1. No category

Radarteori, generell virkemåte og MPQ-64
(Dokumentet er forenklet pga. sensitiv informasjon)
Definisjon Radar
Radar er et apparatur for deteksjon og lokalisering av objekter (eksempelvis fly og fartøyer), ved hjelp
av elektromagnetiske radiobølger. RADAR er en engelsk forkortelse for Radio Detection And Ranging.
Ordet ble først brukt av den amerikanske marinen rundt 1940, men har blitt gradvis utviklet mellom
de to verdenskrigene. I 1920 klarte man å sende en retningsbestemt radiobølge og få en målbar
refleksjon tilbake fra et skip en nautisk mil unna. Etter dette fikk man øynene opp for radarens
bruksområder og i starten av 1930-årene hadde USA, England, Tyskland og Italia operative
radarstasjoner på land. På slutten av 1930-årene tok utviklingen av på grunn av krigsfaren og ønsket
om radar til luftvarsling. Det var først på slutten av 1930tallet at man klarte å bestemme avstand.
Radarens funksjon er i hovedtrekk deteksjon (oppdage et mål) og lokalisering (måle avstand), men
moderne radarer er gjerne flerfunksjonelle, klassifiserende og bildedannede.
Virkemåte og prinsipper
Radaren sender ut et radiosignal (RF) som består av elektromagnetiske stråler. Prinsippet radaren
jobber etter kaller vi gjerne for ekkoprinsippet. Dette kan forklares enklere hvis man ser for seg at
man roper mot en fjellvegg. Da vil man etter en hvis tid få et ekko, og dette kommer av fjellveggen
kaster tilbake lydbølgen slik at vi hører våre egne lydbølger. Den tiden det tar fra vi roper til vi hører
ekkoet er den tiden det tar for lydbølgene å tilbakelegge veien fra oss, til fjellveggen og tilbake igjen.
Deler vi denne avstanden på 2 får vi naturlig nok avstanden fra oss til fjellveggen. Da sier det seg
naturlig nok at jo lenger fjellveggen er fra oss, desto lengre tid tar det før vi hører ekkoet. Hvis vi
måler denne tiden og samtidig vet at lyden tilbakelegger ca 330 m/s kan vi regne ut strekningen som
lydbølgen har tilbakelagt. Eks: tid 10 sek * 330m/s =3300m/2 = 1600m.
Hvis vi kan konsentrere lyden i en bestemt retning, kan vi også bestemme hvilken retningen
fjellveggen ligger.
Anvendelsesområder
Det finnes et utall av anvendelsesområder for radar. Systemer varierer i størrelse fra måleapperater
på noen cm i størrelse som måler tykkelsen i peiser/ildsteder til «long range systems» som skal
oppdage planeter i solsystemet. Listen over bruksområder er stor og den utvikler seg stadig i takt
med at teknologien går fremover. Sivilt sett er eksempler:








Radar på fiskebåter
Navigasjon
Arkeologi
Styring av romskip
Værmelding
Flykontroll
Høydemåling
Kartlegging av planeter og astroider
Militært sett:



Deteksjon av egne og fiendens styrker
Mål i luften, på bakken og i sjøen
Styring av egne våpensystemer (missiler, kanoner torpedoer etc.)
MPQ-64
Dette er Norges luftvernradar, designet for mål i lav/medium rekkevidde. Radaren benyttes i
systemet NASAMS 2 (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System), som er et nettverksbassert
Luftvernsystem utviklet av Kongsbergruppen. Radaren er relativt liten og er m0ontert på hjulgående
og beltegående kjøretøy. Radaren har variabel rotasjonshastighet, og økt måloppdagelse og
målfølgelse kapasitet. Den er utrustet med NFS (north finding system), altså at den kan posisjonere
seg selv kun ved hjelp av en enkel GPS.