1402 Bjelkehogging, del 1 - Aust

RAPPORT 2:2014
Bjelkehugging for håndverkere Del 1
Sam Eyde vgs. Neset, 25-26/4 2014
Forfatter: Terje Granås
Bjelkehuggere fra Agder anno 2014
Bjelkehugger del 1:
Organisering og kursplass:
Kurset ble arrangert i lokalene til Sam Eyde vgs. på Neset i Froland.
Samarbeidspartner og medarrangør for kurset var Norsk Handverksinstitutt.(NHI)ved Jarle
Hugstmyr. Arbeid og ansvarsområde til NHI var dokumentasjon.
Kursinstruktør for det praktiske arbeidet var Trond Oalann fra Hordaland Fylkeskommune.
Annonsering:
Kurset ble annonsert på BVAAs Facebook-side samt at det ble sendt ut info via nyhetsbrev.
Ved påmeldingsfristen var det to mann på venteliste, og pga forfall fra en av de påmeldte pga
snø, ble endelig venteliste på en person.
Kurspris:
Denne ble satt til kr. 2000.Deltagere: 12 stk.
2
Program/ utsendt informasjon til kursdeltagerne:
Fredag31/1 kl.0900:
Oppmøte: Arendal Rådhus for å se på tidligere tiders bjelkehugging. (Parkering der det passer
på Tyholmen)
Besiktigelse av loftet på Arendal Rådhus .
Fredag 31/1 kl. 1200- 1900
Forflytning til byggfaghallen på Neset (gamle Blakstad vgs.) for å begynne hogginga.
Lørdag 1/2 kl. 0800-1600
Hogginga fortsetter ut dagen.
Målsetning for kurset:
Teoretisk og praktisk innføring i å hogge bjelker.
Gjøre restaureringshandverkere i stand til å hogge bjelker slik som det ble gjort tidligere.
Hvis mulig finne ut om noe kan kalles Agderhogging.
Utføres med tradisjonelle økser og arbeidsmåter.
Gjøre handverkere på Sørlandet til Norges beste bjelkehuggere.
Hvordan:
Første kursdel vil arrangeres som en workshop for å komme frem
til en metode for hogginga som på seinere samlinger kan øves inn
som en metode. Videre legges det stor vekt på egentrening og å
høste egne erfaringer. Andre del arrangeres seinere på våren
2014.
Målgruppe:
Restaureringshandverkere med erfaring og interesse for temaet.
3
Innhold:
Teknikk: Herunder historie og utvikling, hoggeteknikk, arbeidshøyde, retning, osv.
Materialer: Tømmer i passende dimensjoner.
Verktøy
:Tradisjonelt verktøy for alle momenter. (Sørlandets verktøytradisjon)
Deltagerne tar med:
Arbeidstøy, sko og hansker. Lommelykt eller
hodelykt for befaring.
Vater, krittsnor, tommestokk, kniv og blyant.
Egne økser hvis du har.
Det legges opp til mulighet for sliping og
skjefting av økser under kurset, så har du noe
som trenger vedlikehold, så ta det med.
Administrasjon:
Kurset er fulltegnet. Hvis du ikke kan komme, vennligst si ifra, slik at din plass kan benyttes
av andre.
Kursavgift: kr. 2000.- for del 1 og 2 (Faktura blir tilsendt.)
Middag: Fredag ca kl. 1500 og lørdag ca kl. 1200 (+kaffepauser)
Overnatting ordnes av den enkelte.
Alternativer: Hotell i Arendal eller Eikely leirsted i Froland(37039680)
Deltagerliste vedlagt.
Vennligst si ifra hvis adresse/annet ikke stemmer.
Kontakttelefon BVAA: 90933489
4
Litt om kursinnholdet:
Bjelkehoggerkurset ble planlagt med sikte på å ha et praktisk kurs. Dvs at i utgangspunktet
skulle det ikke være noen spesielt fokus på foredrag eller teori.
Det viste seg også rask at det er bevart lite kildemateriale om bjelkehugging. Selv om dette
var en ganske omfangsrik aktivitet frem til ca 1915, var det vanskelig å finne noe
dokumentasjon som hadde med dette å gjøre.
Planen var derfor å begynne med å se på tidligere bjelkehugging for å foreta en analyse av
dette. Som nevnt tidligere, var målet med dette å kunne konkretisere en arbeidsmåte som til
sist kunne kalles en Sørlandsk hoggetradisjon.
Resultatene av analysene fra Rådhuset i Arendal ble dessverre ikke så entydige som håpet. I
noen sammenhenger kunne det sies at det var et visst mønster i fremgangsmåte, men ikke i
alt. Konklusjonen ble derfor at dette er en sak som kan undersøkes videre. Innenfor kursets
oppsett var det ikke tid til dette.
Et annet mål for kurset var å kunne klare å hogge noe av materialene som skulle brukes i
BVAAs opplæringsprosjekt ”Slengen.
Loftet på Arendal Rådhus.
Loftet på Arendal Rådhus er godt eksempel på
hvordan bjelkehugging ble utført tidligere.
Bjelkene er fint hogd, og det er påfallende
hvor lite vannkant det er på dem.
Trond Oalann viste en opptegningsmåte for å
analysere overflatene på i forhold til
hoggespor.
Etter dette var det kursdeltagernes tur til å
gjøre det samme.
Resultatene ble tegnet opp på transparenter
og ble så tatt med til Neset for å bruke som
eksempler for den videre hogginga.
5
Praktisk bjelkehogging:
Den praktiske delen startet med at Trond Oalann viste en grunnleggende måte å hogge til
tømmerstokkene på. Erfaringsgrunnlaget til deltagerne var forskjellig. Noen hadde mer
erfaring enn andre, og det var naturlig å sørge for at alle hadde den grunnleggende
kunnskapen om fremgangsmåten.
Metoden for utførelsen er som følger:
Fastsetting.
Oppmåling.
Barkfjerning.
Snorslåing.
Klamphugging.
Sletthugging.
6
Det viste seg at selve handverksferdigheten med å svinge ei øks var noe som deltagerne raskt
fikk taket på. Utfordringa var for de fleste å systematisere og gjenta arbeidsformen.
Referansematerialet på Rådhuset viste at det var utført av erfarne handverkere som åpenbart
hadde en systematisk og gjentagende arbeidsform.
Fra Arendal Rådhus.
Bilder fra kurset:
7
8
9
10