1. No category

STUDENTRAPPORT

NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Manipal College of Nursing

BY: Manipal

LAND: India

UTVEKSLINGSPERIODE: 20.september – 13. Desember

EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN:

DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Medisinsk praksis

HVILKET SEMESTER I STUDIET VED UIS REISTE DU UT? 5. semester
1. Fortell om ankomsten
Vi hadde en orienteringsuke første uken vi kom til Manipal. Vi ble veldig godt tatt i mot av to
av lærerne ved skolen. De viste oss rundt i byen, vi fikk omvisning på både skolen og på
sykehuset. Det var mye informasjon og mange nye mennesker å møte. Jeg savnet mer
informasjon om studiestedet og regler før jeg kom ned dit. Jeg fant ut at det var veldig
mange regler å følge, som kleskoder og innetider og andre regler på hvordan man skulle
oppføre seg på campus og på sykehuset. Dette hadde vært fint å fått på forhånd slik at jeg
hadde vært litt mer forberedt, visst hva jeg skulle pakke og hva jeg kunne forvente.
Internajsonalt kontor er veldig hjelpsomme.
2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen
Det er 28000 studenter ved manipal. Campus er veldig nytt og flott. Mange
universitetsbygninger og studentboliger. Det er en mathall på campus, hvor det er en kantine
i første etasje og foodcourt i andre, hvor det er mange forskjellige restauranter å velge
mellom. Det er en kafe i biblioteksbygget, som er veldig fint og nytt. Og det er mange små
”te-stander”. Det er også et stort grøntområde på campus. Det er mange internasjonale
studenter som studere medisin, men når jeg var der var det ingen andre internasjonale som
studerte sykepleie. Medisinstudentene er veldig hyggelige, og lett å komme i kontakt med.
Det kommer veldig mange fra Tyskland og Nederland. Studentene er veldig sosiale, selv om
de bruker veldig mye tid på å studere. De er alltid med på karaoke på onsdager og det er
flere utesteder og restauranter i byen. Selve byen er bygd rundt universitetsområdet.
3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk praksis
1
4. Fortell om de akademiske forholdene ved vertsinstitusjonen
Jeg har inntrykk av at studentene lærer veldig mye på mcon. Lærerne er strenge og de har
utrolig mye skolearbeid. Vi hadde ikke mye undervisning der nede siden vi var der i praksis,
heller ikke så mange innleveringer. Vi leverte inn to pleieplaner, også skrev vi midt og
sluttevaluering selv. Allikevell fikk vi være med i noen timer, om EKG og legemiddelregning
som var nyttig. Det som jeg synes var vanskelig var språket. Vi lærer alt av ord og utrykk på
norsk, mens der går det på engelsk. Så fagspråket ble en liten utfordring. Det kom en lærer
fra skolen innom nesten hver dag, da tok vi en runde rundt på avdelingen, og vi ble spurt om
diagnoser, behandling osv. Det var veldig mange vanskelige spørsmål her, og jeg visste ikke at
de forventet at jeg skulle kunne alt dette. Tredje uken i praksis kom det noen andre
sykepleiestudenter, da gikk vi i gruppe sammen med de når lærerne kom.
Jeg var i praksis på tre forskjellige intensiv avdelinger.
Alle avdelingene består av ett rom. Alle pasientsengene og vaktrommet er i dette rommet.
Det er mye støy fra respiratorer, hvor alarmen går så å si hele tiden, og nesten alle
pasientene har respirator. De fleste pasientene er bevisstløse, og de hadde diagnoser som er
uvanlig i Norge. De mest vanlige diagnosene var slangebitt, forgiftning ved prøvd selvmord,
hjernehinnebetennelser, tuberkulose, pneumoni, multi-organ svikt, kols. Det var også
pasienter med hiv og hepatitt, så smitte er viktig å huske på. Alle bruker munnbind.
Den første avdelingen likte jeg meg ikke noe særlig. Det var vanskelig å bli inkludert, selv om
jeg spurte om og om igjen om noen kunne forklare meg rutiner eller hva som var diagnosen
eller om jeg kunne gjøre noen prosedyrer. Vi fikk ingen velkomst, og nesten ingen av de som
jobbet der visste hva vi var, om vi var sykepleierstudenter, legestudenter eller
fysioterapeuter. Sykepleierne er veldig travle der, og de har mye å gjøre og det er ikke alltid
de har tid til deg. Hygienen er ikke som vi er vant med. Pasientene betaler for alt av
behandling, og det er mange fattige pasienter, slik at de ikke har råd til flere nåler eller råd til
mat eller medisiner. Dette forklarer hvorfor sykepleieren stikker med samme nål om og om
igjen, eller bruker hanskene etter hun burde skiftet til nye. Etikken var kanskje det som
sjokkerte meg mest, eller mangelen på det. Pasientene blir ikke behandlet som mennesker.
Alle blir bindt fast i sengene, jeg har sett mange pasienter bli slått fordi de var litt for urolige
eller prøvde å ta av seg oksygenmasken. Det er ikke toaletter som pasientene kan bruke på
avdelingene, så dersom de må på toalettet gjør de ofte på seg. Dersom det ikke er tid for
skift, ”spongebath” blir gitt til faste tidspunkter, ligger de i sin egen avføring til tiden er inne.
Skillevegger blir lite brukt, så når de blir skiftet på, eller om det er stell av døde, ser alle
sykepleierne, legene og de andre pasientene det.
Den andre avdelingen jeg var på, var helt annerledes. Der trivdes jeg godt. Pasientene hadde
så å si de samme sykdommene, men de var litt mer stabile her. De som jobbet der var veldig
hyggelige og inkluderende, men du er nødt til å ta initiativet. De tar sjeldent kontakt først,
men etter du har hilst så ”kjenner” de deg. Det var også her mangel på hygiene, men de var
også hyggeligere mot pasientene her. Jeg fikk en del ansvar her etter hvert som jeg hadde
mast litt. Og fikk ansvaret for pasienter, medisiner, ta blodprøver, gi mat gjennom sonde og
suging av luftveier osv. Dersom du ikke er ivrig med å spørre og ta kontakt får du ikke gjøre
2
noe. Det kan være kjipt og få avslag etter avslag men ikke gi opp. Dersom du spør ”riktig”
person kan du få gjøre veldig mye, jeg fikk til og med tilbud om å intubere en pasient, men
jeg ville ikke gå ut over min kompetanse.
Den siste avdelingen jeg var på var det igjen mye av de samme diagnosene, men her var det
bare seks pasientsenger og to sykepleiere som jobbet. Behandlingen var også samme her. Og
noen sykepleieren lar deg gjøre masse og delegerer oppgaver til deg mens andre ikke.
Vi hadde også noen dager med hospitering. Vi fikk to dager i hjemmesykepleien, en dag i
psykiatrien og på en institusjon for psykisk utviklingshemmede, en dag på kreftavdelingen og
på barneavdelingen. Dette spurte vi om selv, for det var ikke lagt inn i programmet. Men
dersom du spør gjør de det de kan for å hjelpe til.
Språket var en utfordring i praksis. De fleste pasientene snakker kanada og hindi. Det samme
med sykepleierne. De kan engelsk men ikke alle er like flinke. Her har du muligheten til å
være kreativ. Jeg fikk en sykepleier til å oversette for meg, og lære meg noen setninger slik at
jeg kunne snakke med en av pasientene. I løpet av praksisperioden var det bare to pasienter
som kunne engelsk. Men så er det mange pasienter som er bevisstløse også.
5. Fortell om dine boforhold
Jeg bodde på et av hostellene på campus. Der fikk jeg et rom med seng, pult og skap og eget
bad med dusj. Prisen er ikke høy for å bo der. Du trenger et adgangskort for å komme inn. Og
det er innetid kl 11, senerst kl 12. Hvis ikke må du skrive i en bok dersom du skal på helgetur
eller kommer til å komme tilbake senere. Jeg fant ut at de ikke brydde seg så mye om de
internasjonale studentene i forhold til de indiske, og jeg var presis til å komme inn. Du kan
ikke lage mat på rommet så du spiser ute til hvert eneste måltid. Det er heller ikke lov til å ha
besøk, og det er separate gutte og jentehostell. Det er vakter utenfor for din egen sikkerhet.
Det er ikke noe skremmende, og de gjør ikke så mye at av seg.
Jeg anbefaler å enten ta med en insektsspray eller kjøpe en med en gang du kommer ned.
For de to første ukene mine der hadde jeg veldig mange kakkerlakker på rommet, og andre
insekter.
6. Fortell om det generelle kostnadsnivået
Støtten fra lånekassen var absolutt tilstrekkelig. India er verdens billigste land å leve i. Det som koster
mye er skolepenger, husleie og flybilletter. Mat får du fra 5 til 50 kr. Frokosten i foodcourt koster ca 5
kr, og hvis du spiser for 50 spiser du et festmåltid med drikke og dessert. Klær får du også veldig
billig, indiske klær får du også fra 15 kr plagget. Buss og tuktuk får du fra 3 kr. Alkohol er også veldig
billig, 10 kr for en øl. Det er bare å reise på helgeturer. Toget er et kjempebra reisealternativ, fra 5 kr.
Dersom du reiser til goa kan du få strandhytter fra 30 kr natten. India er veldig billig, og du kan leve
som konger der. Det finner også dyrere steder å reise, hvis du tar turen til Mumbai er det tilnærmer
norske priser, både for å bo og spise.
3
7. Fortell om hvordan du ordnet praktiske ting som bankkonto, telefon (andre praktiske tips og
råd)
Jeg brukte mitt norske visa, og tok ut 10´000 rupi i uken ca. Det var ikke alltid jeg brukte opp
alt dette det spørs hvor jeg reiste og om man shopper mye den uken. Jeg tok med en gammel
telefon hjemmefra, og kjøpte et indisk simkort. Dette var kjempelurt, da er det lett å holde
kontakten med de nye vennene du får. Dette koster heller ikke mye, tror det kostet 30 kr for
simkoret også fyller du på om det går tomt for penger, jeg fylte på to ganger og det ble 20 kr
per gang, og det var for 4 måneder. Du får tilbud om å kjøpe internett, det er lurt å gjøre, da
kan du bruker internett på rommet ditt og på biblioteket og ellers på campus. Jeg fant ut at
dette ble fort brukt opp dersom man bruker skype mye. Jeg kjøpte meg derfor også et
trådløst internett på usb fra airtel som jeg fylte på.
8. Fortell litt om klima, klær og hva det kan være lurt å ta med fra Norge (og hva man like gjerne
kan kjøpe ved ankomst)
Det var ca 30 grader. Tiden jeg kom til india på var perfekt, for det var i slutten av regntiden
og før det ble kaldere og på våren er det 35 grader pluss. På campus må du bruke bukser, så
ta med tynne lange bukser, ta med et par joggesko og et par flipflopper. Det er nok, det er alt
jeg brukte, mens jeg var der. På sykehuset får man flipflopper der som man bruker, så du
trenger ikke ta med egne jobbesko.
Ta med håndkle og toalettsaker.
Det kan også være greit å ta med litt krekkebrød, dersom du ønsker å spise frokost på
rommet, eller savnet norsk mat.
Ikke ta med medisiner hjemmefra, det er kjempebillig der, og dersom du kommer i kontakt
med legestudenter forteller de deg hva alt er, og du får smertestillende for 3 kr, det samme
med idoform.
Ta med en dorull som du har på reisen, og til når du kommer frem. Det er ikke vanlig med
dorull der, så det var noe jeg alltid hadde i vesken.
Det beste er å reise med sekk, spesielt hvis du ønsker å reise i forkant eller i ettertid. Det er
ikke alle steder i india som er tilrettelagt for å ta med seg koffert, så pakk heller i en stor
sekk. Ta med en liten sekk for helgeturer. Paraply kan være greit å ha med, dersom det
kommer en regnskur, men det er heller ikke noe problem å få tak i.
9. Fortell om mulighetene til å engasjere seg sosialt
Den første uken synes jeg det var litt vanskelig å orientere seg, for det er ingen
studentorganisasjon eller noe nettverk for internasjonale studenter. Måten å bli kjent med
folk på er rett å slett å gå bort å hilse på. De andre internasjonale studentene er veldig
hyggelig, det er jo derfor de fleste reiser på utveksling, for å bli kjent med nye mennesker. De
indiske studentene er også utrolig hyggelige. Jeg brukte nesten alle mine helger på å reise
rundt i landet. Karaoken er veldig populær på onsdager. Hvis ikke er det noen barer, hideout
og deetee som det alltid er mange studenter på. Siden du spiser alle måltidene ute på
restaurant er dette en flott mulighet til å bli kjent med andre.
4
Tips til helgeturer er goa, gokarna, hampi, kerala, mysore, bangalore. dersom du ønsker å
reise lenger nord trenger du litt mer enn en helg. Jeg reiste til mumbai, delhi, agra(dagstur
fra delhi for å se taj mahal), jamshedpur, calcutta på slutten av mitt opphold.
10. Fortell om helhetsinntrykket
Mitt helhetsinntrykk er fantastisk. Jeg har hatt en opplevelse for livet og angrer ikke et
sekund på at jeg reiste. Selv om jeg ikke var kjempe fornøyd med praksisen veier fritiden opp
for det. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente når jeg kom frem, og jeg har kanskje ikke lært
det jeg hadde håpet, men har lært mye annet som jeg ikke forventet. HLR har jeg fått utført
mange ganger. Det å se hvordan et annet sykehus i et veldig annerledes land enn norge
fungerer har vært lærerikt. Det etiske og det hygieniske har det manglet på, og gitt meg
sterke inntrykk. Dersom du ønsker å bli inkludert og delta må du være pågående. Ikke gi opp
selv om du får et par nei, for neste du spør sier sikkert ja.
11. Hva har oppholdet i utlandet gjort med deg som person?
Jeg har nok vokst som person på denne reisen. Jeg har blitt kjent med mennesker fra hele
verden, og jeg tror jeg har blitt litt mer utadvendt. Indere er veldig åpne og snille mennesker.
De har et litt annet syn på livet og på andre mennesker som jeg synes er sunt. De bryr seg
ikke om hvilke klær du går med slik som det er et utrolig stort fokus på i Norge. Her er alle
åpne mot alle, og ingen bryr seg om du har på ditt eller datt. De er også veldig arbeidsomme
og streber mot å gjøre det bra akademisk og i livet. I Norge har vi det veldig lett og trenger
ikke jobbe hard for så veldig mye. I India har jeg sett så mange som brenner for hva de driver
med og jeg synes det er flott å se.
5