Vi ønsker alle våre lesere en fin høst!

Nr. 3
August 2006
18. årgang
Vi ønsker alle våre
lesere en fin høst!
Seegård kirkes kor var søndag 11. juni på sommertur til Hadeland. Etter en velsmakende lunsj på
Granavolden gjestgiveri fikk vi omvisning i Søsterkirkene og i Steinhuset av prost Ragnar Granaasen.
Turen ble avsluttet med gudstjeneste i Nes kirke i Røykenvik, hvor koret deltok med sang.
Foto: B. Nygård. Les mer side 7 og 8.
Høstens
konfirmanter
side 4 og 5
Påsketur til
Madagaskar
Åndakt
side 6
side 9
DEN NORSKE KIRKE
Snertingdal Sokn
SNERTINGDAL SOGN er en del av
Biri Prestegjeld.
SNERTINGDAL MENIGHETSKONTOR er felles kontor for
Prest og menighetsråd.
MENIGHETSKONTORETS
BESØKS-ADRESSE: Seegård krk,
Seegårdsvegen 106
Tlf. 61 13 35 70
POSTADRESSE: Kirkekontoret, Øvre
Torggt. 24B, 2815 Gjøvik
Telefon: 61 14 64 80
Telefax: 61 14 64 81
KONTORTIDER:
Gjøvik kirkekontor:
Åpent mandag - fredag
kl. 09.00 - 14.00.
Prest: Torsdag fra kl. 10.00 – 12.00
Diakon: Tlf. 408 27 011.
Menighetssekretær:
Torsdag kl. 10.00 -14.00
Mandag er fridag for prestene.
ANSATTE I MENIGHETEN:
Hansen, Terje...............61 13 06 90
Kapellan
[email protected]
Nygård, Laila
Men.sekretær
[email protected]
Skard, John Olav
Diakon
Sønstegaard, Knut.......61 18 50 31
Sokneprest
[email protected]
Ødegård, Helge............61 18 17 68
Menighetsrådsleder
Aaslund, Odd
Kirketjener, Nykirke
Solberg, Monica Korsli
Organist
Skundberg, Kjell
Kirketjener Seegård kirke
• et blad for kirke og bygd i Snertingdal
Utgiver: Snertingdal Menighetsråd
ANSV. REDAKTØR: Bernt Nygård
[email protected]
REDAKSJONSKOMITE: Terje A. Hansen,
Arnhild Hasle, Magnar Sjevelås og
Elisabeth Kruse.
Annonsemedarbeider: Anne Marit Stanes
BANKKONTO: 2010 27 02175
Bladet sendes alle husstander i Snertingdal
Bladpenger kr 100. (men alle beløp mottas med takk). Utensoknsboende kan
abonnere på bladet for kr. 150,-.
Trykk: Land Trykkeri, Dokka.
2
Leder
Tanker rundt krigen
i Midt-Østen
I sommerens nyhetsbilde har store og små nyheter flimret forbi. Som
en skrikende kontrast til vår hjemlige, trygge feriehverdag, kom dramatiske nyhetsbilder fra krigen i Midt-Østen. Blant libanesere, jøder
og palestinere var det krigens forferdelige hendelser som var hverdagen. Krigsbilder rullet over TV-skjermen, mens en debatt rundt norsk
mediadekning av krigen gikk i avisene.
Hvem ville hjelpe krigens ofre? Det befant seg også nordmenn i
Libanon. De som hadde det norsk pass ble hentet ut av krigsområdet.
Vår selvopptatthet og egoisme kom til uttrykk i denne situasjonen. På
åpent kamera på TV var en norsk dame meget indignert over forholdene og standarden på båten som brakte henne fra Libanon til
Kypros. Trodde hun at det skulle være et cruise i Middelhavet? Tenk
på alle de som måtte bli igjen i krigen… En norsk mann fikk tilbud
om transport ut av Libanon – mens hans høygravide palestinske
kone; som ikke hadde norsk pass, ble stående uten tilbud om hjelp.
Så urettferdig kan verden være – et norsk pass var den lille forskjellen.
Krigen herjer i Midt-Østen, mens de dresskledde menn i FNs sikkerhetsråd kranglet i flere dager om ordlyden i en FN-resolusjon som
skal fordømme krigen i Midt-Østen. Dette viser hvilket stormaktpolitisk spill denne konflikten egentlig er. Grupper står steilt mot hverandre, man kan krige og krige…
Historien viser vel at krig ikke har løst noen av problemene i MidtØsten. Krig skaper bare ødeleggelse og mennesker på flukt. Det har
vært forsøk på flere fredsprosesser i Midt-Østen, men historien bak
konflikten er vanskelig og sammensatt. Muligheten for fred virker å
være langt unna.
Men fredens vei er likevel den eneste muligheten for palestinere,
jøder og libanesere for å leve i en sameksistens preget av respekt.
Krigen har aldri løst noen problemer, bare skapt mer hat. En må aldri
miste troen på at arbeidet for fred er veien å gå, selv om det ser aldri
så håpløst ut.
Elisabeth K.
Oppslagstavla
OASE –samling i Lillehammer
Lørdag 9. september blir det OASE-samling i Lillehammer
Misjonshus, Kirkegt. 74 kl. 15 – 19. Vi inviterer til lovsang, forkynnelse og forbønn. Det blir en enkel bevertning og mulighet for å
gi en gave til OASE-bevegelsen.. Onsdagsgruppa ”fellesskap.no”
står for det praktiske, og taler er Solfrid Elgvin Lied.
OASE er en inspirasjons- og fornyelsesbevegelse for kristne i Norge.
OASE vil ved Den Hellige Ånd utruste kristne til å bygge livskraftige
fellesskap og sende dem til verden. BLI FYLTAV ÅNDEN er
hovedbudskapet. Vi trenger Guds nærvær og Åndens kraft. En
OASE-samling er enkel og gir anledning til å bli bedt for. Vi kan be
om velsignelse, styrke og Guds inngripen i lidelser.
Samlingen er regional for Hedmark og Oppland.
Konsert i
Seegård kirke
Onsdag 4. okt. kl.19.00
med Øystre Slidre Songlag
og Valdresstrykerne.
Entre` kr. 50,- .
Alle er velkommen
Temakvelder høsten 2006
Det har vært god respons på temakveldene de siste par årene i Biri og i
Snertingdal. Vi som planlegger disse samlingene har jo et håp om at de skal få
betydning for livene våre.
Også i høst planlegger vi 3 temakvelder
Onsdag 11.oktober kl 19.00 i Seegård kirke
”Hva gjør skogen med vår psykiske helse på godt og vondt?
Trysilkunstneren Bente Kvile Buflod, med sin gode stemme, vil sammen med
diakon Asbjørn Sollien (tidligere diakonvikar i Biri/Snertingdal) belyse temaet
med utgangspunkt i lyrikk av trysildiktere og Hans Børli.
Onsdag 25.oktober kl 19.00 i Seegård kirke
”Hvordan være til støtte og hjelp i livets vanskeligste dager”
Møte med ulike generasjoner i sorg og krise v/ Steinar Ekvik
Steinar Ekvik har i mange år arbeidet med sorg og sorgreaksjoner særlig overfor barn og unge, og har skrevet flere bøker om emnet.
Han har vært prest på Radiumhospitalet i flere år og er i dag sokneprest i
Kråkerøy menighet.
Onsdag 8.november kl 19.00 på Biri Herredshus
”Politiets syn på den barmhjertige samaritan.” V/Tom Pettersen
Tom Pettersen har i mange år arbeidet ved Vestoppland politikammer på
Gjøvik. Han har vært opptatt av integreringsarbeid gjennom bl.a.sjølmordsforebygging, russforebygging og barnevernsarbeid.
Vil du leie
Betel?
Egner seg for kurs
og møter og
div. selskaper.
Ring
A. Gilberg 611 83822
Diakoniutvalgene i Biri og Snertingdal ønsker velkommen til disse temakveldene høsten 06.
John Olav diakon
3
Konfirmantleir
på «Merket»
I sommer har Snertingdalskonfirmantene vært på leir sammen med
Hunn og Vardalskonfirmantene på
leirstedet Merket på Golsfjellet. Det
har vært et variert program med både
uteaktiviteter, undervisning og kristent felleskap. Redaksjonen har
intervjuet noen av konfirmantene:
Hva for aktiviteter har dere vært
med på?
Vi har vært med på skyting og gokart og fjelltur.
Har dere hatt noe åndelig felleskap?
Vi har hatt korssamlinger om kvelden med andakt, bønn, sang og
musikk.
Har dere blitt kjent med noen fra
Vardal/Hunn?
Ja , det har vært fint å være
Snertingdalskonfirmant på leiren.
Leiren ble bedre enn vi hadde ventet
Disse konfirmantene ble intervjuet av presten, fra venstre: Hilde, Tine,
Atle, Kristin og Mari Elisa. Foto: Terje Hansen
Det har vært god forkynnelse. Noen
konfirmanter har fått et nytt syn på
den kristne tro.
mantene om hva leiren hadde betydd
for dem. Etter gudstjenesten var det
uteaktiviteter og grilling.
Torsdag kveld var det avsluttende
gudstjeneste med nattverd. Gregers
Lundh holdt preken og det ble lest
opp vitnesbyrd fra noen av konfir-
Konfirmantene har fått med seg både
moro og alvor på Merket.
Det var lagt til rette for forskjellige aktiviteter. Her spiller konfirmantene
volleyball. Foto: John Olav Skard
4
T.H.
Hilsen til konfirmantene
Når dette skrives er det bare ca 3-4 uker til dere skal konfirmeres. Dere har fått være med på et spennende
nytt opplegg med lokale samlinger, storsamlinger på Gjøvik og leir på Merket. Det har vært både underholdning , forkynnelse og kristent felleskap. Jeg husker da jeg var på en pinsesamling i regi av
KFUM/KFUK (Ynglingen) for mange år siden at det var en av lederne som etter diverse moro spøkefullt
kalte KFUM/KFUK for Norges kristelige underholdningsforbund.
Å være kristen ungdom er ikke å si nei til livet. Både alvor og moro hører med. Gud har skapt oss og han
sier ikke nei til positiv livsutfoldelse. Samtidig er det bare en vei til frelse både for gammel og ung. Hvor
kan vi finne denne veien? ”Jeg er veien, sannheten og livet”, sier Jesus. Ved dåpen og troen har vi del i
Jesu fullkomne liv, hans soningsdød for oss og hans seierrike oppstandelse Når vi lever i troens og bønnens samfunn med Jesus vil han lede oss frem mot det evige mål hos seg.
Kristent fellesskap er viktig. Kanskje noen av dere vil starte en klubb eller lignende. Ta kontakt med presten hvis dere trenger hjelp til å komme i gang. Et godt alternativ for kristent felleskap er også gospelkoret
og Ynglingen på Gjøvik.
Gud velsigne hver enkelt av dere !
Vennlig hilsen
Terje Hansen, prest
Høstens konfirmanter
Seegård kirke 3.september
Lasse Ekseth
Christoffer Fjæran
Hilde Gillerhaugen
Kristin Fladsrud Hegge
Lars Gudbrand Hoff
Hovel Lønnum
Chris Andre Lehre Moen
Atle Alund Pedersen
Tina Randen
Ole Håvard Lunde Rustad
Mari Sveen
Lars Henrik Sveum
Nykirke 10. september
Camilla Aske
Espen Ekerhaugen
Linn Jeanette Haugen Engen
Ida Sørum Engh
Tonje Lundon Gjerdbakken
Ole Marius Komperud Grøterud
Ruben Jonskås Haganæs
Kristin Hasli Hansen
Cato Hoffsbakken
Hilde Moen
Bjørn Anders Sveum
Mina Lie Udahl
Kim Andre Haugen Vestrum
5
ANDAKT
Frykt ikke
Tekst: Matt. 10, 28-31
Teksten vår er en del av et større avsnitt der Jesus forkynner at forfølgelser vil komme. ”En tjener ikke større enn sin Herre. Har de forfulgt meg vil de også forfølge dere”, sa Jesus til sine disipler. Fariseerne og
andre religiøse ledere anklaget Jesus for å ha samarbeidet med djevelen etter at han hadde helbredet en
person. De hatet Jesus. De hatet Gud. Vi vet hvordan
det gikk videre. Jesus ble utsatt for baktalelser og konspirasjon. Til slutt ble han et offer for justismord.
Jesus tegner et ganske realistisk bilde av de kristnes
kår i denne verden. Han har ikke lovet at livet vårt
skal være fullstendig uproblematisk. Han har ikke
lovet at vi aldri skal møte motgang, at vi aldri skal
være syke, at vi aldri skal møte trengsler og forfølgelser. Livet for de kristne er på mange måter en vandring under korset.
Vi skal ikke oppsøke motstand. Men hvis vi ikke
møter motstand i det hele tatt, bør vi kanskje tenke oss
om. Er det fordi vi har tilpasset oss denne verdens
meninger, denne verdens oppfatning av kristendom og
denne verdens verdier. Er vårt vitnesbyrd uten kraft
uten slik at ingen støter seg på det. Er vi opptatt av å
tilpasse evangeliet til tidsånden ?
”Vær ikke redd for dem for dem som kan drepe legemet, men ikke kan drepe sjelen.” sier Jesus. Han
advarer mot menneskefrykt. Riktignok kan mennesker
gjøre oss mye vondt . De kan fryse oss ut fra fellesskapet. De kan baktale oss. De kan latterliggjøre vår tro.
Men de har likevel begrenset makt. Guds makt strekker seg inn i evigheten. Det er ham vi skal stå til regnskap for. Derfor skal vi frykte ham.
Men menneskenaturen er skrøpelig. Selv apostelen
Peter lot seg styre av menneskefrykt. Han fornektet sitt
vennskap med Jesus natt til langfredag. Men Peter fikk
oppreisning. Ved Guds nåde i Kristus fikk han en ny
start. I en hver kristen finns det en Peter. Vår gamle
natur står Gud imot. Men det gjelder å ikke fortvile
hvis vi har sviktet, la oss heller gripe fatt i løftet om
Guds tilgivelse og barmhjertighet i Kristus. Den
Hellige Ånd vil ved Ordet og nattverden gi oss viss-
6
het om syndenes forlatelse. Den Hellige Ånd gir oss
visshet om at Gud er med oss.
Jesus sier: ”Selges ikke to spurver for en skilling. Men
uten ham som er Far for dere faller ikke en til jorden.
Ja, hvert hår dere har på hodet er talt. Frykt ikke, for
dere er verdt mer enn mange spurver.” Mennesker kan
ikke gjøre hva de vil med oss. Gud frasier seg ikke
kontrollen. Han styrer alt til beste for sine barn. Han
lar alle ting tjene oss til det gode. Vi er hans eiendom ,
vi tilhører hans familie.
Jesus oppfordrer oss til Gudsfrykt i stedet for å frykte
mennesker. Gud hater synden. Det finnes ikke noe farligere enn å komme under Guds dom. Gud hater synden så sterkt at han lot sin vrede over den ramme sin
egen Sønn da han led en stedfortredende død for oss.
”Syndens lønn er døden,” det fikk Jesus oppleve som
vår stedfortreder på Langfredag. Han ble forlatt av
Gud. Men fordi Jesus var uten synd kunne ikke døden
holde på Ham. Det kom en påskemorgen. Ved dåpen
og troen har vi del i Jesu seier og vi får være arvinger
til det evige liv.
I dette evangelium kan vi finne styrke og mot selv om
vi er sendt ut i en fiendtlig verden. Og dermed er vi
inne på noe viktig når det gjelder menneskefrykten. Vi
er i oss selv svake, men vi blir ikke sterkere av å holde
oss borte fra Guds ord. Vi står i en kamp som kristne.
Uten kraftkilden som Guds ord er vi dømt til å tape.
Vi trenger å gripe til Guds løfter når vi står i kampen.
Vi trenger på nytt å høre evangeliet om Guds nåde i
Kristus slik at vi kan bli fornyet i vår tro og i håpet om
det evige liv hos Gud. Amen.
Terje Hansen
Koret gjester Hadeland
Søndag 11.juni dro Seegård kirkes kor på tur til Hadeland. Ikke
uventet kanskje å avlegge en visitt
i tidligere dirigent Marit
Wesenbergs nye distrikt(?). Jevnt
fordelt på personbiler var de fleste av korets medlemmer med – i
tillegg til at det også ble plass for
noen ektefeller og andre fra dalen.
I programmet inngikk middag på
Granavolden Gjæstgiveri før omvisning i Søsterkirkene, innholdsrikt og
interessant guidet av sokneprest i
Gran: Ragnar Granaasen. Kirkene
ligger der side om side, noe som er
et uvanlig syn her i landet. På folkemunne har det versert flere varianter
av myter for å forklare fenomenet:
En variant forteller at to søstre beilet til samme prest og bygde hver
sin kirke for å oppnå prestens gunst,
en annen at to søstre ikke ville gå i
samme kirke og derfor bygget hver
sin.
Her er (fra venstre) Harry Bakken, Bernt og Laila Nygård, Anne Lise Åslund
og Arnhild Hasle utenfor Granavolden Gjæstgiveri
Arkeologiske undersøkelser tyder
imidlertid på at det er lite hold i
disse mytene: Begge kirkene er
steinkirker fra middelalderen.
Nikolaikirken er bygget i første
halvdel av 1100-tallet og ble i sin
tid innviet til St. Nikolaus. Selve
koret ble forlenget på slutten av
1200-tallet. Kirken brant i 1773,
enkelte ting fra før den tid er imidlertid bevart. Nikolaikirken er i dag
hovedkirke for Gran prestegjeld.
Mariakirken ble oppført som kapell
til hovedkirken, sannsynligvis på
1200-tallet. Muligens er de eldste
delene av kapellet oppført før
Nikolaikirken. Det var for øvrig
ikke uvanlig utenfor Norge at to kirker, viet til forskjellige helgener,
fikk sin plassering ved siden hverandre. Også i Norge er en slik plassering kjent fra Seljord. Granaasen,
som guidet oss, kom med interessante betraktninger om navnet ”søs terkirkene”. Sannsynligvis har ikke
Guide Granaasen (til høyre) fortalte interessant og levende om Søsterkirkene
opp gjennom tidene
7
I kjelleren på Steinhuset. Granaasen kunne fortelle at stedet også i dag kunne benyttes til selskaper
navnet noen tilknytning til familiære
bånd, men er heller knyttet til munkeordenen Cisterciencerne - som i
sin tid har hatt tilhold her.
På prestegården står Steinhuset som
antakelig er eneste verdslige middelalderhus i stein på Østlandet som er
bevart fram til i dag. Det sies at
huset ble bygget av presten Bård,
som hadde Håkon Håkonson som
gjest….
Fra Søsterkirkene gikk turen til
Røykenvik og Nes kirke. Her deltok
koret i kveldsgudstjeneste. Kirken er
for øvrig en av kirkene der ”gammeldirigenten” i Seegård kirkes kor
tjenestegjør. Repertoaret var delvis
lagt opp med tanke på at to barn ble
båret til dåpen denne kvelden: Det
ble innledet med ”Brurelått fra
Valdres” og etter barnedåpen
”Gjendines bånlått”. På programmet
ellers sto ”For Guds folk er hvilen
tilbake”, ”Rop med jubel”, ”Laudate
omnes gentes” og ”No e sola
komma”. I kveldssol gikk turen hjem
til Snertingdal, etter et fin dag på
Hadeland og hyggelig gjensyn med
Marit.
Tekst og foto: Magnar Sjevelås
Min salme
I forrige utgave av På Kirkevangen ble jeg utfordret til å finne en salme til høstnummeret. Mitt valg falt på ”Å
leva det er å elska” med tekst av Anders Vassbotn og melodi av Per Steenberg. Den står på nr 698 i Norsk
Salmebok. Dette er en salme med en tekst som sier mye om en måte å leve sitt liv på, som vi alle burde ta inn
over oss.
Til neste nummer sender jeg stafettpinnen videre til Ragna Sørlie.
Med hilsen Ole Randen
1. Å leva det er å elska
det beste di sjel fekk nå;
å leva, det er et arbeid
mot rikare mål å trå.
8
2. Å leva det er i livet
å finna det største verd;
å leva, det er å vinna
til sanning i all sin ferd.
3. Å leva det er å leggja
all urett og lygn i grav;
å leva, det er som havet
å spegla Guds himmel av.
Påsketur til
Madagaskar
Mary og Erling Frydenlund var i påsken i år på langtur.
Etter ca 13 timers flytur landet de på øya Madagaskar som
ligger ca 400 km fra sørøstkysten av Afrika, i Det Indiske
hav. Øya er på 587 000 km2 (Norge er på 387 000 km2) og
har 10,3 mil. innbyggere (1986).
Det Norske misjonsselskap (NMS) har drevet arbeid der
siden 1866. Mary skriver her om den fine, men utradisjo nelle påsketuren:
Det Norske Misjonsselskap sin representant på Madagaskar
Bjørn- Eddy Andersen sammen med oss i hagen på misjonssta sjonen
2. april i år dro 10 turister med 2 ledere, Johanne og Bjørn
Leinebø , til Madagaskar på 2 ukers tur. Johanne og Bjørn har
vært NMS - misjonærer der fra 1983 til 2001. Fra 2001 har de
vært engasjert på deltid i arbeid med bibeloversettelse, og i
slutten av august i år drar de igjen ut som NMS- misjonærer
eller rettere sagt som medarbeidere i Den Gassisk- Lutherske
Kirke - FLM. Kirken er bygd opp omtrent som statskirken i
Norge med menigheter som utgjør prestegjeld, flere prestegjeld
danner et prosti og flere prosti utgjør en synode med en president (samme som bispedømme med en biskop her i Norge).
Dette var noen av de opplysningene vi fikk av NMS sin representant på Madagaskar, Bjørn–Eddy Andersen, da vi møtte
han i hovedstaden Antananarivo 3. april. Etter å ha sett oss om
i Antananarivo som har ca. 2 mill. innbyggere, dro vi videre til
Antsirabe der norsk misjon startet og hadde sitt hovedsete. Vi
bodde på Den norske skolen og besøkte Kirkens døveskole,
jordbruksskole og en av de eldste misjonsstasjonene som nå er
en del av den lutherske kirken. Det var ikke bilvei opp dit.
Vi møtte sogneprestparet som viste vei opp i høgda der sogne kirken lå, og de selv med familie bodde. Han hadde som sog neprest ansvar for 29 menigheter som han jevnlig besøkte og
brukte da apostlenes hester, altså gikk til fots. Han brukte ikke
engang sykkel, for raskeste veien var smale stier over marker
og bratte lier. Hun jobbet på skolen som kirken hadde og
snakket norsk fordi hun hadde arbeidet hos norske misjonærer
og vært et år i Norge. Vi ble bedt inn på forfriskninger og kake
som var steikt uten steikeovn og elektrisitet.
Hovedstaden på Madagaskar heter Antananarivo, her sett fra
en av høydene rundt byen.
NMS kom til Madagaskar i 1866, og mange døde og ble gravlagt her den første tida. Vi var også i kirken der elevene hadde
skolegudstjeneste. Det var fint å møte lærere og elever. I kirken over koret sto skrevet på gassisk Hebr.10.39: Men vi er
ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt ; vi er av
dem som tror og berger vår sjel.
9
Kirken var fylt til siste plass under sko legudstjenesten
På Antsirabe møtte vi også Laila og Rivo Tjøstheim
Razakandriana. Han arbeider med evangeliserings- opplæring
og hun er lærer på ”fattigskolen” som på 1 år har vokst fra 6
elever og til 60 barn og unge og 40 voksne. Alt er en del av
den lutherske kirkens sitt fattigarbeid, og alle kommer helt av
seg selv, forteller hun.
Vi ble gang på gang imponert over hva misjonen og nå den
lutherske kirken har utført og utfører på Madagaskar. Jeg kan
nevne noe av det kirken har ansvar for i dag :Foruten presteskoler, bibelskoler og barnehjem har Kirken 20 sykehus og 50
poliklinikker, 3 jordbruksskoler, 3 blindeskoler, 5 døveskoler, 2
spedalsk- senter og ikke minst 4 integrerte landsbyprosjekter
(helse- jordbruk – skole – evangelisering). I Ihosy i Baraland,
på misjonsstasjonen der, møtte vi misjonærparet Sonja og
Klaus- Christian Kyspert. Han og 5 gassere fortalte om landsbyprosjektet de var med på. De besøker fjerntliggende landsbyer der de prøver å hjelpe med både fysiske og åndelige
behov. Barafolket, et enkelt kvegfolk som bor veldig spredt
oppe i fjellene i små landsbyer, blir sett ned på av de andre
stammene, og myndighetene har ingen eller lite kontakt med
dem .Det at de nå møter respekt og får hjelp av folk som har
umaket seg med å gå til deres landsby for å hjelpe dem, åpner
også for evangeliet slik at de ønsker dåpsopplæring og vil bli
kristne.
Kong Olavs fortjenestemedalje som hun fikk for sitt uegennyttige arbeid. Samme kveld spiste vi middag med synodepresidenten (biskopen) i Tulear- synoden. Han ga oss et innblikk i
arbeidet og hvilke utfordringer Kirken står overfor i dag. Den
lutherske kirken er delt opp i 20 synoder med hver sin ledelse
som er ansvarlig for organisert menighetsarbeid for barn, ungdom og voksne. De driver bl. annet også evangeliseringsarbeid og menighetsbygging.
Vi var i mange kirker, og flere var blitt for små for stadig voksende menigheter. Da bygger de ut etter hvert som de får penger, og vi var med på flere ”ofringer” for at de kunne fortsette
arbeidet. I et tilfelle manglet de penger til å kjøpe 12 bølgeblikkplater for å fullføre utbygginga. Langfredag var det 3
ofringer på samme gudstjeneste, men det var ingen sure miner
for det, enda Madagaskar er regnet som 9. fattigste land i verden.
Enda i dag praktiserer 57% av gasserne ” forfedredyrkelse”
der ”tegntyderen” i hver landsby råder over liv og død. Er barnet født på et feil tidspunkt eller er tvilling, må foreldrene sette
ut barnet for å dø, ellers fører det til ulykke både for foreldrene
og landsbyen.
Enda en viktig frukt av evangeliet, vil jeg fortelle om. Det er
den såkalte ”hyrdebevegelsen.” Det er kvinner og menn som er
utdannet og innvigde til en særskilt åndelig og diakonal tjeneste, og de nyter stor respekt. Vi møtte dem i Tulear, en by i det
sørlige Madagaskar der Johanne og Bjørn var stasjonert som
misjonærer og nå skal tilbake til. Over hele landet har Kirken
lignende omsorgssentere eller landsbyer der ”hyrdene” tar
imot, pleier og ber for syke og besatte. Vi møtte Mamma
Cham som sammen med 4 andre startet det hele i 1965. Nå
hadde hun blitt gammel og skrøpelig, men hun viste stolt fram
10
En fin Lemur (halvape)
På Madagaskar finnes de ikke, og du kan gå i
sandaler og shorts om du vil. Takket være gode
guider, så vi flere forskjellige lemurarter, og de er
spesielle for Madagaskar.
Det andre naturreservatet vi besøkte, var et nydelig fjellandskap, og der så vi på mange forskjellige medisinplanter som Madagaskar er så rik på.
Vi stoppet også ved en fin lagune i fjellet der
noen badet. Vi overnattet på Isalo Ranch like ved
nasjonalparken i to netter før vi fortsatte videre til
Tulleare og til et ferieparadis ca 30 km lenger
nord ved Mozambique- kanalen. Der kunne vi
nyte sola (helst i skyggen for min del) og havet,
og de som ville, kunne reise ut og dykke i koralrevet. Der koste vi oss ordentlig med god mat og
koselige og avslappende forhold. Høydepunktet
var nok gåturen i baobab- skogen. Dit ble vi kjørt
i kjerrer med oksespann foran. Det gikk bra så
lenge vi holdt oss godt fast.
Vi ble kjørt med oksespann inn til baobab-skogen
Gassere flest virker blide og vennlige, og landet kalles for
Solskinnsøya. Madagaskar har et unikt plante- og dyreliv og er
på mange måter en naturperle. Det opplevde vi ikke minst i de
to naturreservatene vi var i.
Den første vi besøkte, lå i regnskogen, og det var først og
fremst lemurene (halvapene) vi så etter. Utrulig fint å gå i tett
regnskog uten å være redd for slanger eller andre farlige dyr.
Skjærtorsdag dro vi tilbake til Tulear og var bl.
annet på konsert før vi lørdag dro tilbake til
hovedstaden Antananarivo, med fly. 1.påskedag var virkelig en
festdag i Kirken her. Alle kledde seg i sin fineste stas og var
med på festgudstjeneste som varte 2-3 timer. Om kvelden gikk
turen tilbake til Norge. Flyturen tok 11 timer til Paris og derfra
to timer til Gardermoen. En spennende og opplevelsesfull tur
var over.
Mary
«Lyrikk-hjørnet»
LYRIKK – POESI – DIKT
Et dikt kan være langt eller kort,
men med få ord kan diktet formidle en tanke,
en stemning, en opplevelse…
Et dikt kan gi oss noe –
være en god leseropplevelse.
Det finnes en hel verden av gode dikt!
PKV vil gjerne formidle noen av disse, og
vil ha en fast diktspalte.
Det første diktet i ”Lyrikk-hjørnet” er
skrevet av Olav H. Hauge:
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Har du et favoritt dikt, hører vi gjerne fra deg. Kanskje du skriver dikt selv?
Lyrikkhjørnet venter på innspill!
11
Stevne på Lundssetra
Søndag 2.juli inviterte Normisjon til stevne
på Lundssetra i Snertingdal. Dette er en type
arrangement hvor været har betydning, og denne bestemte dagen kunne ikke været vært
bedre: De frammøtte hygget seg i skinnende
sol under hele arrangementet.
Pensjonert predikant i Normisjon (tidligere
Indremisjonen), Aslaug Buflaten, holdt ”tale
for dagen”, og en gruppe fra Snertingdal
Musikklag bidrog til at dagen ble ekstra hyggelig med god musikk. Bespisning hører
med på et slikt stevne, og lokale medlemmer
i Normisjon sørget for kaffe, påsmurte brødskiver og kaker.
Det er kommet mange positive tilbakemeldinger etter stevnet, hvor i underkant av 50
deltok, og det frister å gjenta stevnet etter
noenlunde ”samme oppskrift” også neste år,
inkludert musikere fra musikklaget. Det er å
håpe at været byr på en slik anledning også
neste år…
Tekst: Magnar Sjevelås
Foto: Olav Kalbakken
Deltakerne lytter med interesse i sommersola,
fra venstre Olaug og Oddvar Ringvold,
Anders og Berit Haganes, Mona Kolberg og
Berit Bergli
Musikere fra Snertingdal Musikklag i aksjon:
Foran Bror Kalbakken og Mona Stanes, bak
fra venstre (enkelte delvis skjult) Jon Haugen,
Sølvi Johansen, Arnulf Bergli, Røkke, Ole
Randen og Ole Ludvig Tomter
12
Området ligger idyllisk og innbydende til for et stevne, i det minste
når det er badet i sommersol
ELEVBEDRIFT
I ukene 22-24 har 9. trinn på Snertingdal ungdomsskole hatt elevbedrift, for å tjene penger til skoletur og for å
få erfaringer om hvordan det er å drive en bedrift. Dette er noe elevene syntes har vært morsomt og lærerikt.
Mina L. Udahl, Linn Jeanette H. Engen og Kristin H. Hansen lagde lefser som
de skulle selge. Bedriften deres heter «Læfse for Life».
Hvorfor valgte dere å lage lefser?
Det var det vi hadde lyst til.
Har dere reklamert noe?
Vi har hengt opp plakater rundt i bygda.
Syns dere det er morsomt med elevbedrift?
Ja, det syns vi.
Maria L. Solbakke og Hovel Lønnum lagde flatbrød som de skulle prøve å selge.
Hvorfor valgte dere dette?
fordi vi hadde lyst til å bake flatbrød.
Har dere reklamert?
Ikke enda.
Hva heter bedriften?
«Det Glade Bakeri»
I aksjon: Det synes at Hovel har
gjort dette før
Camilla Aske og Tina Randen har hatt en bedrift som heter «Eldreservice».
Hvorfor valgte dere dette?
Vi følte for å være hjelpsomme.
Har dere reklamert?
Vi har gått fra dør til dør på aldershjemmet og ved aldersboligene med lapper.
Hva er det dere gjør?
Vi hjelper de eldre med all slags småting.
Kristin F. Hegge, Tonje Gjerdbakken, Hilde Moen og Ida S. Engh har hatt en
café som heter «Café Thik». De har hatt og skal ha cafékvelder.
Hvorfor valgte dere å gjøre dette?
Fordi vi hadde lyst til å bake, vi liker å drive med det og vi håpte det ville selge.
Har dere hatt noe reklame for det?
Vi har hengt opp plakater og delt ut lapper.
Hva syns dere om elevbedrift?
det er artig, lærerikt, utfordrende og dritt-tøft.
Chris André L. Moen og Christoffer Fjæran har hatt en café med navnet
«Smakebiten Café» som elevbedrift. de skal også ha loppemarked sammen med
caféen.
Hvorfor valgte dere å drive med café?
Lett å tjene penger på.
Har dere reklamert?
Litt rundt på skolen, vi jobber med å sette opp plakater.
Hva syns dere om elevbedrift?
Artig.
13
Bjørn Anders Sveum, Espen Ekehaugen,
Lars Gudbrand Hoff og Cato
Hoffsbakken har hatt en bedrift som heter
«Treskælla».
Hvorfor valgte dere dette?
fordi vi liker å drive med det og vi sunes
det er morsomt.
Hva syns dere om elevbedrift?
Bra.
Hva lager dere?
Hyller, lysstaker, smørkniver og litt annet
forskjellig.
Dette er ikke alle bedriftene, en nedenfor
står det hva resten har drevet med.
Ruben J. Haganæs, Svein Morten
Høybråten, Kim André H. Vestrum og
Ole Marius K. Grøterud har vært rundt på
forskjellige gårder og vært avløsere.
Avløserfirmaet deres heter «Rubens
Avløserlag».
Lasse Ekseth og Ole Håvard L. Rustad
har gått rundt i Snertingdal dør på dør og
solgt lodd.
Atle Alund Pedersen, Mari Sveen, Silje
Smedstuen og Hilde Gillerhaugen har
laget skoleavis som de har solgt på skolen
og nærmiljøet. Skoleavisa heter M*A*S*H.
Foto: Mari Sveen og Atle Alund Pedersen
Skrevet av: Hilde Gillerhaugen
14
Bo lettvint, trygt og godt?
- nye omsorgsboliger i Snertingdal
I midten av august sto 12 nye omsorgsleiligheter ferdig til innflytting i
Snertingdal, en tilvekst omsorgstjenesten
i dalen er svært fornøyd med at er kommet på plass. ”Det ligger mange muligheter i slike omsorgsboliger” som de
sier: Beboerne her vil være ”herrer i eget
hus”, og det er en klar tendens til at de
som flytter inn i denne type bolig bevarer egen funksjonsevne ”lenge og vel”.
Det kan være mange grunner til det:
Løsningen stimulerer mange til egenaktivitet, det er gode muligheter for godt
naboskap og kontakt med andre, en slipper mange bekymringer, for eksempel
som å bo langt fra folk, å gå en ny og
kald vinter i møte og lignende...Og: både
yngre og eldre kan søke om å bli tildelt
en slik bolig.
Boligene er reist rundt et tun like ved
Snertingdal omsorgssenter. Hver leilighet er på 60 kvadratmeter på ett plan
samt en bod strategisk plassert ved inngangen. Det er fine leiligheter det er
snakk om, holdt i lyse, duse farger, hvor
god tilgjengelighet er lagt vekt på. Det
er snakk om at her skal det være lettvint
å bo! Alle rom unntatt soverom har varmekabler. Soverommet har i stedet panelovn. Det er også lagt til rette for at de
som ønsker å fyre med ved kan montere
vedovn selv.
Boligene har videre brannvarsling,
sprinkleranlegg og ”komfyrvakt”.
Leilighetene har ikke fast bemanning,
men beliggenheten gjør det mulig å
kjøpe mat fra sykehjemmet samt delta i
aktiviteter der. I tillegg er det mulig å få
tildelt hjemmetjenester som hjemmesykepleie, trygghetsalarm og praktisk
bistand, på lik linje med de som bor i
eget hjem. En slik eventuell tildeling av
tjenester skjer etter søknad til
Tildelingskontoret for omsorgstjenester i
kommunen
Ute er det opparbeidet parkeringsplass
for 12 biler, seks av dem som carport.
Veiene mellom leilighetene er asfaltert,
og midt på tunet ligger en felles hellebelagt sitteplass godt egnet til å samles til
formiddags- eller ettermiddagskaffe, ja
for den del også til felles frokost. Her
kan nok mange hyggelige treff komme
til å finne sted!
Hver leilighet har uteplass både foran og
bak huset, også disse hellelagt. Med
beplantning, som i disse dager er i ferd
med å komme på plass, vil det bli svært
hyggelig å oppholde seg ute i naturskjønne omgivelser dersom været skulle
tillate det. Fra enkelte av leilighetene er
det mulig fra stuevinduet å følge kalvenes yre sprett på jordet til Hov. Det vil
også bli asfaltert vei mellom boligene og
omsorgssenteret slik at det skal være
enkelt å komme seg til sykehjemmet og
delta på aktiviteter der.
Plasseringen ved omsorgssenteret medfører også at det er kort vei til frisør, til
bensinstasjon med enkelte dagligvarer,
til fotpleier, lege og fysioterapeut, tilbud
det kan være greit å kunne benytte uten
å måtte reise lange veier!
Leilighetene tas i bruk fra midten av august. Det er fortsatt
noen boliger ledig - og mulig å
avtale omvisning for de som
måtte være interessert. Dette
gjøres ved å ta kontakt med
vaktmestertjenesten i Gjøvik
boligstiftelse, telefon 611 81
345. Å se området og boligene
med egne øyne gir ofte et helt
annet inntrykk enn en slik
beskrivelse. Det er også mulig å
få bistand med å finne ut hva
husleien mer konkret vil beløpe
seg til. Dette kan gjøres ved å
ringe Gjøvik kommunes servicetorg,
tlf. 611 89 500 og
be om å bli satt over
til ”velferd”.
Det er lett å komme til for forskjellige
typer aktiviteter både på kjøkken…
... og bad
Boligene er reist rundt et tun tilrettelagt som ”fel les møteplass”
Tekst og foto:
Magnar Sjevelås
Skisse over utformingen av leilighetene
Noen av boligene
fotografert ”tvers
over tunet
15
16
Strande
Brudesalong & Selskapslokaler
SNERTINGDAL
FOTKLINIKK
m/Catering
SNERTINGDALSVEIEN 1726
2838 SNERTINGDAL
70 brudekjoler, tilbehør, brudepike,
brudesvenn, dåpsantrekk og selskapsklær.
Sept. 2006 har vi 5 forskjellige herreantrekk i alle str.
Selskapslokale med 100 sitteplasser i matsalen.
Vi leverer også mat, med eller uten servitører og kokke.
FOTPLEIE. SALG AV
PRODUKTER OG GAVEKORT.
RING FOR BESTILLING:
40 49 89 98
INNEHAVER:
RIGMOR SKAUG ENGEN
Bestill brudekjole og selskapslokale for bryllupet
og få 25% på kjole med tilbehør.
Velkommen
Tlf. 61 18 43 81 mob. 99 63 30 42
www.strande.as
Snertingdalsvn. 1670, 2838 Snertingdal
Snertingdal Hestesenter
Info:
www.snertingdalhestesenter.no
Landbruksregnskap – Eierskiftebistand
Forretningsregnskap
Aut. regnskapsfører
Erik Hasli
Hasligrenda 41, 2839 Øvre Snertingdal
Tlf.: 61 18 37 35 - Mobil: 928 02 630
e-post:[email protected]
El-forsyning og
El. Installasjon
tlf 61 11 27 00 DOKKA
http://www.vokks.no
17
Slekters gang
Dåp
Christian Ryland Lyng, 4. juni
Halvor Austdal, 4. juni
Emil Alund Hole, 11. juni
Tuva Prestkvern Alund, 25. juni
Rikke Strandvik-Sveum, 25. juni
Ole Anders Hasle Sviund, 9. juli
Per Emil Hasle Sviund, 9. juli
Vigsel
Berit Rime og Jonny Moen
Aina Fladland og Kai Geir Øversveen
Ann Kathrin Brobakken og
Håvard Aalseth
Mette Bekkelund og
Bjørn Remi Jensen
Døde
Even Haugstad, f. 1920
Johanne Louise Krum Sollien, f. 1932
Mimmi Lorentze Jostad, f. 1923
Bernt Austdal, f. 1938
Kåre Finstad, f. 1943
18
19
Kirkekalender
20. august, 11.s.e.pinse
Redalssætra kl.11, v/Sønstegaard
27.aug. 12.s.e. pinse
Seegård , v/ Hansen.
Samtalegudstj.
Takkoffer: Menighetens konfirmantarbeid
3.sept.13.s.e. pinse
Seegård kl.11 v/Hansen.
Konfirmasjon
Takkoffer: Menighetens konfirmantarbeid
10.sept. 14.s.e.pinse
Nykirke kl.11 v/Hansen.
Konfirmasjon
Takkoffer: Menighetens konfirmantarbeid
17.sept. 15.s.e.pinse
Seegård kl. 11 v/Hansen.
50-årskonfirmanter
Takkoffer: Menighetens arbeid
- Joh. 5, 1-15
24.sept. 16.s.e.pinse
Nykirke kl.11, v/Erlimo
Takkoffer: Menighetens kirkemusikalske arbeid
- Luk. 10, 38-42
1.okt. 17.s.e. pinse
Seegård kl.11, v/Hansen.
Høstakkefest/Familiegudstj./
Bibler til 5.kl. Kirkekaffe.
Takkoffer: Menighetens dåpsopplæring
8.okt. 18.s.e. pinse
Nykirke kl.11, v/Hansen.
Sang og musikkgudstj.
Takkoffer: Seegård kirkes kor
15.okt. 19.s.e.pinse
Seegård kl.11, Woller
Takkoffer: Menighetens arbeid
- Mark. 10, 17-27
22.okt. 20.s.e. pinse
Seegård kl. 11, v/Hansen.
Familiegudstj.
Takkoffer: Menighetens dåpsopplæring
29.okt. Bots og bededag
Nykirke kl.11, Hansen
Takkoffer: Menighetsbladet
- Luk. 13, 23-30
5.nov. Allehelgensdag
Seegård kl.1600, v/ Sønstegaard,
Hansen, Skard. Seegård kirkes kor
deltar. Takkoffer: Menighetens
diakonale arbeid
- Hebr. 12, 1-3
12.nov. 23.s.e.pinse
Nykirke kl. 11 v/Erlimo
Takkoffer: Menighetens arbeid
- Mark. 12, 41-44
19.nov. 24.s.e.pinse
Nykirke kl. 1900 v/Hansen
Sang og musikkgudstj.
Takkoffer: Menighetens kirkemusikalske arbeid
26.nov. siste s. i kirkeåret
Seegård kl.11, v/Hansen
Takkoffer: Menighetens dåpsopplæring
- Matt. 25, 1-13
Gudstjenesteoversikten finnes i
hver fredag
Returadresse:
Kirkekontoret,
Øvre Torggt. 24B, 2815 Gjøvik
Møter
Markeng Misjonsforening NLM:
Onsdag 27.9.kl.19.00: Misjonsmøte
på Betania v/Kjell Holm.
Onsdag 25.10.kl.19.00: Misjonsmøte
på Betania.
Onsdag 22.11.kl.19.00: Misjonsmøte
v/Svein Nyseth.
Nykirke/Tabor IM tilsl. Normisjon:
Onsdag 13.9 kl.19.00:Misjonsmøte
hos Mary og Erling Frydenlund
v/Sverres trio.
Lørdag 30.9 kl.11.30: Formiddagstreff
på Betel v/ Hanne Mette Roås.
Onsdag 11.10 kl.19.00: Misjonmøte hos
Berit og Arnulf Bergli v/Arne Wold.
Lørdag 28.10.kl.11.30:
Formiddagstreff på Betel v/ Vigdis
Øvern.
Onsdag 8.11 kl.19.00: Misjonmøte
hos Agnethe og Norleif Nordby.
Øvre Sn-dal misjonsforening av NMS:
Onsdag 27.9.kl.19.00:Misjonsmøte
hos Ingrid og Arvid Haug.
Onsdag 25.10.kl.19.00:Misjonsmøte
hos Marie og Leif Kvernlien.
Onsdag 22.11 kl.19.00:Misjonsmøte
hos Ester og Einar Hovdelien.
Øvre Sn-dal misjonsforening av NLM:
Onsdag 20.9.kl.19.00: Misjonsmøte
på Betel v/Kjell Holm.
Fredag 13.- søndag 15.10. Bibel-og
misjonshelg på Betel v/Øyvind
Åsland.
Onsdag 18.10.kl.19.00: Misjonsmøte
v/Kjetil Bergmann.
Skogheim Normisjon:
Torsdag 21.9.kl 19.00: Misjonsmøte
v/Mari og Arnt Grimsbø.
Onsdag 25.10.kl.11.30:
Formiddagstreff på Emmaus.
Torsdag 23.11.kl.19.00: Misjonsmøte
v/Peder A. Lunde.
Frist for stoff til neste
nummer er 1. oktober
20