1. No category

POLITI
L
ER
FEI
D
SI
ÅR
8
:1
TR
A
M
ET
TE
ITI
OL
RP
NÅ
NORSK
NR. 3 // OK TOBER 2015
Renvasket til slutt
Hvert år blir 4 – 500 politiansatte etterforsket av Spesialenheten for
politisaker. Kjell Johnsen (bildet) og hans makker ble renvasket etter
syv måneder. – Støtten fra ledelsen betydde mye, sier han. Side 14.
INNHOLD
Norsk Politi nr. 3 2015
Når politiet trår feil
06
Selv om det hører med til
yrket og de aller fleste sakene
ender med henleggelse, er det
mange polititjenestepersoner som opplever
mistenkeliggjøringen som belastende.
Håndplukket til Siem Pilot
28
Lise Dunham er styrkesjef på den
norske redningsbåten i Middel­
havet, og det gjør hun på sin måte.
Starter dagen med endring
34
Etableringen av de nye
politidistriktene nærmer seg,
og planene for 2016 tar form.
Datakriminalitet
FOTO: KÅRE M. HANSEN
40
Politiinspektør Trond Austas
mener sterke fagmiljøer for
etterforskning av datakriminalitet
må være en prioritet i de nye politidistriktene.
Grunn til å smile?
Den gamle mannen satte folk i livsfare. Da rykket politiet ut og møtte ham med et smil.
Nylig skjedde det igjen: En bil kjørte i
feil kjøreretning på E18 gjennom Vestfold. Operasjonsleder forsto straks at
det var fare for en storulykke. Alle patruljer ble sendt mot stedet. Front mot
front i 120-sonen kan umulig gå bra.
Heldigvis ante mannen selv at noe
var galt, og svingte av motorveien. Da
politiet fikk tak i ham sto han paradoksalt nok i kø på trafikkstasjonen for å
fornye førerkortet. I stedet måtte han
levere det fra seg, kanskje for godt.
Fra betrakterplass lot jeg meg imponere over politiets sindige oppgaveløsning. For selv om det det var blålys
og stress for alle penga, med stor frykt
for et katastrofalt utfall, klarte politibetjent Magnus Johansen (bildet) og mak-
LEDER
Kåre M. Hansen,
redaktør
2 NORSK POLITI
3 2015
ker Bror Torkildsen å møte den uaktsomme bilisten med omsorg og sjarm.
De forklarte ham hva han hadde gjort
galt, og hvorfor de måtte beslaglegge
lappen. Så kjørte de ham hjem og sørget
for at bilen hans ble trygt tatt hånd om.
Denne vesle historien, som muligens ble avspist med to-tre linjer i
loggen, står i kontrast til det som er
hovedtema i denne utgaven av Norsk
Politi. Noen ganger er ikke politiets
handlemønster etter boka. Også vi,
samfunnets sivile maktapparat med
vide fullmakter, trår feil. Vi har sett
det flere ganger i den senere tid, godt
belyst av media. Feil, slurv og straffbare handlinger i politiet er godt stoff.
Det er lett å si at man ønsker seg et
politi med plettfri vandel, der ingen
begår så grove feil at det utløser etterforskning og påfølgende reaksjon.
Det beste ville naturligvis vært om
samtlige av etatens 15 000 medarbeidere aldri tabber seg ut eller gjør noe
galt. Men det er nå engang ikke slik.
Daglig står politiets ansatte i situasjoner hvor de må ta viktige og vanskelige beslutninger på et minimum
av tid. Noen ganger gjelder det liv og
død. Dessverre er ikke alltid opplæring, erfaring og godt skjønn nok til
å hindre feilaktige avgjørelser. Det
går galt. I slike situasjoner må politiet tåle at tjenesteutøvelsen blir gjenstand for kritiske blikk. Det er ubehagelig, men nødvendig.
I fjor ble det for første gang lagt til
rette for at Spesialenheten kunne møte
førsteårsstudentene på Politihøgskolen. Tanken er at politiet allerede i
grunnutdanningen skal forstå samfunnets behov for kontroll med politiets
bruk av fullmakter. Spesialenhetens
mangeårige leder, Jan Egil Presthus,
skriver i enhetens årsberetning at en
polititjenesteperson bør se på det å bli
kontrollert og etterforsket som en del
av sitt profesjonelle oppdrag.
Noen vil kanskje synes at det er å
ta litt hardt i, men resonnementet er
fornuftig. Alt politiet foretar seg bør
i prinsippet tåle å bli ettergått fra en
hvilken som helst vinkel. Det er avgjørende for folks tillit til etaten at
ikke støv feies under teppet. Og så er
det opp til oss selv å sørge for at den
enkelte sak bidrar til læring og erfaringsoverføring.
Jeg stusser over at det kommer så
mange klager på at politiet ikke besvarer henvendelser. Personer som
tar kontakt skriftlig eller muntlig får
ikke svar. Det er for dårlig. Henvendelser som blir liggende ubesvart skaper
misnøye og merarbeid. Vi kan ikke,
ut i fra vårt oppdrag og som offentlig
virksomhet, la være å yte god service.
Det er bare å ta av seg hatten for kolleger som i sin krevende arbeidshverdag klarer å levere det lille ekstra. Og
som møter publikum med glimt i øyet
når situasjonen åpner for det. n
MAGASINET NORSK POLITI Politidirektoratet
Pb. 8051 Dep., 0031 Oslo
Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no
INTERN E-POST: Postmottak POD
EKSTERN E-POST:
Jan P. Solberg (frilansjournalist),
Erik Thallaug (fotograf)
[email protected]
FORSIDEFOTO:
ANSVARLIG UTGIVER:
Erik Thallaug
TRYKK: Erik Tanche Nilssen AS
DISTRIBUSJON: Posten
OPPLAG: 20 000
NESTE UTGAVE: desember 2015
All gjengivelse fra magasinet skal
krediteres ­Magasinet Norsk Politi.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård
REDAKTØR: Kåre M. Hansen
RÅDGIVNING/DESK/
PRODUKSJON:
Eirik Norderud, Sigurd Bjerke
(Spoon Agency)
REDAKSJONEN
AVSLUTTET: 5. oktober
ISSN 1890-2367
SPRÅKVASKER:
Sonja Robøle
MEDARBEIDERE:
Kåre M. Hansen, Hans-Petter Bergli,
Frode Skaren/Uglylogo (illustratør),
NORSK POLITI
3 2015
3
FRA POLITIDIREKTØREN
Odd Reidar Humlegård
På flukt mot nord
Det siste året har flyktningsituasjonen naturlig nok fått stor oppmerksomhet.
Stadig flere legger ut på farefulle reiser for få et tryggere liv i Europa.
O
gså norsk politi merker denne
situasjonen. Hos Politiets utlendingsenhet (PU) melder det seg
stadig flere asylsøkere, i uke
38 kom det over 1 200. Prognosene framover er at det vil komme mellom
16 000 til 20 000 dette året, mot en tidligere
beregning som anslo 11 000. Både ved grensen til Sverige og ved grensen til Russland
kommer det mange flere migranter enn det
vi antok for bare et halvt års tid siden. PU har
derfor sendt mannskaper til Øst-Finnmark for
å støtte registreringsarbeidet.
I august besøkte jeg mannskapet på Siem
Pilot hvor jeg fikk se det gode arbeidet som
våre mannskaper gjør. Her har norsk politi,
sammen med Forsvaret, helsetjenesten og
rederiet reddet flere tusen flyktninger. Det
gjør et sterkt inntrykk på meg å høre våre
mannskaper fortelle om sitt vanskelige, men
viktige arbeid og å se flyktninger om bord på
det norske skipet.
Vi må forberede oss på at flyktningsituasjonen vil vedvare i lengre tid. Det er også viktig å være observant på kriminaliteten som
følger med. I skrivende stund er jeg på det
årlige politidirektørmøtet i regi av Europol
i Haag. Dette er naturligvis tema for årets
4 NORSK POLITI
3 2015
■ ■ Norsk politi møter
migrantene med respekt,
verdighet og profesjonalitet.
I denne utgaven av Norsk Politi er et hovedtema at politiet gjør feil. Feil som begås
av politiet kan, på samme måte som i f. eks.
helsevesenet få svært alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker. Det kan gå av et
vådeskudd, eller politiets biler under utrykning kan forårsake alvorlige ulykker. Det
kan forekomme mangelfull etterforskning,
eller vi kan ta feil avgjørelser på sviktende
grunnlag.
I vår etat må vi ofte ta raske avgjørelser
i krevende situasjoner. Det er små marginer
mellom når det går bra og når det går galt. Vi
håndterer flere millioner hendelser hvert år,
noen store og alvorlige, mange små. Men det
som for oss er en dagligdags hendelse, oppleves ofte av de involverte som dramatisk.
Våre handlinger og avgjørelser har stor betydning for enkeltmennesker, og følges naturligvis nøye. Noen ganger resulterer feil i at
enkeltmedarbeidere blir stående igjen med
ansvar og skyld.
Feil kan også skje fordi vi ikke følger gjeldende rutiner og regler, at vi sier ting vi ikke
burde si, eller at vi ikke følger opp slik vi burde. Slike feil er ikke alltid så synlige, og er der-
med ikke lett å korrigere. Det er derfor viktig
at vi evner å korrigere hverandre, og at vi tar
imot slike tilbakemeldinger med et «takk for
at du sa ifra!»
Politireformen er godt i gang. Denne høsten blir viktig. Vi skal bestemme hvor hovedsetene i de nye politidistriktene skal ligge, og
politimestre skal utnevnes. Mange berøres,
og det er viktig at vi evner å informere hver
enkelt av våre 15 000 medarbeidere om prosessen. For å få en best mulig felles kunnskap
om hva som skjer og hva som opptar hver enkelt, prioriterer vi i Politidirektoratet denne
høsten å møte alle politidistriktene på åtte
steder landet rundt. Vi møter ledergruppene,
tillitsvalgte, vernetjeneste og noen medarbeidere som representerer sine kolleger. Formålet er å diskutere reformarbeidet, informere
og å lytte til gode råd og svare på spørsmål.
Jeg har stor glede av å møte kolleger ute
i distriktene. Det er alltid nyttig og inspirerende. Takk for alt godt arbeid som gjøres,
døgnet rundt, landet rundt – det betyr mye
for mange.
Jeg ønsker alle en god høst! ■
ILLUSTRASJON: UGLYLOGO/BYHANDS
Norsk politi møter migrantene med respekt, verdighet og profesjonalitet. Det er et
krevende arbeid som gjøres om bord i Siem
Pilot og her til lands for å ta i mot og registrere
de som kommer. PU har jobbet under krevende forhold de siste ukene sammen med flere
politidistrikt. Økningen i tilstrømmingen har
skjedd på kort tid, og vi har ikke dimensjonert vårt apparat for så mange flykninger.
Registreringsarbeidet er tidkrevende, men
svært viktig for å lette det videre arbeidet.
møte, og mange land har store utfordringer
med hensyn til kapasitet til å håndtere situasjonen på en best mulig måte. Menneskesmugling og annen kriminalitet som følger
med krever internasjonalt samarbeid i årene
som kommer.
Når rollene
byttes
Å bli anmeldt for en tjenestehandling er noe
mange politiansatte må regne med i løpet av
karrieren. Spesialenheten for politisaker har
hvert år 400–500 politifolk under lupen.
TEKST: JAN P. SOLBERG  ■  FOTO: ERIK THALLAUG
TEMA NÅR POLITIET TRÅR FEIL
Spesialenheten for politisaker
S
pesialenheten for politisaker behandler årlig ca. 1 200 anmeldelser. Ifølge leder av enheten, Jan
Egil Presthus, finnes det ikke statistikk for hvor mange politiansatte som hvert år er i Spesialenhetens søkelys,
men han antar at det dreier seg om 400–500.
Det utgjør i underkant av fire prosent av politietatens 15 000 ansatte.
Anmeldelsene er av ulik karakter, mange
viser seg å være grunnløse. Men fordi Spesialenheten ikke foretar noen siling eller sensur, blir alle anmeldelsene registrert og behandlet. 30 til 45 prosent av anmeldelsene
henlegges uten etterforskning. En minst like
stor andel henlegges etter etterforskning. Av
det totale antallet anmeldelser som Spesialenheten mottar, ender hele 90 prosent med
henleggelse.
LAV TERSKEL FOR Å ETTERFORSKE
Spesialenheten holder hvert år foredrag ved
Politihøgskolen om Spesialenhetens rolle og
forsøker å gjøre studentene forberedt på det
som kan komme. Presthus sier han er klar
over at det kan være utfordrende å være i
Spesialenhetens fokus. Samtidig ser han ikke
hvordan det kan unngås.
––Når man velger å jobbe i politiet og har
anledning til å utøve makt mot befolkningen,
må man være forberedt på å bli kontrollert,
sier han.
Det er blitt hevdet at Spesialenheten har
for lav terskel for å sette i gang etterforskning
og at det påfører de ansatte unødvendige belastninger. Presthus kommenterer det slik:
––I motsetning til politiet for øvrig, henlegger vi ingen saker på grunn av kapasitet. Vår
terskel for å sette i gang etterforskning er lav,
og slik må det være. Det handler om politiets tillit.
Finstadutvalget (2009) beskrev for øvrig
Spesialenheten som et «lavterskeltilbud».
Advokat Jens-Ove Hagen, som har representert anklagde politiansatte siden 80-tallet,
er blant dem som mener politifolk får røffere
behandling enn vanlige borgere ved mistanke om straffbare forhold.
––Etter min mening har Spesialenheten en
tendens til å etterforske for bredt, og bruker
til tider tøffere tvangsmidler enn sakens natur krever. For eksempel når de går inn og
foretar beslag og ransaker. Jeg tror Spesialenheten bare ønsker å gjøre jobben sin, men
i mine øyne mister de av og til fotfestet, sier
Hagen, som har representert politiansatte i
150–200 saker.
Jan Egil Presthus sier at Spesialenheten i
samsvar med straffeprosesslovens hovedregel legger vekt på å innhente beslutninger
fra domstolen i saker hvor det er aktuelt med
tvangsmidler som ransaking eller pågripelse.
Også når det gjelder tiltale mener advokat
Jens-Ove Hagen at politifolk får tøffere behandling enn øvrige borgere. Han viser til
Riksadvokatens rundskriv som sier at den
påtaleberettigede må være overbevist om tiltaltes skyld og at saken vil ende med domfellelse for at tiltale skal tas ut, men det mener
advokaten ikke alltid er tilfelle i Spesialenhetens saker.
––Det er min klare oppfatning at Spesialenheten overlater for mange saker til rettsapparatet som burde vært henlagt på grunn av
usikkerhet om skyld og bevisførsel. Det viser
frifinnelsesstastikken. Jeg skjønner at det i
noen saker er fristende for påtalemyndigheten i Spesialenheten å overlate kinkige spørsmål til retten. Men det innebærer at et unødvendig antall politifolk må møte i en rettsal
og må ta den ekstra støyten som prosessen
medfører.
En yrkesrisiko
Jurist i Oslo-politiet Runa Bunæs har flere ganger blitt anmeldt og etterforsket av Spesialenheten. Selv om hun opplevede anmeldelsene
som grunnløse og urimelige, gikk de likevel litt
inn på henne.
– Å være mistenkeliggjort er en ubehagelig situasjon. Jeg mente selv jeg hadde gjort jobben min.
I tillegg til sine personlige erfaringer, har Bunæs i 15 år håndtert sakene som går fra Oslo politistrikt til Spesialenheten og før det til SEFO.
– Jeg opplever Spesialenheten som et profesjonelt organ. Opptatt av å ivareta sin balanserte
8 NORSK POLITI
3 2015
rolle ovenfor publikum på den ene siden og politiet på den andre. Spesialenheten har dessuten
forståelse for nødvendigheten av å utføre egen
etterforskning fremfor å benytte internt materiale utarbeidet for annet formål, som rapporter i
klagesaker.
Bunæs sier det er et problem at saksbehandlingen i Spesialenheten ofte tar lang tid. Hun mener det er uheldig for de involverte og kan også
hindre hensiktsmessig personalmessig oppfølgning. I 2014 brukte Spesialenheten gjennomsnittlig 158 dager per sak. n
Saker hos Spesialenheten som har ført til
frifinnelse i domstolen er ifølge Presthus i all
hovedsak saker som har handlet om grensen
mellom straff-fri og straffbar maktbruk.
Ifølge Presthus har Spesialenheten i løpet av ti år hatt til sammen tolv frifinnelser
i maktbrukssaker. I fire av sakene ble tiltalte
dømt i tingretten, men frifunnet i høyere rettsinstans. Seks av sakene har vært behandlet
både av tingrett og lagmannsrett og to av sakene i Høyesterett.
Presthus mener andelen frifinnelser blant
annet må sees i sammenheng med at det i
maktbruksaker må gjøres et bredt skjønn før
man konkluderer i straffespørsmålet. Domstolen skal blant annet ta stilling til om handlingen under de konkrete omstendigheter var
nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig.
––Vi kan i slike saker derfor ikke helt utelukke at dommernes verdiforestillinger og
syn på politiets rolle i samfunnet virker inn
på avgjørelsene, sier han.
■ ■ Når man velger å jobbe i
politiet og har anledning til å
utøve makt mot befolkningen,
må man være forberedt på å
bli kontrollert.
JAN EGIL PRESTHUS
ÆREKJÆRE POLITIFOLK
Advokat Jens-Ove Hagen understreker at han
i det store og hele er positiv til Spesialenhetens rolle og arbeid. En stor forbedring fra
den gamle SEFO-ordningen, er hans vurdering. Han er særlig tilfreds med måten Spesialenhetens begrunner sine påtalevedtak på.
Uansett utfall av saken skriver Spesialenheten en utfyllende begrunnelse for vedtaket.
––Begrunnelsene har stor betydning for den
enkelte som har vært i søkelyset, sier Hagen.
– I tillegg kan journalister og andre få innsikt
i hvorfor saken er avgjort som den ble. De utfyllende begrunnelsene tror jeg er med og
opprettholder tilliten til både Spesialenheten
og politietaten.
Hagen jobber på oppdrag for Politiets Fellesforbund (PF), som gir medlemmene advokatbistand ved anmeldelse av påstått straffbare handlinger utført i tjenesten. Støtten
gjelder førstegangskonsultasjon hos advokat.
Om saken går videre til tiltale, dekkes advokatkostnadene av det offentlige.
Spesialenheten for politisaker, her ved leder av enheten Jan Egil Presthus, behandler 1 200 anmeldelser hvert år.
NORSK POLITI
3 2015 9
TEMA NÅR POLITIET TRÅR FEIL
Hagen forklarer at hans rolle
tungt å være på jobb mens han
er å være en faglig støtte i en vanvar under etterforskning. Hagen
skelig situasjon.
mener politiet hadde tjent på å
ha klare rutiner til støtte for an––For de fleste tjenestepersoner er det en helt uvant situasjon.
satte i slike sitasjoner.
SLIK KAN MAN
Slik jeg opplever politifolk, er de
––Arbeidsgivers støtte er dessKOMME I SPESIAL­
ENHETENS
verre ofte situasjonsbetinget,
ærekjære og ønsker å gjøre jobSØKELYS
ben sin på en best mulig måte.
sier han. – I anklager som be■■Publikum anmelder
Da kan det oppleves som nokså
rører forhold som er moralsk
en tjenestemann eller
sjokkartet å få en anmeldelse
forkastelige, er det størst risiko
et forhold.
mot seg og komme under etterfor at den ansatte kan bli ståen■■Politidistriktet meforskning.
de alene. Kan hende er lederne
ner selv at det er
I noen tilfeller kommer anredde for å blande seg i saken
grunn til å tro at noe
meldelsen som en bombe, ifølge
som er under etterforskning,
straffbart har skjedd.
Hagen. Noen tjenestemenn har
men det er ingen unnskyld■■Det har skjedd en
opplevd å få innkalling til avhør
ning. Det går an å snakke med
alvorlig skade.
uten å bli fortalt hva saken dreivedkommende og gi en forklaer seg om.
ring på hvorfor man ikke kan
DETTE ER DE
snakke om selve forholdet. Den
––En av mine klienter spurte
VANLIGSTE
hva det dreide seg om og fikk til
menneskelige støtten behøves
FORHOLDENE
svar at «det kan vi ta når du komuansett hva slags anklager det
Fire typer saker går
mer». Slikt gjør man ikke og heler snakk om.
igjen når polititjenesdigvis skjer det sjelden. Hvem viltepersoner anmeldes,
le ikke fått nattesøvnen berøvet
BELASTENDE MEDIEFOKUS
ifølge advokat JensMedias fokus oppleves som en
av en slik beskjed?
Ove Hagen.
Han sier at polititjenestepersotilleggsbelastning, ifølge Hagen.
■■Påstått ulovlig
ner som søker hans hjelp er usiHendelsene er ofte fremstilt i memaktbruk i pågripelkre og engstelige og har et sterkt
dia på en måte som den anmeldsessituasjoner.
te ikke kjenner seg igjen i.
behov for faglig bistand i starten
■■Grov uforstand i tjeav saken. Det første han gjør, er å
––Å bli beskyldt offentlig for
nesten.
rekvirere sakspapirene, som han
noe man vet man ikke har
■■Brudd på taushetsgjennomgår med klienten og forgjort, er en tøff belastning.
plikt.
klarer hva som vil skje videre.
Mange politiansatte skulle
■■Trafikkuhell i utrykHagen mener politiansatte
gjerne ha gått ut og korrigert
ningskjøring.
bildet som offentligheten får.
opplever det som ekstra tøft å
Men etter mitt syn skal man
bli anmeldt og etterforsket for
straffbare forhold, nettopp fordi politiets rolvære forsiktig med å debattere offentlig
le i samfunnet er å være lovens håndhever. At
mot mennesker som føler seg dårlig bekollegene kjenner til forholdet, kan føles som
handlet av politiet. Det er bedre å tenke at
en tilleggsbyrde. Langt fra alle tjenestesteder
etterforskningen går sin gang og at resulhar en ledelse som ivaretar og støtter ansattatet blir riktig til slutt.
te som kommer i Spesialenhetens søkelys, er
I noen tilfeller har Hagen likevel tenkt at
hans inntrykk.
han burde ha vært tidligere på banen for å
korrigere misforståelser og forsøkt å endre
opinionsbildet.
■ ■ Slik jeg opplever
Påstander om at polititjenestepersoner
som skal ha gjort noe straff bart i tjenespolitifolk, ønsker de å gjøre
ten har en tendens til å bli slått stort opp i
jobben sin på en best mulig
media, sier han. Når Spesialenheten konkluderer med henleggelse, eller rettsvesemåte. Da kan det opp­leves
net frifinner tjenestemenn, er medias deksom nokså sjokkartet å få
ning mer moderat, hvis saken omtales i det
hele tatt.
en anmeldelse mot seg.
––Og det tror jeg kan være den aller største
JENS-OVE HAGEN
belastningen for tjenestepersoner som har
vært anklagd. Når fasitsvaret kommer og man
frifinnes, står det knapt en linje i avisen. ManEn av Hangens klienter som fikk en påstand
ge føler seg aldri helt renvasket, sier advokat
om voldtekt mot seg, opplevde det som svært
Jens-Ove Hagen. n
FAKTA
– Når man velger å jobbe i politiet og har anledning til å utøve makt mot befolkningen, må man være forberedt på å bli kontrollert, sier Jan Egil Presthus.
Jens-Ove Hagen har representert anklagde politiansatte siden 80-tallet.
10 N O R S K P O L I T I
3 2015
Spesialenheten henlegger hele 90 prosent av anmeldelsene.
PF bruker store beløp
på advokathjelp
Ifølge PF-leder Sigve Bolstad bruker
Politiets Fellesforbund godt over en
million i året på juridisk bistand til
politiansatte som får anmeldelser mot
seg. Det er utgifter som i stor grad
burde vært dekket av arbeidsgiver,
mener han.
––Det ligger i
yrkets natur at
man i løpet av
karrieren blir
anmeldt en eller
flere ganger og
kommer i Spesialenhetens søkelys, sier Bolstad.
Bolstad sier
Sigve Bolstad.
det er beroligende for mange å komme i kontakt med en
advokat som kan fagfeltet. Han understreker at støtten gis uavhengig av skyldspørsmålet.
Bolstad er tydelig på at politiansatte må
tåle å bli kikket i kortene. Politiet forvalter makt og er avhengig av samfunnets tillit. Samtidig mener han at etaten må bli
flinkere til å støtte og ta vare på ansatte
som får anklager rettet mot seg.
––Det handler ikke om å ta parti i skyldspørsmål, men å ta vare på folk i en vanskelig situasjon. Når en politimester sender saken over til Spesialenheten, virker
det nesten som om arbeidsgiveransvaret
opphører og at den ansatte havner i en
gråsone. Og slik skal det ikke være. Rutiner bør etableres og ledere må ta sitt ansvar og ivareta sine ansatte.
Politiet har fått stadig flere krav til seg,
som bidrar til flere anmeldelser, ifølge
Bolstad. Politiet blir dessuten holdt under oppsikt av media og publikum i større
grad enn før, og det har noen omkostninger for de ansatte. Hendelser med polititjenestepersoner involvert, blir filmet
og materialet legges ut på sosiale medier.
Den kan være snakk om en pågripelse
som av utenforstående kan oppleves som
voldsom. Disse filmklippene genererer
også anmeldelser.
Ifølge Bolstad er de lokale tillitsvalgte
trent i å snakke med medlemmer som får
anmeldelser mot seg. Hovedverneombud
Audun Buseth trekker også fram kollegastøtteordningen som et nyttig organ når ansatte kommer i Spesialenhetens søkelys. n
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 11
SPESIALENHETEN FOR POLITISAKER
10 000 ANMELDELSER
GJENNOMSNITTLIG SAKSBEHANDSLINGSTID I PÅTALEAVGJORTE SAKER [DAGER]
FÅ POSITIVE PÅTALEAVGJØRELSER
2005
I 2014 ble det i 36 av 1020 behandlede anmeldelser reagert med forelegg, tiltale eller
påtaleunnlatelser. De utgjør fire prosent av
alle anmeldelser. I alt 22 personer ble ilagt en
straffereaksjon. Prosentandelen positive påtaleavgjørelser har ligget mellom tre og fem
prosent de siste fire årene. Sammenligninger
Spesialenheten har gjort med andre nordiske lands ordninger, viser stor grad av likhet i
andel saker som fører til straffereaksjon.
143
2006
296
2007
202
2008
pesialenheten er et statlig
organ som har som oppdrag
å etterforske saker hvor tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for påstått
straffbare handlinger begått i tjenesten.
I løpet av ti år har Spesialenheten hatt
rundt 10 000 anmeldelser.
Enheten ble opprettet 1. januar 2005.
Den erstattet da de tidligere tolv særskilte etterforskningsorganene (SEFO). Kritikken mot SEFO var blant annet at det
ikke var noen sentral ledelse som kunne
fronte ordningen utad, og tilgjengeligheten var lite kjent for publikum.
REGISTRERTE ANMELDELSER
SAKER UTEN RIMELIG GRUNN FOR ETTERFORSKNING
2009
1500
100%
1200
80%
900
60%
2011
600
40%
2012
300
20%
2011
1228
2012
1247
2013
1226
2014
1029
HVEM ER ANMELDER?
153
214
2010
177
166
162
2013
2011
30%
2012
43%
2013
40%
2014
45%
2014
HVA ER ANMELDERS KJØNN?
175
3 måneder
1 måned
365 dager
159 6 måneder
ANTALL MOTTATTE ANMELDELSER
KAN KLAGE PÅ AVGJØRELSEN TIL RIKSADVOKATEN
1500
Fornærmet
70%
Spesialenheten for politisaker fikk 174 av
sine avgjørelser klaget inn for Riksadvokaten i fjor, noe som utgjør 22 prosent av
den totale mengden påtaleavgjorte saker. Spesialenhetens vedtak ble opprettholdt i 172 av de 174 sakene. Antall klager
til Riksadvokaten er stabilt over en fire­
årsperiode.
1200
Spesialenheten
2%
900
Politidistriktet
11%
Andre, f. eks. vitner
6%
600
Fornærmet ved advokat
11%
300
2005
807
HVEM ER ANMELDTE?
Politijurist
9%
Politidistriktet
9%
2007
978
2008
1017
2009
1095
2010
1097
2011
1228
2012
1247
2013
1226
2014
1029
Arrestforvarer
2%
Sivilt ansatt
3%
Andre
5%
81%
19%
90
60
30
2005
9
2006
107
2007
87
2008
98
22%
LAV TERSKEL FOR Å IVERKSETTE ETTERFORSKNING
120
KILDE: SPESIALENHETENS ÅRSRAPPORT FOR 2014
Polititjenesteperson
47%
2006
904
ANTALL POSITIVE PÅTALEAVGJØRELSER
25% av sakene avgjøres på
saksnivå, dvs. at ingen er gitt
status som mistenkt i saken.
36
AV 1020
2009
71
2010
46
2011
55
2012
35
2013
81
2014
36
Spesialenheten har lav terskel for å iverksette etterforsking, ifølge årsrapporten
fra 2014. At Spesialenheten henlegger 30
til 45 prosent av sakene uten etterforsking, skyldes blant annet at mange anmeldelser gjelder fullt ut lovlige tjenestehandlinger og at en del anmeldelser er
klart usaklige eller helt uten begrunnelse.
Spesialenheten mottar også anmeldelser hvor anmelder åpenbart har som motiv å hindre politiets arbeid i en pågående
etterforsking. Selv om saken henlegges
uten etterforsking, er det som regel gjort
en del undersøkelser og det skrives et
skriftlig begrunnet vedtak.
TEMA NÅR POLITIET TRÅR FEIL
Overfallsvoldtekten i Bodø
Kun 11 minutter etter overfalls­­voldtekten i Bodø
sentrum pågrep Vegard Kristiansen og Kjell
Johnsen den antatte gjerningsmannen. De var
kjempefornøyd, og media omtalte politiets raske
innsats. Men så dukket en video av pågripelsen
opp på nettet. Da snudde stemningen brått.
TEKST: JAN P. SOLBERG  ■  FOTO: ERIK THALLAUG
P
olitibetjent Vegard Kristiansen
ser ikke bort fra at han nynnet i
dusjen da han stod opp etter nattevakta utpå søndagen.
––Vi følte vi hadde gjort en bra
jobb. En positiv avslutning på en stygg sak,
sier han.
Kollega Kjell Johnsen legger til at det føltes
veldig tilfredsstillende å vite at offeret var
informert om at den antatte gjerningsmannen var tatt.
Ifølge visepolitimester i Salten politidistrikt, Heidi Kløkstad, var det svært god stemning på jobb utover søndagen. Kløkstad, som
hadde jourvakt, var opptatt av å få budskapet
ut til media så publikum fikk vite hvor god
jobb politiet hadde gjort.
Bodø hadde i løpet av et år hatt fire overfallsvoldtekter. Store politiressurser var
brukt, og to av sakene var ennå uoppklart. Å
få en pågripelse rett etter gjerningsøyeblikket var en stor seier for politiet, sier Kløkstad.
Betjentene varslet rett etter oppdraget sine
overordnede om at pågripelsen hadde vært
krevende, og Kløkstad ba om detaljert skriftlig rapport.
––Det var for å ha dokumentasjonen i orden
og ikke fordi jeg trodde tjenestemennene hadde gått over streken på noen måte, sier hun.
Den gode stemningen varte til søndag klokken 21.55. Da dukket det opp en video på VGs
nettutgave. Vitner i en bil hadde filmet pågripelsen og gått til VG med opptaket. Videoen
viser en politibetjent som slår og sparker en
liggende mann.
14 N O R S K P O L I T I
3 2015
Faksmimile fra VG Nett.
En ekspert i pågripelsesteknikk kommenterte klippet og var ifølge VG nådeløs i sin kritikk. «Totalt unødvendig og ikke forsvarlig å
bruke slag og spark mot denne personen»,
var hans dom.
Med det brakte rabalderet løs. Tv, radio og
aviser kastet seg over saken.
––Medietrykket var voldsomt et par dager,
sier Kløkstad. – Vi var kneblet og kunne ikke
uttale oss særlig av hensyn til den pågående
etterforskningen som Spesialenheten hadde
iverksatt. Vi prøvde forsiktig å kommunisere at
det man så på videoen, ikke var det fulle bildet
av saken, men nådde ikke gjennom. Det stod
en flokk sultne ulver og skrek om politivold.
PÅGRIPELSEN BLE FILMET
Dette er hendelsen som satte i gang mediekjøret og spekulasjonene om politivold:
Bodø natt til søndag 17. februar 2013. Operasjonssentralen blir oppringt av en kvinne som
melder et overfall. Skrik fra en jente høres i bakgrunnen. Vegard Kristiansen og makker får beskjed om å dra til Kongens gate. Da de ankommer åstedet, har gjerningsmannen stukket,
men de får en vitnebeskrivelse. Offeret, en ung
jente, forteller at hun ikke ville ha vært i live om
nabokvinnen ikke hadde åpnet vinduet og skreket. Jentas truse ligger istykkerrevet i snøen.
En grønn bend-it-lue ligger også på åstedet. Kristiansens makker gjenkjenner plagget: Bare 17 minutter før overfallsvoldtekten
ble meldt, beordret han en beruset mann som
lagde bråk om å forlate «Glasshuset», som er
den overbygde gågata i sentrum. Kristiansen, som tok mannens personalia, informerer
operasjonssentralen og ber operasjonsleder
holde igjen hundefører Kjell Johnsen som er
i ferd med å gå av vakt.
Kjell Johnsen hører meldingen mens han
skifter i garasjen på politihuset. Han får på
seg klærne og utstyret igjen, og drar sammen
med rottweileren Anton til åstedet som er
bare 500–600 meter fra politistasjonen. Hunden snuser i et fotavtrykk i snøen, setter avgårde og følger sporet. Det går fort. Kjell Johnsen må løpe for å holde tritt.
––Vi tok mannen igjen ganske raskt, forteller Johnsen. – Han virket rolig. Jeg sa jeg var
fra politiet. Samtidig fikk jeg navnet på mistenkte over sambandet. Jeg sa til mannen at
jeg behøvde å vite navnet hans. Han svarte at
han hadde ikke gjort noe galt og begynte å gå.
Jeg så at smekken hans var åpen og han pas-
Her ble gjerningsmannen pågrepet. Basketaket ble filmet av passasjerer i en bil. VG la opptaket ut på nettsiden sin.
TEMA NÅR POLITIET TRÅR FEIL
I denne oppkjørselen var det voldtekten skjedde. En nabokvinne hørte skrik og ringte politiet.
set til beskrivelsen. Hunden hadde dessuten
gått rett på ham.
Johnsen sier han opplyste at mannen var
mistenkt for vold mot en jente og nå ville bli
pågrepet. Mannen gjentok at han ikke hadde
gjort noe galt. Johnsen ba nok en gang mannen si hva han het. Mannen sa da fornavnet,
som var det samme som Johnsen hadde fått
oppgitt over sambandet. Ta hendene på ryggen, ba Johnsen.
Politibetjenten sier han satte hunden foran
mannen og opplyste om at hunden kom til å
bite om mannen forsøkte å løpe eller gjøre et
utfall. Mannen svarte da med å gå mot hunden og slå den to ganger over snuten, deretter forsøkte han å stikke av. Hunden hoppet
opp og tok tak i buksebaken hans. Johnsen ba
hunden slippe og la en arm rundt halsen på
mannen for å få kontroll.
Mannen var vesentlig høyere enn betjenten
og Johnsen sier han ikke fikk ordentlig tak.
Ikke klarte han å varsle over sambandet heller. Johnsen sier han sparket mannen i foten
for å få ham ned, og mannen ramlet. Hunden
prøvde å bite på nytt, og Johnsen ropte dekk,
han ønsket ikke at mannen skulle bli bitt og
skadet. Johnsen klarte å varsle via sambandet
at han trengte hjelp.
Johnsen forteller at mannen gradvis klarte å
vri seg over på ryggen, som kan være farlig under
pågripelse, tjenestepersonen er mye mer utsatt
for slag og spark. Johnsen sier han ropte på hjelp.
Vegard Kristiansen forklarer at han hørte kollegaens rop. Han hadde en stund hørt
hunden bjeffe og var i fullt sprang mot lyden.
16 N O R S K P O L I T I
3 2015
■ ■ Plutselig roper Kjell;
pass på! Mannens hånd var
da på vei mot innerlomma på
jakken.
VEGARD KRISTIANSEN
––Jeg hadde jobbet mye sammen med Kjell
og visste det var alvor når han og hunden
ikke hadde kontroll og måtte tilkalle hjelp,
sier Kristiansen.
Det to og et halvt minutter lange videoklippet som ble publisert på VGs nettutgave begynner da Vegard Kristiansen har kommet til.
Kristiansen sier han så det som nødvendig å
slå og sparke for å få mannen over på magen.
––Mannen var svært ruset og responderte
ikke på mildere maktmidler. Jeg klarte å få
håndjern på den ene hånda hans, men fikk
ikke kontroll på den andre. Plutselig roper
Kjell; pass på! Mannens hånd var da på vei
mot innerlomma på jakken. Jeg slo det jeg klarte mot overarmen hans for å få ham til å slippe.
Da armen kom opp, holdt han en mobiltelefon, men det kunne ha vært kniv eller våpen.
Mens dette pågikk, jobbet Kjell for å dra
hunden bort fra mistenkte slik at mannen
ikke skulle bli skadet. For utenforstående
kunne situasjonen virke brutal.
Da politiet hadde kontroll på mannen, ser
man på videoen at en betjent kommer bort til
bilen hvor de som filmer sitter. Politimannen
spør: Så dere noe?
Politimester Geir Ove Heir og visepolitimester Heidi Kløkstad mener politiet må bli flinkere til å kommunisere hvordan man jobber.
–Også
–
det ble feiltolket av media, sier Johnsen.
– Jeg mente: Så dere overfallsvoldtekten som hadde funnet sted like bortenfor? At de hadde sett
pågripelsen, bekymret meg ikke i det hele tatt.
FULL FRIFINNELSE
Da videoen dukket opp på nettet, ble visepolitimester Kløkstad enig med politibetjent Vegard Kristiansen at de skulle opplyse media
om at videoklippet kun viste bruddstykker
av en komplisert hendelse. Budskapet deres
nådde igjennom i Avisa Nordland, men ikke i
riksmediene. Politimannen som slår og sparker ble oppslag i radio, tv og aviser.
Kristiansen forteller at han ringte og advarte samboeren mot å gå inn på VGs nettavis, men hun klarte ikke å la være og ringte
tilbake: «Har du drevet på med politivold?»
Visepolitimester Kløkstad ser uttalensene
til eksperten i arrestasjonsteknikk som en
hovedårsak til at saken ble blåst opp i media.
––Akkurat som journalistene hadde han jo
bare sett videoklippet. Han visste ingenting
om omstendighetene rundt. Likevel uttalte
han seg uten forbehold.
Johnsen og Kristiansen uttrykker stor takknemlighet for støtten de fikk fra ledelsen mens
stormen raste. Politimester Geir Ove Heir unnlot å kommentere selve saken, men gikk ut og
sa at mennene ikke ville bli tatt ut av tjeneste.
––Det betydde enormt mye for oss, sier
Johnsen. – Å bli tatt ut av tjeneste ville ha gitt
publikum en bekreftelse på at vi hadde gjort
noe galt. Støtten fra ledelsen gjorde det mye
lettere å komme gjennom dette.
Vegard Kristiansen forteller at politimesteren
ringte ham hjemme mandag kveld for å høre
hvordan det gikk. Det syns han var veldig fint.
––Politimesteren støttet oss og overlot til
Spesialenheten å avgjøre skyldspørsmålet.
Et par døgn etter hendelsen gikk flere lokale politikere ut i media med støtte til Bodøpolitiet. Politimesteren benyttet anledningen
til å si at han syntes det var feil at den pågrepne mannen ble fremstilt som et offer. Det var
kun ett offer i denne saken: Jenta.
Etter det kom det fortsatt noen kommentarer om politivold i sosiale medier, men stormen var i ferd med å legge seg og stemningen
hadde snudd. Politibetjentene fikk tilsendt
blomsterbuketter fra ukjente folk rundt omkring i landet som takk for innsatsen.
Sju måneder etter hendelsen konkluderte
Spesialenheten med «intet straffbart forhold anses bevist» og henla saken. Den pågrepne mannen ble dømt for voldtekt og soner nå dommen.
SLIK JOBBER POLITIET
For politidistriktets ledere kunne det vært
fristende å legge saken bak seg, den var vond
mens stormen raste. Men Salten politidistrikt
har valgt å gå motsatt vei: Kløkstad og de to
betjentene holder forelesninger om hendelsen
for å gi forståelse for hvordan politiet jobber.
Tre ganger har de presentert hendelsen
og etterspillet for studentene ved journalistutdanningen i Bodø. Gjør research og sjekk
fakta før dere publiserer, er politiets klare
budskap. Det man ser i et kort filmopptak, er
ikke nødvendigvis den hele sannheten.
Studenter ved Politihøgskolen i Bodø i samtale med Kjell Johnsen og Vegard Kristiansen.
De begynner forelesningen med å vise filmsnutten fra VG. Det skjer ukommentert. Kløkstad, Johnsen og Kristiansen lar studentene
føle litt på sinnet mot politiet som slår og sparker og lar hunden gjø mot mannen som ligger nede. Etterpå får studentene presentert
konteksten; en rekke overfallsvoldteker hadde
preget byen, en ny alvorlig hendelse samme
natt, politiet forsøkte å overtale den berusede
mistenkte til å la seg pågripe fredelig. De spiller også av lydloggen. Studentene hører jentas
fortvilte skrik og nabokvinnen som ringer inn.
Ved slutten av forelesningen har stemningen i auditoriet snudd fullstendig, ifølge Kløkstad. Flere av journaliststudentene sier: Hvorfor
slapp dere ikke hunden på mannen? Betjentene svarer da at de kunne bruke både batong og
hund, men det ville vært mye alvorligere inngripen mot mannen og kunne gitt skader.
Under forelesningen viser trioen også klipp
fra et overvåkningskamera ved Karl Johan i
Oslo. En politibetjent bykser ut av en bil, løper
bort til en mann og slenger ham i bakken. Det
virker stygt og brutalt. Deretter får studentene
se hva som skjedd før hendelsen. I dette tilfelle er man så heldig å ha et opptak av hele hendelsesforløpet, poengterer trioen fra politiet.
Studentene ser en mann som kommer gående
ned Karl Johan. Han dulter i folk og ypper til
bråk. Plutselig løper han rett bort til et par og
gir kvinnen et springslag så hun ramler i bakken. Kvinnen brekker kjeven og blir senere arbeidsufør. Mannen er på vei mot et annet par
da en politimann, som har sett det hele fra bilen, bykser ut og kaster seg over ham.
Virkeligheten er ofte mer kompleks enn det
man først ser, er politiets budskap.
EN GOD INVESTERING
Vegard Kristiansen innrømmer han var spent
før møtet med journaliststudentene.
––Det føltes litt som å gå inn i løvens hule.
Men det gikk veldig bra, studentene var veldig engasjert, stilte masse spørsmål og virket genuint opptatt av å få vite hvordan politiet jobber.
Kommunikasjonsrådgiver Tove Kaspersen
i Salten politidistrikt sier at politiet bruker
en del ressurser på studentene, men hun er
overbevist om at det er verdt det.
––Å gi de 50–60 studentene ved journalistutdanningen i Bodø innblikk i politiets arbeid
og utfordringer, tror jeg er en god investering
for oss. Dette er fremtidenes journalister, og
vi kommer til å ha mye med dem å gjøre.
Johnsen og Kristiansen har på egen hånd
forelest om hendelsen for politistudentene
i byen. Håvard Solhaug ved Politihøgskolen sier han håper å se dem igjen i neste
semester.
––Veldig relevant stoff og samtidig en problemstilling som er litt ukjent for studentene,
sier Solhaug. – Det er en del av demokratiet at
politiet blir fulgt med og gått etter sømmene,
men medias fokus har en menneskelig prislapp som ikke alle er klar over.
Politimester Geir Over Heir sier han er veldig stolt av å ha medarbeidere som tør å stå
frem med historien sin og skape refleksjon
rundt en slik hendelse. n
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 17
TEMA NÅR POLITIET TRÅR FEIL
Bruk kollega­
støtteordningen!
Anita Snarvold Johannessen, koordinator for kollegastøtteordningen i Søndre
Buskerud politidistrikt, oppfordrer alle
som opplever å bli anmeldt i forbindelse
med en tjenestehandling, og som
trenger noen å snakke fortrolig med, om
å kontakte kollegastøtten.
38-åringens bil heves opp av sjøen. Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad
Bilforfølgelsen endte med dødsfall
TEKST: JAN P. SOLBERG
4. desember i fjor klokken 12.09 fikk politiet i Stavanger melding om en blodig mann
som bar på en stor kniv. Politiet var raskt på
stedet og fikk kontroll på personen. Mannen ble fraktet til legevakten av ambulanse.
Han rømte fra legevakten, truet til seg en
bil i parkeringshuset utenfor Stavanger universitetssjukehus og kjørte fra stedet. Politiet fikk melding og tok opp forfølgelsen.
Den kontrollerte bilforfølgelsen endte i sjøen ved Jåttåvågen. 38-åringen ble hentet ut
av bilen av dykkere fra brannvesenet, fikk
førstehjelp, men døde senere på sykehuset.
Spesialenheten etterforsket saken og
avhørte fire involverte polititjenestepersoner. Spesialenheten henla saken og
skriver i sin begrunnelse:
«Det fremstår for Spesialenheten som at
X bevisst kjørte ut i sjøen … Spesialenheten finner ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene ved sin kjøreatferd presset X til å kjøre i sjøen eller
at de på annet vis har opptrådt på en slik
måte at det kan lede til straffeansvar.» n
18 N O R S K P O L I T I
3 2015
«Spesialenhetens rolle er viktig»
«Medieomtalen var ubehagelig»
JAN HENNING ANDERSEN
Operasjonsleder, Rogaland politidistrikt
HEIDI MIKALSEN SMITH SVENDSEN
Politibetjent ved Ordensavdelingen, Stavanger politistasjon
Jeg ledet biljakten fra operasjonssentralen og ble
avhørt av Spesialenheten en uke etter hendelsen. Dette var første gang jeg var i Spesialenhetens søkelys. Jeg følte meg trygg og visste jeg
hadde mitt på det tørre. Jeg har lang erfaring i yrket og har også jobbet som etterforsker i Spesialenheten. Slik jeg ser det har Spesialenheten en
viktig rolle i å kontrollere politiets handlinger.
Å komme i søkelyset medfører at man blir gående og tenke: Gjorde jeg det riktige? Kunne bilforfølgelsen ha vært håndtert annerledes? Det klarte jeg
ikke å se at vi kunne ha gjort. Da saken ble henlagt
etter et halvt år, hadde jeg regnet med at det ville bli
konklusjonen. Jeg var ikke nervøs eller spent, men
var likevel lettet da saken ble henlagt. Det er ikke
noe morsomt å ha en mistanke hengende over seg.
Jeg tror ektefelle/samboer kan føle slike anklager
som tøffere enn den som står i det.
Det som provoserte meg, var at hendelsen ble
omtalt i media på en måte jeg ikke gjenkjente. Jeg
syntes synd på tjenestemennene som hadde hoppet i vinterkald sjø for å prøve å redde liv. I dagene
etter skulle jeg gjerne sett at fremstillingen kunne
vært korrigert, men politiet er avskåret fra det når
Spesialenheten har iverksatt etterforskning. Media fremstod som ensidige og tendensiøse i sin
vinkling og bruk av vitner. Politimesteren gikk ut og
sa han både hadde tillit til tjenestemennene som
hadde vært involvert og selve tjenesteutøvelsen
slik han kjente det. Det satte jeg pris på. n
Det var jeg som kjørte nærmeste patruljebil.
Etter hendelsen var jeg aldri i tvil om at vi hadde handlet riktig. Vi gjorde det vi kunne for å
redde mannens liv. Det ble kjent på stasjonen
at vi var under etterforskning, men jeg opplevde ikke det som vanskelig. Det som var belastende, var media. Medias dekning av saken
var svært ensidig, og det virket som om den
omkomne ble presset av politiet til å kjøre utfor
bryggekanten.
Mannen som forulykket stakk av fra legevakta,
truet til seg en varebil og kjørte av sted. Ut fra vår
tidligere kontakt, forstod vi at det var stor risiko
for at han ville prøve å skade seg selv. Fordi han
kjørte en bil, kunne også andres liv være i fare.
Vi forsøkte å stoppe ham, men klarte det ikke.
Det var en sterk opplevelse å se bilen kjøre utfor
bryggekanten.
Selv om mitt navn ikke ble nevnt i media, føltes
dekningen ubehagelig. Vi ble invitert til politimesterens kontor, han uttrykte sin støtte og det opplevde jeg som fint. Spesialenheten henla saken.
Media omtalte vedtaket, men oppslagene var
ikke så store som etter biljakten. Og det forstår
jeg jo; ikke like spennende å lese om politifolk
som har gjort jobben sin.
Som ansatt i politiet regner jeg med å bli etterforsket av Spesialenheten flere ganger. Det hører
med til yrket. Men jeg håper det blir mindre dramatiske hendelser enn denne. n
Totalt har Søndre Buskerud 14 kollegastøtter. Dette er ansatte som jobber i ulike
stillinger; en er på operasjonssentralen,
andre er på lensmannskontor.
I tillegg til å koordinere virksomheten er
Snarvold Johannessen selv kollegastøtte. I ti
år har hun tatt imot kolleger som har trengt
noen å prate med i vanskelige situasjoner.
Å være kollegastøtte handler i stor grad
om å være en god lytter og vise at man
bryr seg, ifølge Snarvold Johannessen.
Gjelder det en som har fått en anmeldelse mot seg, tar hun ikke parti i den aktuelle saken, men nøler heller ikke med å
vise sin medfølelse.
––Uansett hva slags forhold det er snakk
om, er vi der for å gi støtte. Som kollegastøtte har man dessuten full taushetsplikt
overfor alle.
Etter alvorlige hendelser er regelen at
en kollegastøtte tar kontakt med tjenestepersonen som har vært ute for noe. Men
tjenestepersoner oppsøker også kollegastøtten på eget initiativ.
Snarvold Johannessen understreker at
kollegastøtteordningen ikke betyr at ledelsen kan lene seg tilbake og tenke at tjenestepersonene blir tatt vare på.
––Ledelsen må kjøre sitt spor for å ivareta de ansatte, sier hun.
Politiets kollegastøtteordning er ifølge
Snarvold Johannessen blitt lagt merke til
av andre etater. Blant annet har Avinor,
brannvesenet og legevakttjenesten tatt
kontakt for å se hvordan politiet har bygd
opp ordningen.
Kollegastøtteordningen ble formelt
innført i alle politidistrikt i 1992. I følge en rapport fra Politihøgskolens forskningsavdeling fra 2007 var bruken av
ordningen gjennomgående liten. Bare 12
prosent oppga at de hadde benyttet kollegastøtteordningen.
På spørsmål om hvorfor de ikke hadde
benyttet ordningen svarte 69 prosent at
det ikke hadde vært behov. Når det var
behov, hadde 31 prosent benyttet andre
støttepersoner. Venner, kolleger og partnere ble rangert som viktigere støttepersoner enn kollegastøtteordningen.
Ifølge rapporten anså 90 prosent av politietatens ledere kollegastøtteordningen
som verdifull. n
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 19
TEMA NÅR POLITIET TRÅR FEIL
Kvinne tok sitt eget liv i arresten
– Vi må tørre å snakke
om negative hendelser
Snorre Haugdahl opplevde det mange stasjonssjefer frykter: En person tok livet sitt
i arresten. Saken ble henlagt av Spesialenheten, og Haugdahl kunne ha latt det
hele stilne. I stedet velger han å dele hendelsen med resten av etaten.
TEKST: JAN P. SOLBERG  ■  FOTO: ASLE IVERSEN
H
augdahl er tilhenger av åpenhet. Å tørre å snakke om negative hendelser er nødvendig
for å lære og forbedre rutiner
og systemer, mener han.
Stasjonssjefen legger ikke skjul på at dødsfallet var en vond og nærmest sjokkartet opplevelse. Tidlig om morgenen 10. november 2012 ble
han oppringt fra jobb og fikk beskjed om at en
kvinne hadde tatt sitt eget liv i arresten.
Han skyndte seg til Steinkjer politistasjon.
Det første han gjorde var å sjekke om overvåkningsutstyret i arresten fungerte. Det
gjorde det, hendelsesforløpet kunne dokumenteres både med lyd og bilde. Den elektroniske loggføringen var også i orden. Systemet
er slik at betjentene holder en brikke inntil en
avleser hver gang det gjøres tilsyn i arrest.
––For meg var det svært viktig å vite at vi hadde dokumentasjonen i orden, forteller han.
– Når Spesialenheten trer inn, holder det ikke å
fortelle at man har gjort alt riktig. Rutinene og
handlingene må kunne dokumenteres.
Han sjekket også at det fantes dokumentasjon og kvitteringer på utbedringer som var
gjort i arrest etter pålegg fra Politidirektoretat.
FORBEDRING AV RUTINER
Foranledningen for hendelsen er denne:
Tre dager tidligere ble en mann funnet
død i sitt hjem i Snåsa. Obduksjonen viste
at dødsfallet kunne være mistenkelig. Etter undersøkelser på stedet ble ektefellen
pågrepet og siktet for legemsbeskadigelse
med døden til følge.
Kvinnen ble ransaket hos lensmannen og
undersøkt av lege. Hun fikk utdelt en joggedrakt til å ha på seg. Senere på dagen ble hun
overført til Steinkjer politistasjon og satt i arresten. Hun ble ikke ransaket igjen, noe Spesialenheten i sin rapport påpekte at hun burde vært. Spesialenheten avdekket også behov
for mer bevissthet rundt bruk av materiell/
klær. Kvinnen kvalte seg ved hjelp av snorene
i joggedrakten og putetrekket.
20 N O R S K P O L I T I
3 2015
■ ■ Å jobbe i arrest er i
mine øyne noe av det mest
ansvarsfylte man kan drive
med i politiet. Det er vår jobb
å holde folk i live.
SNORRE HAUGDAHL
Ifølge loggen fikk kvinnen tilsyn 21 ganger
fra klokken 18.48 om ettermiddagen og til
hun ble funnet død klokken 06.34 neste morgen. I tillegg var cellen overvåket med kamera og mikrofon. Likevel klarte hun å ta sitt
eget liv mens hun lå under dynen.
Spesialenhetens rapport er lang og svært
detaljert. Noe stasjonssjef Snorre Haugdahl
er takknemlig for.
––Spesialenheten er blitt beskyldt for å
henlegge mange saker, og det er nyttig å
lese hvorfor sakene henlegges. Dessuten
kan begrunnelsen brukes til forbedring. Og
det har vi gjort. Selv om Spesialenhetens
rapport sier at vi gjorde det meste riktig,
har vi etter hendelsen lagd enda bedre rutiner og spisset kompetansen for ansatte
som jobber i arrest. Vi har også forbedret
rutiner som vi trodde var bra nok.
Selv om Haugdahl beskriver hendelsen
som et sjokk, var han samtidig mentalt forberedt på at selvmord i arrest før eller siden ville skje.
––Det er mye fortvilelse blant folk som settes i arrest. Forsøk på selvkveling skjer ganske ofte. En del bruker undertøyet. Da må vi
gå inn i cellen og kle av dem helt. Ofte er det
berusede personer. Å jobbe i arrest er i mine
øyne noe av det mest ansvarsfylte man kan
drive med i politiet. Det er vår jobb å holde
folk i live. Rutinene må være veldig gode, og
de riktige ansatte må gjøre jobben. Å jobbe i
arrest mener jeg er en egen profesjon.
TJENESTEPERSONENE BLE SKJERMET
Fire ansatte hadde ansvar for arresten natt til
10. november 2012; operasjonsleder, innsatsleder, politibetjent og politistudent. Haugdahl sier det rett etter hendelsen var om å gjøre at disse ble ivaretatt, samtidig som alt ble
gjort riktig i forhold til etterforskningen. De
fire ansatte ble holdt igjen på jobb og skjermet
for pressen. Inntil Spesialenhetens fikk gjort
avhør, fikk de ikke ha kontakt med kolleger.
––Heldigvis var tre av dem erfarne ansatte,
sier Haugdahl.
Stasjonssjefen sier det går bra med de fire
i dag, også den yngste. Hendelsen sitter likevel i kroppen på dem, av og til kan de oppleve
flashback mens de er på jobb og har ansvar
for arresten. Når det skjer, skynder de seg å
sjekke cellene en ekstra gang, selv om de nettopp har gjort det og alt var ok.
Haugdahl sier han opplevde Spesialenhetens arbeid som svært profesjonelt, men han
skulle ønsket seg bedre informasjon fra sin
egen ledelse. Selv hadde han status som vitne
i saken, men i initialfasen opplevdes som om
han var anmeldt, sier han.
––Politimesteren satte stab og dialogen
skjedde over hodet på meg. Det var ubehagelig. Etter hvert som etterforskningen
skred frem, normaliserte kommunikasjonen seg.
Det var likevel møtet med de pårørende
han kjente på som aller vanskeligst. De pårørende ønsket å snakke med personen som
var ansvarlig for arresten, og Haugdahl hadde
flere møter med dem.
Mens dette pågikk, florerte det med sleivreplikker på sosiale medier og i nettavisenes
kommentarfelt om politiets utførelse av arbeidet. Stasjonssjefen sier han visste han burde unnlatt å lese kommentarene, men han
klarte ikke å la være. Flere «nettroll» mente
at de politiansatte hadde sovet på vakt.
––Selv om man vet at det ikke stemmer, går
det inn på en, sier stasjonssjefen.
Haugdahl ønsker å understreke at formålet med åpenhet om negative hendelser ikke
er for å henge ut noen, men å lære for å gjøre
ting bedre. n
Stasjonssjef Snorre Haugdahl mener politiet må bli flinkere til å snakke om negative hendelser for å lære og se om rutinene kan forbedres.
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 21
TEMA NÅR POLITIET TRÅR FEIL
Advokaten hans mente dommen var feil og
oppfordret Tunaal til å anke, noe han gjorde
uten å tenke seg om.
––Begynte du selv å tvile på om du hadde
handlet riktig den dagen i arresten?
––Nei. Arrestforvareren som var til stede ga
meg full støtte og kolleger som så videoopptaket av hendelsen, uttrykte at de selv ville ha
handlet på samme vis.
Men uansett hvor sikker han var på at han
bare hadde gjort jobben, gikk han rundt med
en vond følelse i kroppen som ikke ville slippe, sier han.
–Saken
–
lå og murret i bakhodet på meg hele tiden. Vanligvis er jeg ganske flink til å koble av og
ikke ta med meg bekymringer hjem, men i den
tiden merket nok min samboer at jeg var plaget.
––Ble du engstelig og forsiktig i tjenesten?
Jeg var veldig bevisst på at det ikke måt–Nei.
–
te skje. Å begynne å trekke seg i situasjoner, er
farlig. Da har man ikke noe i operativ tjeneste å
gjøre. Mine nærmeste kolleger lovte at jeg skulle få tydelig tilbakemelding om de opplevde at
jeg var redd og trakk meg i situasjoner.
Ble dømt for vold og grov uforstand
■ ■ Jeg kunne ikke skjønne at
retten mente jeg hadde gjort noe
straffbart. Likende hendelser
skjer daglig i arresten i Oslo.
KENNETH TUNAAL
Jeg gjorde jobben min og ble
dømt for vold og grov uforstand
Kenneth Tunaal forsto ingenting da Spesialenheten ga ham forelegg for vold
og grov uforstand i tjenesten. Oslo tingrett opprettholdt avgjørelsen med en dom.
Etter halvannet år med usikkerhet ble han enstemmig frifunnet av lagmannsretten.
TEKST: JAN P. SOLBERG  ■  FOTO: ERIK THALLAUG
A
rrestavdelingen ved politihuset
i Oslo 29. mai 2011: En mann setter seg til motverge og vil ikke
inn i cella. Ifølge lagmannsrettens dom skal mannen ha gjort
et utfall mot politibetjent Kenneth Tunaal.
Tunaal la mannen gulvet for å få kontroll på
situasjonen.
Etterpå tenkte ikke Tunaal mer på hendelsen. Basketak i arresten er ikke uvanlig. Dessuten var det en krevende tid for politiet; to
måneder etter hendelsen eksploderte bomben i Regjeringskvartalet. Tunaal og hans
makker var første patrulje på stedet.
I august dukket det opp en innkallelse
fra Spesialenheten for politisaker. Tunaal
var anmeldt for vold og grov uforstand i
tjenesten, og Spesialenheten ønsket å avhøre ham. Han gikk i møtet uten å grue
seg, forteller han. Han hadde vært i ope22 N O R S K P O L I T I
3 2015
rativ tjeneste i fem år og det var ikke hans
første anmeldelse.
Etter avhøret glemte han nesten forholdet.
Inntil et forelegg på 10 000 kroner dukket
opp i postkassen et par dager før jul.
––Jeg ble ganske sjokkert, forteller han. Kunne ikke fatte at jeg hadde gjort noe galt. Deretter ble jeg redd for å miste jobben. Jeg ringte
straks til divisjonslederne mine og ledelsen
ved stasjonen. De tok anklagen alvorlig, men
sa jeg ikke skulle frykte noe. Det var godt å ha
dem i ryggen, lederne ved stasjonen har støttet meg hele veien mot frifinnelsen.
Tunaal valgte å ikke vedta forelegget, og
saken gikk videre til retten. Han tok kontakt
Politiets Fellesforbund (PF), som satte ham i
forbindelse med Jens-Ove Hagen, PFs faste
advokat i slike saker.
––Jeg kjente meg roligere allerede etter første samtale med advokaten, sier Tunaal.
SAKEN LÅ OG MURRET
Møtet med tingretten ble en ganske tøff
opplevelse, forteller han. Som polititjenestemann hadde han forklart seg i en rettssal utallige ganger tidligere. Men å sitte der
som tiltalt, var en helt ny erfaring. Før saken
kom opp, ble Tunaal avhørt av Spesialenheten en gang til.
Enda så sikker Tunaal var på at han ikke gjort
noe galt, ble han dømt av Oslo tingrett: To av
de tre dommerne fant Tunaal skyldig i tiltalen.
––Det var en fryktelig beskjed å få. Et slag i
ansiktet. Jeg mente at tingretten hadde belyst
saken nøye, blant annet gikk vi gjennom videoen fra overvåkningskameraet i cellen. Jeg
kunne ikke skjønne at retten mente jeg hadde gjort noe straffbart. Lignende hendelser
skjer daglig i arresten i Oslo. Ganske mange
setter seg fysisk til motverge når de blir ført
til cellen.
FULL FRIFINNELSE
Borgarting lagmannsretten godtok anken.
Før saken skulle for retten igjen, ble Tunaal
avhørt av Spesialenheten nok en gang.
Han sier han følte at rettsforhandlingene
gikk bra. Dommen kom etter en uke: Full frifinnelse av samtlige sju dommere.
––Det var en utrolig lettelse, sier han. – Det
viktigeste med dommen, slik jeg ser det, var
at lagmannsretten mente maktbruken i cellen var innenfor Politiloven. Min handling ble
altså ikke vurdert som nødverge. Indirekte
sa dommerne at jeg hadde gjort jobben min.
Om kvelden gikk han og samboeren ut og spiste.
En tung bør var løftet av skuldrene. Advokat JensOve Hagen mente dommen ikke ville bli anket.
––Det var likevel fint å få vite at Spesialenheten ikke kom til å anke, sier Tunaal.
–Tenkte
–
du mens du utdannet deg til politi at
du kunne bli strafforfulgt for handlinger i jobben?
––Jeg visste om ordningen med SEFO/Spesialenheten, men tenkte aldri at jeg skulle
havne i en slik situasjon. Da jeg begynte å
jobbe, skjønte jeg hvor fort gjort det var å bli
anmeldt. Det overrasket meg.
––Hva var det mest belastende med saken?
––Å gå og frykte at man blir domfelt og at det
kan stenge dører i karrieren.
––Hva med medias fremstilling?
––Både Aftenposten og VG skrev om politimannen som fikk forelegg og dom for vold
og grov uforstand i tjenesten. Da frifinnelsen
kom, så jeg ingen omtale av saken. Det gjør
ikke så mye for meg personlig, kolleger og ledere visste at jeg var renvasket. Men det hadde vært fint for politiets omdømme. n
– Å feile er normalt
TEKST: JAN P. SOLBERG  ■  FOTO: KÅRE M. HANSEN
Etatens HR-direktør Karin Aslaksen etterlyser større aksept i politiet for at
det er menneskelig å feile av og til. Det
vil gjøre det lettere å lære og forbedre
seg, sier hun.
Aslaksen, som har en doktorgrad i ledelse, mener politietaten har store forbedringsmuligheter om man evner å bruke
feil og avvik til å lære.
Aslaksen har selv bakgrunn fra prosessindustrien og eksemplifiserer med bakgrunn i egne erfaringer. Hun forteller at
selskapet hun arbeidet i, manglet kultur
for at ansatte skulle varsle om avvik og risikomomenter.
Håndtering av feil og avvik ble derfor satt
øverst på virksomhetens agenda i alle ledd
i produksjonen. Da et nytt skift gikk på om
morgenen, var HMS første punkt på agendaen i overleveringsmøtet. Hadde de som
gikk av skiftet sett eller opplevd noe de var
bekymret for eller virksomheten burde vite
om, skulle det opp og fram i lyset.
Aslaksen forteller at mange ansatte kviet
seg for å si fra til å begynne med. Man følte
at man sladret på sjefer og kolleger. Hun
fikk innført noen verktøy for å lette prosessen, blant annet en blokk de ansatte skulle notere i om de observerte avvik og feil.
Meldingen kunne deretter legges anonymt
i en kasse. På arkene i blokka var det også
en rubrikk for forbedringsforslag.
De ansatte ble gradvis involvert og følte
eierskap til forbedringsprosessen. En dag
hun kom til et smelteverk, ble hun møtt av
en produksjonsarbeider som gikk med en
hjelm hvor det sto skrevet: «Takk for at du
sa fra».
––Vi var da kommet så langt at de ansatte
satte pris på å få tilbakemeldinger fra kolleger hvis man gjorde noe som ikke var helt
riktig. Det er omtrent som om to betjenter
sitter i en patruljebil og den ene sier: «I stad
gjorde ikke du tingene helt etter boka. Og
den andre svarer: Takk for at du sa fra.»
FEIL ER NOE VI SKAL LÆRE AV
Slik Aslaksen ser det, utnytter ikke politiet
selv forbedringsmuligheter som ligger helt
opp i dagen.
––Utfordringen tror jeg ligger mye i at man
som politi er redd for å innrømme feil. Det
ligger så innarbeidet i rollen og identiteten
til politiansatte at man skal overholde lov
og orden. Men vi er nødt til å skille mellom
«feil» i strafferettslig forstand, og det som
er driftsavvik, for eksempel når man ikke
følger en rutine.
Ifølge Aslaksen trenger politietaten å skape en form for normalitet rundt det å gjøre
feil. Det er normalt og menneskelig at man
innimellom gjør en og annen en feil.
––Feil og avvik må snakkes om. Vi må
HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet mener politiet må bli flinkere til å
snakke om feil og bruke lærdommen til å
forbedre rutiner.
sammen utvikle en kultur og et miljø med
trygge politiansatte som sier ifra. En betjent
bør kunne si til sin makker at «det gjorde du
ikke helt etter boka» uten å bli møtt med;
«slik har man alltid gjort det her på stasjonen, og det vil du forstå når du er tørr bak
ørene».
Da Aslaksen nylig besøkte Politihøgskolen og snakket til de nye studentene, understreket hun viktigheten av en god ytringskultur.
––Jeg sa til studentene at det er fint at de
stiller spørsmål og utfordrer. Vi trenger ansatte som tar opp ting de stusser over eller
opplever som kritikkverdige.
Dagbladet hadde i vår oppslag om machokultur i politiet. To anonyme kvinnelige
politibetjenter skrev en kronikk om hvordan de opplevde at kvinner i politiet ble utsatt for seksuell trakassering. Aslaksen sier
det var trist lesning, hun skulle ønske ytringene kom internt i etaten og at ikke jentene
følte behovet for å gå til media.
––Vi må jobbe for at det skal være takhøyde og godt klima for å ta opp ting. Å
diskutere i media blir det sjelden en god og
løsningsorientert dialog av.
Hun legger til at alle har et ansvar for å
rydde opp i en den type ukultur. Toppledelsen kan sette tonen, men alle 15 000 ansatte i etaten må være med og bidra.
––Hvis machokulturen er rådende, kan det
vel være tøft å være stemmen som sier fra?
––Helt klart, sier hun. – Derfor trenger vi
å skape trygge arenaer. For eksempel kan
det være en idé at folk kan si fra anonymt.
Slik Aslaksen ser det, handler mye av kritikken i media om at politiet er for dårlig til
å innrømme feilskjær.
––Vi må lære oss å bli mer ydmyke, sier
hun. – Det er ikke det at vi trår feil som
media kritiserer i første rekke, men måten vi håndterer det når feilene avdekkes.
Det er mulighet for å få tilgivelse for mye
om man er ydmyk, viser forsvarlighet i
måten man tar tak i feilene på og gjør forbedringer. n
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 23
NORSK POLITI SPØR
10 ansatte svarer
«Utelukkende god
respons fra publikum»
Hva er din erfaring
med bevæpning?
VIDAR BRATLAND ERICHSEN (39)
Politibetjent ved ordensavdelingen på Sentrum politistasjon
Å bære våpen stiller selvfølgelig større krav til
deg. Du må alltid huske på at du har et våpen
med inn i enhver situasjon, men de utfordringene
er vi godt nok trent til å håndtere. Hverdagen er i
stort sett helt lik som før, bare at jeg nå har et ekstra verktøy i beltet som gjør meg i bedre stand
til å utføre jobben min. Responsen fra publikum
har vært utelukkende positiv. Det varmer som
betjent når folk kommer bort til deg og sier at de
er glade for at vi nå har fått de redskapene vi har
savnet. Bevæpningen har ikke medført noen negative erfaringer for meg. Mitt hovedbudskap til
de som er motstandere til våpen er at jeg nå kan
utføre jobben min på en bedre måte. n
Det er sagt og skrevet mye om bevæpningen av norsk politi.
Vi har spurt 10 politiansatte i Oslo hva de mener om saken.
TEKST OG FOTO: SOFI LUNDIN
«Viktig å kunne handle
raskt»
«Våpenet gjør at jeg
tenker mer bevisst»
«Alternative midler
erstatter ikke våpenet»
JAN BRATTGJERD (37)
Politibetjent ved ordensavdelingen på
Sentrum politistasjon
NINA CASTBERG (31)
Politibetjent ved ordensavdelingen på Sentrum politistasjon
EIRIK SANNES (31)
Politibetjent ved ordensavdelingen på
Grønland politistasjon
Det er viktig å huske at det er du selv som
står ansvarlig hvis noe skulle skje og derfor
må du vurdere enhver situasjon. Jeg har bare
vært i én situasjon hvor jeg har følt at det var
ubehagelig å bære våpen. Da satt jeg i celledelen av bilen med to pågrepne. Der og da
valgte jeg å ta av meg våpenet, og det har en
alltid mulighet til. Bevæpning er en del av politiets utstyr i så godt som alle land nå, og jeg
ser ingen grunn til at Norge skal skille seg ut.
Argumentasjonen mot bevæpning faller litt.
Med den økte trusselen mot Norge og politiet er det særdeles viktig at vi er i stand til å
handle raskt og effektivt. Du vet aldri når eller hvor det smeller. n
24 N O R S K P O L I T I
3 2015
Arbeidshverdagen er uforandret, men en har
blitt mer bevisst nå som en bærer våpen. Jeg
ser at jeg tenker litt annerledes nå, spesielt i
situasjoner der det er mye folk. Sikkerhetsavstanden er mye lenger, og jeg lar ikke folk komme så tett innpå. Det ligger alltid i bakhodet
at noen kan ta våpenet fra meg, men det har
ikke gjort at fremtoningen min for publikum har
endret seg. Det har vært lite negativ respons
fra publikum, og jeg føler at folk flest føler at
det er greit med bevæpnet politi. Våpenet er
for meg et verktøy på lik linje med det andre
utstyret, og det har absolutt medført mye positivt i arbeidshverdagen. Nå kan jeg fokusere
på de viktige tingene, som forberedelsene til
oppdragsløsning. n
Omstillingen fra å være ubevæpnet til bevæpnet har for meg vært utelukkende positiv. Det gir oss mulighet til å ivareta oppdragsløsningen på en helt annen måte enn
tidligere. Nå slipper vi å tenke på at vi skal
bevæpne oss på oppdrag. Tidligere har vi
vært nødt til å avbryte oppdraget for å gå tilbake til bilene og bevæpne oss. Det kan være
kritisk for både oss og tredjepart. Vi prøver
selvfølgelig alltid med alternative midler
først, men det er en absolutt nødvendighet
for oss å ha våpen for å kunne stoppe situasjonen hvis den går over styr. Elektrosjokkvåpen kan være et fint supplement, men det
kan aldri erstatte våpenet. n
«Det som skjer
i verden preger
Norge»
«Mange mener
mye om jobben
vi gjør»
«Ubegripelig at vi
mistet retten til
bevæpning»
«Større mulighet
til å redde en
kritisk situasjon»
PÅL CHRISTIAN GRÜNER (28)
Jobber til vanlig på etterforskningen,
men hospiterer ved ordens-avdelingen
på Grønland politistasjon
MARTIN OTTESEN (29)
Ordensavdelingen, Grønland politistasjon
LASSE JOHNSEN (44)
Politiførstebetjent ved Sentrum politistasjon
INNGUNN ELISABETH ISEFJÆR (27)
Politibetjent ved ordensavdelingen på
Sentrum politistasjon
Jeg synes det er leit at ting må gå
galt før det blir endring. Blir en politimann drept i tjeneste ville vi fått
permanent bevæpning umiddelbart.
Det er sunt med debatt, men det provoserer meg at det er så mange som
kaller seg eksperter og vet hvordan
vi skal gjøre jobben vår. I jobben vår
skjer ting raskt og uventet, og det ville vært uheldig hvis noe alvorlig skulle skje den dagen bevæpningen blir
trukket tilbake. Noen mener det er en
risiko at vi går med ladde våpen og
det er jeg uenig i. Skulle noen få tak i
våpenet er det allikevel bare et enkelt
ladegrep som skal til for å bruke det.
Med trusselvurderinga føler jeg at
det er en nødvendighet for politiet å
bære våpen. n
Sivilpolitiet har vært bevæpnet på
lik linje med uniformert politi helt
frem til POD ga oss instrukser om å
legge fra oss våpenet for litt over en
måned siden. Selv om vi jobber sivilt eksponerer vi oss på lik linje som
uniformert politi. Det er derfor høyst
urimelig at vi nå skal jobbe ubevæpnet. Vi har spurt etter en forklaring,
men så langt har det ikke kommet en
redegjørelse for hvorfor sivilt personell nå skal gå ubevæpnet. Trusselbildet som det ser ut i dag er uforandret og en slik avgjørelse setter oss
i fare. Jeg prøver å la være å tenke
på hvilken risiko jeg utsetter meg for
i hverdagen, men det er klart at det
ligger i bakhodet at politiet er et mål
for mange. n
I et ideelt samfunn hadde vi jobbet
ubevæpnet, men nå er ikke situasjonen sånn. Både med tanke på
trusselvurderingen fra PST og utfordrende oppdrag i hverdagen, ser jeg
det som en selvfølge at vi er bevæpnet. Du vet aldri hvilke situasjoner du
havner oppi, og vi skal nok være glad
for at vi har få alvorlige hendelser så
langt. Selvfølgelig tenker en på hvordan verden endrer seg. Urolighetene
i Midtøsten, IS og flyktningkrisa i Europa er nokså ofte samtaletema på
jobb. Det som skjer i verden preger
Norge, og det vil alltid være folk som
har gale hensikter. Å bære våpen er
absolutt en trygghet for meg. n
Når verdensbildet endrer seg og
uniformert personell er under
trussel er det en betryggende
tanke at en nå kan spare sekunder som kan være avgjørende.
Jeg er tryggere på at jeg nå kan
handle raskt og beskytte meg
selv, min makker og publikum.
Selv om vi bærer våpen er det ingen selvfølge at en klarer å løse
enhver situasjonen, men nå har
vi i hvert fall en større mulighet.
Selvsagt tenker en på at bevæpningen bare er midlertidlig. Mister
jeg retten til å bære våpen ville
jeg nok følt at jeg ikke var i stand
til å gjøre jobben min på en tilstrekkelig måte. n
«Mange ganger flaks
at vi klarer oss»
«God kultur for å bære våpen»
SARA PAULSEN (29)
Politibetjent ved ordensavdelingen på Sentrum politistasjon
MARIUS GUNNERUD (42)
Divisjonsleder ved ordensavdelingen på Sentrum politistasjon
Jeg tenker ofte på alle de ganger vi har gått inn i
leiligheter ubevæpnet uten å vite hva som venter oss. Etter utfordrende oppdrag har jeg mange
ganger tenkt: «Nå hadde vi skikkelig flaks», og
sånn skal det ikke være. Som politi kan du ikke
overlate ting til tilfeldighetene. Det er ingen god
følelse å stå der, og vente på å få tillatelse til å
bevæpne seg. De minuttene det kan ta føles uendelige. Nå kan jeg bruke tiden min på å planlegge
oppdraget nøye i stedet for å legge all energi og
tid på å tenke på bevæpning. Det var trangen til
å hjelpe og kunne gripe inn der det trengs som
gjorde at jeg valgte å bli politi. Med våpenet i beltet er jeg i bedre stand til å ivareta min egen og
folkets trygghet. n
Da jeg begynte i politiet for 19 år
siden var jeg overbevist om at et
samfunn med ubevæpnet politi
var det beste. Nå tenker jeg annerledes. Med verdensbildet i endring og trusselvurderingen fra PST
ser jeg annerledes på det. Politiet
er også betydelig mer egnet for å
bære våpen i dag enn det vi var før.
Taktikken og kompetansen til norsk
politi har blitt bedre og vi har en
god våpenkultur. Jeg pleier å si at
kultur spiser struktur til frokost. Å
bære våpen er en del av vår struktur. Hvordan vi velger å bruke det
er vår kultur, og her i Norge har vi
en god kultur. Jeg har aldri hatt behov for å trekke våpenet, men har
vært i mange situasjoner hvor jeg
har følt at det er en trygghet å ha
det der. Så er det viktig å ta hensyn
til situasjoner hvor det kanskje ikke
passer seg å bære våpen. Da kan
en alltid legge det til side. n
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 27
PORTRETTET
Lise Dunham
Håndplukket til tøff
innsats i Middelhavet
Lise Dunham er styrkesjef på den norske redningsbåten
Siem Pilot i Middelhavet. Det gjør hun på sin måte.
Stikkord er omsorg, tydelighet og involvering.
TEKST: JAN P. SOLBERG  ■  FOTO: ERIK THALLAUG OG KÅRE M. HANSEN
L
ise Dunham, som er født og oppvokst på Hamar, er egentlig ganske lite båtvant. Men det
har ikke bremset henne. I løpet av hennes første månedslange tokt som styrkesjef i Middelhavet, plukket skipet opp 4 000 flykninger i
live og fraktet 49 døde i land i Italia.
Mannskapet er håndplukket til Frontex-operasjonen
og skal kunne takle de tøffe situasjonene. Men Dunham
legger til at ingen er trent til å hente ut over 40 døde fra
en skrøpelig farkost i løpet av en natt.
––Når en slik jobb er gjort, kan en og enhver ha behov
for en klem, sier hun.
––Å ja? Dere drev og klemte hverandre om bord?
––Vi gikk ikke rundt og ga hverandre klemmer hele tida,
men når det behøvdes, gjorde vi det.
Dunham, som er til vanlig er innsatsleder i Oslo politidistrikt, har ord på seg for å ha stor omsorg for sine
kolleger og medmennesker. Ifølge mannskapet på Siem
Pilot var denne egenskapen med henne under rednings­
operasjonene i Middelhavet. Samtidig beskrives hun
som en klar og tydelig leder som evner å få oppgavene unna.
SAVNER MENNESKENE
Styrkesjefen har vært hjemme en ukes tid da vi møter
henne til intervju. De første nettene våknet hun og trodde hun fremdeles var om bord i Siem Pilot, men nå sover
hun hele natta gjennom.
Det er veldig godt å være hjemme igjen, sier hun. Noe
av det fineste hun vet er å legge ungene om kvelden. Det
har hun savnet.
Men samtidig som hun gleder seg over å være tilbake,
går hun og kjenner på et savn. På tross av at det var sterke
inntrykk, svært krevende oppgaver og nærmest endeløse
arbeidsdager, savner hun det på et vis.
– Det var en fantastisk gjeng om bord i båten, sier hun.
– Alle stod på og gjorde sitt ytterste. Når man etterpå skilles og reiser hver til sitt, er det vel nødt til å bli et tomrom.
I kveld skal hun ringe til de ti politiansatte som utgjør
teamet hennes for å høre hvordan det går og forsikre seg
om at tjenestestedene følger dem opp. Det er viktig at de
blir passet på når de kommer hjem, ifølge Dunham.
28 N O R S K P O L I T I
1 2015
En del bilder fra turen har brent seg fast i bevisstheten
hennes, og det er vel ikke usannsynlig at de andre om
bord også går og tenker på opplevelser. Blant flyktningene som ble reddet, var det to nyfødte barn og 150 gutter
i alderen ti til femten år som reiste alene. At høygravide
kvinner går om bord i de elendige farkostene og foreldre
sender barna sine alene ut på havet, syns Lise Dunham
sier en del om forholdene i landene som folk reiser fra.
––Tenker du på hvordan det går videre med dem som ble
reddet?
––Ja, det gjør jeg. Vi snakket en god del om det om bord.
Hva slags fremtid går for eksempel de 150 guttene til? Så
unge og helt alene.
TV-KJENDIS
Til sammen er de tre innsatsledere som roterer på å være
styrkesjef om bord i den norske båten. I oktober reiser
Lise Dunham ut igjen til et nytt tokt med teamet sitt. Regjeringens siste beslutning er at den norske båten skal
være i oppdraget til februar.
Mellom toktene er hun tilknyttet Kripos, som leder
den norske deltakelsen i Middelhavet. Men i dag må hun
innom kontoret sitt ved politihuset en tur, og vi har fått
møte henne.
Mens vi går gjennom korridoren legger vi merke til kolleger som hilser og smiler. Flere roser innsatsen hennes
på redningsskipet. Lise Dunham smiler tilbake og takker.
Mange har sett henne på tv, TV2 sendte live fra båten
og en rekke andre medier hadde intervjuer med Dunham
og reportasjer om de sterke hendelsene. Etter at hun kom
hjem har det også gått i ett med media, blant annet har
hun vært gjest hos «Lindmo» på NRK og i «God morgen
Norge» på TV2.
Når man ser hvor rolig hun er på skjermen, skulle man
ikke tro at hun gruer seg til tv-opptredener, men det gjør
hun, sier hun. Hun har aldri vært komfortabel med å
snakke til media. Men hun pusher seg selv til å gjøre det.
Selv da BBC ville ha intervju med henne om bord i båten,
hoppet hun i det.
En uniformert kvinne med stjerner på skuldrene og
et stort smil i ansiktet kommer gående mot oss i gangen.
Kvinnen åpner armene og omfavner Dunham.
LISE
CHRISTIN
DUNHAM
ALDER:
■■41
STILLING:
■■For tiden styrkesjef
på det norske skipet
Siem Pilot i Middelhavet. Ansatt som innsatsleder i Oslo politidistrikt.
BAKGRUNN:
■■Oppvokst i Hamar.
Amerikansk far og
norsk mor. Befalsskoleutdannet. Ferdig ved
Politihøgskolen i 1997.
Et år ved Balsfjord
lensmannskontor. Sju
år ved Ordensavdelingen på Manglerud
politistasjon. Deretter
sju år ved avdeling for
organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt,
tilhørte gruppen Spesielle operasjoner. Ble
innsatsleder i 2012.
Gift med Joachim,
som er politi, men nå
jobber i det sivile. To
barn; Emil (5) og Mia
(7). Bor i Nes kommunene ved Oslo. Glad i å
trene og stelle hagen.
I oktober reiser Lise Dunham ut igjen på nytt tokt. Innsatslederen fra Oslo politidistrikt søkte ikke jobben, men ble hentet inn av Politidirektoratet.
NORSK POLITI
1 2 0 1 5 29
1
2
3
4
PORTRETTET LISE DUNHAM
Jeg er nok ikke den lederen som roper
høyest. Jeg er mer opptatt av å få frem
folkene mine slik at de yter best mulig.
LISE DUNHAM STYRKESJEF PÅ SIEM PILOT
––Velkommen hjem, Lise, sier operasjonsleder Hilde
Walsø. – Du må tro jeg har tenkt på deg. Men ikke et øyeblikk har jeg tvilt på at du ville klare jobben.
Operasjonslederen haster videre og Dunham forteller
at Hilde Walsø er en av de som har fulgt henne siden hun
var ung konstabel.
––Jeg har flere gode forbilder i politiet som jeg har støttet meg på opp gjennom årene. Flere av dem er dyktige
kvinnelige kolleger.
Dunham sier hun ikke er redd for å spørre om råd, men
etter snart tjue år i etaten har hun en fått en helt annen
trygghet enn hun hadde i starten. Hun har lært å stole på
seg selv og tenke at det hun gjør er godt nok.
Nå prøver hun selv å gi ros til unge, dyktige jenter hun
treffer i etaten og oppfordrer dem til å søke nye utfordringer.
––Mange jenter er perfeksjonister og føler de må være
helt sikre på at de fikser jobben før de melder seg. Menn
er flinkere til å være på offensiven og kaste seg i det. Og
det er så riktig, alt trenger jo ikke være hundre prosent
perfekt. Av og til er sytti prosent bra nok. Det handler om
å gjøre sitt beste og være fornøyd med det.
Da Dunham skulle sette sammen sitt team til oppdraget i Middelhavet, valgte hun tre kvinner. Inkludert henne
selv er fire av de elleve politiansatte om bord kvinner. Det
samme gjelder for de to andre teamene, sier hun.
––Jentene i temaet har utført oppgavene sine på en helt
utmerket måte. Og det visste jeg kom til å skje. Jeg valgte dem jo fordi de er utrolig dyktige og ikke fordi de er
kvinner.
HÅNDKREM OG KJØNNSKAMP
For Lise Dunham er det ikke så nøye om kollegaen er en
mann heller. Faktisk tenker hun sjelden på det, sier hun.
Å sortere menneskeheten i to grupper, menn og kvinner,
syns hun ikke har så mye for seg.
––I innsatsgruppen er vi to jenter, men Gunhild og jeg
er helt forskjellige mennesker. Det ser jeg blant gutta som
er innsatsledere også, de er veldig ulike. Jeg er mye mer
opptatt av folks egenskaper og kompetanse enn hvilket
kjønn de tilhører. Og det er slik jeg ønsker å bli oppfattet
selv også. Jeg vil at folk skal se kvalifikasjonene og egenskapene mine.
Vi går inn på kontoret hennes, som hun deler med tre
andre innsatsledere. På veggen henger lærjakker på rekke
og rad og kontoret er smårotete på maskulint vis. Vi stusser litt når vi ser en tube håndkrem, og spisser ørene da
vi får høre at den verken tilhører Gunnhild eller Lise, men
Arve. Tuben står midt på pulten.
Ifølge Lise Dunham er arbeidsmiljøet i gruppen for
innsatsledelse helt fantastisk. Et miljø preget av humør,
varme, trygghet og omsorg. Å gi hverandre en klem er en
naturlig del av hverdagen.
30 N O R S K P O L I T I
1 2015
SKOLESTART
Da Dunham dro på tokt i Middelhavet, tok hun med seg
«klemmekulturen» fra innsatsgruppen. For noen var det
uvant og fremmedartet til å begynne med. Foruten elleve
politiansatte, består mannskapet av ni fra Forsvaret, to
italienske liaisoner, samt sivilt båtmannskap
––Etter sterke inntrykk er det fint å kunne gi hverandre
en klem og vise omsorg, sier hun.
Samtidig som man var opptatt med å redde flykninger, gikk man også og tenkte litt på det som var hjemme.
Dunhams sønn skulle begynne på skolen en dag i august
mens mamma var på havet. Førsteklassing med splitter
ny ryggsekk. Uten at mamma kunne ikke være med inn
skoleporten.
––Det var nok den dagen jeg gruet meg mest til mens jeg
var borte, forteller hun. – Jeg kjente på det straks jeg våknet. Men dagen ble veldig hektisk og det ble ikke så mye
tid til å tenke på det.
Om kvelden ringte hun hjem og snakket med sønnen,
men han var opptatt med å spise kake og hadde egentlig
ikke tid til å prate med moren.
––Visste barna dine hva du drev med i Middelhavet?
––Ja, det har jeg vært åpen om. Før jeg dro, viste jeg dem
bilder og snakket om hvorfor jeg må dra dit på jobb. De er
bare fem og sju år, men jeg er av den oppfatning at barn
har godt av å få en realitetsorientering og skjønne at det
fins barn i verden som ikke har det like bra. Jeg ba dem gi
bort noen bamser hver som jeg kunne ta med til barn som
vi reddet. Begge to samlet bamsene sine. Det ble to store
hauger, men de vegret seg litt for å gi bort noen. Da bamsene senere dukket opp på tv i armene på flyktningbarn,
gjorde det inntrykk på dem. Hadde gutten ingen bamse
selv? spurt Emil vantro da jeg ringte hjem. Slikt er ikke enkelt å forstå når man er fem år og oppvokst i trygge Norge.
ELSKER POLITIET
Etter videregående var Lise Duham litt usikker på veien
videre og tok befalsutdanning. Hun skjønte at hun ikke
ville trives i en vanlig kontorjobb og søkte Politihøgskolen.
Det har hun aldri angret på. Etter et år ved lensmannskontoret i Balsfjord, fikk hun jobb ved ordensavdelingen
ved Manglerud politistasjon i Oslo. Dunham utviklet særlig interesse for narkotikafeltet.
Etter sju år gikk hun til avdelingen for organisert kriminalitet i Oslo-politiet. Nærmere bestemt gruppen Spesielle
operasjoner, som blant annet jobber med store narkotikasaker og menneskehandel.
En kjempespennende tid, sier Dunham, som stortrivdes, selv om det var mye jobb og lite fritid. Når det skjedde
noe stort, var det bare å stille på jobb uansett tidspunkt.
Informanter flest har heller ikke vanlig kontortid.
Sju år senere skulle hun hospitere ved gruppen for innsatsledelse. Meningen var å vende tilbake til Spesielle
1. Lise Dunham får
velkommen-hjemklem av operasjonsleder Hilde Walsø,
som er hennes «politimamma».
2. Lise Dunham er
styrkeleder på det
norske redningsskipet Siem Pilot. Tre
innsatsledere fra Oslo-politiet roterer på
å være styrkesjefer.
3. Dunham med politidirektør Odd Reidar
Humlegård på Siem
Pilot.
4.Dunham har holdt
foredrag om oppdraget på Siem Pilot, her
snakker hun til POD.
TRE OM LISE DUNHAM
ARNHILD HOLMLIMO
LINE MERETHE SCOTT
ARVE RØTTERUD,
POLITIBETJENT VED SENTRUM POLITISTASJON I
OSLO, FOR TIDEN MANNSKAP PÅ SIEM PILOT UNDER
DUNHAMS LEDELSE
■■Lise er en fantastisk person og leder. Jeg er full
av beundring for henne. Ikke et eneste øyeblikk
har jeg tvilt på hennes avgjørelser om bord. Hun
er rolig og behagelig og ser sine medarbeidere.
Det kan hende hun hevet stemmen litt i kontakt
med italienske myndigheter, men det merket ikke
vi andre. Lise er en slik leder som inkluderer alle
og ønsker at man skal ha det bra. Hun er flink til å
komme med ros og hun gjør det slik at det føles
ekte. Operasjonene i Middelhavet fikk mye mediefokus og Lise trakk alltid frem mannskapet sitt,
selv om det nok var hun som stod for den største
prestasjonen. Hun er et skikkelig arbeidsjern. Som
leder er hun tydelig, men er samtidig en humørspreder som hele tiden byr på seg selv.
OPERASJONSLEDER I OSLO POLITIDISTRIKT OG VENNINNE
■■Lise er fire år eldre enn meg og har alltid vært
et forbilde for meg i politiet. Vi ble kjent da hun
begynte ved vår avdeling for to–tre år siden. Nå
er vi like mye venninner som kolleger. Vi støtter hverandre når det dukker opp vanskelige
avveininger. Det kom ikke som noen bombe at
hun fikk jobben som styrkesjef på båten i Middelhavet. Lise er sterk og tydelig når det trengs,
og er samtidig flink til å skru om når situasjonen
roer seg. Hun bryr seg om menneskene rundt
seg, har mye empati og er lydhør overfor sine
ansatte. Hun er genuint opptatt av politiyrket
og jobber mye. Hun liker å gå uvante veier, er
uredd i sin tilnærming og har banet vei for jenter
i mannsmiljøer. Lise lykkes med det hun gjør og
er i mine øyne en født leder.
INNSATSLEDER I OSLO POLITIDISTRIKT OG MAKKER/
KOLLEGA
■■ Lise og jeg har vært makkere et par år. Da hun
begynte hos oss, hadde hun en annen bakgrunn
enn de fleste andre, blant annet hadde hun jobbet
med narkotika og spaning. Hun viste tidlig at rollen som innsatsleder var noe hun kunne tenke seg.
Etter hvert skjønte hele kollegiet at dette var en
jente vi burde sikre oss for fremtiden. Lise er veldig
dyktig og er opptatt av arbeidet sitt og skaper god
stemning på jobb. Hun har en behagelig lederstil,
istedenfor å kommandere, bruker hun heller litt lenger tid til å forklare slik at folk forstår oppgavene
sine. Den stilen faller i smak hos både publikum,
kollegaer og samarbeidspartnere. Hun har evner
som gjør at hun får det beste ut av folk. Jeg er ikke
overrasket over det hun og teamet har prestert på
Siem Pilot.
NORSK POLITI
1 2 0 1 5 31
PORTRETTET LISE DUNHAM
NYE POLITIMESTERE
De vil bli politimester
Søkerlistene for stillingene som politimestere i 10 av landets 12 nye politidistrikter er klare.
Nå starter innspurten i arbeidet med å finne topplederne i det nye politi-Norge.
De neste ukene vil Politidirektoratet gjennomføre
intervjuer med de aktuelle kandidatene til de 10
politimesterstilingene. I Oslo og Troms politidistrikt videreføres embetene og politimestrene som
i dag. Målet er å ansette nye politimestere så fort
som mulig, og senest innen utgangen av året.
– Vi har et godt søkergrunnlag å gå videre med.
Det er selvfølgelig mange sterke søkere fra dagens politimesterkorps, men også gode kandidater som ikke er politimestere i dag, sier HR-direktør i Politidirektoratet, Karin Aslaksen.
MOTIVERTE TOPPLEDERE
Lise Dunham var tidlig med i planleggingen av operasjonen på Siem Pilot. Bildet er tatt på et møte i POD.
Politimesterne som skal lede landets 12 nye politidistrikter får en svært viktig oppgave. De skal
gjennomføre nødvendige endringer i norsk politi,
og sikre at Norges befolkning får en enda bedre
polititjeneste enn i dag.
– Politiet trenger motiverte toppledere som virkelig brenner for politiets samfunnsoppdrag. De
må ha erfaring fra å gjennomføre endringer, og
de må være gode til å lede både folk og fag, sier
Aslaksen.
JOBBER FOR KJØNNSBALANSE
operasjoner, hvor hun trivdes svært godt, men slik ble
det ikke.
––Igjen havnet jeg i et fantastisk arbeidsmiljø. De ansatte
var svært opptatt av faget og minst like opptatt av hverandre. Det er en uslåelig kombinasjon. I tillegg var det spennende arbeidsoppgaver med stort spenn. Én dag statsbesøk, neste dag demonstrasjon.
––Du liker å være der det skjer?
––Det gjør vel alle som jobber her. Innsatsledere trives
når det er hektisk.
––Føler du at du får respekt i gata når du som jente kommer og gir kommandoer?
––Ja.
––Man må ikke ha basstemme og store sko?
––Nei, jeg er meg selv og har funnet min stil. Jeg er nok
ikke den lederen som roper høyest. Jeg er mer opptatt
av å få frem folkene mine slik at de yter best mulig. Min
styrke som leder tror jeg ligger i at jeg flink til å spille på
andre. Få medarbeiderne til å gjøre det som de er flinke
til og prøve å få dem til å blomstre i jobben.
––Hvordan får man medarbeiderne sine til å blomstre?
––Jeg tror mye er gjort når folk trives og er trygge i jobben. Og så er det viktig med tilbakemeldinger. Ris og ros.
Det er vi flinke til i gruppen for innsatsledelse. Etter store
oppdrag går vi gjennom arbeidet, piller alt fra hverandre
og ser på hva som ble gjort og om noe kunne vært gjort
annerledes. Det er kjempebra. Men det fordrer at folk er
trygge og tør å gjøre seg litt sårbare og innrømme feil. Slik
jeg ser det er det viktig at sjefen også innrømmer feil, det
bidrar til å skape trygghet for de andre til å fortelle om
egne erfaringer.
På kontorveggen, ved siden av barnas tegninger, henger et bilde av Dunham og kollegene i gruppen Spesielle
operasjoner. Lise er eneste hunkjønn i flokken. Store
32 N O R S K P O L I T I
1 2015
deler av karrieren har hun jobbet i svært mannstunge
miljøer
––Har du opplevd diskriminering?
––Det har sikkert vært noen tullete episoder, men det
opplever vel kvinnelige ingeniør i Statoil eller Hydro også.
Jeg syns ikke det er noe å trekke frem. Dessuten har jeg i
langt større grad opplevd å bli løftet frem. Jeg har hatt ledere som jeg har sett meg og mitt potensiale.
––Hvorfor søkte du deg til Middelhavet?
––Jeg søkte ikke. Det var sjefen min som lurte på om dette kunne være noe for meg. Og så ble jeg innkalt til intervju i Politidirektoratet.
Hun innrømmer hun var spent da hun reiste. Oppdraget var langt utenfor hennes komfortsone, men det hjalp
å tenke at hun skulle gjøre så godt hun kunne. Ingen kan
forlange mer av seg selv.
––Hva er det beste med å jobbe i politiet?
––Alle de fantastiske kollegene og et miljø som jeg er
utrolig glad i. Og så er det følelsen å gå på jobb og gjøre
noe som jeg mener er viktig. Jeg tror alle vi som var om
bord i redningsskipet følte at vi var med gjorde noe som
virkelig betydde noe. Og vi gjorde det sammen, som et
team. Alle sammen stod på. Kokken lagde en dag is til 90
barn, det var hans eget initiativ. Barna fikk hvert sitt beger med italiensk iskrem.
––Hva betyr et beger med iskrem når du har vært på flukt
i månedsvis?
––Jeg tror det bidrar til at et barn føler seg tygg. Man er
blant mennesker som vil en vel.
––Har du alltid hatt et sosialt engasjement?
––Ja. Og det er vel derfor jeg ble politi. Det betyr noe
for meg å være med og gjøre en forskjell. Det tror jeg er
motivasjonen for mange i etaten. Man ønsker å utrette
noe for andre. n
Det vil bli satt sammen en ny nasjonal ledergruppe fra 2016. Her vil de 12 nye politimesterne inngå, sammen med sjefene for politiets særorganer
og Politidirektoratets toppledergruppe.
– For å skape gode resultater trenger vi ledere
med bred erfaring og tung faglig kompetanse. I den
nasjonale ledergruppen jobber vi også målrettet for
å oppnå en god kjønnsbalanse, sier Karin Aslaksen.
Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert hvilke politimesterstillinger som kan lyses ut
i forbindelse med overgangen fra 27 til 12 politidistrikt. I Oslo og Troms fortsetter politimestrene
ut åremålsperioden. Politidirektoratet gjennomfører rekrutteringsprosessen, og sender sin innstilling til Justis- og beredskapsdepartementet.
Hvor lite skal du
finne deg i?
TEKST: KARIANNE MOGÅRD  ■  FOTO: KRIPOS
Politiet kommer med en ny informasjonskampanje for å forebygge og bekjempe vold i nære
relasjoner.
Målsettingen med kampanjen er å gi økt
kunnskap om vold i nære relasjoner og hva
politiet kan bistå med, slik at voldsutsatte kan
søke hjelp og komme ut av den voldelige situasjonen. Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold.
AGDER
SØR-VEST
n Lindeberg, Kirsten Marie (61)
n Mohn, Kathinka (55)
n Nødset, Eirik (36)
n Olsen, Ketil Juul (49)
n Vik, Hans (52)
FINNMARK
n Matioc, Alexandru Ovidiu (22)
n Hætta, Ellen Katrine (45)
n Larsen, Ove (34)
n Lorentzen, Øyvind (45)
SØR-ØST
n Lier, Curt A. (51)
n Brekke, Johan (56)
n Welhaven, Johan Martin (53)
n Unntatt offentlighet
n Veiding, Torodd (60)
n Fossen, Christine (53)
n Dale, Jan Helge (47)
INNLANDET
TRØNDELAG
n Gaarder, Thorbjorn (60)
n Thoresen, Rolf (48)
n Lier, Curt A. (51)
n Welhaven, Johan Martin (53)
n Kandidaten trukket seg
n Unntatt offentlighet
n Kandidaten trukket seg
n Dale, Jan Helge (47)
n Brekke, Johan (56)
n Fossen, Cathrine (46)
n Matre, Atle (66)
n Moe, Nils Kristian (51)
n Hind, Siw (48)
n Kandidaten trukket seg
n Ulvin, Anne Birgit (52)
n Bjerkem, Olav Sigbjørn (62)
MØRE OG ROMSDAL
n Skjold, Rune (41)
n Bøen, Ingar Olav (56)
n Brudevoll, Ove (50)
n Ringstad, Håvard (43)
n Unntatt offentlighet
n Ødegård, Ole Ingar (46)
n Aglen, Trond Arne (43)
n Kandidaten trukket seg
NORDLAND
n Gaarder, Thorbjorn (60)
n Skjold, Rune (41)
n Vangen, Tone Elisabeth (49)
n Heir, Geir Ove (57)
n Olsen, Sandra Eirin (23)
Derfor er det en viktig oppgave for politiet å
redusere omfanget av vold og trusler.
––Mange finner seg i alt for mye. Vi vet at det
kan være vanskelig å komme seg ut av et voldelig forhold, men volden opphører ofte ikke
uten hjelp utenfra. At politiet blir koblet inn
kan hindre nye hendelser, sier prosjektleder
Raymond Thorsen, politioverbetjent ved Seksjon for seksuallovbrudd i Kripos.
Kampanjen er utarbeidet av Kripos og
kommunikasjonsbyrået Dinamo på vegne av
hele politi-Norge, og vil bestå av en egen nettside (hvorlite.no), en sjekkliste for faresignaler, plakater, film og annonsering. ■
Se kampanjenettsiden: www.hvorlite.no
VEST
n Nilsen, Rune Birger (52)
n Skjold, Rune (41)
n Bollmann, Anne-Margrete (50)
n Nordheim, Åse Berg (51)
n Songstad, Kaare (48)
ØST
n Gaarder, Thorbjorn (60)
n Hasseldal, Jon Steven (45)
n Lier, Curt A. (51)
n Kandidaten trukket seg
n Olafsen, Arne Jørgen (55)
n Vandvik, Bjørn Eirik (48)
n Welhaven, Johan Martin (53)
n Bonnevie-Svendsen, Eystein (54)
n Hotvedt Gjerløw, Fam (29)
n Unntatt offentlighet
n Nødset, Eirik (36)
n Sundklakk, Ragnar
Raymond Thoresen, Kripos.
NORSK POLITI
1 2 0 1 5 33
POLITIREFORMEN
Starter dagen med endring
Etableringen av de nye politidistriktene nærmer seg, og planene for 2016 tar form.
Lensmann Toril Nervik Nilsen ved Sørum lensmannskontor bruker
morgen­parolen til å gi sine medarbeidere siste nytt.
TEKST: JAN P. SOLBERG ■ FOTO: ERIK THALLAUG
K
lokka er fem på åtte. Ved lensmannskontoret er staben samlet på spiserommet. Det vil si;
bare seks av de femten ansatte
er til stede.
––Det er slik det er ved et lensmannskontor,
forklarer Toril Nervik Nilsen. – Noen har gått
av vakt, andre er ute på oppdrag, et par har
fri. Det er sjelden at alle er til stede samtidig.
Lensmannen sier hun pleier å gjenta budskapene ved flere anledninger for å være sikker på at alle har fått nødvendig informasjon.
OVERGANGEN TIL NYTT DISTRIKT
Etter en rask gjennomgang av bemanningssituasjon, pågående oppdrag og nattens logg,
fortsetter lensmannen med politireformen.
Hun forteller om utrullingen av de nye politidistriktene og milepæler fremover.
Lensmannen gjengir hovedpunktene på
den hvite veggen i spiserommet. Utenfor hører vi uværet Petra piske mot vindusrutene.
––Som dere ser skal nye politimestre ansettes i løpet av 2015, sier lensmannen. – Prosessen er blitt noe utsatt fordi man ønsket
flere søkere.
Lensmannen leser opp listen med søkere til
stillingen i deres eget nye politidistrikt, Øst,
som vil bestå av Follo, Romerike og Østfold.
De ansatte retter seg opp i stolene og lytter.
Det er flere kjente navn.
Lensmannen forklarer at nye politimestre
etter planen skal være på plass innen 1. januar 2016. Valg av hovedseter i de nye politidistriktene skal også skje innen den datoen.
Lensmannen forklarer i grove trekk hvordan overgangen til de nye politidistriktene
vil skje: Inntil de nye politimestrene har fått
bygd opp sine organisasjoner, skal såkalte
«interimløsninger» sørge for at politiets arbeid går sin gang. Det betyr i praksis at det
er de gamle løsningene og strukturene som
brukes i 6–12 måneder. De nye politimestrene trenger tid på å bygge den nye organisasjonen.
LENGE TIL ENDRING I LOKAL STRUKTUR
Selv om det vil ta tid før ny organisasjon er
på plass, vil det likevel skje en del, fortsetter
34 N O R S K P O L I T I
3 2015
lensmannen. Arbeidet med å standardisere
de nye politidistriktene er alt i gang. Romerike, Østfold og Follo jobber for å få på plass
felles budsjett og felles måltall.
––Alle standarder må samkjøres for at det
skal bli likt, forklarer hun.
Allerede 1. januar får de tre gamle distriktene felles verneombud. Det pågående reformarbeidet kan innebære noen gjennomføringsprosjekter som også hennes ansatte
kan bli involvert i. Siden det ikke er satt av
midler til det, har lensmannskontoret måttet
justere ned måltallet for 2016 noe, forklarer
Nervik Nielsen.
Lensmannen viser på veggen syv operative
steg som må fullføres den nye driftsorganisasjonen i Øst politidistrikt er operativ. Arbeidet med endringer i lokal struktur, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer,
vil trolig ikke starte før i 2017.
––Det kan være snakk om et par år før vi
jobber annerledes enn vi gjør i dag, sier Nervik Nilsen.
Hun oppfordrer alle til å sette seg inn i Omstillingsavtalen etter hvert som endringene
kommer nærmere.
––Avtalen er slik at alle ansatte skal bli godt
ivaretatt, sier hun. – Ingen av oss behøver å
være redd for å bli arbeidsledig, men kan hende blir noen satt til å gjøre noe annet enn det
vi gjør i dag. De ansattes kvalifikasjoner, mål
og ønsker i jobben skal kartlegges i hele etaten. Min stilling, med det innholdet den har,
blir nok borte. Men jeg tenker at det skal bli
spennende å se hva jeg skal fylle de siste årene med før jeg pensjonerer meg.
UBESVARTE SPØRSMÅL
Inger Marthe Gelius er oppe med en hånd:
––Hva skjer med de sivile funksjonene?
––Det vet vi ikke så mye om ennå, svarer
lensmannen og legger til at politireformen
har en del uklarheter fremdeles.
Politibetjent Gelius uttrykker også bekymring for forebyggende arbeid i reformen, og
understreker at det er svært god dialog mellom lensmannskontoret og kommunale instanser i dag. – Det er vanskelig å se for seg at
det kan bli bedre, sier hun.
Berit Dahl lurer på
om passfunksjonen
flyttes ut av politiet.
Lensmannen svarer at
det også er uavklart.
–Det
– er mye vi ennå
ikke vet, sier Nervik
Nilsen. – Jeg lover å
holde dere orientert.
Den siste informasjonspakken legger
Inger Marthe Gelius
jeg under Sørum/avkikker på den siste
deling/reform, så kan
informasjonen om
dere lese selv.
politireformen som
––Det blir veldig
lensmannen har gjort
spennende å se hvor
tilgjengelig digitalt
det nye hovedsetet
for sine ansatte.
skal ligge, sier Gelius.
––Vi vil jo gjerne ha det i Lillestrøm, svarer
lensmannen. – Men egentlig har det ikke så
stor praktisk betydning. Vi har e-post og telefon og det er vel ingen av oss her som kommer
til å jobbe i politidistriktets ledelse.
Lensmann Toril Nervik Nilsen er opptatt av å kommunisere endringene politiet står foran og minimere de ansattes usikkerhet.
VIKTIG MED GODT ARBEIDSMILJØ
De ansatte blir sittende og småsnakke noen
minutter etter at møter er over.
––Reformen føles ennå litt fjernt, sier Gelius. – Det er kanskje fordi det er et stykke frem
i tid til vi merker forandringene. Dessuten er
det ganske mange ubesvarte spørsmål. Slik jeg
ser det er det bedre å vente og se hva som skjer
enn gå og gruble og bekymre seg. Jeg syns det
høres spennende ut med større fagmiljøer.
––Jeg synes vi får god informasjon om det
som er bestemt, sier Berit Dahl.
Gro Jødahl nikker og legger til:
––Det er viktig med god informasjon så man
føler man er med på prosessen.
Trine Fogh sier hun er mest spent på om
man får beholde arbeidsoppgavene eller må
gjøre noe annet. Hun er dessuten bekymret
for å miste et veldig godt arbeidsmiljø.
––Sørum lensmannskontor er et kjempebra
sted å jobbe, sier hun.
Lensmann Toril Nervik Nilsen sier at det i
tiden som kommer er viktig å hindre at usikkerheten tar overhånd. Hun tror mye gjør
seg selv når man har et godt arbeidsmiljø. n
Politibetjent Arve Sagmo og konsulent Berit Dahl snakker om politireformen ved kaffemaskinen.
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 35
POLITIREFORMEN
NYTT DISTRIKT
GRADVISE ENDRINGER
ÅTTE KJAPPE OM POLITIREFORMEN
Fra 1. januar 2016 har Norge 12 nye politidistrikter. Men det skjer få
endringer over natten. Den operative driften vil fortsette som før,
fram til den nye organiseringen av distriktet er klar senere på året.
Første januar 2016 blir de nye politidistriktene formelt etablert, og nye politimestere
er ansvarlig. Politimesteren starter umiddelbart arbeidet med å etablere ny organisasjon,
mens den operative driften baserer seg på
dagens driftsmodell (eksisterende distrikter). Denne interimløsningen vil vare fram
til den nye organiseringen av distriktet kan
iverksettes.
––Utover at det formelt er etablert 12 politidistrikter, vil det for den enkelte medarbeider være få endringer som skjer 1. januar.
Gjennomføringen av politireformen starter
da i det enkelte politidistrikt, og første skritt
er å etablere den nye organisasjonen i distriktet, sier avdelingsdirektør i Politidirektoratet,
Frede Hermansen. n
Hva skjer i distriktene 1. januar 2016?
2 1. januar 2016 vil nytt distrikt være formelt etablert med ny politimester. For øvrig
vil driften i stor grad være lik dagens. De største endringene vil inntreffe ved etablering
av ny organisasjon. Datoen for når dette vil
inntreffe vil variere per distrikt og avhenger
blant annet av lokale forhandlinger, rekruttering- og innplasseringsprosesser.
NYE OPERASJONSSENTRALER
Etableringen av ny felles operasjonssentral vil for de fleste distriktene skje i løpet
av 2017. Arbeidet med etableringen av de
nye sentralene vil i stor grad styres og
utføres fra et sentralt prosjekt. Drift av de
«gamle» sentralene skal opprettholdes
helt frem til nye operasjonssentraler er
etablert med samme bemanning, oppgaver og kvalitet som i dag.
OVERGANG PÅ 6–12 MÅNEDER
Arbeidet med å iverksette en ny operativ organisasjon i det enkelte nye politidistrikt vil pågå i
ulikt tempo, avhengig av lokale prosesser. Det er
forventet at dette arbeidet vil ta mellom 6 og 12
måneder. I løpet av disse månedene skal man i
tillegg til politimester også ha fått på plass ledere
av de funksjonelle driftsenhetene, inndeling av
de geografiske driftsenhetene med ledere, seksjonsledere under de funksjonelle driftsenhetene,
samt øvrige ansattes innplassering i ny organisasjon. Først når ansatte er innplassert i den
nye organisasjonen, kan man innføre nye felles
administrative IKT-systemer for den nye organisasjonen (for eksempel SAP og TTA).
36 N O R S K P O L I T I
3 2015
Når etableres de nye politidistriktene?
Nye politidistrikter blir formelt etablert
1. januar 2016, og fra det tidspunktet starter et
langsiktig endrings- og utviklingsarbeid i det
enkelte nye politidistrikt, under ledelse av ny
politimester. Utrullingen vil ha ulik fremdrift
fra distrikt til distrikt, men vil pågå i 2016 og
2017. Etablering av nye politidistrikter vil følges opp og støttes av POD.
1
■ ■ Arbeidet med
å endre den lokale
strukturen skal skje i
nært samarbeid med
berørte kommuner.
Dette arbeidet vil først
komme i gang når den
nye organisasjonen i
politidistriktet er operativ.
FREDE HERMANSEN
2017
LOKAL STRUKTUR FRA 2017
Politiet har fått myndighet til å utforme lokal
tjenestestruktur, og eventuelt slå sammen
lensmannskontorer. Beslutningen skal fattes av
Politidirektoratet etter anbefaling fra politimester
i nytt distrikt. Stortinget har satt tydelige krav til
involvering av berørte kommuner og andre lokale
interesser i arbeidet med endringene lokalt.
– Arbeidet med å endre på den lokale strukturen skal skje i nært samarbeid med de berørte
kommunene. Dette arbeidet vil nok først komme i
gang når det nye politidistriktet er etablert på nivå
en og to. Det betyr nok for de aller fleste distriktene at arbeidet i hovedsak vil skje i 2017, sier
Frede Hermansen.
Beslutningen om endringer i politiets lokale organisering kan påklages til Justisdepartementet.
Hva betyr det at det skal etableres «in3 terimløsninger» i de nye distriktene?
1. januar er nye distrikter formelt etablert
med nye politimestre. Samtidig vil den operasjonelle driften basert på dagens organisering/driftsorganisasjon, i stor grad videreføres innenfor rammen av det nye distriktet.
Denne midlertidige løsningen basert på dagens driftsorganisasjon, er det som kalles interimløsning. Interimløsningen vil vedvare
til ny organisasjon er fremforhandlet lokalt
og alle roller innplassert i ny organisasjon.
Dette arbeidet har ulik fremdrift i ulike distrikter, og vil trolig ta mellom 6 og 12 mnd i
de fleste distriktene.
Når skal de nye politimestrene være
på plass?
Søknadsfristen på stillingene gikk ut 30. september, og formell ansettelse og offentliggjøring av de nye politimestrene vil skje i løpet
av høsten. Målsetningen er at de nye politimestrene tiltrer fra 1. januar 2016.
4
Hvordan velges de nye politidistriktenes hovedseter?
Politidirektoratet har gjennomført en større kartlegging som grunnlag for forslaget til
nye hovedseter (se intranett eller politi.no).
Forslaget er så sendt på offentlig høring, med
seks ukers frist. Høringen omfatter kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene,
DSB, politidistriktene, tjenestemannsorganisasjonene, 110-sentralene (ledere og styrer)
og departementene. Når høringsrunden er
ferdig i midten av november, starter arbeidet
med å behandle alle innspill, og komme fram
til en endelig beslutning. Varigheten av dette
arbeidet vil avhenge av omfanget av innspill,
og innholdet i disse. Det er en målsetning å
beslutte hovedsetene så tidlig som mulig i desember 2015.
5
Når vil medarbeidere i det enkelte politidistrikt merke konkrete endringer
i sitt politidistrikt?
Alle medarbeiderne i politiet vil bli berørt
av reformen, og merke endringsaktiviteter på ulikt vis og tidspunkt de kommende
ukene, månedene og årene. Når ny politimester tiltrer starter den lokale endringen.
6
En del ledere og medarbeidere vil trolig bli
involvert i forberedelsene tidlig i forbindelse med etablering av ny ledergruppe og lokal prosjektorganisasjon. Gradvis utrulling
av de nye distriktene vil pågå i 2016 og deler
av 2017. Det inkluderer også personalløp,
EBA-tilpasninger m.v. Distriktene vil ha ulike fremdriftsløp.
Hvordan er operasjonssentralen i det
nye politidistriktet fra 1. januar?
Drift av de «gamle» sentralene skal opprettholdes helt frem til nye operasjonssentraler
er etablert med samme bemanning, oppgaver og kvalitet som i dag. De første nye operasjonssentralene vil bli etablert i løpet av siste
kvartal i 2016. Deretter følger anslagsvis to
nye operasjonssentraler per kvartal
7
Hva er omstillingsavtalen, og hva betyr den for medarbeiderne?
Avtalen skal sikre at alle ansatte blir godt
ivaretatt i alle omstillingsprosesser og under
hele prosessen. Det er en overordnet målsetning for omstillingsarbeidet å finne gode løsninger som bygger på saklighet og enighet.
Avtalen regulerer arbeidsgiverens plikter,
medarbeidernes rettigheter og hvilke virkemidler som kan tas i bruk i omstillingsarbeidet. Avtalen skal i særlig grad ivareta de som
blir direkte berørt av omstillingene. For eksempel dersom stillingen bortfaller, stillingens grunnpreg endres, eller hvis man får endret oppmøtested som nødvendiggjør skifte
av bopel eller medfører økte reisekostnader.
8
Prosess for beslutning av nye hovedseter
TIL MIDTEN
AV SEPTEMBER
BEGYNNELSEN AV OKTOBER
TIL MIDTEN AV NOVEMBER
FRA MIDTEN AV NOVEMBER
TIL DESEMBER
SÅ TIDLIG SOM
MULIG I DESEMBER
 Kartlegging
 Høring
 Bearbeiding
 Beslutning
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 37
NY STRAFFELOV
Storstilt opplæring
for å håndtere den
nye straffeloven
Hele 12 000 av etatens 15 000 ansatte har fått tilbud om
opplæring for å håndtere den nye straffeloven som trådte
i kraft 1. oktober. Påtalejurist Henning Klauseie i Hamar
politidistrikt er en av dem som har fylt på med kunnskap.
TEKST: JAN P. SOLBERG  ■  FOTO: WEMUNN AABØ OG KÅRE M. HANSEN
K
lauseie forteller at det for påtalejuristene har vært egne dagsamlinger i regi av Domstoladministrasjonen, med foredrag
av høyesterettsdommer Magnus Matningsdal. I tillegg har noen få av juristene sammen med politiansatte deltatt på et
felles dagsseminar med felles gjennomgang
i bruk og forståelse av loven.
Klauseie sier at den nye straffeloven har
fått en mer moderne språkdrakt og inndelingen gjør den enklere å finne frem i. De alminnelige bestemmelsene finnes i første del,
mens de straffbare handlingene er samlet
i andre.
––Skillet mellom forbrytelse og forseelse er
dessuten tatt bort, sier han. – Den nye straffeloven har en annen systematikk og oppbygging av straffebudene. I mine øyne blir
det mer oversiktlig
når ordinær, grov
og mindre grov lovovertredelse er samlet på et sted.
Klauseie mener
det var på tide at
den nye straffeloven
trådte i kraft, men
legger til at han skulle ønsket seg mer tid
i en travel hverdag
Seniorrådgiver Berit
Lima har koordinert
til å diskutere endringene.
opplæringstiltakene i
den nye straffeloven i
––I en overgangsfase kan nok politipoliti- og lensmannstjenestepersoner og
etaten.
påtalejurister komme til å prate litt rundt
hverandre, sier han.
MASSIV OPPLÆRING
Seniorrådgiver Berit Lima i Politidirektoratet
sier det har vært en stor oppgave å tilby etatens ansatte nødvendig opplæring før den nye
straffeloven trådte i kraft.
38 N O R S K P O L I T I
3 2015
–Vi
– synes vi har lagd et godt opplegg, sier hun.
Hun understreker at det ikke dreier seg om
helt ny kunnskap. Innføring av ny straffelov
bygger på kunnskap de ansatte allerede har.
Hele opplæringspakken er et samarbeidsprosjekt mellom Domstolsadministrasjonen
(DA), Riksadvokaten, Juristenes Utdanningssenter og politiet. Juristene har, i tillegg til
seminarer i regi av DA, hatt ny straffelov som
tema på de regionale påtalemøtene. Politihøgskolen har utviklet et e-læringskurs på
oppdrag fra POD, og alle 27 politidistriktene
har fått et heldags «politiseminar» med førstestatsadvokat Olav Helge Thue og politiadvokat Rita Parnas. Hvert distrikt har minst to
«superbrukere», som er jurister med lokalt
opplæringsansvar.
Hele e-kurset tar tre–fire timer å komme
seg gjennom, og opplæringen er tilpasset
de forskjellige yrkesgruppene i politiet. I tillegg fins også film fra seminarene man kan
laste ned.
Et annet sentralt verktøy Lima trekker
frem som svært nyttig er «Lovspeilet». Dette
verktøyet ligger sammen med e-læringskurset på politiets fagportal «KO:DE», og vil særlig være nyttig i den første tiden etter innføringen av den nye straffeloven, ifølge Lima.
Lovspeilet inneholder både gammel og
ny straffelov, samt forklaringer til det som
er nytt. Husker man kun nummerer på den
gamle narkotikaparagrafen, skriver man 162
i systemet, og får opp riktig paragraf i den
nye straffeloven.
––Straffeloven er svært sentral for de kjerneoppgavene politi og påtalemyndighet jobber med. Jeg har en klar forventing om at politidistriktene og tjenestestedene prioriterer
opplæring i ny straffelov og bruker materialet som foreligger, sier Atle Roll-Matthiesen,
fagdirektør i POD.
IKT-TILPASNINGER
Det var planlagt for at ny straffelov skulle im-
Politijurist i Hedmark politidistrikt, Henning Klauseie, sier at han liker moderniseringen av språket og måten den nye straffeloven er inndelt i.
plementeres med Merverdiprogrammet, men
da Anders Anundsen ble justisminister i 2013,
ønsket han at loven skulle trå i kraft så fort
som mulig. Han ba POD utrede om innføring
var mulig med de gamle IKT-systemene.
Lars Holth, prosjektleder for IKT-utbyggingen, forteller at 30–40 ansatte har jobbet med
IKT-løsninger siden prosjektet startet i april
2014, og man vil fortsette å gjøre justeringer og forbedringer inntil prosjektet avsluttes april 2016.
Det sentrale straffe- og personopplysningsregisteret, som er fra 1976 og er politiets eldste IKT-system, blir nå faset ut. Dataene er
overført inn på en ny og moderne plattform,
som ifølge Holth vil gi en bedre brukeropplevelse.
All registrering av straffesaker skal fortsatt
skje i BL. Det er gjort mange endringer i blant
annet BL, men systemene vil likevel være et
kjent landskap for brukerne, ifølge Holth.
––Etter 1. oktober registreres informasjonen
noe mer strukturert og kategorisert, forklarer han. – Dette gir store fordeler for videre
bruk av informasjonen og legger bedre til rette for et kunnskapsstyrt politi.
Det gamle straffe- og personopplysningsregisteret bestod i stor grad av ustrukturert informasjon, som måtte leses og tolkes for å hente
ut nøkkelinformasjon. I det nye systemet ligger sentral informasjon mye mer oppe i dagen.
Roll-Matthiesen sier han er stolt av hva prosjektgruppen har fått til innenfor korte tidsfrister og gitte budsjettrammer. ■
NY STRAFFELOV
■■Trådte i kraft 1. oktober 2015
■■Erstatter Straffeloven av 1902 med senere
endringer.
■■Består av to deler. Den alminnelige delen ble
vedtatt av Stortinget i 2005. Den spesielle delen
er vedtatt i etapper, det siste i 2009.
■■Straffeloven er språklig modernisert og har
fått en annen inndeling. 300–400 bestemmelser er oppdatert. Sovende bestemmelser er fjernet og nye har kommet til. Blant annet er medvirkning til promillekjøring og fartsovertredelser
straffbart etter 1. oktober.
■■12 000 av etatens 15 000 ansatte får opplæring
i den nye straffeloven. Juristene har fått to seminarer, polititjenestemenn og sivilt ansatte ett. Elæring er i tillegg en bærebjelke.
■■IKT-verktøyene er oppdatert og justeringen vil
pågå til april 2016.
■■ Det forbedrede IKT-systemet gir bedre data, som
gjør det lettere å gjøre analyser. Analyser er premiss
for at politiet skal kunne jobbe kunnskapsbasert.
■■Hvert politidistrikt har minimum to superbrukere i loven (påtale) og en BL-ansvarlig med lokalt
opplæringsansvar.
■■Det fins brukermanual for ny versjon av BL,
STRASAK, SSP og PAL-STRASAK.
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 39
DATAKRIMINALITET
Datakrim må prioriteres
– Sterke miljøer for etterforskning av datakriminalitet, behandling av elektroniske spor
og politiarbeid på nett må raskt på plass i de nye politidistriktene.
TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN
D
et sier politiinspektør Trond Austad, leder
for datakrimenheten i Oslo politidistrikt.
Hans sterke oppfordring til landets nye
politimestere er å satse kraftig nok på fagområdet fra første dag når de skal rigge sine
distrikter. Selv om de utvilsomt får mye å sysle med i tiden som kommer, bør de ha etablering av robuste datakrimenheter høyt på prioriteringslisten.
––I motsatt fall vil de allerede fra oppstart bli hengende
flere år etter i utvikling. Det er vesentlig mer krevende
enn man skulle tro å etablere solide fagmiljøer på dette
feltet, sier Austad.
HOLDNINGER
Han viser til at det tar inntil to år før en nyansatt på datakrimenheten (DKE) er fullt ut i selvstendig produksjon.
––I enkelte stillinger bruker vi sivilt personell uten politibakgrunn. Det er viktig at de har de riktige holdningene og har rett motivasjon for å ta del i politiets samfunnsoppdrag. De må opparbeide seg forståelse for utøvelsen
av politifaget. Samtidig må vi påse at våre politiutdannede medarbeidere klarer å utnytte potensialet ved å benytte teknologi både i etterforskning, forebygging og alt
annet politiarbeid. Alle ved vår enhet skal gjennomføre
Politihøgskolens to-moduls studie på dette feltet. I tillegg
må kunnskapen spres ut i produksjonslinja, sier Austad.
ALLTID PÅ VAKT
De siste årene har området IKT-kriminalitet innbefattet
behovet for å benytte elektroniske spor fra databeslag og
internett i politiarbeidet økt kraftig.
Samtidig er det mange både i og utenfor politiet som ser
at etaten ikke klarer å henge med. Justisminister Anders
Anundsen er ikke fornøyd.
––Vi har vært for laid back, innrømmet han i et intervju
med NRK i midten av august.
Den kritikken rammer neppe Oslo-politiet, som over
tid har bygd opp en spesialenhet med tung kompetanse
innen elektroniske spor og IKT-kriminalitet. Datakrimenheten har i dag 22 medarbeidere. De gjennomfører årlig
i eget politidistrikt cirka1500 bistandsoppgaver i alvorlige straffesaker, og har etablert en vaktordning som gjør
at de døgnet rundt kan rykke ut til åsteder eller bistå på
annen måte.
40 N O R S K P O L I T I
3 2015
■ ■ Samfunnet produserer
enorme mengder data som
kan hjelpe oss å avverge eller
oppklare kriminalitet. Det
er viktig at politifolk forstår
hvor viktig det er at slike spor
sikres kjapt. Elektroniske spor
er flyktige. De kan slettes eller
forsvinner av seg selv, og da er
det for sent.
I Oslo har datakrimenheten fått på plass en 24-timers vaktordning som støtter etterforskning i alle typer saker.
Her er politioverbetjent Svein Hopland og spesialetterforsker Eline Liljedahl på utrykning.
TROND AUSTAD
SIKRING AV SPOR
Politiinspektør Trond Austad er stolt over dette.
Samtidig ser han at det er mye å ta tak i. Politiet må bli
mer bevisst på det store potensialet som ligger i å innhente og benytte elektroniske spor i etterforskningen og
løsningen av politioppgaver.
––Samfunnet produserer enorme mengder data som
kan hjelpe oss til å avverge eller oppklare kriminalitet.
Det er viktig at politifolk forstår hvor viktig det er at slike
spor sikres kjapt, ikke minst for å støtte de taktiske etterforskerne i en innledende fase. Elektroniske spor er
flyktige. De kan slettes eller forsvinner av seg selv, og da
er det for sent. Ikke alt lar seg rekonstruere, sier Austad.
SYNLIG OG SKJULT
Han mener at etableringen av 12 nye politidistrikter, der
det skal dannes sterke, selvdrevne fagmiljøer, er en enestående mulighet til å skjerpe en innsats som hittil har
vært for langsom i politiet.
––For det første er det nødvendig. For det andre er det
god samfunnsøkonomi. Vi må ikke lenger skille mellom
den virtuelle og den fysiske verden. Politiet må være til
stede begge steder. Vi må få satt i system at politiet patruljerer på nett. Og her må vi som ellers i vår hverdag
både være en synlig aktør og kunne operere i det skjulte,
sier Austad. ■
DATAKRIM
BAKGRUNN
■■Datakrimenheten
har distriktsansvaret for fagområdet
IKT-kriminalitet som
omfatter etterforskning og forebygging
av den rene datakriminaliteten (hacking, industrispionasje, overvåkning, mv.),
elektroniske spor og
politiarbeid på nett.
Ransaking hos en person som mistenkes for besittelse av barneporno. På et høyst provisorisk arbeidsbord sjekker
Eline Liljedahl et utvalg minnepinner, mens kollega Svein Hopland sikrer øvrige beslag.
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 41
Fangen ville lure POD
Send penger. Det var
oppfordringen i en
mail POD nylig fikk.
TEKST: KÅRE M. HANSEN
Direktoratet er ikke helt ukjent med tiggerbrev.
Det har nok forekommet at en og annen
blakk politimester har sendt noen linjer
for å be om en ekstra slant til budsjettet,
men denne mailen var ikke slik. Den kom
fra en kriminell.
Dette er dingsen mange politifolk nå går rundt med. Det brukes diktafoner i prosjektet Politiarbeid på
stedet fordi det ikke ennå finnes en sikker løsning for informasjonshåndtering på personlige telefoner.
NY ARBEIDSFORM I POLITIET
Tilbakemeldingsmøter er avgjørende for å få best utbytte av politiarbeid
på stedet. Arbeidsformen samler politibetjent, etterforskningsleder og
påtale for å evaluere etterforskningskritt gjort på stedet.
Her avhører politibetjent Magnus Johansen (i midten) og politistudent Bror Torkildsen en kvinne
med diktafon.
TEKST: KATRINE B. MATHISEN  ■  FOTO: KÅRE M. HANSEN
M
42 N O R S K P O L I T I
3 2015
ANNE DYBO
De såkalte nigeriabrevene er etter hvert
blitt et kjent begrep. Dette er mailer som
går ut til et stort antall mennesker for å
lure dem for penger. Ofte står nigerianske
bedragere bak.
Nylig dumpet en slik mail inn i postkassen i POD. En luring som kaller seg Kim
Fangen skrev at han var i et knipetak og
trengte penger. Det fikk han ikke.
I stedet tok vi en telefon til den virkelige Kim Fangen. Han er uskyldig, og kunne fortelle at mailkontoen hans er blitt
hacket. Noen har sendt ut tiggerbrev i
hans navn.
Politiførstebetjent Rune Søfting er blant de som jobber for at politifolk skal få klarere tilbakemeldinger. Her evaluerer han et avhør.
På videolink i bakgrunnen er politihuset i Tromsø og Målselv lensmannskontor.
øtene starter med at avhører får fortelle om situasjonen og hvordan avhøret ble
gjennomført. Deretter spilles
hele eller deler av avhøret av,
og betjent får tilbakemeldinger fra jurist, etterforsker og andre deltakere. Alle deltagerne
har den skriftlige avhørsrapporten foran seg
for å se om avhør og rapport stemmer overens.
––Tilbakemeldingsmøtene er en personlig
evaluering av den enkelte betjents arbeid
med lydavhør. Jeg opplever at betjentene
blir tryggere i arbeidet gjennom å få tilbakemelding. Tidligere har avhøret vært en
ensom oppgave. Det å ha materialet på lyd
gir alle en helt annen opplevelse, sier etterforskningsleder Katrine Grimnes.
Mandag 7. september ledet hun tilbakemeldingsmøtet i Troms politidistrikt. Det var politibetjent Truls Oskar Grødahls diktat til lydavhør
som skulle evalueres. Til stede var fire nyansatte og to studenter fra PHS. Dessuten var Thorstein Funderud Skogvang, påtale Troms Politidistrikt, tilstede på videokonferanse.
■ ■ Jeg har fått bekymrede telefoner fra mennesker
som lurer på hva dette er.
FORDELER
Grødahl fortalte at saken var kategorisert
som grovt tyveri hvor gjerningspersonen
ikke var tatt. De hadde bilder fra et videoovervåkingskamera tatt ovenfra, men den fortalte ikke særlig mer enn at den mulige gjerningspersonen har måne. Grødahls avhør av
et mulig vitne ble spilt av i sin helhet. Det var
første gang han forsøkte seg på diktat med
lydavhør, der altså avhøret blir avsluttet med
godkjenning fra vitnet der og da.
Grødahl kommenterte lydavhøret, og trakk
frem at han kanskje stilte litt ledende spørsmål. Et annet læringspunkt var å forsøke å
unngå bakgrunnsstøy i avhørssituasjonen for
ikke å ødelegge kvaliteten. Bortsett fra det ble
avhøret utført på en god måte, og vitnet bekreftet sin forklaring.
––Det er flere fordeler med lydavhør. Blant
annet kan jeg gi min fulle oppmerksomhet til
hva som blir sagt. Det er også en rettsikkerhet for den avhørte at det blir dokumentert på
lyd. Diktat til lyd blir en litt annerledes måte å
jobbe på. Da må jeg skrive notater underveis
som jeg selv kan bruke for å summere opp
avhøret. Dette var mitt første, og med litt trening vil det gå. Det vil gi god tidsbesparelse i
ettertid, sier Grødahl.
UKENTLIGE MØTER
Katrine Grimnes forteller at Målselv lensmannskontor har evaluert flere enn 30 lydavhør, små og store, og ulike saker. Hun opplever at politibetjentene er positive til metoden,
og at de ser frem til møtene.
––De er engasjerte, spesielt der det er kompliserte saker. Det å få høre fra en påtaleleder
om hvordan vedkommende ville brukt avhøret i retten, eller hva som mangler for at det
kan brukes i retten, er svært verdifullt for politibetjentene. Ikke minst gir tilbakemeldingsmøtene kunnskap om helheten i sakene, som
betjentene opplever som svært motiverende,
sier Grimnes.
Alle som er på jobb mandag morgen skal
delta på tilbakemeldingsmøtet. I tillegg skrives det et referat som deles med alle på huset
slik at alle får med seg læringen.
Grimnes forteller at de nå vurderer å utvide
tilbakemeldingsmøtene til å være saksgjennomgang på saker som er nær påtaleavgjørelse. Dette for sammen med påtale å vurdere
hvilke etterforskningskritt som gjenstår.
På KO:DE ligger prosedyren for avhør på
stedet med bruk av lydopptak. Hensikten
med prosedyren er å sikre en nasjonal standard for hvordan avhør på stedet skal gjennomføres i tråd med formelle krav til kvalitet
og innhold. Her ligger også prosedyren for tilbakemeldingsmøter.
––Prosjektet har vurdert lydavhør med diktat og lydavhør med resyme, og vi anbefaler
lydavhør med diktat der det er mulig. Dette
sparer mest tid samtidig som det gir best kvalitet, sier Mette Skjæret fra sentral prosjektgruppe i Politiarbeid på stedet.
TIDSBESPARELSER
Når patruljene tar lydavhør på stedet, reduseres
behovet for etterarbeid og innkalling til avhør.
Dette fører til at enkle saker går rett til påtaleavgjørelse, samt at etterforskningsavdelinge-
ne kan konsentrere seg om vanskeligere saker.
Kvaliteten på avhørene som tas på lyd er langt
høyere enn tidligere informasjonsinnhenting
fra patruljen. Informasjon er ferskvare i initialfasen, og jo flere etterforskningskritt som kan
utføres med en gang, desto høyere kvalitet på
materialet. En annen positiv effekt av politiarbeid på stedet er at patruljene blir mer synlige
og tilgjengelig for publikum. Tilgjengelighet i
patrulje kan også bidra til økt beredskap og
forbedret responstid.
Pilotprosjektet Politiarbeid på stedet deler sine erfaringer på en konferanse 29. og
30 oktober.
Konferansen gir erfaringer fra politiarbeid
på stedet, samt en verktøykasse for å starte
opp i distriktene. Konferansen passer for alle
ledernivåer og fagansvarlige i distriktene, Politidirektoratet og særorgan. Deltagerne som
melder seg på bør ha en rolle i etableringen i
etterkant. Med flere deltagere fra samme distrikt øker gjennomføringskraften. Se informasjon på intranett og KO:DE. Påmeldingsfrist 16. oktober. ■
Faksimile: En frekkas prøvde nylig å
tuske til seg penger fra POD.
–Jeg
– har fått bekymrede telefoner fra mennesker som lurer på hva dette er, sier han.
Økokrim har hørt om tilsvarende saker.
Rådgiver Anne Dybo forteller at slike eposter ikke lenger bare kommer fra utlandet.
––Det som har skjedd er at e-posten til
vedkommende som står som avsender
er misbrukt. Vi kjenner ikke til at mange
har gått på dette bedrageriet. De fleste
tar en telefon til avsender for å høre om eposten er reell. For at ens egen epost ikke
skal bli benyttet i tilsvarende bedrageriforsøk, er det viktig å bytte passord regelmessig, og ikke benytte samme passord
på alle tjenester, sier Dybo. ■
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 43
SAMARBEIDSKONFERANSER
Samarbeidsmøter landet rundt
POD, i samarbeid med de tillitsvalgte, følger opp omstillingssamlingene som ble
gjennomført første halvår 2015, med åtte nye samarbeidskonferanser. Samlingene
har som mål å styrke omstillingsevnen til de nye politidistriktene.
TEKST: JEANETTE SOLHEIM  ■  FOTO: MARGRETE HALVORSEN
Direktoratet ønsker å tilrettelegge for gode,
åpne dialoger med politidistriktene. Gjennom gruppediskusjoner skal det fokuseres
på behov og muligheter ved å etablere nye
politidistrikt.
■ ■ Vi ønsker oss mer kunnskap om politidistriktenes
behov i det reformarbeidet.
KARIN ASLAKSEN
–Vi
– ønsker oss mer kunnskap om politidistriktenes behov i det kommende reformarbeidet, og vi ønsker å etablere en god dialog med
representanter for hvert distrikt. Politidirektoratet har lyst til å høre hva som er utfordringene i de ulike distriktene, og diskutere hvordan
man på best mulig vis kan støtte distriktene i
deres arbeid, sier HR-direktør Karin Aslaksen.
Det skal arrangeres åtte samarbeidskonferanser hvor representanter fra ledelsen i politidistriktet, medarbeidere, vernetjenesten,
tillitsvalgte og PODs ledelse vil delta. Våre
bilder er hentet fra samlingene i Kirkenes og
Tromsø. ■
Turneliste
Uke 40 MANDAG 28. SEPTEMBER ■ Kirkenes
Østfinnmark, Vesfinnmark pd
TIRSDAG 29. SEPTEMBER ■ Tromsø
Troms, Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland pd
Nye hovedseter
foreslått
Nylig offentliggjorde Politidirektoratet
sine forslag til hovedseter i de nye
politidistriktene. Høring pågår.
Forslagene er på offentlig høring fram til 17. november. Den endelige
beslutningen vil fattes så tidlig som mulig i desember. Høringsgrunnlaget er sendt ut til kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, DSB, politidistriktene, tjenestemannsorganisasjonene i politiet,
110-sentralene (ledere og styrer) og departementene.
––Høringsrunden er viktig for å sikre best mulig beslutninger om hovedsetene i de nye politidistriktene. Høringsinstansene kan ha fakta
og vurderinger som blir viktige når vi skal ta den endelige avgjørelsen,
sier avdelingsdirektør Frede Hermansen i Politidirektoratet.
Valg av hovedsete vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er.
Kriteriene for valg av hovedseter er basert på «Retningslinjer for
lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon»:
■ Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning
■ Krav til nærhet til tjenesten
■ Kompetansekrav til de som skal utføre arbeidsoppgavene
■ Krav til infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. (inklusive potensiale for samlokalisering med
110-sentralene og AMK)
■ Hensynet til formålet med lokaliseringspolitikken
■ Distriktspolitiske konsekvenser
Med utgangspunkt i disse kriteriene, har Politidirektoratet utarbeidet et sett med operasjonaliserte faktorer som mer konkret gjenspeiler forhold som anses viktige for beslutningen om lokalisering av hovedseter. ■
Politidirektoratets forslag til hovedseter i nye politidistrikter
FINNMARK PD
Kirkenes*
TROMS PD
Tromsø
NORDLAND PD
Bodø
TRØNDELAG PD
Trondheim
MØRE OG ROMSDAL PD
Ålesund
FREDAG 23. OKTOBER ■ Skien
Telemark, Vestfold, Søndre & Nordre Buskerud pd
VEST PD
Bergen
SØR-VEST PD
Stavanger
Uke 44 MANDAG 26. OKTOBER ■ Ålesund
Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Hordaland,
Sogn og Fjordane pd
AGDER PD
Kristiansand*
SØR-ØST PD
Drammen
Uke 43 TIRSDAG 20. OKTOBER ■ Stavanger
Rogaland, Haugaland og Sunnhordaland, Agder pd
ONSDAG 21. OKTOBER ■ Stjørdal
Nord og Sør Trøndelag pd
TORSDAG 22. OKTOBER ■ Oslo
Oslo, Asker og Bærum pd
Uke 47 TIRSDAG 17. NOVEMBER ■ Lillestrøm
Follo, Romerike, Østfold, Vestoppland, Gudbrandsdal,
Hedmark pd
44 N O R S K P O L I T I
3 2015
* Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politidistrikt er politisk
besluttet. Kristiansand videreføres som administrasjons-sted ettersom
Agder politidistrikt ikke er berørt av sammenslåing av politidistrikter.
SMÅSTOFF
Nytt intranett i politiet
Nytt intranett kommer i februar og den første
versjonen lanseres for de 12 nye distriktene.
TEKST: KATRINE B. MATHISEN ■  FOTO: KÅRE M. HANSEN
Lampe, vest og sporingsutstyr kommer nå i «kontorbilene».
Denne, som tilhører Oslo politidistrikt, har ikke slikt utstyr.
Blålys til alle
Politiets sivile biler skal få utstyr
som styrker politiets beredskap.
TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN
I politidistriktene er det en rekke administrasjonskjøretøyer som stort sett brukes til sivile oppgaver.
Nå skal disse bilene i større grad bli en ressurs på beredskapssiden. Da saken for en tid siden ble behandlet av styringsgruppen for Prosjekt kjøretøyer i politiet, ble det vedtatt
å anbefale politidistriktene å montere såkalt enkelt polisiært
utstyr i fremtidige administrasjonskjøretøyer. Det betyr blålys, samband og GPS som gjør operasjonssentralene i stand
til å se hvilke enheter som er ute i trafikken. Også sirener har
vært vurdert, men forslaget om dette er lagt til side.
Fremtidige administrative politibiler skal også utstyres
med trafikkvester merket «politi». Samtidig er det en klar
forutsetning at politiets administrasjonsbiler ikke skal benyttes til patruljetjeneste.
«KOJAK»
––Dette skal ikke bli en slags lettversjon av patruljebiler.
Disse bilene skal brukes til det de er anskaffet for, nemlig
sivil forvaltning, forkynnelser, kurs, møter og lignende.
Men det kan være nyttig å ha dem som en ressurs i akuttsituasjoner, sier prosjektleder Henning S. Fredriksen i
Politidirektoratet.
Bilene skal utstyres med sporing, slik at operasjonsleder kan se hvilke biler som kan bistå ved hendelser, for
eksempel alvorlige trafikkulykker. Blålyset skal være en
avtagbar «kojaklampe». Totalt vil ekstrautstyret koste
rundt 10.000 kroner.
––Det vil bli lagt til rette slik at politidistriktene på en enkel måte kan bestille det når de anskaffer biler gjennom
PFTs nettbutikk, opplyser Fredriksen. ■
46 N O R S K P O L I T I
3 2015
Jorunn Aarvik.
– Intranettet blir den digitale hovedkanalen for internkommunikasjon, og skal
være et viktig støtteverktøy for ledere
og medarbeidere i arbeidshverdagen. Intranett skal også bidra til større åpenhet
i organisasjonen der medarbeidere kan
dele og finne informasjon på tvers av
distrikter og enheter, sier Margrete Halvorsen, direktør for kommunikasjon i POD.
Nytt intranett kommer til å speile politiets nye organisering og blir et hjelpemiddel i innføringen av nye distrikter.
Nyheter, informasjon og ansattprofil vil
fremstå etter ny organisasjonsstruktur.
Når intranettet lanseres i februar får
alle medarbeidere en personlig forside
der nyheter, innlegg og verktøy baserer seg på hvor de er ansatt. I tillegg
kan den enkelte følge temaer som de er
spesielt opptatt av og knytte seg opp til
grupper samt nyhetssider fra andre distrikter eller særorgan. Et bedre ansattsøk er en av de viktigste funksjonene i
det nye intranett. Intranettet blir mobiltilpasset og vil fungere like godt på mobil og nettbrett.
ÅPENHET OG INFORMASJONS­
DELING
– I første versjon vil alle i politiet få tilgang på alt som ligger på intranettet.
Dette er informasjon som etter regelverket for informasjonssikkerhet kan være
– Kultur må bygges i det daglige. Vi har ikke vært flink nok hvis vi ender opp med offentlig oppvask eller varsling, sier Rita Kilvær.
åpen for alle. Deling av informasjon er
viktig for å lykkes med god internkommunikasjon, og når alle får tilgang på
samme informasjon blir det både tilrettelagt for enhetlig praksis og utveksling
av erfaringer, sier Jorunn Aarvik, prosjektleder for intranett-prosjektet.
NYE MÅTER Å JOBBE PÅ
Det som kommer i februar er basisen. Det
videre arbeidet handler om å utvide med
funksjonalitet og innhold. I den første versjonen blir administrativ informasjon og
støttefunksjoner som IKT-brukerstøtte og
fellestjenester tilgjengelig for alle.
– Et intranett blir aldri ferdig, informasjonen må stadig oppdateres og løsningen må tilpasses nye behov. Hver avdeling og lokalt driftssted må forvalte egen
informasjon, sier Jorunn Aarvik.
POD, PIT OG PFT LEVERER
SAMMEN
Kommunikasjonstaben eier nytt intranett
i samarbeid med PIT og PFT. PIT som totalleverandør av IKT-tjenester leverer løsningen og eier kontrakten med konsulentselskapet Bouvet som utvikler løsningen.
– Dette samarbeidet er avgjørende å
få til for at vi skal få etablere en ordentlig
forvaltning av både løsning og kontrakt,
og for at nytt intranett skal ha lang levertid, sier Aarvik. ■
Gir seg som toppsjef
Rita Kilvær (43) har bestemt seg. Hun vil ikke lenger være politimester.
TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN
Nylig offentliggjorde POD listen over søkere
til stillingene som toppsjefer for de 12 nye politidistriktene.
Der sto ikke Rita Kilværs navn. Etter tre år
som politimester i Telemark tar hun et karrieremessig hvileskjær.
MOTIVERT
––Det har vært spennende og krevende år etter at jeg kom til politiet fra Kriminalomsorgen i 2010. Nå ønsker jeg å dempe farten litt.
Det har både en faglig og en familiemessig
begrunnelse, sier firebarnsmoren.
––Jeg har lyst til å bli i politiet, og er absolutt
motivert for å bidra med mitt. Kanskje er det
plass til meg som visepolitimester eller i en
annen stilling i politimesterens ledergruppe
i Sør-Øst politidistrikt, undrer Kilvær.
STOLTHET
Hun støtter den pågående politireformen, og
ser den som en god mulighet til å gjøre noe
med politikulturen.
––Her i Telemark har vi forsøkt å stille en
slags kulturell diagnose på oss selv. Vi har
jobbet med hvilke verdier, holdninger og kvaliteter som skal kjennetegne oss, og som vi
bør ta med oss inn i det nye distriktet. Generelt mener jeg at politiets ansatte må bli flinkere til å fremsnakke egen arbeidsplass. Vi
gjør en god og viktig jobb for samfunnet. Det
må vi være stolt av, sier Kilvær.
KULTUR
Hun har med interesse fulgt debatten om
fryktkultur i politiet, og finner den for ensidig.
––Debatten preges av tidligere politiledere
som tar utgangspunkt i sine erfaringer. Det
etterlatte inntrykket er at det er lite rom for
åpenhet og intern kritikk. Selv mener jeg at
det er stort rom for å snakke fritt, sier Kilvær.
––Jeg bestrider ikke andres opplevelser,
men det er en svakhet at debatten legger til
grunn at det er én kultur i politiet. Det er ikke
grunnlag for å generalisere, like lite som tidligere politilederes opplevelser gir noen fa-
sit. Kulturen varierer mellom ulike deler av
etaten, geografisk, og med størrelse og fag.
Der ansatte i politiet opplever at åpenhet og
takhøyde er mangelvare, er min anbefaling å
prøve å bryte barrieren. Det krever mot, men
vil lønne seg både for den enkelte og for politiet som samfunnsaktør.
NYTT DISTRIKT
På Kilværs trakter vil politireformen føre til
at Telemark, Vestfold og Nordre og Søndre
Buskerud politidistrikter går sammen i det
nye Sør-Øst politidistrikt. Men hvor bør hovedsetet ligge?
Kilvær svarer slikt på det glohete spørsmålet:
––Som lokalpatriot bør jeg naturligvis si Skien, men det er for lett. Alle distrikter mener
jo at deres politidistrikt bør være hovedsete.
Jeg har ikke tenkt ferdig, og trenger Politidirektoratets høring på bordet før jeg kan gi et
klart svar. Alle må få si sitt før beslutning fattes, sier politimesteren. ■
NORSK POLITI
3 2 0 1 5 47
ISAK HAR
EN PLAN
Seksåringen Isak drømmer
om å bli politi. Han er
godt i gang.
TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN
D
en vesle pjokken har allerede
bestemt seg for å søke opptak
på Politihøgskolen.
Selv om det er høyt opp og
langt frem, ligger han i trening.
Isak har hatt uniform i flere år. På blåskjorta
bærer han eget tjenestenummer og emblemer fra Victor (hundetjenesten) i Oslo politidistrikt.
––Politi er gøy, påpeker seksåringen.
Lørdag 29. august var det Politiets dag,
med arrangementer over hele landet.
I Oslo var det godt oppmøte til OPDs program på Akershus festning og Rådhusplassen. Her fikk publikum se noen av politiets
arbeidsverktøyer; helikopter, båter, hester,
motorsykler, hunder, ulike typer biler, beredskapstroppen og kriminalteknikere. I tillegg
var Politihøgskolen på plass for å informere
om sitt tilbud.
Isak var nok blant de som hygget seg mest
i det flotte sensommerværet.
Han var høyt og lavt, og foretok likegodt en
aldri så liten pågripelse av en kompis.
Pappa Sigvald Jenssen smiler overbærende
av guttungens iver.
––Jeg har egentlig anbefalt ham å bli advokat, men er ikke sikker på om han følger rådet, sier Jenssen.
Som selv er politibetjent i hundetjenesten. ■