Springfluer (Sphaeroceridae)
Springfluer er svært vanlige i hønsehus og fjøs. I hus med kloakklekkasje kan de også opptre i store
mengder da de lever på råtnende organisk materiale. Springfluer har trolig liten økonomisk og
helsemessig betydning selv om det kan oppfattes som ubehagelig når de opptrer i store mengder.
Utseende
Springfluer (Diptera, Sphaeroceridae) er relativt
små fluer, 0,7 – 5,5 mm lange. De fleste artene er
ensfarget svarte eller mørkebrune. Noen få har
gule eller røde partier på hodet. Et godt kjennetegn
hos mange arter er at første fotledd på bakre
beinpar er veldig bredt (Figur 1). Bakbeina har også
kraftige lår. På hodet er antennens ytterste ledd
ofte kort og rundt med en lang, hårete antennebørste. Vingene hos mange springfluer er korte, og
noen arter mangler dem helt. De voksne individene
beveger seg karakteristisk med raske hopp og korte
flyturer.
Geografisk utbredelse
Springfluer har en vid global utbredelse og finnes i
nær sagt alle typer miljøer på land. På verdensbasis
er det kjent ca. 1550 arter, mens det i Norge er
registrert ca. 100.
Livssyklus og habitat
Utvikling fra nylagt egg til voksent individ kan gå
raskt hos springfluer, hos noen arter på under 20
dager med påfølgende egglegging i løpet av en uke.
Larvene utvikles i råtnende, dødt organisk materiale. De spiser ikke det råtnende materialet direkte,
men lever av mikroorganismer som bidrar til
forråtnelsesprosessen. Både råtnende materiale av
planter, sopp, dyr og gjødsel utnyttes. Ulike arter er
gjerne spesialister på ulike typer materiale.
I menneskeskapte miljøer som hønsehus og fjøs
kan springfluer være svært tallrike. I kloakkrenseanlegg og innendørs på steder med kloakklekkasjer kan enkelte arter forekomme i store
mengder, spesielt arter av slekten Leptocera.
Skadetype
Når springfluer opptrer i store mengder i fjøs og
hønsehus, kan de oppfattes som plagsomme.
Voksne individer holder seg i nærheten av larvesubstratet (husdyrekskrementer) og skaper da lite
problemer for husdyr. Dersom fluene skremmes
opp fra substratet i stort antall, kan de imidlertid
havne i svelg og luftveier hos husdyr. Hvor stor
plage dette er for husdyr er usikkert, men generelt
vil stor tetthet av insekter være et stresselement.
Bjørn Arne Rukke
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Figur 1. Tegning av springflue. Legg merke til at første
fotledd på bakre beinpar er veldig bredt (angitt i rød firkant)
(Illustrasjon: Kristine Stangeland).
I og med at springfluer i hus kan ha vært i kontakt
med avføring og kloakkslam, kan de tenkes å
bringe med seg smittestoffer til steder som bør
være rene. Disse fluene vil imidlertid sjelden eller
aldri oppsøke matvarer.
Forebygging og bekjempelse
Forebyggende tiltak for å hindre større ansamlinger
av springfluer er å sørge for at potensielle matkilder/levesteder, det vil si råtnende organisk
materiale, fjernes. I hønsehus og fjøs kan forekomst reduseres ved å fjerne avføring hyppigere.
I menneskeboliger skaper springfluer sjelden problemer siden større mengder råtnende organisk materiale vanligvis ikke er til stede. Et unntak er som
nevnt ved kloakklekkasjer der springfluer kan forekomme i store mengder. Ved tetting av lekkasjen
samt grundig rengjøring av områdene rundt vil
imidlertid fluene forsvinne i løpet av kort tid.
Økonomisk og praktisk betydning
Trolig har springfluene liten økonomisk og helsemessig betydning. De fleste artene er heller å anse
Tlf. 21 07 77 00
Faks 21 07 65 31
E-post: [email protected]
Springfluer
Side 1 av 2
Sist oppdatert: mai 2015
som økologisk viktige arter fordi de bidrar til økt
nedbrytning og sirkulering av næringsstoffer.
Forekomst av springfluer kan i enkelte tilfeller også
være fordelaktig som en indikasjon på kloakklekkasje, og således tidlig varsle om at man bør
undersøke avløpssystemet i et hus.
Bjørn Arne Rukke
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Tlf. 21 07 77 00
Faks 21 07 65 31
E-post: [email protected]
Springfluer
Side 2 av 2
Sist oppdatert: mai 2015