Springfluer - Nasjonalt folkehelseinstitutt
Springfluer (Sphaeroceridae) Springfluer er svært vanlige i hønsehus og fjøs. I hus med kloakklekkasje kan de også opptre i store mengder da de lever på råtnende organisk materiale. Springfluer har trolig liten økonomisk og helsemessig betydning selv om det kan oppfattes som ubehagelig når de opptrer i store mengder. Utseende Springfluer (Diptera, Sphaeroceridae) er relativt små fluer, 0,7 – 5,5 mm lange. De fleste artene er ensfarget svarte eller mørkebrune. Noen få har gule eller røde partier på hodet. Et godt kjennetegn hos mange arter er at første fotledd på bakre beinpar er veldig bredt (Figur 1). Bakbeina har også kraftige lår. På hodet er antennens ytterste ledd ofte kort og rundt med en lang, hårete antennebørste. Vingene hos mange springfluer er korte, og noen arter mangler dem helt. De voksne individene beveger seg karakteristisk med raske hopp og korte flyturer. Geografisk utbredelse Springfluer har en vid global utbredelse og finnes i nær sagt alle typer miljøer på land. På verdensbasis er det kjent ca. 1550 arter, mens det i Norge er registrert ca. 100. Livssyklus og habitat Utvikling fra nylagt egg til voksent individ kan gå raskt hos springfluer, hos noen arter på under 20 dager med påfølgende egglegging i løpet av en uke. Larvene utvikles i råtnende, dødt organisk materiale. De spiser ikke det råtnende materialet direkte, men lever av mikroorganismer som bidrar til forråtnelsesprosessen. Både råtnende materiale av planter, sopp, dyr og gjødsel utnyttes. Ulike arter er gjerne spesialister på ulike typer materiale. I menneskeskapte miljøer som hønsehus og fjøs kan springfluer være svært tallrike. I kloakkrenseanlegg og innendørs på steder med kloakklekkasjer kan enkelte arter forekomme i store mengder, spesielt arter av slekten Leptocera. Skadetype Når springfluer opptrer i store mengder i fjøs og hønsehus, kan de oppfattes som plagsomme. Voksne individer holder seg i nærheten av larvesubstratet (husdyrekskrementer) og skaper da lite problemer for husdyr. Dersom fluene skremmes opp fra substratet i stort antall, kan de imidlertid havne i svelg og luftveier hos husdyr. Hvor stor plage dette er for husdyr er usikkert, men generelt vil stor tetthet av insekter være et stresselement. Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Figur 1. Tegning av springflue. Legg merke til at første fotledd på bakre beinpar er veldig bredt (angitt i rød firkant) (Illustrasjon: Kristine Stangeland). I og med at springfluer i hus kan ha vært i kontakt med avføring og kloakkslam, kan de tenkes å bringe med seg smittestoffer til steder som bør være rene. Disse fluene vil imidlertid sjelden eller aldri oppsøke matvarer. Forebygging og bekjempelse Forebyggende tiltak for å hindre større ansamlinger av springfluer er å sørge for at potensielle matkilder/levesteder, det vil si råtnende organisk materiale, fjernes. I hønsehus og fjøs kan forekomst reduseres ved å fjerne avføring hyppigere. I menneskeboliger skaper springfluer sjelden problemer siden større mengder råtnende organisk materiale vanligvis ikke er til stede. Et unntak er som nevnt ved kloakklekkasjer der springfluer kan forekomme i store mengder. Ved tetting av lekkasjen samt grundig rengjøring av områdene rundt vil imidlertid fluene forsvinne i løpet av kort tid. Økonomisk og praktisk betydning Trolig har springfluene liten økonomisk og helsemessig betydning. De fleste artene er heller å anse Tlf. 21 07 77 00 Faks 21 07 65 31 E-post: [email protected] Springfluer Side 1 av 2 Sist oppdatert: mai 2015 som økologisk viktige arter fordi de bidrar til økt nedbrytning og sirkulering av næringsstoffer. Forekomst av springfluer kan i enkelte tilfeller også være fordelaktig som en indikasjon på kloakklekkasje, og således tidlig varsle om at man bør undersøke avløpssystemet i et hus. Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Tlf. 21 07 77 00 Faks 21 07 65 31 E-post: [email protected] Springfluer Side 2 av 2 Sist oppdatert: mai 2015
© Copyright 2024