Last ned - Røde Kors

AUST-AGDER, INFORMASJONSAVIS NR. 1 - 2015
avisa
2
avisa
Nå har jeg vært distriktsleder i Aust-Agder Røde Kors i 15 måneder. Røde Kors har vært til stede i Norge
i 150 år – til sammen 1800 måneder siden 1865. Det er med stor ærbødighet jeg tenker på alle som
har gjort en innsats siden 1865. Tenk at hver eneste dag i 150 år har frivillige fra Røde Kors vært der for
noen som trengte dem! Vi har holdt noen i hånda, vi har hjulpet noen videre, vi har lindret skadede, og
vi har reddet noen i nød. Det gjør meg stolt!
Det å være frivillig i Røde Kors er en opplevelse som gir tilhørighet, og det skaper vennskapsbånd. Det
å få lov til å bety noe i andres liv, gir mitt eget liv større mening. Og det å gjøre det sammen med andre,
i fellesskap, gir meg følelsen av å høre til. Mening og tilhørighet var viktig for 150 år siden, og det vil
være viktig de neste 150 årene – kanskje enda viktigere enn før…
Røde Kors er opptatt av å være i beredskap for deg og i ditt nærmiljø. Vi opplever gjennom media
katastrofer som berører oss, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Derfor er det viktig at vi er forberedt i vårt lokalsamfunn, og klare dersom noe skulle skje. Vi trenger deg med på laget!
Leder
Benedikte Nilsen
Distriktsleder
Aust-Agder Røde Kors
I denne lederen vil jeg sende heder og ære til hver enkelt Røde Kors-frivillige, og til andre som yter en
frivillig innsats. Ingen imponerer meg mer enn mennesker som bruker fritiden på å skape et varmere
samfunn og gi trygghet og omsorg til hver enkelt av oss som bor her i Aust-Agder.
La oss ruste oss godt for de neste 150 årene – ved å tenke på hvordan vi kan og vil bidra. Ved å vise
raushet og omsorg for alle som trenger at noen trår til og bidrar. Og ved å ta vare på hverandre og løfte
fram den frivillige innsatsen som gjøres.
For å være godt rustet for framtidens utfordringer og behov, ønsker vi at flest mulig blir med på laget.
Velkommen!
Gratulerer med jubileet!
Lillesand Røde Kors
Havnegata,
4790 Lillesand
Leder: Eirik Kartbråten
Mobil: 45 86 99 98
[email protected]
Stor Arendal:
Arendal Røde Kors
Postboks 65,
4801 Arendal
Leder: Anne-Grete Heddan
Mobil: 995 90 076
[email protected]
Grimstad Røde Kors
Bioddgaten 7, 4878 Grimstad
Leder: Trond Erik Bognø
Mobil: 41508148
[email protected]
Tromøy Røde Kors
Postboks 73, 4852 Færvik
Leder: Inger Lise Thorstensen
Mobil: 988 10 795
[email protected]
Hisøy Røde Kors
Leder:
Elisabeth Edvardsen
Mobil: 94 86 59 24
[email protected]
avisa
Utgiver: Aust-Agder
nr. 1 2015
Mottaker:
Alle husstander i Aust-Agder
Ansvarlig redaktør:
Jonas Øhlckers
Redaksjon:
Maria Dalby
Internett:
www.rodekors.no/aust-agder
Kontoradresse:
Langbryggen 15
4841 Arendal
Trykk:
Amedia Trykk og Distribusjon AS
Opplag:
ca. 30 000
Evje og Hornnes Røde Kors
Liavegen 2, 4735 Evje
Leder: Karina Lislevand
Mobil: 90 50 72 28
[email protected]
Valle Røde Kors
Leder: Jorunn Harstad Lund
4747 Valle
Mobil: 911 49 103
Risør Røde Kors
Grønningveien 31, 4950 Risør
Leder: Tore Bjørn Hovde
Mobil: 91 57 13 12
[email protected]
Ansatte på distriktskontoret:
Jonas Ravn
Øhlckers
Daglig leder
37002348
40209174
[email protected]
Kurt Johnsen
Rådgiver
37002347
91682008
[email protected]
Bryan Hayes
Ansvarlig for
Henris Kafe
37002342
45250302
[email protected]
Birgit Weerts
Rådgiver
37003360
90808061
[email protected]
Maria Dalby
Rådgiver
37002346
93074404
[email protected]
Juliane Josephsen
Rådgiver
37003351
90749121
[email protected]
Raimonda
Kjell Moan Baranauskaite
37002345
99347637
40247010
[email protected] [email protected]
avisa
3
En liten prat om frivillighet på den røde benken
Røde Kors blir 150 år i år og gjennom hele året inviterer vi alle til en samtale på den røde benken.
Av: Maria Dalby
I august under Arendalsuka inviterer
vi politikere, frivillige og folk flest til å
komme forbi, sitte seg og ta en snakk om
frivillighet. Hva betyr frivillighet egentlig
for deg?
Benken vil være plassert uten for Røde
Kors-huset på Langbryggen i Arendal.
Men over hele distriktet har våre lokalforeninger fått røde benker, og vi håper
mange vil ta seg en prat på en av benkene
i løpet av vårt jubileumsår.
For å få benken innviet inviterte vår distriktsleder en av våre faste flotte frivillige Solveig Wiesener på en snakk om
frivillighet. Her er et lite utdrag av deres
samtale:
Benedikte Nilsen (BN):
Det jeg er mest nysgjerrig på å høre er din
historie om frivillighet.
Solveig Wiesener (SW):
Det startet med at min mor var i Røde
Kors, så jeg ble passiv medlem i mange år,
før jeg ble aktiv. På slutten av 1970-årene, i
begynnelsen av 40-årene ble jeg valgt inn
i distriktsstyret. Det var en venninne av
min mor som fikk meg med i styret. Siden
starten har jeg sittet i et eller annet styre i
Røde Kors.
BN: Hvorfor ble din mor med i Røde Kors?
SW: Det spurte jeg i grunnen aldri om,
men jeg tror hun, liksom jeg, følte at hun
fikk mye tilbake.
BN: Hva har Røde Kors betydd for din familie – er man alltid røde-korser?
SW: Begge mine jenter har vært med. Jeg
føler at “en gang røde-korser alltid rødekorser”. Alle smilene, alle klemmene, alle
de positive tilbakemeldinger man får. Alt
man gir, får man tilbake i overflod. For
meg har det betydd veldig mye.
BN: Nå fyller Røde Kors 150 år – tror du at
det er bruk for frivillighet i fremtiden?
SW: Det blir bare mer og mer bruk for
det. Men hva har folk tid til? Jeg syns folk
stresser så uendelig mye. Ingen har tid
lenger, man skulle tro de fikk mer tid når
for eksempel ungene blir større, men det
virker ikke sånn.
BN: Men er det ikke også kommunen som
skal ta seg av folk?
SW: Det burde det kanskje være, men jeg
ser bare på Hisøy på sykehjemmet, der fikk
vi ønskeliste over hva beboerne trengte.
Nå får de penger til trivsel. Jeg tror ikke
kommunen gir penger til slikt. Jeg tror
kommunene tar oss som en selvfølge,
men jeg tenker ikke så mye over det. For
meg handler det om å få lov til å være noe
for andre.
BN: Det er den rausheten som preger meg
her i Røde Kors, det er helt utrolig.
SW: Bare tenk på hva det gir meg, når jeg
er med på «Ferie for alle», bingo på sykehjemmet, torsdagsklubben hvor det er
klemmer når de kommer og klemmer når
de går.
BN: Hvordan vil du gjerne ses av Røde
Kors?
SW: Jeg vil egentlig helst jobbe i det stille.
Helst ikke ses. Når vi startet med å jobbe i
Røde Kors, så sa vi fra “munn til munn”, vi
trengte ikke annonsere noe. Det er jo en
av de største forandringene. Veldig mye
blir sett nå.
BN: Den gang var dere de usynlige engler.
SW: Det man får igjen som frivillig, det
er så mye, at man bare fortsetter. Man
trenger ikke ses av noen.
BN: Tenk at du snart har vært 40 år i Røde
Kors. Røde Kors har vært din hobby, har du
fått noen gode venner i Røde Kors?
SW: Jeg har fått mange fine venner i Røde
Kors. Vi er flinke til å bakke hverandre opp
i Røde Kors.
BN: Så Røde Kors har vært en familie nr. 2.
Det er jo ofte gode venner som får en med
i Røde Kors, ikke sant? Men hva går man
glipp av, hvis man ikke blir med?
SW: Utrolig mye… Det er så mange aktiviteter, kurs, samlinger og mye mer. Jeg
føler meg jo privilegert når jeg får lov til å
bli med på Ferie for alle.
BN: Hva med dine egne barn og
barnebarn, det går ikke utover dem at du
er så aktiv i Røde Kors?
SW: Jeg har 11 barnebarn og 7 oldebarn,
men alle vet, at jeg er i Røde Kors og når
jeg er på «Ferie for alle» og det er helt i
orden, fordi alle vet at jeg trives veldig bra
med det.
Jubileumskampanjen -
www.rødekors.no/150: Benken
og Røde Kors-dagen 8. mai er i år
en del av jubileumskampanjen.
Fordi Røde Kors i Norge er 150 år,
vil vi samle 150 veier til et varmere
og mer inkluderende samfunn.
Å sette seg ned på benken og slå
av en prat, er én av 150 veier til et
varmere samfunn. Å møtes over en
kaffekopp er en annen vei.
Se jubileumssiden her:
www.rødekors.no/150
4
avisa
Generalsekretæren har ordet:
En særdeles viktig 150-åring
I 2015 har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år – tilstede for de mest sårbare. Det skal
vi fortsette å være. Behovet for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn er stort,
kanskje større enn noen gang. Også i Aust-Agder.
Røde Kors ble stiftet av Norges første
regjeringssjef og statsminister Frederik
Stang i Kristiania i 1865. Siden har organisasjonen hatt en humanitær grunnidé: at
enkeltmennesker har ansvar for å hjelpe
andre mennesker i nød, uavhengig av etnisitet, bakgrunn og handlinger fordi statens egne ressurser aldri vil være
tilstrekkelige.
Denne grunntanken er høyest aktuell
i dag hvor vi ser at mange i Norge, og i
Aust-Agder, faller utenfor. Ensomhet er en
utfordring i alle aldre, ikke minst hos det
økende antall eldre. Ungdom sliter i tillegg
med psykiske plager og skolefrafall. Økt
migrasjon gir integreringsutfordringer.
Ventetid på asylmottak skaper mentalt
stress. Skillet mellom fattig og rik øker, og
gir de med lav inntekt færre muligheter ikke minst barna som i større grad risikerer
å falle utenfor.
Sykestuer i Nord-Norge
Ved flere anledninger har Røde Kors tatt
humanitære initiativ og ivaretatt enkeltmenneskers behov i Norge, der det offentlige ikke har gjort det. Eksempelvis
utdannet Røde Kors sykepleiere på slutten
av 1800-tallet, bygget sykestuer - særlig
i Nord-Norge - på 1920- og 1930-tallet,
driftet et hospitalskip i Nord-Norge fra
1923-1938 og drev de første asylmottakene på 1980-tallet. I dag tilbyr vi akuttovernatting for fattige tilreisende EØSborgere og et helsesenter for papirløse i
Oslo.
Beredskap og omsorg
I Aust-Agder skaper Røde Kors et tryggere og varmere samfunn gjennom 9
lokalforeninger. De frivillige her, som gjør
en fantastisk innsats, er mest kjent for å
rykke ut i ulike beredskapsaksjoner. Men
de tilbyr også åpne møteplasser og nettverks- og integreringsaktiviteter, slik som
besøkstjeneste, norsktrening og ukentlige
kvinne- og mannfolksgrupper. I tillegg har
Aust-Agder Røde Kors leksehjelp, ukentlige familiemiddager, ferietilbud for familier med svak økonomi og egne barne- og
ungdomsgrupper.
Skal vi stille opp for de mest sårbare i AustAgder i årene fremover, må vi rigge oss for
fremtidens utfordringer. I beredskapsarbeidet må vi, sammen med kommunene,
ruste oss mot det økende ekstremværet vi
vet kommer - i Aust-Agder trolig i form av
mer intens nedbør, større flommer og økning i høy vannstand. I omsorgsarbeidet
må vi utvikle oss slik at vi fyller velferdshullene det offentlige ikke dekker. Vi må
rekruttere flere frivillige, fortsette å avdekke
humanitære behov, tale de svakes sak og
sikre rettighetene til de mest sårbare.
Vi må være en aktuell og sprek 150-åring!
Åsne Havnelid
Hyller de frivillige
Røde Kors ønsker å bruke sitt jubileum til å hylle alle våre frivillige.
Av: Nicole Portman
En av våre frivillige er president Sven
Mollekleiv. Han er alltid et eneste stort
smil og benytter gjerne anledningen til å
takke alle for at de bryr seg og at de gjør
noe betydningsfullt for andre.
- Norge kåres gang på gang til det beste
landet å bo i. Når så mange har det så godt
kan det føles ekstra kaldt å stå utenfor,
sien han. Mollekleiv forteller om hvordan
besøksvenner og visitorer har hjulpet enkeltmennesker. Hvordan det å bli sett og
å bli lyttet til gir en verdighet til de som
ellers føler seg på utsiden av fellesskapet.
- Visitorer og besøksvenner er med på å
bygge en bro tilbake til samfunnet for de
som har falt utenfor. Det å kunne stille opp
for denne gruppen er avgjørende for at
alle i samfunnet vårt kan ha det godt. Ikke
bare de fleste, sier Mollekleiv, og retter en
stor takk til alle som gjør det mulig å gi et
tilbud til de som trenger det.
Den flyttbare møteplassen består av:
• En historievegg i tekst og bilder, med bruk av lyd, luker, håndtak og vippebokser. Historielinjen
avsluttes med en beskrivelse av det viktigste arbeidet de ti siste årene
• En motivasjonsbryter der publikum velger sin motivasjon for å bli frivillig, blant alternativer.
Svarene lagres digitalt og statistikken vises på en skjerm
• Et kamera for selvportrett hvor man velger, blant alternativer, viktigste sak for Røde Kors i fremtiden. Bildet og hjertesak kommer opp på utstillingsvegg. Alle bildene lagres digitalt
• Et bord med nettbrett hvor man leser om Røde Kors og verver seg som fri-villig
• Et kaféområde hvor det kan serveres kaffe, vafler e.l.
• Et barnetelt hvor førstehjelpsdukken Henry blir sentral, og hvor de syv Røde Kors-prinsippene
presenteres.
• Henry kommer også som levende maskot og vi avholder førstehjelps undervisning for barne•
•
•
•
hagene i byen hvor møteplassen stopper.
Store informasjonsmontré presenterer Røde Kors sine aktiviteter, også lokalt
En stor innsamlingsbøsse til å gå inn i, og eventuelt registrere seg som frivillig
Høyttalere, bakgrunnsmusikk og mikrofon
Gratis kaffe og is
avisa
5
Den flyttbare møteplassen har besøkt Geilo, Hemsedal, Golsfjellet, Fagernes, Gjøvik, Brumunddal, Elverum, Hamar, Lillehammer og Otta. Alle turnestoppene har hatt ulike arrangementer, etter som det er det lokale Røde Kors som er vertskap. De fleste arrangementene har hatt kulturelle innslag, besøk av ordføreren og egne førstehjelpskurs for barn med
maskoten Henry som sentral figur. Noen har også hatt humanitære debatter og appeller. I august kommer den til Aust-Agder.
Om jubiléet:
I 2015 har Røde Kors vært til stede i
Norge i 150 år. Jubileet markeres med
aktiviteter i hele landet. Aktivitetene
har fokus på de humanitære behovene
i lokalmiljøet.
Jubileumsturneen, som startet opp
28. mars, skal totalt ha nær 100 stopp
rundt om i landet og avsluttes i Oslo
17. september.
Norgesturnéen skal ha nær 100 stopp
og møteplassen stopper tre steder i
Aust-Agder:
• den 7. august- Lillesand
• den 8. august – Grimstad
• den 10-14. august – Arendal
Av andre aktiviteter er det:
- Lansering av førstehjelpsdukken Henry
- Røde samtalebenker i hele landet
- Kampanjen “150 veier til et varmere samfunn ” www.rodekors.no/150
- Arrangementer på stiftelsesdatoen
4. nov.
- Postens utgivelse av fire Røde Korsfrimerker
Røde Kors ønsker å vise sine viktige
aktiviteter i lokalmiljøet, samt å rekruttere frivillige. Vi trenger flere frivillige,
slik at vi kan hjelpe flere av dem som
trenger oss.
Det store bursdagsåret
Røde Kors i Norge fyller 150 år i
2015 og du er invitert i bursdag.
Av: Maria Dalby
Enten du vil komme på besøk når vi
setter opp vår flyttbare møteplass i
Lillesand, Grimstad eller Arendal, eller om du vil komme til et annet lokalt
arrangement i en av våre øvrige Røde
Kors-foreninger, så håper vi å se deg.
Og skulle det ikke være et eget arrangement der du bor, er du velkommen til å
ta en prat med oss for å finne ut om du
kan bidra som aktiv frivillig, som støttemedlem eller fastgiver. Om du ønsker å
bli blodgiver, kan vi også gi deg informasjon om dette. Noen foreninger tilbyr
førstehjelpskurs til lokalbefolkningen og
vi selger også kurs og førstehjelpsutstyr
til næringslivet.
Følg med der du bor. Du kjenner sikkert
noen som er aktive i Røde Kors og som
kan svare på de spørsmålene du måtte
ha. Røde Kors har en lang og spennende
historie både i Norge og internasjonalt,
og vi er verdens største humanitære organisasjon. Og best av alt; vi har plass
til flere på laget - både som frivillige og
som deltakere i våre aktiviteter.
Og kikk etter den røde benken vår. Den
settes ut i alle våre lokalforeninger, og er
ment som en samtalebenk hvor du kan
slå deg ned og få en god prat.
Sammen arbeider vi for et varmere samfunn og flere åpne møteplasser!
Vil DU bidra?
Se oversikt over hva som skjer på:
www.rodekors.no/austagder
Røde Kors markerte starten på sitt 150- årsjubileum på Geilo 28. mars. En flyttbar
møteplass skal sette fokus på de humanitære behovene i lokalsamfunnet og vise frem de
lokale Røde Kors- aktivitetene. Popartist Daniel Kvammen spilte for de fremmøtte.
6
avisa
Lillesand Røde Kors har sommertjeneste alle dager, hele sommeren, døgnet rundt.
Foto: Sven Brunn
Nye regler for redningsbåter
Nye regler for redningsbåter gjør at Røde Kors må bytte ut dagens båt. Leder i Lillesand Røde Kors, Eirik Kartbråten håper
å samle inn fem millioner kroner til en ny og funksjonell båt som kan gjøre nytten i mange år fremover.
Røde Kors har gjennom snart 30 sommersesonger hatt døgnkontinuerlig vakt fra sin base i Havnegata. Vakten og deres
bårebil, skadestue og redningsbåt har gitt innbyggerne en ekstra trygghet i en periode hvor innbyggertallet mangedobles.
Av: Eirik Kartbråten
- Nye krav for redningsbåter/ slepebåter
innført av sjøfartsdirektoratet gjør at vi
får noen begrensninger på dagens båt
fra 2017. Nytt regelverk gjør også kostnaden til ny båt noe høyere enn ventet.
I tillegg er klimaet og været blitt mer
utfordrende, samtidig som antall hurtiggående fritidsbåter i skjærgården
har økt. Dette gjør behovet for en ny og
moderne båt enda tydeligere, forteller
Leder i Lillesand Røde Kors, Eirik Kartbråten, og legger til at en gledelig nyhet
er at organisasjonen har fått fritak for
merverdiavgift på ny båt, noe som reduserer prisen med en god del.
Viktig
- Båten er svært sentral i vår sommertjeneste. Jeg vil faktisk gå så langt som å si
at den er avgjørende. Jeg vil nødig svartmale, men uten en båt som tilfredsstiller
kravene vil oppdragsmengden synke
betraktelig og da tror jeg det vil være
vanskelig å rekruttere nok mannskaper
til å bemanne opp en 24-timers tjeneste.
- Det gjør også at 100 prosent av innsamlede midler går til båt, og ikke til avgifter,
sier Kartbråten, som kan fortelle at lokalforeningen har satt et innsamlingsmål
på fem millioner kroner.
- Bistand til ambulansetjenesten, politi
og hovedredningssentralen er det vi
ønsker å rette oss mot. Vi ønsker også
å blåse liv i skjærgårdsravning. Natteravning ute i skjærgården ved arrangementer/ fester på holmer og skjær er det
et behov for, mener Røde Kors-lederen.
Han kan opplyse at Røde Kors i sommer
utvider sommersesongen med en uke i
begge ender, og vil ha folk på Røde Kors
huset fra 20. juni til 9. august. I tillegg sikter man på helgetjeneste de nærmeste
helgene før og etter. Med ny og mer robust båt ser Kartbråten ikke bort fra at
Røde Kors kan bidra også ut over sommeren.
- Dersom vi skal ha en solid båt som
tilfredsstiller kravene og som vi kan ha
glede av i mange år uten at driftskostnadene blir for høye, må vi opp i denne
prisklassen.
Målet er å selge 2.000 andelsbrev på
2.500 kroner og så får vi ta alt som eventuelt kommer over dette som en positiv
overraskelse, sier Kartbråten, som kan
fortelle at Røde Kors har fått mange positive signaler når man har luftet stemningen for å bidra til en ny båt. Nå håper
han at bedrifter og enkeltpersoner følger opp og støtter prosjektet.
Motivasjonen vil neppe være den
samme for en mer landbasert tjeneste,
sier Kartbråten, som presiserer at Røde
Kors ikke er ute etter å gå Redningsselskapet i næringen.
- Den nye båten vil være en solid arbeidsbåt som skal tåle betydelig mer vær enn
dagens løsning. Satsningsområder er
pasienttransport samt søk og redning,
opplyser Kartbråten.
Lillesand Røde Kors har begynt å ta
kontakt med potensielle sponsorer og
lanserer nå andelsbrev hvor både privatpersoner og bedrifter kan «kjøpe» andeler i båten.
Vi håper og tror dette vil gjøre finansieringen lettere. Hittil har vi fått inn i
overkant av 100.000 kroner. I tillegg har
vi salg av eksisterende båt som vil gi ca.
200.000 kroner.
Vi har en god dialog med både kommunen og med personer i næringslivet,
så vi håper virkelig vi skal få dette i land,
sier Kartbråten.
- Produksjon av ny båt tar mellom åtte
og ti måneder, så vi håper å komme i
gang i begynnelsen av 2016, forklarer
Røde Kors-lederen. Han legger til at det
planlegges en tavle ved Røde Kors huset
hvor alle andelshaverne vil bli takket for
sine bidrag.
- Vi håper mange ønsker å kjøpe andeler
i båten, men har også laget støtteklistremerker som kan kjøpes fra 250,- pr
stk, hvis noen synes 2.500 kroner er for
mye. Ta kontakt på post@lillesandrk.
no eller kom innom sommervakta i
Havnegata hvis du vil støtte prosjektet
eller bare vite mer.
Illustrasjon av den type båt som Lillesand Røde Kors nå samler inn penger til.
avisa
7
Konkurranse for kreative
For fjerde år på rad, lørdag 9. mai, arrangerte Aust-Agder Røde Kors i samarbeid med ‘Med hjerte for Arendal’ redesignkonkurranse. Lisbeth Iversen, styreleder i Hjerte for Arendal, var konferansier og presenterte bidragene.
Hun spådde de frivillige modellene en lysende karriere etter hvert som de skred frem på catwalken.
Her var det jenter i alle aldre, fra 5 til 70 år.
Målet med konkurransen er å inspirere
andre til å tenke nytt. Med litt kreativitet
og en nemsom hand kan gamle plagg
gjenoppstå som noe helt annet. Dette
vitnet bidragene om. En oppfinnsom
mor og datter tok 3. og 2. plass. Eldbjørg
og Catherine Tengelsen ble premiert for
henholdsvis minimalistiske, maritime
putetrekk, omsydd av gamle herreskjorter, og fargerike sommerkjoler, som
tidligere hadde tjent som dynetrekk.
Premien for mest kreative bidrag frembragte latter blant publikum; En rød kof-
fert som var omskapt til en innbydende
og morsomt dekorert katteseng.
-Ideen til omsøm springer fra bruktbutikken vår, hvor det hver dag kommer
inn mengder med klær og ting, forteller
Raimonda Baranauskaite, daglig leder
av Henris bruktbutikk.
En symaskin var i år igjen førstepremie.
Andre gjeve premie var et gullforgylt
emaljesmykke gitt av designer Ingunn
Birkeland og skinnveske fra Siri Brodersen.
Henris inviterte til
gratis frokost 8. mai
Bryan Hayes og Raimonda Baranauskaite viser kafeens nye design frem.
Det var også motevisning av håndplukkede antrekk fra bruktbutikken, og disse
ble stilt for salg senere. Alle inntekter fra
dagens brunchbuffet og klessalg gikk
uavkortet til hjelpearbeidet i Syria.
Premieutdeler Ragnhild Hammer, klimaog miljørådgiver i Arendal kommune,
understreket viktigheten av gjenbruk og
oppfordret til klesbyttekvelder og kurs i
omsøm.
Vi ser frem til neste års konkurranse!
Aust Agder Røde Kors sammen
med Henris Kafe og brukt,
åpnet for gratis frokost 8. mai.
Det skulle egentlig være en bursdagsfeiring for Røde Kors grunnlegger
Henri Dunant. Men på grunn av jordskjelvkatastrofen i Nepal, ble dagen
heller en markering av Røde Kors til-
stedeværelse for dem som trenger det,
og det ble satt ut innsamlingsbøsser for
Nepal på bordene.
Rolig jazz på høyttalerne og buffet med
frokostgodt som croissanter, nybakt
brød, røkelaks og eggerøre, lokket flere
en tidlig fredags morgen, før det var
videre på jobb.
Lisbeth Iversen, Med hjerte for Arendal, og Ragnhild Hammer, klima og miljørådgiver
ved Arendal kommune, benyttede 8. mai til en samtale på vår røde benk.
8
avisa
Da «Hygga» ble Røde Kors
En snau måned før 2. verdenskrig sluttet, besluttet fem medlemmer av dameforeningen «Hygga» seg for å opprette Hisøy Røde Kors.
Det gikk ikke lenge før foreningen fikk hjulpet sitt lokalsamfunn, for nøden var stor rett etter krigens slutt.
I anledningen av 150 året for Norges
Røde Kors fortelles Hisøy Røde Kors sin
historie i korte trekk, foreningen ble 70
år i år, og er en av de eldste i Aust-Agder.
Olga Schou ble Hisøy Røde Kors sin
første formann, og den gang betalte 374
medlemmer kontingent av 2 kr. Det var
hele Hisøy som ble med i Røde Kors på
øya, og det første mål ble å forære høreapparater til kirken. Men grunnet krigen
var det vanskelig og først i 1948 ble seks
apparater installert i His kirke.
Da krigen sluttet var det utdeling av
mat og klær som var hovedaktiviteten
for Røde Kors på Hisøy. Det var mangel
på alt og det som ble delt ut var: Gryn,
sukret melk, ost, pølse og «Ramona»
smørbrødpålegg. Canadisk Røde Kors
sendte klær, og 36 par gummistøvler
kom fra Amerikansk Røde Kors til fiskere.
Og penger ble delt ut til gamle og syke.
Elim Aldershjem fikk også gaver og snart
gikk Røde Kors i gang med å samle inn
til et orgel.
På 1950-tallet startet en arbeidsgruppe
opp, de kalte seg syforening og strikket,
heklet og sydde flotte gevinster til basarer og tombola. 20 aktive damer var med,
og skaffet mange penger til Røde Kors
sitt arbeid. Hovedpremien det første året
ble en flott Grafferbunad.
Den gang fantes det også et barnehjem
på Hisøy og de fikk mange gaver fra
Røde Kors: Møbler, tepper, lysekroner,
lampetter, veggklokke, lekeskap m.m.
Men de flittige damer tenkte også på folk
ute i verden, og lagde derfor baby- og
barnetøy og sendte 15 babypakker og 6
barnepakker til flyktningeleir i München.
Innsamling av klær var de også med på,
og det ble blant annet sendt 14 sekker
til Korea.
”
- Når Hisøy Røde
Kors nå runder 70 år i
tjeneste har de cirka
175 betalende medlemmer og 15 veldig aktive
medlemmer.
eget møtelokale i den gamle skolen i
Kolbjørnsvik.
På 80-tallet begynner aktiviteter for
asylsøkere med blant annet en båttur.
Det blir også gitt juleopphold for enslige i begynnelsen av 1990-tallet. I 1991
overtar Hisøy Røde Kors hus sammen
med Husmorlaget, Lions og
Kolbjørnsvik Vel.
Det tidligere ligningskontoret blir overtatt vederlagsfritt, og etter mye reparasjoner og mange dugnadstimer, er det
klart for innvielse i februar 1992. Grendehuset i Kolbjørnsvik er nå blitt fast tilholdssted.
Dette året blir det julemesse for første
gang i eget hus, resultatet er bra. Mange
år fremover har foreningen fast basar i
Røde Kors-uke (første uke i september)
og julebasar.
Opp gjennom 50-årene ble det arrangert vårfest og sommertur og delt
ut gaver og blomster. Det fortsatte i
60-årene hvor foreningen var med til å
arrangere mannekengoppvisning og
fantasitog hvor speidermusikken spilte.
Medlemstallet faller på 90-tallet og det
blir vanskelig å skaffe styremedlemmer.
Det ender med at foreningen i 1997 slår
styret for lokalforeningen, besøkstjenesten og ungdom sammen. Men selv
om medlemstallet faller så stiger antallet aktiviteter.
Da barnehjemmet i 1965 ble solgt, fikk
foreningen møblene i retur og de ble i
stedet brukt til å møblere foreningens
1998 blir første året med et internasjonalt
distriktsprosjekt. Hisøy samler inn 5.000
kr til Rezekne i Latvia. De kommende år
blir mye samlet inn og 7 medlemmer får
mulighet for å reise derover og besøke
Røde Kors-vennene i Latvia.
De siste årene har de aktive besøksvennene vært på både Nyskogen, Elim,
Røed, Plankemyra og på hjemmebesøk.
Det er bingo og vaffelstekning og turer
cirka to ganger om året for de eldre.
Foreningen har fortsatt sitt internasjonale engasjement og etter flodbølgekatastrofen i Thailand var de med
på bøsseinnsamling med 99 000 kroner
som resultat.
Siden 2005 har Hisøy Røde Kors 278
betalende medlemmer, en flott gjeng
på rundt 25 aktive, de holder på med
markering av fredsdagen 8. mai, fester
på Nyskogen, Elim og Røed, innsamlinger, førstehjelpskurs, jobber på Hovefestivalen, deltar på «Ferie for alle»
og «Til topps» med Røde Kors – en tur
til toppen av Galdhøpiggen, avholder
marked i Vika, som Hisøy Røde Kors nå
har overtatt ansvaret for, førjulsfesten på
Kroverten for eldre og enslige hjemmeboende siden 2008.
Norskopplæring for asylsøkerdamer
kom i gang i 2009 med Ragnhild LundEines som lærer. Etter hvert er det blitt
innvandrerkvinner som er våre «elever»
da mottakene ble nedlagt. «Torsdags-
avisa
klubben» ble navnet og de møtes på
Røde Kors-huset på Langbrygga hver
torsdag fra kl. 15 til 17. Gunvor Raen
Jøstad er lærer nå, og 12-18 damer
møtes hver uke.
Bingokveld hos beboerne på Elim og
Nyskogen avholdes hver uke. Alle vinner, og Røde Kors kjøper gevinster for
kr 10 000 hvert år. Førjulskafe på Sandvigen Grendehus ble startet i 2013, hvor
de serverer risgrøt, kaker og kaffe. Det
er tegning og maling for barna, og muligheter for kjøp av julegaver. Dette er
blitt en koselig møteplass for mange.
Besøkstjenesten fortsetter med salgstralle på sykehuset annenhver mandag
og er et populært innslag. I 2014 startet
et av våre medlemmer med sangstund
med beboerne på Elim og Nyskogen.
9
Institusjonene får pengegaver som skal
være til trivselstiltak for beboerne, og de
siste 10 årene har de mottatt kr 40 000
hver. Foreningen har bidratt med bevilgninger til katastrofer og lignende med
ca. kr 50 000. De første 50 årene var bevilgningene på kr 50 000 til sammen, og
de har økt slik at vi har gitt bort kr 75 000
de siste 20 årene.
Når Hisøy Røde Kors nå runder 70 år i tjeneste har de cirka 175 betalende medlemmer og 15 veldig aktive medlemmer.
Det må vi si oss vel fornøyd med!
Takk til de som startet opp, og som
etter hvert fikk oss andre interessert og
engasjert i Røde Kors-arbeid. Og til dere
andre: Lykke til videre.
Ført i pennen av Solveig Marie Wiesener:
Hisøy Røde Kors sine æresmedlemmer:
1955 - Olga Schou og Marie Knudsen utnevnt til æresmedlemmer.
1962 ble Randi Boe overrakt æresmedalje for sitt arbeid innen besøkstjenesten,
og hun var også foreningens formann i 9 år.
1971 blir Emma Roer Jensen utnevnt til æresmedlem etter å ha vært foreningens
kasserer i 20 år.
1985: ferier Hisøy 40-års jubileum og på festen blir Borgi Langaker nytt æresmedlem. Hun var mangeårig aktiv medlem og ga foreningen mange pengegaver.
1992. På årsmøtet det året ble tre av våre trofaste, eldre medlemmer utnevnt til
æresmedlemmer: Anne Sundby, Marie Lillejord og Tutta (Sofie) Knutsen.
1995 50-års jubileet ble feiret på Kroverten på His og fire trofaste medlemmer ble
utnevnt til æresmedlemmer og overrakt fortjenestediplom med nål:
Agathe Nygård, Anna Schou, Alice Knutsen og Aud Fossnes.
1999: På årsmøtet fikk foreningen 2 nye æresmedlemmer; Anna Johannessen og
Solveig Wiesner fikk overrakt fortjenes-tediplom og nål.
Moland Røde Kors + Arendal Røde Kors = sant
Arendal og Moland Røde Kors er slått sammen og heter nå
Arendal Røde Kors.
Av: Jonas Ravn Øhlckers
Det siste året har lederne i Moland og
Arendal arbeidet for å slå sammen de to
foreningene.
slå seg sammen med Arendal, markerte
de 75-årsjubileet for en forening med en
stolt historie.
Over flere år har Moland ytret ønske om
å få fortsette med sin gode humanitære
aktivitet, og samtidig gitt utrykk for hvor
vanskelig det er å motivere nok folk til
å ivareta det organisatoriske og administrative som kreves for å drifte en Røde
Kors lokalforening.
De siste 75 årene har Moland Røde Kors
bidratt til å hjelpe mennesker i sitt lokalmiljø. Ved å slå seg sammen med Arendal, kan Røde Kors fortsette å være til
stede i den østre og nordlige delen av
Arendal kommune.
Arendal Røde Kors har sett hvor viktig
aktivitetene for de eldre som Moland har
på Flosta, og på Saltrød og Liatunet, og
velvillig sagt ja til å inkludere Moland i
sin lokalforening – for å avlaste med det
organisatoriske arbeidet, samtidig som
de gode aktivitetene består.
Samtidig som Moland på sitt siste
årsmøte den 12. februar 2015 valgte å
Dagen etter, den 13. februar, vedtok
Arendal Røde Kors sammenslåingen i et
ekstraordinært møte. Samme kveld ble
det første årsmøtet i det sammenslåtte
Arendal Røde Kors gjennomført, med 50
ivrige deltakere fra både Arendal og Moland. Etter et møte med vanlige årsmøtesaker og et spenstig handlingsprorgram
for 2015, ble fredagskvelden avsluttet
med middag, kaker og hygge – som en
stor forening, med flere medlemmer!
”
- De siste 75 årene har Moland Røde
Kors bidratt til å hjelpe mennesker i sitt
lokalmiljø.
10
avisa
I Aust-Agder ble det samlet inn på Evje i Grimstad, Lillesand, på Tromøy og Hisøy. Også
Arendal Røde Kors mobiliserte til aksjon og brukte Røde Kors sin bursdag til å samle inn.
Her ses leder Anne-Grete Heddan på kanalplassen da foreningen gjorde klar til markeringen og innsamling.
Katastrofen i Nepal
Det var ikke bare et jordskjelv, men to store skjelv som på under 14 dager traff Nepal, og tok flere tusen menneskeliv,
tusenvis av hus, veier, skoler og kulturskatter.
Røde Kors er en internasjonal bevegelse,
og når en katastrofe skjer i et land som
Nepal, sendes det fort en appell ut om
å hjelpe landet gjennom Røde Kors sitt
internasjonale nettverk. Norges Røde
Kors stiller i løpet av et par døgn med et
feltsykehus, men grunnet presset på flyplassen i Katmandu blir det vanskelig å
få sykehuset på plass.
Allikevel er responstiden imponerende,
og Røde Kors sine cirka 30 delegater står
klar i løpet av få døgn. Alt dette kan la
seg gjøre, fordi de har trent på likende
oppdrag, kanskje vært med på et jordskjelv en annen tid et annet sted.
Delegatene er vanlige mennesker,
som gis muligheten for å hjelpe når en
Takk til to flinke gutter Håkon og Ben Kristian (med sykkelhjelm) som med hjelp av mammaer og
storesøster gjorde en fantastisk jobb. Dette er to av flere BARKere som var med å samle inn da Evje
og Hornnes Røde Kors samlede inn til Nepal i helgen, forteller Karina Lislevand, lokalforeningsleder.
katastrofe skjer. De har en avtale med
sine arbeidsgivere om at når noe skjer,
så kan de reise med få timers varsel.
- samtidig som det er behov for å forebygge utbrudd av epidemier. Det vil
være behov for hjelp i lang tid fremover.
Jordskjelv nummer to rammet kun 40
kilometer unna Røde Kors sitt feltsykehus, men heldigvis ble ikke feltsykehuset
rammet, og man kunne fort jobbe videre for å hjelpe. Generalsekretær Åsne
Havnelid var i Nepal da skjelvet kom, for
å besøke feltsykehuset. Men ingen delegater ble skadet.
Evje og Hornnes Røde Kors var fort i
gang, og etter et lite jordskjelv i Suldal
den 30. april følte mange nok for å bidra.
16.000 kr. ble samlet inn lørdag 2. mail.
Mobilisering lokalt
Når katastrofen rammer går det heller
ikke lenge før det lokale Røde Kors har
handler. Mange av våre lokale Røde Kors
foreninger hadde planlagt aktiviteter i
forbindelse med Røde Kors-dagen den
8. mai. Men aktivitetene fikk fort et nytt
fokus, og mange av våre lokalforeninger
valgte å gå ut med bøsser allerede 1. og
2. mai.
President Sven Mollekleiv sendte 28.
april ut en appell ut om å samle penger
inn til Nepal:
-Jordskjelvet som rammet Nepal lørdag
25.april er en massiv katastrofe med
enorme humanitære konsekvenser. Vi
vet at det er akutt behov for øyeblikkelig hjelp i form av mat, vann, og nødly
Midlene som blir samlet inn vil bli brukt
til akutt nødhjelp nå, og til å dekke de
humanitære behovene som vil være i
Nepal lang tid fremover.
-Ødeleggelsene er så store at vi vil måtte
hjelpe med gjenoppbygging i mange år
fremover. Ved å mobilisere til en
nasjonal innsamlingsaksjon gir vi alle
som ønsker det en mulighet til å bidra,
samtidig som vi skaffer nødvendige
midler til å finansiere den livreddende
nødhjelpen det nå er behov for, sier
Sven Mollekleiv.
I alt fikk vi samlet i overkant av 100.000
kr. inn i Aust-Agder. I tillegg var Gard rask
ute og ga 500.000 kr. til nødhjelpsarbeidet i Nepal.
avisa
11
Norges Røde Kors sendte sykehus
til Nepal etter jordskjelvet
Røde Kors sitt feltsykehus i Chautara i Nepal ble operativt
bare ti dager etter skjelvet. Delegater fra Røde Kors i Norge
har allerede behandlet 203 personer siden i går morges.
Av: Nicole Portheim og Øyvind Stedal
Feltsykehuset har 60 sengeplasser og
ligger i området i Nepal som har flest
omkomne og der ødeleggelsene er
enorme. Av 300.000 mennesker har over
halvparten mistet hjemmene sine, og
mange hundre er døde. 30 norske delegater jobber tett med Nepal Røde Kors.
Sammen med lokale leger behandler de
skadde som kommer inn fra landsbyer i
nærheten. På første dagen hadde 203
pasienter fått behandling på feltsykehuset.
-Vi venter at mellom 150 og 200 pasienter
kommer inn hver dag for behandling, sier
leder for feltsykehuset, Olaf Røsset.
Under slike katastrofer er det viktig at
medisinsk hjelp er tilgjengelig så tidlig
som mulig. Vi er derfor glade for at sykehuset nå er oppe og går, legger han til.
Stor pågang
Mange mennesker har fortsatt ikke fått
behandling etter jordskjelvet og blir fløyet inn med militærhelikopter fra fjerntliggende landsbyer. Feltsykehuset tar
også imot pasienter fra distriktsykehuset,
som ikke er operativt på grunn av ødeleggelsene etter skjelvet.
- Vi vil behandle skader etter jordskjelvet
i tillegg til andre medisinske utfordringer
som for eksempel sykdom eller fødsler,
forteller Røsset.
”
- Vi må bare hjelpe. Det
ille her men det er enda verre
lenger utenfor i landsbyene,
forteller Kumar Puri.
Jordmødrene Anne S. Huitfeldt og Petra
Næss har sammen med lokale jordmødre
allerede hatt 17 gravide kvinner inne til
kontroll. Én av dem er i begynnende fødsel, og sykehuset første barn ventes i
løpet av de nærmeste dagene.
- Nå er vi i vårt rette element. Vi fikk med
de lokale jordmødrene og det var artig å
se at vi arbeider veldig likt, sier Næss.
Kumar Puri (31) ble skadet i foten mans han forsøkte å hjelpe. Foto: Arild Blomkvist/Røde Kors.
Skadet seg da han ville hjelpe
Kumar Puri på 31 jobber vanligvis som
guide. Han bar mat til husdyrene i fjellet
med sin åtte år gamle datter da jordskjelvet skjedde.
- Jeg kjente at det begynte å riste, og jeg
så at trærne begynte å bevege seg. Så begynte det virkelig å riste, og så var alt bare
støv, og jeg så hus som hadde kollapset.
Datteren min ble veldig redd, det var vanskelig å roe henne, forteller Puri.
HJELP
NEPAL
Han kastet fra seg sekken og løp med
datteren på ryggen. Familien hans er
trygg, men Puri skadet seg da han hjalp
til i redningsarbeidet med å flytte på stein
og bygningsmateriale. Han fikk behandling på sykehuset, og kunne dra hjem
igjen samme dag.
- Vi må bare hjelpe. Det ille her men det er
enda verre lenger utenfor i landsbyene,
forteller han.
Send sms
NEPAL
2272
til
(250 kr)
12
avisa
Katastrofen i Middelhavet er vårt felles ansvar
- Vi trenger en felles europeisk redningsaksjon. Når Brende og hans kolleger møtes til drøftinger i Roma har de en mulighet til å utgjøre en forskjell i Middelhavet, sier president i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv.
Av: Norges Røde Kors
Felles grense til Europa
Middelhavet er også Norges yttergrense
som en del av Schengen-samarbeidet.
Operasjonen som kontrollerer Schengen
grensen, Triton, er ikke svaret på katastrofen i Middelhavet.
- Triton handler om grensekontroll. Det er
ikke det flyktningene trenger. De trenger
en redningsaksjon, og dette er et ansvar for
et samlet Europa. Ikke middelhavslandene
alene. Vi kan ikke vente med å bidra.
Å redde liv må være høyeste prioritet, og
må gå foran kontroll av landegrenser. Vi vet
det er mulig. Da Italia satset, så reddet de
langt flere liv. Derfor må vi ha en ny felleseuropeisk innsats som kan ta over etter
Mare Nostrum, sier Mollekleiv.
Frivillige i Italia Røde Kors har tatt imot
flyktninger helt siden flyktningestrømmene begynte å komme over
Middelhavet. Nå ber de EU om mer hjelp.
De ber om at EU-politikere må slutte å
snakke og gi hjelp og støtte til de titusenvis av flyktningene som legger ut på
en farefull ferd over Middelhavet.
- Dette er ikke en oppgave for frivillige
organisasjoner og enkeltpersoner alene.
Her må Europeiske myndigheter koble seg
på og finne varige løsninger. Vi kan ikke
akseptere at mennesker drukner rett foran
øynene på oss, sier Mollekleiv.
andre verdenskrig har antallet flyktninger
i verden oversteget 50 millioner. Syrere og
Eritreere utgjør ca. 1/3 av migrantene som
søker seg over. I tillegg til at situasjonen i
opprinnelseslandene er uholdbar er også
situasjonen i mottakerland i regionen
(f.eks. Kenya, Egypt, Libanon, Jordan) svært
vanskelig. Det finnes lite eller ingen fremtid for flyktningene i disse områdene.
Et skip er ikke nok
Regjeringen har opplyst om at Norge vil
sende et skip til Middelhavet for å bistå.
Mollekleiv er positiv til dette, men påpeker
at det ikke er nok.
- Det er et viktig signal som viser vilje til
handling. Situasjonen er så alvorlig at
hvert skip som bidrar til en redningsaksjon
utgjør en forskjell. Men samtidig vil jeg understreke at den humanitære situasjonen
er så alvorlig at et skip ikke nok, sier han.
Bare siden 1. januar i år har anslagsvis 1500
flyktninger druknet, ifølge tall fra IOM. Bare
i forrige uke druknet 1100 mennesker. Italia har registrert 21 191 migranter siden
begynnelsen av året. Til sammenlikning
hadde 96 flyktninger druknet på samme
tid i fjor.
HVA MÅ GJØRES?
• Norske og europeiske myndigheter må
umiddelbart iverksette en felles europeisk
redningsaksjon for å redde liv ved våre
yttergrenser.
• På sikt må norske og europeiske
myndigheter:
- jobbe for å bedre situasjonen i konfliktområder som Syria
- Jobbe for å bedre situasjonen for flyktninger i nærområder som f.eks. Libanon
- Jobbe for å øke antall kvoteflyktninger
som kan bli gjenbosatt i land som Norge
- Sikre at alle migranter som ankommer
Europa blir behandlet på en human og verdig måte og at mottaksapparatet på tvers
av Europa styrkes
- Sikre at europeisk innvandringspolitikk
tar humanitære hensyn og anerkjenner
retten til å søke asyl.
”
- Tallene viser en tidobling
av antallet som drukner.
Det er vanskelig å forestille
seg hvor fortvila disse menneskene er når de velger å
sette seg i slitne, overfylte
og usikre båter sammen
med familiene sine. De ser
hverandre dø på veien.
Samtidig som vi redder menneskeliv må
vi også vise vilje til å hjelpe flyktningene
som har kommet seg til Europa og være
med på å vise vei for langsiktige løsninger
i områdene flyktningene kommer fra, sier
Mollekleiv.
HVA ER UTFORDRINGENE?
• Krig, konflikt og uroligheter i Afrikas Horn
og i Midtøsten fører til økt antall flyktninger som søker trygghet og fremtid i Europa. For første gang siden annen
• Også fattigdom og uroligheter i Afrika sør
for Sahara bidrar til at mennesker søker seg
til Europa. Fattigdom og mangel på
arbeid kombinert med et stort svart
arbeidsmarked i Europa skaper insentiver
til å begi seg ut på den farefulle ferden.
• Det finnes per dags dato ingen lovlige
veier inn til Europa, hverken for flyktninger eller for økonomiske migranter.
Det er heller ingen politisk vilje til å vurdere lovlige kanaler for innreise.
• Med denne situasjonen som bakteppe,
har det utviklet seg et bredt nettverk av
menneskesmuglere som tjener godt på at
mennesker søker et bedre liv. Forskning viser at smuglernes handlinger ofte
er direkte relatert til den politikken som
europeiske myndigheter fører på migrasjonsfeltet.
HVA GJØR RØDE KORS?
- Røde Kors i Norge har tett kontakt med
våre søsterforeninger i Sør-Europa og
kartlegger hvilke behov de har for vår
bistand
- Vi legger press på myndighetene for å
sikre at en felles europeisk redningsaksjon
blir igangsatt så fort som mulig
- Vi oppfordrer myndighetene til å øke
antall kvoteflyktninger og til å yte mer
bistand til konfliktområdene
Røde Kors internasjonalt
Italiensk Røde Kors står på land og tar
imot overlevende migranter og tilbyr
helsehjelp, mat, vann, fysisk og psykososial
førstehjelp. Nasjonalforeningen tilbyr også
oppsporing av de som har mistet kontakt
med familie. Frivillige er involvert i all aktivitet og nasjo-nalforeningen samarbeider
med det italienske innenriksministeriet,
FNs høykommissær for flyktninger og
andre internasjonale organisasjoner.
Røde Kors internasjonalt jobber med å
kartlegge situasjonen i Italia og vurderer
en koordinert innsats for å redde liv i
Middelhavet.
Frivillige fra Røde Kors er til stede for alle båtflyktningene som ankommer Catania, en av syv
havner på Sicilia som mottar båtflyktninger. Så langt i år har det kommet over 19.000 båtflyktninger til Sicilia fordelt på 65 båter. Dagens antall migranter er relativt lavt, bare 85 personer, mot
normalt 200 – 400. Alle 85 tok overfarten i samme gummibåt. Gummibåten de ankom i ble senket
av kystvakten etter at migrantene ble plukket opp for å sikre at båten ikke ble brukt igjen.
Catania Røde Kors frivillige mottar båtflyktninger, 24. april 2015: Alle de ankomne flyktningene
får medisinsk tilsyn, mat og vann av frivillige fra Røde Kors i det de kommer i land. De deler også
ut sokker og sko til de flyktningene som ankommer barbeint eller har så slitte sokker og sko at
de trenger nye. Skoene de deler ut er piratkopier som er beslaglagt av politiet. Dermed kommer
skoene noen til nytte istedenfor å destrueres.
TALL OG FAKTA
• Selv om dødstallene er eksepsjonelt høye i år, må vi ikke glemme at dette er en
vedvarende krise som har pågått lenge. Siden 2000 anslås det at 22 000 personer
har mistet livet i forsøket på å krysse Middelhavet. Vi må også huske at mange
også mister livet i forsøk på å krysse landgrensene til Europa.
• Det er også viktig å vite at det er ca. like mange personer som begir seg ut
på den farefulle ferden i år som i samme periode i fjor, men antall omkomne er
høyere.
• I løpet av de første månedene i 2015 har ca. 1720 personer mistet livet i forsøket
på å krysse Middelhavet (kilde: IOM, 23.04.2015)
• 21 191 migranter er registrert ankommet til Italia hittil i år (kilde: IOM, 19.04.2015)
• I 2014 druknet totalt 3 400 personer på flukt over Middelhavet, men her er det
mange mørketall (kilde: IOM)
• Ca. 170 000 migranter ankom Italia via Middelhavet i 2014 (kilde: Italienske myndigheter)
• I 2014 registrerte Frontex (EUs organisasjon for sikkerhet ved yttergrensene)
276 000 migranter som ankom Europa uten innreisetillatelse. De største gruppene var fra Syria og Eritrea (kilde: Frontex/Europakommisjonen 2015)
• OECD anlsår at det er mellom 5 og 8 millioner mennesker som befinner seg i
Europa uten lovlig opphold (såkalte «papirløse»).
avisa
13
Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: [email protected] Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no
PIKE NAVN
SPRÅK
JERN BANE
EDEL GASS
PRO NOMEN
REKKE
ENKLE
BRUK KET
MINEN
RUSLER
ROM
HØYDE
EN BEHN
TALL
MUSIKK STYKKE
VØRER
SNÅLT
ØY
GRAN NER
DEMPER
SMERTE- KONGE ROP
SØNN
MØBEL
DÅRLIGE
RETT
LIKE
PIKE NAVN
SLEM
RA SERTE
STIGE
STØY
TEGNE SERIE FIGUR
DYR
REIM
SKRED
LYS BILDER
SVAR
LEVEN
AULA
BORDER
SKAKE
NORD MANN
UKJENT
MYNT
FUGLER
SERVI TØR
TRÅKLE
OVER FALL
RIKTIG
REKKE FØLGE
FASE
UTROP
EDRU
TAMP
BEHANDLING
ANTOK
DANSK
BY
PLATE
ODDE
FRI STED
STJELE
TEVE
KAPS LENE
TREF FER
NESE VIS
VÅPEN
FORE NINGEN
SINN
ELV
BIL MERKE
RED SKAP ENE
UTROP
ØY OG
DIKT
FINNES
INSEKT
ELV
DYR
INVI TERE
BIBEL NAVN
SOLGUD
PASSE
OPP FØRE
INSEKT
VRI
EKKEL
INNSJØ
BAKRE
TALL
AGURK ENE
GRIS
MORE NEN
TRANG
FERSKE
DRETT
STÅKE
DIGERT
DASK
FAR KOST
HELLAS
PRE STERE
APPA RAT
PIKE NAVN
FLOKK
ESSE
HERME
RASKT
ARKIV NØKKEL
GLANS
INSEKT
ORDNE
OSEAN
FAR
SMYK KER
VY
TONE
LAST
GA
POSTEN
UT 20.
FEBR.
VANN VEI
LEVERE
SJAU
RØMME
PIKE NAVN
REAL
MAN
BOTEN
MÅL
VER DENS DEL
AVTA
VANE
150-ÅRS
JUBI LANT
SLIT
URIKTIG
DEMPET
STIFTET
ENDEN
MOB BER
DRIV STOFF
VENDE
HØY
POP GRUPPE
SMUR NING
SKAP NING
LIKE
AMO RINER
SLEDE
EK STASE
AVIS
ELV
DRIKK
FORFØLGELSE
PÅ KJERNE LEGGE
VED
ROVDYR
BYGE
KRE DITT
PUMP ENE
FARTØY
ELE MENT
FLOKK
STOR
SEI
UNION
PIKE NAVN
TALL
ENDTE
BØNN
GEN STOFF
SOBER
HOVED STAD
HARDE
I ÅRET
RØYS
KØYE
AVSIDES
GUTTE NAVN
LIKE
RETNING
ADVERB
KORT
ARTIK KEL
LEASE
GUTTE NAVN
TITTE
RE KLAME
PARTI
ARTIK KEL
LURE
AVDE LING
HA
ØVER
Vinnere av forrige kryssord:
Grete Resvik, Grimstad
Marit Vollen Strandene, Borøy
Åslaug Eldhuset Lidi, Bygland
Alle tre har fått tilsendt premier.
UTROP
HODE PLAGG
SOLO
GUDINNE
SIVBÅT
BESTÅR
BESØK ENDE
ER
HENRY
BØNN
PRO NOMEN
NASKE
AV SLAG
BEHAGE
SPISE
FOR STER KET
UNDER TRYK KET
MÅL
Løsningen sendes: Røde Kors Aust-Agder, Pb. 140, 4801 Arendal. Vinneren blir premiert.
Innsendt av: ..............................................................................................................Telefon:......................................................................................................
Adresse:......................................................................................................................Postnr. og sted:........................................................................................
T
v
v
14
avisa
Byggmester Gunnar Martin Brovig
Vallesverdveien
431, 4790 Lillesand
Ø. Vallesverd,
Tlf. 37 27 55 44
REDERIET
Bergshav
ADRESSE: POSTBOKS 8, 4891 GRIMSTAD
TELEFON: 37 25 63 00 • E-MAIL: [email protected]
www.bergshav.com
REDERIET
ADRESSE: POSTBOKS 8, 4891 GRIMSTAD
TELEFON: 37 25 63 00 • E-MAIL: [email protected]
www.bergshav.com
Bergshav
Mob. 909 90 832
E-post: [email protected]
Sekkebekksletta 4, 4790 Lillesand • Tlf 37 26 90 90 • www.sundsdal.no
Shipowners
Bergshav
Shipowners
and ship managers
Autorisert elektroinstallatør
ADDRESS: P.O.BOX 8, 4891 GRIMSTAD, NORWAY
TELEPHONE: +47 37 25 63 00
E-MAIL: [email protected]
www.bergshav.com
and ship managers
ADDRESS: P.O.BOX 8, 4891 GRIMSTAD, NORWAY
TELEPHONE: +47 37 25 63 00
E-MAIL: [email protected]
www.bergshav.com
Bergshav
Reis
lett
med akt.no
TELEFON 37 26 85 88 Mobil 95 02 03 04
Stormyrlia 23, 4790 Lillesand
All informasjon om kollektivtilbudet i Agder finner du på akt.no
Alltid oppdatert, alltid tilgjengelig, i alle kanaler. God tur!
Bjørlykke Bygg og Båtopplag AS
Svåbekk, 4790 Lillesand
Tlf. 37 27 00 00 - www.bjorlykke.no
Minnerike dagar i Setesdalsheiane
Setesdal.com
MURMESTER
Larsen a.s
ALT I MUR • PUSS • PEISER • FLISER
4770 Høvåg
Tlf: 37 27 46 19 • Mob: 997 24 876
E-post: [email protected]
www.pwc.no
Nybygg og rehabilitering •EIB / KNX smarthus løsninger • Industri og Landbruksinstallasjoner
• Kontroll og vedlikehold av elektriske installasjoner • Telefoni og Datanettverk • Alarmanlegg/Overvåking
Røde Kors Aust Agder
takker annonsørene
for den flotte støtten!
Bjønneveien 7 | 4879 GRIMSTAD | Telefon: 37 04 50 80 | Faks: 37 04 31 99
VI LEVERER BETONG TIL ALLE FORMÅL
Rennebiler - Betongpumper • Ring for pristilbud og løsninger!
NORGES ENESTE
ENESTE CIRKUS
CIRKUS
NORGES
Arendal
kommune
1949
2015
www.arendal.kommune.no
SERVICESENTERET:
37 01 30 00
Tlf. 37 27 12 00 • www.ribebetong.no
CIRKUS ARNARDO • DIR. ARILD ARNARDO
4780 BREKKESTØ • TLF 48110001
WWW.ARNARDO.NO
«FOLKEFORLYSTELSE PÅ ØVERSTE HYLLE»
AGDERPOSTEN 16/3-15
Røde Kors Aust Agder takker annonsørene
for den flotte støtten!
HJELP NEPAL! Send SMS NEPAL til 2272 (250 kr)
avisa
Arendal
Fengsel
Parkv. 6, 4838 Arendal
Tlf. 37 07 67 00
Takker visitortjenesten
ARENDAL
GRIMSTAD
Rose
Trafikkskole
Nedre Tyholmsv. 9D,
4836 Arendal
Tlf: 37 02 24 44
www.rosetrafikkskole.no
Gromstad Auto Stoa AS
Vesterveien 56, 4839 Arendal Telefon: 37 04 68 80
Adresse: Møretrø Reddal
Tlf.: 37 40 10 00
4886 Grimstad
www.gromstad-auto.no
www.reddalsand.no
LILLESAND
RISØR
S.G Armaturen AS
Tlf,. 96 51 20 00
Fax. 37 27 48 40
Storemyrsletta 1,
4790 Lillesand
15
Svåbekk, 4790 Lillesand
Dagligvare - Engros
Pb. 183, 4792 Lillesand
Tlf. 37 50 03 00
Fax 37 50 03 01
Tlf. 04792 • Fax. 37 26 12 99
Skuggeviksletta 1, 4790 Lillesand
Kviåsen 2, 4994 Akland
Tlf. 37 26 12 40
www.bama.no
Fax. 37 15 53 20
Tlf. 37 15 15 10
Grimstad
[email protected]
www.sor.no- tlf. 09200
Røde Kors Aust Agder
takker annonsørene
for den flotte støtten!
EVJE OG HORNNES
___________________________
Gunnar Myklebostad Maskiner AS
Myklebostad Vegusdal, 4735 Evje
Tlf. 909 80 202
___________________________
GRIMSTAD
___________________________
Fagmøbler Herman Andersen AS
Bergemoveien 25, 4886 Grimstad
Tlf. 37 04 11 40 - www.fagmobler.no
___________________________
HeMaTo Eiendom AS
Gamle Rygene Kraftstasjon Lunde 8,
4885 Grimstad - Tlf. 37 16 40 80
www.bgm.no
___________________________
Chr Repstads Sønner AS
Arendalsveien 74, 4878 Grimstad
Tlf. 37 25 61 70
___________________________
Jørgensens Hageservice
4885 Grimstad
Tlf. 95 06 13 77
___________________________
Sørlandslisten AS
Reddalsveien 35, 4886 Grimstad
Tlf. 37 04 40 60 - www.sorlandslisten.no
___________________________
Grimstad Planteskole AS
Støtter Røde Kors
___________________________
Rema 1000 Grøm
4877 Grimstad
Tlf. 37 05 54 70
___________________________
Vitusapotek Odden
Odden 1, 4876 Grimstad
Tlf. 37 25 27 50 - www.vitusapotek.no
___________________________
Igland Ovn og Mur
4886 Grimstad
Tlf. 99 32 69 71
___________________________
RISØR
___________________________
Sørlandsporten Kafeteria
4994 Akland
Tlf. 37 15 51 16
Norpost AS
Avd. Arendal
J.M Auto AS
www.norpost.no
Åsbieveien 58
4848 Arendal
Tlf. 37 00 03 00
www.jmauto.no
Myratunet Bo og
Omsorgssenter
Takker Besøkstjenesten
for fint samarbeid
Nyskogen Bo- og
Omsorgssenter
Takker Besøkstjenesten
for fint samarbeid
Industritoppen 8
4848 Arendal
www.kruse-smith.no
BYG G M E S T E R
SANDNES
Espevik, 4780 Brekkestø
Tlf. 37 27 54 56
Mob. 90 55 38 30
Egil Bringsverd
Eftf VVS AS
Aut. rørl. firma
Biev, 16, 4878 Grimstad
Tlf. 37 04 44 02
www.agdervet.no
Stigerv. 2, 4825 Arendal
Tlf. 37 09 76 81
Tlf. 37 29 23 00
www.nymo.no
Myrenev. 35,
4847 Arendal
Tlf. 37 07 35 70
www.konsmohus.no
Arendals Vasdrags
Brugseierforening
Langbryggen 21, 4841 Arendal
37 09 50 00
pitstoptrafikkskole.no
Tlf. 37 02 32 14
www.turistforeningen.no/aust-agder/
Stav. 19, 4848 Arendal
Tlf. 37 00 01 60
www.midtstoel.no
Flosta Bo og
Omsorgssenter
PLANKEMYR BO- og
OMSORGSSENTER
Takker besøkstjenesten
takker
for fint samarbeid
beøkstjenesten for
fint samarbeid.
Du finner oss på brygga
i Grimstad
Tlf. 37 04 46 15
[email protected]
Aust-Agder
Sykehus
4838 Arendal
Tlf. 37 02 57 32
J. Kristiansens
Gartneri AS
Tlf. 37 25 62 60
Bedriftsv. 14, 4841 Arendal Stoaveien 14, 4848 Arendal
Tlf. 37 06 20 50
Tlf. 38 60 64 43
www.univa.no
Færvik Bo- og
Omsorgssenter
4818 Færvik
Tlf. 37 01 85 00
Takker for fint samarbeid
Førerkortopplæring på tyngre kjøretøy.
Yrkesdirektiv og etterutdanning av
yrkessjåfører.
Skrubbedalsveien 1, 4848 Arendal
Tlf. 37 02 55 00
www.agder-storbilskole.no
Gd transport AS
Tlf. 916 05 844
Stykkene
4790 Lillesand
Tlf. 971 18 453
Solhaug Bo- og
Omsorgssenter
Takker Besøkstjenesten
for fint samarbeid
B
RETURADRESSE:
Postboks 2385
3003 Drammen
- BLAD
Norges Røde Kors 150 år 1865-2015
Året er 1859, Italia, nærmere bestemt Solferino. I en hestedrosje satt
forretningsmannen Henri Dunant på vei til et møte, uten å vite at han
kom til en slagmark.
Døde og sårede lå igjen etter slaget
mellom Frankrike, Sardinia og den italienske hæren. Sårede og ensomme soldater skrek av smerte og fortvilelse, og
Henri Dunant forsøkte etter beste evne
å hjelpe soldater fra begge parter, venn
eller fiende. Et hvert menneske har sin
verdi.
Etter denne rystende opplevelsen fikk
han ideen om at det burde startes en
forening av frivillige som kunne hjelpe
til i krig og katastrofe og være nøytrale
i krigssituasjoner. Og, endelig i 1863 ble
det internasjonale Røde Kors stiftet, og
her i Norge i 1865.
Røde Kors er en verdensomspennende
organisasjon og arbeider etter syv
hovedprinsipper. Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet, Universalitet.
Frivillige Røde-Kors’ere drar til naturkatastrofer og til krigssoner i utlandet,
og bruker av sin tid til å hjelpe. Jeg er
stolt av å være en liten brikke i denne
organisasjonen når jeg ser det Røde
Korset og travle mennesker hjelpe til i
krigssoner og katastrofer.
Her hjemme arbeider vi mot samme
mål, med å være et medmenneske. Å
være der det trengs når noen trenger
oss. I ulykker, ettersøkninger, ensomhet
og sorg. Vi kan være til stede, holde i en
hånd og lytte.
Mange innvandrere har kommet til
Norge, de har flyktet fra sine hjem, og
håper å få et bedre liv i landet vårt. La
oss ta godt i mot dem og inkludere de i
våre lag og foreninger!
Et lite smil og et vennlig nikk, et klapp
på skulderen kan bety mye for mange. Vi
må ikke være redde for å gi av vårt overskudd, vi får like mye tilbake.
Aust-Agder er et lite fylke, men her er
mange Røde-Kors’ere som står på i sine
Møteplassen kommer til Arendalsuka, bildet er fra siste år, igjen i år vil vi ha mange
aktiviteter. Bli med du og!
lokalforeninger. Av og til blir vi motløse,
her er så mange oppgaver som venter,
vi har ofte ansvar for familie og kanskje
gamle foreldre som trenger hjelp, og det
kan være vanskelig å prioritere. Alle kan
ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. La
oss dra lasset sammen så alle lokalforeninger i Aust-Agder kan bli sterke.
La oss møtes på kurs og samlinger og
være en stor familie, det gir glede og
inspirasjon i de kommende 150 år! Og
husk:
Det beste for et menneske er et annet
menneske!
Else Hartvigsen, frivillig i Risør Røde Kors