Berekraft og bioøkonomi – kva betyr det for landbruket Syver Aasberg, Innovasjon Norge www.innovasjonnorge.no Tema • Innovasjon Norge i endring • Landbruk i Innovasjon Norge • Landbruksområdet • Landbrukstenester • Status og utviklingstrekke • Berekraft og bioøkonomi • Kva er det • Kva potensial er det for landbruket www.innovasjonnorge.no Innovasjon Norge i endring Kvifor – korleis og kva? www.innovasjonnorge.no Fire drivarar for endringane som no kjem i IN www.innovasjonnorge.no Fokus mot 2025 INNOVASJON NORGE 2015 Organisasjon og ledelse Administrerende direktør Anita KrohnTraaseth PR og kommunikasjon Viseadm.direktør Toril Bariusdotter Ressem IKT og digitalisering Rodin Lie Finans, styring og fond Hans Martin Vikdal HR, kultur og kompetanseutvikling Yvonne Fosser Gründere og oppstartbedrifter Vekstbedrifter og klynger Regioner og finansiering Merkevaren Norge Bård Stranheim Mona Skaret Per Niederbach Cathrine Pia Lund Bærekraft Norge Inger Solberg Innretting for regionalt samarbeid Regions and Financing Customer Operations Region Europe Hedmark Oppland Region South Oslo, Akershus og Østfold Buskerud og Vestfold Telemark Region West Agder Rogaland Hordaland Region Middle Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Region North Financing Region East Region Africa Region America Region Asia Team i region Øst Kunde rådgivere Finansierings rådgivere Team Øst Entreprenører Team Øst Vekst i bedrifter – IKT/helse Team Øst Vekst i bedrifter – industri og øvrige næringer Team Øst Mat og reiseliv Team Øst Bioøkonomi og Landbruk Team Øst Teknologi og samfunn Team Øst administrativ ledelse www.innovasjonnorge.no Landbruk i Innovasjon Norge www.innovasjonnorge.no Landbruk utnyttar heile tenestetilbodet i Innovasjon Norge www.innovasjonnorge.no Okser «fra Oppland» • Goppollen fra Fåvang 27 i avlsverdi • Enger fra Lena 24 i avlsverdi • Ringstad fra Rogne 18 i avlsverdi (kollet) • Geno global: Braut erobrer verden!!! …. Solgt 228 000 doser sperm fra Braut, altså har han ca 150 000 avkom rundt omkring. • inne på 27 markeder, 1,5 millioner «norskættede» kalver i alt. www.innovasjonnorge.no Landbrukstenester 2015 Ordning/program • Midlar til investering og bedriftsutvikling i landbruket – tilskott (IBU) • Rentestøtte – utlånsramme (IBU) • Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping • + reindrift • Trebasert innovasjonsprogram • Program for industriell bioraffinerig • Landbrukslån (tilsagn 2014) • Risikolån landbruk (tilsagn 2014) www.innovasjonnorge.no mill kr 528 1 000 90 8 27 3 670 30 Policy landbruk 2015 – felles for heile IN • I hovedsak som 2014 • Prioritere dei som planlegg å hente vesentlege deler av inntekt og sysselsetting frå bruket (føring frå oppdragsbrev LMD) • Prioritere prosjekt som inneber auka matproduksjon der det er marknad (føring frå oppdragsbrev LMD) • Konsumegg og svin: … «videreføres inntil videre i prinsippet stopp for å innvilge lån eller tilskudd til alle prosjekter som gjelder nyetablering eller utvidelse av svineproduksjon eller konsumeggproduksjon» • kan i samband med generasjonsskifte opne opp for søknader om utviding av slaktegrisproduksjonen • Kylling: utvise stor varsomhet med å støtte nyetablering eller utviding • Inn på tunet: Forutset godkjent etter godkjenningsordninga i regi Matmerk • Lån – nedtoning av generasjonsskifte, meir samfinansierin Status og trendar Status Trendar • Rekordhøg etterspurnad etter investeringsmidlar • Nesten ikkje samdrifter • Større produksjonseiningar • Meir mekanisering • Mange fylke i realiteten «tomme» til sommaren • Meir støtte pr prosjekt • Forbausande høg etterspurnad bioenergiprogrammet • Utviklingsprogrammet – auka forbruk og etterspurnad • Trebasert – midlane disponert • Lån – betydeleg reduksjon (justert policy) www.innovasjonnorge.no • Mjølkerobotar • Foringsløysingar (også for sau) • Større del leigd areal • Ofte utfordrande med lønsemd i storfekjøttproduksjon Kva er berekraft? Omgrepet kom frå tidleg på 1980 talet; Brundtland kommisjonen; «Vår felles framtid» «Our common future». Utgangspunktet var fattigdom og miljø. Svaret var «berekraftig utvikling» «Sustainable development» www.innovasjonnorge.no Meir handfast sagt: Ta vare på behova i dag utan å øydeleggje for framtidige generasjonar. www.innovasjonnorge.no «En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner får dekket sine behov». FNs definisjon fra 80-tallet • Økonomisk berekraft • Sosial bærekraft • Miljømessig bærekraft Vår historie er bærekraftig FNs berekraftsmål www.innovasjonnorge.no Kvifor vektlegge berekraft? Innovasjon Norge skal fremme konkurransekraft i norsk næringsliv Verden står overfor store samfunnsutfordringer og Innovasjon Norge skal være pådriver for at næringslivet blir en del av løsningen utfordringer i samfunnet og miljøet gir muligheter for næringslivet Koblingen mellom www.innovasjonnorge.no Dilemmaer – på alle nivå Makro – norsk landbruk • Husdyrproduksjon på utanlandske ressursar? Gjeld også norsk marin oppdrettsnæring! • Kva produksjoner kvar? Mikro – på den enkelte garden • Eigen forproduksjon - kraftfor % i eigen husdyrproduksjon for å oppnå ønska produksjonsvolum • Transportavstandar – større produksjonseiningar og meir leigd areal Me kjem ikkje unna at me må leva med fleire slike dilemma den tida me er i live… Me kan arbeide med nokre av dei. Slike dilemma er også del av arbeidet i regionale partnerskap. www.innovasjonnorge.no Kva er bioøkonomi? Omgrepet har komme det siste tiåra. Har å gjere med ei vurdering av at samfunn utan uttak av fossile energiressursar og andre lagerressursar kjem til å måtte drive stor grad av resirkulering og må bruke fornybare energiressursar . Det er ei “politisk betinga frase”. www.innovasjonnorge.no Jamfør omgrepa arbeid – kapital arbeidar – bonde kristen – heidning sentrum – periferi landsbygd – storby oljeøkonomi – bioøkonomi www.innovasjonnorge.no Bioøkonomien i Innovasjon Norge «Økonomisk verdiskaping basert på fornybare biologiske råvarer" BIOENERGI MATERIALER MAT & FÔR KJEMIKALIER • EUs definisjon • bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og energi • Biomasse (grønt karbon)  Mat & for  Non-Food  Bioenergi • IN må vektlegge fokus på verdikjeder og marked for høyverdige produkter • Integrering av disse verdikjedene • Synergier mellom områdene Bioøkonomien - Norges situasjon STYRKER • Mye fornybar biomasse • Høg standard på dyreog plantehelse • Godt kunnskapsgrunnlag • Sterk nasjonaløkonomi SVAKHETER • Begrenset prosessindustri • Strukturelle utfordringer i primærleddet MULIGHETER • Styrke fastlandsindustrien • Fornye primærnæringene • Utvikle distriktene TRUSLER • Omstillingstrykket i Norge er for lavt og vi evner ikke å investere langsiktig. Bioøkonomien – masse på gang i Norge Nasjonal bioøkonomistrategi • Finansiell risikoavlastning • Innovasjon gjennom kunnskapsflyt • Rammevilkår • Stimulering av marknaden www.innovasjonnorge.no Ny teknologi vil gi nye verdikjeder • Vårt kontor i Østfold/Akershus har god kontakt med NMBU • NMBU har nå fokus på entreprenørskap og innovasjon på annen måte enn før • Forskning på teknologi utvikler muligheter; www.innovasjonnorge.no Ny teknologi gir nye hverdag for bønder • Datateknologi, GPS, satelitter, rovdyr, sauer ……….. • Os husdyrmerkefabrikk i Østerdalen……. OS ID As……… er her: www.innovasjonnorge.no Endring for jordbruk • Resirkulering: at vi i prinsippet klarer oss uten kalk og fosfor ??? • • • • Resirkulering – driver vi allerede med i dag –husdyrgjødsel Utnytting av større deler av jordbruksproduktene – skinn, bein, halm, skall Fôrproteiner fra gass og alger Økning av total produksjon; arter, sorter, gjødsling, vann, ugras, sopp, insekter • Økning av arealer; utmarksbeite, kulturbeite, dyrket jord • GRØNNSAKER -PLANTEAVFALL –RESIRKULERING (Toten og poteter?) www.innovasjonnorge.no Mer av det vi har nå ….. eller annerledes mat Vi kan være flere mennesker hvis vi spiser mindre dyreprotein. Vi kan være flere mennesker hvis vi spiser produkter fra tidlig i næringskjeden; gras, grashopper, larver. Fra nettet: En bioøkonomisk dreining vil lede oss mot tidligere nivåer i næringskjedene Når flere mennesker i vesten nå synes å ville spise mindre kjøtt (eller ikke kjøtt) www.innovasjonnorge.no Hvordan vil endringene komme • Politikere må gjøre vedtak om rammebetingelser • - hvilke vedtak de gjør er avhengig av hva som skjer rundt dem; hendelser, økonomiske forhold, ideologiske strømninger, offentlig ordskifte, valg, …. • Folk flest må endre sine vaner og prioritere å bruke sine penger på produkter, opplevelser og prosesser som i liten grad bruker fossil energi. • Innovasjon Norge skal backe opp bedrifter. IN kan øke kunnskap om marked og markedsmuligheter. IN kan støtte innovative etablerere. IN kan støtte utvikling av nye næringsnettverk. IN kan støtte investeringer med tilskudd og lån. IN kan hjelpe til med design og mentor og prosess med merkevarebygging om nødvendig. • Kommunens landbrukskontor vil være en av mange aktører som deltar i prosessen. www.innovasjonnorge.no Potensial for landbruket? «Mat er kommet for å bli» …. «Mat går ikke av moten» …. «Ulik mat er mote» Kretsløpstankegang – som de fleste i landbruket har – vil bli mer vanlig i andre miljøer Lokal resirkulering vil bli mer «politisk korrekt» Eksisterende jordbruksareal må drives godt, nytt land må dyrkes. Beitedyr vil måtte øke i politisk status. Kjente planter må fremdeles foredles for ulike formål. Nye planter kan måtte tilpasses. Innovasjon går ikke av moten. Entreprenører går ikke av moten. Bedriftsøkonomisk overskudd går ikke av moten. Nye verdikjeder må utvikles for nye produkter og nye prosesser – men, mye av dette vil være «storskala» . Og mange prosjekter vil kreve mye kapital. Dette har neppe landbruket? Jeg tror matimport vil øke. Økt varierende etterspørsel. Kjøpekraft til motemat. www.innovasjonnorge.no Oppsummering Framtidstro og felles interesse «Innovasjon Norge har et betydelig engasjement på landbruksområdet, og registrerer stor entusiasme og framtidstro for så vel tradisjonelt landbruk som alternativ næringsvirksomhet. By og bygd har felles interesse i å bevare levende lokalsamfunn. Bygdene blir heller ikke det samme for byfolk og turister dersom det ikke bor folk der. Vestlandets fjorder er kåret som ett av verdens beste reiselivsmål. Hadde de også vært det om de var uten bosetting og det velpleide kulturlandskapet vi i dag har?” www.innovasjonnorge.no