Untitled - Arendal kommune
Side 1 av 7 Høringsuttalelse – Utbygging Alveberget Innspill fra Alve Vel Alve Vel har medlemmer blant fastboende og hytteeiere på Alve. Våre medlemmer bor ved og er regelmessige brukere av Alvekilen og områdene rundt. Vel’et har helt siden planen første gang var til behandling i forbindelse med kommuneplanen, særlig vært redde for at utbyggingen skal ødelegge den spesielle og miljømessig sårbare Alvekilen. Alve Vel har hele tiden bedt om grundige konsekvensutredninger i sjø, uten å bli hørt. Vi stiller oss undrende til at det ble tillatt en reguleringsplan for et mindre område i stedet for en større områdeplan. Konsekvensene for området som sådan blir nå ikke konsekvensutredet, men er kun begrenset til utbyggingsarealet. Dette er for snevert og medfører at det store bildet for sjø, vilttrekk, friluftsliv, miljø etc er mangelfullt utredet. Konsekvensutredningen har i hovedsak basert sine vurderinger på tidligere registeringer av biotyper og biologisk mangfold, og det er ikke foretatt egne registreringer som synliggjør konsekvenser av inngrep i strandsonen og i sjø. Vern, Transekt Skagerak og Raet Nasjonalpark, og habilitet Alvekilens unike marinbiologi og oppvekstplass for fisk og skjell har ført til at hele kilen er tatt med i marinverneplanen Transekt Skagerak. Planleggingen har foregått siden oppstartsmeldingen september 2009. Høringen førte til at Miljødirektoratet vedtok at verneplanen skulle behandles etter Naturmangfoldloven § 44 første og tredje ledd. Det innebærer at når det er foretatt kunngjøring etter § 42 kan et forvaltningsorgan uten videre avslå en søknad om tillatelse mv. til et tiltak i et område som inngår i verneforslaget. Planleggingen av Raet Nasjonalpark startet opp juli 2013. Her er det lovbestemt at fra oppstartsmelding til eventuelt ny Nasjonalpark er vedtatt, skal dette skje i henhold til Naturmangfoldlovens bestemmelser. Dette innebærer strenge restriksjoner på foreslåtte områder under behandlingen. Ved grensesettingen av Nasjonalparken har Miljødirektoratet bestemt og godkjent at hele foreslåtte verneplan Transekt Skagerak skal innlemmes i Raet Nasjonalpark. Dette innebærer et forsterket vern av hele Alvekilen. Det er derfor med undring og sterk bekymring Alve Vel registrerer at Fylkesmannen i Aust Agder nå, etter at embetet er erklært inhabilt, har sendt ut nytt revidert kartutkast på vernegrense til Raet Nasjonalpark som bryter med alle tidligere bestemmelser og høringer for verneprosessen i den kommende Nasjonalparken. Dette gjelder for sjøområdene i den foreslåtte reguleringsplan Alveberget. Her er vernegrensen trukket godt utenfor foreslåtte bryggeanlegg i Alvekilen. Alve Vel stiller seg kritisk til at Fylkesmannsembetet nå foretar en grensejustering av det foreslåtte Raet nasjonalpark da dette må være en klar innblanding i forhold til saksbehandlingen av reguleringsplanen Alveberget. Vi mener det er sterkt uheldig at det på det nåværende tidspunkt gjøres en grensejustering av Raet nasjonalpark, og vil anmode om at dette trekkes tilbake. Hvis dette ikke gjøres kan det hevdes at det er motstridende interesser mellom planene for Alveberget og Raet nasjonalpark, og dersom en av forståelige grunner velger å fjerne denne Side 2 av 7 konflikten ved å justere grensene for Raet nasjonalpark, kan det være tvil om Fylkesmannsembetet er habil i saksbehandlingen av Raet nasjonalpark. Vi legger ved to kart som viser endring av grense for Nasjonalparken, det første er fra et innlegg i Agderposten, og det andre er tilsendt fra Fylkesmannen 29.05.2015. Se vedlegg 1 Planen er i strid med tidligere uttalelser fra Fylkesmannen. Alve Vel er videre forundret over at planen ble lagt ut på høring på tross av at Fylkesmannen i sitt høringssvar til kommuneplanen var svært tydelige i forhold til Alvekilen og miljøet der, jmf Fylkesmannens brev datert 9.05.2011, sitat: «Fylkesmannen vil bemerke at kommunen her legger opp til en planprosess med potensiale for høyt konfliktnivå. Vi viser i den forbindelse til vårt innspill til båndleggingssonene i Alvekilen og Seikilen (Loftstad). Vi fraråder sterkt kommunen å planlegge for installasjoner i sjø i disse områdene». I Fylkesmannens innspill 17.2.2011 står bl.a. « Vi tilrår at avgrensningen av området som er båndlagt reduseres slik at sjøarealene og områdene nærmest Alvekilen tas ut slik at det ikke skapes forventninger om at disse arealene kan tas i bruk til bebyggelse og anlegg.» Alve Vel registrerer med forundring at utbygger har fått anledning til å utarbeide sitt forslag til reguleringsplan uten at tidligere innsigelser og merknader har medført begrensninger i forhold til utbyggingen og disponering av arealer, herunder betydelige naturinngrep i strandsonen og med omfattende anlegning av kjørevei innenfor 100m beltet. Det må påregnes innsigelser til småbåtplasser i Alvekilen Til det tidligere forslaget om nye båtplasser i Alvekilen skriver Fylkesmannen den 17.02.2011 at «(…) Ut i fra tilgjengelig informasjon vil nye båtplasser i Alvekilen utover de som i dag eksisterer, være klart i strid med nasjonale mål om ivaretakelse av biologisk mangfold. Det vil også være uheldig med tanke på friluftsinteresser knyttet til badeplasser i Tømmerstø og Lille Danmark. Det må derfor påregnes at Fylkesmannnen vil fremme innsigelser til en områdeplan som inneholder småbåtplasser i Alvekilen. (..)» Småbåtplasser i Alvekilen er ikke «avtalt» med Fylkesmannen Alve Vel har lagt merke til at det fra både utbyggere og fra administrasjonen i kommunen på folkemøter og i kommuneplanutvalgsmøte er uttalt at det har vært «nær kontakt» med Fylkesmannen om båtplasser i Alvekilen. Alve Vel har undersøkt dette så langt det har latt seg gjøre, da det rent forvaltningsrettslig hadde vært svært klanderverdig om Fylkesmannen som klageinstans og innsigelsesberettiget hadde forhandlet direkte med utbyggerne eller administrasjonen. Det foreligger imidlertid ingen skriftlig dokumentasjon på slik aktivitet, og Alve Vel legger til grunn at sette – Fylkesmannsembetet i Telemark ikke kan eller vil legge noen vekt på en slik anført forhandling/kommunikasjon. Planforslagets inngrep i strandsonen og i sjø. Etter det vi kjenner til, kreves det konsekvensutredning for båtanlegg med mer enn 20 plasser. Den foreliggende konsekvensutredning inneholder lite eller ingenting i forhold til konsekvensene tiltaket Side 3 av 7 vil medføre for Alvekilen, annet enn å konstatere at de vurderer konsekvensene for marine naturverdier som «liten – middels negativ». I mangel av en tilstrekkelig grundig konsekvensutredning i sjø, finner Alve Vel grunn til igjen å sitere fra Fylkesmannens høringsbrev av 17.02.2011 om småbåthavner, hvor fylkesmannen skriver: «Bryggeanlegg blir raskt begrodd med alger, skjell og rur i våre områder. Når dette etter hvert faller ned på bunnen, øker mengden biologisk materiale som vil råtne på bunnen. Økt forråtnelse øker forbruket av oksygen i bunnvannet, og kombinert med dårlig vannutskiftning, forverres miljøet på bunnen slik at vekstmiljøet for f.eks. ålegress blir svekket. Småbåthavnene medfører videre ofte redusert vannomrøring, hvilket igjen medfører at eventuell forurensning fra land, utslipp av oljer, drivstoff og kjemikalier kan bli så konsentrert at det påvirker miljøet negativt. Ved en lokalisering av en eller flere båthavner i et basseng med naturlig lav vannutskiftning bør en gi en vurdering av den samlede belastningen på miljøet til grunn for lokaliseringsbeslutningen (jf. Naturmangfoldloven § 10).» Alve Vel anser at denne beskrivelsen av konsekvenser knyttet til småbåthavn og bryggeanlegg er svært betegnende for sitasjonen i Alvekilen. Alvekilen har tre terskler, og svært dårlig vannutskiftning. Miljømessige konsekvenser for utbyggingsplanenes inngrep i sjø er ikke utredet, og derfor vil en tilrå at det ikke tillates noen form for naturinngrep i sjø. Dette må omfatte både forbud mot mudring og påfylling av skjellsand for badeplass, samt bortsprengning av et skjær og mudring for oppsetting av flytebrygger for småbåthavn. Forurensing fra småbåter (53 båtplasser pluss ukjent antall båter via utsettingsrampe) vil medføre en betydelig belastning på det marine miljøet i Alvekilen, spesielt fra bensin og oljesøl. Småbåthavn, mudring og sprengning av skjær Utbygger har anført at tiltaket med etablering av småbåthavn med inntil 53 båtplasser for småbåter skal fordeles med 2 permanente utliggere/flytebrygger (20 + 26 plasser) og en fastbrygge langs land (7 plasser). Det er i Tabell 5 N1-N4 i KU anført at «Etablering av utliggere og fastbrygge langs land planlegges uten vesentlige inngrep i den umiddelbare strandsonen. Etablering av utliggerne vil imidlertid innebære behov for å sprenge bort et skjær innenfor eksisterende utligger. Selve sprengningen vil være et tiltak med midlertidig varighet, og berører ikke registrerte viktige naturtyper direkte.” Lengden av slike flytebrygger er feilaktig oppgitt, og er sterkt misvisende inntegnet i kartgrunnlaget. En flytebrygge med 13+13 båtplasser vil normalt kreve 13 x 2,8m = 36,4m med tillegg av landgang på minimum 5m. Dersom det ikke skal mudres må 10 meter med landgang legges til grunn. I tillegg må det påregnes at gjestende båter kan fortøye på enden av flytebryggene, slik at total lengde ut fra land kan være på hele 50m (utbygger oppgir feilaktig en lengde på 34m). Dette vil medføre at ytterste del av flytebrygga vil være direkte til hinder for båttrafikk inn til indre del av Alvekilen. Under detaljer om omfang av utbyggingen har KU i tabell side 75 under Objekt nr. 6 Alvekilen, anført bla følgende: «Anlegget er plassert innenfor en linje mellom eksisterende utligger og tuppen av neset innenfor (vest for) denne. Bryggeanlegget vil i sin helhet bli liggende i gruntvannsområdet langs land, og ikke berøre farleden fra sjøen og inn i indre Alvekilen. Anlegget vil ikke redusere Side 4 av 7 bruksmulighetene for padlere eller småbåter som ferdes i kilen, og vil i liten eller ingen grad endre opplevelsesverdien av indre del av kilen innenfor Gruveholmen.» Alve Vel har forsøkt å anskueliggjøre båtleia og manøvreringsmuligheter på vedlagte skråfoto som tydelig viser bunnforhold på grunt farvann. Se vedlegg 2 De fire bildene viser med all tydelighet at konklusjonene trukket i KU er misvisende. I Tabell 5 N1-N4 i KU står også « Det forventes ikke behov for mudring som følge av båthavna» Dette er en direkte feil i KU. Omfanget av nødvendig bort sprengning av et skjær er ikke beskrevet. Her er ikke undersøkt hvor stort skjæret er. Anlegning av båthavn vil innebære et stort inngrep da innerste del av de inntegnede flytebryggene vil ligge svært grunt, og det må forventes betydelig grad av mudring i tillegg til bortsprengningen. Det er heller ikke undersøkt hvor/om man støter på fjell ved mudring. Vedlegget viser skjæret som er foreslått sprengt, og hvor grunt det er. Se vedlegg 3 Alve Vel vil for øvrig bemerke at også større båter benytter indre Alvekilen. Vedlagt er link til artikler i Seilas og Seilmagasinet. http://www.seilmagasinet.no/id/36450.0 http://www.seilas.no/wip4/detail_print.epl?id=1259686 Anlegning av badestrand Når det gjelder forslaget om anlegning av badestrand, er dette i planforslaget inntegnet i en bukt hvor det er en helt unik edelløvskog som «henger» ut over vannet. Se vedlegg 4 Bukten er fra naturens side ikke egnet for badestrand. Området i sjø er preget av ‘sigesaule’ og ålegress. Dersom denne bukten skal tilrettelegges for bading, vil det være påkrevet med en betydelig grad av mudring og utlegging av skjellsand. Det er ikke beskrevet konsekvenser av et slikt miljøinngrep. Alve Vel er kritiske til at det anlegges en badestrand i indre Alvekilen. Det er ikke gjort noen beregning av dybdeforhold ned til stabile masser, eller vurdert omfang av påkrevet mudring. I tillegg kan det å tilføre betydelige mengder skjellsand i et område preget av ålegressenger få store konsekvenser, og langsiktige konsekvenser kan innebære en permanent uheldig påvirkning på hele indre del av Alvekilen som gyte- og oppvekstområde. En eventuell badestrand, åpen for allmenheten, vil bringe med seg behov for landbaserte innretninger, som toalett, benker etc. Her kan man også se for seg behov for avsatte landarealer til vannsport aktiviteter som kajakk, seilbrett, seiljoller ol, som ikke er vurdert i KU. Dette vil øke inntrykket av bebygd strandsone. Side 5 av 7 Trafikk til / bruk av utsettingsrampe KU-vurderingen av inngrep i strandsonen og i sjø fremkommer mest detaljert i Tabell 5, S1 og N1-N4 (s49). Anlegning av 2-3m grusdekket kjerrevei frem til utsettingsrampe for småbåter vil fremføres gjennom en svært viktig edellauvskog og strandeng, og vil i hele sin lengde være naturinngrep innenfor 100m beltet. Den nedre delen av den gamle kirkeveien blir omgjort til kjørevei. Trafikken opp og ned til en eventuell båtutsettingsrampe er bekymringsfull. To biler med båthenger, eller flere, som møtes vil skape kaos, støy og trafikkfarlige situasjoner. Avstand fra jordet som skal brukes til båtopplag ned til utsettingsrampe er stor. Vi ser derfor for oss at de færreste vil ta seg bryet med å ta båten opp etter hver sjøsetting. I praksis vil dette føre til at innerste del av Alvekilen vil kunne få en uant mengde småbåter liggende med dregg i ålegressengene. Løsningen med en utsettingsrampe for å avbøte behovet for båtplasser er en uholdbar løsning og helt urealistisk. Hyttefolket kommer etter vår oppfatning ikke til å først kjøre til rampe med henger og båt, sette ut, kjøre henger og bil tilbake, så gå ned til båten og så gjenta prosessen når båtturen er slutt. Vi holder det som sannsynlig at Alvekilen, også den indre delen, kommer til å bli oversvømt med båter fortøyd med dregg, nær sagt «overalt». Edelløvskog Alveberget ID: BN00079648 Vi viser til fakta-ark i Naturbase hvor Biofokus skriver i sin verdibegrunnelse (11.7.2010): « Det er svært få gjenstående rike edellauvskoger og sumpskoger i Arendal kommune med et viss størrelse, og marmoren i berggrunnen er unik for regionen. Verdibegrunnelse: Lokaliteten har svært viktige verdier i edellauvskog, både av sjeldne naturtyper og sjeldne arter, i en småskala mosaikk med innslag av enger og hagemark i gjengrodd kulturlandskap. Mange svært sjeldne og unike arter er funnet på lokaliteten, og det er potensial for flere. Det er svært få rike edellauvskoger igjen av denne kvaliteten i regionen. Verdien settes til svært viktig (A)» Den valgte veiløsningen deler edelløvskogen opp i flere mindre deler. Dette er meget uheldig, og det vises til at edelløvskogen i Miljødirektoratets Naturbase er ansett å være av høy verdi (A-verdi, svært viktig), mens Rambøll i KU har nedvurdert deler av området og derved redusert konsekvens av vei, jfr figur 16 og 17 i KU. I konsekvensrapporten for Alveberget hevdes det at edelløvskogen i liten grad berøres. Dette mener vi er en feilvurdering, som bygger på det faktum at konsulenten for utbygger har endret Miljødirektoratets verdisetting. Konsulenten har splittet området opp i flere mindre områder med det resultat at konsekvensen av vei gjennom skogsområdet ut fra disse premisser blir liten. Vi viser til vedlagt kartskisse, hentet fra Naturbase, med inntegnet veitrase ut fra opplysninger i konsekvensutredning, som viser hvordan veiene vil dele opp et sammenhengende skogsområde i flere mindre områder. Av naturhensyn og hensyn til en unik biotop for Arendal kommune, mener vi dette er et klart uheldig inngrep som må unngås. Slik vi ser det vil inngrepet stride mot Miljødirektoratets fokus på inngrepsfri natur og bevaring av sammenhengende naturområder. En vei med stor sommer-biltrafikk mener vi med meget stor sannsynlighet vil ha negativ effekt på naturområdet og det liv edelløvskogen huser. Se vedlegg 5 Side 6 av 7 Bebyggelse sett fra indre del av Alvekilen Byggehøyder for de hyttene som blir synlig fra indre del av Alvekilen må angis og visualiseres. De eksisterende 3D bildene kan man i beste fall kalle villedende. Det er ikke fremlagt bilde fra indre del, hvor tiltaket på alle måter blir mest synlig, men fra Bjellandsskjæra og ytre del av Alvekilen. Ser vi på kotehøydene og plassering av hyttene i skråningen mor Alvekilen vil tiltaket i meget stor grad øke inntrykket av bebygd strandsone! Hyttene kan bli inntil 8 meter høye i henhold til foreslåtte reguleringsbestemmelser, og enkelte av dem kommer derved til å være svært synlige fra indre del av Alvekilen. Alve Vel mener at hyttene som ligger ned mot Alvekilen må tas ut av planen. Støy I dagens samfunn er fravær av støy mangelvare. Alvekilen er en fredelig plett, et paradis for de som søker ro og stillhet. Innerste del av Alvekilen er som en lydtrakt. All lyd forsterkes. En mangedobling av dagens hyttemengde ned mot kilen, samt biltrafikk til disse, og til båtutsettingsrampe (pr dags dato har eksisterende hytter ikke bilvei), vil endre dette totalt. Småbåthavn vil også i forhold til støy være en meget negativ faktor. Gruve Lokalisering av permanent fastbrygge langs land vil medføre naturinngrep i et bevaringsverdig gruveområde bestående av et åpent vannfylt skjerp som har tilknytning til jernmalmgruven på Gruveholmen. Området bør kartlegges nærmere, og spesielt bør det undersøkes om åren med magnetitt har en sammenhengende gruvesjakt fra Gruveholmen med forbindelse under vann over Alvekilen, slik det kan være grunn til å anta. Dette kan innebære en risiko ved bygging, og eventuelle byggerestriksjoner bør avklares på forhånd med Bergmesteren. Sprengning ifm båthavn kan få alvorlige konsekvenser for gruveganger i området, som vi i dag ikke vet lokaliseringen av. Hyttefelt Alve Vel er ikke negativ til en fornuftig hytteplanlegging i deler av planområdet for gårdene på Bjelland. Vi finner imidlertid at størrelsen på feltet og mengden av hytter er for stort for områdets kapasitet, spesielt mht Alvekilen, Tromlingene og naturverdier til grunn for verneplan, fuglereservat og nasjonalpark. Selv om politikerne har oppmuntret til hyttebygging på Tromøya mener vi omfanget her er altfor omfattende. Belastningen på området og områdene rundt mener vi langt fra er godt nok belyst. Sett fra et kulturhistorisk perspektiv synes vi det er trist om den gamle kirkeveien raseres. Belastning fra 180 hytter og 3-700 mennesker, hvor mange vil ønske å reise på sjøen, vil gi en betydelig belastning på Tromlingene som er et naturlig reisemål for folk i småbåt på en ellers åpen, Side 7 av 7 bølgeeksponert kyst. Slike ringvirkninger av hyttefeltet er ikke vurdert i KU, men vil være en faktisk, underkommunisert følge av utbyggingen, som vi ber om tas inn i vurderingen. Alternativ til inngrep i Alvekilen Alve Vel mener at et godt alternativ til inngrep i sjø i Alvekilen vil være å legge en båtutsettingsrampe til Bjellandstrand. Her benyttes båtrampe fra før, og tilrettelegging og bruk kan skje uten store inngrep og negative miljøkonsekvenser. Konklusjon Alve Vel mener at føre-var prinsippet, slik det er nedfelt i Naturmangfoldloven § 9, må benyttes i denne saken. Konsekvensutredningen er mangelfull i forhold til virkninger av tiltaket i sjø, og hensynet til miljøet i Alvekilen må føre til at ethvert tiltak i sjø og i sjønære områder ikke tillates. Dette er i overensstemmelse med Fylkesmannens tidligere uttalelser og vurderinger. Alve Vel ber om at det sårbare miljøet i Alvekilen og nærliggende naturområder blir tatt på alvor, og at utbyggingen blir nedskalert, samt at ingen tiltak tillates i sjø. Alve, 07.06.2015 Tor Helge Eriksen Leder i Alve Vel Kontaktperson for Alve Vel arbeidsgruppe er Per Johnsen. Mail: [email protected] 5 vedlegg, på totalt 7 sider VEDLEGG 2, TOTALT 4 BILDER Bildet viser leden og skjær i området. Bildet viser at bryggene må legges helt til land for å unngå konflikt med båtleden, og viser klart at det må foretas omfattende mudring. VEDLEGG 2, side 2 Oversiktsbilde, tatt fra en annen vinkel, viser hvor trangt farvannet er ved foreslått båthavn. Bilde tatt fra Gruveholmen, som viser den trange passasjen i leden. VEDLEGG 3 Bildet viser skjæret som er foreslått sprengt, og illustrerer klart at uttalelse i KU om ingen mudring er feil. VEDLEGG 4 Her ser vi edelløvskogen som henger utover vannet ved foreslått badestrand. Fra Alvekilen Vel /Botne hyttefelt 27.mai 2015 Arendal kommune Alvekilen Vel vil etter møte 23.5.2015 gi slik uttalelse ; Merknader til Reguleringsplan for Alveberget 1.Alvekilens verdi som naturområde. Flere instanser har pekt på hvor viktig Alvekilen er som naturområde. Rådmannen oppsummerer disse slik i saksframlegget: «Alvekilen er et sårbart marint naturmiljø, med flere ålegrasenger, rike bløtbunnsområder og gyteområder .Ålegrasenger er foreslått som utvalgt naturtype på linje med rik edelløvskog. Kilen er en såkalt ”terskelfjord” og er oppvekst- og leveområde for sjøørret og ål. Det ligger et gyteområde for torsk i innløpet av kilen og miljøet i kilen har betydning for livet i sjøen utenfor. Alvekilen har regional betydning som naturmiljø og er under utredning i forbindelse med forslag om etablering av Raet nasjonalpark. Det er derfor viktig å begrense aktiviteten i den indre delen av kilen.» I sine kommentarer til kritiske innspill fra Fylkesmannen skriver Rådmannen bl.a. (s9) 5.Rådmannen er også bekymret for naturmangfoldet i området som følge av utbyggingen. Forslaget har søkt å legge bebyggelse og veger utenom viktige naturtyper, og minske belastningen på strandsonen. Utfordringen er det store antallet bruksenheter. 6.Med tanke på å begrense aktiviteten innenfor terskelen er båtplassene i planforslaget plassert ved og utenfor Gruveholmen. 7-8 Rådmannen er også bekymret for de store biologiske verdiene i Alvekilen Ålegress kalles også «en regnskog under vann». Dette fordi sammenhengen mellom ålegress, vannkvalitet og oppvekstvilkår for fisk er stor. Fiskeridirektoratet mener det er viktig å ivareta ålegressenger og at mudring her er svært ødeleggende. Dersom ålegress forsvinner vil vi se begroing, økte skjellforekomster og mer slam. Vi viser forøvrig til Fylkesmannens tidligere avslag på det omsøkte sjøsportsenteret til Arendals seilforening i Hovekilen for få år tilbake. Dette ble avslått grunnet forekomster av ålegress. Det vil være til stor undring dersom det nå fra samme hold gis klarsignal til foreslåtte reguleringsplan for Alveberget som vil få store konsekvenser i et særdeles sårbart område. Fiskeridirektoratet skriver bl.a.. «Det må påregnes at Fiskeridirektoratet vil fremme innsigelse til en plan som legger til rette for småbåtplasser i Alvekilen.» Vi synes at Rådmannen tross sine egne kommentarer tar alt for lett på dette. Selv om båtplassene legges lengst ut i kilen i planområdet, vil det rimeligvis føre til betydelig økt båttrafikk også i indre del av kilen. Det beskrives at det må sprenges bort et lite undervannsskjær for å gi plass til bryggene. Dette er ikke et lite undervannsskjær, men et skjær som vil kreve omfattende sprenging og fjerning av masse. Området er i tillegg så grunt at det må gjøres et betydelig mudringsarbeid for å komme til bryggene med båter. Tilsvarende kreves omfattende arbeid i sjøen ved slipp og badeplass. Oppgradering av veien fram til båtslippen vil også føre til betydelige inngrep. Det beskrives bl.a. utfylling i våtmarksområde og delta. Det er vanskelig å forstå hvordan denne veien etter det beskrevne betydelige anleggsarbeidet fortsatt vil få « dimensjoner og preg som kan relateres til håndmakt og menneskelig målestokk» 2. Utnyttingsgrad. Planen beskriver en utbygging med totalt ca 180 hytter. Dette framstår som en svært massiv utbygging sammenlignet med alt annet vi kjenner til fra området. En slik utbygging vil endre områdets karakter totalt. Det vil føre til en sterk økning i båttrafikken i sårbart farvann i Alvekilen, sterk økning i trafikk på veiene og økt ferdsel i terrenget. Det vil gi økt press på de beskrevne sårbare naturtypene i og nær planområdet og i omegnen slik som f eks på Tromlingene. Dette og mye mer støy vil forringe verdien som rekreasjonsområde betydelig. Vi forstår at en stor andel av hyttene skal være til utleie. Vi antar at slike vil bli bebodd i større del av året enn selveierhytter. Man kan regne med at leiegjester til disse hyttene i større grad enn faste hytteeiere vil utforske området i Alvekilen (også innenfor Gruveholmen), og dermed utsette naturen på land og i sjøen for større belastninger. 3.Forhold til jerngruvene. Nordre del av planområdet er i følge Fig 2 , punkt 4 i «Planstatus og rammebetingelse» berørt av faresonen for jerngruver. I dette området er det planlagt båtplasser, utsettingsrampe for båter og badestrand. Om slik sone står det; « Innenfor denne sonen er det ikke tillatt med tiltak eller aktivitet uten at aktuelle faremomenter er utredet og tiltaket / aktiviteten er dokumentert akseptabel og eventuelt avbøtende Vi kan ikke se at det er utredet videre om det faktisk er gruver under planområdet og hva det betyr. tiltak fastsatt. Hensynssoner viser kjent kunnskap, men er ikke uttømmende.” Konklusjon Vi mener at utbyggingen ved Alveberget må reduseres vesentlig i omfang og at det ikke må tillates anlegg av båtplasser av hensyn til det sårbare naturmiljøet i Alvekilen Torolf Nesbakken formann Naturvernforbundet i Aust-Agder v/ Stig Rubach Åsveien 5 4879 Grimstad [email protected] 15. juni 2015 Arendal kommune [email protected] Kopi: Klima- og miljøverndepartementet [email protected] Miljødirektoratet [email protected] Fylkesmannen i Telemark [email protected] Aust-Agder fylkeskommune [email protected] Norges Naturvernforbund [email protected] Naturvernforbundet i Arendal v/ Thor-Egil Eik [email protected] Natur og Ungdom [email protected] Aust-Agder Natur og Ungdom [email protected] Besteforeldrenes Klimaaksjon (BKA) [email protected] Arendal og Omegn BKA [email protected] Greenpeace [email protected] SABIMA [email protected] Norsk Botanisk Forening [email protected] Agder Botaniske Forening v/ Trond Baugen [email protected] Norges Sopp- og Nyttevekstforbund [email protected] Aust-Agder Sopp- og Nyttevekstforening v/ Gerd Bakke [email protected] Norsk Zoologisk Forening [email protected] Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen v/ Tor Kviljo [email protected] Norsk Entomologisk Forening v/ Lars Ove Hansen [email protected] Norsk Entomologisk Forening, Agderlaget v/ Kai Berggren [email protected] Norsk Ornitologisk Forening [email protected] Norsk Ornitologisk Forening i Aust-Agder v/ Jan Helge Kjøstvedt [email protected] Tromøy Historielag v/ Jan A. Ommundsen [email protected] Alve Vel v/ Per Johnsen [email protected] Alve og Tromlingene Grunneierlag v/Per Holt [email protected] Offentlig ettersyn – detaljplan for Alveberget. Ytterligere kommentarer fra Naturvernforbundet i Aust-Agder – tillegg til uttalelsene fra 18.05.2015 I uttalelsene fra 18.05.2015 skriver vi til slutt: “Vi vil kanskje komme med ytterligere bemerkninger innen høringsfristens utløp etterat vi har sørget for feltundersøkelser i utbyggingsområdet, spesielt i området der innkjøringsveien til hytteområdet er tenkt plassert, og vi håper at vi også kan få mulighet til å komme med bemerkninger til høsten, etter en eventuell nøyere undersøkelse av fungaen i utbyggingsområdet.” Naturvernforbundet har sørget for feltundersøkelser i den planlagte veitraseen inn til det planlagte hytteområdet, og ved den gamle kjerreveien i østkanten av jordet for båtopplagring og fram til Alvekilens sørkant (04.06 og 08.06), og har foretatt befaring både i hytteområdet, spesielt i forhold til traseen til den gamle kirkeveien, og området mellom Botnetjernet og stranda i sørøst, spesielt for å se hvordan den viktige verneskogen her har vært ivaretatt. Betegnelser som brukes er de som er brukt i konsekvensutredningen. Arter som blir bestemt blir etter hvert registrert i artsobservasjoner, bortsett fra arter som er nye for Norge, og som det foreløpig ikke er mulig å kunne få registrert i den nye versjonen av artsobservasjoner. Edellauvskogsområdet (K1-K3) – det er den rikeste delen av K3 som blir ødelagt Edellauvskogsområdet ble av Biofokus avgrenset som et sammenhengende 100 daa stort Aområde. (I konsekvensutredningen side 35, 4. avsnittet står det feilaktig at den gamle edellauvskogen ble gitt verdien B av Biofokus!) Området er i konsekvensutredningen delt opp i 3 deler, for å skille mellom rike deler og det resterende av denne gamle edellauvskogen, slik konsekvensutredningen ser det. Det er derved oppnådd å kunne trekke den gamle idylliske kjerrevegen ut av A-området, og gjøre opprustingen av den mer “spiselig” i forhold til å ødelegge rik edellauvskog når kjerreveien skal opprustes til bilvei. Den delen av edellauvskogsområdet som i konsekvensutredningen kalles K3, og som befinner seg i det delvis bratte området nord og vest for Alveberget, er rikest nederst, det vil si omkring kjerreveien som skal opprustes. Dette skyldes vesentlig at edellauvskogen nederst for en stor del ernæres av grunnvann som har vært i kontakt med rikere bergarter under bakken og kommer fram omkring den gamle kjerreveien. Det er derfor den rikeste delen av K3 som vil bli ødelagt når kjerreveien skal opprustes til bilvei, og når det skal lages innkjøring fra fylling i jordekanten her mot Alveberget. Spesielt ille blir det der bilveien mot Alvekilen skal gå ned fra fyllinga, der blant annet krusfellmoseveggen og de svært rike partiene i dumpa før kilen vil bli ødelagt, både av fylling og nødvendig nedskjæring av grove trær. Vedlegg 1 er en illustrasjon av hvordan vegetasjonen langs den gamle kjerreveien inntil Alveberget i nordvest er i dag. Det planlagte hytteområdet, med nye tette flater for nedbøren som faller ned på Alveberget, vil utvilsomt endre grunnvannsforholdene. En større del enn før av nedbøren vil renne av som overflatevann, og derved føre til erosjon og utarming av områdene nedenfor, og ikke som tidligere bli til grunnvann som på sin veg gjennom bergartene, som nå, gi grunnlag for spesielt rik edellauvskog ved foten av Alveberget. Influensområdet fra hyttefelt og innkjøringsvei på K3 kan derfor bli betydelig større enn de 3 % (<5 %) som konsekvensutredningen gir uttrykk for. På sikt kan det meste av K3 som er rik edellauvskg, med sitt store artsmangfold, forsvinne. Innkjøringstraseen fra jordet, planlagt som lagringsplass for båter, og inn til det planlagte hyttefeltet Traseen er tegnet i terrenget mellom tidligere nøyaktig koordinatfestede funn av rødlistearter, og det skal, ved nøye avmerking før arbeidet med veien tar til, være mulig å unngå å ødelegge forekomstene av rødlisteartene, ifølge konsekvensutredningen. Naturvernforbundet har derfor undersøkt spesielt det området i innkjøringstraseen som ligger mellom de kartfestede rødlisteartene, altså området som blir ødelagt av vegtraseen, som antas å kunne bli inntil 10 m bredt. Sopparter ble prioritert, og ettersom det denne tida på året er vanskelig å identifisere jordboende arter (stilksporesopper), på grunn av manglende fruktlegemer, ble hovedvekten lagt på vedboende sopper (vesentlig sekksporesopper – ascomyceter). Bare litt av det innsamlede materialet er bestemt til nå, men det er allerede bestemt en art som ikke tidligere er registrert i Norge: ascomyceten Calcarisporium arbuscula (vedlegg 2) (koordinater: MK 92512 80493). Nede i den rikeste delen av edellauvskogen, der det er planlagt fylling før oppstigningen, ble rustsoppen Puccinia sessilis funnet på storkonvall. Etter det som er funnet ut i litteraturen er det kun ett tidligere funn (i Asker) av denne rustsoppen på storkonvall i Norge (se vedlegg 3). Av fugler ved/i den planlagte traseen i eddellauvskogen ble det registrert hekkende dvergspett (vedlegg 4), og ellers flaggspett, gjerdesmett, bokfink, hagesanger, måltrost og svarttrost. “Det er ikke registrert forekomster med status utvalgte naturtyper eller prioriterte arter på land innenfor influensområdet” (konsekvensutredningens side 45, nest siste avsnittet) I naturtypelokaliteten Alveberget, BN 00079648 (i Naturbase), som konsekvensutredningen refererer til, omtales ei spesiell eik, både i beskrivelsen av K3 på side 43, nederst (“I kløfta nedenfor alveberget står en hul eik med mye rødmuld i stammen”) og vedlegget på side 83 (“I kløften på vestsiden av Alveberget står det en stor hul eik med stammediameter på 120 cm i lågurt eikeskog.”). Denne eika (en utvalgt naturtype (!)) (vedlegg 5) (koordinat tatt 04.06: MK 92465 80335) står i den planlagte veitraseen inn til Alveberget. Ruteskorpa, som i 2010 ble registrert med koordinater MK 92459 80329 vokser på grein som har ramlet ned fra denne eika på motsatt side av eika i forhold til den planlagte veibanen. Den som har tegnet inn veien kan ikke engang ha befart veitraseen, langt mindre undersøkt noe av det biologiske mangfoldet i den, men kun sett på artskart, men heller ikke gjort denne jobben skikkelig for å finne ut hvor den spesielle eika som er omtalt av Biofokus i naturtypebeskrivelsen, befinner seg. Den grove hule eika ble nemlig allerede i 2010 registrert i artsobservasjoner. Og litt lenger inne i veitraseen er det ytterligere ei hul eik (MK 92525 80321) (vedlegg 6) som vil måtte fjernes mellom “hensyntatte” registrerte rødlistearter. Denne eika er riktignok spedere, men fullt ut en utvalgt naturtype. Orkideene i den rike edellauvskogen (K3) Feltundersøkelsene påviste en stor bestand (ca 25 blomstrende individer) av stortveblad ved foten den gamle kirkeveien som går opp til Alveberget, og det ble observert vinterstandere av fuglereir. Bestandene står i fare for å forsvinne ved den endringen i vannbalansen i området som hytteutbygging vil medføre. Badestrand ved Alvekilen Den rike edellauvskogen i K3 fortsetter i et lite område ubrutt ned til ei skyggefull, nordvendt bukt med svartor, en svært spesiell og viktig biotop på stranda, som er tenkt gjort om til badestrand. Ifølge konsekvensutredningen er det ikke påvist rødlistearter her, men hvem har gjort feltundersøkelser her for å fastslå at de ikke fins? Dessuten: Har natur uten rødlistearter ingen verdi i konsekvensutredninger? Under befaringen la vi spesielt merke til to strandsniper som brukte denne spesielle bukta (vedlegg 7). Når det gjelder den planlagte utbyggingens konsekvenser for naturmiljøet i Alvekilen ellers, støtter vi høringsuttalelsen fra Alve Vel fullt ut. Vedlegg 8 viser den artsrike og idylliske stranda der det er tenkt å lage båthavn. Konsekvensene for naturmiljøet Etter det som er funnet ved befaring og feltundersøkelser vurderer Naturvernforbundet konsekvensene for naturmiljøet av den planlagte utbyggingen som “stort - meget stort negative”. Konsekvenser for kulturmiljøet Under omtalen av Gamle Tromøy Kirkevei over Alveberget kommer det fram at kulturminner som ikke er registrert på kart har ubetydelig verdi for Rambøll når konsekvensene av hyttefeltet skal vurderes, og det gjelder da både gamle steingjerder og den gamle kirkeveien, som ikke er tydelig nok merket, og derav lite brukt ifølge Rambøll. Naturvernforbundet kaller dette manglende respekt for våre forfedres kultur. Også i den planlagte innkjøringsveiens oppstigning til Alveberget vil et steingjerde ødelegges, likeså når det skal opparbeides bilvei gjennom den rike edellauvskogen i 100-metersbeltet på nordsida av Alveberget, der det er en liten åpning for nåværende kjerrevei/sti (vedlegg 9). Konsekvenser for friluftslivet Naturvernforbundet registrerer fra konsekvenvurderingen at Rambøll vurderer raseringen av stiene i det urørte naturmiljøet over Alveberget som følge av den planlagte hytteutbyggingen som positiv for friluftslivet. Inntrykk fra befaringen i det planlagte hytteområdet og nærområdet Stiene på Alveberget synes å vise at området er mye brukt som nærfriluftsområde. Skogen er gammelskog, stedvis grov med mye død ved, bortsett fra i parsellen 218/57, der det er kommet opp litt ungskog etter flatehogst. Befaringen nordøstover fra Bjelland åpenbarte en sjeldent stygg og miljøfientlig hogst i verneskogen mellom Botnetjernet og stranda. Habilitet hos Fylkesmannen og Arendals kommuneplanutvalg, som skal behandle planforslaget og høringsuttalelsene Når det gjelder Fylkesmannens habilitet, både ved behandling av klager som vil komme dersom planen vedtas av Arendal kommune og fastsetting av plangrensene for den framtidige Raet nasjonalpark, støtter vi Alve Vels høringsuttalelse. Lederen for Arendals kommuneplanutvalg anser vi som opplagt inhabil i denne saken, ettersom han også har store utbyggingsplaner på Tromøya, og derfor ikke kan si nei til andre som har samme ønske om kortsiktig økonomisk profitt på bekostning av samfunnets langsiktige nytte av og plikt til å bevare noen, og i alle fall de viktigste, av de naturområdene vi har, som Alveberget. Og konklusjonen er fortsatt: Hele “Alveberget” bør inngå i Raet nasjonalpark, og de mest verdifulle delene av området, og områdene sør og vest for Alvekilen, må sikres for framtida som naturreservat innafor nasjonalparken. Frivillig vern bør kunne vurderes både for interessenter i “Alveberget” og for grunneiere som ikke deltar i utbyggingsplanene. Selv grunneieren av parsellen 218/157 bør kunne gis en viss erstatning, selv om Rambøll “ser” en tydelig nedsatt naturverdi i denne parsellen på grunn av hogsten som er blitt foretatt her. Med hilsen for Naturvernforbundet Stig Rubach (sign.) Tove Hafnor Dahl (sign.) Vedlegg 1 Den gamle kjerreveien på nordvest-sida av Alveberget, 08.06.2015 Vedlegg 2 Parasittsoppen Calcarisporium arbuscula på fruktlegemer av Hypoxylon sp. på askegrein på bakken i den planlagte innkjøringstraseen til Alveberget. Arten er ikke tidligere blitt registrert i Norge Vedlegg 3 Rustsoppen Puccinia sessilis på storkonvall ved den gamle kjerreveien ved foten av Alveberget Vedlegg 4 Hekkende dvergspett i den planlagte innkjøringstraseen til Alveberget 04.06.2015 Vedlegg 5 – Hul grov eik i den planlagte innkjøringstraseen til Alveberget 13.06.2015 Vedlegg 6 Hul eik i den planlagte innkjøringsveien til Alveberget, 04.06.2015 Vedlegg 7 To strandsniper i den spesielle svartorbukta i Alvekilen med saulebunn der det er planlagt å lage badestrand Vedlegg 8 Illustrasjoner fra den idylliske og artsrike bukta der det er planlagt båthavn, 08.06.2015 Vedlegg 9 Der den gamle kjerreveien/stien går gjennom steingjerdet i edellauvskogen mellom stranda og Alveberget Naturvernforbundet i Aust-Agder v/ Stig Rubach Åsveien 5 4879 Grimstad [email protected] 18. mai 2015 Arendal kommune [email protected] Kopi: Klima- og miljøverndepartementet [email protected] Miljødirektoratet [email protected] Fylkesmannen i Telemark [email protected] Aust-Agder fylkeskommune [email protected] Norges Naturvernforbund [email protected] Naturvernforbundet i Arendal v/ Thor-Egil Eik [email protected] Natur og Ungdom [email protected] Aust-Agder Natur og Ungdom [email protected] Besteforeldrenes Klimaaksjon (BKA) [email protected] Arendal og Omegn BKA [email protected] Greenpeace [email protected] SABIMA [email protected] Norsk Botanisk Forening [email protected] Agder Botaniske Forening v/ Trond Baugen [email protected] Norges Sopp- og Nyttevekstforbund [email protected] Aust-Agder Sopp- og Nyttevekstforening v/ Gerd Bakke [email protected] Norsk Zoologisk Forening [email protected] Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen v/ Tor Kviljo [email protected] Norsk Entomologisk Forening v/ Lars Ove Hansen [email protected] Norsk Entomologisk Forening, Agderlaget v/ Kai Berggren [email protected] Norsk Ornitologisk Forening [email protected] Norsk Ornitologisk Forening i Aust-Agder v/ Jan Helge Kjøstvedt [email protected] Tromøy Historielag v/ Jan A. Ommundsen [email protected] Alve Vel v/ Per Johnsen [email protected] Alve og Tromlingene Grunneierlag v/Per Holt [email protected] Offentlig ettersyn – detaljplan for Alveberget. Kommentarer fra Naturvernforbundet i Aust-Agder I den siste og oppsummerende oversikten over sommerfuglene som er registrert på kysten av Tromøya, skriver Sigurd og Alf Bakke i avsnittet “Oppsummering med framblikk” (Bakke, S., Bakke, A 2014, side 47): “Er tilgjengelighet eneste kriteriet vi skal legge til grunn for ferdsel i sårbare biotoper langs vår kyst? Eller er det like viktig å bevare vårt biologiske mangfold? Hvilke hensyn skal vi som mennesker ta i møte med norsk natur? Dette er spørsmål som ligger i forlengelsen av denne utredningen. Det er ikke slik som en grunneier så kjekt formulerte seg: ”Det eneste vi har nok av her på Raet, er natur!”.” I innledningen skriver de: “Denne rapporten beskriver insekter med vekt på sommerfugler og deres biotoper i Raet nasjonalpark med tanke på vern og rødlistestatus. Vekten er lagt på sjeldne arter. Antallet påviste rødlistearter dokumenterer med tydelighet behovet for vern. Det reises spørsmål om den beskyttelse et landskapsvernområde gir er tilstrekkelig. Erfaring tilsier at våtmark og kystnære biotoper er sårbare og ofte truet av slitasje, tråkk og utbygging.” Artsmangfoldet som realisering av hyttefelt på Alveberget vil ødelegge Bare på Bjelland, der de nærmeste sommerfuglbiotopene er, er det blitt registrert 125 av de ialt 168 rødlistede sommerfuglartene som er funnet innafor de foreslåtte nasjonalparkgrensene. I alt er det registrert 1391 sommerfuglarter på Bjelland, det høyeste antallet som er registrert noe sted i Norge, og av disse er 6 arter ikke funnet andre steder i Norge. I tillegg kommer alle de andre ukjente insektene her, som f.ks. biller, hvorav kanskje også noen ikke finnes andre steder. Skogen på Alveberget og kantområdet mot Alvekilen er sannsynligvis svært viktige tilfluktsområder her hvor skjærgård mangler. Kystområdet her på Tromøya har internasjonal verneverdi. På grunn av mangelfulle artsundersøkelser i utbyggingsområdet og områder omkring, som etter hvert indirekte vil bli berørt av en eventuell utbygging, kan mange til nå ukjente arter påvirkes, og kanskje utryddes. Kommentarer til grunneiernes argumenter for at det må bygges hytter på Alveberget “Forslagsstiller ønsker på denne måten å sikre muligheten for fortsatt jordbruk på flere gårder, som betyr fortsatt lokal matproduksjon og fortsatt vedlikehold av et kulturlandskap med lang historie og tydelig identitet.” For det første er det ikke sikkert at muligheten for fortsatt jordbruk sikres ved hytteutbyggingen, for det andre ønsker sikkert ikke forslagsstillerne å subsidiere jordbruksdrifta med et eventuelt overskudd fra servicenæringa som skal bygges ut, og for det tredje vil argumentet måtte kunne brukes av alle som “sliter” med å få jordbruksdrift til å lønne seg økonomisk, noe samfunnet forhåpentligvis ikke vil tillate. I tillegg kommer all naturødeleggelsen som slik utbygging medfører, slik at attraktiviteten blir stadig dalende. Dette gjelder generelt når attraktive områder bygges ut: det er kun før utbyggingen begynner at et område er attraktivt. Den planlagte tilførselsveien mot hytteområdet og “opprusting” av den gamle kirkeveien fram til Alvekilen Vi har ikke sterke nok ord til å beskrive hva vi mener om denne planlagte veien som verken tar hensyn til natur eller kulturhistorie. “Opprusting av traktorveien”, ned mot Alvekilen, for at biler med båter på slep skal kunne kjøre dit, vil selvsagt føre til rasering av denne til nå idylliske gamle kirkeveien med sine biologisk verdifulle edellauvskogskanter. Konsekvenser for Alvekilen Vi har registrert fylkesmannen i Aust-Agders svært kritiske bemerkninger til tiltak her, og regner med at de tidligere utsagnene om innsigelser mot planene i Alvekilen ikke fravikes, og vi støtter de uttalelsene som tidligere er kommet fra Alve Vel. Grove mangler i konsekvensutredningen i) Det er ikke vurdert hvordan det som er intensjonen med utbyggingen, å trekke betalende turister til området, vil påvirke de omliggende naturbiotopene. ii) Det er ikke tatt hensyn til alle de allerede registrerte rødlistede insektene (sommerfuglene), de er ikke engang nevnt, bortsett fra noen som kommer fram i en grov koordinat i artskart. iii) Det er ikke gjort noe for å kartlegge hvilke insektarter (utenom sommerfugler) som er til stede i utbyggingsområdet og områdene omkring som vil bli påvirket av utbyggingen. Det kan være flere arter av insekter som kun lever her i hele Norge (jfr. de 6 registrerte sommerfuglartene). iv) Konsekvensene for Alvekilen er for dårlig utredet. Kritisk truet art i utbyggingsområdet kan utryddes fra Norge Soppen Orbilia comma, som kun kan leve på alm, og derfor automatisk er minst like høyt rødlistet som alm, har i Norge vært kjent kun fra to områder på Tromøya, Kvernhuskjerr og sør for Alvekilen. På Kvernhuskjerr har arten ikke blitt gjenfunnet de siste åra, så dens eneste kjente levested i Norge er nå i edellauvskogen sør for Alvekilen, på eiendommen 218/7, der den idylliske gamle kirkeveien mot Alvekilen, i følge planen, skal “opprustes” for frakting av båter. Selv om arten er ført opp i rødslista kun som NT (nesten truet, som alm) er den i virkeligheten nå kritisk truet, på grunn av hytteutbyggingsplanene. (Vi kan opplyse at arten i Sverige også har kun ett kjent levested, som er i Skåne, der klimaet kan sammenlignes med Tromøyas.) Avslutning – ord for framtida Skal det virkelig være en menneskerett i Norge å få lov til å ødelegge så mye verdifull natur for våre etterkommere, bare for at to grunneierfamilier nær og i det framtidige Raet nasjonalpark kanskje skal kunne “trygge arbeidsplassene” sine? (Agderposten, 15. april, side 10). Rådmannen i Arendal, i sin politiske uttalelse, referert samme sted i Agderposten, sier om overnattingshyttene som planlegges på Alveberget: “At slike nå planlegges etablert på Tromøya er strategisk viktig og riktig, da Tromøya er spesielt attraktiv for tilreisende for bading, og andre vannaktiviteter, fiske, sykkelturer og annen ferdsel i naturen. Disse utleiehyttene vil også være svært attraktive i forbindelse med etablering av Raet Nasjonalpark, hvor turistene er en viktig del av planen.” Dersom det blir som Rådmannen og grunneierne håper, vil Norges sannsynligvis artsrikeste og mest sårbare biotoper bli ødelagt for all framtid. Raet nasjonalpark, med sin ekstra sårbare natur, må derfor ikke etableres spesielt for å tiltrekke seg besøkende, og det er mer enn nok fritidsboliger her som det allerede er. I nasjonalparken, som må utvides til å omfatte både Alveberget, Alvekilen og områdene omkring Alvekilen, må det opprettes naturreservater for å kunne ta vare på de mest slitasjesårbare og artsrike områdene. Konklusjonen blir: Samfunnsverdien av å unngå den planlagte hytteutbyggingen på Alveberget er så stor at utbygging ikke kan tillates; eller: etter en samlet vurdering Rådmannen vurderer jo kun kortsiktig økonomisk - kan vi ikke se annet enn at den planlagte utbyggingen må avvises. Og vi kan føye til: Prosjektet burde for lengst vært stoppet av forvaltningen/kommuneplanutvalget. Vi vil kanskje komme med ytterligere bemerkninger innen høringsfristens utløp etterat vi har sørget for feltundersøkelser i utbyggingsområdet, spesielt i området der innkjøringsveien til hytteområdet er tenkt plassert, og vi håper at vi også kan få mulighet til å komme med bemerkninger til høsten, etter en eventuell nøyere undersøkelse av fungaen i utbyggingsområdet. Referanse: Bakke, S., Bakke, A. 2014. Insekter i Raet nasjonalpark. Biotoper og sommerfugler. Fylkesmannen i Aust-Agder. http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMAA/Milj%C3%B8%20og%20klima /Raet%20Nasjonalpark/Insekter%20i%20Raet%20_med%20vedlegg.pdf Med hilsen for Naturvernforbundet Stig Rubach (sign.) Tove Hafnor Dahl (sign.) Side 1 av 1 Fra: Stig Rubach[[email protected]] Dato: 19.05.2015 23:13:39 Til: Arendal kommune Postmottak Kopi: Klima- og miljøverndepartementet; Miljødirektoratet; Fylkesmannen i Telemark; Postmottak AAFK; Naturvernforbundet; Naturvernforbundet i Arendal v Thor-Egil Eik; Natur og Ungdom; Aust-Agder Natur og Ungdom; Besteforeldrenes Klimaaksjon BKA; Arendal og Omegn BKA; Greenpeace; Sabima; Norsk Botanisk Forening; Botanisk forening; Norges Sopp- og Nyttevekstforbund; Aust-Agder Sopp- og Nyttevekstforening v Gerd Bakke; Norsk Zoologisk Forening; Sørlandsavdelingen v Tor Kviljo; Norsk Entomologisk Forening v Lars Ove Hansen; Agderlaget v Kai Berggren; Norsk Ornitologisk Forening; Norsk Ornitologisk Forening i AustAgder v Jan Helge Kjøstvedt; Tromøy Historielag v Jan A. Ommundsen; Alve Vel v Per Johnsen; Alve og Tromlingene Grunneierlag vPer Holt; [email protected] Tittel: Offentlig ettersyn – detaljplan for Alveberget. Kommentarer fra Naturvernforbundet i Aust-Agder file:///D:/ePhorte/PDFConvert/EPHORTE-AK/829499_FIX.HTML 20.05.2015 Norsk Ornitologisk Forening avd. Aust-Agder Postboks 249, 4802 Arendal Bankkonto: 2895 42 53041 www.agderfugl.net Tidsskriftet Fugler i Aust-Agder Arendal kommune [email protected] Offentlig ettersyn – detaljplan for Alveberget, Arendal kommune. Uttale fra Norsk ornitologisk forening avd. Aust-Agder Vi har ikke hatt kapasitet til å gå inn i planen på detaljnivå, men har tre viktige punkter i uprioritert rekkefølge som bør vurderes endret eller belyses ytterligere og som dette tiltakets størrelse og plassering må sees i forhold til: 1) Hele det planlagte hyttefeltets innvirkning på lokalmiljøet i forhold til friluftsliv og allemannsretten. Hvordan vil det bli å bevege seg i området med den utbyggingen det legges opp til? Blokkeres eller ødelegges noen mye brukte ferdselsstier/leder i området? Også økt trafikkbelastning i forhold til trafikksikkerhet (særlig for myke trafikanter) og kvaliteten på veinettet lokalt og på Tromøy generelt må tas med i betraktning. 2) Hvordan vil hyttefeltet innvirke på den kommende nasjonalparken? Vil den legge begrensninger på/komme i konflikt med utformingen og utviklingen til denne, for eksempel i forhold til en mulig kyststi rundt Alvekilen? Hvordan harmonerer etablering av småbåthavn i Alvekilen med nasjonalparktanken? Vil inngrepene legge begrensninger på utvikling av mulige framtidige aktiviteter knyttet til nasjonalparken (for eksempel ei sykkelrute) eller ødelegge eller forringe viktige økosystemer i den foreslåtte nasjonalparken? 3) Er naturmangfoldloven i tilstrekkelig grad tatt hensyn til ved plasseringen av kontroversielle elementer som tilførselsvei og småbåthavn? Kombinasjon av rik edellauvskog, hule eiker og funn av flere sjeldne arter, samt kulturminner som steingjerder gjør området med den planlagte tilkomstveien til et område som er viktig for biologisk mangfold, men også som et rekreasjonsområde, rikt på inntrykk og opplevelser for de som bruker det. Hvordan vil en eventuell mudring i forbindelse med ei båthavn påvirke økosystemene i et ellers lite berørt gruntvannsområde? Behovet synes stort for grundigere undersøkelser av det biologiske mangfoldet, i alle fall i de mest kontroversielle områdene. Når vedtak med så store konsekvenser for lokalsamfunnet skal fattes, må det være forankret i et best mulig kunnskapsgrunnlag. For NOF avd. Aust-Agder Jan Helge Kjøstvedt (leder) (sign.) Arendal, 15.06.2015 Side 1 av 2 Fra: Christian Steel[[email protected]] Dato: 15.06.2015 23:59:53 Til: Arendal kommune Postmottak Tittel: Høringsuttalelse til utbyggingsplaner for Alveberget; PS 15/75 (12/42) Høringsuttalelse til utbyggingsplaner for Alveberget Vi viser til offentlig ettersyn av detaljplan for fritidsboliger på Alveberget på Tromøy og gir med dette vårt høringsuttalelse. Vi ber om en bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. SABIMA er kritisk til de foreslåtte planene, som berører nasjonalt viktige naturverdier. I Naturbase finner vi en stor naturtypefigur med gammel edelløvskog, verdisatt til A (nasjonalt viktig), som vil bli berørt av feltet. Området inneholder store og uvanlige verdier, beskrevet i faktaarket i Naturbase. Det er gjort en rekke funn av rødlistearter og andre arter av nasjonal forvaltningsinteresse i og inntil planområdet. Særlig den avgrensede naturtypen, men også planområdet for øvrig, tilhører landskapstyper og kystavsnitt som fra før er sterkt berørt av en lang rekke utbygginger og andre negative påvirkninger, og vi savner grundige analyser av samlet belastning på disse naturtypene; jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 10. De vurderingene av samlet belastning som gjøres med henvisning til naturmangfoldloven § 10 har et svært lokalt preg. Utbyggers utredningsfirma Rambøll har gjort delvis andre avgrensninger av naturtypefigurer og verdivurderinger. SABIMA er skeptisk til en oppdeling av naturtypene med A-verdi på en måte som kan se ut til å være tilpasset fremføring av vei, og mener ikke denne fragmenteringen er tilstrekkelig problematisert. De nye avgrensningene er beskrevet i hovedrapport KU, men i liten grad problematisert i saksfremlegget – der naturmiljø omtales over noen få linjer og negative konsekvenser bagatelliseres. Vi mener dette kan føre til at beslutningstakere ikke blir tilstrekkelig opplyst om negative konsekvenser slik forvaltningsloven og naturmangfoldloven (især § 8) krever. Vi opplever også at plandokumentene i betydelig grad «forskjønner» mulighetene for å gjennomføre en så omfattende utbygging og samtidig ta hensyn til naturverdier, blant annet gjennom nokså teoretiske beregninger av areal som influeres av ulike tiltak. Vi forundres også over de positive vurderingene av dette store hyttefeltets virkning for friluftsliv og barn/unge, som neppe vil bli særlig positiv for andre enn de som vil få hytter i området dersom planen gjennomføres. Etter vår mening lener kommunen seg for ukritisk på utbyggers vurderinger av alle disse forholdene. Utbyggingen vil føre til betydelig økt aktivitet og press på naturverdiene i området, også de som ikke blir direkte berørt av utbygging. Vi viser for øvrig til høringsuttalelse fra Naturvernforbundet for detaljer angående naturverdier, og som også peker på at de biologiske undersøkelsene som er gjort er mangelfulle. Ikke minst vil SABIMA peke på manglende undersøkelser av insekter, i en del av Arendal kommune som fra før er kjent å ha svært stor artsrikdom av blant annet sommerfugler. Vi anser det videre som urovekkende at tiltakene i sjø kan være mangelfullt beskrevet og at skadevirkningene av dem kan være undervurdert, og vi mener planene om småbåthavn fremstår som omfattende og med potensial for betydelig påvirkning. Vi vil også vise det uheldige med kraftig økt båttrafikk nær og gjennom eksisterende og planlagte verneområder. Også planene om å anlegge badestrand er et betydelig naturinngrep vi er kritisk til, og som ikke er underkastet grundige vurderinger. Det samme gjelder adkomstveien, som også kan medføre vesentlige endringer i vannregimet i området. Vi har også merket oss kritikk av prosessen rundt disse utbyggingsplanene, som svekker prosjektets legitimitet. Med utgangspunkt i delvis usikre og trolig større negative konsekvenser for natur enn det som er lagt til grunn så langt, anbefaler SABIMA at Arendal kommune skrinlegger disse utbyggingsplanene. Vennlig hilsen Christian Steel file:///D:/ePhorte/PDFConvert/EPHORTE-AK/842776_FIX.HTML 16.06.2015 Side 2 av 2 ------------------------------Christian Steel Generalsekretær SABIMA Tlf. 93 44 50 82 Sentralbord 22 36 36 41 Skype: christiansteel twitter.com/SteelChristian Følg oss! file:///D:/ePhorte/PDFConvert/EPHORTE-AK/842776_FIX.HTML 16.06.2015
© Copyright 2024