Hvis jeg selv er det minste i tvil om skyldspørsmålet
orge www.juristkontakt.no -N e jus l e h r et fo sin Maga JURISTkontakt NR 5 – 2008 ” 42. ÅRGANG Lasse Qvigstad Hvis jeg selv er det minste i tvil om skyldspørsmålet, reiser jeg ikke tiltale Meklingsmaraton hindret streik Jusstudentene drømmer om UD Nede på stasjonen Møt juristene i NSB 72295_JKomslag_0508.indd 1 10-06-08 14:07:06 Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no SÆREGEN RAMME FOR KONFERANSER - Zen Resort & Spa Norges grønneste spahotell åpner 15/10 på Rømskog Zen Resort & Spa Japansk inspirert hotell i villmarka, halvannen time fra Oslo www.zenresort.no Tel. 22 41 71 11 Zen Resort og Spa på Rømskog ligger vakkert ved en innsjø og er ideelt for kajakkpadling og skogsturer. Her ute er det så stille at du kan høre en barnål falle. Spaet vårt har Japanske bad med inne og utendørs varme kilder du kan synke ned i. Tyrkisk dampbad, nordisk sauna, kaldkulp og saltvannsbasseng. Vi tilbyr både klassisk og ayurvedisk massasje, varme omslag, ansikts- og fotpleie. Hele dagen foregår det aktiviteter for kropp, sinn og sanser. Meditasjon, yoga, qigong, vanngymnastikk, trening osv. Booking har åpnet både for konferanse og enkeltpersoner. Les mer på www.zenresort.no Konferanser i utlandet Life Travel Konferanser i utlandet med personlig vri www.lifetravel.no Tel. 22 41 71 10 72295_JKomslag_0508.indd 2 Life Travel skreddersyr konferanser med personlig vri utenlands: På unikt kloster i Italia, eller havspa på Madeira og Mallorca, med flott terreng for turer. Eller storbyturer med kultur. Vi tilbyr også kursreiser innen yoga, meditasjon, trening, male- og skrivekurs for enkelt personer. Les mer på www.lifetravel.no 10-06-08 14:07:07 Innhold 5 Leder 6 Lasse Qvigstad 6 Lasse Qvigstad Førstestatsadvokaten vil skille politi og påtalemyndighet. 12 Siden sist 16 Jusstudenter drømmer om UD 22 Lovstafett 24 Debatt om EMK 16 Aspirant 26 På banen 30 Meklet i 42 timer 44 Cherie Booth Blair 26 Gunnar Martin Kjenner Meema Syed er diplomataspirant i UD – «alle» jusstudenters drømmejobb. 30 Lønnsmekling 38 Advokatforeningen jubilerer 40 Elisabeth Gording Stang 42 Min arbeidsplass: NSB Gunnar Martin Kjenner er veteranen blant idrettsjuristene. 44 Cherie Booth Blair 45 Advokatfullmektiger og lønn 46 Juristhelt Christian Michelsen 48 Vil ha Vanunu til Norge Juristkontakt fulgte Curt A. Lier på veien mot bedre lønn. 49 Bokanmeldelse 51 Erik Graff mener 52 Månedens tegning 53 Stein Morten Lier innspill 54 Fag / Meninger / Debatt – Vivian Ellingsen Gotaas – Tor Langbach – Kirsti Guttormsen – Sigtona Halrynjo – Mira Tengesdal Torstenbø – Magnus Buflod – Jan Borgen – Kjell Øisestad – Nicolai Skarning 68 Stilling ledig 76 Nytt om navn 72295_JKmaterie_0508.indd 3 ” Den tidligere statsministerfruen vet mye om hvordan man balanserer karriere og familieliv. Hvis fakultetet i Tromsø skulle miste sin status, er vi oppriktig redde for signalvirkningene Erik Graff, på side 51 10-06-08 14:00:06 NJ forum Justisdepartementet legger frem ny kriminalomsorgsmelding: Skal kriminelle i fremtiden straffes eller behandles? POLITIEMBETSMENNENES LANDSFORENING ER 100 ÅR. PROGRAM: HVORDAN SKAL KRIMINELLE HÅNDTERES I FREMTIDEN? SKAL DE STRAFFES MED FENGSEL ELLER SKAL DE SONE HJEMME? ER FENGSELET BLITT EN FORBRYTERSKOLE FOR NYE KRIMINELLE? HVA ER FORMÅLET MED STRAFF? VELKOMMEN TIL INNLEGG OG DEBATT. JUSTISMINISTEREN KOMMER, KOMMER DU? Tid: Fredag 19. september 2008, kl 11.00–15.00 Sted: Bristol Hotel, Kristian IV’s gate 7, 0164 Oslo Enkel servering. Arrangementet er gratis. Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla! Gratis for medlemmer. 100 kr for andre. jus.no @ m u r til nj-fo g 2008. n r i e d b l e m e Påm 17. sept g a d s n innen o NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvigåpne [email protected]. NJ-Forum er Norges Juristforbunds samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, [email protected] 72295_JKmaterie_0508.indd 4 10-06-08 14:00:08 Jusstudentene drømmer ikke om jobb advokatfirma K Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes [email protected] Journalist: Henrik Pryser Libell [email protected] Design/layout: Inge Martinsen, %,<gjeeZc6H [email protected] Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik [email protected] MediaFokus AS IZaZ[dc/+).*'.&& IZaZ[V`h/+).*()*% onsulentselskapet Universum presenterte nylig en kåring av jusstudentenes femti drømmearbeidsplasser. Det offentlige dominerer hele topp ti. På syvende ligger Statoil Hydro og på tiende advokatfirmaet Wikborg Rein, men det er også det eneste som ikke er offentlig. Advokatkontorene er altså nesten radert ut. På topp ligger Utenriksdepartementet, en arbeidsplass vi har en reportasje om lenger ut i dette nummeret. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 18. august. Teknisk produksjon: %,<gjeeZc6H!6jgh`d\ M I tillegg til Wikborg Rein, finner vi Thommessen på tolvte BA-HR, på fjortende, Aker Kværner på femtende, Wiersholm på sekstende, Artntzen DeBeche på attende og Schjødt, Kluge Og Selmer på plassene etter. ener studentene at det er offentlig virksomhet man forbinder med godt omdømme i samfunnet, høy etisk standard og sosialt ansvar? Det er mulig de har rett, men dersom det er slik at studentene vil heise slike verdier, er det synd at de ikke vil inn i næringsliv og advokatfirmaer. Unge jurister med høy etisk standard trengs overalt – ikke bare i virksomheter som er opplest og vedtatt moralsk høyverdige. I M A C undersøkelsen er det sammenlignet innstilling til jobb og karriere for studenter innen henholdsvis økonomi, teknologi, it og jus. Jusstudentene er den gruppen som er mest opptatt av riktig balanse mellom jobben og privatlivet, konkluderer Universum. De er også mest opptatt av prestisjen. Mens teknologene og it-studentene er mest opptatt av en god grunnlønn i sin første jobb, regner jusstudenten med å ta igjen lav lønn seinere i karrieren. v alle de spurte, er det jusstudentene som oftest svarer at de er opptatt av at arbeidsplassen har et godt omdømme i samfunnet og blir forbundet med prestisje i sine faglige miljøer, samt høy etisk standard og tar sosialt ansvar. Og det mener de tydeligvis de vil finne på steder som UD, i politiet, i tingrettene, Abonnement: @g)'%!"eg#g.ji\^kZahZg hos Økokrim, Regjeringsadvokaten, Justisdepartementet osv. Nå gjenstår det å se om holdningen er den samme når de er ferdigutdannet og skal søke jobb, men dersom det gjør det, kan advokatbransjen få problemer med å tiltrekke seg de unge talentene i framtiden. en kanskje dette dreier seg om det ryktet advokatbransjen har når det gjelder arbeidskultur? Den britiske advokaten Cherie Booth holdt nylig et foredrag for norske advokater, der hun delte erfaringer fra Storbritannia. Budskapet var at karriere og familie må kunne kombineres – også i advokatbransjen. Hun vil ha slutt på en arbeidskultur som ikke tar hensyn til familieliv, og advarte mot at man gikk glipp av mange talenter. herie Booth mente det er på tide å se på mer fleksible måter å arbeide på. – Vi må støtte andre arbeidsmønstre, og se på hvordan man bygger en karriere, sa hun. D et er selvfølgelig bare å gratulere UD, politiet, domstolene og de andre som kommer høyt opp på kåringen. Og samtidig legge merke til at det er tradisjonelle prestisjearbeidsplasser i det offentlige som kommer høyt opp. Hvor er de andre statlige og kommunale virksomhetene? Dem er det ikke mange av på lista. Kanskje studentene er litt opptatt av lønn likevel? For som de sier: De vil ha en jobb der de kan regne med å ta igjen lav lønn seinere i karrieren. Utgiver: Norges Juristforbund Redaksjonen avsluttet 10. juni 2008 Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. n: aksjone Tips red s.no omg@ju (*%&. ' ' ZaaZg % ')-(*' bdW#)- Ole-Martin Gangnes redaktør [email protected] onser: For ann .no @online dhamme & & . *' ia[#/+). ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 5 5 10-06-08 14:00:21 Gudfaren Lasse Qvigstad 6 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 6 10-06-08 14:00:32 Over kontorpulten henger en plakat av Marlon Brando i rollen som Gudfaren i filmen med samme navn. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad ved Oslo statsadvokatembete vil ikke være noen gudfar. Men sier, med et ironisk smil om munnen, det samme som rollefiguren til Brando: ”Alt jeg ønsker er litt respekt.” Qvigstad er kritisk til norsk terrorlovgivning og mener dessuten det må diskuteres om det er på tide å skille politi og påtalemyndighet. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Stig M. Weston Resepsjonisten i bygningen der Oslo statsadvokatembete holder til, lyser opp da vi sier at vi skal besøke Lasse Qvigstad. – Å, dere skal jo til sjefen der oppe, sier han og veileder oss bort til heisen. Og når vi kommer opp til etasjen der statsadvokatene holder til, møter ”sjefen” oss i resepsjonen. For førstestatsadvokat Lasse Qvigstad er sjef. Han har 26 statsadvokater under seg. Denne sommeren får han en til. Og ikke bare ansvarlig for tiltaler og gjennomføring av aktoratets opptreden i retten. Qvigstad og staben fører også tilsyn med politiets virksomhet under etterforskningen og gjennomfører inspeksjoner for å se på påtalearbeidet i de politidistriktene som ligger under embetet. – Å være statsadvokat er en spennende jobb. Mye menneskelig drama. Det er vel ikke tilfeldig at det lages en haug med tv-serier og filmer om denne bransjen, sier Qvigstad da vi tar plass på hans kontor. Aktor i Treholtsaken Lasse Qvigstad ble for alvor et kjent ansikt for folk flest da han midt på 80-tallet var en av aktorene i spionsaken mot Arne Treholt. Men han hadde vært påtalemyndighetens mann i høyprofilerte saker også tidligere: Som i Alta-saken. Eller Maridals-saken. Og 62 år gamle Qvigstad er stadig en av de mest markante personene innen påtalemyndigheten. I 1970, tok han sin juridikum ved Universitetet i Oslo. Spesialfeltet var luftrett, men Qvigstad endte ikke opp i flyverdenen. Etter eksamen var han en tid konsulent i det daværende Rikstrygdeverket før han ble universitetslektor ved juridisk fakultet i Oslo. Han var dessuten dommerfullmektig i Strømmen et år og innom industridepartementet og Norsk Hydros juridiske avdeling. Qvigstad var politifullmektig i Oslo, da han i 1977 ble statsadvokat i Eidsivating. Siden har han stort sett arbeidet som statsadvokat, men har også vært regjeringens spesialrådgiver i narkotikaspørsmål, assisterende riksadvokat, visepolitimester i Oslo, konstituert som lagdommer i Eidsivating lagmannsrett, tatt Forsvarets høgskole og vært justisråd ved den norske ambassaden i Washington. CVen er det reneste maratonløp, noe Qvigstad da også har løpt rent fysisk. Ved to anledninger slo han verdensmester i tungvektsboksing Ingemar Johansson i maratonløp. Han har også drevet med svømming, men nå går det mest i sykling til og fra jobb. Fysisk form kan komme godt med også for en statsadvokat. Det har fra tid til annen vært rapportert om voldsomt arbeidspress for statsadvokatene. Påtalemyndigheten i 30 år – Hvordan er det med arbeidspresset i dag? – Noe bedre, men i perioder er det et stort arbeidspress her. Når en sak pågår, er den nærmest altoppslukende. Derfor blir det slitsomt dersom man må rett på en ny tung sak etterpå. Det kan også være et psykisk press fra flere kanter. Vi skal ikke gjøre noen feil. Men jeg har fått oppleve utrolig mye. Man kommer bort i mye vanskelig juss og man prosederer for alle instanser i domstolene. Og det er mye Qvigstad har fått oppleve. Som for eksempel i forbindelse med Alta-utbyggingen i 1980, da syv samer var på tiltalebenken for å ha sultestreiket og demonstrert utenfor Stortinget. Qvigstad var statsadvokaten som førte saken. Eller Maridals-saken. Han var statsadvokat da ti politifolk i 1981 ble siktet for falske forklaringer i forbindelse med pågripelsen av to unge biltyver. Tyvene endte opp mørbanket. ”Prosedyren var den reneste tordentalen, der de 10 tiltalte fikk sine ” Man kunne jo tenke seg at også ”vanlige” drap kunne forebygges hvis man tillot liknende tiltak pass omhyggelig påskrevet”, skrev VG i oktober 1981 om saken mot politifolkene. Eller i 1984, da han ble beordret av Riksadvokaten til å vurdere tiltalespørsmålet i Treholtsaken, en sak han prosederte sammen med nåværende riksadvokat Tor Aksel Busch. Treholtsaken tok det meste av tiden hans i to år. Han fikk også ansvaret for å lede den påtalemessige behandlingen av påstandene om politivold i Bergen. Saker han har vært involvert i har også skapt politisk storm, som letingen etter opplysninger i de øst-tyske Stasi arkivene og etterforskningen av Berge Furre og Stein Viksveen. For bare å nevne noe. – Du har arbeidet i påtalemyndigheten i over 30 år. Hva har forandret seg i løpet av denne tiden? – Systemet har blitt mindre effektivt og sakene er blitt mer prosessualisert. For noen år siden var det én forsvarer og én aktor i en sak. I dag er ikke uvanlig med flere. Sakene tar lenger tid. En av grunnene er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, EMK. Det er mange risikofaktorer knyttet til EMK fordi det avhenger av fortolkninger av en vag tekst. Personlig synes jeg nok en del av utviklingen der EMK er drivkraft, har gått for langt. Adgangen til opplesning av politiforklaringer i domstolene utgjør, etter mitt syn, ikke et kjerneproblem i forhold til menneskerettighetene. Følelser i retten – Du har tidligere sagt at ofrenes stilling i rettsystemet har opprørt deg. Men nå er vel ofrenes stilling styrket? – Ja, og det er positivt synes jeg. Vi skal hele tiden ha en balanse og objektivitetskravet er der hele veien, men vi har nok vært for dårlige til å ta vare på ofrene for kriminalitet. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet om det er riktig at alt skal dreie seg om den tiltalte. Den fornærmede er nærmest fraværende i rettssaken. – Mange jurister sier det er fare for at det kan bli for mye føleri i retten. Hva sier du til det? ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 7 7 10-06-08 14:00:34 ” I de land som har et skille, er det kanskje større rettssikkerhet i forbindelse med etterforskningen – Jo da, jeg ser det poenget, men ofte er det saker som det nesten er umulig å holde følelser unna. Det skal være plass for følelser. Jeg synes det er en god ting at man kan vise følelser. Ifølge klassekamerater fra gymnaset kunne den unge Lasse Qvigstad vise følelser. Da han gikk på engelsklinjen på Fagerborg gymnas, reiste han seg i timen og refset en lektor han mente hadde gått over streken i behandlingen av medelever, skrev Aftenposten om Qvigstad for noen år siden. Siden har han ikke vært redd for å gå inn i debatter. Da han var justisråd ved Norges ambassade i Washington tre måneder etter angrepet på Twin Tower og Pentagon, og en måned etter at president Bush hadde godkjent opprettelsen av militærtribunaler for å dømme mulige Al-Qaida terrorister, skrev Qvigstad en kronikk til Aftenposten der han uttrykte bekymring over vedtaket. Akkurat den artikkelen ble stanset av UD. I april i år skrev han en kronikk i Aftenposten, der han kritiserer den norske terrorlovgivningen. Terrorloven – Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Jørn Holme, uttalte til Juristkontakt for en tid siden at vi kan være glade for at 8 loven kom på plass uten at det har vært rettet noe terroranslag mot Norge. Da kunne resultatet lett blitt et helt annet? – Jeg synes fortsatt det er en dårlig lov. Jeg har sterke prinsipielle innvendinger mot å bruke tvangsmidler, som telefonog romavlytting, i forebyggende øyemed, sier Qvigstad. Politilovens nye § 17 d åpner for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som ledd i sin forebyggende virksomhet - med rettens samtykke - kan bruke blant annet romavlytting, telefonkontroll, hemmelig ransaking, brev- og e-postkontroll osv. I kronikken om terrorloven skriver han blant annet: ”Dette innebærer at domstolen, reelt sett, må spå om faren for terrorattentat eller spionasje. Dette vil lett medføre en tvangssituasjon for dommeren: Dersom retten sier nei og attentatet likevel skjer, vil man nok raskt identifisere «synderen». Sier retten ja, vil dommeren ha sitt på det tørre selv om det verste skulle skje. Man skal ikke ha mye menneskekunnskap for å tenke seg hvilket alternativ som fremstår som enklest for en dommer.” Qvigstad peker også på at Grunnloven § 102 setter forbud mot «Hus-Inkvisitioner» annet enn i «kriminelle Tilfælde». ”Forbyr Grunnloven hemmelig ransaking av bolig, mens lovgiveren står fritt til å romavlytte samme bolig eller avlytte telefonene der? En slik problemstilling roper formelig på et svar, men disse spørsmål er ikke vurdert i lovens forarbeider”, skriver han i kronikken. – Jeg mener at terror må behandles på linje med annen alvorlig kriminalitet. De forebyggende tiltakene legitimerer store inngrep i privatlivet. Dette må veies opp mot den reelle faren for terror. Man kunne jo tenke seg at også ”vanlige” drap kunne forebygges hvis man tillot liknende tiltak, men jeg tror ikke det er ønskelig. Jeg synes ikke departementet har hatt en lykkelig hånd med denne saken, sier han – Jeg har ikke noe fasitsvar på hvordan den perfekte lovgivning skal være. Jeg skulle imidlertid gjerne sett at det hadde vært en mer prinsipiell diskusjon om disse spørsmålene før loven ble vedtatt. Kriminalitetsbildet – Hvordan er kriminalitetsbildet i Norge nå i forhold til tidligere? – Kriminalitetsbildet forandret seg for alvor da de tunge narkotiske stoffene fikk fotfeste på 1970-tallet. Da kom det mer ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 8 10-06-08 14:00:35 ” Enkelte forsvarere forsøker å påvirke vitner, eller på annen måte blande seg aktivt inn i etterforskningen på en fordekt måte voldskriminalitet og det ble hardere. Vold er noe som har økt. Åpne grenser og Schengen har også hatt sitt å si. – Såkalt hverdagskriminalitet er det som rammer de fleste. Kriminalitetstall fra Oslo som nylig ble presentert var vel ikke så hyggelige på det området? – I slik statistikk kan det ligge en del saker som politiet ikke etterforsker og som anmeldes av forsikringsgrunner, men når det gjelder for eksempel innbrudd i leiligheter tror jeg folk forventer at politiet dukker opp og ser på saken. Oslo har slitt med at vi har en del ”turister” som ikke er her for å se på Vigelandsparken for å si det sånn. – Hvilke saker er mest ressurskrevende for påtalemyndigheten? – Narkotikasaker kan være svært ressurskrevende, ikke minst fordi de ofte involverer så mange personer. Økonomisaker kan også være veldig tunge. Ofte må vi være to statsadvokater fordi det er så mange tiltalte. Grove sedelighetssaker krever mye også på det menneskelige plan. I flere saker kan både det prosessuelle og innsynsproblematikken binde opp store ressurser og vidløftiggjøre sakene, sier Qvigstad. Skille politi og påtalemyndighet Er forholdet mellom politi og påtalemyndighet organisert ideelt i dag? – Var det opp til meg ville jeg hatt en gjennomgang av hele politi- og påtalestrukturen i Norge. Jeg mener vi må en diskusjon om ikke vi bør skille politi og påtalemyndighet, slik man har gjort det i de fleste land. Det er vel kun Danmark og Norge som har denne modellen. I mange andre land ser man at det er bedre kontroll over etterforskningen fra påtalemyndighetens side. I de land som har et skille, er det kanskje større rettssikkerhet i forbindelse med etterforskningen. Det konstante presset i forhold til budsjett og pengebruk er ikke enkelt for de underordnede i politiet i denne sammenheng. Vi burde i alle fall se på dette en gang til. – Har du alltid ment dette? – Nei, det har jeg ikke. Dette er noe jeg har forandret syn på etter hvert. – Politiet fikk utvidet påtalekompetanse for noen år siden. Mange statsadvokater gikk imot dette. Hva mener du? – Jeg var kritisk til det den gang. Man treffer inngripende avgjørelser i forhold til enkeltmennesker. Sitter man tett på, fremmer man ikke bare saken. Man kan lett identifisere seg med etterforskningen som prosjekt. Den eksterne kontrollen kan bli for liten. Ganske mange alvorlige saker avgjøres av politijurister. Husk at det er alvorlig å bli tiltalt. Jeg er i alle fall skeptisk til en videre utvikling av dette. Tause politimestere – Du har kritisert politimestere for å trekke seg fra debatten om omorganiseringen av politiet? – Etter at politimesterne ble åremålsembetsmenn har de vært så godt som fraværende i den lokale debatten om politispørsmål. Unntaket er politimesteren i Tromsø, men han har til gjengjeld ikke en åremålsstilling. Politimestrene er fagpersoner, og skal selvfølgelig ikke opptre som politiske aktører, men for offentligheten har det interesse hva politimestrene mener i faglige spørsmål. – Blir de bundet av åremålet? – Åremålssystemet er et dårlig system i forbindelse med politiske bindinger. Jeg tror det var Else Bugge Fougner som sa det slik: Det blir et dårlig substitutt for den vanskelige samtalen. – Kan det være at synspunktene nå blir kanalisert gjennom direktoratet? – Det kan tenkes at informasjonsstrømmen blir kanalisert den veien, slik ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 9 9 10-06-08 14:00:37 at mange stemmer blir til én, sier Qvigstad. Han mener politiet ofte blir offer for motstridende signaler, og at det gjerne blir styrt av hendelser. Som tidligere visepolitimester i Oslo, har Qvigstad selv erfart hvordan det er å bli utsatt for press fra ulike hold. – Det er ingen lett situasjon å være i. Politiet er også veldig opptatt av utgifter, men slike er ikke enkle å styre når politiet som etat er så vidt hendelsesstyrt. Etter min oppfatning burde deler av politibudsjettet gis som anslagsbevilgning slik systemet var tidligere. Beskyttelse av politikilder – Politiet stanset en større narkotikasak av hensyn til kildebeskyttelse. Hvor mye innsyn skal det være i politiets metoder og kilder? – Det vil være en konfliktflate mellom aktoratet og forsvaret her. – Er det et problem at det norske folk ikke vet hvordan Munch-maleriene kom til rette? – Jeg ser ikke helt det. Det er hele tiden dilemmaer i slike saker. Det må være rom for ulike oppfatninger. Det irriterer meg når jeg hører om ”enkle” løsninger på vanskelige spørsmål. Når det gjelder dette med å vite ting: Personlig har jeg ikke noe behov for å vite noe utover det jeg må vite. Noen må ha mulighet til å sette en strek. Det kan være situasjoner der personer kan komme i livsfare hvis de blir avslørt. Men dette er det domstolene som bestemmer i siste instans. Konsekvensen kan da bli at noen alvorlige forbrytelser blir upåtalte. – Påtalemyndigheten har fått anledning til å inngå avtale med tiltalte om strafferabatt hvis vedkommende tilstår. Hvor mye skal man handle med kriminelle? – Ikke alt egner seg for handel. Strafferetten bør ikke bli et spørsmål om sparte utgifter for staten, sier Qvigstad. Han tar avstand fra eventuelle ordninger med aktiv medvirkning i etterforskningen fra tiltaltes side for å oppnå straffefritak eller kraftig strafferabatt, slik lovverket i USA tillater. – Jeg er glad vi her i landet ikke kan utstyre en mistenkt med avlytningsutstyr for å fremskaffe beviser mot andre kriminelle for selv å slippe straff. Det ville representert et etisk problem, og prinsi- 10 pielt mener jeg det er politiet som får stå for etterforskningen. Ved å bruke kriminelle på denne måten, setter man dessuten folk i livsfare. – Hva når politiet begår ulovlige handlinger i tjenesten? – Utgangspunktet er selvfølgelig at politiet ikke har anledning til å begå straffbare handlinger, verken i eller utenfor tjenesten. Når det må skje, for eksempel ved å slippe narkotika inn i landet for å kunne ta mottakerne, skal det skje i meget kontrollerte former. Dette skal godkjennes av statsadvokaten, selv om det er politimesteren som står for det praktiske opplegget. Politiet har ikke anledning til å provosere frem kriminelle handlinger, og fordi det i utgangspunket heller ikke har anledning til å bryte loven, kan heller ikke politifolk operere som undercoveragenter i tunge kriminelle miljø over lengre tid. Det blir simpelthen også for farlig, sier Qvigstad. Inspiserer politiet Oslo statsadvokatembete inspiserer alle politidistriktene årlig. – Vi ser blant annet på kvaliteten i påtalearbeidet. Vi påpeker det vi ikke er fornøyd med. I løpet av året skal Oslo inspiseres. Dette tar mye tid, men det er viktig arbeid. Vi driver også med faglig oppfølging av politiet med to faste møter som går over noen dager hvert år. Dessuten deltar vi i flere arbeidsgrupper. Men domstolsarbeidet prioriteres aller høyest. – Hvordan er kvaliteten på etterforskning i dag? – Den er blitt bedre, særlig der hvor politiet virkelig setter inn ressursene sine. Men det er for mange ”små” saker som ikke behandles i det hele tatt. For mange voldssaker får ofte en stemoderlig behandling. Man kunne i mange tilfeller ha avhørt flere og oppklart mer. – Er det et tankekors at flere alvorlige kriminalsaker er vedtatt gjenopptatt de siste årene, og at de da er endt med frifinnelse? – Ja, det er det, men straffesaker håndteres av mennesker, og mennesker gjør feil. Ser man på en sak som Moensaken, er den et barn av sin tid. Etterforskningen i dag er mer kvalitetssikret enn den var på 70-tallet, og vi har fått et system med to rettsinstanser. – I flere av de gjenopptatte sakene som er endt med frifinnelse, viste det seg at de sakkyndige ikke holdt mål. Legger påtalemakten for stor vekt på såkalte eksperter? – Vi er prisgitt sakkyndig kompetanse, og må stole på at denne kompetansen gir riktige råd. Alternativet er at hele rettssystemet blir handlingslammet. Bevisvurdering er i det hele tatt vanskelig. Men hvis jeg selv er det minste i tvil om skyldspørsmålet, reiser jeg ikke tiltale. – Har det skjedd at du har forandret syn på skyldspørsmålet midt i en rettssak? – Jada, det tror jeg alle aktorer har gjort. Det er slett ikke uvanlig at saker utvikler seg annerledes i retten enn det man trodde på forhånd. – Hvilke saker er du stolt av? – Det er i ikke nødvendigvis de ”store” sakene, men at man føler virkelig at man gjør noe viktig i forhold til enkeltmennesker. Jeg tror man må ha en viss rettferdighetssans for å jobbe her. Dette er ikke et vinn eller tap spill for oss. Det sentrale er at det treffes riktige avgjørelser – Så det er ikke bare rent profesjonelt? – Profesjonelt er det selvfølgelig, men det er ikke et spill. Jeg ville aldri ta ut en tiltale mot noen hvis jeg ikke trodde personen hadde gjort det. I en slik jobb har man en stor grad av frihet og man tvinges ikke til å gjøre noe man ser er galt. Forsvarsadvokatene – Har forsvarerne forandret seg i løpet av de årene du har vært i påtalemyndigheten? – Forsvarerne identifiserer seg med klienten i større grad enn tidligere. Jeg vil ikke komme med beskyldninger, men bare si at det ligger en fare i at det i advokatbransjen er mye penger og mye konkurranse. Det betyr at man skal være ekstra oppmerksom på etikken. Unntakene kan ødelegge for de som er bra. De fleste statsadvokatene hos oss vil jeg tro har et greit forhold til forsvarsadvokatene og vi har respekt for det arbeidet advokatene gjør. Selv om jeg fornemmer at tonen ikke er så åpen som den var tidligere. – Og hva tror du det skyldes? – Blant annet at enkelte forsvarere forsøker å påvirke vitner, eller på annen måte blande seg aktivt inn i etterforskningen på en fordekt måte. – Hvor mye påvirker media? ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 10 10-06-08 14:00:37 ” – Det er ikke pressen som skal avgjøre straffskyld. Det har vært eksempler på forhåndsdømming i pressen. Der burde man være mer forsiktig. Jeg har også hatt besøk av etterlatte på kontoret som har grått på grunn av presseoppslag. Pressen kan påføre store lidelser. Det må man tenke på. – Hva tenker du når straffedømte slipper til i media? – Hvorfor blir en person invitert? Hvis den eneste grunnen er at du for eksempel har tatt livet av noen, er det jo betenkelig og ganske støtende. Omgangsform – Har du noen gang tenkt på andre yrkesveier innen jussen? – Jo da, jeg har tenkt på advokat for eksempel. Men da ville jeg ikke arbeidet med straffesaker. For øvrig synes det å ha skjedd en klar holdningsendring i forhold til de jobber som synes mest attraktive. Jeg var sensor på universitetet i 30 år, og fikk med meg studenters ønsker om drømmejobb. Tidligere ønsket de å komme til Justisdepartementets lovavdeling, men etter hvert merket jeg at jobber med store inntekter ble viktigere. – Klarer dere å rekruttere nok jurister til embetet? – Ja, rekrutteringen er god per i dag. Vi har også fått flere svært dyktige kvinnelige statsadvokater. Det er imidlertid et problem at flere av statsadvokatene søker seg vekk etter noen få år på grunn av stort arbeidspress og stress. Når man samtidig har sakket etter i lønnsutviklingen gir dette grunnlag for bekymring. På bilder ser Qvigstad da ofte også svært alvorlig ut. – Det nytter ikke å stå og smile og le når man er borte i så alvorlige saker som vi er. Det går rett og slett ikke an, sier han. Vi har lenge vært på jakt etter en habil trommis Qvigstad forsikrer imidlertid at omgangsformen hos statsadvokatene er temmelig uformell. – Det er i alle fall noe som er forandret i forhold til før. Da var det utenkelig å bruke fornavn og alt var ganske formelt. Det er bra dette er borte nå, sier han. Over skrivebordet har Qvigstad en filmplakat av Marlon Brando i rollen som Gudfaren i filmen med samme navn. – Jeg har med begrenset suksess fremholdt at jeg krever det samme som Gudfaren: ”Alt jeg ønsker er litt respekt.” Musikkinteresserte Qvigstad er forresten ute etter en trommeslager på kontoret. – Vi har flere gode gitarister her – som kollegaene Yggeseth og Volledal. Men vi har lenge vært på jakt etter en habil trommis, sier Qvigstad og ser svært bekymret ut. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 11 11 10-06-08 14:00:39 Siden sist Lilleholt fikk pris for juridisk nynorsk – Statsadvokatenes lønnsforhold uroer meg Akademikerne irritert over politiske utnevnelser i UD Riksadvokat Tor-Aksel Busch er bekymret for statsadvokatenes lønnsnivå, og ber justisministeren bidra til å etablere ”et høyere og korrekt lønnsnivå”. Busch har tatt opp saken i et brev til justisminister Knut HidgWZg\Zi6e#º9ZiZgh_ZaYZc_Z\[^ccZg grunn til å tilskrive justisministeren personlig. Men statsadvokatenes lønnsforhold uroer meg nå i slik grad at jeg finner det både påkrevet og korrekt med denne henvendelse”, skriver Busch, ifølge NTB. Han viser til at tingrettsYdbbZgZc]VgZcgha©cce,)*#%%%`gdcZg! og at flere fast utnevnte statsadvokater fortsatt ZgeaVhhZgi^a©cchig^cc,'!hdbWZingZca©cce **'#%%%`gdcZg#º9ZiZg^c\Zcik^adbVihiVihVY- – Vi bestrider ikke Støres adgang til å foreta politiske utnevnelser. Han er i sin fulle rett. Men vi liker det ikke når det skjer, og det har vi også sagt fra om, sier Anniken Krutnes, lederen for Akademikernes avdeling i Utenriksdepartementet til Aftenposten. De ansattes organisasjoner misliker blant annet at utenriksminister Jonas Gahr Støre lar en «utenfra», Jan Petersen, få overta en ambassadørpost i Østerrike, skriver avisen. Ifølge Krutnes er det ikke første gang Støre plasserer folk i sentrale stillinger uten utlysning først. Senest skjedde det da ekspedisjonssjef Vegard Ellefsen ble politisk direktør etter Kai Eide som ble FN-utsending til Afghanistan. – Prinsipielt mener vi at topplederstillingene i UD i utgangspunktet skal være stillinger som UD-folk kan søke på, sier de NTL-ansattes leder, Erling Rimestad. vokatenes avlønning i dag gir grunnlag for så store frustrasjoner at jeg er alvorlig bekymret, både for rekrutteringen og om vi klarer å beholde nøkkelpersonell”, skriver Busch. – Vunnet det store loddet Regjeringen hemmeligholder - justisministeren åpner seg Hanne Sophie Greve har vært norsk medlem i FNs krigsforbryterdomstol etter krigen i Bosnia, og har også vært dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra &..-i^a'%%)#=jcbZcZg`g^\h[dgWgniZgZdeeaZver Norge som et ettertraktet land å sone i. – Jeg tror krigsforbrytere som soner i Norge oppfatter det som at de har vunnet det store loddet. Sammenlignet med alternativene i andre land hvor de kunne sone, er det veldig gode forhold vi kan tilby i Norge, sier Greve, som i dag er lagmann i Gulating lagmannsrett. Greve tror Norges håndtering av krigsforbrytersakene har foregått korrekt og i tråd med de norske soningsreglene. Men hun stiller seg likevel kritisk til hvilke signaler Norge sender ut til det internasjonale sam[jcccg`g^\h[dgWgniZgZ`Vcha^eeZjiZiiZg'$( Vkhdc^c\Zc!bZaYZgIK'cn]ZiZcZ# Hemmeligholdet har økt under den rød -grønne regjeringen, rapporterer Aftenposten. Nesten hver fjerde sak blir holdt unna offentligheten. Hemmeligholdet i departementene øker generelt, men i Justisdepartementet er det blitt mindre hemmelighold. Advokater og andre som ba om innsyn fikk i fjor avslag i 9355 saker. Ved en undersøkelse av hva som skjer bZYWZ\_¨gi^cchncWaZ''!(Vkhaii^'%%,! bdi&.!*gZi[©g#6aaZeVe^gZg^hV`ZcbZalom kulturminister Trond Giske og Veritas om Tromsø-O L var unntatt offentlighet. Det var ofte også saker relatert til feil pensjonsutbetaling, dødelige sykehusinfeksjoner, raskatastrofen i Ålesund og overgrep mot barn. Justisdepartementet derimot, tidligere et av de mest lukkede, har avslått betydelig færre søknader enn tidligere, skriver avisen. Nytt EU-direktiv om asyl 5. juni vedtok EUs justisministere et nytt direktiv om asylrettigheter for effektiv utsendelse av ulovlige innvandrere. Det såkalte ”Returdirektivet” vil gjelde i Norge, via Schengen. Justisminister Knut Storberget deltok på deler av ministermøtet i EU, og sa til Aftenposten og NTB at returdirektivet vil endre norsk politikk. Blant annet kan ikke asylsøkere varetektsfengsles mer Zcc&-bcZYZg!bdiYV\ZcheVgV\gV[dbjWZ\gZchZii^Y#C^:J"aVcYb^cc[©gZgZ\aZcZ!hdb WaZ[dgZhaii^'%%*#<ZcZgVahZ`gZi¨g7_VgiZKVcYk^`^9ZiZjgdeZ^h`Z[an`ic^c\gYZi:8G:hVi^a 6[iZcedhiZcVi]VcgZV\ZgZgeY^gZ`i^kZih&-"gh\gZch[dg[Zc\ha^c\!bZcbZcZgYZiZgedh^i^ki for asylsøkeres rettsikkerhet at det settes en grense for den perioden en kan gi en person innreiseforbud til Norge. 12 Målprisen fra JuristmålaV\Zi'%%-\^``i^a_jhprofessor Kåre Lilleholt **#·9ZiZg[aZgZhdb skriver jus på nynorsk i dag enn noen gang før, sa Lilleholt til universitetsavisen Uniforum under prisutdelingen. Lilleholt har blant annet publisert sin egen ordliste på nettet, og har tatt initiativ til skriveseminarer for jusstudenter som ønsker å bruke nynorsk. Lilleholt er cand. jur [gVDhad^&.,.!d\]Vgk¨giaZYZgVkcncdgh`hZ`sjon i Norsk språkråd og styremedlem i NRK, redaktør for Lov og Rett. Han har arbeidet ved Universitet i Bergen og Oslo og NHH, foruten advokatpraksis, som journalist i VG og sigøynerkonsulent i Sosialdepartementet. Fikk medhold i Høyesterett i skattesak C^ah6gcZH©ak^`Ygdi^aJH6[dg_dWWZ[gV'%%% i^a'%%(!bZccdgh`Zh`ViiZbncY^\]ZiZgWZhandlet ham som om han fortsatt bodde i Norge. Nå har han vunnet i Høyesterett etter at han tidligere tapte i to rettsinstanser, skriver Dagens Næringsliv. Sølvik får tilbakebetalt )*'#&%&`gdcZg^hV`hdb`dhic^c\Zgd\'-&#%-* kroner i urettmessig innkrevet skatt pluss renter. Høyesteretts avgjørelse får konsekvenser for langt flere enn bare Sølvik. Trolig berører dommen flere tusen nordmenn som jobber i utlandet for begrenset tid, skriver DN. Det prinsipielle spørsmålet har vært hva som skal til for at en person kan regnes som bosatt i Norge. At Sølvik valgte å leie ut huset i Oppegård var nok til at ligningskontoret i Oppegård mente han fortsatt var bosatt i Norge. Stortinget avviste sak mot høyesterettsdommere Stortinget avviste henstillingen fra privatetterforsker Tore Sandberg om å forberede sak mot tre høyesterettsdommere i forbindelse med Fritz Moen-saken. Dermed er saken henlagt. Bare Fremskrittspartiet ville anmode Stortingets ansvarskommisjon om å etterforske og kartlegge saken videre. Stortingets kontrollog konstitusjonskomité vedtok i februar i år å åpne sak, men flertallet mener altså at det ikke er grunnlag for å be ansvarskommisjonen om å foreta undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag for riksrett. Sandberg mener dommerne har vist grov uforstand i tjenesten og at de har handlet mot bedre vitende. Flertallet mener at det ikke er grunnlag for å reise riksrettssak for brudd på konstitusjonelle plikter. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 12 10-06-08 14:00:41 Jusstudentene samler inn til rettshjelp på Sri-Lanka ?jhhijYZciZcZh=jbVc^i¨gV`h_dc=jb6`hVbVgWZ^der i år med Flyktninghjelpen, og pengene går til fri rettshjelp på Sri-Lanka. Aksjonen arrangeres av alle jusstudentene i hele Norge, og består av en ukes lang festival i Oslo, festivalhelg i Bergen, bøsseaksjon, næringslivsseminarer, foredrag og andre faglige arrangementer ved hvert av fakultetene. Hele festivalens overskudd, pluss de innsamlede midlene, går til et humanitært jussrelatert formål: I år altså på Sri-Lanka. ;Zhi^kVa^Dhad'%%-\gVkhiVWZaZc'.#Vj\jhi"*#hZetember i Universitetshagen, men bøsseaksjonen er allerede godt i gang. SAS gir politiet passasjerlister - Norwegian nekter Første danske utlevert til USA For første gang har Danmark utlevert en dansk statsborger til USA. Kvinnen anklages i USA for å ha spilt en sentral rolle i smuglingen VkcZhiZc&%%#%%%ZXhiVXn"iVWaZiiZg[gVCZYerland til USA. Det er Danmarks justisminister, Lene Espersen, som fattet beslutningen. Kvinnens advokat, Michael Juul Eriksen, kaller danske myndigheters avgjørelse ”rystende”, ifølge NTB, og har klaget avgjørelsen inn for ombudsmannen og tar saken til byretten Politiet bruker stadig oftere passasjerlister fra flyselskapene til målrettet kontroll, særa^\bdigZ^hZcYZ[gVYZ')HX]Zc\Zc"aVcYZcZ# Hver dag utleverer norske flyselskaper navn ebZaadb'*%d\)*%eVhhVh_ZgZgi^aeda^i^Zi! skriver Aftenposten. SAS synes det er greit å gi politiet det som trengs, uten skriftlig anmodning. Flyselskapet Norwegian har derimot flere ganger nektet politiet tilgang. – Vi kan ikke gi noen lister til politiet uten at det foreligger rettslig kjennelse eller formell skriftlig henvendelse, sier informasjonsdirektør Anne Grete Ellingsen i Norwegian. Datatilsynet støtter Norwegian, men politidirektør Ingelin Killengreen mener at Norwegian ikke har noe grunnlag for å nekte å utlevere informasjon. Kvinner i nettverk fikk jobbtilbud En undersøkelse foretatt blant kvinnene som deltar i nettverket Justitias 9©igZ!k^hZgVi)*]Vg fått tilbud om ny jobb, 43 ]Vg[iii^aWjYdbhingZkZgkd\&)]Vg[ii i^aWjYdbaZYZghi^aa^c\#*-]Vg[iii^aWjY dbk¨gZ`jgh$[dgZYgV\h]daYZg^a©eZiVk YZih^hiZgZid\&+]Vg[iii^aWjYdbVcYgZ kZgkd\+]Vg[iiVcYgZ^ciZgZhhVciZi^aWjY! melder Juristforbundets Anne May Melsom. Jurist mot pilot i presidentkampen ?jg^hiZc7VgVX`=jhhZ^cDWVbV)+ZgkVa\ii^aegZh^YZcikandidat for Demokratene i USA etter at hans motkandidat, juristen Hillary Clinton, trakk sitt kandidatur i juni. Juristen Obama er dermed den første ikke-hvite presidentkandidat i USAs historie. Han ble Juris Doctor fra Harvard Law School ^&..&!d\_dWWZihdbVYkd`VieWngZi9Vk^h!B^cZg!7Vgc]^aad\<VaaVcY[gV&..(i^a'%%'!h¨ga^\hiZbbZgZii!Y^h`g^minerings og eiendomsrelaterte saker, og underviste deltid e_jg^Y^h`[V`jaiZikZYjc^kZgh^iZiZi^8]^XV\di^a]VcWaZkVa\i^cc^hZcViZi^'%%)#DWVmas motkanidat er militærpiloten John McCaine, mangeårig senator og krigsveteran. BX8V^cZWaZh`jiicZYdkZgCdgY"K^ZicVb^&.+,d\kVg`g^\h[Vc\Z]dhK^Zi"8dc\^[Zbg# Juristkontakt for bare noen tiår siden ... 40 år siden ”Akademikernes – og derunder juristenes – holdning til lønnsoppgjørene kan vel best karakteriseres med ordet resignasjon. Det haster med å komme ut av denne dvaletilstanden og over i et sterkere engasjement i lønnsproblemene fra den enkeltes side.” (Juristforbundet kommenterer lønnsoppgjøret) 30 år siden ”Det som er sagt om kontakt og god tid i forhold til barn, gjelder også i forhold til ektefellen. Fordi de fleste ledere i vårt samfunn er menn, er det mest hustruene det går utover. De føler seg frustrerte, ensomme, reagerer gjerne med depresjoner, frigiditet for å straffe mannen for hans fravær, og tyr ikke sjelden til overdrevet alkoholforbruk for å døyve ensomheten.” (Overlege Holm i foredrag om kombinasjonen karriere og familieliv) 20 år siden ”Krisen innen domstolsvesenet i form av vanskelig rekrutteringssituasjon og sterkt økende saksmengde, har vært gjenstand for mye diskusjon i den senere tid. En vanskelig budsjettsituasjon har vært Justisdepartementets forklaring på situasjonen. Som et ledd i en forbedring har departementet vedtatt at det h`VacZYhZiiZh,^Y\gjeeZgeja^`Z områder.” (Justisdepartementet har vedtatt å opprette idégrupper) 10 år siden ”Plutselig dukket det opp en beskjed fra Creditinform om at Verdens Gang K<º]Vghejgidhhº#D\kZYc¨gbZgZ forespørsel hos kolleger forstår vi at denne interesse for vår person ikke kan tas til inntekt for særlig eksklusivitet. En slik forespørsel har gått til mange andre dommere fra ulike rettsinstanser. Da kan vi dommere jo bare gjette på at VG sitter og ruger på et meget større egg enn det domstolskommisjonen hadde i sin kurv.” (Dommer Ruth Anker Høyer om nærgående VG) ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 13 13 10-06-08 14:00:45 Siden sist Gunhild Lærum om Osloadvokater og klientkapring Heder til Lorentzen og Lassen 6Ykd`ViZcZEaL#AdgZcioZcd\G^``ZAVhhZcW^aYZiZgi^aYZai :heZaVcYhaZ\Vi]dcc©geg^h[dg'%%-#?jgnZchaZYZg!:ahZ7j\\Z Fougner, framhevet at samfunnet er avhengig av advokater som Lorentzen og Lassen - dels som forbilder, og dels som initiativtagere for samfunnsnyttige prosjekter. Juryen la vekt på Pål AdgZcioZchhcVgi)%"g^\ZZc\Vh_ZbZci[dgbZccZh`ZgZii^\]Zter, og da spesielt ytringsfriheten, men også hans sterke engasjement som leder av Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg gjennom mer enn ti år. Rikke Lassen fikk prisen for sitt engasjement for enslige mindreårige asylsøkere. I juryens begrunnelse beskrives de enslige asylssøkerbarn som de minst ressurssterke og mest ensomme av alle. Lassen har nedlagt et betydelig arbeid i å sette denne gruppen i søkelyset. Prisen består av en statue av Nils Aas og en h_Z``e*%%%%`gi^a]kZg# Appell om vitenskapelig bevisvurdering i rettssaker Redder jusfakultet på Facebook DkZg&%%egd[ZhhdgZgd\VcYgZ[dgh`ZgZ^ccZc medisin og naturvitenskap har undertegnet en VeeZaai^a_jhi^hb^c^hiZg@cjiHidgWZg\Zi6edb vitenskapelig bevisvurdering i domstolene. Bakgrunnen for initiativet er uttalelser som Gjenopptakelseskommisjonens leder Janne Kristiansen `dbbZYZiiZgVi`dbb^h_dcZc^YZhZbWZg'%%+ avslo drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptakelse av straffesaken fra &.*-#JiiVaZahZg[gVi^hV``ncY^\ZWaZYVWaVciVcnet omtalt som engasjert partsinnlegg. ”Gjenopptakelseskommisjonens holdning reiser ubehagelige spørsmål, både om rettssikkerheten og om rettsvesenets kompetanse i bevisvurdering. Vi ber Justisministeren ta initiativ for å sikre at rettsvesenet fungerer på en slik måte at oppdatert og kritisk vitenskapelig metode sikres en plass i bevisvurderinger. Bare da kan eksperter fra medisin og naturvitenskap ta ansvar for å medvirke som sakkyndige”, heter det i brevet. Juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø kjemper for å unngå direkte sammenslåing med Fiskerihøyskolen, og har startet protestaksjon på Facebook. Universitetet i Tromsø skal fusjonere med Høgskolen i Tromsø, og det juridiske fakultet risikerer å erstattes av Fakultet for Næring og Ressurs. Førsteamanuensis Ande Somby har nå startet protestaksjon på Facebook fordi hun mener jus i denne modellen blir underordnet nærings- og marineprofilen. – Barnet blir kastet ut med barnevannet, sier Somby til avisa Nordlys og frykter både færre studenter og forvitring av staben om endringen går gjennom. Advokatforeningen i Tromsø protester også, og frykter at det vil ramme nord-norsk næringsliv om det ikke lenger utdannes nok jurister med Nord-Norge og samisk jus som spesialitet. Også Juristforbundet har sendt en offisiell protest til UiT for å støtte fakultetets selvstendighet. Høyesterettsdommer blir ridder H.M. Kongen har utnevnt høyesterettsadvo`Vi=VchBVgi^cHiZcWZg\"C^ahZci^aG^YYZg&# klasse av St. Olavs Orden for hans innsats som forsvarer og engasjement for ytringsfrihet, rettsikkerhet og etikk, ikke minst som redaktør av Norsk Rettstidende. Ordenen tildeles som ”belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten” og ridder er den laveste av tre grader, der storkorset er den øverste. Stenberg-Nilsen er foreløpig den eneste jurist i år som er tildelt riddertittel. I fjor ble høyesterettsadvokat Jan Einar Greve tildelt den samme ære. 14 Lillestrøm-advokat Gunhild Lærum forteller i et intervju med Dagbladet at med ujevne mellomrom har vært irritert på advokatene i Oslo på grunn av klientkapring. – Her på Romerike er vi tre faste forsvarere, og alle sliter med det der. Det har vært brukt mange ulike metoder for å kapre klienter. Er det en narkotikasak og siktede havner i Gjøvik fengsel, da vet vi at det er stor sjanse for at han bytter advokat innen to uker. Og vi vet hvem han bytter til. Det er veldig irriterende når man har jobbet lenge med en sak. Plutselig er klienten borte, sier hun. Nå er Lærum blitt forsvarer i ”Lommemannen”-saken. – Jeg kjente saken bare fra media, og visste at den hadde et stort omfang og at det hadde vært noen kontroversielle uttalelser. Og man vet jo at det sitter et menneske i andre enden, som ser annerledes på seg selv enn folk flest. Men hvis du spør om hva jeg tenker personlig om det, så tok jeg det som en stor utfordring og en fjær i hatten, sier hun. Ordfører og politimester mot tigging Både ordføreren i Oslo, Erling Lae, og politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn, har kommet med harde utspill i media mot bytigging. Begge oppfordrer folk til å la vær å gi penger til tiggere. Sommeren er høysesong for tigging. Lae kaller Oslo ”tiggerhovedstaden”, og Fyhn beklager at politiet ikke lenger har hjemmel for å fjerne tig\ZgZZiiZgViA©h\_Zc\ZgadkZcWaZ[_ZgcZi^'%%*# Per i dag er det kun organisert tigging og barnetigging som er forbudt ved lov, men ifølge politimesteren er det ekstremt vanskelig å bevise slik organisering, selv om han sier til avisa Nordlys at politiets etterretning tyder på mye av Tromsøs tigging er basert rundt en sentral organiserende enhet. Oslo bystyre ønsker et forbud i den lokale politivedtekten, og har fått støtte av statsadvokaten, men justisminister Storberget vil ikke vurdere et nytt forbud mot tigging. Vi lage indeks over rettstilstand i 190 land Prosjektet heter ”World Justice” og det er den amerikanske advokatforeningen ABA som står bak. 7^aaCZj`db!W^aYZi!egZh^YZci^676!kVgcna^\^ Norge for å presentere prosjektet. Hovedideen er at rettssikkerhet er grunnlaget for all utvikling og at det finnes universelle prinsipper som er gyldige for hele verdens befolkning. I indekseringen skal landene måles på rettssikkerhet slik at man kan følge utvikling over tid. Prosjektet støttes av både offentlige instanser, bedrifter og foreninger. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 14 10-06-08 14:00:46 Storberget ønsker ny lov for å beholde Killengreen Ber Kina løslate Tiananmen aktivister Politidirektør Ingelin Killengreen skal egentlig gå av neste år fordi åremålstiden er over, men nå vil justisminister Knut Storberget forandre loven slik at Killengreen likevel kan fortsette. Stortinget har tidligere bestemt at åremålet for stillingen skulle være seks pluss tre, og ikke seks pluss seks år, fordi stillingen var svært viktig, skriver Dagbladet. Men justisministeren vil forandre loven, slik at Killengreen kan fortsette som politidirektør i tre nye år. Loven vil da bli slik at en politidirektør kan bli utnevnt for seks pluss seks år. – Norsk politi trenger Ingelin Killengreen. Hun har gjort en enestående god jobb, sier Knut Storberget. Ifølge Dagbladet, har avisen fått bekreftet at ledere i politietaten skal ha reagert kraftig på at justisministeren vil forandre loven. Blant annet skal reaksjonen ha vært negativ fra ledelsen ved Oslo politidistrikt, skriver avisen. – Jeg er strålende fornøyd med den jobben Ingelin Killengreen har utført som politidirektør. Derfor har jeg tatt dette initiativet, sier Knut Storberget. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum sier til bladet Politiforum at han var enig i utvelgelsen av Killengreen, men at han ikke ser det som riktig å utvide funksjonstiden. Også Frps Jan Aril Ellingsen er kritisk. – Etter mitt skjønn bekrefter dette en ting. Ingelin Killengreen er statsrådens mest lojale og kollegiale person, sier Ellingsen til Politiforum. Human Rights Watch oppfordrer Kina til å løhaViZ&(%V`i^k^hiZghdb[dg&.gh^YZcWaZ fengslet i forbindlese med protestene på Den himmelske freds plass. Også Amnesty International ber Kina løslate fanger, skriver nyhetsbyrået Ritzau ifølge Jyllandsposten. Menneskerettighetsgruppen Informasjonssenteret for menneskerettigheter og demokrati, med base i Hong Kong, siterer anonybZ`^aYZgeVigjcYi&*%%%bZccZh`ZgWaZ anklaget for kontrarevolusjonær virksomhet ZiiZgdeei©nZcZ^&.-.d\Vi,%WaZY©YhY©bi og henretter øyeblikkelig. Akademiker-leder tar ikke gjenvalg – går til arbeidsgiversiden Akademikernes leder, Christl Kvam, tar ikke gjenvalg på Akademikernes rådsmøte i oktober. Kvam blir regiondirektør i NHO Innlandet etter at hun går av. – Det har vært fantastisk å være leder i Akademikerne. Vi har fått gjennomslag for mange viktige saker, vi har startet arbeidet med å endre lønnspolitikken i Norge d\k^]Vg©`ibZYaZbhiVaaZi#BZc&%gZgcd`# Nå er det på tide å slippe til nye krefter som kan ta Akademikerne et skritt videre, sier Kvam. Slik ble kommuneoppgjøret Enighet i lønnsoppgjøret i kommunesektorens to forhandlingsområder, KS og Oslo kommune, ble oppnådd uten akademikerhigZ^`^ccZcYZc')#bV^#9Zc©`dcdb^h`Z rammen for oppgjøret i Oslo kommune er på dbaV\+!)![dg`dbbjcZcZZaaZghe+!(# Om lag halvparten av lønnsøkningen skal fordeles til høsten. Den allerede fordelte halvpart av lønnsøkningen fører til at kommuneansatte som er plassert til og med lønnstrinn ))![gZi\ZcZgZaia©cchi^aaZ\\eXV&(%%% kroner, mens de som er i lønnstrinn 45 og ]©nZgZ![g(!)©`c^c\[gVd\bZY&#bV^# Akademikerne fikk gjennomslag for kravet om utvidet rett til permisjon med lønn for arbeidstakere med tre eller flere barn, men ikke for at lønnsforhandlingene skal flyttes ut i den enkelte bydel eller etat. Akademikernes bZYaZbh[dgZc^c\Zgh`Va^ccZc&-#_jc^'%%- velge om de godtar meklingsmannens forslag. Forslaget vil bli lagt ut på akademikerne.no og juristforbundet.no. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Antiadvokat-hjemmeside Advokatkunde Elisabeth Knap vil lage ”advokatskole” for dem som bruker advokater. – Folk skal lære at de ikke må sove i timen, sier kunstneren Elisabeth Knap til Sandefjord Blad. På www.advokat-listen.no skal hun nå legge ut reglene for advokatskikk, samt egne og andres erfaringer med advokater. Siden er myntet på alle som har kontakt med advokater. Selv hadde hun advokatkontakt i en eiendomsstrid, som hun i følge lokalavisa først tapte, men siden vant, etter å ha lest seg opp på ”hvordan snakke med” advokater. – De sitter og skriver brev, latterlige brev, fordi det er god butikk. Advokatforeningen vil ikke foreta noe mot siden. Knap fikk store oppslag i Advokatbladet for noen år siden som kunstner, da hun malte bilder med juridiske dokumenter der navn på advokater var synlige. Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr. 4 200,inkl.mva. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 15 15 10-06-08 14:00:51 UD er jusstudentenes Meena Syed er diplomataspirant i UD, og en av de 118 juristene i utenrikstjenesten. 16 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 16 10-06-08 14:01:02 s drømmearbeidsplass En undersøkelse viser at Utenriksdepartementet er jusstudentenes mest attraktive arbeidsplass om dagen. Men juristentusiasmen til tross – søkertallene til UD har falt. Av Henrik Pryser Libell – Jeg valgte å søke UD fordi det er en spennende arbeidsplass. Man arbeider med bredden av norsk utenrikspolitikk, med internasjonale spørsmål, en rekke forskjellige fagområder og veksler mellom utetjeneste og hjemmetjeneste, sier juristen Meena Syed. Hun er diplomataspirant i UD, og en av de 118 juristene i utenrikstjenesten. Arbeidsplassen er nå kåret til den mest populære arbeidsplassen for jusstudenter i Norge. – Det ligger vel utvilsomt en viss prestisje i å arbeide i UD, innrømmer Syed, men det var bredden i utenriksarbeidet som lokket meg dit, sier hun. Populær Det er i en ny undersøkelse av studenters forventninger til sin første jobb og karriere at Utenriksdepartementet kommer ut på topp for jusstudentenes del. Konsulentselskapet Universum har sammenlignet innstilling til jobb og karriere til studenter innen økonomi, teknologi, it og jus. Selskapet har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. 735 jusstudenter ved UiO og UiB er intervjuet. På de neste plassene kommer politiet, tingrettene, Økokrim og Regjeringsadvokaten. (Se hele lista på side 21.) Utenriksdepartementet har i undersøkelsen også blitt rangert som nummer tre blant økonomi- og businesstudenter. Lave søkertall Men til tross for jusstudentenes ønske om jobb i utenrikstjenesten, UDs årlige aspirantopptak, «diplomatskolen», hadde i år et rekordlavt søkertall. I år var det 468 søkere på 12 jobber. I fjor var tallet 528, i 2006 var det 545, i 2005 var det 778 og i 2004 var det 709 søkere. Dårlig takling av tsunamien i Thailand og Indonesia, samt historier om dårlig arbeidsmiljø og mobbing på arbeidsplassen kan ha virket negativt på søkertallene. Meena Syed tror en mulig forklaring på synkende søkertall er at det i dag også finnes «konkurrerende» arbeidsplasser som kan tilby internasjonal erfaring. – For eksempel internasjonale organisasjoner, NGOer, næringsliv og forskningsinstitusjoner. Sammenlignet med øvrige aktuelle arbeidsplasser, kanskje særlig for jurister, er lønnen også forholdsvis lav i UD, sier hun. Startlønnen for aspirantene er som regel på 336 500 kroner, noe avhengig av kandidatens bakgrunn. ” Det ligger vel utvilsomt en viss prestisje i å arbeide i UD Peker på lønn Lav lønn i UD dras frem av flere Juristkontakt snakket med i de tre aspirantkullene som nå trår sine sko i UD. Som i resten av statsforvaltningen ligger lønningene etter privat sektor, og de juristene som jobber i UD ville antakelig hatt en høy verdi i et «fritt lønnsmarked». – Når det gjelder dem som kommer «juristveien» inn i UD, er det ekstremt høye fagkrav som gjelder, sier Anne Normann, rådgiver i UDs kompetansesenter. – Vi fokuserer ikke ensidig på karakterer, men det er i praksis slik at alle vi har tatt inn til nå er A- og B-studenter. Blant aspirantene som nå skoleres i UD, er det mange jurister som ikke bare har cand.jur., men en master i et annet fag, samt internasjonal erfaring, Fra for eksempel FN. Syed er et eksempel på dette. I tillegg til cand.jur. fra Oslo har hun en mastergrad i internasjonal politikk og menneskerettigheter fra Columbia University i New York. Hun arbeidet i den norske FN-delegasjonen i New York, da hun ble aspirant. Grensejuss Nå hospiterer Syed i rettsavdelingens seksjon for traktat-, miljø- og havrett, og har jobbet en del med den norsk-russiske grensen. – En norsk-russisk grensekommisjon skal gå opp grensen, måle den på ny med digitale metoder og notere eventuelle endringer i det fysiske elveløpet i grenseelver som Jakobselv, forklarer hun. Som jurist har hun jobbet med suverenitetsspørsmål og spørsmål om privilegier og immunitet. Rettsavdelingen i UD har, som navnet antyder, en overvekt av jurister. Det er her de fleste av UDs 118 jurister sitter; i seksjon for traktat-, miljø og havrett, seksjon for humanitær- og strafferett og seksjon for EØS- og handelsrett. I tillegg sitter mange jurister i seksjon for Menneskerettigheter og demokrati. De øvrige er fordelt over hele UD, både «hjemme» og «ute». Forenklet sagt finnes det to hovedtyper jurister i UD, «juristdiplomaten» og «jus-eksperten». – Det er ofte behov for juridiske vurderinger på tvers av fagområder, og derfor er det god bruk for jurister i flere av avdelingene i UD. Som jurist i UD har man mulighet til både å jobbe som spesialist på det folkerettslige fagfeltet, men man kan også arbeide i andre avdelinger i UD med både juridiske og ikke-juridiske problemstillinger, sier Syed. Diplomatjurister I tillegg til «diplomatjuristene», som veksler mellom ute- og hjemmetjeneste, har UD et stort behov for jurister med særlig ekspertise på områder som arbeidsrett, forvaltningsrett, offentlige anskaffelser og kontraktsrett. – Utenrikstjenesten er en stor organisasjon og forvalter årlig ca 23 milliarder kroner i bistand, sier Anne Lund, ekspedisjonssjef i avdeling for kompetanse. – Derfor trenger vi jurister som kan bidra til at driften av organisasjonen og forvaltningen av bistandsmidler skjer i samsvar med regelverk og avtaler, og sikrer UDs interesser. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 17 17 10-06-08 14:01:05 UD Trangt nåløye «Diplomatskolen», aspirantkurset, er UDs trainee-program. Nåløyet er trangt. Aspirantene møter ni utspørrere samtidig i finaleopptaket. 18 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 18 10-06-08 14:01:28 UD UDs aspirantopptak foregår hver vår, og antallet som tas opp pleier å være cirka tjue personer. Både i kullet fra 2007, 2006 og 2005 var det tre jurister blant de tjue. –- Har juristene nærmest en slags fast «kvote» i opptaket til UD? – Det er feil å si vi har kvote for jurister. UD har ingen kvoter i aspirantopptaket. Kvalifikasjonsprinsippet og individuelle egenskaper avgjør, sier Terje Eid, underdirektør i rekrutteringsseksjonen. Opptaket av trainees til UD foregår over flere uker, og foretas av en egen aspirantnemnd på ni personer. Nemnden består av ikke bare av UDs egne folk, men også representanter for NHO (tidligere var det Rederiforbundet), LO, NORAD og Røde Kors. Disse representerer grupper som har stor interesse av hvem som skal forvalte Norges utenrikspolitikk. ” I år satte vi nemndens stoler litt tettere sammen så det skulle fremstå noe mer intimt og mindre upersonlig Forhørt i plenum Av de 468 søkerne i år, gikk bare 66 videre til skriftlig opptaksprøve. Av dem ble 38 kandidater innkalt til intervjuer; ett med psykolog og ett med hele aspirantnemnden i plenum. – Det er ganske skummelt for hvem som helst å gå til et jobbintervju med ni utspørrere, sier UD-rådgiver Anne Normann. Hun står på gangen og deler ut vann til kandidatene før og etter de har vært inne på «Mandela-rommet», der kandidatene forhøres. Hun er vant til at kandidatene svetter lit. – I år satte vi nemndens stoler litt tettere sammen så det skulle fremstå noe mer intimt og mindre upersonlig, sier Terje Eid. Han håper det får kandidaten til å slappe litt mer av. Pepret med spørsmål Avslappet var da også kandidat André Mundal, selv om det meste han hadde vært intervjuet av tidligere var fire stykker. Det var under opptaket til Krigsskolen. Nå er han offiser, men med en master i Peace and Conflict Resolution fra Universitetet i Tromsø. – Jeg ble pepret med spørsmål, forteller han. Men han er vant til verre. Han er blitt pepret før, av demonstranter, som soldat i internasjonale fredsoperasjoner på Balkan. Det var som utsendt soldat han bestemte seg for at folk som ham, som hadde vært i felten, også burde sitte bak skrivebordene. – Jeg visste litt hva jeg gikk til, men jeg var ikke helt forberedt på de faglige tingene. Noen spørsmål er veldig konkrete, som «hvem er utenriksminister i Sverige», mens andre er generelle som «hva burde Norge gjøre i Afghanistan nå» eller «hvordan fremmer Norge menneskerettighetene i verden». Utadvendte diplomater I tillegg til intervjuene, testes kandidatene under gruppeoppgaver. I år var en av oppgavene å finne ut hva kandidatene ville gjøre om de ble sendt til et land x, der det norske prosjektet y ble utsatt for sabotasje av lokale krefter, ukjent hvilke, og der ambassadens leder og nestleder var i full konflikt om hvordan de skulle løse krisen. – I gruppeoppgaven kommer samarbeidsevnene tydeligere frem enn i intervjuet, sier leder for aspirantnemnden, Anne Lund, ekspedisjonssjef i avdeling for kompetanse og ressurser i UD. – Når det gjelder opptaket mer generelt, så forsøker vi å finne fram til de kandidatene som har de beste forutsetninger for å fungere godt i tjenesten. Kriteriene er bred faglig kompetanse og språkkunnskaper. Men også personlig egnethet, som evne til å kommunisere, lytte, samarbeide og være utadvendt, sier Lund. André Mundal, er offiser og underviser på Krigsskolen. Han har en mastergrad i international relations med Peace and Conflict transformation fra Tromsø. – Det er mange idealister i forsvaret. Selv søkte jeg UD fordi jeg ikke bare ville jobbe på det taktiske for fred, men jobbe på det strategiske, sier han. – Det er derfor ikke utelukkende gode karakterer som vektlegges, men en demonstrert evne til å fylle funksjoner som går langt utover det rent faglige. Under utestasjonering må de fleste regne med å fungere som «generalister», det vil si kunne litt om det meste, og ha evne til å sette seg inn i nye problemstillinger raskt. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 19 19 10-06-08 14:01:39 UD Utenriksråden: – Juristene svært viktige for utenrikstjenesten Utenriksråd Bjørn Grydeland peker på evnen til å ”kombinere god jus med politisk forståelse” – Som faggruppe står juristene helt sentralt i arbeidet med å kvalitetssikre UDs aktiviteter opp mot lov- og avtaleverk. I tillegg er det behov for jurister hva gjelder utvikling og gjennomgang av traktatog avtaletekster i forholdet til andre stater og aktører. UDs jurister har f.eks. hatt en helt sentral rolle i utviklingen av Norges suverenitet på kontinentalsokkelen, ivaretakelse av norske interesser på i havrettens område, og etableringen av den internasjonale straffedomstol, sier utenriksråd Bjørn Grydeland til Juristkontakt. Han viser blant annet til det internasjonale forbudet mot bruk av klasevåpen. – Norske diplomater har drevet det frem og solid folkerettslig kompetanse har vært en forutsetning for å lykkes. Evnen til å kombinere god jus med politisk forståelse, og kunne finne nye løsninger på problemer, er nøkkelegenskaper i denne sammenheng, sier Grydeland. – Som faggruppe står juristene helt sentralt, sier utenriksråd Bjørn Grydeland. Aspirantopptaket i UD De fleste diplomater i UD kommer inn via aspirantkurset, som er UDs «etatskole». Kurset søkes med frist i februar og har opptak i mai. Aspirantkurset varer i seks måneder og aspirantperioden varer tre år, ett med teori og to med praksis i departementet. Det er lønn under utdanning, der det gis uttelling for tjenesteansenitet. Minstekriterier: Norsk statsborgerskap, snakke flytende engelsk, utdanning på bachelor nivå. Ingen aldersgrense. Fordeler å ha: Mastergrad, dobbeltmaster, kinesisk, arabisk og russisk. Utvist samfunnsengasjement. Utenlandsopphold. Godt språk. 22 av årets 468 søkere var jurister. Av juristene kom fem til eksamen og én inn på aspirantkurset. 20 Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted! Ring oss på telefon 04700 eller se www.medlemsradgiveren.no ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 20 10-06-08 14:01:43 UD De mest populære arbeidsplassene kåret Åtte av de ti mest populære arbeidsgiverne for jusstudenter er i offentlig sektor. Advokatkontorer når så vidt topp 10. Det er konsulentselskapet Universum som i sin årlige undersøkelse har sammenlignet innstilling til jobb og karriere til studenter innen økonomi, teknologi, it og jus. Når det gjelder jussdelen av undersøkelsen, har selskapet samarbeidet med Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. 735 jusstudenter ved UiO og UiB er intervjuet. Undersøkelsen viser at jusstudenter, i likhet med de øvrige studentgruppene, er svært opptatt av balanse mellom arbeid og fritid. I tillegg ser studentene sikkerhet og stabilitet som viktige faktorer når de vurderer potensielle arbeidsgivere. Men jusstudenter går etter prestisje. Teknologistudenter forventer høyest lønn, mens økonomistudenter er mest innstilt på å ofre privatlivet i sin første jobb. Felles for alle er ønske om å begynne i et firma med dyktig ledelse som kan gi dem en best mulig start i karrieren. Jobber som gir store utfordringer og variasjoner står høyt i kurs, ifølge Universum. «Norsktoppen» 1 Utenriksdepartementet 2 Politiet 3 Tingrettene 4 Økokrim 5 Regjeringsadvokaten 6 Justisdep., lovavdelingen 7 StatoilHydro 8 Høyesterett 9 Justisdep., øvrige avdelinger 10 Wikborg Rein 11 Statsadvokatembetene 12 Thommessen 13 Konkurransetilsynet 14 BA-HR 15 Aker Kværner 16 Wiersholm 17 Sivilombudsmannen 18 Artntzen DeBeche 19 Schjødt 20 Kluge 21 Selmer 22 McKinsey&Company 23 Juridisk fakultet, UiO 24 DLA Piper Norway 25 PricewaterhouseCoopers 26 Finansdepartementet 27 Hydro 28 DnB Nor 29 Hjort 30 Ernst & Young 31 Kredittilsynet 32 Skatteedirektoratet 33 Deloitte 34 Haavind Vislie 35 Kommuneadvokaten i Oslo 36 Nordisk skibsrederforening 37 Gjensidige 37 LO 39 Orkla 40 If 41 Telenor 42 NHO 43 Juridisk fakultet, UiB 44 Grette 45 Hestenes og Dramer & Co 46 KPMG 47 Post- og teletilsynet 48 Storebrand 49 Bull & Co 50 Juridisk fakultet, UiT (Kilde: Universum) ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 21 21 10-06-08 14:01:47 Knut Storberget var starter da Siv Jensen løp lovstafett «Innta plassene!» «Klar ...» Siv kom først i mål. Men konstituert høyesterettsdommer Knut Kaasen dømte uavgjort. Siv hadde nemlig tatt en snarvei. Av Ole-Martin Gangnes Elektroniske rettskilder til tross, papiret er ikke dødt. Professor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo hadde flere forslag til hva den nye lovsamlingen kunne brukes til, da han snakket til studentene som skulle løpe lovstafett. Nakkepute, styrketreningsmanualer, ballast på skip, papirvekt. Listen var lang. – Men vi vet jo alle at denne boka er juristenes sutteklut. Raskest mulig over fjellet Anledningen var startskuddet for lovstafetten, en sportslig konkurranse mellom studenter ved de juridiske fakultetene i Bergen og Oslo. Hvert fakultet stiller med sine lag og et eksemplar av den nyeste lovsamlingen fungerer som stafettpinne under den 36 timers lange stafetten mellom Oslo og Bergen. 22 Lovsamlingen skal fraktes raskest mulig over fjellet, og leveres til tingretten i Bergen. Underveis er det stopp for å levere de nye lovene til også andre tingretter. For å dra det hele i gang, hadde også justisminister Knut Storberget – som representant for den utøvende makt, Frps Siv Jensen – som representant for den lovgivende makt, og konstituert høyesterettsdommer Knut Kaasen – fra den dømmende makt, tatt turen til universitetsplassen i Oslo. Blant tilskuerne var Advokatforeningens generalsekretær Merethe Smith. Professor Johan Giertsen fra Universitetet i Bergen fulgte det hele fra avstand. Han skulle holde et kurs i Oslo, men var nysgjerrig på hvordan det gikk med Bergenslaget – han hadde trent sammen med flere av dem. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 22 10-06-08 14:02:00 t mot Hans Petter Graver «GÅ!» «Ferdig ...» Ikke svett – Storberget skulle egentlig ha løpt, men han skulle rett i et møte og kunne ikke bli svett, forteller en av Bergensstudentene. I stedet er Storberget starter, da Siv Jensen og Hans Petter Graver løper en symbolsk etappe over universitetsplassen. Løperne inntar plassene og Storberget roper start. Siv Jensen kommer raskt ut av startgropa og får ledelsen. Men hun overser et flagg som skal rundes, og overtaket øker enda mer. Graver kommer langt etter, men han har til gjengjeld rundet flagget korrekt. Dommer Kaasen bruker ikke lang tid på å komme fram til sin beslutning. Det blir uavgjort. – Men jeg må spørre Siv Jensen om hun ønsker advokat i forbindelse med avgjørelsen?, spør Kaasen. – Jeg er advokat, påpeker Storberget overfor Siv Jensen, som avslår tilbudet. Resultatet blir dermed uavgjort. ” Jeg må spørre Siv Jensen om hun ønsker advokat Oslo-studentene vant stafetten – Den nye lovsamlingen har nådd vår stolte by. Knepen seier til Oslo i årets lovstafett, melder Juristforeningen ved Universitet i Bergen. I fjor var det Bergensstudentene som vant, med 27 minutter. Stafetten ble avsluttet på den blå stein hvor professor Johan Giertsen mottok en fersk kopi av årets lovsamling. – Det er helt utrolig at midtsiden tihører en lov av 1994, som bare er 15 år siden, utbrøt Giertsen ifølge Juristforeningen. Bergensstudentene fikk de siste rådene med på veien av Storberget. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 23 23 10-06-08 14:02:14 Assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell: – EMD skaper omfattende – Dommerne i EMD får lovendringskompetanse. Det er betenkelig, mener assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell (t.v.) Njål Høstmælingen (t.h.) vil heller lytte til Høyesterett. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har blitt svært viktig. Men den dynamiske domstolen skaper rettsuvisshet, mener assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell. Flere advokater mener han overdriver. Av Ole-Martin Gangnes 24 Det var på en debatt i regi av Juristforbundet spørsmålet om EMD og forholdet til Høyesterett ble tatt opp. – Rettsuvissheten er omfattende på mange områder, sier assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabel. – I Den europeiske menneskerettskonvensjonen EMK er det få prinsipper. Det gjør at EMK kaller på dommerskjønnet. Det gjelder også i saker av politisk karakter, sier han. Stabel mener det blir vanskelig for norske dommere å få en trygg veiledning. – Utviklingen skjer gjennom praksis, men ofte er det en praksis som er vanskelig å overføre til neste sak. Han peker på at domstolen i Strasbourg får inn veldig mange saker. – Domstolen får inn tusener av saker og restansen er enorm. Spørsmålet man stiller nå, er om de tar inn for mange saker. Norge har få saker i forhold til andre. Er det de riktige sakene som slipper gjennom? Det er et problem at alt kan slippe inn. Dette er noe det arbeides med ved domstolen, men som hittil har vært ufruktbart. Politisering EMD er dynamisk. – Det betyr at dommerne får lovendringskompetanse. Det er betenkelig. De nye tolkningene blir tilbakevirkende uten forvarsel. Det er ingen høring og tilfeldige saker kan gi regelendringer. Maktutredningen har pekt på at makt overføres fra lovgiver til den dømmende makt. Noen ganger kan det gjelde viktige politiske saker. Det innebærer en politisering av domstolen. Domstolen kan snu og komme med andre tolkninger som fører til regelendringer uten forvarsel, sier Tolle Stabel. Han mener EMD har mange gode sider når det gjelder overnasjonalitet og ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 24 10-06-08 14:02:16 e rettsuvisshet beskyttelse av enkeltindivider, men mener det skapes en rettsuvisshet. – Problemet for Høyesterett i Norge blir om de skal være dynamiske, ligge i forkant, eller om de ikke skal være det, sier Tolle Stabel. Følger praksis Høyesterettsdommer Ingse Stabell peker på at Norge har få saker og sjelden dømmes i Strasbourg. – Når det gjelder spørsmålet om Høyesterett kan bli for dynamisk, mener jeg at vi ikke går for langt. Men vi følger praksis i Strasbourg. Det er ikke alltid lett, fordi det kan inneholde elementer av gjetning. Det skal mye til for at vi legger oss i forkant, sier hun. Høyesterettsdommeren sier det er eksempler på at domstolen i Strasbourg kan snu. – Som i saker som gjelder ytringsfrihet stilt opp mot privatlivets fred. Hun mener det er naturlig at en dom i Strasbourg ikke nødvendigvis får så store konsekvensene som mange tror. – Det kan være saker som detaljregulerer, men det betyr ikke at det nødvendigvis slår gjennom i hele det større systemet. Samlet sett kan en praksis holde, selv om det ikke har gjort det i en enkeltsak, sier hun. Stabell sier likevel at EMD kan by på utfordringer, som for eksempel i prosessuelle spørsmål. – EMK har fått meget store konsekvenser for det arbeidet som gjøres i Høyesterett. Det påberopes i veldig mange saker. – Hva med dynamikken i EMK? – Dynamikken er ikke problemet, men det er et problem når man snur, sier hun. Ikke uvisshet Advokat Arild Humlen vil ikke være med på at EMD skaper rettsuvisshet. – Det har vært en ikke ubetydelig utvikling over tid, hvis man er villig til å følge med. Han får støtte av advokat Jon Wessel-Aas. – Det er ikke så store endringer som mange skal ha det til. Det skjer i en utvikling over lang tid, sier også han. – Samlet sett kan en praksis holde, selv om det ikke har gjort det i en enkeltsak, sier Høyesterettsdommer Ingse Stabel (t.v.). Stortingsrepresentant Karin Woldseth (t.h.) fra Frp, lurer på hvorfor Norge ikke har rettet seg etter EMD. Advokat Lorentz Stavrum, som har hatt saker for foreldre som ville frita barna sine fra KRL-faget i skolen, mener også det er ikke så store juridiske tomrom på grunn av EMD. Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, sier Norge ikke har tatt innover seg hva menneskerettigheter betyr. – Jeg kan peke på Sjølie-saken, på striden om KRL-faget i skolen og debatten om skille av kirke og stat. Jeg etterlyser en revisjon av hele Grunnloven, sier han. Jussprofessor Geir Ulfstein mener det ikke er noe nytt med en utvikling i domstolene. – Dette med tolkninger er kjent, men det høres jo på enkelte omtrent ut som man vil avskaffe EMD, sier han. Ulfstein mener Norges eventuelle problemer blir små når man tenker på gevinsten totalt sett. – Hvor vanskelig kan dette være for Norge? Gevinsten er stor i et større perspektiv, da kan vi ikke lage store problemer ut av dette, sier han. Njål Høstmelingen ved Senter for menneskerettigheter ved UiO sier han er glad for at Ingse Stabel mener at dynamikken i EMD ikke er problematisk. – Hva Høyesterett sier er viktigere enn hva Regjeringsadvokaten skulle mene, sier han. Jobber med omlegging Stortingsrepresentant Karin Woldseth (Frp) er varamedlem til Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling. Hun mener konvensjonene fungerer bedre på papiret enn i virkeligheten, og at domstolen ikke er effektiv nok. – Europarådet jobber med en omlegging av domstolen i Strasbourg, men det er ikke flertall for endringer nå. Det er Russland som stenger foreløpig. Det kommer da også mange saker som gjelder Tsjetsjenia og de nye nasjonene i ØstEuropa, sier hun. Woldseth mener det er feil at domstolen i Strasbourg overtar. – Til det har domstolen for mye å gjøre og Norge har heller ikke så mange saker der. Hun mener å se at dommer mot Norge ikke har fått konsekvenser, og peker på en barnevernssak. – Det er jo nesten som man bør vurdere tilsynssak mot Norge, sier hun. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 25 25 10-06-08 14:02:18 Jus i idretten Juristen med fotballstj Advokat, idrettsjurist og fotballagent Gunnar Martin Kjenner følte seg ensom som idrettsadvokat i Norge på 1980-tallet. Nå flommer juristene inn i idretten. Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen – I starten av min karriere som idrettsadvokat, følte jeg meg ofte som en enslig svale. Jeg hadde nesten vondt av motparten, som møtte til møter uten advokat, sier Gunnar Martin Kjenner. Han følte seg nesten som monopolist. Som en av svært få advokater på et felt der advokater nesten var uhørt. – Omkvedet var «Kom ikke her med jus, her driver vi med idrett!, erindrer 62-åringen. Fram til tidlig på 1980-tallet var idrett mer en hobby enn et yrke i Norge. ”Proffene” var ikke proffer, de var «non-amatører». Frem til 1990 var det et generelt forbud i Norge mot profesjonell idrett. Den gang var det svært få som tok med seg advokat hvis han eller hun fikk sparken som trener eller spiller. Dette har forandret seg helt de siste 25-30 årene. Med økende profesjonalisering, arbeidskontrakter, ” 26 medieforvaltning, kjøp og salg av spillere og annen «juristmat”, har det vært duket for en massiv «rettsliggjøring» av idretten. Både Norges Idrettsforbund (NIF) og Norges Fotballforbund har ansatt flere jurister de siste årene. Både for å formalisere idrettens egen lovkode og for å forvalte rettighetene sine best mulig. – Jeg merker også den økte interessen for idrettsjuss på antallet studenter som kontakter meg for å skrive oppgave om det, sier Kjenner. Pionerarbeid på feltet Gunnar Martin Kjenner regnes som en av Norges eksperter på idrettsjuss. Han forfattet læreboka «Idrett og jus», leder lovutvalget i Oslo idrettskrets, startet Idrettsjuridisk forening og underviser i jus både ved Handelsakademiet og flere distriktshøyskoler, tidligere også Norges Idrettshøyskole. Kjenner var advokat for Norsk Fotballtrenerforening i 13 år, fra 1986-1999, til han måtte si fra seg jobben fordi den kom konflikt Først og fremst må du kunne mye om idrett ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 26 10-06-08 14:02:21 tjerner i sin hule hånd med arbeidet hans som fotballagent. Og nettopp på grunn av de to rollene har han til stadighet havnet i media med sine saker. Verdens Gang, Aftenposten og Dagens Næringsliv har skrevet over to tusen saker om Kjenner siden 1984, viser et søk. Det var for eksempel Kjenner som solgte Tore Andre Flo fra Brann til Chelsea i 1997, senere til Rangers i Skottland, Sunderland i England, Siena i Italia, Vålerenga og til slutt til Leeds United i England hvor han avsluttet karrieren i år. Det var Kjenner som solgte Tom Sundby fra Lillestrøm til Herakles på 1980-tallet, og Hassan el Fakiri og John Arne Riise til Monaco. Kjenner var advokat for Drillo og Nils Johan Semb da de var landslagstrenere og forhandlet frem trenerkontraktene deres – for Drillo også med Irak. I tilegg representerte han landslagsspillerne i fotball i konflikten med NFF om bruk av utenlandsproffene i reklame. Gullskjorta På Kjenners kontor henger mang en takk fra idrettstjerner. Drillos skjorte fra tiden som trener på Wimbledon henger over Kjenners skrivebord, og det gjør også skjorta til Marianne Pettersen. – Det var skjorta hun tok OL-gullet i Sydney med i 2000. Marianne var lagets store stjerne. Som takk for den hjelpen hun hadde fått i forbindelse med kontrakten hun hadde med Fulham, London fikk jeg gulldrakta, sier han stolt. I hans eget skap henger treningsskjorter og dresser om hverandre. Øverst på bokhylla hans troner ikke mindre enn 35 eksemplarer av Norges Lover. Den eldste er fra 1936, og er nedarvet fra faren som var lensmann. – Jeg tror han ble litt stolt av at jeg på en måte gikk i hans fotspor, ved å velge jus, sier Kjenner. Travhester Kontoret med de 35 lovbøkene ligger for tiden på Det Norske Travselskap. Travselskapet har hyret inn Kjenner for å føre saker for dem og for kodifisere foreningens regler. Han skal forberede organisasjonen på den nye rettsligjøringen av travsporten. Han har revidert travselskapets lov, utarbeidet dopingreglement og normallover for travforbund og travlag. – Har du jobbet med Hamre-saken? – Jeg har jobbet en del med Hamresaken, ja, nærmest sukker Kjenner. Ikke i lagmannsrettsaken om utpressing, men innenfor foreningens selvdømmeordning; travsporten har egne domstolsorganer, som blant annet kan dømme medlemmer for å ha svekket travsportens omdømme ved ”uredelig eller uhøvisk opptreden” Mange slike interne saker handler imidlertid om doping. Doping er ekstra komplisert i hestesporten, hvor hensynet til hesten er det overordnede. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 27 27 10-06-08 14:02:25 Jus og idrett – Det er to måter å dope en hest på: Ved å forbedre prestasjonsevnen, eller ved å svekke prestasjonsevnen over tid for deretter ta ut prestasjonsevnen ”litt overraskende”. Denne siste er mye vanskeligere å finne beviser for, sier han. Lynving – Må du kunne mye om hest for å drive hestejuss? – Ja, en del. Men først og fremst må du kunne mye om idrett, sier Kjenner. Han har til gode å møte en idrettsjurist som ikke selv utøvde idrett en gang. Seg selv inkludert. Kjenner spilte fotball på Lyn, som venstreving, og satt til og med som klubbformann i 1979-80. Det var Lyn vervet som ble veien til idrettsjussen. Hans først sak var da langrennsløper Lars Erik Eriksen, i verdenscupen i 1982, ble nektet plass på landslaget fordi han hadde feil støvler. Kjenner ble med på stiftelsen av Sponsor Service, og laget sponsoravtaler med utøvere, klubber og forbund. Så ble det fokus på trenere. Fra 1986 ble det idrettsjuss på heltid, med advokatjobb for fotballtrenerforbundet. Det var derfra han ble hyret da advokatfirmaet Schjødt på slutten av 1990-tallet ville ha ham i stallen som partner. Men som idrettsjurist ba de Kjenner skifte fokus til klubbene og forbundene. Det likte ikke Kjenner. – Skulle jeg plutselig sitte og angripe dem jeg hadde brukt mitt yrkesliv på forsvare? Nei, jeg sluttet. Og Schjødt nedla sin idrettsatsning. Fotballeksamen i FIFA – Hvis det er en ting som plager meg, så er det når advokater tenker på å tjene penger og ikke på klienter, sier Kjenner. Skjønt som fotballagent er det i alle fall spillerens penger han må tenke på. Fotballagenter er en slags fotballens «eiendomsmegler», og Kjenner er én av rundt tjue personer i Norge med FIFAs agentgodkjenning. – Fotballagent er som en slags megler. Man finner den rette spilleren, kobler det med den rette klubben og forhandler pris og andre vilkår, med bud fra flere parter, sier Kjenner. FIFA-godkjenningen fikk han i 1995, etter en opptaksprøve som i dag er ganske vrien med spissfindige juridiske spørsmål. – Min vanskeligste jusseksamen, ler han. Foruten prøven for Høyesterett. Men den var slett ikke om idrett. Det var om salgsverdien på en obligasjonsleilighet. For opprinnelig, før han ble idrettsjurist på 80-tallet, drev nemlig Kjenner med husleierett. Under hele 70-tallet, siden cand.jur. graden fra Oslo i 1973. – Jeg kjørte vel nærmere tre tusen saker for Oslo husleiesal, så lenge den eksisterte, sier han. Kjenner jobbet i 15 år med advokat Per Aavatsmark i Oslo, og var til og med formann i mange år for Advokatforeningens permanente lovutvalg for husleierett. Det var etter formannskapsperioden i Lyn i 1980 at han som advokat fikk mer og mer idrettssaker. – En stor overgang, faglig sett? – Ja! Rettslig sett er det knapt noen likheter mellom idrett og husleie, innrømmer Kjenner. Men han opplever selv likevel én likhet mellom hans forsvar for husleiere og for trenere og spillere mot klubber; – Begge er rettssikkerhetsspørsmål og handler om å tale de svakes sak mot ”overmakta”. Idrettens lover og domstoler Idrettsjuss er to ting: Når idrettssaker havner i sivile domstoler og når utøvere, trenere og foreninger dømmes etter idretts-Norges egne lover. Den mest inngripende straffen innenfor idrettens lovverk er utestengelse fra idretten. Slike avgjørelser blir fattet i domsutvalget til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) eller domsutvalgene i særforbundene. Sakene føres av partene selv eller ved advokater som partene engasjerer, - som i en sivil rettssal: med «aktor», «forsvarer», tiltalt og dommer og bevisføring. Rundt 50 % av sakene for idrettens domsutvalg dreier seg om dopinganklager. – Idretten er sin egen lille rettsstat i rettsstaten, sier Morten Johnsen, jurist og rådgiver i NIF. – Typiske tvister kan handle om lovtolkning, medlemskap, tildeling av midler og arrangementer, og rettigheter, forteller Johnsen, som ble rekruttert til jobben fra 28 sin stilling som generalsekretær i Seilforbundet. – Jeg skal behandle lovsaker innenfor organisasjonen og sikre at organisasjonen bedriver forsvarlig saksbehandling og være med på å utvikle NIFs lover og bestemmelser. Som et ledd i dette arbeidet har NIF igangsatt et prosjekt for å bedre rettskildesituasjonen innenfor idretten. «Rettsligjøring» – Rettsliggjøringen av idretten har blitt svært tydelig de siste årene. Vi på sentralt hold legger mer trykk på lovsaker nå. Norges Idrettsforbunds lov er på en måte «grunnloven» innen idretten, som gjelder over de andre organisasjonsleddene. Hvert særforbund og alle idrettslagene har sin egen lov. Disse vedtas på årsmøtene av medlemmene. – Rettskildesituasjonen innenfor idrettsjussen er for øyeblikket laber. Det er lite juridisk teori på området. Forarbeidene til lovene er tildels dårlige, men Lovdata-prosjektet skal bedre situasjonen vesentlig på sikt, håper Johnsen. Grunnlov, EU og FN I Fotballforbundet er man i gang med samme typen prosjekt. Men her er det ikke bare «Grunnloven», Fotballforbundets regler, som gjelder men også et «EU og FN-system»; reglene i UEFA og FIFA. Også på europeisk nivå er det nå dannet en etter hvert ganske stor Legal Division i FIFA. – I fotballjuss er det et konfliktområde mellom fri flyt og konkurranse. Hvis et helt lag sier opp stillingene sine rett før sesongen er ferdig, så er det jo plutselig ikke noe lag, sier Roger Ness, en av tre jurister i Fotballforbundet. En annen problemstilling er hvor mange utlendinger et nasjonalt lag kan tillater. – I Norge hadde man før kvoter utenfor EU. Nå er det ingen kvoter, men et globalt system, der man ikke har norske spillere som i «norsk statsborger», men som i «utviklet i en norskeid klubb». – Noe nasjonalt lovverk for idrettsjuss fines ikke i Norge i dag. I Sverige og Danmark er litteraturen på idrettsjuss større, og det utkommer egne idrettsjuridiske tidskrifter. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 28 10-06-08 14:02:25 Jus og idrett Egil «Drillo» Olsen «Fotballen er i dag avhengig av juristene» sjokk for meg, men også for alle leger og Olympiatoppen. De hadde sagt at det var umulig å komme over en grenseverdi, og hadde nevnt alt mellom 15 og 30 kopper som ufarlig. Gunnar Martin Kjenner og jeg var et suverent team. Vi vant overalt, og reglene måtte også endres som følge av dette. I en slik periode opplever man selvsagt at en del såkalte venner faller fra, men den største negative opplevelsen var at mitt eget forbund overhodet ikke ville ha noen dialog eller høre min versjon. Foto: Tor Richardsen/SCANPIX Klubben: – Bruker jurister i mange sammenhenger Treneren: – God trygghet i ryggen Egil «Drillo» Olsen har vært landslagstrener. – Fotballen er i dag avhengig av juristene. I starten av min trenerkarriere var det ikke normalt å ha sin egen advokat. Men nå er det helt alminnelig. Det skaper en trygghet rundt rammene å ha med en jurist når man skal inngå kontraktene. Utøveren: – Juristen kan bli en venn i nøden Ine Wigernæs testet positivt på doping etter å ha drukket tre kopper kaffe, men ble siden frikjent med hjelp fra Gunnar Martin Kjenner. – Jeg hadde enorm nytte av jurist. En positiv test etter å ha drukket tre kopper kaffe i morgentimene før NM 2003 var et Mimi Berdal er advokat og styreleder i Stabæk. – Stabæk har bruk for og bruker jurister i mange sammenhenger, både i personalforhold, egen virksomhet, skatte- og avgiftsspørsmål og i forhold til idrettens regler og organer. Av og til kjøper vi tjenester eksternt og noen ganger har vi benyttet oss av vårt medlemskap i NHO. Men mest har vi nok brukt interne ressurser. Både undertegnede og Sverre Koch har nedlagt utallige advokattimer i dugnadskassen til klubben, bl.a. i forbindelse med utvikling og organisering av egen virksomhet. Hun nevner også saker fra doms- og ankeutvalget i NFF hvor hun på vegne av Stabæk anket og vant fram. Den ene saken var da Stabæk Fotball ble ilagt bot for uttalelser under kamp mot Lillestrøm. Stabæks supportere sang på et tidspunkt ”Reis hjem som i ’45” til LSKs tyske trener Uwe Rösler. Uttalelsen ble av doms- og sanksjonsutvalget i NFF vurdert å være diskriminerende. Men Stabæk anket på feil rettsanvendelse, da det ikke kunne være tilstrekkelig for ”diskriminerende atferd” etter norsk og internasjonal rett at uttalelsen var krenkende med henblikk på Röslers nasjonalitet alene. Anken viste også til rettssikkerhetsprinsipper som forutsigbarhet og likebehandling. Ankeutvalget i plenum ga Stabæk medhold. – Nå bygger vi jo stor stadion på Fornebu til 600 mill og der har det vært mye advokatmat, legger hun til. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 29 29 10-06-08 14:02:31 Lønnsmekling no 30 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 30 10-06-08 14:02:41 on-stop i 42 timer Nattmaraton i skjorte og dress. Når meklingsnatten er i gang er det om å gjøre å holde seg skjerpet – og våken. Juristkontakt fulgte forhandlerne Curt A. Lier og Greta Torbergsen gjennom 42 timers lønnskamp for juristene. Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 31 31 10-06-08 14:02:50 DAG Kl. 13.10 Curt A. Lier snakker i telefonen, men kan ikke fortelle med hvem. – Det er en rekke møter som aldri har funnet sted, om du skjønner hva jeg mener. Kl. 17.14 De 21 forhandlerne fra Akademikerne Stat ankommer statens lokaler, R5. – Før pleide vi å måtte dra med oss alt vi trengte selv. Farrisflasker, vannkoker og kaffe, nøtter og kjeks. Staten ville ikke la oss får verken vått eller tørt før forhandlingene var i boks, sier Greta Torbergsen, jurist og seniorrådgiver i Akademikernes sekretariat, nærmeste rådgiver for forhandlingslederen. I år hadde staten for første gang innvilget kaffe til lønnsmeklingen i statlig sektor, som foregår i lokalene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Forhandlingene med Riksmeklingsmannen som mellommann varer som regel ut i de små timer, hvis ikke enighet er nådd før fristen løper ut ved midnatt. handlingsleder i Akademikerne stat, juristen Curt A. Lier. Derfor er en del av forhandlingsstrategien å hvile kort og fort. – Jeg vet at Churchill hadde en metode der han sovnet med nøklene i hånden og de vekket ham, men det funker ikke for meg. Min erfaring er at det beste er å sove tjue minutter. Har jeg sovet tjue minutter har jeg en følelse av å ha sovet ut, sier Lier. I fall han sover for mye har han både mobilen som ringer ham, vekkeklokke som vekker ham og hotellvekking. Det blir ikke mer søvn enn den korte blunden heller. Meklingen går i ett. både stat, kommune, profesjons- og akademikerforeninger står relativt samlet om kravene sine på dette punktet. Dagen før har Akademikerne allerede skrevet et par utkast til pressemeldinger med ulike utfall. Avhengig av om det blir enighet eller streik, og hva slags enighet det eventuelt blir. – Når du ikke har sovet på 36 timer, blir det vanskelig å skrive den pressemeldingen klokken seks om morgenen, eller ni, som klokka ble sist, sier Greta Torbergsen. – Hvor mange pressemeldinger har du laget denne gangen? – Eh, noen. Strategi trøtthet Pressemeldinger dagen før Hemmelige møter – De vil ha oss slitne, det er en del av taktikken for å få avtalen i land, sier for- I år er partene ekstra langt fra hverandre før fristen ved midnatt. AFP er det store stridspørsmålet. Alle organisasjonene, i I sekken har Curt A. Lier med seg blant annet Likestillingsutvalgets rapport, og en rapport fra Pricewaterhouse om lønns- NATT Kl. 20.44 Riksmeklingsmannen bekrefter at partene fortsatt er langt fra hverandre. 32 Kl. 22.29 Lys i regjeringsbygget. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 32 10-06-08 14:17:11 Kl. 18.39 Riksmeglingsmannen har bestemt at det er middag og det er pause i forhandlingene. Lier selv blir avbrutt allerede i forretten av en samtale han må ta med ut i trappen. forskjeller i privat og offentlig sektor. Men klokken halv to den 22. mai er det fortsatt «stille før stormen». – Dagen i dag går med til en rekke møter. Som ikke har funnet sted, for å si det sånn, sier han. For mens Riksmeklingsmannen har formelle møter med alle partene, har noen av partene møter med hverandre. Liers nye mobiltelefon ringer. Siden den er ny, kjenner han ikke igjen ringelyden umiddelbart. Men han hører den godt, og svarer. – I løpet av kvelden kan det hende vi skal prate litt profil. Du tar initiativet, men nå vet du at jeg vet, og at jeg er interessert i å snakke om det, avslutter han. – Hvem pratet du med? – Det kan jeg ikke si. Kl. 19.20 «Faren for streik fra fredag morgen er stor både i staten og kommunene», sier Riksmeklingmann Svein Longva til pressen. Slagmark Oslo sentrum Kan megle evig Forhandlingene i staten finner sted i Akersgata i Oslo sentrum, hos Fornyingsog administrasjonsdepartementet. Kommunesektoren forhandler i Grensen, i lokalene til Riksmeklingsmannen. Akademikerne har base hos seg selv, i Akersgata, og der rådslår den harde kjernen av fem forhandlere. I Lakkegata, hos NITO, har Akademikernes konflikt og aksjonsberedskapsutvalg laget ustyrslager med streikevester og løpesedler. Fullt operativt, i fall det blir streik på morgenen. – Vi må holde klørne kvesset selv om vi håper på løsning, sier Mette-Sofie Kjølsrød, assisterende «streikegeneral» i Akademikerne. Tradisjonelt blir det som regel en løsning i løpet av meklingsnatta. – Men det er ikke noen naturlov. Vi kan i teorien si ”time-out”, og komme tilbake når vi er uthvilt. I teorien kan vi forhandle til krampa tar oss. Vi må ikke si ja eller nei. Men det er fordi forhandlinger kan vare uendelig at det er en frist. For å få løsninger bruker alle denne natta til å komme frem til et ja eller nei, sier Lier. Rett før midnatt ser han på klokka. – Det blir mekling på overtid, ja. Klokken er snart tolv og vi har ikke en gang snakket økonomi. Vi har nærmet oss litt på AFP, det er alt. Rundt bordet i Akademikernes sekretariat sitter fem mennesker og regner på modeller, noterer i papirene og diskuterer Kl. 00.00 Partene diskuterer ennå ivrig om AFP og andre forhold og har ikke en gang begynt å snakke lønn. Kl. 07.00 Møte satt opp for å gjennomgå en mulig skisse, men LO møter ikke og møtet blir utsatt. På formiddagen fredag observeres LO på vei over til «Høyblokka», hvor statsministerens kontor ligger. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 33 33 10-06-08 14:03:05 DAG 2 Kl. 18.00 Akademikernes utvalg får reise hjem. Avtalen ser ut til å være i havn. Når den allikevel ikke er det, må Greta Torbergsen kalle tilbake konfliktsjefen, streikegeneralen, som var på toget på vei til Fredrikstad. neste trekk. På bordet ligger meloner, twist, tomater og bananer. Ringer ikke hjem I mellomtiden venter de 21 representantene i Akademiker-utvalget på R5. Utvalget sitter sammen hele natten. Meklingen går langt på overtid. På et tidspunkt taler alt for at avtalen er i havn, men så kommer regjeringspolitikere inn i meklingen, og forhandlingene varer i enda 12 timer. Da er det meste så klart at delegatene trygt overlater resten til Curt A. Lier. Han er helt utmattet på slutten av sine Kl. 21.00 På Terje Svabøs direktesendte TV2-program sier Curt A. Lier at Akademikerne har godtatt tilbudet fra staten. Kort etter kommer meklingsmannen sammen med de tre andre organisasjonene og opplyser at også de har godtatt forslaget. 42 timer. Han har bare sovet en halv time, og tatt en rask dusj. – Jeg skulle ikke duppet av den halvtimen. Etter det var jeg enda trøttere i et par timer før jeg kom meg igjen, sier han. Ingen feiring For først utpå fredag kveld røyner det på. Da har Lier og seniorrådgiver Greta Torbergsen vært våken i to døgn, på én halv times søvn. – Når du passerer tretti timer uten søvn, da blir du nummen i kinnene, sier Torbergsen. Da det hele er over, går hun ut for å få seg en løksuppe og et rødvinsglass for å stille sulten og koble ut. – Men jeg ble bare sittende og se på den halvspiste løksuppen og den udrukne vinen, sier hun. Hun orker ikke røre det, og tar en taxi hjem for å legge seg. Curt A. Lier har allerede dratt hjem til kona. – Jeg spiste et par stykker pizza og så lot jeg kona kjøre til hytta på Hurumlandet. Det var dugnadshelg på hytta, sier han. Han sov i bilen. Slik foregår meklingsnatten Fristen for mekling går ut midnatt på avtalt dato. Partene møtes på ettermiddagen, så har organisasjonene enten enkeltvise eller felles møter med Riksmeklingsmannen. Forhandlingene skjer på et kontor han disponerer i Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Bare én person forhandler for hver hovedorganisasjon, men et utvalg av alle fagforeningene venter i kulissene for å gi grønt eller rødt lys. Hvis partene ikke er enige midnatt, kan forhandlingen vare til man er ferdige. s Hovedsammenslutningene i staten: LO, YS, Unio og Akademikerne. s Arbeidsgiveren i staten: Fornyingsog Administrasjonsdepartementet. Jurister fra de andre fagorganisasjonene i Akademikerne tar høneblunden på bordene i R5 på morgenkvisten. (Foto: Akademikerne) 34 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 34 10-06-08 14:03:09 Streikekniven var kvesset Kathrine Tonstad, Trine Lise Lysberg og Mette-Sofie Kjølsrød utveksler erfaringer og løpesedler dagen før en mulig streik. «Vi vil ha verdens beste offentlige sektor» står det på løpeseddelen som var trykt i ti tusen eksemplarer, men som aldri kom i omløp. Tinghustillitsvalgte i Oslo hentet ti streikevester og 180 løpesedler dagen før mulig streik. For å ramme staten der det gjør mest vondt hadde Akadmikerne blant annet tatt ut ”Nordsjø-legen” og politikernes egne taleskrivere. – Jeg har nok varslet de jeg har satt opp møter med i morgen om at de bør følge ekstra godt med i nyhetene i morgen tidlig, innrømmer Kathrine Tonstad, tillitsvalgt og streikeansvarlig i tingretten i Oslo. Det kan være at møtene blir avlyst. 510 fagorganiserte er tatt ut til å starte streiken for Akademikerne, hvis det ikke kommer til enighet i meklingen. Det er første gang Kathrine Tonstad er planlagt tatt ut til streik og første gang juristene på tinghuset kan havne i streik. Resultatet kan bli nytt stor etterslep i antallet rettssaker. – Det kommer til å hope seg opp ganske mange saker i Oslo tingrett hvis vi må streike i morgen, sier Tonstad. 185 jurister Politikerne 185 jurister er valgt ut til å starte en eventuell streik, av 510 fagorganiserte som er tatt ut til å streike i første runde. Beskjeden om streik eller ikke streik går ut via Akademikerne sentralt, på sms. – Det er ett tast, og så er streiken i gang, samtidig, overalt i landet, sier Trine Lise Lysberg, fra Konflikt og aksjons beredskapsutvalget for Stat (KABUS). Torsdag 22. mai holdt hun streikeeffekt lageret åpent til klokken halv fire. – Ti delegasjoner har alt hentet vester og løpesedler, blant dem Mattilsynet, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt og Finansdepartementet, sier Lysberg. «Vi vil ha verdens beste offentlige sektor. Derfor streiker vi», står det på løpesedlene Juristforbundet og Akademikerne håper å ikke få bruk for. – Men det gjelder å være forberedt på streik. Da skal vi være synlig på gata med en eneste gang, sier forhandlingsleder, og i tilfelle streik - «streikegeneral» i Juristforbundet, Mette-Sofie Kjølsrød. I år hadde staten kommet til å merke en akademikerstreik bedre enn noen gang, mener Akademikerne. Man aktet ikke å skåne sentralforvaltningen, slik det for en stor del var sist Akademikerne streiket. Akademikerkonflikten i 2006 endte med tvungen lønnsnemnd. – For å pushe politikerne har vi for eksempel tatt ut flere av deres assistenter, talerskrivere og rådgivere, sier Kjølsrød. Hun legger til at de første gruppene som går i streik er valgt ut for å være mest mulig effektive som våpen mot arbeidsgiver, men gå minst mulig utover tredjepart. Og liv og helse settes ikke i fare. Derimot settes politikernes hverdag i fare. Kjølsrød har tatt seg adnotam etter oppgjøret i 2006 hvor mye politikerne har å si. – De sier tariffoppgjøret avgjøres av partene i arbeidslivet, men vi så sist og så nå at det i praksis var politisk. Kristin Halvorsen ble innkalt, Jens Stoltenberg ble oppringt mens han var på ferie på Malta. Det var politikk og ikke bare fagorganisasjonene som avgjorde, sier hun. ” Det var politikk og ikke bare fagorganisasjonene som avgjorde ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 35 35 10-06-08 14:03:11 Setningen som – Den setningen irriterte oss noe grenseløst. Det var som å vifte med røde vimpler og faner, sa LO Stats forhandlingsleder Morten Øye til Dagens Næringsliv etter at lønnsoppgjøret var over. LOs største forbund i staten, NTL, stemte for streik for å få den fjernet, men de andre forbundene lot den gå. LO-leder Roar Flåthen ble dratt inn i kampen, og statsminister Jens Stoltenberg skal ha blitt kontaktet. YS valgte å stille seg på LOs side i dette spørsmålet, mens UNIO støttet Akademikernes syn. Statsministeren selv «Utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal prioriteres», står det i lønnsoppgjør-avtalen. LO og YS truet med streik for å fjerne denne setningen. Akademikerne ville gå til streik for å beholde den. Ifølge Dagens Næringsliv forsøkte statsministerens kontor å få statens personaldirektør, Siri Røine, til å stryke setningen. Dette skal ha vært andre gangen statsministeren gikk inn i forhandlingene. Akademikerne kjenner ikke til hva som skjedde, men sier at de ”på natta merke at noe skjedde.” – Vi lå veldig godt an til en avtale på morgenkvisten, men så, et sted rundt klokken fire om morgenen var LO plutselig bare vekk. Klokken syv skulle det være møte, men de kom ikke, og møtet ble utsatt og utsatt. På morgenen skjønte vi at andre aktører var til stede. LO-forhandlerne ble observert på vei inn i Regjeringsblokka. De dro inn statsråder for å få sin vilje. Det var brudd på alle spilleregler, sier Curt A. Lier i Akademikerne til Juristkontakt. Han er forbannet. – Statsministeren har ingenting i en mekling å gjøre, sier han. ” På morgenen skjønte vi at andre aktører var til stede 36 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 36 10-06-08 14:03:12 kunne gitt streik Låste avtalen med TV2 Akademikerne slåss nemlig med nebb og klør for setningen om prioritering av utdanningsgrupper det er vanskelig å rekruttere. Akademikerne mener den i praksis betyr at akademikergrupper, også jurister, er sikret et bra utgangspunkt når de siste 1,2 milliarder kroner av lønnsoppgjøret fordeles til høsten. Nettopp på grunn av rekruttering til staten. Curt A. Lier forteller til Juristkontakt at han bevisst brukte direkte tv-tid med Terje Svabø på TV2 til annonsere at Akademikerne godtok tilbudet staten kom med kl 14 på fredagen. – Vi ville låse avtalen. Hvis LO skulle forsøke å unngå den setningen nå, etter at den er godtatt, ville vi hatt en annen ordlyd i vår tariffavtale enn de øvrige. Og det er det siste LO ønsker seg, mener Lier. ” Nå må lokale tillitsvalgte gjøre arbeidsgiverne bevisst på denne føringen 30–40 000 kroner mer – I snitt har vi skaffet medlemmene 30-40 000 kroner mer i lønn i dette lønnsoppgjøret, når vi ser elementene i sammenheng, sier Curt A. Lier. – Hvis vi deler det flatt er det 12.000, - kroner per hode, men ennå skal 1, 4 milliarder deles ut i to runder; i justeringsoppgjør i slutten av juni og i lokaloppgjør i august, september og oktober. Gitt føringen om at høyt utdannede «som er vanskelig å rekruttere og beholde» skal prioriteres, forventer vi at resultatet for akademikergruppene blir fra 30.000 kroner og oppover, sier Lier. – Nå må lokale tillitsvalgte gjøre arbeidsgiverne bevisst på denne føringen. Denne jobben må gjøres nå, før sommeren. Gå på arbeidsgiver, og si det er sentrale parters ønske. Dette er en skal-føring, så det er tariffbrudd å ikke følge den, sier Lier. Forhandlingssjargong – For oss som holder på med dette er det den naturligste ting i verden å si KABU-S; selv om det er et ganske kryptisk ord, sier Hans Jørgen Sommerfeldt, streikeorganisator i Akademikerne Stat s Flere kryptiske ord: s FAD = Fornyings og Administrasjonsdepartementet. s KABU-S = Konflikt og aksjons beredskapsutvalget for Stat s R5 = Hovedbygget for FAD. Det er der forhandlingene i staten skjer. s AFP er vel derimot mer kjent: Avtalefestet pensjonsordning. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 37 37 10-06-08 14:03:23 Gratulanter i kø for Kronprins Haakon var der. Høyesterett var der. Justisministeren var der. Kjendisfaktoren var høy da Advokatforeningen markerte sitt hundreårsjubileum. Avtroppende leder av foreningen, Anders Ryssdal, sa i sin åpningstale at advokaters uavhengighet er under press fra mange hold. – Regler mot hvitvasking, terrorlovgivning og undergraving av advokaters taushetsplikt. Slaget om rettsstaten og menneskerettighetene må vinnes hver dag. Av Ole-Martin Gangnes Universitetets Aula i Oslo var full av jussprofiler da Anders Ryssdal markerte starten på feiringen av Advokatforeningens 100-års jubileum. – Kan vi tenke oss et advokatløst samfunn? Torbjørn Egner gjorde det - og ble elsket. Politimester Bastian forvalter selv sin lov: ”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil”. Dette er et lovformål vi liker, men vi kan dessverre ikke ”for øvrig gjøre som vi vil”. Vårt samfunn er gjennomregulert. Vi kan heller ikke stole på noen politimester Bastian, som ga Kardemommeloven, arresterte røverne og dømte dem. Grunnleggende for vår rettsstat er at det skilles mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Det var ingen kontroll med Bastians bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Derfor var det heller ikke advokater i Kardemommeby, sa Ryssdal og slo fast at det er vanskelig på tenke seg vårt rettssystem uten advokater. 38 Fabian Stang, Merete Smith og Kronprins Haakon lyttet til Anders Ryssdals tale om Kardemomme by. Forandringer I et historisk tilbakeblikk på foreningens første hundre år, pekte han på at advokatarbeidet i Norge har forandret seg mange ganger. – Fra mellomkrigstidens streiker og lock-outs vokste det frem tariffavtaler og arbeidsrett. I 1950-årene var advokatene aktive i diskusjonen om rettsikkerhet og de såkalte fullmaktslover. Med velferdsstatens fremvekst på 1960-tallet kom folketrygdloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. Fra 1970-tallet husker vi bankdemokratiseringspolitikken. Med liberaliseringen på 1980-tallet kom nye rettslige reguleringsfelt som børs- og verdipapirhandel og konkurransepolitikk.1990-tal- let var de europeiske konvensjonenes tiår. Fra 2003 husker vi Maktutredningen om samfunnets rettsliggjøring. Advokatene blir neppe arbeidsløse med det første, mente Ryssdal. Tre typer Han pekte på at det er tre arketyper blant advokater. Forsvarsadvokaten, allmennadvokaten og forretningsadvokaten. Om forsvareren sa Ryssdal: – Forsvarergjerningen er ofte ensom. Forsvarergjerningen må utøves fritt og uavhengig i forhold til alle andre interesser. Tiltalte og hans forsvarer står alene, ofte under et enormt trykk om fordømmelse. Hvordan er det mulig å arbeide i slik motvind? ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 38 10-06-08 14:03:24 r Advokatforeningen Ryssdal trakk fram navn som Olav Hestenes, Alf Nordhus, Ole Jacob Bae, Ben Fegran og Carl A. Torstensen. Om allmennadvokaten sa Ryssdal at ”hverdagens konflikter påkaller ikke de store overskrifter, men betyr alt for den det gjelder.” – Christian B. Apenes formulerte allmennadvokatens kloke credo slik: ”Det er ikke alltid at den ytterste rettferdighet er det fornuftigste mål, og de skarpeste våpen de beste midler.” Forretningsadvokaten betegnet han som en forhandler, stifinner og strateg. – Forretningsadvokatene står ikke i offentlighetens søkelys når de gjør jobben sin, men bare når de svikter. Allmennheten har derfor liten kunnskap om deres betydning for utviklingen av nærings - og samfunnsliv. Rettsskapende Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og Aftenpostens Harald Stanghelle ønsker Advokatforeningen til lykke med jubileet. Ryssdal trakk også fram advokaten som en vaktbikkje – ”uansett arbeidsfelt skal en god advokat være kritisk til maktapparatet.” – Maktfordelingsprinsippet hviler på en frykt for misbruk av makt. Derfor trenger vi mekanismer som gjør at ”makt stanser makt”. Dessuten driver advokater rettsskapende virksomhet – Riktignok blir ikke alle advokater justisministere, selv om vi har hatt flere av dem - f.eks. Jens Chr. Hauge, Else Bugge Fougner, Hanne Harlem og Knut Storberget. Likevel driver alle advokater rettsskapende virksomhet - som advokater. Høyesterett skriver selv sine dommer, men det finnes knapt et prejudikat der ikke råstoffet har vært levert av advokatene i skranken. Berit Reiss-Andersen ny leder av Advokatforeningen Berit Reiss-Andersen overtar etter Anders Ryssdal. Advokatforeningens nyvalgte leder understreker at det er viktig å sikre advokatstandens frie og uavhengige rolle. – Vi må ha en velfungerende justissektor dersom demokratiet vårt skal fungere. En fri og uavhengig advokatstand er på samme måte en forutsetning for en velfungerende justissektor, sier Berit Reiss-Andersen. – Justisministeren har varslet en stortingsmelding om fri rettshjelp i løpet av året. Dette er et svært viktig politisk initiativ som handler om grunnleggende rettigheter for befolkningen. En forutsetning for å lykkes med den nye rettshjelpsordningen er at publikum fortsatt har tilgang på uavhengige advokater over hele landet, sier hun i en pressemelding fra Advokatforeningen. Berit Reiss-Andersen overtar som leder av Advokatforeningen etter Anders Ryssdal. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 39 39 10-06-08 14:03:28 Mener barnevernloven må – Barnevernloven må bli en rettighetslov, sier dr. juris Elisabeth Gording Stang. Hun mener barnevernet bør kunne pålegge flere hjelpetiltak overfor foreldrene på et tidligere tidspunkt enn i dag. Av Sidsel Skotland – Grensene mellom barn og foreldres rettigheter må avklares ved interessekonflikt. Familielivet er sterkt rettslig forankret i den Europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8. Men hva skjer når familielivet blir skadelig for barnet?, spør Elisabeth Gording Stang. Hun mener foreldrenes rettigheter til barnet gjennomsyrer hvordan hele barnevernloven er bygget, og foreslår en endring i loven som innebærer å lovfeste barns rett til hjelp fra barneverntjenesten når grunnvilkårene for hjelpetiltak er oppfylt og foreldrene ikke samtykker. Foreldrene må gi samtykke Dr. juris Elisabeth Gording Stang er forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO. I oktober i fjor disputerte hun for doktorgraden ved Juridisk fakultet ved UiO med avhandlingen ”Det er barnets sak”. Avhandlingen kom samtidig ut i bokform. – Hvordan er barnets rettsstilling i Norge? – Synet på barnet som eget rettssubjekt har festet seg særlig i Skandinavia, men også store deler av Vest-Europa. Barnets rettstilling i Norge er veldig bra i forhold til mange andre land. I noen europeiske land, kanskje særlig i Øst- og Sør-Europa, blir barnet i større grad betraktet som foreldrenes eiendom, svarer forskeren. Men også i Norge har familien og det biologiske forholdet mellom barn og foreldre stor betydning. Så stor betydning at 40 Elisabeth Gording Stang ønsker seg et eget rettshjelpskontor for barn hvor de kan få veiledning om rettighetene sine og hjelp til å få dem oppfylt. (Foto: Ståle Skogstad) ” Disse barna burde hatt rett til hjelp på et mye tidligere tidspunkt det kan gå på bekostning av barnets beste i saker der barnet lider overlast hjemme, mener Gording Stang. Hun sier at barnets rettstilling svekkes der det er interessemotsetning mellom foreldre og barn, noe hun mener blir godt illustrert ved at barnevernloven ikke er en rettighetslov. – Barnevernet har etter dagens regler plikt til å hjelpe barnet, men bare hvis foreldrene samtykker. Det kan ikke iverk- sette de hjelpetiltakene det mener barnet trenger, uten samtykke eller hjemmel til å pålegge tiltakene. For mange barn kan dette bety at de går uten hjelpetiltak helt til forholdene blir så akutte at barna kan plasseres med akuttvedtak. Disse barna burde hatt rett til hjelp på et mye tidligere tidspunkt, mener Gording Stang. Trenger fleksibelt regelverk – Barn har rett til opplæring, til psykisk helsevern og til nødvendig helsehjelp, men altså ikke rett til hjelp fra barnevernet. Jeg innser at ”rett til tvang” som dette i prinsippet blir, er problematisk, men det er ikke umulig å håndtere. – Hvilke tiltak er det mulig å rettig- ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 40 10-06-08 14:03:31 å endres hetsfeste og å gjennomføre mot foreldrenes vilje? – Ingen bestemte tiltak burde lovfestes. Hvilke tiltak som skal iverksettes må bestemmes etter en konkret vurdering av det enkelte barnets behov. Det holder med en generell rett til barnevernstjenester. Hun kan tenke seg mange tiltak barnevernet kunne iverksette. Blant annet burde tilsyn i hjemmet kunne iverksettes tidligere enn nå. – Tilsyn i hjemmet kan pålegges også etter dagens lov, men da er allerede vilkåret for omsorgsovertakelse oppfylt. Terskelen for å pålegge tilsyn må derfor senkes hvis tiltaket skal ha noen som helst forebyggende effekt. Økonomiske rettigheter vil også kunne gis mot foreldres vilje ved at en setteverge bli oppnevnt til å disponere pengene til barnets beste. Videre nevner hun støttekontakt og plassering i weekend hjem. – I det hele tatt ønsker jeg meg et mer fleksibelt regelverk med mulighet til å pålegge flere typer hjelpetiltak på et tidligere tidspunkt. Slik det er nå kan det i noen saker bli sånn at barnevernet nærmest ”ønsker” at familien skal få så dramatiske problemer at akuttvedtak blir nødvendig så det kan få gjort noe for barnet. Det er absurd. For dyrt – Men er ikke alt dette vanskelig å gjennomføre uten foreldres samtykke når barnet bor hos dem? Er det ikke nettopp vanskelighetene med gjennomføring i praksis som er grunnen til at barneloven ikke er en rettighetslov? – Vanskelig gjennomføring er ikke framført som argument mot at barnevernloven skal være en rettighetslov. Derimot argumenterer departementet med at loven er god nok, at den ivaretar barnets beste. Dette mener Gording Stang er feil og mener at den virkelige grunnen til ikke å gjøre loven til rettighetslov er økonomisk. – Dette vil koste samfunnet for mye i ressurser til tiltak, og ikke minst i erstat- ningsutbetalinger til de barna som ikke fikk retten oppfylt, sier hun. En annen grunn mener hun er beskyttelse av foreldre. – Det er en tendens til at en i for stor grad, også i lovverket, ser problemet med utgangspunkt i foreldrene. Og det finnes en oppfatting om at barn og foreldre alltid har sammenfallende interesser. Rettshjelpskontor for barn – Hvordan skulle eventuelt barnas rettigheter håndheves dersom foreldrene ikke samtykker? Hvordan kan foreldres sabotasje sanksjoneres? – Det må være opptil de ansvarlige å finne en måte å løse sanksjonsproblemene på. Det er uansett et for defensivt motargument mot rettighetslov at ”det ikke finnes noen effektive håndhevingsmetoder”. Men dette bør utredes ordentlig før man kan ta stilling til de konkrete rettslige virkemidlene. Når det gjelder tilsyn i hjemmet for eksempel, kunne barnevernet få adgang til å benytte politiets bistand for å komme inn i hjemmet rent fysisk. Det kan det ikke i dag, noe hun som gjør tvungent tilsyn illusorisk. En annen mulighet hun ser er sanksjoner lik dem i barneloven som gir den av foreldrene som saboterer samvær dagsmulkter. Men Gording Stang har tro på at mange foreldre vil bøye av dersom barnet faktisk har en lovfestet rett til tiltaket som tilbys slik at denne type sanksjoner ikke blir nødvendig. – Jeg mener også at man så langt som overhodet mulig bør prøve å motivere foreldre til å gå med på tiltak, bruke tid på å trygge dem og forklare dem systemet og bakgrunnen for bekymringene. Barnevernet burde parallelt med utvidete muligheter til å bruke tvang, bruke mye mer tid og ressurser til å bearbeide motvillige og redde foreldre enn det gjør i dag. Manglende samarbeidsvilje i seg selv er ikke er nok til å miste omsorg, men dersom foreldre motarbeider barnevernet så til de grader at de nekter tiltak uansett, vil dette svekke deres situasjon betydelig i en senere sak om omsorgsovertakelse. – Omsorgsovertakelse kan være ”riset bak speilet” for foreldre som vil hindre barnet i å få den hjelpen det trenger, mener hun, og understreker at rettighetsfesting særlig må gjelde de barna som ” Når det gjelder tilsyn i hjemmet kunne barnevernet få adgang til å benytte politiets bistand lever i en risikosituasjon med hensyn til omsorgssvikt eller alvorlige atferdsvansker. Gording Stang foreslår en endring i barnevernloven som innebærer å lovfeste barns rett til hjelp fra barneverntjenesten når grunnvilkårene for hjelpetiltak er oppfylt, altså når barnet har et særlig behov for hjelp, og foreldrene ikke samtykker. – For å fange opp, men også for å begrense rettigheten til risikobarna, foreslår jeg som tilleggsvilkår at hjelpetiltaket må anses nødvendig for å hindre at barnet blir påført fysisk eller psykisk skade som følge av sin nåværende omsorgssituasjon eller som følge av andre forhold som kan avhjelpes ved hjelpetiltak. Hun ønsker seg også et eget rettshjelpskontor for barn hvor de kan få veiledning om rettighetene sine og hjelp til å få dem oppfylt. Her kunne de også få hjelp til å klage på vedtak og til å søke om støtte fra ulike velferds- og opplæringstiltak. Blir ødelagt uten rettigheter – Det er krav om rettigheter fra stadig flere grupper på stadig flere arenaer. Ser du noen generelle motforestillinger mot denne rettighetstenkningen hvor, satt litt på spissen, jussen overtar for politikken? – Jeg er ikke enig i at juristifiseringen av samfunnet er et viktig argument mot rettighetsfesting. Når det gjelder akkurat dette forslaget, vil jeg heller snu problemstillingen: Hvorfor skal barn ikke ha rett til hjelp? Dette handler om barnets grunnleggende behov for omsorg. Skal vi i det hele tatt ha noen rettighetslov må det være her. Så får vi heller stille spørsmål ved andre rettighetsbestemmelser på velferdsrettens område, og behovet for disse. Hun viser til alle de sakene hun kjenner til hvor barn har blitt ødelagt fordi barnevernet ikke har grepet inn. – Dette skjer også etter barnevernloven av 1992, hvor terskelen for å ”gripe inn i privatlivets fred” ble betraktelig senket i forhold til den gamle loven av 1953. Det viser i praksis at det er noe med systemet som ikke fungerer. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 41 41 10-06-08 14:03:32 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt [email protected] Ikke bare på skinner Kamera på tog Konsernadvokat Otto Sivertsen Roheim får ofte høre «det der med forsinkelsene». – NSB har faktisk fått ned antallet forsinkelser som skyldes oss, men kunden bryr seg ikke om hvor feilen ligger, sier Roheim, her i billettskranken på Oslo S. Før var NSB statens togvesen, og NSB-juristene slåss med bønder om ekspropriert jord til skinneganger. Nå er NSB et konsern som driver like mye med eiendom og buss som med tog. Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Store endringer skjedde i NSB i 1996. Da gikk NSB fra å være en slags «ytre statlig etat» i Samferdselsdepartementet til å bli et moderne ”multibransjekonsern”. Jernbanenettet gikk til Jernbaneverket og togdriften gikk til det nye selskapet NSB. Juridisk avdeling ble nedlagt i 2002. De gamle juristene fant da nye jobber i 42 tingretter, forsikringsselskap og kraftselskap. Nye kom inn. Blant dem konsernadvokat Otto Sivertsen Roheim og innkjøpssjef Dag Nordby. – Før hadde vi juristene i juridisk avdeling, men da NSB ble et konsern ble det mer behov for spesialkompetanse og mindre behov for stabsadvokater, sier Roheim. Han har jobbet opp en liten gruppe advokater som så og si fast hyres inn av NSB, avhengig av saken. Dette gjelder ikke bare rettssaker, men også i forvaltningssaker. – Sakene krever så stor grad av spesialkompetanse at det er vanskelig i dag å holde seg med alle advokatene innomhus, sier Roheim. Som konsernadvokat består blant annet jobben hans derfor av å hyre rett advokat til jobben. Selv går han sjelden i retten nå, men han savner å gå i retten fra dagene i advokatfirmaet Wikborg-Rein. For NSB havner i retten i blant, og juristenes jobb i konsernet er finne rett advokat for jobben. Noen ganger er det straffesaker. Hvis togansatte har vært overfalt får de bistand av konsernadvokaten. Anskaffelses- og kontraktsområdet er også viktig juristmat i NSB. Drift og innkjøp utgjør 60 % av utgiftene til selskapet, og innkjøpene til enkelte seksjoner av NSB, som tog, må skje i henhold til statlige innkjøpsregler. Nylig måtte konsernadvokaten tre inn for sikre lovligheten av monterte kameraer på togene. – For å beskytte både reisende og ansatte og fange opp uønskede episoder, sier Roheim. Men Datatilsynet mente kameraene var i strid med personopplysningsloven. – Det var en type jus vi ikke hadde spisskompetanse på her på huset, og da må vi ut i markedet å lete, sier Roheim. NSB fikk forøvrig medhold i personvernnemnda. Kameraene er nå under montering på NSBs lokaltog. Prate med mennesker Et annet eksempel på en sak NSB havnet i, var da Konkurransetilsynet anklaget Nettbuss, NSBs busselskap, for å gi konkurransevridende rabatter. Også den saken vant NSB. – For å være den advokaten som tar jobben for oss, trenger vi den som ikke bare er dyktige bak en skranke, men som kan gå inn i en organisasjon og virkelig lytte til folk. Det er en kunst ikke alle advokater kan. Å lytte til en organisasjon er å gå i samtaler med personer, og unngå at de går i lås, sier Roheim. – En god NSB-advokat, for å formulere det litt enkelt, må få folk til å føle seg trygge på å kunne prate. Det kan særlig gjelde i tilfeller der advokaten skal høre med personalet hva som har skjedd i forbindelse med en ulykke. Folk kan være ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 42 10-06-08 14:03:38 ” Å lytte e r en kun st ikke all e advok ater kan Hva har du (Otto Siv gjort før lunsj i dag? ertsen R oheim, konsern advokat NSB) – Jeg løp hjem Otto Sivertsen Roheim og Stein Nilsen er to av juristene i NSB. redde for å bli anklaget for å ha gjort feil og derfor holde informasjon tilbake. Men advokaten trenger også de negative sidene av faktum. Det er jo de man skal gjøre best mulig for klienten, sier han. – Her er det stor forskjell på advokater, og vi sitter nå med et team på ti-tolv stykker vi vet fungerer. Togsjefen nyutdannet jurist Foruten «stallen» med eksterne advokater, er det fem jurister på NSBs hovedkontor i Prinsensgate i Oslo. I tillegg til konsernadvokaten selv, er innkjøpssjefen og kontraktssjefen jurister. Og eiendomsavdelingen har en egen advokat. – Også er persontog-direktøren jurist! Nyutdannet, sier Roheim. Direktør for persontog i NSB, Stein Nilsen, er opprinnelig siviløkonom. Han jobbet 20 år i SAS, mange av dem i lederstillinger, før han fant ut at han skulle ta det mer med ro. «Ro» betydde å ta cand. jur. – Etter tolv år med lederjobber der mye grenset opp til det juridiske, følte jeg behov for å fordype meg i dette, særlig i arbeidsrett og måten rettslivet i Europa påvirker Norge, sier Stein Nilsen. Persontogdirektøren understreker at han er ydmyk for faget. – Jeg tar fortsatt råd fra advokatene, for å si det sånn. Reklamejingler Roheims vei til konsernadvokatjobben er brolagt med reklamebransje og Wikborg- Rein. Tidlig på 90-tallet, under juss-studiene, var Roheim med å starte et reklamebyrå. Det hele begynte med et keyboard, som førte til komposisjon og skriving av reklamelåter for nærradioer i Oslo. – Vi skrev en del jingler, men jeg vil ikke røpe hvilke. Du husker dem sikkert hvis jeg hadde fortalt det, smiler han. Jingleskriving har han sluttet med. Roheim fikk jobb i juridisk avdeling i veidirektoratet etter endt utdanning. Deretter samferdselsdepartementet, og siden etableringen av NSB godsadveling, Cargonett. Han jobbet mye med EØS, et lovfelt som har mye å si for samferdselssektoren. Deretter begynte han som advokat i Wikborg-Rein fra 2003 og ble konsernadvokat i NSB i 2005. Ut blant folk – Jeg prøver å bruke mye tid på å være rundt i organisasjonen i stedet for å skrive e-post eller ringe. Det er bedre å møte folk ansikt til ansikt, enten det gjelder en tvist, et kjøp eller andre ting. Men får dessuten et bedre bilde av faktum. Enten om det er innkjøp av togsett den ene dagen eller oppkjøp av et selskap i Sverige. Men han har som et klart mål å ta mer tog, særlig i Norge. – Jeg har vært så langt nord som toget kommer, i Bodø. Og jeg har tatt Sørlandsbanen mye til Arendal. Men for å være helt ærlig så har jeg aldri tatt Bergensbanen. Jeg håper snart å få tid til å se Flåmsbanen og Raumabanen, jeg tror det er noe av det vakreste NSB har å by på. mefra på på jobb Nordstra til 08.30 nd og va . Fra da ti r jeg et fors l nå utarb lag til retn eidet ingslinje ansattes r for inn e-post. V syn i i må båd tens beh e iv areta bed ov for tilg rifang til vir tert e-po ksomhets st og til å relakunne sk sassisten ru på fra t, men o værgså ansatt privatliv e s behov fo og perso r nvern. D opplysin et er pers gsloven so onm regule en forskri rer, også ft på gan er det g. Resten trakten m g år på kon ellom N SB og de n ansatte . Hva har du gjort fø (Stein N ilsen, dir r lunsj i dag? ektør pe – I dag k ikket jeg rsontog gje ) nnom 20 mails for 0 uleste å se om det var n hadde vi oe viktig et møte . Så med en le skal bidra verandør til å innfø som re elektr ter, nå so oniske b m vi slutt il lete r med pa Klokken pirbillett 13 komm e ne. e r en stort tant og k ingsrepre lokken 1 se 4 nk ommer N et selska p som vil orsk Ban e, bygge hø yhastigh etstog. NSB Antall ansatte: 9000 (hovedkontor ca. 300) NSB - juristene: Konsernadvokat Otto Sivertsen Roheim, togsjef – Stein Nilsen, innkjøpsjef – Dag Nordby, kontraktsjef i NSB Teknikk – Gunnar Glomlien og advokat i ROM Eiendomsutvikling AS – Lars Grøstad Omsetning: 10 milliarder, 800 mill oversk. Formål: drifter tog, buss og eiendom Med NSB, inkludert alle tog og busser, er det mulig å reise så langt nord som Kiruna, så langt øst som Stockholm og så langt syd som Berlin. – Av alle de ville Berlin vært min favoritt. Men jeg har jo ikke tid til å være så mye borte, sier Roheim. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 43 43 10-06-08 14:03:46 Cherie Booth: – Karriere og familie må kunne kombineres – også i advokatbransjen Tidligere statsministers Tony Blairs kone, advokat Cherie Booth, refset holdningen i deler av advokatverdenen da hun holdt tale for norske advokater. Hun var heller ikke imponert over antallet kvinnelige partnere i advokatfirmaer i likestillingslandet Norge. Av Ole-Martin Gangnes Som yrkeskvinne bruker hun navnet Cherie Booth, men hun er mer kjent som Cherie Blair. Gift med tidligere britisk statsminister Tony Blair og praktiserende advokat. Nylig holdt hun foredrag for norske advokater i forbindelse med Advokatforeningens hundreårsjubileum. Temaet var behovet for å finne en balanse mellom privatliv og yrkesliv og hvordan man skal klare å kombinere karriere, barn og familieliv. Cherie Booth vil ha slutt på en arbeidskultur som ikke tar hensyn til familieliv. Selv om mye har blitt bedre siden hun først kom ut i yrkeslivet som jurist. – Jussverdenen har forandret seg i løpet av de 32 årene jeg har praktisert som advokat. Mye har skjedd når det gjelder kvinnesak, men det er fortsatt hindre, sa hun. Booth pekte på store lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige advokater, og at opprykksmulighetene er dårligere for kvinner. Booth ville vite hvor mange av partnerne i norske advokatfirmaer som er kvinner. Hun fikk høre at det bare er fem prosent. – Jeg blir nesten målløs av det tallet. Det er enda dårligere enn i Storbritannia, sa hun. 44 Før foredraget på Nobels Fredssenter signerte Cherie Booth sin nye bok. Mange sto i kø for å få en personlig hilsen. Ville ikke holde i rettssak – I 1976, da jeg kom ut i yrkeslivet, var familievold sett på som trivielt og gitt til helt ferske advokater. Der har holdningen forandret seg. Det har også vært framskritt når det gjelder kvinner i juss. Så sent som på 1970-tallet, ble kvinner ansett som upassende til å gjøre en karriere innen juss. Til og med i en lærebok jeg hadde under studiet ble det advart mot kvinner i jussen, fortalte hun. Den gang sluttet menn å snakke når hun kom inn i rommet som advokat. – I dag utdannes det flere kvinner enn menn fra de juridiske fakultetene, men det er ikke likestilling. I Storbritannia tjener mannlige jurister opp til 40 prosent mer enn kvinner. Det argumenteres med at det er mer penger der menn jobber. Jeg kjøper ikke den forklaringen ukritisk. ” Jeg blir nesten målløs av det tallet. Det er enda dårligere enn i Storbritannia Dette er også et kulturspørsmål. Hun mener juristene har et spesielt ansvar for å gjøre noe. – Mange av de begrunnelsene som brukes for å videreføre denne diskrimineringen, ville ikke holde i en rettssak. Hvordan bygges karrierer? Cherie Booth mente det er på tide å se på mer fleksible måter å arbeide på. – Vi må støtte andre arbeidsmønstre, og se på hvordan man bygger en karriere. Det er slik man påvirker kulturen i et firma. Hva slags advokater er det forresten man får, når det kreves at man skal jobbe nesten 24 timer. Da tror jeg ikke man får gode råd. Dette er et tema som ikke bare gjelder kvinner, det gjelder også menn. De fleste har vel ønske om å delta i familielivet og i barnas hverdag, sa hun. Booth tror alle som vil tiltrekke seg talentene må skjønne dette. – En kulturforandring krever lederskap og rollemodeller. Og husk: de som har lykkes må ikke trekke opp stigen etter seg, sa hun. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 44 10-06-08 14:03:50 Advokatforeningen og Juristforbundet enige Advokatfullmektiger skal sikres minstelønn Ifølge Juristforbundet får de stadig henvendelser om lønnsvilkår for advokatfullmektiger, blant annet tilfeller der fullmektigers lønn er basert på provisjon fra første krone. En revidert veiledning fra Advokatforeningen fastslår nå at minstelønn for fullmektiger skal være som for minstelønn for statsansatt jurist. Av Ole-Martin Gangnes – Det betyr minstelønn som tilsvarer lønnstrinn 40 i staten, som for tiden ligger på 310 300,- kroner i året, sier advokatfullmektig i Juristforbundet Magnus Buflod. – Eventuell provisjon må begynne fra dette nivået, sier han Han jobber med bistandssaker for medlemmer av forbundet, også advokatfullmektigene. Nå har Juristforbundet sendt brev til Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet om hvordan Juristforbundet og Advokatforeningen tolker reglene om hva som er ”fast og rimelig avlønning.” Ønsker ryddighet I brevet heter det: – Både Norges Juristforbund og Advokatforeningen ønsker ryddighet rundt disse forhold og etter møte med Advokatforeningen er det enighet om at følgende informasjon gis i forhold til forståelsen av ovennevnte bestemmelse: ”Etter Regler for god advokatskikk punkt 5.7 skal fullmektigen ”sikres en fast og rimelig avlønning”. Dette innebærer blant annet at det ikke kan avtales at fullmektigen skal være avhengig av å tjene sin egen lønn. Fullmektigen skal ha fast lønn, og minstelønn for statsansatt jurist (Lønnstrinn 40 p.t. 310 300) er ansett som minste fastlønn for en advokatfullmektig. Fastlønnen vil ofte ligge over dette nivået. I tillegg skal det betales overtidsgodtgjørelse for arbeidet overtid.” ” Det betyr minstelønn som tilsvarer lønnstrinn 40 i staten kers side”. – Man må i slike situasjoner være særlig oppmerksom på at lønnsvilkårene kan få konsekvenser for muligheten for å få fullmektigtiden godkjent av Tilsynsrådet, skriver Advokatforeningen. Skal sikres minstelønn Advokatfullmektig Magnus Buflod i Juristforbundet sier det ikke er veldig – Tilfeller der fullmektiger jobber kun på provisjon er ofte noen av de verste sakene vi får, sier advokatfullmektig Magnus Buflod i Juristforbundet. Vil ha lik informasjon Juristforbundet skriver til Tilsynsrådet at man legger til grunn at dette samsvarer med Tilsynsrådets tolkning av bestemmelsen. – Vi anser det som sentralt at samme informasjon gis fra Tilsynsrådet, Advokatforeningen og Juristforbundet slik at arbeidsgivere og arbeidstakere får et tydelig signal om hvordan bestemmelsen er å forstå, heter det. I veilederen fra Advokatforeningen heter det at det i særlige tilfeller kan gjøres unntak fra dette, men at det ”i slike tilfeller begrunnes i forhold på arbeidsta- mange saker der advokatfullmektiger tjener under minstelønn i staten. – Men det er et alvorlig problem for dem det gjelder. Tilfeller der fullmektiger jobber kun på provisjon er ofte noen av de verste sakene vi får. Advokatfullmektigen har blitt forespeilet noe helt annet enn det som er virkeligheten. Det blir helt feil å skulle jobbe på ren provisjon når man ikke kan styre oppdragsmengden selv. Fullmektigene er i en opplæringssituasjon og skal sikres minstelønn. Det gjør de med den nye veiledningen fra Advokatforeningen, sier Buflod. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 45 45 10-06-08 14:03:52 Juristhelter Juristkontakt finner juristheltene. Juristen som ga Norge selvstendighet Jurist og statsminister Christian Michelsen sikret Norges uavhengighet fra Sverige i 1905 takket være en juridisk nøye uttenkt bisetning. Tekst: Henrik Pryser Libell Da Christian Michelsen gikk av som statsminister i 1907, ble han hyllet av det største folketoget som til da hadde samlet seg i Kristiania. (Foto: Scanpix) 46 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 46 10-06-08 14:03:54 Opprettelsen av et eget norsk Utenriksdepartement var den utløsende årsaken til at Norge fikk sin uavhengighet fra Sverige. Reder, sakfører og statsminister Christian Michelsen mente sjøfartsnasjonen Norge var bedre tjent med egne konsulater, enn å dele konsulater med «fastlandsnasjonen» Sverige. Svenskekongen Oscar II nektet Norge konsulater, og det var ironisk nok hans nei som ga støtet til Norges uavhengighetserklæring i 1905. Christian Michelsen, juristen og sakføreren fra Bergen, ble mannen som ledet opprøret mot Sverige under junidagene 1905. Michelsen var allerede da kjent i juristkretser som forsvareren av en berømt oppvigler som hadde vært offiser. Men «oppvigler-ryet» til tross var det ikke noe oppvigleri han bedrev i 1905. En helt korrekt, men kløktig juridiske fremgangsmåte, under de dramatiske junidagene i 1905 gjorde at separasjonen fra Sverige skjedde så smidig som den gjorde. Stikkordet er forslaget til ny konsulatlov. Konsulatsaken Konsulatloven hadde allerede splittet en regjering i 1905. I den satt Michelsen som minister, men han gikk av i protest fordi jurist og daværende statsminister Francis Hagerup ikke hadde kontroll på situasjonen. Hagerup klarte ikke ta grep overfor svenskene, og indignert over Hagerups ubesluttsomhet gikk Michelsen av i protest. Så sprakk Hagerup-regjeringen og Stortinget ba Michelsen om å danne en ny. Denne «samlingsregjeringen» dreide seg om kun én sak: norske konsulater. Michelsen-regjeringen la frem det norske forslag til ny konsulatlov 10. mai. Det innebar at Norge skulle innføre egne konsulater – uten de svenske. Forslaget ble enstemmig vedtatt i Odelstinget 18. mai, og sendt til kongen i statsråd (i Stockholm) for sanksjonering 27. mai. Men svenskekongen Oscar II nektet å signere. De norske statsrådene nektet i sin tur å underskrive på kongens nektelse. Nektet avskjedigelse Dermed leverte Michelsen-regjeringen en kollektiv avskjedssøknad, akkurat som juristen Fredrik Stang hadde gjort i 1891 på samme sak. Den gang hadde Oscar II kalt inn en ny regjering. Men denne gangen nektet kongen å godkjenne regjeringens avskjed. Dermed hadde kongen gått i Michelsens «juridiske felle». Regjering fikk en statsrettslig begrunnelse for å erklære uavhengighet. Argumentasjon var kort: Kongen hadde satt seg ut av stand til å skaffe landet en ny regjering. Siden dette var kongens fremste plikt, hadde den norske kongemakt opphørt å fungere. Og da kongemakten var det som bandt Norge og Sverige sammen, var unionen å regne som oppløst. Det juridiske krumspringet fungerte. Allerede 9. juni ble alle sildesalater – unionsflagg – firt, og det norske flagget ble heist på alle offentlige bygninger. Utad kunne Norge si at det var Oscar II, og ikke Norge, som hadde «skylden» for unionsbruddet. Noen hadde fryktet krig med svenskene, men det endte i stedet med forhandlinger, som Michelsen ledet, med hjelp av blant annet Fridtjof Nansen. En norsk folkeavstemning sikret full tyngde bak kravet, og Norge fikk det stort sett som Norge ville i «Karlstadforliket» som ble vedtatt samme høst. ” Regjering fikk en statsrettslig begrunnelse for å erklære uavhengighet Mot partipolitikk Michelsens «samlingsregjering» ble sittende to år på «overtid» etter at unionsoppløsningen var i havn. Michelsen ønsket å omforme norsk politikk fra snever partipolitikk til en mer samlende og visjonær politikk, som han så det. Men til slutte måtte samlingsregjeringen gå av i mangel på parlamentarisk grunnlag. Da Michelsen gikk av som statsminister i 1907, ble han hyllet av det største folketoget som til da hadde samlet seg i Kristiania. Ved neste valg hadde Michelsen startet et nytt parti, «Frisinnede Venstre», som sammen med Høyre fikk flertall. Men siden Michelsen selv ikke stilte som statsministerkandidat, ble ikke partiet værende med makten. Michelsen trakk seg ut av politikken og flyttet tilbake til Bergen, der hans juridiske karriere hadde startet etter at han tok cand. jur. eksamen i 1879. Etter et år som sorenskriverfullmektig i Midt-Hordaland, ble den unge Michelsen overrettsaksfører i Bergen. Det var der han førte Oddmund Vik-saken i Christian Michelsen (1857-1925) Født i Bergen. Cand jur 1879. Norges statsminister 1905-1907 og kjent for mannen bak 7. juni vedtaket og overgangen fra union med Sverige til selvstendig kongerike. Michelsen arbeidet som sakfører i Bergen, rikspolitiker og som reder. Hans rederformue ble etter testament brukt til å opprette Christian Michelsens Institutt. 1885. Vik var en offiser ble stilt for krigsrett av den daværende førsteløytnant og juss-student Jens Bratlie (H) - som siden ble statsminister. Bratlie mente Vik hadde oppfordret til politisk oppvigleri. Vik skrev senere at Michelsen tok hans sak fordi Michelsen selv var av «oppositionsnatur med lyst til å slå bakut mot alle autoriteter». Lex Michelsen Michelsens politiske slagkraft, som Sverige fikk føle i 1905, begynte han først med i Bergen bystyre. I et internt opprør i Bergen Venstre, samlet Michelsen de unge partifolkene mot de gamle, og krevde at næringslivet fikk bedre representasjon på partilistene. «Minst en snekker og en forretningsfører». Det var med konsulatsaken i 1891 at Michelsen ble rikspolitiker. Derfra gikk det slag i slag frem mot 1905, folketoget i 1907, og til sist hans testamentariske gave til det unge Norge: tenketanken Christian Michelsens Institutt. Den ble opprettet med rederformuen på vel 5,5 millioner kroner, det tilsvarer omtrent 120 millioner med dagens kurs. Hans siste politisk-juridiske stunt skjedde i 1918. Da lobbyierte han gjennom lovforslaget som kaltes «Lex Michelsen», en endring i arveloven som tillot testamentering til andre enn livsarvinger. Det førte til at Michelsens rederformue gikk til Christian Michelsens Institutt, hans arv til forskningen. Mens Michelsens arv til Norge var en fredlig og juridisk korrekt overgang til landets selvstendighet. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 47 47 10-06-08 14:03:54 Høyesterettsdommer krever Vanunu til Norge Høyesterettsdommer Ketil Lund er blant juristene som krever at regjeringen gir israelske Mordechai Vanunu asyl i Norge. – En selvfølge at dommere i Høyesterett kan engasjere seg i spørsmål av politisk eller verdimessig art, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei. Av Henrik Pryser Libell Høyesterettsdommer Ketil Lund er blant de 200 juristene som stiller seg bak oppropet om Vanunu. Kan høyesterettsdommere engasjere seg i politisk brennbare spørsmål? Ja, sier Høyesteretts leder, Tore Schei. – Etter mitt skjønn må det være en selvfølge at dommere i Høyesterett, som alle andre samfunnsborgere, kan engasjere seg i spørsmål av politisk eller verdimessig art. Jeg ser ut fra et slikt prinsipielt utgangspunkt overhodet ingen betenkeligheter i det engasjement som er utvist i forhold til Vanunu, sier Tore Schei til Juristkontakt. Ikke hvis saken kan havne i Høyesterett Høyesterettsjustitiarius tar imidlertid et forbehold når det gjelder saker som kan havne i rettsystemet. – Det kan nok tenkes situasjoner hvor dommere i Høyesterett bør utvise en vis forsiktighet, men det vil iallfall først og fremst være hvor den aktuelle saken i en eller annen form verserer for domstolene og hvor det er nærliggende at den vil ende opp i Høyesterett, skriver Schei i en e-post. UDI må instrueres vedtak om opphold I oppropet anmodes det om at regjeringen instruerer Utlendingsdirektoratet 48 Høyesterettsdommer Ketil Lund er blant juristene som stiller seg bak oppropet om Vanunu. (Foto: Helge Hansen/Scanpix) – En selvfølge at dommere i Høyesterett kan engasjere seg i spørsmål av politisk eller verdimessig art, sier Tore Schei. (UDI) om å treffe vedtak om oppholdsog arbeidstillatelse på humanitært grunnlag, med det formål å gi Vanunu asyl etter ankomst til Norge. Videre heter det at: – UDI instrueres samtidig om å gi Vanunu norsk utlendingspass, som gir Vanunu mulighet til å reise til Norge uten å ha israelsk pass. Myndighetene underretter deretter Israel om at Vanunu er innvilget oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, sørger via mellommenn for at Vanunu får overrakt vedtaksdokumenter og utlendingspass og anmoder Israel om å la ham få reise til Norge. I oppropet vises det blant annet til ”individets ansvar fastlagt av Nürnbergdomstolen etter annen verdenskrig”, og underskriverne mener Vanunu er en varsler. – I noen tilfelle er det ikke bare moralsk høyverdig, men også juridisk rettmessig å være ulydig mot eget lands lover og ordrer fra overordnet. I tråd med dette og tankegangen om individets ansvar fastlagt av Nürnberg-domstolen etter annen verdenskrig – bør Vanunu bedømmes som varsler med krav på det internasjonale samfunns beskyttelse, heter det. Kjente jussnavn Atomteknikeren Mordecahi Vanunu avslørte høsten 1986 Israels atomvåpenprogram. Han ble intervjuet og leverte foto til den britiske avisen Sunday Times. Kort tid etter ble han kidnappet i Roma av den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad og ført til Israel. I 1987 fikk han en dom for forræderi og ble dømt til 18 års fengsel. Han sonet 11 av disse årene i isolat, før han ble satt fri i 2004. Han ble da underlagt strenge restriksjoner, blant annet forbud mot å snakke med utlendinger og forbud mot å forlate Israel. Ifølge oppropet en tung og tidsubegrenset tilleggstraff, som strider mot FN-konvensjonen på ytringsfrihet, bevegelsesfrihet og nedverdigende behandling. Foruten Ketil Lund er jussprofiler som Jan Fridthjof Bernt, Ståle Eskeland, Frode Sulland, Kirsti Strøm Bull, Gro Hillestad Thune, Geir Ulfstein, Cato Schiøtz, Jan Fougner, Berit Reiss-Andersen, Hans Petter Graver og Harald Stabell blant de 200 underskriverne. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 48 10-06-08 14:04:00 Bokanmeldelse Retorikk, juss og rettferdighet =Vch">kVg@g^hi^VchZcd\DYYCdgY]Vj\gZY# Retorikk, juss og rettferdighet er en samling artikler med utgangspunkt i koblingen juss og retorikk. Anmeldt av: Kari Wille Rekdal Boka består av fire deler: Introduksjon, Retorikk i jussen, Juridisk retorikk i praksis og Fire klassiske tekster. Bidragsyterne er i all hovedsak jurister, men også andre faggrupper er representert. De to redaktørene, en filolog og en økonom, har i tillegg til en innledning forfattet tre av artiklene. Boka er gitt ut på Forlag1, som eies og drives av de to redaktørene. Etter ufortjent å ha blitt brakt i vanry i Norge som følge av motstanden mot de gamle latinskolene, har retorikken som fag hatt en voldsom oppsving i de siste par tiårene. Det gis ut bøker og arrangeres kurs og annen undervisning i den klassiske retorikken, hvor det først og fremst handler om å være veltalende. Men som Sverre Blandhol skriver i sin ene artikkel, retorikken i antikken var både en argumentasjonsteori og en lære om veltalenhet. Argumentasjonslæren forsvant over i filosofien, og igjen stod retorikken som en ren stillære. I den nye interessen for retorikken er argumentasjonsteorien igjen i sentrum, mye som en følge av den store interessen for fag som blant annet diskursanalyse, tekstologi og semiotikk. Innenfor disse fagene ser man på retorikken som en fruktbar måte å analysere alle typer tekster på, og det er denne siden av retorikken som har mest å tilby jussen og juristene, etter mitt syn. Men det går en direkte og ubrutt linje fra antikkens retorikk til nåtidens juss, og som Sverre Blandhol ganske riktig påpeker avslutningsvis i sin artikkel Retorikk og juss, der han etterlyser opprettelsen av et retorisk studium for jurister: ”Det ville også bringe juristene i kontakt med en glemt del av egen fagtradisjon og med et av de eldste humanistiske fag.” Denne tosidigheten i retorikken burde i større grad vært tydeliggjort i redaktørenes innledning, fordi mange fortsatt forbinder retorikk bare med veltalenhet. Det er ikke tvil om at det er behov for en praktisk vinklet bok om jus og retorikk. Men dette er ikke den boken. Det redaksjonelle arbeidet er tvers igjennom slett: det gjelder alt fra den manglende redaksjonelle styringen ved at det ikke er gjort noe forsøk på avgrensning eller problematisering av begrepene i tittelen, ikke noe forsøk på å sette problemstillingene i de forskjellige artiklene i sammenheng eller mot hverandre, og den rettferdigheten som annonseres i bokas tittel, ser man ikke mye til. I utgangspunktet oppfattet jeg tittelen dit hen at bokens tema skulle være jus, retorikk og rettferdighet sett i sammenheng med hverandre. Men etter å ha lest samlingen flere ganger, begynte jeg å lure på om det ikke heller handler om noen artikler om juss, noen artikler om retorikk og muligens noe om rettferdighet. Og da blir hele utgivelsen nokså meningsløs. Det er verken oppgitt hvor oversettelsen av Ciceros tale er hentet fra (det regnes ellers som god skikk å navngi opphavspersonen) eller at Blandhols ene artikkel tidligere er publisert to andre steder. Tekstbearbeidingen er preget av slurv, det kryr av trykkfeil og kommafeil. Artikkelnavn er feilskrevet i innholdsfortegnelsen, Émile Zolas fornavn staves på flere ulike måter, de valgfrie objektformene han og ham brukes om hverandre innenfor samme artikkel, Sigurd Knudtzon omtales i innledningen som Sverre Knudtzon, og så videre. Tankestrek og bindestrek brukes om hverandre, mellomrom før og etter tankestreker er der eller er der ikke, helt vilkårlig. Verken språkvask eller korrektur kan ha blitt tillagt mye vekt i forlagsarbeidet her, og sånn sett føyer utgivelsen seg pent inn i en sørgelig trend for tiden. I del 1 Introduksjon går de to forleggerne/redaktørene Kristiansen og Nordhaug, etter en innledning med presentasjon av bokens innhold og siktemål, i sin artikkel Retorikk i teori og praksis gjennom den klassiske retorikkens oppbyg- ning. Formålet er å gi en enkel innføring i hva retorikk dreier seg om. Men på tross av at forfatterne har store kunnskaper om den klassiske retorikken, blir artikkelen temmelig intetsigende. Det ramses opp hvilke elementer retorikken består av, men det problematiseres ikke: hvordan velge riktig argument, hva er riktig måte? Denne artikkelen etterfølges av Retorikkens utvikling, også forfattet av Kristiansen og Nordhaug. Denne gjennomgangen av retorikkens utvikling inneholder mye faktakunnskap og ikke noen særlig interessante vurderinger, men kunnskapen kommer hulter til bulter, det er vanskelig å finne noen systematikk i gjennomgangen. Alle de tre artiklene til redaktørene i denne første delen er ført i et slapt og slurvete språk; det mangler helt en pedagogisk tilnærming; begreper defineres lenge etter at de er blitt presentert og plassert, i stedet for med en gang de introduseres. Den teoretiske kunnskapen forfatterne har om retorikk, makter de ikke å nyttiggjøre seg i praksis. Tekstens struktur motsier dens tema, og det er jo nokså trist når temaet er retorikk. Den siste artikkelen i innledningsdelen er Sverre Blandhols Retorikk og juss. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 49 49 10-06-08 14:04:03 Bokanmeldelse Denne artikkelen har, så vidt jeg vet, tidligere vært publisert i Øivind Andersen og Kjell Lars Berge (red): Retorikkens relevans og i Tidsskrift for Rettsvitenskap, begge i 2003, uten at det oppgis noe sted her. Blandhol skriver om hvordan retorikken etter Schweigaards tid er forsvunnet ut av horisonten, slik at blikket for sammenhengen mellom juss og retorikk er blitt borte. Men dette er i ferd med å snu, man har igjen begynt å fokusere på de strukturelle likheter og det historiske slektskapet mellom juss og retorikk. Han fremfører at den retoriske argumentasjonslæren bør ha stor relevans og interesse for jussen. I del to Retorikk i jussen er Blandhol representert med Nordisk rettsvitenskap: retorisk grunnlag. Artikkelen er basert på hans doktoravhandling fra 2003, Nordisk rettspragmatisme – Savigny, Ørsted og Schweigaard om vitenskap og metode. Blandhol skriver innsiktsfullt om det han kaller rettspragmatisme; retorikkens argumentasjonslære etter Aristoteles. Han viser den historiske utviklingen fra midten av 1800-tallet, og beskriver to ulike rettsvitenskapelige retninger som utviklet seg, det han kaller den filosofisk-systematiske som Savigny stod for, og den retorisk-pragmatiske, som Ørsted og senere Schweigaard stod for. Blandhol viser tydelig hvordan de to retningene filosofisk-systematisk og retorisk-pragmatisk følger skillet mellom naturvitenskap og humanvitenskap. De skiftende forhold mellom disse to idealene i rettstenkningen, skriver han, ”gjenspeiler debatten i vår egen tid. Disse debattene kan blant annet sees som et eksempel på retorikkens skjulte liv. Jussens retorikk går ikke bare på den forskjønnede tale og muntlige fremføring, men ligger nedfelt som mønstre i selve den juridiske tenkning og praksis.” Han gjør også rede for slektskapet mellom juridisk metodelære, rettskildelære, og retorikkens argumentasjonslære, og påpeker viktigheten av at man i det hele tatt er klar over forbindelsene mellom retorikk og juridisk argumentasjonslære. Han slutter seg også til Ánde Sombys påstand (fra dennes doktoravhandling Juss som retorikk fra 1999) om at jussen må bruke retorikken til å kvitte seg med det positivistiske ståstedet som hemmer forståelsen av de juridiske prosesser. Dikotomier (tode- 50 linger som gjensidig utelukker hverandre) har ingen plass i jussen. Det er ingen grunn til at faget skal prøve å ligne naturvitenskapene for å legitimere sin vitenskapelighet; rettsvitenskapen har mye mer å hente hos samfunnsvitenskapene og humanvitenskapene. De to artiklene til Blandhol dekker mye av det samme stoffet. Det er synd, for han skriver godt og kan mye om jus og retorikk, og det han skriver om, er meget relevant for temaet i denne boka. Derfor skulle jeg gjerne sett at de to bidragene hans ikke overlappet hverandre i så stor grad. ” Målgruppen er sikkert riktig definert, men om den vil få så mye kunnskap om juss og retorikk ut av denne boka, er en annen sak Hans Petter Graver kommer i sin utmerkete artikkel Klassisk retorikk og moderne juridisk metode inn på mye av det samme som Blandhol. Han påpeker også sammenhengen mellom retorikk og rettskildelære, og beskriver jussen som humanvitenskap og ikke naturvitenskap. Juristers problemløsning består i å avslutte diskusjoner, påpeker han, og resultatene er ikke kunnskaper som kan inngå i fagets kunnskapsbygging, men eksempler som kan påvirke referansene neste gang en diskusjon oppstår. Hans syn på retten blir følgelig at den er en sosial prosess snarere enn et system av normer som man løser rettsspørsmål ut fra. Graver gjør en grundig og veldig fin avgrensning av hva retorikken kan bidra med, han knytter retorisk terminologi til konkrete juridiske problemstillinger, og han gjennomgår retorikkens tre appellativer etos, patos og logos og knytter dem til retten. Han imøtegår og tilbakeviser også innvendinger mot retorikken; så som at retorikken undergraver rettens normativitet, vitenskapelighet, rasjonalitet og forutberegnelighet, og at retorikken ikke bringer noe nytt. Avslutningen på del to Retorikk i jussen er nok et bidrag fra redaktørene Kristiansen og Nordhaug; Statuslæren: et litterært grep i retten. Denne teksten lider dessverre under det samme som duoens øvrige bidrag i boka: slapt og uinspirert språk, rotete disponering av stoffet, manglende pedagogisk fremlegging. Eksemplene som skal analyseres, er spennende nok, og de omhandler situasjoner som man kan relatere til uten å ha spesiell kunnskap om verken juss eller retorikk, men dessverre utnyttes de dårlig pedagogisk. Forfatterne burde også her ha utnyttet sine teoretiske kunnskaper om retorikk til å fremstille stoffet på en måte som fenger, som er lærerik, i stedet for den rotete fremstillingen som det er blitt. Den som ikke kjenner statuslæren fra tidligere, vil nok slite med å forstå den. Men som sagt, tekst-eksemplene er både interessante og særdeles velegnete til alle typer retorisk analyse, ikke bare til å illustrere statuslæren. De tre øvrige artiklene i denne delen, alle forfattet av jurister, er velskrevne og interessante nok, men blir skadelidende under at det ikke finnes noe redaksjonelt grep som kan sette dem i sammenheng med bokens tema og øvrige tekster. Del tre i boka heter Juridisk retorikk i praksis. Her er også en rekke gode og kunnskapsrike artikler, men som i likhet med de tre artiklene som er nevnt i forrige avsnitt, uforskyldt er havnet i en samling som ikke henger i hop. Alle disse artikkelforfatterne hadde fortjent en bedre behandling av forlaget/ redaktørene. Boka retter seg i følge forlaget mot ”alle som er opptatt av retorikk i jussen, blant annet advokater, dommere, jusstudenter, universitetslærere og kriminologer.” Målgruppen er sikkert riktig definert, men om den vil få så mye kunnskap om juss og retorikk ut av denne boka, er en annen sak. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 50 10-06-08 14:04:03 Erik Graff mener Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund Degradering av Tromsø? U niversitetet i Tromsø skal fusjoneres med Høgskolen i Tromsø. I seg selv sikkert et fornuftig tiltak som kan vise seg å være gunstig for utdanningstilbudet i landsdelen. Som en del av fusjonsprosessen er det foreslått å fusjonere Det juridiske fakultet inn i en større enhet. Juristkontakt har tidligere skrevet om denne prosessen. F or Juristforbundet og juriststanden er det av stor betydning et det opprettholdes et selvstendig juridisk fakultet i Tromsø. Når vi gir utvetydig uttrykk for dette, vil vi fort møte de klassiske innvendingene: Igjen et eksempel på akademisk prestisje Enda en gang bakstreverske reaksjoner fra universitetsmiljøet. M en dette dreier seg ikke om overflatisk prestisje. Fakultetsstatusen gir en helt unik mulighet til å fokusere på faglige utfordringer når det gjelder både forskning og undervisning. Det gir mulighet for å synliggjøre fagets betydning og delta i interne ressursdiskusjoner med større tyngde. O g er det noe Det juridiske fakultet i Tromsø trenger, så er det nettopp dette. Reakkrediteringen som NOKUT foretok, viser at det er betydelige utfordringer. Å anonymisere det juridiske universitetsmiljøet i en slik situasjon vil være å gå i helt feil retning. H vis fakultetet i Tromsø skulle miste sin status, er vi oppriktig redde for signalvirkningene. Dette vil fort kunne bli tolket som om Oslo og Bergen er mer høyverdige og spesialiserte studiesteder. Budskapet vil bli fanget opp av både kommende studenter og jurister som kan tenke seg en vitenskapelig karriere. En slik utvikling vil være veldig uheldig. I realiteten fratar man juristutdanningen i Tromsø muligheten for å konkurrere og vise at man har sin berettigelse. Det er viktig at markedet oppfatter juristutdanningen i Tromsø som fullverdig. F akultetsledelsen i Tromsø kan heller ikke beskyldes for manglende nytenkning. De har lansert flere alternativer til organisering, og de ønsker å fremstå som en fleksibel og tilpasset aktør som vil samarbeide med de fleste og gjerne gjøre tingene på nye måter. Her er det mye å gå på, og det finnes helt sikkert gode løsninger. J uristforbundet var som nevnt mot opprettelsen av juristutdanningen i Tromsø. La det ikke bli slik at skeptikerne fra den tiden likevel skal få rett til slutt. J uristforbundet gikk i sin tid mot opprettelsen av juristutdanningen i Tromsø. Det er ikke noe vi er spesielt stolte av i dag. Men enkelte av argumentene som ble brukt den gang, er fortsatt gjeldende. Det er viktig at alle juridiske utdanningssteder har faglig tyngde både på undervisnings- og forskningssiden. Vi kan ikke akseptere at undervisningsstedene rangeres på en a- og en b-liste. Det er tre juridiske fakulteter i Norge, og derfor burde dette være en overkommelig oppgave. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 51 51 10-06-08 14:04:10 ” Telenor forsøkte i det lengste å skjule sannheten om sin virksomhet i Bangladesh 52 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 52 10-06-08 14:04:15 Stein Morten Lier – innspill Juristkontakts faste kommentator er forfatter av flere thriller-, krim- og dokumentarbøker. Han er også engasjert i norsk justispolitikk. Sannheten som luksusvare I filmen Illusjonisten med Edward Norton i hovedrollen, vekker skuespilleren døde til ”live” og innbiller sitt publikum at han kan mane fram ånder fra den andre siden. Alt for å få kvinnen han elsker. Og redde henne ut av en ond tronarvings klør. Vår tids illusjonister derimot, er mer opptatt av å begrave sine hunder og sørge for at skjellettene forblir i skapet. Telenor for eksempel, forsøkte i det lengste å skjule sannheten om sin virksomhet i Bangladesh. Da undertegnede skrev om telegigantens brokete engasjement i landet i boken Rikets tilstand som kom i november 2007, avfeide de beskyldningene over en helside i Dagbladet som usanne. Uten noen injurierende kraft. D et kan mektige multinasjonale selskaper gjøre når de står overfor anklager fra skrivende enkeltpersoner. Det er en del av en nøye gjennomtenkt mediestrategi. Det, i tillegg til å nekte å kommentere beskyldningene. Og sannhetene er som kjent det flertallet tror er riktig. Det er ikke fullt så enkelt når beskyldningene er festet til film og ruller over landets tv-skjermer. Da må man velge en litt annen strategi, den som er kjent som å legge seg flat. Eller paddeflat i Telenors tilfelle denne gangen. Så får vi se om selskapet virkelig ønsker å følge sine etiske retningslinjer, eller bare fortsette å benytte dem som glasur på en kake Staten tar brorparten av. Jeg venter således i spenning på en innrømmelse fra Telenor i forhold til mine anklager. Såpass liten er jeg. Det innrømmer jeg. Men så blir man ikke spesielt høy av å bli trampet på av en gigant som Telenor. Rikets tilstand ble sluppet, jobbet PR-byrået Burston Marsteller lynraskt. Dagen etter preget den ”oppsiktsvekkende nyheten” om at Røkke hadde sunget i en barnedåp hele VGs forside. Tilfeldig? Neppe. V irksomheter som faller for fristelsen til å ta noen snarveier for å tilfredsstille sine eiere, forteller i etterkant eventyr og setter et ansikt på det; ens eget. De dyktigste er rene illusjonister. Og Internett gjør dette mulig for alle. Med populære tjenester som Facebook kan alle iscenesette seg selv. Alle blir bedragere. Og bedrag, selvbedrag eller svindel, hindrer åpenhet, gjennomsiktighet og bryter ned moralen. Det er ikke så viktig hva man foretar seg. Det som betyr noe er hvordan andre oppfatter en. Og sannheten tilhører den som har råd til å betale de dyktigste historiefortellerne. Stein Morten Lier [email protected] S annheten fremstår mer og mer som en luksusvare kun de rike og mektige har tilgang til. Byråene som konstruerer historiene majoriteten svelger rått, fakturerer et par tusen kroner per time for å fabrikkere og plassere dem i landets aviser. Journalistene kjemper en håpløs kamp, hvor konkurransen fra andre media og stramme deadlines hindrer dem i å etterprøve sakene de får i fanget på en forsvarlig måte. Velplasserte informasjonspakker som et kobbel av medierådgivere har brukt uker på å utarbeide, skal et fåtall journalister, eller kanskje bare én, forsøke å ta stilling til i løpet av noen timer. Det er i de fleste tilfeller en håpløs oppgave, med det resultat at den oppdiktede sannheten er den som havner på trykk. Kjøpt og betalt. Da anklagene mot Kjell Inge Røkke preget Dagbladets forside den dagen ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 53 53 10-06-08 14:04:20 Meninger | Fag | Debatt =Zg[^ccZgYjWYZYZ_jg^Y^h`Z[V\Vgi^`aZcZd\bZc^c\hnig^c\Zg$YZWViidb_jh!eda^i^``d\hVb[jcc# Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til [email protected] Lokale lønnsforhandlinger Den viktige jobben Av Vivian Ellingsen Gotaas, styremedlem i Norges Juristforbund – Stat og leder av Juristforeningen i Arbeids- og velferdsetaten Akademikerne-Stat ” står på krava” for medlemmene, bl.a. for å sikre at mest mulig midler går til lokale forhandlinger. Derfor er det beklagelig at mange av de statsansatte juristene tar for lett på sin del av jobben, og tror at det holder å være jurist for å sikre god lønn, i stedet for å legge arbeid i forberedelser og utforming av lønnskrav. Lønnsundersøkelser fra Norges Juristforbund viser at majoriteten av juristene i staten tjener for dårlig, i både i forhold til utdannelsesnivå og sine kollegaer i privat sektor. Stor spenning knytter seg derfor til høstens lokale forhandlinger. Flere steder har arbeidsgiver skjønt hvilken verdi det er å ha en dyktig jurist som kollega, og sørger for fornuftig avlønning. Andre steder sliter juristene med å få lønnsmessig uttelling for jobbene de gjør. Hva bør de gjøre? Det viktigste grunnlaget for bedre lønn legges i den daglige innsatsen på jobb. Er juristene flinke nok til å selge inn deres kompetanse som kunnskapsrike, løsningsorienterte medarbeidere, som jobber effektivt for at virksomheten skal nå sine mål? Eller blir de for mye paragrafryttere, som legger ”kjepper i hjulet”, ved stadig å anføre juridiske betenkelig- 54 heter for det ene og andre, uten å ta endelig standpunkt? Dette er satt litt på spissen, men skal juristene oppleves som attraktiv arbeidskraft er det viktig at de er bevisste på hvordan de selger inn sin kompetanse, og viser overfor arbeidsgiver hvordan den juridiske kompetansen kan konstruktivt brukes for at virksomheten skal nå sine mål. Den viktige medarbeidersamtalen Samtale med nærmeste leder kan ikke undervurderes. Bruk de mulighetene som ligger i den årlige medarbeidersamtalen på å få tilbakemelding på egen innsats. Det er heller ikke noe i veien for å be om denne type samtale oftere. Sørg i alle fall for at medarbeidersamtalen gjennomføres en viss tid før forhandlingene starter. Ikke møt uforberedt, og gir arbeidsgiver tilbakemelding om innsats, som nødvendigvis ikke alltid oppleves positivt, så bruk dette konstruktivt. Ta kritikken til etterretning, og juster kursen deretter. Vær dessuten på tilbudssiden i forhold til nye oppgaver. Det kan igjen gi grunnlag for nye spennende jobber, karriereutvikling, og ikke minst styrke et senere lønnskrav. Ta opp temaet lønn i medarbeidersamtalene, eller be om en egen lønnssamtale. Mange ledere liker ikke å snakke om lønn, men det skal ikke hindre deg som medarbeider i å ta opp et så viktig tema. Mener du at lønnen er så lav at det er vanskelig for deg å bli i stillingen så gi arbeidsgiver beskjed om det. Da har din overordnede mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Arbeidsgiver Mange ser ut til å tro at det holder å være jurist for å sikre god lønn, i stedet for å legge arbeid i forberedelser og utforming av lønnskrav, skriver Vivian Ellingsen Gotaas. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 54 10-06-08 14:04:22 Meninger | Fag | Debatt vet at turnover koster. Den dagen en ansatt står med oppsigelsen i hånden er det gjerne for sent. Dårlig formulerte krav I staten er det ulike grunnlag for lønnsfastsettelse. Lønn avtales ved nyansettelse. Etter at prøvetiden er over kan lønnen vurderes på nytt av arbeidsgiver. Dette følger av hovedtariffavtalens pkt. 2.3.8. I hoved- og mellomoppgjørene kan partene bli enige om å avsette midler til lokale lønnsforhandlinger, såkalte 2.3.3-forhandlinger. Utenom hoved- og mellomoppgjør er hovedtariffavtalens punkt 2.3.4 det eneste grunnlaget for å forhandle lønn. Felles for disse forhandlingene er at den ansatte selv skal fremsette krav. Dessverre gjør mange jurister en alt for dårlig jobb her. Dårlig formulert krav, eller lange avhandlinger som ikke helt treffer, gir de tillitsvalgte hodebry og utfordringer. En forhandlingsleder sa det rett ut at halvparten av lønnskravene havnet i søpla på grunn av slett kvalitet. Lønnskravene fra medlemmene danner grunnlaget for de tillitsvalgtes jobb, som ofte forhandler for medlemmer de ikke kjenner. Legges det ikke ned nødvendig innsats i lønnskravutformingen slår dette tilbake på medlemmet selv. ” En forhandlingsleder sa det rett ut at halvparten av lønnskravene havnet i søpla på grunn av slett kvalitet Loggfør oppgaver Hva bør inn i lønnskravet? Mye følger av hovedtariffavtalens bestemmelser. Andre viktige kilder er lokal lønnspolitikk, og lønnskriterier avtalt mellom partene. Her kan tillitsvalgte bistå med informasjon. Det kan likevel være lurt å ha en skrivebok lett tilgjengelig for å loggføre arbeidsoppgaver, resultater man oppnådd, m.m., gjennom den perioden man skal forhandle for. Forhold som erfaringsvis kan gi lønnsmessig uttelling er bl.a. annet om man har fått endrede arbeidsoppgaver, større ansvar, gjennomført kompetansehevende tiltak, eller overfører sin kompetanse til andre kollegaer gjennom eksempelvis rådgivning. I forbindelse med medarbeidersamtaler skal det utarbeides referat partene skal signere på. Bruk referatet aktivt i forbindelse med utarbeidelsen av kravet: hva ble din arbeidsgiver og du enige om? Hva har du levert, osv. Litt bevissthet rundt disse temaene som er tatt opp i artikkelen kan være det som skal til for det i høst blir din tur til å få et anstendig lønnsoppgjør. Lykke til! ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 55 55 10-06-08 14:04:25 Meninger | Fag | Debatt Dommerrollen Dommere i utvikling – duplikk Av Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen Det er spennende at dommernes rolle diskuteres, og innleggene i forrige nummer av Juristkontakt gir grunnlag for kommentarer. I denne debatten er det én grunnleggende ting det er viktig for meg å presisere: Kritiske refleksjoner over livet i domstolene er viktige, og i dagens endringsfokuserte samfunn også helt nødvendige om vi skal klare å bevare de viktige grunnelementene i dommerrollen. Men skal diskusjoner om dette bringe oss videre, må vi likevel ta utgangspunkt i dagens virkelighet. Domstolenes daglige liv ligger oss i Domstoladministrasjonen (DA) meget nært. Vi har ansatte med betydelig erfaring fra domstoler og kunnskap om alle sider ved domstolenes drift, og et omfattende samarbeid med en rekke engasjerte og entusiastiske dommere og andre domstolsansatte. Hva driver DA med? Hovedtrekkene i DAs forhold til domstolene kan oppsummeres i seks punkter: s vi har en styringsfunksjon gjennom budsjettmyndigheten s vi har tilsynsansvar med at gitte målsettinger fra Stortinget oppfylles s vi utøver den administrative myndigheten domstolleder ikke utøver s vi har ansvaret for utviklingstiltak på en lang rekke områder s vi formidler synspunkter til regjering og Storting 56 Dommere skal i størst mulig grad drive med ”egentlig” dommerarbeid, skriver Tor Langbach. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 56 10-06-08 14:04:28 Meninger | Fag | Debatt s vi er en serviceyter og et kompetansesenter på en rekke områder, som IKT, regnskap, arkivarbeid, servicearbeid mv. Medspiller eller motspiller? Alle disse oppgavene utfører vi i samarbeid med domstolene, men det er helt naturlig at ikke alle domstoler og domstolsansatte til enhver tid er enige i det vi gjør. For meg er det likevel et helt selvsagt utgangspunkt at DA skal være dommernes og domstolenes medspiller. Vi er her for å drive den ytre administrasjon av domstolene, den administrasjon domstolleder ikke selv kan bedrive. På en rekke områder utfører vi sentraliserte driftsoppgaver og leverer tjenester til domstolene som er helt avgjørende for driften. Vi er også i en rekke sammenhenger domstolenes talerør overfor andre, ikke minst i forhold til sentrale myndigheter. Men det følger av DAs styringsrolle at vi ikke alltid vil være enige med enhver dommer eller domstolleder, eller med Dommerforeningen. Sidegjøremålsdiskusjonen kan være et eksempel på at vi vil tenke mer restriktivt enn en del dommere. Det er grunn til å minne om at de domstolsansatte har flertall i DAs styre, som treffer alle grunnleggende policyvedtak. Dommerrollen Mitt grunnleggende syn er at dommere i størst mulig grad skal drive med ”egentlig” dommerarbeid. For meg betyr det at en dommer helst skal bruke sin tid på å treffe kloke, korrekte og forståelige avgjørelser. Det er dette dommere har drevet med, og det er dette dommere bør fortsette med. Jeg har for min del ikke opplevd at det moderne liv i domstolene er en hindring for dette – tvert imot. Når jeg skulle skrive mine dommer hadde en dyktig saksbehandler gjort klar innledningen, slik at jeg kunne gå rett på rettens bemerkninger; det egentlige dommerarbeidet. Og når jeg fikk inn en sak om ransaking og beslag, hadde saksbehandler skrevet et utkast til beslutning. At slikt er mulig, skyldes DAs arbeid med IKTløsninger, utvikling av saksbehandleres kompetanse og avgjørelsesmaler i Lovisa. En av mine bekymringer for dagens dommerrolle er nok helst rollen som administrator i retten. Her møter vi kri- tikk – andre aktører hevder prosessledelsen er for slapp. Både dette og andre utviklingstrekk kan ha stor interesse i en videre diskusjon om dommerrollen på 2000-tallet. I DA skal vi se på hvordan denne debatten kan videreutvikles på en konstruktiv måte. Saksbehandlerne Økt kompetanse hos saksbehandlerne innebærer ikke at de delvis overtar dommernes rolle, men tvert imot at de gir dommeren bedre rom for å drive dommerarbeid. Et godt og respektfullt samarbeid mellom dommere og saksbehandlere er i det hele grunnleggende i en domstol, både for trivsel og ”produksjon” – og det er da også slik i de domstoler jeg kjenner til. Og la det være sagt: Jeg tror, som Stensrud, at utredere er en spennende fremtidsløsning, som også vil bidra til rendyrking av den egentlige dommerrollen. ” En av mine bekymringer for dagens dommerrolle er nok helst rollen som administrator i retten Domstolleder Den enkelte domstol bør i størst mulig grad styre sin egen virksomhet. Ledelsen tilligger domstolleder, og DA blander seg minst mulig inn i hvordan ledelsen utøves. Vi har hatt de aller fleste ledere på lederkurs, og lederopplæringen skal videreutvikles. Hvordan man i den enkelte domstol best løser oppgavefordelingen mellom dommere og saksbehandlere, er alene et lokalt lederansvar. DAs oppgave er å gi verktøy og bidra til utvikling av kompetansen, slik at domstolleder har noe å spille på ved valg av lokale arbeidsformer. Det er likevel klart at det ligger en del upløyd mark både når det gjelder domstollederrollen i seg selv, og forholdet DA - domstolleder og domstolleder - dommere. Dette er spørsmål DA vil arbeide videre med, i samarbeid med Dommerforeningen og jordskiftedommernes forening Tekna. Effektivitet Selv om DA har en selvstendig rolle i forhold til sentrale myndigheter, er det likevel slik at vi årlig får retningslinjer fra Stortinget i budsjettproposisjonen (St. mld.nr.1). Ett ansvar DA er pålagt, er å ”følge opp målsetningene om en effektiv saksavvikling med høy kvalitet”. Disse målsettingene har Stortinget konkretisert i dager og måneder for ulike sakstyper. Vi må derfor ha et fokus på effektiviteten i domstolene, men også på kvaliteten. Effektivitet, i form av saksbehandlingstid, er likevel lettest å måle. Hvordan domstolene lokalt arbeider for å sørge for tilstrekkelig effektivitet er et lederansvar. Det har også vært et klart ønske fra domstolene selv om bistand til å få ned saksbehandlingstiden. Men la oss huske at effektivitet er det motsatte av ineffektivitet, og behøver ikke – eller skal ikke – innebære lavere kvalitet. Om dommer skal være korte eller lange er vel dels en smakssak, og dels et spørsmål om personlig stil og arbeidsform. Når jeg personlig er tilhenger av en knapp stil, er det rett og slett fordi jeg følte at mine dommer da ble bedre. Men det er en læringsprosess å lære seg en konsis form, og en konsis dom kan ta vel så lang tid som en lengre dom. Mitt budskap både på kurs og ellers har vært at det sentrale er at man har fokus også på utformingen, ikke bare på det materielle innholdet, og stadig prøver å forbedre seg. Kompetansearbeid DAs agenda med hensyn til kompetansearbeidet er åpen og enkel. Vi har i dag fire brukerstyrte kompetanseutvalg som har gjort et utmerket arbeid, men særlig arbeidsomfanget og behovet for profesjonalisering tilsier nå andre arbeidsformer – noe som også er klart påpekt av dommerne selv gjennom Kompetanseutvalget for dommere. DA oppretter derfor nå en egen kompetanseenhet. En økt satsing på kompetanseutvikling fra DAs side har bred tilslutning i domstolene. Og vi legger opp til en aktiv og omfattende medvirkning fra dommere og andre ansatte i dette arbeidet, noe som er en helt naturlig og nødvendig bærebjelke i det videre arbeidet. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 57 57 10-06-08 14:04:28 Meninger | Fag | Debatt Internasjonal straffedomstol Spesialdomstolen for Libanon og effektivitet – særlig om straffesaker i tiltaltes fravær Av Kirsti Guttormsen, Associate Legal Officer, International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia (ICTY) Spesialdomstolen for Libanon (STL) trådte i kraft den 10.juni 2007 ved Sikkerhetsrådets resolusjon 1757/2007. Statuttene for domstolen følger av et vedlegg til denne resolusjonen. Selv om STL også vil ha libanesiske dommere, er domstolen etablert uavhengig av det libanesiske rettssystemet. Et flertall av dommerne samt sjefsanklageren vil være internasjonale. Dommerne er valgt ut av et panel hvis forslag FNs generalsekretær har akseptert. Selve utnevnelsen vil skje senere. Canadieren Daniel Bellemare er utnevnt som sjefsanklager (han er for øvrig også leder for FNs etterforskningskommisjon UNIIIC). Det er vedtatt at domstolen skal ligge i Den Haag, og at den skal finansieres med 49 % fra den libanesiske regjeringen og med 51 % fra frivillige statsbidrag. Bombeattentat Bakgrunnen for opprettelsen av STL er bombeattentatet i Beirut den 14. februar 2005 hvor den tidligere libanesiske statsministeren Rafiq Hariri og 22 andre personer drept, og flere ble såret. Kort tid etter nedsatte FN en etterforskningskommisjon (UNIIIC) for å sikre en uavhengig etterforskning. Mandatet for kommisjonen er senere utvidet til å omfatte teknisk bistand til libanesiske myndigheter i forbindelse med etterforskning av andre tilsvarende alvorlige angrep som har funnet sted i Libanon etter 1.oktober 2004. Per i dag bistår UNIIIC i etterforskningen av 58 minst 14 slike angrep. I følge kommisjonen har man gjennom etterforskningen nå klarlagt at det er et kriminelt nettverk som står bak attentatet mot Hariri, og at dette nettverket også kan knyttes til flere av de andre angrepene som er under etterforskning. I det videre er det nødvendig å fremskaffe ytterligere bevis om dette nettverket, hvem de ulike deltakerne er samt deres roller. Samtidig foregår etterforskningen i Libanon hvor situasjonen er svært ustabil. Kommisjonen har derfor bedt Sikkerhetsrådet om ytterligere forlengelse av sitt mandat utover 15. juni 2008. STL vil starte sin virksomhet avhengig av den videre fremdrift i etterforskningen og i finansieringen av domstolen. STL vil ha jurisdiksjon til å tiltale og dømme personer som er ansvarlige for angrepet på blant andre Rafiq Hariri den 14.februar 2005. Videre vil den kunne tiltale og dømme personer som er ansvarlige for andre angrep i Libanon i perioden 1.oktober 2004 – 12.desember 2005, eller senere angrep etter nærmere bestemmelse mellom FN og Libanon og med Sikkerhetsrådets samtykke, dersom det er forbindelse mellom disse angrepene og angrepet på Hariri med hensyn til motiv, formål med angrepene, ofrene, modus operandi og gjerningspersoner, og dersom angrepene er av samme natur og alvorlighetsgrad som angrepet på Hariri. Libanesisk rett STL skal dømme etter libanesisk rett, nærmere bestemt etter den libanesiske straffeloven, blant annet bestemmelsene om terrorisme og forbrytelser mot liv og personlig integritet. Det kan ilegges straffeansvar mot selve gjerningspersonen, medvirkere, deltakere i grupper med et felles kriminelt formål samt overordnede (både militære og sivile). STL vil anvende libanesisk straffeprosess (denne er av historiske årsaker sterkt influert av fransk straffeprosess, den såkalte ”civil law” tradisjonen), men også internasjonale prosessregler. Dommerne vil selv på et senere tidspunkt gi utfyllende prosessregler (Rules of Procedure and Evidence). Ved utarbeidelsen av statuttene for STL har det vært et uttalt formål å gjøre straffeprosessen mer effektiv. Det er blant annet vedtatt en regel om at det i utgangspunktet er dommeren som avhører vitnene. Det kan tenkes å være mer effektivt. Men særlig i komplekse saker betinger det at dommeren er godt forberedt. Mens dommere i ”civil law” – tradisjonen gjerne har etterforskningsmaterialet for hånden under hovedforhandlingen, finnes ingen slik regel ved STL. Antagelig vil dommeren da stille innledende spørsmål og så overlate den videre utspørringen til partene. Videre er det ved andre nyere internasjonale straffedomstoler slik som for det tidligere Jugoslavia, Rwanda og Sierra Leone en utstrakt adgang til å legge frem politiforklaringer av vitner. Det er også adgang til å sette en tidsbegrensning for hovedforhandlingen; en regel som nå er benyttet i flere saker ved Jugoslavia-tribunalet. Slike prosessregler kan tenkes innført også ved STL. Straffesaker i tiltaltes fravær Ved STL vil straffesaker kunne settes i gang uten at tiltalte har møtt for en dommer. Det vil også være tillatt å gjennomføre en rettssak selv om tiltalte ikke er tilstede under hovedforhandlingen. Vilkårene for dette er at tiltalte er gjort kjent med tiltalen og har fått oppnevnt forsvarer. I tillegg må enten tiltalte skriftlig ha frasagt seg retten til å være tilstede, det må foreligge en situasjon hvor en stat ikke overleverer tiltalte til STL eller det ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 58 10-06-08 14:04:31 Meninger | Fag | Debatt En spesialdomstol for Libanon har trådt i kraft i det krigsherjede landet. Foto: Henrik Pryser Libell må være en situasjon hvor tiltalte ikke er å finne og alle rimelige skritt er tatt for å oppdrive ham. Når det ikke er mulig å oppdrive tiltalte, gjøres det imidlertid unntak fra kravet om at tiltalte må ha blitt gjort kjent med tiltalen for at rettssaken kan gjennomføres. Dersom tiltalte domfelles uten å ha vært tilstede under rettssaken, vil han imidlertid i visse tilfelle kunne få sin sak prøvet på ny. STL er den eneste av de nyere internasjonale straffedomstolene som har innført en slik regel. Ved tribunalene for det tidligere Jugoslavia, Rwanda, Sierra Leone og Kambodsja samt den internasjonale straffedomstolen ICC har man regler om tiltaltes rett til å være tilstede som håndheves strengt i praksis. Det kreves også at tiltalte har blitt fremstilt for en dommer ved domstolen for at saken kan starte. Ved STL kan imidlertid en tiltalt som nevnt risikere å bli dømt uten noen gang å ha blitt fremstilt for en dommer. En slik regel har effektivitetsgevinster. Internasjonale straffedomstoler har ingen håndhevende myndighet, men med en slik regel vil ikke STL være avhengig av at en stat samarbeider om arrestasjon og utlevering av en tiltalt. Videre vil sakene som skal behandles ved STL gjerne ha forbindelseslinjer til hverandre, slik etterforskningskommisjonen i noen grad har etablert. Ved en felles hovedforhandling vil saken kunne gå i sin gang selv om en eller flere av de tiltalte skulle unnvike. Kontroversielle prosessregler Retten til å være tilstede i sin egen straffesak er imidlertid tiltaltes personlige rett og er en grunnleggende rettighet. Etter undertegnedes syn burde det derfor ikke være adgang til å avholde alvorlige straffesaker i tiltaltes fravær uten at tiltalte selv har sagt fra seg retten til å være tilstede. STL åpner imidlertid for at rettssaken kan avholdes i tiltaltes fravær uten at domstolen er sikker på at tiltalte ikke ønsker å være tilstede. Et eksempel er når en stat nekter å utlevere tiltalte til domstolen. Det kan da være at vedkommende stat også har nektet tiltalte utreise slik at han ikke kan reise frivillig for å møte ved domstolen. Videre har man tilfeller hvor tiltalte ikke er å oppdrive og kanskje ikke engang er kjent med tiltalen. Mye taler for at denne regelen er for vidtrekkende. I det minste burde det vært et ubetinget krav at tiltalte møter for en dommer ved STL før straffesaken kan starte slik at dommeren kan forsikre seg om at tiltalte er kjent med tiltalen på et språk han forstår og at han er gjort kjent med sine rettigheter. Det er avgjørende for en domstol å ha tilstrekkelig tillit. Ikke minst gjelder dette for en domstol som skal dømme i alvorlige straffesaker og hvor tiltalte risikerer livstidsstraff. I tillegg kommer at internasjonale straffedomstoler, herunder STL, etableres i kjølvannet av krig og konflikt, hvor grupperinger ofte uttrykker mistillit til opprettelsen av en slik domstol. Domstolen må da bygge tillit blant verdenssamfunnet og de gruppene som er berørt. Kontroversielle prosessregler bidrar ikke til å skape den tillit som internasjonale straffedomstoler, herunder STL, trenger. Pådømmelser i tiltaltes fravær vil lett oppfattes som summarisk rettergang og derfor lite tillitsvekkende. Begrunnelsen for å ikke innføre tilsvarende regel ved den internasjonale straffedomstolen ICC var nettopp at man fryktet ”show trials” og at domstolen skulle komme i miskreditt. Etter undertegnedes oppfatning burde også STL fulgt de andre internasjonale straffedomstolene på dette punktet. (Synspunktene i artikkelen er forfatterens mening, og de er ikke nødvendigvis sammenfallende med det syn ICTY måtte ha) ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 59 59 10-06-08 14:04:33 Meninger | Fag | Debatt Ny studie Kjønn og karriereutvikling blant jurister – likestilte preferanser, ulikestilte praksiser Av Sigtona Halrynjo, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet Juristprofesjonen har gått fra å være en typisk mannsdominert eliteprofesjon til å bli mer kjønnsbalansert. Unge kvinner i Norge tar stadig mer utdanning og jusstudiet fremstår som attraktivt for dyktige unge kvinner. Dersom rekrutteringen til profesjonen fortsetter å følge samme mønster, vil profesjonen på sikt bli kvinnedominert. Kvinners inntog i studieretningene jus og økonomi trekkes stadig frem som eksempler på oppmykning av kjønnssegregerte strukturer på arbeidsmarkedet. Men hvordan ser karrieremønstrene ut innad i profesjonen? Finner vi kjønnsforskjeller i karriereutvikling, og er kvinnelige jurister interessert i å gjøre karriere? Studien ”Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister” gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra Norges Juristforbund, viser at karriereutvikling er viktig for jurister, og at vi ikke finner signifikante kjønnsforskjeller i karrierepreferanser. Se figur 1. Det å ha en stilling med gode muligheter for karriereutvikling og høy lønn er viktig både for kvinnelige og mannlige jurister. Status og karrieremessig anerkjennelse regnes også som mer enn gjennomsnittlig viktig. Mulighet for å få eller ha en lederstilling fremstår som middels viktig, og heller ikke her finner vi kjønnsforskjeller. Den eneste karriereindikatoren som fremstår som signifikant viktigere for menn enn for kvinner, er muligheten for å bli medeier eller partner, men dette rangeres generelt sett relativt lavt både blant kvinner og menn (se figur 2). Når det gjelder opplevd karriererealisering finner vi derimot klare forskjeller mellom kvinner og menn. Alle karriereindikatorene viser signifikante kjønnsforskjeller i menns favør. Menn opplever større grad av karriererealisering, særlig når det gjelder sjansen for å bli medeier/ partner og status og karrieremessig anerkjennelse, men også når det gjelder muligheten for å bli leder og tjene godt. Kjønnsforskjellene i opplevd karriererealisering gjenspeiles i den faktiske kjønnsfordelingen på stillingsnivå. Gitt at vi her har et utvalg med samme utdanning og aldersspredning er kjønnsforskjellene påtagelige (se figur 3). Når det gjelder kjønnsfordeling på stillingsnivå, finner vi klare forskjeller, til tross for at alderspredningen i utvalget er den samme både for kvinner og menn. Undersøkelsen har fulgt Juristforbundets inndeling i stillingsnivåer, der nivå 1 tilsvarer toppledernivå, nivå 2 tilsvarer mellomleder- og spesialistnivå og nivå 3 tilsvarer fullmektig/konsulentnivå. Mennene domi- Figur 1 – Betydningen av å ha barn slår svært ulikt ut for kvinnelige og mannlige jurister både når det gjelder stillingsnivå og lønn, skriver Sigtona Halrynjo. 60 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 60 10-06-08 14:04:37 Meninger | Fag | Debatt Figur 2 nerer på topp- og mellomnivå, mens kvinnene dominerer på det laveste nivået: 23 prosent av mennene befinner seg på toppledernivå, mot bare 13 prosent av kvinnene. Videre er 46 prosent av mennene på mellomnivå, mot 38 prosent av kvinnene. Nesten halvparten av kvinnene befinner seg på fullmektig/konsulentnivå (49 prosent) mot under en tredjedel av mennene (31 prosent). Til tross for like preferanser for å gjøre karriere, har mannlige jurister i større grad en stilling som innfrir karrierepreferansene. (se figur 4) Kjønnsforskjellen er også tydelig når det gjelder bonus og styreverv. Andelen menn som har betalte styreverv og som får utbetalt bonus i tillegg til lønn er dobbelt så stor som andelen kvinner. I tillegg får mannlige jurister i gjennomsnitt dobbelt så mye utbetalt i bonus som det kvinnelige jurister får. Figur 3 Betydningen av å ha barn på karrierepreferanser og karriereutvikling Figur 4 De fleste juristene som har svart på undersøkelsen har barn; 69 prosent av mennene og 72 prosent av kvinnene. Og kvinnelige og mannlige jurister har omtrent like mange barn. Av de som har barn har en drøy fjerdedel ett barn, omtrent halvparten har to barn, den siste fjerdedelen har tre eller flere barn. Resultatene viser ingen forskjell i verdsetting av karriereutvikling, lønn, status og anerkjennelse eller lederambisjoner, blant jurister med og uten barn, bortsett fra at kvinnelige jurister uten barn er noe mer opptatt av karriereutvikling enn alle andre grupper. Den eneste karriereindikatoren som slår helt klart ut, er ønsket om bli medeier/partner, der dette rangeres høyere blant fedre enn blant mødre, mens menn og kvinner uten barn rangerer dette likt. Når det gjelder karrierestatus i praksis, ser det imidlertid ut som barn spiller en betydelig rolle: Når vi sammenligner kvinner og menn uten barn, finner vi ikke signifikante kjønnsforskjeller verken når det gjelder stillingsnivå, lønn eller sektor. Forskjeller i nåværende stillingsnivå er imidlertid store når vi sammenligner kvinnelige og mannlige jurister med barn. Og forskjellene mellom mødre og fedre øker for hvert barn (se figur 5, neste side): Ved første barns fødsel var nesten 80 % i jobb, og ca 20 % var studenter både ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 61 61 10-06-08 14:04:42 Meninger | Fag | Debatt blant kvinner og menn. Fordeling på stillingsnivå viser at mennene typisk har rukket å klatre litt høyere på stillingsnivåene før de får barn. 42 prosent av mennene befinner seg på de øvre stillingsnivåene når de får sitt første barn, mens dette bare gjelder for 23 prosent av kvinnene. Når det andre barnet kommer, er flere i jobb, og fedrene er i jobb i større grad enn det mødrene er. Flertallet av nybakte tobarnsfedre befinner seg på de to øverste stillingsnivåene, mens mødrene fortsatt dominerer på laveste nivå. Mannlige jurister som får tre barn befinner seg typisk på de øvre stillingsnivåene; ca 70 prosent befinner seg på de to øverste nivåene, mens det blant kvinnelige jurister er motsatt: 60 prosent av trebarnsmødrene befinner seg fortsatt på fullmektig/ konsulentnivå når de får sitt tredje barn (se figur 6). Til tross for at det her er snakk om kvinner og menn med samme utdanning og samme aldersspenn, finner vi også klare kjønnsforskjeller når det gjelder lønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er imidlertid ikke signifikante for de uten barn eller med ett barn, men derimot signifikante for de med to, tre eller flere barn, og forskjellene mellom kvinner og menn øker for hvert barn. Gjennomsnittslønnen for mannlige jurister øker jo flere barn de har. En logisk forklaring på dette kan være at flere barn relateres til økende alder som også gir økt sjanse for å ha rukket å få flere stillingsopprykk. Kvinners lønn øker derimot ikke med antall barn. Betydningen av å ha barn slår altså svært ulikt ut for kvinnelige og mannlige jurister både når det gjelder stillingsnivå og lønn. Dette mønsteret gjenfinnes også når vi ser på hvor mannlige og kvinnelige jurister jobber: Mens vi ikke finner signifikante kjønnsforskjeller knyttet sektor blant de som ikke har barn eller bare har ett barn, finner vi klare forskjeller blant de som får sitt andre eller tredje barn; da er juristmødre klart overrepresentert med jobb i offentlig sektor, mens juristfedre i større grad jobber i privat sektor. Til tross for like preferanser for karriere og lønn blant kvinner og menn, finner vi klare forskjeller i faktisk karriererealisering, særlig blant kvinnelige og mannlige jurister med mer enn ett barn. 62 Figur 5 Figur 6 ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 62 10-06-08 14:04:46 Meninger | Fag | Debatt Frihandelsavtale Forhandlingen om en frihandelsavtale og muligheten for en kommersiell bru mellom Europa og Sør-Korea Av Mira Tengesdal Torstenbø, studentpraktikant ved den norske ambassaden i Seoul Korea er EUs fjerde største handelspartner utenfor Europa, mens EU er Koreas andre største eksportmarked og den største utenlandske investoren i landet. Tall fra kommisjonen sin delegasjon i Korea viser at handelen passerte 92 billioner USD i året som gikk; EU eksporterte varer for over 36,8 billioner USD og importerte for nesten 56 billioner USD. De siste årene har handelen økt drastisk, og denne trenden kommer sannsynligvis til å vedvare. Uoffisielle studier anslår at en eventuell frihandelsavtale vil medføre en økning på hele 47 % over tid. EU har imidlertid ambisjon om en avansert avtale og har signalisert at de kun kan akseptere en ordning som detaljregulerer områder som konkurranse, investering og service. Handel og vekst Tidligere fant både Korea og EU det tilstrekkelig å regulere handelen gjennom WTO, men begge parter gjorde en helomvending da tilbakesteget under WTOmøtet i desember 2005 var et faktum. EU hadde også tidligere inngått frihandelsavtaler, men dette hadde også andre årsaker enn egen økonomisk vekst. Avtalene skulle i tillegg hjelpe u-land inn på markedet eller begynne europeiske land sin prosess mot et eventuelt EU medlemskap. Etter tilbakeslaget i WTO ble notatet ”Global Europe Framework” utgitt, hvor det var klart at EU skulle inngå forhandlinger om frihandelsavtaler på bakgrunn av mer næringspolitiske betraktninger. Forhandlingene om en frihandelsavtale med Sør-Korea er således basert på hensyn som handel og vekst, med det formål å fremme EU sin klare økonomiske interesse i landet. Forhandlingene i gang EU og Korea erklærte starten på forhandlingene om en frihandelsavtale 6. mai Mira Tengesdal Torstenbø har ett års permisjon fra Universitetet i Bergen for å jobbe i utlandet. Hun arbeider for tiden ved den norske ambassaden i Seoul. 2007. Den interne avgjørelsen i kommisjonen kom imidlertid allerede i midt av 2006, og forhandlingene har nå vært gjennom seks runder, hvorav den siste ble holdt i januar 2008. Forhandlingene er godt i gang, og det blir sagt at partene har blitt enige om 70 % av punktene. De resterende 30 % er imidlertid de mest kritiske. Angående bilimport har EUs toppforhandler Garcia Bercero uttalt at partene står svært langt fra hverandre. Problemet er at bilene som produseres i EU lages etter internasjonal standard, mens Koreas krav består av en blanding av europeiske, amerikanske, internasjonale og koreanske standarder. Dette medfører at alle biler som skal eksporteres til Korea må spesiallages for dette markedet, noe som medfører en betydelig ekstrautgift for produsentene. Dr. Sakong, tidligere finansminister har uttalt at ”a globel standard will be our reference point”. Det koreanske markedet har imidlertid en lang vei å gå før det med rette kan omtales med ord som ”internasjonal standard”, men politiske krefter er i alle fall engasjert i å fremme utviklingen i denne retning. I Koreas forhandling om en frihandelsavtale med USA ble partene enig om at hver bilprodusent kan eksportere 6500 biler i året til Korea etter amerikansk standard. En slik ordning er det ikke aktuelt for EU å akseptere. Men ifølge Raffaele Quarto, leder i handelseksjonen i kommisjonen sin delegasjon i Korea, vil det være vanskelig for koreanerne å tilby EU mer enn USA fikk. I så fall vil det sannsynligvis komme sterke protester fra USA, samtidig som lobbyistene fra Washington D.C. vil drive aktivt arbeid for å motarbeide ratifikasjon. I denne sammenheng er det viktig å huske at USA har et stort politisk og militært samarbeid med Sør-Korea, og har til enhver tid ca 30.000 soldater utplassert for Sør-Koreas beskyttelse. På den andre siden har EU nesten dobbelt så mange forbrukere som USA, noe som gir EU et sterkt forhandlingskort. Restriksjoner Et annet viktig tema frihandelsavtalen skal løse er utvekslingen av arbeidskraft, da EU ønsker større adgang til det koreanske markedet. I dag er det mange restriksjoner for europeere som ønsker å jobbe i Korea, og spesielt vanskelig er det for jurister. Alle advokater må avlegge en omfattende eksamen om koreansk lovgivning, noe som medfører at få holder mål. Viljen til å få i stand en frihandelsavtale er imidlertid tilstede, og Sør-Koreas tidligere statsminister Han Duck-soo har tidligere uttalt at avtalen er en absolutt nødvendighet, ikke bare en mulighet. Også den tidligere presidenten har vært svært opptatt av å oppnå enighet med EU. Det er imidlertid knyttet en viss spenning til den videre forhandlingen ettersom det var et regjeringsskifte i Korea 25. februar. Den nye presidenten har imidlertid uttalt at han ønsker å bygge videre på den enighet som allerede er oppnådd, og EU- kommisjonenens delegasjon i Korea mener det er realistisk at avtalen kan være i stand innen utgangen av 2008. Målet er uansett klart; billigere og bedre produkter til både europeere og koreanere. ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 63 63 10-06-08 14:04:49 Meninger | Fag | Debatt Særlig uavhengig stilling Alt inkludert Av Magnus Buflod, advokatfullmektig i Norges Juristforbund Arbeidsmiljølovens hovedregel slår fast at det skal ytes et tillegg i lønn på minst 40 % for overtidsarbeid, se aml. § 10-6 nr 11. Etter arbeidsmiljøloven § 10-12 kan det gjøres unntak for arbeidstakere i ledende stilling og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. I praksis har det vist seg at mange arbeidsgivere velger å definere stillinger som særlig uavhengig, uten at stillingen etter loven kan unntas fra arbeidstidskapitlet, herunder reglene om overtidsbetaling. Dette kom bl.a. frem i Norges Juristforbund – Privats arbeidstidsundersøkelse høsten 2007. Særlig uavhengig stilling Hva som er en særlig uavhengig stilling må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor flere momenter er relevante. Imidlertid viser komiteens flertall i sin uttalelse i Inst. O. nr. 18 (2005-2006) at regelen er ment å ha et snevert virkeområde: ”Unntakene gjelder arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. Det å arbeide i prosjekt er ikke tilstrekkelig.” Mange arbeidsgivere setter likhetstegn mellom stor grad av selvstendighet i arbeidet og lovens unntak. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for at en stilling skal falle inn under unntakets anvendelsesområde, jf sitatet over. Unntaksregelen om særlig uavhengig stilling er under revisjon. Lovgiver har ikke signalisert et ønske om å utvide anvendelsesområdet for regelen, men snarere sørge for at regelen praktiseres i samsvar med lovgivers forutsetninger. Arbeidsgiveres argumentasjon Det finnes mange ulike forklaringer fra arbeidsgivere på hvorfor de hevder en stilling skal unntas arbeidstidskapittelet. Den 64 For mange vil en tilsynelatende god årslønn bli høyst ordinær når man tar høyde for arbeid utover ordinær arbeidstid. For eksempel vil en arbeidstaker med en årslønn på 400 000 og 300 årlige overtidstimer ha en lønn uten overtid på 329 114. Dette er under minstelønnen for akademikere i staten. Ferie som overtidskompensasjon Flere av våre medlemmer har ikke overtidsbetaling, men kompenseres med en eller flere uker ekstra fri. Slike ordninger kan i utgangspunktet virke attraktive. Man skal imidlertid være oppmerksom på at 27 timer overtidsarbeid tilsvarer en uke fri etter lovens ordning. Bonus som overtidskompensasjon – For mange vil en tilsynelatende god årslønn bli høyst ordinær når man tar høyde for arbeid utover ordinær arbeidstid, skriver Magnus Buflod. reelle begrunnelsen synes imidlertid å være knyttet til tre forhold. For det første et ønske om forutberegnlige kostnader. For det andre belastningen for lederen som må pålegge overtidsarbeid og for det tredje å ta stilling til om vilkårene for overtidsarbeid foreligger. Arbeidsgivere tar i bruk ulike virkemidler for å gjøre det attraktivt for arbeidstakere å akseptere unntak fra lovens regler. Inkludert overtidsbetaling Et virkemiddel som går igjen et at arbeidsgivere argumenterer med at overtiden skal være inkludert i lønnen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har på bakgrunn av en henvendelse fra NHO uttalt at det er anledning til å inkludere overtidsgodtgjørelse i lønnen. Departementet slår imidlertid fast at det er en forutsetning at det fremgår av arbeidsavtalen ”hva som er ”grunnlønn” og hva som er kompensasjon for eventuell overtid”. Videre må overtidsarbeid ut over det som godtgjøres av det faste tillegget kompenseres særskilt. Det er vår erfaring at de færreste arbeidsavtaler angir overtidsgodtgjørelsen særskilt. Dermed blir det også vanskelig å fastslå hvilket arbeid som anses kompensert og hvilket som eventuelt må kompenseres særskilt. NJ-Privat gjennomførte høsten 2007 en stor arbeidstidsundersøkelse blant medlemmene. Undersøkelsen avdekket store avvik mellom lovens ordlyd og praksis. I etterkant av undersøkelsen ble det av enkelte fremhevet at mange av advokatfullmektigene hadde bonusordninger som kompenserte for manglende overtidsgodtgjørelse. Det er imidlertid tvilsomt om en bonusordning vil kunne anses å tilfredsstille lovens krav til overtidsbetaling. Bonusordningene er ofte knyttet opp til en netto andel av overskuddet. Arbeidstaker får dermed både kredittrisikoen til klientene og risikoen for eventuelle erstatningskrav mot selskapet. I dårlige tider vil følgelig bonus som overtidsbetaling kunne bli en mager affære. Praktiske konsekvenser Arbeidstakere som ikke reelt sett omfattes av lovens unntak vil kunne kreve at arbeidstidskapitelet følges både med hensyn til arbeidstid og overtidsbetaling. Når mange arbeidstakere ikke gjør slikt krav gjeldende antas det at det i hovedsak skyldes styrkeforholdet mellom partene og opportunitetsbetraktninger hos arbeidstaker. Vår erfaring er at arbeidstakerne ofte overvurderer kompensasjonen som gis av arbeidsgiver og undervurderer arbeidsbelastningen som følger med. Dette får konsekvenser for både trivsel og familieliv. Som jurister bør vi i tillegg stille oss spørsmålet om hvor heldig det er at vi som arbeidstakere og arbeidsgivere medvirker til avtaler som klart er i strid med loven. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 64 10-06-08 14:04:53 Meninger | Fag | Debatt Menneskerettighetsorganisasjon Den Internasjonale Juristkommisjon i Norge ” Arbeidsgruppen ønsker sterkt at alle juristprofesjoner engasjerer seg i ICJ-Norges arbeid Av Jan Borgen, medlem av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg I høst etableres den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon (ICJ). Du som leser dette inviteres til å delta i arbeidet til ICJ-Norge gjennom å tegne deg som medlem og eventuelt yte bidrag også på annen måte. Som en sammenslutning av norske jurister skal ICJ-Norge fremme menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper i Norge og internasjonalt. Alle som har avlagt juridisk embetseksamen eller er jusstudent, og som slutter seg til ICJ-Norges formål, kan bli medlemmer. Om ICJ ICJ er en internasjonal organisasjon med sekretariat i Genève, stiftet i 1952. ICJ består av selve Kommisjonen (60 framstående jurister fra alle verdensdeler) og et 80-talls avdelinger i like mange land. Kommisjonærenes arbeid for menneskerettigheter er internasjonalt anerkjent; de representerer kun seg selv, ikke landene de kommer fra. De avspeiler et geografisk mangfold og verdens ulike rettssystemer. Eneste norske kommisjonærer har vært tidligere justisminister og høyesterettsjustitiarius Terje Wold (1964-1972) og professor Torkel Opsahl (1973 til 1988). Til dagens kommisjonærer hører blant andre Mary Robinson, tidligere president i Irland og FNs Høykommissær for menneskerettigheter; Asma Jahangir, leder av Pakistans menneskerettighetskommisjon; Jerome Shestak, tidligere president i den amerikanske advokatforening, og Abdullahi An-Na’im, kjent sudanesisk akademiker (lever i eksil). Jan Borgen deltar i arbeidsgruppen som vil etablere en aktiv norsk avdeling av ICJ. Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter og fremme domstolsvesenets og advokatyrkets uavhengighet og alle staters gjennomføring av internasjonale standarder. ICJ søker å påvirke politikken og praksis til regjeringer og internasjonale organisasjoner som FN, ILO og Europarådet. ICJ er rådgivende organ for nevnte organisasjoner. I det dette skrives, taler ICJ-representanter i FNs Menneskerettighetsråd i Genève. ICJ krever at de ansvarlige for de vedvarende menneskerettighetsovergrepene i Zimbabwe, Tibet og Burma/Myanmar må stilles til ansvar, og at FN gjør mer for å observere menneskerettighetssituasjonen i disse landene. ICJ gir ut en rekke rapporter og publikasjoner. Jeg nevner tema som: dommeres og advokaters uavhengighet; EMK; straffrihet og erstatningsansvar; tortur; domstolsadministrasjon; militære tribu- naler; terrorisme og menneskerettigheter; næringsliv og menneskerettigheter; økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter; landrapporter mv. ICJ utmerker seg med høy juridisk ekspertise nasjonalt og internasjonalt, påkrevd for å sikre nasjonal gjennomføring av internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og en rettsutvikling internasjonalt i tråd med anerkjente menneskerettighetsstandarder. Priser som anerkjenner ICJ’s bidrag til fremme og beskyttelse av internasjonale menneskerettigheter, inkluderer den første European Human Rights Prize gitt av Council of Europe, Wateler Peace Prize, Erasmus Prize, og United Nations Award for Human Rights. Om ICJ-Norge De 80 nasjonale avdelingene er selvstendige støtteorganisasjoner til Kommisjonen, og arbeider i forlengelsen av denne, og med samme målsetting som Kommisjonen. På grunnlag av forespørsler som er gjort i ulike juridiske miljøer, mener en arbeidsgruppe at det er behov for en aktiv norsk avdeling av ICJ. Arbeidsgruppen har sendt en invitasjon til mange av landets advokater, dommere, statsadvokater, forvaltningsjurister, ansatte jurister ved de juridiske fakultetene og jusstudenter til den norske avdelingens stiftelsesmøte 4. september. Det avholdes i Advokatforeningens lokaler, Kr. Augustsgt. 9 i Oslo, og klokkeslettet er 18.00. Møtet vil vedta foreningens vedtekter og arbeidsprogram, og velge et styre. Forhåpentligvis bemyndiges styret til å kunne beslutte at advokatfirmaer og juristforeninger (man kan tenke på Advokatforeningen, Dommerforeningen og Juristforbundet) som slutter seg til ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 65 65 10-06-08 14:04:55 Meninger | Fag | Debatt ICJ-Norges formål, kan opptas som institusjonelle medlemmer. Arbeidsgruppen ledes av høyesterettsdommer Ketil Lund. De andre som er med i gruppen: lagdommer Ragnhild Noer, advokat Mette Yvonne Larsen, statsadvokat Johan Øverberg, lagdommer Mary-Ann Hedlund, Mads Andenæs, direktør for Senter for Menneskerettigheter, Njål Høstmælingen, leder av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og generalsekretær/advokat Jan Borgen. Nærliggende oppgaver for den norske foreningen vil være å overvåke, påvirke og anbefale endringer i lovgivning og annen myndighetsutøvelse, overvåke Norges etterlevelse av inngåtte internasjonale forpliktelser samt i sin alminnelig- het bidra til fremme av menneskerettigheter og bekjempelse av menneskerettighetskrenkelser. Samarbeid med foreninger, organisasjoner og myndigheter som virker for samme formål som ICJ Norge vil være viktig. Det samme gjelder samarbeid med ICJs internasjonale sekretariat og andre nasjonale avdelinger av ICJ, spesielt i Norden. Videre har vi håp om at foreningen skal kunne arrangere møter og debatter med inviterte foredragsholdere, og på andre måter informere offentligheten om menneskerettighetenes kår nasjonalt og internasjonalt Arbeidsgruppen ønsker sterkt at alle juristprofesjoner engasjerer seg i ICJ- Norges arbeid. Foreningen trenger en så bred oppslutning som mulig. Derfor går vi bredt ut med invitasjonen. Vi behøver all den støtte vi kan få for at det skal være meningsfullt å starte opp foreningen i Norge. I første omgang kan interesserte kontakte Jan Borgen ([email protected] eller mobil 90 50 50 89) for påmelding til stiftelsesmøtet i Oslo 4. september. Vi trenger navn, postadresse, telefonnummer, og e-postadresse). Den som melder seg, får mer informasjon om møtet! Kurs og etterutdanning Nær hundre kurs til høsten Av Kjell Øiestad, direktør i Juristenes Utdanningssenter (JUS) Høstens kurs fra Juristenes Utdanningssenter (JUS) ligger nå ute for påmelding. Nesten 100 kurs tilbys, noen er helt nye. Kommende høst er det siste halvåret av den avsluttende femårsperioden for obligatorisk etterutdanning som medlemmene av Advokatforeningen er pålagt. JUS venter stort påtrykk og er klar til å motta mange deltakere. Som vanlig skal vi arrangere mange av de faste årlige kursene; ajourføringskurset for advokater og jurister, bolig – og husleierett, plan – og bygningsrett, personskadeerstatningsrett, helserett, Forum Telekom, konkurranserett, kontraktsrett, patent – og varemerke – og designrett, 66 selskapsrett, sjørett, sivilprosess. Dette året lanseres også et nytt årlig kurs i kommunalrett og kommunal forvaltningsrett. Nye kurs i ledelse og språk Vi presenterer også andre nye kurs. For første gang på lenge har vi tilbud om kurs i ledelse. Kurset ledelse, organisasjon og kultur som arrangeres med to samlinger over totalt fem dager. Kurset er en smakebit og gir et oversiktsbilde i forhold til en større master i ledelse som vi i samarbeid med Universitetet i Bergen er i ferd med å utvikle. JUS har i mange år hatt språkkurs i London. Det skal vi fortsette med. I tillegg tilbyr vi både spanskkurs og franskkurs i Oslo. Offentlig sektor For offentlig sektor har vi mange interessante kurs; blant annet har vi for første gang kurs i utdanningsrett. Faggruppen av tillitsvalgte innen NJ-stat og -kommune har foreslått to kurs; et om bruk av selskapsform i offentlig sektor og et om felles rettslige problemstillinger i tilsyn. Vi skal arrangere kurs i EMK i norsk utlendings – og asylrett, kurs i digitale lagringsmedier og medierett. Finanskrise, tvistelov og etikk Innenfor fagområdet konkursrett skal vi se nærmere på finanskrisen og dens betydning for kredittinstitusjonene og deres kunder. Flere steder skal vi arrangere fagdager om den nye tvisteloven som er et samarbeide med Domstoladministrasjonen. Våren 08 arrangerte vi mange slike fagdager. Vi skal ha et halvdagskurs angående bindende forhåndsuttalelser innen skatt og mva. Vi følger opp med kurs i etikk – både egne kurs og der etikk er flettet inn i de enkelte kurs. Aldri har JUS hatt så mange deltakere på et halvår som vi hadde dette semesteret. Hele 6672 deltakere var innom kursene. Dette er 2200 flere enn i 2006 som til nå var det beste halvåret. JUS var en svært sentral aktør da Advokatforeningen arrangerte sitt 100-årsjubileum i slutten av mai. I løpet av to dager arrangerte JUS åtte forskjellige kurs med innpå 1500 deltakere til sammen. ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 66 10-06-08 14:04:57 Meninger | Fag | Debatt ” Felles for medlemmene er interessen for engelsk eller skotsk rett Juristmøte Europeisk juristmøte i Praha om korrupsjon og Lisboa-traktaten Av advokat Nicolay Skarning, partner i Bull & Co Advokatfirma AS og nasjonal representant i European Lawyers’ Association (ELA) European Lawyers’ Association er organisasjonen for jurister som har studert i Storbritannia med stipend fra British Council. Mange norske jurister har deltatt på disse seksmåneders programmene siden 1965, enten ved College of Law i London, eller ved University of Edinburgh. I tillegg har kandidatene vært utplassert i advokatkontorer og domstoler, for å lære det praktiske britiske rettsliv å kjenne. Første helg i mai var organisasjonens årsmøte lagt til Praha, der korrupsjonsbekjempelse og Lisboa-traktaten var på agendaen. European Lawyers’ Association(ELA) European Lawyers’ Association har ca. 600 medlemmer i 27 europeiske land. Medlemmene har deltatt på British Council - programmet ”European Young Lawyers’ Scheme,”i London eller Edinburgh, som gir teoretiske studier og utplassering i britisk rettsliv til jurister med noe yrkeserfaring. ”Young” betyr denne sammenheng under 36 år. Medlemmene arbeider i både det offentlige og private, og temaene for møtene er derfor tverrfaglige, ment som grunnlag for en bredere forståelse av de juridiske disiplinene over landegrensene. Felles for medlemmene er interessen for engelsk eller skotsk rett. Interessen fra norske jurister har gjennom mange år vært stor. tidligere forfatningstraktaten inntatt. Ratifikasjonsprosessen skal gjennomføres innen 1. januar 2009 og det er antatt at dette vil gå igjennom i alle landene. Fremtidige program for jurister i Storbritannia Advokat Nicolay Skarning var i den norske delegasjonen under årsmøtet til European Lawyers’ Association. I Norge er det ca 50 aktive medlemmer, og i år besto delegasjonen fra Norge av førstestatsadvokat Arnt Angell fra Økokrim, advokat og partner Ole Kristian Aabø-Evensen i Aabø-Evensen & Co advokatfirma og advokat og partner Nicolay Skarning i Bull & Co advokatfirma. Innmeldelse kan skje på: www.european-lawyers.org eller ved e-post til [email protected] Korrupsjonsbekjempelse samt Lisboa-traktaten Korrupsjonsekspert i Europarådet, dr. Quentin Reed, gikk igjennom rådets erfaringer innen korrupsjonsbekjempelse i den tidligere Østblokken. Hovedbudskapet her var at forskjellige virkemidler virket forskjellige steder, og at nasjonal vilje og handlekraft var viktigste enkeltmiddel. Dr. Ivo Slosarcik fra Karlsuniversitetet i Praha tok for seg den nye Lisboa-traktaten av 13. desember 2007, med formål fornyelse av EU, og traktatens implikasjoner i forhold til det enkelte lands grunnlov. Traktaten er et svar på utvidelsen fra 15 til 27 medlemmer, og har mye av den British Council skal bruke mer av sine fonds mot bla. Midtøsten, og vil derfor engasjere seg mindre i programmene mot Europa som ”European Young Lawyers’ Scheme.” Dermed får ELA som organisasjon få større ansvar for de fremtidige programmene i London og Edinburgh. I London er samarbeidet med College of Law på plass, men kandidater må betale oppholdet selv eller få sin arbeidsgiver til å betale, eventuelt få stipend annet sted fra. Studieopplegget i London gir kandidaten halvparten av kravene til å bli engelsk solicitor (”The Qualified Lawyers Transfer Test (QLTT”). Med noe mer studier har kandidatene i London mulighet for å bli fullt kvalifiserte solicitors. Det er en nyttig kvalifikasjon i mange sammenhenger. Mer informasjon om programmet finnes på www.college-of-law.co.uk/ international-lawyers. Mer om QLTT på www.lawsociety.org.uk. I Edinburgh har de skotske myndigheter gått inn og sikret finansieringen. Her vil derfor subsidierte plasser kunne tilbys også i fremtiden. For mer informasjon kan advokat Charles Mullin i Skottlandskontoret kontaktes på charles.mullin@ scotland.gsi.gov.uk. Neste årsmøte Zurich i mai 2009 I begynnelsen av mai 2009 skal årsmøtet arrangeres i Zurich med bl.a EU-rettslige temaer på agendaen. Mer informasjon og påmelding kan skje på www.europeanlawyers.org eller ved e-post til generalsekretær Dorthe Christensen, [email protected] ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 67 67 10-06-08 14:04:59 Ledige dommerembeter Et embete som lagdommer og en konstitusjon som lagdommer ved Borgarting lagmannsrett Det blir ledig et embete som lagdommer og en konstitusjon på to år som lagdommer ved Borgarting lagmannsrett. Det faste embetet med tiltredelse 1. desember 2008 og konstitusjonen fra 1. januar 2009. Domstolen blir ledet av en førstelagmann og har i tillegg sju lagmenn, 54 lagdommere, direktør og 40 saksbehandlere. Domstolen har lokaler i Oslo. Dommerarbeidet stiller strenge krav til faglig dyktighet, personlig egnethet og bred yrkes- og livserfaring. Et embete som tingrettsdommer ved Jæren tingrett Det er et sentralt personalpolitisk mål at de ansatte i domstolene skal ha en variert erfaringsbakgrunn og gjenspeile befolkningssammensetningen generelt – både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. 1. januar 2009. Domstolen blir ledet av en sorenskriver, og har i tillegg seks tingrettsdommere, fire dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 12 saksbehandlere. Domstolen har lokaler i nytt tinghus i Sandnes. Det blir ledig et embete som tingrettsdommer ved Jæren tingrett, med tiltredelse Embete som tingrettsdommer ved Fjordane tingrett Det blir ledig et embete som tingrettsdommer ved Fjordane tingrett, med tiltredelse 1. januar 2009. Domstolen blir ledet av en sorenskriver og har i tillegg fire tingrettsdommere, to dommerfullmektiger og sju saksbehandlere. Domstolen har lokaler i Førde. Konstitusjon som lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett Det blir ledig en konstitusjon som lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett fra 1. august 2008. Konstitusjonens varighet er foreløpig for seks måneder, men med mulighet for forlengelse. Domstolen blir ledet av en førstelagmann og har i tillegg en lagmann, 11 lagdommere, administrasjonssjef og åtte saksbehandlere. Domstolen har lokaler på Hamar. Stilling som lagdommer lønnes for tiden med kr 798 405,Stilling som tingrettsdommer lønnes for tiden med kr 745 034,Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse for tiden 2%. Søkere må ha juridisk embetseksamen/ universitetsgraden cand.jur eller master i rettsvitenskap. Søkere må være norske statsborgere. Generell informasjon til søkerne finnes på www.domstol.no. Den som blir utnevnt må finne seg i de bestemmelser som måtte bli truffet med hensyn til eventuelle endringer i embetets forretningskrets og organisering av embetet, herunder sammenslåing med andre embeter og eventuell endring av tittel som følge av dette. Etter søknadsfristens utløp vil offentlig søkerliste være tilgjengelig på www.domstol.no Ytterligere opplysninger om embetet fås ved henvendelse til: >cchi^aa^c\hgYZi[dgYdbbZgZ v/sorenskriver Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50. 9dbhidaVYb^c^higVh_dcZc v/avd.direktør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00, 9dbhidaaZYZgkZYYZcV`ijZaaZYdbhida# Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim Søknadsfrist: 31. juli 2008. CICERO ab Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig, upartisk og effektiv dømmende virksomhet. >cchi^aa^c\hgYZi[dgYdbbZgZVk\^g^cchi^aa^c\dbYdbbZgutnevnelser til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer. 68 ?jg^hi`dciV`i *'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 68 10-06-08 14:04:59 Dommerfullmektig Stillingen som dommerfullmektig ved Vest-Telemark tingrett blir ledig med tiltredelse primo oktober 2008. Domstolen har full fagkrets med sorenskriver og en dommerfullmektig. Rettskretsen omfatter kommunene Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Kviteseid med Kviteseid som kontorsted. Embetet er behjelpelig med å skaffe bolig. Tilsetting skjer på vanlige vilkår. Den som tilsettes må samtykke i at det innhentes uttømmende politiattest. Nærmere opplysninger gis på telefon 35 06 84 50. Søknadsfrist 1. august 2008. Søknad med CV og bekreftede kopier med vitnemål og attester sendes: Vest-Telemark tingrett, 3850 Kviteseid. Fylkesmannen er regjeringa og departementa sin repreBrødtekst 8ptogVerdana lorem ipsum sentant i Sogn Fjordane, og har eit heilskapleg dolor sit adipiscing ansvar for amet, statleg consectetuer verksemd i fylket. Vi er ein utviklingsretta om lag tilsette. elit. organisasjon Suspendissemed et nisl sit 110 amet nulla Kontorstad er Leikanger, medan landbruksavdelinga er i Førde. Sjå facilisis vestibulum. også www.fmsf.no Søkjer Med kontorstad Leikanger er det ledig faste stillingar som Jurist Brødtekst 9,5pt Verdana prae- sent aliquet massa ac magna. Stillingane er plasserte i helse-, sosial- og justisavdelinga. Avdelinga arbeidermi. med saker på ei Nunc venenatis facilisis Nunc rekkje rettsområde, mellom anna saker venenatis. Nam condimentum. In etter kommunelova, plan- og bygningslova, oreigarcu elit,lov pharetra quis, scelerisningslova, om fri rettshjelp, verjemålslova, que in, ornare Sed namnelova, saker nec, etter mi. helselovgjevinga og på sosialog familieområdet. euismod. Nullam ultricies odio sed ante. Maecenas dignissim Søkarar må ha juridisk embetseksamen/utdantincidunt dolor.i rettsvitskap, Morbi lectus ning som Master og det vil bli lagt augue, placerat non,og faucibus id, eigenskavekt på relevant praksis personlege par. Embetet nyttar Nunc nynorsk som målform. mollis eu, diam. est lorem, consequat non, dapibus quis, Løn i lønssteg 44-56 i staten sitt lønsregulativ eleifend tempor, (kr 347 600-428 100mauris. brutto prMauris år). For spesielt kvalifiserte søkarar kan høgare løn vere aktuelt. enim. Det vert trekt innskot til Statens Pensjonskasse, og det er 6 månader prøvetid. s-Norge inet for hele ju Magas ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 [email protected] Fylkesmannen ønskjer mangfald, og vi oppmodar difor alle kandidatar som er kvalifiserte til å søkje utan omsyn til alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Nærare opplysningar om stillingane hos Arvid Mellingen i telefon 57 65 51 30/900 82 541. Elektronisk søknadsskjema finn du på www.fmsf.no/utlysing. Kontoradresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger e-post: [email protected] Søknadsfrist: 22. juni 2008. Juridisk direktør (vikariat) Konkurransetilsynet skal håndheve konkurranseloven og føre tilsyn med konkurransen i markedene. ,WTKFKUMFKTGMV TGTMQPMWTTCPUGFKTGMV TGPUPTOGUVGTmFIKXGTKLWTKFKUMGUR TUOmNQIJCTGVURGUKGNVCPUXCTHQTmUKMTGMXCNKVGVGPRm VKNU[PGVULWTKFKUMGXWTFGTKPIGT ,WTKFKUMFKTGMV TQIFGPPGUUVCDUCOCTDGKFGTVGVVOGF XTKIGCXFGNKPIGTKJmPFVGTKPIGPCXGPMGNVUCMGTGVVGTMQPMWTTCPUGNQXGP 'PJGVGPUMCNKVKNNGIIDKUVm(QTP[KPIUQICTDGKFUFGRCTVGOGPVGVKWVTGFPKPIGTCXLWTKFKUMGUR TUOmNQIKNQXQIHQTUMTKHVUCTDGKF *GPXGPFGNUGTQOUVKNNKPIGPMCPTGVVGUVKNMQPMWTTCPUGFKTGMV T-PWV'IIWO,QJCPUGPRmVGNGHQPGNNGTRmOQDKNVGNGHQP #NNGJGPXGPFGNUGTDNKTDGJCPFNGVHQTVTQNKIKPPVKNCPPGVGTCXVCNV Søknadsfrist: 16. juni 2008 For mer informasjon om stillingen se: www.konkurransetilsynet.no ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 69 69 10-06-08 14:05:00 Ledige dommerembeter Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig, upartisk og effektiv dømmende virksomhet. Høyesterett er landets øverste domstol og dømmer i siste instans. Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Dette innebærer en konsentrasjon om prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser. Dommerarbeidet i Høyesterett stiller store krav til faglig dyktighet og til personlig egnethet. Det brede sakstilfanget i Høyesterett er utfordrende og variert. Det er gode muligheter for faglig utvikling, også gjennom den betydelige internasjonale virksomheten Høyesterett har. Tre dommerembeter i Norges Høyesterett I løpet av 2009 kommer tre av Høyesteretts dommere til å gå av for aldersgrensen. Det blir derved ledig tre dommerembeter i Norges Høyesterett. Tiltredelse etter nærmere avtale. Aktuelle, men ikke fastlåste, tidspunkter for tiltredelse vil være 1. februar, 1. august og 1. november 2009. Høyesterett er landets øverste domstol og blir ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen 18 dommerembeter foruten direktør, 21 øvrige juriststillinger og 18 saksbehandlerstillinger. Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus i Oslo. Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden kr. 1.250.000,-. Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd. Søkere må ha juridisk embetseksamen, være høyt faglig kvalifiserte og være norske statsborgere. Navn på søkerne vil bli offentliggjort. Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett kan rettes til justitiarius Tore Schei eller direktør Gunnar Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 00. Spørsmål vedrørende søknadsprosessen kan rettes til Innstillingsrådet for dommere ved sorenskriver Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50 eller Domstoladministrasjonen v/avdelingsdirektør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00. Søknadsfrist: 25. august 2008. CICERO ab Søknad sendes til Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim. Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer. 70 ?jg^hi`dciV`i *'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 70 10-06-08 14:05:01 FØYEN Advokatfirma DA dekker de fleste forretningsjuridiske fagområder. Totalt har firmaet 37 ansatte, hvorav 28 advokater. Vi er spesialisert innenfor Eiendom og Entreprise, IKT og Media, samt Arbeidsrett. Vi har i tillegg bygget opp kompetanse på generelle juridiske disipliner som selskapsrett, transaksjoner og tilgrensende fagområder. ADVOKAT/FULLMEKTIG Statens helsetilsyn har ansvar for det faglege tilsynet med sosial- og helsetenesta. Tilsynet blir utført av Fylkesmannen og Helsetilsynet i kvart fylke. Statens helsetilsyn skal utvikle tilsynsverksemda og drive kontinuerleg kompetanseoppbygging. Vidare skal Statens helsetilsyn medverke til at røynsler frå tilsyn blir gjort tilgjengeleg for dei politiske oppdragsgjevarane, for utøverane, for brukarane av sosial- og helsetenestene og for befolkninga. Statens helsetilsyn har eit sterkt og aktivt fagmiljø med helsefagleg, sosialfagleg, samfunnsfagleg og juridisk kompetanse. Leiar for avdeling for planlagt tilsyn (Avdelingsdirektør) – 2008/06 5VCVGPUJGNUGVKNU[PJCTNGFKIHCUVUVKNNKPIUQO#XFGNKPIUFKTGMV TK #XFGNKPIHQTRNCPNCIVVKNU[P 'KPXKMVKIQRRImXGHQTCXFGNKPICGTmNGIIGVKNTGVVGHQTFGV VKNU[PGVUQOH[NMGUOGPPGPGQI*GNUGVKNU[PGVKH[NMCWVH TGT Vi ønsker å ansette en advokat/fullmektig innenfor fagområdet eiendom- og entrepriserett. Vi er ute etter personer som over noen tid har arbeidet med fast eiendoms rettsforhold og eiendomstransaksjoner og nyutdannete jurister med spesiell kunnskap om eiendom- og entrepriserett. Vi tilbyr i tillegg til interessante arbeidsoppgaver, et godt faglig miljø og konkurransedyktige lønnsvilkår. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til advokatene Heikki Giverholt og Ottar F. Egset. Skriftlig søknad med attestkopier m.v. bes sendt oss innen 27.06.08. Prosjektleiar (fast) – 2008/07 5VCVGPUJGNUGVKNU[PJCTCPUXCTHQTmH NILGOGFRmMQTNGKUJGNUG VGPGUVCU TIGTHQTmILGDGHQNMPKPICHQTUXCTNGIGJGNUGVGPGUVGT &GVVGCTDGKFGVUMCNPQUV[TMCUVQIXKU MGTFGTHQTRTQULGMVNGKCT -QPVCMVRGTUQPHQTDGIIGUVKNNKPICPG&KTGMV T.CTU'*CPUUGP VNH (QTHWNNUVGPFKIMWPPILGTKPICXFGUUGUVKNNKPICPGULmRmXmTG PGVVUKFGTYYYJGNUGVKNU[PGVPQ Postboks 7086 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: C.J. Hambros Plass 2 A Telefon: 21 93 10 00 – Telefaks: 21 93 10 01 E-mail: [email protected] – Internet: www.foyen.no Søknadsfrist: 26. juni 2008. Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for den sentrale administrasjonen av domstolene i Norge, og har både en styrings- og støttefunksjon. DA skal bidra til at de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene er best mulig i stand til å møte utfordringene de stilles overfor. Det er ca 1900 medarbeidere i 76 alminnelige domstoler og 38 jordskiftedomstoler. DA har 82 medarbeidere og er lokalisert i Trondheim. DA er organisert med følgende åtte fagenheter: IKT, juridisk, økonomi og eiendom, personal- og organisasjonsutvikling, service, informasjon og samfunnskontakt, jordskifte, samt enhet for kompetanseutvikling. Kvalitet er en av de grunnleggende verdiene i domstolenes idé- og verdigrunnlag. Kompetanseutvikling er et av flere sentrale virkemidler for å sikre at kvaliteten opprettholdes, og satsningen på dette området har over tid vært betydelig. For å videreutvikle og forsterke denne satsningen er det besluttet å ta et mer helhetlig og samlet grep om kompetanseutviklingen i domstolene og DA, blant annet gjennom å endre organiseringen av arbeidet. Som et ledd i dette er det besluttet å opprette en egen enhet for kompetanseutvikling. Den skal være etablert senest 01.01.09. Stilling som leder ved enheten vil i løpet av kort tid bli kunngjort på www.jobbnorge.no og www.domstoladministrasjonen.no, samt i aktuelle aviser og nettsteder CICERO ab Vil du lede nyopprettet enhet for kompetanseutvikling? ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 71 71 10-06-08 14:05:01 Dommerfullmektig Ved Senja tingrett blir det ledig en dommerfullmektigstilling med tiltredelse 1. august 2008. Senja tingrett er en fullfaglig kollegial domstol med 2 embetsdommere og 2 dommerfullmektiger. Den som blir tilsatt kan regne med meget allsidig praksis. Domstolen har kontor på Finnsnes, ca 40 minutter til Bardufoss med direktefly til Oslo og vel 1 time med hurtigbåt til Tromsø. Vi mener domsdistriktet har ett av landets fineste områder for natur- og friluftsliv. Dommerfullmektig Ved Aust-Telemark tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse 1. september 2008. Domstolen består av kommunene Notodden, Tinn , Hjartdal, Bø og Sauherad. Domstolen har lokaler på Notodden. Domstolen har en sorenskriver, en tingrettsdommer, en dommerfullmektig og 3,5 saksbehandlerstillinger. Domstolen har full fagkrets. Tilsetting skjer på vanlig vilkår for dommerfullmektiger. Politiattest vil bli krevd. Uttømmende politiattest vil bli innhentet for søkere det er aktuelt å ansette. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Senja tingrett v/sorenskriver Svein Eikrem på tlf 95 70 50 00 eller dfm. Henrik W. Smiseth på tlf 77 87 01 70. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse på telefonnummer 35 02 59 99 til sorenskriver Håvard Skjeldås eller dommerfullmektig Ann Mikalsen ved Aust-Telemark tingrett. Søknadsfrist er 1. juli 2008. Søknadsfrist 2. juli 2008. Søknaden sendes Senja tingrett, postboks 203, 9305 Finnsnes. Søknaden sendes til Aust-Telemark tingrett, postboks 84, 3671 Notodden. &SOTU:PVOH5BY"EWPLBUîSNB"4FS/PSHFTTUÑSTUFQSJWBUFGBHNJMKÑJOOFOTLBUUPHBWHJGUNFEPWFSNFEBSCFJEFSF*UJMMFHHEFLLFSWJUJMLOZUUFEF PNS¾EFSTPNTFMTLBQTSFUUSFHOTLBQTSFUUNN.BOHFBWW¾SFLVOEFSFSCMBOU/PSHFTMFEFOEFCFESJGUFSTPNWJCJTU¾SC¾EFJOBTKPOBMPHJOUFSOBTKPOBMF GPSIPME*SFHJPOFOFSWJKVSJTUFSPHSFUUTIKFMQFSFNFEMBOHQSBLTJTGSBTLBUUFFUBUFO "WHJGUTKVSJTU 7¾SBWEFMJOHJ"SFOEBMTÑLFSFOBWHJGUTKVSJTUBEWPLBUBEWGVMMNFLUJH 7JIBSTQJTTLPNQFUBOTFJOOFOGPSPNS¾EFOFTLBUUBWHJGUJOUFSOBTKPOBM IBOEFMPHTFMTLBQTSFUUPHZUFSCJTUBOEPWFSGPSTFMTLBQGPSFUBL QSJWBUQFSTPOFSPHEFUPGGFOUMJHF 7JUJMCZSVUGPSESFOEFPHWBSJFSUFPQQHBWFSJUWFSSGBHMJHFPHIZHHFMJH NJMKÑNFEHPEFVUWJLMJOHTNVMJHIFUFS -FTNFSPNTUJMMJOHFOPHTFOEEJOTÑLOBEWJBXXXFZOPLBSSJFSF 'PSZUUFSMJHFSFPQQMZTOJOHFSLPOUBLUBEWPLBUPHSFHJPOBOTWBSMJH5BY 3VOF+VOLFSQ¾UMG 4ÑLOBETGSJTUKVOJ XXXFZOP 72 ?jg^hi`dciV`i *'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 72 10-06-08 14:05:02 Dommerfullmektig Dommerfullmektig Stilling som dommerfullmektig ved Nord-Østerdal tingrett er ledig fra 20. oktober 2008. Stilling som dommerfullmektig ved Halden tingrett er ledig fra 01.08.2008. Embetet har sitt kontor på Tynset, og betjener 8 kommuner. Størrelsen på rettskretsen gjør det nødvendig med egen bil. Domstolen har full fagkrets med sorenskriver, to tingrettsdommere og to dommerfullmektiger. Ansettelse skjer i henhold til dommerfullmektigavtalen, og søkere må være forberedt på at politiattest blir innhentet. Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektigavtale. Politiattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger kan fås ved å ringe tingretten på tlf. 62 48 55 99. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Halden tingrett på telefon 69 19 09 50. Fullstendig søknad sendes Nord-Østerdal tingrett, 2500 Tynset innen 27. juni 2008. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes Halden tingrett, postboks 181, 1752 Halden innen 30.06.2008. Dommarfullmektig Domstolen har full fagkrins med ein sorenskrivar og ein dommarfullmektig. Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtalen. Politiattest kan bli innhenta. Nærare opplysingar kan ein få ved å vende seg til Nord-Gudbrandsdal tingrett på telefon 61238310. Embetet kan hjelpe til med å skaffe bustad. Søknad sendast innan 27.juni 2008 til Nord-Gudbrandsdal tingrett, postboks 85, 2684 Vågå. Dommerfullmektig Stilling som dommerfullmektig er ledig ved Larvik tingrett. Embetet har full fagkrets. I tillegg til sorenskriveren er det ved embetet en tingrettsdommer og 3 dommerfullmektigstillinger. Ansettelse skjer på vanlige vilkår, og det vil bli innhentet vandelsattest. Tiltredelsesdato er 01.oktober 2008 eller snarest mulig etter. Nærmere opplysninger på tlf. 33 13 72 72. Søknaden sendes Larvik tingrett, Postboks 48, 3251 Larvik innen 1. juli 2008 !" # $ % ' # ( ) *++ " ,-- ' # . $ **+ , ,! ' # & / 0 *, 1- ++ 23 4 15 ! *" !" #$ $ & ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 73 Nord-Gudbrandsdal tingrett har ledig stilling som dommarfullmektig frå 1.september 2008 eller etter avtale. 73 10-06-08 14:05:03 Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIG etablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelp og sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til en landsdekkende kjede. Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydelig etterspørsel. Virksomheten ble i desember 2007 tildelt pris fra Språkrådet (se reportasje i Juristkontakt nr. 1/2008) og ble omtalt i Dine Penger nr. 4/2008 Vi rekrutterer fortløpende dyktige Jurister / rettshjelpere / advokater Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger, sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter. Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring. Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes: RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden. For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til [email protected]. Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise Postboks 80 | 3671 Notodden | kontor: Storgt. 46 | 3674 Notoddden | tlf: 988 64 800 [email protected] | www.rettogrimelig.no Dommerfullmektig Ved Tønsberg tingrett blir det i løpet av høsten 2008 ledig 1-2 ordinære stillinger som dommerfullmektig med tiltredelse etter nærmere avtale. Advokatfirmaet Mageli ANS er et lokalt forankret firma med kontor på Hamar og i Lillestrøm. Firmaet driver en allsidig praksis med oppdrag over store deler av landet for offentlige og private kunder. Firmaet er ISO-sertifisert og vektlegger god service, høy faglig standard, lagarbeid og kompetansebygging for å realisere firmaets målsetting om å være det ledende advokatfirmaet i indre Østland. Mer informasjon om vår virksomhet finner du på våre nettsider www.mageli.no. ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG Vårt firma er i vekst og vi ønsker å forsterke vår kompetanse ytterligere, særlig innenfor områdene næringsliv, offentlig virksomhet og energi. Vi søker derfor etter dyktig advokat / advokatfullmektig som vil være med å videreutvikle et faglig sterkt advokatkontor. Arbeidssted etter avtale. Vi søker deg som: s Har gode faglige kvalifikasjoner s Er serviceinnstilt med god forretningsforståelse s Er initiativrik, praktisk og løsningsorientert s Trives med å arbeide i team; en lagspiller med gode samarbeidsevner s Ønsker å jobbe i et faglig sterkt miljø Vi tilbyr: s Et godt faglig og inspirerende miljø s Interessante og faglig utviklende arbeidsoppgaver s Gode kolleger og dynamisk arbeidsmiljø s Konkurransedyktige betingelser Søknad med CV sendes til [email protected] snarest. Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat Henning Harborg eller daglig leder Jan Willassen, tlf. 478 82 000 www.mageli.no Med forbehold om budsjettmessig inndekning vil det i tillegg bli ledig et ett-årig engasjement som dommerfullmektig med tiltredelse 1. januar 2009. Embetet har full fagkrets med sorenskriver, 4 tingrettsdommere, 2-3 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 10 ½ saksbehandlerstillinger. Dommerfullmektigene gis anledning til å arbeide med alle saksområder innenfor gjeldene retningslinjer. Politiattest vil bli innhentet for aktuelle kandidater. Ønskes ytterligere opplysninger kan det tas kontakt over telefon 33 30 70 80 med administrasjonssjef John Sandvik. Søknad bilagt bekreftede attestkopier (returneres ikke) sendes Tønsberg tingrett, postboks 2013, 3103 Tønsberg, innen 1. juli 2008. Det bes opplyst om søknaden også omfatter engasjementet. 74 rge r hele jus-No Magasinet fo ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 [email protected] ?jg^hi`dciV`i *'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 74 10-06-08 14:05:04 Den høgare påtalemakta Riksadvokatembetet, 10 regionale, eit nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim utgjer til saman Den høgare påtalemakta. Riksadvokaten og statsadvokatane har den overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga i politidistrikta og i særorgana. Den høgare påtalemakta skal gjennom si fagleiing av politiet og eiga straffesaksbehandling medverke til å redusere kriminaliteten i Noreg. Statsadvokat ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter – fornya kunngjering Ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter er det frå 1. juli 2008 ledig eit fast embete som statsadvokat. Embetet vert leia av ein førstestatsadvokat og har i tillegg 3 statsadvokatstillingar og 2,8 kontorstillingar. Embetskrinsen dekkjer fylka Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Kontoret ligg i Molde. Spørsmål om stillinga kan rettast til førstestatsadvokat Jan Hoel på telefon 71 25 80 06. Søknaden skal sendast til Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Fylkeshuset, 6404 Molde. Søkjarar ved første kunngjering treng ikkje søkje på nytt ettersom desse og vil bli vurderte. Spørsmål om stillingane kan rettast til førstestatsadvokat Lasse Qvigstad eller førstestatsadvokat Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00. Søknaden skal sendast til Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 0030 Oslo. *** Konstitusjon ved Rogaland statsadvokatembeter Ved Rogaland statsadvokatembeter er det ledig ein konstitusjon som statsadvokat i eit år frå 1. juli d.å. Embetet vert leia av ein førstestatsadvokat og har i tillegg 5 statsadvokatstillingar og 3,5 kontorstillingar. Embetskrinsen dekkjer Rogaland fylke og deler av fylka Vest-Agder og Hordaland. Kontoret ligg i Stavanger. Rogaland statsadvokatembeter har særskild ansvar for saker som gjeld kontinentalsokkelen og den økonomiske sona. Spørsmål om konstitusjonen kan rettast til førstestatsadvokat Harald L. Grønlien på telefon 51 59 91 60. Søknaden skal sendast til Rogaland statsadvokatembeter, Postboks 180, 4001 Stavanger. *** Stillingane vert løna i lønnssteg 72 – 80 i Statens lønnsregulativ. Det vert trekt pensjonsinnskot etter nærare reglar. Førstestatsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter Søkjarar må ha juridisk embetseksamen og det er høge krav til faglege kvalifikasjonar. Det vert lagt stor vekt på gode samarbeidsevner, høg integritet og toleranse for eit høgt arbeidspress i periodar. Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig eit fast embete som førstestatsadvokat (avdelingsleiar). I tillegg vil det bli ledig ein konstitusjon, førebels i 6 månadar, som førstestatsadvokat (avdelingsleiar). I fall internt opprykk, kan det bli ledig fast embete og/eller konstitusjon som statsadvokat. CV skal leggjast ved søknaden. Her skal det opplysast om søkjaren meistrar båe målformer. Ein gjer merksam på at namnet til søkjarane vert ført opp på offentleg søkjarliste, og at ein krev politiattest. Oslo statsadvokatembeter vert leia av ein førstestatsadvokat, er delt i 4 avdelingar, og det er i alt 28 juristar og 21 kontortilsette. Kvar avdeling vert leia av ein førstestatsadvokat. Embetskrinsen dekkjer fylka Oslo, Østfold, Akershus og Buskerud. Det er eit mål at den statlege arbeidsstyrken i størst mogleg grad er sett saman slik at den samsvarar med befolkninga elles i samfunnet når det gjeld alder, kjønn og etnisk opphav. Søknadsfristen er 30. juni 2008. Magasinet for hele jus-Norge ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! 2INGsDHAMME ONLINENO ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 75 75 10-06-08 14:05:05 Nytt om navn Runde år – vi gratulerer med dagen! 85 år 18.07.1923, Torbjørn Mengshoel, avdelingsdirektør 09.08.1923, Nils Moe, lagdommer 80 år 01.07.1928, Knut Aanesen, kontorsjef 09.07.1928, Jan Hoel, avdelingsdirektør 28.07.1928, Ole Martin Engh, underdirektør 30.07.1928, Gunnar Løvig, underdirektør 16.08.1928, Per Mogens Reehorst, rådgiver 19.08.1928, Håkon Børresen, byrettsjustitiarius 75 år 30.07.1933, Anna Marie Nes, kontorsjef 03.08.1933, Henrik Lunde, advokat, Advokat Henrik Lunde 27.08.1933, Agnes Nygaard Haug, førstelagmann 09.09.1933, Olav Gjermund Neerland, advokat 70 år 27.06.1938, Erik Arnljot Schelver, advokat, Advokatene i Kirkegaten 08.07.1938, Lars A Christensen, tingrettsdommer 02.08.1938, Ingrid Myklebust, rådgiver 04.08.1938, Kari Norunn Thu Vesterhus, rådgiver, Sosial- og helsedirektoratet 07.08.1938, Ragnhild Scheie Aasen, advokat 21.08.1938, Ole-Idar Kristiansen 22.08.1938, Peter S. Lykke, universitetsdirektør 25.08.1938, Tore Didriksen, avdelingssjef 01.09.1938, Jan Østern, seniorrådgiver 60 år 27.06.1948, Knut Martin Andreassen, advokat, Advokatene ved Rådhuset 28.06.1948, Harald Svenneby, advokat, Reiss-Andersen & Co, Advokater 28.06.1948, Petter Bjørk, advokat, Advokatene Bjørk § Green i kontorfellesskap 76 28.06.1948, Egil Lassen, advokat, AdvokatCollegiet AS 29.06.1948, Erling Moss, advokat, Advokatene Moss og Rønning 01.07.1948, Erling Ekornes, advokat, Advokat Erling Ekornes 01.07.1948, Ståle Hovden, sorenskriver, Nord-Gudbrandsdal tingrett 03.07.1948, Tallag Andersen, advokat, Advokatfirma Bjerknes WahlLarsen AS 03.07.1948, Alv Roe Lauvås, advokat, Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund DA 05.07.1948, Egil Lekven, seniorrådgiver, Fiskeridirektoratet 05.07.1948, Einar Thomesen, sorenskriver, Glåmdal tingrett 13.07.1948, Ingfrid Oddveig Tveit, advokat, Advokatene Tveit og Kvakkestad 16.07.1948, Øystein Iversen, rådgiver 19.07.1948, Baard Sigurd Bratsberg, advokat, Advokatfellesskapet Bratsberg 20.07.1948, Øivind Thorenfeldt, advokat, Innovasjon Norge 20.07.1948, Arne Fanebust, førstelagmann, Gulating lagmannsrett 21.07.1948, Tom Elliot Johnsen, advokat, Advokatene Sem og Johnsen 23.07.1948, Stig Mjønes, advokat, Advokatene Birte Mjønes og Stig Mjønes 24.07.1948, Bjørn Bergesen, advokat, Advokat Bergesen AS 26.07.1948, Cato Schiøtz, advokat, Advokatfirmaet Schjødt DA 29.07.1948, Leif Thore Lian, advokat, Blehr & Co. Advokatfirma DA 31.07.1948, Ingvald Smith-Kielland, cand.jur. 01.08.1948, Carsten Roshauw, advokat, Hartsang Advokatfirma DA 01.08.1948, Alf Johan Hofslett, høyskolelektor, Høgskolen i Oslo 01.08.1948, Per K Nyheim, rådmann, Rauma kommune 02.08.1948, Kjell Steinsbø, advokat, Advokatane i Borgen AS 03.08.1948, Per Olav Flatabø, nemndleder, Utlendingsnemnda 05.08.1948, Kjell Dagestad, advokat, KCO Advokater 08.08.1948, Knut-Asbjørn Solevåg, advokat, Advokat Knut-Asbjørn Solevåg 08.08.1948, Idar E Pettersen, tingrettsdommer, Tønsberg tingrett 12.08.1948, Bjørn Hanestad, advokat, Advokatfirmaet NORDIA DA 16.08.1948, Kari E Fotland, underdirektør, Husbanken Region Vest 18.08.1948, Elisabeth Franck Danielsen, rådgiver, Fylkesmannen i Telemark 19.08.1948, Kirsten Bache Dahl, advokat, Utdanningsforbundet 25.08.1948, Tom Komnæs, advokat, Advokatfirmaet Wesenberg, Komnæs & Sætre ANS 26.08.1948, Hans Thomas Knudsen, avdelingsdirektør, Fylkesmannen i Aust-Agder 26.08.1948, Knut Røstum, lagdommer, Frostating lagmannsrett 28.08.1948, Frode Bjelland, advokat 29.08.1948, Jan Eigil Strand, advokat, Advokatfirmaet Strand & Co ANS 31.08.1948, Trond Sturle Berg, rådgiver, Arendal kommune 01.09.1948, Egil Berg, advokat, Advokatene Egil Berg og Sigve Hansen 04.09.1948, Kjetil Krokeide, advokat, Advokathuset Harstad DA 09.09.1948, Tom Arve Næss, advokat, Advokatene i Håndverkeren 50 år 25.06.1958, Alf Rune Nilsen, politiinspektør, Sør-Trøndelag politidistrikt 25.06.1958, Terje Rabben, rådgiver, Toll- og avgiftsdirektoratet 26.06.1958, Marion Holthe Hirst, advokat, Aditro HRM AS 27.06.1958, Carl Arthur Christiansen, advokat, Advokatfirmaet Ræder DA 27.06.1958, Håkon Sandby, advokat, Gram, Hambro & Garman Advokatfirma AS 28.06.1958, Hanne E. Flood, advokatfullmektig, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS 02.07.1958, Egil Takle, advokat, A/S Norske Shell 05.07.1958, Stein Løvold, Advokat, Q-Park AS 07.07.1958, Marianne Scheel, coach/ mentor, eget firma ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 76 10-06-08 14:05:05 10.07.1958, Egil Brå Oksavik, advokat, Advokatfirmaet Holmen & Co. DA 11.07.1958, Trond Hansen, kontorsjef, Sør-Trøndelag skattefogdkontor 14.07.1958, Ole-Martin Andreassen, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA 19.07.1958, Knut Bjerve, advokat, DnB NOR Bank ASA, Konsernjuridisk 20.07.1958, Ingrid Aasen, seniorrådgiver, Landbruks- og matdepartementet 22.07.1958, Anne Marie Aarrestad, tingrettsdommer, Stavanger tingrett 26.07.1958, Jan Magne Styrmoe, seniorrådgiver, Skatt Øst Sentralskattekontoret for storbedrifter 27.07.1958, Bjarte Grønlien, advokat, Vogt & Wiig AS Advokatfirma 29.07.1958, Steinar Haveraaen Glimsholt, advokat, Advokatfirmaet Haugland & Co ANS 31.07.1958, Marit Eriksson, advokat, FosenAdvokaten AS 02.08.1958, Thorstein Bratteland, politiattache, Real Embajada de Noruega 04.08.1958, Claus Arvesen, advokat, Advokatfirma Arvesen & Co DA 04.08.1958, Frede Aas Rognlien, advokat, SEB Enskilda ASA 07.08.1958, Catherine Herceg Eikland, advokat, Alcatel Norway AS 12.08.1958, Gunnar Glomlien, rådgiver, NSB AS 14.08.1958, Frode Rødven, advokat, Rolls-Royce Marine AS 14.08.1958, John Morten Svendgård, tingrettsdommer, Oslo tingrett 15.08.1958, Jan L. Backer, advokat, Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. 15.08.1958, Luc Mensah, rådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet 19.08.1958, Bodil Marie Olsen, underdirektør, Kunnskapsdepartementet 20.08.1958, Elisabeth Huse, seniorrådgiver, Kredittilsynet 21.08.1958, Anita M Halvorssen, dr. juris, Global Legal Solutions, LLC 21.08.1958, Hans Georg Wille, advokat, Ernst & Young Tax Advokatfirma AS 22.08.1958, Nils Ihlen Ramm, lagdommer, Borgarting lagmannsrett 23.08.1958, Hanne Plathe Maartmann, politiinspektør, Romerike politidistrikt 25.08.1958, Tom Dommerby, juridisk rådgiver, Fylkesmannen i Hordaland 26.08.1958, Terje Larsen, advokat, Nordea Bank Norge ASA 27.08.1958, Terje Granvang, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS 28.08.1958, Vigdis Anette Finstad, seniorrådgiver, Mattilsynet 30.08.1958, Jørgen Winsnes, lovrådgiver, Finansdepartementet 02.09.1958, Trude K Hallaråker, høyskolelektor, Politihøgskolen 06.09.1958, Vidar Launy, advokat, Advokatene Launy & Co 09.09.1958, Ivar Hostad, advokat, DnB NOR Bank ASA Ansettelser & utnevnelser Andreassen, Håkon, dommerfullmektig, Glåmdal tingrett Bakke-Nielsen, Joackim, kst lagdommer, Hålogaland lagmannsrett Backe, Steinar, advokat, Norges Bilbransjeforbund Berrefjord, Beate, rådgiver, Konkurransetilsynet Billa, Ann Elisabeth, politiadvokat, Hedmark politidistrikt - Elverum Bjørnstad, Kari Befring, rådgiver, Oslo kommune - Plan- og bygningsetaten Bjørnø, Gisle A., advokatfullmektig, Visma Services Advokater AS Bratland, Francoise, seniorrådgiver, Fornyings- og administrasjonsdepartementet Breivega, Ane Rongen, general counsel, Reservoir Exploration Technology ASA Dobbe, Torbjørn, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma DA Dyrland, Bjørn, advokat, Advokatfirmaet Wexels DA Eggen, Astrid Irene, seniorrådgiver, Domstoladministrasjonen Flønes, Inger Johanne, personalrådgiver, Orkdal kommune Fossen, Cathrine, kst statsadv, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Gjerde, Hans Kristian, førstekonsulent, Tollregion MidtNorge - Trondheim regiontollsted Gjersøe, Karin Margareta, advokat, Klaveness Corporate Services AS Gran, Lene Cecilie Burton, oppgjørskonsulent, Gjensidige Forsikring Grøttjord, Elin, rådgiver, Arbeids- og inkluderingsdepartementet Haavind, Hans, seniorrådgiver, Statens strålevern Haldorsen, Morten D., advokat, Vierdal Advokatfirma AS Halvorsen, Håkon, advokatfullmektig, Advokatfirma Øglænd & Stangeland AS Hanem, Dagfrid, politiadvokat, Oslo politidistrikt Hansen, Kenneth, advokatfullmektig, Din Advokatpartner AS Herlofsen, Veronica, director of hr & legal, Hjellegjerde ASA Holdø, Håvard H., utreder, Høyesterett Hole, Dag, rådgiver, Møre og Romsdal fylkeskommune Hovland, Anne Stine, rådgiver, Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO/IKT) Jansson, Agnete Velde, rådgiver, Fylkesmannen i Rogaland Johannessen, Trude, pasientombud, Pasientombudet - Troms Johansen, Hege, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet Johansen, Iolanta, førstekonsulent, Oslo kommune - Trafikketaten Jørstad, Stefan, dommerfullmektig, Hedmarken tingrett Karlstad, Lene, rådgiver, Kunnskapsdepartementet Kjørholt, Elin Saga, rådgiver, Universitetet i Oslo, Norsk senter for menneskerettigheter Koldberg, Anniken, seniorrådgiver, Pasientskadenemnda Kolloen, Knut, advokat, Advokatene Thorkildsen, Gisholt, Sætre, Sem & Revhaug Larsgaard, Susanne, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Haavind Vislie AS Lindstad, Morten, seniorrådgiver, Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Markgraf-Bye, Judith M., personaljurist, G4S Security Systems AS Markhus, Åsa, rådgiver, Luftfartstilsynet Martinussen, Reidun, skattejurist, Skatt Nord - Narvik Mjellelid, Trond Viggo, konsulent, Oslo kommune - Kemnerkontoret Moe, Christian, controller, Os kommune Moe, Eivind, seniorrådgiver, Samferdselsdepartementet ?jg^hi`dciV`i * '%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 77 77 10-06-08 14:05:05 Moe, Ole K. Skeidsvoll, advokat, Aker Solutions ASA Myreng, Ingvild, jurist, Eidsvoll kommune Odden, Mette Knudsen, jurist, Technocean AS Oldren, Sigbjørn, politifullmektig, SørTrøndelag politidistrikt Pande, Joachim Charlsen, advokatfullmektig, Ernst & Young Tax Advokatfirma AS Pleym, Mari, rådgiver, Bærum kommune - Overformynderiet Randen, Marte, advokat, Vogt & Wiig AS Advokatfirma Riisnæs, Anne Pernille, rådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sand, Birgitte Wirum, dommerfullmektig, Oslo tingrett Solum, Cecilie, underdir/innkreving, Skatt Sør - Tønsberg Stenbek, Cathrine, seniorrådgiver, Utlendingsnemnda Strand, Simen Blaker, senior attorney, IBM AS Stråtveit, Helene, fagansvarlig, Voss kommune Sunde, Lars Christian, dommerfullmektig, Oslo tingrett Sundkvist, Else Toril, advokat, StatoilHydro ASA Sæther, Bjørn, politifullmektig, Oslo politidistrikt Søreng, Gudrun, leder for innfordringsavd., Bergen kommune - Kemneren i Bergen Tveter, Izabella, compliance officer, Schering-Plough AS Wessel, Stian, dommerfullmektig, Sarpsborg tingrett Wikum-Olsen, Margunn, førstekonsulent, Fylkesmannen i Hordaland Woxholt, Beathe Kollstrøm, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma DA Zimmer, Gøril Asmussen, advokat, Orkla ASA Øistad, Tanja Charlotte, advokatfullmektig, Leieboerforeningen i Oslo Øverby, Ruben, rådgiver, Oslo kommune - Vann- og avløpsetaten Aarbakke, Marianne Lunde, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Legalis AS Aaserudhagen, Sigurd Skjelde, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen 78 Nye medlemmer av Juristforbundet Bekken, Kristin, seniorrådgiver, NAV Kontroll Midt-Norge Breimo, Grethe Kirstin, rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Børslid, Morten, legal adviser, Multiwave Geophysical Company AS Hegdal, Lars, skattejurist, Skatt Nord - Vadsø Larsen, Rolf, rådgiver, Stavanger kommune - kemnerkontoret Lein, Therese Stamnæss, førstekonsulent, Kredittilsynet Nærø, Sissel Leni Sundal, jurist, Bergen kommune - Fyllingsdalen barneverntjeneste Olsen, Harald Haugom, førstekonsulent, Kripos Olsen, Vibeke Dale, førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet Paaske, Ane Kveberg, konsulent, Oslo politidistrikt Rødås, Vegard, politifullmektig, Oslo politidistrikt Sanneland, Elisabeth, førstekonsulent, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Sauar, Sveinung, advokatfullmektig, Advokatene Juel, Gavle og Andersen Smukkestad, Marie, førstekonsulent, Patentstyret Sollund, Sissel Bøe, førstekonsulent, Patentstyret Steffensen, Elise, førstekonsulent, NAV Forvaltning Troms Thorud, Truls Christian, cand.jur. Valderhaug, Pauline, førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet Waage, Margrethe, seniorrådgiver, Telenor Eiendom Holding AS Aas, Svein-Roar, rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Eriksen, Thomas, Universitetet i Oslo Eriksen, Trude, Universitetet i Oslo Evensen, Ine Strøm, Universitetet i Oslo Furustøl, Tone Margrethe Bærland, Universitetet i Bergen Halvorsen, Christine, Universitetet i Bergen Heldal, Andreas, Universitetet i Oslo Hellenes, Arne, Universitetet i Oslo Hennø-Markland, Lene, Universitetet i Bergen Hoel, Mirella, Treider AS Holmedal, Lene, Universitetet i Bergen Haavik Urrang, Benedicte, Universitetet i Oslo Karlsnes, Jarl Morten, Universitetet i Bergen Lie, Dag Holme, Universitetet i Bergen Lingaas, Trond, Universitetet i Oslo Lodaal, Vilde, Universitetet i Bergen Lunde, Anne-Marie, Universitetet i Oslo Malm, Erling, Universitetet i Oslo Martinsen, Liv Johanne, Universitetet i Tromsø Melby, Liv Marie, Universitetet i Oslo Nilsen, Cecilie Seland, Universitetet i Bergen Nøstvold, Ane Hege, Universitetet i Oslo Riisnes, Christina, Universitetet i Bergen Rønning, Cecilie, Universitetet i Oslo Skjønsberg, Simen Perminow, Universitetet i Bergen Slettevold, Sindre, Universitetet i Oslo Storvik, Stine, Universitetet i Oslo Thoresen, Eivind Dahl, Universitetet i Bergen Vetaas, Linn Håland, Universitetet i Bergen Aarseth, Geir Valderhaug, Universitetet i Bergen Aase, Kari Steine, Universitetet i Bergen Andreassen, Eirik Brendeford, Universitetet i Tromsø Bekkhus, Bente Therese, Universitetet i Bergen Benestad, Mats, Universitetet i Bergen Birkelund, Kjell- Rune, Universitetet i Tromsø Bjelde, Sandra, Universitetet i Bergen Dahl, Svein Mork, Universitetet i Oslo Ege, Martin Transtad, Universitetet i Bergen ?jg^hi`dciV`i*'%%- 72295_JKmaterie_0508.indd 78 10-06-08 14:05:06 Kurs for tillitsvalgte Forhandlingskurs Norges Juristforbund inviterer til Kurs i forhandlinger – et grunnkurs for tillitsvalgte i statlig sektor. De to kursene har samme innhold. Fra: Til: Sted: Kursnr.: 27. august 2008 kl 11.00 29. august 2008 kl 14.00 Tyrifjord Hotell,Vikersund 2008658 Fra: Til: Sted: Kursnr.: 10. setpember 2008 kl 11.00 12. september 2008 kl 14.00 Thorbjørnrud Hotel, Jevnaker 2008659 Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å kunne gjennomføre lokale forhandlinger i egen virksomhet. Forhandlingskurset er en del av Norges Juristforbunds grunnkursprogram og er beregnet på nye tillitsvalgte og/eller tillitsvalgte som ikke har deltatt på tilsvarende kurs. Det er likevel ønskelig at deltakerne har deltatt på Juristforbundets introduksjonskurs for tillitsvalgte tidligere. Kurset er bygget på tre hovedtemaer: s De materielle spørsmål, bl.a. forhandlingsstrategi. Såkalte posisjonsforhandlinger og samarbeidsforhandlinger (Harvard-metoden). s Kommunikasjonsprosessen, bl.a. argumentasjonsmetoder og retoriske grep i forhandlingssituasjoner. s Den menneskelige dimensjonen i forhandlinger, bl.a. personlighetens betydning i en forhandlingssituasjon og opptreden når forskjellige personligheter og kulturer møtes. Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en gitt virksomhet i form av rollespill. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Det settes opp fellestransport fra Bussterminalen i Oslo. Påmelding innen 27. juni 2008 på www.juristforbundet.no (under For tillitsvalgte). Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09 eller e-post: [email protected] NORGES JURISTFORBUND ?jg^hi`dciV`i*'%%79 NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, [email protected] 72295_JKmaterie_0508.indd 79 10-06-08 14:05:07 NJ butikk Fisher jakke Detaljrik og sporty jakke. Jakken har vanntette glidelåser, teipede sømmer, innvendig lomme for MP3-spiller og mobiltelefon, samt kredittkortlomme på ermet. Avtagbar hette og elastisk snorstramming i livet. Refleks på overarm. Herre og dame modell, størrelse S - XXL. Farge: sort, blå, turkis og eplegrønn. NJ PRIS 770,+ porto og eksp. gebyr Veiledende butikkpris: 1500 kr NJ veske Lekker veske med Juristforbundets logo i ny design. Kan brukes både til dokumenter og laptop. God kvalitet og et solid bærehåndtak. Alle priser er inklusiv MVA! 131,+ porto og eksp. gebyr NJ-Butikk finner du på www.juristforbundet.no, velg NJ-Butikk i venstremargen. Samsonite dokumentmappe NJ-Visittkortholder Solid og elegant visittkortholder i børstet stål med Juristforbundets logo. Kan enten brukes til visittkort eller kredittkort. Pen dokumentmappe i serien “Lawyer” i materialet polyurethane. Størrelse 40x29x03. PROGRAM: NJ PRIS 219,- 35,- + porto og eksp. gebyr NJ-Koppen Solid krus med god isolering. Dekorert med Juristforbudets logo i ny lekker design. 40,- + porto og eksp. gebyr + porto og eksp. gebyr NJ-Sekken Spesialsydd robust 25 liters sekk i ny lekker design. Sekken har flere praktiske lommer og egen holder for mobiltelefon eller MP3spiller. Logo er brodert på forsiden. Solid bærehåndtak på toppen. 105,- + porto og eksp. gebyr NJ-Pennesett Eksklusivt pennesett i metall med inngravert logo. En kulepenn og en fyllepenn. God kvalitet. 157,- + porto og eksp. gebyr NJ-Refleksbånd Refleksbånd til å feste rundt hånd eller buksebein for å bli sett i mørket. Dekorert med Juristforbundets logo i ny lekker design. Refleksen er CE godkjent. 17,- + porto og eksp. gebyr NJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund. Her finner du produkter til arbeid og hjem. NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, [email protected] 72295_JKmaterie_0508.indd 80 10-06-08 14:05:08 NJ-Aplan NJ-Almanakkomslag Tradisjonell A-plan i A6 størrelse med diverse lommer, plass til kredittkort, linjal og skilleark. Innmat må kjøpes separat. Sort imitert skinn med logo i sølv. Stilrent almanakkomslag som passer til den spiraliserte årsalmanakken fra Almanakkforlaget. Sort imitert skinn med forsterkning i hjørnene. Mål: 17 x 9,5 cm Veiledende pris Kr 275,Rabatt: 8,7% 55,- 251,- + porto og eksp. gebyr + porto og eksp. gebyr NJ-Paraply Funksjonell paraply i lekker ny design med Juristforbundets logo og fjærpenndekor over hele paraplyen. Automatisk “open/close” funksjon. 96,- + porto og eksp. gebyr NJ-Mag-Lite Kvalitetslommelykt fra Mag-Lite som er liten og hendig. Lasergravert med Juristforbundets vekt (logo). 166,- + porto og eksp. gebyr NJ-Førstehjelpsskrin USB Memorystick 62,- + porto og eksp. gebyr Praktisk USB memorystikk med 2 gigabyte lagringsplass. Lekkert stålbørstet design. USB 2.0. Lagringsplassen tilsvarerer 1389 disketter! Inneholder det viktigste førstehjelpsutstyret du trenger når uhellet er ute. Kommer i et lite hendig skrin. 285,- + porto og eksp. gebyr NJ Toalettmappe Praktisk toalettmappe med meget god plass og mange rom. Speil er festet i innsiden av lokket.Toalettmappen kan henges opp med krok. Her får du mye for pengene. 61,- + porto og eksp. gebyr NJ-Refleksvest til bil Alle biler skal inneholde en refleksvest. Kommer i en gul pose og tar liten plass i bilen CE-godkjent. 31,- + porto og eksp. gebyr NJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund. Her finner du Juristforbundets profileringsartikler og kvalitetsmerkevarer normalt til en lavere pris enn i en vanlig butikk. Vareutvalget blir stadig utvidet. Alle oppgitte priser er inkl mva. Porto/ekspedisjonsgebyr for leveranse av ett eksemplar varierer mellom NOK 52 og NOK 67 avhengig av postnummer og vekt - bestilling av flere varer gir derfor lavere gebyr. Noen av produktene er dekorert med en diskret logo for Norges Juristforbund. www.juristforbundet.no 72295_JKmaterie_0508.indd 81 10-06-08 14:05:09 Norges Juristforbund er profesjons- og arbeidstagerorganisasjonen for norske jurister. Forbundet har i overkant av 17 200 medlemmer. Hovedstyret Kari Østerud, leder Nils Asbjørn Engstad (NJ-D/DnD) Jens Otto Haugland (NJ-A/Advokatforeningen) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Curt A. Lier Karianne Løken (NJ-S) Thomas Talén Henry Tengelsen (NJ-P) Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud) Kalenderen s 27.-29. august 2008: Kurs i lokale forhandlinger for tillitsvalgte. s 10.-12. september 2008: Kurs i lokale forhandlinger for tillitsvalgte. s 19. september 2008: NJ-Forum om kriminalomsorg, Oslo. s 16.-17. oktober 2008: Kurs i styrearbeid for tillitsvalgte. s 6.-7. november 2008: Kurs i kommunikasjon og påvirkning for tillitsvalgte. s 24.-26. november 2008: Kurs i prosjektarbeid for tillitsvalgte. s 8.-9. desember 2008: Kurs i konflikthåndtering for tillitsvalgte. Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene kan være fulltegnet. Sekretariatet Ny stilling eller adresse? Erik Graff (generalsekretær) [email protected] Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) [email protected] Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) [email protected] Oddvar Larsen (kontormedarbeider) [email protected] Anne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) [email protected] Anne Wold (sekretær) [email protected] Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til Juristforbundet til [email protected] eller www.juristforbundet.no. Generalsekretær/stabsfunksjoner Samfunnspolitikk/utredning Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) [email protected] Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på www.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med AvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjon på e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Forhandling/rådgivning Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) [email protected] Trond Egil Hustad Jacobsen (org. konsulent – vikar) [email protected] Marianne Kringlebotn (forhandlingsleder) [email protected] Jonas Løvdal (forhandlingsleder) [email protected] Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) [email protected] Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected] Arbeidsrettslig bistand Ragnhild Bø Raugland (advokat) [email protected] Magnus Buflod (advokatfullmektig) [email protected] Økonomi/medlemsadministrasjon/IKT Britt Solstad (økonomisjef) [email protected] Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) [email protected] Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) [email protected] Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) [email protected] Tove N.Voll (økonomikonsulent) [email protected] Informasjon/samfunnskontakt Jan Lindgren (informasjonssjef) [email protected] Knut Natvig (informasjonsrådgiver) [email protected] Markedsutvikling/nettverk/statistikk Karen Oppegaard Haavik (avdelingssjef – permisjon) [email protected] Anne May Melsom (markedskonsulent) [email protected] Juristkontakt Ole-Martin Gangnes (redaktør) [email protected] Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) [email protected] Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no [email protected] Adresse- og stillingsendringer: [email protected] 72295_JKmaterie_0508.indd 82 10-06-08 14:05:20 Medlemstilbud fra Juristforbundet Hva får du igjen for kontingenten? Lønn og arbeidsforhold Arbeidsrettslig bistand: Juristforbundet gir deg hjelp dersom du kommer i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen, om nødvendig helt til rettsapparatet. Lønn og tariff: Juristforbundet deltar i de sentrale lønns- og tarifforhandlingene på fem tariffområder og veileder tillitsvalgte ved lokale lønnsforhandlinger. Rådgivning: Sekretariatet gir medlemmene råd og oppfølging når det gjelder bl.a. ansettelsesforhold, omstillinger på arbeidsplassen, konfliktsituasjoner, arbeidsmiljø og gjeldende lov- og regelverk. Lønnsstatistikk: Juristforbundet utarbeider en årlig lønnsstatistikk for alle sektorer og annen relevant statistikk. Akademikerne: Juristforbundet er medlem av hovedorganisasjonen Akademikerne som er part i lønns- og tariffoppgjørene, dessuten en sentral aktør på den politiske arena. Synlighet Juristdagen: Jurister av alle slag står én dag i året på stands over hele landet for å fortelle om yrket sitt og gi folk råd om hvor de kan få løst sine juridiske problemer. Se www.juristdagen.no. Profilering: Juristforbundet gjennomfører til enhver tid flere prosjektet og tiltak for å profilere medlemmene, verdien av juridisk kompetanse og forbundet overfor spesifikke målgrupper og blant folk flest. Mediekontakt: Både sentrale tillitsvalgte og sekretariatet holder kontakt med media for å profilere jurister, juridisk kompetanse og forbundets politiske agenda. Påvirkning: Juristforbundet driver politisk påvirkning gjennom Akademikerne og ved aktiv støtte til sentrale og lokale tillitsvalgte. Dessuten som høringsinstans i en rekke saker. Justitias Døtre: Kompetanserettet nettverk for kvinnelige jurister som ønsker lederstillinger og styreverv. Åpen database for medlemmer som ønsker slike verv. Se www.kvinneristyret.no. Din egen bakgård: Flere av Juristforbundets seksjoner og medlemsforeninger arrangerer møter og seminarer for medlemmene, både i Oslo og flere andre byer. Etterutdanning: Juristenes Utdanningssenter, eid av Juristforbundet og Advokatforeningen, tilbyr et vidt spekter at fagkurs for jurister i alle sektorer. Se www.juskurs.no. Kurs for tillitsvalgte: Tillitsvalgte får tilbud om en omfattende pakke av kurs som skal hjelpe dem å utføre sine oppgaver. Kurs for medlemmer: Forbundet arrangerer kurs og foredrag for alle eller grupper av medlemmer rundt om i landet. Medlemsfordeler Bank og forsikring: Avtale med DnB NOR bank,Vital Skade, Postbanken,Vital forsikring og Cresco Unique om gunstige betingelser på en rekke produkter og tjenester. s -EDLEMSRÍGIVERENTLF www.medlemsradgiveren.no. s *URISTFORSIKRINGENTLF [email protected]. Strøm: Avtale med NorgesEnergi AS om pris på elektrisk energi blant de rimeligste på markedet i årsgjennomsnitt.Tlf 810 33 700 eller www.norgesenergi.no. Møteplasser Debatt og politikk: Samfunnsjuridiske og rettspolitiske temaer presenteres og debatteres på Årskonferansen hver vår og møteserien NJ-Forum flere ganger årlig, flere steder i landet. Kompetanse Drivstoff: Kredittkortavtale med Statoil med rabatt på pumpepris beregnet ut fra årsforbruk. Informasjon Juristkontakt: Det ledende aktualitetsmagasinet for landets jurister og juridiske miljøer – rett i postkassen ni ganger i året. Se www.juristkontakt.no. Nettsted: Informasjon om forbundets tilbud og aktiviteter, tariffinformasjon, stillingsannonser, verktøy for tillitsvalgte, jus og jurister og mye mer. Nyhetsbrev: Oppdaterte nyheter, tilbud og aktiviteter fra Juristforbundet kommer jevnlig på e-post. Hotell: Rabattavtale med Thon Hotels for overnatting/frokost og fordelsprogram. Leiebil: Rabattavtale med Europcar om rimelig leie av bil i hele Europa. NJ-Butikk: Nettsalg av reklameprodukter for Juristforbundet og andre kvalitetsprodukter med medlemsrabatt. Nordisk gjestemedlemskap: Medlemmer som har arbeidsopphold i Sverige, Danmark eller Finland, kan gjøre seg nytte av medlemsfordeler hos Juristforbundets søsterorganisasjoner. Mer om medlemstilbudene på www.juristforbundet.no. Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no [email protected] Adresse- og stillingsendringer: [email protected] 72295_JKmaterie_0508.indd 83 10-06-08 14:05:29 B-PostAbonnement Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 72295_JKomslag_0508.indd 60 10-06-08 14:06:50 J
© Copyright 2024