Katalog for Den Kulturelle Skolesekken Grunnskole 2010/2011

en
a
m
01
gr
0/
Pro
11
Den
ku
lt
skolesekk
ld
stfo
iØ
ur
le
el
fo
å
r hø
st og v
r2
Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no
>lW[h:[dakbjkh[bb[iaeb[i[aa[d5
Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til
at elever i skolen får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag.
Satsingen forutsetter et samarbeid mellom kultur- og
skolesektoren.
Mål og prinsipp for satsingen er nedfelt i Stortingsmeldingen
“Kulturell skulesekk for framtida”
(Stortingsmelding nr. 8 (2007-2008))
Les mer på www.denkulturelleskolesekken.no
Vi tar forbehold om endringer i programmet for skoleåret
10/11. For oppdatert informasjon om din skole ber vi deg logge
inn på KSYS på vår nettside www.ostfoldkulturproduksjon.no
Trykket på 100% resirkulert papir
Trykkeri: Prima trykk
Layout: phD3studios.no ved Hanne Dal
Rømskog
Spydeberg
Trøgstad
Askim
Hobøl
Eidsberg
Skiptvet
Moss
Våler
Rygge
Marker
Rakkestad
Råde
Sarpsborg
Fredrikstad
Aremark
Halden
Hvaler
Østfold kulturproduksjon
Toldbodgaten 35
1632 Gamle Fredrikstad
Sentralbord: 69 30 44 33
www.ostfoldkulturproduksjon.no
IWcWhX[_ZifWhjd[h[(&'&%''
ABM-utvikling
Fylkesmannen i Østfold, utdanningsavdelingen
Alle kommuner i Østfold
Grunnskolene i alle kommunene i Østfold
Videregående skoler i Østfold
Østfold Teater
Østfold fylkesbibliotek
E6 Østfold Medieverksted
Det Norske Blåseensemble
Rikskonsertene
Punkt Ø
Norsk Scenekunstbruk
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonale festningsverk
Frilanskunstnere fra inn- og utland
Fredrikstad Animation Festival
Norsk Forfattersentrum
Kulturhusnettverk Østfold
Kulturkortet KODE
Studium Actoris
Film & Kino
Opera Østfold
UKM
AedjWajf[hied[h\eh:[dakbjkh[bb[iaeb[i[aa[d0
Johannes Hafnor Koordinator for Den kulturelle skolesekken
Tlf. 95 79 55 73 [email protected]
Nina C. Dahl Produsent for musikk, Rikskonsertene
Tlf. 97 54 14 68 [email protected]
Ole Jacob Evensen Turnékonsulent VGS
Tlf. 97 75 54 80 [email protected]
José Leguina Turnékonsulent/ UKM
Tlf. 92 24 04 93 [email protected]
Kjell Moberg Produsent for scenekunst
Tlf. 91 33 32 89 [email protected]
Tormod
Gangfløt Virksomhetsleder
Tlf. 91 84 63 83 [email protected]
Kari Olsen Pedagogisk rådgiver
Tlf: 99 55 22 14 [email protected]
£ij\ebZakbjkhfheZkai`ed[hc[he]Æ[h[0
Pål
Scott
Hagen Nestleder i Øk, leder Opera Østfold
Tlf. 90 68 84 80 [email protected]
Maria Brevik Informasjonskonsulent
Tlf. 99 61 66 22 [email protected]
James R. Moore Prosjektleder, Kulturhusnettverk Østfold
Tlf: 41 50 05 78 [email protected]
Christer
Elnes Produsent Opera Østfold
Tlf. 90 74 41 10 [email protected]
Ann
Kristin
Andersen Prosjektleder, Kulturkort for ungdom
Tlf. 95 72 03 88 [email protected]
Marit
Bergsland Merkantilt
Tlf: 41 46 18 46 [email protected]
Linda
Huseby
Elvestad
Kontorlærling
Tlf. 69 30 44 33 [email protected]
www.ostfoldkulturproduksjon.no
Solveig Dannevig Kontorsjef
Tlf. 93 40 19 09 [email protected]
:[dijeh["ijeh[XbªjaWa[d
Vi går nå inn i det niende året med fylkeskommunal satsing på
Den kulturelle skolesekken. Først hadde vi tre prøveår med bare 5
kommuner. Deretter etablerte vi dette som en fast ordning med
flere
kommuner.
Etter
hvert
som
flere
og
flere
kommuner
ønsket
å delta klarte fylkestinget å øke rammene i takt med behovene i
kommunene.
Nå står vi på terskelen til å skrive langsiktige samarbeidsavtaler
med alle kommunene i Østfold. Det er særdeles hyggelig at vi ser
at alle kommunene klart og tydelig har signalisert at de vil være
med videre. I skrivende stund er ikke alle vedtakene på plass i
kommunene, men vi tror kommuneadministrasjonenes ord om at
de ønsker å være med vil påvirke lokalpolitikerne slik at gjør de
rette vedtakene.
Jeg har selv fulgt utviklingen i Den kulturelle skolesekken i Østfold
tett i alle disse årene og er ikke så rent lite stolt over å se det brede
og velfungerende samarbeidet dette har resultert i.
DKS-kaken er så stor at det er nok til alle!
Østfold kulturproduksjon deler opp og serverer med stø hånd
akkurat slik de skal gjøre, like store stykker til alle og lekkert dandert
på vakker porselen og med sølvskje. Vi som fylkespolitikere kan
forsikre urolige sjeler om at alle får; - elever, lærere, frilanskunstnere
og institusjoner.
Selv om det alltid er noen som vil ha litt mer eller mener at de er bedre
egnet til å dele opp kaken på en annen måte; - tilbakemeldinger
fra kommunene og skolene viser at modellen Østfold har valgt gir
høy tilfredshet både med tanke på fordeling og kvalitet.
Fra i høst øker også den statlige tildelingen til DKS for videregående
skoler – fylkeskommunens egne skoler! Denne ekstratildelingen gjør
at Østfold kulturproduksjon til en viss grad klarer å imøtekomme
den stadig økende interessen også fra disse skolene.
Vi vet at vi kan komme inn i tider med vanskelig budsjettarbeid – vi
ser det jo allerede i mange kommuner, - men DKS-saken tror vi det
vil være stor politisk enighet om å prioritere høyt også i vanskelige
tider. Kanskje spesielt da!
C[Zl[ddb_]^_bi[d?d][h#9^h_ij_dJehf
Ak b j k hWhl
Foto: Magne Ranneberg
:[bjW<h[Zh_aij[d(&'&
Museum,
aktivitetsløype,
teater
og
konsert
I 2010 slår vi på stortromma og legger til en barokkonsert med Blåseensemblet på Fredriksten festning. Denne konserten kommer i tillegg
til alt det andre spennende vi kan tilby i løpet av en opp- levelsesdag
på Fredriksten Festning.
Festningen, anlagt i 1661, er Østfold fylkes tusenårssted og en av
Norges største turistattraksjoner. Festningen ruver stolt over Halden
by og gjemmer på en lang og hendelsesrik historie. I år som i fjor vil
en ny tredjedel av fylkets 8. – 10. klassinger oppleve teater, museer,
konsert, våpenpresentasjon og festningsvandring med aktivitetsløype
gjennom en historisk opplevelsesdag på Fredriksten festning.
Konsert:
Under Delta Fredriksten 2010 vil Norges eldste orkester, Blåseensemblet,
fremføre tidsriktig musikk som hører hjemme på den gamle festningen.
Elevene vil få høre utvalgte stykker fra spansk og sør-amerikansk
renessansemusikk, på tidsriktige instrumenter. Noen av disse instrumentene fantes helt sikkert på Fredriksten festning sommeren 1734 da
Blåseensemblet ble stiftet, men har kanskje ikke vært å høre der på
nesten 300 år! Dette blir en spesiell opplevelse.
Historisk
teater:
Elskede bror
-­
Hedvig
Sofia,
Karl
XIIs
søster
forteller
om
krigen
fra
de
ofrenes ståsted, om blodet og grusomhetene som fulgte i lillebrorens
fotspor. Hun prøver å forstå hvordan hun fremdeles kan elske sin bror
som historien i etterkant har vist var en blodig tyrann. Historien om Karl
XII
er
en
historie
om
krig.
Kan
den
også
bli
en
historie
om
fred?
Mer
informasjon
om
festningens
historie
finner
du
her:
www.deltakfestival.no
Delta Fredriksten er et samarbeid mellom Østfold kulturproduksjon,
Nasjonale festningsverk, Østfold Teater og Halden historiske Samlinger,
Fredriksten Festnings venner, Blåseensemblet og Fredriksten Artillerie
Compagnie.
1
<_bc
Illustrasjon: E6 Østfold Medieverksted
,&Wd_c_dkjj[h
Hvordan
kan
tegninger
se
ut
som
de
beveger
seg?
Hva
må
til
for
at
en
animert
figur
oppleves
som
levende?
Side 8
Den lille monstergrisen Nim lurer på hvor den kommer fra og hvorfor
det er animatøren som bestemmer hva den skal gjøre når den
egentlig vil bestemme selv. 60 animinutter er en litt underfundig
presentasjon
av
hva
animasjon
er.
Gjennom
korte
filmsnutter
fra
kjente
og
ukjente
animasjonsfilmskapere
reiser
vi
gjennom
både
norsk historikk og ulike animasjonsteknikker. Fra optiske leketøy
til mobilanimasjoner. Fra blyant og papir på kjøkkenbenken til
helaftens dataanimasjon. Teknikken har blitt bedre. Men hva
med
innholdet?
Forestillingen
håper
å
gi
svar
på
mange
spørsmål
rundt animasjon. Og kanskje får vi også svar på noen av Nims
undringer rundt sin egen animerte tilstand.
Med: E6 Østfold Medieverksted.
For: 1. - 7. trinn.
<_bc
Foto: Mats Grorud
7iobiªa[h[
Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot
forfølgelse.
Personen omtales som ”asylsøker” fram til søknad om asyl er avgjort.
Dette
er
definisjonen
på
en
asylsøker
hos
Flyktninghjelpen
i
Norge.
Animatør og regissør Mats Grorud har noe på hjertet!
Han
lar
sine
plastelinafigurer
bevege
seg
i
en
fargerik
verden
av
spøk
og
alvor
i
filmen
Asylsøkere.
En gjeng barn leker asylmottak i bakgården, og alle må søke om asyl
for
å
komme
inn.
Grorud
snakker
med
elevene
om
filmens
tema
og
om
animatørens
rolle
i
fortellingen,
fra
idé
til
ferdig
animasjonsfilm.
Regi: Kaja Wright Polmar.
Animasjon: Mats Grorud.
For: 5. - 7. trinn.
2
<_bc
Foto: Film & Kino
<h[Zh_aijWZ7d_cWj_ed<[ij_lWb
fh[i[dj[h[hF[hi[feb_i
Animasjonsfilmen
Persepolis er basert på en av de mest suksessfulle
tegneseriene fra 2000-tallet. Tegneserien kom ut i fransk utgave fra 20002003, og i norsk utgave i 2005. Den er laget av iranske Marjane Satrapi,
og er basert på hennes eget liv. Hun har nå sammen med Vincent
Paronnaud
laget
animasjonsfilm
av
historien.
Både
tegneserien
og
filmen
har
vunnet
flere
gjeve
priser.
Filmen
vant
juryens
pris
ved
Cannes-­
festivalen i 2007.
Persepolis forteller om hvordan det var å vokse opp under to forskjellige
regimer i Iran på 1970- og 80-tallet. Den forteller også om kulturkollisjonen
Satrapi
møtte
da
hun
flyktet
til
Østerrike
som
14-­åring,
og
om
alle
hindringene som møtte henne da hun dro hjem igjen til Iran og begynte
å studere.
Side 10
En formidler fra Fredrikstad Animation Festival holder en innledning i
forkant
av
filmen,
deretter
vises
filmen
i
sin
helhet.
For: 8. - 10. trinn.
B_ j j [hWj k h
Foto: Siv Elin Nærø
Illustrasjon: Bjørn Ousland
<ehj[bb_d][dec[jckb_]ZhWf
Håkon
Sverresson
ble
konge
i
Norge
som
tjueåring
og
døde
etter
snaue
to
år
i
tronestolen.
Hvordan
døde
han?
Ble
han
drept?
Jon
Ewo
har
skrevet
boka
som
er
illustrert
av
Bjørn
Ousland
og
som
fikk
Brageprisen
i klassen ”Sakprosa for barn”. Jon Ewo (f. 1957) debuterte i 1968, og har vært
forfatter
på
heltid
siden
1991.
Han
har
mottatt
flere
litterære
priser,
både
i
Norge
og
utlandet.
Han
er
flere
ganger
foreslått
til
H.C.
Andersen-­prisen,
også
kalt ”barnelitteraturens Nobelpris”.
Det
forutsettes
at
elevene
er
satt
inn
i
hvor
vi
er
i
Norgeshistorien,
geografisk
og
tidsmessig, og at de har kunnskap om livet i Norge i middelalderen. Det er også
lurt å forberede elevene på at noen av dem er så heldige at de skal få være
med å spille selv. Teatersport er morsomt – og dette er overhodet ikke skummelt
eller farlig.
Med: Skuespillerne Camilla Frey og Torgny Gerhard Aanderaa.
Forestillingen er produsert av Litteraturbruket.
For: 5. - 7. trinn.
3
B_ j j [hWj k h
Illustrasjon: Stian Hole
=WhcWddiiecc[h
En
fortelling
om
noe
som
snart
skal
ta
slutt
og
noe
nytt
og
ukjent
som
skal
begynne.
Snart er sommeren slutt og i morgen skal Garmann begynne på skolen. Han
gruer
seg,
og
han
prøver
å
finne
ut
om
de
voksne
også
gruer
seg
til
noe.
Ingen
av
tennene til Garmann er løse. Han har kjent etter hver eneste dag i hele sommer,
og nå haster det. De gamle tantene er på besøk. De kommer med båten fra
en annen by, en annen tid, en annen historie og det er høst i lufta. Garmann
tenker og undrer seg over liv og død, nåtid og framtid. “Hva skal du bli når du blir
stor?”
hvisker
tante
Augusta
til
ham:
“Flammesluker”,
svarer
Garmann.
Produksjonen Garmanns sommer blir formidlet av skuespiller Marte Mørland.
Marte Mørland er utdannet fra Statens Teaterhøgskole i Oslo i 2008. Formidlingen
har
form
som
opplesning
for-­
og
samtale
med
elevene,
og
bokens
flotte
illustrasjoner
vil
bli
vist
ved
hjelp
av
projeksjon.
Stian
Hole
fikk
Brageprisen
i
2006
for boken Garmanns sommer. I 2007 vant han Bologna Ragazzi Award for
Garmanns sommer. Dette er en pris som henger meget høyt, og som gis til de
aller beste forfattere/ illustratører. Garmanns sommer er nå oversatt til 10 språk.
Side 12
Med: Marthe Mørland.
Idé og bok: Stian Hole.
For: 1. - 4. trinn.
B_ j j [hWj k h
Omslag: Cappelen Damm
Foto: Pasquale Atratto
9WcehhWbWdZ
- med
forfatter
Mariangela
J.
Cacace
Dokumentarboken Camorraland
forklarer
leseren
hvordan
og
hvorfor
mafia-­
organisasjonen
Camorra,
Italias
største
mafiaorganisasjon,
i
flere
hundre
år
har
kontrollert og styrt Napoli og andre byer i Italia, både politisk og økonomisk - og
hvordan denne kriminelle organisasjonen har spredd seg til resten av Europa
og verden, også til Norge. Boka gir en veldokumentert fremstilling av Camorras
makt,
innflytelse
og
virkemåte
innenfor
en
rekke
ulike
sektorer
både
lokalt,
nasjonalt og internasjonalt.
Forfatteren – som har norsk mor, napolitansk far og har bodd mange år i Napoli
– har basert boka på sine personlige erfaringer og på møter med en rekke
personer
som
har
levd
tett
på
mafiaen.
I
tillegg
har
hun
inngående
kjennskap
til og kunnskap om samfunn og mentalitet i både Italia og Norge. Ved å trekke
paralleller
til
det
norske
samfunnet
vil
leserne
forstå
hvorfor
mafiakulturen
har
befestet seg i enhver napolitaners liv, hverdag og mentalitet, uavhengig av om
vedkommende tar del i organisasjonen eller ei.
Med: Forfatter og formidler Mariangela J. Cacace.
For: 8. - 10. trinn.
3
Foto: Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design
L_ ik [b b ak dij
Kjef_e]<WdjWi_
Denne lille utstillingen viser et utvalg av eksperimenter og fremtidsvisjoner
innen arkitektur, og trekker frem seks arkitekturutopier fra det 20. århundre og
fremover. Arkitekturutopiene blir vist i modeller, utfyllende bilder og tekster med
beskrivelser av utopienes visjoner for et bedre liv.
- Kan en fremtidig miljøkatastrofe føre til at vi må bosette oss under
havoverflaten?
- Kan vi, som følge av overbefolkning og plassmangel på jordkloden, bygge
landskap
i
høyden
i
stedet
for
i
bredden?
- Vil vi noen gang få oppleve ”Walking Cities”: Mobile, vandrende byer som
gir
menneskene
muligheten
til
å
leve
som
nomader?
Utstillingen viser hvordan arkitektenes visjoner og utopier kan sees i sammenheng
med tiden da de ble skapt. Den vil også ta for seg hvordan arkitekter kan bidra
til å løse samfunnsproblemer.
Side 14
En formidler fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design følger utstillingen
og gjennomgår den med elevene.
Med: Formidler fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
For: 5. - 7. trinn.
L_ ik [b b ak dij
Foto: Egil Syversen
Aed][_Z_jjh_a[
-­
Helt
konge!
Vi er alle konger er tittelen på kunstneren Egil Syversens prosjekt. Tanken er at hvert
individ bærer på en unik kompetanse basert på arv, miljø, kjønn, etnisitet, utdanning,
erfaring og opplevelser, og at vi fortjener våre egne regalier, nemlig et personlig
septer! 60 elever ved hver skole får i den anledning den unike muligheten til å lage
”sitt eget kongerike”-septer. Elevene blir oppfordret til å ta med seg små gjenstander
hjemmefra for å gjøre septeret særegent og eget. Septrene blir laget i løpet av
skoledagen, med påfølgende utstilling for medelever.
Husk!
Vi
er
alle
unike
og
alle
konger
(eller
dronninger)
i
vårt
eget
rike.
Egil Syversen er utdannet kunsthåndverker og formingslærer, og har undervist på barneog ungdomskoletrinn i Halden i en periode på 5 år. Han debuterte på høstutstillingen
i 1975 som billedhugger. Syversen har hatt en rekke utstillinger og prosjekter i inn og
utland.
Han
har
også
jobbet
med
design
og
scenografi.
Med: Egil Syversen.
Idé og opplegg: Egil Syversen i samarbeid med Østfold kulturproduksjon.
For: 1. - 4. trinn.
4
L_ ik [b b ak dij
Foto: Eimund Sand
CWjj[cW]_
Østfoldkunstner Øivind Sand har i mange år vært lidenskapelig interessert i geometri.
Han bygget den endelige modellen til sønnen Vebjørns Keplerstjerne-prosjekt på
Gardermoen. De geometriske formene kan også øynes som strukturer og mønstre i
bildene hans.
Sammen med sin sønn, skribent og foredragsholder Eimund Sand møter han matematikken hvor den er på sitt vakreste gjennom praktisk geometri. Ved hjelp av øvelser
får elevene erfaringer som grenser opp mot det magiske. De visualiserer matematikken
for elevene ved hjelp av blant annet såpebobler, ståltrådformer, papir og saks.
Hvordan
kan
møbiusbåndet
bli
til
en
firkant?
Hvordan
kan
et
firkantet
hjul
trille?
I
møtet
med
Øivind
og
Eimund
Sand
blir
abstrakte
begreper
til
vakre
figurer,
og
mate-­
matikken får en mening langt bortenfor pluss og minus.
Side 16
Sand og sønn presenterer 5 platonske romlegemer, og avslører det matematisk riktige
navnet på formen til en fotball! Elevene får også stifte bekjentskap med matematikere
som Möbius, Klein og Plateau.
Med: Øivind Sand og Eimund Sand.
For: 1. - 7. trinn.
L_ ik [b b ak dij
Foto: Børre Høstland
Dehm[]_WdMeeZ
Norwegian
Wood
er
både
et
prosjekt
og
en
utstilling.
Norge har en rik tradisjon for å bygge i tre, og Stavanger er med sine 8000 trehus
Europas største trehusbebyggelse. Dette er utgangspunktet for Norwegian Wood,
som var et av hovedprosjektene i Stavanger 2008 – europeisk kulturhovedstad.
Målet for Norwegian Wood er å videreutvikle trehustradisjonen ved å realisere byggeprosjekter med nyskapende, fremtidsrettet og miljøvennlig trearkitektur. Norwegian
Wood-prosjektet og utstillingen er den største satsningen på miljøvennlig trearkitektur i
Norge noen gang, og har fungert som laboratorium og læringsarena for de involverte
arkitekter, rådgivere, utbyggere, entreprenører, trenæringen, håndverkere og norske
kommuner. Det er altså ikke bare skoleelever som kan lære noe av utstillingen – den
representerer ny kunnskap for alle.
Utstillingen
finner
sted
i
byhallen
i
tilknytning
til
rådhuset
i
Fredrikstad,
og
viser
10
forskjellige
byggeprosjekter. Utstillingen følger prosjektene gjennom prosessen fra idé til bygg, og
er
organisert
i
fire
nivåer.
Nivå 1: Her presenteres prosjektenes utgangspunkt, ideer, skisser og konsept som
ligger forut for de 10 byggeprosjektenes videre utforming og utvikling.
Nivå 2: Her presenteres kvalitetskriteriene som byggeprosjektene i Norwegian Wood
er
underlagt.
De
fire
kvalitetskriteriene:
treteknikk,
miljøvennlige
materialer,
energi-­
effektivitet og universell utforming tematiseres ved hvert sitt fargekodede bord i byhallen.
Nivå 3: Her presenteres prosjektene som produkt. Byggeprosjektene har nå tatt form
og vi ser hvordan kravet til kvalitetskriteriene er løst.
Nivå 4: Her presenteres ferdigstilte byggeprosjekter i sin kontekst. Fem prosjekter som
ble
ferdigstilt
i
2008
presenteres
via
store
fotografier.
Med: Formidler fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
For: 8. - 10. trinn.
4
Foto: Elisabeth Rønbeck
L_ ik [b b ak dij
F_Yjkh[c[WdZoekm_bbi[[
Hva
er
et
fotografi?
Hva
fotograferer
vi
når
vi
tar
et
portrett
eller
et
selvportrett?
Hvordan
kan
symboler
synliggjøre
hvem
vi
er?
Vi
omgir
oss
med
en
mengde
fotografier
til
daglig,
både
gjennom
media
og
i
private
fotoalbum.
Fotografi
betyr
”
å
tegne
med
lys”.
Men
det
ligger
mer
til
fotografiet
enn
dette.
Mange
har
en
idé
om
at
fotografiet
er
selve
sannheten.
Vi
tror
kanskje
at
fotografiet
gjennom
kameraet
gir
et
objektivt
syn
på
virkeligheten.
Men
er
det
slik?
I
dette
skolebesøket
møter
vi
fotografen
Elisabeth
Rønbeck
som
forteller
om
fotografier
og
hvordan
vi
oppfatter
dem.
Deretter
vil
hun
gjennom
sine
egne
portrettfotografier
vise hvordan personer i et samfunn med ulike kulturer synliggjør seg for omverden
ved hjelp av symbolbruk. Her blir klasserommet gjort om til et galleri med store
portrettfotografier.
Side 18
I tillegg vil Rønbeck la elevene selv få jobbe med selvportrett. Et portrett beskriver
individualitet,
men
også
sosial-­
og
kulturell
identitet.
Fotografiet
gir
oss
mulighet
til
å
iaktta den portretterte uten at den portretterte kan se oss.”
Med: Fotograf Elisabeth Rønbeck.
For: 8. - 10. trinn.
L_ ik [b b ak dij
Bilde: Tiril Schrøder
Foto: Punkt Ø
Fkdaj£flWdZh_d]0Coij_ia[bWdZiaWf
Hva
er
et
landskap?
Eller
hva
ser
vi
i
et
landskap?
Det
kan
være
vi
ser
fjell,
vann,
enger,
trær,
kanskje
noen
hus
og
mennesker
også?
Landskap
er
natur,
men
det
handler
også
om menneskets plass i denne naturen og vårt samspill med den. Synet på naturen og
vår plass i den har kommet til uttrykk gjennom landskapsmotivet i kunsten.
Punkt Ø er fylkesgalleri i Østfold og holder til på Galleri F 15 på Jeløya i Moss. Helt
siden 60-tallet har de laget utstillinger med samtidskunst. Nå skal de lage en utstilling
som kan vandre fra skole til skole. Men hvordan kan man gjøre om et klasserom til et
galleri?
Utfordringen
med
å
lage
en
utstilling
i
klasserommet
er
å
kunne
transformere
det
hverdagslige
rommet
elevene
befinner
seg
i
til
et
nytt
rom
ved
hjelp
av
kunsten
man bringer inn. Den ene måten å gjøre dette på er å iscenesette kunsten ved
hjelp av utstillingsvegger, lyssetting og andre sceniske virkemidler for å skape et eget
rom i klasserommet. Den andre måten er gjennom formidlingen av utstillingen og
dens tematikk; å kunne bruke kunsten for å se omgivelsene og virkeligheten på ny.
Opplevelse
og
refleksjon
vil
stå
i
sentrum,
og
utstillingens
tematikk
forholder
seg
til
læreplanene. Det blir utarbeidet lærerveiledning med oppgaver, og selve utstillingen
ledsages av en kunstformidler.
Med: Kunstformidler fra Punkt Ø.
Et samarbeid mellom Punkt Ø og Østfold kulturproduksjon.
For: 1. - 4. trinn.
4
L_ ik [b b ak dij
Foto: Putte Helene Dal
=WZkiY^
En
forestilling
med
utgangspunkt
i
smykker
og
kroppskulpturer.
Scenen er et tomt galleri, eller en referanse til den hvite boks, med kasser som fungerer
som pidestaller. Ingen kunst er utstilt. En skuespiller, en performanceartist og en musiker,
alle fra Sverige, blir invitert inn i kunsthåndverksverdenen og utfordret til å leke, forske
og spille på og med billedkunsten.
Forestillingen
formes
gjennom
workshops
der
elevene
er
med
på
å
finne
rytmen.
Det er ingen manus, dialog eller historie i GADUSCH! Det er billedtablåer i en slags
assosiasjonslek. GADUSCH
søker
det
absurde
i
de
hverdagslige
tingene,
finner
humoren
og det surrealistiske i kjente objekter. Inspirasjonen til denne formen har sitt utspring i
dadaistenes sammenblanding av kunstformer, Duchamps introduksjon av Readymade
i kunsten, og senere Fluxusbevegelsens bruk av ferdige objekter.
Side 20
Med: Eva Dal, Henrik Wartel og Michele Collins.
Av: Uttryckslabbet og Putte Helene Dal.
For: 5. - 7. trinn.
L_ ik [b b ak dij
Foto: Marthe Torshaug
L_Z[eCec[djkc
Momentum 2009 var den 5. nordiske biennalen for samtidskunst, og holdt til i Momentum
kunsthall og Galleri F15 i Moss som begge blir administrert av Østfolds fylkesgalleri –
Punkt Ø. Biennalen hadde med verk av kunstnere fra alle de nordiske landene Danmark,
Finland,
Island,
Norge
og
Sverige.
På
biennalen
fantes
flere
videokunstverk,
og Punkt Ø og Østfold kulturproduksjon vil nå ta tak i, og formidle, noen av disse
kunstverkene til elevene.
Hva
er
videokunst?
Videokunst er kunst! På samme måte som annen billedkunst er det
- eller ikke er det. Ofte er videokunst slitsom, betagende, morsom, uforståelig,
skremmende,
provoserende
eller
reflektert.
Ofte
sier
slik
kunst
mye,
og
noen
ganger
nesten ingenting.
En ting er sikkert - videokunst kan være så mangt, og alt trenger ikke være sant heller.
Det
kan
være
oppdiktet,
manipulert,
ja,
kanskje
til
og
med
løgn?
Det kan være et minne, en følelse, en smak.
En formidler fra Punkt Ø setter videokunsten i en kunstfaglig kontekst for og med elevene.
For: 1. - 4. trinn.
4
L_ ik [b b ak dij
J[]d[i[h_[mehai^ef
c[Z<bk>WhjX[h]e]=[_hCe[d
To
timer
med
underholdende
innføring
i
hvordan
man
lager
en
tegneserie,
formidlet
av
profesjonelle
tegnere.
Å lage tegneserier handler om å formidle ideer, historier, tanker, fantasi, humor og alvor
i et medium der tegneren som står bak har full kontroll over resultatet. Tegneserier er et
unikt medium, og kan innebefatte alle slags sjangere og stiluttrykk.
Felles for tegneserier er at det er kort vei fra idé til ferdig produkt.
Workshopen viser veien fra å utvikle ideer og tegneglede til en ferdig historie som
engasjerer leseren. Tegnerne legger vekt på noen elementer de synes er viktige
innenfor
serier:
ideutvikling,
seriefigurer,
skisser,
kommunikasjon
med
leseren,
samt
det tekniske hva gjelder tegning og ferdig utforming. Det overordnede målet med
workshopen er å tydeliggjøre for deltagerne hvilke valg man må ta, og hvilke metoder
som kan være nyttige på veien mot en ferdig tegneserie. Tegnerne håper å åpne
dører i deltagernes fantasifulle hjerner og gi dem inspirasjon til hvordan de selv kan
utvikle egne ideer og tegneseriekonsepter.
Side 22
Med:
Geir
Moen
(De
fire
store
–
Når
de
døde
vågner)
og
Flu
Hartberg
(Hygiene
1
og
2, English Conversation, Fagprat, Ernie, Bizarro, Gorilla, Forresten og Propell).
For: 8. - 10. trinn.
IY[d[ak dij
Foto: Espen Dekko
<Whl[bZW"Ck\Åd
Det
er
så
rart
å
huske,
sier
Mannen.
Det
er
så
rart
å
glemme,
sier
Muffin.
Farvel
da,
Muffin er en vandring inn i et minne. Et godt minne en voksen mann har om sin
aller første virkelige kjærlighet og sitt aller første tap. Det er derfor denne forestillingen er
viktig. Barn ser helt annerledes på livet og døden enn voksne gjør.
Det
er
vondt
å
miste.
Det
er
vondt
å
huske
det
også.
Vi
blir
med
inn
i
Ulf
Nilssons
vakre
verden
hvor
vi
møter
det
gamle
marsvinet
Muffin.
Her
oppdager vi noe viktig: det er vondt å savne noen, men man kan også bli sterkere av det.
Vi blir sterkere av å elske noen også. Det skal vi ta med oss, det er kanskje det viktigste vi kan
lære i livet.
Farvel
da,
Muffin er en rørende, til tider morsom og gripende historie, og den fenger. Ikke
minst tar den opp et tema vi lett går utenom!
Med: Dukkespiller Espen Dekko. Produsert av Akershus Teater.
Basert på Ulf Nilssons bok Adjø
herr
Muffin.
For: 1. - 4. klasse.
5
IY[d[ak dij
Foto: Obstad, Engnes
Ij[_d[d[
“Jeg
hadde
aldri
trodd
at
jeg
skulle
drepe
noen.
Jeg
er
jo
bare
tretten.”
To gutter på 13 og 15 år driver dank. De ender opp på en gangbro over en motorvei, og
begynner å kaste stein mot forbipasserende biler. Guttene treffer en av bilene. Steinen går
tvers igjennom frontruten, og dreper sjåføren.
Vi følger guttene før, under og etter hendelsen, og må til slutt ta stilling til følgende spørsmål:
Hvordan
skal
samfunnet
reagere?
Hva
er
en
rettferdig
straff?
Hvor
går
grensen
mellom
barn
og
voksen
i
spørsmål
om
skyld
og
soning?
Steiner fra en bro er basert på en sann historie, og er skrevet av Stefo Nantsou og Tom Lycos
fra Zeal Theatre (www.zealtheatre.com.au) i Australia. Stykket hadde urpremiere i 1996, og
har siden den gang turnert i store deler av den vestlige verden.
Side 24
Med: Skuespillerne Peder Obstad og Jan Egil Engnes.
For: 8. - 10. trinn.
IY[d[ak dij
Foto: Chrisander Brun
HeZ_dW
Bli med langt ut på tundraen til et uendelig stort steppelandskap hvor det står et lite vakthus
med to soldater. Deres oppgave er å vokte grensen som strengt tatt aldri er i bruk, og denne
jobben
har
de
gjort
mer
eller
mindre
flittig
i
uendelig
lang
tid.
Gjennom
årenes
løp
har
de
laget seg daglige rutiner for å få tiden til å gå. Rutinene akkompagneres av en militærradio
som spiller oppbyggende musikk, kommer med nyheter fra frontene og melder om været
på slagmarken. Så en dag skjer det noe i den lille militærleiren som setter vennskapet deres
på prøve.
Rodina er et stykke om ensomhet, isolasjon og om hvordan to personer, som ikke har mulighet
til å forandre sin egen situasjon, reagerer på det. Det er også et stykke om kjærlighet til
fedrelandet, selvoppofrelse og kjærlighet til familien, lojalitet til overordnede de aldri har
møtt, men først og fremst handler forestillingen om kameratskap mellom menn. Skuespillerne
sier ikke et ord, all kommunikasjon skjer gjennom dans og samtidssirkus.
Med: Emmanuell Gaillard, Sergio Mendes og radiostemme Evgeni Leonov.
Ide og regi: Michael Soos Stave.
Samproduksjon mellom Østfold Teater og Last Ink.
For: 8. - 10. trinn.
5
IY[d[ak dij
Foto: Jonas Bjerketvedt
Ae\\[hjcoij[h_[j
”Vi
har
alle
noe
med
oss
i
kofferten”
Bli med i et møte med samtidsdans, kontaktimprovisasjon og musikk, hvor det utforskes i
relasjoner mellom mennesker, politikk og kulturer – hvordan påvirker dette individets møte
med valg og skjebne. Sikkerhet og mot, sårbarhet og usikkerhet. Hvordan ter man seg i en
slik
stor,
global
verden?
Hvor
mye
skal
man
gi
av
seg
selv…
Hvor
tung
er
din
koffert?
Side 26
Samtidsmusikken utføres live under forestilling. Gjennom bruken av arkitektoniske og dramaturgiske virkemidler og et nært møte mellom dans og musikk formidles reisen til noen utvalgte
individer. Deres møte får uventende konsekvenser.
Med: Danserne Ellen Margrethe Røhr-Staff og Sverre Magnus Heidenberg
og musiker/ lyddesigner Jonas Bjerketvedt.
For: 8. - 10.trinn.
IY[d[ak dij
Foto: Fredrikstad-guttane
A©bb[daecc[h±
Uten
historie
finnes
vi
ikke
Forestillingen Kællen kommer er en hyllets til den folkelige fortellingen. ”Fredrikstad-guttane”
har i en årrekke vært ledende i revymiljøet i Østfold, hvor utgangspunktet for det meste av
deres arbeid er lokalmiljø, folkeliv, dialektuttrykk, gamle munnhell og hverdagshistorier. I
Kællen kommer er de på jakt etter den gode fortellingen. I god, gammel fortellertradisjon
bytter de sine historier mot elevenes. Sammen skapes ”en ny” forestilling fra dag til dag med
stadig nytt liv.
Som en liten stimulans oppfordres elevene til å lese de to små historiene Tunge stunder og
Froskesigar fra Pål Nielsens bok Kællen kommer!. Bruk dem gjerne i klasserommet før kællane
kommer som en liten oppvarming. Så tar kællane det videre derfra.
Gå inn på www.ostfoldkulturproduksjon.no og last ned historiene som ligger i lærerveiledningen
for denne produksjonen.
Med: Pål Nilsen, Atle Jensen og Roger Amundsen.
Idé & opplegg: Pål Nilsen i samarbeid med Østfold kulturproduksjon.
For: 5. - 7. trinn.
5
IY[d[ak dij
Foto: Gordon Miles
CWnDehcWb
Kunsten
å
forføre
En
engelskmann
som
kommer
for
å
snakke
om
flørting
og
seksualitet?
Det må en være misforståelse... helt klart!
Tatt i betraktning britenes rykte hva angår sex, kan du ikke forvente å lære mye om erotikk
eller kunsten å forføre....
Men dette enmanns kabaretshowet lar oss få et glimt av Max Normal`s tanker om “Kunsten
å forføre”, der kanskje ikke alt er så Normal(t) som det later til å være. Både i historien og i
litteraturen har det blitt skrevet mye om den edle kunsten å forføre, Max har ikke noe han
skulle ha tilføyd, men han gjør det godt. En humoristisk, vaudeville-aktig forestilling, fyldig og
forsiktig fruktig, med glimt av magi, krydret med sirkus, et hint av det absurde og mengder
av latter.
Side 28
En
forestilling
for
alle
aldre
og
de
fleste
arter.
Voksne
vil
antakeligvis
le
av
de
latterlig
påfunn,
ungdom kan se på det som seksualundervisning, kaniner vil kanskje lure på hva alt oppstyret er
godt for.
Med: Gordon Miles.
For: 8. - 10. trinn.
IY[d[ak dij
Foto: Isenkramteatret
B[a[d[ibhj_bXWa[
Isenkramteateret
Alt kan bli til spennende historier som vi kan fortelle. Også lekene i lekekassa! Forestillingen
Lekene slår tilbake består av improviserte historier basert på de lekene elevene har med
seg. Gjennom lek og utforskning benytter skuespillerne barnas egne virkemidler og forslag.
Det kan bli korte tablåer eller lange historier. Historiene forandres fra dag til dag, men
forestillingens tema er det samme – medskapning. Skuespillerne går inn i ukjente, spennende
og morsomme historier sammen med barna som får gi en hjelpende hånd gjennom forslag
og deltakelse.
Et inkluderende og engasjerende teater hvor barna kan la seg inspirere til å lage sine egne
historier. Teater kan oppstå hvor som helst - av hva som helst.
Tiden
er
inne
–
lekene
slår
tilbake!
Med: Mats Eldøen - skuespiller, Ingvild Haugestad - skuespiller,
Nils Petter Mørland - skuespiller/ regi, Shawn Kinley (CAN) - regi/ kunsterisk veiledning,
Stian
Mørland
-­
scenografi,
Ingeborg
S.
Olerud
-­
lysdesign
og
–tekniker.
For: 1. - 4. klasse.
5
IY[d[ak dij
Foto: Siren Laudal
IjW]dkc_dW^dZ[h
Dans,
musikk
og
film.
En danseforestilling hvor den klassiske dansens røtter i det moderne formspråket kommer til
syne. Forestillingen handler om savn og om å vente på noen som ikke kommer. Film er et
viktig
element
i
forestillingen
som
brukes
interaktivt
på
scenen.
Bruk
av
film
gir
mulighet
for
å
vise fortid og nåtid samtidig, slik at vi kan få et dypere innblikk i karakterenes forhold til seg
selv og hverandre.
Så tag nu mina händer, och led Du mig.
Att saligt hem jag länder, till sist, hos Dig.
Ditt barn i nåd ledsaga, min väg är svår:
Jag vill ett steg ej taga där Du ej går.
Side 30
Med: Marianne Haugli og Vilde Viktoria Madsen, begge utdannet ved Statens
Balletthøgskole, møter fotograf Lars Petter Pettersen og musiker Rebekka Karijord.
Idé
&
opplegg:
Koreografi
og
regi
ved
Hege
Haagenrud
i
samarbeid
med
Østfold kulturproduksjon.
For: 5. - 7. trinn.
IY[d[ak dij
Foto: Østfold teater
Icj_d]
Drømmen
om
lykke,
alt
man
må
gjøre
for
å
nå
drømmen,
og
tragedien
som
kan
følge
likevel.
Elevene
finner
en
landstryker
sovende
på
scenegulvet.
Han
våkner
og
innleder
en
dialog
med elevene. Han forteller om livet til en bonde som lengtet etter kjærlighet, traff kvinnen i
sitt
liv,
giftet
seg
og
fikk
barn.
Barna
skulle
ride,
leke
og
spille
musikk.
Kort
sagt
alt
det
de
fleste
barn gjør på fritiden. Bonden tok opp stadig høyere banklån for å klare å betale alt sammen
og jobbet stadig mer for å klare betalingene. Han forteller om slitasje og oppløsning av
familien og om hvordan bonden til slutt pakket det han trengte i en bikube og gikk ut på
landeveien. Landstrykeren forteller at bonden nå er fornøyd med livet sitt, pakker sammen
tingene
sine
og
går
sin
vei
igjen…
Forestillingen har en lun, nær og småpratende form, i tett dialog med elevene.
Med: Skuespiller Gudmund Groven, Østfold Teater. Produsert av Østfold Teater,
manus av Gitte Kath og Jakob Mendel.
For: 5. - 7. trinn.
5
IY[d[ak dij
Foto: Spill
If_bb
Spill
er
musikkteaterforestilling
hvor
to
musikere
og
en
dukkespiller
leker
med
lyder,
figurer
og
ord. På det verbale planet leker vi oss med ord med dobbel og trippel betydning. Tittelen
Spill henviser for eksempel både til betydningen spille musikk, spille teater, spille brettspill eller
dataspill og å leke, til betydningen gå til spille - altså søle. Barna inviteres på samme tid til å
overvære et spill, til å høre på musikere som spiller og til å være med på leken.
Stykket har ingen handling i tradisjonell forstand. Det er mer å betrakte som en form for
performance.
Den
er
strukturert
som
et
brettspill
hvor
hovedfiguren
også
er
en
spillebrikke.
Han heter Ridder Rein, og spillerne skal etter tur hjelpe ham med å nå til toppen. På veien
møter han motstand både fra en tyvaktig skjære og fra et monster. For å klatre til høyere nivå
(”levle” som det heter på dataspråket), må Ridder Rein med spillernes hjelp ta i bruk all sin
kreativitet og hele sitt uttrykksregister.
Side 32
Det musikalske uttrykket er variert. Det spenner fra melodiske temaer – med og uten sang,
til improvisert frimusikk. Selv om vi beveger oss innen mange ulike sjangere, vil forankringen i
jazzmusikk skinne tydelig gjennom.
Med: Skuespillerne Nils Jansen, Espen Rud og Knut Alfsen.
For: 5. - 7. trinn.
IY[d[ak dij
Foto: Peder Opstad
L_dZ[d^l_ia[h
Æsops
fabler
Vinden hvisker tar utgangspunkt i tre skuespillere, tre reisekofferter og tre fabler av Æsop Nordavinden og solen, Kronhjorten og pinnsvinet og Eiken og gresset. Fablene er en studie
i
konflikt
mellom
parter
der
makt
og
styrke
er
ulikt
fordelt;
nordavindens
oppblåste
kinn
mot
solens hete, kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet, eikens majestet mot gressets
bøyelighet.
Teater
Grimsborken
spør:
Hva
er
egentlig
styrke?
Forestillingen fremføres som stilisert fortellerteater med musikk. Den språklige formen er bundet,
og forestillingen har et musikalsk gjennomgangstema. Musikken fremføres på håndholdte
instrumenter som uro, blikkbolle med vann, munnharpe og ukulele.
Fablene blir lagt ut på nettsiden vår www.ostfoldkulturproduksjon.no,
under lærerveiledning for denne produksjonen.
Med: Teater Grimsborken.
For: 1. - 7. trinn.
5
IY[d[ak dij
Foto: Teater Joker
8WhedLedC”dY^^Wki[diiWdd^[j[h
Bli
med
på
Baron
Von
Münchhausens
elleville
kanonkuleferd,
sanseløse
bønnestengelmåneklatring
og
andre
halsbrekkende
SANNHETER!
Baron
Von
Münchhausen
er
en
skrytepave;
av
beste,
eller
verste,
sort!
Han
har
fløyet
på
kanonkuler, dratt seg selv opp av hengemyra etter nakkeskinnet, tettet en synkende båt
med rumpa, falt tvers gjennom jorden og hilst på guden Vulcanus på veien, klatret opp til
månen på en bønnestengel, og mye, MYE mer. Baronens burleske skryterier og bravader
er som skapt for Teater Jokers univers, der det lekende menneske og barnas fantasi står i
sentrum. Baronen reiser; til månen, til Russland, til Tyrkia, på de mest utrolige måter.
Bli med på en fantasifull reise til Baronens magiske verden!
Baron Von Münchhausen har for øvrig virkelig levd. Han var en tysk friherre og anekdoteforteller,
og hans skrøner regnes blant litteraturens klassikere.
Side 34
Med: Teater Joker: Mats Eldøen - skuespiller, Guri Glans - skuespiller,
Marte Mørland - skuespiller, Kari Ramnefjell - skuespiller og produsent,
Haakon Strøm - skuespiller og Stig Zeiner-Gundersen - skuespiller.
For: 1. - 7. trinn.
IY[d[ak dij
Foto: Hege Haagenrud
Ikf[h]bWZ
I Superglad møter vi en jente som har alt, men som likevel bare er sånn passe fornøyd.
Hun
vasser
rundt
i
leker
og
halvåpnede
gaver,
men
finner
ingenting
å
leke
med.
Hun
får
øye på en kjempestor pakke hun har glemt å åpne opp. I den ligger dukken “Superglad”.
“Superglad” er alltid glad og utrolig søt, hun er rett og slett irriterende søt, og etter hvert bare
irriterende og tilslutt helt uutholdelig.
Dramaet utspiller seg først og fremst mellom jenta og dukken, men etter hvert også gjennom
fortelleren som ikke klarer å holde seg til sin objektive rolle, og blander seg inn i det som skjer
på scenen på en stadig mer manipulerende måte.
Dagens foreldre gir ikke bare materielle goder, de gir hele seg med hud og hår.
De
er
de
flinkeste
og
riktigste
foreldrene
noensinne,
men
hvor
glade
blir
barna?
Og
hvorfor
har
foreldrene
så
dårlig
samvittighet
hele
tiden?
Er
dette
vår
tids
arvesynd,
noe
som
vi
igjen
kommer
til
å
påføre
våre
barn?
Hvor glade må egentlig barna være for at foreldrene kan føle at de har gitt dem en lykkelig
barndom?
Med:
Hege
Haagenrud
-­
koreografi/
iscenesettelse.
Ingri Fiksdal og Caisa Røstad Strømmen - dans.
For: 1. - 4. trinn.
5
IY[d[ak dij
Foto: Fabula Rasa
L[hWil_dZk[h
Veras Vinduer
er
en
forestilling
om
å
føle
at
en
ikke
hører
hjemme.
Ikke
noe
sted.
Ikke hjemme engang.
Vera er 10 år og leter etter lykken. Hun føler seg ensom og forlatt selv om hun lever midt i en
stor familie. Hjemme er det et evig kaos med Wagner eller Dolly Parton på full guffe og et
konstant bråk fra brødre og undulater. Vera har en ting som hjelper henne i jakten på lykken.
Kameraet sitt. Gjennom vinduene til folk tar hun bilder av dem, særlig om de ser lykkelige
ut. En dag blir hun oppdaget av en mann som ikke er veldig fornøyd med å bli avbildet
i slåbroken. Veras Vinduer er absurd kjøkkenbordsrealisme. Forestillingen blander visuelle,
musikalske og fysiske elementer med den klassiske sceneteksten.
Forestillingen hadde premiere på Grenland Friteater 2. mai 2008.
Side 36
Med: Thomas Hildebrand - skuespiller, Marius Kolbenstvedt - skuespiller, co-regi/ manus,
Runhild Olsen - skuespiller, Terje Ranes - skuespiller og Randi Rommetveit - skuespiller.
Støttet av: Norsk Kulturråd, Den kulturelle skolesekken, Fond for lyd og bilde og Fond for
utøvende kunstnere. Co-produsert med Grenland Friteater.
For: 5. - 7. trinn.
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
Foto: Rikskonsertene
L[ddiaWf
Vennskap er en konsert der musikken på en abstrakt måte forteller om vennskapets muligheter og
besværligheter, for eksempel hvor viktig det er å lytte og ta hensyn.
A spiller på et instrument, B og C kommer inn og spiller på andre instrumenter som overdøver A.
Hva
gjør
A?
Forsøker
han
å
spille
sterkere?
Blir
han
stille?
Går
han
ut?
Springer
han
over
og
spiller
på
de
andres
instrumenter?
Slagverktrioen
SISU,
komponisten
Torbjörn
Grass
og
instruktøren
Indra
Lorentzen ønsker å vise hvordan relasjoner mellom mennesker kan uttrykkes dramatisk gjennom
en musikkframføring. Her får vi se glimt av tilnærming, vennskap, innblanding, diskusjoner og
utestenging gjennom musikken.
Med: SISU perkusjonsensemble:
Tomas Nilsson - slagverk.
Bjørn Skansen - slagverk.
Marius Søbye - slagverk.
For: 1. - 7. trinn.
6
Foto: Rikskonsertene
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
8hZe]8WY^
Bachs suiter for solo cello har berørt og begeistret oss gjennom århundrer. Musikken har stått fjellstøtt
og er selve klippen i cellistens repertoar. I møtet med denne tidløse musikken, lar cellisten seg
forføre og inspirere. Bård Bosrup har spilt Bachs cellosuiter i kirker og i konserthus over hele Europa.
Han har lenge hatt en drøm om å legge notene til side og spille dem på sin egen måte. Med det
tradisjonelle som utgangspunkt, lytter, leker, og improviserer han seg gjennom musikken på ny. Han
spiller på både vanlig cello og el-cello, og han bruker loopmaskiner og lydeffekter med mer. Bachs
cellosuiter klinger som de aldri har gjort før, verken i gymsal eller konserthus!
Side 38
Cellisten Bård Bosrup har sin utdannelse fra Stockholm, Oslo og Los Angeles med blant andre Frans
Helmerson, Aage Kvalbein og Lynn Harrel som sine lærere. Han har vært solocellist i Magdeburg
Philharmonie, Robert Schumann Philharmonie, Staatskapelle Halle, Kristiansand Symfoniorkester og
Sjællands Symfoniorkester i København. Han har jobbet fast i Magdeburg Strykekvartett i 10 år,
deltatt ved en rekke festivaler og arrangert og komponert musikk for sitt instrument. Han har også
deltatt på en rekke cd-innspillinger i forskjellige sjangere. For tiden jobber Bård med ulike prosjekter
innen solo, kammer- og orkestermusikk.
Med: Bård Bosrup.
For: 1. - 7. trinn.
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
Foto: Tomas Moss
C[Zcki_aa_XW]Wi`[d
-­
Duo
Gvito
Konserten tar utgangspunkt i en reise de norske gitaristene Marius Gundersen og Gjermund Titlestad
gjorde til storbyen Rio de Janeiro i Brasil. Med seg i kofferten hadde de foruten to gitarer, musikk
av den brasilianske nasjonalkomponisten Heitor Villa-Lobos og den norske nasjonalkomponisten
Edvard
Grieg.
Men
hva
er
egentlig
en
nasjonalkomponist?
Møttes
Grieg
og
Villa-­Lobos
noen
gang?
Hadde
de
noen
felles
venner?
Og
hva
skjedde
med
Griegs
noter
på
veien
til
Brasil?
Dette
er
noe
av det du kan få svar på i løpet av denne konserten, men du får også høre spennende musikk og
se
mange
flotte
bilder
fra
et
annerledes
og
spennende
land.
Med: Marius Gundersen - gitarist.
Gjermund Titlestad - gitarist.
Tomas Moss - fotograf.
For: 1. - 7. trinn.
6
Foto: Rikskonsertene
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
7\h_iW^
Et
musikalsk
møte
med
en
fengende
danser
og
en
dyktig
djembespiller
fra
Elfenbenskysten
i
Vest-­Afrika.
Utøverne vil danse, synge og spille musikk på tradisjonelle instrumenter fra Vest-Afrika. Forestillingen
inneholder sekvenser med både trommer, dans og sang. Utøverne er av de fremste i Norge innen
afrikansk trommespill, sang og dansetradisjoner, og begge har jobbet som utøvere, koreografer og
pedagoger i mer enn 10 år. Raymond Sereba er fra Elfenbenskysten i Vest-Afrika der han hadde
flere
års
engasjement
ved
landets
nasjonalballett.
I
Norge
er
Raymond
mest
kjent
som
en
engasjert
danselærer og som en svært erfaren kunstformidler til barn og unge. Kossa Diomande arbeidet
også ved Nasjonalballetten på Elfenbenskysten. Kossa har siden han kom til Norge for mer enn 10
år siden vært aktiv i mange sammenhenger. Han startet sin egen gruppe, Super Djembe Kan, som
fokuserer på vestafrikansk tradisjonsmusikk og dans.
Side 40
Med: Raymond Sereba - sang, dans og perkusjon og Kossa Diomande - perkusjon og sang.
Idé/ Opplegg: Utøverne i samarbeid med Rikskonsertene.
For: 1. - 7. trinn.
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
Foto: Mone Brimi
>[b[iaeb[diod][h
Gjennom møte med en av Norges fremste vokalister og et spenstig band med erfarne musikere, får
elevene en konsert med spennvidde hva gjelder sjanger, uttrykk og masse sangglede! Gjennom en
god konsertopplevelse og medvirkning med samsang fra elevene ønsker vi å skape en arena hvor
ungdom tør, kan og ønsker å synge. Vi ønsker å stimulere til sangglede på hver enkelt skole. Både
før konserten, der og da sammen med utøverne, og kanskje etterpå, i det enkelte klasserom, i det
offentlige
eller
kun
i
det
stille…
Vi inviterer skolen til å delta med egne sangressurser på selve konserten sammen med profesjonelle
musikere. I den forbindelse vil det utvikles et eget materiale knyttet til denne konserten som skolene
skal jobbe med høsten 2010. Selve konserten på den enkelte skole vil skje våren 2011. Hele skolen
synger er en samproduksjon mellom Rikskonsertene og Østfold kulturproduksjon og tilsvarer to
konserttilbud.
Med: Julie Dahle Aagård - vokal, Totto Hansen - trommer, Rino Johansen - bass,
Stein Bull Hansen - gitar, Torgeir Koppang - tangenter.
For: 8. - 10. trinn.
6
Foto: The Jets
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
IW]ebWdZ
en
jazzkonsert
med
svensk
fingerfølelse.
Svante
Söderqvist
og
Tomas
Nyqvist
var
i
flere
år
kolleger
i
Estrad
Norr
(musikerordningen
i
Jämtlands
Län).
Gjennom
arbeidet
der
kom
de
i
kontakt
med
frilans
folkemusiker
Jens
Comén,
og
de
dannet
sammen gruppa The Jets. The Jets spiller egenkomponert, melodiøs og svingende jazz, med masse
energi. Forestillingen har innslag av kjente barnesanger og bindes sammen med sagor - eller
eventyr som vi sier på norsk, derav navnet Sagoland. Gjennom jazzmusikk får elevene presentert
eventyr
i
en
ny
innpakning…
Sagoland er en konsert som strekker seg fra det helt vare og stille, til det sterke og tøffe. Musikerne
er i seg selv et eventyr - med fokus og innlevelse, og med sterk sans for å skape stemninger. Dette
er
tre
musikere
som
virkelig
”bjuder
på
sig
själv”.
Side 42
Med: Jens Comèn - saksofon.
Svante Söderqvist - bass.
Tomas Nyqvist - slagverk, marimba.
For: 1. - 7. trinn.
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
Foto: John Hughes
?bW7kje
Bluegrass
og
gode
historier
I denne konserten blir Blugrassjangeren presentert som et møte mellom immigrantene fra Europa
som bosatte seg i USA på 17- og 1800-tallet. De tok med seg folkemusikken fra hvert sitt land, og
dannet grunnlaget for det som senere skulle bli bluegrass.
En gammel reisekoffert med innhold og historier som bringer oss til USA og tilbake igjen, er en viktig
rekvisitt i denne konserten. Historiene binder konserten sammen til en helhet, og elevene får bli kjent
med bakgrunnen for bluegrassjangeren. Elevene får en livekonsert med fem musikere som gir alt.
I tillegg får elevene være med å synge sammen med bandet, både på Knutsen og Ludvigsenslagere i bluegrassdrakt, og originalskrevet musikk. Det er duket for en konsert med god livemusikk,
og spennende historier!
Med: Matias Hilmar Iversen - vokal og gitar, Stein Are Fevang - vokal og dobro,
Kai Henrik Ryen - perkusjon, mandolin og vokal, Kristoffer Iversen - kontrabass og vokal,
Kay Arne Sulutvedt - banjo og vokal.
For: 1. - 7. trinn.
6
Foto: Gamle Grendås skole
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
;aehd[i_'&&
Rom,
klang,
rytmer
og
natur
Når Kenneth Ekornes spiller ser han hele tiden for seg forskjellige landskap som han omformer til
lydlabyrinter. Forestillingen EKORNES I HUNDRE er en opplevelse av rom, klang, rytmer og natur. Det
er også en reise i tid og en presentasjon av ulike slagverksinstrument gjennom hundre år. Ved hjelp
av trommene forteller han at tiden og utviklingen går fortere og fortere i den moderne verden.
Kenneth Ekornes har blant annet hentet inspirasjon fra Brasil, Afrika, India og Norge.
Når han opptrer bruker han alltid de første minuttene til å bli kjent med rommet og publikum, slik
at hver enkelt forestilling blir unik. Jo mer respons han får, jo mer energi blir frigjort slik at nye ting
dukker opp underveis.
Side 44
Med én musiker på scenen og 100 trommer, presenteres rytmer fra 100 land på instrumenter som
er opptil 100 år gamle!
Med: Kenneth Ekornes - slagverk.
For: 1. - 7. trinn.
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
Foto: Raymond Mosken og Steinar Myhre
EffZW]cki_aa[d
komposisjonsverksted
To grupper fra Det Norske Blåseensemble (DNBE) holder komposisjonsverksted med etterfølgende
konsert. På komposisjonsverkstedet får elevene jobbe med den erfarne musikeren og verkstedslederen Bjørnar Habbestad og lage sitt eget verk som fremføres på konserten. Bjørnar Habbestad
er
fløytist,
komponist
og
lydkunstner
og
arbeider
med
ulike
former
for
ny
musikk.
Han
har
en
rekke
konserter bak seg som solist, kammer- og ensemblemusiker i blant annet Norge, Sverige, Holland,
Belgia, USA, Italia, Frankrike, Østerrike, Tyskland og Sveits. I tillegg til å bruke egne instrumenter
samt skolens, vil elevene få hjelp av Blåseensemblets musikere fritt etter behov. Og til de som har
instrument hjemme - ta det med!
Med: Musikere fra Det Norske Blåseensemble.
For: 1. - 7. trinn.
6
Foto: Øyvind Gravdal
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
Boh_WaW
Vi lager sanger her i Lyriaka.
Det er musikk og dikt i vår fabrikk.
Om rart og underlig. Om sorg og glede.
Ja, det er mye rart i barns lyrikk.
Nå skal du se, nå skal du høre. Vi setter hjulene i gang.
Fabrikken vår, ja den vil gjøre barnas dikt til toner og til sang.
Side 46
Lyriakakonserten er en fantasifortelling inspirert av barnedikt fra hele landet. Musikerne har de
siste årene reist rundt i landet med ”Lyriaka”, og her er det barnas tekster som står i sentrum.
Lyriaka mottok Spellemannsprisen i 1997 for barneplaten ”Livet i Lyriaka”, og var også nominert til
Spellemannsprisen i henholdsvis 2002 og 2003.
Konserten
er
full
av
fantasi
og
musikalsk
overskudd,
og
kan
kanskje
inspirere
enda
flere
barn
til
å
skrive egne tekster!
Med: Øyvind Gravdal - Saksofonist/ komponist.
Jon Arne Bjørnstad - Skuespiller/ sanger.
Øyvind Fossheim - Tangentinstrumenter.
For: 1. - 7. trinn.
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
Foto: Nina Dahl
Cki_aa\WdjWi_[h
-­
for
solobratsj,
elektronikk
og
elever.
Konserten vil være et ”tett på” møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike musikalske
landskap.
Han
henter
inspirasjon
fra
flere
sjangere
og
veksler
mellom
improvisasjon
og
komposisjon
både solo, i samspill med seg selv og sammen med elevene. Han er en leken spillemann på
bratsj, og han ønsker å ta elevene med inn i et levende musikkverk, og vise dem hvordan man kan
komponere og improvisere med lyd og fantasi.
Bergmund Waal Skaslien har sin utdanning gjennom Trøndelag musikk-konservatorium og Norges
musikkhøgskole, og har gjennom mange år spilt i Trondheimssolistene. Han har vært en sentral
utøver og initiativtaker i Bergens musikkmiljø gjennom mange år. Han har vært en pioner på bruk
av bratsj i improvisert og rytmisk musikk med artister fra pop til jazz som bla Herborg Kråkevik, Steinar
Ofsdal,
Bobby
McFerrin,
Bjørn
Eidsvåg
og
John
Scofield
med
flere.Waal
Skaslien
er
også
kjent
for
sitt
samarbeid med Jo Strømgren og har nylig skrevet musikken til Strømgrens nye ballett som hadde
premiere i Den Norske Opera og Ballett i februar 2010.
Med: Bergmund Waal Skaslien - Bratsj og elektronikk.
For: 1. - 7. trinn.
6
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
Foto: Fredrik Strömberg
@[ddo7bci[d_ki
Side 48
Jenny Almsenius er en ung, svensk sanger, munnspiller og låtskriver. Selvsikkert tar hun plass på
scenen og kan levere alt fra tung amerikansk blues til egne viser der fortellergleden er en ledestjerne.
Hun
tar
oss
med
inn
i
skinnende
storbynetter,
til
svarte
mystiske
floder,
vindfulle
hustak
i
Paris
og
kjærlighetshistorier fra hennes egen leilighet i Göteborg. Inspirasjonen henter Jenny fra visegiganter
som Cornelis Vreeswijk og Monica Zetterlund til moderne kvinner og menn som Lisa Ekdal og
Stefan Sundström. Joni Mitchell, Janis Joplin, Muddy Waters og Billie Holiday er også på listen over
inspiratorer. Jenny Almsenius egne tekster og låter, og hennes sceniske nærvær og stemme gjør
henne til en artist og låtskriver som bærer vår felles nordiske visebluestradisjon videre.
Med: Jenny Almsenius med musiker.
For: 8. - 10. trinn.
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
Foto: Agnete Bruunr og Olav Haugaløkken
=_jWhe]\[b[
To
vidt
forskjellige
musikere
møtes
i
samspill
Det er ofte lett å knytte musikere til bestemte musikktyper. Men veien inn i musikken er lang og
uforutsigbar
for
de
fleste
musikere.
Hva
skjer
når
to
musikere
med
ulik
bakgrunn
finner
hverandre
i
samspillet?
Hvor
fører
veien
videre
da?
I Gitar & fele møtes to selvstendige utøvere som hver for seg har gått opp sin egen musikalsk sti.
Hva
slags
musikk
blir
det
når
to
kreative
musikere
fra
hvert
sitt
ståsted
møtes
i
samspill?
Vegar
Vårdal
begynte
å
spille
klassisk
fiolin
som
liten.
Hans
musikalske
reise
har
ført
han
videre
til
folkemusikk og dans der han nå er en av landets mest markante utøvere.
Espen
Jørgensen
begynte
som
heavyrockgitarist,
fikk
spellemannsprisen
sammen
med
pop-­
køntribandet Green Cortinas,
og
har
gjennom
flere
år
vært
giarist
for
Unni
Wilhlemsen
og
Jonas
Fjeld.
Han forlot popsirkuset for å fordype seg i studier i barokkmusikk og sine egne solokomposisjoner
for gitar.
Med: Vegard Vårdal - fele.
Espen Jørgensen - gitar.
For: 8. - 10. trinn.
6
Foto: Rikskonsertene
C k i_ aa%H_aiae di[hj [d[
:Wdic[]^[bjj_b?dZ_W
Mahua Shankar begynte med den tradisjonelle indiske dansen kathak allerede som femåring,
med foreldrene som sine første læremestere. I dag er Mahua Shankar en prisbelønnet og anerkjent
kathak-danser som har opptrådt på mange prestisjefylte festivaler, og har drevet omfattende
reisevirksomhet både i India og i resten av verden. Kathak-dansen er en av de åtte klassiske dansene
i India, med røtter helt tilbake til 300-400 år før Kristus. Ordet kathak har sin opprinnelse i sanskrit,
der katha betydde “historie”, og katthaka “den som forteller historier”. Kathakas var omreisende,
Nord-indiske skalder som fremførte mytologiske og moralske fortellinger med danseelementer,
håndbevegelser og ansiktsuttrykk. Disse dansene gikk i arv, og ble videreført fra generasjon til
generasjon. Med seg har Shankar en av Indias mest anerkjente akkompagnatører – Mithilesh
Kumar Jha på tabla.
Side 50
Med: Mahua Shankar, dans.
Mithilesh Kumar Jha, tabla.
Idé/opplegg: Rikskonsertene og SPICMACAY, India.
For 1. - 7. trinn.
Den kulturelle skolesekken har etter oppstarten for snart 9 år siden etablert seg som en naturlig
del av hverdagen til elever og lærere. Det er likevel utfordringer knyttet til utnyttelsen av de
ulike produksjonene i undervisningen. Et viktig mål vi jobber med er nettopp å sikre at kunst- og
kulturopplevelsene blir godt forberedt og integrert i skolehverdagen. Alle våre produksjoner er knyttet
direkte til kompetansemålene i læreplanen, og nytt av året er at vi legger ut denne forankringen
som en del av veiledningen til lærerne. Sammen med forslag til for- og etterarbeid serverer vi
skolen gode innfallsvinkler til de ulike produksjonene. Kvaliteten på innholdet i DKS påvirkes i stor
grad gjennom hvilken innstilling skolen har til bruken av opplevelsene. En godt forberedt lærer gir
en bedre og rikere opplevelse for elevene!
£ij \e b Zak b j khf he Zkai`e d
:AI¸[dZ[bWliaeb[^l[hZW][d
Kulturkontakten er vårt bindeledd til resten av skolen og vi ønsker å understreke hvor viktig dette
arbeidet er. Læreveiledninger med logistikk og forslag til for- og etterarbeid ligger åpent på vår
hjemmeside, men det er kulturkontaktens ansvar å spre det ut til de lærerne som skal bruke den.
Forholdene ligger altså til rette, men kravet står likevel fast slik Stortingsmeldingen om Den kulturelle
skolesekken presiserer: Det er skolens ansvar å sikre den pedagogiske bruken av hver enkelt
produksjon. Vi er stolte av å hjelpe til på veien slik at det skapes lokal forankring og eierskap til
ordningen på hver enkelt skole.
Kreativ Arena er vår årlige nettverkssamling for alle kulturkontakter i Østfold og gjennomføres 29.
september 2010, i og rundt kulturhuset Blå Grotte i Fredrikstad. Vi har i år, etter ønske fra skolene,
justert konferansen til kun å omfatte én dag. Fokuset vil ligge på informasjonsmøter for nye og
gamle kulturkontakter, visning av kommende produksjoner, foredrag og erfaringsutveksling. I tillegg
setter vi et spesielt fokus på rektorene som vil få et inspirasjons- og informasjonsmøte om hvorfor
arbeidet med DKS er så viktig.
Vi ønsker velkommen til Kreativ Arena og et nytt år med Den kulturelle skolesekken.
Johannes Hafnor
Koordinator DKS
Østfold kulturproduksjon
6
B[ic[hfd[jj
Mer informasjon om turneer og produksjoner i Den kulturelle
skolesekken
i
Østfold,
finnes
på
www.ostfoldkulturproduksjon.no.
1. Finn din skole
Øverst til venstre velger du skole fra rullegardinmenyen og
programmet for skolen vises i skjermbildet.
2.
Finn
produksjon
Klikk på produksjonstittel, og informasjon om produksjonen
vises i skjermbildet.
3.
Finn
turnéplan
Klikk på ikonet for buss, og du vil se når produksjonen
kommer til skolen.
Se også ikoner for lærerveiledning, faktaark, evaluering
og annen informasjon knyttet til produksjonen.
Programmet for skoleåret 2010/11
blir publisert 10. august.
Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no