Bind 3 Gardshistorie for Bjørke sokn
NANNESTAD BYGDEBOK III GARDSHISTORIE FOR BJØRKE SOKN Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 2 NANNESTAD BYGDEBOK 3 NANNESTAD BYGDEBOK III GARDSHISTORIE FOR BJØRKE SOKN AV BIRGER KIRKEBY UTGITT AV NANNESTAD KOMMUNE 1966 FLISA BOKTRYKKERI Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 4 Innhold Forord .......................................................... 7 Forkortelser ................................................. 8 Gardsnavn og slektsnavn .............................. 9 Almenning og sameieskog i Bjørke sokn ...... 12 I. Almenningen ....................................... 12 II. Sameier ............................................... 22 GRANNELAG FRA SKJENNUM KRINGLER TIL LAUUM ............................................. 23 Skjennum ..................................................... 24 Hokringler ................................................... 49 Kringler ....................................................... 60 Grindåker ..................................................... 80 Økri ............................................................. 90 Døli ............................................................. 116 Breen ........................................................... 124 Lauum ......................................................... 138 GRANNELAG FRA VÅLAUG TIL STENSET 150 Vålaug .......................................................... 151 Asakskogen ................................................. 184 Kvernsjølia .................................................. 193 Borhaug ....................................................... 197 Bekkedal ...................................................... 204 Buras ............................................................ 210 Åmot ............................................................ 219 Totner .......................................................... 236 Maura .......................................................... 253 Mjæleberg .................................................... 267 Ås ................................................................ 276 Røtnes .......................................................... 288 Åmundrud .................................................... 295 Holkeby ....................................................... 304 Stenset ......................................................... 315 GRANNELAG FRA MYRHAUG TIL SANDSNESSETER OG FRA LIMSET TIL SØ R MO EN ....... 323 Lauvås .......................................................... 324 Dal ............................................................... 336 Østli ............................................................. 346 Nordbyvik (Vika) ......................................... 354 Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 6 Tangen ......................................................... 369 Tømte .......................................................... 379 Sandsnes ....................................................... Holtet ........................................................... 395 Sandsnesseter ............................................... 398 Stensgard ..................................................... 411 Limset .......................................................... 415 Sundby ......................................................... 421 Nordmoen .................................................... 429 Sørmoen ...................................................... 434 GRANNELAG FRA HERSTUA TIL JÆLBERG OG FRA RUD TIL BJØRKE ................................... 439 Herberg ........................................................ 440 Kopperud ..................................................... 454 Jælberg ......................................................... 466 Rud .............................................................. 475 Åmål ............................................................. 486 Hol .............................................................. 495 Hetåker ........................................................ 506 Bjørke .......................................................... 514 Sollia ........................................................... 534 Folketall 1711-1900 ..................................... 536 De som utvandret til Amerika 1850-1880 ..... 540 Register ....................................................... 546 Forord I dette bindet av bygdeboka presenteres gardshistoria for Bjørke sokn. Stoff, kjelder og redigering er stort sett som i bind II (Holter sokn). Tabellene over folketallet er tatt inn samlet bak i boka. Husdyrtellingene og oversiktene over utsæd og avling er innarbeidet i avsnittet om matrikkelgarden. Fødselsår og dødsår er for det meste satt opp med bindestrek mellom de to årstall, f.eks. 1801-84 i stedet for f 1801, d 1884. Avskrifter og utdrag av arkivserier er utført av de samme som for bind I og II. For øvrig henvises til forordet i disse bind og til avsnittet om ordning av stoffet i bind I. Forfatteren har arbeidet 4 måneder med bind III i 1964 og 14 måneder i 1965 66. Atskillig av stoffet ble samlet inn i bygda og i arkivene under arbeidet med bind I. Kontroll og supplering av stoffet er foretatt rundt om på gardene i 1965. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 8 Forkortelser bpd bnr. br. d -d. d.e. dlr d.y. f gm = = = = = = = = = = bismerpund bruksnummer bruker død datter den eldre daler den yngre født gift med gno. gnr. husm. lpd matr. pl. sk. skpd. småbr. tn. = = = = = = = = = = gammelnorsk gardsnummer husmann lispund matrikkel plass skilling skippund småbruk tønne (r) Gardsnavn og slektsnavn I skrivemåten av gardsnavn har en i det alt vesentlige fulgt den siste trykte matrikkelen, den fra 1904, bortsett fra at aa over alt er rettet til å, og løv, bæk, sæteren og lien til lauv, bekk, setra og lia. Videre er Rustad, Gunhildsrud, Bjørke og Borhaug brukt i stedet for matrikkelens Rustaden, Gunnildrud, Børke og Bårhaug. Det blir gjort nærmere rede for disse forandringene under de enkelte gardene. Av 40 ulike gardsnavn i hovedsoknet er nå knapt 30 i bruk som slektsnavn i bygda. Av dem har en del en annen form enn den matrikkelen bruker. Det samme gjelder for Holter anneks (Hølsokn), der nesten alle av like mange navn blir brukt som slektsnavn, og Bjørke anneks (Bjørsokn), som har 45 ulike gardsnavn, og av dem er 38 i bruk som slektsnavn her i bygda. Av navn med ulik form som gardsnavn og slektsnavn kan nevnes Rud - Ruud, Melby - Melbye, Hynne - Hynden, Homle - Homble, Låke - Laache, Vestby - Westbye, Eik - Ek (Eek), Hveim Hveem, Døli - Døh-len, Jaer - Jahr, Lauum - Laumb, Dal - Dahl, Hol - Hoel. De slektsnavn som er nevnt her, er skrevet i samsvar med rettskrivningsregler som gjaldt før 1860. Vi ser at de gamle formene (nevnt sist i hvert navnepar) følger et visst mønster, k inne i et ord ble skrevet ch (Laache), en overflødig b blir satt til etter m (Homble), lang vokal blir uttrykt ved at det føyes til e (-bye, Hoel), settes til h (Døhlen, Dahl) eller ved fordobling (Ruud), og diftongene ble forenklet (Ek) eller uttrykt ved dobbelt vokal (Eek, Hveem). De siste av de reglene som er trukket fram her, ble i 1860 sløyfet i det vanlige skriftspråket. Til da hadde de skrevet Huus, at troe, at gaae, og det ble forandret til Hus, at tro, at gaa. Gardsnavn brukt som slektsnavn beholdt den gamle skrivemåten. Den eldste bevarte særegenheten fra dansketida finner vi i b'en i slektsnavn som Homble og Laumb. Den er en rest fra barokken, ei tid som yndet forsiringer og utvekster i alle former. Kriteriet på god skrivekunst den gangen var å kunne skrive ett og samme ord på så mange måter og med så mange overflødige bokstaver som mulig. En b etter m var et av de mange utslag av denne trangen. På 1500- og 1600-tallet (og dels begynnelsen av 1700-tallet) finner vi denne b'en også etter m i f.eks. Hveim, Ånum, Ramstad, Slattum og Skjennum, men ikke i noen av disse navna har den overlevd barokkens eget tidsrom. En del gardsnavn har som slektsnavn en form som har oppstått i dansketida ved en misforståelse. Gardsnavnet Vålaug har ikke noe med Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 10 voll å gjøre, men det heter likevel som slektsnavn Vollaug. Første ledd i Grøsåker kommer heller ikke av gress, men slektsnavnet er likevel Gresaker. Det fins flere eksempler på at dansketidas mistak lever videre i slektsnavn. Den vanlige forandring fra norsk nn og ll til dansk nd og ld er det nesten ikke nødvendig å nevne, men for å gjøre bildet mer fullstendig kan vi ta med at disse forandringene finner vi i overgangene Hynne - Hynden, Hylli - Hylden, f.eks. (Den gammalnorske endinga -in, i navn som Hyllin, Løykin, Dolin, Granin, blir i dansketida gjengitt med -en, mens bygdefolket brukte -i. Bare i Grani oppviser dansketida mer konsekvent bygdemåls- form.) Det er i det foregående skilt mellom gardsnavn og slektsnavn som er dannet av gardsnavn. Vi skal se litt nærmere på dette. Under primitive forhold med spredt busetting var det vanlig å klare seg med ett navn på hvert individ. Slik er det ennå innen den enkelte familie. Nils, Hans, Ola sier nok for far, mor og søsken, men utad må de ha et mer bestemmende tillegg, et slektsnavn. I det gamle bondesamfunnet i Norge klarte de seg ved å angi hvem vedkommende var sønn eller datter til. Noe egentlig slektsnavn var det ikke bruk for. Når en Alv fikk barna Gunnar og Astrid, var det fulle navnet deres Gunnar Alvsson og Astrid Alvsdotter. Fikk Gunnar i sin tur en sønn og kalte ham opp etter faren, hette denne sønn Alv Gunnarsson. Denne navneskikken fortsatte på Østlandet gjennom dansketida og i unionstida med Sverige. For å angi nærmere hvilken person det gjaldt, kunne de føye til hvor han eller hun bodde eller hvor de var fra, f.eks. Gunnar (Alvsson) på Eik, Alv (Gunnarsson) på Vestby osv. I dansketida falt preposisjonen bort, og vi fikk Gunder (Alfsen) Eeg og Alf (Gundersen) Westbye. Men gardsnavnet var vanligvis ikke å betrakte som slektsnavn, bare som bestemmende tilnavn. Først ut på 1700-tallet begynte noen få framstående bønder, bønder som var lensmenn og offiserer, å bruke gardsnavnet som slektsnavn. Likevel må vi fram til 1800-tallet for å finne en alminnelig tendens i denne utviklinga. Særlig de som (etter 1837) var med i kommunestyrene, gikk over til å bruke gardsnavnet som etternavn. Den første av bøndene her i bygda som brukte gardsnavnet som slektsnavn, var korporal, seinere kaptein Michael Clemmetsen Holter. Han var fra garden Holter, men giftet seg til Ingelsrud (se der) i 1707 og kalte seg Michael Holter. Lensmannsætta på Søgarn Låke brukte gardsnavnet som slektsnavn fra slutten av 1700-tallet. Sønnen på garden ble i 1785 lensmann i Skedsmo og kalte seg Ole Laache all sin dag. Først i 1902 ble det satt fram proposisjon til lov om slektsnavn, og i 1922 en som førte til navneloven av 9. februar 1923. I den alminnelige borgerlige straffelov som ble utferdiget 22. mai 1902 og trådte i kraft 1. januar 1905, er det en bestemmelse (§ 337) om bøtestraff for den som i strid med lov forandrer skrivemåten av navnet sitt eller navnet til barna sine eller antar nytt navn. Navneloven sier hvorledes en kan anta slektsnavn, forandre det m.m. Alle som er født etter at loven trådte i kraft, skal ha et slektsnavn. I Nannestad er slektsnavn som f.eks. Hveem og Guthaug avledet av gardsnavna Hveim og Gutu. Ingen andre enn medlemmer av de slektene som nå bruker disse navna, kan anta dem (uten oppnådd samtykke). Gardene heter i matrikkelen Hveim og Gutu, og de som (etter 20 års eiertid) vil anta navna som slektsnavn, må bruke den form de har i matrikkelen. På dette punktet skulle navneloven være klar. Det er likevel en utbredt oppfatning at også gardsnavn skal skrives slik det ble gjort i gamle dokumenter, «for det må være det riktigste». Folk flest mener med «gamle papirer» dokumenter fra 1800-tallet, men der finner vi på ingen måte den rette skrivemåten. I det meste av dansketida (og språklig sett sluttet ikke den i 1814) var det ingen faste rettskrivningsregler. De fleste skreiv mer eller mindre slik de sjøl fant for godt. Faste regler kom først da det utviklet seg et mønster- talemål, særlig med grunnlag i København. Nordmennene hadde før det danske skriftspråket fikk fastere regler i 1770-åra, ofte skrevet på sin egen måte. Mot slutten av 1700-tallet og særlig etter 1800 ble det mer og mer slutt med det. I den korte tida fram til 1860 festnet skrivemåten seg, og det var en sjølsagt ting å skrive Ruud og Buuraas likesåvel som Bruud og Huus. Det måtte hete Hoel og Nordbye som det hette Koe og at sye, osv. De vedtatte rettskrivningsregler ble altså dengang fulgt også når det gjaldt skrivemåten av gardsnavn. Går vi lenger bakover i dansketida, finner vi derimot et virvar av skrivemåter. Noen eksempler fra 1776, 1722 og 1665 vil vise det: Biertnæs (1776) - Biertnes (1722) - Biertnis (1665), Hynie - Hynni - Hønnj, Westbye - Wezbye, Ukestad - Ukkestad Wchustad, Bidsler - Bitzler - Bedzler, Vehm - Weem - Huemb, Døhlen - Dølen - Døllen, Hage - Hauge -Houge. Det samsvaret som det i løpet av 1800-tallet i det alt vesentlige var blitt mellom rettskrivningsreglene og skrivemåten av gardsnavn, ble brutt i 1860. Da ble Huus til Hus, Ruud skulle ha blitt Rud, men ble det ikke. Derimot ble Buuraas til Buraas. I noen tilfelle ble de nye reglene fulgt, i andre ikke. Folk skreiv med andre ord slik de sjøl fant for godt. For å råde bot på virvaret som oppstod, ble det nedsatt en navnekomité i 1878 med den internasjonalt kjente navneforskeren professor Oluf Rygh som formann. Den skapte klare linjer. Et gardsnavn er ikke slektsnavn, men et slektsnavn kan avledes av et gardsnavn. Også når de skrives likt, må vi skille mellom slektsnavnet og gardsnavnet og være klar over at det er navn som tjener to vidt forskjellige formål. Det sier seg sjøl at skrivemåten av gardsnavnet ikke kan bestemmes av den form (eller de formene) som slektsnavnet har fått. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 12 Almenning og sameieskog i Bjørke sokn 1.Almenningen Bjørke almenning var i gammalnorsk tid (før år 1400) en del av almenningen i bygda Vesttorp, som bestod av Bjørke og Nannestad sokn. Resten av den gamle Vesttorp-almenningen var altså den nåværende Nannestad almenning til Rotoa foruten Råsjø skog og det som Mathiesen Eidsvold Værk eier av Bjørke almenning. I omtalen av Nannestad og Holter almenninger (se bind I og II) er det gjort rede for hvorledes almenningene oppstod og om kongens krav på dem. Her skal legges fram det kjeldene opplyser om grenser, grensetvister, om salg og om bøndenes strid med myndighetene og med de nye eierne om retten til å utnytte almenningene. GRENSER OG GRENSETVISTER. Alt i gammalnorsk tid var det strid med hadelendingene om delet. 19. juli 1470 møtte lensmannen på Ringerike - etter befaling av høvedsmannen på Akershus - på Asakskogen for å høre vitneprov om delet mellom Hadeland og Romerike. Alle vitner og de 12 lagrettesmennene var hadelendinger. Et vitne fortalte at far hans var med andre hadelendinger til lagtinget i Eidsvoll omkring 1390. De hvilte ved Helleren «og talte alle med en munn at delet var der». Et annet vitne hadde snakket med Torstein Hvaleby fra Gran, som var født sju år før storedauen (altså ca. 1343), og han og andre hadde også på veg til Eidsvoll rastet ved Helleren. Der snakket de om delet, som gikk fra Varpet nørdst i Hakadal til Steinrøysene og videre forbi Store Snellingen til Helleren og derfra til Øyangen. Alle hadelendingene var samstemmige om dette delet, og de føyde til at «dessuten skal det være vitterlig for alle at de merker og merkesteiner som våre forfedre satte opp i fordums dager, nå i år (dvs. 1470) er nedslått og oppbrutt av romerikingene, som har satt opp andre merkesteiner ei halv rast nærmere vårt bygdelag, slik det aldri før har vært. Dette klager og kjærer vi for Gud og alle rettvise menn. Dessuten ligger ikke Helleren lenger fra vår bygd enn en lang halvrast eller tre stutte fjerdinger». Romerikingene (dvs. bjørsokningene) var på ingen måte enige i delet som hadelendingene påberopte seg, og 19. juli 1475 var lensmannen i Ullinshov tridjung (som dermed var lensmann i Nannestad) på Asakskogen og tok opp vitneprov etter ordre fra lagmannen i Oslo. Både hadelendinger og romerikinger var stevnt dit «til provs om Asakskogen og fiskevann som ligger på Asakskogen». Valdiv Håkonsson, Sigurd Gudmundsson og Hallvard Eivindsson vitnet at de hadde hørt av en Eivind Tordsson som mintes åtti år tilbake, at før lå Avalsjøen i tre tredjedeler, en til Romerike, en til Hadeland og en til Hytten. Asmund Jonsson husket at det var slik sytti åt tidligere og avla ed på det. Videre ble det edfestet at Harald Torersson, Torer Helgesson, Gudmund Gunnulvsson og Svein Gudbrandsson fortalte at det før hadde stått et kors ved Avalsjøoset, «men nå står det lenger ut». To vitner (Torkill Håkonsson og Olav Torersson) fortalte at det før ble betalt skogskatt av Nannestad og Bjørke sokn, «hver mann gav en settung korn, og det oppebar Steffen Reidulfsson fordi han brøytet og ryddet vegen på Asakskogen inn til Surke å». Året etter (15. juni 1476) kom denne grensetvisten opp på lagtinget på Eidsvoll. Dobbel lagrette (24 lagrettesmenn) «ransaket endemerker og rett dele mellom Romerike og Hadeland på Asakskogen ... og det har lenge vært omstridt». Begge parter la fram brev, og lagrettesmennene kom til at de som romerikingene hadde, «var i alle sine greiner og artikler skjelligere og tydeligere enn de som hadelendingene hadde». Enstemmig ble dømt at Avalsjøen skulle «ligge som før i tre tredjedeler, en til Romerike, den andre til Hytten og den tredje til Hadeland, alle likt heimlet så at ingen forbygger andre eller gjør forfang mer enn loven sier. Men Asakskogen skal ligge med en halvpart til Romerike og en halvpart til Hadeland, slik den har ligget fra gammalt ... og alle vann i vestdelen av skogen ligger til Hadeland uhindret av raumerne, og alle vann i østdelen følger Romerike med samme rett. Vegbøting (dvs. vegvedlikehold) over skogen foretar de på begge sider slik det har vært fra gammalt». Det kan se ut til at det var fiskerettighetene i Avalsjøen som var delt i tre, mens sjølve delet gikk øst for sjøen. Slik må det oppfattes når sjølve Asakskogen var delt i to halvparter, og Asakskogen var hele strekningen over åsen mellom bygdene. Dommen fra 1476 angir ikke noe nøyaktig dele. Denne mangelen måtte føre til usikkerhet og til nye grensetvister. Delinga av Avalsjøen i tre hjalp til med dette. Når en tredjedel av den hørte til Romerike (dvs. Nannestad/Bjørke - eller fra gammalt Vesttorp), ville romerikingene (bjørsokningene) lett gå ut fra at delet mellom bygdene også gikk der. Slik oppfattet sikkert også de fleste i Nannestad det både før og etter 1476. Hadelendingene ville oppfatte det motsatt: Når delet gikk øst for Avalsjøen, hadde romerikingene heller ikke noe med sjøen å gjøre. Delinga av Avalsjøen i tre er grei på papiret når det gjelder Hadeland og Romerike. Romerike står for Nannestad/Bjørke. Men hva var Hytten, som skulle ha den ene tredjedelen? Det er blitt hevdet at det er siktet til garden Hytten i Lunner. Men Hadeland hadde jo sin tredjedel! Det mest sannsynlige er at det med Hytten er ment Hytten i Hakadal. Der var det et gruvesamfunn, iallfall på 1500-tallet. Om det var noe der så tidlig som i 1470-åra, er ukjent. Det samme gjelder også Hytten i Lunner. Der er det også dårligere opplysninger om forholdene på 1500-tallet enn for Hakadal. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 14 I det hele fins det ingen direkte opplysninger om jernhammer ved Hytten i Lunner, slik det gjør for Hytten i Hakadal (seinere Hakadals verk). Av et vitneutsagn går det fram at tredelinga av Avalsjøen var brukt så lenge vitnet husket tilbake - og det var til 1390. Ordet hytte er tysk og kom i bruk her i landet i samband med jernverksdrift. Etter dette skulle det være slik drift enten i Hakadal eller på Hadeland alt før år 1400. Det ser ikke ut til at romerikingene noen gang hevdet at delet gikk lenger vest enn til Avalsjøoset (der Leira renner ut av Avalsjøen og østover). Et sterkt argument for at delet virkelig hadde gått der, gir vitneprovet om at Steffen Reidulfsson fikk betaling av bjørsokningene for å brøyte og holde vegen ved like inn til Surke å. Den renner ned i østenden av Avalsjøen fra nord, og den gamle vegen går nord for Avalsjøen over Helleren og Surka-plassen. Lagtinget på Eidsvoll kom dessuten til at romerikingene hadde bedre brev og argumenter for sine krav og dømte etter dem. Det kan ikke bety annet enn at Avalsjøoset fortsatt skulle være delemerke. Nørdst i Hakadal går delet mot Hadeland også i dag fra Varpet og nordover dalsøkket mellom Paradispipern og Rundkollen til Botnetjern. Der svinger det nå nordøstover, sneier østenden av Store Snellingen og krysser Leira like øst for Leirsjøen. Hvis delet ikke hadde svingt ved Botnetjern, men gått i samme retning videre nordover, hadde det gått omtrent over Snellingshaugen og kommet fram til Avalsjøoset. Derfra må delet ha gått over nordenden av Kvernsjøen og fram til Øyangen. Også hadelendingene hevdet i 1475 at delet gikk til Øyangen. I dag går det midt over Kvernsjøen og fram til Vesle Hegga sør for Heggekollen et godt stykke sør for Øyangen. Fra 1500-tallet er det ingen opplysninger om almenningen i Bjørke. Etter 1660 ble en rekke almenninger lagt for skyld etter spesiell ordre. I Nannestad var det skyldsetting 2., 3. og 4. august 1669. Sorenskriveren møtte med 12 lagrettesmenn (6 fra Holter og 6 fra Nannestad/Bjørke). Delet mot Hadeland gikk fra Avalsjøoset nordetter elva Surka, over Surketjern til Høymyra og nordenden av Kvernsjøen. Derfra gikk det til nordenden av Øyangen, som var dele mot Hurdal. Det gikk videre til Hegga og Heggetjernet. Mot bygda gikk delet fra Vålaugs utrast og heimskog ved Leira oppetter Seterbekken, «efter Dom og Breffuers udwisning», og siden om Klofjellet og nordetter til Hegga, «hvorinnen Kjønstad, Låke, VesleVålaug, Åmot, Hol, Åmål, Hetåker, Bjørke og Maura etc. har setrer . . .». I juli 1669 var det skyldsettingsforretning over Hadelands almenning, og hadelendingene oppgav de samme delepunktene som de hadde påstått i 1470 (men som for området Snellingen-Leira-Kvernsjøen må ha blitt underkjent i 1476 av lagtinget). Det hadde for øvrig vært sak om delet mot Hadeland og Hurdal høsten 1667. Ola Tostensen Vålaug husket 50 år tilbake og vitnet at han en vinter var med far sin til Øyangen for å fiske. Faren sa at Øyangen lå til Romerike inntil oset i nordenden. Der var delet. Knut Åmål hadde i 1640-åra tjent på Skjennum og var da med Augustinus Skjennum og Per Mjæleberg etter elg til nordenden av Øyangen. Torer Totner vitnet farens ord om at hele Øyangen lå til Romerike. (I dag går delet langsetter Øyangen, og den østre delen hører til Hurdal. Nannestad kommer ikke fram til vannet.) Omkring 1960 ble det her foretatt en mindre grenseregulering. BRÅTABRUK OG RYDDING. Fra gammalt hadde enhver mann lov til å rydde og slå seg ned i den almenningen som lå til bygda hans. Etter at kongedømmet ble innført, lå det til kongen å bygsle bort stykker av almenningen til rydningsmenn. Magnus Lagabøters landslov av 1273 har en slik bestemmelse (VII-62), og den er direkte oversatt i Christian II’s Norske Lov av 1604: «Kongen (dvs. fullmektigen hans, futen) må bortbygsle almenning når han vil». Ordet «når» har kommet inn i oversettelsen ved mistyding av ordet hverjum, som betyr hvem (som helst). Festeren skulle innen et år sette gjerde om det han hadde fått utvist. Utafor gjerdet hadde han rett til gjerdefang i en avstand som var så lang som han kunne kaste snidilen (lauvkniven). Gjerdet måtte ikke flyttes seinere. I Norske Lov er snidilkastet erstattet med at festeren skulle ha «sin marckeskiel saa vide hannem forloffuis» (så langt han har fått løyve). Dette gjelder altså rydding og bygging av gard i almenningen. Når det gjelder annen rydding, har Frostatingsloven (XIV-8) en tilføyelse til bestemmelsen om at enhver kan gjøre seg seter i almenning og ha sommeropphold der. I tilføyelsen står det at om den som har gjort seg seter, sår korn i almenningen og ikke tinger det av kongens menn, da eier kongen både kornet og det høyet som er slått der. I Christian V's Norske Lov av 1687 er den gamle bestemmelsen oversatt med «dersom nogen saar korn, eller slaar høe udi alminding uden fogdens bevilling, da eier kongen både korn og høe» (Lb. 3-12-5). (Grunnen til forbudet var helst at rydding til kornsåing ved setrene ville begrense beitet.) Vi ser (også) en sammenheng med kongens rett til å bygsle bort stykker i almenningen til rydding og busetting. Setrer kunne jo enhver gjøre seg uten bygsling (også etter danskekongenes lovoversettinger på 1600-tallet). Skulle det være tillatt å rydde og så ved setrene, ble kongens rett til å bygsle til rydding og busetting illusorisk. Da kongen fikk en slik rett, er det derfor naturlig at det ble satt inn en bestemmelse om forbud mot såing ved setrene. De gamle lovene hadde en bestemmelse om at den som først kom med ljåen sin i slåtten (villslått, fjellslått og slåttemyrer), skulle ha den i 12 måneder. I lovene fra 1600-tallet er dette sløyfet. Det vil si at bestemmelsen som er nevnt ovafor («dersom nogen saar korn ...» osv.) trådte i stedet. Bøndene måtte altså ha lov av futen hvis de ville slå i almenningen, enda slik tillatelse bare måtte innhentes når det gjaldt slått på ryddinger etter de gamle lovene. Først fra 1600-tallet har vi opplysninger som forteller hvorledes bøndene i bygda stilte seg til lovene om bruken av almenningen. Det var futens oppgave å passe på dem. I 1668 stevnte han Erik Nannestad for lovstridig bruk i almenningen i 10 års tid med bråtabruk og avling. Erik sa at han en 16 år før hadde flyttet inn på setervangen med Frode Maura. Etter det hadde han «et ringe bruk som ikke kan ha noe på seg». Han hadde Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 16 ikke forstått at han skulle søke futen om lov til det. Men loven sa klart fra at han var nødt til det. Erik ble dømt sammen med Steffen og Jon Maura. Rugbråtan var «forbrutt til kongelig majestet», som det hette. «Dog hva seter og fehavn angår, skal de brukende uforment nyte etter loven». Samtidig ble Torer Totner dømt for ubillig hogst både i kongens skog og i sameieskoger, og Trond Rud og Knut Åmål for ubillig bråtabruk og hogst i almenningen. Samme høsten var det sak mot Gisle Hol, Halvor Åmål, Elling Hetåker og Embret Jælberg for atskillige bråtar de skulle ha hogd i kongens almenning uten lov og minne. Høsten etter var det liknende saker mot Kristoffer og Ola Åmot, Trond Rud, Iver Breen, Jørgen Økri, Mats og Ola Totner, «salig Torer Totners barn og deres formyndere», Erik Åmundrud, Ola Røtnes, Jon Skjennum, Gunner og Gudbjørg Mjæleberg, Pål Stenset «og konsorter». Futen la fram synfaring datert 2., 3. og 4. august 1669. Trond Rud sa at han ikke hadde brukt noe på Nordskogen siden han fikk ei tønne rug der før pesten (i 1654). Iver Breen og Halvor Døli sa at bråtabruket deres var i heimskogen. Det samme påstod bøndene på Totner, Ola Røtnes og flere. Jon Skjennum mente han ikke brukte annerledes enn hans formenn hadde brukt, «og som gamle brev skal utvise». Gudbjørg Mjæleberg sa at «hennes salige mann» for 13-14 år siden bare hogg ned skog til vangen da han bygde setra. Han sådde ingen rug. Tre stykker, Jørgen Økri, Kristoffer og Ola Åmot, innrømte at de hadde brukt «noget lidet» i almenningen. I 1669 hadde futen også sak mot Iver Breen, Mats Kringler og Jørgen Økri for å ha hogd sagtømmer (altså tømmer til salg) i almenningen. De tre svarte at de ikke hadde felt noen skog, bare hogd tyri av noen gamle trær som lå der. Iver og Mats hadde rett nok hogd 30 tylfter og Jørgen 13, men det var Peder Sørensen som hadde tinget dem til å hogge. I slutten av august 1679 var det synfaring av en bråta i «kongens almenning til Bjørsokn» nordafor Åmotsetra. Det var de tre brukerne på Sandsnes som hadde brent og sådd bråtan. Torer og Ola Åmot mente det var skjedd i den skogen de hadde bygslet, og som de mente strakte seg til Hegga. (De fikk bygselbrev på Åmotsetra sammen med Per Vesle-Vålaug av futen 2/3 1670.) Brukerne på Sandsnes påstod derimot av bråtan «tilkom» Sandsnesseter ( i margen står Nordsetra), som de fikk bygselbrev på 12/6 1660. Ingen av partene fikk medhold. Retten fant at bråtan lå i almenningen. Samme høsten var det åstedssak ved Mjæleberg- og Stensetsetra i «deromkring liggende mark og eiendom». Saka gjaldt ulovlig bråtabruk av Ola og Sjønne Mjæleberg, som sa at de hadde fått «lov og minne» av futen Anders Simonsen «til å bruke her i skogen», men de hadde bare fått det muntlig. Pål Stenset hadde derimot fått bygselbrev på setra 19/4 1670 for 7 dlr. En av de fire små bråtane, som alle lå nord for setra, var rensket opp etter skogbrann året før. Ola Mjæleberg hadde også tre små hesjer med storrhøy som han hadde høstet i almenningen og på setervangen. Alt sammen ble tildømt kongen, og Mjælebergs-bøndene (som ikke hadde bygselbrev) skulle ikke befatte seg med «denne skog» før de hadde fått lov til det. I august 1684 var det åstedssak ved Hetåker- og Bjørkesetra. Elling og Ola Ellingsen Hetåker, Embret Bjørke og Ola Guttormsen Bjørke hadde hatt rugbråtar i almenningen uten lov vest og sør for setervangen. Ola Ellingsen hadde part i en bråta. Han var soldat og brukte ikke noe i garden. På setra lå de to Bjørke-gardene sammen og Hetåker og Trond Rud på en (annen?) vang. Gullik Rud hadde sommeren 1684 sådd rug i en bråta øst for vangen. Gisle og Gunner Hol hadde ved setra deres lenger opp i åsen sådd en bråta. All rugen ble tildømt kongen, men de tiltalte slapp bot. I august 1690 var det åstedssak i kongens almenningskog til Nannestad sokn «strekkende fra Kringler vest og oppover Kringler- og Grindåker- setrene, og der vest og sørpå» lå noen bråtar Jon, Lars, Kristoffer og Henrik Skjennum hadde brukt. Ola Kringler og naboen hadde like ved felt et lite stykke som ikke var brent. Henrik Skjennum hadde en liten rugflekk ved setra si. Kristoffer hadde ikke noe bråtabruk, men hadde hogd 6 tylfter grantømmer som lå ved Kringler sag. Tømmeret skulle han ha til reparasjoner. Lars Kringler hadde like mye tømmer der, og det skulle han ha til å bygge opp igjen sagbruket som brant høsten før. Futen lot rugen skjære seinere på høsten. Det ble 15 tønner, som sammen med 9 hesjer høy ble tildømt kongen. Tømmeret var til husbehov og «dem frit at nyde». SKYLDSETTING OG SALG. Det er nevnt foran at en rekke almenninger ble skyldlagt og solgt på 1600-tallet. Kongens rett til det var tvilsom. Han fikk for øvrig ikke så mye ut av det. I Nannestad var det skyldsetting 2. august og de to neste dagene i 1669 etter begjæring av futen Anders Simonsen. I sammensettinga av lagretten kan vi spore rester av det gamle forholdet med en almenning for Bjørke/Nannestad (Vesttorp) og en for Holter/Foss (Nord-Lem), for det var oppnevnt 6 lagrettesmenn fra Holter og 6 fra Bjørke/Nannestad. De skulle bese almenningene, taksere dem og legge dem «for årlig visse leie og landskyld til kongelig majestets jordegods og innkomsters forbedring etter dens forefunne beskaffenhet». De tok også med «den Alminding Asachschougen kaldet», som omfattet hele almenningsområdet nord for Leira fra Avalsjøen på vestsida inntil «Hadelands almending modtager» og nordetter Surka og Surketjern til Høymyra, Kvernsjøen, Øyangen, Heggetjern og Hegga, som løp ut i Hurdalsvannet. Denne almenningen var alt solgt til oberst Brochtorff og ble ikke skyldsatt, da den noen år før hadde fått 2 lispund tunge i skyld. Grensene førte de helt fram til Hegga. Men den nørdste delen var egentlig den del av Bjørke almenning som ble kalt Nordskogen. Nordskogen begynte ved Vålaugs utrast og gikk etter Seterbekken og videre til Klofjellet og Hegga. Denne almenning bestod for det meste av fjell, morasser og myrer. Den var uten tømmerskog, men noen steder var den egnet til bråtabruk, og der kunne det siden bli havn. Nordskogen ble skyldsatt til 5 lispund tunge og 4 album i vissøyre. At Asakskogen med en del av almenningen ble solgt uten videre i 1672, må ha sin spesielle bakgrunn. Det må ha skjedd en sammenblanding av Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 18 tidligere almenning og nedlagte brukte på skogen, som etter svartedauen ble herreløst gods og dermed henfalt til kronen. Det var bare rimelig at nedlagte garder ble skyldlagt igjen. Det var heller ikke noe å si på at de ble skyldlagt sammen om de lå så langt fra hverandre som Helleren og Asakskogen. De ble slått sammen til ett under skyldsettinga og dermed kom også en del av almenningen med. Det var den delen som ble kalt Asakskogen, for både skogområdet og plassen ved Rud- og Skjennumsetra hadde dette navnet. Det er ingen bevarte opplysninger om at bygdefolket protesterte mot skyldsettinga av Asakskogen. Men at de seinere var lite glad for salget av den delen av almenningen, går fram av ei sak i 1774. Bjørke almenning skulle da «befares» etter krav fra eieren av Asakskogen, fru Ancher og sønner, som hadde fått tilbud av kronen å hogge i Nordskogen. Bøndene nektet å være med på befaring og utvise delepunktene. De hadde fra «førmåls tider erfaring om ... at alle fru Anchers og salige manns hogster i deres eiendomsskog Asakskogen er utført av folk fra Hadeland, hvorved mange bekjente misligheter til denne bygds almenning er skjedd . . .» Bjørsokningene kalte Asakskogen for sin eiendomsskog enda den fra 1660-åra hadde tilhørt byborgere (unntatt halvparten ei kort tid etter 1728). Det ser ut til at de hele tida hadde nektet å hogge for byborgerne. Bygdefolket mente i 1774 at de ikke kunne tvinges til å være med i ei sak de var part i. Kongens representant (futens fullmektig) svarte at de kunne få lagrette fra hovedsoknet eller Holter. Det ble deretter uttalt at «hvor retmæssig Interesse Bjærke Annexes Almue end synes at have, i at sette sig imod Kjøbstæds Folks brugs Rætt i deres Bøyds Alminding: Saa bliver dog Brugs-Retten, som er en uafgjort Sag, denne Forretning uvedkommende. ..» Enden ble at saka ble utsatt og ført med lagrette fra Nannestad. Folk fra Bjørsokn måtte vitne, men det var ikke mye å få ut av dem. Ola Åmot visste omtrent hvor Bjørke almenning lå, sa han. Da den var atskilt av de to «vidløftige» skogene Asakskogen og Kvernsjølia, var grensene så «vidløftige» at han ikke kjente dem. Slik var det også med de andre som vitnet. Torer Hetåker (74 år) hadde nok i sin ungdom «noget nær» visst delet mellom Bjørke almenning og Sandsnes seterskog, men nå hadde han glømt det. Et vitne hadde engang gått over Hegga, og den elva var visst et eller annet delemerke. Han kjente også Vesletjernet, også kalt Skjennumstjernet. En annen visste om Søndre Seterbekk, men ikke om noen delemerker. Amund Store-Vålaug visste at Nordre Snellingsrøys var delepunkt mellom Nannestad og Bjørke almenninger. Søndre Seterbekk var dele mellom Asakskogen og Vålaugsmarka. Alle var lutter vrangvillige i sine svar. Det var fru Ancher og sønner som var «falden paa» å rekvirere sagtømmerhogst i Bjørke almenning. Rentekammeret hadde «hverken resolveret fra eller til derom», men fra amtmannen hadde futen og sorenskriveren fått ordre om at almenningen skulle besiktes av upartisk lagrette. Skogens beskaffenhet, utstrekning og bonitet skulle beskrives nøyaktig og det skulle anslås hvor mye tømmer som kunne hogges og hvor mye det var verdt på stedet. Fra de vitner som var ført, «udkom ingen oplysning», uttalte retten. Bygdefolket hadde søkt om å få hogge i almenningen (til salg, ikke bare til husbruk), men det var blitt nektet. Nå prøvde de å hindre Ancher i å få hogge. Da det ikke kom fram noe ved vitneforklaringene, avviste retten hele saka. «Thi at gaa i Marken og see paa en Bæk, uden at blive underrettet om selve Skoven ... bliver ingen nytte. Og som almuen er lige saa fri Mænd i deres formentlige Berettigelse, som Ancher og Sønner i deres Speculations Handler...» Retten mente at ingen av partene hadde villet opplyse «hvad som hver til sin Fordel synes at burde tilvejebringe». Den og aktor kunne derfor ikke utrette noe. Retten hadde hatt mye besvær med saka til ingen nytte. Myndighetene må ha tatt en spesiell lærdom av denne saka. De gav ikke opp å overlate til en byborger å hogge sagtømmer i almenning. De foretok ikke noen ny synfaring, men lot først zahlkasserer Juel hogge og gav ham deretter skjøte på Bjørke almenning. Den gangen kom synfaringa etterpå. I juni 1785 var det «syn og begranskning over den forhugne Bjørke almenning». For almuen i soknet møtte Amund Justsen Rud, Håken og Knut Vålaug, Lars Økri, Gudbrand Rud, Hans Skjennum, Gullik, Hans og Pål Bjørke. De sa at det var ille «hvem der enn hadde gjort det forslag at deres bygdealmenning skulle bortakkorderes, da de som har innestengte garder, ikke har annet å ta av til husbehov og gardsnytte. Sjelden har de når de søkte forrige fogder derom, fått tillatelse til å felle tømmer til golvbord, innredning og likkister. Atskillige ganger har hadelendingene trengt seg over delet og hogd tømmer i Bjørke almenning ... I de seineste år er almenningen så sterkt anfallet at det ikke er noe tilbake til almuen. Fra fremmede steder var det ikke noe å få fordi tømmerhogst til de priviligerte sagene har oversvømmet alle skoger...» Etter vitneavhøring begav retten seg til almenningen, og nå var bjørsokningene villige til å utvise delet og befare skogen. De gikk opp fra Nordbyvik og fortsatte nordetter til Bjørke- og Holsetra. Der var det bare litt småskog og lauvtrær igjen. Ved delet mot Sandsnes, Hølet og Sandsnesseter var det litt skog i vekst, men ikke noe til sagtømmer. Mot Holkeby og Åmål (seter) var det bare litt underskog av gran. Sagtømmer kunne ikke felles der på 30 år. Omkring Engersetra og ved Vikka og Hornsjøen fantes veksterlig skog og hist og her noe sagtømmer, ca. 50 tylfter kunne hogges straks. Ved Dalssetra og nordetter til Heggekollen og Hadelands-delet var det noen tømmertrær med korte stammer, og rotstokken ville utgjøre ett lass aleine. Derfor hadde de fått stå på grunn av kostbar drift. Langs Hegga var det en mengde stubber, og det ble anslått at det var hogd 400 tylfter sagtømmer. Det var hogd av bønder fra Hadeland i 1784 og ført ned til Hegga. Hogsten var mest gjort på nord- og vestsida av Hegga mot Dølisetra og Hadelands-delet. Det stod igjen ca. 50 tylfter sagtømmer og et sneis tylfter overmålstømmer. Foruten at hadelendingene hadde hogd over 400 tylfter i Heggekollen, «er den i de foregående år sterkt anhugget av Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 20 forhenværende zahlkasserer Juel». Om 10-12 år kunne det hogges om lag 30 tylfter. Retten drog deretter ned til Vesle-Vålaug for å ta nattherberge. 17. juni 1785 fortsattes synfaringa fra Granlia og Fagerkollen fram til Bidslersetra. Store strekninger var tørket og forråtnet. Over alt ble også Juels sagtømmerhogst utvist. Det kunne ikke tas sagtømmer på 50 år, «da Juel her har tatt alt». Om 50 år kunne det hogges 200 à 300 tylfter. Tømmeret fra Vikkelia, Granlia og Fagerkollen kunne lettest drives fram til Leira og fløytes til Kråkfoss sagbruk (som Juel hadde vært eier av). Fra Heggekollen ble tømmeret drevet fram til Hegga og Rustad eller Hagen sagbruk. I de nærmeste 50 åra kunne det hogges i det meste 30 tylfter sagtømmer om året. Lagrettesmennene sa at almenningen var «for fote nedhogd, så at den ikke mere synes å kunne komme til bruk og nytte som den var da den ble overlatt til justisråd og zahlkasserer Juel. De kunne ikke verdsette almenningen til mer enn til 500 dlr. «mellom almuen» om de fikk drive den «på forrige måte». Men den var slett ikke så mye verd om den skulle selges til andre, «hvilket ville bli dem et fortredelig fellesskap med bruksretten på den ene side og eiendomsretten på den andre, hvilket ville oppvekke megen tvist. ..» Salg ble det likevel. Da Bjørke almenning ved «allerhøieste Resolution af 5. November 1781 til Eiendom» var overdratt zahlkasserer Juel, var det for «en bestandig aarlig Afgift af 320 Rd.» For øvrig var betingelsene at det ikke skulle hogges mer enn 220 tylfter om året, og bygdefolket skulle beholde den bruksrett de hadde etter loven. Juel hogg mye mer enn han hadde forpliktet seg til. Ved den «af Juel foretagne overdrevne Hugst» ble det i 1784 antatt at verdien av almenningen var forringet fra 8000 dlr. til bare 1200. Juel var da avsatt som zahlkasserer på grunn av kassemangel. Han ble fengslet, men rømte til Sverige visstnok med hjelp fra venner. Eiendommene til Juel ble beslaglagt for å dekke underslaget. De ble solgt igjen til private. Generalløytnant von Krogh kjøpte Kråkfoss sag i 1785, og han bau 2000 dlr. for «Nannestad almenning» og 50 dlr. i årlig avgift av Bjørke almenning. I august 1785 ble tredje gangs auksjon over Nannestad almenning holdt. Salget ble likevel ikke avgjort på flere år. Etter tredje gangs auksjon måtte retten som Eidsvoll jernverk hadde til å hogge i almenningen, utredes. Krogh økte i 1786 budet sitt til 2510 dlr. og avgift av Bjørke almenning etter Rentekammerets bestemmelse. Myndighetene mente tilbudet var for dårlig. Krogh gikk til slutt med på det Rentekammeret forlangte. Han sendte søknad 12. september 1792 og fikk kort etter beskjed om at han kunne få kjøpt «Nannestad og Bjerke Almindinger . . . mod aarlig Afgift 50 Rd. og den Kjøbesumma 5320 Rd.» Krogh gav obligasjon på hele beløpet. Fra 1794 skulle han betale av 400 dlr. om året. Ved salget ble bygdefolkets bruksrett i almenningen forbeholdt dem etter loven. Eidsvoll jernverk «ligeledes forbeholdes det Brug, som.. . efter deres circumferense ifølge Anordningen kan tilkomme». Jernverkseierne hadde rett til å få trekol av skogene innafor et visst område (ca. 40 km) rundt verket. Den retten skulle de ha også etter salget. Skjøtet til generalløytnant Herman Caspar von Krogh (som bodde på Mork i Eidsvoll) er datert 6. februar 1793. Ti år seinere (16/2 1803) solgte arvingene hans almenningene i Nannestad til Haaken Mathiesen. Siden har etterkommerne hans vært eiere. ALMENNINGEN MELLOM ÅR 1800 og 1876. Noen måneder etter kjøpet i 1803 holdt Mathiesen taksasjonsforretning. 15. juni 1803 var det taksering av Bjørke almenning. Oppgangen begynte i sør ved en bekk ved Dølisetra. Retten fulgte bekken forbi Kavlebrumyra, Håkentjernet, Bergertjernet og Nordbys gamle setervang til Svarthaugen. Videre ble Sortungsbekken fulgt forbi Ingelsrudsetra, Prestkonetjernet og Markusputten til Snellingsrøysene. Der begynte Hadeland, og retten begav seg til Leirsjøoset og langs Leira til en skådam der. I hele dette store området, som ble kalt «søndre Deel af Bjerke Alminding», kunne det hogges 2500 tylfter sagtømmer og 4000 tylfter grovt langtømmer. Retten beså også en skådam i Leira ved Bidslersetra. Den lå med nordenden på Asakskogens grunn. Retten gikk derfra til Kvernsjøoset og så i nordøst til «Tyne Holmen i Øyangs Søen», som støtte mot Hadelands almenning, og videre forbi Øyangsdammen og langs Hegga ned til delet mot Sandsnesseter, videre til Skjennumstjernet og Dalstjernet. Derfra bar det østover til Tretteholtet og langs skigarden ved plassen Hølets mark og Sandsnesmarka fram til Raufossen i Hona, deretter i vest langs Hona og forbi Bjørndalen fram til Vesle-Vikka, langs «Vigsbekken» til «Store Vigs dammen» og i vest til Skarstjernet langs et delegjerde nordetter til Paradisberget ved Tøla, nord til Tøltjernsdammen ved delet mot Kvernsjølias eiendom. I denne «overmåte store strekning» kunne det hogges 4000 tylfter sagtømmer og 8000 tylfter svært langtømmer. Mange steder var det vanskelig å få fram tømmeret. Tylfta ble derfor bare satt til 2 dlr. for sagtømmer og 1 dlr. for hustømmer. De tre almenningene i bygda ble samlet taksert til 50 000 dlr. Myndighetene prøvde av og til å få ordnet almenningene på en bedre måte enn før. Det førte ikke til noe av betydning før i 1857. Proposisjonen som Indredepartementet la fram, førte til almenningsloven av 12. oktober 1857. Denne loven og skogloven av 1863 førte til fellesdrift under ledelse av et almenningsstyre. Almenninger med privateiere ble utskiftet. 24/7 1867 opprettet kongen et «Commissorium» som skulle dele almenningene i Nannestad og Bjørke mellom eierne (Tostrup & Mathiesen) og de bruksberettigede. Utskiftingsforretningen over Bjørke privatalmenning ble sluttet 2/6 1876. De som hadde bruksrett, alle gardene i soknet med unntak av Østre og Vestre Asakskogen og Øvre og Nedre Helleren, fikk i stedet for tidligere bruksrett lovlig heimel på en del av Bjørke almenning. Det var «foruden Granlien, den Bygden nærmest liggende Strækning, der saaledes er overgaaet til Bygdealmenning for Bjerke Sogns Gaardbrugere. Beiteretten er dog ikke udskiftet, men forbliver uforandret». Handelshuset Tostrup & Mathiesen fikk lovlig heimel på resten av almenningen. Det var området vest for dele- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 22 linja. De bruksberettigede skulle ikke lenger ha noen rett i denne delen. Eneste unntak var at «Hæggekolsætrene med 2 Sæterliggere» skulle ha rett til trefang etter utvising. Samme rett hadde plassene Helleren og Asak- skogen. Nannestad og Bjørke almenninger ble 9/11 1878 utslettet av matrikkelen. Den samlede skylda ble satt ned fra 16 dlr. 4 ort 14 sk. til 12 dlr. 20 sk. og skulle fra 1/1 1879 bare gjelde Tostrup & Mathiesens del av Bjørke almenning. En vesentlig del av almenningshistoria, særlig på 1800-tallet, faller naturlig inn i bygdehistoria og vil bli nærmere behandlet der. II. Sameier I hovedsoknet var det fra gammalt bare to store sameier mellom bygda og almenningen, ei nord og ei sør for Rotoa. I Bjørke har det vært en rekke sameier mellom bygda og almenningen. Sameia til Hokringler, Østre og Vestre Kringler (gardsnr. 105, 106 og 107) ble utskiftet 1927-28. Hvert bruksnr. som hadde del i den, fikk sin part. Sameia til Grindåker, Østre og Vestre Økri (gnr. 108, 109 og 110) ble derimot i 1858 delt i tre etter gardsskylda, en part til hvert gardsnr. Skogen ble seinere delt mellom de enkelte bruka. Gulbrand Larsen solgte i 1851 skogen til Lauum, bnr. 1, til Tostrup & Mathiesen. Sameia som engang var mellom Breen, Døli og Lauum (gnr. 111, 112 og 113), var altså utskiftet før den tid. Skogen til det andre hoved- bruket på Lauum kjøpte Tostrup & Mathiesen også i 1851. Samme året kjøpte de skogen til bnr. 1 på Breen og i 1869 hele skogen til Døli. Vestre og Østre Vålaug og Vesle-Vålaug hadde sameieskog vestover fra Vålaugsmoen til delet mot almenningen. Seterbekken, «en halv mil eller mer» (fra garden), ble i 1662 oppgitt som vestgrense. Sameia hadde «av arilds tid» ligget til de tre gardene, hette det da. Etter svartedauen ble Borhaug brukt fra Vålaug helt til 1600-tallet. Delet mellom Vålaugsmarka og Borhaugsmarka ble av den grunn noe usikkert. Det ble endelig fastsatt oppover lia mot Borhaugskampen. Før svartedauen må det ha fulgt bekken Tøla noe lenger vest. For gardene fra og med Borhaug og østover til Stenset og nordover til Sandsnesseter er det ikke bevart noen opplysninger om sameier. Hver gard langs skogen hadde alt på 1600-tallet hver sin særskilte gardsskog mellom innmarka og almenningen. Gardene fra Maura og sørover til Bjørke hadde gardsskog på moen øst for innmarka. Av disse gardene hadde Rud og Hol sameie på moen. Også gardene fra Jælberg og Sørmoen og nord til Limset hadde gardsskoger ved innmarka. I 1688 er omtalt «Biørsogns almindings Schoug eller Seterschoug udmet den Rødningsplatz . . . Moen kaldet». Etter opplysningene i saka ser det ut til at iallfall en del av det store moområdet ble regnet som almenning. Det må ha vært nærmest plassene Sørmoen og Nordmoen, som var krongods. De ble solgt i 1697, og vi hører ikke mer om almenning på moen. Grannelag fra Skjennum-Kringler til Lauum På Søgarn Skjennum regner de alle Bjørke-gardene og Kaksrud i Nannestad med i grannelaget sitt. De to andre gardene på Skjennum tar ikke med Kaksrud. Kringler meieri hører også til grannelaget, men ikke Kringler. Ved en begravelse på Nordgarn Skjennum i 1940 ble ikke Bjørke-gardene bedt, og fra da har grannelaget vært delt. Hokringler har grannelag til Kringlerdalen i nord, og i sør «trur jeg greina her gikk te Rud» (Hilda Kringler, f 1872). Flere av de gamle grannelagsskikkene holdt seg til første verdenskrig. Naboene kom med barselgraut til Søgarn Skjennum etter 1915, men de begynte å komme med litt annet ved de tider. I 1915 kom det også «ein frå greina ved Nordby», ikke med barselgraut, men med søtsuppe i stedet. Etter hvert gikk de over til å ha med kaker i stedet for barselgraut. På Søgarn Skjennum var det fønnekveld siste gang i 1930. Da kom alle fra greina. Bare de som bodde lenger vekk sendte kranser. Det var vanlig å komme med fønnet ved 7-tida om kvelden. I 1930 var det fløte og smør. Men før hadde det vært både kalvekjøtt, kalvesteik og brød. Fønnefolka kom inn på kjøkkenet. De fikk varm mat, gjerne kjøttkaker. Når de hadde sittet ei stund, gikk de igjen. De var stille. Det var skikk at de skulle se den avdøde. - Når det så ut til å bli pent vær, ble det satt opp en barsal ute på tunet. Kista ble satt i barsalen. Den skulle synges ut, og presten holdt tale. Da var de som regel ikke inne i kirken, bare sang ute på kirkegarden før og etter jordfestelsen. På gardsplassen ble det pyntet med granbar. «Smør, brød og fløyte ble brukt i fønna lenger tilbake,» fortalte Hilda Kringler. Smør og fløyte var det ennå i 1930, men ikke brød. Til Arstun Økri kom de med fønn i slutten av 1940-åra. Siste gang det var frokostlag, var etter Bernhard Laaverud. I fønnet var det da 2 kg smør, 2 liter fløyte og 5 brød. Gamle Grindaker døde før Bernhard, og da var det også fønn fra 20 stykker til Sletta Økri. Det var ikke kjøtt i fønnet, og det hadde heller ikke vært det etter at Mari (f 1886) kom til Økri i 1904. «Tante Negarn» fortalte hvor mye det skulle være i det første fønnet hun gikk med fra garden. Barselgraut kom de nærmeste grannene med til Sletta bare i 1904. Seinere var det bare kaker, frukt og presanger. Alle kom ikke på barselsvisitt på en gang. Det ble likevel for mye graut, så de varmet Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 24 den opp og brukte den etter hvert. Marie Økern gikk med graut til Mo- lykkja før 1910. Da Gulbrand C. Grindager i Søstua Grindåker døde i 1948, var det fønnekveld, og folk fra «heile greina bar fønn». Noen kom med smør og fløyte, noen med kaker, noen med smør, fløyte og brød. Også i 1947 og 1949 var det fønnekveld på Grindåker. Gravferdsammenkomst var det i to dager da Martin Grindåker døde i 1928 (eller 1929) - og først var det fønnekveld. Det var siste gang begravelsen varte i to dager i grannelaget. Forberedelsene tok ei veke. Karen Eskerud var kokke og ledet alt sammen «heile veka». Om fønnekvelden var det varm rett. Karen Eskerud sa at «fønnegjesta må vi stelle pent med, for dom har vi bare en gong» (dvs. til ett måltid). De to dagene var delt slik at de som ikke hadde vært med første dagen, kom den andre. Midt. i siste halvdel av forrige hundreåret var de 11 matrikkelgardene i disse grannelaga delt i 23 gardsbruk, 14 plasser med jord og 4 uten jord. I alt bodde det da 261 mennesker i området. I 1900 var tallet sunket til 223. Fra tida før svartedauen kjenner vi 19 gardsbruk her, men det kan ha vært noen flere. Skjennum Skjennum ligger på leirgrunn i vekslende lende med husa 195 meter over havet. Garden grenser i vest langs Leira til Sø-Kringler i Nannestad og Nord-Kringler i Bjørke sokn, i nord til Åmål og Bjørke etter drog, i øst til Bjørke (se der) og i sør til Nannestad prestegard og Kaksrud i Nannestad sokn etter soknedelet, som følger bekken ned i Leira. Gardsnavnet Skjennum fins også i Trøgstad og i Jevnaker. Den gammalnorske formen var Skineimr. Det er usikkert hva første ledd sikter til. Det ligger nærmest å sette det i forbindelse med skina = skinne. Kanskje har Skinandi el.likn. vært navn på delebekken i sør. I Sverige fins Skena som elvenavn, og av det kommer bynavnet Skeninge. En bygård i det gamle Oslo hadde navnet Skineimrinn - altså Skineimr i bestemt form. Da det var ganske vanlig at bygårder hadde navn etter garder på landet, er den trolig oppkalt etter en av de tre gamle Skineimr-gardene. Bygårdene ble alltid omtalt i bestemt form, som også et par ganger ble brukt om garden i Bjørsokn. Siste ledd -eimr kommer av heimr og betyr heim, bustad, gard. Omkring år 1500 ble uttalen slik den siden har vært: Skjæ’nnomm. Garden er i skriftlige kjelder nevnt første gang i 1326. Skjennum ble trolig ryddet i eldre jernalder og ble alt i gammalnorsk tid delt i to bruk, Nordgarn og Søgarn, som begge var i hevd også i nedgangstida etter svartedauen. Før svartedauen var det et tredje bruk på Skjennum, på 1600-tallet kalt Øde-Skjennum. Det ble lagt til Søgarn. Også Nordgarn fikk en gammalnorsk gard som underbruk etter svartedauen. Flyfoto av Skjennum. Søgarn i forgrunnen. Den nedlagte garden lå på Nordenga og Fællet nord for garden og vest for elva. (Skjennum ligger øst for elva.) På Skjennum hadde de seterbruket sitt på mange steder i løpet av de 2-300 åra vi kjenner seterhistoria. Tidlig på 1600-tallet hadde Søgarn Rud øde i Nannestad og seinere også Østli i Bjørke som seter. Nordgarn setret da trolig på Helleren, som seinere ofte ble kalt Rud- og Skjennumseter. I 1698 hadde de to brukerne på Søgarn sak mot Svein Bjertnes og Hans og Einer Rustad som hadde hogd og revet ned seterhusa der. De to Skjennums-bøndene hadde bygd setra i almenningen etter futens tilsagn og lensmannens utvising mellom Rustadsetra og Bjertnessetra. I 1697 hadde de to fra Skjennum bygd to seterbuer under en tømring. Rustad- og Bjertnes- bøndene mente at setra «var dem til fortrengsel» og hadde revet den ned og hogd stokkene av på midten. Retten fant at det var plass nok til alle og at setra kunne bygges opp igjen. I 1701 leide de to brukerne av Nordgarn seter på Sandsnesseter, og den hadde de ennå 1799. Da anla brukerne av Jælberg sak «for å fortrenge Skjennums oppsittere fra deres ved lovlig kontrakt (av 8/11 1701) ervervede rett til uinnskrenket havning i Sandsnes' setermark». Johannes Børgersen Skjennumsdalen husket over 50 år tilbake og vitnet at Jælbergs heimehavn var omtrent dobbelt så stor som Skjennums. Skjennum hadde alltid hatt så mange dyr som i 1799, men havna var forminsket på grunn av jordefall og opprydding til eng. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 26 På 1800-tallet setret Søgarn Skjennum på Sø-Kringlersetra sammen med Sø-Kringler og Kaksrud. Setra ligger i Nannestad almenning sør for Håkensbrenna, og Søgarn setret etter overenskomst med Sø-Kringler. Det var ett struss der. Sø-Kringler hadde eget fjøs og de to andre fjøs sammen. Bertha Skjennum hadde garden til 1939, og hun setret hele tida. Det var vanlig å dra opp litt før St. Hans og ned igjen i september. Av jordenavn på Søgarn kan nevnes Badstujordet (badstua stod til litt etter 1915), Jutulbakken, Smyufløtten øst for husa (smia borte før 1915), Jun, Store og Vesle Stuehaugen sørøst mot Hagan, Slåttbråtan mot Prestegardshagan. Lars Skjennum (f 1875) fortalte at det var myraktig på Slåttbråtan i hans fars tid. Faren eller bestefaren dyrket det opp, i alt 37 mål. Haugerlykkja (6 mål) ligger like ved Stuehaugen, og Hagalykkja ligger for seg sjøl nede i hagan. Det gikk stig, likeoverveg, over Slåttbråtan til Kaksrud og derfra videre til fargeriet i Låkedalen. Nedafor Arstun Skjennum var det klopp over Leira til Kringler. På Stuehaugen lå plassen Skjennumstua, på Haugerlykkja plassen Haugen (Skjennumshaugen) og på Hagalykkja plassen Hagan. I Skjennumshagan til Nordre Skjennum fant de en steinhaug med mye kol og kolbranner. Steinene var brukt som kanter rundt haugen og oppå den. I haugen fant de et stykke av ei spenne, som så ut til å være av bronse (C.G.Hj. Tangen 1927). Dette kan være rester av ei branngrav fra hedensk tid. En stor stein lå i lia nedafor bryggerhuset på Søgarn og kaltes Jutul- steinen. I den er det merker som etter jutulens finger. Sagnet sier at den ble kastet mot Bjørke eller Nannestad kirke. Steinen lå nede ved stranda og var til hinder for fløytinga. Den ble derfor sprengt vekk tidlig i dette hundreåret. Nede i Smyudalen på Nordgarn (nordvest for husa) stikker et berg ut av leirbakken. På det ligger en svær stein ytterst på pynten. Nede i det rå jordsøkket rett under berget ligger også en stor stein. Det hette at denne steinen snudde seg når det ble ringt med kirkeklokkene. Husmannsplasser. Mølleren og husmannen i Skjennumsdalen blir nevnt alt 1666. Plassen hørte til Nordgarn og lå ved fossen i Leira og var i bruk et par hundre år som husmannsplass. Den ble solgt fra garden i 1876. Skjennumstua til Søgarn blir nevnt i 1790. Plassen ble lagt ned omkring 1850 (se under jordenavn foran). Garden hadde også plassen Skjennumshaugen. Den blir nevnt i 1840 og 1875, men var nedlagt i 1900. I kortere tid kan det ha vært andre plasser på Skjennum enn disse tre plassene. Lenge hadde Skjennum også husmenn på Hokringler (se der). Matrikkelgarden Nordgarn Skjennum — Gnr. 103 Nordgarn Skjennum var fullgard 1577 og seinere - også i gammalnorsk tid, da den var på vel 40 øyresbol, kanskje 48 øyresbol. Skyld 1615 og seinere 2 ½ skpd. malt eller tunge. Kvegskatt ble 1657 gitt av 7 hester, 22 fe, 24 sauer, 6 svin og 3 geiter. 1661: Har ingen «døktig» skog til garden. Et kvernhus med to par kverner i. Før 4 hester, 12 kuer, 6 ungdyr, 10 sauer. Sår 10 ½ tn., høster 70 tn. 1665: 5 hester, 16 kuer, 8 ungdyr. Sår 12 tn., høster 77 ½ tn. Ingen skog. Kvern som det kan males på høst og vår, brukes under samme landskyld. Humlehage «forelagt». Tiende 1664 av 61 tn. korn, 1669 av 73 tn., 1678 av 66 tn., 1683 av 64 tn., 1691 av 65 tn., 1697 av 43 tn., 1707 av 45 tn. Nordgarn dragongard etter synfaring 1689/ 91: Sår 13 tn. havre og 3 tn. blandkorn, avler 60 sommerlass høy, før 6 hester, 18 kuer, 6 ungdyr, 16 sauer og 8 griser. De to brukerne kan noenlunde leve av garden. Ingen skog, men et temmelig godt kvernbruk. 1722: Middels jord. Skog i almenningen. Maler på egen kvern for noen av den omboende almue. Før 7 hester, 26 fe og 20 småfe. Sår 26 ¼ tn., høster 89 tn. Avler 84 lass høy. Skylda foreslått omgjort slik at garden fikk 2 ¾ skpd. (før 2 ½ og kverna ¼ skpd. (før ½), til sammen 3 skpd. Garden fikk matr.nr. 46. 1728: Nordgarn fullkommen god nok til dragongard og innskrevet i stedet for Maura. 1803: Før 7 hester og 24 fe. Har lidt noe ved jordfall og har for høg skyld. 1819: Et temmelig godt kvernbruk. En plass. 1835: 7 hester, 25 storfe, 13 småfe. Sår 29 tn. korn. 1838: Ny skyld 9 dlr. 3 ort 2 sk. Nytt matr.nr. 104. 1865: 340 mål åker og dyrket eng på noe tungbrukt, alm. dyrket leirjord, halvparten på hvert bruk. Heimehavn til 1/3 av besetningen. Ingen skog. Halvparten i et mindre vannfall. Ny skyld 11 dlr. 6 sk. Høyavling 260 skpd. 1875: 8 hester, 3 okser, 30 kuer, 6 ungdyr, 24 sauer 4 griser. Utsæd ¼ tn. hveite, 1 ¾ tn. rug, 5 ½ tn. bygg, ½ tn. blandkorn, 29 ½ tn. havre, 7/8 tn. erter, 11 tn. poteter, ¼ tn. vikker. 1886: 19,48 skyldmark. Husdyrhold og areal i 1965 på Arstun Skjennum, gnr. 103, bnr. 1: 1 hest, 15 kuer, 6 ungdyr, 3 grisepurker og 50 høns. Innmarka er 140 mål, havnehagan 10 mål og skogen ca. 200 mål. Nordgarn Skjennum, gnr. 103, bnr. 3, har redusert besetningen. Innmarka er ca. 130 mål og blir forpaktet bort til brukeren av Søgarn. Havnehagan er ca. 100 mål. Eiere På 1600-tallet åtte bonden sjøl part I, 20 lpd. tunge med bygselrett over resten av garden. Parten var gammalt odelsgods. Part II var 10 lpd. adelsgods som hadde hørt til Sundreimsætta i Sørum. Gjørvild Fadersdatter gav det i 1599 til kronen. Part III var også 10 lpd. adelsgods, og det hørte omkring 1600 til adelsslekta på Nesøya. Adelsmannen Jacob Rosenkrantz var eier bl.a. 1614. Seinere gikk parten over til Niels Lauritzen i Kristiania. Part IV var 10 lpd. bondegods. I 1647 var Guttorm Holter og Jon Homle eiere (se nedafor). Niels Lauritzen i Kristiania skjøtet 11/3 1651 25 lpd. i Skjennum «som Augustinus påbor», med underliggende kvern og foss til biskop Henning Stockfleth. Niels Lauritzen var fogd over Marie kirkes prosti. Godset han gav skjøte på må ha vært part II og III og halve part IV, for bøndene på gardene åtte sjøl hele part I i 1661 og Jon Homle halve part IV. Biskopen Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 28 var da eier av de 25 lpd. med bygsel. Det var kvernhuset med to par steiner han var interessert i. I 1665 var Peder Nielsen Kongsberg eier av bispens part og Klaus Kjønstad av Jon Homles. Engang før 1393 fikk Nannestad prestebol 2 1/3 øyresbol, part V, i «nørdra gardenom i Skineimi». Parten må ha kommet under prestebolet tidlig på 1300-tallet eller enda før. I 1575 var den på 2 høns, og den fulgte presteembetet som laus landskyld til den ble innfridd. Parten som 1599 og seinere utgjorde 1/5 av garden, part II, gammalt adelsgods, og hadde tilhørt den kjente Sudreimsætta. Den siste ættlingen, Gjørvild Fadersdatter, overdrog alt hun åtte til kronen. Hun var eier av en tilsvarende part i Søgarn. I juli 1486 utstedte søstrene Margreta og Elin Hansdøtre et brev om godset i Skjennum, som var arv etter moster deres, Ragnhild Mattisdotter. De gav «velbårne kvinne fru Magnhild Oddsdotter» fullmakt til å bygsle og bestyre det og kreve inn 9 års resterende landskyld. Magnhild blir bakpå brevet kalt «Ottesdotter». De to søstrene lovte å selge henne og ingen annen dette godset. Brevet ble satt opp på kongsgarden i Bergen. Dette brevet kan også dreie seg om en annen part på 10 lpd., som også var gammalt adelsgods (part III). Resten av garden var i bondeeie helt fra gammalnorsk tid av (part I og IV). I 1615, da vi for første gang får full oversikt over bondegodset, åtte brukeren Ingel 7 ½ lpd., Gudbrand Bjørke i Nes 2 ½ lpd. (i «Skjennum øde»!), Jon Homle 3 lpd., Børger Strøm i Nes og Nils Eset hver 1 lpd. Resten, 15 lpd., åtte visstnok Tosten Frogner, men det er mulig hans part var i Søgarn og at Ola Strand i Eidsvoll (10 lpd.) og Johannes Kneppe (5 lpd.) var eiere av Nordgards-parten. Til sammen var bondegodset i Nordgarn på 30 lpd. tunge. Fordelinga i 1615 viser at de mindre partene (fra 3 lpd. og nedover) var spredt rundt til arvinger, døtre og sønner som var flyttet ut. De større partene kan ha vært pantsatt. I 1624 hadde Ingel Skjennum løst inn medarvinger og «eventuelle» panthavere slik at han åtte 25 lpd. (og Jon Homle fortsatt 3 lpd.). I 1629 var Ingel blitt eier av nesten hele bondegodset, 29 lpd. I 1650-åra var garden blitt delt i to like store bruk. Det ene bestod av 25 lpd. bondegods og det andre 25 lpd. som biskop Henning Stockfleth og deretter Peder Nielsen Kongsberg åtte. I 1683 var Jacob Dirichsen Roll eier av den sistnevnte delen (se brukere). Brukere Om brukere før 1500, se den andre Skjennum-garden. BJØRN er nevnt i 1514, LARS i 1557/-61 og BJØRN 1593/94. Året etter var I) GUDMUND bruker, og fra hans tid kan det settes opp sammenhengende brukerrekke. Han ble etterfulgt av II) INGEL, som i 1600 gav tiende av 35 tn. havre og året etter av 25 tn. Av barn nevnt Lars (se nedafor) og visstnok Augustinus. Ingel brukte 10 lpd. fru Gjørvilds-gods, 10 lpd. Nesøy-gods og 30 lpd. bondegods. Ingel åtte i 1615 7 ½ lpd. i garden og dessuten 2 ½ lpd. i Strøm (i Nes?) og 5 lpd. i Økri. Johannes Kneppe var eier av 5 lpd. i Skjennum og Nils Eset av 1 lpd. I 1622 åtte Ingel 25 lpd. i Skjennum. Den neste brukeren (Augustinus) var eier av 20 lpd. i garden og 5 lpd. i Hveim i Ullensaker og 3 lpd. i Onsrud i samme bygda i 1642. Jon Homle åtte da og i 1647 5 lpd. i Skjennum. Guttorm Holter hadde de øvrige 5 lpd. bondegods i garden. III) AUGUSTINUS gav i 1625/26 50 dlr. i førstetake av 10 lpd. krongods, 10 lpd. Nesøygods og 30 lpd. bondegods i garden. Han betalte i 1645 koppskatt for seg, kona, to drenger og to jenter. I 1652 var Augustinus lagrettesmann. Samme året saksøkte han Guttorm Holter. Guro Gunnersd. var bruker i 1655, og hun var enke etter Augustinus. Hun giftet seg med JON ERIKSEN, og i 1656 ble garden delt mellom ham og LARS INGELSEN i Nordgarn og ARSTUN SKJENNUM, gnr. 103, bnr. 1 1) JON ERIKSEN, f ca. 1630, d 1711, tok over i 1655. Han ble det året gift med Guro Gunnersd., og 19/9 1670 satte de opp gavebrev om at lengstlevende skulle arve alt. Hun var enke etter Augustinus (se foran). Jon ble gift annen gang ca. 1682 med Guro Larsd. fra grannebruket, f ca. 1655, d 1731. Barn: Erik (se neste), Lisbet, f 1691, g 1713 m Hans Trondsen fra Melby, br. av Døli i Bjørke, Guri, f 1693, g m Lars Persen på Rud i Nes. Lars Amundsen på Dønnum i Eidsvoll var brorsønn til Jon Eriksen. Jon Eriksen hadde seterbruket sitt lenge på Rud øde i Moreppen (se der). Han var lagrettesmann til stadighet, helt fra han tok over garden. I 1669 ble Jon tiltalt for bråtabruk i almenningen. Han åtte 6 lpd. odelsgods i «Jereng» under Eset (se der). 10 lpd. som han hadde pantet til seg i Hokringler, overdrog han i 1682 til futen Christen Jørgensen. Skjennum åtte Jon ikke noe i. Eier av bruket hans var Jacob Dirichsen Roll, som 19/12 1683 skjøtet det til oberstløytnant Albrecht Christopher von Hejn. Han bau Jon bygselpengene (25 dlr.) igjen og ville sjøl ta over garden. Han fikk til svar at Roll ikke kunne «hjemle ham garden til fyldest», da Jons kvinne var odelsbåren til en del av Skjennum. Salget var skjedd uten at Jon visste det, og han mente at han sjøl var nærmest til å kjøpe. Jon mente videre at bygselretten over konas odelspart var kommet fra dem uten lov og dom. Jon la fram en dom datert Nannestad tingstue 11. april 1634. Augustinus Skjennum var der tildømt bygselretten, «men som hand døde, saa hafr ingen talt derpaa, men udgiffuet førstebøxelen oc landschyld, ald den stund de bleff siddendis paa gaarden met rolighed». Jon ble dømt til å flytte «anseende at han oc hands formænd, deres haffuende dom selffue haffuer duælet oc ladet virckeløse henligge . . .» Det hele endte med at Jon kjøpte garden av Hejn ved transport av 14. juni 1684 og skjøte av 14. juli s.å. Høsten 1686 ble Jon tiltalt for å ha holdt barsel og drikkelag på en søndag. Han og gjestene Tørris Nordby, Kristoffer Kringler, Henrik og Kristoffer Skjennum ble bøtelagt. I 1698 ble Jon eier av 10 lpd. i Gunhildrud. Året etter var det sak mellom ham og svogeren Augustinus Larsen Skjennum om bygselretten. Far til Augustinus åtte halve Nordre Skjennum uten bygsel, men med odel. Bygselretten fulgte «i forrige tider» den halvparten av garden som tilhørte Jacob Dirichsen og som Jon kjøpte. Han ville beholde bygselretten over hele Nordre Skjennum. Retten henviste partene til å avgjøre sitt mellomværende uten rettens bistand siden de var så nær beslektet. Det klarte de ikke, og i oktober 1699 ble det åstedssak på Skjen,…num. Det viste seg at Jon hadde lånt 50 dlr. av svigerfaren for å løse inn garden Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 30 i 1684. Nå skyldte han 58 dlr., og Lars Skjennum ville kvitte disse pengene og betale Jon 20 dlr. til for å få bygselrett over sin halvdel i garden. Jon ville fortsatt ikke gå med på noe, men betalte av 21 ½ dlr. på gjelda og gav Augustinus Larsen 14½ dlr. på hans brorlodd og Kristoffer Engelstad 7 ¼ dlr. på «hans hustrus vegne». Saka ble tatt opp igjen i desember. Augustinus Larsen tellet da opp 100 dlr. i retten og ville gi dem til Jon for bygselretten. Jon nektet, men ble dømt til å ta imot. Han skulle dessuten gi Augustinus 8 dlr. i saksomkostninger. Skjøte på bygselretten ble utstedt 7/6 1702. Skiftet etter Jon Eriksen ble holdt i juni 1711. Av sølv var det en liten kopp og to breiskaftede skjeer, men det var enkas festingsgave, og hun fikk beholde det. Annet sølv var et staup til 4 dlr., et mindre staup til 1 3/4 dlr., fire skjeer med runde knapper (4 ½ dlr.). Kopperet var en stor kjele (4 ½ dlr.), en mindre (3 3/4 dlr.), en annen (3 dlr.), en liten, ny kjele (3 dlr.), en brukt kjele (1 dlr.), en liten brennevinskjele (3 ½ dlr.), et bekken (½ dlr.), et glt. bekkenfat (1 ort). Det var også en del messing- og jerntøy, bl.a. gryter og halvparten i ei bryggepanne i setra. Av hus ble nevnt stolpebua, kjellerbua, underbua, den vesle stolpebua, nystua, «størreset», kvernhuset, loftstua. I nystua var innreiinga et glt. framskåp, et hylle- skåp, ei standseng, ei firkantet skive med krakk til. I kvernhuset var to par mjøl- kverner og et par grynkverner til 24 dlr., og av det åtte boet halvparten. Innreiinga i loftstua var et framskåp, ei halv standseng med blommet lerretsomheng, ei skive, to lenestoler, en høgsetestol, en svart stol, ei halvseng i koven, et henge- skåp, ei lang, svart kiste, ei mindre kiste, ei gl. kiste i svalen, ei kollseng på loftet, ei gl. standseng. Avdødes gangklær fikk eldste sønn mot at dattera skulle få moras. Husdyr: 1 rød grahest (10 år - 15 dlr.), 1 muset skjut (9 år - 5 dlr.), 1 broket skjut (1 ½ dlr.), 5 kuer à 3 dlr., 1 ku til 3 ¼ dlr., 1 ku til 2 ½ dlr., 2 kuer à 2 ¾ dlr., 1 rødsidet kvige, 1 rødflekket kvige, 1 rød kvige, 1 kvige med hvitt skinn, 1 brannet okse, 5 sauer, 3 lam, 3 purker. Hele løsøret ble taksert til 179 dlr. 1 ½ ort. Boet hadde dessuten en del penger til gode, bl.a. 100 dlr. + 7 ½ dlr. i renter hos Anders Kristoffersen Strøm i Hakadal, 4 dlr. hos sersjant Peder Hansen Møller, 1 ½ dlr. til Embret Kristoffersen, i alt 113 dlr. Gjelda var 24 dlr. ½ ort. Jon Eriksen åtte halve Nordre Skjennum (1 ½ skpd.) som han i 1684 hadde kjøpt for 300 dlr. Jon hadde før han døde sådd kornet, og den 15. oktober 1711 ble tienden angitt på Nannestad tingstue til 1 tn. blandkorn 3 tn. havre og ½ skjeppe erter. Etter det hadde dødsboet igjen 9 tn. blandkorn à 2 dlr. og 27 tn. havre à 1 dlr. Verdien av løsøret, tilgodehavender, garden og grøden ble i alt 637 dlr. 1 ½ ort. Enka til Jon Eriksen dreiv garden til sønnen tok over i 1722: 2) ERIK JONSEN, omkom i 1726 på veg heim fra Kristiania, g 1722 m Mari Trulsd. fra Holkeby 1696-1758. Barn: Jon (se 4), Erik 1726-27. Halvor Jensen Enger i Eidsvoll og Lars Amundsen Dønnum i Eidsvoll var søskenbarn til Jon Eriksen. Enka ble 4. mars 1727 g m 3) JAKOB MIKKELSEN fra Vestigarn Trugstad i Holter 1697-1768. Barn: Marte, f 1728, g 1752 m Ola Nilsen Færstad, Goro, f 1731, g 1757 m Ola Davidsen Ås, Kari, f 1735, g m Harald Davidsen Vigstein, Anne 1737-39, Anne (Guri i 1758), f 1739, visstnok g m Ola Jonsen Kabberud, Ingeborg 1742-70, var vanfør. I september 1726 ble skiftet etter Erik Jonsen holdt. Sølv: 1 lita kanne (10 dlr.), 1 liten kopp med to ører (6 dlr.), 2 gammeldagse skjeer med lange skaft og navn B.G.S. (2 ½ dlr.), 2 ditto med vindrueknapp og navn J.E.S. G.E.D. 1655 (2 ½ dlr.), 1 ditto med J.G.S. 1670 (1 ¼ dlr.), 1 kortskaftet skje med G.T.S. (1 dlr.), 1 ditto med rund knapp på enden og navn J.E.S. G.E.D. (1 dlr.). Som vanlig var det også noe tinn i boet. Avdødes gangklær var en vadmelskjol, 1 gl. do., 1 gl. grå kledesvest, alle med tinnknapper, 1 trøye med messingknapper, 1 vadmelstrøye, 1 skinnvest. Hester: 1 brun hestefole (2 år - 8 dlr.), 1 gulblakt skjut (14 år - 3 dlr.), 1 mørktblakt skjut (19 år – 1 ½ dlr.), 1 hvitblakt skjut (3 år – 3 ¼ dlr.), 10 kuer à 3 dlr., 3 kviger, 1 gjelding, 1 stut, 1 kvige, 1 høstkalv, 11 sauer, 3 lam, 3 svin, 3 griser. Korn: 9 tn. blandkorn (15 ¾ dlr.), 36 tn. havre (36 dlr.), 4 ½ skj. erter (1 1/8 dlr.). I kvernhuset var to par mjølkverner og ei gl. grynkvern med redskap, og boet åtte halvparten (13 ½ dlr.). Løsøretakst i alt ble 230 dlr. 3 ½ ort. Enka skyldte svogeren Lars Rud 4 dlr. og noen andre endel småbeløp. Jordegodset: Avdøde Erik Jonsen åtte halve Nordre Skjennum (30 lpd.). Garden ble på skiftet etter faren Jon Eriksen taksert til 300 dlr. Enka Goro Larsd. arvet da halvparten. Erik Jonsen løste ut arvepartene til de to søstrene (7 ½ lpd.) for 100 dlr. i 1724 og arvet sjøl like mye. Erik hadde lånt 119 dlr. mot pant i garden. De øvrige utgiftene var i alt 58 ½ dlr. Jakob Mikkelsen gav opp halve gardsbruket da kona døde i 1758. Boet ble da gjort opp med 962 ¼ dlr. i formue. Gjelda var 235 dlr. Sølv: 1 staup med I.M.S. 1729 ( 5 dlr.), 1 staup med L.M.S. 1729 (4 dlr.), 1 staup med vindrueknapper med I.E.S. C.G.D. 1655 (2 ort), 1 ditto med L.G.S. M.M.D. 1670 (3 ort), 1 ditto med B.G.S. (3 ort), 1 staup med rund spikknapp og I.E.S. G.G.D (2 2/3 ort), 1 ditto uten bokstaver (3 ort). Tinn: 1 stort fat, djupt og innbulket, med H.I.M. på (2 ort), 1 mindre med M.I.S. A.A.D. (1 ½ ort), 2 tallerkener (1 2/3 ort), 4 ditto (2 ort), 1 blått og hvitt steinkrus med tinnlokk. Innreiinga i dagligstua var et brunmalt framskåp med lås og nøkkel (3 ort), et brunmalt framskåp ved døra (2 ort), et brunmalt roskåp med lås (1 1/3 ort), et brunmalt sengested med brunt omheng (3 ort), to brunmalte trestoler, en hvit stol, en gl. stol, en høgsetebenk, en slagbenk. I koven stod to senger «over hinannen», ei seng til. I «Høystuen» var et framskåp med lås (1½ dlr.), et sengested med omheng (3 ort), et rødbrunt og låsferdig skrin (1 dlr.), ei svart kiste med lås, et halvt sengested med omheng, to bord med stoler, ei svart, lita kiste, ei svartmalt kiste, et stort bord med stol og krakk, ei lukket seng. I strusset stod også et bord med bordstol. Husdyr: 1 brun gjelk (14 år - 6 dlr.), 1 blakk gjelk (13 år - 8 dlr.), 1 blakt skjut (6 år - 5 dlr.), 1 blakk hestunge (½ år - 1 dlr.), 1 rødsidet ku med sprikhorn kalt Høstku, 1 hvit ku med horn, Snøgås, osv., i alt 5 kuer à 3 dlr., 2 kviger à 2 dlr., 2 kviger (1½ - 1 ¼ dlr.), 3 okser (Greve, Adam og Bastian), 3 sauer, 3 ungsauer, 1 purke, 2 griser, 1 geit. Korn: 4 tn. tresket havre, 24 ½ tn. utresket havre. Løsøret ble i alt vurdert til 164 dlr. 16 sk. Jakob Mikkelsen hadde lånt ut en god del penger, bl.a. 100 dlr til Anders Furuset i Aker, 80 dlr. til Amund Halvorsen Hokringler og enda mer, så formuen økte til 702 ¾ dlr. Erik Jonsen innløste garden for 400 dlr. og lånte av det 119 dlr. Nå ble dette utlagt kreditorene og resten av garden tatt til inntekt for 259 ½ dlr. Dermed kom formuen opp i 962 ¼ dlr. Gjelda var særlig innestående arv og heimangaver. Den løp i alt opp i 235 dlr. Sønnen til Erik Jonsen tok over halve garden og fikk skjøte av medarvingene 13/12 1759 på 16 lpd. for 214 dlr. Stefaren brukte halve garden til han tok føderåd fire år etter. I 1766 gav så søskena skjøte på resten av garden for 430 dlr. til broren 4) JON ERIKSEN 1724-1782, g 1760 m Rise Hansd. fra Ånåsrud 1741 -1763. Barn: Erik 1761-68, Jens 1762-63, Sjønne, f og d 1763, Jens 1763-83. Jon ble g 2. gang 1764 m Kirsti Amundsd. fra Nordgarn Nordby 1741 -1834. Barn: Mari (se 6), Jakob, f og d 1767, Marte 176869, Marte, f og d 1771, Anne, f 1773, g 1796 m enkemann Lars Pålsen på Krabberud, Erik 1777-? (død før 1782), Marte, f 1779, g 1802 m enkemann Jakob Halvorsen på Sø-Børkje, Amund 1782-84. Enka etter Jon Eriksen ble g 2. gang 1783 m 5) AMUND TOSTENSEN fra Melby 1757-1843. Barn: Amund, f 1786, ble br. av Søgarn Erpestad, som faren kjøpte i 1786. Skiftet etter Rise Hansd. ble holdt i april 1764. Sølv: 1 lite beger med vindrueknapper til føtter og på lokket «Peder Pedersen Dorthe Knudsdotter 1651» (10 dlr.), 1 liten koks med to ører med I.E.S. G.G.D. (6 dlr.), 1 skje med vindrueknapp og I.E.S. G.G.D. 1655 (3 ort), 1 ditto med årstall 1661 (2 2/3 ort), 1 ditto med G.T.S. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 32 (3 ort), 1 skje med flatt skaft og I.M.S. 1725 (2 2/3 ort), 1 ditto med G.T.S. (3 ort), 1 skje med flatt skaft og I.M.S. 1725 (2 2/3 ort). Tinn: 6 fat og 6 djupe tallerkener, 1 blått og hvitt steinkrus med tinnlokk, 1 smørbrikke, 1 liten kopp, 1 liten tallerken. Husdyr: 1 svart gjelk (4 år - 10 dlr.), 1 rødt skjut (10 år - 6 dlr.), 1 rød ku kalt Stjerne til 3 ½ dlr., nok 1 ku til 3 ½ dlr., 3 kuer à 3 dlr., 2 kviger, 1 kvigekalv, 4 sauer, 1 purke, 1 svin, 1 geit med 1 kje. Jon Eriksen hadde 50 dlr. til gode hos Amund Halvorsen Hokringler. Boets del i garden (16 lpd.) ble satt til 214 dlr. Formuen ble 785 ¾ dlr. Fradraget var bare 32 ½ dlr. Jon Eriksen døde i 1782, og skiftet etter ham var 30. mai. I stua var det av sølv ei lita kanne med lokk og navn «Peder Pedersen Dorthe Knudsdotter» (10 dlr.), en koks med to ører med I.E.S. G.G.D. (5 dlr.), et lite staup med I.M.S. M.I.D. I.I.D. 1747 (1 dlr.), 1 skje med vindrueknapp og T.S.G. (1 dlr.), 1 skje med I.M.S. (S.M.S.?) 1725 (3 ort). Videre var det en stueviser med blå kasse (5 dlr.), et brunmalt framskåp (1 ¼ dlr.) og «derpå» et par gamle steintallerkener, ei valbjørkkanne, en malmmorter, lysestake, videre et speil, to utskårne ølkanner, et lite hengeskåp, ei kjørelhylle, et brunmalt mjølkeskåp, en 1-etasjes kakkelovn, to murkrakker, ei seng, et framskåp. I kammerset var noe redskap og gryter. Svalgangen blir også nevnt. Det var nystue på garden. Der var det bl.a. kister og senger. Av sengklærne kan nevnes ei dyne som ble taksert til 5 dlr. Avdødes gangklær var en blå vadmelskjol med vest (4 dlr.), en grå kjol (1 dlr.), ei blå trøye (3 ort), ei ditto av stemmet (2 ort), ei gl. ditto, ei ditto av hvitt vadmel, en skinnvest, en randet brystduk og en av verken, et par skinnbukser, et par vadmelsbukser, ei rød reisehette, en svart hatt, et par selskinnshansker, ei rød lue med brei brem, et par blå snøsokker, en gl. rød kjol og litt til. Husdyr: 1 brun hest (8 år 10 dlr.), 1 blakk hest (11 år 12 dlr.), 1 brun hest (24 år - 2 dlr.), halvparten i en brun dragonhest (12 år - 10 dlr.), 8 kuer à 5 dlr. (Blomster, Springlin, Rødsi'. Kveldro. Morgenstjerne, Grådun, Sale, Hvitlin), 1 kvige, 1 okse (Stjernebonde), 8 sauer, 4 svin. Korn: 14 tn. havre à 1½ dlr., 2 tn. bygg à 2 ½ dlr. Boet åtte halvparten i et par mjøl- og grynkverner (10 dlr.). Johannes Simonsen Sandsnesseter skyldte boet 200 dlr. (obl. 1769), Jens Saxe 130 dlr. (obl. 1780), Amund Justsen Rud 120 dlr. (fra 1775). Boet åtte også det meste av garden, vel 24 lpd., og taksten ble 850 dlr. for hele garden (30 lpd.). Boets del var 684 dlr. Inntekta løp dermed opp i 1637 ¼ dlr. Gjelda var skifteomkostninger og innestående arv på i alt 337 ¼ dlr. Året etter var det skifte etter sønnen Jens Jonsen. Han etterlot seg verdier for 533 dlr. til deling. Enka etter Jon Eriksen ble gift med Amund Tostensen som i 1786 solgte garden til en stesvigersønn (og bror) for 850 dlr. 6) OLA TOSTENSEN fra Vestre Melby (se også Ånåsrud) 1761-1810 ble g 1785 m Mari Jonsd. 1765-1843. Barn: Berte, f 1789, g 1819 m Lars Larsen Oppstun Holter, Marte, f 1792, g 1819 m Kristoffer Davidsen på Gunhildrud, Anne, f 1796, g 1825 m Michael Iversen på Brøstad, Jens (se neste), Ola, f og d 1802, Ole, f 1803, g 1832 m Johanne Larsd. Kabberud, br. av Bjertnes, døde på Melby i 1895, Johanne 1807 20. Løsøret ble på skiftet etter Ola Tostensen i august 1810 taksert til 784 ½ dlr. Tre år før hadde Johannes Olsen Østby lånt 500 dlr. av Amund Tostensen Erpestad, og Ola hadde arvet obligasjonen. På en obligasjon til Mikkel Amundsen Åmål hadde Ola 300 dlr. Enka hadde 200 dlr. liggende, og Hans Amundsen Nordby skyldte 300 dlr. Og da garden med kvernbruket ble taksert til 2600 dlr., ble inntekta i alt 5151 dlr. med 5 lpd. i Kringler, som ble satt til 450 dlr. Parten i Kringler var kjøpt av Jens Olsen i 1803, men da Ola Tostensen hadde lagt ut pengene, 424 ¾ dlr., tilhørte Kringler boet. Utgiftene var bare 157 ½ dlr. Det var altså et meget rikt bo. Husdyr: 1 svart dragonhest (12 år - 40 dlr.), 1 blakk hest (16 år - 20 dlr.), 1 brun (2 ½ år - 25 dlr.), 4 kuer à 20 dlr., 3 kuer à 15 dlr., 2 kuer à 12 dlr., 1 okse, 2 kviger (14 og 12 dlr.), 2 kvigekalver à 6 dlr., 6 sauer med lam à 5 dlr., 2 andre sauer. 1 purke, 1 galte, 3 griser. Av sølv var det et lommeur (10 dlr.), to spiseskjeer (3 ½ dlr.). Av innbo kan nevnes et speil med forgylt ramme, en 2-etasjes kakkelovn, et brunmalt mjølkeskåp, seks blåmalte stoler, fire «skilderier», et 8-dagers stueur med kasse (16 dlr.), et umalt langbord med krakk, et brunmalt skåp med skjenk, to 1-etasjes kakkelovner, ei rødmalt kleskiste med lås. Enka stod for gardsdrifta i mange år. Eldste sønn tok over garden. 7) JENS OLSEN 1799 -1846 ble g 1828 m Marte Olsd. fra Nordgarn Skjennum 1798 -1832. Barn: Marte Maria, f 1829, g 1852 m Michael Amundsen på Åmål, Ingeborg 1832-47. Jens ble g 2. gang 1833 m Inger Gulliksd. fra Rustad i Hurdal, f 1811. Barn: Gullik, f og d 1835, Marthea, f 1836, g 1857 m Halvor Sjønnesen på Holkeby, Olavus (se nedafor), Hans Jakob 1842-43, Hans Jakob, f og d 1844, Johanne, f 1845, d 1911, g 1867 m Michael Abrahamsen Holter på Døli, seinere br. av Færstad. Enka etter Jens Olsen ble i 1849 gm 8) HANS AMUNDSEN AAMOLD fra Åmål. Barn: Inger Dorthea 1851 -69. Hans flyttet til Åmål igjen da Arstun Skjennum i 1860-åra ble tatt over av stesønnen: 9) OLAVUS JENSEN SKJENNUM 1839-1914 ble g 1864 m Karen Dorthea Amundsd. fra Røgler i Hovin sokn i Ullensaker 1846-1896. Barn: Johan Adolf 1865 1943, var i Oslo, g m Lina Ørbeck fra Eidsvoll, Hans Gustav 1866-86, Oskar Julius, f 1868, Ole Julius 1870-72, August Herman 1872-1940, gardbr., ugift, Inger Dorthea 1874-1962, ugift, Helga Marie 1876 Olavus Jensen Skjennum og Karen Dorthea med barna Johan, Hans og Herman. Til høyre er visstnok Hans Amundsen Aamold med kone og datter. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 34 -1863, g m gardbr. Hans Eggum fra Nes, f 1872, d 1963, Johanne Otilia 1878 -1962, g m gardbr. og bankkasserer Magnus Breen, bodde i Hof i Solør, Ole Oskar, br. av Bjertnes, Kristine, f 1882, Ludvig, f 1884, Kristian 1887-88, Kristian, kjøpm. i Ås, f 1888, g m Pernille Torsæter fra Gran, Hans, f 1890, d 1945, g m Anna Baarlid, kjøpm., sist i Askim. To sønner tok over Skjenum og Kringler (104/1) ved kjøpekontrakt av 21/3 1914 (skjøte 7/4 1923) for 23 000 kroner: 10) HERMAN (1872 1940) og LUDVIG SKJENNUM (f l884) dreiv garden sammen til Herman ble slått i hjel av en hest i 1940. De kjøpte til noe skog, og Ludvig holdt igjen den da han i 1958 solgte garden til nevøen 11) RAGNAR EGGUM, som var forpakter fra 1944. Han kjøpte seinere også skogen. Ragnar Eggum, f 4/5 1914 i Østre Aker, d 6/10 1963, var g m Anne Røgler fra Nordby (Låkedalen), f 20/1 1914. Barn: Ragnhild Dorthea, f 7/4 1949, Hans Ove, f 14/5 1951. Olavus Jensen (f 1839) var en av de første agronomer i Nannestad, utdannet ved Abildsø landbruksskole i Aker. Han braut opp ca. 80 mål av hagaskogen og drenerte eiendommen med tretuter. I 1882 bygde han ny låve av laftet tømmer. Han bygde også strussbygning med gråsteinskjeller under, en ypperlig potetkjeller også i dag. Han var den første i grenda som kostet seg slåmaskin. Sønnen Johan lagde blåsemaskin for rensing av korn. Noe etter at Herman og Ludvig hadde overtatt garden, kjøpte de en del skog (bnr. 2, 3, 5 og 6 av gnr. 108 og bnr. 10, 11, 13 og 14 av gnr. 110. Disse skogeiendommene ble 31/12 1963 solgt til Dagfinn Eggum). Herman var den forretningsmessige leder av garden, Ludvig den seige sliter. De samarbeidet meget godt. I 1924 la de inn trykkvann sammen med Søgarn og Nordgarn fra Kringlerlia. De bygde nytt uthus med låve, fjøs og stall under ett tak i 1928. To år etter ble grisehus bygd i vinkel med uthuset. Noe seinere restaurerte de strusset og bygde på en etasje. De dyrket opp resten av hagaskogen, ca. 20 mål. Av gammalt innbo kan nevnes golvklokka med «Ole Tostensen Mari Jonsdtr. 1795» på. En ridesal, meget pent bevart, er av det utstyret Karen Dorthea Amundsd. Røgler hadde med til garden da hun ble gift med Olavus Jensen. Det er også ei kiste med buet lokk. Hun hadde videre med hest og kuer i heimangave. Da hun kom, var det fortsatt møllebruk til garden i sameie med Nordgarn. Skjennumsetra ved delet mot Hurdal 3-4 km vest for Hurdalssjøen var også sameie med Nordgarn. Seterhusa står, men setervangen er plantet til med skog av eieren Mathiesen Eidsvold Værk for ca. 40 år siden. Det hendte at det ble kjørt møkk fra seterfjøset til Skjennum. Ludvig (født 1884) var med på det som smågutt. Husa på garden ble assurert i 1850. Stuebygningen var 8-laftet med grunnflate 26 ¼ X 12 ½ alen. Den inneholdt storstue, sengekammers, kjøkken og gangværelse i første etasje; sal i vestenden, kammers og sal i østenden i annen etasje. Takst 600 dlr. 10 alen sørvest for bygningen stod ei stolpebu (12 X 11 alen) på ni stolper og 16 alen vest for den ei stalløe med grunnflate 26 ¾ X 16 alen. Bare ½ alen sør for løa var småfehuset (11 X 7 ¼ alen). 20 ½ alen sørvest for det stod en 8-laftet treskelåve (28 ¼ X 13 alen) og 38 alen nordøst for den en 6-laftet bryggerhusbygning (12 ½ X 11 alen). De andre husa på garden ble ikke forsikret. Det var bl.a. et 6-laftet fjøs (17 X 11½ alen) og ei 4-laftet linbu på fire stolper. Kvernbruket, som Hans Aamold åtte halvparten av, ble assurert for 195 dlr. Samlet hustakst ble 1495 dlr. I 1868 hette det at til sørveggen av treskeløa var oppført ei skyku av bindingsverk (11 X 16 alen), og 3 alen sør for stalløa stod småfehuset. 5 alen øst for det var et 6-laftet fjøs (25 X 14 alen) oppført på 12 trestolper. En 8-laftet treskelåve (28 ¼ X 13 alen) lå 15 alen øst for fjøset. Ved sørveggen var det oppført et maskinhus. Det og låven ble taksert til 450 dlr. 38 alen nordøst for den var en 6-laftet bryggerhusbygning (12 ½ X 11 alen). Samlet hustakst ble 2010 dlr. NORDGARN SKJENNUM, gnr. 103, bnr. 3 1) LARS INGELSEN fikk bygselbrev av biskop Stockfleth på denne halvdelen 6/3 1656. Lars fortalte høsten 1699 at han hadde bodd på garden «ved 46 år». Han var 41 år i 1664 og døde i 1707, 85 år gl. Det ser ut til at Lars var gift med datter til Augustinus, som før var bruker av hele Nordre Skjennum. Av barn nevnt Augustinus (se neste). Annen gang ble Lars gift med ? Olsd. fra Nordgarn Nordby i Nannestad, død før 1707. Barn: Guro, gm Jon Eriksen Arstun Skjennum (trolig fra Frilset i Eidsvoll). I august 1684 var det besiktelse over Skjennum «som Lars og Jon påbor», med åker og eng, fehavn og underliggende kvernbruk. Det skjedde etter krav fra futen, som ville ha skylda satt opp. I alt var det fem jorder, og når ett lå til træde etter loven, ble det årlig sådd 18 tn. korn. Foruten englandet var det to utenger nord ved kvernhuset. I havnehagan var det gjerdet inn 2-3 nye bråtar, og de var i noen år brukt til engslått. Noen stykker var også ryddet til åker og plogland. Garden svarte derfor til landskylda på 50 lpd. Kvernbruket hadde to mjølkverner og ei maltkvern og ble skyldsatt til 10 lpd. Futen ville ha 15 lpd., men da vannløpet var mindre enn ved Kringler-kverna på vestsida, mente lagretten at 10 lpd. var nok. I 1678 solgte Sjønne Kjønstad og Trond Melby 4 lpd. og Otter Strøm i Nes (på vegne av stebarna Børger og Torer Joverssønner og Kari Joversd.) 1 lpd. odelsgods i Skjennum for 2114 dlr. til Lars Ingelsen. Han bygslet våren 1684 15 lpd. i garden til eldste sønn, som seinere tok over resten. 2) AUGUSTINUS LARSEN (2 år i 1666, men 65 år da han døde i 1725) var g m Inger Persd. fra Kyken i Ullensaker, d 1715. Barn: Jøran, f 1703, g m enkemann Ola Knutsen Søgarn Nordby, Marte, f 1706, g 1725 m Jon Larsen Søgarn Skjennum, Lars, f 1709, d før 1715. Embret Haga var slektning til barna. Augustinus ble g 2. gang 1716 m Anne Toresd. fra Rud vesta elva i Nannestad, f 1693, d 1742. Barn: Inger, f 1717, g 1740 m Iver Olsen Nordre Bjørke, Lisbet, f 1719, g 1743 m enkemann Ola Knutsen Nordgarn Låke, Torer 1721 -23, Hans, f 1724, g 1755 m Berte Kristoffersd. Nannestad. Enka ble i 1725 g m 3) TROND TRULSEN fra Holkeby, f 1703. Barn: Marte, f 1726, g 1750 m Ola Jensen Garder i Ullensaker, Augustinus 1727-37, Ingeborg 1733-? Boet etter Inger Persd. ble i juli 1715 gjort opp med 429 ¾ dlr. i takst for løsøret. Gjelda var 3834 dlr. I rede penger var det 140 dlr. Videre var det utlånt til Tomas Frilset, «nå boende på Bjørke i Eidsvoll», 20 dlr. Sølvet var et stort beger til 9 dlr., et mindre til 4 dlr., to skjeer med årstall 1708 à 1 dlr., ei lang skje med HT S AAD (1 ¼ dlr.), ei lang skje med vindrueknapp og navn Anders Heide (1 dlr. 1 ¼ ort), ei ditto med MLG MPD (1 ¼ dlr.), ei skje med engelhodeknapp (1 ¼ dlr.), ei skje med knapp (1 dlr.). Det var en del kopperkjeler og noe annet kopper-, messingog jerntøy. Av tinn var det 6 flate fat (4 ¼ dlr.), et djupt suppe- matfat (3 ort), et flatt ditto, et mindre ditto, tre tallerkener, to gammaldagse ditto, en stor tallerken, ei firkantet flaske med skrue. Den avdødes gangklær var en svart, ternet kjole (5 dlr.), en kjole av svart sars (3 dlr.), et blått skjørt (2 dlr.), et skjørt av rød sars (1 ¼ dlr.), et skjørt av svart stemmet (3 ort), et skjørt av rød kirs (1 ort), et grønt, blått og gult randet heimegjort skjørt 3 ort), et ditto (3 ort), et lysegrått verkensskjørt (2 ¾ ort), et grått ditto (1 ¼ ort), ei rødflosset kramtrøye (2 ½ dlr.), ei blå heimebundet trøye (1 ¼ dlr.), ei trøye av rød sars (1 ¼ dlr.), ei blomstret «kalemankes» trøye 1 ¾ dlr.), et liv av blå plysj (2 ort), en ny kvinne- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 36 sal med bissel og grime (3 ½ dlr.). Husdyra var ei hvit ku med røde flekker, ei rød bjelleku, ei rødsidet kollet ku, alle à 3 dlr., ei rød kvige, hvit over lendene (2 ½ dlr.), ei røddroplet ku, ei hvit ku, ei bleikrød ku med hvitt hode, ei rødsidet ku med horn, ei rød hornku, ei svartsidet hornku, ei grå hornku, ei brunsidet hornku, alle à 3 dlr., ei hvit ku, en liten, rødflekket okse, ti voksne sauer (5 dlr.), ti lam, en brun fole (4 år - 6 dlr.), et muset skjut (4 år - 4 dlr.), en rød gjelk (20 år 1 dlr.), et svart gl. skjut (ingen verdi), to griser, to ungsvin, I kvernhuset var et par grynkverner (nesten utslitt), et par mjølkverner (10 dlr.), et par ditto (8 dlr.), og av det åtte boet halvparten. Innreiinga i stua var et framskåp, et lite framskåp, et stort mjølkeskåp, ei standseng, ei lita skive med krakk ved nedre bordende. I nattstua var ei himmelseng, ei kollseng, et framskåp, ei firkantet skive, en kistebenk. På kammerset stod ei himmelseng. Av andre hus blir stolpebua og setra nevnt. Boet åtte halve garden Nordre Skjennum med kvernbruk. I futen Christen Jørgensens tid var skylda for kvernbruket økt. Enkemannen fikk 1) skjøte 7/4 1702 av søstermannen Jon Eriksen Skjennum over bygselsretten, 2) fra svogeren Kristoffer Engelstad på konas arv 7 ½ lpd. 14/5 1708. Tienden ble angitt 1. oktober 1711 av enkemannen til 4 ½ tn. havre, 2 1/8 tn. blandkorn, ½ skjeppe rug, ½ skjeppe hveite og ½ skjeppe erter. Etter det ble dødsboet tilregnet 40 ½ tn. havre à 1 dlr., 20 ¼ tn. blandkorn à 1 ½ dlr. «Det ringe hommelkorn blir i felleshusholdningen konsumeret.» Boets del av grøden var i alt verd 70 dlr. 3 ½ ort. Augustinus Larsen døde i 1725, og skiftet ble holdt i mai samme året. I rede penger var det 19 dlr. 3 ort 8 sk. i «kroner» og 53 dlr. 1 ½ ort i «courant». Enkas festensgave var et stort sølvbeger med T.T.D. 1682 på (12 dlr.), to sølvskjeer med A.T.D. 1724 (à 5 ort), og to gammaldagse ditto med runde skaft à 5 ort). Barnas faddergave var to sølvskjeer med T.H.S. (2 dlr.). Videre var det sølv til felles deling: 1 gl.dags skje med rundt skaft og engelhode på enden og bokstaver E.H. (1 ¼ dlr.), 1 skje med rund knapp (1 dlr.), 2 skjeer med årstall 1708 (2 dlr.), 1 lang skje med H.T.S. A.A.D. (1 ½ dlr.). Av kopper åtte boet tredjeparten i en brennevinskjele, to små kjeler (à 1 ½ dlr.), ei flaske med tinnskrue. Innreiinga i dagligstua var et framskåp, et lite framskåp, et stort mjølkeskåp, ei firkantet skive med krakk. I nattstua stod et nytt hylleskåp, halvseng med himmel, kollseng, bordskive, kiste. På kammerset var ei himmelseng med blått omheng. Husdyr: 1 brun gjelk (16 år - 3 dlr.), 1 brunt skjut (14 år - 4 dlr.), 1 brunsotet skjut (4 år - 5 dlr.), 1 brun hestefole (3 år - 12 dlr.), 1 rød hestefole (2 år 6 dlr.), 1 svartsidet ku med horn, 1 hvit ku med røde flekker, 1 rød ku med hvite flekker, alle à 3 dlr., 1 gl. hvit ku med røde ører, 1 rødflekket ku, begge à 2 ½ dlr., 1 rødsidet ku, 1 rød og hvit ku, begge à 3 dlr., alle med horn, 1 rødsidet kolle, 1 ditto, begge à 2 ½ dlr., 1 svart okse med hvite flekker, 1 rødsidet stut, 1 hvit stut, 6 kviger, 10 sauer, 4 ungsauer, 7 lam, 3 værer, 1 galte, 3 purker. Den avdødes gangklær var en grå vadmelskjol med messingknapper (1 ½ dlr.), en grå kledesvest, en skinnvest, et par skinnhansker, en randet brystduk, ei lue, en gl. hatt, lodne skinnhansker, et par støvler, en kaskett. I kvernhuset var to mjølkverner, ei gl. grynkvern og jerntøy til den nederste kverna, i alt 7 dlr., men boet åtte bare halvparten. Enka hadde arvet noe etter faren Torer Olsen Rud i 1720. Boet hadde til gode 90 dlr. av Mikkel Hansen Økri (fra 1723). Formuen ble i alt 392 ¾ dlr. Boet åtte dessuten ½ skinn i Sandsnesseter etter skjøte av 3/8 1721 fra Ola Bårdsen Sandsnes. Avdøde hadde også vært eier av halve Nordre Skjennum, 1 ½ skpd. Kvartermester Lars Persen Rud i Nes la fram på vegne av kona pengemangellysning fra 1719 på garden. Han mente at kona var odelsberettiget. Han la fram for skifteretten 160 dlr., som han mente var løsningssummen for garden. Ingen ville ta mot pengene, og saka ble henvist til retten. Ola Nordby svarte på vegne av arvingene at denne delen aldri hadde vært Jon Skjennums odelsgods, men hadde fulgt Augustinus Skjennum og hans fedre «av uminnelig tid, 1 ½ skpd. tunge, fra den tid hele garden ikke skyldte mer enn 2 ½ skpd., så det tilfaller Augustinus Skjennums etterlatte arvinger 1 skpd. 16 lpd. . . . Jon Skjennum, som var en fremmed mann til garden, tilhandlet seg bygselen og det ene skippund, men han fikk heller ingen hevd på bygselen ...» - Av gjelda var bl.a. 29 ½ dlr. til Marte Augustinusd. for renter av 66 dlr. i ni år. Skifteomkostninger var 20 dlr. 1 1/3 ort, og vel 30 dlr. var landskyld av arvegodset til døtrene. Innestående morsarv var vel 84 dlr., så gjelda ble 178 ¼ dlr. Trond Trulsen, gift med enka etter Augustinus Larsen, dreiv garden til han flyttet tilbake til Holkeby. Han skjøtet 4/7 1755 arveparter på i alt 6 ¼ lpd. (ifl. skifter 1725 og 1742) sammen med andre arvinger til yngste stesønn: 4) HANS AUGUSTINUSSEN 1724-93 ble g 1755 m Berte Kristoffersd. fra Nannestad 1735-1768. Barn: Anne, f 1756, g 1777 m Torer Nilsen fra Olstad i Gjerdrum, br. av Gjerdrum i Gjerdrum, Inger, f 1759, g 1781 m Lars Toresen Hetåker, Lars, f 1761, g 1790 m Kari Mikkelsd. på Ytre Nordby i Holter, Kari, f 1766. Hans ble g 2. gang 1770 m Mari Olsd. fra Nordgarn Låke 1738-1805. Barn: Ola (se neste), Berte 1779 82. Berte Kristoffersd. døde i 1768, og boet ble skiftet. Sølv: 2 staup med A.T.D. (à 7 dlr.), 1 forgylt staup (3 ½ dlr.), 2 skjeer med runde knapper (1 ½ dlr.), 5 skjeer med B.C.D. 1738 (3 dlr.). Tinn: 3 djupe fat og 4 tallerkener. Kopper: 1 stor bryggekjele (7 dlr.), 1 mindre (1 dlr.). Innreiinga i stua var et stort, malt framskåp med lås (1 dlr.), et mjølkeskåp med lås (3 ort). I nattstua stod ei standseng (1 dlr.), ei kollseng (½ dlr.). På loftet var ei standseng og ei kollseng. Korn: 16 tn. havre à 5 ort, 4 tn. bygg à 10 ort. Hans Augustinussen hadde lånt bort 340 dlr., og av det var 200 dlr. betalt tilbake. Hans hadde 14/6 1755 fått skjøte fra Trond Trulsen Holkeby m.fl. på en part i garden for 352 ½ dlr. Boets del i garden var nå den samme. Formuen var i alt 1069 dlr. Omkostningene til skiftet var 34 dlr. Husdyra var 1 brun gjelk (10 år - 9 dlr.), 1 ditto (3 år - 8 dlr.), 1 blakk merr (9 år - 7 dlr.), 8 kuer (Eplegås, Eva, Bleike, Blommekinn og fire til) à 3 dlr., 1 okse kalt Stub, 5 kviger, 1 stutekalv (Adam), 3 kalver, 6 sauer, 1 vær, 6 ungsauer, 1 purke, 1 gris. Yngste sønn tok over garden høsten 1795 for 1980 dlr. 5) OLA HANSEN 1771-1804 ble g 1796 m Ingeborg Nilsd. fra Nordgarn Harstad 1775-1830. Barn: Berte, f 1797, g 1826 m Ola Steffensen på Økri, Marte, f 1798, g 1828 m Jens Olsen Arstun Skjennum, Hans (se 7), Lars 1803-15. Lars druknet i 1815 sammen med tjenestegutten Jon Olsen (36 år). Enka ble i 1804 g m 6) NILS OLSEN fra Søgarn Nordby i Nannestad 1792-1857 (kalt «Storstumann»), Barn: Anne, f 1807, d 1887, g 1830 m Olaus Michaelsen Holter på Enger, Mari, f 1810, g 1830 m Amund Halvorsen på Vestby, Dorthea, f og d 1817. Skiftet etter Ola Hansen ble sluttet i juni 1804. Løsøret ble taksert til 431 dlr. For avlinga på Kringler var enka villig å «erlegge til boet 30 dlr.» da det var vanskelig å fastslå hvor mye det var avlet der. Formynderne sa at avlinga der var «meget usselig», så de var enige i at 30 dlr. var nok. I 1803 hadde avdøde kjøpt 4 lpd. med bygsel over 1 lpd. i Kringler (nr. 96) for 405 dlr. Han hadde bygd nye hus på Skjennum etter at han kjøpte garden, og takst i 1804 ble 2600 dlr. Parten i Kringler ble satt til 400 dlr. (Lars Hansen Nordby mente å være odelsberettiget til Nordgarn på vegne av dattera.) Boet hadde også 13 dlr. til gode. Utgiftene var 398 dlr. til vilkårskona Mari Olsd., og med skifteomkostningene var utlegget 485 ½ dlr. Av hus blir nystua, stolpebua og bryggerhuset nevnt. I storstua stod et umalt skatoll med skjenk (5 dlr.), seks blåmalte trestoler, to store «skilderier». Loftet over nystua, loftet over dagligstua, nordstua og gangen over svalen blir også nevnt. I stua stod en 2-etasjes kakkelovn. Husdyr: 1 brun dragonhest (10 år - 30 dlr.), 1 brunskimlet dragonhest (8 år - 25 dlr.), 5 kuer à 8 dlr., 3 til Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 38 7 dlr., 5 kviger, 1 okse, 11 sauer med lam, 2 ungdyr, 1 ungbukk, 1 rød vallak (9 år - 20 dlr.), 1 muset vallak (9 år 10 dlr.). Av gangklærne til avdøde kan nevnes en blårandet vadmelskjol, en gulspettet fløyelsvest, en brunspettet fløyelsvest, en rød kledesvest, en brerandet bomullstøysvest, to par skinnstøvler, to lerretsskjorter, en rødrandet frakk, en grå frakk. Sølv: 1 staup med bokstaver A.T.D. (4 dlr.), 4 skjeer med O.H.S.S. 1796 (à 1 ½ dlr.). Garden ble tatt over av eneste sønn til Ola Hansen for 1291 dlr. 7/3 1831: 7) HANS OLSEN, f 1801, d 1867, g 1825 m Anne Jakobsd. fra Rud øde, f ca. 1807 på Nordgarn Nordby, d 1862. Barn: Berte 1826-31, Johanne 1828 -29, Ole, f 1830, Lars Christian 1833-52, Johan, f 1836 (se neste), Inger Marie, f 1841, g m kjøpm. Even Andersen på Dal i Eidsvoll, Ingeborg Marie?, f ca. 1843, g 1869 m Nils Amundsen fra Dyste på Toten, landhandler på Dal i Ullensaker. En sønn tok over garden (skjøte i 1891): 8) JOHAN HANSEN SKJENNUM 1836-91 ble g 1869 m Karen Dorthea Augustinusd. fra Hetåker, f ca. 1851, d 1931. Barn: Anne Mathilde, f 1869, g m urmaker Jens Kaksrud, Herman, f 1872, tok over, Ole Christian, f 1874, d 1920, g m Ragna Kjærstad fra Holter, Laurits, f 1876, ugift, Karl Olaf, f 1880, ugift, Ingeborg, f 1884, bestyrte huset for Herman, Hjalmar August, f 1885, br. av Sø-Kringler i Nannestad. Eldste sønn tok over garden da mora døde: 9) HERMAN SKJENNUM 1872-1950 var ugift. Datter til broren Ole og mannen hennes ble eiere og brukere: 10) OLAVES HOMBLE, f 1918, g m Ruth Othilie Skjennum 1918-61, er eier fra 1955. Barn: Kåre Ola, f 1945, er student. Eiendommen er på ca. 160 mål innmark, 50 mål beiter, 75 mål havnehaga og 63 mål skog. Jordvegen blir forpaktet bort. LI AV SKJENNUM, gnr. 103, bnr. 5 1) Landhandler EDVARD JOHANSEN DØHLEN kjøpte stedet i 1896, og enka hans Dorthea Kristiansd. Døhlen solgte det i 1911 til 2) landhandler LARS E. MELBY. To år etter skjøtet Hilmar Melby, Anna Borgen og Trygve Borgen eiendommen til 3) EDVARD LAUMB. I 1918 fikk 4) KARL ANDERSEN skjøte for 9900 kroner. L. E. Melby assurerte i september 1912. Landhandlerbygningen ble taksert til 8200 kroner. Den var siden takstforretningen i 1903 blitt fullt innreid i annen etasje. Pakkhuset ble taksert til 1000 dlr. Husmenn og andre SKJENNUMSDALEN. ANDERS LARSEN (35 år) var husmann og møller i 1666. Det samme var GUDBRAND PERSEN, g m Marte Gudmundsd., fra 1690-åra til ca. 1706. Barn: Iver, f og d 1695, Marte, f og d 1697, Jøran, f 1699, d lita, Jøran 1703-05, Marte 1703-04. Plassen ble kalt Skjennumsdalen i 1695, Skjennum mølle i 1697, Skjennum kvernstue i 1705. Skjennumstua ble også brukt, men det vanlige var Skjennumsdalen. MATS JAKOBSEN (MATSEN i 1711), gm Sigrid Evertsd., ble ny husmann og møller. Barn: Eli, Mats, f ca. 1708, d 1713 (druknet), Marte, f 1711, d 1712. Marte Botolfsd. var huskvinne i 1711. GUNNER HALVORSEN f ca. 1669, d 1732, g m Berte Jensd., var husmann og møller fra seinest 1715 til han døde. Barn: Tomas (se nedafor), Kirsti, f 1715, Marte, f 1716, Lars, f 1718, Jens, f og d 1712. Etter Gunner kom LARS SJØNNESEN, f ca. 1686, d 1746, g m Tore Andersd., f ca. 1693, d 1766. Barn: Kirsti, f 1734 (se nedafor). Enka ble i 1747 gift med eldste sønn til forrige husmann og møller: TOMAS GUNNERSEN, f ca. 1712, d 1766. Lars Sjønnesen døde i 1746, og skiftet etter ham ble holdt i oktober. Embret Arnesen Jælberg var gift med søster til enka. Innreiinga i stua var et framskap (2 2/3 dlr.), en gl. kistebenk (½ ort), et lite hengeskåp ( 1/3 ort), en kollseng (½ ort). Husdyr: 1 rødflekket ku kalt Grindåkera, 1 hvit ku kalt Eva, begge à 3 ½ dlr., 2 sauer, 2 lam. Avdødes gangklær var en gl. lysegrå kledeskjol (1 dlr.), en gl. grå kledesvest (½ dlr.), en vadmelskjol med tinnknapper (1 1/3 ort), et par skinnbukser, et par vadmelsbukser, et par snøsokker, en foret lue. Avlinga var 3 tn. havre. Boet åtte husa på plassen, ei gl. stue med 6 laft (4 ½ dlr.), ei gl. løe med 6 laft (1 ½ dlr.), stolpebu med 4 laft (2 dlr.), et lite sauehus (1 dlr.), ei kjone (1 dlr.). Løsøret ble i alt satt til 31 ½ dlr. Gjelda var 3 ½ dlr. Kirsti Larsd. Skjennumsdalen, f 1734, d 1808, ble i 1752 gift med tambur JOHANNES BØRGERSEN, f ca. 1717, d 1803. Barn: Kirsti, f 1753, g 1774 m Ingel Sjønnesen på Løken, ble br. av Hokringler, Jens, f 1755, g 1789 m Kirsti Jensd., Anne, d 1773, 19 år, Lars, f 1762, Børger 1764-65, Eli, f 1766, Berte, f 1769, g 1790 m Knut Nilsen Helleren, Mari, f 1771, g 1792 m Jakob Mikkelsen Skjennum, br. av Hokringler, Ola, f 1774. Yngste sønn tok over plassen og ble møller i Skjennumsdalen: OLA JOHANNESEN, f 1774, d 1818, g 1798 m Berte Håkensd. fra Hol, f ca. 1764, d 1840. Enka ble i 1818 g m HALVOR ANDERSEN fra Rudsbråtan, f ca. 1791. Halvor giftet seg 2.gang i 1841 med Kari Håkensd. fra Trugstad, f ca. 1813. Barn: Elen Marie, f 1841. TORER OLSEN døde som ungkar (43 år) hos søster si i Skjennumsdalen i 1826. Skiftet etter Ola Johannesen ble holdt i februar 1818. I stua var en stueviser med blåmalt kasse, umalt framskåp og noe til. Løsøret ble solgt på auksjon for 257 3/4 dlr. Gunner Håkensen Hol, skyldte boet 18 3/4 dlr., som var rest på et lån fra 1809 på 50 dlr. Utgiftene løp opp i 24 ½ dlr. Husdyra var 2 rødflekkete kuer (Olea og Rødsidekolla) à 10 dlr., 1 kvige (6 dlr.), 2 sauer, 2 værer. OLE OLSEN, g m Inger Håkensd., var på Nordre Skjennumseiet 1834-36. Barn: Ole 1834-35, Johan, f 1836. GULBRAND OLSEN, f 1835 i Holter, gm Ingeborg Olsd., f 1833 i Gjerdrum, var husmann og møller i 1875. LARS OLSEN, gm Marte Halvorsd., er nevnt 1852-60. Barn: Olavus, f 1852 (se Engerdalen), Bernt 1855-58, Berte Marie, f 1857, Nikoline, f og d 1860. LARS OLSEN, g m Kristine Jonsd., var møller da sønnen Kristian ble f 1862. HANS OLSEN, g m Marte Larsd., var her i 1854 da dtr. Berthe Maria ble født. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 40 Matrikkelgarden Søgarn Skjennum - Gnr. 104 Søgarn var fullgard på om lag 30 øyresbol i gammalnorsk tid. Fullgard også 1577 og seinere. Skylda var 1595 på 20 lpd. malt og sikkert 15 lpd. til, som 1615 og seinere, til sammen 35 lpd. Kvegskatt gikk 1657 av 5 hester, 20 fe, 10 sauer, 8 svin og 6 geiter. 1665: Skyld 35 lpd. «foruten de under garden brukte plasser som er redusert til 5 lpd., så garden heretter skatter og skylder for 2 skpd.». Under garden brukes «Rudtz ødde och Ouzli» (Rud øde og Østli) til sommerbeite og fehavn. Kongen eier, og skylda har vært 1 daler og 4 skinn, nå redusert til 5 lpd. Skog til brensel og gjerdefang. Humlehage. Før 3 hester, 10 fe, 4 ungdyr, 7 sauer. Sår 9 ¼ tn., høster 56 tn. Avler 36 lass høy. Tiende 1661, av 50 tn. korn, 1669 av 50 tn., 1678 av 38 tn., 1683 av 57 ½ tn., 1691 av 46 tn., 1697 av 35 ½ tn., 1707 av 70 tn. Søgarn dragonkvarter etter synfaring 1689/-91: Sår 10 tn. havre og 1 ½ tn. blandkorn, avler 52 sommerlass høy, før 4 hester, 10 kuer, 6 ungdyr, 12 sauer og 5 griser. De to brukerne kan noenlunde leve av garden. Ingen skog. Ingen hestehavn. 1722: Middels jord. Skog i almenningen. Skylda som før (35 lpd.). Før 4 hester, 18 fe, 12 sauer. Sår 17 ¼ tn., høster 56 tn. Garden fikk matr.nr. 47. 1803: Litt jordfall i enga. Før 3-4 hester og 12 fe. 1819: Utsatt for «elvebrudd». En plass. 1835: 4 hester, 14 fe og 10 sauer. Sår 17 ½ tn. korn. 1838: Ny skyld 7 dlr. 1 ort 9 sk. Nytt matr.nr. 105. 1865: 280 mål åker og dyrket eng på noe tungbrukt, alm. dyrket leirjord nær roteveg. Heimehavn til knapt halve besetningen. Noe skog til brensel og gjerdefang. Halvdelen i et mindre vannfall. Ny skyld 7 dlr. 2 ort. Høyavling 180 skpd. 1875: 4 hester, 16 kuer, 3 ungdyr, 19 sauer, 6 griser. Utsæd 3/8 tn. hveite, 1 tn. rug, 2 tn. bygg, 15 tn. havre, ¾ tn. erter, 6 tn. poteter, ¼ tn. vikker. 1885: 14,05 skyldmark. Husdyrhold og areal i 1965: Besetningen er redusert til noen ungdyr og griser. Innmarka på ca. 250 mål blir vesentlig brukt til korndyrking. Beite og havnehaga er ca. 200 mål og skogen av Kringler 250 mål. Eiere På slutten av 1500-tallet var garden delt mellom fire partseiere. Part I var 15 lpd. adelsgods (Nesøy-gods), og Jacob Rosenkrantz var eier bl.a. 1614. I 1647 var enka etter Lauritz Hansen i Kristiania eier, og seinere gikk parten over til sønnen Niels Lauritzen. Part II var 10 lpd. krongods og part III 5 lpd. adelsgods, som Gjørvild Fadersdatter i 1599 skjenket til kronen. I 1661 hadde Oslo Hospital inntektene av disse 15 lpd. (part II og III). Part IV var 5 lpd. som hørte til Nannestad prestebol. Borgermester Niels Lauritzen skjøtet 1/4 1663 sine 15 lpd. i garden til Lauritz Brandt, som 23/4 1664 avstod dem til Christopher Jensen, sønn til soknepresten i Nannestad og prest i Eidsberg da han i 1670 solgte 5 lpd. til brorsønnene Iver og Anders Anderssønner. De øvrige 10 lpd. hadde herr Christopher «forsikret» Oluf Torstensen i Kristiania 22/8 1666. Han solgte parten 16/9 1684 til brukeren Kristoffer Halvorsen, som 16/6 1684 fikk skjøte på 5 lpd. av Jon Eriksen Skjennum. Han hadde kjøpt parten av herr Christopher Jensen 21/1 1682. Part V. I 1392 åtte Nannestad kirke fem ertogbol «i sydra gardenom» og dessuten fire ertogbol som Erik og Ketil Asbjørnason hadde gitt. Erik blir nevnt i gammalnorske diplomer i tida 1371 96, i 1371 kjøpte han bl.a. 2 øyresbol i Årstad. Gaven på fem ertogbol var atskillig eldre, men også den må ha kommet fra bondeeiere. Det var nemlig først og fremst bønder som gav slike småparter til bygdekirkene. De to partene i Søgarn utgjorde til sammen 9 ertogbol eller 3 øyresbol. 1575 og seinere finner vi parten igjen som 5 lpd. malt eller tunge. Den fulgte Nannestad prestebol som laus landskyld til den ble innløst. Brukere SAKSE på Skjennum («Saxe a Skineimanum») var til stede sammen med presten Torstein og Gudleiv Joarsson da Ivar Haraldsson 10. september 1337 vitnet om jord i Vålaug. På samme måte var han med på Nordby i Nannestad 26. oktober 1326. Det er klart at Sakse var en betydelig og framstående mann i bygda. Det er uvisst hvilken av de to Skjennum-gardene han brukte. Den TORKEL SAKSASON som 1348 gav en del av Nordre Bjørke til Nannestad prestebol, var kanskje en sønn til Sakse på Skjennum. Det er uvisst om ERIK ASBJØRNASON og KETIL ASBJØRNASON var brukere. De åtte noe i Søgarn Skjennum på slutten av 1300-tallet. Erik kjøpte i 1371 en liten part i Årstad, og det kan tenkes han flyttet dit og at broren tok over Søgarn Skjennum. GUDBRAND er nevnt som bruker 1514, 1528, 1557, 1561 og 1593 -1612. Det er mulig at sønn har fulgt sønn i flere generasjoner og at de har hatt samme navn. Fra den siste kan det settes opp sammenhengende brukerrekke: I) GUDBRAND, nevnt 1593 1612, gav tiende av 30 tn. havre i 1600 og av 25 tn. havre og 10 tn. bygg året etter. Garden ble bygslet av en sønn. II) PÅL GUDBRANDSEN gav i 1614/15 tredjetake av 10 lpd. fru Gjørvilds gods, 5lpd. krongods og 20 lpd. bondegods. Tre år etter brukte han 15 Lpd. krongods, 15 Lpd. Nesøy-gods og 5 Lpd. prestebolsgods. I 1653 var det uenighet mellom Pål og Gudbjørg Etmundsd., som var gift med sønnen til Pål, Lars. De ble forlikt for retten. Pål Gudbrandsen Skjennum var vitne (se Vålaug) 30. mai 1662. Seinere er han ikke nevnt og må ha dødd kort etter. Det ser ut til at Pål hadde en sønn eller bror som trolig var den Lars Ingelsen som fra 1656 var bruker av Arstun Skjennum. III) Magister THOMAS TRUGELSEN, kapellan i Nannestad, var bruker i 1655. Han ble seinere sokneprest, og presteenka IV) LISBETH CHRISTOPHERSDATTER «salig herr Jenses», flyttet hit. Hun var her fra før 1660 til etter 1666, men i 1665 blir sønnen Christopher ført opp som bruker. Han ble straks etter sokneprest i Eidsberg. Etter Lisbeth ble garden tatt over av dattera (som var enke etter sokneprest Thomas Trugelsen): V) KAREN JENSDATTER døde på Skjennum våren 1680. Garden ble tatt over av VI) KRISTOFFER HALVORSEN fra Vestby, som ble eier av 15 lpd. i Søgarn Skjennum i 1684 (se eiere). Ved de tider ble garden delt i to bruk. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 42 BRUK I 1) KRISTOFFER HALVORSEN fortsatte å bruke denne delen til han i 1696 kjøpte Vestby og flyttet dit (se også Ånåsrud og Rud øde). Garden ble tatt over av 2) LARS IVERSEN fra Rud i Bjørksokn?, f ca. 1644, d 1730, gm Åse Jonsd., visstnok fra Vestby. Barn: Ingeborg, g 1721 m Kristoffer Embretsen op Bjørke, Jon (se neste), Amund, f 1700. En sønn tok over da faren døde. 3) JON LARSEN, f 1696 på Rud, d 1769, g 1725 m Marte Augustinusd. fra Nordgarn Skjennum, f 1706, d 1764. Barn: Åse, f og d 1727, Kari, f 1730, g 1766 m Hans Toresen Åmålstua, Lars (se neste), Jens, f 1736, d 1738, Jens 1739-42, Anne 1742-79. Hans Augustinussen Skjennum og Augustinus Olsen Nordby ble formyndere for barna. Eneste sønn fikk skjøte av søstrene 3/5 1765 for 200 dlr. og arvet sjøl en part for 100 dlr. Han åtte dermed 7 ½ lpd. med bygsel over 7 ½ lpd. (Nannestad prestebol tilhørende): 4) LARS JONSEN, f 1733, d 1790, g 1765 m Marte Hansd. fra Enger, f 1741, d 1821. Barn: Hans 1766-71, Kari 1766-68, Jon, f og d 1770, Marte, f 1771, g m Håken Jonsen i grannebruket, Dorte 1776-80, Anne Katrine, f 1779, g 1801 m Ola Davidsen fra Garder i Ullensaker. Skiftet etter Marte Augustinusd. ble holdt i mars 1765. Korn: 12 tn. havre à 1 ¼ dlr., 3 tn. bygg à 2 dlr. Husdyr: 1 grå gjelk (10 år - 7 dlr.), 1 rødt skjut (9 år - 5 dlr.), 1 svart ungskjut (2 år – 2 ½ dlr.), 7 kuer a 3 dlr., 3 kviger, 1 okse, 3 kalver, 6 sauer, 3 ungsauer, 3 purker. Løsøret ble taksert til 109 ½ dlr. Enkemannen Jon Larsen hadde fått skjøte på 7 ½ lpd. med bygsel i garden 3/1 1737 fra Jacob Bentzon og biskop Hersleb på Oslo hospitals gods for 150 dlr. Skjøtet er tatt inn i skifteprotokollen, og garden ble i 1765 tatt til inntekt for 300 dlr. Hele garden til Jon var på 15 lpd. 7 ½ lpd. var odelsgods uten bygsel. Hele formuen var 469 ½ dlr. Utlegg var bare 41 ¼ dlr. Skiftet etter Åse Jonsd. ble holdt 5. mai 1725. Mannen Lars Iversen gav samtidig opp boet. Av koppertøy var det en brennevinskjele til 6 dlr., en bryggekjele til 4 dlr., en gl. ditto til 3 dlr., en gl. ditto til 2 ¼ dlr. Innreiinga i dagligstua var et stort framskåp, et hylleskåp, et lite skåp ved døra, ei bordskive med krakk, et sengested med omheng. I nattstua stod et hylleskåp, en kistebenk, ei skive og krakk, ei kollseng, en slagbenk, et lite, svart skrin. Hester: 1 rød gjelk (14 år – 4 dlr.), 1 sotet gjelk (14 år - 6 dlr.), 1 svart hestefole (3 år - 8 dlr.), 1 brunbroket hestefole (2 år - 9 dlr.). Kuer: 1 svartsalet ku med svart hode (3 ¼ dlr.), 1 hvit hornku svart om øynene, 1 ditto med røde ører, 1 ditto, alle à 3 dlr., 1 ditto med svarte kinn, 1 ditto med svarte ører, begge à 3 ¼ dlr., 1 ditto rød om øynene, 1 ditto med krokete horn, 1 ditto med svart flekk på halsen, alle å 3 dlr., 2 kviger, 2 okser, 3 vinterkalver, 7 sauer, 4 ungsauer, 6 lam, 1 galte, 1 purke, 2 svin, 4 griser. Løsøret løp opp i 132 ¾ dlr. Lars Iversen åtte dessuten 7 ½ lpd. uten bygsel i garden. Noe av det var arvet i 1708, noe kjøpt av Ola Halvorsen Vestby og noe av Nils Jensen Rud. Dattera Ingeborg hadde i heimangave fått 3 kuer, 1 kvige, 1 sau, 1 ungsau, 1 svin og ei gryte, i alt for 16 ¼ dlr. De to sønnene skulle ha det samme. I alt ble utlegget 55 dlr. I august 1790 var det skifte etter Lars Jonsen. I stua stod da et brunmalt framskåp med lysestake, fem blå og hvite tallerkener, øltrøs. Mjølkeskåpet var rødmalt. Kakkelovnene ble taksert til 10 dlr. og et åtte dagers slagur til 4 dlr. Det var en del tinn- og steintøy. I kammerset stod ei toppseng med rødt verkensom- heng. Kjøkkenet blir nevnt. Den avdødes gangklær lå på loftet. Det var en blå vadmelskjol med vest, en eldre ditto, en grå frakk, et par grå bukser, et par støvler, ei rød lue, et par skinnbukser, et par hansker. I nystua stod et rødmalt skatoll med skåp (5 dlr.), ei gl. standseng med omheng, ei stolpeseng med lerretsomheng. Svalen blir også nevnt. Husdyr: 1 rød hest (3 år - 12 dlr.), 1 ditto (3 år - 10 dlr.), 1 ditto (7 år - 8 dlr.), 1 rød hoppe (9 år - 12 dlr.), 7 kuer à 5 dlr. (Blomros, Rødkinn, Seterkolla, Venku, Nybån, Hakeros, Lekkeros), 4 kviger, Stjerne, Ringros, Rødkinn, Drople, 2 spekalver, 1 okse, 5 sauer, 3 ungsauer, 2 værer, 2 griser. Om våren var det sådd 10 tn. havre (à 2 dlr.) og 2 tn. bygg (à 3 dlr.). Avdøde hadde fått skjøte av medarvingene på 7 ½ lpd. med bygsel over 7 ½ lpd. 31/5 1765 for 300 dlr. Han arvet i mars 1765 etter Jon Larsen og Marte Augustinusd. 1 2/3 lpd. med bygsel over 1 2/3 lpd. for 45 ¼ dlr. Garden ble nå taksert til 800 dlr. Dermed ble formuen 1019 ¾ dlr. Gjelda var 100 ½ dlr. Enke Marte Hansd. gav opp boet i januar 1791. Hennes del i garden ble taksert til 400 dlr. Formuen var 535 ½ dlr. og gjelda 285 ½ dlr. Anders Totner ble lagverge for enka. Hun overdrog sin del i Skjennum til svigersønnen for 400 dlr. og tok føderåd. 200 dlr. skulle stå i garden som sikkerhet og ble ført opp som gjeld. Svigersønnen åtte fra før halve Søgarn Skjennum (bruk II), arvet med kona en fjerdedel og kjøpte resten av svigermora. Søgarn var dermed ett bruk igjen. BRUK II 1) HENRIK HARALDSEN fra Søndre Bjørke?, f ca. 1662, d 1703, gm Dorte Olsd., visstnok fra Ås. Barn: Marit, f 1689, Anders, f 1693. Henrik ble g 2. gang 1699 m Anne Olsd., som var født ca. 1663, d 1707. Henrik solgte i 1688 en part i Ås på vegne av kona. (Ola Ask i Gjerdrum åtte i 1661 og 1665 10 Lpd. i Ås.) Enka etter Henrik ble i 1704 g m 2) IVER PÅLSEN fra Breen, f ca. 1678, d 1760. Barn: Magnhild, f og d 1707. Iver ble g 2. gang 1708 m Mari Embretsd., som levde ca. 1686-1748. Barn: Magnhild, f 1708, g 1747 m Kristen Arnesen Nordby, br. av Røtterud, Embret, f 1710, g 1750 m enke Kirsti Hansd. Økri, Anne, f 1713, Ingeborg, f 1715, g 1755 m Gudbrand Olsen Årstad, Jon (se neste), Ragnhild, f 1721, g 1754 m Hans Olsen Haug, Pål, f 1724, br. av Årstad, Jakob, f 1726, g 1753 m Mari Gulliksd. Økri, Marte, f 1729, Berte 1732-42. Skiftet etter Mari Embretsd. ble holdt i februar 1749. Boet åtte 7 ½ lpd. uten bygsel i garden etter skjøte 5/3 1708. Iver Pålsen hadde dessuten 3/1 1737 fått skjøte på Oslo hospitals gods av stiftsbefalingsmann Bentzon og biskop Hersleb, 7 ½ lpd. med bygsel. Garden, 15 lpd., ble taksert til 200 dlr. Boets hele formue ble 276 dlr. 2 ¾ ort. Den gifte dattera Magnhild Røtterud hadde i heimangave fått 2 kuer à 3 dlr., 1 kvige, 1 plog, 1 harv, 1 seng, 1 skåp og noe til, i alt for 17 ¼ dlr. De andre barna hadde ikke fått noe, men skulle hver ha det samme som Magnhild, og heimangavene ble ført til utgift. Annen gjeld var det ikke. Skiftet kostet 7 dlr. 2 2/3 ort. Gjeld og utgift løp i alt opp i 132 dlr. 16 sk. Iver Pålsen satt med garden til en sønn fikk skjøte 15/12 1755 for 200 dlr. 3) JON IVERSEN, f 1718, g 1757 m Marte Håkensd. fra Arstun Elton, f 1732, d 1775. Barn: Haagen (se neste), Iver, f 1762, g 1793 m enke Inger Halvorsd. Nordgarn Låke, Sjønne, f 1764, d før 1775, Gudbjørg, f 1766, d 17? I august 1775 ble skiftet etter Marte Håkensd. gjort opp med 462 ½ dlr. i formue og 20 dlr. i gjeld. I stua var et brunmalt framskåp uten lås (2 ort), og på det stod av sølv et staup med I.J.S. 1775 (3 dlr.), to skjeer (1 ¾ dlr.), videre et blått og hvitt steinkrus med tinnlokk (1 ort), to leirfat, to tallerkener m.m. Videre var det i stua et hengeskåp med lås, to trestoler, ei øltønne, ei lukket seng med Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 44 klær (fikk enkemannen beholde utaksert «etter landets skikk»), en hjulrokk, et mjølkeskåp med lås, en kakkelovn, ei jernskorde, ei gloskje, et mjølkeskåp med to låsferdige dører m.m. I tinnrekka stod fire djupe tinnfat og sju tallerkener. I kammerset var det ei standseng, ei ferdingskiste, en hjulrokk, en spolerokk osv. I svalen stod bl.a. ei seng og i nystua ei svart kiste med jernbeslag. Avdødes gangklær var et skjørt av grønt stoff, et skjørt av grønn, hvit og rød verken, et skjørt av grønn og gul verken, et skjørt av blå verken, ei trøye av rød ulldamask, ei svart flanellstrøye, et randet liv med røde ermer, et brunblomstret silketørkle, ei hue av rød fløyel og ei av brun damask, tre panneluer med kniplinger, ei pannepute av svart fløyel. Husdyr: 1 blakk vallak (8 år - 14 dlr.), 1 hvit hingst (5 år - 8 dlr.), 1 brun hoppe (14 år - 4 dlr.), 1 rød ku kalt Rødsi, 1 hvit ku, Kolla, 1 hvit hornku, Ringros, 1 rødflekket ku, Dame, 1 hvit ku, Morlik, alle à 3 dlr., 1 hvit kvige, Fjørnos, 2 dlr., 1 rødflekket kvige, Flekkeros, 1 ½ dlr., 1 spekalv, 8 sauer, 1 purke, 1 galte. Av korn var det om våren sådd 8 tn. havre å 1 ¼ dlr., 1 ½ tn. bygg à 1 ¾ dlr. Jordegodset: Iver Pålsen Skjennum m.fl. gav skjøte på 15 lpd. 15/12 1755 for 200 dlr. til Jon Iversen. Taksten ble nå 300 dlr. Jon hadde til gode av Amund Halvorsen Hokringler 40 dlr. Inntekt i alt var 462 ½ dlr. og gjelda 20 dlr. Eldste sønn arvet noe i garden etter mora i 1775, fikk skjøte på resten 24/11 1783 av broren Iver for 500 dlr., arvet halve bruk I med kona og kjøpte den andre halvparten 9/2 1791 av svigermora. Dermed var de to bruka samlet til SØGARN SKJENNUM, gnr. 104, bnr. 1 VII) HAAGEN JONSEN, f 1759, d 1837, g 1789 m Marte Larsd. fra bruk 1 av Søgarn, f 1771, d 1828. Barn: Lars (se neste), Marte, f 1799, g 1824 m Ola Hansen på Midt-Eik, Dorte, f 1803, g 1828 m Kristoffer Ingelsen på Melby, Anne Marie, f 1807, g 1830 m Jens Jensen på Åmot i Eidsvoll, Johanne 1809-11. I mai 1829 gav Haagen Jonsen opp boet. Skiftet etter kona ble holdt siste oktober året før. I storstua var en 2-etasjes kakkelovn (12 dlr.), et stort speil i ramme, et brunmalt roskåp, seks stoler med trekk (2 dlr.), et brunmalt roskåp, seks stoler med trekk (2 dlr.), et brunmalt slagbord, et maken, noe tinn- og leirtøy, ei kaffekanne, ti par bordkniver med sølvholker. I dagligstua stod et 8-dagers slagur i kasse (12 dlr.), en 1-etasjes kakkelovn (8 dlr.), et blåmalt framskåp (2 dlr.), et liknende mjølkeskåp (1 ¼ dlr.), en kistebenk. I midtkammerset var bl.a. en 1-etasjes kakkelovn til 6 dlr. Husdyr: 3 kuer à 8 dlr. og 2 à 7 dlr. (Bleike, Lekkeros, Marikolla, Blomros, Rosenkinn), 1 kvige, 1 okse, 3 kalver, 8 sauer, 5 ungsauer, 2 ungbukker, 1 svart vallak (10 år - 16 dlr.), 1 svart hoppe (29 år - 3 dlr.), 1 brun vallak (18 år - 10 dlr.), 2 purker, 2 griser. Avlinga var 140 skpd. høy (42 dlr.), 60 skpd. halm (12 dlr.), 9 tn. godt bygg (14 ½ dlr.), 2 tn. lettbygg, sædhavre for 41 ¾ dlr., 7 tn. letthavre, 3 tn. erter (6 dlr.). Sønnen hadde fått skjøte på halve garden 8/3 1825 for 600 dlr. Pengene var ikke betalt da faren tok føderåd i 1829. Sønnen fikk da skjøte på den andre halvparten. VIII) LARS HAAGENSEN, f 1796, d 1880, g 1829 m Berte Toresd. fra Vålaug, f 1812, d 1852. Barn: Marthe Maria, f 1831, g 1861 m Jens Olsen Rud, Johan, f 1833 (se nedafor), Lars Christian, f 1836, g 1879 m Marthea Olsd. fra Kringler, Herman, f 184»0, Dorthea, f 1843, d 1932, g 1865 m Ole Jakob Hansen på Sundby i Ullensaker, f 1835, d 1928, Johanne Thea, f ca. 1845, g 1870 m Olaus Thoresen på Finstad i Holter, Hanna 1845-1915, Birthe Marie, f 1852. Underskrevne Paul Amundsen Schaugen af Fet Præstegjeld, forbinder mig herved til at bygge en nye Tærske Maskine til Lars H: Sehjennum af Nannestad, som i alle Delle skal være som en af mig forfærdiget til Gulbrand Heglie paa det nær, at paa denne skal der være Kjetting til Risteren. Ovennevnte Maskine skal af undertegnede gjøres af Egne Materialier i et og alt saa at L. Sehjennum ikke skal tillegge nogen Matrialer. Maskinen skal være opsat i brugbar stand til 25te Juni d.a. og der gjøres af Paul Amundsen hjemme og af ham kostes til Frogner, men der modtages af L. Sehjennum og sættes til ovennevnte Dato af Paul Amundsen. For dette Arbeids udførelse betaler Lars Sehjennum til Undertegnede 85 Spd. Som betales saaledes ved denne Contrakts Oprettelse er betalt 20 Spd. og i Førstkommende Marts Maaned 40 Spd. og de resterende 25 Spd. naar Maskinen er Færdig. L. Sehjennum har at skaffe Efter nevnte Materialier til Maskinens Opførelse nemlig 8 Tømmerstokke og 6 Bord og en 3 toms Planke og 12 Støtter til Hjulet. Til Vitterlighed G. Rustad Hovind den 9de Februar 1860 Paul Amundsen David Christensen Hovind m.p.P. L. Skjennum erklærte 26/3 1861 at maskinen var ferdig, og Johan Jakobsen at pengene var betalt. Lars skjøtet garden 7/6 1871 for 4150 dlr. til en sønn: IX) JOHAN LARSEN SKJENNUM 1833 -1919, g 1874 m Karen Olsd. fra Sø-Kringler 1843-1914. Barn: Lars Herman (se X), gm Bertha Kristine Nordby, Anna Beate 1876-1962, ugift, Ole Martin, f 1878, g 1911 m Aagot Olsen fra Oslo, Ingeborg Marie, f 1882, ugift, Johan Ludvig, Kristian Oskar (tvillinger), f og d 1884. Eldste sønn fikk skjøte 16/1 1917 for 24000 kroner og føderåd til faren. X) LARS HERMAN SKJENNUM 1875-1930 ble g 1913 m Bertha Nordby fra Nordgarn Nordby, f 1876. Barn: Karen (se neste), Ellen 1917 1918. Datter og svigersønn fikk skjøte i 1940: XI) JENS HAGA fra Kabberud, f 1910, ble 1939 gm Karen Skjennum, f 1914. Barn: Haagen Gudbrand (se neste), Even, f 1942, Lars Herman, f 1944, Ellen Kathrine, f 1946. Eldste sønn fikk skjøte på garden i 1965: XII) HAAGEN GUDBRAND SKJENNUM, f 1940, er br. nå. Garden er ca. 250 mål innmark og ca. 200 mål beite og havnehaga. Skogen er 250 mål. Nå (1965) blir det drevet mest med korndyrking. Besetningen er noen ungdyr og griser. Eieren forpakter Nordgarn Skjennum. Av gammalt innbo på garden kan nevnes et roskåp fra 1795, omhengsenger (den ene med rosemalt topp), ei karde lagd sammen med kardekrakken, tretallerkener, trau og annet seterstell, trekrus til øl, to smørformer. Av gamle bøker er det i «Første Bog om Retten og Rettens Personer» skrevet «Schiennum 16/10 1760 Lars Jonsen». Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 46 Husmenn og andre SKJENNUMSTUA. JENS og Kirsti Skjennumstua fikk i 1790 dattera Berte (d straks). GULLIK EVENSEN var husm. og døde i 1800, 70 år gl. Han var enkemann i Bahus da han i 1778 ble g m Mari Monsd. på Skjennum. KARL OLSEN Skjennumstua døde i 1797, 37 år. Enkemann GUDBRAND ANDERSEN Skjennumstua, f ca. 1771, d 1827, ble i 1797 g m Kari Kristoffersd. Røtnes, f ca. 1754, d 1818. Gudbrand ble g 3. gang 1818 m enke Eli Halvorsd. Hetåker. Eli var 70 år da hun i 1829 ble g m den 32 år gamle PÅL HANSEN. Gudbrand Andersen var i Kringlerdalen før han kom hit. Han hadde i første ekteskap (med Kari Olsd.) bl.a. barna Lars (d i Skjennumstua 1798, 3 år), Kristine (25 år), g 1816 m Gudbrand Olsen Kaksrud, husm. på Hetåkereiet, Gulbrand (26 år), g 1818 m Kirsten Jakobsd. OLA OLSEN, g m Anne Olsd., var i Skjennumstua da dattera Marte ble født i 1802 (se Sø-Kringlereiet). Per Nilsen, i tjeneste hos Håken Skjennum, fikk i 1801 dattera Berte med Marte Persd. Homledalen. PER PÅLSEN, g 1801 m Kari Persd. fikk i 1801 dattera Inger (d 1805 i Nord-Kringlerstua). Dorte Jensd. på S. Skjennum fikk i 1811 sønnen Gulbrand (far: Ola Gudbrandsen N. Bjørke), Berte Larsd. sønnen Jens Christian (far: Jens Toresen Kabberud) og Birgitte Henriksen sønnen Andreas. Ole Olsen Skjennum fikk i 1820 sønnen Ole med Anne Katrine Davidsd. Åsfløtten, og Kristoffer Olsen Skjennum dattera Karen i 1826 og sønnen Hans i 1829 med Ingeborg Hansd., som var på Tømte i 1826 og på Hegli- teiet tre år etter. Da sønnen ble født, var Kristoffer død (i 1828, 28 år). Han tjente på Skjennum. TORER OLSEN (30 år) ble i 1835 g m Marte Olsd. (Nilsd.?) Melbyeiet (20 år). Barn: Johanne, f 1835. AUGUSTINUS KRISTOFFERSEN Totner (29 år) ble i 1841 g m Mari Hansd. Skjennum (27 år). Barn: Christian, f 1840. (De var på Mjæleberg i 1842.) LARS AMUNDSEN fikk kontakt på plassen Skjennumstua våren 1841. Han var gift med Goro Larsd. Barn: Berte Marie, f 1840. Lars var visstnok den siste i Skjennumstua. Kontrakta hans lød: Jeg underskrevne Lars Haagensen Schjennum tilstaar og vitterliggjør, at have Overladt Huusmanden Lars Amundsen, til beboelse og Brug en under min Gaard Schjennum beliggende Plads Schjennumstuen kaldet, paa efterfølgende Vilkaar: 1) At den aarlige Afgivt af Pladsen skal være betalt inden hvert Aars Nytaar med 8 Speciedaler 4 ort /: otte Specidaler fire Ort:/. 2) Pladsen skal bruges forsvarlig, saaledes at den ikke forringes, hverken paa Huse, Gjerder eller Jordvei. Avlingen og Gjødselen maa ikke selges eller fraføres Pladsen. 3) Han skal være forpligtet efter Tilsigelse, paa Gaarden eller dens Eiendele, at forrette hvad slags Arbeide han maatte blive anvist imod almindelig Betaling 8 Skilling pr. Sommersdag og 6 Skilling pr. Vinterdag, samt bestandig at være i Arbeide Klokken 4 slet om Morgenen, saavel Vinter som Sommer. 4) Skulde jeg Lars Haagensen Schjennum finde forgodt at bruge Pladsen selv, eller at ville overlade den til en Anden, da skal bemeldte Lars Amundsen, være forpligtet til, under Udkastelse og uden videre Lovmaal eller Dom, at fraflytte og ryddiggjøre Pladsen den neste Lovens anden Flyttedag, etterat han førend Juul derfra er bleven utsagt. 5) Skulde han derimod finde en bedre Leilighed og Pladsen ville fraflytte, da haver han sig samme at frasige ligeledes inden Juul, forend nest paafølgende Lovens anden Faredag. Disse Forbindelser vedtager jeg Lars Amundsen i alle Dele, og skal jeg holde mig samme efterrettelig i alle Henseender. Til Vitterlighed Skjennum 28de Maii 1841 F. Hoff Lars Schjennum Iver Olsen Schjennum Lars Amundsen m.p.P. SKJENNUM SHAUGEN. KARL MARTIN ASLESEN fra Asakskogen, f ca. 1818, var på Skjennum og tjente da han i 1840 ble g m Kari Hansd. fra Kringler, f ca. 1815. Året etter fikk han kontrakt på plassen Skjennumshaugen. Barn: Olaus (se neste), Kristian, f 1842, Hans Jakob, f 1845, g 1868 m Marie Olsd. fra Tangeneiet, reiste til Amerika, Anne Dorthea, f 1848, g 1873 m Nils Nilsson Bjørnsby fra Langerud sokn i Sverige, bodde i Oslo, Nils Martin, f 1852, reiste til Amerika, Abigael 1855-56, Abigael, f 1857, reiste til Amerika. I 1843 fikk Karl Aslesen dattera Dorte med Anne Marie Kristoffersd. Myrhaug. Karl ble g 2. gang 1875 m Inger Maria Olsd. fra Engelstad (dtr. til Ole Larsen Engelstad), f 1830. Karl fikk slik kontrakt i 1841: Jeg underskrevne Lars Haagensen Skjennum tilstaar og vitterliggjør, at have overladt Huusmand Charl Marthin Aslesen Til Beboelse og Brug af en under min Gaard Skjennum beliggende Plads Skjennumshaugen kaldet paa efterfølgende Vilkaar. 1) At den aarlige Afgift af Pladsen skal være betalt inden hvert Aars 1. Januar med 10 Spd. /: ti :/ Speciedalere. 2) Pladsen skal bruges forsvarlig, saaledes at den ikke forringes, hverken paa Huse, Gjerder eller Jordvei. Avlingen og Gjødselen maa ikke sælges eller fraføres Pladsen. 3) Han skal være forpligtet efter Tilsigelse paa Gaarden eller dens Eiendele at forrette hvad Slags Arbeide han maatte blive anviist, imod almindelig Betaling 8 otte Skilling pr. Dag, samt bestandig at være i Arbeide Kl: 4 slet om Morgenen, saavel Vinter som Sommer. 4) Eieren forbinder sig til at overlade Brugeren fri Hest i Plougaannen, til Gjødselkjøring, og imod en Betaling af 8 sk. pr. Læs Ved. 5) Skulde jeg L: Skjennum finde forgodt, at bruge Pladsen selv, eller at ville overlade den til en Anden, da skal bemeldte Charl M: Aslesen være forpligtet under Udkastelse og uden vidre Lovmaal eller Dom, at fraflytte og ryddiggjøre Pladsen, den næst Lovens anden Faredag, efter at han førend Juul derfra er bleven udsagt. 6) Skulde han derimod finde en bedre Leilighed, og Pladsen ville fraflytte, da haver han ligeledes samme at frasige inden Juul, førend næst paafølgende Lovens anden Flyttedag. Disse Forbindelser vedtager jeg Charl M: Aslesen i alle Dele, og skal holde mig samme efterrettelig i alle Henseender. Til Vitterlighed: Thoer Skjennumstuen m.p.P. Skjennum den 27de April 1841 L: Skjennum Charl Marthin Aslesen m.p.P. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 48 Ved opgjort Mellemregning tilstaar jeg underskrevne Carl Marthin Asiesen Schjennumseie, at være bleven skyldig til Lars H: Schjennum den Summa 50 Spd. hvilke /: femti :/ norske Specidalere, jeg herved forbinder mig til at betale skadesløst, inden et Tidsrum af 8 /: otte :/ Aar ere henrundene fra Dato, og til Sikkerhed for skadesløs Betaling af Beløbet, pantsætter jeg herved, med 1ste Prioritets-Ret den, paa Pladsen Schjennumshaugen kaldet, som mig er overladt at bruge som Huusmand, hvert Aars voxende Avling af alle Slags, mine eiende Kreature og alt det Løsøre jeg nu er eiende og herefter eiendes vorder af hvad Navn nævnes kan, Intet i nogen Maade undtaget. Foranstaaende til Bekræftelse under min Haand i 2de med underskrevne Vidners Overværelse. Til Vitterlighed Karen Gulbrandsdatr. Schjennum m.p.P. Johan Larsen Schjennum Skjennum den 26de Februar 1850 Carl Marthin Asiesen Schjennumseie Eldste sønn til Karl Aslesen tok over Skjennumshaugen etter faren: OLAUS KARLSEN, f 1839, g 1868 m Inger Marie Kristoffersd., f 1839, seinere i Midten under Sø-Kringler. Barn: Anne Karoline, f 1869, Hilda Kristine, f 1873, Mina Agnete, f 1876, Karen Johanne, f 1879. Kari Olsd., f 1803 i Bjørke og mor til kona, bodde hos Olaus i 1875. Plassen fødde da 2 kuer og 2 sauer. Ti år før hadde faren det samme, og han sådde 14 tn. bygg, ¼ tn. havre og 1 tn. poteter. I 1875 blir ingen utsæd Oppgitt. ERIK OLSEN Skjennumshaugen døde i 1884, 76 år gl. Ofte blir plassene ikke nevnt ved navn, men bare kalt SKJENNUMSEIET: LARS KRISTOFFERSEN, gm Marte Kristiansd., fikk i 1844 dtr. Kristine. HALVOR ANDERSEN, gm Kari Håkensd. Barn: Ingeborg, f 1844, Marte 1846- , Marte, f 1850. IVER OLSEN, f ca. 1817, g 1845 m Karen Toresd., f ca. 1826. Barn: Anne Marie, f 1844, Johanne, f 1847, Ole Kristian, f 1850, Herman, f 1854 (se Vestbytomta). KRISTOFFER GULBRANDSEN, g 1845 m Anne Larsd., f ca. 1826. Barn: Marie, f 1845. OLE LARSEN, gm Kari Toresd. Barn: Marie, f 1852, Torer, f 1858. MARTIN NILSEN, g m Helene Andersd. Barn: Anne Maria, f 1860. Olavus Jensen Skjennum fikk sønnen Johan Anton i 1863 med Inger Maria Larsd. Åmotstua, Christian Amundsen Skjennum dtr. Johanne i 1860 med Anne Maria Larsd. Åmotstua. OLAVUS OLSEN Skjennumseiet, g m Inger Marie Kristoffersd. Barn: Ole August, f 1867. TOLLEV HANSEN, gm Marte Olsd. Barn: Johanne, f 1870. Ole Kristian Iversen, f 1850 (se foran), døde i 1891 i Parken under Skivulstad. Berte Ingelsd. døde i 1861, 45 år, Kari Hansd. i 1868, 52 år. Hokringler Hokringler ligger på en rundaktig haug vest for Kringler på sand- og leirgrunn med husa 211 meter over havet. Garden ligger høgst av de gamle Kringler-gardene, derav navnet. Det var på gammalnorsk Hokringlur («af Hoklingom» i 1394). Første ledd ser ut til å være gammalnorsk hor (hår), som betyr høg. (Om siste ledd se Kringler.) For de danske skriverne var dette ordet ukjent. De føyde til f (eller ff) fra det kjente gardsnavnet Hof (Hov) og skreiv Houffkringler (1594), Hoffkringler (1617), Houkringler (1660, 1694), Hougkringler (1698), Hoffkringler (1696), Hof Kringler (1723). Den trykte matrikkelen fra 1838 har Hof-Kringl er. I løpet av 1800- tallet ble Hofkringler en vanlig skrivemåte, men matrikkelen fra 1904 har Hokringler. Garden ble trolig ryddet eller skilt ut fra Kringler i vikingtida. Etter svartedauen ble garden brukt fra Kringler til slutten av 1500-tallet. Da slo en bruker seg igjen ned på Hokringler, som i 1765 ble delt i to bruk. Det ene fikk to tredjedeler (bruk II) av den gamle skylda på 10 lpd. Det minste bruket ble kalt Haugen og ble i 1798 delt i Østre Haugen (seinere bnr. 6) og Vestre Haugen (bnr. 5), skyld henholdsvis 2/3 lpd. og 2 2/3 lpd. De øvrige 6 2/3 lpd. ble delt i to i 1834. Den ene halvparten ble Kringlerenga (seinere bnr. 2). Den videre oppdelinga går fram av oversikten over frasolgte parter nedafor. Hokringler (til venstre) og Østre Kringler. (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 50 Matrikkelgarden Hokringler -Gnr. 105 Hokringler var i 1591, «nylig oppryddet i skog og mark», som det hette, og ble lagt for vissøyre og kort etter skyldlagt som ødegard (fjerdedelsgard) til 8 lpd. malt. Før svartedauen var Hokringler trolig stor halvgard. Kvegskatt ble 1657 gitt av 2 hester, 10 fe, 6 sauer og 1 svin. 1661: Skog til husfornødenhet. 1665: Skog til husbehov. En liten humlehage. Skylda foreslått økt med 2 lpd., og det ble virkelig gjennomført. Før 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 6 sauer. Sår 5 tn., høster 18. Tiende 1661, av 19 ½ tn. korn, 1669 av 22 ½ tn., 1678 av 20 tn., 1683 av 23 ½ tn., 1691 av 21 ½ tn., 1697 av 13 tn., 1707 av 17 tn. 1722: Middels jord. Skylda foreslått satt opp 5 lpd. Garden fikk matr.nr. 118. Før 2 hester, 7 fe, 5 sauer. Sår 5 ¼ tn., høster 20. Høster 24 lass høy. 1791: Sår 5 tn. havre, ¼ tn. bygg. Skog bare til brenneved. 9 folk på garden. 1803: 3 hester, 8-10 fe. Fornøden havn og skog. Skylda foreslått satt opp fra 10 til 20 lpd. 1819: Har «temmelig» utstrekning, men dårlig jord. 1838: 3 hester, 9 fe, 6 sauer. Sår 10 ½ tn. korn. 1838: Ny skyld 1 dlr. 4 ort 4 sk. Nytt matr.nr. 106. 1865: 162 mål åker og dyrket eng på avvekslende lett- og tungbrukt, alminnelig dyrket leir- og sandjord, derav 18 mål (+ 2 mål voll) under Søgarn Skjennum, videre 70 mål på løpenr. 173 a, 30 mål på løpenr. 173 b, 30 mål (+ 5 mål voll) på løpenr. 174 og 14 mål på løpenr. 175. Dårlig heimehavn, skog til brensel og gjerdefang. Ved og i nærheten av roteveg. Skylda opp 15 sk. 69 skpd. høy. 1875: 2 hester, 9 kuer, 2 ungdyr, 8 sauer, 1 gris. Sår ½ tn. hveite, 2 ¼ tn. bygg, ½ tn. blandkorn, 11 ½ tn. havre, 5/8 tn. erter, 9 tn. poteter, 1/8 tn. vikker. 1886: 3,70 skyldmark. Hokringler, gnr. 105, bnr. 1, tilhører Kringlerdalen. Hokringlerenga, gnr. 105, bnr. 2: 1 hest, 5 kuer, 2 ungdyr, 50 høns. Innmarka er ca. 55 mål og skogen ca. 100 mål. Hokringler, gnr. 105, bnr. 3, er ca. 20 mål dyrket og 50 mål skog. Hokringler, gnr. 105, bnr. 5: Noen griser og høns. Innmarka er en 15 mål og skogen ca. 50 mål. Hokringler, gnr. 105, bnr. 6: Noen griser og høns. Innmarka er 16 mål og skogen 45 mål. Eiere Garden var gammalt bondegods, og i 1647 var Tollev Rud eier av 6 lpd. Seinere ble garden som brukelig pant overdratt fra den ene til den andre. Så seint som i 1759 hette det i en overhoffsrettsdom at garden «for lang tid siden ved pant er utkommet fra Tollev Enersen Rud». Brukere I) TORER gav skatt av garden 1593-1601, men den lå øde i 1602-03. II) HARALD er nevnt i 1605, og deretter var igjen III) TORER br. til 1619. Ny ble IV) ARNE JONSEN, br. til 1670, gav koppskatt for seg og kona i 1645. Arne var 80 år i 1664, men 88 i 1666 ifølge manntallet. Han levde da han 19. desember 1670 ble stevnt for atskillige års tiende som han hadde kjøpt og ikke betalt, men Gudmund svarte for ham på tinget. I april 1671 blir enke Guri Hokringler og «hennes avdøde manns uskiftede fellesbo» nevnt (se Låke). I 1660 hadde Arne en medbr. i svigersønnen, som seinere tok over hele garden: V) GUDMUND BØRGERSEN (36 år i 1664), br. til ca. 1690, gm Eline Arnesd. To sønner blir omtalt i 1666: Ola (6 år) og Sjønne (se neste). Av døtre nevnt Marte (Marit), g 1694 m Gudbrand Persen Asakskogen, Kirsti, g 1694 m Nils Grindåker. Jon Eriksen Skjennum transporterte i 1682 til fut Christen Jørgensen et pantebrev på 10 lpd. i Hokringler, utstedt på Skjennum 4/10 1664 av Christopher Jensen. Futen overdrog 3/3 1688 pantebrevet til brukeren Gudmund, som lånte 34 dlr. på obligasjon av futen. I 1690 utstedte Gudmund og sønnen Sjønne underpantsbrev på Hokringler til «deres svoger» Svein Råsjøen. I 1696 transporterte Svein Amundsen Bånkall i Aker pantet i Hokringler til Halvor Gudmundsen Langerud, som skulle giftes med datter til Svein, Marte. Svein hadde tatt garden til underpant for 80 dlr. Sjønne Gudmundsen Hokringler protesterte mot overdragelsen. Han var for 6 eller 8 år siden blitt gift med eldste datter til Svein Amundsen, Sissel, og hun var lovet halvparten av pantepengene i heimangave. Sjønne hadde betalt svigerfaren 4 dlr. i leie om året. Sjønne holdt forresten på å bli gift med et annet kvinnfolk. I mai 1688 hadde Mari Hansd., som hadde tjent Kristoffer Kringler i 13 år, sak mot Sjønne. Far hennes var Hans Embretsen, husmann på Kringler. Sjønne hadde nemlig ved to menn «på ærens vegne» latt begjære Mari (til ekteskap). Han hadde fått hennes penger, 8 dlr., til hjelp til å innpante garden med. Men deretter ville han ikke fullbyrde ekteskapet. Sjønne svarte at foreldra hadde tvunget ham til å begjære Mari, «skjønt hans hjertelag ikke falt dertil». Han ble dømt til å betale pengene tilbake med renter. VI) SJØNNE GUDMUNDSEN ca. 1665-1723 var gm Sissel Svensd. fra Bånkall i Aker. Barn: Kari, f 1689, Marte, f 1690, Ingeborg, f og d 1692, Anne, f og d 1694. Sjønne ble g 2. gang m Ragnhild Jensd. Barn: Gudmund, f 1700 på Nord-Kringler, Ola, f 1701. Enka ble i 1723 g m OLA HALVORSEN. Ny bruker ble VII) HALVOR GUDMUNDSEN fra Langerud, f ca. 1667, d 1749, g 1696 m Marte Svensd. fra Bånkall i Aker, f ca. 1675,d 1735. Barn: Kristoffer 1700 -58, Marte 1702-38, Svein 1703-05, Ingeborg, f og d 1706, Ingeborg, f 1707, g 1742 m Tosten Olsen Grindåker, Svein, f 1710, Amund (se VIII). I juni 1735 var det skifte etter Marte Svensd. Boet åtte ikke rede penger, sølv eller kopper. Av tinn var det to tallerkener og av messing en liten lysestake. Jerntøyet var ei sprukken tysk gryte 3 ort, ei tysk gryte i setra 2 dlr. og noe til. Av annet løsøre kan nevnes ei «Grødbøtte», det vil si grjotbøtte eller steinbøtte. Den var av tre og ble brukt til å varme drikke til kuene i. Det ble gjort ved å ha glødende stein (grjot på gammalnorsk) oppi drikket i bøttene. Det var en del sengklær og bl.a. seks hynder. Husdyr: En brun gjelk 8 år - 8 dlr., en rødblakk gjelk Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 52 17 år - 4 dlr., en brun gjelk 17 år (sprengt) - 3 dlr., 3 svin. I setra var 8 kuer à ½ -3 dlr. (hvit med rød hals, hvit med horn og svarte kinn, Abelone, hvit kolle med røde flekker, Eplegås, hvit med svart hode og horn, Stjerne, rødkolle, Fagerlin, rødsidet, Vintergjev, hvit kolle med rød hals, Hvitlin, hvit med horn og rødt hode, Roskrone), en kollet okse, Henning, ei svart kvige med horn, ei hvit kvige med svart hode, Gunhild, en stutekalv med røde ører, «Sjuel» (dvs. Sjur), ei hvit kvige, Lørderos, en rødflekket kalv, «Toer», 8 sauer, 2 ungsauer, 3 lam. Innreiinga i stua var et framskap med lås 1½ dlr., et glt. framskåp ½ dlr., en standvev, tre hjulrokker, et glt. skåp, et sengested i koven, en slagbenk der. Avlinga var etter tienden 4 ½ tn. blandkorn og 18 tn. havre. Løsøretakst ble i alt 107 ½ dlr. Jordegodset: Boet åtte hele garden (10 lpd.) etter transport av 30. oktober 1696. Enkemannen arvet den ene halvparten og barna den andre uten taksering. Gjelda var 22 dlr. En OLA TORESEN Hokringler ble i 1760 g m Marte Gudbrandsd., og de er nevnt som brukere i 1763 (se IX). Yngste sønn til Halvor Gudmundsen tok over garden 2. april 1746 for 80 dlr. Han opprettet i november 1749 kontrakt med den eldste bror sin, som skulle få bruke jordet Karistykkjet så lenge han levde. Amund lånte 80 dlr. av Gudbrand Eriksen Nord-Kringler og Jakob Mikkelsen Skjennum. VIII) AMUND HALVORSEN 1713 81, g 1764 m Gunhild Amundsd., skjøtet 26. november 1765 Hokringler (10 lpd.), «som for lang tid siden ved pant er utkommet fra Tollev Enersen Rud», ifølge overhoffsrettsdom i 1759 for 80 dlr. til IX) OLA TORESEN (se bnr. 1). Han skjøtet 26. november 1765 en tredjedel av garden (3 ½ lpd.) for 26 ½ dlr. 16 sk. til selgeren Amund Halvorsen, og Hokringler ble delt i to bruk. Amund lånte straks 40 dlr. av Jon Iversen Skjennum. HOKRINGLER (VESTRE HAUGEN), gnr. 105, bnr. 5 1) AMUND HALVORSEN og Gunhild Amundsd. hadde ikke barn, men Gunhild hadde sønnen Lars Pålsen, som i 1773 ble g m Mari Olsd. Kringler. Amund og kona tok i mai 1775 føderåd hos den nye eieren: lb) INGEL SJØNNESEN fra Søgarn Kjønstad, f 1749, g 1774 m Kirsti Johannesd. fra Skjennumsdalen 1753-82. Barn: Marte 1774-75, Kristoffer (se 3). Ingel ble g 2. gang 1784 m Anne Kristoffersd., som var på Hokringler da de giftet seg, d 1787, 34 år. Tredje gang ble Ingel g m Mali Olsd. Totner, og fjerde gang i 1797 m Mari Olsd., f ca. 1761, d 1831. Barn: Sjønne, f og d 1797, Sjønne 1799 1800, Hans, f 1803. Mari Olsd. hadde fra før sønnen Hans Halvorsen, d 1803, 9 ½ år. Ingel lånte i 1789 68 dlr. av Ola Augustinussen Enger og innfridde lånet to år etter. I 1798 solgte han 2/3 lpd. av garden til Jakob Mikkelsen. Det solgte bestod av østre vend av Kringlerfløtten og hele Badstulykkja og en slåttbråta kalt Hestehagan. Videre var det med i handelen en kove og loftet over stua (begge på 8 år), ei skyku til eiendom, et avgjerdet rom i løa til utresket korn, et båsrom i fjøset til eiendom. Havn til 2 kuer, rett til gjerdefang og ved fulgte også med. I 1801 lånte Ingel 150 dlr. av Erik Amundsen Kaksrud. Ingel tok føderåd i 1810 og skulle ha kornland i Kringlerlia og Fjøsvenda, england i Kardalslia, Nordbakken og seterlykkja. Eldste sønn tok over garden for 500 dlr. 15/3 1810 og lånte 200 dlr. av Jakob Hansen Eskerud: 2) KRISTOFFER INGELSEN 1776-1819 ble 1797 gm Anne Amundsd. fra Mjæleberg. Barn: Kristoffer, f 1798 på Mjæleberg, Ola, f og d 1800, Ola, f 1801, Lars, f 1805, Kari 1809-10, Anne, f 1809 (kalt Mari 1819). Sjønne Larsen Kjønstad ble formynder for barna. Kristoffer solgte halve garden 16/11 1809 for 400 dlr. til svigersønnen 2 b) INGEL TARALDSEN, som 8/1 1812 solgte den for 600 dlr. til 3 b) JOHANNES ANDERSEN. Samtidig solgte Kristoffer Ingelsen den andre halvparten for 600 dlr. til 3 a) NILS BERGSVENSEN. Tjue dager seinere skjøtet Nils og Johannes hele garden for 1300 dlr. til 4) GULLIK GULLIKSEN Grindåker, som samme året må ha solgt garden til 5) HANS OLSEN. 19/7 1815 overdrog sersjant Hans Olsen Ruud den for 300 rbdlr. n.v. til 6) HANS OLSEN Hokringler, f ca. 1782, g 1816 m Marte Gudbrandsd. Hokringler, f ca. 1788. Kristoffer Ingelsen og Hans Olsen Kringlereiet hadde i 1817 inngått muntlig kontrakt, og for å fullbyrde den fikk 7) KRISTOFFER INGELSENS bo skjøte 8/4 1820 for 450 dlr. Garden ble så solgt til 8) JAKOB ANDERSEN SKJENNUM. Han og kona tok føderåd i 1833 og skjøtet garden for 200 dlr. til 9) OLE LARSEN fra Nord-Børkjeeiet 1797-1895, g 1830 m Anne Olsd. 1806-1903. Barn: Johanne (se neste). Lars Sjønnesen var far til Ole. Anne var på Kaksrud og tjente i 1830. Svigersønnen tok over: 10) HANS OLSEN fra Tømte 1830-1913 ble 1863 gm Johanne Olsd. 1836-1914. I 1875 var Søren Gunerius Theodorsen, f 1871 på Fosserud i Nes, fostersønn. Mor hans var meierske på Kringler meieri, Susanna Marie Sørensd., f 1833 i Nes, og faren var Theodor Hiestand, en sveitser som var bror til grunnleggeren av det første meieriet i landet. Hans Olsen testamenterte eiendommen til fostersønnen: 11) SØREN THEODORSEN HIESTAND 1871-1943, var ugift. Eiendommen ble kjøpt av 12) GULBRAND KRINGLER fra Nordstua Kringler, f 1902, gm Kirsten Myrvang fra Trysil, f 1910. Barn: Gerd, f 1934, gm Earl Young i USA. HOKRINGLER (ØSTRE HAUGEN), gnr. 105, bnr. 6 1) JAKOB MIKKELSEN fra Åsgard ved Melby (= Melbystua) 1763 -1802 ble 1792 g m Mari Johannesd. fra Skjennumsdalen 1771-1826 og var br. 1798-1802. Barn: Anne ca. 1794-95, Kirsti, f 1796, fikk sønnen Ola i 1818 med Gudbrand Gudbrandsen, de giftet seg og ble husmannsfolk under garden (sønnen Jakob f 1820), Mikkel, f 1798. Enka ble i 1803 gm 2) enkemann OLA ERIKSEN fra Kopperudstua i Bjørke 1781-1855. Barn: Anne, f 1808 (se bd. I, s. 130). Ola Eriksen ble gift 3. gang 1832 med Dorte Andersd. fra Enger, f 1796. Jakob gav 85 dlr. for eiendommen og lånte 80 dlr. av Erik Amundsen Kaksrud i 1801. Lånet ble innfridd i 1812. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 54 På skiftet etter Ola Eriksen ble garden utlagt svigersønnen for 230 dlr.: 3) ERIK OLSEN fra Ullensaker (var på Melby i Nannestad i 1831), f 1806, ble 1833 gm Anne Olsd., f ca. 1808, husm. i Nordbystua fra 1834. Barn: Ola, f 1831, g 1858 m Anne Olsd. Grasmo, Berte Maria, f 1834, g 1865 m Ole Kristoffersen Hokringler (bnr. 1), Lars, f 1836, Jakob 1840-48, Nils, f 1843, Johan (se 4), Karen, f 1848, Jakob, f 1852, g 1880 m Antonette Andersd. Bjerke fra Vigstein (barn: Anton Edvard, f 1880). En sønn tok over garden i 1874 for 182 dlr. 4) JOHAN ERIKSEN, f 1845, var gm Berte Marie Kristoffersd., f 1845 i Bjørsokn. Barn: Albertine. Marte Andersd., mor til Berte Marie, var født 1803 i Hurdal og bodde her i 1875. Johan reiste til Amerika og solgte garden 19. april 1883 for 2000 kroner til 5) lærer JENS OLSEN, som i 1885 solgte for 1900 kroner til 6) møller OLAUS KRISTOFFERSEN KRINGLER fra Økristua 1842-1914. Han var tømmermann i 1900 og ugift. Olaus satte opp huset som står nå. Kristian Gundersen fra Engelstadeiet, f ca. 1859, g 1892 m Marthea Iversd., f 1863, bodde hos ham. Barn: Olga Katy, f 1892, Alf, f 1894, Tor, f 1896. Søster til Olaus og mannen hennes arvet stedet: 7) OLAUS KARLSEN 1839 1930 var sønn til Martin Aslesen Kringler (se Skjennumseiet), gm Inger Maria Kristoffersd. fra Økristua nord for Kringler 1839-1928. De hadde før bodd i Skjennumstua under Søgarn Skjennum og seinere i Midten under Sø-Kringler. Barn: Anna, f 1896, gm Lars Gunderson fra Hallingdal, reiste til Amerika, Hilda (se neste), Mina 1786 91, Johanne, f 1789, g m Vandalsvik, reiste til Amerika. En svigersønn fikk skjøte 23. september 1914 for 2220 kroner: 8) LAURITS AMUNDSEN fra Melbysetra 1869-1952 var gm Hilda Olausd., f 1872. Barn: Bertha, f 1893 g m Borger Ørbæk på Økri, Anna Otilie, f 1897, gm Helge Hoff på Økri, Hanna (se neste). En svigersønn tok over i 1952: 9) OSKAR STEEN fra Bjørsokn, f 1916, gm Hanna, f 1917. Eiendommen er på 16 mål jord og 45 mål skog. Husdyr i 1959 var 2 griser og 10 høns. Jorda ble forpaktet bort til Nils Lindberg. Olaus Kristoffersen bygde bygningen og uthusa. Før var det bare ei lita stue. HOKRINGLER, gnr. 105, bnr. 1 1) OLA TORESEN holdt igjen denne delen da han i 1765 solgte en tredjedel av hele Hokringler. Ola døde i 1778 og var g m Marte Gudbrandsd. Barn: Ragnhild ca. 1753-63, Mari, f 176-0, Marte, f 1764, g 1786 m Ola Mikkelsen Hegli, Torer, f 1768, Kristoffer, f 1771, Ola, f 1775, Gudbrand, f 1777. Ola solgte garden 12/5 1777 for 310 dlr til 2) KRISTEN ERIKSEN, som 16/2 1785 solgte den til 3) GUDBRAND ERIKSEN. Fra ham gikk den 17/3 1790 for 500 dlr. til 4) GUDBRAND LARSEN ca. 1760 1828?, gm Kari Hansd. ca. 1762 -1814. Barn: Lars ca. 1782, Katrine, f 1788 på Tømte, g 1822 m Hans Persen fra Flatner, br. av Engelstad, g 2. gang 1831 m enkemann Hans Larsen Grindåker, Gullik 1793-1809, Torer 1797-1818, Eli 1799 -1800, Kari, f 1801, g 1825 m Anders Olsen Skjerva eller Voja i Gran, Eli, f og d 1804. Seinere ble GULBRAND SJØNNESEN i Kringlerdalen eier. Bnr. 1 hører fortsatt til Kringlerdalen. HOKRINGLER (ENGA), gnr. 105, bnr. 2 1) NILS OLSEN kjøpte halvparten av Hokringlerenga 24. mai 1834 av Jens Olsen for 250 dlr. Nils solgte i 1850 en part av garden til CHRISTIAN HANSEN. Resten ble i 1856 solgt for 400 dlr. til 2) JENS KRISTIAN JENSEN BAHUS fra Bahus under Nannestad prestegard 1811-91. Han var ugift og hadde i 1875 Mari Eriksd., f 1826, som husholderske. Tømmermann Karl Aslesen, f 1819 i Hurdal, g m Inger Marie Olsd., f 1830 i Nannestad, bodde hos Jens i 1875. Ole Olsen Vollaug solgte som eneste arving fra Fjellberg (bnr. 7) til lærer Jens Olsen i 1891 for 1000 kroner. Resten av garden ble solgt av eneste arving etter Kristian Bahus, Anne Olsd. Vollaugsbakken, i 1898 for 2000 kroner til 3) ALEXANDER OLSEN TOFTNER, men bruker her i 1900 var 4) skredder HALVOR HANSEN, f 1866 på Hadeland, g m Marie Kristiansd., f 1867 i Hurdal. Barn: Inga, f 1890, g m Karl Johansen, Hans, f 1892, g m Ragna Grennes, br. av Slettmoen, Anna, f 1895, Olga, f 1897, g m Arvid Sandsnes, bor i Lørenskog, Kristian, f 1899, g m Signe Bekkedal, bor på Økri, Helge Hoff, g m Anna Kringler, på Økri, Hanna, g m Ivar Fjeldberg. Stedtr. Nathalie er g m Torbjørn Krog i Lørenskog. 5) MARTIN SØRENSEN ble eier etter Halvor Hansen, og deretter kom 6) MARTIN SLEMDAL og siden 7) HENRY JOHANSEN. Seinere var 8) ALF J. LUNDE eier, og nå er det 9) HOLGER NILSEN fra Nannestad, f 1909, gm Borghild Lindberg, f 1909. Barn: Bjarnhild, f 1931, gm Ola Tofte fra Feiring, Inger Marie, f 1936, g m Jens Nordmyren, Liv Ranveig, f 1936. Eiendommen ble kjøpt i 1953. Den er på 60 mål. Besetningen er i 1965 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, høns. HOKRINGLER, gnr. 105, bnr. 3 1) KRISTIAN HANSEN kjøpte stedet i 1850 og solgte det året etter for 140 dlr. til 2) LARS H. SKJENNUM på Søgarn Skjennum, som forpaktet stedet til selgeren for 10 dlr. året. 3) JOHAN L. SKJENNUM var eier seinere, og sønnen 4) LARS J. SKJENNUM fikk skjøte i 1917. (ERIK) CHRISTIAN HANSEN, f ca. 1819, ble g 1843 m Berte Marie Iversd., f ca. 1823. Barn: Hans Jakob, f 1842, Boel Johanne, f 1850, Olaus, f 1852, Marthea, f 1854 (se Nordbystua), Karen, f 1856, g 1891 m Alfred Kristoffersen Nord-Børkje fra Gunhildrud, Gustav, f 1862. JAKOB JAKOBSEN, f 1842 i Kristiania (voks opp på Vestre Haugen), g m Anne Marie Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 56 Iversd., f 1844, var husm. her i mange år. Barn: Johanne, f 1866, g 1888 m Adolf Edv. Edvardsen Melbyeiet, bodde i Børkjestua i Moreppen, Mina Alette, f 1868, g m Michael Andresen i Oslo, Karen, f 1871, g m Johan Fjeldberg, Anna, f 1874, var i Danmark, Herman, bodde lenge i Tømtebråtan, Ole, var i Oslo, Olava, var i Oslo, Maria, g m Ole Hofseth ved Bjørke. Disse bodde også her i 1875: Smed IVER OLSEN, f 1820, gm Karen Toresd., f 1826. Barn: Thea, f 1859, Marthea, f 1873. Iver Olsen var innerst på Hokringler alt i 1859. 1846 ble Iver Olsen (21 år) gm Mari Kristoffersd. (23 år). De var begge på Hokringler.) Det fortelles at den gamle bygningen hadde to innganger, og Iver og Jakob bodde i hver sin ende av bygningen. Kona til Iver ble kalt Karen-Ivers. Det var bare to rom i huset. Jakob med familie bodde i ett og Iver i det andre. Og så var det en liten kove, «de kælte». Smia til Iver stod i fegutua nedafor husa. Stedet lå vest for de to bruka på Haugen. I 1900 ble Jakob kalt husmann, tømmerhogger og sagarbeider, Iver slakter og husmann. Enke Bertha Skjennum solgte eiendommen til datter og svigersønn: KAREN og JENS HAGA skjøtet den i 1942 til MARTIN BERNTSEN fra Perslykkja av Røtterud, f 1910, gm Jennie Buraas fra Burås, f 1908. De hadde sønnen Per Berntsen, f 7/10 1935, var utdannet jetflyver og omkom ved flyulykke 7/11 1956. Av husa er låve og fjøs bygd i 1943, bryggerhus og garasje i 1957. Bygningen ble restaurert i 1946. HOKRINGLER (bruk Ia) 1) JENS OLSEN levde ca. 1780-1856 og var gm Marie Gudbrandsd., som døde i 1851. Barn: Marthe, f ca. 1818 (se neste). Ved skiftet etter Marie i 1851 ble eiendommen utlagt dattera 2) MARTHE JENSDATTER for 550 dlr. Hun ble året etter gm 3) OLE KRISTOFFERSEN fra Kåråsen, f ca. 1820. Han ble g 2. gang 1865 m Berte Marie fra Østre Haugen Hokringler, f 1834. Barn: Maria, f 1863, Olaus, f 1865, Anne, f 1866. Ole klarte seg ikke, og eiendommen ble 24. april 1866 skjøtet for 580 dlr. til 4) MARTE OLSDATTER, enke i Kringlerdalen. I 1864 var en part av eiendommen solgt til Kristian Jensen Bahus. Marte overdrog bnr. 1 i 1878 for 200 dlr. til 5) GULBRAND SJØNNESEN KRINGLER. I 1880 ble bnr. 4 solgt til skredder Hans Halvorsen og i 1900 bnr. 9 til møller Herman Kristoffersen for 150 dlr. FJELLBERG, gnr. 105, bnr. 7 1) Lærer JENS OLSEN ved Kringler skole kjøpte bnr. 7 i 1891 for 1000 kroner. Han solgte bruket for 4000 kroner til 2) OLAI OLSEN FJELDBERG fra Grindåker. Med i handelen var gnr. 108, bnr. 3, og gnr. 106, bnr. 6 og 8. Olai tok over Grindåker i 1933, og en sønn ble bruker av Fjellberg: 3) KRISTIAN FJELDBERG, gm Ragna Westby fra Vålaugsmoen. HOKRINGLER (KOMPAL), gnr. 105, bnr. 10 1) JENS OLSEN fra Grindåker, f 1841, var gm Johanne Iversd. fra Hokringler, bnr. 3, f 1846. Barn: Kristian, f 1884, Inga 1886-95. Jens kjøpte stedet av Halvor Hansen i 1903 for 1200 dlr., men hadde bodd her fra før 1900 og bygd opp stedet. Jens overdrog det i 1910 for 1200 kroner til 2) KRISTIAN GUNDERSEN, gm Marthea fra Hokringler. Sønnen 3) ALF KRISTIANSEN KRINGLER, gm Ruth Kjærstad, var eier seinere. Barn: Reidun, Bjørn. STENBERG, gnr. 105, bnr. 9 1) Møller HERMAN KRISTOFFERSEN var født i 1860 og g m Marie Kristiansd., f 1869. Han kjøpte eiendommen i 1900, men bodde her også før. Barn: Anna, f 1891. Stenberg ble i 1949 solgt til INGA og KARL JOHANSEN. Han døde i 1960. Stenli, gnr. 105, bnr. 14, ble skilt ut fra bnr. 9 og hus oppsatt i 1958. Eier er Josef Johansen, f 1929, gm Gerd Lindberg, f 1941. Barn: Jan Eilef, f 1959, Anita, f 1961, Berit, f 1963, Nils Aage, f 1965. Husmenn Det har visstnok ikke vært husmenn til Hokringler, men en del av garden ble brukt som plass fra Skjennum. Bnr. 3 var lenge plass til Søgarn Skjennum. Husmennene er dels omtalt foran. Her blir noen flere opplysninger tatt med. BNR. 3. CHRISTIAN HANSEN fikk i 1852 slik kontrakt: Jeg underskrevne Lars Haagensen Schjennum tilstaar og vitterliggjøre, at have overladt Huusmand, Christian Hansen min Gaardpart Hoffkringler kaldet til Beboelse og Brug paa efterfølgende Vilkaar. 1) At den aarlige Afgivt af Pladsen skal være betalt inden hvert Aars Nytaar med 10 er /: ti :/ Speciedaler. 2) Pladsen skal bruges forsvarlig, saaledes at den ikke forringes, hverken paa Huse, Gjerder eller Jordvei. Avlingen og Gjødselen maa ikke selges eller fraføres Pladsen. 3) Han skal være forpligtet efter Tilsigelse, paa Gaarden eller dens Eiendele at forrette hvad slags Arbeide han maatte blive anviist, imod almindelig Betaling 8 Skilling pr. sommerdag og 6 Skilling pr. Vinterdag, samt bestandig at være i Arbeide Klokken 4 slet om Morgenen, saavel Vinter som Sommer. 4) Skulde jeg Lars Haagensen Schjennum finde forgodt, at bruge Pladsen selv, eller at ville overlade den til en Anden, da skal bemeldte Christian Hansen være forpligtet under Udkastelse og uden videre Lovmaal eller Dom, at fraflytte og ryddiggjøre Pladsen, den neste Lovens anden Faredag, efter at han førend Juul derfra er bleven udsagt. 5) Skulde han derimod finde en bedre Leilighed, og Pladsen ville fraflytte, da haver han ligeledes samme at fravige inden Juul, førend nest paafølgende Lovens anden Flyttedag. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 58 Disse Forbindelser vedtager jeg Christian Hansen i alle Dele, og skal holde mig samme efterrettelig i alle Henseender. Til Vitterlighed Iver Olsen Schjennumseie Marthe Olsdatter Schjennum Begge m.p.P. Schjennum den 17de Februar 1852 Lars Schjennum Christian Hansen Kringler m.p.P. Eier og husmenn var visstnok ikke helt enige om bruken av jorda, men det ordnet seg: Aar 1861 den 26 September blev, efter Lars H Schjennums Begjæring, Christian Hansen i dennes eget Paahør, afsagt med Brugen og Beboelsen af det hos benævnte Pladsebrug, saaledes, at han for Eieren frafløtter og røddiggjør samme inden Lovens første Faredag Aar 1862. Poppe Lars Skjennum og Christian Hansen Kringler ere atter blevne enige om samme Plads som denne Kontragt før Handler om, paa samme Vilkaar som før med untagelse af at der fragaar et lidet stykke af Pladsen imod at der nu er 8 otte sk. pr. Dag saavel Vinter som Sommer. Til Vitterlighed Olavus Carlsen Skjennum J: Christian Regisnensen Skjennumseie Begge m.i.P. L. Skjennum Christian H: Kringler m.p.P Skjennum den 26de Januar 1865. Jeg underskrevne Lars Haagensen Skjennum tilstaar og vitterliggjør, at have overladt Huusmanden, Iver Olsen, Tilboelse, af en under min Gaard Skjennum beliggende Plads Kringler kaldet, paa efterfølgende Vilkaar: 1) At han for samme Tilboelse skal aarlig arbeide 6 sex Dage i hver Plougaan, 12 tolv Dage i Slaataannen og 6 sex Dage i Skaaraannen. 2) Skulde jeg Lars Haagensen Skjennum, finde forgodt at overlade Huset til en Anden, da skal bemeldte Iver Olsen, være forpligtet til, under Udkastelse og uden vidre Lovmaal eller Dom, at fraflytte og ryddiggjøre Huset den nest Lovens anden Flyttedag, efterat han førend Juul derfra er bleven udsagt. 3) Skulde han derimod finde en bedre Leilighed og Huset ville fraflytte, da haver han sig samme at frasige ligeledes inden Juul, førend nest paafølgende Lovens anden Faredag. 4) Ligeledes skal han for de Arbeidsdage han skal svare bestandig være i Arbeid Kl: 4 slet om Morgenen. Disse Forbindelser vedtager Jeg Iver Olsen i alle Dele, og skal holde mig samme efterrettelig i alle Henseender. Til vitterlighed Johan Schjennum. Iver Olsen Kringler m.i.P. Opgjort Regnskab for Aaret 1860 (osv. til og med 1868). I 1862 ble bnr. 3 festet til TOLLEV HANSEN, som fikk slik kontrakt: Jeg underskrevne Lars Haagensen Skjennum tilstaaer og vitterliggjør, at have overladt, Huusmand, Tolev Hansen, min Gaardpart, Hoffkringler kaldet til Beboelse og Brug paa efterfølgende Vilkaar. 1) At den aarlige Afgivt af Pladsen skal være betalt inden hvert Aars Nytaar med 10 er /: ti :/ Speciedalere. . 2) Pladsen skal bruges forsvarlig, saaledes at den ikke forringes, hverken paa Huse, Gjerder eller Jordvei. Avlingen og Gjødselen maa ikke sælges eller fraføres Pladsen. 3) Han skal være forpligtet efter Tilsigelse, paa Gaarden eller dens Eiendele at forrette hvad Slags Arbeide han maatte blive anviist imod almindelig Betaling 8, otte Skilling pr. Dag, samt bestandig at være i Arbeide Kl: 4 om Morgenen, saavel Vinter som Sommer. 4) Eieren er forpligtet til at overlade Brugeren fri Hest i Plougaannen, til Gjødselkjøring, og imod en Betaling af 8 sk. pr. Læs Veed. 5) Skulde jeg L. Skjennum finde forgodt, at bruge Pladsen selv, eller at ville overlade den til en Anden, da skal bemeldte Tolev Hansen være forpligtet under Udkastelse og uden videre Lovmaal eller Dom, at fraflytte og ryddiggjøre Pladsen, den nest Lovens anden Faredag efterat han førend Juul derfra er bleven udsagt. 6) Skulde han derimod finde en bedre Leilighed, og Pladsen ville fraflytte, da haver han ligeledes samme at frasige inden Juul, førend nestpaafølgende Lovens anden Faredag. Disse Forbindelser vedtager jeg Tolev Hansen i alle Dele, og skal holde mig samme efterrettelig i alle Henseender. Til Vitterlighed L. Skjennum Olaus C. Skjennum m.p.P. Skjennum 2den Januar 1862. L: Skjennum. Tollef Hansen Hofkringler JAKOB JAKOBSEN, f 1842 i Kristiania (se foran), festet plassen i 1867 på slik kontrakt: Jeg underskrevne Lars Haagensen Skjennum, tilstaar og vitterliggjør at have overladt Huusmand Jacob Jacobsen min Gaardpart, Hofkringler kaldet til Beboelse og Brug med untagelse af et lidet Stykke paa efterfølgende Vilkaar. 1) At den aarlige Afgift af Pladsen skal være betalt inden hvert Aars 14de April med 10 er ti Speciedaler. 2) Pladsen skal bruges forsvarlig saaledes at den ikke forringes hverken paa Huse, Gjerder eller Jordvei. Avlingen og Gjødselen maa ikke selges eller fraføres Pladsen. 3) Han skal være forpligtet efter tilsigelse, paa Gaarden eller dens Eiendele at forrette hvad slags Arbeide han maate blive anvist, imod almindelig Betaling 8 Skilling pr. Dag, samt bestandig at være i Arbeide Klokken 4 slet om Morgenen, saavel Vinter som Sommer. 4) Skulde jeg Lars Haagensen Skjennum finde forgodt, at bruge Pladsen selv, eller at ville overlade den til en Anden, da skal bemelte Jacob Jacobsen være forpligtet under Udkastelse og uden videre Lovmaal eller Dom at fraflytte og ryddiggjøre Pladsen den nest Lovens anden Flyttedag, efter at han før Juul derfor er bleven udsagt. 5) Skulde han derimod finde en bedre Leilighed, og Pladsen ville fraflytte, da haver han ligeledes samme at frasige inden Juul, førend nestpaafølgende Lovens anden Flyttedag. Disse Forbindelser vedtager jeg Jacob Jacobsen i alle Dele, og skal holde mig samme efterrettelig i alle Henseender. Til Vitterlighed. Olavus Carlsen Skjennum Herman Larsen Skjennum Skjennum den 14de April 1867. Lars Skjennum Jakob Jakobsen Hofkringler Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 60 Kringler Kringler i Bjørke blir i eldre dokumenter ofte kalt Nord-Kringler for å skille garden fra Sø-Kringler i hovedsoknet. Soknedelet er for øvrig grense mellom de to gardene. Dette delet følger bekken ned i Leira, men i nord går delet etter fegutu mot Grindåker vest for bygdevegen. Øst for den følger delet gjerde over jorde mot Økri i nord og Nordenga til Skjennum i øst. For øvrig danner Leira østgrense mot Skjennum. Husa på Østre og Vestre Kringler ligger på ei sanddekt og avrundet høgde 208 meter over havet. (På Hokringler litt lenger vest ligger husa 211 m o.h. Sø-Kringler ligger 210 m o.h.) Åsvegen går like vest for husa på Hokringler, svinger mot øst nord for husa på Østre og Vestre Kringler, så igjen nord forbi Kringlerdalen til Grindåker og videre nordover. I Kringlerdalen tar veg av som går over Leira og opp til Bjørke ved Hovedvegen. Innmarka strekker seg i avhelt lende nord-, øst-, sør- og dels vestover fra huset. Jordsmonnet er leirmold og noe sandmold. I gammalnorsk tid hadde gardsnavnet omtrent samme form som nå, Kringlur, flertall av kringla, som betegner noe rundt eller avrundet. Det passer utmerket på lendet rundt husa både på Kringler-gårdene i Bjørke og på Sø-Kringler. I uttalen er siste r falt bort ved dissimilasjon. Det skjedde alt omkring år 1500. Flere ganger er navnet alt på 1500-tallet skrevet etter uttalen: Kringle. Det er vanskelig å si hvilken Kringler-gard som er den eldste, den i hovedsoknet eller den i Bjørke. Begge bærer preg av å være ryddet langt tilbake i eldre jernalder - bedømt etter lende, jordsmonn og beliggenhet. På Sø-Kringler er det en rekke gravhauger, mens det visstnok ikke er minner om flere enn en eller to på Kringler i Bjørke. Sø-Kringler var delt i minst tre gardsbruk i gammalnorsk tid: Amunds-Kringler, Gudbrands- Kringler og Sø-Kringler. Det var også Kringler i Bjørke: Østre Kringler, Vestre Kringler (Hirdmanns-Kringler) og Hokringler. (Av disse blir den sistnevnte behandlet for seg som egen matrikkelgard.) De tre gardene i hovedsoknet ble samlet til en etter svartedauen. I Bjørke var både Østre og Vestre Kringler i hevd i nedgangstida. Samlet kan de tre i hovedsoknet og de tre i Bjørke ha vært omtrent like store. Sør på eiendommen var det visstnok et småbruk alt i gammalnorsk tid (der Kringlerenga ligger). Hokringler (nå gnr. 105) blir behandlet for seg (se foran). Vestre Kringler, gnr. 106, ble i gammalnorsk tid kalt både Østre Kringler, Nordre Kringler og Hirdmanns-Kringler. Den siste betegnelsen forteller at det bodde en hirdmann her, men navnet sees ikke brukt etter år 1400. Derimot er betegnelsene Nordre og Vestre brukt omhverandre hele tida siden. (Østre og Vestre Kringler er samlet dels blitt betegnet som Nord-Kringler.) Vestre Kringler var delt i to like store bruk fra 1690-åra til ca. 1740. I 1780-åra ble garden igjen todelt. I 1803 ble den ene halvparten delt igjen. Dermed var det tre bruk på Østre Kringler, ett med skyld 10 lpd. (løpenr. 176), to med skyld 5 lpd. (løpenr. 177 og 178). I 1830 ble løpenr. 176 delt i to like store deler (løpenr. 176 a og b, seinere bnr. 1 og 2) som i 1868 ble samlet igjen til Nordstua (gnr. 106, bnr. 1 og 2). Løpenr. 177 svarer til bnr. 4 (Søstua) og løpenr. 178 til bnr. 5. Østre Kringler, gnr. 107, hadde trolig det samme navnet i gammalnorsk tid, i daglig tale Øsgarn. Garden var todelt 1685-97. Kringlerdalen er utskilt fra Øsgarn. Skolelærer Jens Olsen kjøpte i 1880-åra sammen parter fra fire av gardene på Kringler og bygde Fjellberg vest for husa på Hokringler og vest for Åsvegen. I 1893 krevde han utskifting. Den ble avsluttet to år etter. Fjellberg fikk hele innmarka samlet. Den grenser i sør til bygdevegen og fegutua. Nordstua fikk også alt i ett, mens Øsgarn fikk to atskilte deler. Nordenga ble liggende for seg. Den grenser i sør dels til bygdevegen, i øst til elva, i nord til Økri og i vest til Grindåker. Kringlerdalen avgav all innmark vest for bygdevegen og fikk alt samlet med unntak av det eieren åtte i Hokringler. Av jordenavn til Nordstun kan nevnes Stuelykkja, Teielykkja, Kilflaen og Innleggen. Skogen lå fra gammalt i sameie mellom alle bruka på Kringler i Bjørke. Gudbrand Kringler i Kringlerdalen, eier av gnr. 107, bnr. 2, og av Hokringler, gnr. 105, bnr. 1, krevde utskifting. Den begynte 12/6 1927 og ble avsluttet 28/4 1928. Av den nørste sameia åtte Nordstua 5/12, og hvert av de to bruka på Skjennum som hadde jord av Kringler, hadde 3/12og Kringlerdalen 1/12. Etter utskiftinga ble gardsskogene liggende i teiger øst-vest med Østre Kringler. (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 62 Kringlerdalen nørdst (mot Grindåker), deretter Øsgarn (gnr. 107, bnr. 1), så Nordstua og annen skog av gnr. 106, sønst skog av Hokringler, gnr. 105. Skogen ble delt slik: Gnr. 105 fikk 444 mål (derav 110 mål på bnr. 1, 32 på bnr. 3, 110 på bnr. 6, 46 på bnr. 6, 120 på bnr. 8 og 26 mål på bnr. 11). Gnr. 106 fikk 840 mål (derav 93 mål på bnr. 2, 610 mål på bnr. 3, 72 på bnr. 4 og 65 på bnr. 5). Endelig ble de 1474 mål på gnr. 107 delt med 706 mål på bnr. 1 og 768 på bnr. 2. Øsgarn Kringler setret på Øsgardsvangen helt vest i gardsskogen, 6- 700 meter fra Nannestad almenning. (Kringlerskogen er en 4 km lang og går i retning øst-vest.) I 1917 lå det igjen noen tømmerstokker etter seterfjøset. Hilda Kringler (f 1872) kunne ikke huske noen hus på Øsgardsvangen. Øsgarn og Nordstua setret fram til første verdenskrig på Hokringler- vangen en 3 km fra garden. Vangen ligger i delet mellom skogen til Kringlerdalen og Øsgarn. Det siste strusset ble satt opp av Johan Bjerkestuen. Da var det bare ett fjøs, men det lå igjen rester av andre. Seter- og havne- rettene er uberørt av utskiftingen i skogen. Oline og Kristian Moløkken var de siste seterfolka på Hokringlersetra. På Nordre Kringler fant de på 1800-tallet under utgraving av en av gravhaugene rester av el tveegget sverd, en skjoldbule og et spyd med hul åpning for treskaftet, en dolk, ei jernøks, beinrester og tenner av en hest. Blant dette lå også rester av leirkar. Alt lå i en haug som innerst hadde et murt rom av kampestein. Haugen ble slettet fordi den lå i åkeren (C. G. Hj. Tangen). På Nordre Kringler (Nordstun) var det en gravhaug der låvebrua er. Kringler hadde både sag og kvern i Leira på 1600-tallet. Kvern kan det ha vært her mye lenger bakover i tida. I 1665 hette det at Kringler sag lå øde. Den ble bygd opp igjen, men var i 1690 nedråtnet og «avdømt». Høsten før gikk kvernhuset med ved brann. Det ble bygd opp igjen og etter hvert utvidet til mølle. Den har vært i bruk til det seinere. Det samme har saga. Gulbrand Sjønnesen var både mølleeier og sageier i 1900. Matrikkelgarden Vestre Kringler — Gnr. 106 Vestigarn var halvgard 1577, men var i 1591, «forbedret og skal være fullgard», likevel halvgard 1639 og seinere. I gammalnorsk tid var den fullgard på 28 øyresbol. Skylda 1647 21 lpd., 1661 og seinere 20 lpd. tunge. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 8 fe, 6 sauer og 3 svin. 1661: 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 4 sauer. Sår 6 tn., høster 27 ½ tn. Skog bare til ved og gjerdefang. 1665: Skog til hustømmer og gjerde. 2 kuer mer enn i 1661. Tiende 1661, av 31 tn. korn, 1669 av 33 tn., 1678 av 19 tn., 1683 av 38 tn., 1691 av 38 tn., 1697 av 14 tn., 1707 av 28 tn. 1722: Middels jord. Skylda som før. Garden fikk matr.nr. 96. Før 3 hester, 10 fe, 10 sauer. Sår 8 tn., høster 26. Høyavling 48 lass. 1791: Sår 8 tn. havre, 1 tn. bygg, noe erter og linfrø. Skog til husbehov. 8 folk. 1803: Før 2 hester og 6-7 fe. Havn og fornøden skog. 1819: Prop.tall 18. 1835: 3 hester, 9 fe, 6 sauer. Utsæd 10 ½ tn. korn. 1838: Ny skyld 4 dlr. 3 ort 10 sk. Nytt matr.nr. 107. 1865: 150 mål åker og dyrket eng på avvekslende lett- og tungbrukt, alminnelig dyrket leir- og sandjord, fordelt med 30 mål på løpenr. 176 a, 40 mål på løpenr. 176 b, 10 mål på løpenr. 176 c, 35 mål på løpenr. 177 (Hans Aamold) og 35 mål på løpenr. 178 (under Arstun Skjennum). Dårlig heimehavn, skog til noe brensel og gjerdefang. Garden nær rotelagt veg. Ny skyld 3 dlr. 2 ort 14 sk. 1815: 1 hest, 8 kuer, 7 ungdyr, 2 svin. Utsæd % tn. hveite, % tn. rug, 1 tn. rug, 8 tn. havre, % tn. erter, 5 tn. poteter, % tn. vikker. 1886: 6,02 skyldmark. Eiere Den kjente Oslo-bispen Eystein kjøpte 21/2 1388 18 øyresbol «i Kringler nørdste garden og dessuten vestre som kalles Hirdmanns-Kringler i Bjørsokn i Vesttorp». Selger var presten i Nannestad, sira Porðr Assarsson. Denne presten vant i 1369 ei rettssak om 1 øyresbol i «synstagarden i Kringler» (se Sø-Kringler). Biskop Eystein skjenket i 1396 de 18 øyresbol i Hirdmanns-Kringler sammen med atskillig annet jordegods, bl.a. 6 øyresbol «i nørdste Kringler, til Nikolasalteret i Oslo domkirke, for egen sjelefrelse og gud til heder». I kapitelsjordeboka fra 1595 er Laurentiusalteret i Oslo domkirke ført opp som eier av 6 lpd. i «Nørdre Kringle» og 20 lpd. «Kringle». De 20 lpd. går tilbake på 18 øyresbol i Hirdmanns-Kringler (Vestre Kringler), men seinere finner vi halvparten av skylda igjen som en part av Sø-Kringler. Den andre halvparten ble slått sammen med de 6 lpd. som i 1595 var av «Nørdre Kringler», og som på 1600-tallet og seinere skyldte 16 lpd. Det var ytterst vanskelig for embetsmennene på 1500- og 1600-tallet å holde de gammalnorske bruka og de ymse eiendomspartene på Kringler fra hverandre (se også Sø-Kringler). Brevet fra 1388 forteller imidlertid tydelig at den nørdste og vestligste Kringler-garden i Bjørke også ble kalt Hirdmanns-Kringler. Nikolasalteret åtte i 1396 18 øyresbol i den og 6 øyresbol i nørdste Kringler, men dette må ha vært en og samme gard. I 1595 var 6 øyresbol blitt til 6 lpd. (i nørdste Kringler). Men 18 øyresbol var blitt til 20 lpd. i Sø-Kringler! Seinere var 10 lpd. av Sø-Kringler og 10 lpd. av Nordre Kringler, som med de 6 lpd. ble på i alt 16 lpd. med bygsel. Etter reformasjonen ble dette jordegodset sammen med annet konfiskert kirkegods lagt ut til lønn for ymse statsembetsmenn. 5/3 1679 utstedte stattholder Gyldenløve på vegne av kongen skjøte på «St. Laurentii og Hovin Canoni gods», som denne godssamlingen ble kalt, til Kristiania- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 64 borgeren Laurits Jacobsen. Parten i Vestre (Nordre) Kringler var 16 lpd. med bygselrett over hele garden. Werner Nielsen på Hafslund ble eier seinere. Resten av Vestre Kringler var en mindre part på 5 øyresbol, nevnt i 1393. I 1575 og først på 1600-tallet var den på 5 lpd. Seinere ble den regnet som 4 lpd., så skylda av hele garden ble 20 lpd. I gammalnorsk tid hadde skylda av Nordre (Vestre) Kringler vært 28 øyresbol. Nannestad-prestens 4 lpd. fulgte garden som laus landskyld til de ble innfridd. Brukere En av de tre brukerne av Kringler som er nevnt i 1557/58, var bruker av garden her (se Østre Kringler). Fra 1593 er det sammenhengende brukerrekke: I) OLA forekommer i skattelistene fra den første i 1593 til 1600. Han gav tiende av 20 tn. havre i 1600, men året etter gav en II) TORER tiende av 15 tn. Han var br. til 1610. III) GUNNER er nevnt som bruker 1610-27 og IV) GUDMUND 1627- 34. Han bøtte i 1629 6 ¾ dlr. for ikke å ha møtt Mats Sørensen i Kristiania etter å ha stevnt ham dit. V) GUNNER er igjen nevnt som bruker 1635- ca. 40. VI) NILS var br. omkring 1640, og i 1645 betalte Via) OLA koppskatt for seg og kona, br. til 1650-55. VIb) AMUND var br. ca. 1646- 55/60. Barn: (visstnok) Ola, f ca. 1643, Hans, f ca. 1654. Enka ble trolig g m VII) OLA NILSEN, f ca. 1629, br. til ca. 1678. I 1673 var det sak mot Ola, som hadde stukket Lars Brynilsen Sø-Kringler med kniv i et gjestebud hos Abraham sagmester ved Kringler foss natt til fjerde pinsedag. Erik husmann på Kringler fortalte at etter at Mats Kringler hadde gått, kalte Ola ham for Mats isterpølse m.m. Lars tok da Ola i håret og drog ham over bordet og ut på golvet. Ola stakk Lars med kniven. Herman Jensen vitnet at søster hans, Katrine Jensd. (gm Abraham), samtidig fikk et stikk i armen. David Jørgensen Økri tok kniven opp fra golvet. Torer Olsen skinner, Sjur Skjennum og Hans Rustad vitnet også. Ola måtte betale Lars 2 dlr. for legelønn og 4 dlr. for arbeidsforsømmelse og smerter. Lars hadde vært «uferdig» i to måneder etter stikket. Ola måtte også gi bot til kongen, men ble forlikt med Mats Kringler, som han ikke visste annet om «enn som godt og ærlig er». I 1678 er det nevnt at Ola Nilsen var forarmet. Garden ble tatt i bruk av VIII) OLA SVENSEN, br. til 1691 eller lenger, gm Helje Kristoffersd. Barn: Ragnhild, f 1689. Ola ble høsten 1686 tiltalt for å ha holdt barsel på en søndag. Gjester var Jon Skjennum, Trond Rud, Gudmund Hokringler, Ola møller og Holger Kringler. Futen krevde samme året — etter pålegg fra rentekammeret - opplysning om Kringler halvgard, «som er innført med 1 lpd. mindre skyld i manntallet enn i matrikkelen». Ola Svensen viste fram «en besiktelse og avsettelse passert i 1639 og fornyet i 1658». Den opplyste at garden var avsatt fra 25 til 20 lpd. tunge «og dertil skal være halvgard». Vestre Kringler ble i 1690-åra delt i to bruk. BRUK I 1) HÅKEN IVERSEN levde ca. 1659-1729, var gm Marte Gudbrandsd. ca. 1664-1741, br. seinest 1695-1729. Barn: Ola, Ingeborg 1695- 96, Gudbrand (se neste), Ingeborg 17CG-04. Synfaring 1697: Garden hadde fem jorder. Når en fjerdedel lå til træde, kunne det sås 10-11 tn. korn. Det var to utenger. Garden fødde 3 hester, 11-12 kuer og sauer m.m. Håken hadde «oppredd den stue han bor i, med skorstein og annen innredning». Han hadde bygd ny kjone og oppgjerdet all den råtne og nedfalne skigarden. Han hadde også stelt taka. Mer hadde han ikke kunnet makte «i disse to besværlige åringer, som også dette tredje med misvekst er innfallen». Garden ble tatt over av en sønn til Håken: 2) GUDBRAND HÅKENSEN, f 1700, ble g m Gjertrud Kasper sd. (Karstensd.) fra Gran på Hadeland, f ca. 1709 (tjente på Kringler i 1735). Etter at gamle Marte Gudbrandsd. var død, ble hele Vestre Kringler tatt over av eieren i bruk I. BRUK II 1) SJØNNE GUDMUNDSEN, g m Ragnhild Jensd., var br. til ca. 1725. Barn: Marte, Ola 1701-?, Ola 1703-04, Kristoffer 1705-?, Ragnhild 1707 ? , Kristoffer, f 1710, Eli, f ca. 1709, Gudmund 1712-1720, Ola, f 1714, Anne, f 1716. 2) GUDBRAND ERIKSEN var br. etterpå. Han tok seinere over hele garden. Dermed var VESTRE KRINGLER SAMLET IX) GUDBRAND ERIKSEN fra Sø-Kringler 1701-63, g 1727 m Marte Olsd. fra Rud vesta elva, født 1703, var br. til 1763. Barn: Guri, f ca. 1722, g 1764 m Knut Olsen Økri, Marte, f 1727, død lita, Hans, f ca. 1732, Berte (se neste), Marte, f ca. 1740, g m Ola Toresen Hokringler, Kari, f ca. 1743, g m klokker Jørgen Olsen Saxe på Osrud. Barna var søskenbarn til Halvor Eriksen Vestby. Gudbrand Eriksen fikk 30/6 1755 skjøte på 8 lpd. i garden med bygsel over i alt 10 lpd. av medarvingene (Kristoffer Eriksen Sø-Kringler m.fl.) for 135 dlr. De hadde arvet godset på skiftet etter mor si i 1736. Gudbrand hadde 11/3 1747 fått skjøte på 8 lpd. med bygsel over 2 lpd. mer (Nannestad kirkes gods) av Tosten og Erik Olssønner Nordby for 165 dlr. Gudbrand Eriksen døde i januar, og Marte Olsd. gav opp boet i februar 1763. Jordegodset, 16 lpd. med bygsel over 4 lpd. mer i Nordre Kringler, ble taksert for 300 dlr. Løsøret ble satt til 131 ¼ dlr. Tilgodehavendet var 140 dlr. og utgiftene bare 30 ¾ % dlr. Husdyr: 3 hester (8, 6 og ½ dlr.), 8 kuer à 3 dlr. og 2 à 2 dlr., 6 ungdyr, 9 sauer, 1 purke, 1 gris. Svigersønnen Jakob Olsen kjøpte arveparter av Ola Toresen Hokringler (for 100 dlr.), av Jørgen Olsen Saxe (100 dlr.) og av Knut Olsen Sørum i Skedsmo (krav på 80 dlr.) 30/11 1764 og ble eier av 16 lpd. i Nord-Kringler. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 66 X) JAKOB OLSEN fra Hakadal var g m Berte Gudbrandsd., født ca. 1735. Barn: Ola (se Vesgarn, 1), Hans 1768-73, Kristoffer, f ca. 1769. Enka Berte var søskenbarn til Kristoffer Trondsen Holter. Hun ble i 1772 gm XI) ANDERS ERIKSEN fra Kringlerdalen ca. 1754-76 (druknet). Barn: Dorte, f og d 1773, Marte, f 1776. Nils Gulliksen Økri ble formynder. Enka giftet seg 1776 med XII) HANS MONSEN, visstnok fra Rud i Fenstad. Skiftet etter Jakob Olsen ble gjort opp 6. juli 1772. Sølv: 1 staup med T.C.S. 1735 på (4 dlr.), 1 staup med T.G.S. 1713 (4 dlr.), 1 staup med L.I.S. 1720 (4 dlr.), 3 skjeer med J.T.S. (4 ½ dlr. ), 2 skjeer med I.H.S. H.B.I. H.S.B.H. (3 dlr.), 4 skjeer til 5 dlr. I dagligstua var det kommet et stueur med umalt kasse til hele 14 dlr. I koven var det et par kister, ei seng, tre gryter, et lite framskåp. Det var også ei nystue på garden. Husdyr: 1 brun gjelk 18 år - 3 dlr., 8 kuer à 3 dlr. (Stjerne, Eva, Rosenblad, Eplegås, Rødkolla, Febot, Tromse, Vintergjev, Dagros), 3 kviger (Tippenos, Dokke, Bodil), 2 okser, 2 geitebukker, 5 sauer, 2 lam, 2 purker, 3 griser. Korn: 6 tn. havre à 1 ½ dlr., 2 tn. blandkorn à 7 ort, 1 settung rug, 1 settung lin og 1 settung hampekorn. Jordegodset var 16 lpd. med og 12 lpd. uten bygsel i garden ifølge skjøte til avdøde av 26. oktober 1764 for 380 dlr. Formue: 515 ¾ dlr. Omkostninger: 18 ½ dlr. Anders Eriksen døde i 1776, og skiftet ble holdt i august. Framskåpet i stua var malt rødt og blått. Sølv: 1 staup med bokstaver L.I.S. 1720 (3 ½ dlr.), 1 staup med T.C.S. 1735 ( ¾ dlr.), 1 staup med knapper under og T.G.S. 1713 på (3 ½ dlr.), 3 skjeer med I.T.S. 1738 (3 dlr.). Et 8-dagers slagur med kasse til 12 dlr. Standsenga hadde gult verkensomheng. I kammerset var det peis. I bryggerhuset stod ei blå kleskiste med tre jernblad over lokket til 4 ½ dlr., en trestol, et bord med kryssfot, ei standseng, ei takke med bakstegagn m.m. I bryggerhuset var det også et kammers. Husdyr: 1 blakk vallak 14 år - 12 dlr., 1 brun vallak 6 år - 14 dlr., 6 kuer à 3 ½ dlr. (Vintergjev, Rødkolla, Blomme, Stjerne, Eva, Rødkolla), 3 kviger, 1 okse, 1 kalv, 3 sauer, 2 lam, 1 vær, 1 galte, 1 purke. Kornet var 7 tn. havre à 1 ½ dlr., 1 ½ tn. bygg, 1 skjeppe rug, 1 skjeppe erter. Jordegodset var 8 lpd. i garden ifølge skiftebrevet etter enkas første mann Jakob Olsen i 1772 og noe etter en sønn, i alt for 211 ¼ dlr. Formue: 346 ½ dlr. Gjeld: 124 ¼ dlr. Hans Monsen Rud og Berte Gudbrandsd. gav opp boet 3. mars 1783. Arvingene til Hans var halvsøskena Hans Monsen Li i Nes, Trond Monsen Presterud i Nes og Lars Hegli i Nannestad, Marte Monsd. Stensgard og Åse Monsd., g m Ola Kalsegg i Eidsvoll. Hans hadde fullbroren Søren Rud. Arvingene til Berte Gudbrandsd. var barna hennes med Jakob Olsen: Ola (17 år), Kristoffer (15 år) og Marte (7 år). Formynder for disse var Kristoffer Trondsen Holter og Nils Gulliksen Økri. I stua på Kringler stod i 1783 et malt framskåp med ei kaffekanne av blikk, et hollandsk krus med lokk, tre steinfat, 14 flate tinntallerkener m.m. I koven var ei seng, en slagbenk og noe til. Kirkesleden med skrin og skjæker var verd 12 dlr. Husdyr: 1 blakk vallak 20 år - 6 dlr., 1 hingst 6 år - 8 dlr., 1 ku å 5 dlr. (Hvitlin), 1 sau, 1 geitebukk. Jordegodset var Kringler med skyld 16 lpd. med bygsel over 12 lpd. til 380 dlr. Formue: 476% dlr. Fra det ble trukket «de to ei bortsolgte ting» en spisslede til 12 dlr. og ei stueklokke til 12 dlr. Gjeld: 364 ¾ dlr. Garden ble i 1780-åra delt i to bruk. VESGARN 1) OLA JAKOBSEN ca. 1766-1804 tok over halve farsgarden (se foran). Han ble i 1790 gm Marte Jørgensd. fra Økri ca. 1768-1804. Barn: Kari, f 1791, Ingeborg, f 1793, Jens, f 1795, Jakob, f 1798, Berte, f 1803. Både Ola og kona døde i 1804. Året før var halve garden solgt på auksjon til JENS OLSEN på Skjennum. Resten tok bror til Ola Jakobsen i bruk, dermed var Vesgarn delt i Nordstun (bnr. 2) og VESGARN (VESTRE) KRINGLER, gnr. 106, bnr. 1 1) KRISTOFFER JAKOBSEN ca. 1769-1824 lånte i 1809 470 dlr. mot pant i garden av Ingel Jensen Melby. Lånet ble flyttet over til Torer Knutsen Vålaug i 1811 og økt til 600 dlr. (innfridd 1822). Brorsønnen 2) JAKOB OLSEN 1798-1854 tok over garden. Han var gm Berte Toresd., d 1844, 58 år gl. Begge var på Trugstad da de giftet seg. Barn: Marte Marie (se 3). Jakob ble g 2.gang 1846 m enke Anne Kristoffersd. Melby, født ca. 1792. Jakob Olsen skjøtet garden 13/7 1844 for 208 dlr. til svigersønnen 3) THORER CHRISTOFFERSEN fra Breen, f 1813, g 1839 m Marte Marie Jakobsdf 1819. Barn: Olaus, f 1839, Christian, f 1841, g 1867 m Karen Gulbrandsd. fra Engelstad, Herman, f 1844, Berthe Marie 1846-63, Karen, f 1848, Johan, f 1849, Karen, f 1851, Johanne, f 1854, Jakob, f og d 1858, Gustav, f 1859, Laurits, f 1862. Thorer solgte i 1850 Nordenga til Lars Hansen Kringlerdalen for 400 dlr. Enga grenset i øst til Nordenga til Lars Hansen Østre Kringler og Hans Olsen Skjennums eiendom av Vestre Kringler, i sør til Leira, «som følges et stykke til et gjerde som deler mellom Hans Olsen Skjennums eiendom og det solgte», i vest til Nils Gulbrandsen Vestre Kringlers eng. I 1868 solgte Thorer et skogstykke til uthogst. Men han klarte seg likevel ikke, og eiendommen ble i 1868 solgt for 500 dlr. til 4) Abraham Nilsen Kringler i Nordstun. NORDSTUN KRINGLER, gnr. 106, bnr. 2 1) NILS GUDBRANDSEN fra Møllerstua Langerud (1800-78) kjøpte 5 lpd. i Vestre Kringler 28/5 1830 for 200 dlr. av Jakob Olsen. Han ble 1828 gm Kari Davidsd. fra Lybekk (1799-1865). Barn: Abraham, f på Lybekk 1829 (se neste), Karl, f 1830 på Kringler, David, f 1832 på Kringler, br. av Møllerstua Langerud etter faren, Kristoffer, f 1835 på Kringler, tjente hos broren på Langerud i 1875, Maria, f 1837 på Kringler, Karen, f 1841 i Kringlerdalen, g m Nils Jakobsen Søgarn Nordby, Gulbrand, f 1846. Nils Gudbrandsen tok over farsgarden på Langerud og skjøtet garden her 26/3 1855 til eldste sønn. 2) ABRAHAM NILSEN kjøpte 15/12 1868 (skjøte 9/3 1872) til bnr. 1. Dermed var garden samlet til NORDSTUN (VESTRE) KRINGLER, gnr. 106, bnr. 1 og 2 4) ABRAHAM NILSEN 1829-1912, br. til 1899, var gm Marie Kristoffersd. fra Øver-Hegli 1822-91. Barn: Anne Kristine 1857-64, Gusta Marthea ca. 1855-65. Pleiedattera og mannen hennes fikk skjøte på garden 23/11 1899 for 3800 kroner: Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 68 Nordstun Kringler. (Foto: Erik Bratlien.) 5) JOHAN LARSEN KRINGLER fra Breenmoen 1868-1939 var g 1896 m Gusta Mathilde Kristiansd. (se Borhaugstua), f 1875. Barn: Marie 1897-1956, gm Gustav Ruud på Vestre Rud, Alf Ludvig (se neste), Jony Gudrun, f 1900, g m Gulbrand Bjerke, Gulbrand, br. av Hokringler. Eldste sønn tok over 1/7 1939: 6) ALF LUDVIG KRINGLER, f 1898, gm Johanne Othilie Fjeldberg, f 1903. Barn: Åse Jorun (se neste). Svigersønn og datter er brukere fra 1/10 1961: 7) JOHANNES JOHANSEN fra Ullensaker, f 1923, g m Åse Jorun, f 1936. Barn: Karl Gudmund, f 1962, Inger Johanne, f 1963. Garden er på 60 mål innmark og 92 mål skog. Jordsmonnet er litt sand og leire, for øvrig moldjord. Lendet veksler fra slett til avhelt. Det drives vekselbruk med hovedvekt på mjølkeproduksjon. Hovedbygningen er satt opp av grovt tømmer i 1 ½ etasje i Abraham Nilsens brukstid. Stabburet er fra samme tid, fjøset fra 1898 sammen med en del av låven, men det er også en eldre del av tømmer. Grisehus ble bygd i 1934. VESTRE KRINGLER SKOG, gnr. 106, bnr. 3 1) Landhandler EVEN ANDERSEN på Eidsvoll verk kjøpte i 1883 en skogpart som lå i sameie for bnr. 1, 2, 4 og 5. Skogen gikk i sør fra et merket tre ovafor Jutulberget vestover forbi Gaupåsen og Kaldalen til almenningen ved Stormyra. I vest grenset skogen til almenningen, i nord til Østre Kringler skog fra Stormyra ned til Jutulberget ved Håkensbråtan. I 1889 ble skogen kjøpt av 2) kjøpmann NILS ANDERSEN for 5900 kroner. Han døde i 1905, og eneste arving var dattera 3) Ingeborg Marie, g m OSKAR BYE. De solgte i 1907 for 21500 kroner til 4) O. P. LARSEN og W. W. GRANLIE, som i 1910 overdrog skogen for 9000 kroner til 5) NILS DØRUM. Enka solgte den i 1922 til 6) BERNHARD ERIKSEN LAAVERUD på Økri for 15000 kroner. SØSTUA (VESTRE) KRINGLER, gnr. 106, bnr. 4 1) JENS OLSEN på Skjennum kjøpte eiendommen i 1804. Han brukte noe av jorda sjøl og lot en husmann bruke resten. I 1849 ble eiendommen forpaktet bort for 24 dlr. året til 2) HANS AAMOLD, som kjøpte den for 600 dlr. av svigersønnen til Jens Olsen. Arvingene etter Hans Aamold solgte eiendommen 29/1 1887 for 2400 kroner til 3) OLAUS LARSEN SKJENNUM på Skjennum. I 1923 fikk 4) HERMAN OG LUDVIG SKJENNUM skjøte. BRUK II 1) HANS ANDERSEN fra Rustad var eier av halve Vestre Kringler da han i 1788 lånte 200 dlr. av Kristoffer Jakobsen (innfridd i 1801). I mars 1797 fikk 2) GUDBRAND ANDERSEN i Kringlerdalen auksjonsskjøte for 726 dlr. og lånte 700 dlr. av Gudbrand Olsen Hauger i Ullensaker (innfridd 1800). Gudbrand solgte gardparten (10 lpd) 6/5 1799 for 720 dlr. (og føderåd til enka Berte Gudbrandsd.) til 3) KLEMMET PERSEN, før i Borhaug. Han lånte 599 dlr. av Gulbrand Olsen Hauger (avlyst 1803). Klemmet levde ca. 1765-1802 (druknet), g 1796 m Katrine Larsd. fra Sandsnesseter, f ca. 1766. Barn: Lars, f 1797 på Borhaug, Anne, f 1799, d før 1802, Hans, f 1801. Mannens far Per Klemmetsen (70 år) og mor Kari Jonsd. (78 år) hadde vilkår i 1801. Klemmet døde; og garden ble solgt på auksjon 3/9 1802 (skjøte 18/3 1803) for 705 dlr. til 4) HANS OLSEN på Skjennum, som dels dreiv jorda fra Skjennum og dels hadde husmenn her. Arvingene solgte i 1871 eiendommen og halvparten av Skjennumsdalens møllebruk og løpenr. 171 av Skjennum for 4300 dlr. til medarvingen 5) JOHAN HANSEN SKJENNUM. Husmenn HANS TORESEN, gm Anne Marie Olsd., husm. til Øsgarn. Barn: Gulbrand, f 1837. Ny ble JENS LARSEN, gm Marte Olsd. Barn: Johanne, f 1838, Christian, f 1842, Karen, f 1844. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 70 TEIET. KRISTOFFER GULBRANDSEN, f 1817, gm Anne Hansd., f 1822, var innerst, jordarbeider og skytter og bodde i Teiet i 1875. Barn: Gusta, f 1867. Teiet lå i skogkanten på delet mellom Nordstua og Øsgarn. Gudbrand Kringler kan bare huske en brønn der. KRINGLERHAUGEN. KRISTIAN TORESEN, f i Nannestad 1845, gm Karen Kristensd. (Gulbrandsd.), f 1846 i Bjørsokn, var husm. i 1875. Barn: Anne Maria, f 1870, g m Herman Kristoffersen i Stenberg (Skredderstua), Karl Johan, f 1872, kom til Slettmoen, Theodor, f 1874, ble br. av Søgarn Økri. Kringlerhaugen var plass til Arstun Skjennum. Plassen lå nordøst for låven på det østre bruket Hokringler -Haugen, på nordsida av gutua like ved Nordstua, som eier jorda nå. SKREDDERSTUA. OLE LARSEN fra Ullensaker, f ca. 1815, var gm Kari Toresd. fra Bjørsokn, født ca. 1825. Barn: Johanne, f 1863. Datterdattera Karen Alette Larsd., f 1861, bodde hos Ole i 1875. Skredderstua «låg i skigarden mellom Hokringler-Haugen og Nordstua. Den gamle stua er borte, men stedet er og kalles nå Stenberg. Skredderstua hørte til Arstun Skjennum, og Ole Larsen arbeidde mye der. Stua var lita og hadde bare ett eneste rom». KRINGLEREIET. KRISTOFFER EMBRETSEN, visstnok fra Ingelsrudstua, f 1808, g 1841 m Kari Olsd., f ca. 1808, var husm. omkr. 1840. Barn: Inger Maria, f 1839, Olavus, f 1842. HANS LARSEN, gm Dorte Hansd. Barn: Lars, f 1841, Karen, f 1842. Kristoffer Gulbrandsen Kringler fikk i 1840 sønnen Olavus med Boel Kristiansd. Grasmo og i 1843 dattera Elen Marie med Anne Hansd. Skjennum, men det var lyst for dem. Det var det også for Iver Olsen og Mari Kristoffersd., som i 1845 fikk dattera Karen Johanne. KRISTOFFER KRISTOFFERSEN, g m Marte Kristoffersd. Barn: Berte Marie, f 1864. HANS INGELSEN fra Hokringler 1803-66, g 1828 m Ragnhild Jensd. ca. 1804-44, var husm. til Nordstua Kringler. Barn: Marte, f 1824, Ole, f 1833, Michael 1836-40, Michael, f 1840, g 1872 m Olava Olsd. fra Rudeiet, Mari, f 1842, g 1866 m Ole Larsen Vålaugeiet. Hans var enkemann på Hokringler da han 1847 ble g m Anne Olsd. Kringler, født ca. 1821. Barn: Berte Marie, f 1846, Michael, f 1848, Berte, f 1850, Berte, f 1852, Thea 1854-?, Thea, f og d 1858, Herman, f og d 1859, Herman, f 1861, Christian, f 1864. LARS KRISTOFFERSEN, g m Marte Kristiansd. Barn: Herman, f 1847, Olavus, f 1850. ERIK OLSEN, gm Anne Olsd. Barn: Jakob, f 1852. OLE LARSEN, gm Kari Toresd. Barn: Karen 1855-?, Karen, f 1860. KRISTIAN HANSEN, gm Berte Maria Iversd. Barn: Herman, f 1860, Laurits, f 1866. HANS PERSEN, gm Kari Eriksd. Barn: Anne Dorthea, f 1862. TOLLEF HANSEN, gm Marte Olsd. Barn: Olaus, f 1862, Herman, f 1864. Matrikkelgarden Østre Kringler — Gnr. 107 Øsgarn var fullgard på om lag 24 øyresbol i gammalnorsk tid. Fullgard også 1577, men ble satt ned til halvgard seinere. Skylda var i 1615 på 31 lpd. malt. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 11 fe, 9 sauer og 1 svin. 1661: 2 hester, 6 fe, 4 sauer. Har hustømmerskog og annet til gardsnytte. Er et kvenhus med to par kverner i under garden og dessuten ei sag som landdrotten bruker sjøl. 1665: Skylda er 31 lpd. for garden og 10 lpd. «av en foss». Nå foreslått satt til 25 lpd. for garden og 15 lpd. for saga og kvernhuset. Litt skog til husbehov. Tiende 1661, av 34 tn. korn, 1669 av 38 tn., 1678 av 32 tn., 1683 av 37 tn., 1691 av 41 tn., 1697 av 25 ½ tn., 1707 av 45 ½ tn. 1722: Middels jord. Seterhavn i almenningen. Maler for en del av almuen. Skylda er 25 lpd. for garden og 16 lpd. for kverna, men kverna foreslått avtatt 6 lpd. Garden fikk matr.nr. 29. 3 hester, 10 fe og 10 sauer. 1791: Kringler nordre med Dalen. Garden sår 6 tn. havre og ¾ tn. bygg. Skog bare i almenningen. Kvernbruket er temmelig godt, men utsatt både for overflom og tørke. 14 folk. 1803: Svarer godt til skylda. På den halvparten som har kvernbruket, et betydelig jordfall for noen år siden, men kommisjonen tror at jorda der om noen år vil bli til samme nytte som før. 1819: Kringler østre, løpenr. 109, er tungbrukt og utsatt for jordfall. Prop.tall 24. 1838: Ny skyld 6 dlr. 1 ort 4 sk. Nytt matr.nr. 108. 1865: 122 mål dyrket mark på avvekslende lett- og tungbrukt, alminnelig dyrket sand- og leirjord ved roteveg og 30 mål naturlig eng, derav 32 og 10 mål på Kringlerdalen med et godt vannfall, resten av Øsgarn. Dårlig heimehavn, noe skog til brensel og gjerdefang. Ny skyld 6 dlr. 4 ort 13 sk. 1875: 1 hest, 8 kuer, 7 sauer. Sår ¼ tn. hveite, ¼ tn. rug, 1 tn. bygg, 8 tn. havre, 6 tn. poteter, 3/8 tn. erter. 1886: 13,67 skyldmark. Eiere Hele garden var gammalt bondegods. Brukeren Halvor var eier i 1647, men tre år etter var garden pantsatt til soknepresten i bygda, herr Jens Mauritsen. Pantet ble ikke innløst, og barna til presten arvet garden. I 1669 pantsatte sønnen Cort Jensen, «forrige kapellan i Røyken», arveparten sin til svogeren herr Thomas Trugeisen for 30 dlr. Ved delinga av arven etter enka til herr Jens fikk Anders og Iver Anderssønner i Kristiania Kringler sagbruk (skyld 10 lpd.). Kringler med kvernbruket ble delt slik at herr Christopher Jensen i Eidsberg fikk 16 lpd., herr Cort Jensen 8 lpd. og herr Thomas Trugeisens hustru Karen Jensd. 4 lpd. 21/4 1679 pantsatte Anders Andersen halvparten sin i Kringler sag for 35 dlr. til Anders Simonsen, som 27/2 1680 pantet til seg Iver Andersens part «i Kringler gard og sag» for 50 dlr. 28/1 1684 gav herr Christopher Jensen,. sokneprest i Eidsberg, skjøte på 37 ½ lpd. i Kringler med foss og kvernhus til Anders Simonsen, som dermed ble eier av hele garden. Svigersønnen, toller Henrik Lachmann i Drammen, arvet den. Seinere ble justisråd Paul Vogt eier. Han solgte garden til brukeren Ola Olsen i 1755. Brukere BERDINS og GUDMUND Kringler er nevnt i 1514, Gudmund i 1528, KJELL, LARS og TROND i 1557-58. Det er uvisst hvilken Kringler- gard de brukte. Fra 1593 er brukerrekka for garden her sammenhengende: Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 72 I) EGIL var br. seinest 1593-1617, gav tiende av 20 tn. havre i 1600 og av 15 tn. året etter. II) MARTE, nevnt som bruker 1618 19, var kanskje enka hans. III) KRISTOFFER, br. til ca. 1640, ble etterfulgt av IV) HALVOR, br. til ca. 1646. Han gav koppskatt for seg og kona i 1645. 1648 overlot han en del av garden og året etter resten til V) LARS GUNNERSEN, f ca. 1624, br. fra 1648, visstnok g m Marte Amundsd. Av barn nevnt Gudbrand d.e., f ca. 1654, (Amund, f ca. 1659?), Ola, f 1660, Gudbrand d.y., f ca. 1663. Lars ble i 1658 tiltalt av futen fordi han mente garden var fullgard. Lars la fram «forrige sorenskriver Søren Eriksens og 6 menns besiktelse, som viser at garden er halvgard». Høsten 1670 ble sønnen Gudbrand Larsen tiltalt for å ha besovet søskenbarnet sitt Åse Gislesdatter og avlet barn med henne. Straffa var streng for dette, men Gudbrand var «ikke kommet til myndige år» og slapp billig: 3 års arbeid ved bergverkene. Åse fikk like lang straff. Sommeren 1673 var det synfaring over Kringler kvernhus som Abraham møller hadde i bruk og leie. Marte Amundsd., som brukte garden, beklagde seg over at kvernhuset var «fra garden», men hun måtte likevel skatte av det og svare landskyld. Seinere samme året var det synfaring over garden, som hadde fire jorder. Der kunne det sås 10 tn. blandkorn når en fjerdedel «trædes etter loven». Av to små utenger kunne det avles 20 sommerlass høy. Skog til havn, brenneved og gjerdefang var felles med andre garder. Det var ingen tømmerskog. Skylda kunne ikke settes høyere enn 25 Lpd. for garden og 16 lpd. for kvernhuset. Sommeren 1681 holdt Anders Simonsen åbubesiktelse over garden, som han hadde forpaktet med sag- og kvernbruk. Den ene stua var i full stand, men i den andre var skorsteinen tatt ut, og vindskier, bord og benker, dører, golv og svalen var råtten. 16 dlr. ville det koste å sette stua i stand. Underbua under den ene stolpebua måtte påkostes 3 dlr. Strusset med «hosstående» bu måtte bygges ny for 10 dlr. Fjøset trengte nytt tak (4 dlr.), grisehuset også (1 dlr.), men stalltrevet og den ene stolpebua var «ustraffet». Løa måtte stelles for 10-12 dlr., og kvernhuset måtte bygges nytt, saga også. Sagmesterstua trengte reparasjoner for 4-5 dlr. Arvingene etter Anders Simonsen krevde i 1700 Lars Kringler for 23 dlr. Lensmannen svarte at Anders Simonsen for bortimot 30 år siden lot Lars «fravurdere alt han eide. Han har siden fart i armod fra sted til sted, og han er nå husmann i Eksvad.» Garden ble i 1685 delt i to like store bruk. BRUK I 1) HOLGER SVENSEN br. 1685-92, da bygsla ble tatt over av 2) KRISTEN TOLLEVSEN, br. 1692-97. Han ble i 1698 ilagt mulkt for å ha latt være å møte som lagrettesmann, men slapp å betale «da han for fattigdoms skyld» hadde avstått gardsbruket til broren: 3) HÅKEN TOLLEVSEN, gm Kari Olsd. fra Låke ca. 1663-1724. Far til Håken bodde hos sønnen. I 1719 døde Håken Kringlers sønn på Vestby, 22 år gl. BRUK II 1) GUDBRAND SVENSEN, br. 1685-92 (og Holger Svensen, se bruk I), fikk bygselbrev på Kringler 1/5 1685. De slapp å betale førstebygsel mot i stedet å stelle alle husa, som var forfalne. I 1688 klagde de over å ha betalt for mye landskyld. Stattholderen gav dem lov å slippe landskylda til 12 ½ dlr. 1 ½ ort de hadde betalt for mye, var innspart. Også brukerne av de andre Kringler-gardene hadde betalt for mye i landskyld. Ny bruker ble 2) HÅKEN TOLLEVSEN, som høsten 1697 også overtok den halvparten av garden som broren brukte. ØSGARN KRINGLER SAMLET, gnr. 107, bnr. 1 VI) HÅKEN TOLLEVSEN var br. av hele garden 1697-1700. VII) AMUND OLSEN (død 1735) var rytter på garden da han 1700 ble gift med enka etter forrige bruker, Kari Olsd. Kringler. Barn: Kari, f 1701. Amund ble g 2.gang 1724 m Anne Pålsd. fra Røtnes ca. 1705-73. Barn: Ola, f 1726, Kari, f ca. 1728, g 1772 m enkemann Jon Larsen Herstua, Jens, f 1731, g 1766 m Berte Steffensd. på Grindåker, Marte, f 1735. Kari Olsd. hadde vært gift med Jens Jakobsen Bjertnes før hun ble gift med Håken Tollevsen og hadde med Jens barna Ågot 1686-1705, Anne, f 1692, Berte 1695-1719. 10. august 1735 var det skifte etter Amund Olsen på «soldatslegdsgarden Nordre Kringler». Boet hadde ikke rede penger eller sølv. Tinn: 2 tallerkener. Kopper: 1 kjele på ½ tønne 3 ½ dlr. Av jordbruksredskap var det som vanlig ei harv (1 dlr.) og en plog (½ dlr.), tre skyruer og noen ljåer. Av kister var det ei svart med beslag 1 ½ dlr., ei gl. med jernband på lokket 2 ort, ei mindre 1 ort, ei stor kiste med lås i koven 1 ½ ort. Innreiinga: I stua var et framskåp med lås 1 ½ dlr., et hylleskåp, ei kollseng 1 ort, en slagbenk ½ ort. Tolv bmrkr. bustegarn til et kjoneklede ble taksert til 1 dlr. Det var seks hynder i flamsk vev. Avdødes gangklær var en grå vadmelskjol med messingknapper og brune oppslag 1 ½ dlr., gl. ditto 2 2/3 ort, en hvit vadmelsvest med messingknapper 2 ort, en eldre 1 ½ ort, et par hvite vadmelsbukser 6 sk., en gl. hatt 6 sk. Husdyr: 1 rødt skjut 5 år - 6 dlr., 1 brunt skjut 20 år - 1 dlr., 5 kviger og kuer à 3 ½ - 2 ½ dlr. (hvit med røde sider og horn, Åse, bleikrød med hvite svanger, Stjerne, brannet, Dagros, hvit med dropler, Springlin, hvit og svart, Søndagsgjev), 1 hvit okse, 1 høstkalv, 3 sauer, 3 lam, 3 svin, 3 griser. Kornet: Våren 1735 var det sådd 2 tn. blandkorn à 2 dlr., 8 tn. havre à 1 dlr. Boet hadde i alt verdier for 88 ¾ dlr. Utgiftene var 74 ½ dlr., derav 16 ½ dlr. i kongelige skatter 1734 etter skatteboka, 3 ¾ dlr. i kirkens tiende 1734, 2 ¾ dlr. i landskyld av 10 lpd. til madam sal. Lachmanns «med skyssferd og når odelsskatten blir fratrukket», m.m. Amund Olsen tilholdende i Tronrudstua fordret 5 dlr. ifølge skiftebrevet etter den avdødes kone Kari Olsd. i 1724. Dessuten krevde han 1 ¾ dlr. for skomakerarbeid. Enka etter Amund ble i 1735 g m VIII) OLA OLSEN fra Rud i Bjørsokn?, levde i 1762. Barn: Hans (se neste), Pål 1742-43, Amund, f og d 1745, Marte, f 1746, g 2. gang 1777 m enkemann Nils Larsen Herbergstua, Ola, f 1750. Anne Pålsd. var søster til Kristoffer Pålsen Vesle-Vålaug og Lars Pålsen Stenset. Ola Olsen var bror til Kari Olsd. (g m Gudbrand Olsen Vestre Kringler), Marte Olsd. (g m Torer Gulliksen Bjørke), Eli Olsd. (g m Nils Pålsen Røtnes). Ola Olsen var halvbror til Erik Olsen Vestby, Anne Olsd. (gm Mikkel Håkensen Sø-Eik), Åse Olsd. (g m Gudbrand Håkensen Rud), Kari Olsd. og Åse Olsd. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 74 Ola Olsen kjøpte Østre Kringler (31 lpd.) med underliggende kvernbruk ved endelig skjøte 26/8 1755 av justisråd Paul Vogt. Hans Jørgensen var sammen med Ola om kjøpet, og de gav 500 dlr. for garden. Hans fikk to tredjedeler (21 lpd.) med kvernbruk og Ola en tredjedel (10 lpd.). Justisråden hadde kjøpt disse to tredjedelene på auksjon etter Anna Catrina sal. Solbergs 4. februar 1745. I 1751 pantsatte han bl.a. dette jordegodset og halve Haug i Nittedal for 1600 dlr. til Schlanbusch i Eidsvoll. Ola Olsen lånte 200 dlr. av Jakob Mikkelsen Skjennum i 1756 mot pant i garden og i 1775 120 dlr. av Jens Olsen Hol (avlyst 1789). Hans Jørgensens del i garden var Kringlerdalen med kvernbruk. Skiftet etter Anne Pålsd. ble 25. august 1773 gjort opp med 625 ¾ dlr. i formue og 88 ¼ dlr. i gjeld. Stuebygningen hadde stue med kove. Av andre hus blir natt- stua, bryggerhuset, kjellerbua, stolpebua, smia og fjøset nevnt. Over stua var det kammers. Husdyr: 1 brun gjelk 12 år - 12 dlr., 1 rød gjelk 20 år - 5 dlr., 1 sotet hoppe 10 dlr., 9 kuer à 3 dlr. (Tromse, Dokke, «Marisæt», Drøple, Hvitkolla, Nybån, Abelros, Febot, Sæterku), 2 kviger, 1 okse, 4 kalver, 3 sauer, 1 purke, 3 griser, 6 gjess. Garden var tilsådd med 8 tn. havre, som stod «meget slett», og avlinga kunne i beste fall bli 24 tn. à 6 ort. 1 ½ tn. bygg var sådd og kunne bli 6 tn. til 13 ½ dlr. Jordegodset var 10 ¼ lpd. i garden etter auksjonsskjøte av 23/11 1739 for 215 ½ dlr., som ble ført til inntekt for 250 dlr. Garden var solgt fra lagmann Petter Vogt og amtmann Just Must. Eldste sønn fikk skjøte på garden 15. mars 1776 (10 lpd.) for 232 ½ dlr. og 14. mai 1778 for samme sum! IX) HANS OLSEN 1739-1811 ble g m Anne Olsd., som levde ca. 1750-1800. Barn: Ola 1782-1800, Kristoffer 1786-1800, Lars, f 1789. Yngste bror til Ola bodde på garden og var ugift i 1801. Tjenestejenta Eli Hansd. (50 år) hadde da sønnen Hans Olsen (20 år) og tjenestejenta Anne Toresd. (34 år) dattera Gudbjørg Andersd. (4 år). Ved salget i 1776 og 1778 lot Ola Olsen 99 dlr. stå i garden. Av rentene skulle han ha penger til tobakk. Skiftet etter Anne Olsd. ble i 1800 gjort opp med 294 ½ dlr. i løsøretakst og 35 ½ dlr. for boets part i kirkene i bygda. Garden ble satt til 950 dlr. Den var kjøpt av Ola Olsen i 1776. Gjelda var 790% dlr. Husdyr: 1 svart vallak 17 år - 6 dlr., 1 ulveblakk hoppe 6 år - 12 dlr., 1 vallak 17 år - 6 dlr., 8 kuer à 6 dlr. (kalt Tronsa, Drople, Febot, Dagros, Rødkolla, Litaku, Plomme og 1 til), 1 okse kalt Gullpikk 4 dlr, 3 kviger à 5 dlr., 7 sauer, 2 lam, 1 purke. Stuebygningen hadde stue, kjøkken, kjøkkenkammers og kove. Det var også nattstue på garden. På skiftet etter Anne Olsd. i 1800 ble garden utlagt enkemannen og sønnen Lars for 950 dlr. Sønnen tok over da faren døde: X) LARS HANSEN 1789-1864 ble 1815 gm Marte Olsd. fra Vestre Rud 1794-1866. Barn: Anne, f 1816, g 1844 m Hans Larsen på Sø-Kringler, Hans 1819-91, ugift, Ole (se neste), Mari, f 1826, g 1849 m Augustinus Amundsen på Hetåker, Kristoffer 1829-1900, ugift. En sønn tok over uten å få skjøte: XI) OLE LARSEN 1821-78 ble 1867 g m Karen Olsd. fra Kneppe (In- gelsrud) 1823-1905. De var barnløse, og eiendommen ble på skiftet i 1878 utlagt søster til Ole for 12 000 kroner: Arvingene etter XII) ANNE LARSDATTER solgte garden 2/6 1885 for 12 000 kroner til XIII) EDVARD LARSEN KRINGLER fra Bidsler 1854-1947, g 1881 m Gusta Maria Larsd. fra Nestun Vålaug 1855-1937. Barn: Lars, f 1881, ble br. av Åmot (se der), Martin (se XIV), Ole, f 1887, ugift, d tidlig, dreiv handel i Kringlerdalen, Helga 1888 1947, ugift. Nest eldste sønn hadde garden noen år: XIV) MARTIN E. KRINGLER 1883-1928 døde ugift før han fikk skjøte. Faren tok over garden igjen: XV) EDVARD LARSEN KRINGLER solgte den i 1937 til eldste sønnesønn: XVI) BORGER EDVARD KRINGLER, f 24/12 1912, er br. nå. Innmarka er 140 mål, men noe av det brukes til beite. Noen teiger og remser gir i alt 190 mål innafor gjerdene. Skogen er 700 mål i en samlet teig fra innmarka vestover til Nannestad almenning. Den er ca. 4 km lang og en 200 m brei. Av innmarka ligger Enga (Nordenga) atskilt fra den øvrige eiendommen øst for husa på Grindåker. Jordvegen er avhelt og dels slett. Jordsmonnet er leirmold unntatt grusmorenen der husa ligger. Det drives vekselbruk med hovedvekt på mjølkeproduksjon. Hovedbygningen stod i 1885 og var da i en etasje, men er påbygd seinere. Stabburet stod også i 1885. Låve ble bygd i 1919, fjøs og grisehus i 1937 og bryggerhus i 1943. På jordet Innleggen skal det ha slått ei stue. FJELLBERG, gnr. 107, bnr. 3 1) Skolelærer JENS OLSEN kjøpte eiendommen i 1887 (se også under gnr. 106 foran) og solgte den i 1899 til 2) OLAI OLSEN fra Grindåker, f 1863, gm Else Andersd. fra Hof i Vestfold, f 1873. Barn: Agnes Josefine, f 1899, g m Tron Melby, Oskar, br. av Grindåker, Ole, g m Klara Pedersen, bor ved Melby, Johanne, gift til Vestre Kringler, Birger, bor i Oslo, g m May, som er fra Slemmestad, Kristina, g m Ragnhild Westby, bor i Bjørke, Ragnar, g m Ingeborg Westby, bor i Bjørke, Else, g m Magnus Økern, Lars, gm Alma Bjertnes, bor i Nannestad. Yngste sønn tok over: 3) LARS FJELDBERG solgte eiendommen til 4) LARS ANDERSEN fra Låkedalen. Bruket er på 30 mål dyrket. KRINGLERDALEN, gnr. 107, bnr. 2 Kverna var tidlig på 1600-tallet ei vanlig gardskvern, men ble seinere utbygd til et litt større kvernbruk, først av sokneprest Jens Mauritsen og arvingene hans. De dreiv også sagbruk i Kringlerdalen. I 1680-åra ble den kjente Anders Simonsen eier. Han utvidet bruket enda mer, og i hans tid bosatte visstnok den første mølleren seg der og fikk en del jord å bruke. Det var 1) JØRGEN JØRGENSEN ca. 1650-1743, gm Astrid Gunner sd., som døde i 1711. Barn: Jørgen, f 1691, Jakob 1692-95, Marte, f og d 1695, Marte, f 1699, g 1725 m Gudbrand Mortensen fra Mjæleberg, sagmester på Grorud sag i Aker, bodde på plassen Tangen i Aker. Jørgen ble g 2. gang 1711 m Marte Botolfsd. (søster til Ola Botolfsen Åmål). Barn: Hans (se 2). Skiftet etter Astrid Gunnersd. ble holdt i september 1711. Husdyra var 1 rødsidet og kollet ku, 1 rødflekket ku, 1 svartternet ku, 1 rødsidet kvige (3 - 3% dlr.), 7 sauer, 4 ungsauer, 6 svin, 2 bukker, 1 hest (6 dlr.). Avdødes gangklær var ei «pulemettis» trøye (3 ort), et skjørt av grønt «stemmet». Boets formue var 52 ¼ dlr. Tienden ble angitt 5. oktober 1711 til ½ skjeppe blandkorn og ½ tn. havre. Enkemannen fikk beholde avlinga mot å betale avgifta av møllebruket, som ble betalt med mjøl. Gjelda var 33 dlr. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 76 Jørgen Jørgensen og Marte Botolfsd. gav opp boet 10. april 1738, og ved skiftet i plassen Kringlerdalen ble løsøret taksert til 59 dlr. 1 ½ ort. Gjelda var 46 ¾ dlr. (Sønnen Hans bygslet plassen med kvernbruket.) Bryggekjelen av kopper og på 1 ½ tønne rom ble taksert til 3 dlr. Annet løsøre var smørbrikke av tinn, et brunt steinkrus med tinnlokk, fem gryter, jernstaur, takke, punder 1 dlr., lite smiested 1 dlr., treboskap. Innreiinga i stua var et framskåp med lås 2 2/3 ort, kjørelhylle ½ ort, ei mysetønne 6 sk., vasså 6 sk., to standvever à 1 dlr. 1 ½ ort, sengebenk, de gamles seng med underdyne, hodeputer, strielaken og skinnfell. Husdyr: 1 brun gjelk 16 år - 4 dlr., 3 kuer à 3 dlr. (rød med hvitt hode, Dronning, rødflekket, Tromse, svart med hvitt hode), 1 kalv, 6 sauer, 1 purke, 3 fjorgriser. I kvernhuset stod ei mjølkvern ved veggen 4 dlr. og ei fremst 2 ½ dlr., ei maltkvern 3 dlr. Dattera hadde i heimangaver fått 2 kuer à 3 dlr. Eldste sønn var død i 1738, og yngste sønn bygslet kvernbruket: 2) HANS JØRGENSEN, f ca. 1712, ble g 1738 m Kirsti Toresd. fra Hynne, f 1719. Barn: Jørgen, f 1740, Kari 1743-47. Kirsti var søster til Knut Toresen Bjønningstad i Ullensaker, Anne Toresd. Kjos i Ullensaker og Trond Toresen Hynne. Hans Jørgensen kjøpte Kringlerdalen 26. august 1755 og lånte 200 dlr. av Lars Amundsen Dal. Hans hadde visstnok gitt 333 dlr. for eiendommen. 15. april 1766 solgte han den for 980 dlr. til 3) ERIK KRISTENSEN fra Bjørnholt i Hakadal (se Økri og Ramstad). Av skylda var 16 lpd. for sjølve kvernbruket og 5 lpd. for jordvegen. Erik Kristensen solgte Kringlerdalen 5. mars 1776 (skjøtet utstedt på Økri) for 1050 dlr. til 4) JENS ANDERSEN fra Døli. Han overdrog eiendommen for 1298 dlr. 8. januar til bror sin: 5) OLA ANDERSEN fra Døli ca. 1758-83 ble 1781 g m Berte Iver sd. fra Sø-Kringler 1751-81 og 2. gang 1782 m Mari Olsd. fra Færstad 1763-86. Boet etter Ola Andersen ble i april 1783 gjort opp med 1550 dlr. i formue. Avdødes arvinger var brødrene Hans Andersen Døli, Gudbrand Andersen Bjørke, Jens Andersen Hjera i Eidsvoll, Kristoffer og Lars. Sølv: 1 skje med C.C.S. 1723 1 dlr. Stueuret med kasse tilhørte enka. Kakkelovn til 5 dlr., et stueur med kasse til 12 dlr. og et malt hengeskåp var noe av innboet. På loftet stod bl.a. ei brunmalt kiste 4 dlr., ei svart kiste 2 dlr. og et skrin ½ dlr. Svalgangen blir nevnt. Husdyr: 1 rød hingst 4 år - 20 dlr., 6 kuer à 5 dlr. (Sommergod, Burås, Brunsegås, Sale, Brunsekolla, Febot), 1 vær, 5 sauer. På bua lå 10 tn. blandkorn à 2 ½ dlr. Jordegods: Boet åtte 16 lpd. i Kringler med kvernhus 5 lpd. etter skjøte av 8/1 1781 for 1298 dlr. Arvingene sa at avdøde hadde gitt mer, men for å spare omkostninger med stemplet papir «ble skjøtet ei utferdiget på mer da de trodde det hadde intet på seg siden handelen var mellom søsken». Enka påstod at hun etter loven skulle ha eiendommen overdratt for 1298 dlr. til boet, og slik ble det. Av gjelda var 207 dlr. til Ola Nordby, 15 dlr. til Hans Nordby, 180 dlr. til Kristoffer Bjørke. Enka svarte 297 dlr. til boet mot å få beholde det uskiftet. Skiftet etter Mari Olsd. sjøl var i oktober 1786. I stua stod et malt framskåp, et 8-dagers slagur med kasse, på loftet ei rød og blå kiste med bokstaver M.O.D. 1775 (hadde sønnen Jens fått), ei malt kiste med jernband, ei større kiste med grønne band. Avdøde var godt utstyrt med gangklær: 1 kåpe av silkedamask 6 dlr., 1 blomstret trøye av silkedamask 4 dlr., 1 blomstret skjørt av ulldamask 3 dlr., 1 blå trøye av silkedamask 3 dlr., 1 svart skjørt av barkan 2 ½ dlr., 1 rød vadmelskåpe 2 dlr., 1 blå vadmelstrøye med blå silkeband m.m. Husdyr: 1 rød vallak med bles 8 år - 16 dlr., 4 kuer à 5 dlr. (Hvitlin, Febot, Sale, Brunkoll), 11 sauer, 2 galter, 1 purke. Såkornet var 10 tn. havre 17 ½ dlr. og 1 tn. bygg 2 ¾ dlr. Boet åtte eiendommen, men Ingel Jensen hadde alt solgt den til Gudbrand Andersen Rud for 1770 dlr., som skulle betales våren 1787, men kjøperen skulle ta over 29. sept. 1786. Med i kjøpet var kverna og to jernkakkelovner. Samlet inntekt ble 1696 dlr. og gjelda 953 dlr., derav 208 til Ola Iversen Nordbyvik og 440 dlr. til enkemannens mor Berte Melby. Enka etter Ola Andersen ble i 1783 gm 6) INGEL JENSEN fra Melby, br. til 1786, da kona døde, og Ingel tok over Melby. Han skjøtet på vegne av myndling Jens Ingelsen det han hadde arvet på skiftet i 1783, 5 lpd. i Nord-Kringler og 16 lpd. i kverna for 1770 dlr. til 7) GUDBRAND ANDERSEN, som var bror til Ola Andersen. Gudbrand var g m Kari Gudbrandsd. Barn: Anne, f 1779, Ola, Lisbet, Johanne, Marte, f 1797, Kari, g m Morten Svensen Krusestua i Ullensaker. I 1798 gikk det beste åker- og england ut ved jordfall. Det som var igjen var mest skrabb og steinet grunn. Jordvegen skyldte 5 lpd., men det som stod igjen kunne ikke takseres til mer enn 1 lpd. Kvernbruket hadde også tatt stor skade ved at grus og jord hadde demt opp vannet og véd at rennene dels var blitt ubrukelige. Tapet ble taksert til 150 dlr. Samtidig ble kvernbruket (skyld 16 lpd.) taksert. Kvernhuset var nytt med to sammalskverner og ei grynkvern. Ei sikte- og ei sammalskvern var nesten ferdig innrettet. Kvernbruket og fossefallet ble taksert til 1200 dlr. og jordvegen (ansatt til 1 lpd.) til 600 dlr. Der var disse husa: 1 ny stue med kove i god stand, et «størres» eller bryggerhus, løe med låve og stall, fjøs, stolpebu, smie, grisehus, alt nytt og godt. Samlet hustakst ble 100 dlr. Skogen lå i sameie, men den delen som ville falle på denne parten av garden, var verd 150 dlr. Gudbrand makeskiftet 3. juni 1800 Kringlerdalen mot 8 ¼ lpd. i Mellom Elstad i Ullensaker til 8) LARS HANSEN, som gav 1240 dlr. i mellomlag. Kringlerdalen ble taksert til 2100 dlr. og Elstad til 860 dlr. Lars Hansen skjøtet samme dag Kringlerdalen for 2099 dlr. til 9) JAKOB TORESEN fra Vålaug 1754-1809, g 1792 m Gjertrud Eriksd. fra Kringlerdalen (se foran) ca. 1757-1804 (enke etter Nils Gulliksen Økri). Barn: Berte (se 10), Anne 1795-1801, Ingeborg, f 1798, Dorte, f 1798. Alle barna var født på Økri. Jakob Toresen fikk i 1806 9 lpd. i Kringlerdalen med hus og skog taksert til 540 dlr. Skiftet etter Gjertrud Eriksd. ble holdt i 1805, og løsøretakst ble 245 ½ dlr. Jordegodset var 21 lpd. i garden etter skjøte fra Lars Hansen i 1800 for 2099 dlr., takst nå 1900 dlr. Inngjelda var 161 ½ dlr. og utgifta 443 dlr. Av hus nevnt stuebygning med loft over. Stueuret og framskåpet var blåmalte. Husdyr: 1 brun fole 2 år - 20 dlr., 5 kuer 6-7 dlr., 3 kviger, 4 sauer, 2 lam, 3 værer, 1 purke, 4 griser. Skiftet etter Jakob Toresen ble sluttet i 1810. Husdyr: 1 brun vallak 6 år - 46 dlr., 6 kuer 6-10 dlr. (Venros, Åmota, Drive, Breena, Kariros, Spragle), 1 kvige, 4 sauer, 5 lam, 2 purker, 3 galter. I stua stod et slagur med kasse til 2 ½ dlr., et brunmalt overskåp 4 dlr., en 1-etasjes kakkelovn 10 dlr. Sølvtøy: 3 spiseskjeer med I.T.L. 1791 6 dlr., 3 ditto med 1780 5% dlr., 1 staup med E.O.S. C.E.S. 1703 5 dlr. Stuebygningen hadde stue og kove. Det var visstnok loft over stua. Jakob fikk skjøte på garden 10/5 1800 av Lars Hansen for 2099 dlr., takst nå 2500 dlr. Formue i alt var 3887 dlr. og gjeld 1407 ¼ dlr. Arvingene etter Jakob Toresen skjøtet eiendommen i desember 1810 for 2073 dlr. til svigersønnen hans: 10) OLA JENSEN fra Nordgarn Låkt 1788-1818 ble 1810 gm Berte Jakobsd. 1794r-1856. Barn: Elen Kristine, f 1811, g 1828 m Ole Kristoffersen Nannestad, Inger Maria, f 1814, Anne Elisabet, f 1816. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 78 Skiftet etter Ola Jensen ble sluttet i september 1818. Det ble gjort opp med 2828 ½ dlr. i formue og 1035 dlr. i gjeld. Husdyr: 1 brunblakk hoppe 12 år 6 dlr., 1 brun fole 1 år - 6 dlr., 3 kuer à 7 dlr., Falkmørka, Brunsi', Rødkinn, 1 kvige på 2 år kalt Venku 6 dlr., 1 vårkalv, 4 voksne sauer, 4 lam, 2 griser og 3 vår- griser. I stua var et jevndøgnsur 1 dlr. 2 ort, et umalt mjølkeskåp, ei standseng, to tinntallerkener, et tinnfat, to steintallerkener, ei gryte m.m. I kammerset stod et malt skatoll 3 dlr., et roskåp til 1 ½ dlr., og i stua et 8-dagers stueur i kasse 6 dlr., et malt framskåp 2 ort, et umalt mjølkeskåp 2 dlr., en 1-etasjes kakkelovn 8 dlr., en brennevinskjele 3 dlr., og i den nye bygningen var en spisslede, ei øltønne, en slipestein og litt til. Av jordegods åtte boet Kringlerdalen etter skjøte fra 1810. Garden ble nå taksert til 1150 dlr. Boet åtte også noe i Låke som ble taksert til 700 dlr. og en part i Økri for 750 dlr. Enka etter Ola Jensen ble i 1819 g m halvbror til avdøde, 11) JENS IVERSEN fra Nordgarn Låke 1794-1840. Jens kjøpte Kaksrud (se der) og solgte eiendommen her i 1829 til 12) HANS LARSEN fra Ytre Nordby i Holter 1797-1837, gm Kari Ingelsd., som levde ca. 1800-35. Barn: Lars (se 14), Hans, f og d 1833, Inger Karine 1835-36. Eiendommen ble en dels brukt av 13) NILS GUDBRANDSEN fra Møllerstua Langerud, br. av Vestre Kringler, bnr. 2, også. Barna Karen (f 1841) og Gudbrand (f 1846) ble født i Kringlerdalen. I 1846 fikk Nils skjøte på farsgarden og flyttet dit. Skifteplakaten for skiftet etter Kari Ingelsd. strauk med ved brann hos lensmann Poppe i mai 1836. Da boet ble sluttet i februar 1837, var formuen 440 dlr. og gjelda 284 dlr. Hans Larsen hadde en hel del penger utlånt mot pant i garder. Av innboet i stua kan nevnes en 1-etasjes kakkelovn 13 dlr., et speil i ramme 4 dlr., 6 rødmalte trestoler, 3 gardiner, 2 lysearmer, 4 «skilderier», 2 par messing- staker m.m. Av sølv var det 6 gamle og 6 nye spiseskjeer, 1 slavannsegg, 6 teskjeer, 1 par skospenner, 1 salmebok med sølvbeslag. Stuebygningen hadde stue, kammers, kjøkken og loft. Av gardsredskap kan nevnes to høysleder med hjul, en jernplog og ei harv. Hans Larsen hadde 1000 dlr. utlånt til Gudbrand Engebretsen på Bøn i Eidsvoll (fra 1823), 400 dlr. til Ole Augustinussen Nordby (fra 1835), 400 dlr. til Ole Olsen Bjertnes (fra 1832), 200 dlr. til Ole Davidsen Lybekk (fra 1831). Dessuten var det en del mindre poster. Garden Kringlerdalen ble taksert til 1000 dlr. Skiftet etter Hans Larsen ble begynt i januar 1838 og sluttet i desember 1840. Stuebygningen hadde stue, kjøkken, kammers og loft. Sølv: 6 spiseskjeer merket H.L.S.N., 1 sukkerklype, 2 salmebøker med sølvbeslag, 1 par skospenner, 1 par ermeknapper, 1 par haker, 5 sølvmarkstykker. Alt dette var i kammerset. Der var også et blåmalt sengested, et blåmalt skatoll, en 2-etasjes kakkelovn, et brunmalt skåp med skjenk, en stor og en mindre kaffekjele av kopper, ei vannsprøyte av kopper og noe til. I kjøkkenet stod et 8-dagers slagur, et blåmalt mjølkeskåp, en kjøkkenbenk, ause av kopper og mer til. I stua var en 2-etasjers kakkelovn, et brunmalt skatoll med skjenk, og et brunmalt slagbord, på loftet et brunmalt sengested, et stort speil m.m. Husdyr: 1 brun vallak, 3 sauer, 2 svarte og 1 rød og hvit ku, 4 griser. Av sølv var det dessuten et sølvlommeur med to sølvkasser merket P. Millington, London (3 dlr.), to sølvringer (1 ort), fem sølvmarkstykker (1 dlr.). Sammalskverna i kvernhuset ble taksert til 30 dlr. og to andre til 25 og 20 dlr., ei siktekvern til 2 ½ dlr. og ei grynkvern til det samme. Jordegodset var 21 lpd. i Kringler etter skjøte 4/5 1829, takst 1000 dlr. Av utgiftene var vel 39 dlr. til kjøpmann N. Hansen i Kristiania for varer til begravelsen, bl.a. 4 potter rødvin (1 dlr.), 20 pund kaffe (4 dlr.), 5 pund lys (1 dlr.), ½ tn. rug (1 dlr. 4 ½ ort), 1 tn. malt (3 dlr. 3 ort), 103 potter brennevin (12 dlr. 4 ort 9 sk.), 25 potter konjakk (5 dlr. 4 ort 4 sk.). Boets inntekt var 3530 ½ dlr. og utgift 970 ½ dlr. Kringlerdalen ble i 1846 tatt over av eneste sønn til Hans Larsen: 14) LARS HANSEN, f 1829, ble 1849 g m Marte Olsd. fra Jordet Ukustad, f ca. 1824. De hadde ikke barn. Enka ble g m Lars Olsen på Bjønningstad i Ullensaker og flyttet dit. De hadde heller ikke barn. Marte hadde fått testamente på Kringlerdalen av Lars Hansen og skjøtet eiendommen 15/11 1869 for 180 dlr.? og føderåd for seg til sønnen hun hadde før hun giftet seg (far Sjønne Knutsen Lyshaug): 15) GULBRAND SJØNNESEN 1844- 1922 ble 1868 gm Karen Kristoffersd. fra Kringler, f 1847. Barn: Marthea, f 1868, g m Herman Døhlen fra Døli i Bjørke (dtr. Kristine, gift til Søgarn Nordby, Nannestad), Lina, f 1869, ugift, Anna, f 1875, gm Nils Siggerud fra Eidsvoll (se 16). KRISTOFFER GULBRANDSEN, f ca. 1817, g 1843 m Anne Hansd. Skjennum, f ca. 1821, var innerst i flere år. Barn: Elen Marie, f 1843, Karen (se 15 foran), g m Gulbrand Sjønnesen, Christian, f 1855, g 1881 m Marthea Olsd. Rustadeiet. Gulbrand Sjønnesen var ordfører i mange år og blir husket som en stø venstremann. Eiendommen ble tatt over av en svigersønn: 16) NILS SIGGERUD fra Eidsvoll, gm Anna Sjønnesd., f 1875, br. til 1946. De solgte i 1946 eiendommen til 17) LARS BJERKE fra Herstua, som i 1952 overdrog den til sønnen 18) KNUT BJERKE. Han solgte i 1962 til 19) HELGE OPSAHL fra Bærum. Garden er på 80-90 mål innmark og 900 mål skog. Det drives nå med korndyrking og noe sauehold. Husmenn og andre ARNE KRISTENSEN («av de gamle soldater») døde på Nord-Kringlereiet i 1706, 43 år. Han var g m Sigrid Markusd. Hun gikk i juni 1706 til mølleren i Skjennumstua, Gudbrand Persen, og da falt hun i vannet og druknet. TROND PERSEN Kringlereiet, g m Dorte, er nevnt i 1707. NORD-KRINGLERSTUA. HELGE ULRIKSEN, f ca. 1706, g m Kari Matsd., f ca. 1700, var husm. her i 1730. Barn: Siri, f ca. 1728, Jakob, f 1735, Lars, f 1738, Marte, f 1742. JENS OLSEN var gm Rønnaug Iversd. Barn: Ola, f 1735, Kristoffer, f 1738, d 1739, Kristoffer, f 1740, d 1741, Gudbrand, f 1743. TOSTEN OLSEN, f ca. 1714, d 1747, var gm Ragnhild Eriksd. Barn: Torer, f 1745. I mange år var det ikke husmenn til Østre og Vestre Kringler. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 80 Grindåker Garden ligger på leirgrunn i vekslende lende med husa 198 meter over havet mellom Økri og Kringler. I nord følger delet mot Økri gjerde over jordet og en liten bekk nederst i skogen. I sør går delet langs fegutua, som er felles for Søstua Grindåker og Østre Kringler. I øst støter innmarka til dyrket mark som tilhører Østre Kringler og kalles Enga. Der var det gard i gammalnorsk tid. Enga grenser i nord til Økri, i sør til Kringlerdalen og Nordenga av Nordgarn Skjennum, i vest til hagegjerdet på Grindåker. I vest grenser innmarka på Grindåker til egen skog, som strekker seg vestover til Bjørke almenning mellom Økri og Kringler skog. Noe av skogen er solgt fra garden. Gardsnavnet var på gammalnorsk Grindàkr eller helst Grindaràkr, slik navnet på Grindåker i Tingelstad sokn i Brandbu ble skrevet. Navnet fins også i Furnes. Trolig har det stått ei grind ved vegen mellom Kringler og Økri. Navnet forteller at her var det åker til en av disse gardene før Grindåker ble skilt ut som egen gard, og det skjedde trolig i slutten av vikingtida. Grindåker ble i gammalnorsk tid delt i to bruk, og da ødetida som fulgte etter svartedauen var slutt, ble garden ryddet igjen som to bruk. I 1594 var begge så «forbedret» at de ble satt opp fra skatteklasse ødegard til halvgarder. Fra de tider var Grindåker samlet til garden ca. 1645 ble Flyfoto av de to bruka på Grindåker. Søstua nærmest. varig delt i to bruk, som til daglig kalles Søstua og Nordstua. De ligger med husa nær hverandre på begge sider av bygdevegen, bygningene øst og uthusa vest for den. Jordsmonnet er leirmold og noe sandmold. Av jordenavn til Nordstua kan nevnes Grindhaugen ved vegen nord for husa og Bekkelia nedafor og vest for den. Elghaugen ligger på andre sida av bekken. Langekra og Sletta er vest for husa og mot bekken, Inngjerdinga på vestsida av bekken. Bjørnlia ligger like nedafor Grindhaugen og grenser til Økri. Østjordet er øst for husa, og Bårdsen (mot Økri), Nordåkeren, Storåkeren og Slenga er deler av Østjordet. Gulbrand og Herman Grindaker brukte alle navna, for de pløyde teigene slik de var fra gammalt. Søstua har jord bare vest for bygdevegen. Navn der er Finskjeggen langs Brennhauggutua (som går opp til sandtaket ved Brennhaugen), Berglia, Langekra, Ospehaugen. Skogen lå i sameie med Økri skog til den ble utskiftet i 1858 (kontrakt 7/7 1858). Samme året (13/8) ble «to felles skogstykker» delt mellom de to bruka på Grindåker. Grindåkervangen ligger i den delen av gardsskogen som Ludvig Skjennum eier. «Vangen er så å si vokst att, men det er ei lita grasslette der med tomt etter husa. Den ligger omtrent rett nord for Hokringler- setra, og det tar ca. en time å gå dit.» Setra er ikke brukt etter at Ole Larsen kjøpte garden (i 1873). Den første husmannen på Grindåker blir nevnt i 1717. Mellom 1739 og 1786 blir ingen omtalt. Plassen Grindåkerstua var i bruk fra 1780-åra til ut på 1800-tallet, men var nedlagt før 1865. Det er usikkert om plassen lå nord eller vest på eiendommen. Ei Katrine Elghaugen skal ha bodd i ei stue i Kålhagalia på Elghaugen. Oskar Fjeldberg (f 1901) har ikke sett tomt etter stua engang. Matrikkelgarden Grindåker — Gnr. 108 Grindåker ble etter ødetida tatt opp som to bruk, såkalte ødeplasser, men var i 1594 forbedret og ble slått sammen til en halvgard. I gammalnorsk tid var garden delt i to halvgarder, den ene på 12 øyresbol og den andre på 10 øyresbol. 1595 var skylda 20 lpd., seinere 22 lpd. malt eller tunge. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 11 fe og 8 sauer. 1661: 2 hester, 6 fe og 4 sauer. Bare skog til brensel og gjerdefang. 1665: 2 hester, 12 fe og 6 sauer. Fornøden skog, en humlehage. Skylda foreslått satt ned med 2 lpd. Tiende 1661, av 24 tn. korn, 1669 av 35 tn., 1678 av 23 tn., 1683 av 35 tn., 1691 av 31 tn., 1697 av 12 ½ tn., 1707 av 32 tn. 1722: 3 hester, 12 fe og 10 sauer. Utsæd 6 ½ tn. Skrein jord og frostlendt. Skylda som før. Garden fikk matr.nr. 97. 1791: Sår 8 tn. havre, 1 tn. bygg. Skog til husbehov. 12 folk på garden. 1803: Fornøden havn og skog. Før 4 hester og 12 fe. Skylda foreslått satt opp fra 22 til 30 lpd. 1819: Garden seinvint og kornet utsatt for frost. En plass. Prop. tall 18. 1835: 4 hester, 9 kuer og 13 sauer. Utsæd 9 tn. 1838: Ny skyld 4 dlr. 3 ort 10 sk. Nytt matr.nr. 109. 1865: 160 mål åker og dyrket eng på lettbrukt, alminnelig dyrket leirjord ved roteveg, en halvpart på hvert bruk. Dårlig heimehavn, noe skog til brensel og gjerdefang. Skylda opp 5 sk. 1875: 5 hester, 16 kuer, 6 ungdyr, 14 sauer, 2 griser. Utsæd: ½ tn. hveite, 3/8 tn. rug, 3 tn. bygg, 2 tn. blandkorn, 16 tn. havre, ½ tn. erter, 8 tn. poteter. 1886: 8,96 skyldmark. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 82 Eiere Den ene Grindåker-garden ble i katolsk middelalder overdratt St. Edmund-alteret i Oslo domkirke. Etter reformasjonen var den av det jordegodset som ble utlagt til underhold for lesemesteren ( = lektor) ved Oslo Katedralskole. Skylda var i 1595 10 lpd. malt, men ble seinere økt til 12 lpd. Den andre Grindåker-garden hadde samme skyld (10 lpd.). Inntektene av den gikk på 1600-tallet til de fattige i Oslo. Den var tidligere i bondeeie. Mikkel Eriksen Kjærstad i Holter pantsatte halve Nordre Grindåker (skyld 6 lpd.) for 6 dlr. til Claus Hollender i Oslo i 1564. Mikkel bodde i Nittedal da han i 1598 lånte 2 dlr. til av sønnen til Claus, Trund Claussen, rådmann i Oslo. Mikkel var død da Kjell Kirkeby i Hakadal og Ola Åmot i Gjerdrum 18/4 1615 tok mot 8 dlr. i forhøyelse på pantet. Borgermester Lauritz Ruus testamenterte en del jordegods, bl.a. 6 lpd. med bygsel i Nordre Grindåker, til de fattige i Oslo. Brevet om dette var datert 20/3 1655. Godset var «tilforhandlet av avdøde Trund Claussens arvinger». Det var bygselrett til begge partene. Christoffer Christoffersen fikk kongeskjøte på Nordstua (bnr. 1) i 1833. Det var den delen som skyldte 12 lpd. Brukeren av Søstua (bnr. 4) kjøpte garden ved kongeskjøte av 16/7 1801. Brukere I) MORTEN er nevnt i 1593/-95, og II) FRODE var br. seinest 1600- 26. Per Larsen bøtte i 1602 2 dlr. for «et blodvite han gjorde Frode Grindåker». III) TORGER blir nevnt som bruker 1627-34 og IV) FRODE igjen 1635-44. V a) JON og V b) AMUND gav koppskatt for seg sjøl og konene sine i 1645. Fra da var det to brukere på Grindåker. III) ovafor må ha vært Torger Knutsen, som var 90 år og «husmann» i 1666. En Jørgen på 80 år var også «husmann» da. SØNDRE (SØSTUA) GRINDÅKER, gnr. 108, bnr. 4 1) JON OLSEN (80 år i 1664, 70 år i 1666!) var bruker seinest 1645- 65. På slutten hadde han en medbruker i 2) BØRGER HELGESEN (50 år i 1664), br. til 1667. 3) JAKOB Grindåker fortalte i 1669 at han tjente hos Guttorm Bjørke da Jakob Eggertsen var fut og må ha vært den JAKOB KRISTOFFERSEN på 40 år som i 1664 var husmann på Bjørke. 4) GUDBRAND var i 1679 tiltalt for skjenneri mot Amund Grindåkers kone. I 1690-åra ble garden brukt av 5) NILS GUNNERSEN, g m søster til Sjønne Hokringler, Kirsti Gudmundsd. Barn født på Grindåker: Marte, f 1690, Lars 1694-96. 6) ERIK TRULSEN bygslet garden våren 1696. En Erik Torkillsen Grindåker døde i 1705, 50 år og gift. Neste bruker var gift med enka etter Erik Trulsen: 7) OLE SJØNNESEN, br. fra 1705, var 55 år i 1730 og 72 år da han døde i 1742, g 1705 m Anne Larsd. (halvsøster til Einer Larsen Slattumstua), d 1715, 50 år. De hadde ikke barn. Ola ble g 2. gang 1715 m Marte Tostensd. fra Vålaug, f ca. 1689. Barn: Sjønne 1716-28, Tosten (se 8), Embret, f 1720, br. av Vålaug, Ola 1723-24, Knut, f 1725, Jakob 1727-28, Anne, f 1730, Marte 1731-42. Boet etter Anne Larsd. ble gjort opp i juli 1715 med 44 ¾ dlr. i takst for løsøret. Gjelda løp opp i 59 dlr. Det var en del mindre ting, bl.a. åtte boet halvparten i jernstauren, men derimot alt i to brukte «Jahr», som det står, og tre gamle «Skiurer», ei harv og en plog. Den avdødes gangklær var et svart «pulimettes» skjørt, et rødt «stemmetes» skjørt, et skjørt av svart verken, ei trøye av svart klede, ei gl. trøye av grønn plysj med ermer av rød sars, et liv av blå plysj med røde ermer. Linhatter og tørklær delte arvingene mellom seg uten vurdering. Husdyr: 1 brunt skjut (13 år - 3 dlr.), 1 brun fole (2 år - 3 ½ dlr.), 1 kvige med røde sider og horn, 1 hvit ku med røde ører, 1 røddroplet ku, 1 rødsidet ku, 1 bleikrød ku, 1 rød ku, 1 gråsidet kvige, 1 oksekalv, 5 sauer, 4 lam. I tillegg kom avgrøden, som på «tiendeskrivningstinget» 2. oktober ble angitt av enkemannen til 1 ½ tn. havre, 3 skjepper blandkorn, ¾ skjeppe rug og ¼ skjeppe erter. Boet ble tilregnet 13 ½ tn. havre à 1 dlr., 3 3/8 tn. blandkorn à 1 ½ dlr., 6 ¾ skjepper rug og 2 ¼ skjeppe erter. Avlinga til boet ble 20 ½ dlr., og formuen kom opp i 65 ¼ dlr. Garden ble i 1742 tatt over av eldste sønn til Ola: 8) TOSTEN OLSEN 1718-64 ble g 1742 m Ingeborg Halvorsd. fra Hokringler 1707-43. Barn: Marte 1743-45. Tosten ble g 2. gang 1746 m Anne Toresd. fra Hafstad ca. 1724-50. Barn: Ola, f 1748, husm. i Engelstadstua, Ingeborg, f og d 1750. Tosten ble g 3. gang 1753 m Inger Toresd. fra Søgarn Engelstad (se der). Skiftet etter Anne Toresd. ble holdt i september 1750. Boet hadde til gode 10 dlr. hos Ola Toresen Hafstad. I alt åtte det verdier for 110 ½ dlr. Gjelda var 28 ¾ dlr., derav vel 2 ¼ dlr. for magasinkorn, 1 dlr. i skatter, 8 dlr. i landskyld til lektor Hersleb, 2 ¼ dlr. i tiende. Husdyr: 1 kvige, Rødsi', 2 dlr. 1 rød bleset gjelk 6 år - 8 dlr. 1 svartflekket kvige, Sale, 3 dlr., hvit ku med horn, Hvitlin, 3 dlr., 1 hvit kolle, Søndagsgjev, 3 dlr., 1 purke, 1 rødflekket ku, «Møchegodt» (dvs. Mykjegodt) 3 dlr., 1 brun ku med hvitt hode og horn, Frue, 3 dlr., 5 sauer, 1 brunt skjut 3 år - 8 dlr., 1 rødsidet ku med horn, Lisken, 3 dlr., 1 hvit kvige med horn, Svane, 3 dlr., 1 okse, Herman, 3 griser, 4 lam. Avdødes gangklær var en kjole av rødt stoff 1 ½ dlr., en kjole av svart sars 1 ½ dlr., ei trøye av svart klede 1 ort, ei trøye av poplin 1 ort, ei kallemankes kåpe 3 ort, et svart kallemankes skjørt Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 84 3 ort, et skjørt av grønt stemmet 2 ort, et glt. ditto, et kallemankes liv med røde ermer 1 ½ ort, ei trøye av rødt klede, ei pannepute av fløyel, to luer av damask. Sølv: 1 skje med knapp på skaftet 2 2/3 ort, 1 beger med A.T.D. 1728 på 6 dlr. Av annet løsøre kan ellers nevnes en engelsk slipestein. Det var smie- og snekkerred- skap. Korn: 11 tn. havre à 3 ½ ort, 1 ½ tn. bygg à 1 ½ dlr., 1 ½ tn. blandkorn à 1½ dlr., 2 tn. rug à 1 ¾ dlr. Av husa hadde stuebygningen stue og kove. Som vanlig stod roskåpet ved døra. Bygsla ble tatt over av 9) TORER JAKOBSEN, visstnok ikke fra Nannestad, levde ca. 1719 66, gm Eli Hansd. (Kjølsd.?) Barn: Steffen (se grannegarden). Torger lånte 40 dlr. av Schlanbusch på Eidsvoll jernverk i 1753 og i 1763 60 dlr. Skiftet etter Torger Jakobsen ble holdt 21. april 1766. En rødmalt kirkesiede med jernbeslag ble satt til 5 dlr. Avdødes gangklær var en blå vadmelskjol med hvite sinkknapper, en blå vadmelsvest, en ny, hvit vadmelsvest, ei gl. kledesvest med blått for, ei bukkeskinnsbukse, ei foret skinnlue, en randet brystduk, en gl. hatt. Korn: 2 tn. bygg à 3 dlr., 3 tn. havre à 1 ½ dlr., 12 tn. utresket havre à 1½ dlr. Husdyr: 1 rødskimlet skjut 4 år - 12 dlr., 1 blankt skjut 17 år - 3 dlr., 4 kuer à 5 dlr. (Seterku, Julgås, Dalegås, Morgengås), 1 okse (Dalebån), 1 kvige (Brunkinn), 2 kalver, 2 gjess, 7 sauer. 115 dlr. ble hele løsøretaksten. Utgiftene løp opp i 210 ½ dlr., derav 60 dlr. til Schlanbusch på jernverket i Eidsvoll. Enka avstod bygsla våren 1766 til 10) JENS AMUNDSEN fra Øsgarn Kringler 1731-84, g 1766 m Berte Steffensd. Grindåker. Barn: Amund, f og d 1767, Amund 1768-70, Eli 1769-73, Anne 1772-73. Jens ble g 2. gang 1774 m Anne Kristoffersd. fra prestegarden (søster til Hans Kristoffersen Elistun Store-Vålaug) ca. 1734-84 og 3. gang 1778 m Anne Jensd. fra Vålaug ca. 1752-1812 (død i Grindåkerstua). Barn: Anne 1779-1800, Ola, f 1781, Kari 1783-85. Ola Amundsen Herberg var bror til Jens. Enka ble i 1784 gm 11) GUDBRAND GULLIKSEN fra Sandsnesseter 1757-1818. Barn: Mari, f 1786, g 1818 m Jens Olsen Helleren, Torer, f 1789, Kari, f og d 1794. Skiftebrevet etter Anne Kristoffersd. ble satt opp 31. mars 1778. Stuebygningen hadde stue med kove og svalgang. Husdyr: 1 brun vallak 9 år - 9 dlr., 1 svart vallak 14 år - 6 dlr., 4 kuer à 4 dlr. (Morgengås, Drøple, Abelros, Hvithue), 1 kvige (Lekkeros), 3 andre kviger, 1 okse, 1 kalv, 4 sauer, 2 lam, 2 geitebukker, 1 kje. Korn: 5 tn. havre, ½ tn. bygg. Enkemannen hadde til gode 12 dlr. av Pål Bjørke, 3 dlr. av Jon Vålaug, 2 dlr. av Ola Kabberud. Formue: 115 dlr. Gjeld 145% dlr., derav 2 ort til Hans skoleholder. Boet etter Jens Amundsen ble 9. januar 1784 gjort opp med 130 ½ dlr. i formue og 95 ½ dlr. i gjeld. Stuebygningen hadde stue med kammers og svalgang. Ei kiste med tre jernband over lokket var verd 1 ¾ dlr. og to uten jernband 1 dlr. stykket. Husdyr: 1 brun vallak 13 år - 10 dlr., 1 svart vallak 17 år - 6 dlr., 1 blakk hoppe 4 år - 10 dlr., 4 kuer à 5 dlr. (Venku, Lekkeros, Karikolla, Svartku), 2 kviger (Hvithue og ei til), 4 sauer med lam 4 dlr., 3 geitebukker. Såkornet var 1 tn. bygg 2 dlr. og 2 ½ tn. havre 5 dlr. For tømmerhogst m.m. hos sr. Krefting hadde avdøde til gode 22 dlr. 2 ½ ort. Seddelen var påtegnet av etatsråd Anker at halvparten skulle utbetales av justisråd Juels bo i august og resten til marken året etter. Tømmeret var hogd for Juel i Bjørke almenning og drevet fram til Leira. Gudbrand Gulliksen kjøpte garden 16/7 1801 for 600 dlr. og gav obligasjon på 550 dlr. til Kristiania latinskoles kasse (avlyst 1803). Han solgte garden 19/3 1802 for 600 dlr. og tok føderåd på plassen Berget. Kjøper av garden var 12) KRISTOFFER HENRIKSEN, gm Berte Eriksd. Barn født her: Mari, f 1803, Eli, f 1805, Hans, f 1810. Kristoffer flyttet til Røtterud og solgte Grindåker i 1811 til 13) GULLIK GULLIKSEN fra Sandsnesseter (d 1831, 78 år). Han skjøtet eiendommen 25/4 1818 for 400 dlr. til sønnen 14) GULLIK GULLIKSEN fra Sandsnesseter 1797-1830, g 1829 m Ingeborg Klemmetsd. fra Hansstun Store-Vålaug 1792-1861. Barn: Christoffer (se 16), Hans 1824-98, ugift, Ole, f 1826, Anne Maria 1830-34. Enka ble i 1831 g m 15) NILS LARSEN fra Vestre Lerberg, f 1806, d 1847. Garden ble på skiftet etter Gullik Gulliksen utlagt enka for 500 dlr. Ingeborg Klemmetsd. gav skjøte til eldste sønn 17/11 1860 for 1400 dlr. og føderåd: 16) CHRISTOFFER GULLIKSEN 1820-73 ble g 1853 m Berte Marie Olsd. fra Åmål 1824-1910. Barn: Ingeborg Marie, f 1844, Gulbrand (se 17), født på Burås, Olaus, var i Amerika, Gunhild Maria, f 1859, g 1882 m Bernhard Kristensen Slåmed, Johanne Agnete 1863-86. Sønnen fikk skjøte på garden høsten 1892 for 4600 kroner: 17) GULBRAND C. GRINDAGER 1854-1948 ble 1887 gm Agnete Olsd. fra Nordstua Grindåker 1859-1908. Barn: Karen Marie, f 1887, Johanne (Nan) Othilie (se 18). Svigersønnen tok over garden i 1934: 18) Ingeniør WILHELM SOLHEIM, gm Johanne (Nan), f 1889. Barn: Tore, f 1922, Kjell, f 1924. Eldste sønn kjøpte garden i 1945: 19) TORE SOLHEIM bor i Industrigt. 60, Oslo. Garden har vært i slektas eie fra 1811. Hovedbygningen ble revet ned og bygd om ca. 1875. To låver ble flyttet sammen ca. 1885, nytt fjøs bygd 1941 og ny låve 1960. Skogen er ca. 250 mål. NORDRE (NORDSTUA) GRINDÅKER, gnr. 108, bnr. 1 1) GUDMUND ERIKSEN (64 år i 1664) var br. 1645-68. 2) GUNNER OLSEN (50 år i 1666) brukte garden sammen med ham noen år, men var husmann og skomaker i 1664 og 1666. Av barn nevnt Nils (7 år i 1666). 3) AMUND Grindåker ble våren 1672 stevnt for 3 ort gjeld til en byborger. Amund var lagrettesmann i 1680. Av barn nevnt Goro (se 5), Kari (se 4), Mari, g 1714 m Per Hansen Kalsegg. Fattigforstanderen i Kristiania bygslet i 1684 6 lpd. i garden til 4) OLA GUDMUNDSEN, gm Kari Amundsd. Barn: Amund, f 1692. Ola var en sjuk tigger da han i 1698 ble stevnt for gjeld. Garden ble i 1694 bygslet til 5) JØRGEN KRISTENSEN på de vilkår at han ektet datter til enka på garden. Jørgen ble 1694 g m Goro Amundsd. Høsten 1695 ble garden bygslet av 5 b) GULLIK TRONDSEN, g m Marit Eriksd. Barn: David, f og d 1699. Gullik døde som husmann under garden i 1717, 82 år gl. Hans Jørgensen, former ved jernverket i Eidsvoll, krevde i 1698 6 ¼ dlr. av Gullik, som svarte at han ikke hadde greid å betale på grunn av misvekst i tre år. Han bad om utsettelse til Mikkelsmess, da skulle han betale med kol og Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 86 kolvedhogst. Det var formeren nøgd med. Han møtte på vegne av verksforvalteren. Gullik klarte ikke å betale landskylda med 12 dlr. året de tre åra han brukte garden. Han fikk ingen kornavlinger på grunn av misvekst og frost. Både han og kona ble sjuke og måtte våren 1699 la garden bygsles til 6) KRISTOFFER GUNNERSEN ca. 1666 1734, gm Anne Gudbrandsd. ca. 1672-1752. Barn: Anne ca. 1698-1705, Kirsti, f 1700 på Økri, g 1735 m Torer Olsen Økri, Dorte, f 1702 her, g 1724 m Kristoffer Kristoffersen Sandsnesseter, Gudbrand, f 1704 her (se 7), Lisbet, f 1708 på Økri, g 1739 m Kristoffer Amundsen Lauum (barn: Amund, f 1739, d 1740 på Berger i Eidsvoll), Berte, f 1713. Halvor Gudmundsen Hokringler og Lars Knutsen Nordby var søskenbarn til Anne Gudbrandsd. Skiftet etter Kristoffer Gunnersen ble i 1734 gjort opp med 92 dlr. i formue. Av kopper var det bare en gl. kjele til 2 ½ dlr. Steintøy: 1 blått og hvitt krus med lokk, 1 flatt ditto fat, 1 liknende, men større. Innreiinga i dagligstua var et framskåp med lås, et hylleskåp ved døra, en slagbenk. Avdødes gangklær: 1 grå vadmelskjol med tinnknapper, 1 hvit vadmelstrøye med messingknapper, 1 par skinnbukser, 1 par svarte vadmelsbukser. Husdyr: 1 kollet ku (Marikolla) til 3 dlr., 1 lys, rødsidet ku med horn (Rødsi') til 2 ½ dlr., 1 hvit ku med horn med brunt hode (Stjerne) til 3 dlr., 1 hvit svartflekket ku (Nyros) til 3 dlr., 1 brun og hvit ku (Dagros) til 3 ¼ dlr., 1 hvit ku med svarte ører (Nattlin) til 3 dlr., 1 bleik rød og hvit ku (Morlik), 1 liknende ku (Mairos), ei hvit ku med røde ører (Sara), alle 2 ½ dlr., 2 årskalver, 1 okse, 6 sauer. Hestene var 1 broket skjut (9 år - 5 dlr.), 1 rødt skjut (10 år - 5 dlr.). Kornet: 1 5/8 tn. blandkorn, 13 ½ tn. havre. Den gifte dattera hadde fått 2 kuer, 1 sau og noe til, i alt for 9 dlr. 1 ½ ort, i heimangaver. Skifteomkostningene var 8 ¼ dlr., og begravelsen kom på 6 dlr. Annen gjeld var 5 dlr. En sønn bygslet garden 21/1 1740. 7) GUDBRAND KRISTOFFERSEN, f 1704, g 1737 m Berte Hansd. fra Økri (Døli), f 1716. Barn: Kristoffer 1740 46, Lisbet, f 1741, Hans 1744- 45, Anne, f 1747. Gudbrand solgte i 1755 konas arvepart i Døli, og sammen med ham om salget var medarvingene Ola Amundsen Døli, Jens og Erik Hanssønner, Hans Gudbrandsen Osrud (på vegne av kona Jøran Hansd.). Kjøper var svogeren Anders Hansen Økri. Gudbrand frasa seg bygsla og flyttet til Økri. Garden ble 29/8 1758 tatt over av 8) HANS KRISTENSEN fra Ukustad 1698-1763, gm Berte Amundsd. (søster til Hans Furuset og Kristoffer Bjørke i Ullensaker) ca. 1718-63. Barn: Gudbjørg, tjente hos Ola Ramby i Ullensaker i 1763, Kristen 1744-64 (født på Rud i Bjørke), Anne, f ca. 1746, tjente hos Hans Furuset i Ullensaker i 1763, Marte og Ola, f ca. 1749, Eli, f ca. 1752, Kristoffer, f ca. 1754, Amund 1760-73. Mot å dra omsorg for forrige bygselmanns barn ble garden 19/1 1764 bygslet til 9) STEFFEN TORGERSEN fra grannegarden ca. 1748 95, g 1763 m Anne Justsd. fra Rud i Bjørke ca. 1737 65. Barn: Jakob, f 1764, Anne, f 1765. Steffen ble g 2. gang 1766 m Rønnaug Kristoffersd. fra Rud i Bjørke 1744-73. Barn: Torer, f 1769, Lisbet 1773- 1802. Steffen ble g 3. gang m Kari Nilsd. fra Melby 1743-85. Barn: Mari 1775-85, Anne, f 1777, Nils, f 1782, Ola 1785-86. Steffen lånte i 1772 80 dlr. av Erik Kristensen Kringlerdalen mot pant i 2 hester, 6 kuer, 8 sauer m.m. Lånet ble innfridd i 1787. 18. mars 1763 var det skifte etter Hans Kristensen og Berte Amundsd. Husdyr: 1 brunt skjut 7 år - 2 dlr., 1 blakt ungskjut 1 dlr., 1 brun hestunge ½ dlr., 7 kuer à 3 dlr. (Bleike, Rødsi', Dagros, Drople, Plomme, Lykke, Svartsi'), 3 kviger, 7 sauer, 1 purke med 3 griser. Av husa hadde dagligstua stue med kove. Løsøret ble solgt på auksjon for 160 dlr. Omkostninger og gjeld var 86 ¾ dlr. Skiftet etter Anne Justsdatter ble 21. april 1766 gjort opp med 107 dlr. i formue og 54 dlr. i utlegg, derav 40 dlr. til Schlanbusch. Gangklærne var ei kåpe av ulldamask og foret med kartum (4 dlr.), et skjørt av grønn ulldamask (2 dlr.), et skjørt av rødt stoff (1 dlr.), et av rød- og hvitrandet verken, et av blått og hvitt verken, et av brunt vadmel, ei trøye av rød damask, ei rød og hvit trøye, ei av hvit damask, ei av rød og hvit damask, et randet liv uten ermer. Korn: 2 tn. bygg à 3 dlr., 8 tn. havre à 1 ½ dlr. Husdyr: 1 brun gjelk 8 år - 12 dlr., 1 rødt skjut 5 år - 8 dlr., 4 kuer à 5 dlr. (Stjerne, «Hvidhue», «Pulgaas», Engeros), 2 kviger (Siri, Blomkinn), 1 oksekalv (Nybån), 1 kalv, 6 sauer. 1. mars 1786 ble skiftet etter Kari Nilsd. holdt. Stuebygningen hadde stue med kove. Kakkelovn blir ikke nevnt. Husdyr: 1 svart vallak 16 år - 8 dlr., 1 hvit vallak 15 år - 5 dlr., 3 kuer à 5 dlr. (Hvitlin, Brunkolla, Flekkeros), 3 kviger, 5 sauer. På garden var sådd 6 tn. havre à 1½ dlr., 1 tn. bygg 2 dlr. og ¼ tn. rug 1 dlr. Avdødes gangklær var ei kåpe av rød damask, en serk av grønn damask, en serk av verken, ei trøye av rød og hvit bomull, ei grønn trøye, ei trøye av svart klede, et brunt silkeforkle og litt til. Formue: 82 ¾ dlr. Gjeld: 139 ½ dlr„ derav 44 dlr. til Nils Gulliksen Økri, 26 dlr. til Ola Amundsen Kringler, 24 dlr. til eldste sønn i første ekteskap og 27 dlr. til Erik Kristoffersen Hokringler. Steffen Torgersen og kone Berte Larsd. overlot bygsla til Hans Persen Vålaug i 1786 mot føderåd. De gamle skulle for livstida ha jordstykket Elghaugen, - «som deles med 2de derom gaaende Bækker». Dessuten skulle de ha en bråta som skulle ryddes til england, samt havn til 2 kuer, gjerdefang og brenneved. Den nye brukeren skulle hjelpe til med å hogge og kjøre fram tømmer og sette opp husa. 10) HANS PERSEN, som var født ca. 1760 og g m Rønnaug Hansd. fra Hansstun Vålaug 1755-1817. Barn: Mari 1785- 1804, Kari, f og d 1788, Hans (se 11), Anne 1793-94. Eldste datter var født på Vålaug, de andre barna på Grindåker. Sønnen tok over garden: 11) HANS HANSEN 1790- 1861 ble 1811 gm Marte Larsd. fra Økri 1787-1828. Barn: Hans Petter, f 1823, g 1843 m Berte Marie Håkensd. Lauum. Hans Hansen ble g 2. gang 1831 m enke Anne Katrine Gudbrandsd. Hokringler 1790-1864 (født på Lyshaug). Hans Hansen fikk kongeskjøte på garden 2/4 1833 og solgte den året etter (skjøte 6/9 1834) for 600 dlr. og føderåd til 12) CHRISTOFFER CHRISTOFFERSEN fra Gislevoll i Ullensaker, br. av Breen ei tid, f 1798, d 1891, g 1827 m Inger Olsd. fra (Østre) Store-Vålaug, f 1795. Barn: Thorer (se neste, fikk i 1853 m Marte Toresd. Økri dattera Marthea, gm Hans Kristoffersen i Søstua u. Sø-Kringler), Ole 1829- 44, Inger, f og d 1832, Lars, f og d 1833, Lars, f 1834, Anne Maria 1835-90, Christian, f 1839, ble br. av Melby. Eldste sønn tok over i 1858 for 2000 dlr. og føderåd. 13) THORER CHRISTOFFERSEN, f 1825, solgte fra noe av skogen (se frasolgte parter foran) og resten av garden i 1863 for 2100 dlr. til 14) OLE OLSEN fra Sø-Søgarn Sørum i Gjerdrum, br. av Logna av Nordgarn Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 88 Låke og av Røtterud ei tid, f 1812, d 1867, g 1834 m Marie Jensd. fra Nannestad (garden), f 1817. Barn: Elen, f 1834, Jens, f 1841, g 1868 m Johanne Iversd. Kringler, Karen, f 1843, g 1870 m Lars Christian Gulbrandsen Burås, Christian, f 1845, g 1869 m Karen Hansd. Asakskogen, Anne Dorthea, f 1849, Olaus, f 1855, Gusta, f 1858, g 1887 m Olaus Hansen Bjørkeeiet, Mina Alette, f 1863. Enka solgte i 1868 garden for 950 dlr. til 15) CHRISTIAN CHRISTOFFERSEN, som kjøpte Melby og solgte eiendommen her 28/6 1873 for 2000 dlr. til 16) OLE LARSEN fra Stenset 1818-91, gm Johanne Gulbrandsd. fra Vesle-Vålaug 1826-1918. Barn: Gusta 1850-76, Lars, f 1854, reiste til Amerika (kalte seg Stenseth), Gulbrand (se 17), Agnete (Anette), f 1859, gm Gulbr. C. Grindager i Søstua Grindåker, Olai, hadde Fjellberg av Kringler, tok så over farsgarden etter bror sin, Herman, f 1868, ugift. Nest eldste sønn fikk skjøte på garden 8/7 1893 for 5600 kroner og føderåd til mora: 17) GULBRAND OLSEN GRIND AKER 1856-1933 var ugift, og en bror tok over: 18) OLAI FJELDBERG 1862-1949, gm Elise Grennes fra Hof i Vestfold, død 1947, var br. til 1945. Barn: Agnes, f 1898, g m Trond Melby, bor ved Kringler skole, Oskar (se 19), Johanne, gm Alf Kringler, Ole, snekker, g m Klara Melby fra Melbybyen, Lars, g m Alma Bjertnes og br. av Bjertnes, Birger, g m May Jensen fra Slemmestad, bor i Oslo, Kristian, g m Ragnhild Westby fra Vålaugsmoen, Ragnar, g m Ingeborg Westby, Arne, d liten, Else, g m Magnus Økern. Eldste sønn forpaktet garden fra 1945 og kjøpte den tre år etter: 19) OSKAR FJELDBERG, f 1901, gm Agnes Melby fra Melbybyen, f 1907. Barn: Esther, f 1931, gm sjåfør Peder Sandholt fra Maura, Asbjørn, f 1934, gm Edith Holøs fra Rakkestad, bor i Rakkestad, Kjell, f 1935, gm Grethe Lindberg fra Maura, Knut, f 1936. GRINDÅKER, gnr. 108, bnr. 2 GULBRAND HANSEN RUSTAD, bruksfullmektig i Kråkfoss, kjøpte denne skogparten i 1860 fra bnr. 1 for 200 dlr. I 1885 solgte han den og parter av Økri for 8000 kroner til HALVOR HALVORSEN RISE, som samme året overdrog skogene for 3000 kroner til F. STREIFF HILTON i Ullensaker. Han solgte dem (gnr. 108, bnr. 2, og gnr. 109, bnr. 3 og 4) i 1893 for 2000 kroner til EDVARD M. LAUMB. I 1918 var JOSEFINE DØRUM eier, men hun hadde ikke skjøte. I 1922 solgte hun bnr. 2, 3, 5 og 6 av Grindåker og bnr. 9, 11, 13, 14 og 19 av gnr. 110 for 18 000 kroner til HERMAN O. SKJENNUM. Josefine Dørum hadde i 1913 kjøpt bnr. 3 (skog) for 7500 kroner av Trond Hylden (faren Thorer Hylden var blitt eier i 1862 for 200 dlr.). Husmenn og andre GULLIK TRONDSEN, før br. av garden, ble kalt husm. i 1717. KRISTOFFER og Dorte fikk i 1725 dattera Mari. Anne Ragnilde Jensd. var 51 år og husenke i 1730. Kirsti Gudmundsd. døde i 1721, 72 år, Mari Kristoffersd. i 1734, 92 år, og Lars Torgersen, en fattig mann fra Odalen, i 1739, 84 år. GRINDÅKERSTUA. Høsten 1786 var STEFFEN TORGERSEN i Grindåkerstua. Han hadde før brukt garden (se foran), men var i 1786 blitt gift oppatt med Marte Larsd. fra Økri ca. 1751-1801 og bosatte seg her. Barn: Mari 1786-88, Mari, f 1789, g m Håken Olsen i Vålerstua, Ola, f 1792. Mari Larsd. ble 1797 g m HANS JONSEN fra Burås, f ca. 1767. Han ble g 2. gang 1802 m Marte Andersd. Barn: Anne 1802-10. Hans flyttet visstnok til Fløtten. OLA KRISTOFFERSEN, g m Kari Halvorsd., holdt til på Grindåker da dattera Anne ble født i 1795. HALVOR GUDBRANDSEN, f ca. 1752, gm Rønnaug Tryggsd., var husm. ei tid. Tjenestekar NILS JØRGENSEN Grindåker (30 år) ble 1816 g m enke Berte Monsd. Dalseiet (52 år). OLA HALVORSEN Grindåkerstua, gm Marte Jørgensd., er nevnt 1804-05. TORER GUDBRANDSEN Grindåkerstua fikk i 1812 dattera Anne med Mari Halvorsd. Økri. Anne Kristoffersd. Grindåker (30 år) ble 1821 g m Lars Knutsen Kringlerdalen (27 år). Barn: Ole, f 1821, br. av Melbyhaugen, bnr. 3. ANDERS TOLLEFSEN Grindåkereiet, gm Eli Gulbrandsd. Barn: Ole, f 1823, Tolline, f 1824, d 1892, gift til Nyvoll. OLE JENSEN Grindåkereiet, gm Mari Halvorsd. Barn: Jens, f 1823 (se Vålerstua), d 1893. GULBRAND GULBRANDSEN, gm Kirsti Jakobsd. Barn: Lars, f 1824. JENS OLSEN, 60 år og enkemann på Grindåkereiet, ble 1829 g m Anne Jørgensd. fra Vesle-Vålaugeiet (52 år). Marte Olsd. døde i 1825, 60 år, og Eli Gulbrandsd. i 1825, 35 år. Ole Andersen Grindåker fikk i 1852 sønnen Christian med Marie Larsd. Melby og Lars Nilsen Grindåkereiet Anne Marie i 1858 med Inger Toresd. Breen. Innerst EMANUEL OLSEN Grindåker fra Bofastrud i Høgerud sokn i Vermland (25 år) ble 1861 gm Ingeborg Andersd. Prestegardseiet. Barn: Thea 1861-65, August 1863 66, Thea, f 1866, Helma Agnete, f 1868, Ole Christian, f 1871. PER ANDERSEN, g m Gudbjørg Augustinusd., var husm. da dattera Ellen Dorthea ble født 1861 - og JENS AUGUSTINUSSEN, gm Anne Olsd., 1861 70. Barn: Herman, f 1861, Dorthea, f 1867, Thea Alette, f 1869. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 90 Økri Økri ligger på leir- og sandgrunn i vekslende lende vest for Leira. Grensene er bestemt av bekk mot Døli i nord og følger gutua til skogen mot Grindåker i sør. Øst for Grindåker går sørgrensen mot Kringler og Skjennum over jorde ned til Leira. I øst er Leira dele mot Åmål. I vest støter innmarka til gardsskogen, som strekker seg vest til almenningen. Gardsnavnet var på gammalnorsk Øykrin. Fra omkring år 1500 har uttalen vært Ø'kri, men skriftformene varierte sterkt gjennom dansketida: Økerne (1514), Økre, Øckrenn (1557), Øckrenn (1575), Øckeren (1594), Øcheren (1666, 1723, 1778). Etter hvert ble Økeren og Økern de mest brukte formene. Norges Matrikkel (trykt 1904) følger uttalen: Økri. Den skrivemåten blir fulgt i bygdeboka når det gjelder garden. Slektsnavn avledet av gardsnavnet blir skrevet som de enkelte slektene skriver det. Økri i Bjørke blir nevnt i bevarte skriftlige kjelder første gang i 1335 (a Øykrin), deretter i 1349 (i Øykrini) og flere ganger i 1390-åra: Øykrin, i Øykrin, af Øykrini (tre ganger). Navnet er satt sammen av trenavnet eik og ordet vin, som betyr naturlig eng. Garden må opprinnelig ha vært eng til en annen gard før den ble skilt ut som sjølstendig gard. Flere «enger» langs Leira lå til «urgarden» i bygda. Nord for Økri var Døli (dvs. Dalenga) og Breen (dvs. Breienga). «Urgarden» lå på den tørrlendte sandjorda ved skogkanten vest på den nåværende Økri-eiendommen og hette rett fram By, dvs. «Garden». Det var vanlig at den første garden i ei bygd ikke fikk noe særskilt navn før det kom opp flere garder. Da ble den ofte kalt By - Garden (på gammalnorsk Byr). I nedgangstida etter svarte- dauen ble By lagt til Økri, men navnet på området der garden hadde ligget, holdt seg levende. På 1700-tallet kom det opp plasser her, og de hadde alle (i alt tre) navnet By. Den siste Bystua ble revet noe etter 1900. By var en storgard ennå på 1300-tallet lenge etter at Økri, Breen, Døli og andre garder var skilt ut. I 1393 var 19 øyresbol i By prestebolsgods, men garden kan ha hatt enda større skyld da. By var bygd som gard ved overgangen fra bronsealder til eldre jernalder ved om lag 500 f. Kr. Seinere i eldre jernalder ble Økri skilt ut fra By. I gammalnorsk tid var Økri delt i to bruk, Østre og Vestre. De var begge i hevd i nedgangstida etter svartedauen. Vestre Økri tok opp i seg det nedlagte By og Østre Økri en nedlagt gard ved delet mot Grindåker og Kringler i sør. Det er ukjent hva denne garden hette. Jordet der den lå, blir kalt Øgardsjordet eller bare Øgarn. Vestre Økri (nå gnr. 109) hadde på 1500-tallet og fram til 1838 ei skyld på 35 lpd. malt eller tunge og stod i skatteklasse fullgard. I 1640-åra ble garden delt i to like store bruk, til daglig kalt Nestun (nå bnr. 1) og Arstun (bnr. 2). Frasalget av skogen begynte i 1860 og av andre parseller 1877 med salget av By (bnr. 6). Østre Økri (nå gnr. 110) skyldte fra 1500-tallet av 30 lpd. malt eller tunge av sjølve garden og 3 lpd. av et underbruk. Også Østre Økri var fullgard og ble i 1640-åra delt i to like store bruk, som omkring 1730 ble Flyfoto av Østre Økri. samlet igjen. Fra 1766 var det på ny to bruk på garden. Det ene var Øsgarn (før løpenr. 185 a, nå bnr. 1), som i 1833 ble delt i to like store bruk. Det nye bruket var Søgarn (løpenr. 185 b, nå bnr. 2). Den andre halvparten av Østre Økri ble til daglig kalt Negarn, og fra det bruket ble Sletta (løpenr. 186, nå bnr. 4) utskilt i 1799. Negarn hadde løpenr. 187 (nå bnr. 6). I 1838 var det fire like store bruk på Østre Økri, og i november det året holdt de fire brukerne delingsforretning. Av jordene fikk Øsgarn Vestre Nordjordet og Søjordet, Søgarn fikk Østre Nordjordet og vestre del av Personlykkja, Sletta fikk Østjordet og østre del av Personlykkja, Negarn Øgardsjordet og Ålykkja. Av engene ble nordre del av Storenga delt i to, og nørdste del (med grense mot Breen i nord og elva i øst) ble lagt til Søgarn og søndre del til Øsgarn. Den søndre delen av Storenga ble kalt Byttingskroken, og den tilfalt Negarn, som også fikk Framenga (med grenser mot Østre Kringler i sør og Grindåker i vest.) Byttingskroken grenset i sør til Kringler og i øst til elva. Ei lita eng kalt Delen ble delt i tre, og Søgarn fikk østre, Øsgarn mellomste og Sletta vestre del. Ei anna lita eng ble kalt «Soolen», og den tilfalt Sletta. Denne enga var noe tidligere «inngjerdet og gjort uavhengig av fellesskapet med de øvrige oppsittere». En eiendom kalt Storlykkja grenset i øst og sør til Grindåker og ble delt fra nord til sør. Negarn fikk vestre del og Sletta østre. Østre del av Storlykkja ble også delt i to, og nordre del tilfalt Søgarn og søndre Øsgarn. Et jordstykke utlagt Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 92 av havnehagan kalt Delmyra ble delt fra nord til sør og vestre del en gang til på samme vis. Vestre del med Sandbakklykkja i sør tilfalt Øsgarn, østre Negarn. Vestre halvdel ble delt i to fra øst til vest, og nordre del ble lagt til Sletta og søndre til Søgarn. Skog og havn var felles for de fire bruka. I juli 1835 satte de to brukerne på Vestre Økri opp delekontrakt. Av enga Rønningen fikk Nestun søndre del og Arstun nordre. Storenga delte de i to med delelinje fra elva og vest til Østre Økris eiendom. Nestun skulle ha nordre del og Arstun søndre. Ei lita eng kalt «Solen» ble lagt til Nestun og ei som hette Jakobslykkja til Arstun. Av jordene beholdt Nestun Østjordet og nordre del av Nordjordet, Arstun søndre del av Nordjordet og hele Øgardsjordet. Av Søjordet fikk Nestun nordre halvdel og Arstun søndre, men omvendt av jordet Ålykkja. Skolelærer Hans Gulbrandsen Engelstad og Nils Olsen på Vålaug var blitt eiere av hver sin fjerdepart i Vestre Økri og satte opp delekontrakt 26. april 1838. Læreren fikk Søjordet, Ålykkja, østre del av Nordjordet, enga Rønningen og den vesle enga Jakobslykkja. Nils Olsen fikk Øgardsjordet, vestre del av Nordjordet og enga Storenga. Skog og havn skulle fortsatt ligge i fellesskap. Foruten de nevnte jordenavna kan nevnes Sandbakken nedafor (sør for) By, videre Bylia, Haugerjordet (kjøpt av Haugen), Flaen, Gutulia ved gutua, Kroken. Alle hører til Sletta Økri. Også Sandbakken er kjøpt fra Haugen. Andre navn på Haugen er Enga (ved elva). «Øgarn var et jorde som hadde hørt til Bræi, sa dom, men nå tilhører det Arstun Økri. Øgarn grenser i nord til Nestun Økri, i vest og sør mot Økri,» forteller en av heimelsmennene. Til Nestun hører jordet Rønningen som går fra skogen og helt fram til husa. Solhaugen og Tofetlia er ved elva, Øgardsjordet går i ett med Tofetlia og er nå 11 mål. Tofetlia er ca. 10 mål. Arstun har det meste av Øgardsjordet. Nestun hadde enga på en 60 mål for seg sjøl sør for Økris-eiendommen. Enga grenser til elva i øst og sør, til Negarn i vest og Søgarn i nord, i sørvest også noe mot Kringler, På Økrisvangen har det vært krøtter helt opp til vår tid. Oline og Kristian Molykkja var seterfolk der en del år da Ole Kopperud var på Økri (1905-23). Husmannsplasser. På 1600-tallet blir det nevnt noen husmenn til Økri, men navnet på plassen er ikke kjent. Trolig var det Økristua. Fra tidlig på 1700-tallet var navnet Sjønnestua etter Ola Sjønnesen, som var husmann der i ca. 50 år. Seinere blir navnet Økristua brukt om samme plassen. På 1700-tallet var det også en annen plass med dette navnet. Begge to hørte til Vestre Økri. I 1791 ble begge plassene kalt Økristua, og en tredje plass hette By. Det er mulig at Økristua lå i nærheten av By. I 1875 var det to plasser By til Arstun Økri, i 1900 ingen. Østre Økri hadde også en plass Økristua. Den var i bruk fra ca. 1720 og ble seinere dels kalt Mikkelstua. Den var eneste plassen til Østre Økri i 1801. Også i 1875 var det en plass Økristua til Østre Økri. Den lå på Stue- jordet som nå hører til Negarn. Inge Toresdatter Stua var den siste som bodde der. Hun var født i 1817 i Hurdal. Omkring 1880 fortalte hun at det «engang skulle komme vogn opp gutua uten hest». Økristua blir ikke nevnt i 1900. Matrikkelgarden Vestre Økri. - Gnr. 109 Vestre Økri var i gammalnorsk tid fullgard på om lag 28 øyresbol. Fullgard også 1577 og seinere. Skylda var 1575 og 1615 35 lpd. malt. Garden betalte 1577 1 skilling i vissøyre av en nedlagt gard som var underbruk. Kvegskatt 1657 av 4 hester, 16 fe, 7 sauer og 1 svin. 1661: 3 hester, 11 fe, 4 sauer. Skog til hustømmer, gjerdefang og ved. 1665: 3 hester, 14 fe, 10 sauer. Skog til hustømmer. En humlehage. Tiende 1664 av 49 tn. korn, 1669 av 52 ½ tn., 1678 av 40 tn., 1683 av 50 tn., 1691 av 42 tn., 1697 av 23 tn., 1707 av 46 tn. 1722: Middels jord, dog frostlendt. Skog til brensel og gjerdefang. En husmann med ¼ tn. utsæd. Skylda foreslått avtatt 5 lpd. Garden fikk matr.nr. 30. Før 4 hester, 18 fe, 5 sauer. Sår 13 ½ tn. korn. 1791: Sår 9 tn. havre, 2 tn. bygg. Skog til husbruk, resten tas i almenningen. Tre plasser (By og to plasser Økristua). 10 folk på garden. 1803: Før 5 hester og 14-15 fe. 1819: Til dels åslendt beliggenhet. Kornet ikke sikkert for frost. Prop.tall 35. 1835: 6 hester, 12 fe, 12 sauer. Utsæd 18 ½ tn. Fra Økri. (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 94 korn. 1838: Ny skyld 9 dlr. 12 sk. Nytt matr.nr. 110. 1865: 255 mål åker og dyrket eng på alminnelig dyrket, for det meste lettbrukt leir- og sandjord ved roteveg og 25 mål naturlig eng, derav 200 og 10 mål på hoved- bruket. Dårlig heimehavn, noe skog til brensel og gjerdefang. Ny skyld 7 dlr. 3 ort 6 sk. 1875: 3 hester, 16 kuer, 5 ungdyr, 18 sauer, 3 griser. Utsæd ½ tn. hveite, ¾ tn. rug, 4 ¼ tn. bygg, 2 ½ tn. blandkorn, 25 tn. havre, 1 tn. erter, 12 ½ tn. poteter. 1886: 13,92 skyldmark. Eiere Mogens Lauritzen, byskriver i Kristiania, fikk 25/2 1698 auksjons- skjøte på 15 lpd. med bygselrett over hele garden. Dette var gammalt kanonigods som kronen hadde tatt hand om etter reformasjonen. Vi kan kalle det part 1.1 1595 var skylda 16 lpd. malt til Bergs prebende i Oslo domkirke. Biskop Salomon (biskop i Oslo 1322-52) hadde gitt parten til domkirken, og skylda var i 1396 13 øyresbol. Mogens Lauritzen gav 2/3 1703 skjøte på de 15 lpd. til toller Lachmann i Drammen. Han solgte 20 lpd. 9/7 1709 til Lars Brynilsen, som tok garden i bruk. Part II var visstnok 10 øyresbol i By (se foran), og av det var 1 øyresbol gitt til frelse for Olav på Kringlers sjel. Olav levde omkring år 1400. Nannestad prestebol var eier i 1393, men Nannestad kirke er ført opp som eier av 10 lpd. «i Økri» på 1500-tallet og seinere. Parten fulgte garden som laus landskyld til den ble innfridd. Part III var på 1600-tallet 10 lpd. gammalt bondegods. Gudmund Vålaug og Ola Åmot åtte i 1647 hver en halvpart. Femten år seinere åtte Ola det samme, men Gudmunds part var bare på 2 ½ lpd. (Trygg Brodshaug i Feiring åtte i 1615 2 ½ lpd. i Økri.) I 1661 dukker plutselig part IV opp i kjeldene. Det var 5 lpd. som lå til fattighuset i Kristiania. Av bondegodset fikk futen Anders Simonsen pantebrev på 2 ½ lpd. i 1666 og skjøte på like mye fire år etter (fra Ola og Kristoffer Toressønner Åmot). Brukere BEINT var bruker i 1514, EMBRET i 1557-58, NILS i 1593-95 og OLA i 1600-05. Han gav tiende av 20 tn. havre i 1600 og av 15 tn. året etter. I) FRODE var bruker omkring 1610 og ble ca. 1613 etterfulgt av II) FRANS, som i 1645 hadde fått en medbr. i III) TOSTEN ÅNONSEN. Garden ble da delt i to bruk. VESTRE ØKRI (NESTUN), gnr. 109, bnr. 1 1) FRANS brukte denne delen til den ca. 1649 ble tatt over av 2) BØRGER, som før 1660 ble etterfulgt av 3) TORGER, br. til ca. 1662. Ny ble 4) BÅRD GUDBRANDSEN (30 år i 1664,34 år i 1666), var stadig lagrettesmann fram til 1688. Dette året solgte han konas arvepart i Ås. Av barn nevnt Gudbrand, Kari, som ble gift med Arve Olsen Tømte (barn: Anne, f 1693, se Eikstua). I 1694 ble Bård stevnt for to års landskyld av 5 lpd. til fattighuset i Kristiania, men han åtte verken krøtter, korn eller andre ting. Hittil hadde han oppholdt seg med lån og borging, men nå gikk det ikke lenger. Svigersønnen 4b) ARVE OLSEN brukte garden med ham ei tid. I 1695 brukte OLA GUDBRANDSEN og HÅKEN TOLLEVSEN den mot å betale skatt og landskyld. (De hadde altså ikke gitt førstebygsel.) Ola Gudbrandsen var i 1697 bruker av Kvernsjølia. Bård var da en tigger som forarmet var gått fra garden. Håken Tollevsen ble 1696 g m enke Kari Olsd. Økri, som må ha vært enke etter Jens Bjertnes. Garden ble bygslet av 5) PÅL JONSEN fra Nordgarn Homle, br. av Megarn Homle til 1688, gift med Kari Brynilsd., søster til Kristoffer Brynilsen Sø-Kringler. Av barn nevnt Ingeborg, d 1705,14 år. Pål ble i 1697 krevd for 4 ½ dlr. i gjeld og landskyld av 5 lpd. i Homle for åra 1682-88. Pål svarte at han hadde kvitteringer. Da han året etter ble krevd for 7 ½ dlr., hette det at han var «slett forarmet, så intet er å få». I 1700 levde Pål «i største Armod, og er ved Bettelstaffuen uden hus og hiem». Året etter var han død. Pål og Jon hadde brukt 5 lpd. kirkegods i Økri. Ingen av dem kunne betale «for armods skyld». Jon var i 1700 «fra garden i største armod». 6) LARS BRYNILSEN fra Sø-Kringler var br. i 1709-1719. Han hadde vært br. av Søgarn Nordby i Nannestad ca. 1679-1709, da han kjøpte 20 lpd. i Økri. Lars var f ca. 1654 og var enkemann da han 1701 ble g m Kari Gudbrandsd. fra Melby. Barn: Kristoffer, Malene, Ragnhild. Lars solgte 1/2 1717 20 lpd. med bygsel over hele Vestre Økri for 260 dlr. til NILS JENSEN på Rud øde. Han bodde visstnok ikke her, men bygslet bort garden til 7) HANS ERLANDSEN (se Arstun Økri). Seinere i 1720- åra ble svigersønnen til Nils Jensen bruker. Han eller svigerfaren solgte garden til futen Gamborg. Ny bruker ble Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 96 8) GULLIK JENSEN fra Søgarn Låke 1697-1742, g 1729 m Goro Nilsd. fra Rud øde 1711-42. Barn: Ola 1731-33, Ola 1733-42, Jens, f 1736 (se Arstun), Nils, f 1738 (se nedafor), Berte, f 1741. Goro var søskenbarn til Gullik Kristoffersen Jælberg. Halve Vestre Økri ble ca. 1742 tatt i bruk av 9) JENS OLSEN fra Hegli 1710-65, g 1733 m Rønnaug Ingelsd. fra Østre Melby 1708-76. Barn: Ola, f 1735 på Nord-Kringler, Gudbrand ca. 1741-46, Ingel 1746 48, Gudbrand, f og d 1750. Se ellers. Lybekk, som Jens kjøpte i 1753. Futen Michael Gamborg skjøtet 14/12 1753 halve Vestre Økri (10 lpd. m.b.o. 7 ½ lpd.) for 210 dlr. til 10) HANS KRISTENSEN, gm Berte Amundsd., br. fra seinest 1748. Barn: Ola, f 1748, Kristoffer, f 1750, d 1751, Eli, f 1752, Berte, f 1754, Gudbjørg, f 1757. Hans lånte 160 dlr. da han kjøpte garden. En sønn til 8) foran må ha blitt eier, for 11) JENS GULLIKSEN skjøtet 25/11 1767 10 lpd. m.b.o. 7 ½ lpd. for 390 dlr. til broren 12) NILS GULLIKSEN, født 1738, g 1766 m Anne Gudbrandsd. (se nedafor). Barn: Berte, f og d 1767. Nils ble g 2. gang 1775 m Gjertrud Eriksd. fra Kringlerdalen. Barn: Anne, f 1776, g 1800 m Jakob Larsen fra Kopperud i Nannestad, Ola 1778-80, Berte, f og d 1783, Goro, f 1786, g 1824 m enkemann Kristoffer Olsen. Enka Gjertrud ble gm 13) JAKOB TORESEN, som i 1801 var br. av Nord-Kringler. Barn født på Økri: Berte, f 1794, Anne, f 1795, Ingeborg og Dorte, f 1798. Ingeborg ble gift til Arstun Økri. 11. august 1792 ble skiftet etter Nils Gulliksen foretatt, og det viste 1314 ¼ dlr. i formue og 33 ¾ dlr. i gjeld. Framskåpet i stua var umalt, det var også kassa på Neuenberger-uret (3 dlr.). Kakkelovnen ble taksert til 10 dlr., huspostillen til 3 ort. Det var to kammers ved stua og loft over. Nystua blir også nevnt. Av redskap var det bl.a. ei arbeidsvogn til 8 dlr., to harver å 1 dlr., en plog ½ dlr., en blåmalt spisslede med sele 3 dlr. Husdyr: 1 brun hest 8 år - 20 dlr., 1 grå hoppe 15 år - 10 dlr., 1 rød hest 20 år- 6 dlr., 1 brun hoppeunge 1 år-8 dlr., 9 kuer à 5 dlr., (Søndagsrød, Mette, Blomme, Bleike, Dyrebolt, Stjerne, Brunku, Bekkedala, Rødkolla), 1 kvige (Sale), 1 kalv, 1 okse, 8 sauer, 5 lam, 3 svin. Såkornet var 8 tn. havre à 2 dlr., 1 tn. bygg 3 ½ dlr. Jordegodset var 10 lpd. med bygsel over 7 ½ lpd. til i garden etter skjøte til avdøde fra Jens Gulliksen 25. november 1777. Takst nå ble 700 dlr. Boet hadde 400 dlr. til gode av Lars Ingelsen Økri. Svigersønnen til Nils og Gjertrud tok over garden ved skjøte av 18/3 1801 for 999 dlr.: 14) JAKOB LARSEN fra Kopperud i Nannestad 1779- 1801 ble 1800 gm Anne Nilsd., f 1776. Enka ble i 1803 gm 15) KRISTOFFER JENSEN fra Melby 1762-1814. Barn: Anne 1804-10, Jens 1808-10, Inger, f 1811. Anne Nilsd. ble 3.gang g 1815 m 16) JAKOB HARALDSEN fra Vigstein, f 1777. Barn: Kari (se Osrud), Nils, f 1819, br. av Vigstein til 1847, Hans Jakob, f 1822, br. av Vigstein etter Nils. Sønnen NILS JAKOBSEN 1819-1845 var br. av garden ei tid, men hadde ikke skjøte. Han var g m Anne Toresd. fra Vålaug, f 1823. Barn: Karen Dorthea, f 1842, g m Gulbr. Amundsen på Åmål, Johanne, f 1844, g 1871 m smed Ole Hansen Hole fra Modum, Thea, f 1846, g 1870 m Gulbrand Nilsen Møllerstua Langerud. Enka ble i 1847 gm ERIK AMUNDSEN (se 18). Han var br. av Vigstein til han i 1851 makeskiftet den garden til 17) HANS JAKOB JAKOBSEN, br. av Økri 1846-51, mot Nestun Økri: 18) ERIK AMUNDSEN var fra Hetåker. Han og Anne Toresd. hadde barna Nils Martin 1848-49, Nils Martin, f 1850, g 1879 m Marthea Kristensd. Kringlereiet (søster til Hans Økrisletta), Christian, f 1853, var i Kristiania i 1875, Johan, Berte Marie, f 1858, reiste til Amerika. Erik Amundsen døde på en plass under Bjørke. En skogpart (bnr. 4) ble i 1860 solgt for 525 dlr. til Gulbrand Hansen Rustad, som i 1885 solgte for 800 dlr. til Halvor Halvorsen. Han overdrog den straks for 3000 kroner til P. Streiff, og i 1893 ble Edv. M. Laumb eier for 2000 kroner (med i salget var også bnr. 3). I 1899 kjøpte firmaet Haaken Mathiesen bnr. 3 og 4 og gnr. 108, bnr. 2, for 2000 kroner. I 1877 solgte Erik Amundsen en skogpart (bnr. 5) for 755 dlr. til sakf. Brun og landhandler Borgen. Edv. Laumb fikk auksjonsskjøte på den i 1910 for 2250 kroner og solgte den i 1921 sammen med bnr. 2, gnr. 112, bnr. 3 og 6 til Bernhard E. Laaverud for 1800 kroner. Erik overdrog resten av garden for 1200 kroner til Anders Engebretsen ved skjøte av 17/11 1877. Erik klarte seg ikke tross frasalgene, og ca. 1878 måtte han overlate garden til «en sakfører i Eidsvoll», som i 1880 solgte den til 19) GULBRAND ANDERSEN ØRBECK fra Ørbekk i Eidsvoll 1849- 1903, gm Lovise Hansen fra Oslo, f 1862. Barn: Hans (se neste), Anders, f 1888, g m Marie Albertin i Oslo, Magnhild, f 1889, g m Johan Asakskogen, bor i Eidsvoll, Kristian, f 1891, g m Marie fra Kragerø, bor i Oslo, Borger, f 1895, g m Bertha Kringler fra Hokringler, bor i Eidsvoll, Johan 1896- 99, Ole Einar, f 1898, er gartner, g m Klara Fjeld, Hilmar Georg, f 1900, bor i Oslo. Eldste sønn tok over garden i 1918 (skjøte 11/4 1919): 20) HANS G. ØRBECK 1886-1955 var gm Olga Johanne Laumb, f 1895. Barn: Lene Kristine. Datter og svigersønn er brukere og eiere fra 1954: 21) ALFRED BRÅTHEN fra Lier, f 11/11 1931, gm Lene Ørbeck, f 20/4 1929. Barn: Leif Hans, f 1954, Liv, f 1955, Anne, f 1956. Hovedbygningen på garden er fra 1909, stabburet fra 1920, fjøs 1917, stall 1948 og låven av reisverk fra 1881. Ny driftsbygning skal settes opp i 1965. Innmarka er ca. 100 mål leirmold i stort sett slett lende. Det blir drevet vekselbruk med hovedvekt på mjølkeproduksjon. Skogen ble solgt fra av Erik Amundsen. Husdyr i 1958 var 1 hest, 7- 8 kuer, 4-5 ungdyr, 3 grisepurker, 5 sauer. VESTRE ØKRI (ARSTUN), gnr. 109, bnr. 2 1) TOSTEN ÅNONSEN (40 år i 1664, 53 år i 1666!) var br. fra seinest 1645 til ca. 1680. Barn: Eiven? (18 år i 1664), Hans (16 år i 1664), Gud- brand (se neste), Jon (8 år i 1666), Amund (6 år i 1666), Lars (5 år i 1666). Tosten ble i 1669 tiltalt for ulovlig hogst og bråtabruk i almenningen. En sønn bygslet garden: 2) GUDBRAND TOSTENSEN (14 år i 1666) var lagrettesmann fra 1684. Barn: Anne (se 3 og 5?), Goro (se 4), Marte, g 1704 m Lars Kristoffersen Nord-Børkje. Gudbrand ble i 1700 krevd for landskyld av Lachmann og ble da betegnet som vederheftig. 3) KRISTOFFER GUNNERSEN, g 1696 m Anne Gudbrandsd., var br. i 1700, flyttet så til Grindåker, men Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 98 kom hit igjen seinere. I mellomtida bodde en annen svigersønn til Gudbrand Tostensen her: 4) OLA KRISTOFFERSEN fra Nord-Børkje ble g 26/11 1705 m Goro Gudbrandsd. ca. 1683-1721. Barn: Gudbrand, f 1706, Ragnhild, f 1708 (se Vigsteinstua), gm Lars Pålsen Vigsteinstua. Ola var 1. gang gm Berte Gudbrandsd. Barn: Kristoffer, dpt. 14/2 1705. Ola flyttet tilbake til Nord-Børkje. Kanskje var det en annen svigersønn til Gudbrand Tostensen som ble ny i bygsla: 5) GUDBRAND KRISTOFFERSEN var gm Lisbet Gudbrandsd., br. til ca. 1706. Barn: Nils, f ca. 1697, d 1705 på Økri, Kristoffer, f 1700 på Bjørkeik, br. av Lerberg, Jon ca. 1702-05, Nils, f 1705, br. Tronrud. (Enkemann Gudbrand Halvorsen døde i 1706, 66 år.) Gudbrand Kristoffersen var br. av Bjørkeik før han kom hit og etterpå av Lerberg (se der). Ny i bygsla ble 6) LARS BRYNILSEN, som brukte hele garden (også Nestun) i 1711. Han var fra Sø-Kringler, br. Søgarn Nordby ei tid, f ca. 1651, d 1719, g 2. gang 1701 m Kari Gudbrandsd. fra Melby. Barn: Malene, Ragnhild, Kristoffer, f 1710, Lars (?), f 1716. Enka Kari ble i 1720 g m 7) HANS ERLANDSEN, kanskje fra Langerud. Barn: Marte, f 1721, Anders, f 1724, g 1750 m Anne Olsd. Døli (se 9). 8) HANS HÅKENSEN (se husmenn) skjøtet 9/11 1750 «sin eiende halvdel i Vestre Økri», 10 lpd. med bygsel over lpd., for 210 dlr. til svogeren 9) ANDERS HANSEN, f 1724. Han lånte hele summen av Nils Nordbyvik. Anders var fra garden (se foran), ble g 1750 m Anne Olsd. fra Døli. Barn født her: Hans, f 1751, Gudbrand, f 1753, Jens, f 1754, Marte, f 1758, g 1776 m Morten Johannesen. Anders holdt igjen englandet Bårdslykkja for bestandig og plassen Sjønnestua for to år da han 1/3 1755 solgte garden for 400 dlr. til 10) GUDBRAND LARSEN fra Skøyen i Jevnaker. Barn født her: Lars, f 1756, Anders, f 1758. Gudbrand lånte 260 dlr. i 1756 av Erik Kristiansen Ramstad og solgte garden 12/1 1760 for 420 dlr. til 11) GUDBRAND KRISTOFFERSEN fra Grindåker 1704-71, gm Berte Hansd. fra Døli 1716-74. Barn: Lisbet, f 1741 på Grindåker (se neste), Anne, f 1747. Gudbrand solgte 18/7 1764 20 lpd. i V. Økri med bygsel over 15 Lpd. for 780 dlr. til svigersønnen 12) JENS GULLIKSEN fra Rud øde, f 1736 på Økri (se Nestun), d 1820, g 1764 m Lisbet Gudbrandsd. fra Grindåker 1741-67. Barn: Goro, f 1766, g 1785 m Ola Hansen Bjertnes. Jens giftet seg 2. gang 1768 m Ingeborg Toresd. fra Totner 1749 73. Barn: Berte 1769 70, Gullik (se neste). Jens ble g 3.gang ra Marte Olsd. som visstnok ikke var fra Nannestad. Barn: Ingeborg 1777-80, Ingeborg 1781-84, Anne 1784-85. Jens ble 4.gang g m Marte Eriksd., som visstnok heller ikke var fra Nannestad, f ca. 1745. Gudbrand Kristoffersen og kone holdt igjen den vesle kornlykkja i hagan da de gav seg inn til svigersønnen Nils Gulliksen høsten 1769. En annen svigersønn (Jens Gulliksen) brukte den andre halvparten av Vestre Økri. 4. mai 1768 ble skiftet etter Lisbet Gudbrandsd. gjort opp med 448 ½ dlr. i formue og 17 dlr. i gjeld. Dagligstua blir nevnt. Husdyr: 1 gulblakk hingst 6 år - 8 dlr., 4 kuer à 4 dlr. (Febot, Snøgås, Eplegås, Rødsi'), 2 kviger (Venku, Marikolla), 1 kalv, 3 sauer, 1 vær. Korn: 1 ½ tn. bygg à 2 ½ dlr., 4 tn. havre à 7 ort. Jordegods: Enkemannen la fram skjøte fra Gudbrand Kristoffersen av 18. juli 1764 på 20 lpd. med bygsel over 15 Lpd. mer i garden for 780 dlr. Enkemannen solgte halvparten til broren Nils Gulliksen for 390 dlr. Hele formuen var derfor bare 448 ½ dlr. Skifteomkostningene var 17 dlr. 3. april 1773 var det skifte etter Ingeborg Toresd. Stuebygningen hadde stue og kove, og innreiinga var den vanlige. Det var også nattstue på garden, og der stod bl.a. ei rødmalt kiste med jernbeslag. Avdødes gangklær var ei kyse av svart fløyel med kniplinger, ei kåpe av damask, et skjørt av svart ulldamask, et av rødt sars, ei trøye av gult silkestoff, ei av rød og hvit silke, ei lue av grønt fløyel og kniplinger. Husdyr: 1 brun gjelk 8 år - 8 dlr., 1 gulblakk gjelk 11 år - 6 dlr., 5 kuer à 3 ½ dlr. (Hvitkolla, Snøgås, Febot, Skaute, Danmark), 2 kviger (Marikken og ei til), 5 sauer. Jordegodset var 5 lpd. med bygsel over 3 ¾ lpd. i garden utlagt på skiftet etter kona i 1768 for 195 dlr., som også ble taksten nå. Formue: 260 dlr. Utlegg: 14 ½ dlr. Jens Gulliksen tok føderåd i 1807 og skulle ha rentene av 300 dlr. til hand- penger. Garden tok sønnen over ved skjøte av 16/3 1807 for 800 dlr. 13) GULLIK JENSEN, født 1770, fikk sønnen Hans med Mari Halvorsd. Økrieiet i 1812 og dattera Ingeborg med Kari Halvorsd. Breeneiet i 1819. Ingeborg ble i 1838 gift med Hans Larsen Bjørke. Gullik Jensen solgte garden (halve Vestre Økri) 20/4 1818 for 800 dlr. til 14) OLE JENSEN i Kringlerdalen. På skiftet etter ham samme året ble eiendommen utlagt enka Berte Jakobsd. for 750 dlr. (og Kringlerdalen for 1150 dlr.) Hun ble gm 15) JENS IVERSEN, som 13/5 1823 solgte Økri for 800 dlr. til broren 16) HALVOR IVERSEN fra Nordgarn Låke, født 1800, g 1823 m Ingeborg Jakobsd. (dtr. til Jakob Toresen Økri) 1798-1836. Barn: Johanne 1824-36, Jakob, f 1827, Jens f 1830, Hans 1835-36. Ved skiftet etter Ingeborg Jakobsd. i 1837 ble garden (17y2 lpd.) utlagt enkemannen, som 28/4 1838 solgte den for 412 dlr. til 17) HANS GULBRANDSEN fra Engelstad 1811-81, g m Karen Olsd., født i Bjørke 1818, d 1898 i Molykkja. Barn: Johan og Hermann, flyttet til Kristiania, Ole Kristian, f 1848, reiste til Amerika, Birgitte Marie, f 1852, til Kristiania, Carl, f 1854, reiste til Kristiania, Karoline, f 1856. Hans Gulbrandsen solgte i 1860 en skogpart (bnr. 3) for 175 dlr. til Gulbrand Rustad og resten av garden i 1878 for 6800 kroner til 18) MICHAEL ERIKSEN LAUMB (se Lauum). Enka (Anne Nilsd.) tok i 1901 føderåd hos sønnen 19) EDVARD M. LAUMB (f 1862), som gav 8000 kroner for garden (+ gnr. 112, bnr. 6) og 3500 kroner for løsøret. Edv. Laumb solgte i 1921 bnr. 2 og 5 og gnr. 112, bnr. 1 og 3, for 18000 kroner til 20) BERNHARD E. LAAVERUD fra Låverud i Holter 1882 -1953, g m Anne Marie Berg fra Berg i Gjerdrum 1874-1949. Barn: Borghild Alice (se 21). Datter og svigersønn forpaktet garden fra 1940 og er eiere fra 1952: 21) JENS WESTBYE fra Kjønstad (se Søgarn Erpestad), f 9/7 1914, er gm Borghild Alice, f 8/2 1910. Barn: Anne Marie, f 1942. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 100 Hovedbygningen er ca. hundre år. Den var i 1 ½ etasje, men ble bygd på til to etasjer i 1914. Låve og fjøs av tømmer ble satt opp i 1926. Stabburet er fra 1918. Innmarka er ca. 150 mål, beitet ca. 20 mål og skogen ca. 1000 mål. Det blir drevet vekselbruk med hovedvekt på smågrisog mjølkeproduksjon. VESTRE ØKRI (BY), gnr. 109, bnr. 6 AKSEL HANSEN kjøpte By av Gulbrand Andersen Ørbeck i 1899. VESTRE ØKRI (ENGA), gnr. 109, bnr. 7 Det hette at Tor Andersen Haugen kjøpte Enga da den ble skyldsatt i 1899, men året etter gav Gulbrand Andersen Ørbeck skjøte for 4400 kroner til HANS ANDERSEN ØKERN. Enka hans (Maren Kristoffersd.) skjøtet i 1906 for 8000 kroner til OLE THORESEN KOPPERUD, som i 1923 solgte for 23000 kroner til GULBRAND ANDERSEN ØKERN, f 1857, gm Alette Kristoffersd. fra Gjerdrum, f 1860. Barn: Olaf Kasper, f 1881, ufør. Sønnen fikk føderåd, og pleiedatter og mann tok over: KRISTOFFER FØLLINGSTAD, g m Kristine Kristoffersd., f 1898, bor i Molykkja. I 1900 bodde Gulbrand og familien også i Molykkja under gnr. 110, bnr. 1. Oline Simonsd. var kårkone hos dem. VESTRE ØKRI (BYHAUGEN), gnr. 109, bnr. 8 Gulbrand Andersen Ørbeck solgte bnr. 8 i 1899 til THEODOR KRISTIANSEN, som solgte parten i 1929 til SIGURD SIMONSEN. VESTRE ØKRI (NORDVOLL), gnr. 109, bnr. 9 GUSTAV KRISTIANSEN, f 1862, g m Marthe Hansd. fra Hadeland, f 1869, kjøpte stedet i 1899. Barn: Martha Otilie, f 1893, Ingeborg, f 1896, reiste begge til Oslo, Hilda, f 1900, g m Miliam Bjerke, Gunda, g m Alfred Rudqvist, som eier stedet nå. Husmenn og andre. LARS skredder på Økri bøtte i 1668 9 ort fordi kona «kom for tidlig». NILS svenske var død i armod, hette det da han i 1667 ble krevd for gjeld. Han var vel den NILS LARSEN, g m Olaug Nilsd., som i 1690 fikk sønnen Lars og Nils. EINER PERSEN, gm Anne Jonsd., fikk i 1712 tvillingene Torgun og Ragnhild. EINER LARSEN, gm Ragnhild Justsd. Barn: Mari, f 1710. HÅKEN KNUTSEN Økrieiet ble i 1716 g m Inger Olsd. SJØNNESTUA. OLA SJØNNESEN, f ca. 1689, d 1765, g m Marte Nilsd., f ca. 1690, d 1769, var husm. fra seinest 1717. Barn: Sjønne, f 1716 på Grindåker, d 1717, Sjønne, f ca. 1718, g 1741 m Siri Persd. Ulverud. Ola var husmann i 1745 sammen med sønnen: SJØNNE OLSEN, d 1771, 53 år, gm Siri Persd. Barn: Lars, f 1742, d 1746, Per, f 1744, d 1745, Berte, f 1745, Mari, f 1748, g 1783 m Augustinus Jensen Våler, Lars, f og d 1752, Gudbjørg, f og d 1752, Lars, f 1754, Kristian, f og d 1760. HANS GUDBRANDSEN Økristua, g m Berte Larsd. Barn: Gudbjørg, f og d 1754. Seinere i 1750-åra var KNUT MIKKELSEN husmann. Barn født i plassen: Mikkel, f 1758, Ola, f 1762. MONS STEFFENSEN Økristua døde i 1766, 58 år. HANS ANDERSEN, g m Marte Kristoffersd., var husm. da sønnen Ola ble født i 1775. OLA Økristua, gm Berte Olsd., fikk sønnen Ola i 1782 og LARS og Ingeborg Økristua dattera Marte i 1789. Ingeborg Persd. utla i 1796 Torer Hansen Økri (gift) som far til sønnen Hans. GUDBRAND KRISTOFFERSEN, gm Ingeborg Mikkelsd. (visstnok ikke husmann), fikk dattera Ingeborg i 1798. Inger Mikkelsd. Økrieiet døde i 1803, 30 år gl. MORTEN JOHANSEN, gm Marte Andersd., var i Økristua da barna ble født, Jens (i 1777) og Mari (1782). LARS og Goro Økri fikk sønnen Ole i 1785, GUDBRAND PERSEN, g m Mari Larsd. Økri, fikk barna Dorte (i 1785) og Kari (1794). JON og Kari Økristua hadde dattera Marte til dåpen i 1787 og MIKKEL og Anne Økristua dattera Berte i 1788. Boet etter Mari Gudbrandsd. ble 26. februar 1798 gjort opp med 18 dlr. 2 ½ ort i løsøretakst. Husdyr: 1 ku til 7 dlr. (kalt Økria), 1 sau. Boet åtte stallen, løa og stolpebua på plassen. Gjeldspostene ble ikke summert, og skiftet ble sluttet uten oppgjør. KRISTOFFER GULLIKSEN Økristua døde i 1804, 65 år, og dattera Berte samme år, 15 år gl. ØKRISTUA. OLA NILSEN, f ca. 1695, d 1729, ble 1724 g m Mali Larsd., f ca. 1699. Barn: Mari, f og d 1725, Mari, f ca. 1727. Enka var huskone i 1730. Enke Siri Eriksd. holdt til hos henne. HANS GUDBRANDSEN, f ca. 1701, g m Magnhild Håkensd., f ca. 1700, var husm. fra 1730-åra. Barn: Marte, f 1733, Lars, f 1735, Torer, f 1738, Kristoffer, f 1741, d 1742, Kristoffer, f 1744. HANS HÅKENSEN, f ca. 1718, g m Anne Hansd. fra Vestre Økri, f ca. 1718, gm Anne Hansd. fra Vestre Økri, f ca. 1718, var husm. fra seinest 1745. Barn: Kari, f ca. 1740, d 1746, Jens, f ca. 1743, Håken, f 1746, Hans, f 1748. Eli Mikkelsd. (21 år) tjente hos Hans i 1745. Hans Håkensen flyttet til Tangen i Ullensaker. MIKKEL HANSEN Økristua var husmann i 1750- og 1760-åra. Barn: Hans, f 1758, Jens, f 1761, Ola 1764-65, Kari, f 1766. SOLBERG. LARS HALVORSEN, f 1835, g m Anne Andersd., f 1844, bodde i Solberg under gnr. 109, bnr. 5, i 1900. Barn: Fridtjof, til Oslo, Harald, til Oslo, Maria, til Slettmoen. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 102 Matrikkelgarden Østre Økri. — Gnr. 110. Østre Økri var fullgard 1577 og seinere. Skylda var i 1615 30 lpd. malt foruten 3 lpd. av en ødegard som var underbruk. I gammalnorsk tid fullgard på ca. 24 øyresbol. Kvegskatt 1657 av 4 hester, 16 fe, 8 sauer og 2 svin. 1661: 3 hester, 17 fe, 6 sauer. 1665: Har hustømmerskog og annet til gardens nytte. 3 hester, 16 fe, 6 sauer. Sår: 9 tn. havre, 1 ¼ tn. blandkorn. Skylda foreslått økt fra 33 til 35 lpd. Tiende 1661, av 40 ½ tn. korn, 1669 av 66 tn., 1678 av 34 tn., 1683 av 42 tn., 1691 av 35 tn., 1697 av 19 tn., 1707 av 45 tn. 1722: 4 hester, 16 fe, 11 sauer. Svakt og frostlendt land. Skog til brensel og gjerdefang. Skylda foreslått satt ned til 30 lpd. Garden fikk matr.nr. 31. 1791: Sår 9 tn. havre og 2 tn. bygg. Skog til husbehov, resten tas i almenningen. 10 folk på garden. 1803: Før 5 hester og 14-16 fe. 1819: Har en til dels åslendt beliggenhet. Kornet ikke sikkert for frost. 1838: Ny skyld 8 dlr. 2 ort 22 sk. Nytt matr.nr. 111. 1865: 230 mål åker og dyrket eng på lettbrukt, alminnelig dyrket leir-, sandog gjørmejord ved roteveg og 35 mål naturlig eng, fordelt med 125 og 15 mål på løpenr. 185 a + 186 a + b, 20 og 5 mål på løpenr. 186 b, 35 og 5 mål på løpenr. 186 c, 50 og 15 mål på løpenr. 187. Dårlig heimehavn, noe skog til gjerdefang og brensel. Ny skyld 8 dlr. 1 ort 7 sk. 1875: 6 hester, 29 kuer, 3 ungdyr, 20 sauer. Utsæd: 5/8 tn. hveite, ½ tn. rug, 5 ¾ tn. bygg, ½ tn. blandkorn, 28 ¾ tn. havre, 1 tn. erter. 1886: 16,29 skyldmark. Garden fikk matr.nr. 110. Eiere Det egentlige Østre Økri var bondegods fra gammalt, men en gard som ble underbruk etter svartedauen, var krongods og skyldte på 1600-tallet og seinere 3 lpd. tunge med bygsel. Ola Erpestad åtte i 1647 20 lpd. med bygsel i garden og Auke Gilhus i Lier 10 lpd. 1615 var enke Ingeborg Dønnum eier av 10 lpd. i Økri. I 1661 åtte Børger Erpestad hele bondeparten. Brukere ASBJØRN blir nevnt i 1514 og 1528, TORER 1557-61, ASLAK 1593- 95 og GUDBRAND 1600-05. Han gav tiende av 20 tn. havre i 1600 og av 15 tn. året etter. I) LARS var br. omkring 1610 og II) ANDERS seinest 1613-18. Ny ble III) OLA TORESEN, som i 1618 bygslet 3 lpd. «reint og steint» i Økri. Han var bruker til garden ca. 1643 ble tatt over av sønnen IV) JØRGEN OLSEN. Ved de tider ble garden delt i to. BRUK I 1) JØRGEN OLSEN (56 år i 1664) var br. fra ca. 1643. Barn: Ola, f ca. 1653, David, f ca. 1655, Anders, f ca. 1657, Åse, f ca. 1659, g m Hans Toresen Rustad, Kari, g m Ola Larsen Fevik, kanskje Kirsti, g m Nils Larsen Søgarn Homle. Jørgen var lagrettesmann til 1670-åra. 2) SJUR GUNNERSEN, gm Gudbjørg (Jøran 1692 og 1695) Kristoffersd. Barn: Eli, f og d 1691, Kristoffer, f 1692, Gudbjørg, f og d 1695. Garden ble tatt i bruk av 3) MIKKEL HANSEN, f ca. 1671, g m Blanceflor Sjønnesd. fra Engelstad, f ca. 1685, d 1701. Barn: Kirsti, f 1700, gm Ola Torgersen (barn født her: Sjønne, f 1730). Mikkel ble g 2.gang 1701 m Ragnhild Hansd. fra grannegarden, f ca. 1684, d 1711. Barn: Blanceflor, f 1703 (se neste), Berte, f 1705, g 1732 m Amund Villumsen, Mari, f 1707, d 1711, Kari, f 1710, g 1742 m Håken Olsen, enkemann på Kåråsen. Mikkel ble g 3. gang 1711 m Marte Nilsd., som levde ca. 1684-1742. Barn: Knut, f 1713, g 1745 m Jøran Jensd. Kabberudseter, Jon, f og d 1715, Jon, f 1717, Mari, f 1719, Hans, f 1722, Eli, f 1724, Gudbrand 1727 38. Mor til Mikkel Hansen var Berte Kristoffersd., som døde hos sønnen i 1704, 72 år. Hun var enke. En svigersønn brukte garden fra ca. 1720: 4) KNUT ANDERSEN ble gift med Blance Mikkelsd. 1703-42. Barn: Anders, f 1721, Hans, f 1722, Lars, f 1725, Ola, f 1727. Mikkel var bruker i 1730, men i 1745 var det bare en bruker på Østre Økri. Knut ble bruker av en Ukustad-gard og seinere husm. i Kjensbekk under Harstad (se der). Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 104 BRUK II 1) BØRGER (BJØRN?) var bruker fra ca. 1645. Omkring 1650 var 2) ASLE her, og seinest 1656 ble garden tatt over av 3) ERIK PÅLSEN (40 år i 1664, 30 år i 1666!) Han brukte 1/3 av garden og Jørgen Olsen i bruk I 2/3. Erik hadde sønnen Pål, f ca. 1661. I 1667 var det sak mellom Erik Økri og Elling Hetåker. Ny bruker ble eieren av 15 lpd. i garden: 5) HANS KNUTSEN ca. 1638-1722, gm Eli Olsd. ca. 1642 1722. Barn: Knut, f ca. 1677, d 1711, Ragnhild (se bruk I), Blance, gm Hans Andersen, Ola, f 1689, d før 1722. Jens Olsen Søgarn Låke var morbror til Eli Olsd. Skiftet etter ektefolka Hans Knutsen og Eli Olsd. Innreiinga i dagligstua var et framskåp, et hylleskåp, ei gl. stolpeseng i koven, et lite siedeskrin med lås, en gl. slagbenk, ei høgsetetavle. De avdødes gangklær var ei rød karmannstrøye, en grå, flosset «kabus», et par svarte vadmelsbukser, ei blå bundingskvinnetrøye, et gl. skjørt av grønt stemmet, et skjørt av svart klede. Datteras svigersønn Knut Andersen sa at våren 1720 overlot de gamle bruket deres til ham. Husdyr: 1 svart hest (11 år - 8 dlr.), 1 gråsidet ku med horn (3 ½ dlr.), 1 hvit hornku med dropler (3 ¼ dlr.), 1 rødsidet hornku (3 dlr.), 1 hvit kvige, 1 svartdroplet kvige, 1 rødsidet ku (bortsolgt mens de gamle levde, 3 ½ dlr.), 2 sauer, 1 vær. Løsøret ble i alt satt til 51 ½ % dlr. Børger Knutsen Erpestad hadde 25/6 1707 skjøtet til Hans Knutsen 15 lpd. i Økri. Seinere var jordegodset pantsatt til sokneprest Mandal for 80 dlr. Knut Andersen opplyste at kona i skålpenger hadde fått av besteforeldra ei ku til 3 ½ dlr. Søskena hennes forlangte å få det samme. Gjelda var om lag 30 dlr. ØSTRE ØKRI SAMLET V) GUDBRAND ALVSEN, f ca. 1692, d 1749, g 1726 m Berte Pålsd. fra Lauum, født 1700. Barn: Jon, f og d 1727, Håken, f 1728, Eli 1730-31, Jon 1732-42, Eli 1735- 39, Pål, f 1738, Eli, f 1742, Jon, f og d 1747. Berte var søster til Kristoffer Lauum. Han og Embret Arnesen Jælberg ble formyndere. Gudbrand brukte hele garden i 1745. Anders Olsen Nordre Kjos i Ullensaker (på vegne av kona si Anne Larsd. og myndlingene Hans Larsen og Anne Larsd.), Knut Larsen, Hans Olsen Erpestad (på vegne av kona si Marte Larsd.) skjøtet 14/4 1752 arveparter i Søndre Økri (skyld i alt 33 lpd.) ifølge skiftebrev av 30/3 1740 for 350 dlr. til VI) PER JENSEN, som lånte hele summen av Kristoffer Kringlerdalen. Per døde i 1757. Han var g m Kari Olsd. fra Nordgarn Erpestad 1707- 81. (Per var halvbror til Villum Jensen Nord-Børkje.) Barn: Jens, f 1740, g 1769 m Åse Olsd. Åmot (se nedafor), Anne, f 1743, g 1765 m Embret Gudbrandsen Grasmo, Ingeborg, f 1750. Barna var født på Erpestad. Kari Olsd. var søster til Hans Olsen Erpestad, og Jakob Mikkelsen Skjennum var barnas pårørende. Enka ble gm VII) MIKKEL TORESEN fra Ile i Ullensaker ca. 1697-1770. Mikkel svarte pantepengene (350 dlr.) til Augustinus Olsen Nordby i Holter, men da Gudbrand Olsen Erpestad på vegne av kona si Marte Larsd. hadde odelspretensjon, skjøtet Mikkel garden 11/4 1760 for 350 dlr. til ANDERS OLSEN fra Kjos i Ullensaker, g m Anne Larsd., eldste søster til Marte Larsd. Anders lånte hele kjøpesummen, men solgte garden med underliggende Dølieng 19/12 1762 for kjøpesummen til MIKKEL LARSEN. Husdyra ved skiftet etter Per Jensen i 1757 var 1 brun g jelk 15 år - 6 dlr., 1 blakt skjut 6 år 8 dlr., 1 rødt skjut 15 år - 4 dlr., 1 rødt ungskjut 3 dlr., 6 kuer à 3 dlr. (Snippen, Dagros, Eva, Brunsi', Gyllenstjerne, Plomme), 6 kviger (bl.a. Ringros, Påske, Lørdagsgås, Lykke, Fagerlin), 2 okser, 11 sauer, 7 geiter, 1 purke, 4 galter. Om våren var det sådd 7 tn. havre à 1 ¼ dlr., 2 tn. blandkorn à 2 dlr. Kristen Burås skyldte boet 2 dlr. og Hans Kringlerdalen 3 ½ ort. Jordegodset var «arvetomten» som skyldte 33 lpd., og Per Jensen hadde fått skjøte av Anders Olsen Kjos med flere 11. april 1752 for 350 dlr. Hele formuen var 641 dlr. og gjelda 405 ½ dlr. Erik Iste i Kristiania fordret bl.a. penger for ei matte tobakk (vel 4 dlr.), et dusin piper (½ dlr.), ei matte tobakk til (4 ½ dlr.), 1 tn. spansk salt m.m. Mikkel Toresen holdt igjen plassen Mikkelstua og ei eng som begynte med kloppa og gikk til gutuleet, videre et england i havnehagan, kalt Sandbakklykkja, og endelig jord til tn. bygg og ½ tn. blandkorn i gardens åker og rett til å rydde en liten bråta i havnehagan. Garden (20 lpd. med bygsel over 15 lpd. til) solgte han 14/3 1766 for 470 dlr. til odelsmannen VIII) JØRGEN HANSEN i Kringlerdalen. Han solgte straks halve garden (halvparten av hus, åker og eng osv.) til faren Hans Jørgensen. Garden ble dermed delt i to bruk, Negarn og ØSTRE ØKRI (ØSGARN), gnr. 110, bnr. 1 1) HANS JØRGENSEN (far til Jørgen Hansen i Negarn, se også Kringlerdalen) fikk skjøte på halve Østre Økri av sønnen 2) JØRGEN HANSEN i 1766. Hans Jørgensen Østre Økri var det skifte etter 8. februar 1771. I stua stod et langt bord med stol og krakk, en høgsetekrakk, et umalt framskåp, ei kjørelhylle. Husdyr: 1 blakk hoppe 16 år - 3 dlr., 3 kuer å 3 dlr. (Ruskolla, Markusbodil, Heller- kua). Formue: 40 dlr. Gjeld: 22 ½ dlr. Torer Hynne ble lagverge for enka Kirsti Toresd. Barna var Jørgen og Torer. Sønnen Jørgen må ha tatt over garden igjen da faren døde i 1770, 52 år gl., for Jørgen solgte den 12/4 1777 for 499 dlr. til 3) LARS ERIKSEN fra Sundby i Ullensaker ca. 1744-1826, g m Mari Larsd. fra Vesle-Røgler i Ullensaker, der Lars var br. ei tid. Mari døde i 1810, 64 år. Barn: Lisbet, f 1775, g m Kristoffer Jensen Elistun Vålaug, Kristoffer (se neste), Marte 1781-85, Erik 1784-85, Marte, f 1787, g 1811 m Hans Hansen Grindåker, Torer 1790-1810. Lars Eriksen hadde ei søster og en bror på Breen (Ingeborg og Ola) og det samme på Lyshaug (Gunhild og Erik). Enkemann Gudbrand Persen (66 år) hadde vilkår av garden og bodde her med dattera Eli (9 år) i 1801. Ola Eriksen var på Økri da han i 1779 ble g m Anne Eriksd. Kaksrud (barn: Kristoffer, f 1781), og Gudbrand Eriksen da han 1783 ble g m Mari Larsd. Hegli. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 106 Lars Eriksen skjøtet i 1806 garden for 400 dlr. og den andre halvparten for 850 dlr. i 1811 til sønnen 4) KRISTOFFER LARSEN 1778 1862, g 1803 m Berte Halvorsd. fra Breen 1779-1824. Barn: Anne 1803- 15, Hans, br. av Søgarn Økri, Marte 1808-11, Lars, f 1817, g 1847 m Karen Olsd. fra Lauum. Kristoffer ble g 2.gang 1825 m Goro Nilsd. fra Nestun Økri 1786-1852. Barn: Berte Maria, f og d 1827, Inger Maria, f 1829. Da Mari Larsd. var død, gav Lars Eriksen opp boet. Det ble gjort opp slik at eldste sønn Kristoffer Larsen «betaler til enhver av de to søstrene med deres nu havende menn» 425 dlr., til sammen 850 dlr. Dessuten skulle den yngste søstera ha rest på heimangave med 1 hest, 2 kuer, 1 underdyne og 1 skinnfell. «De anførte 425 dlr. til hver av døtrene betales til deres menn på første høstting, og mangler da betalingen, erlegges renter fra den dag av». Sønnen gav faren Lars Eriksen føderåd. Skifteomkostningene var knapt 49 dlr. 14. november 1824 ble skiftet etter Berte Halvorsd. Økri åpnet. Boet åtte midler for 1222 dlr., derav 1000 dlr. for garden, som var 14 ½ lpd. i Økri nr. 31. Gjelda var 351 dlr. Det ble igjen 871 dlr. til deling. Husdyr: 1 brun vallak 8 år - 24 dlr., 1 brun hoppe 5 år - 20 dlr., 1 svart fole 3 år - 16 dlr., 5 kuer à 8-9 dlr. (Velkommen, Engera, Prektig, Kammerros, Eva), 1 brun kvige Breen 5 dlr., 1 vårkalv, 2 voksne sauer med lam, 2 griser. Kristoffer Larsen overdrog garden 3/4 1839 for 500 dlr. og føderåd til sønnen 5) LARS KRISTOFFERSEN, f 1817, g 1847 m Karen Olsd. fra Lauum 1819-53 (død i barselseng). Barn: Anne, f og d 1848, Ole Christian, f 1850, Michael og Lars, f og d 1851, Johan Laurits, f og d 1852. Lars ble g 2.gang 1857 m Anne Marie Nilsd., enke fra Økri, født på Vålaug. Barn: Johan, f 1857, Birgitte, f 1860, Nils, f 1862, Lina, f 1864, Anne Marthea, f 1866. 30. januar 1857 var det registrerings- og vurderingsforretning i boet etter Karen Olsd. som døde i 1853. Løsøret i stua var bl.a. et umalt bord med krakk 2 ort, et viserur i kasse 1 dlr. 1 ort, et framskåp med skjenk 2 dlr., en kjøkkenbenk 1 dlr., et brunmalt mjølkeskåp 1 dlr. 3 ort, seks umalte stoler 1 dlr., en 1-etasjes kakkelovn 3 dlr., tinnkrus, kaffekvern, to kaffebrennere, kopperkaffekjele, ildtang, jernskorde. I kammerset var et brunmalt slagbord 4 ort, et sengested med omheng 4 ort, ei blårandet overdyne 2 dlr., ei blårandet underdyne 2 ½ dlr., og noe til, duker var det en del av. Gangklærne var to hvite skjørt à 3 ort, et hvitt skjørt 2 ort, et snøreliv 8 sk., fire kjoler til i alt 4 dlr. 2 ort, en ullkjole 1 dlr. 1 ort, en brun kjole 1 dlr., en svart kjole 3 ort, ei kåpe til 2 dlr., en kvinnfolkhatt og ei kappe. Husdyr: 1 rød vallak 13 år - 30 dlr., 1 brun hoppe 12 år - 30 dlr., 5 kuer à 12 dlr., Eva, Flekkeros, Dronning, Morlik, Blide (Blivi), 1 purke 5 dlr., 1 galte 5 dlr., 4 sauer à 1 dlr., 1 vær 4 ort. Avlinga ble satt til 80 dlr. Jordegodset var garden Økri som ble taksert til 1500 dlr. Lars Kristoffersen kjøpte i 1850 til en part (løpenr. 186) fra Kristoffer Olsen i Sletta for 300 dlr. Hele garden ble i 1852 utlagt Lars på skiftet etter kona for 1500 dlr. Han solgte den 14/4 1866 for 1600 dlr. til Thor Kristoffersen. Lars holdt igjen Sandbakklykkja og en del av fehagan til føderådssted. 6) THOR KRISTOFFERSEN fra Sletta Økri 1829-70 var gm Oline Simensd. fra Korsmo i Gjerdrum 1829-1905. Barn: Maren, f 1858, Alette, f 1860, kom til Molykkja, Kristoffer, f 1865, Dorthea, f 1865, Theoline 1867- 84. Oline Simensd. solgte i 1881 eiendommen Haugen til svigersønnen Thor Andersen for 1920 kroner. Garden skjøtet hun 18/4 1898 for 6435 kroner til 7) KRISTOFFER HANSEN fra Bekkedal 1854-1903, gm Dorthea Toresd. fra Grindåker, f 1865 i Gjerdrum. Barn: Signe (se 9). Enka ble gift med 8) PEDER HANSEN fra Jaren på Hadeland 1872-1927. Datter og svigersønn til Dorthea ble eiere i 1929: 9) KRISTIAN HOFF, f 1899, g m Signe, f 1901. Barn: Asbjørn 1922-26, Dagmar Marie (se neste). Datter og svigersønn er eiere og brukere fra 1960: 10) ARNE WERNER fra Oslo, f 1931, gm Dagmar Hoff, f 1934. Barn: Åse, f 1957, Gjermund, f 1959. Hovedbygningen er av tømmer og ble påbygd i 1914. Fjøs ble satt opp i 1917, stabbur 1925, låve 1937, grisehus 1939, bryggerhus i 1960. Innmarka er 120 mål og skogen 247 mål. Vekselbruk. ØSTRE ØKRI (SØGARN), gnr. 110, bnr. 2 1) HANS KRISTOFFERSEN fikk skjøte på 8 ¼ lpd. i Østre Økri, som var halve Øsgarn, av faren 7/9 1833 for 500 dlr. Hans bygde Søgarn. Han levde 1805-1877 og ble i 1828 gift med Kari Kristoffersd. fra Breen, hette det, f ca. 1795. Barn: Halvor, f 1825, Berte Maria 1828-29, Berte, f 1830, Inger, f 1833, g m Herman Olsen (se Økrisflaen og Melbystua), Olaus 1836-37, Mari, f 1837, g 1862 m Hans Toresen Rustad (se By). Hans Kristoffersen fikk i 1833 sønnen Lars med Anne Hansd. Vigsteineiet. Hans ble g 2. gang m enke Anne Larsd. Breeneiet. Han flyttet til Økrisflaen og solgte garden 25/9 1839 for 400 dlr. til 2) OLE ERIKSEN fra Åmål. Han overdrog Søgarn 24/3 1847 for 500 dlr. til 3) JENS JONSEN fra Vålaug ca. 1815-55, gm Anne Marie Nilsd. (se Øsgarn). Barn: Olaus, f 1848, Anne Marie, f 1851, Kristoffer, fog d 1852, Kristoffer, f 1853. Enka ble i 1857 g m 4) LARS KRISTOFFERSEN i Øsgarn, som 23/11 1864 skjøtet Søgarn for 1400 dlr. til 5) MORTEN ARNESEN THORBERG fra Torberg i Haug sokn i Eiker 1828-93, g m Inger Johanne Larsd. fra Dokken i Eidsvoll 1827-87. Barn: Martine 1867-85, Anne Lovise, f 1867, Inga Mathilde, f 1869, Anton, f 1871. Sønnen tok over i 1895 for 9000 kroner: 6) ANTON THORBERG skjøtet garden i 1913 for 5000 kroner til svogeren Theodor Kristiansen, som brukte garden alt i 1900: 7) THEODOR KRISTIANSEN ØKERN var fra Slettmoen av Døli 1874-1935, gm Anne Lovise Mortensd. 1867-1945. Barn: Jenny, f 1895, gm Anders Skau fra Nes, hadde Røtnes i Nes og siden Holsenga i Sørum, Margit Kristine (se neste). Svigersønnen fikk skjøte på garden 15/6 1929 for 11000 kroner: 8) SIGURD SIMONSEN fra Hetåker, f 1899, gm Margit Kristine, f 1900. Barn: Trygve (se neste), Astrid, f 1925, gm Knut Lunde fra Nittedal, f 1926, bor på Hamar, Aase, f 1931, g m Gunnar Skauerud, f 1927, bor på Maura, Sigbjørg, f 1936, g m Guttorm Bergseng, f 1930, bor på Brøttum. Eldste sønn er eier og bruker fra 1964: Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 108 Fra Søgarn Økri. (Foto: Erik Bratlien.) 9) TRYGVE THORBERG SIMONSEN, f 1923, g m Ase Ruud fra Rud i Bjørke, f 1931. Barn: Grete, f 1956, Morten, f 1960. Bygningen er nærmere hundre år. Stabburet er fra ca. 1910, låven fra 1941, fjøset 1951 og føderådsbygning 1961. Innmarka er 160 mål og skogen 700 mål (delt i to deler). Det blir drevet vekselbruk. ØSTRE ØKRI (HAUGEN), gnr. 110, bnr. 3 1) THOR ANDERSEN fikk skjøte på eiendommen 22/3 1888 av svigermor si Oline Simensd. for 1920 kroner. Thor (1853 -1901) var gm Maren Kristoffersd. fra Øsgarn Økri, f 1858. Barn: Dorthea, f 1882, gm Olaf Døhlen, Korslund, Torgeir, f 1888, bor i Oslo. 2) OLE THORESEN KOPPERUD fikk skifteskjøte i 1906 for 8000 kroner. Med i salget var også gnr. 109, bnr. 10. Kopperud solgte i 1923 til AKSEL HANSEN ØKERN i Sletta Økri. Noe jord ble solgt til Molykkja, men den jorda hører til Søgarn nå. Haugen er i dag bare boligtomt som tilhører OLE EMBRE. ØSTRE ØKRI (GAMLESTUN), gnr. 110, bnr. 5 1) ANDERS ENGEBRETSEN kjøpte eiendommen (4 ¼ lpd.) i 1853 for 500 dlr. av Kristoffer Olsen i Sletta, men det var visstnok Anders som beholdt de gamle husa, mens Kristoffer flyttet ut. I 1877 kjøpte Anders en part (løpenr. 183f og 184f) av gnr. 109, bnr. 1, for 1200 kroner. Anders var fra Hjellum i Nes på Romerike 1813 88, g m Dorte Andrea Nilsd. fra Nes ca. 1821-79. Barn: Indiane 1849 84, Edvard (se neste), Nils Kristian, f 1855, Gulbrand, f 1857, bygde Nordre Økri, bnr. 21, Nils Kristian, f 1859. Eldste sønn fikk skjøte i 1883 for 2500 kroner og føderåd: 2) OTTO EDVARD ANDERSEN, f 1852, ble 1880 gm Berte Marie Toresd. Breen. Han solgte garden i 1891 for 5000 kroner til 3) LARS OLSEN fra Bjønningstad i Ullensaker, som overdrog garden for kjøpesummen i 1893 til 4) BERNT LARSEN VOLLAUG (1861-1906) fra Nestun Vålaug. Han var g m Anna Ovidia Kristiansd. fra Gata av Vesle-Vålaug, f 1868. Barn: Lars Kristian, f 1893, bor i Nannestad, Helga Marie, f 1896, bor i Oslo, Hilda Kristine, f 1889, bor i Oslo, ugift, Johan, br. av Gata Vålaug. I 1915 ble garden skjøtet til 5) GULBRAND GRIND AKER, som i 1917 solgte den til 6) HALVOR HANSEN HOFF fra Hadeland (se Kompal av Hokringler) 1866-1953, g m Marie Kristiansd. Fløtten. Barn: Inga, f 1890, g m Karl Johansen i Stenberg, Hans, f 1893, gm Ragna Grennes fra Vestfold, Anna, f 1895, gm Trond Kopperud på Hetåker, Olga, g m Arvid Sandsnes i Oslo, Kristian, g m Signe Bekkedal, Helge (se 7), Ole, f 1903, d liten, Hanna, gm Ivar Fjeldberg. En sønn tok over i 1937: 7) HELGE HOFF, f 1901, ble 1927 g m Anna Kringler, f 1896. Barn: Astrid, f 1930, g m Magnus Bråthen i Moreppen. Eiendommen er på 50 mål dyrket innmark, 10 mål havn og 40 mål skog. Besetningen er ca. 30 vinterfødde sauer. NORDRE ØKRI, gnr. 110, bnr. 21 GULBRAND ANDERSEN ØKERN fra Gamlestun kjøpte 3-4 mål av farsgarden og bygde stedet her. I 1900 bodde Gulbrand i Molykkja. Han ble 1880 gm Alette Kristoffersd. fra Gjerdrum 1860 1934. Barn: Olaf Kasper Adolf, f 1881, ugift. Pleiedattera Kristine Kristoffersd., f 1898, ble gift til Molykkja. Mor til Alette, Oline Simensd., døde her i 1905, 76 år gl. Nåværende eier av bnr. 21 er KRISTOFFER FØLLINGSTAD fra Oslo, g m Kristine Økern. (Se også Enga, gnr. 109, bnr. 7.) NEGARN ØKRI 1) JØRGEN HANSEN ca. 1733 1814 gm Lisbet Andersd. ca. 1738- 1814. Barn: Ola, f 1769, Anna Christina 1771-73, Hans, f og d 1774, Kirsti 1775-80, Hans 1779 1809, Anne, f og d 1785 i Økristua. Jørgen Hansen stevnte i 1766 selgeren Mikkel Toresen til å overvære synfaring av garden. Stuehuset hadde stue, kove og sval og en skorstein i stua og en i koven. Golvet var dels ødelagt, og av tre fag vinduer i stua var noen ruter i stykker. I koven var det bare et lite fag. Huset ble taksert til 16 dlr. I den andre stuebygnin- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 110 gen var det tre små fag vinduer. Taket var forfallent, golv og vegger råtne. Huset var verdt 8 dlr. Treskelåven med to golv og tilbygd skyku var også råtten. Verdien var 6 dlr. Stalløa var like ille (verd 4 dlr.). «En gammel Skaale eller Veedskuur» med et lite svinehus på den ene sida ble satt til 1 dlr. Fjøset var i god stand (12 dlr.), kjellerbu med matbu over brukbar (8 dlr.) og ei lita stolpebu i «måtelig» stand (3 dlr.). Ei gl. smie ble taksert til 1 dlr. og kjona eller tørkehuset til 2 dlr. Mikkel fortalte at han på setra hadde bygd et nytt struss og ei mjølkebu, men fjøset var ubrukbart. Jørgen Hansen ble i 1777 husmann i Økristua og døde der. Han skjøtet 20/4 1768 Negarn for 598 dlr. til 2) PER KLEMMETSEN, som lånte 540 dlr. Han solgte 15/3 1769 garden for kjøpesummen til 3) JENS PERSEN fra Østre Økri (se foran), født 1740, g 1769 m Åse Olsd. fra Åmot, født 1731. Jens lånte i 1769 540 dlr. av Gulbrand Engebretsen på Låke og flyttet lånet i 1772 over til Jakob Olsen Kløfta og økte det til 607 dlr. Jens klarte seg ikke, og garden (15 lpd.) ble 18/3 1775 solgt for 500 dlr. til 4) NILS GULLIKSEN fra Vestre Økri 1738-92, g 1766 m Anne Gudbrandsd. fra Grindåker 1747-68. Nils ble g 2.gang 1775 m Gjertrud Eriksd. fra Kringlerdalen (se Vestre Økri). Nils Gulliksen solgte 16 ½ lpd. i Økri 27/11 1780 for 530 dlr. til GUDBRAND ERIKSEN fra Ramstad i Holter. Han var født i 1763, så det var faren som dreiv garden: 5) ERIK KRISTENSEN, br. av Ramstad 1755-64, g m Anne Andersd. Barn: Gjertrud, f 1757, g m Nils Gulliksen på Vestre Økri, Dorte 1758-59, Kristen, var på Hokringler i 1780, Anders, var død (men enka var på Kringler i 1780), Gudbrand, f 1763, g 1783 m Mari Larsd. fra Øver-Hegli, kom til Bønsdalen i Eidsvoll. Skiftet hos Erik Kristensen og kone ble holdt på Økri i 1780. Løsøret ble solgt på auksjon for 59 dlr. Boet hadde 199 dlr. til gode av Jon Larsen Herstua og 150 dlr. av sønnen Kristen. Nils Gulliksen fortalte at Erik Kristensen hadde kjøpt garden hans på Økri og brukt den et års tid, men skulle ta den igjen og leverte boet 115 dlr. til inntekt. Formuen ble da 523 dlr. og gjelda 410 dlr. Det ble lagt fram et skiftebrev av 28. september 1772 etter Ola Andersen Løken i Jevnaker. Myndlingen Gjertrud Gudbrandsd. arvet der 10 ½ dlr., som Erik Kristensen var verge for. 6) GUDBRAND ERIKSEN gav i 1782 foreldra Erik Kristensen og Anne Andersd. føderåd av garden (I6 ½ lpd.), som Gudbrand solgte 13/12 1790 for 560 dlr. til 7) LARS INGELSEN fra Fevik, g 1776 m Kari Olsd. Låkedalen. Lars Ingelsen skjøtet 6/3 1793 garden for 800 dlr. til 8) GUDBRAND PERSEN, som lånte hele kjøpesummen. Han forbeholdt seg Skjorlykkja og Perslykkja (dit han skulle flytte nattstua, fjøset og stolpebua) da han 16/3 1796 solgte garden for 799 dlr. til 9) KRISTOFFER ANDERSEN, som også lånte pengene. Gudbrand skulle gi 4 dlr. året i leie av Perslykkja. Kristoffer brukte ikke garden sjøl, men bygslet den på 12 år til 10) OLA KRISTOFFERSEN. Kristoffer Andersen var br. av Bjørke da han i januar 1799 skjøtet halve garden for 550 dlr. til Lars Olsen. Denne halvdelen av Østre Økri ble dermed delt i to like store bruk, i Negarn (seinere bnr. 6) og Sletta (seinere bnr. 4). ØSTRE ØKRI (SLETTA), gnr. 110, bnr. 4 1) LARS OLSEN som levde ca. 1753-1815 og var gm Berte Olsd. (Larsd. 1819), f ca. 1755, kjøpte eiendommen i 1799. Barn: Ola, f 1786, Inger, f 1788 i Herstua, g 1814 m Gudbrand Mikkelsen Oppigarn Engelstad. Svigersønnen var lagverge for enka da hun 17/3 1819 solgte garden for 1200 dlr. og føderåd. Kjøper var bror til Gudbrand, lb) KRISTOFFER MIKKELSEN fra Oppigarn Engelstad 1785-1823, g 1817 m Marte Toresd. fra Ingelsrud 1796 1866. Barn: Anne Dorthea (se 3), Ole, f 1820, Kristoffer, f 1823. Boet etter Kristoffer Mikkelsen ble i januar 1824 gjort opp med 924 dlr. i formue og 529 ½ % dlr. i gjeld. I stua var det et brunmalt mjølkeskåp 3 dlr., en 1-etasjes kakkelovn 8 dlr., et brunmalt framskåp med skjenk 4 dlr. Det var det dyreste. I kammerset ved stua var det et brunmalt roskåp 2½ dlr., et brunmalt skatoll med skjenk 5 dlr., en brunmalt sofabenk 1 dlr., et brunmalt bord 2 ort. I kjøkkenet var det dyreste ei stor gryte til 2 ½ ort, og på loftet et brunmalt bord 2 ½ ort, ei umalt kleskiste 2 ½ ort, et umalt sengested med omheng 1 ½ dlr., et par lerretslaken 1 dlr. Gangklærne var en blå vadmelslivkjol 2 ½ dlr., en grønn ditto 1 dlr. 1 ort, en blå ditto 4 ort, ei blå vadmelstrøye 3 ort, en blå vadmelslivkjol 2 ort, en grønn vad- melsfrakk 1 dlr., ei blå vadmelskappe 2 dlr., et par grønne fløyelsbukser 2 dlr., et par vadmelsbukser 1 dlr., et par grå bukser 3 ort, en gulrandet vest 2 ½ ort, en rødrandet vest 2 ½ ort, en gulroset vest 2 ort 16 sk., en blårandet vest 2 sk., et par gule vadmelsbukser 2 ½ ort, ei rød trøye 4 ort, ei gl. ditto 1 ort, et par lerretsbukser 6 dlr., og en del gangklær til. Husdyr: 1 grå hoppe 9 år - 28 dlr., 1 muset vallak 15 år - 14 dlr., 1 rødsidet ku med horn 10 dlr., 1 rød ditto 9 dlr., 1 svart og hvit ditto 9 dlr., 1 rød ditto uten horn 9 dlr., 1 vårkalv, 1 gris, 1 purke, 1 galte, 5 voksne sauer, 4 lam. Boet åtte et sølvlommeur, «som nu for tiden er hos urmakeren». Jordegodset var Vi av garden eller 8 ¼ lpd. med bygsel etter skjøte fra 1819. Takst nå ble 700 dlr. Enka etter Kristoffer Mikkelsen ble i 1824 gm 2) KRISTOFFER OLSEN fra Østre Hafstad, f 1797. Barn født på Økri: Thor, f 1829 (se Øsgarn Økri), Anne, f 1832, Karen, f 1835. Kristoffer flyttet til Hafstad i 1832 og solgte garden her (skjøte 1843) for 860 dlr. til stesvigersønnen Kristoffer Olsen fra Lauum. Men i noen år ble garden brukt av OLE KRISTOFFERSEN, som ikke hadde skjøte. Boet etter avdøde ungkar og gardbruker Ole Kristoffersen ble holdt på Økri 23. mars 1842. Husdyr: 1 svart vallak 16 år - 8 dlr., 1 ku kalt Flikkeros 8 dlr., 1 purke 3 dlr. Jordegodset: Kristoffer Olsen Hafstad opplyste at kona hans ved skiftet etter første mann Kristoffer Mikkelsen (sluttet 20. februar 1824) fikk utlagt 8 ¼ lpd. i Økri. Dette jordegodset ble solgt «i forrige års vår til nærværende bo» for 650 dlr. Skjøte på eiendommen var Kristoffer Olsen Hafstad villig til å gi boet på dets bekostning. Kjøpesummen ventet han å få fra 1. april 1841. Eiendommen ble taksert til 680 dlr. 3) KRISTOFFER OLSEN fra Lauum, f 1812, ble g 1842 m Anne Dorthea Kristoffer sd., f 1818. Barn: Hans, f 1843, g 1869 m Anne Mathea Olsd. Nannestadbråtan, Marie Kristine, f 1845, Michael, f 1848, Ole Jakob 1850 72, Christian, f 1854, Martin, f 1855, Gustav, f 1860. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 112 Kristoffer Olsen solgte i 1850 en part av garden til Lars Kristoffersen og i 1853 halvparten av den opprinnelige skylda til Anders Engebretsen for 500 dlr. Tross frasalg klarte Kristoffer seg ikke, og garden ble solgt på auksjon i 1867 (skjøte 1873) for 350 dlr. til 4) HANS JAKOB KRISTIANSEN fra Kringler 1838-1926, g 1867 m Anne Marie Amundsd. fra By under Økri 1840 1916. (Hans Jakob var visstnok født på Gangfløt og Anne Marie på Breen. Far hennes var fra Lauum.) Barn: Dorthea, f 1870, kom til Negarn, Aksel (se neste), Karine, f 1874, d 7-8 år. gl., Herman, f og d 1876, Anna Maria, f 1877, g m Johan Slettmoen, Hanna 1880- 85, Olaus, g m Inga Simonsen fra Hetåker, kom til Rud i Frogner. En sønn tok over garden i 1907: 5) AKSEL HANSEN ØKERN 1872-1941 var gm Gunda Marie Hermansd. fra Slettmoen av Lauum, f 1886. Barn: Henry (se neste), Magnus, f 1911, br. av Negarn, Rolf, f 1916, gm Signe Sandvold, bor på Maura. Eldste sønn er eier og bruker fra 1947: 6) HENRY ØKERN, f 1905, er g m Sigrid Lovisenberg fra Nes på Hedmark, f 1908. Barn: Anne Marie, f 1935, g m Magne Aas, bor i Namsos, Hans Jakob, f 1939, Gunhild, f 1941, Randi, f 1943, g m Hans Roar Bakke på Kringler, Solveig, f 1947. Den eldste hovedbygningen på garden ble bygd om ca. 1900 og er kårbygning. Ny bygning ble satt opp i 1920. Låven er fra 1934, fjøs og grisehus fra 1963 og stabburet fra 1914. Innmarka er 95 mål, havna 30 og skogen 50 mål. Jordvegen er slett og lettdrevet. Brukeren driver vekselbruk med ku, gris, høns og sau. Hovedvekt blir lagt på mjølkeproduksjon. I innmarka syns rester etter tre plasser By. (En Amund var den siste i den ene og ei Marte i den andre.) Østre Økri, gnr. 110, bnr. 4. (Foto: Erik Bratlien.) ØSTRE ØKRI (NEGARN), gnr. 110, bnr. 6 Kristoffer Andersen Bjørke var eier av hele Negarn (med Sletta) i 1796 og solgte i 1799 halvparten (Sletta). Den andre halvparten (Negarn) var 1) OLA TOSTENSEN blitt eier av i 1805. Ola Tostensen og kone Berte Jakobsd. var det skifte etter i november 1809. Det ble først sluttet i februar 1811 med 1691 dlr. i formue og 833 ½ dlr. 1 gjeld. Husdyr: 1 blakk vallak 10 år - 20 dlr., 1 brun vallak 8 år - 12 dlr. 1 rødkollet ku Morgenros 12 dlr., 1 svart ku med horn Hvithode 12 dlr., 1 svartsidet ku Svartsi' 11 dlr., 1 hvit ku med horn Venros 12 dlr., 3 sauer à 1 dlr. 1 ort, 1 risbit svin 10 dlr. Gardsredskapen var 2 jernskodde bordsleder 4 og 3 ½ dlr., 1 harv og 1 plog. Det dyreste i stua var en 1-etasjes kakkelovn 10 dlr., en standvev 1 ½ dlr., en 8-dagers stueviser 1 dlr., et umalt mjølkeskåp 1 dlr. 1 ort. Avlinga var havreloa i golvet som ble ansatt til 36 dlr. og litt rughalm og erteris til 2 ort. Høyet i samme golv 10 dlr., høyet i stallgolvet 30 dlr., 1 tn. bygg 6 dlr. Jordegodset var 8 ½ lpd. i garden etter skjøte fra Kristoffer Andersen Bjørke for 1000 dlr. i 1805. Takst nå ble også 1000 dlr. Dødsboet etter Ola Tostensen skjøtet garden 7/10 1810 for 1330 dlr. til 2) lensmann SØREN RIIS, som solgte garden 18/12 1812 for 2600 dlr. (krigsmynt) til 3) fullmektig PETER ANDREAS HERTEL. Han overdrog halvparten 10/7 1813 for 216 rbdlr. til 4) futen LAURENTIUS BORCHSENIUS, som solgte hele Negarn 25/7 1816 for 1500 dlr. til 5) TORER KRISTOFFERSEN fra Garder i Ullensaker. Han gav selgeren obligasjon på 1000 dlr. (avlyst 1824). Torer var gm Tolline (Påline?) Johannesd. ca. 1787-1852. Barn født på Økri: Johan, f 1818, g 1846 m Marte Amundsd. Åmål, Anne, f 1820, Sofie Marie, f 1823, Jens Christian 1827-42, Vilhelm 1831-57. Sønnen 6) KRISTOFFER TORESEN tok over garden ved auksjonsskjøte av 16/11 1845 for 710 dlr. og gav mor si føderåd. Kristoffer ble 1843 gm Kari Gunnersd. fra Fevik, f 1813. Barn: Jens Kristian, f 1844, Johanne, f 1846, Gustav, f 1850, Thea, f 1852, Johan Thorvald, f 1856. Kristoffer solgte i 1872 Øgardsjordet (bnr. 7) for 300 dlr. til Kristian Olsen, som alt 10/2 1866 hadde fått skjøte på det øvrige av garden for 1200 dlr. (Kristoffer drog til Amerika.) 7) KRISTIAN OLSEN (1840-1929) var fra Garder i Ullensaker, g 1865 m Marthea Mikkelsd. fra Døli i Ullensaker 1841-82. Barn: Karl Martin (se neste), Karen Dorthea, f 1869, død ugift under siste krig, Johan 1871-75, Herman August 1873-75, Herman Johan, f 1876, gm Hanna, hadde Tangerud i Sørum, Ole, reiste til Amerika, Lars Kristian, f 1879 reiste til Amerika, Magnus, g m ei fra Oslo og var grosserer der. Eldste sønn tok over garden i 1911 for 5500 kroner: 8) KARL KRISTIANSEN ØKERN 1867-1939, gm Dorthea fra Sletta Økri 1870-1956. De var barnløse, og Dorthea overlot garden i 1947 til brorsønnen 9) MAGNUS ØKERN fra Sletta Økri, f 24/3 1911, g m Else Fjeldberg, f 25/11 1919. Barn: Håvard, f 1941, Knut, f 1943, Arnfinn, f 1957. Husa ble flyttet fra Holen til der de står nå av Kristoffer Holen, fortalte Dorthea. Det var Kristoffer som satte opp husa, men han klarte seg ikke. Hovedbyg- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 114 ningen er fra 1860-åra, o g den ble satt opp av samme byggmester som bygde i Nordstun Lauum. Ny driftsbygning ble satt opp i 1962. Stabburet er fra ca. 1910, og veslebygningen er også fra Karls tid på garden. Innmarka er 80 mål, havna 10 mål. 20 mål av innmarka ligger ved Delmyra og Stulykkja (gamle plasser). Marte var den siste i stua. Husmenn og andre ØKRISTUA (MIKKELSTUA). HANS, g m Kari Gudbrandsd. (d 1728, 51 år), var husm. ca. 1720-25. Barn: Marte, f 1721, Anders, f 1725, d 1728. MIKKEL BERNTSEN, f ca. 1687, gm Åse Eriksd., f ca. 1694, var husmann fra seinest 1725 til han flyttet fra bygda i 1730-åra. Barn: Anne, f 1725, Lars, f 1727, Erik, f 1728, Ola, f 1729, Einer, f 1730. Mikkel hadde vært gift før og hadde barna Marte, f 1721 i Åmotstua, Marit, f 1723. NILS KRISTOFFERSEN, gm Berte Nilsd., fikk i 1735 sønnen Ola. ANDERS OLSEN, g m Anne Larsd., fikk dattera Kari i 1744. ERIK LARSEN, g m Goro Villumsd. Barn: Lars, f 1744. Ingen husmenn blir ført opp i 1745. KRISTOFFER LARSEN Økri døde i 1729, 54 år, LARS LARSEN i 1730, også 54 år, Berte Olsd. Økrieiet i 1730, 45 år, Hans Gunnersen i 1739, 15 år. Dragon Pål Halvorsen døde i 1742, 28 år, Marte Olsd. i 1745, 52 år, Amund Jørgensen i 1746, 12 år. NILS OLSEN Økristua, gm Kari Gudbrandsd. Barn: Ola, f og d 1754, Gudbrand 1756 58, Gudbrand, f og d 1757, Gudbrand, f 1759. MIKKEL TORESEN, før br. av garden, holdt igjen plassen da han solgte garden i 1766. Mikkel døde i 1770, 73 år gl. JENS SIMENSEN fikk dattera Anne i 1774. Børger Olsen Økristua døde i 1773, 5 år, KNUT OLSEN i 1775, 54 år, PER GUNNERSEN i 1800, 64 år, TORER HANSEN i 1801, 39 år. Skiftet etter Knut Olsen og hustru Guri Gudbrandsd. (se foran) ble sluttet i 1777. Løsøret ble solgt på auksjon, og formuen ble vel 59 dlr. Gjelda var 22 ½ dlr. Embret Olsen Vålaug ble formynder for dattera Marte (9 år). JENS PERSEN, før br. av garden, ble husmann i 1775. Han hadde i 1801 pleiesønnen Ola Jensen (9 år). Da var det to husmenn til Østre, men ingen til Vestre Økri etter folketellinga. Den andre husmannen var JØRGEN HANSEN (66 år), gm Lisbet Andersd. (60 år). ØKRIEIET. Anne Mortensd. Økristua døde i 1796, 66 år, Kristoffer Kristoffersen i 1797, 23 år, Anne Villumsd. i 1799, 73 år. GULLIK JAKOBSEN, g m Mari Olsd. Barn: Dorte, f 1802. GULBRAND KRISTOFFERSEN, gm Inger Mikkelsd. Barn: Kristoffer 1803-08. JENS JONSEN, g 1806 m Mari Kristoffersd. Økristua. Barn: Ingeborg, f 1806. OLE OLSEN, gm Berte Jonsd. Barn: Elen, f 1826. KRISTIAN OLSEN, g m Kari Olsd. Barn: Ole, f 1828. JENS HANSEN, g m Inger Knutsd. Barn: Karen, f 1834. Ola Halvorsen, f ca. 1789, g 1816 m Berte Toresd., f ca. 1783, fikk sønnen Hans i 1818 og dattera Anne i 1821. HANS IVERSEN, d 1838, 78 år, g m Marte Gulbrandsd. Barn: Anne, f 1824. LARS KLEMMETSEN, f ca. 1798, g 1828 m Anne Persd. fra Vålaug, f ca. 1796. Barn: Anne Maria, f 1829, Kristoffer, f 1836. KRISTOFFER NILSEN, gm Kari Olsd. Herbergeiet. Barn: Ole, f 1835. Hans Larsen, g m Ingeborg Gulliksd. Barn: Jens Kristian, f 1840, Inger Marie, f 1843. JAKOB OLSEN, gm Karen Gulbrandssd. Barn: Ole Kristian, f 1846, Gustav, f 1848. HANS GULBRANDSEN, gm Karen Gulbrandsd. Barn: Ole Kristian, f 1846, Gustav, f 1848. HANS GULBRANDSEN, g m Karen Dorthea Olsd. Barn: Herman, f 1846. OLE KRISTOFFERSEN Økrieiet, f ca. 1826, g 1846 m Katrine Gulbrandsd., f ca. 1821. Barn: Marie, f 1846. LARS KRISTOFFERSEN, g m Marte Kristiansd. Barn: Dorthea, f 1857, Kristian, f 1860. HANS PERSEN, gm Kari Eriksd. Barn: Karen Johanne, f 1858, Ole Kristian, f 1859. JOHAN JENSEN, gm Marie Toresd. Barn: Martin og Birgitte, f 1866. OLE JENSEN, gm Karen Kristoffersd. Barn: Karen Johanne, f 1870. JAKOB JOHANSEN, gm Anne Olsd. Barn: Karen, f 1872. HERMAN OLSEN, f 1847, g 1868 m Inger Hansd., f 1833. Barn: Anna Marie, f 1872, g 1898 m sersjant Edv. Johansen Gaarder, Hilda Olava, f 1875, Ole Kristian, f 1877. D E L M Y R A. KRISTOFFER HÅKENSEN ca. 1804-68 fikk kontrakt på plassen i 1849 av Jens Jonsen i Søgarn for 5 dlr. året i avgift. Kristoffer var g m Marte Olsd. Barn: Håken, f 1843, Karen, f 1846 (se Flatnereiet), Berte, f 1851. SANDBAKKEN. KRISTOFFR OLSEN, f 1812, g m Dorthea Kristoffersd., f 1818, bodde her i 1875. Huset stod omtrent der vognskjulet i Sletta er nå. Ei stue stod på nordsida av gutua ovafor bygdevegen. Den hette Svinglykkja. ØKRISTUA. HANS KLEMMETSEN, g 1801, d 1886, var husm. her. Han var ugift. Inger Toresd., f 1817 i Hurdal, og Anne Hansd., f 1796, bodde hos ham i 1875. Stuejordet tilhører Negarn. B Y (plass til Arstun). JON HANSEN, f 1816, g 1843 m Kirstine Toresd., f 1820, var husm. 1875. Plassen lå i skogkanten og er helt utslettet. B Y. AMUND OLSEN, f 1810, g m Kari Kristoffersd., f 1812, var husm. i 1875. LYKKJA under gnr. 110, bnr. 4. JOHAN NILSEN, f 1873, bodde her i 1900. Mora var Berte Iversd., f 1824. Søsken til Johan var Herman, f 1875, Edvard, f 1879, Anne Marie, f 1883. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 116 Døli Døli i Bjørke ligger ved Leira sør for Breen i vekslende lende og med husa 188 meter over havet. Garden grenser mot Åmål og Rud langs Leira i øst, til Breen i nord, Økri i sør og til egen skog i vest. Jordsmonnet er leir- og sandmold. Gardsnavnet var på gammalnorsk Dolin, utviklet av et eldre Dalvin, der siste ledd betyr naturlig eng (se Økri). Navnet betyr altså dalenga, enga i dalen. Det har vært eng for en annen gard her før det ble egen gard. Uttalen av navnet har fra omkring år 1500 vært som nå: Dø;li. Om uttalen har holdt seg uforandret i dette lange tidsrommet, har skrivernes behandling av navnet vært sterkt skiftende. Bare ett synes de å ha vært enige om, navnet må ikke skrives slik det uttales! Av skriftformer kan nevnes Deline (1514), Dellinn (1594), Dollin (1597), Døllen (1666), Dølen (1723), Døhlen (1778), Dølen (1838). Først den trykte matrikkelen 1886 og Norges Matrikkel 1904 følger uttalen: Døli. Denne skrivemåten blir også brukt i bygdeboka om garden. Slektsnavnet som er avledet av gardsnavnet, blir skrevet slik slektene bruker det, og det er vanlig Døhlen. Døli ble trolig ryddet i eldre jernalder. Garden var delt i to bruk 1700-25, men har ellers vært udelt. En gard som ble forlatt etter svarte- dauen, ble lagt til garden som underbruk. Husmannsplasser. I 1740-åra kom Dølistua opp. Plassen var kanskje den samme som Døliteiet og Dølimoen, begge er avmerket på kartet fra 1859. De lå ved skogkanten vest for innmarka. Den tredje plassen på 1800-tallet var Evjebråtan ved elva nord for Lauum og vest for Vålaug. I 1801 var det bare to husmenn uten jord til garden. Matrikkelgarden Døli (nordre).— Gnr. 111. Døli var fullgard i 1577 og seinere - som i gammalnorsk tid, da garden var på en 24 øyresbol. Skyld 1557 og seinere 25 lpd. malt og 6 kalveskinn. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 16 fe, 11 sauer og 4 svin. 1661: 3 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 5 sauer. Utsæd 8 tn., avling 42 ½ tn. Har ringe skog til garden, dog til hustømmer og annet. 1665: 2 hester, 10 kuer, 3 ungdyr, 7 sauer. Utsæd 10 ¼ tn., avling 45 tn. Fornøden skog til behov, men meget dårlig england. Skylda foreslått omgjort til 30 lpd. Tiende 1664, av 44 tn. korn, 1669 av 42 ½ tn., 1678 av 38 tn., 1683 av 44 tn., 1691 av 40 tn., 1697 av 25 ½ tn., 1707 av 40 ½ tn. 1723: 4 hester, 16 fe, 10 sauer. Utsæd 12 tn., avling 39 tn. Middels jord, dog tungbrukt og dårlig åkerland. Skog til brensel og gjerdefang. Skylda foreslått satt ned 5 lpd. Garden fikk matr.nr. 35. 1791: Sår 10 tn. havre, 1 ½ tn. bygg, 1 skjeppe linfrø. Skog til husbruk. En plass. 10 folk på garden. 1803: Garden like god som Østgarn Vålaug. Før 4 hester og 14 fe. Skylda foreslått økt med 5 lpd. 1819: Har vært utsatt for jordfall, men har tilstrekkelig skog og adgang til rydningsland. En plass. Prop.tall 22. 1835: 2 hester, 11 kuer, 12 sauer. Utsæd 12 ½ tn. 1883: Ny skyld 5 dlr. 3 ort 14 sk. Nytt matr.nr. 112. 1865: 120 mål dyrket mark på lettbrukt, alminnelig dyrket leir- og sandjord i nærheten av roteveg og 20 mål naturlig eng. Bedre heimehavn. Skog til husbruk og ubetydelig til salg. Ny skyld 5 dlr. 2 ort 21 sk. 1875: 3 hester, 17 kuer, 7 ungdyr, 12 sauer. Utsæd: % tn. hveite, % tn. rug, 31/» tn. bygg, 17% havre, 1 tn. erter. 1886: 10,58 skyldmark. Garden fikk gardsnr. 111. Eiere Døli var på 1300-tallet odelsgodset til etterkommerne etter Anstein Broke, lensmann på Romerike (nevnt 1337). 10. august 1383 delte brødrene Hallvard og Arne Gudbrandssønner mellom seg det jordegodset de hadde arvet i Døli etter farbroren Anstein Einarsson, som var død. Han hadde brukt Rovol i Holter og etterlot seg jordegods i Døli i Bjørke og i andre garder på Romerike. Brorsønnen Hallvard Gudbrandsson arvet i 1383 over 20 øyresbol, trolig 24 øyresbol i Døli, som må ha vært hele garden. Seinere må det meste ha kommet over til Hovedøy kloster, som i 1557 er ført opp som eier av 15 lpd. malt og 6 skinn i garden. Klostergodset var egentlig beslaglagt av kronen 25 år før, men det ble fortsatt holdt for seg i jordebøkene. Kronen solgte parten i Døli sammen med annet jordegods i 1698 til Anne sal. Johan Kreftings. Løytnant Johan Hack fikk auksjonsskjøte 29/6 1702 for 105 ¼ dlr. Resten av Døli var kanskje gammalt adelsgods. Det var 10 lpd. malt som innen 1642 ved pant var kommet over til Lauritz Hansen i Kristiania. Eier i 1665 var Hartvig Nilsen Oxenløw, prostiets forvalter i Tønsberg len. Hele Døli kom på 1700-tallet over til Anders Heide, som 2/6 1725 solgte garden til Hans Trondsen. Han tok den i bruk. Brukere Det er mulig at ANSTEIN BROKE, nevnt som lensmann i 1337, bodde på Døli. Iallfall var garden odelsgodset til etterkommerne hans. Anstein hadde sønnen EINAR ANSTEINSSSON, og av hans barn er nevnt Anstein, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 118 br. av Rovol i 1376, og Gudbrand, g m Elin Guttormsd. Anstein på Rovol arvet jordegods i Døli, og det tilfalt brorsønnene hans da han døde, så Anstein kan ikke ha hatt livsarvinger. Gudbrand og Elin hadde sønnene Hallvard og Arne. De to delte arven sin i 1383. Hallvard fikk alt godset i Døli og ble trolig bruker her. Arne arvet 9 øyresbol i Støvre og 11 2/5 øyresbol i Vårum, begge i Ullensaker, og penger attpå. Hallvard må altså ha arvet over 20 øyresbol i Døli. HALLVARD GUDBRANDSSON var trolig bruker av Døli i 1380-åra og ennå 1402, da er en Hallvard Gudbrandsson nevnt som lagrettesmann i Nannestad (DN IV, s. 533). Det er mulig at neste bruker, den første sikre navngitte på Døli, var en etterkommer etter Hallvard Gudbrandsson: GUDULV er nevnt 1514, HELGE 1528 og GUDBRAND 1557-61. Gudbrand gav i 1557 58 og 3 år etter landskyld av 15 lpd. malt og 6 kalveskinn. RASMUS er nevnt 1593-95. BJØRN gav tiende av 20 tn. havre i 1601 og av 15 tn. året etter. Han var br. ennå 1605. Fra neste kjente kan det settes opp sammenhengende brukerrekke: I) SKJELVOR var br. fra seinest 1610 til 1643. Han gav i 1612/13 tredjetake av 15 lpd. malt og 6 skinn Hovedøy-gods. Skjelvor hadde sønnen Halvor, som var født på Døli ca. 1609. I 1630-31 gav I b) EMBRET HAFTORSEN førstetake med 10 lpd. av en tredjedel av Døli i Bjørke. Han er ikke nevnt seinere, men omkring 1640 nevnes en II) EINER som bruker. Sønnen til Skjelvor gav i 1639/40 førstetake av 5 lpd. i Døli: III) HALVOR SKJELVORSEN bygslet i 1642-43 10 lpd. Rosenkrantzgods (Nesøy-gods) som faren godvillig opplot. Halvor var 55 år i 1664. Han levde ennå 1689 og var da «henved» 85 år. Han var stadig lagrettesmann fram til 1670-åra. I 1665 opplyste Halvor at han hadde betalt odelsskatt av 10 lpd. i garden for Hartvig Oxenløw uten å få det godtgjort. Samme året bygslet Halvor «en plass og eng» som i noen tid var brukt under Breen. En svigersønn bygslet halve garden midt i 1660-åra og resten en ti år seinere: IV) TORER HÅKENSEN (25 år i 1666) var br. til han døde i 1719, 80 år gl. Barn: Goro, d 1714, 40 år gl. («Torer Håkensen Dølis uekte barn»), Goro (se bruk I). BRUK I 1) HANS SJØNNESEN bygslet 21/5 1700 halve Døli av Anne Krefting. Han var enkemann da han 1698 ble g m Goro Toresd. fra Døli. Barn: Mari 1700-14, Hans, f 1701. Hans Sjønnesen døde i slutten av våronna 1701, og boet ble gjort opp først i oktober med 84 ¾ dlr. i formue. Gjelda var 30 ¾ dlr. En ny kopperkjele ble taksert til 6 dlr., en annen til 1 ½ dlr. Husdyr: 5 kuer à 3 dlr., 3 okser, 1 kvige, 4 sauer, 2 ungsauer, 2 svin, 1 svart skjut (2 ½ dlr.), 1 brunt skjut (2 ½ dlr.). Kornet var 4 ½ tn. blandkorn, 13 ½ tn. havre (10 dlr. % ort). I rede penger var det 2 ½ dlr. Av gjelda var 5 dlr. rest på skattene, Peder Pedersen Møller i Kristiania 1 dlr. og landskyld for et år 4 dlr. (av 15 lpd.). Enka ble i 1702 gm 2) HANS MONSEN fra Rustad i Gjerdrum ca. 1673-1705. Barn: Berte, f 1703. Det hette i 1705 at Goro Toresd. før hadde vært gift med Hans Sjønnesen Kjønstad. Hun satt i 1711 med en del av garden. Resten ble bygslet av 3) KRISTOFFER SJØNNESEN fra Østre Engelstad, g 1707 m Marte Gudbrandsd. fra Vesle-Eik, br. til 1723. Barn født her: Amund ca. 1708-11, Håken, f 1710, Anne, f 1712, Kirsti, f 1715, Sjønne, f 1717, Marte, f 1719, Rønnaug, f 1721, Gudbrand, f 1724. BRUK II 1) TORER HÅKENSEN (se foran) var br. av halve garden fra 1690- åra til han døde i 1719. Trolig hadde Torer flere barn enn dem som er nevnt foran. Det kan ha vært Håken Toresen Døli (g 1701 m enke Goro Trondsd. Rud). Etter Torer ble denne delen av Døli tatt over av 2) HALVOR PÅLSEN, som seinere ble husmann under garden (se husmenn). Hele garden ble tatt over av eieren i 1725. Dermed var DØLI SAMLET IGJEN V) HANS TRONDSEN fra Melby (ca. 1673-1729) kjøpte hele Døli 2/6 1725 (se eiere og nedafor). Hans ble 1713 gm Lisbet Jonsd. fra Arstun Skjennum 1691-1770. Barn: Lars, f 1715, Berte, f 1716, g 1737 m Gudbrand Kristoffersen, br. av Arstun Økri og av Nordstua Grindåker, Jøran, f 1720, g 1754 m enkemann Hans Gudbrandsen Osrud, g 2. gang m Rasmus Amundsen (se Osrud, Slattum og Vestre Lerberg), Marte, f 1723, Jens, f 1726, g 1755 m Ragnhild Gudbrandsd. på Nordgarn Bjertnes (se der), Erik, f 1728, g 1757 m Berte Kristoffersd. Lauum. Håken Bjertnes var svoger og Amund Ukustad mostermann til Lisbet Jonsd. (I 1737 ble ei Siri Hansd. Døli gm Lars Persen Røgler i Ullensaker.) I april 1729 var det skifte etter Hans Trondsen. Sølvet i boet var et beger med J.E.S. E.L.D. 1687 på (6 dlr.), et beger med H.T.S. 1708 (7 dlr.), fire skjeer med H.T.S. 1708 (7 dlr.), fire skjeer med flatt skaft og navn Christopher Christophersen 1679 (6 dlr.), fire skjeer med flate skaft og H.T.S. 1708 på (5 dlr.), ei skje med vin- drueknapp og navn K.G.I.E.S. G.G.D. (1 ½ dlr.), ei skje med rund knapp og navn I.E.S. G.G.D. (1 dlr.), ei skje med flatt skaft og I.E.S. GG (på 1 dlr), ei skje med rundt skaft og L J J E (1 dlr), ei skje med rund knapp og E.E.S, på (1 dlr.) ei kortskaftet skje med vindrueskaft og G.T.S, på (1 ¼ dlr.). Avdødes gangklær var en blågrå vadmelskjole med runde messingknapper (1 dlr.), en gl. ditto (½ dlr.), en gl. skinnvest med messingknapper (1 ort), ei gl. trøye av rødt klede med messingknapper (½ ort), et par skinnbukser (2 ort). Husdyr: 1 brun gjelk (8 år - 10 dlr.), 1 brun gjelk med hvit bles (16 år - 4 dlr.), en grå gjelk (16 år - 4 dlr.), et elsblakt skjut (13 år - 3 dlr.), en mørkebrun hestunge (2 år – 3 ½ dlr.). Dette var hestene. (Den tids betegnelse på vallak, hoppe og hingst er brukt.) Kuene var ei svart kolle med hvit rand etter ryggen, ei grå og hvit flekket hornku, ei hvit horn- ku med svarte ører, ei hvit hornku med røde kinn, ei hvit hornku med røde flekker på øra, ei rød- og hvitflekket hornku, ei hvit hornku med røde ører, ei brunsidet hornku, ei rød hornku med hvite svanger, ei hvit hornku med droplet hode, alle Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 120 à 3 dlr., ei hvit og rødflekket kollet kvige, to hvite kviger med røde kinn og horn, en stutkalv, 6 voksne sauer, 6 ungsauer, 2 purker, 3 griser. Av hus blir stolpebua, underbua, bryggerhuset og nattstua nevnt. I nattstua stod ei gl. seng, et bord med bordstol og krakk, to svarte kister med lås. I dagligstua «befantes intet som dette sterbbo er tilhørende». Kornet var 20 tn. avtresket havre (25 dlr.), 3 tn. avtresket blandkorn (5 ½ dlr.), 4 tn. utresket havre à 1 dlr. ½ ort. Løsøret ble i alt satt til 223 ¾ dlr. Avdøde Hans Trondsen bodde på Melby da han 2/6 1725 fikk skjøte av Andreas Heide på hele Døli (25 lpd. og 6 skinn) for 530 dlr. Gjelda var 50 dlr. til Lars Persen Rud, 8 dlr. til Halvor Kristoffersen Bjertnes og noen til, i alt 223 ¾ dlr. med pant i garden. Annen gjeld var 16 ½ dlr. Enka etter Hans Trondsen ble i 1730 g m VI) OLA AMUNDSEN fra Børgen i Nes 1700-1764. Barn: Anne, f 1731, g 1750 m Anders Hansen Økri, Guro 1733-35. Ola Amundsen gav opp boet 11. mai 1756. Løsøretakst var 212 dlr. 3 ½ ort. Eldste datter hadde i heimangaver fått 4 tn. såhavre à 5 ort, to sølvskjeer à 1 ¼ dlr., et tinnfat, et steinfat, et svin, to sauer og noe til, i alt for 13 ¾ dlr. Jøran hadde fått 6 tn. såhavre, to sølvskjeer, to sauer, i alt for 16 dlr. 1 ½ ort. Annes heimangaver var 2 tn. såhavre, to sølvskjeer, i alt for 7 dlr. 2 ½ ort. Dette ble ført boet til inntekt, og hele formuen løp opp i 250 ¾ dlr. Av gjelda på 228 dlr. var 69 dlr. farsarv til sønnene etter skiftebrev av 9/4 1729 og 34 ½ dlr. til døtrene. Enka tok dessuten ut 60 dlr. til føderådet. Sønnen Erik skulle ha 25 dlr. i bryllupshjelp som de andre barna alt hadde fått. Av sølv ble taksert (utenom det som er nevnt) et beger med J.E.S. G.L.D. 1687 på 6 dlr., et beger med H.T.S. 1708 7 dlr., 2 skjeer med H.T.S. 1708 2 ¾ dlr., to skjeer med H.T.S. 1705 2 ¾ dlr., ei lita skje med I.T.S.G.G. 1 dlr., ei skje med langt skaft og K.G.I.T.S.G.G.D. på 1 ½ dlr., to skjeer med O.A.S. 1729 2 ¼ dlr., 1 skje med A.P.S. 1706 1 dlr. 12 sk., 1 skje med OAS 1729 1 ¼ dlr, 1 skje med G.T.S. 1 dlr. 12 sk., 10 skjeer med fullt navn Christopher Christophers! Husdyr: 1 svart gjelk 7 år - 6 dlr., 1 rødt skjut 8 år - 9 dlr., 1 rød hestunge 1 år - 1 dlr., 1 skimlet gjelk 16 år - 7 dlr., 5 kuer à 3 dlr. (Gyllenstjerne, Røtnes, Krone, Drople, Flekke- ros), 1 kvige Skaute 2 år - 2 dlr., 1 kvige Karikolla 2 år - 2 dlr., 1 kvige Grindåker 3 ½ år – 2 ½ dlr., 1 kvige Drople 1 ½ dlr., 1 kvige Rødku 1 ½ år - 1 dlr., 1 svartsidet okse 2 ½ år - 2 dlr., 9 sauer, 5 lam, 1 galte, 1 purke. Det var en hel del korn, særlig havre, og bl.a. også en brennevinskjele til 5 dlr. i boet. Ola Amundsen hadde 10/11 1755 solgt garden til svigersønnen VII) ANDERS HANSEN fra Arstun Økri 1724-84, g 1750 m Anne Olsd. 1731-74. Barn: Hans (se neste), Gudbrand, f 1753, br. av Nordgarn Bjørke, Jens, f 1754, Jon, f og d 1756, Ola, f 1757, se Kringlerdalen, Kristoffer, f 1760, g 1784 m enke Marte Stenersd. på Østigarn Engelstad, br. av Nordgarn Bjørke, Lars 1764-71, Lisbet 1768-75, Lars, f 1771, g 1800 m Kari Andersd. Sundby. I 1774 var det skifte etter Anne Olsd. Sølvet var tre skjeer med A.O.S. 1729 2 ¼ dlr., fire med navn Christopher Christophersen 1679 5 dlr., to tynnere skjeer med A.H.S. 1749 1 ¾ dlr., ei skje med rund knapp på skaftet og bokstaver H.P.S. I.N.D. 1 dlr., ei lita skje med G.T.S. 3 ort, et beger med T.A.H.S. 1749 2 dlr. I stua stod et dobbelt roskap, et brunt og blått malt framskåp med tinn- og steintøy i, et lite speil, stueviser med blåmalt kasse 3 dlr., et brunt og blått malt mjølke- skåp 2 ort. På et tinnfat stod det T.N.B.K. 1652. Det var kove ved stua, som hadde forsvale. Forsvalkoven blir også nevnt. Det var dessuten nattstue på garden. Gangklærne skulle dattera ha, og de ble anført for 30 dlr. På kammerset over nattstua var ei ny dobbelt toppseng uten omheng og en jernkakkelovn til 8 dlr. I stua i nattstuebygningen var en rifleforms jernkakkelovn til 12 dlr. og ei gryte- skorde, så der var det peis også. Nattstua hadde svalgang foran. Husdyr: 1 brun vallak 5 år - 16 dlr., 1 brun hoppe 5 år 12 dlr., 15 kuer à 3 ½ dlr. (Ringros, «Hacha», Danmark, Nygås, Åmåle, Rosenkinn, Salros, Drøple, Plomme, Stjerne, «Roskope», Morgengås, Terne, Dalros, Påske), 2 kviger (Buråsa og ei til), 1 okse, 4 kalver, 10 sauer, 6 lam, 1 purke, 2 vintergriser. Boet hadde til gode på obligasjon 400 dlr. (1770) av Jon Nilsen Burås. Jordegodset var hele Døli (25 lpd. 6 skinn) etter skjøte fra Ola Amundsen Døli 10/11 1755 for 785 dlr. Nå ble taksten 1000 dlr. Formue i alt var 1780 ¼ dlr. og utlegg 45 ¼ dlr. Anders Hansen gav opp boet i 1779 og utbetalte til de fem sønnene Hans, Gudbrand, Jens, Ola og Kristoffer morsarven fra 1774 og det de kunne vente å arve etter ham. Yngste sønn Lars var bare 8 år. Formuen var 213 dlr. og utgiftene 11 ¾ dlr. 18. november 1768 fikk Anders Hansen Dølis tre sønner Hans, Gudbrand og Jens - eller hvem de i sitt sted måtte sende - bevilling på å spille i bryllup, barsler og andre sammenkomster. De tre sønnene på Døli var altså spillemenn. 20. oktober 1772 fikk Hans og Gudbrand fornyet fullmakt «til å spille». Så seint som 23-1 1788 fikk Hans «bevilling på spillet», som det hette. Men nå var det sammen med en Ola Gudbrandsen. Eldste sønn til Anders Hansen tok over garden ved skjøte av 28/11 1776 for 1000 dlr.: VIII) HANS ANDERSEN 1751-1801 ble 1775 gm Marte Gudbrandsd. fra Østre Engelstad 1753-98. Barn: Anne 1777-80, Lars 1780-1814, se neste, Gudbrand 1781-92, Lisbet 1783-85, Lisbet, f 1786, Dorte 1788-90, Kristoffer, f og d 1790, Dorte, f 1792, g 1812 m Amund Mikkelsen Åmål. Ved skiftet etter Marte Gudbrandsd. i 1798 ble garden taksert for 1400 dlr. Eldste sønn fikk skjøte 11/9 1802 for 1186 ½ dlr. på medarvingenes arveparter. Utsteder av skjøtet var bl.a. Ola Kristoffersen Lauum: IX) LARS HANSEN 1780-1814 ble 1802 gm Anne Marie Kristoffersd. fra Nordgarn Bjørke, f på Østigarn Engelstad 1778. Barn: Hans, f 1802, Kristoffer, f 1804, g 1826 m Anne Kristoffersd. Breen, Even, f 1809, Marte Elisabet, f 1812, g 1834 m kirkesanger Hans Hoff på Bjørke, Lars, f 1814. Alle barna levde og bare en var gift i 1827. Enka Anne Marie fikk i 1818 sønnen Gulbrand med Lars Davidsen Ås. Ola Kristoffersen Rustad var lagverge for henne. Skiftet etter Lars Hansen ble 10. november 1818 gjort opp med 2087 dlr. i formue og 714 ¼ dlr. i gjeld. I kjøkkenet stod et jevndøgnsur i kasse 1 dlr., et skatoll med skjenk 3 dlr., et malt mjølkeskåp 1 dlr. 1 ort, en 1-etasjes kakkelovn 6 dlr., en kjøkkenbenk 2 ort, et dobbelt sengested 3 ort, en sofabenk 2 ort, en standvev med fullt behør 3 ort, et rødmalt bord med skuff og krakk 2 ort, et låsferdig roskåp 1 ort, en tallerkenrekke 4 sk., en kopperkjele 1 ort, 8 steintallerkener, 6 djupe steintallerkener, 1 djupt tinnfat 12 sk., 3 flate tinnfat 3 ort, et lite speil 12 sk., en brennevinstrakt 4 ort, lysekrone 4 ort, 1 kaffekvern 8 sk., snusmaler 16 sk. I sengekammerset var en 3-etasjes kakkelovn 7 dlr., et vanlig sengested 1 ½ ort, 1 malt slagbord 1 ort, 10 nye trestoler 2 dlr., fire gl. trestoler 2 ort, et hjørneskåp 1 ½ ort, 12 sølvspiseskjeer 4 ort, ei kaffekanne 12 sk. I stua var et firkantet umalt bord 8 sk., en rennebom 8 sk., et rundt bord 2 ort, et speil i forgylt ramme 3 ort, og noe til. På loftet var en kleskiste 3 ort, en rokk og en kvinneridesal. På gangen var ei gl. kiste 12 sk., ei bryggepanne til 1 dlr. 1 ort, ei lita gryte 4 sk., ei takke med bakstegagn. Husdyr: En svart hest 16 år - 3 dlr., en rød hest 18 år - 2 dlr., en jegerhest Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 122 18 år - 2 dlr., 5 kuer (4-4 ½ dlr.). De hette Skauros, Drople, Buskjønn, Frøken og Drive. 2 kviger à 4 dlr. kalt Rødkoll og Plomme, 1 vårkalv, 6 sauer à 2 ort, 2 lam à 12 sk., 2 vårgriser à 2 ort. Jordegodset var hele Døli med skyld 25 lpd. og 6 skinn etter skjøte av 11/9 1802. Garden ble nå taksert til 2000 dlr. Av gjelda var 399 ½ dlr. til kjøpmann Johan Riis i Kristiania på obligasjon fra 1802. Anne Marie Kristoffersd. gav opp boet 13. oktober 1827. Det ble gjort opp med 1918 ½ dlr. i formue og 1911 dlr. i gjeld, så det ble igjen bare 7 ½ dlr. til deling. Av gjelda kan nevnes farsarv på 200 dlr. til hver av barna Hans, Kristoffer og Lars, og dessuten var 301 dlr. til myndlingene Even Larsen og Marte Elisabet Larsd., i alt over 900 dlr. til barna. Og dessuten var 400 dlr. lånt på obligasjon fra 1802 av kjøpmann Johan Riis og nesten 100 dlr. av enke Anne Gulbrandsd. Færstad, 70 dlr. av vaktmester Jens Engelstad i Nes. I kjøkkenet var det vanlige løsøret, bl.a. et brunmalt skatoll med skjenk 2 ½ dlr., et jevndøgnsviserur i kasse 1½ dlr. Husdyr: 1 grå vallak 10 år — 15 dlr., 1 brun hoppe 5 år - 20 dlr., 3 kuer à 7-8 dlr. (Rosenkinn, Svangros, Drive), 1 kvigekalv 2 dlr., 1 stutekalv 1½ dlr. Av hus og rom blir nevnt kjøkkenet, storstua, bua, fjøset, loftet, skjulet, stallen, treskelåven, smia og strusset. Jordegodset var hele Døli etter skifte 30. november 1818. Garden ble nå taksert til 1700 dlr. Eldste sønn brukte visst garden ei tid: X) HANS LARSEN hadde broren til hjelp. Det var KRISTOFFER LARSEN, f 1804, g 1826 m Anne Kristoffersd. fra Breen. Barn: Lars, f 1827, Hans Christian, f 1828, Marthe Elisabeth, f 1931. Alt 3/6 og 17/7 1828 var det auksjon over garden etter krav fra kjøpmann Christian N. Riis i Kristiania. Skjøte ble utstedt 21/11 1828 for 1450 dlr. til Michael Thomassen Holter. Ved siste auksjon møtte vergen Amund Mikkelsen Åmål på vegne av Even og Lars Larssønner, som hadde til gode 370 dlr. i Døli. Kjøperen skulle gi Anne Marie Kristoffersd. et passende føderåd. HANS LARSEN fortsatte visstnok å bruke garden. 16/11 1833 ble nytt auksjonsskjøte gitt for 1677 ¼ dlr. til XI) ABRAHAM MICHAELSEN HOLTER fra Ingelsrud 1810-99 ble g 1833 m Elen Maria Christensd. Laache fra Søgarn Låke 1808-43. Barn: Michael, f 1835 på Døli, ble br. av Færstad (se der), Kristine Maria, f 1837, g 1863 m søskenbarnet sitt på Enger Olaus Michaelsen Holter, Otto Christian, f 1839, d 1841, Elen Karine, f 1842, g m Hans Christian Laache på Sørum i Skedsmo. Abraham Holter ble g 2. gang 1847 m Mari Ingelsd., enke fra Arstun Vålaug 1792-ca. 1864. Tredje gang giftet han seg med Marthe Amundsd., enke fra Stanger. Abraham kjøpte Maura. Døli ble i 1846 taksert til 2000 dlr. Det hette at garden fødde 3-4 hester, 14-16 storfe og 10-12 sauer. Husa var en hovedbygning, et bryggerhus, to løebygninger (en med stall), et fjøs, sauehus, smie, badstue og stolpebu. Abraham Holter skjøtet i 1865 Døli for 4000 dlr. og føderåd for seg til sønnen XII) MICHAEL ABRAHAMSEN HOLTER, som kjøpte Færstad og solgte Breen (skjøte 14/4 1870) for 5000 kroner til XIII) CHR. TOSTRUP og H. C. MATHIESEN. De skyldsatte skogen og plassen Evjebråten (som beholdt bnr. 1) og makeskiftet resten 12/12 1870 mot Vesle-Vålaug og Borhaug og 200 dlr. i mellomlag til XIV) JOHAN ELLINGSEN fra Vesle-Vålaug 1821-1904, gm Elisabet Paulsd. fra Arstun Bjertnes 1827-1909. Barn: Ole Kristian (se neste), Anne Marie, gift til Bekkedal, Petra, g m Johannes Løvaas, Herman, g m Marthea fra Kringlerdalen, Kristine, g m Allik Aasheim, Hanna, g m C.O. Breen, Karl Edvard, f 1872, d 1905. Far til Johan, Elling Borgersen, fikk føderådskontrakt fra sønnen høsten 1870. Eldste sønn til Johan kjøpte garden: XV) OLE JOHANSEN DØHLEN 1857-1930 var gm Karen Dorthea Johansd. fra Lauvås 18811926. Barn: Johan (se neste), Marie, f 1906, g m Ole Buraas, Jenny, f 1908, g m Kåre Blakkisrud i Eidsvoll, Einar, d liten, Hilmar, f 1913, g m Rakel Blakkisrud, bor på Maura, Trygve, d liten, Olaf, f 1918, g m Ella Høgsveen. Eldste sønn, XVI) JOHAN DØHLEN, f 1904, er eier og bruker fra 1930. Innmarka er 170 mål og skog og havnehaga ca. 150 mål. Det drives vekselbruk med hovedvekt på mjølke- og kjøttproduksjon. Besetningen i 1965 er 2 hester, 10 kuer og en del ungdyr. Garden hadde seter sammen med Bidsler. Skogen som ble skilt fra garden i 1870, er på 4-5000 mål. Hovedbygningen er av tømmer og bygd ca. 1880. Stabburet er fra samme tid, låven fra ca. 1890, veslebygningen fra 1905 og fjøset fra 1918. DØLI SKOG, gnr. 111, bnr. 1 TOSTRUP & MATHIESEN holdt igjen skogen i 1870. Eier nå er MATHIESEN-EIDSVOLD VÆRK. DØLIHAUGEN, gnr. 111, bnr. 4 ALFRED KRISTOFFERSEN, f 1862, gm Karen Kristiansd., f 1860, d 1903, kjøpte eiendommen i 1910. Barn: Minda, f 1893, Olaf, f 1897. Alfred solgte bnr. 4 i 1920 til JOHAN K. SLETTMOEN, f 1872, d 1930, g m Anna Økern, f 1877, d 1950. Barn: Kåre, f 1906, d 19 år gl., Margit. En svigersønn tok over: ROSVALD FJELDBERG, f 1905, gm Margit Johansen, f 1909. Eiendommen er på ca. 12 mål. Låve ble bygd i 1923, fjøs i 1956. Bygningen er eldre enn 1920. Husmenn og andre DØLISTUA. HALVOR DANIELSEN, f ca. 1705, g m Berte Trondsd., f ca. 1720, var husm. i 1746. Barn: Kristian, f 1743 i Åsfløtten. KRISTEN OLSEN Dølistua fikk barna Gudbjørg i 1760 og Jakob i 1763. TOSTEN LARSEN Døli fikk dattera Marte i 1766. JAKOB MEIDELSEN Dølieiet fikk dattera Marte i 1763 og LARS PÅLSEN Dølistua dattera Kari i 1773, LARS SJØNNESEN dattera Marte i 1778, LARS KORNELIUSSEN, gm Berte Jonsd., sønnen Kristoffer i 1780. Inger Catharina Hauridz døde i Dølistua, og skiftet ble holdt 1. september 1774. Stuebygningen hadde stue med kove. Ei rødmalt kleskiste ble satt til 2 ½ dlr. Enke Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 124 mannen hadde til gode av Håken og Ola Eriksen Vålaug rest på 2 ½ dlr. for husa i plassen Vålaugsmoen, men Håken mente det gikk opp i opp for å ha hatt avdøde hos seg et par måneder. Det protesterte enkemannen mot, og de 2 ½ dlr. ble ført boet til inntekt. Utgiftene var 17 dlr. 1 ½ ort, og det ble igjen 16 dlr. til deling. Inger Catharina Hauridz var gift med LARS HANSEN. Søster hennes var avdøde Margaretha Hauridz, som hadde vært gift med Peder Møller i Møllerstua Langerud. OLA KNUTSEN, f ca. 1755, g m Gudbjørg Eriksd, f ca. 1761, var husm. fra 1790-åra. Barn: Knut, f 1796, ble husm. i Engerstua, Kari, f 1798. Plassen ble innen 1808 tatt over av HANS JONSEN. Den ble kalt DØLIMOEN. HANS JONSEN og PER GULBRANDSEN var husmenn til Døli i 1821, og en av dem bodde her. I 1825 var bare Hans Jonsen husm. Han var fra Sundby hette det da han i 1802 ble g m Anne Jensd. fra Vigsteinstua ca. 1774-1839. Av barn nevnt: Johan, f 1808 (se nedafor), Jens ca. 1812-39. HANS LARSEN ca. 1795-1832, gm Gudbjørg Hansd., var husm. i Dølimoen seinest 1828-32. Barn: Johanne, f 1828, d straks, Johanne, f 1829, g 1862 m Karl Martin Jensen Burås, f på Åmoteiet, Hans, f 1832. En sønn til Hans Jonsen tok over: JOHAN HANSEN, f 1808, gm Anne Arnesd. 1801-71, var husm. seinest fra 1835. Barn: Hans, f 1835, Anne, f 1839, Olaus, f 1842. Johan var husm. ennå 1875. Dattera Anne hadde da barna Albert Andersen, f 1867, og Karen Eriksd., f 1863. EVJEBRÅTAN. KRISTEN ASLESEN, g m Ingeborg Hansd., var husm. fra 1840-åra. Ingeborg var f 1822 og Kristen i 1824. Barn: Karen, f 1846, g 1870 m Lars Kristian Toresen Lauum, Hans, f 1849, g 1873 m Karen Dorthea Olsd. Breen, Marie, f 1852, Kristoffer, f 1854, g 1878 m Maren Hansd. Asakskogen, Ole, f 1856, Berte Maria, f 1859 (se Heglisletta), gm 1883 m Ludvig Olaussen fra Vålaugeiet, Anton, f 1865, g 1888 m Karen Dorthea Hansd. Vålaugeiet, f på Bjertnes 1866. Kristen Aslaksen var på Asakskogen og Ingeborg Hansd. på Vestre Vålaug i 1846. DØLITEIET. OLA LARSEN, g m Marte Kristoffersd., var husm. seinest 1857-62. Barn: Olaus, f 1857, Gustav, f 1859, Andrine Maria, f 1862. KRISTOFFER LARSEN ca. 1790-1870 var gm Lisbet Olsd. ca. 1799- 1879, husm. til han døde. Enka døde her. Barn: Marte, f ca. 1828, Kristoffer, f ca. 1835, Ole, f ca. 1845. Dattera Marte Kristoffersd. var her i 1900. Døliteiet er nå et jorde i innmarka. Breen Garden grenser i sør til Døli langs gutu og gjerde over dyrket mark, i øst til Leira, i nord til Lauum etter gjerde og veg. I vestkanten av innmarka er det hagaskog, som i sør grenser til Arstun Økri (skog), i nord og vest til Døli (haga) og i øst til Døli. Skogen grenser i nord til Lauum, i sør til Tangedelet (av Breen) og i vest og øst til Mathiesen - EV's skog Flyfoto av Døli (i forgrunnen) og Breen. (dels kjøpt fra Breen). Øst for Leira ligger Breenenga. Der var det i gammalnorsk tid en gard som ble lagt ned og fra seinmiddelalderen brukt som eng og slåttland fra Breen. (Se også under brukere seinere.) Breenenga grenser i nord til Maura, i øst til Stanger og Rud etter en liten bekk. Jordsmonnet på Breen er sandmold og leirmold, og lendet er stort sett slett. Av marknavn kan nevnes Åjordet (mellom husa og elva), Vestjordet (bak låven), Brynnsjordet (mellom vegen og husa), Nordtangen (nord ved elva), Stuejordet (mellom Nordtangen og Åjordet) og Sandfløtten, som er ei lita slette nord for hovedbygningen. Vest for bygdevegen er Mosletta (grenser til Breenmoen), Kønnlykkja (mot Korsmo), Nybrottet, Trekanten. Husa ligger like nord for husa på Døli på flatlendet ved Leira 188 meter over havet. Hovedbygningen er fra 1852. Fjøs av murstein og låve ble bygd i 1938-39, stabbur i 1946 og vilkårsbygning i 1954. Breen ble ryddet og bygd i eldre jernalder, og navnet (gammalnorsk Breiðin) betyr den breie enga. Den rette uttalen av navnet er Bræ:i. Garden har tydelig vært eng til en annen gard fra først av (se Økri). Breen var i hevd også i de vanskelige hundreåra i seinmiddelalderen. To nedlagte garder ble fra da av brukt fra Breen. Det var Breenenga øst for Leira og Øgarden ved delet mot Økri sør for Døli. De gamle navna på disse to gardene er ikke kjent, men i jordeboka fra 1390-åra er en rekke garder i bygda nevnt, garder som seinere er forsvunnet. Oppåker, Gauterud og Tirarud er garder som er blitt borte, og som visstnok lå i Bjørsokn. Tira- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 126 rud er nevnt mellom Døli og Økri i lista over Bjørke prestebolsgods, og kan godt ha vært Øgarden under Breen. Lista går fra Li (av Totner), fortsetter sørover med Vålaug, Jælberg, Breen, Døli, Tirarud, Økri. I lista over Nannestad kirkes gods kommer Oppåker etter Breen, Økri og Vestre Vålaug, men foran Li og Åmundrud. Oppåker kan godt ha vært det seinere Breenenga. Breen var delt i to like store bruk ca. 1692-1752 og 1757-1867, hver med gammal skyld 14 lpd. Da ble en part med skyld 1 ¾ lpd. (løpenr. 190 a) solgt fra den ene halvparten (løpenr. 190 b) til den andre (løpenr. 189). I siste del av 1800-tallet begynte frasalget av småbruk og tomter. Garden setret på Breensetra i Bjørke almenning, en times gange fra garden. Den ble kalt Lauumsetra, og 22/8 1903 (tinglest 20/11 1920) gav Hans Laumb og Nils Vollaug skjøte på Lauumsetra til Haaken Mathiesen for 300 kroner. Husmannsplasser. Ola skomaker, husmann «i Breen haga», er nevnt i 1673. Han bodde i Breenstua, som seinere ble kalt Breenmoen. På slutten av 1700-tallet kom det opp to plasser til. De ble også kalt Breenstua og Breenmoen. I 1875 var det to plasser Breenmoen. Tjuefem år seinere var det en plass igjen. Den andre var sjøleierbruk og ble kalt Korsmo. Matrikkelgarden Breen. — Gnr. 112. Breen var i gammalnorsk tid fullgard, trolig på 24 øyresbol. Fullgard også 1577 og seinere. Etter svartedauen ble en ødegard lagt til garden som underbruk. Den hadde ei skyld på 10 lpd. malt og sjølve Breen 18 lpd. 1615 og seinere, til sammen 28 lpd. Kvegskatt 1657 av 4 hester, 16 fe, 6 sauer og 2 svin. 1661: 3 hester, 10 fe, 5 sauer. Utsæd 7 ¾ tn., avling 10 tn. Skog til hustømmer og annen gardsnytte. Kongen eier ei eng navnlig Bre-enga med bygsel og skyld 10 lpd. 1665: 4 hester, 15 fe, 9 sauer. Utsæd 9 ½ tn., avling 60 tn. Skog til husnytte. En humlehage. Skylda foreslått økt fra 28 til 30 lpd. Tiende 1661, av 44 tn. korn, 1669 av 47 tn., 1678 av 39 ½ tn., 1683 av 40 tn., 1691 av 49 ½ tn., 1697 av 36 tn., 1707 av 49 tn. 1722: 5 hester, 20 fe, 12 sauer. Utsæd 14 ¾ tn., avling 50 tn. Middels jord, dog tungbrukt og åkerlandet dårlig. Skog til ved og gjerdefang. Skylda foreslått økt med 7 lpd. Garden fikk matr.nr. 32. 1730: Breen er dragongard. 1791: Sår 10 tn. havre, 1 ½ tn. bygg, litt erter og linfrø, men ikke rug. Skog til husbehov. En plass (Moen), 10 folk på garden. 1803: Hele garden er god og før 3 hester og 16 fe, mangler ikke havn og skog. Skylda foreslått satt opp fra 28 til 35 lpd. 1819: Er en av de mest tungbrukte garder i soknet. To plasser. Frop.tall 25. 1835: 6 hester, 18 fe, 18 sauer. Utsæd 23 tn. 1838: Ny skyld 6 dlr. 2 ort 1 sk. Nytt matr.nr. 114. 1865: 230 mål åker og dyrket eng på tungbrukt, alminnelig dyrket leir- og sandjord nær roteveg og 60 mål england, 130 og 30 mål på bnr. 1 og 100 og 30 mål på bnr. 2. Dårlig heimehavn. Skog til husbruk og ubetydelig til salg. Noe til salg av et frasolgt skogstykke. Ny skyld 6 dlr. 4 ort. 1875: 5 hester, 13 kuer, 4 ungdyr, 5 sauer, 2 griser. Utsæd 5/8 tn. hveite, ½ tn. rug, 2 tn. bygg, 1 ½ tn. blandkorn, 14 tn. havre, ½ tn. erter. 1886: 12,94 skyldmark. Breen fikk gardsnr. 112. Eiere Robbe i Steinhjørnegard i Oslo gav omkring år 1300 2 øyresbol i Breen til kantoriet i Oslo domkirke. Parten blir ikke nevnt etter 1396. Det gjør heller ikke to småparter på 1/3 øyresbol hver som i 1396 lå til henholdsvis Nannestad og Bjørke prestebol. På 1600-tallet var hele det egentlige Breen bondegods med skyld 18 lpd. tunge. Bonden var eier for det meste, men småparter kunne ved arv eller pant tilhøre andre bønder. I 1615 og 1624 var Helge Breen eier av 12 lpd. I 1661 var brukeren Iver eier av 14 lpd. med bygsel og Ola Åmot av 4 lpd. Breen eng var en gard som ble liggende øde etter svartedauen og brukt fra Breen. Garden var i katolsk tid Hovedøy klosters gods, som i 1532 ble konfiskert av kongen. Dette krongodset ble solgt i 1660-åra, og seinere på hundreåret ble brukeren eier. Skylda var 1557 og seinere 10 lpd. malt eller tunge. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 128 Brukere ASGAUT er nevnt i 1514 og OLA 1557- 61 (betalte landskyld av 10 lpd. Hovedøy-gods). IVER var br. seinest 1593-1605 og gav tiende av 15 tn. havre både i 1600 og året etter. Fra neste er brukerrekka sammenhengende: I) HELGE var br. fra seinest 1609-52. Han, GUTTORM og kona og ei jente gav koppskatt i 1645. Helge åtte i 1615 12 lpd. i garden og 10 lpd. i Luke i Skedsmo. II) GUTTORM brukte garden med Helge til vel 1650. Hele garden ble seinest 1653 tatt over av III) IVER BRYNILSEN (55 år i 1664 og 51 år i 1666 ifl. manntallet), var lagrettesmann i mars 1653 og tok helst over garden året før. Han er omtalt som lagrettesmann til høsten 1680. Av barn nevnt Mats (21 år i 1664), Pål (se neste), Marte (Margrete), g 1694 med Hans Sjønnesen Kjønstad. Barna var søskenbarn til Gunner Embretsen Bidsler. Før svartedauen lå det en gard nordøst for Leira rett imot Breen. Den hørte til Hovedøy kloster, men ble forlatt etter farsottene i seinmiddelalderen. Bøndene på Breen bygslet den og brukte den fra garden sin, iallfall omkring 1560 og utover 1600-tallet. 2/9 1664 satte Halvor Døli opp en supplikk (på Eset) «angående en plass og eng som på noen tid har vært brukt under Breen». Stattholderen mente «at kongens bonde bør engen at have» (Døli var krongods). Futen ville på tinget i 1665 gi Iver Breen igjen førstebygsla på 10 dlr., men han nektet å ta mot. Saka kom opp året etter, og Iver la fram bygselseddelen og sa at han ville holde seg etter den. Striden om enga førte til uvennskap mellom de to bøndene. Nyttårsdag 1668 hadde Iver gitt Halvor Døli en ørefik og dratt ham i håret mens de var på Økri. Sommeren samme året stevnte Iver Halvor for «skjelderi». I 1672 ble Marte Iversd. ilagt 6 dlr. i bot for leiermål med Ola Toresen Unes («Vffuenes») i Nes. Iver Breen svarte for henne og sa at hun var meget fattig og hadde ikke noe å betale med. I 1679 var det sak mot Søren Breen for leiermål med Anne Larsd., som tjente hos Iver. Søren sa først at han ville ekte henne, men gikk siden ifra det. En sønn til Iver Brynilsen tok over garden ca. 1681: IV) PÅL IVERSEN og kone var det skifte etter høsten 1692 og våren 1698. Barn: Brynil (se nedafor), Håken (se nedafor), Halvor, g 1714 m Anne Pålsd. (barn: Pål, f 1714, Ola, f 1716), br. av Døli i Bjørke, seinere husmann i Breenstua, Iver, g 1704 m Anne Olsd. Skjennum og br. av Søgarn Skjennum. Pål Iversen var søskenbarn til Gunner Embretsen Bidsler. Garden ble delt mellom de to eldste sønnene. Pål Iversen hadde kjøpt den (se eiere). BRUK I 1) BRYNIL PÅLSEN (se foran) ca. 1671-1742, gm Ragnhild Sjønnesd., død 1719, var br. av halve Breen til ca. 1725. Barn: Magnhild (se 2), Mari, f 1703, g 1725 m Embret Nilsen Våler, Berte 1708-73. Ragnhild Sjønnesd. «ombragte sig selv i elven i raseri». Skiftet etter Ragnhild Sjønnesd. ble holdt 19. oktober 1719. Sølv: 1 skje med B.P.S. 1696 (1 dlr. 1 ½ ort), 1 skje med B.P.S. 1669 (1 dlr. 2/3 ort). Innreiinga i dagligstua var ei tavle i høgsetet (2 ort), ei tavle i nedre høgsete (1 ort), ei gl. standseng med omheng (1 dlr.), et framskåp med to låser (1 ½ dlr.), et hylleskåp med låsferdige dører (3 ort), et bord med krakk (2 ort), et dusin tretallerkener, fire hollandske steinfat, to leirfat, ei blikktrakt. I koven stod ei stor, svart, beslått kiste med lås, ei mindre kiste. Husdyra var 1 muset dragonhest (10 år - 20 dlr., boet åtte halvparten), 1 blakk grahest med bles (4 år - 10 dlr.), 1 hvitt skjut (3 år - 8 dlr.), 1 svartflekket ku med hvite kinn, 1 hvit ku med røde ører, 1 hvitkollet ku, 1 rødflekket kolle, 1 rød hornku, 1 gråsidet hornku, 1 svartflekket ditto, 1 rødsidet ditto, alle à 3 dlr., 1 rødflekket kvige med horn og røde ører (1 ½ dlr.), 1 rød kvige med hvitt hode (1 ½ dlr.), 2 fjorkviger à1 dlr., 5 sauer, 1 purke, 5 ungsvin. Gangklærne til den gamle kona var et svart «pollemettis» skjørt (3 dlr.), et rødt «stemmetes» skjørt (1 ½ dlr.), et grønt ditto (1 dlr.), ei trøye av svart klede (½ dlr.), to eldre ditto (1 ½ ort), en brun «stemmetes» trøye (½ dlr.), ei trøye av rød sars (3 ort), et blommet snøreliv med røde bundingsermer (1% dlr.), et blått snøreliv med ermer av rød sars (1 dlr.), ei svart fløyelslue. På tiendeskrivningstinget ble tienden angitt til 5 skjepper blandkorn, 2 tn. havre og ½ tn. rug, og boet ble tilregnet 4 3/8 tn. blandkorn (6 ½ dlr.), 18 tn. havre à 1 dlr. og 4 ½ tn. rug à 2 dlr., men boet skyldte bort 3 tn. rug. I alt ble løsøre og avling satt til 152 ¾ dlr. Enkemannen åtte halve garden sammen med søskena, og de hadde arvet den etter foreldra 14/10 1692 og 21/3 1698. Skylda var 18 lpd. og av Breen eng 10 lpd. 7 lpd. falt på hver sønn og halvparten på hver datter. Eldste sønn Brynil Pålsen hadde åsetesretten, og han hadde kjøpt arveparten til broren Iver Pålsen Skjennum og av søstrene Barbra og Anne halvdelen av arvepartene deres 8/1 1706. Boet åtte derfor i 1719 14 lpd. i Breen. Brynil overlot garden til en svigersønn: 2) KRISTOFFER NILSEN fra Våler, f 1701, ble 1723 gm Magnhild Brynilsd. 1700-73. Barn: Ola (se bruk I), Kari, f 1727, g 1765 m Håken Persen Vålaug, Lars, f 1729, g 1754 m enke Marte Toresd. Åmot (barn: Torer, f 1761), Anne 1732-33, Kristoffer 1733-42, Hans 1737-42, Anne (se grannebruket). BRUK II 1) HANS Breen solgte i 1696 konas arvepart i Askeli under Sø- Kringler til svogeren Kristoffer Brynilsen. Hans var lagrettesmann i 1697 og var gift med datter til Brynil Olsen Sø-Kringler. Han flyttet fra garden da den ble tatt over av 2) HÅKEN PÅLSEN fra Breen (se foran). Han fikk skjøte på åsetet til halve Breen av broren Brynil 30/3 1699. Håken, f ca. 1677, d 1747, ble g 1699 m Anne Jakobsd., som levde ca. 1665-1721. Barn: Kari, f 1700, g 1723 m Ola Larsen Garder i Ullensaker, Magnhild, f 1702, g 1731 m Hans Gudbrandsen Eskerud (barn: Lisbet 1732-33), br. av Bårlidalen i Eidsvoll, Pål, f 1705, g 1729 m Kari Håkensd. Bjertnes (barn: Anne 1735-36), ble br. av Lybekk, Anne, f 1709, g 1738 m Kristoffer Pålsen Lauum, Lisbet, f 1721, g 1733 m Kristoffer Nilsen Rud øde, br. av Lybekk. I 1745 var det bare en bruker på Breen, Kristoffer Nilsen. Håken Pålsen var søskenbarn til Ingeborg Pålsd. (se Megarn Homle og Økrieiet). Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 130 BREEN SAMLET IGJEN V) KRISTOFFER NILSEN brukte hele Breen fra seinest 1745. Han solgte 17/11 1731 Våler til broren Embret, som var gift med Mari Brynilsd. fra Breen. Og hun gav Kristoffer skjøte på en part i Breen 10/7 1752, og han åtte da 14 lpd. i garden. Den andre halvparten hadde han fra før. I 1755 lånte han 300 dlr. av Tosten Jonsen Nordby og like mye av Knut Ingelsen Nordby. Kristoffer solgte 1/3 1757 halve Breen (14 lpd.) for 350 dlr. til sønnen Ola Kristoffersen. Den andre halvparten solgte han 18/7 1766 for 400 dlr. til svigersønnen Ola Eriksen. Berte Brynilsd. opprettet i 1770 kontrakt med Ola Kristoffesen og Ola Eriksen, «som er henne nær beslektet», om at de skulle arve henne. Ved salget i 1757 ble Breen igjen delt i to bruk. BRUK I 3) KRISTOFFER NILSEN fortsatte å bruke denne delen til svigersønnen tok over i 1766: 4) OLA ERIKSEN fra Sundby ble g 1766 m Anne Kristoffersd. Breen, f 1740. Barn: Torer 1767-73, Marte, f 1770, visstnok gm Halvor Brynjulsrud, Lars, f og d 1773. Ola Eriksen fikk skjøte på halve Breen av svigerfaren i 1766 (se foran), men da han solgte den for 400 dlr. til svogeren Ola Kristoffersen 15/3 1776, hette det at Ola Eriksen hadde fått skjøte 7/4 1741. Han ble br. av Vesle-Vålaug. 5) OLA KRISTOFFERSEN lånte 200 dlr. av Ola Eriksen Vålaug i 1776, flyttet lånet over til Håken Enger i 1788 og økte det til 450 dlr. I desember 1776 var det takstforretning over Breen, og Ola Kristoffersen la fram to skjøter som viste at han åtte hele Breen. Garden hadde fem åkerjorder, og av det lå ett til træde. Utsæden på «gardens fjerdepart» (utenom det som sås på en såkalt ødegard) var 4 tn. havre, ¾ tn. bygg og 1 settung lin eller annet. Fjerdeparten fødde l ½ hest, 5 krøtter og 3 sauer. Skogen lå i sameie med Døli og Lauum og ei heste- og fehavn med Døli. Det var en god husmannsplass til garden, og leia for fjerdeparten var 1 dlr. Husa på halvparten «som Ola Kristoffersen var eier av felles med sine barn», var ei stor og nesten ny stue med skorstein og kakkelovn. Stua hadde et kammers hos. Videre hørte halvdelen av nattstua til denne delen, som også hadde bryggerhus, 8-laftet løe med stall til 5 hester, fjøs felles med den tilkjøpte part, videre saue- og grisehus. Setra lå i sameieskogen. Takst for fjerdeparten i Breen ble 300 dlr., derav 50 dlr. for husa. 6) HALVOR JAKOBSEN fra Enger 1746 1800, g 1793 m Mari Olsd. Breen 1763-1809, fikk skjøte av Erik Olsen 1/4 1793 for 770 dlr. (14 lpd.). Barn: Anne, f 1794, Magnhild, f og d 1795, Ola 1796-98, Jakob, f 1797. Halvor hadde før vært br. av Gunhildrud og var der gift med Anne Tronsd. fra Gunhildrud 1750 -90. Barn: Kari, f 1774, gm David Haraldsen fra Vigstein, br. av Gunhildrud, Marte, f 1776, Berte, f 1779, g 1803 m Kristoffer Larsen Øsgarn Økri, Dorte, f 1781. Halvor fikk odelsskjøte av Lars Olsen i 1800 for 100 dlr. Enka etter Halvor ble i 1801 g m 7) PER JAKOBSEN fra Sandum i Gjerdrum (se Tømte). Barn: Dorte 1801-02, Dorte 1803-1813 (død på Tømte). 20. september 1800 var det skifte etter Halvor Jakobsen. Løsøretakst var 272 dlr. Jordegodset var 14 lpd. i garden etter skjøte fra 1793 fra Erik Olsen for 770 dlr., takst nå 800 dlr. Arven til barna i første ekteskap stod i boet og var 265 ½ dlr. Hele formuen var 1121 ½ dlr. og utgiftene 785 ½ dlr. Av innbo kan nevnes stue- viser med malt kasse 3 dlr., framskåp, takke, en 1-etasjes kakkelovn 6 dlr., kiste med rundt lokk og lås 1 dlr., utferdskiste, 1 ½ dlr. Husdyr: 1 brun hingst 5 år - 20 dlr., 1 rødblakk hoppe 10 år - 8 dlr., 1 svart hest 3 år - 6 dlr., 10 kuer 4-6 dlr., 4 okser, 7 svin, 2 sauer og 1 lam. Boet etter Mari Olsd. ble i 1810 gjort opp med 3089 ½ dlr. i formue og 1423 dlr. i gjeld. Husdyr: 1 hest 18 år - 3 dlr., 1 rød hoppe 15 år - 3 dlr., 5 kuer 7-8 dlr. (rødsidet kolle, Rosenkinn, grå med horn, Grådon, rødkollet, Seterku, rødsidet kolle, Springros, hvit kolle, Snøgås), 2 kalver, 7 sauer, 6 lam, 1 purke, 1 galte, 1 kvige. I kjøkkenet stod et framskap, ei stor gryte m.m. Garden ble satt til 810 dlr. Løsøret ble taksert til 124 dlr. i 1809, men året etter solgt for 500 ¾ dlr. på auksjon og garden for 2560 dlr. Per Jakobsen solgte garden 30/8 1810 for 2560 dlr. til svogeren og flyttet til Tømte. 8) KRISTOFFER TORESEN fra Røglereiet og før br. av Søndre Gislevoll i Ullensaker, f ca. 1766, d 1838, g 1803 m Kari Olsd. Breen 1771-1841, lånte i 1811 300 dlr. (avlyst 1812). Barn: Ola, f 1806 i Ullensaker (se neste), Torer, f 1813, g 1839 m Marte Marie Jakobsd. Kringler, br. av Vestgarn Kringler, Inger Maria, f 1815, g 1841 m Ole Olsen Mauraeiet. Kristoffer var første gang g m Inger Olsd. fra Kjos i Ullensaker, d 1802, 21 år. Barn: Kari, gm Hans Kristoffersen Økri (barn født på Breen: Halvor, f 1825), Kristoffer (se Grindåker og Melby), Anne, gm Kristoffer Larsen Døli i Bjørsokn (barn født på Breen: Kristoffer, f 1832, Johanne, f 1834, Gul- brand, f 1836). Kristoffer Toresen lånte 700 rbdlr. i 1814 (avlyst 1821) og i 1819 150 dlr. i Norges Bank (avlyst 1832). Jordvegen ble i 1819 taksert til 1000 dlr., skogen til 200 og husa til 150 dlr. Utsæden var 12-16 tn. korn om året. Kristoffer og kona tok føderåd i 1830 og overlot garden til eldste sønn for 1000 dlr.: 9) OLA KRISTOFFERSEN 1806-37, g 1830 m Marte Olsd. fra Burås ca. 1810-78. Barn: Karen Dorthea, f 1833, g 1873 m Hans Kristensen Døli, bodde i Evjebråtan, Olaus (se VI). Ola Kristoffersen skjøtet 26/3 1833 31/2 lpd. i garden sin for 211 dlr. til Kristoffer Larsen på Døli. Han solgte i 1837 en halvpart til Tor Eriksen for 150 dlr. i 1837 og resten året etter for 209 dlr. til Ola Kristoffersens bo. Skiftet etter Kristoffer Toresen Breen og kone Kari Olsd. ble åpnet 15. januar 1829 og ble fortsatt 20. januar året etter. Boet åtte da verdier for 1181 dlr. Utgiftene var 1113 dlr., og det ble igjen bare 68 dlr. til deling. Sønnen Ola Kristoffersen svarer til boet 1000 dlr. for 14 lpd. i garden. Av det var 155 dlr. gjeld til Norges Bank. 15. januar 1829 ble skiftet etter Kristoffer Toresen sluttet på Breen. Innboet i stua var som vanlig en 1-etasjes kakkelovn 4 dlr., et brunmalt mjølkeskåp, ei svartmalt kleskiste, et slagur i kasse 1% dlr., en umalt kistebenk. Husdyr: 1 brun hoppe 4 år - 8 dlr., 1 brun hoppe 16 år - 6 dlr., 1 brun vallak 10 år - 18 dlr., 3 kuer à 6-7 dlr., Venku, Morlik og Tannros, 3 vårkalver, 2 voksne sauer, 1 ung sau, 2 griser. Avlinga var 16 skpd. høy i stallgolvet 6 dlr. 2 ort, 5 skpd. høy i treskelåven 2 Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 132 dlr., 10 skpd. halm 1 ort. Jordegodset var 14 lpd. i garden etter skjøte av 5. august 1811 til oppgiveren. Garden ble nå taksert til 1000 dlr., og oppgiveren tok føderåd. 16. mai 1827 ble det holdt vurderingsforretning i boet etter Ola Kristoffersen Breen. Husdyr: 1 blakk vallak 13 år 12 dlr., 1 brun vallak 18 år - 8 dlr., 1 brun fole 2 år - 10 dlr., 4 kuer à 8 dlr., Rødsi', Svangros, Flekkeros, Hagelin, 1 ku til 7 dlr. kalt Frøken, 1 okse 3 dlr. Gardsredskapen var to jernploger à 2 dlr., ei harv 1 ½ dlr., tre bordsleder 2-1 dlr., ei arbeidsvogn 8 dlr., ei enbet vogn, en blåmalt spissslede 6 dlr. Boet åtte 12 ½ lpd. i garden. Opprinnelig var det 14, men avdøde hadde solgt 3 ½ lpd. til Kristoffer Larsen Breen, og av det hadde han kjøpt igjen halvparten 1 ¾ lpd., og de øvrige 1 ¾ lpd. var av Kristoffer Larsen solgt videre til Tor Eriksen Breen. Boets part i garden ble taksert til 950 dlr. Enka etter Ola Kristoffersen ble i 1839 g m 10) OLE ENGEBRETSEN fra Søndre Hjellum i Nes på Romerike 1802-89. Barn: Otto Edvard, f 1842, Carl Gustav, f 1855, g 1883 m Hanna Johansen Døli, f på Vålaug, ble br. av Åmål, dreiv landhandel. Ole Engebretsen solgte i 1851 en skogpart (bnr. 2) for 350 dlr. til firmaet Tostrup & Mathiesen. (I 1895 ble firmaet Haaken Mathiesen eier.) Ole Engebretsen og kone gav opp boet i 1867 og solgte garden for 1400 dlr. til Olaus Olsen, som også kjøpte det meste av bruk II. Dermed kan en si at garden var samlet igjen til BREEN, gnr. 112, bnr. 1 VI) OLAUS OLSEN 1836-1920 ble i 1869 gm Karoline (Lina) Jakobsd. fra Østre Engelstad ca. 1839-1907. Barn: Olaf 1869-74, Marthe Marie (se neste), Ingeborg Kristine, f 1872, gm Hans Hoff fra Gamlestun Økri, skreddermester i Oslo, Othilde, f 1874, g m Herman Borgersen Aamodt fra Åmot, bodde på Eidsvoll verk, Anna Karine 1875-82. En svigersønn tok over (skjøte 6/10 1913) for 16000 kroner, derav 8750 kroner for løsøre. VII) JULIUS B. AAMODT fra Søstun Åmot 1871-1932, gm Marie Olausd. Breen 1870-1911, hadde ikke barn. Julius ble g 2.gang m Ragnhild Lauritsd. Døhlen fra Fredrikstua Døli ved Finstad i Holter, f 1888. Brorsønnen til Julius tok over garden i 1933 ved skjøte fra boet: VIII) ASBJØRN AAMODT, f 1906, g m Borghild Stensrud fra Bærum (se Holkeby), f 1908, var br. til 1956. Barn: Kari (se IX), Bjørg, f 1942, Margit Otilde, f 1946. Svigersønnen IX) HELGE EVJEBRÅTEN, f 1931, g m Kari Aamodt, f 1934, tok over i 1956. Barn: Anne, f 1956, Asbjørn Olaus, f 1959, Astrid, f 1961. Dyrket innmark er 129 mål, hagaskog vest for innmarka 159 mål og skogen 270 mål. Husdyrholdet var i 1958 2 hester, 9 kuer, 6-7 ungdyr, 2 grisepurker og 10-12 høns, nå 1 hest, 2-3 kuer, for øvrig korndyrking. BRUK II 3) OLA KRISTOFFERSEN 1724-92, gm Ingeborg Eriksd. fra Nordre Sundby i Ullensaker ca. 1733-73, fikk skjøte i 1788 for 450 dlr. Barn: Anne, f 1758, g 1783 m Jakob Trondsen fra Hynne, ble husm. i Breenstua, Marte, f 1760, g 1788 m Klemmet Hansen Hansstun Vålaug, Mari, f 1763, g 1793 m enkemann Halvor Jakobsen (se bruk I), Erik (se neste), Kari 1768-70, Kari (se bruk I). Ola ble g 2.gang 1774 m Kari Jakobsd. fra Nordgarn Enger 1742-1809. Barn: Lars 1775-1809, Kristoffer 1778- 85, Ingeborg 1780-81, Ingeborg 1781-1808, Dorte 1784-85. 24. august 1773 var det skifte etter Ingeborg Eriksd. I stua var det kommet jernkakkelovn til 8 dlr. Stuebygningen hadde stue og kove. Nattstue blir også nevnt. Husdyr: 1 rødblakk gjelk 15 år -7 dlr., 1 brun hoppe 7 år - 3 dlr., 6 kuer à 3 dlr. (Dagros, Stjerne, Seterkoll, Gråkinn, Sale, Tone), 3 kviger (Gaupe og to til), 1 okse (Gullknapp), 12 sauer, 2 svin. Garden var tilsådd med 4 tn. havre, som kunne bli til 16 tn. à 1 ½ dlr., og ½ tn. bygg, som ville bli 2 tn. à 9 ort. Jordegodset var halve garden etter skjøte fra Kristoffer Nilsen av 17. mars 1757 for 350 dlr., som ble takst nå. Formue: 480 ¾ dlr. Utlegg: 33 ½ dlr., derav 10 dlr. for begravelsen. 11. august 1792 ble boet etter Ola Kristoffersen gjort opp med 770 dlr. i formue og 443 dlr. i gjeld. Framskåpet i stua var umalt. Det var også stueviseren til 5 dlr. Kakkelovnen var verd 8 dlr. I kjøkkenet stod bl.a. en bryggekjele av kopper 5 dlr. Svalgangen og nystua blir nevnt. Av redskap var det ei arbeidsvogn til 12 dlr., noen bordsleder m.m. Husdyr: 2 brune hopper 16 og 18 dlr., 1 gl. brun vallak 2 dlr., 1 brun årsgl. vallak 6 dlr., 2 kuer à 5 dlr. (Ruse, Rødkinn), 3 kviger (Jeppe, Stjerne, Rødstjerne), 2 kalver, 1 okse, 1 vær, 4 lam, 3 svin. Såkornet var 9 tn. havre à 2 dlr., % tn. bygg 1% dlr. Jordegodset: Avdøde hadde fått skjøte på halve garden av Ola Eriksen 15. mars 1776 for 400 dlr. Nå ble den satt til 600 dlr. Ola Eriksen Vålaug hadde fått bruke «engestykket her på garden i noen år». Det skulle nå tilfalle Breen igjen, «saasom Tiiden for lengst er utrunden». Lars Jakobsen Enger hadde til gode 250 dlr. mot pant i garden. Ola druknet i 1792. Han hadde i 1776 kjøpt den andre halvparten av Breen fra svogeren og var eier av hele garden noen år. Denne halvdelen overdrog han til eldste sønn i 1791 for 500 dlr.: 4) ERIK OLSEN 1765-1809 ble g 1790 m Goro Knutsd. fra Vålaug 1771-1838. Barn: Kristoffer 1791-92, Kristoffer, f og d 1792, Ola, f og d 1793, Torer (se 7), Ola, f 1797, g 1824 m Anne Olsd. Åmål. Erik Olsen Breen fikk i 1801 2 lpd. i garden taksert til 12 dlr. og 10 lpd. til 780 dlr. (derav 30 dlr. for husa). Håken Amundsen Lauum ble lagverge for enka, og Hans Amundsen Sundby i Ullensaker var nærmeste slektning. Mikkel Amundsen Åmål innfant seg også ved skiftet etter Erik Olsen i 1809. Det ble gjort opp med 229 ¾ dlr. i løsøretakst. Jordegodset var 14 lpd. i garden etter skjøte 20/7 1791 for 500 dlr. Nå ble taksten 900 dlr. Utgiftene var 350 dlr. til Gullik Jensen Økri fra 1799, 95 dlr. til samme fra 1801. Hele formuen var 1147 ½ dlr. og gjelda 958 ¼ dlr. Husdyr: 1 brun vallak 10 år - 20 dlr., 1 rødblakk vallak 7 år - 23 dlr., 8 kuer 7-8 dlr. (rød med horn, Rødku, flekket med horn, Jelnos, brunflekket med horn, rødsidet med horn, Danse, rød med horn, Eva, rødkollet, Morgenstjerne, rødflekket med horn, brunflekket med horn, Lørdagsgås), 12 sauer, 1 galte, 1 kalv, 1 purke. Mjølkeskåpet var rødmalt, et brunt skåp hadde skjenk. En 2-etasjes ovn ble taksert til 8 dlr. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 134 5) LARS SJØNNESEN fra Holkeby 1789-1813, g 1810 m Anne Kristoffersd. fra Nordre Bjørke 1792-1866, brukte garden ca. 1810 13. Barn: Kristoffer 1811-13. Enka ble i 1814 g m Ola Halvorsen fra Sø-Børkje. Han ble br. av Nordgarn Erpestad i Holter. Enka etter Erik Olsen ble i 1809 g m 6) OLA LARSEN fra Totner ca. 1770-1853. En stesønn tok over garden 18/6 1825 for 1000 dlr. og føderåd: 7) TORER ERIKSEN 1795-1852 ble 1827 g m Anne Ingelsd. fra Melby 1804-55. Barn: Berthe Maria, f 1828, g 1888 m Otto Edv. Andersen Økri, Ole (se 8), Karen Dorthea, f 1833, Anne, f 1836, g 1877 m Nils Hansen fra Nord-Eik, br. av Logna av Nordgarn Låke, Christoffer, f 1839, Johanne 1842-46, Lars, f 1846. Torer Eriksen kjøpte i 1837 en part i Breen med skyld 1 ¾ lpd. fra Kristoffer Larsen. Seinere samme året ble brukerne på garden enige om delinga. I 1851 solgte Torer en skogpart med skyld 1 ¾ lpd. til firmaet Tostrup & Mathiesen for 400 dlr. Enka solgte i november 1851 garden for 1800 dlr. og føderåd til sønnen 8) OLE TORESEN 1830-96. Han kjøpte Gropa av Bidsler (se der). Ole Toresen solgte i 1874 en part (bnr. 3) til Johan Ellingsen Døhlen for 1000 dlr. Ved skyldsetting samme året ble «Ole Toresens gjenværende bruk fraskilt løpenr. 189 a-190 a». Hovedbruket (bnr. 1) ble da solgt til grannen Olaus Olsen. I 1879 solgte Ole en skogpart for 3200 kroner til Nils Hansen Logna og Kristoffer Olsen Tangen. Sistnevnte kjøpte i 1880 Nils Hansens halvdel for 1500 kroner. Breensletta (bnr. 5) ble i 1886 solgt til Kristian Toresen Kringler, som fikk skjøte av Kristoffer Tangen samme år for 300 dlr. BREEN, gnr. 112, bnr. 3 JOHAN ELLINGSEN DØHLEN kjøpte bnr. 3 i 1875 fra bnr. 1 for 1000 dlr. og solgte parten i 1898 for 4800 kroner til OLE KRISTIANSEN BJERKE, som i 1901 skjøtet for 5000 kroner til EDVARD MICHAELSEN LAUMB. Han solgte bnr. 3 og 6 av Breen og bnr. 2 av Østre Økri (gnr. 109) i 1921 for 18000 kroner til BERNHARD ERIKSEN LAAVERUD (se Økri). SLETTA, gnr. 112, bnr. 5 KRISTIAN TORESEN KRINGLER, f 1845, g m Karen Kristensd., f 1846, kjøpte eiendommen i 1886. Barn: Johan, f 1872 (se Dølihaugen), Marie, g m Herman Stenberg, Theodor, br. av Økri. Kristian solgte stedet i 1927 til EINAR KRISTIANSEN (se Evjebråtan). I 1930 kjøpte OLAUS OLSEN LIÆKER fra Vålaugsmoen eiendommen. Han var f i 1883 og g m Marie Olsd. fra Bentefalla i Skrukkelia, f 1882. Barn: Berthe, f 1915, g m Harald Rødsrud, Johan (se neste), Olga, f 1918, g m Eugen Åsskau fra Oslo, Oskar, f 1920, g m Kirsten Lyshaug fra Eidsvoll. Eldste sønn tok over: JOHAN LIÆKER, f 1916, er g m Karen Granås, f 1923. Barn: Jorun, f 1941, gm Erling Larsen, Kåre, f 1943, Lise-Marit, f 1946, Kari, f 1954. Eiendommen er på 10 mål. SØNDRE BREEN, gnr. 112, bnr. 8 THOR OLSEN STENSETH kjøpte eiendommen i 1897 fra Breen for 4000 kroner og solgte den i 1901 for 7250 kroner til LARS KRISTIANSEN LØVAAS, f 1862, d 1937, g m Milla Kristiansd. fra Fløtten av Ås, f 1878. Barn: Anna, f 1899, g m Arne Senstad i Eidsvoll, Borghild, f 1901, g m Wilhelm Asakskogen, Lovise, f 1903, g m Adolf Jensen i Eidsvoll, Kristine, f 1905, g m Trygve Hagen i Enebakk, Emma, f 1907, bor her, Kristian, f 1909, g m Lillian Ramvik, bor her, Hilda, f 1912, g m Ragnar Toftner, Johan, f 1915, bor her, Ruth, f 1918, g m Odd Brovold på Grorud. Eiendommen er på 90 mål innmark og 30 mål havnehaga. Besetningen er 7-8 kuer og 4-5 ungdyr. Bygningen er fra 1920, fjøset fra 1905, låven fra 1938 og stabburet fra 1946. NORDRE BREEN, gnr. 112, bnr. 9 THORSTEN ELLINGSEN MORUD kjøpte bnr. 9 i 1897 av Olaus Olsen Breen for 3000 kroner. Thorsten Ellingsen bodde på Teiet av Maura (se der). Eiendommen her ble tatt over av yngste sønn: LARS MORUD, f 1891, er g m Margit Hetager, f 1896. Husa stod før nær Morud skole. Lars flyttet dem lenger sør og bygde veslebygning og uthus i 1937 og bygning i 1940. Eiendommen er på 60 mål innmark og 15 mål havnehaga. Jorda blir forpaktet bort. MOLYKKJA, gnr. 112, bnr. 10 Landhandler LARS EVENSEN MELBY kjøpte i 1897 bnr. 10 av Olaus Olsen Breen for 1000 kroner. Lars, f 1858, var enkemann i 1900. Barna Anne Marie, f 1889, og Helmer Edvard, f 1891, var født i Dakota. DORTHEA DØHLEN solgte eiendommen i 1929 til EDV. ANDERSEN ØKERN. Han solgte til KRISTOFFER FØLLINGSTAD, som i 1959 overdrog eiendommen til OLAF ÅSHEIM fra Åsheim av Totner, f 1895, g m Bergljot Korsvold, f 1902. Barn: Kirsten, g m Johannes Korsmo, Solveig, g m Kjell Klingenberg, Harry, g m Kristine Laumb, Thore. KORSMO, gnr. 112, bnr. 12 NILS EVENSEN fra Åmoteiet, f 1854, d 1911, g 1876 m Johanne Toresd. fra Lauumhagan, d 1898, var husmann fra 1876, men ble kalt Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 136 sjøleier i 1900. Barn: Berte Marie, f 1877, g m Ole Fjeldberg, Ole Edvard, f 1879, Anna, f 1883, gm Edv. Andersen Økern, Lina, f 1888, gm Erl. Larsen i Oslo, Johan, f 1890, Kristian, f 1893, g m Hilda, i Oslo, Herman, f 1896, gm Anna, i Oslo, Johannes 1898-99. Eldste sønn fikk skjøte på eiendommen: OLE NILSEN KORSMO, f 1879, var gm Anna. Barn: Nils, f 1911, Johannes, f 1917, g m Kirsten Åsheim, f 1923 (barn: Oddvar, f 1940, Jan, f 1945, Bjarne, f 1950). EVJEBRÅTEN, gnr. 112, bnr. 7 HANS KRISTENSEN kjøpte bnr. 7 fra Breen for 400 kroner i 1889 og solgte eiendommen i 1919 for 4500 kroner til HAAKEN MATHIESEN. HANS KRISTENSEN fra Evjebråten (se Døli), f 1849, var gm Karen Dorthea Olsd. fra Breen 1833-1916. Hans hadde foreldra sine hos seg i 1900: Kristen Aslesen (d 1916, 94 år) og Ingeborg Hansd. (d 1914, 93 år). Mathiesen forpaktet eiendommen til EINAR KRISTIANSEN EVJEBRÅTEN fra Vålaugsmoen 1894-1962, g m Olga Kristoffersd. fra Stykket av Røtnes 1891-1964. Barn: Ole, f 1913 g m Johanne Sørvik fra Kristiansund, Kåre, f 1916, g m Gudrun Aamold fra Mjæleberg, Bjarne, f 1919, g m Martha Slåstad fra Sør-Odal, eier Korsvoll, Elise, f 1921, g m Arne Laache fra Eidsvoll, Johan, f 1924, g m Ragnhild Vestlund, Arne, f 1927, g m Bjørg Rørholt, Arvid, f 1929, g m Else Berit Kopperudsmoen, Helge, f 1931, gm Kari Aamodt på Breen, Solveig, f 1934, g m Adolf Steen. Sønnen OLE EVJEBRÅTEN var forpakter 1951 -56 og BJARNE EVJEBRÅTN 1956-63. Stedet ble i 1963 solgt til JOHN MOEN fra Åsen, f 1923, g m Anna Hauglien fra Etnedal, f 1928. Barn: Jorun, f 1950, Arnfinn, f 1955. Eiendommen er på 37 mål i alt, derav er omtrent halvparten dyrket. Husmenn og andre Håken skredder i Nannestad sokn bøtte i 1658 12 dlr. for å ha besovet et løst kvinnfolk, Allis Olsd. på Breen. TRULS IVERSEN (80 år i 1664 og 1666) blir kalt husmann. BREENSTUA. OLA skomaker, husmann «i Breen haga», ble høsten 1673 tiltalt for ølsalg og for å ha tappet øl natta til 16. august. Han hadde endatil holdt spillemenn for en del ungdom som hadde drukket hos ham. Det var Gullik Rud, Gullik Bjørke, Hans Bekkedal og Kristoffer Gudmundsen Vålaug. Det hele kom av at klokkeren hadde «bestilt ungdommen til sig paa Rud at lade sig undervise i Cathecismo». Da de gikk derfra, la de vegen om skomakeren. Der «legte en pige paa Langeleg for dem, fra Bierche, naffnelig Aase». Ola skomaker unnskyldte seg med at han ikke var heime og at kona ikke hadde hatt noe ølsalg. De hadde bare brygget litt til eget behov. Ungdommen gikk dessuten pent heim og møtte i kirken om morgenen. Saka ble derfor av futen «efterladt». PÅL JENSEN, g m Kari Brynilsd., var husm. i Breenstua. Barn: Ingeborg, f 1690, Kari, f 1695. En del år var det visstnok ingen husmenn til Breen. Plassen ble så tatt i bruk av svigersønnen på garden: HALVOR PÅLSEN, f ca. 1681, d 1747, g m Anne Pålsd. fra Breen ca. 1686-1758, var husm. i 1745. Barn: Pål, f 1714, Ola, f 1716, Kari 1718-74, Kristoffer ca. 1720-75, Anne ca. 1723-73. Ny i plassen ble IVER HALVORSEN fra Dølieiet 1728-91, g 1751 m Kari Embretsd. fra Lyshaug ca. 1719-58. Barn: jente, f 1757. Iver ble g 2.gang m Boel Gunnersd. ca. 1719 1801. Barn: Pål 1761-64, Kristoffer (se nedafor). Mari Olsd. Breenstua døde i 1767, 76 år. Kari Volfsgangsdatter Meidel døde i Breenstua i 1742, 8 år gl. (se Eikstua, bd. II). Sønnen tok over plassen: KRISTOFFER IVERSEN, f 1763, ble 1786 g m Eli Kristoffersd. (Kristensd.?) Hetåker (Buskerud?) 1757-1804. Barn: Ola 1786-87, Ola 1788-1819, Gudbrand, f 1790, Iver, f 1792, Lars, f 1793, Kristen 1795- 1836, Kristoffer 1797-99, Boel og Berte 1798-1800, Berte 1802-10. Enkemannen ble i 1805 g m Ingeborg Jonsd. fra Bjertnes ca. 1766-1826. Barn: Anne, f 1806. En sønn tok over plassen: KRISTEN KRISTOFFERSEN 1795-1836 var gm Inger Larsd. Barn: Marie ca. 1828-42, Lars 1831-42 (d på legd på Lauum), Ole, f 1834, Karen, f 1836. Ny husmann ble AMUND HÅKENSEN fra Lauum ca. 1815-84, g 1838 m Dorte Jensd. ca. 1813-69. Barn: Marthea, var i Kristiania i 1884, Karen, var i Kristiania i 1884, Anne Marie, f 1840 på Breenmoen, g 1867 m Jens Jakob Kristiansen Kringler på Økri i 1884, Gulbrand, f og d 1845, Gulbrand (se neste), Dorthea, f 1849, var i Australia i 1884, Olava 1852-56, Olava, f 1855, var i Kristiania i 1884, kom til Rud, bnr. 1. Amund døde i Lauumhagan. GULBRAND AMUNDSEN, f 1846, ble 1868 g m Marte Maria Martinusd. fra Eidsvoll verk, f 1844 i Hovin sokn. Barn: Hilda, f 1868, Olaus, f 1870, Dorthea Mathilde, f 1873, Anne Marie, f 1875. Plassen ble visstnok tatt over av Nils Evensen, og det må ha vært den som seinere ble kalt Korsmo. Gulbrand Amundsen bodde i Kristiania i 1884. BREENMOEN. JENS TRONDSEN fra Gunhildrud 1739-1800, g m Anne Mikkelsd., var husmann i slutten av 1790-åra. Barn født her: Trond 1799-1800. Ny ble HENRIK JENSEN fra Hetåkerf jellet ?, f 1777, g m Dorte Monsd. fra Kvernsjølia?, f ca. 1772. Barn: Kristoffer 1799-1810 (født i Mjælebergstua), Jens, f 1801, Gudbrand, f 1804. Anne Simensd., 69 år og mor til Henrik, bodde hos sønnen i 1801. BREENMOEN (BREENSTUA). OLA LARSEN, gm Anne Larsd. Barn: Lars, f og d 1781, Berte, f 1783. LARS og Marte Breenstua fikk sønnen Ola i 1788. JAKOB TRONDSEN fra Hynne ? 1752-1809, g m Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 138 Anne Olsd. ca 1758-1832, var husm. fra ca. 1792. Barn: Ingeborg, f 1792, Torer 1796-1810. OLA HALVORSEN ble i 1803 gm Marte Jørgensd. Breenstua. Barn: Halvor, f og d 1807. HANS JONSEN Breenstua, g m Marte Auensd., fikk dattera Marte i 1805 og sønnen Hans tre år etter. Kari Halvorsd. Breeneiet fikk i 1819 dattera Ingeborg med Gullik Jensen Økri. Enke Eli Jørgensd. Breeneiet døde i 1829, 81 ½ år. TORER HANSEN, g m Marte Olsd. Barn: Kirstine, f 1819, d 1887 på Osrudeiet. HANS HANSEN, g m Berte Jørgensd. Barn: Elen, f 1829. Husmann JAKOB OLSEN Breeneiet døde i 1843, 63 år. Enke Anne Larsd. Breeneiet (48 år) ble 1844 g m enkemann HANS KRISTOFFERSEN Økri (39 år). Marte Hansd. Breeneiet, f ca. 1827, ble 1853 gm LARS LARSEN fra Ånåsrud (tjente på Åmål) 1824-1901. De var husmannsfolk i Breenmoen. Barn: Gustav Ludvig, f 1853, Herman 1856-69, Gudbrand, f 1859, Johanne 1862-69, Lina, f 1865, Johan, f 1868. Lars Larsen var født i Ringsaker, hette det i 1875. Han var skredder og husmann. Sønnen Gulbrand var skomaker. Lars og kona bodde her i 1900. Lauum Garden ligger på sand- og leirgrunn i vekslende, men for det meste slett lende nord for Breen med husa ca. 190 meter over havet. Lauum grenser i sør til Breen og i sørvest til Døli etter gjerde og veg, i øst og nord langs Leira mot Vålaug. I vestkanten av innmarka er det hagaskog som grenser til den frasolgte gardsskogen. I nord grenser hagaskogen til Breen og i sør til Døli hagaskog. Garden ble ryddet i eldre jernalder og i gammalnorsk tid delt i to bruk, som til daglig ble kalt Søgarn og Nordgarn, ser det ut til («af nordra gardenom» nevnt 1393). Etter svartedauen ble de to bruka slått sammen til ett. Garden var deretter udelt til den i 1708 ble delt i to like store bruk, til daglig kalt Søstun og Nordstun. I 1846 ble Arstun skilt ut fra Søstun med en halvdel av skylda. Arstun ble lagt til Hansstun Vålaug i 1870. Gardsnavnet var på gammalnorsk Logeimr, av eldre Logheimr, der siste ledd er heimr = heim, bustad, gard. Første ledd er kanskje sideform av lagr, som betyr låg. Navnet blir i så fall å oppfatte som motsetning til det mer vanlige navn Hàeimr, Hòeimr = Høgheimen, den høgtliggende garden. Lauum ligger ikke særlig høgt, men garden kan heller ikke karakteriseres med adjektivet låg. En annen mulighet er at førsteleddet har samband med ordet logr, som betyr vann, sjø, elv. Førsteleddet kan også være et ennå utolket ord Log-, et ord som fins i flere gardsnavn, bl.a. i Logby (nå Låby) i Rakkestad og Logeimr i Båhuslen (nå skrevet Lågum). Uttalen av gardsnavnet i Bjørke har vært Lau'omm fra omkring år 1500. Skriftformene har derimot variert sterkt: Laffwem og Loghenne (1575), Loguem (1594), Logem (1597), Laumb (1666), Laum (1723). Den første trykte matrikkel (fra 1778) har Laum, neste (1838) Lagum, der- Flyfoto av Lauum. Vålaug i bakgrunnen. etter (1886) Lauum. Norges Matrikkel (1904) og grunnbok har Lauum, en skrivemåte som blir brukt om garden også i bygdeboka. I slektsnavnet som er avledet av gardsnavnet, er barokkens skrivemåte med b etter m beholdt: Laumb. Etter delinga av garden i tre bruk ble innmarka liggende noe «om enannen», og utskifting ble holdt i 1955. Nordstun (bnr. 2) fikk nye hus bygd opp vest på eiendommen og fikk vestre del av jordvegen. Arstun (tilhører Hansstun Vålaug) fikk østre del ved Leia og brua over elva og Hansstusand i nord. Søstun ble tildelt den midtre delen av eiendommen, bl.a. med Nordneset rett nord for husa på garden. Av andre marknavn kan nevnes Bakkelykkja og Tomtelykkja (ved delet mot Breen). Mellom Tomtelykkja og husa ligger Vestjordet, og nordvest for Bakkelykkja er Bråtan. Hagalykkja ligger ved skogkanten sør på eiendommen og Hagan og Sandhagan nord ved Leira, der Hagabekken renner ut i elva. Nordneset er nesten skåret av i sør av elva. Det smale eidet ble forsterket med stein fra husa på Arstun da de ble revet. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 140 Matrikkelgarden Lauum. — Gnr. 113. I gammalnorsk tid bestod Lauum av to bruk, Nordgarn og Søgarn, men det er ukjent hvor store de var, men samlet må de ha vært på om lag 48 øyresbol. Lauum var fullgard 1577 og seinere. Skyld 1575 og 1615 og deretter 22 lpd. malt, 3 bpd. smør og 4 skilling i penger. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 14 fe, 6 sauer og 3 svin. 1661: 3 hester, 10 fe, 5 sauer. Utsæd 8 tn., avling 52 tn. Skog til hustømmer og gardsnytte. 1665: 3 hester, 14 fe, 8 sauer. Utsæd 10 tn., avling 56 tn. Skylda foreslått redusert til 2 skpd. tunge og 4 sk. i penger. Tiende 166Jf av 54% tn. korn, 1669 av 54 tn., 1678 av 36 tn., 1683 av 54 tn., 1691 av 48 tn., 1697 av 38 tn., 1707 av 65 tn. 1722: 5 hester, 24 fe, 16 sauer. Utsæd 20% tn., avling 66 tn. Middels jord, dog tungbrukt og dårlig åkerland. Skog til brenneved og gjerdefang. Skylda som før. Garden fikk matr.nr. 33. 1791: Sår 10 tn. havre, 1 tn. bygg, litt erter og linfrø. Skog til husbehov. En plass (Lauumstua). 13 folk på garden. 1803: Omregnet skyld 2 skpd. 3% lpd. Av måtelig verdi i forhold til den høge skylda, før bare 4 hester og 12 fe, har vært noe utsatt både for jordfall og oversvømmelse. 1819: Nordvendt beliggenhet og kornet utsatt for frost. To plasser. Prop.tall 24. 1835: 5 hester, 18 fe, 16 sauer. Utsæd 23% tn. 1838: Ny skyld 6 dlr. 1 ort 4 sk. Nytt matr.nr. 114. 1865: 215 mål åker og dyrket eng på lett- brukt, alminnelig dyrket leirog sandjord nær roteveg og 25 mål england, derav 80 mål og 10 mål på Nordstun, 25 og 5 mål på løpenr. 191 b, 110 (det meste leire) og 10 mål på Søstun. Dårlig heimehavn. Skog til brensel og gjerdefang for de to første bruka, til husbruk for det siste. Et par skogstykker frasolgt. Ny skyld 7 dlr. 1 ort 7 sk. 1875: 6 hester, 19 kuer, 7 ungdyr, 19 sauer, 4 griser. Utsæd: % tn. rug, 3% tn. bygg, 23% tn. havre, % tn. erter. 1886: 13,74 skyldmark. Garden fikk gards- nr. 113. Eiere Nannestad prestebol åtte i 1393 en part på 1 ½ øyresbol «af Logheimi j Pyrgylstaw» og dessuten 3 spann smør i den søndre Lauum-garden. Bjørke prestebol var eier av to tilsvarende parter og Holter kirke av 2 spann smør i Søndre Lauum og 2 øyresbol i den nordre garden. I 1575 var de fire prestebolspartene (to til Bjørke og to til Nannestad) slått sammen til en part med skyld 5 lpd uten bygselrett som lå til Nannestad prestebol. Denne parten fulgte garden som laus landskyld til den ble innfridd. Holter kirkes part var i 1575 på 2 spann smør og 4 skilling i penger. Bygselretten fulgte denne parten. Smørskylda var seinere 3 bpd. (som er lik 2 spann). Den svarte i nyere tid til 20 lpd. tunge, men i gammalnorsk tid bare til knapt 4 lpd. Prestebolsgodset, som trolig ble regnet om til lis pund tidlig og direkte fra smørskyld, fikk ny skyld på bare 5 lpd., og det var sannsynligvis bare en part i garden. I seinmiddelalderen ble den minste av de tre kirke- og prestebolspartene den største fordi den opprinnelige skylda ble holdt oppe. I 1615 og seinere var 17 lpd. i garden gammalt bondegods, og trolig var dette hovedparten i gammalnorsk tid, og antakelig var den da på like mange øyresbol som lispund seinere. Brukerne åtte som regel det meste av denne parten på 1600-tallet, men småparter tilhørte andre ved pant eller arv. I 1661 var brukeren eier av 14 lpd. og Halvor Frogner av 3 lpd. 22-8 1783 kjøpte Lars Jakobsen Holter de 14 lpd. av kirkeeier Thomas Gamborg for 80 dlr. Lars Larsen Holter solgte parten 14/10 1843 for 100 dlr. til Ole Nilsen Færstad. Brukerne fikk skjøte på kirkegodset i garden i 1846 og 1847 (se eiere). Brukere TORGILS var br. i 1514, og navnet hans var den gammalnorske form for I) TRULS, og Truls hette brukeren fra seinest 1593 til 1600. Fra ham kan vi sette opp sammenhengende brukerrekke. En sønn tok over: II) PÅL TRULSEN gav tiende av 30 tn. havre i 1600 og av 15 tn. året etter. Han var br. til ca. 1650 og betalte i 1645 koppskatt for seg sjøl, kona, en dreng og ei jente i 1645. Av barn nevnt sønnen som tok over garden: III) KRISTOFFER PÅLSEN (36 år i 1666), br. og lagrettesmann fram til 1688, g m Ingrid Torbjørnsd., f ca. 1623, d 1703. Av barn nevnt Lars (4 år i 1666) og Pål (se neste), Torbjørg, g 1705 m Morten Sjønnesen Mjæleberg. Kristoffer solgte i 1678 løsningsretten til en Engelstad-gard. Lars Halvorsen Trøgstad solgte i 1685 en brorlodd og Ola Trulsen Skedsmo en søsterlodd på vegne av kona (Helene Halvorsd.) til broren Hans Halvorsen Frogner, lensmann i Ullensaker, i alt 3 lpd. uten bygsel i Lauum. En sønn tok over halve garden seinest 1684, og 26/1 1697 fikk han bygselbrev på den andre halvparten: IV) PÅL KRISTOFFERSEN (2 år i 1666), br. til 1737, da han døde, 76 år, ble g 1698 m Rønnaug Toresd. Barn: Berte 1700-73, g 1726 m Gudbrand Alvsen Økri, Kristoffer, se Nordstun Lauum, Ola 1706-50, Inger 1708-21, Håken 1711-13, Mari, f 1715, g 1738 m Gudbrand Steffensen Vålaugeiet, Inger, f 1722, g 1746 m Hans Klemmetsen Asakskogen, br. av Hansstun Vålaug. Per Mjæleberg var barnas søskenbarn på farsida. I mars 1737 var det skifte på soldatlegdsgarden Lauum etter avdøde Pål Kristoffersen. Boet hadde ingen rede penger eller sølv, men av kopper var det en gl. bryggekjele til 2 ¼ dlr. Av tinn var det fat (1 ½ 1 1/3 og 1 1/3 ort). Et blått og hvitt steinfat var verdt 8 sk., et brunt steinfat 4 sk., steinpanne, gryter m.m. I natt- stua stod ei standseng til 3 ort, ei bordskive med stol og krakk, to framskap med låser, et mjølkeskåp ved døra, ei stolpeseng, ei svart kiste med beslag og flatt lokk 1 dlr., ei lita ferdingskiste med lås 1 2/3 ort. Husdyr: 1 svart gjelk 16 år - 5 dlr., 1 svart gjelk 7 år - 7 dlr., 1 brun fole 3 år - 6 dlr., 8 kuer à 3 dlr. (hvit med horn, kalt Rise, rødsidet, Johanne, røddroplet, Drøple, rødsidet, Prupike, hvit med et svart øre, «Kaarenod», svart og hvit salet, Høgtid, hvit, Drive, røddroplet, Lør- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 142 dagsgås), 1 okse, 4 kviger (Gåsa, Skauros, «Giere»), 1 kalv, 4 sauer, 1 purke, 1 gris. Kornet på stolpebua var 2 tn. blandkorn à 1 ¾ dlr., 14 tn. havre à 1 ¼ dlr. Løsøretakst ble 99 dlr. 2 ½ ort. Jordegods: Enka viste fram skjøte av 3. mai 1721 fra Nils Trondsen, Johannes Trondsen og Herman Trondsen Ask og Just Kulsrud, alle i Gjerdrum, Jon Dal og Kristoffer Ask, begge i Nittedal, til avdøde og grannen Kristoffer Pålsen på 3 lpd. i Lauum for 15 dlr. I heimangaver hadde dattera Berte fått 2 kuer à 3 dlr., 1 kvige l ½ dlr. og noe til, i alt for 11 dlr. Utlegg i alt var 65 ¼ dlr. Guri Pålsd. Lauum (ca. 1680-1755) ble 1713 gm Knut Persen Asakskogen. Han døde på Lauum i 1751. Han og Guri hadde ikke barn. Knuts fullsøsken var Per Persen Asakskogen, Marte Persd., g m Østen Asakskogen, Inger Persd., g m Torger Torgersen Gulla i Jevnaker, Gudbjørg Persd., g m Per Tjøstelsd. Prestegardseiet i Jevnaker, Anne Persd., gm Lars (barn Lars og Magnhild, gm Hans Iversen), g 2. gang m Klemmet (barn Hans, Per, Marte og Inger). Halvsøsken til Knut Persen var Halvor Persen (barn David, Morten, Per, br. av Vesle-Vålaug; David var død og hadde barna Ola, Lars, Halvor, Jens og Inger, Morten hadde barna Halvor, Anne, Kari og Marte), Erik Persen (barn Erik og Mari), Alv Persen (barn Morten, Halvor, Ola, Berte, Marte, Kari og Anne), Steffen Persen (barn Mons, Gudbrand og Anne), Malene Persd., gm Knut (barn Per, Anne og Gudbjørg, alle i Gjerdrum sokn). Løsøret etter Knut Persen ble taksert til 28 ¼ dlr. Gjelda var 12 ¾ dlr. Avdødes gangklær var en grå vadmelskjol 2 ½ ort, en hvit vadmelsvest 2 ½ ort, en skinnvest 1 ½ ort, et par skinnbukser 1 ort, ei rød lue med oterskinn 1 ort 4 sk., ei lerrets- skjorte, et par vadmelsbukser, et par blå hoser. Husdyr: 1 sau. NORDSTUN LAUUM, gnr. 113, bnr. 1 1) KRISTOFFER PÅLSEN ca. 1687-1761, g 1708 m Barbara Pålsd. ca. 1680-1748, var br. fra ca. 1708. Barn: Pål 1709-14, Berte, (se neste), Kari 1713-30, Mari 1715-?, Berte, f 1718, g 1746 m Ola Gudbrandsen Eskerud. Kristoffer ble visstnok gift en gang til. En svigersønn bygslet garden: 2) TORER OLSEN fra Rud i Bjørke 1706-55, g 1730 m Berte Kristoffersd. 1711-69. Barn: Ola, f 1731, fikk i 1754 60 dlr. for odelsretten til Rud i Bjørsokn (farens odel), br. av Hokringler, Pål 1734-36, Mari 1737- 38, Pål 1739-42, Pål 1742 48, Kristoffer 1745-48, Håken, f 1748, g 1773 m Anne Ellingsd. Hol, Halvor, f 1752 (se Logna u. Låke og Kvernsjølia), Pål 1755-56. Torer Olsen var søskenbarn til Erik Sø-Børkje. Enka ble i 1757 g m 3) ERIK HANSEN fra Døli, som druknet i 1759, 31 år gl. Berte ble så i 1760 gm 4) HÅKEN GUDBRANDSEN, visstnok fra Økri 1728-80. Barn: Goro ?, g 1776 m Henrik Andersen Økri. Erik Hansen bygslet garden 17/10 1757 og Håken Gudbrandsen 4/7 1760, og da hette det at Bertes far Kristoffer Pålsen hadde anstått den mot føderåd. I oktober 1755 ble skiftet etter Torer Olsen gjort opp med 117 ¼ dlr. i løsøretakst og 46 ¾ dlr. i gjeld. Boet åtte dessuten 1 ½ lpd. uten bygsel i garden, takst 7 ½ dlr. Husdyr: 1 svart gjelk 10 år - 8 dlr., 1 rødt skjut 5 år - 6 dlr., 1 svart skjut 8 år - 5 dlr., 8 kuer à 2 ½ 3 dlr. (gråflekket, kalt «Wolloug», svartsidet, Svartsi', ei ditto, Svartkinn, rød, Krone, rødflekket, Abelros, grå ku, rødsidet, Rødside, rød, Flekkeros), 3 kviger (gråflekket, svartsidet kalt Eva, rødsidet kalt Rosenkinn), 1 hvit oksekalv, 9 sauer, 1 vær, 1 purke. Kornet var 13 tn. havre à 1 dlr. og 6 tn. blandkorn à 1% dlr. Berte Kristoffersdatters bo ble gjort opp 30. august 1769. Husdyr: 1 blakk gjelk 9 år - 10 dlr., 1 svart skjut 7 dlr., 1 rødt skjut 19 år - 1 dlr., 7 kuer à 4 dlr. (Drople, Svartkinn, Dagros, Stjerne, Gjøros, Dyrgås, Abelros), 3 kviger (Flekkeros, Koll- ros, Febot), 1 sau med lam, 3 værer, 1 purke med 3 griser. Avlinga ble ansatt til 8 tn. bygg å 3 dlr., 28 tn. havre à 1 ½ dlr. Rugen kunne ikke bli taksert, men den skulle etter høstonna «i all kjærlighet» bli delt mellom arvingene. Jordegodset var 1 ½ lpd. uten bygsel i garden for 7 ½ dlr. Etter at gjelda på 66 ½ dlr. var trukket fra, ble det igjen 92 ½ dlr. til deling. Skiftet etter Håken Gudbrandsen ble holdt 21. august 1780. I stua stod et rundt framskåp med stein- og leirtøy på. I det umalte mjølkeskåpet var bl.a. to utskårne ølkanner. Kakkelovnen var på plass i stua og ble taksert til 9 dlr. Peisen var i kammerset. Det var også ei nystue på garden. Husdyr: 1 blakk vallak 7 år 12 dlr., 1 brun hoppe 3 år - 12 dlr., 1 svart hoppe 24 år - 1 dlr., 7 kuer à 4 dlr. (Brunsi', Søndagsgjøe, Flekkeros, Dalegås, Morgengås, Snøgås, Venkolla), 5 kviger, 3 kalver, 12 sauer, 1 geit, 2 bukker, 2 svin. Korn: 10 tn. havre à 1 ½ dlr., 1 tn. bygg 2 dlr., 1 tn. blandkorn 1 ¾ dlr. Formue: 157 ½ dlr. Gjeld: 130 ¾ dlr., derav 10 dlr. til skoleholder Hans Mikkelsen. Boet etter Gudbrand Håkensen ble 13. mai 1795 gjort opp med 90 dlr. i formue og 18 ¼ dlr. i gjeld. Anne Ingelsd. var mor til avdøde. Håken Gudbrandsen ble g 2. gang 1770 m Anne Ingelsd. fra Bidsler 1743-1808. Barn: Gudbrand 1770-95, g 1793 m Anne Larsd., Inger 1772- 73 (d på Ukustad), Berte 1772-75, Torer 1774-75, Berte, f 1776, g 1807 m Ola Olsen Burås, Eli 1779-80. Anne Ingelsd. var søster til Torer Ingeisen Bidsler. Hun giftet seg i 1781 med 5) HÅKEN AMUNDSEN, som var født ca. 1753. Barn: Lars (se neste). Håken Amundsen ble g 2.gang 1812 m Marte Olsd. Burås. Barn: Amund, f 1813, g 1838 m Dorte Jensd. (barn: Marte, f 1838), Berte Maria, f 1816, g 1843 m Hans Petter Hansen Grindåker, Gulbrand 1819-42, Anne 1826- 27. Håken tok føderåd i 1810, og eldste sønn bygslet garden: 6) LARS HÅKENSEN, f 1785, ble 1809 gm Anne Jonsd. Vesle-Vålaug 1789-1865. Barn: Anne Maria, f og d 1810, Ingeborg, f 1812, g 1838 m Kristoffer Olsen Lauvås, Mari, f og d 1816, Jens 1817-18, Jens, f og d 1818, Ole (se bnr. 1), Gulbrand (se bnr. 2), Torer, f 1828, Anne, f 1831, g 1854 m Knut Persen Burås. Lars og kona tok føderåd, og eldste sønn fikk skjøte på halve garden 25/9 1847 for 500 dlr. av Nannestad formannskap som kirkeeier (se bnr. 1). Året etter fikk sønnen Gulbrand skjøte på den andre halvparten. Garden var dermed delt i Arstun og NORDSTUN LAUUM, gnr. 113, bnr. 1 1) OLE LARSEN 1819-1907 ble 1842 gm Karen Dorthea Gulliksd. fra Nordgarn Vålaug 1823-87. Barn: Johan, f 1842, død ugift, Anne Marie, f 1844, g 1867 m enkemann Christoffer Olsen Aamodt fra Vålaug, Dorthea 1846-46, Dorthea, f 1848, g m Olaus Eskerud, Johanne, f 1851, g m Gustav fra Vålaugsmoen, til USA, Christine, f 1853, Lars, f 1856, reiste til Amerika, gift der, Dorthea, f ca. 1858, Johan, f 1859, Lars, f 1862, Gusta, f 1864, g m Johansen i Oslo. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 144 Lars H. Skjennum kjøpte i 1858 en skogpart (bnr. 4), og i 1851 hadde Ole Larsen solgt en skogpart (bnr. 3) til Tostrup & Mathiesen. Ole Larsen forbeholdt seg havnerett. En svigersønn tok over garden: 2) HANS OLSEN AAMODT 1848-1927 ble gm Christine Olsd. Laumb 1853-1924. Barn: Karen, f 1892, g m Ole Embre på Haugen av Økri, Olga, f 1895, gm Hans Ørbeck på Vestre Økri, Ole (se neste). Sønnen er eier og bruker fra 1928: 3) OLE AAMODT, f 1898, er g m Rigmor Lie fra Oslo, f 1907 (foreldre Marie og Kristoffer Lie). Barn: Hans Kristoffer, f 1928, Ove Ragnar, f 1929, Lars Kristian, f 1932, bor i Skedsmo, Ivar Magnus, f 1933, bor på Maura, Ellen Marie, f 1935, bor på Maura, Kristine Oddlaug, f 1937, g m Harry Åsheim på Maura, Ruth Synnøve, f 1939, g m Gunnar Hagen på Maura, Ola Gunnar, f 1941, bor på Maura, Bjarne Johan, f 1944, Astrid Johanne, f 1947. Innmarka på garden er 130 mål, beitet 60 mål og skogen ca. 60 mål. Det blir drevet vekselbruk med hovedvekten på mjølkeproduksjon. 2 hester, 3 grisepurker. Etter utskifting i 1955 ble det bygd ny driftsbygning samme året og hovedbygning i 1957. ARSTUN LAUUM, gnr. 113, bnr. 2 1) GULBRAND LARSEN, f 1822, fikk skjøte på den andre halvparten av farsgarden 16/11 1846 av Nannestad formannskap for 500 dlr. Gulbrand ble 1847 g m Berte Olsd. fra Ås, f 1823. Barn: Johanne Marie, f 1848, Olavus, f 1849. Gulbrand solgte i 1851 en skogpart (bnr. 3) til Tostrup & Mathiesen for 400 dlr. og seinere en part til broren i bnr. 1, men skylddeling ble foretatt først 1884. Resten av garden solgte Gulbrand høsten 1854 for 400 dlr. til 2) OLE TORSTENSEN fra Dal, f 1824, g 1846 m Johanne Marie Larsd. fra Lauum, f 1823. Barn: Hans Jakob, f 1847, Johan 1849-50, Johan 1852- 68, Gusta, f 1856. Ole ble g 2.gang 1860 m Eline Gunnersd. fra Fevik (se Økri). Barn: Olavus 1862-63, Olavus, f 1863, Thea f og d 1865, Thorvald, f 1866, Johan, f 1869. På skiftet etter Ole N. Færstad ble 14 lpd. uten bygsel i Lauum utlagt T. Opager for 75 dlr. Johanne Marie Larsd. var datter til Dorte Olsd. Lauumseiet og Lars Davidsen Ås. I mars 1860 ble boet etter Johanne Marie Larsd. registrert på Lauum. Hun var død i 1857. Husdyr: 1 hoppe 6 år - 45 dlr., 3 kuer 14, 14, 12 dlr., kalt Velkom, Flekke- ros, Donne, 1 kvige, 2 sauer med lam, 1 sau uten lam, 1 purke. Av sølv eide boet spiseskjeer 3 dlr. Av løsøret var det ellers tre par kaffekopper 12 dlr., ei vogn 10 dlr., en høyslede 1 dlr., en bordslede 2 ½ dlr. Ole Torstensen drog til Amerika, og garden ble solgt på auksjon (skjøte 3/5 1870) for 390 dlr. til CHRISTOFFER NILSEN VOLLAUG. Parten er siden brukt fra Vålaug. LAUUM, gnr. 113, bnr. 5 1) PÅL KRISTOFFERSEN (se foran) fortsatte å bruke halve garden til han døde. Enka hans gav opp gardsbruket i 1751. Hun holdt skifte 1. desember 1751. Løsøretakst var 131 dlr. Boet åtte 24 bmkr. uten bygsel i garden etter skifte av 28. mai 1737. Enka hadde også arvet vel 6 bmkr. etter svogeren Ola Pålsen. Gjelda var 166 dlr., derav 7 dlr. til innkjøp av en ny dragonhest, 12 dlr. i tjenestelønn til dattera Inger, 7 ½ dlr. for 7 ½ tn. havre som sønnen hadde kjøpt av Ola Knutsen Nordby for egne penger, og 16 dlr. hadde han til gode for utlagte rede penger. Enka tok dessuten av for 17 dlr. til føderådet. Barna hadde også en del til gode for kuleie. Gjelda løp dermed opp i 35 dlr. mer enn formuen. Husdyr: 1 skimlet skjut 7 år - 6 dlr., 1 brun gjelk 5 år - 10 dlr., 1 skjutunge, 9 kuer à 3 dlr. (svartsidet med horn, Gullgås, hvit med horn, Eva, ei ditto, Fagerlin, rødflekket med horn, Korsbot, brunsidet, «Møckegodt», dvs. Mykje- godt, hvit med horn, Hvitlin, rødsidet med horn, Johanne, rød droplet, Burås, gråsidet med horn, Gråsi'), 2 kalver, 2 kviger 1 og 2 dlr., 2 sauer, 2 svin. Sølv: 2 skjeer med P.C.S, à 1 dlr. Gangklærne til avdøde var en blågrå vadmelskjol med messingknapper, et par vadmelsbukser, en skinnvest, et par skinnbukser, et par hvite hoser. Korn: 6 tn. blandkorn à 1 ¾ dlr., 15 tn. havre à 1 dlr., 7 skjepper rug. Stuebygningen hadde stue og kove. Eldste sønn bygslet garden: 2) KRISTOFFER PÅLSEN 1702-75 ble 1738 g m Anne Håkensd. fra Breen 1709-73. Barn: Anne, f og d 1740, Pål 1741-42, Pål, f og d 1754, Marte, f og d 1745, Magnhild (se neste). En svigersønn bygslet garden 20/7 1768: 3) KRISTOFFER EMBRETSEN fra Våler 1741-95 ble 1767 g m Magnhild Kristoffersd. 1751 73. Barn: Embret 1769-73. Kristoffer ble g 2.gang 1773 m Ragnhild Olsd. fra Hegli ca. 1747-1801. Barn: Marte 1774-78, Ola (se neste), Kari 1780 1800, Marte, f 1785, Anne, f 1789. Kristoffer Embretsen var bror til Lars Embretsen Våler. Boet etter Kristoffer Embretsen ble i mai 1795 gjort opp med 159 ¾ dlr. i formue og 14 ½ dlr. i gjeld. I dagligstua på garden var et slagur med blåmalt kasse 8 dlr., et blåmalt framskåp (1 ¼ dlr.) med en del tinn på, en kakkelovn 8 dlr., et blå- og rødmalt skåp 3 ort. 1 kjøkkenet stod et hvitt bord med kryssfot, en mur- krakk, ei seng og litt til, i nystua ei hvit seng m.m. Kirkesleden var blåmalt og verd 4 dlr. og arbeidsvogna 9 dlr. Husdyr: 1 lysebrun hest (skadd) 10 år - 8 dlr., 1 brun vallak 7 år - 16 dlr., 1 fole 4 år - 12 dlr., 2 kuer 5-6 dlr. (Krone, Tone) og 2 kuer som enka tok ut uten takst, 5 kviger (Fruepike, Eva, Vårkolla og to til), ei gl. ku, 3 kalver, 2 galter. Såkornet var 8 tn. havre à ½ dlr. og 1 tn. bygg 2 dlr. Sønnen fikk bygselbrev av almuen (som kirkeeiere) 2/12 1803. Lars Jakobsen Holter protesterte mot bygselbrevet fordi han hadde skjøte på 14 lpd. i garden fra 22/8 1783. Men parten hans var uten bygselrett, så protesten var ugrunnet. Skiftet etter Ragnhild Olsd. i 1801 ble gjort opp med 190 ¾ dlr. løsøretakst og 14 ½ dlr. i utlegg. Husdyr: 1 brun hest 16 år - 7 dlr., 1 svart hoppe 10 år - 14 dlr., 1 folunge 1 år - 2 dlr., 9 kuer à 4-6 dlr. (grå og hvit, Mariken, rødflekket, Flekkeros, 1 do. Svangeros, rød- og hvitflekket, Skjønros, 1 do. Morlik, 1 do. Sommergås, 1 rødflekket, Dalgås, 1 kollet, Annekoll, 1 do. Stjerne), 1 kvige, 1 okse, 5 sauer, 1 vær, 3 lam, 1 purke, 1 galte. X stua stod et framskåp, et 8-dagers slagur 8 dlr., et mjølkeskåp, to standsenger med blårutete omheng å 1 dlr., en 1-etasjes kakkelovn 10 dlr. I nystua var det tre sengesteder. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 146 4) OLA KRISTOFFERSEN 1777-1826 ble 1804 g m Inger Larsd. fra Totner 1783-1810. Barn: Lisbet 1808-10, Kristoffer, f og d 1810. Ola ble g 2. gang 1810 m Mari Kristoffersd. Melby 1792-1846. Barn: Kristoffer, f 1812, g 1842 m Anne Dorthea Kristoffersd. Hafstad, Inger, f 1813, g 1850 m Ole Gulbrandsen Vålaug, Ole, f 1816, g 1848 m Anne Kristine Olsd. Vestby, Jakob, f 1818, g 1844 m Karen Gulbrandsd. Helleren, Karen, f 1819, g 1847 m Lars Kristoffersen Øsgarn Økri, Marte, f 1821, Berte Marie 1824- 26, Ragnhild Maria, f 1826. 24. august 1826 ble skiftet etter Ola Kristoffersen åpnet på Lauum, I daglistua var som vanlig en 2-etasjes kakkelovn 8 dlr., et brunmalt mjølkeskåp, et svartmalt hengeskåp, et brunmalt framskåp med skjenk, et jevndøgnsur i blåmalt kasse, et umalt bord med krakk, et brunmalt roskåp, to rødmalte trestoler, en umalt krakk, et rød- og blåmalt skåp med skuffer, et umalt dobbelt sengested, en tinnkaffekanne, ei kaffekvern, et djupt tinnfat, et flatt tinnfat, en kopperkaffekjele og noe til. I koven var det ei takke med bakstegagn, så der var peisen. I storstua var to umalte sengested med blått omheng, ei blåmalt dragkiste, et speil i ramme, en blåmalt spissiede. Husdyr: 1 brun hoppe 10 år - 20 dlr., 1 gråblakk hoppe 7 år - 22 dlr., 3 kuer å 6 dlr., Fremmen, Velkom, Brunelle, 1 rødsidet kvige 4 dlr., 1 gråsidet stut, 2 vårkalver, 3 sauer med lam, 1 purke og 2 griser. Avlinga var 25 skpd. høy à 1 dlr., 5 skpd. halm à 3 ort, 11 tn. havre à 1 ½ dlr., 1 tn. bygg 2 dlr. Enka etter Ola Kristoffersen ble i 1828 gm 5) NILS LARSEN fra Våler 1781-1865. Han bygslet 7/3 1829 1 ½ bpd. smør og 2 sk. kirkegods. Barn: Lars, f 1829, Anne (se neste), Lars, f 1834. I juni 1846 var det registrerings- og vurderingsforretning i boet etter Mari Kristoffersd. Lauum. Husdyr: 1 brunblakk vallak 9 år - 28 dlr., 1 svart vallak 17 år - 14 dlr., 1 brunblakk hoppe 15 år - 14 dlr., 1 årsgammal svart hoppe 12 dlr., 11 kuer à 8 dlr., 1 til 7 dlr. og 1 til 5 dlr. (Dokka, Hvithode, Flekkeros, Rødkinn, Morgengås, Blomster, Bleike, Susanna, Lørdagsgås, Spreke, Julianna), 1 kvige, 3 okser, 2 kalver, 8 sauer, 1 vær, 1 ungvær, 3 lam, 1 galte, 1 purke, 1 gris. I stua var et 8-dagers slagur 2 dlr., et brunmalt skåp 1 ½ dlr., et sengested med lemmer 1 dlr., en kjøkkenbenk 4 ort, to kistebenker 2 ort, seks brunmalte trestoler 1 dlr. 1 ort, seks gulmalte trestoler 1 dlr. 1 ort, en 2-etasjes kakkelovn 18 dlr. I kammerset var en 2-etasjes kakkelovn 8 dlr., ni sølvspiseskjeer til 7 dlr. i alt, ei rødmalt kleskiste, et brunmalt bord, ei salmebok. I kjøkkenet var ei bryggepanne, fire gryter, tre jernskorder, ei ildtang, ei ildskuffe og noe til, bl.a. ei potetkvern. Nils fikk skjøte på kirkegodset i garden (1 skpd. 1 7/12 lpd.) 6/11 1847 for 1300 dlr. Han overlot våren 1847 garden for 800 dlr. til svigersønnen: 6) MICHAEL ERIKSEN fra Bidsler 1817-96 ble g 1847 m Anne Nilsd. 1831-1908. Barn: Berthe Marie 1849-72, Christian, f 1852, Lars, f 1854, hestehandler, Johanne, f 1856, d 50 år gl., Edvard, f 1860, ble br. av Vigstein, Karl, f 1863, var hos broren Lars, Lina 1865-66, Nils, f 1867, br. av Berger i Fet, Lina, f 1870, d 17 år gl., Berte Marie, f 1873, g m Edv. Toftner. Michael Eriksen solgte i 1852 en skogpart til Tostrup & Mathiesen for 700 dlr. På skiftet etter Ole N. Færstad i 1869 ble 14 lpd. uten bygselrett i Lauum utlagt garver T. Opager for 75 dlr. (Ole N. Færstad hadde fått skjøte i 1843 av Lars Larsen Holter.) Eldste sønn tok over garden Chr. M. Laumb (1852-1934) og til høyre Lars Laumb, f 1854. ved kontrakt av 22/4 1901 og skjøte av 1/2 1902 for 14000 kroner og føderåd til mora. 7) CHRISTIAN M. LAUMB 1852-1934 ble 1892 gm Agnethe Hansd. fra Berg i Gjerdrum, f 1856. Barn: Hilda, d lita, Abigael, f 1893, Hilda, f 1896 (se neste). Yngste datter fikk skjøte på garden 17/1 1929: 8) HILDA LAUMB forpakter bort jorda, som blir brukt til korn og høy. Hovedbygningen er fra 1830-åra (da Anne Nilsd. var lita), låven fra 1880 og fjøs av tømmer fra 1908. Forpakterbolig ble satt opp ca. 1945. SLETTMOEN, gnr. 113, bnr. 6 OLE THORESEN var fra plassen Lauumhagan (se husmenn nedafor) og fikk skjøte på Slettmoen i 1869. Ved folketellinga seks år etter var Ole Thoresen 18 år og var heime hos faren Thor Jensen. Ole, f 1858, ble 1880 g m Johanne Kristiansd. fra Breen, f 1850. Barn: Theodor, f 1879, Berthe Marie, f 1883, Herman, f 1888. Ole Thoresen Slettmoen solgte eiendommen for 4500 kroner til NILS HERMANSEN LINDBERG (se Sø-Kringlerstua). HANS HOFF overdrog eiendommen i 1965 til sønnen ARVID HOFF, g m Aase Kristine, bor i Oslo. Barn: Terje, f 1948, Einar, f 1949. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 148 MOEN, gnr. 113, bnr. 7 HERMAN KRISTIANSEN, f 1860 i Bjørke, gm Dorthea Olsd. fra Gangfløtstua, f 1855, kjøpte stedet, braut opp jorda og bygde husa. Herman bodde i Gangfløthagan i 1880-åra og kom til Slettmoen omkring 1890. Barn: Ole, f 1888, reiste til Oslo, Christian, f 1883, til Oslo, Gunda Marie, f 1886, g m Aksel Hansen Økern på Sletta av Økri. Herman ble g 2.gang m Marie Larsd. Solberg, f 1875, d 1961. Barn: Hilmar, f 1899, bor i Melbybyen, Ludvig, bodde i Oslo, Karsten (se neste), Helge, bor i Eidsvoll, Einar, bodde i Oslo. En sønn tok over eiendommen i 1931: KARSTEN SLETMOEN, f 1905, gm Marie Evensen fra Oslo, f 1908. Barn: Ingar, f 1937, g m Anne Marie Sund fra Haug i Holter (barn: Cato, f 1957, John, f 1959, Per, f 1961, Inger Marie, f 1965). Eiendommen er på 5 mål. Husmenn og andre LAUUMHYTTA. En MATS må ha bodd her omkring 1740, for Johannes Matsen Lauumhytta døde i 1740, 15 år. Samme året døde Anne Johansd. Lauumhytta, 52 år. Kristoffer Amundsen Lauum ble 1739 gm Lisbet Kristoffersd. Grindåker og Anders Matsen 1751 med Marte Gunnersd. Østby. Knut Persen døde i 1750, 70 år. LAUUMSTUA. MIKKEL KNUTSEN fra Økristua, f 1758, ble g 1785 m Anne Kristensd. fra Kringlerdalen ea. 1758-1800, var her fra seinest 1785. Barn: Anne, f 1785, Knut, f 1788, Ola, f 1790, Kristen, f 1792, Dorte, f 1794, Berte, f 1796, Kari, f 1799. Av disse barna er bare Ola, Kristen og Dorte nevnt i 1801. Mikkel Knutsen ble g 2.gang 1802 m Kirsti Kristoffersd., som tjente på Stenset. Barn: Fredrik, f 1804. Tjenestekar Lars Olsen, g m Anne Nilsd., fikk i 1798 dattera Ingeborg Maria. Eiven Mikkelsen Lauumstua døde i 1784, 72 år gl., og Jørgen Nilsen Lauumstua i 1800, 50 år. OLA HALVORSEN, f ca. 1775, g m Marte Jørgensd., var husmannsfolk fra seinest 1808. Barn: Lars 1808-09. Ola ble g 2. gang 1820 m enke Anne Jensd. Holkebystua, f ca. 1772. LARS KRISTOFFERSEN fra Østre Vålaug, g 1788 m Marte Pålsd. fra Sundbystua, f 1762, var husm. en del år. Barn: Ole, f 1788 i Breenstua, ble husm. i Lauumhagan, Inger, f 1790 på Vålaug, g 1830 m enkemann Anders Tollefsen Kringlereiet (barn: Elen og Elisabet, f 1827, døde små), Kristoffer, f 1792 på Asakskogen (fikk sønnen Kristian med Inger Håkensd. Rustad i 1838), Kari, f 1795 i Buråsstua (fikk dattera Karen med Lars Davidsen Ås i 1825), Goro, f 1799 i Buråsstua (se neste). Inger fikk i 1822 dattera Anne med Hans Toresen Ingelsrud. Marte Pålsd. var på Lauum da hun i 1788 ble gift med Lars. Svigersønnen LARS AMUNDSEN fra Lybekkstua, f 1802, tok over plassen. Han var på Økri da han i 1827 ble g m Goro Larsd. 1799-1875. Barn: Lars, f 1823, Anne, f 1827, Marte, f 1830, Abraham, f 1834. Lars flyttet til Elbekken av Melby. Mari Olsd. Lauumstua fikk i 1821 dattera Elen Maria med Jon Gulbrandsen Holkeby. TORER HANSEN, g m Marte Olsd., var på Lauumeiet da disse barna ble født: Karen, f 1826, Marte, f 1829, Hans, f 1833. LAUUMHAGAN. OLA LARSEN fra Breenstua 1788-1865, g 1815 m Marte Nilsd. fra Bjørkestua, f 1792, var husm. hos Lars Håkensen Lauum fra seinest 1815. Barn: Kristoffer 1815-18, Berte (se nedafor), Kristoffer, f 1821, Ole, f 1824, Lars, 1827-28, Lars, f 1829, Maria, f 1834, var enke på Kringler da hun i 1870 ble g m Kristoffer Kristoffersen Grasmo, g l.gang 1862 m David Augustinussen Grinda. Både Ola og Marte var på Sundby i 1615. HANS PETER JANSEN, g 1843 m Berte Marie Håkensd., var innerst i 1840-åra. Barn: Marthea, f 1844, Herman, f 1846, Marthea, f 1849, Hans, f 1852, Gusta, f 1856. Hans Peter (20 år) var på Grindåker og Berte Marie (27 år) var på Lauum i 1843. GULBRAND EMBRETSEN, gm Inger Eriksd., var innerst i Lauumhagan da sønnen Edvard ble født i 1859. ANDERS PERSEN, g m Marthea Andersd., var visstnok her da dattera Johanne ble født i 1855. Svigersønnen til Ola Larsen tok over plassen: THOR JENSEN fra Sø- Kringlerstua 1817-1902, g 1845 m Berte Olsd. fra Lauumhagan 1819-88, var husm. fra 1850-åra. Barn: Lars Christian, f 1845, g 1870 m Karen Kristiansd. Dølieiet, Johanne, f ca. 1854, g 1876 m Nils Evensen fra Åmoteiet, br. av Korsmo av Breen, Ole (se Slettmoen foran). OLE KRISTIANSEN FJELDBERG, f 1876, gm Berthe Marie Nilsd., f 1877, var jordbruksarbeider og bodde i Lauumhagan i 1900. Barn da: Olaf, f 1897, Martinus 1898-1903. Ole Fjeldberg var den siste husmannen i Hagan og var her i 21 år. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 150 Grannelag fra Vålaug til Stenset På strekningen fra Vålaug til Stenset har det fra gammalt vært tre grannelag. Vålaug-gardene, Asakskogen, Helleren og fra gammalt visstnok også Borhaug utgjorde et grannelag. Det neste østover var Bekkedal, Burås, Totner og Åmot. Det tredje var Maura, Mjæleberg, Ås, Røtnes, Holkeby og Stenset. Åmundrud hadde ikke med alle disse gardene i grannelaget sitt. «Den gamle greina her til begravelse og slikt er heile Vølusmoen og Helleren og Asakskauen. Men det blir aldri praktisert nå i noe slags lag», fortalte de på Vålaug i 1959. For 30-40 år siden var det mye dømning på materialer fra almenningen, for det meste i grannelaget, men også utafor. Etterpå var det fest. Herman Vensberg (f 1866) fortalte at han tok på seg slått for folk og lagde dømning på det. De slo med ljåen utover kvelden og natta. Gardsgutter var med og slo. En kveld seinere var det fest med dram. Det var full fønn i Gata Vålaug ved gravferda etter Herman Vensberg i 1934. Fra Hansstun kom de med en hel sau og fra Arstun med en halv kalv. Ellers var det smør og fløyte. Ennå i 1959 kunne de fortelle at det hadde vært fønnekveld 2-3 ganger med smør, fløyte og kaker i de siste åra. De som kom med fønn, ble bevertet med varm mat og smørbrød. Etter at kapellet kom, ble det slutt med fønnekvelden. Herman Vensberg var fast oppvarter og skjenker i begravelser. Han skjenket og ordnet med drikkevarer både i begravelser og bryllup. Johannes Melleberg forteller at grannelaget til Mjæleberg var Maurasgarda, Ås, Holkeby og Stenset. I fønna var det vanlig 2-3 kg smør, kaku og kjøtt fra de nærmeste grannene. Det ble kjernet smør til likferda heime etter 1920, men det ble snart vanlig med meierismør. Under og etter krigen ble det bare brukt kake, og slik har det vært seinere. Hjalmar Fløtten fortalte at grannelaget til Åmundrud var Holkeby og Røtnes. Til begravelser var det fønn med smør, kjøtt, fløyte og kaku. På de mindre stedene varte begravelsen bare dagen, men det var fønnekveld. De kom helt til Fløtten med fønn fra gardene. Det treffer at det er slåttedømning i Sollia. «Med gamle Hoel rådde, var det slåttedømning på Holkeby og likeså på Åmundrud og Fagerås.» Før i tida var det øl, dram og middag etter dømningen, og det hendte det var dans. Dømningene var ofte på en lørdag, så det var moro utover kvelden. Både på Holkeby og i Sollia kan Hjalmar Fløtten huske det var dans etter dømningen. Ellers var det tradisjon med dans St. Hans ved Øver-Fløtten. Grannelaget til Stenset har i manns minne vært Lauvås, Holkeby, Mjæleberg og Jælberg. Helge Sundt kan fortelle om dømning på bygningen i Holkebyholtet- og på Breenenga, for mannen der var fra Lauvås. De var iallfall med fra Røtnes, Holkeby, Lauvås og Stenset sammen med mange utafor grannelaget. Tømmeret i Breenenga ble kjørt ned på en dag. Vålaug Vålaug ligger på sand- og leirgrunn i stort sett slett lende med husa ca. 190 meter over havet. Moen nordover mot Tøla og innover mot skogen består av sandjord og sandmold. Sørover og sørøstover mot Leira er det mest leirmold og sandblandet leirmold. Hele det store området som hører til Vålaug, gnr. 114-116, grenser langs Tøla i nordvest til Bekkedal og Borhaug, i nord til Totner og Åmot, i øst langs Tøla mot Maura, i sør langs Leira mot Breen. I vest støter innmarka til gardsskogen ved Vålaugsmoen. Gardsnavnet var opprinnelig Vàlhaugar, der første ledd er vàll (flertall vàlir), vål, og siste ledd flertall av haugr, haug. Vàll (nå vål) er på Østlandet brukt om stammer og røtter av felte trær som er samlet sammen og brent for å rydde jorda. Ordet betyr i gardsnavn og stedsnavn nærmest det samme som kos og broti (bråte), jord som er ryddet ved brenning. Vål er i gardsnavn eldre enn de to andre og fins sammensatt med vin (Volin, Vælin). I dansketida ble ordet ofte i skrift forvekslet med voll. Det ble også gjort i Bjørke, og slektsnavnet som er avledet av gardsnavnet, blir skrevet Vollaug. Uttalen er også i dette tilfelle det sikre grunnlag for å ettervise at første ledd virkelig er vål. Det ordet har tjukk 1 i bygde- uttalen, men det har ikke voll. I sammensatte ord har -haug lett trykk og blir svekket til -u. Denne u'en har virket inn på å i første stavelse og hevet den til ø. Etter disse lovmessige lydforandringer måtte bygdeuttalen Fra Vålaug. (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 152 av navnet blir Vø`lu, og det har den vært fra omkring år 1500. Den trykte matrikkel fra 1904 har formen Vålaug, og den skrivemåten blir brukt her. De eldste skriftformene som er bevart, er i Valaughum (1337 og 1381), i Vallaughom (1376), i Valaughum (1393 og 1396), Vole 1514, Vollogh (1575), Vollou (1597) Wolloug (1666 og 1723). Vålaug ble ryddet i eldre jernalder og ble i gammalnorsk tid delt i minst tre bruk, Vestre, Østre og Vesle Vålaug. Østre Vålaug ble også kalt Store Vålaug. Trolig ble garden først delt i Store og Vesle Vålaug og Store Vålaug deretter i et østre og et vestre bruk. Vestre Vålaug, nå gnr. 114, ble ca. 1668 delt i Nordgarn (bnr. 1) og et bruk vi ikke kjenner daglignavnet på, men det kan ha vært Søgarn. Her blir det kalt bruk II. Det ble ca. 1735 delt i Elistun og Ågotstun. Elistun lå nord for Hansstun og ble i 1870 lagt til Hansstun. I dag er Elistumarka i skogen et minne om dette forsvunne gardsbruket. Ågotstun lå mellom Hansstun og Elistun og ble solgt til Hansstun på 1800-tallet. Nestun (nå bnr. 2) ble skilt ut fra Nordgarn i 1840-åra (skyldsetting 1846). Østre Vålaug, nå gnr. 115, ble alt 1630 delt i to like store bruk, i Arstun (seinere løpenr. 195, nå gnr. 115, bnr. 1) og et bruk vi ikke kjenner daglignavnet på. Det sistnevnte bruket ble todelt i 1736, i Hansstun (løpenr. 196, nå gnr. 115, bnr. 3) og i Haugen? (løpenr. 197, bnr. 4). Haugen lå vest for Nestun. Vesle-Vålaug, nå gnr. 116, ble seinest 1683 delt i to like store bruk. Tostrup & Mathiesen kjøpte det ene bruket i 1868 og det andre to år seinere. Av marknavn til Nordgarn kan nevnes Myrdalen, Ospeholen, Sandlykkja, Vesleenga (mot øst), Vesleenghaugen, Hagahaugen, Totnertangen, Tølbrutangen, Badstusand. Nordgarn har jord på to steder, vest for husa og øst mot Tøla og vestover til Arstu-innkjøringa nord for vegen. Sandlykkja er nærmeste stedet på Vålaugsmoen og blir brukt til potetland. Det har stått hus i Myrdalen vest for husa på garden. Trolig var det plassen Vålaugsmyra. På jordet sør for husa er det pløyd opp mye slagg, og på Badstusand vest for dem hadde Hansstun badstue. Jordsmonnet på Nordgarn er leire, sand og myr. Østover er det leire og leirmold. Marknavn til Hansstun er bl.a. Enga (mot Tøla og er en eiendom på 40 mål dyrket og 100 mål haga som er kjøpt fra Maura). En liten gard på Lauum (35 mål dyrket og 50 mål haga og skog) ble kjøpt i 1860-åra. På Vesle-Vålaug heter en tange rett nord for husa Søllatertangen, en dal øst for dem Langdalen, jordet i øst Bekkejordet og jordet i sør Utjordet. Nestun og Vesle-Vålaug har jorda samlet, men ikke de andre hoved- bruka på Vålaug. Elistun hadde husa på nordsida av vegen og Hansstun på sørsida. Arstun har husa øst for Hansstun og Nestun vest for. Bygningen i Hansstun er fra ca. 1870. Badstua vest for Nordgarn var visstnok felles for Arstun og Hansstun. Linbua til Hansstun lå øst for Arstun og brukes nå til staurhus. Det var et gammalt stabbur som ble satt opp til linbu. Arstun og Hansstun hadde saga og mølla i Kverndalen sammen. Bjørke almenning eier dem nå, men saga er revet. Smia på Vesle-Vålaug stod sør for husa. De to bruka på Vesle-Vålaug ble gjensidig kalt Arstun. I 1831 ble det holdt skjønnsforretning over ei sag som var satt opp på Vesle-Vålaug. Det skulle skjæres materialer av tømmer fra Vesle-Vålaug skog for andre til husbehov. Det hadde ikke vært sag til garden før, og den lå en fjerdings veg oppe i skogen ved «Toltjernsbekken». Saga kunne sage 15 tylfter i året (i flomtida). Kristian Vollaug fant ei steinøks (lik den som ble funnet på Erpestad) like øst for husa engang faren pløyde. Kristian var knapt begynt på skolen. Øksa ble borte igjen. Vålaug-gardene hadde fra gammalt sameieskog vestover mot almenningen. 30. mai 1662 var det åstedssak «på skogen mellom Hadeland og Vålaug ved Seterbekken». Futen mente at Vålaug-bøndene hadde hogd sagtømmer i kongens almenning. Harald Homle husket 50 år tilbake og hadde ikke hørt annet enn «at Vålaugs besittere har tilholdt seg skogen til heimrast til Seterbekken, som er ½ mil eller mer (fra garden).» Vestover fra Seterbekken var kongens almenning til Hadelandsskogenes «vedtagelse, som skal være ved Avalsjøoset». Flere vitnet det samme. Futen påstod at Vålaug ikke burde ha så stor og vid utrast. Bøndene krevde at de skulle få beholde skogen, «som de av arilds tid har tilholdt deres garder». Siste år hadde Ola og David Vålaug hogd 31 tylfter sagtømmer i skogen, Gudmund 8 ½ tylf og Per Vesle-Vålaug 20 tylfter. Saka ble utsatt til tinget 21. juni, men den dagen er det ikke ført inn noe om den i tingboka. 10. september 1662 kom futens sak mot Ola, David og Per Vålaug og Iver Breen opp igjen. De påstod som før at de hadde hogd tømmeret i sine egne skoger, «som dog ei for nøiaktig videre end til Quernbechen kan optages». Tømmeret ble tildømt kongen, og de tiltalte skulle deretter «ikke ha annet over samme bekk enn fehavn, uten de har det med (futens) forlov». 23. september 1684 var det besiktelse over sameieskogen til de tre gamle Vålaug-gardene. Den gikk fra gardene vest til almenningen «etter deres dom av 10/9 1662.» Mellom skogen og gardene var en lang, tørr sandmo, der det verken er hogst eller havn. Det var først når de kom til de gamle bråtane at den rette heimskogen begynte. Dette året hadde bøndene hatt rugbråtar «hiemen forre Querndalen eller Querndølins liden Beck». Vest for bekken var det ikke åvirket noe i 1684, men David hadde sådd 3 settunger rug ved setra. Skogen mellom Kverndøla og Seterbekken var nesten utryddet. Der var det bare havn mens ungskogen voks til igjen. I 1686 blir det nevnt at de på Vålaug før hadde seter på (det ene) Asakskogen. Da de ikke ville betale leie til (den nye eieren) Anders Simonsen, bygde de ny seter nærmere garden. Høsten 1679 ble det omtalt at Per Vesle-Vålaug og bøndene på Åmot hadde bygsel på Åmot seter. I august 1669 tinglyste Per Tostensen Vålaug tre gamle brev om Asakskogen. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 154 Nordgarn og Nestun har lenge hatt seter på Gamlesetra på Asakskogen. Det er så vidt Gunnar Vollaug (født 1913) husker at setra ble brukt fra Nordgarn, men de setret på Arstusetra helt til 1930- og 1940-åra. Hansstusetra ligger i Hansstumarka en 3 km fra bommen på Vålaugsmoen og 5 km fra garden. Det var dyr der til 1927, og strusset står. Det ble slutt med å ligge på setra omkring 1930. Om lag 500 meter ovafor (nordafor) Hansstusetra kalles det Lauvåsvangen. Der er det bare skog. Gamlesetra lå like østafor bruket på Asakskogen. Nordgarn, Nestun og Elistun hadde den sammen. De hadde hver sin vang. Elistuvangen var på om lag 20 mål og hører nå til Hansstun, men Nestuvangen er solgt til Bjørke almenning sammen med setermarka. Vesle-Vålaug setret på Bidslersetra i Bjørke almenning til 1909. Setra ligger på sørvestsida av Stråtjernet og ca. 300 meter fra det. Fjøset ble kjørt ned til ved, men strusset ble stelt og brukt til oppholdsrom når Krisian Vollaug har vært der. Ole Døhlen på Døli var sammen med Vesle-Vålaug om setra. «I øldgammal tid har nok Bidsler vøri på setra», sier Kristian Vollaug, «for det er to vanger der. Den nedste ligger heilt nere ved vatnet, og i fystninga je var der, låg det en råtahaug der husa hadde stii, så kanskje Bidsler hadde setre der». Den øverste setra var bare for Vesle-Vålaug og Døli. Det er omkring ei mil fra garden til Bidslersetra etter den gamle vegen. Det tok en 2-3 timer å jage dyra oppover. De gikk over Leira tett ved Stråtjernsdammen. Kristine, søster til Kristian Vollaug, var den siste seterjenta i Bidslersetra. Hun lå der minst 5- 6 år, men før den tid var det opphold i mange år, så Kristian husket ikke hvem som var seterfolk der. Husmannsplasser. Fra slutten av 1690-åra var Vålaugsmyra (også kalt Vålaugstua) plass til Nordgarn Vålaug til den ble nedlagt på 1800- tallet. Plassen lå i Myrdalen vest for husa. Tidlig på 1700-tallet fikk Arstun en plass på Vålaugsmoen. Plassen ble dels kalt Vålaugstua og var i bruk til 1800-tallet. Hansstun hadde ingen husmenn før et stykke ut i 1800-åra. Øvermoen lå i overenden av lykkja ovafor bommen. Nede ved syrinen ved vegen stod det hus seinere, men det var bygslet grunn. Husa i Øvermoen ble solgt, men Nils Vollaug husker låven, som stod til den datt ned. Det var visstnok to plasser på Øvermoen ei tid. Grova lå i søkket ned til Tøla nord for der vegen tar av før bommen. I 1900 var Laurits Olsen husmann i Øvermoen og Julius Pedersen i plassen Vålaugsmoen til Hansstun. Også Vesle-Vålaug hadde plasser på Vålaugsmoen. Den eldste er nevnt i 1695. Matrikkelgarden Vestre Vålaug. — Gnr. 114. Vestre Vålaug var halvgard 1577, var forbedret i 1594 og ble da satt opp til fullgard. Skylda var 1575 på 20 lpd. malt, 8 album i penger og 3 merker humle. Maltskylda ble innen 1647 satt opp til 25 lpd. I gammalnorsk tid var garden fullgard på minst 21 øyresbol. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 14 fe, 6 sauer og 2 svin. 1661: 2 hester, 9 fe, 4 sauer. Utsæd 6 ½ tn., avling 32 ½ tn. Skog til husbehov og noe rydningsland. En humlehage «forelagt at plante». Skylda foreslått omgjort og redusert til 26 lpd. tunge. 1665: 2 hester, 10 fe, 6 sauer. Utsæd 7 ¾ tn., avling 46 tn. Tiende 1664, av 35 tn. korn, 1669 av 42 tn., 1678 av 33 tn., 1683 av 38 tn., 1691 av 39 tn., 1697 av 35 ½ tn., 1707 av 49 tn. 1722: 4 hester, 14 fe, 6 sauer. Utsæd 12 tn., avling 39 tn. Middels jord, dog tungbrukt og dårlig åkerland. Skog til brensel og gjerdefang. En husmannsplass med 1 skjeppe utsæd. Skylda foreslått avtatt 5 ¾ lpd. Garden fikk matr.nr. 36. 1791: Sår 8 tn. havre, 1 tn. bygg, noe rug og linfrø. Skog til husbehov. En plass. 15 folk på garden. 1803: Omregnet skyld 1 skpd. 5 11/18 lpd. Før 4 hester og 16 fe. Tilstrekkelig skog og havn. Skylda foreslått økt med 9 7/18 lpd. 1819: Har skog og anledning til rydningsland. En plass. Prop.tall 32. 1835: 5 hester, 17 fe, 17 sauer. Utsæd 19 tn. 1838: Ny skyld 8 dlr. 1 ort 14 sk. Nytt matr.nr. 115. 1865: 159 mål åker og dyrket eng på lettbrukt, alminnelig dyrket leir- og sandjord og 20 mål england, 49 mål dyrket på Hansstun og resten fordelt med en halvpart på hvert av de to andre bruka (Nordgarn og Nestun). Dårlig heimehavn, men skog til husbruk. Et par skogstykker frasolgt. Skylda opp 9 sk. 1875: 9 hester, 35 kuer, 8 ungdyr, 37 sauer, 8 griser. Utsæd 5/8 tn. hveite, 1 tn. rug, 4 ½ tn. bygg, 1 tn. blandkorn, 43 ¾ tn. havre, 1 ¾ tn. erter. 1886: 12,67 skyldmark. Garden fikk gardsnr. 114. Eiere Nannestad prestebol var i 1393 eier av 9 øyresbol i Vålaug og Bjørke prestebol av 5 øyresbol. De to partene ble seinere slått sammen og var i 1575 på 20 lpd. med bygselrett over hele Vestre Vålaug. Skylda ble siden økt til 25 lpd. (visstnok da garden ble satt opp fra halvgard til helgard i 1594). Christoffer Gulliksen fikk kongeskjøte på bnr. 1 26/4 1845 for 1000 dlr. og jordavgift og Jens Christoffersen på bnr. 4 23/5 1853 for 800 dlr. og jordavgift. Eidsvoll prestebol åtte i 1393 1 spann smør i garden. 1 1575 var skylda 8 album i penger, i 1647 2 merker humle og 8 album, men humleskylda var visstnok egentlig av Homle i Nannestad, som i 1575 er ført opp like etter Vålaug med denne skylda i jordeboka. Ved en feil er den i 1647 tillagt Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 156 Vålaug. Parten til Eidsvoll prestebol fulgte garden som laus landskyld til den ble innfridd. Astrid på Skjulstad gav på 1300-tallet 1 1/3 øyresbol i Vålaug til Opp- stad prestebol i Odalen. Parten blir ikke nevnt seinere, så det er uvisst hvilken Vålaug-gard den var av. Torer og kona hans Ingrid solgte på 1300-talllet 15 penningbol mindre enn 2 øyresbol i Vestre Vålaug til Gunnar Astason (se Østre Vålaug). Brevet om denne handelen og om salg av halve Vestre Vålaug, «som er 10 ½ øyresbol», lå ennå 1730 på Nannestad prestebol. Hvis hele garden var 21 øyresbol, må iallfall en del av de to partene ha utgjort noe av de 14 øyresbol Nannestad prestebol åtte fra før. Når «Eidsvoll-parten» på 2 ¼ øyresbol legges til, kan bare 4 ¾ øyresbol ha kommet til Nannestad prestebol etter 1396. Det mest sannsynlige er at hele Vestre Vålaug var større enn 21 øyresbol. Ivar Haraldsson kunngjorde 10. september 1337 at han var til stevne på Skivulstad (Nannestad prestegard) og hørte Nikolas på Borgen vedgå at det var hans stevnedag til rett prov om et halvt markebol i Vålaug. Det hadde Nikolas og Astrid kona hans fått av Eirik svartekoll. Bothild, kona til Olav balte, var datter til Eirik, og denne Olav førte fram to menn, Olav tønnelang og Harald på Hol, som vitnet at de var på Bjørke da Anstein Broke var lensmann, og hørte at Eirik klagde over at han ikke fikk rett på det halve markebol i Vålaug, som var tildømt ham av lagmannen. Anstein Broke oppnevnte da seks menn som dømte de 4 øyresbol i Vålaug til Eirik. Etter at de to hadde vitnet, ble Nikolas og kona på den ene side og Eirik svartekoll på den annen enige med handerband om at Eirik skulle ha jorda i Vålaug. Til stede ved forliket var også presten Torstein på Nannestad, Gudleiv Joarsson og Sakse på Skjennum. Det er ikke nevnt hvilken Vålaug-gard det halve markebolet var av. Nannestad prestebol åtte i 1393 1/3 øyresbol i Vestre Vålaug. Parten må ha gått inn i det øvrige prestebolet åtte i garden. Brukere Noen av dem som er nevnt under eiere, kan ha vært brukere i gammalnorsk tid. GISLE var bruker i 1514 og 1528, JON omkring 1557 61, da han bøtte 3 dlr. «for kongens skatt han dulte» og 1 dlr. for slagsmål (1561), og GISLE 1593-95. JON gav tiende av 15 tn. havre i 1600 og KRISTOFFER av 15 tn. havre året etter. AMUND blir også nevnt som bruker omkring 1600. KRISTOFFER var bruker ennå 1605. Fra neste kjente er bruker- rekka sammenhengende: I) OLA var br. seinest 1610 til 1640-åra. II) GUDMUND OLSEN (52 år i 1664) gav koppskatt for seg sjøl, kona og to gamle husfolk i 1645. Han hadde fra seinest 1647 til ca. 1655 en medbr. i III) TROND. Av barna til Gudmund blir Kristoffer (25 år i 1666) og Ola (7 år i 1666) nevnt. Kri stoffer hadde bare en fot. Han var i 1673 blant ungdommen som drakk i Breenhagan (se Breen, husmenn). Kari Gudmundsd., gm Morten Olsen Vesle-Vålaug, var trolig datter her på garden, kanskje også Goro i bruk II. I 1652 var det sak mot bl.a. Trond Vålaug fordi han ikke hadde levert langtømmer til Akershus. Garden ble i 1668 delt i Nordgarn og bruk II. VESTRE VÅLAUG (NORDGARN), gnr. 114, bnr. 1 1) KRISTOFFER GUDBRANDSEN var br. fra 1668, og det var visstnok en svigersønn som tok over bygsla: 2) MONS TORGERSEN ble 1701 g m Mari Kristoffersd. fra Vålaug. Barn: Marte, f 1702, g 1735 m Kristoffer Sjønnesen, Anne 1704-07. Enka ble i 1708 gm 3) STEFFEN PERSEN, som levde ca. 1679-1751. Barn: Pål, f 1709, d før 1748, Anne (se 4), Mons, f 1712, Gudbrand, f 1714, ble husm. under garden, Ola, f og d 1716, Ola, f 1717. Mandag 5. februar 1748 gav enkemannen Steffen Persen opp boet til deling mellom barna. Husdyr: 1 blakt skjut 16 år - 6 dlr., 1 brunt skjut (skadd) 1 ½ dlr., 1 brun folunge 1 ¼ dlr., 6 røddroplete kuer (Fjørnos, Drøple, Sommerros, Siri, Venku, Vintergås), alle à 4 dlr., 3 kviger (Spillros, Seterros, Nygås), 1 okse (Gjøbån), 3 sauer, 2 geiter, 1 bukk, 1 purke. Korn: 5 ½ tn. havre à 1 dlr., ¾ tn. rug 1 ½ dlr., l ½ kvartel erter 3 ort, utresket: 7 tn. blandkorn à 1 ½ dlr., 18 tn. havre à 1 dlr. Hele formuen var 111 dlr. og gjelda 97 ½ dlr., derav 30 dlr. til sokneprest Widing etter obligasjon fra 1737, 8 dlr. til sønnen Mons for 16 års tjeneste, 12 dlr. til føderådet. En svigersønn bygslet garden: 4) AMUND GULLIKSEN fra Hol 1714- 85 ble g 1747 m Anne Steffensd. 1710 -88. Barn: Anne, f 1750, g 1785 m Ola Jonsen Kabberud, husm. i plassen Myra under garden, Mari, f 1751, g 1781 m Ola Amundsen Åmål, Kristoffer (se 5). Sønnen bygslet garden 1/12 1786: 5) KRISTOFFER AMUNDSEN 1754-1837 ble 1781 g m Anne Amundsd. fra Åmål 1748-1822. Barn: Gullik (se neste). Kristoffer og kona tok føderåd i 1812. Til det skulle de årlig ha 10 tn. havre, 3 tn. bygg, 1 tn. rug, ¾ tn. erter, 1 tn. malt, 3/8 tn. salt, 1 pd. tørrfisk, et 2-års glt. nautslakt, en velgjødd årsgris, 4 pd. samfengt lin, sommer- og vinterføing av 3 kuer, 2 sauer, rett til å bruke hest, og 25 dlr. i handpenger. Sønnen fikk bygselbrev på 12 ½ lpd. 28/1 1812: 6) GULLIK KRISTOFFERSEN 1782-1850 ble 1805 gm Dorte Mik- kelsd. fra Åmål 1779-1844. Barn: Amund, f og d 1810, Amund 1811-18, Christoffer (se 7), Anne Maria, f 1818, gm Lars Helgesen, br. av Nestun Vålaug, Karen, f og d 1822, Karen Dorthea, f 1823, g 1842 m Ole Larsen Nordstun Lauum. Eneste sønn fikk bygselbrev på garden 23/12 1834 og kjøpte den seinere (kongeskjøte 26/4 1845) for 1000 dlr. og jordavgift ansatt til 285 dlr. 7) CHRISTOFFER GULLIKSEN 1814-88 ble 1845 g m Anne Marthea Helgesd. fra Flattum i Norderhov ca. 1819-78. Barn: Anne Dorthea, f 1845, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 158 gift på Vendorum i Gran, Hermann, f 1847, reiste til Amerika, Gustav (se neste), Karl Bernhard, f 1858, Anton, f ca. 1864. Christoffer solgte i 1846 en del av garden (Nystua, se nedafor) til svogeren Lars Helgesen for 500 dlr. og i 1851 en skogdel for 500 dlr. til Tostrup & Mathiesen. Lars Helgesen fikk i 1873 kjøpt en part til (bnr. 4) for 1800 dlr. I 1881 kjøpte Lars Laumb en skogpart for 4000 kroner, og han solgte den i 1885 for 1300 kroner til Lars Helgesen. Nest eldste sønn fikk skjøte på garden 24/3 1882 for 6000 kroner og føderåd: 8) GUSTAV CHRISTOFFERSEN VOLLAUG 1849-1891 var gm Marthe Andersd. Skjervum fra Gran 1853-1937. Barn: Markus (se 9), Anders, f 1885, reiste til Amerika, Anna, f 1888, Gusta, f 1891, druknet, Maria, f 1882, g m Herman Aamold. Eldste sønn tok over garden i 1919: 9) MARKUS VOLLAUG 1881 1945 var gm Emmerentze Morud fra Maura, f 1885. Barn: Gunnar (se 10), Kari Marit, f 1915. Sønnen tok over garden i 1954: 10) GUNNAR VOLLAUG, f 1913, gm Gudrun Bråthen fra Hof i Solør, f 1911. Barn: Else, f 1946, Terje, f 1948. Hovedbygning, låve, fjøs og struss er gamle tømmerbygninger. Kjøkkenet er tilbygd. Stabburet er fra 1936. Gunnar Vollaug har bygd mur og betonggolv i fjøset og reparert hovedbygningen. Ny driftsbygning ble satt opp i 1962. Innmarka er ca. 90 mål, og i 1959 var 25 mål havre, 20 mål bygg, 6-7 mål poteter. Havn og skog er 10 mål og kulturbeitet 10 mål. Ei lita seterlykkje, Gamlesetra på Asakskogen, har Nordgarn og Nestun sammen. Nå er det en 8-10 mål skog på seterlykkja. I 1959 var det 2 hester, 2 føll, 6-7 kuer, 5-6 ungdyr, 1-2 grisepurker, 10—15 høns og 15—20 sauer på garden. VESTRE VÅLAUG, gnr. 114, bnr. 4 LARS HELGESEN (se Nestun) kjøpte bnr. 4 i 1843 for 1800 dlr. og solgte i 1877 tilbake til selgeren CHRISTOFFER GULLIKSEN for 5800 kroner (se Nordgarn). Gustav solgte i 1882 (skylddeling 1881) en skogpart (bnr. 6) for 4000 kroner til Lars Michaelsen Laumb. Med i handelen var også bnr. 5, som i 1883 ble solgt for 1000 kroner til Christian Larsen Skjennum. Bnr. 6 solgte Lars Laumb i 1885 for 1300 kroner til Lars Helgesen. (Arvingene hans gav i 1928 heimelsdokument til Lars Kringler, Lars Berntsen og Anton Hansen Kringler for 12000 kroner.) VESTRE VÅLAUG (NESTUN), gnr. 114, bnr. 2 1) LARS HELGESEN fra Flattum i Norderhov (2/6 1817-27/4 94) ble i 1841 gift med Anne Marie Gulliksd. fra Nordgarn Vålaug (1818-85) og kjøpte i 1846 en del av Nordgarn (skyld 3 dlr. 14 sk.) og i 1873 en annen del (skyld 1 dlr. 1 ort 8 sk.) for 1800 dlr. Den siste parten solgte Lars i 1877 tilbake til svogeren Christoffer Gulliksen for 5800 kroner. Lars bygde Nestun. Han og Marie hadde disse barn: Hans (se 2), Anne Dorthea 1852-1908, Gusta Maria, f 1855 (se Øsgarn Kringler), Bernt Christian 1861-1906, br. av Gamlestun Økri, g m Anna Vensberg fra Gata av Vålaug. Lars Helgesen solgte et skogstykke til Tostrup & Mathiesen i 1851 for 500 dlr. Sønnen tok over ved skjøte av 12/6 1885 for 6000 kroner og føderåd: 2) HANS LARSEN 1849-97 var g m Mari Andersd. fra Lynne på Gran, f 1848. Barn: Mina, f 1875, g m Hans Helleren, hadde en Bjørke-gard ei tid, reiste så til Amerika, Laurits (se 3), Anton 1881-1933, kjøpmann, gm Hilda, som var fra Eidsvoll, Hans Martin, f 1885, reiste til Amerika ca. 1907, Anne Marie, f 1888, død ung. Enka satt med garden i mange år. Våren 1910 solgte hun den til eldste sønn for 6500 kroner og føderåd: 3) LAURITS HANSEN VOLLAUG 1878-1915 var gm Else Eriksen fra Oslo 1884-1938. Barn: Signe og Solveig. Et skogstykke ble i 1911 solgt til almenningen for 7000 kroner. Døtrene tok over: 4) SIGNE (f 1912) og SOLVEIG VOLLAUG (f 1914) solgte i 1957 garden til 5) ASBJØRN JOHANNESSEN fra Oslo, f 1922, gm Bodil Vollaug (pleiedatter på garden), f 1924, br. fra 1950 og eier fra 1957. Barn: Britt, f 1951. Ny hovedbygning ble bygd i 1958. Den gamle stod omtrent på samme sted og var vel 100 år. Fjøset er fra 1940, men de andre husa er eldre. De rives i 1965, og ny driftsbygning føres opp. Laurits Vollaug restaurerte alle sammen. Innmarka er ca. 90 mål, havnehagan 50-60 mål og skogen en 300 mål. 80 mål blir forpaktet av Lauum. I 1958 ble 15-20 mål brukt til bygg, 4-5 mål til poteter og 4-5 mål til rotvekster. Besetningen er 12 -14 kuer, 2-3 ungdyr, 2 grisepurker og 20 høns. Garden setret på Gamlesetra ved Asakskogen. Det var to plasser på Vålaugsmoen like sør for vegen til Vesle-Vålaug. Husmennene arbeidet 8 dager i slåtten for husa i 1930-åra, men har seinere kjøpt dem. BRUK II 1) KRISTOFFER GUDMUNDSEN fra Vesle-Vålaug, br. fra ca. 1668, var gm Mari Halvorsd. Barn: Halvor, f 1689, Gunhild, g 1711 m Gunner Larsen i Eidsvoll. Kristoffer Gudmundsen var krøpling og hadde i armod måttet forlate garden, hette det da han i 1697 ble krevd for gjeld. Våren 1692 bygslet soknepresten den halvparten Kristoffer Gudmundsen hadde brukt, til 2) AMUND BØRGERSEN ca. 1658-1737, gm Goro Gudmundsd. Barn: Marit, g 1707 m Augustinus Pålsen fra Stenset, br. av Vålaug, Håken f ca. 1694, g 1743 m Gunhild Monsd. Enger, ble husm. på Vålaugsmoen, Mari, g 1712 m Tomas Olsen på Prestegardseiet i Hobøl. Skiftet etter Goro Gudmundsd. ble holdt i juni 1717. Innreiinga i stua var et glt. framskåp uten lås ved bordenden (1 ort), et ditto ved døra (1 ort 8 sk.) og et mjølkeskåp med lås ved senga (1 ort). Husdyr i setra var 2 røde kuer à 3 dlr., 1 svart ku (3 dlr.), 1 rød kvige, 1 stut, 1 rødt skjut (11 år – 2 ½ dlr.). Av korn var det om våren sådd 3 ½ tn. havre à 1 dlr. og 3 skjepper blandkorn. I alt ble løsøret taksert til 28 dlr. 2 ½ ort. Enkemannen opplyste at han foruten det registrerte hadde «avsatt» 2 kuer, 2 sauer, 1 kalv, 1 kvinnesal, 1 kiste og litt mer til sønnen Håken. De Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 160 to gifte døtrene hadde før fått like mye i heimangave. Amund hadde bl.a. lånt 2 dlr. 10 sk. av Jakob Vålaug til skatten og av Ola Østre Vålaug vel 1 dlr. Av Morten Vålaug hadde han lånt til begravelsen, av Gullik Maura til landskylda, av Halvor Holkeby til skatten og av Lars Totner 1 dlr. for å betale lønna til tjenestefolka. I alt løp gjelda opp i vel 18 dlr. Skiftet etter enkemann Amund Børgersen ble gjort opp i mars 1737. Det var ingen rede penger, sølv, tinn eller kopper. Av jerntøy var det ei stor gryte til 2 ½ dlr., ei mindre 3 ort. Innreiinga i stua var et framskåp uten lås 2 ort, et hylleskåp 3 ort, et mjølkeskåp med lås 2 ort, et sengested 2 ort, et firkantet bord med fot og krakk 1 dlr., en murkrakk, en vev 1 ¼ dlr. Ei gl. haglbørse var verd 1 dlr. Kornet på stolpebua var 2 ½ tn. blandkorn à 1½ dlr., 7 ¼ tn. havre à 5 ort, 2 skjepper erter ½ dlr. Husdyr: 1 blakt skjut 17 år - 4 dlr., 4 kuer à 3 ½ dlr. (rødflekket kolle, Febot, hvit med røde kinn, Rødkinn, brun med horn, Brunku, svartbrun med horn, Stjerne),! kvige til 2 dlr. (hvit kolle Littaku),! broket okse. Løsøretakst i alt var 54 dlr. 2 ½ ort og gjelda 37 ¼ dlr. Amund brukte en del av garden i 1711. Det øvrige hadde en svigersønn tatt over før, og resten ble i 1737 bygslet av Kristoffer Gulliksen (se Elistun). VESTRE VÅLAUG (ELISTUN) 1) KRISTOFFER GULLIKSEN ca. 1709 65 var gm Eli Svensd. fra Borhaug 1710-65. Barn: Anne, f 1735, g m Jens Amundsen Grindåker, Hans, f 1737, g 1769 m Anne Hansd. Vålaug (se 2), Mari, f 1740, Kari, 1742, g 1777 m Lars Sjønnesen Breen, Tosten, f 1745, g 1775 m Anne Olsd. Totner, Svein 1747-48, Siri, f og d 1750, Gullik 1752-53. Eldste sønn bygslet garden 7/11 1765: 2) HANS KRISTOFFERSEN 1737-75 (druknet) ble 1769 gm Anne Hansd. fra Asakskogen (se Hansstun Vålaug) 1752-1819. Barn: Eli, f 1771, g 1810 m Gudbrand Olsen Sameia, Berte, f 1774. Enka etter Hans ble i 1776 gm 3) JENS KNUTSEN 1740-1812. Barn: Kristoffer (se neste), Hans 1780-1803, Knut 1783-84, Kari 1786-87, Anne 1788-89, Anne 1790-91, Knut 1795-96. Jens Knutsen var født på Knevelsrud. Foreldre var de ugifte Knut Hansen og Mari Torgersd. fra Hakadal, som i 1739 visstnok tjente på Rovol. Skiftet etter Kristoffer Gulliksen og Eli Svensd. ble holdt 27. januar 1766. Dagligstua hadde stue med kove. Korn: 2 ½ tn. bygg à 2 ½ dlr., 12 tn. havre à 5 ort, 1 ½ kvartel bygg, 1 ½ tn. rug. Husdyr: 1 blakk hest 10 år (eldste sønn fikk den for sin lange tjeneste hos faren), 1 rødt skjut 6 år - 16 dlr., 5 kuer å 4 dlr. (Vinterrei, Rød- ku, Dyrgås, Søndagsgjev, Hvitkolla), 2 kviger (Marikolla, Kollros), 1 kalv, 6 sauer. 88 ¾ dlr. var løsøretaksten, og fradraget 34 ½ dlr. 12. april 1776 var det skifte på «Store Vestre Vålaug» etter Hans Kristoffersen, «som ved en ulykkelig hendelse er druknet sist avvikte høst i Leira». Stuebygningen hadde stue med kammers og svalgang foran og loft over. Husdyr: 1 rød- blakk vallak 21 år - 2 dlr., 1 svart hoppe 6 år - 8 dlr., 4 kuer à dlr. (Lørdagsgås, Sprale, Gjøros, Dalegås), 3 kviger (Ringros, Venku, Snøgås), 4 geiter. Formue: 71 ¼ dlr. Gjeld: 76 dlr., derav 2 ¼ dlr. i landskyld for 1775 til soknepresten, 21 dlr. til Jens Amundsen Grindåker på vegne av kona Anne Kristoffersd. 20. juli 1812 overlot Jens og kona bygsla til sønnen mot føderåd: 4 tn. havre, 1 ½ tn. bygg, 1 tn. rug, ½ tn. malt, ¾ tn. erter, ¼ tn. gryn, 1 pd. samfengt lin. ¼ tn. salt, tørrfisk, ½ nautslakt og ½ gjøgris, vinter- og sommerføing av 2 kuer, 3 sauer og 2 geiter, hest til bruks, 20 dlr. handpenger om året. Akkurat like stort føderåd fikk Kristoffer Jensen sjøl da han gav opp gardsbruket til sønnen Jens 28/8 1839, men handpengene skulle bare være 6 dlr. om året: 4) KRISTOFFER JENSEN, f 1777, ble 1803 m Lisbet Larsd. fra Øsgarn Økri, f ca. 1775. Barn: Inger 1804-05, Hans 1806-14, Ole 1809-10?, Inger Maria 1811-14, Jens, f 1817 (se neste). Sønnen bygslet garden i 1839 og fikk kongeskjøte 23/5 1857 for 800 dlr.: 5) JENS CHRISTOFFERSEN, f 1817, ble 1843 gm Karen Ellingsd. fra Vesle-Vålaug. Barn: Christoffer (se 6), Hans Christian, f 1847, Elling, f 1849, Anne Marie 1852-55, Olavus, f og d 1855, Olavus 1857-58. Jens fikk i 1866 dattera Lina med Anne Hansd. Vålaug. I 1858 ble en skogpart (bnr. 4) solgt til Tostrup & Mathiesen (Mathiesen-EV nå) for 500 dlr. Resten av garden tok eldste sønn over i 1868 for 1000 dlr. og føderåd. 6) CHRISTOFFER JENSEN, f 1844, ble 1867 g m Karine Gulbrandsd. fra Hegli. Barn: Karl Martin, f 1867, Karen Johanne, f 1869. Christoffer reiste til Amerika og solgte garden våren 1870 for 1400 dlr. til 7) CHRISTOFFER NILSEN VOLLAUG, som la den til Hansstun. I 1918 ble Elistumarka (bnr. 8) skyldsatt og holdt igjen av Nils Vollaug ved salget av garden til sønnen Ole Vollaug. VESTRE VÅLAUG (ÅGOTSTUN) 1) AUGUSTINUS PÅLSEN fra Stenset ca. 1679-1744 ble g 1707 m Marte (Marit) Amundsd. Vålaug. Barn: Pål, gm enke Marte Børgersd., br. av Opperud i Hurdal, Amund, f 1709, br. av Holkjenn i Feiring, Ågot (se neste), Gudbrand, f 1714, g 1738 m enke Berte Andersd. Løkensetra, husm. på Sandsneseiet, g m Siri Vernsd., Mari, f 1716, g 1752 m Jens Olsen fra Piperud (barn født her: Ola 1751-52, Augustinus, f 1753), Augustinus 1719-76, Kristoffer 1723-45. Søskenbarnet til Marte Amundsd. var gm Kristoffer Pålsen Vesle-Vålaug. Et krus med tinnlokk ble taksert til 20 sk., tre messingstaker til til 16, 12 og 8 sk. ved skiftet etter Augustinus Pålsen i februar 1745. Innreiinga i stua var det vanlige med framskap til 1 ¼ dlr., et ved døra 1 ¼ dlr., videre roskap, slagbenk, ferdingskiste, ei seng i koven og to kistebenker. Husdyr: 1 brun gjelk 11 år - 9 dlr., 1 blakt skjut 14 år-4 dlr., 1 brannet ku, Rødku, 1 salet ku kalt Ulykke, 1 hvit, Fjørnos, 1 hvit med røde ører, Ringros, alle à 3 ½ dlr., 1 tidd kvige, 2 ½ dlr.,: 1 kvige, Tromse, 2 dlr., 1 kvigekalv, 1 okse, 4 sauer, 3 geiter, 2 unggeiter. Av tresket korn var 3 tn. blandkorn å 1% dlr., 2 tn. havre à 3 ort, utresket kora 10 tn. havre å 3 ort. Utgifter og inntekter balanserte med 86 ¼ dlr. I heimangaver hadde barna fått for 7 dlr. 2 ½ ort (Pål), 7 ¾ dlr. (Amund), 7 ¾ dlr. (Gudbrand), og de andre hadde heimangaver til gode. De ble ført til utgift. Enka tok dessuten ut 20 dlr. til føderådet. En svigersønn til Augustinus tok garden i bruk: 2) KRISTEN GULLIKSEN fra Jælberg 171950 ble g 1749 m Ågot Augustinusd. 1711-75. Enka ble i 1750 g m 3) EMBRET OLSEN fra Grindåker. Barn: Marte 1753- 56. Embret ble i 1776 gift med brordatter til Ågot, Goro Gudbrandsd. fra Holtet (søster til Anders Gudbrandsen Holtet) 1744-1804. Barn: Berte (se neste), Ola 1780-81, Anne 1782-84, Lars, f 1784, Marte, f 1789. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 162 Boet etter Embret Olsen ble 1. oktober 1796 gjort opp med 100 ½ dlr. i formue og 105 ¾ dlr. i gjeld. Framskåpet i stua var brunmalt. Husdyr: 1 brunblakk vallakk 7 år - 18 dlr., 1 rød hoppe 18 år - 6 dlr., 4 kuer à 6 dlr. (Rødsi', Blomkinn, Sprale og ei til), 1 kvige, 1 kalv, 3 sauer med lam, 1 vær, 3 geiter, 1 kje. Såkornet var 6 t.n. havre, ½ tn. bygg og 1 skjeppe erter. Av gjelda var over 50 dlr. innestående arv. Skiftet etter Ågot Augustinusd. ble holdt 18. mars 1776. Framskåpet i stua var brunmalt, og standsenga hadde brunt verkensomheng. Sølv: 1 staup med A.A.D. 1768 3 ½ dlr. Kakkelovn blir ikke nevnt. Husdyr: 1 brun vallak 8 år - 8 dlr., 1 blakk vallak 20 år - 2 dlr., 6 kuer à 3½ dlr. (Stjerne, Snøgås, Rødkinn, Marikolla, Buskjønn, Dalegås), 1 gl. ku til 2 dlr. (Dagrand), 1 okse (Seterkall), 1 kalv (Morgengås), 6 geiter, 2 bukker, 3 sauer, 1 purke. Korn: 1 tn. bygg 2 dlr., 6 tn. havre à 1½ dlr. Løsøretakst: 88 ¾ dlr. Gjeld: 29 ¾ dlr., derav 10 dlr. i tjenestelønn til Augustinus Augustinussen. Sistnevnte døde ugift, og skiftet ble holdt høsten 1776. Han hadde ei ku på leie hos broren Pål Rynes i Eidsvoll, ei hos Kristoffer Maura, ei hos Per Mjæleberg og ei kvige hos Embret Vålaug. Etter at gjelda på 18 ¾ dlr. var trukket fra, var det igjen 132 ½ dlr. til deling. Ågot Augustinusd. var søster til Pål Augustinussen på Rynes i Eidsvoll, Amund A. på Holkjenn i Feiring, Gudbrand A. på Hølet, Augustinus A. og Mari A., g m Jens Olsen Vålaugstua. Lørdag 26. september 1750 var det skifte på soldatlegdsgarden Vålaug etter avdøde Kristen Gulliksen. Løsøret ble taksert til 56 dlr., og gjelda var 35 ¼ dlr. Avdødes far Gullik Kristensen Jælberg hadde til gode 13 ½ dlr., Håken Kvernsjøen 7 dlr. og enkas mor Kari Augustinusd. 10 dlr. Husdyr: 1 hvit ku med horn, Fjør- nos, 3 dlr., 1 rødkollet kvige, 1 dlr., 1 svartflekket ku, Dagros, 3 dlr., 1 rødflekket ku, Julgås, 3 dlr., 5 sauer, 1 rødsidet ku med horn, Setergås, 3 dlr., 2 geiter, 4 geitunger, 1 blakt skjut 24 år - dlr., 1 rødsidet ku med horn, Mai, 3 dlr., 1 svartflekket ku med horn, Ulykke, 3 dlr. Korn: 16 tn. havre à 1 dlr., 1 ½ tn. bygg 2 ¼ dlr., 1 skjeppe erter. Svigersønnen til Embret bygslet garden 10/7 1797: 4) OLA OLSEN fra Åmot 1760-1838 ble 1797 gm Berte Embretsd. 1778-1871. Barn: Ola, f og d 1798, Ingeborg 1799-1800, Ola, f 1801, Anne, f 1804, g 1826 m Hans Pålsen Burås, var på Vålaugsmoen i 1871, Marte 1806-10, Lars 1808-12, Goro, f 1812, ugift, var på Vålaugsmoen i 1871, Mari 1816-17, Mari, f 1819, g 1846 m Lars Larsen Breen, br. av Vålaug i 1871. SANDLYKKJA, gnr. 115, bnr. 5 1) HERMAN OLSEN FLOD kjøpte stedet i 1902 for 160 kroner. I 1900 bodde JOHN OLSEN, f 1861 i Kongsvinger, gm Pauline Olsd., f 1863 i Hurdal, her med sønnen Oskar, f 1892. Arvingene etter Herman solgte eiendommen (og bnr. 6) for 3700 kroner til 2) JULIUS PEDERSEN. Herman Olsen Flod kjøpte i 1903 Moberg (bnr. 6) for 160 kroner av Nils Vollaug. I 1919 solgte Julius Pedersen Moberg et jordstykke for 100 kroner til Herman Flod. Husmenn og andre VÅLAUGSMYRA (VÅLAUGSTUA). Sønnen på Vestre Vålaug, GUDMUND KRISTOFFERSEN, f ca. 1669, d 1732, g m Marte Kristoffersd., f ca. 1766, d 1737, var husm. fra ca. 1699 til han døde. Barn: Gudbrand, f 1699, d 1724, Gjertrud, f 1704, d 1707, Marte, f 1706, Ola, f 1710, Anne, f 1716, g 1737 m Halvor Kristoffersd. i Vålaugsmyra. Plassen her ble tatt over av GUDBRAND STEFFENSEN fra Vålaug, f 1714, g 1738 m Mari Pålsd. fra Lauum 1715-87. Barn: Marte 1738-42, Ingeborg, f og d 1741, Ingeborg, f og d 1742, Kristoffer 1743-44, Marte 1745-48, Ola, f 1748, g 1779 m Marte Embretsd. Sø-Børkje, Steffen, f 1751, g 1778 m Gudbjørg Andersd. Sø-Børkje, Steffen, f 1751, g 1778 m Gudbjørg Andersd. fra Prestegarden, Kristoffer, f 1754, Marte 1758-59, Marte, f 1761, g 1794 m Arne Olsen Åmot. OLA og Berte Vålaugsmyra fikk sønnen Gudbrand i 1780. OLA og Marte Vålaugstua er nevnt 1784-85 (sønnen Kristoffer født 1785), KLEMMET og Marte Vålaugstua i 1780. OLA JONSEN fra Dølistua 1755-1824, g m Anne Amundsd., f ca. 1749, var husm. til Nordgarn fra seinest 1784 til han døde. Barn: Jon ca. 1775-82, Erik, f 1784, Anne, f 1786, Amund 1789-94, Marte, f 1795, g 1827 m Kristen Persen Tangen (se Flatner). Marte Gulliksd. (41 år) var innerst i 1801 og hadde dattera Anne (12 år). MOEN (til Nordgarn). HALVOR LARSEN, gm Karoline Fredrikke Kristiansd., var husm. i 1840-åra. Barn: Lars 1841-42, Lars, f 1843, Jens, f 1847. JON HANSEN, gm Kirstine Hansd. Barn: Marie, f 1842. JENS JONSEN, g m Anne Marie Nilsd. Barn: Johanne, f 1842, Kristian, f 1845. KRISTOFFER HANSEN, f ca. 1819, g 1843 m Marte Olsd., f ca. 1814. Barn: Anne Maria, f 1845. OLE LARSEN, f ca. 1809, d 1878, var enkemann da han 1844 ble g m Ingeborg Eriksd., f ca. 1822. Barn: Inger, f 1845, Karen, f 1847, Even og Laurits, f 1849, Anne, f 1855, Jens, f 1857, Anne Maria, f 1859. AMUND SIMONSEN, gm Berte Jørgensd. Barn: Lars, f 1846. ANDERS GULBRANDSEN, gm Marthea Andersd. Barn: Johanne, f 1847, Torer, f 1853. MOEN. JOHAN KRISTOFFERSEN, g m Kari Larsd., var husm. fra seinest 1848. Barn: Johanne, f 1848, Anne Marie, f 1851. ANDERS GULBRANDSEN, gm Kari Gulbransd. Barn: Marthea, f 1856. GULBRAND JONSEN, gm Karen Kristensd. Barn: Marte, f 1858, Olaus, f 1860. ANDERS PERSEN, g m Marthea Andersd. Barn: Karine, f 1858, Anton, f 1860, Petra, f 1863, Herman, f 1867. HANS PEDERSEN, f 1835, gm Kari Eriksd. (Pedersd.?), f 1824. Barn: Kristian, f 1859, Karl Petter, f 1865. VÅLAUGSDALEN. OLE GULBRANDSEN, g m Inger Olsd., var møller fra seinest 1850. Barn: Elen Marie, f 1850, Karen Johanne, f 1853, Gustav Olaus, f 1857. OLE ERIKSEN fra Kjensmo i Nes 1816-98, gm Berte Hansd. fra Elverum, d 1885, 54 år, ble møller seinest 1859. Barn: Elise Agnete, f 1857 i Ullensaker, g m Olaus Olsen Rudseiet, Olava, f 1859, Mathilde, f 1862, g m Kristian Olaussen, Hans, f 1864, g m Mina Hermansd. fra Flod, Karen, f 1866, d tidlig. Sønnen HANS OLSEN tok over og ble møller. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 164 HAGAN. HERMAN GULBRANDSEN, f 1871, gm Petra Larsen, f 1866, var trelastarbeider og bodde i Hagan under Nestun i 1900. Barn: Maria, f 1890, Lars, f 1894. MOEN (til Nestun). MIKAEL LARSEN, f 1856, gm Martha Jensd., f 1859, var husm. i 1900. Barn: Johan, f 1885, Kristian, f 1889, Kristian, f 1893, Einar, f 1898, Agnes, f 1900. MOEN (til Nestun). ANTON KRISTENSEN, f 1865, g m Karen Hansd., f 1866, var snekker og tømmermann. Barn: Anna, f 1888, Karl Johan, f 1890, Ole Kristian, f 1892, Herman, f 1894, Ragna, f 1896, Hanna, f 1898, Albert. Det ene hovedbruket på Østre Vålaug ble ca. 1736 delt i de seinere bnr. 3 (Hansstun) og bnr. 4. Matrikkelgarden Østre Vålaug. — Gnr. 115. Østre Vålaug var fullgard 1577 og seinere og hadde 1595 ei skyld på 25 lpd. malt og 1 ½ bpd. smør. I gammalnorsk tid var den fullgard på minst 40 øyresbol. I ødetida etter svartedauen ble fem gammalnorske garder eller småbruk lagt til Østre Vålaug som underbruk. Kvegskatt 1657 av 4 hester, 20 fe, 11 sauer og 3 svin. 1661: 3 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 6 sauer. Utsæd 9 tn., avling 51 tn. Skog til hustømmer og annen gardsnytte. 1665: 3 hester, 12 kuer, 5 ungdyr, 8 sauer. Utsæd 11 ½ tn., 68 ¾ tn. i avling. Skog til husnytte og noe rydningsland. Humlehage «forelagt». Skylda foreslått redusert til 1 ½ skpd. tunge. Tiende 1661, av 76 tn. korn, 1669 av 63 tn., 1678 av 72 ½ tn., 1683 av 78 tn., 1691 av 105 tn., 1697 av 67 tn., 1707 av 82 tn. Dragongard etter synfaring 1689/-91: Sår 13 tn. havre og 2 tn. blandkorn, avler 60 sommerlass høy, før 5 hester, 16 kuer, 7 ungdyr, 16 sauer og 4 griser. Skog til husfornødenhet og noe til sagtømmer. De to brukerne kan noenlunde leve av gardens avl og avgrøde. 1722: 5 hester, 22 kuer, 16 sauer. Utsæd 19 ½ tn., avling 62 ½ tn. Middels jord, dog tungbrukt og dårlig åkerland. Skog til brenneved og gjerdefang. Skylda foreslått økt med 5 lpd. Garden fikk matr.nr. 34. 1791: Sår 12 tn. havre og 1 ½ tn. bygg. Skog til husbehov. En plass (Moen). 16 folk på garden. 1803: Før 4 hester og 16 fe, har tilstrekkelig havn og skog. Omregnet skyld 1 skpd. 15 ½ lpd. 1819: Årlig utsatt for elvebrudd. En plass. Prop.tall 36. 1835: 7 hester, 23 kuer, 23 sauer. Utsæd 23 ½ tn. 1838: Ny skyld 9 dlr. 1 ort 19 sk. Nytt matr.nr. 116. 1865: 180 mål dyrket mark på tungbrukt, alminnelig dyrket, god leirjord ved roteveg og 60 mål england, en halvpart på hvert bruk. Dårlig heimehavn. Skog til husbruk og noe til salgs. Et skogstykke frasolgt. Et mindre vannfall til garden. Ny skyld 11 dlr. 9 sk. 1875: 3 hester, 1 okse, 11 kuer, 3 ungdyr, 11 sauer, 3 griser. Utsæd 3/8 tn. hveite, ½ tn. rug, 2 ½ tn. bygg, 13 ¼ tn. havre, ½ tn. erter. 1886: 24,10 skyldmark. Garden fikk gardsnr. 115. Eiere Medalvads provente i Oslo domkirke åtte i 1396 40 øyresbol i Vålaug i Bjørke sokn i Vesttorp, og av det hadde hustru Sigrid i Sluppen gitt 12 øyresbol, Gunnar Astason 15 øyresbol, og 3 øyresbol fikk proventet fra Velo provente og 10 øyresbol fra Lautin provente. Sigrid i Sluppen (en bygård i Oslo) forekommer i kjeldene 1360-81 og var gift med Aslak Strut (forekommer 1348-76). Sigrid Andresdatter, enke etter Aslak Strut, satte opp testamente i 1381. Gunnar Astason levde ved de samme tider (nevnt i dokumenter fra 1376-81). Han kjøpte engang 15 penningbol mindre enn 2 øyresbol i Vestre Vålaug av Torer og kona hans Ingrid. Handelen ble bevitnet av Torstein prest på Nannestad, og brevet (eller gjenpart av det) lå på prestegarden ennå 1730. Sokneprest Widing oversatte utdrag av det som han førte inn i kallsboka. Et annet brev som lå der da, fortalte at «Evild» og broren «Evinde» solgte halve Vestre Vålaug, «som er 10 ½ øyresbol», til Torgils. Det bevarte dokumentet viser at iallfall noe av Vålaug var i bondeeie på 1300-tallet, men at byborgere inne i Oslo kjøpte opp det godset og testamenterte iallfall Østigarn seinere til Oslo domkirke, som var eier av parter i garden fra før. Torgils, som kjøpte halve Vestigarn på 1300tallet, solgte trolig eiendommen til Gunnar Astason, som var eier av 15 øyresbol i Vålaug før han gav godset til domkirken. Vesle-Vålaug lå også til Medalvads prebende i Oslo domkirke, går det fram av kapitelsjorde- boka fra 1595. Da var skylda av Vesle-Vålaug 15 lpd. malt og 1 spann smør, av Store Vålaug 25 lpd. malt og 1 spann smør. Normalt skulle denne skylda av Store-Vålaug svare til om lag 40 øyresbol, så trolig har Vesle- Vålaug kommet til domkirken etter 1396. Brukere TORER, gm Ingrid, er sammen med «EVILD», EIVIND og TORGILS nevnt på en slik måte at en må gå ut fra at en eller flere av dem var brukere på 1300-tallet (se eiere av 0. og V. Vålaug). Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 166 PÅL er nevnt i 1514, ERIK i 1557-58 og AMUND i 1593-95. Brukerrekka er så sammenhengende: I) NILS gav tiende av 15 tn. havre i 1600, av 15 tn. havre og 10 tn. bygg året etter. Han var br. til 1618. Av barn nevnt Gudbrand, som tok over garden. I 1601 bøtte Nils vel 4 ½ dlr. for «hiemferd hand giort Jon Wallug». 19. september 1618 møtte lagrettesmennene Igel Vestby, Embret Kringler, Gunner Kringler, Skjelvor Døli, Kjødulv Vålaug og Ola Vålaug opp hos Nils sammen med stiftskriver Hans Madtzøn, futens fullmektig Thomas Ouensøn og på lensmann Lars Holters vegne Henrik Holter. Etter futen Lauris Jensøens ordre skulle de registrere Nils Vålaugs bo fordi han hadde begått leiermål med sitt tredje søskenbarn (= tremenning). Ved slike forbrytelser krevde kongen halvparten av det gjerningsmannen åtte. Av husdyr hadde Nils 5 kuer (tils. vurdert til 12 ½ dlr.), 1 kvigekalv (1 ort), 6 sauer (1 ½ dlr.), 1 svin og 3 ungsvin (1 ½ dlr.), 1 skjut (3 dlr.). Innboet var et skåp (3 ort), et bord, en forkrakk og et sengested (½ dlr.), blårandet underdyne (1 dlr.), underdyne av strie, sengeklede, skinnfell, hodelag av skinn og et par laken (tils. 2 dlr.), to hunder (1 ort), et lite tinnstaup (6 sk.), saueskinn (1 ort), en kopperkjele (4 ½ dlr.), en forbrent kopperkjele (½ dlr.), ei koppergryte (3 ort), et ølkar, tre tønner, ei takke. Matvarer: 1 pund smør og 1 side flesk på 1 pd. (1 dlr.), mjøl og brød tils. ½ pd. 6 lpd. (2 ¼ dlr.), 9 oster (½ dlr.). Nils hadde også ei snapplåsbørse (2 dlr.), en ridesal med tilbehør (1 dlr.), ei lita furukiste med lås (3 ort), øks, naver, sigder. Kornet som var avlet på den tredjedelen av garden som Nils brukte, ble vurdert til 15 tn. tresket og utresket blandkorn og havre (7 ½ dlr.). Nils fortalte at han hadde pantsatt 15 lpd. i Maura til rådmann Trond Klausen i Oslo. Dessuten brukte sønnen Gudbrand to tredjedeler av garden og Nils bare en tredjedel. Plog og harv tilhørte sønnen. Han hadde ikke bygselseddel på mer enn halve garden, så retten tok ikke hensyn til det Nils sa om at han brukte mer. I alt fikk kongen 53 ½ dlr. 1 sk., som var halve boet. Sønnen tok over resten av garden: II) GUDBRAND NILSEN var bruker til 1635 eller noe lenger. III) OLA blir nevnt en gang - i 1630. IV) KRISTOFFER var br. i 1640, og i 1645 var det KRISTOFFER og OLA. Det ser ut til at garden ble delt i to bruk alt i 1630-åra. ØSTRE VÅLAUG (ARSTUN), gnr. 115, bnr. 1 1) OLA TOSTENSEN fra Maura (60 år i 1664) var br. fra 1630-åra til ea. 1671, stadig lagrettesmann fram til juli 1671. Av barn nevnt Nils (23 år i 1666) og Tosten (10 år i 1666). Det er mulig Ola var gift med datter til Nils (se foran). Nils åtte i 1615 15 lpd. i Maura og 2 ½ lpd. i Økri og Tosten Maura 5 lpd. i sin egen gard foruten 5 lpd. i Kopperud og 20 i Ausen. Ola Tostensen kjøpte i 1652 halve Kopperud (den andre halvparten var hans odel) og solgte garden i 1669 til futen Anders Simonsen. Våren 1667 stevnte futen fenrik Hannibal Opitz, korporal Gullik Auli og Erik trommeslager for å ha overfalt Ola Vålaug på Ås. Anders Embretsen i tjeneste på Ås fortalte at han var nede i stua da Ola Tostensen kom til Ås og «lekte for dem på fiol». Fenriken sa da at han ville kjøpe Ås av Ola for 10 dlr. mer enn han hadde gitt. Ola svarte at han ikke hadde kjøpt den, men garden var hans odel. Hannibal tok da en lysestake og slo etter Ola. Det ble ført flere vitner. Per Vålaug og Steffen Maura fortalte at andre dagen etter at Ola var kommet heim fra Ås, lå han til sengs, var opptråtnet i ansiktet «og likesom en brent kjele». Høsten 1667 var det åstedssak om delet mellom Hadeland og Hurdal. Ola Tostensen vitnet og fortalte at han husket 50 år tilbake. En vinter var han med faren til Øyangen for å fiske. Da sa faren at Øyanvannet lå til Romerike inntil oset i nordenden. Der var delet. Knut Åmål vitnet at han for 23 år siden tjente på Skjennum og var med Augustinus Skjennum og Per Mjæleberg etter elg til nordenden av Øyangen. Torer Totner provet farens ord om at hele Øyangvannet lå til Romerike. Garden ble tatt over av en sønn til Ola: 2) TOSTEN OLSEN, f ca. 1656, var gm Marte Gudbrandsd. Barn: Marte, f 1689, g 1715 m Ola Sjønnesen Grindåker, Ingeborg, f og d 1692, Jon, f 1694. Tosten ble g 2.gang 1697 m Anne Olsd. fra Holter ca. 1677-1745. Barn: Marte 1698-17?, Eli, f 1700, Ingeborg, f 1702, g 1725 m Ola Jensen Bjørke, Marte, f 1704, d 1711, Ola, f 1705, Eli 1706-07, Dorte, f 1708, g 1747 m Kristoffer Stenset. Enka ble i 1709 g m 3) JENS TØRRISSEN fra Nordgarn Nordby, d 1713. Barn: Tosten 1710-24, Jens, f ca. 1713, g 1741 m enke Ingeborg Jakobsd. Gangfløt. Jens Tørrissen var fullsøskenbarn til Augustinus Skjennum og søskenbarn til Nils Olsen Løken. Søster til Jens var gift med Håken Olsen Grinder i Nes. Til stede ved skiftet i 1713 var også Kristoffer og Jon Nordbyvik som ble innsatt som verger for barna til Tosten Olsen på skiftet 30/5 1709. Skiftet etter Jens Tørrissen ble holdt i slutten av mai 1713. Sølv: 1 lang skje med O.A.S. (1 dlr.), 1 ditto med T.O.S. (1 dlr.), 2 ditto, men tjukkere, med T.O.S. (2 ¼ dlr.), 1 gammaldags ditto med rund knapp (1 ¼ dlr.), 1 ditto med puklet knapp (1 ½ dlr.), 1 ditto med årstall 1575 ( ¼ dlr.), 3 nye skjeer med J.T.S. 1706 (3 dlr.), 1 staup (5 dlr.), 1 gammaldags, lita sølvkanne (12 dlr.). Tinn: 1 «Søbemadsfad», 1 mindre ditto, 1 lite, djupt fat, 1 mindre fat, 1 smørbrikke. Det var også en del kopper- og messingtøy. Innreiinga i stua var et roskåp, et framskåp, et hylleskåp, en slagbenk, et skåp hos Ola Tørrissen Nordby, et skåp i nattstua, ei skive, ei seng, ei gl. kiste, ei gl. seng i koven. Den avdødes gangklær var en ny vadmelskjol med messingknapper og røde oppslag, ei halvslitt ditto, et par gamle bukkeskinnsbuk- ser, en «kalemankes» brystduk med messingknapper, en gl., svart hatt. Husdyr: 1 rød dragonhest (7 år - 16 dlr., boet eier halvparten), 1 rødt skjut (9 år - 3 dlr.), 1 gl. brun gjelk (2 dlr.), 1 glt. broket skjut (ingen verdi), 1 brun skjutunge (1 dlr.), 1 rød hornku med hvitt hode ( 31/4 dlr.),l hvitsalet ku med rød hals og rumpe (3 dlr.), 1 rød ku med svarte kinn (3 dlr.), 1 hvit ku med røde flekker (3 dlr.), 1 svart ku med hvite flekker (3 dlr.), 1 svartbrun ku (2 ½ dlr.), 1 hvit ku (3 dlr.), 1 lita rød ku (2 ½ dlr.), 1 rød kvige (2 ¼ dlr.), 1 hvit ku med svarte kjaker (2 ½ dlr.), 1 kollet ku med røde flekker (2 ¼ dlr.), 1 grå stut (2 dlr.), 2 årsgamle kviger à 1 dlr., 1 stutekalv, 6 sauer. På tiendeskrivningstinget i 1718 ble tienden angitt til 2 tn. 6 ½ skjeppe havre, 7 skjepper blandkorn, 1 skjeppe rug. Av avlinga var «en hopen» brukt til huset, og boet skulle svare for halvparten av avlinga i 1718: 12 ½ tn. havre à 1 dlr., 3 7/8 tn. blandkorn (4 dlr. 3 1/3 ort), 4 skjepper rug (1 dlr.). Løsøret ble i alt satt til 174 ¼ dlr. Enka arvet i 1709 5 Lpd. 18 bmkr. i Ås på skiftet etter forrige mann. Avdødes bror Ola Tørrissen Nordby i Nannestad opplyste at avdøde på skiftet i 1698 arvet en part (8 lpd. 182/ 7 bmkr.) i farsgarden. Omkostninger og innestående arv kom til fradrag med 52 dlr. 1 ½ ort. Enka etter Jens ble i 1713 g m 4) JAKOB TORESEN, som hadde vært 19 år i prestegarden, f ca. 1664, d 1754. Barn: Johanne 1714-16, Tore og Marte, f og d 1716, Torer (se neste), Mikkel 1720-33. Sønnen til Jakob bygslet garden: Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 168 5) TORER JAKOBSEN ble g 1744 m Berte Kristoffer sd. fra Nordre Bjørke. Barn født på Vålaug: Anne, f og d 1745, Kristoffer 1747-48, Ingeborg, f 1749, Kristoffer, f 1752, Jakob, f 1754, Anne, f 1757, Mikkel, fog d 1759, Amund og Ola, f 1761. Ei Kirsti Olsd. døde på Vesle-Vålaug i 1742, 71 år. Torer kjøpte Totner og avstod 10/3 1763 bygsla til 6) JON OLSEN fra Åmål, f 1712, før br. av Totner og Åmundrud, g 1745 m Goro Mikkelsd. fra Stenset 1719 55. Barn: Amund 1746 48, Berte (se neste), Marte, f 1751, g 1775 m Ola Hansen Burås, Anne, f 1754, g 1778 m enkemann Jens Olsen Grindåker. Jon ble g 2.gang 1755 m Kari Håkensd. fra Hegli (hette det) ca. 1706-80. 24. mars 1774 gav Jon Olsen Store-Vålaug opp boet. I stua var det satt opp kakkelovn, som ble taksert til 8 dlr. Sølv: 1 staup 4 dlr. Roskapet var malt blått, men mjølkeskåpet og framskåpet var visstnok de gamle, umalte. To standsenger hadde brunt omheng. Ei gardin med kappe var verd 12 sk. I koven var det fire gryter, ei steikepanne og ei skorde i peisen m.m. Det var også nattstue med loft over på garden. Husdyr: 1 brunt skjut 3 år - 7 dlr., 1 rødt skjut 16 år - 5 dlr., 1 blakk vallak 3 dlr., 7 kuer à 3 dlr. (Gråsi', Blidros, ei rød ku, Ringros, Korsbot, Morgenstjerne, Nygås), 1 kvige (Sprikeros), 1 kalv (Julgås), 1 okse (Stivpikk), 8 sauer, 6 geiter, 1 bukk, 2 svin. Formue: 91 dlr. 1 ½ ort. Utgifter: 67 dlr. 1 ½ ort, derav noe innestående arv. Jon overlot bygsla til svigersønnen, men skulle sjøl til føderåd ha i bruk halve garden så lenge han fant det for godt (kontrakt 1769). En svigersønn til Jon Olsen bygslet garden 20/3 1769: 7) KNUT TRULSEN fra Kjos i Ullensaker ca. 1737-1809 ble 1768 g m Berte Jonsd. 1748-1818. Barn: Torer 1769-70, Goro, f 1771, g 1790 m Lars Olsen Breen, Torer (se neste). Enke Dorte Trulsd., halvsøster til Knut, gav seg inn til ham med 100 dlr. i 1777. Hun døde ti år seinere. Eneste sønn tok over garden da faren døde: 8) TORER KNUTSEN 1774-1845 ble 1810 g m Mari Ingelsd. fra Melby, f 1792. Barn: Kristoffer, f 1811, Berte, f 1812, g 1829 m Lars Håkensen Skjennum, Kari, f ca. 1815, g 1841 m Ola Larsen Vålaugseiet, Anne, f 1823, g 1842 m Nils Jakobsen Vigstein. 6. oktober 1846 var det registrering i boet etter avdøde Torer Knutsen på Vålaug. I dagligstua var det et stort, rødmalt bord med krakk og kistebenk 1 dlr., et jevndøgnsslagur 2 ½ dlr., et brunmalt mjølkeskåp med skjenk 2 dlr. 1 ort, et brunmalt mjølkeskåp 2 dlr. 1 ort, en brunmalt kjørelbenk 2 ort, en 2-etasjes kakkelovn 10 dlr., en brunmalt sofabenk 2 dlr., og en del mindre ting, bl.a. saltkar, blikklykt, sil, kopperkaffekjele, kaffekanne. I kammerset var et lite rødmalt bord 1 ort, et brunmalt mjølkeskåp 2 dlr., ei svartmalt kiste 1 ½ ort, en brunmalt sofabenk 1 dlr., en skinnfell 1 dlr. I den nye bygningen var det på salen et lite speil, et brunmalt bord 1 dlr., et brunmalt sengested med omheng 1 ½ dlr., ei blårandet overdyne 1 ½ dlr., ei blårandet underdyne 1 ½ dlr., ei hodepute med var 1 dlr., et par lerretslaken og et røsseklede 1 dlr., to duker, seks gardiner. I kammerset var det et brunmalt slagbord 1 ½ dlr., et brunmalt skatoll med skjenk 3 dlr., et brunmalt hjørneskåp 2 ½ dlr., et lite speil, to skilderier 1 ½ ort, et brunmalt sengested med omheng 2 dlr., ei blårandet overdyne 1 ½ dlr., ei pute med var 4 ort, og en del andre ting. I storstua var det en 2-etasjes kakkelovn 10 dlr., tre trestoler med trekk 1 dlr., tre trestoler uten trekk 2 ½ ort, et brunbeiset slagbord 1 dlr. 3 ort, et brunbeiset hjørneskåp 3 dlr., et speil, sju skilderier 2 dlr., fem gardiner 3 ort, og en del til. Husdyr: 1 brun vallak 17 år - 12 dlr., 1 brun vallak 11 år - 28 dlr., 1 blakk vallak 18 år – 6 dlr., 1 blakk vallak 4 år - 25 dlr., 13 kuer à 6-8 dlr., Hvithode, Frøken, Morgengås, Svartkinn, Eva, Kjelina, Lekkeros, Sørina, Løkke, Drople, Løkkeros, Kjerstine og Råsjøa, 4 okser 1 ½ - 7 dlr., 4 kviger 4 dlr., 10 sauer à 4 ort, 1 vær 3 dlr., 8 lam à 2 ort, 1 galte 5 dlr., 2 purker à 5 dlr., 2 griser à 2 dlr. 9 skpd. høy à 1 ½ dlr. Ved sagbruket lå omtrent 20 tylfter planker. Jordegodset var 1) en part i garden Vålaug (nytt nr. 195) etter skjøte fra 1839 fra Nils Olsen. Husa og halvdelen i kvern- bruket og et sagbruk som lå på denne delen av Nils Olsens part i hele garden Store-Vålaug. 2) Etter skjøte fra Kristen Jakobsen i 1837 åtte boet 10/11 lpd. tunge i garden Maura og 3) etter skjøte av 25/9 1839 3/8 lpd. tunge 8/11 bmkr. smør i Åmot. 4) Etter skylddelingsforretning av 5. juni 1834 og skjøte 25. september 1834 åtte boet 1/12 lpd. tunge i Borhaug, og endelig 5) hadde arvelateren kjøpt av Gulbrand Børgersen Vålaug halvdelen i en part av plassen Bakken av Vesle-Vålaug, men på den eiendommen manglet heimel og skylddeling. Torer Knutsen fikk kongeskjøte på garden 2/7 1839. På skiftet etter Torer i 1847 ble garden utlagt enka for 3400 dlr. Hun var samme året blitt g m 9) ABRAHAM MICHAELSEN HOLTER på Døli. I 1863 ble en part (bnr. 2) skyldsatt (til 3 ort 23 sk.) og solgt til Christian Larsen Skjennum, som i 1867 solgte den for 2800 dlr. til Helle Hvam. Martin Hvam solgte bnr. 2 til firmaet Haaken Mathiesen i 1903. Resten av garden overdrog Abraham Holter i 1864 for 5350 dlr. til den nevnte 10) CHRISTIAN LARSEN fra Skjennum, som var dattersønn til Torer Knutsen, f 1836, d 1904, gm Marthea Olsd. fra Sø-Kringler 1850-1927. Barn: Lars (se neste), Anne, druknet 7 år gl., Harald, druknet 3 år gl. i en brønn i hagen, Harald, f og d 1882, Harald 1879-85, Hilda, f 1886, g m kjøpmann Carl Hoel, Kristian, f 1889, g m Agnes Pettersen, er i Oslo, Reidar, f 1890, gm Solveig Aanestad, er i Oslo, Margit (se Mjæleberg). Østre Vålaug (Arstun), gnr. 115, bnr. 1, (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 170 Eldste sønn tok over garden ved skjøte av 12/12 1918 for 16000 kroner og føderåd til mor si: 11) LARS SKJENNUM-VOLLAUG 1879-1958 var gm Alma Laumb 1879-1962. Barn: Martha Elida. Datter og svigersønn tok over eiendommen i 1950: 12) PAUST KYVIK LØCHEN, f 1913 i Sem, gm Martha Skjennum-Vollaug, f 1914. Barn: Anne, f 1948, Marit, f 1950, Ellen, f 1953. Låve, stall og grisehus ble bygd i 1932, stabbur i 1950. Hovedbygningen ble restaurert i 1953. Eiendommen er på 176,5 mål innmark, 35,5 mål havne- haga og 528 mål skog. Besetningen er nå 2 hester, 15 kuer, 8 ungdyr og 20 høns. BRUK II 1) KRISTOFFER var br. fra 1630-åra til 1650-åra og ble etterfulgt av 2) DAVID PÅLSEN, men det ser ut til at denne delen omkring 1660 i noen år ble brukt sammen med bruk I. David Pålsen (30 år i 1664) var br. og lagrettesmann fra 1657 til høsten 1693. David var trolig g m Anne Olsd., f ca. 1638, d 1703. Av barn nevnt Kristoffer (5 år i 1666), br. av Ås, Pål (2 år i 1666), br. av Røtnes, g 1693 m Åse Kristoffersd. Engelstad, Ola (se neste), Mari, f ca. 1673, d 1747, ugift, Goro, gm Halvor Persen, og de skulle bo på Vesle-Vålaug. I 1678 solgte David Pålsen løsningsretten til en Engelstad-gard. Sønnen Pål Davidsen kjøpte Røtnes i 1690. To år før solgte faren på vegne av kona parter i Ås sammen med Tosten Vålaug og flere andre. En sønn til David bygslet garden. 3) OLA DAVIDSEN ca. 1663-1753 var gm Sigrid Olsd. ca 1676-1750. Barn: David, Erik, f og d 1704, Anne 1705-06, Erik, f 1707, g 1736 m Siri Halvorsd. fra Vestby, ble husm. under garden, var br. da han 1755 lånte 98 dlr. av soknepresten, Anne 1711-32, Goro 1713-16, Goro, f og d 1716, Goro (se nedafor), Ingeborg 1722-26. En Kristoffer døde hos Ola Vålaug i 1716, 31 år gl. En svigersønn bygslet halve garden og en sønn den andre halvparten. Den ble dermed delt i to. ØSTRE VÅLAUG (HAUGEN?), gnr. 115, bnr. 4 1) OLA KLAUSEN Bekkedal 1713-51 ble g 1737 m Goro Olsd. (se foran), f 1718. Barn: Marte (se 3), Anne, f 1739, d før 1751, Ingeborg, f 1742, Jon, f 1745, Mari, f og d 1748, Kristoffer, f 1749. På dragonkvarteret Store Vålaug var det skifte 16. juni 1751 etter Ola Klausen. Boet åtte verdier for 110 dlr., derav 37 ¾ dlr. til soknepresten på obligasjon. Husdyr: 1 brun fole 2 år - 5 dlr., 1 svart ku med horn, Dronning, 3 dlr., 1 kvige, 1 dlr., 1 svart gjelk 6 år - 10 dlr., 1 rød gjelk 5 år - 10 dlr., 1 brunt skjut 11 år - 6 dlr., halvparten i den kasserte dragonhest 3 dlr., 1 svartdroplet ku med horn, Drøple, 1 rødsidet ku med horn, Setergod, 1 svartflekket ku med horn, Søndagsgås, 1 rød ku med horn, alle à 3 ½ dlr., 1 brunsidet ku med horn, Morlik, 3 dlr., 1 hvit ku med horn, Snøgås, begge à 3 dlr., 1 ditto, Blomkinn, 2 ½ dlr., 1 kvige, Guri, 1 ½ dlr., 3 geiter, 1 sau. Kornet var 2 ½ tn. blandkorn à 1 ½ dlr. I stua stod et skåp, et mjølkeskåp ved døra, ei standseng og noe til. En bryggekjele av kopper var av det mest verdifulle i boet og ble taksert til 6 dlr. Enka etter Ola ble i 1754 g m 2) JØRGEN KRISTOFFERSEN fra Vilberg i Hovin sokn i Ullensaker. Barn: Eli, f 1754, Gunhild, f 1759, d før 1762. Lars Mikkelsen Li i Ullensaker var slektning til Eli. Husdyra på skiftet etter Jørgen Kristoffersen i 1762 var 1 brunblakk gjelk 7 år - 6 dlr., 1 brun gjelk 14 år - 4 dlr., 5 kuer à 3 dlr. (Drotning, Rødsi', Frueros, Guri, Terne), 2 kviger (Rødkinn, Stjerne), 1 okse, 2 kalver, 3 sauer, 1 lam, 2 geiter, 1 purke. Kuene var ei rødflekket kolle, to røde og hvite med horn, ei brun med horn, ei hvit med røde kinn og horn. Boet hadde noen småbeløp utlånt, og det ble igjen 18 ½ dlr. til deling etter at gjelda på 61 dlr. var trukket fra. Svigersønnen til Goro Olsd. fikk bygselbrev 20/4 1763: 3) KRISTOFFER HELGESEN ble g 1763 m Marte Olsd. Vålaug, f 1737. Barn: Lars, f 1764, ble husm. i Lauumstua, Ola, f 1766, Jakob, f 1769, Halvor, f 1771. Kristoffer avstod bygsla 20/4 1763 til 4) PER KLEMMETSEN, som i 1772 bygslet halve Vestby. Kristoffer Helgesen hadde visstnok tatt over garden igjen flere år før. Per var fra Asakskogen. En fjerdedel av Østre Vålaug ble 20/10 1791 bygslet til 5) OLA LARSEN fra Vesle-Vålaug ca. 1758-1832, g 1780 m Anne Larsd. fra Lauum ca. 1755-1802. Barn: Berte 1783-1803 (født i Breenstua), Ola, f ca. 1786, Marte 1791-1810, Inger, f 1795, g 1827 m Christoffer Christoffersen Breen, seinere Grindåker, Ola 1800-01. Ola Larsen ble i 1803 gm Ingeborg Jensd. fra Ås, f 1774. Barn: Anne, f 1804, Kristoffer 1806-09, Ole, f 1808, Kristoffer (se neste), Marte, f 1813, Berte Maria, f 1819. 25. februar 1832 ble skiftet etter Ola Larsen åpnet på Vålaug. I stua var bl.a. et slagur i kasse 3 dlr., et rødmalt framskåp 2 dlr., et rødmalt mjølkeskåp 1 dlr. 3 ort, et rødmalt bord med krakk og kistebenk 1 dlr., et rødmalt hengeskåp, en umalt sofabenk 2 ort, et umalt sengested 1 ½ ort, et rødmalt bord 1 ½ ort, en 2-etasjes kakkelovn 8 dlr., et umalt sengested 8 sk., seks skilderier 16 sk., to gardiner 1 ort, ei svartmalt kleskiste 2 ort, en mannsridesal 2 ort. Husdyr: 4 kuer à 5 dlr., Lilleku, Løkkeros, Nybån, Blomster, 2 kviger kalt Dokke og Drople, 1 kalv, 1 gås, 1 gasse, 1 rød vallak 10 år - 8 dlr., 1 brun vallak 10 år - 8 dlr., 1 brun hoppe 16 år - 5 dlr., 2 voksne sauer, 1 vær, 1 purke. En sønn tok over garden: 6) KRISTOFFER OLSEN, f 1811, ble 1839 g m Eli Kristoffersd. fra Søstun Røtterud, f 1805, enke etter Kristen Hansen fra Langerud. Kristoffer gav mor si føderåd i 1833. Han kjøpte garden ved konge- skjøte av 17/12 1838, men solgte den alt 25/9 1839 for 450 dlr. til Nils Olsen, som la eiendommen til Hansstun. ØSTRE VÅLAUG (HANSSTUN), gnr. 115, bnr. 3 1) ERIK OLSEN, f 1707, g 1736 m Siri Halvorsd. fra Vestby, f 1715, var br. fra ca. 1736. Barn: Ingeborg 1738-40, Anne 1739-42, Marte, f og d Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 172 1742 på Ramstad, Marte 1743-49, Anne, f 1746, Ingeborg, f 1748-49, Kari, f 1750 på Ramstad, Marte, f 1753 på Vålaug, Mari, f 1755. Erik Olsen var på Ramstad ca. 1741-52 og på Vålaug før og etter den tid. Han overlot bygsla av en fjerdedel av Østre Vålaug 16/3 1756 til 2) HANS KLEMMETSEN fra Asakskogen 1723-74, g 1746 m Inger Pålsd. fra Lauum 1722- 1801. Barn: Anne 1747-48, Anne, f 1749, g m Kristoffer Vålaug, Kari, f og d 1750, Anne, f 1752, gm Hans Kristoffersen Elistun Vålaug, Rønnaug, f 1755, gm Hans Persen Grindåker, Klemmet (se 3), Ola 1761-62, Ola, f og d 1763, Kristoffer, f 1763, g 1791 m Mari Larsd. Åmot, Ola 1768-69. Hans bygslet denne delen av Østre Vålaug i 1756, men det hette at han bodde på Asakskogen ennå da sønnen Klemmet ble født året etter. Hans gav daglignavnet til bruket: Hansstun. Han var søskenbarn til Håken Persen Vesle-Vålaug. 2. september 1774 ble skiftet etter Hans Klemmetsen holdt. I stua stod bl.a. et umalt framskåp. Det var kove ved stua. Husdyr: 1 rød hoppe 7 år - 10 dlr., 1 brun hest 18 år - 3 dlr., 6 kuer à 3 ½ dlr. (Julgås, Venku, Kolla, Plomme, Lørdagsgås, Dyrgås), 1 kvige (Snøgås),l okse, 4 sauer, 1 lam, 6 geiter. Boet hadde 108 dlr. til gode av Jørgen Hansen Økri. Formuen var i alt 225 dlr. og utgiftene 14 ¾ dlr. Eldste sønn bygslet 26/8 1788 garden, som mor hans hadde brukt i 14 år: 3) KLEMMET HANSEN 1757 1831 ble 1788 g m Marte Olsd. fra Breen 1760-1844. Barn: Hans, f og d 1790, Ingeborg, f 1792, g 1820 m Gullik Gulliksen fra Grindåker, Anne (se neste), Inger 1795-96, Hans, f og d 1797, Hans, f 1798, g 1831 m Anne Olsd. Burås og br. der, Inger, f og d 1802, Inger, f og d 1804, Inger 1808-10. En svigersønn fikk kongeskjøte på garden (8 7/8 lpd.) for 450 dlr. 25/5 1832: 4) NILS OLSEN fra Gullstøveren i Norderhov (Sokna) ca. 1798- 1853 ble 1822 g m Anne Klemmetsd. 1794-1877. Barn: Inger, f og d 1824, Maria, f 1825, g 1843 m Jens Jonsen, g 2.gang 1857 m enkemann Lars Kristoffersen Økri, Christoffer 1828-29, Christoffer (se 5), Ingeborg 1832 - 40, Marthe, f 1837. Nils og grannen i Arstun (T. Knutsen) bygde sag sammen i Leira og fikk den skattlagt i 1834 «for 12 tylfter tømmer årlig kjørsel». Året før var brukerne av Vålaug, Døli, Breen og Lauum blitt enige om et damfeste. En part av Hansstun (løpenr. 196 a) ble i 1834 lagt til Arstun (løpenr. 195). Det var visstnok en part nær saga. Nils Olsen kjøpte høsten 1839 bruket til Kristoffer Olsen (løpenr. 197), som var en fjerdedel av hele Østre Vålaug. Hansstun bestod dermed av løpenr. 196 b og 197. Eldste sønn tok over garden 5/8 1854 for 2700 dlr. 5) CHRISTOFFER NILSEN, f 1830, ble 1859 gm Maria Larsd. fra Totner 1837-81. Barn: Nils (se neste), Laurits 1861-62, Laurits, f 1864, var ugift. Kristian Jensen, f 1849, var gårdsbestyrer for enka i 1875. Eldste sønn gikk da på Ringerike middelskole. Foruten gårdsbestyreren var det tre tjenestejenter, to gutter og ei husholderske på garden. Christoffer Nilsen kjøpte til løpenr. 194 a og halvdelen av løpenr. 199 c (Vesle-Vålaug) og en part av Lauum. Eldste sønn tok over i 1881 for 4000 kroner. 6) NILS CHRISTOFFERSEN VOLLAUG 1859-1923 var g m Johanne Olsd. fra Vålaugsbakken 1863 1937. Barn: Kristoffer, f 1882, var lege, Ole (se 7), Johan, f 1891, ugift, reiste til Amerika, Anders, f 1893, ugift, bor hos Hans Arne Breen på Åmål, Anne Marie, f 1902, g m Hilmar Breen. Nest eldste sønn tok over garden ved skjøte av 14/7 1917: 7) OLE N. VOLLAUG 1888-1958 var gm Anne Abigael Laumb, f 1893. Barn: Nils (se 8), Astrid, f 1920, g m Per Hansen i Oslo. Sønnen tok over i 1953: 8) NILS VOLLAUG, f 1917, gm Margit Breen (dtr. til kjøpmann Breen), f 1921. Barn: Ole Kristian, f 1953, Einar Kristoffer, f 1957. Hansstun hadde før husa på sørsida av vegen og Elistun på nordsida. Nå har Hansstun hovedbygningen på nordsida og de andre husa på sørsida. Veslebygningen står omtrent der hovedbygningen til Hansstun stod før. Den nåværende hovedbygningen ble bygd ca. 1870, da alle husa ble bygd nye. (Seinere er det bygd fjøs i 1937.) Enka etter Christoffer satte opp alle husa. Hun hadde halvbroren Kristian Jensen til gårdsbestyrer. Husmenn og andre Marte Halvorsd. var huskvinne i 1711. KRISTOFFER JAKOBSEN Vål- aug, g m Anne Larsd., fikk i 1714 sønnen Jakob. VÅLAUGSMOEN (V Å L A U G S T U A). Her var JOHANNES PERSEN, f ca. 1680, d 1744, g 1726 m Mari Pålsd. fra Hegli, f ca. 1680, husm. fra ca. 1726. KNUT KRISTOFFERSEN Vålaugsmoen døde i 1734, 76 år, og KRISTOFFER TØRRISSEN i 1735, 36 år. Plassen ble tatt over av en sønn på Østre Vålaug: HÅKEN AMUNDSEN, f ca. 1694, d 1751, g 1743 m Gunhild Monsd. fra Enger. Barn: Goro, f ca. 1743, Lars 1746-55. JENS Vålaugsmoen fikk dattera Anne i 1756 og PER LARSEN dattera Katrine i 1761, LARS LARSEN (d 1800, 86 år) sønnen Lars i 1769 (se nedafor). TOSTEN KRISTOFFERSEN Vålaugstua, g m Anne Olsd., er nevnt 1780-81 (sønnen Kristoffer født 1781). HANS PERSEN, g 1785 m Rønnaug Hansd., fikk dattera Mari i 1785. LARS LARSEN 1769-1827, g 1797 m Kari Toresd. Vålaugseiet ca. 1766 1836, var husmann i plassen Vålaugsmoen til Arstun i 1801. Barn: Mari, f 1797, Anne, f 1799, Inger, f 1803, g 1830 m Kristen Kristoffersen Åmål (barn: Elen Maria, f 1828). En svigersønn tok over plassen: PER GUDBRANDSEN, f ca. 1782, ble 1830 g m Anne Larsd., f ca. 1806. Barn: Ola, f 1827, Maria, f 1829, Lars, f 1832, Gulbrand, f 1834. FLOD. OLE HANSEN ca. 1807-66, g m Inger Marie Andersd., d 1878, 70 år, var husm. fra 1840-åra. Barn: Herman, f 1840 (se neste), Kristian, f 1842, g 1865 m Berte Maria Hansd. Vålaug, Ole, f 1845. En sønn tok over. HERMAN OLSEN 1840-1919, g 1865 m Berte Marie Jensd. fra Ingels- rud, f ca. 1839. Barn: Mina 1866-98, gm Hans Kristian Olsen Vålaugsdalen, Johanne 1868-90, Olaus, f 1871, br. av Sjøvoll ved Stensgard, g m Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 174 Maren Nikoline Persd. Røtneseiet, Karen 1874-77, Inger Dorthea, f 1876, g m Peder Hansen fra Hvalebyeiet i Gran, Kristian, f 1879, kom til Sandsnesseter. Herman kjøpte seinere Moberg. Flod, gnr. 115, bnr. 11, ble i 1906 solgt til KRISTIAN FLOD fra Søgård i Skrukkelia i Hurdal 1879-1956, gm Beate Lundberg fra Skrukkelia 1886 1958. Barn: Magnus, Oskar 1906- 25, Mina 1910-45, gm Ole Økern. Eldste sønn tok over: MAGNUS FLOD, f 1904, g m Sigrid Nilsen, f 1903. Dattera Else Karin, f 1943, er g m Erling Melby fra Onsøy. Eiendommen er 17 mål innmark. SANDLYKKJA. JON OLSEN, f 1861 i Kongsvinger, g m Pauline Olsen, f 1863 i Hurdal, var trelastarbeider i 1900. Barn: Oskar, f 1892, bor i Eidsvoll. FLOD. PEDER HANSEN, f 1872 i Gran, var husm. og arbeider i 1900. Han var enkemann og hadde Marie Olsd. fra Hurdal til å stelle for seg. MOEN. MIKAEL HANSEN fra Borhaug 1825-92, var husm. og sagmester, gm Johanne Olsd. fra Rustad i Nannestad 1825-92. Barn: Herman, f 1860, Olaus, f 1862, Inger Maria, f 1864, Thea, f 1867, Gina 1869-70. En svigersønn var her i 1900: JULIUS PEDERSEN fra Trandum i Trøgstad, f 1872, ble 1898 g m Thea Mikaelsd., f 1867. Barn i 1900: Johanne, f 1899, gm Magnus Fjellberg, bor på Moberg av Vålaugsmoen. ØVERMOEN. OLE OLSEN VENSBERG, f 1845, var skomaker, gm Kristine Olsd. fra Garsjøen i Hurdal, f 1862. Barn: Olaus, f 1887, Inga, f 1889, Anna, f 1891, Kristian, f 1893, Aksel, f 1896, Karl, f 1899. Huset står ennå og hører til Hansstun. MOEN. LARS RASMUSSEN, d 1870, 60 år, gm Maria Pedersd. Barn: Anne Karine, f 1864, Petra, f 1866. TORER HANSEN, gm Kirstine Borgersd. Barn: Olava, f 1867. ØVERMOEN. LAURITS OLSEN, f 1846, var husm. i 1900, gm Anne Hansd., f 1831. Etter ham kom GUSTAV JOHANNESSON fra Elgå i Vermland, f 1858, gm Karine Larsd., f 1863. Barn: Ida, f 1892, Magda Josefine, f 1896, Aron, f 1899. ØVERMOEN. KRISTIAN OLAVESEN, f 1859, g m Mathilde Olsen, f 1862, var jord- og trelastarbeider i 1900. Barn: Einar, f 1894, bodde på Vålaugsmoen, Bertha, f 1899, g m Sigurd Myrvold, Olaf. Stedet var plass til Hansstun. Kristian var den siste i plassen, som nå er ei løkke uten hus. STUA. HERMAN GULBRANDSEN, f 1857, var trelastarbeider i 1900. Petra Stua var seterkone. BRÅTAN. KARL KRISTIANSEN, f 1859, g m Marthe Kristensd. fra Skjelbreia på Hadeland, f 1867, var trelastarbeider i 1900. Barn: Anna Dorthea, f 1889, gm Georg Walby, Ole Kristian, f 1892 (se Borhaugstua). Husa i plassen er borte. Matrikkelgarden Vesle-Vålaug - Gnr. 116 Vesle-Vålaug var halvgard 1577 og seinere og skyldte 1595 15 lpd. malt og 1 ½ bpd. smør, men må i gammalnorsk tid helst ha vært liten fullgard. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 15 fe, 12 sauer og 1 svin. 1661: 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 6 sauer. Utsæd 6 ½ tn., avling 45 tn. Skog til husbygging og gardens nytte «samt rydnings- land i setra». 1665: 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 7 sauer. Utsæd 8 ¼ tn., avling 31 tn. Skog til husbygging. En humlehage. Skylda foreslått redusert til 20 lpd. tunge. Tiende 1661, av 38 tn. korn, 1669 av 32 tn., 1678 av 33 tn., 1683 av 29 tn., 1691 av 50 tn., 1697 av 30 tn., 1707 av 44 tn. 1722: 3 hester, 16 kuer, 9 sauer. Utsæd 12 ½ tn., avling 37 ½ tn. Middels jord. Skog til brensel og gjerdefang. Ei kvern for lenge siden lagt øde. En husmann med 1 skjeppe utsæd. Skylda som før. Garden fikk matr.nr 98. 1791: Sår 10 tn. havre, 2 tn. bygg, noe erter og linfrø. Skog til husbehov. En plass. 13 folk på garden. 1803: Omregnet skyld 1 skpd. 5 ½ lpd. Før 3-4 hester og 12 fe. Har nødvendig havn og skog. 1819: Halvparten av åkerlandet har brennsand, ellers god havn og anledning til rydningsland. En plass. Prop.tall 18. 1835: 4 hester, 13 kuer, 12 sauer. Utsæd 14 ½ tn. 1838: Ny skyld 4 dlr. 3 ort 10 sk. Nytt matr.nr. 117. 1865: 172 mål dyrket mark på lettbrukt, alminnelig dyrket sand-, leir- og gjørmejord i nærheten av roteveg og 32 mål england, derav 70 mål og 22 mål på løpenr. 198 a, 70 mål og 10 mål på løpenr. 199 a, for øvrig 10 mål dyrket på løpenr. 198 c og løpenr. 199 c og 12 mål på løpenr. 199 d. Dårlig heimehavn. Skog til brensel og gjerdefang. To skogstykker frasolgt garden. Skylda satt ned 10 sk. 1875: 3 hester, 18 kuer, 7 ungdyr, 20 sauer, 2 griser. Utsæd 3/8 tn. hveite, ¼ tn. rug, 2 ½ tn. bygg, 19 ¾ tn. havre, Vi tn. erter, 19 tn. poteter. 1886: 8,75 skyldmark. Gardsnr. 116. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 176 Eiere Fra slutten av katolsk tid hadde Vesle-Vålaug samme eier som Østre Vålaug (se der), men det er mer uvisst når garden kom over til Medalvads prebende i Oslo domkirke. Trolig var det på 1300-tallet. Skylda av garden var i 1595 15 lpd. malt og 1 spann (1 ½ bpd.) smør. Etter reformasjonen ble jordegodset til Medalvads prebende utlagt til underhold eller lønn til forskjellige personer. I 1595 hadde kanselliskriver Carsten Vogd inntektene av det. Fra 1600-tallet til 1825 var det bispen i Kristiania. Brukere I) KJØDULV (KJØL) blir i skattelistene nevnt som bruker 1593-1640. Han gav tiende av 25 tn. havre i 1600 og av 15 tn. året etter. II) GISLE var br. omkring 1640, og i 1645 gav III) HÅKEN koppskatt for seg sjøl, kona og ei jente. Av barn blir Torer (24 år i 1664) omtalt. Gisle Olsen, 56 år og husmann i 1666, var kanskje den Gisle som var br. omkring 1640. I 1664 var Ola skomaker (40 år) husmann. Håken Vålaug ble i 1652 stevnt angående hommelkorntienden. Seinere blir han ikke nevnt i tingboka. Enka hans ble gift med IV) PER JUSTSEN fra Haga i Holter (36 år i 1664), br. og lagrettesmann fra 1655 fram til høsten 1683. Per var g m Kari Gudmundsd., visstnok fra Vestre Vålaug, f ca. 1655, d 1717. Av barn nevnt Søren (14 år i 1666) og Jens (8 år i 1666), Boel, gm Kristoffer Knutsen fra Nordby i Nannestad, br. av Grue i Eidsvoll. Lars Haraldsen blir kalt tjener i 1666. Han tok seinere over halve garden. Per Justsen møtte flere ganger i stedet for lensmannen Per Sørensen Eset. Seinest 1683 ble garden delt i to. VESLE-VÅLAUG, gnr. 116, bnr. 1 1) PER JUSTSEN var br. av halve Vesle-Vålaug et par år. Skiftet etter ham ble holdt i mars 1686. Dattera Boel var den eneste av barna som levde da. Hun ble gm Kristoffer Knutsen fra Nordby (barn: Knut, br. av Rulnes i Ullensaker, Jakob, Kari, Ingeborg, g m Pål Olsen, br. av Borhaug). Boet skyldte i 1686 7 ½ dlr. for skatt og tiende 1685 og 12 dlr. 1 ½ ort til Anders Simonsen etter regning. Andre hadde også penger til gode. Formuen var 5 kuer à 3 dlr., 1 kvige 1 dlr., 3 sauer 3 ort, 1 brunt skjut 3 dlr., 1 purke 1 ½ dlr. Innreiinga i dagligstua var et rødt skåp til 1% dlr., et roskåp 1 dlr., et hylleskåp 2 ort, ei malt tavle, et sengested med himmel 2 dlr., ei beslått furukiste 3 dlr. Dagligstua hadde stue og kove. Det var en stuebygning til på garden. Der var det skåp til 1 ½ dlr., skive 1 dlr., to sengested, gryter m.m. Kornsæden var 10 tn. havre à 1 dlr. og ½ tn. rug i jordet og ¼ tn. rug i bråtar sammen med svogeren Ola G. Vålaug. Gjelda var 6 dlr. til Jon Vestby, «nå på Rud», 14 dlr. til Kristen Justsen i tjenestelønn og forstrekning, 15 ¼ dlr. til Lars Vålaug «på arvegods», 5 ½ dlr. til Amund Bjørnsen, husmann på Vålaug, for 22 lpd. rug og 1 ½ ort i penger, ½ dlr. til Per Persen Asakskogen og 2 ½ ort til Ola skredder i Breenhagan. Enka etter Per Justsen ble gift med 2) MORTEN OLSEN (ca. 1649- 1734). Barn: Gjertrud (se 3), Mari 1690 1762, g 1739 m enkemann Per Persen Asakskogen, Jon, f 1692, Ola 1694-95, Eli, f 1696, g 1733 m Kristoffer Steffensen, enkemann fra Stenberg i Feiring (barn: Kari, gm Hans Embretsen Vesle-Vålaug). En svigersønn bygslet garden : 3) KRISTOFFER PÅLSEN fra Røtnes 1694-1759 ble 1722 gm Gjertrud Mortensd. ca. 1689-1763. Søsken til Kristoffer Pålsen var Lars Pålsen Stenset, Nils Pålsen Røtnes, Anne Pålsd., g m Ola Olsen Nord-Kringler, Kari Pålsd., g m Kristen Jonsen Sandsnesseter, Dorte Pålsd., g m Kristoffer Gudbrandsen Moen. Kristoffer Pålsen og Gjertrud Mortensd. gav opp boet i 1759 og tok «vilkår og livøre», som det står. Husdyr: 1 blakt skjut med svart man og rumpe 14 år - 2 dlr., 1 rødt skimlet skjut 12 år – 2 ½ dlr., 3 kuer à 3 dlr. (svartsidet med horn, Stjerne, rød med horn, Setergås, svart og droplet med horn, «Mykyegoedt», dvs. Mykjegodt), 3 sauer, 1 purke. Hele formuen var 34 dlr. 1 ½ ort og gjelda 46 dlr. Kristoffer hadde 3-4 år tidligere opplatt garden til søsterdatter til kona og mannen hennes: 4) HANS EMBRETSEN fra Råholt i Eidsvoll 1728-63 ble 1754 gm Kari Kristoffersd. fra Vesle-Vålaug. Barn: Erik, f 1755, Marte, f 1756, Eli, f 1759, Berte, f 1762. Bror til avdøde, Ola Embretsen Råholt, ble formynder for barna sammen med Ola Børgersen Boksrud i Eidsvoll. Sølvet i boet etter Hans Embretsen i 1763 var et staup med M.O.S. I.M.S. 1719 (6 dlr.). En brennevinskjele av kopper var verd 2 ½ dlr. Av husa hadde dagligstua stue med kove og loft over. Husdyr: 1 skimlet gjelk 14 år - 4 dlr., 1 elgsblakk folunge 3 år - 6 dlr., 1 rødt skjut 3 år - 5 dlr., 6 kuer à 3 ½ dlr., 5 kviger, 5 sauer, 2 geiter med kje, 1 purke med 5 griser. Løsøretakst var 164 ¼ dlr. og utgiftene 19 dlr. Avdødes gangklær var en blå vadmelskjol med messingknapper 2 ort, en med metallknapper, en blå vadmelsvest, en hvit vest, to par skinnbukser, to par blå snøsokker, et par blå hoser, en rød brystduk, en gl. hatt. Enka ble i 1763 gm 5) KRISTOFFER JAKOBSEN Søgarn Erpestad. Han fikk bygselbrev våren 1763, men avstod bygsla samme høsten til 6) OLA SJURSEN. Han lånte 99 dlr. av Lars Jakobsen Holter i 1764. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 178 6 b) PER KLEMMETSEN bygslet den halvparten i garden som Ola Sjursen hadde frasagt seg, og overlot bygsla våren 1774 til 7) OLA ERIKSEN fra Sundby ca. 1739-97. Han ble i 1766 g m Anne Kristoffersd. fra Breen, f 1739. Barn: Marte, f 1770, Torer (se neste), Magnhild, f 1778, Ingeborg, f 1780. Anne Olsd. Vesle-Vålaug ble 1809 g m Ola Håkensen Bekkedal. Kristoffer Nilsen Vesle-Vålaug døde i 1777, 77 år, og Magnhild Olsd. i 1783, 66 år. Boet etter Ola Eriksen ble i 1797 gjort opp med 203 ¼ dlr. i formue og 14 ¾ dlr. i gjeld. I stua stod et umalt framskap til 2 ½ dlr., et stueur, et brunmalt framskåp 1 dlr., en jernkakkelovn 8 dlr. Stuebygningen hadde stue, kove og kammers. Over stua var det et kammers. Bryggerhuset, kjellerbua og stolpebua blir også nevnt. Arbeidsvogn til 8 dlr. og en rødmalt kirkesiede til 9 dlr. var den dyreste redskapen. Husdyr: 1 brunblakk vallak 8 år - 14 dlr., 1 rødblakk vallak 8 år - 16 dlr., 1 rød hoppe 16 år - 3 dlr., 4 kuer à 5 dlr. (Svartsi', Dagros, Marie, Nyros), 3 kviger (Nese- gås, Lurda, Rosenkrans), 2 okser (Gullknapp, Adam), 10 sauer, 7 lam, 1 purke, 4 griser. Såkornet var 7 tn. havre og ¾ tn. bygg. Sønnen til Ola bygslet garden i 1797: 8) TORER OLSEN, f 1774, ble 1797 g m Kari Kristoffersd. fra Stenset. Barn: Ingeborg, f ca. 1797, Ola, f 1798, Dorte 1801-02. Torer flyttet til Åmot. Høsten 1803 ble garden bygslet av 9) HANS PETERSEN fra Bjøralt på Hadeland ca. 1767 1821. Han var g m Marie Guttormssd. ca. 1768-1814. Barn: Kari, f 1813. Hans ble g 2.gang 1814 gm Anne Kristoffersd. fra Tangen. Barn: Maria 1816-34, Kristoffer, f 1819, Hans Kristian 1821-22. Enke Anne Kristoffersd. kjøpte garden i 1825. I 1825 ble hun gift med gardsstyreren sin, 10) GULBRAND BØRGERSEN fra Ulven i Jevnaker på Hadeland ca. 1794-1848. Barn: Hans Christian (se 11), Johanne, f 1826, g 1848 m Ole Larsen Stenset, Karen Eline, f 1828, Gusta, f 1832, Brede, f 1834. I 1847 solgte Gulbrand noe av skogen (se under bnr. 1) til Tostrup & Mathiesen og samme året en part til Nils Olsen og Torer Knutsen på Vålaug og en annen til Hans Olsen. Resten av garden solgte boet 19/1 1856 for 1500 dlr. til sønnen 11) HANS CHRISTIAN GULBRANDSEN, f 1823, gm Dorthea Olsd. Barn: Gustav, f 1856, Birgitte, f 1858, Olavus, f 1860, Christian, f 1863, Anne Maria, f 1865. Hans reiste til Amerika og solgte garden i 1868 for 1500 dlr. til 12) TOSTRUP & MATHIESEN, som to år etter kjøpte det andre bruket. Dermed var garden samlet til VESLE-VÅLAUG, gnr. 116, bnr. 1 og 8 V) TOSTRUP & MATHIESEN holdt igjen skogen og solgte garden (skjøte 10/3 1896) for 8000 kroner til leilendingen VI) KRISTIAN ASLESEN fra Asakskogen (født på Bundli i Hurdal) 1827-1907, gm Johanne Kristiansd. ca. 1831-62, br. alt 1870. Barn: Ole, f 1854, g m Marie fra Åmot, br. av Nordgarn Bjørke, Karen Dorthea, f 1856, ugift, Anton, f 1858, Hans 1859-62. Kristian ble g 2. gang m Indiana Toresd. fra Nes R., f 1843. Barn: Johan, f 1866, gm Marie B. Aamodt, var på garden, døde ung, Hans, f 1868, Mina, f 1870, g m Thor Bekkedal, Thea, f 1872, ugift, Johanne (Hanna), f 1877, gm landhandler Lybæk, Hans, f 1879, Kristine, f 1882, g m Johannes Simonsen på Lørenskog, var i Amerika, Kristian, f 1886. Enka satt i uskiftet bo til hun døde i 1936. Seinere har de tre ugifte barna drevet garden, som har stått i navnet til yngste sønn. I 1966 ble garden solgt til NILS VOLLAUG i Hansstun. Kristian Aslesen var fullmektig for Mathiesen til han kjøpte garden. Den er på ca. 200 mål innmark og 50-60 mål beite og haga. Låven på det vestre bruket (kalt Arstu-låven) står. Bygningen der ble flyttet til bnr. 8 for 20-30 år siden. Sønnen Johan skulle ha bnr. 1, men døde. Bygningen var satt opp til ham. Den gamle bygningen i bnr. 1 skal være den som er på Maura meieri. Bua er fra 1897 og fjøset fra 1930. Bygningen i bnr. 8 ble restaurert i 1942, men ble solgt til Strømmen da bygningen «i Arstun vart sett opp her». VESLE-VÅLAUG, gnr. 116, bnr. 8 1) LARS HARALDSEN fra Vesle-Vålaug (7 år i 1666) var br. fra ca. 1684 til 1699, gm Magnhild Kristoffersd. fra Slattum. Barn: Ola 1690-91, Ola, f 1692, Amund, f og d 1693, Per, f 1698. Halve Vesle-Vålaug ble våren 1699 bygslet til 2) HALVOR PERSEN 1666-1742, var gm Torbjørg Davidsd. ca. 1669-1748. Barn: David (se 3), Morten, f 1702, g 1735 m Mari Kristoffersd. Lauum, br. av Fevik, Per (se 4), Ola, f og d 1706, Ola 1707-11. En sønn bygslet garden: 3) DAVID HALVORSEN 1700-49, gm Kirsti Jensd., som levde 1701- 73. Barn født her: Ola, f 1723, Morten, f 1736, d 1738, videre hadde de barna Inger, f ca. 1718, Lars, f ca. 1724, Halvor, f ca. 1726, Jens, f ca. 1728. David ble husmann på Vålaugsmoen og døde der. En halvbror (?) til David bygslet garden: 4) PER HALVORSEN 1704- 59 ble g 1736 m Goro Klausd. fra Bekkedal 1715-64. Barn: Håken (se 5), Gudbrand, f 1738, Ola 1741-48, Anne 1743 -48, Marte 1745-48, Halvor 1747- 50, Marte, f 1751, g 1800 m enkemann Lars Sjønnesen Dølieiet, tvillinger f og d 1753, Ola 1754-55, Ola, f og d 1757, Torer (se 6). Hans Klemmetsen Vålaug og Jens Olsen Maura var barnas pårørende. Innreiinga i dagligstua var ved skiftet etter Per Halvorsen i 1759 et framskåp med to rom og lås, ei gl. seng, ei kiste med lås og beslag. I nattstua stod ei halvseng og et bord med bordstol og krakk. Husdyr: 1 svart gjelk 14 år - 6 dlr., 1 brun gjelk 7 år - 8 dlr., 6 kuer à 3-3 ½ dlr. (rødsidet kolle, Morgengås, brannsidet kolle, Helje, hvit med horn, Nygås, svart med hvite svanger og horn, hvit med røde flekker og horn, Lykke, hvit og rødflekket kolle, Mai, brunkollet), 3 kviger, 1 okse, 10 sauer, 6 lam, 1 vær, 1 geit, 1 kje, 1 bukk, 1 purke, 4 griser. Løsøretakst ble 102 dlr. 3 ½ ort. Gjelda var 31 ½ dlr. En sønn fikk bygselbrev 20. november 1764: 5) HÅKEN PERSEN 1736-90 ble 1765 gm Kari Kristoffersd. fra Breen. Bror til Håken bygslet garden i 1797: 6) TORER PERSEN 1758-98 Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 180 ble 1789 gm Ingeborg Persd. fra Økri. Barn: Magnhild, f 1791. Garden ble 21/11799 bygslet til 7) JON JENSEN fra Maura 1760 1820, gm Mari Olsd., enke. Barn: Anne, f på Maura 1789, g 1809 m Lars Håkensen Lauum. Mari hadde før vært g m en Lars og hadde barna Dorte, f ca. 1773, g 1802 m enkemann Jørgen Kristoffersen på Røtnes, Berte?, g 1805 m Kristoffer Embretsen på Burås. Jon Jensen ble g 2. gang 1809 m Marte Kristoffersd. fra Tangen. Barn: Mari, f 1810, g 1830 m Lars Jakobsen Maura, Marte, f og d 1812, Jens, f 1813, g 1843 m Marie Nilsd. Vålaug, Berte Maria, f 1815, g 1845 m Ole Larsen Kopperud i Bjørke, Kristoffer, f 1818, g 1841 m Marte Larsd. Stenset, ble br. av Nordgarn Enger (dtr. Lina var mor til Gustav Enger). 27. januar 1766 var det skifte etter Goro Klausd. Husdyr: 1 ku 4 dlr. (Møkke- rakker) og 1 kvige til 2 dlr. Kornet var 8 tn. havre og 1 tn. bygg. Løsøretaksten ble 32 dlr. 18 sk. og utgiftene 11 dlr. 12 sk. 1. november 1790 ble boet etter Håken Persen gjort opp med 80 ¾ dlr. i formue og 78 dlr. i gjeld. Avdødes arvinger var søskena Gudbrand Persen Asakskogen, Torer Persen og Marte Persd. I stua på Vesle-Vålaug var det i 1790 en kakkelovn til 8 dlr., i koven ei seng, bl.a. Det var også nystue på garden. Spissleden var rødmalt og verd 6 ¼ dlr., arbeidsvogna 4 dlr. Husdyr: 1 brun hoppe 10 år - 10 dlr., 1 rød vallak 6 år - hadde broren fått, 3 kuer à 5 dlr. (Kolleros, Kammerråd, Rødkinn), 1 kvige, 1 okse, 2 kalver, 6 sauer, 4 geiter, 1 svin. Såkornet var 6 tn. havre 12 dlr., ½ tn. bygg 1 ¼ dlr. og 1 settung erter 18 sk. Av gjelda var 56 dlr. til Torer Persen, som hadde tjent hos broren i 14 år. Boet etter Torer Persen ble gjort opp i oktober 1798 med 178 dlr. i formue og 114 ¼ dlr. i gjeld. Husdyr: 1 brun hest 18 år - 4 dlr., 1 rødblakk vallak 15 år - 12 dlr., 3 kuer à 5 dlr. (Godske, Stjerne, Lykke), 1 kvige, 1 okse (Rosenkrans), 1 kalv, 8 sauer, 2 lam, 2 griser. Av hus blir nystua, bryggerhuset, stolpebua og dagligstua nevnt. I stua stod et malt framskåp til 2 ½ dlr., en stueviser med kasse 2 ½ dlr., en 1-etasjes kakkelovn 10 dlr. Lars Eriksen Økri hadde til gode 91 dlr. Enke Marte Kristoffersd. kjøpte garden i 1825 for 600 dlr. og jord- avgift. I 1831 ble ei sag på garden skyldlagt for 15 tylfter årlig skur. I 1847 kjøpte Tostrup & Mathiesen en skogpart av de to eierne av garden. Enka Marte Kristoffersd. giftet seg i 1824 m 8) ELLING BØRGERSEN fra Ulven i Jevnaker på Hadeland, f ca. 1793. Barn: Johan (se 9), Karen, f 1823, d 1859, g 1843 m Jens Christoffersen Vålaug, Marte, f 1825, g 1851 m Hans Jakobsen Bekkedal, Gulbrand, f 1828, br. av Rud i Hurdal, g m Marie Ruud, Børger 1830-1922, br. av Søstun Åmot, g 1866 m Karine Kristoffersd. fra Åmot, Anne Marie, f 1837, g 1866 m Kristian Augustinussen på Totner. Elling Børgersen kom hit som gardsstyrer. I 1854 solgte han en gardpart for 200 dlr. til Ole Olsen, som i 1870 solgte en skogdel (bnr. 3) til Tostrup & Mathiesen for 60 dlr. Resten av garden solgte Elling i 1854 for 1400 dlr. og føderåd til sønnen 9) JOHAN ELLINGSEN, f 1821, g 1855 m Lisbet Pålsd. fra Bjertnes. Barn født her: Anne Marie, f 1855, Ole Christian, f 1857, Herman 1860- 61, Hanna, f 1861, Herman, f 1864, Elen Kristine, f 1866, Petra, f 1869. Johan ble eier av Døli (kalte seg Døhlen). Den gamle løa i Arstun Vesle-Vålaug står ennå. I 1864 solgte Johan Ellingsen og naboen skogen, bnr. 4, for 1400 dlr. (og forbehold av rett til havn, gjerdefang og ei løkke) til Lars Rustad, som i 1868 solgte for 4000 dlr. til Ths. Stang. I 1887 ble Nils Anker Stang eier av skogen. Han solgte bnr. 8 (skyld 2 øre) i 1890 for 200 kroner til Tostrup & Mathiesen. I 1900 ble A/S Stangeskovene eier av bnr. 4 for 5000 kroner, men solgte den i 1904 for 25000 kroner til Haaken Mathiesen. Johan Ellingsen makeskiftet i 1870 til seg Døli mot bnr. 1 av Vesle- Vålaug og en part av Borhaug fra 10) firmaet TOSTRUP & MATHIESEN. VESLE-VÅLAUG (GATA), gnr. 116, bnr. 10 1) HANS OLSEN kjøpte bruket i 1847 av Gulbrand Børgersen for 100 dlr. Hans Olsen døde i 1855, 54 år gl., var g m Anne Olsd., som visstnok døde i 1864, 69 år gl. Barn: Anne, f 1836, Berte Maria, f 1840. En svigersønn tok over: 2) KRISTIAN OLSEN VENSBERG fra Flod 1844-1910 var gm Berte Marie Hansd. 1840-1902. Barn: Herman (se neste), Anna Ovedia, f 1869, g m Bernt Helgesen, br. av Gamlestun Økri, Olavus, f 1871, hadde butikk på Fuglerudsteiet i Eidsvoll, Karl Johan, f 1874, g m Audine Tandberg fra Drammen, Martin, f 1877, hadde forretning i Oslo, Inger Dorthea, f 1879, ugift, Kristian, hadde forretning i Oslo. Eldste sønn ble ny bruker: 3) HERMAN VENSBERG 1866-1934 var gm Marie Engelstad fra Krødsherad, d 1955, 80 år. De hadde ikke barn, og en sønn til Anna Ovedia Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 182 og Bernt Helgesen tok over: 4) JOHAN HELGESEN, f 1901, er br. fra 1936. Eiendommen er på 20 mål (av Vålaug) og 60 mål av Maura, som Kristian Olsen kjøpte til (heter Tølhaugen). Skogen er 30-40 mål. Besetningen var i 1959 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 grisepurker, 10 høns. Stabburet er fra ca. 1905. Hovedbygningen ble påbygd ca. 1915. Låve med fjøs, stall og grisehus er fra 1956. MOBERG, gnr. 116, bnr. 7 HERMAN OLSEN FLOD, f 1840, var enkemann i 1900. Sønnen Kristian var f 1878. Herman solgte eiendommen i 1914 til JULIUS PEDERSEN, gm Thea Mikaelsd. Svigersønnen MAGNUS FJELLBERG, f 1897, g m Johanne, f 1899, tok over. Barn: Karen 1920-43. VESLE-VÅLAUG, gnr. 116, bnr. 9 HANS OLSEN, f 1864, var enkemann i 1900. Hans var møller. Barn: Harald, f 1891, Johan, f 1894. SNEKKERSTUA, gnr. 116, bnr. 11 Snekker ANDERS PEDERSEN kjøpte stedet i 1866 av Hans Gulbrandsen (bnr. 8) for 80 dlr. Anders, f 1821 i Jevnaker, gm Anne Andersd. fra Hurdal, f 1823, solgte det i 1886 for 600 kroner til smed ANDERS TORGRIMSEN. OLAUS OLSEN, f 1857, g m Else Olsd., f 1857 i Ullensaker, var eier i 1900. Barn: Olava, f 1878. Olaus solgte i 1920 stedet for 750 kroner til svigersønnen OLAF ISAKSEN, gm Olava Olausd. ELVERHØY ANDERS HANSEN, f 1875 i Gran, g m Marie Olsd. fra Sandvoll, f 1876, var eier i 1900. Barn: Anne Marie, g m Jens Hansen fra Oslo, Ole, g m Gerda Logna, Helge, g m Signe Berg, Ragnhild, g m Kåre Ruud, Hilmar, g m Borgny Emilsen. SANDVOLL OLE LARSEN fra Vålaugsmoen, f 1844, g 1866 m Marie Hansen fra Kringler, f 1841, var oppsynsmann og sjøleier i 1900. I 1866 var han husmann i Vålaugstua. Barn: Kristine, f 1866, ugift, Hanna, f 1869, g m Ole Bekkedal, Thea, f 1872, d ung, Berthe Marie, f 1873, d 1876, Marie, f 1876, gm Anders Hansen fra Hadeland, bodde i Elverhøy, Kristian (se neste), Herman, f 1881, g m Hilda Sandsnes, Olaus, f 1883, g m Hilda Fløtten, g 2.gang m Marie Burås. Sønnen KRISTIAN OLSEN SANDVOLD, f 1878, g m Anna Hansen. Barn: Anne Marie, g m Albert Antonsen, Kristine, g m Helge Løvås, Harald, ugift, Thea, g m Trygve Sandaker, Osvald, g m Ellen Kleven, Ragnar, g m Jenny Volberg, Signe, g m Rolf Økern, Aslaug, g m Henry Myrvold. Husmenn og andre OLA skomaker var husmann i 1664 (40 år) og GISLE OLSEN i 1666 (56 år). VÅLAUGSMOEN. Fra seinest 1695 ble plassen brukt av SJUR KRISTOFFERSEN, f ca. 1659, g m Marte Sveinungsd. Barn: Anne, f 1695, Katrine, f 1705, Ola, f 1696?, Ambjørg og Berte, f og d 1701. Marte Sjursd., g m Lars Olsen, var på Vålaugeiet da sønnen Kristoffer ble født i 1712, og hun var kanskje datter til Sjur Kristoffersen. Sjur var i 1730 gift med Anne Kjølsd., f ca. 1684. Han var fortsatt husmann, men plassen ble egentlig brukt av DAVID HALVORSEN, som var sønn på Vesle-Vålaug, f 1700, d 1749, gm Kirsti Jensd., f ca. 1701. Barn: Inger, f ca. 1718, Ola, f 1723, Lars, f ca. 1724, Halvor, f ca. 1726, Jens, f ca. 1728, Marte 1736-38. Bare David og kona bodde i plassen i 1745 - ingen av barna. Ingeborg Jensd. døde hos søster si på Vålaugsmoen i 1749, 53 år. Ei Rønnaug Mattisd. døde i 1757, 58 år, og Berte Persd. Vålaugsmoen i 1765, 85 år. HALVOR DAVIDSEN fikk sønnen David 1763 og PER GUDBRANDSEN sønnen Gudbrand i 1762 og dattera Berte i 1765. OLA LARSEN Vesle- Vålaugstua ble 1780 g m Anne Larsd. Lauum. KRISTOFFER og Anne fikk sønnen Gullik i 1782, HÅKEN og Mari sønnene Ola (f 1783) og Lars (1788), JENS og Anne sønnen Knut i 1784. TORER PERSEN, gm Marte Olsd., var på Vesle-Vålaug i 1790-åra. Barn: Anne, f 1790, Håken, f 1793, Kari, f 1795. TORER OLSEN, g m Kari Kristoffersd., fikk dattera Ingeborg 1797. LARS KRISTOFFERSEN, g 1788 m Marte Pålsd. Lauum, fikk dattera Inger 1790 og Berte Hansd. dattera Anne med gift mann Ola Larsen i 1796. HANS OLSEN Vesle-Vålaugstua, g m Goro Jensd. Barn: Ingeborg 1803-06, Ingeborg, f 1806. HÅKEN OLSEN, gm Kari Kristensd., var på Vesle-Vålaugeiet da dattera Marte ble født i 1804. Svensken OLA LARSEN Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 184 døde på Vesle-Vålaug i 1773, 56 år. Dorte Monsd. døde i Vålaugstua i 1790, 68 år, Ola Borgersen i 1793, i/ 2 år, Marte Gulliksd. i 1801, 40 år, Anne Embretsd. i Vesle-Vålaugstua i 1802, 33 år, Berte Hansd. i 1805, 60 år, Mari Olsd. i 1808, 63 år. Anne Jørgensd. Vesle-Vålaugseiet fikk i 1818 dattera Anne Margrete og i 1819 sønnen Nils med Ola Nilsen Furulundseiet i Ullensaker. TORER GUDBRANDSEN, gm Marte Embretsd. Barn: Anne, f 1816 (se Buråsstua og Melbyeiet). MOEN. LARS LARSEN, f 1823, g m Mari Olsd., f 1819, var husm. fra 1840-åra. Barn: Lars, f 1847, Kristian, f 1849, Berte Marie, f 1850, Gustav, f 1853, Mikael, f 1855, Kristine 1858-61, Kristoffer 1861-70. Lars var sjøleier i 1875. VÅLAUGSBAKKEN. OLE OLSEN fra Lauum, f 1816, d 1893, gm Anne Kristine Olsd., f 1822, d 1912, var husm. fra 1840-åra. Barn: Olaus 1848 53, Lars Kristian, f 1851, Olaus, f 1854, Mikal, f 1857, Johan 1859-79, Karen Johanne, f 1863, g m Nils Vollaug i Hansstun. HANS OLSEN, f ca. 1796, g 1825 m Anne Olsd., f ca. 1796, var husm. fra seinest 1827. Barn: Anne 1827-32, Ingeborg, f 1832. OLA OLSEN, gm Dorte Andersd. Barn: Kristen, f og d 1828, Ole, f 1829, Kristen, f 1832, Hans, f 1835. OLE KNUTSEN, d 1861, 62 år, g m Marte Eriksd., d 1872, 76 år, var husm. fra seinest 1828. Barn: Berte, f og d 1828, Berte, f 1831, Kristian, f 1837. ANDERS OLSEN, gm Kari Gulbrandsd., var på Vesle-Vålaugseiet da dattera Ingeborg ble født i 1833 (se Engelstadflaen). Andre barn: Tolline, f 1836, Gulbrand, f 1841. PER HANSEN, gm Karen Toresd. Barn: Hans, f 1845. Asakskogen Asakskogen er en skogeiendom som i vest grenser til Gran almenning på Hadeland, i sør til Bjørke almenning, i øst til Vålaug skog, i nordøst til Kvernsjø skog. I området er det tre gamle skogplasser, Asakskogen og Øvre og Nedre Helleren. Før svartedauen var det flere småbruk i dette skogområdet. I Akershusregisteret, en fortegnelse over dokumenter som var på Akershus i 1622, er det nevnt et kjøpebrev på halve «Gro, Øyne og Slettungen» som lå på «Azeskougen». Eiendommene var solgt i kong Håkons 22. regjeringsår (1376-77). Kjøper var Simon Torgeirsson. Det er uvisst hvor disse tre gardene lå - og om de lå på Asakskogen i det hele tatt. I saka mellom hadelendingene og romerikingene (se foran) blir det nevnt at Steffan Reidulvsson av hver mann (dvs. hver bonde) fikk 1 settung korn for å brøyte og rydde vegen på Asakskogen inn til Surke å. Romerikingene bad at de verdige herrer og dannemenn som var satt til å dømme i saka (skulle ha i minne) at kongen, den hellige kirke og flere dannemenn som åtte jord (på Asakskogen), fikk ikke ødegarder for garder som var i bruk, som snart ville skje om de ikke fikk nyte det de hadde som i gamle dager. (DN VI, s. 621.) Etter det var det både krongods, kirkegods og privatgods på Asakskogen i 1475 - eller det hadde vært det i den tida folk kunne huske den gangen. Helleren er nevnt i 1475, men det blir sjølsagt ikke nevnt noe om at det hadde bodd folk der før svartedauen. I 1475 gjaldt saka bare delemerker. Men Øvre og Nedre Helleren og Asakskogen er tre av de stedene som det etter all sannsynlighet bodde folk på før svartedauen. Navnet på Asakskogen var på gammalnorsk Asaskogr, dvs. Åsskogen eller skogen over åsen. Da språket ble sterkt forandret omkring 1500, ble en k innskutt i uttalen etter siste a. Det er en vanlig utvikling foran s og en etterfølgende konsonant. Ennå 1475 og 1476 ble navnet skrevet uten denne k'en. Helleren har navn etter de store berghellerne som er i terrenget der. Særlig kommer de godt fram i dagen i åa vest for husa på Nedre Helleren. Det er ca. 6 km fra Vålaugsmoen og opp til bruket Asakskogen. Derfra er det omtrent like langt til Nedre Helleren, som ligger et kvarters gange fra Øvre Helleren. Nå er det bilveg til Asakskogen, og forbi Nedre Helleren til Hadeland. Til Øvre Helleren er det ikke veg. På 1600og dels på 1700-tallet ble navnet Asakskogen brukt også når Helleren-plassen var ment. De lå jo alle tre i skogområdet som går under navnet Asakskogen. Nedre Helleren ble ryddet seinest i 1660-åra og Øvre Helleren en 60 år seinere. Også i Asakskogen var det bruker i 1660-åra. Plassen Asakskogen ligger 387 meter over havet i ei li som heller mot sørvest. Den ligger et stykke nordvest for setra til Arstun Vålaug. Nedre Fra Asakskogen. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 186 Helleren ligger med husa 374 meter over havet. På begge steder er det morenejord og skogjord. Det er store rydningsrøyser, særlig på Asakskogen. Begge bruk er nedlagt og jordvegene tilplantet med skog. Den siste oppsitteren på Asakskogen sluttet i 1959. På stedet står bygningen og et lite uthus. Godseier Mathiesen har hytte like vest for hovedbygningen. På Nedre Helleren bor det folk ennå, men forpaktningen opphørte i 1961. Øvre Helleren ble plantet til i 1945-46. Noe var også plantet før. Matrikkelgarden Asakskogen. - Gnr. 117 Det er tvilsomt om det var gardsbruk på Asakskogen i gammalnorsk tid, men setrer og småplasser kan det ha vært innover skogen her. I nyere tid er det sjølve skogen som har vært av betydning for denne eiendommen, som ble skyldsatt på 1600-tallet som rydningsplass (åttendedelsgard) til 2 lpd. 1665: Av Asakskogen til kongelig majestet gis årlig landskyld 2 lpd. rugmjøl. Tiende 1669 av 5 tn. korn, 1678 usådd, 1683 av 1 tn., 1691 av 8 tn., 1697 av 3 tn., 1707 usådd. 1722: 2 hester, 10 kuer, 7 sauer. Utsæd 1 tn., avling 5 tn. Fjellendt og skarp jord, nærer seg for den meste del av skogen. Tilstrekkelig skog. Skylda foreslått satt opp fra 2 til 3 lpd. Eiendommen fikk matr.nr. 143. 1791: Sår 9 tn. havre og litt bygg. Skogen tilhører generalløytnant von Krogh. De tre oppsitterne lever av å hogge tømmer for generalen. 14 folk. 1803: Tømmerskogen utgjør denne betydelige eiendoms største verdi, men den har likevel så mye åker at den kan fø 3 hester og 9 fe. Skylda foreslått økt med 6 lpd. 1819: 3 hester, 3 kuer. Utsæd 3 tn. Er i henseende til skogen av betydelighet. Prop.tall 70. 1838: Ny skyld 18 dlr. 22 sk. Nytt matr.nr. 118. 1865: 16 mål tungbrukt, alminnelig dyrket steinjord ¾ mil fra roteveg og 50 mål «steinslått». God skoghavn og betydelig skog til salg med bekvem atkomst til vassdrag. Ny skyld 17 dlr. 4 ort 2 sk. 1875: 4 hester, 12 kuer, 3 ungdyr, 16 sauer, 1 gris. Utsæd 3 tn. bygg, 2 ½ tn. havre, 10 tn. poteter. 1886: 43,67 skyldmark. Gardsnr. 117. Eiere Det hadde visstnok vært flere bruk på Asakskogen i gammalnorsk tid, men hele området ble forlatt etter svartedauen, og det ble på 1600-tallet regnet som en del av «kongens almenning». Omkring 1660 ble Asakskogen skyldsatt til 2 lpd. tunge. Den tilhørte kronen ennå 1665, men ble kort etter solgt til oberst Brochdorf, som 15/11 1668 skjøtet den «med like vilkår som det var ham av kongen betroet», til futen Anders Simonsen. Han var eier til sin død i 1696, og seinere var det arvingene som åtte Asakskogen i en årrekke. En av dem var toller Henrich Lachmann, og deretter ble sønnen lagmann og etatsråd Andreas Lachmann eier. Dødsboet hans solgte 12/10 1753 «3/8 Parter udi Asachschoven med underliggende Ruud og Schiennum Sæter» for 300 dlr. til kommerseråd Christian Ancher, som samtidig fikk skjøte på en åttendedel til for 100 dlr. Den parten hadde tilhørt Poul Vogt. En annen arving etter Anders Simonsen var Peter Vogt, som 14/11 1728 solgte halve Asakskogen (1 lpd.) til Per Persen og Klemmet Evensen, som var brukere av plassen Helleren og Asakskogen. 8/3 1763 fikk Christian Ancher skjøte på gjenkjøpsretten til ½ lpd. av kronen for 140 dlr. Da Hans Persen (sønn til Per Persen) ikke maktet å by over og alt hadde pantsatt eiendommen, solgte han i 1763 like godt også odels- retten til Ancher. Hans Klemmetsen (sønn til Klemmet Evensen) formådde heller ikke «å utrede pengene til reluisjonsretten», så Christian Ancher fikk skjøte også på gjenkjøpsretten til det ½ lpd. Klemmet Evensen hadde vært eier av, for 140 dlr. Hans Evensen solgte samtidig all rett han måtte ha til Asakskogen, til Christian Ancher, som dermed åtte hele Asakskogen med skyld 2 lpd. tunge. (Hans Persen hadde 11/12 1762 kjøpt arveparten i Helleren av sine tre søsken Anne, Ingrid og Mari.) Caspar Herman von Krogh fikk skjøte på Asakskogen, og arvingene hans solgte eiendommen sammen med Kvernsjølia og Bjørke og Nannestad almenning for 143000 dlr. 1/4 1803 til Haaken Mathiesen. Brukere på Asakskogen. 1) LARS JOHANSEN på Asakskogen i Bjørsokn kom på høsttinget 1667 fram for retten. Han klagde over at 8 dager før kom lensmannen i Gran og ti mann sammen med futens tjener og tok fra ham og grannen PER ROLFSEN fem tønner rug, en hakning brød, ei fleskeskinke, et par vanter, to reip, to sekker, et par store sko og et par barnesko. De ble tvunget til å bli med til Gran og være der til det ble samlet så mye folk at de kunne hente resten av rugen, 21 tønner. De tok hestene til Lars og Per for å føre rugen til Gran. De var 21 mann i alt, og de kom med økser, staur og børser. 5. august 1669 ble tinglyst to pergamentsbrev om delet mellom Hadeland og Romerike. Det ene var fra 1475, det andre fra 1476. Dessuten var det vedfestet et papirsbrev fra 1494. Originalene og kopiene ble levert inn av Ola Tostensen Vålaug. Etter LARS JOHANSEN (se foran) ble det ene Asakskogen i 1681 bygslet av finnen 2) MATTIS MIKKELSEN, som før var husm. på Bekkedal. Han ble i 1697 kalt Mattis Mikkelsen Seter på Asakskogen. Våren 1698 utstedte Hans Must bygselbrev på halvparten «i Ruds og Skjennums seter på Asakskogen, hvilke tvende plasser forhen ble beboet av Mattis Mikkelsen, som ved døden er avfallen, og OLA TORGERSEN, som i armod er geråden». (På Torgersvangen ved Fløyta er det rester etter bosetting.) Ny bygselmann ble 3) LARS HARALDSEN, f 1716. Barn: Per, f ca. 1698, d 1714, Boel, Amund, f ca. 1704, d 1716. Lars Haraldsen «Sæteren» ble g 2.gang 1713 m Anne Persd. fra Asakskogen. Barn: Kristoffer, f og d 1713, Magnhild, f 1715 g 1747 m Hans Iversen Ingelsrud, Lars, f 1717, g 1741 m Berte Persd. Ulverud, husm. på Økrieiet. I mai 1717 ble skiftet etter Lars Haraldsen avsluttet med 9 ¼ dlr. til deling etter at gjelda på 31 ¼ dlr. var trukket fra. Husdyr: 2 hvite kuer, 1 svart ku, 1 hvit ku med svarte kinn, alle à 3 dlr., 1 hvit kvige, 1 hvit okse (2 dlr.), 1 kvigekalv, 4 geiter, 3 risbit geiter, 2 unge geiter, 1 geitebukk, 1 risbit bukk, 4 sauer, 2 ungsauer. Landskylda til madam Lachmann for 1714, 1715 og 1716 var 3 dlr. og landskyld til Claus Bendiche for 1715 og 1716 2 dlr. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 188 Enka etter Lars ble i 1717 g m 4) KLEMMET EVENSEN, som vi ikke veit hvor var fra. Barn: Ingrid, f og d 1718, Marte, f 1720, Hans (se 5), Inger, f 1725, Kari, f 1727, Kristoffer, f 1729, Per (se 6). I 1730 hette det at Klemmet bodde på «sæteren paa Asakskoven». Sønnen som tok over seinere var i 1746 husmann i Nedre Helleren. 5) HANS KLEMMETSEN, f 1723, g 1746 m Inger Pålsd. fra Lauum, bygslet i 1756 Hansstun Vålaug. Barn født her: Rønnaug, f 1755. Lars Larsen, eneste sønn til Lars Haraldsen, sa i 1748 at mor hans var eneste løsningsberettigede til «den Plads Ruds Sæteren paa Asachschougen». Lars Larsens halvbror Hans Klemmetsen innfridde 18/11 1748 faren Klemmet Evensens obligasjon på 60 dlr. av 5/11 1739 til madam Mandal. Lars Larsen solgte 27/11 1748 løsningsretten til «den Plads Ruds Sæteren . . . udi Asacschougen med underliggende halve Asaehschoven» (skyld ½ lpd.) til halvbroren Hans Klemmetsen. Klemmet Evensen hadde fått skjøte på eiendommen 14/10 1728 av etatsråd Peter Vogt. Ancher bygslet 8/3 1763 «Rud- og Skjennumseter på Asakskogen» (1 lpd.) til Klemmet Evensens sønn, 6) PER KLEMMETSEN, f 1731, g 1759 m Kari Jonsd. Ås. Barn født her: Anne, f og d 1760, Klemmet, f 1762, Anne, f 1764. Per frasa seg bygselretten, og enka etter Ancher bygslet 1 lpd. 14/4 1769 til 7) OLA SJURSEN fra Vålaug, br. til våren 1774, da plassen ble bygslet av 8) GUDBRAND PERSEN, gm Kari Gudbrandsd., br. til 1793. Barn: Goro, f 1775, Gudbrand, f 1776, Anne, f 1779, Gudbrand, f 1780, Per, f 1782, Anne, f 1784, Eli, f og d 1788, Marte, f 1788, Eli, f 1791. 9) LARS KRISTOFFERSEN, g m Marte Pålsd., var i Asakskogen da sønnen Kristoffer ble født i 1792. Caspar Herman von Krogh ble ny eier av Asakskogen. Ved takstforretning i 1787 anså lagrettesmennene skogen for å være omtrent ½ mil lang og like brei, men noe avsmalende mot nord. Skogen var uthogd. Hvis alt som var igjen ble hogd på en gang, ville det høgst bli 150 tylfter dårlig tømmer. Skogen var av langt større betydning da den for 30 år siden ble solgt til Anker og oppsitterne Hans Klemmetsen og Hans Persen. På sjølve plassen Asakskogen kunne det sås omtrent 1 tønne bygg (havre ble ikke moden). Plassen fødde 1 hest og 3 kuer, men det meste foret var lauv. På plassene Øvre og Nedre Helleren kunne det til sammen sås og føs som på Asakskogen. Ved oppmåling og kartlegging i 1780 tapte Asakskogen et betydelig skogstykke på vestsida. Delet gikk nemlig før vest for Kvernsjøen, men skulle etter forretningen i 1780 gå «innpå» Kvernsjøen. Årsaken til forandringen var at «Ankers fullmektig prokurator Grenager kom for silde ved oppgangen». Caspar Herman von Krogh bygslet 9/12 1793 «Rud- og Skjennumseter» til 10) OLA JENSEN, som i 1800 flyttet til Nedre Helleren. 1/11 1800 ble Rud- og Skjennumseter på Asakskogen bygslet til 11) KNUT AMUNDSEN ca. 1766-1816, g 1790 m Marte Jakobsd. ca. 1764-1829. Barn: Amund, f 1791 i Elverud u. Homle, d 1811, Kari (se neste), Berte 1796-1820, Ola, f ca. 1799, g 1821 m Marte Eriksd. Bjertnes, Anne 1801 11, Jakob 1803-04, Jakob, f og d 1804, Marte, f 1805, Ingeborg, f 1808. Asakskogen ble i 1803 solgt til Haaken Mathiesen, og det året var det igjen takstforretning over skogen. Oppgangen begynte ved Hellerensteinen og gikk til plassen Øvre Helleren og videre langs delet mot Hadeland fram til Kvernsjøen og langs Kverndøla til Jordbakken. Der begynte Vålaugsmarka. Retten fortsatte langs en gammal skillegard til Seterbekksteinen ved Leira og deretter opp til Hellerensteinen igjen. «I denne skogstrekning ligger tre skyldsatte plasser.» I området kunne det hogges 500 tylfter sagtømmer, 2000 tylfter langtømmer og noen mastetrær. Takst i alt ble 3500 dlr. En svigersønn til Knut Amundsen ble leilending i plassen Asakskogen: 12) PER HANSEN ble 1818 gm Kari Knutsd., f 1793. Barn født her: Karen, f 1819, Knut, f 1821, Marte, f 1828. Per ble bruker av Burås, bnr. 3. Ny i Asakskogen ble 13) ASLE KNUTSEN ca. 1779-1852, gm Kari Olsd. ca. 1797 1861. Barn: Karl Martin, f ca. 1818, g 2.gang 1875 m Inger Maria Olsd. Engelstad, f 1830, Ola, f ca. 1820, g 1848 m Marte Hansd. Borhaug (sønnen Lars Kristiansen 1847 med Inger Toresd. Vesle-Vålaugeiet), Kristen, f ca. 1824, g 1846 m Ingeborg Hansd. fra Vålaug (barn: Karen, f 1846), g 2? gang 1867 m Indiane Toresd. fra Røtneseiet i Nes, Erik, f ca. 1828, g 1852 m Marte Kristoffersd. fra Dølieiet (barn: Olaus, f 1852), Lars, f 1832 i Asakskogen, g 1861 m Karen Håkensd. fra Lauvåseiet (barn: Karine, f 1860), Bernt, f 1836, Kristoffer, f 1840, g 1864 m Katrine Persd. fra Sandsnesseter. Sønnen OLA ASLESEN, g m Marte Hansd. Borhaug, var husm. på Asakskogen noen år. Barn født da: Kristoffer, f 1847, Lars Kristian?, g 1874 m Karen Kristoffersd. Nannestadvangen, Karen Dorthea, f 1852, Kristine, f 1855, Olaus, f 1857, Karen Dorthea, f 1859, Anne Marie, f 1865. Ola kan ha bodd på Nedre Asakskogen, som trolig lå der jordet Grisebakken er i skogen nedafor plassen Asakskogen. Kanskje faren også hadde bodd i den nedre plassen. Leilending fra seinest 1840 var 14) HANS TORESEN, f i Nannestad 1797, d 1880, g m Anne Marie Olsd., f i Ullensaker 1814, d 1879. Barn: Berte Marie ca. 1836-40, Gulbrand, f ca. 1837, reiste til Amerika, g 1861 m Marte Kristensd. Mauraeiet (sønnen Herman 1856 med Kari Persd. Vålaug), Torer, f 1840, reiste til Amerika (sønnen Ole Kristian 1859 med Anne Hansd. Vålaug), g 1863 m Kirstine Bergersd. fra Kjuseiet i Nes, Ole, f og d 1844, Karen, f 1846, g 1869 m Kristian Olsen Grindåker, Berte Maria, f og d 1849, Berte Marie 1850-51, Ole 1853-62, Marie Indiana, f 1855, g 1878 m Kristoffer Kristensen Døli (far Kristen Aslesen). Da Hans Toresen var død, ble 15) ANTON CHRISTIANSEN ASAKSKOGEN fra Vesle-Vålaug ny leilending. Han var her fra 1880 til 1923. Anton, f 1858, var g m Johanne Davidsd. fra Åmot, f 1855. Barn: Kristian Magnus, f 1882, g m Trine Otilie Kristiansen Fløtten (se Åmotshaugen), Hans Martin, f 1884, ugift, var i Amerika, Anna Mathilde, f 1885, g m Simon Hagen fra Østerdalen, se Borhaug, Dorthea, g m Olaf Toftner i Totnerenga, Johan Adolf, f 1889, g m Magnhild Økern, Gusta Johanne, f 1891, var i Amerika, Ola Wilhelm, f 1893, g m Borghild Breenengen, Kathinka Josefine, f 1897. 16) HJALMAR DAHL var forpakter 1923-24 og 17) KRISTIAN FLOOD 1924-46. Han var fra Nedre Søgården i Skrukkelia, f 1879, gm Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 190 Beate Johansd. fra Øvre Lundberg. Barn: Magnus, Oskar, f 1906, død, Mina, f 1910, død. Sønnen 18) MAGNUS FLOOD, f 1904, var forpakter fra 1946-59. Forpaktningsavgifta var før 1857 8 dlr., 1857-77 10 dlr., 1877-1946 40 kroner og etter 1946 390 kroner året. Asakskogen var på 15 mål dyrket og 90 mål annet areal (vesentlig slåttland). Bygningen ble restaurert 1948-50. Den gamle peisen ble revet og ny og større kjeller bygd. Begge etasjer ble innreid. Stabbur, bygd 1938, er flyttet fra stedet. Husmenn på Lykkja. (Nedre Asakskogen) ASLE KNUTSEN (se Asakskogen) og sønnen OLA ASLESEN bodde kanskje i Nedre Asakskogen. Ola Aslesen ble i 1857-65 kalt husmann i Surka. Husmann HANS LARSEN, g m Anne Olsd., var på Asakskogen da dattera Berte Marie ble født 1849. Husmann KRISTOFFER ASLESEN, g m Katrine Pedersd., er nevnt da dattera Else Karine ble født i 1866. KRISTIAN OLSEN, d 1871, 26 år, gm Karen Hansd. Barn: Olava Agnete, f 1869. Brukere av Nedre Helleren. 1) PER ROLFSEN var br. på Asakskogen alt i 1667, d 1719, 91 år. Han var i 1689 g m Ingrid Knutsd., d 1722, 81 år. Barn: Gudbrand, g 1694 m Marte Gudmundsd. Hokringler, Knut, g 1713 m Guri Pålsd. Lauum, Anne, g m Lars Haraldsen «Sæteren» i Asakskogen, Marte, g 1721 m Østen Pålsen (se neste). Per Asakskogen skyldte i 1697 4 ¼ dlr. til Anders Simonsens arvinger og vedgikk gjelda. Toller Henrik Lachmann var i 1701 eier av denne halvparten eller 1 lpd. i Asakskogen, «derunder Rud og Skjennum seter». 2) PER PERSEN 1691-1761, gm Anne Jensd., som levde ca. 1699- 1739. Barn: Per 1722-42, Hans, f 1724, g 1762 m Ingeborg Jakobsd. Bjørke, Anne, f 1726, g m Hans Persen Hovsrud i Jevnaker, Knut, f 1729, Ingrid, f 1731, g 1766 m Pål Olsen Borhaug, Kristen 1723-42, Mari, f 1736. Per ble g 2. gang 1739 m Mari Mortensd. fra Vesle-Vålaug. 14/10 1728 kjøpte Per Persen plassen av kanselliråd Peter Vogt. Anne Jensd. døde i 1739, og skiftet etter henne ble i november gjort opp med 40 dlr. i løsøretakst og 19 ½ dlr. i gjeld. Av kopper var det en kjele til 1 ½ dlr., av messing en lysestake til 8 sk. Husdyr: Ei rødkollet ku, Plomme, ei rød ku, Stjerne, ei hvit ku, Springros, ei hvit ku, Fagerlin, ei svartflekket kvige, alle à 3 dlr., en liten kvigekalv, ½ dlr., 1 sau, 1 geit. Kornet var 1 tn. utresket blandkorn 1 ½ dlr., 3 tn. utresket havre å 1 dlr. Boet skyldte madam Mandal 2 dlr., Jakob Vålaug 1 ½ dlr., Ola Jonsen Bjørke 1 dlr., Pål Langeland 1 dlr., Pål Herberg 1 dlr., Morten Halvorsen 1 ½ dlr., drengen Lars Eriksen 1 dlr., Knut Asakskogen 3 ort 8 sk., Jakob Totner 3 ort, enkemannens søster Malene Persd. 1 dlr., Anne Nilsd. Nordbystua 1 ort. Husdyra ved skiftet etter Per Persen i 1761 var 3 kuer à 3 ½ dlr. (Morlik, Eplegås, Snøgås), 1 okse (Sæterbol), 1 kvige (Engeros), 1 oksekalv (Adam), 5 værer og bukker, 4 geitunger, 7 sauer, 11 geiter. I dagligstua stod et framskåp med lås, et bord med bordstol og krakk, et sengested ved sengested foran. Ildhuset og stolpebua blir også nevnt. Jordegods: Boet åtte halve Helleren etter skjøte til Per Persen fra Peder Vogt 14. oktober 1728 for 49 ½ dlr. Første kona til Per hadde det vært skifte etter 23. november 1739, og da var garden utlagt for gjeld, men ble seinere innløst igjen. Hele formuen var 85 dlr. Gjelda var 44 ½ dlr. Eiendommen ble solgt til Christian Ancher. Eldste sønn til Per Persen fikk bygselbrev på «Helleren eller Rud- og Skjennumseter» (½ lpd.) av Christian Ancher 8/3 1763: 3) HANS PERSEN 1724-95 ble 1762 gm Ingeborg Jakobsd. fra Bjørke (Skjennum) 1742-95. Barn: Per, f 1763, Anne, f 1765, g 1794 m Ola Jonsen Bekkedalstua, Magnhild, f 1767, g 1795 m Torer Larsen (se nedafor), Jakob 1768-70, Inger 1774-95, Jakob 1776-95, Kari, f 1779, Kristian, f 1781. 21/12 1795 bygslet Caspar Herman von Krogh halvparten av «Helleren eller Rud- og Skjennumseter» til 4) TORER LARSEN fra Åmot, g 1795 m Magnhild Hansd. herfra. Barn født her: Lars, f 1796. 14/1 1800 ble halve «Helleren eller Rud- og Skjennumseter» bygslet til 5) OLA JENSEN fra Vestigarn Homle 1757-1836, g 1783 m Marte Persd fra Nordgarn Homle 1760-1821. Barn: Jens, f 1784 i Homlestua, Gudbjørg, f 1785, g 1819 m enkemann Jakob Andersen Skjerva, Nils, f 1788, Ola, f 1790, g 1822 m Mari Evensd. Erpestadeiet, Kari, f 1792, g 1822 m Johannes Alvsen på Kråkerudeiet i Lunner, Pål, f 1794, g 1828 m Anne Olsd. Bjertnes, Torer, f 1797, Anne, f 1799, g 1824 m Jakob Gudbrandsen Surka, Dorte 1802-10. Ola Jensen giftet seg i 1831, 70 år gl., med Anne Olsd. Knefossen, 33 år gl. Barn: Elen, f 1832, Karen, f 1834, g 1856 m Jens Hansen Kogstadhagan i Gjerdrum. Eldste sønn til Ola Jensen bodde i plassen ei tid: 6) JENS OLSEN, f 1784, ble 1818 g m Mari Gudbrandsd. fra Grindåker- stua, f ca. 1786. Barn født her: Marte, f 1818, Anne, f 1827. Ny ble 7) LARS KLEMMETSEN, d 1878, 81 år, g m Anne Persd., d 1867, var her alt da dattera Anne ble født i 1832 (se Øvre Helleren). Lars og kona hadde også sønnen Kristoffer, som reiste til Amerika. I 1879 ble plassen forpaktet av 8) PETTER PEDERSEN fra Gjødingseterkroken i Hurdal ca. 1841 1907, g m Ingeborg Pedersd., f ca. 1840. Barn: Hans, Andor (Rustad), f 1865, g 1895 m Karen Johanne Jakobsd. fra Rud vesta elva, Olaf, f 1868, g m Ragna Ludvigsen, br. av Arstun Bjørke ei tid, Malla, Pauline, Lise, Otilia, f 1881, Kristine, f 1885. Petter var fra Lundberg i Hurdal, men brukte konas fødested Gjødingseterkroken i en del år før han kom til Helleren. 9) OSKAR AMUNDSEN (Bjølsrud) var forpakter 1908-1918 og 10) HANS GUSTAVSEN ØSTLI, gm Inga fra Hurdal, 1918-24. 11) GUD- BRAND SKJENNUM, forpakter 1924-42, ble etterfulgt av sønnen 12) NILS SKJENNUM, forpakter til 1950. 13) EUGEN NILSEN fra Rømskog, f 1898, var forpakter 1950-56. Barn: Leonard, f 1921, Leif, f 1924. Forpakter fra 1956-1961 var 14) PETTER SMERUD fra Lunner, f 1895, g m Karen Lian fra Lunner, f 1914. Barn: Samuel, f 1947, David, f 1948, Peter, f 1950. Nedre Helleren er på 13 mål dyrket og 10 mål slåttland. Det var før også Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 192 Nedre Hellern slåttland utafor gjerdene. Husa er en hovedbygning i 1 ½ etasje, låve med fjøs og stall, stabbur, vogn- og vedskjul og grisehus. Bygningen ble ombygd i 1950. Brukere av Øvre Helleren. 1) ØSTEN PÅLSEN fra Gran på Hadeland, f ca. 1683, d 1763, ble i 1721 gift med Marte (Marit) Per sd. fra Nedre Helleren, f ca. 1680, og det er mulig at de er de første kjente på Øvre Helleren. Barn: Inger 1727-48. Østen og Marte bodde i Øvre Helleren i 1746. Det ser ut til at bruket ble tatt over av 2) MORTEN HALVORSEN, g m Mari Kristoffer sd. De er nevnt i 1730- åra da barna Anne (1736) og Kari (1739) ble født. Etter ham ble plassen tatt over av 3) NILS OLSEN, før husm. i Surka, g 1742 m Ambjørg Andersd. fra Ullensaker. Barn: Per (se nedafor), Torbjørg, f 1744, g 1769 m Lars Andersen Snellingen, Ola (se neste), Jørgen, f 1749, g 1777 m Berte Hansd. fra Herberg eller Limset (Gunner Håkensen Bjørkeik hennes formynder), Inger 1751-70, Marte, f og d 1755, Knut, f 1757 (Hans Iversen Kvernsjøen var fadder), g 1790 m Berte Johannesd. Skjennumsdalen. I 1730 noterte presten at «Nils Olsen paa Sorchen kan ei lese». En sønn tok over: 4) OLA NILSEN, f 1746, var gm Eli Olsd. Barn: Inger, f 1771, Mari, f 1775. 5) LARS ANDERSEN Helleren er nevnt da dattera Ambjørg ble født 1773. 6) JØRGEN og Berte Helleren var visstnok her omkring 1780. Barn født da: Nils, f 1780, Marte, f 1782. Jørgen flyttet visstnok til Økristua. Plassen ble tatt over av bror til Ola Nilsen: 7) Enkemann PER NILSEN Helleren 1742-1810 ble 1783 gm Berte Amundsd. fra Langerud. Per giftet seg l.gang i 1763 med Anne Gudbrandsd. fra Grasmo og bodde der i mange år. I 1788 ble Per Nilsen g m Margrete Andersd. Østby og i 1794 m Anne Lukasd., som tjente på Vålaug, f ca. 1760. Barn: Anne, f 1796, Mari, f 1799, Inger, f 1804. Enka ble i 1814 g m enkemann Ola Kristoffersen Åslia. I 1811 ble 8) GUDBRAND LARSEN fullmektig og oppsitter i Øvre Helleren. Han var født ca. 1765 og døde i 1853. Han var g m Åse Jakobsd., d 1852, 80 år. Av barn nevnt Karen, f 1820, g 1844 m Jakob Olsen Lauum (barn: Marie, f 1843), og visstnok Erik, som druknet i 1853, 47 år gl. Han (Erik) ble kalt husmann på Helleren i 1850: 9) ERIK GUDBRANDSEN ble i 1836 g m Ingeborg Hansd. fra Asakskogen, f ca. 1807. Barn: Marte 1832-34, Knut, f og d 1834, Martin (se neste), Karen, f 1838, Gulbrand, f 1842. Erik ble g 2.gang m Ingeborg Knutsd. 1808-76. Barn: Gulbrand, f ca. 1846, g 1871 m Anna Marthea Syversd. (barn: Eline, f 1871), Johan 184749, Knut, f 1850. Enka Ingeborg Knutsd. var leilending i 1875. En sønn bodde i plassen ei tid: MARTIN ERIKSEN, f 1836, ble 1860 g m Else Marthea Olsd. fra Garsjøen i Hurdal, f ca. 1831. Barn: Elen Maria, f 1858, Gustav, f 1859, Karen Indiana, f 1860. JENS KRISTIAN ANDERSEN fra Vålaug, f 1849, g 1873 m Anne Larsd. fra Nedre Helleren, f 1832, var visstnok den siste i Øvre Helleren. Barn: Anton 1873-75. Kvernsjølia Kvernsjølia lå sør for Vesle-Kvernsjøen og øst for Langberget og Kverndøla. 1. oktober 1720 ble «gaardepladsen» Kvernsjølia skyldsatt. Den grenset til ålmenningen i nord og vest og til Vålaugsmarka i øst og sør. Garden ble regnet som ryddet i ålmenningen. De to første rydningsmennene slo seg ned her i 1680-åra. Men det kan godt ha vært gard her før svartedauen, slik det ser ut til å ha vært innover på Asakskogen flere steder. I 1781 ble Kvernsjølia solgt til en av storkjøpmennene i Kristiania. Det var skogen han var ute etter. Selger var brukeren av Søgarn Låke, som forbeholdt seg og seinere eiere av Låke «bruken av halve plassen Kvernsjølias hus og jord av åker og england samt seterhus og fehavn for Låkes kreaturer» mot å betale en daler årlig og holde alt i god stand. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 194 Matrikkelgarden Kverns,jølia. — Gnr. 118. I Kvernsjølia eller i området der var det kanskje bruk i gammalnorsk tid. Skyldsatt på 1600-tallet som rydningsplass (åttendedelsgard) til 1 lpd. tunge. 1722: 2 fe, 2 sauer, 4 geiter. Utsæd 1 ¼ tn., avling 4 tn. Fjelllendt og svakt land. Fjellseter og noe lite skog, dog mest unyttig. En husmann med ¼ tn. utsæd. Skylda som før. Eiendommen fikk matr.nr. 150. 1791: Jordvegen ubetydelig, skogen temmelig god, hogger årlig en del tømmer. 1803: Skogen utgjør eiendommens herlighet, dog åker og eng til 2 fe. 1819: Er en skog av betydelighet. Prop.tall 30. 1838: Ny skyld 7 dlr. 3 ort 23 sk. Nytt matr.nr. 119. 1865: Betydelig skog til salg og bekvem atkomst til vassdrag. Skylda avtatt 23 sk. 1886: 17,09 skyldmark. Eiere Kvernsjølia ble betraktet som ryddet i ålmenningen, og kongen skjøtet eiendommen i 1720 til lensmann Christen Andersen på Nordby i Holter. Seinere ble arvingen hans, lensmann Gulbrand Engebretsen, eier av halve Kvernsjølia (se Vestby og Låke). Den andre halvparten kom over til Knut Olsen Sørum i Skedsmo. I 1768 anla lensmannen sak mot svogeren Knut Sørum «til avståelse av halve Kvernsjølia som Gulbrand Engebretsen påstår han er rette odelsmann til». Knut hadde kjøpt halve eiendommen av Hans Jaer, og nå ville lensmannen løse den for 260 dlr. Knut hadde hogd 362 tylfter 8 stokker i Kvernsjølia skog, og det var blitt arrestert i 1767. Saka ble utsatt til 25/11 1768, men kom ikke opp igjen da. Knut Sørum fortsatte som eier av halve eiendommen (½ lpd.), og sønnen Ole Knutsen skjøtet den 1/6 1781 for 700 dlr. til justisråd og zahlkasserer Juel. Bare knappe to måneder etter (24/7 1781) solgte Håken Hansen på Låke (gift med enka etter Gulbrand Engebretsen) sin halvdel for 685 dlr. til kjøpmann Jens Christian Smith i Kristiania. De to byborgerne dreiv stort i trelasthandel, og det var skogen som interesserte dem. Det må også ha vært atskillig skog der siden det kunne oppnås en så stor pris som nesten 1400 dlr. (Høsten 1780 var 16 ½ lpd i Økri med skog solgt for 530 dlr.) De to må ha hogd sterkt, og i desember 1783 ble Kvernsjølia bare taksert til 260 dlr. Det hette at skogen var uthogd. Seinere ble generaloberst Herman Caspar von Krogh eier av hele Kvernsjølia, og den ble i 1803 solgt sammen med ålmenningen til assessor Haaken Mathiesen. Brukere Futen lot 8/10 1683 innføre i tingboka at soldatene OLA OLSEN og ERIK SVENSEN året før hadde begjært en plass i ålmenningen, «navnlig Kvernsjøli», i førstebygsel. De hadde begynt å rydde og bygge. Futen spurte grannene, særlig Vålaug-bøndene, «om samme plass skulle være noen til forkort eller skade». Svaret var at de ikke gjorde noen skade hvis de ikke kom nærmere enn de alt var. Erik Kvernsjøli ble i 1697 krevd for gjeld, men var død i armod. FRODE Kvernsjøli ble samtidig krevd og vedgikk gjelda. Det samme gjorde OLA GUDBRANDSEN, som ble krevd for vel 6 dlr. fra den tid han bodde på Åmot i Eidsvoll (i 1694), og for 3 ort i landskyld av Økri for 1695. Enke Marte Olsd. i Kvernsjøli ble høsten 1697 stevnt for leiermål med en svenske som var rømt. Han var en tjuv, og da almuen fryktet at han skulle komme igjen til henne, ble hun utlyst av soknet. Svensken hadde stjålet to hester fra Gudbrand Råsjøen og en fra Jon Skjennum. Marte Olsd. var av finneslekt og holdt til på Bekkedal da hun ble dømt for leiermål i 1688. Foreldra hennes var begge finner. Hun var enke etter finnen LARS JOHANNESSEN, som døde i 1690-åra. Barn: Johannes, f 1692, Johan, f 1693. Finnen PER TOMMESEN, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 og våren etter noe til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselbrev. Våren 1699 utstedte futen bygselbrev til finnen PÅL MATTISEN på «den part i Kvernsjøli i kongens ålmenning i Bjørsokn hvorpå en annen oppsitter allerede halvparten besitter. Plassen er ennå ikke så langt kommet at landskyld kan fordres». PÅL MATTISEN var gm Kirsti Jensd. Barn: Jens 1701-17, Anne, f 1704. Hele Kvernsjølia ble omkring 1720 bygslet av ARNE NILSEN, f ca. 1698, g m Ingeborg Olsd., som døde i 1724, 40 år. Barn: Ingeborg, f 1724. Arne ble g 2. gang m Anne Håkensd., f ca. 1686. Barn: Åse, f ca. 1729. Arne Nilsen hadde dattera Ingeborg, f ca. 1716, fra før han giftet seg. Søster til kona, Gudbjørg Håkensd. (35 år) bodde her i 1730. I 1745 blir ingen nevnt. Anne Olsd. Kvernsjøen ble 1737 g m Hans Nikolaisen Julset i Ullensaker. Etter begjæring av futen Michael Gamborg var retten samlet på «gaardepladsen» Kvernsjølia 1. oktober 1720. Brukerne av Vålaug møtte fordi «deres eiendom støter til denne ålmenning og i ålmenningen opptatte plass Kvernsjølia på den søndre og østre side». Fra Hegli møtte de også, og det var på grunn av setra de hadde i ålmenningen «øst og nord for denne plass». Av oppsitterne på Kvernsjølia viste Anders Olsen fram bevillingsseddel på ustemplet papir av 14. mars 1703 fra futen Christian Clausen. Avdøde Ola Gudbrandsen hadde brukt plassen før, og Anders fikk lov til å bruke og forbedre den så at den «for leie og landskyld kan vorde ansatt hans kgl. majestets jordebok til forbedring». Den andre oppsitteren var finnen Pål Mattisen, som hadde fått seddel på å bruke halve Kvernsjølia av futen Christian Clausen 8. juni 1699 (tinglyst 16. juni). De to ble spurt hvorfor de ikke «samme bevillingsseddel har etterlevet etter lovens ord» og ikke latt plassen skyldsette, men brukt den over 21 år uten å betale noe til kongen. Pinnen svarte at han og den andre oppsitteren ikke hadde «forstand derpå». Dessuten hadde de anmeldt det til avdøde fut Lars Larsen Riis, som mente at plassen ikke var så god at den kunne skyldlegges. Gamborg sa at seddelen forpliktet finnen til å etterleve lovens 3-2-4, 4, 7, 8. Anders Olsens seddel på ustemplet papir var ikke bindende. Begge burde tiltales for at de ikke hadde gitt kongen noen rettighet, og futen aktet å melde dette til den høge øvrighet, sa han. Etter dette foretok retten skyldsettinga. Plassen bestod av noen myrer mellom fjell, og deriblant var noen små stykker åker til l ½ tn. sæd på dårlig og skrein Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 196 fjelljord. Plassen hadde «utvei» (dvs. skog og havn) i sør og øst mot Vålaug. I vest grenset den til Asakskogen til østenden av Store Kvernsjøen. På nord- og nord- vestsida ble utvist at plassens bruk «må gå fra østenden av Store Kvernsjøen i nord over kollene til Dalsetra, derfra i sørøst hen mot den gamle Åmotsetervangen, mot Kjønstadsetra forbi Enger- og Vigsteinseter til Heglisetra, hvor Vålaugs eiendom vedtas». Skylda ble 1 lpd. Lensmann Christen Andersen Nordby stevnte til første ting etter skyldsettinga (18/11) de to brukerne på Kvernsjølia. De fikk beskjed om å flytte neste faredag, for Christen hadde sjøl fått bygselseddel fra futen av 24. oktober 1720. De to måtte igjen innrømme at de ikke hadde svart landskyld til kongen, men Pål sa at han hadde gitt årlig «kjennelse» til futen Riis. Da futen var død, kunne «på sådan løs beretning ikke reflekteres?. På neste ting bad Anders om å få sitte i husa, det ville ikke lensmannen. De to brukerne ble dømt til å flytte. ANDERS OLSEN ble 1703 gm enke Kari Halvorsd. Kvernsjølia. 1 1762 bodde LARS HANSEN OUBERG her. Han flyttet i november samme året til Nordre Engelstad. HANS IVERSEN, gm Magnhild Larsd., var husm. i 1762. De flyttet året etter til Borhaug, og plassen ble tatt over av LARS SVENSEN, g m Kari Larsd. De kom hit fra Enger. Fra slutten av 1760-åra var MONS MONSEN husm. Av barn nevnt Mons ca. 1768-69, Dorte, f 1770, Knut, f og d 1773. LARS ANDERSEN døde her i 1773, 23 år, og dattera Ambjørg samme året, y 2 år gl. Torbjørg Nilsd. døde også da, 30 år, og Anne Olsd., 74 år. Det var ei hard tid i den vesle plassen i nødsåret 1772-73. HALVOR og Siri Kvernsjølia er nevnt 1780-83. Barn: Torer, f 1780, Ola, f 1783. Berte Hansd. døde i 1783, 34 år. Ny i Kvernsjølia ble JØRGEN NILSEN, g m Eli Jørgensd. Barn: Nils 1780-85, Nils, f 1786, Anne 1788-89, Goro, f og d 1790, Berte, f 1794. I 1801 bodde Siri Kristoffersd. her. Hun var f ca. 1752, enke etter PER i Kvernsjølia. Barn: Per, f ca. 1789, Hans, f ca. 1794. 5. desember 1783 var det takstforretning. Det var «atskillige hus brukbare til en husmann». Men alle var råtne og nesten ubeboelige. Jordvegen var dårlig og ubetydelig. Skogen var uthogd «så intet måls tømmer fins». Neste takstforretning ble holdt 16/6 1803. Retten så på Store-Kvernsjødammen, som lå med østre ende på Kvernsjølia. Den var noe forfallen og måtte på grunn av tømmerfløtinga settes i stand. Retten fortsatte til nordenden av Kvernsjølia, til Sundbysetra og langs vegen til Dalsetra og Skjennumsetra og like sørvest til Kjønstadsetra. Derfra gikk de til Hornsjøen, Engervangen og Toltjerndammen. Pra Bleketjernet gikk de langs delet mot Vålaug til Bergbekken og Kvernsjølias innmark. I dette området var det en stor del ubrukelig skog, frisk i rota, men tørr i toppen. Det var også mange store og mindre myrer. Derimot var det langs Klofjellet og nedafor Nysetervangen stor og god skog. I alt kunne det hogges en 1500 tylfter sagtømmer (à 2 dlr.) og 3000 tylfter hustømmer (à 1 dlr.) der. På eiendommen var en plass som stod ubebodd fordi den manglet stuebygning. Jordvegen ble brukt til slåtteng. Hele eiendommen ble taksert til 2500 dlr. Siri Kristoffersd. og de to barna flyttet fra Kvernsjølia mellom 1801 og 1803. Seinere bodde ingen fast der. Borhaug Garden ligger i skogkanten ved foten av de bratte liene øst for Leira. Disse liene danner en skarp og karakteristisk avslutning av det bebygde Nannestad mot nord. Rett opp for garden skiller Borhaugkampen seg ut fra liene med et bekkedrag på hver side. På vestsida renner Tøla, men delet mot Vesle-Vålaugsmarka går i dag ikke ned til den, men følger ryggen nedover til Borhaugkampen. I øst er derimot bekken dele mot Bekkedal. I sør grenser Borhaug (innmarka) til Vesle-Vålaug. Borhaug er en av de mest interessante gardene i bygda historisk sett. Garden er liten og ble ryddet igjen etter ødetida først langt ut på 1600-tallet. Dessuten ligger den nærmest bortgjømt til på en smal stripe dyrkingsjord nordøst for Vålaugsmoen. Likevel kan garden vise fram to av de betydeligste fortidsminnesmerkene i hele Nannestad, en imponerende bygdeborg på Borhaugkampen og en stor gravhaug noen få hundre meter nordvest for husa på garden. Gravhaugen er om lag 17 meter i diameter og 3 meter høg. Haugen består av jord og stein. Det syns tydelig hvor fyllmaterialet er tatt ut i terrenget. Stien fra Borhaug går i østkanten av haugen få skritt fra det gjerdet som stod før. Stien følger gjerdet, som det så vidt er noen få rester igjen av, oppover til Borhaugkampen. I dag ligger haugen tilsynelatende umotivert plassert et godt stykke inne i skogen uten noen bebyggelse i nærheten. Men undersøker en nøyere i terrenget rundt omkring, finner en steinsettinger, steiner som ligger plas- Borhaugkampen (midt på bildet) sett fra bygda. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 198 sert som laftesteiner. Trolig lå husa på Borhaug like ved gravhaugen, og denne haugen må ha gitt garden navn, på gammalnorsk Borgarhaugr, dvs. borghaugen, haugen ved borgen. Fra gravhaugen går stien rett nordover lia mot Borhaugkampen. I nesten hele denne lia kan det ha vært slåttland i gammalnorsk tid. Og med slik slått har garden ikke vært liten. På toppen av Borhaugkampen er det en forholdsvis godt bevart bygdeborg. Murene er utraste og overgrodde, men er lett synlige. Borgen er omtrent 230 meter lang og opptil 95 meter brei. Området kan i alt være en 15 mål. Nesten hele vestsida dekkes av et høgt stup, tildels nesten loddrett ned i Tøla. Også store deler av østsida dekkes av høge stup. Tvers over nordenden er en mur som på det nørdste punktet danner en jamn bue. Muren mot sør er størst og tydeligst, opptil 3 meter brei. I skråningen litt nedafor sørmuren er det rester og et utenverk, mur tvers over ryggen hvor stien kommer opp. Ved murens svakeste sted i et slakt dalsøkk ligger innafor muren ei røys med jamstore steiner, uten tvil kastestein for forsvarerne. Inne på platået i borgen er et vannfylt søkk omtrent 5x6 meter. Det ser ut til å være restene av borgbrønnen. (Knut Frøyset har vennligst gitt opplysninger om borgen og var med på befaring der i mai 1965.) Garden Borhaug er trolig ryddet etter at borgen på Borhaugkampen ble bygd, kanskje også etter at gravhaugen ble bygd. Bygdeborgen var i bruk i folkevandringstida (400-600 e. Kr.). Gravhaugen på Borhaug. (Foto 1947: Knut Frøyset.) Laftesteiner fra den gammalnorske garden Borhaug. Matrikkelgarden Borhaug - Gnr. 119 Hvor stor garden var i gammalnorsk tid, er umulig å si. Etter ødetida ble den først ryddet på ny langt ut på 1600-tallet og ble 1722 skyldsatt som rydningsplass (åttendedelsgard) til 2 lpd. tunge. 1664: En bruker. Gav ikke tiende 1664-78, men 1683 av 1 ¼ tn. korn, 1691 av 4 tn., 1697 av 2 tn. 1722: 4 kuer, 3 sauer. Utsæd 2 tn., avling 6 tn. Taksert til 2 lpd. tunge. Skarp og sandig jord. Skog til brensel og gjerdefang. Nå satt til 2 lpd. tunge, før umatrikulert. Garden fikk matr.nr. 151. 1791: Sår 3 tn. havre, men verken bygg eller erter. Skog bare til husbruk. 8 folk. 1803: Før 2 hester og 4-6 fe, tilstrekkelig havn og skog. Skylda foreslått økt fra 2 til 10 lpd. 1819: Utakknemlig jordbotn, men anledning til rydningsland. Prop.tall 4. 1835: 4 kuer, 6 sauer. Utsæd 4 ½ tn. 1838: Ny skyld 1 dlr. 1 sk. Nytt matr.nr. 120. 1865: 57 mål dyrket mark på lettbrukt, alminnelig dyrket sand- og stein jord langt fra roteveg. Dårlig heimehavn. Skog til husbruk. Tre skogstykker frasolgt garden. Skylda opp 1 sk. 1875: 1 hest, 6 kuer, 3 ungdyr, 9 sauer, 1 gris. Utsæd 1 ½ skj. hveite, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 200 11/2 skj. rug, l ¼ tn. bygg, 6 ½ tn. havre. 1886: 1,94 skyldmark. Garden fikk gards- nr. 119. Eiere Borhaug ble tatt opp av øde som krongods og solgt til futen Anders Simonsen 18/4 1667 (jfr. Østli). Brukere LARS snekker bygslet Borhaug 19/10 1653 og var bruker til garden 27/3 1657 ble bygslet av PER Vålaug. Sommeren 1673 stevnte futen disse to angående «det tømte Borhaug». Futen hadde 21/6 1763 bygslet garden på nytt til Lars snekker, nå for 1 år inntil videre. Per Vålaug påstod at Borhaug lå i fehavna hans og at den ikke kunne mistes fra garden. Futen visste ikke at Per hadde bygselbrev, og Lars måtte derfor flytte fra Borhaug igjen. Per Vålaug hadde husmenn i Borhaug. I 1664 var det den 40-årige OLA. Ti år etter stevnte futen Ola Borhaug, «en husmann, for øltapperi og uskikkelig hus». Ola svarte at han ikke hadde solgt øl til noen til uplikt. Han hadde ingen næring eller bruk på noen måte. I 1669 beklagde Sigrid Kjølsdatter seg over at Gudbrand Bekkedal hadde slått ut tennene på mannen hennes, Gisle Borhaug. Gudbrand nektet. Høsten 1673 var det besiktelse av «det tømte Borhaug», som bare var ansatt for 1 Lpd. i skyld. Mere kunne det ikke bli «eftersom det er alene et lite sandhull uten nevneverdig eng til. Det kunne heller ikke ryddes noe, ti den annen plass Bekkegard grenser innpå rundt omkring, så den ikke kan særlig forbedres, men bare bli en husmanns fattige hjem og bolig. De nest omløpende bekker er dele omkring den». Det er få opplysninger om brukerne på Borhaug. På slutten av 1600- tallet var Ola Hansen bruker. Tidlig på 1700-tallet ble garden delt i to bruk. BRUK I OLA HANSEN ca. 1662 1748 var g m enke Marte Trondsd. ca. 1657- 1735. Barn: Mari, f 1703, gm Håken Amundsen (barn: Berte, f 1730). HÅKEN GUNNERSEN var br. omkring 1755. Barn født på Borhaug: Berte, f 1755. Håken var eier av 2 album med bygsel i garden, som han solgte 15/3 1756 for 60 dlr. til JON JONSEN, som lånte 120 dlr. av Torer Jakobsen Vålaug. Jon skjøtet 11/7 1757 for 110 dlr. til PÅL OLSEN ca. 1717-73, g 1766 m Ingeborg (Ingrid f) Persd. fra Asakskogen ca. 1732-72. Barn: Ingeborg, f 1767, Anne, f 1768, Per, f 1771. Skiftet etter Pål Olsen og kone Ingeborg Persd. begynte i desember 1772 og sluttet i januar 1774. Stuebygningen hadde stue med to kover, og i den ene var peisen. I den vestre koven stod bl.a. to kister. Husdyr: 2 kuer à 4 dlr. (Springros, Gjøgås), 2 sauer, hesten over 20 år og sjuk. Kornet var «som alminnelig over alt dette år», så de fikk ikke såkornet igjen. Det som var hadde de inneberget ganske rått og usselt», og det kunne ikke ansettes for mer verdi enn ei tønne god havre til 2 dlr. Gangklærne etter kona var av liten verdi og var dels bortsatt og solgt mens hun levde, «for at oppholde livet i disse knappe tider». Etterpå hadde enkemannen dels solgt noe i samme hensikt og omgjort noe til barna. Jordegodset var 2 album i garden etter skjøte fra Jon Jonsen av 11. juli 1757. Takst nå ble 160 dlr. Formue: 223 ¼ dlr. Gjeld: 213 dlr., derav 100 dlr. til Torer Kristoffersen Nordbyvik. Garden ble 20/4 1775 solgt til EMBRET HARALDSEN, som flyttet til Burås og 17/3 1785 solgte bruket for 230 dlr. til OLA LARSEN på Vålaug. Han skjøtet garden 6/3 1792 for 250 dlr. til KLEMMET PERSEN, g m Katrine Larsd. fra Sandsnesseter. Han solgte halve bruket 11/12 1799 for 199 dlr. til Hans Monsen og den andre halvparten for samme sum til Arno Mikkelsen. BRUK I a HANS MONSEN fra Kopperudstua ca. 1758-1836 ble 1789 g m Ingeborg Jakobsd. fra Rudeiet 1759-1818. Barn: Kari, f 1791 i Kopperudstua, Anne, f 1793, g 1815 m enkemann Hans Jonsen Bekkedalseiet, Kristoffer, f ca. 1797, Jakob, f 1801, g 1824 m enke Kari Kristoffersd. Homledalen, br. av Vestigarn Homle. Hans lånte i 1799 199 dlr. av Jakob Tostensen Åmundrud (innfridd 1833). Hans ble g 2.gang 1821 m Anne Amundsd. fra Østli. Barn: Kristoffer, f 1821, g 1848 m Marte Hansd., Jakob, f 1829, Jens 1835- 42. Hans Monsen og Hans Mikkelsen solgte i 1834 setermarka til Torer Vålaug og Jakob Bekkedal. Av kjøperne skulle Jakob ha havneretten i hele setermarka - unntatt seterlykkja til Vålaug - mot å levere tre vinterlass møkk der om året. For øvrig skulle kjøperne eie hver sin halvpart av setermarka. Torer Vålaugs del gikk fra Nordre Setermyra vestover etter deletrær til Tøla, derfra nordetter Tøla til Tøltjernsdammen, derfra øst etter høgda til Bjørke ålmenning og deretter i sør langs Bekkedalsmarka til utgangspunktet. I tillegg fikk Torer den søndre seterlykkja, som helt var omsluttet av Håken Bekkedals part av Bekkedalsmarka. Torer Vålaugs del ble satt til 1/12 lpd. og ble trukket fra Hans Monsens ¼ lpd. i Borhaug. Jakob Bekkedals del fikk ¼ lpd. i skyld og ble fratrukket Hans Mikkelsens 1 ½ lpd. i garden. OLE ANDERSEN fra Kopperud 1791-1847 ble g 1842 m Anne Hansd. fra Borhaug, bnr. 1, f 1818. Barn: Marthe 1841-45, Christian 1843-49, Paul, f 1845, Michael, f 1847. Enka ble i 1851 g m LARS NILSEN ca. 1812 - Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 202 65. Barn: Hans, f 1851, Marthe, f 1853, Arne Kristian, f 1854, Karen Dorthea, f 1856, Karl, f 1861, Mina, f 3864. En skogpart ble i 1856 solgt til Nestor Malthe, som i 1862 fikk kjøpt en part til. Tostrup & Mathiesen kjøpte begge partene i 1884. BRUK I b ARNE MIKKELSEN var eier fra 1799 og ennå 1834, men han bodde ikke på Borhaug (se Nystun Bjertnes). BRUK II 1) SVEIN HANSEN ca. 1677-1747, gm Siri Håkensd. ca. 1681-1749, var br. seinest 1710-47. Barn: Mari, g 1738 m Elling Gulliksen Hol, Eli, f 1710, gm Kristoffer Gulliksen Vestre (Elistun) Vålaug (barn født her: Anne, f 1735), Håken, f 1712, g m Marte Kristoffersd. (søstersønn til Jakob Olsen), br. av Haug i Nittedal, Hans 1714-15, Lisbet, f 1724, gm Jon Jonsen, br. av Borhaug. Svein Hansen kjøpte garden i 1743 av Dominicus Vogt, en av arvingene etter Anders Simonsen. Han hadde blitt eier av garden i 1667 (og døde 30 år seinere). Skiftet etter Svein Hansen på rydningsplassen Borhaug ble gjort opp 7. mai 1748 med 162 dlr. i formue og det samme i gjeld. Avdøde hadde kjøpt garden 1. september 1743 av Dominicus Vogt for 140 dlr. og pantsatt den straks for 100 dlr. til sokneprest Widing. Svigersønnen Jon Jonsen hadde betalt rentene til 21. januar 1748, og dessuten hadde han betalt Nils Vika 40 dlr. som svigerfaren skyldte. Av annen gjeld var 5 dlr. til Torer Vålaug for pløying, men av det hadde avdøde betalt 2 dlr. med tømmer og fløyting. Kari Håkensd. hadde 3 dlr. til gode. Husdyr: 3 kuer à 3 ½ dlr. (Julros, rød med hvitt hode: Anniken, rødflekket kolle: Dalegås). 1 voksen sau med lam. Av korn ble taksert ½ tn. havre. Avdødes gangklær var bl.a. en lysegrå vadmelskjol med messingknapper 3 ort. Svigersønnen tok over garden i 1748: 2) JON JONSEN ca. 1684-1761 var enkemann og bodde hos broren på Røtterud da han 1744 ble g m Lisbet Svensd., f 1724. Barn: Ola, f 1745, Mari, f 1747, Marta, f og d 1750, Anne 1752-77, Marte 1759-73. Enka skjøtet 14/3 1764 halve Borhaug (2 album) for 140 dlr. til 3) HANS IVERSEN fra Borhaug? Han lånte hele kjøpesummen, men solgte garden 22/5 1770 for 190 dlr. til løytnant 4) MICHAEL PETERSEN, som 14/3 1772 solgte for 210 dlr. til 5) JAKOB MEIDELSEN fra Dølistua. Han lånte 200 dlr. av lensmann Gulbrand Engebretsen. Jakob solgte eiendommen 19/7 1790 for 210 dlr. til sønnen 6) MIKKEL JAKOBSEN fra Maurastua 1753-1810, gm Kari Hansd. ca. 1758-1810. Barn: Hans (se neste), Arne, f 1792, Jakob 1794-95, Anne 1797-98, Anne 1799-1810, Gudbjørg 1802-10. Både Mikkel og kona og to barn døde i 1810. I 1801 veidet Mikkel en bjørn i ålmenningen. Den ble skutt ved sjølskott. Skinnet ble vist fram på høsttinget i 1801. En klo av det ene forbeinet ble skåret av, og Mikkel fikk skinnet igjen. Ved pinsetider samme året hadde han skutt en annen bjørn, men den ble ikke funnet igjen før den var råtten og ikke kunne flås. Mikkel leverte ei av klørne fra den i retten. 7) HANS MIKKELSEN 1791-1850 ble 1818 g m Anne Margrete Pålsd. fra Buråsstua 1797-1874. Barn: Anne, f 1818, g 1842 m Ole Andersen Borhaug, g 2. gang 1851 m Lars Nilsen, g 3. gang 1874 m Jonas Jonassen Mauraeiet fra Flatner (enkemann), Marte, f 1820, g 1848 m Ola Aslesen Asakskogen (barn: Kristoffer, f 1847, Hans, f 1849), Ole (se neste), Michael, f 1827, g 1850 m Johanne Olsd. Burås (barn: Ole Kristian, f 1847, Kristine, f 1854, Hanne Maria, f 1856, Marthea, f 1858, Thea, f 1866), Karen, f 1829, g 1859 m Ole Gulbrandsen Melby, Jakob, f 1832, g 1860 m Ingeborg Persd. Rud øde, født på Hunnseiet i Vardal (barn: Mina Haldora, f 1859), Hans, f 1835, g 1863 m Gorine Davidsd. Hol (se også Ulverud), Inger, f 1840, fikk sønnen Hans Jakob i 1868 med Anders Olsen Flod. Garden ble utlagt eldste sønn for 450 dlr. 1/4 1851: 8) OLE HANSEN, f 1823, solgte eiendommen 9/7 1855 for 600 dlr. til LARS HELGESEN på Vålaug, som 11/6 1859 skjøtet den for kjøpesummen til GULBRAND LARSEN fra Lauum. Han overdrog garden 1/2 1868 for 500 dlr. til 9) KRISTOFFER OLSEN BAARHAUG fra et nedlagt bruk av Nordstun Åmot, g 2.gang 1867 m Anne Marie Olsd. fra Lauum. Barn: Ole Edvard, f 1869, ble br. av Vestigarn Homle. Ole Larsen på Haugen Vålaug var far til Kristoffer (se ellers Åmot). Enka og sønnen solgte eiendommen i april 1896 for 6000 kroner til firmaet HAAKEN MATHIESEN. Kristoffer hadde i 1870 solgt en skogpart (bnr. 3) til firmaet. Garden ble fra 1896 til 1923 drevet av dem som bestyrte Mathiesens skoger (Asakskogen distrikt). Den første som bodde her var JOHAN HOEL fra Eidsvoll, til ca. 1916. SIMON HAGEN var deretter til 1936, men i 1923 ble det bygd egen bestyrerbolig, og jordvegen ble forpaktet bort. Den første forpakter var ANTON ASAKSKOGEN og etter ham sønnen VILHELM ASAKSKOGEN. Deretter kom RAGNAR TOFTNER (nå på Nordgarn Bjørke). Forpakter fra 1947 er EINAR SKJENNUM. (Sverre Skaar var skogfullmektig 1936-61, og Ola Breen er forstmester fra 1961.) Borhaug er på 40 mål dyrket og 20 mål kulturbeite. BORHAUG, gnr. 119, bnr. 2 1) JAKOB HÅKENSEN på Bekkedal kjøpte denne delen av Borhaugsmarka i 1834 og overdrog den i 1849 til sønnen 2) HANS JAKOBSEN, som i 1853 solgte den for 400 dlr. til TOSTRUP & MATHIESEN. De kjøpte i 1870 bnr. 3 fra bnr. 1. JOHAN ELLINGSEN kjøpte i 1870 bnr. 7, men makeskiftet straks til Tostrup & Mathiesen. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 204 BORHAUG, gnr. 119, bnr. 5 1) TOR KNUTSEN på Vålaug kjøpte i 1834 en del av Borhaugsmarka (se foran). Enka hans ble gm ABRAHAM M. HOLTER, som i 1867 solgte skogen for 200 dlr. til HELLE HVAM. Arvingene solgte den i 1905 til NILS VOLLAUG, som straks solgte videre til HAAKEN MATHIESEN. Husmenn BORHAUGSTUA. JENS var husm. i 1779. Seinere blir ingen nevnt før på 1800-tallet. HENRIK JONSEN døde i 1826, 49 år gl. Seinere var OLAUS LARSEN husmann og skomaker. Han var f 1833 og g m Berte Marie Eriksd. fra Eidsvoll, f 1832, d 1894. Barn: Ludvig, f 1859 på Vålaugseiet, g 1883 m Berte Marie Kristoffersd. Dølieiet (se Heglisletta), Hilda 1861-76, Elling, f 1868, Ole Kristian, f 1868, Indiane, f 1871, Karl Martin 1874-75, Herman, f 1878. Sønnen LUDVIG OLAUSSEN, g m Berte Marie Kristiansd. ?, bodde her i 1880-åra. Barn: Hilda, f 1884. KARL JOHAN ANTONSEN, g m Inga Kristine Andersd., var her i 1904. OLE KRISTIAN LARSEN bodde i Borhaugstua i 1906. Ole Hofseth var her i 13 år og deretter ABRAHAM LANGERUDSHAUGEN i 2-3 år. Ny ble KRISTIAN BRÅTHEN, f 1890 i Hagan av Nestun Vålaug, g m Nelly Helleren, f 1899, var her 1921-39. Barn: Ruth, gm Olaf Kristiansen i Holter, Ellen, bor i Oslo, Signe, g m Marius Hoff, Solveig, g m Kåre Jørgensen i Ski. Bekkedal Garden ligger på leirgrunn i vekslende lende øst for Borhaug og grenser til den garden etter gjerde. I sør er Tøla dele mot Vålaug, i øst etter gjerde mot Åmot. I nord støter innmarka til egen skog, Bekkedalsmarka, som strekker seg til Bjørke ålmenning. Garden ble på 1600-tallet for det meste kalt Bekkegard, f.eks. Bechegaard 1665. På slutten av 1600-tallet og seinere ble Bekkedal vanlig, således Bechedal 1723. Garden er ikke nevnt i gammalnorsk tid, men den ble trolig ryddet i sein vikingtid. Etter farsottene i seinmiddelalderen ble den liggende øde til langt ut på 1600-tallet. Bekkedal har alltid vært udelt. Av husa er hovedbygningen midtkammersbygning bygd omkring 1800. En låve av tømmer var David Gulbrandsen på Åmot med å sette opp for en 100 år siden. Den ble revet i 1961. Den som står nå, er en del eldre. Innmarka ble planert ferdig i 1965, og det kan nå kjøres med traktor over alt. I Bekkedalsmarka hadde garden seter. Magda (f 1894) husker at det var seterdrift der. Strusset ble revet ca. 1903-05 og satt opp som bygning på et småbruk på Vålaugsmoen. Husmannsplasser. I 1660-åra blir noen husmenn nevnt til Bekkedal, men Bekkedal. (Foto: Erik Bratlien.) noe varig plassbruk ble det ikke før i 1720-åra. Da kom Bekkedalstua opp i skogen nord for innmarka. På 1800-tallet kom det opp flere plasser. I Skredderbråtan var Tor og Marte de siste. I Bekkedalstua ble det to plasser, Stuelykkja og Bekkedalslykkja. I Vestparten var de siste Ole og Hanna. Alle plassene er borte nå. Bare Vestparten var igjen i 1900. Matrikkelgarden Bekkedal - Gnr. 120 Bekkedal var helst bare halvgard i gammalnorsk tid. Ble ryddet igjen på 1600- tallet og skyldsatt som ødegard (kvartgard) til 2 lpd. tunge, satt opp 1665 til 5 lpd. 1665: 1 hest, 9 fe, 3 sauer. 2 ½ tn. utsæd, 16 tn. avling. Bekkedal skylder 5 lpd. Skog til husnytte og noe lite til rydningsland. Tiende 1661, av 12 ½ tn. korn, 1669 av 15 tn., 1678 av 7 ½ tn., 1683 av 11 tn., 1691 av 16 tn., 1697 av 10 tn., 1707 av 19 tn. 1722: 2 hester, 7 fe, 5 sauer. Utsæd 5 ¾ tn., avling 19 tn. Åslendt og svakt og uvisst til korn. Skog til brenneved og gjerdefang. Skylda foreslått satt opp fra 5 til 10 lpd. Garden fikk matr.nr. 137. 1791: Sår 4 tn. havre, ¼ tn. bygg, 1 settung rug. Skog til husbehov. En plass (Bekkedalstua). 5 folk på garden. 1803: 2 hester og 6-8 fe. Skylda foreslått økt fra 5 til 10 lpd. 1819: Liten, men god jordveg, god havn og skog, to plasser. Prop.tall 16. 1835: 2 hester, 10 fe, 13 sauer. Utsæd 4 ½ tn. 1838: Ny skyld 4 dlr. 19 sk. Nytt matr.nr. 121. 1865: 70 mål dyrket mark på tungbrukt, alminnelig dyrket leir-, stein- og sandjord og 30 mål england. Middelmådig heimehavn. Skog til husbruk og noe til salg. Besværlig atkomst fra garden til roteveg. Skylda ned 1 ort 8 sk. 1875: 3 hester, 1 føll, 1 ungdyr, 9 kuer, 3 sauer, 10 sauer, 1 gris. Utsæd 3/8 tn. rug, 2 tn. bygg, 12 tn. havre, 3/8 tn. erter, 10 tn. poteter. 1886: 7,39 skyldmark. Garden fikk gardsnr. 120. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 206 Eiere Bekkedal ble tatt opp av øde som krongods og 1667 solgt til futen Anders Simonsen. Brukere Tore Bekkegard blir i 1652 nevnt som stemor til Frode og Steffen Maura og Ola Tostensen Vålaug. Hun var trolig gift med brukeren av Bekkedal (Bekkegard), som i 1664 var den 50-årige SVEIN KNUTSEN. Hans Tostensen (28 år), Gudbrand Tostensen (24 år) og Gunner Svensen (12 år) var sønnene hans. De to førstnevnte var stesønner - og brødre til Ola Tostensen. Svein hadde også sønnen Gullik (9 år) i 1666. Det året ble den 6 år gamle Pål Eriksen kalt sønn. Dattera Inger Svensd. ble 8/2 1666 ilagt bot for leiermål med Tomas Totner. Fire år før var Hans Nilsen Ånåsrud tiltalt for leiermål med Kirsti Bekkedal. Futen lot tinget i 1666 oppby Bekkedal til den som ville kjøpe garden. Ingen svarte, og 18/4 1667 fikk futen sjøl skjøte på garden. Våren 1668 ble Svein Bekkedal stevnt for landskyldrest av 2 ½ lpd. for de to foregående år. Svein påstod at han nylig hadde betalt 1 ½ dlr. til futen, som sa at det var rest på «andre kgl. rettigheter». Svein hadde forbrutt bygsla. I 1672 ble han stevnt for gjeld, men var død i armod. Stesønnen hans tok over: II) GUDBRAND TOSTENSEN, br. 1668-1714, da han døde, 80 år gl., visstnok gm Marte Svensd. (dtr. til Svein Bekkedal?), d 1718, 80 år. Av barn nevnt Gullik, g 1705 m Marit Nilsd. Nordby vik, Tore (se neste) og kanskje Hans (omtalt 1673). Svigersønnen tok over: III) KLAUS JONSEN, f.ca. 1678, d 1760, g 1713 m Tore Gudbrandsd., f.ca. 1678, d 1757. Barn: Ola (se nedafor), Gudbrand, f 1717, d 1725, Goro, f 1715, g 1736 ra Per Halvorsen Vesle-Vålaug, Jakob, f 1721, g 1755 m Marte Toresd. fra Hetåker. Foreldra til Klaus, Jon Jonsen (d 1740, 92 år), gm Anne Jakobsd. (d 1736, 82 år), bodde hos sønnen fra seinest 1730. De hadde to sønner til på Bekkedal, Ola (d 1726, 39 år, ugift) og Mikkel, som ble husmann i Bekkedalstua. En sønn til Klaus tok over: IV) OLA KLAUSEN, f 1713, d 1751, g 1737 m Goro Olsd. fra Store- Vålaug, f 1718. Barn: Marte, f 1737, Anne, f 1739. Ola flyttet til Østre Vålaug, og Klaus Jonsen skjøtet garden (5 lpd.) 19/11 1753 for 400 dlr. til sønnen V) JAKOB KLAUSEN, f 1721, d 1802, g 1755 m Marte Toresd. fra Hetåker. Barn: Anne 1756-60, Eli og Marte, f og d 1757, Ola 1760-73, Anne 1762-73, Klaus 1764-73, Torer 1766-67, Torer 1768-73, Eli, f 1770, d 1814 (se neste), Gudbrand, f og d 1773, Ola 1774-75, Anne, f 1778, g 1796 m Augustinus Andersen Totner. Jon Olsen på Vålaug var rette odelsmann til Bekkedal, hette det i 1761. Jakob satt godt i det og lånte i 1764 140 dlr. til Hans Iversen Borhaug. Jon Olsen mente å løse odelsgodset i Bekkedal, men gikk med på å «nøye» seg med 600 dlr. i odelspenger i 1770. 8. juni 1754 gav Klaus Jonsen og kone opp boet. Løsøret ble satt til 80 ¼ dlr. Gjelda var 66 ½ dlr., derav 50 dlr. til føderådet. Husdyr: 1 svart skjut 11 år - 8 dlr., 1 blakt skjut 4 år 10 dlr., 1 hestunge 2 dlr., 6 kuer à 3 dlr. (Lisbet, Sale, Rødkinn, Olive, Hvitlin, Morgengås), 4 geiter. Korn: 3 ½ tn. havre, 1 tn. bygg. Neste skifte på Bekkedal var 27. april 1789. Da ble boet etter Marte Toresd. gjort opp med 695 ½ dlr. i formue og 567 dlr. i gjeld. Løsøret var det vanlige, bl.a. med et umalt framskåp i stua. Husdyr: 1 brun hoppe 11 år - 10 dlr., 1 brun hoppe 20 år - 3 dlr., 5 kuer à 5 dlr. (Svane, Brunsi', Morgengås, Eva, Kveldrei), 1 kvige, 1 kalv, 2 okser, 7 sauer, 4 lam, 7 geiter, 2 bukker, 1 purke. Såkornet var 6. tn. havre 12 dlr. og 1 tn. bygg 3 dlr. Jordegodset var hele garden, som Jakob hadde fått skjøte på av faren 19/11 1753 for 400 dlr. Takst nå ble 600 dlr. En svigersønn tok over garden: VI) HÅKEN KRISTENSEN fra Furulund i Ullensaker ble 1787 g m Eli Jakobsd. 1770-1814. Barn: Kari, f og d 1790, Kari, f og d 1792, Jakob (se VII), Kari, f og d 1803. Sønnen fikk skjøte på garden for 200 dlr. 22/11 1826: VII) JAKOB HÅKENSEN 1795-1862 ble 1816 g m Eli Olsd. fra Jælberg 1798-1849. Barn: Hans, f og d 1819, Eli, f 1820 (se Røtnes), Ola, f 1823, g 1844 m Berte Marie Olsd. Rud, Hans, f 1825, g 1851 m Marte Ellingsd. Vesle-Vålaug, Kristoffer 1828-47, Lars, f 1831, g 1852 m Kari Gulbrandsd. Jælberg, Anne, f 1834, g l868? m enkemann Lars Toresen Låke, Gullik 1836-52, Torer 1839-40, Torer 1841 65, Karen, f 1845. Nest eldste sønn tok over garden 2/6 1849 for 1000 dlr. og føderåd: VIII) HANS JAKOBSEN 1825-1915 ble 1851 gm Marte Ellingsd. fra Vesle-Vålaug 1825-1913. Barn: Elen Kristine, f 1850, g 1883 m Jens Olsen Aas på Ås, Herman (se IX), Kristoffer, f 1854, gm Dorthea Toresd. fra Rustad i Gjerdrum, br. av Økri, Anne Marie, f 1855, g 1886 m Johan Jensen Toftner, Birgitte 1855-1920, Johanne 1858- 1935, Olaus, f 1859, d 1889, dyrlege, Gusta, f 1861, g 1888 m Olaus Olsen Nordby, Thor, f 1863, g 1890 m Mina Kristiansd. fra Vesle-Vålaug, Lina, f 1865, g m N. Lodding fra Ullens- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 208 aker, bodde i Oslo, Ole Kristian, f 1868, g m Marie Jelleberg, reiste til Amerika. Hans Jakobsen overdrog garden 21/10 1891 til eldste sønn: IX) HERMAN HANSEN 1852-1905 ble 1892 g m Anne Marie Johansd. Døhlen fra Døli 1855 1936. Barn: Hans Jakob 1893-1934, Magda, f 1894, g m Johan D. Aamodt, Johan, f 1898. Yngste sønn tok over eiendommen: X) JOHAN BEKKEDAL, f 1898, overdrog garden i 1956 til søsterdattera og mannen hennes: XI) OLAF LUND f 1922, g m Margit Aamodt, f 1928. Barn: Paula Marianne, f 1956, Jostein Richard, f 1958. Olaf Lund er sønn til Richard Lund (se Lybekk), g m Polla Lund, f Sundby. Eiendommen er på ca. 100 mål innmark og 300 mål skog. Hans Jakobsen holdt igjen Bekkedalsmarka (en 7-800 mål skog) da han overdrog garden til en sønn, og Thor Rustad har nå den skogen (bnr. 2). Hovedbygningen ble restaurert i 1955-56. Låven er vel 100 år, og fjøset ble satt opp i 1933. I dag (1966) drives det med griseavl og korndyrking. BEKKEDALSMARKA, gnr. 120, bnr. 2 HANS JAKOBSEN holdt igjen denne delen ved salget av garden i 1892. Delen ble utlagt arvingene på skiftet i 1921. Husmenn og andre Finnen OLA MATSEN (26 år) og GISLE OLSEN (50 år), som visstnok også var finne, blir nevnt som husmenn i 1664. Gisle hadde sønnen Ola (26 år). I 1666 var MATTIS finne (22 år) og OLA finne (21 år) husmenn. Av barn nevnes Ola Berntsen (9 år) og Frode Olsen (2 år). I 1686 hette det at finnen Mattis Mikkelsen på Asakskogen hadde vært husmann på Bekkedal. Finnen OLA MATSEN var da husmann hos svogeren Gudbrand Bekkedal og hadde kone og ei datter heime. Det var vel datter til Ola som var den Marte Olsd. som seinere kom til Kvernsjølia. En sønn til Ola Matsen tok over plassen: FRODE OLSEN (2 år i 1666), g m Åse Eriksd. Barn: Ingeborg, f 1693, d 1695. I en del år framover var det ikke husmenn til garden. BEKKEDALSTUA. Bror til brukeren var husm. fra 1720-åra: MIKKEL JONSEN ca. 1691-1747, gm Marte Halvorsd., ca. 1695-1741, g 2. gang 1742 m Ingrid Larsd. fra Rud (Hetåker?) i Bjørsokn. Skiftet etter Mikkel Jonsen ble i april 1747 gjort opp med 44 dlr. i formue og 18 ¼ dlr. i gjeld. Enka hadde på skiftet etter mor si Eli Nilsd. Hetåker 18. desember 1716 arvet 1 1/8 lpd. i Hetåker og etter faren Lars Toresen 2 10/11 skålpd. (skifte 17. mars 1723). Av gjelda var 5 dlr. til Torer Larsen Hetåker. Husdyr: 1 grå ku 3 ½ dlr., 1 sau, 1 lam, 1 geitebukk, 1 tidd kvige 3 dlr. Korn: 2 ½ tn. havre. Avdødes klær var et par blå snøsokker, et par blå vanter, en blå vadmelskjol med messingknapper 1 ½ dlr., en grå vadmelskjol 3 ort, en skinnvest med messingknapper 2 ort, en brystduk 3 ort, en hvit vadmelsvest 2 ½ ort, en ditto 1 ½ ort, en annen ½ ort, et par vadmelsbukser 1 1/3 ort, to lerretsskjorter, ei strieskjorte, ei foret lue av oterskinn, et par hvite snøsokker, et par blå strømper 2 ort 4 sk., et par grå strømper 8 sk. Boet åtte av husa ei 6-laftet stue 5 dlr. og et fjøs 1 dlr. OLA KLAUSEN Bekkedals sønn Ola, f 1774, d 1774. HÅKEN og Mari Bekkedalstua fikk i 1782 sønnen Embret. OLA JONSEN døde i 1799, 53 år gl. Han ble 1794 g m Anne Hansd. fra Asakskogen, f 1764. Barn: Hans, f 1796, Ola, f 1799. Lisbet Svensd. Bekkedalstua døde i 1800, 74 år, Marte Olsd. i 1815, 36 år. HENRIK JENSEN, g m Dorte Monsd. Barn: Dorte 1806-10. LARS HÅKENSEN, g 1810 m Jøran Henriksd. fra Sameia. Barn: Håken, f 1811. OLA JENSEN, d 1841, 60 år, g 1814 m Mari Kristoffersd. fra Store-Vålaug. Barn: Gudbrand, f 1815, Anne, f 1823. HANS JONSEN var enkemann da han i 1815 (36 år gl.) ble g m Anne Hansd. fra Borhaug, f 1793. Barn: Jon, f 1816, Kristoffer, f 1818, Hans, f 1820, Nils, f 1822, Ingeborg, f og d 1814, Jakob, f 1825, g 1851 m Karen Larsd., Ingeborg 1828-40, Gudbjørg, f 1839 (se Røtterudsmoen), Mons, f 1833, Gulbrand, f 1836. Hans Jonsen døde i 1840, 61 år gl. Ola Hansen Bekkedalseiet ble 1838 g m Inger Andersd. Rudeiet. Inger Olsd. Bekkedalseiet fikk i 1822 sønnen David med Gulbrand Davidsen Ås. OLA ERIKSEN fra Bjørke, g 1842 m Anne Olsd., var husm. seinest 1824-56. Barn: Elen Kirstine, f 1842, d 1850, Ole, f 1845, br. av Tømte, g 2. gang 1886 m Elen Marie Kristoffersd. fra Kjønstadeiet, Gulbrand, f 1849, på Holseiet i 1895 da han ble g m enke Anne Dorthea Olsd., f på Nordgarn Låke, Hans Kristian, f 1852, Johan Martin, f og d 1855, Johan Martin, f 1856. Plassen ble seinest 1857 tatt over av TORER JENSEN, g m Marte Persd. Barn: Kristine Maria, f 1857, Gina Petrine, f 1860, Olaus, f 1862 (se Sarp av Sø-Kringler). Gulbrand Olsen døde i 1837, 22 år, enke Mari Kristoffersd. i 1856, 68 år. HANS PETTER PEDERSEN, g m Randi Larsd., var husm. fra ca. 1860. Barn: Gustav Petter, f 1860, David, f 1864, Karl, f 1867. KARL MARTIN JENSEN, g m Johanne, fikk kontrakt på plassen i 1867. Barn: Olavus, f 1866. JAKOB HANSEN fra Åseiet, f 1825, døde i 1890. VESTPARTEN. OLE GUSTAVSEN, f 1876, g m Hanna Olsd., f 1869, var her i 1900. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 210 Burås sett fra bygda. Bur ås Garden ligger på morenegrunn i åsen nord for Åmot med vidt utsyn over Nannestad og mye av Romerike for øvrig. Det øverste bruket ligger 402 meter over havet, og det er kraftig stigning dit opp fra Åmot nede i bygda. Burås er omgitt av skog på alle kanter, i sør bare et smalt belte mot Åmot. Også i nord, øst og vest grenser garden til Åmot skog. Gardsnavnet var på gammalnorsk enten Bùðaràss av bùð= ei bu, eller Bùrass, av bur, et bur. Garden ble trolig ryddet i vikingtida og lå etter svartedauen øde til tidlig på 1600-tallet. Den ble i 1680-åra delt i to like store bruk, Øver-Burås (bnr. 1) og Ner-Burås (bnr. 3). Fra sistnevnte bruk ble Ner-Burås (bnr. 5) utskilt i 1783 med en halvpart av skylda. Buråsstua (bnr. 6) ble skyldsatt fra bnr. 5 i 1856. I dag blir omtrent hele Burås brukt samlet. Husmannsplasser. Alt i 1710 blir plassen Buråsstua nevnt. Den ligger helt øverst i det dyrkede området ved Burås. Plassen hørte til begge bruka Øver-Burås og Ner-Burås. Den ble frasolgt i 1856 og 1883. Matrikkelgarden Buras - Gnr. 121 Burås var sikkert halvgard i gammalnorsk tid og kan da ha vært på en 10-12 øyresbol. Etter ødetida ble den ryddet tidlig på 1600-tallet og skyldsatt til 10 lpd. malt og var ødegard (kvartgard) 1617 og seinere. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 6 fe, 6 sauer og 2 geiter. 1661: 1 hest, 4 fe, 3 sauer. Utsæd 4 tn., avling 12 ½ tn. Skog til husfornødenhet av bygningstømmer og brensel. 1665: 2 hester, 8 fe, 4 sauer. Utsæd 4 ½ tn., avling 18 tn. Skog til husnytte og rydningsland. En humlehage. Tiende 1664 av 15 tn. korn, 1669 av 23 tn., 1678 av 18 tn., 1683 av 24 tn., 1691 av 26 tn., 1697 av 13 tn., 1707 av 17 tn. 1722: 3 hester, 10 fe, 7 sauer. Utsæd 7 ½ tn., avling 25 tn. Steinig og måtelig jord. Skog til brensel og gjerdefang. En husmann med 1 ½ skjeppe utsæd. Skylda foreslått satt opp med 8 lpd. Garden fikk matr.nr. 119. 1791: Sår 4 tn. havre, ¼ tn. bygg, 1 settung rug. Skogen er til husfornødenhet, men ikke noe til salg. En plass (Buråsstua). 17 folk. 1803: Før 3-4 hester og 10 fe, har havn og fornøden skog. Skylda foreslått satt opp fra 10 til 20 lpd. 1819: Tung- brukt og har måtelig utmark. En plass, tre brukere. 1835: 4 hester, 9 fe, 9 sauer. Utsæd 9 ¾ tn. 1838: Ny skyld 3 dlr. 15 sk. Nytt matr.nr. 122. 1865: 85 mål dyrket jord på tungbrukt, alminnelig dyrket, men skarp steinjord og 40 mål england, 40 og 20 mål på Øver-Burås, 20 og 10 mål på hvert av de to bruka på Ner-Burås, 5 mål dyrket på Buråsstua. Middelmådig heimehavn. Skog til husbruk og noe til salg. Besværlig atkomst fra eiendommen til roteveg. Skylda ned 9 sk. 1875: 3 hester, 1 føll, 16 kuer, 5 ungdyr, 19 sauer, 1 gris. Utsæd ½ tn. hveite, ¼ tn. rug, 2 ¾ tn. bygg, 1 tn. blandkorn, 18 ½ tn. havre, ½ tn. erter, 17 ½ tn. poteter. 1886: 5,79 skyldmark. Garden fikk gardsnr. 121. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 212 Eiere Burås var gammalt bondegods, og i 1650 var Einer Mork i Blaker eier. 27. mars 1653 pantsatte sønnene Anders og Mattis Mork, Per Kamperud og Knut Hognerud, alle i Aurskog, 10 lpd. odelsgods i Burås til Ola Toresen Åmot for 50 dlr. I 1691 ble de enige om å selge Burås til panthaverens datter Kari Olsdatter, som var gift med Tjøstel Olsen Burås, og panthaverens bror Kristoffer Toresen Åmot. Betalinga var 50 dlr. og 15 ½ dlr. i odelsløsen. Brukere I) PER Burås forekommer i skattelistene første gang i 1617. Han er den første kjente her etter svartedauen, og det er mulig han tok garden opp av øde. I 1616/17 bøtte Per 6 ½ dlr- for å ha solgt et mårskinn til Per Haga «mot loven». I 1620/21 måtte Per Burås, en fattig ødegardsmann, bøte 25 dlr. for leiermål med Kirsti Steffensd. Bota ble så høg fordi han var gift. To år etter ble det ny bot. Vel 6 ½ dlr. ble det for å gi Håken Olsen Åmål et slag over nesa med en staur. Håken glømte det nok ikke, for to år seinere bøtte han det samme for å ha slått Per. I 1632/33 ble Per ilagt 6 ¾ dlr. i bot for å ha slått «et kvinnfolk i skogen mange tørre hogg». Garden ble omkring 1640 bygslet av II) GUDBRAND KRISTOFFERSEN (66 år i 1664, 70 år i 1666 ifl. manntallet), br. til ca. 1672. Av barn nevnt Kristoffer (30 år i 1664) og Gullik (6 år i 1666). Kristoffer Burås ble i 1662 stevnt for leiermål med Åse Guttormsd. fem år før. Han hadde lovt å ekte henne, men det var ikke gjort. I 1672 ble III) KRISTOFFER Burås stevnt for noe smågjeld. Det samme gjaldt VI) OLA Burås året etter. I 1686 blir Ola og Kristoffer Burås nevnt. Høsten 1689 tinglyste Torer Kristoffersen Åmot et likvidasjonsbrev mellom seg og brødrene Ola og Ingel Kristofferssønner. Det gikk ut på at de to brødrene skulle ha 5 lpd. pantegods i Burås etter faren for 25 dlr. «med så mye løsøre til som kunne oppløpe til 18 dlr. på dem hver». Torer hadde på si side fått 18 dlr. og 10 lpd. i Ånum (seinere solgt til futen Anders Simonsen). I 1691 utstedte Anders og Mattis Mork, Per Kamperud og Knut Hognerud i Aurskog skjøte på 5 lpd. i Burås til Tjøstel Olsen Burås og kone (Kari Olsd.) og 5 lpd. til Ingel Kristoffersen Åmot. Hver part var med bygsel og til odel og eiendom. I 1695 makeskiftet Ingel sine 5 lpd. til Ola Toresen Maura, som flyttet til Burås våren 1694. Garden var i begynnelsen av 1680 blitt delt i to bruk. ØVER-BURÅS, gnr. 121, bnr. 1 1) KRISTOFFER GUDBRANDSEN (se foran) var br. fra seinest 1672 til 1694. Ingel Kristoffersen på Åmot ble eier, men bodde knapt her. Han makeskiftet bruket til 2) OLA TORESEN fra Maura, g m Ambjørg Larsd., f ca. 1657, d 1732. Barn: Kristoffer, Gullik, f 1696, d 1711, Berte (se neste). En vanfør dreng døde på Burås i 1719. En Torer Olsen Burås ble 1723 g m enke Eli Toresd. Hetåker. I juni 1711 ble skiftet etter Ola Toresen holdt. Løsøret satte vurderingsmennene til 54 ¼ dlr. og garden til 80 dlr. Ola hadde fått skjøte på den (halve Burås) 27. mars 1708 av futen Lars Larsen Riis. Husdyra i 1711 var 5 kuer à 3-3 ½ dlr. (svartsidet kolle, rødsidet hornku, hvit ditto, hvit kolle, rød ku med hvitt hode), 1 rødsidet kvige, 1 hvit okse, 1 svart okse, 1 svart kvigekalv, 2 vårkalver, 6 sauer, 2 lam, 4 geiter, 1 bukk, 3 kje, 1 brunt skjut (3 ½ dlr.). Av gjelda på 23 ¾ dlr. var 14 dlr. lånt av Embret Gunhildrud. Svigersønnen til Ola tok over garden: 3) OLA GUNNERSEN var født ca. 1682 og var gm Berte Olsd. 1699- 1757. Barn: Anne 1721-44, Gunner, f og d 1725, Hans (se neste), Gullik, f 1731, arbeidet på Blaker skanse i 1751. Gudbrand Holkeby ble formynder. Ola lånte i 1749 40 dlr. av Tosten Jonsen Nordby vik (avlyst 1775). 17. juni 1751 var det skifte etter Ola Gunnersen, og løsøret ble taksert til 53 ¼ dlr. Boet åtte 5 lpd. i garden etter skjøte på 3 1/3 lpd. fra Torer Olsen Hetåker 16. desember 1724. Kona hadde dessuten arvet 1 2/3 lpd. Garden ble taksert til 105 dlr. Utgiftene var 104 ¾ dlr., derav 5 ¾ dlr. for magasinkorn, 40 dlr. lånt av Tosten Jonsen Nordbyvik og 3 dlr. i renter, 38 ¼ dlr. til enkas føderåd. Hun var gammal og kunne ikke klare gardsbruket lenger, «da hun frykter for derved at fordype seg mere og mere i gjeld». Hun gav derfor opp boet til deling mellom de to sønnene og inngav seg til eldste sønn. Sorenskriveren skulle ha vel 4 ½ dlr. for skiftet, og han fikk bl.a. utlagt ei kollet ku, Kolla, til 3 ¼ dlr. De andre husdyra var 6 sauer à ½ dlr., en muset hingst 5 år - 10 dlr., ei grå ku, Gråku, 3 ¼ dlr., ei geit 2 ort, ei ku, Svartsi' 3 ¼ dlr., en muset hingst 4 år - 10 dlr., ei rødsidet ku med horn, Gullbån, 3 ¼ dlr., ei ku, Svartkjake, 3 ¼ dlr. Kornet var 4 tn. havre à 2 dlr. og ½ tn. bygg 3 ort. Eldste sønn bygslet garden: 4) HANS OLSEN, f 1726, ble 1753 gm Marte Hansd. fra det andre bruket på Burås 1721-73. Barn: Anne 1753- 75, Ola (se neste), Kari, f og d 1759, Kari 1760-88. Marte Hansdatters skifte ble holdt i februar 1776. Stuebygningen hadde stue med kove og forsval. Husdyr: 1 skimlet vallak 5 år - 14 dlr., 1 muset vallak 24 år – 1 ½ dlr., 5 kuer à 3 ½ % dlr. (Sommergås, Morgengås, Rødsi', Flekkeros, Voflekolla). Av kuene var to pantsatt for 6 dlr. lånte penger. Jordegodset var halve Burås, som ble taksert til 250 dlr. (skjøte 11/7 1754). Hele formuen ble 300 ¼ dlr. og gjelda 122 ¾ dlr. Hans Olsen sjøl gav opp boet i juli 1777. Han fikk utlagt 2 ½ lpd. i garden på skiftet etter kona, og arvet 5/8 lpd. etter dattera Anne, i alt verd 111 dlr. Formuen var 187 ½ dlr. og utgiftene 134 ½ dlr. Eneste sønn tok over garden: 5) OLA HANSEN 1756-1837 ble 1775 g m Marte Jonsd. fra Store-Vålaug 1750-1805. Barn: Gullik, f 1777, Goro 1779-1810, Ola (se 6), Marte, f 1785, g 1812 m enkemann Håken Amundsen Lauum, Jon, f 1788. En sønn tok over garden 14/3 1807 for 600 dlr.: 6) OLA OLSEN 1782-1843 ble g 1807 m Berte Håkensd. fra Lauum 1776-1866. Barn: Gudbrand 1807-1810, Marte, f 1810, g 1830 ? m Ola Kristoffersen Breen, Anne, f 1812, g 1831 m Hans Klemmetsen Vålaug, Gudbrand, f og d 1815, Mari 1817-18. En svigersønn tok over garden i 1832 og gav de gamle føderåd: Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 214 7) HANS KLEMMETSEN fra Hansstun Vålaug 1798-1851 ble 1831 gm Anne Olsd. 1812-52. Barn: Ole Kristian, f og d 1836, Berte Maria, f 1837, Karen 1840-42, Ole Kristian (se 8), Olaus 1846-86, Herman, f 1849. På skiftet etter Hans i 1852 ble garden for 900 dlr. utlagt sønnen 8) OLE KRISTIAN HANSEN 1842-55. Han druknet under bading, og på skiftet i 1855 ble garden for 1000 dlr. utlagt broren 9) OLAUS HANSEN. Han solgte eiendommen i 1864 for 1000 dlr. til 10) GULBRAND LARSEN fra Borhaug, som i 1870 solgte den for 615 dlr. til 11) OLE LARSEN fra Kopperud, f 1831, gm Berte Maria Kristensd., f 1834. Barn: Gustav, f 1856, Mina, f 1856, Laura, f 1859, g 1882 m bøkker Kristian Larsen i Kristiania, Indiana, f 1854, g 1883 m skomaker Ole Kristian Larsen Engelstad, Lars Kristian, f 1857, Lars Kristian, f 1857 på Maura, g 1888 m Mina Augusta Hetager, f på Eker skole, br. av Granås, Hilda, f 1858, Ole, f 1860, Thea, f 1862, Maria, f 1864, Ole Julius, f 1869 på Lauvås, g 1895 m Hilda Mathilde Hansd. Grasmo, Klara Theoline, f 1871, Berte Maria, f 1873, Karl Olaf, f 1877, g 1897 m Karen Teoline Larsd. Myrhaugstua, Anna, f 1879. En skogpart (bnr. 2) ble i 1871 solgt til Tostrup & Mathiesen for 300 dlr. Kristoffer Gulbrandsen kjøpte Buråsstua (bnr. 8) i 1889 for 400 kroner. I 1914 ble auksjonsskjøte på bnr. 1 utstedt for 5700 kroner til 12 b) OLE J. BURAAS, men Ole Larsen hadde før 1900 solgt garden til 12) EDVARD OLSEN fra Simarud i Skrukkelia, f 1860, g m Julia Eriksd. fra Lundberg i Skrukkelia, f 1867. Barn: Alma, f 1887, reiste til Amerika, Ida, f 1889, g m Marius Buraas, og de bor på Vålaugsmoen, Ester, f 1895, Utsyn fra Øver-Burås. ugift, Sigurd, f 1897, kirketjener, bor på Skauerud ved Bjørke kirke, Einar, f 1901, g m ei fra Totnerenga, bor på Maura. Edvard og Julia flyttet til Skauerud og solgte Burås i 1907 til 13) OLE JOHANSEN BURA AS fra Falla i Skrukkelia 1849-1930, gm Berte Mikkelsd. 1853-1912. Barn: Olaf, ugift, Inger, d ung, Marie, g m Olaus Olsen, fikk parsellen Liæker av garden, Ragna, ugift, Johan, til Amerika, Marius, g m Ida Buraas, Kitt, g m Anna Tømte. Eldste sønn tok over: 14) OLAF BURAAS solgte til yngste bror, 15) KITT BURAAS, f 1898, gm Anna Tømte, f 1897. Barn: Ole, f 1927, gm Alice Grønland, Bjarne, f 1929, g m Inger Holmen i Oslo, Åse, f 1932, g m Johan Orderud i Oslo, Arve, f 1934, Kjell, f 1937, g m Anne Rustad. Kitt Buraas overdrog garden til 16) GEORG MARTINSEN fra Røyken. Han bor på Vålaugsmoen etter å ha solgt garden i 1960 til 17) TRYGVE BRUSTAD fra Dalefarmen i Vang, Hedmark, f 1922, g m Hjørdis Habberstad fra Huse i Romedal, f 1928. Barn: Odd Trygve, f 1955, Thor Egil, f 1956. Trygve Brustad bruker Burås-bruka under ett, og de er i alt ca. 150 mål dyrket. Han forpakter også Buråsstua og Liæker. Det drives vekselbruk. Det skal bygges nytt fjøs til 14 voksne kuer + ungdyr, 5-6 purker og høns. Hovedbygningen er vel 100 år og noe ombygd. Skogen er 150 mål. NER-BURÅS 1) OLA SVENSEN var bruker fra seinest 1684. En svigersønn kjøpte bruket i 1691 (se foran) og tok over. I 1697 var Ola Svensen «gammel og tigger sitt opphold». Han druknet i 1706. 2) TJØSTEL OLSEN ca. 1655 - 1740, gm Kari Olsd. ca. 1664-1735, var br. til han døde. Barn: Guri (se neste), Siri, g 1717 m Per Toresen, enkemann på Kopperud i Ullensaker, Anne 1698-1701, Ola, f og d 1700, Pål, f 1701, Berte, f 1704, g 1740 m enkemann Ola Olsen. Svigersønnen 3) HANS ERLANDSEN fra Økri ca. 1688-1768, gm Guri Tjøstelsd. 1691-1751, tok over. Barn: Mari (se neste). Hans Erlandsen hadde før vært gift med Kari Gudbrandsd. og hadde med henne dattera Marte (se grannebruket). Pål Rustad i Nannestad og Ola Toresen Åmot ble formyndere. Fredag 9. juni 1752 var det skifte etter Guri Tjøstelsd. Samtidig gav enkemannen opp boet. Løsøretakst var 70 ½ dlr. Jordegodset: Enkemann Hans Erlandsen hadde fått skjøte på 5 lpd. i Burås av Pål Tjøstelsen, Per Toresen og Ola Olsen 6. august 1732 for 140 dlr. Hele formuen ble dermed 210 ½ dlr. Av gjelda på 104 ¾ dlr. var 3 ½ dlr. morsarv og 10 dlr. i rede penger til dattera Marte, 60 dlr. til Kristoffer Eriksen Kringler og noen daler til føderådet (ei ku og fire sauer og årlig 4 tn. havre og ½ tn. bygg). Husdyr: 6 kuer à 3 dlr. (Brunku, Rødku, Gullkrone, Åmundrud, Stjerne, Rødsi'), 1 okse, 2 sauer, 1 muset gjelk 14 år - 8 dlr., 1 rødt sotet skjut 4 år - 8 dlr., 1 kvige. Korn: 5 tn. havre à 1 dlr. og ½ tn. bygg. Hans Olsen i grannebruket solgte 15/3 1754 20 bmkr. i Burås (konas arv) foruten odels- og åsetesretten til 5 lpd. for 41 ½ dlr. til svogeren Kristen Trondsen, som tok over garden. Seinere samme året fikk Hans Olsen skjøte av Gudbrand Holkeby (formynder for Gullik Olsen Burås) på 21 1/3 bmkr. for 35 dlr. Kristen Trondsen lånte 96 dlr. av Kristoffer Eriksen Sø-Kringler og flyttet i 1757 lånet over til lensmann Gulbrand Engebretsen. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 216 4) KRISTEN TRONDSEN fra Hovi i Ullensaker ble g 1753 m Mari Hansd. Burås, f 1732. Barn: Mari, f 1754, Hans, f 1757, Guri, f og d 1759, Trond, f 1761, Kari, f 1763, Dorte, f 1766. Kristen solgte garden 25/11 1768 for 360 dlr. til 5) JON NILSEN fra Snellingen. Han var g m Anne Olsd. ca. 1726-73. Barn: Marte, f ca. 1753, Nils, f ca. 1755, Eli, f ca. 1757, Ola, f ca. 1759, Per, f ca. 1762, Hans, f ca. 1766, g 1797 m enke Marte Larsd. Grindåkerstua, Ingeborg, f ca. 1767, Jens, f 1770. Besiktelse og takst ble holdt høsten 1769 etter krav fra Jon Nilsen. Innstevnte var Torer Totner og Hans Olsen Burås. Husa var en 6-laftet bygning med skorstein i stua. Bygningen var råtten og bare verd 48 skilling i brenneved! Bryggerhuset var enda elendigere og bare verdt halvparten. Slik var også fjøset. Geitehuset var som bygningen, men stolpebua var litt bedre og ble satt til 2 dlr. og løa til 4 dlr., en 4-laftet stall til 1 dlr. Best var ei bu uten stolper, 5 dlr. Halvdelen av kjona hørte til dette bruket, 12 skilling. Skigardene var «uduelige» da Jon kom, men han hadde satt opp noe nytt. 18. oktober 1773 var konstituert lensmann Jens Jørgen Erdman til stede på Burås ved skiftet etter Anne Olsd. Husdyr: 1 brun hoppe 11 år - 5 dlr., 1 brun hoppe 16 år - 3 dlr., 2 kuer à 3 dlr. (Rødsi', Sølvrei), 2 kviger (Gråsi', Rosenkinn), 2 sauer, 3 svin, 7 geiter. Jordegodset var halve garden etter skjøte fra Kristen Trondsen 25/11 1767 for 360 dlr., men «den kunne nå ei ansettes for høyere enn 300 dlr.» Formuen var 410 dlr. og gjelda 473 ¾ derav 400 dlr. til Anders Hansen Døli. Alt høsten 1773 var det auksjon over garden, men først 20/2 1774 ble skjøte utstedt for 310 dlr. til 6) ANDERS HANSEN fra Døli. Han solgte garden for 340 dlr. til 7) HANS JAKOBSEN fra Sandum i Gjerdrum, g m Anna Katarina Konradsd. Hans var på Østby i Holter da han 14/1 1783 overdrog halve bruket for 198 dlr. til 8a) GUDBRAND JOHANSEN. Den andre halvparten kjøpte 8b) EMBRET TARALDSEN samme dag. De to kjøperne lånte hver 149 dlr. av Ola Amundsen Nordby. Gudbrand og Embret delte garden i to like store bruk. NER-BURÅS, gnr. 121, bnr. 3 1) EMBRET TARALDSEN fra Totner (se Ås) 1745-1823, gm Tore Trondsd. fra Gunhildrud 1741-1818, kjøpte bruket i 1783. Barn: Kristoffer (se 2), Ola ca. 1774-1804, Anne ca. 1776-1806 (dtr. Marte 1804 med Ole Johannessen, som tjente på Kjos i Ullensaker). Sønnen tok over: 2) KRISTOFFER EMBRETSEN, f 1772 i Åsstua, ble 1805 gm Berte Larsd. fra Vesle-Vålaug ca. 1764-1822. Barn: Ola (se neste), Mari 1810- 32. Kristoffer ble g 2.gang 1823 m Berte Amundsd. fra Åmot. Barn: Berte, f og d 1824, Anne, f 1825, g 1856 m Ole Knutsen Åmot. Sønnen tok over garden: 3) OLA KRISTOFFERSEN, f 1807, ble g m Dorte Andersd. Barn: Berte Andrea, f 1832, Lars, f 1834, Andreas, f 1837. Garden ble solgt til 4) PER HANSEN, før i Asakskogen, ca. 1782-1855, g 1818 m Kari Knutsd. fra Asakskogen (Homlestua) 1793-1850. Barn: Kari, f 1819, Knut (se neste), Marte, f 1828. Per Hansen solgte garden i 1851 for 453 dlr. til sønnen 5) KNUT PERSEN 1821-92, g 1853 m Anne Larsd. fra Lauum 1831-1907. Barn: Kristine, f 1854, ugift, bodde på Gardermoen, Lars 1856-64, Johan 1859-83, Olavus, f 1862, Anne Maria, f 1866, g 1885 m Hans Jakob Olsen Nordbyvik. Anne dreiv eiendommen til hun døde. Knut solgte i 1870 skogen for 400 dlr. til Tostrup & Mathiesen. I 1919 ble auksjonsskjøte på garden utstedt for 2550 kroner til 6) HERMAN JOHANSEN BURAAS fra Røtnes, f 1879, gm Anne Tangen fra Skrukkelia, f 1874. Barn: (Lilly, bor i Oslo), Johan omkom ved ulykke i skogen, Minda, bor i Asker, Jenny, g m Martin Berntsen, bor Kringler, Hazel, bor i Florida, Hilmar, bor i Oslo, Solveig, g m Hans Slemdal. Svigersønnen 7) HANS SLEMDAL tok over. Han bor på Maura og solgte garden i 1960 til 8) RUDOLF DØHLEN, gm Margit. Barn: Rolf, f 1934, g m Eli, bor på Maura, Mimmi, f 1937, g m Knut Bergstrøm i Eidsvoll. Rudolf Døhlen solgte garden i 1964 til 9) TRYGVE BRUSTAD, som bruker garden fra Øver-Burås. NER-BURÅS, gnr. 121, bnr. 5 1) GUDBRAND JOHANSEN kjøpte bruket i 1783 for 198 dlr. og solgte det i 1794 for 360 dlr. til 2) PÅL PÅLSEN, som levde ca. 1761-1849. Pål ble g 2.gang m Kristine Gudbrandsd. fra Engelstadstua 1768-1857. Barn: Pål (se 3), Anne Margrete, f 1797, g 1818 m Hans Mikkelsen Borhaug, Hans, f 1799, g 1826 m Anne Olsd. fra Vålaug, Inger Katrine, f 1801, g 1829 m Per Larsen Karlstua i Eidsvoll (barn: Lars, f 1829). Hans fikk i 1824 sønnen Ole med Ingeborg Olsd. S. Bjørkeeiet. Eldste sønn fikk skjøte på garden av medarvingene for 200 dlr. 31/12 1834: 3) PÅL PÅLSEN ca. 1794-1854 ble 1835 g m Anne Andersd. fra Kopperudeiet, død 1857. Enka tok føderåd og solgte garden 24/3 1854 for 350 dlr. til 4) KRISTOFFER OLSEN fra Tangen, g m Anne Maria Olsd. Barn født på Burås: Karen, f 1856, Gulbrand, f 1858, Mikal, f 1861, Karl, f 1864, Johan, f 1866. Kristoffer solgte i 1856 bnr. 6 for 82 dlr. til Gulbrand Toresen. Resten ble solgt i 1869 for 625 dlr. til OLE THORESEN fra et nå nedlagt bruk av Nordstun Åmot, g m Marte Olsd. fra Lauum 1821-1911. Barn: Inger Maria, f 1845, g 1882 m Anton Kasper Gulbrandsen fra Stensgard. Ole Thoresen solgte i 1873 skogen (bnr. 7) for 275 dlr. til Tostrup & Mathiesen. Ole tok føderåd i 1881 og skjøtet eiendommen for 1880 kroner til 6) GUSTAV OLSEN fra Grinda 1857- 1920. Søstera Johanne (d 1937) stelte huset for ham på slutten. I 1900 var det føderådskone Marte Olsd. fra Lauum, f 1823, d 1911. Gustav var sønnen til søster hennes. Søstera fikk skjøte i 1921 for 800 kroner: 7) JOHANNE OLSDATTER var bruker til hun døde, og en slektning og mannen hennes tok over i 1936: 8) RUDOLF DØHLEN solgte eiendommen i 1964 til 9) TRYGVE BRUSTAD. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 218 BURÅSSTUA, gnr. 121, bnr. 6 og 8 1) GULBRAND TORESEN fra Åseiet, f 1821, kjøpte bnr. 6 fra bnr. 5 i 1856 og bnr. 8 fra bnr. 1 i 1889. Han ble 1851 g m Karen Gulbrandsd. fra Skjennum, hette det, men født på Vestbyeiet, f 1824, d 1865. Barn: Marte Karine, f 1851, Gunhild Maria, f 1860, Johanne, f 1863, g 1883 m Anton Hansen (se Nannestadbråtan). Gulbrand ble g 2. gang 1874 m Mari Olsd. fra Kopperud, d 1882, 61 år, f på Jaer. I 1890 solgte han eiendommen for 800 kroner til 2) KRISTOFFER GULBRANDSEN fra Åmot 1838- 1906, gm Oline Gulbrandsd. fra Hurdal 1850-1930. Barn: Gusta, f 1879, g m Hans Buraas, Stuvik, Kristian, f 1882, ugift, Marie, f 1888, g m Jens Engelstad (se Nordstun Åmot). Arvingene solgte eiendommen i 1919 for 6000 kroner til 3) IVER og MARIUS LUTKEN, som i 1922 solgte den til 4) URANIENBORG MENIGHET. LIÆKER, gnr. 121, bnr. 9 og 10 OLAUS OLSEN kjøpte Liæker fra bnr. 1 i 1916. Han var g m Marie Olsd. fra Burås. Eiendommen ble solgt til Alfred Døhlen, g m Hilda Ottosd. fra Rud, f 1877. Barn: Hilmar (se neste), Georg, gm Liv Olsen, Rudolf, g m Margit Hellerud, Håkon, g m Jenny Blakkisrud, Anna, g m Trond Haugen, Ingeborg, gm Gunnar Nordal, alle bor på Maura. En sønn tok over: HILMAR DØHLEN, f 1906, gm Alma Melbye, f 1903. Barn: Solveig, f 1924, g m Iver Andresen på Jessheim, Alfred, f 1926, g m Else Hallén i Oslo, Frank, f 1929, gm Audhild Jensen i Oslo, Willy, f 1932, gm Ruth Nilsen i Oslo, Evelyn, f 1936, g m Torbjørn Borgen. Eiendommen er på ca. 30 mål. Husmenn og andre BURÅSSTUA. HANS RASMUSSEN, gm Eli Nilsd., fikk i 1710 sønnen Nils (død s.å.) og LARS ERIKSEN, gm Anne Olsd. Tømte, sønnen Erik i 1712. KRISTOFFER BÅRDSEN ca. 1686-1754, g m Ingrid Embretsd. ca. 1689-1763, var husm. fra seinest 1716. Barn: Fredrik, husm. i Gangfløtstua, Bård, f 1716, husm. på Sandumseiet i Gjerdrum, Kari, f 1719, g m Erik Larsen Nordbystua, Kristoffer, f 1722, død før 1754, Marte, f 1724, g 1753 m Torger Knutsen Slattum, Ola, f 1729, g 1755 m Berte Justsd., Embret, f 1733. Løsøret etter Kristoffer Bårdsen ble i desember 1754 taksert til 18 ¼ dlr. Gjelda var 7 1/8 dlr. Kari Åmot hadde litt til gode. Husa tilhørte boet, og det var ei stue, ei stolpebu og ei kjone. Korn: 5 tn. havre à 1 dlr. Husdyr: 1 ku til 3 dlr. (Marikolla). En sønn tok over plassen: OLA KRISTOFFERSEN, f 1729, d 1806, g 1755 m Berte Justsd., f ca. 1730. Barn: gutt f 1757, Jørgen, f 1760, Lars, f 1765, g 1790 m Anne Korneliusd. Kjønstad, Ola, f 1767. Katrine Persd. Buråsstua døde i 1762, ½ år. Ola og Berte var husmannsfolk i 1801. Da var LARS KRISTOFFERSEN husm. i en annen plass Buråsstua. Lars, f ca. 1764, var g m Marte Pålsd., f ca. 1759. Barn: Ola, f ca. 1789, Inger, f ca. 1791, Kristoffer, f ca. 1793, Kari, f 1795 i Buråsstua, Goro, f 1799 i Buråsstua. HALVOR og Anne Buråsstua fikk sønnen Erik i 1783. KRISTEN OLSEN, gm Anne Halvorsd., var på Buråseiet da dattera Anne (i 1820) og Marte (1823) ble født (se Årstadeiet). Buråsstua ble tatt i bruk av TORGER GULLIKSEN (Gulbrandsen?), som døde i 1853, 63 år, g m Marte Embretsd., d 1861, 72 år. Barn: Anne, f ca. 1816, g 1850 m enkemann Jakob Evensen Melbyeiet, Kari, f ca. 1819, g 1847 m Ole Larsen Hannestad i Ullensaker (barn: Lina, f 1847, se Låkeeiet), Gulbrand, f ca. 1822, g 1851 m Karen Gulbrandsd. Skjennum, Lars 1825-28, Goro 1827 28, Goro 1830-1903, ugift, døde på Gunhildrudeiet, Mari, f 1835. Gulbrand fikk i 1846 sønnen Lars Kristian og i 1850 dattera Karen med Karen Persd. Burås (d 1850, 30 år). De var trolovet. I 1849 fikk han sønnen Henrik med Marte Hansd. Hetåkereiet. Gulbrand kjøpte Buråsstua. Husmann EVEN NILSEN ble g 1860 m Anne Marie Sjønnesd. Barn født på Burås: Ingeborg Marie, f 1861, Karoline, f 1864. Even var seinere på Åmoteiet, Vikkelia og Åmål. Husmann KARL MARTIN JENSEN, g m Johanne Hansd., fikk dattera Karen Gusta i 1863. Innerst Mikael Hansen, g m Johanne Olsd. Barn: Karen, f 1852. Husmann JENS KNUTSEN døde i 1853, 50 år. Innerst Anders Persen, g m Anne Marthea Andersd. Barn: Jens Kristian, f 1849. Åmot Åmot ligger på leirgrunn i vekslende lende ved sammenløpet av Tøla og Vikka, som sammen renner ut i Leira. Det er denne beliggenheten som har gitt garden navnet Åmot (på gammalnorsk Åmot), dvs. åmøtet, elvemøtet. Navnet er bevart i skrift fra 1361 («Ammott»), 1435 («Aamot») og 1528 («Amot»). I dansketida ble skrivemåten etter hvert Aamodt, og slektsnavnene som er avledet av gardsnavnet, blir fortsatt skrevet på samme måten. Sjølve garden heter Åmot, og den skrivemåten blir også brukt i Norges matrikkel og i grunnboka. Garden grenser i sør og dels i vest til Vålaug langs Tøla, i vest langs gjerde mot Bekkedal, i nord til Åmot skog, som strekker seg til Hornsjøen. I øst grenser innmarka mot Totner langs Vikka. Åmot ble trolig ryddet i eldre jernalder og var i gammalnorsk tid delt i to bruk, som ble slått sammen til ett etter svartedauen. Da ble også en gard i Åmot skog som hette Høybråte og lå vest for Burås, lagt til Åmot. Garden ble igjen delt i to bruk midt i 1640-åra. De blir til daglig kalt Søstun (nå bnr. 1) og Nordstun (nå bnr. 10). Åmothaugen (bnr. 2) og Arstun ble skilt ut fra Søstun i 1835. Husa i Arstun stod like vest for husa Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 220 Utsnitt av ct kart fra 1859 over vestre del av Bjørke sokn. i Søstun. Kristoffer Olsen var den siste der, og Arstun ble lagt til Søstun igjen i 1870-åra. Etter svartedauen ble en nedlagt gard (i 1658 kalt Hofde) lagt til Åmot. Innmarka er klart skilt mellom bruka, og utskifting har det ikke vært. Av jordenavn til Søstun kan nevnes Olseflaen vest for husa, Inngjerdinga i hagan, Englia og Engflaen, til Nordstun: Vestenga, Vestjordet, Steinlia, Utjordslia, Kjellerbakken (aller nørdst i jordet). Oppunder skogen var et stort teie, som nå er dyrket opp. Av husa er hovedbygningen i Nordstun bygd ca. 1880. Noe av låven er fra ca. 1840. Av gamle hus til begge gardene stod badstua ved Vikka og smia på Smyuhaugen like øst for husa nedved bekken. Sør ved Vikka heter det Kvennhusbakken, og der var det gardskvern. Ingen nålevende husker kverna. Lenger oppe i Vikka var det sagbruk på Totner-sida. Åmot skog strekker seg helt til Hornsjøen, men Burås og Buråsmarka ligger innafor området. Det er noe «himskau» (kalt hagan) og noe setermark. Om lag 500 mål tilhører Nordstun, og arvingene etter Ludvig Venger i Eidsvoll har en 600 mål, men det meste av Åmot skog tilhører Mathiesen- EV. Søstun har bare en 70 mål skog av Åmot. Åmotsetra ved Hornsjøen i Bjørke ålmenning ble brukt til 1952-53. Veg går nå til Hornsjøhytta og videre til setra. Strusset ble bygd i 1921 og er brukt noe til feriested i det seinere. Det tar halvannen time å gå til setra. Det er seterrett der for fire Åmot-bruk og Stensetstua, for setermannen var fra Stensetstua og var med å koste strusset. Det var vanlig å ligge på setra i 11 veker, kalt setermåneden. Havna ved Hornsjøen var forholdsvis dårlig. Husmannsplasser. I 1711 er Åmotstua nevnt første gang. Plassen lå ved skogkanten nordvest for husa og ble solgt fra i 1909 under navnet Orli. Plassen var på 11 mål. Den siste der var Eiven Vikkelia, som var husmann i mange år. Han hadde før bodd i Vikkelia. Han reiste til Amerika ca. 1900. En annen plass Åmotstua ble seinere kalt Skauerud. Den ligger ved skogkanten nord for garden og ble solgt fra som småbruk til den siste husmannen, Ole Kristensen. Plassen kom opp på slutten av 1700-tallet. I 1801 var det to plasser til hvert av de to bruka på Åmot. I 1837 var det bare to plasser, begge de to nevnte. Matrikkelgarden Åmot. - Gnr. 122 Åmot var i gammalnorsk tid visstnok delt i to garder, men det er også mulig at garden var udelt, i så fall var den fullgard på om lag 32 øyresbol. Fullgard også 1577 og seinere. Skylda 1595 og deretter 25 lpd. malt og 1 ½ bpd. smør. Kvegskatt gikk 1657 av 4 hester, 20 fe, 16 sauer, 4 geiter og 4 svin. 1661: 4 hester, 14 fe, 8 sauer. Utsæd 11 tn., avling 55 tn. Skog til gardens fornødenhet. 1665: 4 hester, 16 fe, 12 sauer. Utsæd 10 ½ tn., avling 51 tn. Skog i ålmenningen til husnytte. En liten humlehage. Skylda foreslått redusert til 1% skpd. tunge. Tiende 1664 av 53 tn. korn, 1669 av 62 ½ tn., 1678 av 56 tn., 1683 av 65 tn., 1691 av 61 tn., 1697 av 32 ½ tn., 1707 av 62 tn. 1722: 4 hester, 24 fe, 16 sauer. Utsæd 20 ½ tn., avling 67 ½ tn. Middels jord, dog tungbrukt og dårlig åkerland. En husmann med 3 skjepper utsæd. Skylda foreslått økt med 5 lpd. Garden fikk matr.nr. 37. 1791: Sår 10 tn. havre, 2 tn. bygg. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 222 Skog til husbehov. To plasser (begge kalt Åmotstua). 10 folk på garden. 1803: Ikke bare tilstrekkelig havn og brenneved, men også et lite kvernbruk til gardens egen nytte. Omregnet skyld 1 skpd. 15 ½ lpd. som før. 1819: Tre plasser. Prop.tall 32. 1835: 8 hester, 22 fe, 22 sauer. Utsæd 25 ½ tn. 1838: Ny skyld 8 dlr. 1 ort 11 sk. Nytt matr.- nr. 123. 1865: 366 mål dyrket mark på avvekslende lett- og tungbrukt, alminnelig dyrket, dels god leir- og sandjord langt fra roteveg, derav 120 mål (+22 mål england) på bnr. 1, 60 mål på hvert av løpenr. 210 a (Nordstun) og løpenr. 210 b, videre 32, 35, 12, 5, 23 og 15 mål på henholdsvis løpenr. 209 c, 209 d, 209 f, 209 g, 210 c og 210 d. Dårlig heimehavn. Noe skog til brensel og gjerdefang på de tre hovedbruka. Et skogstykke frasolgt garden. Skylda ned 1 ort. 1875: 5 hester, 2 føll, 30 kuer, 10 ungdyr, 35 sauer, 4 griser. Utsæd 1 tn. hveite, ½ tn. rug, 5 3/8 tn. bygg, 35 ½ tn. havre, ½ tn. erter, 29 ¾ tn. poteter. 1886: 15,96 skyldmark. Åmot fikk gardsnr. 122. Eiere Hallvard Herleivsson og kona Ragnhild solgte 2/2 1361 halve Åmot til Ketil Hakonarson. 9. september 1435 stadfestet Harald Erlingsson, rådmann i Oslo, sin avdøde bror Gudbrand Erlingssons testamentariske gave på Åmot i Bjørsokn til trekongealteret i Nidaros domkirke. Harald skulle ha halve landskylda så lenge han levde, deretter skulle den også tilhøre alteret. Gudbrand hadde vært korsbror i Nidaros. I nyere tid tilhørte hele garden Oslo prestebol. Nordstun ble solgt til brukeren i 1846 og Søstun i 1834. Brukere HALLVARD HERLEIVSSON og kona Ragnhild (Ragndi) solgte 2/2 1361 halve Åmot til KETIL HAKONARSON sammen med 6 2/3 øyresbol i Totner. De nevnte personene kan ha vært brukere av garden. Brevet om handelen ble satt opp på Nannestad. AMUND Åmot krevde inn gjengjerden i nordre del av Bjørsokn i 1514. JON var br. i 1528, BØRGER «Amodt» 1557/58. Dette året blir også EMBRET «Amod» og OLA «Amod» nevnt, men en - eller begge - må ha brukt Åmål. Fra den neste kjente er brukerrekka sammenhengende: I) TORER forekommer i skattelistene fram til 1645. Han gav tiende av 30 tn. havre i 1600 og av halvparten året etter. Torer åtte i 1615 4i/ 2 lpd. odelsgods i Engelstad og 10 lpd. i Strøm. Av barn nevnt Ola og Kristoffer, som delte garden mellom seg. NORDSTUN ÅMOT, gnr. 122, bnr. 10 1) OLA TORESEN (48 år i 1664) gav i 1645 koppskatt for seg, kona, en dreng og to jenter. Av barn omtalt Pål (12 år i 1664), Einar (6 år i 1666), br. av Rustad, Arne (se neste). Ola var lagrettesmann fram til 1685. Kristoffer og Ola Åmot «bruker en liten plass til fehavn til deres gard», hette det i 1658. Futen krevde 1 dlr. av dem for plassen, men de sa at de aldri hadde gitt større rettighet enn ½ dlr. Høsten 1665 beklagde Kristoffer og Ola seg over at Mattis Mikkelsen var innkommet i deres logmål (= deres lovlig bygslede jord) til største fortrengsel for dem. Året etter forlangte futen at Kirsti Tostensd. skulle legge fram i retten den supplikasjonen hun hadde latt skrive til stattholderen «om den plass kalles Hofde som ligger til Åmot». Kirsti svarte at hun ville legge den fram når det ble åstedssak. Seinere på året ble det avsagt dom i saka. Mattis Mikkelsen hadde angitt for futen at det var «et tømte ved Åmot som ikke skulle være de Åmots besittere til noen skade. For denne vrangelige begjæring har han fått futens bygselbrev. Nå befinnes etter riktig besiktelse at samme skog ligger de Åmots besittere til største skade og ligger i deres leimål.» Mattis ble pålagt straks å «begi seg derfra og intet mere dermed befatte». I 1679 ble Åmot seter som Ola og Torer Åmot og Per Vesle-Vålaug hadde i bygsel, omtalt. Høsten 1684 var det besiktelse av heimskogen til Åmot, som bare bestod av ei snei like opp for garden «i åsen mellom Totner og andre små garder utstrekkende». Det var ikke hogd til «uplikt», og det var ingen tømmerskog og hadde heller ikke vært det i tidligere leilendingers tid. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 224 Skiftet etter Ola Toresen ble holdt i oktober 1687. Av løsøre kan nevnes ei dyne til 3 dlr., ei til 2 dlr. og to sengekleder à 2 dlr. Tienden var 1 ½ tn. 2 ¼ set. blandkorn, 2 ½ tn. 2 ½ kv. havre, ½ set. erter, men rugen var utresket. Til deling kom da 6 tn. blandkorn (7 ½ dlr.), 19 ½ tn. havre (14 dlr. 2 ½ ort), 1 ½ kv. erter (3 ort). Husdyr: 7 kuer à 3 dlr. (enka 2 kuer uvurdert), 1 okse (1 ½ dlr.), 2 kviger à 1 dlr., 2 små kviger, 5 sauer, 2 ungsauer, 1 svart skjut (4 dlr.), 1 muset skjut (2 dlr.), 4 griser. Sølv: 6 skjeer. Boet åtte 5 lpd. pantegods i Burås for 25 dlr. etter atkomst av 27/3 1653. Utsteder var Einer Mork i Aurskog. Løsøretakst ble 104 dlr. 2 1/3 ort. Sønnen Pål Lauums heimangave var 2 kuer (6 dlr.), 1 kvige (1 dlr.), 2 sauer (1 dlr.), 2 ungsauer, 1 svin, 2 tn. havre, 1 øyk (4 dlr.), gardpenger 20 dlr., bryllupsgjerd 16 dlr., i alt 50 ½ dlr. Broren Arne skulle ha det samme og beholde Burås. Arnes bryllupsgjerd var 1 muset øyk (2 dlr.), 2 kuer (6 dlr.), 1 okse, 2 kalver, 1 roskåp, 4 tn. havre m.m., i alt 16 dlr. Berte hadde fått 2 kuer, 1 kvige, 2 sauer, 1 svin, 2 ungsauer, 1 dyne (2 dlr.), 1 kåpe (6 ½ dlr.) m.m., og med festensølet til 8 dlr. ble det 27 ¾ dlr. Kari skulle ha det samme. Enka etter Ola Toresen overlot bygsla våren 1690 til sønnen 2) ARNE OLSEN (4 år i 1666), d 1736, 82 år og blind, g m Berte Olsd. som levde ca. 1678-1742. Barn: Ola, f 1696, d liten, Anne 1699-1702, Gudbrand, f 1701, br. av Vesle-Eik, g 1737 m Dorte Davidsd. (barn: Kristoffer, f 1737, Ola, f 1739), Anne, f 1704, g 1732 m Lars Toresen Rud i Øya, Ola, f 1708 (se neste), Ola ca. 1710-31, Pål, f 1715, br. av Rud i Øya. Gudbrand Trulsen Holkeby var søskenbarn til barna. Ved skiftet etter Arne Olsen 7. januar 1737 åtte boet verdier for 162 dlr. Utgift og fradrag var 111 dlr. 1 ½ ort. Det var ingen rede penger eller sølv. Tinn: Et flatt fat med årstall 1667 (2 2/3 ort), et sprukket ditto (1 2/3 ort). Messing og kopper: En stake med to piper (2 ort), en liten ditto (½ ort), en annen (1 ort), en kopperkjele på ei tønne rom (5 dlr.). Av hus blir kornbua, stue med kove, fjøs og løe nevnt. Innreiinga i stua var et framskåp med lås (1 dlr.), et mindre ditto (1 ¼ dlr.), et hylleskåp (1 ½ dlr.), en slagbenk (2 ort), et bord med bordskive og fot (2 ort), en bordkrakk, to blå og hvite steinfat, to gule og hvite ditto, to blå krus, ei tylft tretallerkener. I koven stod ei halvseng og et roskåp. Husdyr: 1 brun grahest (10 år - 10 dlr.), 1 brunt skjut (9 år - 5 dlr.), 1 sotet skjut (10 år - 5 dlr.), 1 rødt skjut med bles (3 år - 4 dlr.), 10 kuer à 3 dlr. (rødsidet med horn, Søndagsgjø, hvit med svarte flekker, «Joro», rød med hvitt hode, Totnegås, brun med hvit stjerne, Stjerne, rød med hvite svanger, Bien, brunkinnet, Brage, rødsidet, Sprale, hvit og spraglet, Dagros, ei ditto Gjøgås, rødsidet, Rødsi'), 4 kviger (2 ½ - 2 dlr.) kalt Kolbase, Rødsi', Snøgås, Dalegodt, 1 svartflekket okse (2 dlr.), 1 vårkalv, 2 høstkalver (årsgamle) à 3 ort, 10 sauer à 2 ort, 1 purke 1 dlr., 2 ungsvin. Av korn var det på treskelåven (fraregnet tienden) 5 tn. blandkorn à 1 ½ dlr., 12 tn. havre à 1 dlr. Dattera Anne hadde i heimangaver fått 50 dlr. i rede penger, men løsøret var ikke så stort at de andre barna kunne få like mye. Heimangavene ble derfor satt til 30 dlr. Anne måtte levere 20 dlr. til boet. Av gjelda var 10 dlr. til begravelsen, 4 dlr. 8 sk. i landskyld til presten i Kristiania og 6 dlr. 16 sk. i skifteomkostninger. Heimangavene ble regnet med i utgiftene. En sønn tok garden i bruk: 3) OLA ARNESEN 1708-54 ble 1744 gm Marte Toresd. fra Ingelsrud. Barn: Berte, f og d 1745, Ola 1746-48, Arne, f og d 1748, Berte, f 1749, Ola, f 1751, g 1787 m Marte Jakobsd. Brøstad, Arne, f 1754, g 1794 m Marte Gudbrandsd. fra Vålaug. Marte var søster til Jens Toresen Sørum i Gjerdrum. Løsøret ble på skiftet etter Ola Arnesen i 1754 taksert til 171 dlr. Gjelda var 24 ½ dlr. Korn: 14 ¼ tn. havre à 1 dlr., 3 tn. blandkorn à 1 ½ dlr., ½ tn. rug 1 dlr. Sølv: 1 skje 3 ort, 1 beger 6 dlr., 1 skje 1 ¼ dlr., 12 skjeer à 1 dlr. Tinn: 2 fat, 4 tallerkener. Husdyr: 1 kvige, Svartsi', 1 ½ dlr., 1 kvige 1 dlr., 1 blakt skjut 4 år - 10 dlr., 1 brun gjelk 5 år - 15 dlr., 1 brun gjelk 11 dlr., 2 flekkete kuer, Springros og ei til, 3 hvite kuer, Snøgås, Rødkinn og Hvitlin, 1 rødsidet ku, Dagros, 1 ditto, Gullkrone, 1 brunflekket ku, Febot, alle à 3 dlr., 1 hvit stut, Sjøfugl, 1 dlr., 4 svin, 6 sauer, 1 kalv, 1 geit, 1 rødflekket ku, Vårkolla, 3 dlr. Enka protesterte mot å betale en prosent av sin hovedlodd til Kristiania tukthus, «såsom hun formener det kongelig allernådigste reskript av 2. november 1742 ikke påbyder sådan utgift av enkers eller enkemenns hovedlodd som ei kan kalles arv». Tidligere hadde skifteforvalteren også trukket fra en prosent av den etterlattes hovedlodd. Nå protesterte også andre mot dette, og han måtte nøye seg med å «forbeholde tukthusets rett». - Noe av det dyreste i boet var en bryggekjele til 12 dlr. Avdødes gangklær var en blågrå vadmelskjol med knapper, en gl. ditto, en blå vadmelsvest, en rød kledesvest, en hvit vadmelsvest, en gl. ditto, en skinnvest, tre par nye skinnvester, en ny hatt. Steintøyet var fem hollandske steinfat, fire leirfat. Innreiinga i stua bestod av et roskåp, et bord med stol og krakk, to trestoler, ei seng, et bord og ei kiste. Avdøde hadde vært formynder for datter til Pål Tjøstelsen Langeland. Enka etter Ola Arnesen ble g m 4) LARS KRISTOFFERSEN fra Breen 1729-71. Barn: Anne, f 1756, Ola, f 1758, Torer, f 1761, Mari, f og d 1763, Mari, f 1764, g 1792 m Kristoffer Hansen Vålaug, Torer, f ca. 1766, Kristoffer, f og d 1770. Skiftet etter Lars Kristoffersen ble holdt 5. desember 1771. Sølv: 2 skjeer med C.N.S. 1723 og 1 med C.O.S. 1719, tils. 3 dlr. Tinn: 2 lysestaker, 15 tallerkener. Kopperkjelen ble taksert til 10 dlr., halvparten i ei arbeidsvogn til 2 dlr. og vindusgardiner til 1 ort. Det var både dagligstue og nattstue på garden. Husdyr: 1 gulblakk hoppe 8 år - 10 dlr., 1 brun hoppe 4 år - 10 dlr., 1 brun gjelk 4 dlr., 7 kuer à 4 dlr. (Brunku, "Vålaug, Burås, Fjørnos, Morgenfru, Febot, Ringros), 1 kvige, 2 kalver, 2 okser, 9 sauer, 1 svin, 2 geiter. Såkornet var 2 tn. bygg à 3 dlr., 10 tn. havre à 2 dlr. Løsøret: 158 dlr. Gjeld: 174 dlr., derav 70 dlr. til Ola Bjertnes på obligasjon og 38 dlr. i renter. Stesønnen til Lars Kristoffersen fikk bygselbrev på garden 6. mars 1780: 5) OLA OLSEN 1751-1801 ble g 1787 m Marte Jakobsd. fra Brøstad 1768- 94. Barn: Anne, f ca. 1788, Kari, f 1790, Marte, f 1792, Ola, f og d 1794. Ola Olsen ble g 2.gang m Mari Guttormsd. Barn: Anna Dorthea, f 1796, Berte, f 1797. Ola Larsen Store-Vålaug var nærmeste pårørende til barna. Mari ble g 2.gang 1803 m 6) HANS PERSEN fra Bjøralt på Hadeland, som fikk bygselbrev 4. januar 1802. Skiftet etter Ola Olsen ble åpnet september 1801 og sluttet i april året etter. Husdyra var 1 elgsblakk hoppe 12 år 6 dlr., 1 gråblakk hoppe 13 år - 6 dlr., 4 kuer à 6 dlr. (Stjerne, Olea, Flekkeros, Drople), 1 rød kvige (Blomster), 4 sauer, 1 vær, 1 lam, 1 vårgris. I stua stod et framskåp til 2 dlr., ei eikedragkiste med fem skuffer (enka hadde hatt den med), ei rødmalt, innelukket seng. Såkornet var 8 tn. havre 10 dlr.), 3 tn. bygg (7 ½ dlr.),l tn. erter (4 dlr.). Løsøretakst i alt var 120 ½ dlr. og utgiftene 58 ½ dlr. Hans Persen flyttet til Vålaug, og garden ble 9/9 1803 bygslet til 7) TORER OLSEN fra Vesle-Vålaug, f 1748, g 1797 m Kari Kristoffersd. Fra Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 226 Stenset. Barn: Ingeborg (se neste), Ola 1798-1810, Dorte 1801-02, Kristoffer 1803-04, Anne, f og d 1805, Anne 1806-10, Kristoffer 1808-10, Karen Dorthea, f 1810, g 1830 m Per Larsen fra Løken i Jevnaker, Ola 1812- 13, Ole, f 1814, Kristoffer 1816-34. En svigersønn tok over garden og fikk kongeskjøte 28/2 1846 for 500 dlr. og jordavgift ansatt til 123 dlr.: 8) GULBRAND TORESEN fra Tangen 1796-1864 ble 1831 g m Ingeborg Toresd. 1797-1849. Barn: Inger, f 1832, Anne 1833-34, Torer, f 1835, d liten, Kristoffer, f 1838, g m Oline Gulbrandsd. Åmundrud, br. av Buråsstua (dtr. Marie gm Jens Engelstadflaen). Gulbrand ble g 2.gang 1850 m Anne Toresd. fra Rud vesta elva 1814-93. Barn: Ole Kristian, f 1851, g 1878 m Berte Olsd. Tømte, Johan, f 1853, gm Olava Olsd. Tømte, hadde Tømte, seinere byggmester, Gorine Marie, f 1859, g m Ole Vollaug på Nordgarn Bjørke. Gulbrand solgte i 1856 en part på 4/13 av garden (bnr. 12) for 350 dlr. til Ole Knutsen. Enka satte opp ny bygning, men sønnen innreide den da han hadde tatt over garden ved skjøte av 28/12 1833 for 3650 kroner og føderåd til mora: 9) OLE KRISTIAN GULBRANDSEN AAMODT 1851 1936 var gm Berte Olsd. fra Tømte 1851-1910. Barn: Anne 1880-81, Gulbrand 1882- 1956, ugift, Ole 1884-1945, ugift, Marie 1889 1957, ugift, Johan. Fra 1937 Til venstre Berte (f Tømte) og Kristian Aamodt. Til høyre ser vi Ida Bekkedal og Marie Toftner fotografert like før 1. verdenskrig. stod garden i navnet til sønnen 10) JOHAN AAMODT og fra 1956 i navnet til søstera og broren 11) JOHAN AAMODT, f 1894. «I 1867-68 var Mathiesen her og skulle kjøpe skauen, men Anne Toresd. mente at var den noe verdt for Mathiesen, så var den også noe verdt for henne. Mathiesen kom igjen året etter og sa at i år kan je itte by deg så mye som i fjor. Men hu mente at det hadde vøri for lite året før au. Og året etter solgte hu noe skau på rot for meir enn det Mathiesen bau for heile skauen.» En slektning til Johan Aamodt kjøpte garden i 1958: 12) MAGNUS ENGELSTAD, f 1914, er g m Kirsten Trondrud, f 1922. Barn: Ingrid Helene, f 1945, Jorun Kristin, f 1959, Thor Kristoffer, f 1963. Gulbrand Toresen skal ha bygd låve og fjøs som ble revet i 1965. Ny driftsbygning ble satt opp i 1964. Innmarka er ca. 90 mål leirmold som er planert og nå må betegnes som slett. Det drives vekselbruk med vekt på mjølke- og griseproduksjon. Skogen er ca. 400 mål. Garden har seterrett i Åmotsetra, som er i bruk, og eieren har 4 kuer der i 1965. SØSTUN ÅMOT 1) KRISTOFFER OLSEN (40 år i 1664, 45 år i 1666 ifl. manntallet) var br. av denne halvdelen av farsgarden fra 1640-åra, lagrettesmann fram til 1671. Av barn nevnt Torer (se neste), Ingel, br. av Burås, og Ola (2 år i 1666). Ingel kjøpte en part i Burås i 1691 og en i Maura fire år etter. Ola og Kristoffer Åmot solgte i 1670 en part i Økri og i 1672 2 ½ lpd. i Økri til futen Anders Simonsen. Sigrid Olsd. Åmot skjøtet i 1673 3 lpd. odelsgods i Jøndal i Eidsvoll til den samme futen. Eldste sønn tok over garden og var bruker fra 1670-åra: 2) TORER KRISTOFFERSEN (15 år i 3 666), d 1718, 77 år, g m Marte Jonsd. (Toresd. i 1689). Barn: Kristoffer ca. 1680-1706, Eli (se nedafor), Ola (se nedafor), Mari 1697-1705, Jon 1700 1702. Torer Åmot var mellom arvingene da skifte ble holdt på Vestby i 1694. Marte Jonsd. møtte i mars 1698 på tinget for mannen som lå heime med beinbrudd «i stor smerte». Ulykka hadde skjedd ved Råsjø-saga dagen før Kristiania marken. En bordstabel falt ned og slo fordervet det høyre beinet hans ovafor og i ankelen. Knut Låke hadde forvoldt ulykka ved å fare omkring og ta ut de minste stokkene av flere hauger. I slutten av juni møtte Torer sjøl for retten. Han gikk på to krykker, og foten var så forslått at han måtte bli halt all sin dag. Han krevde 12 dlr. for badskjærlønn m.m., og Knut Låke ble dømt til å betale det. En svigersønn brukte en del av garden noen år: 2b) HENRIK HENRIKSEN, g m Eli Toresd. Barn født her: Marte, f 1707, Kristoffer, f 1711, Henrik, f 1711. Svogeren tok over hele garden: 3) OLA TORESEN 1689-1756 ble 1715 gm Mali Trulsd. fra Holkeby 1694-1743. Barn: Siri, f og d 1716, Torer 1717-34, Mari, f ca. 1719, g 1754 m Håken Gudbrandsen Rud vesta elva i Nannestad, Ingeborg, f 1721, g 1773 m enkemann Torer Kristoffersen Nordbyvik, Marte, f 1723, var ugift i Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 228 1756, Eli 1726-44, Ola (se 4), Åse, f ca. 1732, g 1769 m Jens Persen Økri, Kristoffer 1733-1736. Husdyra ved skiftet etter Ola Toresen i 1756 var 1 rødt skjut 20 år - 3 dlr., 1 brun gjelk 19 år - 4 dlr., 1 brun gjelk 11 år -10 dlr., 1 blakk fole 2 år - 10 dlr., 6 kuer à 3 dlr. (rødflekket med horn, Terne, ditto, Dagros, ditto, Drople, ditto, Dalegås, rødsidet med horn, Julgås, ditto, Bugås), 3 kviger à 3 dlr. (rød med horn, Rødsi', rødsidet kolle, Kaibossen, rødkinnet, Rødkinn), 1 okse 3 dlr., 1 kvige (Svane) 2 dlr., 4 sauer, 1 purke, 2 griser. Av hus blir dagligstua, nystua, stabburet og «strøsset» nevnt. En kopperkjele i setra ble taksert til 2 ½ dlr. Kom: 2 tn. bygg à 2 dlr., 12 tn. havre 13 ½ dlr., 1 tn. rug 2 ½ dlr., 1 settung erter ¼ dlr. Løsøretakst var 112 ¾ dlr. Gjeld var det ikke, men barna skulle ha heimangaver likt med den gifte søster si, hver 13 ½ dlr., i alt 54 dlr. Skifteomkostningene var 6 dlr. 3 ½ ort. Eneste sønn bygslet garden 30/9 1756: 4) OLA OLSEN 1728-1786 ble 1757 g m Anne Gulliksd. fra Melby 1731- 1803. Barn: Mari 1758-86, Ola, f 1760, g 1797 m Berte Embretsd. Vålaug, Eli, f 1763, g 1787 m Amund Toresen, Gullik 1765-1817, var innerst og snekker på Åmot da han døde, Kristoffer, f 1770, Berte, f 1775. En Gullik Olsen døde på Åmot i 1762, 32 år. Enka overlot bygsla 16. oktober 1787 til svigersønnen 5) AMUND TORESEN ca. 1767-1818, g 1787 m Eli Olsd. 1763-1841. Barn: Berte, f 1790, g 1823 m enkemann Kristoffer Embretsen Burås, Mari 1793-95, Anne, f 1795, g 1830 m Ola Kristoffersen Bjørke i Sørum, Ola 1797 -98, Torer ca. 1798-99, Torer, f 1800, g 1828 m Marte Jakobsd. Kjønstad, Marte, f 1803, g 1833 m Lars Kristoffersen Mjæleberg. Eneste sønn tok over garden og fikk kongeskjøte på den 31/10 1834: 6) TORER AMUNDSEN, f 1800, ble 1828 g m Marte Jakobsd. fra Kjønstad 1797-1830. Torer var enkemann da han i 1833 fikk dattera Elen Maria med Marte Olsd. Økristua. Året etter ble han g m Berte Larsd. fra Stensgard, f 1812. Barn: Amund, f 1835, Elen, f 1836. Torer Amundsen solgte i 1835 en part av garden (løpenr. 209 b) til Hans Kristoffersen, en annen (løpenr. 209 c) til Gulbrand Henriksen og en tredje (løpenr. 209 d) til Knut Olsen. Torer åtte dermed knapt halve garden, og det var SØSTUN ÅMOT, gnr. 122, bnr. 1 1) TORER AMUNDSEN var eier ennå 1838, men 2) HANS KRISTOFFERSEN (i 1838 eier av bnr. 2) solgte 24/9 1841 bnr. 1 til 3) KRISTOFFER OLSEN fra Østre Vålaug, f 1811, g 1839 m Eli Kristoffer sd., enke fra Røtterud 1805-64. Barn: Olavus 1839-44, Olavus, f 1844, ble urmaker i Kongsvinger, Karen (se neste). Kristoffer ble g 2. gang 1867 m Anne Marie Olsd. fra Lauum. Barn: Ole, br. av Borhaug, seinere av Vestigarn Homle, g m Johanne Holter fra Nordgarn Homle. Kristoffer overdrog garden i 1868 for 1600 dlr. og føderåd til svigersønnen 4) BORGER ELLINGSEN fra Vesle-Vålaug 1830-1922, g 1866 m Karen Kristoffersd. 1845-1900. Barn: Ole Kristian 1867-95, Elen Marie Søstun Åmot, bnr. 1. (Foto: Erik Bratlien.) 1869-1962, gm Johan Vollaug fra Vesle-Vålaug, Karl Julius 1871-1932, g m Marie Olausd. fra Breen, ble br. av Breen, g 2. gang m Ragnhild Døhlen fra Døli ved Finstad, Edvard, f 1874, g m Aagot Sandberg fra Eidsvoll, forretningsmann i Oslo fra 1901, Herman (H. B. Aamodt) 1876-1960, kjøpte en del av Mattises i Eidsvoll og bygde Fagerhøy i 1912, g m Othilde Olausd. fra Breen, Gusta, f 1879, g m Gulbrand Hoel (sønn til bruksfullmektig Hoel på Berger i Eidsvoll), Johanne (se nedafor), Johan, f 1887, gm Laura Julsrud, kjøpmann på Eidsvoll verk. Borger var g 2.gang m Marte Kristoffersd. fra Tangen, som før var g m John Jensen Vollaug. Borger Ellingsen solgte i 1872 et skogstykke (bnr. 8) til Tostrup & Mathiesen. Borger overlot garden i 1902 til sønnen: 5) JULIUS AAMODT ble etter tre år bruker av Breen. Brødrene 6) HERMAN og EDVARD AAMODT var br. i to år. En svoger tok over garden for 22000 kroner i 1907 (skjøte 27/12 1913): 7) LARS EDVARDSEN KRINGLER, f 1882, g m Johanne Aamodt, f 1881, br. fra 1907 til 1954. Barn: Karen, f 1908, g m David Kjærstad fra Kjærstad i Gjerdrum, Borger, f 1912, br. av Øsgarn Kringler, Lene, f 1916, g m Tron Homble på Homle, Bertha Marie, f 1918, gm Jens Aas i Oslo. Eier fra 1954 er datter til David Kjærstad: 8) ÅSE KJÆRSTAD er født 1938 og er g m GULBRAND AAS. Barn: Ole-David, f 1958, Lars-Jørn, f 1960, Gudmund, f 1962, Andrine, f 1965. Forpakter fra 1960 er Eivind Eggum fra Leikanger, f 1923, g m Ragnhild Løkenhagen fra Hokksund, f 1931. Barn: Jan, f 1949, Knut, f 1952, Per Even, f 1962. Eiendommen er på 230 mål totalt, men en del er utlagt til beiter. Skogen er 71 mål. Av jordenavn kan nevnes Olseflaen, Vestenga og Maurhaugen. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 230 Bygningen er i to fulle etasjer. Den ble tatt ned og laftet om i 1880. Stabburet er fra ca. 1890, veslestua fra 1912 og låven fra 1927. Åmotsetra er i fortsatt bruk. Det blir levert rømme og mjølk til feriefolk. ÅMOTSHAUGEN, gnr. 122, bnr. 2 1) HANS KRISTOFFERSEN kjøpte omtrent halvparten av bnr. 1. I 1841 solgte han ca. 1 lpd. til Jens Knutsen for 100 dlr. Seinere ble 2) KRISTOFFER OLSEN (se bnr. 1) eier. Han solgte garden til 3) OLA ERIKSEN fra Nes på Romerike 1811-77, gm Anne Olsd. Barn: Gulbrand, f 1847, g m Anne, enke på Jælberghaugen, Ole, kom til Tømtebråtan, Kristian, f 1853, g m Marthea Bratlien fra Hurdal, kom til Røtnesholtet, Johan Martin, f 1856, kom til Røtnes, g m Anna Karoline Hansd. Bjørke, Edvard, f 1860, Anton, f 1864, reiste til Amerika. I 1913 fikk sønnen 4) JOHAN OLSEN eiendomshevdsdom på eiendommen. Han kjøpte Røtnes og solgte eiendommen her i 1914 for 2000 kroner til 5) KRISTIAN A. ASAKSKOGEN. Han døde i 1965 og var g m Othilie Fløtten, d 1926. Barn: Dina, g m Thorleif Usaas, Signe, g m David Aamodt, David, g m Olaug Lundgård, Albert (se neste), Helge, gm Othilie, Borghild, gm Ingolf Lybekk, Ruth, gm Harald Gulbrandsen i Eidsvoll. Sønnen 6) ALBERT ASAKSKOGEN, ugift, er eier nå. Eiendommen på ca. 7 mål blir forpaktet bort. ÅMOT, gnr. 122, bnr. 3 GULBRAND HENRIKSEN kjøpte bnr. 3 i 1835. Han døde i 1835, 32 år, og ble i 1832 g m Gorine Olsd. fra Færstad, f ca. 1800. Enka ble gift til Totner. LARS OLSEN fra Nannestad var eier da han i 1846 solgte eiendommen til DAVID GULBRANDSEN fra Ås 1822-67, g 1849 m Marte Davidsd. fra Hol 1820-1903. Barn: Maria, f 1850, g m en odøling i Amerika, Gulbrand, f 1848, til Amerika, Johanne, f 1855, g m Anton Asakskogen, Mina. f 1858, d 1882, g m Edvard Hansbråten, bodde i Eidsvoll, Ole, f 1864 (se neste). Marte Davidsd. overdrog eiendommen i 1892 til sønnen OLE DAVIDSEN AAMODT, f 1864, g m Inga Mortensd. Thorberg fra S. Økri 1869-1955. Barn: Johan (se neste), Ida, f 1898, bor i Oslo, David, f 1901, g m Signe Asakskogen, bor på Maura, Oskar, f 1904, g m Ingeborg Hoff, bor i Oslo. Bruker og eier fra 1939 er sønnen. JOHAN D. AAMODT, f 1895, g m Magda Bekkedal, f 1894. Barn: Marit, f 1928, g m Olaf Lund i Bekkedal. Innmarka er ca. 50 mål og hagaskogen ca. 30 mål. Bygningen er fra før 1865. Fjøset er fra 1921 og låven fra 1952. Åmot, bnr. 3. (Foto: Erik Bratlien.) ÅMOT, gnr. 122, bnr. 4, 6 og 12 1) KNUT OLSEN fra Dølistua 1796-1869, g 1830 m Berte Hansd. fra Tømte 1808-33, kjøpte eiendommen i 1835. Barn: Ole, f 1829 (se 2). Knut ble g 2. gang 1833 m Mari Mikaelsd. fra Vålaug, f ca. 1789. Eneste sønn arvet stedet: 2) OLE KNUTSEN, f 1829, g 1856 m Anne Kristoffersd. fra Ner-Burås 1825-69. Barn: Hans Kristian, f 1856, gift til Lauum, Bernt, f 1860, ugift, Olaus, f 1864, Berte Maria, f 1868. Ole Knutsen kjøpte bnr. 6 fra bnr. 1 i 1852. Han ble i 1875 g 2. gang m Inger Marie Johansd. fra Ormstad i Ullensaker, f 1835. Eldste sønn tok i 1892 over bnr. 4, 6 og 12 for 2600 kroner og føderåd: 3) HANS OLSEN AAMODT solgte i 1896 bnr. 4, 6 og 12 for 4000 kroner til 4) THOR HANSEN fra Bekkedal, f 1863, g m Mina Kristiansd., f 1870. Barn: Ida Marie, f 1892, gm Johan Rustad, Holger, ugift. Svigersønnen tok over: 5) JOHAN RUSTAD, g m Ida Marie Bekkedal, hadde sønnen Thor, som er eier nå: 6) THOR RUSTAD, f 1920, er g m Hilda Nygård fra Nannestad. Eiendommen er på ca. 40 mål innmark. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 232 ÅMOT (BERGERUD), gnr. 122, bnr. 13 Skredder ANDREAS LARSEN kjøpte eiendommen fra bnr. 11 i 1859 for 350 dlr. Andreas var gm Anne Katrine Johansd. Barn: Johan Ludvig, f 1858, Agnete, f 1859, Adolf Ludvig, f 1862. Auksjonsskjøte på eiendommen ble i 1871 gitt for 400 dlr. til skredder TOR JENSEN fra Bekkedal, f 1831, g m Marte Pedersd. fra Øver-Helleren, f 1822. Barn: Maria, f 1857, Olaus, f 1862, Herman, f 1868, til Amerika, Stina, f 1870, Hilda Syverine, f 1872. Sønnen HERMAN TORESEN, f 1868, var også skredder. Han tok over og ble gm Emilie Johansd. fra Hurdal, f 1875. Barn i 1900: Torleif, f 1899. Herman tok familien med til Amerika, og eiendommen ble i 1907 solgt til KNUT BERGERUD fra Numedal, gm Gunhild. Barn: Georg, bor på Linnerud i Nannestad, Thea, Signe, g m Holger Akselsen i Moreppen, Leif, g m Ester Langseth fra Vallset, Hilmar, f 1922 (se neste). Yngste sønn tok over eindommen: HILMAR BERGERUD, g m Ellen Nordberg. Barn: Åge Reidar, f 1951, Jørn Erik, f 1953. Hilmar Bergerud er nå g m Margit Personbråten fra Gol, f 1925. Barn: Knut, f 1966. Eiendommen er på 17 - 18 mål dyrket og 35 - 40 mål hagaskog. Hovedbygningen er over 100 år. Uthuset er fra 1948. På ei tomt av eiendommen har Hilmar Bergerud satt opp sin fars hus fra Numedal. Det ble kjøpt og fraktet hit i 1965. ÅMOT, gnr. 122, bnr. 9 KRISTIAN LARSEN fra Døli kjøpte denne delen fra bnr. 5 i 1880 for 1200 kroner. I 1887 ble auksjonsskjøte gitt for 500 kroner til HANS VENGER. Arvingene hans solgte i 1910 for 500 kroner til LUDVIG HANSEN VENGER. 1 1937 ble HANS LUDVIGSEN VENGER eier, og nå eier arvingene hans. ÅMOT, gnr. 122, bnr. 11 OLE TORESEN fikk eiendommen skyldsatt fra bnr. 10 i 1845. Ved kongeskjøte av 28/2 1846 gav han 500 dlr. for garden. Ole Toresen levde ca. 1815-89, var g m Berte Olsd. fra Tømte. Barn: Kristoffer, f 1841, Olaus, f og d 1844, Inger Marie, f 1845, Karen, f 1848. Ole Toresen var på Burås da han døde. Han solgte i 1868 bnr. 11 av Åmot for 1000 dlr. og føderåd til NILS KRISTOFFER OLSEN, som i 1870 solgte for 1400 dlr. til TOSTRUP & MATHIESEN. De solgte innmarka til Borger Ellingsen i Søstun (skylddeling 1872). Husmenn og andre ÅMOTSTUA. EMBRET KRISTOFFERSEN var husmann i 1711 og døde i 1720-åra. Han var g m Katrine Falentinsd., d 1720, 69 år, ser det ut til. Av barn nevnt Anne. Embret ble g 2.gang 1721 m Sigrid Gulliksd., f ca. 1688. Barn: Gullik, f 1722, Erik ca. 1728-31. Siri hadde før vært g m en David og hadde dattera Dorte, g m Gudbrand Arnesen Eik. Siri ble i 1731 gm PÅL BERENTSEN fra Totner, hette det, men det var ingen med det navnet på Totner i 1730. En Berent Olsen døde i legd på Åmot i 1745, 70 år. 3. mai 1746 var det skifte etter Siri Gulliksd. på husmannsplassen under Åmot. Løsøret var to tyske gryter, steikepanne, øks, to øltønner, tre kornhørselkar, holk, jern, mjøltønne, kornbøle, to vassåer, kleskiste, spann, tre embrer, ei kolle, hjulrokk, handkvern, seng, avdødes gangklær (grønt stemmets skjørt, gult verkensskjørt, brun trøye, rød trøye, brun lue, linhatt, tørkle, et par hvite vanter), 2 ½ tn. havre à 3 ort. Husdyra var 1 rødflekket ku, Rødkinn, 4 dlr., 1 svart ku med hvitt hode, 3 dlr., 1 rødflekket kvige, 2 ½ dlr., 1 sau, 1 vær, 1 lam. Samlet takst ble 19 ½ dlr. Gjelda var 10 ½ dlr., derav 2 ort for magasinkorn, 2 ½ ort til Ola Toresen Åmot og 3 dlr. til Ola Arnesen Åmot. MIKKEL BERENTSEN Åmot, gm Anne Sjursd., fikk i 1721 dattera Marte. En LARS OLSEN døde i Åmotstua i 1746, 3 år. Plassen ble tatt over av sønnen til Embret Kristoffersen: GULLIK EMBRETSEN 1722-86, g 1747 m Anne Justsd. fra Kabberudsetra. Barn: Kristoffer, f 1747, d 1748, Kristoffer, f 1749, d 1772, Lars, f 1752, Anne, f 1754, Ola, f 1756, d 1770, Sigrid og Kari, f 1760 (Kari d 1760), Ola, f 1760, d 1764, Ola, f 1764. Marte Olsd. Åmot døde i 1739, 82 år. AMUND OLSEN Åmot, gm Mari Gulliksd., fikk i 1748 dattera Anne. EIVEN JONSEN (Jensen?) Åmot ble i 1729 gm Anne Amundsd. Ånåsrud og NILS HALVORSEN Åmot i 1756 med Gudbjørg Hovelsd. Holter. Åmotstua ble tatt i bruk av HANS TORESEN, g 2. gang 1775 m Dorte Håkensd. Elton. Barn: Kari, f og d 1776. Ny ble HALVOR ERIKSEN, d 1801, 58 år, gm Anne Gulliksd., f ca. 1756, d 1826, 66 år. Barn: Ola, f 1779, Kari, f 1787, Kari, f 1798, Anne, f 1793, Anne, f 1794, Gullik f og d 1797. Enke Anne Gulliksd. ble 1816 g m enkemann LARS OLSEN, f ca. 1770. NILS JENSEN Åmotstua, gm Marte Hansd. Barn: Ola, f 1792. KRISTOFFER HANSEN Åmotstua, f ca. 1763, d 1825, gm Mari Larsd., d 1799, 36 år. Barn: Hans, f 1793 (sønnen Lars i 1816 med Anne Larsd. Herbergsmoen), Lars, f 1796. Kristoffer ble g 2. gang 1800 m Kari Toresd. Totner. Tjener ARNE OLSEN, g m Marte Gudbrandsd. Barn: Ola, f 1794, Marte, f 1796. Ola Olsen Åmot var morbror til barna. 28. november 1799 var det skifte etter Mari Larsd. Enkemannen Kristoffer Hansen hadde 10 dlr. til gode hos Ola Åmot, og med løsøretakst ble formuen 88 ¼ dlr. Skifteomkostningene var 5 ¼ dlr. En 2-etasjes kakkelovn var verd 10 dlr., ei svartmalt kleskiste 4 dlr. Husdyra var 1 ku til 7 dlr. og 1 kvige til 5 dlr. Boet åtte stuebygningen på plassen. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 234 Mari Jonsd. Åmotstua var det skifte etter i 1799. Av sølv var det to skjeer til 3 dlr., tre med bokstaver L.I.S. 2 ¼ dlr., to med årstall 1685 1 ¾ dlr. og ei med knapp på skaftet 2 ½ ort. Tinn: 3 fat, 3 tallerkener. Husdyr: 3 kuer à 3 dlr. (Fjellros, Blomme, Seterkolla). Løsøretakst: 50 ¾ dlr., derav husa på plassen, dagligstue, bryggerhus, fjøs, kornløe, i alt verd 6 dlr. Gjeld: 17 dlr. Anne Gunnersd. Åmotstua døde i 1773, 56 år, Kari Hansd. i 1776, 15 veker, Per Nilsen i 1783, 21 år, JON NILSEN i 1792, 80 år. Jon ble 1779 gm Inger Gudbrandsd. Totner. Anne Halvorsd. døde i 1794, 2 år, Inger Gudbrandsd. i 1794, 60 år, OLA JAKOBSEN i 1801, 47 år, JENS OLSEN i 1810, 67 år. Enkemann JENS DAVIDSEN Åmotstua ble 1795 trolovet med Anne Larsd. Herbergsmoen, men hun døde før de ble gifte. Enkemann KRISTOFFER HANSEN Åmotstua (se foran) ble i 1800 gm Kari Toresd. Totner, f ca. 1769. Barn: Torer, f og d 1800, Torer 1801-02, Torer, f 1803, Inger Maria 1808 10, Ola 1811-12. HELGE JONSEN Åmotstua, gm Ingeborg Hansd., fikk i 1803 dattera Ingeborg. KRISTEN OLSEN Store-Vålaug ble 1818 gm Anne Halvorsd. Åmotstua, f 1794. Barn: Ole 1818-19. I 1801 var det to husmenn til Ola Olsens bruk og to til Amund Toresens, men den ene hadde ikke jord. Iallfall to av plassene hette Åmotstua. Kristoffer Hansen var husmann hos Ola Olsen (se foran). Det var også OLA JAKOBSEN, f ca. 1759, gm Kari Jonsd., som hadde vært gift før (f ca. 1732!). LARS OLSEN, f ca. 1763, d 1833, 65 år, g m Anne Korneliusd., f ca. 1745, d 1813, var husm. hos Amund Toresen. Mikkel Larsen, 3 år i 1801, var sønnen til Lars utafor ekteskap. HALVOR ERIKSEN, g m Anne Gulliksd. var husm. uten jord i 1801 (se foran). GUDBRAND JENSEN (ca. 1780-1864), gm Berte Marie Hansd. (d 1852), fikk i 1803 seddel på plassen Åmotstua av Hans Persen Bjøralt. Avgifta var 6 dlr. året + 10 arbeidsdager i slåtten å 8 skilling dagen og skjære 10 mål i skuronna mot alminnelig betaling. Gudbrand skulle ha fri havn til 2 kuer og 4 sauer og til noen lam i trædet. Han skulle også ha fritt gjerdefang, hustømmer og brenneved. Gudbrand kunne ikke utsies så lenge han svarte avgifta, men hadde rett til å flytte når han ville. Gudbrand og kona hadde barna Anne Marie, f 1804, g 1832 m Kristoffer Jakobsen Maura, Jens 1810 13, Kristoffer, f 1813, Jens Kristian, f 1816, Karen Eline, f 1819. Gudbrand Jensen dreiv som salmaker. GUNNER GULBRANDSEN Åmotstua, g m Kirstine Jensd., var husm. seinest 1813-19. Barn: Gulbrand 1813-19. TORER KRISTOFFERSEN, f ca. 1803, g 1832 m Kirsti Knutsd. fra Åmåleiet, f ca. 1807, var husm. i Åmotstua. Barn: Kari, f 1833, g 1863 m Kristoffer Larsen Østli, Anne Maria, f 1836, Johanne 1840-46, Berte Marie 1846-49. EVEN NILSEN fra Prestf jellet 1828 1912, g m Anne Olsd. ca. 1823 64, var husm. i Åmotstua fra ca. 1850. Barn: Kristine Marie, f 1851, Johanne, f og d 1853, Nils, f 1854, Torer, f 1857, skomaker i Kristiania i 1875. Even Nilsen ble g 2.gang m Anne Marie Sjønnesd., f 1837. Barn: Lina, f 1864, Edvard, f 1869, Anna Birgitte, f 1870, Johan, f 1874, Karl Sigvart, f 1876. Alle barna drog til Amerika, og Even og kona reiste etter. De bodde på Burås 1861-64, på Åmot i 1869 og 1876 og i Vikkelia i 1872. Dette er der barna deres ble oppgitt å være fødte. «Even hadde brøti opp Vikkelia og hadde et par kuer, men ålmenninga sa'n ut, og da måtte 'n flytte husa sine ned til Åmotteiet. Kona til Even vart kalt Eivins-Anne. Hu var nede på garden før de drog til Amerika. Mor mi (mor til Johan Aamodt) spurte: Kan du tørja å reise til Amerika nå du er så gammal. Du blir vel sjøsjuk. Å, det skal nok gå, for jeg har rodd så mange gonger over Store-Vikka.» Even bodde i Amotstua ei tid før han kom til Vikkelia og etterpå i Åmotteiet. ÅMOTTEIET. EVEN NILSEN, før i Åmotstua og Vikkelia, flyttet husa sine i Vikkelia hit omkring 1870. Han drog til Amerika, og EDVARD MORUD var husm. i mange år etterpå. Stua står nå på Vålaugsmoen. I 1875 var det tre plasser Åmotteiet. I den tredje bodde husmannsenke Inger Larsd., f 1803, og enke Maria Pedersd., f 1827. I 1900 var det en plass Åmotteiet og to plasser Åmotstua. I Åmotteiet (seinere solgt under navnet Brustad) bodde Karen Olsd. (f 1847) og sønnen Ole Ellingsen (f 1882), som ble gm Kristine. Deres barn Even og Berthe eier stedet nå. ÅMOTTEIET. JENS KNUTSEN, f ca. 1814, g 1838 m Kari Hansd., f ca. 1805, var husm. Barn: Karl Martin, f 1838, var på Burås da han 1862 ble g m Johanne Hansd. Dølimoen, Olaus 1848-55. PAUL LARSEN, g m Ingeborg Hansd., fikk sønnen Gustav i 1858. OLE HANSEN, g m Mari Ingelsd. Barn: Laura, f 1862. INGEL LARSEN, g m Ellen Kristiansd. Barn: Ellen Maria, f 1866, Kristian, f 1867. TOMAS HANSEN, g m Ellen Maria Jonsd. Barn: Hans, f 1866. LARS KRISTOFFERSEN, f ca. 1795, bodde her med dattera Maria (f 1825) i 1875. Hun hadde sønnen Johan Anton (f 1863) med Olaus Jensen Skjennum. Johan Anton ble g m Karoline Kristiansen og bodde på Sandum ved Maura. ÅMOTSTUA (SKAUERUD). GUSTAV OLSEN, f 1861, gm Karen Martinsen, f 1876, var husm. og tømmermann i 1900. Barn da: Ole, f 1895, bor på Maura, Kristian, f 1897, bor på Maura, Ingeborg, f 1900. ÅMOTSTUA. JOHAN EVENSEN, f 1874, gm Lina Olsd., f 1877, var husm. i 1900. Barn da: Emma, f 1898. Familien drog til Amerika. Åmotstua er oppdelt i et par bruk. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 236 Totner Totner ligger øst for Åmot og grenser i vest til denne garden etter Vikka, i sør til Vålaug langs Vikka, i øst til Ås etter en liten bekk. I nord støter innmarka til egen skog, som strekker seg til ålmenningen. Gardsnavnet hadde entallsform i gammalnorsk tid, Þotn. Det er samme ord som det kjente bygdenavnet. Opprinnelsen til det kjennes ikke, og det kan ikke avgjøres om gardsnavnet er opprinnelig på stedet eller om det skyldes oppkalling etter bygdenavnet (Oluf Rygh). Flertallsforma oppstod da det norske språket ble sterkt forandret på slutten av 1400-tallet. I 1361 og 1393 er gardsnavnet nevnt i entall (i Þodhni og i Þotne). Fra 1514 er forma Tottne bevart og fra 1528 for første gang med r: Tothner. Først i 1594 kommer fen inn i navnet: Thofftner. Denne skrivemåten ble brukt utover i dansketida i forskjellige variasjoner og gav grunnlaget for slektsnavnet som er avledet av gardsnavnet: Toftner. Bygdeuttalen gir imidlertid den rette form av gardsnavnet: Totner (uttalt To'tner). Denne skrivemåten blir brukt i Norges matrikkel og i grunnboka. Totner ble trolig ryddet i eldre jernalder, og garden var i gammalnorsk tid delt i to bruk, det ene kalt Øvergarden. Dessuten ble en gard som hette Li lagt til Totner. Li var også delt i to bruk før svartedauen. På 1600-tallet ble garden kalt Totner-Li. I 1639 møtte sorenskriveren og 12 mann på åstedet for å dømme hvor langt Totner-Li strakte seg og hvem som hadde Fra Totner. (Foto: Erik Bratlien.) bygsla, enten Nannestad prestebol eller Oslo hospital. Bygsla ble tildømt prestebolet. Det ble avgjort at Tomas Totner skulle bygsle 2/3 av Li ødegard og Mats Totner De skulle også betale kost og tæring til soknepresten etter samme brøk, 11 ½ dlr. på Tomas, 5 ¾ dlr. på Mats, ble det avgjort i 1641. Året etter påstevn te hospitalsforstanderen saka. Den gjaldt 5 lpd. i Totner-Li som i 1639 var dømt fra hospitalet til prestebolet i Nannestad. Lagmannen avgjorde at dommen skulle stå ved makt. 11. november 1644 stevnte presten «Torer Totner» for 7 års landskyld av 5 lpd. i Totner- Li. «Han og hans far hadde .. . formastelig nedfelt bråte og i andre måter forhugget skogen på bemeldte Li ødegard.» Torer ble dømt til å betale restansene og til å ha forbrutt bygsla. 30. august 1648 var det ny åstedssak på Totner-Li, og Torer og Mats var innkalt dit av presten. Det ble dømt at Totner-Li ødegards eiendeler skulle være på østre side av Li ødegard til den bekken som ble kalt «Drosel becken», på vestre side til et bekkedrag «nest ved Ås eiedeler», på søndre side så langt som Lihagan strekker seg, og på nordre kant opp i fjellet. På grunn av beliggenhet i ei bakli til skogs ble Totner-Li seinere ofte kalt Bakli eller Bakli skog. I 1809 solgte Augustinus Andersen en tredjedel av Bakli skog (skyld 3 lpd.) til Bernt Anker. Totner ble delt i to bruk i 1630-åra, i Østre og Vestre Totner. Vestre var delt i to bruk 1754-58 og Østre 1750-70. Jordvegen ligger i vekslende lende, og jordsmonnet er mest leirmold. Av jordenavn på bnr. 1 kan nevnes Tomåshaugen, Mansjordet (på begge steder har det vært hus), Seter jordet, Åsflaen, Kveastykkjet, Vesleenga og Kvennjordet. Navn på bnr. 2 er Stensrudlykkja, Kalvelykkja, Utjordet, Larsendel (stod hus der før). På Totner setret de fra gammalt på Totnersetra i egen skog nord for Veslevikka. Garden hadde på 1800-tallet sag i Vikka. Husmannsplasser. I 1694 blir Totnerstua nevnt for første gang. Plassen lå i skogkanten nord for husa. Tidlig på 1800-tallet kom det opp en plass til med dette navnet. Fra midten av hundreåret var Svenskestua i bruk. Matrikkelgarden Totner. - Gnr. 123 Totner var fullgard 1577 og seinere - som i gammalnorsk tid, da den var delt i to bruk. I ødetida etter svartedauen tok den opp i seg flere nedlagte garder. Av skylda på 49 ½ lpd. malt og ½ daler i penger 1615 og seinere fulgte det bygselrett med 28 ½ lpd., med 7 lpd., med 5 lpd., med 9 lpd. og med ½ dlr. Garden betalte 1575 4 høns i landskyld «av en ødegard» til Nannestad prestebol, men denne skylda ble seinere gjort om til 5 lpd. Kvegskatt gikk 1657 av 6 hester, 27 fe, 18 sauer og 5 svin. 1661: 5 hester, 18 fe, 9 sauer. Utsæd 12 ¼ tn., avling 55 tn. Har skog til gardens fornødenhet. 1665: 5 hester, 29 fe, 13 sauer. Utsæd 16 ½ tn., avling 85 tn. Skog til brenneved, gjerdefang og noe rydningsland. Skylda foreslått satt til 3 skpd. tunge. Tiende 1661, av 72 ½ tn. korn, 1669 av 83 tn., 1618 av 58 tn., 16S3 av 67 ½ tn., 1691 av 72 ½ tn., 1697 av 40 tn., 1707 av 80 tn. Totner dragongard etter synfaring 1689/-91: Sår 12 tn. havre, avler 60 sommerlass høy, før 6 hester, 15 kuer, 6 ungdyr, 10 sauer og 5 griser. Ingen skog. De to brukerne kan ikke leve av gardens avl og avgrøde, men må undertiden kjøpe. 1722: 6 hester, 29 fe, 16 sauer. Utsæd 21 tn., avling 70 tn. Mid- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 238 dels jord, dog tungbrukt og dårlig åkerland. Skog til brensel og gjerdefang. En husmann med 1 ½ skjeppe utsæd. Skylda foreslått avtatt 6 ½ lpd. Garden fikk matr.- nr. 38. 1791: Skogen er temmelig god. Ei lita bekkekvern kan gå høst og vår. En plass (Totnerstua). 15 folk. 1803: Omregnet skyld 2 skpd. 11 ½ lpd. En ypperlig og god gard, før 6 hester og 18 fe. Havn og skog til overflødighet. 1819: Skogen er dels bortsolgt, og kommisjonen fant det passende å gi flere løpenr., «da enhver av disse eiere etter herlighetens beskaffenhet måtte gis et passende proposisjonstall». Løpenr. 125 har 2/3 av jordvegen og 1/3 av skogen, har en plass, prop.tall 8. Løpenr. 127 og 128 er skog, hver prop.tall 6. 1835: 5 hester, 18 fe, 18 sauer. Utsæd 22 ½ tn. 1838: Ny skyld 12 dlr. 2 ort 8 sk. Nytt matr.nr. 124. 1865: 250 mål dyrket mark på lettbrukt, alminnelig dyrket leirjord og litt sand et stykke fra roteveg og 30 mål england, derav 80 og 10 mål på hvert av de to hovedbruka, 35 og 10 mål på hvert av løpenr. 212 a/c og løpenr. 212 f, videre 10 mål dyrket på hvert av løpenr. 212 g og 212 i. Dårlig heimehavn. Skog til husbruk for de fire første bruka, bnr. 1 også til salg. Tre frasolgte skogstykker. Ny skyld 12 dlr. 3 ort 13 sk. 1875: 5 hester, 2 føll, 1 okse, 30 kuer, 10 ungdyr, 28 sauer, 3 griser. ¾ tn. hveite, 5/8 tn. rug, 6 tn. bygg, 1 tn. blandkorn, 28 ½ tn. havre, ¾ tn. erter, 23 tn. poteter. 1886: 19,01 skyldmark. Totner fikk gardsnr. 123. Eiere Alv Ingvarsson, Torstein Arnason og Alv Gudleivsson var til stede på Nannestad 2. februar 1361 da Hallvard Herleivsson og Ragndi kona hans solgte 6 2/3 øyresbol i Totner (og halve Åmot) til Ketil Hakonarson. Det gamle bondegodset i garden var 25 lpd., og det ser ut til at parten som blir nevnt i 1361, var omtrent en fjerdedel av garden, slik at den nyere skylda på 25 lpd. var direkte omgjøring av den gammalnorske øyresbolskylda. En Frode (nevnt 1349 i DN I, nr. 213) gav 2 ½ øyresbol i Totner i Bjørke til Sørums prestebol til sjelefrelse for Styr på Imshaug i Sørum. I 1575 var skylda av denne parten ½ hud ( = 5 lpd.). I 1571 avsa 6 lagrettesmenn i Nannestad i futens og lensmannens nærvær en dom om Totner. Einer Østensen på Brøstad tiltalte Sjur Torgersen Totner for å «fråvinne» ham det som Sjur og foreldra hans hadde brukt ulovlig i Totner. Etter prov og bevis på begge sider ble Einer Østensen tildømt «sitt gods 12 ½ lpd. i Totner». I fasten 1575 solgte Einer Østensen13 2/3 lpd. til broren Asgaut for 20 kølniske lodd sølv, 6 merker mindre enn 3 lpd. reint kopper, «een singi (?) (= verd omkring) 4 kyrlag», ei «lyskekofte» om 4 dlr. og endelig 5 gamle daler. I 1584 solgte Åse Toresdatter det hun åtte i Øvregarden Totner, iy 3 øyresbol, til Sigmund Svensen og Eline Sjursdatter. Ola Totner åtte i 1615 5 ½ lpd. i garden og Botolf Totner like mye. Håkon Nannestad var eier av 20 lpd. (?) I 1624 var 5 ½ lpd. ½ remål pantsatt til Lauritz Hansen i Kristiania, og Håken Nannestad åtte 6 lpd. Sokneprest Jens Mauritzen var i 1642 eier av 9 lpd. og Anne Håkensd. Nannestad av 5 lpd. Fem år seinere var fordelinga slik: Arne Hynne 9 lpd., soknepresten 91/2 lpd. og Marthe sal. Lauritz Hansens 6 ½ lpd. De to sistnevnte, kanskje alle tre, hadde partene sine ved pant. I 1661 var Anne Håkensd. «på Sørum» igjen eier av 6 lpd., og det var med bygselrett, soknepresten herr Thomas 5 lpd., også med bygsel, og Anne sal. herr Anders i Solør 4 ½ lpd. I 1683 (2. april) solgte Nils Hansen Kolby i Ullensaker (på vegne av kona Boel Hansd.) og Gullik Eriksen Lyshaug (på vegne av kona Mari Hansd.) 3 ½ lpd. odelsgods i Totner til futen Christen Jørgensen, som 12/4 1684 overlot det til brukeren Ola Jakobsen. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 240 Sokneprest Christopher Jensen i Eidsberg (sønn til presten i Nannestad) solgte 26/1 1682 9 Lpd. med bygsel til Børger Olsen Limset, som overdrog det til broren Amund Olsen 2/10 1682. Han tok garden i bruk. Brukere VALDEN var br. i 1514, TORGER i 1528, PÅL 1593-95. Fra neste kjente er det sammenhengende brukerrekke: I) TOMAS forekommer i skattelistene fram til 1645, men han var ikke bruker så lenge. Ila) OLA og II b) BOTOLF blir nevnt i 1615. Han og Pål gav til sammen tiende av 25 tn. i 1600. Året etter gav Tomas tiende av 15 lpd. I 1645 gav sønnen til Tomas IIIa) TORER TOMASSEN og svigersønnen (?) III b) MATS OLSEN koppskatt for seg og konene sine, Mats også for ei jente. Alt 1632-33 gav han 4 dlr. i bot fordi kona «fødte noe for tidlig etter deres bryllup». I 1642-43 bøtte Torer ½ dlr. for «noen ringe tørre hogg tilføyd Håken Dokken». Garden ble delt mellom Mats og Torer i to bruk i 1630-åra. VESTRE TOTNER (BRUK I) 1) TORER TOMASSEN (50 år i 1664, 56 år i 1666!) brukte to tredjedeler av Totner til han døde i 1669. Av barn nevnte Tomas (21 år i 1664), ble br. av Kopperud, Ola (16 år i 1664), Kristoffer (14 år i 1664), Truls, br. av Totner. I februar 1666 var det sak mot Inger Svensd. Bekkedal for leiermål med Tomas Totner. Våren 1667 var det sak mot Tomas igjen. Ola Torgersen på Maura vitnet at da han var oppe i ei seter, sa Tomas til Inger Jakobsd. Bjertnes: «De holder seg nu for god til å ligge hos meg. Jeg har ligget hos deg tilforn. Så lå de oppe i senga, og hun ville ikke ligge hos ham. Tomas tok da fremme i stakken hennes og sa: Har jeg ikke vært mellom benene der? Det løgst du, svarte Inger.» Et annet vitne fortalte det samme, og Tomas sjøl bekreftet det. Han la til at han etter Mats Persen hadde hatt legemlig omgjengelse med Inger, men visste ikke hvor mange ganger. Inger nektet. Tomas hadde før hatt leiermål med to og var gift med en av dem. I 1668 ble Tomas krevd for hele 26 ¼ dlr. i leiermålsbøter. Tomas kunne ikke betale alt, og faren ville ikke gå god for resten. Tomas ble dømt til å arbeide i jern for restbeløpet. Etter at dommen ble avsagt, sa værfaren Morten Sandsnes seg god for gjelda. I september 1668 ble Torer stevnt for gjeld (1 tn. bygg) og for ubillig hogst både i kongens skog og i sameieskogen. Han vedgikk gjelda, men nektet å ha hogd til «uplikt». 18. juni 1669 hette det at Torer før sin død hadde solgt 2 ½ lpd. i Kopperud til Ola Vålaug, men skjøte var ikke utstedt. Det er mulig enka etter Torer ble g m 2) OLA JAKOBSEN, lagrettesmann til 1695, gm Marte Eriksd. Av barn nevnt Jakob (se neste), Embret, kjøpte halve Gunhildrud i 1694, Barbra, Siri, Berte, g 1695 m Arne Olsen Åmot, Ågot, g 1711 m Kristoffer Sjønnesen Kjønstad. Ola Jakobsen var bror til Lars Bjertnes og hadde ste- sønnen Trygg Olsen Holkeby. Embret, som i 1694 kjøpte Gunhildrud, var visstnok frillesønn til Ola Jakobsen. Han hadde kanskje også døtrene Kari og Goro. På høsttinget 1673 kom Even Skistads kone Ingeborg fra Eiker fram for retten med attest om at en hest var stjålet fra mannen hennes forleden faste. Denne hesten skulle Ola Jakobsen Totner ha hatt, men byttet bort. Ola svarte at han nest etter Kristiania marken kjøpte en brun hest av en kar som holdt til ved myntmesterens sag, Hellersaga. Han gav 1 dlr. 8 sk. og 1 pund blandingsmjøl for hesten. For tre veker siden solgte han den til en fant som hette Anders Valders. Ola ble pålagt å oppspørre hesten og bringe den tilbake igjen. Ola hadde betalt for mye landskyld av 5 lpd. til Anders Simonsen og fikk 1 ½ dlr. godskrevet i 1688. Kristoffer Olsen Lauvås bøtte året etter ½ dlr. for å ha slått Barbra Olsd. Totner over armene med en staur. Det skjedde ved en rugbråta om våren. Boet etter Ola Jakobsen ble i mai 1709 gjort opp med 49 ¼ dlr. i formue. Husdyr: 4 kuer à 3 dlr., 1 kvige til 3 dlr., 1 stutekalv, 3 sauer, 1 rødt skjut til 1 ½ dlr. Av løsøre for øvrig kan nevnes ei børse, en grå vadmelskjol, 1 svart vadmelskledning, 1 par skinnbukser, 1 skinntrøye, 2 låsferdige kister, 1 kistebenk, seng, roskåp, 2 andre skåp, slagbenk, 2 skiver. Avdøde åtte 9 lpd. odelsgods i garden, som ble taksert til 54 dlr. Eldste datter hadde i heimangave fått 2 kuer à 3 dlr., 1 kvige, 1 sau og noe til, i alt for 12 ½ dlr. Gjeld i alt var 33 ¾ dlr. Skiftet etter Marte Eriksd. ble holdt i slutten av mai 1709. En ny kopperkjele var verd 7 dlr., en brennevinskjele 6 dlr., en liten kopperkjele 2 dlr., to tyske gryter 1 ½ dlr. og 1 dlr. Innreiinga i nattstua var ei seng (1 dlr.), et bord med benk (3 ort), en kiste med lås. I dagligstua stod et framskåp (1 ¼ dlr.), et skåp ved døra (1 ¼ dlr.), ei seng (1 dlr.), en slagbenk (½ dlr.), ei kollseng i koven. Husdyr: 1 svart ungfole (4 år - 4 dlr.), 1 brunt skjut (7 år -- 4 dlr.), 1 ungt, hvitt skjut (3 dlr.), 1 glt. hvitt skjut (2 ¾ dlr.), 1 svin, 3 sauer, 6 ungsauer, 1 rød ku med hvitt hode, 1 rødsidet ku, 1 svartflekket ku, 1 brunsidet ku, 1 rød ku, 1 svartsidet ku, 1 brunsidet kolle, 1 svart ku, 1 hvit ku, 1 rødsidet ku, 1 hvit ku med svarte flekker, 1 hvitflekket ku, 1 hvit ku med svarte flekker, 1 rødflekket ku, 1 svartflekket ku, i alt 15 kuer à 3 dlr., 2 kviger, 2 kalver, 1 okse. Løsøretaksten ble 155 dlr. 3 ¾ ort. Boet åtte 3 ½ lpd. i garden uten bygsel etter transport av 12/4 1684, takst 15 dlr. Av barna hadde Truls Holkeby fått av stefaren i heimangave 3 kuer, 2 kviger, 1 sau, 1 gjelding, 1 fole og 10 ½ dlr. i gardpenger, 1 skinnfell og noe til, i alt for 46 ¼ dlr. (medregnet bryllups- kostnaden på 6 dlr.). Berte Olsd. hadde mottatt 3 kuer, 2 kviger, 1 sau, 1 gjelding, 1 fole, 1 sal, 4 ½ dlr. i rede penger, 10 dlr. i gardpenger osv., i alt for 38 ¾ dlr. Embret Gudbrandsen, frillesønn til avdøde, tilkom 3 kuer, 1 stut, 2 ½ tn. havre, 1 hest m.m., i alt for 36 dlr. Embret Gunhildrud krevde også tjenestelønn for 12 år heime. I alt ble «avkortningen» 90 dlr. Eldste sønn til Ola Jakobsen tok garden i bruk: 3) JAKOB OLSEN 1681-1750 var gm Inger Halvorsd., som var født ca. 1691. Barn: Eli, f og d 1711, Eli (se 4b), Ola 1714-?, Halvor (se 4a), Ola, f 1719 (se bruk II), Gunhild, f 1721, Embret, f og d 1723, Embret, f og d 1724, Mali, f 1726. En sønn og en svigersønn brukte en del av garden: 4a) HALVOR JAKOBSEN 1717 93 ble g 1744 m Gudbjørg Kristoffersd. fra Sandsnes. Barn født her: Ola, f 1745, d 1748, Gunner, f 1747, d 1748, Ola, f 1749. Svigersønnen til Jakob Olsen var 4b) TARALD LARSEN, som var gift med Eli Jakobsd., f 1712. Barn: Embret, f 1745, Lars og Eli, f og d 1747, Anne, f og d 1748, Inger, f 1751. Tarald Larsen ble husmann i Totnerstua og døde der. Halvor Jakobsen ble også husmann til garden. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 242 Jakob åtte 20 lpd. med bygselrett over 10 lpd. mer. 7. desember 1748 holdt han auksjon, og Lars Hansen Låke i Ullensaker bau 536 dlr. på vegne av Jens Toresen Ingelsrud. Pengene skulle betales til Theodor Georg von Schlanbusch på Eidsvoll verk, som hadde lånt penger til Jakob. 5) JENS TORESEN fra Arstun Ingelsrud, g m Marte Sørensd., var her da dattera Kari ble født i 1752. Høsten etter solgte han halvparten av eiendommen sin i Totner (og flyttet seinere til Ingelsrud igjen). Det hette da at han åtte Vestre Totner etter skjøte av 5/3 1749 og 7/3 1753, i alt 12 ½ lpd. med bygsel over 2 ½ lpd. Han fikk 320 dlr. av 6) HÅKEN JONSEN, som ikke hadde skjøte. Løsøretaksten ble på skiftet etter ham i 1754 60 ½ dlr. Avdøde hadde kjøpt garden (12 ½ lpd. med bygsel over 2 ½ lpd.) av Jens Toresen på Ingelsrud for 320 dlr., men døde hastig før skjøte ble utstedt. Gjelda var 140 dlr. til Torer Bjørke og en del andre poster, i alt 231 ¾ dlr. Husdyr: 1 rødblakt skjut 13 år - 5 dlr., 1 hvit blakt skjut 1 dlr., 1 muset hingst 5 år - 10 dlr., 8 kuer à 3 ¼ - 3 dlr. (Pebot, Julifrue, ei ku, Lykkeros, Grå, Sva.rtsi', Gullbån, Svartkjake), 2 kviger, 2 kalver, 12 sauer, 1 geit, 2 svin. Korn: 9 tn. havre à 1 dlr., 1 tn. blandkorn 1 ½ dlr., ½ tn. bygg 3 ort. Av gjelda var også 10 dlr. som Ola Larsen Bjørtomt på Hadeland krevde for et hestekjøp. Garden ble av Jens Toresen solgt for 320 dlr. til 7) NILS LARSEN, som ble kalt Nils Larsen Østre Totner da han lånte 280 dlr. av Torer Bjørke i oktober 1753. 5. april 1755 solgte Jens Toresen den andre halvparten sin i Totner (12 ½ lpd- med bygsel over 2 ½ lpd- til) for 320 dlr. til 7b) korporal LARS HANSEN OURBERG, som i 1754 ble g m Engel Catharina Hauritz, enke etter HÅKEN JONSEN, og hun og Håken var på Totner alt i 1730. Hun var da 57 år og han 42 år. Da Håken døde i 1754, hette det at han var 44 år. De var ikke på Totner i 1746. VESTRE TOTNER, bruk I a 1) Korporal LARS HANSEN OURBERG kjøpte i 1755 halve bruk I for 320 dlr. (se foran), men solgte det alt året etter for 20 dlr. mindre til 2) GUDBRAND JENSEN. Barn født her: Erik, f 1756. Gudbrand solgte garden i 1758 til 3) JON OLSEN fra Åmundrud og bygslet sjøl Jons tidligere bruk. Da Jon samtidig kjøpte bruket til Nils Larsen, ble Vestre Totner samlet igjen. VESTRE TOTNER, bruk I b 1) NILS LARSEN kjøpte halve bruk I i 1753, men han var trolig den Nils Larsen, f ca. 1692, som alt 1730 var på Totner. Han var g m Kari Andersd., f ca. 1684. Barn: Anne, f ca. 1714, Malene, f ca. 1717, Marte, f ca. 1720, Inger, f ca. 1726. Nils Larsen og Gudbrand Jensen solgte 10/7 1758 12 ½ lpd. med bygsel over 2 ½ lpd- for 800 dlr. til Jon Olsen, og dermed VESTRE TOTNER SAMLET 8) JON OLSEN fra Åmundrud. Han lånte 300 dlr. av Torer Gulliksen Bjørke, 100 av Torer Jakobsen Vålaug og 200 av Svein Håkensen Hegli. Jon solgte garden 14/3 1763 for 800 dlr. til 9) TORER JAKOBSEN fra Arstun Østre Vålaug ca. 1718 -72, g 1744 m Berte Kristoffersd. fra Nordre Bjørke 1722-67. Barn (se også Vålaug): Ingeborg, f 1749, g 1768 m Jens Gulliksen på Økri, Kristoffer, f 1752, Jakob, f 1754, Anne, f 1757, Amund, f 1761, Ola, f 1761, død før 1772, Marte, f 1764, g m Ola Jensen Hafstad. Torer ble g 2. gang 1767 m Ingeborg Kristoffersd., enke fra Enger, 1724- 97. Torer Jakobsen fikk 18/7 1766 skjøte på all rett til 4 1/3 lpd. uten bygsel i garden av Sjønne Kristoffersen Kjønstad og Gudbrand Kristoffersen Tangen. (Bestemora Marte Eriksd. hadde hatt parten før.) Berte Kristoffersdatters etterlatte bo ble skiftet 23. oktober 1767. Sølvet var et staup med E.O.S. C.E.S. 1703 på til 5 dlr., et med B.C.D. 1727 til 4 ½ dlr., ei skje med flatt skaft og L.J.S, til 1 dlr., to gamle runde skjeer med knapp på skaftet 1 ½ dlr. Tinn: 1 djupt fat med H.C.S. M.J.D., 2 andre fat, 3 tallerkener, ei lita smørbrikke og et lite leirkrus med tinnlokk. En stor bryggekjele av kopper ble taksert til 6 dlr. og en liten til 2 ½ dlr. Innreiinga i dagligstua var et framskåp 1 ½ dlr., et brun- malt mjølkeskåp 1 dlr., et brunmalt roskåp, et lite hengeskåp, bord med stol og krakk, slagbenk, fathylle, standvev, standseng uten omheng i koven. I nattstua var seng, ferdingskiste, på buloftet ei standseng, på stueloftet et bord med stol og krakk. Av sengklærne kan nevnes ei fjærdyne som ble taksert til 4 dlr. og ei til 5 dlr., to underdyner til 3 dlr. stykket, osv. Husdyr: 1 gulblakk gjelk 12 år - 12 dlr., 1 brun gjelk 18 år - 4 dlr., 1 svart skjut 10 år - 9 dlr., 1 grått skjut 14 år - 10 dlr., 1 svart fole forbeholdt enkemannen seg til vederlag for anskaffelsen av to tredjedeler i en ny dragonhest, 10 kuer à 3 ½ dlr. (Ileros, Tipperos, Drople, Storgod, «Dørhoua», Morlik, Skaute, Rødsi', Dyrgås, Rødkinn), 3 kviger, 2 okser, 2 kalver, 4 sauer, 3 purker. Korn: 3 tn. bygg à 2 dlr., 13 tn. havre à 1 ¼ dlr. Jordegodset var 25 lpd. med bygsel over 5 lpd. mer i garden etter skjøte av 14/3 1763 og 4 1/3 lpd. laus landskyld (skjøte 1766). Gardstakst ble 500 dlr. Det var ikke pantegjeld på garden. Boet hadde pant i Furuset i Aker for 500 dlr. Hele formuen ble 1500 ¾ dlr. og utgiftene 613 ¾ dlr., derav 271 dlr. som enkemannen var formynder for, og 200 dlr. til Ola Engelstad. 8. desember 1772 ble skiftet etter Torer Jakobsen gjort opp med bare 3 ort til deling mellom arvingene. Den avdøde, «der er kommen fra Sverige, har ingen slektninger her i riket». Enka hadde fått i «festensgave, eller som det rettere kalles morgengave» en del sølv: 1 beger med T.I.S, og 4 skjeer. Hun hadde også fått noe jord i garden. Annet sølv var et staup med bokstaver E.O.S. C.E.S. 1703 5 dlr., to gamle skjeer med knapp på skaftet 2 dlr. Framskåpet i stua var brunmalt, og på det stod tinn- og steintøy. Kakkelovnen var verd 18 dlr. og en grønnmalt kirke- slede 8 dlr. Av gardsredskap kan nevnes en plog og fire harver med jerntinder. Husdyr: 1 rød vallak (6 år bedervet i venstre kne, 5 dlr.), 1 blakk vallak 18 år - 4 dlr., 1 svart hoppe med bles 16 år – 3 ½ dlr., 1 rød hoppe 5 år - 9 dlr., 1 rød hoppe med bles 1 ½ år – 2 ½ dlr., 7 kuer à 4 dlr. (Dyrgås, Gyllenstjerne, Marte, Storgod, Rødkinn, Flekkeros, Sale), 1 okse, 2 kviger (Drive, Gullbjørg), 1 kalv, 7 sauer, 1 purke, 2 gjess. Kuene var to koller (ei rødsidet og ei hvit) og fem med horn (rødsidet, svartsidet, hvit med røde kinn, rødflekket og gråflekket). Kjellerbua og svalgangen blir nevnt. På «søndre Loftstuen» var ei seng, et bord m.m. August Herman Frankens huspostill ble taksert til 1 ort. Korn: 3 tn. blandkorn å 3 dlr., 13 tn. havre à 2 ½ dlr. Kvernhuset med redskap ble satt til 10 dlr. Avdøde hadde innret- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 244 tet» regnskapsbok med kjøpmann Hans Moe, og boet hadde der til gode 50 ½ dlr., men på grunn av at Moes dødsbo var fallitt, var kravet uvisst. Torer hadde kjøpt tobakk, sild og spansk salt av Moe og solgt tømmer til ham, bl.a. 60 tylfter 8 stokker sagtømmer for 2 dlr. 22 sk. tylfta. I 1770 hadde Torer vinterkjørt fra Limset til Hetåkerlandet 29 tylfter og 4 stokker sagtømmer à 2 ort pr. tylft for Moe. I 1772 solgte Torer sagtømmer av gran for 2 ¾ dlr. tylfta til Jens Chr. Smith i Kristiania for 137 ½ dlr., men av det var alt utbetalt 90 ¾ dlr. I 1773 skulle Torer og naboen på Totner levere til sammen 100 tylfter sagtømmer av gran ved Leira for 2 ¾ dlr. tylfta til Smith. Tømmeret skulle være 6 alen langt 12 à 14 tommer i toppen, 5 alen langt det som var 15 tommer og mer. Kontrakter og avskrift av kontrabøkene ble ført inn i skiftet i sin helhet. Sorenskriveren hadde ½ dlr. sida for å skrive skiftebrevet, så det var om å få det så omfangsrikt som mulig! Jordegodset var egentlig 12 ½ lpd. i garden etter skiftebrev 1767 etter avdødes første kone, men enka hadde fått de 10 lpd. som «festens- eller morgengave» (ved gavebrev av 25/11 1767). Boet åtte derfor bare 2 ½ lpd. for 80 dlr. Hele formuen var 376 ½ dlr. og utgiftene 375 ¾ dlr., derav en del innestående arv og en rekke andre gjeldsposter. Enkas part i garden var verd 233 dlr. Enka og arvingene etter Torer Jakobsen solgte garden 17/7 1776 for 800 dlr. til 10) LARS KRISTOFFERSEN fra Nannestad 1743-1821, g 1776 m Anne Olsd. fra Nordgarn Låke 1750-93. Barn: Kristoffer (se neste), Berte, f og d 1779, Ola, f 1781, g 1809 m enke Goro Knutsd. Breen, Inger, f 1783, g 1804 m enkemann Ola Kristoffersen Lauum, Torer, f og d 1787, Berte, f 1790. Lars ble g 2.gang 1794 m Ingeborg Toresd., enke fra Arstad, f ca. 1742, d 1801. Boet etter Anne Olsd. ble gjort opp 16. januar 1794. Sølv: 1 stort staup med M.T.D. 1738 6 dlr., 1 mindre 3 ½ dlr., et hodevannsegg 1 dlr., to skjeer med M.S.D. 1734 1 ½ dlr., to med C.H.S. 1729 2 dlr., to med L.C.S. 2 dlr., ei med 1737 på 3 ½ ort, et par sølvspenner 3 dlr. Stueur med kasse ble satt til 2 dlr., en huspostill 3 ort, et speil, et dusin tretallerkener, en kakkelovn 7 dlr. Stuebygningen hadde stue og to kammers. Ei arbeidsvogn ble taksert til 6 dlr. og spissleden til 7 dlr. Husdyr: 1 svart hest 18 år - 5 dlr., 1 svart hest 10 år 12 dlr., 1 hoppe 11 år - 10 dlr., 1 hest 11 år - 8 dlr., 1 rød fole 3 dlr., 11 kuer à 4-5 dlr. (Hvithode, Sommerros. Spralgås, Rødku, Fjørnos, Flekkeros, Hollendera, Låke, Salgås, Rødkinn, Gyllenstjerne), 3 kviger (Eva, Gullros, Kveldrei), 2 kalver, 1 okse, 12 sauer à 1 ½ dlr., 2 ungsauer, 3 ungsvin. Såkornet var 14 tn. havre à 2 dlr. og 3 tn. bygg à 3 dlr. Jordegodset var 25 lpd. i garden etter skjøte av 17/7 1776 for 800 dlr. Takst nå ble 1200 dlr. Formuen var i alt 1497 ¾ dlr. og gjelda 259 dlr., derav 200 dlr. til Lars Olsen Grani. Eldste sønn fikk skjøte på to tredjedeler av garden for 1900 dlr. 20/12 1806 og skulle gi faren føderåd. Det bestod av rentene av 200 dlr. og for øvrig alt fritt. Hvis faren ville flytte, skulle han årlig ha 1 tn. bygg, 5 tn. havre, ½ tn. byggmjøl, ½ tn. rug, ¼ tn. erter, ¼ tn. gryn, 1 skjeppe salt, et års glt. nautslakt og en gris. 11) KRISTOFFER LARSEN 1778 1838 ble 1805 gm Jøran Amundsd. fra Nordstun Røtterud 1770-1852. Barn: Kristoffer 1806-13, Ole 1807 1850, g 1833 m Ingeborg Halvorsd. Holkeby, Lars 1811-1840, g 1836 m Dorthea Larsd. Åmot, Kristoffer, f 1815. Kristoffer Larsen lånte i 1818 120 dlr. av Nils Olsen Skjennum (avlyst 1834) og i 1819 200 dlr. i Norges Bank. I 1840 ble det opprettet kontrakt mellom brødrene Ole og Lars Kristofferssønner om deling av garden. VESTRE TOTNER, gnr. 123, bnr. 1 1) OLE KRISTOFFERSEN 1807-50 ble 1833 gm Ingeborg Halvor sd. fra Holkeby, f 1808, tok over denne delen av farsgarden i 1840. Barn: Johanne 1833-59, Maria, f 1836, Lars Christian 1838- 40, Lars Christian (se 3), Kristoffer 1846-50, Anne Dorthea 1849-52. Ole solgte i 1843 en part til Kristoffer Halvorsen Holkeby for 230 dlr. Enka Ingeborg Halvorsd. ble 1851 g m 2) OLE NILSEN fra Hansstun Vålaug 1821-ca. 62. Barn: Anne Dorthea, f 1852. Garden ble på skiftet etter Ole Kristoffersen satt til 1400 dlr. Sønnen hans fikk skjøte på den i 1862 for 1500 dlr.: 3) LARS CHRISTIAN OLSEN, f 1840, solgte i 1869 garden for 1400 dlr. til 4) CHRISTIAN AUGUSTINUSSEN 1839 1906, g 1866 m Anne Maria Ellingsd. fra Vålaug 1837-1916. Barn: Markus Julius, f 1868, g m Julie Jørgensen, flyttet til Filtvet, Edvard (se 5), Anne Marie, f 1872, gm stasjonsmester Hernes, Karen Johanne, f 1875, Ole Kristian, f 1878, Hanna, f og d 1878, Olaf, f 1880. I 1875 ble en skogpart (bnr. 3) solgt til Lars Larsen og Johan Engelsrud. Lars Larsen solgte straks for 1200 dlr. til Øieren Dampsag, som fikk skjøte på den andre parten i 1885 for 5000 kroner. Øieren Dampsag solgte i 1895 bnr. 3 til Bjørke ålmenning for 3000 kroner. Thor Jensen Toftner solgte i 1913 en del av bnr. 3 til ålmenningen. Åsheim (bnr. 15) ble i 1909 solgt fra bnr. 3 til Kristian Olsen, og parten Grani (bnr. 16) holdt Christian Augustinussen igjen i 1909. Sønnen var bruker i 1900, men hadde ikke skjøte: 5) EDVARD C. TOFTNER, g m Marie Mikalsd., f ca. 1873, skjøtet garden for 9900 kroner 15/11 1917 til broren 6) MARKUS JULIUS TOFTNER. Sønnen 7) JUEL TOFTNER tok over og solgte til 8) EDVARD MORUD fra Maurateiet, f 1879, g m Lina Jensen fra Elistun Vålaug 1866-1943. Barn: Alvilde, f 1898, g m Georg Hoel fra Berger bruk i Eidsvoll, Marie, f 1899, Erling, f 1900, g m Marie Løvås, Jenny, f 1903, g m Kristian Haug, Borghild, f 1905, g m Herman Thorvaldsen fra Holter, Even, f og d 1907, Kaare, f 1909, g m Karen Hoel fra Eidsvoll. Edvard Morud solgte garden i 1939 til 9) IVAR ØSTBY fra Østby i Holter, f 1910, g m Sara Røtterud, f 1912. Bygningen er trolig fra 1880-åra, fjøset fra ca. 1900 og låven noe yngre. Det er også stabbur og drengestue på garden. Innmarka er ca. 110 mål medregnet beitet, og skogen er ca. 240 mål. Det blir drevet vekselbruk med hovedvekt på mjølkeproduksjon og salg av smågris. Besetningen i 1965 var 8-10 kuer, 5 grisepurker, 10 sauer og en del høns. VESTRE TOTNER, gnr. 123, bnr. 2 1) LARS KRISTOFFERSEN 1811 40, g 1836 m Dorthea Larsd. fra Åmot ca. 1813-68, tok over denne delen av farsgarden i 1837 (se foran). Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 246 Barn: Anne, f 1836, Maria, f 1837, g 1859 m Kristoffer Nilsen Vålaug, Lars 1840-45. Bruket ble i 1841 for 1200 dlr. utlagt enka, som samme året ble gm 2) JENS TORESEN fra Arstun Ingelsrud 1798-1879. Barn: Karen 1843-46, Lars, f og d 1846, Thor (se neste), Lars Christian, f 1849, reiste til Amerika, Johanne, f 1852, g 1880 m Jens Kristian Amundsen Vestby, br. av Søgarn Nordby i Nannestad, Christine, f 1856, g m Gulbrand Aas, Johan, f 1860. På skiftet i 1871 ble garden utlagt eldste sønn for 3150 dlr.: 3) THOR JENSEN TOFTNER 1847- 1927 ble 1879 g m Johanne Larsd. fra Bidsler 1856-1931. Barn: Thea 1882-1955, ugift, Lars Hjalmar, f og d 1884, Inga Bolette 1888-91, Lars Ingvald 1891-92, Anna Bertha 1893-1922, ugift, Jens (se 4), David, f 1899, gm Gudrun Kopperudsmoen, bor i Strømmen. Thor Jensen solgte i 1917 rettighetene bnr. 2, 3, 10 og 17 hadde i Vikkevassdraget til Bjørke ålmenning for 1400 kroner. Sønnen 4) JENS T. TOFTNER (1896-1935) tok over garden i 1931. Han var gm Thora Josefine Jensd. Holt fra Stensgard 1893-1951. Dattera 5) THEA INGER-JOHANNE TOFTNER, f 1934, er eier fra 1951. Bygningen er fra 1865 og ble påbygd til to fulle etasjer i 1918. Veslebygningen ble bygd i 1889, stabburet i 1915, fjøset i 1927 og låven i 1937. Innmarka er 157 mål og skogen ca. 800 mål. ØSTRE TOTNER (BRUK II) 1) OLA Totner åtte i 1615 en part i garden og var trolig bruker. Kanskje var det en sønn som tok over: 2) MATS OLSEN (60 år i 1664, 56 år i 1666 ifl. manntallet) var br. fra seinest 1641 av en tredjedel av Totner, br. til han døde i 1670. Av barn nevnt Ola (se 3), Anne, visstnok Pål (9 år i 1666), David (5 år i 1666) og Gudbrand (6 veker i 1666). Dattera Anne hadde i 1668 leiermålssak, og faren møtte for å søke hennes rett mot Børger Nordby «for hennes giftermålsspille». I oktober samme året klagde Anne over at hun hadde fødd barnet i tre år uten hjelp av faren. Futen krevde i 1665 Mats Totner for odelsskatten av de 7 lpd. borgermester Nils Lauritzen åtte i garden. I 1668 ble Tønsberg prostis forvalter Hertvig Oxenløw saksøkt for odelsskatt av 7 lpd. i Totner «som Mats påbor». I mars 1670 ble Mats stevnt for 3 ½ dlr. han skyldte for 2 ½ tn. havre kjøpt to år før. Han ble dømt til å betale. Futen hadde stevnt Mats Totner, «som siden er død», hette det 19. desember 1670. Han var lagrettesmann siste gang i 1669. Hans husmann på Sandsnes ble i juni 1669 tiltalt for å ha stukket Ola Matsen Totner med en kniv. Ola sjøl sa det var skjedd i vanvare, men futen passet likevel på å få bøtelagt Hans. Samtidig viste Ola fram den venstre handa si, «ille såret», og sa at Tomas Totner hadde bitt ham. Embret Jælberg og Guri Gudbrandsd. provet at 8 dager før påske forleden vår, da det var avgjort mellom Marte Totner og Ola Bjertnes å komme i ekteskap, ble det klammeri mellom Ola Totner og Tomas Kopperud. Vitna hørte klammeriet i stua, og da de kom inn, sa Ola til Tomas: Du beitst meg som en hund. Tomas ble ilagt bot og skulle betale Ola 3 dlr. Ola tok over garden da faren døde i 1670: 3) OLA MATSEN (24 år i 1664), var br. til han bygslet Lauvås i 1688 eller kanskje bare til året før. I oktober 1686 blir han nevnt som lagrettesmann fra Totner for siste gang. Den nye eieren av 9 lpd. bondegods med bygsel (se eiere) tok over garden: 4) AMUND OLSEN fra Limset, f ca. 1653, d 1707, g m Marit (Marte) Olsd. fra Ås, f ca. 1650, d 1703. Barn: Berte (se neste), Goro, f 1691. Amund solgte i 1688 konas arvepart i Ås. En svigersønn tok over: 5) TROND OLSEN fra Tømte, f ca. 1674, d 1750 i Totnerstua, g 1701 m Berte Amundsd. 1682-1717. Barn: Anne, f 1702, Marte, f 1704, g 1725 m Ingel Larsen Garder i Ullensaker, f ca. 1692 (barn født her: Mari, f 1727, Amund, f og d 1729), Rønnaug, f 1706, g 1730 m Ola Mortensen Åmundrud, Marte, f 1712, d 1727. Ei Kari Trondsd. Totner ble 1746 g m Ola Mortensen Åmundrud. Trond Olsen ble g 2. gang m Kirsti Larsd. ca. 1674-1740, og 3. gang m Anne Mortensd. Amund Olsen fikk i 1688 godskrevet 3 ¾ dlr. han hadde betalt for mye i landskyld m.m. av 7 lpd. til Maria sal. Jacob Dlrichsens. En svigersønn til Trond tok over halve garden: 5b) OLA MORTENSEN fra Åmundrud ca. 1678-1744, ble g 1730 m Rønnaug Trondsd. fra Totner (bruk II), f 1706. Barn: Berte, f 1730, Kari, f 1733, Amund, f 1735, Tosten, f og d 1738, Tosten, f 1739. Enka ble i 1747 gm 6b) TJØSTEL HÅKENSEN fra Kopperudstua. Garden ble tatt over av sønnen på nabobruket: 6) OLA JAKOBSEN 1719-85 ble g 1744 m Ingeborg Petter sd. fra Øvre Engelstad ca. 1722-86. Barn: Mali, f 1745, g 1787 m enkemann Ingel Sjønnesen Hokringler, Marte, f 1747, g 1769 m Anders Augustinussen Totner, Jens, f og d 1749, Margrete, f 1750, g 1788 m enkemann Bastian Meidelsen Engelstad, Anne, f 1752, g m Tosten Kristoffersen (barn: Eli, f 1775, Margrete, f og d 1778), Ola 1755, g 1793 m Berte Hansd. Maura, Anne, f 1758, g 1775 m Tosten Kristoffersen Vålaug, Inger, f 1761, g m Kristoffer Olsen (barn: Ola, f 1782). Ola lånte 1750 160 dlr. av Schlanbusch mot pant i garden (8 lpd.) og i 2 hester, 7 kuer, 2 kviger, 1 gjelding, 8 sauer, 5 geiter og annet løsøre. Ola solgte i april 1750 8 lpd. i Totner (av de 16 lpd. han åtte) for 190 dlr. til Erik Amundsen, som lånte hele kjøpesummen av Schlanbusch. BRUK II a 1) OLA JAKOBSEN fortsatte å bruke denne halvdelen av bruk II. I 1757 lånte han 252 dlr. av Jakob Mikkelsen Skjennum mot pant i garden, 2 hester, 4 kuer m.m. Ola holdt igjen tre åkerstykker i den øvre enga, en del av Slåttbråtan og «Taage Lycken» til føderådet da han 14/3 1770 solgte garden for 400 dlr. til en svigersønn. 2) ANDERS AUGUSTINUSSEN, som også kjøpte bruk II b. BRUK II b 1) ERIK AMUNDSEN, gm Inger Jensd., kjøpte i 1750 halve bruk II (se foran), og dette bruket ble dermed en sjettedel av hele Totner. Barn Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 248 født her: Petter, f 1752. Erik solgte eiendommen for kjøpesummen (190 dlr.) våren 1752 til 2) TOSTEN TOMASSEN ca. 1708-68. Han var gift med Helga Tostensd. Barn: Tomas, Marte, f 1753. Jon Olsen Vålaug og Gudbrand Jensen Åmundrud ble verger for barna. Skiftebrevet etter Tosten Tomassen ble utferdiget 4. oktober 1770. Husdyr: 1 brunt skjut 18 år 8 dlr., 2 kuer à 4 dlr. (Flekkeros, Torsdagsbån), 1 kvige, 3 sauer. Jordegodset var 8 lpd. i garden etter skjøte av 13. april 1773 fra Erik Amundsen Totner for 190 dlr. Garden ble nå taksert til 260 dlr. Formue: 295 ½ dlr. Utlegg: 268 dlr., derav 95 dlr. til Knut Hannestad. Enka og vergene solgte 26/11 1770 garden for 260 dlr. til 3) ANDERS AUGUSTINUSSEN, som lånte 200 dlr. av Nils Kristoffersen Vika. Anders la parten til garden sin. Lånet hos Nils ble i 1775 byttet med et på 150 dlr. hos Thomas Olsen på Ingelsrud (avlyst 1789). ØSTRE TOTNER SAMLET 7) ANDERS AUGUSTINUSSEN fra Arstun Enger 1748-1817, ble g 1769 m Marte Olsd. fra Totner (se foran) 1747-1826. Barn: Augustinus (se neste), Ola, f 1777. Gudbjørg Augustinusd. ble 1773 gm Hans Larsen, og begge var på Totner i 1773. Katrine Augustinusd. Totner giftet seg i 1776 med Jens Gudbrandsen Åmundrud. Enke Ingeborg Kristoffersd. tok i 1775 100 dlr. ut til føderådet og inngav seg til sønnen Anders Augustinussen. Pengene skulle stå med sikkerhet i garden nest etter 150 dlr. som Anders hadde lånt av Thomas Olsen. Eldste sønn til Anders giftet seg i 1796, men tok ikke over garden før 1/5 1802 (for 599 dlr.). I 1808 lånte han 1000 dlr. av soknepresten mot pant i 16 ½ lpd. i garden og avlinga (avlyst 1811): 8) AUGUSTINUS ANDERSEN 1774 1809 ble 1796 gm Anne Jakobsd. fra Bekkedal 1778 1834. Barn: Ingeborg, f 1797, g m Amund Jensen Hetåker, Kari, f 1798, g 1829 m Ole Davidsen Lybekk, Anne 1801-39, g 1831 m Gulbrand Davidsen Ås, Dorte, f og d 1804, Dorte 1805-19, Lars (se 11). Håken Jonsen Skjennum ble formynder for barna og Håken Kristensen Bekkedal lagverge for enka. Hun ble i 1811 g m 9) KRISTOFFER TOMASSEN fra Herberg 1777-1817. Barn: Augustinus, f 1811, g 1841 m Mari Hansd. Skjennum, Tomas, f 3811, g 1836 m enke Gorine Olsd. Åmot, Ole, f 1813, levde i 1819, Mari, f 1816, levde i 1819. Anne Jakobsd. ble g 3. gang 1818 m 10) KRISTOFFER MIKKELSEN fra Ner-Åmål, f 1791. Barn: Kristoffer, f 1819, Jakob Kristoffer, f 1822. Sorenskriveren gav 9/1 1810 skjøte på 1/3 av Bakli skog til Carsten Anker for 200 dlr. Skogen var solgt 4/11 1809, men Augustinus Andersen døde før han fikk gitt skjøte. Skogen ble skyldsatt 14/8 1810 til 3 lpd. (hele Bakli skog til 9 lpd.) Retten ble satt på Fløtten under Ås. Grensene var beskrevet i kjøpekontrakta. Augustinus Andersen var det skifte etter i 1810. Løsøretakst var 329 ½ dlr., inngjeld 53 dlr. og avling 200 dlr. Jordegodset var 16 lpd. i garden for 599 dlr. etter skjøte av 1/5 1802 og på 12 lpd. i Hetåker for 1700 dlr. Totner ble nå taksert til 1600 dlr. Hele formuen ble 3968 ¼ dlr., utgiftene 1507 ¼ dlr., derav 1000 dlr. til soknepresten. Husdyr: 1 svart hoppe 16 år - 12 dlr., 1 brun dragonhest 3 år - 50 dlr., 1 svart vallak 12 år 14 dlr., 1 fole ¾ år - 5 dlr., 5 kuer à 10 dlr. (Terne, Rødsi', Tulla, Salros, Hollendera), 3 kviger, 3 kalver, 6 sauer, 6 griser, 1 gås, 1 gasse. Av sølv åtte boet et staup med L.T. 1754 til 3 dlr., ei skje med K.H.S. 1700 ½ dlr. Fem par kaffekopper ble satt til 1 dlr., en huspostill til 16 sk. Gangklærne til avdøde var en blårandet kjol med 12 sølvknapper 3 dlr., en grå vadmelskjol med gule knapper 2 dlr., et par grå langbukser, en randet svanduns vest 1 dlr., ei ditto trøye. I kjøkkenkoven stod en umalt sofabenk, en kistebenk og noe til. I stua var en kaffekjele, jernskorde, umalt bord med krakk, tinn ølkanne, 8 små tallerkener, stueviser med kasse (2 dlr.), kakkelovn til 10 dlr. På skiftet etter Kristoffer Mikkelsen og Anne Jakobsd. i 1832 ble garden utlagt til den eldste sønnen hennes: 11) LARS AUGUSTINUSSEN, f 1808, ble 1833 g m Inger Marie Olsd. fra Hetåker. Barn: Dorthe Maria, f 1834, Anne, f 1836. Lars Augustinussen og halvbrødrene Tomas og Lars Kristofferssønner delte i 1836 garden slik at Tomas fikk 7 1/12 lpd. og de to andre hver en halvpart av det. Lars gav 6/4 1836 skjøte til Tomas for 400 dlr., og han fikk ØSTRE TOTNER, gnr. 123, bnr. 4 TOMAS KRISTOFFERSEN 1811 77 ble 1836 gm Gorine Olsd., enke fra Åmot, bnr. 3. Barn: Gulbrand. f 1838, død i Amerika før 1877, Anne Katrine, f 1841, g m Herman Kristiansen Rud, reiste til Amerika, Otto Christian 1844-70. Tomas ble g 2.gang 1857 m Anne Marie Toresd. fra Jælberg, f 1834. Barn: Gustav Adolf, f 1858, Thorer 1863-65, Thorvald 1865-68, Thea, f og d 1869, Ole Christian, f 1870. Karl Johan, f 1874. Tomas solgte i 1856 en skogpart (løpenr. 212 h) og en (løpenr. 212 g, fraskilt 212 f), til Nestor Malthe for 600 dlr. Tomas hadde i 1846 kjøpt løpenr. 212 c. På skiftet etter kona i 3857 fikk han garden utlagt for 900 dlr. I 1862 solgte han en parsell for 500 dlr. til broren Augustinus og i 1872 en part (løpenr. 212 k, seinere bnr. 9) til kirkesanger JENS HETAGER. Tomas drog til Amerika med familien, og kirkesangeren var i 1882 eier av hele garden, som han 2. mai det året solgte til KRISTIAN LARSEN fra Vålaug for 3900 kroner. I 1890-åra ble en part (bnr. 14) skilt ut og solgt til Ole Johansen Totnerstua. 24/3 1897 fikk THOR JENSEN TOFTNER auksjonsskjøte på bnr. 4 og 10 (løpenr. 212 m) for 4000 kroner og la dem til garden sin i Østre Totner. Bnr. 4 lå på nordsida av vegen nord for Østre Totner. Bakken opp til husa på Totner kalles Tomåsbakken. Bnr. 10 solgte Thor Jensen Toftner i 1937 til Bjørke ålmenning. ØSTRE TOTNER, løpenr. 212 c. 1) LARS AUGUSTINUSSEN ble i 1836 eier av 3 ½ lpd- i garden, men på skiftet etter svogeren 2) GULBRAND DAVIDSEN i 1841 hette det at Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 250 Gulbrand var eier. Gulbrand var fra Ås (1796-1839) og ble 1831 gm Anne Augustinusd. 1801-39. Barn: Inger, f ca. 1828, ble 1845 gm 3) KRISTEN OLSEN på Rud, som 7/12 1846 solgte løpenr. 212 c til TOMAS KRISTOFFERSEN. Han la bruket til garden sin (bnr. 4). TOTNERJORDET, gnr. 123, bnr. 5 1) AUGUSTINUS KRISTOFFERSEN, f 1811 (se foran), var eier av denne delen fra 1847. Han ble 1841 gm Mari Hansd. fra Skjennum. Barn: Hans Martin (se 2). Augustinus ble g 2.gang m Marie Kristensd. fra Nes, f 1817. Augustinus gav 500 dlr. for garden i 1847 og 220 dlr. for en part han kjøpte til i 1850. Begge ganger var broren Tomas selger. I 1856 ble en skogpart solgt til Nestor Malthe. På skiftet etter Mari Hansd. i 1858 ble garden utlagt enkemannen for 900 dlr. Samme året solgte han bnr. 8 til Lars Kristoffersen for 300 dlr. I 1863 kjøpte Augustinus en part til farbroren Tomas for 500 dlr. Enka etter Augustinus solgte garden i 1899 for 4800 kroner til sønnesønnen Markus Hansen. Far hans var 2) HANS AUGUSTINUSSEN 1855-1921, g m Maren Larsd. fra Eidsvoll 1859-1921. Sønnen 3) MARKUS HANSEN 1884-1910 var br. til han døde. Arvingene solgte i 1919 til 4) JOHAN GUSTAVSEN RUSTAD, g m Ida Bekkedal. Sønnen 5) THOR RUSTAD hadde eiendommen ei tid og solgte den i 1958 til 6) JOHAN JOHANNESSEN fra Ringsaker, f 1928, g m Eva Nybruket fra Romedal, f 1928. Barn: Berit, f 1953, Jarle, f 1957. Eiendommen er på 60 mål innmark og 100 mål skog. Det blir drevet vekselbruk med hovedvekt på mjølkeproduksjon og salg av smågris. TOTNER (ØVERENGA), gnr. 123, bnr. 11 1) OLE OLSEN 1829-1908 kjøpte eiendommen i 1887. Han var skomaker og g m Inger Larsd. 1834-1907. Barn: Hans, f 1857, Ole, f 1859, Lars, f 1861, Karl Markus (se 2), Anne Marie, f 1874, Inger Dorthea?, g m Einar Skauerud, Gustav (se Nerenga), Karl, f 1871, Olaf, g m Dorthea Asakskogen, Hans, bor i Oslo, Herman, f 1865, kjøpte Ner-Hegli. En sønn tok over garden for 1850 kroner i 1914: 2) KARL OLSEN TOFTNER 1872-1921 var eier til han døde, og dødsboet skjøtet i 1921 for 3310 kroner til 3) ANNA OLSEN TOFTNER. Eier fra 1963 er DAFFIN SIMON HANSEN fra Oslo, f 1895, g m Marie Slåttum fra Ø. Toten, f 1900. Han har dattera Lizzi Bergsveen i første ekteskap og fruen sønnene Bjarne Granerud, f 1930, og Birger Granerud, f 1932. TOTNER (NERENGA), gnr. 123, bnr. 8 1) LARS KRISTOFFERSEN fra Totner, f 1805, kjøpte denne delen av bnr. 5 i 1858 for 300 dlr. Lars ble gm Marte Dorthea Larsd. 1802-79. Barn: Anne, f 1836, Maria, f 1837, Lars, f 1840, Kristoffer (se 2). I 1883 ble Øverenga solgt til Ole Olsen. To år etter tok sønnen over eiendommen her for 300 kroner: 2) KRISTOFFER LARSEN, f 1844, ble g m Marte Maria Halvorsd. fra Hurdal 1852-78, g 2. gang m Ingeborg fra Rud i Hurdal. Kristoffer kjøpte Nordtangen Dal og solgte eiendommen her i 1898 for 2000 kroner til 3) GUSTAV OLSEN TOFTNER fra Øverenga, f 1866, g m Thea Kristoffersd. fra Hegli, f 1869. Barn: Ivar (se neste), Bertha, f 1896, ugift. Gustav ble g 2. gang m Inger fra Sagmoen. Barn: Ingeborg, g m Kåre Bråten på Maura, Ruth, g m Hans Korsmo, Ola, g m Hanna Rustad, bor på Maura. Eldste sønn tok over: 4) IVAR G. TOFTNER, f 1895, gm Margit Granaas, f 1898. Eiendommen er ca. 10-12 mål. Fjøs og låve er fra ca. 1920. Hovedbygningen er gammal, men ble ombygd ca. 1920. TOTNERSTUA, gnr. 123, bnr. 6 JOHAN OLSEN, f 1818, g m Karen Vernersd. fra Eidsvoll, f 1824, var sjøleier i 1875. Barn: Berte, f 1848, Karine, f 1864, Ole, f 1866, tok over: OLE JOHANSEN, f 1866, var g m Marie Pedersd. fra Eidskog, f 1871. De hadde ikke barn. Seinere var JOHAN STENSRUD eier. Han solgte til E. LUNDBERG. Fra ham gikk eiendommen over til MARIUS AAS. Etter ham kom KÅRE EVJEBRÅTEN, som solgte til ARNE GRANHUS fra Malm i N. Trøndelag, g m Åse Røsseth fra Stjørdal. ÅSHEIM, gnr. 123, bnr. 15 KRISTIAN OLSEN, f 1856, g m Hanna Hansen, f 1873, var husm. i 1900, men ble eier seinere. Barn: Olaf, f 1895, gift til Molykkja av Økri, Ida, f 1897, bor i Oslo, Johan, f 1899, g m Karen Haug, Kopperudsmoen, Einar (se neste), Ole, ugift, Martha, Kristine. Sønnen EINAR AASHEIM er eier. Husmenn og andre TOTNERSTUA. TRULS TOSTENSEN Totnerstua hadde besovet Inger Gudbrandsd. Holkeby, men de giftet seg og slapp med 3 ½ dlr. i bot i 1694. Mari Olsd. var huskvinne i 1711, og året etter var BØRGER OLSEN, gm Rønnaug Gabrielsd., husm. i Totnerstua. Barn: Anne, f 1714. LARS og Anne Olsd. Barn: Berte, f 1723. OLA ERIKSEN, gm Anne Olsd. (d 1742, 56 år). Barn: Mari, f 1723. Ola var den samme som i 1730 ble kalt LARS Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 252 ERIKSEN, f ca. 1681, g m Anne Olsd. De hadde da barna Erik (18 år), Berte (11 år), g 1742 m Ola Toresen Åmål, Siri (10 år), Mari (8 år). Siri Taraldsd. Totnerstua døde i 1739, 23 år. NILS RASMUSSEN, gm Kirsti Bjørnsd., var på Totnereiet da dattera Anne ble født i 1728. Sønnen til Lars Eriksen, ERIK LARSEN, g 1737 m Goro Villumsd. Låke, var i Totnerstua noen år. Barn: Ola, f 1737, Halvor, f 1741. ELIAS ERIKSEN, gm Mari Andersd., var på veg fra Odalen til Hedmark da kona falt i barsel på Totner i 1742 og dattera Siri ble født. PÅL BERENTSEN på Totner ble i 1731 g m enke Siri Gudbrandsd. Åmot. Plassen ble ca. 1743 tatt over av den tidligere brukeren av garden: TROND OLSEN døde her i 1750 (se nedafor), Mari Larsd. døde på Totner i 1736, 67 år, Lars Jonsen (ugift) i 1744, 60 år, Kari Gudbrandsd. (i legd) 1749, 78 år, Gunhild Jensd. (ugift) i 1752, 62 år. Mari Larsd. Totnerstua ble 1775 g m enkem. Jakob Larsen Økristua. LARS TARALDSEN Totnerstua, f ca. 1747, d 1817, g 1777 m Goro Pålsd., f ca. 1748, d 1816, fra Sundbystua. Barn: Kari, f 1779, d 1781, Anne, f 1781, Lars, f 1783, Pål 1786 1814. Tjener KRISTEN LARSEN, g m Eli Davidsd., fikk i 1792 sønnen Kristoffer. TROND OLSEN døde i Totnerstua i 1750. Barn (i første ekteskap): Anne, gm Klemmet «Jerhuus» i Eidskog, Marit, gm Ingel (barn: Mari, tjente i Kristiania i 1750, Berte, tjente i Fredrikstad i 1750), Rønnaug, gm Ola Mortensen (barn: Berte, f ca. 1732, Kari, f ca. 1734, Amund, f ca. 1736, Tosten, f ca. 1739). Barna (eller mor til barna?) var søskenbarn til Ola og Kristoffer Arnessønner Tangen. Trond Olsen ble g 2.gang 1746 m Anne Mortensd., f ca. 1704. Boet etter Trond Olsen ble gjort opp med 20 ¼ dlr. i formue og 20 ¼ dlr. i gjeld, derav bl.a. 3 ½ dlr. til Anders Andersen Sundby, 1 dlr. til Anders Piro i Eidsvoll, 1 dlr. til Jens Mago i Eidsvoll. Husdyr: 1 rødflekket ku, kalt Buras, 3 ½ dlr. Korn: 5 tn. havre à 1 dlr. OLA HALVORSEN døde i 1777, 25 år, Kari Larsd. Totnerstua i 1781, 21/2 år, HALVOR JAKOBSEN (før br. av garden) i 1793, 82 år, Anne Larsd. i 1796, 15 år. OLA KRISTOFFERSEN Totnerstua, d 1835, 54 år, g m Berte Jonsd., var husm. fra seinest 1807. Barn: Anne, f 1807, Ole 1813-38, Johan, f 1816, g 1848 m Karen Gurine Vernersd., f ca. 1824, Jens, f 1818, Gulbrand, f og d 1821. Ola Kristoffersen var visstnok sønn til Kristoffer Riis og Anne Olsd. Kabberudseter. TOTNERSTUA II. LARS LARSEN, g 1809 m Ingeborg Kristoffersd. Bekkedal, var husm. fra seinest 1809. Barn: Ole, f 1809, Pål, f 1815, g 1845 m Ingeborg Hansd. Holkebyeiet (barn: Inger, f 1843), Lars, f 1821, g 1845 m Anne Toresd., f ca. 1814, Inger, f 1827. Plassen ble tatt over av KRISTOFFER OLSEN fra Åmot, f ca. 1804, g 1829 m Mari Jensd., f ca. 1809, som var husm. ennå 1837. Barn: Jens, f 1829. I 1837 var Kristoffer husm. hos Lars Augustinussen. Det var også OLE OLSEN, g m Katrine Halvorsd. Barn: Johanne, f 1838. Kristoffer Olsen ble g 2.gang 1843 m Anne Gulbrandsd. Rustadeiet, f ca. 1814. Barn: Karen, f 1844, Anne Marie, f 1846. Lars ble g 2.gang m Ingeborg Hansd., f 1821. Hun hadde sønnen Johan Pålsen, f 1856. TOTNERSTUA (SVENSKESTUA). OLE JANSEN fra Arvika, f 1813, g m Ingeborg Kristoffersd., f 1826 i Holter, var husm. i 1875. Barn: Kristian, f 1856, Johan, f 1858, Gustav, f 1861, g m Karen fra Lauvås, eier av Granheim ved Maura, Alexander, f 1865. Eldste sønn tok over og kjøpte eiendommen fra bnr. 1. Den fikk bnr. 15 og ble kalt Åsheim. TOTNERSTUA. LARS LARSEN, f 1821, g m Ingeborg Hansd., f 1821, var husm. i 1875. Ingeborg hadde sønnen Johan Pålsen, f 1856. Maura Maura er nå blitt sentrum i Bjørke. Her er meieri, posthus, skole og en rekke butikker, og her er utgangspunktet for bussene fra Nannestad til Oslo. Dette sentret ligger med tyngdepunktet langs Hovedvegen ved østkanten av Maura-eiendommen. Husa på sjølve garden ligger ved vegen til Vålaug omtrent rett sør for Mjæleberg. På kartet fra 1818 er det avmerket en veg fra Maurasletta (ved Hovedvegen) og vest til garden Maura. Derfra gikk det veg nordover til Mjæleberg, Ås, Røtnes og over til Holkeby. Derimot er det ikke avmerket veg fra Maura til Vålaug. Maura ligger på leir- og mjælegrunn i vekslende lende. Garden grenser i nord til Mjæleberg langs Bråtabekken, i vest langs Tøla til Vålaug, i sør etter gjerde mot Breen eng, Stanger (av Hol) og Rud. I øst grenser garden til den gamle Rudsameia. Gardsnavnet var på gammalnorsk Maurhagi, dvs. maurhagan, en havne- strekning med maurtuer. Siste ledd er fra slutten av 1400-tallet sterk forkortet, og uttalen har siden vært Mau'ra. De eldste bevarte skriftformene er Maurhaghe og af Maurhagha (1390-åra), a Morofue (1403), Moragh (1514), Morogh (1594), Moerud (1617), Morud (1666, 1723 og ofte seinere). Garden ble trolig ryddet i vikingtida eller før og lå etter de opplysninger vi har, ikke øde etter svartedauen. Omkring 1640 ble garden delt i to like store bruk. De blir her kalt bruk I og bruk II. Det ene var todelt ei tid på 1700- tallet. Bruk I ble parsellert ut omkring 1900. Maurajordet (bnr. 3) var blitt skilt ut i 1844. Fra bruk II ble Maurasletta skilt ut i 1844. Resten av bruk II utgjøres av det nåværende bnr. 8. Husmannsplasser. Tidlig på 1700-tallet kom Maurastua opp øst på eiendommen. Den var kanskje den samme som Jonasstua, nå småbruket Mostu. Ved midten av 1700-tallet er Mauragrinda nevnt. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 254 Flyfoto av bebyggelsen på Maura ved Hovedvegen. Matrikkelgarden Maura. - Gnr. 124 Maura var fullgard i gammalnorsk tid. Fullgard også 1577 og hadde da en gammalnorsk gard som underbruk. Skylda var 1615 og seinere 1 skpd. malt. Kvegskatt 1657 av 5 hester, 20 fe, 13 sauer og 3 svin. 1661: 4 hester, 16 fe, 8 sauer. Utsæd 10 ½ tn., avling 60 tn. Har hustømmerskog og annet til husbehov. 1665: 4 hester, 18 fe, 12 sauer. Utsæd 10 tn., avling 58 ½ t.n. Er dårlig skog til ved og gjerdefang. To humlehager. Skylda foreslått økt med 12 ½ lpd. Tiende 1661, av 60 tn. korn, 1669 av 63 tn., 1678 av 62 tn., 1683 av 57 ½ tn., 1691 av 63 ½ tn., 1697 av 40 tn., 1707 av 53 tn. 1722: 4 hester, 18 fe, 12 sauer. Utsæd 15 ½ tn., avling 50 tn. Middels jord og innestengt. Seterhavn i ålmenningen. Skylda foreslått satt opp 5 lpd. Garden fikk matr.nr. 39. 1791: Sår 10 tn. havre, 1 tn. bygg, noe erter og linfrø. Ingen skog. En plass (Maurastua). 10 folk. 1803: Garden er god og før 4 hester og 14-16 fe. Skylda foreslått økt med 10 lpd. 1819: 5 hester, 15 fe. Utsæd 16 tn. To plasser. Prop.tall 32. 1835: 6 hester, 19 fe, 13 sauer. Utsæd 16 ½ tn. 1838: Ny skyld 8 dlr. 1 ort 14 sk. Nytt matr.nr. 125. 1865: 284 mål dyrket mark på lettbrukt, alminnelig dyrket, middels god leirjord og noe leirmold og sand, derav 130 mål (+ 15 mål england) på løpenr. 215 og 216 b, 46 mål på løpenr. 216 a, 8 mål skolejord og endelig 50 mål på hvert av løpenr. 216 e og 216 f. Heimehavn til knapt halve besetningen. Noe skog til brensel og gjerdefang for de tre største bruka. Garden ved rotelagt veg. Ny skyld 4 sk. mindre enn forrige. 1875: 6 hester, 22 kuer, 9 ungdyr, 31 sauer, 4 griser. Utsæd ½ tn. hveite, ½ tn. rug, 6 ¼ tn. bygg, 43 tn. havre, ¾ tn. erter, 23 tn. poteter. 1886: 15,72 skyldmark. Gardsnr. 125. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 256 Eiere Imishaug provente i Oslo domkirke åtte i 1390-åra 2 ½ øyresbol i Maura i Nannestad sokn i Vesttorp. Den gang var Nannestad prestebol eier av en liten part på 1/6 øyresbol. Ingen av partene er nevnt seinere. Da vi får full greie på eierforholdet, tidlig på 1600-tallet, var hele garden i bondeeie. I 1661 åtte brukerne 15 lpd. og Ola Vålaug resten, som var 5 lpd. Fjorten år før var brukeren Frode eier av hele garden. Brukere JOAR på Maura er nevnt i 1403. Han var visstnok g m Ingrid Gullesdotter. Hun solgte 6/10 1403 3 øyresbol i Kyken i Ullensaker til Gudbrand Toresson. Handelen foregikk på Breen. Ingrid hadde ei søster som hette Åse Gullesdotter. ASLAK blir nevnt i 1514 og 1528 og FRODE 1593-95. Så er brukerrekka sammenhengende: I) TOSTEN, br. seinest 1600-04, gav tiende av 15 tn. havre både i 1600 og året etter. II) OLA var br. 1605-ca. 08 og III) BØRGER til ca. 1614. IV) TOSTEN blir så nevnt på nytt. Han åtte i 1615 5 lpd. i Maura, 20 lpd. i Ausen og 5 lpd. i Kopperud. Tosten var br. til ca. 1640. Av barn nevnt Frode (se nedafor), Ola, br. av Vålaug. Tore Bekkedal var stemor deres, så Tosten var gift 2.gang med henne. Va) FRODE og Vb) GULLIK gav koppskatt for seg sjølve, konene sine og Gullik for ei jente i 1645. Garden ble delt i to bruk. MAURA, gnr. 124, bnr. 1 1) FRODE TOSTENSEN var br. til 1650-åra. Av barn nevnt Marte, Anne, g m Ola Persen, som i 1652 53 bøtte 2 ¼ dlr. for å ha «besovet» henne før ekteskapet. Høsten 1652 var det åstedssak der det ble hevdet at Maura brukte noe av Mjæleberg (ulovlig). Foruten brukerne av de to gardene var også stevnt Mons Osrud i Nannestad, Torer Opperud og Ola Sand i Hurdal, Ola Må, «salig Håken Tæruds sønn», og Ola Venjer i Eidsvoll, nå tilholdende på Risebru». Alle påstod sine fedres hevd. De framlagte brev var ikke «utkopiert og kunne derfor ikke leses». Saka ble utsatt, men samme dag (7/10 1652) fikk Frode Maura skjøte på 1 ½ lpd. i garden for 10 dlr. av Håken Gjøding i Hurdal, Ola Stenset, Jon Kopperud og Ola Alvsen Hetåker, «som er brødre». En svigersønn til Frode tok over garden: 2) JON TRONDSEN fra Totner (36 år i 1664), gm Marte Frodesd., som døde i 1712. Jon var bror til Gudbrand Trondsen Holkeby, og de to solgte i 1671 part i Askeli under Sø-Kringler. Jon solgte i 1678 løsningsretten til part i en Engelstad-gard. I 1688 var det sak mot Mari Trondsd. for leiermål med Ola Hansen, som hadde tjent hos Jon. I 1702 hette det at Jon hadde bodd på Maura i 47 år. Enka hans tok føderåd i 1710. Hun var halvsøster til Eli Olsd. på Ømark i Hurdal og Guro Olsd. Låverud. Datter til Guro var gift med Amund Olsen, i huse på Slattum i Nittedal. I mars 1712 var det skifte etter Marte Frodesd. Husdyr da var 3 kuer à 3 dlr., 1 kvige. Formuen ble angitt av oppsitteren Gullik Gudbrandsen. Martes gangklær var et rødt skjørt (1 ¼ dlr.), et grønt filtskjørt (1 ¼ dlr.), et glt. filtskjørt, et svart verkensskjørt, et eldre verkensskjørt, et svart vadmelsskjørt, ei trøye av svart klede, to andre trøyer, to røde trøyer, et liv av brun plysj og med røde ermer, et grønt ditto, ei svart lue med knipling om og noe til. Løsøret ble i alt satt til 65 ¾ dlr. Martes mann Jon Trondsen var det skifte etter i april 1704. Da ble 1 ½ lpd. i Maura delt mellom enka og Jons arvinger. Gullik Gudbrandsen betalte enka 17 dlr. for hennes part. Truls Holkeby mente seg berettiget til halvparten av det godset. Utlegget løp opp i 19 ¾ dlr. Inger (gift med Eiven Ømark i Hurdal) og medarvinger krevde sin arverett forbeholdt og opplyste at Marte Frodesd. var av eldste brorlegg. I mai døde en som hette Ole Gjermundsen Nøkleby på Maura. Han var på reise og overnattet her, men en morgen fant de ham død. I den ene rideveska hans fant de 65 dlr. 2 ort 12 sk., i den andre 63 dlr. 1 ort 16 sk. og i den tredje 19 dlr. 2 ort. I et par bukser av rød plysj lå det 21 sk. Seniør Jacob Borch på Maura sa han hadde betalt over 10 dlr. til medikamenter den tid mannen lå hos ham. (Se bruk II av Maura.) Marte Frodesd. hadde i 1708 og 1710 overlatt bruket til 3) GULLIK GUDBRANDSEN, som levde ca. 1676-1750 og ble g 1705 m Marit Nilsd. Barn: Anne, f og d 1705, Marte, f ca. 1707, g 1745 m Halvor Hansen Kjønstad, ble husm. på Ømarkeiet i Hurdal (barn født på Maura: Hans, f 1746), Jon, f 1709, br. av Østgarn Venjer i Eidsvoll, ble så br. av Maura (se også skifte på Limset 1749), Gudbrand, f 1712, ble gm Anne Pålsd., enke på Tærud i Eidsvoll, Nils 1716-47, Ola 1719-49, Eli 1721-25, Anne, f 1724, g 1750 m Jens Olsen «Moen», br. av Vestigarn Homle (barn født på Maura: Eli, f 1751, Gullik, f 1754), Lars, f og d 1727. Ola Hylli ble i 1750 formynder for Anne, som ikke var gift ennå. Skiftet etter Gullik Gudbrandsen ble holdt i mars 1750, og enka gav samtidig opp boet. Etter skjøte av 14. mars 1727 åtte boet 5 lpd. Gullik hadde 3. mars 1708 fått odelsskjøte på garden. Han hadde også arvet 5 lpd. før 1727, så boet åtte i alt 10 lpd. i Maura. Takstsummen ble 200 dlr. Enka hadde 2 ¾ dlr. til gode av Ola Totner, så hele formuen var 296 ½ dlr. Gjelda var 82 1/8 dlr., derav 4 dlr. i tiende, 4 dlr. for magasinkorn, 26 ¾ dlr. til vilkåret. Husdyr: 1 kollet ku, Lekkeros, 3 dlr., 1 brunsidet gjelding, 4 dlr., 2 sauer, 1 kvige hos Jon Venjer i Eidsvoll, 1 rødsidet ku med horn, Rødsi', 3 dlr., 1 sotet skjut 7 år - 4 dlr., 1 rødflekket kvige, Springlin, 2 dlr., 1 rødsidet ku, 3 dlr. 1 purke, 1 rødblakk gjelk 11 år 3- 3 dlr., 1 rødsidet kvige med horn, Kveldro, 2 dlr., 1 rødflekket ku, Kolla, 3 dlr., 1 rødflekket ku med horn, Jul- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 258 gås, 3 dlr., 1 sotet ungskjut 4 dlr., 1 hvit ku med horn, Blomkinn, 3 dlr., 1 rød ku med horn, Rødku, 3 dlr., 1 rødflekket ku med horn, 3 dlr., 1 rødsidet kvige, Stjerne, 2 dlr. Korn: 11 tn. havre à 1 dlr. ½ ort, 3 tn. bygg à 2 dlr. Avdødes gangklær var bl.a. 1 hvit vadmelsvest, en blågrå vadmelskjol, 1 gl. ditto, 1 skinnvest, 1 grå kledesvest, 1 blågrå kjol, 1 rød vest. Av innreiing kan nevnes et framskåp i dagligstua, en slagbenk og et roskåp i stua, en standvev og et framskåp til. Yngste datter skulle ha for 19 dlr. i heimangaver og 10 dlr. i bryllupskostnad, og det ble ført som utgift. De andre barna hadde fått det samme. Eldste sønn tok over halve garden: 4b) JON GULLIKSEN 1709-59 lånte i 1750 80 dlr. av Børger Evensen Ømark i Hurdal og økte lånet fire år etter til 120 dlr. Jon var g m Anne Tryggsd. fra Østgarn Venjer i Eidsvoll 1711-97. Barn: Lars (se neste), Eli, g 1773 m Ola Olsen Tærud i Eidsvoll, Anne, g m Hans Jørgensen, Berte, Marte, Trygg ca. 1749-56, Mari, g 1767 m Nils Knutsen Nordgarn Døli ved Holter. Enka lånte i 1760 233 dlr. av Nils Kristoffersen Vika, som var hennes verge. Jon Gulliksen var bror til Gudbrand Gulliksen på Tærud i Eidsvoll og søskenbarn til Jakob Klausen Bekkedal. Jon hadde ei søster gift med Jens Olsen Maura. Husdyra ved skiftet etter Jon Gulliksen i 1759 var 1 svart skjut 17 år 2 dlr., 1 brun fole 2 år – 3 ½ dlr. (pantsatt til Nils Kristoffersen Nordbyvik), 2 sauer 3 ort. Løsøretakst ble bare 15 ¾ dlr. Jordegods: Boet åtte 5 lpd. i garden etter skjøte til Jon fra søstermannen Halvor Hansen Ømarkeiet i Hurdal 2. november 1750 på 1 ½ lpd. Resten hadde Jon arvet. Gardtakst ble 230 dlr. og hele formuen 245 ¾ dlr. Gjelda var 211 ¾ dlr., derav 141 dlr. til Børger Evensen Ømark. Eneste sønn fikk skjøte på garden (5 lpd.) 24/11 1769 for 230 dlr. og lånte hele kjøpesummen av Nils Kristoffersen Vika (avlyst 1777): 5a) LARS JONSEN ca. 1741-87 ble g 1771 m Mari Olsd. fra Bjørke. Barn: Jon, f og d 1771, Dorte, f 1773, Berte, f 1777, Ola, f 1780, g 1799 m enke Marte Olsd. Vesle-Vålaug, Jon 1783-84, Gullik, f og d 1785, Lisbet, f og d 1787. Gullik Bjørke ble lagverge for enka i 1787. Søster hennes var gift med Lars Hansen Vesle-Røgler i Ullensaker. 22. november 1787 ble boet etter Lars Jonsen gjort opp med 625 ¾ dlr. i formue og 428 ¾ dlr. i gjeld. Sølv: 1 staup med bokstaver O.T.S. 1724 4 dlr., 1 skje med knapp 1 dlr. En kakkelovn ble satt til 7 dlr. Stuebygningen hadde stue med kove, og i koven var peisen. Det var også nattstue på garden. Husdyr: 1 skimlet hoppe 9 år - 10 dlr., 1 rød hoppe 6 dlr., 1 rød vallak 15 år - 5 dlr., 6 kuer 5-5 ½ dlr. (Lekkerros, Fagerlin, Engelin, Plomme, Krone, Ringøye), 2 kalver, 3 sauer, 2 lam, 1 vær. Såkornet var 10 tn. havre 15 dlr. og 2 tn. bygg 5 ½ dlr. Boet åtte 5 lpd. i garden etter skjøte fra Jens Olsen av 25/11 1768 for 130 dlr. og fra Jon Gulliksens arvingers skjøte på 5 lpd. 24/11 1769 for 230 dlr. De 10 lpd. ble nå taksert til 500 dlr. Av gjelda var 400 dlr. på pantobligasjon til Gullik Olsen Bjørke fra 1777. En del av garden ble 1750-68 brukt av 5b) JENS OLSEN fra «Møen»?, g 1750 m Anne Gulliksd., f 1724. Han fikk skjøte av svogeren Gudbrand Gulliksen på 3 lpd. i Maura for 80 dlr. 2/11 1750 og åtte dermed halve bruk I. Barn: Eli, f 1751, gm Nils Kristoffersen, Gullik, f 1754, br. av Vestigarn Homle, Ola, f 1757, husm. i Teiebråtan u. Homle, Jon, f 1760, g 1788 m enke Mari Olsd. Maura (se 6), br. av Vesle-Vålaug, Gudbrand, f 1763, Marte, f 1767. Jens kjøpte Vestigarn Homle i 1768. Torer Gudbrandsen Jælberg var nærmeste slektning til Jens. Den delen av garden ble tatt over av 5a) ovafor. Enka hans, Mari Olsd., ble 1788 gm sønnen til Jens Olsen, 6) JON JENSEN, f 1760. Ved skiftet i 1787 ble 5 lpd. i garden utlagt Mari Olsd. for 200 dlr., 2 ½ lpd. til Dorthea og Berte Larsdøtre og 2 ½ lpd. til Ola Larsen. Sistnevnte overtok 15/3 1799 alle 10 lpd. for 475 dlr.: 7) OLA LARSEN var født ca. 1780 og ble 1799 g m Marte Olsd., enke fra Vesle-Vålaug ca. 1770-1816. Barn: Lars 1800-07, Lisbet, f 1802, Ingeborg, f 1804, Anne, f 1806, Ole, f 1810, Mari, f 1813 (se Fjellet og Vestbytomta). Ola ble g 2.gang m Dorte Olsd. Barn: Lars, f og d 1817, Anne 1818-19, Marte Maria, f 1820. Ola Larsen lånte i 1805 450 dlr. av Gullik Olsen på Bjørke mot pant i garden. I 1819 lånte Ola 150 dlr. av Per Hansen Asakskogen. Begge lån ble innfridd i 1824. Ola klarte seg ikke og solgte garden 22/11 1821 for 900 dlr. til 8) OLE GULLIKSEN fra Søndre Bjørke. Han klarte seg heller ikke, og garden ble solgt på auksjon 13/11 1822 (skjøte 15/7 1823) til 9) sokneprest BIERCK for 341 dlr. Sokneprest Biercks arvinger solgte garden 25/3 1843 for 1500 dlr. til 20) ABRAHAM MICHAELSEN HOLTER på Døli 1810-99. Han bodde her som føderådsmann i 1875. Ved skiftet etter Thor Knudsen på Vålaug i 1847 ble bl.a. en liten part i Maura (løpenr. 216 b) utlagt enka Marie Ingelsd. (ca. 1791-1864), som var blitt gift med Abraham Holter. Skiftet etter den første kona hans, Elen Marie Kristensd., ble også holdt i 1847, og da ble 10 lpd. i Maura utlagt Abraham Holter. Han festet i 1863 en plass til Jonas Jonassen for 3 dlr. og arbeidsplikt i avgift om året. Ved skiftet i 1865 ble garden utlagt Michael Holter, Elen Karine Abrahamsd. Holter og Michael Olaussen Enger for 2000 dlr. Eiendommen ble parsellert ut i 1900 og 1910, og resten av den ble i 1910 skjøtet for 1800 kroner til FRELSESARMEENS AKSJEBOLAG. BRUK II 1) GULLIK var br. fra før 1645 til ca. 1651. Han var trolig sønn til Tosten, br. av hele Maura før. Av barn nevnt Truls (også kalt Trond, 12 år i 1664). Det ser ut til at enka etter Gullik ble gift med 2) STEFFEN HANSEN (40 år i 1664), for Truls Gulliksen blir kalt «sønn» i 1664. Steffen var g m Ingeborg Tomasd., d 1690. Steffen sjøl døde på Mjæleberg. Markus Brynilsen på Ås bøtte i 1657 2 dlr. for å ha slått Steffen Maura i hodet med ei kanne tredje juledag 1656. Steffen pantsatte i 1671 5 lpd. i Maura for 30 dlr. til futen Anders Simonsen til brukelig pant i 9 år. Samme året krevde Gundro Amundsen Kråkfoss i Ullensaker arven til søskenbarnet sitt, Kirsti Aslesd., som Steffen var formynder for ifølge skiftebrev datert Ånum 12/2 1652. Det dreide seg om vel 24 dlr. I november 1679 skyldte Steffen landskyld for fire år av 5 lpd. til Anders Simonsen og «har forbrutt sin bygsel». Brorsønnen til Steffens kone (Ola Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 260 Toresen) tok da over garden. I 1695 var Steffen en «siunesløs» mann på over 80 år. Han krevde da å få komme til brordattera Kirsti Aslesd., som var gift med Sjønne Mjæleberg. Han var villig til å ta Steffen til seg «og forsyne ham hans livsbrod mot 10 dlr. og at han dette år beholder av grøden av det stykke jord på Maura som Steffen hittil har nytt». 3) OLA TORESEN var br. 1680-95, da han kjøpte halve Burås og flyttet dit. Han var gm Gudbjørg (Ambjørg?) Larsd. Barn født her: Boel, f og d 1689, Kirsti 1691-92, Berte 1693-95. Futen Christen Jørgensen krevde i 1695 Ola Toresen for 43 dlr. som han hadde lånt ham fire år før. Ola ble dømt til å betale, men han hadde ikke pengene og solgte kort etter (12/4 1695) 5 lpd. i garden for 61 dlr. til Ingel Kristoffersen Åmot og makeskiftet til seg 5 lpd. av Ingel mot nok 5 lpd. i Maura. Dermed kom Ola i klammeri med den forrige brukeren, føderådsmannen Steffen Hansen, som 15 år før hadde tatt Ola i «sin bo oc bøling . . . oc forsørge ham Lifsbrød». Og nå var hele garden solgt til fremmede. Ola svarte at han hadde løst inn 5 lpd. som stod i pant hos Anders Simonsen og at han hadde hatt andre utgifter, osv. Retten kom til at «etterdi Ola Toresen har således skaltet og valtet med Steffen Mauras løse og faste gods . . . bør han utlegge til Steffens føderåd de begjærte 10 dlr. . . .» (se foran). I 1700 prøvde Ola å få de 10 dalerne av Ingel Kristoffersen, da han mente at «Steffens livsopphold inngikk i partenes makeskifte» i 1695. Retten avviste søksmålet. 4) INGEL KRISTOFFERSEN fra Åmot ble g 1695 m Anne Håkensd. fra Nannestad. Barn født her: Berte, f 1696, Kristoffer 1699-17?, Erik, f 1701, Jon, f 1705, Kristoffer, f 1707. Ingel solgte i 1696 konas arvepart i Kykkelsrud av Nannestad. Bernt Olsen fra Hakadals verk krevde i 1698 et forøk som Ingel «forholdt ham». For Bernt møtte farbroren Embret Jælberg. Ingel påstod at han hadde kjøpt hesten og betalt av 2 settunger blandkorn på den. Han var villig til å gi 1 ½ dlr. for hesten. Det endte med at Ingel betalte ½ dlr. til. Feltskjær 5) JACOB BARCH ved oberst Kruses regiment var bruker av denne delen av Maura i 1711. Han søkte da «allernaadigst Forschaanzel» for en ekstra skatt for «hans hustrue bruger icke top eller Sett». De hadde en sønn, Christen. 6) GUDBRAND TRULSEN fra Holkeby var br. seinest 1722-32, da han tok over farsgarden. 7) STEFFEN MORTENSEN ble bruker. Han var gift med Mali Embretsd., som levde ca. 1699-1766. Barn: Lars, f 1732, d 1733, Ingeborg (se neste), Berte 1737-66, Tore 1739-49, Ingeborg, f 1742, Embret 1743-45, Embret 1745-47. Steffen skjøtet 18/11 1758 5 lpd. i garden for 220 dlr. til en svigersønn og gav i 1763 bygselbrev på vegne av myndling Inger Embretsd. på 2 ½ lpd. (skifte 1732) til 8) NIKOLAI JUSTSEN fra Rud, f ca. 1730, g 1757 m Ingeborg Steffensd., f 1733. Barn: Amund og Eli 1758-59, Torer, f 1760, Embret, f 1762, Eli, f 1764, Mali, f 1767 (se Maurastua), Berte, f 1769, d 1770, Lars, f 1771, d 1772, Berte, f 1773, Amund, f 1778, Dorte 1778-79. Steffen Mortensen forbeholdt seg plassen Mauragrinda for seg og dattera da han, Nikolai Justsen og Ola Tostensen Engelstad solgte garden (10 lpd.) 2/4 1774 for 440 dlr. Ola Tostensen åtte 2 ½ lpd. på vegne av kona si, Ragnhild Nilsd., som hadde arvet parten etter mora Inger Embretsd. i 1769. Steffen var eier av 2 ½ lpd. og Nikolai av resten. Kjøper var 9) LARS JAKOBSEN fra Holter, som 18/7 samme året solgte for kjøpesummen til broren 10) KRISTOFFER JAKOBSEN fra Holter, som var gift med Kari Kristoffersd. Barn: Jakob, f 1775 (se 11). Sønnen 11) JAKOB KRISTOFFERSEN (1775-1832) fikk skjøte av faren 18/3 1801 for 600 dlr. og føderåd. Kristoffer ble i 1801 gm Dorte Kristensd. fra Nordbyvik 1782-1824. Barn: Lars 1801-04, Kristen (se neste), Anne 1806-07, Lars, f 1806, g 1830 m Mari Jonsd. fra Vesle-Vålaug, ble br. av Maurasletta, Kristoffer, f 1809, g 1832 m Anne Marie Gudbrandsd. fra Åmotseiet (barn: Karen, f 1832), Anne Maria 1811-12, Ole, f 1813, g 1840 m enke Marte Gulliksd. fra Nordbyvik, Hans, f 1815, Torer, f 1818, Ingeborg Maria, f og d 1821, Karen Dorthea 1821-22, Dorte, f og d 1824. Kristoffer lånte 100 dlr. i Norges Bank i 1820 (avlyst 1827). Eldste sønn tok over garden for 1000 dlr. da faren døde: 12) KRISTEN JAKOBSEN 1804-52 ble 1829 gm Marte Larsd. fra Nannestad 1812-35. Barn: Karen Dorthea, f 1830, Lars Kristian, f 1835. Kristen ble g 2. gang 1837 m Inger Marie Halvorsd. fra Holkeby 1814-41. Barn: Gulbrand, f og d 1838. På skiftet etter Marte Larsd. i 1837 ble garden taksert til 725 dlr. Samme år ble det satt opp kontrakt med Tor Knutsen på Vålaug om fradeling av en liten part som Tor hadde kjøpt. Den ble seinere lagt til bnr. 1 av Maura. I 1844 solgte Kristen garden (3 lpd.) for 300 dlr. til Ole Olsen (se bnr. 3). 24/3 1854 ble Morud skole bnr. 5) skyldsatt fra bnr. 3. Samme året kjøpte skolelærer C. Olsen en part (bnr. 6) for 12 dlr. I 1866 ble en ny part (bnr. 9) lagt til Morud skole. 28. februar 1828 ble skiftet etter Dorte Kristensd. åpnet på Maura. I kammerset var et umalt sengested, ei umalt kleskiste, to umalte stoler, ei brunmalt dragkiste med skjenk, en kaffekjele av kopper. I dagligstua var et 8-dagers slagur i kasse 5 dlr., et umalt skåp med skjenk 2 dlr., et umalt mjølkeskåp 1 dlr., ei kjørelhylle, et roskåp, en 1-etasjes kakkelovn 8 dlr. Kove blir nevnt. På loftet var et brunmalt skatoll, et umalt sengested og en del til. Det søndre loft blir også nevnt. Husdyr: 1 rød vallak 11 år - 12 dlr., 1 rød hoppe 7 år - 16 dlr., 1 blakk vallak 8 år - 12 dlr., 1 grå vallak 15 år - 4 dlr., 6 kuer à 6 dlr., Brunku, Rødsi', Stjerne, Rødku, Enger, Kolla, 1 kvige, 1 kalv, 4 voksne sauer, 4 unge sauer. Av hus blir nevnt bryggerhuset, smia og fjøset. Boet åtte 10 lpd. i Maura etter skjøte fra 1801. Garden ble nå taksert til 1000 dlr. Enkemannen tok føderåd, og det bestod i at han skulle ha nordre stue i bygningens 1. etasje. Dessuten skulle han ha fri adgang til gardens øvrige værelser og ildsteder samt bekvemt rom i uthusa såvel til sine kreaturer som varer. Por det annet skulle han ha god oppvartning og pleie så vel i friske som sjuke dager. Han skulle ha fri hest og passende redskap når han skulle ut på reise. Både vinter og sommer skulle føs og røktes for ham på garden 1 ku og 2 sauer. Innen hvert års november måneds utgang skulle han ha 5 tn. havre, 1 ½ tn. bygg, 1 tn. byggmalt, ½ tn. rug, Vi tn. erter, ¼ tn. salt, 1 bpd. tørrfisk, 8 alen godt vadmel, 5 alen lerret, 10 alen strie, 3 skålpund brunt sukker, 3 skålpund kaffe, 3 skålpund kaffebønner og 1 årsglt. nautslakt, 1 velgjødd gris på ½ år, samt 6 dlr. i penger. Kornvarene skulle tørkes og males for ham således som han måtte forlange. Hvis enkemannen ikke fant det for godt å være her på garden, kunne han flytte og få Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 262 med seg føderådet. Da skulle han dessuten ha 4 skpd. godt høy og 8 skpd. god havrehalm. Hvis enkemannen oppholdt seg på garden da han døde, skulle han ha anstendig begravelse. MAURA (JORDET), gnr. 124, bnr. 3 1) OLE OLSEN fra Maurastua, f 1815, kjøpte garden i 1844. Han ble 1841 gm Inger Maria Kristoffersd. fra Breen 1815-1903. Barn: Johan (se 2), Ole Kristian, f 1843, baker på Sagmoen, Anne 1845-48, Thorer, f 1849, Olaus, f 1851, Karen Dorthea 1855-1909, ugift, var i Eidsvoll i 1875, Anne Maria, f 1860, var i Amerika. Ole Olsen kjøpte denne garddelen (skyld 3 lpd.) av Kristen Jakobsen 25/9 1844 for 300 dlr. Eldste sønn fikk skjøte høsten 1899 for 1810 kroner: 2) JOHAN OLSEN MORUD 1841-1923 var ugift. Mora stelte huset i 1900 sammen med dattera Anne Maria. Johan solgte i 1910 Sørenga (bnr. 26) for 1000 kroner til Ole Toftner Melvold. Bror til Johan, THORER OLSEN (se Sollia), arvet garden og solgte den i 1927 for 16500 kroner til 3) OLE PAULSEN BERGHEIM fra Tingvoll på Nordmøre, f 1880, d 1957, g m Oline fra Søgarn Rustad i Hurdal, f 1894. Barn: Ragnhild, f 1920, gm Kåre Bråthen fra Nannestad, Melvin (se neste). 4) MELVIN BERGHEIM, f 1930, g m Gerd Johnsen fra Rødøy, Helgeland, f 1935, tok over i 1957. Barn: Gunn-Margareth, f 1962, Lars Kristian, f 1965. Eiendommen er på 50 mål innmark og 20 mål havn. Husdyr: 7 kuer, 4 ungdyr, 1 hest, 1 purke. Bygningen er fra 1908 09, fjøset fra 1947, låven ble restaurert i 1962, men er opprinnelig vel 100 år. MAURASLETTA, gnr. 124, bnr. 7 1) LARS JAKOBSEN fikk skjøte på denne garddelen av broren Kristen Jakobsen for 300 dlr. 25/9 1844. Lars Jakobsen var født 1806, d 1859, g 1830 m Mari Jonsd. fra Vesle-Vålaug 1810-64. Barn: Dorte, f 1830, Johanne 1834-35, Johanne 1837-47, Jens Christian, f 1840, Olaus, f 1842, Anne Marie, f 1845, Lars, f og d 1851. En sønn tok over uten å få skjøte: 2) OLAUS LARSEN MORUD 1842-1923 var gm Marie Hansd. De hadde ikke barn. Enka fikk garden utlagt på skiftet i 1924 for 27000 kroner. 3) DAVID KJÆRSTAD var bruker noen år. I 1930 ble eiendommen solgt til 4) JOHAN HELLERUD fra Rud 1883-1950, gm Mina Kristiansen fra Moreppen, f 1886. Barn: Margit, f 1911, gm Rudolf Døhlen på Burås, Guldborg, f 1916, g m Evald Gulbrandsen fra Lena, Ingrid, f 1918, g m Aksel Laaveg, Rakel. Johan solgte garden i 1950 til svigersønnen 5) PER NYHUS fra Nord-Odal, f 1912, gm Rakel Gudrun Hellerud, f 1920. Barn: Astrid, f 1945, Aage, f 1946, Eva, f 1948. Eiendommen var i 1959 på 85 mål dyrket og 15 mål havnehaga. Husdyr da var 1 hest, 2 kuer og 3 ungdyr. Hans Baahus skal ha vært med å bygge hovedbygningen for en 80 år siden. Hans var i slekt med Marie, kona til Olaus. Stabbur ble satt opp ved de samme tider, fjøs i 1938-39 og låve 1940-42. Jordsmonnet er sand og leire. MORUD SKOLE, gnr. 124, bnr. 5 Skolelærer LARS CHRISTOPHERSEN, g 1858 m Anne Olsd. fra Tangen, var her seinest 1859-66. Barn født på Maura: Karen Olava, f 1859, Olai, f 1860, August Herman, f 1863, Anna, f 1866. JENS AMUNDSEN HETAGER fra Hetåker 1816-89, g m Berthe Henriksd. fra Ringerike, f 1826, var lærer og kirkesanger i mange år. Barn heime i 1875: Mina Augusta, f 1854, g 1888 m Lars Kristian Olsen Burås, født på Maura, Julius, f 1860, Anna, f 1861, Ludvig, f 1868. I. M. OLSEN fra Fosnes, f 1841, g m Anne R. Olsen fra Hurdal, var lærer og kirkesanger og bodde her i 1900. Barn da: Edvard, f 1885, Vilhelm, f 1889, Aasa, f 1898, Haakon, f 1899. MAURA (TEIET), gnr. 124, bnr. 6 1) Skolelærer CHRISTIAN OLSEN kjøpte denne eiendommen fra bnr. 3 i 1854 for 12 dlr. Han var gm Sara Jørgine Gunnersd. Barn født her: Karl Bernhard, f 1852, Berthe Marie, f 1856. Christian Olsen solgte eiendommen i 1865 (etter å ha bygd hus) for 120 dlr. til 2) OLE ANDERSEN BREEN. Han makeskiftet eiendommen mot en part av Hetåker og 100 dlr. i mellomlag til 3) OLAUS AMUNDSEN WESTBYE, som døde ugift. I 1876 fikk 4) landhandler HANS OLSEN RUUD auksjonsskjøte for 250 dlr. Han solgte i 1879 for 600 kroner til 5) THORSTEN ELLINGSEN MORUD fra Ryenga i Lunner 1853-1930. Han var sølvsmed, g m Kari Halvorsd. fra Brattlia i Lunner 1854-1926. Barn: Anton Edvard, f 1879, br. av Orli av Åmot, Herman (se 6), Emma 1883-84, Emmerentze, f 1885, g m Markus Vollaug, Inga, f 1889, g m Peder Tvetbråten i Lunner, Lars, f 1891, gm Margit Hetager, Tor, d liten, Hanna 1895-1945, ugift. Thorsten kjøpte Maurstad av Breen, som sønnen Lars har. Nest eldste sønn tok over: 6) HERMAN MORUD 1881-1956 var ugift. I 1957 ble eiendommen solgt til 7) EINAR GUNHILDRUD, f 1897, gm Marie Morud (dtr. til Edvard), f 1899. Barn: Arvid, f 1920, g m Erna Ranvik fra Sandefjord, Jorun, f 1922, d 7 år gl., Hans, f 1929. Eiendommen er på 10 mål. Skolejorda på ca. 12 mål blir forpaktet. Besetningen er 2 kuer og 1 grisepurke. Låven er fra 1946 og hovedbygningen fra 1961. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 264 MAURA, gnr. 124, bnr. 8 1) KRISTOFFER JAKOBSEN 1809-82 fikk skjøte på denne gårdparten 25/9 1844 av broren Kristen Jakobsen for 300 dlr., men hadde bodd her fra seinest 1832. Kristoffer Jakobsen var g m Anne Marie Gulbrandsd. fra Åmotseiet 1804-78. Barn: Karen, f 1832, g m garver Lars Østenby fra Rødenes, bodde i Ullensaker, Hans, var i Kristiania i 1882, Berthe Marie, f 1847. Kristoffer solgte i 1875 eiendommen for 1200 dlr. til 2) GULLIK GULBRANDSEN fra Rud i Hurdal, f 1849, d 1937, gm Anne Katrine Olsd. fra Lundby i Hurdal, f 1849, d 1887. Barn: Inga Amalia, f 1874, g m Nils Jonsrud fra Feiring, i Oslo, Gullborg, f 1877, d 1894, Oskar, f 1883, Kristian, f 1887, g m Gina Gunhildrud. Gullik ble g 2.gang m Hilda Hansen fra Lundbgrenda i Hurdal, f 1865. Barn: Georg, f 1894. Gullik solgte i 1896 fra tre parseller (bnr. 12, 13 og 14) og i 1910 resten av garden for 4000 kroner til sønnen 3) OSKAR G. MORUD, f 1886, g m Aagot Olsen Ruud fra Rud, f 1887. Barn: Dagny, f 1912, g m Paul Norum i Nannestad, Ørnulf (se neste), Erland 1922, g m Berit Bay, bor i Oslo. Eldste sønn tok over i 1959: 4) ØRNULF MORUD, f 1916, gm Ruth Sandaker, f 1915. Barn: Ola Jørgen, f 1948, Anne Kathrine, f 1953. Maura, bnr. 8. (Foto: Erik Bratlien.) Noe jord er tilkjøpt og eiendommen er nå på 140 mål innmark og 20 mål havnehaga. Besetningen er 1 hest, 10 kuer, 6 ungdyr, grisepurker for smågrissalg, rånehold i 40 år. Hovedbygningen var ikke fullt innreid i 1875 og er bygd av Kristoffer Jakobsen. Uthusa brant i 1894, men bua og bygningen ble reddet. Nytt fjøs ble bygd i 1926, grisehus i 1936 og låve i 1963. MOLSTAD, gnr. 124, bnr. 10 1) KRISTIAN OLSEN BURAAS kjøpte i 1891 eiendommen for 180 kroner. Han skjøtet i 1905 (salg før 1900) for 1300 kroner til snekker 2) OLE KRISTOFFERSEN, f 1873, g m Thea Pedersd. fra Fulu i Sør- Odal, f 1868. Barn: Trygve, f 1901, g m Margrethe Olsen, Hartvig, f 1904, g m Gina Sandholt, Margit, d 1940, Haakon, Borghild, f 1908, g m Ole Toftner, Olaf. En sønn tok over i 1927: 3) HAAKON MOLSTAD, f 1906, g m Margit Aamold, f 1915. Barn: Marit, f 1946, Olaug, f 1948, Torild og Bjarne, f 1950. Haakon tok over Vestre Molstad, som er på ca. 60 mål, og broren tok over eiendommen her ca. 1936: 4) OLAF MOLSTAD, f 1909, er g m Margit Langseth, f 1901. Barn: Tore, f 1937, g m Solveig Molstad fra Nittedal, Berit, f 1943, Kåre, f 1946. Eiendommen er på 14 mål. Hovedbygningen er fra 1890-åra og låve og fjøs fra 1901. GRANHEIM, gnr. 124, bnr. 28 GUSTAV OLSEN AAMODT 1861-1951, g m Karen Marthea Martinsen fra Lauvås, kjøpte stedet og braut opp jorda. Barn: Ole (se neste), Kristian Johannes, f 1897, g m Mina Burås, Ingeborg, d 1925, ugift, Georg Bernhard, bor i Sandefjord, Albert 1904-65, bodde på Nesodden, Gusta Karoline, f 1905, bosatt i Sverige. Eldste sønn er eier fra 1950: OLE GRANHEIM, f 1895, gm Olga Bjerke fra Moreppen, f 1898. Barn: Oskar, f 1917, gm Hanna Kringler, Trygve, f 1918, g m Elsa Viksvangen, Johan Sten, f 1920, g m Rigmor Solheim, Adolf, f 1922, g m Solveig Evjebråten, Karen, f 1925, g m Sverre Halvorsen i Holter, Astrid, f 1929, g m Leif Mariboe i Sokna, Gustav, f 1932, g m Gerd Granly, i Oslo, Lene, f 1936, g m Odd Knakkhøyen fra Flisa, i Holter, Ingrid, f 1939, g m Ernst Jensen i Holter. MOSTU, gnr. 124, bnr. 11 KRISTIAN GULBRANDSEN fra Rud, f 1855, g m Petra Andersen fra Øver-Helleren, f 1863, kjøpte stedet i 1891. Barn ifl. folketellinga 1900: Martha, f 1886, Gulbrand, f 1888, Olga, f 1892, Aagot, f 1900. Kristian flyttet til Rognstad av Melby og solgte Mostu til LENNART LYBÆK, som handlet på Fredheim. I 1924 ble eiendommen solgt til DAVID AAS fra Burås, f 1887, gm Anna Aas fra Ås, f 1894. Barn: Gunnar, f 1915, g m Elsa Lydersen fra Nordland, Klaus, f 1917, g m Signe Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 266 Birkelund fra Oslo, Margit, f 1917, g m Arvid Grøtting fra Stabekk, Aslaug, f 1924, g m Osvald Ellingsen, Johannes, f 1925, g m Bodil fra Sør- Odal, Ruth, f 1929, g m Gunnar Østli, Trygve, f 1931, g m Bjørg Evjebråten, Willy, f 1935, g m Grethe Johansen. Bygningen stod før oppe i Rudsameia. Kristian Gulbrandsen flyttet den hit. Uthuset er fra 1927. Eiendommen er på ca. 12 mål. FREDHEIM, gnr. 124, bnr. 12 KRISTIAN AUGUSTINUSSEN fra Hetåker, f 1849, g m Ida Eriksen fra Øyer, f 1855, kjøpte stedet i 1897 og dreiv landhandel. De hadde ikke barn. I 1935 kom DAVID KJÆRSTAD hit som leieboer. Kristian var da død, men Ida levde. David Kjærstad, f 1906, d 1958, g m Karen Kringler fra Åmot, f 1908, kjøpte eiendommen i 1943. Barn: Åse Karin, f 1938, gm Gulbrand Aas, Berit Johanne, f 1943. Eiendommen er på ca. 15 mål. Husmenn og andre MAURASTUA. Marte Frodesd. fra Maura var enke og huskvinne i 1711 og døde året etter, 74 år. Skredder JON SVENSEN, som holdt til på Maura, døde i 1708, 64 år. OLA GUDMUNDSEN, f på Nøkleby i Østerdalen, døde på Maura i 1712, 47 år. HENRIK KRISTENSEN, g 1706 m Berte Børgersd. (barn: Kirsti, f 1706), og GUNNER OLSEN, g m Barbara Håkensd. (barn: Inger, f 1708). var trolig ikke husmenn. TORGER JENSEN Maura ble 1730 g m Gjertrud Persd. Myra. HÅKEN AMUNDSEN Maura, g m Gunhild Monsd., fikk i 1744 dattera Goro. ERIK LARSEN, f ca. 1712, d 1749, g m Goro Villumsd., var husm. i Maurastua noen år. Barn: Nils, f 1748. JAKOB MEIDELSEN, g 1749 m Anne Toresd. fra Åmål, ble nye i Maurastua. Barn: Mikkel, f 1753. Etter dem kom MIKKEL ØRJANSEN fra Ørjedalslykkja under Kjønstad, f 1732. Barn: Berte, f 1756, Sigrid, f 1761, Ola, f 1764, Kirsti, f 1767. Mikkel flyttet til Holseiet, og der ble dattera Anne født i 1771. OLA JUSTSEN Maurastua fikk i 1772 sønnen Gudbrand, AUGUSTINUS og Mari Maurastua Jens i 1783 og OLA GUDBRANDSEN og Marte dattera Marte i 1789. OLA OLSEN ca. 1744-1773, g 1773 m Eli Jonsd., var i Maurastua i 1770-åra. Ola var fra Tærud i Eidsvoll og Eli fra Maura. Barn: Ola 1774 1809 (se nedafor), Anne, f 1776, Jon, f 1779. Eli Jonsd., 58 år gl., var enke og innerst hos Ola Larsen Maura i 1801. NILS AMUNDSEN (Andersen?) fra Rud i Bjørke, f 1767, g 1799 m Malene (Mali) Nikolaisd. fra Maura, f 1767, var husm. i 1801. Barn: Lars, f 1802. Far til kona, Nikolai Justsen fra Rud, 71 år gl., bodde hos Nils i 1801. Han døde i 1803, 74 år. Dattera Eli Nikolaisd. fikk i 1801 dattera Dorte med Ola Gunnersen Kneppe. OLA OLSEN Mauraeiet, g m Live Olsd., fikk i 1808 dattera Anne Maria (d 1810 på Bjørkeeiet). Enka Kari Persd. Maurastua fikk i 1814 dattera Anne med sersjant Peder Bratvald fra Oppland. OLE HÅKENSEN Maurastua, gm Anne Olsd. Barn: Håken, f ca. 1811, g 1840 m Else Margrete Eriksd. Bjerven fra Gran, Ole, f 1815 (se Maura, bnr. 3). Ingeborg Olsd. Maurastua fikk i 1816 sønnen Jens med skomaker Halvor Davidsen, Kari Gudbrandsd. sønnen Torer i 1821 med Håken Toresen Vesle-Vålaug, Kari Toresd. sønnen Ole i 1823 og dattera Berte i 1826, begge med Gulbrand Davidsen Ås. NILS EVENSEN fra Preståsen (Fjellet), gm Lisbeth Gulbrandsd., var husm. i Maurastua 1818-21 da sønnen Jens (1818) og dattera Marte (1821) ble født. Seinere var han husm. i Fjellet. OLA GULLIKSEN, g m Kari Olsd., var husm. da sønnen Ole ble født i 1821. KRISTEN MIKKELSEN, f ca. 1792, g 1822 m Gudbjørg Ingelsd., f ca. 1802, d 1851, var husm. fra seinest 1825. Kristen var på Gunhildrud og Gudbjørg på Ukustad i 1822. Barn: Anne, f ca. 1823, g 1856 m Gulbrand Olsen Vikseiet, Ingel, f 1825 (se Eskerudmoen), g 1853 m Marte Hansd. Hetåkereiet, Michael, f 1827, Karen, f 1829, g 1853 m Gulbrand Jonsen Melbyeiet, Berthe Maria, f 1833, g 1858 m Ole Larsen Ås, Kari, f 1835, Johanne, f 1838, Abigael, f 1841, Inger, f 1845, Christine, f 1849. MAURAGRINDA. JAKOB var husm. i 1750-åra. I 1756 døde døtrene Kari (1 år) og Gudbjørg (5 ½ år). Barna var født på Rudseiet i Bjørke. MIKKEL var husm. i 1760, da døde sønnen Ola, 1 ½ år gl. Plassen blir ikke nevnt i 1801. JONASSTUA. JONAS JONASSEN fra Flatner (se Homlestua) 1806-91, g 1839 m Anne Olsd. 1813-73. Barn: Anne, f 1840, Christian, f 1842, Herman, f 1851, Olava 1857-58. Jonas ble g 2.gang 1874 m enke Anne Hansd. fra Borhaug, f 1818. Jonasstua ble solgt fra i 1891 (se Mostu foran). Jonas var en veldig svær kar. Det fortelles at han spiste sju sild og en settung poteter til middag. Mjæleberg Garden ligger sør for Ås, og delet går etter en jordrygg sør for Åsbekken. I sør mot Maura følger delet Bråtabekken, men mot samme garden i vest er det bare gjerde over jordene. I øst grenser Mjæleberg til Stenset og Holkeby etter Bråtabekken. Garden grenser også i nord litt mot Holkeby. Jordsmonnet er mjæle og leirmold i vekslende lende. Gardsnavnet var på gammalnorsk Mjælaberg, og i skrift er det bevart fra 1393: «i Miælabærghi». Første ledd sikter trolig bare til at garden ligger Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 268 Flyfoto av de to bruka på Mjæleberg. på en jordrygg. I 1575 ble navnet skrevet Miøllberrig og Miellberrig, i 1594 Møberig, i 1617 Melberrig, i 1666 Melberg og i 1723 Mieleberg. Seinere i dansketida ble navnet dels skrevet Melleberg, og det er den form som blir brukt i slektsnavnet som er avledet av gardsnavnet. Norges Matrikkel (trykt 1904) har skrivemåten Mjæleberg, og den blir brukt i bygdeboka om sjølve garden. Som slektsnavn blir Melleberg brukt. Bygdeuttalen av gardsnavnet har fra omkring år 1400 trolig enda lenger tilbake - vært Mjæ'labær (med tjukk 1). Mjæleberg ble trolig ryddet i vikingtida og lå etter svartedauen øde til siste halvdel av 1500-tallet. Garden ble delt i to like store bruk i 1670-åra. De ble samlet igjen i første halvdel av 1700-tallet. I 1804 ble garden endelig delt i ett bruk med 2/3 av skylda og ett med 1/3. De ligger med husa øst og vest for hverandre og kalles til daglig gjensidig Arstun. Garden har ikke skog, og den setret på Mjælebergsetra i ålmenningen. Mjæleberg, Stenset og Gunhildrud hadde seterrett der, men det er lenge siden Gunhildrud benyttet den. Mjæleberg har ligget der til det siste. Det er tre fjøs der. Vestre Mjæleberg (bnr. 1) bygde nytt fjøs siste krigsåret. Den andre Mjæleberg-garden og Stenset hadde fjøs sammen. Det er ett struss. Husmannsplasser. Tidlig på 1700-tallet er Mjæelebergstua nevnt. Plassen var i bruk hele hundreåret. Omkring 1800 er Elistua omtalt, men det var vel samme plassen. På 1800-tallet hette plassen til Mjæleberg Hagan og lå øst på eiendommen. Der hadde trolig plassene ligget før også. Matrikkelgarden Mjæleberg. - Gnr. 125 Mjæleberg var i gammalnorsk tid helst liten fullgard på om lag 20 øyresbol. Etter ødetida ble garden ryddet igjen på slutten av 1500-tallet og ble skyldsatt som ødegard (kvartgard) og innført i jordeboka i 1594. Skylda var 1575 og seinere 15 lpd. malt. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 9 fe, 5 sauer og 1 svin. 1661: Skog til bygging, gjerdefang og ved. 1665: Som 1661. En liten humlehage. Tiende 166J, av 27 ½ tn. korn, 1669 av 38 tn., 1678 av 40 tn., 1683 av 45 tn., 1691 av 38 tn., 1697 av 15 tn., 1707 av 31 tn. 1722: Middels jord og innestengt. Skylda som før. Garden fikk matr.nr. 120. 1791: Sår 5 tn. havre, ½ tn. bygg, noe erter og linfrø. Skog til husbehov. En plass (Bekken). 6 folk på garden. 1803: Garden er liten, før 2 hester og 5-6 fe, mangler både havn og skog. 1819: 2 hester, 7 fe. Utsæd 7 tn. Har grunnlendt jord og mangler havn. Prop.tall 7. 1835: 2 hester, 6 fe, 6 sauer. Utsæd 5 1/8 tn. 1838: Ny skyld 1 dlr. 4 ort 3 sk. Nytt matr.nr. 126. 1865: 120 mål dyrket mark på lettbrukt, alminnelig dyrket leir- og noe gjørmejord i nærheten av roteveg, fordelt med 80 og 40 mål på henholdsvis bnr. 1 og 2. Nesten ikke havn, ikke skog. Ny skyld 2 dlr. 2 ort 19 sk. 1875: 3 hester, 10 kuer, 3 ungdyr, 13 sauer, 2 griser. Utsæd 3/8 tn. hveite, 3/8 tn. rug, 1 ½ tn. bygg, ½ tn. blandkorn, 14 tn. havre, ¾ tn. erter, 10 tn. poteter. 1886: 4,86 skyldmark. Gardsnr. 125. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 270 Eiere Nannestad kirke åtte i 1393 11 ½ eller 12 øyresbol i Mjæleberg, som var gitt av Elin Torkjellsdotter, Angerd og noen andre. Parten var i 1575 og seinere på 15 lpd. malt eller tunge. Bygselretten fulgte denne delen av garden, som ble solgt til brukeren 16/7 1785. Den øvrige delen av garden var 5 lpd. som 1575 og seinere hørte til Nannestad prestebol. Parten blir ikke nevnt i 1393. Den fulgte garden som laus landskyld til den ble innfridd. Brukere I) PÅL var br. av hele garden fra seinest 1593 til 1617, da sønnen Aslak gav førstebygsel av 5 lpd. kirkegods med 4 ¾ dlr. Året etter gav han like mye i førstebygsel av 5 lpd. kirkegods til. Faren fortsatte å bruke 5 lpd. prestebolsgods til ca. 1629. II) ASLAK PÅLSEN var br. til ca. 1630 og III) BRYNIL til ca. 1634. Han bøtte i 1631 vel 3 ¾ dlr. for å ha slått Mons Knutsen med ei øks. Enka etter Brynil overlot i 1634 bygsla av halve Mjæleberg til IV) PER ALVSEN, som var br. til ca. 1642. V) GUNNER, br. til ca. 1657, ble etterfulgt av VI) KNUT LARSEN (60 eller 50 år i 1664), visstnok gm Gudbjørg, nevnt i 1669 sammen med VII) GUNNER, 40 år og br. av halve garden i 1666. Av barn nevnt Lars (10 år i 1666), visstnok br. av Lerberg og Kringler. I desember 1670 var Gunner sjuk. VIII) OLA LARSEN, før br. av Gunhildrud, var på Mjæleberg i 1672. Stesønnen Lars blir nevnt dette året. Ola var øyensynlig gift med enka etter Gunner, for i 1673 ble han stevnt for «formannens» gjeld på 1 ½ dlr. Stesønnen Lars må ha vært den Lars Gunnersen som var 10 år i 1666. I 1679 hadde Ola og SJØNNE Mjæleberg hogd bråta ulovlig i ålmenningen. Da Gunner Mjæleberg ble stevnt for gjeld i 1680, hette det at han bodde i Aker! Garden ble i 1670-åra delt i to bruk. BRUK I 1) OLA LARSEN, f ca. 1613, brukte halve Mjæleberg fra 1670-åra til han døde ca. 1687. Han var g m Gudbjørg Kristoffersd., d 1694, 80 år. Barn: Rønnaug, gm Gudmund Guttormsen, Guri, gm Ola Alvsen (død før 1687). Gudbjørg Kristoffersd. hadde vært gift tre ganger. Da Ola ble krevd for gjeld i 1697, hette det at han var død i armod. Skiftet etter ham ble holdt i slutten av november 1687. Husdyr: 6 kuer à 3 dlr., 1 kvige, 1 svart kvige, 1 kollet kvige, 1 svartflekket kalv, 1 brun fole (3 dlr.), 1 svart skjut (4 dlr.), 1 svart skjut (2 dlr.), 2 sauer, 3 ungsauer, 1 galte, 1 svin. Kornet ble etter tienden satt til 4 ½ tn. blandkorn à 5 ort, 19 tn. havre à 3 ort, 5 set. erter å 2 dlr. pr. tn. Dessuten gav en rugbråta 1 tn. rug. Ellers var det hekle, karder, 17 tretallerkener, osv. Gjelda var 22 ¼ dlr. Garden ble bygslet av 2) OLA ISAKSEN, g m Anne Kristensd. Barn født her: Gunhild, f 1689. I 1690-åra ble garden tatt i bruk av 3) GUDBRAND KRISTOFFERSEN, g m Lisbet Gudbrandsd. Barn født her: Nils, f 1697. Enke 4) Kirsti Askilsd. brukte halve Mjæleberg i 1711 og sønnen Morten den andre halvparten (se bruk II). Fra ca. 1733 var 5) PER KRISTOFFERSEN br. her (se nedafor). BRUK II 1) SJØNNE MORTENSEN ca. 1648-1709, bygslet halve Mjæleberg i 1688, men må ha vært den samme som ble nevnt alt 1679. Han var g m Kirsti Askilsd. ca. 1639-1741. Barn: Morten (se neste), Mikkel, Lars, f ca. 1686, Ola og Askil, f 1689, og Ola ble g 1713 m Berte Nilsd., som tjente på Kringler (barn: Mari, f 1713, Sjønne, f 1715). Steffen Maura var farbror til Kirsti Askilsd. Eldste sønn bygslet garden: 2) MORTEN SJØNNESEN, død før 1730, ble 1705 g m Torbjørg Kristoffersd. fra Lauum ca. 1666-1750. Barn: Gudbrand, g 1725 m Marte Jørgensd. Kringlerdalen, Steffen (se 3), Anne, f 1710 (se IX nedafor), Guri, f 1711, g 1735 m Embret Arvesen Jælberg. Garden ble bygslet av sønnen 3) STEFFEN MORTENSEN, f 1707, g 1730 m Mali Embretsd. fra Gunhildrud. Barn: Lars, f 1731, Ingeborg, f ca. 1735, Berte, f ca. 1737, Embret, f ca. 1745. Enke Kirsti Askilsd. var bruker av halve Mjæleberg i 1711 og sønnen Morten av den andre halvparten. Seinere brukte Morten hele garden ei tid. Fra ca. 1733 var det igjen to brukere fram til 1740-åra. Fra ca. 1750 var det bare en bruker, og dermed var MJÆLEBERG SAMLET IGJEN IX) PER KRISTOFFERSEN fra Nordbyvik 1704-1742 ble g 1732 m Anne Mortensd. Mjæleberg 1710-1778. Barn: Ola 1734 35, Ola 1736 42, Berte, f 1738, g 1771 m Ola Monsen Aur i Ullensaker, Kari (se XII). Enka etter Per ble g m X) LARS LARSEN, som levde ca. 1721-1771. Barn: Kari, f 1743, g 1769 m Kristoffer Mikkelsen Stenset, Per (se Mjælebergstua), Kirsti, f 1749, d 1814 i Mjælebergstua, Torbjørg 1751-56. En svigersønn til Per Kristoffersen fikk skjøte av kirkeeierne Ingel Jaer og Lars Jakobsen Holter 16/7 1785 på 10 lpd. med bygsel over 5 lpd. til i Mjæleberg for 399 dlr. Sønnen til Lars Larsen XI) PER LARSEN hadde bygslet garden 9/11 1774, men han avstod bygsla mot å få beholde plassen Elistua under Mjæleberg og en krok av Bråtaenga. XII) AMUND JUSTSEN fra Rud ca. 1739-1805 ble 1766 gm Kari Persd. Mjæleberg 1740-89, var br. av Rud (se der) til han kjøpte garden her. I 1792 solgte han «sine barn Anne og Elis odels- og innløsningsrett» i Rud i Bjørke for 250 dlr. til Hans Olsen. Amund og Kari hadde døtrene Anne Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 272 (se nedafor) og Eli, f 1780 på Rud, g 1809 m enkemann Gudbrand Ingvoldsen Kabberudseter. Amund ble g 2. gang 1794 m Ingeborg Kristoffersd. fra Røtnes 1755-1830. Boet etter Kari Persd. ble 27. april 1789 gjort opp med 537 ¾ dlr. i formue og 133 ¾ dlr. i gjeld. Framskapet i stua var umalt, og på det var tinnkrus og noe til. Stueviser med kasse var verd 2 ½ dlr. og kakkelovnen 9 dlr. Stuebygningen hadde stue med kove og loft over. Bryggerhuset, stolpebua, smia, fjøset og stallen blir også nevnt. Den dyreste redskapen var ei arbeidsvogn til 6 dlr., dernest to bordsleder à 1 dlr. Husdyr: 1 brun hest 10 år - 16 dlr., 1 brun hoppe 16 år - 8 dlr., 6 kuer à 5 dlr. (Eva, Kransen, Snøgås, Stjerne, Febot, Eplegås), 1 kvige (Buskjønn), 7 sauer, 1 svin. Såkorn: 6 tn. havre 12 dlr., 1 tn. bygg 2 ½ dlr. Enkemannen hadde fått skjøte på garden (10 lpd.) av Ingel Jaer og Lars Jakobsen Holter 16. juli 1785 for 300 dlr. Takst nå ble 400 dlr. Av gjelda var 99 dlr. til Trond Håkensen Elton. Boet etter Amund Justsen og Ingeborg Kristoffersd. ble 9. juni 1798 gjort opp med 726 ½ dlr. i formue og 662 ½ dlr. i gjeld. Husdyr: 1 brun vallak 7 år - 20 dlr., 1 brun vallak 18 år - 8 dlr., 1 brun hoppe 25 år - 2 dlr., 4 kuer å 5 dlr. (Blomme, Flekkros, Brunsi', Eplegås), 3 kviger, 1 okse, 1 kalv, 6 sauer med lam, 1 sau, 3 svin. Av hus nevnes nystua, bryggerhuset, dagligstua. En stueviser med umalt kasse ble taksert til 2 dlr., et malt framskåp ved døra 2 ½ ort, et bord, en høgsetebenk, ei seng. Såkornet var 8 tn. havre à 2 dlr. og 1 tn. bygg. Oppgiveren hadde gitt eldste datter en ridesal til 5 dlr., yngste datter en til 2 dlr., ei blårandet dyne til 2 ½ dlr. og hodepute til ½ dlr. Jordegodset var 5 lpd. i garden ifølge skiftebrev etter Amunds første kone Kari Persd. i 1789, utlagt for 200 dlr. mot å betale gjeld på 50 ½ dlr. Garden ble solgt til Kristoffer Ingelsen for 550 dlr. Håken Tostensen Dal hadde 350 dlr. til gode. Amund tok føderåd og skjøtet garden (5 lpd.) 1/10 1798 for 550 dlr. til svigersønnen XIII) KRISTOFFER INGELSEN fra Søgarn Kjønstad, f 1776, g 1797 m Anne Amundsd., f 1769. Barn: Kristoffer, f 1798, Ola, f og d 1800, Ola, f 1801, se Kåråsen av Arstad, Lars, f 1805, g 1833 m Marte Amundsd. fra Åmot (barn: Kristoffer, f 1832). Kristoffer var verge for søster til kona, som han i 1798 gav obligasjon på 298 dlr. (avlyst 1807). I 1804 solgte Kristoffer 1/3 av både hus og jord ( 3 ½ ) lpd. med bygsel over 1 2/3 lpd.) for 380 dlr. til Lars Kristensen, som fikk nørdste del av stuebygningen etter midtlaftet, den østligste løebygningen, av fjøset, sauehuset og bryggerhuset og av smia og tørkehuset. Resten av garden (6 2/3 lpd. med bygsel over 2 1/3 lpd.) solgte Kristoffer 3/6 1809 for 1050 dlr. til svigerinna Eli Amundsd., som lånte 281 dlr. av Jakob Halvorsen Kjønstad. Garden var dermed delt i to bruk. ARSTUN MJÆLEBERG (VESTRE), gnr. 125, bnr. 1 1) Eli Amundsd., f 1780, ble 1809 g m GUDBRAND INGEVOLDSEN, enkemann på Kabberudseter. Han solgte 7/4 1810 Mjæleberg for 1600 dlr. til 2) OLE IVERSEN fra Kringler, som solgte denne parten ( 2/3 av hele Mjæleberg) 4/5 1811 for 1600 dlr. til 3) PÅL OLSEN fra Rud i Øya 1775-1829, gm Anne Olsd. Barn født her: Ole, f 1816, Anne Karine, f 1819. Pål kjøpte 8/4 1823 Søgarn Rud i Øya av halvbroren Jens Olsen for 1075 dlr. 27. januar 1827 var det auksjon over denne delen av Mjæleberg. Garden ble solgt for 661 dlr. til sønnen 4) HANS PÅLSEN, som i 1831 solgte garden for 600 dlr. til 5) OLE OLSEN fra Store-'Vålaug 1808-85, g 1836 m Marte Kristoffersd. fra Tangen 1809-87. Barn: Andrine, f 1837, g 1864 m Anton Jensen fra Maura (sønn til skolelærer Jens Amundsen Hetager), Olava Kristine, f 1839, Thorer 1842- 46, Anne, f 1846, Marthe Marie, f 1849, g 1882 m enkemann, handelsbetjent Torsten Andersen Branderud på Hadeland, f i Fron, Thea, f 1855, g 1880 m Johan Jakobsen Jahr fra Jaer. Svigersønnen 6) JOHAN JAHR, gm Thea Olsd., tok over garden i 1881 for 4000 kroner. De hadde barna Thomas, dreiv dyretransport, og Karl, forpakter av Holter prestegard. Garden ble i 1888 solgt for 7200 kroner til 7) JOHAN JENSEN TOFTNER 1860-1939, gm Anne Marie Hansd. Bekkedal 1855-91. Barn: Johannes (se 8), Martha, f 1888, Harald, f 1890, Anne, f 1891, alle tre døde av difteri sammen med mora. Sønnen tok over garden i 1928: 8) JOHANNES MELLEBERG, f 1887, gm Margit Skjennum fra Arstun Vålaug, f 1893. Barn: Marie, f 1921, gm Thorleif Nordvald i Sarpsborg, Jens, f 1923. Garden er på ca. 130 mål innmark, derav er ca. 30 mål dyrket opp av Johannes Melleberg. Husdyrholdet i 1950-åra var 2 hester, 10-12 kuer, 5-6 ungdyr, høns og et par grisepurker. Nå blir jordvegen forpaktet bort til korndyrking. Hovedbygningen ble ombygd av Johan Jahr i 1880-åra. Han bygde også fjøs. Johannes Melleberg har satt opp låve, stabbur og grisehus. Mens han var ung stod det struss på garden. Det ble brukt om sommeren. Nede ved furua ved gardsvegen skal det ha stått badstue. Johannes Melleberg har skrevet dette diktet om furua ved vegen: Du gamle sterke furutre du står der på din post i både ny og ne og når vinden suser i din krone det er så underlig og fin en tone Så nøysom og beskjeden du der på kanten står og hilser hver en vandrer som opp til gården går Din livskamp var vel ofte både stri og seig som du står der slik på skillet mellom kløvereng og vei Du så generasjoner som kom og gikk men du visst aldri noen hyllest fikk for deg jeg til topps flagget heiser Du så meg da jeg kom, du ser meg når jeg reiser. ARSTUN MJÆLEBERG (ØSTRE), gnr. 125, bnr. 2 1) LARS KRISTENSEN kjøpte 1/3 av hele Mjæleberg i 1804. Han var g m Mari Knutsd. Barn født her: Marte, f 1808, Anne, f 1811. Kristoffer Ingelsen, før br. av garden, var på Hokringler da han i 1811 lånte 500 dlr. av Gullik Gulliksen Grindåker mot pant i 2 2/3 lpd. i Hokringler og 5 lpd. i Mjæleberg (avlyst 1823). Våren 1812 forpaktet Kristoffer 6 mål i havnehagan og ei seterlykkje i ålmenningen til Lars Kristensen, som samme dag gav skjøte for 380 dlr. til den tidligere eieren: 2) KRISTOFFER INGELSEN lånte 244 dlr. av Halvor Holkeby i 1815. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 274 Furua ved vegen opp til Mjæleberg. Seinere må 3) HALVOR SJØNNESEN på Holkeby ha blitt eier av denne delen i Mjæleberg, enka hans, Dorthea Gudbrandsd., ble g m 4) SØREN TORKILSEN. Han ble eier av Mjæleberg da han giftet seg med Dorthea, og 16/7 1822 solgte han garden for 400 dlr. til 5) PER LARSEN fra Totner? ca. 1792-1863, gm Berte Larsd.?, d 1867, 77 år. Per var eier ennå 1838, men seinere ble 6) HÅKEN OLSEN eier. Han var gm Else Eriksd. Barn født her: Ole Edvard, f 1844. Håken Olsen solgte garden i 1850 for 500 dlr. til 7) OLE TORESEN fra Gran på Hadeland ca. 1819-86, g m Oline Kristoffersd. fra Vinger 1813-93. Barn: Lisa, f 1850, Theodor, f 1850, Thea, alle ugifte, Olava Maria Oliana, f 1855. Arvingene solgte garden i 1897 for 5000 kroner til 8) GULBRAND LARSEN fra Røtnes, gm Lina Olsd. Hun solgte som enke i 1922 for 15000 kroner til 9) OLE KRISTIAN KARLSEN AAMOLD 1885-1964, g m Marie Røtnes, f 1892. Barn: Gudrun, g m Kåre Evjebråten, bor på Holkeby, Margit, g m Nils C. Bjerke, Edel, g m Ole Johansen, Gerd, g m Reidar Stensrud, Kåre, bor i Oslo, Reidar. En sønn forpaktet garden i 5-6 år først og er eier fra 1954: 10) REIDAR AAMOLD, f 1918, g m Bjørg Lindberg fra Kringler, f 1928. Barn: Steinar, f 1947, Jan, f 1954, Reidun, f 1960. Eiendommen er på ca. 70 mål dyrket leirmold med litt sand og mojord. Skog er det ikke, men garden har seterrett med seterhus i brukbar stand. Seterbruket ble det slutt med ca. 1950. Det drives vekselbruk med hovedvekt på mjølkeproduksjon. Bygningen er av tømmer og ble påbygd og modernisert ca. 1940. Uthusa av bindingsverk var 60 år gamle da de ble revet i 1961, da ble ny driftsbygning satt opp. Husmenn og andre Enke Mari Persd. som holdt til på Mjæleberg, døde i 1704, 50 år. Det samme gjaldt Guri Amundsd., d 1711, 34 år. MJÆLEBERGSTUA. ERIK LARSEN, f ca. 1717, gm Goro Villumsd. (Velbjørnsd.?), f ca. 1706, var husm. i 1746. Barn: Ola, f ca. 1738, Ragnhild, f ca. 1739, Halvor, f ca. 1741, Lars, f ca. 1744. Seinere ble plassen tatt over av sønnen på garden: PER LARSEN fra Mjæleberg 1747-1819, g 1774 m Anne Jensd. fra Stenset ca. 1746-85, ble husm. Barn: Lars, f 1775, Jens, f 1777, Ola, f 1780, Kristoffer, f og d 1785. Per ble g 2.gang 1788 m Kirsti Monsd. fra Ås. Barn født her: Kristoffer, f 1797. Amund Justsen Rud ble formynder for barna i 1785 og satte i 1790 Mjæleberg som sikkerhet for 202 dlr. som barna arvet ved skifte på Mjælebergstua og på Fuglerud i Eidsvoll i 1790 etter Ola Jensen. BØRGER Mjælebergstua, g m Berte, nevnt 1790 da sønnen Kristoffer ble født. HENRIK JENSEN, gm Dorte Monsd., nevnt 1799 (sønnen Kristoffer født da). E L I S T U A. ERLAND ERIKSEN, g m Berte Mikkelsd., var husm. da kona døde i 1802. Barn: Erik, f ca. 1790, Inger, f 1791 på Herbergsmoen, Anne, f ca. 1794. Hans Andersen Langerud ble formynder for barna. Skiftet etter Berte Mikkelsd. ble holdt i september 1802. Inntekt 16 dlr. 1 ½ ort og utgift 9 dlr. 1 ½ ort. Av løsøret kan nevnes en 1-etasjes kakkelovn til 8 dlr. Simon Rolfsen skulle ha 1 ½ dlr. i husleie. En 4-laftet stuebygning ble taksert til 3 dlr. og et stueur til 1 ½ dlr. MJÆLEBERGSHAGAN. Dorte Olsd. Mjælebergeiet fikk fem barn med Lars Davidsen Ås, men de var ikke gift. I 1835 ble dattera Anne Marie født og i 1842 Berte, begge på Mjælebergeiet. KRISTOFFER JONSEN, g m Marte Larsd., fikk i 1844 dattera Marte Marie. LARS LARSEN, g m Anne Toresd. Barn: Marie, f 1849 (se Eskerudmoen). Ingeborg Olsd. fra Maura ca. 1801-82 bodde her med sønnen Lars Jakobsen (f 1841) i 1875. Hun var ugift. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 276 Ås Garden ligger ved foten av den ryggen som skyter seg utover fra Nipkollen. Det er denne beliggenhet som har gitt garden navn, i gammalnorsk form: Åss. Nipkollen er det høgste punktet så nær bygda - 559 meter over havet. Den ligger like øst for tjernet Veslevikka. Ås grenser i vest til Totner etter en liten bekk, i sør til Mjæleberg og Maura etter gjerde og i øst til Mjæleberg etter gjerde. I øst er det en bekk ikke langt fra delet, men den går inne på Ås-eiendommen. I nord støter innmarka til egen skog, som i øst grenser til Røtnes, Åmundrud og Fagerås, i nord til Bjørke ålmenning, i vest til Totner. Ås ble trolig ryddet i eldre jernalder. Det er ingen opplysninger om at garden var delt i gammalnorsk tid. Den lå visstnok heller ikke øde etter svartedauen. I 1695 ble garden delt i Sør-Ås og Nord-Ås som ligger med husa like sør og nord for hverandre rundt hver sitt tun. Av husa er hovedbygningen på Ner-Ås (Sør-Ås) bygd i 1845. Hovedbygningen i Øver-Ås (Nord-Ås) er eldre. Badstua stod ved den gamle vegen øst for husa på Ner- Ås. Smia lå like ved. Ole Aas var med på å rive ned badstua sånn 1906-07. Smia var også av tømmer. Den ble revet like etter siste krig. Innmarka er klart skilt fra hverandre på de to bruka. Lendet er vekslende, og jordsmonnet er morenejord fra skogkanten ned til en femti meter sør for vegen. Nedafor der er det leirmold og på slettene østover sandmold, Av jordenavn kan på Øver-Ås nevnes Engelia, Persjordet (vest for husa), Ås, bnr. 1. (Foto: Erik Bratlien.) Østre og Vestre Stuejordet, Krokjordet. På Ner-Ås: Slettflaen (ovafor husa), Storlia, Enga, Møsfløtten, Lykkjefløtten (begge mot Mjæleberg), Strupen, Mauraslia, Rasta (slette like ned til Mjæleberg og Maura). Fra Ås setret de på Åssetra i egen skog like øst for Nipkollen. Den ble brukt til 1947. Taket på fjøset ble klemt ned av snø i 1951, men strusset står. Det var bare de to Ås-gardene som setret der. Tidligere hadde de hatt hver si seter på samme vang. Så langt Ole Aas (f 1896) kan huske tilbake, har det vært ett fjøs og ett struss. Svigersønnen til Th. Økern eier skogen ved setra. Da de anla hage på Ner-Ås (visstnok ea. 1845), ble det gjort et oldfunn. Det ble levert til Oldsaksamlingen. Husmannsplasser. Den første plassen til garden var visstnok Åsfløtten i skogen et stykke nord for Åssetra. Husmannen som er nevnt i 1690, holdt trolig til der. I 1810 ble plassen skyldsatt. Den tilhørte begge bruka på Ås og grenset i øst til Fløtten under Åmundrud. Plassen Åsstua er nevnt første gang i 1730. Plassen ligger under skogkanten vest for husa på garden. Jakob Hansen (f 1825) var den siste husmannen der. Ole Aas (f 1896) kan ikke huske Jakob Åsstua, men har hørt om ham. Svigersønnen til Jakob kjøpte plassen og kalte stedet Granås. Han kjøpte bare det som hadde vært til plassen, en 7-8 mål. Seinere er det kjøpt til noe av Øver-Ås. Det var da trelasthandlerne hadde garden 1913-14. De solgte ut endel parseller. Åsstua hørte til Ner-Ås. Øver-Ås hadde plassen Åslia, nevnt første gang i 1770-åra. Den lå i skogen vest for Åmundrud. Matrikkelgarden Ås. — Gnr. 126 Skylda var 1615 og seinere 30 lpd. malt, og garden må i gammalnorsk tid ha vært fullgard på om lag 24 øyresbol. Fullgard også 1577 og seinere. Kvegskatt 1657 av 4 hester, 21 fe, 14 sauer og 1 svin. 1661: 3 hester, 14 fe, 8 sauer. Utsæd 9 tn., avling 52 ½ tn. Skog til gjerdefang og ved. Skylda delt mellom to bondeeiere, 10 lpd. til den ene og 20 lpd. til den andre, hver med bygselrett. 1665: 3 hester, 16 fe, 10 sauer. Utsæd 10 ½ tn., avling 61 tn. Skog til brensel og litt rydningsland. En humlehage. Tiende 1661, av 80 ½ tn. korn, 1669 av 63 tn., 1679 av 57 ½ tn., 1683 av 48 tn., 1691 av 48 tn., 1697 av 43 ½ tn., 1707 av 84 tn. 1722 : 4 hester, 18 fe, 10 sauer. Utsæd 23 tn., avling 74 tn. Middels jord. Seter i ålmenningen. Skylda som før. Garden fikk matr.nr. 48. 1791: Dragongard. Sår 10 tn. havre, 2 tn. bygg, 1 settung erter. Skog til husbruk. To plasser (Åslia og Fløtten). 10 folk på garden. 1803: Før 4-5 hester og 14 fe. Har nødvendig havn og skog. 1819: 5 hester, 16 fe. Utsæd 16 tn. Garden har ulike herligheter og hver må få eget prop.tall, løpenr. 131 fikk 13, løpenr. 132 fikk 11 og løpenr. 133 fikk 8. En plass. 1835: 4 hester, 17 fe, 18 sauer. Utsæd 15 ¾ tn. 1838: Ny skyld 8 dlr. 1 ort 15 sk. Nytt matr.nr. 127. 1865: 180 mål dyrket mark på tungbrukt, alminnelig dyrket for det meste skarp sandjord, 80 mål natureng, derav 80 og 40 mål på hvert av de to hovedbruka, videre 20 mål dyrket på Åsfløtten. Noenlunde heimehavn. Skog til husbruk (og noe til salg for Åsfløtten). Noe besværlig atkomst til roteveg. Ny skyld 6 dlr. 3 ort 23. sk. 1875: 6 hester, 23 kuer, 7 ungdyr, 20 sauer, 5 griser. Utsæd 1 tn. hveite, 5 ½ tn. bygg, 31 ¼ tn. havre, 1 ¼ tn. erter, 24 tn. poteter. 1886: 12,89 skyldmark. Gardsnr. 126. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 278 Eiere Ås var gammalt bondegods. I 1647 åtte Ola Ask 10 lpd. og Villum Ask 20 lpd. (begge på Ask i Gjerdrum). De samme var eiere i 1661. På tinget i Gjerdrum høsten 1669 kom Gudbrand Heni med flere krav til Hans Ask «på vegne av hans salige formann Villum Ask, som var Gudbrand Henis værfar». Gudbrand la fram herr Christopher Jensens testifikasjon på kjøpet av Ås, datert 27. januar 1665. Villum Ask hadde da solgt Ås (20 lpd.) til herr Christopher og fått 110 dlr. (Hans Ask ble frifunnet for kravet fra Gudbrand Heni.) Johannes Pålsen Heni i Gjerdrum skjøtet 16/3 1679 10 lpd. i Ås på vegne av kona si Boel Villumsd., til Tosten Olsen Vålaug. 9. november 1686 utstedte fem menn på vegne av konene sine skjøte på halve Ås (15 lpd.) til futen Christen Jørgensen. De fem var David Vålaug, Bård Økri, Børger Limset, Henrik Skjennum og Amund Totner. Nils Nordbyvik og Tosten Vålaug var medutstedere på egne vegne. Futen gav 11. april 1690 skjøte på de 15 lpd. til Børger Olsen Limset, som tok i bruk halve Ås. Tosten Olsen Vålaug solgte 12. april 1695 den andre halvparten i Ås til Kristoffer Davidsen. Brukere GUTTORM Ås gav foring av garden i 1557/58, PER Ås byggingsskatt 1593 og GUDMUND året etter. Brukerrekka er så sammenhengende: I) OLA, br. seinest 1600-06/09, gav tiende av 15 tn. havre i 1600 og av det samme året etter. II) TOSTEN var br. omkring 1610 og III) ASLAK omkring 1614. Lars Oddsen skredder på Ås bøtte i 1615 5 dlr. for å ha besovet Karine Røtnes. IV) BØRGER var br. fra seinest 1617 til 1626. Året etter var V) FRODE bruker, og det var han til omkring 1638. VI) SVEIN blir nevnt i 1640, VII) FINN i 1645 og VIII) HALVOR GUNNERSEN i skattelistene i 1648, men han gav koppskatt for seg og kona alt tre år før. Halvor var 50 år i 1664 og g m Berte Gudbrandsd. fra Enger. Han var lagrettesmann fram til 1670-åra. Barn: Gunner, f ca. 1674, tjente på Nord-Eik i 1698, Tomas, f ca. 1676, skredder. Berte var den andre kona til Halvor, for i 1682 hette det at «forrige hustru» til Halvor Ås var værmor til Gullik Låke og Sjønne Kjønstad. 1657 blir nevnt en MARKUS BRYNILSEN Ås som ble bøtelagt for slagsmål med Steffen Maura på Kopperud 3. juledag året før. Enka etter Halvor Ås ble gm IX) ARNE KNUTSEN fra Døli ved Holter, d 1698 i Aker. Barn: Knut, f ca. 1684, d 1712. Berte Gudbrandsd. kom fra garden for 3 år siden, hette det høsten 1698. Hun var på Enger og levde i armod. Sønnene Gunner og Tomas hadde da sak mot enka etter futen Christen Jørgensen, som burde ha tilsatt verger for deres fedrene arv. Morbrødrene Augustinus Enger i Nannestad og Ola Gudbrandsen Sandholt i Eidsvoll var fødte verger for de to. Skiftebrevet etter Halvor Ås var datert 13/6 1679. Gunner Halvorsen fortalte at «samme skiftebrev fikk han oppspurt og bekom igjen først denne sommer hos Erik Lyshaug, der skolebarn hadde hatt det til å lesi i». Morbrødrene Augustinus Enger og Ola Sandholt unnskyldte seg med at de sjøl var umyndige da skiftet ble holdt. Futeenka ble frikjent. I 1700 ble skredder Tomas Halvorsen Ås ilagt 12 dlr. i bot for leiermål med Berte Jakobsd. Ås ble i 1695 delt i to bruk. ØVER-ÅS, gnr. 126, bnr. 2 1) KRISTOFFER DAVIDSEN kjøpte denne halvparten av Ås i 1695. Han var ugift i 1711, og garden ble i 1723 og 1748 solgt til 2) JON TOSTENSEN fra Vålaug 1693-1765. Han var på Ås alt i 1720, da ble han g m Anne Jensd., som var født ca. 1694. Barn: Marte, f 1721, var ugift i 1754, Jens (se neste), Kari, f 1727, g 1759 m Per Klemmetsen Asakskogen, Tosten og Berte 1730-32, Berte, f 1735, g 1765 m Lars Hansen Herstua, br. av Årstad, men var fra Søgarn Heni i Gjerdrum. Anne Jensd. døde i 1757, og Jon Tostensen gav opp boet i august. Husdyr: 1 brun gjelk 8 år - 15 dlr., 1 blakk gjelk 10 år - 10 dlr., 1 rødt skjut 12 år - 3 dlr., 9 kuer à 3 dlr. (svartflekket med horn, Stjerne, ditto, Eplegås, rødflekket med horn, Febot, hvit kolle, Snøgås, rødflekket med horn, Dale, rød med horn, Bugås, rød med Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 280 horn og dropler, Drøple, hvit med horn, Rødsi', brunflekket med horn, Flekkeros), 1 kvige til 3 dlr. (rød med horn, Rødku), 3 kalver, 2 okser (den ene kalt Gråbån), 4 sauer, 5 lam, 1 engelsk vær, 1 risbit søye, 2 svin, 4 griser. Av husa hadde stuebygningen stue med kove og loft over. Av kornavlinga ville enkemannen bare ha taksert så mye som var sådd om våren. Resten ville han ha til vilkåret. Såkornet var 10 tn. havre à 1 ¼ dlr., 2 tn. bygg à 2 dlr. Jordegodset var 15 lpd. i Ås som Jon Tosten- sen hadde fått skjøte på av Ola Sjønnesen Grindåker 13. april 1723 (7 ½ lpd.) for 75 dlr. og Jakob Toresen Vålaug med flere (søsken og halvsøsken) 27. juli 1748 (7 ½ lpd.) for 80 dlr. Jon tok ut en hest, ei ku og noe bohave til føderådet (for 20 ½ dlr.). Sønnen skulle ta over garden for 280 dlr., og hele formuen ble 384 dlr. Gjelda var 217% dlr., derav 180 dlr. til Torer Jakobsen Vålaug og 20 ½ dlr. til føderådet. Formynderne til Jons barn solgte 17/3 1758 arvepartene sine til eldste sønn til Jon: 3) JENS JONSEN 1723-84, g 1757 m Mari Kristoffersd. fra Søgarn Engelstad 1739-1815, hadde ni barn: Anne, f 1761, g 1781 m David Olsen Lybekk, Marte, f 1763, g 1784 m Amund Amundsen Åmål, Berte, f og d 1765, Kari, f 1766, g 1798 m enkemann Tosten Olsen Bjørkeik, Kristoffer 1769-89, Berte, f 1771, g 1802 m Ola Jonsen Lauvås, Ingeborg, f 1774, g 1803 m enkemann Ola Larsen Østre Vålaug, Dorte, f 1776, g 1804 m Håken Gunnersen Sundby, Ola (se 5). Lars Embretsen Vålaug ble lagverge for enka. I juni 1784 var det skifte etter Jens Jonsen. Framskåpet i stua var malt rødt og blått (2 dlr.) og roskapet rødt. En stueviser med blåmalt kasse var verd 5 dlr., en 2-etasjes kakkelovn 9 dlr. og ei arbeidsvogn 10 dlr. Husdyr: 1 blakk vallak med svart man og rumpe 6 år - 12 dlr., 1 maken 8 år - 10 dlr., 1 maken 10 år - 16 dlr., 1 svart fole 5 dlr., 10 kuer å 4 - 5 dlr. (Brunku, Rødbleike, Flekkeros, Rødkinn, Multa, «Baale», Flekkeros, Rødsi', Svartkinn, Plomme), 1 okse, 3 kviger (Snøgås, Else, Tonera), 10 sauer, 6 lam, 1 purke. Korn: 12 tn. havre 21 dlr., 2 tn. bygg 5 dlr., ½ tn. erter 3 ort. Boet skyldte 40 dlr. til Lars Hansen, 40 dlr. til Kristoffer Pålsen Engelstad, men hadde til gode 20 dlr. av David Lybekk og litt til av andre, i alt 34 dlr. Den gifte dattera hadde fått for 50 dlr. i heimangaver. Jordegodset var 15 lpd. i Ås etter skjøte til avdøde fra medarvingene 17. mars 1758. Takstsummen ble 500 dlr. og formuen i det hele 857 1/8 dlr. Gjelda var 94 ¾ dlr. Enka etter Jens Jonsen ble i 1784 g m 4) JENS OLSEN, som var født ca. 1746. En stesønn tok over: 5) OLA JENSEN 1779-1851 ble g 1806 m Mari Larsd. fra Garsjøen i Hurdal ca. 1776-1828. Barn: Jens 1807-10, Anne Cathrine (se 6), Inger Maria, f 1813, g 1835 m enkemann Anders Andersen Fuglerud i Nes, g 2. gang 1861 m enkemann Lars Ingelsen Nystua Ukustad, Marte, f 1816, g 1841 m Lars Ingelsen Nystua Ukustad, Johanne, f 1819, g 1840 m Halvor Jakobsen Sø-Børkje. 27. februar 1828 var det skifte etter Mari Larsd. I kammerset stod et svartmalt skatoll med skjenk, et brunmalt slagbord, en 2-etasjes kakkelovn 8 dlr., tolv brunmalte trestoler. Sølvet var 6 teskjeer, 6 spiseskjeer, 1 potasjeskje, 1 sukkerklype, 1 dusin brennevinsglass, 1 ølkrus. I dagligstua stod bl.a. et 8-dagers viserur i kasse 4 dlr., seks brunmalte trestoler, et brunmalt bord, et brunmalt skåp med skjenk, en brunmalt kjøkkenbenk, en 1-etasjes kakkelovn 8 dlr. og noe til, bl.a. en rødmalt sofabenk og fire gardiner, en kaffebrenner, ei kaffekvern og en kopperkaffekjele. På kammerset ovenpå var ei brunmalt dragkiste, ei svartmalt kleskiste, et lite brunmalt bord, ei kleskiste og en hel del andre ting. Husdyr: 8 kuer à 6 dlr., Velkom, Frøken, Venros, Rødsi', Ringros, Brunku, Snøgås, Sale, 2 kviger, 1 okse, 4 voksne sauer, 2 ungsauer, 1 brun vallak 9 år 14 dlr., 1 blakk vallak 8 år - 16 dlr., 1 grå vallak 11 år - 14 dlr., 1 risbit galte 2 dlr., 1 purke 2 dlr., 2 gjess. Garden ble utlagt datter og svigersønn for 980 dlr.: 6) OLE INGELSEN fra Melby 1799-1881 ble 1829 gm Anne Cathrine Olsd. 1810-91. Barn: Anne Maria, f 1829, g 1853 m Kristoffer Olsen Tangen (barn født på Ås: Olavus, f 1853), var i Amerika i 1881, Johanne, f 1831, g 1862 m Lars Jensen Lerbergsenga (fra Megarn Homle), var i Amerika i 1881, Jens (se 8), Inger 1836 39, Lars, f 1838, var i Amerika i 1881, Inger, f 1842, ikke nevnt 1881, Olavus 1844 1926, Karen 1849-51, Karen, f 1852, g m Anders Volla på Hadeland. I oktober 1862 var det skifte på Ås etter oppgiveren Ole Ingelsen og kone Anne Cathrine Olsd. Av løsøret kan nevnes to høysleder med hjul à 4 dlr., tre bordsleder à 3 dlr., to jordkjerrer à 5 dlr., ei beitevogn 8 dlr., ei vogn 15 dlr., tre gjødselsleder 1 ort, to harver à 1 dlr., to åkerploger 6 og 1 dlr. Husdyr: 1 grå vallak 5 år - 50 dlr., 5 kuer 15, 15, 12, 12 og 12 dlr., Feligås, Rødkinn, Spørre, Springlin, Drive, 1 stut, 2 voksne sauer, 4 lam, 1 galtegris, 2 purker. I bygningen var et speil 1 ½ dlr. og fire skilderier 2 ort, ei sølvskje 5 dlr., ei sukkersaks, en 2-etasjes kakkelovn 4 dlr., en kaffekjele 3 ort, et vaffeljern % ort. På salen stod ei brunmalt dragkiste 2 dlr., ei brunmalt kleskiste 3 dlr. m.m. Ole Ingelsen solgte i 1857 skogstykket Åsbaklia til uthogst på 12 år for 900 dlr. til P. og Ole Thoresen Mjæleberg. To sønner tok over garden for 2000 dlr. og føderåd våren 1864: 7) LARS OLSEN reiste til Amerika og solgte sin del i garden (skjøte 2/7 1897) for 3000 kroner til broren, som brukte den andre halvparten fra før: 8) JENS AAS 1833-1912 ble 1883 gm Ellen Kirstine Hansd. fra Bekke- dal, f 1850. Barn: Olaus, f 1884, Kristian, f 1886, bodde i et hus vestafor Ås, Marie, f 1889. Enka etter Jens Aas solgte garden i 1913 til trelasthandlerne 9) OLE og EDV. TOFTNER. De holdt igjen skogen (unntatt et sameiestykke Ås-gardene hadde sammen). Toftner tok også inn en tredjemann, THEODOR ØKERN, og han ble sittende igjen med skogen. Eieren av Øver-Ås har siden (i 1957) kjøpt himmarka og seinere (i 1965) setermarka. Trelasthandlerne solgte garden i 1914 til 10) GULBRAND AAS på Ner-Ås, og han dreiv de to gardene sammen fra 1914 til 1926. Sønnen 11) OLE AAS fikk skjøte på Øver-Ås i 1926. Ole Aas, f 1896, er g m Magnhild Varpet fra Bremanger, f 1900. Barn: Gulbrand (se Ner-Ås), Solveig, f 1927, gm Hjalmar Nordal, bor på Hagatun, Kristoffer, f 1929, gm Gerd Edseth fra Holter (se neste), Johannes, f 1931, g m Randi Edseth, f 1934, bor på Åsheim i Holter, Magne, f 1935, g m Anne Marie Økern, f 1935, bor i Namsos, Else Marie, f 1937, jordmor i Oslo. En sønn, 12) KRISTOFFER AAS, f 1929, tok over garden i 1959, g m Gerd Edseth fra Holter, f 1940. Barn: Marianne, f 1964. Garden er på 85 mål innmark (ca. 45 mål er solgt fra før). I 1959 ble omtrent 15 mål brukt til havre, 30 mål til bygg, 3-4 mål til poteter, like mye til rotvekster. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 282 Ås, bnr. 2. (Foto: Erik Bratlien.) 15 mål bratt ble brukt til beiter. Skogen (setermarka) er 300 mål og himmarka en 400 mål. Hovedbygningen ble restaurert i 1957. Fjøs ble bygd i 1925, låve i 1926 og vilkårsbygning i 1962. NER-ÅS, gnr. 126, bnr. 1 1) BØRGER OLSEN fra Limset ca. 1633-1718, kjøpte halve Ås i 1690. Han var gm Mari Olsd. Barn: Frans (se 2), Boel, gm Kristoffer Fevik, Berte, g 1706 m Henrik Jonsen på Bjørke, Rønnaug, g 1706 m Tosten Gudbrandsen på Kaksrud (se 3), Børger. Børger Olsen hadde Mari Halvorsd. (ca. 1646 1716) til å stelle huset for seg i 1711. I juni 1700 var det skifte etter Mari Olsd. En kjele ble taksert til 4 dlr., en brennevinskjele til 2 ½ dlr., ei stor jerngryte til 3 dlr., ei til 2 og ei til 1 dlr. Av bøker fantes magister Povl Andersens huspostill (1 dlr.), ei salmebok (2 ort). Husdyr: 11 kuer à 3 dlr., 3 ungfe à 2 dlr., 4 andre ungfe à 1 dlr., 13 sauer à dlr., 10 lam, 2 svin, 2 griser, 1 svart skjut (4 år - 3 dlr.), 1 rødt skjut (2 ½ dlr.), 1 svart skjut (2 dlr.). Om våren var det sådd 2 tn. blandkorn (4 ½ dlr.), 7 tn. havre (10 ½ dlr.). Innreiinga i stua var et skåp, et hylleskåp, ei hvit kiste. Videre var det en standvev, en snapphanelås, ei høgsetetavle, ei ferdeskiste. Løsøretakst ble 130 ¾ dlr. Gjelda var 12 ¾ dlr. Boet åtte også 15 lpd. i garden. Eldste sønn brukte visstnok en del i garden noen år: 2) FRANS BØRGERSEN, g 1700 m Berte Gudbrandsd. fra Kaksrud, død 1712, var seinere i Åsfløtten. Skiftet etter Berte Gudbrandsd. ble holdt i 1712. Husdyra var 1 svart skjut (2 ½ dlr.), 1 blakt skjut (2 ¾ dlr.), 1 svartsidet ku (4 dlr.), 1 rød ku med hvitt hode, 1 brunsidet ku, 1 hvit, droplet ku, alle à 3 dlr., 1 svartsidet kvige, 3 sauer, 1 svin. Avdødes gangklær var et snøreliv (2 dlr.), et snøreliv av plysj med røde ermer (1 ½ dlr.), ei svart trøye, et rødt skjørt, et grønt skjørt. Kornet ble etter tienden regnet til 3 3/8 tn. blandkorn, 4 ½ skj. rug og 11 tn. havre. Løsøretakst ble 73 dlr. Enkemannen hadde dessuten arvet vel 2 lpd. i garden, makeskiftet til seg noe og var i alt eier av 3 ¾ lpd., takst 21 dlr. Gjelda var 74 ¾ dlr. Skiftet etter Børger Olsen ble i august 1718 gjort opp med 155 ¾ dlr. i formue (løsøretakst) og 41 ½ dlr. i gjeld. Børger brukte en fjerdedel av garden. Husdyr: 1 rød bjelleku med horn (2 ¾ dlr.), 1 rødflekket ku med hvit stjerne (3 ¼ dlr.), 1 rød og hvit ku med horn og brune ører (3 ½ dlr.), 1 hvitkollet ku med røde kinn (3 ½ dlr.), 1 bleikrød, flekket ku (3 dlr.), 1 rødflekket kvige (2 ¼ dlr.), 1 hvitflekket kvige (1 ½ dlr.), 1 hvit okse (2 ¼ dlr.), 2 kvigekalver, 1 oksekalv, ingen sauer, 1 hvitt skjut (2 dlr.), 1 svin. Innreiinga i dagligstua var et glt. framskåp, en gl. slagbenk, ei kiste, en kistebenk. Boet åtte 15 lpd. i garden, og skiftebrevet etter kona (i 1700) ble lagt fram. Der var innført at futen Christen Jørgensen 11/4 1690 hadde solgt garden til Børger Olsen. Futen hadde fått skjøte av Nils Olsen Nordbyvik og Tosten Olsen Vålaug og David Vålaug, Bård Vålaug m.fl. 10/11 1686. Faren sa at garden (halve Ås) hadde kostet ham 130 dlr. I 1705 betalte han 10 dlr. i odelspenger til Tosten Hansen Borhaug og brødrene hans. I 1714 solgte eldste sønn (Frans) og søskena partene de arvet etter mora til broren Børger, som i alt ble eier av 7 ½ lpd. Samme året solgte faren sine 7 ½ lpd. i garden til sønnen Børger. Ola Sjønnesen Grindåker, gift med ei datter til Tosten Olsen Vålaug, og Jakob Vålaug (stefar hennes) møtte for skifteretten i 1718 og viste fram skiftebrevet etter Tosten Vålaug. Av det gikk det fram at boet hans åtte 15 lpd. 20 bmkr. tunge i Ås. Da den halvparten Kristoffer brukte, bare skyldte 15 lpd., mente de resten var av denne halvparten. Arvingene etter Børger Olsen holdt seg til tidligere skifter og skjøter som ikke nevnte noe om de 20 bmkr. Da Børger døde i 1718, tok yngste sønn over garden: 3) BØRGER BØRGERSEN ble g 1719 m Lisbet Knutsd. fra Negarn Nordby, f 1695. Barn: Mari 1719-49 (døde på Negarn Nordby), Knut, f 1721, d 1722, Knut, f 1723, Børger, f 1726, d 1727, Ola, f 1728. Børger (ikke Torger som det står i bind II, på 533 og 534) flyttet visstnok fra bygda. Garden ble solgt til 4) DAVID FRANSEN fra Hylli ca. 1684-1754, gm Inger Kristoffersd. fra Nordbyvik 1700 55. Barn: Kari, f 1728 på Negarn Nordby i Holter, g 1757 m Ola Jensen Lybekk, Anne 1729-48, Ola (se 5), Kristoffer, f 1734, g 1761 m Kari Sjønnesd., br. av Rustad, Nils 1737-48, Håken 1739-40, Håken 1741-42. Per Evensen Ås ble 1756 gm Kari Haraldsd. Homle. Løsøret ble på skiftet etter David Fransen i 1754 taksert til 98 ½ dlr. Avdøde hadde 28. april 1727 fått skjøte på knapt 15 lpd. i garden for 282 dlr. Han hadde også for 5 dlr. utløst arveparten til søstera, så han var eier av 15 lpd. Hele formuen var 385 ½ dlr. Gjelda var en obligasjon på 230 dlr. fra 1747 til Nils Nordbyvik og noe til. Utgiftene var i alt 252 ¼ dlr. Husdyr: 2 kviger à 1 dlr., 1 okse 1 dlr., 1 purke, 1 ¼ dlr., 1 blakt skjut 11 år - 5% dlr., 1 blakt skjut 9 år - 6 dlr., 1 muset fole 3 år - 9 dlr., 1 rød ku, Plomme, 3 rødsidete kuer, Rødsi', Morgenfrue og Dagros, alle à 3 dlr., 8 sauer, 2 værer, 1 gråsidet ku, Gråsi', 1 kolle, Bleike, 2 hvite kuer, Hvitlin og Gjøkolle, 1 svartflekket ku, Nyros, 1 rød ku, Blidros, 1 rødsidet ku, Morlik, alle à 3 dlr. Korn: 8 tn. havre à 1 dlr., 1 tn. bygg 2 dlr. Innreiinga i stua var den vanlige med framskåp og mjølkeskåp, men roskåpet var malt. Høsten etter ble skiftet holdt etter avdøde enke Inger Kristoffersd. Hun etterlot Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 284 seg løsøre for 67 dlr. og 7 ½ lpd. jord i Ås (takst 143 ½ dlr.), men på garden heftet 115 dlr. Hele formuen ble 95 ½ dlr. Dessuten kom det 26 dlr. til fradrag. Korn: 5 tn. blandkorn à 1½ dlr., 8 tn. havre à 1 dlr. Husdyr: 1 kvige, 1 okse, 2 sauer, 1 rødflekket ku 3 dlr., 2 kalver, 1 purke, 1 muset fole 3 år - 9 dlr., 1 blakt skjut 9 år - 6 dlr., 1 hestunge 1 ½ dlr., 1 rødsidet ku, Rødsi', 3 dlr., 2 værer. Eldste sønn til David tok over garden. Han fikk skjøte 18/11 1757 av Torer Kristoffersen Nordbyvik, som utstedte det på vegne av Kristoffer Davidsen og Kari Davidsd. 5) OLA DAVIDSEN 1731-85, g 1757 m Goro Jakobsd. fra Arstun Skjennum 1731-65. Barn: David (se 6), Lars, f og d 1762, Lars, f og d 1765, Gudbrand, f og d 1767, Kristoffer, f og d 1768, Inger, f og d 1769, Guro 1770-71, Inger, f 1772, g 1810 m Gunner Olsen Fevik. Ola ble g 2. gang 1766 m Kari Gudbrandsd. fra Holkeby 1735-1803. Barn: Ingeborg, f 1775, g 1798 m Ola Olsen Rustad, br. av Langerud, Gudbrand, f 1779, br. av Osrud. Enka etter Ola Davidsen ble 1786 g m klokker Jens Olsen Saxe på Osrud, og en stesønn tok over Ås: 6) DAVID OLSEN 1759-1819, g 1786 m Berte Kristoffersd. fra Sandsnes 1764-1836. Barn: Ola (se 7), Kristoffer 1789-1869, Lars, f 1791, g 1845 m Kari Larsd. Skjennum, husmann u. Ås, Inger, f og d 1795, Gudbrand, f 1796, g 1831 m Anne Augustinusd. Totner, Torer 1800-12. Sønnen Kristoffer fikk i 1818 dattera Inger med Ingeborg Arnesd. Østli, Lars fikk sønnen Gudbrand samme året med enke Anne Maria Kristoffersd. Døli, Gudbrand sønnen David i 1822 (se Åmot, bnr. 3) med Inger Olsd. Bekkedalseiet. Ole Gulbrandsen, f 1823, og Berte Gulbrandsd., f 1826, var begge barn til Gudbrand Davidsen. Ole kom til Melbystua (bnr. 4) og Berte til Røtterudstua. Goro Jakobsd. var det skifte etter i april 1766. Sølv i boet var et staup med O.D.S. D.P.S. N.C.S. 1715 (5 dlr.), to skjeer med samme navn og årstall 1 dlr., ei med T.M.S. 1725 1 dlr. 12 sk. Bryggekjelen ble taksert til 6 dlr. I dagligstua var som vanlig et mjølkeskåp ved døra. I koven stod et svart framskåp og en 2-etasjes kakkelovn til 10 dlr. Roskåpet var malt, hengeskåpet nytt og senga innelukket. Over stua var det loft med senger, ferdingsask, kiste og standvev. Gangklærne til avdøde gikk av på gravferdsutgiftene. Korn: 5 tn. bygg à 2 dlr., 18 tn. havre à 5 ort. Husdyr: 1 brun gjelk 6 år - 7 dlr., 1 grått skjut 8 år - 8 dlr., 10 kuer à 3 dlr. (Eva, Rådskone, Rødkinn, Plomme, Flekkeros, Hvitlin, Barbra, Gjøkolla, Fremmen, Siri), 3 kviger (Gudbjørg, Live og Solsrud), 8 sauer, 1 purke, 1 geit, 1 geitebukk. Bare ei hvit ku var kolle. De andre hadde horn og var hvite (2), rødflekkete (2), hvit med røde kinn, rød, hvit med røde flekker, rødsidet og svart. Av jordegods åtte boet vel 14 lpd. i garden for 287 dlr. etter skjøte av 18/11 1757. Utgiftene var 124 ¼ dlr., derav 90 dlr. til avdødes søster Anne Jakobsd. Skiftebrevet etter Ola Davidsen ble satt opp i desember 1785: Sølv: 1 gl. skje til 1 dlr. Enka viste fram et staup og to skjeer som hun sa hun hadde fått i festensgave. Derpå ble det vist fram et stort sølvbeger påstukket J:LEM J:HOLST 1705, og det hadde avdøde kjøpt på auksjonen etter sokneprest Kierulf til eldste datter Inger i faddergave. Det ble taksert til 6 dlr., et brunmalt framskåp med skjenk 2 dlr., et stueur med blåmalt kasse 7 dlr., en liten kakkelovn i to etasjer 11 dlr. I kjøkkenet stod et umalt framskåp, ei tønne, ei takke, to gryter, en vev. Foran bygningen var det svalgang. Husdyr: 1 brun hingst 15 år - 8 dlr., 1 blakk fole 10 dlr., 3 kuer utlagt sønnen David, 5 kuer à 5 dlr. (Bugås, Venku, Stjerne, Gråkolla, Svartkolla), 2 okser, 4 kviger (Høgtid, Lykkeros, Flekkeros, Stjerne), 8 sauer. Så- korn: 10 tn. havre 20 dlr., 2 tn. bygg 6 dlr. Tilgodehavender: Kristoffer Larsens obligasjon til Nils Kristoffersen Nordbyvik fra 1766 på 434 dlr., Embret Taraldsens obl. til avdøde på 207 dlr., Hans Larsens obl. til avdøde mot pant i Dal i Ullensaker 124 dlr. og litt til. Boet åtte ca. 7 ½ lpd. ifølge skifte etter Goro Olsd. i 1766. Sønnen David skulle ta over dette mot å svare boet 250 dlr. og 100 dlr. til enka. Formue: 916 dlr. 2 ½ ort. Gjeld: 91 dlr. Eldste sønn til David Olsen tok over garden da faren døde: 7) OLA DAVIDSEN 1786-1837, g 1813 m Dorte Gudbrandsd. fra Lyshaug 1793- 1845, fikk skjøte i 1819. Barn: Torer 1814-40, Inger Maria 1816-36, Johanne 1820-41, Berte, f 1823, g 1847 m Gulbrand Larsen Arstun Lauum, David (se 8), Ole 1828-29, Ole, 1830-62, Mari, f 1834. På skiftet etter Ola Davidsen i februar 1846 ble garden for 1400 dlr. utlagt sønnen 8) DAVID OLSEN 1825-1900. Han ble 1850 gm Andrine Johannesd. fra Haug i Kolbu på V. Toten 1832-91. Barn: Ole 1851-76, Thorer, f 1854, g m Karoline fra Aremark, snekkerforretn. i Oslo, Gulbrand (se 9), Dorthe Maria, f 1859, ugift, Johan, f 1862, g m Kari Melby fra Ullensaker, skogsfullmektig for Laumb m.fl. og på Vafoss bruk, Christian, f 1864, reiste til Amerika, ugift, Oliana, f 1867, ugift, bodde i Oslo, Anton, f 1870, vognmannsforretning i Bergen, Julius, f 1872, medeier og starter av Aas & Wahls Boktrykkeri i Oslo, ugift. Nest eldste sønn tok over garden i 1893 for 8000 kroner: 9) GULBRAND DAVIDSEN AAS 1857-1935 var gm Kristine Jensd. Toftner fra Totner 1856-1935. Barn: David (se neste), ugift, Johanne 1892-1905, Anna Dorthea, f 1894, g m David Olsen, bodde på Mostu, Ole, f 1896, br. av Øver-Ås, Marius, f 1899, g m Kathinka Asakskogen, bor tomt av Ås. Eldste sønn, 10) DAVID AAS, f 1890, var br. 1926-54. Brorsønnen tok over garden: 11) GULBRAND AAS fra Øver-Ås, f 1926, er g m Aase Karin Kjærstad, f 1938. Barn: Ole David, f 1958, Lars Jørn, f 1960, Gudmund, f 1961. Av husa på garden er fjøset fra 1925, stall og låve fra 1926. Stabbur og struss er eldre hus. I 1959 var besetningen 2 hester, 9 kuer, 4 ungdyr, 2 grisepurker, 5-6 sauer og ca. 100 høns. Garden er på 110 mål dyrket, 470 mål skog foruten setermarka på ca. 300 mål. Jorda blir for det meste brukt i fellesskap med jorda på bnr. 2 av Kristoffer Aas. Gulbrand Aas driver maskinstasjon og landbruksverksted på Maura. Tidligere dreiv svigerfaren DAVID KJÆRSTAD fra Kjærstad i Gjerdrum det. Han var gm Karen Kringler fra Åmot. Barn: Aase Karin (se ovafor), Berit Johanne, f 1943. Fru Kjærstad har tre leievogner i tømmertransport. GRANÅS, gnr. 126, bnr. 5, 6 og 7 KRISTIAN OLSEN fra Burås, g m Lise Jakobsd. fra Åsstua, kjøpte plassen i 1913 og kalte den Granås. Barn: Johan, f 1888, reiste til Amerika, Margit, gm Ivar Toftner, Johannes (se neste). Yngste sønn tok over: JOHANNES GRANÅS, g m Johanne Sanderud. Barn: Klaus, Jens, Edith, gift i Oslo. Eiendommen er på 20 mål. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 286 LUNDBERG, gnr. 126, bnr. 12 HANS THOMASSEN fra Flaen av Ås kjøpte plassen i 1914 (se nedafor). Sønnen HANS LUNDBERG tok over. Han er f 1898 og g m Mina Vestli. Barn: Mary, g m Rolf Nordmoen, Hans, bor i Oslo. Eiendommen er på 17 -18 mål. Husmenn og andre ÅSFLØTTEN. FRODE OLSEN og Åse Eriksd. var husmannsfolk på Ås da de giftet seg i 1690. FRANS BØRGERSEN fra Ås ca. 1672-1742 ble 1700 g m Berte Gudbransdsd. fra Kaksrud, d 1712. Barn: Ola, f 1701, var i Aker i 1749, Boel 1703-1709, Mari, f ca. 1705, g m Anders Larsen i Aker, Kari ca. 1707-1712, Gudbrand 1709-16, Tosten 1712-14. Dattera Kari døde hos Ola Sjønnesen Grindåker. Frans ble g 2. gang 1712 m enke Eli Evensd. (Trondsd.?), f ca. 1669, d 1743 på plassen Bråtan u. Rud øde hos datter si. Barn: Thomas, f 1714, g 1736 m Lisbet Persd., enke på Lauvås, Berte, f ca. 1720, g m Halvor Danielsen i Bjørsokn (barn født her: Kristian, f 1743). HELGE OLSEN Fløtten, gm Berte Tomasd., fikk i 1741 dattera Inger. HALVOR KRISTOFFERSEN, f ca. 1708, gm Anne Gudmundsd., f ca. 1714, var her i 1746. MIKKEL LARSEN, f ca. 1720, gm Anne Amundsd., f ca. 1725, var husm. i Fløtten fra 1746. Barn: Lars 1746 -50, Eli 1747-50, Amund, f 1750, Eli, f 1752. OLA EMBRETSEN fra Sø-Børkjestua 1749-1801, g 1771 m Anne Toresd., død 1773, var husm. fra slutten av 1760-åra. Barn: Marte, f 1772, g 1792 m Nils Matsen Knai i Hurdal (se Åslia). Ola ble g 2.gang 1774 m Anne Håkensd. fra Elton ca. 1746-1800. Barn: Embret, f 1776, Håken 1779-1800. En sønn tok over plassen: EMBRET OLSEN, f 1776, ble 1800 g m Marte Gunnersd. fra Gunhildrud ca. 1771-1831. Barn: Anne, f 1801 (se Homledalen). Enka ble i 1805 gm LARS ERIKSEN fra Rustad i Hurdal ca. 1769-1829. Barn: Marte, f 1811. Plassen ble solgt fra garden i 1810 sammen med et skogstykke. Ola Jensen var selger av hele plassen og halve skogstykket (2 ½ lpd.) og David Olsen av halve skogstykket (½ lpd.). Området grenset i øst til Åmundrudfløtten og utmarka til Ås, i vest til Totners utmark, i sør til utmarka til Ås. I nord var Hona dele mellom det solgte og Bjørke ålmenning. I Åsfløtten bodde det fortsatt husmenn: HANS JONSEN, g m Marte Andersd., var i Åsfløtten da dattera Anne Marie ble født i 1811. LARS PERSEN, f ca. 1788, g 1815 m Ingeborg Toresd., f ca. 1791. Barn: Hans, f 1816. HANS OLSEN Åsfløtten, f ca. 1803, g 1824 m Marte Hansd., f ca. 1804, fikk i 1824 sønnen Ole, i 1826 dattera Karen. LARS PERSEN, gm Inger Gulliksd. Barn: Gullik, f 1830, Peter, f 1833. HANS OLSEN, gm Kari Amundsd. Barn: Inger, f 1832, Lars, f 1837. OLE OLSEN, g m Dorte Gulbrandsd. Barn: Andreas, f 1839. HALVOR TOMMESEN, g m Anne Toresd. Barn: Berte Marie, f 1840. KRISTOFFER OLSEN, gm Anne Gulbrandsd. Barn: Karen, f 1847. ANDERS ERIKSEN, gm Anne Gulbrandsd. Barn: Karen, f 1847. ANDERS ERIKSEN, gm Nikolava Anne Marie Larsd. Barn: Nikolai August, f 1849. NILS LARSEN, gm Marie Hansd. Barn: Herman, f 1853. OLE ERIKSEN fra Hurdal, f 1830, d 1903, g 1853 m Berte Marie Kristiansd. fra Garsjøen i Hurdal, f 1833, d 1900. Barn: Edvard, f 1857, Oline, f 1859, Maria, f 1862, Ole Andreas, f 1864, Gunhild Kristine, f 1866, Karl 1869-70, Dorthea 1872-75, Frithjof, f 1874, kalte seg Frithjof Berg. HJALMAR FLØTTEN var her til ANTON BERNTSEN fra Herstubråtan kom i 1919. Anton, g m Thea Myrhaug, var i Åsfløtten ca. 12 år. Etter ham kom bror til Thea: JOHAN MYHRHAUG, g m Martha. Deretter var KÅRE WIIG her og så NILS SOLLIEN. Å S S T U A. NILS RASMUSSEN, f ca. 1690, g m Kirsti Bjørnsd., f ca. 1692, var husm. i 1730. Barn: Lisbet, f ca. 1715, Maria, f ca. 1722, Berte, f ca. 1725, Anne, f ca. 1729. GUDMUND KRISTOFFERSEN Åsstua døde i 1743, 78 år. I 1725 var en KRISTOFFER GUDMUNDSEN på Ås da han ble g m Sigrid (Siri) Kristensd. Hun var 60 år og til huse i Fløtten i 1746. KNUT OLSEN Åsstua fikk i 1766 dattera Marte. EMBRET TARALDSEN Åsstua. Barn: Trond, f ca. 1768, Trond, f og d 1770, Kristoffer, f 1772. Å S L I A . OLA KRISTOFFERSEN ca. 1750-1819, g m Berte Monsd. ca. 1753-1809, var husm. fra ca. 1774. Barn: Kristoffer, f og d 1774 i Åsstua, Kristoffer, f 1778, Torer, f 1780, Ragnhild, f 1782, Goro 1785-87, Goro 1788-89 (Åslia), Lars, f 1790, Goro, f og d 1792 (Åsstua), Boel 1794-95, Boel, f 1796. ÅSSTUA. NILS MATSEN Åsstua og Siri Olsd. fra Rynes i Eidsvoll fikk i 1792 sønnen Ola. Nils, som var fra Knai i Hurdal, giftet seg i 1792 med Marte Olsd. fra Åsfløtten, f 1772. Barn: Ola, f 1793, Anne, f 1795, Hans og Tord, f 1799. ÅSLIA. TORER GULBRANDSEN, g m Marte Embretsd., var husm. fra 1819. Barn: Kari, f 1819, Gulbrand, f 1821, Lars, f 1824. KRISTEN KRISTOFFERSEN, g m Mari Olsd. Barn: Lars, f 1826. KRISTEN KRISTOFFERSEN, gm Anne Embretsd. Barn: Marte 1823-35, Elen Maria, f 1829, Engebret 1832-33, Gulbrand, f og d 1834, Berthe, f og d 1835. Husmann LARS DAVIDSEN Åseiet døde i 1858, 57 år gl. ENGELIA lå like nedafor Åsstua. OLE OLSEN, f 1799, d 1878, g m Dorte Andersd., f 1798, var husm. med jord i 1875. ÅSSTUA. JAKOB HANSEN fra Bekkedalseiet 1825-91, gm Karen Larsd. fra Lauumseiet 1825-81, var husm. fra seinest 1856. Barn: Johanne Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 288 og Herman, f 1856 (Johanne døde i 1868), Lise, f 1858, gm Kristian Olsen fra Burås, f 1857, tok over og kjøpte stedet i 1913 (Granås). Kristian og Lise hadde barna Johan, f 1888, reiste til Amerika, Margit, g m Ivar Toftner, Johannes, eier eiendommen nå, er byggmester. FLAEN. THOMAS HANSEN fra Holkebyeiet 1831-83, gm Maria Jonsd., f 1821, var husm. i 1875. Barn: Hans. Sønnen tok over: HANS THOMASSEN, f 1866, gm Berthe Kristoffersd., f 1858 i Eidsvoll. Barn: Marie, f 1893, ugift, Thea, f 1895, ugift, Hans. Eiendommen ble solgt til Hans Thomassen i 1914 under navnet Lundberg. Sønnen HANS LUNDBERG er eier nå. Røtnes Røtnes ligger ved Åsbekken inn for Ås i sørvendt lende. Det er beliggenheten ved bekken som har gitt garden navnet Røtnes, på gammalnorsk visstnok Rjotnes. Denne skrivemåten hadde Røtnes i Nes og Røtnes i Hamarøy (Riotnes i 1390-åra). For garden i Bjørke er den eldste bevarte navneforma Riottnes (1594). Samme stamme fins trolig også i Rjotnar, nå Røtne, i Onsøy. Første ledd henger antakelig sammen med gammalnorsk rjota (hrjota), som betyr falle ut, bære fram, gyve, fyke. I flomtida kan dette passe godt på en bekk i et bratt lende. Flyfoto av Røtnes. Garden grenser i vest til Ås, dels etter Åsbekken, i sør til Mjælebergshagan etter gjerde, i øst til Holkeby etter en bekk som renner ned i Sandbekken. I nord grenser Røtnes til Åmundrud og Røtnesmarka, som strekker seg til Sollia. Røtnes ble trolig ryddet i vikingtida. Garden lå visstnok øde etter svartedauen, men var i fullt bruk i 1550-åra. Den skattet som ødegard 1594 og seinere. I 1830-åra var det ei kort tid to brukere på garden (far og sønn), og garden fikk løpenr. 122 a og b. Egentlig oppdeling fant ikke sted før 1911, da ble skogen skilt fra, og i 1913 og 1930, da ble Vilberg og Nedre Røtnes skilt ut. Seinere er det solgt fra en rekke parseller. Av gamle hus kan nevnes smia som stod like på østsida av bekken. Den ble borte før 1913. Jordsmonnet er morenejord og noe leirmold. Jordenavn er Stykkjelykkjevollen mot Solbakken og Stalljordshaugen. Husdyra gikk i Røtnesmarka. Det var vanlig å ha en 15-16 sauer, og det ble spunnet og vevet etter 1913. Det ble ikke lov å ha sauer i marka, og seinere ble det forbudt å ha kuer der også. Husmannsplasser. I 1715 er plassen Røtnesstua nevnt. Den var i bruk utover til 1780-åra, men deretter er den ikke omtalt. Røtneshøltet var i bruk fra midten av 1800-tallet. Plassen lå like ved Holkebyhøltet, Røtneshøltet øverst (og lengst vest), og plassen ble derfor også kalt Øverhøltet. Bygningen der ble revet ca. 1955 og hele innmarka plantet til med skog. Matrikkelgarden Røtnes. - Gnr. 127 Røtnes var helst halvgard i gammalnorsk tid, men det er vanskelig å fastslå boltallet. Etter svartedauen ble garden ryddet på ny i slutten av 1500-tallet og var ødegard (kvartgard) 1591, og seinere. Skylda var 1615 6 lpd. malt. Kvegskatt 1657 av 1 hest, 7 fe, 5 sauer og 4 geiter. 1661: 1 hest, 4 fe, 4 sauer. Utsæd 3 ¾ tn., avling 16 tn. Noe ringe skog til husbehov. En humlehage «forelagt». Tiende 1661, av 17 ½ tn. korn, 1669 av 20 tn., 1678 av 12 ½ tn., 1683 av 24 tn., 1691 av 19 ½ tn., 1697 av 10 tn., 1707 av 18 tn. 1722: 2 hester, 8 fe, 5 sauer, 3 geiter. Utsæd 6 ¼ tn., avling 20 tn. Skarpt og svakt land. Skog til ved og gjerdefang. En husmann med ¼ tn. utsæd. Skylda foreslått satt opp fra 6 til 10 lpd. Garden fikk matr.nr. 121. 1791: Sår 4 tn. havre, ½ tn. bygg, noe rug. Skog til husbehov. 5 folk. 1803: Havn og skog til mer enn fornødenhet. Før 2 hester og 8 fe. Skylda opp fra 6 til 15 lpd. 1819: 2 hester, 8 fe. Utsæd 7 tn. Har god havn, skog og rydningsland. Prop.tall 14. 1835: 2 hester, 5 fe, 5 sauer. Utsæd 7 tn. 1838: Ny skyld 3 dlr. 3 ort 4 sk. Nytt matr.nr. 128. 1865: 30 mål dyrket mark på tungbrukt, alminnelig dyrket steinjord og 50 mål «steineng». God heimehavn. Skog til husbruk og noe til salg. Besværlig atkomst til rotelagt veg. Ny skyld 3 dlr. 2 ort. 1875: 2 hester, 1 okse, 7 kuer, 3 ungdyr, 8 sauer, 1 gris. Utsæd 1/8 tn. hveite, 1 ¼ tn. bygg, 10 tn. havre, ¼ tn. erter, 6 ½ tn. poteter. 1886: 6,46 skyldmark. Gardsnr. 127. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 290 Eiere Røtnes var bondegods gjennom hele ødetida etter svartedauen. Ola Låke åtte 3 lpd. i 1615 og presteenka sal. herr Lauritz Frantzens den andre halvparten på 3 lpd. I 1624 var Jakob Hafstad eier av parten til presteenka. De samme var eiere i 1642, men fem år etter åtte Jakob Bjertnes de 3 lpd. Ola Låke hadde hatt. Reier Jakobsen Hafstad var eier av 3 lpd. i 1650, og året etter fikk han pantebrev fra Jakob Bjertnes og Lars Låke «på deres hustruers vegne», og fra Sigrid Olsd. på egne vegne på 3 dlr. til. Brukere LARS gav foring i 1557/58 og EMBRET byggingsskatt i 1593-95. Deretter er ingen nevnt før brukerrekka blir sammenhengende i 1610: I) LARS var br. fra seinest 1610, men innen 1614 kom II) EINER, br. til 1619. III) GUDMUND er ført opp i skattelistene 1620-26 og IV) TOLLEV 1627-34, så igjen EINER. Fra ca. 1638 var V) OLA br. Han gav koppskatt for seg og kona i 1645. Ola var 50 år i 1664. Av barn nevnt Hans (20 år i 1664), Kristen (12 år i 1664) og Iver (10 år i 1664). Ola var død i armod og tiggeri, hette det da han i 1697 ble krevd for gjeld. Futen stevnte i 1671 Ola Røtnes og sønnen Iver for å ha slått Erik Åmundrud på hans egen gard så beinet hans gikk av ledd. Erik sa det skjedde om høsten mens han gikk og kjørte lo. Tretten kom av uenighet om en rugbråta de hadde sammen. For Ola ble det 2 dlr. i skadegjeld til Erik og bot til kongen. I 1672 var det sak mot Gudbjørg Dal for leiermål med Mikkel Larsen Røtnes. Året etter skyldte en Anders Røtnes 3 dlr. til Halvor Ås for ¼ tn. erter og 1 ¼ tn. havre. Ola og Håken var brukere av Røtnes da det ble holdt delesak mot Åmundrud høsten 1682. Saka gjaldt «et stykke eng over den bekken som rant mellom gardene» ifølge et gammalt brev eieren av Røtnes la fram. Erik Åmundrud hadde i lang tid hatt enga inngjerdet og brukt den. Det gamle brevet var datert Nannestad prestegard 9. mai 1594. Det opplyste at bekken var dele fra kvernstøa mellom Ås og Åmundrud og nedafor til myra ved sameiene. Ovafor var bekken dele mellom Røtnes og Åmundrud. «Og når bekken slipper, da er (delet) like nord etter høyden til den bekk Hona. Begge gardene går like til Hona med hogst og havn som faller mellom Ås i vest og Holkeby i øst.» Erik hadde også rugbråtar på Røtnes-sida i skogen. Det ble dømt at delet skulle gå slik det var fastsatt i brevet. Gunner Pålsen «på Ingelsrud værende», Ola Pålsen og Kari Pålsd., «værende på Hafstad hos deres søsken», solgte 12/4 1682 hele Røtnes (se eiere) til futen Christen Jørgensen, som 14/2 1685 skjøtet garden til VI) BØRGER OLSEN fra Limset. Han solgte 10/4 1690 til VII) PÅL DAVIDSEN fra Vålaug, f ca. 1662, d 1742, g m Åse Kristoffersd. fra Vestre Engelstad, f ca. 1667, d 1742. Barn: Kristoffer, f 1694, g 1722 m Gjertrud Mortensd. Vesle-Vålaug, Kari, f og d 1695, Lars, f 1697, g 1726 m Goro Arnesd., enke på Stenset, David, f 1700, d 1705, Nils, f 1702 (se neste), Anne, f 1704, g 1724 m Amund Olsen, enkemann på Kringler, David, f og d 1706, Kari, f 1707, g 1740 m Kristen Jonsen Melby i Hurdal, Dorte, f ca. 1710, g 1742 m Kristoffer Gudbrandsen, enkemann på Sørmoen. Bror til Pål, Kristoffer Davidsen, var pa. Røtnes i 28 år og døde her i 1748, 94 år gl. En sønn til Pål fikk skjøte 19/7 1740: VIII) NILS PÅLSEN 1702-50 ble 1740 gm Eli Olsd. fra Rud vesta elva i Nannestad 1706-49. Barn: David, f 1741, Berte 1744-48, Pål, f 1747. Eli Olsd. var søster til Ola Olsen Nordre Kringler, og søster hennes var gift med Torer Gulliksen Bjørke. Nils Pålsen døde hos bror sin på Vesle-Vålaug. I desember 1749 var det skifte etter Eli Olsd. Boet åtte garden, som Nils Pålsen hadde fått skjøte på 19. juli 1740 for 200 dlr. Løsøret og garden ble solgt på auksjon for å skaffe boet så store inntekter som mulig. Av auksjonssummen på 498 ¾ dlr. var 312 dlr. for garden. Omkostninger og andre utgifter løp opp i 45 ¾ dlr. St. Hans 1750 ble skiftet etter Nils sjøl holdt. Gjelda var 11 ¾ dlr. og inntektene 226 ½ dlr. Sokneprest Widing kjøpte garden på auksjon for 312 dlr. på vegne av IX) KRISTOFFER LARSEN fra Nannestad 1712-82, gm Jøran Gunnersd. ca. 1711-50. Barn: Lars 1750-56. Kristoffer ble g 2.gang 1751 m Anne Svensd. fra Østre Austad 1731-1804. Barn: Jørgen (se X), Kari, f 1753, g 1797 m enkemann Gudbrand Andersen (Matsen?) Skjennumstua, Ingeborg, f 1755, g 1794 m enkemann Amund Justsen Mjæleberg, Jøran 1754- 1834, ugift, Lars 1760-61, Jakob 1761-1815, ugift. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 292 I oktober 1750 var det skifte etter Jøran Gunnersd. Enkemannen hadde fått auksjonsskjøte på garden 16. mars 1750 for 312 dlr. (Auksjonen var 16. desember året før.) Han lånte 300 dlr. av sokneprest Widing, som fikk garden utlagt. Løsøretakst var 43 % dlr. og utgiftene 14 dlr. Husdyr: 1 svart ku med horn, kalt Tore, 3 dlr., 4 sauer, 1 rød gjelk 8 år - 11 dlr., 1 rødsidet kolle, Rødsidekolla, 3 dlr., 1 hvit ku med horn, Rødkinn, 3 dlr., 1 kalv. Kornet var 10 tn. havre à 1 dlr. og 2 tn. bygg à 1 ½ dlr. Kristoffer Larsen flyttet i 1755 lånet hos soknepresten over til Villum Sørensen Rovol og betalte av 40 dlr., men elleve år etter ble det økt til 326 dlr., og da var det flyttet over til Nils Kristoffersen Nordbyvik. Kristoffer Larsen var det skifte etter i desember 1782. Husdyr: 1 brun hest 19 år - 4 dlr., 1 rød hest 7 år - 8 dlr., 7 kuer à 5 dlr. (Rødkolla, Hvithue, Krone, Fagerlin, Toppros og to til), 1 kvige, 1 kalv, 4 sauer. Såkornet var 5 tn. havre à 2 dlr. og 1 tn. bygg 3 dlr. Jordegodset var 6 lpd. i garden etter auksjonsskjøte av 16. mars 1750 for 312 dlr. Taksten ble nå 400 dlr. Formue: 482 ½ dlr. Gjeld: 465 ½ dlr., derav 359 til Ola Davidsen Ås og 40 dlr. i renter. Sønnen til Kristoffer tok over garden: X) JØRGEN KRISTOFFERSEN 1752-1836 var g m Anne Gudbrandsd., som levde ca. 1753-99. Barn: Kristoffer 1784-1861, ugift (se XI), Anne, f 1788, g 1830 m enkemann Kristen Jensen Vesle-Vålaug. Jørgen ble g 2.gang 1802 m Dorte Larsd. fra Vesle-Vålaug (hette det) ca. 1773-1842. Barn: Lars (se XII). Eldste sønn til Jørgen tok over Røtnes: XI) KRISTOFFER JØRGENSEN solgte halve garden 11/7 1835 for 300 dlr. til broren og den andre halvparten 15/4 1843 for samme sum og føderåd: XII) LARS JØRGENSEN 1803-92, g 1838 m Eli Jakobsd. fra Bekkedal 1820-67, hadde tolv barn: Johan 1839-1916, ugift, Hans Jakob, f 1841, Kristoffer 1844-49, Anne Dorthea, f 1846, Mari, f og d 1850, Kristoffer, f og d 1851, Thor, f og d 1852, Gulbrand, f 1854, Gunhild Marie, f og d 1857, Else Christine, f 1857, visstnok d 1869, Marie 1860-71, Laurits, f 1863. XIII) JOHAN LARSEN og «samtlige hans søsken som medarvinger etter deres avdøde far Lars Jørgensen» solgte 7/1 1899 garden for 11200 kroner til XIV) firmaet HAAKEN MATHIESEN. Bror til Johan, HANS JAKOB LARSEN, g m Karine Gudbrandsd. fra Åmundrud, var på garden da dattera Elen Marie ble født og døde i 1877. Haaken Mathiesen holdt igjen skogen (skyldsetting 11/10 1911) da garden 11/1 1912 (salg ca. 1900) ble skjøtet for 5000 kroner til leilendingen XV) JOHAN OLSEN RØTNES fra Åmotshaugen 1856-1936, gm Anne Karoline fra Bjørkestua 1854-1935. Barn: Olaf, f 1878, g m Harriet Nilsen, Herman, f 1879, g m Anne Tangen fra Skrukkelia, hadde et bruk av Burås, Edvard, f 1884, g m Hilda Løvaas, hadde Nordli av Kopperud, Martha, f 1890, g m Herman Myrhaug fra Myrhaugsflaen, tok over Vilberg av Røtnes, Anton, f 1894, g m Helga Langseth, br. Lystad av Åmål. Røtnes var opprinnelig over 100 mål, men fra 1913 ble garden delt opp i flere bruk og dels parsellert ut. Svigersønnen Herman Myrhaug bygde Vilberg, og sønnen Olaf bygde Nedre Røtnes. Sjølve Røtnes ble solgt til XVI) KRISTIAN HOLTER fra Oslo (men født på Færstad). Han dreiv ikke garden, og GEORG HOEL hadde den i forpaktning. Holter solgte garden til XVII) THEODOR ØKERN. Datter hans ble gift med XVIII) AN- Den gamle hovedbygningen pa Røtnes (nå Ruvi). (Foto: Erik Bratlien.) DERS SCHAU, som solgte den like etter krigen til XIX) sorenskriver KLOUMANN fra Nord-Norge. Han døde, og garden ble i 1958 solgt til XX) JOHAN WILBERG, som hadde forpaktet den i fire år. Han la jorda til Vilberg, og solgte i 1959 bygningen, skålen og hagen til WILHELM THORNSTRØM fra Oslo. Han bruker stedet (kalt Ruvi, bnr. 13) til feriested. VILBERG, gnr. 127, bnr. 3 1) HERMAN LUDVIGSEN WILBERG fra Myrhaugsflaen, f 1885, gm Martha Johansd. fra Røtnes, f 1890, kjøpte eiendommen i 1914. Barn: Håkon 1908-43, Anna, f 1912, g m Ole Tandberg i Oslo, Leif, f 1914, g m Liv Jensen i Oslo, Elida, f 1916, g m Arthur Kopperud, Ruth, f 1917, g m Kristoffer Holden i Oslo, Johan (se neste). Yngste sønn tok over: 2) JOHAN WILBERG, f 1922, gm Ellen Bjerke. Barn: Håkon, f 1943, Olav, f 1946, John, f 1955. Noe av jorda til Øvre Røtnes og det meste av Nedre ligger nå til Vilberg, som er på ca. 100 mål. Det drives vekselbruk, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 294 NEDRE RØTNES, gnr. 127, bnr.4 1) OLAF JOHANSEN RØTNES fra Røtnes, f 1878, g m Harriet Nilsen, f i Oslo 1891, kjøpte og bygde Nedre Røtnes i 1922. Barn: Johan, f 1914. Eiendommen var på 50 mål da den ble kjøpt. Nå er det 33 mål igjen. Husmenn og andre RØTNESSTUA. GUDBRAND EMBRETSEN, f ca. 1681, d 1738, g m Anne Håkensd., f ca. 1674, var husm. fra seinest 1715 til han døde. Barn: Embret, f ca. 1720. Enke Marte Olsd. (74 år) var hos Gudbrand i 1730. NILS LARSEN, gm Anne Hansd., f ca. 1713, var husm. fra 1746 til 1750-åra. Barn: Kristen, f 1738 på Lybekkeiet, Ola, f 1740, Lars, f ca. 1743, Anne, f 1746, Jens, f 1750, Kristian, f 1753, Berte, f 1755. MONS Røtnesstua fikk sønnen Ola i 1756 (dl757), og sønnen Jens døde i 1761, 9 år. JAKOB ERIKSEN Røtnesstua. Barn: Pål, f 1765, Gud- brand, f 1768. OLA KRISTENSEN Røtnes, gm Marte Hansd., var seinere br. av Flatner. Barn født på Røtnes: Lars, f 1776. MORTEN og Berte Røtnes. Barn: Kristoffer, f 1782. I 1801 er det ikke nevnt husmenn til garden. RØTNESHØLTET. LARS KRISTOFFERSEN, g m Marte Kristiansd., var husm. til Røtnes i 1860-åra. Av barn nevnt Kristine, f ca. 1843, g 1882 m enkemann Kristoffer Nilsen Åmundrud, Herman, f ca. 1846, g 1872 m Inga Marie Kristoffersd. Åmundrud (barn: Laurits, f 1871), Dorthea, f ca. 1857, g 1880 m Olaus Jensen Sundby, Birgitte, f 1864. Anne Maria Larsd. Røtneseiet fikk i 1866 dattera Karen Johanne med Kristoffer Larsen Kringler. Karen Johanne var på Hetåker da hun i 1886 ble g m smed Ole Anton Johannesen fra Eidsvoll. Kristine Larsd. Røtneseiet fikk i 1869 dattera Maren Nikoline med Petter Nilsen Bjørke, Anne Maria Larsd. Røtneseiet dattera Mina Laura i 1870 med Kristian Larsen Holkeby. Kristine Larsd. hadde barna Gustav, f 1874, Lars Kristian, f 1876, Berte Marie, f 1880. Det var visstnok en sønn til Lars Kristoffersen som var på Røtneseiet i 1875: KRISTOFFER LARSEN, f 1841, gm Kari Toresd., d 1875, 42 år. Barn: Maria, f 1864. Husmann THOMAS HANSEN, gm Elen Marie Jonsd., er nevnt da sønnen Hans ble født i 1860. KRISTIAN OLSEN 1852-1922, g m Martha Eriksd. fra Hurdal, f 1842, var husmann i Røtneshøltet i 1900. Åmundrud Garden ligger høgt oppe i lia ovafor Ås og Røtnes i høgde med Burås på morenegrunn i dels bratt lende. Jordvegen ligger dels øst og dels vest for vegen som går omtrent rett oppover en rygg midt i et dalsøkk. Øverst er innmarka delt slik at Åmundrud har sin del mot vest og Fagerås sin mot øst. Det er kalkfjell i undergrunnen og jorda er meget fruktbar, men fjellet stikker fram i dagen over alt. «I sørhellinga her vokser det nesten hva som helst», sier Kitt Burås, som forteller at det har vært kalkbrenneri øverst i Åmundruddalen. Åmundrud grenser i vest til Ås, i sør til Røtnes, i øst til Holkeby og i nord til egen skog, som strekker seg til Bjørke ålmenning nord for Fløtten. Gardsnavnet var på gammalnorsk Àmundaruð eller Àmundarruð, enten av mannsnavnet Àmundi eller Àmundr. Begge var svært alminnelige i gammalnorsk tid. Navnet Fagerås på bnr. 1 kom opp på 1800-tallet. Ennå i folketellinga for 1875 står det «Amundrud, nu Fageraas». Åmundrud ble trolig ryddet i gammalnorsk tid (tidsrommet 1050- 1350) og lå etter svartedauen øde til slutten av 1500-tallet. Garden var udelt til den i 1824 ble delt i to like store bruk, Fagerås, bnr. 1, og Åmundrud, bnr. 2. Bygningene i de to bruka lå før bare en 15-20 meter fra hverandre, men etter brann på Fagerås i 1914 ble bygningen der satt opp igjen litt lenger nord, på høgste punktet av eiendommen. Fagerås og Åmundrud. (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 296 Innmarka er delt i en østre del (for Fagerås) og en vestre del (for Åmundrud). Øverst på Fagerås-eiendommen heter det Larsbakkenga. Nederste del av Fagerås- og Åmundrud-eiendommen ble før kalt Stykkjet. Husa på Solbakken er bygd litt nedafor der husa i Stykkjet stod. I nærheten er det en del hytter og sommerboliger. De ligger i Åmundruddalen. Husmannsplasser. Den første husmannen er nevnt i 1711. Han bodde trolig i Åmundrudfløtten ved Hona nørdst i Åmundrudmarka. Fra tidlig på 1800-tallet var det to plasser her, Ner-Fløtten og Midt-Fløtten. (Den tredje, Øver-Fløtten, hørte til Ås.) Fløtten gikk over fra å være husmannsplass til å bli leilendingsbruk i 1809. På 1800-tallet blir også en plass Åmundrudstua nevnt. Den lå kanskje på Larsbakkenga. I siste del av 1800-tallet var det også plass på Stykkjet. Matrikkelgarden Åmundrud. — Gnr. 128 Åmundrud var i gammalnorsk tid liten halvgard på 4 øyresbol og skulle da svare 16 lpd. mjøl eller malt årlig. Etter svartedauen lå garden øde i vel 200 år og blir 1591) ført opp først blant de gardene som nylig var «oppryddet i skog og mark». Ødegard (kvartgard) da og seinere. Skylda var 1575 5 lpd. malt, på 1600-tallet og seinere 6 lpd. Kvegskatt 1657 av 1 hest, 8 fe, 5 sauer. 1661:1 hest, 6 kuer, 4 sauer. Utsæd 2 ½ n., avling 10 tn. Skog til husbehov. 1665: Skog til noe rydningsland og ellers alt til husbehov. Tiende 1661, av 10 tn. korn, 1669 av 11 tn., 1678 av 13 tn., 1683 av 19 tn., 1691 av 14 tn., 1697 av 6 tn., 1707 av 15 tn. 1722:2 hester, 8 fe, 6 sauer, 2 geiter. Utsæd 5 ½ tn., avling 18 tn. Skarpt og svakt land og uvisst til korn. Skog til ved og gjerdefang. Skylda foreslått økt med 2 lpd. Garden fikk matr.nr. 122. 1791: Sår 3 tn. havre, ½ tn. bygg, litt erter og linfrø. Skog til husbehov. En plass (Åmundrudstua). 6 folk på garden. 1803: Ligger høgt oppe under et fjell så kornet i visse høster er utsatt for ikke å modnes. Før 2 hester og 6 fe. 1819: 2 hester, 6 fe. Utsæd 5 tn. Er tungvint og kornet utsatt for frost. Prop.tall 6. 1835: 2 hester, 8 fe, 11 sauer. Utsæd 8 tn. 1838: Ny skyld 1 dlr. 2 ort 20 sk. Nytt matr.nr. 129. 1865: 56 mål dyrket mark på tungbrukt, alminnelig dyrket steinjord langt fra roteveg, 20 mål på hvert av Fagerås, løpenr. 223 a, (+10 mål slåtteng) og Fløtten, løpenr. 224, og 16 mål (+ 14 mål slåtteng) på løpenr. 223 b. Måtelig havn. Skog til husbehov (og løpenr. 224 litt til salg). 1875: 3 hester, 8 kuer, 2 ungdyr, 11 sauer. Utsæd 2 ¼ tn. bygg, 2 tn. blandkorn, 6 ¼ tn. havre, 8 ½ tn. poteter. 1886: 2,77 skyldmark. Gardsnr. 128. Eiere Nannestad prestebol åtte i 1393 hele Åmundrud, som skyldte 4 øyresbol. Halve garden (Fagerås) ble i 1855 solgt til brukeren Ole Larsen. Den andre halvparten (Åmundrud) kjøpte brukeren Ole Svensen i 1856. Brukere TOMAS blir nevnt 1593/94, men deretter forekommer ingen bruker på Åmundrud i skattelistene på en femten år. I) Guttorm var br. fra seinest 1610, II) ANDERS til 1619, III) ARNE (eller Anne?) til 1631. Omkring 1635 ble brukeren igjen kalt ANDERS, og kanskje hadde samme mann vært br. hele tida. IV) NILS var br. fra ca. 1638 og gav i 1645 koppskatt for seg og kona, men seinest 1647 ble garden tatt over av V) OLA, br. til 1650-åra. VI) ERIK LARSEN (50 år i 1664) var br. til 1680-åra. Av barn nevnt Lars (6 år i 1666), Gunner (3 år i 1666), Kari og Guro (se nedafor), Berte. Da Håken Svensen (17 år) og Erik Svensen (13 år) blir kalt sønner i 1666, må Eriks kone ha vært gift før. I 1671 blir Håken Svensen direkte kalt stesønnen til Erik Åmundrud, og i 1684 hadde Erik slått stesønnen Erik Svensen med et selehøvre. Det hele kom av at Erik ville kjøpe et par skinnbukser av Jon Maura. Disse buksene hadde Morten Åmundrud lånt, og Erik og Morten kom derfor i krangel. Erik Svensen gikk mellom, og det var da han fikk slaget av stefaren, som mente det var uforskyldt. Erik måtte gi bot til kongen for «samme slag og nesesår». Stesønnen krevde ikke skadegjeld. Futen krevde i 1689 vel 5 ¾ dlr. av Morten den store på Åmundrud. Han erkjente gjelda unntatt for 3 settunger salt, som Morten den mindre på Åmundrud Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 298 hadde tatt ut. Gunner Eriksen Åmundrud og faren skyldte vel 4 ¼ dlr. til futen. Høsten 1692 ble det ført inn i tingboka at Morten Tryggsen på Åmundrud forleden sommer hadde besovet konas fullsøster Guro Eriksd., avlet barn og rømt med henne. Kona til Morten hette Kari Eriksd. Formuen deres var ikke stor nok til å dekke gjelda. Erik Larsen Åmundrud var en gammal tigger, hette det da han i 1697 ble krevd for gjeld. Alt i 1684 var en del av garden tatt over av VII) MORTEN, og i 1689 var det to med dette navnet på garden, kalt Morten den store og Morten den mindre. Den ene av dem var MORTEN TRYGGSEN, som i 1692 fikk barn med Guro Eriksd., datter på garden. De måtte rømme, for Morten var gift med søster til Guro, Kari Eriksd., f ca. 1650, d 1742. Barn: Ola, g 1730 m Kari Trondsd. Totner, Lars (se nedafor), Sigrid, f 1689. Kari ble g 2.gang m VIII) TARALD TOSTENSEN fra Nord-Børkje, f ca. 1667. Barn: Tosten, f 1695, d liten, Ragnhild, f 1695, d liten, Sigrid (se nedafor). Tarald hadde i 1716 en bror i byen og to i kongens tjeneste. En svoger til Kari Eriksd. dreiv ei tid en del av garden: IX) ERIK SVENSEN (13 år i 1666), d 1693, var både stesønn og svigersønn til Erik Larsen, før bruker av garden. Erik Svensen var g m Berte Eriksd. Barn: Håken og Anne, f og d 1691, Anne, f 1693. I sorenskriverens forfall foretok tjeneren Hans Pallesen skiftet på Åmundrud høsten 1716 etter Tarald Tostensen. Innreiinga i dagligstua var et framskåp, et hylleskåp med ni gamle tretallerkener og åtte nye. Avdødes gangklær var en ny, grå vadmelskjol med messingknapper (1 ¼ dlr.), en gl. ditto (1 ½ ort), ei brok av elghud (3 ort), ei skinntrøye med messingknapper (1 ½ ort), ei svart vadmelstrøye (1 ort), ei gl. rostockerlue (12 sk.), ei gl. rund lue med kalveskinnsbrem. Husdyr: 1 svart skjut (6 år - 3 dlr.), 1 gl. svart skjut (20 år -3 ort), 1 liten, svart folunge (2 ort), 1 svart ku med horn og hvitt hode, 1 brun ku med horn og hvit i svanga, 1 hvit ku med svarte kinn, 1 hvitkollet ku, alle à 3 dlr., 1 hvit kvige, 1 liten okse, 1 stor, rød okse, 1 hvit gjelding (3 dlr.), 4 sauer (2 dlr.), 5 lam, 3 geiter, 3 risbiter, 2 bukkekje, 1 geitunge. Enka fortalte under skiftet at hun hadde gitt barna hver si ku. Hun hadde om våren «undersådd» halve garden med ¼ tn. blandkorn, 3 tn. havre. I 1716 hadde hun høstet 1 tn. rug. Skiftet ble gjort opp med 52 ½ dlr. Etter at gjelda var trukket fra, ble enkas hovedlodd 13 ½ dlr. En sønn til Kari Eriksd. brukte halve garden i 1716, og en svigersønn tok over den andre halvparten året etter: Xa) SIMEN ERIKSEN, f ca. 1679, d 1749, g 1717 m Sigrid (Siri) Taraldsd., f 1698. Barn: Erik, f 1719, d 1738, Kirsti, f 1726, Anne, f 1728, d lita, Anne, f 1731, Inger, f 1734, g 1754 m Mikkel Ørjansen, Jens, f 1736, Siri, f 1739, d 1742. Simen var bare til huse på garden i 1746, men brukte en del av den i 1730. Svogeren dreiv først halve garden, men tok så over hele: Xb) LARS MORTENSEN, f ca. 1684, d 1742, g 1714 m Anne Amundsd., f ca. 1691, d 1738. De bodde hos farbror hennes på halve Åmundrud da dattera Ragnhild ble født i 1715. Andre barn: Tarald, f 1718, g 1746 m Eli Jakobsd. Totner, Ola, f 1720, Mari, f 1722, Jon, f og d 1727, Jon f 1728. Lars ble g 2. gang 1729 m Inger Larsd. fra Dal. Hun ble i 1744 g m XI) KRISTOFFER HANSEN på Tømte, og garden ble tatt over av Xlb) TARALD LARSEN, br. 1744 -45. Ny br. Ble XII) JON OLSEN fra Åmål, f 1712, g 1745 m Goro Mikkelsd. fra Stenset, f 1719, d 1755. Barn: Amund, f 1746, d 1748, Berte, f 1748, Marte, f 1751, Anne, f 1754. Jon ble g 2. gang 1755 m Kari Håkensd. fra Hegli. Jon Olsen opprettet i 1746 kontrakt med brukerne på Ås om delet mot Ås. Jon ble br. av Østre Vålaug. I juli 1755 ble løsøret på skiftet etter Goro Mikkelsd. taksert til 77 dlr. 2 ½ ort. Gjelda var bare skifteomkostningene på 6 dlr. 1 ½ ort. Husdyr: 1 rødt skjut 8 år 9 dlr.,1 brunt skjut 16 år - 5 dlr., 6 geiter, 1 kalv, 1 rød kvige, Rødkinn, 1% dlr., 2 svin, 1 rød ku, Stjerne, 3 dlr., 1 rød stut, Stjernebån, ¼ dlr., 1 hvit ku, Drople 3 dlr., 1 geitebukk, 6 sauer, 1 svartflekket ku, Siringlin, 3 dlr., 1 rødsidet kvige, Kveldrei, 2 ½ dlr., 2 rødsidete kuer, Helgeros og Dagros, à 3 dlr. Avdødes gangklær var en kjole av svart sars 2 ¼ dlr., ei trøye av rød damask 2 ½ ort, ei trøye av hvit damask 1 ort, et randet verkensliv 16 sk., et randet liv 16 dlr., ei trøye av rødt klede 2 ort, et skjørt av grønt stemmet 1 dlr., et skjørt av sjøgrønt stoff 3 ort, et randet verkensskjørt 1 2/3 ort, ei trøye av blå ulldamask ½ dlr., ei kåpe av randet stoff 1 dlr., et skjørt av svart stoff 3 ort. Kornet var 6 tn. havre à 1 dlr. og ½ tn. blandkorn 1 dlr. ½ ort. I stua stod ei svart kiste, et framskåp, et roskåp og et framskåp ved døra. 16. juni 1758 ble garden bygslet til XIII) GUDBRAND JENSEN fra Totner, hette det, men han var ikke født der. Gudbrand var trolig gift med Gudbjørg Andersd., som døde i 1795, 84 år. Barn født på Åmundrud: Erik, f 1756, Anne, f 1760. Gudbrand hadde også eldre barn, bl.a. Anders (g 1779 m Eli Helgesd. Bråtan) og Jens, som bygslet garden 9/12 1793: XIV) JENS GUDBRANDSEN, f ca. 1752, ble 1776 gm Anne Katrine Augustinusd. fra Enger, f 1750. (Katrine hadde en bror på Totner.) Barn: Gudbrand, f 1777, Gudbjørg, f 1779, Dorte, f 1783, Augustinus, f 1786, Marte, f 1790. Jens Gudbrandsen bygslet 14/3 1800 Kopperud i Bjørke. Åmundrud ble tatt over av brukeren på Kopperud, XV) OLA OLSEN, som opprinnelig var fra Totner, f 1755. Han ble 1793 g m Berte Hansd. fra Vesle- Vålaug 1762-1824. Barn: Ola (se Åmundrudfløtten), Ingeborg (se neste), Kristoffer, f 1800, Hans, f og d 1802. Ola Olsen lånte 600 dlr. av Ole Gulbrandsen på Lysaker i Eidsvoll i 1812. Høsten 1819 tok Ola føderåd som bestod i foring av 2 kuer og 2 sauer og dessuten årlig 6 tn. havre, 2 tn. bygg, ¼ tn. rug, ¼ tn. erter, ¼ tn. malt, ¼ tn. salt og 4 dlr. til tobakk. Ola overlot bygsla til svigersønnen XVI) PER JAKOBSEN fra Herstua (hette det) ca. 1773-1837, g 2. gang 1818 m Ingeborg Olsd., f 1797. Barn: Jakob 1818-27, Eli, f 1819 (fikk sønnen Kristian 1844 med Lars Kristoffersen Økri), Hans 1822-27, Berte, f 1824 (dattera Berte Marie 1852 med forlovede Kristoffer Nilsen Røtnes), Inger Maria, f 1828, Hans, f 1831, var på Økri da han 1857 ble g m Kari Eriksd. fra Sandsnesseter, Dorte 1834 35, Jakob, f 1837, var i Snekkerstua da han 1862 ble g m Marthea Olsd. fra Nordbyeiet. Per tok føderåd i 1824 og fikk jord på en part av Fløtten til 1 ku og 2 sauer. De to nye brukerne skulle bygge og koste to tredjedeler av husa for Per Jakobsen. Til det var gjort skulle han og familien ha husvære på Åmundrud. Per var enkemann i Åmundrudfløtten da han giftet seg i 1818. 11824 ble Åmundrud delt i to bygselbruk. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 300 FAGERÅS, gnr. 128, bnr. 1 1) LARS OLSEN fra Venjermoen i Eidsvoll ca. 1785-1834, gm Marte Torgersd. d 1871, 80 år, bygslet halve Åmundrud i 1824. Barn født her: Andreas, f 1827. De andre barna var Mari, f ca. 1805, Ole (se 2), Nils, f ca. 1821, Torger, d 1840, 23 år. 15. mai 1838 ble boet etter enke Marte Torgersd. registrert etter hennes forlangende. Husdyr: 1 svart vallak 20 år - 6 dlr., 1 rødsidet kalv 1 dlr., 3 sauer, 2 lam. Dessuten holdt enka igjen 1 ku og 2 sauer med lam til føderåd. Det dyreste av løsøre var en 1-etasjes kakkelovn 4 dlr., ellers var det hengeskåp, framskåp, mjølkeskåp som vanlig. Garden ble i 1836 bygslet av eldste sønn: 2) OLE LARSEN, f ca. 1815, g m Anne Dorthea Embretsd., visstnok fra Eidsvoll. Barn: Lars 1840 64, Johan, f 1842, Olavus, f 1845, Nils, f 1846, Herman, f 1849, Marthe Marie, f 1851, Johanne 1856-64, Nikolaus 1858-59, Berte 1860-64, Thea Nikoline, f 1864. Ole Larsen fikk kongeskjøte på garden 18/4 1855 for 400 dlr. og jord- avgift til kapitalverdi 58 dlr. 90 sk. og føderåd til Marte Torgersd. 1 1869 ble to parseller, et skogstykke og et «kalkbjerg», skyldsatt fra og solgt til A. Rustad. 3) JOHAN H. KANT solgte 1/6 1869 eiendommen for kjøpesummen til 4) JOHAN L. STOLT og TOLLEF SWANG. Sistnevnte solgte sin del året etter til Stolt. Han hadde leilendinger her. I 1875 var det HANS NILSEN, f 1858, g m Anne Larsd., f 1827, begge født i Ullensaker. Barn: Lina, f 1858, Johanne, f 1863, Adolf, f 1872. Arvingene til Stolt solgte garden 20/10 1898 for 4500 kroner til 5) styrmann JACOB STOLT. Forpakter i 1900 var PEDER HANSEN fra Hurdal, f 1855, g m Karen Hansd., f 1865 på V. Toten. Barn: Hans, f i Hurdal ca. 1882, hadde Stuvik, Hanna, f 1885, bodde i Eidsvoll, Janna, f 1887, ugift, Hjalmar, f 1892, bor i Hurdal, Inga, f 1896, g m Johan Engebråten, Oskar, f 1897, forpaktet Fagerås ei tid. Jacob Stolt holdt igjen Fageråsmarka (bnr. 8, skyld 48 øre) da han i 1908 solgte garden til 6) bokholder S. HASLE og H. B. AAMODT. De to skjøtet Fagerås 12/4 1909 for 2950 kroner til 7) OLE ERIKSEN fra Rynes i Eidsvoll. 8) KIRKHORN var eier i 1920-åra. 9) HJALMAR FLØTTEN var her som forpakter i 1922 og kjøpte garden av boet etter Kirkhorn i 1937. Han solgte den i 1953 til 10) HANS AASLAND, som var eier en 7-8 år til 11) KOLBJØRN NORDBY kjøpte eiendommen i 1961. Uthusa gikk med ved brann i 1920. Hovedbygningen er antakelig bygd av Johan L. Stolt i 1869, for dette årstallet og navnet hans står på en bjelke. Innmarka er 60 mål. ÅMUNDRUD, gnr. 128, bnr. 2 1) JENS KRISTIANSEN fra Dønnum i Eidsvoll, gm Anne Tor gersd., bygslet halve Åmundrud i 1824. Barn født her: Marte, f 1825. Både jordveg og hus ble delt likt i 1824. Alt 11. juli 1825 avstod Jens bygsla til 2) OLE SVENSEN fra Grinda i Eidsvoll 1792-1862, gm Inger Margrete Hansd. ca. 1794-1834. Barn født her: Olava, f 1827, Sven 1830-33. Ole hadde barn som var født før han kom hit: Anne Katrine, gm Gulbrand Jakobsen (sønnen Gulbrand på Skjennum i 1860), Marthea, gm Ole Johansen Bjørnli i Nes. Ole Svensen ble g 2.gang 1834 m Mari Larsd., som var født ca. 1805. Barn: Inger Margrete 1835-36, Martin (se 3), Bernt, f 1839, Lars, f 1843, g 1877 m Marthea Olsd. Tangen, Herman, f 1847, g 1871 m Thea Jakobsd. Prestf jellet. Registrering etter Inger Margrete Hansd. ble foretatt på Åmundrud 7. mars 1834. Husdyr: 1 brun vallak 10 år - 16 dlr., 3 kviger (Brungås, Sale, Hvithode), 3 voksne sauer, 2 ungsauer. Ellers var det vanlig husgeråd med dragkister og kleskister, framskap og mjølkeskåp og hengeskåp og leirfat og tretallerkener. Boet ble sluttet i februar 1835 med 64 dlr. i løsøretakst og 87 dlr. i gjeld. Boet var fallitt. I januar 1860 var det registrerings- og vurderingsforretning i boet etter Ola Svensen Åmundrud og kone Mari Larsd. som gav opp til deling i levende live. Slaguret ble taksert til 3 dlr., et umalt mjølkeskåp 1 ½ dlr., et lite bord ½ dlr., tre stoler ½ dlr., et gammalt framskåp 1 dlr. Husdyr: 2 kviger, 2 ungsauer med lam, 1 bukk. Ole Svensen fikk kongeskjøte på garden 21/4 1856 for 400 dlr. og jordavgift til kapitalverdi 58 dlr. 70 sk. Samme året solgte han en skogpart ( 5/6 lpd.) til Nestor Malthe for 200 dlr. På skiftet i 1860 ble garden utlagt sønnen 3) MARTIN OLSEN for 400 dlr. Martin (f 1837) ble 1865 g m Ingeborg Olsd. fra Tangen. I 1868 fikk 4) LARS HAAGENSEN SKJENNUM auksjonsskjøte på garden (og løpenr. 223 f) for 303 dlr. Han gav skjøte i 1874 for 426 dlr. til 5) GULBRAND OLSEN ÅMUNDRUD, f 1819 i Hurdal, gm Kristine Gulbrandsd., f 1829 i Hurdal. Barn: Oline, f 1859, Gulbrand, f 1853, Petter, f 1856, til Amerika, Andreas, f 1859, Gustav, f 1862 (se 6). I 1879 ble skogparten Bakli (bnr. 3) solgt for 400 kroner til Ole Gulbrandsen Braaten og i 1899 parten Fagerås til Jacob Stolt. I 1904 kjøpte Olaf Olsen Viksvangen parsellen Solbakken, og i 1906 kjøpte Jacob Stolt bnr. 7. Resten av garden fikk en sønn til Gulbrand skjøte på 24/8 1908: 6) GUSTAV GULBRANDSEN ÅMUNDRUD, f 1862 i Hurdal, g m Lina Olsd. fra Viksvangen, f 1869. Gustav ble nesten 100 år. Han bodde på Kopperudsmoen på slutten. Like etter siste krig solgte han Åmundrud til 7) JOHANNES GRANAAS og HILDA LAUMB, som i 1948 solgte til 8) ELIDA PETTERSEN, f 8/2 1893. Hun driver garden aleine. Den er på 60 mål dyrket og 100 mål alt i alt. Tidligere var alt i bruk som slåttland. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 302 ÅMUNDRUDFLØTTEN (NER-FLØTTEN), gnr. 128, bnr. 4 Brukeren Ola Olsen på Åmundrud overlot høsten 1809 plassen Fløtten med enga Slåttbråtan til OLE GULBRANDSEN på Lysåker u. Berger i Eidsvoll. Ole overlot i 1818 plassen til sønnen på Åmundrud, OLA OLSEN, f ca. 1793, g m Marte Larsd. Barn: Berte Maria, f 1818, Anne Kristine, f 1822. JON GUDBRANDSEN, g m Marie Olsd., var her noen år. Barn: Gulbrand, f 1826. Jon overlot plassbruket Åmundrudfløtten i 1826 til TOR KRISTIANSEN fra Herbergeiet. Han var br. til ca. 1840. Ny leilending ble TORER TOMASSEN, gm Mari Trondsd. Barn: Torer, f 1841, Berte, f 1843, Gorine, f 1845, Kristian, f 1847, Dorthea, f 1850. Tore fikk kongeskjøte på eiendommen 17/10 1846. Han solgte den i 1852 for 370 dlr. til JESS ANKER, som tre år etter holdt igjen skogen til uthogst og solgte bruket for 275 dlr. til NILS LARSEN, g m Maria Hansd. Barn født her: Lars, f 1856, Berte Maria, f 1859, Andrine, f 1861. Nils hadde visstnok barn før han kom hit, kanskje Lars, f ca. 1841, g 1864 m Inger Marie Toresd. fra Jælberg. Nils solgte eiendommen i 1861 for 400 dlr. til ANDREAS RUSTAD, som i 1870 overdrog den for 400 dlr. til ANTON GULBRANDSEN, som står som eier ennå 1904. Han hadde forpakter her: KRISTIAN NILSEN fra Hurdal 1840-1907 kom seinest 1871. Han var g m Antonette Andersd. fra Brustadstua i Hurdal 1844-1919. Barn: Anne, f 1864, g m Laurits Maurasletta, reiste til Amerika, Markus ca. Fra Fløtten. (Foto: Erik Bratlien.) 1866-75, Anna Maria, f 1868, g m skredder Halvor Hoff på Økri, Lina, f 1871, g m Kristian Eriksen Sørvold, arbeidet i Bønsdalen, Augusta 1873- 85, Maren, g m Karl Buraas, Hilda, g m Olaus Liæker, Milla, g m Lars Løvås, br. av Breenenga, Otilie, g m Kristian Asakskogen, August, ugift, Hjalmar, f 1888, Ida, g m snekker Kristian Rødsrud. Yngste sønn kjøpte stedet av Gulbrand Stensvold i 1954: HJALMAR FLØTTEN flyttet til Øver-Fløtten i 1904 og tilbake hit i 1919. Søstera Maren bodde i Ner-Fløtten i mellomtida. Hjalmar Fløtten forpaktet Fagerås i 1932, kjøpte eiendommen der i 1937 og solgte den i 1953. Broren AUGUST FLØTTEN var i Ner-Fløtten 1919- 53, da han døde. Eiendommen er på ca. 8 mål dyrket. Hjalmar Fløtten bygde hus i 1954. Husmenn og andre GUDBRAND EMBRETSEN var husm. og skredder i 1711, gm Anne Håkensd. (Barn døde i fødselen i 1711 og 1713.) SVEIN HANSEN, g 1707 m Sigrid Håkensd., var på Åmundrud da dattera Mari ble født i 1708. Marte Larsd. Åmundrudeiet døde i 1750, 7 år. Dragon Jens Amundsen døde i 1717, 21 år. De nevnte bodde trolig i ÅMUNDRUDFLØTTEN. TARALD SIMONSEN var husm. her i 1750-åra. Barn: Kari, f 1757, David, f 1759, Gunner, f 1764. KRISTOFFER LARSEN er nevnt 1760-66. Barn: Embret, f 1760, Ola, f 1766. OLA NILSEN var husm. da dattera Anne ble født i 1769, og ANDERS ANDERSEN, g m Dorte Hansd., i 1778 da sønnen Ole ble født og døde. Jøran Olsd. Fløtten døde i 1778, 53 år, og Siri Kristoffersd. i 1801, 49 år. Skiftet etter LARS STEFFENSEN i Åmundrudfløtten og kone ble i 1763 gjort opp med 53 dlr. i formue og 15 ½ dlr. i gjeld. Av gjelda var 3 dlr. til sønnen for «oppvartning i foreldrenes svakhet» (altså arbeid heime) i 9 à 10 år. For de gamles skyld hadde han måttet forlate den tjeneste han før var i. OLA JAKOBSEN, kanskje fra Kringler, f ca. 1766, g m Marte Jørgensd., f ca. 1772, var husm. i 1801. Barn: Kari, f ca. 1793, Jens, f ca. 1795, Jakob, f ca. 1799. EMBRET OLSEN Fløtten døde i 1803, 27 år. Lars Eriksen, g m Marte Gunnersd., var her da dattera Inger ble født i 1807. ÅMUNDRUDSTUA. PER KRISTOFFERSEN, g m Siri Persd., var i Åmundrudstua i 1780- og 1790-åra. Barn født da: Anne, f 1784, Per, f 1789, Hans, f 1792, d liten, Hans, f 1794, Jon, f 1797. Det er mulig Per bodde i Fløtten. HANS GULBRANDSEN, g m Marte Tomasd., var på Åmundrudeiet da dattera Ingeborg ble født i 1821. PER GULBRANDSEN Åmundrudeiet, g m Ingeborg Olsd., fikk i 1836 sønnen Jakob. Pike Inger Eriksd. Åmundrudstua fikk i 1857 dattera Karen Olava med Gulbrand Embretsen Sundby og LARS NILSEN Åmundrudeiet sønnen Gustav i 1862 med Inger Maria Toresd. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 304 MIDT-FLØTTEN. PER JAKOBSEN, før br. av Åmundrud, bygde visstnok Midt-Fløtten. Han var enkemann i Fløtten alt da han i 1818 ble g m Ingeborg Olsd. fra Åmundrud 1797-1869. Enka ble i 1843 g m LARS HANSEN, f ca. 1815. Plassen ble visstnok tatt over av MARTIN OLSEN fra Åmundrud, som hadde vært nødt til å selge Åmundrud i 1868. Martin, f 1837, ble 1865 g m Ingeborg Olsd. fra Tangen. Barn: Olavus, f 1864, Laurits, f 1866, Indiana, f 1868. STYKKJET. HERMAN LARSEN, g m Marie Kristoffersd., var her da kona døde i 1875, 23 år gl. KARL JOHAN KRISTENSEN, f 1865 på Berger i Eidsvoll, døde her i 1890. KRISTOFFER NILSEN, gm Berte Pedersd., d 1879, 54 år, var husm. i Stykkjet. Han ble g 2.gang 1882 m Kristine Larsd. fra Røtneseiet, f 1844, d 1896. 1 1900 er Stykkjet ikke nevnt. Kristoffer døde i 1897, 65 år. Stykkjet er solgt fra og heter nå Solbakken. Husa står noe lenger ned nå og er bygd av Olaf Solbakken fra Viksvangen. Holkeby Garden ligger høgt og fritt oppe på en morenerygg om lag 200 meter over havet. Like i sør er tettbebyggelsen på Maura. Fra tunet er det fin utsikt over det meste av Bjørke og enda lenger. Holkebys grense i nord er opprinnelig Hona, og den ble fulgt til litt nedafor Raufossen. Hona er skille mellom Holkeby og Viksmarka og Bjørke ålmenning. I øst følger delet gjerde mot Stensgard, Østli, Dal, Lauvås og Stenset. I vest går delet langs gjerde ved bekk mot Røtnes og Røtnesmarka. Navnet går tilbake på et gammalnorsk Holkab`yr, der siste ledd betyr gard, og første ledd er eieform av holki, men det er uvisst hva det betyr som gardsnavn. Formelt kan det ha vært et mannsnavn eller mannstilnavn. En antydning til et slikt navn fins i Sverige. Beslektede navn er Holkerud i Eidsberg, Holkemyra i Rygge, Holkestad i Steigen og Holkedal i Ske i Båhuslen. Holkeby er nevnt i skriftlige kjelder alt i 1309 (i Holkeby) deretter i 1393 og 1396 (af Holkaby og Holkaby) og i 1514 (Holkeby). Deretter har vi barokkens utsmykning av navnet: Haalckebye, Holckebye og Holchebye (1557-1723). Bygdeuttalen er Hø'lkeby - med tjukk 1. Holkeby ble trolig ryddet i vikingtida eller kanskje før. Foruten 1309 er den nevnt i biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra under «øyde jorder som somme er oppbygde og fåes ingen landskyld av somme som er skrevet først». Holkeby er nevnt tredje sist av i alt ti garder under denne rubrikken. Det er mulig at garden gjennomgikk ei kortere ødetid etter svartedauen. I 1514 var det bruker på Holkeby, som var fullgard på 1500-tallet og seinere. Garden var før svartedauen delt i to bruk. Seinere har den vært udelt, men på 1600-tallet var det i kortere tid to brukere. Innmarka ligger rundt husa, mest på sør-, vest- og dels på nordsida. Før var det slåtte- og bråteland i skogen, og Stuelykkja i skogkanten ble slått helt til under siste krig. Det ble også lykkja etter plassen Brattåsen nord for Korpedalen ved delet mot Lauvås. Harald Holkeby (f 1899) husker så vidt det stod engløe på Slåttenga en 3 km oppe i skogen. En haug i jordet ca. 100 meter sør for husa skal etter tradisjonen være gravhaug. Det er ikke gravd i den. I skogen en 100 meter nordnordøst for husa er det en steinsetning som kalles Festningen. Sagnet sier at en småkonge har bodd på Holkeby. Ikke noe skog er solgt fra garden, og den er på ca. 2700 mål. Innagjerds er garden 170 mål, men ikke alt er plogjord. Seter har det ikke vært til Holkeby. Dyra ble i eldre tid gjett direkte fra garden. Av gamle hus kan nevnes smia, som det er tomt etter i skogkanten nord for tunet. Like øst for smia stod bryggerhuset. Dorthea Hoel (f 1860) husket begge disse husa. Et lite stykke nordøst for bryggerhuset er Stuelykkja. Badstua stod på sørsida av vegen der den svinger opp til garden fra almenningsvegen. Dorthea Hoel husket de skok lin der. Da det ble slutt, ble den brukt litt til smie- og redskapsskur. Halvor Holkeby (f 1836) hadde sag ved Raufossen i Hona. Seinere var det på tale å bygge elektrisitetsverk der, men det ble ikke noe av. Viksmarka går ned til Raufossen på nordsida. Hovedbygningen på garden er vel 100 år. Den gamle brant. Den stod Flyfoto av Holkeby. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 306 nordvest for den nåværende bygningen, som står i retning øst-vest. Dorthea Hoel (f 1860 på Holkeby) kunne ikke huske gamlebygningen. Husmannsplasser. I 1660-åra er det nevnt to husmenn til garden, men begge var en 70-80 år, og iallfall en var føderådsmann og ikke husmann. Ørjan Steffensen (70 år i 1664, 80 år i 1666!) kan kanskje ha vært husmann. Holkebystua blir nevnt første gang i 1711. Plassen lå i skogkanten nordøst for husa. Brattåsen i skogen var i bruk på 1800-tallet. Matrikkelgarden Holkeby. — Gnr. 129 I gammalnorsk tid var Holkeby delt i to fullgarder, den ene på 20 gamle øyresbol og den andre visstnok av samme størrelse. Etter svartedauen ble Holkeby slått sammen til en fullgard og var det 1577 og seinere, men hadde da en ødegard som underbruk. Skylda var 1595 og deretter 1 skpd. malt eller bare 1/8 av skylda før svartedauen. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 13 fe, 12 sauer, 12 geiter og 3 svin. 1661: 2 hester, 9 fe, 6 sauer. Utsæd 7 tn., avling 45 tn. Har skog til hustømmer og annen gardsnytte. 1665: 2 hester, 14 fe, 8 sauer. Utsæd 7 tn., avling 46 tn. Skog i ålmenningen. To humlehager. Skylda foreslått økt med 5 lpd. Tiende 1664 av 55 tn. korn, 1669 av 69 tn., 1678 av 45 tn., 1683 av 46 tn., 1691 av 51 tn., 1697 av 43 tn., 1707 av 50 tn. 1722: 3 hester, 14 fe, 10 sauer. Utsæd 15 tn., avling 50 tn. Middels god jord. Skog til ved, gjerdefang og rydningsland. Skylda foreslått satt opp 10 lpd. Garden fikk matr.nr. 40. 1791: Dragongard. Sår 10 tn. havre, 1 ½ tn. bygg, noe rug, erter og linfrø. Skogen er temmelig god. To plasser (den ene Holkebystua). 9 folk. 1803: Er en av de ypperlige og meget gode garder i Bjørke. Før 4 hester og 18-20 fe, har skjønn havn og skog til dem. Skylda foreslått økt med 15 lpd. 1819: 3 hester, 14 fe. Utsæd 14 tn. Har god havn, skog og rydningsland, men åslendt og tungvint. En plass. Prop.tall 32. 1835: 4 hester, 15 fe, 15 sauer. Utsæd 15 ½ tn. 1838: Ny skyld 8 dlr. 1 ort 14 sk. Nytt matr.nr. 130. 1865: 80 mål dyrket mark på tungbrukt, alminnelig dyrket steinjord og 80 mål «steineng» til slåttland. God heimehavn. Skog til husbehov og noe til salg. Lang og besværlig atkomst til garden. Ny skyld 6 dlr. 1 ort 8 sk. 1875: i hester, 18 kuer, 3 ungdyr, 12 sauer, 3 griser. Utsæd ½ tn. hveite, ½ tn. rug, 2 ¼ tn. bygg, 17 ½ tn. havre, ½ tn. erter, 11 ½ tn. poteter. 1886: 11,90 skyldmark. Gardsnr. 129. Eiere En liten part på ½ øyresbol hørte i 1393 til Nannestad prestebol. Parten blir ikke nevnt seinere. Hovedparten i garden tilhørte på 1300-tallet Hovin prebende i Oslo domkirke. Den var i 1390-åra på 4 spann smør, ei skyld som på 1500- tallet og seinere var omgjort til 1 skpd. malt eller tunge. Opplysningene om denne delen av garden kan føres tilbake til 1309. Da makeskiftet korsbrødrene i Oslo til seg 12 gamle øyresbol i Holkeby mot like mye i Lindern i Aker, som Sigurd Asgautsson på Ullevål i Aker fikk. Sigurd var altså før eier av 12 øyresbol i Holkeby, og av det var 10 øyresbol halvparten av den ene garden i Holkeby, og 2 øyresbol var av den andre Holkeby-garden. Den ene garden var altså på 20 øyresbol, men vi kan ikke finne ut hvor stor den andre var. Etter reformasjonen ble garden sammen med annet kanonigods utlagt til verdslige embetsmenn. I 1647 hadde Jon Tojen inntektene av den og i 1661 Johan Brockenhuus. I 1680 fikk Laurits Jacobsen i Kristiania skjøte på Holkeby. Brukeren kjøpte den fire år seinere. Brukere REIER var br. i 1514 og 1528, BÅRD i 1557/58 og 1560/61. Fra neste kjente er brukerrekka sammenhengende: 1) OLA, br. seinest 1593-1600 og II) ALV 1600-ca. 40, gav tiende av 29 tn. havre både i 1600 og året etter. III) TROND OLSEN gav koppskatt for seg, kona og ei jente i 1645. En PER Holkeby bøtte i 1614/15 17 dlr. for å ha stukket Hans Arstad og Nils Vålaug med kniv. Verken Per eller JON Holkeby blir nevnt i skattelistene som brukere. Jon gav i 1627/ 28 2 dlr. i bot fordi han slo Evert skredder to slag med en staur. Garden ble i 1650-åra delt mellom Trond og sønnen Gudbrand. III) TROND OLSEN (64 år i 1664) må ha vært sønn til brukeren i 1600. Trond brukte to tredjedeler av hele Holkeby. Han var gift (2. gang?) med Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 308 Mari (Marte) Fransd. fra Stokstad i Ullensaker. Hun hadde tidligere vært g m Nils Julset i Ullensaker i 26 år. Gudbrand Nilsen, 24 år i 1666, var vel en sønn. Av barn nevnt Gudbrand (se bruk II) og Jon, br. av Maura. Gudbrand krenket Guri Gudbrandsd. og bøtte 12 dlr. våren 1653, men hun åtte ikke noe til å bøte med. 13. februar 1657 var lagrettesmenn og sorenskriver møtt opp på Holkeby for å registrere Tronds bo «ettersom han dessverre skal ha besovet hans tjenestejente Randi Kjølsdatter i hans ektehustrus ennå levende live. Hvorfor hans halve boslodd bør være forbrutt til kongelig majestet.» Av husdyr var det 4 kuer à 3 dlr., 5 kviger à 1 ½ dlr., 2 kalver à ½ dlr., 4 gamle sauer à ½ dlr., 2 voksne geiter à ½ dlr., 4 halvvoksne geiter à ¼ dlr., 2 ungsvin à ¼ dlr., 1 rødt skjut (4 dlr.), 1 brunt skjut (3 dlr.). Sengklær: 2 gamle dyner (1 ¾ dlr.), 2 skinnhodeputer (1 ort), 2 laken (3 ort), 1 benkeklede (½ dlr.). Trevarer: 2 naglefaste og slette sengesteder à ½ dlr., 1 skåp (½ dlr.), 1 skive og krakk (3 ort). I dagligstua: 1 skive (½ dlr.), 1 skåp (½ dlr.), steinfat for 1 ort, 1 slipestein med jernvind (½ dlr.). Kopper: 1 kjele av «rinnet» kopper på 1 ½ pd. (3 dlr.), 1 like stor (3 dlr.), 1 kjele på 3 pd. (9 dlr.), 1 liten kjele med lapper (3 ort), 1 gl. kjele (1 dlr.), 3 jerngryter (1 ¼ dlr.). Messing: 1 bordring (8 sk.). Jern- og treredskap: 4 seler med tømmer (3 ort), 1 gl. punder (1 ort), 1 gl. sal (l ¼ dlr.), harv og plog (1 dlr.), 1 brødtakke med annet tilbehør (½ dlr.). Kornet «befantes etter tiendens angivelse» 18 tn. à 3 ½ ort, 6 ½ tn. blandkorn à 5 ort, tn. rug à 1 ½ dlr. Jernredskap: 1 lite smiested (1 dlr.), 2 små tenger (1 ort), 2 hamrer (½ ort), 1 liten belg (1 dlr.), 1 liten tømmerlenke (½ ort), 3 økser (3 ort), 2 gamle naverer (1 ort). I alt ble løsøret taksert til 94 ¾ dlr. 8 sk. Gjeld: Halvor Ås 13 dlr., Per Vålaug på vegne av stebarna 4 dlr., David Pålsen Lauum 4 dlr., Iver Breen 3 ort, landskyld av 1 pd. er 4 dlr., lensmann Just Haga 1 dlr., kongens tømmerkjørselspenger 1 dlr. 15 sk. Til sammen ble gjelda 37 dlr. 15 sk. Det ble igjen 57 ½ dlr. 17 sk., og av det fikk kongen halvparten. I april 1657 lot futen Trond Holkeby og Randi Kjølsdatter utlyse av bygda, «enhver til sitt sted etter dommens formelding». Trond var stadig lagrettesmann fra 1659 og til oktober 1666. Han var også lagrettesmann før 1657. Trond var død før 25. juni 1667, for da var enka hans vitne i ei sak i Ullensaker. Enka dreiv garden også året etter. En JOHANNES Holkeby var i 1667 tilkalt for slagsmål med Ola Røtnes. Futen stevnte i 1671 Tosten og Johannes Tærud og Amund Råholt i Eidsvoll for å ha tatt noe rughalm fra Gudbrand Holkebys badstue. Johannes svarte at Gudbrand hadde gitt ham lov å ta halmen. IV) GUDBRAND TRONDSEN (30 år i 1664) brukte en tredjedel av Holkeby i 1660-åra, men tok over hele garden ei tid etter at faren døde (se foran), lagrettesmann fra 1672 til 1682. Gudbrand var gm Magdalene. Av barn nevnt Inger (se neste), Tore, g 1690 m Embret Olsen, br. av Gunhildrud (barn: Ingeborg, f 1690), Kari gm Lars Nilsen fra Søgarn Homle, men br. av Hynne. Barna var søskenbarn til Hans Sørensen Nannestad og Jakob Totner. Gudbrand Trondsen solgte i 1678 løsningsrett til en part i en Engelstad-gard. Laurits Jacobsen i Kristiania fikk 2/10 1680 skjøte på Holkeby av kronen og solgte garden til Werner Nilsen til Hafslund, som 20/3 1682 skjøtet garden til futen Christen Jørgensen. Han solgte den til brukeren Gudbrand Trondsen 20/3 1684. Han skjøtet halve garden 7/3 1694 til svigersønnen, som seinere tok over resten: V) TRULS TORESEN fra Totner, f ca. 1667, d 1752, g 1694 m Inger Gudbrandsd f ca. 1670, d 1744. Barn: Mali, f 1694, g m Ola Toresen Åmot, Mari, f 1696, g 1722 m Erik Jonsen Skjennum, Gudbrand, f 1701 (se VI), Trond, f 1703, g 1725 m enke Anne Nordgarn Skjennum, Ingeborg, f 1707, g 1725 m Erik Halvorsen Enger i Eidsvoll. Eldste sønn tok over garden (se VI). Truls Toresen og kone gav opp boet i juni 1737. Han var formynder for flere både i og utafor bygda, bl.a. for Mali Olsd., datter til Ola Olsen Åsgard i Eidsvoll, for Embret Olsen Åmundruds datter Inger, for Gunner Eriksen Sø-Børkjes datter Berte, for Augustinus Larsen Skjennums barn, for Lars Nilsen Hynnes datter Kari. Av sølv åtte boet et beger med P.P.S. 1728 på (6 dlr.). Kopper: En brennevinskjele med hatt, pipe og tønne 6 dlr., ei stor bryggepanne 4 dlr. Innreiinga i nattstua var et framskåp med lås 1 dlr., bordskive med krakk 1 dlr., et sengested med omheng 1 dlr., et sengested 1 2/3 ort, to trestoler, to svarte kister med beslag à 1 ½ dlr., en beslått ask 3 ort, ei lita kiste med beslag med fire jernband ½ dlr. I dagligstua stod et framskåp ved døra 2 dlr., et roskåp 1 ½ ort, et sengested med himmel og randet omheng 3 ort, et firkantet bord med krakk 3 ort, en kistebenk med lås, i høgsetet 2 ort, en eldre 1 1/3 ort, en slagbenk, en slagbenk i nattstuekoven. Av bøker var det en hus- og reisebibel til 2 ort. Husdyr: 1 rød gjelk 10 år - 10 dlr., 5 kuer à 3 ¼ og 3 ½ dlr. (hvit med røde dropler og horn, Drøple, brunsidet med hvitt hode, Brunsi', rødkollet, Kolla, hvit kolle, Hvitkolla, rødsidet med hvitt hode, Rødsi'), en okse, to kviger, fire sauer, to risbit sauer, fire lam, to svin. Korn: 8 tn. havre à 5 ort, 2 tn. blandkorn à 1 ¾ dlr., 3 tn. rug à 2 dlr. Løsøret ble i alt taksert til 125 dlr. 2 ½ ort. I heimangaver hadde eldste sønn fått bl.a. fire kuer à 3 dlr., en hest til 8 dlr., en gris, en kopperkjele til 8 dlr., fire tn. havre, tre sauer og noe annet, i alt for 39 ¼ dlr. 16 sk. Yngste sønn hadde fått like mange dyr og i alt for 38 ¼ dlr. 16 sk. Det samme gjaldt døtrene Mali (fått for 38 ¼ dlr. 16 sk.), Tore, Mari (for 39 ¼ dlr. 16 sk.) og Ingeborg. I alt var det utgitt heimangaver for 187 dlr. 8 sk. Jordegodset: Truls og kone hadde «for noen tid siden» solgt Maura og Holkeby for 600 dlr. og delt pengene mellom barna, som hadde fått 591 ¾ dlr. Boets formue var 926 ½ dlr. og gjelda 76 dlr., derav 50 dlr. til føderådet og 15 dlr. i skifteomkostninger. VI) GUDBRAND TRULSEN 1701-65 ble g 1718 m Marte Larsd. fra Nordgarn Enger 1696-1776. Barn: Ola (se neste), Ingeborg, f ca. 1721, g 1750 m Torer Kristoffersen Nordbyvik, Anne, f og d 1725 på Maura, Lars, f 1727 på Maura, Marte f 1730 på Maura, d 1775, g 1760 m Hans Olsen Tangen, br. av Nord-Fuglerud i Eidsvoll, Kari, f 1735 her, g 1766 m Ola Ås, Ingrid, f 1739 her, g 1760 m Kristoffer Kristoffersen Sandsnes, i 1771 g m Jon Sandsnes. Gulbrand Trulsen var søskenbarn til Sjønne Kristoffersen Nordgarn Kjønstad. Lovens 5-4-5 satte forbud mot at faren mens han og kone levde «maae give sit Barn noget» (i arv). Dette ble påpekt ved skiftet etter Gudbrand Trulsen i 1765. Dagligstua og nattstua blir nevnt. Husdyr: 1 rødt skjut 15 år - 5 dlr., 1 rød gjelk med bles 14 år - 8 dlr., 1 blakk hingst 4 år -16 dlr., 5 kuer à 3 dlr. (Dokke, Hustrue, Dalgås, Venku, Rosenkinn). Løsøretakst 109 dlr. 2 ½ ort. Jordegodset var hele Holkeby (20 lpd.) ifølge skjøte av 26. april 1737 til avdøde fra hans far Truls Toresen for 400 dlr. Hele skjøtet ble tatt inn i avskrift i skiftet. Takst i 1765 ble også 400 dlr. Gjelda var bare 38 ¾ dlr., derav 16 dlr. for å skrive skiftebrevet på 32 ark. Når sorenskriveren hadde for arket, var det jo om å få så mange ark som mulig! Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 310 Eldste sønn til Gudbrand fikk skjøte på garden 29/4 1771: VII) OLA GUDBRANDSEN ca. 1718-82 var br. av Nordre Bjørke til 1771 (lånte 280 dlr. av Hans Augustinussen Skjennum, avlyst 1783). Han ble 1756 g m Inger Augustinusd. fra Nordgarn Skjennum 1717-82. Barn: Inger (se VIII), Anne, f 1762, g 1782 m enkemann Gullik Olsen på Bjørke. Inger var første gang (i 1740) g m Iver Olsen Nordre Bjørke. Ola Iversen Nordbyvik og Gullik Olsen Bjørke skjøtet 23/8 1782 det de arvet med konene sine i Holkeby til svogeren Sjønne Halvorsen, som i alt gav 800 dlr. for garden: VIII) SJØNNE HALVORSEN fra Arstun Lyshaug 1755-1801 ble 1779 gm Inger Olsd. Holkeby 1758-1819. Barn: Dorte, f 1780, g 1797 m Halvor Ingelsen Jaer, Ole 1784-89, Halvor (se IX), Lars, f 1789, g 1810 m Anne Kristoffersd. fra Nordre Bjørke, ble br. av Breen, Ola, f og d 1791. Truls Toresen Vika ble i 1796 enig med svogeren Sjønne Holkeby, Ola Iversen Vika og Lars Gudbrandsen Hjera om at Truls skulle inngi seg til Sjønne med en obligasjon på 99 dlr. i Store-Finstad i Eidsvoll og med en på 190 dlr. i Bøns kvernbruk. Skiftet etter Sjønne Halvorsen ble holdt 23/8 1802, og skiftet etter Inger Olsd. 5. april 1811 ble gjort opp med 1131 dlr. 1 ort i løsøretakst. Jordegodset var 1 skpd. i Holkeby etter skjøte fra 1807 for 3000 dlr. og andel i Nannestad kirker. Takst nå ble 2500 dlr. Boet hadde til gode 699 dlr. av Gudbrand Larsen Garder i Ullensaker, 94 dlr. av Mikkel Olsen Pålplassen, 130 dlr. av Amund Amundsen Østli, 80 dlr. av Erik Jensen Vestli, 450 dlr. av Ola Larsen Maura, 100 dlr. av Kristoffer Ingvaldsen Bønsdalen. 130 dlr. hadde enkemannen i kontanter. Utgiftene var 200 dlr. som enka Inger Olsd. Holkeby hadde innestående i boet som sikkerhet for vilkåret. I alt ble formuen hele 5322 dlr., og gjelda var bare 369 dlr. Det ble igjen 4953 dlr. til deling. Av det fikk sønnen Sjønne Halvorsen 1626 dlr. og dattera Ingeborg Halvorsd. 813 dlr. i morsarv, den andre halvparten av boet tilfalt enkemannen. Husdyr: 1 brunblakk hoppe 8 år - 60 dlr., 1 rød hest 15 år - 30 dlr., 4 kuer à 25 dlr., de hette Amundrud, Fagerlin, Dronning, Drive, 1 hvitkollet stut 25 dlr., 1 kvige med horn kalt Blidros 14 dlr., 6 sauer med lam à 2 dlr., 1 ung sau, 1 ung bukk, 1 risbit geitebukk, 2 griser. Av hus blir bryggerhuset, stolpebua og fjøset nevnt sammen med dagligstua og nystua. Av sølv var et staup med bokstavene TC S 1721 6 dlr., et slavannsegg med IOD 1777, 3 dlr., ei sukkerklype 1 ½ dlr., to spiseskjeer med bokstavene HSH 5 dlr., en spiseskje med JOT 2 dlr. 2 ort, en spiseskje med O G S 1 dlr. 2 ort, to teskjeer til 3 ort 8 sk. Kornet var 8 tn. havre à 6 dlr., 2 tn. bygg à 8 dlr. I dagligstua var bl.a. et 8-dagers stueur med blåmalt kasse til 12 dlr., en 1-etasjes kakkelovn til 20 dlr., et rødmalt mjølkeskåp 5 dlr., ei stor gryte 5 dlr., en låsferdig kistebenk 1 ort, en standvev med fullt behør 1 dlr. 1 ort, ei standseng med blått omheng 1 ½ dlr. Inger Olsd. Holkeby, Halvor Ingelsen Jaer og Lars Sjønnesen Holkeby gav 16/3 1807 skjøte på Holkeby og boets del i kirkene i bygda for 3000 dlr. til sønn, svoger og bror: IX) HALVOR SJØNNESEN 1786-1819 ble 1803 gm Inger Olsd. fra Nordbyvik 1786-1811. Barn: Sjønne (se XI), Ingeborg, f 1808, g 1833 m Ole Kristoffersen Totner. Iver Olsen Nordbyvik ble formynder. Halvor Sjønnesen ble g 2. gang m Anne Dorthea Gudbrandsd., som visstnok ikke var fra Nannestad, d 1837, 44 år. Barn: Inger Marie, f 1814, g 1837 m enkemann Kristen Jakobsen Maura, Johan Fredrik, f 1817, Anne Dorthea, f 1819. Gudbrand Gudbrandsen Hjera i Eidsvoll ble lagverge for enka, og Halvor Ingelsen Jaer ble formynder for barna. Skiftet etter avdøde Halvor Sjønnesen begynte 15. september 1819 og ble sluttet 10. august året etter. Inne i stua var det en 3-etasjes kakkelovn 25 dlr., et umalt skjenkeskåp med to låser 3 ½ dlr., et par speil i forgylt ramme med lysarmer og bord 12 dlr., et lite speil i brun ramme 2 ort, fire mindre skilderier i forgylt ramme 1 ort, tre firkantede skilderier 16 sk., seks store skilderier 12 sk., et skatoll med låsferdig klaff og tre låsferdige skuffer 3 dlr. 2 ort, et lite blåmalt trebord 9 ort, en kanappe med rødt trekk 1 dlr. 1 ort, tolv stoler med rødt trekk 5 dlr., en brunmalt stol med rødt trekk 4 ort, ei brun ølkanne med tinnlokk 6 sk., et dusin djupe steintallerkener, ni flate ditto, 1 par messinglysestaker, to store ølglass, to små ølglass, en hvit karaffel, en stor hvit spilkum med blått steinfat, en svart butilje, fem par hvite gardiner. I skatollet var 11 hvitmalte mannskraver, to par hvite bomullsvanter, ei nattlue og et par strømpelegger. Det var også en hel del sengklær og gardiner. Videre var det ei kaffekanne og to par kaffekopper med skåler 1 ort, to par blå ullstrømper 2 ort, tre par eldre ditto 1 ½ ort, et par grå ullvanter 12 sk. I kjøkkenet var fem spilkummer, et hvitt steinfat, tre tinntallerkener, to flate tinnfat, ei tallerkenrekke, et blått steinfat, tre par nye karder, ei hestebjelle med klave, tre sauesakser, en rødmalt kjørelbenk, et umalt firkantet bord, et glt. framskåp og en hel del til, bl.a. ei gl. tallerkenrekke og et brennevinsanker. På loftgangen i nystuebygningen var en ny grønnmalt spisslede med skjæker og skrin til 6 dlr., en eldre ditto 3 dlr., en bekkengjord til 2 sk. På loftet var et par støvler, to skarpe saueskinn. På nysalen var et sengested med blått verkensomheng 2 dlr., en rødrandet overdyne med fjærfyll 3 dlr., ei grårandet underdyne med fjærfyll 2 dlr. og en hel del til. I dagligstua var et 8-dagers stueur 10 dlr., et rødmalt bord på fat med krakk 2 ort, et blåmalt roskap 1 ort 8 sk., en rødmalt kjøkkenbenk 1 ½ ort, en 2-etasjes kakkelovn 12 dlr., et rødmalt sengested med rutet omheng 1 dlr. 1 ort, en rødmalt sofabenk 1 ½ ort, en blåmalt stol og seks rødmalte stoler, en umalt krakk, ei kaffekvern 2 ½ ort, ei rødmalt pipekanne. I kammerset stod et brunmalt roskåp 1 dlr. 1 ort, et blåmalt bord 3 ort, et speil og et skilderi 1 ort 8 sk., ei glasslykt 4 sk., en tedåse av blikk 2 sk. I gangen var en rødmalt vannstette, en standvev med behør 1 dlr. På loftet over rullestua stod et umalt sengested uten omheng, en skinnfell osv. I bryggerhuset var ei bryggerpanne 8 dlr. Husdyr: 1 grå hoppe 3 ½ år - 30 dlr., 1 svart hoppe 10 år - 16 dlr., 1 svart hest 8 år - 20 dlr., 1 rød hest 16 år - 8 dlr., 1 høstbær ku med horn, kalt Svangros 7 dlr., 1 rød og hvit ku, Frøken, 7 dlr., 1 ditto, Dronning, 7 dlr., 1 hvit kollet ku, Rosenblad 7 dlr., 1 rødsidet ku, Dale, 6 dlr., 1 hvit ku, Berte, 6 dlr., 1 hvit ku med horn, Tippenos, 2 ½ år - 5 dlr., 1 rød og hvit kollet kvige, Flekkeros, 3 dlr., 1 rød og hvit kollet ku, Eva 1 ½ år -3 dlr., 1 høst- kalv 2 dlr., 1 hvit med røde kinn ½ år - 1 dlr. 1 ort, 13 voksne sauer 10 dlr., 2 ort, 5 lam 2 dlr., 2 risbit svin og 4 vårgriser. Sølvet i boet var 1 potasjeskje med merket HSH 9 dlr. 1 ½ ort, 1 sukkersleiv med HH 1 dlr. 4 ort, 1 sukkerklype 1 dlr. 1 ort, 1 fløtesleiv med HSH på 1 dlr. 4 ort, 3 spiseskjeer merket A D H 3 dlr., 3 spiseskjeer uten merke 3 dlr. 3 ort, 6 spiseskjeer med HSH 6 dlr., 6 teskjeer med A DH 2 dlr., 6 par bordkniver 3 ort. Jordegodset var 1 skpd. i Holkeby etter skjøte av 5. april 1811. Takst for garden nå ble 1600 dlr. Boet hadde også en del småbeløp til gode av bønder i bygda. Etter at gjelda var trukket fra, ble det igjen 2948 dlr. til deling. Enka etter Halvor Sjønnesen, Anne Dorthea Gudbrandsd., ble i 1821 g m X) SØREN TORKELSEN fra Åvol i Nes, f 1795. Barn: Halvor Syvard, f 1822, Gulbrand, f 1825, Andreas, f 1828, Larine Karoline, f 1830. Søren Torkelsen og Anne Dorthea skjøtet 2/4 1834 halve Holkeby for 900 dlr. til Sjønne Halvorsen som 30/6 1838 fikk skjøte på den andre halvparten av halvbroren Johan Fredrik Halvorsen for samme sum (se XI). Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 312 18. april 1827 var det registreringsforretning i boet etter avdøde Anne Dorthea Gudbrandsd. på Holkeby. 1 kammerset var seks umalte stoler 3 ort, to gardiner 2 ort, et brunmalt bord 1 ½ ort, en umalt kjøkkenbenk 3 ort, en 2-etasjes kakkelovn 10 dlr., åtte mjølkeringer 1 ort 8 sk., ei vasså, spann og bøtte, mjølkekar og mjølkesil, og en del annet husgeråd, bl.a. en kaffebrenner, ei stålsteikepanne, ei takke, tolv dype steintallerkener, ei glasslykt. Av sølv var det ei potasjeskje 4 dlr., ei sukkerbøsse 3 dlr., tre større spiseskjeer 3 ½ dlr., to mindre spiseskjeer 2 dlr., ei teskje 1 ½ ort, ei sukkerklype 1 dlr. 1 ort. Husdyr: 1 blakk hoppe 10 år - 8 dlr., 3 kuer 8, 8 og 7 dlr., Frøken, Flekkeros, Kvanteros, 1 rødsidet kvige 2 år – 5 ½ dlr., 1 kvigekalv 2 dlr., 1 stutekalv 2 dlr., 1 purke 2 dlr., 1 galte 2 dlr., 7 sauer, 5 lam. Jordegods: Avdødes første mann Halvor Sjønnesen hadde fått skjøte på hele Holkeby 16. mars 1807, men hadde solgt halvparten. Boet eide nå bare den andre halvparten. Enkemannen gav opp boet og forbeholdt seg til bruk i hovedbygningen det vesle kammerset og fri benyttelse av kjøkkenskorsteinen, dog således at brukeren ikke hindres i benyttelsen av den. Oppgiveren skulle også ha godt og bekvemt rom til kreaturene sine og varene. I kammerset hadde han rett til å sette opp en kakkelovn. Veden skulle han få innbåret. I alderdommen eller sjukdoms tilfelle skulle han ha passende oppvartning. Han skulle også ha rett til å rydde årlig i heimemarka så mye så han kunne så 1 settung eller 1/16 tn. rug. Ei ku og en sau skulle føs og røktes for ham året rundt på garden. Ved november måneds utgang skulle han hvert år ha ½ tn. havre, 1 tn. bygg, ¼ tn. erter, 1/8 tn. byggmalt, 1/8 tn. salt, ½ pund tørrfisk, til slakt en velfødd voksen sau og 3 pund kjøtt og 3 pund flesk samt 4 spd. i handpenger. XI) SJØNNE HALVORSEN 1805-41 tok over halve garden i 1834 og resten fire år etter. Han ble 1834 g m Anne Dorthea Gunnersd. fra Hol 1818-49. Barn: Halvor, f 1836 (se XIII), Karen 1838-58. Enka ble i 1842 gm XII) KRISTOFFER HALVORSEN fra Vestby, br. til 1854. Barn født på Holkeby: Berte, f 1843, Herman, f 1845, Severin, f 1848. Kristoffer kjøpte Ånåsrud i 1854 og overdrog Holkeby til stesønnen Halvor Sjønnesen (se XIII). 7. september 1841 var det registrerings- og vurderingsforretning i boet etter avdøde Sjønne Halvorsen på Holkeby. Gardsredskapen var en ny arbeidsvogn med jernaksel 10 dlr., to jernploger à 1 ½ dlr., to beiteharver 1 dlr. 1 ort, en treakslet møkkjerre 1 dlr., et par vognhjul ½ dlr., en slipestein, fem bordsleder fra 2 dlr. og ned til 1 ½ ort, to gl. høysleder med grinder 2 ort, en spade, en jernstaur og øks og grev og naver og arbeidsseler og fjøskar og embrer. I kjøkkenet var det fire gryter, et vaffeljern, to kaffebrennere, ei stålsteikepanne, ei ildtang, ildskuffe, to jernskorder, en kopperkaffekjele, kaffekvern, blikktøy, et stort tinnfat og to mindre, tolv steintallerkener, en hvit bolle, et mjølkar, et par hakkekniver, et 8- dagers viserur 1 ½ dlr., en brunmalt kjøkkenbenk 1 ½ ort, et blåmalt mjølkeskåp ½ dlr., et rødmalt sengested med lemmer 4 dlr., ei blårandet underdyne 1 dlr., en skinnfell, et strielaken 1 ort, et rødmalt roskåp 1 ½ ort, seks umalte trestoler 2 ort. I kammerset var det en 1-etasjes kakkelovn 4 dlr., en rødmalt sofabenk 2 ort, strielaken, skinnfell og pute, et par tinnstaker, et brunmalt bord og et brunmalt hjørneskåp, et speil, ei skreddcrsaks. På vestre loft var et umalt bord og en rødmalt spisslede med skjæker 5 dlr., en brunmalt spissiede med skjæker 5 dlr., en mannsridesal, en gl. ditto, en fruentimmersal, en spissledesele, tre spinnrokker og en spolerokk. På østre loftet var et par reisesekker, av gangklær et par støvler, en blå og grå vadmelsfrakk, en blå vadmelskjol og en blågrå vadmelskjol, et par vadmelsbenklær, et par blågrå vadmelsbenklær, en gul og en hvit vest, en silkevest, to verkgarnsvester, en blå vadmelsvest, en hatt, en gl. grå frakk, ei grønn trøye, to par strømper, to par vanter, ei brunmalt kledeskiste, en blågrå kjol, et par kne bukser, fire lerretsskjorter à ½ dlr., fire strieskjorter à 2 ort. I storstua var et brunmalt bord l ½ ort, et brunmalt mindre bord med kiste, et brunmalt større bord, et speil i svart ramme, et skatoll med skjenk 2 dlr., et umalt skåp, seks umalte trestoler, ei blårandet overdyne 2 dlr., en blå og hvit suppeterrin, fire gardiner, et par lerretslaken, et putevar, to duker, av sølv seks sølvspiseskjeer 6 dlr. 4 ort, seks sølvteskjeer 1 dlr. 4 ort. Husdyr: 1 brun vallak 20 år - 4 dlr., 1 blakk vallak 14 år - 14 dlr., 1 blakk hoppe 7 år - 18 dlr., 9 kuer 7-8 dlr., Anneros, Rødkolla, Lekkerros, Rødkinn, Sine, Bråne, Flekkeros, Svangros, Stjerne, 1 kvige 2 år kalt Rødsi' 8 dlr., 2 okser, 12 voksne sauer à 4 dlr., 4 lam à 2 ort, 2 galter, 1 purke, 1 rånegris, 1 galtegris, 1 purkegris. Boet eide garden etter 2 skjøter, det ene fra 1834, det andre fra 1838. Enka Kari Håkensd. og den avdødes svigermor med lagverge Knut Ingelsen Lyshaug bad anmerket at da hun forlot garden Holt og flyttet til denne garden, fikk arvelateren tillatelse til å selge Holt med noen moderasjon i føderådet hennes. Hun skulle få det erstattet ved heftelse på Holkeby. Garden ble taksert til 1900 dlr. XIII) HALVOR SJØNNESEN HOLKEBY 1836-1893 ble 1857 gm Marthea Jensd. Skjennum 1836-1910. Barn: Inger Dorthea (se XIV), Karoline (Lina) f 1864, gm infanterikaptein Bernhard Stensrud (barn: Margit, f 1871, Borghild, se Breen). En svigersønn tok over garden: XIV) DAVID C. HOEL fra Hol i Eidsvoll 1870-1958 var gm Inger Dorthea Halvorsd. Holkeby 1860-1936. Barn: Harald. Foreldre til David Hoel var forvalter på Berger bruk i Eidsvoll Gulbrand Hoel (1832-1903) og Maren Johansd. Frank (d l910). Sønnen XV) HARALD HOLKEBY, f 1899, tok over i 1923 (skjøte 1924), gm Marthea Breen, f 1895 (foreldre kjøpmann C. O. Breen 1855-1937 og Hanna f Døhlen 1861-1928). Eiendommen er på ca. 170 mål innagjerds og ca. 2700 mål skog. Inntil 1946 var det vanlig med 5 hester, 15-16 kuer + ungfe og 20 sauer. Garden er forpaktet bort fra 1946. Hovedbygningen ble bygd omkring 1860. Forpakterboligen er fra 1946, låve, fjøs og grisehus fra 1915 og nytt fjøs og grisehus fra 1948. Husmenn og andre BØRGER Holkeby var 80 år i 1664 og ble kalt husmann. ØRJAN STEFFENSEN var 80 år og «husmann» i 1666 (men 70 år i 1664). HOLKEBYSTUA. OLA NILSEN, g m Mari Andersd., var husmann i 1711. Barn: Mari, f 1713. Marte Torbjørnsd., ei fattig enke, døde på Holkeby i 1710, 80 år. Husmann KRISTOFFER GUDMUNDSEN døde i 1742, 40 år. LARS BØRGERSEN, f ca. 1718, g m Mari Jakobsd., f ca. 1718, var husm. i 1746. Barn: Anne, f ca. 1742, Ola, f ca. 1744, Hans, f og d 1748, Hans f 1750. Mari Olsd., 64 år, var værmor til Lars og bodde hos ham i 1746. Mari Andersd. døde i 1748, ½ år, og David Olsen Holkebystua i 1753, 1 dag gl. ANDERS TORESEN var husm. i Holkebystua fra seinest 1758 til 1770- åra eller lenger. En Anders Toresen døde på Holkeby i 1812, 85 år gl. Barn: Gudbjørg, f 1758, Simon, f 1760, Torer, f 1763 og g 1787 m enke Berte Andersd. Rudstua, Sigrid, f 1766, Gudbrand, f 1771. Berte Larsd. Holkebystua døde i 1773, 60 år gl., og Ingeborg Arnesd. i 1793, 70 år. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 314 JAN LARSEN Holkebystua blir nevnt 1763-65. Barn: Lars og Amund, f 1763 (Amund d 1763), Ola, f 1765. OLA NILSEN Holkeby fikk dattera Berte i 1766. Han var på Holkeby da han 1766 ble g m Marte Larsd. Vika. DAVID HALVORSEN Holkebystua ble 1793 g m Siri Mikkelsd., begge tjente på Holkeby. Siri døde i 1821, 55 år gl. Barn: Kari 1793-94, Halvor, f 1795, Jens 1798-1801, Jens 1807-08. ERLAND ERIKSEN og Berte Mikkelsd. Holkebystua fikk dattera Anne i 1794. NILS NILSEN Holkeby, g 1797 m Ingeborg Gudbrandsd., tjente på garden. Barn: Berte, f 1797. David Haraldsen (Taraldsen) var husm. i 1801 i Holkebystua. Han var da 39 år og kona 40 år. De hadde mannens søster Gudbjørg hos seg. Hun døde i 1804, 39 år. ANDERS PÅLSEN var 78 år, husmann og g m Inger Jonsd., som var 79 år i 1801. De hadde begge vært gift før. OLA KRISTOFFERSEN Holkebystua ble 1804 g m Berte Jonsd. Lauvås. OLA HÅKENSEN og Anne Olsd. Holkebyeiet fikk i 1810 sønnen Håken. KRISTOFFER HANSEN døde i 1817, 60 år gl. HANS GULBRANDSEN fra Lauvås 1788-1864, g 1817 m Marte Tomasd. ca. 1788-1843, var husm. fra 1817. Barn: Anne, f 1818, Gulbrand, f 1825, Tomas, f 1831. JON GULBRANDSEN, f ca. 1797, ble 1822 g m Mari Olsd. fra Maurastua. Barn: Elen Maria, f 1821, Anne Karine, f 1823. TORER HANSEN, gm Marte Olsd. Barn: Berte Marie, f 1822. OLA OLSEN, gm Marte Larsd. Barn: Marte Karine, f 1826. NILS LARSEN ca. 1805-43, g 1838 m enke Gudbjørg Hansd. ca. 1800- 55, var husm. fra 1834. Barn: Anne, f 1837, g 1860 m Johannes Didriksen på Berger i Eidsvoll, men fra Gunnarskog i Sverige, Lars, f 1840, g 1864 m Inger Marie Toresd. Åmundrud fra Jælberg, Karen, f 1842. Nils fikk i 1834 sønnen Martinius med Ingeborg Olsd. Stenset. Martinius ble 1860 g m Polline Andersd. fra Vålaugseiet. KRISTOFFER HÅKENSEN (33 år) ble 1838 gm Marte Olsd. (33 år). Barn: Kari, f 1837, JAKOB HANSEN, gm Marte Kristoffersd. Barn: Kristoffer, f 1838. PÅL LARSEN fra Totnereiet, f ca. 1811, g 1845 m Ingeborg Hansd., f ca. 1821. Barn: Inger, f 1843, g 1862 m Jørgen Eriksen Stensgardseiet (Limset), Hans, f 1845, Lars, f 1848, Gustav, f 1858, g 1876 m Martin Hansen Vålaugseiet, Thea 1860-63. THOMAS HANSEN fra Åseiet 1832-83, g 1852 m Elen Marie Jonsd. fra Melbyeiet, f ca. 1821, var husm. fra 1852. Barn: Herman, f og d 1853, Marthea, f 1854, Johanne, f 1856. JENS KRISTOFFERSEN, g 1860 m Else Karine Olsd. Barn: Berte Marie, f 1858. JENS LARSEN fra Sollia, g 1860 m Kari Kristoffersd. Barn: Lars, f 1859. HOLKEBYHØLTET. GUDBRAND HANSEN, g m Karen Knutsd., var husm. fra 1850-åra. Barn: Hans Kristian, f 1858, Kristian, f 1864, Karen Johanne, f 1866. OLE OLSEN, f 1858, Kristian, f 1864, Karen Johanne, f 1866. OLE OLSEN, f 1845, g 1869 m Dorthea Toresd., f 1851, var husm. i 1875. Barn: Berthe Maria, f 1873, Anne Dorthea, f 1876, Inga Olava, f 1878, Helga, gm Theodor Fjeld fra Fjellet, Ole, til Amerika, Ida. Etter Ole Olsen kom JOHAN ANDERSEN STENSRUD fra Lauvåshaugen, g m Inga Kristine Kristoffersd., f 1855, d 1898. Holkebyhøltet ble kalt Ner-Høltet. Husa der ble borte under 1. verdenskrig. HOLKEBYENGA. JAKOB KRISTIANSEN fra Grasmo 1811-88, g 1845 m Ingeborg Hansd. Holkebyeiet, f ca. 1823, var husm. fra 1845. Barn: Lars Kristian 1844-57, Marthea, f 1847, Herman, f 1852, Augusta 1856-58, Augusta, f 1859, Lars Kristian, f 1862. MARTIN LARSEN, f 1852, g m Anne Dorthea Hansd., f 1862, var husm. i 1900. Etter Martin var AUGUST PEDERSEN husmann sammen med halvbroren MARTIN ERIKSEN. Plassen ble nedlagt i 1950-åra. Stenset Garden ligger i lia like nordøst for den nye Maura skole i stort sett slett lende. Jordsmonnet er noe steinjord øverst ved skogkanten og leirmold på slettene sør for vegen Maura Nordmokorset. Det er også litt sandjord på garden. Vegen gikk før over tunet og fulgte skogkanten nord for Maura skole. Stenset grenser i sør mot Rud etter gjerde gjennom skogen, i sørøst og øst mot Kopperud, i nordøst og nord mot Lauvås langs gjerde gjennom skogen og over brukt jord. I nord støter garden også mot Holkeby, og delet følger der gjerde, men går i vest etter Hagabekken mot Holkeby. Gardsnavnet var på gammalnorsk Steinsetr, der første ledd trolig skriver seg fra mannsnavnet Stein. Siste leddet betyr bustad, gard. Bygdeuttalen har fra omkring 1500 vært Stæ’nnset. Navnet er bevart i skrift fra 1393: af Steinssætre. Garden ble trolig ryddet i slutten av eldre jernalder. Etter svartedauen lå den øde til siste halvdel av 1500-tallet. Garden var ei kort tid på 1800-tallet delt i to bruk. Av eldre hus kan nevnes den gamle låven. På en stokk der stod det Bjørn Melleberg 1808. Den ble påbygd ca. 1900. Det var to låver som stod nord og sør for hverandre. Den nordre var borte før Helge Sundt (f 1897) kan huske. Bygningen til det nordre bruket er nå bedehus på Sandsnessetra og var før skole der. Det stod nordvest for den nåværende søndre bygningen. Nå er det en søndre og en nordre bygning. Søndre bygning bygde Thor Olsen til i nordenden og en halv etasje oppå i 1880-åra eller litt før. Den nåværende nordre bygning ble bygd i 1901 som vilkårsbygning. Helge Sundt har panelt og stelt den og bor der. Smia stod på Smyujordet vest for husa. Badstua skal ha stått like ved redskapsskjulet øst for husa. Husmannsplasser. Fra 1770-åra er plassen Stensetstua nevnt. Den lå sørvest for husa på Stenset, og den nye vegen går over eiendommen. Stensetenga sørøst for tunet på Stenset var kanskje plass ei kort tid før Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 316 Flyfoto av Stenset. Øverst skimtes Lauvås. frasalget i 1858. Haugen lå øst for husa på garden og var i bruk på 1800- (Den ble nedlagt før 1890, og Jens Kopperudstua var den siste husmannen. Han kjøpte Kopperudstua. Jens var mekanisk anlagt og lagde små treskeverk med hestevandring. Matrikkelgarden Stenset. — Gnr. 130 Stenset var sikkert halvgard før svartedauen, men den må ha vært større enn de 5 2/3 øyresbol som Nannestad prestebol åtte i 1393 og som danner grunnlaget for skylda på ½ skpd. never i 1575 og 5 lpd. malt i 1600-tallet og seinere. 1594 var garden «nylig oppryddet i skog og mark» og var siden oppført i skatteklassen ødegard (kvartgard). Kvegskatt 1657 av 1 hest, 9 fe, 6 sauer, 6 geiter og 1 svin. 1661: 1 hest, 6 fe, 4 sauer. Utsæd 3 ½ tn., avling 15 tn. Skog til gjerdefang og brensel. 1665: 1 hest, 8 fe, 5 sauer. Utsæd 5 tn., avling 25 tn. En humlehage. Tiende 1661, av 22 ½ tn. korn, 1669 av 29 tn., 1678 av 20 tn., 1683 av 21 tn., 1691 av 22 tn., 1697 av 10 tn., 1707 av 20% tn. 1722: 2 hester, 8 fe, 5 sauer. Utsæd 5 ½ tn., avling 17 tn. Middels jord. Brenneved og gjerdefang i skogen. Skylda foreslått økt fra 5 til 12% lpd. Garden fikk matr.nr. 123. 1791: Sår 5 tn. havre, ½ tn. bygg. Skog til husbruk. En plass (Stensetstua). 1803: Før 2 hester og 7 fe, lite havn og skog. Skylda foreslås økt 5 lpd. 1819: 2 hester, 7 fe. Utsæd 7 tn. Åslendt og kornet utsatt for frost. En plass. Prop.tall 11. 1835: 2 hester, 7 fe, 8 sauer. Utsæd 7 ¾ tn. 1838: Ny skyld 2 dlr. 4 ort 7 sk. Nytt matr.nr. 131. 1865: 114 mål dyrket jord på tungbrukt, alminnelig dyrket steinjord og gjørme og 26 mål naturlig eng, derav 55 og 10 mål på hvert av de to hovedbruka. Dårlig heimehavn. Noe skog til brensel og gjerdefang. Stensetenga 4 mål dyrket og 6 mål voll, noe heimehavn, men ikke skog. Langt og besværlig til roteveg. Ny skyld 2 dlr. 3 ort 18 sk. 1875: 2 hester, 1 okse, 10 kuer, 3 ungdyr, 10 sauer, 1 gris. Utsæd ¾ tn. hveite, ½ tn. rug, 3 tn. bygg, 17 tn. havre, ¼ tn. erter, 10 tn. poteter. 1886: 5,21 skyldmark. Gardsnr. 130. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 318 Eiere Nannestad prestebol åtte i 1393 5 2/3 øyresbol i Stenset. Garden lå også til prestebolet i nyere tid. Brukeren fikk kongeskjøte på garden i 1856 for 1200 dlr. Brukere NILS blir nevnt 1593/94 og ELIN 1600/01. Fra neste kjente er brukerrekka sammenhengende: I) KIRSTEN var br. omkring 1610 og II) GUNNER fram til 1623. III) GUDBRAND brukte garden til ca. 1643. IV) OLA gav koppskatt for seg, kona og to husfolk i 1645 og var br. til ca. 1662. Ola og brødrene hans solgte i 1653 en part i Maura og en i Kopperud. Han blir nevnt som br. ennå 1661. Året etter hører vi om V) BØRGER BØRGERSEN, som da var vitne i ei sak om Herberg. Han var 40 år i 1664, og da Kristoffer Olsen (13 år) blir nevnt som sønn, er det trolig at Børger var gift med enka etter Ola. I 1665 blir også Gudbrand Olsen (8 år) og Amund Børgersen (5 år) ført opp som sønner. Fra dette året var det en ny bruker av garden: VI) PÅL MONSEN døde i 1717, 95 år, g m Barbara Fransd. Av barn nevnt Mari (se neste) og en sønn Augustinus, g 1707 m Marte Amundsd. Vålaug. Pål var stadig lagrettesmann. I 1679 blir det nevnt at han hadde bygselbrev på setra si, og det var datert 19/4 1670. Høsten 1694 hadde Pål latt pågripe og framstille i retten en rømt soldat, Daniel Didriksen. Han hadde stjålet på Stenset en måneds tid før mens Pål var i setermarka og kona aleine heime. Daniel hadde brutt opp fem låser for kister, ask og kistebenker og stjålet 30 ½ dlr. i rede penger, 6 sølvskjeer, 1 kjol og bukser fra Pål sjøl, det samme fra sønnen, 3 par fingervanter, 3 luer og 38 alen lerret. Daniel hadde tjent hos Pål i to år omkring 1680. Seinere hadde han vært på Romsås i Aker. Han var født på Eidsvoll verk. Faren var kurlender og mora norsk. Daniel skyldte på kameraten Klemmet Gunnersen, som også var en rømt soldat. Han stjal mens Daniel stod vakt. Det ble avsagt at han skulle holdes fengslet til han ble overlevert til militære myndigheter. Klemmet var ikke pågrepet. - En svigersønn bygslet garden: VII) HANS AMUNDSEN fra Bøn i Eidsvoll ble 1707 g m Mari Pålsd. Stenset ca. 1666-1711. Hans døde snart, og Mari ble i 1707 gm VIII) MIKKEL GUNNERSEN (Gudmundsen?) som var 40 år og tjente som dragon på Nedre Nordby, d 1726, 55 år gl. Barn: Marte. Mikkel ble g 2. gang 1712 m Goro Arnesd. fra Tangen, d 1770, 94 år gl. Barn: Gudmund, f 1713, Mari, f 1714, g 1747 m Amund Olsen på Åmål, Gudmund 1714-1742, Kristoffer, f 1716, g 1747 m Dorte Tostensd. Store-Vålaug, Goro, f 1719, g 1745 m Jon Olsen på Åmål, Berte 1721-29, Kirsti, f 1724. Enka ble i 1726 gm IX) LARS PÅLSEN fra Røtnes ca. 1697-1768. Mari Pålsd. døde i 1711, og skiftet etter henne ble holdt i slutten av september. Det ble gjort opp med 107 ¾ dlr. i takst for løsøret. Sølv: 3 skjeer (3 ¾ dlr.), 2 skjeer med knapp på skaftet pantsatt for 2 dlr. Husdyr: 1 brunt skjut (6 år - 5 dlr.), 4 kuer à 3 dlr. (gråsidet, svartsidet, gråsidet, hvit med grå kinn), 3 kviger, 2 småkalver, 6 sauer, 4 ungsauer. Avdødes gangklær var et rødt skjørt, et grønt filt- skjørt, et svart verkensskjørt, 1 glt. svart skjørt, ei gl. svart halvtrøye, et blått snøreliv med røde ermer, en «kap Rønniche», ei svart lue og noe til. Mari hadde til gode arv på 21 dlr. etter mora Barbara Fransd. (skifte 10/3 1677) hos faren Pål Monsen Stenset. Utlegget var 17 ½ dlr. Da avlinga ikke var høstet, ble skiftet utsatt til 19. november. På tiendeskrivingstinget var tienden angitt til 3 skj. blandkorn, 1 3/8 tn. havre og ½ skj. rug. Boet ble tilregnet korn for 27 dlr. 3 ort 18 sk. Lars Pålsen var det skifte etter 5. mars 1768. Sølv: 1 skje med langt skaft og knapp og H.G.S, på (1 dlr. 8 sk.), 1 skje med C.C.S. (1 dlr.), 1 skje uten bokstaver (1 dlr.). Husdyr: 1 blakk gjelk 14 år - 3 dlr., halvparten i 1 skjut på 16 år - 3 dlr., 3 kuer å 4 dlr. (Helgeros, Skaute, Snøgås), 2 kviger, 1 kalv, 6 sauer. Formuen var 56 dlr., og da rest på heimangaver var 25 dlr., ble gjelda den samme. En sønn til Mikkel Gunnersen tok over garden: X) KRISTOFFER MIKKELSEN 1716-73 ble 1747 g m Dorte Tostensd. fra Arstun Store-Vålaug 1708-68. De hadde ikke barn. Kristoffer ble g 2.gang 1769 m Kari Larsd. fra Mjæleberg 1743-1802. Barn: Dorte 1770- 80, Guro, f 1771, g 1795 m enkemann Gullik Gulliksen Sandsnesseter, Kari, f 1774, g 1797 m Torer Olsen Vesle-Vålaug. Kristoffer Mikkelsen var søskenbarn til Kristoffer Stenersen Oppigarn Tori i Gjerdrum og Gudbrand Stenersen på Lerberg i Holter. Enka Kari Larsd. ble 1774 g m XI) HANS TOSTENSEN fra Nordbyvik 1749-1831. Han fikk bygselbrev 22/9 1773. Barn: Anne 1776-83, Marte (se XII), Kristoffer 1781-83. 24. august 1773 var det skifte etter Kristoffer Mikkelsen. Framskapet i stua var umalt. I koven var det senger m.m. Nattstua hadde loft. Bryggerhuset og stolpebua blir også nevnt. Husdyr: 1 rød gjelk 6 år - 12 dlr., 1 brun gjelk 17 år - 8 dlr., 1 mørkebrun gjelk 22 år - 2 dlr., 6 kuer à 3 dlr. (Snøgås, Hjertegås, Brunsi', Terne, Drøple, Plomme), 2 kviger, 1 okse, 10 sauer, 1 vær, 2 svin. På garden var sådd 5 tn. havre, som med god innhøsting kunne gi 20 tn. à 1 ½ dlr. og 2 tn. bygg à 2 ¼ dlr. Ola Toresen Bidsler skyldte boet 100 dlr., Kristoffer Larsen Sundby 50 dlr., og så var det noen småposter til. Formue: 350 ¾ dlr. Gjeld 53 ¾ dlr. Svigersønnen til Hans Tostensen bygslet garden i mars 1803: XII) LARS NILSEN fra Nitteberg (står det i kirkeboka), g 1800 m Marte Hansd. 1778-1812. Lars døde i 1828, 60 år gl. Barn: Ingeborg, f 1801, Kristoffer, f og d 1804, Kristoffer, f 1805, g 1840 m Anne Kristine Larsd. Vesle-Hol, f ca. 1780, Nils, f og d 1805, Nils 1807-10, Kari, f og d 1812. Lars Nilsen ble g 2.gang 1813 m Johanne Maria Olsd. fra Gisti i Gjerdrum, f 1791. Barn: Marte, f 1814, g 1841 m Kristoffer Jonsen Vesle-Vålaug, Dorthea, f og d 1816, Ole, f 1818, g 1848 m Johanne Gulbrandsd. Vålaug, Inger Dorthea, f 1822, g 1849 m Lars Olsen Tømte, Karine, f 1825, g 1855 m Gulbrand Olsen Melby (far Ole Toresen Kjønstadeiet), Lars, f 1828. Gudbrand Davidsen Ås ble lagverge for enka. Kurator for sønnen ble Torer Olsen Åmot og formynder Torer Villumsen Gisti i Gjerdrum. Enke Maria Olsd. ble 1829 g m XIII) OLE HANSEN fra Asmyr i Gjerdrum, f 1789. Barn: Hans, f 1831, g 1852 m Marie Olsd. Dal. Ole Hansen bygslet 12/3 1830 5 lpd. i Stenset. Oldingen Hans Tostensen hadde overlevert festebrevet på 2 ½ lpd. i garden, hette det, mot at han ble sørget for med føderåd. Ole Hansen overlot Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 320 garden til stesønnen Ole Larsen, som 9/4 1856 fikk kongeskjøte på den for 1200 dlr. XIV) OLE LARSEN, f 1818, ble 1848 g m Johanne Gulbrandsd. fra Vålaug, f ca. 1826. Barn: Lars Christian, f 1854, Gulbrand, f 1856, Agnete, f 1859, Olai, f 1862, Herman Julius, f 1868. Ole Larsen drog til Amerika og solgte eiendommen (skjøte 1873) for 1000 dlr. til XV) THOR STENSETH fra Bjørgeseter på Hadeland (men kom til Kopperud i Nannestad ganske ung), f 1842, d 1934, g 1867 m Johanne Olsd. fra Nordgarn Låke 1832-1918. Barn: Emma (se XVI), Thea, f 1871, gm lærer Hans Rødsrud fra Hurdal, Berthe Maria, f 1873, g m kjøpmann David Rødsrud fra Hurdal, g 2. gang m baker Anders Jakobsen i Nord-Odal, Anna, f 1875, g m Johan Sundt, br. av Gunhildrud ei tid, av Åmot i Gjerdrum og av garder i andre bygder, bodde til slutt i Oslo. Thor Olsen Stenseth skjøtet garden i 1909 for 8000 kroner til svigersønnen XVI) HANS HALVORSEN SUNDT fra Sundet ved Hurdalssjøen i Eidsvoll 1869-1957, gm Emma Stenseth 1869-1952. Barn: Trygve, f 1895, gm Solveig Johansen fra Grefsen, bankmann, bor i Bærum, Helge (se neste), Solveig, f 1899, ugift. Yngste sønn tok over i 1940: XVII) HELGE SUNDT, f 1897, er g m Hermine Kopperudsmoen, f 1912. Eier fra 1965 er SOLVEIG SUNDT. Eiendommen er på 140 mål innmark, ca. 30 mål havnehaga og ca. 300 mål skog. Jordvegen blir brukt til korn. Av husa er låven fra 1949 og fjøset fra 1952. STENSET, gnr. 130, bnr. 2 1) NILS NILSEN, f ca. 1827, kjøpte bruket på Stenset i 1856. Han var gm Karen Larsd. Barn: Maren Sofie, f 1856, Lina, f 1859, Sørine, f 1862, Nikolai, f 1864. Nils tok familien med til Amerika i 1867 og solgte til 2) THOR OLSEN, som seinere kjøpte bnr. 1. STENSETENGA, gnr. 130, bnr. 3 1) LARS CHRISTIAN KRISTOFFERSEN kjøpte eiendommen fra bnr. 1 i 1858 for 200 dlr. Han druknet i Hurdalssjøen 38 år gl. i 1859 da han «pikka him på kjelke over isen frå sorenskriveren med skjøtet». Lars var født i Bjørke og g m Anne Katrine Hansd. fra Hedmark 1819-1901, søster til kona i Kopperudstua. Barn: Kristian, f 1848 på Lauvåseiet, Karine, g m Herman Wensberg, Andrine, ugift, døde i Oslo, Lars, f 1858 (fadder Karine Hansd. Skjennum), d 1938 her på eiendommen, ugift. Da Lars Kristoffersen fikk skjøte i 1858, hette det at eiendommen for lengst var tatt i bruk. Det fulgte med havnerett til 1 ku og 1 kalv i havnehagan til Stenset. Det skulle årlig betales 4 dlr. til føderådet for Ole Hansen Stenset og kone, 2 dlr. når den ene var død. En sønn til Lars Kristoffersen tok over bruket i 1882 for 800 kroner: 2) KRISTIAN LARSEN 1848-1920 var gm Inger Marie Olsd. Ruud fra Rudsameia 1850-1937. Barn: Laurits, f 1878, bodde i Asker, g m Ingeborg Andersen Brekkeby, som var fra Skien, Hans, f 1882, skomaker på Maura, var ugift, Ole, bodde i Oslo, g m Sigrid Jørgensen fra Oslo, Ida, f 1889, g m Ole Grumstad, gardbr. i Lunner på Hadeland, Anna, f 1893, g m Petter Skaug i Oslo, Herman. Yngste sønn fikk skjøte i 1929 for 2000 kroner og føderåd: 3) HERMAN KRISTIANSEN STENSETH, f 1895, er snekker og g m Sara Askheim fra Ø. Modum, f 1904. Barn: Marit, f 1934, gm Erling Åsheim i Oslo, Ingebjørg, f 1939, g m Bjarne Asakskogen i Oslo, Per Kristian, f 1946. Bygningen er trolig satt opp av Lars Kristoffersen. Den er påbygd seinere til to fulle etasjer. Låven er fra 1920, fjøset fra 1925. Hera går øst for husa og deler mot Nygård og Kjøstølen av Kopperud. Jorda ligger mellom to bekker og er rå myrjord. Eiendommen på begge sider har sandjord. Innmarka er på 25 mål dyrket og 5 mål tilkjøpt av Kjøstølen. Husmenn og andre STENSETSTUA. OLA LARSEN var enkemann fra Sundbybakken da han 1777 ble g m Kirsti Larsd. Stenset, f ca. 1750. Han døde i 1789, 45 år gl. Barn: Kari, f 1779, Kristoffer 1787-90. Kirsti ble 1789 g m enkemann OLA HANSEN fra Ullensaker, d 1800, 45 år. Barn: Marte, f 1790, Ola, f 1792, visstnok d før 1801. Høsten 1800 var det skifte etter Ola Hansen. Løsøretakst var 40 ¾ dlr. og utlegget 21 dlr., derav 10 ¾ dlr. til bonden på Stenset for husleia. Boet åtte husa, løa til 4 dlr., stolpebua, fjøset, stuebygningen til 3 dlr. Husdyr: 1 kvige på 2 år til 1 ½ dlr. Kornet var 2 ½ tn. havre à 2 dlr. GUNNER OLSEN Stenset (d 1778, 35 år) ble 1777 g m Anne Kristoffersd. Hetåker, som i 1778 giftet seg med enkemann JON HANSEN fra Herberg. Kirsti Kristoffersd. som tjente på Stenset, ble 1802 g m enkemann Mikkel Knutsen Lauumstua. LARS OLSEN Stenseteiet ble 1810 g m Anne Larsd. Sundbyeiet. I 1826 giftet Ingeborg Olsd. Stenseteiet seg med OLA HANSEN fra Bjørke. Begge var 37 år. Sønnen Hans ble født alt 1823. KRISTOFFER LARSEN Stenseteiet døde i 1853, 79 år, og Mari Gunnersd. i 1855, 85 år. De bodde enten i Stensetstua eller i Haugen. JENS KRISTOFFERSEN, g m Ingeborg Hansd., var husm. i 1850- og 1860-åra. Barn: Hans Jakob, f 1856, Marthea, f 1859, Edvard, f 1863, Karen, f 1866, Thea, f 1869. Ny her ble KRISTIAN KRISTOFFERSEN 1836-1913, gm Dorthea Olsd., f i Holter 1825, d 1896. Barn: Maren, f 1861, Maria, f 1865, Karoline, f 1869, g m Anton Olaussen Sandum i Bjørke. Kristian kjøpte Stensetstua i 1882 (bnr. 4) for 400 kroner, og KARL KRISTIANSEN, Kr. A. Olsen og Anne Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 322 M. Andreassen solgte bruket i 1914 til Kr. Kristoffersens datter Karoline Kristiansd. for 2000 kroner. Arvingene solgte til PETTER SANDHOLT. Sønnen PEDER M. SANDHOLT er eier fra 1965. HAUGEN. Skomaker KRISTIAN LARSEN, f 1848, var i denne plassen i 1874. Innerst GULBRAND ENGEBRETSEN, gm Inger Eriksd., er nevnt 1866 (sønnen Laurits født) og 1871 (dtr. Laura født). GULBRAND HANSEN Stensethagan hadde dattera Marie, f 1853, g 1878 m møller Edvard Hansen i Låkedalen. Grannelag fra Myrhaug til Sandsnesseter og fra Limset til Sørmoen Myrhaug er bruksnr. 1 av gardsnr. 131, Lauvås. Det passer derfor også å ta med Lauvås i denne grannelagsoversikten. Grannelaget til Myrhaug var Lauvås, Dal og Myrhaug, fortalte Olaus Myrhaug. De gamle grannelagsskikkene holdt seg dels lenger i dette grannelaget enn andre steder i bygda. Olaus Myrhaug kunne fortelle at de gikk med barselgraut ennå 1927, «men jeg trur det vart slutt da, trur det var bare kringler seinere. Ute i Nannestad hadde det vøri kringler ei tid da, men her holdt de lenger på grauten». Dømning var det på butømmer her sånn 1898, sier Olaus Myrhaug. Omkring 1920 var det dømning på tømmer til Myrhaugberget. Til fønn var det opptil 6 merker smør, 3-4 brød, men kjøtt «kommer je itte i hau» (Olaus Myrhaug). Likferdssmør «kælte dom det. Det hendte det var fløyte, men itte mange hadde sånt søtt i fønna.» Da Gunhild døde i 1932, var det fønn med mye sukkerbrød, men det var også mye fløyte. Det var siste gangen det var fønn. Louise Myrhaug fortalte at det var to dagers likferd «alle stan». Midt i fønnekorga stod smørstykkjet som var på en 5-6 kilo. Det ble mange ganger så mye smør at de som hadde gravferda, ikke hadde bruk for alt, men solgte det i butikkene. «Det var brør i fønna au, men så begynte dom å ta sukkerbrød med.» Ved konfirmasjoner var det ikke fest heime. «Je hørde itte at noen hadde gjestebud da (Louise Myrhaug). Det begynte da brorbarna mine skulle konfirmeres, og den ene skulle overgå den andre.» Grannelaget til Tangen var Stensgard, Vika, Tømte og Sandsnes fra gammalt, fortalte Gulbrand Enersen (f 1869). Det ble kalt beningslaget. For lenge siden var det en kjøkemester som gikk rundt og bad til gjestebuds. Han var også skjenker og ønsket velkommen. Han bau på dram og bite ti i gangen når gjestene kom. Bryllup varte i tre dager og begravelser i to dager. I begravelser ble det skjenket brennevin og heimebrygget øl. Noen av huslyden gikk med fønn kvelden før gravferdsdagen. I fønnet var det fire brød, et smørstykke på 2-3 kilo, gjerne en halv kalv eller en halv sau. Om fønnekvelden var det et lite selskap for fønnejentene. Fønn var i bruk til 1920-åra. Ragna Tømte (f 1894) fortalte at grannelaget til Tømte var Tangen, Vika, Stuvik, Kytebekk, Engebråtan, Viksvangen, Sollia og Fløtten, men det var slutt med å følge grannelaget før hennes tid. Seinere var det slekt, venner og de nærmeste naboene som kom. Dømning var det på tømmerkjøring da fru Hoel satte opp ny bygning i Midtstua Tømte sånn 1905-06. Mor til Ragna gikk med barselgraut til Sollia ca. 1908. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 324 Sandsnesseter og Holtet var fra gammalt et grannelag for seg. Sandsnes hørte også til dette grannelaget. På Sundby regnet de Limset, Stensgard, Vika med småbruk og Tangen til grannelaget sitt. Nordtangen Dal hørte også til, men ikke de andre gardene på Dal. (Nordmoen og Sørmoen ble dels regnet til grannelaget fra Herberg og vestover. Sørmoen hadde også grannelag sørover til Nannestad.) Karen Holt (f 1887) forteller at det var fønn fra Stensgard siste gang da Dorthea Tangen døde i 1922. I fønna var det kaku, smør og kjøtt, en kalv eller en saueskrott. Gardsgutten på Stensgard gikk med fønna i 1922, og han hadde med seg en hel kalv. Lauvås Lauvås ligger i skogen like nord for Stenset. Innmarka består av morenejord. Den er omgitt av skog på alle kanter, men mot Stenset i sør og Holkeby i vest er det bare et smalt skogbelte. Delet mot Holkeby følger bekk, men mot Holkebymarka i nord og Stenset i sør går delet gjennom skog uten naturlig markering. I øst går Lauvås, gardsnr. 131, helt til Hera, men her lå den gamle garden Myrhaug som ble lagt til Lauvås som underbruk før den ble sjølstendig gard igjen. Myrhaug grenser i nord til Dal og Østli, i øst til Sundby og Herstua etter Hera og i sør til Kopperud. Gardsnavnet var på gammalnorsk Laufàss, satt sammen av Lauf = lauv og àss = ås. Det er bevart i skrift fra 1393: i Laufaase. I dansketida ble det skrevet etter dansk forbilde: Løffaais (1575), Løffaas (1617, 1666) og Lø- faas (1723). Seinere har Løvaas og nå Løvås vært vanlige skriftformer. Bygdeuttalen er Lauvås. Lauvås ble trolig ryddet i vikingtida. Etter svartedauen lå garden øde til slutten av 1500-tallet. En annen nedlagt gard - Myrhaug - kom under Lauvås som underbruk og ble seinere husmannsplass før den ble frasolgt. Lauvås ble i 1640-åra delt i to bruk med lik skyld. Det ene omfattet det egentlige Lauvås og det andre Myrhaug eller Nedre Lauvås som det også ble kalt. Lauvås skal ha hatt seter i skogen til Totner like ved Hona. Der heter det Lauvåsvangen. Husmannsplasser. Lauvås hadde husmenn på Myrhaug på 1600-tallet. Seinere var det bygselmenn her. På 1700-tallet kom Lauvåsstua opp. Matrikkelgarden Lauvås. — Gnr. 131 Før svartedauen var Lauvås halvgard, men boltallet kan vanskelig fastslås nøyere, iallfall var garden trolig på mer enn det ene øyresbolet Bjørke-presten åtte i 1393 og som lå til grunn for eiendomsretten til Nannestad-presten. Skylda var Flyfoto av Lauvås. 1575 5 lpd. malt og fra 1661 8 lpd. Garden var nettopp ryddet på ny i 1594, heter det, og var seinere ødegard (kvartgard). Kvegskatt 1657 av 1 hest, 9 fe, 6 sauer og 2 geiter. 1661: 1 hest, 6 fe, 2 sauer. Utsæd 3 ¼ tn., avling 12 ½ tn. Skog til husbygging og brensel. 1665: 1 hest, 7 fe, 2 sauer. Utsæd 4 ½ tn., avling 19 tn. Skog til brensel og gjerdefang. En liten humlehage. Tiende 1661, av 19 ½ tn. korn, 1669 av 20 tn., 1678 av 19 tn., 1683 av 21 tn., 1691 av 21 tn., 1697 av 9 tn., 1707 av 15% tn. 1722: 2 hester, 8 fe, 8 sauer. Utsæd 5 ¾ tn., avling 19 tn. Skarp og svak jord og uviss til korn. En husmann med ½ tn. utsæd. Skylda som før. Garden fikk matr.nr. 124. 1791: Sår 6 tn. havre, 1 tn. bygg og noe rug. Skog til husbehov. En plass (Lauvåsstua). 15 folk. 1803: Før 2 hester og 10 fe. Skylda opp 4 lpd. 1819: 3 hester, 8 fe. Utsæd 8 tn. Åslendt, kornet utsatt for frost. Prop.tall 12. 1835: 4 hester, 12 fe, 12 sauer. Utsæd 9 ¼ tn. 1838: Ny skyld 3 dlr. 14 sk. Nytt matr.nr. 132. 1865: 86 mål dyrket mark på tungbrukt, alminnelig dyrket og til dels frostlendt gjørme- og steinjord, 39 mål naturlig eng, derav 20 og 15 mål på Nord-Myrhaug, 20 og 6 mål på Myrhaug (bnr. 2), 12 og 14 mål på bnr. 7, 9 og 4 mål på Myrhaugflaen, 16 og 14 mål på Øvre Lauvås, videre 9 mål på Myrhaugstua. Dårlig heimehavn. Noe skog til brensel og gjerdefang. Besværlig atkomst til roteveg. Ny skyld 2 dlr. 4 ort 19 sk. 1875: 2 hester, 16 kuer, 2 ungdyr, 18 sauer, 3 griser.. Utsæd 3/8 tn. hveite, 3 tn. bygg, 1 ½ tn. blandkorn, 16 ¼ tn. havre, 19 tn. poteter. 1886: 5,59 skyldmark. Gardsnr. 131. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 326 Eiere Bjørke prestebol åtte i 1393 1 øyresbol i Lauvås. Det var trolig ikke hele garden, men etter ødetida var det bare prestebolet som hadde heimel å vise til. I nyere tid var garden (med Myrhaug) prestebolsgods fullt ut, og skylda var 1575 og seinere 5 lpd. malt eller tunge. Lauvås og Myrhaug ble solgt til brukerne ved kongeskjøte på 1800-tallet (se brukere nedafor). Brukere I) OLA var br. i 1600, men i 1603/04 hette det at garden lå øde. II) HALVOR var br. i 1610 og III) OLA 1611-18. IV) TOMAS brukte garden ca. 1619-38. Han bøtte i 1620/21 10 dlr. for å ha stukket Harald Tømte med kniv. V) JON var bruker omkring 1640, men VI a) TOMAS og VI b) KRISTOFFER gav koppskatt for seg og konene i 1645. De var brukere også fem år seinere, men i 1655 blir Tomas nevnt aleine. I 1660 hadde han fått en medbr. i Guttorm. Garden ble tidlig i 1640-åra delt mellom Tomas og Kristoffer i to bruk, Lauvås og Myrhaug. MYRHAUG 1) TOMAS var br. til ca. 1662. Ny ble 2) MARKUS BRYNILSEN (40 år i 1664, 38 år i 1666!) I 1671 var det åbubesiktelse på den parten av Lauvås som Markus brukte. Han hadde bodd på gården i 9 eller 10 år, og hadde i den tida bare bygd en liten stall sammen med naboen. Det var i stedet for det gamle stallskjul, som Guttorm beholdt aleine, og Markus fikk den nye. Stua hans var helt råtten, og ny ville komme på 12 dlr. Løa måtte kostes på 2 dlr. Fjøs og kjone var felles for de to bruka - og i god stand. Guttorm hadde stolpebua aleine. Den var forfallen. Markus var helt forarmet og åtte verken «ko eller so», bare den grøden som «ham i år av Gud tilkommer». I 1680 hette det at han var forarmet og fra garden da han ble krevd for gjeld. 2 b) OLA MATSEN fra Totner bygslet garden i 1688. Han ble stevnt for gjeld i 1698. Ny bruker ble 3) OLA JONSEN fra Lauvås, f ca. 1682, d 1735, var br. fra seinest 1722, g m Lisbet Persd., f ca. 1684, d 1740. Jøran Arnesd., mor til Ola, var 90 år i 1730. Enke Lisbet Persd. ble 1736 g m 4) TOMAS FRANSEN fra Ås 1714-56. Han ble g 2. gang 1740 m Ingeborg Gudbrandsd. fra Eskerud 1706-83. Barn: Halvor, f 1741, Lars, f 1743, Torer, f 1745, d 1747, Torer, f 1749, g 1782 m enke Dorte Tomasd. Tangen. Enke Lisbet Persd. viste ved skiftet etter mannen i september 1735 fram en liten kopperkjele, som hun åtte halvparten i for 1 ½ ort. Den andre halvparten tilhørte mor hennes. Ellers var det litt jerntøy, en plog, halvparten i ei harv «med sin nabo», en slipestein, en arbeidssele, en karmanns ridesal og noe til. Husdyr: 4 kuer à 4 dlr. (to hvite, Sprale og Drive, rødsidet, Stjerne, hvit, Malliken, rød- bleik med hvit svange, Plomme, tilhørte tjenestedrengen Halvor Danielsen), 2 kalver, 5 sauer, 3 lam, 1 muset skjut 13 år — 4 dlr. Løsøretakst i alt var 46 dlr. 2 ½ ort, gjelda 73 dlr., derav 25 dlr. til enkas mor Dorte Larsd. Piperud og 12 dlr. til Halvor Danielsen, 4 dlr. til madam Mandal og en del til. Avlinga satte lagrettesmennene til 12 tn. havre, og den ble med høy og halm taksert til 24 dlr. Underskottet var 37 dlr. Enka etter Tomas Fransen ble i 1756 g m 5) KRISTOFFER KRISTOFFERSEN, som bygslet halve Lauvås 18/8 1756. Han var fra Sandsnes (1726-1800) og ble gm Jøran Hansd., levde ca. 1757-1812. Barn: Kristoffer 1784-85, Kristoffer, f 1786, g 1815 m Anne Larsd. Nedre Lauvås, Eli, f 1788, g 1811 m Lars Olsen Østli, Dorte 1791-1810, Ingeborg, f 1794, g 1829 m Lars Gulliksen Lauvås, Hans, f 1798. Kristoffer Kristoffersen var formynder for Kari Hansd. fra Bårlidalen i Eidsvoll. Jøran Hansd. ble gift 2. gang 1801 med 6) LARS LARSEN fra Eidsvoll. Han giftet seg igjen i 1816 (52 år gl.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 328 med Inger Olsd. fra Jælberg. Lars Larsen bygslet halve Lauvås i 1801. Han døde i 1823, 55 år gl. Kristoffer Kristoffersen var det skifte etter i september 1800, og løsøretakst ble 216 ¾ dlr. Utgiftene løp opp i 86 ¾ dlr. Av kjøretøy var det ei reisekjerre til 4 dlr., en rødmalt kirkesele med slede 4 dlr., arbeidsvogn 10 dlr., ferdesslede. Stueviseren med kasse var verd 3 dlr., kakkelovnen 9 dlr. og et brunmalt framskåp 3 ort. Såkornet var 17 tn. havre à 2 ¼ dlr. Husdyr: 1 blakk hest 16 år - 6 dlr., 1 okse (Farmann) 3 dlr., 2 kuer à 6 dlr. (Svartsi', Lucie), 1 kvige, 4 sauer, 2 lam. Skiftet etter avdøde Jøran Hansd. ble sluttet i juni 1813. Boet ble da gjort opp med 275 dlr. i formue og 59 dlr. i gjeld. 1 arbeidsvogn med behør ble taksert til 10 dlr. I stua var et umalt roskåp med 2 låsferdige dører 2 dlr., 1 umalt bord med krakk 1 dlr. og noe til. Husdyra var 1 brun hest 18 år - 16 dlr., 1 brun hoppe 12 år - 20 dlr., 1 okse kalt Roland, 1 rødflekket ku, Blidros, 10 dlr., 1 rødflekket ku, Stjerne, 10 dlr., 1 svartflekket ku, Englin, 10 dlr., 1 ku Snøgås 10 dlr., 5 sauer. Smieredskapen ble taksert til 10 dlr. Et umalt framskåp ved døra 5 dlr., 1 brun fole 3 år - 20 dlr., 1 8-dagers stueviser med umalt kasse 5 dlr., 1 rødmalt mjølke- skåp med lås 4 dlr., 1 ku kalt Fagerlin 10 dlr., 1 hvit kvige 1 år - 3 dlr., 1 voksen sau 2 dlr. I stua var det også 1 jernkakkelovn 12 dlr. Lars Larsen overlot i 1816 bygsla til stesønnen 7) KRISTOFFER KRISTOFFERSEN 1786-1862, g 1815 m Anne Larsd. Nedre Lauvås 1785 -1846. Barn: Kristoffer og Lars, f og d 1816, Jøran, f og d 1816, Kristoffer, f 1820, visstnok g 1850 m Anne Marie Larsd. fra Lauvås (23 år). I 1816 tok Lars Larsen føderåd, som bestod i Nordjordet til åker og eng og åkerlandet Haugen i Sørjordet og et nærmere angitt slåttland. Videre skulle han ha en hage ved stua til poteter og halvparten av rugen som ble dyrket i bråtar. Endelig skulle han ha lauvhogst til dyra sine og 2 skj. salt og ½ pund tørrfisk om året. Kristoffer overlot i 1828 2 lpd. i garden til svogeren Lars Gulliksen. Dermed ble også Nedre Lauvås delt i to bruk. NORD-MYRHAUG, gnr. 131, bnr. 1 1) KRISTOFFER KRISTOFFERSEN (1786-1862) fortsatte som bruker av denne delen 1828-39, da eneste sønn tok over: 2) KRISTOFFER KRISTOFFERSEN d.y., f 1820, ble 1850 gm Anne Marie Larsd. fra Lauvås, f ca. 1827. Kristoffer Kristoffersen d.y. ble eier av garden da han 28/7 1848 fikk kongeskjøte for 200 dlr. og jordavgift ansatt til 55 dlr. I 1851 ble et skogstykke solgt til Tostrup & Mathiesen med forbehold av havnerett. I 1866 kjøpte Hans Jakob Dahl bnr. 5 for 60 dlr. Kristoffer Kristoffersen var eier ennå 1866, men solgte samme året garden for 500 dlr. til 3) LARS NILSEN på Jonsrud i Eidsvoll, som brukte eiendommen fra Jonsrud. Han solgte i 1883 for 2400 kroner til 4) JENS JOHANNESEN KNAI. I 1889 ble en part solgt til Paul Andreassen og en til Ole Olsen. Lars Nilsen hadde solgt et skogstykke til G. Larsen og Kristoffer Tangen. I 1891 solgte Jens Knai resten av garden for 1800 kroner til 5) CHRISTIAN L. GRÆNDSEN. Han overdrog eiendommen for samme sum til 6) SIGVART HALVORSEN RUSTAD. I 1906 ble den solgt til 7) KRISTIAN KROHG fra Eidsvoll. Seinere ble 8) EMILIE OLSEN eier. Hun solgte i 1916 for 4000 kroner til 9) OLE KRISTIANSEN LUNDGAARD fra Bjørke, f 1890, gm Amanda Holt fra Enningdal, f 1885. Barn: Olaug, f 1913, g m David Asakskogen, Arne (se 10). Sønnen er eier og br. fra 1947: 10) ARNE LUNDGAARD, f 1918, g m Sara Låveg, f 1915. Barn : Rolf, f 1944, Wenche, f 1948. Husa stod før helt oppunder skogkanten. Tuftene var synbare i 1916. Låve, fjøs og grisehus ble bygd nede ved det nåværende tunet i 1917, nytt fjøs i 1946. Hovedbygningen er satt opp av Krohg og stabbur av Ole Lundgaard. Eiendommen er på ca. 30 mål dyrket, 25-30 mål myr er grøftet. Besetningen var i 1958 4 kuer og 25 høns. MYRHAUG, gnr. 131, bnr. 2 1) LARS GULLIKSEN fra Bjørke bygslet denne delen i 1828 og ble i 1829 g m Ingeborg Kristoffersd. fra Lauvås, f 1794. Barn: Olaus 1828-29, Johanne, f og d 1829, Anne Maria, f 1830, Dorte, f 1835, Gullik, f 1839. Lars kjøpte garden ved kongeskjøte av 27/1 1847 for 150 dlr. og jordavgift ansatt til 47 dlr. Han solgte i 1857 bnr. 4 til Ole Olsen. Resten av garden tok en sønn over for 500 dlr. i 1866: 2) GULLIK LARSEN, g 1865 m Torine Larsd. fra Kopperud i Ullensaker. Barn: Lina Marthea, f 1867. Gullik solgte eiendommen i 1867 for 500 dlr. til 3) PAUL ANDREASSEN fra Haget i Eidsvoll 1840-1916, g m Olava Nilsd. fra Jonsrud i Eidsvoll 1836-1913. Barn: Marie, f 1864, Fra Myrhaug. Dal i bakgrunnen. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 330 g m A. Sibbern i Kopperudsbakken, Anton 1866-1934, g m Andrea Egge i Lier og ble br. der, Ole, f 1873, ugift, i Oslo, Louise, f 1870, ugift, bodde ved Sundby i Ullensaker i 1958. Barna til Paul solgte eiendommen i 1917 til 4) KRISTIAN BAMRUD fra Feiring, f 1885, br. 1917-51, gm Marie Almerli fra Feiring, f 1891. Barn: Dagny, f 1913, gm Konrad Søgård, bor i Eidsvoll, Margit, f 1915, gm Hans Østli, Ivar, Erik, Hans, f 1924, gm Magnhild Søgård fra Skrukkelia, Ebba, f 1928, g m Arne Eggum i Oslo, Svanhild, f 1934, g m Henry Kringler i Oslo. Eldste sønn tok over i 1951: 5) IVAR BAMRUD, f 1919, er g m Gunvor Granly fra Sandsnesseter. MYRHAUG (STUA), gnr. 131, bnr. 4 1) OLE OLSEN kjøpte bnr. 4 fra bnr. 2 i 1857 for 100 dlr. og solgte i 1861 for samme sum til 2) HANS JONSEN fra Gislevoll i Ullensaker, g m Olava Johannesd. fra Eidsvoll, f 1823. Barn: Karen, f 1853 i Ullensaker, Hilda Oliana, f 1864, Gustav Nikolai, f 1868. Olava bodde her som enke i 1875. Hun solgte eiendommen i 1896 for 1425 kroner til 3) OLE KRISTIAN MARTINSEN, som i 1890 (skjøte 1910) skjøtet for 1400 kroner til 4) MARTIN HALVORSEN MYRHAUG fra Fjellet i Nannestad 1850- 1918, g m Jørgine Kristensen fra Roland av Kopperud ca. 1851-1937. Barn: Ole, f 1873, g m Ingeborg fra Hadeland, Hilda, f 1877, ugift, i Oslo, Laurits, f 1881, ugift, Ingvald, f 1885, ugift, Anna, f 1887, ugift, Thea, f 1892, g m Anton Berntsen fra Nannestad, Johan, f 1897, g m Martha fra Risør, var bl.a. eier av Viksvangen. En sønn tok over i 1937: 5) INGVALD MYRHAUG, f 1885, er eier nå. Broren Johan, f 1897, g m Martha, bor på tomt av eiendommen. Barn: Ruth, g m Hilmar Mikkelsen fra Nord-Norge, bor i Eidsvoll, Gunnar, bor på Jessheim, Jørgen, arbeider i Oslo. Eiendommen var opprinnelig 30 mål dyrket og litt skog som nå er delvis oppbrutt. I 1912 ble Nordli på ca. 35 mål og en stubbebråta kjøpt og i 1918 Kopperudsmoen på 37 mål. Olava (eier til 1890) bodde i ei gammal stue på eiendommen. Martin Myrhaug bygde nye hus, hovedbygning i 1901. Låve, fjøset og stallen er fra 1922 og stabburet fra 1937. MYRHAUGFLAEN, gnr. 131, bnr. 8 1) KRISTOFFER LARSEN fra Gata 1817-1914, gm Anne Mikalsd., f 1817, kjøpte eiendommen fra bnr. 7 i 1854. Barn: Gunhild Marie, f 1851, Johan, f 1855, g m Maria Sørmoen, arbeidet på pianofabrikken til brødrene Hald i Oslo, Laurits, f 1859, var skomaker, Olaus, bodde i Oslo. En svigersønn tok over: 2) LUDVIG LARSEN fra Kjøstølen 1854-1941 var gm Gunhild Kristoffersd., f 1851. Barn: Ragna, d 1961, gm Olaf Helleren, eier av Bjørke ei tid, Kristine 1883-1963 var g m Ordner Olsen i Låkedalen, kjøpte så Ly- stad i Bjørke, Herman, f 1885, g m Martha Røtnes, Olaus (se neste), Johanne, f 1887, g m Jens Hafstad. Yngste sønn tok over: 3) OLAUS MYRHAUG 1887-1960, g m Kristine Østli, f 1890, eier fra 1918. Barn: Gunhild, f 1917, Olaug, f 1918, gm Hilmar Hansen på Hol, Dagny, f 1920, sjukepleierske på Stensby, Lars (se 4), Birger, f 1927, heime. Bruker fra 1960 er sønnen 4) LARS MYRHAUG, f 1925. Eiendommen er på ca. 50 mål, derav 16 mål grøftet myr og 8 mål haga. Besetningen er 4 kuer og ungdyr. Hovedbygningen er bygd av Kristoffer Larsen i 1900, låve og fjøs av Olaus Myrhaug ca. 1921, grisehus ca. 1933. Kristoffer Larsen braut opp jorda og bygde opp alle husa. Han arbeidet på Berger i Eidsvoll (snekkerverkstedet) all sin dag. Svigersønnen kjøpte til myra og noe jord av Lauvås. Olaus Myrhaug kjøpte til 19 mål av bnr. 2. Det er sur fjelljord på Myrhaug, men noen sneier med sand ned mot Hera. Husmenn og andre Noen av dem som er nevnt som husmenn til Lauvås, kan ha bodd på Myrhaug. KRISTOFFER HALVORSEN på Myrhaug var i 1702 vitne i ei sak på Herberg. Han var 46 år da og fortalte at han var født på Dal i Soner (?) sokn og g m Torgun Nilsd., søster til Ola Nilsen Ånåsrud. Hun hadde før vært g m Jens Ånåsrud, og Kristoffer hadde bodd 6 år der på garden. HALVOR KRISTENSEN, f ca. 1683, d 1732, gm Marte Hansd., f ca. 1688, d 1734, var husm. fra seinest 1707. Barn: Hans, f 1707, barn f og d 1719, pike f og d 1712, Anne, f 1712, Ingeborg, f 1719. KRISTOFFER SJØNNESEN var husm. etter Halvor, men flyttet til Lauvås, og brukeren der kom hit: OLA EMBRETSEN døde i 1742. Ny ble BØRGER HENRIKSEN, gm Anne Jensd. Barn: Berte, f 1739, Kristen, f 1742, d 1748, Henrik, f 1744, Johan (nes), f 1746, d 1748, Johan, f 1749. MYRHAUGENGA. Kirsti Persd. fra Hurdal, f 1833, bodde i ei stue helt nord på Myrhaug-eiendommen. Mannen var reist til Amerika. I 1900 hadde hun sønnen Petter Larsen, f 1857, hos seg. Stua stod ennå 1916, men ble borte noe seinere. Bekken der kalles Kirstibekken. Kirsti døde i 1907. Mannen hennes hette Lars Andersen, og stedet de bodde i ble omkring 1860 kalt Lauvåsskogen, da ble barna Hans Petter (1859), Kristine Dorthea (1862), Ole Kristian (1864), Karen Teoline (1866) og Anne Marie (1868) født. LAUVÅS 1) KRISTOFFER var br. fra ca. 1643 til ca. 1654. Kort etter 1655 kom 2) GUTTORM HELGESEN (46 år i 1664). Av barn nevnt Kristoffer (8 år i 1666), Jon (3 år i 1666) og Kari. I 1662 hette det at Harald Homle hadde broren Helge Guttormsen (!) på Lauvås (se Vålaug). Kari Guttormsd. Lauvås ble i 1672 ilagt 12 dlr. i bot for leiermål med Mikkel smedsvenn på Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 332 jernverket i Eidsvoll og for et tidligere med Gudbrand Kjellsen Sundby. En sønn til Guttorm tok over. 3) JON GUTTORMSEN ca. 1656-1736 var g m Berte Olsd. ca. 1650- 1734. Barn: Ola (se Myrhaug), Kari, g 1722 m Ola Embretsen, Berte, g 1736 m Ola Kristoffersen Nord-Børkje, Børger, f 1689. Svigersønnen dreiv garden sammen med Jon i 1730, men flyttet til Myrhaug i 1738. 4) OLA EMBRETSEN 1680-1742 ble 1722 gm Kari Jonsd. 1694-1738. Barn: Guttorm, f 1724, Marit, f og d 1726, Embret 1728-30. Garden ble tatt over av 5) KRISTOFFER SJØNNESEN, som var født ca. 1708, d 1768, gm Marte Monsd., født ca. 1704, d 1769, var husm. på Myrhaug før de kom hit i 1739. Barn: Sjønne, f og d 1737, Sjønne, f og d 1738, Ragnhild (se neste), Mari, f 1742, Jens 1746-47. Kristoffer overlot 2 lpd. av bygsla 24/11 1768 (og 4 lpd. alt 25/11 1758) til svigersønnen 6) JON OLSEN fra Megarn Homle, f 1737, d 1810, g 1756 m Ragnhild Kristoffersd., f 1739, d 1813. Barn: Gudbrand, f 1762 (se neste), Marte, f 1764, g 1792 m Ola Kristoffersen som tjente på Kabberud (barn født her: Kristoffer, f 1792), Kristoffer, f 1766, g m Anne Gudbrandsd. (barn født her: Jon, f 1795, Ragnhild, f 1796), Ola, f 1768, g 1802 m Berte Jensd. Ås, Kirsti 1771-72, Sjønne, f og d 1773, Kirsti, f 1775, g 1807 m Ola Olsen Sameia, Berte, f 1778, g 1804 m Ola Kristoffersen Holkebystua. Kristoffer Vålaug ble verge for barna i 1785. 4. oktober 1770 var det skifte etter Kristoffer Sjønnesen og kone. Mjølkeskåpet i stua var svartmalt, mens den øvrige innreiinga var umalt. Husdyr: 1 hvitt skjut 19 år - 1 dlr., 1 blakt skjut 2 år - 8 dlr., 2 kuer à 4 dlr., 2 kviger, 2 okser, 2 sauer. Kornet var ¼ tn. bygg og 4 tn. havre. Løsøretakst: 67 ¾ dlr. Utlegg: 56 ½ dlr. Jon Olsen gav i desember 1785 opp en del av boet. I stua på garden stod et mjølkeskåp, et brunmalt framskåp, ei seng med omheng. Husdyr: 1 kvige, 1 okse, 2 kuer tilhørte sønnekona, 2 kuer enkemannen og 1 ku Jons søster, 1 blakk hoppe 8 dlr. Inntekt: 46 ½ dlr. Utlegg: 40 ¼ dlr. Skiftet etter Jon Olsen og kone Ragnhild Kristoffersd. ble sluttet høstet 1802. De gav opp boet til deling mellom arvingene. Løsøretakst var 35 dlr. og utlegg 34 ½ dlr. Husdyr: 1 brun hoppe 6 år - 16 dlr., 2 sauer med lam. Eldste sønn til Jon Olsen tok over halve bruket (2 lpd.) i 1787, og bruket ble delt i to like store parter. ØVRE LAUVÅS (ARSTUN), gnr. 131, bnr. 10 1) JON OLSEN fortsatte å bruke denne delen til en sønn tok over i 1802: 2) OLA JONSEN, f 1768, d 1845, g 1802 m Berte Jensd. fra Ås 1771- 1852. Barn: Kristoffer (se 3), Anne, f 1806, g 1839 m enkemann Ole Kristoffersen Engelstad, Marte, f 1809, g 1850 m enkemann Jens Olsen Kopperud i Ullensaker, Jens, f 1812 (se Flatnereiet), g 1852 m enke Marie Gul- brandsd. Kopperud. Ola gav i 1802 faren føderåd som bestod i at han skulle så og høste for ham 1 ¾ tn. havre, ¼ tn. bygg, 1 set. linfrø og 1 skj. rug i bråta, fø 2 kuer og 2 sauer og gi ham 3 dlr. året i handpenger. I 1832 tok Ola sjøl føderåd med årlig 5 tn. havre, 1 tn. bygg, ½ tn. rug, ¼ tn. byggmalt, ¼ tn. salt, 1 bpd. tørrfisk, 1 bpd. samfengt lin, 1 årsglt. feslakt, 2 bpd. flesk, 4 tn. poteter og 2 dlr. i handpenger om året. Dessuten skulle det føs og røktes 1 ku og 2 sauer for ham. Eldste sønn tok over garden i 1832: 3) KRISTOFFER OLSEN, f 1804, ble 1838 gm Ingeborg Larsd. fra Lauum. Barn: Jon Edvard, f 1839, g 1871 m Petra Karoline Torgersd. Kopperud, Halvor, f 1840, Karen Dorthea, f 1844 (se Lauvåshagan), Ole 1846- 47, Ole, f 1850, Karen Sørine, f 1852, Johan Kristian, f 1854, g m Ellen Birgitte Olsd. Jælberg. Kristoffer Olsen kjøpte garden ved kongeskjøte av 8/9 1847 for 230 dlr. og jordavgift ansatt til 68 dlr. Han solgte skogen i 1851 til Tostrup & Mathiesen. I 1872 ble auksjonsskjøte utstedt for 400 dlr. til 4) CHRISTIAN BORGERSEN fra Jemtestua Kopperud i Nannestad 1828-94, gm Marthe Olsd. fra Homledalen 1827-1907. Barn: Olaus, f 1850, g 1872 m Karen Jakobsd. (barn: Maria, f 1873), Birgitte, f 1852, g 1877 m Theodor Kristoffersen Tømte, Theodor, f 1856, Martin, f 1859, g m Karen Johanne Larsd. Melbyhaugen, Lars, f 1862, Gustav (se Søndre Lauvås), Karl, f 1869. En sønn tok over: 5) GUSTAV LØVAAS var br. av både bnr. 7 og bnr. 10. En sønn tok over bnr. 10 i 1930: 6) HELGE LØVAAS, f 1900, g m Kristine Sandvoll fra Vålaugsmoen, f 1907. Barn: Ragnhild, f 1930, g m Kolbjørn Nordby, br. av Nordby i Nordre Holter, Bjarne, f 1932, g m Kari Sparby, har bensinstasjon ved Maura. Eiendommen er ca. 60 mål dyrket, 10 mål engslått og ca. 150 mål skog. I 1958 var besetningen 2 hester, 6 kuer, 3 ungkyr, 2-3 grisepurker og 10 høns. Hovedbygningen er bygd før Christian Borgersen kom, men er restaurert flere ganger. Fjøset er fra 1947. Da ble låven omgjort, men det opprinnelige er eldre. Stabburet er fra 1931. LAUVÅS, gnr. 131, bnr. 7 1) GUDBRAND JONSEN, f 1762, g 1783 m Eli Hansd. fra Maura, var br. av denne delen av farsgarden fra 1787. Barn: Anne, f 1784, Hans, f 1788, Marte 1790-91, Marte 1791-93, Kari, f 1794, Jon, f 1797, Kristoffer 1801-02, Kari, f 1801. Garden ble tatt over av 2) OLA OLSEN fra Sameia ca. 1770-1833, g 1807 m Kirsti Jonsd. fra Lauvås 1775-1860. Barn: Eli (se også Rudsameia). Svigersønnen til Ola Olsen bygslet garden 28/12 1826: 3) HALVOR HALVORSEN fra Åvol i Nes, f ca. 1787, d 1867, ble 1824 gm Eli Olsd. (17 ¼ år i 1824). Barn: Anne Kristine, f 1825, d 1900, Gulbrand, f 1828, Karen Dorthea, f 1829, Elen Maria, f 1834, g 1871 m Martin Gulbrandsen Østli, Johanne, f 1838, d 1867, g 1864 m Martin Gulbrandsen Østli, Ole, f 1842. Halvor gav i 1826 svigerfaren føderåd med årlig 3 tn. havre, ¾ tn. bygg, ½ tn. rug, ¼ tn. byggmalt, ¼ tn. salt, 1 bpd. tørrfisk, 1 bpd. flesk, 1 ½ bpd. samfengt lin, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 334 2 tn. poteter og 2 dlr. i penger. Halvor skulle også fø og røkte 1 ku og 2 sauer for svigerfaren. Halvor Halvorsen kjøpte garden ved kongeskjøte av 28/7 1848 for 250 dlr. og jordavgift ansatt til 76 dlr. Han solgte i 1851 skogen til Tostrup & Mathiesen med forbehold av havneretten. I 1854 ble en part (bnr. 8) med skyld ¾ lpd. solgt til Christoffer Larsen Gata for 100 dlr. og bnr. 9 i 1864. Året etter fikk 4) JOHANNES ANDERSEN fra Klaseiet i Eidsvoll auksjonsskjøte for 460 dlr. Johannes (1835-67) var g m Kristine Sofie Olsd. fra Kornelius i Eidsvoll 1837-1904. Johannes var født på Stavijordet i Eidsvoll. Barn: Maren (se neste), f på Lerhus i Eidsvoll, Ole Anton, f 1865 på Stavijordet, var smed, kalte seg Ole Johannesen Sandberg, g m Johanne som vokste opp i Nordgarn Skjennum, Johannes, f 1867 på Lauvås, var smed, seinere kjøpmann, g m Petra Døhlen fra Døli i Bjørke. Svigersønnen 5) JOHAN FJELD fra Fjellet tok over. Han var gm Maren Johannesd. 1861-1942. Barn: Martin, br. av Sørli, Karen Dorthea, g m Ole Døhlen fra Døli i Bjørke, Martha Karoline, død lita, Martin, g m Emma James fra Eidsvoll, br. av Sørli, Hilda, g m Edvard Røtnes, kjøpte Nordli. Maren Johannesd. ble gift 2. gang med 6) GUSTAV CHR. LØ VA AS fra Nordre Lauvås 1865-1936. Barn: Kristian, d 1933, g m Borghild Hoel fra Holkeby, tømmermann, Johannes, smed, g m Sigrid Edvardsen fra Brandbu, Karl, f 1896, g m Anna Karlsen fra Grorud, byggmester, Helge, Hilmar, f 1902, br. av Fjellhaug av Lauvås, som han bygde i 1946-48, g m Alette Haug fra Holter, f 1906, Marie Guldborg, f 1904, g m 7) ERLING MORUD fra Maura, f 1900. Barn: Ingrid, f 1928, gm Asbjørn Oskarsen fra Eidsvoll, Marit, f 1933, g m Halvor J. Fjeldberg fra Bjørke. Gustav var br. til 1930. Da tok sønnen Helge Løvaas og svigersønnen Erling Morud over hver sin halvpart av garden. Den ble delt etter gamle deler, for den hadde vært delt før. Bnr. 7 er på ca. 55 mål dyrket, ca. 150 mål skog og 10 mål havnehaga. Husdyr i 1958 var 1 hest, 6-7 kuer, 2-3 ungdyr, 2-3 purker og 15 høns. Låven er fra 1945 og fjøset fra 1947. Bygningen i det øvre bruket stod hele tida mens garden var samlet. Den ble brukt til struss da Gustav dreiv. Han bygde fjøs i Arstun i 1920. Det er solgt til skytterhus på Fåmyra. Han utvidet låven på det øvre bruket og reiv ned den gamle «her nede», men bua stod igjen. De to brukerne hadde uthus sammen fra 1930 til etter krigen. Gustav Løvaas kjøpte til 38 mål av Kjøstølen (gnr. 145, bnr. 8). Også det er delt mellom Helge og Erling. HAGA, gnr. 131, bnr. 15 JOHAN HOEL kjøpte eiendommen og fikk den skyldsatt i 1916. Han bygde bygningen som står nå. OLE BJERKESTUEN solgte i 1954 til Ella Flaterudhagen fra Romedal, født Nordlie, f 1921, g m Johan Flaterudhagen fra Kolbu, f 1914. Barn: Anton, f 1944, Svein, f 1948, Per, f 1949, Jorun, f 1950. Uthus og stabbur er fra 1945. Eiendommen er på ca. 10 mål. Husmenn og andre KASPER OLSEN husmann på Lauvås blir nevnt i 1678. KRISTOFFER OLSEN på Lauvås ble i 1689 stevnt for å ha slått Barbara Olsd. Totner. GUDBRAND OLSEN, g m Berte Jonsd., var på Lauvås da disse barna ble født: Jon i 1691, Anders i 1694. Det var også GULLIK KRISTOFFERSEN, g m Goro Olsd. Barn: Ola og Guri, f og d 1690, Gudbrand, f ca. 1690, d 1705, Marte og Brynil, f 1702 (Marte dl705). Gullik Kristoffersen døde i 1726, 72 år. Han var husmann. Enka ble i 1727 g m enkemann Ingvald Pålsen. KRISTOFFER GUDMUNDSEN, f ca. 1709, g m Siri Kristensd., f ca. 1689, var husm. i 1730. Barn: Gudbrand, f ca. 1728. OLA PERSEN, g m Anne Pålsd. Barn: Kari, f 1734. Ragnhild Jensd. Lauvåseiet døde i 1737, 66 år. Legdekone Eli Sjønnesd. døde i 1753, 77 år. KRISTOFFER og Berte Lauvås fikk sønnen Gudbrand i 1727. Plassen disse bodde i, var sikkert LAUVÅSSTUA. Navnet får vi likevel ikke før omkring 1780. Tidligere blir fellesbetegnelsen Lauvåseiet brukt. OLA HANSEN, g m Kari, var husm. i Lauvåsstua i 1780-åra. Barn: Amund, f 1781, d 1784, Anne, f 1784. JØRGEN OLSEN, g m Marte Steffensd., blir nevnt da dattera Marte ble døpt i 1798. JØRGEN OLSEN Lauvåsstua, g m Marte Steffensd., fikk dattera Ingeborg i 1804. OLE KRISTOFFERSEN, g m Berte Jonsd. Barn: Kristoffer, f 1804. LAUVÅSHAGAN. EMBRET HANSEN, gm Marte Gulliksd. Barn: Lars Kristian, f 1847. LARS KRISTIAN KRISTOFFERSEN, gm Anne Katrine Hansd. Barn: Kristian, f 1848, Andrine, f 1854. GULBRAND ENGEBRETSEN, g m Inger Eriksd., var i Lauvåshagan i 1860-åra. Barn: Andrine, f 1861, Laurits, f 1864, Hans Jakob, f 1869. HANS GULBRANDSEN, f 1825 på Holkebyeiet, var enkemann da han 1874 ble g m Karen Kristoffersd. fra Lauvås, f 1844. Barn: Karoline, f 1873. Hagan lå vest for husa i Lauvås, nedafor det nåværende bnr. 15. ANDERS KRISTOFFERSEN, f 1830, var g m Marte Olsd. fra Heglieiet 1825- 94. OLE KNUTSEN, f 1829, g m Inger Marie Johansd., f 1835 i Sørum, var her i 1900. Flere bodde på Lauvås på 1800-tallet uten at det blir angitt nærmere hvor: OLE OLSEN, g m Marte Amundsd. Barn: Ole, f 1850, Karen Sørine, f 1852, d lita, Johan Kristian, f 1854, Karen Sørine, f 1857, Amalie, f 1859. KRISTOFFER KRISTOFFERSEN, g m Anne Marie Larsd. Barn: Kristian Anton, f 1854, Andrine, f 1857, Johanne, f 1860. KRISTIAN JENSEN, g m Ingeborg Kristine Pålsd. Barn: Karoline, f 1858, Agnette, f 1861. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 336 Dal Dal ligger vest for Hera i vekslende lende. Jordsmonnet varierer mellom leirmold og sand øverst og myrjord nærmest Hera, som danner grense mot Stensgard og Sundby i øst. I sør grenser garden mot Myrhaug, i vest mot Holkebymarka og i nord til Østli. Gardsnavnet sikter til beliggenheten i den vesle dalen som Hera danner. Navnet forteller lite om når garden kan være ryddet, men den er trolig fra vikingtida. Etter svartedauen lå Dal øde til tidlig på 1600-tallet og ble i 1685 delt i to like store bruk, Nedre (seinere bnr. 6) og Øvre Dal (bnr. 1), til daglig kalt Ne-Dal og Øver-Dal. Fra bnr. 1 ble i 1851 skilt ut bnr. 2 (Nordtangen) og i 1857 bnr. 3 (Østlibråtan). Enka på Ne-Dal beholdt i 1829 bnr. 5 (Dalsbråtan), mens svigersønnen fikk Ne-Dal (bnr. 6). Alt noe før på 1800-tallet var en halvpart skilt ut fra Ne-Dal og fikk seinere bnr. 6. Nå er det tre hovedbruk på Dal: Ne-Dal, Øver-Dal og Nordtangen. Garden setret på Dalsetra i Mathiesens skog. Husa står ennå. Setra ble siste gang brukt i 1947. Det var seter der for Dal, Kopperud og Limset. Kopperud hadde fjøs der som ble kalt Kopperudfjøset, og Limset bygde struss, Limsetstrusset. Søstua Østli hadde også kuer på Dalsetra som Louise Myrhaug kunne huske, men de andre på Østli hadde kuene i himmarka. Husmannsplasser. Fra 1600-tallet til 1800-tallet blir en del husmenn nevnt til garden. Noe navn på plassen - eller plassene - får vi ikke. Dal, bnr. 1. (Foto: Erik Bratlien.) Matrikkelgarden Dal. — Gnr. 132 Dal kan neppe ha vært mer enn halvgard eller liten fullgard i gammalnorsk tid etter nyere oppgaver å dømme, men for øvrig har en ingen midler til å fastslå det gamle boltallet nærmere. Garden var ødegard 1620 og seinere og skyldte i 1647 5 lpd. malt. Kvegskatt 1657 av 1 hest, 7 fe, 5 sauer. 1661 og 1665: Skog til husbehov «med utveie til fjells». 1661: 1 hest, 4 fe, 2 sauer. Utsæd 3 tn., avling 10. 1665: 1 hest, 8 fe, 3 sauer. Utsæd 4 ¼ tn., avling 29 tn. En liten humlehage. Skylda foreslått økt med 2 ½ lpd. Tiende 1669 av 27 ½ tn. korn, 1678 og 1688 av 22 ½ tn., 1691 av 29 tn., 1697 av 13 tn., 1707 av 32 tn. 1722: 4 hester, 16 fe, 10 sauer. Utsæd 14 ½ tn., avling 47 ½ Middels jord, dog undertiden frostlendt. Skog til brensel og gjerdefang. Skylda foreslått økt med 20 lpd. Garden fikk matr.nr. 125. 1791: Sår 10 tn. havre og 1 tn. bygg. Skog bare i ålmenningen. 10 folk. 1803: Før 2 hester og 8 fe. Skylda bør økes 5 lpd. 1819: 3 hester, 10 fe. Utsæd 10 tn. Åslendt og stadig utsatt for frost. Prop.tall 12. 1835: 4 hester, 16 fe, 16 sauer. Utsæd 11 ½ tn. 1838: Ny skyld 3 dlr. 12 sk. Nytt matr.nr. 133. 1865: 180 mål åker og dyrket eng på mer og mindre tungbrukt, dels frostlendt, alminnelig dyrket gjørme- og sandjord og 48 mål myrslått, derav 80 og 20 mål på bnr. 1, 12 og 8 mål på bnr. 2, 8 og 10 mål på bnr. 3, videre 20 og 5 mål på hvert av de fire bruka bnr. 5, 6, 7 og 8. 1875: 3 hester, 21 kuer, 7 ungdyr, 23 sauer, 2 griser. Utsæd 4 ¼ tn. bygg, 32 ¾ tn. havre, ¾ tn. erter, 20 ½ tn. poteter. 1886: 6,03 skyldmark. Gardsnr. 132. Eiere Hele garden lå tidlig på 1600-tallet til Nannestad prestebol, og skylda var i 1644 5 lpd. malt. Garden blir ikke nevnt i jordeboka fra 1390-åra, så helst har den kommet til prestebolet seinere, men det kan også tenkes at den hadde et annet navn før svartedauen. Ole Thoresen fikk kongekjøte på bnr. 1 (skyld 2 ½ lpd.) 30/6 1847 for 700 dlr. med påhefte av Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 338 jordavgift av kapitalverdi 74 dlr. og Hans Larsen på bnr. 6 31/1 1855 for 200 dlr. og jordavgift. Brukere I) ARVE DAL, «en fattig ødegardsmann», bøtte i skatteåret 1618/19 4 dlr. for leiermål med Mari Knutsd., som han ektet. Arve Dal er første gang ført opp i skattelistene i 1620. Som rydningsmann var han skattefri tidligere, for det var trolig han som tok garden opp igjen etter den lange ødetida. Arve forekommer i skattelistene fram til 1634. Året etter var det ny bruker på Dal: II) OLA var bruker til garden ca. 1655 ble tatt over av III) GULLE FROLSEN (FRODESEN?), f ca. 1636, d ca. 1670, visstnok gm Anne, som kanskje var datter til forrige bruker. Ola må ha vært den OLA ERIKSEN (60 år i 1664), som i 1660-åra ble kalt husmann. Han hadde i 1666 sønnene Håken (3 år) og Torbjørn (5 dager gl.). Ola var gift igjen med Gudbjørg Olsd. (Ulfsd.), som var mor til de to barna. Sommeren 1671 var Gudbjørg Dal vitne i ei sak på Hetåker. Våren etter valdet sak mot henne fordi hun hadde begått leiermål i sitt enkesete med Mikkel Larsen Rotnes. Han kunne ikke si seg fri for henne, men ville ikke erkjenne at han var barnefaren. Da Gudbjørg fødte, var Kari, Kasper husmanns kone, Marte Stensgard og Anne Dal hos henne. Om høsten hette det at barnefaren var Mikkel skomaker, men han var «unnveket». Gudbjørg var ei fattig huskvinne og hadde ikke noe å betale bota med, men hun ble likevel dømt til å bøte 6 dlr. Sommeren 1682 ble det gitt tingsvitne om at bl.a. Gudbjørg Dal ikke hadde noe å betale folkeskatt med. I juli 1668 var det åstedssak om delet mellom Østli og Holkeby. Blant de innstevnte var Gulle (også kalt Guel) Dal. Det blir nevnt at Sjur Ånåsrud engang hadde bygslet Dal bondegods! Våren 1684 førte Tomas Sandsnes sak mot Gulle på vegne av dattera Berte (12 år gl.). Hun hadde året før tjent hos ham for fulle klær, «ullet og linnet, hoser og sko etc., ti hun ingen lønn kunne tjene». Gulle hadde slått henne i hodet med knyttneven, og hun hadde derfor måttet gå fra tjenesten. Naboene og lensmannen bekreftet at han ikke holdt noen god skikk i huset med sine tjenestefolk, som pleide å løpe fra ham. Han ble dømt til å betale jenta «så meget til klær, 6 alen vadmel (3 ort) og 6 alen strie (1 ½ ort), to par sko (1 ½ ort), to merker ull til hoser, lerret til linhatt og halsklut . . .» Hvis jenta ikke fikk hørselen igjen, skulle saka tas opp seinere. Gulle ble også ilagt bot. 2. mars 1685 ble halve garden bygslet til Lars Amundsen, og Dal ble delt i to bruk. NE-DAL 1) GULLE FROLSEN fortsatte visstnok å bruke denne delen. Enka hans var bruker i 1689. I februar 1695 ble garden bygslet til 2) JON GUTTORMSEN, som var br. fra seinest 1692. Han var g m Berte Olsd., og de hadde barna Ola? g 1712 m Lisbet Persd. Piperud, Berte, f 1692, Kari, f 1694, Berte, f 1697. 3) OLA MATSEN på Dal ble høsten 1699 oppnevnt til lagrettesmann for året 1700. I februar 1702 bygslet presten bruket til 4) PER OLSEN, som skulle gi mora føderåd. Det var Marte Olsd., som døde i 1716, 90 år gl. Per ble i 1700 tiltalt for leiermål med Anne Gudbrandsd. De var beslektet i 3. ledd og ville søke kongen om å få gifte seg. Anne og barnet døde før det kom så langt. Per, f ca. 1670, d 1748, ble g m Marte Gudmundsd., f ca. 1663, d 1731. Barn: Anne, f 1702, d 1709, Ola (se neste), Rønnaug, f 1707, d 1708. Per forsørget svigerforeldra sine, Gudmund Guttormsen (d 1719, 90 år) og kone. Sønnen bygslet garden. 5) OLA PERSEN, f 1704, d 1784, g 1727 m Eli Arnesd. fra Jælberg, f 1705, d 1756. Barn: Kristoffer (se 6), Anne, f 1730, g 1738 m Anders Kristoffersen Vilberg, Marit, f og d 1732, Marte, f 1735, g 1759 m Gudbrand Kristoffersen Tangen. Sønnen ble ny bygselmann. 6) KRISTOFFER OLSEN, f 1728, g 1757 m Berte Olsd. fra Tangen, f 1729, d 1785. Barn: Ole, f 1757, d 1765, Eli, f 1758, d 1759, Anne, f 1760, d 1765, Eli, f og d 1761, Guro, f 1762, g 1778 m enkemann Torer Kristoffersen Brudalen i Ullensaker, Ola, f og d 1765, Per, f 1766, d 1774, Anne (se neste). Kristoffer Olsen overlot 14/4 1784 bygsla til en svigersønn mot føderåd, bl.a. 3 tn. havre sådd i bekvem jord, ¼ tn. bygg, 1 skj. linfrø og 1 skj. rug sådd i bråtaland. Videre skulle føderådsfolka ha for til 1 hest, 2 kuer og 2 sauer, og i handpenger 2 dlr. 7) HÅKEN TOSTENSEN fra Vika (Nordbyvik), f 1754, d 1827, g 1784 m Anne Kristoffersd., f 1769, d 1822. Barn: Berte (se neste), Tosten, f 1791, g 1823 m Inger Gulliksd. fra Bjørke (se bnr. 8). I mars 1806 var det skifte etter Håken Tostensen og Anne Kristoffersd., som gav opp boet. Svigersønnen Kristoffer Olsen skulle ta over. Husdyr: 1 rød vallak (7 år - 10 dlr.), 4 kuer à 7 dlr. (Nybån, Drople, Hvithode, Gråsi'), 2 kviger (Blomme, Tippros), 1 stutekalv, 6 sauer. Stuebygningen hadde stue og kammers. I stua stod et ur til 6 dlr., to kaffekanner, seks par tekopper, ei brunmalt kjørelhylle, en kakkelovn, seks djupe steinfat m.m. Løsøretakst var 142 dlr. 3 ½ ort. De gamle tok ut til føderådet 2 kuer, 4 sauer og noe husgeråd, et framskåp med skjenk, et blått skatoll, ei gryte, ei kleskiste, ei seng. Oppgiverne var kommet overens med svigersønnen at han skulle ta over hele boet og betalte sønnen deres 300 dlr. «i stedet for all annen arv». Formynderen Hans Tostensen Stenset var enig. Omkostningene til skiftet var 13 ½ dlr. Svigersønnen 8) KRISTOFFER OLSEN fra Bidsler 1777-1829, g 1804 m Berte Håkensd. Dal 1786-1849, var br. 1806-29. Barn: Inger (se bnr. 6), Ola, f 1809, g 1834 m Edel Hoff fra Bjørke, Jens, f 1812, Anne Marie, f 1815, Torer, f 1818. Enke Berte Håkensd. overlot 5/7 1829 5/8 lpd. «eller halvparten av den ennu i bygsel havende andel i Dal» til svigersønnen Hans Larsen. To år etter overlot hun en liknende part av bygsla til Hans Andersen, gm Inger Olsd., på vilkår at Berte fikk føderådet som Inger Olsdatters første mann Lars Larsen tok i 1816. Det året overlot han bygsla av 1 ¼ lpd. i Dal til stesønnen Kristoffer Kristoffersen. Hans Larsen fikk det seinere bnr. 6 (se Dal), og Berte sjøl satt med bnr. 5 (Dalsbråtan) til 1831. Hver part var på 5/8 lpd. eller en fjerdedel av halve Dal. Den andre halvparten av Ne-Dal var det seinere bnr. 8. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 340 DALSBRÅTAN, gnr. 132, bnr. 5 1) Enke BERTE HÅKENSDATTER brukte 5/8 lpd. i Dal 1829-31 og overlot parten til 2) HANS ANDERSEN fra Lauvås (se der), d 1867, 64 år gl., gm Inger Olsd. Han fikk kongeskjøte på garden 28/4 1849 for 225 dlr. og jordavgift av kapitalsverdi 20 dlr. Våren 1852 solgte han garden for 225 dlr. til broren 3) HALVOR ANDERSEN ca. 1792-1870, gm Kari Håkensd. fra Ullensaker ca. 1812-86. Barn: Marie 1841-66, Ingeborg, f 1844 på Skjennumeiet, Marte, f ca. 1850, Karen, f 1855. Dattera 4) INGEBORG HALVORS- DATTER (1844-1915) fikk skjøte i 1886 for 1829 kroner og solgte eiendommen (+ bnr. 11) i 1915 (skjøte 1916) for 7700 kroner til 5) LARS KRISTOFFERSEN DAL, som la den til bnr. 2. Dalsbråtan lå midt mellom Ne-Dal og Nordtangen. Lars Dal har dyrket opp en 50-60 mål jord på Nordtangen og Dalsbråtan. NEDRE DAL (NE-DAL), gnr. 132, bnr. 6, 7 og 8 1) HANS LARSEN fra Bahus bygslet i 1829 halve bruket til svigermora Berte Håkensd. Hans var f 1792, d 1866, og g 1829 m Inger Kristoffersd. Dal 1805-81. Barn: Hans Jacob (se 2), Jens Christian, f og d 1834. Hans kjøpte garden ved kongeskjøte av 31/1 1855 for 300 dlr. og jordavgift. 1 1908 ble bnr. 6, 7 og 8 og gnr. 131, bnr. 5, skyldsatt, og de fire bruka ble delt slik at Midtre Dal ble på 5/9 av det hele og tilfalt Kristoffer Johansen? (bnr. 9) og Nedre Dal (bnr. 6) på 4/9 og tilfalt Martin Larsen? De to åtte før alle fire bruka i fellesskap. I 1908 ble to parter solgt fra bnr. 6. Det var bnr. 10 (Vestre Dal) som Kristoffer Larsen i Nordtangen kjøpte (skjøte 1910), og bnr. 11 (Vestre Dal), som ble solgt til Ingeborg Halvorsdatter. 2) HANS JACOB HANSEN (ca. 1830-1905, ugift) var br. til han døde. En fjern slektning var eier etterpå: 3) MARTIN DAHL solgte (skjøte 1921) bnr. 6 for 14000 kroner til 4) NILS BLAKKISRUD. Enka Valborg Blakkisrud skjøtet i 1929 for 12000 kroner til 5) LIVÅR V. RUNNINGEN fra Telemark, d 1954, g m Gudrun, som er eier nå. Barn: Margit, f 1931, g m Sverre Araberg, bor i Oslo. Gudrun forpakter jordvegen, som regnes for 30 mål dyrket, 50 mål myr og 50 mål skog, til Steinar Dal. Ne-Dal, som før lå like nord for Øver-Dal, ble flyttet ned i 1855. Låven (revet 1963) ble satt opp den gangen etter å være flyttet hit fra et annet sted. Hovedbygningen ble også flyttet ned i 1855. Halve Ne-Dal ble i 1905 lagt til Øver-Dal. Martin solgte straks etter at han tok over i 1905 mye til Nordtangen og Dalsbråtan, 15 mål dyrket til hvert bruk og 20 mål myr til Nordtangen og en 40 mål til Dalsbråtan. DAL, gnr. 132, bnr. 8 1) LARS LARSEN, g m Inger Olsd., d 1848, 60 år, tok føderåd i 1816, og bygsla ble tatt over av stesønnen 2) KRISTOFFER KRISTOFFERSEN. 3) TOSTEN HÅKENSEN, f 1791 (se foran), d 1883, g 1823 m Inger Gulliksd. fra Bjørke 1796-1846, tok over denne delen av Dal i 1820-åra. Barn: Ole, f 1824, reiste til Amerika (se 4), Anne Maria, f 1828, g 1848 m Ole Olsen Tømte, Halvor f og d 1831, Halvor 1834r-82, ugift, Inger Maria, f 1838, g 1859 m Kristian Kristiansen Herstua (far Kristian Kristensen i Kristiania). Tosten var føderådsmann i 1875 og bodde sammen med sønnen Halvor på løpenr. 231 d (bnr. 9). Tosten fikk kongeskjøte på eiendommen (bnr. 8) 28/2 1846 for 250 dlr. og jordavgift. Han gav opp boet samme høsten, og en sønn tok over for 450 dlr. 4) OLE TOSTENSEN, f 1824, g 1846 m Johanne Marie Larsd. fra Lauum. Barn: Hans Jakob, f 1847, Johan, f 1849. Ole Tostensen var enkemann på Lauum da han i 1860 ble g m Elen Gunnersd. fra Økri (faren Gunner Hansen fra Fevik). Ole var eier av Dal i 1851, men to år etter solgte 5) ANDREAS L. RUSTAD eiendommen for 300 dlr. til 6) KRISTOFFER LARSEN SUNDBY. Halvparten (bnr. 9) ble skilt fra i 1859 og solgt til Kristoffer O. Holter for 700 dlr. Resten fikk 7) KRISTOFFER LARSEN BAHUS auksjonsskjøte på i 1868 for 230 dlr. I 1875 var Hans Jakob Hansen i bnr. 6 eier. Om deling av bnr. 8 m.fl. i 1908, se bnr. 6. Kristoffer Larsen, f 1804, bodde som enkemann i 1875 hos sagmester KRISTIAN LARSEN fra Åmundrudeiet (se Økri), f 1843, g 1866 m Dorthea Karlsd. fra Skjennumeiet, f 1842. Barn: Carl Christian, f 1865, Anne Marie, f 1869. KRISTOFFER LARSEN, f 1804, var g m Berte Kristensd. 1810-64. Barn: Kristian, f 1851. DAL (NORDTANGEN), gnr. 132, bnr. 2 1) ENGEBRET HANSEN fra Veset i Nes (trolig bror til Hans Hansen i plassen Østby u. Veset), f ca. 1800, kjøpte denne parten fra bnr. 1 i 1851 for 138 dlr. Engebret ble g m Marte Gulliksd. Dal (se bnr. 1), f 1812. Barn: Gulbrand, f 1845, Herman, f 1850, Marie, f 1854, Dorthea, f 1859. Engebret solgte bruket i 1869 for 275 dlr. til 2) skolelærer ANTON OLSEN STENSGAARD, f ca. 1827 i Kristiania, g m Oline Amundsd., f ca. 1818. Han solgte eiendommen til fostersønnen 3) AKSEL CHR. SIBBERN DAHL, f 1866 i Kristiania. Han overdrog bruket (skjøte 1906) mot Kopperud, bnr. 1, til 4) EDVARD OLSEN ØSTERUD, som solgte eiendommen i 1895 (skjøte 1910) for 3000 kroner til 5) KRISTOFFER TOFTNER fra Totnerenga 1844-1927, g m Marte Halvorsd. fra Hurdal 1852-78. Barn: Kristine, g m Ellingsen i Bjørsokn, Marie, g m Kristian Tajet ved Rustad i Hurdal. Kristoffer ble g 2. gang m Ingeborg Gulliksd. fra Nordstun Rud i Hurdal 1854-1948. Barn: Lars (se neste). Eneste sønn fikk skjøte i 1917: 6) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 342 LARS KR. DAL, f 1890, g m Tomine Lunde fra Gjerstad ved Risør, f 1886, br. til 1952. Barn: Åse, f 1920, g m Helge Tærud fra Eidsvoll, verksmester på Trandum, Svein 1923-24, Randi, f og d 1923, Steinar (se 7). Sønnen 7) STEINAR DAL, f 1925, g m Conny Møller fra Sjøvoll i Bjørke, f i Trondheim 1933, tok over i 1952. Barn: Kolbjørn, f 1952, Bjørg-Kirsti, f 1953, Bodil, f 1958, Kristoffer, f 1963. Eiendommen er på 160 mål innmark, 100 mål produktiv skog og 140 mål myr som skal dyrkes. Det blir havnet i jordet og på myra. Vanlig er 2-3 mål tilsådd med havre, 60-70 mål med bygg, 10 mål med poteter, 10-12 mål med rotvekster. Husdyrholdet var i 1965 15-20 kuer, 15-20 ungdyr, 5 grisepurker og egen råne. Garden har ny driftsbygning, bygd 1961-62. Nordtangen hadde et jorde på 15 mål dyrket ved Østlibråtan, og i ei stue der bodde en gammal mann som ble kalt Solli-Kristian (Kristian Johansen Sollien døde i 1912, 76 år og ugift). Jorda falt tilbake til Nordtangen da han døde. Steinar Dal har makeskiftet den jorda til Kristian Dahl. Dalsbråtan hadde et jorde (15 mål) på en holme i myra øst for Øver-Dal og sør for Ne-Dal. Steinar Dal makeskiftet også det til Kristian Dahl på Øver-Dal og fikk for begge jordstykkene igjen et jorde nord for husa i Nordtangen. DAL (ØSTLIBRÅTAN), gnr. 132, bnr. 3 1) GULLIK HENRIKSEN ca. 1826-61, g m Anne Hansd., kjøpte denne delen fra bnr. 1 i 1857. Barn født her: Martine, f 1857, g 1889 m Gustav Olaus Nilsen Østli fra Rustadbakken, Olava, f 1859. Yngste datter pleide i 1875 mora, som var født i Eidsvoll i 1821. Eiendommen var tatt over av 2) GULBRAND ANDERSEN, f 1841 i Bjørke, g m Lovise Larsd., f 1846 i Eidsvoll. Barn: Anna, f 1871, Laurits, f 1873, Anton, f 1875. 3) HANS OLAUSSEN 1867-1949 bodde her som enkemann og sjøleier i 1900. Han var g 1. gang m Maria Nilsd. fra Østli, d 1899, 35 år. Barn: Nils, f 1889, g m Olga fra Sagstua, Mina, f 1891, g m Ferdinand Rustad, Johan, f 1893, g m Laura Limseth, Magnus, f 1896, g m Laura Engebråten, Emilie, f 1898, g m Herman Granås. Hans ble g 2. gang m Mathilde Nilsd. fra Østli 1855-1932. De hadde ikke barn. Yngste sønn til Hans tok over i 1935: 4) MAGNUS HANSEN ØSTLI, f 1896, g m Laura Engebråten. Barn: Gudrun, f 1920, g m Paul Kristiansen fra Trøgstad, Erling, f 1922, g m Marie Ukkestad. Eiendommen er på ca. 30 mål. Magnus Østli har bygd hovedbygningen og Hans Olaussen det meste av uthusa. Fjøs og stall er bygd av Magnus. DAL, gnr. 132, bnr. 1 1) LARS AMUNDSEN, f ca. 1650, d 1717, g m Jøran Pålsd., f ca. 1652, d 1726, bygslet halve Dal 2. mars 1685. Barn: Amund (se neste), Lars, f 1690, Inger, f 1693, g 1729 m Lars Mortensen Åmundrud. Anna Amundsd., søster til Lars, døde i 1737, 78 år. Sønnen til Lars tok over garden da faren døde: 2) AMUND LARSEN, f ca. 1689, g 1712 m Jøran Arnesd. fra Jælberg, f 1691, d 1763. Barn: Kristoffer, f 1714, d 1737, Lars (se neste), Marte, f 1721, g 1756 m Lars Gunnersen, br. av Flatner, Anne, f 1724, g 1745 m Mikkel Larsen Hetåker, ble husm. på Bergerbotn i Eidsvoll, Ola, f 1727, g 1753 m Marte Steffensd. Flatner, lånte 70 dlr. i 1753 «til Flatners innkjøp» og ble br. der, men tjente i 1770 på Herberg. Eldste sønn tok over bygsla: 3) LARS AMUNDSEN 1717- 97, g 1749 m Inger Gudbrandsd. fra Vestre Rud i Nannestad 1722-89. Barn: dødfødt 1750, Marte (se 4), Amund og Anne, f og d 1755, Anne, f 1756, Berte, f 1758, g 1784 m Lars Olsen Dal, Gudbrand, f 1761, d 1765, Ola, f og d 1766. Skiftet etter Lars Amundsen ble i juni 1717 gjort opp med 52 ¼ dlr. i formue (takst for løsøret) og 15 ¾ dlr. i gjeld. Lars hadde alt overlatt halve garden til sønnen Amund. Jerntøy og gardsredskap: 1 gryte på 1 ½ kv. (3 dlr.), 1 ditto i setra på 1 kv. rom (1 ¾ dlr.), 1 ditto på 1 skjeppe rom (3 ort), 1 lita gryte i setra (1 ort), 1 takke med bakstegagn (1 dlr.), 1 steikepanne (20 sk.), 1 skorde, 1 plog (2 ort), 1 harv (2 ort), 2 par jerndrotter, 2 arbeidsseler, 2 kløvsaler, 1 naver, 1 hoggjern, 2 økser, 3 «Jaer» (ljåer), 5 «Skiurer» (skyruer), 1 slipestein, 1 gl. ditto, 1 kirkesiede, 1 ferdingslede, 1 bordslede, 2 tømmerlenker, 1 mannssal (beholder sønnen), konas sal (beholder dattera). Innreiing og trevarer i stua var et framskåp med lås (1 ¼ dlr.), en slagbenk, et bryggekar, ei tine med lokk, ei tine i underlåven, et lite kornkar, to øltønner, en ny ember, tre gamle ditto, to spann, ei kjerne, et trefat, to såer, seksten tretallerkener (14 sk.), et trefat, fire steinfat, tre serker. Enkas seng med klær fikk hun beholde utaksert. Av sengklær m.m. var det ei flamsk hynde med lappet skinnfor (8 sk.), to gamle ditto à 4 dlr., et firskaftet sengklede (3 ort), et litt breiere, et glt. kjonklede. Den avdødes gangklær fikk sønnen mot at dattera skulle få moras klær når hun døde. Husdyra lå i setra og var 1 rødkollet ku, 1 brunkollet ku, 1 rødflekket kolle, 1 hvit og svartflekket ku med horn, 1 hvit hornku med røde kinn, alle à 3 dlr., 1 kvige, 2 okser, 7 sauer, 1 brunbleset hest (11 år – 1 ¼ dlr.), 1 brunt skjut (18 år – 1 ¼ dlr.). Om våren var det sådd 6 tn. havre à 1 dlr., ¾ tn. blandkorn (1 dlr. ½ ort). Dessuten lå det 2 tn. såhavre på bua. Enka forbeholdt seg «en oppholdshjelp i alderdommen til en sømmelig begravelse» (8 dlr.). Sønnen skulle ta mot «sin gamle mor til livsbrød og kle og fø henne hennes livstid uten knurr eller surseende i noen måte av ham eller hustru ... og han og hustru vise henne all sønnelig lydighet og tjenesteaktighet med behøvende oppvartning . . .» Skiftet etter Amund Larsen ble holdt tidlig i mai 1748. Formuen var 86 ¾ dlr. og utlegg 40 ¾ dlr. Den gifte dattera hadde i heimangave fått 2 kuer à 3 dlr., 1 sau og noe til, i alt for 7 ½ dlr. Yngste sønn hadde fått det samme, og Marte skulle få. Lars Amundsen og Inger Gudbrandsd. gav opp boet våren 1774. I stua stod et låsferdig framskåp, og på det var et flatt steinfat, to djupe leirfat, et ølkrus med lokk. Framskåpet stod ved kammerset og var umalt. I kammerset var bl.a. tre øltønner og i et annet kammers ei kjøringskiste og noe til. Nystua ble brukt som soverom. Det var også ildsted i nystua. Husdyr: 5 kuer à 3 dlr. (Febot, Kveldros, Gråsko, Fagerlin, Svangeros), 1 ku til 2 ½ dlr. (Nybån), 3 kviger, 5 sauer. I alt ble løsøret taksert til 53 ½ dlr. Svigersønnen hadde bl.a. kjøpt korn for 5 dlr. De gamle tok føderåd og skulle bl.a. ha såjord til 3 tn. havre, ¾ tn. bygg og ¾ tn. rug. Svigersønnen skulle så og høste det. Han skulle også skaffe dem for til to kuer og to sauer. I handpenger skulle de ha 1 dlr. til tobakk om året. Lars Amundsen overlot 6/11 1772 bygsla til en svigersønn. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 344 4) JENS TRONDSEN fra Gunhildrud, f 1739, g 1772 m Marte Larsd., f 1751. Marte fikk i januar 1776 dattera Kari. Jens fragikk i vitners nærvær å være barnefaren, og sa at han for to år siden hadde skilt seg fra henne på grunn av hennes usømmelige omgang med ektemannen Ola Nilsen Herberg. Vitner var Kristoffer Olsen Dal, Torer Gulliksen Jælberg, Torer Andersen Østli, Berte Persd. Dal og Kari Gudbrandsd. Dal. Jens hadde 5/5 1774 overlatt bygsla til 5) OLA MONSEN fra Aur i Ullensaker. Kona hans hette Berte. Barn: Berte, f 1774, Lars, f 1778, Ola, f 1781. Bygsla ble seinest 1796 tatt over av 6) LARS LARSEN fra Søstua Tømte, f 1762, d 1828, g m Anne Dorthea Persd. fra Eik? f ca. 1769. Barn: Gullik (se neste), Per, f 1792, g 1822 m Berte Larsd. Totner, Lars, f 1796, Embret 1798-1823, Inger Maria, f 1802, g 1826 m Embret Hansen fra Veset i Nes, Gullik 1806-10, Ole, f 1810. Ei Inger Marie Larsd. Dal, f 1802, var på Sundbyeiet da hun 1821 ble g m Ola Olsen Osrudstua, husm. i Nordbystua. Lars og kona tok føderåd i 1811, og det bestod i årlig 8 tn. havre, 1 tn. bygg, ½ tn. rug «av låven», ¼ tn. malt, ¼ tn. salt, 2 bpd. tørrfisk, 1 set. linfrø til utsæd, 1 årsglt. nautslakt, 1 gjødd ungsvin, sommerhavn og vinterføing for 3 kuer og 4 sauer. 100 dlr. skulle utbetales dem engang for alle når de forlangte det. Halve føderådet falt bort når en av dem døde. En sønn bygslet garden. 7) GULLIK LARSEN, f 1790, d 1827, g 1811 m Mari Kristoffersd. fra Nannestad (garden), f 1788, d 1861. Barn: Kristoffer, f og d 1811, Marte, f 1812, g 1845 m Embret Hansen Dal, Dorte, f 1816, g 1841 m Hans Toresen Østli (barn: Dorthea, f 1840), Kristoffer 1819-20, Kari 1821-22, Kari, f og d 1823, Lars, f og d 1824, Karen 1825-26. Enka ble i 1827 gm 8) OLE TORESEN fra Tangen, f 1793, d 1851. Barn: Torer 1828-29, Marie (se neste). Ole Toresen kjøpte garden av bygsla i 1847 (se eiere). I 1850 ble det opprettet kontrakt mellom Ole Toresen, Ole Tostensen, Hans Andersen og Hans Larsen om deling av Dal. I 1852 solgte Ole Toresen en part til Engebret Hansen. På skiftet samme året ble garden utlagt dattera og mannen for 1111 dlr. 14 sk. 9) HANS OLSEN fra Stenset, f 1831, g m Marie Olsd., f 1831. Barn: Olava, f 1852, Thea, f 1854, Johan Martin, f 1856, Marthea, f 1860, Laurits, f 1863, Inger Marie, f 1866. En part ble i 1857 solgt til Gullik Henriksen, og ti år etter reiste Hans Olsen til Amerika og solgte resten av garden til 10) DAVID NILSEN fra Langerud 1832-69, g 1858 m Mari Olsd. fra Tangen 1832-1901, br. av Møllerstua Langerud før han kom hit. Barn: Kristian 1860-86, Olaus 1862-82, Karl Gustav, f 1864, Karen Dorthea 1866-82, Nils Olai 1868-85. Enka satt med garden til hun i 1883 solgte den og holdt igjen bnr. 4, som var en 7-8 mål, der hun bygde hus. Men hun hadde ei løkke på en 20 mål lenger vest, og huset hennes er nå flyttet dit. Dødsboet solgte bnr. 4 i 1910 til JOHAN HANSEN STANG for 875 kroner. NANNESTAD SPAREBANK fikk auksjonsskjøte i 1926 for 5300 kroner og solgte året etter for 5000 kroner til SIGURD KARLSEN. Bnr. 1 ble i 1883 solgt til 11) KRISTOFFER JOHANNESEN DAHL fra Hurdal 1858-1939, gm Rina Nikoline Andersd. fra Hurdal 1861-1934. Barn: Johannes, f 1882, Mina, f 1884, Anders, f 1887, Therese, f 1889, Dagny, f 1891, Karen, f 1892, Kristian (se neste), Agnes, f 1897, Emil, f 1899, Thoralf 1901-03. Sønnen 12) KRISTIAN DAHL 1895-1962 fikk skjøte i 1926. Han var gm Anna Kristine Sundbye 1896-1942. Barn: Jørgen Kristoffer (se 13), Kåre Anders, f 1935, g m Walborg Sofie Thoresen, f 1933. Eldste sønn tok over 1/1 1959: 13) JØRGEN KRISTOFFER DAHL, f 1930, gm Gunvor Nordbye fra Eidsvoll, f 1934. Barn: Anne-Lise, f 1960, Guri Kristine, f 1962, Marit, f 1963. Eiendommen er på ca. 200 mål dyrket, 50 mål myr og 300 mål skog. Det blir drevet vekselbruk med hovedvekt på mjølkeproduksjonen (18 kuer og 12 ungdyr). Hovedbygningen er av tømmer og ble restaurert og forandret i 1930 og ytterligere modernisert i 1949. Stabburet er fra 1935, fjøset fra 1937, låve og stall 1941. Husmenn og andre OLA ERIKSEN var husmann i 1660-åra, og enka hans, Gudbjørg Ulfsd., blir nevnt 1672 og 1682. JAKOB KARLSEN FORSTMAN, f i Tyskland ca. 1685, g m Inger Torgersd., f ca. 1694, var husmann fra seinest 1727 til etter 1745. Barn: Torger, f ca. 1723, Dorte, f ca. 1726, Karl, f 1727. DAVID TRULSEN, gm Jøran Trulsd., fikk sønnen Truls i 1731. ANDERS JONSEN døde i 1742, 23 år. TORGER JAKOBSEN, f ca. 1723 (se ovafor), ble 1744 gm Eli Kjølsd., enke fra Flatner. Berte Erlandsd. døde i 1752, 2 år. OLA HANSEN Dalseiet, gm Kari Gudbrandsd., fikk dattera Berte i 1779 og LARS og Berte Dalstua sønnen Ola i 1784. KRISTEN KITTELSEN (62 år), gm Gudbjørg Ansteinsd. (65 år), var husm. i 1801. Enke Berte Monsd. Dalseiet (52 år) ble i 1816 g m NILS JØRGENSEN Grindåker (30 år). OLE GULLIKSEN Dalseiet, gm Anne Maria Persd. Barn: Lars, f 1831. HALVOR OLSEN Dalseiet døde i 1838, 53 år. KRISTIAN HÅKENSEN Dalseiet, g m Marte Larsd. Barn: Lars Kristian, f 1835. Marte Oline Olsd. Dalseiet fikk i 1838 dattera Marte Maria med Ole Larsen Limset. Husmann OLE GULBRANDSEN Dalseiet, g m Anne Kristensd. Barn: Lars Christian, f 1844. Husmann OLE LARSEN Dalseiet, g m Marte Kristoffersd. Barn: Andrine 1855-56. Karine Halvorsd. Dalseiet fikk i 1858 sønnen Hans Laurits med Martin Nilsen Mjælebergeiet. KRISTOFFER OLSEN, g m Anne Katrine Olsd., var innerst på Dal fra seinest 1860 til 1870. Barn: Maren Gusta, f 1860, Hanne, f 1862, Edvard, f 1864, Thorvald, f 1866, Johan Laurits, f 1869, Gulbrand, f 1870. Edvard (f 1864) ble kalt Edvard Kristoffersen Berntsbråtan, f på Dal, da han 1888 Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 346 ble g m Karoline Mathilde Berntsd. Sandsnes, f på Rustad i Hurdal 1864. Det hette at Kristoffer Olsen da var husm. på Holter. Noen av dem som er nevnt her, kan ha bodd i Dalsbråtan, Nordtangen eller Østlibråtan. I 1900 bodde KRISTIAN JOHANSEN, f 1836, i Slåttlykkja under bnr. 2. Østli Garden ligger i skogkanten med helling mot øst i lia ovafor Dal. Østli grenser i sør til Lauvås og Myrhaug, i vest til Holkebymarka, i nord til Nordbyvik og i øst til Nordbyvik og Dal. Østli ble trolig ryddet i kristen middelalder. Garden lå øde etter svartedauen og ble visstnok brukt fra Holkeby. Tidlig på 1600-tallet ble Østli brukt som seter av Skjennum og seinere av Åmål. Først tidlig på 1700- tallet slo det seg ned brukere på Østli. Garden ble i 1740-åra delt i to bruk, til daglig kalt Nordstua og Søstua. Fra 1760 var det tre like store bruk, hvert med skyld ½ lpd. tunge. Det tredje bruket var Østlihaugen. Navnet har garden etter beliggenhet i østlia. Bygdeuttalen er Ø'ssli. Husmannsplasser. Fra 1840-åra er det nevnt husmenn til Østli. I 1875 er Revhaugen og Bakken nevnt, men der bodde det forpaktere da, ikke husmenn. Fra Østli. (Foto: Erik Bratlien.) Matrikkelgarden Østli. — Gnr. 133 Østli var ubygd ødeplass ennå 1678 og ble først skyldsatt 1732 som rydningsplass (åttendedelsgard) til 1 ½ lpd. tunge. I gammalnorsk tid var den helst halvgard. Østli fikk ved skyldsettinga matr.nr. 152. 1791: Sår 6 tn. havre, litt rug og linfrø. Skog bare i ålmenningen. 14 folk. 1803: Før 2 hester og 6-8 fe. Havn og skog til fornødenhet. Skylda bør økes med 8 ½ lpd. 1819: 2 hester, 6 fe. Utsæd 6 tn. Stadig utsatt for frost. Prop.tall 6. 1835: 3 hester, 9 fe, 9 sauer. Utsæd 9 ¾ tn. 1838: Ny skyld 1 dlr. 2 ort 22 sk. Nytt matr.nr. 134. 1865: 109 mål åker og dyrket eng på tungbrukt, alminnelig dyrket gjørme- og sandjord og 17 mål myrslått og naturlig eng, fordelt med 34 og 4 mål, 10 og 0 mål, 23 og 5 mål, 20 og 6 mål, 12 og 5 mål på henholdsvis løpenr. 232 a, 232 b, 233, 234 og 235. Havn til det meste av besetningen. Noe skog til brensel og gjerdefang. Ny skyld 1 dlr. 3 ort 4 sk. 1875: 4 hester, 14 kuer, 4 ungdyr, 19 sauer og 1 gris. Utsæd 1 ¼ tn. bygg, 2 tn. blandkorn, 14 ½ tn. havre, 1/3 tn. erter, 13 ¼ tn. poteter. 1886: 3,10 skyldmark. Gards- nr. 133. Eiere Garden ble ryddet igjen som krongods. Gudbrand Bjørke i Eidsvoll fikk 12/3 1667 kongeskjøte på Østli (skyld 4 skinn), Bekkedal (5 lpd.) og Borhaug (4 skilling). Men han opptrådte på vegne av futen Anders Simonsen, som han gav skjøte til 3/9 1667. Simonsen solgte Østli 15/3 1670 til sokneprest Thomas Trugeisen, og sokneprest Samuel Mandal var eier i 1729. Enka var eier i 1746. Brukerne ble eiere i 1760. Brukere Bøndene på Skjennum og seinere på Åmål brukte Østli til seter tidlig på 1600-tallet. I 1630-31 ble det betalt tredjetake av «Østli seter», som skyldte 4 skinn. Tre år etter ble garden kalt «Østli ødeplass». I 1656/57 betalte soknepresten tredjetake av Østli, og i 1660/61 var det presteenka. Sommeren 1668 var det åstedssak om delet mellom Østli, Holkeby og Dal. Torer Opperud i Hurdal bodde på Åmål i 24 år før 1654, og værmora hans hadde da Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 348 Østli til seter. Hun fortalte at delet var «oppe i den kulpen eller vassdroget ovenfor den gamle korsgran». Håken Fjell i Eidsvoll fortalte at da faren bodde på Åmål og Alv på Holkeby, hadde faren Østli i bruk. Iblant trettet begge kallene om rådelet, men så la faren ei klopp over kulpen og sa at dit ville han regne Østli. Alv mente det ikke hadde noe på seg å trette om så lite. Far til Håken holdt rettergang på Østli to ganger før han fikk det til leie, for folka på Holkeby ville ikke at han skulle få plassen. Faren slo høyet på nordsida av Hera og høyet en liten holme, og det skulle være rådele mellom Dal bondegods som Sjur Ånåsrud bygslet, og kongens gods Østli. NORDSTUA ØSTLI, gnr. 133, bnr. 1 1) ARNE HENRIKSEN var bruker fra omkring 1720. Han var gm Marte Trondsd., som levde ca. 1683-1751. Barn: Henrik, f 1710 i Ytre Nordbystua, Trond, f 1713, br. av Tømte, d 1794, Anne, f 1720 på Stensgard. Marte Trondsd. hadde i 1730 to søsken hos seg: Rasmus Trondsen (enkemann og 70 år, d 1739) og Berte Trondsd. ( 60 år). Enka etter Samuel Mandal lot Østli taksere 30. september 1746. Skylda var 1 ½ lpd. Av hus var det ei 6-laftet stue bygd sommeren 1746 og tekt med spon, men uten innreiing, et småfehus, 4-laftet badstue, begge tekt med halm, ei lita engløe tekt med spon. De andre husa tilhørte oppsitteren Henrik Arnesen, og han hadde bygd den sjøl. Jordvegen bestod av fire engstykker med mager og steinet jord. Det var skog av bjørk og gran til brensel, gjerdefang og noe hustømmer. Garden ble taksert til 110 dlr. Eldste sønnen til Arne tok over: 2) HENRIK ARNESEN 1710-73 ble g 1735 m Anne Arvesd. fra Jælbergeiet ca. 1694-1765. Ny bygselmann ble 3) ANDERS NIKOLAISEN, gm Marte Haraldsd. ca. 1721-95. Barn: Hans, f 1754, ble br. av Langerud, Torer, f 1755, Ola, f 1760. Frantz Wilhelm Sehested solgte 9/7 1760 en tredjedel av Østli for 200 dlr. til 4) LARS GUDBRANDSEN, som hadde barna Anne, f 1756, Gudbrand, f 1758, Lars, f 1762, Gullik 1764-70, Hans, f og d 1767, Hans 1769-70, Gullik, f 1771, Kristoffer, f 1774 på Tømte. Lars ble br. av Tømte i 1772. Lars Gudbrandsen lånte i 1760 hele kjøpesummen av Gudbrand Olsen Kopperud. 5) HENRIK ARNESEN var g m Inger Jonsd., og hun fikk i 1767 arven sin av formynderen Torer Gulliksen Jælberg. Lars Gudbrandsen solgte i 1772 garden for 200 dlr. til 6) TROND ARNESEN fra Tømte. Han lånte 100 dlr. i 1785 av Håken Tostensen Dal (avlyst 1799). Henrik Arnesen var det skifte etter 1. september 1773. Framskåpet i stua var malt brunt. I kammerset var det peis. Avdødes gangklær var bl.a. en blå vadmelskjol med røde oppslag og gule knapper, en vest av rødt klede, ei rød reisehette, et par hvite vadmelsbukser, en randet brystduk, skinnbukser, lue og hatt. Husdyr: 2 kuer à 3 ¼ - 4 dlr. (Rødkinn, «Kilklædt»), 1 kalv. På garden var sådd 1 1/3 tn. havre. Løsøretakst: 20 dlr. Gjeld og utlegg: 13 dlr. Henrik var gm Inger Jonsd. og hadde søskena Trond Arnesen Østli, Gulbrand Arnesen og Anne Arnesd. Inger Jonsd. var søster til Kristen Jonsen Sandsnessetra. Embret bodde på Østli uten å eie noe i garden. En sønn til Trond Arnesen tok over: 7) ARNE TRONDSEN 1768-1801 var gm Kari Toresd. ca. 1755- 1830. Barn: Torer (se 9), Hans, f 1794, Ingeborg, f 1796, g 1830 m Lars Hansen Sundby (dtr. Inger i 1818 med Kristoffer Davidsen Ås), Anne. Arne Trondsen bygslet i 1798 ¼ lpd. i garden på 8 år til Ola Toresen. Året etter skjøtet han parten for 200 dlr. til 7 b) DAVID TARALDSEN fra Fløtten 1759-1822, som 13/12 1805 solgte for 280 dlr. til «odelsmannen Torer Arnesens stefar Ola Olsen». Enka etter Arne var i 1803 blitt g m 8) OLA OLSEN ca. 1748-1806. Han var enkemann fra Fagerlia i Hurdal, hadde første gang vært g m Marte Håkensd. og hadde barna Jakob, Berte, g m Nils Enersen Knai i Hurdal, Marie. I 1806 ble skiftet etter Ola Olsen gjort opp med 478 dlr. i formue og 513 ¼ dlr. i gjeld. Husdyr: 2 kuer à 7 dlr. (rød og hvit, Rødkolla, rødsidet, Morlik), 1 kalv, 4 sauer. Boet åtte ¼ lpd. i garden, som ble taksert til 280 dlr. David Taraldsen hadde gitt skjøte til Ola for 280 dlr. 13/12 1805. Han hadde lånt 450 dlr. av Kristoffer Olsen Søndre Tangen. Kari Toresd. solgte 24/10 1810 garden for 470 dlr. til sønnen 9) TORER ARNESEN 1791 1869, g 1809 m Kari Davidsd. Østli (Sørmoen) 1784-1845. Barn: Dorte, f 1811, g 1834 m Halvor Olsen Sundby, Arne 1814-15, Hans, f 1816, g 1841 m Dorte Gulliksd. Dal, Arne, f 1820, Karen, f 1824, g 1856 m Christian Monsen Sundby (far Mons Christensen Lundseiet i Romedal), Maria, f 1827, d 1846. I desember 1845 var registrerings- og vurderingsforretning i boet etter avdøde Kari Davidsd. Østli. Husdyr: 3 kuer à 8 dlr., Stjerne, Drive, Snøgås, 8 okser, 2 sauer, 1 bukk. I stua stod et jevndøgnsslagur 2 dlr., et brunmalt framskåp 1 dlr. 3 ort, en kistebenk med to krakker, en stol, ei gryte, vaffeljern, mjølkesil, hekle, fønnekorg, fire tallerkener, to fat, tre gamle rokker, to bøtter, 2 såer. Jordegods: ½ ldp. i garden etter skjøte fra 1810. Oppgiveren forbeholdt seg føderåd, og det bestod av det østre kammerset i hovedbygningen, hvor eieren bekostet oppsatt en kakkelovn som tilhørte oppgiveren. Føderådsmannen skulle ha «nødvendig brenne hogd og inn- båret og fornøden oppvartning i sunne som syke dager». Vinter og sommer skulle føs og røktes for ham ei ku på garden. Innen hvert års november måneds utgang (første året 1846) skulle han få ¼ tn. rug, ¼ tn. bygg, ¼ tn. blandkornmalt, 4 tn. havre, 1/3 tn. salt, 1 bpd. tørrfisk, 5 pund kaffe, 2 pund kandissukker, 3 bpd. Flesk 2 bpd. nautkjøtt, 2 bpd. fårekjøtt, 4 spd. i penger, 2 strieskjorter, den ene av disse skal annethvert år være av lerret, 1 par nye og 1 par påbundne strømper, 1 par ullvanter samt 2 par nye sko, og annethvert år, første gang i 1847, 1 gang nye vadmelsklær, 1 ny verkgarnsvest, alt godt og forsvarlig. Eldste sønn til Torer Arnesen tok over garden: 10) HANS TORESEN, f 1816, ble 1841 gm Dorte Gulliksd. fra Dal 1816-1904. Barn: Karen, f 1842, g 1873 m Johs. Iversen Sandsnesseter, Anne, f 1845, Marie, f 1845, Dorthea (se 11), Gunhild, f 1851, Thorer 1856- 58, Thea 1859-1942, ugift. Svigersønnen 11) HANS JAKOB HANSEN fra Nordbyvik 1854-1924, tok over i 1890 for 4000 kroner. Han ble g 1879 m Dorthea Hansd. 1848-1929. Barn: Hans Jakob 1880-1927, Johanne, f 1882, g m Kristian Wensberg, bodde i Oslo, Ida, f 1885, g m Utheim, bodde i Oslo, g 2. gang m Anders Fløystad, Eidsvoll, Thor (se 13), Hanna, gm Kristian Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 350 Sundt i Eidsvoll. Eldste sønn tok over: 12) HANS JAKOB ØSTLI 1880- 1927 var br. til han døde. Broren ble eier og bruker: 13) THOR ØSTLI, f 1891, er g m Anna Jonette Nordbyvik, f 1896. Barn: Hans, som tok over i 1961: 14) HANS ØSTLI, f 1915, gm Margit Bamrud, f 1915. Barn: Thorun, f 1944, Marit Helene, f 1952. Samme slekt har vært på garden fra 1772. Eiendommen er på ca. 100 mål dyrket, 40 mål myr mot Hera og ca. 150 mål skog opp for garden. Bnr. 4 er kjøpt til. Av jordenavn kan nevnes Tyrirabben, Birithaugen og Midtstua. Hovedbygningen er fra 1905. Låve og stall ble bygd opp igjen etter brann i 1927. Fjøset er fra 1963 og stabburet fra 1914. SØSTUA ØSTLI, gnr. 133, bnr. 3 HARALD var bruker i 1740-åra. Barn: Harald, f og d 1746, Marte, f og d 1747. Ny her 1) ble 2) TORER NIKOLAISEN 1714-1752, gm Rønnaug Davidsd. Barn: Anne, f 1746, d 1750, Marte, f 1749, Nikolaus, f 1751. Garden ble tatt i bruk 3) LARS BØRGERSEN ca. 1717-1754, gm Mari Jakobsd. Barn: Mari, f 1753, d 1754. Mari Larsd. Østli ble 1759 g m Ola Larsen Låke. Frantz Wilhelm Sehested solgte 9/7 1760 en tredjedel av Østli for 200 dlr. til 4) HANS OLSEN fra Tangen. Han flyttet til Fuglerud i Eidsvoll og solgte Østli 17/7 1760 for 200 dlr. til broren 5) ARNE OLSEN fra Tangen, som lånte 160 dlr. av Sehested. Arne døde i 1770, og arvingene (Hans Olsen Fuglerud, Lars Olsen Tangen og Kristoffer Olsen Dal på vegne av Berte Olsd.) solgte garden 17/7 1770 for 100 dlr. til svogeren 6) JENS SIMENSEN fra Åmundrud 1736-1800, gm Kari Olsd. fra Tangen. Barn: Kari 1771 72. Han overdrog garden 18/6 1784 for 200 dlr. til konas søskenbarns sønn: 7) AMUND AMUNDSEN fra Åmål 1754-1811 var gm Marte Jensd. fra Ås 1763-1811. Amund fikk i 1785 arven til kona av vergen Lars Hansen Årstad. Amund og Marte hadde barna Mari, f og d 1785, Kristoffer (se 8), Jens ca. 1788-1811, Amund ca. 1791-1828, Anne, f 1794, g 1821 m enkemann Hans Monsen Borhaug, Ola, f 1797, Lars 1807-60, ugift. Skiftet etter avdøde Amund Amundsen og hustru Marte Jensd. ble sluttet i august 1811. Formuen var 695 dlr. og utgiftene 207 dlr. Løsøret ble taksert til 195 dlr., og garden, ½ lpd. i Østli etter skjøte av 18. juni 1784 ble taksert til 500 dlr. Av utgiftene var 130 dlr. pantobligasjon til Halvor Sjønnesen Holkeby og 20 dlr. til Håken Tostensen Dal. Resten var skifteomkostninger. Husdyr: 1 rød- bleset hoppe 12 år - 20 dlr., 1 ung sau 2 dlr., 1 hvit ku med horn kalt Rødkinn 20 dlr., 1 sau med 2 lam 4 dlr., 1 rød ku kalt Morlik 20 dlr., 1 sau uten lam 3 dlr., 1 ku kalt Ringros 20 dlr., 1 sauebukk 2 dlr., 1 ku kalt Brunku 20 dlr. Eldste sønn tok over garden. 8) KRISTOFFER AMUNDSEN 1786-1863 ble 1811 g m Anne Embretsd. fra Dal ca. 1785-1821, Barn: Amund, f og d 1812, Jens, f 1813, g 1841 m enke Johanne Larsd. Kopperud, Ole (se 9). Kristoffer ble g 2.gang 1821 m Anne Olsd. fra Åmål, f 1784. Barn: Anne Maria, f 1823, g 1846 m Kristian Jensen Herberg, Marte 1825-39, Elen Marie, f 1828, g 1848 m enkemann Pål Kristoffersen Østli, Amund 1831-32. 20. oktober 1821 ble boet etter Anne Embretsd. åpnet. I stua var det vanlige, som et Neuenberger slagur 3 dlr., 1 brunmalt framskåp 2 dlr. osv. Husdyr: 1 brunbleset hoppe 15 år - 10 dlr., 1 blakk folunge 1 ½ år - 10 dlr., 1 rødsidet ku Svangeros 7 dlr., 1 hvit ku Petteros 6 dlr., 1 hvit ku Velkommen 6 dlr., 1 kvige 1 ½ år 3 dlr., 2 sauer, 3 lam, 1 gris. Avlinga var 1 ½ tn. bygg à 2 ½ dlr., 8 tn. havre à 1 dlr. 1 ort, 10 skpd. høy à 4 ort, 5 skpd. havrehalm à 2 ort. Jordegodset var ½ lpd. i Østli etter skjøte av 30. august 1811. Garden ble nå taksert til 300 dlr. Boet etter Anne Embretsd. ble sluttet med 410 dlr. i formue og 31 dlr. i gjeld. Kristoffer Amundsen overdrog i 1843 garden for 300 dlr. til sønnen 9) OLE KRISTOFFERSEN 1817-55, g 1846 m Ingeborg Marie Jensd. fra Herberg. Barn: Kristoffer, f 1847, Berte Marie, f 1849, Andrine, f 1851, Marthea, f 1853. På skiftet etter Ole i 1857 ble garden utlagt sønnen 10) KRISTOFFER OLSEN, som i 1868 solgte den for 500 dlr. til 11) DAVID OLSEN. Han solgte for samme sum i 1870 til 12) NILS OLSEN FOSSUM fra Høverbakken i Hurdal 1821-98, gm Anne Gulbrandsd. fra Rustadbakken i Hurdal 1831-1905. Barn: Olaus (se neste), Mathilde, f 1857, gm Hans Olausen på Østlibråtan, Kristian, reiste til Amerika, Petter, f 1862 i Eidsvoll, Nikolai, f 1864, Johanne Marie, f 1864, Johan, f 1868, til Amerika, Mina Kristine, f 1871, død tidlig. Nils Olsen var br. av Fossumhagan i Eidsvoll før han kom hit. Han solgte i 1898 Østli for 2000 kroner til sønnen 13) OLAUS NILSEN ØSTLI 1855-1934, gm Martine Gulliksen fra Østlibråtan 1857-1911, br. til 1922. Barn: Kristine, f 1890, g m Olaus Myrhaug, Ole (se neste), Nils, f 1901, bor på Østlihaugen, tre døde som mindreårige. Eldste sønn tok over i 1922: 14) OLE ØSTLI, f 1894, g m Marie Gulbrandsd. Hoel fra Eidsvoll (dtr. til bestyrer Gulbrand Hoel på Berger bruk) 1883-1956, br. til 1962. Barn: Erik, f 1921. Eiendommen er på ca. 65 mål innmark, ca. 150 mål havnehaga og skog. Husdyrholdet i 1958 var 2 hester, 6-7 kuer, 3 -4 ungdyr, 10-15 høns. Skolejorda ble forpaktet. Eiendommen går omtrent i ett fra Hera til Holkebymarka. Nordstua eier Trettebråtan som ligger inni jorda til Søstua, mot Østlibråtan. Før måtte Søstua over Trettebråtan til eiendommen lenger øst, men nå er det makeskiftet noe. Søstua hadde et jordstykke på 2 mål helt inntil husa på Revhaugen, men Ole Østli solgte det til Trygve Østli. Søstua hadde også en liten myrbit (ca. 1 mål) i eiendommen til Revhaugen. Hovedbygningen er fra 1914, stabburet fra 1927, låven og stallen fra 1938, fjøset fra 1946. Den gamle bygningen hadde kjøkken over hele den ene halvparten og stue over den andre halvparten. Det ble så tømret til ei stue i nordenden, og den er snekkerstue nå. Smia stod nedafor snekkerstua og var satt opp av Olaus. Han var smed og dreiv på Berger bruk. Der var han også med å rive pipa på glassverket. På garden er det ennå noe glass fra verket på Berger. Av gammalt bohave er det en rosemalt skjenk med årstallet 1701 og et gammalt skatoll. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 352 ØSTLI, gnr. 133, bnr. 4 Oberstløytnant Frantz Wilhelm Sehested solgte 9/7 1760 en tredjedel av Østli for 200 dlr. til 1) ANDERS NIKOLAISEN, som lånte hele kjøpesummen av Pål Olsen Bergereiet i Eidsvoll. Anders lånte i 1780 199 dlr. av Ola Iversen Nordbyvik (avlyst 1803). Anders solgte 13/12 1787 garden for 199 dlr. til svigersønnen 2) PER HANSEN, visstnok fra Asakskogen, f 1763, gm Margrete Andersd., f ca. 1758. Barn: Anne, f ca. 1788, Marte, f ca. 1789, Anders, f 1791, Hans, f 1792, Kristian, f 1794, Lars, f 1796, Ola, f 1798, Mikkel, f 1799, Ingeborg, f 1801. Per Hansen makeskiftet i 1803 Østli med Flatner og flyttet dit. Hit kom 3) OLA KRISTENSEN, som 10/11 1811 solgte to tredjeparter for 400 dlr. til sønnen Lars Olsen. Den siste tredjeparten skulle etter at Ola var død tilfalle sønnen Hans Olsen. Ola Kristensen var odelsmann til Flatner, som han kjøpte i 1811 og straks solgte videre til prokurator Knud Karl Krogh. Ola Kristensen, kanskje fra Harstadstua, f 1753, var g m Marte Hansd. ca. 1751-1810. Barn: Lars, f 1776 (visstnok født på Røtnes), Anne 1780-85, født på Flatner, Hans, f 1782, Dorte 1785-1809, Kristoffer, f 1789, Berte 1789-1805. Ola Kristensen solgte i 1811 en del (se foran) og i 1815 en part på y8 Lpd. for 100 dlr. til sønnen 4a) HANS OLSEN 1782-1831, gm Marte Larsd. ca. 1780-1837. Barn: Berte, f ca. 1805, g 1831 m Hans Kristoffersen Melby, Anne, f ca. 1807, g 1829 m Lars Davidsen Sollia, Marte, f 1811, g 1832 m Lars Olsen Rud øde, Mari 1814-19, Ingeborg, f 1822. 24. juli 1837 var det registrering i boet etter avdøde enke Marte Larsd. på Østli. Det var bare litt løsøre og ikke noen dyr. Garden ble for 90 dlr. solgt til bror til Hans Olsen: 4b) LARS OLSEN 1776-1853 ble 1811 gm Eli Kristoffersd. fra Nedre Lauvås (Myrhaug) 1788-1832. Lars Olsen solgte i 1840 3/8 lpd. for 260 dlr. til Hans Toresen i bnr. 1. Lars Olsen ble g 2.gang m Marte Hansd. Barn: Hans, f 1833, g 1866 m Anne Marie Olsd. fra Lundbyeiet i Hurdal, Ole, f 1836, Kristoffer, f 1839, g 1863 m Kari Toresd. Åmotstua, Marie, f 1843, Lars, f 1847, Kristian, f 1850. NORDRE ØSTLIHAUGEN, gnr. 133, bnr. 2 MOGENS MATHIESEN kjøpte eiendommen i 1848 for 100 dlr. Han hadde forpaktere her. I 1875 var det skomaker HANS LARSEN, f 1833, g 1865 m Anne Marie Olsd., f 1836 i Hurdal. Barn: Inger Dorthea, f 1864, Lina, f 1867, Ole Laurits, f 1875. I 1890 ble eiendommen solgt for 600 kroner til JOHANNES IVERSEN, som hadde bodd her lenge da. Han var fra Sandsnesseter, levde 1848-1923 og ble 1873 g m Karen Hansd fra Østli, f 1843. Barn: Herman, f 1873, br. av Grønvoll, g m Marie fra Rustadhaugen i Hurdal, 2. gang m Ragna Frank fra Eidsvoll, 3. gang m ei fra Bjørke i Eidsvoll, Johan (se neste), Inger Dorthea, f 1879, Kristian, f 1883, ugift. En sønn tok over i 1926: JOHAN ØSTLI 1876-1948 var g m Dorthea Olsen fra Skjebindertangen 1871 1962. Barn: Trygve (se neste), Karen, gm Olaf Østby fra Eidsvoll (barn: Evy, gm Frank Sand fra Oslo, Roar). TRYGVE ØSTLI er eier fra 1948. Eiendommen er på 33 mål dyrket, 36 mål skog og 40 mål myr. Det drives vekselbruk. Bjønnstykkjet er et jorde sør for husa. En bjørn skal ha tatt en folunge der mens merra gikk og beitet. Bygningen er fra 1912-13, låve og stall fra 1923 og fjøs fra 1927. ØSTLIHAUGEN, gnr. 133, bnr. 5 OLE OLSEN fra Gol i Hallingdal kjøpte eiendommen i 1861 for 500 dlr. Han var f 1824 og gm Katrine Olsd. fra Hurdal 1834-1905. Barn: Ole, f 1859 i Feiring, Maria, f 1862, g m Petter Nygaard, Olaus, f 1864 (se Søgarn Røtterud), Karl Johan, f 1866, Edvard, f 1869, Laurits, f 1872, Karen Hilda, f 1875, g m Herman Grønlie, Martin, f 1880. HANS HAUG fra Jælberghaugen var eier i 1917. JOHAN ANDERSEN fikk skjøte i 1920 for 10 000 kroner og solgte i 1922 for 15000 kroner til GUNNAR OPSAHL, som overdrog eiendommen i 1924 for 14000 kroner til HANS HAUGEN fra Rælingen. 1 1930 ble garden solgt til NILS ARTHUR ØSTLI, f 1901, g m Anna Sanden fra Lærdal 1902-56. Barn: Kari, f 1934, g m Arne Solbakken, Håkon Johannes, f 1937, g m Liv Jensen, Grete Synnøve, f 1937, g m Arne Hoås i Trondheim. Nils A. Østli er g 2. gang m Marie Røisi fra Langset i Eidsvoll, f 1895. Eiendommen er på 25 mål i alt og ca. 10 mål skog. Husmenn og andre PÅL KRISTOFFERSEN, gm Elen Maria Kristoffersd., var husm. fra 1840-åra. Barn: Hans Kristian, f 1849, Andreas, f 1852, Paul, f 1854, Kristoffer, f 1857. PER GULBRANDSEN fra Gjødingseter i Hurdal, g 1855 m Marie Olsd. fra Grasmo. Barn: Martha Birgitte, f 1856. KRISTIAN GULBRANDSEN, g m Marie Kristiansd. Barn: Gusta, f 1860. KRISTIAN GULBRANDSEN, g m Maria Jensd. Barn: Jonette, f 1863, Berte Maria, f 1866. TORGER HANSEN, g m Marte Marie Andersd. Barn: Laurits, f 1863, Nikolai, f 1866, Kristian Olai, f 1869, Thea, f 1873. REVHAUGEN. JOHANNES IVERSEN, g m Karen Hansd, var her i 1875. Han kjøpte seinere Østlihaugen. BAKKEN. HANS HANSEN, f 1851 i Ullensaker, g m Anne Pedersd. fra Hurdal, f 1849, var forpakter i 1875. Barn: Herman, f 1874. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 354 Nordbyvik (Vika) Garden ligger ved Hera like ved dens utløp i Hurdalssjøen nord for Stensgard. Nordbyvik grenser i nord til Tangen, i øst til Hurdalssjøen, i sør til Østli, Stensgard og Dal. I vest støter innmarka til egen skog, Viksmarka. som i sør grenser til Holkebymarka, i vest til Røtnesmarka og i nord til Bjørke ålmenning og Tømtemarka. Gardsnavnet var på gammalnorsk bare Nordby (dvs. Nordgarden), men «i Bjorvika» ble lagt til for å skille den fra Nordby i Nannestad, da de lå i samme bygda, Vesttorp. Bjorvika betyr Bevervika og må ha vært vika som går inn fra Hurdalssjøen noe nord for garden. Ennå 1597 blir vika her kalt «Biøruigen». Først seinere ser det ut til at garden ble kalt Nordbyvik, i daglig tale bare Vika. Fra garden stammer slekta Wiig på Romerike. Garden er nevnt i 1393 (Nordby i Biorvikenna). I ei avskrift fra 1730 av et brev fra 1320 er garden kalt Nordbyeviig, men det er trolig avskriveren som har gitt navnet denne formen. I et brev fra regjeringstida til kong Magnus (1319- De to hovedbruka på Nordbyvik 55) har oversetteren kalt garden «Nordbye i Biørvigen». Garden er nevnt i en del avskrifter av gammalnorske brev som Nannestad-presten Lars Widing oversatte omkring 1730. Bare avskriftene hans er bevart. Nordby ble i vikingtida skilt ut fra en storgard som lå ved Hurdalssjøen. Den ble delt i minst tre bruk, Nordby (Vika), Stensgard og Sundby. I 1393 nevnes også Brødregård i Bjorvika, men det var trolig bare et annet navn på Nordbyvik. I 1393 nevnes også en Nordgarden i Bjorvika, som kanskje var den samme som Tangen. Det er derfor mulig at storgarden i Bjorvika var delt i minst fire eller fem bruk før svartedauen og at det nørdste var det nåværende Tangen (Nordgarden i Bjorvik). Det femte bruket av den gamle storgarden utgjorde trolig Tømte, som godt kan ha vært identisk med Brødregård. Brevet fra 1320 forteller at Styr Nilsson Nordbyvik åtte 2/3 i Bergerøya i Hurdalssjøen og broren Tord Sundby 1/3. Det hette at Styr var eier av broren Oles lodd. Et annet pergamentsbrev fra tidsrommet 1319-55 (da Magnus var konge) opplyser at Styr tok vitnesbyrd om heimrasten til Nordby i Bjorvika. Delet begynte ved Raufossen (i Hona) og gikk nordetter Digrabakken og opp i Langmyra (Laugmyra?), derfra i steinen nordetter Langmyra, så øst over lia i Markesteinen i Stumsbekken (nå Siljubekken), derfra utetter til bekkemunnen (utløpet i Hona) og så i Bjorviksvannet. Det tredje brevet forteller hvorledes Tord og Styr Nilssønner delte Nordby, Sundby og Stensgard mellom seg, Tord skulle eie 1 øyresbol i Stensgard og en tredjedel i Bergerøya foruten hele Sundby på 1 øyresbol nær. Sundby strakte seg nord til Åsgardgrinda. Styr skulle eie Nordby i Bjorvika, «som strekker seg nord til kongsalmenningen og vestafor til Våtmyra hvor Sundby grenser imot». Styr skulle også eie 1 øyresbol og en tredjedel i Bergerøya. Dette brevet er tydelig satt opp litt før brevet fra 1320 som er nevnt foran. 9. september 1643 var det åstedssak mellom Nordbyvik og Sandsnes for å besikte begge gardenes «tilhørende eiedele». Striden hadde oppstått fordi finnen Morten og brødrene hans hadde hogd en rugbråta, som presten påstod var på Nordbyviks eiendeler, men futen sa at den var på kongens gard Sandsnes. Retten fulgte de gamle delebreva og gikk nordvestover til Raufossen, derfra oppover en stor bakke som i brevet ble kalt Digrabakken, derfra i Langmyra og videre til ein stein som lå nørdst i samme myr. Derfra gikk de i øst over ei li til en stor markestein som var nedsatt, og videre til Stumsbekken og fulgte den til Bjorviksvannet, «som ellers nu kaldis Hurdahls vandet». Bråtan var hogd innafor dette området, og den lå derfor i skogen til Nordbyvik. 9. september 1643 ble også garden og husa besiktet. Skylda ble satt opp fra 20 til 27 ½ lpd. tunge. Husa var i god stand, men i stedet for et ubrukbart «Nat-Herberge» ble bonden pålagt innen tre år å oppføre et større og bedre med skorstein og vinduer, bord og benker og annen nødvendig innreiing. 27. juni 1654 ble Erik Vika («Viig») forlikt med presten om «den formeldte natstue som skal blive efter sin første storlighed staaendis» mot at han gav presten 3 dlr. og en voksen sau. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 356 En stor herlighet til Nordbyvik i eldre tid var fisket i Hurdalssjøen - og beverfangst også. Et brev fra 1455 fastslår at presten i Nannestad skal beholde de beverskinn Joar Tordsson og andre hadde fanget ulovlig i «Walgafoss ved Nordbyewig». I 1489 ble det tatt opp prov om fisket i Bjorvika. Pål Svensen vitnet at faren sa at når det ble dratt 7 våder «i Biørvick a Biørku Sogn», da fikk presten ½ tn. øl og så mye mat som det hørte til. Halvor Guttormsen vitnet at ingen drog våd i Bjorvika uten prestens samtykke, «ei heller søgte biørskytte» (dvs. beverfangst). Nordbyvik ble liggende øde etter svartedauen og ble brukt som seter fra prestegarden. På slutten av 1500-tallet slo det seg ned brukere på garden igjen. Den ble i 1699 delt i to like store bruk. Frasalget av parseller begynte i 1848. Husmannsplasser. Alt i 1660-åra var det husmann til Nordbyvik. Han bodde trolig i Vikstua, men plassen blir ikke direkte omtalt før omkring 1800. Plassen lå vest for innmarka og er nå småbruk kalt Stuvik. I skogen vest for innmarka kom det flere plasser på 1800-tallet. På den gamle Viksetra, Viksvangen, slo det seg ned flere husmenn etter hvert. Viksvangen er nå sjøleierbruk. Lauvlia var en annen plass i skogen. Den siste familien der drog til Amerika. Matrikkelgarden Nordbyvik. - Gnr. 134 Hele Nordby, som garden hette da, ble på 1300-tallet makeskiftet med Søgarn Homle, og trolig var de to gardene like store, altså fullgarder på om lag 24 øyresbol. Alle gardene i området her ble liggende øde etter svartedauen, og Nordbyvik, som ble tatt opp igjen først, fikk flere av dem som underbruk (se foran). 1591, var «Nordbywigenn . . . nyligenn oprødett i skog och marck», men ble alt 1604 satt opp fra ødegard til halvgard. Skylda var 1575 5 lpd. malt av «Nordby» og 161,1, 25 lpd. av «Wig», 161,7 og seinere 27 ½ lpd. av Nordbyvik. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 13 fe, 5 sauer og 1 svin. 1661: 2 hester, 9 fe, 6 sauer. Utsæd 10 tn., avling 41 tn. Skog til husbygging og gardsnytte. 1665: 3 hester, 16 fe, 8 sauer. Utsæd 10 ¾ tn., avling 47 tn. Har gardsskog til husbygging og rydningsland. Er tvende husmenn i skogen innsatt, nemlig på Tømte og Trondvik, som heretter kan svare rettighet under garden. Tiende 1661, av 55 ½ tn. korn, 1669 av 43 ½ tn., 1678 av 34 tn., 1683 av 40 tn., 1691 av 50 tn., 1697 av 33 tn., 1707 av 85 ½ tn. 1722: 4 hester, 26 fe, 16 sauer. Utsæd 23 ¼ tn., avling 76 tn. Middels jord. Skog og seter til husfornødenhet og heimehavn. Kverna for lang tid siden lagt øde. En husmann med ¾ tn. utsæd. Skylda foreslått satt opp fra 27 ½ til 50 lpd. Garden fikk matr.nr. 99. 1791: Dragongard. Sår 16 tn. havre, 2 tn. bygg, noe erter, rug og linfrø. Skog til husbehov. En plass (Henrikstua). Ei lita bekkekvern. 16 folk på garden. 1803: Uaktet låg skyld den beste garden i hele Bjørke. Før 7 hester og 24 fe og har en rikdom av havn og skog til brenneved. Skylda bør settes opp med 17 ½ lpd. 1819: 4 hester, 18 fe. Utsæd 16 tn. Noe utsatt for oversvømmelse, har godt åkerland, men dårlig england. En plass. Prop.tall 32. 1835: 6 hester, 28 fe, 30 sauer. Utsæd 30 tn. 1838: Ny skyld 8 dlr. 1 ort 14 sk. Nytt matr.nr. 135. 1865: 190 mål dyrket mark på lettbrukt, alminnelig dyrket mold, myr og sand ved roteveg og 46 mål «steineng», halvparten på hvert bruk. God heimehavn til det meste av besetningen. Noe skog til brensel og gjerdefang. Et ubetydelig fiskeri på bnr. 1 og et ubetydelig vannfall på bnr. 2. Ny skyld 8 dlr. 3 ort 5 sk. 1875: 6 hester, 2 okser, 26 kuer, 13 ungdyr, 28 sauer, 3 griser. Utsæd 1 ½ tn. rug, 4 ½ tn. bygg, 1 ¼ tn. blandkorn, 44 tn. havre, 20 tn. poteter. 1886: 16,49 skyldmark. Gardsnr. 134. Eiere Harald Styrsson makeskiftet før 1393 hele Nordbyvik mot Søndre (nå Megarn) Homle i Nannestad til Nannestad prestebol. Etter det var Nordbyvik prestebolsgods til Kristen Amundsen fikk kongeskjøte på halve garden 5/6 1847 for 1200 dlr. og Ole Jakobsen på den andre halvparten 12/2 1846 for 1000 dlr. og jordavgift ansatt til 185 dlr. Brukere STYR NILSSON er nevnt som bruker (se foran) i 1320. Han hadde brødrene Ole (Olav) og Tord, bruker av Sundby. HARALD STYRSSON, som før 1393 makeskiftet til seg Megarn Homle mot Nordbyvik, var trolig en sønn til Styr Nilsson. Harald er nevnt i brev mellom 1389 og 1393 (DN III, nr. 495, DN IV, nr. 570 og 627). Det er trolig Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 358 at presten makeskiftet til seg Nordbyvik for å ha seter der (og på Stensgard). Harald var sannsynligvis den siste brukeren av Nordbyvik før den lange ødetida som varte fra slutten av 1300-tallet og nesten 200 år. De første kjente brukerne etter svartedauen er OLA, som i 1593/-95 gav byggingsskatt til Akershus. GISLE er nevnt 1600/-05. Garden ble i 1594 satt opp fra skatteklasse ødegard til halvgard. I 1611 stevnte Tosten Ås soknepresten «for den gaard Nordbye udi Wiig», som Tosten mente var hans rette odel, men garden var kommet fra hans forfedre og under prestebolet. Tosten la fram et provsbrev datert St. Botolfsdag 1609. Det opplyste at Eiven Enger forklarte at han hadde hørt gamle Guro Kopperud fortelle at ei gammal kone sa til henne «at nogle Aar forleden» døde ei gammal kone på Låke. Litt før hun døde, besøkte presten henne, og den gamle sa til ham: Jeg har ikke noe annet å gi presten enn ei lita kiste med et lite skrin i, forvar du dette. Johan Kneppe provet at hans far Bjørn og hans farbror Trond Kringler talte med hverandre om at ei gammal kone døde for mange år siden på Megarn Homle(l), som sa at hun ikke hadde annet enn ei gammal kiste som presten skulle få. Det vesle skrinet som lå inni ville kona ha, men da presten så det lå gamle brev i den, sa han at han ville ta dem med heim og øve seg på dem. I mellomtida døde den gamle, og presten beholdt breva. Tosten Ås la også fram et provsbrev av 2. desember 1609. Der forklarte Amund Bundli fra Hurdal at han tjente hos Gulle Rud i Hakadal (!). En gang kom Ola Asmundsen til Rud, og han sa til Gulle: Jeg angrer at jeg ikke drog til soknepresten herr Frantz på Nannestad, for jeg kunne ha fått «Nordbye vigen» til leie. Gulle sa da at den garden var «Frode Morresens» odel. Pål Lauum sa også at han hadde hørt av faren Truls Lauum at «Nordbye i Vigen» var kommet fra «Mauritzfolcket». Til dette svarte herr Lars Frantzen at de to første vitner provet mot hverandre, den ene sa at den gamle døde på Låke, den andre at det var på Homle. I det hele var alt løst snakk som de hadde hørt av andre. Presten kunne dessuten legge fram utdrag av Røde bok fra 1393 som opplyste at Harald Styrsson i 1316 hadde makeskiftet Nordbyvik til prestebolet. I) LARS, br. seinest 1610-16, ble etterfulgt av II) ERIK, br. til ca. 1660. Av barn nevnt Kristoffer (se neste). Det hette at Erik var forarmet i 1660. Året etter brukte soknepresten en del av garden og III) KRISTOFFER ERIKSEN (48 år i 1664) resten. Av barn nevnt Isak (10 år i 1666 og blind), Embret (6 år i 1666), Sjur (3 år i 1666). Siri «i Viken» brukte i 1664 7 ½ lpd. i garden, og hun må ha vært enke etter Erik. ANDREAS SCHIØLLER, hammersmed ved jernverket i Eidsvoll, stevnte i 1661 Trond Holkeby og Halvor Ås til å prove de ord de hadde hørt av Siri Nordbyvik. De fortalte for retten at da de kom til garden forrige år, hørte de Siri si til Andreas: Kommer du nu din gamle skjelm og hundsvått som har stått etter min føde. Siri hørte provene og vedstod at hun hadde sagt som de to fortalte. (Presten hadde våren 1663 overlatt en del av Nordbyvik for 40 dlr. til Andreas. Han kunne verken lese eller skrive, og forstod ikke norsk, sa han. Andreas var svenske! Han brukte parten i Nordbyvik bare i tre år.) Kristoffer Nordbyvik ble stevnt for gjeld høsten 1673. Året før ble en Nils Nordbyvik stevnt for slagsmål med Embret Jælberg. Nils var lagrettesmann fra høsten 1673, så han må ha bygslet garden: IV) NILS OLSEN var gm Ingrid Kristoffersd. Barn: Kristoffer og Jon (delte garden mellom seg i 1699), Eli, gm Lars Toresen Hetåker, Marte, f ca. 1682, Ola, f ca. 1682, g 1705 m Goro Trondsd., enke på Rud (barn: Håken, f 1706), Mari, f ca. 1685, g 1705 m Gullik Gudbrandsen Bekkedal. Nils solgte i 1688 en part i Ås. Nils Olsen Nordbyvik bygslet i 1699 «et tømte i ålmenningen, nemlig Høybråte». Sønnene fikk overlatt bygsla i 1699. Da bygslet de hver en halvpart i garden. NORDBYVIK, gnr. 134, bnr. 3 1) KRISTOFFER NILSEN ca. 1672-1754, g 1699 m Anne Persd. ca. 1677-1750, br. fra 1699. Barn: Inger, f 1700, gm David Fransen Ås, Nils, f 1702, br. av Nordmoen ei tid, Per, f 1704, g m Anne Mortensd. og br. av Mjæleberg, Anne, f 1706, g 1733 m Trond Embretsen Gunhildrud, Kari 1708-13, Ola 1710-13, Tosten, f 1713, g 1741 m enke Kari Larsd. Hegli og br. der, Ola, f 1715, Torer, f 1718 (se neste). Kristoffer Nilsen og kone gav opp boet i mars 1750. De åtte 1 ¼ lpd. i Moen ved skjøte av 4. august 1726. Eldste sønn hadde til gode 40 dlr., og han hadde derfor noen dager før skiftet fått skjøte på Moen. Eldste sønn hadde vært heime og «strevet og slepet med gårdebruket, ikke bare som en tro og oppriktig sønn, men som en flittig og dyktig tjener». Boets formue var 98 dlr. 2 ½ ort og gjelda 53 dlr. 2 ½ ort, derav 40 dlr. til føderådet. De gamle tok føderåd hos yngste sønn, som hadde fått bygselbrev på garden 15/11 1747. De skulle ha kornland til 2 tn. havre og ½ tn. bygg som sønnen skulle så og høste uten utlegg for de gamle. Likeså skulle han fø og røkte 2 kuer og 2 sauer for dem. Av løsøre var det en kopperkjele til 2 dlr., en svensk og en engelsk slipestein, en brennevinskjele av kopper 4 dlr., ei bryggepanne 7 dlr., bryggekjele 8 dlr., en smiebelg 1 ¾ dlr. Husdyr: 2 røde kuer med horn (Kveldrei, Plomme) å 3 dlr., 1 hvit ku med horn, Fjørnos, 3 dlr., 1 svart kvige med horn, 1 dlr., 3 bukker, 2 svarte koller, Dalgås og Gjøros, 3 ¾ og 3 dlr., 1 svartflekket ku med horn, Bugås, 2 ½ dlr., 1 svartflekket kvige, Nybån, 1 dlr., 5 geiter med kje, 1 rød kvige med horn, Gullduve, 2 dlr., 1 rødkollet kvige, Engelros, 1 ¾ dlr., 1 gråsidet ku med horn, Morlik, 3 dlr. I dagligstua var et framskåp med lås 1 dlr., et mjølkeskåp, et skåp ved døra 3 ort, to standvever 2 ort. en rokk, et roskåp 1 ½ ort, et vestgøterbordteppe. I nattstua stod ei dobbeltseng og i koven et bord, ei takke m.m. Sølv: 1 skje 1 dlr. Tinn: 5 skjeer, 1 tallerken, 1 brikke, 1 blått og hvitt krus med tinnlokk og 1 uten lokk. Bøker: Mullers huspostill 1 dlr. Yngste sønn bygslet garden: 2) TORER KRISTOFFERSEN, f 1718, ble g 1750 m Ingeborg Gudbrandsd. fra Holkeby ca. 1721-73. Barn: Anne (se neste), Truls 1753- 1801, Inger, f 1756, g 1775 m Lars Gudbrandsen Hjera i Eidsvoll, Mari 1760 -98, Kari 1764-75. Sønnen Truls inngav seg i 1798 med 298 dlr til svogeren Ola Iversen i 1798. Torer ble g 2. gang m Ingeborg Olsd. Hun var søster til Ole Olsen Åmot. Hun og Torer hadde ikke barn. 4. juni 1773 ble boet etter Ingeborg Gudbrandsd. gjort opp med 690 ½ dlr. i formue og 24 ½ dlr. i utgifter. Framskåpet i stua var malt, hengeskåpet var blått og rødt. Et 8-dagers slagur med malt kasse ble satt til 14 dlr. og kakkelovnen til 11 dlr. Stuebygningen hadde stue og kove og forsval og to saler (kalt søndre og nor Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 360 dre), men de vai trolig i annen etasje. Ei stolpeseng med blått omheng stod på nordre sal. Av andre hus blir nattstua, smia, stolpebua, bryggerhuset, stallen og fjøset nevnt. Husdyr: 1 brun hingst 4 år 10 dlr., 1 rød hoppe 15 år - 6 dlr., 1 svart føll 2 år - 6 dlr., 8 kuer à 3 ½ dlr. (Frue, Flekkeros, Spreke, Fagerlin, Spragle, «Nordoma», Venku, «Varenku»), 2 kviger (Ringe og ei til), 8 sauer, 1 purke. Korn: 10 tn. havre à l ½ dlr. og ¾ tn. bygg. Tilgodehavender: Pål Olsen Borhaug skyldte boet 50 dlr., Hans Olsen Fuglerud 60 dlr., Pål Olsen 418 dlr., Amund Justsen Rud 200 dlr., Ola Iversen Bjørke 100 dlr. Enkemannen hadde 15 dlr. i kontanter. Ingeborg Olsdatters skifte ble holdt i februar 1776. Ei brun kleskiste ble taksert til 2 dlr. Bare det hun hadde «innbrakt» ble vurdert, og det var først og fremst klær og 128 dlr. i rede penger. Utgiftene var 18 ¾ dlr. og beholdningen 169 ¼ dlr. Torer Kristoffersen sjøl var det skifte etter 23. februar 1776. Jernkakkelovnen i stua var verd 8 dlr. Mjølkeskåpet var umalt, men framskåpet rødmalt. Gangklærne til avdøde lå i ei blåmalt og beslått kiste: 1 blå vadmelskjol med metallknapper, 2 blå vadmelsbukser. Klærne, kista og ei gl. dragonkappe skulle tilhøre sønnen uten å komme boet til inntekt. Husdyr: 1 svart vallak 15 år - 10 dlr., 1 brun hoppe 9 år - 8 dlr., 5 kuer à 4 dlr. (Vardokke, Visa, Lekkeros, Sprale, Fjellros), 5 kviger (Dronning, Plomme, Eva, Gullhue, Pynte), 3 kalver, 10 sauer, 4 geiter. Bordet og høgsetebenken i stua var spikret fast i veggen. En gl. fiskebåt ble anslått for 3 dlr., og av den åtte naboen Tosten Nordbyvik halvparten. Havrestoa i treskeløa ble anslått til 16-20 tn. havre, men da kornet dette år var dårlig, ble det satt til 14 tn. à 1 ½ dlr. Når treskelønna og utlegg ble trukket fra, var havren verd 10 dlr. Torer hadde utlånt 415 dlr. til Lars og Jon Maura, 360 dlr. til Amund Justsen Rud (betalt ned til 248 dlr.) og en del mindre beløp til andre. Hele formuen løp opp i 2226 ¾ dlr., og utgiftene var 748 ½ dlr. Rike Nils Kristoffersen Nordbyvik fikk boet gjort opp 4. juni 1773. I stua stod et umalt framskåp til 2 ort, i forsvalen ei seng m.m., i nattstua ei svart kiste med tre band over lokket (3 dlr.). Avdødes gangklær var en skinnvest med messingknapper, en grå vadmelskjol med hvite knapper, et blå vadmelsvest med gule knapper, en hvit vadmelsvest med gule knapper, en grå vadmelskjol med røde knapphol, en rød kledevest med gule knapper, en hvit vadmelsvest. På kammerset «ovenpå» var bl.a. et rødt ferdesskrin med tre jernband og ei stor ferdingskiste. Svalgangen blir også nevnt. Jordegodset var 1 ¼ lpd. i Moen etter skjøte til avdøde fra faren Kristoffer Nilsen 9. juli 1750 for 140 dlr. Boet hadde til gode 40 dlr. av Hans Kristoffersen Tømte (fra 1755), 320 dlr. av Kristoffer Larsen Røtnes (fra 1766), 200 dlr. av Ola Nikolaisen Rud (fra 1769), 90 dlr. av Ola Amundsen Østby, 440 dlr. av Lars Jonsen Nannestad (fra 1770), 200 dlr. av Anders Augustinussen Totner (fra 1770), 160 dlr. av Nikolai Justsen (fra 1771), 180 dlr. av Jon Larsen Herstua, 70 dlr. av Ola Amundsen Østby (fra 1773), 64 dlr. av Trond Arnesen Østli (fra 1773), 120 dlr. av Gudbrand Lukassen Rustad, 100 dlr. av Anders Justsen Rud og en hel del småposter fra 1 til 50 dlr. Utgiftene var 147 ¼ dlr., og beholdningen ble 2349 ¼ dlr. 3) OLA IVERSEN fra Nordgarn Bjørke bygslet garden 22/2 1776. Ola (1750-1801) ble 1771 gm Anne Toresd., f 1751. Barn: Iver, f 1777 (se 4), Ingeborg 1779-80, Inger, f 1786, g 1803 m Halvor Sjønnesen Holkeby. Sønnen 4) IVER OLSEN 1777-1812 tok over. Han ble 1802 gm Gudbjørg Kristoffersd. fra Oppstun Ukustad 1774-1816. Barn: Ingeborg, f 1803, Berte 1806-08, Berte, f 1809, Johanne, f og d 1811. Enke Gudbjørg Kristoffersd. ble i 1812 g m 5) OLA OLSEN fra Nordgarn Nordby i Nannestad 1781-1836. Barn: Iver, f 1813, Anne 1816-17, Ole, f 1821, Lars, f 1823, se Nord-Eik, Gulbrand, f 1825, d liten, Gulbrand, f 1833, d liten. Ole Olsen bygslet garden i 1816 og gav føderåd til enke Anne Toresd. Husdyra som ble skiftet etter Iver Olsen i 1812, var 3 hester (250, 120, 100 dlr., krigsmynt), 1 folunge (20 dlr.), 12 kuer (30-50 dlr.), 3 ungdyr og okser, 2 vårkalver, 12 sauer à 6 dlr., 3 ungsauer, 2 bukker, 2 purker. Hele løsøret ble taksert til 1805 dlr. Boet hadde dessuten hele 5429 dlr. utlånt, det meste mot pant i garder. De største beløpene var 1435 dlr. hos Mikkel Nilsen Finstad i Eidsvoll, 518 dlr. hos Jakob Olsen Ås i Eidsvoll, 558 dlr. hos Kristoffer Herstua og 470 dlr. hos Torer Arnesen Østli. Utgiftene var 407 dlr. Ved skiftet etter Gudbjørg i 1816 var løsøretaksten 380 spd. og inntektene i alt 1560 spd. Utlegget var 51 spd. Husdyr: 4 hester (14-20 dlr.) 1 føll (2 dlr.), 9 kuer à 8 dlr., 1 ku til 7 dlr., 4 ungdyr, 14 sauer, 6 lam, 1 purke, 4 vårgriser. Boet hadde 1180 dlr. utlånt. Av hus og rom blir nevnt nystua, dagligstua, koven, kammerset, koven, gangen. Sølvet var bare 1 staup, 3 gamle spiseskjeer og 1 par skospenner. Ola Olsen ble gift annen gang m Ingeborg Marie Gulliksd. fra Søndre Rustad i Hurdal, f 1806. Barn: Lars, f 1823, br. av Nord-Eik, Gudbjørg, f 1830, g 1858 m Kristoffer Olsen Gunhildrud, Johan, f 1834, ble br. av Algarheim i Ullensaker, g 1866 m Ingeborg Marie Holter fra Enger. Enka ble i 1840 g m 6) OLE JAKOBSEN fra Maura, f 1813. Barn: Ingeborg Dorthea, f 1843, g 1875 m Christopher Olsen Tangen, Hans Jacob, f 1845 (se 7). Søstrene til Ingeborg Marie var Inger, gm enkemann Jens Olsen Skjennum, Elsa Katrine, g m Lars Lukassen på Ukustad, Marte, g m Lukas Nordre Rustad. Ole Jakobsen fikk kongeskjøte på garden 12/12 1846 for 1000 dlr. og jordavgift av kapitalverdi 185 dlr. Eneste sønn tok over garden (skjøte 1895) for 11040 kroner: 7) HANS JACOB OLSEN WIIG, f 1846, g 1885 m Anne Marie Knutsen fra Burås, f 1866. Barn: Johanne, f 1885, døde ung, Gusta, f 1887, g m sersjant Hagen på Gardermoen, Arthur, f 1890, g m Gusta Limseth, br. av Romedal av Nord-Eik, Ida, f 1893, ugift, Lina, f 1896, døde ung, Ingeborg, f 1900, døde straks. Hans Jacob Wiig solgte i 1891 «gardens utmark» til broren Johan Wiig med forbehold av havnerett. 8) ARTHUR WIIG fikk skjøte av dødsboet til faren i 1919 for 14000 kroner. Han solgte i 1924 for 18000 kroner til 9) HANS HENRIKSEN fra Brattlia (Hagan) i Hurdal, d 1954, gm Anna Johansen, d 1954. Barn: Thorbjørn (se neste), Herbert, f 1921, gm Klara Aasnes fra Nordmøre, i Oslo. Eldste sønn tok over i 1959. 10) THORBJØRN HENRIKSEN, f 1919, gm Magda Fjærvik fra Nordmøre, f 1916. Barn: Thorill, f 1957. Eiendommen er på 70 mål innmark og ca. 30 mål havnehaga. Det drives vekselbruk med 15 kuer og 5 ungdyr. Låven er fra 1941 og fjøset fra 1951. Ny hovedbygning bygges i 1966. NORDBYVIK, gnr. 134, bnr. 1 1) JON NILSEN ca. 1674-1733, gm Goro Gulliksd. ca. 1674 1751, var br. fra 1699 (se foran). Barn: Marte 1700 03, Nils, f 1702, ble br. av Færstad, g 1729 m Kari Isaksd. Færstad, Tosten (se 2), Ola 1707-29, Anne, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 362 f 1709, Marte, f 1711, g 1733 m Hans Nilsen Limset, visstnok Inger og Kari. Ei Dorte Jonsd. Vika ble 1717 g m enkemann Daniel Eriksen. En sønn til Jon Nilsen bygslet garden: 2) TOSTEN JONSEN 1704-83 var gm Kari Kristensd. ca. 1719-89. Barn: Ola 1737-1810, Mari, f 1739, Kari, f 1741, gm Ola Kristoffersen Søgarn Engelstad, Jon, f 1743, g 1764 m enke Inger Gudbrandsen Sandsnes, Kristen, f 1745, g 1781 m Ingeborg Olsd. Grani, Berte, f 1747, g 1769 m Ola Olsen Hegli, Hans, f 1749, g 1774 m enke Kari Larsd. Stenset, Gullik, f 1751, g 1777 m Dorte Jensd. Elton, Håken, f 1754, g 1784 m Anne Kristoffersd. Dal, Kristoffer 1758-61, Guro, f 1761, g 1781 m Ola Amundsen Garder i Ullensaker. Ola Tostensen fikk i 1800 føderåd hos broren Kristen. Skiftet etter ektefolka Tosten Jonsen og Kari Kristensd. ble holdt 2. mars 1778. I stua var et blåmalt, gammalt framskap (2 ort) med litt av hvert på, bl.a. et kølnsk krus med tinnlokk, to jernlysestaker og et speil. Det var også et annet framskåp i stua. Kakkelovnen ble taksert til 10 dlr. og et 8-dagers slagur til 12 dlr. Et lukket sengested med klær i forbeholdt oppgiverne seg. Ti «Neurnberger» tavler ble satt til 2 sk. stykket. I «koven eller kammerset» var ei standseng, en krakk og noe til. Kjøkkenet og svalgangen er også nevnt. På salen var et dobbelt sengested med verkensomheng, et malt bord på kryssfot, et speil, et tebord på fire føtter, et par gardiner med kapper. På vestre loft var ti gamle fiskegarn, tre gamle ljåer og litt til. I nystua stod et brunmalt framskåp, en kistebenk, ei dobbelt seng, øltønne. Bryggerhuset, mjølkebua og stolpebua er også omtalt. Husdyr: 1 svart vallak 20 år - 4 dlr., 1 svart hoppe 20 år 4 dlr., 1 svart unghoppe 2 år 6 dlr., 7 kuer à 4 dlr. (Lekkerros, Febot, Marikolla, Salfrue, Venku, Eva, Nybån), 3 kviger, 2 okser (Gullknapp, Dalebonde), 6 sauer med lam, 2 ungsauer. Korn: ½ tn. bygg 1 ½ dlr., 8 tn. havre 12 dlr. Formue: 143 ¼ dlr. Gjelda var bare 80 dlr. til føderådet. Resten ble delt likt mellom arvingene. Skifteomkostningene sa oppgiverne at de skulle «besørge prompte betalt». Sønnen som tok over garden, skulle besørge bryllupsbekostning, «det er at sige beværtning for bryllupsgjæsterne» når noen av hans tre søsken «indlader sig i ægteskab, som begge dele ansees til værdi 40 rdr. om dødsfald skulle imidlertid paa ham indtræffe». De 40 dlr. skulle da hefte på boet hans. 3) KRISTEN TOSTENSEN 1745-1800, g 1781 m Ingeborg Olsd. fra Gangfløt 1761 1833. Barn: Dorte, f 1782, g 1801 m Jakob Kristoffersen Maura, Tosten, f 1785, Kari, f 1786, Boel, f 1789, g 1810 m Ola Hansen Rud i Bjørke, Mari, f 1792. Enka ble i 1801 g m 4) AMUND LARSEN fra Elstad i Ullensaker. Barn: Kristen, f 1802, bygslet garden i 1824. Amund og kona tok føderåd i 1824. Det skulle bestå av jordet Haugerslykkja. 1 tn. havre og ½ tn. linfrø skulle brukeren så for dem. Av låven skulle de årlig få 8 tn. havre, 2 tn. bygg, 1 tn. rug, ½ tn. erter, 1 tn. byggmalt, 3 tn. poteter, dessuten 3 bpd. samfengt lin, 3 bpd. tørrfisk, 3/8 tn. salt, 8 alen grått vadmel, en voksen gris og et 2 ½ års naut til slakt, 9 bpd. flesk, alt godt og forsvarlig en gang om året. Dessuten skulle det føs 3 kuer og 3 sauer for dem. De skulle årlig ha 6 pd. kandissukker, 8 ruller engelsk tobakk og 25 spd. i handpenger. Husvære skulle de ha i den vestre stua i stuebygningen. 5) KRISTEN AMUNDSEN, f 1802, bygslet garden og kjøpte den ved kongeskjøte av 5/6 1847 for 1200 dlr. Kristen var ugift og hadde i 1875 fem tjenestefolk. Auksjonsskjøte ble 10/1 1880 gitt for 11 300 kroner til 6) ANDREAS OLSEN fra Totnerenga, før br. av Tømte, f 1840, br. her til 1907, g 1865 m Anne Larsd. fra Tømte. Barn: Kristian, f 1864, bygde Nordheim, g m Emma Ruud fra Hurdal, Dorthea, f 1866, ugift, Herman, f 1869, bygde Løvstad, g m Agnes Olsen Bålsrud fra Feiring, Ludvig, f 1876, bygde Strandvik, g m Helga Kopperud. Andreas Olsen solgte garden i 1907 til 7) KRISTIAN OLSEN THORUD fra Fet, f 1876, gm Elise Holt fra Fet, f 1887. Barn: Ole (se neste), Gunvor, f 1912, gm Einar Bjerke på Torshov i Gjerdrum, Karl, f 1914, g m Aslak Slettedal, forretning ved Sundby, Rakel, f 1918, Erling, død 1936, Oddmund, f 1924, g m Elbjørg Bakke, bor ved Stensgard, Ingolf, f 1926, g m Ingeborg Maack fra Hurdal, bor i Asker. Eldste sønn tok over i 1955: 8) OLE K. THORUD, f 1911, er g m Bergljot Berg fra Maura, f 1911. Barn: Erling Kristoffer, f 1949. Garden er i dag på ca. 140 mål innmark og 60 mål skog og havnehaga. Skogen (Viksmarka) hører til Mathiesen-EV. Hele garden består av slett sandmold, og det drives vekselbruk med besetning på 1 hest, 10-14 kuer, en del ungdyr og 3-4 grise- purker. Hovedbygningen er midtkammersbygning i to fulle høgder. Den er trolig bygd tidlig på 1800-tallet, men det eldste av den kan være enda eldre. Låven av bindingsverk er fra 1915, fjøs av tømmer er eldre, men restaurert. Stabburet har kløyvde stokker til golvbord. Seter hadde garden i Viksetra i Heggekollen. Husmannsplasser var Viksvangen og Vikstua. Også på jordet Lauvlilykkja har det stått hus. Grensene for garden ble i 1907 oppgitt til Hurdalssjøen i øst, Stensgard i sør, Viksmarka i vest og bnr. 3 av Nordbyvik i nord. STUVIK, gnr. 134, bnr. 2 og 8 1) HANS JOKOB HANSEN, f 1851 i Ullensaker, gm Anne Pedersd., f 1846 i Hurdal, kjøpte bnr. 2 i 1881 for 600 kroner. Barn: Kristian, f 1880, ugift, arbeidet i Asker, Hanna, f 1883, g m Johan Ruud, Johan, f 1889, g m Marie Ruud, bor ved Gardermoen. Hans Jakob kjøpte i 1888 til Storenga (bnr. 8) og solgte det hele mellom 1900 og 1917 til 2) O. WOLD, som i 1917 solgte til 3) O. M. BRAATEN. Andrea Braaten overdrog eiendommen i 1919 til 4) HANS P. BURAAS, f i Vestlia i Hurdal, d 1953, g m Gusta fra Burås. Barn: Johanne, g m Magnus Storbråten fra Gullverket, Ingeborg, g m Arve Karlsen fra Eidsvoll, Kristine, g m Johan Karlsen fra Eidsvoll, Kristian (se 5), Oskar, gm Mary Moen fra Bardu, Helge, gm Margit Vestlien fra Hurdal. Hans Buraas ble g 2.gang m Borghild Waaler, d 1942. Barn: Håkon, Solveig. Sønnen 5) KRISTIAN BURÅS, f 1917, tok over i 1948. Han er gm Magnhild Holtet fra Eidsvoll, f 1920. Barn: Conny, f 1946, Grethe, f 1952. Eiendommen er på 50 mål dyrket og 6 mål havn. Husdyr i 1958 var 1 hest, 6 kuer, 2 ungdyr, 1 grisepurke, 20 høns. Bygningen er satt opp av Hans Braaten, låve, fjøs og stabbur av Hans P. Buraas og stall av Kristian Burås. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 364 ENGEBRÅTAN, gnr. 134, bnr. 6 OLE LARSEN kjøpte eiendommen fra bnr. 4 i 1881 for 120 kroner og solgte den i 1886 for 500 kroner til THORVALD OLSEN. LARS KRISTOFFERSEN, f 1850, g m Thea Andersd., f 1860 i Hakadal, var eier i 1900. Lars var sagmester. Barn: Helga (se neste), Johan, f 1891, g m Inga Nordheim, Laura, f 1896, g m Magnus Østlibråten, Arthur, f 1900, død liten. En svigersønn tok over: NICOLAI NYBERG er g m Helga Engebråten, f 1888. Barn: Gerd, g m Erik Bamrud. KYTEBEKK, gnr. 134, bnr. 7 NILS JOHANSEN, f ca. 1824 i Kristiania, forpaktet i 1875 dette jordstykket. Han var g m Oline Tostensd. fra Lunner på Hadeland, f ca. 1828. I 1881 fikk Nils skjøte på Kytebekk for 285 kroner. Han sa at han satte navnet på eiendommen fordi det var så mye ørekyt i bekken der. Nils likte seg så godt i Kytebekk at han ikke ville bytte med kongens slott, sa han. Nils var en begavet mann. Han kunne huske alt han leste og alt som ble fortalt ham. Kytebekk grenser til Østlihaugen. Husa er borte. Jorda tilhører Hans Løvli. Nils Johansen var i 1875 sagmester ved Stensgard dampsag. Han solgte i 1902 Kytebekk for 224 kroner til Nannestad fattigstyre, som i 1917 solgte for 150 kroner (trolig uten hus) til KARL og HANS KRISTIANSEN LØVLI. Hans er eier nå. Eiendommen er 9 mål dyrket. Hans bygde opp igjen alle husa. SJØVOLL, gnr. 134, bnr. 9 1) OLAUS HERMANSEN SJØVOLD fra Flod av Vålaug, f 1871, kjøpte eiendommen fra Nordbyvik i 1895 for 2400 kroner. Olaus var g m Emma Martinsd., f 1873. Barn: Hans, f 1896, reiste til Oslo, Otilie, f 1898, gm Alf Brovold, Christian, Karen, g m Harald Grasmo. Olaus solgte i 1910 eiendommen til 2) ANTON JOHANSEN fra Herstua 1860-1943, g m Anne Marie Løken fra Gran på Hadeland 1869 1935. Barn: Karl Johan, f 1895, g m Pauline Abrahamsen fra Narvik, flyttet til Hurdal, seinere til Oslo, Haldis Alvilde, f 1900, g m Reidar Aase, bor i Oslo, Thorbjørn 1903-25, Sigrid Johanne, f 1905, forretningsdrivende i Oslo, Wilhelm (se 3). Eier fra 1933 er sønnen 3) WILHELM SJØVOLD, f 1907, gm Gunvor Møller fra Trondheim, f 1908. Pleiedatter Conny Møller, f 1933, g m Steinar Dal. Eiendommen er på 40 mål dyrket og 20 mål myr og havn. Dalsetra ble brukt som seter til like etter krigen. Det drives vekselbruk med slaktedyr og sauer. Bygningen er fra 1916, låven fra 1912, fjøs og stall fra 1914 og stabbur fra 1923. LØVSTAD, gnr. 134, bnr. 12 HERMAN ANDREASSEN NORDBYVIK fra Nordbyvik, f 1869, bygde eiendommen, som i dag er på 60 mål. Herman var gm Agnes Olsen fra Bålsrud i Feiring, f 1869. Barn: Alma, f 1897, g m Thor Østli, Ole (se neste), Margit, f 1903, gm Johan Sørli i Fenstad. Sønnen Ole tok over: OLE NORDBYVIK, f 1900, er g m Gjertrud Rustad fra Levanger. Barn: Odd, f 1939. LAUVLIA KRISTIAN OLSEN fra Slåttenga under Tangen, f 1841, gm Margrete Hansd., f 1846 i Hurdal, bodde her i 1900, og bruket var en del av Kytebekk. Barn: Hanna, til Amerika, Anna, gm Petter Hansen fra Gudbrandsdalen, Magna, f 1882, g m Hilmar Hansen, bodde i Larvik, Karl, f 1886, ugift, bodde her, Hans, tok over eiendommen, Borgine, f 1894, g m Gustav Rustad fra Hurdal. HANS KRISTIANSEN LØVLI, f 1889, er g m Oline Josefine Hansen fra Frankens i Eidsvoll, f 1895. Barn: Margrete, f 1931, g m Arve Amundsen fra Eidsvoll verk. KVERNDALEN, gnr. 134, bnr. 21 KRISTOFFER OLSEN, f 1825 i Holter, g m Katrine Olsd., f 1834, var forpakter i 1875. Barn: Ole, f 1858, Dorthea, f 1859, Hanna, f 1862, Edvard, f 1864, Thorvald, f 1866, Laurits, f 1869, Gulbrand, f 1870. Seinere kom GULBRAND HALVORSEN, f 1828, og broren OLE HALVORSEN, f 1845. De hadde bodd her i 1900. De hadde sag og skar noen tylfter i året. LARS KABBERUD ble eier og hadde sagbruk, koste- og økseskaftfabrikk. Han solgte til ålmenningen, som i 1923 solgte til OLAUS FLOD (se også Sjøvoll), gm Emma fra Sandsnesseter. Sønnen CHRISTIAN SJØVOLD fikk skjøte i 1939. Eiendommen er på 10-15 mål. VIKSMARKA, gnr. 134, bnr. 10 ANTON A. DØNNUM kjøpte bnr. 10 i 1896 for 5100 kroner og solgte i 1903 til firmaet HAAKEN MATHIESEN for 10000 kroner. Hans J. Wiig hadde forbeholdt seg havneretten, men solgte den i 1904 til Jakob Hansen, eier av Stuvik. VIK, gnr. 134, bnr. 4 ANDREAS RUSTAD kjøpte bnr. 4 i 1848 for 200 dlr. Auksjonsskjøte ble gitt i 1887 for 285 kroner til KRISTIAN KRISTOFFERSEN SÆTHER, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 366 som i 1895 solgte for 1200 kroner til OLE HALVORSEN LØVAAS. Han avhendet bnr. 4 i 1911 for 5000 kroner til LARS OLSEN KABBERUD, som i 1916 solgte for 9000 kroner til BJØRKE ÅLMENNING. NORDHEIM, gnr. 134, bnr. 16 og 19 KRISTIAN ANDREASSEN NORDBYVIK kjøpte bruket fra bnr. 3 i 1910. Han var g m Emma Ruud fra Hurdal, og hun solgte eiendommen i 1916 til PETTER LAURITS HANSEN fra Vestlia i Hurdal 1855-1939, gm Karen Marie Hansd. fra Brøstad på V. Toten 1865-1940. Barn: Hans Kristian, f 1882, g m Gusta Kristoffersd. fra Ø. Burås, Hanna Karoline Othilie, f 1885, g m Helga Laache på Sagmoen, Janna Martine, f 1887, d ca. 15 år gl., Hjalmar Georg, f 1892, ugift, bruker Vestlia i Hurdal, Inga, f 1895, g m Johan Engebråten, hadde Fagerås ei tid, deretter Engebråtan, Oskar (se neste), Marie Alvilde, f 1901, gm Bernh. Søfteland fra Bergen, bor i Asker. En sønn tok over: OSKAR NORDHEIM, f 1898, er g m Olga Wiik, f 1910. Eiendommen er på ca. 45 mål brukt jord og ca. 15 mål havn. Besetningen var i 1958 1 hest, 4-5 kuer, 3-4 ungdyr og 2 grisepurker. Hovedbygningen er bygd av Kristian Andreassen og uthusa ca. 1916-17, ved de tider Petter Hansen kjøpte garden. STRANDVIK, gnr. 134, bnr. 13 LUDVIG WIIK 1876-1945, gm Helga Gulliksd. Kopperud 1875-1923, tok over en del av farsgarden Nordbyvik i 1906 og bygde Strandvik. Barn: Dorthea, f 1904, ugift, Alice, f 1906, g m Erling Stensmo, bor ved Minnesund, Gina Karoline, f 1908, g m Jakob Haugen fra Eksingdalen, Olga, Olaf, f 1912, ugift, Hjalmar, f 1914, ugift, Kåre, f 1920, g m Inger Andersen fra Ski. Sønnen HJALMAR WIIK fikk skjøte i 1952. VIKSVANGEN, gnr. 134, bnr. 5 ANDREAS RUSTAD kjøpte bnr. 5 i 1845. JOHAN JENSEN ble sjøleier da han i 1893 fikk auksjonsskjøte for 325 kroner. Arvingene Nils Wig, A. Martinsen, Emilie Wig, Anna Bergersen og Martin Johansen solgte i 1913 for 1300 kroner til THORVALD WIIG, f 1874, g m Mina Wiig. De solgte i 1949 til JOHAN MYRHAUG, f 1897. Han overdrog eiendommen i 1956 til JOSEF MICHALIK, f 1910, som i 1959 solgte til THORLEIF HAUGLAND. Eier fra 1961 er INGOLF RUUD. TORSHAUG, gnr. 134, bnr. 24 EINAR KRISTIAN BJERKE fra Tori i Gjerdrum, f 1906, gm Gunvor Thorud fra Nordbyvik. Barn: Eva, f 1936, gm Alf Haugerud fra Holter, Cato Olav, f 1943. Husmenn og andre PER NILSEN på Tangen og OLA ARVESEN på Tømte var husmenn til Nordbyvik i 1660-åra. En annen husmann da var KASPER OLSEN (30 år i 1666). Han hadde sønnen Ola (1 ½ år i 1666). IVER OLSEN, f ca. 1663, d 1743, g m Ragnhild Hansd., f ca. 1672, var husm. fra seinest 1705. Barn: Hans, f 1714. Iver var g l.gang m Johanne Børgersd., f ca. 1661, d 1709. Barn: Kari, f ca. 1697, Marte, f 1705. En svigersønn tok over plassen: HAUER (dvs. Hovol) LARSEN fra Smedstad i Eidsvoll, f ca. 1706, g 1735 m Kari Iversd., f ca. 1697. Tjenestejente Kari Gundrosd. Nordbyvik ble 1750 g m Hans Eriksen fra Hurdal. V I K S T U A . HENRIK PERSEN Vikstua døde i 1806, 57 år. OLA Vikstua er nevnt i 1824. KRISTOFFER JAKOBSEN, g m Anne Olsd., var husm. da sønnen Ole ble født i 1816. OLE GULBRANDSEN, d 1833, 38 år, g m Abigael Larsd., d 1855, 66 år. Barn: Gulbrand, f 1828. ANDERS SIMONSEN, gm Katrine Andersd. Barn: Marte 1827-29, Olaus, f 1830, Karine 1832- 34. HALVOR OLSEN, g m Dorte Toresd. Barn: Anne Maria, f 1835. ANDERS SIMONSEN, g m Inger Kristensd. Barn: Anne, f 1846, Simon, f 1849, Andreas, f 1855. PÅL KRISTOFFERSEN, gm Elen Maria Kristoffersd. Barn: Lars, f 1860. LARS OLSEN, f 1822, g m Karen Kristensd., f 1821, fikk festeseddel på plassen i 1865 av Kristen Amundsen. Barn: Ole, f 1846, Else Maria, f 1850, g m Nikolai, møller i Kverndalen, Mikal, f 1851. L A U V L I A. PER HANSEN, g m Marte Jakobsd. Barn: Berte Marie, f 1852, Hans Jakob, f 1855. LARS ANDRESEN, gm Kirsti Persd. Barn: Anders, f 1855. GULBRAND OLSEN, gm Anne Kristensd. Barn: Karen Olava, f 1857, Karl Gustav, f 1860. OLAUS ANDRESEN, g m Anne Kristoffersd. Barn: Anne, f 1862. OLE ANDERSEN, f 1840, g m Berte Svensd., f 1843, var husm. i 1875. Barn: Dorthea, f 1864, Thorvald, f 1867, Karoline, f 1870, Olaf, f 1873, Anne Mathilde, f 1877, Laurits Kristian, f 1880. Inger Dorthea Kristensd., f 1814, var mor til Ole og bodde her i 1875. Ole tok familien med til Amerika. VIKSVANGEN. OLE KRISTOFFERSEN, f 1833, d 1902, g 1863 m Marte Marie Olsd. fra Åmotstua, f 1843, d 1931, åtte hus og hadde et lite jordstykke i 1875. Barn: Johan A., f 1863, ugift, Karl, f 1865, til Amerika, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 368 Lina, f 1868, gm Gustav G. Amundrud, Berte Maria, f 1871, g 1897 m Hans Jakob Kristoffersen fra Engelstad (Blekkdalen), Anton Olaf, f 1873, g m Agnes Ringen fra Hurdal (deres datter g m Olaf Viksvangen), Bolette Martine, f 1876, g m Johan Olsen Tømte, g 2. gang m Kristian Nilsen Bjerke. Sønnen til Lina tok over og kjøpte Viksvangen i 1961. Det er OLAF VIKSVANGEN, f 1889, g m Karen Olsen fra Solbakken, f 1901. Barn: Elsa Marie, f 1926, g m Trygve Steen, f 1918 (bor på Viksvangen, barn: Ruth, f 1948, Liv, f 1950, Grethe, f 1956), Anna, f 1928, gm Ingolf Ruud fra Hurdal (barn: Brith, f 1950, Kirsten, f 1955), Johanne, f 1930 g m Martin Berntsen fra Maura f 1929 (barn: Jan Erik, f 1952, Arve, f 1954, Anne Karin, f 1956, Else Berit, f 1957, Morten, f 1965), Kari Olaug, f 1933, gm Arne Vestlund fra Vålaug, f 1929 (barn: Kåre, f 1955, Alf, f 1960, Mette f 1962). Eiendommen er på 12 mål. VIKSVANGEN. JOHAN JENSEN fra Grasmark i Sverige, f 1834, d 1902 g 1865 m Ellen Maria Toresd., f 1834, var bruker av et jordstykke i 1875. Barn: Birgitte, f 1866, g m Anton Nordseth, bodde på Høybråten, Martin, f 1869, bodde i Aker, Nils, f 1872, g m Jenny Torp, bodde på Høybråten, Ole Thorvald, f 1874, g m Mina Kjensmo fra Nes, bodde i Oslo, Johan Edvard, f 1877, til Amerika, Anna Maria, f 1880, g m Bergersen i Oslo. Sønnen THORVALD VIKSVANGEN (se bnr. 5) tok over. Han flyttet til Oslo og solgte i 1950-åra til JOHAN MYRHAUG. Han solgte i 1955 til JOSEF MICHALIK. Deretter ble TH. HAUGLAND eier. Han solgte i 1961 til INGOLF RUUD (se foran). Eiendommen er på 13 mål. VIKSVANGEN (ANDERSLYKKJA). Anders Torsen fra Flatner, f 1830 i Bjørke, d 1897, g m Karen Olsd., f 1830 i Hakadal, d 1898, var her i 1875. Barn: Karine, f 1864, Lina, f 1868, g 1888 m Ole Kristian Hansen fra Sandsnesseter. Da Anders og kona døde, ble stedet utlagt. Anderslykkja ligger sønst på Viksvangen - mot Holkebymarka. VIKSVANGEN (PÅLSLYKKJA). PÅL KRISTOFFERSEN ca. 1815-66 var gm Elen Marie Kristoffersd., f 1839. Barn: Martin Edvard, f 1862, Berte Maria, f 1865. Elen Marie Kristoffersd. fikk i 1870 dattera Mina med Bernt Olsen Åmundrud. Plassen lå nørdst på Viksvangen. Brønnen de brukte kalles ennå Pålsbrynn. NANNESTADVANGEN lå i ålmenningen like nord for Sollia. Kristoffer bodde her før 1875. Enka hans var Anne Gulbrandsd. fra Hurdal, f 1813. Han bodde her i 1875 med barna Olaus, f 1854, Karen, f 1847 (hadde sønnen Karl Kristiansen, f 1873), Marie, f 1834. Marie var forlovet med Ole Paulsen fra Eidsvoll, f 1832, og hadde barna Johan, f 1871, og Karl, f 1873. Tangen Garden ligger på nordsida av den tangen Hera danner ved utløpet i Hurdalssjøen. Innmarka ligger i slett lende med husa ca. 180 meter over havet. Jordsmonnet er godt formoldet sandjord. Jordvegen er nå en del oppdelt i trekanter på grunn av den nye vegen til Hurdalen. Garden grenser i sør langs Hera til Sjøvoll, Nordheim og Nordbyvik, i vest til Viksmarka og Tømte uten naturlig markering, i nord til Sandsnes etter en liten bekk. Navnet Tangen ser ut til å ha kommet i bruk etter at garden ble lagt øde etter svartedauen. Fra 1664 til 1670 blir Tangen og Trondvik brukt om hverandre som navn på garden. Det er en viktig forskjell i bruken: Presten nytter vesentlig Tangen og futen navnet Trondvik. Det tyder på at futen har navnet fra eldre skriftlige kjelder, mens presten skreiv det som ble brukt i bygda. Trondvik ser forresten heller ikke ut til å ha vært det opprinnelige navnet. I biskop Eysteins jordebok fra 1393 er nevnt Brødragard i Bjorvik som prestebolet åtte 3 øyresbol i («J Brødragarde j Bioruik Tangen, bnr. 3. (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 370 iij aura»). Da det heter at den lå «i Bjorvik», kan det godt ha vært denne garden. Også Vika (Nordbyvik) lå i Bjorvik. Tangen ble seinest 1660 tatt opp som prestebolsgods og skyldsatt til 3 ½ lpd. I siste del av ødetida etter svartedauen hadde garden blitt brukt fra Vika. Tangen er trolig dessuten identisk med «nordre garden i Bjorvika», nevnt i 1393, da Eidsvoll prestebol åtte 1/3 øyresbol i den («J nørdre gardenom j Bioruik ørt.boll»). Navnet Trondvik er nevnt første gang i 1490. Biskop Herleiv i Oslo sier i et pergamentsbrev at Aslak og Sebjørn Guttormssønner kom til ham, og han og flere menn ransaket da «de gode gamle brev». De fant et som var utstedt av biskop Gunnar om at ødegarden Nordby «og Tronvigs fiskevand udi Biørvig i Biercke sogn tilhører Nannestad præsteboel» (etter avskrift fra 1732). Garden ble trolig ryddet i vikingtida, og vi vet at den etter svartedauen lå øde til midten av 1600-tallet. Garden ble delt i to like store bruk i 1723. De kalles gjensidig Arstun til daglig og ligger med husa like ved hverandre. Innmarka ble liggende noe «om enannen» på de to bruka. Av jordenavn på bnr. 1 kan nevnes Stukallstykkjet vest på eiendommen og Træ- stykkjet. Enga ligger oppover lia vest for vegen. Skogen ligger vest for innmarka. Den siste Tangesetra lå i åsen sønnafor Jeppedalen oppunder Hadelandsdelet. Fjøset stod lenge, men snøen klemte det til slutt ned. Jælberg setret også der. De hadde før seter ved Sandsnesseter, men byttet så og ble medeier i Tangesetra. Den var i bruk til 1890-åra. Da slo en hel del seg sammen og bygde på Dalsetra, som var forfallen. Det ble bygd nytt struss og to nye fjøs. Det var seter der til Dalsgardene, Kopperud, Vika, Tangen, Limset, Stensgard og Sundby. Tidligere hadde Limset eget struss på Dalsetra. Det ble setret der til under siste krig. Den siste setermannen var Johan Fjelldal som bor ved vegen like nordafor Bjørke. Husmannsplasser. Den første husmannen i Tangenstua blir nevnt i 1705. Plassen lå ved sjøen nord på eiendommen. Det er noen steinrøyser igjen der. Plassen kom dels under vann da sjøen ble demt opp. Tangenstua var i bruk til ut på 1800-tallet og tilhørte bnr. 1. Et sted nordmed sjøen heter Berntsbråtan. Det er nå havn på 15 -20 mål. På 1800-tallet var det husmannsplass til bnr. 2. Sønnen på garden var sjøleier der ei tid. Bnr. 2 hadde også en plass Slåttenga nordafor Berntsbråtan, men den er nå vokst igjen med skog. Slåttbråtan er ved delet mot Sandsnes. Matrikkelgarden Tangen. - Gnr. 135 Tangen lå lenge øde etter svartedauen og ble skyldsatt som ødegard på 1600- tallet til 10 lpd. tunge. En oppsitter eller husmann i 1661, (se Nordbyvik). Fins ikke i tiendelistene fram til 1707 under navnet Tangen, men som Trondvik. Tiende 1661, av 5 tn. korn, 1678 av 8 tn„ 1683 av 17 ½ tn., 1691 av 19 tn., 1697 av 10 tn. Trondvik var 166J, husmannsplass under Nordbyvik. 1722: 2 hester, 12 kuer, 8 sauer, 4 geiter. Utsæd 11 ¼ tn., avling 36 tn. Tangen har sandig og middels jord. Skog til brensel og gjerdefang og noe til bråteland. En husmann med ¼ tn. utsæd. Skylda foreslått økt fra 10 til 20 lpd. Garden fikk matr.nr. 140. 1791: Sår 12 tn. havre, 2 tn. bygg. Skog til husbehov, ellers i ålmenningen. 14 folk. 1803: Før 4 hester og 10-12 fe, mangler verken havn eller skog. Skylda bør settes opp 10 lpd., til 20 lpd. 1819: 3 hester, 12 kuer. Utsæd 12 tn. Hurdalssjøen innbryter og oversvømmer årlig noe av åker- og englandet. Prop.tall 13. 1835: 4 hester, 20 kuer, 12 sauer. Utsæd 22 ¼ tn. 1838: Ny skyld 3 dlr. 1 ort 22 sk. Nytt matr.nr. 136. 1865: 130 mål dyrket mark på lettbrukt, alminnelig dyrket sandmold, gjørme- og myrjord ved roteveg og 60 mål naturlig eng, derav 60 og 30 mål på hvert av de to hovedbruka + 30 mål utslått på Slåttenga. Heimehavn til 2/3 av besetningen. Skog til husbehov. Ny skyld 4 dlr. 2 ort 4 sk. 1875: 3 hester, 1 okse, 17 kuer, 9 ungdyr, 24 sauer, 2 griser. Utsæd ¼ tn. rug, 3 tn. bygg, 1 tn. blandkorn, 27 tn. havre, ¾ tn. erter, 19 tn. poteter. 1886: 8,42 skyldmark. Gardsnr. 135. Eiere Hele garden lå i nyere tid til Nannestad prestebol, og skylda var 5 lpd. malt eller tunge. Den går kanskje tilbake på 3 øyresbol som Nannestad prestebol i 1393 åtte i Brødragard i Bjorvika. Ole Gudbrandsen fikk kongeskjøte på bnr. 1 i 1847 og Ole Christophersen på bnr. 3 i 1842. Brukere PER NILSEN (38 år) er oppført som br. av Tangen i prestens manntall 1664. Futen fører Per opp som husmann til Nordbyvik. Barn: Erik (7 år i 1666), Ola (1 ½ år i 1666). I mars 1667 ble Per Nilsen Trondvik innstevnt for slagsmål med Kristoffer Vik juledag i Kristoffers eget hus. Presten brukte altså navnet Tangen om garden, fut og skriver Trondvik. Det er en del slike eksempler på to navn på en gard. Det vanlige er nettopp at presten benytter det navnet som er i daglig bruk i bygda og som gjerne har fortrengt et eldre navn. Fut og skriver brukte det gamle navnet slik de fant det i jordebøkene. Våren 1669 stevnte futen Per for slagsmål med Jon Kopperud. Per forklarte at forleden høst hadde han verget seg for Jon Kopperud som bød ham hogg. Per Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 372 tok øksa fra Jon og slo ham med øksehammeren, og etterpå kastet han ned taket av Jons stue. Jon hadde arbeidet noen dager for Per i slåtten og fått betaling for det. Per lånte ham da et stykke strie til å bære heim en settung rug i. Da han krevde strien igjen, var det at Jon bød ham hogg. Om taket han kastet ned, sa Per at Jon ikke burde bo i stua fordi han ikke var vidd til det kvinnfolk han holdt hus med. Det ble bot og dobbelt skadegjeld på Per. Sommeren 1670 stevnte presten Per Trondvik for «førstebygsel og landskyld av hans plass». Han hadde aldri betalt noen av delene. To år etter ble Per Trondvik krevd for vel 3 ½ ort av en byborger. Dette er siste gang eiendommen blir kalt Trondvik i tingbøkene. 10. oktober året etter var det synfaring av «de tvende plasser Tømte og Tangen, som av Nordbyviks skog og eiendom er oppryddet til avbrekk og fortrengsel». Besiktelsen skjedde etter kongelig skattebrevs «tilhold». Leilendingene Nils Nordbyvik, Ola Tømte og Per Nilsen Tangen var til stede. Nordbyvik skyldte i alt 27 ½ lpd., og garden kan ingenlunde utstå at de to plassene er oppryddet (av gardens grunn uten at skylda blir satt ned)». Tømte ble taksert til 4 lpd. og Tangen til 3 ½ lpd. Skylda av Nordbyvik skulle heretter bare være 20 lpd. Det hette at brukerne av Tømte og Tangen hadde ryddet plassene av rå rot. Da Per Tangen ble stevnt for gjelda i 1697, var han «ved Eidsvoll verk i armod». Samtidig ble en JENS Tangen stevnt, men han var død. Ny bruker av garden var ARNE OLSEN som levde ca. 1647-1728, gm Goro Kristoffersd. ca. 1654-1704. Barn: Goro, g 1712 m enkemann Mikkel Gudmundsen Stenset, Anne, g 1727 m Lars Hansen Østerud i Eidsvoll, Kristoffer (se nedafor), Sigrid, f 1694, Ola (se bnr. 3). Garden ble delt mellom to sønner. TANGEN, gnr. 135, bnr. 1. 1) KRISTOFFER ARNESEN 1690-1773, gm Sigrid Olsd., som levde ca. 1690 1765. Barn: Goro, f 1715, g 1736 m Jørgen Olsen Øvre Ås i Eidsvoll, Ola, f 1720, g 1754 m enke Ingeborg Jensd. Bjørke, Gudbrand, f 1724, g 1759 m Marte Olsd. Dal (se neste), Kristoffer, f 1727, g 1753 m Anne Svensd. Gunhildrud og br. der. En sønn bygslet garden 14/11 1759: 2) GUDBRAND KRISTOFFERSEN 1724-1800 ble g 1759 m Marte Olsd. fra Dal 1735-91. Barn: Anne 1761-62, Berte (se neste), Kristoffer 1765-86, Ola, f og d 1767, Anne, f 1769, g m Kristoffer Jonsen (barn: Marte, f 1793), Sigrid, f 1772, Ola 1775-80, Eli 1781 85. Gudbrand kvitterte i 1760 for fars- og morsarven til kona på 120 dlr. Gudbrand Kristoffersen og Marte Olsd. gav opp boet i september 1781. Framskåpet i stua var malt. I mjølkeskåpet stod en ølbolle, et trefat, to tylfter tretallerkener, et leirfat og noe til. Det var svalgang foran stua og loft over. Av andre hus blir nattstua, stolpestua og smia nevnt. Husdyr: 1 brun hoppe 14 år - 4 dlr., 1 rødblakk vallak over 20 år - skal skytes denne høst, ½ i en svart dragonhest med bles 7 år - 10 dlr., 4 kuer å 4 dlr. (Gyllenros, Marit, Rødsi', Drople), 1 kalv, 8 sauer, 1 purke, 2 svin. Kornsæden var 1 tn. bygg 2 ½ dlr., 9 tn. havre à 2 dlr. Formue: 90 dlr. Gjeld: 68 ½ dlr., derav 10 dlr. til Kristen Tostensen Nordbyvik, 2 ½ dlr. til Jon Møller ved Eidsvoll verk, 10 dlr. til Kristoffer Nilsen Bogen, husmann hos Eidsvoll-presten, 3 ¼ dlr. til Lars Olsen Tangen, 5 ½ dlr. til Lars Olsen Sandsnesseter. En svigersønn bygslet garden 20/9 1781: 3) KRISTOFFER OLSEN, kanskje fra Ø. Vålaug, bnr. 4, ca. 1749-1824, ble 1781 gm Berte Gudbrandsd. 1763-1834. Barn: Marte 1784-85, Kari, f 1787, g 1810 m Lars Olsen fra Skjerva i Gran, Marte, f 1792, g 1809 m enkem. Jon Jonsen Vesle-Vålaug, Anne, f 1794, g 1814 m enkemann Hans Persen Vesle-Vålaug, Gudbrand, f og d 1801, Ingeborg, f 1803, g 1823 m Ole Gudbrandsen Rognstad i Hurdal. Mor til Kristoffer Olsen, Marte Håkensd., døde hos sønnen i 1808, 96 år gammal. Svigersønnen fikk bygselbrev på Nordre Tangen 18/11 1823: 4) OLE GUDBRANDSEN fra Rognstad i Hurdal ca. 1797-1869 ble 1823 gm Ingeborg Kristoffersd. Tangen 1803-80. Barn: Gulbrand (se neste), Kristoffer, f 1825, g 1853 m Anne Olsd. Ås, Berthe Marie, f 1827, g 1848 m Hans Olsen Rud i Hurdal, Even 1828-29, Even, f 1830, g 1850 m Inger Marie Andersd. Stensgard (barn: Andreas, f 1849), Gustav, f 1831, ble husm. i Berntsbråtan, g 1860 m Berte Katrine Timansd., Olavus, f 1832, g 1867 m Karine Gulbrandsd. Sandsneseiet (barn: Ole, f 1865), Anne Katrine, f 1834, g 1857 m Kristoffer Olsen Holtet, Gullik, f 1838, Karen, f 1839, g 1866 m Gullik Jørgensen Vesle-Rustad (barn: Ingeborg Maria, f 1867), Ingeborg, f 1841, g 1865 m Martin Olsen Åmundrud (barn: Olavus, f 1864), Dorthea, f 1842, Marthe, f og d 1844, Marthea, f 1845, g 1877 m Lars Olsen fra Åmundrud. Gulbrand Olsen Tangen fikk i 1847 sønnen Hermann med Ingeborg Hansd. Sandsnessetereiet. Tangen, bnr. 1. (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 374 Ole Gudbrandsen Tangen og kone gav opp boet til deling mellom arvingene i juni 1860. I stua var et hjørneskåp 3 dlr., et brunmalt slagbord 1 dlr. 3 ort, et speil 2 dlr. 2 ort, to skilderier 1 dlr. 1 ort, ei punsjeause av sølv 2 ½ dlr., ei fløteskje av sølv 1 ½ dlr., ei sølvsleiv 10 dlr., ei sølvsukkerklype 1 dlr. 1 ort, kaffekanne og tekanne ½ dlr., ei mugge 1 ort, en stor butilje 20 sk. I kjøkkenet stod en 1-etasjes kakkelovn 5 dlr., et mjølkeskåp 1 dlr. 2 ort, et brunmalt bord 3 ort, et brunmalt hjørneskåp 1 dlr., et 8-dagers slagur 12 dlr., et sengested med lemmer 1 dlr. 3 ort, fem gamle stoler 3 ort, et par hakkekniver 4 ort, et vaffeljern 3 ort, en kaffekjele 4 ort, ei kopperpanne ½ dlr., ei steikepanne 2 ort, et strykejern 1 dlr. 1 ort, ei gryte 1 dlr. 1 ort, ei skorde ½ dlr., ei sauesaks og ei saks ½ dlr., bordkniver og ei lysesaks og messingstake, et sengested med omheng 10 ort, ei lykt 12 sk. På den søndre salen var det en 1-etasjes kakkelovn 4 dlr., et speil 1 dlr., en vaskevannsstol, et hengeskåp. På den nordre salen var en bjørnefell 5 dlr., en sofa 1 dlr., en kirkesele 4 dlr., en ditto 1 dlr., et glt. skrin, ei leirkrukke, en rokk, en kvinnesal, en mannssal, to gl. bjeller, tre gl. ljåer og fem bordkniver, ei handkvern. Husdyr: 1 brun hoppe 6 år - 60 dlr., 2 kuer à 10 dlr., Hvithode og Svartsi', 1 purke med 6 griser 12 dlr. Ole Gudbrandsen kjøpte garden ved kongeskjøte av 31/3 1847 for 650 dlr. og jordavgift til kapitalsverdi 105 dlr. På skiftet i 1862 ble garden utlagt eldste sønn for 1700 dlr. og føderåd: 5) GULBRAND OLSEN 1824- 83 ble 1854 g m Anne Olsd. fra Lybekk, f 1831. Barn: Olaus, f 1855, Johanne 1857-76, Anne Maria, f 1859, Karl, f 1862, Ellen Dorthea 1864-66, Laurits, f 1866, Martine, f 1869, Dorthea 1870-72, Mina Olava, f 1872, Johan, f 1875, barn f 1877. Enka og de fleste av barna drog til Amerika. Hun skjøtet garden 1/5 1883 for 11000 kroner til 6) skolelærer KARL ENERSEN fra Dammerud i Gansdalen i Fet 1838-1916, lærer ved Stensgard skole 1869-ca. 1890, g m Ingeborg Marie Hansd. fra Vesle-Rustad (nå Viken) i Hurdal 1850-1929. Barn: Gulbrand (se neste). Sønnen 7) GULBRAND ENERSEN, f 1869, tok over garden i 1916, d 1962. Han var g m Martine Hansen Dahlen fra Dalen ved Eidsvoll verk 1874-1953. Barn: Maria, f 1902, g m Lars Sundby på Eidsvoll verk, Einar, f 1903, Ragnhild 1907 12, Gudrun, f 1910, g m Martin Toverud i Oslo, Ragna, f 1912, Ingrid, f 1916, g m Dagfinn Moe i Hurdal. Dattera 8) RAGNA ENERSEN tok over i 1964. Av husa er hovedbygningen fra 1824. Den er bygd i to etasjer. Veslebygningen og stabburet er også gamle hus, men låven er fra 1938 og fjøset fra 1949. Innmarka er ca. 85 mål, derav var i 1958 40 mål bygg og havre og 5 mål poteter. Skogen er ca. 400 mål og havnehagan ca. 30 mål. Husdyr i 1966: 1 hest, 9 kuer, 5 ungdyr. BERNTSBRÅTAN, gnr. 135, bnr. 2 ANDREAS AMUNDSEN kjøpte denne plassen i 1863 for 300 dlr., men solgte den etter fem år for 100 dlr. til GULBRAND OLSEN, som la den til garden igjen. TANGEN, gnr. 135, bnr. 3 1) OLA ARNESEN fra Tangen (se foran) 1700-70, g 1728 m Anne Haraldsd. ca. 1714-68, tok over halve Tangen etter faren i 1723. Barn: Berte, f 1729, g 1757 m Kristoffer Olsen Dal, Kari, f 1731, g 1779 m Jens Simonsen, Hans, f 1734, g 1760 m Marte Gudbrandsd. Holkeby, Arne 1736- 1768, Anne 1739-44, Lars 1743-49, Anne 1747-49, Lars, f 1750, g 1763 m Kari Simensd. Vika. Anne Haraldsd. døde i 1768, og skiftet ble holdt 22. mars året etter. Sølvet var et staup med O.A.S. 1752 (3 dlr.). Videre var det litt tinn og steintøy. I stua stod et framskåp og et annet ved døra. Husdyr: 2 kuer à 3 dlr. (Nybån, Myrdøla), 3 kviger (Frue, Trettengås), 4 geiter, 1 bukk, 3 sauer. Sønnen Arne Olsen hadde etterlatt seg 100 dlr. i garden Østli. (De andre 100 dlr. tilhørte broren Hans Olsen og svogeren Kristoffer Dal.) Hele formuen ble 129 ¾ dlr. Gjeld var det ikke, bare skifteomkostninger på 13 ¼ dlr. Skiftet etter Ola Arnesen ble sluttet 9. februar 1771. Han åtte bare sin hovedlodd fra skiftet i 1769, 57 ¼ dlr. Gjelda var 51 dlr. Ola Arnesen var br. helt til han overlot bygsla til yngste sønn 9/2 1770. Ola skulle til føderåd ha åker til 1 tn. havre, ¼ tn. bygg, for til 1 ku og 1 sau samt et nautslakt på 1 år hver høst. En sønn tok over: 2) LARS OLSEN 1750-82 ble 1763 gm Kari Simensd. fra Nordbyvik (hette det). Lars ble g 2.gang m Dorte Trondsd. (Tomasd?) ca 1751-86. Barn: Anne, f 1772, g 1798 m Gullik Larsen, som tjente på Tangen, Kari, f og d 1774, Kari, f 1776, g 1800 m Torer Kristiansen Grinda, Ola 1778-82, Berte 1781-82. Jens Østli ble verge for barna. 6. juli 1782 var det skifte etter Lars Olsen. På et malt framskåp i dagligstua stod to djupe tinnfat, seks flate tinntallerkener, steintallerkener, steinfat m.m. Boet åtte to riflegevær og en pistol. Kakkelovnen ble taksert til 8 dlr. Det var to utskårne ølkanner, to slette og ei av valbjørk, dessuten var der tre ølboller og ei ølkanne «av helt tre». Bygningen hadde svalgang. Kirkesleden med skrin og skjæker var verd 16 dlr. På klesloftet var avdødes gangklær: 1 grå vadmelskjol med vest 1 ½ dlr., 1 blå sovetrøye ½ dlr., 1 rød kledeskjol, 1 grønn undertrøye, 1 hvit vadmelsvest, 3 undertrøyer av vadmel, 1 par skinnbukser, et par vadmelsbukser og et par hansker av bukkeskinn. Skinnfellen med rødt overtrekk var verd 3 dlr., underdynene likeså, ei svart, beslått kiste 4 dlr., to andre svarte kister 3 ort og 16 sk. Av redskap var det ei arbeidsvogn til 12 dlr., ei kjerre til 3 dlr., to bordsleder, en høyslede, en plog 3 ort, ei harv 3 ort, en båt med behør 3 dlr. Boet åtte halve smieredskapen for 2 dlr. Husdyr: 1 brun vallak 10 år - 12 dlr., 1 brun hoppe 8 år-12 dlr., 1/3 i dragonhesten 10 dlr., 6 kuer à 6 dlr. (Blie, «Kolo», Gullkrone, Olia, Svartkinn, Stjerne), 1 kvige, 1 okse («Den store bonde»), 9 sauer, 1 purke. Korn: 6 tn. havre à 2 dlr., 1 tn. bygg 2 ½ dlr., 1 skj. rug 1 ½ ort. Formue: 237 ¾ dlr. Gjeld: 95 ¼ dlr., derav 25 ½ dlr. til Ola Iversen Nordbyvik, 16 dlr. til Torer Brudalen, 15 dlr. til Lars Sandsnesseter, 10 ½ dlr. til Anders Holtet, 3 ½ dlr. til Trond Fløtten. Boet etter Dorte Trondsd. ble gjort opp 10. oktober 1786 med 222 ¾ dlr. i formue og 133 dlr. i gjeld. En stueviser med umalt kasse i stua ble taksert til 5 dlr., et umalt framskåp med skjenk til 2 dlr., en kakkelovn til 8 dlr., en ny huspostill til 1 ½ dlr., et roskåp til 3 ort, et riflegevær til 3 dlr. I nystua var en blåmalt spisslede med sele, skrin, pute og overfell til 17 dlr., en kvinnesal 3 dlr., en del kopper 6 dlr. Over nystua var det loft med sengeplass. Bryggerhuset og stolpe- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 376 bua blir nevnt. Arbeidsvogna var verd 14 dlr. Husdyr: 1 brun vallak 5 år - 12 dlr., 1 likedan 14 år - 8 dlr., 1 brun hoppe 8 dlr., 7 kuer à 5 dlr. (Olia, Hvithue, Bleike, Gullduva, Lørdagsgås, «Huege», Svartkinn), 1 kvige, 1 okse, 10 sauer, 4 geiter, 1 bukk, 2 svin. Såkornet var 6 tn. havre 10 ½ dlr. og 1 tn. bygg 2 ¾ dlr. Av gjelda var 103 dlr. til Jens Østli på obligasjon fra 1783. Dorte Trondsd. var i 1782 blitt gift oppatt med 3) TORER TOMASSEN fra Myrhaug 1749-1801. Barn: Lars 1783-88, Ingeborg 1786-1809? Torer ble g 2. gang m Anne Hansd. som levde ca. 1764-1838. Barn: Tore 1787-88, Hans, f 1789, Lars, f 1791, Ola, f 1793, g 1827 m enke Mari Kristoffersd. Dal, Gudbrand, f 1796, g 1831 m Ingeborg Toresd. Åmot, Torer, f 1798. Torer Tomassen var bror til Halvor Tomassen Kopperud. Sersjant Gulbrand Wold på Fuglerud i Eidsvoll ble formynder for barna til Torer. Såkornet i 1801 var 6 tn. havre à 2 dlr., 1 tn. bygg til 3 dlr. Torer lånte i 1799 120 dlr. til Børger Kristoffersen Venjer i Eidsvoll. Av gjeld på skiftet etter Torer i 1801 var også 25 dlr. til dattera Ingeborg. Hele gjelda var 46 dlr. og formuen 357 ½ dlr., derav 218 for løsøret. Husdyr: 1 svart vallak 10 år - 10 dlr., 1 rød vallak 14 år - 4 dlr., 4 kuer å 6 dlr. (Sjøgås, Sala, Rødlin, Morlik), 1 kvige (Gullkrone), 1 okse kalt Baron, 3 kuer à 5 dlr. (Løken, Plomme, Spinnelin), 8 sauer og 8 lam. Av innboet kan nevnes et blåmalt skåp med skjenk over til 2 ½ dlr., en 1-etasjes kakkelovn 7 dlr., en 8-dagers stueviser med kasse 3 dlr., en 2-etasjes kakkelovn 10 dlr. 7 gamle fiskegarn ble taksert til 8 dlr. Enka etter Torer giftet seg i 1802 med 4) KRISTEN OLSEN fra Sundby 1772-1803. Han bygslet garden 5/11 1801. Barn: Ola 1802-06, Inger, f 1804, g 1826 m Kristian Johannessen Garder i Ullensaker. Kristen var søskenbarn til Ola Gudbrandsen Holt i Eidsvoll. Enka ble så gift i 1805 med 5) KRISTOFFER OLSEN fra Brensmork i Eidsvoll 1776-1851. Han fikk bygselbrev på garden 13/12 1804. Barn: Ola, f 1806, g 1832 m Inger Kristoffersd. Sandsnes, Marte, f 1809, g 1836 m Ole Olsen Mjæleberg, Arne, f 1812. Hans Jonsen (20 år i 1801) tjente på garden og ble i 1813 g m Marte Olsd. Bekkedalseiet. 9. april 1838 var det registrerings- og vurderingsforretning på Tangen etter Kristoffer Olsen og hustru som gav opp boet. Husdyr: 1 grå hoppe 7 år - 20 dlr., 5 kuer à 8 dlr. (Svartkinn, Ingelsrud, Flekkeros, Drøple, Eva), 3 kviger til 5, 3 og 2 dlr. (Dagros, Hvithode, Svanglin), 2 okser, 4 sauer med lam à 6 ort, 2 sauer uten lam, 2 dlr., 2 bukker 2 dlr. 2 ort, 3 svin à 1 ½ dlr. Kornet på bua var 6 tn. havre à 3 dlr., 2 tn. bygg à 4 dlr., 2 tn. rug à 4 dlr., 1 ¾ tn. erter à 4 dlr., 1 tn. blandkorn 3 dlr. 1 ort. I stua var et 8-dagers viserur 5 dlr., to umalte bord med krakker og kistebenk, en kistebenk 1 dlr., et brunmalt mjølkeskåp 1 dlr. 3 ort, en 1- etasjes kakkelovn 7 dlr., et brunmalt sengested med omheng 1 dlr., gryter og kaffe- brennere, vaffeljern og gorojern og forskjellige småting. På loftet var et rødmalt bord, et brunmalt bord, 3 ½ ort, et blåmalt framskåp 2 ½ dlr., to gulbeisede skatoll à 3 ½ dlr., seks brunmalte trestoler 1 dlr. 3 ort. Gangklærne var en grå vadmelslivkjol 2 dlr., en blå vadmelslivkjol 2 dlr., en blå vadmelsfrakk 1 dlr. 4 ort, en grå vadmelsfrakk 1 dlr. 2 ort, et par blågrå benklær 1 dlr. 1 ort, et par blå benklær 1 dlr. 1 ort, et par grå benklær 1 dlr., en grønn vest 2 ort, en gul vest 1 ½ ort, et par strømper, en hatt, en stor ny kopperkaffekjele 3 dlr., en mindre 2 dlr. 2 ort, en mindre 1 dlr. 3 ort, en gl. ditto 1 dlr., en gl. ditto 1 dlr., en kopperkaffekoker 1 ort. Avlinga var 7 ½ skpd. høy à 2 dlr. 2 ort, 3 skpd. høy à 2 dlr. Eldste sønn til Kristoffer kjøpte garden ved kongeskjøte av 5/11 1842 for 450 dlr. og jordavgift ansatt til 160 dlr. kapitalverdi: 6) OLE CHRISTOPHERSEN 1806-89 ble 1832 gm Inger Kristoffersd. fra Sandsnes 1803-88. Barn: Mari, f 1832, g 1868 m David Nilsen Møllerstua Langerud (barn: Karl Gustav, f 1858), Anne, f 1834, g 1858 m skoleholder Lars Kristoffersen på Maura (fra Holtereiet), Karen, f 1835, g 1859 m Nils Andersen Klaseie i Eidsvoll, Marthe, f 1838, Berthe, f 1838, g 1864 m glassfabrikant Johan Lars Georg?, Kristian, f 1839, Christopher (se neste), Gunhild Marie, f 1844, Ole, f 1847. De fleste barna reiste til Amerika. Karen Olsd. Tangen fikk i 1859 sønnen Ole Kristian med Hans Olsen Herberg. Ole Christophersen overdrog garden 11/7 1868 for 1400 dlr. (og føderåd) til sønnen 7) CHRISTOPHER OLSEN TANGEN 1841-1914, g 1875 m Ingeborg Dorthea Olsd. fra Nordbyvik 1843-1922. Barn: Carl Gustav Hjalmar (se 8), Carl, f 1876, Inga Marie 1877-78. Løsøret ble på skiftet etter Kristen Olsen i 1804 satt til 268 ¼ dlr. Boet hadde dessuten 300 dlr. til gode av Lars Kristoffersen Doknes i Eidsvoll, 60 dlr. av Halvor Tomessen Kopperud. Formuen ble 577 dlr. og gjelda 107 ¼ dlr. Husdyr: 1 brun hoppe 14 år - 8 dlr., 1 svart hingst 2 år - 10 dlr., 1 brun hoppe 2 år - 7 dlr., 7 kuer à 8 dlr. (Springlin, Rødsi', «Løkken», Gjertrud, Snøgås og to til), 2 kalver 2-4 dlr. (Stjerne, Morlik), 8 sauer, 1 purke, 1 geitebukk, 1 vær. Av sølv var det et lommeur til 8 dlr. Avdødes gangklær var en blå kjol med vest og bukser til 3 dlr., en mørkegrønn kjol med vest 1 ¼ dlr., en fiolett kjol. Av innboet kan nevnes en 1- etasjes kakkelovn til 7 dlr. Sønnen 8) C. G. HJALMAR TANGEN 1875-1953 tok over garden da faren døde. Han var g m Malla Larsd. Nordby fra Østigarn Nordby i Holter 1873-1914. Barn: Aase Kathrine, f 1907, gm Thor Slattum fra Vassenga, g 2.gang m Thomas Ruud på Rud i Øya, Ola Guldbrand Christopher, f 1909 (se 9 og Nordgarn Nordby i Nannestad). Hjalmar Tangen ble g 2.gang 1917 m Ida Holt fra Stensgard, f 1885. Barn: Kari Thora Dorthea, f 1918, g m Bjarne Holter på Nordgarn Kjønstad. Hjalmar Tangen var kasserer i Nannestad Sparebank 1913-20, og faren Chr. Tangen hadde vært det fra 1883 til 1912. Hjalmar Tangens sønn Ola var kasserer 1942-59. 9) OLA TANGEN var eier av garden, men bodde på Nordby og hadde forpaktere på Tangen. 10) THEODORA HENRIETTE TANGEN var eier 1959-61, da eldste sønn tok over: 11) CHRISTOPHER TANGEN, f 1938, er g m Bjørg Evelyn Blakkisrud, f 1938. Barn: Ola, f 1961, Petter Christopher, f 1963. Garden er på 130 mål innmark med beitene. Innmarka er delt i fire teiger. Skogen er ca. 500 mål. Eieren har dessuten 500 mål av Breen skog og 200 mål av Lauvås skog. Det drives vesentlig med korndyrking. Besetningen er 1 hest, 3 ungdyr, 300 høns og noen slaktegriser. Hovedbygningen er midtkammersbygning, som kan være vel 150 år, men den nordre delen er eldre. Bygningen er restaurert. Låve og fjøs er fra 1937. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 378 Husmenn og andre TANGENSTUA. BERENT OLSEN fra Tømte, f ca. 1658, g m Gudbjørg Andersd. (d 1734, 62 ½ år), var husm. i Tangen «eller Trondvikeiet» fra seinest 1705. Barn: Ola, f ca. 1701, Pål, f 1705, Marte, f 1708, d lita, Kristoffer, f ca. 1710. Berent var husmann ennå 1730 og hadde sønnen Ola heime. En Berent Olsen døde i legd på Åmot i 1745, 70 år. Ei Marit Eriksd. Tangen døde i 1733, 88 år. Marit Gudbrandsd. Tangen ble 1764 g m Kristen Hansen Bergerbråtan i Eidsvoll. OLA KRISTOFFERSEN Tangenstua, g m Mari Kristensd., bodde her i 1790-åra. Barn: Anne, f 1792, Inger, f 1796. Ny i plassen ble NILS NILSEN Tangenstua, f ca. 1765, gm Ingeborg Gudbrandsd., f ca. 1771. Barn: Berte, f ca. 1797, Anne, f 1799. KRISTOFFER LARSEN, gm Ingeborg Persd., en nevnt som husm. i Tangenstua i 1812. I 1810 døde Anne Katrine Larsd. i plassen, 11 år gl. BERNTSBRÅTAN. LAURITS OLSEN døde i 1862, 77 år gl. Husmann fra 1840-åra var OLE GULBRANDSEN, gm Anne Marie Kristensd. Barn: Gulbrand, f 1848, Johanne, f 1853, Andrine, f 1858. Ny husm. ble KRISTOFFER OLSEN, gm Anne Katrine Olsd. Barn: Ole Kristian, f 1858, g 1888 m Hanna Kristine Gulbrandsd. Rustadeiet, Inger Dorthea, f 1859. Plassen ble tatt i bruk av GUSTAV OLSEN fra Tangen, f 1831, g 1860 m Berte Katrine Timansd., tjente på Ukustad i 1860, men født i Sandsvær ca. 1833, d 1883. Barn: Indiane Marie, f 1860, Gina Ovidia, f 1872, Marthea, f 1874. Plassen ble solgt, og Gustav var på Åmundrud en del år (se der om barn født 1862-70: Karl, Indiane Marie, Thea), men kom tilbake hit etter ANDREAS AMUNDSEN, gm Kristiane Eriksd. Barn: Berte Marie, f 1864. JOHAN GULBRANDSEN, f 1853, gm Olava Olsd., f 1855, var her i 1900. Barn: Gulbrand, f 1883, Maria, f 1891. Plassen fødde 1 ku og 3 sauer i 1875. Utsæden var ½ tn. bygg, 1 tn. havre og 2 tn. poteter. SLÅTTENGA. ELIAS BERTELSEN, g m Anne Kristine Olsd., var på Tangeneiet da sønnen Hans Andreas ble født i 1869, og JOHANNES NILSEN, g m Oline Olsd., da sønnen Oskar Martinus ble født i 1870. LARS KRISTIAN OLSEN, f 1841, g 1871 m Margrete Hansd. fra Rudeiet, f 1848 i Hurdal, bodde i Slåttenga. Barn: Anne Katrine 1870-71, Anne Katrine, f og d 1872, Hanne Olava, f 1873, Karl Martin, f og d 1875, Anne Martine, f og d 1876, Ingeborg Marie, f 1877, Anna Katrine, f 1879, Karl Martin 1884-85. Lars Kristian Olsen var sønn til Ole Gulbrandsen Tangeneiet, hette det, og søster til Marie Olsd., f ca. 1841, g 1868 m Hans Jakob Larsen Skjennumeiet. Tømte Garden ligger i skoglia vest for Nordbyvik på morenejord og vakkert omgitt av bjørkeskog og granskog. Tømte grenser i øst og sør til Nordbyvik (Vika), i vest og nord til ålmenningen. Gardsnavnet var i gammalnorsk tid trolig et annet. Garden ble ved midten av 1600-tallet tatt opp igjen som et tømte eller tufte, dvs. et sted der det har ligget gard i gammal tid. Denne fellesbetegnelsen gikk over til å bli daglignavnet på garden, og det gamle navnet ble glømt. Årsaken til at denne og ikke mange andre nedlagte garder fikk «tømte» som daglignavn, var trolig at garden lå som «et tømte» lenge etter at de andre ødegardene i grannelaget var ryddet på ny. Tømte ble i 1752 delt i to like store bruk, til daglig kalt Nordstua og Søstua. I 1807 ble Nordstua todelt og Søstua alt i 1800, i Søstua og Midt- stua. Det utskilte bruket av Nordstua ble i 1814 delt mellom Søstua og Nordstua. Innmarka ligger omgitt av skog på alle kanter. Noen av de gamle engene er vokst til med fin bjørkeskog. Øverste del av Nerenga er hogd ut til fredet park. Tømte. (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 380 Matrikkelgarden Tømte. - Gnr. 136 Garden hadde et annet navn i gammalnorsk tid (se foran) og var da helst halvgard på 8-10 øyresbol. 1665: Husmannsplass under Nordbyvik. Skyldsatt som ødegard i 1683 til 8 lpd. tunge. Tiende 1661, av 10 tn. korn, 1669 av 16 tn., 1678 av 14 tn., 1683 av 17 ½ tn., 1691 av 22 tn., 1697 av 13 tn., 1707 av 10 tn. 1722: 2 hester, 7 fe, 5 sauer, 4 geiter. Utsæd 5 ½ tn., avling 17 ½ tn. Steinig og svakt land. Skog til brenneved og gjerdefang. En husmann med 1 skjeppe utsæd. Skylda bør opp fra 8 til 10 lpd. Garden fikk matr.nr. 139. 1791: Sår 5 tn. havre, noe bygg, rug, erter og linfrø. Skogen er skikkelig god, men ikke til å selge av. 9 folk. 1803: Før 2 hester og 8 fe og har havn og skog «dertil». Skylda opp til 10 lpd. 1819: 2 hester, 6 fe. Utsæd 6 tn. Egnen er bergaktig. Prop.tall 8. 1835: 3 hester, 10 fe, 10 sauer. Utsæd 10 ½ tn. 1838: Ny skyld 2 dlr. 10 sk. Nytt matr.nr. 137. 1865: 67 mål dyrket mark på tungbrukt, alminnelig dyrket steinjord og 55 mål naturlig eng, derav 20 og 20 mål på hvert av løpenr. 240 a og 240 b, 15 og 15 mål på løpenr. 240 c og 6 mål på hvert av løpenr. 240 d og 240 e. Dårlig heimehavn. Skog til brensel og gjerdefang. Besværlig atkomst til roteveg. Skylda opp 6 sk. 1875: 3 hester, 15 kuer, 5 ungdyr, 17 sauer. Utsæd ½ tn. hveite, 3 ¼ tn. bygg. 4 ¼ tn. blandkorn, 11 tn. havre, ¾ tn. erter, 17 tn. poteter. 1886: 4,05 skyldmark. Tømte fikk gardsnr. 136. Eiere Nannestad prestebol var i nyere tid eier av hele Tømte. Da garden hadde et annet navn i gammalnorsk tid, veit vi ikke om den er nevnt i 1393. Eiendommen ble solgt til brukerne på 1800-tallet (se nedafor). Brukere I) OLA (38 år) var br. i 1664. I skattelistene blir ingen nevnt tidligere, men alt 1620/21 er en HARALD Tømte omtalt (se Lauvås). Ved skyldsettinga 10/9 1683 hette det imidlertid at Ola Tømte hadde ryddet eiendommen «av rå rot i Nordbyviks utmark». Helst har Harald så smått begynt å rydde garden, men har gitt opp (eller han døde). Den er så blitt liggende forlatt igjen til Ola tok til, trolig i 1650-åra. Han var bror til Embret Jælberg. Av barna til Ola blir disse nevnt: Arne (11 år i 1666), Ola (6 år i 1666), var soldat i 1680, Kari, var vitne i ei sak på Hetåker 1681, Berent (3 år i 1666), ble husmann i Berntstangen, g 2. gang 1702 m Gudbjørg Andersd., Arve (12 veker i 1666), g 1691 m Kari Bårdsd. Tømte, Marte, g 1698 m Jens Matsen (barn Ola, f 1700), Goro, g 1702 m Anders Eriksen Moen. Eli Olsd. Tømte ble 1694 g m enkem. Nils Olsen Langerud, Trond Olsen Tømte i 1701 m Berte Amundsd. Totner, Kristoffer Olsen Tømte i 1701 m Berte Amundsd. Totner, Kristoffer Olsen Tømte i 1705 m Rønnaug Larsd., begge tjente på Engelstad, Iver Olsen Tømte i 1709 m enke Kari Enersd. Sommeren 1677 var det dømning på Tømte. Harald Bjørke og Gisle Hol kom da i slagsmål så blodet fløt av Harald. Vitnet Kasper Olsen, husmann på Lauvås, fortalte at Harald sprang opp og tok linhatten av kona til Gisle og kastet den i golvet. Gisle tok Harald i håret «og førte ham i koll over bordet, og konen hjalp med inntil de ble skilt at.» Kari, datter til Ola Tømte, avlet i 1690 barn med en omvandrende person. Ei anna datter og en svigersønn bygslet garden: II) ANDERS ERIKSEN fra Moen, f ca. 1679, d 1707, g 1702 m Goro Olsd. ca. 1668-1744. Barn: Gudbjørg 1704-10, Mari, f 1706, Berte, f 1707, g 1733 m Lars Halvorsen Sandsnes. Enka ble i 1708 trolovet med HÅKEN OLSEN, som stakk seg i hjel St. Hansnatt 1707. Hun giftet seg så med III) KRISTOFFER HANSEN, som var født ca. 1681. Barn: Anders, f 1709, Hans f 1713 (se nedafor). Kristoffer ble g 2.gang 1744 m Inger Larsd., enke fra Åmundrud, f på Dal 1693. En sønn bygslet garden: IV) HANS KRISTOFFERSEN, f 1713, ble g 1735 m Siri (Sigrid) Larsd. fra Hetåker 1709-90. Barn: Lars, f og d 1736, Eli, f og d 1737, Lars (se 3), Ola, f og d 1741, Ola (se 2), Goro, f 1746, g 1784 m Per Persen Sandsnesstua (se Midtstua Tømte), Anne, f og d 1748, Torer, f 1750, g 1783 m Anne Jonsd. Herstua. Halve garden ble i 1752 bygslet av Trond Arnesen, og Tømte ble delt i to like store bruk. BRUK I 1) HANS KRISTOFFERSEN (se foran) brukte halvparten av Tømte fra 1752 til 1772. Han og kona (Siri Larsd.) gav opp boet 20. april 1780. Husdyra var 1 svart hoppe (16 år - 3 dlr.), 3 kuer 4 – 4 ½ dlr. (Stjerne, «Micheli», Morgengås), 2 okser, 6 sauer med lam à 3 ort 8 sk. Formue: 40 ¼ dlr. Gjeld: 8 ¼ dlr., derav litt til Amund Gaarder i Kristiania. En sønn til Hans bygslet garden 13/5 1772: 2) OLA HANSEN, f 1742, d 1797, ble 1779 gm Anne Larsd. fra Tømte. Barn: Eli, f 1780, Lars, f ca. 1790, Hans, f ca. 1792. Gudbrand Larsen Hokringler ble verge for barna og Lars Larsen Dal lagverge for enka. Garden her hadde Ola alt 25/10 1782 overlatt til broren 3) LARS HANSEN 1738-1803, gm Eli Embretsd., som levde ca. 1741- 1811. Barn: Kari (se 4 ), Goro, f ca. 1778, Ola, f ca. 1781. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 382 Lars Hansen og Eli Embretsd. gav opp boet 16. oktober 1795. Stuebygningen på garden hadde stue og kammers. Nystua blir også nevnt. Husdyr: 1 hvit hoppe 11 år 8 dlr., 2 kuer à 7 dlr. (Ringros, Venku), 5 sauer. Såkornet var 1 tn. havre og ¾ tn. bygg. Løsøretakst var 55 ¼ dlr. og gjelda 7 ¼ dlr. En svigersønn bygslet garden 19/12 1794: 4) GUDBRAND OLSEN fra Mauraeiet, f 1772, g 1794 m Kari Larsd., f ca. 1776. Barn: Inger, f 1786, Katrine, f 1788, Ola, f 1795, Lars, f 1798, Kristoffer 1799-1800, Goro, f 1801, Kristoffer, f 1804, Inger, f og d 1806, Jens, f 1807. Høsten 1807 overlot Gudbrand halve bygsla til Ola Larsen, og bruket ble delt i to. BRUK Ia 1) GUDBRAND OLSEN slapp med halvt føderåd til Eli Embretsd. etter at han overlot halve bruk I til en medbruker. 7. november 1810 ble denne delen bygslet av 2) PER JAKOBSEN fra Breen, gm Inger Andersd. Han hadde måttet gå fra Breen. Ola Larsen i Nordstua overtok 1 lpd. i 1814, og det øvrige lpd. ble bygslet av Lars Olsen i Søstua. Enke Kari Larsd. (64 år) giftet seg i 1837 med enkemann Anders Gunnersen Stensgard. NORDSTUA TØMTE, gnr. 136, bnr. 2 1) OLA LARSEN bygslet 2 lpd. i Tømte 11/12 1807. Han var f ca. 1781, d 1865, gm Inger Jørgensd. ca. 1774-1861. Barn: Berte, f 1808, Lars (se 2), Kari, f ca. 1814, Anne, f 1817. I 1814 overtok Ola 1 lpd. som Per Jakobsen hadde brukt. En sønn fikk kongeskjøte på eiendommen (3 lpd.) 20/11 1847 for 300 dlr. og jordavgift: 2) LARS OLSEN 1810-69 ble 1849 gm Inger Dorthea Larsd. fra Stenset 1822-67. Barn: Olaus (se neste), Inger Maria, f og d 1854, Laurits, f 1857, Inger Marie, f 1860, Johan, f 1863. I 1877 ble en part (bnr. 6) solgt til Christopher Olsen Tangen for 100 kroner. Resten av garden ble solgt på auksjon året etter for 1600 kroner til 3) OLAUS LARSEN, f 1851, flyttet til Oslo. Olaus Olsen kjøpte Tømteenga i 1885 (bnr. 7), og resten ble høsten samme året solgt for 3800 kroner til 4) cand. theol. FREDRIK OSKAR GULDBERG. Han testamenterte bruket 7/1 1903 sammen med flere eiendommer til en offentlig stiftelse for et plante- og dyrebiologisk eksperimentalfelt. Stiftelsen skulle styres av tre medlemmer av Videnskabsselskabets naturvitenskaplige klasse. TØMTEENGA, bnr. 136, bnr. 7 1) OLAUS OLSEN kjøpte stedet i 1885 for 215 kroner og solgte det fire år etter for 300 kroner til 2) F. O. GULDBERG. Olaus Olsen, f 1860, d 1931, ble 1885 gm Mina Petrine Nilsd. fra Prestegardseiet (Gåterud) i Hurdal, f 1856, d 1930. Barn: Olaf 1887 1956, Albert 1889-1958, Agnes Martha, f 1893, Ragna, f 1894, Egil, f 1896. SØSTUA TØMTE 1) TROND ARNESEN fra Østli 1713-94 ble gm Anne Gunnersd., som levde 1708-65. Barn: Marte 1755-68. Trond ble g 2.gang 1766 m Anne Simensd. fra Bjørke (hette det). Barn: Anne 1766 68, Arne, f 1768, Gudbrand, f og d 1770. Anne Gunnersd. var det skifte etter 29. juli 1765. Husdyr: 1 brun fole 2 år 12 dlr., 1 blakt skjut 10 år - 5 dlr., 5 kuer à 3 ½ dlr. (Flekkeros, Rødsi', Bleiksi', Stjerne, Morgengås), 1 okse kalt Rosenkrantz, 1 kalv, 7 sauer, 2 geiter. Korn: 1 tn. bygg 2 dlr., 1 tn. havre 1 ¼ dlr. Løsøretakst var 66 ¼ dlr. og utgiftene 47 dlr., derav 31 dlr. til Nils Nordbyvik og 9 dlr. til Lars Holkeby. Trond Arnesen overlot våren 1772 bygsla til 2) LARS GUDBRANDSEN, før br. av Nordstua Østli, g m Inger Gudbrandsd. som levde ca. 1735-85. Barn: Anne, f 1756, g 1779 m Ola Hansen Tømte, Gudbrand (se 3), Lars (se 4), Gullik 1764-70, Hans, f og d 1767, Hans 1769-70, Gullik, f 1771, Kristoffer, f 1774, visstnok g 1790 m Ingeborg Persd. Vika, Torer, f 1779. Lars Gudbrandsen ble g 2.gang 1786 m enke Anne Nikolaisd. fra Rustad i Hurdal? Lars Gudbrandsen og Inger Gudbrandsd. gav opp boet i september 1781. Både på dette og på det andre bruket på Tømte var framskåpet malt brunt. Men Lars hadde en kakkelovn til 4 dlr., det var ikke i nabostua. Stuebygningen til Lars hadde stue med kammers, og det stod også ei nattstue på garden hans. Husdyr: 1 svart fole 3 år - 12 dlr., 2 kuer à 4 dlr. (Gyllenstjerne, Sprale), 1 kvige (Morlik), 5 sauer, 4 lam, 1 galte. Lars hadde lånt 2 tn. havre på Sesvoll, og når det ble levert tilbake, ble det ikke stort igjen av avlinga. Kornet til husholdningen ville bare vare til litt ut på vinteren. Seinere måtte de «kjøpe føden». Derfor ble det ikke noe korn å registrere. Den gifte dattera hadde fått heimangaver for 11 dlr., som ble tatt til inntekt, og dermed ble den 69 ¾ dlr. Utgiftene var 10 ¾ dlr. En sønn bygslet garden 15/11 1781: 3) GUDBRAND LARSEN, f 1758, overlot bygsla 20/4 1790 til broren 4) LARS LARSEN, korporal, f 1762, g 1789 m Anne Dorthea Persd. fra Eik. Barn: Gullik, f 1790, Per, f 1792. Lars ble bruker av Dal og overlot bygsla 9/12 1794 til 5) OLA HANSEN 1742-97, g 1779 m Anne Larsd. fra Tømte, f 1756. Barn: Eli (se 6), Lars, f ca. 1790, Hans, f ca. 1792. Enka ble i 1803 gm enkemann Erland Eriksen Bjørkestua. 3. juli 1797 ble boet etter Ola Hansen gjort opp med 120 dlr. i formue og 77 ½ dlr. i gjeld. Husdyr: 2 hopper 12 og 10 dlr., 3 kuer à 6 dlr. (Rosenblad, Lykka, Rødkolla), 3 sauer med lam, 1 vær. Såkornet var 6 tn. havre, ½ tn. bygg, 1 settung erter, 1 skjeppe linfrø og 2 tn. rug à 3 dlr. Svigersønnen bygslet garden 11/12 1797: 6) NILS OLSEN fra Rud i Hurdal ca. 1772-1808 ble 1797 gm Eli Olsd., f 1780. Barn: Berte, f 1798, Anne, f og d 1801. Nils overlot halve bruket til Per Persen våren 1800. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 384 SØSTUA TØMTE, gnr. 136, bnr. 1 1) NILS OLSEN overlot bygsla av 2 lpd. 18/3 1802 til 2) ANDERS GUNNERSEN fra Bergerbotn i Eidsvoll. Han lånte i 1802 49 dlr. av Ola Olsen Sundby (avlyst 1805). 28/12 1803 ble bygsla tatt over av 3) OLA OLSEN fra Stensgard, g m Fredrikke Pålsd. Barn født på Tømte: Ole, f 1806, Berte Kristine 1810-11. Ola lånte 100 dlr. av Kristoffer Jonsen Sandsnes i 1805. 2/7 1810 ble denne delen bygslet til 4) OLA OLSEN fra Øverbakken under Rustad i Hurdal ca. 1760-1838, gm Anne Jørgensd. ca. 1760 -1828. Barn: Lars (se 5), Mari, f ca. 1796, g 1821 m Gulbrand Halvorsen Rustad i Hurdal?, Katrine, f ca. 1794, g 1829 m Gulbrand Kristoffersen Jælberg, Jørgen, Ola f 1808. En sønn bygslet eiendommen (2 lpd.) 8/3 1824 og gav de gamle føderåd med 4 tn. havre, 1 tn. blandkorn, ½ tn. rug, 1/8 tn. malt, ½ tn. erter, ¼ tn. salt, 1 årsgammalt naut til slakt, 1 bpd. flesk, 1 bpd. tørrfisk, litt lin, vinterfø 2 kuer og 2 sauer. De gamle skulle ha 8 dlr. i handpenger. Det stod i kontrakta, men de kunne neppe få tatt det ut, for sønnen skulle også gi delvis føderåd til den gamle Anne Larsd., enke etter Ola Hansen. 5) LARS OLSEN, f ca. 1792, ble 1827 gm Kari Andersd. fra Holtet (Hølet) 1797-1864. Barn: Ole, f 1828, ugift, Anne 1834-37, Anders 1837-39, Anne, f 1840, g 1865 m skomaker Andreas Olsen Åseiet, som bodde her ei tid, seinere på Nordbyvik (barn: Kristian, f 1865, Dorthea, f 1867, Herman Laurits, f 1869, Anton Olaf, f 1872, Olaf Ludvig, f 1876, Karl Hjalmar, f 1879). Lars Olsen fikk kongeskjøte på 3 lpd. i Tømte 19/1 1848 for 400 dlr. og jordavgift. De to barna til Lars solgte eiendommen 1/7 1882 for 3440 kroner til 6) JOHAN GULBRANDSEN fra Nordstua Åmot, som 31/3 1894 skjøtet for 4200 kroner til 7) skoledirektør F. O. GULDBERG. Eiendommen ble i 1903 testamentert til Videnskabsselskabet. Den er på ca. 60 mål dyrket, ca. 800 mål skog og en del havn (før slåtteng). Låve og fjøs ble bygd 1924-25. Hovedbygningen ble bygd til i nordenden i 1853 og restaurert. Uthusa i Søstua stod før nord for Nordstuhusa. MIDTSTUA TØMTE, gnr. 136, bnr. 3 1) PER PERSEN fra Sandsnesstua bygslet 2 lpd. i Tømte 3/4 1800. Per (ca. 1764-1831) ble 1784 g m Goro Hansd. fra Tømte 1746-1814. Barn: Berte. Svigersønnen ble ny bruker: 2) JENS LARSEN fra Rustad i Hurdal (ca. 1782 1810) ble 1808 gm Berte Persd. 1786-1869. Barn: Lars, f 1808, var død i 1848, g m Anne Larsd., var husm. på Linderudeiet i Aker, Anne, f 1810, gm Gullik Jonsen Rustadeiet i Hurdal. Enka ble i 1813 g m 3) JUST OLSEN fra Vika (hette det) ca. 1787 1819. Barn: Ola, f 1813, Hans, f og d 1816, Berte Maria, f 1816 (sønnen Hans i 1841 med Vilhelm Henriksen Gjødingseter i Hurdal og sønnen Johan i 1846 med Vilhelm Vilhelmsen Grytten på Knai i Hurdal), Inger, f 1819. Enka giftet seg i 1827 med 4) OLA OLSEN fra Søstua Tømte ca. 1788-1840. Barn: Ole (se 5), Gunhild Maria, f 1828, Hans, f 1830, g 1863 m Johanne Olsd. Hokringler, Inger, g m Lars Andersen Bergereiet i Eidsvoll. Eldste sønn tok over garden: 5) OLE OLSEN 1826-1905 ble 1848 gm Anne Marie Tostensd. fra Dal 1828-82. Barn: Berte, f 1851, g 1878 m Ole Kristian Gulbrandsen fra Åmot, Olava, f 1855, g 1882 m Johan Gulbrandsen i Søstua Tømte, Hans, f 1861, Johan (se neste). Ola Olsen kjøpte garden ved kongeskjøte av 19/1 1848 og gav 350 dlr. og jordavgift til kapitalverdi 77 dlr. En part ble solgt til Christoffer Hansen i 1854 (bnr. 4) for 100 dlr. og en til Jens Gulliksen Sandsnesstua. En sønn tok over garden: 6) JOHAN OLSEN TØMTE, f 1871, var gm Bolette Olsd. fra Viksvangen, f 1875. Barn: Anna, f 1896, g m Kitt Burås i Bjørsokn, Hanna, f 1899, g m Georg Kvarsvik, Borghild, f 1904, g m Sverre Pedersen, bor ved Bjørke kirke. Johan solgte eiendommen til 7) fru HOEL fra Berger bruk. Enke Maren Hoel døde i 1913, 69 år. Marie Hoel og mann Ole Østli skjøtet bruket i 1922 til 8) ALBERT ANDERSEN, g m Kathinka Andersen. Han solgte i 1950 til 9) KÅRE ANDREAS DAHL, f 1935. Han solgte i 1961 til 10) TØMTESTIFTELSN (Videnskabsakademiet i Oslo). TØMTEBRÅTAN, gnr. 136, bnr. 4 1) KRISTOFFER HANSEN kjøpte parten i 1855 for 100 dlr. og en annen part (bnr. 5) i 1877 for samme sum av Jens Gulliksen Sandsnesstua. Kristoffer, f 1808, var g m Mari Larsd., f 1817, begge fra hovedsoknet. Barn: Lars Kristian, f 1851, Theodor, f 1857 i Bjørke, g 1877 m Birgitte Kristiansd. fra Lauvås (barn: Kristine Marie, f 1878, Hilda Olava, f 1880), Karl Gustav, f 1854, Olavus, f 1859. 2) KRISTOFFER GULBRANDSEN gav 800 kroner for stedet i 1881. Eneste arving var 3) OLE OLSEN TØMTEBRAATEN (1845-1925), g 1886 m Elen Marie Kristoffersd. fra Kjønstadeiet, f 1857. Ole Olsen var født på Bekkedalseiet. Han skjøtet eiendommen for 7250 kroner 25/10 1920 til 4) HERMAN J. KRINGLER. Han flyttet ned i bygda og solgte stedet til 5) Oslospeiderne, som kaller det Trollheimen. Husmenn og andre TØMTESTUA. Lisbet Olsd. døde i 1720, 76 år, og Mari Olsd. i 1723, 78 år. Det er mulig de var døtre til brukeren Ola Tømte. En sønn var kanskje GUNDRO OLSEN, husm. fra seinest 1715, f ca. 1686, d 1742, gm Barbara Håkensd., f ca. 1690, d 1750. Barn: Inger, f ca. 1709, d 1732, Hans, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 386 f 1715, d 1736, Håken, f 1717, Kari, f 1719, g 1756 m Tarald S. Bjørke, Lars, f 1722, Nils, f 1725, Anne, f 1728, d 1730. En sønn tok over. HÅKEN GUNDROSEN, f 1717, g 1744 m Kari Gulliksd. fra Hol. Barn: Gunner, f 1745, Gullik, f 1750. Håken lånte 50 dlr. av sokneprest Widing i 1752. Ola Pålsen Tømte døde i 1751, 42 år, på Gutu, der datter hans tjente. LARS HANSEN var husm. da sønnen Kristoffer ble født 1764. TORER og Anne Tømteeiet fikk i 1783 dattera Berte. GULLIK LARSEN fra Søstua Tømte ca. 1774 1860, gm Anne Larsd. Barn: Lars, f 1799. Lars og Kari Tømte fikk sønnen Lars i 1782, BØRGER OLSEN Tømte og Marte Monsd. sønnen Ola i 1792. TØMTEENGA. Marte Persd., f 1830 i Jevnaker, d 1887, var husmannsenke i 1875. Hun bodde visstnok på Engerhaugen straks vest for husa på Tømte. Marte Persd. var født på Løken i Jevnaker eller Lunner og ble i 1858 g m OLE OLSEN fra Vikseiet, men han bodde på Tømte alt da. Marte tjente på Åmot. Ole Olsen døde alt 1860, 32 år gl. Barn: Olaus, f 1860, Hans, f og d 1861. Sandsnes Sandsnes ligger på sand- og morenegrunn ved Hurdalssjøen ca. 7 km nord for Tangen i slett og avhelt lende. Garden grenser i nord til Holtet, i sør til Tangen og Tømte. Skogen strekker seg vestover til Bjørke ålmenning. Garden ble trolig ryddet i vikingtida eller litt før. Navnet har den etter beliggenheten på et sandlendt nes. Sandsnes lå øde etter svartedauen og ble først ryddet igjen ved midten av 1600-tallet. Garden har alltid vært udelt. Firmaet Tostrup & Mathiesen kjøpte garden med skogen i 1868. Jørgen Mathiesen solgte jordvegen og 200 mål skog i 1929, men beholdt resten av skogen. Husmannsplasser. Alt i 1660-åra er det nevnt husmenn til Sandsnes. De bodde kanskje i Sandsnesstua, som blir nevnt direkte først i 1740-åra. Plassen lå like vest for innmarka på garden. Den var i bruk til etter 1900. Skjebindertangen (Tangen) ligger ved Hurdalssjøen nord på eiendommen. Det er uvisst hvem som var den første her. Plassen ble solgt fra som småbruk i 1922. Den var trolig den samme som Sandsnestangen, nevnt fra ca. 1790. Bråtan ligger sør for Skjebindertangen og er nå bolig for skogassistent hos Mathiesen-EV. Fra Sandsnes. (Foto: Erik Bratlien.) Matrikkelgarden Sandsnes. - Gnr. 137 Sandsnes ble først ryddet på ny omkring 1650 og var ødegard med skyld 5 lpd. tunge 1655 og seinere. Det er rimelig å anta at Sandsnes i gammalnorsk tid var halvgard. 1661: 1 hest, 5 fe, 3 sauer. Utsæd 1 ½ tn., avling 5 tn. Skog til husbehov. 1665: 1 hest, 9 fe, 8 sauer. Utsæd 1 ½ tn., avling 10 tn. Har god skog og rydningsland. En liten humlehage. Tiende 1661, av 2 ½ tn., 1669 av 7 ½ tn., 1678 av 9 tn., 1683 av 11 tn., 1691 av 12 tn., 1697 av 2 ½ tn., 1707 av 10 ½ tn. 1722: 2 hester, 9 fe, 8 sauer, 5 geiter. Utsæd 3 ¾ tn., avling 12 ½ tn. Åslendt og svakt. Skog til husfornødenhet og bråteland. En husmann med 1 skjeppe utsæd. Skylda foreslått økt med 2 ½ lpd. Garden fikk matr.nr. 136. 1791: Sår 4 tn. havre, ½ tn. bygg. Skog til husbehov. En plass (Sandsnesstua). 6 folk på garden. 1803: Garden overmåte god både inna- og utagjerds. Før 3 hester og 9-10 fe. Havn og skog i overflødighet. Skylda opp fra 5 til 20 lpd. 1819: 3 hester, 9 fe. Utsæd 8 tn. korn. Har god skog, godt dyrkingsland og et lite fiskeri. En plass. Prop.tall 28. 1835: 3 hester, 10 fe, 10 sauer. Utsæd 6 ½ tn. korn. 1838: Ny skyld 5 dlr. 3 ort 14 sk. Nytt matr.nr. 138. 1865: 80 mål dyrket jord på tungbrukt, alminnelig dyrket steinjord ved roteveg og 70 mål «stein- eng». Tilstrekkelig heimehavn. Skog til husbehov og noe til salg. Skylda opp 7 sk. 1875: 1 hest, 1 føll, 14 kuer, 6 ungdyr, 24 sauer. Utsæd 2 ½ tn. bygg, ½ tn. blandkorn, 14 ¾ tn. havre, 1 tn. erter, 10 tn. poteter. 1886: 10,97 skyldmark. Garden fikk gardsnr. 137. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 388 Eiere Det er ukjent hvem som åtte garden i gammalnorsk tid. Den ble tatt opp av øde som krongods. Brukeren Sjur Gunnersen fikk kongeskjøte på Sandsnes i 1697. Brukere I) MORTEN OLSEN gav i 1651/52 tredjetake av 5 lpd. i Sandsnes. Samme året bøtte han 6 ¼ dlr. for å ha hogd Tosten Smedstad i handa med ei øks. Morten var 60 år i 1664. Kona hans hette Berte, og de hadde disse sønnene: Johannes (10 år i 1666), Ola (9 år i 1666). Ei datter var gm Tomas Toresen Totner (seinere på Kopperud). Embret Melby i Hurdal var bror til Berte. Morten ryddet Sandsnes først etter svartedauen. Som herreløst gods ble den regnet som tilhørende kronen. I 1655 overlot Morten bygsla til II) GUDBRAND TORGERSEN (40 år i 1664), som gav 5 dlr. i førstetake av hele garden, men seinere brukte han og Morten en halvpart hver i garden. Gudbrand var g m Brynhild Kjellsd., og de hadde i 1666 sønnene Ola (8 år), Søren (7) og Torer (4 år). Seinere blir også sønnen Iver nevnt. I 1662 ble Gudbrand stevnt for å ha overfalt naboen Morten Sandsnes i hans eget hus og slått ham i hodet og over armene med en staur. Gudbrand kunne ikke nekte gjerningen og ble ilagt bot og måtte gi Morten 1 ½ dlr. for skaden. I 1665 blir det omtalt at Morten Sandsnes hadde brukt Langton i Hurdal i åtte år. På vårtinget i 1670 stevnte futen de interesserte personer fra Sandsnes «om den uhyrlige og ukristelige gjerning» som er kommet i bygderykte: Sønnen til Morten Sandsnes skulle ha hatt legemlig samfelle med ei ku som farens husmann åtte. Husmannskona mente hun hadde å sett det søndag kveld etter nyttårsdag. Hun gikk ei tid etter til futegarden for å angi det som var skjedd. Futen var ikke heime, men skolemesteren hans, Christen Rasmussen, skreiv det ned. Tjenestejenta i Sandsnes, Lisbet Olsd., provet at husmannskona bad henne vitne som henne, og det enda Lisbet ikke hadde sett noe. Ei anna tjenestejente på Sandsnes, Valborg Eriksd., hadde hørt at Lisbet ble bedt om det. Disse prova og andre forhold talte så sterkt mot husmannskonas påstand, at Johannes ble frifunnet. (Det var en svært alvorlig anklage han hadde mot seg. Ved de samme tider ble en unggutt i Nittedal dømt til døden for en slik forseelse.) Et vitne til var mot Johannes. Det var den svenske tjenestegutten Per Eriksen, som sa at Johannes kom til ham for å få rede på vegen til Sverige. Det kunne tyde på at Johannes hadde tenkt å flykte. Men så svarte presten og kapellan Samuel Rasmussen på spørsmål fra Morten Sandsnes, at Per Eriksen ønsket å trolove seg «med den kagstrøkne hore Guri Nilsdatter. Hvoretter hans prov enn mer påtviles». Gudbrand Sandsnes ble i 1671 stevnt for å ha stukket TOMAS Sandsnes med kniv. Gudbrands halvdel i garden ble tatt over av sønnen III) IVER GUDBRANDSEN, og i 1679 ble han, Tomas og Morten Sandsnes nevnt. De hadde bygselbrev på Sandsnes seter. Da Morten ble stevnt for gjeld i juli 1680, var han død, og svigersønnen hadde tatt over hans halvdel i garden: IV) TOMAS TORESEN fra Totner. Barn: Berte, f ca. 1672, tjente på Dal i 1684. Bygselbrev på halve garden ble utstedt av futen i 1688 og på den andre halvparten våren 1690 til finnen V) PER TOMMESEN. Per kom fra garden på grunn av «hans forholds beskyldning». En halvpart var til 1689 brukt av HÅKEN, for høsten det året ble Lisbet, enka hans nevnt. I mars 1696 ble bygselbrev på hele garden utstedt til VI) SJUR og NILS GUNNERSSØNNER. Sjur kjøpte garden av kronen i 1697. Han solgte i 1698 (skjøtet tinglyst 29/6 1698) halve garden til KNUT INGELSEN på Nord-Eik og pantsatte den andre halvparten til ham for 32 dlr. Knut Ingelsen brukte sin del i garden til seter for Nord-Eik. VII) SJUR GUNNERSEN, f ca. 1651, d 1732, g m Jøran Kristoffersd., f ca. 1655, d 1731. Barn: Kristoffer, Gunner, f 1696, Ingeborg, f 1699, gm Ola Nilsen Homle, Jøran, f og d 1703. (Kristoffer var født 1692 på Økri). Børger Sjursen, g m Mari Nilsd., var på Sandsnes i 1694 (dattera Ingeborg f og d) og Iver og Tore i 1697 (dattera Kari født). En sønn til Sjur tok over garden: VIII) KRISTOFFER SJURSEN 1692-1761 var gm Siri Arnesd. Barn: Gudbjørg, f 1717, g 1744 m Halvor Jakobsen Totner, ble husm. i Sandsnesstua, Anders, f 1718 (Arne i 1760, var br. av Aur i Ullensaker), Nils 1720- 41, Goro, f 1722, g 1749 m Jens Larsen Dønnum i Eidsvoll, Eli, f 1724, Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 390 g 1756 m Kristoffer Nilsen Søgarn Homle, Kristoffer (se neste), Berte 1727 50, Torer, f og d 1731, Jøran, f 1732, g 1760 m enkemann Trond Pålsen Venjer i Eidsvoll, Torer, f 1736, var i Holstein i 1760, Ola 1738 1744. Av sølv etterlot Kristoffer Sjursen seg i 1760 et staup med C.S.S.S. 1753 på (2 ½ dlr.). Av hus blir dagligstua, nattstua og bua nevnt. Husdyr: 1 ulvegrå g jelk 6 år - 8 dlr., 1 svart skjut 15 år 3 dlr., 3 kuer à 3 dlr. (Mariekolla, Kveldros, Gjøkolla), 1 okse (Gyllenknapp), 1 kvige (Gjøros), 4 geiter, 2 kje, 3 bukker, 3 sauer med lam, 1 vær. Korn: 10 tn. havre à 1 dlr. Halvor Jakobsen Sandsnesstua skyldte boet 6 dlr. Jordegodset var 5 lpd. i Sandsnes som oppgiveren Kristoffer Sjursen hadde arvet halvparten av etter faren Sjur Gunnersen og mora Jøran Kristoffersd. Den andre halvparten hadde Kristoffer fått skjøte på av Anders Gudbrandsen Løken 19. november 1734 for 100 dlr. Kristoffer hadde også løst ut arveparten til søster si Ingeborg Sjursd. Homle i 1741 for 30 dlr. Garden ble taksert til 160 dlr. De to gamle tok føderåd hos eldste sønn Kristoffer, som skulle ta over garden for 300 dlr. Hele formuen ble 387 dlr. Gjelda var 72 dlr., derav 50 dlr. til føderådet. Sønnen døde fire år etter faren, og skiftet ble i 1764 gjort opp med 386 ¾ dlr. i formue og 141 ¼ dlr. i gjeld. I stua stod et låsferdig framskåp, en slagbenk, i koven ei ny seng. I nystua var et bord med stol og krakk, en kistebenk, ei seng. Husdyr: 1 rødblakk gjelk 12 år-10 dlr., 1 svart skjut 8 år - 8 dlr., 8 kuer 3-3 ½ dlr. (Gråsi', Morlik, Lekkergås, Plomme, Hjerteros, Frøken, Mortengås, Ringros), 3 kviger (Mankolla, Rødsi', Sale), 1 okse, 9 sauer, 2 geitebukker, 7 geiter, 1 kje. Jordegodset var 5 lpd. som avdøde hadde fått skjøte på 7. juni 1760 for 300 dlr. Taksten ble nå den samme. Gjelda var 141 ¼ dlr., derav 20 dlr. enkas festensgave og 50 dlr. føderåd til de gamle. Kristoffer Sjursen skjøtet garden 7/6 1760 til sønnen IX) KRISTOFFER KRISTOFFERSEN 1726-64 ble g 1760 m Ingrid Gudbrandsd. fra Holkeby 1739-1801. Barn: Kristoffer 1761-65, Berte, Fra Sandsnes. (Foto: Erik Bratlien.) f 1764, g 1786 m David Olsen Ås. Enka ble i 1764 g m X) JON TOSTENSEN fra Nordbyvik 1743-1822. Barn: Guro, f 1766, g 1796 m Ola Larsen Sandsnesseter, Kristoffer, f 1768, g 1801 m Mari Halvorsd. Sø-Børkje, Mari, f 1772, g 1795 m Håken Kristoffersen Rustad, Marte, f 1775, g 1805 m enkemann Lars Olsen Stensgard, Tosten, f 1779, Kari 1782-85. Kristoffer bygslet i 1760 enga Engekroken for 1 dlr. året til broren Arne. Jon Tostensen og kone ble i 1786 eier av hele Sandsnes (5 lpd.). Eldste sønn tok over garden i 1801: XI) KRISTOFFER JONSEN 1768-1848 ble 1801 gm Mari Halvorsd. fra Sø-Børkje 1781-1823. Barn: Inger, f 1803, g 1832 m Ole Christophersen Tangen, Kristoffer 1806 11, Berte 1808-09, Halvor 1809-11, Kristoffer, f 1812, Halvor 1815-54, g 1845 m Katrine Kristiansd. fra Bjørke i Feiring, Lars, f 1818, g 1848 m Anne Dorthea Tostensd. fra Hegli, Johanne, f 1820, Mari, f 1823, g 1842 m enkemann Amund Jakobsen Sø-Børkje. 2. mai 1839 var det registrering i boet etter oppgiveren Kristoffer Jonsen på Sandsnes. I storstua var en 3-etasjes kakkelovn 12 dlr., et stort speil 3 dlr., et brunt framskåp med skjenk 4 dlr., to messinglysestaker 4 ort, ei fønnekorg, 12 sk., et 8-dagers slagur i kasse 10 dlr., et svartmalt framskåp med skjenk 1 dlr. 3 ort, et umalt bord med to kistebenker og en krakk 1 dlr., et brunmalt mjølkeskåp 1 dlr. 3 ort, en kjøkkenbenk 2 ½ ort, tre gl. trestoler 3 ort, et mjølkar og saltkar osv., vaffeljern og kaffekanne. Loftet blir også nevnt. Gardsredskapen var som vanlig ei jernakslet arbeidsvogn 8 dlr., fire nye kjerrehjul, tre bordsleder og noe til. Husdyr: 1 blakk vallak 14 år 16 dlr., 1 brun vallak 22 år - 2 dlr., 1 blakk fole 1 år - 3 dlr., 2 kuer à 10 dlr., kalt Høyenflor og Rødlin, 2 kuer à 8 dlr., kalt Nordgås og Rødkolla, 1 kvige, 3 okser (10, 6, 4 dlr.), 2 kalver, 9 sauer med 1 lam à 8 ort, 1 sauebukk 1 dlr., 2 geiter med kje à 6 ort 2 dlr. 2 ort, 3 geiter uten kje à 4 ort, 1 geitebukk, 1 bukk til, 1 ung geit. I stallen var 5 skpd. høy à 8 ort, 4 skpd. halm à 1 dlr. Jordegodset var 5 lpd. i garden etter skjøte av 23. mars 1801. Oppgiveren forbeholdt seg føderåd, og han skulle ha det vesle kammerset i hovedbygningen med kakkelovn og adgang til bruk av gardens øvrige husbekvemmeligheter og ildsteder for så vel seg selv som kreaturene og varene sine. Garden ble taksert til 1150 dlr. og utlagt sønnen Halvor. XII) HALVOR KRISTOFFERSEN 1815-54 ble 1845 gm Katrine Kristiansd. fra Bjørke i Feiring, f ca. 1829. Barn: Mari, f 1845, Kristoffer, f 1847, Marthea, f 1850, Kristine, f 1853. Enke Katrine Kristiansd. ble i 1856 gm XIII) JAKOB HALVORSEN fra Kaksrud. Barn: Halvor, f 1856, Jens Kristian, f 1860, Jørgine, f 1863, Berte Maria, f 1865, Herman og Olaus, f 1867. Jakob Halvorsen solgte hele Sandsnes 15/4 1868 for 4500 dlr. til TOSTRUP & MATHIESEN. Firmaet HAAKEN MATHIESEN ble eier i 1895. Jordvegen ble seinest 1871 forpaktet til BERNT SVENDSEN, f 1835 i Bjørke, g 1863 m Johanne Marie Andersd. fra Hurdal, f 1840, d 1876. Barn: Anton, f 1867 i Hurdal, Kaspara Petra, f 1871, Agnes Katrine, f 1872, Janette Siverine, f 1875. Bernt Svendsen ble g 2. gang 1884 m Karen Halvorsd. fra Ådalen. Omkring 1875 ble ANDREAS PEDERSEN leilending. Han var f 1843 i Hurdal og g m Mina Olava Håkensd. fra Eidsvoll, f 1849. Barn: Petter Halfdan, f 1873, gm Trine Langton fra Hurdal, Kristian, f 1874, g m Julie Bekken fra Rustad i Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 392 Hurdal, til Amerika, Emil 1881-1944, Hjalmar, f 1883, gm Karen Dahl fra Dal, i Oslo, Alma (se neste), Gina, f 1890, gm Laurits Gudbrandsen Bergseth i Hurdal. En svigersønn forpaktet eiendommen i 1921: JOHAN PEDERSEN SANDSNES fra Søstua Sandsnesseter, f 1889, g m Alma Andreasd., f 1887. Barn: Eva, f 1914, g m Kjell Johansen i Oslo, Ragnhild, f 1916, g m Oskar Fagerås i Oslo, Astrid, f 1929, g m Arne Sørgård fra Hurdal. Johan Sandsnes kjøpte i 1917 Skjønberg (bnr. 2), braut opp jorda (9 mål), bygde hus og flyttet dit i 1930. Jørgen Mathiesen solgte Sandsnes i 1929 til JOHAN TÆRUD fra Eidsvoll, som bodde i Eidsvoll og forpaktet eiendommen til sønnene. I 1949 fikk yngste sønn skjøte: HALVOR TÆRUD, f 1929, er eier fra 1949. Han er g m Trine Sundby fra Oslo, f 1932. Barn: Hanne, f 1958, Jostein, f 1962. Eiendommen er på 100 mål innmark og 200 mål skog. Det drives vekselbruk med mjølke- og smågrisproduksjon. Bygningen er midtkammersbygning, og den hadde før svalgang foran. Den gamle låven fra ca. 1800 ble revet i 1960 og ny bygd samme år. Stabburet er fra 1860. Veslebygningen er bygd av Mathiesen. TANGEN (SKJEBINDERTANGEN), gnr. 137, bnr. 4 BERNT IVERSEN fra Ivers Sandsnesseter, f 1841, g m Katrine Larsd. fra Hurdal, f 1844, var leilending i 1900. Barn: Laurits (se neste), Mina, f 1872, g m Emil Tangen, Kristian, f 1877, kom til Nyenga Sandsnesseter, Skjebindertangen. (Foto: Erik Bratlien.) Oskar, f 1881, ugift, Anna, f 1886, g m Petter Johansen. Datterdattera Borghild, f 1897, bodde også her i 1900. Hun ble g m August Østvold. Sønnen tok over og kjøpte plassen i 1922: LAURITS BERNTSEN, f 1870, gm Anna Johansd. fra Pers Rustad i Hurdal, f 1877. Barn: Amanda, f 1897, g m Leonhard Bakken, Johan, f 1897, ugift, Kristian (se neste), Petter, f 1901, dung, Karen, f 1906, ugift. En sønn tok over: KRISTIAN TANGEN, f 1899, g m Haldis Halvorsen fra Rustad, f 1896. Barn: Alice, f 1923, g m Einar O. Bekken fra Os i Østerdalen, Knut, f 1928, g m Anne-Lise Pettersen i Oslo. Eiendommen har 6 mål under plog, 6 mål kunsteng og 8 mål natureng. Bygningen er fra 1917. Uthus ble bygd i 1918 og nye uthus under krigen. Husmenn og andre MIKKEL LARSEN (38 år i 1664) var husm. i 1660-åra. I 1699 var Mikkel skomaker fortsatt husmann på Sandsnes og hadde vært det i 30 år. Sommeren 1669 ble HANS husmann på Sandsnes nevnt. I 1670 var KASPER OLSEN og kone Kari Arnesd. husmannsfolk på Sandsnes. De bodde i ei badstue. Det gjorde også en annen husmann som var på garden da: OLA OLSEN. Kasper og kona var fra Slidre i Valdres. De ble seinere husmannsfolk på Lauvås og til slutt i Herstua. Finnen PER TOMMESEN var i 1697 «i huse i den husmannsstue mellom. Sandsnes og Sandsnesseter». Han hadde Sandsnes i bygsel, men ble trengt derfra. Han sa det ikke var sant som det stod i den tinglyste bygselseddel at han hadde forbrutt bygsla. Per hadde fått lov av avdøde fut Christen Jørgensen til å rydde noe vest for Kvernsjøberget (se Kvernsjølia). Men da futen var død, fikk Per ingen seddel og måtte dra derfra. Han mente derfor at han måtte få «tiltre» Sandsnes igjen, men det fikk han ikke. Han skulle i stedet kanskje få plassen ved Kvernsjølia. I 1698 hette det at Per Sandsnes var død, og kona gikk og tagg. BERENT OLSEN og Marte Tømte holdt til på Sandsnes da sønnen Mikkel ble født i 1689. Likeså NILS HENRIKSEN, g m Anne Sjursd. (dtr. Berte født 1689). OLA EMBRETSEN, gm Mari Persd., var husm. da dattera Berte ble født i 1693. HALVOR LARSEN, gm Anniken Olsd. (d 1707, 36 år), var husm. fra seinest 1704. Barn: Jøran, f 1704, Steffen, f 1706, d 1707. SANDSNESSTUA. OLA TORESEN, f ca. 1720, g m Berte Larsd., f ca. 1722. Barn: Gunner, f 1743, Anne, f 1745, Mari, f 1748, Goro, f 1750, Erik, f 1753, Lars, f 1756, Ingeborg, f 1758. HALVOR JAKOBSEN Sandsnesstua fikk dattera Gudbjørg i 1762. TORER JAKOBSEN Sandsnes (barn: David,f 1765). PER PERSEN Sandsnestangen hadde i 1767 dattera Ingeborg til dåpen. Per Persen Sandsnes- Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 394 stua ble 1784 g m Goro Hansd. Tømte og 2. gang 1798 m enke Live Larsd. Hokringlerstua. KRISTEN TJØSTELSEN Sandsnesstua var husm. fra seinest 1769. Barn: Berte, f 1769, d 1773, Mari, f 1772, Lars, f 1775, Berte, f 1778. HENRIK OLSEN, g 1778 m Goro Olsd., fikk dattera Berte i 1779. Henrik ble g 2. gang 1782 m Kari Kristoffersd. fra Rud i Øya. PER og Goro Sandsnesstua hadde dattera Berte til dåpen i 1786. KRISTOFFER LARSEN, gm Ingeborg Persd., var husm. i Sandsnesstua, seinere i Sandsnestangen. Randi Persd., «nå på Holkebyeiet», fikk i 1799 dattera Anne med Tosten Jørgensen Sandsnes (se Herbergeiet). Skredder GULLIK LARSEN, f ca. 1775, gm Anne Larsd., f ca. 1773, d 1814. Barn: Lars, f ca. 1799, Ole, f 1803, g 1830 m Maria Persd. Vika. Gullik Larsen ble g 2. gang m Anne Embretsd. ca. 1779-1828. Barn: Jens, f 1818, g 1843 m Anne Eriksd., Inger Maria, f 1821, Andreas, f 1825. HANS OLSEN, g m Kari Amundsd., var husm. i Sandsnesstua. Barn: Ole, f 1820, Anne, f 1823, Mari, f 1829. Sønnen til Gullik Larsen var her noen år: OLE GULLIKSEN, gm Maria Persd. Barn født på Sandsnes: Gullik, f 1843, Dorthea, f 1848. KRISTOFFER OLSEN, gm Anne Gulbrandsd. Barn: Johanne, f 1851, Olavus, f 1854. GULBRAND ERIKSEN, gm Else Jensd., var husm. i Sandsnesstua fra 1850-åra. Barn: Karine, f ca. 1849, g 1867 m Olaus Olsen Tangen, Ole 1857-63, Anne Marthea 1859 63, Gustav, f 1862, Olava, f 1868. OLE OLSEN Sandsnesstua, g m Katrine Isaksd. Barn: Nikoline, f 1858, Even, f 1861. MARTIN KRISTIANSEN, f 1836 i Hurdal, gm Anne Nilsd., f 1830 i Hurdal, var husm. fra 1860-åra. Barn: Kristian Nikolai, f 1862, Andreas, f 1867. LAURITS BERNTSEN, f 1870, g m Anna Johansd. fra Hurdal, f 1877, var leilending i Sandsnesstua i 1900. SANDSNESTANGEN. KRISTOFFER LARSEN, f ca. 1764, g m Ingeborg Persd., f ca. 1766, var husm. Barn: Hans, f 1790, Ola, f 1792, Lars, f 1795, Jens 1797-1806, Anne Katrine, f 1799, Ingeborg 1802-05. Det er uvisst om det var noen husmenn her på noen år. LARS ANDERSEN, g m Kirsti Persd. Barn: Kristine Dorthea, f 1858. PEDER ANDRESEN, f 1811 i Hurdal, g m Dorte Monsd., f 1806 i Hurdal, var husm. i 1875 og hadde da datterdattera Kristine Larsd. (f 1862) hos seg. Dattera Anne Marthea. f 1845, ble 1874 g m Hans Jakob Hansen fra Nordmoen. SANDSNESBRÅTAN. OLE AMUNDSEN fra Risebrubakken i Eidsvoll, f 1833, g m Kristine Pedersd., f 1837 i Brattlia i Hurdal, var husm. fra seinest 1865 og ennå 1900. Barn: Karen Martine, f 1865, Petter Anton, f 1867, Mina Dorthea, f 1871, Johan, f 1876, g m Anna Hansd. fra Hurdal, f 1881. Holtet Holtet ligger like sør for Sandsnesseter og ble tidlig på 1700-tallet brukt som seter for Løken i Holter. Eiendommen ligger ned mot Hurdalssjøen, og den ble i daglig tale kalt Hølet. Alt tidlig på 1700-tallet slo det seg ned folk her som bygselmenn. Det er uvisst om det var egen gard her i gammalnorsk tid. Holtet grenser i nord til Sandsnesseter og i sør til Sandsnes. Matrikkelgarden Holtet (Holet). - Gnr. 138 Det er tvilsomt om det var gard her i gammalnorsk tid. Hvis det var, hadde den et annet navn da (se foran). Skyldsatt først 1733 som ødegard (kvartgard) til 2 lpd. tunge. Garden fikk matr.nr. 153. 1791: Sår 2 tn. havre og ¼ tn. bygg. Skogen tilhører garden Jaer og er meget god. Et temmelig godt fiskevann. 4 folk på garden. 1803: Før 1 hest og 4 fe, har betydelig havn og skog. Skylda foreslått satt opp 6 lpd. 1819: 1 hest, 4 fe. Utsæd 4 tn. God havn og litt skog. Prop.tall 12. 1885: 1 hest, 4 fe, 8 sauer. Utsæd 4 ¾ tn. 1838: Ny skyld 2 dlr. 3 ort. Nytt matr.nr. 139. 1865: 20 mål dyrket jord på lettbrukt, alminnelig dyrket stein jord ved roteveg og 16 mål «steineng», en halvpart på hvert av de to bruka. Tilstrekkelig heimehavn. Skog til husbehov og noe til salg. 1875: 3 kuer, 3 ungdyr, 5 sauer, 1 gris. Utsæd ½ tn. bygg, 3 tn. havre, 5 tn. poteter. 1886: 5,02 skyldmark. Gardsnr. 138. Fra Holtet ved Hurdalssjøen. (Foto: Erik Bratlien.) Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 396 Brukere og eiere OLA GUDBRANDSEN på Løken ble 29/11 1730 og 4/4 1733 eier av knapt 2 ¼ lpd. i Sandsnes, men parten ble seinere utskilt fra de andre partseierne slik at Ola Gudbrandsen for sin part beholdt plassen «Hollet» (Hølet). Den ble skyldsatt til 2 lpd. Ola gav opp boet 23/8 1774 til deling mellom sønnebarna. Han forbeholdt seg plassen Hølet, som han 1/5 1775 solgte som seterbol for 800 dlr. til sønnedattermannen INGEL HALVORSEN på Jaer. Han solgte 21/10 1775 halve plassen for 400 dlr. til svogeren Gudbrand Mattisen Asper. Plassen ble i 1730-åra kalt Løkensetra (se husmenn under Sandsnesseter). Fra seinest 1744 var GUDBRAND AUGUSTINUSSEN her. Han levde ca. 1716-93 og var g m Berte Andersd. fra Tømte 1707-1776. Barn: Lars, f 1739, d før 1776, Halvor, f 1742, Goro, f 1744, til Ågotstun Vålaug, Gudbjørg 1747-1825, ugift, Augustinus 1749-50, Anders (se neste). Berte Andersd. døde i 1776, og skiftet ble holdt i april. Framskåpet i stua var malt. Kammerset og svalen blir nevnt. Husdyr: 1 brun vallak 6 år - 10 dlr., 5 kuer à 3 dlr. (Rødsi', Julgås, Nybån, Lekkergås, Brunkinn), 1 kvige (Morlik), 4 sauer, 1 lam, 1 vær. Formue: 72 ¾ dlr. Gjeld var det ikke, og skifteforvalteren skulle enkemannen holde kravesløs. Gudbrand gav opp boet, og landherrene Ingel Jaer og Gudbrand Asper bygslet plassen til Gudbrands sønn Anders. Da skiftet var utsatt ei tid, viste det seg at utgiftene løp opp i 61 ¾ dlr. Yngste sønn festet plassen 8/6 1746: ANDERS GUDBRANDSEN 1752-1829 var gm Rønnaug Jørgensd., f ca. 1761. Barn: Lars, f 1792, Berte, f 1793, g m Anders Nilsen Rustadeiet i Hurdal, Kari, f 1797, g m Lars Olsen Tømte, Anne, f 1799, ugift i 1829, Gudbrand 1802-34, ugift, Jørgen 1804-08, Mari, f og d 1806, Gullik 1807-10. Ingel Halvorsen Jaer åtte 1 lpd. i Hølet, og halvparten ble på skiftet etter kona i 1798 utlagt ham for 350 dlr. I juni 1829 ble skiftet etter avdøde bygselmann Anders Gudbrandsen holdt på Hølet i Bjørke anneks. Boet åtte ¾ i husa, som var en 6-laftet stuebygning 16 ½ dlr., ei lita mjølkebu 1 ½ dlr., ei 4-laftet stolpebu 5 ¼ dlr., et glt. vedskjul 2 ort, et lite sauehus vel 1 dlr., et lite glt. sauehus 3 ort, et 4-laftet fjøs 4 ½ dlr., en liten stall vel 2 dlr. 3 ort, en 8-laftet løebygning med skykuer 8 ¼ dlr., ei gl. smie 3 ort, ei gl. badstue 3 ort, et glt. halmskur 3 ort, i alt var boets lodd i husa verdt 42 dlr. 3 ort. Husdyr: 3 kuer, alle røde og hvite, Drople, Hvithode, Morlik, 7 dlr. for to og 6 dlr. for en, 1 kvige 3 dlr., 3 sauer med lam à 1 dlr., 2 værer, 1 blakk vallak 4 år - 14 dlr. Av løsøre kan nevnes 1 8-dagers viserur 5 dlr., 1 brunmalt framskåp, 1 brunmalt hengeskåp og en del til. Eldste sønn til Anders Gudbrandsen bygslet eiendommen og gav mora føderåd i 1829: LARS ANDERSEN, f 1792, var visstnok bruker til han døde ugift i 1874. Sjønne Halvorsen Jaer solgte i 1832 en tredjedel av bruket for 555 dlr. til Ole Halvorsen. I 1873 solgte Olaus Sjønnesen, Knut Hansen og Ole Halvorsen utmarka for 3000 dlr. og forbehold av havnerett til O. H. Skjennum og O. Ruud. I 1875 kjøpte O. H. Skjennum halvparten til O. Ruud for 1800 dlr. Rittmester Knudsen fikk auksjonsskjøte i 1880 for 9100 kroner. Lars Andersen Holtet kjøpte i 1873 jordvegen og noe skog for 325 dlr. av Olaus Sjønnesen, Knut Hansen og Ole Halvorsen på Jaer og en part for 250 dlr. av Lars Asper. I 1876 ble det solgt en part til skoletomt. I 1876 kjøpte rittmester Knudsen også eiendommen til Lars Andersen. De tre selgerne hadde i 1873 forbeholdt seg havnerett. I 1899 solgte Olaus S. Jahr den for 1000 kroner til Haaken Mathiesen, som i 1893 var blitt eier av hele Holtet (Hølet). Han forpaktet bort jordvegen. GULBRAND NILSEN fra Sandsnesseter ble 1856 g m Maria Andersd. Hølet og bodde her noen år til han flyttet til Sandsnesseter igjen. Far til Maria var Anders Nilsen Rustadeiet, som var gift med dattera i Hølet. Forpakter i 1875 var EVEN LARSEN fra Hurdal, f 1842, g m Ingeborg Olsd. fra Hurdal, f 1855. Barn: Klara, f 1875. EMIL KONRAD KARLSEN fra Hurdal 1864-1910, g m Mina Martinsd. fra, Jordet Sandsnesseter, f 1867, var leilending, d 1931. Barn: Kristian, f 1894, til Oslo, Anna, f 1897, til Oslo, g m Petter Pettersen, Martha, f 1898, g m Alf Wehler i Losna, Karen, f 1900, g m Oskar Sandsnes, Martin (se neste), Borghild, f 1903, gm Sigv. Halvorsen i Hurdal, Erik, f 1905, gm Aslaug Johansen i Oslo, f 1907, Gudrun, g m Andreas Sigvardsen i Søstua Sandsnesseter, Konrad, f 1909, bodde i Oslo, g m Mary Gabrielsen. Nedre Holtet ble skyldsatt i 1923 og solgt til Mina Holtet (bnr. 3, 34 øre). Eier fra 1932 er sønnen MARTIN HOLTET, f 1901, g m Martha Nordgård fra Hurdal, f 1904. Barn: Egil, f 1931, bor i Lillestrøm. Eiendommen er på ca. 80 mål, derav 25 mål innmark. Besetningen i 1966 var 1 hest, 4 kuer og noen ungdyr. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 398 Sandsnesseter Garden ligger ved Hurdalssjøen ved delet mor Hurdal på sand- og morenejord i vekslende lende. Sandsnesseter grenser i nord til Rustad i Hurdal, i sør til Holtet og i vest strekker skogen seg til Bjørke ålmenning. Sandsnesseter var «i forrige tider bevilget Sandsnes til seter», hette det i 1686. Garden må ha hatt et annet navn i gammalnorsk tid. Den første kjente brukeren slo seg ned på garden i 1687. Samtidig var det fortsatt seterbruk der for garder i Bjørke og Nannestad. På 1800-tallet kjøpte Mathiesen opp hele garden, som har stor skog. På 1700-tallet var det dels to brukere på garden, og alt da ble den visstnok delt i Setra og Søstua som lå med husa nær hverandre. I 1830 var Nystua bygd like nord for Søstua. Husmannsplasser. Den første husmannen til Sandsnessetra blir nevnt i 1711. Han bodde i Løkensetra, som seinere ble kalt Hølet. Plassen ble solgt fra i 1730, og er nå egen matrikkelgard. Sandsnesseterstua lå nord på eiendommen og kom opp på slutten av 1700-tallet. Tidlig på 1800-tallet ble det ryddet flere plasser. Hansbråtan ble ryddet nær Sandsnesseterstua, og de to er nå slått sammen. Vangen litt lenger sør var i bruk i 1820-åra, men her hadde det trolig vært setervang langt bakover i tida. Ivers vest for Nystua var i bruk i 1830-åra, Jordet litt lenger sør også. Andre plasser var Kroken (nedafor butikken), Seterlykkja (oppe i skogen), Seterenga og Nyenga (nord på eiendommen), Seterbråtan, Larsbråtan og Tajet (vest for Nystua). De fleste av plassene ble solgt fra i 1923 (se avsnittet om fraskilte parter). Fra Sandsnesseter. (Foto: Erik Bratlien.) Matrikkelgarden Sandsnesseter. - Gnr. 139 Sandsnessetra var først seter under Sandsnes, men kan i gammalnorsk tid ha vært en liten gard med et annet navn. Skyldsatt 1686 som ødegard til 2 skinn. 1722: Åslendt og svakt land. Skog til husfornødenhet og bråteland. En husmann med 1 skjeppe utsæd. Skylda foreslått økt med 5/6 lpd. Garden fikk matr.nr. 147. 1791: Sår 5 tn. havre, ½ tn. bygg og ½ tn. rug. Skogen er temmelig god. 15 folk. 1803: Omregnet skyld 1 2/3 lpd., men ikke noe forhold mellom gardens godhet og skylda. Før 3 hester og 8-10 fe. Fullkommen havn og skog. Skylda bør økes med 10 1/3 lpd. 1819: 2 hester, 8 kuer. Utsæd 8 tn. korn. Garden delt i tre løpenr. etter godhet. Løpenr. 146 har tre oppsittere og størstedelen av jord og skog, prop.tall 16. Løpenr. 147 har jord og noe skog, prop.tall 9. Løpenr. 148 er en liten del av skogen, prop.tall 5. 1835: 1 hest, 19 kuer, 23 sauer. Utsæd 12 ¾ tn. korn. 1838: Ny skyld 7 dlr. 4 ort. Nytt matr.nr. 140. 1865: 70 mål dyrket jord på mest lettbrukt, men også litt tungbrukt, alminnelig dyrket stein jord ved roteveg og 170 mål «steineng», fordelt med 60 og 150 mål og 15 og 20 mål på de to bruka. Tilstrekkelig heimehavn. Skog til husbehov og til salg. Skylda opp 12 sk. 1875: 4 hester, 27 kuer, 10 ungdyr, 72 sauer, 1 gris. Utsæd 2 tn. bygg, 3 ¾ tn. blandkorn, 13 tn. havre, ¼ tn. erter, 29 ½ tn. poteter. 1886: 15,00 skyldmark. Garden fikk gardsnr. 139. Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 400 Eiere Sandsnesseter ble tatt opp av øde som krongods og solgt for 18 dlr. på auksjon 15. juni 1689 (skjøte 31. august) til Embret Arnesen Jælberg, som 1. juni 1694 solgte til futen Christian Jørgensen. I 1696 var Embret igjen blitt eier, og han makeskiftet da halve eiendommen til svogeren Kristen Jonsen Vestby, som i 1698 solgte for 25 dlr. til Gunnar ArvesenHol. Brukere I januar 1686 hette det at Sandsnesseter, «som i forrige tider var bevilget Sandsnes til seter, særdeles villighet brukes og bebos nå» som rydningsplass av finnen MATTIS ANDERSEN. Det var vel den finnen Mattis som i 1666 var 22 år og husmann til Bekkedal. Han var født i finnetorpet Langen mellom Hurdal og Hadeland. I 1686 hadde han bodd i Sandsnesseter i fire år, og han var den første som begynte å rydde til åkerland der. Han hadde kone og tre barn. Mattis var lagger. I juni 1686 ble det holdt besiktelse for å skyldsette Sandsnesseter. Plassen lå ved Hurdalssjøen mellom Sandsnes «utveiskog» og åa Hegga. Futen utviste en granskog lengst oppe i åsen sør for plassen. Den skulle legges til eiendommen så den fikk hustømmer til eget bruk. Skogen var ellers for lenge siden utbrukt til bråtebruk, så det var mest bare småskog, særlig bjørk. Med tida kunne den igjen brennes til bråtar og deretter gjøres til åkerland og eng. Jordsmonnet var sand og ikke særlig fruktbar grunn. Skylda ble 2 kalvskinn inntil eiendommen ble oppryddet og bygd, da kunne skylda økes. Våren 1687 ble garden bygslet til II) ANDERS ANDERSEN, gm Kirsti Persd. Barn: Per, f 1691, Anne, f 1695. En hel del andre blir også nevnt på Sandsnesseter. EMBRET OLSEN, g m Mari Persd. Barn: Mari, f 1690, Per, f 1697. MATTIS ANDERSEN, gm Mali Larsd. Barn: Berit, f 1690. KRISTOFFER KRISTOFFERSEN, gm Goro Andersd. Barn: Anne, f 1691. GUNNER SVENSEN, g m Ingeborg. Barn: Gullik, f 1693. MATTIS, g m Marte Olsd. Barn: Kirsti, f 1695. I 1711 stevnte Mattis Andersen Venjerbakken i Eidsvoll Kristen og Arne Jælberg til å restituere ham som eldste sønn rydningsretten til Sandsnesseter. Faren Anders Sundby flyttet fra Sandsnesseter midt i 1690-åra. III) STEFFEN GUNNERSEN ca. 1669-1705, gm Anne Tostensd., f ca. 1671, var br. ca. 1700-05. Barn: Lars, f 1700, Kristoffer 1703-04, Steffen, f 1705. Enka etter Steffen Gunnersen ble g m IV) ISAK LARSEN, som levde ca. 1680-1740. Barn: Steffen, f og d 1706, Kari, f 1707, Steffen, f 1711, Lars, f 1714. Isak ble husmann på Sandsnes. Gunner Arvesen Sandsnesseter solgte i 1715 halve garden for 56 dlr. til V) OLA BÅRDSEN Jælberg. Han solgte i 1721 halve garden til Augustinus Larsen og Erik Jonsen Skjennum. VI) KRISTOFFER KRISTOFFERSEN, f ca. 1694, gm Dorte Kristoffersd., f ca. 1702, var br. i 1730. Barn: Mari, f 1726, Kristoffer, f 1727, d liten, Jakob, f 1731, Kristoffer, f 1734, Ola, f 1738. Garden ble 22/9 1736 kjøpt av VII a) AMUND ARNESEN, f ca. 1697, var gm Siri Kristoffersd. (Kristensd. ?) ca. 1697-1754. Barn: Anne, f ca. 1730, Eli, f ca. 1736, g 1756 m Gudbrand Olsen Kopperud. Siri Kristoffersdatters bo ble i 1754 gjort opp med 46 ½ dlr. i løsøretakst og 50 dlr. for ½ skinn i garden, som Amund hadde fått makeskifteskjøte på av broren Embret Arnesen Jælberg 22/9 1736. Gjelda var bare skifteomkostninger på 7 dlr. En brennevinskjele til 8 dlr. var det dyreste i boet. Husdyr: 1 muset skjut 5 år - 5 dlr., 4 kuer à 3 dlr. (Dagros, Søndagsbån, Stjerne, Blidros), 5 sauer, 1 vær, 1 kalv. Gangklærne til avdøde var ei rød «bajes» trøye, ei svart «sarses» trøye, ei blå «stemmetes» trøye, et blått «stemmetes» skjørt, et skjørt av blått verken. Amund Arnesen skjøtet 30/10 1755 et halvt skinn i garden for 200 dlr. til Konvertert til pdf-format av Bjørn Lundberg 2014 402 VIII a) GULLIK GUDBRANDSEN, bror til Torer Gulliksen Jælberg. Gullik var g m Mari Gulliksd., søskenbarn til Jørgen Jakobsen Vesle-Rustad i Hurdal. Barn: Anne, f 1755, gm Mikkel Olsen Haugen, Rustad i Hurdal, Gullik, f 1757, Gudbrand, f 1760, g 1784 m Anne Jonsd. Grindåker, Kari, f 1760. Gullik Gudbrandsens morbror var Torer Larsen Hetåker og søskenbarn Gudbrand Olsen Kopperud. I dagligstua på Sandsnesseter stod ved skiftet etter Gullik Gudbrandsen i 1762 en slagbenk, ei svart kiste med lås og jernhank, en rokk, et haglgevær. Avdødes gangklær hadde enka vært nødt til å selge til «en og anden Smaagjelds Afbetalning». Husdyr: 1 blakk fole 2 år - 3 dlr., 4 kuer à 3 dlr. (Stjerne, Bånkinn. Rødkinn, Malle), 1 kvige (Rødsi'), 4 sauer med lam, 3 geiter med kje. Om våren var det sådd 2 tn. havre à 1 dlr., ¼ tn. blandkorn. Jordegodset var ½ skinn i garden etter skjøte av 10. oktober 1755 fra Amund Arnesen til avdøde, som også hadde arvet en fjerdedel i Sandsnesseter. Garden ble taksert til 245 dlr. Hele formuen ble 276 ½ dlr. Gjelda var 171 ½ dlr., derav 150 dlr. til Nils Kristoffersen Nordbyvik. Enka etter Gullik Gudbrandsen, Mari Gulliksd., ble 1763 gm IX) JOHANNES SIMONSEN fra Horven, hette det. Barn: Berte, f 1763. Johannes lånte i 1769 200 dlr. av Jon Eriksen Skjennum. I 1770 overlot Johannes til Kristoffer Embretsen Jælberg og etterkommere så mye seterhavn som de behøvde til storfe og småfe, for 25 dlr. Boet etter Mari Gulliksd. ble gjort opp 27. oktober 1788 med 363 ¼ dlr. i formue og 221 dlr. i gjeld, derav 200 dlr. på pantobligasjon til Ola Jonsen Kabberud. Sølv: 2 staup med bokstaver M.G.D. 1752 à 3 ½ dlr. Stuebygningen hadde stue med kammers. I nystua stod en blåmalt spisslede til 12 dlr., ei standseng, et speil. Husdyr: 1 svart hoppe 7 år - 16 dlr., 1 rød hoppe 9 år 16 dlr., 6 kuer à 5 dlr. (Rødsi', Speleros, «Aballich», Svane, Dagros, Eplegås), 2 kviger (Venkoll, Tappe), 1 okse (Gullpikk), 12 sauer, 1 geitebukk. En brannet fehund kalt Haldfast ble taksert til 1 dlr. Såkorn: 6 tn. havre, ½ tn. bygg. Jordegodset var en part i Sandsnesseter eller skiftebrev av 15. juli 1752 etter avdødes første mann for 47 ½ dlr. Takst nå ble 200 dlr., og stesønnen tok over: VII b) KRISTEN JONSEN, f ca. 1720, gm Kari Pålsd., var br. fra 1740-åra. Barn: Mari (se VIII), Jon, f og d 1745. Kristen skjøtet i 1762 1 skinn i garden for 200 dlr. og 1 skinn 4/4 1779 til svigersønnen. VIII b) LARS OLSEN fra Røsrud i Hurdal, g 1762 m Mari Kristensd., f 1741. Barn: Katrine, f 1763, g 1796 m Klemmet Persen Borhaug, Ola, f 1764, g 1796 m Goro Jonsd. Sandsnes, Kristen, f 1766, Kari, f og d 1769, Nils, f 1771, Mari, f 1774, Lars, f 1776. Hans Moe i Kristiania fikk i 1766 kgl. tillatelse til å bygge kvantumsag i Hegga (6000 bord årlig). Sønnen til Gullik Gudbrandsen tok over 1 skinn i garden: IX a) GULLIK GULLIKSEN, f 1757, gm Anne Kristoffersd. Barn: Mari, f 1791, g 1809 m Tosten Jonsen Hegli. Gullik ble g 2. gang 1795 m Goro Kristoffersd. fra Stenset. Barn: Gullik, f 1797, Kristoffer 1799-1801, Kristoffer 1802- 08, Anne 1805-08. Gullik åtte 1 skinn i Sandsnesseter og fikk i 1808 jordvegen taksert til 700 dlr., husa til 100 dlr. og skogen til 100 dlr. Gullik Gulliksen solgte 3/8 1810 skogen for 5000 dlr. til Haaken Mathiesen. Den gikk fra Vesle-Hegga, der elva delte seg, og like til østre ende av Sisselrotberget, derfra i sørvest til ei blinket gran ved delet mot Ankers skog. Videre gikk delet i rett linje i sørvest til ålmenningen og derfra til Hegga og langs den til Holmen, der elva delte seg. 12/1 1811 ble det satt opp kontrakt mellom Gullik Gulliksen, eier av halve Sandsnesseter, og eierne av Jælberg om havnegang på Sandsnesseter. 27/2 1811 solgte Gullik Gulliksen sin del i garden, som da var 5/6 lpd. med plassen Hansbråtan, for 400 dlr. til Haaken Mathiesen. IX b) OLE LARSEN, f 1764, d 1837, tok over halve Sandsnesseter etter faren. Ola var g m Goro Jonsd. fra Sandsnes, og fikk i 1798 dattera Inger Marie, Lars 1800- 03. Ola Larsen pantsatte i 1818 5/6 skinn i garden, og takst ble da 400 dlr. for jordvegen, 50 for husa og like mye for skogen. Ola solgte 1/5 1810 en skogpart ( 1/3 ) skinn) til Anker. Skogen grenset i øst til selgerens heimskog og mot plassen Hølets skog, i sør og vest til Bjørke ålmenning, i nord til den del av Sandsnesseter skog som var kjøpt av Mathiesen. Han kjøpte nemlig i 1811 en part, og den grenset i øst til Ola Larsens heimskog, i sør til Ankers skog, i vest mot Bjørke ålmenning og i nord til Hegga. Skyld 1/3 skinn. Ola Larsen solgte våren 1820 2/3 skinn i garden for 400 dlr. og føderåd for seg til svigersønnen X b) HANS LARSEN fra Garder i Ullensaker, g 1815 m Inger Marie Olsd., f 1798. Barn: Karine, f 1820, Dorte, f 1822, Lars, f 1824, Olaus, f 1827, Gorine, f 1829. I 1838 var Sandsnesseter delt mellom fem eiere i løpenr. 243, 244 a, 244 b,
© Copyright 2024