Meldingsblad nr 1 2015

ØSTFOLD HISTORIELAG
Bokpriser ..................2
Årsmelding 2014 ......3
Kulturminne-Rabekk
info fra Moss
ÆHL- Artikkel ........ 12
Husmannsplass­
registrering i
Rakkestad- blir
kulturminne­registrert
samt bokprosjekt .... 14
Wilsemedalje 2014
til Per Kristian
Skulberg................... 16
Minneord til
Nils Hetmann og
Kjell Dagfinn
Karlsen .................... 17
Nr. 1 – 2015 – Årgang 38 – Opplag 2600
Redaksjonen avsluttet 07.08.2015
Lagets nye æres­
medlem, Marit
Egeberg Krog,
sammen med bok­pris­
vin­nere og bokkomite­
ens representant. Fra
venstre Eivind Løvås,
Idd og Enningdalen
Historielag, Marit
Egeberg Krog, Ola
Jonassen og Lars Ole
Klavestad.
Svein Skahjem
og Varteig
historielags
delegater.
Da Krigen kom til
Trøgstad ................. 19
Frist for bidrag til neste
utgave er 1. november 2015
Asbjørn Hjorthaug, Marit Gjølstad, Bjørn Erik Thon, Thorbjørn Koch, Sunniva Berg og Tone Holte.
Foto: LtDybedahl
2
Bokpriser
Østfold Historielag delte ut to bokpriser på lagets årsmøte 2014 i Rakkestad
lørdag 25.april. Bokkomiteens innstilling er:
Ved fristens utløp – utsatt til 15. mars 2015 – hadde det innløpet 15 forslag. –
Bokkomiteen består av Reni Braarud, Claus Granum Jonassen og Ola Jonassen, og
innstillingsmotet ble avviklet på Ørje 31. mars. – Claus Granum Jonassen hadde
forfall. Det ble besluttet utdelt to priser på kr. 5.000,- samt diplom.
PRIS MED HOVEDVEKT PÅ LOKALHISTORIE FRA ØSTFOD
Lars Ole Klavestad: Arkitekturen i Fredrikstad – arkitektur og byplanhistorien
1567 – 2014, Gyldenstierne Forlag AS, Fredrikstad 2014.
Det kan trygt sies at dette er et skjellsettende bokverk; det gjelder både innhold, utforming og omfang (542s). – Boken er inndelt i seks deler:1 Byplanene, 2
Epokene og arkitektene, 3 Lokal arkitektur og vern av bygningsmiljøer, 4 Landskapsarkitekturens historie, 5 Katalog og 6 Ordforklaringer, kilder og register.
Boken er preget av et usedvanlig høyt nivå både faglig, pedagogisk, estetisk og
sproglig, og har også verket hatt en tiårig tilblivelsesprosess.
PRIS MED HOVEDVEKT PÅ SLEKTSGRANSKNING
OG ANDRE KILDEUTGIVELSER FRA ØSTFOLD
Ida – Kulturbygd i grenseland, Idd og Enningdalen Historielags årbok 2014
Bokens innholdsfortegnelse viser at bokprisens statutter i høy grad tilfredstilles: Grenseland i krig og fred, Grunnlovsjubileet, Mennesker og minner, Det organiserte fellesskap, Arbeidets saga, Storbruk og småbruk og I det faglige hjørne.
– Alle artiklene har en jevnt god standard med velvalgte illustrasjoner. Det er
kanskje ikke riktig å fremheve noen artikler, men Ivar Bjørndals og Einar Krossbakkens artikler om henholdsvis byfogd Carl Adolph Dahl og skolemannen og
sangpedagogen Mads Berg er usedvanelig veldisponerte og interessante.
For Bokpriskomiteen, Reni Braarud og Ola Jonassen
Vi ønsker nye WiwaR- og Runar-abonnenter!
Gå inn på www.ostfoldhistorielag.org og bestill ditt abonnement.
God lesning for bare kr 140 pr. år og pr. abonnement Begge for kr 280.
Heftene kan også bestilles pr. telefon, 462 81 869 (kun tirsdager)
eller på mail til: [email protected]
3
Årsmelding 2014 – 2015
for
Østfold Historielag
1. Administrasjon og drift
1.1 Styret
Leder Thorbjørn Koch, Askim, nestleder Roy Heyerdahl, Marker, kasserer Eva
Svendstad, Eidsberg, sekretær Marit Elisabeth Gjølstad, Onsøy, Ola Jonassen,
Sarpsborg, Wenche Skageberg, Moss, Claus Einar Granum Jonassen, Halden,
direkte medlem.
Varamedlemmer: Nils Bjørnebekk, Moss, Ivar J. Hauge, Våler, Rolf Christiansen, Kråkerøy
1.2 Lagets kontor
Lagets kontor betjenes av kontorsekretær Lillian Therese Dybedahl tirsdager
fra kl. 08.00 – 15.30. Nytt telefonnummer er 462 81 869. Kontorets adresse
er Historica opplevelsessenter, Ertevannveien 4, 1890 Rakkestad, e-post:
[email protected]
1.3 Lagets revisorer
Steinar Bodahl, Skjeberg, og Roar Wilhelmsen, Borge og Torsnes
1.4 Lagets regnskapsfører
Betteks AS, Glemmengt 55, 1608 Fredrikstad
2. Møtevirksomheten
2.1 Styrets aktivitet
Det er avholdt i alt 8 styremøter. Nils Bjørnebekk har som 1. vara deltatt på alle
styremøter.
2.2 Tillitsmannsmøtet 2014
Tillitsmannsmøtet 2014 ble avholdt på Historica og med historielaget som vertskap mandag 10. november 2014. I alt 25 deltakere fra lokallagene samt 7 deltakere fra styret i Østfold Historielag møtte opp. Referat fra møtet er sendt lagene
og publisert på lagets hjemmeside.
2.3 Vår- og høstvandringer 2014
Østfold Historielags vårvandring gikk til Langnes i Askim lørdag 8. august, der slaget 200 år tidligere ble markert. Høstvandring fant sted søndag
28. september på Fredriksten festning. Vi ble vist rundt av en svært dyktig guide
ved navn Magne Rannestad.
4
2.4 Årsmøtet 2014
Årsmøtet 2014 ble avviklet lørdag 26. april i Administrasjonsbygningen vis-avis Konvensjonsbygningen i Moss med Moss Historielag som vertskap, og Leif
Ryan ga årsmøtet et innblikk i folkemusikk og tradisjonsmusikk i Østfold, nordre
Bohuslän og grensetraktene. Årsmøtet valgte Thorbjørn Koch som leder og følgende medlemmer av styret: Roy Heyerdahl, Marit Gjølstad, Eva Svenstad, Wenche Skageberg, Ola Jonassen og Claus E. Granum Jonassen. Varamedlemmer:
Nils Bjørnebekk, Ivar J. Hauge og Rolf E. Christiansen.
3. Drift
3.1 Medlemstallet
Medlemstallet ved siste årsskifte var ca. 5000, av dem 83 direktemedlemmer. Østfold Historielag har 25 lokallag, hvorav en del av medlemmene også er medlemmer av flere historielag. Det overlegent største lokallaget ved årsskiftet var Idd og
Enningdalen Historielag med 629 medlemmer, fulgt av Askim Historielag med
400 medlemmer og Onsøy Historielag med 374 medlemmer.
Følgende lag er tilsluttet Østfold Historielag:
1. Askim Historielag 2. Berg, Rokke og Asak Historielag 3. Borge og Torsnes Historielag 4. Eidsberg Historielag 5. Fredrikstad Historielag 6. Foreningen Haldens
Minder 7. Hobøl Historielag 8. Hvaler Kulturvernforening 9. Idd og Enningdalen
Historielag 10. Kråkerøy Historielag 11. Marker Historielag 12. Moss Historielag
13. Moss Ættehistorielag 14. Onsøy Historielag 15. Rakkestad Historielag 16. Rygge Historielag 17. Rømskog Historielag 18. Råde Historielag 19. Skiptvet Historielag 20. Skjeberg Historielag 21. Spydeberg Historielag 22. Trøgstad Historielag
23. Tune Historielag 24. Varteig Historielag 25. Våler og Svindal Historielag
3.2 Fylkeskommunalt driftstilskudd
Østfold Historielag har søkt og mottatt tilsagn om driftstilskudd for 2014 på inntil
kr 147.000 fra Østfold fylkeskommune. Tilsagnet er gitt med forbehold om godkjennelse av fylkeskommunens budsjett for 2014 og vil bli utbetalt etter skriftlig
anmodning etter at årsmøtet er holdt og nødvendige papirer er oversendt.
4. Publikasjoner
4.1 Meldingsbladet
Uforutsette omstendigheter har forhindret utgivelsen av Østfold Historielags
meldingsblad i 2014. Innholdsmessig sett er alt publisert på lagets hjemmeside
og Facebookside.
4.2 Hjemmesidene
Lagets hjemmesider (www.ostfoldhistorielag.org) er en primær informasjonskilde for så vel lagets medlemmer som for andre som er interessert i lokalhistorie.
Sidene oppdateres fortløpende. Det har også blitt etablert en Facebookside i 2014.
5
4.3 Kulturminner på østfoldkartet
Lagets største løft på kulturminnefronten, (www.kulturminnekart.no) er
et resultat av en omfattende dugnadsinnsats. Det er opprettet et eget nettsted (www.kulturminner.weebly.com) primært beregnet for tidligere og nye
registratorer, samt en allment tilgjengelig Facebook-side for kulturminneregistreringen (www.facebook.com/kulturminner) Kulturminneprosjektets leder er
Roy Heyerdahl, Marker.
5. Komiteer
5.1 Bokpriskomiteen
Styret har oppnevnt følgende medlemmer: Reni Braarud, Ola Jonassen og Claus
E. Granum Jonassen og utarbeidet nye bokpris-statutter offentliggjort på hjemmesidene. Det har blitt innsendt 14 bidrag i 2014.
5.2 Redaksjonskomiteen for WiwaR
Redaksjonskomiteen har bestått av Berit Hogseth, leder, Jens Bakke, Lars
Egeberg, Anne Haakaas og Trond Svandal. Det har vært holdt fem møter hvorav
ett lunsjmøte. I tillegg har medlemmene hatt hyppig kontakt med hverandre via
e-post og telefon.
Også dette året har redaksjonen i henhold til Østfold Historielags arbeidsplan,
produsert to hefter på til sammen 96 sider. For andre år på rad var det første
nummeret et temanummer, denne gang i anledning grunnlovens 200-årsjubileum. 1814-heftet ble på hele 64 sider. Stoffmengden var stor, det ble et krevende
arbeid, og heftet kom ut senere enn vanlig, delvis planlagt og delvis ufrivillig. Det
viste seg fort at interessen for heftet var stor med tilsvarende høye salgstall. For
første gang opplevde vi at et hefte ble tilnærmet utsolgt. Redaksjonen tør nok
ikke å håpe på en snarlig gjentagelse, men smaken av suksess er god og kjennes
fortsatt.
Redaksjonen mottar fortsatt positive tilbakemeldinger om vårt nye format og
formgiving.
Spesielt gir våre forfattere uttrykk for at de er fornøyd med hvordan deres artikler blir presentert. Hvilken praktisk betydning dette vil ha for eksempel med
hensyn til abonnenttall og løssalg, er ennå får tidlig å si. Til det trenger vi nok
fortsatt ytterligere to tre års erfaring.
5.3 Redaksjonskomiteen for Runar
Redaksjonskomiteen har bestått av: Leder Gerd Fagerhøi, Torill Lund Karlsvik,
Kjell Karlsen og Bjørg Sukken Hansson.
5.4 Kulturminnekomiteen
Kulturminnekomiteen har bestått av leder Marit Egeberg Krog, Gunnar Halstvedt,
Trygve Måleng, Nils Bjørnebekk, Aage Olsen og prosjektleder Roy Heyerdahl.
Det har vært avholdt 2 styremøter.
6
Alle kommuner i Østfold unntatt én er med og betaler lisensen for lagenes
bruk av kulturminnebasen. Dette er også i orden for 2015.
I april i 2014 brøt databasen som vi leier av Naturkart i Rakkestad sammen,
og vi var i noen uker uten mulighet for å registrere. Dette kom i gang igjen, og
nå med en ny løsning som gjør at vi ikke trenger å legge inn noe program på den
datamaskinen vi bruker, bare vi har ett brukernavn med passord. Dette gjør at
flere i samme lag enkelt kan dele registreringen mellom seg. Det virker som de
fleste har fått til dette greit. Som alt dugnadsarbeid går dette med ulik innsats i
de forskjellige lagene, og vi ser det som vår største oppgave å hjelpe i gang registrering der det står stille. Vi har valgt og ikke å kjøre noe kurs i år, men vil heller
hjelpe direkte mot nye brukere.
Status for Kulturminnebasen den 25. mars 2015 er at det er registrert 3126
lokale kulturminner, det finnes 6770 automatisk fredede kulturminner i Østfold
som er lagt inn fra Askeladen. Av disse har vi besøkt 1766. Det vil si at vi har
besøkt og tatt bilder og koordinater av 4892 kulturminner. Det er lagt inn 13814
bilder i kulturminnebasen.
Vi har flere ganger nevnt dette med at vi ikke får samordnet våre registreringer med Riksantikvarens base Askeladden. Riksantikvaren avholdt kulturminneseminar den 29. oktober 2014, og Nils Bjørnebekk fra komiteen deltok. Målgruppen og målet for seminaret var nok kommunene og kommunenes ansvar for
utarbeidelse av kulturminnevernplan og registrering tilnærmet lik den vi gjør.
Det ble også lagt vekt på å trekke med frivillige ildsjeler/organisasjoner. Det
ble i uformelle samtaler sagt at det vi gjør ble oppfattet som flott, men datasystemene snakker ikke sammen så det passer ikke inn i opplegget. Når vi hører at
kommunene skal få ansvar for dette må vi tenke tilbake på hva fylkeskonservatoren sa da vi startet opp med dette: hvis dere ikke gjør dette vil det aldri bli gjort.
Marker 27. mars 2015. Marit Egeberg Krog, Roy Heyerdah
Kulturminnekomiteen, planer for 2015
Arbeidet som må prioriteres er kontakt med lag som sliter med å komme i gang,
eller hvor det har stoppet opp. Slikt arbeid er personavhengig og vi må be ledere
i lagene som sliter litt her om å prøve å få engasjert personer med den rette interessen. Kunnskaper kan man tilegne seg. Vi har fra oppstarten hatt hovedfokus på
kulturminner som husmannsplasser og annet i utmarka. Det vil nok være riktig å
se på registrering i byer og tettsteder hvor vi kan ha litt andre utfordringer.
5.5 Kilderegistreringskomiteen
Komiteen har i 2014 bestått av Bjørn Enger, Lisbeth Buskoven og Anne Marie
Sandhaug.
Informasjon om komiteens arbeid forelå ikke da lagets årsmelding ble ferdigstilt.
7
5.6 Ættehistoriekomiteen
Komiteen har i 2014 bestått av fø1gende medlemmer: Leder Lillian Therese Dybedahl, Randi Kristin Krogh, Bjørg Sukken Hansson og Jan Aage Moen. Komiteen har manglet ett medlem etter valg på lagets årsmøte 2014. Det er avholdt ett
komitemøte. Planlegging av seminar på Historica, Ertevannveien 4 i Rakkestad
er bestemt avholdt høsten 2015. Tid annonseres. Kostnadsoverslag er oversendt
Østfold Historielags styre for 2015. Markere/samordne dette seminar med lokallagene i Østfold. Internettløsning er på plass ved kontoret, som kan benyttes. Slektsforskerdagen ble avholdt av DIS-Østfold på Tomta, Roald Amundsens
Minde hvor Ættehistoriekomiteen var representert i oktober 2014. Østfold Historielags lokalhistoriske tidsskrift Wiwars jubileumsnummer ble solgt i kommisjon av DIS-Østfold. Alle henvendelser angående slektsforskning er blitt besvart
ved videresending til DIS-Østfold.
Ættehistoriekomitemedlemmer ved leder i komiteen.
5.7 Valgkomiteen
Har bestått av Marit Egeberg Krog, Svein Barfelt og Aimar Sørensen.
6. Heder og ære
6.1 Wilsemedaljen
Fire av lagets medlemmer er tildelt Wilsemedaljen:
Per Kristian Skulberg, Spydeberg Historielag (2014)
Reni Braarud, Marker Historielag, (2013)
Svein Skahjem Fredrikstad Historielag, (2012)
Marit Egeberg Krog, Marker Historielag, (2011)
Medaljen preges i sølv og viser i aversen Wilses hode i relieff. På medaljen står
det «For fortjenester av Østfolds kulturforsking». Reversen er preget med en
krans hvor medaljørens navn graveres inn. Medaljen bæres i grønt bånd, og et
diplom følger medaljen.
Wilse-medaljen ble opprettet i 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne
om Jacob Nicolai Wilse (1735 – 1801) som var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg.
6.2 Lagets æresmedlemmer
Fra 1926 da Østfold Historielag ble stiftet er følgende personer gitt æresmedlemskap:
1. Jørgen Dahl, Eidsberg, 1954 2. Tron Daldorff, Halden, 1986
3. Lauritz Opstad, Tune (Oslo), 1986 4. Erling Johansen, Kråkerøy, 1986
5. Johannes Sivesind, Halden, 2001 6. Henry N. Nilsen, Tune, 2001
7. Henry Rogstad, Spydeberg, 2001 8. Ivar Filtvedt, Rakkestad, 2001
9. Nils Hetmann, Fredrikstad, 2001 10 Sven G. Eliassen, Halden, 2006
11. Kjell D. Karlsen, Spydenberg, 2010
Rakkestad, 25. april 2015
Thorbjørn Koch, Roy Heyerdahl, Eva Svendstad, Marit Elisabeth Gjølstad,
Ola Jonassen, Wenche Skageberg, Claus E. Granum Jonassen, Nils Bjørnebekk
8
Protokoll fra årsmøte 2015 i Østfold Historielag
Lørdag 25. april kl. 10.00 i Grendehuset Historica, Ertevannveien 4,
Gautestad i Rakkestad.
Møtet ble åpnet av leder Thorbjørn Koch som ønsket alle møtedeltakere velkommen og bad om et minutt stillhet for medlemmer som gått bort siden forrige
årsmøte, herunder lagets æresmedlemmer Kjell Dagfinn Karlsen og Nils Ingvald
Hetmann. Deretter var det kulturelle innslag ved Tone Holte, Sunniva Berg og
Bjørn Erik Thon etterfulgt av lunsj.
Årsmøtesaker
Sak 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
Leder refererte innkalling og styrets forslag til dagsorden som ble godkjent, med
merknad at det er ønskelig å få tilsendt sakspapirene før møtet og at høyttaleranlegg benyttes under møtet. Opprop viste at 58 stemmeberettigede var til stede.
Sak 2. Konstituering
Leder refererte styrets forslag til valg av dirigent og protollfører, henholdsvis Nils
Bjørnebekk og Marit Gjølstad som begge ble valgt.
Øvrige valg:
Møtedeltakere til å undertegne protokollen: Tor Idland og Terje Kristiansen
Fullmaktskomite: Reidar Kjølberg, Berit Hogseth og Svein Skahjem
Tellekorps: Reidar Kjølberg, Berit Hogseth og Svein Skahjem
Sak 3. Godkjennelse av forretningsorden
Dirigenten fremla styrets forslag til forretningsorden som ble godkjent.
Sak 4. Styrets forsalg til Årsberetning 2014 – 2015
Sekretæren gjennomgikk deler av styrets årsberetning som ble godkjent uten anmerkninger.
Sak 5. Godkjennelse av revidert regnskap
I kassererens forhåndsmeldte forfall gjennomgikk leder det reviderte regnskapet
for 2014, som viser et driftsunderskudd på kr 4 312. Lagets bankinnskudd utgjør
kr 638 305,06 kroner, som det ble hevdet var vel stort. Han refererte også styrets
forslag til budsjett for kommende årsmøteperiode. Regnskapet ble godkjent.
Sak 6. Styrets forslag til årsplan 2014 – 2015
Årsplan ble godkjent.
Sak 7. Styrets forslag til kontingent
Dirigenten refererte styrets forslag om at nåværende kontingent på kr 25 pr.
lagsmedlem opprettholdes. Direktemedlemmer betaler kr 150 per år. Medlemskap regnes pr. 31. desember. Forslaget ble vedtatt.
9
Sak 8. Innkomne forslag
Leder refererte forslag fra Tune Historielag om at det i Østfold Historielags vedtekter mht. årsmøtesaker at det medtas bestemmelse om at lagets styre skal legge
fram budsjett. Svein Barfelt refererte Tune Historielags brev av 2.8.2012, der
forslaget fremsettes. Fra møtesalen ble det fremholdt at årsmøtet ikke kan behandle forslaget, fordi det ikke er sendt ut sammen med de øvrige sakspapirene.
Følgelig ble det ikke votert over forslaget, men møtet fant det ønskelig at budsjett
fremlegges for kommende årsmøte.
Sak 9. Uttalelser
Det forelå ingen forslag til uttalelser.
Sak 10. Valg
Valgkomiteens innstilling ble referert av valgkomiteens
leder Marit Egeberg Krog.
Enstemmig valg av følgende personer.
Styret:
Leder: Thorbjørn Koch, Askim Roy Heyerdahl, Marker Wenche Skageberg, Moss Marit Gjølstad, Onsøy Claus E, Granum Jonassen, Halden Ola Jonassen, Sarpsborg
Eva Boehm Svenstad, Eidsberg
Varamedlemmer:
1. Nils Bjørnebekk, Moss
2. Ivar J. Hauge, Våler
3. Rolf Christiansen, Krakerøy
Kilderegistreringskomite:
Leder: Anne Marie Sandhaug, Fredrikstad Lisbeth Buskoven, Krakerøy Bjørn Enger, Onsøy
Ættehistoriekomite:
Leder: Lillian Therese Dybedahl, Skjeberg
Kari Omholdt, Idd og Enningdalen
Turid Førrisdahl, Rakkestad
Bjørg Sukken Hansson, Marker
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 2 år
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 2 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 2 år
Gjenvalg 2 år
Gjenvalg 1 år
Ny 2 år
Ny 2 år
Gjenstår 1 år
10
Kulturminnekomite:
Leder: Marit Egeberg Krog, Marker
Prosjektleder: Roy Heyerdahl, Marker
Aage Olsen, Moss
Trygve MåIeng, Moss Ættehistorielag
Nils Bjørnebekk, Moss
Gunnar Halstvedt, Askim
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 2 år
Gjenvalg 2 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Redaksjonskomite WiwaR:
Leder: Berit Hogseth, Rakkestad
Anne Haakaas, Trøgstad
Lars A, Egeberg, Hobøl
Trond Svandal, Fredrikstad
Jens Bakke, Idd og Enningdalen
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 2 år
Gjenvalg 2 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Redaksjortskomite Runar:
Leder:
Lillian Therese Dybedahl, Skjeberg
Torill Lund Karlsvik, Fredrikstad
Bjørg Sukken Hansson, Marker
Revisorer:
Roar Wilhelmsen, Borge og Torsnes
Steinar Bodahl, Skjeberg
Valgkomite:
Svein BarfeIt, Tune
Aimar Sørenssen, Rygge
Valter Bakkene, Askim
Ny 2 år
Gjenstår 1 år
Gjenstår 1 år
Gjenvalg 1 år
Gjenvalg 1 år
Gjenstå r 1 år
Gjenstå r 2 år
Ny 3 år
Utdeling av bokpriser
Etter forslag fra lagets bokkomite har styret besluttet å tildele årets bokpriser til
Lars Ole Klavestad for hans bok «Arkitekturen i Fredrikstad» arkitektur- og byplanhistorien 1567 – 2014, og til Idd og Enningdalen Historielag for lagets årbok
«Ida – kulturbygd i grenseland».
Hver bokpris består av diplom og 5000 kroner som ble overrakt av bokkomiteens representant Ola Jonassen.
«Arkitekturen i Fredrikstad arkitektur- og byplanhistorien 1567 – 2014»
Juryens begrunnelse:
«Det kan trygt sies at dette er et skjellsettende bokverk; det gjelder både innhold,
utforming og omfang (542 s). – Boken er inndelt i seks deler: 1 Byplanene, 2
Epokene og arkitektene, 3 Lokal arkitektur og vern av bygningsmiljøer, 4 Landskapsarkitekturens historie, 5 Katalog og 6
11
Ordforklaringer, kilder og register.
Boken er preget av et usedvanlig høyt nivå både faglig, pedagogisk, estetisk og
språklig, og så har også verket hatt en tiårig tilblivelsesprosess.»
«lda – kulturbygd i grenseland»
Juryens begrunnelse:
«Bokens innholdsfortegnelse viser at bokprisens statutter i høy grad tilfredsstilles: Grenseland i krig og fred, Grunnlovsjubileet, Mennesker og minner, Det organiserte fellesskap, Arbeidets saga, Storbruk og småbruk og I det faglige hjørne.
– Alle artiklene har en jevnt god standard med velvalgte illustrasjoner. Det er
kanskje ikke riktig å fremheve noen artikler, men Ivar Bjørndals og Einar Krossbakkens artikler om henholdsvis byfogd Carl Adolph Dahl og skolemannen og
sangpedagogen Mads Berg er usedvandig veldisponerte og interessante.»
Æresmedlemskap
Lagets mangeårige leder Marit Egeberg Krog er av styret tildelt æresmedlemskap, og hun ble overrakt diplom av leder Thorbjørn Koch.
Marit Egeberg Krog var leder av Østfold Historielag i hele 11 år – fra 1999 til
2010. Hun har vært leder eller medlem av lagets kulturminnekomite, Runarkomite og valgkomite, styret for Landslaget for lokalhistorie, redaksjonen i Lokalhistorisk magasin, Bondekvinnelaget i Østfold og NAF Øvre Østfold. I tillegg
har hun i mange år vært leder av Marker Historielag. 2009 ble hun utpekt som
Østfolds ildsjel og var æresgjest til åpningen av Kulturminneåret i Trondheim.
Høyst betimelig og fortjent ble hun i 2011 hedret med Wilsemedaljen. Da ble
det uttalt: Hun har viet hele sitt voksne liv til frivillig organisasjonsarbeid, og er
en person som inngir tillit, er entusiastisk og en organisator av rang. Hun lever
nært til eget miljø, er allsidig og praktisk, og arbeider etter folkeopplysningens
ide og Wilses ånd.
Årsmøtet ble hevet kl. 1520.
Protokollen skal undertegnes av de to som ble valgt under sak 2.
Marit Gjølstad protokolfører
Tor Idland signatur
Terje Kristiansen signatur
12
Kulturminnebevaring i praksis
Fra Moss til Sarpsborg 2015
Rabekk har stor informasjonsverdi som et kulturminnes historie og som vi antar er/blir registrert både i Moss og i Sarpsborg i Østfold historielags kulturminneregistrering. Tidligere også annonsert i Meldingsbladet av daværende leder Tor
Vinje samt orientering på tillitsmannsmøtet i Spydeberg 21/10 – 2013. Derfor
2 artikler om emnet tatt med denne gang.
Lillian Therese Dybedahl
«Rabekk» et kulturminne i Moss som Moss Ættehistorielag verner
og som nå flyttes til Sarpsborg.
Ved testament tilbake fra 1954, effektuert etter testators død i 1963, ble Moss og
Omegns Museumslag eier av Rabekk gård i Moss. Eiendommen, med hovedhus fra
1820, skulle driftes som et museum som viser et hjem på 1800-tallet. Driften ble
etter hvert nedlagt, og museumslaget ble i 1989 fusjonert inn i Moss Ættehistorielag. MÆ reåpnet museet i 1989 og drev det fram til 1998 da den statlige støtten til
museet ble avviklet. Eiendommen har siden vært utsatt for forfall og skadeverk, bl.a
brant låven med mange gjenstander ned. Da eiendommen ble omregulert slik at bolighuset ble stående i veien for ny vei og rundkjøring, demonterte MÆ huset i 2007.
MÆ har både før og etter demonteringen arbeidet flittig med å finne ny plassering
og gjenåpning av museet i samsvar med avdødes vilje – fortrinnsvis i Moss/Rygge.
Da siste initiativ fra ordføreren i Moss strandet politisk, og vi ikke fikk interessante
henvendelser fra andre historielag, bestemte MÆ at den mest hensiktsmessige plassering i forhold til historisk setting, museumsdrift og gjennomføringsevne var Tune
Prestegård i Sarpsborg. Fylkeskonservatoren har støttet en slik plassering. Nå arbeides det for å få alle tillatelser og avtaler på plass før arbeidet forhåpentligvis kan
starte før sommerferien.
Dette skrev Moss Ættehistorielags fungerende leder Bjørn Haugen ved en forespørsel om forhistorien til artikkelen (under) som stod i Sarpsborg Arbeiderblad 1. april
2015.
Har fått bygning fra 1820 i gave
Hovedhuset på Rabekk gård i Moss settes opp på Tune prestegård
Kenneth Jensen er i fyr og flamme. Moss Ættehistorielag har bestemt seg for å
sette opp hovedhuset på Rabekk gård i tilknytning til Tune prestegård.
Det er en helt utrolig historie som eieren av prestegården forteller til SA. Det
er heler ingen spøk han forsøker seg på. – I august starter vi på arbeidet med å
gjenreise den flotte bygningen fra 1820. Den blir liggende på motsatt side av den
røde drengestua, opplyser en oppglødd Kenneth Jensen, etter den utrolige avtalen er i boks.
13
Ikke tomt i Moss
I åtte år har Moss Ættehistorielag jobbet med å finne en egnet tomt til å gjenreise Rabekk gård, som laget har arvet. Men til tross for 8 millioner på bok etter
salget av eiendommen like ved Melløs stadion, har det ikke vært mulig å få tak i
en egnet tomt i Mossedistriktet. I slutten av fjoråret ga mossepolitikerne endelig
beskjed om at prosjektet var lagt dødt fra deres side.
Kenneth Jensen har underveis hatt kontakt med Tor Vinje i ættehistorielaget.
– Siden Moss kommune ikke er interessert i bygningen, har laget bestemt seg
for ar Rabekk gård skal settes opp på Tune prestegård. Han legger ikke skjul på
at han har fått en fantastisk flott gave, som vil gli fint inn i det øvrige miljøet. Og
som sørger for at gårdstunet blir komplett.
Bygningen er i god stand
Den nesten 200 år gamle bygningen er i god stand. Den er plukket fra hverandre
av en laftemester og lagret på en låve i Våler. Vedkommende skal være med når
den settes opp igjen anno 1820. Gaven inkluderer nemlig både disse kostnadene
og utgiftene til de tidsriktige dørene og vinduene, som det blir nødvendig å lage.
Ikke nok med det. Kenneth Jensen overtar også alt inventaret fra Rabekk gård.
Møblene er fra 1700- og 1800-tallet. – Vi har møbler nok til å møblere de tre stuene i bygningen.
Mens det nåværende hovedhuset på Tune prestegård leies ut til ulike formål,
vil den nye bygningen framstå som et museum. Og skal kun benyttes til mindre
sluttede selskap i egen regi.
Kenneth Jensen regner med at det tar ett år før den nye bygningen kan tas i
bruk. Han må også ha de nødvendige tillatelsene av Sarpsborg kommune. Kenneth Jensen eier av Tune prestegård sier optimistisk « I august starter vi på jobben med å gjenreise Rabekk gård fra 1820»
Drengestua neste
Eieren av Tune prestegård har planene klare for drengestua. På spørsmål om
hva den røde bygningen skal brukes til, svarer Jensen. – Det er aktuelt med både
gårdsbutikk og kafè, samt noen kontorlokaler. Jeg regner med at vi kan starte rehabiliteringen i løpet av ett par års tid. Kenneth Jensen kjøpte Tune prestegård i
2010 for fire millioner kroner. De har brukt minst det samme beløpet med å pusse
opp huset som har over 300 år gamle tømmervegger. En maidag for snart tre år siden kunne de første gjestene innvie de flotte selskapslokalene. Det er ingen tvil om
at Tune prestegård er blitt et populært sted for feiring av ulike familiebegivenheter
som konfirmasjon, bryllup og åremålsdager. Og ikke bare for sarpinger. Stadig
flere fra Fredrikstad har oppdaget perlen på Valaskjold. Pågangen er stor. Nesten
hele 2015 er booket. Det er kun fire ledige helger igjen, mens det i ukedagene er
bedre kapasitet til blant annet konferanser og minnesamvær. Siden åpningen i
2012 har 23.000 personer deltatt på de ulike arrangementene. – Driften har gått
over all forventning. Omsetningen har økt år for år, og vi har klart å drive med et
lite overskudd.
14
Tune prestegård
Gården er i sin nåværende form fra 1841. Eldste del av hovedhuset er fra 1741.
Hans Nielsen Hauge gikk på skole på gården mot slutten av 1700-tallet.
Stedets historie går mye lenger tilbake, da navnet er sammensatt av Våle og Skjalf
som betyr gudebolig. Kenneth Jensen kjøpte Tune prestegård i 2010 og har innredet
den til selskapsbruk.
Kilde Sarpsborg Arbeiderblad 1. april 2015
TERJE ANDRESEN [email protected] Mobil 917 53 666
Husmannplassregistreringen
i
Rakkestad
Etter 8 års arbeid anses registreringen av husmannsplasser, setrer og noen andre
interessante bygninger som fullført i Rakkestad. Totalt er det registrert 700 steder
som er beskrevet med opplysninger om bosetting, avling, dyrehold og koordinater
i en bok som er planlagt utgitt i løpet av høsten. Alle disse plassene er blitt nummerert fra 1 til 700.
Av disse registrerte plassene er det produsert 420 metallskilter som fra våren
2015 settes ut i marka. På skiltene er det beskrevet en kortversjon av teksten i
boken og nederst på skiltet med en henvisning til plassens nummer i boken. Dette
for at når folk treffer på et skilt i skogen og fatter interesse, har mulighet til å lese
mer utførlig om bosetting og info ellers.
Boken vil i tillegg til tekstinfo inneholde rundt 300 bilder av forskjellige aldre og
karter hvor plassene er lokalisert.
Eksempel på beskrivelse i boken:
135. Rivop G.nr. 41/6.
K: 6587829/642447
Rivop var husmannsplass fra første del av 1800-tallet, som ble fradelt som eget
bruk i 1906 og sammenslått med Gløboden.
Beliggenhet: 300 m nord for Gløboden, i nordkanten av jordet 15 m vest for
Jamnemovegen.
Avling i 1865: ½ tønne bygg, ¼ t. havre og ½ t. poteter.
Dyrehold i 1865: 1 ku.
Bosetting: I 1865 er Hans Andersen oppført som husmand på Rivop, som bodde
der da sammen med kona Karine Aslaksdatter samt barna Ole Anton, Iver, Hans
og Anderine. De hadde tidligere bodd på Orebraaten under Storetorp (1861) og
Haugs plads (1864), og var på Stegenplads når sønnen Hans ble konfirmert i 1879.
I 1875 var Aksel Andersen Syberg fra Sverige husmand på plassen og bodde der
sammen med kona Regine Olsdatter, barna Ole Anton, Emil, Martin og Maren
Augusta samt indersten Dorthea Andersdatter fra Skiptvedt. Familien bodde på
Titut under Vedahl i 1865 og kom til Rivop omkring 1872. Aksel Andersen var mest
15
kjent som «Aksel Smed». Han reiste rundt og hjalp til på gårdene med de største
og vanskeligste smedarbeidene, og var for en spesialist å regne. Blant annet laget
han en kaffekvern, rosettbakkelses-jern, regulerbar smijerns lysestake og på Rakkestad Bygdetun finnes det en kaffebrenner som er laget av ham.
Aksel Smed gikk for også å være en usedvanlig dyktig jeger. Det kunne også
hende at Aksel fant ut at det var bra med en «ekstra kvote» elgkjøtt. I slike tilfelle
var det lite lurt å ha elgkjøttet plassert hjemme. Lensmannen kunne bli varslet, og
Aksel ville nødig ha noe utestående med ham. I en hule eller fjellkløft i nærheten av
Rivop, var hans private lager av elgkjøtt når lovligheten av jakten var noe tvilsom.
Etter å ha bodd på Rivop i mange år flyttet Aksel og familien til en Vestby plads
og noe senere bygslet han en 5 måls tomt av Bodahl. Her bygde han opp et hus
som han kalte Smedstad. På Smedstad var det at Aksel Smed døde i 1899 – 62 år
gammel.
I 1891 er Hans Jensen oppført som husmand på Rivop som bodde der da
sammen med kona Karine Larsdatter og datterdatteren Hilda Regine Hansdatter,
som var født på Sønstegårdplads. Denne familien ble de siste bosatte på Rivop
Hilda Regine var budeie på Uttisrud ved folketellingen 1900.
Rivop ble fradelt Levernes og tillagt Gløboden i 1906.
Mange av disse plassene som er registrert i Rakkestad er lagt inn i kulturminneregistreringen som samlet vil registreringene bli 420 men det er til nå kun få
registrerte i og med at bok og skilt prosjektet prioriteres.
R. Torper
Eksempel på beskrivelse på skiltet:
Rivop
Foto: Filtvedtaasen. R. Torper
Avling 1865: ½ tønne bygg, ¼ tønne havre og
½ tønne poteter.
Dyrehold 1865: 1 ku.
Rivop var husmannsplass fra første halvdel
av 1800-tallet, som ble fradelt som eget bruk
i 1906 og senere sammenslått med Gløboden.
Ved folketellingen 1865 er Hans Andersen oppført som husmann. Han bodde her med kona
Karine Aslaksdatter samt barna Ole Anton,
Iver, Hans og Andrine.
Hans Jensen, kona Karine Larsdatter og
datterdatteren Hilda Regine Hans­datter ble de
siste bosatte på Rivop rundt 1895.
Flere opplysninger i Rakkestad historie­
lags bok om husmannsplasser i Rakkestad,
plass nr. 135.
16
Per Kristian Skulberg hedret
med
Wilse-medaljen
Lege, lokalhistoriker og primus
mo­
tor i bevaringen og fredningen av Spydeberg prestegård, Per
Kristian Skulberg, ble søndag
[14.10.14] tildelt Wilse-medaljen
med diplom. Den ble overrakt ved
en tilstelning i prestegården av
fylkesmann, Anne Enger, mens
Carl-Einar Kure, leder av Wilsekomiteen overrakte det tilhørende
diplom. Skulberg som mottok hedersbevisningen under stor applaus, har gjen­nom mange år arbeidet, for å verne både den lokale Fylkesmann Anne Enger fester Wilseog nasjonale kulturarv. Lokalt har me­­dal­jen til Per Kristian Skulbergs jak­­ke,
han vært en drivende kraft i restau- mens Wilse-komiteens le­der, Carl-­Einar
reringen av den tidligere, sterkt Kure overrekker til­­høren­de diplom.
forfalne prestegården. Den er nå
takket være en rekke ildsjeler brakt tilbake til fordums prakt, samtidig som Wilses formalhage er gjenskapt, alt utført i løpet av anslagsvis 8000 timers dugnad.
Før medalje- og diplomoverrekkelsen benket de mange innbudte gjestene seg
for å høre Skulbergs engasjerende foredrag om det so skjedde i 1814. I motsetning til mange fremstillinger av dette dramatiske året, der rett nok både kuler
og krutt kom til anvendelse, la Skulberg stor vekt på at det var fredsviljen som
seiret.
Skandinavia hadde vært et krigens område i flere hundre år, men ble omsider
i 1814 et fredens område. Det påpeker Skulberg i publikasjonen Pax scandina­
vica, utgitt av Østfold fylkeskommune, noe han gjentok under foredraget.
Ved hedersbevisningen fremholdt Carl-Einar Kure at det hadde vært et lett
valg for komiteen å samle seg om Skulbergs kandidatur, men Skulberg selv understreket at han mottok medaljen og diplomet på vegne av de mange som har
vært med å dra lasset. Wilse-medaljen ble opprettet i 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til
minne om Jacob Nicolay Wilse (1735 – 1801) som var sogneprest i Spydeberg
og Eidsberg. Wilses arbeid tilknyttet kulturforskningen står sterkt. Noe av hans
arbeid omfatter et system for værsymboler som fortsatt er i bruk ved meteorologiske stasjoner, reiseskildringer og topografiske studier. I tillegg virket han for
et norsk universitet og var medlem i en rekke lærde selskaper over hele Europa.
Wilse døde på prestegården i Eidsberg og ligger gravlagt ved Eidsberg kirke.
17
Vi har ham å takke for omfattende beskrivelser av Østfold på 1700-tallet.
Hans mange reiser og hans nøyaktige og grundige gjennomgang av liv og levnet, værforhold og landskap, særlig i østfoldbygdene Spydeberg og Eidsberg,
har gitt uvurderlig viten om både natur og kultur, høy og lav, gode og dårlige kår
i en for lengst forgangen tid. Wilse var også en av de første som viet seg til den
østfoldske lokalhistorien, samtidig som han ivret etter å introdusere planter og
nyttevekster, i en tid da alt som vokste under torva var fryktet som tilhørende
djevelen.
Spydeberg prestegård, som ble fredet allerede i 1991 spilte en viktig rolle i
1814. Det var her Christian Frederik hadde sitt hovedkvarter i de dramatiske
augustdagene i 1814. Han samlet statsrådene på Spydeberg 8. august 1814, og
aksepterte tilbudet fra Carl Johan om forhandlinger. Krigen mellom Norge og
Sverige sommeren 1814 endte med konvensjonen i Moss 14. august 1814.
Kilde:www.ostfoldhistorielag.org
Minneord for Nils Ingvald Hetmann
Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at vår venn Nils var gått bort. Vi
hadde håpet at han skulle bli frisk av sykdommen og igjen kunne komme tilbake
i alle de verdifulle sammenhengene han var med i, enten det var i Fredrikstad
Historielag, Østfold Historielag, frimerkelubben og ikke minst Metodistkirken.
Noen mennesker setter dype spor etter seg, og Nils var et slikt menneske.
Hans mangeårige innsats gjør at minnet om ham vil leve for sporene finnes og
de er mange.
Allerede tidlig på 1970-tallet ble han medlem i historielaget. I 1975 var han
en av to kursledere som gjennomførte et usedvanlig vellykket kurs i slektsforskning. Med dette kurset ble laget reddet fra nedleggelse. I 1978 var han med å
starte vår virksomhet på byens bibliotek der han og flere bisto dem som ønsket
å få hjelp til sin slektsforskning. Denne virksomheten har han vært med på helt
til han ble syk i fjor høst.
Nils har vært formann, styremedlem, kursholder, skribent, foredragsholder
og mangeårig møteleder på våre årsmøter.
De senere årene utviklet han seg til å bli en dyktig skribent ikke minst med
artikler i MindreAlv og Fredrikke.
For sin formidable innsats i historielaget, ble han tildelt fortjenestemedaljen i
1982 og æresmedlemskap i 2003. Æresmedlem ble han også i Østfold Historielag. I 1981 var han med å starte det slektshistoriske tidsskriftet Runar.
Nils delte sine omfattende kunnskaper med oss alle. Når vi så gleden han
viste når nye kom til biblioteket og trengte hjelp, er det ikke merkelig at han
ble høyt verdsatt. Gjennom alle disse årene fikk han hjulpet utallige uerfarne
slektsforskere med å komme i gang med den hobbyen han selv var så opptatt av.
18
Han ble lagets suverene tyder av gotisk håndskrift noe som kom godt med i
hans arbeid.
Selv lærte jeg ham å kjenne på et kurs i gotiskskrift som ble arrangert i 1972.
Siden ble vi nære og gode venner. Utallige ganger kunne han kontakte meg med
viktige opplysninger da han visste at jeg arbeidet med spesielle prosjekt. Dessverre skal jeg ikke mer få møte ham breddfull av tips og idéer.
ØPS (Veum) kan takke ham for at han fikk tatt vare på gjenstander knyttet til
virksomhetene på sykehuset. Metodistkirken kan takke ham for et usedvanlig
viktig arbeid for å dokumentere kirkens historie.
Vi vil alle savne Nils for den han var og for det han utførte. Gjennom alle
årene i laget fikk han et nært forhold til mange av oss i historielaget.
På mange måter vil lagets historie være før og etter Nils. Vi vil hedre ham ved
å fortsette arbeidet i den gode ånd han sto for, men savnet vil være stort.
Vi lyser fred over hans gode minne.
Svein Skahjem.
Nils ble født i Hammerfest i 1935. Familien flyttet til Glemmen da Nils var li­
ten. Her ble de til Nils var 10 år. Da flyttet de til Moss. I voksen alder kom han
tilbake til Glemmen da han fikk en stilling på laboratoriet på ØPS. Her ble han
boende fram til sin død. Nils var gift med Nanny, og de fikk tre barn.
Kjell Dagfinn Karlsen til minne
Alt har en ende – også livet. Østfold Historielags æresmedlem, Kjell Dagfinn
Karlsen, døde fredag 5. september 2014 vel 80 år gammel etter et kortere
opphold og sykeleie på Grinitun pleie- og sykehjem i Spydeberg.
Kjell Dagfinn Karlsen var et aktiv medlem, især i løpet av de årene som
helsa tillot, i Østfold Historielag og i Spydeberg Historielag. Han likte å dokumentere lokalhistorien, og han samlet, skrev og publiserte på eget forlag
en lang rekke publikasjoner. Hans interessefelt var stort og omfattende, følgelig var han var medlem i en lang rekke organisasjoner og foreninger.
Østfold Historielag utnevnte han til æresmedlem i 2010, etter at han i
mange år hadde viet laget stor interesse og innsats. Han var i sin tid medlem
av lagets styre. I en periode hadde han det redaksjonelle ansvaret for lagets
meldingsblad og var fram til sin død medlem av redaksjonskomiteen for
lagets slektshistoriske tidsskrift Runar.
Kjell Dagfinn Karlsen, som var født og oppvokst i Spydeberg, hadde et
vinnende vesen, og fikk en meget stor vennekrets som nå vil savne ham. Han
etterlater seg hustru og sønn.
Fred over hans minne!
Thorbjørn Koch
19
Da krigen kom til Trøgstad
Mandag 13. april 2015 var det på dagen 75 år siden tyskerne kom på rv. 22 nordfra og ble stanset av norske styrker på Kolbjørnrud og Solberg. Trøgstad Kommune laget i den anledning en markering sammen med Trøgstad Forts Venner
og Trøgstad Historielag.
Kl. 18.00 var det samling på Kolbjørnrud hvor Hans Petter Ringstad fra Trøgstad Kommune ønsket velkommen. Ordfører Ole Andre Myhrvold holdt en kort
innledning før Rogde Thomassen fra Trøgstad Forts Venner fikk ordet og informerte om hva som skjedde den gangen. Styrker fra Høytorp Fort etablerte
seg ved Trøgstad kirke sammen med en lokal frivillig styrke, tilsammen var de
ca. 70 mann. De forflyttet seg imidlertid nordover, og etablerte en tropp på Solberg og hovedstyrken på Kolbjørnrud. Kommandanten var major Orre, og øvrige
befal var fenrik Arve Åmodt og artilleri-sersjant Karl Orderud. Han fikk ansvar
for mitraljøse- og maskingeværstillingen. Sent på ettermiddagen 13.april kom
tyske styrker marsjerende fra Fetsund. De kom med to speidere etterfulgt av en
fortropp på ca. 20 mann. Hovedstyrken kom deretter med ca. 300 mann. Det
ble åpnet ild fra Kolbjørnrud og Solberg. Dette kom overraskende på tyskerne
som måtte søke dekning. De hadde med seg en liten feltkanon som de begynte å
montere. Arve Åmodt foreslo å få støtte fra kanonene på Trøgstad Fort. Åmodt
hadde telefonkontakt med fortet via telefonsentralen på Skjønhaug. Sersjant
Orderud dirigerte ilden mens menig Arne Arnesen var ordonnans mellom de
to. De to første skudd bommet, men det tredje var fulltreff. Tyskerne trakk seg
tilbake til Fetsund hvor deres kaptein ble fratatt kommandoen. Ingen nordmenn
kom til skade. Hvor mange tyskere som falt er vanskelig å si. En speider ble skutt
på Skjønhaug. De norske styrkene trakk seg nå tilbake gjennom Geitekleiva til
Finsrud. Da tyskerne kom tilbake neste dag, kunne de innta Trøgstad Fort uten
å møte motstand.
Mange folk
hadde samlet seg
på Kolbjørnrud
denne kvelden.
20
Kl. 19.00 fortsatte arrangementet i samfunnsdelen i Trøgstadhallen. Her hadde Trøgstad Forts Venner laget en utstilling med krigsartikler, dels egne, dels
utlånt fra Norsk Forsvarsmuseum, Egil Sletner og ikke minst Anne Bulterud som
hadde en stor samling, bl.a. sin mors konfirmasjonskjole sydd av fallskjerm-silke.
Hans Petter Ringstad ønsket velkommen og presenterte utstillingen før ordfører Myhrvold ga en innføring om krigen, og mintes trøgstinger som falt. Deretter
fortalte Rolf Rogde Thomassen om foranledningen til krigen da tyskerne gikk
inn i Polen. Her i landet var det totalt regjeringsrot. Norge var nøytralt helt til
de tyske styrkene kom. 9.april angrep de Norge og Danmark med 12.000 mann.
50.000 mann og 15.000 kjøretøyer kom senere. Det var 300.000 soldater her
under krigen. Ved invasjonen var det kun oberst Eriksen på Oscarsborg som reagerte, og beordret kanonild mot krigsskipet Blücher som ble senket i Drøbaksundet. Dette forsinket tyskerne nok til at konge og regjering kunne flykte.
Rolf Gjestang informerte om filmen som ble spilt inn på Kolbjørnrud av HVsoldater, og fortalte om hvordan bøndene måtte tvangs dyrke matvarer til tyskerne. Filmen fra Kolbjørnrud ble vist før det var pause med kaffe og vafler.
Etter pausen var det Jan Isaksen som fortalte om flyktning-trafikken og flyslipp
her i bygda. Dette ble snart meget velorganisert med flyktning-ruter. Det ble knyttet kontakt med nøkkelpersoner som buss- og drosjesjåfører, konduktører og ikke
minst lensmenn. Flyktningene var først offiserer og motstandsfolk, men snart kom
sivilbefolkningen, studenter og jøder, de fleste fra Oslo. Noen kom hit med bil, men
de fleste kom via Enebakk med buss, noen med tog til Tomter. De fikk utstedt falske
reisepass og møtte på Ankertorget hvor en kontaktmann, utkledd som tømmerhogger, fant den riktige bussen. Mange tok bussen til Kirkebygda i Enebakk hvor de ble
hentet innerst i Preståa, eller ved Skøyen gård som lå ved Øyeren. De ble rodd til
brygga på Sæter hvor Paul Michelet organiserte ferden videre. Fra Sæter gikk ruta
over til Stikla, deretter til Høland og Skullerud. På Kirslebær-høgda nord i Rødnes
gikk de sør-østover og gikk nord for Orderudsetra og inn i Långvassdalen i Sverige.
Ved Orderudsetra var det stasjonert tyske grensevakter.
Ei annen rute gikk fra Mørk i Spydeberg til Sandstangen og Gimmingsrud hvor
Oddmund Gimmingsrud var koordinator med hjelp fra broren Øivind og Ole
Busterud. Denne ruta gikk østover og inn på den gamle Hølandsveien ved Kolbjørnrudsaga, videre over Geitekleiva til Finsrud. Til å begynne med gikk de ned
til Ulvetangen hvor de ble rodd over Hersetersjøen, men snart gikk ruta om Herseter. Ruta gikk videre til Ydersbotn i Høland og opp mot Kroksund. Ved fergeleiet her var det som regel tyske grensevakter. Derfor gikk de lenger nord og ble
rodd over ved Seterøya eller de gikk til Skirfoss, sundet der Skullerudsjøen renner ut i Rødenessjøen. Også denne ruta gikk inn i Sverige nord for Orderudsetra.
Oddmund og Øivind Gimmingsrud måtte begge rømme til Sverige etterhvert.
Lengst øst for Havnås ligger Setra ved grensa til Høland. Johan Setra drev
egen flyktning-rute her via Ydersbotn til Rødnes. Julaften 1943, da han skulle
føre seks studenter over, viste det seg at den ene var angiver og Johan Setra måtte rømme til Sverige. Det var også mange mindre ruter. En gikk over Ruudsåsen
via Sloreby til Sentvet. På det meste gikk det et følge på 80 personer her. Videre
21
gikk ruta over Kallak og Bingen til Ydersbotn. Hvor ruta kom fra er usikkert. Den
kan ha kommet fra Løvestad eller Fuglesangen.
I siste halvdel av krigen hadde motstandsbevegelsen behov for utstyr i form
av våpen, ammunisjon, klær og mat. Dette kom med flyslipp fra England. En
gruppe var ansvarlig for å ta imot. De lyttet på radio fra London. Koden var «duemelk er kostbar». Nå måtte de følge med, for neste melding ga tidspunktet for
slippet. De skulle sette opp fire lys i bestemt formasjon på stedet. Slipp-plassen
var ved Mosebytjern nord i Båstad. En gang gikk slippet feil. På Sæter hadde
noen glemt å slukke fjøslyset og slippet falt på jordet på Sæter. Paul Michelet i
samarbeid med naboer klarte å rydde det unna før det lysnet. Øst for Havnås,
mellom Damtjerna og Oppskott skulle det komme slipp sen-høstes 1944. Gunnar
Kristiansen organiserte mottaket. Det kom fire fly, men de fant ikke markeringen
og returnerte til England. Tre dager senere prøvde de på nytt. Et fly slapp lasten,
men de andre tre måtte returnere. Lasten ble oppbevart på Øgdern før den ble
fordelt på Bjørnemyra, Bingen og hytta til Rolf Engen. Da mange slipp kom på
slutten av krigen, ble de hentet fram etter at krigen var slutt.
Rolf Gjestang fortalte om matsituasjonen under krigen. Det var rasjoneringskort og mange satte poteter på plenen. De som hadde et uthus hadde gris, såkalte
villagriser. Våpen var forbudt og måtte innleveres. Kristian Hogstad hadde et
antikt våpen, men det ble konfiskert. Flagg og topplue ble forbudt. Et nasjonalsymbol ble blomst i knapphullet eller binders. De som hadde dette ble arrestert.
På Skjønhaug ble det satt opp et skilt med bilder av etterlyste motstandsmenn.
En av dem var «Osvald» som hadde dødsdom. Da noen klippa ut et avisbilde av
politisjefen i Sarpsborg og klistra det over, ble nytt skilt satt opp med vaktposter.
Rolf Rogde Thomassen fortalte litt om hjemmefronten. Etter krigen ble det i
1945 – 47 en interneringsleir på Trøgstad Fort for tyskere og kvinner gift med
tyskere med barn. Disse ble deretter sendt til Tyskland. Russere som hadde sittet
i tysk fangenskap ble internert på Havnås 1945 – 46.
Tilstede på arrangementet var også Trygve Orderud som var flykning-los. Han
er nå 88 år og begynte som los da han var 17 år. Som 17-åring førte han blant annet Erik Bye over.
Utstillingen var åpen for publikum også tirsdag og onsdag kveld. Seks klasser
fra ungdomsskolen fikk undervisning resten av uken. Da innledet Rolf Rogde
Thomassen om krigens start og presenterte filmen fra Kolbjørnrud. Etter at filmutsnittet fra Kolbjørnrud var vist, fortalte Jan Isaksen om flyktning-ruter og flyslipp. Rolf Gjestang avsluttet med litt om hvordan folk hadde det under krigen,
og fortalte at fallskjermene ble omsydd til klær etter krigen. Elevene kunne deretter gå rundt og se på utstillingen. Mange av dem var meget interesserte.
Refr. Trøgstad historielag
22
Østfold Historielag
INVITASJON
Seminar lørdag 29. august 2015 kl. 11.00-15.00 (ingen påmelding)
Sted:
Historica, Ertevannveien 4, 1890 RAKKESTAD GRENDEHUSET
Servering: Historica v/Solveig Konglebekk:
Vafler, rundstykker, kaffe og mineralvann
Salg av kaffe m.m. fra kl. 10.30
Tema:
KILDER – SLEKTSBOK –HUSMANNSPLASSER –
KULTURMINNER PÅ NETT
11.00 - 11.05
11.05 - 11.50
12.05 - 12.50
12.50 - 13.15
13.15 - 14.00
14.15 - 15.00
VELKOMMEN
fra Østfold Historielags Ættehistoriekomite
Kilder i slektsforskning Foreleser (opplyses senere)
Slektsbok – Bokskriving – Innhold/disponering –
Personene – Dødsfall i familiene
Forelesere: Inger Johanne Bredeg Karlsrud og Solveig
Falkenberg Krog
PAUSE
Registrering av Husmannsplassene i Rakkestad:
Foreleser Roger Torper
Kulturminnekomiteen orienterer:
Registreringene i kulturminnedatabasen
som nyttige opplysninger i slektsforskningen
Forelesere fra Kulturminnekomiteen:
prosjektleder Roy Heyerdahl
Østfold Historielags Ættehistoriekomitè:
Lillian Therese Dybedahl, Turid Førrisdahl, Bjørg Sukken Hansson og Kari Omholdt
Henvendelse: [email protected] mobil: 97436596
23
Østfold Historielag
INVITASJON
Seminar om okkupasjonshistorie –
1. samling, Borgarsyssel Museum, 3. okt. 2015 kl. 11.00
INNHOLD / TEMA
Flyktningetrafikk / jødeforfølgelse / holocaust
FORELESERE:
Mats Tangestuen: Flyktningetrafikk / Carl Fredriksens Transport /
jødiske flyktninger – Tangestuen er historiker ved Jødisk Museum i Oslo
Mona Levin: Familiehistorie / flukten til Sverige –
Levin er forfatter; ny bok høsten 2015, Mors historie
Einar Hals-Gundersen:
Forsvarsverkene ved Sarpsfossen og bunkeren på Borgarsyssel –
Hals-Gundersen er tidl. driftssjef ved Borgarsyssel Museum
Ola Jonassen:
Feldmannsaken – et justismord?
Jonassen er tidl. rektor ved Skjeberg Folkehøyskole
Seminarleder:
Ola Jonassen
SEMINARAVGIFT:
kr. 100,- (medl.) / kr. 125,- (ikke medl.)
PÅMELDING:
Østfold Historielag ([email protected] / 974 36 596)
PÅMELDINGSFRIST:
15. sept. 2015
Østfold historielag
Ertevannveien 4, 1890 RAKKESTAD
Mobil 462 81 869
Kontoret er betjent tirsdag kl. 0800–1530
E-post: [email protected]
www.ostfoldhistorielag.org
Bankkonto: 7874 05 96704
Leder og webredaktør: Thorbjørn Koch
Mobil: 976 34 961.
Telefon: 69 88 03 56.
E-post: [email protected]
Meldingsbladet:
Ertevannveien 4, 1890 RAKKESTAD
E-post: [email protected]
Kontorsekretær: Lillian Therese Dybedahl
Mobil: 974 36 596. Telefon 69 70 35 52
Østfold historielags styre 2015
Leder: Thorbjørn Koch
Nestleder Roy Heyerdahl
Kasserer: Eva Boehm Svendstad
Sekretær: Marit Gjølstad
Wenche Skageberg, Ola Jonassen,
Claus Einar Granum Jonassen
Varamenn:1. Nils Bjørnebekk
2. Ivar J. Hauge.
3. Rolf E. Christiansen.
Historielag tilsluttet Østfold
historielag
Askim historielag
Tor Idland, Mobil 911 93 127
Berg, Rokke og Asak historielag
Freddy Fagerholt, tlf. 69 18 07 85
Borge og Torsnes historielag
Rolf Gulbrandsen, mobil 916 08 210
Eidsberg historielag
Unni Gangnæs, tlf. 69 89 10 77
Foreningen Haldens Minder
Arild Stang, mobil 900 37 654
Fredrikstad historielag kontakt
Svein Skahjem, mobil 922 34 597
Hobøl historielag
Asbjørn Hjorthaug, mobil 992 18 203
Hvaler Kulturvernforening
Paul Henriksen, mobil 414 63 771
Idd og Enningdalen historielag
Eivind Løvås, mobil 464 30 778
Kråkerøy historielag
Finn G. Engebretsen, mobil 951 79 553
Marker historielag
Marit Egeberg Krog, mobil 932 38 990
Moss historielag
Arild Johnsen, mobil 951 49 638
Moss Ættehistorielag
Bjørn Haugen, mobil 924 68 336
Onsøy historielag
Ola Larsen, mobil 950 75 264
Rakkestad historielag
Anne Lise Lien, mobil 909 84 513
Rygge Museum og Historielag
Helge Aker, mobil 908 53 370
Rømskog historielag
Kjell Roger Nilsen, 922 01 669
Råde historielag
John Grimstad, tlf. 69 28 44 26
Skiptvet historielag
Synnøve Asheim Hansen, tlf. 69 89 92 05
Skjeberg historielag
Kjell Ingvar Pettersen, tlf. 69 14 96 84
Spydeberg historielag
Anne Sofie Hoff, mobil 994 36 243
Trøgstad historielag
Ellen Baastad, mobil 970 15 134
Tune historielag
Odd Jan Skriubakken, 416 44 276
Varteig historielag
Oddveig Nilsen, mobil 416 66 856
Våler og Svinndal historielag
Einar Pedersen, tlf. 917 10 654
ISSN: 0806-402X
Nr1 Trykk Grefslie as, Mysen, tlf. 69 89 83 00
Retur: Østfold historielag, Ertevannveien 4,
1890 RAKKESTAD