Frykten for mennesket:
Økologiske konsekvenser av å være redd
Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Fryktens økologi


Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr
Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko



Fornemmelse av risiko


Konkurranse (kamp, sosiale interaksjoner)
Sykdom, parasitter, ulykker
Systematiske responser basert
på tidligere erfaringer
Hva vi frykter, prøver vi å
unngå

Redusert bruk av risikoområder
www.nina.no
Fryktens landskap

Habitatseleksjon basert på
predasjonsrisiko, og mat

I tid og rom
www.nina.no
Fryktens landskap

Habitat seleksjon basert på
predasjonsrisiko, og mat


I tid og rom
Trofiske kaskadeeffekter


F. eks. pga redusert beiting i
risikoområder
Forutsetningene endres
www.nina.no
Fryktens landskap

Habitat seleksjon basert på
predasjonsrisiko, og mat


Trofiske kaskadeeffekter



I tid og rom
F. eks. pga redusert beiting i
risikoområder
Forutsetningene endres
Indirekte effekter på
byttedyr



Økt matbegrensning
Økt årvåkenhet
Stress
www.nina.no
Erfaringer fra Fennoskandia

Elgen


Hjort


Små indirekte effekter av predasjon
fra ulv og bjørn
Ingen vesentlig predasjon
Rådyr

Predasjon fra gaupe og rev


Komplekse sammenhenger
Frykten for mennesket


>10 x større høstingsrate enn
predasjonsrate
Er det noe rart at de er redd oss 
www.nina.no
Elgen i nabolaget

Radiomerket elg

Unngår menneskenære områder


Men hva med beitetrykket ?


Særlig om dagen
Beiter de mer på natten?
Og kaskadeeffekter ?

Ser vi effekter på andre planter
og dyr ?
www.nina.no
Data fra Landsskogtakseringen
•
Prøveflatetakst
•
Høyt antall permanente
prøveflater (22,000 / 14,000)
•
•
5-årssykluser
Elgbeitetakst siden 2005
•
Tettheten av beitetrær
•
ROS, furu, lauv/bjørk
•
Trehøyde (10. takst)
•
Beitetrykk
•
Dekningsgrad av blåbærlyng
R.H.
www.nina.no
Stor reduksjon (1-45%)
innenfor 300 m

Samme kvalitative effekt i
alle skogtyper

Og for alle artsgrupper

Veg vs. Hus ?

16% av skogarealet
Avstand til nærmeste hus (m)
Beitetrykk (%)

Beitetrykk (%)
Lavere beitetrykk nærme
hus og veg:
ROS
www.nina.no
Lauv
Furu
Høyere tetthet nærmere
hus og veg



100% høyere tetthet av
ROS nærmere enn 500 m
Lavere effekt på furu og
andre lauvtrearter
Langt flere trær vokser
utenfor beiterekkevidde

Veksten stoppes ikke som
følge av høyt beitetrykk
0
1000
2000
3000
Avstand til nærmeste hus (m)
ROS pr. ha

ROS pr. ha
Positiv effekt på trærnes
vekstbetingelser
Avstand til nærmeste hus (m)
www.nina.no
Kaskadeeffekter på blåbærlyng ???
Lavere dekningsgrad



Motsatt av hva vi
forventet
Større effektsone
Indirekte effekter av
lavere beitetrykk ?



Skyggeeffekter
Konkurranse om andre
ressurser
Sommereffekter
www.nina.no
Dekningsgrad (%) av blåbær

Avstand til nærmeste hus (m)
Hva kan vi lære av dette ?
1.
Elgen beiter mindre ved huset ditt enn inne på
åsen
www.nina.no

Hva kan vi lære av dette ?
1.
2.
Elgen beiter mindre ved huset ditt enn inne på
åsen
Konsekvenser for plantenes vekstbetingelser
nærme hus og veg


Biologisk mangfold
Gjengroing
A. Bryn
www.nina.no
Hva kan vi lære av dette ?
1.
2.
Elgen beiter mindre rett bak huset enn inne på
åsen
Konsekvenser for plantenes vekstbetingelser
nærme hus og veg


3.
Biologisk mangfold
Gjengroing
Kan frykten for menneske påvirke bestandsdynamikken til elgen ?

Fryktresponsen varierer med den relative gevinsten


www.nina.no
Når sulten gnager øker risikoviljen
Vær og tetthets-avhengig bruk av menneskenære områder
Varierende bruk av menneskenære
områder
Økt bruk av menneskenære
områder i strenge vintre ?



Næringsbegrensning  økt
risikovilje
Elg-trafikk
Økt bruk av menneskenære
områder ved høy tetthet ?


Næringsbegrensning  økt
risikovilje  reduserte effekter
Hva er jaktas effekt på
risikoviljen ?
www.nina.no
Risikovilje

Bestandsstørrelse
Takk !
Cooperation and
expertise for a
sustainable future

www.nina.no
Photo: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto