Karen Marie Mathisen, Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad
Nina Naturdata 5-6 nov 2015
Milner et al 2012
Litt bakgrunn
En av verdens tetteste elgstammer
Redusert fôrproduksjon per elg ->
problemene med beiteskader øker
+
Skog
Elg
-
www.ssb.no
Varaldsskogen 1987, Skog 1/12
Økonomisk tap for skogbruket…
…samtidig er elg og elgjakt en viktig inntektskilde
-> hvordan finne en optimal balanse?
Foto: Floris Smeets
Utfordringer
Elg og skog forvaltes på ulike skala i tid og rom
Elgtrekk -> vanskelig å forvalte elg på liten skala
Årsleveområde
Vinterområde
Kommunegrense
Beite er ujevnt fordelt
% pine shoots browsed
Utfordringer
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
BITES/SHOOTS
30 %
40 %
0
5
Distance from feeding station (km)
Eks 2010, Stor-Elvdal: Variasjon i % beita skudd av tilgjengelige (snitt per
bestand, 67 furubestand). Snitt 44 % beite (Mathisen et al. 2014)
På lengre sikt er det et mål å redusere beiteuttaket av furu ned
mot 40 % av årsskuddene .
Bestandsplan Stor-Elvdal 2011-2014
En mer integrert forvaltning av elg og skog kan gi
mer optimal utnyttelse av ressursene i landskapet
Alternativer
1) Redusere elgbestand så den tilsvarer
akseptable beiteskader i
vinterområdet
2) Bruke inntekter fra elgjakt i hele
årsleveområdet til
fôrproduserende tiltak i
vinterområdet
 Mer optimal utnyttelse av både
skog og elg
Prosjekt Skog-Elg
Tester ut om vi kan produsere flere uskadde
furustammer ved øke produksjonen av
attraktivt elgfôr på landskapsnivå
Forutsetning: holde elgstammen konstant
Undersøker kostnader og inntekter:
• Hvor mye koster det å produsere fôr til en
ekstra elg?
• Hvor mye ekstra fôr må man produsere for
å øke antall uskadde furustammer til en
viss tetthet?
Trysil kommuneskoger
Private grunneiere
Tiltak som prøves ut
- for å produsere mer elgfôr og uskadde furustammer
• Tilrettelegging av hogstavfall ved vinterhogst
• Ungskogspleie med toppkapping
• Tett markberedning
• Veikantrydding
Vinterhogst – store mengder attraktivt fôr
Tilrettelegging:
Legge topper & greiner i hauger over snøen
Unngå å kjøre over hogstavfall
Kan potensielt produsere
11-105 kg elgfôr/daa (tørrvekt)
Tilgjengelig elgfôr
tørrvekt furu (kg/daa)
14
12
10
8
Kontroll
6
Tilrettelagt
4
2
0
Slutthogst
Tynning
Vinterhogst – bruker elgen tilrettelagt fôr?
Fôrutnyttelse
700
2,5
gram beita per møkkhaug
Elgmøkkhauger per 100m^2
Elgtetthet
2
1,5
1
0,5
600
500
400
300
200
100
0
0
Kontroll
Tilrettelagt
Kontroll
Tilrettelagt
% kvister beita
Vinterhogst – utnyttelse øker med høyde
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Grein
Topp
<0.5
0.5-1.0
Høyde (m)
1.0-3.0
elgfôr tilgjengelig (kg) per topp
Vinterhogst – antall topper per haug
2,5
2
1,5
1
0,5
0
0
2
4
6
Topper i haugen
8
10
Anbefalinger
• Hogstavfall 1-3 m høyde utnyttes
mest
• Reis topper mot stein/frøtre,
eller sett i bakken
• Legg topp oppå greiner. Max 2-3
topper per haug
Markberedning: tette bestand gir flere uskadde stammer
og mer elgfôr
Wallgren et al. 2013
Markberedning
- tetthet av furu og bjørk
Hrehorciuc, D. D. 2014
(Intensiv ) Markberedning
Kan ha negative effekter på blåbær,
som er et viktig elgfôr og et alternativ
til furu så lenge det er lite snø
Mulige negative effekter på
avrenning, produktivitet, CO2
frigjøring etc.
Knudsen, M. F. 2014
Toppkapping ved ungskogspleie utnytter elgens gjenbeite
P (beite sist vinter)
Betula pubescens
Pinus sylvestris
1
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
0
1
2
Akkumulert beite
3
Veikanter- store arealer med attraktivt fôr
Utvide veikanter på skogsbilveier med lite
trafikk
-> mer lys
->oppslag av lauv-arter
-> kapping -> attraktive skudd
-> bedre opptørking av vei om våren
Å skape et mer fôrrikt landskap
Produsert fôr
Forutsetter at fôrproduksjon sees i
sammenheng over store areal
Behandle et visst areal/bestand hvert år
Over tid vil bæreevne for elg/uskadde
stammer øke
Krever lang tid, og samarbeid mellom
grunneiere
1
3
5
7
9
År
11 13 15
Kartlegging av fôr - dokumentasjon
uskadde furustammer per
daa
Landskapseffekter etter 4 år?
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Kontroll
Eksperiment
2012
2015
Dette var foreløpige resultater, mer kommer snart…
Takk for meg 
Tja, rogn med
tidligere
toppbeite, litt
blåbær og en
furu i ny og ne
Hvordan vil du
helst ha maten
servert?