n r . 2 - 2 0 15 17 0 . å r g a n g • H Å P
s misjon tidende n r. 2 -2 015 17 0 . å r g a n g • H Å P leder GiHåP Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef I årets giverbrosjyre oppfordres vi til å gi håp. Hvis vi smaker litt på ordene, så er det ganske svære greier. Håp er knyttet til drømmer og tanker om framtiden, om noe vi ennå ikke har som vi gjerne kunne tenke oss. Alle har vi et forhold til å håpe på noe, det kan være alt fra en femmer på neste matteprøve til fred på jord. Mange av oss har også et håp som går ut over dette livet, at vi en gang skal leve sammen med vår Skaper slik Han hadde tenkt det skulle være. Det Norske Misjonsselskap jobber med begge typer håp, både for dette livet og for det som kommer etterpå. I en del av de landene vi jobber kan håpet være knyttet til nok mat på bordet og helse- og utdanningstilbud til familien. Mange av oss som bor i Norge i dag, 24 1 ØMERKE T ILJ 8 Trykksak 7 2 M er så vant til å ha forutsigbarhet og trygghet i livet at det er nesten umulig å ta inn over seg hva det betyr å ikke vite om du kan gi barna dine det de trenger, enten det er skolegang eller mat. Noen plasser handler arbeidet vårt om å gi håp til en gruppe mennesker om at de sammen kan endre hele lokalsamfunnet og finne veien ut av det som kan virke håpløst. Det er vanskelig å måle og sette tall på at mennesker gjennom arbeidet vårt får igjen verdigheten, men alle som har sett det på nært hold, vet at dette er et viktig og riktig arbeid. Det er ikke så stor forskjell på fattig og rik når det kommer til håp som går ut over det materielle. NMS har vært med på å forkynne evangeliet i mange land i mange år, og i flere av disse er det nå store og dynamiske kirker. Vi ser at det derfor er riktig å vende blikket mot steder der budskapet om evig håp trenger å forkynnes, enten for første gang eller på ny. Det er med stor glede og frimodighet vi oppfordrer deg til å ta en kikk på vår giverbrosjyre. Hvis du allerede har fått brosjyren, kan du gi den til noen som du unner å kjenne på gleden av å gi. I dette bladet kan du blant annet lese om Ragnhild Lindhjem som mener det nesten er litt egoistisk å gi, siden hun får så mye glede igjen for det selv. Et glimrende eksempel på en av dem som er med på å gjøre det mulig for oss å være med på å tenne håp i menneskers liv. Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected]) • Redaksjonssekretær: Marit Mjølsneset (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk design: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forside: Laos. Fotograf: Kristian Mjølsneset Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanemerket, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. Innhold 4 8 4 prosjekt: Hvem, hva, hvordan? 8 givertjeneste: Gi deg i kast, gi fast 12 14 Lær om prosessen fra idé til arbeid som endrer liv. For Ragnhild Lindhjem kjennes det godt å vite at hun bidrar til fellesskapet. 12 disippel 2015: Ofret nattesøvnen for Gud 14 regionlederportrett: Grethe Lunde 16 ser fremover: Er vi i NMS for beskjedne? 24 ser bakover: Stemmer fra fortiden 42 nms u: Engasjert i misjon Bønn, sang og disppelliv i praksis fylte konferansen for unge voksne. For Grethe har lærdommen om å finne hvile i Gud kostet. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging • bistand: Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 62, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 foreninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2015: 86 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 20 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073 misjonstidende 2 - 2015 3 Korleis blir eit prosjekt til? NMS sitt arbeid i utlandet er organisert gjennom ulike prosjekt. Men korleis blir dei eigentleg til? Og kanskje endå viktigare; kva er eigentleg eit «prosjekt»? Eit prosjekt blir til: 1) 2) kva trengst? bli einige skrive søknad Etter atomulukka i Fukushima i 2011 ville Kinki-kyrkja bidra med naudhjelp til katastrofeofra, og delte ut mat, drikke og ullteppe i lokalsamfunnet. Denne typen utovervend arbeid var nytt for kyrkja, og det gav meirsmak. I etterkant av atomulukka blussa det opp ein debatt i Japan om bruken av atomkraft og om alternative energikjelder. I samtale med NMS sin representant for Japan og leiaren for Byggingprogrammet vart partane einige om å satse på å gjera hovudkontoret til kyrkja meir miljøvenleg. Valet fall på å bruke solcelleenergi. Kunnskapen og engasjementet ville ein vidare bruke til å vise at det er mogeleg å gjera meir miljøvenlege val, drive informasjonsarbeid og skape ytterlegare debatt om fornybar energi. For å få midlar til å gjennomføre prosjektet, må ein skrive søknad til NMS med budsjett og tidsramme. Gjennom heile prosessen har ein dialog med NMS-representanten i landet, og får råd undervegs. Når representanten meiner søknaden og prosjektet er klare, anbefaler han prosjektet til programleiaren. Søknadar blir behandla éin gong i året, og søknadsfristen er i slutten av april. Tekst: Marit Mjølsneset Foto: NMS-info/iStockphoto Oppstarten av Kinki-kyrkja sitt miljøprosjekt (sjå tidslinje over) er langt frå den einaste måten ein slik prosess kan foregå på. Nokon har langt meir kronglete vegar til målet, og andre stoppar kanskje opp undervegs. Det er det ofte gode grunnar til, og som i så mange situasjonar er vegen ein viktig del av målet. NMS jobbar gjennom lokale samarbeidspartnarar. I stor grad dreiar dette seg om kyrkjer. Desse har meir kunnskap om korleis kulturen og samfunnet fungerer og veit kva menneska her har Program NMS har tre ulike program: • Budskap: omfattar prosjekt innan evangelisering og oppbygging av kyrkjelydar. • Bistand: omfattar prosjekt som gjev menneske ein betre praktisk kvardag. • Bygging: omfattar prosjekt med fokus på menneskerettar og å gjera kyrkjelydar og organisasjonar sjølvstendige 6 3) Kvart program har sitt eige budsjett, fokus og leiar. misjonstidende 2 - 2015 bruk for. Fordi NMS ynskjer å støtte arbeid som er berekraftig, vel ein å støtte avgrensa prosjekt heller enn berre å ha fokus på drift av eksisterande institusjonar. Hjelper det? Anne Karin Kristensen er leiar for programmet Bygging i NMS. Ho fortel at ein må tenkje lokalt eigarskap og berekraft i alt ein gjer. – Mange av samarbeidspartnarane skulle nok ynskje at me ville gje meir driftsmidlar og støtte til løn. Det gjer me også i ein overgangsfase, men me må alltid spørje oss sjølve; hjelper dette dei på lang sikt, eller blir dei avhengige av oss? For NMS er det eit mål at kyrkjene skal bli sjølvstendige. Ho fortel at det vanlegaste er at eit prosjekt får innvilga stønad for to til tre år. Viss prosjektet er vellykka, kan det forlengast. Då kan ein til dømes får spreidd det vidare til fleire menneske eller område. blir tvangsgift Kristensen dreg fram eit svært vellukka prosjekt i Etiopia som eit anna døme på korleis eit prosjekt blir til. Prosjektet har som mål å styrke kvinner si stilling i kyrkja og samfunnet. Her var det i utgangspunktet NMS som tok initiativ til å setje fokus på kvinners rettar og rolle. Dei såg at kvinner var i ein vanskeleg situasjon, og utfordra kyrkja på 4) 6) 5) oppe til vurdering har me råd? setje i gang? Programleiaren vurderer søknaden. Ho må også sjå til at prosjektet samsvarar med strategien for Bygging i Japan, og koma med eit forslag til vedtak. Deretter legg ho fram søknaden for leiarmøtet i NMS, som i dette tilfelle vedtek å gå vidare med prosjektet. Seinare blir budsjettet for prosjektet fastsett i ein eigen prosess. Også dette står leiarmøtet i NMS for. Kvart program har ei økonomisk ramme å ta omsyn til, og det er ikkje alltid heile søknadssummen blir innvilga. Kyrkja i Japan får beskjed om kva som er innvilga i slutten av året, og det nye prosjektet kan starte opp i januar. Det er omtrent like mange historier om korleis eit prosjekt blir til, som det er prosjekt. Likevel finnest det nokon felles punkt. Her har me brukt Kinkikyrkja i Japan sitt miljøprosjekt som døme. problematikken over lengre tid. – Me kjem utanfrå og kan spørje dei om ulike praksisar og haldningar eigentleg er ok. Frå innsida er det vanskeleg å leggje merke til, då det blir sett på som normalt. Døme på dette kan vera omskjering av jenter, tvangsgifting og at kvinner ikkje blir høyrt når avgjersler blir tekne. – Eg har sjølv tatt opp dette med mannlege leiarar for å bli møtt med «men me har det jo så greit». Då er det viktig at ein ikkje trer noko ned over hovudet på folk, men er med på å utfordre dei på oppfatningane deira slik at dei sjølve ynskjer forandring, seier Kristiansen. Kontroversielle tema Også i denne delen av eit prosjekt tenkjer NMS langsiktig. I dette tilfellet blei det utarbeida eit prosjektforslag, men NMS avslo det då planane ikkje var gode nok. Skulle prosjektet fungere, måtte ein få med prestar og vise tilstrekkeleg forståing for kor vanskeleg og kontroversielt temaet er. Ein lokal konsulent blei mellom anna engasjert i prosessen. Fyrst fem år etter den fyrste søknaden kjente NMS seg sikre nok på at dette var noko kyrkja ville sjølve, og at det difor var vits å byggje vidare på. Ureine kvinner No, om lag 15 år etter dei fyrste frøa blei sådd, har prosjektet utvikla seg til å bli ein stor suksess. Det som i fyrste omgang byrja i éin synode (tilsvarar bidpedømme), har i dag spreidd seg til alle dei seks synodane NMS samarbeider med i Etiopia. Takka vera prosjektet har blant anna politiet endra måten dei handsamar valdtekter på. Takka vera prosjektet har blant anna politiet endra måten dei handsamar valdtekter på, og ein har klara å byrje å snu synet på uomskorne kvinner frå å vera ureine, til å vera gode førebilete. Kvinner har fått større råderett i kyrkja, og mange har fått kraft og mot til å stå imot undertrykking. – Hadde me gått i gang før med eit halvferdig prosjekt, kunne me øydelagt alt. Med å bruke god tid og tenke langsiktig, har me oppnådd kjemperesultat. Då kjennes det plutseleg ikkje som så lang tid likevel. Mange trur me har eit veldig tungrodd system. Det har me ikkje, men me er ein etablert og seriøs partnar som er oppteken av å ha tillit både hjå gjevarar og samarbeidspartnarar. misjonstidende 2 - 2015 7 8 misjonstidende 2 - 2015 fast gjevar Gje deg i kast, gje fast! – Det kjennest nesten litt egoistisk å gje sidan eg får så mykje glede igjen for det sjølv, synest Ragnhild Lindhjem som gjev fast til NMS. Tekst: Marit Mjølsneset Foto: Ole Henrik Kalviknes Sjølv med studentøkonomi har ho ikkje merka så mykje til pengane som automatisk forsvinn ut av kontoen ein gong i månaden, takka vere avtalegiro. ingen garanti Innsamlingskonsulent i NMS, Liv Olaug Haaland, fortel at det har stor verdi for organisasjonen at folk gjev eit fast beløp i månaden. På den måten er det lettare å føreseie kor mykje som blir samla inn og planlegge fram i tid. – Det er ingen garanti for kor mykje som kjem i gåveinntekter utover dei faste avtalene, og me kan risikere å måtte ta opp korttidslån for å kunne halde lovnadane me har gjeve til partnarane våre, seier Haaland. NMS inngår bindande avtaler med sine samarbeidspartnarar, slik at svingingane i gåveinntektene ikkje skal ramme dei. Folk skal lønnast og rekningar betalast der også, året rundt. Gavmilde i desember Haaland understrekar at NMS er glade for alle gåver dei får, men at det er både enklare og tryggare viss folk gjev jamt utover året. Sjølv om det til dømes er positivt at det strøymer inn store summar frå julemesser og basarar i desember, fører dette ofte til ein «tørkeperiode» om sommaren, med lågare inntekter enn elles i året. Oppmodinga blir å gje fast heile året, for heller å bidra ekstra i ulike kanalar når ein har sjans til det. Naturleg å dela For Lindhjem har det å gje litt av sin overflod vore eit heilt naturleg val. Grunnane finn ho både i den heilage boka og i sitt eige samvit. – Det står i Bibelen at ein bør gje tiende, og eg synest me bør dela av dei godene me har fått. Det handlar om å forvalte ressursar på ein god måte, meiner 24-åringen som går i kyrkjelyden F2 i Oslo, ein samarbeidskyrjelyd mellom Den norske kyrkja og NMS. Gjennomsnittsgjevaren til NMS i 2014 Alder: 70 Kjønn: Kvinne Bustad: Jæren Betalingsmåte: Avtalegiro Gjev: 9591 kroner i året Mest gavmild i: Desember Gjev til: Misjonsarbeid generelt misjonstidende 2 - 2015 9 Lett å gløyme Sjølv vel Lindhjem å gje via avtalegiro, slik at ho ikkje treng å hugse å overføre pengar kvar månad. – Det gjer det lettare for meg å gje, og det gjer det lettare for dei som får pengane, påpeikar Lindhjem. Også Haaland har fast gjevarteneste til NMS. Ho er einig i at avtalegiro er den enklaste måten å gje på. – Ein slepp å gløyme å betale fordi ein er på ferie eller gløymer å endre adressa når ein flytter. Med avtalegiro går det av seg sjølv. I dagens Noreg meiner Haaland det er heilt naudsynt å dele, og at materialismen både er eit gode og ei svøpe. God økonomi kan gjera livet enklare, men det kan òg gjera ein redd for å miste det ein har. For Lindhjem i Oslo er ikkje ordet forsaking noko ho har eit særleg forhold til, men ho synest det gjev meining at det me har fått berre er til låns. – Me skal ha, og ha, og ha. For mange kjennest det kanskje derfor unaturleg å skulle gje noko av sitt eige, men for meg kjennest det godt å vita at eg bidreg til fellesskapet, seier 24-åringen. Haaland trur mange ynskjer å gje, men går rundt med dårleg samvit for at dei ikkje gjer det. For eigen del har fast gjevarteneste gjort at ho slepp å bruke energi på desse tankane. – Det er det pengane kan utløyse i andre enden som er målet. I botn og grunn handlar det om å bidra til eit betre liv for andre menneske, og dele av det me har. liv olaug haaland Innsamlingskonsulenten er dessutan oppteken av at det eigentleg ikkje handlar om pengar. Pengane er middelet, ikkje målet. – Det er det pengane kan utløyse i andre enden som er målet. I botn og grunn handlar det om å bidra til eit betre liv for andre menneske og dele av det me har. Det ligg mykje glede i å gje. God, gamaldags forsaking Men trass i at det for mange er ei god oppleving å gje, er det også eit anna aspekt Haaland synest er viktig; nemleg forsaking. – Det er eit litt gammaldags ord som ein ikkje brukar så mykje lenger, men eg meiner det ligg noko i det. Det opplevast kanskje ikkje så kjekt å gje avkall på noko, men for meg gjev det meining. Der trur eg me har noko å lære av våre eigne landsmenn tilbake på 30-talet. Då var det ikkje uvanleg å setje av ein åkerlapp eller ein sau, der inntektene gjekk til misjonen. Og dette var i familiar der ein gjerne ikkje hadde så mykje sjølv, men ein såg at det gav meinig å dele med seg likevel. 10 misjonstidende 2 - 2015 Korleis bli fast gjevar? Avtalegiro: Automatisk betaling av faste oppdrag i banken. • Gå inn på nettsida nms.no/gi og fyll ut skjemaet for å bli fast gjevar med avtalegiro. • Bruk skjemaet bakerst i gjevarbrosjyra som fylgjer med denne utgåva av Misjonstidende. Fyll ut, og send inn. Tilsendt giro: Få seks giroar i året i posten. • Send e-post til [email protected] • Ta kontakt på tlf 51 51 61 00 fast gjevar Fem ofte stilte spørsmål om fast gjevarteneste: Kor høg er grensa for skattefrådrag? r Biogassanlegg på Madagaskar er med på å ta vare på miljøet, og betre helsa til dei som vanlegvis har stått over gryter der svart røyk har forårsaka luftvegssjukdommar. Foto: Stine H. Pedersen Det er vedteke å heve grensa for frådrag for gaver til visse frivillige organisasjoner frå 16 800 kroner til 20 000 kroner. NMS er ein av desse organisasjonane. Endringa trer i kraft med verknad frå og med inntektsåret 2015. v Alfabetiseringskurs i ein landsby i Mali, rett sør for Sevare. Foto: Sigurd Egeland Kor mykje går til administrasjon? s Takka vera sjølvhjelpsgrupper har kvinner i Etiopia fått lån og støtte til å skaffe seg ei ny inntektskjelde; kvit bomullstråd. Foto: Marit Breen Av alle gåver trekkast det 6,5 prosent til administrasjon og 12,2 prosent til å drive innsamlingsarbeid. Kvifor treng ein pengar til administrasjon? For NMS er det viktig at arbeidet skal vera langsiktig, berekraftig og ha lokalt eigarskap. For å sikre dette, har me flinke folk som kvalitetssikrar arbeidet. Ein treng også pengar til blant anna å fylgje opp og skaffe gjevarar i Noreg og drive andre former for innsamling. Kor mykje gjev eg? Mange lurar på kor mykje dei gjev i året eller månaden. Alle gjevarar får ei årsoppgåve frå NMS i starten av kvart år, med ein oversikt over kor mykje du har gjeve i året som har gått. Gjev du via kollektar, basarar og misjonsforeningar anbefalar me at du held oversikt sjølv. Kvar er det størst behov for pengar? Viss du vil sikre at pengane går dit dei trengst mest, kan du krysse av for alternativet «gje der behovet er størst». Har du ei gjevaravtale du vil endre, kan du ta kontakt på telefonnummer 51 51 61 00. misjonstidende 2 - 2015 11 Ofret nattesøvnen for Gud Forbønn og utdeling av boller på gata, våkenatt med bønn, undervisning og heftige diskusjoner. Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: Martin Paliocha Fredag 6. februar gikk startskuddet for konferansen Disippel 2015 som studentmenigheten F2, NMS og NMSU inviterte til. Programmet for helgen var spekket med undervisning og rammet inn av tidebønn for de femti påmeldte. Temaet «Når dere ber…» ga rom for å lære mer om både helbredelse og manglende bønnesvar. Det hele kulminerte i en tolv timers bønne- og lovsangsnatt i Fagerborg kirke. Lørdag gikk deltakerne ut i Oslos travle gater. De ble delt inn i grupper og delte blant annet ut boller og tilbød folk bønn om helbredelse. Fellesnevneren var ønsket om å praktisere Disippel-livet med helt konkrete gjøremål. Inspirerende måltid At NMS er medarrangør av denne konferansen, kom ikke bare til uttrykk ved at Mali-misjonærene Frode Brügger Sætre og Ingvald Frøyen var blant talerne. Måltidene ble tilberedt fra bunnen av og representerte tre steder NMS har arbeid: Kina, Midtøsten og Mali. Slik ble Disippel 2015 også en rundtur i verden selv om deltakerne ikke forlot Oslo. 12 misjonstidende 2 - 2015 Herlighetsteologi? Lørdag formiddag startet med frikirkeleder Sven Aasmundtveits undervisning om et aktivt bønneliv inspirert av ørkenfedrene. Han ble avløst av et møte med Vineyardpastor Aslak Rønneseth. Gjennom hele sommerhalvåret tilbyr Vineyard bønn om helbredelse på gaten i Oslo. Dette har blant annet gitt dem godt innpass i muslimske og hinduistiske miljøer. Disippeldeltakerne ble både inspirert og provosert av det han fortalte, og det kom flere innspill fra salen i etterkant. hva er vel egentlig mer naturlig enn å avslutte en konferanse om bønn med en bønne- og lovsangsnatt? – Er ikke dette herlighetsteologi, ble det spurt. – Det høres ut som om dere forakter menneskelig svakhet! – Vi ønsker å møte mennesker med omsorg, glede oss med de glade og gråte med dem som gråter, Disippel 2015 forklarte pastoren, som sier at svært mange blir helbredet og at de som ikke blir friske sjelden pleier å bli skuffet. Tuva Elisabeth Wyller (27) hadde kommet helt fra Flekkefjord for å være med på Disippel 2015. – Det er veldig fint å være her, og diskusjonen vi hadde i etterkant av undervisningen om helbredelse, var nesten det beste. At det er rom for slik samtale synes jeg er veldig positivt, sier Tuva. Nattåpen kirke Konferansen ble avsluttet med tolv timers bønnenatt i Fagerborg kirke natt til søndag. Etter en time med lovsang og nattverd holdt Maicon Steuernagel, pastor i Oslo International Church og misjonær sendt fra Brasil til Norge, en tale om bønnen Vår Far. Natten fortsatte videre med mer lovsang, avløst av stillhet, bønnevandringer inne og ute, og bønn i grupper. På det meste var det mer enn åtti personer i Fagerborg kirke denne natten, og det var over sytti som gikk til nattverd. Ofrer noe sammen – Målet er sette Gud i sentrum. På en måte ofrer vi noe sammen i natt, vi ofrer søvn, sier Camilla som også er positivt overrasket over at det har vært så lett å få folk til å bidra med både musikk, ledelse, teknikk og alt som skulle til gjennom hele natten. – Vi hadde en slik bønnenatt som en del av konferansen i fjor også, og erfaringene var så gode at vi raskt bestemte oss for å gjenta konseptet, men uten å gjøre det helt likt, sier Stine Karin. – Og hva er vel egentlig mer naturlig enn å avslutte en konferanse om bønn med en bønne- og lovsangsnatt, avslutter hun idet de er klare til å ta fatt på bønnenattens helligtime. s Sandra Fjeldsgård og Asbjørn Vinje deler ut boller til fornøyde forbipasserende på gaten i Oslo. Camilla Nordhaug (24) og Stine Karin Sæle (27), begge fra studentmenigheten F2, var ansvarlige for bønne- og lovsangsnatten. – Vi bestemte oss på forhånd for at vi ikke skulle bekymre oss for hvor mange som kom til å komme, sier jentene og smiler fornøyd over den gode oppslutningen. – Det var nok en god idé å invitere folk på Facebook og gjøre det til et tverrkirkelig arrangement, konstaterer Stine Karin. Bønnenatten ble delt inn slik at hver time hadde sitt eget tema, for eksempel helligtime, verdenstime, norgestime og takketime. Camilla forteller at hun fikk ideen til dette mens hun ba. Men programmet var ingen tvangstrøye. Her var det rom for å bare være i Guds nærhet. Et eget sosialt team var klar til å ta imot alle som fant veien til kirken, og ved inngangen sto det et bord med mat til alle. misjonstidende 2 - 2015 13 ørten jern i elden Grethe Lunde trivast best med å ha mange ballar i lufta. Til tider for mange. Tekst & foto: Marit Mjølsneset Fire ord om jobben: Mangfaldig, lærerik, krevjande, inspirerande. Dagen til Grethe byrja klokka 05.00, i huset ho vaks opp i på Radøy, nord for Bergen. No, fire timar seinare sit ho og leitar gjennom papira sine etter annonseteksten ho skulle ha sett inn i to lokalaviser for å spreie ordet om Middag og Misjons-arrangementet i Kinsarvik om nokre dagar. Almanakken i brunt kunstskinn, smarttelefonen og den bærbare datamaskina ligg klar på bordet framfor ho. Regionleiaren unnskylder seg, medan ho raskt skriblar ned ein ny tekst på eit notatark. Fristen for å få annonsa inn i fredagsavisa er i ferd med å renne ut. Grethe har det best slik. Med mykje som skjer på ei gong. Det kjem tydeleg fram av merittane hennar. Då Grethe gjekk på ungdomsskulen hadde ho ein draum om å bli kokk. To minuttar og ei setning hjå studievegleiaren seinare, blei planane endra. – Han kikka på karakterutskrifta mi, og sa; «Nei, du bør gå på gymnaset.» – Åh, det er så kjekt! Slik gjekk det til at ei umotivert Grethe fullførte gymnaset før ho gjekk laus på kokkeutdanninga. Dette litt dårlege møtet med utdanningssystemet var likevel ikkje nok til å halde ho vekk frå skulbenken seinare i livet. Til no har ho nemleg ikkje 14 misjonstidende 2 - 2015 mindre enn ein fireårig cand mag i administrasjons- og organisasjonsvitskap, fireårig lærarskule, og ho er autorisert psykoterapeut, etter fire år med deltidsstudier ved sidan av jobben som regionleiar i NMS. Korleis det kan ha seg? – Eg har eit vidt spekter av interesser, og eg likar å ha mange ballar i lufta, seier Grethe i det mobiltelefonen ringer. – Kiropraktoren spurte ved to ulike høve om han kunne sjukemelde meg, men eg nekta. Eg ’skulle berre’. Kven ein kan kontakte for oppfylging av konfirmantarbeidet i ein av kyrkjelydane NMS har misjonsavtale med? Grethe sender mannen i den andre enden av telefonlinja galant vidare i systemet, og held fram: – Det er noko av dette som gjer jobben som regionleiar i NMS så spanande. Eg jobbar gjerne éin time med gjenbruk, éin time med å førebu meg til gudsteneste for så å møte ei misjonsforeining. Eg likar det pulserande. Åh, det er så kjekt, utbryt Grethe, og iveren hennar viser at det er ektefølt. bli kjent med regionleiarane Intervju med Grethe, regionleiar i Bjørgvin. Krevjande småbarnstid Etter fullført kokkeskule fekk Grethe seg arbeid på det splitter nye SAS-hotellet på Bryggen i Bergen. Nokre år gjekk, og som 22-åring gifta ho seg med sjømannen i sitt liv: Bjørne Rune Martinsen. Då hadde dei alt vore «småkjærastar» i mange år; heilt sidan dei på barneskulen blei kjent i Sæbø skulemusikklag, og han sjarmerte henne med trommekunstene sine. Då dei fekk barn nummer to fann Grethe ut at det å kombinere vanleg arbeid utanfor heimen med ein ektemann som kunne vera vekke på sjøen i opp mot to månadar om gongen, blei for vanskeleg. Løysinga blei å starte eit eige cateringfirma der ho kunne arbeide heimanfrå. Etter kvart kom det tredje barnet, og Grethe hadde nok å henge fingrane i. At det til tider kunne vera krevjande, legg ho ikkje skjul på. Men for borna hadde ordninga sine gode sider. Sjølv om småbarnsforeldre er vane med å bli vekte i otta, måtte Grethe setje på vekkarklokka før den tid. Snittar og ymse festmat måtte nemleg vera på god veg i det barna stod opp og kravde merksemd. – Ungane har fortalt at dei har gode minne frå då dei kom tassande tideleg om morgonen og kjende gode luktar frå kjøkenet. Då visste dei at det venta dei noko godt. Etter kvart kunne ho ikkje ignorere signala lenger. Grethe fekk seg ein stor «smakk» som ho seier sjølv. Ho blei sjukemeldt og måtte jobbe med både tankane og det å tillate seg sjølv kvile. For å hente seg inn bruka ho tid med Gud, var i naturen og las bøker. Der fann ho ro og krefter. – Det blei tydeleg for meg at Gud ikkje er avhengig av mine prestasjonar. Guds misjon vil gå vidare utan meg, sjølv om me så klart er verdifulle verktøy for Gud. Grethe er tilbake i full jobb og kom styrkt ut av sjukdommen. I ekte Grethe-stil har ho utnytta sjølv denne opplevinga til nye lærdommar. Ho har nyleg fullført deltidsstudie i psykoterapi, for å betre forstå menneske som ein heilskap av kropp og sinn. No er ho ferdig autorisert og har starta ein liten praksis ved sida av meir-enn-fulltidsjobben som regionleiar. Om ho ikkje er redd for å gå på same smellen ei gong til? v I dei neste nummera vil me bli betre kjent med regionleiarane. Fyrst ut er Grethe Lunde frå NMS Region Bjørgvin. v – Nei. Eg har lært ei lekse om at eg må setje grenser, seier Grethe overtydande, før ho fyk vidare i eit nytt møte. regionar i NMS Grenselaus jobb Då barna blei eldre byrja ho å studere administrasjon og organisasjonsvitskap, og etter kvart prøvde ho seg både som lærar og kontorsekretær. Men Grethe sitt engasjement strakk til lenger. Å vera aktiv i kommune- og fylkespolitikken og fire periodar i soknerådet fann ho også tid til. I 2006 byrja ho i stillinga som regionleiar for NMS Bjørgvin, ein jobb Grethe kallar grenselaus. – Ein kan jobbe 24 timar i døgnet om ein vil. Det er alltid noko ein kunne tatt tak i, bruka meir tid på, fylgt opp tettare. Ein må alltid ligge i forkant, ta initiativ, vera «påkopla». Då er det lett å gløyme å kvile. Likevel treivst Grethe. Det var liv og røre, og ho fekk bruke evnene sine. Til det ein dag sa stopp. Kroppen sa ifrå om det hovudet innerst inne visste. Dette tempoet nytta ikkje i lengda. Men Grethe nekta å lytte. Det byrja med ein betennelse i hoftene og ryggen. Møtte veggen – Kiropraktoren spurte ved to ulike høve om han kunne sjukemelde meg, men eg nekta. Eg «skulle berre». Eg koste meg så veldig i jobben og i politikken, legg Grethe litt unnskyldande til. NMS Region Bjørgvin NMS Region Bjørgvin NMS Region Møre NMS Region Nord-Norge NMS Region Stavanger NMS Region Sør NMS Region Trøndelag NMS Region Øst 10.8 mill r Kakediagrammet viser kor mykje kvar region har samla inn i 2014. misjonstidende 2 - 2015 15 Er vi i NMS for beskjedne? Endringer er på trappene i NMS. Hvordan ser framtiden ut? Vi har snakket med en som er «på vei inn» i NMS og en på «på vei ut». Tekst & foto: Stina M. Aa. Neergård – Jeg føler at det er en slags usikkerhet i organisasjonen. Vi har ikke greid å samle oss. Nå er det viktig at alle NMS-ere får eierfølelse til nye visjoner og mål, sier Eli Schie (64), mangeårig misjonskonsulent i NMS. Hun har mange tanker om hvordan samfunnet endrer seg og hvordan NMS som organisasjon bør møte dette. Kristoffer Hansen-Ekenes (29) har også gjort seg opp meninger om NMS sin fremtid. Han er landsstyrets yngste medlem, bortsett fra NMS Urepresentanten. – Jeg synes det er et viktig poeng at selv om vi ikke er enige om alt, så er vi enige om at oppdraget vårt er så viktig at vi uansett holder sammen som en organisasjon, mener han. Ser fremover I kantinen på Menighetsfakultetet, der Kristoffer er student, møtes de to over en kopp kaffe. Den ene «på vei inn» i NMS, den andre «på vei ut». Den ene en god del eldre enn den andre. Men engasjementet har de felles. Samtalen om tiden som ligger foran dem er utløst av en prosess i NMS der man skal forsøke å finne ut hvordan organisasjonens fremtid i Norge ser ut. Denne våren reiser ledere i NMS rundt for å snakke med hele NMS-Norge. Bakgrunnen for dette er samtaledokumentet «Hva skjer med de brennende hjerter?», som en arbeidsgruppe har utarbeidet. Målet med prosessen er å fornye organisasjonen og bli rustet til å takle utfordringene i fremtiden. Madagaskar som fellesnevner Eli møtte NMS da hun og familien reiste til Madagaskar for Norad i 1986. Misjonærene ble deres gode venner, og NMS sitt arbeid fremstod helstøpt og med hele mennesket i fokus. Fra år 2000 ble de selv misjonærer for NMS på Madagaskar, og siden da har Eli jobbet i organisasjonen. De siste årene har hun vært misjonskonsulent i NMS Region Øst, der hun 16 misjonstidende 2 - 2015 framtidens NMS er viden kjent som en stor inspirator. Men nå er tiden som NMS-ansatt omme. Kristoffer er «inngiftet» i NMS. Konen hans, Sigrid, er misjonærbarn fra Madagaskar. Men etter to års Ucrew-tjeneste på hennes barndomsøy er misjonsengasjementet blitt hans eget, og i sommer ble han valgt inn i landsstyret. Konens bestevenninne fra barndommen, Marte Schie, er Elis datter, og de spøker med at damen han nå møter nesten kan regnes som hans «svigermor nummer to». Evangeliet først – Det viktigste for NMS er å videreføre evangeliet. Drivkraften min er evangeliet, starter Eli. – Og slik skal det være i en misjonsorganisasjon, men arbeidet vi driver har potensiale til å engasjere uavhengig av hva vi tror på, fortsetter Kristoffer. Eli er redd for at NMS skal bli for opptatt av det hun kaller «det andre benet» til organisasjonen, nemlig bistandsarbeidet. – Jeg opplever at vi er for beskjedne med å bruke de gode historiene våre. Er vi for tafatte på NMS sine vegne? eli schie – I forbindelse med forrige omlegging sa jeg at det kan koste dyrt å snøre igjen pengesekken. Vi risikerer at nedskjæringer gir lite rom for kreativitet, sier den tidligere misjonskonsulenten åpenhjertig. – Men jeg vil absolutt si at det er håp for denne organisasjonen. En del vil nok kjenne på en lettelse over at eiendomssaken er avgjort og kan nå bruke kreftene andre steder, parerer Kristoffer. Lytt til unge voksne Hun er opptatt av å høre på den yngre generasjonen i NMS og røper at hun har en forkjærlighet for NMS U. – Unge i dag har en åndelighet som mellomgenerasjonen har mistet, hevder Eli. Kristoffer vil hun først og fremst oppfordre til ikke å være redd for å ta opp ting. Og selv har hun tenkt å øve seg i å holde munn heretter. Men Kristoffer er ikke enig: – Du skal få slippe å mene noe om alt, men skrekk og gru hvis alle eldre bare lener seg tilbake. Vi trenger stabiliteten godt voksne bringer med seg. Unge voksne har liksom ikke landet skikkelig i livet ennå. – Vi i NMS er jo veldig dyktige på bistand, fordi vi kjenner språk og kultur så godt. Men jeg er redd for at det skal bli kjørt frem så sterkt at vi glemmer oppdragsgiveren vår, utdyper hun. – Vårt nye programprofildokument har en krystallklar forankring på akkurat det, svarer landsstyremedlemmet beroligende. For beskjedne? – Som landsstyremedlem vil jeg ikke foregripe noe, men jeg mener at arbeidet i Norge må være mer enn bare finansiering. Vi har et arbeid å gjøre med å vekke kristne til å ta ansvar. NMS sin største mulighet er å vise at det er noe man kan gjøre, sier Kristoffer. – Jeg opplever at vi er for beskjedne med å bruke de gode historiene våre. Er vi for tafatte på NMS sine vegne? Jeg tror det er viktig at vi er stolte av vårt eget arbeid. Da blir det også lettere å vekke engasjementet hos andre, mener Eli. Håp på ferde Kristoffer trekker frem at det er mye som virker håpløst i verden i dag, ikke minst i nyhetsbildet. – Da er det fint å vite at NMS gjør noe annet. Her er det helt andre krefter som er på ferde – krefter som fremmer liv og håp og som ikke river ned. Og det får vi være en del av, sier Kristoffer med et smil. Den tidligere misjonæren har vært gjennom flere runder med omlegging og nedskjæring i NMS. Hun legger ikke skjul på at det har tæret på kreftene. misjonstidende 2 - 2015 17 18 misjonstidende 2 - 2015 Fra ledelsen Misjonshøgskolen og NMS NMS ble stiftet i 1842. Allerede året etter ble Misjonshøgskolen (MHS) opprettet. MHS ble dermed Norges tredje eldste institusjon for høyere utdanning etter Krigsskolen og Universitetet i Oslo. Misjonspionerene var tydeligvis forut for sin tid. På MHS sine hjemmesider kan vi lese at MHS var den første høgskolen i Norge med fokus på verden utenfor Europa, den første som åpnet for afrikanske studenter og et studiested som tidlig åpnet for studenter fra den fattige del av befolkningen. Misjonsskolen, som det het den gangen, skulle utdanne teologer til misjonærtjeneste i NMS. I vår tid er dette imidlertid endret. Behovet for norske misjonsprester er ikke like stort som før. Samarbeidskirkene utdanner sine prester på egne presteseminarer. MHS har derfor måttet omstille seg og har nå studietilbud innen teologi, religion, kultur og samfunn. Selv om MHS i mye mindre grad utdanner misjonsprester, er MHS fremdeles del av NMS sin misjonsstrategi og bidrar med betydelig misjonsfaglig forskning og utdanning. Dette skjer blant annet ved at MHS årlig arrangerer misjonærforberedende kurs og bistandskurs for nye misjo- nærer, ved at studenter fra samarbeidskirkene tar studier på master- og doktorgradsnivå og ved at lærere ved MHS engasjeres til undervisning på samarbeidskirkenes presteseminarer. Det siste året har det vært arbeidet med en mulighetsstudie for et samarbeid mellom MHS og Diakonhjemmet høgskole (Oslo/ Sandnes). Man har drøftet muligheten for et faglig og administrativt samarbeid, men også fusjon. Senere har Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien i Bergen sluttet seg til, og styrene til de fire høgskolene anbefalte nylig å arbeide for fusjon. Hovedintensjonen er å skape en mer robust høyskole med større fremtidspotensiale. Staten legger nemlig opp til større samarbeid og sammenslåing av høyskoler og universiteter for å sikre høy kvalitet på utdanning og forskning. Det er samme prosessen som ligger til grunn for sammenslåing innen andre deler av offentlig sektor; skoler, kommuner, etater, osv. For NMS og dens støttespillere kan en fusjon skape usikkerhet. Noen vil spørre seg om en ny høyskole vil være tilstrekkelig opptatt av misjon og hvordan den nye teologiske profilen blir. Det er forståelig. Samtidig åpner Jeffrey Huseby, generalsektretær i NMS en fusjon for nye muligheter. En sammenslått høyskole vil antakelig bli mer robust både faglig og økonomisk, enn flere små. Det er verd å merke seg at ny høgskole med ledelsesfag og diakoni i tillegg til teologi, vil være sammenfallende med de programområdene NMS i dag deler sitt misjonsarbeid inn i. Slik sett vil en sammenslått høyskole i større grad samsvare med NMS sin misjonsprofil. I en fusjon vil høyskolenes særpreg endre seg noe, og den enkelte eier vil ikke ha den samme innflytelse som tidligere. Samtidig vil en ny og større høyskole ha større mulighet til å utnytte de samlede ressursene bedre. En eventuell fusjon vil være et stort skritt å ta for eierne av de enkelte høyskolene. Slik situasjonen er nå og fremtiden ser ut til å bli, synes en slik avgjørelse å være fremtidsrettet. Alternativet er å drive videre som en liten høyskole, og det kan vise seg å bli tungt. Landsstyret i NMS er MHS sin generalforsamling. Det er grunn til å be om visdom, innsikt og handlekraft når en avgjørelse skal tas. En forutsetning fra NMS sin side bør være at en ny høyskole skal drive med misjonsfaglig forskning og utdanning på høyt nivå. misjonstidende 2 - 2015 19 BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Etiopia Region Bjørgvin • Takk og be for misjonærene og de lokale medarbeiderne • Takk og be for både lønnede og ulønnede medarbeidere • Takk og be for ledelsen og de ansatte i Mekane Yesus-kirken • Takk og be for gjenbruksbutikkene og spesielt for nystartet butikk på Nordfjordeid • Takk for at de nye misjonærene har fått oppholds- og arbeidstillatelse i landet og for at både voksne og barn har funnet seg godt til rette • Be for alt leirarbeidet på Alværa og for alle ansatte og frivillige i NMS U • Takk for at de mange prosjektaktivitetene har blitt gjennomført på en bra måte • Takk og be for den nye gumuz-synoden Abay Valley Synod. Be spesielt for koordinatoren Obsa Raga som leder arbeidet i Blånildalen • Takk og be for at kristne og muslimer arbeider godt sammen i prosjektene og at alle fortsetter å leve fredelig sammen • Be for landsbyutviklingsprogrammet som trenger flere dyktige medarbeidere • Be for arbeidet med å styrke kvinners posisjon i kirke og samfunn • Be for prosjektet Mor-barn-helse som har fokus på å redde liv ved at gravide oppsøker helsestasjonen og ved at gumuz-tradisjonen med å føde alene endres • Be om at valget på ny regjering i Etiopia i mai må gå fredelig for seg • Takk for de trofaste giverne som gjorde 2014 til et godt år i Bjørgvin • Be om at de mange misjonsavtalene med menighetene må bli til velsignelse både lokalt og globalt • Be for Unge Voksne-helgen i Smørhamn 17-19. april NMS Gjenbruk • Takk og be for alle butikkene, for Knausen lysstøperi og for styret i NMS Gjenbruk • Takk og be for de over 1700 frivillige medarbeiderne, be om helse, krefter, arbeidsglede og opplevelse av velsignelse • Takk og be for de ansatte som har ansvaret for å følge opp butikkene og arbeidet på Knausen • Be for nyrekrutteringen av medarbeidere og om at en må lykkes med å starte opp flere butikker i ulike landsdeler • Be om at medarbeiderne må få formidle et kristent menneskesyn og smittende misjonsengasjement • Takk og be for alle givere og kunder som er med på å støtte NMS www.nms.no/bibelogbonn 20 misjonstidende 2 - 2015 ANDAKT Færre ord sier mer ”For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.” Matt 25, 35-36 Hvordan ser verden på oss kristne? Er menigheten vår synlig i lokalmiljøet, eller blir vi oppfattet som en gjeng som driver med vårt eget bak kirkens fire vegger? Vi i menigheten vår i Hongkong bestemte oss for å bli synlige. Vi ønsket å vise omgivelsene at vi bryr oss, og på den måten få fram at Gud også er til stede i Shek Kip Mei Kowloon i Hongkong. I nærheten av menighetslokalene våre ligger flere eldre boligblokker. Dette er utleieblokker for arbeiderklassefolk med lite utdanning og lave lønninger. Leilighetene er små, bare 20-30 kvadratmeter, og ofte bebodd av gamle og enslige. Hjemmehjelp eksisterer i teorien, men det er nesten umulig å få tildelt slike tjenester. Myndighetene er ikke særlig villige til å ta ansvar for byens mange fattige. Å kjøpe seg hjemmehjelptjenester er umulig for de fleste eldre, som stort sett må leve på oppsparte midler fra sin yrkesaktive tid. Første søndag i advent i fjor satte vi opp en stand midt i kirkens nabolag. Standen ble bemannet med folk fra menigheten som tok kontakt med eldre som gikk forbi. En god del var villige til å ta en prat. Vi fortalte hvem Ole-Jacob Grønvold, representant i Hongkong S.A.R, Kina Foto: Tom Kamau Rode-Christoffersen vi representerte og tilbød enkle tjenester gratis, som rengjøring og små reparasjoner. Noen sa at de fikk slik hjelp fra yngre slektninger, mens andre ga oss navn, telefonnummer og adresser vi kunne nå dem på. Handlinger taler mer enn ord. Frans av Assisi sa en gang: ”Vi skal forkynne evangeliet, og om nødvendig bruke ord.” Frans ble berømt allerede i sin egen tid for nestekjærlige handlinger. I vår tid har det gått inflasjon i ord. Kirken og dens folk har av og til for mange ord og for lite handling. La oss gjøre noe med det dette året. misjonstidende 2 - 2015 21 HåP Ved å gi, skaper du håp. NMS gjør det enkelt å vise at du bryr deg. Jeg vil bli giver til Det Norske kredittkonto: 8220 02 85057 Misjonsselskap via AvtaleGiro Avtalevilkårene finnes på www.nms.no wwu q Jeg ønsker å gi dEr BEhovET Er STørST q Jeg ønsker å gi til prosjekt ____________________________ prosjektnr. _________________ Jeg vil gi kr. q300,- q500,- q1000,- qAnnet beløp _________________ per måned Jeg vil at beløpet skal trekkes hver q15. q23. per måned q Jeg gir allerede via AvtaleGiro og vil endre beløp fra kr. ________ til kr.___________ q Jeg gir minimum kr. 300,- per måned via AvtaleGiro og ønsker Misjonstidende AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER kostnadsfritt tilsendt q Jeg ønsker ikke å bli varslet før hver gaveoverføring (og sparer NMS for utgifter) Belast mitt kontonr. KID-nr. (Fylles ut av NMS) Beløpsgrense per trekkmåned kr. _______________ Sett dette beløpet noe høyere enn det du gir for å unngå at trekk stopper ved ev. økning. Hvis beløpsgrense ikke fylles inn, vil den bli satt til tre ganger beløpet du gir. du vil uansett aldri bli trukket for mer enn avtalt beløp. (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) NAVN ____________________________________________________________________________________________________________________________________ ADRESSE ______________________________________________________________________________________________________________________________ POSTNR _______________________ POSTSTED __________________________________________________________________________________ E-POST _________________________________________________________________________ TLF ________________________________________________ STED/DATO ________________________________________________________________________________________________________________________ UNDERSKRIFT ____________________________________________________________________________________________________________________ kupongen sendes: 26 dET norSkE MISJonSSELSkAP postboks 226 sentrum, 4001 stavanger Fyll ut skjemaet eller gå inn på nms.no/gi Har du lagt merke til sauene i giverbrosjyren? Ser du at de forteller en historie om gleden ved å dele og gi håp? 152925 (vennligst bruk blokkbokstaver) PerSoNNr. 2015 GiHåP Har du sett giverbrosjyren som følger bladet? Vi håper du blir inspirert til å bidra. Kontakt infosenteret, tlf. 51 51 61 00/[email protected] for å få tilsendt flere. giverbrosjyre r Utdrag av foreningsregister i Bergen krets av NMS, 1920. Det gjelder «Indre Sogns prosti» og viser foreningene Øistesø, Evanger og Voss. I høyre spalte er blant annet «misjonssansen» vurdert, etter alt å dømme basert på bl.a. andelen inntekter som er godskrevet NMS i det aktuelle året. Kilde: Arkiv nr. 1058, Misjonsarkivet, Misjonshøgskolen. Stemmer fra fortiden I lojalitet mot misjonsoppdraget verden over har norske foreninger helt siden starten dokumentert sin virksomhet. Tekst: Gustav Steensland, arkivleder, Misjonsarkivet, MHS Ulike format har vært benyttet, og det mest vanlige har vært håndskrevne protokoller med referat fra møtene. Mange har også notert hvem som har vært medlemmer, samt leder, kasserer, sekretær. I en periode produserte NMS innbundne «foreningsbøker», og de ble flittig brukt over hele landet. I disse var det også plass til regnskap for virksomheten. arkivmateriale Gjennom mange år har misjonsforeninger med tilknytning til NMS avlevert arkivmateriale til kretsog regionkontorene. Slik har foreningsarkiver blitt en del av kretsens eller regionens arkiv. Her ble det også som regel ført register over alle foreningene i det aktuelle området. Fra 1980-årene av har det også kommet materiale direkte fra misjonsforeninger til Misjonsarkivet på Misjonshøgskolen. Nå er mange av foreningene med i katalogene som er publisert på nettstedet arkivportalen.no. Et viktig tilskudd til arkivmaterialet vil være minner, erfaringer og fortellinger fra liv og virke i misjonsforeningene. Eldfrid Søyland (f. 1920) var i flere år ansatt i Stavanger krets, og hun holdt mange taler på jubileumsfester og andre markeringer, 24 misjonstidende 2 - 2015 særlig i kvinneforeninger. Hun benyttet ofte materiale i Misjonsarkivet i sine forberedelser. Hennes manuskripter er bevart, og de er viktig kilde. dugnadsverk Misjonsarkivet og vårt nettsted mhs.no/arkiv vil gjerne bidra til at de som har noe å fortelle fra deltakelse i foreningslivet, får komme fram med sine historier. Til dette formål vil det være gunstig å benytte nettstedet lokalhistoriewiki.no, som ledes av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). En wiki kjennetegnes av at folk med ulike bakgrunner arbeider sammen, ofte på samme artikkel, for å nå et felles mål. Den er et dugnadsverk. På wikien finner vi allerede tema som «Misjonsforeninger i Lørenskog», mens det f.eks. mangler artikler om «misjonskvinneforeninger». Misjonsarkivet kan bidra med papirkopier eller skannede versjoner av det arkivmateriale bidragsytere til wikien måtte trenge, inkludert fotografier. De som ønsker å bidra med sine fortellinger, kan ta kontakt med Misjonsarkivet for veiledning og assistanse på telefon 51 51 62 16 eller e-post: [email protected]. Tok vare på to kroner og fire øre Då misjonslaget gjekk i stå etter ti år, passa Lovise Sæbø godt på både møtebok og kassabehaldning. Tekst & foto: Else Marie Sæbø Historien om Måndalens Unges Misjonslag er eit godt døme på korleis ein takka vere godt bevarte møtereferat kan ha glede av historiar som elles ville blitt gløymt. Det heile starta då Sophus Norborg forkynte i Måndalen i Møre og Romsdal i 1937 og det vart vekking. Han sto i spissen for å starte misjonslaget, og det første som står i møteboka frå 25. februar 1937 er: «Måndalens Unges Misjonslag er en sammenslutning av troende ungdom som føler Kristi ansvar for ufrelst ungdom. Om Gud vekker hjertene til pengegave for sitt rike, tilfaller de midler som Måndalens Unges Misjonslag samler inn til Det Norske Misjonsselskap.» Lovise Sæbø var ei ung dame i 1937. Med stor glød og entusiasme var ho med og starta foreninga. kom for seint I mai 1937 var det ungdomsstemne med mange frammøtte frå områda rundt. Vêret var så dårleg at dei frå Molde ikkje kom fram før møtet på laurdag var slutt. Men søndag var det strålande vêr, og dei fekk med seg tre samlingar i kyrkja. Det var omlag tolv møte i året rundt om i heimane, oftast med ca. 20 frammøtte. Referata viser entusiasme og glede over møta og det gode fellesskapet om kristenliv og misjon. brevkurs Kvart år heilt til laget slutta hadde dei misjons- og ungdomsveke som vart avslutta med fest. I 1942 starta dei med misjonskurs pr. brev, det første handla om Madagaskar. Lovise Sæbø, f. Voldseth, var med og stifta laget og var medlem heile tida. Ho tok vare på møte- og rekneskapsbok, bankbok og kasse med to kroner og fire øre. r Dei fleste møta styrte medlemmene sjølve, men når det høvde hadde dei ein gjest som heldt tale, andakt eller bibeltime. Etter kvart vart det færre møte, og i 1944 var det berre tre. Møteboka sluttar med referat frå møteveka i januar i 1947. Etter kvart reiste mange av dei unge medlemmane frå bygda, og det var nok den viktigaste grunnen til at laget gjekk i stå etter ti år. Lovise Sæbø var medlem heile tida. Ho tok vare på møte- og rekneskapsbok, bankbok og kasse med to kroner og fire øre. I 2007 vart pengane omsett etter takst og resultatet, kr 92, vart gitt til NMS. misjonstidende 2 - 2015 25 6793 I N N V I K Arrangement våren 2015 6.-8. MARS.: KVINNEHELG, REGIONAL KONFERANSE FOR KVINNER I NETTVERK Talarar: Elin Linde Fagerbakke og Astrid Nærbø www.kvinnerinettverk.no 13.-15. MARS: KURS FOR EKTEPAR Arr.: Familiefokus i Ungdom i Oppdrag. Påmelding til Sølvi og Bjarte Urnes, tlf. 952 61 328/481 27 556, e-post: [email protected] 27.-30. MARS: FAMILIEHELG Arr.: Familiefokus i Ungdom i Oppdrag Marianne og Ronald Øvrelid. Påmelding til Betsy og Per Arne Tøsse, tlf. 417 67 316/952 84 985, e-post: [email protected] 1.-6. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL Tale/song: Nils Kåre Strøm og Stig Skarstein Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag etter lunsj. Ein kan delta på heile eller deler av opplegget. Tlf: 57 87 49 90 [email protected] Fax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no 26 misjonstidende 2 - 2015 misjonstidende 2 - 2015 27 28 misjonstidende 2 - 2015 misjonstidende 2 - 2015 29 30 misjonstidende 2 - 2015 misjonstidende 2 - 2015 31 32 misjonstidende 2 - 2015 Istanbul & Prinseøyene 2. - 10. okt. 2015 s Grip sjansen! En fengende reise i historiske skatter etter møtet mellom kristen, jødisk og muslimsk tro og kultur. Vi besøker alle de kjente, og flere mindre kjente, historiske og religiøse plassene. De siste dagene er vi på Buyukada, en av prinseøyene som ligger en liten båttur utenfor Istanbul. Reiseleder: Gerd Marie Ådna fra Misjonshøgskolen Usbekistan r Madagaskar - Vandringstur r Opplev Silkeveien, den mektige naturen, historien og håndverkstradisjoner med Ravinala Reiser. Reiseleder Tove Stang Karlsen Opplev Madagaskar gjennom et variert utvalg tilrettelagte fotturer. Det blir fjell, skog og sandstrand, by og landsby, korte og lange turer. Opplevelser fra kirken og misjonens arbeid på Madagaskar er også en viktig del av turprogrammet! Reiseledere: Kai Arne Schie og Per Ørjan Aaslid 1.-12. mai 2015 - Historie, kunst og håndverk Spennende høstturer: Armenia og Georgia, Kurt og Reidun Hjemdal Taiwan og Hongkong, Jofrid V Braadland og Asbjørn Kvalheim Etiopia, Hanne og Magne Smørdal Turer som kommer: Den store Sør-Afrika reisen februar 16 Madagasker påsken 16 Følg med på www.ravinala.no for nye turer! 24. okt.-7. nov. 2015 SKREDDERSYDDE TURER Du bestemmer - vi tilrettelegger! Med mange års erfaring og et bredt nettverk skreddersyr vi en tur som passer for deg og dine venner. Du bestemmer - vi tilrettelegger! Ravinala Reiser AS - [email protected] - Tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no misjonstidende 2 - 2015 33 RUNDTUREN Marit Mjølsneset, redaksjonssekretær Hei! Dette nummeret av Misjonstidende er mi fyrste utgåve som redaksjonssekretær. Tilbodet om dette spanande vikariatet gjorde til at alle eigedelar blei pakka ned, og snuten vendt vekk frå byen mellom dei sju fjell, og mot oljebyen Stavanger. Her venta nye utfordringar, på godt og vondt. Heile det sosiale nettverket blei naturleg nok att i Bergen. For å snu dette om til noko positivt, fann eg og mannen min ut at me ville bruke den ekstra tida med hadde til å lære oss noko nytt. For min del var dette å lære meg å sy, noko eg hadde hatt lyst til lenge, men ikkje funne tid til. Merkeleg nok viste det seg at fleire av mine nye kollegaar hadde snakka om å få til eit sykurs med ein kollega som óg er ei dyktig «sydame» som læremeister. Heilt utan mi innblanding starta dette opp berre éi veke etter eg byrja i jobben. Kursavgifta går til eit NMS-prosjekt for å betre levekåra og rettane til kvinner i Midtausten. Tenk for ein fantastisk måte å samle inn pengar til noko av det utruleg viktige arbeidet NMS støttar rundt om i verda! Med å lære nye ting, utfordre seg sjølv og ha det kjekt i lag med andre, kan ein altså bidra til at også menneske i andre delar av verda får sjanse til å lære nye ting, som til dømes å lesa og skrive, eller kanskje eit handtverk ein kan leva av? Dei seinare åra har det vore mykje fokus på arbeidsmetoden ein kallar «Use your talents» i NMS. Dette er ein måte å få menneske til å bruke sine evner og sin kapasitet til å gjera noko for samfunnet. Kanskje me skal bli flinkare til å bruke denne metoden også i Noreg? Kva er dine talent? Kva er dine evner? 34 misjonstidende 2 - 2015 Vigsla til misjonærteneste i Estland Det var ei stor og inspirerande hending for misjonsengasjementet i Volda kyrkjelyd då Anders Vik Aarseth (nr to f.v.) vart vigd til misjonsteneste under gudstenesta sundag 18. januar. Gudstenesta blei opna med prosesjon med kross, lys, dåpsfølgje og flagg for dei landa der Det Norske Misjonsselskap har arbeid. Aarseth er alt i gang med språkstudiar i estisk og kjenner elles landet frå før gjennom fleire vitjingar sidan familien har drive produksjon av klede der i fleire år. Aarseth seier han vil ta med seg idear og erfaringar frå det kristelege ungdomsarbeidet som han har vakse opp med i Volda, til barne- og ungdomsarbeidet i den lutherske kyrkjelyden i Tartu, som vil vere basen for arbeidet hans. Idrettsaktivitetar har høg prioritet i planane som også inkluderer arbeid i universitetsmiljøet i byen. Under kyrkjekaffien uttrykte fleire glede og takksemd for at Anders har teke imot kallet til teneste i misjonen. Det er mange misjonsvenner i kyrkjelyden, som gjennom åra har vore sendekyrkjelyd for fleire misjonærar. For kyrkjelyden var det naturleg å byrje å støtte prosjektet Anders skal gå inn i. Samstundes var det vanskeleg å «gje frå seg» prosjektet på Madagaskar som kyrkjelyden har støtta i 15 år. Resultatet blei at ein inngjekk ny avtale med NMS om to misjonsprosjekt. Odd Ragnar Hunnes TIL MINNE Mette Bagge døde 2. jan. Hun var født 22.09.1944 i Bergen, og var utdannet cand philol. Hun var misjonær i Tanzania fra 1974 til 1981. Fra 1983 var hun ansatt ved MHS som høgskolelektor/amanuensis. I perioden juli 2004 til juli 2006 gjorde hun tjeneste som engelsklærer i Kina. Håkon Haus døde 1. feb, 97 år gammel. Haus kom i 1955 til Misjonshøgskolen som lærer i gammeltestamentlig teologi. Fra 1963 til 1978 ble han i tillegg forstander og etter hvert dekan. Han har skrevet en omfattende kommentar til Jeremiaboken, og han oversatte Jesajaboken til nynorsk. Haus var forstander og rektor på MHS fra 1963 til 1978, og ble med det den som i høgskolens historie har sittet lengst som øverste leder. For sin omfattende innsats ble Håkon Haus i 2009 tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv. Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for deres lange og trofaste tjeneste, og lyser fred over deres minne. JULEKRYSSORDET Løysinga på julekryssordet til Misjonstidene er: Å tenne et julelys betyr glede for mange. Heldige vinnarar av eit Misjonstidende-krus er: Kari Nymo, Frei og Magnar Zahl, Sandnessjøen. Hedret av misjonsvenner og barnebarn Med unntak av en flokk barnebarn, var Fellesskapshuset på Abildsø i Oslo fylt opp til randen av misjonsvenner fra hele Østlandet med ett mål for øye - å takke Magne Mjærum for bortimot et halvt århundre i misjonens tjeneste. Dagen startet med fersk suppe til samtlige 300 oppmøtte; bortimot 100 liter med suppe som var laget med god hjelp av frivillige på regionkontoret i Oslo i dagene før festen. Etter middagen var det duket for konsert med alt fra barnekor fra Mesnali til multikunstnere som Anne P. Flugstad og Anders Rønningen. Etter konserten var kakebordet dekket med smaksbomber fra hele Østlandet. Barnebarna var også tilstede, men i stedet for å takke, la de frem et krav om bestefartid. Vi vil ønske Magne Mjærum lykke til med pensjonisttilværelsen til sommeren, og håper barnebarna får mye tid med bestefar til sommeren! Kenneth Davidhaugen GRATULASJONER Sigrid Braut fyller 90 år 24.02.2015. Hun var misjonær i Kamerun i perioden 1954–1981 og 1990–1992. I flere år var hun forkynner i hjemmearbeidet. Jørgen Korsvik fyller 70 år 3. mars. Han var misjonær i Japan i perioden 1973–95. Gerd Marie Ådna fyller 60 år 11. mars. Hun er førsteamanuensis i religionvitenskap ved Misjonshøgskolen. Torunn Lunde fyller 80 år 16. mars. Hun var misjonær i Kamerun i perioden 196077, og i Mali 1986–96. Bønneweekend 2015 Ragnhild Helle Aarskog fyller 30 år 27. mars. Hun er ansatt som administrasjonskonsulent i NMS U HA. 20.-22. mars inviterer NMS region Øst unge og gamle fra hele landet til Bønneweekend på Solsetra Misjonssenter utenfor Drammen. Temaet er «La ditt rike komme». Helgen passer for alle i alderen 20-90 år, og håpet er at hele spennet vil være representert. Både ansatte og frivillige misjonsvenner fra hele landet er hjertelig velkomne. Solsetra har bare 35 plasser på denne tida av året, så her er det førstemann til mølla som gjelder. Programmet består av bibeltime, lovsang, stilletid, Jesusmeditasjon ved tidligere Brasilmisjonær Åse Snøtun, bønnevandringstur ute ved Magne Mjærum, bønnevandring inne, misjonsmøte med mer. Maten blir i beste Middag&Misjon-stil, dvs fra hele verden. Tanken er at dette skal bli en helg for inspirasjon og avkobling samtidig som noe viktig blir gjort, nemlig bønn for verden, og bønn for hverandre. Påmelding og mer info på www.nms.no misjonstidende 2 - 2015 35 kreativ gjenbruk 1 2 3 4 Tekst & foto : Marit Mjølsneset Ein lysande idé Klarar du ikkje å gå forbi ein fin kaffikopp på NMS-gjenbruk butikken? Eller har du kanskje eit lite lager av nedbrente lysstumpar? Då er dette nummerets gjenbrukstips noko for deg! Ljosa passar fint som ei lita gåve, som bordpynt til eit festleg høve eller rett og slett til å lyse opp ein kald vinterkveld. 1.Du treng: Ein kaffikopp, veiketråd, saks, tang, strikkepinne, veikehaldar, rørepinne, og støypemasse eller ljosstumpar. Du får kjøpt veike, stearinmasse og veikehaldarar på hobbyforretningar. Ein kan også bruke veikehaldarar frå utbrente telys og lysstumpar. 2. Vask og tørk koppane godt. Tre veiken gjennom veikehaldaren, klem igjen med ei tang og plasser midt i koppen. Knytt veiken til ein strikkepinne eller liknande som du legg på tvers over koppen. 3. Smelt stearinljosa eller massen i mikrobølgeomn eller i vassbad på komfyren. Rør av og til. Tøm massen over i koppane. La stå for å stivne. 4. Klypp av veiken, tenn ljoset, og len deg tilbake i sofaen. 36 misjonstidende 2 - 2015 Lukke til 1 iE TI år OPIA Skal forebygge fistelskader Tekst & foto: Sonja Küspert, rådgiver for prosjekter innen kvinne- og helsearbeid og landsbyutvikling. v Allison og Sololia, ledere for Healing Hands of Joy prosjektet i Mekele Dunguje Aberra er en av mange kvinner i Etiopia som har fått fistelskade av å måtte føde alene. Jeg har truffet mange kvinner med fistelskader i min tid som rådgiver for helseprosjekter her i Etiopia. Blant andre Dunguje Aberra. Hun er gumuz og bor i lavlandet utenfor Agalo Meti. Bare 16 år gammel fikk hun sitt første barn. Som skikken er blant gumuz, gikk hun ut for å føde alene i det fri da riene satte inn. Tre lange dager og netter slet hun seg gjennom et mareritt, fødte en død gutt og fikk en fistelskade. Kvinner som Dunguje kan få gratis behandling. På den måten kan de, i stedet for å bli utstøtt, få et verdig liv. Alle de involverte i prosjektet, både de etiopiske kollegene, organisasjonen Inner Wheel og NMS i Norge og Etiopia, føler at vi er kommet såpass langt i arbeidet at fokuset bør skiftes fra kurativt til forebyggende. Jeg kom i kontakt med Allison fra USA, som startet opp et prosjektet ”Healing Hands of Joy” nord i Etiopia, hvor de satser fullt på forebyggende arbeid. Dette hørtes spennende ut, og sammen med helseansvarlig Desalegn Asefa i utviklingsavdelingen i vestre synode, dro jeg til Mekele for å se arbeidet. Det var imponerende å se hva de gjorde og oppnådde. Prosjektet kontakter kvinner som har blitt kurert for fistelskader og gir dem opplæring i å bli ambassadører på sine hjemplasser. Det innebærer at de oppsøker alle gravide i nærheten, og motiverer til og støtter dem i å bruke helsestasjonene, i tillegg til å følge dem dit når fødselen starter. Ambassadør-kvinnene er de best egnede for dette arbeidet fordi de selv vet hvordan det er å leve med fistelskader. I tillegg tilhører de samme sosiale og kulturelle gruppe som de gravide kvinnene. På den måten har mor- og barnedødeligheten og nye fisteltilfeller i Mekele-området blitt redusert betraktelig. Med dette i bakhodet laget vi et prosjektdokument som er tilpasset situasjonen i Blånildalen. Her er majoriteten gumuz, en folkegruppe som lever marginalisert og i fattigdom. Prosjektet tar hensyn til mål og fokus som NMS har: Det går gjennom kirkens utviklingskontor (DASSC), målgruppen er gumuz-kvinner, tyngden ligger på forebyggende arbeid, men det er også muligheter for å transportere kvinner som allerede har fistelskader til sykehus. Ambassadør-kvinnene får ikke lønn, bare oppstarthjelp til egen inntektsbringende virksomhet. Målet er å se varige endringer og holdninger i befolkningen; at fødende ikke lenger blir presset til å føde alene, men at de oppsøker helsestasjoner og får fagkyndig hjelp. misjonstidende 2 - 2015 37 GLIMT FRA MALI Folk lytter I Mali lytter folk til radio! Å kjøpe en radio har nesten alle råd til, selv den fattige fulanigjeteren som vandrer rundt med buskapen. Radio er derfor et medium flere misjonsorganisasjoner og kirker benytter for å nå ut til folk med sitt budskap. Jeg har denne høsten hatt et spesielt oppfølgingsansvar for radioarbeidet i vår samarbeidsorganisasjon. Vi har et studio som produserer radioprogram. Der er det for tiden kun en ansatt. Han sørger for at det gjøres innspillinger, og disse skjer utelukkende med lokale aktører på språket fulani. Programmene sendes ut til 32 radiostasjoner over hele landet. Mesteparten av landet hvor nomade-fulaniene ferdes i Mali er dermed dekket, men det er ikke bare de som lytter til våre program. Det gjør også andre fulanitalende. Vi spurte en butikkeier i byen Djenne om han kjente til programmene fra Koolol Linjiila (evangeliets ekko). Vi så nemlig at han satt utenfor butikken sin med radioen på fanget. – Ja, selvfølgelig gjør jeg det, sa han med et stort smil! Men folk lytter ikke bare til radio i Mali. Det blir mer og mer vanlig å lytte til innspilte program som er lagt inn på minnekort i telefonen. Dessuten har vi Megavoice. Det er små apparat som vi overfører lydfiler til. Disse filene er gamle radioprogram, Det nye testamentet eller andre bibeldeler. Apparatet kan kun benyttes til dette formål, og det kan enkelt lades opp av solenergi. Noen av de kristne fulaniene og flere av våre kontak- ter har fått et slikt apparat. Det er gjerne de som bor langt fra andre kristne eller de som bruker programmene i evangelisering. Før jul var vi på besøk hos en dame som har et Megavoiceapparat som hun bruker flittig. – Daglig samler jeg de andre som jeg bor sammen med og noen naboer her på tunet, forteller hun oss. – Vi lytter til en fortelling, og deretter snakker vi om det vi har hørt. Folk liker det så godt, spesielt noen av barna, de vil høre det om og om igjen. Vi bare konstaterer, -det er mange folk som lytter i Mali, og veldig mange av dem lytter til Guds ord bli lest eller forkynt! Tekst & foto: Else Storaas Vatne BLI KJENT MED EN MISJONÆR Navn: Bjørn Inge Holberg Alder: 42 Har vært i Thailand: 1 år og 4 måneder 38 misjonstidende 2 - 2015 1) Hvorfor valgte du å bli misjonær? Som familie hadde vi lyst å gjøre noe litt annerledes, lyst til å bidra med noe som utgjør en forskjell. Jeg valgte å bli misjonær også fordi NMS gjennom en god rekrutteringsprosessen ga trygghet for at dette var en spennende og viktig oppgave! Som prest har jeg alltid et ønske om å formidle det fantastiske budskapet om Jesus, og i Thailand er det 0,8 prosent kristne så det er en del som ikke har hørt om Jesus... GLIMT FRA MADAGASKAR Julie Omdal Egeland kommer fra Søm i Kristiansand og er ei aktiv NMS U-jente. I år er hun student ved Hald Internasjonale Senter i Mandal. Nå bor hun på Madagaskar der hun føler seg tiltrukket av den gassiske kulturen. Hun har lyst til å bli litt gassisk. Kanskje burde vi alle bli litt gassiske? Jeg har lyst til å bli litt gassisk En av grunnverdiene i gassisk kultur er familie og fellesskap. De kaller det «fihavanana», som kan oversettes med slektsfellesskap. Her står gassisk kultur i kontrast til den norske. Mens norsk kultur kan beskrives som individualistisk, jobborientert og opptatt av uavhengighet, er den gassiske kulturen kollektivistisk, relasjonsorientert og basert på avhengighet. Jeg har lyst til å bli litt gassisk. Jeg har sett og fått oppleve omsorgen de har for hverandre. De passer på hverandre. Deler med hverandre. Ikke bare innenfor familien, men også med venner og naboer. Begrepet familie dekker mer på gassisk enn det gjør på norsk. En bror kan gjerne være en fetter, og far kan godt egentlig være en onkel. Fordi mange bor tett, har jeg inntrykk av at naboer ofte kan bli en slags familie. Det er litt rart, men jeg synes også det er veldig fint. Vi er jo egentlig alle del av en stor familie – Guds familie. Jeg har lyst til å bli litt gassisk. Jeg vil se på vennene mine som brødre og søstre. Jeg vil se på naboene mine som ekstra familiemedlemmer. Jeg vil se på menigheten som slekten min. Og så vil jeg prioritere relasjoner! Et gassisk ordspråk sier «izay mitambatra vato izay misaraka fasika». De som står sammen er som stein, de som er splittet er som sand. Vi trenger hverandre. Vi trenger noen å lene oss på. Det er ikke noe galt med litt avhengighet. Det er viktig å holde sammen, og hjelpe hverandre. 2) Utenom familie og venner, hva savner du mest fra Norge? Det jeg helt klart savner mest er snø og skigåing, og kalde klare høstmorgener på Narestø der vi bor i Norge! Jeg har lyst til å bli litt gassisk. • Jeg vil smile og hilse på dem jeg møter på gata, ikke se ned i bakken slik mange nordmenn gjør. • Jeg vil takke som gasserne, og ikke ta ting for gitt. Jeg har så mye å være takknemlig for. • Jeg vil møte det nærmeste først, ikke bekymre meg altfor mye for fremtiden. • Jeg vil bli flinkere til å dele, og ikke bare tenke på meg selv. • Jeg vil prioritere relasjoner, ikke bare fokusere på jobb. Jeg har lyst til å bli litt gassisk. Tekst: Julie Omdal Egeland 3) Hva er det mest oppmuntrende du har opplevd den siste tiden? At alle de tre barna våre nå ser ut til å trives godt på skolen. Savnet etter vennene hjemme er stort, derfor er skolen og alle aktiviteter som foregår der viktig for at barna skal trives. På skolen får de også nye venner fra alle deler av verden. misjonstidende 2 - 2015 39 NYTT FRA INN- OG UTLAND Nytt samtalehefte: Verdig liv - varig håp (2015) Nyåpning av NMS Gjenbruk Sola Årets samtalehefte for foreninger og grupper tar utgangspunkt i navnet på den nye strategiplanen som ble vedtatt på generalforsamlingen i Oslo sommeren 2014: «Verdig liv – varig håp» En spent, men godt forberedt gjeng frivillige ventet på kundene før gjenbruksbutikken i Sola åpnet igjen i nytt lokale i Skjoldgården etter å ha vært uten lokale i halvannet år. Forfatterne har fått frihet innenfor temaet «Verdig liv – varig håp» til å finne sin vinkling og sitt fokus. Heftet er delt opp i seks kapitler med forslag til spørsmål som utgangspunkt for samtale. Forfatterne har tatt utgangspunkt i historier fra bla. Thailand, Laos, England, Etiopia og Midtøsten. Og etterpå kan foreningsmedlemmene diskutere spørsmål som: De har et lyst og trivelig lokale hvor varene er flott utstilt. Det var allerede i god tid før åpning forventningsfulle kunder foran inngangsdøren for å sikre seg eventuelle godbiter. Det var for øvrig jevn tilstrømming av kunder store deler av dagen, og de frivillige butikkansvarlige var fornøyd med omsetningen første dagen. Nå håper de at befolkningen i Sola vil ta godt vare på gjenbruksbutikken ved fremfor å kaste saker og ting kan gi disse slik at de kan selges til inntekt for de mange fantastiske prosjektene NMS støtter. 1. Hvilke avtrykk setter du? 2. Hvordan kan vi sette varige avtrykk i andres liv? 3. Hva er et helt, verdig og vanlig liv? 4. Hvordan kan DU bidra til å gi mennesker et verdig liv i DIN hverdag? Alle foreninger og grupper i NMS får heftet tilsendt i posten, andre kan bestille det fra NMS Infosenter på telefon 51516100 eller e-post: info@ nms.no. Prisen er kr 30 pr. hefte, men det er gratis for NMS foreninger og grupper. Heftet er godkjent av K-stud (Kristelig studieforbund), og det kan søkes om statsstøtte ved bruk av heftet. Lykke til med den gode samtalen i den foreningen, gruppen eller fellesskapet som du tilhører. 40 misjonstidende 2 - 2015 Butikken tar imot det meste som er rent, i orden og brukelig. Ta gjerne turen innom for en kopp kaffe og en god prat. Det er mye overraskende og spennende å finne i en gjenbruksbutikk. Fra «stump» til nytt lys På Knausen Lysstøperi blir gamle lysstumper til fine, nye lys. Ta med stumpene dine til en av NMS sine gjenbruksbutikker. ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus Arbeid blant studentar og unge vaksne i Bergen Studentarbeidet i Bergen har faste møtepunkt kvar veke, nærare bestemt kvar onsdag. Det varierer mellom tre ulike samlingar som har kvar sine fokuspunkt. Quiz&Kvelds, Misjon&Middag og Cellegruppe. – Eg likar attentretti-arbeidet i Bergen veldig godt, for då får eg åndeleg påfyll og får lære meir om trua mi, seier Trygve Austeng. Målet med arbeidet Dei tre samlingane har eit overordna mål om å gjera unge disiplar i heile verda, og mottoet er «Misjon i hjarta, misjon i byen, misjon i verda». Men samlingane har ulik utforming. – Ein ting eg synest er bra med attentretti, er at det er stor variasjon. Me har tre ulike arenaer med tre ulike fokusområde. Ein med fokus på det sosiale, ein med fokus på misjon og ein med åndeleg påfyll, seier Veronica Garstad. Tilknytning til NMS Me har altså ulike arenaer for å treffa studentar i Bergen. Alt foregår på NMS Gjenbruk bak Bryggen, og har ein sterk tilknytning til NMS. – Det eg synest er bra med attentrettiarbeidet, er at me får oppdatert informasjon om misjonsarbei- det, samstundes som me får treffa andre NMS og NMSU-arar, seier Ragnhild Sofie Rostad. Misjonstur til Thailand og Laos I tillegg til dei vekentlege samlingane har me vore på misjonstur til Thailand og Laos. Her var me 14 studentar og unge vaksne som fekk læra meir om misjon. Mange av deltakarane på turen har fått dela erfaringane og impulsane dei fekk i løpet av turen, her må de berre spørje viss de vil ha besøk! – Turen inspirerte meg veldig til å bidra meir i NMS. Eg fekk eit litt endra bilete av kva misjon er. Å sjå det diakonale arbeidet i slummen i Bangkok, der alle er velkomne, uavhengig av religion, fekk meg til å innsjå at misjon ikkje berre tyder evangelisering, men også å hjelpe på andre måtar, fortel Ingvald Mjølsnes. Sosialt – Attentrettiarbeidet gir meg tilhøyrsle til ein veldig flott gjeng kristne studentar, seier Magnus Hagland. Sist, men ikkje minst, er studentarbeidet i Bergen ein sosial arena der ein kan få treffa andre engasjerte misjonsfolk. Godt innsamlingsår NMS nådde i 2014 innsamlingsmålet for ordinære gaver på 86 millioner kroner. En stor takk går til våre givere. I tillegg mottok vi rundt 20 millioner i testamentariske gaver. Dette er rundt 25 % mer enn budsjettert, noe som gjør at vi totalt sett hadde et godt innsamlingsår. NMS Gjenbruk vil bidra med rundt 17 millioner, omtrent som budsjettert. Det ble også gitt gaver som er øremerket leirstedene. Her er tallet rundt 6 millioner i testamentariske og 3,5 millioner i ordinære gaver. misjonstidende 2 - 2015 41 NMS U-sidene Engasjert Hvordan skapes og formes engasjement for misjon? Det er et sentralt spørsmål for både NMS og NMS U dette året. Gjennom prosessen ”NMS i Norge”, der vi skal finne ut hva NMS skal være og gjøre i Norge i tiden framover, spør vi: Hva skjer med de brennende hjerter? Som et lite bidrag til denne diskusjonen har vi derfor spurt fire personer om deres engasjement for misjon. 1. Hva gjorde deg engasjert for misjon? 2. Hvordan er du engasjert for misjon i dag? 3. Hva tenker du er viktig at NMS og NMS U gjør for å holde på dette engasjementet? Agnar Aasland, leder for Connect ved Hald internasjonale senter 1. Jeg vokste opp med misjonsmøter og leirer. Det som likevel var avgjørende for mitt misjonsengasjement var et år på Madagaskar som ettåring. Der fikk jeg se at arbeidet nytter og at jeg kan gjøre noe som har betydning. 2. Jeg er veldig heldig som jobber med misjon hver dag. Jeg får jevnlig besøke NMS sine samarbeidspartnere rundt omkring i verden, og ikke minst bli kjent med både ungdommer og ledere der. Jeg får også undervise og inspirere norske ungdommer for misjon, og det er meningsfullt. 3. Informer meg og inspirer meg gjennom so- siale medier. Videoer og annet informasjonsmateriell fra arbeidet ute kan det aldri bli nok av. Men jeg må gjøre noe selv også. NMS er dets medlemmer, altså meg, og derfor ligger det et ansvar der. 42 misjonstidende 2 - 2015 Therese Lilleberg Holm, landsstyreleder i NMS U 1. Misjonsengasjemen- tet mitt startet da jeg var på NMS U-leirer som barn og fikk høre om NMS sitt arbeid ute i verden. Men da jeg gikk på Hald, og deretter var ettåring i England, skjønte jeg mye mer av hva misjon faktisk er. De to årene har nok skapt et varig engasjement hos meg, og er erfaringer og opplevelser jeg aldri kommer til å glemme. 2. Som landsstyreleder i NMS U får jeg være med å forme hva NMS U skal være og gjøre. I landsstyret ønsker vi å bidra til at flest mulig får høre om Jesus og bli engasjert for misjon, både i Norge og ute i verden. 3. Jeg tror at vi i NMS U, sammen med alle andre kristne, må tørre å være tydelige og frimodige. Vi må dele de gode historiene, inspirere folk til å reise ut til misjonsarbeidet og se at det gjør en stor forskjell i enkeltmenneskers liv. Misjon handler også om å være på vandring med Jesus og gå dit hvor Han leder oss. i misjon Eirik Austeng, ungdomsarbeider i Uranienborg menighet 1. Det som skapte mitt engasjement for misjon var året på Hald Internasjonale Senter. Der fikk jeg se misjon i praksis. Jeg så mennesker bli møtt med respekt og nestekjærlighet og opplevde at Guds nåde forandret folks liv. 2. I dag er jeg engasjert i misjon på flere områder, blant annet som konfirmantleder i Uranienborg menighet. I ungdomsarbeidet generelt jobber vi med misjon gjennom diakoni og forkynnelse. 3. Leirarbeid er veldig bra og kan skape et bærekraftig engasjement. Jeg tror NMS og NMS U i enda sterkere grad bør knytte seg til tenåringer og unge voksne gjennom jevnlige tilbud og en enda sterkere tilknytning til menigheter, noe som er i ferd med å skje. Livet foregår i ukedagene. Her må organisasjonene gå inn og skape tilknytning. Tekst: Vegar Isachsen Foto: Privat Kristian Mjølsneset, global koordinator NMS U 1. Mitt misjonsen- gasjement ble sådd på TMF. Her fikk jeg høre om ulike misjonsprosjekter, møte misjonærer og høre om Hald Internasjonale Senter. På Hald ble det virkelige engasjementet for misjon skapt. 2. Jeg er aktiv i studentarbeidet til NMS U i Bergen. Blant annet gjennom en cellegruppe som har et misjonsprosjekt i Bergen by. Her vil vi nå ut til unge voksne med Jesu kjærlighet. Så må jeg også si at jeg er en glad giver. 3. Det viktigste NMS kan gjøre, er å være en arena som inspirerer og motiverer for misjon. Det kan man gjøre ved å invitere frivillige til å ta del i arbeidet og skissere ulike måter å være med på. På den måten vil hver enkelt frivillig føle seg sett og verdsatt, og forhåpentligvis bli inspirert til å bli med. v Studenter ved Hald Internasjonale Senter skoleåret 2014/2015. misjonstidende 2 - 2015 43 Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger misjon tidende s Møt «hele» verden gjennom JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år Studenttilbud - kroner 195,- pr. år Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected] navn: adresse: postnr/sted: telefon: e-post: abonnementet er en gave, send regningen til: navn: adresse: postnr/sted: telefon: e-post: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp mt 2-2015 Aktuelt om det som betyr noe
© Copyright 2024