Er misjon det du tror det er?
Er misjon det du tror det er? s misjon j tidende n r. 5 -2 015 17 0 . å r g a n g • S O M M E R leder Kunnskap er nøkkelen Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef 24 1 ØMERKE T ILJ 8 Trykksak 7 2 M Denne våren har jeg vært med i en gruppe som har reist rundt i hele landet for å ha samtalemøter med frivillige og ansatte. Målet med samtalene har vært å se på nye veier for Det Norske Misjonsselskaps (NMS) arbeid i Norge. Det har vært gode møter med åpen samtale, der vi har delt ulike syn på hva som er viktige og riktige måter å jobbe på de neste årene. Et fast innslag på disse møtene var et foredrag av Anne Karin Kristensen, ansvarlig for lederutvikling og organisasjonsbygging i NMS. Hun tegnet et bilde av hvordan misjonsarbeidet drives ute på feltene i dag i forhold til tidligere, snakket om endringer i kirken i verden, og delte utfordringer blant annet knyttet til rekruttering. Mange av de som hørte foredraget ble inspirert og sa etterpå at her var det mye ny og spennende informasjon. Det ble en oppvekker å registrere at en del av det vi tenker er kjent, for mange oppleves som nytt. For å kunne ta gode beslutninger om framtiden og for å fortsette å være engasjert i misjonsarbeidet, er kunnskap en forutsetning. Dette prøver vi å gi leserne av Misjonstidende. Hvis du leser om arbeidet som drives i Carlisle i England, vil du oppdage at det er en utvikling i kirken der som gjør det nødvendig å drive misjonsarbeid. I Estland står også kirken svakt og trenger støtte. Å tenke i nye baner etter som verden endrer seg utfordrer oss som organisasjon. Store og tradisjonsrike organisasjoner er ikke de enkleste å endre, men vi håper at Misjonstidende skal være et verktøy for å øke kunnskapen blant misjonsfolket slik at vi kan ha en samlet forståelse av utfordringene. En av utfordringene vi står overfor nå er av en mer akutt art, og har med endrede valutakurser å gjøre. Det kan kanskje virke litt kjedelig å gi penger for å dempe effekten av en dyrere krone, men vi kan forsikre deg om at din gave er både nødvendig og kjærkommen i en situasjon som er utenfor vår kontroll. Så hvis du har anledning og lyst, kan du bruke giroen. Du skal imidlertid ikke ha dårlig samvittighet hvis det ikke passer denne gangen. Dette nummeret av Misjonstidende sendes til en del av våre givere i tillegg til faste abonnenter. Vi ønsker den enkelte en inspirerende lesestund og en riktig god sommer. Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected]) • Redaksjonssekretær: Marit Mjølsneset (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk design: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forside: Laos. Foto: Khampeng Mitpasa Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. Innhold 4 6 4 kjønnslemlestelse: Verdig liv uten kniv 6 thailand & laos: Misjon anno 2015 16 26 Kampen mot kjønnslemlestelse i Mali er en historie om suksess mot alle odds. Siv Thompson i Kirkerådet fikk utfordret sitt syn på misjon. 10 estland: Imponerer norsk ungdom 15 andakt: Tone Stangeland Kaufman 16 regionlederportrettet: Øyvind Ulland Eriksen 18 dristige reiser: Den upolerte siden av et land 24 språk: Å synge på seze er ingen synd 26 nybrottsarbeid: To år, to omvendelser 36 gjenbrukssidene: Nye butikker popper opp Da Øyvind gikk ned på kne foran sin kjære, var det med en symaskin i hendene. Noe helt nytt må til i England; reevangelisering. Dette nummeret av Misjonstidende sendes til en del av våre givere i tillegg til faste abonnenter. Vi ønsker dere en inspirerende lesestund! Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging • bistand: Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 62, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 foreninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2015: 86 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 20 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073 misjonstidende 5 - 2015 3 Verdig kvinneliv uten kniv – Du skal ta med deg kniven min til Norge, for denne kniven skal ikke brukes mer, sa Yayande Samaseko. Kampen mot kjønnslemlestelse i Mali er en historie om suksess mot alle odds. Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: Elsa Storaas Vatne En kvinne har reist seg ved møtetreet i landsbyen Saare Hamadi i Mali. Det er Yayande Samaseko, omskjærer av yrke. I en hemmelig seremoni på sin egen bryllupsdag fikk hun overrakt en kniv. Moren hadde brukt den før henne, mormoren før det igjen. Yrket går i arv, det var blitt hennes tur. Men nå, fjorten år senere, vil hun ikke mer. Hun er klar til å trosse tradisjonen og klar til å si det høyt: 4 misjonstidende 5 - 2015 – Jeg har bestemt meg. Jeg vil ikke omskjære flere jenter. Hele landsbyen sitter der og hører på. Det gjør også misjonærene Else Storaas Vatne og Helge Vatne og programrådgiver Ragnhild Mestad fra NMS. Hilde Nielsen fra Universitetet i Bergen og Saliki Coulibaly fra Rådet for bekjempelse av AIDS i Mali har nettopp vært på besøk i denne landsbyen, i forbindelse med en evaluering av landsbyutviklingsprosjektet der arbeidet mot kjønnslem- mali v Kvinner i landsbyen Sare Hamadi som er med i kampen mot omskjæring. Fulanikvinnen Yayande Samaseko i midten. lestelse inngår. Da står Yayande fram og forteller hvordan en jente nesten døde etter et inngrep hun hadde utført. Denne lørdagen i Saare Hamadi går Yayande enda et steg videre. Hun har tatt med seg kniven hun fikk på bryllupsdagen, og for virkelig å markere avgjørelsen sin vil hun gi den bort. Ikke bare gi den fra seg, men sende den så langt vekk som mulig. Hun peker på Ragnhild: – Du skal ta med kniven til Norge! Ros til prosjektet Evalueringsteamet som besøkte Mali i november har mye pent å si om landsbyutviklingsprosjektet. «Nytenkende og vellykkede arbeidsmetoder», står det i evalueringsrapporten. «Det er godt ledet – Jeg har og de ansatte har taklet utbestemt meg. fordringer på en kreativ og konstruktiv måte». EvaluJeg vil ikke eringsteamet var imponert omskjære over at prosjektet har lykflere jenter. kes med å sette et så sensitivt tema på dagsordenen, yayande samaseko og at innsikten i skadevirkningene av kjønnslemlestelse var blitt så utbredt. Da evalueringen foregikk hadde allerede de lokale myndighetene i to tredjedeler av landsbyene skrevet under på en erklæring om at de tar avstand fra praksisen med å omskjære jenter. Imamer på laget Hvordan gikk det til? Allerede i 2007 kom misjonærene i Mali i kontakt med et lite, lokalt prosjekt som ønsket å fokusere på denne problemstillingen. Erfaringene fra den lille frivillige organisasjonen ble plukket opp av NMS. Kamp mot kjønnslemlestelse ble tatt inn som en del av en satsing på kvinners rettigheter i 2009. Og så var det i gang. Ved å satse på holdningsskapende arbeid, samarbeid med lokale myndigheter og direkte kommunikasjon med kvinnene som utfører omskjæring på jenter, har det vist seg å være mulig å endre både tenkemåte og praksis. Lokale kvinneledere, både blant omskjærerne og i landsbyenes utviklingskomiteer spiller en viktig rolle for den gode framgangen. Ragnhild forteller at de religiøse lederne i Moptiregionen har vært en annen viktig samarbeidspartner. Det islamske rådet i Mopti har studert temaet grundig og konkluderer med at det ikke er noen religiøs plikt å omskjære jenter, det er bare en tradisjon. – Imamene i to av byene i regionen har til og med tatt på seg å fronte denne saken i hovedstaden. De har nå et mål om å få til et nasjonalt forbud mot kjønnslemlestelse i Mali, kan Ragnhild fortelle. Gjør seg best på museum Og kniven? Den kommer til å gjøre bedre nytte for seg som historisk gjenstand på Misjonsmuseet i Stavanger enn den noen gang gjorde i Mali. Nå kan den bli et symbol på at vi har vært med på å gi kvinner i Mali verdige liv. Mot alle odds Men at dette prosjektet går så godt, er langt fra noen selvfølge. I 2005 var Anne Karin Kristensen (nå leder for programmet Bygging i NMS) på besøk i Mali, et land der nesten hundre prosent av jentene utsettes for kjønnslemlestelse. Kvinners rettigheter lå henne på hjertet og hun tok opp spørsmålet med folkene i landsbyutviklingsprosjektet. Svaret var entydig både fra de ansatte i prosjektet og misjonærene: – Det er altfor tidlig. Dette temaet er så sensitivt. Vi er ikke der at vi kan jobbe med dette ennå. I 2015 har det samme landsbyutviklingsprosjektet kamp mot kjønnslemlestelse som et av sine hovedsatsingsområder. Det geografiske nedslagsfeltet for denne satsingen utvides stadig og omfatter nå 46 landsbyer i fire kommuner. w Fulanikvinnen Yayande Samaseko overleverer omskjærerkniven sin til misjonær Helge Vatne. misjonstidende 5 - 2015 5 Misjon anno 2015 6 misjonstidende 5 - 2015 thailand & laos foto: arne hustrulid misjonstidende 5 - 2015 7 thailand & laos Siv Thompson fikk utfordret sitt syn på misjon i møte med moderne misjonsarbeid. Det viste seg at misjonærers oppgave ikke var å omvende mennesker fra «primitive og naturbaserte kulturer». Tekst: Siv Thompson Jeg har særlig ett sterkt minne om misjon fra jeg var liten skolejente. Min fars forlover og bestevenn var misjonær på Madagaskar på 70-tallet. Da han og familien kom på besøk til oss på Raufoss, hadde de med seg en hel koffert med klær og hatter og leker fra Madagaskar. Jeg husker dette som veldig eksotisk, og vi stilte opp i full mundur som «innfødte gassere» på møtet på Bedehuset samme kveld. Hva som ble sagt om misjon, husker jeg lite av, men å ha på stråhatt og store, formløse klær og se bilder fra arbeidet, det sitter. Den hvite mann Min oppfatning av misjon har nok vært preget av den jeg fikk inn som barn. Misjonærer var for meg selvoppofrende mennesker med et kall til å reise til et eksotisk reisemål, aksept for en langt enklere levestandard, tilpasningsevne til fremmed mat og ukjent kultur og vilje til å lære et helt uforståelig språk. Deres mål med reisen var å omvende mennesker fra «primitive og naturbaserte kulturer» – det var i alle fall mitt inntrykk. Både gjennom jobb, denne reisen og livserfaring, har jeg fått et mer realistisk syn på misjon. Det er ikke slik at den hvite mann reiser utelukkende for å omvende og døpe i Jesu’ navn. Det er ikke «Bibel først, så mat». Foto: Arne Hustrulid 8 misjonstidende 5 - 2015 Siv Thompson er 47 år og ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Kirkerådet. Hun har sin bakgrunn i TV-bransjen, først og fremst fra programmet «TV 2 hjelper deg». Thompson hadde lyst til å oppleve misjon på nært hold, og på en reise til Thailand og Laos var videokamera og mikrofon med. Thompson gjorde opptak fra de ulike NMSprosjektene, og dette skal bli små reportasjer, tilgjengelige på nett. Umulig ikke å bli engasjert NMS har flere prosjekter i det nordøstlige Thailand og i Laos som beviser dette. Fra kalde og mørke Norge gikk reisen i februar til Thailands Bangkok, Mukdahan, Phibun – og over grensen til Pakse i Laos. NMS er sterkt og godt til stede her. I Bangkok er det umulig ikke å bli engasjert og glad i Lovsangshjemmet, dagsenteret for et knippe barn i slummen i millionbyen. Dette handler om å redde liv. I Mukdahan drives det et viktig arbeid for å gjøre unge og nye kristenledere trygge i sitt arbeid. Dette handler om å lede sine medmennesker. I Phibun er det opprettet skoleinternat for unge mennesker som har for lang vei til skolen om de bor hjemme, men som får mat og omsorg og viktig skolegang når de flytter hit. Dette handler om å gi muligheter til alle. I ett av Asias fattigste land, Laos, er behovene mange. Derfor har innsamlede midler gått til bygging av barneskoler og til soppdyrkingsprosjekt som sikrer arbeid og inntekt. Dette handler om å bidra til et godt og bærekraftig samfunn. r Forfedredyrking Men så handler selvfølgelig også misjon om å dele det gode og frigjørende budskap om frelse i Jesus. Misjonsbefalingen har gitt kristne dette oppdraget, og i Thailand og Laos er det dette som ligger som fundament for alt som gjøres. Derfor er alle disse prosjektene mer enn bistandsarbeid. Alle stedene vi besøkte møtte vi mennesker som har en tro på Jesus og et engasjement for mennesker. Misjon er å hjelpe her og nå, det er å hjelpe i et lengre perspektiv, og det er å gi håp og løsning for et evig liv. Det handler om å skape gode samfunn der alle opplever menneskeverd og en bedre fordeling av goder. I Thailand og Laos er det sterk åndetro, det er forfedredyrking, og det er hyppig ofring til Buddha. Religion fyller hverdagen, og religionen handler mye om frykt. Frykt hvis du ikke gjør det rette og ofrer det du skal, frykt for konsekvensene av å leve galt. Fengselsarbeid På reisen ble vi kjent med thailandske Sim. Hun er evangelist og teolog som leder menigheten i Mukdahan. Den driftige kvinnen drar også ut til små landsbysamfunn og holder gudstjeneste der. Slik driver hun grasrotarbeid som gir håp og tro til mange thaier. Sim fortalte at hun holder andakt i fengselet, og at flere titalls har blitt døpte der. I et samfunn der mange ønsker seg et bedre liv, ikke minst de som sitter i fengsel, er evangeliet En ny barneskole i Laos. Foto: Siv Thompson og kristen omvendelse en løsning for mange. Men så viser det seg at livet jo ikke ble så mye enklere med kristen tro, og da velger mange å gå tilbake til buddhismen, åndetroen og det samfunnet har av verdier og tradisjoner. Blant annet derfor er det I land og langsiktig arbeid å drive misjon her. I land og kulkulturer som turer som gjennom århungjennom drer har blitt slik de er i århundrer har dag, er det ikke lett å skape forandring. blitt slik de er i Men det nytter. NMS dag, er det ikke sine prosjekter i Thailand lett å skape og Laos berører og endrer liv. De gjør at vi kan være forandring. stolte over hva pengene som er samlet inn fører til. Og dette arbeidet i øst er en viktig del av Den norske kirkes eget globale arbeid. Alt skjer i samarbeid med lokalbefolkningen. Og det gjøres godt arbeid – som tar tid. For kirkens jobb er å gi mennesker muligheten til å tro på den treenige Herre. Dette arbeidet skjer hver dag i Thailand og Laos. Så må Den hellige ånd gjøre resten. misjonstidende 5 - 2015 9 Foto: Kristian Mjølsneset Imponerer norsk ungdom 10 misjonstidende 5 - 2015 estland v I PlussMedia jobber estisk ungdom for å nå ut med evangeliet til unge. Om oppholdet varer i ett år eller fire dager – det kristne arbeidet i Estland gjør inntrykk. Tekst & foto: Veronica Garstad Redigert av: Marit Mjølsneset En kald vinterdag i februar dro fire tenåringsgutter fra regntunge Bergen til den flotte historiske byen Tallinn i Estland. Den fire dager lange misjonsturen ble organisert av Førde kirke i samarbeid med NMS. Daniel Fossøy Sandbakk var en av de heldige som fikk være med. I forkant av turen hadde han klare tanker om hva han ønsket å oppleve. – Jeg håper å se hva forskjellen mellom Norge og Estland er, og få et inntrykk av kirken og kulturen i landet, forteller Daniel. I tillegg synes han det var et stort pluss å kunne få reise til et nytt land med venner. Turkompisen Håkon Kyrkjebø Nybø har et godt forhold til Førde kirke, og hadde derfor store forventninger til turen. – Førde kirke driver på en ganske hip måte og derfor tror jeg det kommer til å bli kult å reise på en tur med kirken. Brokete historie I løpet av fire dager fikk de oppleve estisk mat og kultur og i tillegg lære om landets brokete historie. Turens hovedmål var de to nyplantede menighetene i Saku og Mustamäe. Begge menighetene er plantet i tettbygde områder, som vokste fram under Sovjetunionen. Siden det var forbudt å bygge kirker under kommunistregimet, er det et stort behov for menighetsplanting i disse områdene. For tiden oppholder to NMS-ettåringer, Sondre Dahle og Elna Øhlund, seg i Tallinn nettopp for å bidra i disse menighetene. I den lille turkise kirken i Saku jobber de med søndagsskole, jenteklubb, fotballaktiviteter for barn, og de er med på leirer som kirken organiserer. I kirken i Mustamäe jobber de også med søndagsskole. I tillegg hjelper de til med matutdeling og babysang. Guttene fra Førde fikk være med og se mye av w dette arbeidet med egne øyne. Blant annet fikk de en omvisning i det lille og kalde menighetsbygget i Saku. Her blir hvert romtatt i bruk når menigheten samles. I Mustamäe var guttene med på babysang og så hvordan kirken viste omsorg for innbyggerne. Mye å lære – Det er utrolig å se hvordan den lille kirken arbeider iherdig på et så lavt budsjett, sier han. daniel fossøy sandbakk Besøket i Saku gjorde inntrykk på Daniel. – Det er utrolig å se hvordan den lille kirken arbeider iherdig på et så lavt budsjett, sier han. Magne Gryte er enig og trekker frem at kirken i Norge kan ha noe å lære av hvordan kristne i Estland står på, jobber hardt og engasjerer seg. Dette er noe også de to ettåringene kjenner seg igjen i. Elna forteller at kirken generelt har opplevd stor motstand under Sovjetunionen, og mange er fremdeles skeptiske til religion. Da er det inspirerende å se at de kristne ikke gir opp. Håkon Kyrkjebø Nybø og Magne Gryte var på tur med Førde kirke. misjonstidende 5 - 2015 11 estland r Tallinn er hovedstaden i Estland. Landet blir regnet for å være det mest sekulariserte i Europa. – Selv om det bare kommer en eller to personer, holder de det gående. Da kirken i Mustamäe startet med søndagsskole kom det i en lang periode bare ett barn. Likevel fortsatte de, og det kom flere. Nå er de 14 barn på det meste. Utholdenheten og engasjementet som ligger bak er et eksempel til etterfølgelse, mener Elna. Unge får ansvar Håkon Kyrkjebø Nybø la merke til at estisk ungdom får mer ansvar og tillit enn det som er vanlig i kristent arbeid i Norge. Utenom de to kirkebesøkene fikk nemlig guttene også møte frivillige og engasjert estisk ungdom, som arbeider iherdig med PlussMedia. Dette er et prosjekt som tar i bruk media for å nå ut med evangeliet til unge i Estland. Nikolai Akse Helgås synes dette var det mest inspirerende han fikk oppleve på turen. – Det var kult å se hvordan de jobbet, og jeg opplevde det som aktuelt for oss i Norge, sier han. Ettåringene Sondre og Elna kan fortelle om mange av de samme inntrykkene. Da de startet med arbeidet i kirkene fikk de også fort mye ansvar. I begynnelsen kunne dette føles utrygt, men etter en stund ga det glede og spenning i hverdagen. Ungdomsarbeidet i Estland er ikke like etablert og har ikke like mange ledere som i Norge. Derfor får de som bidrar mye ansvar. Kanskje nettopp derfor blir ettåringene fra Norge så godt mottatt. – Kristne estere er veldig takknemlige for at vi er her. Dette er også nettopp noe av styrken i de to kirkene her, nemlig glede og takknemlighet for det de oppnår. Dette gjør at de ikke er så opptatt av antall, men heller dybde, sier Elna. w NMS-ettåringene er i Tallinn blant annet for å bidra i kirken i Saku. 12 misjonstidende 5 - 2015 Endret syn på misjon For tenåringsguttene fra Førde ble forventningene til turen i aller høyeste grad innfridd. – Det var både kjekt og lærerikt. Vi har sett eksempler på hvordan vi kan nå fram til folk, oppsummerer Daniel. Inntrykkene var mange. Haakon kom tilbake til Norge med et endret syn på misjon. – Før trodde jeg at misjon var preget av en holdning som sa at vi gir deg mat hvis du aksepterer Jesus. Etter selv å ha vært ute i feltet, ser jeg at det slett ikke er slik det foregår. Misjon handler ikke først og fremst om å spre læren, men om å spre kjærligheten til Jesus, sier Haakon. Man kan lære mye av fire dager i den flotte, historiske byen Tallinn. Fra ledelsen Kirkevalg og likekjønnede ekteskap Det drar seg mot et spennende kirkevalg til høsten. Den norske kirke (Dnk) står overfor viktige og gjennomgripende saker i årene som kommer. Det handler om relasjonen til staten, nedgang i oppslutningen om gudstjenester og kirkelige handlinger, organiseringen av Dnk, hvor arbeidsgiveransvaret skal ligge - og mye mer. Likevel knytter det seg desidert størst spenning til saken om vigsel av likekjønnede par. Frontene er mer markerte enn noen gang. Begge sider mobiliserer og aksjonene «Åpen folkekirke» og «Levende folkekirke» arbeider begge hardt for å få flertall i kirkemøtet for sitt syn. Det er ikke rart at engasjementet er stort. Det handler om identitet og bibeltroskap. Saken stikker dypt på begge sider. Landsstyret i NMS fikk på sin side en oppfordring i fjor høst om å stille seg bak aksjonen «Levende folkekirke» til støtte for et tradisjonelt syn på ekteskapet. Saken ble drøftet inngående. Som kjent vedtok landsstyret et samlivsetisk dokument i 2008 (se nms.no) der man tar opp ulike sider av samlivsetikken. Dokumentet slår fast at NMS sitt offisielle syn på ekteskapet, er det tradisjonelle. Landsstyret stilte seg likevel ikke bak aksjonen. NMS er en organisasjon som fremfor noe, vil misjon. Vi samarbeider med alle som deler organisasjonens visjoner og mål. Vi samarbeider hele tiden med kirker som har et annet syn enn oss på viktige teologiske spørsmål. Det kan være synet på sakramentene, på presteembetet og på kvinnenes ulike tjenesteoppgaver. I en så viktig sak kan vel likevel NMS fortelle hvor vi selv står! Det har vi altså gjort. Vi bekrefter en gang til at vi ikke har endret syn. Men i en så følsom sak ønsker ikke landsstyret å stille seg bak alle ytringer som våre meningsfeller ellers kommer med. Dette har medført ulike reaksjoner. Noen har lurt på om landsstyret og NMS er «på gli» eller har endret syn. En endring i NMS’ syn vil i så fall glede noen og være en skuffelse for andre. Landsstyret drøftet imidlertid ikke å skifte syn da forespørselen fra Levende folkekirke var oppe. For noen er det uforståelig at NMS ikke stiller seg bak en aksjon til støtte for NMS sitt offisielle syn på saken. Saken er jo så viktig. Men NMS sitt landsstyre har tradisjon for ikke å blande seg sterkt i kirkepolitiske saker. NMS er ikke et kirkesamfunn. NMS danner ikke egne forsamlinger og menigheter. Høstens kirkevalg blir spennende. De mange sakene på Den norske kirkes bord er store og viktige. Resultatet kan få vidtgående konsekvenser for oppslutningen om medlemskap, gudstjenester og kirkelige handlinger. Det gjelder også saken om likekjønnede ekteskap. Ifølge grunnreglene er «NMS en organisasjon innen Den norske kirke». En overvekt av støttespillerne er medlemmer av denne kirken og levende opptatt av hvilken vei kirken velger å gå. Ingenting er mer naturlig enn at vi engasjerer oss. Det er ønskelig med rekordstor deltakelse når vi nå går til valg. Jeffrey Huseby, generalsekretær i NMS NMS er en organisasjon som fremfor noe, vil misjon. Vi samarbeider med alle som deler organisasjonens visjoner og mål. Godt kirkevalg! misjonstidende 5 - 2015 13 BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Midtøsten: NMS U: • Takk og be for aktiviteten til Bibelselskapet i Egypt • Takk og be for alle ansatte • Takk og be for det teologiske fakultetet i Kairo og studentene der • Takk for mange inspirerende vitnesbyrd fra kristne i Midtøsten • Be for skolefjernsynet som SAT-7 KIDS har startet for flyktningbarn fra Syria • Be for søndagsskolearbeidet i Raiwind bispedømme i Pakistan • Be for alt holdningsskapende arbeid som skjer gjennom media i Egypt • Be for arbeidet blant nordafrikanere i Spania • Be for alle som blir forfulgt på grunn av sin tro Region Øst: • Takk for og be for alle medarbeidere • Takk og be for F2 (Student og unge voksne fellesskapet i Fagerborg) og for Oslo Internasjonale menighet • Takk og be for Else Storaas Vatne og hennes oppstart som regionleder 01.08.15 • Takk og be for leirer og stevner på leirstedene Mesnali, Solsetra og Stenbekk • Takk og be for ny gjenbruksbutikk på Ski i Follo • Takk og be for alle som skal være ledere på leirer og festivaler • Be for forberedelsene og gjennomføringen av TMF Madagaskar: • Takk og be for alle våre utsendinger • Takk og be for Den gassisk-lutherske kirken (FLM) og for de som arbeider der • Takk og be for arbeidet med å gi evangeliet videre - både på Madagaskar og utenfor landets grenser • Takk og be for Shalom – kirkens arbeid blant muslimer • Takk og be for lærere og elever på døve- og blindeskolene og for arbeidet med integrering i lokale skoler • Takk og be for døveprestenes tjeneste • Takk og be for kirkens arbeid med skole og utdanning • Takk og be for kirkens lærerhøgskole som utdanner lærere til kirkens skoler • Takk og be for diakoniarbeidet i kirken • Takk og be for helsearbeid blant kvinner og barn • Be for tidligere spedalske ved Mangarano som nå er tilbake i sitt lokalmiljø www.nms.no/bibelogbonn 14 misjonstidende 5 - 2015 ANDAKT Å leve i oppstandelsens tegn Johannes 11, 23-27 Da jeg ble ordinert til prest, valgte jeg å pynte ordinasjonsfesten med sommerfugler. For sommerfuglen er et symbol på oppstandelsen. Larven som bilde på det jordiske livet. Kokongen som bilde på graven. Sommerfuglen som symbol på det evige livet og gudsrikekreftene som sprenger graven. Jesu liv, død og oppstandelse er godt nytt om forvandling. Og med oppstandelsen kommer også håpet. Jeg opplevde å bli ordinert til å forkynne oppstandelseshåpet, men ikke bare som en skjematisk formel: «Jesus døde på korset for dine synder så du skal bli frelst og komme til himmelen en gang når du dør. Punktum». Min tidligere veileder og kollega Leif Gunnar Engedal sa en gang at han ønsket seg prester som ikke bare trodde på et liv etter døden, men også på et liv før døden. Å leve i oppstandelsens tegn handler også om livet her og nå. Selv om vi er mennesker av god vilje, som ikke ønsker å skade noen, er vår vestlige livsstil innvevd i globale strukturer som bryter ned og undertrykker mennesker og skaperverk. Våre vanlige hverdagsliv kan faktisk bidra til å holde mennesker fanget som slaver i fabrikker og gruver, til å frata folk sin rettmes- sige jord og vann og til å gjøre desperate mennesker på flukt til ofre for menneskehandel. Men i det daglige er dette ofte sammenhenger som er usynlige for oss. Som kirke er vi en del av et folk som er kalt til å være med på å reise mennesker og skaperverk opp. Vi er kalt til å framholde alle menneskers verdighet og verdi. Vi er kalt til å yte motstand mot de destruktive krefter som vi selv er en del av. Hvordan kan våre liv gi et glimt av en «sommerfugl i vinterland», et glimt av et trassig håp? Vi trenger ikke å la oss drive av moralisme, men av oppstandelseshåpet, av møtet med den Oppstandne. Som kirke er vi kalt til være tegn på dette oppstandelseshåpet i den verden vi lever i. For det finnes håp i ham som har sprengt dødens makt og overvunnet alle destruktive krefter. I ham som kan la oss ane hvordan en ørliten flik av håp midt i sorgens eller oppgitthetens kompakte mørke kan få slå rot. I ham som sier om seg selv: «Jeg er oppstandelsen og livet». Dette er ikke en triumferende og hoverende seier, men en jordnær trassighet. Som en sommerfugl der du minst skulle vente å finne den. Tone Stangeland Kaufman, prest i Korsveibevegelsen og førsteamanuensis i praktisk teologi ved Menighetsfakultetet Våre vanlige hverdagsliv kan faktisk bidra til å holde mennesker fanget som slaver i fabrikker og gruver, til å frata folk sin rettmessige jord og vann og til å gjøre desperate mennesker på flukt til ofre for menneskehandel. misjonstidende 5 - 2015 15 r På veg til byen Sévaré, under ei pause i vegkanten, fann Øyvind seg to kameratar å spela fotball med. Leikande leiar Fire ord om jobben: Variert, meiningsfull, kreativ, utfordrande. For Øyvind Ulland Eriksen er det viktigare å snakke med folk enn å rekke bussen. Men at han er sjarmerande, det vil han ikkje ha snakk om. Tekst: Marit Mjølsneset Løyser opp stemninga, får fram smil, skaper liv og røre og får folk til å kjenne seg sett, er nokon av karakteristikkane kollegaane dreg fram aller fyrst når det er snakk om den muntre haugesundaren. Øyvind kjenner seg att i skildringa av ein sosial person som set relasjonar høgt. Men når det forsiktig blir hinta til at sjarmerande var eit av orda nokon skildra han med, blir Øyvind lettare brydd. – Nei, huff, du må ikkje seie slikt. Men viss eg kan vera ein positiv faktor synest eg det er moro. Det er folk som er viktig. Tenk kor mykje det har å seie å gje eit godt inntrykk av kristne gjennom å møte folk med interesse, varme og eit smil, seier Øyvind engasjert. Saknar leik I Misjonsforbundet der han har vore pastor i 20 år, var det meir fokus på kollegialt og åndeleg fellesskap, og ikkje minst; leik. Øyvind bøyer seg framover bordet, og ser alvorleg ut. 16 misjonstidende 5 - 2015 – Me leikar for lite i NMS. Me er litt for alvorlege. Eg saknar «morrokveldar». Helst ville han at intervjuet skulle gå for seg medan me tok eit slag biljard. At dei blei litt vanskeleg å notere undervegs, sette ein stoppar for planane. Men generalsekretær Jeffrey Huseby har han klara å narra med på bowling. Med godt resultat. – Han tapte, seier Øyvind med glimt i auget og ler godt. – Eg har stor tru på å lære kvarandre å kjenne. Ein må både kvile, leike og ha variasjon. Og det har han sanneleg hatt i eige liv. Gartneri, fiskemottak, barnehage, bakeri, gard, snikkarverksemd, kyrkjelyd og brannstasjon har alle vore arbeidsplassar for haugesundaren. At det var regionleiar i NMS Trøndelag han skulle ende opp som, var ikkje opplagt, trass i at NMS-blod flyt i årene. Bestefaren, John Ulland, arbeidde heile sitt liv i NMS som emissær. Men berre sju år ut i livet til Øyvind døydde bestefaren. At det likevel låg noko frå han på gåvebordet i konfirmasjonen til Øyvind ni år seinare, seier kanskje noko om kvar han bli kjent med regionleiarane har fått omtanken for dei rundt seg frå? Med nye auge Øyvind kom inn i NMS som regionleiar i 2012 utan noko særskilt forhold til organisasjonen. Dette gjer at han ser ting med nye auge. Eller som ein kollega sa; «Det som er så herleg med Øyvind, er at han plumpar rett ut med spørsmål og løyser opp stemninga». – Det var spanande og frigjerande å koma til noko heilt nytt. For meg handla den fyrste tida om å vera nysgjerrig og lærevillig, og eg sit att med ei god oppleving. Noko som har slått Øyvind som positivt i NMS, er ei leiing som lyttar til heile organisasjonen. Han har opplevd å bli tatt med i grundige og viktige prosessar der det å koma med ulike utgangspunkt blir verdsett. Den seigliva påstanden om ein byråkratisk organisasjon, vil han ikkje gå med på. Grundig arbeid, kallar Øyvind det. Klinkekuler og skumringstime Som ein del av opplæringa var Øyvind og den då nytilsette regionleiaren i NMS Sør, Espen Schiager Topland, med på ein tur til Mail. – Det var heilt fantastisk. Det går ikkje an å førestille seg Mali før ein er der sjølv. Det golde landskapet, halmhyttene, menneska. Det å koma heim til folk, var noko av det som gjorde størst inntrykk på Øyvind. Om det var beskjedne, tradisjonelle hus, eller den gongen dei fekk besøke ein velståande mann som sat i det lokale byrådet. Men det minnet som har sett seg mest fast, er frå ei kvardagsleg og tilfeldig hending. – Etter ein lang dag ville dei fleste i reisefylgjet slappe av etter middag, men eg var raustlaus og tok meg ein rusletur aleine ut i skumringstimen. Etter ei stund såg han nokre born som klinka med klinkekuler midt i støvvegen. – Eg leika sjølv med klinkekuler då eg var liten, og eg synest alltid det er morosamt med ungar. Så eg sette meg ned på bakken saman med dei, og viste at eg også kunne denne leiken. Heile stemninga og opplevinga av i ein augneblink å vera ein del av den same røynda som dei maliske borna, er noko eg ikkje gløymer. Han legg til at Øyvind er ein jesusfokusert mann og ein ekte misjonær som minner dei rundt seg på å ta med Gud i jobben. Utradisjonelt frieri Når regionleiaren ikkje er ute på reis med jobben held han seg gjerne på kjøkenet i familieheimen i Trondheim. Kanskje ikkje så overraskande i og med at han som ung og lovande tok grunnkurs på Haugesund kokk og stuertskole. Og med kokekunstane kom også fleire frynsegode. – I eit omreisande evangeliseringsteam var det ei flott jente frå Trysil. Då eg var på friarferd hjelpte det å koma med nybakte brød, fortel Øyvind lurt. Men dei litt alternative måtane å sjarmere trysiljenta på tok ikkje slutt der. Forholdet varte, og under studietida fann han ut at det var på tide å fri. Men ein gullring, det var ikkje originalt nok. – Eg gjekk ned på kne med ei symaskin i hendene. Eg tenkte det kanskje var noko ho ville ha, dessutan har den vist seg å vera nyttig, fortel Øyvind. I ettertid har symaskina blitt bruka om lag like mykje av begge i det no nesten 30 år lange ekteskapet. – Det blir mest reparasjonar, men eg har sydd ein strandkjole til kona. Men ein ting må eg innrømme, eg er ikkje alltid så nøyen, så undertråden er av og til i ein annan farge. v Her vil me bli betre kjent med regionleiarane. Denne gongen er det Øyvind Ulland Eriksen i NMS Region Trøndelag som står for tur. – Eg gjekk ned på kne med ei symaskin i hendene. regionar i NMS NMS Region Trøndelag NMS Region Bjørgvin NMS Region Møre NMS Region Nord-Norge NMS Region Stavanger NMS Region Sør NMS Region Trøndelag NMS Region Øst inga språkbarriere Ein av dei andre som var med på turen, kommunikasjonssjef i NMS, Sigurd Egeland, fortel at det var typisk at ein fann att Øyvind midt i ei folkemengd eller i ein omgang fotball når minibussen eigentleg skulle ha køyrt. – Me sleit litt med å få han med oss fordi han alltid kom i kontakt med folk, sjølv om han ikkje kunne språket. 6 mill r Kakediagrammet viser kor mange millionar kvar region har samla inn i 2014. misjonstidende 5 - 2015 17 På vei fra arbeid. Fra Anne Margrete og Finn Kristian Marthinsen sin tur på Madagaskar. r Dristige reiser Folk risikerer å forandre seg når de reiser på tur med Ravinala. Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: Privat Ravinala • Reiseselskap etablert i 2001. • NMS gikk inn som medeier i 2004. • Har 500-700 reisende i året og arrangerer gruppereiser og skreddersyr turer. • Spesielt kjent for å arrangere reiser til Madagaskar og andre misjonsland. • Fusjonerte med SI-reiser i 2014. NMS er fremdeles medeier. • Ravinala er det gassiske navnet på vifte palmen, også kalt «de reisendes tre». Palmen inneholder vann og har blader som kan brettes til kopper. 18 misjonstidende 5 - 2015 – Turister får ofte oppleve den «polerte» siden av et land. Vi fikk oppleve hverdagen, sier Anne Margrete og Finn Kristian Marthinsen etter en unik påsketur til Madagaskar. Eksotisk Turoperatørselskapet Ravinala er kjent for å arrangere reiser til land som ikke er typiske turistmål. –Vi tar deg med til steder som få andre turister får oppleve og gir deg møter med mennesker du vil huske, forteller avdelingsleder i Ravinala, Mona Nordstrand. Termostatstyrt luftkjøling og trådløst internett er det ikke sikkert at du får på en Ravinalatur. Mona opplever sjelden at det blir et problem. ut på tur Termostatstyrt luftkjøling og trådløst internett er det ikke sikkert at du får på en Ravinalatur. – De fleste som har sittet ved et leirbål under stjernehimmelen en svart natt i Afrika, vil si at det var et godt bytte. Det kan ekteparet Marthinsen fra Nevlunghavn i Larvik bekrefte. – Det var et intensivt opplegg, men ikke slitsomt. Ravinala hadde valgt fine steder for overnatting, og maten var god. Da går det bra. Drømmeturen Hvert år arrangerer Ravinala en rekke gruppereiser til ulike land. Men reiseselskapet skreddersyr også spesialturer. Trond Holager på Torød har prøvd nettopp dette. Etter å ha vært på kurs i Ngaoundéré i Kamerun med Rogaland legeforening, fikk han et godt inntrykk. De bruker nemlig Ravinala til å arrangere sine turer. Da Trond, konen og fire venner fikk lyst til å reise til Usbekistan senere det året, så de etter reisearrangører på internett. Da dukket Ravinala opp igjen. Erfaringen ble udelt positiv. – Ravinala hadde en utmerket samarbeidspartner i Usbekistan. Vi ble møtt av guide og sjøfør som loset oss gjennom alle besværligheter som måtte dukke opp. Reisen ga uforglemmelige opplevelser. For eksempel å suse avgårde i 230 km i timen i lyntog mellom Taskent og Samarkand. – Og hvem skulle trodd at en av verdens største samlinger av russisk avantgarde kunst er samlet i Nukus, langt ute i ørkenen, sier Trond. Dristig Anne Margrete og Finn Kristian er like fornøyde. De forteller om stemningsfulle opplevelser som kanalbåttur på østkysten av Madagaskar, der roerne sang mens de rodde, og om interessante møter med prosjektene menigheten deres i Norge støtter. Anne Margrete trekker fram studentene på bibelskolen Amboaloka. En av dem håpet å kunne gå på presteskole, en annen ville være bonde og søndagsskolelærer i landsbyen sin. Målet for alle studentene er at de skal bidra til å styrke både lokalsamfunnet og den lokale kirken. – Det kristne livet på Madagaskar gjennomsyret hverdagen, og det har jeg tatt med meg fra turen. Jeg synes det er et eksempel til etterfølgelse, forteller Anne Margrete. Mona er ikke overrasket over refleksjonene Anne Margrete gjør seg. – Å delta på en temareise til land som Madagaskar, Etiopia, Mali eller Kamerun er dristig. Ikke fordi det er utrygt, men fordi du risikerer å forandre deg, sier hun. fortsetter neste side v Anne Margrete og Finn Kristian Marthinsen på påsketur til Madagaskar. misjonstidende 5 - 2015 19 ut på tur – Når folk spør om hvordan vi har hatt det på Madagaskar er det som å åpne en kran. Nære møter Anne Margrete og Finn Kristian forteller at det var reiselederne som gjorde de nære møtene med både steder og mennesker mulig. To av reiselederene på turen til Madagaskar var tidligere misjonærer på øyen. – Positive tilbakemeldinger om reiselederne våre går igjen, bekrefter Mona i Ravinala. – Vi skal kjennetegnes på at våre reiseledere har høy kompetanse på land, kultur og språk. Ofte har de bodd flere år i landet de reiser til. Madagaskar-eksperter Særlig når det gjelder Madagaskar mener Ravinala at de stiller i en egen klasse. – Vi er nok den turoperatøren i Norge som kan mest om Madagaskar. Hvert år sender vi flere hundre besøkende til denne unike paradisøya. De fleste som besøker Madagaskar, reiser tilbake flere ganger, sier Mona. Finn Kristian er en av dem. Hans første tur til Madagaskar var med Kristelig Folkepartis stortingsgruppe i 2003. Også den turen ble arrangert av Ravinala. – To ting slo meg veldig på årets påsketur. Det var oppløftende å se den gode utviklingen i kirken der gassere har overtatt styringen, og tilsvarende Trond Holager i Usbekistan. w 20 misjonstidende 5 - 2015 tragisk å se hvordan den politiske situasjonen setter landet tilbake. Det er flere analfabeter på Madagaskar nå enn da jeg var der sist. Kirken blir spesielt viktig når samfunnet ikke tar vare på befolkningen. – Det var flott å se at mennesker får både verdig liv og varig håp, sier Anne Margrete. Fornyet engasjement De fleste turene Ravinala arrangerer, går til land der NMS eller andre misjons- og bistandsorganisasjoner driver arbeid. Anne Margrete og Finn Kristian er misjonskontakter i menigheten sin. Nå har de mye å formidle videre. – Når folk spør om hvordan vi har hatt det på Madagaskar er det som å åpne en kran. Mona i Ravinala forteller at noe av det som går igjen som høydepunkter i de reisende sine evalueringer, er møtet med NMS sitt arbeid. – Vi får også tilbakemeldinger på at flere hadde hatt godt av å oppleve dette. Finn Kristian ble så inspirert av å besøke regnskogen på Madagaskar at han har tatt kontakt med lederen av KrF sin stortingsgruppe. Han håper Norge kan bidra til å bevare regnskogen på Madagaskar. Trond Holager kan tenke seg en tredje tur med Ravinala. – Vi lukter på nabolandet til Usbekistan, Kirgisistan. Og kanskje Madagaskar. 1 iE år TI OPIA En spennende oppdagelse I 2015 vil misjonærene i Etiopia dele historier fra prosjektene der. Klokken er seks om morgenen og fire trette, men blide mennesker skal ha den sjuende dagen med oppstartsundersøkelser for et landsbyutviklingsprosjekt. Målet med en slik undersøkelse er å finne ut hvordan situasjonen er nå, slik at man på sikt kan se hvilke endringer prosjektet har bidratt til. I dag skal vi til en landsby som heter Kongilo Gara Kelo. Der venter det en stor gruppe mennesker på oss. Det første vi finner ut, er at det bor folk der som tilhører folkegruppene oromo, berta og mao. Vi stiller mange spørsmål, blant annet om miljø og jordbruk, samarbeid eller konflikter mellom folkegruppene, om utdanning, helse og kjønn. Etter stormøtet går to av oss litt til side med noen kvinner som hittil har vært helt tause. Nå begynner de å fortelle og forklare entusiastisk. Tre av dem sier de tilhører folkegruppen mao og snakker et språk de kaller twa sit shwala som betyr «de svartes mål». Denne folkegruppen er veldig liten og blir ofte oversett eller ignorert av organisasjoner, staten og av resten av befolkningen. Likevel forteller kvinnene at de er stolte av språket sitt. – Vi ønsker å bruke språket vårt så mye som mulig, forteller en av dem. – Ja, vi prøver til og med å lære oromo-naboene våre noen ord, men det er ikke alltid så lett, skyter en annen inn. Oromokvinnen ved siden av henne nikker. Jeg synes denne diskusjonen begynner å bli veldig spennende, men jeg blir enda mer engasjert når kvinnene forteller at det finnes en annen veldig liten gruppe mao i landsby- en som snakker språket isbege – et fullstendig ukjent begrep for meg. Dessverre kom ingen av dem til landsbymøtet. Likevel klarer vi med hjelp av det lille de tre kvinnene kan av isbege (og det lille jeg kan av ulike etiopiske språk) å komme frem til at språket mest sannsynlig tilhører en helt annen språkfamilie enn språket disse kvinnene snakker. Dette kan kanskje virke som et ubetydelig funn, men det er det ikke når man tenker på at de fleste som bor og jobber i mao-området tror at alle maoer snakker samme språk. Det gir dessuten veldig lav status å snakke et maospråk. Mao-populasjonen er ofte fattigere enn de andre, har mindre utdannelse og bor mer avsides. Dette er folk som ingen spør etter og som formelt ikke eksisterer. Dette gjør at de ikke har rettigheter som andre etniske grupper i Etiopia. Vi i landsbyutviklingsprosjektet ønsker å bidra til bedre levevilkår uten at det går på bekostning av menneskers identitet og kultur. Derfor er det viktig for oss å ta disse kvinnene sitt ønske om å beholde språket sitt på alvor. Når vi om ettermiddagen kjører tilbake til Begi snakker vi entusiastisk om hva vi har funnet ut. Tenk at vi har oppdaget betegnelsen isbege for et språk som ingen en gang visste om i denne landsbyen! Hele teamet begynner å diskutere hvordan vi kan jobbe med disse menneskene, og vi glemmer helt at vi har sittet i varmen hele dagen uten å ha spist noe siden frokost. Og vi vet at også dagen i dag har vært en dag der vi alle har lært noe nytt. v Benti Bula fra Mekane Yesu sin utviklingsorganisasjon og Sophie med to av de tre maokvinnene. Tekst: Sophie Küspert Rakotondrainy Foto: Gemechis Gudina misjonstidende 5 - 2015 21 Hva har valuta å gjøre Eller med kvinner utsatt for vold i Egypt? Eller oversettelse av Bibelen til fulanienes morsmål i Mali? Eller utdanning for døve på Madagaskar? I fjor ble den norske kronen svekket. Det betyr at du nå får mindre igjen for kronene dine i utlandet. Mange av oss merker ikke så mye til det, bortsett fra at utenlandsturen kanskje blir litt dyrere. For andre kan det ha langt større konsekvenser. Pengene du gir til NMS blir vekslet til utenlandsk valuta før de igjen veksles inn i konkret handling. Dette gir mennesker utdanning, rent vann, Bibelen på morsmålet og trygge fødsler – med andre ord verdig liv og varig håp. Siden kronene ikke rekker så langt som før, når vi færre mennesker med dette livsnødvendige arbeidet. Valutaendringene utgjorde i 2014 et tap i millionklassen for NMS. Det kan skje i år også. I verste fall må prosjekter utsettes eller avsluttes. Det vil få konsekvenser i Laos, Egypt, Mali, på Madagaskar og de andre stedene vi ønsker å gi nytt håp og nye muligheter til medmennesker. For å unngå å kutte ber vi deg nå om hjelp. På vegne av mottakerne: Hjertelig takk! Bli med på en dugnad - en valutadugnad 22 misjonstidende 5 - 2015 med rent vann i Laos? Vi vil ikke avslutte prosjekter. Hjelp oss! Kan vi regne med deg? SMS: Send NMS til 2377 og gi 300 kr. Giro: Gi en gave på giroen som følger med dette bladet eller bruk kontonummer 8220 02 85030, og merk innbetalingen med Valutadugnad. w Stor glede i Laos da de for første gang fikk rent vann direkte til landsbyen. Foto: Khampeng Mitpasa misjonstidende 5 - 2015 23 Å synge på seze er ingen synd – Jeg er seze, og folk rundt meg er seze. Derfor må jeg bruke dette språket, derfor må jeg synge på dette språket, derfor må jeg spre evangeliet på dette språket, slik at folk kan forstå. Tekst & foto: Sophie Küspert Rakotondrainy Redigert av: Marit Mjølsneset Dette sier Hamid (27), som er fra en liten landsby i Guma Gara Arba-fjellene i Vest-Etiopia. Språket hans, seze, er ett av mao-språkene. Det eksisterer offisielt ikke, og den lille minoriteten som bruker dette språket lever svært avsides og under et konstant press fra majoriteten. At Hamid som er lekpredikant og evangelist sier at han er stolt over å bruke språket sitt, er derfor ingen selvfølge. tert til et seimnar om bruk av tradisjonell musikk i kirken. Det ble arrangert av Summer Insititute of Linguistics og gjennomført av Dr. Julie Taylor fra Skottland – en ekspert på å introdusere kulturelle uttrykksmåter i kristen lovsang. Før dette seminaret hadde Hamid aldri brukt seze i evangeliseringsarbeidet i det muslimsk-dominerte området han bor i. – Seminaret åpnet øynene mine. Vi skapte en plattform av kunnskap og selvinnsikt som vi kan bruke til å bygge Guds rike på, sier Hamid. Aldri før Lidenskapelig engasjement Hamid og fire andre kristne seze ble sammen med fem kristne som har gwama som morsmål invi24 misjonstidende 5 - 2015 I mars arrangerte vi et oppfølgingsseminar der seze- og gwamadeltakerne fra forrige seminar ble etiopia invitert til Kamashi ungdomssenter for å møte gumuz-ungdommer som også hadde vært med på et seminar om tradisjonell musikk i oktober. Målet var å oppmuntre dem i arbeidet de hadde startet, nemlig å introdusere sanger basert på tradisjonelle melodier i lovsangen i kirken og å oppmuntre dem til å dele erfaringer. Aldri hadde jeg kunnet drømme om hvor lidenskapelig disse 18 menneskene kom til å være, og hvor mye de hadde oppnådd på kun et halvt år. Chaltu, som er gwama, forteller at hun organiserte et kurs i menigheten hjemme. Der gjorde hun folk oppmerksomme på nødvendigheten av å respektere sin egen kultur selv om man blir kristen, og at tradisjonelle melodiJeg spilte er egner seg godt som lovsangene på sangsmelodier. markedet og – Menigheten vår består av både oromo og gwafolk strømmet ma, men også oromoene til for å høre. var begeistret da de hørte Den dagen ble sangene våre. De oppfordrer oss til å bruke språket ni mennesker vårt i bønn og lovsang, og kristne. hamid oromo-medlemmene i koret vårt ønsker også å lære sanger på gwama. De andre som kom til oppfølgingsseminaret hadde også historier å fortelle. Noen har startet søndagsskoleopplæring og cellegruppe, andre har begynt å fortelle om Jesus til vennene sine og be og synge med dem, alt på sine respektive morsmål. Syndig språk Likevel hadde ikke deltakerne bare solskinnshistorier å komme med. Mange av dem møter både skepsis og direkte motarbeidelse av menighetene, eldsterådet og kirkeledelsen. Zelalem som er gumuz, forklarer at tradisjonelle melodier blir sett på som synd, og at det er felles oppfatning at man må kvitte seg med slike «gamle» uttrykksmåter når man blir kristen. – Men vi må ikke gi opp! Vi må være sterke i bønn og løfte opp hverandre slik at vi kan vise menigheten og prestene at tradisjonell musikk ikke er synd, men noe som kommer fra hjertet. Hamid oppmuntrer Zelalem ved å fortelle at også han har møtt den samme utfordringen. – Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene om å oppleve slike misforståelser. Bare vær tålmodig i bønn, og du vil kunne se fremgang. Oppmuntring fra de andre deltakerne kommer spontant, og de lover å be for hverandre. Gumuzdeltakerne tilhører mange ulike kirkesamfunn, fra Mekane Yesus til pinsebevegelse og den ortodokse kirken. De planlegger å etablere en økumenisk ungdomskomité som skal møtes hver uke for å Landsbyutvikling i Etiopia • Opererer i avsidesliggende områder i Vest-Euroa. • Jobber inn mot de undertrykte folkegruppene mao og komo. • Ønsker å gi disse folkegruppene mot til å være stolte av seg selv og sin egen kultur • Jobber for å gi folk muligheten til å bli sett og hørt når beslutninger tas. hjelpe hverandre i arbeidet med å introdusere gumuz sang og kultur i bønn og lovsang. Misjonerer for muslimer Rett før vi skal ha en lovsangsstund som avslutning på seminaret, reiser Hamid seg og sier at han ønsker å dele en erfaring. – Jeg vil gjerne oppmuntre alle ved å fortelle om noe som jeg opplevde etter at jeg begynte å spille og synge sangene på seze som vi lagde på sist seminar. I en landsby i nærheten er flertallet muslimer. Noen ganger går jeg dit på besøk til muslimske slektninger, og en gang spilte jeg sangene vi hadde tatt opp på seminaret på mobilen min mens vi satt i hytta. De begynte å lytte og ble så begeistret at de ikke lot meg beholde minnekortet med sangene, fordi de ville høre mer. Vi snakket sammen om hvordan sangene hadde oppstått, og etter dette ble svigerinnen min med meg til kirken og ble kristen. Ved en annen anledning spilte jeg sangene på markedet i landsbyen, og folk strømmet til for å høre. Den dagen ble ni mennesker kristne, og de deltar for øyeblikket i konfirmasjonsundervisning i kirken. Etter at Hamid har fortalt historien sin, sitter vi alle helt stille. Deretter har vi lovsang på gumuz, seze og gwama, og de som ikke kan språket vi synger på, klapper i takt og plukker opp ord fra refrenget. Og det slår meg at det er ganske utrolig hvor mye som kan skje ved bare å spille inn noen sanger på morsmålet til folk! misjonstidende 5 - 2015 25 Går nye veier blant studenter To år og to omvendelser. Studentarbeid i England kan sammenliknes med nybrottsarbeid. Tekst & foto: Stina M. Aa. Neergård I en liten leilighet i Carlisle trenger et tjuetalls mennesker seg sammen i en liten stue. De fleste må sitte på gulvet. Så trangt pleier det ikke alltid å være på onsdagskveldene hjemme hos studentprest Matthew Firth, men denne kvelden er spesiell. Nå er det to år siden studentarbeidet «The Way» ble etablert i Carlisle og det skal feires med kake og en spesiell gjest, nemlig archdeacon Kevin Roberts. En archdeacon er en mellomting mellom biskop og prost, men ingen bruker noe annet enn fornavnet hans. Kevin er helhjertet begeistret over The Way og snakker ivrig og engasjert med studentene som har kommet til «bursdagsfesten». Han har fått noen vers fra Matteus som han er blitt bedt om å holde andakt over. Historiene hans om løgn og sannhet i et menneskeliv knyttet til disse versene, 26 misjonstidende 5 - 2015 er så fengende at alle må lytte. Etter andakten serveres det bursdagskake, og så blir det mer prat og hygge utover natta. Kanskje noen av de nye som ble med i kveld kommer igjen neste onsdag? Det er i hvert fall det studentprest Matthew og studentarbeider Andy Dykes håper på. Deler livet Kirken i England tømmes for unge mennesker i høyt tempo. Problemet er særlig merkbart i NordEngland. Selv om «bare» 17 prosent av Englands befolkning bor i London, bor 60 prosent av de unge voksne som har en kristen tilhørighet i hovedstaden. I Carlisle, som ligger nesten ved grensen til Skottland, finnes det knapt kristne studenter. – Vi undervurderer hvor fortapt denne generasjonen er, mener studentarbeider Andy. england v Studentarbeider Andy Dykes og studentprest Matthew Firth brenner for å skape et kristent studentmiljø. – En gjennomsnittlig 22-åring har absolutt ingen tilknytning til kristen tro. Men det er nettopp de som nå er utenfor som er målgruppe for The Way. Studentprest Matthew forteller at studentarbeidet handler om å dele liv. Et bibelvers fra Paulus første brev til tessalonikerne oppsummerer hvordan de tenker: «Vi ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere.» Bibelverset rulles ut på en stor roll up hver gang de inviterer til sin ukentlige studentmiddag. To retter, ett pund Utgangspunktet for The Way er et konsept de arvet fra Ungdom i Oppdrag. Hver onsdag inviterer de til middag for studenter. To retter til prisen av ett pund er forlokkende. Femti til seksti studenter kommer for å spise. På hvert bord og i alle kroker – Jeg hadde står reklame for The Way, på en måte gått og hver gang inviteres de som vil til å bli med hjem meg litt bort. til Matthew etterpå. Uten The Way ville jeg ikke ha gjenoppdaget kristendommen og Gud. Gudstjenester I fjor høst tok de ett skritt videre i retning av å bli en menighet da de begynte med samlinger på søndager også. En enkel kveldsadam mather gudstjeneste med et fellesskapsmåltid. Likevel opplever Matthew og Andy at en del av de få kristne studentene som faktisk kommer til universitetet i Carlisle, synes The Way blir vel alternativt. – Vi opplever at vi når bedre inn hos nye kristne og hos de som enda ikke er blitt kristne. De som allerede er kristne, og som kanskje kommer fra store megakirker i London, synes det vi holder på med blir både smått, for misjonalt og for utadrettet. De som ikke er kristne, men som velger å bli med på samlingene våre, gir litt overraskende uttrykk for at de setter pris på det åndelige innholdet, forteller Matthew. Vil du oppfylle Matthew og Andys drøm? NMS støtter The Way ved å betale deler av lønnen til studentarbeider Andy Dykes. Nylig har det kommet en søknad der de også ber om starthjelp til caféen de drømmer om. Jo flere penger som blir gitt til misjonsarbeidet i England jo lettere vil det bli å komme slike behov i møte. Bruk kontonummer 8220 02 85030 og merk med prosjektnummer534 289 – Jeg hadde på en måte gått meg litt bort. Uten The Way ville jeg ikke ha gjenoppdaget kristendommen og Gud, forteller han. Drømmer om café Nå når semesteret går mot slutten ser Matthew og Andy framover. Kanskje det kommer noen nye studenter til Carlisle til høsten som allerede er kristne, som deler visjonen deres om å dele tro og liv med dem som er utenfor kirken? – Det er et bønneemne, sier Matthew. På lengre sikt drømmer «The Way» om å etablere en kafé, som ikke bare skal være samlingssted for studenter, men for alle unge voksne i Carlisle. – En kafé i sentrum, som vi kan bruke til alfakurs og mange slags arrangementer, der relasjoner kan bygges og vennskap bli til, fabulerer Matthew og Andy med håpefulle smil. Vaksinert mot tro Det er ellers ingen enkel jobb Matthew og Andy har tatt på seg. Andy mener England må reevangeliseres, og det er noe helt nytt i kirkehistorien. – Det er nesten som om folk er vaksinert mot kristen tro. De vet akkurat så mye om hva kristendom er at de avskriver den. De «vet» at kristen tro er kjedelig, usann og irrelevant, sier ungdomsarbeideren. Etter to år har to studenter kommet til tro. For tiden er tre studenter med på alfakurs. En av dem som har blitt berørt av The Way, er Adam Mather. misjonstidende 5 - 2015 27 Sommerkryssord Frist for levering av kryssordet er 21. august. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få premie i posten. Løsningen kommer i nr. 6, 2015. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Navn: ___________________________________________________________________________ Adresse: _________________________________________________________________________ Postnr./sted: _____________________________________________________________________ Påskekryssordet Løsningen på påskekryssordet til Misjonstidene er: Jesus døde på korset men oppsto første påskedag. Heldige vinnere av en NMS-overraskelsespakke er: Audhild Adele Vold og Inger Koksvik. Gratulerer. 28 misjonstidende 5 - 2015 4.-6. august 2015 arrangerer NMS Møre pilegrimsreise Molde, Nesset, Veøya, Spjelkavik, Borgund og Giske. Vandring og seilas, tidebønn og pilegrimsmesse. Turteam: Janne Bjune, Karen Flatø og Kristian Due. Pris for hele turen kr. 3800,Info og påmelding til e-post: [email protected] Vel møtt til loppemarked og auksjon på Åpta Misjonssenter lørdag 25. juli Salget starter kl 10 og auksjonen begynner kl 11. Den varer ofte i over fire timer. En oversikt over noen av auksjonsvarene vises på hjemmesiden: aptacamping.no Det blir også matsalg og utlodning av kaker. Vi antar at det kommer noen tusen mennesker innom, om været blir lagelig. Det er en stor flokk frivillige som kommer til å være i aktivitet, og mange av campinggjestene våre gir på den måten sin støtte til Åpta. Da er de bare å si: Vel møtt på Åpta Misjonssenter lørdag 25. juli misjonstidende 5 - 2015 29 Lyst på tur til høsten? Her er noen av våre høstturer: BIBELFERIE I SYDEN KYPROS Agia Napa 3-17.oktober Oddvar Søvik og Jostein Mulelid KYPROS Fig Tree Bay 26.sept-10.okt Klaus Muff, Marta Veivåg, Sissel Stokset KRETA Kalives 19.sept-3.okt Marit Stokken, Irene Alnes, Rangar Ringvoll KRETA Rethymnon 12-26. sept. VINTER & VÅR 2015 Jens Petter Jørgensen, Hilde Gjengedal, ino Longva TorGudrun GRAN CANARIA Puerto Rico 24.okt-7.nov Helge Hansen og Wenche Lunde 7 turer! Opplev Likkledet i Torino Med Bibel i Syden Minner for livet ISRAEL ISRAEL PÅ LANGS 3-12. sept. Leiv Roalt Thu og Ernst Baasland SREISER ISRAEL OPPLEVELSE BIBELFERIE I SYDEN 26.Sept.-6. okt. RUNDREISE OG LØVHYTTEFEST KRISTEN BUSSFERIE Bjørg og Harry Wiig-Andersen, Vigleik Brekke FAMILIETUR 26.sept-6.okt Team Sulebakk ISRAEL OG VESTBREDDEN 12-24.okt Lars Arne Markhus og Trond Johansen VANDRING I JESU FOTSPOR 6-17. okt. Arne Rein Dahl og Ståle Halsne ISRAEL MED LANDBRUK I FOKUS 6-17.okt. Odd C Stenerud og Roald Evensen Opplev påsken i Jerusalem VINTER & VÅR 2015 1 SE HELE VÅRT TILBUD PÅ WWW.Si-REISER.NO 30 misjonstidende 5 - 2015 6 7 9 3 I N N VI K Hotellet ”med fjorden i hagen” Badestampar, badestrand, sandvolleyballbane. Du kan slappe av her, ta fotturar i fjellet, eller ta dagsturar til kjende turistmål i området, som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp. Rom med fin utsikt, heimelaga mat. Gode prisar. Kontakt oss for prisar og bestilling: Innvik Fjordhotell Misjonsheimen AS, 6793 Innvik Tlf: 57 87 49 90 - [email protected] Fax: 57 87 49 99 - www.innvikfjordhotell.no misjonstidende 5 - 2015 31 32 misjonstidende 5 - 2015 misjonstidende 5 - 2015 33 RUNDTUREN Marit Mjølsneset, redaksjonssekretær Hei! Takk for laget det siste halve året. Tida har kome for å ynskje vår faste og erfarne redaksjonssekretær Marit Rødland velkomen tilbake i neste nummer av Misjonstidende. Tida har gått fort, og tilbake sit eg; litt klokare, og med ein endå større respekt for alt det flotte arbeidet som blir gjort rundt om i verda av alle NMS sine medhjelparar, løna eller ikkje. For ein gjeng! I nummer to av Misjonstidende i år spurte me om «vi i NMS er for beskjedne»? Eg trur svaret er ja. Det trur også Solveig Madland Meberg i Gustava Kiellands kvinneforeining. Ho sendte oss eit langt brev som svar på spørsmålet, og fortalte om historia til den 175 år gamle foreininga. Me NMS’arar har ei lang historie å vera stolte av. Like stolte kan me vera av kor framtidsretta og oppdatert organisasjonen er på misjons- og bistandsarbeid. Med fokus på berekraft og lokal kompetanse skjer det livsforvandlande arbeid kvar dag i prosjekta våre, gjort mogeleg av alle trufaste gjevarar. Takk for di uvurderlege støtte som hjelpar, gjevar og abonnent. Saman kan me trygt vera stolte. Og du; God sommar! Verdens eldste(?) kvinneforening fyller år r Siste foreningsmøte før sommeren. Fra venstre Signe Håland, Solveig Madland Meberg, Torhild Vidringstad, Anne Maria Vegge, Hilldur Tesaker og Birgit Moseid. I år feirer Gustava Kiellands kvinneforening 175-årsjubileum. Den ble stiftet i Lyngdal 13. november 1840, to år før NMS ble stiftet. Foreningsmedlem Solveig Madland Meberg kan fortelle at med unntak av et par år under krigen har foreningen vært aktiv i alle disse årene. I dag er det bare sju medlemmer. Likevel klarte de ved hjelp av den årlige høstbasaren å sende hele 80 000 kroner til NMS i 2014. Meberg forklarer at navnet på foreningen ikke er tilfeldig, og at det forplikter. Foreningen ble nemlig stiftet av «Kvinneforeningens mor», Gustava Kielland, og var starten på den første og største organiseringen av kvinner i Norge; misjonskvinneforeningsbevegelsen. Noen hevder det allerede fantes to-tre slike foreninger andre steder, men at Gustava leverte det viktigste bidraget til danningen av bevegelsen rår det ingen tvil om. Da Gustava Kielland stiftet sin forening, var et selvstendig organisert kvinneinitiativ i høyeste grad kontroversielt. Men bevegelsen utviklet seg til å bli et samlingssted for kvinner i alle aldre, fra alle samfunnslag, i by og bygd. Vi i Misjonstidende ønsker til lykke med dagen til Gustava Kiellands kvinneforening, og håper den får feire mange flere jubileer. Tekst: Marit Mjølsneset Foto: Sverre Jakobsen Avsluttar etter 70 år med barneforeining Som niåring starta Bertha Låtveit si eiga barneforening. I år; 70 år seinare fekk Nedre Grødem barneklubb ei verdig avslutning, på den 70. basaren til inntekt til NMS. – Det var fire medlemmar att, men eg klara ikkje å drive klubben lenger på grunn av helsa. Men eg kjem til å sakne det, seier ildsjela sjølv. Med ein alder på 79 og nesten like mange år med barneforening og basarar på samvitet, må ein kunne seie at Bertha har gjort sin del, og meir til. Og engasjementet for misjonen er ikkje over for Berthas del. Kvinneforeininga som ho starta for 55 år sidan planlegg ho nemleg å halde fram i. Tekst: Marit Mjølsneset 34 misjonstidende 5 - 2015 r Bertha Låtveit Foto: Evy Torunn Nyvoll Rettingar r Trygve Sandvik og Sverre Jekteberg I Misjonstidende nummer tre sneik det seg dessverre inn ein del feil. Inger og Jostein Nesvåg reiste tilbake til Sør Afrika for volontørteneste, ikkje Brasil. «Antsirabe-stedet med mye salt» var skriven av Lars-Gøran Schellenberg Strømhaug. Teksten som hadde «Glimt frå Mali» som topptekst var eigentleg frå Madagaskar. Regionleiar Evy Torunn heiter Nyvoll til etternamn. Påskedagar på Himmel & Hav Ein stad mellom himmel og jord Frå onsdag i påskeveka til påskeaftan var leirplassen på Sola fylt av ein lyttande forsamling kring emnet: «Se vi går opp til Jerusalem». Dag for dag tok Per Tjøstheim oss med i tankane til påskedramaet i Jerusalem. Systematisk og klårt vart bibelstoffet lagt fram slik at me kunne sukka: «Takk Jesus!». Tjøstheim hadde også leita fram mange songar og salmar som streka under innhaldet i bibeltekstane. Mellom bibeltimane var det mange som tok seg turar langs stranda. Kapellet var ope, og tida vart også nytta til stille stunder og ettertanke der. Skjertorsdag kveld hadde Laila og Rivo Razakandrina med seg ein herleg gjeng med gassarar. Laila intervjua og tolka levande om glede og takk for frelsa gassarane hadde fått tatt imot. Dei framførte og fleire songar med jubel – slik gassarar verkeleg kan! Torsdag kveld slutta med samling kring nattverdsbordet. I heile juli månad vil NMS-Bjørgvin, saman med Kinn sokneråd og Sunnivafellesskapet, halde opa kyrkje på øya Kinn ytst i Florø skjærgården. Folk har meldt seg til å vere vertskap og ta ansvar for å leie daglege tidebøner og til å bu på øya nokre dagar. Vi i NMS går saman med kyrkja i Kinn for å styrke det åndelege nærveret der. Dette er ei lokalkyrkje som i mange år har støtta NMS sitt misjonsarbeid i Kamerun. No vil vi «gå eit stykke veg» saman med dei for å skape glede og fornying både kring misjonsengasjementet og vår eiga tru lokalt her i Sunnfjord og i Norge. På øya har turistforeininga (DNT) ei hytte for overnatting, så det er mogeleg å kome både på dagstur og overnattingstur. Velkomen til bøn, fellesskap og ro midt i den storslåtte naturen her ytst mot storhavet. Sjå www.sunnivaleia.no for meir info. Tekst: Jens Tveit Foto: Solveig Lunde Jekteberg Tekst: Ingvald Andersen Frøyen Hjem- og Utreiser Else S. og Helge F. Vatne kom til Norge fra Mali 10. juni etter avsluttet tjeneste. Nora og Magnus Nesje Vatne reiser fra Madagaskar 8. juli etter endt engasjement som støttelærere. Rasmus Bach Ottosen reiser fra Madagaskar 14. juli etter endt periode. Lise Tørnby og Dieudonne Vakote Yama med ett barn reiser til Madagaskar 22. aug. for misjonærtjeneste. Alfhild Steinsbø Hauglid reiser ut 23. aug. til Thailand for misjonærtjeneste. Til minne og gratulasjonar Redaksjonen har avgjort å kutte spaltene «til minne» og «gratulasjonar» i Misjonstidende. Dette har fleire grunnar. Etter at talet på nummer vart redusert til sju ordinære utgåver i året, merkast det godt at det er mindre spalteplass enn før. Færre utgåver fører også til lengre tid mellom kvart nummer. Dei fleste får i dag sannsynlegvis denne informasjonen gjennom andre kanalar som sosiale medier, aviser og internett før dei ser det i Misjonstidende. Me meiner spalteplassen og tida som går med til å lage spaltene kan utnyttast på betre måtar til fordel for deg som lesar. Frode Brügger Sætre reiser ut fra Bergen 22. aug. for ny periode i Mali. Redaksjonen misjonstidende 5 - 2015 35 e kreativ gjenbruk 1 2 3 4 Tekst & foto: Marit Mjølsneset Frå kaffiskål til ljosestake Kanskje du har knusa ein kopp ein gong i tida og ikkje veit kva du skal gjera med skåla som høyrer til? Viss ikkje er det flust av einsame kaffiskåler på NMS Gjenbruksbutikkar i det ganske land. Billig, miljøvenleg, og du støttar misjonen samstundes! 1. Du treng: Lita kaffiskål, sterkt lim og ljoshaldar (fåas på hobbybutikk). 2. Påfør lim på undersida av ljoshaldaren. 3. Påfør lim midt på skåla og plasser ljoshaldaren på. Legg gjerne noko oppå for å halde dei to delane i klem medan limet tørkar. 4. Vips; ny og miljøvenleg ljosestake, særskilt viss du brukar NMS-ljos frå Knausen ljosstøyperi, i! Lukke til 36 misjonstidende 5 - 2015 GJENBRUKSSIDENE Endelig i Follo Klokkespillet i Bodø Domkirke spilte «Din rikssak Jesus være skal»ut over byen i anledning åpningen av den første gjenbruksbutikken til NMS i NordNorge. En stor dag! Ville det komme folk? Ville noen handle? Ville de besøkende like forretningen? Bekymringene viste seg å være ubegrunnede. Før åpningen var det kø utenfor. Mange var spente på utvalget av de mange små og store skatter som ventet på å bli kjøpt. Stolt biskop Biskop Tor B. Jørgensen var til stede og holdt åpningstale. – Gratulerer NMS. Gratulerer Bodø. Første misjonsgjenbruksbutikk i Nord-Norge. Personlig er jeg også litt stolt. Gjenbruksbutikker startet i min tid som generalsekretær i NMS. Håper dette kan bli et godt kjøpe- og møtested for folk midt i Bodø sentrum, sa en engasjert biskop. Kundestrømmen fortsetter De frivillige butikkmedarbeiderne gleder seg over at det kom så mange kunder første dagen, og at trenden bare har fortsatt. Det er positivt for Bodø å ha fått en gjenbruksbutikk midt i sentrum av byen. Det blir lagt stor vekt på viktigheten av Misjon, Møteplass og Miljø ved siden av butikkdriften. De har fått egne møbler til Møteplassen, og her er det rom for å ta en kaffe og slå av en prat. Endelig, etter mange ukers arbeid, var dagen kommet. 20-30 personer hadde vært i sving i lange tider for å ha butikken klar til åpningsdagen. De fleste frivillige hadde nok noen sommerfugler i magen. Men når leder av butikken, Arnhild Fossum, åpnet dørene stod 50-60 kunder klare utenfor. Selveste ordføreren i Ski, Anne Kristine Linnestad, fikk æren av å klippe over den røde snoren. Etterpå takket butikkleder Fossum alle som hadde bidratt til etablering av butikken. – Det har vært mange oppgaver som skulle løses, men for det meste har det vært moro takket være gode medarbeidere, kunne hun fortelle. Mange lovord Gjenbrukskonsulent Hildegunn Lofthus Berntsen og regionleder Magne Mjærum takket og ønsket lykke til fra NMS. Så slapp kundene til. Det ble noen trivelige timer. Folk satte seg ned, pratet, kikket på varene og handlet. Og ikke minst; mange hadde lovord om hvor delikat og pen butikken var blitt. Møteplass og inntektskilde Gjenbrukskonsulent Berntsen er også strålende fornøyd med frivillighetsarbeidet som er lagt ned i butikken i Follo. – Med en omsetning på over 17 000 kroner på åpningsdagen, viser det at det er marked for gjenbruksbutikk i området. Dette blir en flott møteplass og en god inntektskilde for NMS. misjon Stor frivillig innsats Else Lindeløv er kontaktperson og primus motor for gjenbruksbutikken i Bodø. Med god hjelp fra de mange frivillige, ble butikken ferdig til åpningsdagen. Varer har strømmet på, og det fortsetter de å gjøre den dag i dag, noe det settes stor pris på. Tekst: Kari Opsahl Pihl Foto: Kenneth Davidhaugen møteplass Tekst: Hildegunn Lofthus Berntsen og Turid Øyre Øygard Foto: Rita Jakobsen miljø Nord-Norges første misjonstidende 5 - 2015 37 GLIMT FRA ENGLAND The Gathering – hvor ungdom samles Mange engelske ungdommer, spesielt i Nord-England, har liten kjennskap til kristendommen. Andreas Granerud og Jorunn Kjelle Granerud er godt i gang med misjonsarbeid blant ungdom i byen Penrith. Nå har vi vært her i over et halvt år og vi synes at vi er i gang med mye spennende. Den nye kaféen, «The Gathering», er åpnet, og vi skal være med og utvikle den videre. I kaféen skal vi ha kafékirke for ungdom på lørdagskveldene, noe som blir veldig spennende. Mange av ungdommene som kommer på «The Gathering», kjenner vi fra ulike cellegrupper vi er involvert i. Vi håper at lørdagene kan bli en slags storsamling der de unge Navn: Marieke Elisabeth B. Rode-Christoffersen Alder: 39 Hvor lenge har du vært i Kina: 13 år, men sju år som misjonær for NMS 38 misjonstidende 5 - 2015 kan få møte kristne fra de andre cellegruppene, og hvor de kan invitere med seg venner slik at vi kan bli enda flere. Vi har startet opp møter hver lørdag med fokus på ungdommer. Først møtes vi for å gjøre noe sosialt sammen, det vil si å se en film, spille spill eller gå på tur sammen. Etterpå samles vi til møte med lovsang og undervisning. Ungdommene får også tid til å stille spørsmål. De lurer på så mye om Gud, Jesus og kristendom, så vi får virkelig prøvd oss på å svare. Noen ganger er det greit å si at «dette lurer vi også på». Forrige lørdag sa en av guttene at han ville bli frelst og følge Jesus. For en fantastisk glede for oss alle! Det var virkelig en dag der vi gledet oss over å være NMS-misjonærer i England. Ellers er Jorunn med på «Lunch Club» på en ungdomsskole i byen hver onsdag. Her får de dele tro med ungdommene. Hun er også leder for en ungdomsklubb og en cellegruppe for jenter. Jeg er med på en ungdomsgruppe i en landsby annenhver uke og er i ferd med å starte opp en ungdomsalfagruppe der vi også skal spille fotball i håp om at det vil trekke ungdom til alfakurs-delen . Dette er litt av det vi holder på med. Vær gjerne med å be for oss. Vi trenger støtte i bønn. Tekst: Andreas Granerud Foto: NMS-info BLI KJENT MED EN MISJONÆR 1) Hvorfor valgte du å bli misjonær? Fordi jeg opplever at Gud har kalt meg til å hjelpe fattige og vise Guds kjærlighet. GLIMT FRA LAOS Bomber og bygging Jeg er på tur i Laos igjen og er veldig spent. Dette er først gang jeg skal få være med på bygginhen av et vannprosjekt. Når vi kommer fram til landsbyen Ban Na-Mun er det tid for å grave vannledningen bort til skolen og å støpe vannposter. På skolen skal grøfter for vannledningene graves. Alle de store elevene har fri for å grave, og jeg får også lov til å hjelpe til. Selv om området er klarert av et lokalt bombeteam er det ikke lov å bruke hakkende bevegelser når man graver. Jeg blir fortalt at spaden skal skyves ned i jorda, og treffer den noe må en bare stoppe. Vi må rett å slett stole på at bombeteamet har gjort jobben. Da de i 2006 undersøkte skolegården og området rundt, fant de seks udetonerte bomber hvor elevene hadde lekt i over 30 år. I dag skal vi til kilden og mon- tere de siste koblingene på vanninntaket, sjekke at vannledningen ligger trygt og at skjøter er dratt skikkelig til. Det er regnvær, og leirjorden blir med som en ekstra venn under skoene. Vi rusler et stykke langs veien, og et kaldt grøss går nedover ryggen når vi plutselig oppdager at det ligger tre udetonerte bomber i veikanten med et 1x1 meters varselbånd rundt. Disse ble ikke funnet som en del av prosjektet, men dukket opp da en bonde skulle utvide innkjørselen til jordet. Vi går videre mot kilden og kommer inn til traseen hvor vannledningen er gravd ned. På grunn av omveltningen av jorda har flere næringsstoffer kommet til overflaten og resultert i en synlig ekstra grønn vei. Jeg synes det er et flott bilde på livgivende vann på vei mot landsbyen. Prosjektingeniøren Khun Mai 2) Utenom familie og venner, hva savner du mest fra dine hjemland (England, Nederland og Argentina)? Jellybabies, som er en type vingummi og meieriprodukter. er en flink veileder og tar ikke selv over oppgavene om det blir litt vanskelig. Årets første vannprosjekt er ferdig. 16 hele dagers felles innsats betyr vann til hele landsbyens familier og skolens 819 elever. Byggingen har gått i et upåklagelig tempo, og utfordringer er håndtert på en god måte underveis. På grunn av de geografiske forholdene og behovet for å skaffe nok høyde for å gi godt vanntrykk i vannpostene, måtte sisternen plasseres hele tre kilometer unna landsbyen. Det er alltid spennende når vannet blir skrudd på og man kan glede seg over at vannet er kommet fram til nok en landsby. Tekst & foto: Tor Helge Brandsæther 3) Hva er det mest oppmuntrende du har opplevd den siste tiden? Engasjementet i den kinesiske kirken for diakoni er utrolig oppmuntrende. Det er fint å se at kirken er opptatt av å støtte de som trenger det. Det er over 200 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom i Kina, så behovet er stort! misjonstidende 5 - 2015 39 NYTT FRA INN- OG UTLAND NMS Etiopia - ansvarlig for egen nettinformasjon Kvinners rettigheter er menneskerettigheter Teamet i Etiopia har fått ansvar for deler av NMS sin nettside om arbeidet i Etiopia. I løpet av de siste ukene har det blitt lagt ut nye artikler om Etiopia og om partnerne. I tillegg har prosjektbeskrivelsene blitt oppdatert. Det er vanskelig å fatte de tragediene som ligger bak tallene i en ny spørreundersøkelse med fokus på vold mot kvinner i den arabiske verden. Aldri har det vært enklere å få tak i informasjon - og aldri har behovet for å gjøre informasjon tilgjengelig vært større. NMS tar denne utfordringen på alvor. NMS Etiopia har fått muligheten til å utforme Etiopia-delen av nettsiden til NMS. – Dette arbeidet er viktig fordi vi som sitter her er kilden til informasjonsarbeidet i Norge. Det er flott at vi kan være med å forme bildet som folk har av misjon - og om hva vi egentlig gjør. Dette bildet kan være ganske annerledes enn det som ble formidlet for 50 år siden. Det sier Marit Breen som fungerer som «teknisk redaktør» for Etiopia-delen på nms.no. NMS Etiopia synes arbeidet med informasjon er spennende og viktig. Et resultat av dette engasjementet er det elektroniske nyhetsbladet Ny Blomst som har kommet hvert kvartal siden 2011 og som også kan lastes ned fra nettsidene våre. NMS-info Marokko: 44 prosent av kvinner mellom 15 og 49 år kan ikke lese og skrive. Djibouti: Det finnes ingen lover mot seksuell trakassering og overgrep av kvinner. Somalia: For hver 1000 fødende er det 12 som har dødelig utfall. Sudan: Det er lovhjemmel for å arrestere kvinner som ikke er kledd etter forskriftene. Yemen: En fjerdedel av kvinnene er gift før de fyller 15 år. Irak: Æresdrap gir redusert straff sammenlignet med andre drap. Egypt: Opp til 99,3 prosent av kvinner er utsatt for seksuell trakassering. 27,2 millioner kvinner er kjønnslemlestet. Dette er det høyeste tallet i et enkelt land. Kilde: The Thomsom Reuters stiftelse I NMS er kvinners posisjon i kirke og samfunn et satsingsområde. Derfor er det noen målsettinger vi arbeider spesielt med: Kvinner og menn skal ha de samme rettigheter når det gjelder å uttale seg. De skal behandles med samme grad av verdighet og respekt. Kvinners kapasitet skal vurderes som like verdifull som menns. Kvinner og menn skal ha den samme makt til å ta avgjørelser og den samme makt til å sette i gang tiltak Statistikk sier ikke alt, men det er lett å se at det er et sprik mellom drøm og virkelighet. Likevel gir ikke NMS og samarbeidspartnere i Midtøsten opp. NMS har vært engasjert i arbeid for kvinners rettigheter i dette området lenge, og vi må ha tro og utholdenhet. NMS-info 40 misjonstidende 5 - 2015 ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus Fire høgskoler blir til én Misjonshøgskolen, Høgskolen Betanien, Haraldsplass Diakonale Høgskole og Diakonhjemmet Høgskole er blitt enige om de sentrale spørsmålene og tar sikte på endelig vedtak om fusjon over sommeren. Målet er å skape en ny, kirkelig og verdibasert vitenskapelig høgskole - med høye faglige ambisjoner for utdanning og forskning. Styrene ved de fire høgskolene gjorde tidligere i vinter vedtak om å gå i forhandlinger om fusjon. Anliggendet var å styrke våre bidrag til utdanning, forskning og kunnskapsbasert utvikling med verdibasert og kirkelig profil. Den nye høgskolen skal utdanne kompetente og modige ledere og profesjonsutøvere til tjeneste i helseog sosialsektoren, utdanningssektoren og kirken. Med sine 3500 studenter og 300 ansatte blir den nye høgskolen en stor nasjonal aktør som er synlig og kraftig til stede i tre regioner, gjennom å tilby utdanning, drive forskning og fagutvikling og tilby karrieremuligheter. Det gjenstår noen avklaringer og det kan komme noen justeringer, men i hovedsak er det oppnådd enighet. Forslaget legges fram for styrene før sommeren, med sikte på beslutning etter sommeren. Planleggingen av Sommerfest & Generalforsamling er i gang Målet er et spennende og innholdsrikt arrangement i Stavanger sommeren 2017. I mai ble de fleste i hovedkomitéen samlet til et motiveringsmøte. Lederen er Helge Gaard, prost i Karmøy prosti i Stavanger bispedømme. I tillegg består hovedkomitéen av lederne for de ti underkomitéene samt generalsekretær Jeffrey Huseby, sekretariatsleder Jofrid Vik Hjorteland og regionleder i Stavanger, Evy Torunn Nyvoll. Under møtet ble deltakerne godt informert om hva et så stort arrangement innebærer og oppmuntret til å stå sammen om å gjennomføre et spennende arrangement for NMS og alle dens samarbeidspartnere og støttespillere. Regionleder for NMS Region Øst, Magne Mjærum, kom med mange gode råd og tips for et vellykket samarbeid og arrangement. Til neste møte skal alle lederne av underkomitéene være på plass, medlemmene av hver komité blir utnevnte, og mandatene til hver komité blir avklart. Da kommer arbeidet skikkelig i gang. NMS-info MHS-info. Foto: Elin Eike Worren misjonstidende 5 - 2015 41 NMS U-sidene Sammen er vi sterke En lørdag i november troppet flere titalls barn og unge opp på kirketrappen til Berg menighet utenfor Larvik. De skulle være med på den første bo-hjemmeleiren i menigheten. Tekst & foto: Kristin Aker Ute på kirketrappen sto det voksne og ønsket barna velkommen. De ble møtt med hyggelige smil, en etter en. Deretter bar det inn i kirkerommet for å komme i gang. Flere av barna var så spente at de nesten ikke kunne sitte stille. Derfor startet hele bo-hjemmeleiren med å leke for å roe eventuelle sommerfugler, men også for å bli kjent med hverandre. I samarbeid med NMS-frivillige og NMS U skulle de i løpet av helgen lage det som etter hvert ble et eksempel til etterfølgelse for flere menigheter i regionen. Barna på Madagaskar Etter at alle hadde fått lekt fra seg, var det tid for litt misjonshistorie. Barna fikk da høre om den aller første misjonæren som reiste ut for NMS. Hans Screuder het han, og det var en spennende historie 42 misjonstidende 5 - 2015 om en modig og tålmodig mann som i 1843 reiste til Zululand, (det som i dag heter Sør-Afrika) for å være misjonær. Etter dette lærte deltakerne hva menigheten er med på å støtte av arbeid på Madagaskar, og de ble oppriktig nysgjerrige på hvordan barna på Madagaskar har det. Trommekurs Så var det tid for god mat som de frivillige i menigheten vartet opp med. Deretter skulle alle røre litt på seg igjen. Ungdommer fra menigheten og de frivillige i NMS hadde nemlig satt opp ulike stasjoner som barna kunne velge mellom. Blant aktivitete- Det var en sliten, men fornøyd gjeng som dro hjem med en forventning til det som skulle skje neste dag. r Øverst: Vi starter alltid med en samling som «rister oss sammen», her leker vi. r Nede t.v.: Alle barna var med på å lage misjonstivoli der vi samlet inn penger til barn på Madagaskar. r Nede t.h.: Alle laget hver sin skoleveske som ble dekorert med flagg. De ble kjempefine og ble brukt under inngangsprosesjonen på gudstjenesten. ne var trommekurs, baking av bananmuffins, forberedelse av misjonstivoliet, forberedelse av gudstjenesten sammen med presten eller å lage ulike ting som skulle selges under kirkekaffen til inntekt for prosjektet på Madagaskar som de hadde hørt om tidligere på dagen. Lørdagen ebbet ut, og det var en sliten, men fornøyd gjeng som dro hjem med en forventning til det som skulle skje neste dag. om misjon på vanlige leirer også, men jeg har aldri gjennomført noe som har hatt så stort fokus på et misjonsprosjekt som denne helgen. Det ble bekreftet for meg da jeg kom tilbake til menigheten på besøk i en barnegruppe i mars. Trosopplæreren spurte barna om de husket meg. Ei jente rekte ivrig opp hånda og sa: «Det var du som lærte oss så masse om Madagaskar». Engasjerte store og små Alle gode ting er tre Gudstjenesten ble av og for barna og deres familier, og det ble stort fokus på menighetens misjonsprosjekt. Etterpå var det klart for kirkekaffe med aktivitetene som barna hadde planlagt dagen før. I tillegg var det salg av tingene barna hadde laget, samtidig som menigheten hadde skaffet gevinster slik at det også ble utlodning. Det ble samlet inn mange penger til prosjektet i løpet av noen få søndagstimer. Store og små var engasjerte, og alle kunne vandre glade og fornøyde ut kirkedøren etter to dager med mye moro. Det er positivt at dette er ikke noe vi i NMS U arrangerer alene. Det er et samarbeidsprosjekt mellom de frivillige i NMS, NMS U og menigheten. En veldig fin trio. Vi har vært tydelige på at dette er noe vi ønsker å gjøre sammen. På den måten drar vi nytte av, og utfyller hverandre på en god måte. Nå har vi nettopp gjort en avtale med Tjølling menighet om å ha bo-hjemmeleir der i høst. Jeg gleder meg og har stor tro på at dette blir en viktig og god arbeidsform ovenfor menigheter i vårt område. Trosopplæreren spurte barna om de husket meg. Ei jente rekte ivrig opp hånda og sa: «Det var du som lærte oss så masse om Madagaskar». Misjonsfokus Jeg har arrangert mange leirer gjennom de årene jeg har vært ansatt i NMS U. Vi har mye misjonstidende 5 - 2015 43 Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger misjon tidende s Møt «hele» verden gjennom JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år Studenttilbud - kroner 195,- pr. år Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected] navn: adresse: postnr/sted: telefon: e-post: abonnementet er en gave, send regningen til: navn: adresse: postnr/sted: telefon: e-post: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp mt 5-2015 Aktuelt om det som betyr noe
© Copyright 2024