Trendrapport2015 - Skan
TR E N D R APPORT 2015 KRIMINALITETSUTVIKLINGEN i HANDELSNÆRINGEN U TA R B E I D E T F O R S K A N - K O N T R O L L A V A N A LY S E - O G RÅDGIVNINGSSELSKAPET PROCOPE Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ........................................................................................................................2 Skan-kontroll – kort historikk .....................................................................................................3 Trendrapport 2015 ..........................................................................................................................3 Oppsummering ..................................................................................................................................4 Metode ..................................................................................................................................................5 Fakta og trender i handelsnæringen .........................................................................................6 Søndagsåpne butikker .......................................................................................................................................... 7 Egne ansatte - en økt trussel? ............................................................................................................................ 8 Kriminalitetsbildet - registrerte saker og trender ..............................................................9 Naskeri og tyverier .................................................................................................................................. 10 Når skjer de fleste sakene? ............................................................................................................................... 11 Hvem er gjerningspersonene? ........................................................................................................................ 12 Ran ................................................................................................................................................................. 14 Innbrudd ..................................................................................................................................................... 15 Vinningskriminelle grupperinger ...................................................................................................... 16 Utro tjenere ................................................................................................................................................ 17 Ledere som stjeler ................................................................................................................................................ 18 Medarbeidere som stjeler ................................................................................................................................. 19 Bedragerier og svindel ........................................................................................................................... 20 Piratkopierte varer ................................................................................................................................. 20 Heleri ............................................................................................................................................................ 21 2 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Skan-kontroll – kort historikk Skan-kontroll ble etablert i 1974. Selskapet har utviklet seg til å bli Norges ledende vakt – og sikkerhetsselskap innenfor forebygging og avdekking av svinn i varehandelen. Selskapet hadde 383 ansatte og omsatte for 158 millioner kroner i 2014. Selskapet har 6500 registrerte forretninger som kunder. De aller fleste tilhører en kjede eller profilhus. De fleste større kjedene i varehandelen er i dag kunder av Skan-kontroll 1. Trendrapport 2015 I 2009 utarbeidet Skan-kontroll sin første trendrapport, vinningskriminalitet mot handelsnæringen (Trendrapport 2009/2010). Rapporten ble godt mottatt hos kundene og samarbeidspartnere. Vi er derfor svært fornøyd med å presentere trendrapport 2015. Den vil i stor grad fokusere på de fremtidige kriminalitetsutfordringene for handelsnæringen slik vi vurderer dem. Våre analyser vil derfor kunne fravike fra andre samfunnsaktører. Der hvor det er relevant er det benyttet kilder fra andre aktører. Denne rapporten er i første rekke utarbeidet for at våre kunder og samarbeidspartnere skal få et anvendelig beslutningsgrunnlag for sine fremtidige prioriteringer og tiltak. Rapporten kan også bidra til å synliggjøre utfordringer som kan være nyttig for politiet, NHO, Virke og andre aktører som ivaretar handelsnæringen, ansatte og kunder. Trendrapport 2015 er utarbeidet for Skan-kontroll av analyse- og rådgivingsselskapet Procope 2. Arbeidet ble avsluttet 28. april 2015. Jørn Cato Olsen administrerende direktør, Skan-kontroll Roger Stubberud daglig leder, Procope 1 I dagligvarebransjen er alle de største aktørene, bortsett fra Rema 1000, kunder. 2 Procope as er et selskap som leverer ulike typer kriminalitetsanalyser og rådgivning til næringslivet. www.procope.no 3 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Oppsummering Trendrapport 2015 preges av store kontraster. På den ene siden er trusselen knyttet til terror på norsk jord vurdert som høy, på den andre side opplever samfunnet en generell nedgang i den registrerte kriminaliteten. Det har sjelden sett så positivt ut – og samtidig vært så usikkert. Handelsnæringen er som mange andre aktører urolige for å bli utsatt for en terrorhandling som rammer ansatte og kunder. Det overordnede bildet viser at handelsnæringen er inne i en lovende utvikling. Det er både en nedgang i den alvorlige kriminaliteten og en tendens til stabilitet i mengdekriminaliteten. Alvorlig kriminalitet er her definert som ran, innbrudd, svindel og underslag. Dette er saker som vurderes å ha en høy kostnad både menneskelig, materielt og økonomisk. Næringen rammes årlig av et stort antall saker i mengdekategorien naskeri og tyveri. Men selv med en økning i befolkningen, flere butikker og tilreisende til Norge er det tegn til en utflating av denne type saker. Under overflaten er det allikevel en del trender som gir grunn til bekymring - og usikkerhet knyttet til trusselbildet. Det er relativt store ulikheter for hvordan aktørene i bransjen sikrer sine verdier mot interne og eksterne trusler. Dette mangfoldet påvirker trendene, fordi det i stor grad er de aktørene som prioriterer sikkerhet som utvikler kompetansen og har kunnskap om kriminalitetsbildet. Dette gjør at handelsbransjen i dag fremstår som en fragmentert næring, med ulike rutiner for å forebygge og avdekke samt anmelde lovbrudd. Trendene i tiden fremover er delt inn etter interne og eksterne trusler. Lovbrudd som begås av ansatte, ledere, medarbeidere eller leverandører er krevende å avdekke. Det er indikasjoner på at denne typen kriminalitet vil kunne øke i tiden fremover. Årsaken er at stadig flere arbeidstakere, spesielt de yngre, har forbruksgjeld de har problemer med å betale. Utsatte bransjer er de som har en utstrakt bruk av varierende priser og kontantomsetning, eksempelvis skiller bygg– og jernvarebransjen seg negativt ut. De eksterne truslene varierer etter bransje og geografisk plassering. Mest utsatt i omfang er naturlig nok dagligvare og elektrobransjen, men sett i forhold til risiko for alvorlige hendelser har butikker med kostbare og lettomsettelige varer alltid vært attraktive mål. Dette vil ikke endre seg, men fokuset vil antakeligvis kunne dreie seg mot post- og bank i butikk. De har overtatt store deler av kontanthåndteringen i samfunnet, har et lavere sikkerhetsnivå enn post- og banklokaler, samt har åpningstider som gjør de lett tilgjengelige. I tiden fremover er det også viktig å fokusere på hvordan kriminelle vil kunne tilegne seg verdier fra både kunder og butikkene ved bruk av ulike teknologiske metoder. Handelsnæringen er samtidig en arena, aktør eller verktøy for kriminalitet. Dette kan være alt fra terrorfinansiering, falske varer (piratkopier), hvitvasking, organisert kriminalitet, 4 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen arbeidsmarkedskriminalitet til kopiering av kundenes betalingskort eller identitet. Disse faktorene synliggjør betydningen av en kunnskapsstyrt tilnærming for å kunne forebygge og avdekke morgendagens trusler. Metode Trendrapporten baserer seg både på kvantitativ og kvalitativ metode. Tall og statistikk er hentet fra våre 6500 registrerte kunder (forretninger) innenfor dagligvare, elektro, tekstil, sport og jernvare samt annen faghandel. Dette inkluderer også aktører som har ansvar for lager og transport. Selv med et så stort antall kunder vil ikke denne trendrapporten gi et fullstendig bilde av kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen. Til tross for store kjedekunder er det visse geografiske områder hvor kundene er lite representert. Å sammenlikne årstall vil ikke gi et korrekt bilde av den totale utviklingen sett over et lengre tidsrom. Dette er fordi Skan-kontroll har hatt en sterk økning av kunder de siste årene. Men for enkelte bransjer har kundemassen vært stabil over år – noe som gjør den komparative analysen valid og relevant. Våre tall vil naturlig nok fravike fra andre offentlige kilder, eksempelvis fra politiets statistikk (Strasak). De fleste sakene som Skan-kontroll arbeider med blir anmeldt, men det er ulik praksis og individuelle forskjeller hos kundene. Rapporten baserer seg også på samtaler og intervjuer med interne og eksterne samarbeidspartnere. Internt har spesielt analyse – og spesialtjenesteavdelingen bidratt med erfaring og kunnskap. I tillegg har det blitt gjennomført samtaler med ressurspersoner fra både handelsnæringen og politiet. Alle casene i rapporten er hentet fra reelle saker. Alle navn og andre kjennetegn er fjernet. 5 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Fakta og trender i handelsnæringen Tall fra SSB (statistisk sentralbyrå) viser at dagligvarebransjen står for 33% av omsetningen i detaljhandelen i Norge. Detaljhandelsbedriftene omsatte for 1,7% mer i 2014 enn i 2013. Den største aktøren i varehandelen i Norge er dagligvare/kiosk med 42% av omsetningen. Når det gjelder faghandel er klesbransjen størst (8%), fulgt av byggevarer (6%), møbel (5%), elektro (4%) og sport (4%) 3. Den årlige gjennomsnittsveksten har mellom 2008 og 2013 vært på 3% i snitt. Sport og kosmetikk har hatt en høyere omsetningsvekst, mens elektro, sko og byggevare har hatt en lavere vekst 4. Varehandelen er en betydelig bransje som sysselsatte 368 307 personer i 2013. Dette fordelt på 50 695 foretak (kilde SSB). Varehandelen har de siste årene blitt forsterket med konsentrasjoner av større varehus. I tillegg har enkelte bransjer som møbelbransjen og byggevare hatt en nedgang av butikker, mens i den andre enden har apotek hatt en stor etableringsvekst. Trender i varehandelen er sterkt knyttet til nasjonale og internasjonale sosioøkonomiske faktorer. I tillegg er bransjen som mange andre påvirket av økt handel på nett og ikke minst politiske beslutninger. Spesielt vil konsekvensene av en eventuell åpning for søndagsåpne butikker bli mer utfyllende beskrevet. Følgende trender vil kunne påvirke varehandelen i årene fremover: o Generell lavkonjunktur i verdensøkonomien vil gi lavere vekst o Lav/ingen reallønnsvekst o Lav rente vil gi økt etterspørsel etter varer og tjenester. Økt renter vil derimot bidra til en lavere vekst og mindre handel. o Vedvarende befolkningsøkning = økt vekst o Økt eldrebefolkning = påvirke forbruket og varetyper o Søndagsåpent = kostnader eller inntekt? o Økt netthandel – konsekvenser o Økt reising = stadig økt andel av varehandel i utlandet vil vedvare? 3 4 Kvarud analyse 2013 Virkes konjukturbarometer 2014 6 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Søndagsåpne butikker Det er fortsatt uvisst om det blir et politisk flertall for Regjeringens forslag om søndagsåpne butikker. Motstanden er stor fra bransjen selv, opposisjonspartiene, partene i arbeidslivet, frivillige organisasjoner og miljøbevegelsen. Undersøkelser har også vist at det er et flertall blant befolkningen mot søndagsåpne butikker. Blant annet viser en undersøkelse fra desember 2014, foretatt av Sentio for Klassekampen, var hele 62% av befolkningen negative til forslaget 5. Våre naboland Danmark og Sverige har ulike erfaringer med å ha søndagsåpne butikker. I Danmark ble det mulig å holde søndagsåpent fra oktober i 2012, mens i Sverige har det vært søndagsåpent i over 40 år. I Danmark som er mest relevant å sammenlikne seg med, har erfaringene vært entydig. En betydelig nedgang i antall nærbutikker og en økt etablering av kjedetilknyttede lavprisbutikker. Omsetningen har derimot ikke økt. Kjøpemønsteret i Danmark har også endret karakter, flere handler på søndagene og færre på mandag og tirsdager. For handelsstanden har lovendringen skapt en splittelse mellom kjedebutikkene og de selvstendige kjøpmennene som ikke ønsker å holde åpent på søndagene. En undersøkelse fra FAFO har analysert hvor mange i varehandelen som blir eksponert for søndagsarbeid i varehandelen 6. Den viser at 199 000 ansatte vil bli berørt. For engrosleddet vil 30 000 av 108 000 sysselsatte måtte arbeide på søndager. I tillegg vil 13 000 frisører, 10 000 på cafeer og restauranter, 15 000 i næringsmiddelindustrien, 4 000 vektere og 3 000 renholdere måtte arbeide på søndagene. Det er ikke gjort noen konsekvensanalyse av hvordan søndagsåpne butikker vil kunne påvirke trusselbildet for varehandelen. Men det er åpenbart at faktorer som økt tilgjengelighet, økt kontantbeholdning og minimumsbemanning bidrar til å øke sårbarheten og risikoen for å bli utsatt for kriminalitet. I tillegg er det kjent at mange andre etater også har mindre bemanning på søndagene enn andre dager i uken, inkludert politiet og sikkerhetsselskapene. Tradisjonelt har søndagene vært preget av færre hendelser enn andre dager i uken. Det er mulig at dette vil endre seg, men i hvor stor grad og på hvilke måter er usikkert. Søndagsåpne butikker vil kunne øke sårbarheten og risikoen for kriminalitet. Høy kontantbeholdning, minimumsbemanning og økt tilgjengelighet er faktorer som vil endre trusselbildet. 5 6 http://www.klassekampen.no/article/20141227/ARTICLE/141229970 http://www.fafo.no/images/pub/lysark/150227bjo.pdf 7 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Egne ansatte - en økt trussel? Med nesten 370 000 personer ansatt er det en stor andel av befolkningen som arbeider i varehandelen. At det forekommer utro tjenere, både blant butikksjefer og medarbeidere er ikke en ny trend. Men det er en økt bekymring fra flere respondenter i denne rapporten over en utvikling hvor stadig flere unge går inn i arbeidslivet med stor gjeld. Ulike sikkerhetssjefer fra forskjellige bransjer melder om en økning av lønnstrekk hos ansatte på grunn av dyre forbrukslån. Lån som ofte har blitt benyttet til å kjøpe eksklusive merkeklær, mobiltelefoner og vesker. For noen har lånene blitt så høye at de har gått til inkasso. Det er derfor en uro i bransjen for at et høyt forbruk kan utløse økt svinn og internsaker i tiden fremover. Enkelte kjeder har merket flere saker hvor dårlig økonomistyring har vært en medvirkende årsak til de straffbare forholdene. “Siden mai hadde NN fått høye påleggstrekk på lønnen sin. Banken hadde trukket kr. 18 000 per måned fra hans lønn da han ikke hadde betalt avdrag på kredittkortet. Etter påleggstrekket hadde han 13000 kroner til å betale faste utgifter. NN fortalte at han ikke hadde sett noen annen utvei enn å tilegne seg kontanter fra bedriften. Han hadde i starten tenkt at det var mulig å tilbakebetale beløpet, men innså etterhvert at dette ville bli vanskelig. Pengene ble tatt fra vekselbeholdningen som ble oppbevart i safen. Beløpet anslo han å utgjøre ca. 200 000 kroner”. Utviklingen støttes av tall fra blant annet Finans Norges husholdningsundersøkelse fra høsten 2013. Den viste at én av fire unge under 30 år har problemer med å betale regningene sine. Samtidig har 28.315 unge mellom 18 og 26 år en eller flere betalingsanmerkninger, viser inkassotall innsamlet fra Bisnode. Bak hver anmerkning ligger en gjeld på 10.790 kroner i snitt. En undersøkelse fra Nordea viser at norske unge er kjappere ute med kredittkort enn i Sverige og Danmark 7. Hele 28 prosent i aldersgruppen 22-25 år har forbrukslån, mens hele 30 prosent i aldersgruppen 26-29 år har forbrukslån. 7 http://e24.no/privat/norsk-ungdom-er-gjeldsverstinger/22599418 8 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Tabell 1. Tabellen viser andel som har forbrukslån etter aldersgruppe og land (kilde Nordea, 2013) ”Norsk ungdom er gjeldsverstinger” uttalte Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea om utviklingen. Videre beskriver hun økt bekymring fra banken om en kultur hvor mange ser på forbrukslån som helt naturlig og normalt. En økende andel av dagens unge arbeidstakere har forbrukslån og kredittkortgjeld. Dette merkes særlig på økt bruk av påleggstrekk hos ansatte. Det er indikasjoner på at flere av personalsakene har direkte sammenheng med den ansattes økonomiske problemer på grunn et for høyt forbruk. En høyere rente vil kunne medføre en økning av interne underslag. Kriminalitetsbildet - registrerte saker og trender Kriminaliteten i handelsnæringen skjer ikke tilfeldig, men påvirkes av ulike indikatorer. De mest gjennomgripende er beliggenhet, bransje, kunnskap og intern kultur. Det er en kjensgjerning at en butikk i Oslo sentrum med lettomsettelige varer, uten kunnskap om kriminalitetsbildet, mangelfull opplæring om interne regler og rutiner, lavt sikkerhetsnivå – vil ha høy risiko for å bli utsatt for kriminalitet. I andre enden av skalaen er butikken som ligger i en småby med høy sosial kontroll, faste ansatte og kunder. 9 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Fysiske sikringstiltak, kameraer og lukkede betalingssystemer er blitt en vanlig del av sikkerheten, men det mangler ofte tilsvarende investering i kunnskap om hva som utløser kriminaliteten. Det kan eksempelvis være kompetanse hos egne ansatte om moduser og trender, plassering av varer, interne rutiner eller butikkens utforming. I tiden fremover er det viktig at kjedene og de selvstendige butikkene unngår å bli en arena eller et verktøy for alvorlig kriminalitet. Spesielt gjelder det å få verifisert at varene som kjøpes inn er produsert uten bruk av illegal arbeidskraft og inneholder rett kvantitet og kvalitet. I en del land er det kriminelle nettverk som leverer ulike type varer til både det legale og illegale markedet. 8 I tillegg er det i dag mange typer tjenester som kan utnyttes av kriminelle til å svindle andre enn butikken selv, eksempelvis gjennom identitetstyveri, pin-kode snapping og skimming. Butikker med stor kontantomsetning kan også bli utnyttet for å hvitvaske straffbart utbytte. En vanlig modus for kriminelle er å investere i oppussing og bygging av hus, hytter eller næringslokaler – for deretter å selge med gevinst. Materialer og håndverkertjenestene blir da betalt med illegale midler. Naskeri og tyverier Naskeri og tyverier er de desidert mest utbredte lovbruddene som rammer handelsnæringen. Selv om enkeltsaker ikke utgjør spesielt høy verdi, kan mange saker påvirker butikkens arbeidsmiljø og økonomiske grunnlag. Det er få butikker som tåler høyt svinn i et stadig tøffere marked. For å skille mellom naskeri og tyveri registreres forholdene slik: • • Naskeri - forhold med en verdi under 2000 kroner. Tyveri - forhold med en verdi over 2000 kroner. Anmeldestallene for naskeri har de siste årene variert mellom 3003 og 5336 saker, men viser tegn til å ha stabilisert seg de siste to årene i overkant av 5300 saker (tabell 2). For tyverier har tallene vært relativt stabile de siste seks årene, med unntak av i fjor. Da var det en klar en økning på hele 23% (122 saker), fra året før (532 til 654 saker). Det er for tidlig å konkludere om dette indikerer en trend, eller om det kan forklares med økt kontrollfrekvens. 8 Les mer om illegal global handel her: http://www.gfintegrity.org 10 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Tabell 2. Antall anmeldelser i perioden 01.01 – 31.12 de siste seks år 6000 5320 5000 4000 3000 3003 3845 3137 4216 Naskeri Tyveri 2000 1000 0 424 2009 5356 470 2010 443 2011 503 2012 532 2013 654 2014 Når skjer de fleste sakene? Naskerier og tyverier skjer som oftest på ukedagene, med en liten topp på tirsdager. Det har derimot skjedd en dreining i 2014. Da ble flere registrert på slutten av uken, fredag og lørdag. De aller fleste tyveri og naskerisaker skjer mellom kl. 12.00 - 19.30 med en absolutt topp mellom kl. 15.30 - 17.30. Dette er den tiden på dagen med flest kunder i butikkene. Tabell 3. Antall registrerte saker, tidspunkt på døgnet. 11 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Fordelt på måned har det også skjedd vesentlige endringer. I 2014 var det flest saker i årets første kvartal, mens i 2013 var antallet saker på sitt høyeste i juli og august. Om dette sammenfaller med et endret reisemønster til de tilreisende vinningskriminelle fra Øst-Europa er usikkert. Tilbakemeldingene fra de operative vekterne er at de nå observerer og anholder utenlandske vinningskriminelle hele året, i motsetning til tidligere år hvor det var store variasjoner i løpet av året. Tabell 4. Antall saker registrert per måned Hvem er gjerningspersonene? Skan-kontroll sin egen analyse av de personene som ble mistenkt/siktet for vinningskriminalitet i 2014 viser at av totalt 4465 personer var 3045 menn (68%) og 1420 kvinner (32%). De fleste var i aldersgruppen 30-39 år. 12 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Tabell 5. Antall saker fordelt på alder og kjønn (2014 tall). Dette er tall som samsvarer med en analyse gjort i Oslo politidistrikt av alle som ble mistenkt/siktet for naskeri og simpelt tyveri fra butikk løpet av 2012 og 1. halvår 2013, fordelt etter kjønn 9. Analysen viste at flertallet av butikktyvene var menn med 71,7%. Gjennomsnittsalderen for alle var på 32,8 år. Ellers viste analysen at kun 4,9% av de som var mistenkt/siktet var under 15 år, mens 8,8% var over 53 år. Det er store regionale og bransjemessige ulikheter i Norge, men undersøkelsen fra Oslo politidistrikt er interessant. Den viser at naskeri og tyveri ikke er ungdomskriminalitet, men en kriminalitetstype med stor aldersmessig spredning. Skan-kontroll har gjort en analyse av gjengangere. Den viser at hele 65% av kvinnene og 63% av mennene hadde begått tilsvarende lovbrudd tidligere. Flere aktører melder om en overrepresentasjon av personer med utenlandsk bakgrunn som gjerningspersoner. Skan-kontroll verken kartlegger eller lagrer slik informasjon, Men det rapporters om at de fleste vinningskriminelle er norske statsborgere. Det er allikevel slik at enkelte bransjer har store utfordringer med utenlandske mobile vinningsnettverk – som stjeler for relativt store summer. At det tas flere av utenlandsk bakgrunn kan derfor komme av det økte fokuset denne type vinningskriminelle har hos både butikkansatte og vektere. 9 Vinningslovbrudd i Oslo 2012/13. Strategisk stab, Oslo politidistrikt 2014 13 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Ran Ranstallene registret hos Skan-kontrolls kunder viser en positiv nedadgående trend. I 2014 ble det registrert 65 ran, en nedgang på 27% fra 2013. Dette er andre året på rad med en så kraftig reduksjon av ran (29% i 2012). De siste fem årene har nedgangen vært på hele 69%. Ran er en kriminalitetstype som er meget belastende for de som blir rammet. For enkelte ansatte kan det innebære at de ikke klarer å gå tilbake på arbeid. I tillegg vil butikker som ranes kunne bli opplevd som et utrygt sted av både ansatte og kunder. Denne følelsen vil kunne påvirke butikkens omdømme og omsetning. Nedgangen i ran er derfor en svært gledelig utviklingen. Ran skjer oftest i helgene og de påfølgende ukedagene mandag og tirsdag. Tidspunktene er enten tidlig på morgenen eller ved stengetid. De aller mest utsatte var butikker med nattåpent. På denne tiden har butikkene lav bemanning, få kunder (færre vitner) og det er enklere å komme seg usett fra gjerningsstedet (ofte mørkt). Aktørene som er mest utsatt for ran er mindre butikker og (stor)kiosker. Dette er butikker som ofte bare har én ansatt på jobb og et lavere sikkerhetsnivå enn større butikker. En vanlig modus er kasseran der gjerningspersonen(e) kommer inn hoveddøren og truer betjeningen til å gi fra seg kontantbeholdningen i kassen – samt lettomsettelige varer som sigaretter, snus, billetter, osv. Flertallet av ranene skjer i Oslo-området. Om denne positive trenden vil vedvare er usikkert. Det som taler for en fortsatt nedgang, er et stadig forhøyet sikkerhetsnivå i næringen, spesielt er lukkede betalingssystemer preventivt. Dette bidrar til at kriminelle muligens vurderer risikoen som for høy i forhold til verdien av mulig utbytte. De vil derfor i tiden fremover velge å bruke mer tid på å planlegge anslag, eksempelvis ved å kartlegge hvilke av de ansatte som har tilgang til kassene og safen. Disse ansatte kan oppleve å bli pekt ut ved selve anslaget, eller i forkant gjennom trusler eller utpressing. Rollen til disse ansatte er i Sverige kalt ”gullnøkkel”. Et annet scenario er anslag, innbrudd, tyveri og ran hvor målet er varer med høy verdi. Det fraktes og oppbevares store verdier hos leverandører, grossister og på lagre i Norge. Eksempelvis gull, klokker, edelstener, vesker, klær, medisiner, data og elektroprodukter, tobakk, snus, vin, sprit, byggevarer, visse matvarer (ost, fisk, kjøtt). Å rane eller stjele containere eller vogntog med ovennevnte varer kan forventes å øke i omfang. Dagligvarebransjen har overtatt en rekke finansielle tjenester fra posten og bankene (Post i Butikk og Bank i Butikk) de senere år. Dette er tjenester som har bidratt til et betydelig økt trusselnivå for å bli utsatt for ran. En høy andel av kontantomsetningen i Norge foregår hos den lokale dagligvarebutikken. Dette inkluderer både innskudd og uttakstjenester, samt mulighet til enkle bankoppdrag (betale regninger). For den enkelte butikk krever dette en viss 14 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen kontantbeholdning i kasse og safe – ofte til dels store summer. De er derfor attraktive mål for ran. Det er i dag få andre, om noen, butikker med tilsvarende sikkerhetsnivå (bemanning, fysisk sikring, åpningstider, beliggenhet) og tilgjengelighet på kontanter i samfunnet. Man kan forvente at disse butikkene vil kunne bli attraktive mål for ran. Innbrudd Det er også en positiv nedadgående trend i antall innbrudd, i alle bransjer. Spesiell stor er reduksjonen i elektrobransjen med en reduksjon på hele 65% (ned fra 17 saker i 2013 til kun 6 saker i 2014). Dagligvarebransjen har også hatt en merkbar reduksjon, fra 44 innbrudd i 2013 til 35 i 2014. Innbruddene har også endret modus. Statistikken fra Skan-kontroll viser at nå skjer det flest innbrudd på fredager, mot helg samt tirsdag og torsdag i 2013. Enda større endringer er det når en sammenlikner hvilken årstid og måned. I 2014 har innbruddene i stor grad flyttet seg til april og mai. I 2013 var det flest saker i juni, september og oktober. Tabell 6. Innbrudd i dagligvare fordelt på måned 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2014 2013 Som vist i tabell 6 er endringene store, selv om det totale volumet av innbrudd er relativt lavt. Årsakene til disse endringene kan i stor grad knyttes til endringene i kriminalitetsbildet, spesielt opp mot de mobile vinningskriminelle. Dette er mer utfyllende beskrevet i rapporten. 15 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Vinningskriminelle grupperinger Varehandelen har siden utvidelsen av EU i 2004 hatt store utfordringer med tilreisende vinningskriminelle grupperinger fra Øst-Europa. Deres tilstedeværelse og til dels meget aktive kriminelle virksomhet har forårsaket et vesentlig høyere sikkerhetsnivå i næringen. I 2014 – ti år etter, ser det ut som denne utviklingen har flatet ut. Færre grupperinger er registrert, noe som gir direkte utslag på vinningsstatistikken. I 2014 identifiserte Skan-kontroll 54 unike grupperinger mot 84 grupperinger året før. I disse 54 grupperingene ble det knyttet 198 ulike personer og 17 kjøretøy. Det ble verifisert identitet på personer i totalt 30 av de 54 grupperingene. Sortert på bransje er det dagligvare og elektro som har størst utfordringer. Nedgangen har derimot vært betydelig større i dagligvarebransjen enn i elektrobransjen – som har flest registrerte anslag av kriminelle grupperinger. Tabell 7. Kriminelle grupperinger fordelt på bransje 35 30 25 20 2014 2013 15 10 5 0 Elektro Dagligvare Sport Tekstil Diverse Denne trenden sammenfaller også med en nedgang i antallet avdekkede lommetyverier. I 2014 ble det avdekket 31 tilfeller, ned fra 37 i 2013. I 2011 ble det derimot registrert hele 61 tilfeller, en fordobling fra i dag. Om det er slik at varehandelen vil få en vedvarende nedgang er usikkert. Det er store økonomiske forskjeller i Europa, men høy arbeidsløshet og fattigdom i en rekke land. I tillegg 16 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen viser statistikken fra eksempelvis Sverige en økning i kriminaliteten på 3% i 2014 – med en økning av bedragerier på 6% og tyverier med 1%. 10 Det er allikevel en del indikatorer som tyder på at investeringene i ulike sikkerhetstiltak har en forebyggende effekt. Selv om det fortsatt er store forskjeller mellom bransjer og kjeder, er næringen samlet sett betydelig mer parat og robust enn noen gang. Spesielt er det etablert gode varslingstjenester. I tillegg spiller den norske topografien en stor rolle. Det er vanskeligere å operere på steder og tider hvor det er vanskelig å skjule seg. Innsatsen til politiet mot disse grupperingene (mvk) gjennom ulike prosjekter, eksempelvis grenseløs (nasjonalt), lommetyveri og boliginnbrudd (Oslo pd) har også hatt en betydelig effekt. De har avdekket og slått ut en rekke nettverk de siste årene – noe som gitt svært positive effekter for hele handelsnæringen. Utro tjenere Den interne trusselen med utro tjenere, ledere og ansatte er noe av det mest krevende å beskytte seg mot. Selv med god internkontroll og regler er det umulig å sikre seg 100 % mot ansatte som bryter den tilliten de er gitt. Det er allikevel mulig å gjøre en utsiling av kandidater ved en ansettelsesprosess. Erfaringsmessig kan det også skje at langtidsansatte opplever endringer i livet som plutselig utløser en straffbar handling. Det er få saker hvor det klart fremstår at enkeltpersoner har tatt seg en stilling for å kunne begå utroskap. Tvert imot skjer dette enten fordi anledningen plutselig åpenbarte seg (impuls), internkontroll og kultur i bedriften var svakt utviklet eller man opplevde endringer i livssituasjonen. Eksempelet nedenfor synliggjør både tankesettet og utviklingen i en underslagssak. ”Underslagene begynte etter en gevinst på kr. 100 000,- på pengespill. Kort tid etter var pengene spilt bort. Jeg skulle bare skaffe mer penger for å vinne tilbake gevinsten. Da begynte jeg å ”låne” penger fra butikkens vekselsbeholdning. Meningen var at dette bare skulle skje en kort stund. I begynnelsen var det beløp i størrelsen 10 000 til 15 000, men det økte da gevinstene uteble. For å skjule underdekningen i vekselbeholdningen måtte jeg ta penger fra oppgjørsposene. Til slutt hadde jeg tatt over 800 000 kroner.” Ansatt leder 10 Brottsforebyggende rådet (BRÅ), anmeldte brott 2014 17 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Skan-kontroll utreder mellom 250-300 underslagssaker hvert år. Det er betydelig flere saker som reelt avdekkes, men flere kjeder og butikker utreder disse internt. Praksis er også ulik om sakene anmeldes eller ikke. De kan også ende opp med avtale mellom partene – hvor arbeidsforholdet avsluttes og det økonomiske tapet tilbakebetales. Underslagsraten er betydelig høyere i Oslo og Akershus enn i resten av landet. Dette begrunnes med en høyere turn-over enn resten av landet. Det kan virke som om stabil arbeidskraft minsker risikoen for intern kriminalitet. Ledere som stjeler Underslag som involverer ledere skiller seg ut fra medarbeidersakene. De er færre i antall, men hver sak utgjør betydelige høyere beløp. I dag utgjør omtrent hver fjerde sak en butikksjef eller person med et overordnet lederansvar. En rekke kjeder belønner lederne og selgere med bonus om de klarer budsjett og andre måltall. Dette kan utgjøre høye beløp i tillegg til fast lønn. For bedriftene er dette incitamenter som virker motiverende og bidrar til økt innsats. Det er derimot flere ledere og selgere som tilvenner seg en livsstil som er basert på disse utbetalingene. Når budsjettet ikke ser ut til å klare målene for bonus, fristes enkelte til å manipulere regnskapet. Vanlig modus er å ”blåse” opp verdien på varebeholdningen eller melde inn fiktive salg. Utredninger i flere saker synliggjør flere utfordringer for næringslivet i forhold til bonusordningene. Spesielt sårbare er unge og relativt uerfarne ledere. De kjøper seg ofte kostbare luksusgjenstander og venner seg til en relativ kostbar livsstil. Når bonusen uteblir blir den personlige økonomien hardt rammet og dette blir den utløsende faktoren for lovbruddet. Det er ikke gjort noen analyse av hvor utbredt dette fenomenet er i handelsnæringen. Skankontroll derimot har de siste årene hatt en rekke saker hvor det er en direkte sammenheng mellom bonus og lovbrudd. Spesielt sårbare er de kjedene hvor ledere og selgere har hatt gode ordninger og vilkårene strammes inn. 18 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Medarbeidere som stjeler Felles for mange av de medarbeidere som blir utredet for utroskap er at de bakenforliggende årsakene relateres til uventede økonomiske utfordringer. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til om økt gjeldsgrad hos den yngre generasjonen ansatte kan medføre en økning av underslag. Det er en økning i saker som utredes av Skan-kontroll hvor den ansatte har påleggstrekk. Ofte utgjør dette trekket en relativ stor andel av månedslønnen. De økonomiske problemene har ofte blitt utløst av kjøp av dyre materielle gjenstander som klær, vesker, klokker, mens andre har forfalte forbrukslån brukt til eksempelvis plastiske operasjoner eller feriereiser. ”NN erkjente at han i 2014 begynte å stjele penger fra arbeidsplassen. Måten han gjorde dette på var at han ikke registrerte kontantsalg fra kunder. Kontantene tok han som oftest når oppgjøret skulle tas ved endt skift. Han innrømmet å ha tilegnet seg totalt 36 000 kroner. Årsaken til underslaget oppgav han var på grunn av økonomiske problemer og at han vurderte det som liten risiko å bli tatt”. Medarbeider i butikk Det er også svært sjelden det avdekkes underslagssaker som bærer preg av å være organisert med flere ansatte involvert. Derimot kan det avdekkes flere saker i samme butikk med ulike gjerningspersoner. Fellesnevneren er da lav internkontroll og en kultur hvor underslag kan tolereres. Ansatte som blir strategisk plassert av kriminelle miljøer i butikker og kjeder for å samle inn informasjon om rutiner og sikkerhetsløsninger er en relevant trussel. Slike innsidere kan medføre stor skade mot bedriften og er vanskelig å avdekke. De kan samle inn informasjon fra egen arbeidsplass, men selve den kriminelle handlingen kan skje på andre tider og steder. Spesielt sårbart er informasjon om betalingsløsninger og sensitive personopplysninger, eksempelvis identitet og kontoopplysninger, adresser, levering og henting av kontanter, postpakker osv. Bruken av eksterne leverandører er også en risiko for handelsnæringen når det gjelder deling og eksponering av sensitive opplysninger. Spesielt høy risiko er det om det er mangelfull kontroll av selskaper som leverer bygg – og anleggstjenester, renhold og transporttjenester. Dette er bransjer hvor det finnes useriøse aktører som utgjøre en betydelig risiko om de får kontrakt om å levere ulike typer varer og tjenester. I den senere tid har det vært avdekket en rekke saker hvor sikkerheten har sviktet når det gjelder kontroll av hva og hvem som leverer eksterne tjenester til både offentlige og private aktører. Det har vist seg at flere leverandører er involvert i arbeidsmarkedskriminalitet, hvor både ledere og ansatte kan knyttes til straffbare handlinger og kriminelle miljøer. Denne utviklingen er utfyllende beskrevet i Kripos sin rapport, ”Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge – en situasjonsbeskrivelse 2014”. 19 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen Bedragerier og svindel Bedrageri og svindel rammer handelsnæringen i en rekke ulike varianter og moduser. De mest utbredte er identitetstyverier, falske rekvisisjoner, fakturabedragerier, vekselsvindel, retursvindel og datosvindler. I takt med den teknologiske utviklingen skjer en stadig større grad av denne svindelen med bruk av teknologi. Selskaper blir hacket, dokumenter forfalsket, betalingsterminaler manipulert (skimmet), kunder ulovlig overvåket (pin-kode snapping) osv. Denne type kriminalitet er i høy grad global. Både aktørene, teknologien og utførelsen er grenseløs. Kopierte kredittkort kan selges og kjøpes på det illegale markedet på nett i lukkede forum. Utfordringen for handelsnæringen er at den generelle lagringstiden på bilde/video kun er 7 dager. Noe som vanskeliggjør muligheten til å fremskaffe bevis i de fleste svindelsakene butikken og ikke minst kundene blir utsatt for. Mange oppdager ikke at deres betalingskort eller identitet har blitt misbrukt før det har gått en viss tid – ofte flere uker. Selv om det er banken (kortselskapet) eller posten som dekker kundens tap, påvirker disse sakene ofte butikkens tillit og omdømme. Spesielt utsatt er medarbeidere som kan bli beskyldt for å ha medvirket til lovbruddet uten å kunne renvaske seg. Piratkopierte varer Piratkopierte varer er i dag blant verdens største illegale næring. Bare markedet for falske medisiner er beregnet til å være fire ganger større enn narkotikamarkedet i verden, 200 milliarder versus 50 milliarder dollar (World Economic forum 2010). Det norske markedet har stor kjøpekraft og det er mye som tyder på at sperrene mot å kjøpe piratkopierte varer er lav. Den seriøse delen av handelsnæringen kan bli utsatt for denne illegale næringen på flere ulike måter. Mest aktuelt er hendelser hvor leverandøren selv er involvert og leverer piratkopierte produkter under dekke av å være originale. En annen, men mer sjelden variant er å bytte ut de leverte originalproduktene med falske. Dette skjer som regel når varene er på engroslager eller under transport. At kriminelle har byttet originalproduktene med falske varer har skjedd i England, hvor kostbare medisiner ble byttet ut med falske produkter uten effekt. 11 For den butikken eller kjeden som videreselger slike varer kan konsekvensene bli enorme – og i verste fall føre til livstruende skader og dødsfall. Europol og Interpol hadde senest i januar 2015 11 http://www.dagensmedisin.no/nyheter/jakter-falske-medisiner-over-hele-verden/ 20 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen en koordinert aksjon i 47 land. Det ble da beslaglagt 2500 tonn falske drikke- og matvarer beregnet for det legale markedet (egg, frukt, tørket frukt, matolje med mer). 12 I Norge finnes det flere importører som selger piratkopierte varer til butikker og på nett. Mest aktuelle kapitalvarer er merkeklær, accessoirer i luksussegmentet (vesker, belter, skjerf), joggesko, supporterutstyr, kosmetikk, barberblader, printerblekk, sigaretter, vitaminer (prestasjonsfremmende midler), software (spill og programvare) og drikke- og matvarer. I 2014 ble det blant annet avslørt at netthandelen.no skulle auksjonere bort et stort antall falske grønnsakskuttere. 13 Ledelsen forklarte dette med dårlig internkontroll (ibid). I Sverige ble det i 2012 avdekket at butikker og restauranter solgte farget svinekjøtt som oksefilet. Denne saken synliggjorde at falske produkter ikke nødvendigvis blir importert, men faktisk skjer innenlands. En kjent kriminell i Oslo ble for noen år siden avslørt med å blande ulovlig importert vaskepulver i forpakninger tilhørende en internasjonal velrennomert vaskemiddelprodusent. Handelsnæringen bør etablere gode rutiner for å forebygge og avdekke piratkopier. Piratkopierte varer som påfører kjøperne helsemessige skader kan svekke omdømme og tilliten til bransjen og produktene. Heleri En andel av vinningskriminaliteten som rammer handelsnæringen begås av personer som videreselger varene til helere. Helerileddet består i stor grad av fire ulike idealtyper 14: • • • • Yrkesheleren (annen næringsvirksomhet, legal fasade) Mellommann (mottar og videreselger) Deltidsheleren (stjeler og videreselger i tillegg til annen kriminalitet) Den troskyldige heleren (prisen styrer det moralske kompass) Det er få saker hvor hele kjeden avdekkes, fra stjeleren til heleren. Skan-kontroll har i visse tilfeller hatt sporing på varer som har blitt stjålet. Men som regel blir gjerningspersonene pågrepet av politiet med tyvegodset før de blir videresolgt til heleren eller forsvinner ut av landet. Det er en kjensgjerning at det er svært ressurs- og tidskrevende å identifisere helerileddene. https://www.europol.europa.eu/content/record-seizures-fake-food-and-drink-interpol-europol-operation http://www.nrk.no/sorlandet/importerte-over-4000-falske-varer-1.11614674 14 http://www.bra.se/bra/publikationer/arkiv/publikationer/2006-12-08-haleri.html 12 13 21 Trendrapport 2015- kriminalitetsutviklingen i handelsnæringen To reelle case viser to eksempler på de tre nederste nivåene i helerikjeden: ”NN svarte umiddelbart at han hadde tatt med seg mobiltelefoner og Ipader fra butikken som han ikke hadde betalt for. Han erkjente at telefonene hadde blitt solgt videre til to bekjente. De kunne komme med "bestillinger" på hvilke produkter de ønsket. Han mistenkte at telefonene ble solgt videre. Prisen var halv pris av ordinær salgspris. Han erkjente til sist å ha stjålet mobiltelefoner og Ipads for 301 917 kroner”. ”AA fikk spørsmål om han kunne skrive ned de varer han hadde borttatt fra arbeidsgiver på ulovlig vis. På arket noterte AA at han hadde borttatt en rekke telefoner, dataspill og filmer som han hadde solgt på finn.no. I en oversikt ble det funnet 14 annonser på ulike varer han hadde solgt. AA erkjente straks at dette var varer han hadde stjålet fra arbeidsgiver. Politiet ble tilkalt og de tok med seg AA for en ransaking av bopel. Under ransakingen ble det funnet og beslaglagt varer for ytterligere 143.977 kroner”. Disse sakene er gode eksempler på hvordan de laveste nivåene av helerimarkedet fungerer. En utbredt modus er bruk av sosiale medier eller salgskanaler på nett, eksempelvis lukkede forum på facebook eller finn.no. I visse tilfeller viser det seg at ansatte legger ut produkter på sosiale medier for å sjekke etterspørselen i markedet. Om noen vil kjøpe, stjeles gjenstanden fra arbeidsplassen. I slike saker er produkter fra elektro og sportsbransjen etterspurte. At det eksisterer en stort helerimarked gir ofte tyvegodset en indikasjon på. Anslagene er svært målrettede mot utvalgte varegrupper og merkevarer. Dette kan være direkte rettet mot lager eller forretninger. Enkelte av varene videreselges i et helerimarked som mistenkes av å være godt organisert av yrkeshelere. Spesielt gjelder dette klær, vesker, matvarer, tobakk og drikkevarer. Det er mistanke om at en del varer blir borte både fra produsent, engrosledd, transportør og havner i butikker med en legal fasade. De fleste helerne har tilhold i Oslo og Akershus, men det er også avdekket at enkelte varer blir fraktet og videresolgt i utlandet. 22
© Copyright 2024