Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?
Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? s misjon tidende n r. 1-2 015 17 0 . å r g a n g • V E K S T leder Godt nytt år! Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef Redaksjonen i Misjonstidende går med friskt mot løs på et nytt år, med litt fornyelse i staben. Marit Mjølsneset kommer inn for Helene Uglem som skal ut i fødselspermisjon. Marit er en ung dame som er veldig motivert for å jobbe sammen med oss, og hun er allerede i gang med en artikkel i dette nummeret. Nye folk betyr nye impulser og nye måter å se tingene på. Det gleder vi oss til. I 2015 fyller Misjonstidende 170 år. Det er et blad med lange og stolte tradisjoner, og når vi gjør endringer vil vi som regel få reaksjoner. Mange er positive, noen er negative, mens andre kan være litt overraskende. Alle tilbakemeldinger er med på å gjøre jobben vår interessant og meningsfull, og vi er avhengige av dem. Vi vil oppfordre våre 24 1 ØMERKE T ILJ 8 Trykksak 7 2 M lesere til å fortelle oss hva dere mener er riktig vei å gå for Misjonstidende i årene framover. Hva ønsker dere å lese om? Hvordan vil dere at bladet skal se ut? Hva skal vi gjøre for å få flere til å lese bladet og støtte opp om arbeidet vårt? Send gjerne en mail til [email protected] og si din mening. Det er en utfordring for oss at antall abonnenter ikke øker. Vi ser heller en motsatt trend. Årsakene til det er sammensatt. Det er færre enn tidligere som er opptatt av misjon. Det er også mange som henter informasjon fra internett, og ikke er interessert i å abonnere på tidsskrifter. Derfor kan det være at vi må fornye oss og tilpasse oss nye lesergrupper. I 2015 kommer vi til å utgi åtte nummer i stedet for 10. Da sparer vi noen utgifter, og vi slipper å øke prisen på abonnementet. Vi vil sannsynligvis også få noen flere sider per utgave. Vi vil også benytte anledningen til å takke dere som er abonnenter. Dere er gode givere. Vi får god respons på de giroene vi legger ved bladet, og dette er i høyeste grad med på å gjøre NMS i stand til å fortsette arbeidet. Vi håper at de rapportene vi bringer fra misjonsarbeidet og de innsamlingsprosjektene vi presenterer i hvert nummer, kan være til inspirasjon for hver enkelt til å fortsette å dele. Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected]) • Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forside: iStockphoto • Bibelvers: Jesaja 43,19 Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. Innhold 6 8 4 14 kirkevekst: Tar av hatten for Kina Den enorme kirkeveksten i Kina har ført til prestemangel. I 2013 dro professor Karl Olav Sandnes til Nanjing for å undervise prestespirer. 6 kina: Kirkeveksten forandrer Kina 8 portrettet: Sophie Küspert-Rakotondrainy 12 12 26-åringen har allerede levd et liv utenom det vanlige. biogass: Hva kan Kina lære av Madagaskar? Fire kinesiske representanter dro til Madagaskar for å lære av arbeidet der. Mye nytt og spennende møtte dem. 14 tilbake til thailand: Eivind Hauglid 22 eiendommene: De fleste leirstedene består 24 satser ungt: Ny leder i Lærernes misjonsforbund (LMF) I 2015 reiser Eivind Hauglid og kona Alfhild Steinsbø Hauglid til Thailand som misjonærer for fjerde gang. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging • bistand: Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 62, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 foreninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2015: 86 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073 misjonstidende 1 - 2015 3 v Den store kirkeveksten i Kina har ført til et stort behov for flere prester. MF-professor Karl Olav Sandnes ble i 2013 utsendt for NMS til Nanjing for å undervise ved et teologisk seminar som utdanner prester. Han er misjonærbarn fra Kamerun, har tidligere undervist ved Misjonshøgskolen og vært NMS-misjonær i Hongkong fra 1991-1993. MF-professor Karl Olav Sandnes ble i 2013 utsendt for NMS til et teologisk seminar i Nanjing. Tar av hatten for Kina Offisielle tall sier at det er 30 millioner kristne i Kina, men de reelle tallene er trolig langt høyere. Med den enorme kirke- veksten, har også prestemangelen blitt stor. 4 misjonstidende 1 - 2015 Kirkevekst i Kina Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: NMS-info – Det er vanskelig å legge fram tall og statistikker, men jeg kan fortelle det jeg så med egne øyne i Nanjing, sier professor Karl Olav Sandnes ved Det teologiske Menighetsfaktultet (MF) i Oslo. I 2013 reiste han til Kina for NMS, for å undervise ved et teologisk seminar i Nanjing i ett år. Han ble da den første NMS-misjonæren som har vært direkte knyttet til kirkelig arbeid i Kina på 66 år. Mye har skjedd i løpet av disse årene. Fikk god kontakt Året i Nanjing gikk ut på å undervise bachelor- og mastergradsstudenter. Professoren ble også med i studentenes bibel- og bønnegruppe og ble ofte bedt om å undervise der også. Han bodde på universitetsområdet og spiste alle måltider sammen med studentene. – Til tross for språkbarrieren, var det mange studenter som tok kontakt med meg. De hadde behov for noen å snakke åpent med og søke råd hos, forteller han. Studentene forventet at han alltid hadde noe å komme med. Midt i avslappende landturer kom gjerne forespørselen: Hva kan du si oss i dag, professor Sandnes? Behov for kunnskap – Kinesiske kristne er hengivne og engasjerte. De er sterke i troen og bruker mye tid på å be, men har ofte relativt lav kunnskap om kristen tro. Nettopp derfor er teologisk undervisning og utdanning av prester så viktig, sier Sandnes. Kina har rundt 30 teologiske læresteder som er tilknyttet den registrerte kirken, altså kirken som er tillatt av myndighetene. Nanjing er det eneste seminaret som er nasjonalt og som gir mulighet til å ta mastergrad. – Det er ikke nok prester til å ivareta kirkeveksten. Det blir ikke bare vekst, men også vill vekst. Derfor har utdanning høyeste prioritet for den kinesiske kirken, sier professoren. Men det desperate behovet for prester gjør ikke at kirken ønsker seg hvem som helst. Den kinesiske kirken vil ha kvalifiserte folk med doktorgrad i bibelfag når de skal få hjelp utenfra. – Den kinesiske kirken er stolt av sin historie og tradisjon. Det er på ingen måte slik at vi kommer dit for å sette ting på plass, presiserer Sandnes. Stor hengivenhet – I Nanjing la jeg fort merke til at kirkene hadde både fire og fem gudstjenester per dag. Folk gikk ikke hjem når de først var kommet til kirken. De tilbrakte gjerne hele dagen der når de først var kommet sammen, sier professoren. Kristne er fortsatt en minoritet i Kina, men de tør å – det er ikke nok prester til å ivareta kirkeveksten. Karl Olav Sandnes stå fram. Hvilke betingelser de lever under, avhenger i stor grad av de lokale myndighetene. Åpen misjonsvirksomhet er uansett ikke tillatt. – At kirken opplever denne kraftige veksten, er interessant med tanke på den møysommelige prosessen det er å bli døpt, sier Sandnes. For det er ikke slik at de som kommer og sier de tror på Jesus kan bli døpt samme dag. – Slik jeg så det i Nanjing, måtte nye kristne først gå i menigheten et helt år og være med på 10 dåpsforberedende kurskvelder. Deretter gikk presten på besøk i dåpskandidatens nabolag, og spurte folk om de hadde merket noen forandring hos naboen sin. Tanken er at en ekte omvendelse vil merkes av omgivelsene, forklarer han. Bønn skaper vekst Svaret på hvorfor kirken i Kina har vokst så kraftig, er sammensatt ifølge professoren. – Jeg kan komme med både teologiske, sosiologiske og personlige svar. Kina er et samfunn som vokser og er i endring. Det skaper lengsel etter kontinuitet og tradisjon. Like sant er det at bønn har stor kraft, sier Sandnes. Han har med egne øyne sett hvordan kristne hengir seg til troen, og hvor mye som da skjer rundt dem. Han forteller en historie fra en menighet nord i landet: – Et kirkebygg skulle restaureres. Da bygget stod klart og gjenåpningen skulle feires, ble alle bygningsarbeiderne døpt i samme gudstjeneste. De var leid inn som håndverkere og hadde ikke kristen bakgrunn. Men etter å ha jobbet på kirkebygget og blitt kjent med menigheten, kom de alle til tro. Norsk misjon NMS sin historie i Kina, som startet i 1902, har lite med Nanjing å gjøre. Det var Hunan som var NMS sin provins. Nå kommer det studenter fra Hunan til Nanjing for å studere. Flere sier at de kommer fra menigheter grunnlagt av norske misjonærer. – Med samarbeidet vi nå har hatt med seminaret i Nanjing, er både Norge, NMS og MF på ny plassert på kartet for kirkens ledelse i Kina, sier Sandnes, som er imponert over kinesiske kristne. – Jeg tar av meg hatten for kirken i Kina og måten de takler sin historie på. De finner måter å samarbeide og uttrykke seg på. De er en del av en kontekst som gir dem mange begrensninger, men likevel lever de ut sin tro, avslutter Sandnes. misjonstidende 1 - 2015 5 iStockphoto Kyrkjevekst endrar Kina Den raske spreiinga av kristendommen endrar tankegangen rundt religion i Kina. Tekst: Helene Uglem Framveksten av kristendom i Kina merkas godt, ifølge avisa The Economist, som i november skreiv om den store kyrkjeveksten i artikkelen ”Det ateistiske byggverket slår sprekker”. For no veks det nye kyrkjer fram overalt i landet. Det uroar myndigheitene, som fryktar det kan ta lojaliteten vekk frå kommunistpartiet og staten. 6 misjonstidende 1 - 2015 Millionvis kristne Kor mange kristne er det eigentleg i Kina? Dei lærde stridast, ifølgje The Economist. Offisielle tall seier at det no er mellom 23-40 millionar kristne, men dei tek ikkje med dei mange huskyrkjelydane som veks fram. Det var omlag 3 millionar katolikkar og 1 million protestantar då kommunistpartiet kom til makta i 1949. I 2010 kom ei amerikansk undersøking fram til at det var 58 millionar protes- Kirkevekst i Kina ekspertar seier at det er fleire kristne enn det er medlemmar av kommunistpartiet. Kristne i Kina i millioner 120 100 80 60 tantar og 9 millionar katolikkar. Mange ekspertar seier no at det er fleire kristne enn det er medlemmar av kommunistpartiet. Endra landskap Som følge av den enorme kyrkjeveksten, skjer det store og synlige endringar. Eit eksempel er kystbyen Wenzhou: Byen med 9 millionar innbyggarar hadde inntil nyleg ikkje meir enn eit dusin synlege kyrkjer. No er det hundrevis av tak med kors i byen. Samstundes er 230 klassifisert som ulovlige og difor fjerna det siste året. Videoar på internett viser folkemengder som prøver å danne eit menneskeleg skjold rundt kyrkjene. Mange har blitt skada i desse demonstrasjonane. Kristne i Kina har lenge lidd under forfølging. Under Mao Zedong vart trusfridom nedfelt i den nye kommunistiske grunnlova. Likevel vart mange kristne drepne eller sendt til arbeidsleirar. Etter at Mao døde i 1976, har partiet sakte, men sikkert opna for meir religiøs fridom. Veks vilt Kristendommen spreier seg raskt, også i kommunistpartiets eigne rekker. Det dukkar opp både offisielle kyrkjer og huskyrkjelydar, og kristne spelar ei meir aktiv rolle i samfunnet. Kristendommen har også blitt populær blant dagens unge i byane. Ein ny type utdanna, urbane kristne dukkar opp. 40 20 * 1900 50 80 90 97 2003 11 20 Kilde: Yang Fenggang, Purdue University. Hentet fra The Economist 0 *Regjeringens estimat Estimat Prognose Dei tiltrekkast kristendommen som tilbyr noko anna enn marxismen: Nemlig eit moralsk system og ei varig sanning i ei tid med raske og krampaktige endringar. Mange av dei nye, frivillige organisasjonane er drivne av kristne, og det er stadig fleire kristne legar og akademikarar. Meir enn 2000 kristne skular er spreidd rundt i landet, og ikkje minst har Kina byrja å sende misjonærar til andre land. Også forfølginga har gått kraftig ned. Sidan 1980 har kyrkja i Kina vakse med gjennomsnittlig 10 prosent i året, ifølge The Economist. Fortsetter dette, vil det vere 250 millionar kristne i 2030. Det vil gjere Kina til det landet med flest kristne i verda. Ønskjer du å støtte NMS sitt arbeid i Kina? Les meir om prosjekta på www.nms.no/kina Ill. foto: Ole-Jacob Grønvold misjonstidende 1 - 2015 7 Verdsborgaren Med tre «heimland» og nyoppstarta NMS-engasjement i eit fjerde, har 26 år gamle Sophie Küspert-Rakotondrainy alt levd eit liv utanom det vanlege. Tekst: Marit Mjølsneset Foto: Privat Heile intervjuet med kvinna med det litt framande namnet går føre seg på klingande nordlandsk. Alt to månadar etter at Sophie kom til verda i Freiburg i Sør-Tyskland, bestemte dei tyske foreldra hennar seg for å prøve noko nytt. Eit lite gardsbruk i Hamarøy i Nordland blei svaret. Her hadde Sophie og de to syskena oppveksten sin, før det på nytt rykte i reisefoten til foreldra. Denne gongen var det meir sørlege trakter som lokka. Sommaren mellom niande- og tiande klasse blei Sophie med på flyttelas- 8 misjonstidende 1 - 2015 set då foreldra fekk jobb som misjonærar for NMS på Madagaskar. Her stortrivdes ho. Etter eitt år på den norske skulen blei ho ferdig med grunnskulen, og dei neste to åra kombinerte Sophie norsk fjernutdanning og gassisk skule. Dette gjorde at ho verkeleg fekk eit djupdykk i gassisk liv, språk og veremåte, og det gav meirsmak. – Eg har budd mindre enn halve livet mitt i Afrika, men det er nok til gjengjeld den tida som har prega meg mest. Eg var barn veldig lenge, men då eg kom til Madagaskar skjedde det noko. portrettet v Sophie Küspert-Rakotondrainy er rådgjevar for landsbyutviklingsprogrammet Green Lip i Etiopia. Privilegert tyskar På Madagaskar var det færre andre nordmenn å vera saman med. Ho kjente seg heime på den afrikanske øya og lærte seg raskt gassisk. Likevel såg Sophie på seg sjølv som ein norsk ungdom. I dag får folk til svar at ho er tysk viss dei spør. Passet hennar ber nemleg det tyske riksvåpenet. Det er enklast å definere kva ein er ut frå passet. For eigentleg er spørsmålet om kvar ho er ifrå, vanskelegare enn som så for Sophie. Ein ting er likevel sikkert; gasser blir ho aldri. Til det er Sophie for klar over alle privilegia den kvite huda og det europeiske statsborgarskapet gjev ho. – Eg skal ikkje prøve meg på «eg er kvit gasser». Det ville vore uforskamma, når ein ser kor mange rettar eg har som ikkje den gjennomsnittlege gasser har. Eg ville neppe bytta ut det europeiske passet mitt for eit gassisk, sidan eg veit kor mykje vanskelegare det til dømes er å få visum i andre land. Eg kan ikkje kalle meg gasser viss eg ikkje opplever dei negative sidene ved det også. Det hadde blitt feil. Språkleg pågangsmot Oppveksten i ulike land og tilhøyrsla til ulike kulturar, har gjort sitt til at ho sjølv prøvar å sjå forbi «opphavet» til menneska rundt seg. Ho skulle ynskje fleire gjorde det same; såg medmenneska sine for den dei er, ikkje kvar dei kjem ifrå, eller kva språk dei snakkar. Men det er kanskje enklare for Sophie enn dei fleste å sjå forbi språklege hindringar. For når ho ikkje snakkar norsk med barndomsvener, fransk eller engelsk med tidlegare medstudentar, tysk med foreldra eller gassisk med vener frå Madagaskar, er ho oppteken med å lære seg amharisk, det offisielle språket i Etiopia. – Eg trur nok eg må lære meg litt oromo òg. Det er det mange som brukar i området eg skal jobbe i framover, seier den nye misjonæren full av pågangsmot. – Eg skal ikkje prøve meg på «eg er kvit gasser». Det ville vore uforskamma, når ein ser kor mange rettar eg har som ikkje den gjennomsnittlege gasser har. halvt år om gongen meir regelen enn unntaket. – Eg har aldri levd eit A4 liv, og eg veit ikkje korleis eit slikt liv hadde sett ut for vår familie ei gong. På grunn av dei ulike bakgrunnane våre trur eg aldri me får eit A4-liv i norsk forstand. Sophie er nemleg ikkje typen til å uroe seg for framtida. Etter jul er ho og mannen ferdige på språkkurs i Addis Abeba. Etter dette skal borna halde fram i barnehagen i hovudstaden, og dei beheld bustaden der, men familien får også disponere eit hus i Boji, ei dagsreise mot vest. Dette ligg i området der Sophie skal vera rådgjevar for landsbyutviklingsprogrammet Green LiP. Korleis ein slik avstand skal la seg kombinere med familieliv? – Me engstar oss ikkje på forskudd. Gutane er veldig «flyttbare», og dei har ikkje starta på skulen endå, så me kan ta dei med oss i kortare periodar, svarar Sophie. Det er nok heller inga ulempe at gutane til Sophie for fyrste gong bur i nærleiken av foreldra hennar. Dei er nemleg busette i Addis Abeba som NMSmisjonærar. Sophie sjølv, og mannen, Mparany, har skrive under ein toårskontrakt med NMS. Sjølv om dei ser for seg å bli lengre, synest dei foreløpig kontrakten er meir enn lang nok. – Eg synest me er veldig flinke som har planar for to år fram i tid. Til vanleg har me måtte sett oss ned for å finne ut kva me skal gjera neste halvår, seier nordlendingen. s F.v. Sophie Küspert-Rakotondrainy, mannen Mparany og borna Markus og Jakob. A4-livet Tida på Madagaskar fekk eit opphald då ho etter tre år budde eitt år i Noreg for å fullføre vidaregåande. Sophie kjente seg ikkje like norsk lenger, og då året var omme, var det Madagaskar som freista mest. Der venta han som snart skulle bli ektemannen hennar. I dag har dei to gutar på tre og fem år. – Det skjedde mykje på ein gong i den tida. Eg reiste fram og tilbake mellom Noreg og Madagaskar for å ta ein bachelorgrad i pedagogikk. Innan dei tre åra var omme hadde me gifta oss, fått ein son, bygd hus på Madagaskar og skaffa oss hund og stasjonsvogn. Ho hadde enda opp med det som for mange er definisjonen på eit såkalla A4-liv. Men for Sophie og ektemannen Mparany er dette eit ukjent konsept. For dei er det å hoppe i nye utfordringar, og ta eit misjonstidende 1 - 2015 9 r Sophie vatnar salatplantar i Mikoboka-fjella på Madagaskar. I forlagsbransjen Sophie gler seg til å koma i gang som rådgjevar for landsbyutviklingsprosjekta i Vest-Etiopia på nyåret. Her er ho tilsett som spesialist på morsmålsundervisning og kulturforståing. I arbeidet får ho truleg god bruk for mastergraden i Comparative and international education frå Universitetet i Oslo. Sophie valde nemleg å skrive mastergradsoppgåva si om morsmålsundervisning i Etiopia. Feltarbeidet fann stad hjå gumuz-folket i Vest Etiopia, og Sophie fekk sjå at det er mange utfordringar knytt til kulturell identitet og språk i møte med omverda. – Noreg er kanskje det landet i verda som har størst vekt på morsmålsopplæring, så for oss verkar det så sjølvsagt at ein skal få lære og bruke morsmålet sitt på skulen. For mange er røynda ei heilt anna; språket går tapt i møte 10 misjonstidende 1 - 2015 med utdanningssystemet der ein lærer eitt eller fleire andre språk, og ein kan lett bli framandgjort. Dette er ein av grunnane til at ho og ektemannen starta eit forlag på Madagaskar før dei flytta til Etiopia. Dei såg at det var ein stor mangel på gassisk barnelitteratur, i eit land der morsmålet i alt for lang tid har lidd under koloniherrane si innføring av det franske språket. Arbeidet ligg litt i dvale for tida, men ekteparet håpar å halda fram med prosjektet på lengre sikt. Språkleg likeverd Også i Etiopia opplevde Sophie at menneske ikkje følte språket deira var like verdifullt som majoriteten sitt språk. Nokon av språka ho forska på under feltarbeidet sitt i Etiopia hadde nyleg fått eigne skriftspråk. Ho møtte folk som sa at dei ikkje var portrettet r r klare over at språket deira var «godt nok» til å kunne brukast til skriving. – Det er så viktig å ta omsyn til språklege og kulturelle forhold når ein driv med landsbyutvikling. Ein kan gje folk innlagt vatn og straum, men dette treng ikkje føre til at menneske mistar sin kulturelle identitet. Her kan nok bagasjen min hjelpe meg litt til å ha forståing for fleire partar. Eg har sett at ein kan gjera ting på veldig ulike måtar. Chilli til frukost Bagasjen til Sophie var også ein av grunnane til at det kjentest naturleg å søke seg til NMS for nye utfordringar. Som barn av NMS-misjonærar hadde ho erfart arbeidsmetodane på nært hald, og ho lika det ho såg. – Eg likar arbeidet NMS gjer, og måten dei gjer det på. Sophie i landsbyen Achio Orda, heilt vest i Etiopia, under feltarbeidet til mastergraden. Mparany i raudt t.v. og Sophie t.h. leikar med borna ved landsbyskulen i Ambatolahy, Madagaskar. Dessutan er det kristne aspektet viktig for meg. Eg trur at ein med trua i botn kan driva eit betre utviklingsarbeid. For i motsetnad til det mange i Noreg synest å tru, er det ikkje det å vera ikkje-religiøs som er normen. I størstedelen av verda vil det vera unaturleg å snakka om livet utan å også snakka om tru. Det brennande engasjementet for kultur, identitet og språk tek Sophie også inn i oppsedinga av borna sine. For sjølv om ho ser ein stor verdi i ei kulturell ballast og ynskjer å vidareføra dette til sønene, synest ho ein vel så viktig lærdom er at mange ting er relative. Måten me gjer ting på treng ikkje vera den einaste. Eller den beste. – Eg vil at dei skal forstå at ein ikkje må eta brød og drikka mjølk til frukost. Ein kan faktisk eta chilli og ris, eller noko heilt anna, avsluttar den verdsvante unge kvinna. misjonstidende 1 - 2015 11 r I høst reiste fire representanter fra Kina til Madagaskar for å lære hvordan gassere driver biogassprosjekt. Hva kan Kina lære av Madagaskar? Har Kina, som ofte omtales som «verdens neste supermakt», noe å lære av kirker og organisasjoner i et av verdens fattigste land? Tekst & foto: Tom Kamau Rode-Christoffersen – Absolutt, mener Gloria ZhongFei. Hun er prosjektkoordinator for prosjektet «Biogass på tvers» i Kina, og ansvarlig for Amity Foundation sine prosjekter i Hunan-provinsen. Gjennom dette prosjektet overfører NMS suksessen biogass fra Kina til Madagaskar gjennom partnerne i begge land. 12 misjonstidende 1 - 2015 Lærer av hverandre I tillegg til miljøvern, fattigdomsbekjempelse og kvinners helse, handler det om utveksling. Fram til nå har prosjektet først og fremst gått ut på å overføre erfaring og ekspertise fra Kina til Madagaskar. I slutten av august spurte vi derfor våre partnere i Kina om ikke de også har noe å lære av Den lutherske kirken på Madagaskar (FLM). Det førte til at fire kinesiske representanter reiste til Madagaskar BIOGASS r De kinesiske gjestene går over broen i Fiaranatsoa på Madagaskar. Foto: Stine Hedeager Pedersen for å se og lære. Mye nytt og spennende møtte dem. Allerede ved første besøk, på Sahambavy bibelskole for kateketer i Fianarantsoa, ble de inspirert. – De integrerer diakoni og praktisk jordbruksundervisning på en teologisk institusjon. Det er en ny, spennende og utfordrende tanke, forteller biskop Jane Yao fra Hunan-provinsen. Stedegen teknologi Også på den teknologiske fronten ble de kinesiske gjestene utfordret. – Det å bruke tradisjonell stedegen teknologi framfor ny teknologi, syntes jeg først var rart. Nå ser jeg at dette faktisk både kan være billigere og bedre, og jeg utfordres til å tenke på om dette kan overføres til Kina, sier assisterende generalsekretær HeWen i Amity Foundation. En annen overraskelse var at jordbruksskoler på Madagaskar utdanner mennesker til å bli vanlige bønder. I Kina blir nemlig de fleste med jordbrukutdanning enten rådgivere eller byråkrater. Landsbygda i Kina henger langt etter den raske utviklingen i byene når det gjelder inntekt og teknologi. Delegasjonen tror at det å utdanne vanlige bønder kan gi dem et løft. Refleksjonene og diskusjonene ble mange, og listen over mulige strategier å prøve ut i Kina ble stadig lengre. Men selv om entusiasmen er stor, kan ikke alt kopieres. Enkelte ting er mindre relevant, og noen aktiviteter gjøres allerede bra i Kina. Ulik politisk situasjon mens myndighetene på Madagaskar er svake og passive. Det gjør at samfunnet er bygget opp svært forskjellig i de to landene. Likevel er det muligheter for å lære av hverandre, og turen ble meningsfull og spennende for kineserne. – For meg var dette min første reise utenfor Asia, og jeg føler jeg har lært mye, forteller Lu ErYa, prosjektleder for biogassprosjektet i Kina og viseleder av «Organisasjonen for Vennskap med utlendinger» i YongShun i Hunan. Dette sier de kinesiske samarbeidspartnerne etter Madagaskar-besøket: ”Deltagelsen i prosjektet Use your talents imponerte oss. I dette prosjektet bruker mennesker sine talenter for å bedre samfunnet, uavhengig av ekstern støtte. Det var interessant å se den store arbeidskraften prosjektet mobiliserte.” ”Bruken av tradisjonell teknologi, selv når ny teknologi er tilgjengelig, var inspirerende og lærerikt. Teknologien de brukte i for eksempel byggingen av en dam, var både billigere og mer holdbar.” Miljøutfordringer og stor fattigdom på landsbygda er noe Kina og Madagaskar har til felles. Samtidig er statsmakten i Kina svært sterk og aktiv, misjonstidende 1 - 2015 13 tilbake til Thailand I januar 2015 reiser Eivind Hauglid tilbake til Thailand som misjonær for fjerde gong. Kona Alfhild kjem først til sommaren. Tekst: Helene Uglem Foto: Privat Det er 30. desember 1982. Eivind og Alfhild står med beina godt planta på asfalten i Bangkok. Eit nytt land og eit heilt nytt liv ligg framfor dei. – Det var langt å reise. Vi måtte innom både London og Hongkong på vegen. Det første vi gjorde då vi kom fram, var å gå til hovudpostkontoret for å ringe foreldra våre og fortelje at vi var vel framme, fortel Hauglid om sin aller første dag på misjonsmarka. Dei anar ikkje at dei skal bli buande her til juni 1997, berre avbrote av to lengre Noregs-opphald. Dei veit heller ikkje at dei i 2015 skal flytte tilbake. Rett på sak Dei ferske misjonærane er ikkje før komne på plass i sin nye heim før den nye kvardagen startar. Måndag sit dei klare på skulebenken for å lære språket. – Det var som å bli førsteklassing igjen. Thai er eit tonespråk, heilt utan assosiasjonar til norsk. Det er 76 bokstavar i alfabetet, og mange ord har opptil fem forskjellige tonar med ulike tydingar. Men det var ein effektiv skule. Tidleg lærte dei setningar å bruke i taxien eller på marknaden. – Slik kom vi raskt i gong med å bruke språket. Vi gjorde oss forstått, men forstod ikkje alle svara vi fekk tilbake. Etterkvart kom heldigvis det og. Overgangen til eit nytt land og ein ny kultur gjekk knirkefritt. 14 misjonstidende 1 - 2015 – Ein ting har eg bestemt meg for. Eg skal aldri seie: Slik gjorde vi det før. – Vi var så innstilt på at det ville bli annleis. NMS var gode til å førebu oss. Før vi landa i Bangkok hadde vi vore fem månader i England, der vi lærte korleis vi skal lære eit nytt språk og studerte tema som interkulturell kommunikasjon. Pionerar NMS sende sine første misjonærar til Thailand i 1976. Då Hauglid kom til landet i 1982, var difor mykje framleis nytt. – Det var berre fire lutherske kyrkjelydar i byen, og i alt 26 døypte. At det var lite, gjorde det lettare å få oversikt over arbeidet og bli kjent med folk. Det var særs spennande og meiningsfylt å få vere med på dette nybrotsarbeidet, fortel Hauglid. I 1994 fekk dei sjå at dei hadde fått vere med å skrive misjonshistorie. – Målet då vi reiste ut var å vere med å bygge opp ei sterk kyrkje i landet. Gradvis vart det etablert ei nasjonal luthersk kyrkje medan vi var der. Den dagen i 1994 Ny Thailand-representant r Eivind Hauglid blir ny representant i Thailand. Eivind Hauglid (58) då kyrkja vart etablert, må vere den største dagen i løpet av dei tre periodane i Thailand. Lange Noregs-opphald Etter tre år på misjonsmarka, der dei også fekk to barn, bar det heim til Noreg for eit opphald på ni månader. – Det var godt å kome tilbake til Noreg. Vi fekk tid til å få opplevingane på avstand, og reflektere over alt vi hadde opplevd. Eivind fekk Noregs-teneste i NMS, der han reiste frå sør til nord og besøkte kyrkjelydar, misjonsforeiningar og møtte frivillige. – Det var travelt. Eg var mellom anna fire veker i Troms. Eg ser tilbake på det som ei verdifull tid. Eg fekk god kontakt med misjonsfolket, og fleire stader hamna vi på bønelistene. Mange traff eg fleire gonger, og det vart knytt band som har betydd mykje i seinare tid, fortel Eivind, som likevel gleda seg til å reise tilbake til Thailand for den andre perioden. Det skulle bli godt å få eit normalt familieliv igjen. Slutta nyleg som regionleiar i NMS Region Stavanger, er gift med Alfhild Steinsbø Hauglid (58), har fire born i alderen 20-31 år og tre barnebarn mellom eitt og to år. Har vore misjonær i Thailand i tre periodar: desember 1982-mars 1986, desember 1986-desember 1989 og august 1991-juni 1997. No er han tilsett som NMS sin representant i landet han reiste frå for 17 år sidan. Eit privilegium 5. januar 2015, etter om lag 17 år, reiser han tilbake for fjerde gong. Denne perioden blir på to og eit misjonstidende 1 - 2015 15 – Eg ser tilbake på regionleiarjobben som svært lærerik, meiningsfull og spennande. – Mykje er annleis denne gongen. Mellom anna arbeidet: No jobbar NMS ut frå programma bodskap, bistand og bygging. Det er ein heiltheitleg måte å tenke på, som eg har veldig sansen for, seier Hauglid. – Ein ting har eg bestemt meg for. Eg skal aldri seie: ”Slik gjorde vi det før.” Eg vil heller vere open, for eg gler meg til å lære nye ting. Han gler seg også til å treffe att gamle vener og kollegaer. – Dei er fantastiske, gjestfrie folk. Det er ikkje for ingenting at Thailand vert kalla ”smilets land”. I tillegg er klimaet og maten ein stor bonus. Misjonskall r Forsida av Misjonstidende 9, 1992. Foto: Per Magne Tyvand. halvt år. Alfhild kjem først i august og vil gå inn i diakonale oppgåver. Av ulike grunnar var det behov for at Eivind kom litt tidlegare. – Vi har vore opne for at denne dagen kunne komme. Då vi flytta i 1997, sa vi at vi kunne tenke oss ein ny periode når barna var vaksne. Det vi ikkje tenkte på då, var at vi kanskje hadde barnebarn. Det er litt tøft å reise vekk frå dei. Samstundes er det fleire moglegheiter for kontakt i dag, og både billegare og raskare å komme på besøk. Det har vore ei travel førjulstid, med pakking og eit hus som skal klargjerast for utleie. – Denne gongen flyttar vi til noko trygt og kjent. Vi kan språket og skal møte att venene våre. Det er verkeleg eit privilegium å få reise tilbake. Blir representant Eivind og Alfhild skal bu midt i hovudstaden, som har vakse til å bli ein storby sidan dei budde her sist. Eivind blir no representant for Mekong, med hovudvekt på Thailand og Laos. Det betyr å ha overordna ansvar for arbeidet, personalansvar, økonomisk ansvar, ha kontakt med samarbeidskyrkja, planlegge og rapportere. 16 misjonstidende 1 - 2015 Det sa ikkje ”pang” då Eivind fekk sitt misjonskall. – Gjennom leirar og forkynning vaks det fram ei indre vissheit i barndomen. I svært ung alder visste eg at eg ville bli misjonær. Kanskje har bestemor mi også påverka meg. Ho hadde eit sterkt misjonsengasjement og bad mykje for misjonsarbeidet og om misjonærar. Ho hadde også ein åkerlapp, der alt gjekk til inntekt for misjon. Thailand var ikkje i tankane før seinare. – Etter at eg var ferdig på Misjonshøgskulen, søkte eg landsstyret om å få reise ut som misjonær. Eg sa dei kunne sende meg dit det var størst behov. NMS sitt arbeid i Thailand var framleis nytt, og ein trong misjonærar der. Eg hadde høyrd mykje om det og var fascinert. Sluttar som regionleiar Eivind har no to og eit halvt år bak seg som regionleiar i NMS Region Stavanger. Han har besøkt sine siste julebasarar på ei stund og synes det er litt trist. – Men det var no eller aldri med jobben i Thailand. Eg ser tilbake på regionleiarjobben som svært lærerik, meiningsfull og spennande. Eg har fått bli kjent med grasrotarbeidet og sett innsatsen til dei frivillige. Dei imponerer meg. No er likevel tida inne for noko nytt. Det er eit privilegium å ha moglegheit til å reise ut att, og eg gler meg til det som ventar i Thailand. Fra ledelsen Misjonsarbeid er ferskvare Vi er ved starten av et nytt år. Et nytt år som vi ikke vet hva vil bringe. Det er tid for å se både bakover og framover. Det er viktig for misjonen også: Å se bakover for å se hva vi har gjort og hvor vi er på vei. Se framover for å bestemme oss for hvor vi skal gå. Hva skal vi gjøre dette og de neste årene? Det er noen ganger fristende å hvile på sine laurbær. Når det gjelder misjon kan vi ikke det. Vi må stadig gå videre. For det er mange mennesker som trenger å få et verdig liv og et varig håp. I Jesu fortelling om den barmhjertige samaritanen ville det ikke hjulpet den overfalte om vi sa at vi hjalp i fjor. Mannen som ligger der trenger hjelpen nå, som ferskvare. Landsstyret har de siste møtene arbeidet med programplaner. Der skal vi bestemme hva vi skal gjøre de neste tre årene. Vi må velge hvem vi skal stoppe opp ved og hvem vi skal gå forbi. Dette er vanskelige, men nødvendige spørsmål å stille ut fra den økonomien vi forventer å ha. I dette arbeidet har vi valgt å stoppe opp blant de mest utsatte gruppene: For eksempel kvinner, diskriminerte minoriteter, eller mennesker som av ulike grunner ikke er i stand til å forsørge seg selv. NMS ønsker å være en langsiktig samarbeidspartner som ikke hopper inn og ut av arbeidet. Derfor er vi glade for at andre har mulighet til å stille opp når akutte ting skjer. Da har vi mulighet til å følge opp de forpliktelser vi påtar oss overfor våre samarbeidspartnere. Samtidig ønsker vi å støtte dem i akutte situasjoner. Vi skal fortsatt følge opp våre forpliktelser så langt vi makter. Det gir mange mennesker et verdig liv: Et liv der de kan sørge for seg selv og familien og la barna få gå på skole. Ikke minst skaper det samfunn der vi kan bekjempe sykdom og undertrykkelse. Vi kan fortsette å ramse opp, men det viktige er at dette gjelder enkeltmennesker som vi ikke skal gå forbi. I hvert nummer av Misjonstidende ser vi eksempler på det. Øyvind Meling, landsstyreleder i NMS i Jesu fortelling om den barmhjertige samaritanen ville det ikke hjulpet den overfalte om vi sa at vi hjalp i fjor. Så skal også vi få være med å dele av det vi har: «Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake», sier den barmhjertige samaritanen i Luk 10,35. Kan du og jeg si det samme til NMS? misjonstidende 1 - 2015 17 BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Brasil NMS og NMS U Region Sør • Takk og be for studentene ved det teologiske • Takk og be for alle ansatte og frivillige • Takk for nye tjenlige og gode lokaler for fakultetet FATEV • Takk og be for Rodomar Ramlow som nå avslutter sin doktorgrad og overtar som rektor ved FATEV • Takk og be for Martin Weingaertner, for alt han har fått bety for kirken som rektor på FATEV, og be for hans nye skriveprosjekter • Be om at FATEV må få en god søker til ny lærerstilling • Takk og be for de brasilianske ungdommene som reiser til Norge (utveksling) og England (ettåring) for å engasjere seg i menighetsarbeid • Takk og be for misjonsbevegelsen Missão Zero sine misjonærer i Brasil, Norge (familien Steuernagel) og Ukraina • Be om visdom til ledelsen i Missão Zero til å utvikle organisasjonens nasjonale og internasjonale engasjement i en god retning • Be om gode samarbeidsforhold innad i kirken i Brasil og om Guds ledelse i arbeidet • Be om fortsatt ledelse til å finne gode strukturer til å fortsette vårt samarbeid med kirken i Brasil nå som vi ikke lenger har misjonærer i landet regionskontoret og gjenbruksbutikken • Takk og be for regionstyret og regionrådet, og be om visdom til å se hva Gud vil med NMS og NMS U i framtiden • Takk og be for godt samarbeid mellom NMS og NMS U • Takk og be for foreningene og klubbene, både i NMS og NMS U • Takk for alle julemessene som er gjennomført • Be om kreative ideer for bruk av leirstedene og om flere frivillige. Be for leirarbeidet, deltakere og ledere på Fjordglimt, Havglimt og Åpta. • Be for 18-30-arbeidet, om at flere vil komme på samlingene og for at vi kan bygge relasjoner med hverandre og Gud. Norge • Takk og be for landsstyret og ledelsen i NMS • Takk for alle som gir både tid og penger slik at enda flere blir kjent med Jesus • Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter • Be om at flere får erfare velsignelsen ved å gi og dele • Be for prosessen knyttet til hvordan arbeidet i NMS i Norge skal se ut i framtiden (MT 10 s. 32) www.nms.no/bibelogbonn 18 misjonstidende 1 - 2015 ANDAKT «Kom, for nå er alt ferdig» «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’» Lukas 14: 15-24 Erik Bischler, representant i Kamerun Så lett begynner vi å unnskylde oss: «Jeg har så mye jeg må gjøre i dag. Jobben krever sitt» «Jeg er på reise. Snakkes når jeg er tilbake» «Jeg er sliten, og har nok med meg selv i dag» «Jeg må prioritere ektefelle og barn. Familien er viktig, vet du» Alltid har vi en unnskyldning. Og noen er bedre enn andre. Ja, til og med viktige. «Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.» Det er Gud som kaller på oss. Han inviterer oss og sier: Kom, for nå er alt ferdig. Det kommer ikke an på meg selv, min fortreffelighet eller alt jeg gjør i min egen travelhet. Det er ikke slik at jeg kan bestemme agendaen. Jeg kan ikke bare komme når jeg selv vil, når jeg mener jeg er klar. Denne gangen er det ikke jeg og mitt ego som får bestemme tid og sted. Invitasjonen kommer, og da er det opp til meg å være klar og svare ja. Gud kaller på meg som sin tjener, og sier: «Gå i hast ut i byens gater og torg, og nød folk til å komme. Gjestene vi hadde regnet med kom ikke, fordi de var så opptatt av seg og sitt. Gå ut og før inn til meg de fattige, de blinde, lamme og uføre. De som vi bare ser, og som oftest bare går forbi. De som vi ikke regner ordentlig med. De vi trodde ikke var invitert.» Det er for galt at noen av plassene rundt Herrens bord er tomme, og det bør ikke stå på meg. Det er Gud som kaller meg til å gå. Kom, for nå er alt ferdig. misjonstidende 1 - 2015 19 støtt: Kirkelig undervisning støtt: Kirkelig undervisning Trenger flere prester Den enorme kirkeveksten har ført til stor prestemangel i Kina. Dette ønsker NMS og kirken i Kina å gjøre noe med. Offisielle tall sier at det nå er mellom 23-40 millioner kristne i Kina. Amazing Grace lutherske kirke i Hongkong, en av NMS sine samarbeidspartnere, kjenner det på kroppen. Prestene har for mye å gjøre. For i takt med kirkeveksten har også behovet for ledere økt. Og for å få ledere, trengs det utdanning. Prosjektet Kirkelig undervisning støtter utdanning av prester på to steder: Luthersk teologisk seminar i Hongkong (LTS) og bibelinstituttet i Hunan (HBI). Bibliotek søker bøker Sommeren 2013 kom en ny bibelskole til verden i Nanning. Elevpågangen er stor, men de trenger flere bøker. Fra kun ett klasserom med plass til 30 elever, kan bibelskolen nå ta imot over 300 elever i et seksetasjes bygg med mange klasserom, musikkrom og bibliotek. Men de har en stor utfordring. De mangler bøker i biblioteket. v Illustrasjonsfoto: NMS-info Den enorme kirkeveksten har ført til stor prestemangel i Kina. Dette kan vi gjøre noe med. Støtt presteutdanning i dag! Bruk kontonummer 8220 02 85030 og merk med 541 324 Les mer på www.nms.no/kina Regina Ho døpes av Ole-Jacob Grønvold i Amazing Grace lutherske kirke i Hongkong. Foto: Gary Yim støtt Biblioteket består av et 200 kvadratmeter stort rom med noen bokhyller som gir plass til 1800 bøker. Til sammenligning har den lutherske presteskolen i Hongkong ca. 90 000 titler, mens Menighetsfakultetet i Oslo har over 300 000. Mangelen på kristen litteratur og studiemateriell går igjen over hele Kina. Mange boksamlinger ble brent under kulturrevolusjonen på 1960- og 70-tallet, og kirken strever fremdeles med å erstatte tapet. Et bibelskolebibliotek må ha bøker. Målet er å øke antall titler til 10 000 i løpet av tre år. Som giver bidrar du til innkjøp av 6000 titler fra både Fastlandskina og Hongkong, og kirken selv skal kjøpe inn ca. 4000 titler. Det betyr at de i 2016 bør ha ca. 12 000 titler. Dei fleste leirstadane består – No byrjar den verkelege jobben, seier generalsekretær Jeffrey Huseby. Tekst: Helene Uglem Foto: iStockphoto Fredag 5. desember vedtok landsstyret kva som vil skje med leirstadane i tida framover. Dermed er eit punktum sett for ein prosess som har vurdert alle NMS sine eigedomar, både leilegheiter, kontor, leirstader og diverse andre eigedomar. Alle eigedomane vart vurdert ut frå to viktige omsyn: Tener dei NMS sin misjonsstrategi? Har organisasjonen råd til dei? beheld 11 leirstader Landsstyret har tidlegare vedteke å selje Kvamseter i Kvam kommune og Philipshaugen i Sunndal kommune. På desembermøtet vedtok ein at verksemda ved Vatnlia i Bodø kommune vert lagt ned og at leirstaden vert vurdert seld eller utleigd. Tømmerneset i Sørreisa kommune har fått forlenga drift ut 2015, for å arbeide vidare med nye konsept for samarbeid og drift. Himmel og Hav i Sola kommune har fått forlenga drift ut 2016 for å arbeide vidare med nye konsept for å skape balanse i drifta. Dei resterande 11 leirstadane vil behaldast, noko som kom litt overraskande på generalsekretær Jeffrey Huseby. – Eg såg for meg at fleire skulle seljast sidan be- 22 misjonstidende 1 - 2015 hovet for vedlikehald er så stort. Frå 20122014 har NMS sine leirstader hatt eit driftsunderskot på heile 10 millionar kroner. Det er ein stor kostnad for organisasjonen, seier Huseby. Det var leirstadane som vart dei vanskelegaste eigedomane å vurdere. – Dei har eit stort vedlikehaldsetterslep og vert brukt mellom 4-12 gonger i året til leirar, er geografisk spreidde, og det er vanskeleg å vurdere om dei tener strategien vår når ein tek omsyn til kva det kostar å ruste dei opp, seier Huseby. Fire kriterier Landsstyret har vurdert eigedomane ut frå fire kriterier: – For det første skal leirstaden tene NMS sin strategi og vere viktig for NMS sitt arbeid. For det andre har økonomien og vedlikehaldsbehovet vore vurdert. For det tredje har ein teke geografiske omsyn. For det fjerde er lokal forankring naudsynt: Til dømes lokale støttegrupper som bryr seg om leirplassen og som kan yte dugnadsinnsats, forklarer Jeffrey. Trass i desse fire kriteria, var det ikkje lett å avgjere kva leirstader som skulle behaldast og ikkje. – Dei fleste oppfyller eit eller to av kriteria. Nokre er populære, men går dårleg økonomisk. An- Eigedomssaka dre kan ha mange støttespelarar, men lite leirverksemd. Det vil framleis vere ein forventning om sunn drift, men det er særs viktig at dei tilsette og frivillige rundt leirstadane no får ro og fred til å ta tak i dei løfta som må gjerast. Det er no arbeidet byrjar. Det er viktig å stå saman om det, presiserer han. Eit regionskontor I vår gjorde landsstyret vedtak om bustader, kontor, jordlappar og andre bygg. No er det opp til forvaltningsstyret å forvalte eigendomane i tråd med desse vedtaka. Landsstyret gjorde vedtak om at NMS ikkje treng misjonærbustader. – Misjonærane har ikkje lenger lange opphald i Noreg, og det er difor ikkje naudsynt å eige bustader til misjonærane, seier Huseby. Landsstyret har også vedteke at kvar region no berre skal ha eit regionskontor. Det vert likevel opna for unntak i regionar der folk bur spreidd. – Her kan det opnast for heimekontor, kontor på NMS Gjenbruksbutikkar eller på leirstadar, legg han til. Når det gjeld jordlappar og andre bygg har landsstyret vedteke at det ut frå strategien til NMS ikkje er bruk for dei, men at forvaltingsstyret skal driva dei med tanke på kva som tener misjonen best. Lærerik prosess «NMS sine eigedomar i misjonsperspektiv» er ei sak som har pågått sidan hausten 2011. – Vi har lært mykje undervegs i prosessen. I ettertid ser vi mykje vi ville gjort annleis: Det tok for lang tid før vi kom i gang. Eit leirstrategiutval vart sett ned. Dei skulle vurdere korleis leirarbeidet skulle vere. Det har vore ein svakhet at ikkje regionane var tilstrekkeleg involvert frå byrjinga. Men dette har vi gjort noko med, og eg vil hevde at dialogen har vorte god etter kvart, seier generalsekretæren. Den siste tida har regionane delteke meir. – Vi har til dømes hatt møter om eigedomane i alle regionane. Dei har kome med mange konstruktive innspel, og det var vore særs nyttige møter, seier Huseby, og legg til at engasjementet rundt eigedomssaka har vore stort omkring enkelte av leirstadane. No byrjar jobben – Saka er over for landsstyret sin del, men no byrjar den verkelege innsatsen som handlar om opprusting, vedlikehald, finansiering og å legge gode planar og strategiar som løfter leirstadane, presiserer generalsekretæren. Det kan bli eit stort og utfordrande løft for NMS. – Forvaltingsstyret skal forvalte eigedomane med inntekter frå drifta og sørgje for at vi driv i økonomisk balanse, seier Jeffrey. Landsstyret vedtok i 2010 at eigedomsavdelinga skulle levere eit overskot på 2 millionar til misjonsarbeidet i NMS. – Dette vedtaket gjeld framleis, men det må vurderast om vi klarar det, grunna alle vedlikehaldsbehova som fins i eigedomane. Vil betre kommunikasjonen No skal kommunikasjonen mellom dei ulike ledda i organisasjonen betrast. – Leirstadsstyra har kanskje kjent at dei har stått aleine med eit stort ansvar om å driva leirstadane. Prosessen har vist at det har vorte for stort skilje mellom dei ulike arbeidsgreinene i NMS. No skal eigedomsavdelinga, regionane, NMS U og leirstadsstyra samhandle meir om drifta på leirstadane. Ein kan til dømes sjå for seg at regionstyret vert reprsentert i leirstedsstyret og omvendt, avsluttar generalsekretæren. misjonstidende 1 - 2015 23 På jakt etter Lærernes misjonsforbund (LMF) har nylig ansatt sin yngste daglige leder noensinne. Tekst og foto: Stina M. Aa. Neergård – Det er ikke jeg som skal i fokus, men LMF-erne, sier Inger Marie Andersen Oppegård når Misjonstidende vil ta bilder av henne. Den nye daglige lederen kan likevel ikke nekte for at en 40 år gammel småbarnsmor som leder for ærverdige LMF, er en nyhet i seg selv. Misjon i blodet Veien til LMF var relativt kort. Misjon har vært en del av livet til Inger Marie siden før hun kom til verden. Hun er født på Madagaskar, er prest og har selv vært misjonær for NMS i Japan. Når man tar med at Inger Marie selv var utsending for LMF da hun var i Japan, at hun er over gjennomsnittet flink til å administrere og holde orden, og at hun har et bredt nettverk som inkluderer de fleste organisasjoner i kirkenorge, er det lett å konkludere med at dette er rett kvinne på rett plass. Da hun ble spurt om å være LMF-utsending som misjonær i Japan, skjønte hun ikke riktig de andre misjonærenes reaksjon: De sa at hun var så heldig, at det å bli LMF-utsending var som å skyte gullfuglen. Da det ble jul, og et femtitalls julekort fra omsorgsfulle damer hun aldri hadde møtt fylte postkassa, gikk det opp for henne hva de mente. Stor giverglede I 112 år har LMF gitt rause gaver til både NMS og andre store misjonsorganisasjoner i Norge. Og det har de tenkt å fortsette med. I 2013 ga organisasjonen 825 000 kroner til NMS. Fem av LMF sine 16 utsendinger er fra NMS, og gavebeløpet som LMF v – Det er ikke jeg som skal i fokus, men LMFerne, sier Inger Marie Andersen Oppegård, den nye lederen i LMF. 24 misjonstidende 1 - 2015 Ung satsning ny innpakning forpliktet seg på i fjor var på 130 000 kroner per misjonær. LMF sitt økonomiske prinsipp er at alt som kommer inn skal ut. Misjonsfeminister LMF var en av aktørene i kampen for kvinners rettigheter og muligheter i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. De ønsket å heie fram og støtte kvinnelige lærerinner som misjonærer. LMF har mye av æren for at det ble etablert en egen Misjonsskole for kvinner og for misjonærinnvielse av kvinnelige misjonærer. Den første de finansierte lønnen for var en gassisk lærerinne, Ramary, i 1903. Deretter fulgte Hansine Moe Heimbeck, som dro til Kina for NMS i 1907. Et stort løft det står respekt av for en helt nyfødt organisasjon. Henny Dons grunnla LMF og var den første bestyrerinnen på Misjonsskolen for kvinner. Hun var en pådriver for å koble misjonskvinnebevegelsen sammen med den øvrige kvinnesaksbevegelsen i Norge og i Europa. LMF ble i 1912 en egen gren med rett til to representanter i Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), den fremste kvinneorganisasjonen i landet, der Gina Krog var formann. Henny Dons var selv viseformann i NKN i en periode. Inger Marie mener at feministmerkelappen fortsatt kan være der, selv om navnebyttet til Lærernes Misjonsforbund har medført at også menn kan bli medlemmer. – Vi jobber med å finne nye møteplasser. – Vi ønsker at kvinner skal ha en plass i kirke og misjon. Det gjenspeiler seg også i arbeidet til utsendingene vi støtter. Marit Breen i Etiopia er et godt eksempel, sier hun. Nye tider Inger Marie synes det er spennende og utfordrende å ta en såpass gammel organisasjon inn i en ny tid. Noe av det første hun gjorde som leder var å sørge for at LMF er å finne på Facebook. – Vi jobber med å finne nye møteplasser. Vi skal fortsatt ha fokus på bønn og bibel, giverglede og fellesskap, men ønsker å gjøre noe med innpakningen, forklarer Inger Marie. Akkurat hvilken innpakning det blir, kan hun ennå ikke si noe om. – Vi har noen planer, men det må utarbeides sammen med landsstyret, sier hun. En av programpostene til neste sommers generalforsamling i Alta blir elvesafari. Det sier oss i alle fall at LMF satser friskt og tør å gå nye veier. Lærernes misjonsforbund (LMF) ønsker å drive misjonsarbeid gjennom bønn og økonomisk støtte til kvinnelige misjonærer, som har undervisning som en del av tjenesten. Organisasjonen ble stiftet i 1902, og i etterkrigstiden var 40 prosent av de kvinnelige lærerne i Norge medlemmer. I 2012 skiftet forbundet navn fra Lærerinnenes misjonsforbund til Lærernes Misjonsforbund. I dag har de 2030 medlemmer, 600 enkeltmedlemmer og 80 LMF-grupper spredt utover hele Norge. LMF støtter 16 misjonærer fordelt på 10 land. LMF-utsendinger fra NMS er Marit Breen, Po Chu Grønvold, Liv Bente S. Strømhaug og Anne Storstein Haug. En femte utsending skal velges til våren. Landstyreleder er tidligere Kamerun-misjonær Alvhild Vassel Eide. misjonstidende 1 - 2015 25 26 misjonstidende 1 - 2015 - Reiser med mening - 2015 22.2-8.3 Tenerife med SI-reiser 3.-14.10 Armenia og Georgia Den sydvestlige og mest solrike delen av øya - Playa de las Américas – er vårt reisemål. Morgen og kveld samles vi til bibeltimer, hyggesamvær, temakvelder m.v. Fine utflukter. Turteam: Kjell Hagen og Helge Hansen. En historisk reise i to spennende land. Armenia som anser seg for å være “verdens eldste land” og Georgia med de vel bevarte historiske bygningene, de vakre fjellene og den berømte maten. Reiseledere: Reidun og Kurt Hjemdal. 27.3-8.4 Japan Kirsebærblomstring, historiske byer, innblikk i en kultur som er moderne, og som samtidig holder på sine gamle tradisjoner. Reiseledere: Eldrid Folkeson og Jofrid Vigre Braadland. 3.-16.10 Madagaskar 1.-11.10 Etiopia 21.10-3.11 Taiwan og Hong Kong En svært innholdsrik reise i et spennende land. Nære møter med Mekane Yesus-kirken. Spesielt fokus på kvinne og helsearbeid. Reiseledere: Hanne og Magne Smørdal. Nydelig natur, religiøst mangfold, kulturell stolthet og spennende historie. Weekend i Hong Kong. Reiseledere: Jofrid Vigre Braadland og Asbjørn Kvalbein. 3.-11.10 Istanbul og Prinseøyene Fine fotturer i storslått natur og gjestfri kultur. Glimt fra misjons- og utviklingsarbeid. Reiseledere: Kai Arne Schie og Per Ørjan Aaslid. En fengende reise i historiske skatter etter møtet mellom kristen, jødisk og muslimsk tro og kultur. Reiseleder: Gerd Marie Ådna. Høstferie i sommervarme. En rundreise med fokus på fellesskap, natur, kultur og misjon. Reiseledere: Ronald og Liv Kirsti Mong. Okt’15 Madagaskar – vandringstur Ravinala Reiser AS - [email protected] - Tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no misjonstidende 1 - 2015 27 6793 I N N V I K Arrangement våren 2015 6.-8. MARS.: KVINNEHELG, REGIONAL KONFERANSE FOR KVINNER I NETTVERK Talarar: Elin Linde Fagerbakke og Astrid Nærbø www.kvinnerinettverk.no 13.-15. MARS: KURS FOR EKTEPAR Arr.: Familiefokus i Ungdom i Oppdrag. Påmelding til Sølvi og Bjarte Urnes, tlf. 952 61 328/481 27 556, e-post: [email protected] 27.-30. MARS: FAMILIEHELG Arr.: Familiefokus i Ungdom i Oppdrag Marianne og Ronald Øvrelid. Påmelding til Betsy og Per Arne Tøsse, tlf. 417 67 316/952 84 985, e-post: [email protected] 1.-6. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL Tale/song: Nils Kåre Strøm og Stig Skarstein Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag etter lunsj. Ein kan delta på heile eller deler av opplegget. Tlf: 57 87 49 90 [email protected] Fax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no 28 misjonstidende 1 - 2015 misjonstidende 1 - 2015 29 GLIMT FRA ESTLAND Begivenheter i kø I den estiske kirken er det vanligvis ganske stille på aktivitetsfronten fra juni til oktober. I skrivende stund er en hekstisk november snart historie, og det er på tide med en liten oppsummering før vi går inn i et nytt kirkeår. I Saku menighet begynte måneden med en stor dugnad i bedehuset. I år traff vi godt med datoen: Bladene hadde falt ned fra trærne, og snøen hadde ikke kommet ennå. Det var raking av løv, rydding og vasking inne i bedehuset, hogging og stabling av ved for vinteren, osv. En fin, men slitsom dag. Det er alltid noen du regner med skal komme, som ikke møter. Men desto hyggeligere når folk du ikke hadde regnet med, dukker opp. Høydepunktet var lunsjen, som bestod av en suppe som jenteklubben hadde laget til oss. I Saku har vi hatt bra gudstjenesteoppmøte i november, og det er spesielt hyggelig. Dessverre er det ikke like mange hele året, men desto mer gledelig når det fylles opp mange søndager på rad. Så har det også vært en del “spesialgudstjenester“, som familie- og ungdomsgudstjeneste og gudstjeneste med norske gjester. 1. advent var det gjenåpning av Saku bedehus. Fra 1939 til 1994 var Saku bedehus postkontor. Bedehuset ble nemlig konfiskert da russerne kom. 1. advent 1994, for 20 år siden, begynte presten i nabosoknet å holde gudstjenes- ter her. I dag er vi en selvstendig menighet som vokser litt år for år, og som ønsker å reise et eget kirkebygg i Saku. Til slutt kan jeg fortelle at jeg nå har fått vigselsrett i Estland. For å få den retten, måtte jeg ta en eksamen. Skrekk og gru! Jeg skal innrømme at diverse lovverk med juridiske formuleringer på estisk ikke gjorde eksamenslesningen til en veldig lystbetont greie, men det gikk bra til slutt. Nå har jeg stempel og kan utføre både de statlige og kirkelige sidene av vigselshandlingen i Estland. Tekst: Magne Mølster BLI KJENT MED EN MISJONÆR Navn: Sunniva Fowels Holberg Alder: 40 Har vært i Thailand: 1,5 år 30 misjonstidende 1 - 2015 1) Hvorfor valgte du å bli misjonær? Jeg har ved flere anledninger bodd utenlands. Både sammen med min familie da jeg var liten, men også med egen familie. Denne gangen hadde jeg et ønske om å kunne bidra til å hjelpe lokalbefolkningen i et land. At det ble som misjonær var nok mer tilfeldig. GLIMT FRA KINA En lettere hverdag – Nå har jeg fått ny vinterjakke og trenger ikke å fryse, forteller Peng Rei (9) stolt og viser frem den nye jakken sin. Etter at moren har gått på vevkurs gjennom NMS sitt internasjonale biogassprosjekt, har hverdagen blitt lettere for familien. Peng Rei og broren PengZhen (10) bor sammen med moren og farmoren på landsbygda i YongShun i Hunan-provins i Kina. De tilhører minoritetsfolkegruppen TuJia. Folkegruppen har sin egen kultur og egne tradisjoner. Siden familien tilhører denne folkegruppen og bor på landsbygda, hadde foreldrene lov til å ha to barn. Da Rei var nyfødt, dro faren deres til byen for å finne sesongarbeid. Det er veldig vanlig for bønder i Kina at faren i familien, og noen ganger også moren, reiser til byen for å arbeide i 8-11 måneder av året. Slik kan de tjene nok penger til familien mens moren eller besteforeldrene passer på barna, gården og dyrene. Siden faren dro til byen for ni år siden, har de ikke hørt fra ham og vet ikke hva som har skjedd med ham. Moren deres, Peng ShuiYing (36), har derfor måttet ta hånd om både barna og barnas farmor, Chen YinNan (80). Det har ikke alltid vært lett. Noen ganger har de ikke hatt nok mat, og det 2) Utenom familie og venner, hva savner du mest fra Norge? Frisk luft! Fargene og kontrastene i naturen hjemme. Å kunne gå fort uten å bli svett. Og nyplukkede bær. er kaldt i YongShun om vinteren, også inne. Spesielt hvis man ikke har nok klær. I fjor startet moren, Peng ShuiYing, på et kurs som er en del av det internasjonale biogassprosjektet i Kina. På dette kurset for kvinner, lærte hun en spesiell vevkunst som er tradisjonell for TuJia-folkegruppen. Når Rei og Zhen er på skolen, og det er et ledig øyeblikk, sitter moren og vever vakre tepper. Disse selger familien og tjener ekstra penger. Det hjelper hele familien. – Vi har ikke blitt rike, men livet har blitt mye bedre enn før, forteller moren Peng ShuiYing. Tekst: Tom Kamau Rode-Christoffersen 3) Hva er det mest oppmuntrende du har opplevd den siste tiden? Det er når minstemann, etter over et år der han ikke er så veldig fornøyd med engelsk skole, våkner opp og sier: I dag vil jeg på skolen! misjonstidende 1 - 2015 31 hobbytips Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan lage til deg sjølv eller andre. 2 1 3 Tekst & foto : Helene Uglem tips 4 Tøffare telys På jakt etter ei enkel kvardagsgåve? Her har du ei personleg, heimelaga og nyttig bruksgåve. Enklare blir det ikkje. 1. Du treng: Telys og pyntetape 2. Fest tapen rundt telyset. 3. Tenn eit lys for deg sjølv, eller legg dei i eit fint glas og gi det til nokon du er glad i. Lykke til :) 32 misjonstidende 1 - 2015 1 iE år TI OPIA Sier nei til omskjæring Tekst & foto: Marit Breen, rådgiver i prosjektet Kvinners posisjon i kirke og samfunn, som har fokus på kvinners rettigheter i Etiopia. 82 prosent av jentene i Etiopia omskjæres, men det finnes de som sier nei. Misjonær Marit Breen var der da en av synodene feiret disse jentene. Selv om Etiopia har forbudt praksisen ved lov, omskjæres fremdeles ca. 82 prosent. Hvordan kan man forvente at en lov plutselig forandrer på sine landsmenns – og kvinners praksis? Den er jo dypt forankret i både kultur og tradisjoner. En kvinnes skjønnhet, dyd, ære, rykte og framtid, beror på om hun er omskåret eller ikke. Rettere sagt; om hun er kjønnslemlestet eller ikke. Ord bærer makt, men praksis bærer kanskje enda større makt. Selv om en kirke på papiret har tatt et standpunkt mot praksisen, reflekteres ikke dette automatisk i dens handlinger. Feiringen i denne synoden gav meg mulighet til å treffe to av jentene som nekter å la seg omskjære: Atinaan (14) og Dingate (17). De har T-skjorter med påskriften ”Fight against FGM & Gender inequality – together we can make a difference” og ”Save yourself, your daughter, your family, your society from Harmful Traditional Practices and Beliefs.” Det er ikke hver dag disse jentene får mulighet til å treffe andre med samme standpunkt. Sammenlignet med sine klassevenninner og kamerater, representerer de en minoritet på sitt hjemsted. De fleste de kjenner er omskåret eller støtter praksisen. De må finne seg i å bli sett ned på og ledd av. Til tross for dette, er de ikke i tvil; – Vi vil aldri la oss omskjære. Det er en skadelig praksis og familiene våre støtter den heller ikke, sier de. Begge har gitt opp håpet om å endre holdningene blant sine jevnaldrende, men de har tro på at yngre jenter kan påvirkes. Det viktigste er likevel at foreldrene og familiene velger å spare sine døtre fra den skadelige praksisen. Deres egne familier er imot praksisen, og finner støtte i hverandre. De håper selvsagt at de etter hvert kan utgjøre majoriteten på sitt hjemsted, slik at flest jenter blir spart. Programmet Western Ethiopia Women Empowerment Program (WEWEP) har gjennom tre år hatt et tydelig fokus på å bekjempe kvinnelig kjønnslemlestelse. Programmet har seks prosjekter i to regioner, og mye av arbeidet handler om å få hele synodestaben med i en felles kamp som utspilles gjennom distriktene og i menighetene. I 2014 fulgte vi misjonærene i England. I 2015 vil misjonærene i Etiopia dele historier fra prosjektene der. misjonstidende 1 - 2015 33 RUNDTUREN Helene Uglem, redaksjonssekretær Hei! Nytt år. Nye, uoverkommelige nyttårsforsett. Stappfulle treningssenter. Ambisiøse mål. Eit nytt og betre liv. Mat frå botnen av. Mindre TV. Vi menneskjer er flokkdyr, for det slår ikkje feil: I mars er treningssentra like tomme igjen. Og kven hugsar nyttårsforsettet i april? I 2014 skulle eg komme meg gjennom eittårs-Bibelen. Det skjedde ikkje. Eg er framleis i august og Jobs bok. Må ein ha nyttårsforsett? Kva er vitsen når ein ikkje klarar å halde dei og berre skuffar seg sjølv? Det er kanskje noko med dei blanke arka, den nye starten. Eg får ein ny sjanse. Eg klarar det som regel ikkje, og blir skuffa mange gonger. Men kvifor tenker vi alltid at vi skal klare alt på første forsøk? Eg trur kunsten er å seie ”pytt, pytt” og prøve på nytt. For det er ikkje berre 1. januar ein startar med nye, blanke ark, men kvar dag. Kvart år. La meg sitere eit vers frå Klagesongane, sjølv om eg eigentleg ikkje har kome så langt i mi trege bibelferd: ”Herren er nådig, vi går ikkje til grunne. Hans miskunn tek ikkje slutt, for den er ny kvar morgon. Din truskap er stor.” Guds miskunn mot meg er ny kvar morgon. Men korleis står det til med nåden eg viser mot meg sjølv? Om eg ikkje når måla i dag, denne veka eller dette året, kva skjer då? Eg vil tru at den som vert mest oppgitt er nettopp meg. Så, kva er nyttårsforsettet mitt for 2015? Å fortsette på eittårs-Bibelen, med senka skuldrar og kvilepuls. Eg kan faktisk risikere at det vert litt kjekt og. No går eg ut i fødselspermisjon. Frå og med januar 2015 vil Marit Mjølsneset vikariere som redaksjonssekretær. 34 misjonstidende 1 - 2015 Misjonshelg med Midtøsten-fokus I november var det misjonshelg i Bergmo og Røbekk kirke i Molde, der det ble samlet inn 90 400 kroner til NMS-prosjektene i Midtøsten. Lørdag var det misjonsfest i Bergmo, der sokneprest Geir Sakseid, som har vært misjonær i Egypt i syv år, fortalte om NMS sitt arbeid i landet. Molde pensjonistkor stod for sangen, og NMS Uleder i Møre, Bjørg Marie Myhre, hold andakt for de 75 besøkende. Søndag var det gudstjeneste i Røbekk kirke ved sokneprest Jan Erik Syvertsen og misjonsorientering ved Myhre. F.v. Bjørg Marie Myhre, Helga og Geir Sakseid og Turid Nyland. Foto: Håkon Mork NMS-info Tradisjonsrik julemesse ga 400 000 kroner til misjon Også i 2014 gikk julemessene godt i NMS Region Sør. Den største julemessen, i Kristiansand bedehus, varte i hele to dager og gav et resultat på over 400 000 kroner. Vareutvalget var mangfoldig og inneholdt både strikkevarer, hjemmesydde ting, julepynt og bakevarer. Folk strømmet inn da dørene åpnet, og det ble fulle lokaler. Fredagen var det formiddagstreff, blomsterdemonstrasjon, familiemøte og kveldsmøte. På familiemøtet var bedehuset stappfullt, og kveldsmøtet ble en flott avrunding av messas første dag. Her holdt biskop Stein Reinertsen tale og Flekkerøyguttene sang. Lørdag var det stor familiesamling med to barnekor, etterfulgt av barnelotteri. Senere på dagen fulgte konsert, auksjon og lotterier. NMS-info Representant på trøndelagsturne Etiopia-representant Klaus Christian Küspert var i høst på turne i Trøndelag. Han rakk fire arrangement, der han formidlet hva NMS er med på i Etiopia nå. Han kom direkte fra travle reisedager i Etiopia, før han landet på trøndersk jord i oktober. Et lunsjmøte i Sommerveita samlet omlag 50 mennesker. Det ble gitt god tid til spørsmål, og mange fikk oppdatert kunnskap om Etiopia-prosjektene. Deretter reiste han videre til Levanger menighetshus, der det var Etiopia-kveld. De 40 besøkende fikk smake god etiopisk mat. Küspert talte også på en søndagsgudstjeneste i Tiller kirke, før han dro videre til Rindal samme kveld. Trøndelag er nå utfordret på et skikkelig krafttak for prosjektene i Etiopia. NMS-info Nyttårstankar Disippel 2015: «Når dere ber...» 6.-8. februar samles studenter og unge voksne i Fagerborg menighetshus i Oslo for en helg fylt med inspirerende undervisning, gode samtaler og vakker sang og musikk. Innimellom alt dette blir det spennende mat fra hele verden, og møter med hyggelige mennesker. Årets tema er «Når dere ber…» I hvilken grad preger bønn vårt disippelliv? I løpet av helgen vil du forhåpentligvis lære og erfare mer om hva som kan skje når vi ber. Det blir også mulighet til å være med på bønnevandring og velsigne byen. Som i fjor, blir det nattåpen kirke i 12 timer med bønn, lovsang, samtale og stillhet. NMS, NMSU, Oslo International Church og F2 ønsker deg velkommen til inspirerende dager på Disippel 2015. Les mer på www.nmsu.no Det kimer over jorda postludium for året. Vi høyrer klokkeklangen, no er det nyårskveld. Eit år går inn i tida, eit anna tek farvel. Vi syng i midnattstimen, preludium til året. Ei bok med blanke sider skal fyllast dag for dag. Det året som ligg bak oss har slått sitt siste slag. Vi tenkjer kvar på våre, på dei som er iblant oss. Vi tenkjer på dei kjære som døden la i grav. Eit år renn inn i æva, eit år som tok og gav. Vi tek det siste steget og lukkar døra bak oss. Vi ser ei morgonstjerne i denne nyårskveld. Eit år går inn i tida, eit anna tek farvel. Haldis Reigstad TIL MINNE Signy Gahnstrøm døde 25. november d.å. Hun var født 31.01.1920, og var utdannet sykepleier/jordmor. Gahnstrøm var misjonær i Kamerun fra 1950 til 1970 sammen med sin mann Gunnar Gahnstrøm. Han var kretssekretær i Oppland krets 1971 til 1975, og deretter ansatt ved kontaktkontoret. Fra juli 1980 til han døde 19.08.84, var han områdesekretær for Ryfylke. Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for hennes lange og trofaste tjeneste og lyser fred over hennes minne. HJEM- OG UTREISE Eivind Hauglid dro fra Norge til Thailand 5. januar for misjonærtjeneste. Kona Alfhild Steinsbø Hauglid reiser etter planen til Thailand sommeren 2015. Anne Brit Hatleskog, Arne Hustrulid og barna Gabriel, Jenny og Signe reiser fra Thailand til Norge 31. januar etter avsluttet periode. gratulasjoner Kristin Fjelde Tjelle fyller 50 år 9. januar. Hun er høgskoledirektør ved Misjonshøgskolen, men går fra 1. februar inn i ny stilling som studiesjef. Orlaug Randi Eikeland Fukuzawa fyller 70 år 20. januar. Hun er misjonær i Japan, hvor hun jobber som regnskapsfører og kontormedarbeider ved misjonskontoret i Osaka. misjonstidende 1 - 2015 35 NYTT FRA INN- OG UTLAND r Lanseringen av nye bidrag til Norges dokumentarv foregikk på Riksscenen i Oslo 2. desember 2014. Foto: Helen F. Nicholson/Riksarkivet NMS historie innlemmet i UNESCOs Memory of the World-register Komiteen for Norges dokumentarv vedtok i høst at protokollen fra stiftelsen av NMS i Stavanger i 1842 skulle innlemmes i det norske registeret i 2014. Tekst: NMS-info og MHS-info Stavanger er i norsk sammenheng ofte omtalt som ”misjonsbyen”, og med innlemmelse i UNESCOs register blir det både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet om at grunnleggelsen av den eldste norske misjonsorganisasjon skjedde nettopp der. Stiftelsen av den første misjonsforening i 1826 og sammenslutningen av 65 lokalforeninger i 1842 i en nasjonalt, frivillig organisasjon, er av historikere og statsvitere beskrevet som selve startskuddet for framveksten av det norske organisasjonssamfunnet. Norge regnes for å være blant de mest gjennomorganiserte samfunn i verden, og den posisjon frivillig sektor eller sivilsamfunnet har, tillegges stor betydning for den demokratiske og egalitære struktur man finner i vårt land. Det var altså misjonsbevegelsen som utløste frivillighetsbølgen i Norge på 1800-tallet. Og frivilligheten lever den dag i dag. Misjonsbevegelsen var også landets første organiserte kvinnebeve- 36 misjonstidende 1 - 2015 gelse og var ved inngangen til det 20. århundre også den største. I begynnelsen av desember deltok representanter fra både NMS og Misjonshøgskolen (MHS) ved lanseringen av nye bidrag til Norges dokumentarv. Lanseringen av nye bidrag til Norges dokumentarv foregikk på Riksscenen i Oslo 2. desember 2014 i regi av Kulturrådet. Møteleder var Øyvind Ødegaard, leder av komiteen for Norges dokumentarv. Arrangementet startet med en oppvisning utført av medlemmer av Arendals Turnforening, til markering av at arkivet fra denne foreningen (1857-2011) nå ble inkludert. Lederen av den norske UNESCO-komiteen Tora Aasland ga en innføring om dens oppgaver, arbeidsmåter og visjoner. Øyvind Ødegaard hadde en gjennomgang av utvikling og status for de norske bidragene til verdens dokumentarv, som forvaltes av UNESCO. Første lansering i Norge skjedde i 2012, og i denne runden ble 29 nye bidrag tatt inn. Tre av de nye innførslene ble presentert av de aktuelle bevaringsinstitusjonene: Arkivet etter Karen-Christine Friele (1932-2013), Oslonett (1993-1994) og Minnematerialet etter 22. juli 2011. ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus r Diplom for bidrag til Norges dokumentarv. Deretter ble det utdelt diplom for hvert av de nye bidragene, og dette skjedde i kronologisk rekkefølge ut fra arkivmaterialets alder. Den komplette oversikten finnes på Kulturrådets nettsted: http://www.kulturradet.no/norges-dokumentarv. Landsstyreleder Øyvind Meling representerte NMS, og fra Misjonsarkivet ved MHS deltok førstekonsulent Bjørg Bergøy Johansen og arkivleder Gustav Steensland. Protokollen er bevart i Misjonsarkivet ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Ved 50-årsjubileet for NMS i 1892 var noen av konstituentene fra 1842 med. Foto: ukjent. Kilde: Misjonshøgskolen-Misjonsarkivet r Nytt SAT-7 studio i Beirut Lørdag 15. november var det en storslått åpning av et nytt, stort og flott studio for SAT-7 i Beirut. Den nye bygningen inneholder tre store studioer i tillegg til kontorer og store åpne rom. Terence Ascott, som er SAT-7 sin direktør, sa i sin åpningstale at han minnes at da de åpnet sitt første studio i Libanon i 1996 på 100 kvm, lurte han på hvordan de i all verden skulle kunne bruke all den plassen. Når de nå har fått et nytt bygg på omtrent 1000 kvm, får han noen av de samme tankene, men sier: – Av erfaring vet jeg at vi vil utnytte plassen i løpet av kort tid. Terence Ascott forteller at de ønsker å nå barna i regionen. – Vi vil vise gode rollemodeller og på den måten hjelpe de unge til å bygge sin karakter, sier han, og legger til at 10 millioner barn ser jevnlig på SAT-7 sine barneprogrammer. Et av disse populære programmene ledes av Marianne Awaraji Daou (23). Hun har en håndfull barn med seg i studio som er med og synger. Barn fra store deler av Midtøsten ringer inn og synger sine favorittsanger på direkten sammen med programleder Marianne, barna i studioet og et liveband. Vær med å be for SAT-7 sitt arbeid og deres ansatte i Libanon. NMS støtter SAT-7 med lønns- og driftsmidler. NMS-info misjonstidende 1 - 2015 37 NMS U-sidene 38 misjonstidende 1 - 2015 misjonstidende 1 - 2015 39 Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger misjon tidende s Møt «hele» verden gjennom JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år Studenttilbud - kroner 195,- pr. år Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected] navn: adresse: postnr/sted: telefon: e-post: abonnementet er en gave, send regningen til: navn: adresse: postnr/sted: telefon: e-post: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp mt 1-2015 Aktuelt om det som betyr noe
© Copyright 2024