Årsmelding 2014 - Helgeland Skogselskap
Foto: Olav Pettersen. Årsmelding 2014 Helgeland Skogselskap 41 HELGELAND SKOGSELSKAPET INNHOLD Velkommen til årsmøte 2015 Valgkomiteens innstilling Bjarne Haug minneord Formann har ordet Organisasjonen Årsmøtet 2014 Alstahaug Planteskole Eiendommenes drift Lære med skogen Barskogene våre - i fortid og fremtid Årsberetning 2014 Regnskap 2014 Gunnbjørn Mortensens fond Revisjonsberetning for 2014 Statistikker 2 3 4-5 6-7 8-9 10-16 17-18 19 20-23 24-25 26-27 28-32 33 34-35 36-40 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helgeland Skogselskap stiftet 23. juni 1905 Beretning for 2014 Motto: «Vi vil skogkle Helgeland» Formål: Helgeland Skogselskap har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. www.helgeland-skogselskap.no VELKOMMEN TIL ÅRSMØTET 2015 som arrangeres lørdag 29. august 2015 på Laksforsen Turistcafe, Trofors i Grane kommune PROGRAM: Kl. 10.30 Oppmøte med kaffe Kl. 11.00 Årsmøteforhandlinger Faglig del: Forsøksfelt Nedre Laksfors v/Gisle Skaret Ekskursjon Ca. kl. 15.30 Middag Årsmøtet er åpent for alle interesserte. Vi ønsker påmelding til tlf. 755 47 888, 478 99 906 eller e-post: [email protected] innen 21. august. VEL MØTT! Halvar Gaustad formann Omslagsbilde: 2 Rødgrana fra Dunderlandsdalen, «Picea Radikalis Johansigrana». Foto: Olav Pettersen. Valgkomiteens innstilling Styremedlemmer: Velges for 3 år: På valg: Jorit Bratteng Aanes, Vefsn Valgkomiteens forslag: Ragna Gunn Bye, Leirfjord På valg: Halvar Gaustad, Rana Valgkomiteens forslag: Gjenvalg Varamedlemmer: Velges for ett år: På valg: 1. varamedlem: Knut Skorpen, Vefsn 2. varamedlem: Trond Nordås, Rana 3. varamedlem: Lise Hjelmseth Valgkomiteens forslag: 1. varamedlem: Olav Oldernes, Hemnes 2. varamedlem: Tina Brennbakk, Hattfjelldal 3. varamedlem: Gjenvalg Styreformann: Velges for ett år: På valg: Halvar Gaustad, Rana Valgkomiteens forslag: Gjenvalg Nestformann: Velges for ett år: På valg: Jan Jenssen, Brønnøy Valgkomiteens forslag: Gjenvalg Revisor: Velges for ett år: På valg: Ernst & Young AS Valgkomiteens forslag: Gjenvalg Utsendinger til DnS’ Landsmøte Valgkomiteens forslag: Formann og/eller sekretær Åge Mastervik (s) Steinar Hansen (s) Erlend Krutnes (s) Formann 3 Bjarne Haug til minne Bjarne Haug døde 20. mai 2014. Han var født 25. mai 1941 i Kreklingan i nåværende Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Bjarne Haug kom til å få sin arbeidsdag i hele 21 år som fylkesskogmester i Nordland med kontorsted Mosjøen. Hit kom han sammen med kona Liv og dattera Tone Helen sommeren 1971. Bjarne vokste opp i et miljø hvor jord-, skogbruk og fiske betydde svært mye. Han var tidlig med i mange praktiske arbeider, og dro nytte av dette senere i livet. Faren Birger drev fiske og tømmersleping i fjordene på Sør-Helgeland og Ytter-Namdalen for sagbrukene der. Etter Statens Skogskole i Steinkjer arbeidet Bjarne som skogtaksator i Det norske Skogselskap. Da kom han mye rundt på enkelteiendommer, også på Helgeland. Skogtaksasjon er et svært viktig fagområde som gir god innsikt i ulike sider av skogen og skogbruket. Ei tid var han også tilsatt i Bindalsbruket, Terråk. Skogutdannelsen fortsatt på Norges Landbrukshøgskole, Ås hvor han var ferdig forstkandidat i 1971. Skogsvegbygging og ny teknikk i skogbruket sto i fokus da han begynte sitt arbeide i Nordland. Dette var noe fylkesskogsjef Arne Asla og andre var svært opptatt av. Han ble den første tekniske fylkesskogmester i Nordland, og satte skikkelige spor etter seg. Utfordringene var mange og sammensatte. For å få resultater var han avhengig av et godt og nært samarbeide med lokale skogfunksjonærer og skogeiere. Midt i 1970–årene ble alt skogareal taksert i Bindal kommune. Her var han satt på som prosjektleder av fylkesskogsjef Magnus Vikhammer. Samarbeid med lokale folk i Bindal som skogbrukssjef Ivar Saus og skogtaksator Egil Karlstad i S-50 var stor. Dette var første gang at slikt omfattende arbeide ble utført i Norge. Da skogtakstene var ferdige i 1976 ble det holdt kurs for skogeierne hvor Fylkesskogkontoret var sentral i gjennomføringen. Denne modellen kom man senere til å arbeide videre med i de fleste kommuner i Nordland. I alt sitt arbeide hadde han blikket for hele Nordlands muligheter i skogsammenheng. Ved tiltredelsen i 1971 kom Bjarne Haug til å bli involvert i Helgeland Skogselskap. Det var da vanlig at fylkesskogmestrene møtte på alle styremøtene og «bakket opp» selskapet på flere felt. Etter at Magnus Vikhammer døde i 1980 ble 4 han sekretær for Helgeland Skogselskap til han dro til Steinkjer i 1992, og ble fylkesskogsjef i Nord Trøndelag. I hans tid som sekretær ble det utført mange arbeider i planteskolen på Alstahaug, og nybyggingen på Tuvneset fant sted. Fra nå av kunne det drives kursing, kunnskapsoppbygging og informasjon om skogen og godt skogbruk fra et sentralt beliggende sted ved Ømmervatnet i Vefsn. Bjarne Haug ble senere landbruksdirektør i Nord Trøndelag og hadde denne stillingen til pensjonering. Etter dette bosatte kona Liv og han seg i Brekstad i nærheten av dattera Gunn Eva og hennes familie. Bjarne Haug var en aktiv pensjonist med engasjement i skogprosjekter i Namdalen og Bindal. Han kom ofte på besøk til Mosjøen og fulgte godt med i hva som skjedde i Helgeland Skogselskap, og hadde klare meninger om selskapets drift. I de siste årene var han Skogselskapet sin faglige ekspert i samband med verneprosessen i Visten–Lomsdal nasjonalpark. Her har selskapet flere eiendommer som er berørt i verneprosessen. Han hadde stor evne til å skape motivasjon, optimisme og engasjement for saker og ting. Bjarne Haug var et jordnært, kunnskapsrikt, romslig og humørfylt menneske som hadde stor omsorg for sin familie. Han og kona Liv var gode naboer som satte pris på besøk. Vi som hadde med han å gjøre i mange sammenhenger – i skogfaget, jakt m.m. skulle gjerne hatt han med videre på vegen. Fortsatt hadde han så mye å gi. Fred med hans minne! Ørnulf Kibsgaard 5 FORMANNEN HAR ORDET N oen har kanskje vært urolig for at tømmer er i ferd med å bli faset ut som industriråvare, men de kan beroliges. Riktignok er mye prosessindustri i Norge lagt ned de siste årene, og det er grunn til bekymring når en mister avsetning for halvparten av treets volum. På kort sikt er løsningen å finne andre enn det innenlandske markedet for massevirke. Det har tømmerselgerne i Norge klart på utrolig kort tid. Det skal de ha ros for. Likevel er det klart at om skognæringa skal ha overlevelsesevne på sikt, så må verdien på tømmer økes. For landet er det viktig å utnytte verdiøkningen industriell produksjon gir i egen regi. Vi har lenge levd i en virkelighet der tømmerkjøperne i hovedsak har brukt råstoffet enten til trelast eller papirproduksjon. Behovet for trelast er stort og det er lite som tyder på at det vil reduseres. Tvert imot, hvis en lykkes med velstandsøkningen verden har som ambisjon, vil behovet for trelast øke. Situasjonen er annerledes for papir. For 20 år siden pekte prognosene mot stor økning av avispapirforbruket på verdensbasis. Norske Skog la en spenstig strategi med sikte på å erobre dette markedet med fabrikker i alle verdenshjørner. Historien viser nå at disse prognosene var feil. De menneskene som skulle begynne å lese aviser har antakelig begynt med det, men de leser dem ikke på papir. Og alle vi som leste aviser er gradvis i ferd med å konvertere til nett. Alt som kan lages av olje kan lages av tømmer! Skogbrukere har lenge hevdet at tømmer har egenskaper som gjør at det alltid vil eksistere marked for råstoffet. Selv om det ikke er tomt for olje har det etter hvert gått opp for oss at det er store miljømessige konsekvensene av å bruke olje til produkter som kan løses med fornybare råstoff. Nå er tiden inne for å videreutvikle industriell bruk av tømmeret. Det har mange forstått, men selv om den teoretiske kunnskapen om trevirkets egenskaper er kjent er det ikke gode nok kunnskaper om hvordan vi i praksis skal gjøre dette. 6 Tidligere i år ble det på et seminar lagt frem resultater fra et forskningsprogram med Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Der ble det presentert forskningsresultater som dokumenterer tømmerets egenskaper. Oppdrettsnæringa stanger hodet i taket fordi de ikke klarer å skaffe nok fòr til den fisken som verden ønsker å kjøpe. Hvis vi kan lage mat til fisken av tømmer, slipper vi å bruke menneskemat til å fore fisken som vi senere skal spise. Da har vi skutt gullfuglen. Denne kunnskapen kan sannsynligvis brukes til andre produkter også. Slik at vårt gamle mantra om at alt som kan lages av olje kan lages av tømmer blir virkelighet. Oljefondet Norge har finansiell styrke til å ta roret. Oljefondet har som målsetting å være til nytte i all fremtid. Å sørge for at et av våre viktigste og fornybare råstoffer kan brukes til å sikre muligheten for bærekraftig vekst i en annen desentralisert næring vil være klokt. Kan dette samtidig sikre kunnskap til å utnytte fornybare råstoffer ytterligere snakker vi om investeringer vi ikke kan takke nei til! Halvar Gaustad 7 Organisasjonen 1. Styret. 1. Formann: Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal, første gang valgt til styret i 2008, fram til 30. august 2014. Halvar Gaustad, Rana, første gang valgt til styret i 2012, fra 30. august 2014. 2. Nestformann: Jan-Ola Hansen, Brønnøy, første gang valgt til styret i 2003, fram til 30. august 2014. Jan Jenssen, Brønnøy, valgt til styret 2014, fra 30. august 2014. Styremedlemmer: 3. Jorit Bratteng Aanes, Vefsn, første gang valgt til styret i 2009. Sissel Gangmark, Vefsn, første gang valgt til styret i 2010. Arne-Martin Husby, Grane, valgt til styret i 2014. Varamenn: 1. Knut Skorpen, Vefsn, første gang valgt i 2009. 2. Trond Nordås, Rana, første gang valgt i 2009. 3. Jan Jenssen, Brønnøysund, første gang valgt i 2008, til 30. august 2014. Lise Hjelmseth, Brønnøy, fra 30. august 2014. 2. Administrasjon Tore Frisli Hov var daglig leder både i Helgeland Skogselskap og Alstahaug Planteskole i 2014. Gerd Grindstad var Skogselskapets regnskapsfører og kontormedarbeider. Hun var også skogselskapets kontaktperson i Lære med Skogen. 3.Forvaltning Det ble avholdt 3 styremøter i 2014 og behandlet 29 saker. I tillegg kom referatsaker. Styret har behandlet regnskap og budsjett, forvaltning av eiendommene, prioriterte arbeidsoppgaver, strategiprosess for Helgeland Skogselskap, investering i Alstahaug Planteskole, lønn for ansatt i planteskolen og søknader om økonomisk støtte. 4.Informasjon Alle årsbetalende medlemmer og livsvarige medlemmer som har betalt informasjonsgebyr, mottok medlemsbladet Skog og Miljø. Det norske Skogselskap står for utgivelsen. 8 Kunnskapsskogen, et prosjekt i regi av Vefsn kommune med Helgeland Skogselskap, Mosjøen VGS, Marka (tidl. Vefsn Landbruksskole), Newtonrommet Mosjøen, Mosåsens Venner og Helgeland Friluftsråd, ble videreført i 2014. Strøm er ført fram til området. I Lære med Skogen ble det arrangert 5 skoleskogdager i Hemnes og Vefsn i samarbeid med Nordland 4H. Se egen omtale. Alle nyhetsbrev fra Skog brukets Kursinstitutt om LMS videresendes til grunnskolene på Helgeland. I Alstahaug Planteskole har det vært besøk av både skoleelever og andre. Gratis planter er blitt gitt til flere arrangementer. Finnkona i Leirfjord har vært fritt benyttet av skoleklasser og andre interesserte. Øya er et yndet turmål for folk i nærområdet. Følgende møter og arrangementer ble avholdt i 2014: 6. juni: Skoleskogdag med Mosjøen skole 4. juni: Skoleskogdag i Alstahaug Planteskole, Bjarnetjønna skole 10. juni: Skoleskogdag med Bjerka skole 11. juni: Skoleskogdag med Bleikvassli skole 12. juni: Skoleskogdag med Granmoen skole 21. august: Skoleskogdag med Elsfjord skole 16. oktober: Besøk i Alstahaug Planteskole av Mosjøen Videregående skole, VG2 skog Alstahaug Planteskole har gitt planter til de fleste av disse arrangementene. Bøker og brosjyrer er også gitt som gaver. Skogselskapet takker alle som har samarbeidet med oss om å spre informasjon og kunnskap om skog og skogbruk i 2014. 5.Medlemmer Det samlede medlemstallet pr. 31.12.2014 var 545 hvorav 530 livsvarige medlemmer, 7 årsbetalende medlemmer, 2 bedriftsmedlemmer og 6 æresmedlemmer. I 2014 kunne Helgeland Skogselskap ønske følgende nye medlemmer velkommen: Bjørn Borgan, Alstahaug Lise Hjelmseth, Brønnøy Kjetil Ove Martinsen Vatne, Leirfjord Geir Sturla Lillevik, Nesna Aleksander Lillevik, Nesna John Gunnar Halse, Rana Æresmedlemmer: Ruth Kvistvik, Mosjøen Arvid Sveli, Sausvatn Erlend Langset, Nesna Håkon Øyen, Alstahaug Bjarne Haug, Brekstad Ørnulf Kibsgaard, Mosjøen Utnevnt på årsmøtet 1989. Utnevnt på årsmøtet 1994. Utnevnt på årsmøtet 1997. Utnevnt på årsmøtet 2005 Utnevnt på årsmøtet 2012 Døde 20.mai 2014 Utnevnt på årsmøtet 2012. 9 Årsmøtet 2014 Årsmøtet 2014 ble avviklet i Nevernes Menighetshus, Dunderlandsdalen, i Rana kommune kl. 11.00 med 27 deltakere. Det er 7. gang årsmøtet holdes i Rana, siste gang var i 2002. Formann Jan Inge Helmersen ønsket de frammøtte velkommen og mintes æresmedlem Bjarne Haug som var gått bort. Et minutt stillhet fulgte så for å hedre hans minne. Deretter gav formannen ordet til John Gunnar Halse fra Rana kommune. Han hilste fra ordføreren som var forhindret fra å møte. Ranas kommunevåpen er delt diagonalt med en grønn og en gullfarget del. Gullfargen står for malmen i fjellet og grønnfargen for skogen. Dette viser hvor viktig skogen er for kommunen. Skoglandskapet dominerer, men Rana er også et industrisamfunn med ca. 26 000 innbyggere. I tillegg satses det på turisme. Svartisen og alle grottene tiltrekker seg mange besøkende. Halse ønsket årsmøtet velkommen til Rana og overrakte blomster til formannen som takket med boka «Treet, Skogen og Mennesket». Årsmøtet 2014 1. Merknader til innkalling og saksliste. Innkalling var gjort gjennom annonser i Helgelands aviser, årsmelding og Helgeland Skogselskaps hjemmeside. Ingen merknader til innkalling og saksliste framkom. 2. Konstituering av årsmøtet og valg av møteleder Formannen ble foreslått. Formannen ble enstemmig valgt. 3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen Dagens to nyinnmeldte medlemmer, John Gunnar Halse og Kjetil Vatne, ble foreslått. John Gunnar Halse og Kjetil Vatne ble enstemmig valgt. 4. Formannens ord til årsmøtet Påskoging, det motsatte av avskoging, er selve sjelen i Helgeland Skogselskap. Påskoging har blitt god tone i store deler av verden. Svarte karboner kan erstattes med grønne karboner straks det er politisk vilje for dette. I framtida vil de som satser på fornybare ressurser bli vinnere. Formannen ba årsmøtedelakerne se bakerst i årsmeldinga der rødgrana var avbildet. Rødgrana kommer fra Nevernes hvor vi nå er samlet. Han ønsket alle medlemmer et godt skoglig år. 5. Årsmelding 2013 Formannen refererte styrets årsberetning for 2013. Han redegjorde også for forsøksfeltet i Herringen, som man ved en misforståelse trodde var frigitt, 10 nå var avvirket. Dermed gikk siste revidering av feltet tapt. Forsøksfeltet på Straumsåsen blir kraftig berørt av ny E6 trasse. Ordet ble deretter gitt fritt til spørsmål og kommentarer. Skogselskapets ledelse og ansatte fikk ros for god drift. Vi har en flott formålsparagraf! Mye viktig skjer og skogen er viktig for det biologiske mangfoldet. Det er viktig at Skogselskapet kommer på banen for å redde skogutdanningen ved Landbruksskolen som er eneste tilbud på området i Nord-Norge. På spørsmål om hvor mange daa skog som er båndlagt i forbindelse med nasjonalparken Lomsdal/Visten ble det opplyst at ca. 600 daa produktiv skog er rammet av selve parken, og ca. 400 daa er gjort vanskelig tilgjengelig på grunn av nasjonalparken. Årsmeldinga for 2013 ble enstemmig godkjent. 6. Regnskapet 2013 Formannen refererte hovedpostene i regnskapet og gjorde rede for avskrevne tap i prosjektet Siblarch på utgiftssiden, og signeringshonorar fra Fjellkraft på inntektssiden. Søknad om konsesjon i samarbeid med Clemens Kraft er sendt. Formannen leste revisors beretning. Fra salen kom det spørsmål om reglene for avskrivning av bygninger og driftsmidler. Regnskapet for 2013 ble enstemmig godkjent. 7. Fastsettelse av medlemskontingenten Styret hadde foreslått denne uendret. Medlemskontingenten beholdes uendret. 8.Valg Formann i valgkomiteen, Håmund Ivarrud, la fram valgkomiteens innstilling. Styremedlemmer, velges for 3 år: Jan Inge Helmersen og Jan-Ola Hansen var på valg i 2014. Begge hadde frasagt seg gjenvalg. Valgkomiteens forslag var: Arne-Martin Husby, Grane, og Jan Jenssen, Brønnøy. Arne-Martin Husby og Jan Jenssen ble enstemmig valgt. Styrets formann, velges for 1 år: Jan Inge Helmersen var på valg, men var nå fratrådt styret. Valgkomiteens forslag: Halvar Gaustad, Rana. Halvar Gaustad ble enstemmig valgt. Nestformann, velges for 1 år: Jan-Ola Hansen var på valg, men var nå fratrådt styret. Valgkomiteens forslag: Jan Jenssen, Brønnøy. Jan Jenssen ble enstemmig valgt. 11 Årsmøtet 2014 Varamedlemmer, velges for 1 år: Knut Skorpen, Vefsn, Trond Nordås, Rana, og Jan Jenssen, Brønnøy, var på valg. Jan Jenssen var nå valgt inn i styret. Valgkomiteen foreslo gjenvalg for Knut Skorpen og Trond Nordås. Som nytt medlem i stedet for Jan Jenssen var Lise Hjelmseth, Brønnøy, foreslått. Knut Skorpen, Trond Nordås og Lise Hjelmseth ble enstemmig valgt. Revisor: Dagens revisor er Ernst &Young AS. Valgkomiteens forslag: Gjenvalg. Ernst & Young AS ble enstemmig valgt. Utsendinger til DnS’ landsmøte: Valgkomiteens forslag: Formann/nestformann og/eller daglig leder. Formann/nestformann og/eller daglig leder ble enstemmig valgt Valgkomiteen: Årsmøtets deltakere foreslår og velger medlemmer og leder i valgkomiteen. Leder Håmund Ivarrud ønsket å gå ut av valgkomiteen. Forslag på Erlend Krutnes ble fremmet. Steinar Hansen, Åge Mastervik og Erlend Krutnes ble enstemmig valgt. Åge Mastervik ble valgt til leder. 9. Prioriterte arbeidsoppgaver for kommende år Styrets forslag til prioriterte arbeidsoppgaver for 2014/2015 ble framlagt: • Vedlikehold av Alstahaug planteskole. • Videreføring og videreutvikling av «Lære med Skogen». • Finne riktig produksjonsnivå for Alstahaug Planteskole og tilpasse driften av Alstahaug Planteskole og Helgeland Skogselskap til den økonomiske situasjon. • Kunnskapsskogen i Mosåsen. Frank Grindstad fra Vefsn kommune orienterte. • Strategiarbeid. Fra salen kom det ønsker om at rekruttering av ansatte i planteskolen måtte gis første prioritet. Om noen år går planteskolebestyrer Tore Frisli Hov av med pensjon, og ekstra kostnader for å peke ut hans etterfølger må ses som utgifter til inntekts ervervelse. Rekruttering av nye medlemmer. Gjennomsnittsalderen i medlemsmassen er svært høy, og dermed blir den årlige avgangen større enn tilveksten. Styret bør vurdere å sende papirutgave årsmeldingen til alle medlemmer. Prioriterte arbeidsoppgaver med nevnte tilføyelser ble vedtatt. Nyvalgt formann Halvar Gaustad takket de to som nettopp hadde gått ut av styret. De hadde begge sittet i ledelsen i vanskelige tider for skogbruket. Jan-Ola kom inn i styret i 2003, samme år som Sponheim gjorde seg gjeldende. Med et pennestrøk ble tilskuddsordningene for planting fjernet, og plantesalget sank be12 traktelig. Jan Inge kom senere, i 2006, og tok ledervervet. Begge fikk boka «Hel Ved». Boktittelen er dekkende for begges innsats i Helgeland Skogselskap. Selv har Gaustad jobbet lenge i skogbruket i Rana. Skogbruk er kjempeviktig for kommunen, mye viktigere enn jernverket. Skogen har vært drevet i Rana i 500 år, og om 500 år vil det fortsatt være skogbruk her. Han takket til slutt for tilliten som nyvalgt formann. Jan-Ola Hansen fortalte om sin tid i Rana. På 60-tallet ble vi sett på som avvikere, vi som drev med skog. Alle skulle jobbe på «verket». Skogen er som vin, den blir bedre med modning. Uten skog ingen mennesker. Han takket for seg og lovet å komme på årsmøtene. Jan Inge Helmersen takket årsmøtet, styret og de ansatte for godt og hyggelig samarbeid. Årsmøtet 2014 – Faglig del Sagaen om «Picea Radikalis Johansigrana» v/ Olav Pettersen Rødgrana ble oppdaget av Johan Aanes her på Nevernes. Johan Aanes var kjent for sine fortellinger som gikk på rim. Han hadde naturligvis også festet historien om Rødgrana på papiret. Diktet «Sagaen om Picea Radikalis Johansigrana» ble deretter framført av Olav Pettersen til stor applaus fra salen. 13 Årsmøtet 2014 - faglig del Småkraftutbygging v/Øyvind Brattland Øyvind Brattland fra Minikraft AS fortalte om utviklingen siden første privateide kraftverk, Rammevikan, ble startet i 1999. Firmaet Minikraft AS ble stiftet i 2002 etter sonderinger i Europa. Med samarbeidspartner i Sveits startet oppbyggingen av virksomheten. Firmaet bisto også andre grunneiere i oppstart av egne kraftverk. Tidligere var det fritak fra konsesjon på mindre anlegg. Nordland er ett av de beste fylkene i landet når det gjelder vannressurser. Men det er ikke lenger «gull og grønne skoger». Dagens utbyggere står overfor store utfordringer. Det er kostbart å bygge ut, store aktører kommer inn og strømprisene har falt. Mange vernede vassdrag skaper store begrensinger for aktivitet, - det kan synes som om «alt» sør om Korgfjellet er vernet. Og hensynet til biologisk mangfold er en utfordring. Brattland gav en mengde konkrete tips om framgangsmåte overfor myndigheter, fallgruver i systemene og mere tekniske opplysninger vedrørende selve utbyggingen. Deretter ble det ekskursjon til microkraftverket Gangsbekken og det langt større Kvannvatn Kraftverk. Under middagen takket møtelederen for foredrag og ekskursjon med boka «Trær og Busker». Øyvind Brattland forteller om småkraftutbygging. Foto: Tore Frisli Hov. Veier i tilknytning til minikraftverk v/Olav Pettersen I Rana finnes det flere eksempler på at det har blitt kraftutbygging i områder der det allerede fantes skogsvei. Det er derfor en god ide å få veisøknaden innvilget før søknad om konsesjon for kraftutbygging sendes. Flerbruk av en slik vei er viktig å få fram. Den vil periodevis være i bruk for skogbruket, ofte til jordbruksaktivitet, for almen ferdsel, og til tur og rekreasjon. 14 Skogselskapets diplom Møteleder ba Olav Pettersen komme fram. Som kjent var Pettersen nå blitt nyslått pensjonist etter mange år i skogens tjeneste. Helgeland Skogselskaps styre hadde derfor besluttet å tildele ham Skogselskapets diplom for sin lange tjeneste for skogbruket, og som mangeårig tilsynsmann for Skogselskapets eiendommer i Rana. Deretter fortsatte forsamlingen å nyte rømmegrøten. Betjeningen på kjøkkenet hadde stått for særdeles god forpleining og ble belønnet med hvert sitt eksemplar av «Sopelimeboka». Foto:Tore Frisli Hov. Sagaen om «Picea Radikalis Johansigrana» av Johan Aanes En vårdag for godt og vel tjue år sia Tok jeg meg en tur bort i Stupforsmolia. Jeg skulle se litt på et plantefelt, om det kunne trenge å bli rydda og stelt. Men da jeg hadde gått ei stund – hva fikk jeg da se? Jo, et forunderlig vakkert og velskapt lite tre! Det var et grantre jeg ikke hadde sett maken til før – fordi årets ungskudd hadde en dyprød kulør! Og den første tanke som da dukket frem var at dette tre må jeg ha med meg hjem. Treet var jo bare en drøy halvmeter høyt og det så ut til å tåle en støyt. Så jeg løp av gårde, hurtig som pilen og hentet en spade som lå bak i bilen. Med forsvarlig opptaking, frakt, utplanting og stell sto den der hjemme og lyste opp allerede samme kveld! 15 Årsmøtet 2014 - faglig del Den ble jo fort kjent som en raritet og mange kom og beundret klenodiet. Etter noen år ville planteskolen på Alstahaug ha stiklinger, og for at det ikke skulle oppstå noen forviklinger, skulle jeg sette opp en plakat ved treets fot, slik at Olav Pettersen kunne unngå problemer og rot. Vi skulle nemlig dra på hyttetur, og avlyste jeg den, ble nok kona sur. Det var jo etter at «ungskudd-perioden» var over, kan du skjønne, slik at nå var årsskuddene blitt de vanlige, grønne. Og navnet ble skrevet på plakaten, ja, du store min, Picea Radikalis Johansigrana het den jo på latin. Og navnet kommer av, som vel de fleste nå vet: Picea for slekta, Radikalis for fargen, og Johansigrana for tilhørighet! Så gikk det noen år, eller som mannen sa: Tia’ flaug, mens de vitenskapelige forsøk foregikk på Alstahaug. Og den venter ikke forgjeves den som venter på noe godt, for det viste seg at gamlemor arvinger hadde fått! Og på Skogselskapets årsmøte i 2002 ble jeg noe til kar da Tore Frisli Hov overrakte meg et ungt, lovende eksemplar. Jeg transporterte den varsomt og plantet den i hjemstedets jord i passende «skogsus-avstand» fra sin gamle mor! Og snart rødmet det kledelig, det meget unge tre, og viste for all verden at den hadde fått morsarven med. den blir nok et prakteksemplar når den vokser og blir stor – og den bærer det stolte navnet : Picea Radikalis Johasisgrana Junior! Men sorgen og gleden de vandrer til hope, som det heter, for nå har plutselig gamlemor satt sine siste poteter! Ja, det er nesten som hun sier: Nå dør jeg lykkelig og gla’ for det er jo en hær av juniorer som kan overta! Det er dessverre slutt for Picea Radikalis Johansigrana, uten tvil den suverent vakreste grana i hele den store skogkommunen Rana! Den fødte en enslig kongle før den la vandringsstaven ne’ så vi kan si det døde i «bar’seng» det stakkars arme tre? Farvel da du skjønne, hvil i fred som det heter, din nye adresse blir vel hos Sankt Peter. Men først gjenstår en seremoni som er velkjent og fin, nemlig når jeg foretar en kremering i min gamle kamin! Nevernes 7. juni 2003, Johan Aanes PS. Nå er «junior» rød som en helfrelst kommunist! DS. 16 Alstahaug Planteskole Av Tore Frisli Hov Alstahaug Planteskole er anlagt i 1930 på gården Skei i Alstahaug. Den ligger sydvendt under skjørtekanten av de syv søstre, 25 km sør for Sandnessjøen og 15 km nord for Tjøtta. Her er et meget gunstig lokalklima, så store deler av den naturlige lauvskogen ovafor planteskolen er alm og hassel. Fra gammelt av har planteskolen forsynt kystområdene på Helgeland med skogplanter og planter til leplanting. Men etter at Skogstad Planteskole ble lagt ned i 1994 har vi forsynt skogbruket på hele Helgeland og etter hvert også hele Nordland. I tillegg leverer vi stort sett årlig en god del planter også lengre nord og sør i landet. Høsten 1996 flyttet planteskolen inn i nye lokaler på om lag 1130 m2 som inneholder kontorer, velferdsrom, produksjonslokaler og kjølelager. På dyrkingssiden har vi 3,6 daa plastveksthus(disse har ikke vært brukt til skogplanteproduksjon de siste årene), 4 daa acrylveksthus med lys og varme, ca. 4 daa frilandsbaner og om lag 22 daa åker for barrotproduksjon(ikke produsert de siste årene). I tillegg har vi div. lagerbygg, verksted og eget vannverk med gjødselsentral. Siden 1986 er det investert over 20 mill. kr i bygninger og utstyr. Fra 2014 er det Allskog som bestiller og utfører plantingen for Statskog, vi vet derfor ikke hvor mange som havner på statsgrunn. Av disse utgjorde høstplanting ca. 95.000 planter. Om lag 47.000 planter ble solgt til andre planteskoler. Det ble for lite gran om våren, vi kunne sannsynligvis ha solgt om lag 100.000 flere planter da. Dette skyldes i hovedsak det store salget (om lag 200.000 planter) høsten 2013, vi har ikke levert så mye planter på høsten noen gang. Totalt sett gikk salget ned med over 100.000 planter fra 2013. 2014 var et spesielt år vær og klimamessig. Januar besto stort sett av østavind og barfrost. Februar fortsatte med østavind, men mildere. Det var minimalt med nedbør i denne perioden og skogbrannfaren var stor. Det var i denne perioden de store brannene i Trøndelag og på Vestlandet herjet.Vi fikk en tidlig, varm og tørr vår også. Vi fikk nå se store skader på plantene som hadde overvintret ute.Vi kunne i verste fall frykte at det var bortimot totalhavari på disse. Men det gikk bedre, vi fikk om lag 70% av en normalavling med litt variasjon over treslag og provenienser. Dette kan vi nok delvis takke den fantastiske sommeren for. Juni var kald, men resten av sommeren var som å bo i syden.Vi har aldri måttet vanne(og gjødsle) så mye noen Leverte planter i 2014 fordelt på mottakere (antall i 1000) Treslag Gran Allskog ink. Andre i Andre Sum StatNordland fylker skog 402 Sitka/Lutzii 8 Furu 9 Fjelledelgran Sib. Lerk 180 22 6 419 582 45 15 14 27 41 2 7 9 4 4 53 696 Annet Sum 15 224 17 Alstahaug Planteskole gang. De ettårige plantene våre, som ikke hadde stått ute om vinteren ble nesten for store for oss. Men vi kan nok takke den gode sommeren(bl.a. 2 Treslag Proveniens Mengde (kg) uker med +/- 30 grader) for at vi berget så mye Gran Q1 1,10 av de skadde plantene. Gran O1 0,35 Den 19 mars ble den ettårige produksjonen vannet opp. Disse ble kjørt ut på friland den 16 Gran O2 0,75 juni og den to årige produksjonen ble vannet opp Gran O3 0,50 den 20. Kortdagsbehandlingen begynte den 31 Gran O4 0,50 juli, og ble avsluttet den 15 august. Siste gjødsling av plantene ble gjort den 23 september. Men det Gran P1 3,40 var delvis en tørr høst, så vi måtte vanne plantGran P2 2,10 ene også i oktober. Næringsanalysene av plantene Gran FR2(Epledal) 1,20 viser meget fine tall, så kvaliteten på plantene vi Sibirsk lerk Fin 0,34 leverer våren 2015 skal være meget bra. Pakking for kjølelagring begynte den13 oktober. Fjelledelgran Walker Creek 2,50 I 2014 har vi bare hatt 2 besøk på planteskolen og Crystal Mt. med ca 60 besøkende. Det var alle 5 klassingene Sum 12,74 ved Bjarnetjønna skole og VG2 fra Vefsn landbruksskole. Det er utført ca 2,5 årsverk i planteskolen i 2014. Sykefraværet var på 30,5 timer, som utgjør ca 0,7% av arbeidstiden. I sommerferien hadde vi en skogbruksstudent på praksis her. Han malte produksjonsbygget vårt og var ellers med på forefallende arbeid. Planteskolen er opptatt av å ha en mest mulig miljøvennlig drift. Gjødselkonsentrasjonen måles regelmessig og det gjødsles kun ved behov. Forbruket av plantevernmidler prøver vi å holde på et minimum, og der det er mulig å bruke alternative metoder gjør vi det.Veksthus og kjølerom blir desinfisert med steam og brettene med varmt vann i stedet for kjemikalier. All varme til produksjons- og kontorlokalene kommer fra varmepumpe/kjøleanlegget vårt. Når vi har kjølebehov er varmen gratis, ellers så går anlegget som en ordinær varmepumpe mot uteluften. Her produserer vi varme billigere enn med strøm helt ned til –16 grader. Det har ikke vært noen uhell eller skader på mennesker eller utstyr i 2014. Det ble i tillegg brukt en del frø som vi har på eget lager.Vi håper på et godt frøår snart, fordi en del av frøet vi bruker holder alt for dårlig kvalitet og gir dermed dårlig avling. Tomme potter koster oss like mye å dyrke på som potter med fine planter. Etterspørselen etter planter fra frøplantasjefrø er økende. Det er fortsatt trange tider. Det er signaler på økt planteaktivitet i årene som kommer, bl.a. p.g.a. skogens bidrag i klimasammenheng, men også økt hogstaktivitet. Den nye forskriften om bruk av fremmede treslag har skapt et nytt byråkrati og større usikkerhet for oss som planteprodusent. Det er viktig for oss å få sikre prognoser for plantebehovet i årene framover, slik at vi kan finne riktig produksjonsnivå og hvilke treslag det vil bli behov for. Vi har de siste årene tatt inn campingvogner, bobiler og båter i vinteropplag i veksthusene våre. Dette gir en kjærkommen ekstrainntekt. Kjøpt frø i 2014: 18 Eiendommenes drift 1. Sætra, Vefsn. Tilsyn: Frank Grindstad Eiendommen leies ut til jakt. Ingen tiltak i skogen. 2. Tuvneset, Vefsn. Tilsyn skogeiendom: Frank Grindstad Eiendommen leies ut til jakt. Ca. 324 m³ avvirket. Tilsyn hus: Sverre Steffenrem Husene leies ut til markedspris. To av småhyttene ble malt. Tre vinduer i sørveggen er skiftet. Alt skrot ble fjernet fra vedboden. Det som var brukbart til ved ble kappet og stablet sammen med 13 storsekker med bjørkved. 3. Straumsåsen, Vefsn. Tilsyn: Frank Grindstad Eiendommen leies ut til jakt. Kontrakt med Statens Vegvesen om erstatning og leie av grunn i anleggsperioden ved bygging av ny E6 ble undertegnet. Erstatningen ble på kr 189 000,- og leie av grunn ble på kr 17 000,-. Forhandling om bygging av tunnel i stedet for skjæring førte ikke fram. 4. Ytterleir, Hemnes. Tilsyn: Jon Halvar Hjerpbakk Eiendommen leies ut til jakt. 2400 m3 gran ble avvirket på planlagt fradelt parsell. 5. Langdalslia, Vefsn. Tilsyn: Håkon Øyen. Eiendommen leies ut til jakt. Ingen aktivitet i skogen. Hogst vurderes i løpet av få år. 6. Hamnesfeltet, Alstahaug. Tilsyn: Håkon Øyen. Tatt rede på noe vindfall, hogd ca. 55 kbm sitka. 7. Åsen, Vevelstad. Tilsyn: Håkon Øyen. Eiendommen leies ut til jakt. Vedhogst. Ny kjøkkenovn montert både på Åsen og Storhaugen. Tak på do er reparert etter stormskade. Flomskade på traktorvei er reparert. Skjønn vedr. erstatning for Helgeland Kraftlags bruk av veien innbragte kr 61 500,-. 8. Klausmarka, Brønnøy. Tilsyn: Håkon Øyen. Eiendommen leies ut til jakt. Ny hengebru er oppført av nasjonalparkforvaltningen. Tak på huset er reparert etter stormskade. 9. Lille-Hegge, Brønnøy Tilsyn: Jan-Ola Hansen. Eiendommen leies ut til jakt. Det har ikke vært uttak av kalk i 2014. Opprydding etter orkanen Hilde er ferdig. Ingen kjøreskader i terrenget. Grøfterensk og enkel markberedning på deler av hogstflata er gjort. Planting ble påbegynt i 2014. 10. Rørvikneset, Brønnøy. Tilsyn: Jan-Ola Hansen. Eiendommen leies ut til jakt. Ingen aktivitet i skogen. Lite vindfall etter orkanen Hilde. Grusing av skogsvegen er foretatt. 11. Lauvøya, Dønna. Tilsyn: Håkon Øyen. Ingen aktivitet. Hogst vurderes i løpet av få år. 12. Finkonna, Leirfjord. Tilsyn: Håkon Øyen. Vedlikehold av kai pågår. 13. Langvassheili, Rana. Tilsyn: Jon Gunnar Halse Ingen tiltak i 2014. 14. Østenbakken, Rana. Tilsyn: Jon Gunnar Halse Litt utleie av huset. Huset ble malt i 2014. Ingen tiltak i skogen. 15. Skogheim, Rana. Tilsyn: Jon Gunnar Halse Ingen tiltak i 2014. 19 Lære med skogen Av Gerd Grindstad Skoleskogdager 2014 Nordland 4H og Helgeland Skogselskap har i flere år arrangert felles skoleskogdager. Arrangementene rullerer mellom skolene i Helgeland for å nå flest mulig. Jorit Bratteng Aanes i Nordland 4H og Gerd Grindstad i Helgeland Skogselskap sto for opplegget også i år. Tema for dagene: Helgeland Skogselskap v/Gerd En kort presentasjon av Helgeland Skogselskap og hva vi står for. Skogselskapets brosjyre deles ikke ut her fordi det kan oppfattes som markedsføring. Skogens CO2-binding v/Gerd Skogen er naturens eget luftrenseanlegg. Gjennom fotosyntesen blir skogens evne til å ta opp CO2 for å lagre karbonet er et viktig bidrag i å redusere global oppvarming. Spikking er alltid populært. Foto: Jorit Bratteng Aanes. 20 Skogen gir v/Gerd Av trevirke lages veldig mange produkter. Dette gir masse arbeidsplasser og ting vi har bruk for. Alt som lages av oljens svarte karboner kan lages av skogens grønne karboner. I framtida vil kanskje karbohydratene fra trevirke inngå i maten vår også. Kunnskapen og metodene finnes, det er bare å ta disse i bruk. Bålvett v/Gerd «Bålvettreglene» ble gjennomgått. Mål høyden på et tre v/Gerd. Vi bruker matematikk, fysikk og kjemi hver eneste dag uten at vi tenker over dette. På skolen lærer dere hvordan alt dette henger sammen. Følger dere med kan dere bruk kunnskapen til mange smarte løsninger! Ved hjelp av en kjepp kan vi måle høyden på et tre (eller hvilket som helst annet objekt). Dette bruker en tømmerhogger aktivt. Han beregner nøyaktig hvor tretoppen vil treffe. Retningen styrer han med å lage et fallskår på den siden av stammen som han ønsker at treet skal falle. Bestemme alderen på ei gran v/Gerd. På en stubbe kan man telle årringene og finne ut hvor gammelt treet var da det ble felt. Men det går an å bestemme alderen på ei gran mens den står. Hvert år danner grana en greinkrans. På toppen av ei lita gran finnes flere små knopper i en ring. Dette blir neste års greinkrans. Dermed er det bare å telle greinkranser for å bestemme alderen på treet. Man kan også se om ei gran vokser eller er ferdig utvokst. Har grana et langt toppskudd, vokser den fremdeles. Er toppen rund, er grana så gammel at den ikke vokser lengre, og da binder den lite CO2. Derfor må ferdigvokste trær hugges og erstattes med nye planter. 4H-klubben v/Jorit. De fire H-ene står for: Klart hode, godt hjerte, flinke hender og god helse. Alle aktivitetsmuligheter og regler ble gjennomgått av Jorit. Planting v/Gerd Alstahaug Planteskole hadde forsynt oss med hengebjørk og furu. Elevene fikk prøve hullpipa og plante slik man gjør i skogbruket. Furuplanter ble satt ut, og alle elevene fikk med seg hengebjørk og furu hjem. Skogsvanilje v/Jorit og Gerd Helt til slutt ble det smaking av «skogsvanilje» i form av marshmallows. Vanilin er laget av gran. Informasjonsmateriell v/Gerd Skolene fikk Boken om Fotosyntesen, skogens fantastiske CO2-rensesystem, utgitt av Haugesund Omland Skoglag. I tillegg fikk skolene brosjyrene Gjest i naturen, 21 Lære med skogen utgitt av DnS og Skogbrand, og Fra Hav til Himmel (allemannsretten), utgitt av Direktoratet for Naturforvaltning. Utskrift av forsida til www.skoleskogen.no var kopiert opp og skolen fikk ett eksemplar. Det viser seg at stadig påminning om dette tilbudet er nødvendig. Nye lærere kommer til, og de er ikke klar over at det finnes en slik kunnskapskilde å øse av Avholdte skoleskogdager 6. juni: Mosjøen Skole – 41 elver og 5 lærere. Vi dro til Kippermoskogen. Elevene ble plassert i ei skråning ned mot en av idrettsbanene på Kippermoen. Været var nydelig. Det ble plantet furu. Etter endt skoleskogdag hadde lærerne en kort oppsummering der elevene måtte fortelle om en ting de hadde lært denne dagen. Elevene utmerket seg i løpet av dagen med ros og oppmuntring av hverandre. At de gjorde hverandre gode på denne måten, var veldig flott å se. 10. juni: Bjerka skole – Hele skolen, fra 1. til 4. klasse deltok, 42 elever og 7 lærere. Turen gikk opp lange bakker til en gapauk med fantastisk utsikt over Bjerka mot sjøen. Overskyet vær gjorde ingen ting når temperaturen var så fin. Fotosyntesen ble et større tema her da elevene ennå ikke hadde hatt det som pensum. Vi plantet furu og alle fikk med seg hengebjørk og furuplante hjem. 11. juni: Bleikvassli skole – 12 elever 5.-7. klasse og en lærer deltok. Vi dro til et nydelig sted ved elva. Så flott uteområde som denne skolen hadde, har jeg aldri sett. Her var flere bygninger i samisk tradisjon. En kjempestor lavvo med en imponerende innvendig trekonstruksjon. To finnbur, et service bygg med overbygd sitteplass, og utvendig murt grue med bord og benker. Bleikvasslia er kjent for sin husflidstradisjon, og det vistes godt på elevenes spikkeferdigheter. Også denne dagen var det varmt og overskyet. Vi fikk selskap av minst en milliard mygg! Vi plantet furu, og elevene skulle følge med på utviklingen av disse. Skolens uteområde var under oppgradering og læreren mottok med takk restbeholdningen av plantene etter at elevene hadde fått sine. Med tiden blir det flotte hengebjørker og furuer i skolegården. 12. juni: Granmoen skole – 42 elever fra 5. og 6. klasse og 5 lærere deltok. Turen gikk til et uteområde under Tovenfjellet. Været var virkelig surt med 13 grader og regn. Vi måtte trekke opp 3 presenninger i «seriekobling» for å gi ly i de verste bygene. Været la ingen demper på humøret, og da vi satte «kline»-forbud under presenningen tok det helt av. I kaoset av latter og hyl fikk vårt sammenlappede regndekke gjennomgå slik at flere av maljene røk. Skoleskogdagen ble gjennomført og informasjonsmateriell delt ut. Også her overtok skolen restbeholdningen med planter som skulle plantes rundt skolen. Og vi som trodde elevene frøs, - på veien derfra ba de om stopp for å bade i elva! Etterkommere av vikinger, de der! 22 21. august: Elsfjord skole På forespørsel fra rektor lovet vi å avholde skoleskogdag med hele skolen på Tuvneset. I tillegg kom tre av «de eldste» i barnehagen, i alt deltok 24 elever og 5 lærere. I nydelig vær arrangerte vi en tradisjonell skoleskogdag. Elevene var svært interesserte og engasjerte. Høydemåling av trær vakte spesiell begeistring, og de fleste måtte få laget sin egen «målestang». I vedskjulet fant vi to par stylter, og disse måtte selvsagt til pers. Flere viste stor ferdighet. Det var tydelig at de hadde prøvd dette før. Sveler og pølser med brød ble servert. Vi fikk også besøk av skogbrukssjefen i Vefsn kommune. Tiden fløy fra oss, og plutselig sto bussen på tunet for å hente elevene. Etterpå oppdaget vi at vi hadde glemt smakingen av «skogsvaniljen». Marshmallows-posen ble ettersendt til skolen. Dermed kom vi gjennom hele programmet med unntak av planting. Plantene i Alstahaug Planteskole var under kortdagsbehandling og egnet seg dårlig til utplanting. Skoleskogdag for Bjerka skole. Foto: Jorit Bratteng Aanes. 23 Barskogene våre – i fortid og fremtid av Ørnulf Kibsgaard E tter at istida var slutt for ca 10 000 år siden kom vegetasjonen tilbake. Et av de første trærne var bjørka. Den hadde overvintret på steder som «nunatakker», fjelltopper over den store isbreen som lå over landet. Av bartrærne kom furua først. Så kom grana. De eldste grantrær på Helgeland er fra ca år 500 e.Kr. De eldste relikte forekomster av gran finner vi på Andøya og er 17 000 år gammel. Furua her har en historie som går ca 23 500 år tilbake i tid. Isbreene var som tykkest og størst i omfang for ca 23 000 år siden. Da var havnivået ca 125 m lavere enn nå. Deler av Danmark og England var landfast med en tundralignende vegetasjon. For de som levde her nord var barskogen begrenset for ca 5-600 år siden. Det var stor bekymring for skogen. Kongen i København fikk klare meldinger om dette fra myndighetspersoner og befolkningen som da bodde i hovedsak på kysten. Høsten 1744 kom «försterne» Andreas Heitmann og Ch. F. Siebling nordover for å starte kartfesting av skog i Nordland i Bindal. De kom i egen båt. En konsekvens av dette arbeidet ble at det ble innført forbud mot utførsel av trelast og ved fra Nord-Norge. Plakat av 7. august 1752 – den såkaldte «Nordlandsloven». Denne klare bestemmelsen sto fast til året 1845. Nå gjorde dampsagene sitt inntog, og utnytting av skogen som fantes kunne skje i større industriell målestokk og trematerialene ble eksportert til utlandet. Mangelen på barskog i tidligere tider anskueliggjøres også i bevilgningen fra Kongen om å bygge sag i Sørfold i Salten i 1785. Her ble det gitt tillatelse til bygging og skjæring på denne saga, men kun med lauvtrær! Dette sier oss mye om mangelen på barskog! På nytt ble «Nordlandsloven» innført i 1892. Årsaken var at det var stor mangel på barskog. Engelskbrukets omfattende hogster etter 1865 i Vefsn, Grane og Hattfjelldal satte skogmangelen atter på kartet. Dette forbudet varte til 1925. Da var det bygd nye sagbruk på Kirkenes, og en tremassefabrikk var i emning i Mosjøen. Krigsårene 1940 - 45 lærte oss at det var stor mangel på barskog i Nord-Norge. Etter at skogselskapene kom i 1905 i Nordland startet anlegg og tilplanting av fredsskogfelt. Dette var plantefelt som var på min 6 dekar, inngjerdet og var forhåndsgodkjent av skogfagligt personale i skogselskapene. Disse plantingsarbeidene varte fram til 1942. På Helgeland ble det tilplantet 1257 fredsskogfelt på 23 806 dekar. I Nordre Nordland 1313 fredsskogfelt, ferdig tilplantet på 32 272 dekar. Alle disse feltene gav svært verdifulle opplysninger om mulighetene for skogproduksjon. Skogsmarkas produksjonsevne sto ikke tilbake i forhold til lenger sør i landet! Mange skogforsøk ble også anlagt i disse fredsskogfeltene av skogforskningen i Norge. God dokumentasjon forelå nå, og mer kunnskap kom til senere. Da «skogreisningsperioden» kom i 1950 årene hadde man derfor et svært godt og solid skogfaglig grunnlag for å kunne satse på omfattende utvidelse av barskog 24 arealene. Tilskudd til skogplanting i fredsskogfelt var 50 % av totalkostnadene. I 1955 ble det gitt 75 % tilskudd fra Staten og kommunene fulgte opp med kommunale bevilgninger. Bevisste lokale og sentrale politikere sto for disse vedtak. Skogreisingsperioden 1955-90 medførte at barskogarealet ble utvidet med ca 700 000 dekar i Nordland. Treslagene som ble brukt var i hovedsak norsk gran. Et utmerket treslag i vårt klima. Dessuten ble det plantet ca 85 000 daa med sitka-/lutzgran på kysten som senere har vist seg svært brukbar. 76 prosent av skogarealet er lauvskog i fylket! Parallelt med aktiviteten i skogen er det utført et omfattende arbeid med å forbedre plantematerialet gjennom omfattende forskning og utprøving. Dette er et svært viktig arbeide som fortsetter. Basiskunnskaper om skogplantene som er brukt i fylket er meget stort hos mange. Resultatet av aktiv og målrettet satsing ser vi av «Landsskogtakseringen»s oppmålinger. I 1924 var tilveksten i granskog på 140 000 kbm i Nordland. Nå er den over 600 000 kbm årlig. Målsettingen er 1 000 000 kbm! Da må barskogarealet utvides med ca 700 000 dekar og snauflatene etter hogst tilplantes straks med egnet stedstilpasset plantemateriale. Den store katastrofen i reising av ny skog kom i 2002 da stortinget fjernet tilskuddene til skogplanting og ungskogpleie etter forslag fra landbruksminister Lars Sponheim. Planteskolene i fylket kastet ca. 3 millioner gode salgsplanter i 2003! Senere er tilskuddet kommet tilbake i begrenset omfang. Aktiviteten er på et lavmål som bør medføre stor bekymring for de som tenker langsiktig. I nordisk sammenheng er Norge på klar jumboplass når det gjelder langsiktige skoglige investeringer. Et forhold som også bremser er at offentlige ansatte skogfolk gjør andre ting enn før, og er ikke noen særlig pådrivere i skogsaker som tidligere. Skogeierne og samfunnet har et stort ansvar med å snu utviklingen i mer positiv lei. Kanskje kan forestående valgkamp gi positive utslag for slike langsiktige investeringer som framtida har bruk for? Håkon Øyen ved sitkagran plantet i 1967 i Hamnesmarka i Alstahaug. Foto 2015: Ørnulf Kibsgaard. 25 ÅRSBERETNING 2014 for Helgeland Skogselskap Org. nr. 940 158 605 Virksomhetens art Helgeland Skogselskap er en privat produsentorientert organisasjon uten profittformål. Motto er å fremme skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. Skogsplanteproduksjonen i Alstahaug Planteskole er hovedvirksomhet. Selskapet har også kontor i Mosjøen og 15 eiendommer spredt over flere kommuner på Helgeland. Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Regnskapet viser et positivt årsresultat på kr 29 451,21. Resultatet for årets drift er på kr – 201 853,34. Differanse mellom driftsresultat og årsresultat er renter av bankinnskudd. Årsoverskuddet overføres til kapitalkonto. Varebeholdning 2014 med antall produserte planter er ikke bokført på grunn av usikkerheten i salget. Dyrkede planter som ikke er salgbare etter lagring blir destruert. Selskapet har solid likviditet med bankbeholdning på over 8 mill. kr. Egenkapitalen er på over 2 mill. kr. Avsetninger og fond er på 8,2 mill. kr etter at kostnadene for skogsveg på Åsen, kr 1 110 134,07, er belastet avsetning til nyinvesteringer. Alle selskapets eiendommer er satt til kr 1 000,- i regnskapet. Erstatning fra Staten for klausuleringen av Klausmarka vil komme i 2015. Fortsatt drift Regnskapet for 2014 er avlagt i henhold til regnskapsloven under forutsetning om fortsatt drift. Arbeidsmiljø. Styret vurderer arbeidsmiljøet i selskapet som godt, og det er ikke iverksatt spesielle tiltak i denne forbindelse. Ansatte i virksomheten har ikke vært utsatt for ulykker og skader i forbindelse med utførelsen av sitt arbeid. Sykefraværet i 2014 har til sammen vært på 39,5 timer. Dette utgjør 0,7 % av den totale arbeidstiden. Alstahaug Planteskole er medlem i Stamina Helse AS, Bedriftshelsetjeneste. Likestilling I 2014 var 2 menn og 3 kvinner ansatt. Av disse er en mann fast ansatt i 100 % stilling og en kvinne fast ansatt i 75% stilling. De øvrige er sesongarbeidere. Selskapet arbeider for å ha begge kjønn representert til sine tillitsverv. Styret består av 2 kvinner og 3 menn. 26 Ytre miljø Selskapets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg av miljømessig SKOGSELSKAPET karakter, og virksomheten forurenser ikke det ytre miljøet mer enn hva som er HELGELAND vanlig for bransjen. Forsknings og utviklingsarbeide Det drives forsøksvirksomhet på selskapets eiendommer. Hensikten er å finne fram til vekstkraftige treslag og provenienser som er tilpasset klimaet i NordNorge. Andre forhold Styret kjenner ikke til noen forhold av viktighet for å bedømme selskapets stilling og resultat som ikke framgår av balansen og regnskapet med noter. Det er heller ikke etter regnskapsårets utgang inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelse av regnskapet. Framtidsutsikter Styrets oppfatning er at forholdene ligger til rette for videre drift og utvikling. Mosjøen 19. mars 2015 27 Resultatregnskap 31.12. 2014 Note Driftsinntekter: Salg skogplanter Salg le- og miljøplanter Salg tømmer og ved Annet salg Kalkøre Norsk Marmor Tilskudd skogkultur Tilskudd veier Tilskudd informasjon Erstatning Gevinst salg maskiner Refusjon administrasjon Leieinntekter Andre driftsinntekter Interne avregninger Sum driftsinntekter Driftskostnader: Varer og tjenester Lønninger, honorarer, sos. kostnader Ordinære avskrivninger Andre tilvirkelses-, salgs- og adm.kostn. Tapte fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat 1) 2) 3) 4) Finansinntekter Netto finansposter Resultat før ekstraordinære poster Ekstraordinære inntekter: Salg av jordteig på Sætra Erstatning stormskade Signeringshonorar Fjellkraft Sum ekstraordinære inntekter Årsresultat - som overføres til: Egenkapital Avsatt til rekrutteringsfond Sum 28 5)6) 2013 2014 (i 1000) 1 970 349,40 2 721,00 600 680,00 47 664,20 33 262,80 37 207,00 122 500,00 23 700,00 267 500,00 18 472,56 87 485,24 239 968,60 58 598,00 -67 419,50 3 442 689,30 2 228 33 588 10 33 84 270 38 - 158 3 166 872 154,59 1 788 585,59 169 234,11 811 922,55 2 645,80 3 644 542,64 -201 853,34 875 1 618 172 791 34 3 490 - 324 231 304,55 231 304,55 29 451,21 250 250 - 74 0,00 199 204 190 593 29 451,21 519 40 29 451,21 519 29 451,21 519 Noter til regnskapet 1) Erstatning Statens Vegvesen, grunnerverv Strømsåsen Helgeland Kraft, bruk av veg på Åsen kr 206 000,00 « 61 500,00 kr 267 500,00 2) Interne avregninger: Nullstilling prosjekter kr - 67 419,50 3) Lønn, godtgjørelser m.m. Lønnskostnader 2014 Lønninger, honorar og feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonsordninger Andre personalkostnader Sum kr 1 511 037,80 ” 89 758,72 ” 134 115,52 ” 53 673,55 kr 1 788 585,59 2013 kr ” ” ” kr 1 393 430,50 77 051,79 99 950,15 47 196,33 1 617 628,77 Utførte årsverk i 2014: 3,23 (1 årsverk = 1695 timer) Pensjon m.m. Daglig leder og kontormedarbeider har pensjonsordning hos DNB Liv ytelsespensjon som tilsvarer utbetalt statspensjon ved fylte 67 år. Disse trekkes 2% av brutto lønn i egenandel. De ansatte i plantekolen har tjenestepensjon hos Storebrand og avtalefestet pensjon i LO-NHO-ordningene. Ved en underfinansiering av den ytelsesbaserte ordningen kan det ligge en forpliktelse som ikke er ført i regnskapet. Samtlige ansatte omfattes av sluttvederlagsordningen i LO-NHO-ordningene. Ytelser til ledende personer Lønn Pensjonsordning Annen godtgjørelse Daglig leder 593 340,70 97 476,22 0,00 Styre 38 250,00 0,00 0,00 Revisor. Kostnadsført revisjonshonorar i 2014 var kr 24 870,-. 4) Avskrivningsoversikt Eiendommer Saldo 01.01.2014 Tilgang i året Solgt i året Ordinær avskr. Saldo 31.12.2014 Alstahaug Planteskole 15 000,00 1 385 484,82 15 000,00 4 860,00 57 484,41 1 323 140,41 Maskiner og biler 451 388,55 205 000,00 41 527,44 82 910,80 531 950,31 Solgt i året: Acrylplater kr 4 860,Innbytte minilaster kr 41 527,44 Tilgang i året: Ny minilaster kr 205 000,-, avskrevet 15% i 9 mnd. Annet utstyr/ driftsmidler 192 259,34 28 838,90 163 420,44 Sum 2 044 132,71 205 000,00 46 387,44 169 234,11 2 033 511,16 29 Noter til regnskapet 5) Resultatregnskap 31.12.2014, uten prosjekter 2014 2013 (i 1000) Driftsinntekter. Salgsinntekter Leieinntekter Tilskudd Andre driftsinntekter og interne avregninger Sum driftsinntekter 2 654 677,40 239 968,60 159 707,00 388 336,30 3 442 689,30 177 3 338 Driftskostnader. Varer og tjenester Lønn, honorarer, sosiale kostnader Ordinære avskrivninger. Andre tilvirkelses-, salgs- og adm.kostn Sum driftskostnader Driftsresultat 872 154,59 1 788 585,59 169 234,11 814 568,35 3 644 542,64 -201 853,34 870 1 618 172 812 3 472 - 134 231 304,55 250 403 653 519 Finansposter Ekstraordinære inntekter Sum finans- og ekstraordinære poster Årsresultat 231 304,55 29 451,21 2 890 271 6) Resultatregnskap 31.12.2014, fordelt på virksomhetsområde Alstahaug Planteskole Eiendommenes drift Felleskostnader Driftsresultat Renter og ekstraordinære poster Årsresultat før avsetninger 2014 - 13 312,57 298 898,46 - 487 439,23 - 201 853,34 231 304,55 29 451,21 2013 (i 1000) 261 -33 -362 - 134 653 519 Alstahaug Planteskoles del av regnskap og revisjon er belastet avdeling for felleskostnader. 30 Balanse pr. 31.12. 2014 2014 2013 (i 1000) EIENDELER: Anleggsmidler: Alstahaug Planteskole Kjølelager Dyrkingsrammer og brett WV Craft kassebil Maskiner Minilaster 4-hjuling Minigraver Bandsag Snøfres Plentraktor Traktor Frilandsbane Acrylplater veksthus Finkonna Langdalslia Hamnesfeltet Skogheim Sætra Tuvneset Ytterleir Åsen Lille-Hegge Klausmarka Straumsåsen Lauvøya Rørvikneset Østenbakken Langvassheili Sitka Sum anleggsmidler 181 937,50 9 188,82 56 996,72 26 655,69 14 361,69 15 724,07 134 801,58 11 606,94 52 886,53 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 1 000,00 2 033 511,16 11 67 30 17 18 159 14 62 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 044 Omløpsmidler: Debitorer Kontanter Bankinnskudd Andre innskudd Andelsinnskudd og aksjer Sum omløpsmidler 416 669,17 549,00 8 360 638,80 123 371,00 82 182,45 8 983 410,42 1 702 3 8 134 86 82 10 007 11 016 921,58 12 051 Sum eiendeler 1 000,00 1 269 253,88 151 813,50 91 284,24 1 1 322 179 107 41 31 Balanse pr. 31.12. 2014 GJELD OG EGENKAPITAL: 2014 Egenkapital: Egenkapital Grunnfondet Planteskolens reguleringsfond Eiendomsfond Avsetning nyinvesteringer Informasjonsfond Pensjonsfond Forsknings- og Utviklingsfond Jubileumsfond Rekrutteringsfond Sum egenkapital Legater A. Jacobsens Legat Sum legater Kortsiktig gjeld Kreditorer (herav nullstilling prosj. 31.12. kr 163 856,43) Skyldig skattetrekk, arb.giveravg, feriep. m.m. Skyldig merverdiavgift Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Alstahaug, 19. mars 2015 32 2013 1 186 542,44 100 000,00 800 000,00 3 132 154,84 4 014 230,59 250 000,00 121 204,18 111 247,94 82 000,00 518 550,63 10 315 930,62 1 157 100 800 3 132 5 125 250 223 111 82 519 11 499 5 097,92 5 097,92 5 5 176 581,67 192 874,60 326 436,77 695 893,04 11 016 921,58 234 188 125 547 12 051 Gunnbjørn Mortensens fond Fondet er opprettet av fylkeslandbrukssjef Modolf Sjøgaard og heter: "Gunnbjørn Mortensens fond til gårdsskogbrukets fremme på Helgeland”. Innestående midler som overstiger kr 500 000,- kan benyttes til formålet. Søknad om midler sendes styret i Helgeland Skogselskap innen Saldo 01.01.2014 Renter 2014 Saldo 31.12.2014 kr 584 013,16 ” 17 596,00 kr 601 609,16 Gunnbjørn Mortensens Fond Utlysning av fondsmidler 2015 Fondets formål er å fremme gårdsskogbruket på Helgeland. For 2015 vil det bli delt ut inntil kr 100.000,Grunneiere på Helgeland kan søke om midler fra Gunnbjørn Mortensens fond til følgende formål: • Nyplanting på egnet mark der det ikke tidligere har vokst skog. • Tilplanting av hogstflater med mislykket foryngelse. • Stell av plantefelt • Andre tiltak som bedrer skogen på Helgeland Søknad sendes innen 1. oktober 2015 til: Gunnbjørn Mortensens fond v/Helgeland Skogselskap Pb 53, 8651 Mosjøen eller til [email protected] 33 34 Revisjonsberetning 2014 35 avvirket for salg i nordland 2014 (kbm. fast mål u/bark) kommune Bindal Sømna Brønnøy Vega alstahaug leirfjord Vefsn grane Hattfjelldal nesna Hemnes Rana Rødøy Meløy Sum sør Bartrevirke lauvvirke Sum til industri til industri bar og lauv 7 079 0 7 079 4 743 0 4 743 13 471 133 13 604 129 0 129 1 130 0 1 130 497 142 639 21 542 387 21 929 19 214 147 19 361 25 802 1 301 27 103 16 910 0 16 910 9 404 30 9 434 23 724 311 24 035 1 182 0 1 182 2 612 0 2 612 147 439 2 451 149 890 Bodø narvik gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Tjeldsund evenes Ballangen Vestvågøy Hadsel Sortland Sum nord 1 032 1 819 907 9 367 2 247 3 403 812 75 1 757 866 0 0 1 728 0 2 553 5 483 32 049 0 75 0 99 0 0 0 34 0 348 0 0 0 0 0 0 556 1 032 1 894 907 9 466 2 247 3 403 812 109 1 757 1 214 0 0 1 728 0 2 553 5 483 32 605 Sum fylket 179 488 3 007 182 495 Ved til brensel 0 0 0 0 0 16 789 1 131 1 557 0 153 69 0 0 3 715 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Bruttoverdi levert vei 2 016 521 1 179 416 3 508 981 25 118 307 218 130 766 5 981 995 5 748 814 8 227 928 4 203 241 2 700 527 6 488 247 354 171 745 157 41 618 100 210 0 0 434 490 42 1 177 0 808 0 1 057 1 059 0 0 0 868 6 145 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 375 347 457 173 272 346 2 910 515 744 635 1 001 878 649 049 21 614 818 917 329 043 278 400 315 960 514 395 6 747 761 771 1 971 087 11 428 877 9 860 kr 53 046 977 Tall fra Virkesbase for skogavgift og måleplikt (VSop) 36 Skogkultur på Helgeland 2014 alle eierkategorier koMMUne Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy alstahaug leirfjord Vefsn grane Hattfjelldal dønna nesna Hemnes Rana lurøy Træna Rødøy Meløy SUM prod. skogUngskogForyngelse areal pleie daa ant planter daa daa 196 000 7 600 69 133 42 000 1 850 12 76 174 000 13 160 55 314 12 500 0 0 0 33 300 0 0 0 3 000 0 0 0 56 000 0 0 0 112 000 0 0 17 351 111 168 300 1256 357 345 000 32 000 220 130 456 000 141 975 1044 3 30 000 0 0 0 31 600 3 600 25 0 222 000 21 900 153 386 455 000 60 900 392 117 18 000 0 0 0 0 0 0 0 64 400 0 0 0 153 000 13 400 54 0 2 754 911 464 685 3 280 1 533 Tynning i nordland 2014 kommune narvik Sømna Brønnøy Meløy Sum areal daa 153 4 17 10 184 m³ Volum m³/daa 850 5,6 12 3,0 85 5,0 35 3,5 982 5,3 37 Ferdiggodkjente veier Nordland Ferdiggodkjente 2014 Ferdiggodkjente veier bygd Bilvei Bilvei- nyanlegg - nyanlegg koMMUne koMMUne Bodø Bodø Bilvei Bilvei -- ombygging lengde lengde kostnad kostnad Tilskudd Tilskudd lengde lengde kostnad Tilskudd -- -- -- -- - - 450 450 345 345000 000 8787342 342 33450 450 744 093 306 594 Brønnøy Brønnøy -- -- -- 800 800 416 603 239 760 Vevelstad Vevelstad -- -- -- -- - - Vefsn Vefsn -- -- -- 11200 200 11 095 645 424 000 grane grane -- -- -- 77700 700 11 922 925 535 715 Saltdal Saltdal -- -- -- 22020 020 482 085 288 800 Tjeldsund Tjeldsund -- -- -- -- - - 820 820 477 477900 900 315 315000 000 -- - - 1 1900 900 421 421398 398 200 200000 000 -- - - -- -- -- -- - - 3 3170 170 1 1244 244298 298 602 602342 342 15 15170 170 44 661 351 1 794 869 Bindal Bindal evenes evenes BøBø Sortland Sortland 38 bygd med tilskudd, med tilskudd, nordland - 2014 Traktorvei - nyanlegg Traktorvei - ombygging Totalt lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd Total kostnad Tilskudd 1 400 220 000 132 000 - - - 220 000 132 000 - - - - - - 1 089 093 393 936 545 145 000 56 000 - - - 561 603 295 760 1 950 387 346 122 500 - - - 387 346 122 500 - - - - - - 1 095 645 424 000 - - - - - - 1 922 925 535 715 1 300 79 426 31 770 - - - 561 511 320 570 1 800 231 925 100 000 - - - 231 925 100 000 - - - - - - 477 900 315 000 - - - - - - 421 398 200 000 2 000 267 783 107 011 300 30 000 11 989 297 783 119 000 8 995 1 331 480 549 281 300 30 000 11 989 7 267 129 2 958 481 39 Skogkultur i nordre nordland 2014 alle eierkategorier koMMUne Bodø narvik gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord lødingen Tjeldsund evenes Ballangen Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland andøy Moskenes Flakstad SUM 40 prod. skogUngskogForyngelse areal pleie daa ant planter daa daa 259 000 15 625 381 158 220 000 0 0 73 116 000 0 0 0 170 000 35 050 180 0 294 000 18 600 127 48 165 000 18 650 107 26 174 000 0 0 0 115 000 2 500 10 37 138 000 12 000 48 99 110 000 6 000 24 40 57 700 0 0 0 70 600 0 0 0 103 000 0 0 0 151 000 0 0 78 26 000 7 500 32 14 35 000 500 2 32 110 000 0 0 0 30 000 1 500 6 0 50 000 0 0 20 155 000 8 000 32 101 100 000 1 500 6 8 200 0 0 0 1 300 0 0 0 2 650 800 127 425 955 734 5. klasse ved Korgen skole på Tuvneset. Foto: Ørnulf Kibsgaard. Skogselskapets damer ved Kvannvatn Kraftverk. Foto: Frank Grindstad. HELGELAND SKOGSELSKAP Returadresse: Boks 53, 8651 Mosjøen Prinfo Rønnes, Mosjøen • 75 17 53 00
© Copyright 2024