Fagbladet 2015 05 HEL
< SEKSJON HELSE OG SOSIAL www.fagbladet.no Forsidefoto: Werner Juvik Fotoreportasjen: fag155hels1.indd 1 LÆRING LIVSGLEDE VENNSKAP SIDE 44 Nr. 5 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet TEMA: DET GRØNNE VALGET SIDE 10 15.05.15 09.40 INNHOLD 30 20 FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Medisin frå døde til levande 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Historien om Rudolf 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Burger-Bjørn Foto: Sissel M. Rasmussen Foto: Marit Bendz 4 Det nytter å kjempe 10 TEMA: Det grønne valget 16 Kraftig kritikk mot Attendo 20 PORTRETTET: Oddny Miljeteig 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Livsglede 50 Rydder Laos trygt 52 Ber om kraftigere lut mot uførereformen Makelause Miljeteig 60-åringen frå Sunnhordaland starta som aktivist i målrørsla i gymnastida. No representerer Oddny Miljeteig grasrota som nestleiar i SV. Satser mye på lærlinger Bremanger kommune har uvanlig mange lærlinger. Tommelfingerregelen sier én lærling per 1000 innbygger. Bremanger har fire per 1000. Tonje Storøy er en av dem. 32 JAKTEN PÅ GRØNNE STEMMER Pleiernes kompetanse er den viktigste medisinen de har på Lunden senter for demensomsorg i Sandefjord. Gir omsorg og trygghet Miljøsaken er helt avgjørende når Silje og Eivind skal stemme ved høstens kommunevalg. Det blir en hard kamp for de politiske partiene om de grønne velgerne. 36 40 ISSN 0809-9251 Listene over pasientar som ventar på nytt organ vert stadig lengre, skriv fokusforfattar Magne Stendal. Foto: Tri Nguyen Dinh Drammensprosjektet har som mål at ungdommer som har kommet til Norge som enslige flyktninger, skal være i stand til å stå på egne bein etter ett år i bofellesskap. Vi treng fleire donorar Foto: Anita Arntzen Beste medisin 10 Tema Råkjør mot ansatte 16 Arbeidsforholdene ved Attendo Hjemmetjeneste i Oslo skal granskes etter påstånder om uholdbare arbeidsforhold. Sessa Sidselrud er en av brukerne som så hvor slitne de ansatte var. 2 < Fagbladet 5/2015 fag155hels2.indd 2 15.05.15 09.33 Se opp for alle forkortelsene Etter at Mexico innførte en ny brusavgift i 2004, måtte de betale en erstatning på 90,7 millioner dollar til det amerikanske konsernet Cargill. I 2010 ble Tampa Electric Company tilkjent 25 millioner dollar fra Guatemala etter at landet innførte en lov om maksimalpris på strøm. Det fins 3000 slike avtaler i verden. Snart kan noen av dem komme til et sted nær deg. Mange har fått øynene opp for TISA-avtalen, men frihandelsavtalen TTIP som nå forhandles mellom USA og EU, er kanskje mer ukjent. Den kan også komme til å inneholde en bestemmelse lik den som lar tobakkselskapet Phillip Morris saksøke Uruguay fordi landet har vedtatt strengere regler om røyking. Etter at Mexico innførte en ny brusavgift i 2004, måtte de betale en erstatning på 90,7 millioner dollar. Slike saker behandles i såkalte handelsdomstoler – merk deg forkortelsen ISDS. For ekspertene, dommerne og advokatene innbringer hver tvistesak i snitt nærmere seks millioner euro. Filippinene har betalt 58 millioner dollar for å forsvare seg mot den tyske flyplassoperatøren Fraport; for den summen kunne de ha lønnet 12.500 lærere. Nærings- og fiskeridepartementet har i et notat foreslått å ta i bruk ISDS på norske bilaterale investeringsavtaler (BITs). Nå er det viktig at mange flere kaster seg inn i debatten, alle kronglete forkortelser til tross. Ansvarlig redaktør Tegning: Vidar Eriksen En gang iblant dukker det opp noe i avisa som åpner øynene dine og setter hjernevindingene i bevegelse. Noe som får deg til å tenke: «Jøss, hvorfor visste jeg ikke dette?» Den franske avisa Le Monde diplomatique publiserte i fjor artikkelen Urettens industri, om hvordan investerings- og frihandelsavtaler beskytter utenlandske selskaper mot offentlige beslutninger og tillater dem å gå til sak mot stater dersom framtidig profitt er truet. Da egyptiske arbeidere under den arabiske våren 2011 klarte å få hevet minstelønna fra 328 til 576 kroner i måneden, trakk det franske selskapet Veolia Egypt inn for Verdensbankens voldgiftsdomstol. Det mente dette var i strid med vilkårene for det offentlig-private samarbeidet om avfallshåndtering i Alexandria. Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til [email protected] ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til [email protected] Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 18. mai 2015 Fagbladet 5/2015 < 3 fag155fels3.indd 3 18.05.15 10.44 KJEMPE Foto: Nils Henning Vespestad, Østlendingen Det nytter å De ansatte på sykehjemmene i Elverum samlet inn over 3000 underskrifter mot å konkurranseutsette to av dem. 29. april vedtok kommunestyret at sykehjemmene forblir kommunale. Tekst: KARIN E. SVENDSEN H øyre og Frp var alene om å stemme for forslaget om å konkurranseutsette to av kommunens fire sykehjem. Forut for avstemningen hadde de ansatte, sammen med Fagforbundet og en av de tillitsvalgte for Sykepleierforbundet, samlet inn over 3000 underskrifter mot forslaget. Mens forkjemperne for privatisering mener tjenestene blir bedre og lønningene høyere, hevder Fagforbundet det motsatte. – Vi har samlet mange rapporter som viser at konkurranseutsetting fører til mer bruk av ufaglært arbeidskraft, nedbemanning og kortere vakter, sier Tove Paulsen, plasstillitsvalgt på Lyngholtet sykehjem – ett av de to som skulle konkurranseutsettes. Inger Johanne Norr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet viser til avtaleverket. – Det er bare å se på tariffavtalene. De viser store forskjeller på inntekten til dem som arbeider på kommunale sykehjem sammenliknet med dem som er ansatt på private, sier hun. Stor glede blant de ansatte Sykehjemmene Lyngholtet og Jotunhaugen har til sammen 109 ansatte fordelt på 58 årsverk. Gleden var stor blant de ansatte etter at det ble klart at private selskaper ikke får legge inn anbud på driften. Bortsett fra representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, var det ingen som trodde det er mulig å spare én million kroner i året uten at det går ut over kvaliteten. Inger Johanne Norr, som også er Ap-representant i kom- munestyret, trakk fram erfaringer fra andre kommuner som viser at konkurranseutsetting faktisk kan bli dyrere enn kommunal drift – uten at det gir bedre kvalitet. Tove Paulsen tror grunnen til at så mange i kommunestyret stemte imot konkurranseutsetting, var et avisinnlegg noen dager i forveien som viste at saken var dårlig utredet; det var uklart hvorfor konkurranseutsetting skulle lønne seg. Men Paulsen mener også at Fagforbundets aktive medlemmer på sykehjemmet, sammen med Sykepleierforbundets tillitsvalgte, skal ha sin del av æren for at sykehjemmene i Elverum fortsatt skal driftes av kommunen. – Bra for kommunen Underskriftslistene har ligget ute på kommunens fire sykehjem, i butikker, og både Fagforbundet og Sykepleierforbundet har stått på stand i sentrum for å samle underskrifter. Tove Paulsen er overbevist om at kommunen gjorde et klokt vedtak i denne saken. Hun arbeider som helsefagarbeider på en forsterket skjermet enhet hvor mange ansatte har videreutdanning i geriatri og psykiatri. – Kommunen har betalt mye av videreutdanningen vår. Hvis sykehjemmene hadde blitt konkurranseutsatt, tror jeg mange av de yngre ville sluttet, og da ville ikke kommunen lenger hatt noen nytte av den kompetansen de har betalt for, sier hun. Helsefagarbeideren syns det er vanskelig å ta politikere som snakker om pasientenes valgfrihet på alvor. – Vi har bare én forsterket skjermet enhet i kommunen, «Vi velger verdier, arbeidsgiver og hva slags samfunn vi vil ha.» Inger Johanne Norr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet 4 < Fagbladet 5/2015 fag155fels4-5.indd 4 15.05.15 11.34 Foto: Randi Undseth VANT FRAM: De ansatte og Fagforbundets tillitsvalgte kjempet en hard kamp for å beholde kommunal drift på alle sykehjemmene i Elverum. Fra v: Tove Paulsen, Berit Bekkelund, Tove Unneberg, Iren Forårsveen og Ann-Kristin Halvorsen. Helt til høyre Inger Johanne Norr. så det er ikke noen å velge mellom. Dessuten er mange av pasientene våre tvangsinnlagt, sier hun. Valg av arbeidsgiver Inger Johanne Norr tror mange ikke tenkte hva de borgerlige politikerne kunne gjøre med arbeidsplassene deres da de stemte ved forrige kommunevalg. – I kommunevalg er det mange som stemmer på personer og ikke på partier, sier hun. Til høsten blir det en ny mulighet til å påvirke lokalpolitikken, og Norr oppfordrer folk til å lese partiprogrammene nøye. – Vi velger verdier, arbeidsgiver og hva slags samfunn vi vil ha, sier hun. FLERTALL FOR KOMMUNAL DRIFT: Høyre og Frp stemte for konkurranseutsetting, men kom i mindretall. Ansatte på Jotunhaugen og Lyngholtet fulgte nøye med. Fagbladet 5/2015 < 5 fag155fels4-5.indd 5 15.05.15 11.34 AKTUELT – Heltid gir gevinst til alle parter Noen helseforetak og kommuner har lykkes med å bevege seg fra en ond sirkel med mye deltid til en god sirkel med stadig større andel heltid, viser Fafo-rapporten som evaluerer programmet Ufrivillig deltid. KS-direktør Lasse Hansen sier at heltid gir minst tre gevinster; bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet og mer effektivitet. KES – Neppe endring av rettspraksis Høyesterett har avvist å behandle anken etter at et av Fagforbundets medlemmer gikk til sak da Rissa kommune sa opp ti ansatte. KS-advokat Tor Allstrin mener lagmannsrettsdommen og avgjørelsen i Høyesteretts ankeutvalg har stor prinsipiell betydning. – Det viktigste er at oppsigelser kan benyttes av kommunen selv om den økonomiske situasjonen ikke er kritisk, og at oppsigelser kan benyttes som alternativ til eiendomsskatt, skolesammenslåinger eller andre strukturelle grep, sier han til Kommunal Rapport. Fagforbundets advokat Børge LITEN BETYDNING: Forbundsadvokat Børge Benum mener dommen ikke får noen stor betydning for framtidig rettspraksis. Benum mener dette ikke vil få stor prinsipiell betydning: – Det er bare avgjørelser i Høyesterett som har prejudikatsvirkning, det vil si at prinsipielle spørsmål bli avgjort på en måte som danner rettspraksis. – En velbegrunnet lagmannsrettsdom kan nok ha argumentasjonsverdi, men Rissa-dommen er avsagt under dissens, og kan ikke tillegges en slik verdi, sier han. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Medlemmene tror på rødgrønt arbeidsliv Nylig gjennomførte Fagforbundet en medlemsundersøkelse der vi blant annet spurte om hvilke politiske saker det er viktig at forbundet jobber med. Medlemmene mener at å sikre gode pensjoner i framtida er det aller viktigste. Deretter kommer kamp mot fattigdom. Som det tredje viktigste: Alle skal ha mulighet til hel stilling. Vi spurte medlemmene om hvilke partier de mener er best egnet til å sikre et godt arbeidsliv. Her svarer hele 78 prosent ett av de rødgrønne partiene. I tillegg svarte 80 prosent at de ville stemt på et rødgrønt parti dersom det var stortingsvalg. Med dette grunnlaget er jeg trygg på at vedtaket om valgkampstøtte til de rødgrønne er en prioritering som de fleste medlemmene våre støtter. Like viktig er politikken de blå partiene fører og som rammer medlemmene. Ett eksempel kom med stortingsmeldinga Framtidas primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Da helseminister Bent Høie presenterte meldinga, nevnte han ikke med ett ord 125.000 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter. Andre yrkesgrupper som er viktige i framtidas Helse-Norge – fagarbeidere i oppvekst og i tekniske og administrative funksjoner – ble heller ikke nevnt. Siden helseministeren syns det er greit å neglisjere minst sytti prosent av dem som jobber i pleie og omsorg og deres verdifulle kompetanse, bør han ikke bli Mette Nord, forbundsleder overrasket over at de ikke syns det er verdt å bruke stemmen sin på hans parti. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ser heller ikke behovet for å spille på lag med arbeidsfolk. Mot råd fra en samlet fagbevegelse gjør han endringer i arbeidsmiljøloven som åpner opp for flere midlertidige stillinger, mer overtid og søndagsarbeid. Heller ikke Eriksson bør bli overrasket over at Fagforbundet råder medlemmene sine til å stemme på andre partier. I Oslo kommune er Høyre-byrådet, sammen med Venstre og KrF, i ferd med å privatisere hovedstadens sykehjem. Privatiseringen medfører at ansatte i sykehjemmene – Fagforbundets medlemmer – får dårligere lønn og pensjon. Ganske mange mister også retten til å gå av med AFP når private overtar sykehjemmene. Hvorfor i all verden skal Fagforbundet gi valgkampstøtte til partier som fratar medlemmene våre rettighetene deres? 6 < Fagbladet 5/2015 fag155fels6-7_ny.indd 6 18.05.15 12.27 Illustrasjonsfoto: colourbox.com Støtter Nepal Styret i Fagforbundet Nordland fylkeskommunale forening har bevilget 5000 kroner til hjelpearbeidet i Nepal etter jordskjelvene. De oppfordrer andre foreninger til å gjøre det samme. Bosettingspris til Drammen UTELATT: Fagforbundet reagerte kraftig da helseministeren ikke hadde inkludert 125.000 helsearbeidere i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten. Beklaget at helsearbeidere ble oversett Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet har beklaget at helsearbeidere ble oversett i meldingen om primærhelsetjenesten. Foto: Jan Erik Østlie Fagforbundet og leder Mette Nord reagerte kraftig på at helsefagarbeidere og assistenter ikke ble nevnt med et ord da helseminister Bent Høie i mai la fram stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten. 125.000 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter utgjør ca. 70 prosent av dem som jobber med pleie og omsorg i kommunene. Forbundslederen var også svært misfornøyd med at organisasjonen til så mange helsearbeidere ikke var inkludert i prosessen med den nye stortingsmeldingen. Beklaget Uka etter hadde Nord et møte med departementet for å diskutere meldingen, og der beklaget statssekretær Lisbeth Normann at de ikke hadde inkludert Fagforbundet i prosessen. – Jeg tror regjeringen er i ferd med å innse at den ikke kan utelukke helsefagarbeidere, hjelpepleiere, helsesekretærer og assistenter som et satsingsområde. Disse gruppene er sentrale i primærhelsetjenesten og må satses på like mye som andre i helsevesenet, sier Nord. Synliggjøre alle ansatte – Vi forventer at regjeringen bidrar til å synliggjøre alle ansatte i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, og det viktigste blir å styrke kvaliteten i tilbudet gjennom rett til kompetanseheving, sier Nord. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Miljøfyrtårnpris til Sørmarka Sørmarka konferansehotell er blitt tildelt Miljøfyrtårnprisen som er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. – Vi kaller det å ta miljøansvar i praksis, sier Elisabeth Vaardal som er salgs- og markedsansvarlig ved Sørmarka. Drammen har forpliktet seg til å bosette 130 flyktninger per år, og de skal integreres. Det lykkes byen så godt med at de har fått Bosettingsprisen av Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet. – 1,1 milliarder redder ikke kommunene Regjeringens forslag om å styrke kommunesektorens frie inntekter med 1,1 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett er ikke godt nok, ifølge forbundsleder, Mette Nord. Hun frykter at pengene allerede er spist opp av sviktende skatteinntekter og økende utgifter. Kommunene har fått betydelig mindre vekst i penger de to siste årene, ifølge LO-økonom Knut Thonstad. 344.159 lemmer var med . mai. undet 4 rb fo g a F i enn på 127 flere 7 r e t e D r. tid i fjo samme Fagbladet 5/2015 < 7 fag155fels6-7_ny.indd 7 18.05.15 12.27 Foto: Kari-Sofie Jenssen AKTUELT KrF-topp tror på Ap-allianser MINIMUMSTILBUD: – Den bemanningen som nå foreslås vil bare dekke brukernes aller mest nødvendige behov, mener Hilde Torgersen i Fagforbundet Moss og Våler. Geirmund Lykke, lokalpolitiker og medlem i Kristelig Folkepartis sentralstyre, samarbeider med Ap-ordfører Rita Ottervik i Trondheim. Han spår at KrF og Ap kommer til å samarbeide i langt flere kommuner etter høstens stortingsvalg. – Vi deler synet på at man skal bry seg om og løfte de svake i samfunnet, sier han til Klassekampen. Vil garantere pensjonen SV-representant Kirsti Bergstø har Moss forbereder oppsigelser 155 ansatte som arbeider med tjenester til funksjonshemmede er innkalt til kartleggingssamtaler i Moss. Tillitsvalgte er dypt bekymret og har sendt brev til politikerne i kommunen. – Vi mener dette vil gå ut over tjenestetilbudet på en måte som rammer de funksjonshemmede på en svært uheldig måte. Når rådmannen ikke ser konsekvensene og mener kuttene ikke er dramatiske, mener vi det er vår plikt å si ifra, sier lederen i Fagforbundet Moss og Våler, Hilde Torgersen. – Den bemanningen som nå foreslås vil bare dekke brukernes aller mest nødvendige behov, som mat, bleieskift/toalettbesøk og muligheten til å stå opp hver dag. Brukernes mulighet for selvbestemmelse og aktiviteter utenfor hjemmet vil bli sterkt redusert, mener Torgersen. Derfor har Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene i et felles brev utfordret politikerne til å justere budsjettrammene slik at kutt og oppsigelser kan unngås. Bystyret skal behandle saken 15. juni. Ifølge rådmann Bente Hedum bruker Moss vesentlig mer penger enn andre sammenlignbare kommuner på dette området, og at det gjør omstilling nødvendig. Hun er overrasket over utspillet fra arbeidstakerorganisasjonene: – Vi er inne i en prosess som etter administrasjonens syn nærmer seg en avslutning. Det har vært en grundig og langvarig behandling, sier Tekst: PER FLAKSTAD hun til Moss Avis. SITATER FRA NETT «KrF og Venstre må vise vilje til finne inndekning for fleire syriske kvoteflyktningar i forhandlingane om revidert budsjett med Høgre og Frp.» Finanspolitisk talsmann Snorre Valen (SV) til Klassekampen «Det norske folk bør ta imot syriske flyktninger i sine egne hjem. Det er på tide med en folkelig dugnad.» KrFs andre nestleder Bjørg Tysdal Moe til P4 «Finansminister Siv Jensen (Frp) tror ledigheten har nådd toppen. Hun må trolig tro om igjen.» Kommentator Arne Strand i Dagsavisen sendt et forslag til Stortinget der hun ber regjeringen foreslå en lovendring som ivaretar de ansattes pensjonsrettigheter ved konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Leder Mette Nord i Fagforbundet mener forslaget er viktig og relevant. Rødgrønne LO-medlemmer 61,7 prosent av de LO-organiserte vil stemme Ap, ifølge en meningsmåling. Det er en framgang på 15 prosent siden stortingsvalget for to år siden. SV og Sp får støtte fra henholdsvis 4,7 og 6,5 prosent av LOs medlemmer, mens Rødt må nøye seg med 2,1 prosent og Miljøpartiet 1,9. Høyre og Frp får henholdsvis 10,7 og 5,4 prosent av LO-stemmene ifølge målingen, mens 4 prosent støtter Venstre og 2,8 KrF. 8 < Fagbladet 5/2015 fag155fels8-9_ny.indd 8 18.05.15 11.24 MELLOMOPPGJØRET 2015 Foto: Ola Tømmerås Oslo-oppgjøret I Oslo kommune får Fagforbundets medlemmer en lønnsøkning på 1,7 prosent, eller minimum 6500 kroner. – Det var viktig for oss å få sentrale tillegg, og unngå lokale forhandlinger. Dette fikk vi til, sier Mari Sanden, leder av Fagforbundet i Oslo. – Vi skulle gjerne hatt alt som kronebeløp, men det er mange parter med i forhandlingene, og vi er fornøyd med at de med lavest lønn får en prosentvis høyere lønnsøkning, sier SAG Sanden. ENIGE: Partene i kommuneoppgjøret. Fra venstre forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS, forhandlingsleder Mette Nord fra LO Kommune og Unni Rasmussen, leder i Fagforbundets forhandlingsenhet. Kommuneoppgjøret Det ble ikke gitt lønnstillegg i dette mellomoppgjøret ut over de tilleggene som ble avtalt i fjorårets hovedoppgjør. Da ble partene enige om sentrale lønnstillegg og garantilønn som skal gjelde fra 1. mai i år. Omlegging til nytt lønnssystem som ble avtalt i fjor, medfører faktisk en noe bedre lønnsutvikling for KS-området når tariffperioden 2014–2015 ses samlet. 16.000 mer – Profilen på oppgjøret fremmer likelønn og motvirker lavlønn. Siden andelen kvinnelige arbeidstakere er på over 75 prosent i kommunesektoren, er dette et skritt i riktig retning, mener Mette Nord. Eksempelvis vil en fagarbeider med åtte års ansiennitet få en lønnsøkning på 16.000 kroner. Laveste grunnlønn ved 20 års ansiennitet blir fra 1. mai 377.400 kroner for en ansatt i full stilling. I tillegg til det sentrale resultatet, skal det også gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for ansattgrupper med lokal lønnsdannelse, det vil si rådgivere og akademikergrupper. Grunnlag å bygge videre på – Vi har lagt et solid grunnlag som vi skal bygge videre på i hovedoppgjøret 2016, sier forhandlingsleder i LO Kommune, Mette Nord. Også forhandlingsleder i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, Per Kristian Sundnes, er fornøyd: – Dette gir et godt resultat for kommunene og de ansatte. Ser vi tariffperioden 2014 og 2015 under ett, er lønnsveksten på linje med dem vi sammenlikTekst: PER FLAKSTAD ner oss med, sier Sundnes. Spekter-oppgjøret Spekter og LO-forbundene er enige om et forhandlingsresultat for de sykehusansatte som gir et generelt kronetillegg til alle medlemmer. Oppgjøret gjelder for ansatte i helseforetakene og ved Lovisenberg sykehus. Det endte med et generelt tillegg på 2000 kroner til alle i lønnsgruppe 1 til 4, og et generelt KS Bedrift Også oppgjøret for ansatte i de konkurranseutsatte bedriftene i KS-området er ferdig med sitt mellomoppgjør. Resultatet ble tilsvarende oppgjøret for de øvrige kommuneansatte. tillegg på 4000 kroner for alle i lønnsgruppe 5. Alle tilleggene gjelder fra 1. august i år. Alle minstelønnssatser blir økt med samme beløp som det generelle tillegget. Partene er også enige om at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger i år. – Med utgangspunkt i resulta- tene fra de andre oppgjørene, var det lite penger å forhandle om. Sissel M. Med den trange Skoghaug rammen vi hadde, har vi oppnådd et akseptabelt resultat, sier nestleder Sissel M. Skoghaug i FagforbunPF det. Statsoppgjøret Foto: Vibeke Liane – De kommuneansatte er sikret samme lønnsvekst som i industrien, sier forhandlingsleder for LO Kommune, Mette Nord. Partene i statsoppgjøret er enige om et anbefalt resultat med en ramme på 2,7 prosent. – Med dette resultatet viser vi ansvarlighet og holder oss til frontfagsrammen. Innenfor en ramme med lite friske midler har vi dessuten tatt hensyn til lavlønte og har en akseptabel likelønnsprofil, mener LO Stats forhandlingsleder Tone Rønoldtangen Resultatet er et prosentvis tillegg til alle ansatte i staten på 0,19 prosent, men ikke under 700 kroner PF for noen. Fagbladet 5/2015 < 9 fag155fels8-9_ny.indd 9 18.05.15 11.24 KOMMUNEVALG 2015 Silje og Eivind har bytta ut kafeer og storbyliv med grønsakbed og hønsehus på landet. De mener politikerne burde gjøre mer for å skape bærekraftige lokalsamfunn. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN – Jeg vil at Selma skal lære at maten kommer fra jorda og ikke fra butikken, sier Silje Krey Nitter (28). Vi sitter i solveggen utenfor huset i Hurdal der hun flyttet inn for et snaut år siden sammen med mannen Eivind (35) og datteren Selma på to og et halvt. – Jeg vil ha jordbær, forkynner Selma, som stabber rundt i hagen der vinteren så vidt har sluppet taket. Om noen uker vil det definitivt se annerledes ut her. Nybyggerne fra Grünerløkka i Oslo satser på stor grad av selvforsyning fra egen hage og drivhus, supplert med kortgått mat fra gårdsbruket som er en del av Hurdal økolandsby (se egen faktaboks). De har skaffet seg to alpakkaer, og nå er også ti kyllinger i bestilling. Langsiktig plan For Silje og Eivind var valget om å flytte ut av byen noe som vokste fram over flere år. – Jeg ville gjerne bo tettere innpå naturen enn vi gjorde tidligere, og også ha mulighet til å ha dyr og en egen hage. Hagearbeid er bra for kropp og sjel. I tillegg har dette også en kulinarisk side – tilgang til egendyrkede og gode grønnsaker. Vi er lidenskapelig interessert i mat og matlaging, sier Eivind. De er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong, og er spent på hvor mye avling de vil få på fjorårets utplanting som blant annet besto av sju epletrær, tre plommetrær, rips- og solbærbusker, urter og hvitløk. < Økolandsbyen i Hurdal Bygger på en visjon om at det er mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten. Drives økologisk og satser på høy grad av selvforsyning av bær, frukt og grønnsaker. Boligene er bygget som aktivhus, det vil si at de er godt isolert, pustende og baserer seg på utstrakt bruk av naturlige materialer. Husene er i stor grad selvforsynt med energi via solfangere på 10 < Fagbladet 5/2015 fag155fels10-15_ny.indd 10 taket. Økolandsbyer er også under prosjektering i Trondheim og Bergen. 15.05.15 11.36 – MILJØ VIKTIGST: For Silje og Eivind er miljø den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens kommunevalg. fag155fels10-15_ny.indd 11 15.05.15 11.36 ØKOLOGISK IDYLL: Silje og Eivind Krey Nitter tok med seg datteren Selma og flyttet på landet. Nå skal de dyrke maten sin selv. «Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så De første grønne spirene titter så vidt opp av den brune jorda. – Jeg føler en barnlig glede ved å spise noe jeg har dyrket selv, sier han. Mer miljøbevisste Det er et grønt drag i lufta – om ikke en vind – om dagen. Antallet andelslandbruk øker, og i byene melder arrangørene om fulle kurs for balkonggartnere. I fjor økte omsetningen av økologiske varer i norske butikker med 30 prosent. – Folk er blitt mer miljøbevisste. Vi er flinkere til å sortere avfall, og stadig flere etterspør økologisk mat og er opptatt av om det er giftstoffer i ting vi omgås daglig, sier Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet. Dette bekreftes også i en undersøkelse fra Norsk institutt for landbruksforskning (NILF), der folk ble spurt om sine holdninger til landbrukspolitikk. – Forbrukerne mener norsk landbrukspolitikk bør dreie seg mer om trygg mat og god dyrevelferd enn pris på maten, sier forsker Klaus Mittenzwei på NILF. Viktig valgsak Valg av en grønn livsstil går for mange hånd i hånd med å velge grønt i partipolitikken. Silje og Eivind er to av miljøvelgerne partiene må kjempe om. Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo mener det rundt om i landet vil dukke opp lokale saker som setter miljø på dagsorden. Regjeringens avgjørelse om å tillate dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ett eksempel. 12 < Fagbladet 5/2015 fag155fels10-15_ny.indd 12 15.05.15 11.36 Kjemper om miljøvelgerne Til høsten stiller Miljøpartiet De Grønne (MDG) lister i over 200 kommuner. Vi spurte de andre partiene om hva de gjør for å fange miljøvelgerne. Dette er svarene vi fikk: Høyre vil satse på kollektivtrafikk, sykkelog gangveier, strenge miljøkrav ved innkjøp av busser, biler, bygg og ferger, satse sterkere på miljøledelse og miljøsertifisering, fase ut fossil energi av alle offentlige bygg, og gjøre det enklere å velge miljøvennlig. Kristelig Folkepartis miljøpolitikk skal være gjenkjennelig. Vi vil forvalte jorden til beste for kommende generasjoner. Vi vil sørge for en bærekraftig utvikling ved å ta ansvar for biologisk mangfold, lokal luftkvalitet og det globale klimaet. Senterpartiet legger vekt på langsiktig forvaltning og praktiske miljøløsninger. Vi mener at alle må ha mulighet til å velge klimavennlig, at vi skal satse på økt CO2-opptak i skog, bygge mer industri basert på fornybar kraft og et krafttak for miljøvennlig matproduksjon. Arbeiderpartiet Vi har et godt samarbeid med Miljøpartiet De Grønne i mange kommuner, og syns det er positivt at disse stiller flere lister enn tidligere. Samtidig er vi opptatt av å få fram vår politikk. Klima er et av Arbeiderpartiets viktigste områder. Vårt utgangspunkt er at klima ikke kan forstås som én sak; klima er en ramme rundt alle saker. Siden vi nå står foran et lokalvalg, vil vi de neste månedene ha særlig fokus på lokal klimapolitikk – som kollektivsatsing, krav til offentlige bygg, grønn næringspolitikk etc. Sosialistisk Venstreparti Resultatet av kommunevalget denne høsten vil avgjøre om Norge når klimamålene, og derfor trenger vi SVere inn i flest mulig kommunestyrer. Det er lokalt de viktigste miljøsakene avgjøres. Derfor vil SV ta kampen for renere luft i byene og bevare verdifull natur. dig, så er det jo ikke noe problem.» Eivind Krey Nitter – Men miljø har ikke alene vært avgjørende for hvordan folk stemmer. Blant Miljøpartiet De Grønnes (MDG) velgere er det imidlertid åpenbart at det er den viktigste saken. I Oslo har MDG gjort det godt på meningsmålingene. I en måling publisert i Klassekampen i april, hadde partiet en oppslutning på sju prosent, og snuser på plassen som hovedstadens tredje største parti. – Velgerprofilen fra valget i 2013 viser at MDGs velgere er mer rødgrønne enn blå, selv om partiet ikke vil plassere seg på høyreeller venstresiden, sier Bernt Aardal. – Hvis partiet havner på vippen i Oslo, er de nødt til å velge side. Det blir spennende, mener han. Stein Guldbrandsen, medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet, er ikke entydig positiv til at et parti som MDG fronter miljøsaken. Rødt Skal vi endre Norge i en miljøvennlig retning, trenger vi klimaarbeid i alle sektorer. Rødt mener at dette arbeidet ikke kun skal overlates til konsulenter, men at de ansatte best vet hvordan arbeidsplassen kan bli bedre for folk og miljø. Derfor vil Rødt gi verneombud ansvar også for ytre miljø. Det miljøtiltaket som kanskje har størst potensial, er seks timers arbeidsdag. Kloden tåler ikke at vi tar ut økt produktivitetsvekst i stadig høyere privat forbruk. < Frp og Venstre Fremskrittspartiet og Venstre har ikke svart på Fagbladets spørsmål om hvordan de vil fange kllimavelgerne. Fagbladet 5/2015 < 13 fag155fels10-15_ny.indd 13 15.05.15 11.36 FORBEREDELSER: Silje Krey Nitter har vært noen turer på hagesenteret for å kjøpe planter og utstyr. Familien er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong i økolandsbyen. – Det er bra at de prioriterer klima og miljø så høyt, men det er problematisk at de ikke tar stilling til hvordan arbeidslivet organiseres, sier Guldbrandsen. Han mener derimot det er for lite miljøengasjement i de tradisjonelle partiene. Fagforbundet lanserte, med en rekke andre organisasjoner, en kampanje for 100.000 klimajobber i Norge for to år siden. – Jeg er skuffet over responsen fra politikerne. De fleste partiene tar i praksis ikke klimautfordringene på alvor, mener han. Naturvernforbundet håper på grønt Ap – MDG har fått stor oppslutning og gjennomslag i mediene. Det setter miljø høyere på dagsorden, og viser at mange er opptatt av temaet, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet, som ikke vil si noe om partiet burde tatt standpunkt i andre saker. Han har forhåpninger om at de andre partiene også vil diskutere miljøsaker i forkant av valget. – Jeg har forventninger om at Arbeiderpartiet, med ny ledelse, 10 70 1 1 7 9 9 43 19 Slik ville Stortinget sett ut hvis det var valg i dag. Tallene er hentet fra en måling Respons gjorde for Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen i april. 14 < Fagbladet 5/2015 fag155fels10-15_ny.indd 14 15.05.15 11.36 MDG: – De andre partiene følger etter oss Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønnes første og eneste stortingsrepresentant, er ikke i tvil når vi spør ham om MDGs framgang har medvirket til å sette miljøspørsmål høyere på dagsorden også i de andre partiene: – Ja, i høyeste grad, sier Hansson. – Debatten om «det grønne skiftet», nødvendigheten av å investere i morgendagens bærekraftige næringsliv og å planlegge for avslutningen av oljevirksomheten, ble tatt opp av MDG. I utgangspunktet ville ingen andre partier og knapt nok mediene ta i debatten. Nå hevder statsministeren at hun leder an i «det grønne skiftet», og alle partier tar debatten. – Vi mener det er dekning for å hevde at MDGs inntog på Stortinget har flyttet hele den politiske debatten betydelig i grønn retning, og at andre partier nå forplikter seg på miljø, sier Rasmus Hansson. Mange vil dyrke selv finner fram til sin stolte miljøtradisjon, som da Gro Harlem Brundtland vernet Hardangervidda, eller da Torbjørn Berntsen fikk fart på gjenvinningen. Bærekraft For Silje og Eivind i økolandsbyen vil miljø være den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens fylkes- og kommunevalg, og helt avgjørende for hvem som får stemmene til nybyggerne ved Hurdalssjøen. – Syns dere politikerne støtter godt nok opp og legger til rette for bærekraftige samfunn? – På generelt grunnlag syns jeg ikke det. Men Hurdal er et unntak. Ikke bare fordi vi har økolandsbyen her, men kommunen har som mål å være i front av den bærekraftige utviklingen, og det skjer mye. I juni arrangeres Bærekraftfestivalen, og det jobbes aktivt med sentrumsutvikling der bærekraft og grønne løsninger vil være sentralt, sier Eivind og legger til: – Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så er det jo ikke noe problem. ANDELSBRUK: Et partnerskap mellom bonde og forbruker. Avling og overskudd, men også risiko, fordeles på alle. Interessen øker kraftig, og i dag er det 30 andelsbruk i Norge med over 2500 personer som andelseiere. KOLONIHAGER: I Oslo står flere tusen på venteliste for minihytte med hageparsell. PARSELLER: Leid jordstykke til dyrking av egne vekster. Fins i byer og tettsteder over hele landet. Oslo har ca. 1000 parseller, og 1000 personer på venteliste. I andre byer kan det være kort eller ingen ventetid. Fagbladet 5/2015 < 15 fag155fels10-15_ny.indd 15 15.05.15 11.37 Foto: Tri Nguyen Dinh Kraftig kritikk mot Attendo – De stakkars hjemmehjelpene kom til meg heseblesende, alltid langt etter skjema, forteller en tidligere bruker av Attendo Hjemmetjeneste i Oslo, Sessa Sidselrud. Hun sa opp avtalen med bedriften. Ansatte kommer også med sterk kritikk av arbeidsforholdene. Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og YNGVIL MORTENSEN, FriFagbevegelse D et var ikke fordi de jobbet sakte, men fordi oppgavene var altfor omfattende på den tilmålte tiden. Tidligere skuespiller Sessa Sidselrud så hvor slitne de var. En annen bruker, Kirsten Meyn Grieg, forteller at Attendo satte opp arbeidslister med oppdrag hjemmehjelpene umulig kunne få gjort i tide til å rekke å komme fram til neste bruker eller pasient. – De var så slitne at de bare «datt sammen». Det tragiske var at ingen av dem turte å legge seg ut med sin leder, sier Sessa Sidselrud. Hun ringte selv hovedkontoret i Oslo og klagde, men opplevde at hun møtte «den vanlige ansvarsfraskrivelsen», med «leit å høre». Ingenting skjedde, ifølge Sidselrud. Planlagte forsinkelser FriFagbevegelse har fått tilgang til flere arbeidslister fra i år. I en av dem har ledelsen rett og slett lagt inn planlagte forsinkelser. Attendo Hjemmetjeneste satte av 25 minutter i arbeidslista til den ufaglærte hjemmehjelpen. Tida skulle rekke til både 27 minutter sykepleie hjemme hos brukeren og til å kjøre til neste pasient på den andre siden av Oslo by. Gule siders karttjeneste beregner kjøretida til 18 minutter. Det betyr at Attendo ga hjemmehjelpen 25 minutter til noe som egentlig tar minst 45 minutter. Det hører med til historien at hjemmehjelpen hadde en ny bruker etterpå. Mye lå til rette for at hjemmehjelpen skulle komme for sent. Mange av de ansatte er sterkt kritisk til forholdene. Laura Bakke Lillegård, Elisabeth Skjellegård, Pille Viirsalu og Cathrine Hoaas er blant dem som tar bladet fra munnen. De kan fortelle om: arbeidsdager på opptil 14 timer. Sjelden tid til pauser, ekstremt arbeidspress og ufaglærte som blir satt til å gjøre sykepleieroppgaver. Uforutsigbart – Jeg kan ikke gjøre en avtale klokka 17, for jeg vet aldri hvor lenge arbeidsdagen vil vare, sier tillitsvalgt Laura Bakke Lillegård. Hun viser til helgevakter på inntil 14 timer, samt arbeid hver dag i påfølgende uke. Når hun har spurt om kompensasjon i form av en fridag, har hun fått til svar at det ikke går på grunn av lav bemanning. Lønnsslipper LO-Aktuelt har fått tilgang til, viser at hun enkelte måneder har hatt mer enn 50 timer overtid, noe som ligger høyt over hva som er tillatt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Ifølge ansatte har de måttet stelle kreftsår og leggsår, gjøre blæreskylling og dele ut medisiner til pasienter i starten av behandlingen, uten at de har fått opplæring først. Dette er ulovlig, ifølge Aslak Syse, som er professor i rettsvitenskap med blant annet helserett som spesialfelt. STRESS: Sessa Sidselrud er tidligere bruker av Attendo Hjemmetjeneste, men sa opp avtalen fordi Attendo ikke ga hjemmehjelperne nok tid til å gjøre jobben sin og komme seg fra sted til sted. Blir gransket Kritikken har fått både Oslo kommune og Arbeidstilsynet til å granske Attendo Hjemmetjeneste. I tillegg vurderer Fylkeslegen i Oslo og Akershus om de skal følge opp saken. 16 < Fagbladet 5/2015 fag155fels16-18.indd 16 15.05.15 08.58 – ALVORLIGE BRUDD PÅ ARBEIDSMILJØLOVEN Foto: Tri Nguyen Dinh Fagforbundet Oslo ser alvorlig på brudd på arbeidsmiljøloven. Vi ønsker et ryddig arbeidsliv og gode lønns- og arbeidsforhold for alle våre medlemmer. Det har nå blitt avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven i Attendo som krever gransking og oppfølging. Granskingene som nå er iverksatt av Helseetaten og Attendo selv, understreker alvoret i saken, men også en vilje til å rydde opp. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn av blant annet arbeidstid og opplæring ved Attendo Hjemmetjeneste. Fra venstre Elisabeth Skjellegård, tillitsvalgt Laura Bakke Lillegård og Cathrine Hoaas står skulder ved skulder mot uholdbare arbeidsforhold. Fagforbundet Oslo avventer granskingene og konklusjonen av disse. De forventer at Attendo rydder opp slik de har uttrykt. – Av det som er avdekket av brudd så langt er Fagforbundet og Attendo enige om at dette er brudd som må rettes opp i. Dette er et godt utgangspunkt for oss til å ta vare på medlemmene våre, og kvaliteten på tjenestene, skriver Fagforbundet Oslo på sin hjemmeside. Attendo har også startet en intern gransking av forholdene som blir omtalt som kritikkverdige. Arbeidstilsynet varslet tilsyn i bedriften 11. mai. I brevet fra tilsynet heter det at de ønsker informasjon om hvordan virksomheten er organisert, hvem som arbeider der, former for arbeidstilknytning som brukes, hva virksomheten ser som de største arbeidsmiljøutfordringene og eksempler på hvordan de jobber med disse. I tillegg vil sentrale temaer være. Arbeidsavtaler og arbeidstid, verneombudsordning, medvirkning og drøfting, opplæring i arbeidet, arbeidsmiljøarbeidet, spesielt rettet inn mot forebygging av vold, trusler og konflikter. Det er ventet at tilsynsrapporten vil foreligge i månedsskiftet mai/juni. Oslo kommune gjennomgår kontrakten Kommunen skal gjennomgå alle sider ved kontrakten. Spesialkonsulent Vidar Pedersen i Helseetaten sier de allerede har innhentet en del dokumentasjon, men at mer gjenstår. < Fagbladet 5/2015 < 17 fag155fels16-18.indd 17 15.05.15 08.58 Uenig i kritikken Daglig leder Rune Iversen i Attendo Hjemmetjeneste i Oslo mener beskrivelsen av de ansattes lange arbeidsdager ikke stemmer. < – Foreløpig har vi hatt ett møte med Attendo, sier Pedersen. Flere vil følge, samt samtaler med enkeltpersoner. Arbeidstid, helgevakter og turnuslister vil bli vurdert, og om Fagforbundet har gitt tilslutning til ordninger i den forbindelse, slik ledelsen i Attendo Hjemmetjeneste sier. Vidar Pedersen, som selv er utdannet sykepleier, kan ikke si noe om når de vil konkludere, men legger til at de vil vurdere alle sider, også ansattes uttalelser om at de har utført sykepleieroppgaver uten å ha fått opplæring. – Misliker organisering I Attendo Hjemmetjeneste i Oslo, med kontor i kjelleren på Rødtvet sykehjem som også drives av det private omsorgsselskapet, er det fem organiserte av tolv. Laura Bakke Lillegård sitter med et bestemt inntrykk av at sjefen ikke liker at ansatte fagorganiserer seg, men ønsker seg lojale medarbeidere med høyt tempo, som ikke stiller for mange spørsmål. Hovedtillitsvalgt Khuram Shazad i Attendo i Oslo, mener situasjonen ved hjemmetjenesten til Attendo er svært ugrei. – Jeg tar denne situasjonen veldig alvorlig, sier han. Shazad en innstilt på å bidra til å rydde opp i de kritikkverdige forholdene som er kommet fram. Les mer om saken og følg den på fagbladet.no Dette mener han er helt feil. Til kritikken om at han skal være mot at ansatte organsierer seg, sier han selv at han er veldig positiv til det, at rundt halvparten nå er organisert og at de også har valgt en lokal tillitsvalgt. – Flere ansatte gir uttrykk for at de opplever et utidig press og at de ikke rekker å spise lunsj? Iversen er ikke enig i denne beskrivelsen heller. Han mener frifagbevegelse.no burde snakke med flere av de ansatte, men erkjenner at det har vært uro på arbeidsplassen i det siste. – Flere hjemmehjelpere står inne for påstanden om at ansatte uten kompetanse har vært nødt til å gjennomføre sykepleieroppgaver som å stelle sår, blæreskylling og dele ut medisiner. Kommentar? – Vi bruker multidose som kommer ferdig kontrollert og godkjent fra apoteket som bruker normalt skal administrere selv. Det skal gi full sikkerhet og trygghet. Der trenger man ikke sykepleier. – Hva med blæreskylling? – Vi hadde ett tilfelle på en kritisk fredagsvakt, der dette ble utført av en ufaglært. Men her hevder Rune Iversen at det ble gitt opplæring på forhånd, altså påstand mot påstand. Når frifagbevegelse.no konfronterer Attendo med timelister som viser mer enn 50 timer overtid på én måned, og turnusplaner med planlagte helgevakter fra kl. 08 om morgenen til 22.00 på kvelden, er det kommunikasjonsansvarlig Geir Hansen som svarer. «I januar ble det oppdaget høy bruk av overtid på enkeltpersoner i perioden oktober til januar, med en topp i desember. Dette er et brudd på arbeidsmiljøloven, og tiltak ble iverksatt. De enkelte delte ansvarsvaktene i helgene, som påstås å være av 14 timers varighet, er betalt minimum i 10 timer, men faktisk arbeidet tid er i snitt 6,5–8 timer. Dette er fremforhandlet og protokollført med Fagforbundet,» skriver han i en epost til frifagbevegelse.no. Laura Bakke Lillegård sier dette er tøv. – Det stemmer overhodet ikke. Geir Hansen har aldri vært hos oss og vet ikke hvordan vi jobber. Jeg har selv jobbet 14-timers helgevakter hver tredje helg. VARSLER INTERN GRANSKING Kommunikasjonsansvarlig Geir Hansen i Attendo Norge varsler intern gransking av forholdene. – Disse påstandene er så alvorlige at vi selvsagt har satt i gang full intern gransking. Vi syns det er beklagelig at Fagforbundet har sittet så lenge på disse påstandene uten å legge det fram for oss. Samarbeidet mellom Attendo, Fagforbundet og vernetjenesten må også samtidig evalueres. På alle våre andre virksomheter i Norge har vi et godt samarbeid med Fagforbundet, og vernetjenesten fungerer godt. Vi har også høy organisasjonsgrad, noe vi oppmuntrer til, sier Geir Hansen, kommunikasjonsansvarlig i Attendo Norge. 18 < Fagbladet 5/2015 fag155fels16-18.indd 18 15.05.15 08.58 Miks som du vil og spar opp til 27% På våre allerede lave priser på populære modeller til arbeid og fritid - uten å gå på kompromis med kvaliteten og komforten! ...gjør dagen din behagelig Modell 25310 - Trento Damesandal med spenne og korkbunn Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,- Modell 25280 – Firenze Moteriktig damesandal med hælrem og spenne. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,- Modell 25180 Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukking Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46 Ordinærpris 349,- Praxis topp modeller - med ekstra myke såler Modell 25270 Torino Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn. Farge: Hvit - Blå Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 549,- Modell 25300 - Venezia Damesandal med tåstropp og spenne Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sølv Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,- Modell 25250 Rimini Kun kr. 319,- Ballerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hæl Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 349,- pr. par* Kun kr. 399,pr. par* Modell 25290 - Parma Kun kr. 199,pr. par* Damesandal med hælrem og borrelåslukking. Kvalitet: Imiteret skinn med innersåle av ruskinn. Farge: Hvit - Sort - Blå - Rød Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,- Kun kr. 279,pr. par* Modell 25230 - Pisa Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort/grå - Grå/blå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,- Modell 25240 Genova Dame sportssko med elastisk snøring med stopper Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 349,- *Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 par Tilbudet gjelder til 30.06.15 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no fag155fels19.indd 19 Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå/grå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 499,“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“. Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand 15.05.15 11.45 Portrettet Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL Foto: SISSEL M. RASMUSSEN – All politikk må sjåast frå brusteinen, seier Oddny Miljeteig, den nye nestleiaren i SV. Kjerringa ingen kunne målbinde Namn: Oddny Miljeteig Alder: 60 år Aktuell som: Ny nestleiar i SV. Oddny Miljeteig er opprørt. Det er ho ofte. Regjeringas forslag om eit nasjonalt tiggarforbod fått SV-hjartet til å banke endå hardare. Ikkje berre ville dei forby menneske å be om hjelp, dei ville og kriminalisere dei som hjelper tiggarane. Då måtte dei nok ha fengsle Oddny fyrst. Det er rommeleg både i lommene og i hjartet til Oddny Miljeteig. Då Strax-huset, eit lågterskeltilbod for rusavhengige i Bergen, skulle flyttast, føreslo SV-politikaren at dei skulle få dei lågaste etasjane i rådhuset. Ryktet vil ha det til at Oddny har vore med på å skjule asylsøkjarar. På det punktet er ho ordknapp. Men kampen for dei utstøtte og dei svakaste har alltid vore Oddny sitt varemerke. – Det er derfor me sosialistar trengs. rota. Ustrigla, dønn ærleg og ikkje så reint lite uregjerleg. Som då ho i 2011 bad SV gå ut av regjering frå framsida av Bergensavisen. Eller då ho same år fronta eit opprop mot høgredreiing i partiet og hevda at «SV er inne i ei djup krise». – Kjem du til å møte deg sjølv i døra? – Eg har ingen skjelett i skapa. Mine bravadar er godt kjende. Nokre har forsøkt å gje Oddny ein medierådgjevar. Det har ikkje lukkast. «Oddny er ingen taktikar,» seier kollegaer frå politikken. Ho reknar ikkje på kor mange veljarar det er å vinne, eller korleis saka vil framstå i media. Ho møter opp på Torgallmenningen med megafon anten det kjem 20 eller 2000. Oddny seier det ho meiner, og ho let hjartet styre. Hjartet og Jesus. Ho er «heile Bergens sosialistiske mor», skal vi tru SU-leiar Nicholas Wilkinson. Sidan 2003 har Oddny Miljeteig vore gruppeleiar for SV si bystyregruppe. I partiet er ho høgt respektert og elska for sin veremåte og sitt brennande engasjement. Då Inga Marte Thorkildsen gjekk av som nestleiar på landsmøtet i mars, vart ho med i parti-leiinga. Oddny kallar seg eit opposisjonsmenneske. Og det er vel og som «opposisjon» at ho vart hanka inn i SV-leiinga. Mens partiet dei siste åra har vore leia av småbarnsforeldre fødde på 70-talet, med bakgrunn frå SU og erfaring frå tinget, er Miljeteig 60 år gamal med forankring i lokalpolitikken og i gras- For Oddny si tru er fast. Ho vaks opp på garden Tøsse i Åkrafjorden i Sunnhordaland. I fjorden og den veglause grenda sto bedehustradisjonen sterkt. Oddny minnast møter i skulestova der ein og annan emissær ikkje la fingrane imellom i skildringane av den evige pine. I fleire år kjende ho seg framand frå den kristne arven, men som vaksen har ho funne tilbake til barnetrua. Eller kan hende den alltid har vore der. – Trua minner meg på kva det er viktig å være oppteken av, og kven si side ein skal ta. Ho er sjeldan i kyrkja, og det vert ikkje mykje tid til å lese i Bibelen. Men på Kafé Magdalena, Kirkens bymisjon sin kafé i 20 < Fagbladet 5/2015 fag155fels20-22.indd 20 15.05.15 11.45 Foto: Sissel M. Rasmussen Fagbladet 5/2015 < 21 fag155fels20-22.indd 21 15.05.15 11.45 Portrettet «Trua minner meg på kva det er viktig å være oppteken av, og kven si side ein skal ta.» Bergen sentrum, kjenner ho seg heime. Her kjøper ho kaffi og smørbrød, og treff ein og annan ven som ikkje har hatt det så lett her i livet. – All politikk må sjåast frå brusteinen. Eg er heilt sikker på at Jesus ikkje hadde følt seg bekvem i Justisdepartementet, seier Oddny og fnys av både tiggarforbod og «renovasjonspolitikk». Endå ho berre var 13 år gamal då ho flytta heimafrå, er dialekta frå Åkrafjorden like klingande som før. Noregs Mållag har neppe hatt ein meir iherdig vervar. Men framleis manglar det 35 stykk på å nå målet om å ha verva 500 medlemmer. – Heile SV si bystyregruppe i Bergen er medlemmer av Mållaget. Og eg har verva LO-leiaren. Og Arve Bakke, smiler ho. SV-politkaren sin far var gardbrukar, arbeiderpartimann og, ifølgje Oddny sjølv, den mest radikale i heile fjorden. Han hadde ei meining om det meste, og i potetåkeren gjekk debatten friskt mellom Ola og den einaste dottera hans. Men om faren var radikal, var Oddny det endå meir. 14 år gamal skreiv ho til Sosialistisk Folkeparti etter informasjonsmateriell. Tru mot partiet har ho vore sidan. – Det kjennest som eg vart fødd sosialist, seier 60-åringen. Men det var målsaka som fyrst gjorde Oddny til aktivist. I gymnastida i Odda var ho med på dei fyrste læremiddelaksjonane, for jamstilling av læremidlar på nynorsk, og sidan kasta ho seg inn i Målungdommen og Noregs Mållag. Det var her, i målrørsla, ho møtte mannen sin, Terje. Då ho i 20-åra skulle velje kva utdanning ho skulle ta, var ho oppteken av å finne eit yrke der ho kunne vere sikker på at ho ville halde fram med å vere radikal. Valet fall på sosionomutdanninga. Og via studentorganisasjonen til Sosionomforbundet kom ho inn i fagrørsla. Ho har mellom anna vore nestleiar og fylkesleiar i FO Hordaland. Men då valkomiteen spurde om ho ville bli FO-leiar, takka Oddny nei. – Eg har fagrørsla i mitt hjarte, men eg er ingen pendlar. Og så hadde eg ungar som budde heime, veit du. Det vart SV, og ikkje LO, som trakk det lengste strået. Men Oddny har ikkje gløymt kvar ho kjem frå. «Eg trur vi kan få eit SV som søkjer meir mot fagrørsla,» seier ein gamal kollega. Nokon «quick fix» for partiet har ho ikkje tru på. Oddny trur på godt, ærleg arbeid, og kjenner seg trygg på at SV sine kjernesaker – kampen for velferdsstaten, sosial rettferd, omfordeling, klima og miljø – er det som må gje partiet gjennomslag og oppslutnad. – Du har bede SV gå ut av regjering meir enn ein gong. Vil du støtte eit nytt raudgrønt regjeringssamarbeid? – Eit parti som kavar på sperregrensa kan ikkje ha den luksusen å fabulere om den slags. No må me komme oss over kneika som parti. Å snakke om regjeringsmakt no, verkar litt råflott, synest eg. Nokon veljarmagnet er ho ikkje, skal vi tru henne sjølv. Men Oddny Miljeteig er eit kjært namn i mange leirar. Målrørsla, fagrørsla, kvinnerørsla, fredsrørsla og bonderørsla kan alle takke Oddny for lang og tru teneste. Så har ho òg hatt mange år på seg, mumlar 60-åringen. «Oddny finn enorme mengder energi for saker andre ikkje trur det er mogeleg å vinne,» seier ein ven og kollega. Men når energien ein dag tek slutt, har ho gravskrifta klar. Der skal det stå: «Seks timars arbeidsdag. Ho var med!» 22 < Fagbladet 5/2015 fag155fels20-22.indd 22 15.05.15 11.45 ROBERT PLANT ters and the Sensational Space Shif George thorogood 30. juli - 2. august 2015 & the destroyers Shemekia Copeland BETH HART JJ Grey & Mofro★Dana Fuchs★Mike Zito & Samantha Fish with the Wheel★Mud Morganfield ★Amund Maarud★Daniel Eriksen★Magnus Berg med flere … www.bluesfest.no Som medlem i et LO forbund får du 150,- i rabatt på festivalplass og 100,- i rabatt på dagspass. Bli med på årets Bluesfestival og få med deg artister som Led Zeppelin- legenden Robert Plant & The Sensational Spaceshifters, George Thorogood & The Destroyers, Beth Hart, Shemekia Copeland, Amund Maarud, Vidar Busk, m.f. For 5. gang arrangerer fagbevegelsen solidaritetskonserten “Somliga går med trasiga skor…” – En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid I år er det ingen ringere enn den folkekjære artisten Odd Nordstoga og de norske bluespionerene Notodden Blues Band som entrer scenene 2. august. Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival! ■ En folkefest av og for folket! ■ ■ Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie. Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur. ■ ■ Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer. Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis! ■ Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen. ■ «Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år». NB! tilbudet varer frem til 01.07.2015 og må bestilles via lofavør.no/ferie og opplevelser, eller via LOfavør-appen. Appen er gratis og du finner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS. fag155fels23.indd 23 15.05.15 11.44 BARE SPØR Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret: Steinar Fuglevåg Pensjon Aktuelle pensjonspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser. Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. Ulik pensjonsavlønning SPØRSMÅL: Jeg gikk av med pensjon i 2013 – da jeg var 63,5 år. Jeg har jobbet i kommunen i 17 år og fikk pensjon utregnet etter folketrygdens regler. Tidligere har jeg hatt arbeid i det private. Jeg har vært tilkallingsvikar i den gamle jobben, men har nå måttet si nei fordi grensa for inntekt er 15.000 kroner. Dersom jeg overstiger dette beløpet, blir alt trukket fra pensjonen. Hvorfor kan ikke jeg også gå på pensjonsavlønning på 180 kroner pr. time og tjene så mye jeg vil ved siden av pensjonen, mens de som har offentlig pensjon, regnet ut på full opptjening (30 år), har mulighet til det? Jeg syns det er rart at ikke begge måter å regne ut dette på får lik behandling? Hva innebærer det å gå på pensjonistvilkår? Får man pensjonspoeng? E.R. omregnet til 66 prosent av sluttlønn, etter tjenestepensjonsordningens regler. Dette gir ofte en høyere pensjon for dem som har lang eller full opptjeningstid. Grensen på 15.000 kroner, som kalles «toleransebeløp», gjelder den første typen pensjon. Reglene for inntekt ved siden av denne pensjonen er SVAR: Det er to forskjellige typer AFP i offentlig sektor. AFP før 65 år regnes ut med utgangspunkt i folketrygdopptjeningen din. Fra 65 år kan pensjonen bli fastsatt i egne regler, blant annet forskrifter som gjelder både for statlig og kommunal sektor. Fra 65 år er det tjenestepensjonsordningens regler som gjelder. Når du får AFP etter disse reglene, har vi avtalt mulighet for pensjonistlønn. Jeg gjør oppmerksom på at dette bare gjelder dem som går fra såkalt folketrygdberegnet AFP til tjenestepensjonsberegnet AFP ved 65 år. Fagforbundet har i de senere tariffoppgjørene også krevd å øke grensa på 15.000 kroner for dem som mottar folketrygdberegnet AFP, men har så langt ikke fått gjennomslag for dette hos arbeidsgiverne. Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at det kan være et alternativ for andre som er i en lignende situasjon som deg, men som ikke har sluttet ennå, å ta ut delvis AFP. En reduksjon i stillingsprosenten fra 62 år, sammen med en delvis AFP, gir for mange god økonomisk uttelling. Ta kontakt med pensjonskassa dersom du ønsker beregninger av dette. Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundets samfunnsavdeling Bytte av fastrenteavtale SPØRSMÅL: Jeg har et fastrentelån til 4,05 prosent, men kan bytte til 2,85. Vil det ikke være lønnsomt over tid å bytte nå? U. B. SVAR: Å gå ut av en fastrenteavtale vil koste deg noe, hvis renta har sunket. Da må du ut med en såkalt overkurs, der beløpet du må betale avhenger av renteforskjellen, lånebeløp og gjenstående avtaleperiode. Du vil i utgangspunktet verken tjene eller tape på å gå ut av en avtale for så å inngå en ny. Det du sparer på en ny fastrenteavtale til en lav rente, er omtrent det samme du må betale i overkurs for å bryte avtalen som du har i dag. Jeg anbefaler som hovedregel å holde seg til flytende rente. Over tid tror jeg det gir lavest renteutgift. Binding passer best for dem som ikke tåler høyere rente eller som føler utrygghet ved en flytende rente. For dem vil rentebinding være en god forsikring mot renteøkning. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 24 < Fagbladet 5/2015 fag155fels24-25.indd 24 15.05.15 11.44 Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected] Innflytelse på utvikling av internkontrollsystemer SPØRSMÅL: Vi blir revidert av eksterne konsulenter på våre interne kontrollsystemer, og de finner stadig mangler. Jeg syns at vi tillitsvalgte er lite involvert i dette. Men hva er egentlig vitsen? Hva har vi å vinne på å involvere oss mer i internkontrollen? L.F. SVAR: Det er mange kontrollforskrifter: internkontroll (IK), HMS, mat, IK helsetjenester med flere. Siden jeg stort sett har mest kunnskap og erfaring med HMS-spørsmål, skal jeg være forsiktig med å mene så mye om de andre. Så dette blir overordnet. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU) har i hovedsak med alt som har med de ansattes arbeidsmiljø å gjøre, også innføring og vedlikehold av internkontrollsystemer, jf. § 6-2 i arbeidsmiljøloven. De tillitsvalgte skal ha ho- vedoppmerksomhet på sine medlemmers behov, men som ordentlig fagforening er de også opptatt av solidaritet, politikk og samfunnsengasjement m.m. Det gjør at IK-systemer for å sikre brukernes rettigheter og kvaliteten på tjenestene også blir et anliggende for de ansattes representanter. Et godt IK-system sikrer arbeidstakermedvirkning i inn—føring, omfang og aktiviteter. Det gir alle mulighet for innflytelse og til å se ledelsen i kortene. Poenget med IK er at det er forutsigbare og systematiske aktiviteter og klare melderutiner for feil og mangler (avvik). Revisjon av systemet sikrer at organisasjonen kan lære av feilene og ha kontinuerlig forbedring. Minussida handler om disiplinering av arbeidsstokken; bestemte måter å utføre jobben på, lite slingringsmonn, mye skrift- lighet og byråkrati. Og ikke minst en forflytning av makt til ledelsen når den har definert systemets hensikt og mål. Fra et fagforeningssynspunkt må vi arbeide for at det er fokus på lærende organisasjoner framfor kontroll. Dette henger sammen med varslingsrutiner og ytringsfrihet. Er vi livredd for konsekvensene ved en avviksmelding, holder vi inne med det vi vet. Får folk følelsen av at mannen blir tatt og ikke ballen, vil også avvikssystemet fort sprekke. Internkontroll er i utgangspunktet ledelsens ansvar. Mens kvalitetssystemer vil være et toppstyrt opplegg, hvor kunden stiller krav og arbeidsgiver utvikler standarden for kvalitet, vil mange av IK-forskriftene kreve bred medvirkning fra dem som skal utføre aktivitetene i praksis. Tenkningen ligger likevel nært opptil standardiserte kvalitetssystemer. I hovedavtalene fins klare forpliktelser på at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal trekkes med i prosessen med å innføre og utvikle denne typen styringssystemer. Det skal nedsettes arbeidsgrupper med utvalgte representanter fra arbeidstakerne, og kanskje til og med ha grupper med brukermedvirkning. Hvis arbeidsdagen blir forandret som følge av nye rutiner, eller hvis arbeidstakere påføres nye oppgaver eller ansvar, er dette hjemlet som arbeidsmiljøsituasjon i § 4-2 i arbeidsmiljøloven. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv Må vi bruke forsikring på bestemte steder SPØRSMÅL: Stemmer det at hvis for eksempel huset vårt brenner, må vi handle innbo i visse kjeder og butikker? Eller får vi penger som vi kan bruke hvor vi vil? L. S. SVAR: Ved skade dekkes enten reparasjon eller kjøp av likt eller tilsvarende produkt. Forsikringsselskapet kan bestemme hvilken reparatør eller leverandør som skal benyttes, men det er ganske uvanlig. Etter for eksempel en brann vil vi som regel ha to muligheter: Enten handle produkter i kjeder og butikker der forsikringsselskapet har avtaler om gode rabatter. Eller å få et kontantbeløp tilsvarende den pris selskapet ville måtte betale for produktene. Erstatningssummen som tilbys er altså ikke lik nypris på produktene du må betale i en hvilken som helst butikk, men den prisen forsikringsselskapet ville måtte betale når rabatten er trukket fra. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Fagbladet 5/2015 < 25 fag155fels24-25.indd 25 15.05.15 11.44 I over 25 år har Albatros arrangert spennende rundreiser med dyktige reiseledere til destinasjoner over hele verden – i dag er vi spesialister. albatros-travel.no | 21 98 45 45 Cruise i Kroatias skjærgård Enestående cruise i Adriaterhavet ved kysten av Dalmatia: vakre øyer, sjarmerende middelalderbyer og herlige strender – med Albatros-reiseleder Split–Trogi–Zlarin–Hvar–Korcula–Brac–Omis–Split Bli med på et herlig cruise i Kroatias vakre skjærgård! Vi skal ombord på det lille, hyggelige M/S Seagull, som har 16 lugarer, alle utvendige og med eget bad/toalett. Halvpensjon er inkludert i reisens pris, og de andre måltidene kan du spise på de små lokale tavernaene og restaurantene. Oppdag denne Adriaterhavsperlen med bølgeskvulp langs nydelige sandstrender. Se de hyggelige øyene og middelalderbyene til fots og fra sjøsiden. Arkitekturen er vakker, temperaturen er behagelig og landskapet er ren postkortidyll. Ta en dukkert i det klare vannet og kjenn freden senke seg når du sitter på dekk under stjernene: Livet er uimotståelig på Dalmatia-kysten. Om skipet M/S Seagull M/S Seagull er et privateid skip med plass til bare 32 gjester i utvendige, dobbeltlugarer. Skipet har en liten restaurant som serverer klassisk kroatisk mat, og en loungeavdeling med sofaer. Om bord er det også et soldekk med solstoler der man kan koble av og få en god drink etter maten mens man nyter de vakre omgivelsene. Med halvpensjon på skipet og Captain’s Dinner Dagsprogram 8 dager Dag 1 Fly fra Oslo til Split og byrundtur i Split Dag 2 Opplevelser i den UNESCO-fredede middelalderbyen Trogir Dag 3 Krka-elva – Krka Nasjonalpark – Zlarin Dag 4 Den frodige øya Hvar og den fasjonable ferieperlen Hvar by Dag 5 Øya Korcula og den vakre byen Korcula med venetiansk renessansearktitektur Dag 6 Øya Brac og byen Bol med Zlatnit Rat-stranden Dag 7 Omis. Tid til strandliv og kultur, Captain’s Dinner Dag 8 Fly Split – Oslo Cruise i 8 dager Avreise: 9/7, 13/8, 20/8 og 10/9 2015 Pris 13/8 11 498,- Se flere datoer på hjemmesiden Alt dette inkluderer vi i prisen: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Split t/r, byrundtur i Split, utflukt i Krka nasjonalpark, informasjonsmøter og foredrag ved reiselederen, 8 dagers cruise med M/S Seagull i delt dobbeltlugar med koøye på Lower-dekk, halvpensjon på skipet, Captain’s Dinner på skipet, skatter og avgifter. Man – fre kl. 8:30–17:00 | Annonsekode: PENMAI | Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger. 26 < Fagbladet 5/2015 fag155fels26.indd 26 15.05.15 11.43 De frivillig skal bidra med det lille ekstra – som å arrangere hyggekvelder og ta med seg beboere ut på oppdagelsestur i marka. Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy Foto: Erik M Sundt Helse og sosial Alle lærlinger får ja Bremanger kommune er så opptatt av å få flere lærlinger at de sier ja til alle som ønsker det, og de tar ekstra godt vare på dem. Lærlinglønna er økt med ti prosent. Side 30 Snart ekte drammenser I Drammen ønsker de å gi enslige, mindreårige flyktninger omsorg, trygghet og selvstendighet nok til å klare seg selv. Flere hybler og besøkshjem står på ønskelista. Side 36 Viktig å vere organdonor FOKUS: Korleis kan det ha seg at vi alle håpar på å bli tilgodesett med gjenbruk av andres friske organ når vi treng det, medan vi blir i tvil om organa våre kan tilfalle andre når vi er på veg ut av livet, spør sjukehusprest Magne Stendal. Side 40 Trygge ansatte gir god omsorg De stoler på hverandre og er åpne om egen sårbarhet. Hilde Jansen, Monica Reistad og Katrine Taraldsen mener det er nødvendig for å gi god omsorg til pasienter med demens. Side 32 Fagbladet 5/2015 < 27 fag155hels27.indd 27 13.05.15 13.40 HELSE OG SOSIAL colourbox.com Halden har fått 26 nye etikkveiledere Sonja Syverstad er en av 26 ansatte i Halden kommune som har deltatt på Etikkskolen. Hun sier det har blitt veldig positivt mottatt på hennes avdeling. – Vi har startet opp med samling hver annen uke hvor vi tar opp konkrete etiske spørsmål de ansatte på avdelingen har, sier hun til kommunens hjemmeside. – Resultatet av diskusjonene har vært gode løsninger og bevisstgjøring, forklarer hun. I regi av Klinisk etikk-komité (KES), et tverrfaglig sammensatt faglig forum for drøfting av faglig-etiske utfordringer, går veilederne på Etikkskolen som gir 30 timer tellende for klinisk fagstige hos Norsk sykepleierforbund og Fagforbundet. Halden kommune har til nå utdannet 50 etikkveiledere. – Språkkafeen er viktig for språket Barnevernet må gi kjærlighet Biblioteket hjalp Shelli Lake til å forstå det norske språket. Nå arbeider hun selv på bibliotekets språkkafé. Kjærlighet tilhører ikke bare privatlivet, men fins også i det profesjonelle forholdet mellom sosialarbeider og barn og ungdom, sier Hilde Marie Thrana ved Høgskolen i Lillehammer til høgskolens hjemmeside. Thrana har nylig levert doktorgradsavhandlingen Kjærlighet og sosialt arbeid – en studie i kjærlighetens betydning i barnevernets praksis. Forskeren mener kjærlighet er en grunnkompetanse for de ansatte i barnevernet. Gjennom intervjuer med ungdom, ansatte og foreldre har hun undersøkt hva kjærligheten betyr for ungdommenes utvikling og vekst. KES På Fagforbundets integreringskonferanse i slutten av april fortalte Shelli Lake hvordan biblioteket ble hennes andre hjem da hun kom til Norge. Bøkene hjalp henne til å lære norsk og forstå det norske språket. colourbox.com Ikke plass til alle Deichmanske bibliotek i Oslo har språkkafé på flere filialer. Shelli Lake jobber nå på filialen på Stovner hvor hun har ansvar for den flerkulturelle språkkafeen. – Dessverre må vi hver uke avvise noen fordi det er fullt. Det forteller hvor mye det be- En gruppe som har blitt avvist fordi det har vært fullt på biblioteket, har dannet sin egen lille gruppe og en «geriljaspråkkafé». – Det viser at behovet for slike møtesteder er stort, og at vi trenger enda flere språkkafeer enn vi har i dag, mener hun. FELLESSKAP: Biblioteket er en viktig arena for å lære norsk, mener Shelli Lake. tyr å komme på en slik kafé. Her blir besøkende kjent med andre, de tilhører et fellesskap – og ikke minst: De får hjelp til å forstå det norske språket. For Shelli Lake er hensikten at brukerne skal kunne øve norsk i trygge omgivelser, de skal ha et sted der de kan gjøre feil uten at noen ler av dem eller kommer med nedsettende kommentarer. Morsmål i bånn Ifølge Shelli Lake trenger mennesker med fremmedspråklig bakgrunn også å styrke morsmålet sitt. – Morsmålet er grunnlaget for språkforståelsen. Jo bedre du kan morsmålet ditt, desto større er muligheten for å lære et nytt språk, mener hun. – Derfor er det viktig at bibliotekene har bøker for ulike språkgrupper. Tekst og foto: PER FLAKSTAD 28 < Fagbladet 5/2015 fag155hels28-29.indd 28 13.05.15 13.40 Vold og aggresjon Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten meldte i fjor om 385 tilfeller av vold og aggresjon. Dette kommer fram i et læringsnotat fra Kunnskapssenteret Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten – et pasientsikkerhetsperspektiv. – Vi er opptatt av hvordan systemet kan forbedres for å hindre at pasienter og personale blir utsatt for vold eller trusler, sier seksjonsleder i Kunnskapssenteret, Øystein Flesland til Kunnskapssenterets nettside. I læringsnotatet blir det pekt på mangee tiltak som muligens kan redusere omfanget av vold og aggresjon: Les mer på kunnskapssenteret.no KES Ansatte tar fagbrev Nannestad kommune i Akershus og Nannestad videregående skole deltar i et pilotprosjekt med KS der målet er å utdanne 18 helsefagarbeidere i løpet av 2015. De to første deltakerne har allerede bestått med glans, melder kommunens hjemmeside. For å bestå fagprøven skal deltakerne ha fullført den teoretiske delen av utdanningen samt to dagers praktisk eksamen ved Myrstad bokollektiv. Arbeidsgiver ser på pilotprosjektet Kvalifisering av medarbeidere til fagbrev i helsearbeiderfaget som en god mulighet til å få godt kvalifiserte arbeidstakere i en sektor med mange ansatte uten formell, relevant utdanKES ning. ØVELSER: Her guider Sandra Persson Kreativ omsorg-deltakerne, med pekefingeren, til god omsorg. Klovner på Kreativ omsorg På Kreativ omsorg i Bodø møtte deltakerne fire klokkeklovner. Klokkeklovnene er ikke klovner i tradisjonell forstand, men et middel for å påkalle oppmerksomhet og vekke dem som er rundt, til å ta del i det som skjer på fellesrommet og ved sykesenga. – Våre klovnerier skal inspirere beboerne, pårørende og ansatte. Vi vil gjøre de ansatte stolte. Det skal være attraktivt å jobbe i eldreomsorgen, sier van den Boom, kunstnerisk leder for KlokkeKlovnene i Norge. – Vi lærer bort noen grep og metoder som de ansatte kan bruke etter vi har vært der, fortsetter han. Van den Boom understreker at dette ikke er vanlig underholdning. Det er et møte med mennesker basert på lang erfaring i å kommunisere med personer med demens. Mange syke gamle opplever uro og angst. KlokkeKlovnene kommer med varme, humor og respekt. De overrasker, gleder og trygger. – Ansatte forteller at de merker en bemerkelsesverdig roligere stemning på sykehjemmet – og at den varer lenge, sier Sandra Persson, klokkeklovn i Bodø. Tekst og foto: JAN TORE SKJELBRED – Sentralisering av høgskoler og universiteter bekymrer oss i Fagforbundet, sier nestleder Sissel M. Skoghaug. I stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet tar regjeringen til orde for at økt sentralisering skal styrke forsknings- og undervisningskvaliteten i universitetsog høgskolesektoren. Under den åpne høringen i Stortinget i slutten av april var Skoghaug og rådgiver Thomas Tallaksen i Fagforbundet bekymret for at økt sentralisering, sammen med endret finansiering, kan føre til nedlegginger og dårligere tilbud i distriktene. – Det vil blant annet redusere voksnes mulighet til å ta høyere utdanning fordi mange av dem ikke har mulighet til å pendle eller flytte hvis utdanningsstedet blir liggende for langt unna, mente de. Samtidig viser statistikken at seks av ti studenter får sin første jobb i nærheten av studiestedet, og et godt utbygd tilbud over hele landet kan med andre ord bidra til å sikre kvalifisert arbeidskraft i distriktene, mener Skoghaug og PF Tallaksen. Foto: Werner Juvik Bekymret over sentralisering av høgskoler Fagforbundets nestleder Sissel M. Skoghaug Fagbladet 5/2015 < 29 fag155hels28-29.indd 29 13.05.15 13.40 VELVILLIGE: – Vi sier ja til alle som søker om å bli lærling for å klare å rekruttere nok ansatte, sier Liv Marit Bøen (t.v) og Ann Kristin Førde. Sier JA TAKK til alle l Bremanger har uvanlig mange lærlinger Tommelfingerregelen sier én lærling per 1000 innbyggere. Kommunen i Sogn og Fjordane har firedoblet tallet. Tekst: VEGARD VELLE Foto: MARIT BENDZ K ommunestyret er svært opptatt av at kommunen satser på lærlinger, og spesielt på ungdommer som er fra kommunen. 16 lærlinger er på plass, selv om Bremanger bare har rundt 4000 innbyggere. – Vi er blitt stadig mer bevisst på behovet for læringer og ser en stor gevinst i disse. Ikke minst fordi det er generelt høy alderssammensetning i Bremanger kommune, forteller personalsjef Liv Marit Bøen. – Vi prøver å si ja til alle som søker om å bli lærling, også fra andre kommuner. Vi har ikke noe valg, skal vi klare å rekruttere nok ansatte, sier Liv Marit Bøen. Øker lærlinglønna med ti prosent Som et rekrutteringstiltak har kommunen vedtatt å øke lærlinglønna med ti prosent i forhold til det normale. Og det på tross av at kommunen er satt under administrasjon av Kommunaldepartementet, og står på den såkalte Robek-lista. Lærlingbudsjettet er blitt doblet siden i fjor og ligger nå på 1,5 millioner kroner. Midlene kommer blant annet fra søknader om stipen- der og tilskudd til kompetanseheving fra fylkeskommunen, Fylkesmannen og KS. Kommunen jobber metodisk med rekrutteringen. Hvert andre år rulleres Kompetanseog rekrutteringsplanen. Her synliggjør de hva som trengs av arbeidskraft. Og politikerne kan vurdere hva slags kompetanse som trengs og hva som må gjøres for å rekruttere nyansatte. Målet er at kompetanse- og rekrutteringsplanen skal være et levende dokument. Etterspør helsefagarbeidere Helsefag er kanskje den kompetansen Bremanger trenger størst påfyll fra i årene som kommer. Kommunene har fått flere helsefagoppgaver med samhandlingsreformen. I tillegg er det mange ansatte som vil gå av med pensjon i årene som kommer. Likevel er det ikke noen overflod av søkere til dette faget. 30 < Fagbladet 5/2015 fag155hels30-31.indd 30 13.05.15 13.41 Liker å jobbe med slagpasienter Robin Wilson (25) er ferdig som lærling i helsefagarbeid i august 2016. Han gikk på videregående skole i to år i Førde. Deretter tok han en påbygging som gjorde at han fikk studiekompetanse. Nå tjenestegjør han på Svelgen bu- og servicesenter, senere skal han i hjemmesykepleien og til slutt jobbe med psykisk utviklingshemmede. – Det begynte med at jeg tok sommerjobber på ulike sykehjem. Da fant jeg ut at jeg likte jobben. Jeg satte pris på responsen fra kolleger og brukere, sier han. – Underveis fikk jeg mye støtte fra mamma, som støttet meg i valget mitt. Helsefaget trenger absolutt flere menn. Det er ikke et rumpe- og vaskeyrke, men er tøft, både fysisk og psykisk, og jeg tror et større mangfold av ansatte på sykehjemmene kan være veldig bra. Spesielt liker Wilson å jobbe med slagpasienter; hjelpe pasienten til å fungere igjen, med opptrening av funksjoner som å gå, spise, bøye seg, holde balansen og vaske seg. – Jeg syns det er interessant og liker den raske progresjonen hos slagpasientene. Da føler du at du mestrer noe. Men vi kunne godt brukt mer tid på å snakke med dem. Det er jo en viktig livsfunksjon det også. Han syns han har blitt godt ivaretatt av veilederne underveis, og har fått råd og tips om hvordan han kan bli en bedre pleier. – Jeg koser meg på jobb. Jeg liker å være sammen med pasientene og spør hva de trenger, sørger for at de har mat og drikke og at de får nødvendig trening. At det er travelt er bare bra, for da går tida så mye fortere. Planen er å fortsette som helsefagarbeider til han er pensjonist. e lærlinger Bremanger har forsøkt å møte misforholdet mellom behovet for helsefagarbeidere og mangelen på søkere med Prosjekt helsefagarbeider. Ansatte fra kommunen reklamerer allerede i ungdomsskolen og på førsteåret i videregående skole for helsefagutdanning og sykepleie. Videre satser kommunen på voksne assistenter som ønsker å videreutdanne seg. Disse får full assistentlønn under utdannelsen, som inkluderer fem år med teori og realkompetanse. Målet er at de ansatte skal ha en hundre prosent stilling. Motiverte instruktører er viktig Personalsjefen er opptatt av at lærlingene skal ha gode instruktører og veiledere. Instruktørene blir kurset på forhånd, og får som veiledere frisket opp faget sitt. Som belønning for innsatsen får veilederen et funksjonstillegg på 500 kroner i måneden, på toppen av den ordinære lønna. – Tillegget viser at vi setter pris på veilederjobben, forteller Ann Kristin Førde, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Bremanger kommune. Sier gjerne ja til flere Personalsjefen og Fagforbundets hovedtillitsvalgt syns ikke kommunen er helt i mål med lærlinger. – Det er ikke for mange som utdanner seg i dag. Hadde vi hatt flere søkere, ville vi sagt ja til flere, forteller de. Spesielt merker de at lærlinger med tilknytning til kommunen blir boende ved endt utdanning. BREMANGER KOMMUNE • 4000 innbyggere. Ligger i Sogn og Fjordane. • To sykehjem, to eldrekollektiver og to bokollektiver for de med nedsatt funksjonsevne • Har i dag sju lærlinger, tre elever i teknisk, allmennfaglig utdanning og seks voksne under videreutdanning • Har et lærlingbudsjett på 1,5 millioner kroner Fagbladet 5/2015 < 31 fag155hels30-31.indd 31 13.05.15 13.41 Vil skape Målet er høyt og tydelig. Og ubeskjedent. Kanskje er det også sant. I hvert fall er det ikke mange av oss som hører så mye latter og får så mange klemmer og skryt i løpet av en arbeidsdag som personalet på Lunden. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT VERDENS BESTE arbeidsplass I kke ett menneske passerer Inger Amundsen uten en raus omfavnelse. Her er ikke rom for tvil: Lederen på Lunden senter for demensomsorg er virkelig glad i hver eneste ansatte, pårørende og frivillige. Og takknemlig for innsatsen deres. – Tjenesten blir aldri bedre enn det som skjer mellom pleier og pasient. Det er disse fantastiske pleierne som utfører arbeidet, og jeg kan ikke få takket dem nok, sier hun. – Jeg møter dem der de er, og de er jo mange plasser i livet. Erfaring viser at personalet uansett ikke har det vanskelig på likt. De fleste kan få hjelp, og løsninger fins. En av de mange som stikker innom sjefen og henter en klem og noen oppmuntrende ord en tilfeldig formiddag, er Tove Franses Ness. Hun hevder det er sjefen sjøl som skaper det gode arbeidsmiljøet på Lunden. – Hun har kjærlighet til alle, forteller omsorgsarbeideren. Tøff gjeng i tøff jobb Avstanden mellom leder og ansatt er ikke stor. Inger Amundsen vet godt at arbeidet er tøft ute på avdelingene. Dag og natt er farget av fortvilelsen til mennesker som er rammet av demens. Pleierne må hele tida forholde seg til pasienter som har mistet uutholdelig mye, og som av og til ikke holder det ut. Ikke uten deres hjelp. Den innsatsen de ansatte gjør for at dagen og natta skal bli levelig, gjør sjefen både myk og ydmyk. Mange historier Tove Franses Ness er ett av Lunden-lederens mange funn. Omsorgsarbeideren kom til Lunden etter å ha slitt seg nesten ut i en annen jobb. Nå skal hun debutere som veileder. – Jeg har en sterk tro på at det fins noe flott i alle, sier Inger Amundsen. Det er første ingrediens i oppskriften på godt arbeidsmiljø og gode tjenester. Neste er å se hva hver enkelt er god på og gi dem ansvar deretter. Amundsen tror noen mennesker trenger Lunden for å komme videre i livet. Lunden har for tida tre unge uføre fra Nav. Omsorgssenteret samarbeider også med Kriminalomsorgen og tar imot personer som skal sone samfunnsnyttig. – Hvis noen er skeptisk til å ta imot for eksempel en person via Kriminalomsorgen, sier jeg at det kunne vært min eller din datter, forteller hun, og legger til at personalet tar seg av dem, respekterer dem og gir dem verdifulle verdier med på veien videre i livet. – Jeg er så stolt av dem, utbryter hun. Gode medisiner Lederen på Lunden får det litt vanskelig når hun blir spurt om hva som er viktigst for pasienter med en demenssykdom. – Den viktigste medisinen er kunnskapen som ligger i personalgruppa, slår hun bestemt fast. – At alle ansatte på avdelingene tar vare på hverandre, tar ansvar og vil hverandre vel, sier hun like bestemt. Og så mener hun det er viktig at hun som leder ser hver enkelt. 32 < Fagbladet 5/2015 fag155hels32-34.indd 32 13.05.15 13.41 Lederen på Lunden har mange solskinnshistorier, historier som viser at det ikke er så dumt å tro på folk selv om de har kommet skjevt ut. Hun forteller om en tidligere rusmisbruker som hadde lite tro på seg selv da hun kom til omsorgssenteret. – Men omgitt av rause og trygge ansatte som gir av seg sjøl, ble hun den flinkeste av dem alle. Men historien ender ikke her. – Jenta satte seg på skolebenken, fullførte og ville ta fagbrev. Og hun klarte det. Fagprøven besto hun med glans. Tror du vi grein, eller? – Vi har alle et liv Blant alle de 120 ifølge sjefen flotte, trygge og ansvarsfulle ansatte, er pleierne på korttidsavdelingen. Denne ble opprettet i 2006 etter at kommunen flere ganger hadde erfart at de ikke hadde et godt tilbud til pasienter med demens i en akutt krise. Nå er personalet her alltid klar til å ta imot mennesker i en slik situasjon. – Av og til har pårørende strukket seg for langt over lang tid, og plutselig går det ikke lenger. Det kan også være hjemmeboende eller beboere på sykehjem som får et akutt tilfelle av delir, ofte i forbindelse med en somatisk sykdom, forklarer avdelingsleder Monica Reistad. Hun sier slike situasjoner krever at personalet bruker andre sider av seg selv enn de fleste kan regne med når de er på jobb. – Vi har pasienter som kan være dypt deprimert. Når en pasient ligger i armene mine og gråter av fortvilelse fordi alt er kaos, kan jeg ikke jobbe på overflaten. Det ville vært respektløst. Kollegene Hilde Jansen og Katrine Taraldsen, begge helsefagarbeidere, er enige. – Derfor er det så viktig at vi har et miljø hvor alle kjen- FAGLIG STERKE: – Noen pasienter er så syke at de må hit til dere for å få den behandlingen de trenger, sier Inger Amundsen henvendt til Hilde Jansen (f.v.), Monica Reistad og Katrine Taraldsen. < Fagbladet 5/2015 < 33 fag155hels32-34.indd 33 13.05.15 13.41 VELFORTJENT: Melquie Epelipcia er en av mange som har gjort seg fortjent til en klem i løpet av dagen. ner alle og en kultur for åpenhet. Her er det trygt å si at noe er vanskelig. – Alle har et liv, slår avdelingslederen fast, og legger til at det derfor kan være krevende å ta seg av en pasient som trigger pleierens egen sårbarhet. Skapt for jobben De tre kollegene på korttidsavdelingen er overbevist om at folk som arbeider på en slik avdeling, må ha en spesiell innstilling. For pasienter som har mistet så mye, mister også fotfestet på enkelte områder periodevis eller hele tida. Pleierne er derfor utsatt for tilnærmelser av både seksuell og voldelig art. Da kommer det godt med å hige etter utfordringer. – Jeg liker best å arbeide med pasienter som kan bli litt sinte, sier Hilde Jansen. Hun liker å bryne seg for å nå et mål, for eksempel å gjennomføre et stell. – Får jeg det ikke til første gang, vrir jeg hue for å finne nye måter å jobbe på, forteller hun. Vurdering med respekt En viktig og tidkrevende del av jobben er vurdering av samtykkekompetanse til hjemmeboende og pasienter både fra egen og andre avdelinger. Dette er pasienter som allerede har opplevd mange tap, og Monica Reistad syns absolutt ikke det skal være enkelt også å frata dem sjølråderetten. – Vi er opptatt av å gjøre riktige vurderinger om en pasient er i stand til å ta beslutninger om egen helse, sier hun. Avdelingslederen forteller at hun aldri gjør en slik vurdering alene, men at hun henter inn synspunkter fra flere kolleger som også har kontakt med pasienten. – Det er veldig alvorlig å beskrive et annet menneske LUNDEN SENTER FOR DEMENSOMSORG I SANDEFJORD Består av fire boenheter med til sammen 39 døgnplasser for pasienter med demens. I tillegg kommer et dagsenter med 16 plasser, vaskeri, vaktmester og mottakskjøkken. Kommunens fagteam i demens er også lagt hit. Senteret har 52 årsverk fordelt på om lag 90 fast ansatte og 30 vikarer. på denne måten. Det jeg skriver, blir oppfattet som en sannhet selv om det aldri kan være den hele og fulle sannhet. Derfor henter jeg inn kolleger med et annet blikk og kanskje en annen tolkning før jeg konkluderer. Lederen på Lunden mener mange har noe å lære av kortidsavdelingens respektfulle håndtering av pasientenes samtykkekompetanse. Mye deltid Inger Amundsen er storfornøyd med pleierne på omsorgssenteret, og hun syns det er ubehagelig at hun ikke kan gi, spesielt nyutdannet ungdom, heltidsstillinger. Patric Hagen, nyutdannet helsefagarbeider, passerer og blir sjeleglad når han hører at han har fått en fast helgestilling på 4,33 prosent. – De som har noe fast, jobber mye mer, og stillingen vil øke, forklarer hun. Lunden-lederen avbryter seg selv for å omfavne en ung mann på full fart ut. Melquie Epelipcia er ferdig for dagen. Nå skal han besøke en tidligere beboer som har flyttet inn på et annet sykehjem. – Du fortjener virkelig en klem, slår hun fast. 34 < Fagbladet 5/2015 fag155hels32-34.indd 34 13.05.15 13.41 FAGBLADETS TEMAHEFTER GIR DEG UTFORDRINGER, KUNNSKAP OG INSPIRASJON tema LIKEBEHANDLING må være utgangspunktet for den offentlige satsingen på barnevern. I temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Som sosialarbeider er det hefter som har kommet tidligere du også kan ha god nytte av. MILJØARBEID er ikke en teknisk tjeneste der yrkesutøveren kan slå av og på tjenestene. Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS! fag155hels35.indd 35 13.05.15 13.42 Tekst: LINN STALSBERG Foto: WERNER JUVIK Noen flyktninger kommer til Norge som barn, helt alene. De som får opphold sendes til en av landets kommuner, som får ansvaret for å gjøre dem til en av sine. «Drammensmodellen» gir ungdommene omsorg, trygghet og selvstendighet nok til å klare seg selv raskt. E nslige mindreårige asylsøkere som kommer til oss har opplevd situasjoner vi ikke kan sette oss inn i, sier Gudmund Rype, avdelingsleder i Barnevern operative døgnenheter i Drammen kommune. En hvit villa midt i et av Drammens flotte boligstrøk huser fem unge fra andre land som raskt skal bli godt integrerte drammensere. For tida bor det tre gutter og to jenter fra fire nasjoner her, sammen med miljøpersonell som er til stede døgnet rundt. Etter omtrent ett år skal de ut av bofellesskapet og skape sitt eget liv. Selvstendighet er målet De enslige mindreårige som kommer til kommunen har vanligvis bodd på asylmottak først, mens noen få kommer rett fra flyktningleirer i andre land. – Drammen tilbyr tre bofellesskap, fem fosterhjem for de yngste og 50 hybler, forklarer Gudmund Rype. Fosterhjemmene og hyblene følges opp av et eget team, noe som kan vedvare til ungdommene fyller 23 år. Vanligvis er ungdommene 15–17 år, men Drammen har en gang tatt imot et søskenpar på seks og åtte som kom alene. I dag er det ungdommer i bofellesskapene fra blant annet Afghanistan, Somalia, Eritrea, Syria, Sri Lanka og Tsjetsjenia. – Det er absolutt en fordel med blanding av både nasjonaliteter og kjønn i bofellesskapene. Da lærer de seg norsk fort og integreres raskere, forteller Òttar Hrafn Ottarson, miljøarbeider og tillitsvalgt. I ni år har han jobbet i slike bofellesskap. I tillegg er han tillitsvalgt for Fagforbundet. Bofellesskap i ett år Ungdommene kan bo i bofellesskapet i maks ett år. Dette er et bevisst valg Drammen har tatt. – Vi er opptatt av at ungdommene raskt skal komme seg videre og ut i samfunnet, etter å ha fått grunnleggende veiledning her, sier Ottarson. Han mener andre kommuner kan ha en tendens til å la enslige mindreårige 36 < Fagbladet 5/2015 fag155hels36-38.indd 36 13.05.15 13.42 asylsøkere bo for lenge i omsorgsboliger, i sin iver etter å gi ungdommene trygghet. – Vi må hjelpe dem til å løsrive seg fra oss, og vi må trekke oss tilbake etter hvert, uten at de opplever det som avvisning, sier Rype. Drammen kommune har 35 ansatte som jobber med enslige mindreårige asylsøkere, fordelt på bakgrunner som miljøarbeidere, sykepleiere, lærere, sosionomer og jurister. Ofte er det over 100 søkere på utlyste jobber, og gjennomtrekket er lite. – Vi har drevet med dette siden 2002, så vi begynner å få en viss erfaring, og vi driver ofte opplæring i andre kommuner som skal ta imot slike ungdommer for første gang, sier Rype. Traumatiserte ungdommer og mye omsorg En del av ungdommene er traumatiserte på grunn av opplevelser i hjemlandet, mens de var på flukt eller fra erfaringer på asylmottakene i Norge. De ansatte er satt sammen i team for å kunne gi ungdommene den tryggheten de trenger. – Det er viktig at vi kan nok om traumebasert omsorg, som vi har blitt kurset i. De første tre månedene konsentrerer vi oss om at de skal lande og finne trygghet. Det gjør vi ved å sette sammen et fast team av ansatte som ungdommene knytter seg til, sier Ottarson. Han er for tida misfornøyd med at hans eget forbund ikke har godkjent turnusen som kunne gjøre denne tette oppfølgingen fra et fast team mulig, og ruster seg til diskusjoner om dette. Ungdommene får tilbud om ulike sports- eller fritidsaktiviteter i nærmiljøet, og dette er populært. Mange lever kompliserte liv Mange av beboerne lever kompliserte liv på grunn av bakgrunnen sin, forklarer Rype og Ottarson. På den ene siden er de helt vanlige ungdommer som trives på skolen og er aktive i fotballklubben. På den andre siden har de FELLESSKAP: Praten går høylydt når alle samles. Her feirer tillitsvalgt og miljøarbeider Òttar Ottarson bursdagen til Fatmina (t.h.) sammen med Atef og Mehak og med Seble Kefele (t.v.) som jobber i bofellesskapet. < Fagbladet 5/2015 < 37 fag155hels36-38.indd 37 13.05.15 13.42 BESØKSHJEM: – Vi trenger alltid flere hybler og besøkshjem, og håper drammenserne kan fortsette å åpne sine hjem for ungdommene våre, sier Gudmund Rype og Òttar Ottarson. ungdom viser seg å ha ekstra utfordringer og trenofte problemer som de norske vennene ikke har. – Noen har for eksempel familie i hjemlandet som ger hjelp. Derfor er den største skrekken for dem forventer penger av dem, eller at de skal gifte seg som jobber med enslige mindreårige at kommumed en kusine. Det kan bety at de ufrivillig blir mer nale innsparinger skal gå utover kvaliteten på slike opptatt av en kveldsjobb enn lekser, sier Rype. tjenester. – I tillegg går det ofte bare timer fra en ungdom ankommer bofellesskapet vårt, til det står en vok- Hva mener de unge selv? senperson fra opprinnelseslandet på døra her, klar I 2012 evaluerte Drammen det de kaller «Dramtil å fortelle den unge både om kleskoder de bør mensmodellen» – altså sin måte å integrere enslige følge, hvilken klan de tilhører fra mindreårige asylsøkere på. Og hjemlandet og hva de skal og ikke hva syntes ungdommene selv? skal gjøre her i Norge, sier Ottarson. Undersøkelsen er entydig på ett Han legger raskt til at dette ikke felt: De unge stortrivdes i bofellesskap. Noen ville ikke flytte ut, alltid er negativt, men også noe som kan bety trygghet. Oftest inviterer og syntes det ble ensomt å bo han den voksne inn, og de forsøker alene i starten. Noen av dem slet å finne en måte å samarbeide på. Er med å få etnisk norske venner, utenom å ha dem som klassedet en fjern slektning, vil dette oftest Òttar Ottarson være ressurspersoner i den unges liv. kamerater eller kolleger. – Men det blir vanskelig om noen – Barna i undersøkelsen mener skal «fjernstyres» for mye fra hjemlandet. Dette bofellesskapet ga dem språkforståelse og kunnskaskaper indre uro og stress hos ungdommene, sier per om matlaging og budsjett som de trengte når Ottarson. de skulle bo alene, sier Rype. Men noen av barna mente de voksne ikke forsto – Ofte er den sanne historien om fortida verre enn den offisielle varianten myndighetene har fått. deres behov i starten, da de var triste og lei seg og Den kommer gjerne en sen kveld når ungdommene savnet familien sin. De ønsket også mer leksehjelp, flere aktiviteter sitter på rommet og tenker, eller lager mat sammen der de kunne få venner og tilgang til besøksfamimed en voksen. Kommunens helsetjenester benyttes dersom en lier eller mer oppfølging i egen bolig. «Ofte er den sanne historien om fortida verre enn den offisielle varianten myndighetene har fått.» RETTEN TIL EN REPRESENTANT Alle enslige, mindreårige asylsøkere i Norge har rett til en representant, det man vanligvis kaller en verge. Vergene følger opp både mens den mindreårige søker om opphold, og i tida etterpå dersom vedkommende får opphold og skal etablere seg i Norge. Det er vergens oppgave å påse at det tilbudet som blir gitt er til ungdommenes beste, og at de mindreårige får det tilbudet de har krav på. Vergen er barnets juridiske foreldre, og den eneste personen som har innsynsrett i alle barnets saker, som for eksempel ved opprettelse av bankkonto. 38 < Fagbladet 5/2015 fag155hels36-38.indd 38 13.05.15 13.42 Shabana Rehman får proffer til å forstå at integrering er umulig om bare kroppen forflytter seg. Også følelsene må bli med på ferden. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Hjertets immigrasjon K offerten med pakistanske klær stod ferdig pakket i flere år hjemme hos familien Rehman. Men etter enda flere år i Norge, hadde også hjertet immigrert. Derfor er faren til Shabana Rehman gravlagt i Oslo. Da Mette Aas Henriksen, AU-medlem i Fagforbundet, ønsket velkommen til vel 100 av forbundets medlemmer som arbeider med integrering, sa hun at majoritetsbefolkningen risikerer å lære mye om seg selv i møtet med mennesker som har røtter et annet sted enn i Norge. Gjorde som gutta Akkurat det hadde Rehman noen eksempler på. Da hun begynte som stand upkomiker på 1990-tallet, var scenene befolket av unge menn fra Oslo vest. De vitset om helgefyll og one-night-stand. De moret publikum med hverdagsfenomen. – Det gjorde jeg også. I min familie spiser vi ikke gris. Men på scenen kom jeg ut av skapet som grisespiser. Noen lo av henne. Men mange ble sinte. Noen ble så sinte at de sa de skulle få hunden sin til å spytte på henne og voldta henne. – Det første som slo meg var hvordan de hadde klart å lære hunden sin å spytte, smiler hun. Samtidig undrer hun seg over at det er så mye mer provoserende at en pakistansk kvinne tuller med tabuer enn at norske menn gjør det. For det er ikke mange komikere som har mottatt så mange hatmeldinger som henne. – Da skjønte jeg hva hjertets immigrasjon betyr. Hva er immigrasjon hvis ikke hjertet også følger med? Norge er hjemlandet vårt nå. Her gikk jeg mine første skritt, og her satt jeg i fars kiosk da pappa smilte til meg og til framtida. Uansett hva familien reiste fra, er det i Norge Rehman nå er hjemme. – Det er her vi skal føle oss trygge. Her skal jeg aldri mer være en fremmed. Det er integrering, sa hun. Inspirert til integrasjonsarbeid – Shabana utfordrer kulturelle stereotyper på en morsom og intelligent måte, sier Kristin Skogli, rådgiver i Fagforbundet Seksjon helse og sosial. – Mitt inntrykk er at deltakerne ble inspirert til i enda større grad å se hvert enkelt menneske og hver enkelt familiehistorie, sier Skogli. «Det er her vi skal føle oss trygge. Her skal jeg aldri mer være en fremmed. Det er integrering.» Hjertets immigrasjon Far til Shabana Rehman døde da han var 52 år gammel. Han hadde vært så stolt av Norge, og han ønsket å bli gravlagt i norsk jord. Fagbladet 5/2015 < 39 fag155hels39.indd 39 13.05.15 13.43 FOKUS Mange års virke som sjukehusprest ved Ullevål har ført meg inn i tallause scener som støttespelar for pasientar, pårørande og personale. Ikkje sjeldan har desse scenene vore farga av dødsfall. Medisin frå døde til levande Magne Stendal Sjukehusprest ved Oslo universitetssjukehus og medlem av Fagforbundet. Dr.philos ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Avhandlinga er utgitt i bokform under tittelen Medisin frå død til liv. Les meir: www. obduksjon.no Samstundes er dette eit landskap der moderne medisin har sin dagsorden, og der det under bestemte premissar ligg til rette for at nyleg døde pasientar gjennom medisinske grep kan fremje livsvilkåra for andre gjenlevande. Eg siktar her til to ulike verksemder, men som like fullt har fleire fellesnemnarar: Obduksjon og nekrodonasjon for transplantasjon. Obduksjon er namnet på den siste medisinske undersøkinga, der hovudsaka er å avdekke årsakene til dødsfallet og i lys av dette evaluere den sjukdomsbehandlinga som pasienten har gjennomgått. Samstundes er dette det fremste instrumentet for å overvake sjukdomsutviklinga i samfunnet. Nekrodonasjon for transplantasjon er overføring av indre organ, hornhinner og anna vev frå døde til levande pasientar, og der mottakarane utan slik overføring anten vil ha svært begrensa livsutsikter eller betydeleg redusert livskvalitet. Både ved obduksjon og nekrodonasjon av indre organ er det tale om relativt store inngrep i den døde kroppen, der poenget er å hente ut og realisere visse verdiar som elles ville gå tapt. Vi kan her seie at medisinsk ekspertise gjennom desse verksemdene dannar eit bruspenn frå døde til levande pasientar, der det på ulike vis blir overført livs- landet vart berre 2200 – det vil seie under fem prosent – gjenstand for såkalla klinisk obduksjon. Korleis kan dette ha seg, all den stund det I mange tilfelle gjer obdusentane her dreiar seg om sentrale og til dels funn som i større eller mindre grad livsviktige innslag i helsetenesta? korrigerer og/eller supplerer Ser vi på det sterke islettet av klinikaren sitt bilete av dødsårsaka. naturvitskapleg tenkjemåte og Likeins finst det mange døme på at tradisjon med ein hang etter fakta obduksjonen har vore oppklarande og dokumentasjon som langt på veg og frigjerande for pårørande i har gjennomsyra innretninga av sorgprosessen. Til samanlikning har helsetenesta vår, er det ikkje utan nok nekrodonasjon av organ, celler vidare lett å forstå kvifor ei dokuog vev for transplantasjon eit menterbar dødsdiagnose, som er mindre legitimeringsbehov i møte obduksjonens varemerke, ikkje Er det ei god løysing å skyve synest å vere meir spørsmålet om samtykke over til ettertrakta i dagens spesialisthelsepårørande slik tilfellet er i dag? teneste. Då er det kanskje ikkje så underleg at vi som brukarar av den med brukarane enn kva tilfellet er same tenesta på den eine sida nøler for obduksjon. med å medverke til den kompeDei fleste av oss forstår betydnintansehevinga av behandlarane som ga av at kronisk og kritisk sjuke kan obduksjon opnar for, medan vi på få nye livskår, i det minste når dette den andre sida i fullt alvor ventar behovet får eit ansikt i vår eigen rådgiving og behandling som er midte – om ikkje før. Men fleire underlagt solid medisinsk kompeforhold kallar likevel på undring og tanse når det gjeld som mest. spørsmålsteikn midt oppe i det som Paradokset på dette området er har karakter av å vere sjølvforklarande. Her skal eg peike på nokre få talande nok. av dei. Bodskapen om verdien av nekrodonasjon er nok noko enklare Begge desse verksemdene er å selje. Men også her er det sprik i nokså beskjedne i omfang. Av dei biletet. Å vere positiv til donasjon om lag 46.000 dødsfalla i 2013 her i fremjande vilkår frå den eine til den andre kategorien. 40 < Fagbladet 5/2015 fag155hels40-41.indd 40 13.05.15 13.43 colourbox.com når meiningsmålingsinstitutta ringjer, er ein ting. Noko anna er å skulle svare ja når ein er å finne ved dødsleiet til eit kjært familiemedlem og skal ta avskjed. I overkant av 100 døde pasientar i året blir donorar av indre organ, som i neste omgang gir nytt liv til meir enn 700 personar. Likevel blir listene over pasientar som ventar på nytt organ lengre. Også talet på hornhinner som kvart år blir henta frå døde pasientar her til lands, ligg i overkant av 100. Det er all grunn til å spørje korleis det kan ha seg at vi alle håpar på å bli tilgodesett med gjenbruk av andres friske organ, celler eller vev, når vi sjølve eller ein av våre næraste står på vent og treng det, medan vi blir i tvil om organa våre kan tilfalle andre når vi er på veg ut av livet og for eigen del ikkje treng dei lenger? Korleis kan vi rekne med at andre vil levere livsviktige varer til vårt bruk, når vi sjølve ikkje ser det som opplagt at vi skal levere frå oss til andre av det som framleis er brukbart i maskineriet, men som vi for vår del ikkje lenger har noko glede av og trong for? Dagens situasjonsbilete rommar med andre ord fleire tankekors og kallar nok på visse omleggingar på haldningsplanet. Også styresmaktene har så avgjort utfordringar på dette området: Korleis kan dei medverke til å styrkje og vidareutvikle obduksjon og donasjon, samstundes som premissane og rammeverket er uklanderlege og tillitsvekkjande? Korleis kan dei best kommunisere med oss som innbyggjarar om denne tematikken? Kor opne og direkte kan dei vere på desse områda i omgang med brukarane? Korleis bør informasjonen om temaet utformast, kven skal vere adressatane og når? Er det ei god løysing å skyve spørsmålet om samtykke over til pårørande – til og med innanfor rammene av eit dødsleie – slik tilfellet er i dag, og utruste dei med vetorett? Kva med donorkort? Dette er berre nokre av dei mange spørsmåla som dei folkevalde i helse- og omsorgskomiteen må handsame når dei i denne stortingssesjonen skal ta stilling til departementet sin proposisjon til ny lovgiving for desse verksemdene. Fagbladet 5/2015 < 41 fag155hels40-41.indd 41 13.05.15 13.44 SEKSJONSLEDER Ung entusiasme på sykehjemmet De skaper livsglede og gir dagene til de gamle et ekstra fint innhold. Tenåringene inntar sykehjemmene som frivillige og får en smakebit på hvordan det er å jobbe i et omsorgsyrke. En rekke frivillige aktører er på banen, for eksempel Røde Kors og stiftelsen Livsglede for eldre. De som får besøk av unge gjennom Livsglede for eldre, omtaler dem som de gule englene, siden de kommer med gule t-skjorter – og ikke minst fordi de tryller fram store smil og livsgnist hos beboere på sykehjemmet. De frivillige, både unge og voksne, spiller en viktig rolle i eldreomsorgen. De kommer på toppen av det profesjonelle omsorgstilbudet. Den daglige virksomheten ivaretas selvsagt av de ansatte – av De frivillig skal bidra med det helsefagarbeidere, lille ekstra – som å arrangere sykepleiere, vernehyggekvelder og ta med seg bepleiere og en rekke boere ut på oppdagelsestur i marka. andre yrkesgrupper. De frivillige skal bidra med det lille ekstra – som å arrangere hyggekvelder og ta med seg beboere ut på oppdagelsestur i marka. Det er en utfordring å få nok tenåringer til å velge seg en karriere i omsorgsyrker. Prognosene tilsier at vi kommer til å mangle titusenvis av helsepersonell i årene som kommer. De gamle blir flere, og det rekrutteres ikke nok elever og studenter til omsorgsfag. Det er avgjørende å gjøre disse yrkene attraktive for våre unge. Det kan selvsagt gjøres med kampanjer og penger over budsjettene, men den viktigste reklamen for yrket får de unge i møte med de gamle, i møte med omsorgsyrkene. De fleste helsefagarbeidere trives godt i jobben. Det er fantastisk godt å se at unge får oppleve gleden og stoltheten i yrket. Det er nødvendig for rekrutteringen – og det er avgjørende for at de gamle får den omsorgen de fortjener. Raymond Turøy Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) i Buskerud inviterer helsepersonell til faglig påfyll 15. juni. Tema er omsorg, ernæring og etiske dilemmaer ved livets slutt. Astrid Isene, som er seksjonsleder i Buskerud, håper fagdagen vil gi ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten økt kunnskap og trygghet slik at de føler de står bedre rustet i krevende situasjoner. Fagdagen kom i stand etter en henvendelse til seksjonsstyret med følgende melding: «Her er det mange av oss i norsk helsevesen som føler et etisk dilemma når vi skal forklare hvorfor mor eller far ikke spiser eller drikker.» Astrid Isene forteller at mange pleiere føler de mangler kompetanse til å stå i tett dialog med pasient og pårørende i terminal fase. colourbox.com Fagdag SHS: Omsorg den siste tida – Mange trenger å vite mer om hva som skjer i kroppen i denne fasen. Derfor er nettopp ernæring tema for denne dagen, forteller hun. Fagdagen arrangeres i Drammen i samarbeid med Fagakademiet. Foreleser er kreftkoordinator Ann Karin Johannesen. – Hun har et stort hjerte for faget og temaet, og jeg tror og håper at alle som kommer vil føle seg mye klokere når de går enn da de kom, sier Astrid KES Isene. Årets konferanse for vernepleiere Vernepleierne Unni Molund, Hilde Rosvold og Kjell Magne Gåsland utgjør sammen med Kristin Skogli i SHS programkomiteen for årets vernepleierkonferanse. Programmet for konferansen er nå spikret. Forståelse av hva som forstås med en god fagperson blir belyst av en vernepleier, et familiemedlem og en tjenestemottaker. Sølvi Linde vil slå et slag for insisterende praksis mens Trine Lise Bakken foreleser om relasjoner og annet som påvirker vår psykiske helse. Konferansen er åpen for alle yrkesgrupper som arbeider i sosialfeltet. Den går av KES stabelen 1. og 2. oktober. Tabupris til ressurssenter i Frogn Ressurssenteret psykisk helse i Frogn kommune ved leder Bente Bjarkøy er Fagforbundets kandidat til Tabuprisen 2015. Senteret har et dagtilbud med matservering og mange aktiviteter inne og ute. De arrangerer også informasjonskvelder for alle om psykiske helseutfordringer. Her står behand- lere, brukere og pårørende fram med sine utfordringer. – Med dette gode tilbudet, en kjempeflink leder og fornøyde brukere er dette en sterk kandidat til årets tabupris, mener Kristin Skogli, rådgiver i SHS. Tabuprisen deles hver høst ut av Rådet for psykisk helse. KES 42 < Fagbladet 5/2015 fag155hels42.indd 2 13.05.15 13.44 Fagforbundets nettbutikk har fått ny adresse: 16.–25. september 2013 nettbutikk.fagforbundet.no Fagforbundet i Sør- og Nord-Trøndelag har en aksjon rettet mot aidsbarn i Russland. Hvert år reiser vi til St. Petersburg og besøker sykehuset der disse barna bor. Medlemmer og andre interesserte inviteres med på tur. Pris pr. person i dobbeltrom/lugar kr 7.900,- (forbehold om justeringer). Prisen inkluderer buss tur/retur, overnatting i Østersund m/frokost, ferje t/r m/kveldbuffé og frokost, 5 overnattinger i St. Petersburg m/frokost, overnatting i Helsinki m/frokost, visumkostnader og en solidaritetsavgift på 500 kroner til aksjonen. Det blir utarbeidet et kulturprogram for oppholdet i St. Petersburg, bl.a. et besøk i Vinterpalasset dersom det er mange nye deltakere. bergen_sporvei-2_Layout 1 26.04.13 09:44 Side 1 Påmeldingsfrist 12. juni. Påmeldingsskjema og flere opplysninger fås hos Fagforbundet Sør-Trøndelag, [email protected], tlf. 73874140. Ferie og overnatting i Bergen Vi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt på uke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy, ca. en halvtime fra Bergen. 11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanlegg med vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiskemuligheter, grillplass og store friområder med lekeapparater. Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser. Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer. Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie Ta kontakt med: Øistein Jahn Tlf. 932 39 660 E-post: [email protected] Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem Fagbladet 5/2015 < 43 fag155fels43.indd 39 18.05.15 10.47 FOTOREPORTASJEN VENNSKAP LIVSGLEDE LÆRING Livsglede avhenger ikke av mental kapasitet og funksjonsfriske armer og bein. Livsglede dreier seg om å bli tatt på alvor og sett, om trygghet og vennskap, om læring og om å bruke de kortene du har fått utdelt. Foto og tekst: WERNER JUVIK BALLFRELST: Jonas Borgersen elsker å spille ball, og fryder seg over alt det andre det nye uterommet på Frydenhaug har å by på. (øverst) PÅ SNURR: Jakob Kransberg, Stian Bergan og de andre elevene har stor glede av karusellen som er tilpasset rullestolbrukere, ifølge spesialpedagog Nina J. Lie. (t.h.) 44 < Fagbladet 5/2015 fag155fels44-49.indd 44 18.05.15 10.48 FRYDENHAUG SKOLE i Drammen er en interkommunal grunnskole og ressurssenter for elever med nedsatt funksjonsevne. I fjor høst flyttet skolen inn i nye og moderne lokaler, der alt er lagt til rette for at elevene skal bli mest mulig selvstendig og få et positivt selvbilde. MORO: Gjør det mer! Tarik Tugsuz og pedagogisk medarbeider June Furuvald har nær og god kontakt. Fagbladet 5/2015 < 45 fag155fels44-49.indd 45 18.05.15 10.48 FOTOREPORTASJEN 46 < Fagbladet 5/2015 fag155fels44-49.indd 46 18.05.15 10.48 DANSEMORO: Su Su Htike Aung svinger seg i aktivitetssalen med spesialpedagog Nina Jørgensen Lie, mens idrettspedagog Therese Eckhoff og Anja Christin Lauritzen ordner musikken. SANSELIG: Sanserommet gir spennende opplevelser. Miljøterapeut Peter Bredman og Sondre G. Foss utforsker boblerørene i ett av skolens tre sanserom. BADEENGEL: Gamze Erdogan har gått i vannet med June Furuvald. Terapibassenget gir elevene sanseopplevelser, fysisk trening og sosiale erfaringer. (over t.v.) SVEVER: Chris André Keiserud har ikke alltid full kontroll over kroppen, men i det varme terapibassenget flyter han avslappet og fint sammen med fysioterapeut Tor Hannevig. (nede t.v.) TIMEOUT: Friminutt kan også være å hvile på et kunnskapsrikt fang. Spesialpedagog Heidi R. Koksvik med Amalie Rasmussen. (nede t.h.) LEDETRÅD: Ledelinjer for synshemmede viser vei over hele skolen. Gamze Erdogan finner selv veien fra bassenget til klasserommet. Fagbladet 5/2015 < 47 fag155fels44-49.indd 47 18.05.15 10.48 FOTOREPORTASJEN ØVELSE GJØR MESTER: Jonas Borgersen jobber og øver, og blir glad når han når målene sine sammen med spesialpedagog Marie Grønlie. BLINDELEGO: Blindeskrift på legoklosser kan lett settes sammen til bokstaver, ord og setninger. GODT NORSK: Ingen ting å si på humøret når Endre Rivelsrud og miljøterapeut Camilla Eriksen jobber med norsken. 48 < Fagbladet 5/2015 fag155fels44-49.indd 48 18.05.15 10.49 BALANSE: Kamilla Lopez og Camilla Westergård gir akkurat den lille støtten som skal til for at Maryam Malik mestrer balansebommen i aktivitetsrommet. EXIT RULLESTOL: Miljøterapeut Jarle Hollund og Erwin Finstad trener på å gå i trapp. Kanskje kan Erwin snart parkere rullestolen. HARDTRENING: Mateusz Sekscinski trener hardt og flytter egne grenser sammen med fysioterapeut Hans Petter Steinsholt. DIGITAL LÆRING: Klasse G har gruppeundervisning på digital tavle. Christopher Lysvik, Nicklas Remme, Jiar L. Amin og Herman Gulliksen følger med på det spesialpedagog Birgit Lillemoen forklarer. Fagbladet 5/2015 < 49 fag155fels44-49.indd 49 18.05.15 10.49 MINERYDDING RYDDER L Foto: Fagforbundet E T S E N ON J S A R E N GE 50 < Fagbladet 5/2015 fag155fels50-52_ny.indd 46 18.05.15 10.52 R LAOS TRYGT De unge laotene er grundige og engasjerte, og jobben de gjør gir håp om et bedre liv. De rydder restene etter bomberegnet besteforeldrene deres ble utsatt for. – DETTE ER EN KLASEBOMBE: Jampi Kaewchumphu lærer unge og gamle i landsbyen Ban Sawang om ulike typer miner og eksplosiver.. Tekst og foto: MARIA WATTNE, FAGFORBUNDETS INFORMASJONSAVDELING Foto: Fagforbundet Lever med skrekken I Laos er udetonerte eksplosiver en del av hverdagen. Under Vietnam-krigen ble landet så pepret med amerikanske klasebomber at de fortsatt er et alvorlig hinder for utviklingen. Førti år senere skader ueksploderte klasebomber stadig voksne som vil dyrke jorda, og dreper barn som leker. Det var en klasebombe som eksploderte den dramatiske dagen Jampi så venninnen sin dø fordi det var langt til sykehuset og lite noen kunne gjøre. – Det er en opplevelse jeg deler med altfor mange. Jeg vil få vekk bomberestene så de aldri mer kan ta uskyldige liv. Hvis ikke vi gjør denne jobben, vil landet mitt aldri ha noe håp om å bli fritt for eksplosiver, sier hun. Jobben betyr også fast inntekt, en svært attraktiv mulighet i et av verdens fattigste land. Som hovedforsørger skaper Jampi seg handlingsrom i storfamilien. Den unge lederen har også blitt mor det siste året. Foto: Are Stranden J ampi Kaewchumphu (26) har aldri glemt at hun mistet venninnen det året de skulle fylle 18, men snakker ikke gjerne om det. Når vi spør hvorfor hun valgte å bli eksplosivrydder, er svaret hverdagslig: – Jeg søkte jobben fordi det ikke var arbeid å få. Jeg kommer fra Taoi, et fattig, utilgjengelig distrikt her i Sør-Laos. Da Norsk Folkehjelp søkte etter folk i 2009, virket det som en flott mulighet. Siden har jeg vært fast ansatt. Jampi hadde ingen utdanning, og fikk opplæring på jobben. Eksplosivrydding er et nitid arbeid med metalldetektor som krever streng sikkerhet og stor detaljkunnskap. Førstehjelpskurs er ett av punktene i et omfattende innfasingsprogram. Jampi var eksplosivrydder i over et halvt år før hun gikk videre til kartlegging. I dag leder hun et av Norsk Folkehjelps undersøkelsesteam. BEDRE LIV: – Jobben egner seg godt for en småbarnsmor. Jeg har fast lønn, og får lære opp landsbybefolkningen slik at alle familier kan få et bedre liv, sier Jampi Kaewchumphu, leder og nybakt mor. – Jeg sliter mest med at jeg la på meg kraftig under svangerskapet og merker de ekstra kiloene godt når jeg flyr rundt i solsteiken ute i felten, ler hun. Livsviktig for liten landsby I Ban Sawang, en liten landsby i Saravan i SørLaos, driver Norsk Folkehjelp systematisk kartlegging og rydding, støttet av Fagforbundets solidaritetsprosjekt. Etter et opplæringsmøte med alle ungene og en stor del av landsbyens voksne samlet i skolestua, er landsbyleder Kamlai (56) fornøyd. – For oss er dette stort. Det er første gang vi får opplæring ansikt til ansikt, forteller han. – Vi har jo tv-kampanjer som informerer om eksplosiver, og barna lærer om det på skolen. Men det går inn det ene øret og ut det andre, sier han. Lederen har selv ingen fullført skolegang og ikke < Fagbladet 5/2015 < 51 fag155fels50-52_ny.indd 47 18.05.15 10.52 F E D E R A T I O N MINERYDDING Tryggere liv – Vi ser fram til å få fjernet hvert eneste eksplosiv, så vi kan føle oss trygge når vi pløyer og sår. Først får vi vårt eget kart over alle forekomstene. Skissen skal oppbevares hjemme hos meg, understreker Kamlai. Han håper landsbyboerne kan lære å forstå det viktige dokumentet, der kjente bombeslipp og registrerte funn er avmerket. Nå starter samarbeidet om å fylle det ut, påvise og registrere alle eksplosiver landsbyboerne vet om. Deretter flytter ryddeteamet inn og går gjennom området meter for meter med metalldetektor. De kommer til å finne hundrevis av klasebomber liggende rett under jordoverflaten. Etter mange måneders arbeid vil de uskadeliggjøre alle eksplosivene og hele området vil være trygt nok til bruk igjen. De tjue familiene i Ban Sawang vil kunne dyrke det de trenger og leke fritt uten frykt. MONGOLIA LAOS • Folketall: 6,9 millioner • Forventet levealder: 68 år • 1950–75: borgerkrig, statskupp, maktkamp og ringvirkninger av Vietnam-krigen. Det nøytrale Laos ble offer for skjult, kontinuerlig bombing av USA i ni år (1964–75). • På FNs liste over «minst utviklede land». • Verdens høyeste tetthet av klasebomber per innbygger. • 80 prosent av befolkingen lever av familieBHUTAN basert selvberging (jord, skog og fiske). ir NEPAL BANGLADESH INDIA KINA MYANMAR (BURMA) LAOS LEVER MED BOMBER: Landsbyleder Kamlai har samlet store og små i skolestua. Livreddende undervisning På landsbygda i Laos er ikke skolegang noen selvfølge. Uniformen koster penger, og mange må hjelpe foreldrene i jordbruket eller hjemme. NORD KOREA Norsk Folkehjelp har sitt første informasjonsmøte på skolen i Ban Sawang. Mot slutten av orienteringen viser teamet fram KOREA bilder avSØR de ulike typene ammunisjon. Det er to grunner til at de store fargebildene sendes rundt: Både voksne og barn må lære å kjenne igjen mange ulike typer klasebomber og andre våpenrester slik at ikke de plukker dem opp for å leke med eller bruke metallet til noe nyttig. I tillegg lurer de ansatte på om noen har funnet bomber i TAIWAN området. Slik begynner den systematiske kartleggingen. Farlig leketøy THAILAND VIETNAM SRI LANKA L A Y S I A M A BRUNEI SINGAPORE Pilawan Bualaipan (12) rekker opp hånda: – Vi fant en rakett da vi plukket peanøtter på jordene i Dong To, forteller femteklassingen. – Hvor stor var den? Kan du vise meg? spør Phonexai Silavan, Norsk Folkehjelps tekniske feltleder, og setter i FILLIPINENE KAMBODSJA fag155fels50-52_ny.indd 50 Foto: Fagforbundet noe etternavn. Han bruker enkle kladdebøker til administrasjonen av Ban Sawang. I likhet med de fleste her, lever Kamlai av å dyrke ris, peanøtter, cassava og grønnsaker til eget bruk. gang prosessen. Herfra vil kartleggingen bli stadig mer konkret inntil hvert eneste eksplosiv er fysisk påvist på stedet, markert på kartet med GPS-koordinater, og til slutt kan tilintetgjøres. Det er en møysommelig metode som krever langt mer av personalet enn førstehjelpskurs og teknisk kunnskap. Når sjenerte skolejenter i pen uniform skal lokkes til å fortelle om rampestreker, teller menneskelige evner til dialog aller mest. – Det var en slik rakett, like bred som armen min. Pilawan peker på et rustent eksplosiv på plansjen. – Selv om vi visste at det er farlig, var vi ikke redde. Vi hadde bare lyst til å finne på noe med raketten. Men det var ikke jeg som plukket den opp, altså, legger hun raskt til. – Vi har jo lært på skolen at vi ikke skal røre dem. Det var lille Tia (10) som plukket opp den farlige raketten. Skolebarna forteller i JAPAN munnen på hverandre at de kastet raketten langt vekk fordi faren til Tia oppdaget dem og sa den var farlig. En liten gutt blir dyttet fram. – Ja, det var jeg som plukket den opp, sier han og kikker trassig opp, barbeint. De fillete klærne står i sterk kontrast til de hvite skoleskjortene som omringer ham. – Det er gøy å leke med sånne ting. Spennende. Jeg har lyst til å gå tilbake til peanøttjordet og se etter flere, sier han. Synger om farene Tia er godt og vel et hode lavere enn sine jevnaldrende. Skolebarna begynner å erte ham fordi han bare har fornavn. I praksis betyr det at han ikke er innskrevet på skolen. – Kanskje vi heller skal synge bombesangen? Tia slipper unna mens barna samler seg for å synge om udetonerte eksplosiver: «Farlige bomber har vi overalt. Ser du MARSHALL ISLANDS en, så ikke rør, ikke sleng, ikke slå.» Det er et enkelt vers, og nesten alle klapper og synger med på den livsviktige teksten. Alle som har gått på skolen. PALAU FEDERATED STATES OF MICRONESIA PAPUA NEW GUINEA 18.05.15 10.52 Foto: Sissel M. Rasmussen DEBATT HELSEARBEIDERE SE HER! Kjøp utstyr som gjør din jobb enklere! Vi leverer det meste av utstyr til legekontor, sykehjem, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner. Besøk www.vaktrommet.no. STOR KVANTUMSRABATT PÅ PENHYGIENIC Få så mye som 25% rabatt på PenHygnienic! Ta kontakt på [email protected] stin u nA Joh ER IOG RAD H RAP Fø Face lg oss p b med ook, o å g bl spe i nne i n trek ning de er! HOLDNINGER Hva er ufaglært? www.vaktrommet.no [email protected] tel: 926 97 497 Untitled-1 1 04/05/15 15:02 Jeg leser og hører stadig at vi som tillitsvalgte i Fagforbundet definerer våre medlemmer uten formell kompetanse som ufaglærte. Jeg blir oppgitt! I de fleste tilfeller er det personer med mange års erfaring og mye realkompetanse som vi må verdsette mye mer. Fagforbundet har en politikk om at vi skal verdsette realkompetansen og sørge for å jobbe for at ansatte må få den opplæring og kompetanse de trenger. Da må vi også vise dette utad både til medlemmene og arbeidsgivere. Dette opptar meg som seksjonsleder, og hver gang noen er i mitt nærvær sier jeg: «Hvem snakker du om? Du mener dem uten formell kompetanse?» På de fleste arbeidsplasser i pleie og omsorg i Hordaland jobber mange dyktige ansatte uten formell kompetanse. Uten alle disse flotte og dyktige medarbeiderne uten formell udannelse, hadde vi aldri fått hjulene til å gå rundt. De fleste av disse er våre medlemmer, og da må vi vise at vi setter pris på deres realkompe- tanse på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Som hjelpepleier og seksjonsleder i Fagforbundet Hordaland ber jeg om at vi viser våre medlemmer uten formell kompetanse at vi setter stor pris på den fantastiske jobben de gjør hver eneste dag, rundt om i hele landet. Vi trenger hver og en av dem i pleie og omsorg slik at vi får gjort alle oppgavene som trengs for å gi alle som trenger oss et godt liv. Jeg oppfordrer alle tillitsvalgte til å ta i et tak på sin arbeidsplass, og sørge for at alle får den kompetanse og opplæring de trenger. Flere av våre medlemmer ønsker seg et fagbrev, de samler på timer, for og blant annet å ta fagbrev som helsefagarbeider. I Hordaland kreves det fem års praksis i 100 prosent stilling, og i liten stilling sier det seg vel selv hvor lenge de må holde på før de har noen sjanse til å få fagbrev. Vi må slutte å snakke nedsettende, men heller fokusere på at de har masse kompetanse Definer våre medlemmer som uten formell kompetanse og ikke som ufaglærte! Sigrun Bøe Perez, leder Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland Fagbladet 5/2015 < 53 fag155fels53.indd 49 18.05.15 10.58 RISSKOV BILFERIE FERIE Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO Fantastisk natur SPAR TIL 1.420,- 849,OPP Hygge på fjellet Skinnarbu Høyfjellshotell ««« • • • • • 2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 2 x 3-retters menu/buffet Gratis internet Gratis parkering Skinnarbu Høyfjellshotell har en fantastisk natur rett utenfor døren. På hotellet hersker en avslappet og behagelig atmosfære du kan nyte. Ank.: Inntil 16.10.15 | Kåret til Norges beste SPA 2 år i rad I det berømte Bad Doberan er du nær havet, kultur og natur. Dra på utflukter og nyt den tyske østersjøkysten har å by på. Kjent blant prominente gjester helt tilbake til 1700 | Østersjøkysten Historisk badeby Hotel Friedrich Franz Palais 3 x overnatting m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny 1 x candle light dinner 1 glass prosecco 1 fl. sekt + 1 x fruktkurv SPAR OPP TIL 718,- 1.449,Miljøtillegg 1-2 EUR / døgn Ankomst: Inntil 27.04.16 | Sesongtillegg fra kr. 40 / døgn Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad. Hotellets visuelle identitet bygger på detaljer fra Norefjells natur. | Den sjarmerende hansabyen Lübeck tilbyr fantastiske opplevelser året rundt, enten dere vil nyte sommeren i koselige gater med kafébesøk. Nyt fine og hyggelige rom. Hallingdal SPA - vårtilbud Quality Spa & Resort Norefjell Hotellet tilbyr rekreasjon og en fornøyelig spa i en setting du sannsynligvis aldri har opplevd før. Opplev naturens komfortable omgivelser med sunnhet og velvære i fokus. 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x middag buffet Inngang til trening Inngang til bad SPAR OPP TIL | 650,- 1.449,- Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad Østersjøkysten Besøk Lübeck hele året BW Nordic Hotel Lübecker Hof 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x velkomstdrink Tilgang til badstu 5 km fra Lübeck sentrum 3 overnattin ger 999,4 overnattin ger 1.339,- SPAR OPP TIL 299,- 679,- Ankomst: Inntil 21.12.15 Oppgi kode: FAGBLADET � www.risskov.no � 32 82 90 00 Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17. Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,- Fagbladet_ny_template_V2.indd All Pages fag155fels54-55.indd 54 18.05.15 10.59 SOMMERTILBUD! Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme Nyt sjøen En fantastisk perle i Bohuslän Spektakulært promenade området SPAR TIL 276,- 929,OPP I hjertet av Bohuslän Bohusgården «««« • • • • • 2 x overnattinger 2 x frokostbuffet Gratis entré til SPA avdelingen Gratis internett Gratis parkering Bohusgården er et vakkert og moderne hotell med en stor og eksklusiv velvære-og spa-avd. Byfjorden har også et spektakulært tur-området. Bestill innen: 16.06.15 | Hotell Phønix Brønderslev ligger sentralt i Brønderslev, og herifra kommer man enkelt til mange severdigheter. Topp moderne & nylig oppusset gir deg et behagelig opphold ! Bo i rolige omgivelser men rett i nærheten av alt det finne man kan oppleve i hyggelige Göteborg. Ta en tur til fornøyelsesparken Liseberg. | Gøteborg Göteborg Quality Hotel Winn 2 x overnatt. med frokostbuffet 1 x dagens rett m. kaffe 1 x shoppinghefte Innendørspool Gratis internett og parkering 3 overnattin ger 1.479,4 overnattin ger 1.949,- SPAR OPP TIL 261,- 999,- Ankomst: Inntil 30.12.15 | Jylland 25 km. fra vakre Aalborg Phønix Hotel Brønderslev 3 x overnattinger 3 x frokostbuffé 3 x 3-retters meny 3 x aperitif 3 x kveldskaffe/-te Vestlandet Fantastisk lokasjon Thon Hotel Sandnes 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters middag Gratis internett Gratis parkering Ankomst: 22.06.15 - 11.08.15 Oppgi kode: FAGBLADET SPAR OPP TIL 1.593,- 989,Miljøtillegg 55 DKK / døgn Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn I 2001 fikk Sandnes utmerkelsen «Årets kulturkommune i Rogaland» for offensiv satsning innenfor kulturområdet. Besøk og nyt dette fantastiske området du også. | 4 overnattin ger 1.289,5 overnattin ger 1.569,- Ebeltoft er en av de mest sjarmerende byene i Danmark med en hyggelig gammel bydel, samt en sentral beliggenhet i forhold til mange attraksjoner på Djursland. | KJEMPETILBUD 1.199,- Jylland | Bestill innen 31.12 Hverdagsopphold Ebeltoft Park Hotel 3 x overnattinger 3 x frokostbuffé 3 x 2-retters meny 1 x kaffe & kake 1 x velkomstdrink SPAR OPP TIL 817,- 1.219,- Ankomst:Søndag - onsdag inntil 16.12.15 www.risskov.no � 32 82 90 00 � Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17. Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG fag155fels54-55.indd 55 11/05/15 11:53 18.05.15 10.59 GJESTESKRIBENT Andreas Pedersen Pseudonym Historien om Rudolf Historien begynner og slutter med Rudolf. For dette er hans historie. Her er det han som forteller. Og det skal han få lov til. H an jobber i kommunen. Han har en sekretærstilling. En av de få gjenværende sekretærstillingene i kommunen. De fleste forsvant for 15 år siden, da fagforeningen fikk dem oppgradert til konsulentstillinger. Merkantile konsulenter. Med noen få unntak. På enkelte skoler er det fremdeles noen få sekretærer. Og jobben til Rudolf. Der var ikke fagforeningen dyktig nok, eller ledelsen var for slu. Han vet ikke riktig. Hver gang han søkte om oppgradering til konsulent, fikk han avslag fra ledelsen. Den øverste ledelsen i bydelen. Ja, Rudolf jobber i en bydel. Rudolf syns jo det er trist ikke å få bli konsulent som alle de andre. Han føler det litt som i skolen da han aldri ble valgt til fotballaget, men måtte stå i mål fordi han var tykk og brukte briller. Han er vel den eneste som ikke er konsulent i bydelen nå. Han vet at for åtte år siden var det noen flere. Kanskje to til. Det var en liten trøst. RUDOLF MÅTTE JOBBE til kl. 15.35. Han var den eneste som gjorde det. De andre sluttet 15.30. Han hadde spurt om hvorfor det var sånn. En i fagforeningen hadde sagt at det var fordi han fikk gå tidligere hjem jul og nyttår. Og hadde kortere dager i romjula. Fint, hadde Rudolf sagt. Det varte vel ett år, så begynte de andre kontorarbeiderne å slutte tidlig før jul og nyttår, og i romjula. Men dere kan jo ikke slutte nå, hadde han sagt. Dere jobber jo bare til 15.30! Jo det kan vi, sa de andre, for det er sånn og sånn, og vi har fleksitid og andre ting og det er urettferdig at du skal slutte før. Sa de. Det var det jo ikke! Han var den eneste som jobbet inn denne tida med fem minutter mer hver dag! Han ble veldig sint og lei seg. Kunne ikke han bare slutte halv fire som de andre? Nei, det var visst umulig. Dette var noe han ikke forsto. Hvordan kunne de andre få noe gratis som han måtte betale for? Hvor var rettferdigheten i det? Men han kom ingen vei. De andre så ikke saken som han så den. MEN JOBBER DU til 15.35 da? spurte sjefen. Ja, det gjør jeg, sa Rudolf. Jeg jobber den tida jeg skal! For Rudolf var pliktoppfyllende. Han gjorde jobben sin til punkt og prikke. Hver dag. Det var det han var ansatt til, tenkte han. Han hadde sin jobb å gjøre. Men han var ikke lenger like glad og munter som da han begynte i jobben. Da skulle han få nye oppgaver og utvikle seg, sa sjefen hans den gangen. Hun hadde tenkt at det var hans tur nå. Han skulle bli koordinator. Tenk det. Endelig skulle han få en ansvarsfull stilling! Noe han kunne vokse på. Tida gikk, og ingenting skjedde. Sjefen sluttet. Rudolf var ikke blitt koordinator. Han ville ikke bli det heller. Den nye sjefen omorganiserte arbeidsplassen hans. Det ble satt nye krav til koordinatorstillingen. Han fylte ikke de nye kravene. Han hadde ikke utdannelsen som trengtes. Han fortsatte som sekretær. SÅ EN DAG ble han uten kontor. Han måtte sitte to forskjellige steder og jobbe. Det gikk skikkelig dårlig! Han lå etter på alle felt. Han fikk ikke arkivert. Sekretæren på sentralbordet mente hun hadde nok å gjøre, så der var 56 < Fagbladet 5/2015 fag155fels56-58.indd 56 18.05.15 11.00 Illustrasjon: SVEIN JOHAN REISANG det ingen hjelp å få. Han måtte konsentrere seg om å kontrollere alle regningene, og få sendt dem videre til betaling. På den tida kjøpte bedriften inn masse møbler og andre ting. Det var i en omorganiseringsfase. Nye folk ble ansatt. De måtte ha alt mulig. Det var nok av regninger som strømmet inn. Og arkiveringen hopet seg opp. Til slutt spurte han om han kunne sitte over vanlig arbeidstid for å få bukt med arkivet. Nei, sa sjefen. Det trenger du ikke. Dette var noe Rudolf skulle klare i vanlig arbeidstid. Så han slet og slet med de store bunkene på arkivet og de mange regningene som skulle betales. Og ingen tok vare på pakksedlene. I desperasjon tok han fakturakopier og skrev inn bilagsnummer på dem. Dette var selvfølgelig ikke godt nok for kommunerevisjonen. Han hadde tatt opp pakkseddelproblematikken med sjefen mange ganger. Hver gang sa sjefen at han skulle si det til de nye lederne. Men det dukket ikke opp noen pakksedler. HAN FIKK etter mye stress bukt med arkiveringen. Stresset førte til at blodtrykket steg. Legene var bekymret. Sykefraværet hans steg. Han fikk oftere forkjølelse og andre plager. Så en dag sa sjefen at han hadde et rom ledig som Rudolf kunne bruke. Det hadde vært ledig helt siden han mistet kontoret sitt to år tidligere. Han trodde ikke sine egne ører. Men bedre sent enn aldri. Han ble flinkere og flinkere i jobben sin nå. Han bruk- > Fagbladet 5/2015 < 57 fag155fels56-58.indd 57 18.05.15 11.00 Illustrasjon: SVEIN JOHAN REISANG Rudolf har ofte tenkt på om bydelen egentlig tjente noe på at han ble overtallig. te mindre tid på oppgavene. Men så fikk han mindre å gjøre. Han spurte sjefen om det var mer han kunne gjøre. Men sjefen hadde ikke flere oppgaver til ham. Rudolf satte seg ned og skrev et brev til sjefen, der han satte opp oppgaver han kunne gjøre. Sjefen leste ikke det brevet. Det ble aldri kommentert. Tida gikk, og Rudolf gjorde fortsatt jobben sin. Helt til den dagen bydelen måtte spare penger. Da ble han overtallig. NÅ HAR RUDOLF vært overtallig i to år. Han har vært på mange intervjuer, men ingen har ønsket å ansette ham. Hva skal jeg gjøre nå? tenker han ofte. Personalkonsulenten i etaten som jobber med overtallige, syntes litt synd på ham. Han sa at nå måtte bydelen finne en jobb til Rudolf. En jobb han kan trives i og som han mestrer og liker, sa han. Nei, det sa han ikke, men Rudolf liker å tenke at han sa det. Det konsulenten sa var at nå var det nok. Han sparket ballen over til bydelen. De måtte ta tak i problemet. En dag i juni snakket sjefen til ham. Hun sa de skulle ha et møte med ham i bydelen. En HR-person, vi kan kalle henne sinnataggen, skulle også være der. Han tenkte at endelig løsner det. Rudolf tenkte ikke at det skulle bli ubehagelig. Selv om sinnataggen også skulle være med. Han hadde ikke gjort noe galt. Hadde ikke vært negativ på intervju. Ikke sagt gale ting. Kort sagt, han var positivt innstilt. Men galt gikk det. Sinnataggen var en ordentlig sinnatagg. Rudolf var nærmest udugelig. Dette er oppsigelse, tenkte han. Han ble utskjelt på bauger og kanter. Han hadde gjort så godt han kunne, men det var åpenbart ikke godt nok. DET ER VEL BEST jeg kontakter fagforeningen, tenkte Rudolf. Han siterte «samtalen» for dem og de syntes også den var fæl. Her må vi gjøre noe, sa de. Og de sa at de skulle gjøre undersøkelser, og stille opp på neste møte. Og en ting til. Han var på lista for lønnsopprykk. Det hadde vært fint nå. Etter så mange år med liten lønnsutvikling. Fire lønnstrinn på tolv år. Nå lå han på svimlende lønnstrinn 20. I kroner og øre er det 365.050 kroner. En kollega hadde sluttet med tittelen konsulent, i lønnstrinn 30. Sjefen likte ja-mennesker. Ikke prøve å forandre. Slik hadde kollegaen fått det ene lønnstrinnet etter det andre. Hun var unnværlig for bedriften, mente sjefen. Men Rudolfs krav ble ignorert av ledelsen, og det hadde vel noe å si om sjefen støttet kravet eller ikke, tenkte Rudolf. Rudolf har ofte tenkt på om bydelen egentlig tjente noe på at han ble overtallig. Han kunne heller fått et tilbud om utdanning, slik at han kunne ha søkt andre jobber. Det hadde vært smart. Både for ham og for jobben. Han hadde nevnt det i et møte en gang, men fikk ikke gehør for det den gangen. Nå jobber Rudolf som sekretær på et lager i kommunen. Han fikk egentlig ikke noen stilling. Bare en jobb. En samling arbeidsoppgaver tilfeldig satt sammen. Han har ingen utsikter til opprykk. Han blir nok aldri konsulent. 58 < Fagbladet 5/2015 fag155fels56-58.indd 58 18.05.15 11.00 Viktig melding Feil i LOfavør Kollektiv Hjem vilkår fra 1.1.2015 Enkelte henvisningspunkter har falt ut. Dette blir rettet i nye vilkår gjeldende fra 1.5.2015, vilkårene legges ut på www.lofavør.no. Vi beklager eventuelle ulemper dette måtte medføre! Følgende feil har oppstått og blir rettet: I punkt 5.3 er følgende tekst lagt inn: Gjenstander eierne har overtatt brukt, enten ved arv, gave eller kjøp, erstattes med markedspris. I punkt 11.1 er henvisningspunktene 4.7, 4.8, 4.9 og 4.10 lagt til. I punkt 11.2 har det vært henvist til feil punkter i vilkårene og disse er nå rettet til riktige punkter. Nye vilkårstekster: 11.1 Forhøyede forsikringssummer Den forhøyede dekningen gjelder for punktene 3.1, 3.2, 4.4, 4.5, 4.7, 4.8, 4.9, 4.10 og 4.11. 11.2 Egenandel I de tilfeller flere personer i samme husstand/bokollektiv har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, fratrekkes ikke egenandel ved skader, bortsett fra ved rettshjelp og naturskade se punkt 6.2. Imidlertid vil det ved skade i henhold til punkt 4.10 kun erstattes skader som er større enn kr. 1 000. Fagbladet 5/2015 < 59 fag155fels59.indd 55 18.05.15 11.00 Kjetil Nygaard er ufør. Han taper 900 kroner måneden på den nye uførereformen, og spør: – Hadde yrkesaktive eller deres forbund godtatt en slik nedgang i inntekt? Ber om kraftigere lut Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK D mot uførereformen en nye uførereformen har skapt 127.000 tapere. De får mindre penger å leve for. Til gjengjeld forenkles reglene for å jobbe ved siden av trygda. Stortingsflertallets forutsetning for å si ja til reformen i 2011 – at omleggingen ikke skulle medføre tapere – er brutt. – Fagforbundet forventer at regjeringen rydder opp, og sørger for å demme opp for disse konsekvensene av reformen, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord. Hun beskriver inntektstapet som påføres 127.000 uførepensjonister som å sparke dem som allerede ligger nede. Etterlyser solidaritet 18.000 medlemmer i Fagforbundet er uføre. Kjetil Nygaard er en av dem. Han er blant dem som får svi for reformen, med et inntektstap på nær en tusenlapp i måneden. Han ble ufør i 2008, etter et langt yrkesliv i Oslo sporveier som konduktør, trikkefører, instruktør og rekrutteringskonsulent. Fagbladet møter ham i leiligheten der han tilbringer mye tid etter at sykdom sendte ham ut av arbeidslivet. Nygaard utfordrer de yrkesaktive medlemmene i LO: – Uføre kan ikke streike, men hvor er de yrkesaktive medlemmene? Ville noen LO-forbund godtatt en slik inntektsnedgang for andre medlemmer, spør Nygaard. Taper 12.000 i året Nygaard forteller at han personlig overlever økonomisk. – Takket være en god tjenestepensjon, arv fra foreldre og en kone som er i full jobb, så går det rundt. Like fullt må det være lov å reagere på urettferdigheten, mener han. Han er oppgitt over tankegangen bak reformen, som han påpeker ble videreført gjennom både Bondevik- og Stoltenberg-regjeringene før vedtaket i Stortinget i desember 2011 som ble iverksatt av sittende regjering, og spør: – Tror virkelig politikerne at vi hadde vært uføre dersom vi hadde kropp til å jobbe? Eller at vi blir friskere om vi mister inntekt? – Reform for snylterne? – Og hvem er reformen egentlig til for? Det fins nok dem som snylter, som kanskje kunne vært i jobb selv om de mottar uføretrygd. Men de eneste som tjener på denne reformen er jo nettopp de som er i stand til å jobbe mye ved siden av uføretrygd, poengterer Nygaard. Han har også følelsen av at så vel politikere som folk flest ikke helt skjønner alvoret med inntektsnedgang. – Jeg tenker med gru på uføre som sitter med gjeld og forsørgeransvar. Å miste flere hundre kroner i måneden er ikke en bagatell for dem. 00 9 R E P TA I R E N O KR EN D E N Å M Nettoen krympet For Nygaard framsto realitetene i reformen med første trygdeutbetaling 20. januar. Da kom fasit etter lang tids tåkeprat om ubetydelige inntektsendringer. – Nye skatteregler gir meg 500 kroner mindre utbetalt i tjenestepensjon og 400 mindre i trygd fra Nav, forteller Nygaard. Han klarer å ta et styreverv i borettslaget ved siden av trygda, som gir 23.000 kroner i året. Også denne rammes av de nye skattereglene og gir ham 1300 kroner mindre. – En viktig sak Fagforbundets leder Mette Nord tar imot utfordringen: – Konsekvensene av uførereformen er en helt klart viktig sak for oss framover, lover hun. – Tidligere har Fremskrittspartiet nektet å bli med på pensjonsforlik, fordi de mente det var for dårlig. Nå sitter de i regjering selv og vi ser en inntekstnedgang som er dramatisk for mange. Da forventer vi at de tar tak i utfordringene i kjølvannet av reformen, sier Nord. 60 < Fagbladet 5/2015 fag155fels60-61.indd 60 18.05.15 11.01 MISTER INNTEKT: Kjetil Nygaard skulle gjerne hatt en kropp som gjorde det mulig å jobbe. Uførereformen straffer ham med et tap på 900 kroner i måneden. NY UFØRETRYGD Arbeidsminister Robert Eriksson uttalte at fem hundre kroner inntektsnedgang i måneden ikke er noe stort problem. Det er en bagatelliseringen Nord reagerer på. – For dem som allerede har en lav uførepensjon, kan månedlige tap på noen hundre kroner være virkelig dramatisk, påpeker hun. – Vi blir ikke hørt Leder av Pensjonistutvalget i Fagforbundet, Bjørg Hageløkken, er opprørt på vegne av uføretaperne i kjølvannet av reformen. – Det er generelt vanskelig i få gjennomslag for saker som angår pensjonister. Utviklingen i vår inntekt får ikke samme oppmerksomhet i samfunnet, bekrefter hun. – Uføre utgjør nesten en femdel av Fagforbundets 100.000 pensjonister, og vi kommer til å stå på og bruke de politiske kanalene vi har, sier hun. • Uførereformen trådte i kraft 1. januar i år. Den ble vedtatt i desember 2011, med den forutsetning om at ingen skulle tape på omleggingen. • Uføretrygd skattelegges nå som vanlig arbeidsinntekt. Samtidig er reglene for å jobbe ved siden av uførepensjon blitt forenklet. DISSE FÅR MINDRE TRYGD • Beregninger fra Skattedirektoratet viser at fire av ti (127.000) av landets uførepensjonister taper på endringene. • Andelen uføre i landet er på 9,3 prosent, etter en nedgang i første kvartal i år. • 18.000 av Fagforbundets medlemmer er uførepensjonister. 49.462 uføre vil få inntil 2000 14.468 uføre får mellom 4000 og 6000 kroner mindre i året. 18.932 uføre får mellom 2000 og 44.342 taper fra 6000 til 24.000 kroner i året. Nesten 30.000 av disse blir delvis kompensert ved en overgangsordning. kroner mindre i året etter skatt. 4000 kroner mindre i året. Kilde: Skattedirektoratet Fagbladet 5/2015 < 61 fag155fels60-61.indd 61 18.05.15 11.01 OSS Stor stas på Vestlandet Fagforbundet Austrheim og Fedje hadde medlemsmøte etter årsmøtet der femten som skulle få 25-årsmerket og to som skulle få 40-årsmerket var inviterte. Av desse møtte seks opp. Desse fekk 25-årsmerket: Evelyn Daae (t.v.), Laila Larsen, Liv Ulvøy, Reidun Steindal, Edgard Grindheim og Sigfrid Øksnes. 40-ÅRSJUBILANTER: Ella Marie Jensen, Knut Berg, Bjørg K. Jacobsen, Olga Olafsen, Kay Vidar Johansen, Astrid Jacobsen, Ragnhild Såheim, Marit Andersen, Jan Erik Karlsen, Torill Åsum, Sissel Lie og Marit Andersen. Tekst: Britt Rebnord 25-ÅRSJUBILANTER: Lisbeth L. Olsen, Erna Johansen, Aina Lie, Birgithe Becken, Anne May Pedersen, Lisbeth Adelsten-Johansen, Henriette Dahl, Ritha Martinsen, Nina Kalmoe Langvik, Wenche Pedersen, Evy Amundsen, Grete Kristiansen, Turid Skinstad, Astrid Westeng Jacobsen, Evy Marie Lyngfoss, Maria Visco Jørgensen, Ragnhild Stenlund. Hedersgjester i Flatanger Fagforbundet Flatanger inviterte sine medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 år i LO til årsmøtet. Der ble de gjort stor stas på med utdeling av nåler og diplom. Fra venstre: Ragnhild Strøm, Jorunn Steffensen, Tove Bue, Ola-Jørgen Sivertsen og leder i fagforeningen, Sissel Skorstad. Tekst: Sissel Skorstad Merkedryss i Fredrikstad Fagforbundet Fredrikstad hadde erkjentlighetsfest for sine jubilanter i midten av februar. Av våre 132 jubilanter, var 29 til stede. Tolv av dem har vært 40 år i LO og sytten har vært 25 år i forbundet. De ble feiret med festTekst: Anita G. Erlandsen middag, blomster, nåler og diplomer. Merkeng utdeli al i Saltd Fagforbundet Saltdal hadde merkeutdeling til medlemmer med 25 års og 40 års medlemskap. Det kom 14 av 19 jubilanter, noe vi satte stor pris på. Merkeutdeling foregikk på Nordnes kro 10. desember. De to som fikk LOs 40-årsnål er Sandy Ekornes og Haldis Tekst: Lindis Pettersen Pettersen. 62 < Fagbladet 5/2015 fag155fels62-63.indd 58 18.05.15 11.07 Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo Heder og ære i Grimstad Jubileum og merkeutdeling Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst 002 feiret 115-årsjubileum. Her ble det også utdelt nåler og diplomer til medlemmer som har 25 og 40 års medlemskap. Følgende har vært 40 år i LO: Kjell R Aase, Solveig Fedje, Henning Fjeld, Lillian Hjortland, Irene Lian Holsen, Edith Johnsen, John Arne Langhelle, Sigurd Larsen, Randi Lien, Svein Arne, Terje Fredheim, Herman Jelstad, Eli Kristianssen, Anfin Mjåtveit, Marta Nesse, Olaf Netland, Gudny C. Rindedal, Vibecke Svendsen, Else Tveitnes og Sylvia Våge. Følgende har vært 25 år i forbundet: Bård Tore Alfstad, Birger Andreassen, Inger Marie Birkeland, Trine Furnes, Merethe Karina Gjertsen, Anne Hagebø, Solveig Haukeland, Astrid Helland, Marit Helen Holgersen, Mona Irene Klett, Elin Knutsen, Aslaug Lund, Arne B. Martinussen, Grethe Jeanette Mikaelsen, Ingrid Monstad, Stein Nepstad, Anna Karin Olsen, Aslaug B. Reistad, Trygve Thornqvist, Terje Vågenes, Jorunn Damm, Jan Gunnar de Lange, Asbjørn Ellingsen, Hilde Tolleshaug Hansen, Petter Midttun Jensen, Lisbeth Lemicka, Ingeborg Skurtveit, Mette Karina Søreide og Else Vatnelid. Til stede var også fylkesleder Haldis Revheim i Fagforbundet Hordaland. Ikke alle var til stede på jubileumsfesten, men de har fått tilsendt sine Tekst: Ole Steen nåler og diplomer. Fagforbundet avd. 267 Grimstad hedret medlemmer som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år og de som har vært i LO i 40 år på årsmøtet Tekst: Ingerlise Svendsen tidligere i vår. Lang og tro tjeneste Sissel Skorstad er leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Flatanger. Hun var forutseende og organiserte seg i ung alder. På foreningens årsmøte mottok hun nål og diplom for 40 års medlemskap i LO Tekst: Brit Gulli Rones 40-årsjubilanter 25-årsjubilanter Fagforbundet Vennesla hadde sitt årsmøte i januar, med over sytti medlemmer til stede. På årsmøtet gjør vi ekstra stas på våre jubilanter som har vært Jubileumsfest i Vennesla 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. Jubilantene som var til stede: Tove Marit Bårdsen, Else Marit Eikeland, Jan Hoel, Margot Betsy Thomassen, Reidun Lund, Kari Løkketangen, Ingrid Reber, Anne Marie Wehus, Tove Kittelsen, Turid Gunstveit, Sonja Pedersen, Wenche Skuterud, Marit Jeppestøl og Siw Getz Tekst: Randi Sofie Hagen Langevold. Fagbladet 5/2015 < 63 fag155fels62-63.indd 59 18.05.15 11.07 KRYSSORD Hermod © 499 12-2014 Armslag Borte Organi- Fugl Bildel Kapsel sasjon Invali- Bevegelse ditet Gud Hardfør Opera Adelsmann Artikkel Eiend. pron. Skjells Iderik -ord Språk Gjennom Rede Greie Opplyse Fortelle Mørk Innfall Legning Oppkvikker Månefase Erklær- Bestå ing Tomset Tidspunkt Om- svermet Foræring Pike navn Sot Donerte Part -ord Bøyle Rygg Saldo Skjells Tall Flir Tall Bearbeide Mester- skap Spetakkel Legems- del Stjele Ekspert Utover Okkupere Korn Tall fork. Vesen Måleenhet Nynorsk Instru- Forsik- pron. ment ring Mynt fork. Tegntyder Tirre Avsperr Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo skap POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? Tone Vinnere av kryssord nr. 2 OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten. ADRESSE Hyl Mester- -ing NAVN Lummer Innbrudd Kna Blåse Retning Irritert Nynorsk pron. Øve Bare Nytte K U T E K S K E L B I G N S T M R A V E K S I L S K I T T L V E O M S T Å I L E L A F A R G E L E G G E B U R E I S E R G E L E N D E R O O G M S S P Å O B O R O T E G G E I T S L F A A L M L D E I R S N V E G I F F E R E A R L T B U D E N O R T G Å E M K A K U L L E R T A I U R O B N M L D E L E V E R R E N M V O Y T R E T E E N O R K I L M S U M G E N E N D L I N G E Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Jenny Kvalheim 6415 Molde Inger M. Frøvik Sinnes 4443 Tjørhom Anne Ottesen 1475 Finstadjordet 64 < Fagbladet 5/2015 fag155fels64.indd 2 18.05.15 11.10 NYBERG ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 23 06 44 48 Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes [email protected] REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS Krig og kunst og sånn Vi husker alle Krigen. Det vil si; de fleste av oss var ikke født, så vi opplevde den ikke og husker ikke noe selv. Men vi leser om den og blir stadig minnet om den av folk som fortsatt husker. Sånn sett er vi alle en del av en felles hukommelse. Riktignok er det vanskelig å huske alt. Eller mer presist: Alle. Mange krigsseilere fikk for eksempel svært lite eller ingen oppmerksomhet og heder for innsatsen sin. Enda mindre husker vi Asbjørn Sunde og Osvald-gruppa, selv om de kanskje sto bak noen av de dristigste og viktigste aksjonene mot nazistene. Ingen andre grupper led heller så store tap. 35 ble enten skutt av tyskerne eller døde etter tortur. De var overbeviste kommunister, og i stedet for heder og ære for innsatsen, ble de møtt med fornektelse og forfølgelse. Men nå har de fått sin velfortjente oppreisning gjennom monumentet «Knus nazismen» utenfor Oslo sentralstasjon – en jernbaneslegge som knuser et hakekors mot norsk grunnfjell. Slagkraftig symbolikk som har fått det til å klikke for minst en redaktør, kunstkritikere og den høyreorienterte tenketanken Sivisvas, eller hva den nå heter. De kunne ikke blitt mer provosert om kunstsamleren Christian Ringnes hadde kledd seg naken og omfavnet statuen av en skrevende Kate Moss som han har skjenket Oslo, en vulgær sak som overlater svært lite til unge pubertetgutters våte fantasier. Hva de ønsker å oppnå – annet enn å sverte krigshelter som burde fått sin velfortjente heder for flere tiår siden, vites ikke. Vi husker alle krigen. Noen burde gå i seg selv og huske enkeltes krigsinnsats enda litt bedre. Per Flakstad Fagbladet 5/2015 < 65 fag155fels65.indd 65 18.05.15 11.10 Etter jobb Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK Den pensjonerte brannmannen Bjørn er på full utrykning i Oslo sentrum. Uten brannbil og sirener, men med sykkeltralla full av hamburgere. Burger-Bjørn Bjørn Thorsrud Alder: 60 år Familie: Gift, en voksen datter. Jobb: Pensjonert brannmann, jobber som mekaniker på Smestad brannstasjon. Hobby: Kjøper og lager varm mat som han deler ut til folk på gata i Oslo sentrum. Det store smilet er det første du legger merke til. – Jeg er egoist, til fordel for og ikke på bekostning av andre. Dette gjør jeg for min egen del. Det gir meg så mye når jeg ser hvor fornøyd de blir, sier Bjørn. Bjørn har delt ut mat til folk på gata i over 20 år. Han kan ikke peke på én enkelt hendelse som har gjort at han vil bruke egne penger på mat til folk som ikke kan huske sist de fikk et varmt måltid. Men en ting angrer han på. Da han drev småbruk på Kløfta, skulle Evangeliesenteret starte rehabiliteringssenter i nærheten. Ingen ville ha narkomane i nabolaget. Heller ikke Bjørn. Han hadde utsikt til senteret rett over jordet. Da naboene lagde underskriftskampanje mot de nye naboene, skrev han under. – Jeg har angra som en hund på at jeg gjorde det, sier Bjørn. Så da senteret var på plass, og jula kom, tok han like gjerne turen over jordet for å gi beboerne kalkun fra egen gård. Bjørn liker å dele. Han betaler skatt med glede, har vært aktiv i Brannkorpsforeningen i nesten 20 år og syns at alle som kan, bør stå litt lenger i jobb før de går av med pensjon. Bjørn jobbet som mekaniker i 26 år før han begynte som brannmann. Han besto den fysiske testen på 60-årsdagen, men etter at han gikk av med pensjon, har han holdt seg til å skru på brannbiler på brannstasjonen på Smestad. Og de søndagene han kan, står han i Brugata og deler ut varm mat. – Har du betalt for dette fra egen lomme? spør en fyr, mens han skryter av hvor god burgeren er. Det har Bjørn. – Er du frelst, eller? – Hadde du blitt mett av at jeg leste fra Bibelen for deg, repliserer Bjørn, smiler bredt og trekker en lapp opp fra lomma. Det er ikke bibelsitater, men tørre tall på papiret. – Femti år blir 18.250 dager. Hvis 18.250 personer stiller opp én gang i løpet av livet, har rusmisbrukerne varm mat hver dag. I Oslo bor det rundt 600.000 folk, leser han høyt fra lappen. For ham er det uforståelig at ikke flere vil være med og dele. Bjørn er stor og kraftig, men framstår mest som kosebamse med alle klemmene han får fra takknemlige mennesker. Men han kan brumme også. Særlig hvis noen kaller folka han bryr seg om for søppel. – Ikke alle klarer å bestå livets eksamen. Men de er ålreite folk likevel, sier han. 66 < Fagbladet 5/2015 fag155fels66.indd 62 18.05.15 11.11 Fagbladet 5/2015 < 63 fag155hels67.indd 63 15.05.15 09.54 B-Postabonnement Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. Foto: Werner Juvik Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet. Allsidig øyarbeider Den ene dagen vedlikeholder han båter, den neste bygger han ny brygge. Om vinteren feller han trær på øya. – Her har jeg gode arbeidskompiser og varierte dager, sier Alfons Solbakken (63), fagarbeider i Bymiljøetaten i Oslo, stasjonert på Hovedøya. Han er en av 6353 yrkesaktive håndverkere/fagarbeidere i Fagforbundet. 64 <Fagbladet 5/2015 fag155hels68.indd 64 15.05.15 09.55
© Copyright 2024