Et levende sentrum i en levende kommune” Kommunedelplan for
”Et levende sentrum i en levende kommune” Ill. foto Kommunedelplan for Spydeberg sentrum Samfunnsdelen 2011-2023 Vedtatt av kommunestyret sak nr. 02/11, 08.02.11 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Innledning: Kommunedelplan for Spydeberg sentrum, sentrumsplanen, er en langsiktig overordnet strategisk plan som skal samordne den fysiske, sosiale, kulturelle og estetiske utvikling av sentrum i kommunen for fremtiden. Hensikten er å skape forutsigbare rammer for fremtidig utvikling av Spydeberg sentrum. I kommuneplan for Spydeberg 2007-2020 er det vedtatt at det skal utarbeides en egen kommunedelplan med utgangspunkt i Spydeberg sentrum. Hovedformålet med kommunedelplanen er å sikre at sentrum utvikler seg i henhold til miljøvisjonen i kommuneplanen. Bærekraftig utvikling og målet om å fremstå som ”det gode sted” står sentralt. Spydeberg har hatt stor befolkningsvekst, og anses som et attraktivt område for bosetting og næringsetablering. Dette medfører etterspørsel etter utbyggingsområder og konkurranse mellom ulike arealformål. Ny E18 åpnes utenfor sentrumskjernen i november 2010. Hvilke konsekvenser dette får er i skrivende stund uvisst, men kommunen ønsker med denne planen å legge til rette for utvikling av et attraktivt og fortsatt levedyktig sentrum. Trafikksituasjonen vil endre seg, med hvordan er det ikke mulig å fastslå i detalj. Vi kan anta følgende: mindre gjennomgangstrafikk. enklere trafikkavvikling i Myrakrysset og i avkjørsler til dagens E18. mindre støy og luftforurensing, bedre miljø Dette vil sannsynligvis gi oss noen utfordringer i form av færre tilfeldige besøkende til forretninger i sentrum fordi sentrum er mindre synlig. Det må derfor jobbes bevisst for å opprettholde et levende sentrum. I slike omstillingsprosesser må det være fokus på en god næringspolitikk som sikrer næringsetableringer og dermed også arbeidsplasser. Sentrumsplanen vil sammen med kommuneplanen legge rammene for en fremtidig ønsket utvikling av sentrumsområdet i Spydeberg i et 40 års perspektiv. De langsiktige overordnede målene som planen angir er grunnlaget for konkrete tiltak som planlegges for perioden 2011 – 2022. Kommunedelplanen har i likhet med kommuneplanen et 12 års perspektiv, men utviklingslinjer opp mot et 40-årsperspektiv drøftes også. Planen i sin form er et overordnet styringsdokument, og mål og tiltak vil legges inn kommunens 4 årige økonomi og strategiplaner. Målene i planen viser det langsiktige perspektivet, mens strategiene viser de tiltakene som må iverksettes på kort og lang sikt for å nå målene. Planens mål og strategier er inndelt på samme måte som kommuneplanen med fokusområder. Sentrumsplanens fokusområder tar opp i seg aktuelle områder fra kommuneplanens fokusområder. På denne måten sikres et gjennomgående plansystem, og dette igjen danner et godt utgangspunkt for rullering av kommuneplanen. 2 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Sentrumsplanens samfunnsdel operer med to fokusområder: Levende sentrum Grønn kommune Gjennomføring og realisering av sentrumsplanens mål er avhengig av et aktivt og engasjert politisk miljø og god samhandling mellom de ulike nivåer i kommunen som organisasjon, samt et konstruktivt samarbeid med næringsliv og innbyggere i kommunen. I tillegg til fysisk utvikling vil samarbeidet om organisering av sentrumsaktiviteter for å fylle sentrum med liv være en viktig suksessfaktor for sentrums utvikling i fremtiden. Godt samarbeid mellom de ulike aktørene er derfor en forutsetning for å nå målene i Spydeberg kommunes sentrumsplan. Arbeidet med sentrumsplanen har pågått i 2009 og 2010, med planlagt vedtak rundt årsskiftet 2010-11. Prosjektledere for arbeidet har vært Ingeborg Langeland Degnes (arealdelen) og Grete Skjelbred (samfunnsdelen), mens Hildegun Grepperud har vært politisk saksordfører. KMPT behandlet planen på sitt møte i i september og fattet i sak 030/10 følgende vedtak: 1. Forslag til samfunnsdel i kommunedelplan sentrum for Spydeberg kommune legges ut til offentlig ettersyn og høring i perioden 9. september til 25. oktober. Etter høringsfristens utløp er uttalselsene gjennomgått og behandlet administrativt før planen fremmes til politisk behandling i desember 2010. Sentrumsplanarbeidet er delt i flere faser som behandles politisk hver for seg. 1. Planprogram 2. Samfunnsdelen til sentrumsplanen 3. Arealdelen til sentrumsplanen 4. Gjennomføring Spydeberg jernbanestasjon er utgangspunkt for etablering av Stasjonsbyen i 1882 (foto: Ingeborg L. Degnes) 3 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Innholdsfortegnelse: Innledning: ................................................................................................................................. 2 Litt om Spydeberg:..................................................................................................................... 5 Befolkningsfremskrivninger: ..................................................................................................... 6 Noen ordforklaringer:................................................................................................................. 7 Sentrumsavgrensing ................................................................................................................... 8 Fremdrift i planperioden............................................................................................................. 9 Visjon og overordnede mål ...................................................................................................... 12 Sentrumsplanens overordnede mål/prinsipper for 2010-2022: ................................................ 13 FOKUSOMRÅDE 1 ”LEVENDE SENTRUM” ..................................................................... 15 Utvikle et levende sentrum:.................................................................................................. 16 Tilrettelegge for attraktive boligområder ............................................................................. 16 FOKUSOMRÅDE 2 ”GRØNN KOMMUNE”........................................................................ 18 Bevare og utvikle kommunens grønne områder .................................................................. 18 Sikre innbyggerne god tilgang til de grønne områdene ....................................................... 19 Redusere forurensning.......................................................................................................... 19 Ta i bruk miljøvennlig energi............................................................................................... 19 4 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Litt om Spydeberg: Spydeberg er en kommune som ligger ca. 50 km sørøst for Oslo i Indre Østfold. Kommunen ligger langs Glommas vestre bredd. På et areal på 142 km2 bor det i 2010 ca 5200 innbyggere, hvorav ca 3500 bor i sentrum. Stasjonsbyen, som er kommunens sentrum, ligger midt i kommunen og ble i sin tid grunnlagt i forbindelse med bygging av jernbanen i 1882. Spydeberg er en landbrukskommune, men har også en rekke håndverks-, service- og industribedrifter. Blant annet er kommunen kjent utover landegrensene for sin kompetanse innen treforedling. Treindustrien har spilt en viktig rolle for kommunens utvikling og omdømme. Kommunens beliggenhet er meget gunstig i forhold til Osloregionen med tanke på spennende jobbmuligheter og framtidig næringsutvikling. Dette gjør kommunen attraktiv for bosetting, og forventet årlig økning i innbyggertallet er 1,5 % i gjennomsnitt Kommunen har flere fine rekreasjonsområder som Lyseren, Mørk golfbane i tillegg til store skogområder med idylliske fiskevann. Skogen dekker ca 62 % av kommunens areal, og nettverket av grusveier har i årenes løp gitt gode treningsmuligheter for de som har hatt behov for å trene på å kjøre raskt med bil. Motorsportmiljøet har på denne måten hatt gode vilkår her i kommunen, og i kraft av gode internasjonale prestasjoner har sjåfører innen flere ulike motorsportskategorier vært med på å sette Spydeberg på kartet. ”Gudvang” ble bygget i 1912 og representerer en byggeskikk som er tidstypisk for denne perioden. (Foto: Birger Dahl) 5 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Befolkningsfremskrivninger: Framskrevet folkemengde, etter statistikkvariabel, tid, alder og region 0-5 år Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) 6-15 år 2010 2015 2020 2025 2030 2010 2015 2020 2025 2030 2010 2015 2020 2025 2030 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 388 397 377 371 378 388 408 418 435 456 388 428 461 491 514 689 731 779 768 744 689 734 790 821 846 689 742 817 891 951 67 år og 16-66 år eldre 3437 653 3502 826 3596 942 3704 1060 3807 1161 3437 653 3518 830 3641 954 3784 1084 3939 1215 3437 653 3542 833 3706 964 3902 1119 4117 1267 8000 7000 1267 1215 1119 1084 1161 964 954 9421060 833 830 5000 653826 653 653 6000 67 år og eldre 16-66 år 4000 6-15 år 0-5 år 3000 2000 1000 2030 2025 2020 2015 2010 2030 2025 2020 2015 2010 2030 2025 2020 2015 2010 0 Lav nasjonal Middels nasjonal Høy nasjonal vekst (Alternativ vekst (Alternativ vekst (Alternativ LLML) MMMM) HHMH) Tallene viser en ganske stabil kurve for barn og unge, mens det i aldersgruppen fra 16 år og oppover vil bli en ganske stor økning. Skoler og barnehager vil ha kapasitet til å dekke forventet vekst frem til 2030, mens det må planlegges for eldrebølgen som er forventet å slå inn etter 2015. 6 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Noen ordforklaringer: Transformasjon er gjenbruk og omforming av eksisterende områder. Ved transformasjon (omforming) vil det skje en vesentlig endring i eksisterende strukturer og funksjoner. Ofte brukes begrepet transformasjon når eldre næringsområder fornyes med ny næringsvirksomhet eller boligbygging. Fortetting: Fortettingsbegrepet kan brukes om all byggevirksomhet innenfor dagens utbygde områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Hensikten med fortetting av byområder er å forhindre byspredning og høyt arealforbruk og å oppnå en mer miljøvennlig bebyggelse. Energiforbruket i bygg og til transport er mindre i områder med høy tetthet enn i områder med lav tetthet. (regjeringen.no) God byggeskikk Nye bygninger vurderes først til bli god byggeskikk når de passer til stedet der de står. Dette vil si tilpassing til klima, natur og eksisterende bygningsmiljø. God byggeskikk betyr at det er god utnytting av energi, materialer, transport og økonomiske ressurser. Bioenergi er energi basert på fornybart biologisk materiale, i Norge først og fremst skog. Det kan regnes som en akseptabel energikilde så lenge tilveksten totalt i Norge er større enn avgangen. For å unngå lokal forurensning er det viktig å bruke ovner som gir god forbrenning. Matebuss er en buss som brukes til å frakte passasjerer til og fra jernbane- eller Tbanestasjoner - av og til også til bussholdeplasser, særlig i forbindelse med ekspressbusser. Matebusser brukes særlig ved stasjoner og holdeplasser utenfor de større byene, og i utkanten av dem. (Wikipedia) Tilbringertjeneste- Bestillingstransport er kollektivtransport hvor kunden melder inn til et bestillingspunkt at man ønsker å benytte seg av et kollektivtilbud. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (Miljøverndepartementet) Bærekraftig utvikling er definert som en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov (Wikipedia) 7 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Sentrumsavgrensing Hva skal finnes innenfor avgrensingen? Et attraktivt sentrum er et sentrumsområde som innbyggerne trives i! Det er trygt for fotgjengere og syklister, har god trafikkavvikling og parkeringsplasser som er lette å finne men som ikke preger sentrumsbildet. Det bør inneholde møteplasser, lekeområder og grøntarealer i tillegg til de tilbud man ellers forventer å finne i et tettstedssenter. Det bør være et mangfold av tilbud og aktiviteter i sentrum. Alle formål som genererer positiv aktivitet bør lokaliseres til kjernen; boliger (leiligheter), mindre parker og lekeområder/møteplasser, kollektivtilbud, forretninger /kjøpesenter med mange besøkende pr m², private og offentlige kontorer, offentlige tilbud som, barnehage, dagsenter og helsestasjon, bibliotek, kommunehus og kulturtilbud. Utenfor sentrumskjernen lokaliseres boliger, kontorer, forretninger som krever store arealer, næringsarealer med lite publikumsbesøk og ellers aktiviteter som ikke er viktig for ønsket aktivitet i sentrumskjernen. Hvor stor sentrumskjernen? Sentrum er lett å bruke dersom de ulike tilbudene ikke er spredt utover et stort område. Ideelt sett bør det derfor legges opp til et kompakt sentrum der man finner alle tilbud innen 5 minutters gangavstand (drøye 400 meter) Kartutsnittet viser at det er ca 400 meter fra Spydeberg torv til krysset mellom Stasjonsgata og Nordmyrveien. På hvilken måte skal vi avgrense sentrum? En tydelig struktur innebærer at sentrum må ha en klar avgrensing. Sentrum kan avgrenses på flere måter. En ideell måte å avgrense sentrum på kan være ved hjelp av en ringvei. Da har man mulighet til å avlaste indre deler for trafikk, og opparbeide et bilfritt sentrumsmiljø som likevel er lett å komme til via stikkveier fra ringveien og parkeringsplasser i tilknytning til disse. Utsnittet viser hvordan Spydeberg sentrum kunne avgrenses av veier. I Spydeberg er sentrum vokst frem langs begge sider av Stasjonsgata. Selve gateløpet er det sentrale byrommet. Ut fra dette vil det være unaturlig å legge grensen for sentrumsområdet i Stasjonsgata. Naturlig avgrensing av sentrumskjernen i Spydeberg er Hyllibekken og lavdraget fra Stadionområdet ned til Myra. Disse lavdragene har vært begrensende på sentrumsbebyggelsen på grunn av dårlige grunnforhold. Trafikkbarrierer som jernbanen og E18 er elementer som klart avgrenser et kjerneområde i nord og sør. I mange tettsteder og mindre byer strever man med å samle handelssentrum på grunn av at slike trafikkårer deler sentrumsområdene. 8 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Resultatet kan være at etableringer som er i mindretall på en side av for eksempel jernbanen ikke har tilstrekkelig kundegrunnlag fordi sporet med overgang er en barriere. Ved å velge å konsentrere handelssentrum innenfor jernbane og vei slipper vi denne fremtidige utfordringen. Vi vil med dette grepet ha en utfordring i forhold til trafikkavvikling, da hovedferdselsåren er sentrums midtakse. Det kan ut fra dette være aktuelt å ta i bruk omkringliggende veisystem som en avlastningsvei. Prinsipper for avgrensing: 5 minutters gangavstand mellom handelsområdene. Typiske sentrumsfunksjoner skal lokaliseres innenfor kjernen. Konkurrerende formål skal ikke etableres utenfor sentrumskjernen. Stasjonsgata skal være hovedaksen. Kjernen skal avgrenses av Hyllibekken, Jernbanen, Stadionområdet/ Rollsvei og nedgradert E18. Detaljert avgrensing mot Stadion og Hyllibekken avklares i arealdelen. Det skal vurderes om det er mulig å etablere en avlastingsvei for Stasjonsgata. Fremdrift i planperioden. Sentrumsutvikling er en langsiktig prosess med mange involverte parter. Det langsiktige målet for Spydeberg sentrum er å utvikle levende og velfungerende sentrum. Det kortsiktige målet er at det i fellesskap inngås forpliktende samarbeid mellom kommune, grunneiere, næringsliv og offentlige institusjoner om utvikling av Spydeberg sentrum. Kommunens rolle er å skape forutsigbarhet for utbyggere ved å legge forholdene til rette i form av regulering og håndheving av gjeldene lover og regler, mens bygging og utvikling i stor grad foretas av private. Første fase av planarbeidet, er plan for sentrumskjernen og for de omkringliggende bolig og landbruksområdene innenfor sentrumssonen. Andre fase er arealene i retning Knapstad, det er i denne retning tettstedet skal utvikle seg. Her ligger nye utbyggingsområder, og viktige transformasjonsområder i næringsområdet. Løvestad 9 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Den røde stiplede linjen viser den foreslåtte grensen for sentrumskjernen i Spydeberg sentrum. . 10 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Sentrumssonen Sentrumssonen i Spydeberg er definert i kommuneplanen. Den er avgrenset av jernbanen i nord, Glomma i øst, ny E18 i sør, Bjabergveien i sørvest og Hobøl kommunegrense i vest. Grensen er tegnet med blå linje. 11 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Visjon og overordnede mål En visjon kan defineres som ide for fremtiden. Vår visjon beskriver kommunens ambisjon og sier noe om hva Spydeberg kommune skal være i fremtiden, og hvem den skal være for. Historisk sett har mange visjoner blitt realisert, selv om de i utgangspunktet har blitt oppfattet som urealistiske. Vår kommunes miljøvisjon er en ledestjerne som vi skal strekke oss etter, og som gir retning for valg og prioriteringer som gjøres politisk og administrativt for Spydeberg kommune. Miljøvisjonen forplikter oss til å legge grunnlaget for en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av Spydeberg sentrum. Blant annet bør kommunens miljøprofil synliggjøres ved effektiv arealutnyttelse og god byggeskikk. Dette vil forhåpentligvis gi konkrete resultater i forhold til miljøforbedrende tiltak for fremtiden i tillegg til å bidra til god livskvalitet for kommunens innbyggere. I vår visjon ligger også forpliktelsen i å legge forholdene til rette for det gode liv for innbyggerne i kommunen, noe som blant annet innebærer at det tilrettelegges for utvikling av ulike aktiviteter og gode møteplasser i sentrum. Skatern’e ønsker seg ny skateboardbane i Spydeberg 12 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Sentrumsplanens overordnede mål/prinsipper for 20102022: 1. Arealøkonomisering vil løses ved å fortette innenfor sentrumssonen i Spydeberg, særlig høy fortetting vil skje i sentrumskjernen. 2. Fortetting vil gjøres ved å ta vare på de kvalitetene vi har som gir sentrum identitet, samtidig som det vil legges opp til at ny bebyggelse i sentrum bør kunne være opp mot 4-5 etasjer. Bebyggelsen utformes slik at den bidrar med nye kvaliteter, men samtidig understreker sentrums særpreg. 3. Mot Stasjonsgata må det, i nye bygninger, legges til rette for forretninger /tjenesteyting i første etasje, og leiligheter i etasjene over. 4. Stasjonsgata trenger forretninger, servicetilbud, ulike typer møteplasser og parker. Når nye virksomheter skal etableres bør det alltid vurderes om det er hensiktsmessig og mulig å legge disse innenfor sentrumskjernen. 5. Beregninger som viser hvor mange boenheter som teoretisk kan integreres i de boligområdene vi allerede har, vil legges frem i løpet av planperioden. Resultatet vil legges til grunn ved vurderingen av behovet er for helt nye utbyggingsområder. 6. Nye boligutbyggingsområder i en 40-års periode anbefales lagt vest og sørvest for sentrum. 7. Det vil stimuleres til mindre bilbruk og mer fysisk aktivitet ved å legge vekt på gode gang- og/eller sykkelveier mellom boligområdene, til servicetilbud som for eksempel barnehager og skoler, inn mot sentrumskjernen og ut i turområdene. 8. Sentrum trenger et velfungerende trafikksystem og gode parkeringsløsninger. Trafikken vil fortsatt ledes gjennom sentrum. Ombygging av Myrakrysset vil vurderes. Det vil også vurderes løsninger som leder mer trafikk ut av boligområdene og direkte ut på nedgradert E18. 9. Knapstad i Hobøl og Spydeberg sentrum opprettholdes som to atskilte sentrumsomområder Tettstedene bør knyttes sammen med gang- og sykkelveier, grøntstruktur og kanskje møteplasser. Møteplassene kan for eksempel være idrettsanlegg og lignende. 10. Vi vil legge opp til en gradvis overgang mellom rene næringsområder i midten (Myrer skog og Hollebøltangen) og kombinasjonsformål med næring og bolig i ytterkantene nærmere tettstedene. 11. Overgangssoner mellom bebyggelse og landskapet rundt, og R128 (gammel E18) skal fremstå som en flott adkomstvei mellom tettstedene ved at kvaliteter blir fremhevet, og 13 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen skjemmende elementer blir tonet ned. Estetikk i næringsområdene er et satsningsområde. 12. Fremtidig bruk av områdene langs ny E-18 i tilknytning til Smålenene bru vil vurderes i planperioden. 13. Oppfylle krav om universell tilrettelegging i alle offentlige bygg, jmfr diskrimineringsog tilgjengelighetsloven av 1.1.2009 Områder i tilknytning til foreslått sentrumskjerne: 1. Arealet hvor Nordisk dekkimport har sin virksomhet, nord for jernbanen, pekes ut som et viktig transformasjonsområde 2. Allerede utbygde området sør for Myrakrysset (trekanten avgrenset av Hyllibekken og rv. 122) bør kunne få en særlig høy fortetting. Gode møteplasser er en forutsetning for et levende sentrum 14 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen FOKUSOMRÅDE 1 ”LEVENDE SENTRUM” Overordnede mål: Utvikle et levende sentrum Tilrettelegge for attraktive boligområder Miljøkommunen Spydeberg er en strukturmessig rasjonell kommune med ett sentrum. Fremtidig utvikling av kommunen skal bygge videre på denne strukturen, og Spydeberg skal fremstå med et levende sentrum. For å nå dette målet er det viktig å styrke sentrumsfunksjonene gjennom å utvikle handels- og servicefunksjonene og boligområdene, etablere nye arbeidsplasser og å sikre grønne ”lunger” og gode møteplasser i sentrum. Boligmassen må være variert slik at vi får et velfungerende boligmarked og en befolkningssammensetning som sikrer en dynamisk samfunnsutvikling. Stasjonsgata kan kanskje bli mer velfungerende og mer levende. (foto: Alf Johansen) 15 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Utvikle et levende sentrum: Et attraktivt og velfungerende sentrum vil ha stor betydning for fremtidig bosetting, næringsliv og utvikling i hele kommunen. Erfaring viser at mange ønsker seg sentral lokalisering i et levende sentrum. Det vil derfor jobbes med å opprettholde nåværende sentrum og unngå en utvikling som tømmer sentrum for aktivitet. I sentrumsplanen vil vi jobbe for dette ved å: Videreutvikle Stasjonsgata som sentrum med lokale servicefunksjoner Vurdere en samlet hensiktsmessig plassering av offentlig funksjonersom sikrer tilfredsstillende tilbud på tvers av kommunegrenser Vurdere et utvidet kollektivtilbud internt i kommunen Etablere sammenheng mellom servicetyngdepunktene i sentrum. Utvikle sentrum ved å legge vekt på historisk identitet og særpreg ved Stasjonsgata i kombinasjon med moderne formgivning og estetikk Skape gode møteplasser til ulike formål Ha fokus på bibliotek som møteplass for alle Fortette med høy kvalitet slik at sentrumssonen og Stasjonsgata oppleves som et levende sentrum og fungerer som en magnet som lokker til seg nye innbyggere, handel og næringsvirksomhet. Fortette Stasjonsgata ved å legge opp til en høyere grad av utnytting ved å tillate høyder på inntil 5 etasjer på hus som ikke har fasade ut mot Stasjonsgata. Etablere forbindelseslinjer mellom Stasjonsgata og sentralidrettsanlegget Utarbeide egne utviklingsprosjekter for området Myra og Stasjonsområdet. Tilrettelegge for attraktive boligområder Gode boligområder må være utformet på en måte som gjør at flest mulig har gangavstand til offentlige og private tjenester, og et godt kollektivtilbud. Ved planlegging av boligfeltene må det stilles krav til tilgjengelighet og kvalitet på uteoppholdsarealer, møteplasser og lekearealer. I sentrumsplanen vil vi jobbe for dette ved å: Sikre sentrumsnære utbyggingsområder for fremtiden. Vektlegge god byggeskikk for å sikre attraktive boligfelt Legge til rette for at utbyggingstakten innenfor sentrumssonen økes ved fortetting og transformasjon. Sørge for en differensiert boligbygging innenfor eksisterende boligområder som sikrer at variert befolkningssammensetning 16 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009, er både offentlig og privat virksomhet pålagt å ha universell utforming av virksomhetens "alminnelige funksjon". Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder. I Spydeberg vil prinsippet om universell utforming ligge til grunn for all fremtidig planlegging og utvikling Levende sentrum Spydeberg kommunes struktur oppleves rasjonell og funksjonell, og det planlegges ut fra å opprettholde denne strukturen også i fremtiden. Stasjonsgata vil opprettholdes som handels- og servicesentrum, mens annen næring legges utenfor sentrumskjernen. For å videreutvikle sentrum og dets funksjoner vil følgende hovedgrep legges til grunn i videre planlegging: 1. Fortette og styrke sentrum. 2. Legge til rette for samlokalisering av offentlige tjenestetilbud, handel, arbeidsplasser, boliger og kultur I mange husstander bor det familiemedlemmer som ikke disponerer bil. Tilgang på et godt kollektivtilbud oppleves derfor som viktig for livskvaliteten. Kollektivtilbudet i Spydeberg i retning nord sør er begrenset. Etablering av tilbringertjeneste eller matebuss vil kunne bidra til økt livskvalitet i tillegg til at det sannsynligvis vil føre til redusert personbilbruk. Spydeberg kommune planlegger for en årlig befolkningsvekst på 1,5 % fram til 2022. For å sikre attraktive boområder for kommunens innbyggere vil det legges vekt på å utvikle funksjonelle og gode boområder. Et godt boligområde bør ha ulike boliger tilpasset ulike alders- og befolkningsgrupper. Kravet om effektiv arealutnyttelse gjør at vi vil satse på nyutvikling av konsentrerte boligformer som kan ivareta mange av eneboligens fordeler. Når vi vet at 40 prosent av alle husholdningene i Norge i dag består av en person, vil det etter all sannsynlighet være behov for å sentrumsnære leiligheter som passer for enkeltmannshusholdninger i ulike aldersgrupper. Undersøkelser viser at høy tetthet ikke er uforenelig med god livskvalitet. Men jo tettere man bygger, desto større er kravene til god utforming av boligområdene. Har man lite plass på egen eiendom, er det viktig at felles utearealer er attraktive. Folk har ulike preferanser, og for noen vil det å bo tett oppleves som negativt. Mange vil imidlertid som følge av bedre utnyttelse av arealene heller oppleve at det å bo tettere bidrar til bedre livskvalitet. .. Barnas behov må også ivaretas ved planlegging. Det skal legges til rette for spennende, trygge og varierte leke- og oppholdsarealer. Lekeplasser, balløkker og 100-meterskoger er viktige. 17 FOKUSOMRÅDE 2 ”GRØNN KOMMUNE” Overordnede mål Bevare og utvikle kommunens grønne områder Sikre innbyggerne god tilgang til de grønne områdene Redusere forurensning Ta i bruk miljøvennlig energi Stasjonsparken kan bli en attraktiv grønn lunge i sentrum. (foto: Ingeborg L. Degnes) Bevare og utvikle kommunens grønne områder For Miljøkommunen Spydeberg er det viktig å bevare ”det grønne preget”. Med grønt preg mener vi bevaring av kommunens kulturlandskap, skogsområder, vann og vassdrag. For å skape et godt livsmiljø er det viktig å ta vare på og utvikle de grønne områdene i sentrum til å bli gode møteplasser og sosiale arenaer. I sentrumsplanen vil vi jobbe for dette ved å: Videreutvikle Spydebergs grøntstruktur og bevisst bruke dette som virkemiddel i utvikling av sentrum. Ruste opp og lyssette Stasjonsparken Gjenopprette sentrumsområdets forbindelse/kontakt med Hyllibekken og utvikle stien til å bli en fin sentrumsrunde Utvikle Hylliparken (Folkehelseparken) til å bli en levende grønn lunge i sentrum med mulighet for flere ulike aktiviteter Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen Sikre innbyggerne god tilgang til de grønne områdene God tilgjengelighet til friområder er en viktig forutsetning for å sikre aktiv bruk. I sentrumsplanen legges det opp til å sikre innbyggerne god og miljøvennlig tilgang til kommunens friområder og friluftsområder. De grønne arealene må fremstå som tilgjengelige med tydelig merking. I sentrumsplanen vil vi jobbe for dette ved å: Etablere et sammenhengende gang/sykkelveinett med tydelig merking Etablere, parker, torg og gode møteplasser Utvikle et sammenhengende stinettverk fra Spydeberg sentrum til Knapstad med hensiktsmessige adkomstmuligheter også fra Hylli og Løvestd Bevare sentrumsnære turområder som Griniskogen, Hylliåsen, Grååsen og Vollene slik at muligheten for turaktivitet i nærmiljøet opprettholdes Redusere forurensning Det meste av utbyggingen legges i denne planperioden til sentrumsnære områder. Dette for å oppfylle nasjonale føringer om effektiv arealutnyttelse i tillegg til å bevare kommunens landbruksjord, kulturlandskap og friluftsområder. Ved å bygge tettere legges forholdene til rette for redusert bilbruk og miljøvennlige transportløsninger. På sikt er dette også et godt utgangspunkt for felles energiløsninger i forhold til boliger I sentrumsplanen vil vi jobbe for dette ved å: Lage tydelige skiller på arealer for bil- og gangtrafikk Lede tungtrafikk utenfor Spydeberg sentrum i størst mulig grad I større grad legge til rette for bruk av sykkel Legge til rette for at flest mulige reiser i Spydeberg kan skje til fots eller på sykkel Øke arealutnyttelse i sentrum gjennom fortetting og transformasjon av bebygde områder Gjennomgå lokale gjennomfartsårer og stikkveier med tanke på å i verksette forbedring av sentrumsveinettverket Sette av egnede parkeringsarealer for privatbiler og tungtransport Utrede ordning med sykkelutleie og flere oppstillingsplasser for sykler Ta i bruk miljøvennlig energi Miljøkommunen har som mål å utvikle seg i tråd meg miljøvisjonens intensjon om å sikre en bærekraftig utvikling i fremtiden. Disse målene vil vi nå ved å: I sentrumsplanen vil vi jobbe for dette ved å: Ta i bruk miljøvennlig fornybar energi som sikrer bærekraftig utvikling, og reduksjon av utslipp Kreve god byggeskikk i den fortstand at det er god utnytting av energi, materialer, transport og økonomiske ressurser i forbindelse med etablering av nybygg og nye boligområder. 19 Kommunedelplan for Spydeberg sentrum - samfunnsdelen kommunen legges i tilknytning til sentrum. Gang og sykkelveier vil være en del av planleggingen ved etablering av nye boligfelt. Visjonen Miljøkommunen Spydeberg innbærer blant annet at Spydeberg sentrum skal fremstå som et attraktivt sted for innbyggere hvor opplevelsen av livskvalitet er god. Dette dreier seg både om fysisk tilrettelegging og tilbud og aktiviteter i sentrum. Kultur, idrett og friluftsaktiviteter er for mange med på å øke livskvaliteten. Da kultur er av avgjørende betydning for vår identitet, må lokalsamfunnet by på gode opplevelsesmuligheter og bomiljøene må preges av et godt aktivitets- og fritidstilbud. Ved å legge forholdene til rette for uorganisert aktiviteter som skateboardbane, sandvolleyballbane o. l. vil man imøtekomme ungdommens ønske om attraktive sentrumsnære aktivitetsarenaer. Oppgradering av Nesparken, Hyllibekkstien og Stasjonsparken vil føre til at vi får funksjonelle grøntområder i sentrum som vil kunne bli gode møteplasser for folk på tvers av generasjoner. Fortetting av byer og tettsteder er en del av den nasjonale boligpolitikken. Samtidig med at tettsteder fortettes, øker beboernes behov for grønne og vakre steder for rekreasjon og sosialt samvær. Det er derfor viktig at man etablerer attraktive uteoppholdsarealer med mye grønt. Det er ikke antall kvadratmeter grøntareal det kommer an på, men det er tilgjengeligheten og utformingen av arealene som er viktig. Bevisstheten om, nødvendigheten av og behovet for vakre grønne rom for rekreasjon, estetisk nytelse og annen nytte øker parallelt med at arealene for disse aktiviteter minsker. Bærekraftig utvikling skal ligge til grunn for all planlegging i Spydeberg. Det er et mål å kunne ta i bruk miljøvennlig fornybar energi for å redusere utslipp og for å redusere kostnader. På samme måte ønsker vi at prinsippet om god byggeskikk overholdes. Dette betyr at nye byggeprosjekter vurderes ut fra en helhet der estetikk, omgivelser, beliggenhet og energiløsninger skal hensyntas før bygging godkjennes. Visjonen Miljøkommunen Spydeberg handler om miljøsatsning i en videre forstand enn hva det tradisjonelle miljøbegrepet innebærer. Forpliktelsen ved å være Miljøkommune omfatter, foruten å planlegge for en bærekraftig fremtidig utvikling, å legge forholdene til rette for at innbyggerne opplever et godt livsmiljø og god livskvalitet. Det må også legges til rette for redusert bilbruk, god tilgjengelighet til friluftsområder og tilgjengelighet til publikumstjenester. Dette skal sikres ved at utbyggingsområdene i 20 Forslag til sentrumsplan for Spydeberg kommune 2010 – samfunnsdelen TEBO senteret er inngangsporten til Spydeberg sentrum. Området planlegges utviklet i planperioden. Nedre del av Stasjonsgata en flott høstdag. Bussholdeplassen til høyre vil vurderes i planperioden. 21
© Copyright 2024