Små øyeblikk … - Netpublicator

Nasjonalpark
magasinet
Årgang 5 - 2015
Små øyeblikk …
LOKAL MAT
side 32-33
FRILUFTSLIVETS ÅR
side 19
BÆREKRAFTIG REISEMÅL
side 26-27
Selelcted articles
are summarised
in English inside
the magazine
Hol nasjonalparkkommune
og Geilo nasjonalparklandsby
oss, uten å forbruke. Dette må henge sammen
med sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Det høres kjedelig ut, men nettopp dette er
avgjørende viktig for at vi skal lykkes i framtiden.
Derfor samarbeider Visit Geilo og Hol kommune for å utvikle Geilo til et «Bærekraftig
reisemål.» Dette er en prosess som vil gå over
lang tid, der vi skal samle alle prosjekter og all
kunnskap vi har for å se de store linjene.
Nasjonalparkmagasinet skal være en kilde til
inspirasjon og informasjon. Enten du er fastboende eller gjest håper jeg vi vekker nysgjerrigheten din for alt denne vakre kommunen har
å tilby.
Du er så heldig at du igjen kan sitte og lese
Nasjonalparkmagasinet til Hol nasjonalparkkommune og Geilo Nasjonalparklandsby. Statuser vi er umåtelig stolte av. Statusene gir oss
mulighet til å se sammenhenger mellom vern
og bruk av naturområder, sentrumsutvikling
og reiseliv. Samlet skal dette gjøre oss til et
«Bærekraftig reisemål».
I Hol har vi etter hvert blitt flinke til å se de
store sammenhengene. Vi har samlet tråder for
å trekke de store, langsiktige linjene som bostedskommune og reisemål. «Alt henger sammen med alt» er et kjent sitat fra Gro Harlem
Brundtland. Slik er det også i videreutviklingen
av Hol kommune.
Vi har et ansvar for å bevare det unike i natur,
kultur og miljø. Vi skal bruke områdene rundt
Welcome to Hol
national park municipality and
the national park village Geilo!
Again, you can read the national park magazine due to our unique status as a National
Park village and municipality. These statuses
help us see the link between protection and
facilitation of nature and tourism. Our former
Prime Minister, Gro Harlem Brundtland, once
said “all is indeed linked to everything else”,
and this is also how we want to develop our
municipality.
We are collaborating with Visit Geilo to certify Geilo as a “sustainable destination”. We
have to preserve all that is unique in our nature, culture and environment, and use it without deteriorating it.
The national park magazine is a source of
inspiration and information. Whether your
are a resident or a guest I hope we manage to
arouse your curiosity for everything that this
beautiful place has to offer.
Tony Kjøl
Mayor of the Municipality of Hol
Tony Kjøl
Ordfører Hol kommune
Fornybar
energi
produsert
iegne
kraftverk
foten av
ved
Velkommen til
Hallingskarvet
Nasjonalpark
Små øyeblikk…
Vi er forgjengelige, ørsmå øyeblikk i evigheten, og det vil komme
mange etter oss; Bør ikke de også
kunne få oppleve frisk luft og rent
vann, slik som vi kan i dag? Når vi
i Hol nå har tatt fatt på
prosessen for å bli et
«bærekraftig reisemål»
legger det noen føringer
for hvordan vi skal bruke naturressursene våre. Alt vi gjør i dag
vil prege mulighetene for de som
kommer etter oss.
Hol nasjonalparkkommune og
Geilo nasjonalparklandsby har fått
sin status på grunn av et stykke natur som er så unikt at det skal tas
vare på for all fremtid. Det betyr
ikke at naturen ikke skal brukes!
Jeg tror at kjærlighet til naturen –
og dermed også vilje til å ta vare på
den, oppstår gjennom kunnskap
og kjennskap, og den
beste måten å lære er
å oppleve. Jeg håper
denne femte utgaven
av nasjonalparkmagasinet kan gi
deg flere gode grunner til å komme
deg ut og oppleve den eventyrlige
naturen vi har rundt oss.
God lesning og god tur!
…varer evig
NASJONALPARKMAGASINET
er gitt ut av Hol kommune
med finansiell støtte fra Hallingskarvet nasjonalparkstyre,
Visit Geilo og bidragsytere fra
næringslivet i Hol kommune.
2
Nasjonalpark
magasinet
Årgang 5 - 2015
Små øyeblikk …
LOKAL MAT
side 32-33
FRILUFTSLIVETS ÅR
side 19
BÆREKRAFTIG REISEMÅL
side 26-27
Selelcted articles
are summarised
in English inside
the magazine
Ansvarlig redaktør: Line Ramsvik
[email protected]
Opplag: 22 000 stk.
Fram- og baksidefoto:
Knut Vestrum
Design/layout: Hallingdølen AS
Trykk: Amedia Trykk
Grafiske elementer fra: freeepik.com
Line Ramsvik
Redaktør
Tekst/innhold: Geilo idrettslag, Geilo jegerog fiskerforening, Røde Kors, Hol turlag,
Bygdagnist AS, Stiftelsen Tvergastein, Håvard
Holeplass, Bjørn Furuseth, Tove Medhus, Petter Braaten, Elfrid Tufte Bere, Tony Kjøl, Randi
Sjaastad, Maria Moe Grevsgård, Jon Øen.
Gode
old
forh
er seg
lønn
Send SPOTON til 2077
og bestill ny strømavtale i dag.
Vi er en av Norges rimeligste.
www.ustekveikja.no
Tusen takk til alle bidragsytere!
3
Forbrukernes
makt
Miljøfyrtårn er Norges mest brukte
sertifikat for virksomheter som vil
dokumentere sin miljøinnsats og
vise samfunnsansvar. Å være miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid
med miljøtiltak i hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og et godt arbeidsmiljø.
Som forbruker kan du påvirke og
bidra til en bærekraftig utvikling.
Om du er bevisst på hva du handler
og hvor du gjør innkjøp kan du faktisk gjøre en forskjell. Mer enn 4500
virksomheter over hele landet er sertifiserte miljøfyrtårn. Dette er alt fra
dagligvarebutikker og byggevare, til
håndverkere, hoteller og barnehager.
Se etter miljøfyrtårnmerket!
Bærekraft
Hvorfor bør din bedrift
også bli miljøfyrtårn?
Et loslitt begrep, og hva betyr det, igjen?
• Reduserte renovasjonskostnader
• Lavere strømforbruk
• Lavere forsikringspremie
• Sparte transportkostnader
• Bedre arbeidsmiljø
• Friskere ansatte
• Teambygging og firmatilhørighet
blant medarbeidere
• Bedre samvittighet
• Bedre miljø
TEKST: LINE RAMSVIK. FOTO: TOM GULDBRANDSEN
www.miljofyrtarn.no
(Kilder: loop.no og sortere.no)
VISSTE DU AT...
Begrepet bærekraft har sitt utspring
fra bæreevne, som er viktig i økologien. Bæreevnen for en art er nådd
når ressursene i området ikke lenger kan dekke behovene for flere,
nye individer i gruppen. Begrepet
bærekraftig utvikling ble første
gang brukt i Brundtlandrapporten
«Vår felles framtid» i 1987, som:
Det virker i grunnen greit, men
for å skjønne hva det innebærer
kan definisjonen fra FNs fattigdomskonferanse i 1995 være til
hjelp:
En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å
redusere mulighetene for kommende
generasjoner til å dekke sine behov.
Bærekraftig utvikling berører
altså alle sidene i samfunnet vårt,
og økonomi, sosiale forhold og
miljø må være like viktig og tas
4
Når økonomisk utvikling, sosial
utvikling og miljøvern samvirker og
forsterker hverandre gjensidig.
like mye hensyn til i utviklingen.
Mange mener at dette er selvmotsigende og at de tre aspektene
heller skaper begrensninger for
hverandre. En bærekraftig utvikling må nødvendigvis inneholde vanskelige kompromisser, ikke
bare mellom natur og mennesker,
men også mellom nålevende og
fremtidige generasjoner og mellom fattig og rik. Kan økonomisk
vekst og miljøvern foregå samtidig, gå hånd i hånd og til og med
gi fordeler?
Norges nasjonalparkkommuner
og –landsbyer jobber for nettopp
dette. Målet er at norske verneområder, i tillegg til å ta vare på en rekke naturverdier, også skal danne
grunnlaget for økonomisk vekst
og sosial tilhørighet i lokalsamfunnene. Miljøvern blir dermed et
kriterium for å kunne oppnå vekst.
Kilder:
Maria Svidal,
WWF-Norge,
www.naturfag.no
...dersom vi la alle brødene vi kaster i
Norge i året på langs i en rekke hadde
de nådd fra Nordkapp til Cape Town
og tilbake igjen?
...å gjenvinne en drikkeboks av aluminium sparer nok energi til å ha et
tv-apparat på i tre timer?
...av alle eggene vi kaster i
Norge hvert år kunne vi laget
3 millioner omeletter?
...papiret vi samler inn hvert år
sparer like mye i CO2-utslipp som
fra 35 000 biler?
...mengden drikkekartonger vi
gjenvinner hvert år tilsvarer
140 000 trær?
...i 2013 kastet hver
innbygger i Norge 440 kg
avfall i gjennomsnitt?
DET ER PR. I DAG 16
SERTIFISERTE MILJØFYRTÅRN
I HOL KOMMUNE:
Bardøla Høyfjellshotell AS
Birkelund Camping
Dagali og Skurdalen oppvekstsenter
Dr. Holms Hotel AS
Geilo Handelslag, Spar
Haugastøl Turistsenter
Highland Lodge AS
Hol kommune - Servicetorget / NAV
Hol kommune – Sentraladministrasjonen / kommunehuset
Høve Støtt Hallingdal AS
Interoptik Geilo AS
Princess Geilo
Ustedalen Hotell AS
Ustekveikja Energi AS
Vinmonopolet Geilo
Visit Geilo AS
5
Et annerledes sykkelritt
Hva er hva?
KLD – KLIMA- OG
MILJØDEPARTEMENTET
Klima og miljødepartementet
(tidligere
miljøverndepartementet)
har ansvar for å ivareta
helheten i regjeringens
klima- og miljøpolitikk, og ledes av
klima- og miljøminister Tine Sundtoft
(H).
MILJØDIREKTORATET
Miljødirektoratet ble opprettet i 2013 og er en
sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og
forurensningsdirektoratet (Klif). Miljødirektoratet er en rådgivende
og utøvende statlig etat, underlagt Klima- og miljødepartementet. De jobber
bl.a. for et stabilt klima, mangfoldig
natur og et aktivt friluftsliv. Dette gjør
de gjennom overvåking av miljøtilstanden, formidling av informasjon og
veiledning på internasjonalt, regionalt
og kommunalt nivå.
SNO - STATENS NATUROPPSYN
Statens
naturoppsyn
(SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan. SNO fører tilsyn
med naturtilstanden og
påser at bestemmelsene
i miljølovgivningen blir
overholdt, blant annet at folk oppfører
seg som de skal ute i naturen. Veiledning og informasjon er en viktig del av
dette arbeidet. Samtidig utfører SNO
registrering, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten.
Speideren vår, Petter Braaten, er ansatt
i SNO lokalisert på Geilo.
NINA - NORSK INSTITUTT FOR
NATURFORSKNING
NINA er et nasjonalt og internasjonalt
kompetansesenter
innen naturforskning. De utfører forskning, overvåking og konsekvensutredninger. Offentlig forvaltning, næringsliv og industri,
samt Norges forskningsråd og EU, er
blant NINAs oppdragsgivere og finansieringskilder. NINA er ansvarlig for
avlsprosjektet for fjellrev med støtte fra
Miljødirektoratet.
HALLINGSKARVET
NASJONALPARKSTYRE
I 2011 ble det valgt
et
interkommunalt
nasjonalparkstyre/
verneområdestyre
som skal forvalte Hal-
6
I 2013 gikk tursykkelrittet VossGeilo av stabelen for første
gang. Det var bare begynnelsen
på en ny, spektakulær tradisjon
i fantastisk natur, og selvsagt
en folkefest - slik det gjerne blir
når Geilo arrangerer noe.
Jomfruturen ble arrangert
24. august 2013, i fantastisk
sensommervær. Oppfølgeren
i 2014 ble gjennomført på
samme tid, og en fikk smake
litt på hvordan været kan være
i fjellet. I målområdet på Geilo
ventet mange for å heie fram
de spreke syklistene som hadde
besteget to fjell og klatret mye i
løpet av turen.
lingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Styret skal sørge for
en helhetlig samlet forvaltning av verneområdene på tvers av administrative
grenser innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften.
Styret består av følgende personer:
Erik Kaupang fra Hol kommune, Mona
Hellesnes fra Hordaland fylkeskommune, Kjell Ålien fra Buskerud
fylkeskommune, Eva Hage Solstad fra
Sogn og Fjordane fylkeskommune,
Torbjørg Austrud fra Ulvik herad og
Noralv Distad fra Aurland kommune.
NASJONALPARKFORVALTER
Trond Erik Buttingsrud er ansatt hos
fylkesmannen i Buskerud som nasjonalparkforvalter. Han har kontorplass på reisleivssenteret på Geilo og
fungerer som sekretær for nasjonalparkstyret. Forvaltningsoppgavene går
i hovedsak ut på å behandle søknader
om dispensasjon fra verneforskriftene
og eventuelle klager, følge opp brudd
på vernereglene, vurdere og planlegge
skjøtselstiltak og sørge for informasjon
og merking av verneområdene. I tillegg
kommer mer målrettet arbeid med
tilrettelegging og næringsutvikling i
nasjonalparken, selvfølgelig innenfor
rammene av verneformålet.
HØYDEPUNKTER
Den varierte løypa gir deltagerne et knippe høydepunkter. Dyranut på 1230 meter
over havet er det høyeste punktet, men før rytterne kommer
dit får de blant annet oppleve
flotte Ulvikfjellet og passere
den spektakulære Hardangerbrua. Den er, med sine 1300
meter, den lengste hengebrua
i landet. Deretter tar syklistene fatt på de seige bakkene
oppover Måbødalen, hvor de
passerer majestetiske Vørings-
NASJONALPARKKOMMUNE
96 av kommunene i
Norge har deler av sitt areal vernet som nasjonalpark. 33 av disse har til nå
søkt og fått tildelt status
som nasjonalparkkommune. Kriteriene er å ha
minimum 30 % eller 300
km2 av kommunens areal vernet som
nasjonalpark, eller hele nasjonalparker
innen kommunen. Evt. at kommunen
har nasjonalparkareal og deltar i et
interkommunalt samarbeid angående
nasjonalparkinformasjon/tilrettelegging/reiseliv med andre kommuner
med nasjonalparkareal, eller at kommunen har et autorisert nasjonalparksenter – mulighetene er med andre ord
mange.
NASJONALPARKLANDSBY
Fem tettsteder i Norge
har i dag status som nasjonalparklandsby. Dette
gjelder Storslett, Vingelen, Lom, Jondal og Geilo.
En nasjonalparklandsby
skal være en naturlig innfallsport til nasjonalparken, skal gi informasjon om å ferdes i
nasjonalparken, tilby grunnleggende
servicefunksjoner og ha en tydelig og
gjennomført miljøprofil som gjenspeiles i landsbyens utvikling.
fossen. Naturperlene kommer
på rad og rekke, samtidig som
det er en heftig løype hvor selv
de beste får brynt seg. - Det er
ingen andre ritt med den naturen, mener Espen Nordby
Andersen som er daglig leder
i Geilo idrettslag. Han forteller
at det også er mulig å starte fra
Dyranut for de som synes det
blir i heftigste laget å sykle opp
de stupbratte bakkene til Hardangerviddaplatået.
STARTEN PÅ NOE NYTT
En viktig del av det nye rittet er
at fokuset skal flyttes fra tiden
man bruker, til opplevelsene
underveis. - Alle kan selvsagt
få vite hvilken tid de har syklet
på, men vi ønsker ikke at deltakerne skal fokusere på om de
ble nr. 100 eller 101, det viktigste er å kose seg underveis og
utfordre seg selv. Dette rittet
er godt tilrettelagt for begge
deler, forteller Espen. Løypa
er 160 km fra start til mål og
underveis tilbakelegger deltakerne hele 2150 høydemetre. Det er bare helt RÅTT, bli med
på Norges flotteste sykkelritt!
jubler en stolt daglig leder i
Geilo Idrettslag.
A Different Bicycle Race
In August 2014 the touring bike race, Voss-Geilo,
was held for the second
time. The route is 160
km, and underway, the
participants cover all of
2,150 meters of altitude.
Highlights
The varied route gives
the participants several
highlights. Dyranut, at
1,230 meters over sea
level, is the highest
point; but before they
reach that point, they
experience the great Ulvik Mountain, pass the
spectacular Hardanger-
brua Bridge, which is
the longest suspension
bridge in the country
with its 1,300 meters,
before they pass the
majestic Vøringsfossen
Waterfall on the tough
incline up Måbødalen.
The pearls of nature
come in a constant row,
at the same time being a
tough route, where even
the best are challenged.
An important part of
the new race is that the
focus is moved from the
time used to finish to the
experiences underway.
NOE AV DET DU FÅR
OPPLEVE PÅ TUREN:
Voss
start
Skjervefossen
135 m fall
Ulviksfjellet
355 moh
Hardangerbroen
1300 m lang
Eidfjord
0 moh
Måbødalen
35 km stigning 0 til 1230 moh
Vøringsfossen
182 m fall
Dyranut
1230 moh
Hardangervidda
3422 km²
Geilo
mål km 160
Part of what you will
experience along the route:
• Voss (start)
• Skjervefossen waterfall
(135 meter drop)
• Ulviksfjellet
(355 meters over sea level)
• Hardangerbroen bridge
(1,300 meters long)
• Eidfjord (0 meters over sea level)
• Måbødalen (35 km rise from 0 to
1,230 meters over sea level)
• Vøringsfossen waterfall
(182 meter drop)
• Dyranut
(1,230 meters over sea level)
• Hardangervidda (3,422 km²)
• Geilo (finish, 160 km)
Foto: Tom Guldbrandsen
PÅSKEPILKEN
Geilo jeger- og fiskerforening inviterer igjen til den årlige pilkekonkurransen på Ustedalsfjorden. Skjærtorsdag, 2. april, kl. 1214. Påmelding fra kl. 11.
Pilkestikker til utlån. Junior kr 50,- senior kr 100,Mange flotte premier og salg av kaffe, pølser og brus.
3
NORSK MATGLEDE 2. – 4. OKTOBER 2015
Geilo er arena for et av Norges viktigste matarrangement! Med
fokus på småskalaproduksjon, økologiske råvarer og kortreist
mat, har Norsk matglede befestet sin posisjon som formidler
av norske og lokale mattradisjoner! Norsk matglede arrangeres av Visit Geilo i samarbeid med næringen på Geilo. Norsk
matglede er også Miljøfyrtårnsertifisert som «grønt arrangement».Fast på programmet er kokkekamp, matauksjon, kåringen av årets Hallingtapas og barnas mattelt. I tillegg setter
hoteller og restauranter sammen egne, helt utsøkte, menyer
for denne helgen.
Velkommen til matfest på høyfjellet!
7
MIN TUR
Randi Sjåstad Christensen
4 daglige togavganger fra Oslo og Bergen
Moderne sentrum med gratis Wi-Fi
20 restauranter • 40 butikker
Alle typer overnattingsteder
TUFTELIA – EIMEHÆI – GEILOHOVDA
Jeg velger meg Eimehæi, så nærme, så oppnåelig, men
allikevel forholdsvis lite brukt. Du starter fra Tuftelia. Her
er god plass til å sette fra seg bil eller du kan ta bussen fra
Geilo mot Ustaoset. Turen starter i et bratt terreng med
tett skog. Når skogen tynnes og tregrensa nås, åpenbarer
høyfjellsterrenget seg, med en foss med Hallingskarvet
som støttende ramme rundt frådende vann. Her er det
tid for påfyll av energi: bål, kaffi og ei god matpakke. Ferden går videre mot Urundberget som er en forlengelse av
Skarveranden. Navnet Urundberget kommer fra en hærfører ved navn Urund. Hans ettermæle går ut på at han
stod for det «karstykket» å spenne for bogen og skyte ei
pil fra Urundberget og ende ned til Ustedalsfjorden. Det
sies han lyktes, men for meg ser det skrekkelig langt ut.
Men nok om det.
Nyt utsikten til Ustetind, bygda, de velholdte jordene
i Ustedalen, og gå mot Geilohovda. Når du nærmer
deg skiheisene og Geilotoppen velger du Pilvegen ned
igjen til Geilo Sentrum.
God tur!
«Aftertur»
«Aftertur» er utrolig viktig å ta på alvor. Geilo
tilbyr landets beste Spa-hoteller og det finnes
muligheter for å bli knadd, gnudd og vridd.
20 restauranter og 3 bakerier. Sportsbutikker
med alt du trenger. Geilo er et komplett sted
der «Aftertur» er en viktig del av selve turen.
[email protected]
FULL OVERSIKT PÅ
www.geilo.no
8
TUFTELIA – EIMEHÆI – GEILOHOVDA
I choose Eimehæi: so close, so reachable, but still relatively unused. You start from Tuftelia. There is plenty of
space to park your car, or take the bus from Geilo towards
Ustaoset. The trip starts in steep terrain with dense forest. When the forest thins out and you reach the timberline, the alpine terrain reveals itself with a waterfall and
with the Hallingskarvet as a supporting frame around the
raging water. Here it is time for a refill of energy: campfire; coffee; and a good, packed lunch. The trip continues on toward Urundberget, which is a continuation of
Skarveranden. The name “Urundberget” comes from a
military commander called “Urund.” It is said that he performed the feat of pulling back a bow and shooting an arrow from Urundberget all the way down to the Ustadalsfjorden Lake. It is said that he succeeded; but for me, it
looks awfully far away. That’s enough about that.
Enjoy the view to Ustetind, the village, the well-kept fields
in Ustedalen, and go towards Geilohovda. When you get
closer to the ski lifts and Geilotoppen, choose Pilvegen
down to the center of Geilo. Have a good trip!
Foto: Finn Johnsen
Ta toget til fjells!
TEKST: EIRIK KAUPANG OG LINE RAMSVIK
Ved å ta toget til fjells bidrar du til et
bedre miljø. I tillegg er det pålitelig,
og du kan bruke tiden mens du
reiser til andre ting. Det går minst
tre daglige avganger mellom Oslo –
Bergen hver vei, pluss nattog seks
ganger i uka. Visste du at det også
er mulig å forhåndsbestille mat for
grupper over fire personer? Da kan
du få alt fra norsk tapas, «laksesymfoni», falafel og frokost!
For å gjøre togopplevelsen enda
bedre, bygges nå Geilo stasjon om.
Arbeidene begynte sommeren 2014
og avsluttes høsten 2015. Formålet
med ombyggingen er å få bedre
tilgang til stasjonsområdet for de
reisende og å utvide stasjonsområdet, slik at taxi, rutebusser og hotellbusser får bedre plass.
I tillegg blir det et par parkeringsplasser for funksjonshemmede
og noen korttidsparkeringsplasser
oppe på stasjonsområdet.
Arbeidene som skal utføres består
av ny mur i naturstein langs
Geilovegen, trapp opp til stasjonen ved amfiet (bygd sommeren
2014), ombygging av selve stasjonsområdet, samt ferdiggjøre gatebruksplanen langs Geilovegen fra
Flatåkerbygget til Dr. Holmsundergangen.
planer om bro over jernbanen og
utvidelse av parkeringsplassen på
nordsiden av jernbanesporene.
Bakgrunnen for disse arbeidene og
de fremtidige planene er å knytte
området nord for stasjonen og selve
stasjonsområdet mer sammen med
sentrum.
Arbeidene som nå utføres er et samarbeid mellom Jernbaneverket,
NSB, Statens Vegvesen, Buskerud
fylkeskommune og Hol kommune.
Lenger fram i tid ligger det også
Dette vil gjøre det enda mer attraktivt å ta toget til Geilo og det vil
gjøre det enklere å komme ut i turog løypenettet som ligger tilknyttet
Geilo.
9
MIN TUR
Elfrid Tufte Bere
RUNDTUR FOR STORE OG SMÅ
Dette er den ultimate fjellturen hvis du er
så heldig å ha med barn eller barnebarn
på tur.
Ta skibussen eller parker i Havsdalen 4
km fra Rv7, Geilo. Det er ikke alltid nødvendig å slite seg ut i lange oppoverbakker; med Fjellheisen opp til Havsdalshovda, starter du allerede på 1178 moh. Fra
Havsdalshovda går det vestover, i lett
løype og raskt tempo, med et praktfullt
syn av Hallingskarvet midt imot. Etter ca
3 km snur løypa nordvest og heller nedover mot Vestreim Fjellstugu innerst i
Budalen. Her er det skikafé!
Kvikk og opplagt etter en god rast, er det
bare å følge Budalsløypa på nordsiden
av Budalsvatnet, til Vesle-Budalen. Her
snur løypa sørover mot Havsdalen igjen.
Noen kilometer med fine nedoverbakker i
lett bjørkeskog, avslutter turen. Den som
teller antall kilometer, kan notere seg
hele 17 km i dag!
Tuva 100 år!
«Vær forsiktig, ikke tråkk på gebisset mitt!» Aileen og Peter forteller om påsken
1980, da solen skinte og ryktene gikk om at Tuva turisthytte var blitt utvidet.
TEKST: LINE RAMSVIK
«SARDIN-METODEN»
Det var den, men kun stua og kjøkkenet. Antall soveplasser var det
samme som tidligere, altså 20. Nå
hadde de 81 gjester som trengte tak
over hodet for natten. «Tenk bare
hvor stor plass 80 ryggsekker tar!
Sekkene måtte vi stue inn i uthuset.
Ved leggetid satte vi alle møblene
ut og la madrasser på hele gulvet.
Deretter måtte vi slippe inn 10 og
10 slik at de kunne finne seg en
plass og falle til ro før neste pulje
kom inn.» Til slutt, da alle var inne,
måtte Peter tråkke over en eldre
mann for å blåse ut det siste lyset.
Da gjaldt det å trå forsiktig!
HESTEKREFTER
Tuva turisthytte har 100-årsjubileum i år. Aileen og Peter, Pete,
har drevet hytta i 40 av dem. Aileen
husker godt da foreldrene, Laila
og Olav, drev hytta med betydelig
færre hjelpemidler enn i dag. Tre
røyk ut av både scooteren og pipa da
Olav kom kjørende».
Fra Tuvenuten får du en fantastisk utsikt, her mot Hallingskarvet.
dagers fyring måtte til før hytta ble
varm. Vann måtte de ut og hente.
Om sommeren var det innlagt kaldt
vann, fisken ble fiska på stedet og
melkeprodukter fikk de fra dyra de
hadde med seg opp. Olav brukte
hest som transportmiddel, men
etter påsken 1963 hadde han ikke
VELKOMMEN TIL JUBILEUMSFEST
25. JULI 2015!
100-årsjubileet markeres lørdag 25.
juli med guidet Tuva-tur. Oppmøte
kl 10 ved Ustebergstølen. I tillegg
10
samvittighet til det lenger. Fra Tuva
til Nedrestøl, en tur på om lag 10
km, brukte de over 19 timer! «Stakkars hesten» skal han ha sagt, og
dermed kjøpte han seg snøscooter.
Karsten Isachsen skal ha uttalt
hvordan en kunne kjenne igjen
Olav på scooteren: « Det kom alltid
settes det opp buss fra Geilo. Ved
ankomst blir det musikk og servering, og ikke minst en presentasjon
av den flotte jubileumsboka. Transport tilbake til Geilo og Ustaoset for
EI TUE MED GRØNT GRESS
Navnet Tuva kommer nok av Tuvenuten. Tuvenuten er en ikke
spesielt høy fjellknatt, men allikevel godt synlig, som ei «tue». Jordsmonnet rundt Tuva er kalkrikt, noe
som gir frodige beiter. Fra gammelt av ligger fem grasvoller med
steingjerder rundt, og en kan nok
tenke seg at Tuvestølen var et samlingspunkt for buførerne langs en
av de gamle ferdselsveiene «Nordmannsslepa» mellom øst og vest.
Da Bergensbanen åpnet i 1909 ble
Tuvestølen en viktig mellomstasjon
mellom Ustaoset/Ustedalen og videre til Krækkjahytta. Birgit og Ola
Flatåker som da drev stølen skjønte
fort at det måtte utvidelser til. Etter
fem år med planlegging og bygging
sto Tuva turisthytte ferdig sommeren 1915.
de som trenger det. På kvelden blir
det middag og fest, dessverre med
et begrenset antall plasser, så vær
snar og reserver plass om du vil
være med!
TROFASTE GJESTER
Siden da har mange gjester kommet
og gått på Tuva, og Aileen og Pete
trives godt som vertskap. Gjestene
trives nok også hos dem, for mange
kommer tilbake år etter år. Vinterstid står utlendinger for brorparten
av overnattingene. Den norske vinteren med det spesielle lyset, særlig
på Hardangervidda, er ganske eksotisk. Når Aileen skildrer tilværelsen på hytta i denne tiden er det så
en får lyst til å spenne på seg skiene
og reise opp umiddelbart. Det er lett
å skjønne hva som er hennes årstid,
selv om de er takknemlige for alle
fire. Påskesol, snøsmelting og fuglekvitter gjør godt etter en lang
vinter, men de må vente med å nyte
det til sesongen er over.
FRA ASFALTJUNGELEN I LAKKSKO
For å få alt gjort har de en tydelig arbeidsfordeling. Aileen har ansvaret
for alt «innomhus»; kjøkken, gjes-
tene og papirarbeid. Pete er «maskinisten» som sørger for at alt fungerer som det skal (og fikser det
som ikke gjør det), gjør innkjøp og
utearbeid; «Så lenge jeg har diesel
på tanken og poteter i kjelleren er
jeg glad» sier han med et smil om
munnen, og fortsetter; «Tidligere
hadde vi kjøkken med kontor. Nå
har vi kontor med kjøkken!» Det
har blitt mye mer papirarbeid de
siste årene.
Det virker så selvfølgelig nå, men
da Aileen var 19 skulle hun aldri
drive noen turisthytte! Dermed reiste hun til New York som au pair.
Der møtte hun tyske Pete, bilmekaniker og elektriker, som ved
første besøket på Tuva trosset Aileens anbefalinger om gummistøvler, og troppet opp i lakksko. Han
ruslet opp til flaggstanga, så utover
landskapet og tenkte; «Her har jeg
en utfordring. Her vil jeg være.»
Pete har ikke brukt lakksko siden.
TUVA TURISTHYTTE ligger ca 1200
meter over havet. Her er 20 sengeplasser og sovesal til 20. Vinteren
2015 er kaféen åpen fra 14/2 – 12/4
+ 17-19/4 (Skarverennshelgen).
Overnatting fra 6/3. Sommeren 2015:
kafé og overnatting fra 27/6-30/8 og
kafé 5-6/9
Spørsmål?
Kontakt [email protected]
ROUND TRIP FOR YOUNG AND OLD
The ultimate trip for the whole family to
experience the mountain; 17 easy km are
waiting for you!
Go with the ski bus or park in Havsdalen.
You don’t have to struggle uphill; take
the ski lift Fjellheisen up to the top of
Havsdalshovda, and you can start your
trip at 1178 meters elevation. Go west,
with the beautiful sight of Hallingskarvet.
After 3 km the ski trail turns north west
down to Vestreim Fjellstugu, a ski café.
After a nice stop here, you follow the trail
north of lake Budalsvatnet to Vesle-Budalen. Here, the trail turns south down
to Havsdalen, and you end your trip with
a few km of gentle slopes.
11
KOM DEG UT MED HOL TURLAG!
I turlagets første leveår har en super gjeng gjennomført de to første av totalt fire moduler av Turistforeningens
turlederutdanning. Det betyr at Hol turlag har turer som er godt planlagt og trygt gjennomført. Og turer blir det nok
av i 2015! Korte, lange, lærerike eller avslappende – her kan du velge og vrake!
Følg med på våre nett- eller facebooksider for info om turene våre! God tur!
PROGRAM VED GEILOHALLEN
16. APRIL
kl 15 – 22
17. APRIL
kl 10 – 23
kl 17.30
kl 18.15
kl 18.30
kl 05.30 – 10
Kl 10 - 17
19. APRIL
kl 10 – 15
Skarverennsbutikken
er åpen
Skarverennsbutikken
er åpen
Arrangement fra scene
Ordfører ønsker
velkommen
Startnummerutdeling
eliteløpere
Skarverennsbutikken
er åpen for småsalg
Skarverennsbutikken
er åpen
Skarverennsbutikken
er åpen
PS! Sjekk ut skarverennsbutikken.no!
Vårens vakreste eventyr
Skarverennet ble første gang
arrangert i 1974, og er et
turrenn med start på Finse/
Haugastøl og innkomst på
Ustaoset. Rennet går langs
Hallingskarvet i fantastisk
natur.
Enten du har valgt den 25
km lange løypa fra Haugastøl
eller 37 km lange løypa fra
Finse, er dette er en bragd
som bør feires! Og over målstreken sklir du rett inn i et
kokende liv med levende
orkester, fart og moro. Det
er ikke uten grunn at deltakertallet ligger på mellom
12 000 og 13 000. Arrangementet har en stor sosial
profil der alle ser ut til å ha
et slående godt humør. I
tillegg består rennet av en
konkurranseklasse hvor alle
de beste langrennsløperne og
skiskytterne deltar. Dette er et
bredt arrangement og det er
ikke nødvendig å være veldig
sprek. Det holder å være en
helt gjennomsnittlig skiturist.
I nyere tid har det blitt
nasjonalpark rundt Hallingskarvet, men Skarverennet
som går i nasjonalparken, får
gå som før. Dette er flott, og
viser at vi rydder opp etter oss
hvert år.
For å arrangere rennet har
vi godt og vel 1100 frivillige
mannskaper i arbeid før, under og etter rennet. Det er tre
store drikkestasjoner, i tillegg
til strategisk plassert smøreassistanse. Videre finner du
flere tusen sittende tilskuere
like før nedfarten til Ustaoset.
Med sol og fint vær kan de
lene seg godt tilbake og nyte
den vakre vinterdagen.
For å få transportert løperne,
12 200 stykker, til Finse har
vi leid inn tog fra NSB. Det
går et direktetog fra Oslo til
Finse, tre fra Bergen til Finse
og seks fra Geilo til Finse. I
tillegg går det to tog og busser
fra Ål/Geilo til Haugastøl.
I forkant av Skarverennet
er det startnummerutdeling
i Geilohallen hvor anslagsvis
30 000 personer er innom
fra torsdag kveld til søndag
ettermiddag.
Hallingskarvmarsjen 2015
Skarvet kan vera nådelaust.
Denne om lag 35 km lange
fjellryggen er eit botnsolid
landemerke og ein arm
mellom hardingane og
hallingane.
TEKST OG FOTO: AK GLÜCK-TEIGLAND
HALLINGSKARVSYMPOSIET
Kveldsarrangement på Finse
1222, torsdag 30. april, med
tema geologi, historie og høgfjellsferdsel. Det vert ljosbilete
og musikalske innslag. Her
vert også utdeling av Årets
Hallingskarvar - ein vandrevinst til ein person som har
hatt stor betydning for høgfjellsferdsel generelt og Hallingskarvet særskilt. Vinsten
er ei autentisk treski frå Åsnes.
Vinnarnamnet vert rosemåla
inn på skia og stilt ut på ekspedisjonsrommet på Finse 1222.
HALLINGSKARVMARSJEN
Ein delegasjon handplukka
fjellfolk frå vest og aust legg
1. mai av garde i samla tropp
over Skarvet for å markera
vårkjeta under parolen «Hallingskarvmarsjen 2015». Fer-
dalaget vil bringa med seg
våren i form av blomar og
spekjekjøt til ein sams bankett på nasjonalparkhotellet
Bardøla Høgfjellshotell som
vert opna opp for fjellfantar i
breid forstand.
Samarbeidspartnarar er Finse
1222, Åsnes og Ustekveikja.
Dersom interesse å delta på ein
slik marsj, ta kontakt med underteikna.
Hallingskarvmarsjen er eit arrangement gjennom prosjektet Hardanger åtgaum, eit innovativt brandingprosjekt med aktivitet, folket,
naturen og framtida i fokus. Bygdagnist AS, med sete i Øystese, Hardanger, er prosjektansvarleg, og vert drive av AK og Kristin
Glück-Teigland, med lang røynsle og fartstid innan friluftsliv og utandørs arrangement.
Kontakt: [email protected]
12
Yrende liv på Skarverennet. Foto: Terje Bjørnsen
13
Villrein i skiløypa!
Vinteren 2013-2014 ble et litt spesielt villrein-år. Reinsdyra på
Hardangervidda begynte å beite i områder de ikke har vært i
på en stund, og sånt skaper utfordringer i en moderne verden.
TEKST OG FOTO: PETTER BRAATEN, SPEIDER OG VOKTER FOR STATENS NATUROPPSYN
Lokale villreinjegere kan
nok huske at det tidvis har
vært villrein «over alt».
Dette er fordi flokkene
har vært for store og dyra
har måttet ta i bruk større
områder for å finne mat.
Heldigvis har forvaltningen av villreinen kommet
noen steg videre, og i de
to villreinområdene rundt
oss er det satt grenser for
antall vinterdyr, altså det
antall dyr som er igjen etter
at jaktsesongen er over. På
Hardangervidda er målsettingen ca. 10 000 dyr, og i
Nordfjella ca. 2 500 dyr. Det
ser ut som om forvaltningen har lykkes i å oppfylle
disse målsettingene de siste
årene.
EN MESTER I KAMUFLASJE
Villreinen er en karakterart
for fjellområdene våre, og
for de fleste som møter fjellets nomade er det en opplevelse som gjør inntrykk.
Det er et slags urtidspreg
over villreinen, som av
mange kalles «grådyra».
Mange ganger har jeg
sittet i fjellet med kikkert
og speida etter rein, enten
som jeger eller i oppsynssammenheng. Jeg kan sitte
i lang tid uten å se et eneste
dyr, men plutselig er det en
stor flokk rett foran meg.
Det er ikke alltid så lett å
forstå hvor de kommer fra,
14
Utklipp fra NINA’s database www.dyreposisjoner.no
for de er så godt kamuflert
i terrenget. Det er et fantastisk syn å se hundrevis
av villrein som bølger over
landskapet, ofte ledet av ei
simle. Hun har ansvaret for
å stake ut kursen for alle de
andre i flokken. Men så,
vips, er det som om de forsvinner i løse luften!
NY, GAMMEL BEITEMARK
Det har opp gjennom årene
kommet mange forskningsrapporter om hvordan
villreinen utnytter høyfjellsbeitene på en syklisk måte,
og det er positivt av dyra
kommer tilbake til beiteområder som ikke har vært
brukt på mange år. I januar og februar 2014 fikk vi
besøk av flere store villreinflokker. Kartet viser situ-
asjonen i disse månedene.
En del av denne tiden gikk
reinen i området Ustetind/
Grønnebakken og noe senere utover på tangen som
går mot Høgåsen. I begge
områdene prepareres det
skiløyper med maskin.
Å SNAKKE SAMMEN
Gjennom jobben i Statens
Naturoppsyn har jeg etter
hvert forstått at den beste
måten å jobbe for å ivareta
naturens behov er gjennom dialog og samarbeid.
Jeg tok derfor kontakt med
de aktuelle løypekjørerne i
disse områdene og det var
enkelt å bli enige om at
løypene ikke skulle kjøres
så lenge villreinen sto i
området. Det ble også laget en del informasjon om
dette, både i media og andre
steder. Folk ga tilbakemeldinger på at det å vise slikt
hensyn var forbilledlig. Jeg
vet også at noen tok seg inn
til områdene på ski og fikk
noen fantastiske naturopplevelser, samt flotte bilder
av dyra.
INTERNASJONALT ANSVAR
Det er selvfølgelig de som
stiller spørsmål ved dette.
Reinen er en nomade som
er laget for å flytte på seg.
Hvorfor er det da så viktig
å ta slike hensyn? For meg
er respekt for naturen viktig, og en nasjonalparkkommune skal ta naturen på
alvor. En del av årsaken til
at vi har Hallingskarvet og
Hardangervidda nasjonal-
parker er at vi har et spesielt
ansvar, også internasjonalt,
for å ta vare på villreinen.
I tillegg er villreinen en
attraksjon, og viktig i vår
fremtid som turistdestinasjon. Gjennom å vise hensyn, og for noen dager utsette løypekjøringa, viser vi
at vi er vårt ansvar bevisst.
Jeg mener selvsagt ikke at
reinen ville gått til grunne
om vi ikke fikk til denne løsningen. Reinsdyra ville ved
forstyrrelse av løypemaskin
og skiløpere sannsynligvis
trukket seg inn på sentralvidda igjen, og det ville
gått helt greit. Det er imidlertid slik at reinen var her
før oss, og enkelte ganger
kan ydmykhet også være
fint.
TA MED KIKKERT!
Vinteren 2014 ble situasjonen løst på enklest
mulig måte. Det var ikke
nødvendig å bringe inn
forvaltningsmyndighet eller direktorat. Gode tanker
og kloke hoder gjorde det
mulig å finne løsninger
lokalt. Tusen takk til alle
som bidro til å løse denne
lille, men viktige, utfordringen denne vinteren. Et godt
tips til dere alle er å ta med
en kikkert i sekken. Opplevelsen blir så mye større når
du kan «komme inn på» det
som skjer.
VILLREIN
Latin: Rangifer tarandus tarandus
vekten på en bukk
kan være opptil
240 KG
boghøyde
125 cm
kroppslengde 220 cm
ei simle veier vesentlig
mindre
Villereinbestanden i Norge er ca
30.000
Reinen bruker luktesansen aktivt og
kan bli skremt av menneskelukt om
vinden står fra deg mot dyra. Reinen
ser ikke så godt, men legger fort
merke til deg om du står i silhuett.
Oppdager du villrein er det viktig at
den ikke blir unødig skremt. Spesielt
viktig vinterstid da den skal bruke så
lite energi som mulig.
For mer informasjon:
www.villrein.no
Wild Reindeer in the Ski Track!
The winter of 2013-2014 became a special wildreindeer year. The reindeer on the Hardangervidda
started to graze in areas where they haven’t been
present for a while, and that creates challenges in
a modern world.
Previously, before the administration had put restrictions on the number of animals, the herds happened to get too big, and the wild reindeer had to
start using larger areas to find food. It could almost
seem like there were wild reindeer “everywhere.”
Now, it appears that the administration has succeeded in filling the goals of approximately 10,000
animals on the Hardangervida, and approximately
2,500 in the Nordfjella area.
A MASTER OF CAMOUFLAGE
The wild reindeer are well-camouflaged in the terrain. One can often scout for reindeer for a long
time without seeing a single animal; but suddenly,
one can see a huge herd right in front of one’s self.
It is fantastic to see hundreds of wild reindeer waving over the landscape, often led by a single female.
She has the responsibility to stake out the course
for all the others in the herd.
NEW OLD GRAZING AREA
The wild reindeer use the high-mountain grazing
areas in a cyclical manner; and in January and February, 2014, the reindeer came back to the grazing
areas that hadn’t been used for many years. The
map shows the situation during these months.
COMMUNICATION
The best way of working to protect nature’s needs
is through dialogue and cooperation. The National
Nature Administration (SNO) and the relevant skitrack groomers quickly agreed that the ski tracks
shouldn’t be groomed while the wild reindeer were
in the area. Some information regarding this was
published; and we know that some people entered
the areas on skis and had some fantastic nature experiences, and took some great pictures.
INTERNATIONAL
RESPONSIBILITY
The reindeer are nomads, who are designed to
move around. Why is it so important to take
such consideration? Part of the reason is that
we have the Hallingskarvet and Hardangervidda
National Parks; and we have a special responsibility, also internationally, to take care of the
wild reindeer. By taking consideration, and delaying grooming of the ski tracks for a few days,
we show that we are aware of our responsibility.
BRING A PAIR OF
BINOCULARS!
A good tip for everyone is to bring a pair of binoculars in your rucksack. The experience is so much
greater when you can “get close to” the action.
15
Medlem av:
MIN TUR
TORSRUNDEN
Å velge ut en favorittur i Hol kommune er
en tilnærmet umulig oppgave, men noen
ganger er det enkle det beste. Jeg velger
meg Torsrunden. En forholdsvis ny løypetrase, knyttet til den mye brukte og ærverdige Ruperandsløypa.
Er du glad i motbakker, og frisk unnabakke
på hjemturen, starter du på Geilo. For familien, eller for å unngå å gå hele turen våt av
svette, er Kikut startstedet.
Fra Kikut starter turen i lett terreng i retning den nordlige sløyfa mot Ruperanden.
Turen går videre i retning Sangefjellet. Her
endrer terrenget karakter, fra å være litt flatt
og kjedelig til småkupert. Morsomt terreng
å gå i, enten du går klassisk eller skøyter.
Etter hvert kommer du til selve Torsrunden.
Som ellers på åsen, har du en fantastisk utsikt mot Geilo og Hallingskarvet. I det fjerne
kan du også skimte Reineskarvet. Terrenget
er variert, og løypa går i bjørkeskogen. Her
har grunneier satt opp skilt med dikt og
visdomsord, og det er utmerkede plasser
for både korte og lange stopp. Løypa ligger
noe mer skjermet for vær og vind enn løypa
mot Ruperanden.
På turen tilbake kan du, om kreftene tillater
det, velge å ta turen innom Ruperanden.
Det blir noen flere høydemeter, og noen
kilometer lengre, men det er absolutt verdt
det når du kommer til serveringshytta. Helgas hjemmebakst og noe varmt i koppen
gjør godt før turen tilbake til Kikut.
Noen av de fineste turene i Torsrunden har
for min del vært på ettermiddagen, gjerne
i det mørket er i ferd med å legge seg over
fjellet. Magisk!
TORSRUNDEN ROUND
Go with the ski bus or park your car at Kikut. Follow the northern trail towards Ruperanden, and continue towards Sangefjell.
The terrain changes from flat to slightly rolling. After a while you will reach the actual
Torsrunden round. Here, you have a wonderful view to Geilo and Hallingskarvet. In
the distance you can see Reineskarvet. The
landowner has put up some nice signs with
poetry and words of wisdom, and there are
several nice spots for rest breaks. Also,
the trail is more sheltered from wind and
weather than many other trails.
If you still have some energy left, you can
stop by Ruperanden ski café on your way
back. This gives you a few more meters of
elevation, and a few more kilometers, but it
is worth it when you reach the café. Their
home made buns and a cup of something
warm will do you well before your return to
Kikut.
I recommend this trip in the afternoon. To
see the darkness envelop the mountain is
magical!
16
KULINARISKE STEDER
www.dekulinariske.no
Grønn energi
I Kleivi næringspark er det stor aktivitet,
og er du opptatt av grønn energi er dette et
skattkammer.
I Kleivi har Hallingdal Renovasjon sitt
hovedanlegg. Her sorteres alt avfall som kan
materialgjenvinnes, og sammen med avfallet som abonnentene selv har kildesortert
blir dette sendt til materialgjenvinning. Det
avfallet som er igjen etter dette går til forbrenning, og blir dermed energigjenvunnet.
Energien leveres som fjernvarme til bedriftene i Kleivi Næringspark, enten til oppvarming eller som prosessvarme, blant annet til å
produsere trepellets.
HALLINGDAL TREPELLETS
Produksjonen skjer hovedsakelig på kortreist tømmer fra Hallingdal. Rått tømmer blir
hogd til flis. Flisa blir tørket med spillvarme fra forbrenningsanlegget til Hallingdal
Renovasjon. Ferdig tørka flis blir finmalt i
ei hammermølle, og deretter presset under
høyt trykk til pellets.
GUNSTIG FOR MILJØET.
Hallingdal Trepellets bidrar til at mindreverdig skogvirke blir brukt, og styrker på
den måten det lokale skogbruket. Forutsatt
VELKOMMEN TIL
NASJONALPARKHOTELLET
Bardøla Høyfjellshotell!
Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo, midt blant de gode
høyfjellsopplevelsene i og rundt nasjonalparkene. Hos oss
får du god hjemmelaget mat, hyggelig atmosfære samt
mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt
med et hjertelig og personlig engasjement for deg
som gjest. Bo i komfortable rom på hotellet,
– eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige
og velutstyrte tømmerhytter i Bardølaskogen.
at skogen blir fornyet, blir pellets en del
av CO2-kretsløpet, og representerer derfor
ikke noen netto tilførsel av klimagasser til
atmosfæren. Dersom fossilt brensel byttes
ut med pellets, representerer dette en klar
miljøgevinst. Kort avstand mellom skog
og fabrikk gir begrensa transportbehov, og
produksjonen gir lokale arbeidsplasser.
En del av pelletsen blir benyttet i større
fyringsanlegg i kommunen, som bl.a.
Geilo barne- og ungdomsskole, Geilo samfunnshus, Geilotun sykehjem og legesenter, div. forretningsbygg og hoteller. Pelletsen har høy virkningsgrad, det vil si at
nesten all energien frigjøres ved brenning.
MATHUSET Bardøla
Bardøla ønsker å representere hele registeret av
smaksopplevelser. Vår mat er hjemmelaget
og strekker seg fra det lokale til verdens
gourmethjørner. Med egenimporterte viner
setter vi sammen harmoniske menyer som
innbyr til en gastronomisk opplevelse.
Du bestemmer – vi tilrettelegger
(Tekst hentet fra: htp.as,
hallingdalrenovasjon.no og kleivi.no)
Kurs og konferanse eller markering av en
spesiell begivenhet? Fortell hvordan dere vil
ha det og Bardøla skreddersyr oppholdet.
Sofias Café & Bar – med sjarm og intimitet
Nyt vår hjemmelagde mat og la deg inspirere av
kreative oppskrifter. Sofias er også kjent for sine
søte konditorvarer, fristende kaker og velsmakende
brød, – og selvfølgelig; en internasjonal kaffemeny.
MELD DEG PÅ NYHETSBREV – WWW.BARDOLA.NO
VÆR MED I TREKNING AV
WEEKEND FOR 2 PERSONER
Alle mennesker har rett på
hjelp. Nød er nød uansett
etnisitet, religion og handlinger.
Disse prinsippene har
gjort Røde Kors til en
avgjørende samfunnsbygger og “sporhund”.
Røde
Kors
markerer
150-årsjubileet med aktiviteter i hele landet. Felles
for dem er at de har fokus
på de humanitære behovene i lokalmiljøet. Geilo
er første stopp på Norgesturneen. 28.og 29.mars
settes det opp en flyttbar
møteplass i gågata. Her
fortelles historien om Røde
Kors i tekst og bilder, både
nasjonalt og lokalt. Geilo
Røde Kors har siden 1945
vært en ressurs i lokalsamfunnet. Mange årsverk har
blitt brukt til frivillig beredskap og omsorgsarbeid i
Hol kommune.
Hjelpekorpset vil disse dagene flytte påskevakten til
sentrum. Det blir demo og
anledning til å prøve seg
på enkel førstehjelp. Barna
møter førstehjelpsdukken
Henry, som tar dem inn i
hans verden.
Ingen Røde Kors aktivitet
uten servering av nystekte
vafler! Det står besøkstjenesten for. Her blir det
liv og røre!
6 suiter • 60 demisuiter • 55 dobbeltrom
4 enkeltrom • Tømmerhytter
Svømmebasseng • Badstuer og trimrom • Tennisbaner
Hallingtunet • Barneaktiviteter
Hentemat • Sofias Café & Bar • Barocken Bar
www.kreator.no • Foto:Terje Bjørnsen, Marius Rua, Emile Holba
Tony Kjøl
Bardøla Høyfjellshotell as Bardølavegen 33, NO-3580 Geilo
Tlf: +47 32 09 41 00 Faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no
17
Snøen faller ikke
ferdig preparert!
I Hol nasjonalparkkommune er vi opptatt av at alle våre innbyggere og gjester
skal ha den beste opplevelsen av frisk luft
og vidunderlig vakker natur.
Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er en nasjonal
markering av norsk friluftsliv. Året skal gi
økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt
oppmerksomhet. Året skal gi økt bevissthet
om friluftslivets positive effekter knyttet til
folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten
om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. I 2015 er nærmiljøet et viktig satsningsområde.
Hvem er arrangørene av FÅ15? Klima- og
miljødepartementet er prosjekteier og Miljødirektoratet prosjektleder for FÅ15. Norsk
Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) har det praktiske ansvaret.
Se www.friluftslivetsar.no.
TEKST: HOL KOMMUNE
Hol kommune, sammen med
mange dyktige og ivrige frivillige,
legger ned mye arbeid i å tilrettelegge for et godt produkt i hele kommunen. Kommunen gjør blant annet avtaler med grunneiere, bidrar
økonomisk og bistår med andre
administrative tjenester. Det jobbes
med vinterens langrennsløyper hele
året! I år kan du velge blant 500 kilometer preparerte langrennsløyper,
og på www.hol.kommune.no finner
du oppdaterte løypekart. Her vil du
også finne en link til www.skisporet.no. Ved at alle løypemaskiner og
scootere i Hol har GPS-sendere kan
du på disse sidene se når løypene
ble preparert sist.
Foto: Aakerholt Steen og Lund
10 REGLER FOR LØYPEVETT:
1.
Vis hensyn og vær vennlig mot
andre skiløpere.
2. Vær spesielt hensynsfull og
oppmerksom mot barn og eldre.
3. Det er høyrekjøring også i skiløypa. Merk: I lysløypa på Geilo
er det venstrekjøring
4. Den som kjører ned har forkjørsrett, den som kommer oppover må vike og gi god plass til de
som kommer ned.
5. Den som kommer nedover en
bakke må om nødvendig varsle,
for eksempel ved å rope “løype”!
6. Den som kommer bakfra har
ikke forkjørsrett, men må gå
forbi på utsiden.
7. Trekk ut av løypene når dere slår
av en prat eller tar en pause.
8. Hundeeiere må vise ekstra
hensyn og ha full kontroll over
hunden.
9. Skiløpere som er ute på treningstur har ingen særrettigheter.
10. Det er ikke god skikk å gå på
bena i skisporet.
Oversikt over ditt løypeområde og kontonummer
Geilo v/Hol Kommune ..........................................................2333.34.29705
Sudndalen v/Hallingskarvet Skiparadis .................................2333.22.61053
Hovsåsen v/Sisseldalen .........................................................2333.22.46224
Holsåsen ..................................................................................2333.33.12220
Haugastøl Vel ..........................................................................2333.56.61117
Ustaoset ...................................................................................2333.08.24328
Kvisla.........................................................................................2333.32.39582
Skurdalen .................................................................................2333.32.45701
Dagali .........................................................................................2333.64.24704
Du kan også bidra ved å sende en SMS à kr. 300,- til 2490. Beløpet går direkte
til ditt løypeområde. Eksempel: “Skurdalen” sendes til nummer 2490.
18
NI LØYPEOMRÅDER
Det er i dag ni ulike løypeområder i
Hol. Det stilles store krav fra brukerne av langrennsløypene, og det
forventes kvalitet helt i norgestoppen. Denne tilretteleggingen er ressurskrevende, og løypelagene gjør
sitt beste for at du som bruker skal
få den optimale skiopplevelsen. Alle
ni får dekket i underkant av 50 %
av sine driftskostnader av Hol kommune. Resten av kostnadene må
dekkes gjennom frivillige bidrag fra
næringsliv, fastboende, fritidsboligeiere og andre gjester. I sesongen
2013/14 var totalkostnaden for drift
av løypenettet i Hol kommune på
nær 5,5 millioner kroner.
net manglende frivillige bidrag.
Med begrensede midler må de mest
brukte løypene prioriteres først.
• At en grunneier langs løypetraseen
ikke har inngått avtale om tillatelse
til å krysse eiendommen i år.
Som utgangspunkt får alle grunneiere, ca 270 stykker, betalt en
kompensasjon for løypekjøring over
deres eiendom. Vi har heldigvis de
fleste grunneierne med oss, og noen
av dem er også så rause at de avstår
fra sin løypekompensasjon. Disse
pengene går til løypearbeid rundt
om i kommunen. Andre grunneiere
har ført på kontonummeret til sitt
løypeområde slik at deres kompensasjon går direkte dit.
PENGENE RÅR!
Om du syns ditt løypeområde burde
gjøre en litt bedre jobb, som å begynne preppingen tidligere eller lage
bredere og bedre spor, er det ikke
viljen det står på, men midlene.
Som bruker av løypenettet har du
mulighet til å være med og påvirke
produktet ved å gi et tilskudd til
ditt lokale løypeområde. Å si «nei,
så lenge min favorittløype ikke blir
preppet, vil jeg ikke være med å
bidra» er jo å sette det hele på hodet!
Årsakene til at ikke akkurat din favorittløype er preppet kan være:
GEILO LØYPEOMRÅDE
Geiloområdet driftes av to parter.
Geilo idrettslag er ansvarlig for, og
drifter, arenaområdet ved idrettshallen og lysløypenettet. I resten av
Geiloområdet er det Hol kommune
som har ansvaret for løypeproduktet og står for i overkant av 50 %
av driftskostnadene. For sesongene 2014-18 er det entreprenør
Aakerholt Steen og Lund som
har ansvaret for prepareringen av
løypene i Geiloområdet. De bidrar
også med daglige løypeoppdateringer og svarer på spørsmål på områdets Facebookside.
Skal løypene opprettholdes i det omfang og av den kvaliteten det stilles
krav til, er også kommunen helt
avhengig av ditt frivillige bidrag.
Hol kommune er takknemlige for
å ha noen av hyttevelforeningene
med på laget, hvor en del av deres
kontingent går rett til løypeområdet
de sogner til. Vi håper at dette etter
hvert skal gjelde alle hyttevelforeninger i kommunen.
Vi håper du som lokal næringsdrivende, innbygger, hytteeier og
gjest setter pris på løypenettet vi
har i Hol nasjonalparkkommune,
og vil hjelpe oss med videre drift og
utvikling.
• At det ikke finnes nok midler grun-
På forhånd takk, GOD TUR, og husk:
det snør ikke skispor!
Foto: Emile Holba
FJELLVETTREGLENE
• Legg ikke ut på langtur uten trening.
• Meld fra hvor du går.
• Vis respekt for været og
værmeldingene
• Vær rustet mot uvær og kulde, selv på
korte turer. Ta alltid med ryggsekk og
det utstyret fjellet krever.
ALLEMANNSRETTEN
Allemannsretten gjelder i utmark. Der kan du:
• Ferdes fritt til fots og på ski
• Raste og overnatte
• Ri eller sykle på stier og veier
• Bade, padle, ro og bruke seilbåt
• Plukke bær, sopp og blomster
BÅLBRENNING
Du kan tenne bål i utmark, men ikke i eller
nær skog i perioden 15. april til 15. september.
Vis hensyn ved sanking av ved.
TELTING/RASTING
I utmark kan du raste og overnatte der
du vil i inntil 2 døgn. På høyfjellet kan du
telte lenger. Sett ikke opp telt nærmere
enn 150 meter fra hus eller hytte.
HUND
Ta gjerne med hunden på tur, men husk at det
er båndtvang mellom 1. april og 31. oktober.
Dette er blant annet for å skåne fugler som hekker og beitende dyr. Husk pose for hundemøkk.
• Lytt til erfarne fjellfolk.
• Bruk kart og kompass.
• Gå ikke alene.
• Vend i tide, det er ingen skam å snu.
• Spar på kreftene og grav deg inn i
snøen om nødvendig.
RIGHT TO ROAM
The right to roam applies to open countryside, where the following activities are permitted:
• Free movement on foot or on skis
• Resting and overnight camping
• Riding and cycling on trails and roads
• Swimming, canoeing, rowing and sailing
• Picking berries, mushrooms and wildflowers
and grazing animals. Please bring plastic bags to remove your dog’s remnants.
THE MOUNTAIN CODES
CAMPING/RESTING
In open country you can pitch a tent and
camp overnight for up to 48 hours. In the
mountains you may camp longer. Please do
not pitch your tent within 150 metres (500
feet) of a house or cabin.
2. Leave word of your route.
DOGS
You are welcome to bring your dog on
your hike, but please be aware that it must
be kept on lead between April 1 and October 31. This is to protect nesting birds
LIGHTING FIRE
You may light a fire in open country, but not
in or near woodland between April 15 and
September 15. Please do not damage trees
when gathering wood for your fire.
6. Use a map and compass.
1. Be sufficiently experienced and fit for your intended tour.
3. Be weatherwise.
4. Be equipped for bad weather and cold, even on short walks.
Always take a rucksack and proper mountain gear.
5. Learn from the locals.
7. Don’t go solo.
8. Turn back in time; sensible retreat is no disgrace.
9. Conserve energy and build a snow shelter if necessary.
19
0
1.5 km
6.0 km
Målestokk 1:150000
Kartgrunnlag Statens kartverk
MIN TUR
Line Ramsvik
s. 33
MIN TUR
Maria Grevsgård
s. 23
MIN TUR
Eldrid Tufte Bere
s. 11
MIN TUR
Randi S. Christensen
s. 8
MIN TUR
Tony Kjøl
s. 16
Hva vil du
oppleve?
Her er et lite knippe turfavoritter
i Hol nasjonalparkkommune.
TURTIPS
www.skarvetrimmen.no
www.ut.no
www.geilo.no
Menneskets beste venn…
MIN TUR
Maria Grevsgaard
TEKST: KJELL MYKKELTVEDT OG LINE RAMSVIK
En hund kan være en god venn og
godt selskap, men kan by på problemer i møte med andre. Derfor
er det en generell regel at hunden
alltid skal være under kontroll.
I tiden 1. november til 31. mars
kan hunden løpe løs dersom den
er forsvarlig fulgt. Hunden skal i
denne tiden alltid være under kon-
troll, og skal ikke være til sjenanse
for andre. Det er ikke lov å f.eks.
slippe hunden alene ut fra hytta
for å lufte seg hvis man selv ikke er
med og har den under kontroll.
BÅNDTVANG
I Hol kommune er det absolutt
båndtvang på hund i tiden f.o.m.
1.april t.o.m. 31.oktober. Alle hunder skal i denne tiden holdes fysisk
i bånd!
I tiden 1.april til 21.august er det
båndtvang etter hundeloven for å
beskytte viltet i yngleperioden. Dyr
og fugler får i denne perioden unger og er svært sårbare. Noen hunder vil fysisk ta dyre- og fugleunger
i denne tiden. Andre hunder er
også en trussel ved at de skremmer
mor eller unger slik at de skilles fra
hverandre. Ungene kan dø av sult,
fryse i hjel eller ikke finne hjem
igjen. I yngletiden gjemmer dyr
og fugler seg godt for rovdyr og
rovfugler. Dersom fugler eller dyr
skremmes i denne perioden kan
de lett eksponeres for rovdyr og bli
tatt. Det er derfor viktig at alle typer
hunder holdes i bånd i denne tiden!
I tiden 21.august til 31.oktober er
det i hele Hol kommune innført
utvidet båndtvang av hensyn til husdyr. Alle hunder skal også i denne
tiden holdes fysisk i bånd!
I tillegg er det båndtvang i alle
dobbeltsporede preparerte skiløyper
i jule-, vinter- og påskeferie, og hunden skal ikke være til hinder for andre brukere.
og lovlig trening. Dette krever grunneiers tillatelse. Det samme gjelder
rednings-, politi- og gjeterhunder
under oppdrag.
TRENING AV HUND PÅ VILT.
Trening av hund på vilt er en grunneierrett på lik linje med jaktretten.
All trening av hund krever derfor
grunneiers tillatelse. Også utenfor
båndtvangstid er trening av f.eks.
fuglehund på vilt ulovlig uten grunneiers tillatelse.
Geilo Jeger- og fiskerforening
har lagt til rette for lovlig trening
av fuglehunder i et stort område
øst for Kikut i tiden 21.august
til 9.september og 1.januar til
31.mars. Treningskort kan kjøpes
på Geilo sport. Geilo Jeger- og
fiskerforening har også lagt til
rette for lovlig lufting/trening av
hund på Storisøyne i tiden 1.juli
til isen legger seg (ikke tillatt for
aggressive hunder). Området er
ca. 27 mål stort og ligger mellom
tersklene ved utløpet av Ustedalsfjorden. Treningskort kan kjøpes
på Geilo sport.
FJELLET MED TO FRAMSIDER
Geilingen lærer tidlig hva som er den rette siden
av Hallingskarvet. Turmulighetene rundt Ruperanden, Prestholt, Tuva og Hardangervidda gir utsikt og nærhet til det majestetiske Hallingskarvet.
Men skarvet har òg en bakside. En bakside som er
minst like majestetisk og flott. Eller en framside,
om du spør folk fra Hol og Hovet.
Det skulle ta 28 år før jeg bestemte meg for å utforske baksiden av skarvet på ski. Sekken var selvsagt
pakket med tanker om at Geilo har finere løyper,
og ikke minst finere utsikt, men da jeg tråkket meg
oppover Byrkjedalen en solskinnsdag ble jeg plutselig usikker.
En fin tur for å oppleve skarvets fram- og bakside,
eller to framsider, går mellom Myrland og Geilo.
Ta bussen til Myrland og sett kursen mot Raggsteindalen. Før du kommer dit tar du av og går
opp Byrkjedalen. Ønsker du en kortere tur er det
mulig å ta heisen opp fra Hallingskarvet skisenter.
Når sola skinner og utsikten mot skarvet åpner seg
glemmer du fort hverdagens stress. Roen senker
seg, og med skarvet på høyre side staker du deg
mot Budalen og etterhvert Havsdalen og Geilo.
Deler av løypa er ikke maskinpreparert, men stikket, og på fine dager har nok mange gått der før
deg.
UNNTAK FRA BÅNDTVANGEN
I tiden 21.august til 31.oktober kan
hunder være løs under lovlig jakt
HUNDEMØKK
Hundeeier plikter å fjerne hundemøkk i tettbygd strøk, langs offentlig vei, tilrettelagte friluftsområder og i skiløyper.
Når jeg synker ned i godstolen etter endt skitur
starter tankene å svirre om hva som er den rette
siden av Hallingskarvet. Som Geiling har jeg jo fasiten, men du verden så flott det er på den andre
siden også.
eområdet. I tillegg ble seks sauer jaget på Strandavatn, og disse hadde
nok druknet alle sammen, hadde
det ikke vært for en svært observant hytteeier som hørte breking fra
sauene. Driveren på Storestølen ble
tilkalt og stilte med båt, slik at de
greide å berge fem av de seks sauene som var i vannet.
Friske sauer beveger seg ikke ut
i vannet om de ikke må. Rovdyr
finnes det lite av her, men turfolk
med løse hunder finnes det flere av.
Øen og andre sauebønder i området har fått inn flere meldinger om
løshunder i beitesesongen. Dette
er en innstendig bønn om å følge
båndtvangen, også på fjellet!
THE MOUNTAIN WITH TWO FRONT SIDES
The tour possibilities around Geilo with Ruperanden, Prestholt, Tuva and Hardangervidda
give views and proximity to the majestic Hallingskarvet. But the mountain has a backside; a
backside which is just as majestic and beautiful, or a frontside if you ask the people in Hol
or Hovet.
It took all of 28 years before I decided to explore the backside of Hallingskarvet by ski.
Of course, my back pack was packed with the
thought that Geilo has better ski tracks, and not
least, a nicer view; but when I worked my way
up toward Byrkjedalen on a sunny day, I was no
longer so sure.
The ultimate trip to experience Hallingskarvet’s
front and back side, or two front sides, is from
Myrland to Geilo. Take the bus to Myrland,
and set your course toward Raggsteindalen.
Before you get there, you go up Byrkjedalen.
If you want a shorter trip, it is possible to
take the ski lift up from Hallingskarvet Ski
Center. When the sun shines and the view of
Hallingskarvet opens up in front of you, you
will quickly forget everyday stress. With the
mountain on your right, you continue toward
Budalen, and after a while, Havsdalen and
Geilo. Parts of the trail aren’t groomed, but it
is marked; and on nice days, many will have
been there before you.
Foto: Henriette Wathne Gelink
…Beitedyras verste fiende?
Øvre Hallingdal er velsignet med
frodige og gode beiteområder,
uten særlig mye rovdyr. På grunn
av problemer med rovviltskader i
lavereliggende områder i vårt fylke,
har flere sauebønder flyttet dyra
sine opp i Hallingdal. Dette medfører flere dyr på beite her oppe,
noe som øker sannsynligheten for å
møte på sau i utmark. Og hva driver
vi med i utmark sommerstid? Vi
går på tur. Med hund. Løs, selv om
det er båndtvang; «Det er jo så godt
for’n å få løpe fritt!»
Kanskje er det litt kratt og skog, og
vi mister hunden av syne. Det hele
kan ta bare et øyeblikk, med tre grufulle resultat (som også kan ramme
andre dyr enn sau):
Hunden «sprenger» sauen ved å
løpe etter den. Selv om hunden gir
seg etter en kort stund kan skaden
være gjort. Sauen blir tungpustet,
og kommer det blod ut av nesa er
det et tegn på at lungene er sprengt
22
(au!), og sauen dør.
Sauen «flykter» ut i vannet. Dessverre er ikke sauer spesielt gode
svømmere, og sauen drukner.
Bittskader. Kan være mer og mindre alvorlig, men det kan gå infeksjon i sårene og medføre store, unødvendige lidelser for dyra.
Jon Øen har sauer på beite i og ved
Hallingskarvet nasjonalpark. Han
har radiomerking på alle søyene,
og kan følge med på bevegelsene
deres. I fjor mistet han sju søyer
på beite, hvorav fem endte sitt liv i
vannet. Ut i fra bevegelsene registrert på radiomerkinga har ei søye
og et lam sannsynligvis beveget
seg ut på en snøfonn/iskant over
vannet, som deretter knakk slik at
de falt uti. Ytterligere tre søyer ble
også funnet druknet i vannet, og
det er dessverre rimelig å anta at
de ble jaget på vannet av løs hund
ettersom radiobjellene er registrert
med bevegelser langt utenfor beit-
23
4 daglige togavganger fra Oslo og Bergen
Moderne sentrum med gratis Wi-Fi
20 restauranter • 40 butikker
Alle typer overnattingsteder
Prestholtstien
Prestholtstien har blitt et populært sted å starte
fjellturen. God hjemmelaget mat, gode parkeringsmuligheter og på «dørstokken» inn i Hallingskarvet
Nasjonalpark.Vi ønsker dere hjertelig velkommen
til en av Geilos mange turmuligheter. Ta kontakt om
det er noe du lurer på, så hjelper vi deg!
[email protected]
Arne Næss og
hytta Tvergastein
– Et rikt liv med
enkle midler
TEKST: STIFTELESEN TVERGASTEIN V/ SJUR PAULSEN
FOTO: FREDRIK BORCHSENIUS
FULL OVERSIKT PÅ
www.geilo.no
24
Arne Dekke Eide Næss (1912-2009)
regnes som en av Norges mest betydningsfulle filosofer.
Han grunnla dypøkologien, var en
pioner og aktivist i norsk natur- og
miljøvern og en anerkjent fjellklatrer, som blant annet ledet førstebestigningen av Tirich Mir i 1950. Som
professor i filosofi (1939-1969)
bidro han til å utvikle filosofifaget
generelt og examen philosophicum
spesielt. Gjennom utallige lærebøker har flere generasjoner norske
studenter blitt preget av hans ideer.
Næss var aktiv i fredsbevegelsen og
ledet etter krigen et forskningsprosjekt om demokrati og øst–vest-konflikten. Han var sentral i utviklingen
av moderne samfunnsforskning i
Norge, blant annet inspirert av Mahatma Gandhis ikkevoldskamp. Da
Arne Næss fikk tildelt St. Olavs Or-
den i 2005, sto det i begrunnelsen at
«han gjennom heile sitt 92 år lange
liv har arbeidd for mennesket og naturen».
HYTTA TVERGASTEIN
«Hallingskarvet! Der hørte jeg
hjemme. Det sto helt klart for meg
allerede som 10-åring.» Moren
hadde hytte på Ustaoset. Som gutt
elsket Arne Næss å være i stupene
langs Hallingskarvet. Slik ble tanken om Tvergastein født. Hytta ligger
1505 m.o.h i et barskt klima og med
en skjør fauna. Han var spesielt glad
i alle blomstene rundt hytta, og påpekte alltid for de besøkende at de
måtte trå varsomt for å ta vare på
det sårbare livet der. Hytta ble bygget av Svein Vindegg fra Ustaoset,
og sto ferdig i 1937. Senere har det
kommet enkelte nye tilbygg. For å gi
hytta ekstra beskyttelse mot vinterstormene, ble steinveggen mot nordvest påbegynt allerede i 1946; taket
har likevel blåst av tre ganger!
Arne tilbrakte til sammen omlag
14 år på Tvergastein, noe som er
nøyaktig loggført. Han var der oftest
sammen med venner, kolleger og
familien, gjerne få av gangen, for å
få roen til å arbeide. Næss beskrev
livsstilen på Tvergastein som et rikt
liv med enkle midler, der to bøtter
med vann kunne få ham til å føle seg
uendelig rik. Arbeidsøkter (lesing og
skriving) ble vekslet med praktiske
gjøremål inne og ute, studier av
planter og blomster, lek og klatring.
Han har til sammen skrevet 12 av
sine bøker på hytta.
BEVARING AV TVERGASTEIN
Etter Næss sitt ønske, ble stiftelsen
Tvergastein opprettet i 1997 som
en privat stiftelse. Hytta er ikke
åpen for publikum. Stiftelsens
formål er «å bevare og vedlikeholde Tvergastein som hytte og
som et sted hvor det foregår forskning, og hvor livsbetingelsene
er i overensstemmelse med Arne
Næss sitt verdisyn.» Til tross for
et solid ytre er hytten også ”skjør”
og ville raskt forfalle om den hadde
blitt åpnet for publikum. Det er
derfor nødvendig med begrenset
adkomst til hytta. Stiftelsen er oppmerksom på den økende trafikken
til Tvergastein de senere år, og vil
oppfordre til forsiktig ferdsel for
naturens og hyttas skyld. Stiftelsen sørger for at Tvergastein ikke
forfaller og at virksomheten der
fortsetter i Næss sin ånd, slik han
ønsket.
25
BÆREKRAFTIG
REISEMÅL
SUSTAINABLE
DESTINATION
VI ER I GANG
WE ARE READY
Rent miljø og ressurseffektivitet
Tiltak: Redusere energiforbruket i reiselivsbedriftene.
Involverer Reiselivsaktører, Hol kommune, Ustekveikja Energi
Tiltak: Bedre tilrettelegging av avfallshåndtering og kildesortering for
bedrifter og hyttefelt.
Involverer Hol kommune, reiselivsaktører, Hallingdal Renovasjon
ålsutvikling
Bærekraftig reisem
–2016
på Geilo og i Hol kommune 2014
Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige
reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskaping
Tiltak: Innarbeide en økende medlemskontingent blant medlemsbedrifter
i en 3 års periode for å sikre at destinasjonsselskapet er levedyktig.
Involverer Visit Geilo, medlemsbedrifter
Sustainable Destination Development
for Geilo and Hol Municipality 2014–2016
Jobbkvalitet for reiselivsansatte
Tiltak: Kick off for sesongarbeidere.
The Plan of Action for Sustainable Destination Development is a comprehensive plan to ensure sustainable destination development
in the future.The plan has a long-term perspective, and the goal is continuous improvement within the 10 principles for sustainability.
Involverer Reiselivsnæringen,Visit Geilo, Hol kommune
The Plan of Action can be read in its entirety at www.geilo.no
Økonomisk levedyktige og
konkurransedyktige reiselivsbedrifter
Tiltak: Det skal tilrettelegges for produktutvikling i mellomsesonger.
Handlingsplanen for Bærekraftig reisemålsutvikling
er en omfattende plan som skal sikre en bærekraftig
reismålsutvikling i framtida. Planen har et langsiktig
perspektiv og målet er kontinuerlige forbedringer innen
de 10 prinsippene for bærekraft.
Hol kommune og Visit Geilo har inngått en partnerskapsavtale med en overordnet målsetting om å sikre en langsiktig
utvikling av Hol kommune som reisemål. Partnerskapet skal
utvikle attraktive lokalsamfunn med en bærekraftig utvikling
sosialt, økonomisk, kulturelt og miljømessig. Både i nasjonal og
internasjonal sammenheng. Et av tiltakene er å kvalifisere Geilo
for «Merket for Bærekraftig Reisemål». Noe av arbeidet blir å
samordne eksisterende planer og innhente dokumentasjon som
behøves. Målet er at Geilo som Nasjonalparklandsby og Hol
som Nasjonalparkkommune innretter seg etter ordningen for å
styrke sin troverdighet.
Kulturell rikdom
Involverer Aktivitetsbedrifter,Visit Geilo
Tiltak: Utvikling av nærsti-turer i sentrum av Geilo, samt
utvikling av nærstiområder i alle grendene.
Gjestetilfredshet og trygghet;
Involverer Hol kommune,Visit Geilo
opplevelseskvalitet
Tiltak: Utbedre skilting og informasjon om kulturminner,
historiske steder, flora, fauna og nasjonalpark.
Skjøtselsplaner.
Tiltak: Utarbeide og markedsføre 5 gode grunner til å bli en dag til.
Eget prosjekt for å få laget en mal/standard
Biologisk mangfold
Landskapets fysiske
og visuelle integritet
Tiltak:
Etablere autentiske og visuelt integrerte velkomstpunkt til
og i nasjonalparklandsbyen Geilo.
Involverer Hol kommune,Visit Geilo, grunneiere
Lokal livskvalitet
og sosial verdiskaping
Tiltak: Etablere folkehelse som grunnprinsipp og
levemåte.
Involverer Hol kommune, lokalbefolkningen
Lokal kontroll og engasjement
Tiltak: Opprettholde og videreutvikle vertskapskursene
som inkluderer kunnskap om bærekraftig reiselivsutvikling
Involverer Visit Geilo, Hol kommune, reiselivsaktører, hyttefolk
26
Involverer Visit Geilo, reiselivsaktører
Tiltak: Samordning og bedre tilrettelegging for fiske.
Involverer Hol kommune, Lag/foreninger, Geilo JFF, grunneiere
Tiltak: Rydding og tilrettelegging for aktiviteter ved Slåttahølen/
Fetahølen med omegn.
Involverer Hol kommune, Geilo Jeger og Fisk, grunneiere
Kontaktinfo / Contact Info
Prosjekteier:
Visit Geilo
Prosjektleder:
Tove Sletto Medhus, Høve Støtt Hallingdal
Prosessveileder: Anne Dorte Carlson, Occasio Consulting
Tilbakemeldinger og innspill: [email protected], tlf: 32 09 59 00
Handlingsplanen kan leses i sin helhet på geilo.no
Feedback and input: [email protected], tlf: +47-32 09 59 00
27
Er rypemor i god form ved klekking, kan hun konsentrere seg om å
beskytte kyllingene.
Myrhauken kan legge reiret mitt i tykkeste vierbeltet.
Det viktige vierkrattet
I tregrensa der vintrene er lange og kalde og somrene kjølige må fjellbjørka gi
tapt for vær og vind. Om jordsmonnet er fuktig er vierkrattet ofte dominerende.
Høyere opp i terrenget overtar dvergbjørka.
TEKST/FOTO: BJØRN FURUSETH
Tregrensa krabber stadig
høyere i terrenget. En av
årsakene er varmere klima.
I tillegg er det nesten slutt
på seterdrift. Da setring var
vanlig hadde en ofte både
geiter, kuer, hest og kanskje
noen sauer som alle beiter
på ulike planter. Eineren
tok seterfolket seg av, for
dette er utmerket ved til
oppvarming og matlaging.
Til primkoking gikk det
med ufattelige mengder.
I dag blir fjellbeitene stort
sett bare brukt av sau, som
gir ensidig beiting. Kreativ-
28
iteten blir satt på prøve for å
finne ut hvordan vi skal bli
kvitt tilveksten av fjellbjørk
og vier, for at vi ikke skal
miste utsikten fra hytta.
Skoggrensa og vierbeltet
blir gjerne definert som en
lite verdifull biotop, men
dette er ikke riktig. Flere arter lever nesten utelukkende
her, mens det for andre arter kan være redningen når
det røyner på i deres opprinnelige biotoper.
April, når snøen ligger dyp
innover fjellet og vieren så
vidt stikker over skaren,
er den viktigste tida for
rypa. Den skal bygge seg
opp igjen etter en hard
vinter, og må ikke forstyrres. Rypa beiter på vieren
som er full av næring. Fra
17.mai omtrent begynner
rypa med egglegging, et
egg hver dag. Om rypa blir
forstyrret kan hun hoppe
over en dag eller 2. Når
siste egget er lagt, etter
ca. 14 dager begynner ruging som pågår i 21 dager.
Når eggene klekkes rundt
sankthans er været viktig.
Har rypemor fått tatt til seg
nok næring kan hun i perioder beskytte kyllingene
mot eventuelt dårlig vær.
Hvis ikke må hun ut og lete
etter mat, og kyllingene må
passe seg selv. På vinteren
kan ofte fjellrypa, som ellers
lever i de mest næringsfattige områdene i høgfjellet,
trekke ned til vier og småbjørk for å finne tilstrekkelig med næring. Det er en
tankevekker at både fjellrype og lirype foreslås lagt
til Rødlista som skal vedtas
høsten 2015.
Tidlig april til egg-klekking i juni er kanskje den viktigste tiden for rypene.
Blåstrupe, Nordens nattergal, er en av våre fineste fugler, og dessverre nok et tilskudd på Rødlista.
Ser vi jordugla mot himmelen er det lett å tro at det er ei snøugle.
kende til øverst i skoggrensa
og vierbeltet. Blåstrupe,
«Nordens nattergal», kommer hit fra Afrika på kortvarig sommeropphold. Som
andre trekkfugler er målet
familieforøkelse. Dessverre
har blåstrupa nå kommet på
Rødlista. Dobbeltbekkasin
er også på rask tilbakegang,
og på Rødlista. Dobbelbek-
Vier kan enkelte steder være så tett og stor
at det nesten er umulig å passere.
kasin trives ved kalkrike bakkemyrer og i åpne, næringsrike vierområder langs
skoggrensa. Den lever et
stille liv og er vanskelig å få
øye på. Dobbeltbekkasinen
er en spennende fugl som
har sine spillplasser, gjerne
på små tuer gjemt godt inne
i vierkrattet. Svømmesnipe
er en annen art som blir
sjeldnere og sjeldnere. Den
ligger høyt, som en kork
på vannet, jaktende etter
innsekter.
Svømmesnipa
hekker i de vierbevokste
bløte områdene. Jordugla
finner vi hekkende i områder som kan oppfostre
smågnagere, altså i områder
med mye vier. Den kan være
helt fraværende i mange år,
men dukker opp når det
er gode smågnagerår, slik
som 2014. Da hadde vi flere
hekkende par innenfor Hol
kommunes grenser. Fra
undersiden i lufta er jordugla ganske lys og blir derfor
ofte forvekslet med snøugle.
Myrhauken påvirkes også
av smågnagerår, og er en
Rødliste-art. Hannen har
vakre, lyse gråblå farger.
Mot himmelen ser du de
ytterste, svarte vingefjærene
tydelig, og en mørkere rand
langs bakre del av vingene.
Hannen kommer til hekkeplassen noen dager før hunnen. Smågnagere er øverst
på næringslisten, men den
kan også ta fugler, og ytterst
sjelden ryper.
Om høsten kan elgen ofte
trekke høyt til fjells for å
beite på vier. På våren trekker mange elger opp i vierbeltet igjen for å utnytte de
næringsrike skuddene. De
kan ofte ha dagleiet sitt her,
midt i matfatet.
Fuktig jordsmonn med
beskyttelse fra vieren gir
også gode oppvekstsvilkår
for innsekter. Derfor finner
vi flere arter av fugler som
har innsekter på matfatet
sitt her. Noen av disse artene holder nesten uteluk-
Elgen koser seg i vierbeltet. Enkelte ganger kan den ligge i matfatet
hele dagen.
Lenger mellom hver gang vi ser den vakre Svømmesnipa.
Dobbeltbekkasin går raskt tilbake i antall.
29
15
16
Geilovegen
14
7
6
8
12
9
10
14
13
11
Kyrkjevegen
3
1
4
4
5
2
Lienvegen (Rv7)
Lienvegen (Rv7)
Naturens under
TEKST OG FOTO: PETTER BRAATEN, STATENS NATUROPPSYN
1 Ekte restaurant og smakeri
2 Turistinfo og Geilo Holiday
3 Sport 1
4 AMFI Geilo
Aktiv helse
Boots (geilo apotek)
Bror og søster
Coop extra
Diaz spill & lunsjbar
G.s.a. Geilo sko og accessories
Garnbutikken m/post i butikk
Geilo frisørcenter
Geilo handelslag - klesbutikken
Nye geilogrillen
Interoptik geilo
Intersport geilo
Karma spices of india
Nille
Notabene
Peppes pizza
Princess
Rimi geilo
Skintonic geilo parfymeri
Sparebank 1 hallingdal valdres
Sunkost geilo
Vinmonopolet
30
5 Geiloporten
Expert
Geilo eiendomsmegler
Herleiks gaver & interiør
Herreavdelingen geilo
Inner secrets
Kiwi minipris
Porten kafe og pøbb
Samsara
Seventh senze
Vita exclusive
Vulkan frisør
Yes vi leker
6 Epic Boardshop
7 Restaurant Hallingstuene
8 Vinkjelleren vinbar
9 Min Beste Venn
10 Geilo Bunad og Bygdekunst
11 Blomsterstua Geilo
12 Matkrok’n
13 Café Mocca
Lemen (latin: lemmus lemmus)
De fleste som har vært ute i naturen det siste året har nok sett
lemen. Denne vakre, lille, hamsterlignende gnageren med det voldsomme temperamentet. Året som
gikk var det vi kan kalle et lemenår
her i øvre Hallingdal.
Lemen er en viktig «nøkkelart» i
naturen. De årene det er mye lemen
vil mange andre arter også blomstre
opp. Det er lenge siden vi har sett
så mye rovfugl i fjellet. På vei inn til
Prestholt i august så jeg 4 fjellvåker,
8 tårnfalker og to jordugler på én
tur. Fjellreven lyktes også i 2014, og
bare rundt Finse ble det registrert i
alt 47 valper som ble født i det fri.
Det er fantastisk å se alt som skjer
når den lille sinnataggen viser seg
i stort antall.
Bestanden av lemen varierer ekstremt mye og sies å variere i sykluser
på 3-4 år, selv om dette ikke har vært
tilfelle de siste 20 årene. Klimaendringene er en sannsynlig årsak.
Når det legger seg et islag på vegetasjonen tidlig på vinteren kan det
være veldig utfordrende for lemenet.
I tillegg må det være porøs og fin snø
nærmest bakken slik at lemenet kan
grave ganger og finne mat under
snøen. Om vi ser lemen oppå snøen
om vinteren/våren er det egentlig
et dårlig tegn, for oppå snøen er
lemenet et lett bytte for fugler og rev.
Med gode levekår har et lemenpar
i utgangspunktet potensiale til å
utgjøre ca. 700 individer i løpet av
et år! Lemenet er kjønnsmodent etter 14 dager, blir lett drektig og går
gravid i 20 dager før det føder 8-10
unger. Mora kan bli paret på nytt
samme dag og fortsette produksjonen. Ungene trenger 14 dager
før de også kan starte. Det sier seg
selv at dette fort blir veldig mange
lemen!
14 Geilo Sport
15 Geilo Trykk og Reklame
16 Ro Hotel og Ro kro
Nature’s Wonder
Text and Photo: Petter Braaten, National Nature Administration (SNO)
Lemmings
(Lemmus lemmus)
Velkommen til en
hyggelig handel!
The past year was what
we can call a lemmingyear; and most of us, who
were out in the wild, saw
lemmings. The beautiful,
hamster-like rodent with
the violent temper. The
lemming is an important
“key-species” in nature.
The years where there are
a lot of lemmings, many
other species also flourish.
It is a long time since we
have seen so many birds
of prey in the mountains.
The arctic fox also flour-
ished in 2014; and just
around Finse, there were
registered as many as 47
kits that were born in the
wild.
The population of lemmings varies extremely
and is said to vary in cycles
of 3-4 years, although this
hasn’t been the case for
the past 20 years. Climate
changes are a likely cause.
The lemmings need porous and fine snow closest
to the ground to be able to
dig tunnels and find food
under the snow. On top of
the snow, they are an easy
prey for birds and foxes.
Under good living conditions, a lemming couple
has the potential of constituting
approximately
700 individuals during the
course of 1 year! The lemming is sexually mature after 14 days, gets pregnant
easily, and the gestation
time is 20 days before it
gives birth to 8-10 pups.
The mother can mate
again on the same day and
continue the production.
The pups need only 14
days before also they can
start. It goes without saying that this quickly turns
into a lot of lemmings!
31
MIN TUR
DAGLEGVAREHANDEL MED UTSALG AV LOKALT FOREDLA PRODUKT
GEILO:
KIWI GEILO
SPAR GEILO
RIMI GEILO
COOP PRIX
MATKROK`N
EKTE RESTURANT OG
SMAKERI
32
DAGALI:
JOKER DAGALI
ØYSTRE HOL:
KIWI HAGAFOSS
ÅL:
SPAR ÅL
KIWI ÅL
RIMI ÅLINGEN
INGUNNS BAKERI
NÆRKJØP SAMHALD,
JOKER TORPO
OVERSYN OVER PRODUSENTAR
MED LOKAL MATFOREDLING I HOL
Landbruk
+ reiseliv
= sant
TEKST: HÅVARD HOLEPLASS, FAGKONSULENT LANDBRUK, HOL KOMMUNE
skulturen i Hallingdal er
betydeleg del av dei aktive
Hol er blant dei største renoko av det flottaste ein kan
bøndene som produserer,
iselivskommunane i landet,
oppleve i norske fjell, og det
foredlar og sel lokalt foredog i ein marknad med hard
er gode høve til å få fantasla matprodukt av eigen
konkurranse om kundane
tiske opplevingar på ein av
produksjon. Nærleiken til
vert det stadig viktigare å
dei aktive stølane i Hol som
fjellheimen ved Hardanposisjonere seg ved å kunne
tek i mot gjester og sel lokalt
gervidda og Nordfjella,
tilby noko som er unikt for
foredla matprodukt.
med Hallingskarvet og andet aktuelle reisemålet.
dre flotte fjellområde, gjer
Reiselivsnæringa og landNYSKAPING OG VERDISat bøndene kan produsere
bruket er gjensidig avhenKAPING
mjølkeprodukt, kjøt og fisk
gig av kvarandre, den eine
Dei fleste av produsenav høgaste kvalitet og med
sektoren kan ikkje utvikle
tane av lokalt foredla matein ekte smak av fjellet. Hol
seg optimalt utan den anprodukt baserer seg på eisærmerkjer seg ved at fleire
dre. Landbruket treng avsgen produksjon av råvarer
produsentar i dei seinare
etning for sine produkt og
og/eller bruk av lokale
åra har satsa på ysting av ost
reiselivsnæringa treng opne
råvarer og ressursar på nye
og mange spanande tilhøykulturlandskap,
levande
måtar. Nye produkt vert utrande produkt.
bygder og å kunne tilby gjesvikla for å auke verdiskaptene sine ei god og mest moinga og skape nye arbeidspSTØLSLIV
geleg unik matoppleving.
lassar. Det finst i dag fleire
Fleire hotell og restaurangardsutsal for lokalt foredla
tar satsar på å bruke lokalt
FJELLSMAK
matprodukt og nokre sel
foredla matprodukt for å
Landbruket i Hol er basert
også produkta sine gjenkunne tilby kundane si den
på husdyrhald (mjølkekyr,
nom daglegvarebutikkar og
beste maten og ei unik opmjølkegeiter og kjøtprodukpå matmesser.
pleving som dei ikkje får
sjon på sau, storfe, gris),
Oppmodinga er derfor:
andre stader. Ofte vil kunmed grovfôrproduksjon og
Nytt høvet til å få ei utsøkt
dane også sjølv ha høve
beiting i inn- og utmark.
kulinarisk oppleving som
til å oppleve det flotte kulFjellbøndene har til alle
har djupe røter i lokale matturlandskapet der husdyra
tider vore dyktige til å finne
og kulturtradisjonar, og kjøp
har beita, og slik få ei meir
tilleggsnæringar til gardslokalt foredla matprodukt!
heilskapleg oppleving. Støldrifta, og i dag er det ein
USTAOSET:
BUA USTAOSET
RUESLÅTTEN GARDSYSTERI
Forskjellige ostar
Gardutsalg: Liavegen 16, 3576 Hol
Fredag 14 - 18
www.rueslatten.no
STENBERG
Forskjellige produkt frå geit.
Prestholt støl, veg frå Geilo
Sumarope
www.prestholt.no
EIRA VILT OG FISK AS
Viltkjøt og fjellfisk
Håkonsetgutu 7, Hovet
Fredag 16-20, Laurdag 11-14, Sundag 13-17
“Eiras-Vilt-og-Fisk” på Facebook
GUROSTØLEN
Lokale stølsprodukt som ost,
rømme og surystil
Gurostølen, Raggsteindalen
Sumarope i juli og august, mån-sun 10-20
FAGERDALEN STØl
Sal og servering av stølsprodukt av mjølk
Fagerdalen, veg frå Hovet eller veg over
Holsåsen via Bergsjø
Sumarope i juli og august: mån-sun 12-17
Grupper på bestilling Påskeveka: 11.30-16
www.fagerdalen.com
HAMARSBØSTØLEN
Rømme
Hamarsbøstølen, Havsdalen
Sumarope: mån-sun 17-20
hamarsboen.no
JAKOBSPLASS
Meieriprodukter, egg,
kjøt og fjellørret
Jakobsplass, Skurdalen
Juni til november
Foto: Bjørn Furuseth
TORMODSET
Meieriprodukt, bakst og handarbeid
Tormodset, Votndalsåsen, Ål
Juli og august
HERLIG AS
Tradisjonell festmat og bakst
Geilo og i matvarehandel
Fersk småmat kan best. direkte
VATS GARDSMAT AS
Kjøtprodukter av sau og kalv
Utsal i Vats, Ål,.
Mån-laur 10 - 16, bør ringe fyrst 9546 7688
Kan bestille varer på heimeside
www.vatsgardsmat.no
LEVELD LEFSEBAKERI
Tradisjonell bakst, lefser m.m.
Utsal i kjellaren på Samhald i Leveld, Ål
www.leveldlefsebakeri.no
VESTREIM LAM
Økologisk lammekjøt
Geilo
Bestilling på heimeside, epost
eller telefon. Levering/henting.
www.vestreim.no
Line Ramsvik
TOPPTUR I URDVASSBERGA
Følg Fv50 nesten helt inn til Geiteryggtunnelen. Urevassbotten er et fint utgangspunkt,
hvor det på senvinteren er greit med parkering
for noen biler. Det er best å gå opp slik at du
kommer opp vest i Hestebotn. Hold deretter
kurs mot Jutulvatnet, for så å følge flata østover
mot siste oppstigning til den karakteristiske
Urevassnuten på 1753 moh. Her får du en helt
fantastisk utsikt!
Om stykket fra Hestebotn og opp blir for bratt
for din smak er det også fint å gå vestover til
den høyeste toppen i Urdvassberget, på 1617
moh. Legg ikke ut på topptur uten kunnskap
om skred, og hvordan å unngå dette, samt nødvendig utstyr!
OFF-PISTE/BACKCOUNTRY SKIING IN THE
URDVASSBERGA MOUNTAINS
Follow Fv50 almost all the way to the Geiteryggtunnel. Urevassbotten is a good starting point,
and late winter it is easy to find space to park
your car here. It is best to go up so that you
reach the western part of Hestebotn. From
there you put course towards Jutulvatnet and
then go east to the last ascent to Urevassnuten
at 1753 meters elevation. Here, you will have a
fantastic view!
If the part from Hestebotn and up seems too
steep, it is also nice to go west to the highest
top in Urdvassberget, at 1617 meters elevation.
Do not make this trip without knowledge about
avalanches and how to avoid them, and proper
equipment!
FJELLSPIRA (NORDRE AASBERG)
Rakafisk og kjøtprdukter
Nordre Aasberg, Dagali
Dagalivegen 120, 3588 Dagali
Sal av rakafisk frå 1. nov
www.hanen.no/bedrift/87
INGUNNS BAKERI AS (ØKOGARDEN)
Økologiske og glutenfrie bakevarer
Butikklokale i Rustbygget
v/ apoteket i Ål sentrum
Mån-fre 9 - 16.30
NEDREMYRSTØLEN
Meieriprodukt
Nedremyrstølen, Holsåsen
Sumarope
SKARVHEIMEN FJELLFISK
Rakafisk
Bestilling på heimeside, epost
eller telefon. Levering/henting.
www.fjellfisk.no
ODDESTØLEN
Rømme, smør, stølsaktivitetar
Oddestølen, Iungsdalen
Juli og august
www.iungsdalen.no
NEROL LAM
Økologisk lammekjøt, skinnfeller
Hol
Bestilling på epost eller telefon.
Levering/henting
33
Tusen takk!
Vi retter en stor takk til de bedriftene som har signert
næringsavtalen og bidrar til drift av løypenettet på Geilo:
Ustekveikja Energi AS
Bardøla Høyfjellshotell AS
Geilo Holding AS
Vestlia Resort AS
Dr. Holms Hotel AS
Eiendomsmegler1, Fjellmegleren
Hallingdal Kraftnett AS
Highland Lodge AS
Sport 1, Geilo AS
Geilolia Hyttetun AS
Geilo skisenter AS
Slaatta Skisenter AS
Geilobygg AS
Geilo sport AS
Hallingdal alarmservice AS
Havsdalsgrenda AS
Interoptik Geilo AS
Kirkeng eiendom AS
Øen turistsenter AS
Ro Hotel AS
Norges toppidrettsgymnas, Geilo
Øen hyttebygg AS
TG Bygg AS
A E Tufte AS
Fossgård Bygg AS
Geilo Bunad og Bygdekunst
Geilo parfyme og helsekost AS
Geilo Skishop AS
Geilo taubane eiendom AS
Geilo vask og vedlikehold
Hallingplast AS
Malermester Åge Telle
Mikanor AS
Min Beste Venn AS
Prestholtseter
Siri Nilsen, Geilo Hud og
Fotklinikk
Vestreim Fjellstugu
Blomsterstua Geilo AS
Gro Rønsgård
Jonstøllie Øst AS
Reiduns Regnskapsservice AS
Takket være dere kan vi sette Geilo på skikartet!
Med vennlig hilsen Geilo løypeområde, administrasjonen
Märit forteller entusiastisk om det gode vertskap
Det beste vertskap!
Tlf: 32095700
www.drholms.com
[email protected]
Norges Nasjonalparkkommuner har som målsetning å være det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv. Hvem, og hva, er godt vertskap? I januar fikk
vi Märit Torkelsson fra Vertskapet Utvikling på besøk for å lære oss om nettopp dette.
TEKST: LINE RAMSVIK
god øvelse i så henseende er å jevnlig tenke gjennom når en sist
følte seg velkommen, og hvorfor. Prøv! Kommer du på noe?
BEVISSTHET
Märits mantra er at det å være
godt vertskap ikke er en stilling,
men en holdning. Og holdningsendring krever bevissthet. En
OMTANKESALG
Noen ganger vet ikke folk at de
trenger noe. Kanskje er de på jakt
etter et konkret produkt, og ikke noe
mer. Du vet at opplevelsen av det
34
«FRAMSNAKKING»
Et godt verktøy er «framsnakking».
Se kundens (eller gjestens, brukerens, den besøkendes – kjært barn
har mange navn) behov, og om du
ikke kan oppfylle dette anbefal heller
en annen bedrift du vet kan levere, i
stedet for å finne et halvgodt substitutt i ditt eget sortiment. Kunden vil
føle seg sett: «Der er de mer interessert i meg og mine behov enn sitt
eget salg». Det gir stjerner i boka.
Hvis du ikke tror
at små ting har
en betydning,
lukk deg inn i et
mørkt, lite rom
med en mygg.
- Afrikansk ordtak
produktet blir mye bedre i kombinasjon med et annet produkt. Fortell om det! Vis og forklar, la kunden
få prøve. Gjør det fordi du ønsker
kunden det beste, ikke for å selge.
Dette er omtankesalg, ikke mersalg.
UT AV KOMFORTSONEN
Mange av oss kan være redde for å
bli oppfattet som brysomme. Slutt
med det! Bry deg! Tenk deg at du er
på ferie på et fremmed sted og ikke
finner frem. Hadde du ikke blitt
glad om noen som kunne hjelpe
deg blandet seg inn?
Husk også at det er lov å gjøre feil.
Kunststykket er å håndtere det på
en god måte i etterkant. Glemte du
en bestilling? Ikke snakk det vekk.
Legg deg flat og gjør det godt igjen!
En grei tommelfingerregel: Vær
grei, og ønsk det beste for de rundt
deg.
eventyr
Gourmet
Velvære
magi
tid
Kvalitets
luft
Champagne
Foto: Emile Holba /Visit Geilo
/Terje Bjørnsen/Mona Andersen
«Drømmen om en mer «velkommende» verden, hvor man
bryr seg om og ser hverandre.»
Märits drøm, og en mulighet for
mer penger i kassa og mer glede i
hverdagen for den som tar den til
seg. Det er den menneskelige forskjellen som gjør at vi beveger oss
fra «service» til «vertskap», hvor
verdiskapingen øker. Vi er villige til
å betale mer, og vi kommer gjerne
igjen for noe som får oss til å føle
oss bra. Et strålende eksempel er
flybussjåføren Peyman Nawab i
Umeå som kan si at han bare kjører
buss, men som velger å si: «Jobben min er å gi folk en bedre dag.»
35
Velkommen til Prestholtrunden!
Etter fire år med anleggsvirksomhet og hjelp av sherpaer fra Nepal er endelig en av
distriktets fineste fotturer ferdig tilrettelagt for oss alle!
TeksT: PeTTer BraaTen, sPeider og vokTer av HallingskarveT nasjonalPark, sTaTens naTuroPPsyn
ngskarvet National
park
Utgangspunktet for runden var
et prosjekt der en ville reparere
THE PRESTHOLT ROUNDTRIP
skadene etter ferdsel på stien fra
Prestholtseter og opp gjennom
trunden gives you the pleasure of a
Prestholtskardet. Arbeidet ble påbtrail to Hallingskarvet.egynt i 2011 og avsluttet i 2014.
is a very impressive piece
of work resultatet ble vesentlig
Det ferdige
Nepalese sherpas, considered
to be
større en
både nasjonalparkstyret
the best stonemasonsoginStatens
the world.
naturoppsyn (SNO) hadde sett for seg.
Vesleskardet
of Skarvsenden (1705 m), the view is
ectacular. Well known
landmarks
Hva
er egentlig
gervidda, Gaustatoppen
and
PrestHoltrunden?
rvet are all in view. Hallingskarvet nasjonalpark er
fredetmaking
blant annet fordi det er et
is well marked with cairns,
tilnærmet uberørt høyfjellsomeasy to find.
Perstølen
råde som også skal forbli slik. Al-
lemannsretten
gjør at vi i utgangesleskardet the sherpas
have made
har lov til å ferdes der vi
path, making the steepspunktet
scree more
vil, et unikt gode som ikke er like
le.
tradisjoner til varding, som i mange
tusen år har vært den viktigste
måten å vise vei på. Vardene langs
Prestholtrunden er delvis bygget
på dugnad og merket med en rød
vertikal strek for å indikere at det
er riktig varde. Det har kommet
tilbakemeldinger på at vardingen er
litt vanskelig å følge, og jeg vil se på
dette forsommeren 2015.
Et tilbakevendende problem er at
mange synes det er stas å bygge sine
egne varder. Dette er en uønsket utvikling. Det gjør at varderekka som
skal vise vei mister sin kraft, og det
ser ikke pent ut når hundrevis av
varder popper opp overalt. I løpet av
somrene 2013 og 2014 har jeg revet
ca. 250 varder som er satt opp av
turgåere.
En innstendig bønn til dere alle er
at 2015 blir et år fullstendig fritt for
«villvarding»!
Turen er totalt 6,5 kilometer og går
ferdsel videre inn i nasjonalparken,
Tegnforklaring:
selvfølgelig i andre land. Derfor er
også forbi et flott fangstanlegg ved
noe som kan virke forstyrrende på
Du er her/you are here.
det
ikke
særlig
populært
i
Norge
å
enden av Hallingskarvet. Her er
villreinen,
og
for
å
slippe
økt
ferdsel
ast end of Hallingskarvet you will
begrense
ferdsel
gjennom
forbud,
det satt oppFangstgrop/reindeer
en informasjonsplakat
i
Eimeskardet
vest
for
Prestholt
ble
Nasjonalpark
grense/National
park
border.
trap
Reindeer trap, a place where you
men
man
kan
jo
lage
stier
som
er
så
i
samarbeid
med
kulturminneverdet
bestemt
at
trafikken
skulle
ledes
rmation about how our ancestors
statsråden På besøk
fine å gå på at de fleste velger å gå
net. Nedfarten er med vilje lagt
østover og ned Vesleskardet.
and trapped reindeers in the area.
Historien
Klima- og miljøminister Tine SundTheat
story
of hunters
der
heltomavfangstfolket
seg selv! Dette er en form
slik
den
kommer ned på veien
Det er etablert en varderekke fra
Helt siden siste istid, for ca. 10 000 år siden, har menneskene jaktet på villrein.
Ever since the last ice age, approximately 10,000 years ago, humans have hunted wild reindeer.
toft åpnet Prestholtrunden foran
for
kanalisering
sommed
girpil gode
ca.
1
kilometer
øst
for
Prestholt.
toppen
av
Prestholtstien
og
opp
på
Selv om
det var vanlig å jakte
og bue, effekble dyrene
også
fanget
i
såkalte
dyregraver.
Although it was customary to hunt with bow and arrow, animals were also caught in traps.
med prosjektet/ The purpose of the project:
is about 6,5 km and itDyregraver
is suitablefeller
for murt opp av stein. Fellene var Formålet
skjult medSkarvsenden,
greiner og mose, og et
ledegjerder
100 fremmøtte,
en regngrå
Hunting
pits aredet
trapsgir
bricked
up of stone.
The pits were nesten
hidden by branches
and moss,
ter for ernaturen.
Prestholtrunden
Dette
fordi
minst
erosjonsmarkert
toppunkt
førte reinen ut i fangstgrava.
ople.
and fences brought the deer into the traps.
tirsdag
i
slutten
av
september.
I sin
er et slikt tiltak som gjør at mange
fare
når
ferdselen
øker
og
stien
blir
på
1705
meter
over
havet
med
en
Ved å kanalisere ferdselen i sårbare naturområder, vil naturen rundt beskyttes. Vernet av naturen i
Historien om fangstfolket
The story of hunters
Når en rein
gikk
iher
fella,istedenfor
løp jegere fram fragå
sineandre
skjulnasjonalparken
og drepte
dyret. blir derfor
tale
la
hun
vekt
at
det
ferdige
reWhen a deer fell into a trap, hunters ran out from their hiding
place
and killed
thepå
animal.
velger
åHelt
gåsiden
bedre.Vardene
I tillegg vil stien
tåle økt bruk.
tydeligere.
fantastisk
fortsetsiste istid, for ca. 10å000
år siden,
har menneskene
jaktet påutsikt.
villrein.
Ever since the last ice age, approximately 10,000 years ago, humans have hunted wild reindeer.
Alletodeler
av of
dyret ble brukt. Fangstfolket brukte mye av dyret selv, men det ble etter hvert
nice trip and remember
take
All parts of the animal were used. The trappers used much of the animal themselves, but it became customary
Selv om det var vanlig å jakte med pil og bue, ble dyrene også fanget i såkalte dyregraver.
Although it was customary to hunt with bow and arrow, sultatet
animals wereer
alsoet
caught
in traps.
godt
eksempel
på
hva
steder.
ter
nedover
mot
Vesleskardet
hvor
vanlig å bytte
ettertraktede
fangstprodukter
mot
andre
varer.
Byttehandelen
kunne
foregå
over
to exchange
coveted
hunting
products
against
products
. by branches and moss,
Dyregraver er feller murt opp av stein. Fellene var skjult med greiner og mose, og ledegjerder
Hunting
pits
are traps
bricked
upthe
of stone.
Theother
pits
were
hidden
ure.
store avstander.
Throughsherpaene
repairing the trail,
the surrounding
nature will be preserved.
The
preservation
national
park
The and
trade
could
take place
overof
long
distances.
som er mulig å få til gjennom godt,
førte reinen ut i fangstgrava.
Hvorfor
varder
gjorde
en formidabel
fences
brought
the deer
into
the
traps.
will
also
be
improved.
Additionally,
the
trail
will
be
more
resistant
to
increased
use.
lokalt
samarbeid.
Tiltaket viser
Hvor
går
ferden?
og
ikke
skilt?
jobb
i dyret.
2014.
bratteste
partiet
I norske høyfjell
tusenvis
av dyregraver.
eldste
er datert
tilbake Itil det
200-tallet
e.kr.
Når enkjenner
rein
gikkvii til
fella,
løp jegere
fram fra sineDen
skjul
og
drepte
In the
Norwegian
mountains
wehunters
know of
of hunting
pits. The
is dated
back to 200 AD.
When
a deer fell
into a trap,
ranthousands
out from their
hiding place
and oldest
killed the
animal.
Dette må
ha
enavviktig
for Fangstfolket
lokalsamfunnene.
Allevært
deler
dyret
blestore
brukt.
av dyret selv,
men
det ble
etter meter
hvert
This
must
have
been
an important
living
for
local
communities.
også
naturvern
kan
bidra
Fra
Prestholt
ernæring
deler brukte
av myebygget
En
varde
er
en
oppmuret
haug
med
de
ca.
200
sti
som
All
parts
of the
animal
were used.way
Theof
trappers
used
much
of thehvordan
animal themselves,
but it became
customary
De fleste dyregraver
stammer
fra jernalder
og middelalder
(år 200
tilå1350
e.kr.)plantene
og assosieres
ofte
For
bevare
følg
stien. /To preserve theMost
plants
–originating
please
follow
the
trail.
vanlig å bytte
ettertraktede
fangstprodukter
mot-andre
varer.
Byttehandelen
kunne –
foregå
over
from
the
Iron
Age and
Middle
Ages
(200 AD
topits
exchange
coveted
hunting
products
against
other
products
. to 1350 AD) and is often associated with
til
verdiskapning
i
verneområdene
stien
steinlagt
opp til
toppen
av om
stein
som
fungerer
som
en
veivisgjør
at
nær
sagt
med jakt organisert
fra bygdene.
Det finnes
beretninger
at dyregravene
var så
viktigealle
at de kan
gikk komme
store avstander.
hunting
organized
the villages.
There
are reports that the hunting pits were so important that they
The trade
couldfrom
take place
over long
distances.
Ikke bygg egne varder/don’t build any cairns.
i arv til den førstefødte, generasjon
generasjon.
to the first
bornmange
, generationgamle
after generation.
77 71
våre.
Prestholtskardet.
For å etter
unngå
mer - ned
er.passed
Detdown
knytter
seg
uten
å skade
seg.
medersøppel
tilbake/Bring
your
I norske høyfjell kjenner vi til tusenvis av dyregraver.
DenTa
eldste
datert tilbake
til 200-tallet
e.kr.garbage back.
FREDET FANGSTGROP
PROTECTED HUNTING PIT
FREDET FANGSTGROP
Detteble
måvanlig
ha vært
enjaktvåpen
viktig næring
for lokalsamfunnene.
Først da børsa
som
på 1600-tallet,
endret de tradisjonelle jaktformene seg radikalt,
De fleste
og dyregravene
gikkdyregraver
ut av bruk.stammer fra jernalder og middelalder (år 200 til 1350 e.kr.) og assosieres ofte
med jakt organisert fra bygdene. Det finnes beretninger om at dyregravene var så viktige at de gikk
i arv til den førstefødte, generasjon etter generasjon.
PROTECTED HUNTING PIT
of Prestholtskardet. From there, it is
cairn-marked up to Skarvsenden
and top-marked at 1,705 meters
elevation where there is a fantastic
view. The cairns continue downward toward Vesleskardet, where
the Sherpas built approximately
200 meters of trail in 2014. This
makes it possible for virtually everyone to get down the steep part without injury. The trip is a total of 6.5
km and also passes an old hunting
trap for wild reindeer at the end of
the Hallingskarvet. An information
poster is set up there.
WHy cairns insTead of signs?
A cairn is a stacked pile of stones that
works as a directional guide. There
are a lot of old traditions connected
to cairns, which has been the most
important way of marking direction for thousands of years. The
cairns along the Prestholt Round
were built partly during a building
bee and marked with a red, vertical
stripe to indicate that they are official cairns. Unfortunately, many
people think it is fun to build their
own cairns. That results in the cairn
row losing its power. We fervently
ask everyone to let 2015 be a year
completely free of “wildcat-cairning”!
minisTer visiT
The Climate and Environment Minister opened the Prestholt Round
before almost 100 people at the end
of September. In her speech, she
stressed that the finished result is
a good example of what is possible
to achieve through good, local cooperation. The initiative shows how
conservation can contribute to create
value in our protected areas.
hunting organized from the villages. There are reports that the hunting pits were so important that they
passed down to the first born , generation after generation.
When the gun was common as a hunting weapon in the 1600s, the hunting methods changed radically
and the pits went out of use.
Inngrep, ødeleggelse eller annen skjemming av kulturminnene medfører straffeansvar.
36
After four years of construction activity, and the help of Sherpas from
Nepal, one of the district’s finest
hiking trails is finally accessible for
everyone!
Initially, the round was a project designed to repair the damage from
traffic on the trail from Prestholtseter
up through Prestholdtskardet. The
thought was that by facilitating traffic
in one area, it would protect nature in
the other areas. The work was started
in 2011 and finished in 2014.
From Prestholt, large parts of the
trail are laid with stone up to the top
In the Norwegian mountains we know of thousands of hunting pits. The oldest is dated back to 200 AD.
HisTorien om fangsTfolkeT
Helt siden siste istid, for ca. 10
000 år siden, har menneskene
jaktet på villrein.Selv om det
var vanlig å jakte med pil og
bue, ble dyrene også fanget i
såkalte dyregraver.Dyregraver
er feller murt opp av stein.
Fellene var skjult med greiner
og mose, og ledegjerder førte
reinen ut i fangstgrava.
Når en rein gikk i fella, løp
jegere fram fra sine skjul og
drepte dyret. Alle deler av dyret
ble brukt. Fangstfolket brukte
mye av dyret selv, men det
ble etter hvert vanlig å bytte
ettertraktede fangstprodukter
mot andre varer. Byttehandelen kunne foregå over store
avstander.
NB! Husk at dyregraver er fredet i medhold av lov om kulturminner.
Inngrep, ødeleggelse eller annen skjemming av kulturminnene medfører straffeansvar.
Oppdager en skade eller hærverk på kulturminnene, vennligst kontakt kulturminnemyndigheten
NB!
Husk at dyregraver
er fredetnaturoppsyn.
i medhold av lov om kulturminner.
i Buskerud
fylkeskommune
eller Statens
Oppdager
eller hærverk
på kulturminnene,
vennligst
Remember
traps en
areskade
protected
under the
Cultural Heritage
Act kontakt kulturminnemyndigheten
[email protected]
Welcome to the Prestholt round!
Thisthe
must
an important
way of
living for
local1600s,
communities.
When
gunhave
wasbeen
common
as a hunting
weapon
in the
the hunting methods changed radically
pits went
originating
andMost
the pits
out offrom
use.the Iron Age and Middle Ages (200 AD to 1350 AD) and is often associated with
Først da børsa ble vanlig som jaktvåpen på 1600-tallet, endret de tradisjonelle jaktformene seg radikalt,
og dyregravene gikk ut av bruk.
[email protected]
Fra venstre:
Nasjonalparkforvalter Trond
Erik Buttingsrud,
Naturoppsyn Petter
Braaten, Klima- og
miljøminister Tine
Sundtoft, styreleder
i Hallingskarvet
nasjonalparkstyre Erik Kaupang,
Stortingsrepresentant Kristin Ørmen
Johnsen og varaordfører Ingjerd
Almås Anfinset.
I norske høyfjell kjenner vi til
tusenvis av dyregraver. Den
eldste er datert tilbake til
200-tallet e.kr. Dette må ha
vært en viktig næring for lokalsamfunnene. De fleste dyregraver stammer fra jernalder
og middelalder (år 200 til
1350 e.kr.) og assosieres ofte
med jakt organisert fra bygdene. Det finnes beretninger
om at dyregravene var så
viktige at de gikk i arv til den
førstefødte, generasjon etter
generasjon.
Først da børsa ble vanlig som
jaktvåpen på 1600-tallet, endret de tradisjonelle jaktformene seg radikalt, og dyregravene gikk ut av bruk.
The story of hunters
Ever since the last ice age, approximately
10,000 years ago, humans have hunted
wild reindeer. Although it was customary to hunt with bow and arrow, animals
were also caught in traps. Hunting pits
are traps bricked up of stone. The pits
were hidden by branches and moss, and
fences brought the deer into the traps.
When a deer fell into a trap, hunters
ran out from their hiding place and
killed the animal. All parts of the animal
were used. The trappers used much of
the animal themselves, but it became
customary to exchange coveted hunting products against other products.
The trade could take place over long
distances.
In the Norwegian mountains we know
of thousands of hunting pits. The
oldest is dated back to 200 AD. This
must have been an important way of
living for local communities. Most
pits originating from the Iron Age and
Middle Ages (200 AD to 1350 AD)
and is often associated with hunting
organized from the villages. There are
reports that the hunting pits were so
important that they passed down to
the first born , generation after generation.
When the gun was common as a hunting weapon in the 1600s, the hunting
methods changed radically and the
pits went out of use.
Illustrasjoner: Freden Form v/Ivar Åsland
i Buskerud fylkeskommune eller Statens naturoppsyn.
Remember traps are protected under the Cultural Heritage Act
Illustrasjoner: Freden Form v/Ivar Åsland
3
37
Foto: Trond Kjønås
SEPTEMBER
24.-26.9 Stetten
Vin i alle former står på
programmet denne helgen.
OKTOBER
2.-4.10 Norsk matglede
Geilo sentrum forvandles til
en arena for matopplevelser.
Hovedfokus på småskalaprodusenter og økologiske
matvarer.
Foto: Emile Holba
Arrangementskalender 2015
9.-11.10 Tara weekend
Vestlia Resort
Se også kvaskjer.hallingdal.no
22.-24.10 Prisfestdager
Amfi Geilo kl.10-16
28.3 Hallingspretten
Skirenn som går fra Kikut eller
Sangefjell til Hallingdal Feriepark, Ål
23.-25.4 Trenddager
Her blir det flere gode tilbud!
Amfi Geilo kl. 10-16
28.3 Konsert med Jan Eggum
Dr. Holms Hotel kl. 21
24.4 Pøbbquiz
Maks 5 personer pr. lag
Ingen forhåndspåmelding
Porten lønsjkafe og pøbb kl. 20
28.-29.3 Røde Kors 150 år!
Stand og arrangementer
Geilo sentrum kl. 10-16
25.4 Sesongavslutning
Afterski, buffet og fest
Dr. Holms Hotel fra kl. 14
28.3 Åpning påskeutstilling
Bardøla Høyfjellshotell kl. 17-20
Utstillingen er åpen 29.3.-5.4
fra kl. 12-18
28.3 Åpning påskeutstilling
Dr. Holms Hotel kl. 18-20
Utstillingen er åpen 29.3.-5.4
fra kl. 15-18 eller etter avtale
28.-29.3 Geilo skifestival
Geilohallen kl. 10-15
29.3-4.4 Afterski
Levende musikk med «Skotten».
Ustedalen Hotell og Resort
kl. 16.30-19
3.4 Påskeparty
DJ, grilling og konsert med Plumbo.
Geilo Fjellandsby fra kl. 12
14.4 Strikkekafe
Ro kro kl. 18-21
16.-19.4 Skarverennsfest
Gode tilbud og yrende liv!
18.4 Skarverennet
Fra Finse til Ustaoset
38
MAI
1.–3.5 Jomfruweekend
Vestlia Resort
8.-10.5 Selvbryggedager
Alt om ølbrygging
Lia Fjellhotell
8.-10.5 Spring Session
Parken overtar hele bakken med rails,
hopp og elementer som settes opp
for kjørere på alle nivåer. Geilolia
17.5
17. mai-feiring
Dr. Holms Hotel fra kl. 12
22.5 Pøbbquiz
Maks 5 personer pr. lag
Ingen forhåndspåmelding
Porten lønsjkafe og pøbb kl. 20
23.5 Tour of Norway
Sykkelritt med målgang i Havsdalen. Aktiviteter her hele ettermiddagen.
Målgang ca. kl. 18
JUNI
9.6 Strikkekafe
Ro kro kl. 18-21
13.6 Sommeråpning Geilojordet
Åpen kafé og fotoutstilling gjennom
hele sommeren
12.-14.6 Shape-up weekend
Vestlia Resort
25.7 Tuva turisthytte 100 år!
Guidet tur fra Ustebergstølen til
Tuva kl. 10
Festdag med «spelemann på taket»
og underholdning kl. 12-18
28.7 Konsert
i Hol gamle kyrkje
AUGUST
19.6 Pøbbquiz
Maks 5 personer pr. lag
Ingen forhåndspåmelding
Porten lønsjkafe og pøbb kl. 20
1.-9.8 Nasjonalparkdagene
Vi feirer statusen som
nasjonalparkkommune og
nasjonalparklandsby med en
rekke ulike arrangementer.
JULI
1.8 Holsdagen
Tradisjonelt bondebryllup
med vielse i Hol gamle kyrkje.
Brudeferd langs Holsfjorden til
Hol Bygdemuseum. Program med
bl.a. folkemusikk og dans
på museumsplassen.
7.7 Konsert
i Hol gamle kyrkje
14.7 Konsert
i Hol gamle kyrkje
18.7
Hallingskarvet triathlon
1500 m svømming, 35km sykkel
og 11km løping fra Ål til toppen av
Hallingskarvet
21.7 Konsert
i Hol gamle kyrkje
24.7 Kulturkirken på Geilo
Forhåndsvisning av bilder
og servering kl. 17
Åpning av utstilling kl. 18
Foredrag om kirkens arkitektur
og utsmykning kl. 19
8.8 Lordemarsjen
Turen går fra Raggsteindalen,
over Folarskardet til
Haugastøl. Flott turmarsj på 25
km i majestetisk terreng.
Høydepunktet for turen er Lordehytta, 1620 meter over havet.
13.-15.8 Barnas dager
Amfi Geilo kl. 10-16
15.8 Voss-Geilo sykkelritt
160 km spektakulært sykkelritt i
et av Norges vakreste landskap!
(landevei).
NOVEMBER
20.-22.11 Fjellmatfestivalen
på Dagalifjellet
Torsetlia inviterer til den
tiende Fjellmatfestivalen som
er en årlig mat- og opplevelsestradisjon med råvarer
fra Hardangervidda, samt
naturlige produkter som hører
til.
28.11Nasjonalparkmesterskap i rakfisk
Det blir rakfisk på menyen
flere steder på Geilo denne
helgen.
27.-29.11
Sesongåpning
1. Når ble Ustekveikja Energi
stiftet?
2. Hvor stammer navnet
Ustekveikja fra?
3. Hvem er eier av Ustekveikja
Energi?
Julemarked i Geilo sentrum
4. Hvor mange kWh bruker en
lyspære på 40 W dersom den
står på et helt år?
13.12 Familiejulebord
Dr. Holms kl.17-20
5. Hvor mange watt er det i 10
hestekrefter?
DESEMBER
2016
JANUAR
21.-24.1
Ismusikkfestivalen
29.-30. 01
Spark-VM
FEBRUAR
6. Hva er den viktigste energiressursen i Norge?
7. Hvor stort var bruttoforbruket
av strøm i Norge i 2014?
8. Hva mangler?
Watt, Kilowatt,
Megawatt, ………,
Terrawatt?
9. Hvilken by?
I ………. begynte de
tidlig å interessere seg for
elektrisitet som belysning og
i 1891 ble byen den første i
Norge og Nord-Europa som
fikk elektrisk gatebelysning.
10. Hvem har fått æren for å
ha oppfunnet lyspæren og i
hvilket årstall?
11. Hvor stor er den årlige
produksjonen til Ustekveikja
Kraftverk?
FORNYB
ENERGI AR
-QUIZ
12. Hva er opprinnelsesgaranti
fra Ustekveikja Energi?
13. Hva koster det å kjøpe
opprinnelsesgaranti fra
Ustekveikja Energi?
14. Tilbyr Ustekveikja Energi
løsninger for varmestyring?
1. 18 desember 1992. 2. Elven som renner fra Finse til Hallingdalsvassdraget. 3. Hol kommune. 4. 350 kWh. 5. 7360 Watt. 6. Vann. 7. 126,7 TWh.
8. Gigawatt. 9. Hammerfest. 10.Thomas Edison, 1879. 11. 80GWh. 12. Garanti for at strømmen du kjøper blir produsert fra energikilder som er
100% fornybar. 13. 0,35 øre/kWh, ved et forbruk på 20.000 kWh: kr 70,- per år. 14. Ja, gjennom “Smart Energipakke”
MARS OG APRIL
10.10 Oktoberfest
Dr. Holms kl. 19
Hyttemøte
39
... varer evig
40
Foto: Knut Vestrum
Layout: Hallingdølen AS
Trykk: Amedia Trykk Tillegg til Hallingdølen 28. mars 2015.