distansebrosjyre

Grenutvalg distanse
Distanse
ridning
1
EN INNFØRING FOR NYE RYTTERE
Revidert utgave 2012
2
Alle hesteraser kan delta i distanseritt i lavere klasser. Det viktigste er at hesten
blir trent regelmessig.
HVA ER DISTANSERIDNING?
har brukt kortest tid på distansen,
vinner.
I distanseridning kan du kombinere
ønsket om å ri i skog og mark, med
lysten til å konkurrere. Det finnes
kanskje ingen hestesportsgren som
er åpen for absolutt alle på samme
måte som distanseridning. Her kan
du velge å ha en hyggelig og sosial
mosjonsidrett, eller å bli en høyt presterende maratonekvipasje.
Distanseridning vil si ridning over
lengre distanser for å prøve hestens
utholdenhet og hurtighet. Samtidig
skal rytterens kjennskap til hesten,
dens gangarter og evne til å ta seg
frem i terrenget prøves. Et distanseritt ris som regel på tid, og den som
3
Distanseritt er en prøve på hestens
utholdenhet og kondisjon. Derfor er
veterinær overvåking av konkurransen viktig. Hesten kontrolleres før,
underveis og etter rittet. Veterinæren
sjekker blant annet puls, bevegelser,
ømheter og allmenn tilstand. Hestens allmenntilstand skal være i
orden til enhver tid, dette gjelder
også etter målpassering. Et viktig
motto for sporten er ”Å fullføre er
å vinne”.
Distanse er den grenen som vokser
raskest innen hestesport i verden.
HVA MÅ TIL FOR Å STARTE I DISTANSERITT?
For å starte i en konkurranse må
papirene være i orden for både
rytter og hest.
dette. Ta kontakt med rideklubben
eller kretsen, og undersøk når det
arrangeres kurs.
Rideklubb
Dersom du ikke er medlem av en
rideklubb som er tilsluttet Norges
Rytterforbund (NRYF), så er det det
første steget du må ta. Meld deg inn
i en lokal rideklubb, eller en rideklubb som passer dine behov. Det er
denne rideklubben du da representerer på stevner. Noen klubber satser
mer innen enkelte grener enn andre.
Vet du ikke om noen rideklubber i
nærheten, så bruk internett og se etter hjemmesider, eller oppsøk lokale
staller og forhør deg hvilken klubb de
er tilsluttet.
Rytterlisens
Det kreves ikke rytterlisens for Lett D
(F.o.m 5 km og under 40 km) og Lett
C (F.o.m. 40 km og under 50 km)
med bedømming Clear Round.
Grunnlisensen gjelder for klasse Lett
B. Det kan være naturlig å begynne
med denne type lisens. Dersom du
i løpet av året ønsker større utfordringer, kan lisensen oppgraderes
mot at mellomlegget blir innbetalt
til NRYF. Ønsker du å starte i høyere
klasser, gjelder Hovedlisensen fra og
med Lett A. Rytterlisensen betales til
NRYF for hvert kalenderår. Lisenskortet med betalingskvittering skal
uoppfordret kunne legges frem for
sekretariatet på stevneplassen.
Grønt kort
Grønt kort er inngangsbilletten til
lisenssystemet i rytterforbundet.
NRYF ønsker at alle konkurranseryttere skal ha de nødvendige basiskunnskaper om hest, sikkerhet og
reglement, og det er derfor et krav
om Grønt Kort for å kunne løse lisens
i NRYF. Rideklubbene har hovedansvaret for å tilrettelegge for Grønt
Kort kurs. For å få Grønt Kort må du
gjennomgå et fire timer langt reglementskurs, et fire timer langt hestekunnskapskurs/sikkerhet, dessuten
må du ha Rideknappen V. Prisen på
et Grønt Kort kurs kan variere, siden
det er rideklubbene som arrangerer
Hestepass
Alle hester skal ha hestepass. Norsk
Hestesenter og stambokførende
organisasjoner utsteder hestepass.
Har du ikke hestepass til hesten din,
må du skaffe dette. Spørsmål kan
rettes til Norsk Hestesenter, eller om
det gjelder ponni, kan du kontakte
Norsk Ponniavlsforening.
Hestelisens
Hestelisens (tidligere Hesteregistrering) kreves fra klassene LB og høyere. For å få hestelisens kreves det
4
at du har godkjent hestepass.
(All informasjon om hestelisens finner du på rytterforbundets hjemmeside, www.rytter.no).
Clear round
Den enkleste formen for distanseridning er en LD (f.o.m. 5 km og under
40 km) eller LC (f.o.m. 40 km og
under 50 km) clear round klasse.
Det er en bedømmelsesmetode uten
rangering, hvor ekvipasjen må ri med
en hastighet på minimum 8 km/t og
maksimum 15 km/t. Ekvipasjer som
gjennomfører og får godkjent resultat, tildeles sløyfe eller diplom.
Det eneste som kreves for å kunne
delta i disse klassene er et medlemskap i en rideklubb og pass med
gyldige vaksiner.
Fra 2013 vil det bli krav om Grønt
Kort for å starte clear round.
Veterinærkontroll er ikke påkrevd
i denne type klasser, men dersom
veterinær finnes på stevneplassen er
det vanlig at veterinæren kontrollerer
hestens puls og at hesten ikke er
halt, ved å foreta en travprøve. Dette
gjøres før start og etter målpassering. Alternativt foretar dommeren en
kontroll av dette. En tur- og fritidshest som ris reglemessig (f.eks ca 1
time 3 dager pr uke) har tilstrekkelig
kondisjon til å kunne starte i disse
klassene.
Vaksinasjon
Hester som deltar i konkurranser,
treninger eller samlinger arrangert av
klubber, kretser eller utvalg tilsluttet
NRYF, skal ha vaksinasjonsdokumentasjon i hestepasset. Hesten skal
være vaksinert mot hesteinfluensa.
Det betyr to vaksiner med 21—92 dagers mellomrom (grunnvaksine), og
deretter årlig revaksinering. Det må
gå minst syv dager siden siste vaksinasjon før hesten kan delta i konkurranser, treninger eller samlinger.
STEVNER
Informasjon om stevner finnes
i terminlistene på rytterforbundets hjemmeside (HorsePro).
Rideklubber som arrangerer stevner
legger ut en invitasjon. I den finnes
mer utfyllende informasjon om stevnet, hvilke klasser som rides, kostnader og påmeldingsfrister. Hvordan
anmeldelse til stevne skal gjøres blir
også opplyst her. Det finnes et generelt konkurransereglement
(KR I). Hver gren har i tillegg sitt eget
grenreglement (KR VIII, Konkurransereglement for distanse), som man
skal sette seg inn i.
Reglementene finnes på rytterforbundets hjemmesider.
5
For clear round
klasser må du
være medlem av en
rideklubb. Hesten må
ha pass med gyldige
vaksinasjoner.
INDIANERCUP FOR DE YNGRE
For de som vil bli kjent med
distanseridning, er Indianercup en fin start.
Indianercup er et godt tilbud
til de yngste rytterne som har
lyst til å prøve seg på distanseridning.
Klassene er åpne for barn
til og med det året de fyller
16 år, og er inntil 49 kilometer
lange.
Indianercupens grunntanke er:
”Å fullføre er å vinne”. Av den
grunn er det lagt stor vekt på
å samle poeng sammenlagt.
En kilometer gir ett poeng. Ved første
start får man tildelt en t-skjorte med
cupens logo.
For hver start deles det ut rosett til de
som fullfører en klasse i cupen. De
som samler 150 poeng eller mer, får
en fin stalljakke.
Klasser som inngår i Indianercup er
LD og LC (altså ikke fri fart klasser).
Det vil være Indianercup-klasser på
de fleste stevnene i løpet av året.
Indianercupen arrangeres i DistriktLands- og Elitestevner.
Den rytteren som samler flest poeng
gjennom sesongen blir ”Årets indianer”, og vinner hovedpremien som
er et distanse-hodelag.
Å fullføre er å vinne
6
Indianercupdeltagere i løypa.
7
HVORDAN ORGANISERES ET DISTANSERITT?
10
km
21 km
39 km
Reise med hest
Norge er et langstrakt land med
store avstander. Dersom du og hesten er uerfaren, kan det være best å
prøve seg på stevner i lokalområdet i
første omgang. Det er en viss belastning for hesten å stå på en transport i flere timer. For at hesten skal
komme frem til konkurranseplassen
i best mulig form, er det flere hensyn
å ta. Sjåføren må kjøre stabilt og
trygt. Farten må minskes gradvis før
krappe svinger og avkjøringer. La
gjerne hesten ha et høynett tilgjengelig inne i transporten, og pass på
at hesten får pause med tilbud om
vann, dersom kjøreturen tar mer enn
fire timer. Hesten bør ha på transportsokker/beskyttelse på beina.
Transporten må være sikker. Pass
på at bremser, lys, dekk og gulv er i
god stand. Til kortere distanseritt er
det naturlig at ekvipasjen ankommer
stevneplassen tidlig samme dagen.
Sekretariat
Oppsøk sekretariatet på stevneplassen før du tar hesten av transporten.
Der må du melde din ankomst og
ha med de nødvendige papirene.
Hestepass med gyldige vaksinasjoner forevises. Likeså rytterlisens
og hestelisens for de klasser det er
påkrevd. Dersom du ikke har betalt
S-1
Rytterkart Officersrittet
Det er flere elementer du vil
møte på i forbindelse med et
distanseritt.
Løypa er merket med skilt,
bånd og kalk
Hvitt skilt. Sving venstre
Rødt skilt. Sving høyre
Gult skilt. Rett frem
Kalkstreker skal ikke
krysses
S-4
10
km
Vann
20
km
30
Grooming 39 km
S-1
Ved ca 10 km
S-2
Ved ca 21 km
S-3
Ved ca 31 km
S-4
Ved ca 34 km
(gå avstand ca 100 m)
km
S-3
S-2
Grooming 21 km
S-2
Ved ca 7,5 km
S-4
Ved ca 16 km
(gå avstand ca 100 m)
Her ser du et eksempel på hvordan et
løypekart kan se ut. De ulike etappene
er tegnet inn med forskjellig farge.
8
inn startavgiften og eventuelt andre avgifter til arrangøren i forkant
betaler du dette i sekretariatet. Du
vil få utdelt kart over løypa, dersom
det ikke ble sendt ut sammen med
ryttermelding.
Det er rytterens eget ansvar å sørge
for at hesten og rytteren er tydelig
merket med sitt startnummer. Dette
står oppført i startlisten. Noen arrangører deler ut startnummervester
til rytteren mot depositum og tilbyr
merking av hesten med fettstift.
Hester, ryttere og medhjelpere i pauseområdet.
Løypa
Når du skal starte distanseritt er det
lurt å ankomme stevneplassen i god
tid, slik at du kan gjøre deg kjent
med løypa. Det gjelder å planlegge
på forhånd hvor det er best å ha
hjelp underveis. Ut i fra kartet kan
du se hvordan løypa er lagt, om det
er spesielt utfordrende steder, eller
hvor det er lettest for en medhjelper å møte deg. Arrangørene sørger
alltid for at løypemerkinger finnes
på løypas høyre side. Det kan være
fargede løypeskilt, der hvit betyr
venstresving, gul betyr rett frem og
rød betyr høyresving. Merkebånd
som er hengt opp på greiner er også
vanlig, spesielt der løypa går på stier
og langs småveier i skogen. Det
kan også være kalkmerkinger som
ligger i veikanten. Løypa skal være
godt merket. Arrangørene har også
et ryttermøte i forkant av rittet med
informasjon om løypa. Her vil du få
informasjon om løypa, løypemerkinger og eventuelle forandringer.
Oppsøk sekretariatet
på stevneplassen før
du tar hesten av
transporten.
9
Ryttermøte med gjennomgang av løypa.
Her kontrolleres hestepasset. Dette skal inneholde alle hestens vaksiner —
gitt i henhold til Norges Rytterforbunds regler. Det er ikke gøy å reise hjem uten å få
starte, enten fordi man har glemt passet, eller fordi vaksinasjonene ikke er gyldige.
Før start og første etappe
Clear round-klasser opptil 49 kilometer har ikke krav om veterinær, men
da skal dommeren foreta pulskontroll og travprøve for å eliminere
eventuelle halte hester. I de klassene
hvor man har veterinærkontroll, skjer
denne gjerne 1—2 timer før klassens
start. Sjekk arrangørenes program
for nærmere informasjon om tid.
Målet er å ivareta hestens helse, sikkerhet og velferd. En eliminering kan
ikke påklages når den er basert på
en veterinærs vurdering. Når hesten
vises i veterinærkontrollen, skal den
kun ha hodelag. Den som viser hesten må bære nummerlapp og bør ha
sko som er gode å løpe i, så hesten
10
kan vises på best mulig måte.
Under den første veterinærkontrollen
må hesten kunne stå stille og finne
seg i å bli undersøkt fra nese til hale,
den må også være villig til å løfte på
beina. Eventuelle gamle skader bør
påpekes for veterinæren, slik at man
ikke senere tror at dette har oppstått
under rittet.
Ved travprøven skal hesten gis full
hodefrihet, og leieren skal se i bevegelsesretningen. Ro ned før vendingen, som skal skje til høyre. Det kan
være lurt å øve på å vise hesten før
en konkurranse.
Det er nødvendig med oppvarming
før rittet.
Hestene er ofte ivrige og det er nød-
Rytteren sjekker hestens puls før hun melder seg for veterinærkontroll. På bildet
benyttes en elektronisk pulsbøyle, men det går også an å kontrollere pulsen ved å
bruke stetoskop og telle hvor mange slag hjertet slår i løpet av ett minutt.
vendig at hesten tåler å starte rett i
trav ved en fellesstart. Oppvarmingen bør ta 15—20 minutter. Begynn
med å skritte i 10 til 15 minutter.
Deretter kan hesten traves rolig. Prøv
å arbeide litt med hesten, så den blir
lydig overfor dine hjelpere. Så fort
startsignalet går, har du god bruk for
en lydig og oppmerksom hest. Hold
avstand til de andre hestene for å
unngå spark, og prøv å ri i et jevnt
tempo.
Når du ankommer etappemål etter å
ha ridd en etappe, vil din ankomsttid
bli notert av en funksjonær. Innen
20 minutter etter ankomsttid, må
hesten meldes til puls- og veteri-
nærkontroll. Ridetiden fortsetter å
gå inntil ekvipasjen melder seg til
pulskontroll. Da stoppes klokkene,
og inntiden noteres på startkortet.
Først da begynner den obligatoriske
pausen.
Veterinærgrind og
veterinærkontroll
Før du kan gå inn i veterinærgrinden
og melder til veterinærkontroll må du
sale av hesten. Det er kun tillatt å ha
hodelag på hesten i kontrollen. Alt
annet utstyr må tas av. Det er lurt å
sjekke hesten selv før veterinærkontrollen. Løft på høvene og se etter
at ingen steiner sitter fast mellom
sko og hov. Pulsgrensa er 64 slag i
11
Tid
Start ny etappe Tid
Etappemål
“Hurtiggrooming”
Området hvor hesten forberedes
til veterinærkontroll. Her kan
du oppholde deg inntil 20 minutter
etter passering av etappemål.
Ridetiden fortsetter å gå.
Pauseområde
Tid
Veterinærgrind
Veterinærkontroll
Inntiden her avgjør når du starter
på neste etappe.
Her starter også pausetiden.
Det vil si at kontrollen faktisk
utføres i pausen.
Hvileområdet hvor hestene
slapper av, spiser og drikker
før start på neste etappe
Skjematisk fremstilling av veterinærkontroll og obligatorisk pause.
minuttet, hvis ikke annet er oppgitt.
Kontroller pulsen selv, og vær sikker
på at den er under grensen før du
melder til veterinærkontroll. Dersom
hesten har for høy puls i kontrollen,
har du en ny sjanse innenfor 20 minutter etter du passerte etappemål.
Hvis du tar det rolig den siste tiden
i løypa før veterinærgrinda, tar det
kortere tid å få ned pulsen. Stor fart
inn mot veterinærgrinda betyr høyere
puls og lengre tid for å få den ned.
Dersom det tar mer enn fem til ti
minutter å få ned pulsen, bør hesten
få ta det roligere inn mot neste veterinærgrind.
Noen hester trenger lengre tid for å
få ned pulsen. Dette gjelder gjerne
12
tyngre hesteraser. Hesten kan med
fordel avkjøles med vann over nakken og halsen, mens den leies rolig
rundt. Hesten bør ikke spise men
den kan få drikke vann. Dersom det
er kaldt eller fuktig, kan et teppe legges over krysset. De store musklene
i bakdelen har godt av å holde på
varmen etter store anstrengelser.
Etter pulskontrollen og travprøve
kontrollerer veterinæren allmenn
kondisjon. Resultatet noteres på veterinærkortet. Deretter ledes hesten
til hvileområdet. Dersom hesten er
eliminert, har man ikke anledning til
å ri videre utenfor konkurranse eller
på stevneplassen. Dette av hensyn til
hestens velferd.
Godkjente og plasserte ekvipasjer møter til premieutdeling til hest. Premieutdelingen foregår etter at alle klassens ekvipasjer er kommet i mål og vist hesten for
veterinær i siste veterinærkontroll.
Etter rittet
Innen 30 minutter etter målpassering skal hesten gjennom en siste
veterinærkontroll. Den tiden regnes
ikke inn i ridetiden, så rytteren kan
ta det rolig med hesten. Hvis rytteren har avpasset farten etter hestens kapasitet, går det bra å få ned
pulsen. På kjølige dager kan hesten
få et teppe over krysset. Salgjorden
løsnes gradvis, og salen kan med
fordel ligge på i noen minutter før du
tar den av. Lei hesten rundt og la den
drikke så mye den vil, men ikke spise
noe, dersom pulsen har vanskelig for
å gå ned. Siste veterinærkontroll følger de samme rutinene som i øvrige
veterinærkontroller, men ompulsing
aksepteres ikke.
Etter de fleste lengre ritt pleier ve-
terinærene å dele ut ”Veterinærens
ærespris”. Den går til den hesten
som har fullført rittet i best kondisjon. Å vinne denne prisen er en
ære for rytteren. Prisen er et bevis
på at rytteren har forberedt seg godt
til konkurransen, samt vist klok og
fornuftig ridning.
For en del hester kan kortere ritt
også være en stor belastning. En
grunnregel kan være å la hesten
få skritte seg godt ned, og roe seg i
minst et par timer etter et ritt, før du
laster den på hestetransporten.
Det er ønskelig at ekvipasjen fremstår best mulig på premieutdelingen.
Etter en lang dag i salen er det ofte
fint for rytter å skifte til rene klær. I
distanse er det vanlig at alle godkjente ekvipasjer får rosett eller diplom.
13
MEDHJELPERE OG HESTEPASSERE
Medhjelperne gir hest og rytter drikke i løypa. I tillegg helles det vann over hestens
nakke for å kjøle den ned.
Medhjelpere er avgjørende under
distanseritt. De spiller en viktig
rolle for hest og rytter.
Distanseritt krever mange velvillige
hjelpere og dermed et lagarbeid for
å lykkes. Flere kilometer skal rides
i flere timer. Rytteren er helt avhengig av hjelp for å kunne prestere.
Medhjelper(e) og hestepasser(e)
bistår ekvipasjen før start, i løypa,
under obligatoriske pauser og etter
ankomst. Allerede før rittet planlegger rytter og medhjelper møteplasser i løypa der medhjelperen blant
annet bringer vann til hesten. Det
er en vanlig og hyggelig tradisjon i
distansesporten, at medhjelperen
også assisterer andre ekvipasjer i
14
løypa dersom de har behov for dette.
Det er viktig for en hest og rytter at
medhjelperen(e) kan ta egne initiativ,
og arbeider effektivt uten at hesten
merker stress. Medhjelperen forbereder og orienterer seg i pauseområdet
med å vite hvor det finnes vann, toalett, beite, skygge og det som trengs.
I pausen tar medhjelperen seg av
hesten, slik at også rytteren kan få
en sjanse til å slappe av eller spise
litt. Medhjelperen kjenner hesten og
alle rutinene rundt et distanseritt,
og kan trygt bistå rytteren og hjelpe
ekvipasjen til å gjennomføre et langt
ritt. Distanseridning er et lagarbeid.
Bak hver prestasjon ligger en lagseier.
Tilgang på vann
er viktig for alle
hester som starter
i distanse. Dersom
man ikke har medhjelper ute i løypa
eller har vanskeligheter med å få
hesten til å drikke
av bøtte kan man
med fordel stoppe
opp og tilby hesten
drikke av naturlige
vannkilder som
finnes langs løypa.
HVA SJEKKES I VETERINÆRKONTROLLEN?
Halthet
En travprøve foretas for å se etter
halthet hos hesten. Dette er den
vanligste årsaken til eliminering ved
distanseritt. Halthet skal aldri bagatelliseres. Det er alltid et tegn på
at hesten har vondt, og da skal den
naturligvis ikke rides. Stevneveterinæren skal ikke stille en diagnose,
men kun avgjøre om hesten er halt
eller ikke.
varselsignaler underveis dersom den
er trøtt. Vær oppmerksom dersom
hesten ikke beveger seg som den
pleier, sakker av farten og stegene
blir kortere. Hvis hesten heller ikke
vil drikke vann, og ikke har interesse
av å gå videre, da viser den symptomer på trøtthet. Trøtthet, gjerne i
kombinasjon med dehydrering, kan
utvikle seg til utmattelse dersom
hesten fortsetter rittet.
Trøtthet
Hvor fort pulsen synker, er et tydelig
tegn på hvor trøtt hesten er. En frisk
veltrent hest som rides i et fornuftig
tempo skal ikke behøve mer enn ti
minutter på å komme ned i godkjent
puls. Hesten kan gi rytteren flere
Hvor fort pulsen
synker, er et tydelig
tegn på hvor trøtt
hesten er.
15
2
1
I veterinærkontrollen sjekkes bevegelse (1) puls (2) slimhinner (3 og 4) ømhet i rygg (5)
Dehydrering
Problemet med dehydrering er størst
på varme sommerdager. En urutinert
hest kan ha problemer med å ta til
seg vann de første milene av et ritt.
Da kan det være lurt å la hesten få
beite i blant. Gress og løv inneholder
både vann og elektrolytter.
Det er flere tegn på dehydrering:
Tørt tannkjøtt, mørk urin og mindre
mengde enn normalt. Blodet blir litt
tykkere og dermed fylles de små
blodårene litt tregere.
En hudfold tar lengre tid for å slettes
ut dersom man tar et tak i huden på
skulderen. Reduserte tarmlyder og
forhøyet puls, pust og temperatur.
Dersom hesten virker sløv, kan dette
også være et tegn.
Veterinæren undersøker hestens
slimhinner ved å se i hestens munn
og øyne samt at han sjekker hvor
raskt kapillærene (de minst blodårene) gjenfylles med blod.
Det er også vanlig å ta en hudfoldtest, hvor man tar i hestens hud ved
skulderen og ser om den bli stående
noe ut.
Dette, sammen med en sjekk av
tarmlydene, gir veterinæren et bilde
av hestens væskestatus.
16
Overoppheting
I Norge er det ikke så stor risiko for
overoppheting. Under distanseritt
som avholdes i varmt vær, bør man
være forsiktig. Det er stor forskjell på
hvordan hester reagerer på varme.
3
4
5
6
7
tarmlyder (6) og dehydrering (7).
Edle hester med tynn hud blir lettere
kvitt overskuddsvarme, enn tyngre
hesteraser og hester med tykk pels.
Ved å helle vann over hesten under
rittet kan du hjelpe hesten med å bli
kvitt overskuddsvarme.
Mage- og tarmproblemer
Veterinæren vil lytte etter normale
tarmlyder på hesten. Svake tarmlyder er et tegn på at hesten har fått i
seg for lite vann og grovfôr under rittet. Det bør gå minst et par timer etter rittet, før den får kraftfôr. I mens
kan hesten leies rundt, beite og få
temperert vann i flere omganger.
Gnagsår og andre sår
Det er ikke moro å måtte avbryte et
ritt på grunn av gnagsår, men merker
man at et lite sår forverres under
konkurransen, er det klokt å trekke
seg før skaden blir alvorlig.
Utstyret må passe godt til hesten.
God hygiene er også viktig.
Pass på at pelsen er ren og fri for
smuss i området der salgjorden
ligger.
Saltrykk og ryggproblemer
Lange rideøkter avslører salens
passform. Derfor må rytteren se til
at salen passer til hesten, og at
ikke noe del av utstyret gnager på
hesten.
En rytter som sitter skjevt kan også
føre til ryggproblemer hos hesten.
17
RIKTIG HEST
UTSTYR
De fleste hester kan brukes til
distanseridning i de lettere
klassene.
Ambisjoner må settes ut i fra hvilke
forutsetninger den enkelte hest har.
Det viktigste er at den er frisk og relativt godt trent. Individet er viktigere
enn rasen. En veltrent hest med et
godt eksteriør kan gjøre det godt. En
god distansehest bruker ikke mer
energi enn den trenger. Derfor vil en
hest med lange steg, og frie bevegelser være å foretrekke. I de høyere
klassene er det ikke til å komme bort
i fra at de fleste distansehester er
arabere eller araberblandinger. Dette
er fordi distanseritt på elitenivå ikke
bare krever utholdenhet, men også
at hesten lett skal kunne kvitte seg
med overskuddsvarme.
18
Hva slags utstyr må man ha for å
starte et distanseritt?
Det krever ikke spesielt utstyr, men
det er viktig at alt er rent og passer
til hesten. I distanseridning trenger
ikke rytteren å ri med hvite ridebukser og ridejakke. Pisk og sporer er
ikke tillatt.
Viktigst av alt utstyr er salen. Den
må passe hesten, og rytter må trives
med den. Det er viktig at den gir god
skulderfrihet for hesten og fordeler
vekten av rytteren godt.
Etter hvert som man skal ri lengre
ritt, finner man en sal som er konstruert for å spre trykket over en stor
del av hestens rygg.
Salunderlaget må være rent og fritt
for smuss, slik at det ikke gjør skader
på hestens rygg.
På distanseritt ser man både vanlig
trinsebitt og hackamore. Det viktigste er at hodelaget ikke klyper eller
gir gnagsår.
Få distanseryttere velger å ri i ridestøvler. De fleste foretrekker sko med
en liten hæl. Det er også mer praktisk om rytteren skulle velge å leie
hesten en del av løypa.
(se konkurransereglementet §816
for mer informasjon).
Viktigst av alt
utstyr er salen.
TRENING AV DISTANSEHEST
To ryttere på forskjellig nivå
deler her sine tanker om
trening av distansehest til
de letteste klassene.
Rita Eiesland Holen
red sitt første distanseritt da hun var 7 år.
Etter det har det blitt
mange mil i salen, og
mange mil i indianercup
som er en spennende
rekrutteringssatsing
innen distanseritt.
De siste årene har Rita
trent og ridd sin egen
hest Mai, som er en
19
blanding av fjording og islandshest.
Sesongen 2010 fullførte de 464 km
på ritt og vant indianercup. Premien
var et flott knallgrønt distansehodelag.
Hva trener de på for å kunne klare
så mange kilometer?
Mai er fra naturens side en hest
med stort pågangsmot og iver, så
hun er lett å trene kondisjon med.
Det som blir utfordringen er å lære
hesten å porsjonere ut kreftene så
den ikke brenner alt kruttet de første
kilometerne. Rita trener mye på tur i
varierende terreng og underlag, både
alene og sammen med andre. Dette
fordi hesten må takle ulike terreng
og underlag på ritt. Av og til må en
krysse bekker og gå over bruer. Hesten må også tåle å gå langs trafikkert
vei og møte andre trafikanter. I distanseritt er en ikke inne på et lukket
område, men ute der en treffer for
eksempel syklister, folk med barnevogn, akebrett, traktorer og biler.
Ellers blir det noen økter på ridebane.
Dressur er bra for å få en ridbar hest
som forstår rytterens signaler. En
kan selvsagt ri dressur andre steder
enn på en ridebane. Litt sprang rir de
også iblant for å få variasjon i treningen. Treningen skal være lystbetont
og gøy for både hest og rytter.
På clear round-klasser (opp til 49km)
er det som oftest ikke hestens kondisjon som er utfordringen. Utfordringen er mer å få den til å slappe av
og forstå at her skal den bruke minst
mulig energi på å ta seg fram, spare
20
på kreftene og ikke stresse seg opp
for mye. Noen hester trenger to-tre
ritt før de forstår at de skal gå langt.
Før en stiller på ritt er det viktig å
forberede seg på det som foregår på
stevneplassen. Det blir en helt annen
situasjon enn å trene rundt dørene
hjemme. Det er mange hester og
mye folk, gjerne høyttaleanlegg og
blafrende ”partytelt”. Å delta på
samlinger eller klubbstevner i ulike
grener kan være lurt, da får hesten
”stevneerfaring” som er nyttig i alle
sammenhenger. Også reisen til stevnet kan være en sperre for mange.
Om en har mulighet er det lurt å
venne hesten til å bli transportert
på forhånd. Lære den å lastes på og
av transport, slik at en ikke trenger
bekymre seg for ”om hesten vil på
henger” på stevnedagen.
Er det varmt i været kan det være
nødvendig å få kjølt hesten under rittet. Derfor bør en øve på å vaske den
med svamp og helle vann over den
hjemme. Pass selvsagt på at hesten
ikke blir kald. Kjøling er ikke noe en
øver på midtvinters.
På stevnet må hesten vises i veterinærkontroll. Da må den kunne stå
stille og la seg undersøke mens du
holder den i hodelaget, og du må
kunne løpe med den så den traver
på slakk tøyle (mønstring i trav). Det
er lurt å øve på det hjemme.
Det er som regel mange velvillige
mennesker på stevneplassen som
mer enn gjerne hjelper en nybegynner. Ikke vær redd for å be om hjelp.
Ellen Suhr er en av Norges
fremste distanseryttere.
Hun red sitt første ritt i 1996, sitt
første NM i 1997, og vant sitt første
Norgesmesterskap i 1998. Siden det
har hun vunnet både gull, sølv og
bronse i Nordisk Mesterskap, samt
deltatt en rekke ganger i EM og VM
med gode resultater.
På slutten 2008 lå hun som nummer
25 på FEI’s ranking. I 2012 er hun
fortsatt på landslaget i distanse.
Ellen Suhr mener at en hest med
normalt god kondisjon skal kunne
gå fire mil uten problemer. Normalt
god kondisjon betyr en hest som
blir ridd i minst en time fem til seks
ganger i uka. For å starte fire og seks
mil lange ritt, foreslår Ellen Suhr å
få hesten så sterk som mulig. Sener
og ledd styrkes ved å klatre i bakker
i ulendt terreng. Hesten kan gjerne
trenes i dressur og eventuelt sprang,
for å få den stabil og sterk. En ung
hest må skrittes mye. Bruk lengre tid
på rideturene, ikke så mye hastighet.
Kondisjonen tar kortest tid å trene.
Ellen Suhr råder til ikke å ri så lange
galoppintervaller. Fart over tid skaper
skader. En hest trenger ikke å trene
intervaller for å starte fire mil. Hun
anbefaler også at man ikke begynner
for tidlig med harde travøkter.
Det er imidlertid et stort steg fra
å ri seks mil til å ri åtte mil. Da må
treningen tilrettelegges mer den
enkelte hest.
21
TRENINGSBAKGRUNN
Fysisk trening
Hesten trenger fysisk trening for å
fullføre sine ritt i god nok form til
å fortsette. Det er ok at hesten er
trøtt etter målpassering, men ikke
mer enn at den raskt henter seg inn
igjen. Rytteren er ansvarlig for å gjøre
de rette valgene for sin hest. Derfor
er det best om det er rytteren som
også trener hesten. Ikke noe kan
erstatte rytterens gode kjennskap og
kunnskaper om sin hest.
En gradvis økende belastning er
grunnprinsippet i all trening. Den
grunnleggende fysiske treningen for
en blivende distansehest er langvarig langsom trening. Det innebærer
lange skritt og travpass. Da lærer
også hesten seg til langvarig arbeid,
samtidig som kroppen blir sterkere.
Når en hest skal grunntrenes for distanseritt for første gang, må man gå
ut i fra dens bakgrunn. Alder, rase og
tidligere trening må tas hensyn til.
Aerob trening
Skritt er den gangarten man begynner og avslutter treningen med. Det
Ikke sitt ned på
samme bein hele
tiden. Ha like mye
vekt i begge
stigbøylene.
22
er fint å skritte i krevende terreng. All
langsom trening er aerob. Det betyr
at musklene arbeider med tilgang til
oksygen. Anaerob trening skjer i et
hurtigere tempo og uten tilgang til
oksygen, da musklene ikke rekker å
ta opp så mye oksygen som de trenger. For å fungere må de da bruke
glykogen i stedet. Melkesyre bygger
seg opp i muskelen og det begrenser
prestasjonen. Anaerobisk trening
forbedrer hurtigheten, men for ikke å
risikere hestens helse, må utholdenheten trenes opp først.
Et treningsgrunnlag for de lavere
klassene kan være en times ridning
hver annen dag. Begynn og avslutt
med skritt. Trav mye, og etter hvert
med noe rolig galopp. Tempo bør
være om lag 10 km/t. I helgene kan
man ri ut på en lengre tur, gjerne to
til tre timer.
Tempoberegning er en viktig del av
treningen. Mål opp en strekning på
en kilometer, og se hvor lang tid det
tar å ri strekningen i de forskjellige
gangartene.
En generell regel er at en kilometer gjennomsnittlig tar ti minutter
i skritt, fem minutter i trav og tre
minutter i galopp.
Mål også opp en lengre strekning på
fem til ti kilometer, og se hvordan det
er å ri den i forskjellige hastigheter.
Målet er å kunne vite hvilket tempo
hesten holder uten å se på klokken.
Ri også en av de vanlige turene og
hold et tempo som føles bra og som
hesten trives med.
10 tips om trening:
Etter å ha skrittet hjem til stallen,
skal ikke pulsen være på mer enn
60 slag per minutt. Ved et ritt på 60
kilometer bør hesten ha vært med på
å tilbringe fire til fem timer ute med
rytteren.
1
Lær deg å kjenne din hest.
Se på den, kjenn på den og
lytt til den. Lær hesten å kjenne
deg. Øv på lederskap og kommunikasjon.
Dressur er viktig for en distansehest. Det er en fordel om hesten kan
trenes i dressur en dag i uken. Dressur hjelper hesten så den blir mindre støl og mer smidig. En støl hest
blir lettere skadet og risikoen øker
om hesten går ubalansert. De aller
fleste hester har en sterk og en svak
side. Målet er å få hesten like sterk i
begge sider.
En distansehest som er balansert
og like sterk i begge sider, har
større sjanse for å holde seg frisk.
Rytteren må også være i balanse og
sitte rett over hesten. Akkurat som
rytteren må passe på at hesten ikke
har samme galopp hele tiden, må
også rytteren passe på under lettridning i trav. Ikke sitt ned på samme
bein hele tiden, og ha like mye vekt i
begge stigbøylene.
Ambisjoner
All trening må planlegges for å bli effektiv, og man trenger å ha mål. Ambisjoner og mål må tilpassen hestens
kapasitet og rytterens tid til å trene.
I begynnelsen bør målet være å
fullføre rittet i en slik form at hesten
kan fortsette. Å få fram en sterk og
holdbar distansehest krever alltid en
plan over flere år med mange delmål
på veien. Det gjelder ikke å være så
2
Sett opp mål som er tilpasset hestens kapasitet og din
tid til oppfølging.
3
Langvarig, langsom trening
er grunnlaget for en holdbar
distansehest.
4
Skritt i terreng hjelper hesten
å finne sin balanse. Den blir
sterk i ryggen og sikker på foten.
5
Øk distansen først, deretter
farten. Det er farten som er
farligst.
6
Kontroller puls og temperatur
før hard trening. Kontroller
puls noen ganger etter trening.
7
Varm opp i minst en halv
time før hardt arbeid. Skritt
av etter trening.
8
9
10
Avpass tempo etter underlaget.
Før treningsdagbok.
Ha det gøy med hesten
din på vei mot målet, og
pass på at hesten også har det
moro.
23
(Kilde: Naturen som ridhus distanseritt och
långturer till häst)
fokusert på målet at man glemmer å
ha moro med hesten underveis.
Treningsdagbok
En treningsdagbok er til uvurderlig
hjelp når det gjelder å holde følge
med rideplanene. Lag en tabell der
dato, ridetid og tempo føres inn.
Skriv gjerne ned været, ridestrekningen, underlaget og hvordan hesten
kjennes. En dag i uken kan vekten
(bruk målebånd) og pulsen noteres.
Velg samme ukedag til samme type
arbeid. Noter hvilepulsen før treningen og pulsen ved hjemkomst umiddelbart, så etter fem og ti minutter.
Kontroller også temperaturen i blant,
særlig før hard trening. Det kan være
praktisk å ha andre typer notater
om hesten i samme bok. Fôrplan,
vaksinasjoner, ormekurer, skader og
når hesten ble skodd.
I dagboken føres også konkurransene inn. Her kan listene man får av
arrangørene settes inn. I de listene
finnes ridetid, gjennomsnittshastighet, pulsverdier og hvor mange
minutter det tok for hesten å bli klar
for pulskontroll. Eventuelle kommentarer fra hestepassere og løypekartet
hører til i denne boken/permen.
Lær av andre
For en som er ny i distansesporten,
er det nødvendig å søke hjelp av
andre som har mer erfaring. Prøv
først å finne noen som har erfaring
med distanseridning. Vær ikke redd
for å spørre.
De aller fleste deler gladelig sine
24
I distanseridning er det tillatt å leie
hesten. Det kan hjelpe både rytter
og hest. Husk at du må passere start
og mål oppsittet.
opplevelser og tanker om trening.
Dersom det ikke finnes noen i nærmiljøet å snakke med, så har Norges
Rytterforbund informasjon på sine
hjemmesider. Her finnes informasjon om sporten og kontaktpersoner
i grenutvalget som kan bistå med
hjelp og svar på spørsmål.
Vær en god
partner for din
hest - vær en
balansert rytter!
RYTTERENS UTFORDRINGER
En distanserytter vil møte både
fysiske og mentale utfordringer.
Å være nervøs før en konkurranse
er helt normalt.
Det gjelder å være godt forberedt.
Skaff god informasjon om konkurransen, og vær forberedt på værforandringer. Trening og forberedelser
er viktig. Er treningsgrunnlaget lagt,
og alt pakket av utstyr og papirer?
Fysiske utfordringer kan være at
rytteren blir sliten under og etter distanserittet. Det kan forberedes med
trening på hesteryggen, men også
annen trening.
Noen velger å ha egentrening ved
siden av ridningen, men en god hjelp
kan også være å leie hesten.
Hopp av hesten og lei den et stykke
under trening. Slik økes rytterens
grunnkondisjon.
Dersom rytteren skulle velge å
hoppe av å leie hesten et stykke
under et distanseritt kan dette hjelpe
både rytter og hest.
Forberedelser og trening lærer rytteren å kjenne sin hest og styrke egne
ferdigheter.
Vær en god partner for din hest –
vær en balansert rytter!
25
s
p
i
t
25
for planlegging og gjennomføring
av ditt første distanseritt
1
Se på terminlista på www.rytter.
no. Her finner du oversikt over alle
distanseritt i hele Norge. Disse ligger
under “Terminliste”, HorsePro.
5
2
6
7
Sett på vekkeklokken – så slipper
du å forsove deg og påføre deg
selv og din hest unødvendig stress
på morgenen før rittet.
Les invitasjonen og ryttermeldingen nøye. Ryttermeldingen får du
tilsendt fra arrangøren i forkant av
stevnet eller den legges ut på klubbens hjemmeside, evt. HorsePro. Her
står det mye informasjon som det er
viktig at du som deltager kjenner til.
Spis og drikk på morgenen før
rittet.
Når du kommer til stevneplassen
går du til sekretariatet og ordner
med papirer og betaling. Husk gyldig
hestepass med dokumentert vaksinasjon i henhold til NRYF’s regler.
Hest og rytterlisens for de klasser
som krever dette. Alt dette skal ordnes før du tar hesten av transporten.
3
Kvelden før bør du finne frem og
pakke det du behøver til rittet. I
tillegg til sal, hodelag og eventuelt
annet utstyr du skal ha på hesten under rittet bør du pakke;
a) Bøtter (gjerne med lokk)
b) Drikke- og vaskevann til hesten
c) Svamp og håndkle
d) Dekken tilpasset værforhold
e) Grime
f) Pulsmålerutstyr (stetoskop eller
elektronisk måler)
g) Mat til både deg selv og hesten
h) Klesskift til rytter
8
Delta på ryttermøtet. Ta med
kartet over løypa, dette får du i
sekretariatet dersom arrangøren ikke
har sendt ut dette i ryttermelding.
Det gjør det lettere å følge med på
løypegjennomgangen. Noter hvor din
hestepasser kan møte deg i løypa.
9
4
Hvis hesten din sparker, knyt en
rød sløyfe i halen. Hvis du har en
hingst, må du huske at hingster alltid
skal bære hingstemerke på stevneplassen og i løypa under rittet.
26
Lei eller ri hesten i minst 15 minutter før start. Da varmer du opp
både hesten og seg selv.
Husk hestepass
med gyldige
vaksinasjoner!
Finn ut når du skal starte på neste etappe.
10
14
11
15
Hvis du ikke er veldig kjent
i området og på forhånd vet
hvor løypa går, ta med en kopi av
løypekartet i lomma.
Start gjerne litt bak i startfeltet
eller samme med en venn.
Ikke ri av gårde sammen med de
første rytterne.
12
Hvis hesten din blir ivrig
og vanskelig å holde under
kontroll, kan du forsøke å snu og ri
i motsatt retning til du blir alene så
den kan roe seg noe ned.
Vent i noen minutter til de andre rytterne kommer ut av syne og får litt
forsprang, så du ikke tar dem igjen
umiddelbart når du igjen fortsetter
å ri.
13
Når du kommer til et punkt i
løypa hvor du møter din hestepasser, gi hesten din godt med tid
til å roe seg ned og drikke.
Hvis du rir deg bort, snu og ri
tilbake til det punktet hvor du
sist så løypemarkering og ta en titt
på løypekartet som du har i lommen.
Hvis hesten din blir veldig sliten
eller halt ute i løypa, ro ned
tempoet og/eller stopp. Gå av hesten
og lei den sakte. Hvis dette ikke hjelper, forsøk å gi beskjed så noen kan
komme og hjelpe. Hvis det er langt
til stevneplassen, vurder om hesten
skal gå selv, eller om den skal hentes
og kjøres tilbake i hestehenger.
16
Når du kommer til etappemål/
mål, rop ut ditt startnummer så
det blir lett for arrangøren å notere
ned rett tid. Dette er spesielt viktig
dersom det kommer flere hester
samtidig.
17
Etter etappemål/mål på vei
mot veterinærkontrollen, løs
opp salgjorden og kjøl ned hesten
27
med vann. Hvis det er kaldt (lav
temperatur) vær forsiktig med kaldt
vann på hestens rygg og bakpart.
Det kan gjøre musklene kalde og
stive. Før du går til veterinærkontroll
skal alt utstyr med unntak av hodelaget, være tatt av hesten. Du kan
la et teppe eller dekken ligge over
ryggen og bakparten på hesten frem
til du går inn i kontrollen.
rytter å oppsøke denne informasjonen fra arrangøren. (Henvend deg
til en tidtaker). Ta hesten ut i pauseområdet og la den få spise, drikke
og hvile seg. Husk at du ikke kan
forlate hesten under pausene. Før
neste etappe bør du sjekke over sko
og ta ut av høvene om nødvendig.
Rengjør sal, hodelag og annet utstyr
til hesten for møkk og svette. For
å unngå gnagsår på hesten er det
viktig at både hest og utstyr er rent
før neste etappe.
18
Vis hesten for veterinæren så
snart den har en puls innenfor
de på forhånd satte kriteriene for
din klasse. Vanligvis er pulsgrensen
maksimum 64 slag pr minutt. Du blir
automatisk eliminert dersom du ikke
viser hesten for veterinæren innenfor den angitte maksimale tiden fra
når du passerte etappemål/mål. For
etappemål er tiden 20 minutter og
for mål 30 minutter.
22
Start å sale på og gjøre hesten klar til neste etappe ca
10 minutter før du skal starte.
23
Rop ditt startnummer på ny
når du passerer inn i veterinærkontrollen. Dersom du blir godkjent i kontrollen, husk å få oppgitt
starttid for neste etappe.
Hvis du tror at du ikke vil
rekke til mål innenfor maksimaltiden, ikke skynd deg for mye.
Det er bedre med tanke på fremtidige ritt å komme i mål med en glad
og fornøyd hest og bli eliminert, enn
å komme i mål innefor tidsfristen
med en helt utslitt hest.
Husk at uansett har både du og
hesten lært masse.
Lytt til hva veterinæren
forteller deg. Aksepter hvis
veterinæren forteller at din hest har
et problem – ikke diskuter eller argumenter mot veterinæren.
20
24
21
25
19
Når du har vært igjennom
veterinærkontrollen og er
godkjent, er det en pause før neste
etappe. Finn ut når du skal starte på
neste etappe. Det er ditt ansvar som
Etter målpassering og den
siste veterinærkontrollen, la
hesten få spise, drikke og hvile en
stund før du setter hesten på hengeren og reiser hjemover.
28
På vei hjemover – gjør opp
status for hva du er fornøyd
med og hva dere kan forbedre til
nestegang – og start planleggingen
for ditt neste distanseritt!
Hvis hesten din blir ivrig
og vanskelig å holde under kontroll, kan du forsøke å snu og ri motsatt
retning til du blir alene.
29
Velkommen!
30
Mer informasjon finner du på
www.rytter.no
http://www.rytter.no/Ryttersport/Grener/Distanse.aspx
www.endurance.net
www.aerc.org/USAEndurance.asp
Diskusjonsforum for distanseinteresserte
http://distansehest.diskusjonsforum.no/distansehest.html
http://www.bukefalos.com/f/forumdisplay.php?forumid=66
www.facebook.com/Distanse i Norge/Endurance in Norway
(offisiell side for distanse - administrert av grenutvalget for distanse)
Bøker om distanseridning/trening
”Naturen som ridhus distansritt och långturer till häst”
av Elisabeth Hjortvid
”Go the Distance”
av Nacy S. Loving
”The Complete Guide to Endurance
Riding and Competition”
av Donna Snyder Smith
”Endurance A French Perspective”
av Leonard Liesens
”Treningslära för travoch ridhestar”
av veterinær Leif Stiling
Takk til Klaus Berge, Arild Sauge Johansen, Rune Rækken, Janne Kongevold, Lisa Smeby og
Runhild Vigdal for bidrag med bilder til heftet. Redigering/design: Runhild Vigdal
31
Norges Rytterforbund
www.rytter.no
Grenutvalg Distanse
www.rytter.no
32
e-post: [email protected]
- Tlf: 970 26 847