1. No category

Overvåking av hubro i Norge i 2014
NOF-notat 2015-13
© Norsk Ornitologisk Forening
E-post: [email protected]
Rapport til: Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland.
Publikasjonstype: Digitalt dokument (pdf)
Anbefalt referanse: Øien, I.J., Gunleifsen, L., Heggøy, O., Oddane, B., Steen, O.F.,
Steinsvåg, M.J. & Undheim, O. 2015. Overvåking av hubro i Norge i 2014.
NOF-notat 2015-13. 16 s.
SAMMENDRAG
Som en oppfølging av den nasjonale handlingsplanen for hubro overvåkes arten nå i utvalgte
områder i Norge. Overvåkingsmetodikken er utarbeidet av NOF i samarbeid med Miljødirektoratet og
Fylkesmannen i Nordland. Overvåkingen består av to deler; lytting og lokalisering av territorier, og
registrering av produksjon, ringmerking og innsamling av biometriske/genetiske data. I 2012 ble det
startet opp overvåking i tre områder hhv i Telemark, Aust-Agder og Høg-Jæren i Rogaland, og i 2013
ble det utvidet med ytterligere et område i Hordaland.
Det første året var et svært dårlig hekkeår for hubro, mens 2013 ble noe bedre i Rogaland og
Hordaland. I studieområdet i Rogaland ble det påvist tilhold av hubro i 19 av de 21 territoriene i
2014. Det ble registrert fem hekkinger og en sannsynlig hekking i Rogaland i 2014. Dette utgjør et
middels godt år. I studieområdet i Aust-Agder ble det i 2014 påvist tilhold av hubro i 10 av 20
territorier. Seks hekkeforsøk ble påvist, hvorav fem var vellykkede. I overvåkingsområdet i Telemark
ble det konstatert tilhold av hubro på 6 av 19 overvåkingslokaliteter. Ett hekkeforsøk ble påvist, hvor
det ble produsert to unger. I overvåkingsområdet i Hordaland ble det påvist tilhold av hubro ved til
sammen 9 av 17 lokaliteter. Ved fem av disse ble det påvist hekkeforsøk. I tillegg ble det
sannsynligvis produsert unger ved ytterligere én lokalitet i Hordaland.
NOF-notat 2014 - 13
INNHOLD
SAMMENDRAG ............................................................................................................................................... 1
INNHOLD ........................................................................................................................................................ 2
1. INNLEDNING .............................................................................................................................................. 3
2. GJENNOMFØRING ...................................................................................................................................... 3
3. OVERVÅKINGSOMRÅDER ......................................................................................................................... 4
3.2 TELEMARK........................................................................................................................................................ 4
3.3 AUST-AGDER .................................................................................................................................................... 4
3.1 ROGALAND (HØG-JÆREN) ................................................................................................................................... 4
3.4 HORDALAND..................................................................................................................................................... 4
4. METODE ..................................................................................................................................................... 5
4.1 DEL 1: LYTTING OG LOKALISERING AV NYE TERRITORIER ............................................................................................. 5
4.2 DEL 2: REGISTRERING AV HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING ................................................................. 6
5. RESULTATER ............................................................................................................................................. 6
5.1 BESATTE TERRITORIER OG HEKKINGER .................................................................................................................... 6
Telemark ........................................................................................................................................................ 7
Aust-Agder ..................................................................................................................................................... 9
Høg-Jæren ................................................................................................................................................... 10
Hordaland .................................................................................................................................................... 12
5.2 HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING ................................................................................................. 14
Telemark ...................................................................................................................................................... 14
Aust-Agder ................................................................................................................................................... 14
Høg-Jæren ................................................................................................................................................... 14
Hordaland .................................................................................................................................................... 14
5.3 SATELLITT-TELEMETRI ....................................................................................................................................... 15
Aust-Agder ................................................................................................................................................... 15
Hordaland .................................................................................................................................................... 16
6. REFERANSER............................................................................................................................................ 16
2|Side
NOF-notat 2014 - 13
1. INNLEDNING
Hubroen er kategorisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlista fra 2010 (Kålås mfl. 2010). NOF
valgte hubro som årets fugl i 2008, og avsluttet i 2012 et 5-årig landsdekkende kartleggingsprosjekt
for arten (Øien mfl. 2014a). Dette prosjektet inngikk som en del av oppfølgingen av den nasjonale
handlingsplanen for hubro som ble iverksatt i 2009 (Direktoratet for naturforvaltning 2009). I 2012
startet NOF opp med overvåking av hubro i utvalgte regioner (Øien mfl. 2013), også dette som en del
av oppfølgingen av handlingsplanen.
Det ble i 2012 gjennomført overvåking i tre overvåkingsområder; ett i hver av fylkene Aust-Agder,
Rogaland og Telemark. Fra og med sesongen 2013 ble overvåkingen utvidet med ytterligere ett
overvåkingsområde i Hordaland for å øke den geografiske spredningen og variasjonen i habitater
(Øien mfl. 2014b). Gjennom disse overvåkingsområdene samler vi inn konkrete bestandsparametere,
som blant annet hekketilslag og hekkesuksess, for å undersøke bestandssvingninger fra år til år.
Det er lagt vekt på at områdene skal representere ulike habitat, og at de er lokalisert med en viss
geografisk avstand fra hverandre, slik at de gjenspeiler noe av variasjonen i habitatbruk og
utbredelse for hubroen i Norge. Overvåkingen består av to deler:
1) Lytting og lokalisering av territorier. Lyttingen er også svært viktig for å lokalisere alternative
reirhyller i territorier der hubroparene har flyttet på seg.
2) Påvise konkrete hekkefunn, for deretter å kunne ringmerke unger, samle inn biometriske
data og innsamling av fjær- og dun-/blodprøver. Satellitt-telemetri og genetiske analyser
inngår også i overvåkingen. Overvåkingen vil være viktig for å dokumentere og forstå
hubroens bestandsforhold i Norge.
2. GJENNOMFØRING
Hovedpunkter for overvåkingen gjennom sesongen:







Systematisk lytting i kjente territorier og mellom disse fra midten av februar til april.
Lokalisering av nye territorier og reirplasser innenfor overvåkingsområdet.
Registrere trusselfaktorer ved reirplassen ved besøk.
Sjekk av alle territorier i hekketida og påfølgende ringmerking av unger.
Samtidig med ringmerkingen skal det innhentes reproduksjonsdata, biometriske mål, dun/blodprøver og innsamling av mytefjær fra reirhyller.
Eventuell merking med satellittsendere.
Eventuell innsamling av byttedyrsrester.
3|Side
NOF-notat 2014 - 13
3. OVERVÅKINGSOMRÅDER
3.2 Telemark
Koordinator: Odd Frydenlund Steen
Avgrensning: Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Siljan, Sauherad, Bø, Kvitseid, Drangedal, Fyresdal, Tinn og
Notodden kommuner.
Antall par: Det er 19 territorier i disse kommunene som inngår i overvåkingen. Antallet territorier
hvor det blir konstatert tilhold av hubro, varierer mellom år.
3.3 Aust-Agder
Koordinator: Leif Gunleifsen
Avgrensning: Bykle, Valle, Bygland, Åmli, Froland, Birkenes, (Grimstad og Lillesand) kommuner.
Antall par: Området inneholder 18 kjente territorier. Antallet territorier hvor det blir konstatert
tilhold av hubro varierer også her en del mellom år.
3.1 Rogaland (Høg-Jæren)
Koordinator: Odd Undheim.
Avgrensning: Prosjektområdet avgrenses av Time og Hå kommuner i nord, kysten i vest, E39 i øst og
Tengselva/Bjerkreimselva i sør.
Antall par: Det antas at det finnes 21 territorier i området. 14-19 par registreres årlig ved lytting.
3.4 Hordaland
Koordinator: Magnus Johan Steinsvåg
Avgrensning: Kystområdene vest for Bergen. Kommunene Sund, Fjell og Øygarden.
Antall par: Området omfatter 19 kjente territorier per 2014.
4|Side
NOF-notat 2014 - 13
4. METODE
4.1 Del 1: Lytting og lokalisering av nye territorier
Systematisk lytting
Lyttinger i forbindelse med overvåkingen skal kun finne sted når forholdene tillater det, dvs. ikke ved
kraftig vind (over 4 m/s,) regn (over 1 mm/t), eller utenfor gunstig ropetid for hubro. Det er heller
ikke nødvendig å starte lyttesesongen før februar. Lytting gjennomføres på et gunstig lyttepunkt,
helst fra en forhøyning hvor man kan lytte fra flere retninger samtidig. Lytting foregår innenfor
tidsrammen 30 min før solnedgang til 2 t etter solnedgang. Noe lokal variasjon i ropeatferd
forekommer, og metodikken tilpasses i disse tilfellene dette. GPS-koordinater for lyttepunktene
noteres ved hvert lyttepunkt, og retning (kompassretning) fra lyttepunktet til eventuelle ropende
hubroer noteres. Alle gjennomførte lytteøkter med negativt resultat noteres også.
Lytting etter hubro i forbindelse med overvåkingen foregår kun når værforholdene tillater det. Vindstille
kvelder med oppholdsvær om våren egner seg godt for lytting etter hubro, og spesielt i timene rundt
solnedgang. Bildet er fra en lyttekveld i Hordaland. Foto: Magnus Johan Steinsvåg
Lokalisering av nye territorier
Det kan bli nødvendig å legge inn tid til leting etter nye reirhyller i tilfeller der det har blitt avdekket
ropeaktivitet gjennom lytting på senvinteren og våren. Dette gjøres et stykke ut i ungeperioden, og
nye hekkeplasser søkes avdekket gjennom søk etter sportegn, samt lytting etter ungenes tiggelyder
om natten.
5|Side
NOF-notat 2014 - 13
4.2 Del 2: Registrering av hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking
Registrering av hekkeresultat
På gunstig tidspunkt (avhengig av landsdel) sjekkes alle kjente reirhyller innenfor
overvåkingsområdet (prioriteres gjennom resultater fra lyttingen). Antall unger noteres, i tillegg til
tegn som kan tyde på at det har vært flere unger på reirhylla tidligere i sesongen, eller eventuelt
større eggkull enn ungekull. Det er viktig at antall reirbesøk holdes på et minimum. Reirbesøk
gjennomføres ikke før ungene er minst to uker gamle.
Ringmerking, biometri og prøvetaking
Ved reirbesøket noteres alltid klokkeslett og dato. Alle unger ringmerkes når de er 2-4 uker gamle.
Følgende informasjon samles inn når ungene ringmerkes: kullstørrelse, ungealder, tarslengde, vekt,
digitalfoto av kull og reirlokasjon. Mytefjær samles også inn hvis det finnes, og en liten dunprøve
(blodprøve) fra hver enkelt unge nappes ut slik at den blodfylte fjærposen blir med.
5. RESULTATER
5.1 Besatte territorier og hekkinger
Gjennom lytting om våren og leting etter sportegn ble det registrert aktivitet i 6 territorier i
Telemark, 10 i Aust-Agder, 19 på Høg-Jæren og 9 i Hordaland (figur 1). Det ble påvist hekkeforsøk i
samtlige delområder i 2014. I Telemark ble det kun påvist ett hekkeforsøk, mens Aust-Agder,
Rogaland og Hordaland hadde hhv. seks, fem og fem hekkeforsøk (figur 1).
30
# territorier
# aktive
# hekkeforsøk
# unger
25
20
15
10
5
0
Telemark
Aust-Agder
Høg-Jæren
Hordaland
Figur 1. Fylkesvis oversikt over antall territorier (blå søyler), antall territorier med registrert aktivitet (røde
søyler), antall registrerte hekkinger (grønne søyler) og ungeproduksjon (lilla søyler) i de fire
overvåkingsområdene i 2014.
6|Side
NOF-notat 2014 - 13
Telemark
Det er 19 lokaliteter som inngår i overvåkingen av hubro i Telemark. Fire av disse er kystnære, mens
de resterende 15 befinner seg i skog- og heiområder innover i fylket. Lokalitetene fordeler seg på 11
kommuner. De fleste overvåkingslokalitetene i Telemark er greit tilgjengelige, også når bakken er
dekket av snø. Det vil si at man stort sett kan lytte fra vei et stykke unna selve hekkeområdet. Et par
lokaliteter er derimot vanskelig tilgjengelig om våren, fordi skogsbilveiene i disse områdene vanligvis
ikke blir brøytet. Vårlytting ved disse blir derfor begrenset til noen få turer, ettersom det er langt å gå
på ski. Disse lokalitetene kan derfor først oppsøkes og kontrolleres grundig på barmark fra
begynnelsen av juni.
Vinteren 2013/2014 var det lite snø fram til siste halvdel av februar, men så kom det store mengder i
innlandet. Noen steder lå det godt over to meter snø i månedsskiftet februar/mars. Kystnært var det
mer normalt. All snøen skapte noen utfordringer med hensyn til framkommeligheten i felt. Likevel
startet våre registreringer på lokalitetene midt i februar, men vi prioriterte de kystnære lokalitetene.
Allerede på første feltdag ble hubro hørt ropende på en lokalitet i Drangedal kommune, noe som
selvsagt var inspirerende og ga sterk motivasjon for videre lytting. Vi registrerte også at det var
lemen i deler av indre Telemark denne vinteren, noe som ga en viss forventning om bedrede
næringsforhold for hubro og håp om hekkinger.
Hubro fra hekkeområde i Telemark. Kun ett hekkeforsøk ble påvist i dette fylket i 2014, hvor det ble produsert
to unger. Foto: Per Ole Halvorsen.
7|Side
NOF-notat 2014 - 13
Før mars måned var omme hadde vi registrert ropende hubro på fem av overvåkingslokalitetene, en
kystlokalitet (Porsgrunn kommune) og fire innlandslokaliteter (kommunene Drangedal (to lok.),
Notodden og Tinn). Vi lyttet nærmere 18 timer i løpet av mars måned. Seinere registrerte vi
ropeaktivitet på ytterligere én kystlokalitet (Kragerø kommune). Fra tidlig i juni oppsøkte vi en
innlandslokalitet (Drangedal kommune) med flere tidligere hekkinger, men det var ikke tegn til nyere
aktivitet der. Resultater fra 2014 er oppsummert i tabell 1.
Den 26. april kunne vi konstatere at hubroen ruget på lokaliteten i Tinn. Samtidig ble vi klar over at
det var påbegynt sikringsarbeider på en riksvei farlig nær hekkehylla (veien går bare noen titalls
meter over hekkeberget). Vi tok derfor kontakt med Statens vegvesen for å høre om det var mulig å
få utsatt dette arbeidet slik at hubroene ikke ble forstyrret. Vi fikk raskt tilbakemelding om at de var
villige til å utsette arbeidet til etter 1. juli. Vi kunne snart konstatere at hubroparet hadde suksess, for
kort tid etter observerte vi minst én liten unge på hylla. Noen uker seinere, den 31. mai, blei to unger
ringmerket. De var da drøyt fire uker gamle. Rugestart var dermed så tidlig som ca. 22. mars, noe
som er det tidligste vi har registrert i innlandet i Telemark. Vi fant ikke tegn til hekking på andre
lokaliteter denne sesongen, men kan selvsagt ha oversett hekkinger. Resultatene gjenspeiler dermed
ikke med sikkerhet den reelle situasjonen på overvåkingslokalitetene.
Som de to foregående sesongene var viltkameraer utplassert på et par av lokalitetene. Disse har vært
innstilt slik at de tar bilder når noe beveger seg i bildefeltet. Bildene lagres på minnekort. På
lokaliteten i Porsgrunn har det stått to viltkameraer gjennom hele året, og disse tømmes sommer og
høst. Batterikapasiteten er så god at det ikke er noe problem at de står 6-7 måneder. Bilder tatt på
denne lokaliteten viste at det var stor aktivitet av hubro på reirhylla fra tidlig i februar og fram til
medio mars. For første gang fikk vi også bilder av begge hubroene inne på hylla samtidig. Fra midt i
mars var det ingen aktivitet på «kamerahylla», før hubroen igjen dukket opp på bilder tatt i
månedsskiftet mai/juni. Vi registrerte også aktivitet ved en alternativ reirplass her denne sesongen,
men tror likevel ikke paret har forsøkt å hekke der.
Vi hadde nok forventet noen flere aktive overvåkingslokaliteter denne sesongen, ikke minst fordi det
var svært mye lemen i indre deler av fylket (bl.a. i kommunene Tinn, Hjartdal, Seljord, Notodden). Vi
registrerte også en klar oppgang på andre smågnagere. Fra 2013 har vi også registrert mer hare enn
på flere år, mens bestandssituasjonen for ryper og skogshøns ikke ser spesielt god ut. Forhåpentlig
skjer det også en positiv bestandsutvikling for de viktige skogshønsene når det nå har vært en
gnagertopp. Kanskje kan dette slå positivt ut for hubroen i Telemark allerede i 2015. Framover vil vi
starte opp med bruk av teknisk lytteutstyr på flere av lokalitetene, og resultatene av det vil
forhåpentlig bidra ytterligere til å gjenspeile den reelle situasjonen.
Tabell 1. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Telemark i
2013. Forklaring av koder er angitt under tabellen.
LokID
Fylke
Kommune
2010
2011
2012
2013
2014
TE-001
Telemark
Sauherad
MHH
MHH
L
L/SP
L
TE-002
Telemark
Sauherad
L
L
L
L/SP
L
TE-003
Telemark
Bø
MHH
L
L
L/SP
L
TE-004
Telemark
Drangedal
H1U
MHH
MHH
L/SP
sp
TE-005
Telemark
Drangedal
MHH
MHH
MHH
MHH
MHH
TE-006
Telemark
Drangedal
L
L
L
L/sp
L
8|Side
NOF-notat 2014 - 13
TE-007
Telemark
Kragerø
H2U
MHH
H1U
MHH
MHH
TE-008
Telemark
Kragerø
L
L
L
L/sp
L
TE-009
Telemark
Tinn
H2U
MHH
MHH
MHS
H2U
TE-010
Telemark
Notodden
MHH
MHH
MHS
L/sp
MHH
TE-011
Telemark
Kviteseid
L
L
L
L/sp
L
TE-012
Telemark
Siljan
L
L
L
L/sp
L
TE-013
Telemark
Fyresdal
MHH
MHH
L
MHH
L
TE-014
Telemark
Bamble
L
L
L
L/sp
L
TE-015
Telemark
Porsgrunn
AH
H1U
AH
MHS
MHH
TE-016
Telemark
Drangedal
MHH
L
MHS
L/sp
L
TE-017
Telemark
Kviteseid
MHH
MHH
L
L/sp
L
TE-018
Telemark
Notodden
sp
MHH
L
L/sp
L
TE-019
Telemark
Drangedal
sp
MHH
MHH
MHH
MHH
Kode
H
Forklaring
Påvist hekking
Spesifisering
Voksen eller unger observert på reir eller sportegn fra unger/voksne på reihylle
U
Antall unger
Antall unger ved påvist hekking - eksempel to unger observert - føres som: 2U
SH
Sannsynlig Hekking
Hekkeatferd ved varsling/observert par
MHH
Mulig hekking - hørt ropende
Hørt ropende ved hekkeplass uten sikker hekkeindikasjon
MHS
Mulig hekking - synsobservasjon/sportegn
Voksen fugl sett ved hekkeplass eller sportegn (ferske gulpeboller og mytefjær)
AH
Avbrutt hekking
Hekking avbrutt, reiret skydd
X
Observasjon i territoriet
Hubro sett i nærheten av hekkelokaliteten. Territorialitetet vurderes
L
blankt
Lytting utført systematisk, men ingen
hubro hørt
Lokalitet undersøkt for sportegn, ingen
hekking registrert
lokalitet ikke besøkt, informasjon mangler
T
Kjente reirhyller tomme
Kjente reirhyller sjekket, ingen hekking og lite eller ingen sportegn ved lokaliteten
T-sp
Kjente reirhyller tomme
Kjente reirhyller sjekka, ingen hekking. Noe eller en del sportegn ved lokaliteten
I
Ikke sjekka
Territoriet/reirhyller ikke sjekket i hekketida
sp
Aust-Agder
Dette året skulle vise seg å bli et bedre år for hubro i Aust-Agder enn de to foregående årene 2012 og
2013. Det ble derfor lagt ned en betydelig innsats i å sjekke de fleste kjente lokalitetene grundig.
Tidlig i februar begynte de første hubroene å rope ved kysten, og etterhvert også lenger inn i landet.
Hubro ble hørt på tilsammen fem lokaliteter. Sporleting og reirkontroller ble utført i totalt 20
territorier i løpet av sesongen, hvorav 10 var okkuperte. Ved ytterligere fire territorier ble det kun
lyttet etter hubro (uten resultat), og ikke utført sporleting (tabell 2).
Totalt seks hekkeforsøk ble påvist. Tre par fikk frem tre unger hver, to par fikk frem en unge hver (ett
av disse parene hadde først tre unger, men endte opp med en), og for ett par ble hekkingen
mislykket (tabell 2). På lokaliteten med mislykket hekking var det først to unger ved merking, men
kun en unge var igjen da det noen dager senere ble satt opp felle for fangst av voksen fugl (for
påmontering av satellittsender). Den andre unger viste seg da å ha blitt spist, da ringen til denne ble
funnet i en gulpebolle på reirhylla. Hannen i paret ble fanget og satellittmerket denne kvelden. Ved
9|Side
NOF-notat 2014 - 13
senere sjekk av hekkeplassen ble ingen unger observert. Lytting ble forsøkt to ganger senere uten
resultat, og det ble dermed konkludert med at hekkingen var mislykket/avsluttet.
Tabell 2. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Aust-Agder i 2013. Forklaring av koder er
angitt under tabell 1.
LokID
Fylke
Kommune
2010
2011
2012
2013
2014
Bir01
Aust-Agder
Birkenes
L
MHH
MHH/SP
MHH/SP
MHH/SP
Bir02
Aust-Agder
Birkenes
L
L
MH/SP
L
L/SP
Bir03
Aust-Agder
Birkenes
H
MHH/SP
L
L/SP
Fro01
Aust-Agder
Froland
MHH
H2U
MH/SP
L
H3U
Fro02
Aust-Agder
Froland
L
SP
L
Fro03
Aust-Agder
Froland
H
MHH/SP
L/SP
Fro04
Aust-Agder
Froland
H
Åml01
Aust-Agder
Åmli
MHH
MHH
MHH/SP
SP
AH/2U
Åml02
Aust-Agder
Åmli
L
H2U
MHH/SP
SP
MHS/SP
Åml03
Aust-Agder
Åmli
L
H2U
MHH/SP
SP
SP
Åml04
Aust-Agder
Åmli
L
L
SP
Åml05
Aust-Agder
Åmli
H
MHS
MHH/SP
MHS/SP
H1U
Åml06
Aust-Agder
Åmli
H
H2U
Sp
Gri01
Aust-Agder
Grimstad
L
L
L/sp
Gri02
Aust-Agder
Grimstad
L
L/sp
L
Lil01
Aust-Agder
Lillesand
H1U
H1U
MHH/SP
Byk01
Aust-Agder
Bykle
L
L
L
Byk02
Aust-Agder
Bykle
Val01
Aust-Agder
Valle
L
Val02
Aust-Agder
Valle
L
Val03
Aust-Agder
Valle
L
Val04
Aust-Agder
Valle
Val05
Aust-Agder
Valle
Byg01
Aust-Agder
Bygland
MHS/SP
MHS
SP
L/SP
L/SP
L
L/SP
MHH/SP
H1U
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L/SP
MHH
MHH
L
L/SP
H
H3U
H3U
H2U
H2U
L/sp
L/SP
MHS/SP
Høg-Jæren
Studieområdet inneholder 21 territorier. Systematiske lyttinger er det viktigste redskapet for å
overvåke og estimere en hubrobestand, og dette har derfor blitt prioritert. Året 2014 var det sjuende
året med systematiske lyttinger i området. Lyttingene i 2014 er i hovedsak utført av Ecofact på
oppdrag fra vindkraftutbyggerne Lyse Produksjon, Dalane Vind, Fred Olsen Renewables, Statskog og
Norsk Vind. Det blir lytta fra faste punkt og til faste tider hvert år. Totalt blir det gjort rundt 40
lyttinger i området hvert år. Kjente reir har også stort sett blitt sjekka disse årene, men det har ikke
alltid blitt leita like mye etter nye reir, da dette er svært tidkrevende.
Siden Ecofact gjennomførte de fleste lyttingene i 2015, kunne vi prioritere å bruke det meste av tida
på del 2 av prosjektet. I løpet av de siste syv årene har det vært hekking på 23 ulike reirplasser i
overvåkingsområdet. I tillegg finnes en del gamle reirplasser. Sommersesongen starta med å sjekke
10 | S i d e
NOF-notat 2014 - 13
kjente reirhyller i territoriene der det oftest blir registrert hekking. Det ble en skuffende start, der
reirhyllene i flere av disse territoriene var tomme. Tross en del leting fant vi heller ikke nye reir eller
særlig med sportegn i disse territoriene. Blant annet ble det i 2014 bare registrert hekking og
sportegn i ett av de fem territoriene der hekking ble registrert i 2013. Dette til tross for at hubroen
ropte i alle disse territoriene våren 2014.
I 7 av de 21 territoriene i overvåkingsområdet hadde vi ikke registrert hekking i løpet av de 6 siste
årene. I to av territoriene (E2 og H4) blir hubroen hørt ropende nærmest årlig, mens den bare blir
hørt sporadisk i de fem andre (B2, B3, B5, B6 og T5). Dette kan kanskje skylde at lyttepunktene i disse
territoriene er litt feil plassert. Territoriene er dessuten store innlandsterritorier der det er veldig
vanskelig å finne reirplasser, og spesielt hvis holdepunkter som sportegn og ropende hanner
mangler. Territoriene er av denne grunn også blitt dårlig undersøkt tidligere år. Med mer tid
tilgjengelig til leting, hadde vi et håp om at vi likevel kunne klare å finne hekking i noen av disse
territoriene. Det var derfor stor begeistring da vi den 8. juni fant et nytt reir med hekking i E2, og det
med hele tre store unger! Videre fant vi også et reir i T5 den 5. august. Sportegn i området og
slitasjen i og ved reiret viste at det hadde vært hekking her, men eventuelle unger hadde forlatt
reiret.
Et nytt reir med hele tre unger i ble funnet i territorium E2 i Eigersund 8. juni. Foto: Odd Undheim.
Vi fant også et nytt reir i H1 den 22. juni. Her var det en unge og ett råteegg. Ungen var såpass stor at
det ikke kan utelukkes at det var flere unger i terrenget. Første registrerte hekkefunn i dette
11 | S i d e
NOF-notat 2014 - 13
territoriet var i 1998. Området er undersøkt hvert år siden, men likevel har kun fire hekkefunn blitt
påvist etter dette.
Det ble registrert aktivitet i form av roping, sportegn og/eller hekking i 19 av de 21 territoria (tabell
3). Ett av territoriene uten registrert aktivitet ble dårlig sjekka, mens i det andre (T4) har trolig
hubroen forsvunnet fra reirområdet på grunn av forstyrrelser. Det er bygd ny gårdsvei i nærheten av
reirhyllene, og ikke minst er det i løpet av det siste året satt opp feltskyteskiver mellom reirhyllene.
Tabell 3. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet på Høg-Jæren i Rogaland i 2014. Forklaring av
koder er angitt under tabell 1.
LokID
Fylke
Kommune
2010
T-1
Rogaland
Time
T-2
Rogaland
T-3
2011
2012
2013
2014
MHH
MHH
MHH/H2U
MHH/T
Time
L
L
MHH/T
L/T-sp
Rogaland
Time
MHH
MHH
MHH/T-sp
MHH/H1U
T-4
Rogaland
Time
MHH
MHH
L/T-sp
L/T
T-5
Rogaland
Time
L
L/I
-/H
G-1
Rogaland
Gjesdal
MHH
MHH
MHH/T
-/T, X
G-2
Rogaland
Gjesdal
L
L
MHH/I
-/sp
H-1
Rogaland
Hå
MHH
1U
-/H1U
H-2
Rogaland
Hå
MHH
MHH
MHH/T
H-3
Rogaland
Hå
MHH
MHH
MHH/T-sp
MHH/(T-sp)
SH
MHH/H1U
H-4
Rogaland
Hå
L
L
MHH/sp
MHH/T-sp
H-5
Rogaland
Hå
MHH
MHH
L/I
-/T-sp
E-1
Rogaland
Eigersund
L
MHH
MHH/H2U?
MHH/H2U
E-2
Rogaland
Eigersund
MHH
MHH
MHH/T
MHH/H3U
E-4
Rogaland
Eigersund
MHH
MHH
MHH/H2U
MHH/T
B-1
Rogaland
Bjerkreim
MHH
L
MHH/T
MHH/T
B-2
Rogaland
Bjerkreim
L
L/I
MHH/T
B-3
Rogaland
Bjerkreim
L
MHH
MHH/sp
-/sp
B-4
Rogaland
Bjerkreim
MHH
MHH
MHH/I
MHH
B-5
Rogaland
Bjerkreim
L
MHH
L/I
MHH/SH
B-6
Rogaland
Bjerkreim
L
MHH/I
L
MHH/T
Hordaland
Lytting: Lyttinga var noe bedre planlagt og organisert i 2014 enn i 2013, og totalt har 17 personer
deltatt i den organiserte lyttinga i 2014. Det ble hørt hubro i totalt åtte territorium. I to av disse ble
det hørt duetter (både hann og hunn lydytrende). Prosjektkoordinator fastsatte lytteposter utfra
eksisterende informasjon om territoriene. Ved at flere var ute samtidig var det mulig å etablere
lyttepostene slik at det ble litt overlapp mellom lytterne. Å ha et lite «lyttekorps» der de fleste vil
kunne være klare til å være med på kort varsel ved optimale lytteforhold har vært gunstig. Både vind
12 | S i d e
NOF-notat 2014 - 13
og bakgrunnslyder fra havet er utfordrende, men også trafikkstøy og helikoptertrafikk til Nordsjøen
har gjort lytting vanskelig i studieområdet.
Til dels overlapp i samme område og flere lyttere ute samtidig har vist seg å være særlig lurt.
Eksempelvis fikk vi bekrefta at vi faktisk hadde to ulike territorium (naboer) og ikke ett. Dette var
tilfellet både sør og nord i studieområdet, og ble bekreftet ved senere feltarbeid da det ble funnet
reirhyller (hvor unger ble funnet på tre av disse). I det siste området var det tegn som tydet på
avbrutt hekking.
Hekkesuksess og aktive territorier: I 2014 ble det konstatert hekking i fem territorier, hvor det ble
produsert totalt åtte unger (gjennomsnitt på 1,6 unger/par, tabell 4). I tillegg ble tre par notert med
«mulig hekking» og ett par med «sannsynlig hekking», hvorav det siste trolig hadde unger.
Gjennom reirkontroll og satellittfangst ble det påvist at to nabopar i nord hadde lagt om. Det ene
paret (HO-002) hadde flytta til en reirplass bare 15 meter unna. Den første reirplassen var eksponert
og relativ åpen. Det andre paret (HO-001) hekka på ei reirhylle som så ut til å ha vært i bruk over
flere år, men som først ble funnet i 2014. I ett av reirene (HO-007) ble det funnet ett egg som ikke var
klekka (befrukta), i tillegg til en unge som så ut til å være i god kondisjon.
Basert på feltkartlegging og satellittmerking av hubro i 2014 ser vi at to territorier (HO-004 og 005)
helt nord i studieområdet inngår i området til HO-002 paret på Alvøyna. Dette er noe vi fra tidligere
hadde en mistanke om, men som ikke kunne bekreftes tidligere. Dette er begge områder hvor det
tidligere er funnet gamle reirplasser. Dermed blir bestandsestimat for studieområdet per 2014 på 17
par, mot 19 estimerte par i 2013.
Det må understrekes at det er teoretisk mulig at kjente reirplasser kan være alternative reir til
nabopar. Det kan også tenkes at det er flere par som ikke er kjent i dag, men dette regnes ikke som
spesielt sannsynlig. Det eneste delområdet hvor det til nå ikke er konstatert territorium er omkring
Ono i Øygarden. Alle kjente reirplasser er undersøkt, og det er gjort søk etter nye reir i alle områder
hvor hubro er hørt i lytteperioden. Det er likevel mulig at tegn til aktivitet kunne blitt påvist i andre
territorium om det ble gjennomført flere tilfeldige søk etter sportegn i andre områder. På grunn av
det ellers store omfanget av feltarbeidet (inkludert merking med satellittsendere) har det imidlertid
ikke vært tid til å prioritere dette.
I et tilgrensende territorium til studieområdet har det både i 2013 og 2014 vært vellykket hekking
med to unger. Dette er lokalisert i nordlige deler av Meland kommune. I Bømlo kommune, hvor
Fylkesmannen i Hordaland har samarbeid med Finnås Kraftlag om hubrotiltak, ble det påvist tre
flygedyktige unger i et nytt territorium, og minimum en flygedyktig unge i et annet. Den varme og
relativ tørre våren i 2014 ser ut til å ha gitt gode forhold for hubroen i Hordaland. Dette kan forklares
med økt overlevelse hos potensielle byttedyr, og da særlig sjøfugler. Det er sannsynlig at mindre regn
i de mest kritiske dagene har ført til lavere dødelighet for f.eks. måkeunger (Stein Byrkjeland pers.
medd.).
Tabell 4. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Hordaland i 2013. Forklaring av koder er angitt
under tabell 1.
LokID
Fylke
Kommune
2010
2011
2012
2013
2014
HO-001
Hordaland
Øygarden
MHH
MHH
MHH
X
H1U
HO-002
Hordaland
Øygarden
1U
X
X
AH
H2U
13 | S i d e
NOF-notat 2014 - 13
HO-003
Hordaland
Øygarden
HO-006
Hordaland
HO-007
2U
X
H
MHS
L/T
Fjell
MHH
X
MHS
X
Hordaland
Fjell
X
MHH
X
H1U
HO-008
Hordaland
Fjell
sp
I
HO-009
Hordaland
Fjell
SH
MHH
sp
MHH
HO-010
Hordaland
Fjell
L
L
sp
sp
I
HO-011
Hordaland
Fjell
X
L
sp
sp
MHH
HO-012
Hordaland
Fjell
H
X
U
MHS
SH
HO-013
Hordaland
Fjell
MHS
MHH
sp
H2U
HO-014
Hordaland
Sund
HO-015
Hordaland
Sund
HO-016
Hordaland
Sund
HO-017
Hordaland
Sund
HO-018
Hordaland
HO-019
Hordaland
X
MHS
L
SP
MHH
MHH
X
1U
AH
H2U
sp
MHS
sp
L
Sund
1U
MHS
MHS
L
Sund
MHH
L
5.2 Hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking
Telemark
De to ungene fra det ene påviste hekkefunnet ble ringmerket den 31. mai. De var da drøyt fire uker
gamle. Noen små fjær ble sikret fra begge ungene for eventuelle seinere DNA-prøver.
Aust-Agder
Av totalt 14 observerte pullus kom 11 unger på vingene i løpet av sesongen. Tilsammen 11 pullus ble
ringmerket, hvorav to ble funnet døde senere på sesongen. I tillegg ble en av de ringmerkede ungene
antatt å være død. Det ble tatt blodprøve av samtlige unger som ble merket, i tillegg til fem voksne
fugler som ble fanget for påmontering av satellittsender.
Høg-Jæren
Alle sju unger som ble funnet i 2014 ble ringmerket. Det ble innhentet blodprøver fra fem unger
fordelt på to territorier. Øvrig biometri ble ikke tatt av noen av ungene. Det siste reirområdet hvor
det ble rapportert om hekkeforsøk ble oppdaget svært seint på sesongen (5. august). Til tross for
tydelige indikasjoner på at hekking hadde funnet sted, ble det ikke observert unger her.
Hordaland
Av åtte unger fordelt på fem territorier ble syv ringmerket. I tillegg ble tre voksne hubroer også
ringmerket i forbindelse med satellittmerking. Ungen fra territorium HO-001 ble ikke ringmerket ved
besøk 17. juni fordi den var litt for liten. Det ble samlet mytefjær der dette ble funnet ved
reirplassene. Biometriske mål og blodprøver ble tatt fra fem av ungene.
14 | S i d e
NOF-notat 2014 - 13
Hubroungene blir ringmerket, målt og veid når de er mellom to og fire uker gamle. I tillegg blir det samlet inn
fjær- og blodprøver. Her blir en unge veid i et territorium i Hordaland i 2014. Foto: Magnus Johan Steinsvåg
5.3 Satellitt-telemetri
Innenfor overvåkingsområdene har det tidligere blitt påmontert GPS-satellittsendere på hubroer på
Høg-Jæren og i Hordaland. Det ble ikke satellittmerket hubro i Rogaland i 2014, men både i AustAgder og Hordaland ble det gjennomført vellykkede fangstforsøk. Bruk av satellittsender på hubro
kan ha stor verdi, og gir ny kunnskap om habitatbruk og eventuell bruk av kraftlinjestolper som
jaktposter. Det sistnevnte vil kunne være et svært viktig grunnlag for beskyttende tiltak på kraftlinjer
og farlige stolpekonstruksjoner. Satellittsendere gir også viktig kunnskap om hvor store leveområder
ulike individer benytter seg av, og hvorvidt det er overlapp i områdebruk mellom forskjellige
territorielle par. Tillatelser for merking med satellittsendere er gitt av Miljødirektoratet og
Forsøksdyrutvalget.
Aust-Agder
Vellykka fangstforsøk ble utført i fem hubroterritorier i Aust-Agder i 2014. Ett av territoriene befinner
seg på kysten, tre er på innlandslokaliteter og det siste er på en fjellokalitet i de innerste delene av
fylket. Satellittsendere ble satt på fire voksne hunnfugler og en voksen hannfugl ved disse
territoriene. I tillegg ble en av ungene fra det ene kullet med tre unger satellittmerket. Dette er første
gang satellittsendere er satt på hubroer i fylket. Det ble i tillegg gjort fangstforsøk på en
hekkelokalitet i Vest-Agder, ikke langt fra fylkesgrensa til Aust-Agder. Her ble begge de voksne
fuglene i paret fanget. Resultatene fra dette arbeidet er nærmere omtalt i Heggøy mfl. (2015).
15 | S i d e
NOF-notat 2014 - 13
Hordaland
Den gode hekkesesongen gjorde at det ble gjennomført fangstforsøk i fire territorium. I tre av disse
var fangsten vellykket, og en hann og to hunnfugler ble merket med satellittsender. Vi hadde håp om
å fange nabopar slik at vi bedre kunne studere grad av overlapp i områdebruk mellom para. På grunn
av manglende hekkinger i enkelte område og ellers et mislykket fangstforsøk i det ene territoriet lot
ikke dette seg gjennomføre. Likevel er vi god fornøyde med tre fugler i 2014. Disse er godt spredt i
studieområdet.
6. REFERANSER
Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for hubro Bubo bubo. DN Rapport 2009-1.
Gjershaug, J. O., Kålås, J. A., Lifjeld, J. T., Strann, K.-B., Strøm, H. & Thingstad, P. G. 2006. Fugler Aves.
I: Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.). Norsk Rødliste 2006. Artsdatabanken, Trondheim.
Heggøy, O., Øien, I. J. & Aarvak, T. 2015. Hubroens territoriebruk i ulike habitater i 2014. NOF-notat
2015-8. 15 s.
Husdal, M. M. 2010. Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2009. Fylkesmannen i
Nordland. FMNO Rapport 2010-1.
Husdal, M. M. 2011. Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2010. Fylkesmannen i
Nordland. FMNO Rapport 2010-1. 10 sider.
Husebø, H. og Steinsvåg, M.J. Kartlegging av hubro i Hordaland 2008-2012. Fuglar i Hordaland 2013.
Oddane, B. 2013. Overvåking av territoriehevdende hubro våren 2013. Ecofact notat, 3 s.
Ranke, P. S., & Øien, I. J. 2012. Metodikk for overvåking av hubro. NOF-notat 2012-14. 8 s.
Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F. 2013. Overvåking av hubro i Norge i
2012. NOF-notat 2013-11. 11s.
Steinsvåg, M.J., Oddane, B., Husebø, H., Sonerud, G.A. , Skoglund, K. og Undheim, O. 2013. Hubro og
kraftliner i ytre Hordaland: Prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av
hubro. Statusrapport 2013 – Fylkesmannen i Hordaland, Mva-rapport 7/2013.
Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F. 2013. Overvåking av hubro i Norge i
2012. NOF-notat 2013-11. 11s.
Øien, I.J., Heggøy, O., Shimmings, P., Aarvak, T., Jacobsen, K.-O., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F.
2014a. Status for hubro i Norge. NOF-rapport 2014-8. 71 s.
Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J. & Undheim, O. 2014b. Overvåking av
hubro i Norge i 2013. NOF-notat 2014-10. 14s.
16 | S i d e