nytt fra region vest
REGION VEST 23. OKTOBER • 125. ÅRGANG 19 2015 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. Jes 59,1 Snart hjemme Mirjam Artmark Aanensen og familien er ferdig med første misjonsperiode i Vest-Afrika. Mirjam har vært engasjert i alfabetiseringskurs for voksne og «speed-schools» for barn. SIDE 8 NYTT FRA REGION VEST Gud forandrer liv Bønneliste NLM.NO/VEST Deler gleder og sorger Det har Alexandra Chirinos sett mange Oversikt over bønneemner for Region Gunnhild Nag Mosland er besøksvenn i Salem Nærmiljøsenter. eksempler på som fysioterapeut i Peru. Vest for 2016. REGIONSIDE 2 REGIONSIDE 3–4 REGIONSIDE 5 FOTO: PRIVAT 1 REGION VEST 19 • 23.10.2015 INNSPILL HELGE KVAMME ADMINISTRASJONSLEDER Et stort arbeid Kveldene blir lange og høststormene setter inn, men de fleste av oss er privilegerte og har både lys og ly. Arbeidet i NLM Region Vest er inne i en hektisk periode. Arbeidet som skulle gjennomføres i dette semesteret er snart ferdig, og planleggingen av neste er i full gang. Hva skal vi satse på? Hvor skal ressursene settes inn? Hvem trenger ekstra støtte? Regionstyret arbeider med å legge ny strategi for regionen. Strategien tar utgangspunkt i vedtatt strategi for NLM og innspill som har kommet på ledersamlinger og på regionårsmøtet. Vi får være med på et stort arbeid som spenner over mange felt, og de fleste mener at «deres» felt er det viktigste. Strategi og handlingsplan må likevel stå i forhold til de ressurser som er tilgjengelig. At arbeidet bærer frukt, og at det skjer ting innen de ulike arbeidsgreinene, er det ikke tvil om. 25 medarbeidere, som arbeider blant barn og unge i regionen, hadde samling i slutten av septemLeirarbeidet når ber og kunne melde om en flott start på høstsemesteret. mange, også noen På skolene våre har det blitt som ikke kjenner flere nye kristne og møteuker Jesus fra før. forlenges. I de store forsamlingene har det også blitt flere nye kristne. Leirarbeidet når mange, også noen som ikke kjenner Jesus fra før. Teamet vårt i Øygarden har utvidet arbeidet, også inn mot Austevoll. De som står i arbeidet, har gode opplevelser, men mange utfordringer. De står i en kamp mot en fiende som ikke vil at nye mennesker skal søke ly hos Jesus. Du som ber til Gud, må bruke bønnekalenderen som ligger vedlagt i bladet, og stå med dem i kampen. For å opprettholde og utvide arbeidet og for å la visjonen om Verden for Kristus bli virkeliggjort i vår region og ut til alle folkeslag, er vi avhengig av at du blir med både i bønn og i givertjeneste. Det er stort å få være med i et arbeid der institusjoner, forsamlinger, ansatte, lag og frivillige vil være med slik at nye skal bli nådd med evangeliet. Etter en oppsummering av barnehageåret i en av barnehagene våre, ble barna spurt: Hva er det som har vært kjekt dette året? En gutt meddelte frimodig: Jeg har blitt kjent med Jesus! 8. september kvart år er det folkefest for jomfru Guadalupe i Bolivia. BEGGE FOTO: GRO BJØRNDAL Jomfrufesten – årets store happening Kanskje den største folkefesten i Sucre er festen for jomfru Guadalupe, den tredje viktigaste jomfrua i Bolivia. 8. september er dagen. Då var det såkalla «tolerancia» om formiddagen, så ingen fekk fråvær om dei ikkje møtte på jobb. Alle skulle kunna gå til messe og gå saman med jomfrua i opptoget etterpå. I tillegg til mykje folk, er det også mange stivpynta bilar. Eigarane er gjerne handelsfolk som slik ber om velsigning over handelen. Den største feiringa er likevel påfølgjande helg. Fredag er det områda rundt byen som dansar seg gjennom gatene, medan hovudopptoget er laurdag, med ei enorm mengde grupper dansande gjennom ei fleire kilometer lang rute, medan tusenvis av folk følgjer med på sidelinja. Her eg bur er det eit samanhengande tog frå før middag til langt over midnatt. Eg seier ofte at jomfrufesten er meir karneval enn sjølve karnevalet. Berre så trist at det vert gjort til ei lydighetshandling for jomfrua, for å få noko tilbake frå ho. For mange ungdomar er denne festen ei stor freisting, både i forhold til alkohol og til avgudsdyrking. Derfor reiser dei tre kyrkjene på leir, stundom saman, oftast kvar for seg. Tema for den eg var på, var «redda». I løpet av helga skulle deltakarane laga både drama og rap med utgangspunkt i ulike bibeltekstar om han som har redda oss, og om målet me er på veg til. Resultata sto til gull. Be om at dei må verta bevarte på vegen. GRO BJØRNDAL Salme 61,2–5: «Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn! Fra jordens ende roper jeg til deg når hjertet mister sin kraft. Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg. For du har vært min tilflukt, et tårn til vern mot fienden. La meg alltid få bo i ditt telt, søke tilflukt i ly av dine vinger!» REGION VEST Regionkontor: Sigurds gate 6, 5015 Bergen Telefon: 55 90 48 00 Faks: 55 90 48 10 E-post: [email protected] Internett: nlm.no/vest Regionleder og ansvarlig redaktør: Harald Berge Breistein Under den store folkefesten er det mellom anna opptog gjennom gatene. 2 19 • 23.10.2015 Gud forandrar liv i Peru «Alt de gjorde mot eit av desse minste syskena mine, det gjorde de mot meg,» sa Jesus (Matt 25,40). Ei mor med ei sjuk jente fekk eit nytt forhold til dottera si då ho såg at kyrkja behandla henne med respekt. EVA BENTE OHMA Alexandra Chirinos er ei av dei unge vaksne som går i kyrkja «Jesus er livet» i Arequipa. Ho er utdanna fysioterapeut og held i desse dagar på med å førebu seg til å forsvare tittelen sin. Eg møter henne i eit lite rom i kyrkja. Det ligg tynne madrassar på golvet, barneleiker på bordet og store ballar i eit hjørne. Kva er det dette rommet blir brukt til? For om lag seks månader sidan starta ho og nokre venninner, som òg er utdanna fysioterapeutar, eit prosjekt i kyrkja. Dei ville gjere noko for å hjelpe dei som trong det aller mest. Behandlinga skulle ikkje berre ha fokus på kroppen, men òg på den psykiske tilstanden til pasientane. Difor opna dei eit «kontor» i kyrkja, der foreldre kunne komme med borna sine, og få behandling, utan at det skulle koste for mykje. Eit håp blei tent Behova viste seg å vere store. Foreldre kom med borna sine til kyrkja, mange av dei med cerebral parese og andre sjukdommar som gjer at borna ikkje klarar å bevege seg så mykje. Piorina er i ei jente på fire år med cerebral parese. Foreldra hennar har flytta til Arequipa frå ein landsby lenger vekke. Dei er fattige. Heile livet har mora fått høyre at Piorina ikkje skjønar nokon ting, at ho aldri kjem til å skjøne, at livskvaliteten hennar er dårleg. Når ein høyrer slikt mange gongar kan ein byrje å tru at det er sant. Slik var det med mora til Piorina. Så ho snakka aldri med henne, men let henne liggje i senga si. Der hadde ho nokre leiker, men ikkje store sjansar til å bevege seg. Kanskje var det eit håp i hjartet til mora, eit håp og ei forventning om noko betre for dottera. Ein dag kom ho med Piorina til kyrkja «Jesus er livet». Det hang eit stort banner utanfor som sa at der kunne dei hjelpe folk med ulike sjukdommar. Mora byrja å ta med seg den vesle jenta dit med jamne mellomrom. Mobiltelefon vart nøkkel Alexandra fortel at noko av det ho likar best med å ha sitt eige «kontor», er at ho kan jobbe slik ho vil. An- Alexandra Chirinos i Arequipa. Ho er utdanna fysioterapeut. FOTO: EVA BENTE OHMA dre stadar ville dei kanskje ha sagt: «Mobiltelefonen er ikkje ei leike» og ikkje late ungane få ta på den. Men det var nettopp mobiltelefonen som redda Piorina. Då ho kom til kyrkja første gongen, var ho ikkje motivert for å bevege på seg. Fysioterapeutane prøva alt, men ingenting hjelpte. Ein dag oppdaga Alexandra at ho var veldig opptatt av mobiltelefonen når mora snakka i den. «Kvifor ikkje?», tenkte Alexandra, og la mobiltelefonen sin på madrassen eit stykke frå Piorina. Det var nøkkelen til motivasjon. No er mobiltelefonen bytta ut med leiker, og fireåringen med cerebral parese kan til og med sitje sjølv. Den største forandringa i Piorina sitt liv trur eg likevel ikkje er å få bevege kroppen. Då mor hennar såg at dei kyrkja behandla Piorina som eit menneske, fekk ho eit nytt forhold til jenta si. No snakkar ho med henne, og gjev henne enkle oppgåver i huset. Ho behandlar henne som det verdifulle mennesket ho er. Alexandra Chirinos trur Gud kan forandre liv, det har ho sett mange eksempel på, mellom anna Piorina, fireåringen som lærte seg å sitte sjølv. På grunn av høge krav frå myndigheitene kan dei ikkje fortsetje med dette prosjektet i kyrkja, men Alexandra har allereie planar om å leige eit eigna lokale og halde fram praksisen der. Fakta: Eva Bente og Kurt Arild Ohma er misjonærar i Peru, saman med borna Malin (8), Kaja (6) og Mateo (3). Kurt er frå Ganddal og jobbar som stedlig representant for Sør-Amerika-regionen. Eva er frå Balestrand, og har for tida ei fri rolle på feltet, med litt undervisning og kvinnearbeid. Dei skal tilbake til Norge i juni 2016. Då livet snudde «Eg trudde Jesus eksisterte, men han var ikkje interessert i meg, eg var ein feil. Gjekk eg inn i ei kyrkje, følte eg meg ikkje velkomen, Gud var sint på meg. Men no vil eg læra meir og meir om han. Han døydde for meg, han viser sin kjærleik til meg, han er alt for meg.» Vanessa Belén Pérez Bozo er den yngste av fire søsken. Broren har gått eit par år i den lutherske kyrkja. Han spurte om Vanessa ville vera med på karnevalsleiren. Ho sa til slutt ja. Det skulle visa seg å endra livet til den 19 år gamle medisinstudenten. Livet var meinigslaust I 15-årsalderen begynte ho å drikka alkohol. Som 16-åring begynte ho med røyk, først tobakk, seinare marihuana. Ho fekk økonomiske problem, men det enklaste var å ignorera problema og «flykta» inn i isolasjonen. På leiren snakka pastoren om korleis Gud vil me skal vera. «Men Gud bryr seg jo ikkje om meg, han elskar ikkje meg», tenkte Vanessa. Når invitasjonen til å ta imot Jesus kom på slutten av leiren, gjekk ho likevel fram. Då tok livet ei 180 graders vending. Lysten på alkohol og narkotika forsvann. Livet, som i alle år hadde vore meiningslaust, fekk meining. Ho kjenner seg elska av den Gud ho trudde var sint på ho. I staden for å gå på fest går ho heller i kyrkja. Før likte ho ikkje å vera heime, no verdset ho det høgt. Dei lo og fleipa av ho Like etter leiren var sommarferien slutt og Vanessa begynte på universitetet igjen. Ho fortalte berre til ein person kva som hadde skjedd, men snart visste alle det. Nokre lo av henne, andre fleipa med det og meinte at om eit par veker ville ho vera tilbake i det same gamle. Men etter kvart er det også fleire som seier at dei synest det er flott det som har skjedd, og at dei skulle ønskje det same kunne skje med dei. «Det kan det,» svarer Vanessa, som ber for venene sine. «Gud kan forandra liv, slik han har forandra mitt.» Ver med og be både for Vanessa og om at venene hennar også må få møta Jesus. GRO BJØRNDAL, BOLIVIA 3 REGION VEST 19 • 23.10.2015 REGION VEST 19 • 23.10.2015 4 Kontaktinfo institusjoner i Region Vest: Fra årets åpningsfest. FOTO: HÅKON ANDERSEN Historisk på Kongshaug Det skrives historie når Kongshaug begynner skoleåret med 100 elever og to klasser i vg1. Om to år blir det slik på alle trinn, og 120 elever. ODDVAR ROTVIK Siste halvåret har det vært arbeidet intenst med å klargjøre internat og skolebygninger til skolestart. Det er ikke bare bygninger og utstyr som er fornyet til dette skoleåret. Også timeplanen og organiseringen av skoledagen er forandret. Vi tror det er lagt opp til en god plan som vil gi mulighet for å følge opp hver enkelt enda bedre, og dermed enda bedre læring. Mye nytt I tillegg til nytt internat, nye klasserom og øvingsrom, er det også noen nye i personalet. Når det i tillegg er førti nye elever i vg1, forstår vi at det er lenge siden det har skjedd så mye nytt fra et skoleår til et annet som akkurat dette året. Kongshaug er en kristen friskole. Her møter elevene en kristen virkelighetsforståelse. Gud er ikke definert bort fra hverdagen. Vi tror tvert imot at vi forstår virkeligheten best når vi lærer arkitekten bak skaperverket å kjenne. Finne et ståsted Kongshaug ønsker at elevene skal være fri til å hevde egne synspunkt, særlig når meningene er Astrid Aarhus Byrknes, et av medlemmene i Kongshaugstyret, talte på åpningfesten. annerledes enn andres, læreres og kanskje rektors. Vi ønsker at elevene skal ha frihet til å argumentere for det de står for og oppleve å bli lyttet til og respektert. Samtidig skal de bryne seg på andres argumenter og erfaringer, men de skal finne sitt ståsted og våge å stå for det. Når de opplever uenighet, så er det en enestående mulighet til å øve sin egen toleranse. Den som sier: «Jeg er grunnleggende uenig i det du står for, men jeg skal kjempe for retten din til å hevde dine synspunkt» representerer sann toleranse. Det har vært debatt rundt den kristne friskolen i den senere tid. Noen vil arbeide for at kristne skoler ikke skal ha økonomisk støtte fra staten dersom klassisk kristendom ikke justeres i takt med det som er politisk korrekt. Det opplever vi som tendens til totalitær tenkning. Den kristne friskolen er derfor en viktig prøve på at demokratiet fungerer slik at også de som er politisk ukorrekte kan heise flagget med stor glede og frimodighet. 5 REGION VEST 19 • 23.10.2015 Triveleg bibelhelg i Innvik «Kvifor er eg lutheranar, og kva står eg for då?» Det var det spennande emnet som Kenneth Ellefsen tok opp på Innvik Fjordhotell laurdag 12. september. MARIT FRIBORG MYRENE Kenneth Ellefsen som er høgskulelektor ved Fjellhaug internasjonale Høgskole, underviste med stor iver og ein porsjon humor. Forsamlinga vart riven med inn i kyrkjehistoria og kjende seg att i spørsmålet han tok opp. Ingvild Ølfarnes spelte og song, i tillegg til at ho tok seg av barneflokken. Trivselen var på topp, også blant dei unge. Mellom samlingane var det mykje god mat, og haustvêret var strålande. Born bada, og praten gjekk lett. Kveldsmøtet var godt besøkt, også Kenneth Ellefsen. FOTO: SILJE MÅSEIDE folk som budde på misjonshotellet kom og var med. Møtet vart leia av Elisabeth Nordpoll, og Malvin Ommedal fortalde frå misjonsarbeidet. Søndag føremiddag talte Kenneth Ellefsen. Gunnhild Nag Mosland er en av mange medarbeidere i frivilligsentralen Salem Nærmiljøsenter. FOTO: PRIVAT Deler både gleder og sorger Gunnhild Nag Mosland er en av besøksvennene i Salem Nærmiljøsenter. Vi tar en prat med henne om den tjenesten hun har i frivilligsentralen. JORUNN-MARIE HAUGSTAD Besøkstjeneste er en av flere tjenester frivillige kan ha i frivilligsentralen Salem Nærmiljøsenter i Bergen. Besøkstjenesten kan omfatte besøk hjemme hos eldre, eller hos andre som trenger kontakt. Det kan også innebære å gå ut på tur eller gå på kafé sammen. Jorunn Marie Haugstad inviterer til bords i nærmiljøkafeen. FOTO: SOLVEIG SÆTRE Salem har åpnet nærmiljøkafé Å starte nærmiljøkafé har vært en drøm for Salem Nærmiljøsenter siden de flyttet inn i nye lokaler for snart sju år siden. Nå har drømmen endelig gått i oppfyllelse. JORUNN BERGO AARVIK Onsdag 9. september kunne Salem Kafé for første gang åpne dørene og be folk inn. Utgangspunktet skulle være det aller beste. Lokalene er flotte og innredet for kafédrift, og beliggenheten midt i Bergen sentrum gjør kaféen lett tilgjengelig. Allerede på åpningsdagen var det mer enn 20 gjester innom. Fremover vil kafeen holde åpent mellom klokka 11.00 og 14.00 hver onsdag, så sant det ikke er andre åpne arrangement i lokalene. Tanken er at Salem Kafé skal fungere som et sosialt møtested for dem som måtte være hjemme på formiddagene. Her skal det være mulig å få seg et varmt måltid eller en vaffel for en rimelig penge. Men like viktig er den gode praten. Kaféen har rekruttert en gjeng med flotte frivillige medarbeidere som gjerne slår av en prat med nye og gamle kunder. Så er du i Bergen sentrum en onsdag formiddag, er det jo bare å komme innom og se selv. Kafeen holder til i samme bygning som Salem Misjonsforsamling, men bruker inngangen fra Neumannsgate, like ved Starbucks. Hjelpende hender – Hvorfor er du besøksvenn, Gunnhild? – Som besøksvenn får jeg mulighet til å være en av de mange hjelpende hender i Salem Nærmiljøsenter. Helt konkret går jeg på besøk til en eldre dame, og er en venn for henne. – Hvordan organiseres denne tjenesten? – Besøksvenntjenesten organiseres av Jorunn-Marie Haugstad, som er daglig leder i Nærmiljøsenteret. En typisk måte å bli besøksvenn på, er å ta kontakt med Jorunn-Marie. Hun inviterer deg da til en samtale der en snakker sammen om det å være besøksvenn, eller om de ulike frivillige tjenestene det går an å ha. Besøkstjenesten dreier seg gjerne om et besøk annenhver uke, en times tid. Det er de pårørende eller hjemmesykepleie som tar kontakt med Jorunn-Marie, og som melder inn behov. Så setter hun sammen ulike par som hun tenker vil fungere godt sammen. Selv har jeg hatt god erfaring med det å bli besøksvenn, og jeg har også fått god oppfølging underveis. – Hva tar du med deg til et slikt besøk? – Godt humør og noen gode ord. Det er ikke så mye som skal til for å være til hjelp. Hun jeg besøker, og som jeg har besøkt i fem år nå, synes at jeg er et friskt pust inn i en hverdag der hun ellers er mye alene. Vi snakker om alle mulige tema, og deler gleder og sorger. Vi har også snakket sammen om tro og tvil. Diakonal «giverglede» – Du har skrevet masteroppgave om frivillighet i møte med en ny tid. Hvilke erfaringer gjør du deg i møte med besøkstjenesten? – Som besøksvenn, og også som styremedlem i Salem Nærmiljøsenter, ser jeg at vi har utfordringer knyttet til rekruttering av nye frivillige. Samtidig har vi et økende behov for frivillige i slike tjenester som Nærmiljøsenteret tilbyr befolkningen i byen. Et viktig punkt for meg, er at besøkstjenesten er en godt fungerende diakonal og frivillig «giverglede». Besøkstjenesten er velorganisert og trenger ikke å være en uoverkommelig oppgave i en travel hverdag. Det viktige er at vi går ut og kommer medmennesker i møte. Noen kan komme til oss og våre forsamlinger, men andre må vi nå ut til på andre måter – eksempelvis gjennom besøkstjenesten. – Hva «må til» for å være besøksvenn? – Man må være et medmenneske og gi litt av sin egen tid til å glede et annet menneske. Man må gjerne også ha en forståelse av at et enkelt menneske kan utgjøre en forskjell for et annet menneske sin livskvalitet. Salem Nærmiljøsenter ønsker at besøkstjenesten skal være til gjensidig glede både for den som får besøk og den som går på besøk. Ta gjerne kontakt om du kan tenke deg å være besøksvenn eller ha en annen frivillig tjeneste i Salem Nærmiljøsenter! REGION VEST 19 • 23.10.2015 6 Forlenga møteveke på Sygna Tidleg i september starta første møteveka i haust. Trond Kråvik var talar, og temaet var «På skattejakt i Salmane». Veka fekk bety noko spesielt for fleire, og det vart bestemt å halde fram nokre dagar til. Det er viktig med god song på møta. Forsongarane gjer difor ein viktig innsats. FOTO: ELISABETH FRAFJORD NESSA BJØRG AASE Eit nytt skuleår betyr ein ny start på mange måtar. Ikkje minst betyr det mykje at det kristne arbeidet kjem inn i gode spor. Allereie frå første torsdagsmøtet kunne ungdomsleiar Solveig Hosøy og miljøarbeidarane Andrea Ålen og Torgeir Hugdal ønskje ei stor og forventingsfull elevgruppe velkommen. Dei har trufast fylt opp møtesalen på torsdagsmøta. Møteveke Vår eigen områdearbeidar, Trond Kråvik, var talar på den første møteveka i haust. Møtesalen var fullsett, og vi kunne merke at Jesus var nær. Etter møta stoppa mange att til forbøn og samtale, medan andre sette seg ned for å ha ei stille stund med bibellesing. Då søndagen kom og møtet vart avslutta med nattverd, gjekk ei jente til nattverd for første gong. Ho ønskte å sleppe Jesus inn i livet sitt. Kvelden etter kunne den same jenta vitne om at ho hadde valt å følgje Jesus. Ho fortalde om ein modningsprosess gjennom heile fjoråret. Medelevar hadde bedt henne med på møta. Det heile hadde vore framandt då ho starta på Sygna, men forkynninga hadde etterkvart nådd hjarta. No våga ho å vitne for medelevar om forvandlinga i livet sitt. Også andre elevar fortel at møtevekene fekk bety noko spesielt for dei, og det vart difor bestemt at ein skulle forlenga møteserien nokre dagar til. Erfaring viser at elevane har forventingar til møteveker, og at mange set av tid til å vere med på samlingane. Forkynnaren har moglegheit til å bli kjent med elevane. Trond Kråvik fortel at han har opplevd at elevane er opne for evangeliet og at han i samtale med einskildelevar har fått djupe og ærlege spørsmål om livet saman med Jesus. Bibelfokus Skulane er ei misjonsmark der nye kan møte Jesus og andre kan få vekse i trua og kanskje møte kallet til teneste. Vi har fått oppleve slike stille vekkingar mange gonger på Sygna, og det er like stort kvar einaste gong. Dette skuleåret har vi også lagt ekstra vekt på bibellesing. Med støtte i andre planar har Solveig laga Sygna sin eigen bibelleseplan. Her kan alle som ønskjer det velje mellom tre framdriftsplanar. Følgjer ein maxiplanen får ein lese heile Bibelen dette skuleåret. Mange elevar nyttar planen aktivt og er flinke til å hjelpe kvarandre til å prioritere tid til dette. Elevengasjement Det er viktig at elevane vert engasjerte i det kristne arbeidet og kan kjenne eigarskap til møta. Ungdomsarbeidaren vår legg mykje tid på å bli kjent med den einskilde og oppmuntre til engasjement og deltaking i arbeidet. Det er ikkje få elevar som har hatt si første opning eller sitt fyrste vitnesbyrd på eit møte, og som kan fortelje om at dette har gitt dei frimod i det kristne arbeidet seinare i livet. Det er også mange andre viktige oppgåver som gir erfaring, alt frå det å vere forsongar til å styre teknikk eller stå i døra og ønskje velkommen til møta. Det er ekstra gledeleg når elevar sjølve tek tak og startar eige arbeid hand i hand med det skulen organiserer. I år har vi opplevd mykje fint på dette feltet. Elevane har sjølve starta bønemøte kvar morgon før første time. Dessutan inviterer dei medelevar via Facebook til samlingar i møtesalen der dei les i Bibelen saman. Dei er også aktive i bibelgruppene som er kring om i heimane til personalet annakvar veke. I år går vi gjennom Johannesevangeliet og elevane deltek aktivt i samtalane. Vi vil utfordre deg til å vere i forbøn for Sygna. Det er mykje gledeleg som skjer, og vi treng støttespelarar. Ikkje minst ber vi deg hugse på miljøteamet vårt med ungdomsleiaren Solveig i spissen. Ho gjer ein viktig jobb på Sygna og kjem tett inn på elevane. Vi er utruleg glade for å ha henne i miljøet. Tabu på Friborgneset i august Endå ein gong har Hildur og Arne Friborg gjort det vågestykket å stille heimen sin til disposisjon for eit 40-tals ungdommar på Tabu. både det gamle og nye testamentet for å fortelje om Gud, vårt forhold til han, synd og nåde. Det er utruleg flott å sjå utover ein ungdomsflokk som følgjer interessert med når Guds ord blir delt. Som leiar får eg vere med å sjå at Tabu er med på å skape, utfordre og bevare ungdommar til å følge Jesus. Tabu skal vere ein plass der det er trygt å dele, spørje, tvile, lure, søke samtale og forbøn, og me ser at nettopp dette har stor betyding for både deltakarar og leiarar. INGVILD ØLFARNES Ein etter ein kjem dei med soveposen under armen og bagen over skuldra. Nokre strålar forventning og tryggleik – dei har vore på Tabu mange gonger før og kjenner konseptet. Kanskje er det nettopp her dei har mange av venene sine. Andre deltek på Tabu for fyrste gong og lurar på kva dette eigentleg dreier seg om. Trygt å dele, spørje, lure Uavhengig av forventning og Tabu-erfaring vert alle møtt med finvêr og nyslått plen på den vakre staden Friborgneset. Her kan dei ha det kjekt ilag, utfolde seg i ulike aktivitetar og – viktigast av alt – få høyre Guds ord forkynt. Hadde det ikkje vore for Jesus, så hadde ikkje Tabu vore til. I løpet av helga brukar Per Tveten historier frå I løpet av helga brukar Per Tveten historier frå både det gamle og nye testamentet for å fortelje om Gud, vårt forhold til han, synd og nåde. FOTO: INGVILD ØLFARNES Godvêr Gud velsigna med godvêr slik at både måltid og samlingar kunne haldast ute under open himmel. Vêret gav dessutan moglegheit for kjekke aktivitetar som utekino, paint-ball, blindefotball, bading og volleyball. Som leiar får ein heller tåle å bli kasta på sjøen av ein samstemt ungdomsgjeng – akkurat det er ein liten pris å betale når ein ser kva Tabu får bety. Ver gjerne med og be om at Tabu får vere eit fellesskap der ungdommar blir sett og sjølv får sjå Jesus. Ingenting er større enn det. REGION VEST 19 • 23.10.2015 23 Takk til Solveig Bartun Rob Solveig Bartun Rob har vært ansatt i NLM i over 20 år før hun etter permisjon startet i ny jobb på Kronstad DPS som erfaringskonsulent. HELGE KVAMME Solveig Bartun Rob har fått ny jobb på Kronstad DPS som erfaringskonsulent. FOTO: PRIVAT Det er mange som har møtt Solveig på leir i Sætervika eller på Lyngmo. I alle år har hun arbeidet blant barn- og unge i Bergen krins og i Region Vest. Etter at hun selv fikk kallet til frelse og tjeneste på leir i Sætervika, har leirarbeidet vært et av hennes hjertebarn. Solveig har også hatt ansvar for å starte og følge opp klubber som barn driver selv. Det begynte med Blåveisklubber som etter hvert endret navn til Maksklubber. Solveig har vært på utallige besøk til barn rundt om i regionen og hatt mange andaktsoppdrag. Selv om hun nå har sluttet som ansatt er hun fortsatt aktivt med i arbeidet. Hun ble valgt inn i regionstyret og er også med i styret for Askøy Misjonsforsamling. Solveig blir nok å treffe på leirer framover. NLM Region Vest takker for stor innsats i arbeidet og ønsker lykke til i en ny og spennende jobb. FOTO: OTTAR VIK Jule- og misjonsmesser Det er tid for messer rundt omkring i regionen. Mange er involvert i et stort arbeid som er en av bærebjelkene når det gjelder inntekter til misjonsarbeidet. Samtidig skapes det møteplasser for evangeliet. Terskelen for å komme innom på en messe er langt lavere enn på et møte. Allerede lørdag 22. august inviterte Vik kvinneforening til grøt- og loddsalg på den årlige misjonsmessen i Øygarden. Over 100 personer møtte fram, og det ble kjøpt lodd for 76 400 kroner. Vi takker alle som gjør en stor innsats i denne forbindelse og oppfordrer folk til å møte opp på de arrangementene som snart kommer. Godt å kunne støtte misjonen samtidig som en kjøper julegaver! HELGE KVAMME JULEMESSER 2015 Askøy, Ravnanger 7.11. 11.00 Nordhordland, Hundvin 14.11. 11.00 Salem Basar 14.11. 12.00 Balestrand Basar 18.11. 17.00 Hardanger, Norheimsund 21.11. 10.00 Eikelandsosen 21.11. 14 00 Nordfjordeid 27.–28.11. 11.00 Linn Merete Urangsæter Peducasse Trond Kråvik Marit Beate Kyrvestad Bergfrid Almelid Kjell Haaland Trond Bjørsvik, Tove og Einar Bondevik NESTE UTSYN Utgivelsesdag: 6. november 2015 Månedens misjonsland i NLM i november er Øst-Afrika. Der har organisasjonen arbeid i Kenya og Tanzania. Organ for Norsk Luthersk Misjonssamband Adresse: Sinsenveien 25, 0572 Oslo Telefon: 22 00 72 00 (redaksjon og annonser), 22 00 73 00 (abonnement) Telefaks: 22 00 72 03 Internett: www.utsyn.no E-post: [email protected] (redaksjon) [email protected] (abonnement) Ansvarlig redaktør: Espen Ottosen – [email protected] Redaksjonsleder: Arne Sæteren - [email protected] Redaksjonssekretær: Kari Kottum – [email protected] Journalister: Frida Blaker – [email protected] Per Ove Aarseth – [email protected] Silje Måseide [email protected] Grafisk formgiver: Margaret Aambø Mathisen [email protected] Trykk: Schibsted Trykk Flesland Utsyn kommer ut hver 14. dag. Pris: kr 540. Ungdomspris (ungdom under 26 år): kr 378. Til utlandet, portotillegg på kr 324. Bladet bestilles i Utsyns abonnementsavdeling, Sinsenveien 25, 0572 Oslo. Abonnementet går til det blir oppsagt. Utsyn kan også bestilles på cd. ISSN: 0802-1716 Kassett: 0806-508S Online: 1500-3728 Lik oss på Facebook Annonsepriser: kr 9,00 (kr 13,50 i Utsyn med regionsider) per spaltemillimeter på annonseside. NLM Region Vest NLMs gavekonto: 8220 02 90131 Abonnementskonto: 8220 02 90905 Liker Lytt til Radio Gnisten der du er! Bruk Appen TUNEIN til å høre oss: 0700-0900 og 1800-2100 Alle dager 1200-1500 Mandag til lørdag og 1400-1700 søndag LES MER PÅ WWW.RADIOGNISTEN.NO Last ned Appen TUNEIN og søk etter Radio Gnisten Adresse: Sinsenveien 25, 0572 Oslo Telefon: 22 00 72 00 Telefaks: 22 00 72 03 Internett: www.nlm.no E-post: [email protected] Generalsekretær: Øyvind Åsland RETURADRESSE: UTSYN, SINSENVEIEN 25, 0572 OSLO OPPSLAGSTAVLE FOR REGION VEST Arrangement høsten 2015 ARRANGEMENT DATO Regionskonferanse 23.–24.10.2015 PRIS SALEM, BERGEN Taler: Øystein Engås LYNGMO: Leir: 16:30-leir 6.–8.11. Barnas songleir 20.–22.11. Andre arrangement: Haustbasar for Lyngmo Juleverkstad Julemiddag (for vaksne) Julemiddag for ungdom Nyttårsfeiring for familiar Lørdag 24.10 13.00 Tillitsvalgtsamling 16.30 Misjonsmøte/ storsamling. Kongshaug synger 18.30 Konsert med Kongshaug 20.00 Ungdomsmøte 995,(Student: 725,-) 620,- 30.10. 28.11. 4.12. 19.12. 31.12–1.1. Søndag 25.oktober 11.00 Salem, Harald Berge Breistein 11.00 Askøy, Bergfrid Almelid 11.00 Os kirke, Christian Lilleheim 11.00 Knarvik, Helge Kvamme 12.00 Tremorkirken, Øystein Engås SÆTERVIKA: Adventsleir (familie) 27.–29.11. Nyttårsleir 15+ 29.12–1.1. 0–3 år: gratis 4–10 år: 700,11–15 år: 780,Voksen: 940,Makspris: 3420,1090,- Følg regionkonferansen direkte For første gang vil deler av NLM Region Vest sin regionkonferanse bli sendt direkte via lyd og video på internett. Møtene vil kunne følges direkte på alt fra mobiltelefoner til datamaskiner koblet til tv-apparatet. Du finner all informasjon du trenger ved å besøke nettsiden live.norea.no SKILBREI: 5.–7. klasseleir Tabu 1 6.–8.11. 3.–15.11. Øystein Engås 680,450/500,- Oversikt over gaveutviklingen i Region Vest 2013 - 2015 5 000 000 4 800 000 4 600 000 4 400 000 4 200 000 4 000 000 3 800 000 3 600 000 3 400 000 3 200 000 3 000 000 2 800 000 2 600 000 2 400 000 2 200 000 2 000 000 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 2013 2014 Budsjett 2015 2015 I 2013 hadde Region Vest budsjettert med gaver på kr 15 millioner. Regnskapet viste gaver på kr 14,6 millioner som er kr 1,3 millioner bedre enn i 2012. For 2014 var budsjettet på kr 14,9 millioner mens det kom inn 13,8 millioner i gaver. Budsjettet for 2015 er på kr 15 millioner. Håper på en god gaveinngang i 2015. Takk til alle som er med å gi! Gaveoppgangen i juni og juli skyldes 1,2 milloner mer i midler fra skoleprosjektene enn på samme tid i fjor. Dette har sammenheng med at det er betalt inn tidligere på året enn vanlig. Fast givertjeneste viser nedgang. Kontonummer for gaver: Januar Februar Mars 8220 02 90131 April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
© Copyright 2024