1. No category

DIKT OG MUSIKKFUSJON – Undervisningsopplegg i valgfag. TITTEL Dikt og Musikkfusjon – et tverrfaglig opplegg. Utarbeidet av Musikk i Skolen ved Kristin Fonnes. Musikk i Skolens lærerkurs i Sal og scene klikk her” MÅLSETTING -­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
At alle elevene blir involvert i prosessen idé – utvikling av konsept – realisering – framføring At alle elevene har eierskap til produksjonen At hver enkelt elev får mulighet til å utvikle seg på minst ett av områdene innen produksjon, og får mulighet til å vise dette for andre At elevene utvikler forståelse for en prosess som forutsetter samhandling mellom ulike aktører At elevene utvikler forståelse for de ulike profesjonene innen produksjon At elevene kan se og reflektere over egen rolle i et produksjonsfellesskap PROSESSBESKRIVELSE Opplegget er laget for en periode over 8-­‐12 uker Elever og lærer(e) utvikler i fellesskap en framføring med musikk og lyrikk. Produksjonen er tverrfaglig, der sal og scene kan kobles sammen med norskfaget, engelsk eller andre fremmedspråk. Prosessen går igjennom følgende faser (hentet fra veiledningen i faget): •
• Intro, der oppgaven presenteres samt noe som kan inspirere til kreativt arbeid • Idéfasen, der ideer på ulike plan får fritt spillerom • Utprøvingsfasen, der ulike ideer innen musikk, lyrikk, teater, dans, lyssetting osv. testes • Konseptfasen, der alle tråder samles til et konsept alle elever er enige om • Realiseringsfasen, der elevene har funnet sine oppgaver og arbeider etter avtalen i konseptet • Framføringen, der produksjonen blir presentert • Evalueringen, der hele prosessen evalueres av elever og lærere Fram til konseptet er lagt, samarbeider alle elever om utviklingen av produksjonen. Etter dette deles de i ansvarsgrupper, og får oppgaver som bl.a. musikere, opplesere/skuespillere, teknikere osv. De ulike fasene vil selvsagt gå i hverandre, og man vil hoppe fram og tilbake i løpet av prosessen. Oppgaven: Gruppa skal i fellesskap utvikle en konsert eller forestilling basert på musikk og lyrikk. Dette er to kunstarter som er nært beslektet med hverandre, men elever flest har lite forhold til lyrikk alene. Imidlertid kan enkelte dikt gi helt spesielle opplevelser dersom man jobber aktivt med dem – ikke minst gjennom formidling, som jo er ett av to hovedfokus i sal og scene-­‐faget. Det er også mulig å innlemme elementer fra drama og dans i prosjektet. Produksjonen er tverrfaglig og kan utvikles i samarbeid med norskfaget og/eller med ett 1 DIKT OG MUSIKKFUSJON – Undervisningsopplegg i valgfag. eller flere språkfag. Lyrikken kan både være av etablerte forfattere eller egenprodusert, det samme gjelder musikken. Elevene skal komme fram til en helhetlig forestilling med et tema eller en rød tråd; hvordan konseptet blir seende ut kommer fram i prosessen, eller læreren legger føringer for dette dersom tiden er knapp. Oppvarming For å skape trygghet og kreativitet i gruppa starter hver time med oppvarming. I denne produksjonen kan det være fint å bruke morsomme dramaøvelser, gjerne noen med ord som dras og tøyes i, tulles med, skal sies på ulike måter etc. (Impro/teatersportøvelser: http://www.improteater.no/Video-­‐impro-­‐
velser.html , http://www.kulturskoleradet.no/fag/teater/te
atertips/ ) Pulsøvelser vil være både nyttige, morsomme og samlende (gå i jevn puls, klappe ulike mønstre (herme eller improvisere), klappe en kjent sang, klappe underdelinger med ulik betoning osv.) – både i musikk og drama handler mye om timing, og det er også en fellesskapsstyrkende aktivitet. Her kan man også ende opp med ulike beatbox-­‐ eller body percussion-­‐looper som kan danne grunnlag for en diktopplesning. En stemmeoppvarming vil også være fint, både med tanke på sang og tale, slik at elevene blir vant med å høre sin egen stemme alene, på ulike måter – å formidle lyrikk er ikke det letteste man gir seg i kast med, og må øves! Ta sjansen på å tulle og leke med stemmen – overdriv sånn at det ikke blir flaut for noen (evt. flaut for alle :-­‐)). Noen sangøvelser: http://musikkrom.wikispaces.com/stemme%C
3%B8velser Intro Når prosjektet introduseres er det viktig at elevene får lyst til å gå i gang. Vi skal både presentere prosjektet på en måte som umiddelbart finner gjenklang hos elevene, vi skal gi dem inspirasjon til utvikling av ideer til produksjonen og vi skal klargjøre rammebetingelser og krav. I denne produksjonen har læreren kanskje lagt noen føringer – enten et tema, et dikt som utgangspunkt, et stykke musikk/en låt som utgangspunkt eller en målgruppe å lage forestillingen for. Mulige målgrupper: Kontaktlærere, vaktmester og renholdere; resten av trinnet; eldresenteret osv. La gjerne norsklæreren eller en språklærer utstyre deg med noen dikt. Bruk helst korte dikt! Gjerne humoristiske, men også morbide dikt kan fenge særlig guttene. Andre alvorlige temaer som ensomhet og sorg kan også treffe i aldersgruppen, og vennskap er alltid aktuelt. Kartlegg hvem som ønsker å spille et instrument (kanskje noen som ikke kan noe kan få lære litt?), hvem som har instrument å ta med, hvem som kan tenke seg å spille eller synge noe helt alene (fint med variasjon i forestillingen – hva med en klarinettsolo, eller en folkesang helt uakkompagnert?). Elevene selv skal utvikle forestillingen, sjangerblanding er helt i orden. Det viktige er at forestillingen enten har et tema, en rød tråd eller en historie som binder lyrikk og musikk sammen. Forventninger Fram til konseptet er lagt, samarbeider alle elever om utviklingen av produksjonen. Etter dette vil de få ulike oppgaver ut fra valgte områder. Faget innebærer å utvikle en produksjon i fellesskap, og de aller fleste kompetansemålene innebærer eller forutsetter samhandling. 2 DIKT OG MUSIKKFUSJON – Undervisningsopplegg i valgfag. Lag en samarbeidsplakat: Diskuter med elevene hva godt samarbeid er, la dem komme fram til kriterier (imperativsetninger) i små grupper. Få disse opp i plenum og lag en fin plakat alle kan være enige om. La denne henge i rommet og bruk den i prosessen! Bruk den også gjerne som et vurderingsverktøy, og gjør elevene oppmerksomme på dette. Inspirasjon Start med noe som virkelig fenger! Noen muligheter: Catchy låt som lærer har med – elevene lærer å synge, noen spiller, noen lager raskt forslag til danseinnslag. Dette kan være et utgangspunkt for et felles nummer. Forslag: Donkeyboy – Sometimes, Red Hot Chili Peppers – Easily, Jessie J – Price tag, Tears for fears – Mad world, Commitments – Mustang Sally. Dikt: Gjør noen pulsøvelser og fordel rytmer slik at dere får en rytmeloop. Denne gjøres av en gruppe elever mens lærer leser eller rapper et dikt. La så alle nynne en kjent barnesang, for eksempel Bæ, bæ lille lam (uten ord) – langsomt, som en vuggesang. Samme dikt leses over denne (av lærer eller elev). Hva skjer med diktet? Alternativt: Les diktet over to ulike typer bakgrunnsmusikk, se hva det gjør med diktet. Ikke gå inn i norsklærerrollen med diktanalyse, vær heller opptatt av framføring, formidling, tonesetting, og om elevene liker diktet eller ikke. La noen lærere som elevene kjenner komme innom og lese opp sine yndlingsdikt. Elevene kan stemme over hvilket de likte best (innhold og fremførelse teller). får så føringer fra lærer (evt. et elevpanel) som sier stikkord som ”sint!”, ”forelsket!”, ”nervøs!” og lignende, og de som leser må øyeblikkelig legge om stilen mens de leser videre. Vis et klipp der lyrikk brukes i en helt ny sammenheng, som kan inspirere elevene til å tenke selv, være kreative. Se et klipp med Jan Erik Vold, for eksempel Kulturuke. Idéfasen – mulige øvelser Elevgrupper på 4-­‐6. Lag først i fellesskap en rytmeloop (hvis ikke elevene er så stødige at de kan gjøre dette i gruppa). Gi gruppene et dikt, f.eks. Farao på ferie eller Bedrøvet fugl av André Bjerke (enten alle samme dikt, eller de kan velge ett av to). Elevene skal nå lage en framføring der noen lager rytme-­‐loopen, mens andre deklamerer diktet i en rappe-­‐versjon. Gjør oppmerksom på at det kan være et fint virkemiddel å la noen av ordene bli sagt av flere, eller bytte litt på der det er naturlig eller stilig at det kommer inn en annen stemme. Et brekk i rytme-­‐loopen på ett eller noen få steder er også effektfullt. Vis for hverandre. Morsomt hvis det dukker opp bevegelser fra hip hop-­‐sjangeren! Tonesette et dikt: Elever i grupper på ca. 4. Lærer deler ut en vamp (for eksempel am C G D) som en eller to av elevene spiller i loop enten på keyboard eller gitar. Les først diktet over vampen, forsøk så å lage en melodi. Elevene bør ta opp melodiene de lager på mobil e.l. underveis. Bruk enten et eksisterende dikt eller et dikt en av elevene har laget selv. Teatersport: To elever kommer opp foran klassen og får et dikt. De begynner å lese, men La elevene lage haiku-­‐dikt i norsktimene. Tema kan for eksempel være Rødt, Frykt, Smak, Vinter osv. Andre type dikt er selvsagt også fint. Kulturuke: Hør Jan Erik Vold lese 3 DIKT OG MUSIKKFUSJON – Undervisningsopplegg i valgfag. Kulturuke. La elevene finne et eget ord og lage et tilsvarende dikt. Poetry slam: Elevene går sammen 2 &2 og får 5 min på å lage et enkelt dikt over et gitt tema – de må også øve på framføringen. Etter loddtrekning går to grupper fram og viser sitt bidrag – publikum stemmer på hvilket som går videre. Fortsett slik og lag en finale til slutt med en vinnergruppe. Dette for å gi elevene smak på poetry slam. Utvid gjerne – eller lag hele forestillingen til en poetry slam med musikkinnslag! Les om reglene for Poetry slam på wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Poetry_slam Eksempel på poetry slam: Marshall Davis Jones ”Touchscreen”: http://www.youtube.com/watch?v=GAx845Q
aOck Norsk info om poesislam: http://foreningenles.no/poesislam/informasjo
nsfilm-­‐om-­‐poesislam Del elevene i grupper på 3-­‐4. La dem enten trekke et dikt ut av en haug, eller la dem velge dersom dere allerede har gått igjennom flere eller de har gjort det i norsk eller et av språkfagene. Nå skal de prøve å finne to låter som de mener kan passe å spille etter at diktet er deklamert – disse to låtene skal være svært forskjellige og bidra til ulike opplevelser av diktet. Vis fram, og la de andre elevene stemme over det beste forslaget. Del ut noen korte dikt som kan egne seg å sette lyd til. La elevene i grupper bruke ulike perkusjonsinstrumenter, tangentinstrumenter og gitarer til å sette lyd til diktopplesningen – her skal det ikke lages melodi, men males med lyd – prøv å bruke instrumentene på kreative måter til å illustrere stemninger eller konkrete handlinger i diktet. Bruk også gjerne stemmen. En slik diktpresentasjon kan på konserten gå sømløst over i en låt. Teate
rsport: Bruk dikt som har aktører og mye handling, gjerne replikker – for eksempel ”Farao på ferie”. Del ut roller før elevene har hørt diktet. Disse må nå forsøke å spille sin rolle ettersom de hører hva som skjer (f.eks. hytter mormora med neven, farmora himler med øynene). Alle må hele tiden være i spill. Når første gruppe er ferdig (til stor applaus!) får nye elever rollene, og de vet nå litt mer om hva som skal skje og kan gjøre litt mer ut av rollene. Fortsett slik og varier: For hver gruppe overdrive bevegelser mer. For hver gruppe mer følelser/mimikk. For hver gruppe leses diktet i høyere tempo. Eller sett en stemning for hver gjennomgang: Trist, glad, uengasjert, trøtt, opprørt – evt. lag lapper med disse sinnsstemningene som elevene trekker (i hemmelighet) før gjennomgangen. Gi gjerne elevene en rekvisitt eller kostymedel (hatt/skaut/kamera e.l.), på denne måten er det lettere å tulle og komme seg inn i rollen og vekk fra seg selv. I fellesskap: La elevene komme med forslag til låter/musikkstykker de ønsker skal være med i forestillingen (gjerne ut fra tema som er bestemt). Alle forslag skal være forberedt av elevene, slik at de har med et lydspor som kan spilles av og et forslag til hvordan det skal gjennomføres (et ark med tekst og akkorde eller noter til et ensemble, evt. noter som skal spilles solo på et tilgjengelig instrument). Forslagene skal være gjennomtenkt med tanke på muligheten til å gjennomføre. Lage en historie: Læreren plukker et knippe musikkstykker som kan gjennomføres av band/ensembler eller solister i gruppa (inkludert den catchy låta som ble innøvd i intro-­‐fasen), og presenterer disse i plenum. Del elevene i grupper på 4-­‐5, og gi hver gruppe et sett med kort med navn og et kjennetegn for hvert av musikkstykkene. Elevene setter seg sammen i smågrupper og 4 DIKT OG MUSIKKFUSJON – Undervisningsopplegg i valgfag. lager en grovskisse til en historie, organisert med et utvalg av disse kortene (læreren bestemmer på forhånd antall ut fra hvor mye tid dere har til innøving). De får kun 5 minutter på dette, før alle presenterer for hverandre. Nå splittes gruppene og settes sammen på nytt, og elevene får i tillegg kort i en annen farge der navn og kjennetegn på ulike dikt de nå kjenner står. Igjen får de noen minutter til å lage en historie, organisert med både musikk og lyrikk – lærer begrenser antallet (for eksempel tre dikt og fire musikkstykker). Presenter for hverandre. Utprøving Her skal alle de beste ideene prøves ut! La elevene velge noe de ble spesielt interessert i, for eksempel lage dans til en av låtene, øve inn en låt/et musikkstykke/en sang, lage lyd eller musikk til ett av diktene, tonesette et dikt, lage dans til et dikt (uten musikk!), improvisere fram rollene i historien og skrive manus, prøve ut deklamasjonsmåter/rap/beatbox osv. Det viktige er at læreren i forkant har tenkt ut hva som er mulig innenfor tidsrammen. Idéfasen og utprøvingen vil gå over i hverandre, og bør ikke ta for lang tid slik at elevene mister piffen før konseptet er satt. I denne fasen prøver vi også ut kostymer og rekvisitter, lyd, lys og lokale. HUSK: Dette er et fag der eleven skal få utvikle seg. Her er det endelig mulighet for alle til å prøve seg! Hjelp gjerne elevene til å tørre å jobbe med noe de har lyst til, men vanligvis ikke gjør. Konseptfasen Bli enige om grovskisse for konseptet: Ta evt. fram forslagene fra idéfasen der elevene skisserte en historie eller en skisse for forestillingen. Lag nå en plan for rekkefølgen på scener, musikk, lyrikk, dans etc. og list opp det som trengs av kostymer, rekvisitter, lys, lyd osv. Bli enige om hele konseptet. Fra nå av forplikter alle seg til å jobbe ut fra dette konseptet, og elevene skal kunne arbeide nokså selvstendig. OBS: La ikke konseptet bli for omfattende. Elevene skal få gjøre utvalget og bestemme det meste (utfordringen for læreren er å holde seg tilbake), mens læreren setter de nødvendige begrensninger på bakgrunn av sin kompetanse. Lag heller en liten framføring på 8 minutter som blir knallbra enn noe langt, kjedelig og evt. pinlig. Dere ender nå opp med en kjøreplan for forestillingen. Lag en kolonne for involverte elever, og en for frister for når de skal være ferdige med det de har ansvar for. Lag også en oversikt over andre ansvarsgrupper, deres oppgaver, og hvilken frist de har. Se på budsjett og markedsføring. Budsjett: Dette er en del av læreplanene og står oppført i kompetansemålene. Gjør dette klart for skolens ledelse, slik at i hvert fall én produksjon i løpet av året får et budsjett som elevene selv er med å disponere. Lag et enkelt oppsett i excel, og diskuter hva midlene skal brukes til før en gruppe blir ansvarlig for dette. Hvis ingen midler overhodet: Før en oversikt over hva dere har og hva dere trenger av utstyr, rekvisitter osv., og hvordan få tak i dette. Markedsføring: Diskuter med elevene – dette er faktisk en egen profesjon. Hvis publikum er skolens elever: Hvorfor markedsføre noe der 5 DIKT OG MUSIKKFUSJON – Undervisningsopplegg i valgfag. publikum kommer uansett? Tenk på hva forventninger har å si for publikums opplevelse – både elever, lærere og ikke minst skolens ledelse. Her kan man virkelig være kreativ! Hvis det legges en plan for dette, har elevene noe å gjøre når de ikke er opptatt med andre oppgaver. Realiseringsfasen Dette er jobbetid. Hver time: Se på planene – hvem gjør hva når? Hva gjør vi i dag? Hva skal vi gjøre i fellesskap? Sjekk planen, finn ut hva den enkelte kan gjøre alene hvis man går ledig. Så går elevene i grupper og bør kunne arbeide nokså selvstendig. Læreren kan fordele tiden på gruppene. Sjekk også samarbeidsplakaten hver time. produksjonen, samarbeidet, utviklingen, hva som var bra og hva de ønsker å gjøre bedre neste gang. La dem også gjøre dette individuelt. Refleksjon er noe av det man lærer mest av, i tillegg til at det er et vurderingskriterium elevene skal bedømmes etter. TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL Skape Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner •
samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger •
sette opp et enkelt budsjett og markedsføringsplan La noen vise fram hver gang, slik at de andre ser hva som skjer i prosessen. Da er det lettere å jobbe videre, og mer motiverende. Kjør også en full gjennomgang så tidlig som mulig, slik at elevene blir bevisste på hvordan det ligger an – dermed er det lettere for dem å ta et kollektivt ansvar. Framføring Kommentar: Det er viktig at elevene er godt forberedt på å framføre forestillingen. Dette innebærer at de skal ha fått bruke lokalet med lyd og lys tilstrekkelig før publikum kommer. Å komme til et helt nytt rom man ikke kjenner bidrar fort til usikkerhet, og mye kan gå galt underveis. La også elevene eie rommet på den måten at de har gjort noe spesielt med publikums plassering eller lagt ut noe på stolene til hver enkelt e.l. Evaluering Det er lett å droppe evalueringen og hvile på laurbærene. Men dette er et fag som skal gå videre, og det skal læres noe av prosessen. La gruppen i fellesskap gjøre en evaluering av Elevene skal i denne produksjonen bidra med egne ideer til formidling, musikkvalg, tonesetting eller diktskriving, i tillegg til å være med på å sette det hele sammen til et konsept. Utgangspunktet er enkelt og terskelen bør være lav for å bidra inn i fellesskapet. Det fokuseres på samarbeid, noe opplegget her legger opp til. Når det gjelder tekniske løsninger vil særlig bruk av lyd være relevant, og gjerne også lys dersom det er muligheter for dette. Eleven skal kunne sette opp budsjett og en markedsføringsplan. Disse trenger ikke å være så omfattende. Dersom elevene lærer 6 DIKT OG MUSIKKFUSJON – Undervisningsopplegg i valgfag. budsjettoppsett med excel-­‐ark i matteundervisningen er det en stor fordel. Markedsføringsplanen lages når konseptet er klart og er en morsom og kreativ oppgave. kan øves inn. Framføringen kan godt bare være på 10 minutter. Formidle Oppvarming. Forklare hvorfor. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • presentere en eller flere produksjoner for publikum •
•
samarbeide både på og bak scenen for at resultatet skal bli best mulig utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse Kommentar: Time 1: Intro/idéutvikling Lage samarbeidsplakat Intro: Presentasjon, inspirasjon, rammebetingelser, forventninger (også vurdering) Catchy låt øves raskt inn, de som ønsker å danse lager dans – samles på slutten av timen. Lekse: Ta med en eller annen rekvisitt/kostymedel Alle elevene skal være delaktige i presentasjonen på en eller annen måte. Å kunne presentere innebærer formidling på en måte som er i tråd med avtalt konsept. Time 2: Idéutvikling Igjen presiseres samarbeid som et kompetansemål. Denne gang gjelder det samarbeid under selve presentasjonen for publikum – elevene må kunne hjelpe hverandre for å overholde avtalene seg i mellom, og respondere hensiktsmessig dersom noe ikke går etter planen. Teatersport med dikt Utveksling av synspunkter kommer i evalueringen. Dette er også et kompetansemål som elevene vurderes etter, altså i hvilken grad de er i stand til å reflektere over den kollektive prosessen og sin egen deltakelse i denne. Derfor er det viktig at det gjøres en god evaluering i fellesskap. Oppvarming og sjekk av samarbeidsplakat Dikt over rytmeloop og annen type musikk Lydmaling til dikt eller tonesetting Lekse: Finne forslag til låter som passer til diktene som er presentert Time 3: Idéutvikling/utprøving Oppvarming og sjekk av samarbeidsplakat Poetry slam Tonesetting med vamp Lage rap eller dans Presentasjon av forslag til låter PLAN FOR GJENNOMFØRING Time 4: Utprøving Her en skisse for et opplegg over 8 uker. Husk at dette er svært begrenset tid, og at det derfor ikke er mange musikkstykker eller dikt som Oppvarming og sjekk av samarbeidsplakat Arbeide med utvalgte ideer fra idéfasen Gruppearbeid med å lage en historie/rød tråd ut fra ark/ kort med dikt-­‐ og musikk-­‐titler. 7 DIKT OG MUSIKKFUSJON – Undervisningsopplegg i valgfag. Fellesnummer: catchy låt eller annet Arbeid i grupper Time 5: Konsept/realisering Generalprøve Oppvarming og sjekk av samarbeidsplakat Legge en grovskisse for produksjonen og arbeidsplan med arbeidsfordeling Time 7: Presentasjon Arbeid i grupper Klargjøre og gjennomføre framføring Time 8: Evaluering Time 6: Realisering Sluttevaluering Oppvarming og sjekk av samarbeidsplakat EVALUERING Kan noe Kan godt Kan veldig godt Idéarbeid og utvikling Eleven deltar i Eleven kommer med idéarbeidet med egne innspill og noen forslag responderer delvis konstruktivt på andres forslag Eleven kommer med egne innspill og kan kritisk vurdere disse, og kan lytte godt til andres forslag og bygge videre på dem, se sammenhenger og videreutvikle prosjektet ut fra felles idégods Samhandling Eleven tar til en viss grad del i felles avgjørelser og arbeider noen ganger med utgangspunkt i avtalt konsept Eleven bidrar til felles avgjørelser i gruppen. Eleven arbeider ofte med utgangspunkt i avtalt konsept, og kan til en viss grad se sin egen rolle i produksjonsfellesskape
t. Eleven bidrar til at gruppen (hele, eller en ansvarsgruppe) i fellesskap kommer til enighet om løsninger og tar medansvar for framdriften. Eleven kan arbeide med utgangspunkt i avtalt konsept, både under utvikling og framføring, og kan under presentasjon forholde seg til uforutsette hendelser i samarbeid med de andre elevene på en hensiktsmessig måte. Eleven kan se sin egen rolle i produksjonsfellesskapet. Indviduell utvikling innenfor ett eller flere områder (dans, sang, lys, PR, kostyme…) Eleven viser noe progresjon innen et fokusområde Eleven viser god progresjon innen området han/hun har hatt hovedfokus på. Eleven viser stor progresjon innen området han/hun har hatt hovedfokus på og viser en høy grad av ferdigheter 8 DIKT OG MUSIKKFUSJON – Undervisningsopplegg i valgfag. Budsjett og markedsføring Eleven forstår hva budsjett og markedsføring går ut på Eleven kan delvis sette opp et budsjett og har flere forslag til markedsføringsmetode
r som han/hun tildels setter ut i livet Formidling Eleven klarer å Eleven kan utføre de delta i variasjonene som er framføring foran avtalt og øvd inn et publikum Eleven kan foreslå, diskutere og utføre variasjoner i uttrykk og formidling og begrunne forslagene, samt utføre disse i samsvar med felles avtaler Refleksjon Eleven kan til en viss grad beskrive den kollektive prosessen og plassere seg selv i denne. Eleven kan beskrive og kritisk vurdere den kollektive prosessen og peke på elementer som har vært vesentlige i den felles utviklingen av produksjonen. Samtidig kan eleven vurdere sin egen rolle i produksjonsfellesskapet. Eleven kan foreslå endringer som kan bidra positivt med tanke på en ny produksjon, både for fellesskapet og for egen innsats. Eleven kan beskrive den kollektive prosessen og til en viss grad vurdere sin egen rolle i denne. Eleven har god oversikt over budsjettet og kan foreslå og gjennomføre noen gode markedsføringstiltak som med sannsynlighet vil påvirke publikumstilstrømning og/eller publikums utbytte GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Lese: Ulike dikt som i tillegg skal formidles, dvs. aktivt arbeid med tekstlesing. Sangtekster. Tonesetting av tekst. IKT: Bruk av ulike lydbehandlings-­‐
/komposisjonsprogrammer, kunne finne fram til arrangementer av låter, excel til budsjettet, ulike programmer til å lage en flyer eller en plakat. Uttrykke seg muntlig og skriftlig: Legge fram og diskutere idéer, framføre dikt og sanger, presentere sine arbeider for de andre i klassen, lage planer for gjennomføring, skrive tekster til flyer. Mulighet for konferansierrolle og skuespillerroller. Regne: Elevene skal sette opp et budsjett for produksjonen, her inngår evnen til både å se det store bildet og enkelthetene hver for seg. 9