Fagbladet 2015 08 KIR
< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST www.fagbladet.no Nr. 8 - 2015 For medlemmer i Fagforbundet SE, SMAK OG LÆR PÅ GEITMYRA SIDE 32 Forsidefoto: June Witsøe Witzøe TEMA: LÆRING FOR LIVET fag158kirs1Dyp.indd 1 SIDE 10 16.09.15 12.55 INNHOLD 29 Foto: colourbox FASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Utdanning for ungdomsarbeidere 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Har det i beina 68 EN AV OSS: Kirkegårdsarbeideren Foto: Anita Arntzen – Dropp jenteturer og trening hvis det går på bekostning av å jobbe heltid, sier Anne-Kari Bratten. Møt dama som vil ha oss til å jobbe mer. 10 Tema Færre biblioteker etter kommunereform I Danmark er antall biblioteker og filialer redusert med ca. 350 siden 2006. Omkring halvparten av dette tilskrives kommunereformen i 2007. – DU FÅR IKKE UTDANNING 30 Elever som ikke fullfører videregående skole før de er 21 år, får døra i fleisen. Da er de for gamle. Regelen rammet Anna som var skolelei, usikker og alenemor. Mat og drikke kommer ikke fra butikken. Gulrøtter dyrkes i jorda, melk kommer fra kua. Det får elevene ved Geitmyra sommerskole oppleve på nært hold. 32 Utdannet personell i fritidsklubbene bidrar til økt kvalitet. Mange andre land tilbyr både bachelor- og masternivå for ungdomsarbeidere. Det bør også Norge gjøre, mener fokusforfatterne fra Ungdom og Fritid. ISSN 0809-926X Høgskoleutdanning for ungdomsarbeidere Innpiskeren Foto: June Witzøe Et opprop fra alle landets kinoer foreslår å gjøre omsetningsavgiften frivillig, og at pengene skal gå tilbake til kinoene. Dette legger ikke regjeringens filmmelding opp til. Matkultur 20 4 Vant pris for vernearbeid 10 TEMA: Læring for livet 16 Etter valget 20 PORTRETTET: Anne-Kari Bratten 27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Hardt som stål 48 – Ingen tid til omsorg 50 Mister hundretusener i pensjon 52 Valgkavalkade 54 Gresk tragedie for arbeidsfolk Foto: Helge Hansen Vil ha frivillig kinoavgift 28 Stiller krav til nytt byråd 14 I Bergen er det slutt på borgerlig styre etter 12 år med Høyre ved makta. Nå forventer Sara Bell, leder av Fagforbundet Bergen, at maktskiftet vil føre til mer heltid, flere faste stillinger og færre innleide vikarer i Bergen kommune. 2 < Fagbladet 8/2015 fag158kirs2.indd 2 16.09.15 11.44 Maktas myke språk At forslagene i virkeligheten ville føre til en brutalisering av arbeidslivet – med flere i midlertidige stillinger og færre på heltid – lot seg imidlertid ikke skjule, og ledet til den største streiken i moderne norsk historie. Det er ikke tilfeldig hvilke ord regjeringen valgte seg ut for å presentere sine vyer for et nytt arbeidsliv, skal vi tro Sara Gunnerud «Høyrepartier over store deler av verden har lenge jobbet systematisk med språk og retorikk.» og Wegard Harsvik, forfatterne av boka Ord er makt, som ble lansert midt i årets kommunevalgkamp. Høyrepartier over store deler av verden har lenge jobbet systematisk med språk og retorikk. I valgkampen snakket statsminister Erna Solberg om «behovet for omstilling», ikke om «kampen mot arbeidsløshet». «Barn med fattigdomsutfordringer» er et annet begrep hun har tatt i bruk. Slik kan vi fjerne oss fra virkeligheten og dempe sinnet over urettferdigheten. Resultatene i årets kommunevalg viste at folk flest – og særlig de unge – heldigvis ikke har latt seg forføre av den borgerlige retorikken. Høyre falt med et brak, og Frp har ikke ligget så lavt på 24 år. Nå gjelder det at høyresidas myke maktspråk ikke får fotfeste igjen fram mot stortingsvalget om to år. Skattelette betyr fremdeles at de rikeste får mer penger. Effektivisering betyr sannsynligvis nedskjæringer, og valgfrihet løser ingen problemer i en sliten eldreomsorg. Ansvarlig redaktør Tegning: Vidar Eriksen Vinner du kampen om språket, er mye gjort. Det har retorikere visst siden antikken. I nyere tid fikk mange en oppvåkning gjennom boka til psykolog og professor Rolv Mikkel Blakar, Språk er makt, som ble utgitt for første gang i 1973. Da sto kvinnefrigjøring øverst på dagsordenen, og vi ble utfordret til å tenke over hvordan vi brukte det norske språket: Hvorfor sier vi yrkeskvinner og ikke yrkesmenn om folk i arbeidslivet? Hvorfor tenker vi automatisk på en mann når vi leser om en kirurg eller drosjesjåfør, slik at vi må legge til kvinnelig når vedkommende er av hunkjønn? Mye har endret seg på de førti år, ikke minst når det gjelder likestilling, men kampen om språket er like aktuell. Da regjeringen før sommerferien i fjor la fram sine forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, var argumentene at vi som samfunn må følge med i tida. Forslagene var ifølge de blåblå moderne, familievennlige og fleksible, og innebar utelukkede en oppmykning av loven. Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til [email protected] ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til [email protected] Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 16. september 2015 Fagbladet 8/2015 < 3 fag158fels3.indd 3 16.09.15 14.19 _ d S T E R Å OMBUD E VERN Kari fikk prisen – Her er alle på lag og trekker mot samme mål, sier Kari Synnøve Tveit. Hun har fått prisen som «Årets verneombud». K Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET ari Synnøve Tveit stråler om kapp med sola der hun møter oss i skolegården på Omvikdalen oppvekstsenter i Kvinnherad. Her har hun sammen med rundt 30 kolleger ansvaret for 130 barn i barnehagen og barneskolen. Tveit er sekretær på oppvekstsenteret, og har vært verneombud siden 2007. Nå er hun priset for sin langvarige innsats. På HMS-tinget i mai i år ble hun tildelt prisen som «Årets verneombud» (se fakta), en pris hun deler med Kim Kvalvik som er hovedverneombud i Tolletaten. Fellesskap – Som verneombud skal du være en pådriver for det psykososiale og det fysiske arbeidsmiljøet, men dette er ikke en jobb du gjør alene, understreker prisvinneren beskjedent. Hun vil heller snakke om det gode fellesskapet på arbeidsplassen, og om rektors betydning som motivator for de ansatte. Uansett hvem som skal ha æren for det, har oppvekstsenteret gode resultater å vise til. Sykefraværet de siste åtte årene ligger på 5,1 prosent, nesten to prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet i oppvekstsektoren. At gjennomsnittsalderen for de ansatte på Omvikdalen oppvekstsenter er høy, gjør i realiteten tallene enda bedre. Trim og trening – Å jobbe i skole og barnehage er fysisk krevende, så for at de ansatte skal klare å stå i jobbene sine, er det nødvendig å holde seg i god fysisk form, sier Tveit og framholder fellestrimmen Trasketråkken som et viktig tiltak. I regi av Trasketråkken arrangeres trim to ganger i uka, og de som deltar i gratistilbudet er også med i trekningen av flere pengepremier. Neste høst skal de ansatte på fjelltur med overnatting. – Vi skal bruke en fridag og en planleggingsdag, og de aller fleste ansatte blir med. Det er viktig å gjøre ting i lag som får oss til å fungere som ei gruppe, framholder verneombudet. Femårsplan Et godt arbeidsmiljø krever jevn og kontinuerlig jobbing over lengre tid, sier Tveit. I Omvikdalen er arbeidsmiljø viet stor plass i oppvekstsenterets femårsplan 2013–2018. Her står det i klartekst hvilke forventninger det er til de ansatte, og disse kommunikasjonsreglene, som Tveit kaller dem, hentes fram igjen og igjen. – Det handler om teambygging, om stresshåndtering og hvordan vi skal løse konflikter. Hvert år får vi jevnlige drypp om disse og andre temaer. Ett eksempel på gjennomførte arbeidsmiljøprosjekter dreier seg om luftkvalitet. Målinger viste at CO2-nivået i klasserommene lå for høyt. Nå er det installert ventilasjonsskap som har gjort lufta sunnere å puste i for både barn og voksne. Ergonomi i barnehagen har vært et annet prosjekt, og terskelen er lav for å få prosjekter i gang, forteller Tveit. – Vi snakker sammen – ansatte, verneombud og ledelse – og er vi enige om at det er gode tiltak, så blir det et prosjekt. Vi gjør det så enkelt og uformelt som mulig. KRITERIER FOR PRISEN • Må ha gjort en ekstra god innsats for bedre arbeidsmiljø og bedre vernetjeneste over tid. • Prisen kan tildeles for både kontinuerlig, langvarig innsats og ett enkelt prosjekt som handler om fysisk eller psykisk arbeidsmiljø. • Eksempler på områder er sykefravær, risikokartlegging, forebygging av ulykker, mobbing, eller annet som tilhører verneombudsarbeidet. • Prisen kan gis både til verneombud som er ekstra gode til å fange opp signaler og saker, eller en som har ekstra god evne til å få gjennomslag for sine saker. Kilde: HMS Norge 4 < Fagbladet 8/2015 fag158fels4-5.indd 4 16.09.15 14.19 DETTE GJØR VERNEOMBUDET • Skal ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. • Skal varsle ledelse og dem som er utsatt for fare hvis de oppdager noe som kan medføre ulykkes- eller helsefare. • Skal særlig følge med på at: • maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare. • verneinnretninger og personlig verneutstyr er på plass. • de ansatte får nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring. • arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. • meldinger om arbeidsulykker blir sendt. • Velges blant arbeidstakere, og alle ansatte har stemmerett. • I en virksomhet med flere verneombud skal det være et hovedverneombud som samordner arbeidet. FELLES INNSATS: - Dette er ikke en jobb du gjør alene, sier Kari Synnøve Tveit fra Kvinnherad. Hun har fått pris som «Årets verneombud», men vil heller snakke om det gode fellesskapet på Omvikdalen oppvekstsenter enn om sin egen innsats som verneombud. Fagbladet 8/2015 < 5 fag158fels4-5.indd 5 16.09.15 14.19 AKTUELT Statistisk sentralbyrå (SSB) venter svak vekst i år og neste år, med økende ledighet som resultat. SSB stiller samtidig spørsmål ved om den finanspolitikken regjeringen fører er den som er best egnet til å sette fart i økonomien. I Økonomiske analyser står det at skattelette normalt ikke er et effektivt virkemiddel i denne sammenhengen. – Vi må snakke om følelser Foto: Knut A. Nygaard – Skattekutt virker ikke – Høyresida har blitt svært bevisst på å bruke språket, mens venstresida har sovet i timen, sier Wegard Harsvik. Det er ikke tilfeldig hvilke ord som brukes fra de ulike politiske leirene. Særlig ikke fra høyresida, skal vi tro Wegard Harsvik, en av to forfattere av boka Ord er makt. – Høyresida har lært seg å snakke om følelser og verdier, der venstresida fremdeles forholder seg til et mer teknokratisk språk. – Også venstresida må lære seg å snakke til folks følelser; vi er mer styrt av dem enn vi tror. Bruker språket som våpen Wegard Harsvik har skrevet boka sammen med Sara Gunnerud, som er språkviter fra Stockholms universitet. Ifølge de to forfatterne har høyresida i Norge de senere årene jobbet systematisk med språk og retorikk. – Når Erna Solberg og resten av Høyre i denne valgkampen heller har snakket om «behovet for omstilling» enn «kampen mot arbeidsløshet», er det ikke tilfeldig, skriver de i en Dagblad-kronikk. – I boka viser vi hvordan det pågår en strid i samfunnsdebatten, der ord og språk er våpen. Striden handler om hvem som får sette dagsorden, definere samfunnsproblemene og hva politikerne kan gjøre med dem, sier de to i kronikken. ORDVALG: Wegard Harsvik mener norsk venstreside har mye å lære av høyresida. Wegard Harsvik sier til Fagbladet at høyresidas språklige og retoriske oppsving ikke er noe særnorsk fenomen, men at dette er tilfellet på høyresida over det meste av verden. Tekst og foto: KNUT A. NYGAARD Et mer solidarisk Norge Dagen etter valget var en gledens dag. Det var fantastisk å våkne til et Norge som har sagt nei til privatisering, sentralisering og rasering av lokalsykehusene, og ja til partier som vil ha et anstendig arbeidsliv, nye og bedre klimaløsninger, bedre fordeling og mer fellesskap. I de største byene har de rødgrønne vunnet fram, og politikere som vil det samme som oss har kommet til makta i Bergen, Tromsø og muligens også i Oslo og Bodø. I Trondheim ble Rita Ottervik gjenvalgt for fjerde gang. I mange kommuner og fylker overtar venstresida makta. Vi skal gjøre så godt vi kan for at de nyvalgte politikerne fører en politikk som trygger velferden og arbeidsplassene. Som mange andre tror jeg at de borgerlige partiene gikk på en smell fordi folk ikke vil ha den usosiale politikken deres. Mens arbeidsledigheten stiger, har de vært mest opptatt av skattekutt for de aller rikeste. Mens folk trenger arbeid, har Høyre og FrP vært mest opptatt av å selge landet, istedenfor å bruke resurssene på å trygge og skape jobber. Mens folk og politikere rundt om i landet ønsker seg tid til å vurdere om kommunesammenslåing er best for dem, har regjeringen lagt et betydelig press for å få en hurtig prosess. Høyresida har tapt på å føre en politikk som utarmer landet og distriktene og som har gitt mange innbyggere en følelse av utrygghet for framtida. Det har kommet opp noen stygge saker i løpet av valgkampen. Jeg vet ikke hva som er verst, men jeg reagerte sterkt på hemmeligholdet om eldreomsorgen i Oslo. Oslo Høyres feilaktige regnestykker om de rødgrønne partienes modell for eiendomsskatt, var også stygg. Likevel ble Ap valgvinner i Oslo. Dette viser at innbyggerne har forståelse for at det er nødvendig med høyere skatteinntekter for å finansiere vår felles velferd. Høyresida undervurderte folkets vilje til å bidra til fellesskapet. Denne kunnskapen skal vi ta med oss videre mot valget i 2017. Mange av Fagforbundets tillitsvalgte og medlemmer har vært aktive i valgkampen. Vi har vært i alle landets kommuner, på veldig mange arbeidsplasser og vi har snakket med mange, mange medlemmer. Tusen takk til dere alle. Mette Nord, forbundsleder 6 < Fagbladet 8/2015 fag158fels6-7.indd 6 16.09.15 14.19 LO-lederen til Folkehjelpa Foto: colourbox.com Gerd Kristiansen (60) tar over som styreleder i Norsk Folkehjelp når hun går av som LO-leder i 2017. Finn Erik Thoresen (70) er gjenvalgt som styreleder de neste to årene. Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp er ansatt som direktør for Nobels Fredssenter etter Bente Erichsen. Tørres starter i sin nye jobb på nyåret. MISTET KOMPETANSE: Da tre leger sa opp og varslet om tapt kompetanse, ble det starten på en hissig debatt i Moss. Før: Berømt for god demensomsorg Nå: Beryktet for kompetanseflukt I august sa tre sykehjemsleger takk for seg med et smell. De fulgte etter 20 sykepleiere som har sluttet siden anbudsprosessen startet på Orkerød sykehjem i Moss. Orkerød sykehjem var landskjent for sin demensomsorg og mottok priser for utvikling og nyskaping. Det var før. I fjor ble hjemmet landskjent da kommunen satt driften ut til Norlandia Care for åtte millioner kroner mer enn hva kommunen hadde budsjettert for drift i egenregi. I august ble sykehjemmet landskjent da tre sykehjemsleger sa takk for seg. I et leserbrev i lokalavisa Moss Avis hevder de at den berømte demenskompetansen det tok 13 år å bygge opp, er forvitret på ett år Verbal storm En av landets fremste demensspesialister, dr. Lorentz Nitter, ledet an i varslingssaken. Siden har han stått i en verbal storm der både motiver og fakta er trukket i tvil. – Jeg er egentlig glad for at det har blitt en tøff debatt. Saken trenger å belyses, sier Lorentz Nitter til Fagbladet. Budskapet hans er at demensomsorg ikke egner seg for anbud. – God demensomsorg er kostbart og umulig å kostnadsberegne før vi vet hva slags beboere som er på avdelingen, sier han, og legger til at demensomsorg også kan drives billig og dårlig, med eksempelvis neddoping av vanskelige beboere. – Dersom det ikke er penger til å drive god demensomsorg, bøyer jeg meg for et slikt argument. Men da må politikerne si det, sier Nitter. Flere fysisk aktive Siden 2009 har andelen som oppfyller myndighetenes anbefaling for voksne om 30 minutters moderat aktivitet økt med fire prosentpoeng, men fremdeles er det bare 32 prosent av oss som rører seg nok, ifølge en undersøkelse Norges idrettshøgskole har utført for Helsedirektoratet. Og forskjellene er store. Bare 25 prosent av menn og 29 prosent av kvinner mellom 20 og 34 år oppfyller anbefalingene. I alderen 50 til 64 år er 39 prosent av kvinnene og 35 prosent av mennene tilstrekkelig aktive. Flotte prosedyreplaner Om sine erfaringer det siste året som sykehjemslege på Orkerød sykehjem, sier han: – Vi fikk ikke erstattet kompetansen vi mistet. Pleiere sluttet og sa rett ut at det var fordi de ikke hadde tid til å gjøre en god jobb. Hovedtillitsvalgt Frank Bergflødt påpeker at sykehjemmet også har mistet mange helsefagarbeidere med spesiell demenskompetanse. Les mer om Orkerød-debatten på fagbladet.no. 345.608 i Faglemmer r. var med t p embe et 1. se å p n forbund n e 4 flere 3 9 6 r e Det r. tid i fjo samme Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Fagbladet 8/2015 < 7 fag158fels6-7.indd 7 16.09.15 14.19 AKTUELT Millioner å spare på drift i egenregi Ordføreropprør mot kommunereformen 110 ordførere og én fylkesordfører har skrevet under et opprop som tar kraftig avstand fra kommunereformen, skriver Klassekampen. Blant dem er to fra kommunalminister Jan Tore Sanners eget parti, Høyre. Også ordførere fra SV, Ap, Sp, KrF, Venstre, Kystpartiet og lokale lister har signert oppropet, som Lokalsamfunnsforeningen står bak. Nå er det dokumentert. Kommuner kan spare millionbeløp ved å satse på egne ansatte, framfor å sette tjenester ut på anbud. Dette kommer fram i en ny rapport fra De Facto om økonomiske effekter av samarbeid mellom ansatte, administrasjon og politisk ledelse i kommunene. Tre kommuner er gransket: Bømlo, Songdalen og Lunner. De sparer mellom 15 og 20 millioner kroner hver på å utvikle samarbeid mellom alle tre parter i kommuDOKUMENTERT: Roar Eilertsen i De Facto har nen, framfor å sette tjenestene ut på angransket Bømlo, Songdal og Lunner kommuner. bud, konkluderer De Facto i rapporten. – Vi har sett på hvilke økonomiske effekter som følger når kommuner satser på egne i henhold til kontrakten, sier Bømlos ordfører ansatte, sier rapportforfatter Roar Eilertsen til Odd Harald Hovland (Ap). Fagbladet. – Konklusjonen er at samarbeid lønner Han mener at kommunen kan spare enda mer seg, også målt i penger. penger om drift i egenregi og trepartssamarbeid styrkes ytterligere. Fast trepartssamarbeid 24.444 hadde søkt om lærlingplass per 1. september, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Det er ti prosent flere søkere enn for tre år siden, og antallet ligger også over nivået de to siste årene. Av de nesten 25.000 søkerne hadde 9000 fått læreplass i midten av september. Koalisjon Ap, KrF og V Bare litt over en firedel av dem som har gjort seg opp en mening om søndagsåpne butikker, sier de er for, viser en måling fra TNS Gallup utført for TV2. Også regjeringspartienes velgere er negative. Blant Frp-velgerne sier 44,2 prosent ja, mens 55,8 prosent av dem som har en mening om saken, sier nei. Koalisjonen mellom Arbeiderpartiet, KrF og Venstre overtok i Bømlo ved valget i 2011, etter en lang periode med Høyre-styre. Ved årets kommunevalg ble denne grupperingen ytterligere styrket. Tanken om å sette flere tjenester ut på anbud, har tidligere vært luftet også i Bømlo. Ordfører Hovland håper rapporten kan gi økt aksept hos andre partier i kommunen for å drifte i egenregi. Foto: Martin Guttormsen Slørdal De Facto har studert utvikling i sykefravær, uttak av AFP, turnover i staben, kostnader ved heltiddeltid, konsulentbruk og anbudskostnader i de tre kommunene. – I disse kommunene er trepartssamarbeid en fastlagt arbeidsform, uavhengig av hvem som har politisk flertall, sier Eilertsen. – Det koster kommunen å lyse ut tjenester og kontrollere at de utføres riktig. Jeg syns det er bedre om rektor på skolen får bruke tida si på skoleledelse framfor å sjekke om skolen er vasket Klart nei til søndagsåpent Tekst og foto: OLA TØMMERÅS SITATER FRA NETT «Carl I. Hagen fremstår som en gammel entertainer som har mistet sin «mojo», sin sjarm, sin magi, sitt gehør.» Anders Giæver i VG «Refugees Welcome to Norway – flyktninger, velkommen til Norge.» Facebookgrupper over hele landet 8 < Fagbladet 8/2015 fag158fels8-9.indd 8 17.09.15 15.29 Støtte til flyktninger – Vær et medmenneske Fagforbundets leder, Mette Nord, stiller seg bak LOs oppfordring om å samle inn tre millioner kroner til flyktningene fra Syria. Nylig gikk LO-leder Gerd Kristiansen ut med en appell til hele fagbevegelsen om å engasjere seg sterkt for flyktningene. På siste landsstyremøte bevilget Fagforbundet 200.000 kroner til aksjonen. Fagforbundet vil også låne ut egne ansatte til organisering gjennom Facebook-gruppa Refugees Welcome to Norway. – Vi oppfordrer folk til å stille opp som faddere og guider i lokalsamfunnet. Vær et medmenneske for mennesker i en vanskelig situasjon, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet. En rekke andre LO-forbund har gitt rause donasjoner til aksjonen, og generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp setter stor pris på støtten. Foto: Knut A. Nygaard colourbox.com Foto: Scanpix PÅ FLUKT: Tusenvis av syriske flyktninger strømmer fortsatt inn i Europa. Mange av dem vil til Skandinavia, inkludert Norge. – Fagbevegelsen viser nok en gang at de stiller opp i krisetider. Deres politiske og økonomiske støtte er uvurderlig for at vi skal kunne hjelpe folk på flukt både i Syria og her, sier Tørres. Vekker sterke følelser Fagforbundet Oppland var tidlig ute og banket gjennom en ekstraordinær bevilgning på 10.000 kroner. Vedtaket kom etter at foreningen Fagforbundet Søndre land ga 10.000 kroner. – Bildene som har rullet over skjermen har skapt sterke følelser og engasjert medlemmene våre, forteller Svend Morten Voldsrud, leder av Fagforbundet i Oppland. Støtte kan gis til kontonummer 9001.08.76000 eller ved å sende en SMS med «flukt» til 2160 (200 kr.). LO har selv gitt denne innsamlingskontoen en «flying start» ved å sette inn 100.000 kroner. Tekst: VEGARD VELLE og STIG H. CHRISTENSEN Full fart i valginnspurten De to siste ukene før valget kjørte tillitsvalgte fra Fagforbundet rundt i 19 bobiler for å oppfordre medlemmer og andre til å stemme rødgrønt. I Ski delte gjengen fra Fagforbundet ut sjokolademuffins, antibac, nøkkelhalsbånd og valgmateriell til forbipasserende, med en oppfordring om å bruke stemmeretten. På bildet: (f.v.) fylkesleder i Akershus, Jorunn Iversen, nestleder Bente Stokker og leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Morten Lindhard. Fagforbundet Søndre Land var blant de første til å støtte Norsk Folkehjelps arbeid for flyktninger som kommer i et stort antall til Europa fra blant annet Syria i disse dager. De bevilget 10.000 kroner, og retter en sterk oppfordring til fagforeningskamerater landet over til å gi etter evne. Frp-ere sier nei Ni av ti lokalpolitikere fra Fremskrittspartiet mener deres egen kommune ikke har kapasitet til å ta imot flere flyktninger. Politikere fra alle andre partier sier de kan ta imot flere, skriver Nationen. Utfordringer for yrkesfag – Vi sliter med å utvikle gode fagutdanninger innenfor de store områdene privat tjenesteyting og helse og omsorg. To av tre helsefagelever velger studiespesialisering, og frafallet er stort, sa LO-sekretær Renee Rasmussen under utdanningskonferansen på Sørmarka nylig. – Vi må bort fra at yrkesfag er noe som tilbys dem som har dårlige karakterer. Vi må heve yrkesfagenes status; det er framtidas utdanning. Fagbladet 8/2015 < 9 fag158fels8-9.indd 9 17.09.15 15.29 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING • En tredel av videregåendeelever faller fra før fullført vitnemål. • Fra eleven begynner på videregående har de fem–seks år på seg til å fullføre. Etter det faller ungdomsretten til videregående læring vekk. • Årlig deltar omkring 20.000 voksne i videregående opplæring. 28 prosent av disse er innvandrere og barn av innvandrere. • Fylkeskommunene plikter å ha et tilbud også til søkere uten rett til videregående opplæring. • Innvandrere som har fullført videregående fra et land utenfor EØS, har ikke rettigheter i voksenopplæringen. 10 < Fagbladet 8/2015 fag158fels10-15.indd 10 16.09.15 14.21 Anna Simonsen var lei av skolen og droppet ut av videregående. Og da hun ble 21, mistet alenemoren retten til videregående opplæring. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE F ra hun var bitteliten hadde hun lyst til å studere juss. Det var ingenting som fristet mer. Men veien til høyere studier gikk ikke raka vegen for Anna Simonsen. Det snakkes mye om livslang læring i Norge, men unge i alderen 21 til 25 havner på utsiden av denne rettigheten, de faller mellom to stoler, mellom den såkalte ungdoms- og voksenretten til videregående utdanning. Det betyr i praksis at de må vente opptil fire år før de kan ta opp igjen videregående. FRAMTIDSDRØMMER: Fra hun var bitteliten hadde Anna Simonsen lyst til å studere juss. Men hun var skolelei, usikker og fikk to egne barn. Dermed droppet hun ut av videregående. Var veldig usikker Etter ungdomsskolen begynte Simonsen på St. Hallvard videregående skole i Lier, på studiespesialisering, og gikk et halvt år der. Men hun var skolelei og orket ikke fullføre. Simonsen tok en pause og begynte på Treider fagskole i Drammen. Der fullførte hun to år. Men ikke tredjeåret. Kort tid etter fikk Anna barn, og hun brukte tida på babyen. – Jeg mistet i lang tid interessen for alt av utdanning etter at det første barnet kom. Jeg var i tillegg veldig usikker og trodde ikke jeg ville klare å fullføre studier, forteller hun. Skapte frustrasjon – Etter hvert sluttet jeg å bry meg om videregående utdanning. Det skapte bare frustrasjon. Anna var veldig usikker på hva hun kunne tenke seg å bli og klarte ikke trenge gjennom informasjonsjungelen. > Fagbladet 8/2015 < 11 fag158fels10-15.indd 11 16.09.15 14.21 – Det var ekstremt vanskelig å orientere seg. Utdanning.no og samordna opptak var vanskelig å forstå, og jeg visste ikke hva jeg var kvalifisert for. Så ble Anna 21. – Da jeg var 21 år, fikk jeg plutselig beskjed om at jeg måtte vente på voksenopplæringen. Ingen hadde fortalt meg at det gikk en grense der. Etter det ga jeg bare blaffen, og jeg la tanken om å studere helt vekk. Alenemoren undersøkte likevel muligheten til skolegang på privatskolen Akademiet, men slo det fra seg. Hun hadde lite penger til overs. Så kom barn nummer to, og fremdeles hadde hun eneansvar for barna. Alt snudde Det var Nav som først fulgte henne opp slik at hun forsto hvilke forutsetninger og muligheter hun hadde. Anna henvendte seg til etaten for å finne ut hva som ville skje når svangerskapspengene tok slutt. Nav fortalte henne om lulighetene for jobb og utdanning. Og hun fikk vite at hun kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger. – Helt ut av det blå snudde alt seg, og jeg skjønte at jeg hadde en sjanse likevel. Jeg hadde gått rundt og ikke hatt peiling i flere år. Jeg trodde døra til skoleporten var stengt og ble utrolig utafor og demotivert, forteller Anna. Nå dekker Nav utdanningen hennes på privatskolen Akademiet i Drammen. Hun har utfordret seg selv til å ta ni eksamener i løpet av året, stort sett med toppkarakter i alle fag. – Ungdommer som bare har fullført ungdomsskolen er svært sårbare i arbeidsmarkedet. Hvis ingen griper fatt i dem, kan de få en langvarig eller varig utestengelse fra arbeidslivet. Da ender de opp i statistikkene vi ikke liker, forteller Per Christian Lervik, karriereveileder ved Papirbredden karrieresenter. Tekst: VEGARD VELLE En tredel av dem som oppsøker karrieresenteret i Drammen har ungdomsskolen som høyeste utdanning. fag158fels10-15.indd 12 – Det står ikke noe arbeidsliv og venter på dem som ikke har fullført utdanningen fra videregående skole. Heller ikke varehandelen har plass til unge uten utdanning lenger. Butikkjobber mottar hundrevis av søkere. Særlig utsatt er unge voksne i alderen 19–24 år. De har verken kompetanse for å søke høyere utdanning eller en fullført yrkeskompetanse for å søke arbeid. Brutalt å måtte velge Per Christian Lervik forstår at det kan være for tidlig for mange 15-åringer å skulle velge et yrke for livet. 16.09.15 14.21 STILLER SVAKT: – Ungdommer som bare har fullført ungdomsskolen er svært sårbare i arbeidsmarkedet, sier Per Christian Lervik, rådgiver ved Papirbredden karrieresenter i Drammen. En del av dem som tar studiespesialisering har ikke lyst til å gå på høyskole eller universitet. De har kanskje mest lyst til å bli bilmekaniker eller et annet praktisk yrke, men velger likevel allmennfag. – Fagarbeideren vil være etterspurt i framtida. Men skal de unge velge yrkesfag, må statusen til fagarbeideren heves, slik at flere vil satse på en yrkesfaglig utdanning, mener han. I tillegg tror han det er lurt om utdanningen blir mer virkelighetsnær, Å bruke arbeidslivet som en del av opplæringen i videregående skole vil gi elevene en opplevelse av større relevans og bedre læring. At elever får større mulighet til læring i arbeidslivet vil også innebære god karriereveiledning, fordi dette gir viktig innsikt i ulike yrker, fagområder og karriereveier. Her er noen tilbud som er verdt å sjekke ut for deg som har lyst til å utvide kompetansen din. Har du spørsmål, henvend deg til Nasjonalt organ for kompetansepolitikk, Vox, som har ansvaret for veiledning i jobb og utdanning over hele landet. • Praksiskandidat: Dersom du har mye arbeidserfaring, kan du ta fag- eller svennebrev på bakgrunn av dokumentert relevant praksis. • Program for basiskompetanse i arbeidslivet: Programmet skal styrke grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter blant voksne, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Kursene er arbeidsrelevante. • Fagbrev mens du står i jobb: Gjelder for ufaglærte innenfor omsorg og barnehage i fylkene Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vestfold. • Fagskolen: bygger på videregående og varer fra et halvt til to år. Et flertall av elevene blir tatt opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse. Tilbud om fagskoler innenfor helse- og sosialfag, oppvekst, service, økonomi, ingeniørfag og kreative fag. • Fagforbundets stipendordning: Du kan søke om støtte til grunnskole (ny sjanse), videregående, høgskoler og universiteter. Samt etter- og videreutdanninger, praksiskandidatopplæring, yrkesfaglige kurs samt lese- og skrivekurs. Det utbetales halvparten av dokumenterte utgifter, opptil 12.000 kroner per år. For få tilbud til yrkesfagelever Et hinder er ifølge Lervik at yrkesfagelever som faller fra yrkesutdanningen, ikke har noe alternativt skoletilbud. Elever som velger studiespesialisering kan oppsøke privatskoler, men for yrkesfagelever fins ikke noe alternativt tilbud. Det kan fungere svært demotiverende, ifølge Lervik. «Livslang læring er en viktig prinsippsak i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Livslang læring bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir større verdiskaping og fleksibilitet i arbeidslivet.» (Kunnskapsdepartementet) > Fagbladet 8/2015 < 13 fag158fels10-15.indd 13 16.09.15 14.21 Tekst: KNUT A. NYGAARD Foto: WERNER JUVIK V Han liker ikke å bli tatt på senga. Derfor vil vaktmester Johan Anseth gjerne ha litt mer kunnskap omkring ting, som han selv sier det. i skulle for øvrig gjerne ha sett den senga Johan Anseth skulle bli tatt på. Vi bare nevner: yrkesskole elektro svakstrøm, examen artium, ingeniørskole, fagbrev som bilmekaniker, vaktmesterskolen, etablererkurs. Dette er bare den spede begynnelsen på vaktmester og fagforbundstillitsvalgt Johan Anseths CV. Det er meget mulig han blir pensjonist til neste år, men han er utrettelig i å tilegne seg ny kunnskap. Og ledig blir han ikke – han har et eget firma på si, som blant annet driver med saging og høvling av trevirke. Egentlig en hobby, men han har måttet ansette en for å drive butikken. Og så driver han litt service på noen fyringsanlegg for noen eldre damer. – Du og alle disser damene, sier Fruen. – Hun håper nok at jeg skal drive litt vedlikehold hjemme om jeg blir pensjonist, sier Anseth, underforstått at akkurat den biten kan ha blitt noe forsømt gjennom årene. Men Johan Anseths pensjonsgivende jobb er vaktmester i Ski kommune, etter flere tidligere jobber og en årrekke som selvstendig næringsdrivende. Han er også tillitsvalgt og leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Ski. Vi bare fortsetter: lakkeringskurs, edb-kurs (software og hardware) på 90-tallet, fagbrev rørlegger, kurs i automatisjon og pneumatikk. Mens vaktmesteren før gjerne var å finne med feiekost og -brett, finner du Johan Anseth og kollegene ofte foran pc-en. I kjelleren på Langhus bo- og servicesenter står datamaskinen med bestillings- og overvåkningssystemet. Dette er ett av flere bygg i Ski kommune Johan Anseth har driftsansvaret for. – Men vi må fortsatt kunne lytte oss fram til feil i et ventilasjonsanlegg. Og vi fortsetter: kurs i service og drift av fyringsanlegg, kurs i beregningsmetoder i ventilasjonstek- nikk, kurs i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, bygg og innemiljø, hus og helse, kompetansebevis for masseforflytningsmaskiner M2, M4,M6. Johan Anseth kan en hel del om veldig mye. Vi er helt sikre på at han uten å blunke kunne bygd et helt hus. Med bad, rør, elektrisitet, mur, tre. Og hagemøblene er allerede klare – tegnet og bygget av – ja – Johan Anseth. Og vi fortsetter: kurs i våtromsnorm, etterisolasjon, radonskjerming, godkjenning for styrkesortering av trelast. Sertifikat kategori rød – Norsk brannvernforening, kurs i betjening av DX-9100 undersentral. En del av kursene har Johan Anseth tatt i sine tidligere jobber, men han har ikke ligget på latsiden i tida som vaktmester i Ski. Om du slår opp i ordboka under «livslang læring» er det mulig du finner Anseth der. Og vi fortsetter: førerkort samtlige klasser, sertifikat for varme arbeider, kompetansebevis for alle typer personløftere (lifter), gift, tre barn. – Jeg vil si at jeg så langt har levd et rikt liv, og har fått lov til å gjøre det jeg vil. Det er viktig å få med at Ski kommune er en veldig ålreit arbeidsplass. De gir stort rom for videreutdanning, for eksempel fri til å studere og lønnet permisjon til eksamener og slikt. Og ikke minst – de ser nytten og verdien i at de ansatte tar utdanning, sier Anseth. – Hva er det som driver deg? – Jeg liker ikke å bli tatt på senga. Derfor vil jeg gjerne ha litt mer kunnskap omkring ting, sier Anseth. PS: Verken Fagbladet eller Johan Anseth kan gå god for at kursoversikten i denne artikkelen er komplett. Det er den antagelig ikke. MANGFOLDIG FYR: Johan Anseth får brukt sine teoretiske og praktiske ferdigheter – ervervet gjennom et lang liv belagt med kurs og utdanning. 14 < Fagbladet 8/2015 fag158fels10-15.indd 14 16.09.15 14.21 En fersk Fafo-rapport mener det er uheldig at svært mange faller utenfor slik som utdanningssystemet for videregående opplæring fungerer i dag. – Tar det for lang tid, er sannsynligheten stor for at folk blir lei og gir opp planen om å fullføre videregående. Når ei ung jente på 22 år som vil bli helsefagarbeider, tar kontakt med karrieresenteret for å få råd, taper alle når hun blir sendt hjem med beskjed om å vente til hun er 25. Da kommer reglene til kort, sier Fafo-rapporten Grenser for utdanning – retten til videregående opplæring for voksne. – Å måtte vente på videregående utdanning føles som å sette livet på vent og gir en opplevelse av nærmest permanent midlertidighet. – På den ene siden fins bekymring for at de som faller mellom utdanningsrettene, forverrer sine sjanser for varig arbeid og havner i trygdekarrierer. På den andre siden kan man spørre om en livslang rett vil utsette ungdoms gjennomføring av videregående opplæring. Det viser seg imidlertid at liten kjennskap til regelverket fører til at rettighetsoppholdet trolig har liten avskrekkende effekt, heter det i rapporten. Fagbladet 8/2015 < 15 fag158fels10-15.indd 15 16.09.15 14.21 KOMMUNEVALG 2015 – Folk vil i borgerlig p FØLGER OPP: De tillitsvalgte i Fredrikstad lover å følge opp at det rødgrønne flertallet leverer det som er lovet: (f.v.) Anne Grønning Otkjær, hovedtillitsvalgt og leder Lisbeth Kristiansen, Grete Kværnå, hovedtillitsvalgt og nestleder Sigmund Karlsen, Mari Andreassen og Unni Kristiansen – Nå kan vi gjøre noe med ufrivillig deltid De rødgrønne beholder grepet i Fredrikstad. Nå kan tillitsvalgte bruke krefter på andre saker enn konkurranseutsetting og privatisering. Tekst og foto: PER FLAKSTAD – Jeg føler at dette valget angår meg personlig, sier Unni Kristiansen, tillitsvalgt for renholderne i Fredrikstad. Og hun fikk det som hun ønsket. De rødgrønne partiene beholder flertallet i byen. Redd for privatisering Da de borgerlige partiene fikk flertall i Fredrikstad i 2007, startet de et løp som skulle munne ut i mer konkurranse og mer privatisering. De ansatte fryktet en ny bølge med konkurranse- og privatisering hvis de borgerlige partiene igjen skulle få flertall. – Med rødgrønt styre i fire nye år, får vi den arbeidsroen vi trenger for å konsentrere oss om andre viktige saker som betyr mye for medlemmene, i stedet for å bruke masse krefter på å slåss mot privatisering, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Fredrikstad, Lisbeth Kristiansen. Krafttak for heltid – Vi har et godt samarbeid med den rødgrønne posisjonen, og opplever at vi blir hørt i mange saker som er viktig for oss, sier nestleder Sigmund Karlsen. En av de viktigste sakene for foreningen er å komme videre i arbeidet med å redusere ufrivillig deltid. – Her har vi ikke kommet langt nok, sier Lisbeth Kristiansen. – Vi er enig om målet, og viljen er der. Men som fagforening må vi fortsette å presse på slik at utviklingen går i riktig retning. Vi skal bruke den plattformen som Ap og LO ble enig om før valget, og følge den opp slik at medlemmer og velgere kan se resultater og at det faktisk skjer noe positivt, sier hun. – Velgerne har sendt et signal om at de ikke ønsker borgerlig politikk, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet. Tekst: VEGARD VELLE M ette Nord tror det blir en helt annen satsing på velferdstjenester der hvor venstresida eller de rødgrønne tar over. Hun tror også på et annet og bedre samarbeidsklima mellom fagbevegelsen og lokalpolitikerne. – Mange av Fagforbundets kjernesaker har kommet godt fram i valgkampen: privatisering og konkurranseutsetting, sentralisering, en god helsepolitikk og miljøpolitikken. – Folk har hørt budskapet om at vi trenger fellesskapsløsninger, noe som betyr at de som har muligheten til det, skal bidra med mer enn dem som har mindre ressurser, sier Nord. Ny byregjering i Oslo Hun syns det er fantastisk å få en byregjering i Oslo som tenker fellesskap og ikke bare marked ved enhver anledning. Et byråd som gjør slutt på stoppeklokkeomsorgen og som bekjemper de store skillene mellom øst og vest i byen. – At venstresida «Jeg puster lettet vant, viser at hvis vi er ut og anser oss standhaftige, er det mulig å vinne valg, ferdige med det også med eiendomsmørkeblå mareskatt. rittet.» Men Nord advarer Bjørn Willumsen, leder mot å tro at det store Fagforbundet i Tromsø slaget er vunnet. – Fremdeles sitter den borgerlige regjeringen ved makta to år til, og den kommer ikke til å bedre kommuneøkonomiene rundt om. Derfor må vi være tålmodige og jobbe for et skifte i 2017, sier hun. 16 < Fagbladet 8/2015 fag158fels16-19.indd 16 16.09.15 14.21 l ikke ha g politikk Foto: Ole Morten Melgård NY SATSING: Mette Nord tror valget vil føre til en styrking av velferdsstaten. OSLO: – Valgresultatet er fantastisk. Mari Sanden, leder av Fagforbundet i Oslo, har høye forventninger til et maktskifte i hovedstaden. Først og fremst tar hun det som en selvfølge at det nye byrådet vil ha en helt annen respekt for de ansatte. – Ved konkurranseutsetting sier du jo at andre kan gjøre jobben bedre enn dine egne ansatte. Fagforbundet i Oslo forventer også en satsing på hele og faste stillinger, samt at det nye byrådet ikke vil ta i bruk den nye arbeidsmiljølovens regler om midlertidighet. Mari Sanden regner med at forbudet mot å bygge kommunale barnehager vil opphøre, at det vil bli minst 3000 nye barnehageplasser og to barnehageopptak i året, og at vikarbudsjettene i barnehagene vil øke, slik at barnehagene raskt får en erstatning når noen er syke. Hun tror også på nye takter i hjemmetjenesten. – Det var lurt å øremerke eiendomsskatten til 500 nye stillinger i hjemmesykepleien og hjemmeomsorgen. Hjemmetjenesten har blitt en glemt tjeneste, sier hun. TROMSØ: – Ferdig med mørkeblått mareritt Også Bjørn Willumsen, som leder Fagforbundet i Tromsø, er strålende fornøyd. I Tromsø er det et rent flertall for venstresida, inkludert Ap, SV og Rødt. Tromsø-lederen forventer også at det nyvalgte flertallet vil stoppe privatiseringen og den aggressive arbeidsgiverpolitikken. BERGEN: – Høyresida gikk tom for unnskyldninger I Bergen har venstresida fått flertall på bekostning av de borgerlige. – Høyresida gikk tom for energi for lenge siden, men kunne lenge skylde på de rødgrønne for mangelen på egne løsninger for befolkningen. Nå gikk de tom for unnskyldninger, sier Sara Bell, leder av Fagforbundet Bergen. Hun tror det fagligpolitiske samarbeidet bidro til at Ap ble tydeligere på saker som blant annet privatisering. – Det er de ansatte du må investere i, skal de offentlige tjenestene bli bedre, sier Sara Bell. Fagbladet 8/2015 < 17 fag158fels16-19.indd 17 16.09.15 14.21 KOMMUNEVALG 2015 Mobiliserte i valgkampen – reddet arbeidsplassen Da det borgerlige flertallet i Karmøy vedtok å konkurranseutsette arbeidsplassen, mobiliserte de ansatte i valgkampen. Nå kan de juble over nytt flertall og sikker jobb. D Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD e ansatte leste i lokalavisa i våres at det borgerlige flertallet, med Høyre og Frp, ville konkurranseutsette Storesund bu- og behandlingsheim. Det skapte uro og usikkerhet. De eldre ansatte var redde for å tape pensjonsrettigheter. – Det var som om bakken forsvant under oss. Mange har sett seg om etter ny jobb, men hvem vil gi en 59 år gammel hjelpepleier 100 prosent stilling, sa hjelpepleier Gudrun Bø da Fagbladet møtte de ansatte noen uker før valget. Rekordvalg for Ap De tillitsvalgte og ansatte ga seg ikke uten kamp, og fikk mobilisert lokalsamfunnet i valgkampen. Saken fikk mye oppmerksomhet i lokalpressen. Arbeiderpartiet gikk til valg på «Jeg tror ikke at Storesund ikke skulle privaHøyre forventa tiseres. – Mange jeg har snakket med at det skulle stemte på Ap for første gang på bli så mye grunn av denne saken, sier motstand.» plasstillitsvalgt Lillian de Plasstillitsvalgt Rezende. Lillian de Rezende Arbeiderpartiet gjorde sitt beste valg på mange år på Karmøy, og har dannet flertall med SV, KrF, Senterpartiet og Venstre. Nå har ordføreren lovet at Storesund ikke blir konkurranseutsatt. – Vi er veldig glade. Dette valget ble veldig bra for oss, fastslår de Rezende. – Konkurranseutsetting kostet Høyre valgseieren Lillian de Rezende er sikker på at jobben de ansatte og tillitsvalgte har lagt ned for å gi saken oppmerksomhet i valgkampen, var avgjørende. – Jeg tror ikke Høyre venta at det skulle bli så mye motstand. Vi har hatt med oss pårørende og beboere på laget, og stått på skikkelig, sier hun. Karmøys Høyre-ordfører Aase Simonsen innså nederlaget etter at stemmene var talt opp. – Jeg tror blant annet konkurranseutsettingen av Storesund kostet oss dyrt, sa hun til Haugesunds Avis. KJEMPET OG VANT: Rita Olsen (f.v.), Lillian de Rezende, Gudrun Bø og Anlaug Sørhus er glad for at arbeidsplassen fortsatt skal drives av kommunen. 18 < Fagbladet 8/2015 fag158fels16-19.indd 18 16.09.15 14.21 Vant i tett kontakt med Fagforbundet Valget i Moss ble sterkt preget av et konkurranseutsatt sykehjem, kommersialisering av velferdstjenester og status etter fire år med blåblå politikk. Da skrev Fagforbundet kontrakt med opposisjonen. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Tidlig i opptellingen var det klart: Arbeiderpartiet hadde gjort sitt beste valg siden 80-tallet, mens regjerende flertall – Høyre og Frp – gikk tilbake. Klare skillelinjer – Det er fornøyelig å vinne etter en slik valgkamp. De ideologiske skillelinjer har vært tindrende klare, sier Arbeiderpartiets Hanne Tollerud, som med veldig stor sannsynlighet er Østfold-byens neste ordfører. Da Fagbladet gikk i trykken ventet byen fortsatt på at MDG på vippen skulle bestemme seg. Et verktøy som bidro til synlige skillelinjer var et historisk utspill fra Fagforbundet Moss og Våler overfor de tre opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Midt i valgkampinnspurten skrev Fagforbundet kontrakt med partilederne. Den fjernet all tvil om hvor de står i saker som angår Fagforbundets medlemmer. Der erklærer de: • Så raskt som mulig å overføre privatiserte og konkurranseutsatt virksomheter til kommunal drift. • De skal ikke gjennomføre ytterligere privatisering eller konkurranseutsetting av kommunalt drevne tjenester. • Trepartssamarbeidet skal gjeninnføres. De ansattes organisasjoner skal være med på å utvikle Moss kommune videre. – Dette skal vi gjennomføre, enten vi får ordføreren eller ikke. Vi har sterk nok blokk til det, lover Tollerud. TYDELIGE SKILLER: Hanne Tollerud er trolig byens neste ordfører, med kontrakt med Fagforbundet. Godt valg for søstrene i Herøy Arbeiderpartiet fikk et knallresultat, og SV fikk inn én representant i Herøy. For Anita og Mariann Rønneberg ble det et godt valg. gasjement. De to helsefagarbeiderne ønsket å ta med seg kunnskap om kommunens omsorgstjeneste inn i politikken. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Med drøyt fem prosent av stemmene, suste Anita Rønneberg inn i kommunestyret i nordlandskommunen Herøy. Storesøster Mariann sto på Arbeiderpartiets liste, men såpass langt ned at hun ikke regner med å få kommunestyreplass. Hun gleder seg likevel stort over at Ap gikk fram med nesten 11 prosentpoeng, og oppnådde 65,5 prosent som er et historisk godt resultat i Herøy.Til sammen har Ap og SV 13 av de 19 plassene i kommunestyret. GODT VALG: Anita (t.v.) og Mariann Rønneberg kan glede seg over et godt valg for både SV og Ap i Herøy. Fagbladets lesere ble kjent med Anita og Mariann i forrige nummer av bladet, der de representerte forbundets kvinnelige tillitsvalgte som også har et kommunepolitisk en- – Et solid flertall forplikter – Vi er godt fornøyd med valget. Men et solid flertall forplikter også. Nå har Ap og SV mulighet til virkelig å gjøre noe med for eksempel ufrivillig deltid, sier de. – En av mine hjertesaker i politikken er at Herøy skal bruke bestemmelsene i den gamle arbeidsmiljøloven, slik det etter hvert er vedtatt i mange andre kommuner, sier Anita. Hun er forberedt på at hun som politiker også må forholde seg til stramme budsjettrammer. – Jeg vil gjerne være med og prioritere saker som jeg mener er viktig for kommunen og for medlemmene, men da må jeg også forholde meg til økonomiske realiteter og innse at andre saker må vente, sier hun. Fagbladet 8/2015 < 19 fag158fels16-19.indd 19 16.09.15 14.21 Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN En gang var hun den stille jenta i klassen. I dag setter Anne-Kari Bratten øynene i hvem som helst og sier hva hun mener. Men gruer seg gjør hun fortsatt. Tøff og livredd Anne-Kari Bratten Alder: 51 år Stilling: Administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Aktuell: Sitter ved forhandlingsbordet når lønna til 200.000 ansatte i blant annet sykehus, teatre og transport skal forhandles fram. – Jeg har verdens beste jobb, forkynner Anne-Kari Bratten. Spekter-direktøren står midt i ett av hovedstadens travleste kryss og skuer omkring seg: – Her er det Spekter-medlemmer på alle kanter, roper hun i et forsøk på å overdøve trikken som i dette øyeblikk hviner øredøvende rett i øret på oss. – Og der kommer brukere av velferdsstaten, nikker hun diskret idet to eldre damer med rullator prøver å rekke over krysset før lyset skifter til rødt. – Dette er et helvete for familien min når vi er ute og kjører bil. Se, der er en varebil fra Bring, de er våre medlemmer. Der på Gullhaug sykehjem er de Spekter-medlemmer – og se, der på Døveteatret også. Slik holder jeg på, men det gjør meg altså så stolt å se at det er våre virksomheter som driver Norge. De som kjente Anne-Kari Bratten i oppveksten, kan knapt tro sine egne øyne og ører i dag. At det er den samme jenta, den gang stille og anonym, som i dag kan tale tunge fagforeninger midt imot for åpent kamera, som selvsikkert fyrer av poenger og morsomheter foran store forsamlinger, og som sitter øverst ved bordet når lønna for 200.000 ansatte i Spekter-området skal forhandles fram. – Jeg tror neppe noen av dem jeg gikk i klasse med husker meg. Jeg var veldig usikker, en stille, blek og anemisk nerd, sier hun selv. – Hvilke drømmer hadde du for framtida den gang? – Jeg tenkte at jeg måtte ha en jobb der jeg ikke måtte ta ordet, ikke bli utfordret på meningene mine, ikke måtte pynte meg og være opptatt av hvordan jeg så ut. Så jeg tenkte kanskje bibliotekar. Det er ikke meningen å si noe galt om bibliotekarer, altså, skynder hun seg å si: – Men jeg så på det som et innadvendt yrke der jeg ikke ville bli utfordret. – Vi som ser deg i dag, kan knapt tro det er sant. Hva skjedde? – Det har ikke vært noe vendepunkt, jeg gruer meg ennå jeg. Jeg bruker mye tid og energi på å grue meg. Det er frykten for å gjøre noe feil som driver henne, sier hun: – Jeg er oppdratt til å være pliktoppfyllende, og livredd for å gjøre feil, livredd for at noe jeg sier skal støte andre mennesker eller at jeg skal gjøre noe som kan ødelegge for dem jeg jobber for, sier Bratten. Arbeidsdagene kan bli lange. – Jeg jobber ca. 60 timer i uken, men er kompromissløs og går hjem klokka tre. Der lager jeg mat og gjør lekser sammen med barna, og jobber videre om kvelden. Det hender også jeg får hjelp av barna når jeg skriver foredrag – de er så gode i powerpoint. I Brattens liv er det klare prioriteringer: Jobb og familie går foran alt. Kvinner må prioritere tydeligere, mener hun. – Det er noe med den nye kvinnerollen vi ikke forstår. Jeg synes ikke vi skal prioritere all den treningen og jenteturene hvis det går på bekostning av å jobbe heltid. Når valget står mellom en helårsbrun kropp og hvile- 20 < Fagbladet 8/2015 fag158fels20-22.indd 20 16.09.15 14.23 Fagbladet 8/2015 < 21 fag158fels20-22.indd 21 16.09.15 14.23 Portrettet puls på 60 eller å jobbe heltid – da synes jeg du skal jobbe heltid. Dette er Anne-Kari Brattens hjertesak: Vi må jobbe mer for å bevare velferdsstaten, for å sikre barnehageplass til alle, gratis sykehus og lave egenandeler. Den familiekjære Bratten tilbringer mye tid med sine nærmeste, og det er ikke alltid samtalen er like lavmælt rundt middagsbordet. Temperaturen stiger raskt når broren lener seg tilbake og sier det hadde vært godt med en ekstra ferieuke. Om han mener det eller gjør det for å trekke henne opp, er hun ikke sikker på. Resultatet er det samme: – Jeg synes altså han er så ute og kjøre når han stadig kommer tilbake til denne sjette ferieuka. Selv har hun sin egen innebygde radar for hvor lang ferie hun skal ha: – Når jeg går inn på en strikkeside på Facebook og begynner å veilede folk som har problemer med strikkingen, er det på tide å gå på jobb igjen. Innimellom skaper Anne-Kari Brattens utspill mye støy, og man kan fristes til å tro at hun noen ganger skulle ønske det usagt. Men uttalelsene er aldri spontane, understreker hun. – Jeg er ikke spontan. Jeg bruker fryktelig mye tid på forberedelser og formuleringer. I et fire minutters innslag på Dagsnytt 18 kan det se ut som jeg kommer på morsomhetene der og da, men det gjør jeg ikke. Bak disse fire minuttene kan det ligge 20 timers forberedelse. – Men det er ikke slik at jeg får sammenbrudd om de ringer fra Dagsnytt tidlig om morgenen og vil ha en uttalelse mens jeg egentlig hadde tenkt å vaske håret. Brattens motparter ved forhandlingsbordet roser henne fordi hun alltid er godt forberedt. Og direktøren deler gjerne noen av sine grunnleggende triks i forhandlingene. – Venting blir det vel uansett. Hvordan takler du det? – Jeg hekler og strikker for å slappe av og få tida til å gå. Når jeg har ventet i tre timer på et særmøte som aldri tar slutt, kan jeg nok bli litt hektisk med heklenålen. Før gikk jeg inn og sa at nå må dere bli ferdige da. Nå gjør jeg ikke det lenger. Jo mer jeg sier at dere må bli ferdige, jo lengre tid tar det. – Er du aldri nervøs? – Jo, når klokka er halv tolv om kvelden, og vi ikke har funnet fram til en løsning for de sykehusansatte, for eksempel. Da vet jeg at i «Når jeg går inn på en strikkeside på morgen tidlig er det et eller annet menneske som har Facebook og begynner å veilede folk ventet i tre måneder på å få som har problemer med strikkingen, operert en hofte, som får telefon om at operasjonen må er det på tide å gå på jobb igjen.» utsettes fordi det er streik. – Jeg føler et enormt an– Det er viktig å forstå motparten, å lytte, svar, og det er mye mer ensomt og belastenikke bare være opptatt av sin egen agenda. de enn jeg trodde. Folk sier stå på, kjør på. Jeg bruker mye tid på å bygge personlige re- Men vi kan ikke det. Vi må være ansvarlige. – Noen av dem jeg har snakket med i lasjoner til dem jeg skal forhandle med. Kjenner vi hverandre litt, er det også lettere Fagforbundet mener du er så dyktig at de gjerne ville hatt deg på laget. Kunne du å stole på hverandre. For forhandlinger er ikke et spill, slik skiftet side? – Haha, jeg tror jeg gjør nytte for meg der mange tror, ifølge Bratten: – Man må være ærlig, og jeg bløffer aldri. jeg er. Men jeg kunne sikkert vært forhandNår jeg sier: Det kommer ikke mer nå, så vet ler for Fagforbundet også, jeg. Det er jo ikke de at det er slik. Jeg er ikke så opptatt av li- fordi arbeidsgiverne har gått foran at vi har turgien, men av dialogen og samtalen. Det et trygt og godt arbeidsliv og at folk trives på beste er om vi kan utveksle krav, og så sette jobb i Norge. Det er fagforeningenes fortjeoss ned og skrive i stedet for å ha lange pro- neste fordi de har stilt krav, men vi må ikke sesser der vi sender dokumenter med forbe- glemme at arbeidsgivere og myndigheter har hold fram og tilbake. Jeg kan ikke fordra det, vært med på å innfri kravene. Så vi er enige og ikke fører det til noe heller. Da vil jeg hel- om mange ting, vi, men vi har noen ganger ulike interesser å ivareta. ler dra hjem til barna mine. 22 < Fagbladet 8/2015 fag158fels20-22.indd 22 16.09.15 14.23 KER OM! K A N S E L L A E N SKOE E N I L T GAI Oppgi kode «FFB» og få r å t s e b n e g a d Når arbeids i r k s e g n a m v a -10% avslag på GaitLine Gaitline™ − skoen som kan forandre din hverdag! • Reduserer og forebygger belastningsskaderr • Slitesterk såle og robust kvalitet Utviklet av norske Håvard Engell, tidligere balledanser og en av verdens ledende eksperter innen balanse, koordinasjon og gange. Eer 15 år i Olympiatoppen med ansvar for teknikk, koordinasjon og skadeforebyggende arbeid dannet han grunnlaget for ambisjonen: å utvikle verdens beste sko for det stående og gående mennesket. Svaret ble GaitLine, som eer 5 års utvikling går til kjernen av problemet og hjelper deg å balansere foten din slik at du enklere oppnår balanse og symmetri gjennom hele kroppen. Prøv den hos Enklere Liv i dag. NOEN AV HØSTENS GAITLINE™ MODELLER: GaitLine™ GaitLine™ 1.999,- 1.650,- Skomodeller Feilbelastning av foten skaper negative kjedereaksjoner gjennom hele kroppen. Sandaler fra Ring og bestill på tlf. 0 46 46, kom innom en av våre mange butikker, eller besøk oss på vår neside: Med GaitLine™ skoene fremmes en optimal bevegelse av foten som bidrar til betydelig bedre balanse og symmetri i kroppen. fag158fels23.indd 23 16.09.15 14.23 BARE SPØR Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret: MAGNE GUNDERSEN FORSIKRING Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. ARNE LØSETH TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger. BØRGE BENUM JUSS Aktuelt lovverk, bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven. Inneklimaproblemer og handlingsplikt SPØRSMÅL: En kollega klager over inneklimaet og såre øyne. Vi har åpne kontorlokaler i et relativt nytt bygg. Han er den eneste som klager, og han sier at øynene er fine i feriene, men blir såre igjen så fort han kommer tilbake på jobb. Hvor mye skal vi legge vekt på innspillet hans? L.F. SVAR: Alle arbeidstakere fortjener et forsvarlig inneklima. Temperaturen skal være tilfredsstillende for alle, og det skal ikke være forurensninger i lufta som fører til unødvendige belastninger. Veilederen fra Arbeidstilsynet om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (bestillingsnr. 444) gir mange innspill på faktorer dere må legge vekt på. Selv om bare én framsetter klager på inneklimaet, kan det være et symptom på at flere er utsatt, men at plagene ikke er blitt tydelige for dem ennå. Det kan også være at arbeidstakeren har en lidelse som er uavhengig av arbeidsplassen. Alle sånne klager skal tas alvorlig av arbeidsgiveren. De fører ikke nødvendigvis til handlingsplikt, av typen endring av klimaanlegget, men et opplagt førstetiltak vil være å undersøke forholdene rundt arbeidstakeren. Under følger noen åpningsspørsmål: • Er klimaanlegget jevnlig blitt gjennomgått av fagkyndige folk? • Er filtrene renset etter rutinene? • Er renholdsrutinene fulgt slik det framkommer i avtalen med renholderne? • Er det tekniske, bygningsmessige forhold ved arbeidstakerens vanlige arbeidsplass som er endret i det siste? • Når ble inneluftkvaliteten målt sist? Finner dere at alt er gjort i tråd med rutinene, og at lufta ikke er forurenset, kan dere foreslå en undersøkelse hos bedriftshelsetjenesten eller annen arbeidsmedisinsk ekspertise. Det er viktig å få klarlagt hva lidelsen skyldes, slik at tiltakene dere gjør treffer. Men har dere muligheter i kontorlandskapet til å flytte vedkommende til en annen plass mens dere venter på resultatene av prøvene, så gjør endelig det. I mange kontorer blir det i overkant mye papirer. Det er som om papir føder støv og atter støv bare ved å være til. Enkle tiltak som vil gagne de aller fleste er bedre rydderutiner, fjerning av papirer fra pultene og bokhyller med sjalusier. Om plagene hans vedvarer, vil han ikke kunne utføre jobben sin som forutsatt. Selv om målingene viser at innelufta er forsvarlig etter standarden, vil han kanskje måtte slutte, og i stedet finne seg en annen arbeidsplass. Klarer dere å unngå det, er det mye å vinne på enkle tiltak, som i tillegg til å hjelpe ham, også vil gi enda bedre arbeidsmiljø til alle dere andre. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv Forsikring av innbo på lager? ARNE BERNHARDSEN ARBEIDSMILJØ Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte. SPØRSMÅL: Dekker innboforsikringen det vi lagrer av innbo midlertidig i et leid minilager? Utleier tilbyr forsikring til 40 kroner i måneden, men trenger jeg det når jeg har kollektiv hjem? I. A. SVAR: Nei, de pengene kan du spare. Den ekstraforsikringen er nemlig ikke nødvendig. Med kollektiv hjemforsikring er ditt innbo dekket når det står lagret på et sikkert lager i Norden. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 24 < Fagbladet 8/2015 fag158fels24-25.indd 24 16.09.15 14.23 Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected] Skal Fagforbundet godkjenne turnus? SPØRSMÅL: Jeg jobber som hjelpepleier i hjemmetjenesten i en kommune. Med jevne mellomrom blir turnusen forandret. Når det er snakk om ny turnus, er det tillitsvalgt fra Norsk Sykepleierforbund som godkjenner den. Tillitsvalgt fra Fagforbudet blir aldri spurt om å se på turnusen og godkjenne den. Er dette lovlig og i tråd med avtaleverket? Beregning av feriepenger SPØRSMÅL: Jeg er ansatt som assistent i en kommunal barnehage. I juni fikk jeg på vanlig måte utbetalt feriepengene som er opptjent i foregående år. Av lønnsslippen ser jeg at det er gjort et fradrag på 4/26 av min månedslønn. Jeg tok kontakt med kommunens lønningskontor og fikk en forklaring jeg ikke forsto noe særlig av. Jeg trodde at jeg hadde krav på 12 prosent av feriepengegrunnlaget – uten noen form for avkorting. H.O. J.A.E. SVAR: Turnus-/arbeidsplan er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 10-3, og for kommunesektoren er det spesifisert i hovedtariffavtalen kapittel 1 § 4 punkt 4.3. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Det er da naturlig at også Fagforbundets tillitsvalgte skriver under på turnusen for sine medlemmer, hvis ikke Fagforbundet i kommunen har gitt denne fullmakten til Sykepleierforbundet. SVAR: Etter hovedtariffavtalen i KS-området har du krav på fem ferieuker, dvs. fem friuker uten lønn. Feriepengene skal kompensere for manglende lønn i ferieperioden. I ditt tilfelle skal feriepengene dekke 30 virkedager (fem ukers ferie). Ved avvikling av dine fem ferieuker dekker feriepengene dermed fire dager mer enn du jobber. For å kompensere for dette vil du bli trukket 4/26 av din månedslønn ved utbetaling av feriepengene. Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten Børge Benum, forbundsadvokat Deltid og overtidskompensasjon SPØRSMÅL: Jeg viser til hovedtariffavtalen § 6.2 avgrensing deltidsansatt, spesielt formuleringen «dog minus seks timer dersom arbeidstida varierer fra dag til dag eller fra uke til uke.» Hva betyr seks timer? Hvordan skal dette forstås? G.L. SVAR: Bestemmelsen gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidsansatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag, dog minimum seks timer dersom arbeidstida varierer fra dag til dag, eller pr. uke. «Dog minimum seks timer» må forstås slik at hvis den oppsatte vakten/arbeidstida for den deltidsansatte er på fem timer, og man blir bedt om å jobbe en time til, så utløser dette ikke overtidsgodtgjøring. Men vær oppmerksom på at den ekstra timen må ses i sammenheng med at den ukentlige arbeidstida for vedkommende ikke overstiger 35,5 timer som da eventuelt vil utløse overtidsgodtgjøring. Enkelt fortalt kan man si at følgende gjelder: Arbeidstakere som jobber deltid har bare krav på å få godskrevet ekstra arbeidstid som overtid hvis de pålegges å jobbe ut over den arbeidstid som tilsvarer hel stilling pr. dag eller pr. uke. Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten Fagbladet 8/2015 < 25 fag158fels24-25.indd 25 16.09.15 14.23 temaI temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som tidligere er utgitt. ETS FAGBL AD FTER TEMAHE GIR DEG RINGER, UTFORD AP KUNNSK IRASJON OG INSP FOLKEHELSEARBEIDERE Temahefte nr. 27 For medlemmer av Fagforbundet HELSEFARE Temahefte nr. 20 KONKURRANSEUTSETTING Temahefte nr. 34 For medlemmer av Fagforbundet L IVSL A NG L ÆR ING Temahefte nr. 31 For medlemmer av Fagforbundet For medlemmer av Fagforbundet Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS! fag158fels26.indd 26 16.09.15 14.23 «I framtida tror jeg bibliotekene vil bli enda viktigere som et sted for integrering, debatt og meningsutveksling.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas Foto: Werner Juvik Kirke, kultur og oppvekst Frykter for kinotilbudet Kinobransjen frykter for tilbudet i distriktene etter at regjeringens filmmelding legger opp til at den lovpålagte omsetningsavgiften ikke lenger skal gå tilbake til kinoene. Side 28 Tror på lokalpolitikerne Kommunene er lovpålagt å ha ett bibliotek. Ved en kommunereform med større og færre kommuner, kan antall biblioteker bli dramatisk redusert, men Mariann Schjeide i Norsk bibliotekforening tror ikke det kommer til å skje. Side 30 Mer kompetanse til fritidsklubbene FOKUS: Fritidsklubber beveger seg i grenselandet mellom det sosialfaglige, det forebyggende og det kulturfaglige. For å gi et godt tilbud, forutsetter det et kompetent personale, mener Ida Schmidt og Heidi Anderssen fra Ungdom og Fritid. Side 36 Unge kokker i praktisk arbeid Matlaging krever mattekunnskaper. På Geitmyra sommerskole i Oslo må mange ferdigheter tas i bruk under brødbakingen. Side 32 Fagbladet 8/2015 < 27 fag158kirs27.indd 27 14.09.15 09.49 I FARE: Hvis regjeringen får det som den vil, vil kinotilbudet i distriktene være i fare, heter det i et opprop fra alle landets kinoer. Illustrasjonsfoto: Ole Palmstrøm Illustrasjonsfoto: Per Flakstad KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Utfordrende integreringsarbeid Fagforbundet har arrangert egne integreringskonferanser og satt ned et eget utvalg for mangfold og integrering. Likevel fastslår et ferskt notat at integreringsarbeidet – både internt i forbundet og i resten av samfunnet – er et utfordrende felt som krever bevisstgjøring og ressurser. Notatet ble diskutert da de fire seksjonene i forbundet hadde felles styremøte i august. Av sentrale tiltak foreslås konferanser spesielt for dem som arbeider med integrering. I tillegg bør det være integreringsrelaterte temaer på alle yrkesfaglige konferanser. Dessuten bør forbundet bestrebe seg på å ha en flerkulturell sammensetning av de yrkesfaglige faggruppene, og kanskje også en egen faggruppe for integreringsarbeiPF det. Nytt nettsted for barnehagefakta Nettstedet barnehagefakta.no skal gi foreldre og andre interesserte lett tilgjengelig oversikt over sentral informasjon om alle landets barnehager. Blant annet skal nettsida ha oversikt over antall barn pr. ansatt, ansattes utdanningsbakgrunn og PF barnehagens oppholdsareal. – Avgift kan knekke i kinoene distriktene Alle kinoene i landet har undertegnet et opprop med oppfordring til politikerne om å avvikle den pålagte omsetningsavgiften. I utgangspunktet var en omsetningsavgift på 2,5 prosent noe som de kommunale kinoene selv påla seg selv som en frivillig ordning på 1970-tallet. Midlene skulle gå til et fond og en organisasjon som skulle styrke kinodriften. Avgiften ble lovpålagt i 1987. Filmmeldingen fra regjeringen legger imidlertid ikke opp til at midlene tilbakeføres på samme måte som tidligere, og det har fått hele kinobransjen til å reagere. Ifølge oppropet fra samtlige av landets kinoer setter filmmeldingen viktige funksjoner som har skapt en levende kinobransje over hele landet i fare. I dag er det tre ganger så mange kommunale kinoer som private, og med unntak av kinoene i de store byene er det få av dem som går med overskudd Tvert imot er det en betydelig kommunal subsidiering. Kinoene er derfor helt avhengig av at avgiftsmidlene kanaliseres tilbake i form av støtte til felles prosjekter som blant annet digitalisering, forhandling av filmleie og markedskampanjer. Dette er oppgaver som få norske kinoer har mulighet til å gjøre på egen hånd, ifølge oppropet. I tillegg mener kinoene at det er konkurransevridende å bruke en avgift fra kino- og videobransjen til å fremme plattformnøytral filmvisning, for eksempel strømmetjenester. Kinoene mener derfor at avgiften igjen må gjøres til en frivillig ordning, og at midlene som betales inn må tilbakeføres til kinoene. På den måten vil publikum over hele landet få et godt og bredt kinotilbud, heter det i oppropet fra samtlige av landets kinoer. Tekst: PER FLAKSTAD 28 < Fagbladet 8/2015 fag158kirs28-29.indd 28 14.09.15 09.48 – Alle ønsker seg en jobb – Arbeid trengs, ikke flere traineestillinger, sier Lars Rottem Krangnes i Unge funksjonshemmede. – Vi har besøkt mange Nav-kontorer. Vi møtte ungdomstiltak som så ut til å virke. Felles for dem er at de ikke fins lenger. Vi må komme forbi det prosjektbaserte trainee-stadiet, sier Lars Rottem Krangnes, generalsekretær i Unge funksjonshemmede.. Han får støtte fra tidligere KS-direktør Sigrun Vågeng. Hun ledet et utvalg som i april presenterte en rapport om Navs evne til å møte brukerne på en formålstjenlig og ålreit måte. – Er flere tiltaksplasser, som LO etterlyser, det som trengs? spør Vågeng, og svarer selv: – Det er mange som ikke kommer videre etter tiltaksplass. En del av de pengene kunne med hell blitt brukt på Nav-kontorene slik at de som jobber der, ble bedre i stand til å hjelpe folk i arbeid. Brukerorganisasjonen har erfaring med at det hjelper på helsa å jobbe. – Tilbakemeldingen fra de aller fleste medlemmene våre er at det er to ting som er avgjørende for å ha et godt liv: å føle at de bidrar, får brukt seg selv og det å være sammen med andre og få respons, sier Rottem Krangnes. Han kjenner seg igjen i Vågeng-utvalgets BEDRE SAMSPILL: – Brukerkontakt er viktigere enn skjemavelde, sier Lars Rottem Krangnes i Unge funksjonshemmede. rapport. Her anbefales Nav i større grad selv å gjennomføre de tiltakene de sender folk ut til, og slutte å kjøpe inn så mange tiltaksplasser fra private selskaper. Et stort flertall av kommunene som har svart på høringen om ny finansieringsmodell for private barnehager, avviser forslaget om en nasjonal sats. Av de 135 kommunene som har svart, sier 102 at de ønsker å videreføre dagens modell med at tilskuddet til de private barnehagene beregnes med utgangspunkt i utgiftene til kommunens egne barnehager. colourbox.com Avviser nasjonal barnehagesats ØNSKER Å STYRE SELV: Mange kommuner mener forslaget om nasjonal sats for private barnehager bryter med prinsippet om rammefinansiering og lokalt selvstyre. sats, er at de mener dette bryter med prisnippene bak modellen om rammefinansiering og vil redusere kommunenes mulighet til lokalt selvstyre. – Lettere å administrere – Vil redusere selvstyret Bare 33 kommuner sier at de ønsker nasjonale satser, viser tall fra Utdanningsdirektoratet som Kommunal Rapport har sammenfattet. Hovedargumentene til kommunene som går imot nasjonal Tekst og foto: EIRIK DAHL VIGGEN De kommunene som går inn for en nasjonal sats, mener at en slik finansieringsmodell vil bli mye lettere å administrere enn dagens system. De nasjonale satsene skal også kunne justeres i kommunene basert på kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Disse kommunene viser blant annet til at det har vært mye uro, og også rettstvister, rundt finansieringen av private barnehager etter at dagens modell ble innført i 2011, og at dette har bidratt til uforutsigbarhet og problemer med å ha god økonomistyring for både kommunene og de private barnehagene. Den nye finansieringsmodellen skal etter planen tre i kraft PF fra 1. januar neste år. Gjemte bøkene i truet bibliotek For å redde det nedleggingstruede biblioteket i svenske Ramsberg, tømte innbyggerne hyllene og gjemte bøkene. I stedet for dagens bibliotek, ønsker den svenske kommunen Lindeberg heller en bokbuss som stopper i Ramsberg to ganger i måneden. Samtidig skal en eventuell ny plassering av biblioteket utredes. Det har fått innbyggerne på tettstedet til å gå til aksjon. Med medlemmene i Ramsberg biblioteks venner, tok de seg inn i biblioteket og tok med seg alle bøkene. – Vi har dem på et hemmelig sted, og henter dem gjerne fram igjen den dagen de kan plasseres i et nytt bibliotek. Bøkene tilhører bygda, sier Jennifer Jennessen i Ramberg biblioteks venner til svensk fjernsyn. PF Fagbladet 8/2015 < 29 fag158kirs28-29.indd 29 14.09.15 09.49 BIBLIOTEKDØD I DANMARK Kommunereformen i Danmark i 2007 førte til at mange biblioteker ble nedlagt. Leder i Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, tror ikke det samme vil skje i Norge. I Tekst: PER FLAKSTAD Foto: SISSEL M. RASMUSSEN Danmark er i underkant av 350 biblioteker og filialer lagt ned siden 2006, omkring halvparten av dette har vært en direkte konsekvens av landets kommunereform, ifølge Danmarks bibliotekforening. Men nedgangen i bliblioteker og filialer startet lenge før. Fra 1988 til 1996 forsvant 425 bibliotek og filialer, ifølge en undersøkelse fra det statlige organet «Styrelsen for bibliotek og medier», skriver Klassekampen. Norge har vært gjennom den samme utviklingen. De siste 20 årene er antall bibliotek halvert til dagens 688, ifølge avisa. Advarer mot nedleggelser Norsk bibliotekforening har advart mot konsekvensene av den kommunereformen som regjeringen kjemper for å gjennomføre. Da kommunereformen ble lansert, mente regjeringen at antall kommuner ideelt sett burde reduseres fra dagens 428 ned mot 100. I ettertid er målet mer uklart. I ytterste konsekvens kan det åpne for at lokalpolitikere med trange budsjetter kan legge ned tilsvarende mange biblioteker. – Bibliotekene er sårbare fordi kommunene bare har 30 < Fagbladet 8/2015 fag158kirs30-31.indd 30 14.09.15 09.48 KOMMUNESAMMENSLÅING BIBLIOTEK ER GOD BUTIKK I Danmark har økonomer undersøkt hvilken verdi bibliotekene tilfører samfunnet, og regnestykket viser at bibliotekene årlig øker det danske bruttonasjonalproduktet med to milliarder kroner. Samfunnsgevinsten kommer, ifølge «Copenhagen Economics», som et resultat av at bibliotekene er en av de viktigste ressursene når barnas leseferdigheter stimuleres utenfor skoletida. en lovhjemlet plikt til å ha ett bibliotek – uansett hvor stor kommunen er. Samtidig tror jeg ikke norske lokalpolitikere kommer til å argumentere for kommunesammenslåing med at da kan bilblioteker legges ned, sier Mariann Schjeide til Fagbladet. Fornøyde brukere – Jeg tror mange lokalpolitikere har forståelse for hvilken rolle bibliotekene spiller, og da tenker jeg ikke bare på utlån av bøker, men bibliotekenes rolle som sosial møteplass, som et sted der alle kan hente den samme informasjonen uten å måtte betale for den, og som et sted hvor det foregår kulturelle aktiviteter, seminarer og debatter. – Jeg tror også mange lokalpolitikere har fått med seg at bibliotekene er en av de tjenestene som skårer aller best i spørreundersøkelser om hvilke kommunale tjenester innbyggerne er mest fornøyd med, fortsetter Schjeide. Bekymret for avstander Lederen i Fagforbundets faggruppe for bibliotekansatte, Randi Lundvall, er bekymret for situasjonen med færre kommuner. – Dersom konsekvensen er at bibliotek blir nedlagt, så kan det få svært negative følger for blant andre barn og eldre, fordi avstanden til nærmeste bibliotek blir for lang, sier hun til Fagbladet. – Norge er et land med spredt bebyggelse i mange landlige kommuner. Kollektivtrafikken i disse kommunene er heller ikke alltid så godt utbygd. Dermed kan en stor gruppe mennesker miste muligheten til å bruke bibliotekene, sier hun. Leder i Norsk bibliotekforening Mariann Schjeide. Viktig demokratisk rolle Mariann Schjeide påpeker at biblioteket er det eneste stedet der du kan gå inn og oppholde deg uten at noen spør hva du gjør der, eller at du må kjøpe noe for å få lov å være der. – Vi vet at mange eldre har det som en nærmest daglig rutine å besøke biblioteket, kanskje for å lese aviser eller blader, eller bare for å møte andre mennesker – kanskje de eneste menneskene de møter den dagen, fortsetter hun. I dag snakker vi også om et informasjonsklasseskille mellom dem som har kunnskap og dem som ikke har det. I lokalsamfunn er det mange som skaffer seg mye av sin lokalkunnskap gjennom bibliotekbesøk. Dette kan være avislesing eller tilgang på offentlige dokumenter som de får hjelp til å finne fram i. – Når vi også vet at biblioteket arrangerer debattmøter og flere steder seminarer om aktuelle lokale saker, så mener jeg vi har dekning for å si at bibliotekene og de som jobber der med å tilrettelegge informasjonen, spiller en viktig demokratisk rolle, mener Schjeide. Derfor er hun også opptatt av at både bibliotekansatte og innbyggere hele tida må fortelle politikerne hva bibliotekene betyr og hvilken viktig oppgave de fyller. – Vi må levere premissene for debatten og de beslutningene som blir tatt politisk. Hvis mange nok hever stemmen og forteller politikerne hvor viktig biblioteket er, desto vanskeligere blir det å redusere tilbudet, sier Mariann Schjeide. Større fagmiljøer Samtidig mener hun det ikke trenger å være entydig negativt å redusere antall små filialer med svært begrenset åpningstid. – Sammen med færre og større kommuner, kan dette gi større og mer fleksible fagmiljøer i hovedbibliotekene, og det kan gjøre det lettere å tenke nytt. For eksempel kan bokbusser erstatte filialer som bare er åpent noen få timer i uka, og på den måten gi et bedre tilbud til innbyggere, sier hun. MER DIGITALT OG MER DEBATT I august la kulturminister Torhild Widwey fram en ny nasjonal bibliotekstrategi som skisserer tre hovedområder der Nasjonalbiblioteket skal bidra til å styrke folkebibliotekene: • Nasjonalbilbioteket skal levere en felles digital infrastruktur gratis til folkebibliotekene, som dermed får frigjort midler til å drive bibliotek. • Bibliotekene kan få støtte til å tilrettelegge for aktiviteter og arrangementer, slik at de kan utvikles til debatt- og litteraturhus. • Flere ebøker og mer digitalt innhold skal bli tilgjengelig i bibliotekene. Formålet med den nye strategien er å utvikle gode digitale tjenester og folkebibliotekene som kultur- og debattarenaer. Fagbladet 8/2015 < 31 fag158kirs30-31.indd 31 14.09.15 09.48 SE, SMAK OG Rått kjøtt og knokler fra reinsdyr kan brukes til mer enn mat. Det kan også brukes til å lære elleveåringer om anatomi, geografi og samiske bryllupstradisjoner. Tekst: ELLEN HEGGESTAD Foto: WERNER JUVIK D LÆR et er sommerskole på Geitmyra matkultursenter i Oslo. 20 par barneøyne stirrer på knoklene som ligger på benken. Lærer May Britt Stormoen har akkurat delt låret i to og avdekket den runde, hvite hoftekulen. Hun forteller at også vi har slike ledd i kroppen. Kuleledd heter de, og fins i hofter og skuldre. Stormoen bærer knokkelen rundt, og elevene får kjenne på den silkeglatte overflaten. Så får de studere kjøttstykket, med blodårer, sener og muskler. På Geitmyra skal ungene få se hvor maten kommer fra, de skal få lukte, smake og kjenne. Og ikke minst høre. Over gårdsplassen, fra hønsegården, galer hanen så høyt at han nesten overdøver læreren. Kykeliky! Men i dag er det ikke fjørfe som står på menyen. Leksjonen med reinsdyrlåret er innledningen til dagens tema som er samisk matkultur. Elevene skal inn på kjøkkenet og lage den samiske retten bidos og bake brødet som gjerne serveres til – gakko. – Hun syns ikke vi skal ha muffins på hverdagene, smiler hun. Mammas humør kan muligens ha sammenheng med rotete kjøkkenbenk. Agnes Cecilia innrømmer at hun ikke alltid er så flink til å rydde opp etter all bakingen. Men på Geitmyra må ungene rydde og vaske. Tørke av benken, sette bakebollen i vann, skylle av oppvasken før den settes inn i maskinen. Alle har sine oppgaver og gjør dem uten å mukke. Gakkodeigen er ferdig hevet. Lærer Kristin Riiser Dankel drar forsiktig i den og bretter. Drar og bretter. Helt umerkelig blander hun i litt kjemi. Forklarer hvordan gjæren produserer CO2 som får deigen til å heve seg. Så har hun i en dæsj med matematikk: – Baking handler også ganske mye om matte. Vi må måle og veie, og nå må vi regne ut hvordan vi skal dele denne i 12 like store biter. Elevene kommer med flere forslag – det kan være mange måter å gjøre det på og ingenting er egentlig feil. Baking og matematikk – Å lage brød var aller best, sier Agnes Cecilia Skepp-Antonisen fra Karlsrud skole. Hun har snart vært en uke på sommerskolen. Hun elsker å bake, og hun baker ofte muffins hjemme på kjøkkenet etter skolen, noe mammaen hennes ikke alltid er like glad for, skal vi tro Agnes Cecilia. Mestring og matkultur – På Geitmyra legger vi vekt på at elevene skal oppleve mestring, forteller daglig leder Eivind Løvdal. Han har akkurat overtatt jobben etter Kjersti H. Bohlin, og sammen viser de rundt på den innholdsrike eiendommen der Geitmyrsveien ender og Tåsenveien begynner – midt mellom øst og vest i 32 < Fagbladet 8/2015 fag158kirs32-35.indd 32 14.09.15 09.48 NYSTEKT: Noe av det aller beste med uka på Geitmyra er å bake, ikke minst brød i en vedfyrt bakerovn, syns Agnes Cecilia Skepp-Antonisen fra Karlsrud skole. SAMISK MATKULTUR: Kristin Riiser Dankel gir elevene en innføring i hvordan de skal lage gakko – brødet som gjerne serveres til bidos – suppe kokt på reinsdyrkraft. VEL BEKOMME: Med vedfyrt bakerovn følger det gjerne med litt aske fra glørne. Lærer Erik Røed blåser bort asken, og brødet er klart for servering og prøvesmaking. Fagbladet 8/2015 < 33 fag158kirs32-35.indd 33 14.09.15 09.48 MORO: Mel kan også brukes til ansiktsmaling ENTUSIASTER: Eivind Løvdal har nylig overtatt stillingen som daglig leder ved sommerskolen etter Kjersti H. Bohlin. 34 < Fagbladet 8/2015 fag158kirs32-35.indd 34 14.09.15 09.48 ERSKOLE GEITMYRA SOMltuM prettet av Andreas rsenter for barn ble op tku gjør Stiftelsen Geitmyra ma ge blir glad i mat som å bidra til at barn og un er let Må . 11 til 20 r i ete d sta ivit Vie yr kurs og akt et av 37 steder som tilb dem godt. Geitmyra er lever i byen. lee sko et gratis tilbud til – lo Os i en kol ers mm So ver som ønsker faglige en læringsarena for ele heter. Sommerskolen Oslo er grunnleggende ferdig ver som vil øve mer på ele for og r lsk, ge ge rin en , ord fag utf atikk, natur t til fagene norsk, matem tte kny er e fra sen r kur nte e de All er lærere, stu r yrkesfag. De ansatte m 25 og fremmedspråk, IKT elle de skole. Det er mello en gå og elever i videre universiteter/høgskoler ppe. én assistent i hver gru 30 elever, én lærer og Oslo. Bedene bugner av squash og bønner, grønnkål og tomat, og i drivhuset henger druene i klaser. Alt som gror her er spiselig, og alt er selvfølgelig økologisk dyrket. – Vi driver med spiselig naturfag, forteller Kjersti. – Vi underviser i økologi og matkultur og lærer barna hvor maten kommer fra. Og det behøves, mener hun. «Vi trenger ikke kyr for vi har jo melk i butikken,» er noe av det hun har hørt barn si. – Desto større er barnas begeistring over å se poteter i jorda eller å oppdage at gulrøtter fins i mange ulike farger. Variasjonen er jo mye større enn det vi finner i butikken. Når kunnskapen knyttes til noe praktisk, blir den konkret og levende, og elever som sliter i det vanlige klasserommet, kan finne en arena der de får brukt sine evner og anlegg. Likevel hender det også på Geitmyra at noen kan bli litt rastløse i timen. Det har de en løsning på. – Da sender vi dem bare ut i urtebedet, smiler Kjersti. Mel på nesa Brødene er klare til å stekes i vedfyrt bakerovn ute på tunet. Lærer Erik Røed har sørget for god varme – nesten 500 grader. Veden har brent godt og lenge og har blitt til glødende kull innerst i ovnen. Erik stikker en hånd inn i åpningen og forklarer at hendene tåler mer når de er tørre. – Stikker vi våte hender inn i en sånn varme, får vi brannsår, fordi vannet begynner å koke på huden. Det samme skjer når vi bruker en våt klut til å tørke av en varm kokeplate, informerer Erik. Kjekt å vite. Med en bakespade med langt og solid skaft legger Erik tre og tre brød inn foran glørne. Med så høy temperatur går det fort å steke de tynne brødene – det er ikke mange sekundene som skal til på hver side. Nikoline Helgerud vil heller spise brødene rå. – De er så søte og gode. Det skulle være en og en halv spiseskje sirup, men vi tok tre så det skulle bli søtere. Hun putter en deigbit i munnen og ler mens hun og venninnene dekorerer ansiktene med mel. – En ekte baker har alltid mel på nesa. Smak av fjøs Dagens første måltid står for tur. Det består alltid av grøt. I dag er det ruggrøt. Noen syns det smaker fjøs. – Hva smaker det egentlig av fjøs? spør en gutt. Det er kanskje ment som et retorisk spørsmål, men noen våger seg på å svare: – Det smaker som det lukter. Og sånn går dagene på sommerskolen på Geitmyra. Ingen sure miner verken hos voksne eller barn. Leken er læring og læringen lek. Etter en uke har hovedstadens elleveåringer fått lære mye om hvor maten egentlig kommer fra. De har lært om ulike typer hvete – for eksempel at den vanligste hvetesorten i Norge i dag heter Bjarne. De har lært at paprika, chili og tomat kommer fra Sør-Amerika. De har laget ost og yoghurt og mange typer grøt. Og de har ikke minst lekt, spilt fotball og fått mange nye venner. Men hva har vært aller mest stas? Flere svarer at det beste har vært hønene. Marius Werner Skistad Nielsen fra Bjølsen skole hadde aldri holdt ei høne før, men han hadde alltid hatt lyst til å prøve. Nå har han fått oppleve det. Andre syns det beste har vært å få mange nye venner. Alt de har sett og smakt og lært på Geitmyra, tar de med seg videre. Sammen med de nye vennene – både med og uten vinger. Fagbladet 8/2015 < 35 fag158kirs32-35.indd 35 14.09.15 09.48 FOKUS Det brukes betydelige midler på fritidstiltak i kommunene, men det finnes ingen lover, regelverk eller bestillinger fra politisk hold om hva åpne møteplasser skal tjene til. En utdanning for ungdomsarbeidere vil bidra til et kompetanse- og kvalitetsløft for hele sektoren. Utdanning for ungdomsarbeidere Ida Schmidt Informasjonskonsulent i Ungdom og Fritid. Heidi Anderssen Samfunnskontakt i Ungdom og Fritid. Det er per i dag 2500–3000 ansatte i kommunale fritidsklubber og ungdomshus, mange av disse er fordelt på svært små stillinger. 60 prosent av fritidsklubbene disponerer bare opp mot ett årsverk, og dette kan være fordelt på så mange som fem stillinger. De ansatte representerer et stort spekter når det gjelder utdanning, og de jobber også etter ulik metodikk. Tall fra Ungdata viser at over 100.000 ungdommer bruker fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser for ungdom. Likevel finnes det ingen form for kvalitetssikring eller retningslinjer for denne tjenesten. En rekke fagmiljøer peker på betydningen av gode åpne møteplasser som et virkemiddel i alt lokalt forebyggingsarbeid for ungdom. Erfaringer fra de andre nordiske landene viser at et utdanningstilbud styrker både tilbudets kvalitet og kandidatenes inngang i arbeidslivet. Samfunnsutviklingen er preget av en større kompleksitet og andre utfordringer enn tidligere, noe som krever tilpasset kompetanse. I andre europeiske land har de erkjent dette, og tilbyr utdanning på både bachelor- og masternivå. Forskning viser at utdanning bidrar til økt kvalitet i fritidsklubbene gjennom økt tverrfaglig samarbeid, mer helhetlig innsats mot rus og risikoatferd og økt evne til metodisk arbeid. Per i dag er det et stort sprik i den kompetansen som finnes, og ansatte med høyere utdanning velger seg mer relevante yrker innenfor skole, sosiale tjenester eller på kulturfeltet. forebygging og tidlig intervensjon. Styrkende og oppbyggende aktiviteter innenfor kultur eller idrett er fritidsklubbenes kjernevirksomhet. Forskning viser at i et samfunn som blir stadig mer profesjonalisert, blir samhandlingen mellom fritidsklubber og andre instanser som skole, politi og barnevern bedre når ansatte i fritidsklubber og ungdomshus får økt kompetanse og større «Høyskoleutdanning for ungdomsarbeidere vil bidra både til at det skapes ny kompetanse, og til et kompetanse- og kvalitetsløft for hele sektoren.» Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at få meldinger til barnevernet kommer fra åpne møteplasser. I 2009 kom bare 90 avsluttede undersøkelsessaker etter henvisninger fra fritidsklubber og utekontakter. Det tilsvarer 0,3 prosent av det totale antallet, og det er lite når vi vet at ungdom i risikogrupper er aktive brukere av fritidsklubber og ungdomshus. Både samhandlingsreformen og folkehelseloven vektlegger forebyggende arbeid og en endring av innsatsen fra behandling, til grad av metodisk tilnærming til sitt arbeid (Hydle og Vestel 2009). Nordlandsforsknings studie i 2011 viste at kun en av fire kommunale ledere mener ansatte i fritidssektoren har tilstrekkelig kompetanse (Gjertsen og Olsen 2011). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nedsatte i 2008 en ekspertgruppe for å utrede ungdoms fritidsmiljø. Ekspertgruppen anbefalte en rekke kompetansehevingstiltak for ansatte i fritidsklubb. Ett av flere forslag var å opprette en høyskoleutdannelse. 36 < Fagbladet 8/2015 fag158kirs36-37.indd 36 14.09.15 09.47 Foto: colourbox UNGDOM OG FRITID Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende tiltak. Ungdom og Fritid jobber for å få på plass en høyskoleutdanning for ungdomsarbeidere. Viktige samarbeidspartnere er Høgskolen i Buskerud, Norges Idrettshøgskole og Fagforbundet. Ifølge Kostra var det i 2013 registrert 702 fritidsklubber med kommunal finansiering. Til tross for svak kommuneøkonomi og små budsjetter i fritidssektoren, brukes det på landsbasis betydelige midler på fritidstiltak. Samtidig finnes det ingen lover, regelverk eller bestillinger fra nasjonalt politisk hold om hva fritidsklubbene skal tjene til. Det finnes heller ingen form for rapportering i henhold til kriterier eller annen kvalitetssikring av tjenesten. Både nasjonale og internasjonale fagmiljøer peker på dette problemet. Et utdanningstilbud vil være en effektiv måte å sikre kvaliteten på det arbeidet som utføres. Det vil styrke tilbudet og samtidig ta hensyn til lokale forhold og gi rom for kommunale prioriteringer. Fritidsklubber kjennetegnes ved at de beveger seg i grenselandet mellom det sosialfaglige, det forebyggende og det kulturfaglige. For mange unge er fritidsklubben en arena der de opplever uformell læring, mestring, personlig og sosial utvikling. Fritidsklubben er dermed en arena der alle de nevnte perspektivene kan bli ivaretatt. Dette forutsetter god drift med et kompetent personale. Det finnes i dag ingen høyere utdanning som fører fram til en grad med direkte relevans for ansatte i fritidsklubber og ungdomshus i Norge. Flere andre nordiske land har en utdanning i fritidspedagogikk både på bachelor- og masternivå, med gode resultater. Siden 2010 har Ungdom og Fritid samarbeidet med Høgskolen i Vestfold, Malmö Högskola, Islandske universitetet og Svenska Fritidsledarutbildningen om å styrke utdanningstilbudet for ungdomsarbeidere i de nordiske landene. Erfaringer fra Island viser at studenter som uteksamineres med en bachelorgrad i fritidspedagogikk er i arbeid innen kort tid, og deres kompetanse er etterspurt i flere sektorer enn fritidsklubber. Island har gjennom en årrekke satset på utdanning på fritidsfeltet, noe som har medført en tilstrømming av unge til fritidsklubber og ungdomshus. På Island er over 80 prosent av 16-åringene tilknyttet en fritidsklubb eller et ungdomshus. For å få en varig tilførsel og videreutvikling av kompetanse, må det etableres et miljø som jobber med feltet. Et etablert høyskolemiljø vil naturlig bidra til økt forskning og flere publikasjoner på området. Høyskoleutdanning for ungdomsarbeidere vil bidra både til at det skapes ny kompetanse, og til et kompetanse- og kvalitetsløft for hele sektoren. Fagbladet 8/2015 < 37 fag158kirs36-37.indd 37 14.09.15 09.47 SEKSJONSLEDER Hele sivilisasjonen vår er bygd på bøker. Det er tekst som er satt inn i bøker med det enkle formålet om å bli spredd ut til folk flest. Enkelte hevder at bibliotekene er blodåren i det kulturelle systemet – og at det er hjertet i det norske demokratiet. Men hvordan står det egentlig til med bibliotekene? Siden 2008 har kommunenes utgifter til kultur- og idrettsbygg økt med over 130 prosent, ifølge Telemarksforskning. I det samme tidsrommet er støtten til kor, korps, fritidsklubber og bibliotek stort sett blir redusert. Kulturfeltet har fått et betydelig løft siden 2005, men bibliotekene ender likevel opp som budsjettaperne. Er det slik at kommunepolitikerne ikke forstår verdien bibliotekene tilfører samfunnet? Fagforbundet er tydelig på at folkebibliotekene fortjener et betydelig løft. Bibliotekene har det siste århundret vært et viktig redskap i å utjevne forskjeller, gi folk i hele landet tilgang på ny kunnskap og de har «I framtida tror jeg bibliotevært uvurderlig som kene vil bli enda viktigere møteplass. Takket være som et sted for integrering, debatt dyktige bibliotekarer, og meningsutveksling.» som har fungert som folkeopplysere i mange lokalsamfunn, har tusenvis gjennomført en enorm klassereise. Enkelte hevder bibliotekene har utspilt sin rolle, og at teknologien har overtatt. Bibliotekene og de ansatte har derimot fått en ny rolle, der de skal veilede oss i jungelen av kunnskap. I framtida tror jeg bibliotekene vil bli enda viktigere som et sted for integrering, debatt og meningsutveksling. Bibliotekenes kunnskap om kildekritikk og som kultur- og litteraturformidlere tror jeg også blir mer etterspurt framover. Det finnes ulike veier for å bevare landets mest populære kulturinstitusjon. Jeg har ikke fasiten på de ulike finansieringsmodellene, men når bibliotekene nedprioriteres i kommunene – da må vi kanskje tenke nytt. METTE HENRIKSEN AAS kursene i Trondheim og Oslo er allerede avviklet, men det er fortsatt ett kurs igjen – 14. oktober i Bergen. Påmelding og mer informasjon på fagforbundet.no/skko PF Fagdag for SFO-ledere og baseledere 28. oktober arrangeres fagdag for baseledere og SFO-ledere. Blant andre kommer Elisabeth Strengen Gundersen fra foreldreutvalget for grunnopplæringen for å snakke om kvalitet i SFO. Gro Standnes fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring skal snakke om arbeid med barn i PF SFO i et flerkulturelt samfunn. Høgskolesatsing Fagforbundet har i flere år satset på å verve og beholde medlemmer med høgskoleutdanning. Dette har blant annet sammenheng med utdanningstendenser og at en stor del av befolkningen er bedre utdannet enn tidligere. Det har vist seg utfordrende å konkurrere med profesjonsforbundene om medlemmene, og Fagforbundet er heller ikke veldig flinke til å markedsføre seg som en arbeidstakerorganisasjon for dem med høyere utdanning. Høgskolesatsingen ble diskutert da de fire seksjonene i forbundet hadde felles styremøte i august, blant annet om hvordan forbundet framstiller seg overfor potensi- colourbox.com Bibliotekene er hjertet i demokratiet Fagforbundet tilbyr kurs over hele landet i samarbeid med KS for å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Det er viktig å styrke kunnskapen om hvor viktig leken er blant barnehagebarn, og bevisstheten rundt de voksnes rolle i forhold til leken. Fra 16. oktober til 28. november holdes det kurs i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen, Stavanger og Bodø for barne- og ungdomsarbeidere. I tillegg tilbyr Fagforbundet og KS, kurset «Den gode assistenten». De to første colourbox.com Kurs for barne- og ungdomsarbeidere og assistenter elle medlemmer med høyere utdanning og hvordan forbundet omtaler disse gruppene innad i organisasjonen. Blir de framhevet som en prioritert gruppe for Fagforbundet, blant annet under forhandlinger? Saken til det felles styremøtet var ment som et diskusjonsgrunnlag, og den ble tatt til orientering av styrene, samtidig som høgPF skolesatsingen fortsetter. 38 < Fagbladet 8/2015 fag158kirs38.indd 38 14.09.15 09.46 nr. 6 - 2015 PiRion Distribuert med Fagbladet. – kulturavis for barnehagar og skular Korleis snakkar me med born om klima? Borna er dei som skal leva lengst med klimaendringane. – Eg trur at born vil ta vare på det dei veit noko om, seier Erna Osland. Ho har skrive bok om verdas største utfordring. Fagbladet 8/2015 < 39 fag158kirs39-42.indd 39 14.09.15 09.45 Om klimaendringar – og rosa fl Osbadet eller Syden? – Eg har prøvd å vere vegetarianar før, men det var skikkeleg vanskeleg, seier Nora (5,5 år). Klimaendringane kan også stilla nye krav til vanene våre. Nordmenn ligg i Europatoppen når det gjeld kor mykje me flyr og miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender er blant dei som meiner at me bør fly mindre. Alle i sofaen i barnehagen har flydd. – Er det dumt viss me må fly mindre? – Det er like kjekt å reisa på ferie utan fly. Eg syns det er like kjekt å reisa til Osbadet og til Syden, seier Eldrid. Ein annan faktor som har blitt løfta fram som ein klimasyndar, er kjøtforbruket vårt. FNs organisasjon for ernæring og landbruk har slått fast at eit klima- og miljøvenleg kjøtforbruk er å ete mindre kjøt. Korkje Sebastian, Eldrid, Tori eller Nora tykkjer det er noko dårleg forslag. – Det er ikkje noko problem, uttalar dei samstemt. – Eg har prøvd før å vere vegetarianar faktisk, men det var skikkeleg vanskeleg. Eg var det i eit par veker eller noko sånt, men så slutta eg å prøva. No et eg berre litt lite kjøt. Eg sakna pølse og kjøtdeig litt, TORA HOPE Forteljingane flyg raskt frå klimaendringar til romskip, løver, tigrar og rosa fly i Fitjarstølane barnehage. Eldrid (6), Sebastian (5,5), Tori (5,5) og Nora (5,5) plar ikkje få lov å koma inn på dei vaksne sitt pauserom. I dag har likevel dei fire innteke vaksensofaen, for å fortelja kva dei kan og meiner om ulike klimatiltak. – Me må vera snille med miljøet, seier Nora og dei andre nikkar samtykkande. – Mamma seier at bensin ikkje er så bra for jorda, og difor er det veldig lurt å bruka elbil, held ho fram. Vindmøllene er større enn ein trur Sjølv om dei kanskje ikkje har tenkt på det sjølv, går dei i barnehage rett ved noko av det som av mange vert løfta fram som det viktigaste klimatiltaket, nemleg ei satsing på fornybar energi. – Eg har vore der oppe, og då såg eg vindmøllene, fortel Tori og peikar opp mot fjella bak barnehagen. Der snurrar 44 vindmøller med vindane. Ungane har vore på tur til vindmøllene med barnehagen. – Dei var skikkeleg store, seier Sebastian. – Vindmøllene lagar for mykje bråk, syns eg. Men dei er bra fordi dei snurrar rundt og lagar straum. Den kan vi bruke til å sjå på tv, køyre bil og få lys. Utan verkar ikkje lyset, og då kan vi ikkje sjå, seier Eldrid. – Utan straum måtte me ha kokt maten vår på bål, seier Nora. 40 < Fagbladet 8/2015 fag158kirs39-42.indd 40 14.09.15 09.45 kanskje. Eg prøvde fordi eg likar dyr så godt, seier Nora, som bur på ein gard med katt, høne, kyr og kanin. Forbode å kaste bos I barnehagesofaen er sortering og det å ikkje forsøple eit viktig tema. – Naturen kan bli øydelagt av bos. Eg har sett mykje bos i naturen. Det er natursvin som hiv boset, seier Nora. – Kanskje me kan setja opp eit skilt, der det står at ein ikkje skal kasta bos for å ta vare på miljøet. Eller eit flagg der det står at i Noreg skal ein ikkje kasta bos, seier Sebastian. – Og så kan ein ta med ein pose og plukka bos, seier Nora. – Eller ein kan fiksa boset, slik at ein kan bruka det opp att, seier Sebastian. – Sorterer dykk boss heime? – Me må sortera heime. Eg har laga mitt eige bosspann av ei øskje, seier Eldrid. – Me må sortera flasker, papir, bioavfall og restavfall. Brukte strømpebukser med hol i og tannkostar må i restavfallet, seier Nora. – Me må sortera slik at det ikkje skal rotne og lukte kjempeekkelt, seier Nora. Råd mot meir regn Klimaendringane kan føre til våtare og villare vêr. Dei fire i barnehagen kan fortelja at dei har sett flom på tv. – Eg har sett på tv at det var fullt med vatn og nokre hus hadde dotte ned i vatnet. Dei klarde ikkje køyre bil ein gong, fortel Eldrid. Ungane er likevel ikkje så uroa for regnet. Når det regnar i barnehagen har dei ei løysing – dei har nemleg ein regnsong. – Me syng den songen når det regnar og det hjelper alltid. Me syng han ein gong, så ventar me litt og gjer det ein gong til. Av og til syng eg han ni gongar. Då hjelper det i alle fall, forklarar Sebastian. Og idet vi byrjar snakka om vêret, stemmer dei firstemt i: Dette er ein regnvêrsang, difor må den vere lang. Sånn at vi kan sitte her, til det blir litt betre vêr. Regn, regn gå din veg. Sol, sol, kom til meg! Viktig bok som tar barna på alvor Erna Osland med ei ny flott faktabok for born – denne gongen om vêr og klimaendringar. Ei bok om vêr og klimaendringar Av Erna Osland Illustrert av Per Ragnar Møkleby Samlaget, 2015 Korleis skriv ein for born om noko så stort, komplekst og viktig som klimaendringar og vêr? I boka Når det regnar i Afrika, byrjar Erna Osland med regnet. Me får vita korleis regnet blir til, og kor mange skydropar det er i kvar regndrope. Samtidig blir me kjent med Styrk som drøymer om regn. Far hans og mormora hans er i Afrika og byggjer vatningsanlegg, men regnet kjem ikkje. Dei mindre historiene om Styrk passar godt til faktatekstane, men kan òg lesast berre for seg. Dei gjev fine avbrekk innimellom all kunnskapen som strøymer over dei nesten 90 sidene i boka. Her er det mykje å læra, både for vaksne og barn! Erna Osland viser igjen evna si til å skapa undring og lyst til å lesa meir om den forunderlege verda me bur på. Med historiene om Styrk og faren og mormora hans i Afrika er òg med på å visa engasjementet til forfattaren for kva som hender med det livsviktige vêret vårt. Som ho skriv: «vi må gjere som Styrk: Vi må ta grep.» Meldt av: Svein Olav B. Langåker BOKMELDING a fly Fagbladet 8/2015 < 41 fag158kirs39-42.indd 41 14.09.15 09.45 PI T PA R I O N Eit klima for dei yngre Forfattar Erna Osland meiner ein kan snakka med born om alt – til og med klimaendringar. Men det må gjerast utan framandord og svartmåling. ANDREA RYGG NØTTVEIT – Eg håpar at lesarane sit att med kjensla at dei er små, men at dei likevel er viktige og ein del av det store systemet. Det er noko med det å vere liten, men samtidig stor. Når det kjem mykje av det som er lite, kan det verte stort og mektig. Det er enormt mange regndropar i regnbye, seier forfattar Erna Osland. Eigentleg ville ho skrive ei barnebok om vinden, men temaet vart utvida til meteorologi og vêr – eit felt som ikkje kan behandlast utan å koma inn på klimaendringane. Resultatet er fagboka Når det regnar i Afrika, som kom ut på Samlaget i vår. Målgruppa er born i aldersgruppa 10-12 år, men stoffet er pedagogisk behandla slik at vaksne gjerne kan lese boka saman med mindre born. Pedagog og forfattar Erna Osland er overtydd om at ein kan snakka med born om alt, berre ein legg det til rette for dei. – Vêret er der alltid, og det er klart at det er morosamt for barn å vete noko om desse sterke kreftene. Når det gjeld klima, tenkjer eg at ein ikkje skal svartmale: Visst skjer det ting som ser farlege ut, men det må dei vaksne gjer noko med, barn kan ikkje det. Det er viktig for barn å vite at vaksne arbeider med å få meir kunnskap og at mange, mange vaksne vil gjere noko med at det skal bli godt å bu her på jorda for alle, seier Osland, som ikkje for deg som jobbar med barn www.pirion.no er i tvil om at svært unge born kan snappe opp at ikkje alt er som det skal i nyheitene. Bilete av flaumar, stormar og andre katastrofar kan gjere kraftige inntrykk. Osland er overtydd om at kunnskap i tillegg til å vere morosamt er nøkkelen til å få born til å bry seg om verda dei lever i. – Når du har lese om ein maur og lært kva det er vil du ikkje trakke på han. Eg trur at born vil ta vare på det dei veit noko om. Då forpliktar dei seg til å verne om det – noko som vert kjekt, trur Osland, som tidlegare har gitt ut småkrypboka Under ein stein. I desse dagar er forfattaren i samarbeid med Vestnorsk teatersenter i gong med å utvikla eit deltakande formidlingsprosjekt om vêr, som dei håpar vert ein del av Den kulturelle skulesekken. Tanken er at borna skal få leike regndropar og vind saman med ein dansar og ein musikar. Slik skal dei svevande vêrfenomena verte enno meir konkrete for dei yngste. @avisapirion Kultur, språk og litteratur Faste spalter: BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT PiRion På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet? Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no PIRION STØTTA8/2015 AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 6/2015, 16. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Svein Olav 42 < ER Fagbladet Langåker, mobil 94 87 53 65 E-post: [email protected] Korrektur: Halldis Furre Formgjeving: Salikat design fag158kirs39-42.indd 42 14.09.15 09.45 Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor. Fra høstens kurstilbud: • Konferanser for helsesekretærer og skolesekretærer • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor • Vanskelige personalsaker - juss og krav til saksbehandlingen • ART - trening av barn og unges sosiale kompetanse • ROP - rus- og psykiatripasienten • Barn og døden - hvordan hjelpe barn i sorg? • Saksbehandling og forvaltningsrett • Sosiale medier for offentlig sektor Har du kontakt med noen som trenger å snakke om demenssykdom? På Demenslinjen har vi tid til å lytte og snakke om hverdagen med demens. – se mer på fagakademiet.no fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200 23 12 00 40 DEMENSLINJEN Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst sekst måneder for å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet. Fagbladet 8/2015 < 43 fag158fels43.indd 39 16.09.15 13.55 FOTOREPORTASJEN Foto og tekst: RUNE NYLUND LARSEN et er hit de kommer for å ende sin ferd. Gigantiske fartøy av stål blir kuttet opp bit for bit. Med håndkraft, skjærebrenner og vinsj blir skipene fortært og fraktet til smelteovnene for nytt liv. For her snakker vi om gjenbruk i stor skala. Hele 99 prosent av skipet blir resirkulert og skaffer Bangladesh sårt trengte metallressurser og utenlandsk valuta. Men – det har en pris. En pris i menneskeliv og alvorlige arbeidsskader. De mest alvorlige ulykkene oppstår når skjærebrennerne går løs på tanker som ikke er rengjort for hogging og forårsaker store gasseksplosjoner. 40 < Fagbladet 8/2015 fag158fels44-47.indd 40 16.09.15 13.55 fag158fels44-47.indd 41 16.09.15 13.55 Fallulykker krever også mange liv, og når vinsjewirene ryker, kommer de sveipende som skarpe kniver og dreper alt på sin vei. Kuttskader og øyeskader forekommer så ofte at de knapt nevnes, og senskader fra omgang med asbest og miljøgifter prates det ikke om. For tre år siden inngikk et av de mange verftene i Chittagong en avtale med tyske «Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammen-arbeit» for å prøve å redusere skadene og dødsfallene. Da samarbeidet begynte, ble det registrert 1000 ulykker hver måned blant de 3500 arbeiderne ved verftet. Med enkle grep er tallet redusert med 99 prosent etter tre år. Norges Rederiforbund har også engasjert seg i saken og gikk nylig ut med en oppfordring til sine medlemmer om ikke å benytte seg av såkalt beaching for hogging av utrangerte skip. På den måten håper forbundet å tvinge fram en tryggere industri for miljø og arbeidere. For Bangladesh kan det imidlertid bety slutten på en viktig industri med mange arbeidsplasser. fag158fels44-47.indd 42 16.09.15 13.55 fag158fels44-47.indd 43 16.09.15 13.55 HJEMMETJENESTEN I OSLO –Ingen tid til OMSORG Reidar Sollie (82) sto på for å innføre hjemmetjenesten i Oslo. Nå er det han som trenger hjelp. På seks måneder har den tidligere sykepleieren hatt besøk av 52 ulike pleiere med fryktelig dårlig tid. Tekst: ELLEN STAI Foto: WERNER JUVIK H an trengte hjelp til å bade, men hadde så vidt fått tak i såpa da hjelperne sa de måtte gå. – De hadde bare ti minutter på jobben. Er det rart jeg ble forbanna? Stoppeklokkeomsorg kalte han det, Haakon Lie. Nå er det klokka som styrer alt, konstaterer Reidar Sollie. Urimelig tidsskjema Han har bodd i en omsorgsbolig på Kampen i et halvt år. Med sin lange erfaring fra eldreomsorgen har den tidligere Ap-politikeren mange velbegrunnede innspill og tips til dagens politikere. I dag har hjemmesykepleien to minutter på å gi to drypp i hvert øye, selv om det står på pakningen at det må gå minst fem minutter mellom hvert drypp. Da sier det seg selv at skjemaet ryker. – De kommer jo for pokker ikke! sier Reidar. Han har tilbrakt utallige timer med å vente på noen som kan dryppe øyene hans, og det siste halve året har han notert navnet på alle som har vært innom. Hittil er det 52. – Hvis avtalen er klokka elleve, dukker de kanskje ikke opp før tre. Vi kjenner ingen av dem som kommer, og mange av dem er ikke flinke nok. Rask start på viktig tjeneste Reidar Sollie husker godt telefonen han fikk fra Oslos sosialsjef Odd Gjesteby i 1968. Han hadde sett seg lei på alle som ble skrevet ut fra sykehus og sendt hjem, ute av stand til å klare seg selv. – Du kommer på kontoret mitt i morra klokka ni! sa Gjesteby, til Reidar fordi han var sykepleier på geriatrisk avdeling på Ullevål. På sosialsjefens kontor møtte han tre andre sykepleiere, og før dagen var omme hadde de snekret et opplegg for det som skulle bli hjemmesykepleien. – Dette var 8. september, og i løpet av oktober var vi i full sving over hele byen. Vi drev med sårstell og satte insulinsprøyter, vi skifta lyspærer og hyppa poteter, hadde jeg nær sagt. Noen leiligheter så ut som søppelhauger, så vi fikk inn en hovedrengjøringsgruppe, og etter noen år var tjenesten utvidet med hjemmehjelpere og fysioterapeuter. Viktig var det at vi fikk en tilsynslege som sjekka de sykeste pasientene og la dem rett inn igjen hvis de var skrevet ut for tidlig. Mange gode hjelpere Reidar forteller at pionerene lærte mye av ideell sektor. Menighetssøstrene og Norske Kvinners Sanitetsforening ble involvert i hjemmetjenesten. Fransiskushjelpen med sin besøkstjeneste var også en viktig samarbeidspartner. – Den første utenlandske sykepleieren var fra Ghana og begynte i 1982. Den gruppa har gjort, og gjør, en kjempejobb, sier Reidar. Etter hvert ble pasientene flere og sykere, og det ble nødvendig å gå fra dag- til døgnbasert virksomhet. – Vi brukte walkie-talkie for å kommunisere og samarbeide, men hva skjer nå? Det virker ikke som om den ene hånda vet hva den andre gjør. Reidar var på rehabilitering etter et slag da han ble overført til omsorgsboligen i februar i år. Ingen tok imot ham, han satt i rullestolen og ventet forgjeves på å bli innlosjert, og måtte selv ta grep. – Hjemmesykepleien fungerte ikke i mitt tilfelle. Ikke bare glemte de meg, reseptene mine ble borte vekk i systemet. Det er mye dårlig administrasjon, spør du meg. – Det aller, aller viktigste er at hjelpetrengende eldre vet hvem som kommer, og når, sier Reidar Sollie Så enkelt, og tydeligvis så vanskelig å få til. MISFORNØYD: Reidar Solli er ikke fornøyd med hjemmetjenestene han mottar i dag. 48 < Fagbladet 8/2015 fag158fels48-49.indd 44 16.09.15 13.55 Trygghet og fellesskap Omsorg+ er et relativt nytt botilbud fra Oslo kommune, rettet mot eldre som har behov for trygghet, aktivitet og sosialt fellesskap. Beboerne leier en leilighet av kommunen og har tilgang til fellesarealer som kafe og trimrom. Kampen Omsorg+ drives av Kirkens Bymisjon. – Formålet med Omsorg+ er å bidra til at beboerne gjennom trygghet, et godt ernæringstilbud, aktivitet og sosial kontakt kan klare å bo hjemme lenger enn de ville ha gjort i en ordinær bolig, sier styrer Marit Müller-Nilssen. Hun presiserer at beboerne får ordinære hjemmetjenester på lik linje med andre som bor i eget hjem. – Vi er døgnbemannet og legger vekt på å være et fleksibelt tilbud som kan ivareta andre sider av livet enn det hjemmetjenestene utfører. Daglig dekker vi kaffebord og henter folk ned så de kan spise med andre, eller vi går opp med mat hvis noen ikke orker å gå ned selv. Vi har vaktmestertjenester og OMSORG+ arrangerer trim og en rekke kulturelle aktiviteter. Men dette er altså ingen helseinstitusjon, sier Müller-Nilssen. Hun understreker at det er naboskapet som utgjør den store helsegevinsten, fordi et naturlig bomiljø med utstrakt sosial kontakt bidrar positivt til folks helse. – Dette er et nytt omsorgstrappetrinn i ei tid med flere eldre og knapphet på ressurser, sier Marit Müller-Nilssen. Fagbladet 8/2015 < 49 fag158fels48-49.indd 45 16.09.15 13.55 t- Rita Rønning taper 800.000 kroner i pensjon etter at storkonsernet Attendo overtok driften av Romsås sykehjem i Oslo. Foto: Yngvil Mortensen Mister hundretusener H Tekst: YNGVIL MORTENSEN og STIG H. CHRISTENSEN jelpepleier Rita Rønning (56) lurer på hvordan hun skal unngå kjempetapet. Verken hun eller kollegene hadde noe de skulle ha sagt da det borgerlige flertallet i Oslo bestemte seg for å sette arbeidsplassen deres ut på anbud. De har overført driften til det svenske omsorgskonsernet Attendo, som er eid av et oppkjøpsfond. De ansatte over 55 år har mest å tape, og på Romsås sykehjem er det 25 ansatte mellom 55 og 62 år, ifølge Fagforbundets tillitsvalgte. – Jeg har overhodet ikke bedt om å få jobbe under disse forutsetningene. Det er urettferdig. Jeg har vært så mange år i denne jobben – 32 år. Jeg hatt en alvorlig kreftsykdom to ganger. Det har vært så mye usikkerhet. Og så i pensjon kommer dette. Nå har jeg mistet muligheten til å gå av tidligere, slappe av og ha det godt, sier Rita Rønning. Dette ville hun fått som kommunalt ansatt: Hvis Oslo kommune hadde fortsatt å drive sykehjemmet, ville Rita Rønning hatt nær full pensjon med 30 år i full stilling som hjelpepleier når hun fyller 65 år. Hun ville til sammen fått utbetalt 70 prosent av sluttlønna i pensjon. Ut fra dagens kroneverdi er det nesten 300.000 kroner i året. 50 < Fagbladet 8/2015 fag158fels50-51.indd 46 16.09.15 13.57 Foto: Tri Nguyen Dinh – LØNNA BLIR DÅRLIGERE PROFITERER PÅ ELDREOMSORG: Omsorgskonsernet Attendo overtar driften av Romsås sykehjem. Attendo er eid av et oppkjøpsfond. Da Attendo overtok Romsås sykehjem 1. september, ble Rita Rønning og hennes kolleger meldt ut av den kommunale pensjonskassa. Pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, har tatt for seg fakta om Rønnings lønn og ansiennitet, og beregnet utfallet. Det blir veldig annerledes med et kommersielt omsorgsselskap som arbeidsgiver. Slik blir det med Attendo: • Ansatte over 55 år som må skifte fra offentlig til privat arbeidsgiver, mister retten til privat avtalefestet pensjon (AFP). • AFP er etablert for at folk med tøffe yrker – «sliterne» – skal kunne gå tidlig av med pensjon – ved 62 år. • For å få privat AFP-pensjon, må du ha jobbet sju av de siste ni årene hos arbeidsgiver med privat AFPordning. • Rita Rønning vil dermed hvert år tape anslagsvis 40.000 kroner i AFP. Med 20 års pensjonisttilværelse lagt til grunn, blir det 800.000 kroner. • Hun mister muligheten til å gå av ved 65 år, som særaldersgrensen gir for eksempel hjelpepleiere, hjemmehjelpere og renholdere rett til. Pensjonsekspert Fuglevaag legger til at Rita Rønnings Tillitsvalgt Rita Helene Blyberg. pensjon kan bli bedre hvis hun beholder helsa og lysten til å jobbe lenge. Hun vil få utbetalt pensjon fra mange år i Oslo kommune, samt rekke å opptjene en god del år i den nye arbeidsgiverens pensjonsordning. Men hun mister fortsatt 40.000 kroner i året i AFP. Steinar Fuglevaag påpeker at Attendo i dag har en uføreordning som er langt dårligere enn Oslo kommunes ordning. – Dersom hun blir helt eller delvis ufør, kan det medføre store økonomiske tap, sier han. Flere slutter på sykehjemmet Fire ansatte slutter på grunn av overdragelsen av driften til Attendo, ifølge Rita Helene Blyberg, tillitsvalgt for Fagforbundet på Romsås sykehjem. De går til andre jobber i offentlig sektor eller går av med pensjon. – Det er ikke lett å finne 100 prosent fast stilling som hjelpepleier i kommunale sykehjem. Kanskje flere ville sluttet hvis det var det, sier Blyberg. Leter etter ny jobb Rita Rønning spør seg hvilke muligheter hun har. – Det eneste er vel å finne en ny jobb på et kommunalt sykehjem. Vi har fortrinnsrett på ledige stillinger i kommunen, så jeg følger med for å se om det dukker opp noe, sier hun. OVER 55 ÅR? • Pensjonsrettighetene du har opparbeidet i kommunen blir endret i samme øyeblikk din arbeidsplass privatiseres. • Du går fra ytelsesbasert til innskuddspensjon. • Du mister AFP-pensjonen din. • For å få AFP-pensjon, må du ha jobbet sju av de siste ni årene hos arbeidsgiver med privat AFP-ordning. • Det rammer alle som er 55 år eller mer. • Særaldersgrensene på 65 år, som blant annet hjelpepleiere, hjemmehjelpere og renholdere har, blir borte. colourbox.com Ifølge Blyberg er grunnlønna for fast ansatte den samme som i Oslo kommune, men tilleggene for kvelder, netter og høytider er mye lavere i tariffavtalen med NHO Service. – Mister du mye i tillegg, merker du det på lønna. For en hjelpepleier kan det bety inntil 60.000 kroner mindre i året, sier Blyberg. Foto: Yngvil Mortensen – Lønnsutviklingen er mye dårligere for ansatte i sykehjem overtatt av kommersielle selskap enn for sykehjemmene som kommunen driver, sier tillitsvalgt Rita Helene Blyberg. Attendo er medlem i NHO Service som har forhandlet fram Pleie- og omsorgsoverenskomsten med Fagforbundet. SLAPP UNNA PÅ ET VIS Oddrun Jensen fyller snart 63 år. Hun har vært hjelpepleier i 30 år, mange av dem på Romsås sykehjem. Hun gikk nylig av med avtalefestet pensjon, men det var ikke det hun hadde ønsket seg. Hun skulle gjerne ha jobbet lenger, og er lei seg over å miste kollegene. Men hun sluttet fordi hun ville fått en mye lavere pensjon hvis hun hadde fortsatt å jobbe til 65 år, særaldersgrensen for hjelpepleiere. – Hvis ikke sykehjemmet hadde blitt privatisert, ville jeg jobbet her lenger. Jeg er skuffet. Jeg har trivdes veldig godt, sier hun. Fagbladet 8/2015 < 51 fag158fels50-51.indd 47 16.09.15 13.57 KOMMUNEVALG Foto: Knut A. Nygaard FLERE HENDER: Raymond Johansen besøkte Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo. Foto: Per Flakstad 2015 ENGASJERT: Hege Braathen (t.v.) og Sølvi Wreen engasjerer seg i lokalpolkitikken for at alle i deres kommuner skal få en litt bedre hverdag. Foto: Stranne photo Valg- Fagforbundets medlemmer var høyt og lavt gjennom hele valgkampen. Det ble både vafler og kaffe, og masse hyggelig valgprat. Her får du et knippe bilder som dokumenterer noe av aktiviteten. Foto: Fagforbundet Nordre Vestfold Foto: Ina Dorthea Olsen KLARE STEMMER: (f.v.) Nestleder og organisasjonssekretær i Fagforbundet Vestfold, Rune Mathiassen, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Holmestrand, Mette Kalve, seksjonsleder for SKKO i Vestfold, Kari Bergkåsa og leder av Fagforbundet Holmestrand/Hof, Per-Kristian Syvertsen. kavalkade VAFLER: Gjengen bød på vafler utenfor rådhuset i Osterøy kommune. Fra venstre: Monica Jensen, Liv Eriksen Eide, Randi Eikeland, Ørjan Myrmel, Ina Dorthea Olsen, Ingvild Sylta, Anne May Edvardsdal, Ellen Aase Opedal og Ingunn Jacobsen. SANDE: Sande Arbeiderpartis ordførerkandidat, Elin Weggersrud, besøkte Fagforbundet Nordre Vestfold under bobilturneen. 52 < Fagbladet 8/2015 fag158fels52-53.indd 48 16.09.15 13.57 Foto: Kari-Sofie Jenssen Foto: Kari-Sofie jenssen TOPPERS: Kristine Bjella Stavn, leder av Fagforbundet Buskerud, fulgte fylkets bobil i følgeboble. Foto: Kari-Sofie jenssen STOLTE MEDLEMMER: Flotte T-skjorter med klare budskap. PÅ STAND: Fagforbundet Aust-Agder. Foto: Kenneth Solheim Foto: Geirmund Jor FJONGE: Pensjonert brigadeleder Trond Flaarud (t.v) og pensjonert feierinspektør Ivar Eriksen. KAFFEKURS: Fagforbundets folk på Sauherad kommunehus. BOBILMANN: Tore Leif Gundersen, nestleder i Fagforbundet Østfold. Fagbladet 8/2015 < 53 fag158fels52-53.indd 49 16.09.15 13.57 Gresk traged i for arbeidsfolk ENGASJEMENT: Seks av ti grekere ønsker en tøffere holdning overfor EU, Pengefondet og Verdensbanken i forhandlingene om tilbakebetaling av gjelda. Titusener fylte gatene før folkeavstemningen i juli. 54 < Fagbladet 8/2015 fag158fels54-56.indd 50 16.09.15 13.56 FINANSKRISA I HELLAS d ie I seks år har greske arbeidstakere slitt tungt. Kommunalt ansatte har fått mer enn halvert lønna, fagbevegelsen har mistet den kollektive forhandlingsretten, og minstelønn er ikke lenger en rettighet. Tekst og foto: BENTE BOLSTAD og ACHILLES PEKLARIS P å gata i Aten sitter Maria på 74 år. Hun ble kastet ut fra leiligheten sin for et år siden. Hun bodde i Galatsi, et middelklassestrøk i Aten, og mistet leiligheten fordi hun ikke greide å betale husleia. Maria har ingen slektninger i live. Nå bor hun i bakgatene i sentrum av Aten. – Heldigvis mottar jeg fortsatt litt sosialhjelp hver måned, så jeg har råd til hjertemedisin og noe mat, sier hun. Marias historie er slett ikke enestående. Blant alminnelige mennesker i Hellas, også fra middelklassen, har den økonomiske krisa gitt katastrofale resultater. Og fagbevegelsen, som skulle forsvare arbeidstakerne, er vingeklippet. Nedbetaling av gjeld Leder i fagforeningen for kommunal sektor (POEOTA), Theomistocles Balassapoulos, forteller om bakgrunnen for den politiske situasjonen. – Våre medlemmer har vært ofre for politikken til EU, Pengefondet og Verdensbanken, også kalt Troikaen. Fra 2010 til januar i år ga de daværende URIMELIGE: – EU behandler oss som tredjerangs borgere, regjeringene etter på en sier leder for forbundet rekke krav som Troikaen i kommunal sektor. stilte i forbindelse med nedbetaling av gjeld, sier Balassapoulos. Han forteller at regjeringene fra 2010 til 2014 brukte alle mulige midler på å kvitte seg med ansatte i kommunal sektor: Noen ble ufrivillig satt på ikke-betalt ferie, noen ble overført til andre deler av den kommunale virksomheten, andre ble satt på vent som reservearbeidskraft. 1000 måtte gå i 2012, 2500 skolevakter har mistet jobben, det samme har 3500 kommunale politifolk. Arbeidsløsheten er på rundt 30 prosent, blant unge er den 60 prosent. Rammer folk flest – Noe av det mest alvorlige er tapet av den kollektive forhandlingsretten. Pensjonene har blitt kraftig redusert. Tusener har blitt pensjonert, og de har ikke blitt erstattet. Arbeidstida har økt, og budsjettkuttene har ført til svekket sikkerhet. Antallet arbeidsulykker har økt kraftig, sier Balassapoulos. Han forteller at også brukerne av kommunale tjenester får lide. – Våre medlemmer har ansvar for en stor del av velferdsordningene. Barnehagesektoren og hjemmehjelpsordningene har sterkt reduserte tilbud. Barnehager, parkvesen og renhold er privatisert i stor skala. Dette fører til at noen forretningsfolk tjener seg rike, mens innbyggerne blir fattigere. De kommunale avgiftene har økt dramatisk, Hellas har også dårlig grep om inndriving av skatter, særlig fra de rike, sier en oppgitt Balassapoulos. Et desperat håp Ved valget i januar lovte den venstreradikale koalisjonen Syriza å bedre levekårene for de fattigste, gjenoppbygge velferdsstaten, få lønningene og pensjonene tilbake på et anstendig nivå. Og ikke minst, å kjøre tøffe forhandlinger med EU om gjeldsslette. Den vanlige greker begynte å håpe at det var mulig å slippe unna de beinharde kravene fra Troikaen. For første gang i Europas historie vant et parti til venstre for sosialdemokratiet regjeringsmakt gjennom valg. Syriza fikk 37 prosent av stemmene. Siden januar har forhandlingene mellom Troikaen og Syriza-regjeringen vært nyhetenes store drama. Og til tross for interne stridigheter og løftebrudd i sak etter sak, fikk Syriza så sent som i juli folkets støtte i en folkeavstemning om forhandlingene med Troikaen. Balassapoulos fra den kommunale fagforeningen er krass når det gjelder EU, Pengefondet og Verdensbanken. – EU behandler oss som tredjerangs borgere. Europa er ikke lenger det enkelte drømte om, folkenes Europa. I dag har vi et Europa som ivaretar de økonomiske interessene til noen få mennesker. Ikke folkets gjeld – Jeg er mest opptatt av gjeldssanering, sier Maria Polichroni (63). Hun er pensjonist, og har vært fagforeningsmedlem i mange år. – Den greske gjelda til Troikaen er ikke folks gjeld. Tvert imot, det er gjeld som har vært tatt opp av tidligere regjeringer, for å utnytte folk, sier hun. < FOTO: SCANPIX Fagbladet 8/2015 < 55 fag158fels54-56.indd 51 16.09.15 13.56 FAGBEVEGELSEN I OFFENTLIG SEKTOR ADEDY organiserer arbeidstakere i offentlig sektor, og har 280.000 medlemmer. I overkant av 30 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor er organisert. POE-OTA, Den panhellenske føderasjonen for arbeidere i lokaladministrasjon, organiserer ansatte i kommunal sektor. De har 70.000 medlemmer. Fagbevegelsen er tradisjonelt sterkt knyttet til de politiske partiene. Blant annet har partiene, også høyrepartiet Nytt Demokrati, kvoter av representanter i ledelsen av de nasjonale føderasjonene. HARDT RAMMET: Maria har bodd på gata etter at hun ble kastet ut av leiligheten fordi hun ikke greide å betale husleia. Mange sier det samme som Polichroni: Det er lettsindige banker som har ført Hellas ut i uføret. Og nå skrur EU, Verdensbanken og Pengefondet hardere til. Mens bankene i stor grad blir spart, er det velferdsordningene til folk flest som kuttes. Foto: Bente Bolstad Massiv svekking av fagbevegelsen Daglig leder Asbjørn Wahl fra For velferdsstaten er Hellasvenn, og har fulgt fagbevegelsen i landet gjennom flere år. – Da Syriza kom til makta, omgjorde de faktisk en del av de begrensningene overfor fagbevegelsen som de forrige regjeringene hadde innført etter krav fra Troikaen. Nå krever Troikaen at disse gjeninnføres, og at en ytterligere svekkelse av fagbevegelsen settes i verk, sier Wahl. Han bekrefter at krisa som startet for alvor i 2010, førte til en avregulering av arbeidsmarkedet og massive angrep på fagbevegelsen. – Det ble vedtatt ni nye lover for arbeidsmarkedet. De bidro alle til å begrense de faglige rettighetene. Mange fikk sparken. Arbeidsløsheten økte dramatisk. Alle sektorer opplevde lønnsnedslag. Ordninger som påske- og julebonus ble fjernet med et pennestrøk, sier Wahl. VERRE OG VERRE: – Stadig flere lever under fattigdomsgrensa, sier Asbjørn Wahl. Dramatisk maktforskyvning Hellas hadde opprinnelig en omfattende nasjonal overenskomst. Wahl forteller at denne er undergravd gjennom at stadig flere områder reguleres gjennom lokale og individuelle avtaler. – Det ble innført bedriftsvise avtaler, og disse ble overordnet den nasjonale avtalen. Dermed ble det mulig å forhandle fram lokale avtaler som var dårligere enn den sentrale. Der det ikke er fagforeninger, kan såkalte «grupper av ansatte» forhandle. Det vil si at arbeids- giveren i stor grad selv kan velge sine forhandlingsmotparter. Gjennom lovverket er det åpnet for midlertidige ansettelser i opp til to–tre år, ifølge Wahl. Ansatte kan sies opp uten begrunnelse. Arbeidsløshetstrygden er sterkt redusert. Sluttvederlag ved oppsigelse er halvert, og arbeidstidsbestemmelsene er svekket. –Vi ser en dramatisk maktforskyvning. Arbeidsgiverne har fått mer makt, arbeidstakerne har fått mindre. Et resultat er at stadig flere nå lever under fattigdomsgrensa. Velferdsstaten avviklet – Hellas hadde i utgangspunktet ikke verdens sterkeste velferdsstat. Nå er den imidlertid helt avviklet, og det er åpenbart et av målene til den europeiske eliten, sier Wahl. Han mener bestemt at dette ikke bare handler om Hellas. – Når Troikaen har kjørt så beinhardt mot Hellas som de har gjort, er det for å statuere et eksempel overfor liknende bevegelser i andre europeiske land, som for eksempel Podemos i Spania. Markedsliberalismen rår i Europa. Sosialdemokratiet har ikke noe svar. Den folkelige motstanden, inkludert Syriza, ser ennå ikke ut til å være sterk nok til å møte denne utfordringen. Vi går dramatiske tider i møte, sier Asbjørn Wahl. Dramaet fortsetter På venstresida i Syriza har mange meldt seg ut i protest mot partiets svake innsats mot Troikaen. Noen av disse har stiftet et nytt parti. Syrizas statsminister Tsipras har levert sin avskjedssøknad, og det blir nyvalg i slutten av september. Det greske dramaet er ikke over, og den greske fagbevegelsen får nok av utfordringer framover også. 56 < Fagbladet 8/2015 fag158fels54-56.indd 52 16.09.15 13.56 DEBATT MIDTØSTEN En årviss plakattekst 1. mai er: «Støtt palestinerne – boikott Israel». Slik vil fagbevegelsen vise solidaritet med palestinske arbeidere. Hvis sannheten ikke er irrelevant, bør noen kjensgjerninger nevnes. Den israelske produsenten av brusmaskinen Soda Stream sysselsatte til ganske nylig 900 palestinere i sin fabrikk på Vestbredden. En av arbeiderne fortalte at hun tjente det dobbelte av det mannen gjorde som offiser i den palestinske sikkerhetsstyrken. Hun hadde helseforsikring og andre rettigheter på linje med israelske arbeidere. Forskjellen var at siden fabrikken lå utenfor sikkerhetsbarrieren, slapp hun å gå gjennom kontrollposten, slik israelerne måtte. Som en av de ledende pådriverne for israelboikott her i landet, bidro Fagforbundet til å fjerne disse arbeidsplassene fra Vestbredden. Et mål ble nådd, men mye gjenstår. Knapt 26.000 palestinere arbeider legalt i israelske bosettinger, og noen titalls tusen illegalt. Like mange arbeider i Israel, så totalt har vel 100.000 palestinere israelske arbeidsgivere, og deres arbeidslønninger bidrar mer til den palestinske økonomien enn internasjonal bistand. Deres lønninger er heller ikke penger som renner inn på allerede velfylte kontoer til rike palestinske ledere. Boikotternes mål vil være ødeleggende, ikke bare for Israel, men også for det palestinske samfunnet, som vil få en dramatisk økning i arbeidsledigheten. Da har fagbevegelsen gitt sitt faneord, solidaritet, en ny mening. Kjell Ove Kleivenes, Molde MIDTØSTEN Foto: Kari-Sofie Jenssen Boikott og solidaritet Solidaritet med Palestina Internasjonal solidaritet, for fred og mot okkupasjon er en av fagbevegelsens viktige arbeidsoppgaver. Når vi i år feirer at det er 70 år siden andre verdenskrig tok slutt, må vi vise vår glede her hjemme ved å støtte og hjelpe dem som i dag lider under okkupasjon og krig ute i verden. I dag er det folket i Palestina som lever under forhold vi kjenner fra vår egen krig i 1940–45. Palestinerne har følt krigens redsler og okkupasjonens ufrihet helt siden 1948. Det er fem millioner palestinske flyktninger i verden, de lever som ufrie annenrangs borgere på Vestbredden, og i Gaza er de okkupert, blokkert og utsatt for kriger som har lagt samfunnet i ruiner. Norge har i alle år hatt et utstrakt samarbeid med okkupasjonsmakta Israel, og landet vårt tjener penger på BARNEHAGER Hvor blir det av bemanningsnormen? I januar 2012 rådet Øie-utvalget i NOU nr.1/2012 regjeringen til å få på plass en bemanningsnorm i barnehagene. Det regjeringsoppnevnte utvalget så på tiltak for å sikre barn likeverdige tilbud og kvalitet. Av tilgjengelig forskning om kvalitet i barnehager skiller enkelte strukturelle faktorer seg SOLIDARITET: Fagforbundet Telemark mener Norge må bryte all handelskontakt med Israel og anerkjenne Palestina som egen stat. handel, samarbeid og våpensalg til Israel. Vi kan ikke snakke varmt om vår egen frihet samtidig som vi aktivt er med på å opprettholde andres ufrihet. Fagforbundet i Telemark mener vi bør velge solidaritet med dem som lider og er ut som særlig betydningsfulle for kvaliteten. En av disse faktorene er antall barn per voksen. Øie-utvalget konkluderte med at bemanningsnormen bør være på én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år. Både Fagforbundet og Utdanningsforbundet støtter utvalget i at dette burde være et minstekrav. Det er derfor beklagelig at denne saken utad altfor ofte «kokes» ned til en profesjonskamp i barnehagene. Dette handler ikke om profe- okkupert, og bryte all handelskontakt med Israel. Som det store flertallet av verdens stater gjør, må også Norge anerkjenne Palestina. Ved en slik solidaritet kan vi feire vår egen frihet med stolthet. Representantskapet i Fagforbundet i Telemark sjoner, vi trenger alle yrkesgruppene i barnehagene: barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. Dette handler om det helt grunnleggende; å sikre barna våre helt primære forutsetninger for læring og utvikling, nemlig trygghet og omsorg. Dette kan enkelt sikres ved å ha en god og tilstrekkelig bemanning i barnehagene. I barnehageloven står det: «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» Det gis ingen definisjon av «tilstrek- < Fagbladet 8/2015 < 57 fag158fels57-59.indd 3 16.09.15 14.13 DEBATT HELSEPERSONELL Foto: colourbox kelig», eller noen retningslinjer for hvordan dette skal vurderes og fastsettes. Kunnskapsministeren vil heve kvaliteten med fokus på språk, læring og kompetanseheving. Han nevner ikke bemanning. Ei heller trygghet og omsorg. Få voksne på jobb preger samspillet med barna, og det preger arbeidsmiljøet og stressnivået for de voksne. Å ha ansvar for opptil ti barn gir ikke gode forutsetninger for godt samspill eller tid og rom for gode samtaler med barna. All tid og energi brukes til å føre tilsyn, telle barn, stoppe tilløp til krangler og ulykker – hverdagen preges av konstant «brannslukking» En nyere måling av bemanningen i barnehagene viser store forskjeller mellom kommunene, og stadige kutt i barnehagebudsjettene bidrar ikke til å gjøre situasjonen bedre. I barnehagene har vi lover og regler for sikkerhet og helse, men den viktigste loven mangler; hvor mange barn bør en voksen ha ansvar for? Premissene som nå legges for barnehagene blir mer og mer lik skole. Større bygg og avdelinger, mange barn og få voksne. Barna skal lære. Fagforbundet mener at å endre bemanningsnormen fra pedagognorm til en norm for voksentetthet, vil styrke bemanningen i barnehagene. Øie-utvalget foreslo at barne- og ungdomsarbeidere skal utgjøre minst en firedel av barnehagens grunnbemanning. Dette ble imidlertid dessverre ikke videreført til stortingsmeldingen. Fagforbundet jobber for å få politisk gjennomslag for at også barne- og ungdomsarbeidere skal betraktes som en del av det pedagogiske personalet, og forbundet har et toårig prosjekt med hovedmål å synliggjøre barne- og ungdomsarbeiderfaget. Prosjektet skal Jussen som verktøy Undertegnede er jurist med spesialområde helserett. Jeg arbeider som juridisk rådgiver i en Vestfold-kommune, og i tillegg underviser jeg studenter og helse-/omsorgspersonell i helserettslige emner. Jeg har erfart at helse- og omsorgspersonell i liten grad anvender lovverket som en del av verktøyet for å kunne forbedre sine pasienter/ brukeres situasjon. Det er stort sett helsepersonell som er pasient/brukers advokat – ikke jurister, og som også ser deres behov best. Vårt helse-/ omsorgssystem fungerer stort sett veldig bra, selv om mediene gjerne liker å fokusere på det negative. Men det er dessverre for mange som opplever at manglende ressurser setter grenser, og at helsepersonell jobber etter stoppeklokkeprinsippet. Det er tankevekkende at assistenter til brukere med BPA-tjenester (brukerstyrt personlig assistanse) opplever sin arbeidssituasjon som meningsfull, mens de samme assistentene kan arbeide i hjemmetjenesteavdelinger hvor situasjonen er en helt annen. bidra til å skape anerkjennelse for faget som en praktiskpedagogisk utdanning på alle arenaer for barn og unge mellom 0 og 18 år. Det er på høy tid virkelig å anerkjenne denne yrkesgruppen, og ta i bruk kompetansen den innehar. Dette er en fagutdanning som er skreddersydd for barnehage. En lovfestet bemanningsnorm som omfatter hele personalgruppen, vil forplikte kommunene til SI IFRA: Helsepersonell må bruke varslingsparagrafen for å bedre situasjonen både for seg selv og brukerne, mener helsejurist. Det er tross alt samme arbeid som gjøres! Jeg spør meg stadig: Hvorfor kommer ikke klagene fra tjenesteyterne mer frem? Hvor mange går ikke hjem med en gnagende samvittighet om at man burde gjort mer for fru Olsen enn å sette brødskiva på en tallerken, uten en gang å spørre om hun vil ha leverpostei eller salami! Det er ikke bare ressurser det kommer an på, men også holdninger. Hvis manglende ressurser eller andre forhold går ut over pasienters sikkerhet, har helsepersonell sin egen «varslingsparagraf»; helseper- å sørge for nok voksne som gir barna trygghet, omsorg, utvikling og læring i barnehagen. Øie-utvalgets innstilling fikk i 2012 bred politisk støtte. Kommuner som ønsker minstenormer har ordførere fra både Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, skrev Aftenposten. Nå skriver vi 2015. Hvor lenge kan regjeringen la være å lytte? Kjersti Norwall-Nielsen, Skien sonelloven paragraf 17. Denne paragrafen gir helsepersonellet av eget tiltak en plikt til å varsle tilsynsmyndigheter (fylkesmann/fylkeslege). Paragraf 17 må sees i sammenheng med helsepersonellovens paragraf 16 om kommunens plikt til å organisere tjenestene slik at personellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter; blant annet å gi forsvarlig hjelp. Min oppfordring er: Gjør aktivt bruk av disse paragrafene til å bedre situasjonen for dere selv og deres pasienter/brukere. Kjersti Harnes, juridisk rådgiver KOMMUNEREFORM Nei til tvangssammenslåing Fagforbundet Nordland fylkeskommune avd. 473 deltok i år i 1. mai-toget i Bodø under parolen Nei til tvangssammenslåing – bevar fylkeskommunen. Dette med bakgrunn i Regjeringen politikk for å få ned antall kommuner, samt 58 < Fagbladet 8/2015 fag158fels57-59.indd 4 16.09.15 14.13 arbeide for å redusere det regionale forvaltningsnivå til ett. Hele kommunereformen kan få uante følger for mange, spesielt for de innbyggerne som blir dratt mot de større kommunesentraene. Fylkeskommunen utøver i dag en politikk til beste for fylkets innbyggere og arbeidslivet. Dette ved å være det regionale, folkestyrte forvaltningsnivået som har til oppgave å sikre for en helhetlig politikk bygd på lokale forutsetninger og behov. Dette innenfor store områder som folkehelse, idrett, kultur, miljø, næring, samferdsel, videregående utdanning, samt regional utvikling gjennom Innovasjon Nordland. «Vi er redd for at tjenestetilbudet vil bli betydelig svekket innenfor flere av kjerneområdene.» Fylkeskommunen har over år, fra den tid de så nødvendigheten av å få på plass dette forvaltningsnivået, levert gode tilbud og tjenester til næringslivet, kommunene og de ca. 242 000 innbyggerne i Nordland. Dette har fylkeskommunen mestret takket være ansvarlige politikere og kunnskapsrike og kompetente ansatte i fylkeskommunen. Fagforbundet Nordland fylkeskommunale forening avd. 473 er redd for at tjenestetilbudet vil bli betydelig svekket innenfor flere av kjerneområdene, spesielt der oppgaver skal bli ivaretatt sentralt, eller i nye regionale organer, noe som langt ifra vil redusere det kommunale byråkrati – om dette skulle ligge til grunn. Derfor marsjerte vi 1. mai med budskap om å opprettholde fylkeskommunen tilnærmet lik som vi kjenner den i dag. Ann Kristin Åseng, leder i Fagforbundet Nordland fylkeskommune avd. 473 FRIHANDEL Tisa – et lite ord, med store konsekvenser Frihandelsavtalen for tjenester, Tisa (Trade in Services Agreement), forhandles fram med stor grad av hemmelighold, med Norge som aktiv pådriver. Avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt. Tisa er en avtale forhandlet fram av en gruppe land med det noe underlige arbeidsnavnet «Really Good Friends of Services». De er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester. Formålet med Tisa er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer. Avtalen vil gå mye lenger enn noen tidligere avtale når det kommer til deregulering, privatisering og konkurranseutsetting. Multinasjonale selskaper vil ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger. Det kan gjelde vannkvalitet, regler for drift av skoler eller krav om lærlingordninger, osv. Tisa kan inneholde en såkalt «skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»), som kan bety at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen. Ergo: En gang privatisert, alltid privatisert. Tisa vil kunne bety en helprivatisering av offentlige tjenester hvor private aktører allerede er inne, som blant annet renhold, sykehjem, barnehager og skoler, ifølge Attac. Foto: Else Sofie Ruud FRIHANDEL: Tisa-avtalen omfatter i utgangspunktet handel med nesten alle typer tjenester. Avtalen forplikter landene til å gi markedsadgang til utenlandske selskaper, og fjerne reguleringer som favoriserer lokale aktører. Dette er bare noen punkter om Tisa-avtalen, og det vil ikke bare ramme våre medlemmer, men hele Norge som samfunn. Norges velferd skal være vår velferd, ikke internasjonale bedrifters «velferd». Fagforbundet Telemark krever at politikerne må slutte å sove i timen og si nei til denne avtalen, og til framtidige avtaler som har samme intensjon! Representantskapet Fagforbundet Telemark KOMMUNAL REGI Fortsatt lokal skatteinnkreving Fagforbundet Telemark er svært glad for at Venstre og KrF i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i Stortinget, besluttet å fjerne regjeringens forslag om å statliggjøre skatteoppkrevingen. Fagforbundet har vært veldig tydelig på at denne overføringen av arbeidsoppgaver er en dårlig ide! Skatteinnkrevingen i Norge er tett oppunder 100 prosent, og ved et lokalt kemnerkontor jobber det faglig dyktige folk med lokalkunnskap. Vi er opptatt av at innbyggerne i fylket vårt skal ha de beste forutsetningene for en god velferdsstat, og da er skatteinngangen avgjørende. Fagforbundet Telemark ønsker også å takke Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund for et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken. Denne seieren viser at det nytter å kjempe. Vi kommer til å måtte kjempe flere kamper i årene som kommer, men vi gir oss ikke! Representantskapet Fagforbundet Telemark SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Fagbladet 8/2015 < 59 fag158fels57-59.indd 5 16.09.15 14.13 GJESTESKRIBENT Valgene i Norge mandag 14. september 2015 var først og viktigst en tidvis innbitt kamp om flertallet i 19 fylker og 428 kommuner. Men samtidig ble de også et startskudd for den lange valgkampen frem mot stortingsvalget i september 2017. En veldig god og litt krevende generalprøve < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. Ingeborg Gjærum Miljøverner og student. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet. Selv om borgerlige politikere på valgnatten sto i kø for å avdramatisere tilbakegangen, ble høstens valg en skuffelse som ikke lot seg bortforklare for regjeringspartiene og deres støttepartier. Tross partileder Hareides gode debattprestasjoner fikk KrF en ny liten tilbakegang, og 5,4 prosent er partiets svakeste valg i etterkrigstiden. Venstre har tidligere vært mye lavere enn 5 prosent, men tilbakegangen – sammenlignet med både 2011 og 2013 – kom likevel som en skuffelse etter til dels svært lovende meningsmålinger. Erna Solberg og Høyre kunne forsvare seg med at 23,5 prosent i et historisk perspektiv fortsatt var et bra resultat. Det var likevel en tilbakegang på 3,3 prosent sammenlignet med forrige stortingsvalg og på 4,1 prosent sammenlignet med forrige lokalvalg. Viktige maktposisjoner gikk tapt i flere av de store byene. FrP falt under sin symboltunge smertegrense på 10 prosent ved kommunevalget, og holdt seg så vidt over den i fylkestingsvalget. Partileder Siv Jensen har fortsatt ingen reell utfordrer i eget parti, men de gamle motsetningene til Oslo FrPs førstekandidat Carl I. Hagen og hans støttespillere ble igjen iøynefallende. Allerede synlige frustra- sjoner i landsstyret og partiorganisasjonen for øvrig vil nå bli mer forstyrrende for Siv Jensen de neste to årene – med mindre meningsmålingene mot formodning veldig snart tar seg opp. Mens gjenvalg har vært hovedregelen i alle de største byene på 2000-tallet, har det ved stortingsvalg vært svært vanskelig å oppnå gode valgresultater fra posisjon. Forrige gang Høyre gikk frem ved et stortingsvalg mens de satt i regjering, var illustrerende nok i 1894. Årets kommunestyre- og fylkestingsvalg demonstrerte bortenfor rimelig som ønsket et regjeringsskifte. Den samme utfordringen får nå den blåblå regjeringen frem mot stortingsvalget om to år. Tross enkelte lyspunkter, ble altså kommunestyre- og fylkestingsvalgene i 2015 et alvorlig skremmeskudd for de borgerlige. De rødgrønne hadde alt i alt en langt mer inspirerende valgnatt. SV fikk ikke fremgangen de håpet på, men nådde igjen 4 prosent og unngikk et videre fall – tross intensivert konkurranse på rødgrønn side. Trygve Slagsvold Vedum kunne smile for en klar fremgang og 8 prosent for Sp. Jonas Gahr Støre kom tilbake etter en «Stortingsvalget i 2017 blir trolig et nå eller aldri for Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat.» tvil at Erna Solberg og hennes regjeringsmannskap har en lang vei å gå til gjenvalg i 2017. Samlet oppslutning om de fire borgerlige partiene falt fra tilsynelatende trygge 54 prosent i 2013 til langt mer usikre 44 prosent i 2015. For den rødgrønne regjeringen ble det i perioden 2011–13 et betydelig tilleggsproblem at nesten alle de store byene ble ledet av politikere skuffende første debatt og fikk også en meget god start på sin karriere som partileder da Ap plusset noen tideler på det rekordsterke resultatet fra 2011. Vips, så var Ap, SV og Sp igjen større enn de fire borgerlige partiene. Rosenrøde er utsiktene frem mot 2017 likevel ikke for Ap og deres støttespillere. Faren for at SV kan 60 < Fagbladet 8/2015 fag158fels60-61.indd 2 16.09.15 14.12 Foto: Scanpix falle under sperregrensen, og dermed miste fem eller seks potensielt avgjørende stortingsmandater, er åpenbart fortsatt stor. I tillegg bekreftet valgresultatet at Miljøpartiet De Grønne er blitt en stor og noe uberegnelig faktor i regnestykkene. En klar fremgang for MDG var ventet, men 5 prosent var i overkant av de fleste forståsegpåeres spådommer. Sjansene for at MDG i 2017 passerer sperregrensen og får inn en gruppe på mellom sju og tolv stortingsrepresentanter, er etter dette store. I mellomtiden får MDG et sterkere press på seg til å ta stilling til om de foretrekker samarbeid med borgerlige eller rødgrønne partier – og til å oppfylle forventningene i de mange kommunene og fylkestingene de nå kommer i posisjon. Samtidig må Støre og Ap ta inn over seg en overhengende fare/mulighet for at MDG etter valget i 2017 kan sitte på vippen også i Stortinget. Utenkelig er det heller ikke at en eller to representanter fra Rødt kan havne der, etter klar fremgang i Oslo og et knallresultat i Tromsø. Rødts fremgang er her og nå nok en større utfordring for SV enn for Ap. Men MdGs fremgang innebærer en politisk utfordring for Støre, som vil møte sterk intern motstand i blant annet deler av fagbevegelsen hvis han forsøker å komme de grønnes svært radikale miljøkrav i møte. Også skattepolitikken er blitt et åpenbart dilemma. At valget tidvis lignet en folkeavstemning om eiendomsskatt holdt på å koste Ap dyrt i hovedstaden, og gjorde det flere andre steder. FrP fikk uventet dårlig uttelling for forsøket på å spille ut sitt gamle klippekort, innvandringskortet, mot bølgen av flyktninger fra borgerkrigen i Syria. Men den sterke og brede mobiliseringsbølgen for flyktningene innebærer også en utfordring for Aps fortsatt ganske restriktive asylpolitikk. Valgkampduellene demonstrerte dessuten at statsminister Erna Solberg fortsatt er i fremgang som debattant, og nå er fullt på høyde med Støre der. Stortingsvalget i 2017 blir trolig et nå eller aldri for Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat. I det store spillet om regjeringsmakten i 2017 har han og Ap nå bygget seg opp det vi på sjakkterminologi kaller en klar fordel. Det gjenstår fortsatt mye arbeid for å vinne et flertall i stortingsvalget, men alt i alt ble kommunestyre- og fylkestingsvalgene i 2015 en veldig god og samtidig litt krevende generalprøve for Støre og Ap. Fagbladet 8/2015 < 61 fag158fels60-61.indd 3 16.09.15 14.12 OSS Dønna Trofaste medlemmer I mai delte Fagforbundet Dønna, avd. 136 ut blomster, diplom og nål til våre medlemmer som har vært med i forbundet i 25 år i løpet av 2014 og 2015. Utdelingen fant sted i koselige omgivelser på Dønnes gård med påfølgende middag. 40-årsjubilant Robert Mathisen var ikke til stede, men har Tekst: Marita T Johansen fått overlevert diplom og nål hjemme. 25-ÅRSJUBILANTER: Harald Meisler, Bjørgunn Sørøy, Gerd Helene Hagen, Mona Vang Olsen og Sigrid Almås Horsgård. 40-årsjubilanter 40-ÅRSJUBILANTER: Foran fra venstre: Tonny Sola, Marit Helene Skåra, Turid Skramstad Rønnevik, Helga Edland, Helge Goa og Ragnhild Lyse. Bak: Thor Egil Thorsen, Kjell Egil Solbø, Oddvar Kristoffersen og John Steinar Aske. 25-årsjubilanter 25-ÅRSJUBILANTER: Foran fra venstre: Magnhild Pettersen, Astrid Elin Johannessen, Rønnaug Eike, Helene Grønnestad, Liv Astrid Mjelde. Thi Bich Diep Nguyen, Kristel K Pettersen, Inga Berith Thorske, Signe Sivertsen og Britt Eli Ødegård. Bak: John Torleif Vika, Hedly Pedersen, Bjørn Flikke, Trine Andersen, Grethe Lillian Meling, Kari Bang Jacobsen, Elna Annelise Nesvik og Arild Rasmussen. Merkedryss i Stavanger Fagforbundet Stavanger avd. 019 avholdt merkefest i mai. Ti trofaste medlemmer møtte opp for å motta LOs 40-årsmerke med diplom, og 18 medlemmer fikk utdelt Fagforbundets 25-årsmerke med diplom. Tekst: Grethe K. Håvarstein Merkeutdeling i Ringsaker Fagforbundet Ringsaker inviterte medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet til merkeutdeling på Prøysenhuset. Av de totalt 67 jubileumsmedlemmene som var invitert, meldte 17 seg på. Fylkesleder Karin Mathisen og forenings- leder Janne Elisabeth Pettersen stod for utdeling av merker, diplom og blomster. Sanger av Alf Prøysen ble framført av ansatte ved Prøysenhuset, og på menyen sto koldtbord, kaffe og kaker. Tekst: Elin A. Nereng 62 < Fagbladet 8/2015 fag158fels62-63.indd 58 16.09.15 14.11 Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo Veteranopphold på Sørmarka Medlem nr. 1600 Fagforbundet Asker rundet 1600 medlemmer i april, og i den anledning oppsøkte vi medlemmet på arbeidsplassen med kake og gratulasjoner. Sunniva M. Ervik er miljøterapeut og jobber ved Askervangen bolig, her sammen med nestleder Heidi Johnsen. Tekst: Heidi Johnsen Vi følte både nærhet og tilstedeværelse da Kjell Edvard Fiksdal åpnet veterantreffet med å gi oss en enestående orientering om Sørmarkas historie. Turen på Haldenvassdraget foregikk i strålende solskinn, og vi fikk se fiskeørn på reir, et flott skue! Vi besøkte Fagforbundet sentralt, og der innledet Jan Tore Strandås om den politiske situasjonen. Vi fikk med oss sterke tanker og gode råd som vi bør dele med andre i valgkampen. Alt som tenkes kan, var lagt til rette for at vi skulle ha gode dager. Mohammed, Astrid, Mosa og Torill passet godt på oss og var gode bindeledd under hele oppholdet. Jeg anbefaler sterkt andre om å søke veteranopphold på Sørmarka ved neste samling. Vi er stolte av at Fagforbundet gir oss denne unike muligheten til å treffe andre tillitsvalgte fra hele landet i sosiale og hyggelige former. Tekst: Olaf Mathiassen Det gode liv på jobb LEFSEBAKERE: Kenneth Nordbø, Inger Oaland Sjursen og Henny Elise Skjæveland. LÆRENEM: Solveig Ulriksen i dyp konsentrasjon Populært kurs i lefsebaking Fagforbundet Sandnes arrangerte lefsebakerkurs for sine medlemmer i april. Vi var så heldige at vi fikk låne skolekjøkkenet på Bogafjell skole. Kurset hadde svært begrenset med plasser, og var fulltegnet på mindre enn to dager. Det er allerede planlagt nye kurs, og Tekst: Nina Tveit medlemmer er satt på venteliste. Fagforbundet Ibestad tok initiativ til at Per Anders Nordengen ble invitert til å innlede om «Det gode liv på jobb» som en kick off til kommunens prosjekt «medarbeiderskap». Deltakerne fikk høre en inspirerende foredragsholder som blant annet tok for seg motivasjon, kommunikasjon, endringsmestring og arbeidsglede. Arrangementet ble holdt i samarbeid med andre organisasjoner og Ibestad kommune, og var åpent for alle. Tekst og foto: Beate Kiil Karlsen Fagbladet 8/2015 < 63 fag158fels62-63.indd 59 16.09.15 14.11 KRYSSORD Hermod For © 501 12-2014 Knippe Norsk elv Hav Melodi Haste Kubus Streben Illusjon Slik Spotte Ende Gutte navn Berømm- Støl Tone Laste Grep Fyr Tine else Artikkel Belæring Bare Ofre Delika- Land Anspore Akseptabel Skur tesse Utslette Rappe Nese Gutte navn Avlevere Legems- del 2000 Ork Nynorsk pron. Pike navn Fordring Låt Sinn Tittel Hast Tabu Kirkesang Belegg Hoppe Fisk Hyl Land pron. Hat Kompakt Spott Pike navn Jordart Plante Overrekke Tigget Pike navn I tu Gutte navn Bildel Spiss Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? Sorg Anspore Vinnere av kryssord nr. 5 OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten. ADRESSE Kamme Hovedstad Spørre NAVN Kjør Ordner Ligge Nynorsk Pike navn Regn M E N I G E N A N S F N E V Ø T A R T I H E N N R E G N I S E G A L T E L A T R I A S E N E E N E T N Y R M A A N N N G I O S K G V T E T T Å Ø V E R R I N F R E Y M M U T B I L E D I N A A G U H A R N E D A D E T E R E E L U T R E I K R M E I K E I S E D T N I N O E N E R E L U S T N N A T E T D N E B E I T Ø N E R G R O S E A N I L A O S P R U N D S T Y K K E T T V E Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Jørn Berge 1087 Oslo Terje Nessemo 7660 Vuku Linda Bekkevik 4521 Lindesnes 64 <Fagbladet 8/2015 fag158fels64.indd 2 16.09.15 14.11 NYBERG ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard [email protected] Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun Permisjon Per Flakstad [email protected] Telefon 907 78 397 Kathrine Geard [email protected] Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 477 01 635 Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Ellen Stai [email protected] Telefon 959 65 980 Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås [email protected] Telefon 909 20 302 Vegard Velle [email protected] Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes: [email protected] REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS Bortenfor språket Han het Alan Kurdi. Og han ble bare tre år gammel. Han endte sitt liv i havet, og ble plukket opp på en strand utenfor Bodrum i Tyrkia. Bildet av den vesle gutten, der han ligger livløs i dønningene som ruller inn mot stranden, iført en hverdagslig blå kortbukse og rød t-skjorte, har berørt en hel verden. Bilder, så hverdagslige, men samtidig med et så tragisk og sterkt innhold, blir stående som symboler, og de blir alltid gjenstand for diskusjon. Uavhengig av spekulasjo- nene og diskusjonen rundt bildet, vil vesle Alan være ett av enkeltmenneskene som representerer hele flyktningtragedien i Middelhavet. Hvordan reagerer vi på bildet av lille Alan? Han kunne vært barnet eller barnebarnet til en hvilken som helst norsk familie. Lukker vi oss inne i et hardt skall og beskytter oss med at «dette angår ikke meg», eller tar vi på oss en t-trøye med «Good journey – Sea adventure» og beviser for en hel nasjon at vi har netthinner av stål og et hjerte av flint? Eller lar vi oss berøre, og kaster oss ut i spontanaksjoner for å gi klær, mat, støtte – og til og med husly, selv om vi ikke klarer å sette ord på avmakten, sinnet, sorgen og frustrasjonen? For tragedier som det som nå foregår i Middelhavets bølger – for enkeltmennesker, for Syria, for hele verden – er så forferdelige at de ligger bortenfor språket. Eller som Odd Børretzen sa det: Noen ganger finner vi ikke ord. For det finnes ikke ord for alt. Per Flakstad Fagbladet 8/2015 < 65 fag158fels65.indd 61 16.09.15 14.10 Etter jobb Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET Dørstokkmila er ukjent i Nancy Skogseids univers. Hun går gjerne ti mil i strekk uten å blunke. Og etterpå er 74-åringen like pigg. Har det i beina Nancy Skogseid Alder: 74 år. Jobb: Hjelpepleier på Strandebarmheimen i Kvam kommune i Hardanger. Familie: Gift, to døtre, fire barnebarn. Hobby: Turmarsjer. Nylig hjemme etter å ha fullført den 100 kilometer lange Dødsmarsjen i Belgia. «Løp du, Nancy, du er så lett på foten». Dette var refrenget i oppveksten mellom stupbratte Hardanger-fjell. Og Nancy løp. Opp for å melke kyrne, ned igjen med melka, opp for å hente dyr, ned igjen med dyra. Siden har hun knapt sittet stille. – Jeg snakker fort, går fort og kjører fort, ler Nancy Skogseid idet hun skrenser sin hvite Suzuki Kizashi inn foran oss i veikrysset ved barndomshjemmet Skogseid i Hardanger. – Jeg kom litt sent i gang med gåingen. Etter en bilulykke i 1992 med alvorlige rygg- og nakkeskader, sa legen sa at du kommer aldri opp på Rundemannen (ett av Bergens sju fjell) igjen. Det ble en gulrot, og jeg begynte å løpe for å bevise at han tok feil. Mange maraton senere måtte Nancy legge bort løpeskoene. Da satset hun for fullt på turmarsjer i stedet. Så fikk hun en ny smell. For fem år siden ramlet Nancy ned en trapp med hodet først, og etter 17 døgn på nevrokirurgen mente legene at hun måtte slutte både å jobbe og å gå turmarsjer. Men staheten seiret. Nå er 74-åringen akkurat hjemme etter å ha gått Nijmegen-marsjen for 15. gang, og den 100 kilometer lange Dødsmarsjen for femte gang. – Jeg elsker utfordringer! Nancy påpeker at hun aldri trener, men går 12–14.000 skritt når hun er på jobb. – Jobb? Du er 74 år gammel? – Siden jeg er over 70, kan jeg bare være ringevikar. I snitt jobber jeg 15 dager i måneden, hittil i august har jeg jobbet 18. – På sykehjemmet sier de: Se på hun gamla der, hvor lett hun er på foten. Nancy mener mange overdriver hvor krevende det er å gå dagsmarsjer på 100 kilometer. – Du må ha 50 mil i beina før du kan gå Nijmegen, sier de. Bare tull, bare tull. Men du må ha riktig fottøy, og ikke for mye klær. Jeg går alltid i sandaler med sokker og en lett t-skjorte. – I de lange marsjene er det mange som skal være så tøffe, og går hardt ut. Så blir de trøtte og setter seg ned, tar seg en gratis øl, og så blir de enda trøttere. Jeg er oftest sistemann ut, men når vi er halvveis, så tar jeg igjen en etter en. – Hvor lenge kan du fortsette å gå slik? – Når jeg ikke kjenner noe i beina etter ti mil, mens andre er så stive og har så vondt at de hyler bare du tar i dem – da tenker jeg: Jeg holder kanskje til jeg er 85. 66 < Fagbladet 8/2015 fag158fels66.indd 62 16.09.15 14.10 fag158fels63.indd 63 15.09.15 09.25 B-Postabonnement Fagforbundet har over Foto: Ned Alley Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo 345.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet. Kirkegårdsarbeideren Tor Harald Johnsen (36) legger sjela si i at det skal se fint ut på kirkegårdene Lade og Lademoen i Trondheim. Han beskjærer busker, klipper gress, planter, gjør klart til begravelser og graver. For å nevne noe. – Det er en allsidig jobb. Jeg trives godt, men så jobber jeg jo på den fineste kirkegården i byen, da, sier Johnsen og smiler. Han er en av 172 kirkegårdsarbeidere som er organisert i Fagforbundet. 64 <Fagbladet 8/2015 fag158fels64.indd 64 15.09.15 09.21
© Copyright 2024