Revidert bakgrunnsdokument til SLM

Om Svanemerkede
Leketøy
Versjon 2.2
17. mars 2015
Bakgrunn for miljømerking
Nordisk Miljømerking
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Svanemerkede leker - Bakgrunn for miljømerking
079/ versjon 2.2, 17. mars 2015
1
2
3
4
5
6
7
8
Sammendrag ................................................................... 1
Grunnfakta om kriteriene ................................................ 2
2.1
2.2
2.3
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
4.10
4.11
Relevans, potensial og styrbarhet .................................................. 3
Det nordiske markedet ................................................................... 5
Andre merkeordninger ................................................................... 7
Om revisjonen av kriteriene ............................................ 9
Bakgrunn for kravene ...................................................... 11
Generelle krav til leketøy ............................................................... 11
Tilsetninger og forbudte stoffer ..................................................... 15
Plast og gummi .............................................................................. 19
Tekstiler, skinn og lær ................................................................... 24
Stoppmaterialer ............................................................................. 26
Materialer av tre, pil og bambus..................................................... 27
Papp, kartong og papir og trykksaker ............................................ 32
Metall ............................................................................................. 34
Elektriske leketøy .......................................................................... 35
Lim ................................................................................................. 38
Emballasje og informasjon til kunde .............................................. 38
Kvalitets- og myndighetskrav .......................................... 39
Endringer i forhold til forrige revisjon ............................. 42
Nye kriterier .................................................................... 44
Referanser ....................................................................... 45
Vedlegg
1
2
Produker som ikke kan Svanemerkes
Eksempel på utfylling av tabell K1 (Materialer i leketøyet)
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
1
Sammendrag
Kriteriedokument for Svanemerking av leketøy ble første gang fastsatt i juni 2007.
Dokumentet har blitt revidert i perioden 2010/2011 og versjon 2 vil legges frem for
Nordisk Miljømerkingsnemnd (NMN) i oktober 2011. Dette dokumentet gir en beskrivelse
av og bakgrunn for de helse- og miljøkrav som er satt.
I løpet av den perioden kriteriene for leketøy har eksistert, har det vært utført en rekke
kontroller av leketøy på det europeiske markedet som viser at mange produkter har feil eller
mangler i forhold til myndighetenes sikkerhetskrav og at mange leketøy innholder helse- og
miljøskadelige stoffer1. I tillegg har Dantoy2, BRIO3 og Grom4 fått svanemerket sine
produkter. Fokus på miljø- og helseskadelig stoffer i leketøy og tilgang til svanemerkede
leketøy på markedet gjør at forbrukere nå kan gjøre sikrere valg.
Miljømerkingskravene omfatter krav til plast og gummi, tekstiler, stoppmaterialer, trebaserte
materialer og metall, i tillegg til krav til lim og kjemikalier som brukes til overflatebehandling
av de ulike materialene. Det er også egne til elektriske leketøy, emballasje, kvalitets- og
mynidighetskrav.
Kravene er utarbeidet i tett kontakt med ulike produsenter, råvareleverandører,
myndighetspersoner og NGOere (Non Governmental Organizations). Det er også tatt
utgangspunkt i flere av eksisterende kriteriedokumenter for Nordisk Miljømerking og det
europeiske miljømerket EU Ecolabel. Kravene har som mål å redusere bruken av helse- og
miljøskadelige stoffer, øke andelen av sertifiserte råvarer og minske utslipp av problematiske
stoffer til luft og vann.
Forslag til kriterier, versjon 2, var på høring i 60 dager perioden mai - juli 2011.
Endringer som er gjort i forhold til forrige versjon er sammenfattet i tabell i kapittel 6 i
dette dokumentet. Hovedfokuset i denne revisjonen har vært:





Kriterienes struktur skal forbedres/forenkles slik at det blir enklere å gjennomføre en
søknad.
RPS skal være oppdatert og aktuell for de krav vi stiller til leketøy.
Kravene skal være tydelige og ikke åpne for ulike tolkninger under saksbehandling.
Kravene som stilles til leketøy skal være harmonisert med kravene for møbler og
innredninger. Det skal dog gjøres en bedømming av hvor tilpassede og relevante
kravene er for leketøy.
Kravene skal styre mot at man i produksjonen av leketøy bruker så lite miljø- og
helseskadelige emner som mulig. Om det av kvalitetsgrunner er vanskelig å bruke til
mest miljøtilpassede produktene, skal kravene ta hensyn til det. Vi skal også kunne
hevde at leketøyet ikke inneholder farlige stoffer som eksempelvis bisphenol A og
ftalater.
www.klif.no (Klima- og forurensningsdirektoretet – tidligere SFT)
www.dantoy.dk
3 www.brio.se
4 www.grom.no
1
2
1
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015


2
Funksjonskravene for sikkerhet skal være oppdaterte etter det reviderte
leketøysdirektivet og EN71. Miljømerkings krav skal sikre at leketøyet er testet og
oppfyller kravene i leketøysdirektivet.
Kravet til arbeidsforhold i produksjonen av leketøy skal oppdateres. Det skal også
finnes et oppfangingskrav i kombinasjon med et miljøledelseskrav for å sikre at
arbeidsforholdene er på et visst nivå.
Grunnfakta om kriteriene
Definisjon av leketøy
Leketøy er definert som et produkt som utelukkende eller delvis er konstruert eller beregnet
til at det skal brukes av barn under 14 år under lek. Med ”utelukkende eller delvis” mener
man at selv om et produkt kun delvis består av et stykke leketøy, betraktes hele produktet
nå som leketøy og skal oppfylle sikkerhetskravene.
Definisjonen er satt innen rammene av EUs direktiv 2009/48/EC5 (barn under 14 år).
Leketøy som kan svanemerkes
Ethvert produkt, som klart er konstruert eller bestemt til lekeformål for barn under 14 år,
som er laget av ett eller flere av følgende materialer kan svanemerkes:
- plast og gummi
- tekstil
- stoppmaterialer
- trebaserte materialer
- metall
Øvrige materialer kan hver utgjøre inntil 1 vekt% av leketøyet, og totalt i leketøyet kan
øvrige materialer utgjøre 2 vekt%. Kjemikalier til overflatebehandling skal oppfylle
spesifikke krav, uavhengig av hvor mye det inngår med.
Typiske leketøy som kan svanemerkes er rangler og biteleker i ulike materialer til barn under
3 år. Byggeklosser,figurklosser, sand- og vannleketøy som spader og bøtter, dukker,
puslespill, elektriske tog/biler og aktivitetsleker som lager lys og lyder kan også
svanemerkes.
Et produkt som kan oppfattes som et leketøy og som faller inn under produktkategorier det
allerede er utviklet miljømekingskriterier for, herunder tekstilprodukter, skriveredskaper og
trykksaker/papirprodukter, kan svanemerkes, men ikke nødvendigvis etter kriteriene for
leketøy. Dette betyr f.eks. at en fargeblyant må søke etter kriterier for skriveredskaper, mens
en bamse/nalle kan søke etter kriterier for leketøy (bamse/nalle inngår ikke i kriterier for
tekstiler selv om det består av like materialer). Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten
til å avgjøre hvilke kriterier et produkt kan søke. Kravene i de relevante
miljømerkingskriteriene må da oppfylles. For nærmere informasjon, ta kontakt med
miljømerkingsorganisasjonen.
5
EUs direktiv nr. 2009/48/EC, Leketøysforkriften, er implementert i alle nordiske land.
2
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Leketøy som ikke kan svanemerkes
Hobbymaterialer kan ikke svanemerkes. Hobbymaterialer er definert som materialer som
benyttes til hobby, forming og billedkunst. Eksempler på slike materialer er modellvoks,
leire, gips, fingermaling og kjemisett.
Evalueringen av kriteriedokument for leker, versjon 1, fra mai 2010, konkluderte med at det
er naturlig å legge kjemisk-tekniske produkter som hobbymaterialer inn under
produktgruppen skrivereskaper. Hobbymaterialer inngår ikke i gjeldende kriterier for
skriveredskaper (versjon 3), men en revisjon av disse kriteriene igangsettes i løpet av 2011
og vil da bli tatt opp til vurdering.
Leketøy som ikke er omfattet av EUs direktiv nr. 2009/48/EC kan ikke svanemerkes. I
direktivet er det gitt en oversikt over 19 ulike produktområder som ikke betraktes som
leketøy, deriblant narresmokker, sportsutstyr, sykler (med unntak av sykler som anses å
være leketøy med største setehøyde på 635 mm), fyrverkeri og kopier av våpen (se vedlegg
1). Denne type produkter kan ikke svanemerkes som leketøy.
2.1
Relevans, potensial og styrbarhet
Nordisk Miljømerking arbeider med å utvikle helse- og miljøkrav for ulike produkter. Før
det igangsettes et arbeid med å lage helse- og miljøkrav til et nytt produktområde, er det i
utgangspunktet tre parametere som vurderes: Relevans, Potensial og Styrbarhet (RPS).
Relevans - Finnes det et miljøproblem?
Potensial - Går det an å gjøre noe med problemet?
Styrbarhet - Kan miljømerking gjøre noe med problemet?
Relevans vurderes ut fra om det er en helse og/eller miljøbelastning knyttet til produksjon,
bruk og avfall av de aktuelle produktene. Deretter vurderes det om det finnes et potensial
for å redusere helse og/eller miljøeffektene i produktenes livssyklus. Tilslutt vurderes det
om miljømerking har styrbarhet til å kunne realisere potensialet til en forbedring.
Relevans
Miljøbelastningene fra leketøy avhenger av materialsammensetningen i leketøyet som
vurderes. Utvinning, fremstilling og avfallsbehandling av de aktuelle materialene er faktorer
som påvirker miljøet. De miljøproblemene som oppstår i forbindelse med utvinning og
fremstilling av disse materialene, herunder bruk av problematiske hjelpe- og tilsetningsstoffer som f.eks. tungmetaller, bløtgjørere, halogenerte forbindelser osv, er prioriterte
områder både av miljømyndighetene og Nordisk Miljømerking.
I bruksfasen er det i hovedsak helserelaterte problemer som er i fokus, deriblant støy og
migrering av helseskadelige stoffer.
Samfunnest kjemikaliebruk er omfattende. Bare i Europa er det registrert over 145 000 ulike
stoffer. Disse stoffenes spres i miljøet, og mennesker og andre levende organismer
eksponeres stadig for blandinger av ulike stoffer. Denne kombinerte effekten (cocktaileffekten) av blandinger kan være både større og mindre enn de individuelle komponentenes toksisitet hver for seg. Kombinasjonseffekter av hormonforstyrrende stoffer er av en
særskilt interesse, og barn er identifisert som en særskilt følsom gruppe. For hormonforstyrrende stoffer og CMR-stoffer (carcinogen, mutagane, reproduksjonstoksiske) er det
ikke sikkert at lavt innhold innebærer lav risiko. Med tanke på dette og cocktaileffekten, så
bør eventuelle bagatellgrenser overveies nøye.
3
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
I de senere år er det gjennomført flere store tester av leketøy som viser innhold av helseskadelige stoffer, både stoffer som er regulert av myndighetene, men også stoffer som er på
myndighetenes OBS-lister6. Tester har også avslørt at myndighetskravene til støy ikke overholdes7. Disse avsløringene viser at det er behov for å stille krav til bruken av slike helseskadelige stoffer og kreve dokumentasjon og testrapporter fra produsentene, ikke bare egenerklæring gjennom CE merking (bakgrunnen for CE-merking er beskrevet i kapittel 2.4).
OBS-listen er norske miljømyndigheters liste over spesielt helse- og miljøfarlige stoffer (ca 250) som benyttes i et slikt omfang at de
kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå.
Miljøbelastningene i forbindelse med transport har også betydning for leketøy da ca 72% av
omsatte leker i EU importeres fra land utenfor EU (2009).
Et viktig element når transport vurderes er bruken av emballasje. I noen tilfeller er bruken
av emballasje viktig for å beskytte produktet under transport, men emballasjen er også viktig
for å markedsføre produktet i butikker.
Leketøy er produkter som etter kort bruk kan bli avfall. Produktets levetid og mulighet for å
gjenvinne de ulike materialene har betydning for avfallsbehandlingen og miljøbelastningene
fra produktet. Inngående helse- og miljøfarlige komponenter vil kunne frigjøres når
leketøyet blir avfall.
Potensial
I de senere år har det vært mange funn av helseskadelige stoffer i leketøy, noe som indikerer
at myndighetskravene ikke etterleves.
RAPEX (Rapid Exchange of Information) er et system for hurtig utveksling av opplysninger om produkter innenfor EØS området som kan medføre helse- eller sikkerhetsrisiko.
RAPEX er obligatorisk iht til 92/59/EC og omfatter alle produkter, unntatt næringsmidler.
RAPEX-meldingene viser at mange leker som omsettes innenfor EU/EØS ikke tilfredsstiller myndighetskravene til støy og/eller innhold av miljø- og helsefarlige stoffer.
Dette kan også tyde på at myndighetskravene ikke er omfattende nok, verken med tanke på
materialene som inngår eller kjemikaliene som benyttes, både ved produksjon og ferdiggjøring av leketøy. Det vil derfor være et potensial for en miljøforbedring.
Mulighetene for å differensiere leketøy med hensyn til miljø- og helseegenskaper er tilstede,
men også her varierer dette med hvilke type materialer som inngår. For plast og gummi er
det gode muligheter til å skille mellom ulike plasttyper, og ulike additiver som f.eks.
myknere, katalysatorer, flammehemmere og fargestoffer. For trebaserte produkter er det
muligheter til å skille på hvor råvaren kommer fra, men også på fremstilling av trebaserte
materialer og overflatebehandling. For tekstiler og stoppmaterialer er det mulig å
differensiere på hvordan råvarer produseres og på tilsetningsstoffer for å gi tekstil- og
stoppmaterialene de ønskede kvalitetene. Trykking og annen overflatebehandling av
tekstiler er også områder der det finnes potensial for helse- og miljøforbedringer. For
metaller er det også potensial for miljøforbedringer for utvinning av råvarer, men ingen
styrbarhet. Produkter som benyttes til belegging og overflatebehandling av metaller gir
imidlertid muligheter for en differensiering.
Noen eksempler: Miljøjournalen Nr 12, 2005, Tænk Mars 2006, VG torsdag 6. juli 2006,
http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1399966
7 http://www.sft.no/arbeidsomr/produkter/norge/dbafile7539.html
6
4
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Indirekte miljøeffekter kan forekomme i de tilfeller der en hel produksjon omlegges, og ikke
kun for de produktene som skal selges på det nordiske markedet.
Styrbarhet
Svanemerking er et effektivt virkemiddel for å redusere helse- og miljøbelastningen knyttet
til leketøyets produksjon og bruk samt avfallshåndtering.
Erfaring fra andre produktområder som Nordisk Miljømerking har arbeidet med i en
årrekke, viser at helse- og miljøkrav til ulike materialer (råvarer, produksjon, bruk og avfall)
vil kunne gi en helse- og miljøeffekt. I kapittel 4 vil dette bli beskrevet nærmere for de ulike
materialene.
Miljømerking har også styrbarhet gjennom å kreve at alle krav skal dokumenteres gjennom
testrapporter og erklæringer fra leverandører og underleverandører. Undersøkelser viser at
det stadig er leketøy på markedet som ikke oppfyller myndighetskravene.
Oppsummering RPS
Vurdering av RPS til leketøy viser at miljøbelastningen kommer fra materialene i leketøyet
(råvareutvinning, produksjon, bruksfase og avfall), energi (til produksjon og transport) og
når lekene ender opp som avfall.
I bruksfasen er det i hovedsak helserelaterte problemer som er i fokus, deriblant støy og
migrering av helseskadelige stoffer. Inngående helse- og miljøfarlige komponenter vil kunne
frigjøres når leketøyet blir avfall.
De områdene hvor Miljømerking først og fremst kan påvirke, dvs hvor vi har mulighet til å
stille krav, er hovedsakelig inngående materialer og deres egenskaper (klassifisering og krav
til inngående stoffer) og råvareutvinning (krav til sertifisert skog, sporbarhet, energikrav ved
produksjon av trebaserte råvarer).
Mange leketøy som omsettes innenfor EU/EØS tilfredsstiller ikke myndighetskravene til
støy og/eller innhold av miljø- og helsefarlige stoffer. Derfor stiller Miljømerking krav slik
at bruken av miljø- og helsefarlige stoffer begrenses og at alle krav skal dokumenteres
gjennom testrapporter og erklæringer fra leverandører og underleverandører.
Et viktig element når transport vurderes er bruken av emballasje, så dette er også et område
hvor vi ønsker å ha fokus.
Tester har også avslørt at myndighetskravene til støy ikke overholdes7. Disse avsløringene
viser at det er behov for å stille krav til bruken av slike helseskadelige stoffer og kreve
dokumentasjon og testrapporter fra produsentene.
2.2
Det nordiske markedet
Markedet for leketøy er stort og bransjen er internasjonal.
Omlag 72 % av omsatte leker i EU importeres fra land utenfor EU (2009). Kina står for
86 % av denne importen. Dvs at Kina produserer 62% av lekene som omsettes i EU8. I
2009 ble det omsatt leketøy i EU (eks. de nye medlemslandene) for 14,5 billioner Euro.
Dette tilsvarer 1400 milliarder enheter. Dette er en nedgang fra 2008. Det europeiske
8
www.tietoy.org - Toy Industries of Europe - Handelsorganisasjon for den europeiske leketøysbransjen
5
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
leketøysmarkedet var likevel det største i verden i 2009. (tioetoy.org) Dette tilsvarer i
gjennomsnitt 185 Euro pr. barn pr. år.
Tabell 1 Markedstall leketøy
Markedstall leketøy 2009
8
100%
Total mosetning i EU
14 485 millioner €
Produksjon leketøy EU
5 000 millioner €
Produksjon av leketøy EU til eget marked:
4 047 millioner €
Eksport leketøy fra EU
953,2 millioner €
Import leketøy til EU:
10 429 millioner €
72% av total marked
Import fra Kina (86% av total import):
8 969 millioner €
62% av total marked
28% av total marked
Omsetningen av leker fordeler seg som følger 8:
Tabell 2 Ulike kategorier - tradisjonelt leketøy i EU 2009
Kategorier
Andel av omsetning
Babyleker
19,9 %
Spill/puslespill
12,7 %
Dukker
11,5 %
Biler
10,3 %
Uteleker og sportsleker
10,6 %
Byggesett
7,7 %
Kunst og hobby
6,1 %
Kosedyr
5,0 %
Action figurer og tilbehør
6,8 %
Lær og utforsk (youth electronics)
2,7 %
Annet
6,6 %
Total
100 %
Vi har liten grad av leketøysproduksjon i Europa sett i forhold til totalproduksjonen i
verden (28 %). Verdens største leketøysprodusenter er Mattel, Hasbro og LEGO (dansk). I
Norden har vi andre viktige aktører som Dantoy, BRIO, Micki og IKEA. De store aktørene
driver til stor del med produktutvikling. 94,6 % av selve leketøysproduksjonen foregår i
Asia, med Kina som klart dominerende.
Omtrent 70 % av den totale omsetningen av leketøy i Norden foregår gjennom detaljhandelen hvor store kjeder som BRIO, BR-leker og Toys R Us dominerer. Store grossister
som BRIO, LEIKA og Leksom leverer til detaljhandelen, samt at noen også leverer til det
institusjonelle markedet som skoler og barnehager.
Markedaktørenes interesseorganisasjoner
Handelsorganisasjonen for lektøysbransjen i Europa er TIE – Toy Industries of Europe8.
95% av alle selskaper som er aktive innen leketøysektoren i Europa er medlem. Dette
inkluderer de nasjonale bransjeorganisasjonene så vel som selskaper i hele Europa som
opererer innen produksjon, utvikling, markedsføring og salg av leketøy, spill og relaterte
produkter.
ICTI – International Council of Toy Industries er en organisasjon som jobber aktivt for
barnas helse og sikkerhet9 . Herunder promoterer de internasjonale leketøysforskrifter og
jobber mot mer ansvarlige holdninger innen reklame og markedsføring mot barn.
9
http://www.toy-icti.org
6
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Trenger markedet et miljømerke?
70% av alle leker som omsettes kjøpes av privatpersoner, hvor babyleker er det største
segmentet (19,9% i 20098). Stadig vekk rapporteres det fra andre europeiske land om mulig
farlige produkter på markedet, og spesielt leketøy. Kontroller 1 avdekker miljø- og
helsemessig farlige stoffer som ftalater og og tungmetaller (bly og krom) og forbudte leker
som bl.a. ikke lever opp til myndighetskrav og CE-merking10.
Svanemerket har strengere krav enn myndighetskravene både til innhold av helse- og
miljøfarlige stoffer, og testing av produkter og dokumentasjon som viser at produktene
oppfyller kravene. Svanemerking av leketøy vil derfor kunne representere en trygghet og et
kvalitetsstempel som foreldre og andre kan bruke som veiledning ved kjøp av leketøy.
Leketøysmarkedet i Norden
Leketøysmarkedet i Norden preges av noen store grossist- og detaljistnavn som BRIO,
Ringo, Top Toy, Leksam, BR (eies av Top Toy), Toys’R’Us. De store nordiske
produsentene av leketøy er LEGO, Dantoy, BRIO, Micki (inkl. Lundby) og IKEA. I tillegg
finnes det en del nisjebutikker.
2.3
Andre merkeordninger
Regelverk som bransjen må forholde seg til
Det er omfattende myndighetskrav til produksjon, import og salg av leketøy i Norden. Den
som lager, innfører eller selger produkter som kan medføre skader, skal skaffe seg kunnskap
om mulige farer og opplyse om dem. Denne aktsomhetsplikten i produktkontrolloven betyr
at produsenter, importører og forhandlere må vite hvilke krav som settes til leketøy og
andre barneprodukter. Mange av de nordiske reglene er harmonisert med EU.
Krav til leketøy står i leketøysdirektivet 2009/48/EC11. Direktivet har krav til merking og
dokumentasjon av leketøyets egenskaper. Noen krav til leketøys egenskaper står i
forskriften eller vedlegg til forskriften, men de fleste står i forskjellige standarder. De
aktuelle standardene er felles for de fleste europeiske land. Standardene dekker mange
risikoaspekter, for eksempel skarpe kanter, styrke og lengde av snorer, støy, små deler,
innhold av diverse kjemiske stoffer, merking, innhold i bruksanvisning osv. Det er gitt
detaljerte anvisninger om hvordan målinger skal utføre.
Oversikt over standarder:
Mekaniske og fysiske egenskaper (EN 71-1)
Flambarhet (EN 71-2)
Migrasjon av visse grunnstoffer (EN 71-3)
Eksperimentell sett for kjemi og relaterte aktiviteter (EN 71-4)
Kjemiske leketøysett unntatt kjemisett (EN 71-5)
Grafisk symbol for aldersmerking (EN 71-6)
Fingermaling: Krav og prøvingsmetoder (EN 71-7)
Husker, sklier og lignende aktivitetsleker for inne og utendørs privat bruk (EN 71-8)
Organiske kjemiske forbindelser (EN 71-9)
Organiske kjemiske forbindelser, tillaging av prøver og ekstraksjon (EN 71-10)
Organiske kjemiske forbindelser, analysemetoder (EN 71-11)
Sikkerhetskrav til elektrisk leketøy (NEK EN 62115)
Sikkerhetskrav til transformatorer, strømforsyningsprodukter og lignende (NEK EN 61558)
RAPEX (Rapid Exchange of Information) http://ec.europa.eu/consumers/dyna/rapex/rapex_archives_en.cfm
11 http://europalov.no/rettsakt/leketoysdirektivet-sikkerhetskrav-til-leketoy/id-871
10
7
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Alt leketøy som omsettes skal være påført et CE-merke (§ 15 i leketøysforskriften).
CE-merket er ingen godkjenning fra myndighetene, men produsentenes overensstemmelseserklæring om at leketøyet overholder kravene i leketøysdirektivet og de
tilhørende standardene.
Alt leketøy som omsettes, skal være merket med navn eller handelsmerke, samt adresse til
produsent eller agent (§ 14 leketøysforskriften). Mange typer leketøy skal merkes med
spesielle advarsler. Det gjelder for eksempel leketøy som inneholder små deler og leketøy
med spesielle fysiske eller kjemiske egenskaper. Nærmere detaljer finnes i de forskjellige
standardene.
Produsenten har ansvar for at leketøyet som produseres, overholder kravene i
legetøjsdirektivet. Med hensyn til overensstemmelse med direktivet skal producenten først
foretage en sikkerhedsanalyse af de kemiske, fysiske, mekaniske, elektriske, antændeligheds-,
hygiejniske og radioaktivitetsfarer, som legetøjet kan have, samt en vurdering af den
potentielle eksponering for disse farer. Formålet med sikkerhedsvurderingen er at
identificere legetøjets potentielle farer og at vurdere den potentielle eksponering til disse
farer. Vurderingen er med til at afgøre, hvilken overensstemmelsesvurderingsprocedure
(standarderne EN 71), der skal følges. Når et legetøjsprodukts overholdelse af de gældende
krav er blevet dokumenteret ved denne procedure, skal producenten udarbejde en EFoverensstemmelseserklæring og anbringe CE-mærkningen efter særlige anvisninger, hvilket
angiver legetøjets overensstemmelse med kravene i legetøjsdirektivet.
Produsenten skal dokumentere ved en egenerklæring at leketøyet overholder kravene.
Dersom egenskapene til leketøyet dekkes av standardene, og leketøyet overholder kravene,
skal produsentens dokumentasjon bestå av produktidentifikasjon (type leketøy, beskrivelse),
beskrivelse av hvordan produsent sikrer at leketøyet er i samsvar med standardene
(testrapport eller tekniske data), konstruksjons- og produksjonsdata om den enkelte type
leketøy og navn og adresse til produksjons- og lagersted.
Dersom egenskapene til leketøyet ikke dekkes av EN 71 standardene underkastes legetøjet
en EF-typeafprøvning, hvor der foretages en overensstemmelsesvurdering af legetøjet af et
bemyndiget organ med hensyn til overensstemmelse med direktivets væsentlige
sikkerhedskrav. CE-merkingen foretas av produsenten eller hans representant i EØSområdet og er deres forsikring om at leketøyet tilfredsstiller kravene i EUs leketøysdirektiv.
Det er altså ingen godkjenning.
Importøren har ansvar for at det leketøyet han importerer, overholder kravene.
Importøren skal besitte produsentens dokumentasjon om at leketøyet tilfredsstiller kravene.
Dette er ikke nødvendig hvis en hovedimportør/agent i EØS-området har dokumentasjonen, men da skal importøren kunne skaffe dokumentasjonen på kort tid. Importøren må
påse at leketøyet er påført CE-merket.
Forhandlerne må påse at det leketøyet de fører er CE-merket. Det er ikke tillatt å omsette
leketøy som ikke er CE-merket. Forhandlerne har også aktsomhetsplikt. De må vurdere det
leketøyet de omsetter og om nødvendig be produsenten, agenten eller importøren om
nærmere dokumentasjon.
Forhandler må kunne framskaffe nødvendig dokumentasjon fra produsent eller agent innen
kort tid etter forespørsel fra tilsynsmyndighetene.
8
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Myndighetene i de nordiske land har for noen områder egne krav til leketøy som går utover
de europeiske. I Norge har det siden 2000 har det vært forbudt å omsette leketøy og en del
andre småbarnsprodukter som er tilsatt ftalater til barn under tre år. I det europeiske
regelverket er kravet begrenset til seks ftalater. Et nytt forslag til europeiske krav til ftalater
er nå til høring (se kap 4.2).
Frivillige standarder og merkeordninger
Etter det vi kjenner til finnes det i dag ingen offentlige miljømerkingsordninger for leketøy,
ud over The Eco Mark, Japansk miljømerke som forvaltes af Japan Environment
Association (JEA). De har kriterier for: ”Household Textile Products Version2.7”.
Legetøjet skal her leve op til “Toy Safety Standard (ST2002)” etableret af Japan Toy
Association, men det er kun muligt at mærke legetøj produceret af tekstil (The Eco Mark,
japansk miljømerke Tilgjengelig fra: http://www.jeas.or.jp/english/ (10.02.2011) Derimot
finnes det noen merkeordninger som kan oppfattes som miljømerker, men som kun gir
garantier for f.eks. god kvalitet.
Eksempler på slike merker er merket OK som spanske leketøysprodusenter kan benytte på
sine leketøy hvis produktene oppfyller gitte krav til kvalitet og "lekeverdi" 12 og WWFs
Panda merke13 . Et leketøy merket med Pandaen viser at produsenten støtter WWFs arbeid
med å bevare naturens mangfold og beskytte miljøet. Merket i seg selv gir ingen garantier
om selve produktets miljøbelastning. Lion Mark er The British Toy & Hobby Associations
eget code of conduct merke. BRIO har dette merket på sine produkter.
Den europeiske EU Ecolabel, Økotex og Bra Miljöval har krav til tekstiler, men ikke til
leketøy14 . Det medfører at noen typer leketøy, som lekematter til bruk i barnehager, er
miljømerket med EU Ecolabel, Økotex eller Bra Miljöval.
Leketøysbransjens egne krav
Flere leketøysprodusenter har egne retningslinjer de følger vedrørende helse, miljø og etikk.
På produsentenes hjemmeside beskrives det arbeidet de gjør. I tillegg har ICTI 9 laget egne
retningslinjer for etikk som gir leketøysfabrikker i Kina muligheter til å få et "Seal of
compliance" (dette er nærmere beskrevet i kapittel 5).
ICTI er den kinesiske leketøysbransjens initiativ til å promotere fair labour standards and
safe working doncitions in the production of toys.
SA8000 er en bransjeuavhengig sertifiseringsstandard basert på ILOs konvensjoner
(International Labour Organisation, underlagt FN), the Universal Declaration of Human
Rights og UN convention on the Rights of the child.
3
Om revisjonen av kriteriene
Målet med å utvikle kriterier for leketøy
Hovedmålet for Nordisk Miljømerking er å bidra til et mindre helse- og miljøbelastende
forbruk. Dette kan oppnås gjennom å veilede forbrukeren og utnytte markedskreftene til å
oppnå helse- og miljøgevinster. Ettersom Miljømerking er en frivillig ordning kan helse- og
miljøkravene settes på et høyere nivå enn myndighetskravene.
http://www.calidadcomprobada.com/
http://www.wwf.no
14 EU Ecolabel: http://ec.europa.eu/environment/ecolabel/index_en.htm Økotex:
http://www.oekotex.com/en/start/start.htmlBra Miljøval: http://www.snf.se
12
13
9
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Barn er en sårbar gruppe som utsettes for mange ulike produkter i løpet av en dag, deriblant
leketøy. Barn omgir seg tett med leketøy fra de er nyfødt og frem til tenårene. Det finnes
mange risikoanalyser som vurderer barnets eventuelle påvirkning fra ulike helseskadelige
stoffer. Men det finnes få eller ingen forskning som viser den faktiske effekten. Det man vet
med sikkerhet er at det i dag finnes utallige produkter i barnets nærmiljø som inneholder
både helse- og miljøskadelige stoffer.
I tillegg vil det ved produksjon av leketøy benyttes mange helse- og miljøskadelige stoffer,
råstoffer som inngår kan ha uheldige miljøeffekter og når leketøyet blir avfall kan mange av
de inngående stoffene gi negative miljøeffekter.
Da Miljømerking bestemte seg for å utvikle kriterier for leker i 2005 var et av målene å
kunne gi forbrukeren mulighet til å velge et svanemerket leketøy der strenge helse- og
miljøkrav er oppfylt for hele livssyklusen.
Revisjon
De første kriteriene for miljømerking av leketøy ble vedtatt i juni 2007. Siden kriteriene ble
vedtatt har Dantoy2 , BRIO3 og Grom4 fått Svanemerket sine leker. Andre produsenter har
også vist interesse for å svanemerkes sine produkter.
Basert på evalueringsrapporten av kriteriedokument for svanemerking av leketøy, versjon 1,
fra 2010, har revisjonen konsentrert seg om følgende punkter:











en gjennomgang av RPS (se forklaring kapittel 2.1) for hvert enkelt krav
tydeliggjøring av krav vi har erfart er åpne for tolkninger
utvidelse av listen over definisjoner
tilretteleggelse av vedleggene
gjennomgang av krav til arbeidsforhold
gjennomgang av kriteriene i forhold til nytt leketøysdirektiv
vurdering av ny kriteriemodell for kjemikaliekrav
vurdering av endringer og skjerpinger i kriteriene for møbler er relevant for leketøy
oppdatering av bakgrunnsdokumentet med hensyn til alle endringer som gjøres og
der alle krav tydelig begrunnes
erfaring fra lisensiering, inkludert kontrollbesøk i Kina
erfaringer fra workshop avholdt høsten 2010
Forslag til nye kriterier vil være på høring i perioden mars - mai 2011 og skal etter planen
legges frem for NMN i oktober 2011.
Nordisk Miljømerking fastsatte versjon 2.0 av kriteriene for leketøy den 21. mars 2012 og
de gjelder til og med 31. mars 2016.
Den 15. januar 2015 besluttet den nordiske kriteriegruppen justeringer av prosentsatser i
krav K38, K39 og K40 under kapittel 3.5. Foreningens styre besluttet den 17. november
2014 å ta bort K71 Markedsføring. Ny versjon er 2.1.
På Nordiske kriteriegruppens møte den 17. mars 2015 ble det vedtatt å forlenge kriteriene
med to år til 31. mars 2018. Kriteriedokumentets versjon etter forlengelse er 2.2.
10
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
4
Bakgrunn for kravene
Alle krav i høringsforslaget er begrunnet utifra negative helse- og miljøeffekter leketøy kan
medføre i et livssyklusperspektiv, fra produksjonen av råmaterialene og leketøyet,
bruksfasen til leketøyet og til slutt når leketøyet ender opp som avfall. Dessverre er det få
eller ingen tilgjengelige LCA 15 studier som sammenligner helse- og miljøbelastningen fra
leketøy i ulike materialer.
Leker består av materialer som plast, gummi, tekstil, stoppematerialer, tre og trebaserte
materialer og metall. Materialene som inngår har Miljømerking lang erfaring med å stille
krav til i andre produktområder. I tillegg blir mange av materialene også overflatebehandlet.
Erfaringen fra andre produktområder kombinert med en RPS vurdering av hvert materiale
(se kapittel 2.1) har vært utgangspunkt for de kravene som er stilt til svanemerkede leker.
Selv om det finnes både en relevans (R) og et potensial (P), er det ikke alltid relevant å stille
krav hvis det ikke finnes noen styrbarhet (S).
Ulike materialer har ulik egenvekt og inngår i leketøy med ulike mengder. Kravene er
oppdelte for de ulike materialtypene og kravene varierer i omfatning og styrke avhengig av
hvor stor andel materialet utgjør av leketøyet.
4.1
Generelle krav til leketøy
Beskrivelse av leketøyet og produksjon (K1)
I kriteriedokumentet er det satt krav til materialene som inngår i produktet det søkes lisens
for. For å raskt kunne få en oversikt over hvilke krav som er relevant for det enkelte
produkt, skal leketøyets sammensetning beskrives med inngående materialer og deres vekt.
Hvis det søkes lisens for en gruppe leketøy som har forskjellig utforming og utseende, men
hvor inngående materialer er like, kan det gis opplysninger for et eller flere representative
produkt (se eksempel i vedlegg 2).
Ved utfylling av Tabell K1 i kriteriedokumentet vil produsentene av leketøyet raskt se hvilke
krav som må oppfylles for det gitte produkt. I tillegg er det laget egne vedlegg som
eventuelle underleverandører og/eller kjemikalieleverandører skal fylle ut. Dette er gjort for
å lette søknadsprosessen, men likeverdig dokumentasjon kan godtas. Alle kravene må være
oppfylt, og dokumentene signert av firmaer som har tilstrekkelig opplysninger om
produktet eller de inngående råvarene eller kjemikaliene.
I tillegg skal produksjonsprosessen for produktet beskrives, inkludert underleverandører av
ulike inngående materialer. Dette kan beskrives gjennom et flowskjema.
Sikkerhetskrav (K2)
Det er i dag omfattende myndighetskrav til leketøy. Alle leketøy som omsettes i Europa skal
oppfylle EU Directive 2009/48/EEC og øvrige direktiv som omfatter elektriske leketøy,
som EU-direktiv 2002/95/EG (RoHS), WEEE-direktivet (Waste Electrical and Electronic
Equipment Directive) og EN 62115 (Sikkerhetskrav til elektrisk leketøy). Leketøy skal også
oppfylle eventuelle øvrige nasjonale og europeiske myndighetskrav som f.eks. REACH.
15
http://en.wikipedia.org/wiki/Life_cycle_assessment
11
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
RPS analyse av sikkerhetskrav:
Krav
Relevans
Potensial
Styrbarhet
K2 Sikkerhetskrav
Myndigheter krever oppfyllelse
av relevante EN-standarder
Myndighetenes krav til
sikkerhet overholdes ikke.
Stille krav som krever
testing av lekene.
Hvert år skades 350 000 barn under fem år innenfor EU som et resultat av bruk av
barneprodukter som stellebord, barnestoler og leker. Innenfor EUs medlemsland pågår et
arbeid med å gjøre barns leker sikrere, og det finnes et EG-direktiv som sier at
medlemslandene skal utarbeide europastandarder for de produkter som er aktuelle.
Alle leker som selges i Europa skal være merket med det europeiske CE-merket.
Miljømerking kan komplimentere, ikke erstatte, CE-merkingens sikkerhetskrav.
Svanemerking kan forsikre konsumenter om at leken er testet i henhold til CE-merkingens
standarder og krav. Det er imidlertid viktig at miljømerking ikke blir ansvarlig for å
"godkjenne" produkter og vurdere om de riktige sikkerhetstestene er utført.
Dokumentasjonen må baseres på uavhengige testinstitusjoner.
Enligt Konsumentverket i Sverige är de allvarligaste olycksriskerna med leksaker att
småbarn stoppar i sig något som fastnar i halsen och att barn skadar sina ögon eller sin
hörsel. Leksaker kan dock skada sin användare på olika sätt, men säkra leksaker ska inte
skada sin användare på grund av sin utformning. Leksaker ska inte vara utformade på ett
sådant sätt att användaren eller annan persons hälsa och säkerhet riskeras.
I EUs leksaksdirektiv finns det fastställt vilka säkerhetskrav som leksaker måste uppfyllas.
Kraven i EUs direktiv omfattar bland annat krav på mekaniska och fysikaliska egenskaper,
brännbarhet, migrering av tungmetaller, ljudnivåer av ämnen. Vissa leksaker ska också ha
varningstext eller åldersmärkning då leksaker för äldre barn kan vara farliga för små barn.
Om en leksak är CE-märkt försäkrar leksakstillverkaren att leksaken uppfyller EUs
leksaksdirektiv gjennom en overenstemmelseserklæring.
Luktsstoffer (K3)
Leketøy kan tilsettes lukt både for å virke tiltrekkende for barn, men også i noen tilfeller for
å skjule lukt fra de inngående materialene.
Nordisk Miljømerking stiller krav til luktstoffer i mange ulike produkter som skal komme i
direkte kontakt med forbrukeren. Bakgrunnen for dette er at mange av disse stoffene er
kjent for å kunne gi allergi og være kreftfremkallende. Miljømerking gjør en kontroll på at
det miljømerkede leketøyet faktisk er testet og kontrollert i henhold til relevant standard.
RPS analyse av krav til parfyme/luktstoffer
Krav
Relevans
Potensial
Styrbarhet
K3 Parfyme/
Luktstoffer
Eksponering av de ansatte –
fare for kreft og allergi.
Parfyme/luktstoffer
er tillatt i
begrenset mengde
gjennom
leketøysdirektivet.
Parfyme/luktstoffer
skal ikke tilsettes
leketøyet eller de
inngående
materialene.
Forbys da parfymer ofte er
allergifremkallende og/eller
kreftfremkallende.
Unødvendige i produktet.
I alle Svanemerkede leketøy er det totalforbud mot luktstoffer.
12
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
I en studie foretatt av Miljøstyrelsen16 ble 18 av de 26 stoffene på EUs liste over allergene
stoffer funnet i de undersøkte lekene. Det ble også funnet ftalater (særlig DEHP), organiske
løsningsmidler og en flammehemmer. Det nye leketøysdirektivet forbyr nå en del av de
allergifremkallende luktstoffer, men spor av disse luktstoffer tillates, forutsatt at deres
tilstedeværelse er teknisk uunngåelig ved god fremstillingspraksis og ikke overstiger 100
mg/kg. For andre luktstoffer med mindre allergirisiko, er det krav om advarselsmerkning på
leketøyets emballage17 .
Leketøy inneholder mange forskjellige kjemiske forbindelser. Enkelte av disse stoffene kan
migrere ved kontakt med slimhinner og fordøyelsessystem (barnet tygger på leken), hud
(barnet tar på leken) eller luftveier (barnet lukter på leken).
Da luktstoffer ikke findes nødvendige i leketøy og da Nordisk Miljømerkning samtidig har
en streng holdning til luktstoffer der kommer i kontakt med baby og barn på baggrund af at
en svært stor andel av befolkningen i løpet av livet vil utvikle astma, allergi og andre overfølsomhetsreaksjoner, findes der et totalforbud mot luktstoffer i alle Svanemerkede leketøy.
Allergene parfymestoffer
EUs Vitenskapelig komité for forbrukerprodukter (SCCP) har på bakgrunn av blant annet
eksponeringstester (Patch-testing) kommet fram til en liste over 26 stoffer som har særlig
stort potensial for å utløse allergiske reaksjoner. Listen har vært mye kritisert fordi den
inneholder stoffer med vidt forskjellige allergifremkallende egenskaper. Imidlertid har SCCP
foreløbig ikke funnet grunn til å revidere listen eller differensiere sine råd mht de 26
stoffene. Ved bruk i kosmetiske produkter i mengder større enn 0,01 % (”rinse off”produkter) eller 0,001% (”leave on”-produkter) av produktet, skal stoffene deklareres på
etiketten slik at allergikere og andre overfølsomme skal kunne unngå produkter som skaper
problemer for dem.
De 26 stoffene er ikke de eneste allergene stoffene som finnes i parfymer. Det finnes også
andre parfymestoffer som ikke er kommet med blant de utvalgte stoffene f eks fordi de
brukes i mindre utstrekning og dermed ikke testes på. Klassifiseringen R42/H334 (kan gi
allergi ved innånding) er særlig aktuell for luktstoffer men også R43/H317 (kan gi allergi
ved hudkontakt) er aktuell.
For de reviderte kosmetikk-kriteriene (versjon 2) forholder Nordisk Miljømerking seg til
krav om luktstoffer; duftemner, aroma og aromatiske tillsatser er ikke tillatte i produkter
som selges for bruk til spedbarn, småbarn og/eller barn. Disse gruppene er særskilt
følsomme for potensielt allergifremkallende luktstoffer. Kravet er satt for å forsøke å
minske risikoen for spedbarn, småbarn og/eller barn i å utvikle allergier mot luktstoffer.
Det er grunn til å bedømme aroma på samme sett og forby dem i barneprodukter 18.
Nitromusk- og polysykliske muskforbindelser
Noen nitromusk- och polycykliske muskforbindelser mistenkes for eller klassificeres
allerede som kreftfremkallende. I tillegg kan musks og polysykliske musks være
Miljøministeriet, Kortlægning af parfymestoffer i legetøj og småbørnsartikler, Nr 68 2006, Dorte Glensvik
COWI A/S, Jane Pors Eurofins Danmark A/S
17 Europa-Parlamentets og Rådets Direktiv 2009/48/EF af 18. juni 2009, om sikkerhed til legetøj.
18 Farage MA., Bjerke DL, Mahony C., Blackburn KL:, Gerberick FG. (2003): Contact Dermatis 2003: 49:
140-147 Quantitative risk assessment for the induction of allergic dermatitis: uncertainty factors for mucosal
exposures.
16
13
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
bioakkumulerbare og potensielt ha langsiktige virkninger på det akvatiske miljøet19 I
kommunikasjon med leverandører av dufter (baggrundsdokument for kosmetik, version 2)
har vist at mange selskaper over hele Europa er fortsatt bruker poly-sykliske musks i
forbrukerprodukter. Bruk av musks er tilsynelatende svært begrenset, men produsentene
utenfor Europa fortsatt produserer for eksempel musk ambrette forbudt ved IFRA. Uttrekk
av nitro og polysykliske musks er dermed fortsatt være relevant som et forebyggende tiltak i
Nordisk Miljømerkning..
Leketøy inneholder mange forskjellige kjemiske forbindelser. Luktstoffer migrerer lett fordi
de er pr definisjon flyktige og derved kommder de i kontakt med luftveiene og følelig også
med hud, og hvis barnet tygger på leken også med slimhinner og fordøyelsessystem.
Luktstoffer fanger barns oppmerksomhet og kan gjøre barnet ekstra nysgjerrig på leken og
lysten på nærkontakt.
Nanomaterialer (K4)
Nanoteknologi, som også inkluderer nanopartikler, anvendes i større og større grad
innenfor mange produktområder, også områder der Svanen har kriterier. Det som skaper
størst bekymring er bruk av nanopartikler som kan frigjøres, og dermed påvirke helse og
miljø. Nanopartikler kan for eksempel trenge inn i friske celler hvor de kan skade cellen
eller dets DNA i cellekjernen.
RPS analyse av nanomaterialer
Krav
Relevans
Potensial
Styrbarhet
K4 Nanomaterialer
Nanomaterialer og
nanoteknologi brukes i økende
omfang i en rekke produkter.
Kunnskap om helse- og
miljøeffekter er liten.
Det er per i dag ingen
myndighetskrav som
begrenser bruk av
nanomaterialer i
leketøy.
Bruk av nanomaterialer
kan styres ved å kreve
dokumentasjon som
utelukker negative
helse- og miljøeffekter.
Nanomaterialer og nanoteknologi er og kommer nå i bruk innenfor en rekke områder der
Svanen har kriterier. Det er bekymring både hos myndigheter, miløorganisasjoner og andre
for mangelen på kunnskap om skadevirkninger på helse og miljø. Samtidig kan
nanoteknologi være med å løse en rekke av dagens miljøproblemer, som ved bruk i
renseteknologi og fornybar energi.
Nordisk Miljømerking har i dag fokus på både tradisjonelle og nye nanopartikler, og stiller
ingen krav som ellers begrenser bruken av nanoteknologi i form av materialer med
nanostrukturer. Det er kun i noen kriterier i dag at aktiv tilsetning av nanopartikler er
begrenset ut fra føre-var hensyn. Som eksempel kan nevnes kriteriene for kjemiske
byggprodukter (lim, sparkel, utendørsmaling osv.).
Produsent av pigment til innfarging av plast skal redegjøre for om fargen inneholder
nanomaterialer. Pigment i sort farge er baseret på partikler i nanostørrelse (carbon black).
Carbon black består av aggregater av partikler hvor de enkelste partiklene har nanostørrelse
(10-300 nm). Størrelsen på aggregatene blir oppgitt noe varierende i litteraturen. En kilde
oppgir at gjennomsnittlig størrelse på aggregatene er mellom 50-600 nm. Partiklene i
aggregatene er bundet sammen av sterke krefter slik at de enkelte nanopartiklene ikke vil bli
frigjort i bruksfasen. Aggregatene vil videre opptre i løst bundne agglomerater, som kan
være mange mikrometer i diameter. I plast og gummi vil carbon black være fast bundet og
det vil sannsynligvis bare være spor av aggregater i nanostørrelse, og Nordisk Miljømerking
har derfor ikke satt et forbud mot bruk av carbon black i leker. Carbon black tillates m.a.o. i
plast og gummi.
19
Nordisk Miljömärkning (2002a): Tværgående projekt om parfume, Nordisk Miljømærkning, 2002
14
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
4.2
Tilsetninger og forbudte stoffer
I alle inngående materialer i leketøy (plast, gummi, tekstil, metall, tre og trebaserte
materialer) inngår det eller benyttes det kjemikalier med helse- og miljøfarlige egenskaper
eller stoffer og tilsetninger som ikke er ønskelig at skal inngå i svanemerkede leketøy.
Som tilsatte stoffer regnes alle stoffer i produktet, også tilsatte additiver (f.eks. pigmenter) i
ingrediensene, men ikke forurensninger fra råvareproduksjonen. Som forurensninger regnes
rester fra råvareproduksjonen, som inngår i det ferdige produkt i konsentrasjoner under 100
ppm (0,01 vekt-%, 100 mg/kg), men ikke stoffer, som er tilsatt en råvare eller produktet
bevisst og med et formål, uansett mengde.
Forbudte stoffer og tilsetninger
Følgende tilsetningsstoffer er det stilt krav til i flere av materialtypene som inngår i leketøy.
Bly20
Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Bly er akutt
giftig for vannlevende organismer og pattedyr, og gir også kroniske giftvirkninger hos
mange organismer, selv i små konsentrasjoner.
Blyforbindelser kan gi fosterskader og mulig fare for redusert forplantningsevne. Man har
også forsket mye på barns eksponering for bly i lave konsentrasjoner og mistenker at
blyeksponering kan påvirke barns intellektuelle utvikling.
Bly bioakkumuleres i fisk og pattedyr. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig
kronisk eksponering. Utskillelse av bly fra organismer skjer langsomt.
Mennesker eksponeres for bly først og fremst gjennom forurenset luft og næringsmidler.
Bly finnes også i produkter som kappen på elektriske kabler, seilbåtkjøler, blåsesand, maling
og lakk. Bly kan i tillegg finnes i andre typer importerte produkter. Faren for utslipp av bly
til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes.
Kadmium 20
Kadmium og kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. De
fleste kadmiumforbindelser er også kreftfremkallende. Kadmium er klassifisert som meget
giftig ved innånding og kreftfremkallende. Kadmium gir også mulig fare for skade på
forplantningsevnen og foster. De fleste kadmiumforbindelser er sterkt akutt giftige for
vannlevende organismer, særlig i ferskvann, og akutt giftige for pattedyr. Kadmium gir også
kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i meget små konsentrasjoner.
Kadmium er bioakkumulerende i fisk og pattedyr og har lang biologisk halveringstid i
pattedyr.
Krom 20
Krom er et metallisk grunnstoff som finnes i flere former ute i naturen. Den seksverdige
formen regnes som mest problematisk for helse og miljø. Det er forbudt å bruke trevirke
som er impregnert med krom til de fleste bruksområder. Krom lekker imidlertid ut fra
impregnert trevirke som fortsatt er i bruk, og vil gjøre det i lang tid framover. Nesten 70
prosent av kromutslippet kommer fra CCA-impregnert trevirke.
15
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Kromforbindelser er tungt nedbrytbare og kan bioakkumuleres i organismer. Helse- og
miljøeffektene avhenger av hvilke kromforbindelser vi eksponeres for. Den seksverdige
formen regnes som mer problematisk for helse og miljø enn den treverdige.
Kvikksølv 20
Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser, og er en av de
farligste miljøgiftene. Kvikksølv utgjør en trussel for miljøet og mennersker helse.
De organiske kvikksølvforbindelsene er særlig giftige. Kvikksølvforbindelser er svært giftige
for vannlevende organismer og for pattedyr. Kvikksølv kan gi kroniske giftvirkninger, selv i
små mengder. Kvikksølv kan også gi nyreskader, fosterskader og føre til kontaktallergi.
Kvikksølv bioakkumuleres i fisk og pattedyr, og det tar lang tid før kvikksølvet skilles ut av
organismer.
Tinn
Tributyltinn (TBT)- og trifenyltinnforbindelser (TFT) er kunstig framstilte tinnorganiske
forbindelser. De er veldig giftige både for mange marine organismer og varmblodige
pattedyr. TBT kan gi alvorlige helseskader ved lengre tids påvirkning. Tidligere ble TBT
brukt i bunnstoff til skip og båter. Dette er nå forbudt.
Ftalater 20
Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker
daglig. Noen ftalater er forbudt i leker og småbarnsprodukter.
Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at
stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er
kastet. Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan føre til at barn eksponeres.
Ftalater kan gi uheldige langtidsvirkninger som fosterskader eller nedsatt fruktbarhet.
Aziridin og polyaziridiner
Etyleneimin (aziridin) brukes i polymerinseringsprodukter som f.eks. som monomer for
polyetyleneminin, som en co-monomer for polymerer og i papir og tekstil-kjemikalier, lim,
binderes, coating-resins, lakker og surfactans.
Etyleneimin er klassifisert Giftig (T+ med R45, R46, R26/27/2=) og miljøfarlig N med
R51/53.
Halogenerte organiske forbindelser
Halogenerte organiske forbindelser omfatter mange miljø- og helseskadelige stoffer, de er
meget giftige for organismer i vann, kreftfremkallende eller helseskadelige på annen måte.
De halogenerte organiske forbindelsene er svært lite nedbrytbare i miljøet, hvilket øker
risikoen for skadelige effekter fra stoffene.
Forbud mot halogenert organiske forbindelser vil blant annet hindre bruk av bromerte
flammehemmere og andre alternative flammehemmere som inneholder halogener som
klorerte paraffiner og klorerte fosfatforbindelser (TCPP; TDCP).
16
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Halogenerte organiske forbindelser er tungt nedbrytbare og har negative helseeffekter eller
kan gi oppghav til forbindelser med slike effekter. Produkter som inneholder halogener vil
ved forbrenning kunne frigi halogen som frie radikaler, som igjen virker flammehemmende.
Problemet med frie radikaler er at de kan danne tungt nedbrytbare forbindelser med
helseskadelige effekter. Noen flammehemmere er mistenkt for å redusere fertiliteten og for
å kunne medføre fosterskader20.
PFOS (perfluoroktanylsulfonat), PFOA (perfluorinert oktansyre) og fluortelomeralkoholer
(FTOH) tilhører en stor gruppe kjemiske stoffer som med et fellesnavn kalles polyfluorerte
organiske forbindelser (PFCs). Totalt finnes det flere hundre slike forskjellige forbindelser21
. Fluortelomeralkoholer omfattes også av dette kravet.
PFOA og PFOS
PFCs (perfluorerte organiske forbindelser) er en stor gruppe kjemiske stoffer som består av
flere hundre forbindelser. PFOS (perfluoroktylsulfonat) og PFOA (perfluoroktylsyre)
brukes vanligvis i impregneringsmidler, tepper, maling og lakk, teflonbelegg og brannskum,
blant annet på grunn av vann- og fettavstøtende egenskaper.
PFOS (perfluoroktylsulfonat) og PFOA (perfluoroktylsyre), har alvorlige helse- og miljøskadelige effekter.
PFOS er klassifisert som miljøskadelig, kreftfremkallende, og reproduksjonsskadelig og er
forbudt i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler. PFOS blir forbudt i brannskum i
EU fra 2011.
PFOS og PFOA er giftige, persistente og har bioakkumuleringspotensial.
Bisfenol A forbindelser (BPA)
Bisfenol A (CAS-nr 80-05-7, 4,4’-isopropylidendifenol eller 4,4’-(1-metyletyliden) bisfenol)
brukes bl.a. i produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter i maling, lakk og lim, og i
produksjon av plastprodukter22 . Størstedelen av den mengden bisfenol A som produseres i
EU brukes til fremstilling av polykarbonatplast. Denne plasttypen brukes blant annet i
plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler.
Bisfenol A (BPA) kan migrere i små mengder over til mat og drikke som er oppbervart i
materialer som inneholder stoffet23, men det er stor usikkerhet om hvilke skadelige effekter
BPA kan ha.
DTU Fødevareinstituttet i Danmark har vurdert omfattende dyrestudier med bifenol A og
hvorvidt BPA har skadelig effekt på utvikling av nervesystem eller adferd hos nyfødte
rotteunger24. DTU konkluderte med at det ikke finnes klare bevis for at BPA har skadelige
effekter på de typer adferd som ble undersøkt, men at det samtidig er en usikkerhet knyttet
til skadelige effekter av BPA. I Danmark er det innført forbud mot BPA i
fødevarekontaktmaterialer, som er spesielt retter mot 0-3 åringer (emballasje til babymat,
tåteflasker, suttekopper), med et forsiktighetprinsipp som begrunnelse.
http://www.miljostatus.no
http://klif.no /Sporsmal-og-svar/Kjemikalier/PFOS-og-andre-PFCs/
22 Obs-listen
23 EFSA: European Food Safety Authority. http://www.efsa.europa.eu/en/ceftopics/topic/bisphenol.htm
24 http://www.foedevarestyrelsen.dk/nyheder/nyheder/2010
/forbud_mod_bisphenol_a_til_0_til_3_aarige.htm
20
21
17
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
EFSA (European Food Safety Authority) mener at eksponeringen av BPA for både voksne
og nyfødte er langt under TDI (Tolerable Daily Intake) på 0,05 mg/kg kroppsvekt (grensen
ble satt av EFSA i 2006). Til tross for Danmarks forbud mot BPA i produkter til 0-3
åringer, har EFSA vurdert at TDI grensen foreløpig blir uendret.
Polykarbonatplast får på bakgrunn av dette ikke inngå i lekektøy som kan tiltenkes å brukes
av barn i lek med mat (K5).
Bisfenol A forbindelser får heller ikke inngå i kjemikalier som brukes til behandling/
modifiseirng av trevirke (K24), kjemiske produkter som inngår i trebaserte materialer (K32),
kjemiske produkter som brukes til overflatebehandling av heltre og trebaserte plater (K35)
og stoffer som inngår i lim (K53).
Biocidene klorfenoler (deres salter) og dimetylfumarat (DMF)
Klorfenoler
Dimetylfumarat er et antimuggmiddel som kan gi omfattende og alvorlig eksem. I 2009
innførte EU et midlertidig forbud mot produkter som inneholder dimetylfumarat, DMF25.
Isothiazoliner og CMIT/MIT
Isothiazolin biocider og derivater som metylisothiazoliner (MIT) og klormetyl isothiazolin
(CMIT) brukes vanligvis som konserveringsmiddel for å kontrollere mikrobiell vekst i
vannholdige løsninger. En av disse som er vanlig i bruk er Kathon som er en blanding av
CMIT/MIT i blandingsforholdet 3:1. En annen isothiazolin, Sea-Nine 211 (4,5-dichloro-2n-octyl-4-isothiazolino-3-one, DCOI), har hurtig erstattet tributyltin som bruk i blant annet
skipsmaling.
Isothiazoliner er bl.a. meget toksisk for fisk. Andre studier har vist at MIT er allergisk,
cytotoksisk og nevrotoksisk. 26
Stoffer som vurderes hormonforstyrrende
Hormonforstyrrende stoffer er et problem på flere måter. Det finnes ikke en klassificering
til hormonforstyrrende stoffer, så det henvises til EU's rapporter om hormonforstyrrende
stoffer.
Alkylfenoler, alkylfenoletoksilater eller andre alkylfenolderivater
Alkylfenoletoksilater (APEO) og alkylfenolderivater må ikke anvendes i miljømerkede
leketøy. APEO kan forekomme i bindemidler, dispergeringsmidler,
fortykningsmidler, skumdempere, pigmentpastaer, voks m.m.
APEO er ikke lett nedbrytbare og de har tendens til å bioakkumulere.
CMR fobindelser (Kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige)
Nordisk Miljømerking har et ønske om å begrense bruken av CMR forbindelser i
størst mulig grad og har derfor inkludert disse forbindelsene i kravene til materialer, som
inngår i leketøy. Dette krav er en ytterligere begrensning i forhold til klassifiseringskravet.
25
26
Kommisjonsvedtak 2009/251/EC
Bakgrunnsdokument for møbler og innredninger, versjon?
18
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Flyktige organiske forbindeler
Flygtige organiske forbindelser giver anledning til særlig bekymring på grund af deres
iboende egenskaber. ”Organiske opløsningsmidler kan optages gennem lungerne og huden
og give skader på en række organer. Skaderne kan være akutte eller kroniske. Akut
skadevirkning efter indånding af dampe viser sig bl.a. som hovedpine, træthed m.m.
Organiske opløsningsmidler kan desuden irritere slimhinderne i øjne, næse og hals.
Organiske opløsningsmidler affedter huden og kan give eksem. Efter langvarig udsættelse
kan organiske opløsningsmidler medføre kroniske skader på hjerne og nervesystem.
Symptomer kan være hukommelsessvigt, nervøsitet og irritabilitet og efterhånden sværere
psykiske ændringer, f.eks. depression. Visse organiske opløs- ningsmidler giver andre
uoprettelige helbredsskader som f.eks. kræft og reproduktionsskader (fosterskader).
Desuden bidrager visse organiske opløsningsmidler til drivhuseffekten, visse til fotokemisk
ozondannelse og visse til nedbrydning af ozonlaget.
Flyktige aromatiske forbindelser
Flygtige organiske stoffer, hvor en eller flere benzenringe indgår, kaldes flygtige
aromatiske forbindelser, disse er meget stabile. Udtrykket ‘aromatiske forbindelser’
beskriver blandt andet benzen, toluen, blandede xylener, orthoxylen, paraxylen,
metaxylen, trinitrotoluene (TNT), acetylsalicylic acid (aspirin), paracetamol og nukleotider
av DNA. Aromatiske forbindelser er viktige i industrien27. Det produseres hvert år ca 35
millioner tonn av disse forbindelsene i verden. Toksisiteten avhenger av strukturen, men
mange har negative helseeffekter, så derfor ønsker Miljømerking å begrense denne type
forbindelser i Svanemerkede produkter.
Formaldehyd
Produkter må ikke aktivt tilsættes formaldehyd (CAS-nummer 50-00-0) eller
formaldehydfraspaltende stoffer. Formaldehyd er et giftigt og sensibiliserende stof,
der har en kræftfremkaldende effekt og skal derfor udelukkes i så vid udstrækning
som muligt.
4.3
Plast og gummi
Plastleketøy eller leketøy der plast og gummi inngår, utgjør en stor del av det totale
leketøysmarkedet og omfatter leketøy til alle aldersgrupper. Plastleketøy kan være alt fra
enkle klosser til kompliserte byggesett. I ett og samme leketøy kan det inngå mange
forskjellig plasttyper og gummi.
Ettersom plast og gummi kan utgjøre hele leketøyet eller kun være en liten del, er det viktig
å stille krav som tar hensyn til leketøyets totale helse- og miljøbelastning. Dette er gjort
gjennom å vurdere innen hvilke områder det er relevant å stille krav. Det kan stilles krav til
utvinning og produksjon av råstoffet, til type råstoff, til tilsetningsstoffene, eller til
muligheten til å gjenvinne det ferdige produktet. Hvilket potensial til forbedring som finnes
innenfor de ulike områdene er også vurdert, gjennom å vurdere om noen plasttyper er
miljømessig sett bedre ut fra de punktene som er nevnt ovenfor. Tilslutt er det vurdert om
det er realistisk at kravene kan oppfylles, f.eks. om produsenter kan velge erstatninger for
ulike helse- og miljøbelastende tilsetningsstoffer.
27
Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/Aromaticity)
19
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
RPS analyse av plast, klassifisering og forbudte stoffer
Krav
Relevans
Potensial
K5 Materialebeskrivelse, samt PVC
forbud
Plast som innår i leker inneholder
både resirkulert PVC og plast.
Innhold av PVC
i leker
forekommer.
K6 Klassifisering av
inngående stoffer i
plast og gummi
Innhold av stoffer eller
stoffblandinger som er klassifiseret
CMR kan gi negativ helseeffekt.
K7 Forbudte stoffer
og tilsetninger
Kjemikalier som inngår i plast/
gummi som inneholder ftalater,
halogenerte organiske forbindelser,
tungmetaller etc kan gi negativ
heleseeffekt.
Tungmetallene gir negativ miljøeffekt hvis de lekker ut i miljøet.
Styrbarhet
Tillater vi Cr i plast,
gummi og pigment?
Eller er dette et
irrelevant krav for
disse materialene?
Generelt om plast
Plast en veldig heterogen materialgruppe der de ulike plasttypene har ulike egenskaper,
bruksområder og produksjonsmetoder. Det er to hovedgrupper av plast; termoplast og
herdeplast.
Termoplastene består av langkjedete eller forgrenede molekyler og beholder sin formbarhet.
De kan varmes opp og formes på nytt. Dette lar seg ikke gjøre med herdeplastene. De har
molekylene i et tredimensjonalt nettverk, som blir kjemisk herdet under formingen.
Termoplastene er dominerende både når det gjelder antall typer plast og mengder. De som
er lette å arbeide med, rimelige og benyttes i store mengder, kalles volumplaster (PEpolyethylen(e), PP-polypropylen(e), PS-polystyren, PVC-polyvinylklorid osv). Materiale med
spesielle egenskaper som brukes til mer krevende oppgaver, kalles konstruksjonsplast eller
teknisk plast (PA-polyamid, PC-polykarbonat, osv.). Disse er ofte vanskeligere å bearbeide
til produkter og mer kostbare.
De fleste plastmaterialene inneholder tilsetninger, som kan være organiske eller uorganiske
forbindelser som endrer plastens egenskaper. Følgende typer tilsetninger er vanlige:
stabilisatorer (øker bestandigheten til plasten), brannhemmere, smøremiddel (bedrer
egenskapene under forming), myknere (som f.eks. ftalater), fyllstoffer, tilsetningsstoffer som
minsker statisk elektrisitet, hevemiddel (tilsettes for å gi gassporer i plasten), og armering
(øker stryken og materialet omtales som kompositter).
Hvilke typer plast og gummi benyttes i leketøy
Markedet for plastleketøy (rene plastprodukter eller der plast og gummi inngår) omfatter
mange type leker tilpasset alle alderstrinn. Kravene omfatter derfor i utgangspunktet alle
typer plast og gummi. Forskningen rundt plast er betydelig og nye materialer kommer på
markedet i raskt tempo.
En del store produsenter som Dantoy, BRIO, Leika og LEGO har på sine offisielle
hjemmesider skrevet om materialvalg i sine leketøy.
Bakgrunn for kravene til plast og gummi
Kravene K5-10 omfatter plast/plastdeler og gummi som inngår i leketøy i mengder over 1
vekt%.
20
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Materialbeskrivelse (K5)
Plast/plastdeler (inkludert resirkkulert plast) og gummi som inngår i leketøyet med mer enn
1 vekt% skal beskrives av produsenten av materialene.
Plast (inkludert resirkulert plast) og gummi kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer.
For å få oversikt over plast/gummimaterialene som inngår i leketøyet skal produsenten gi
opplysninger om følgende:
 type polymer (plast) og % andel fyllstoff i polymeren
 andel resirkulert plast som inngår og hvor det eventuelt kommer fra
 om plastdelen er laget av PVC og eventuell redegjørelse for hvofor PVC må
benyttes av sikkerhetsmessige årsaker
 om plastmaterialet er tilsatt farge K9) og luktstoffer (K3)
Resirkulert plast
Med resirkulert plast menes plast fra brukte produkter eller brukt emballasje. Resirkulert
plast gir i utgangspunktet en positiv miljøeffekt. Råstoffer benyttes flere gange, før det blir
avfall. Problemet med resirkulert plast er at plasten kan inneholde forurensninger som
tungmetaller og andre uønskede kjemikalier. Det stilles de samme krav til resirkulert plast
som til jomfruelig plast.
PVC
Polyvinylklorid (PVC) benyttes i mange ulike plastleketøy. PVC er et billig materiale og
egner seg til mange type leketøy. Det benyttes både hard og myk (tilsatt myknere) PVC i
leketøy. De viktigste problemområdene for PVC er dioxinutslipp, additiver (stabilisatorer og
additiver som ftalater) og avfallsbehandling.
De viktigste problemområdene for PVC er avfallsbehandlingen, bruken av additiver og
dioxinutslipp blant annet ved produksjonen av PVC. Ved fremstilling av klor
(kloralkalieprosessen) og ved produksjon av PVC kan det dannes små mengder dioksiner
som er svært giftige. For at unngå å forbrenne PVC skal PVC-avfall i Dnamark sorteres fra
og avleveres særskilt, på gjenbruksstasjonen. Det innsamlede PVC går til gjenbruk eller
deponi, alt etter egnethet. De andre nordiske landene har ingen krav om særskildt sortering.
PVC er avhengig av stabilisering for at tåle den temperatur som er nødvendig ved fremstillingen av et PVC produkt (ekstrudering, sprøytestøping ol.). Stabilisatorene kan være
basert på bly, metallblandinger (som barium-zink og calcium-zink) eller tinn. PVCindustrien i Nord-Europa har faset ut bruken av bly i stabilisatorer, og det er utarbeidet en
plan for utfasing i hele Europa innen 2015. Mellom 2000 og 2009 hadde bruken av bly som
stabilisator minsket med 68 % (69). Det er nå forbudt å anvende kadmiumforbindelser for
stabilisering eller farging av plast.
Ca. 50 % av klorionene i forbrenningsanlegg i Europa kommer fra PVC. De største miljøproblemene forbundet med forbrenning av PVC er utslipp av dioksiner og dannelsen av
avfall ved nøytralisering av saltsyeren som dannes. Avfallsforbrenning ga ca. 40 % af den
totale emisjon av dioxiner i EU i perioden 1993-1995, men moderne renseteknologi har
redusert utslippene betraktelig. I EU setter avfallsdirektivet ((91/689/EC) grenser for
emisjon av dioxin fra forbrenningsanlegg. Avhengig av teknologi for rensingen av røykgassene, dannes det nøytralisert restavfall som forbrennes. Dette avfallet kan i tillegg
inneholde tungmetaller som vanskeliggjør gjenbruk. Totalt sett kan man si at miljøbelastningene knyttet til produksjon, bruk og avskaffelse av PVC blir stadig mindre, blant annet
21
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
pga. ny kunnskap og teknologisk utvikling. Men alt tyder på, at det fortsatt er store
problemer forbundet med PVC. Det er heller ikke god nok kontroll med PVC som
importeres til EU og Norden fra andre deler av verden.
Svanemerkede leketøy får ikke inneholde PVC med unntak gis for områder der PVC av
sikkerhetsmessige årsaker (f.eks. ledninger) kan være det beste materialvalget. Bakgrunnen
for at PVC tillates i ledninger er tilbakemeldinger om ulike problemer knyttet til PVC-frie
ledninger. PVC-frie kabler fra ulike kabelprodusenter er i noen tilfeller for stive eller tåler
f.eks. ikke å bli tråkket på. Frittliggende ledninger må kunne tåle hard belastning med tanke
på sikkerhet. PVC-frie kabler egner seg i første rekke til områder der ledningen er
fastmontert og ligger i ro. Fordeler med bruk av PVC i ledninger er at PVC har isolerende
egenskaper, er temperaturbestandig og har iboende flammehemmende egenskaper pga.
innehold av klor.
Når PVC benyttes må de øvrige kravene til plast oppfylles, med unntak av forbudet mot
ftalater. For ledninger av PVC vil kun myndighetskravene til ftalater i leketøysforskriften
gjelde.
Polykarbonat
Polykarbonat (PC) er en transparent termoplast som brukes i alt fra flyvinduer, CD-er, og
butikkvinduer. PC brukes i produkter som må være holdbare og transparente.
I fremstilling av polykarbonat brukes bisfenol A forbindelser. Det er stor usikkerhet rundt
hvilke skadelige effekter bisfenol A kan ha. Utifra et forsiktighetsprinsipp og usikkerhet
rundt bisfenol A, tillates ikke polykarbonatplast i lekektøy som kan tiltenkes å brukes av
barn i lek med mat.
For mer bakgrunn vedrørende bisfenol A, se kapittel 4.2 Tilsetninger og forbudte stoffer
under Bisfenol A forbindelser.
Klassifisering av inngående stoffer i plast og gummi (K6)
Generelt er det i myndighetskravene som er gitt i leketøysdirektivet et krav til kjemiske
egenskaper. Leketøy skal ikke inneholde, avgi eller danne stoffer og produkter klassifisert
for helsefare i følge den til enhver tid gjeldende forskrift om merking, omsetning m.v. av
kjemiske stoffer og produkter som kan medføre helsefare (forskrift om helsefaremerking),
eller stoffer og produkter med tilsvarende egenskaper i en slik konsentrasjon eller form at
de kan medføre helsefare for barn.
Kravene i kriteriedokumentet vil videreføre myndighetskravene gjennom å stille
kvantitative, konkrete krav. Miljømerking finner det vanskelig å forholde seg til krav som
relateres til ".... en slik konsentrasjon eller form at de kan medføre helsefare for barn".
Det er i kravene et generelt forbud mot å bruke stoffer eller stoffblandinger som er
klassifisert som kreftfremkallende (R45, R49, R40), reproduksjonsskadelig (R46, R40)
og/eller arvestoffskadelig (R60, R61 R62, R63) i henhold til det europeiske stoffdirektivet
67/548/EEC og preparatdirektivet 1999/45/EC med tilpasninger.
Forbudte stoffer og tilsetninger (K7)
Følgende tilsetningsstoffer skal ikke aktivt tilsettes plast/plastdelene eller gummien som
inngår i svanemerkede leketøy.
• stoffer basert på bly, tinn, kadmium, krom VI kvikksølv og deres forbindelser
22
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
• ftalater
• aziridin og polyaziridiner
• halogenerte organiske forbindelser
• flyktige aromatiske forbindelser i mer enn 1 vekt%
• PFOA (perfluoroktansyre og salter/estere av denne) og PFOS (perfluoroktylsulfonat og
forbindelser av denne)
• alkylfenoler, alkylefenoletoksilater eller andre alkylfenolderivater
• biocidene klorfenoler (deres salter og estere) og dimetylfumarat
• kreftfremkallende-, mutagene- og reproduksjonsskadelige forbindelser (kategori 1 og 2)
• isothiazoliner i mer enn 0,05 vekt%
• blanding (3:1) av CMIT/MIT (5 klor-2metyl-4-isothiazolin-3-on Cas nr 247-500-7); 2-metyl-4isothiazolin-3-on cas-nr. 220-239-6) i mer enn 0,0015 vekt%
• stoffer som vurderes å være hormonforstyrrende, kategori I og II, iht EUs rapporter om
hormonforstyrrende stoffer
• stoffer som oppfyller kriteriene for PBT og vPvB på kandidatlisten over ”særlig probelmatiske
stoffer”.
• biocider eller biocidprodukter får ikke tilsettes overflaten av det ferdige leketøyet eller deler av
leketøyet med hensikt å tilføre en desinfiserende eller antibakteriell effekt.
Bakgrunn for kravene står i kapittel 4.2 – tilsetninger og forbudte stoffer.
Nitrosaminer i gummi (K8)
I legetøjsdirektivet 2009/48/EC er der satt krav til spesifikke grenseværdier for Nnitrosaminer og for nitroserbare stoffer i leketøy beregnet til anvendelse af børn under 36
måneder eller i andet legetøj, der er beregnet til at blive puttet i munden. Disse grænseværdier er 0,05 mg/kg for N-nitrosaminer og 1 mg/kg for nitroserbare stoffer. Nitrosaminer og nitrosamindannende stoffer er mistenkt kreftfremkallende. Nitrosaminer er biprodukter som dannes ved produksjon av gummi. Innehold av nitrosaminer og nitrosamindannende stoffer er begrenset, gjennom myndighetskrav, for flaskesmokker og narresmokker av gummi eller andre elastomerer.
I Svanemerkede leketøy må innholdet av nitrosaminer ikke overstige 0,01 mg/kg gummi.
Innholdet av nitrosamindannende stoffer skal ikke overstige 0,1 mg/kg gummi.
RPS-vurdering av nitrosaminer i gummi
Krav
Relevans
Potensial
Styrbarhet
K8
Nitrosaminer
i gummi
Nitrosaminer er bi-produkter som
dannes ved produksjon av gummi.
Nitrosaminer er mistenkt for at være
kreftfremkallende.
Innhold av nitrosaminer i gummi
forekommer, men
kan begerenses.
Innhold av
nitrosaminer i gummi
skal ikke overstige
0,01 mg/kg gummi.
For nitrosaminer begrænser teksten "beregnet til at blive puttet i munden" anvendelsen til
legetøj som f.eks. balloner, der er et stort problem, og udelukker cykeldæk, der ikke udgør
noget problem.
For leketøy beregnet for barn over 3 år er det per i dag ikke myndighetskrav til innehold av
nitrosaminer og nitrosamindannende stoffer. Nordisk Miljømerking stiller generelt krav til
indhold af nitrosaminer, uten aldersbetingelse til leketøyet. Kravet stilles til innhold av
nitrosaminer og nitrosamindannende stoffer tilsvarende kravet til flaskesmokker og
narresmokker av gummi eller andre elastomerer.
23
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Forbudte stoffer og tilsetninger ved overflatebehandling av
plast/plastdeler og gummi (K9) og pigment (K10)
Kravene til farger omfatter farger som benyttes til innfarging av plast og gummi. Kravene til
tilsetningsstoffer i K6 og K7 må oppfylles for alle farger. Med overflatebehandling av plast
mener man behandling av plastdelen. Dette kan f.eks. være pulverlakkering,
sprøytelakkering eller maling.
RPS analyse av overflatebehandling og innfarging av plast
Krav
Relevans
Potensial
Styrbarhet
K9 Forbudte stoffer
og tilsetninger ved
overflatebehandling
K10 Pigmenter
Krav om at pigmenter skal
være godkjent for å komme
i kontakt med mat - det vil
si at farlige stoffer ikke kan
migrere fra plasten.
Kontroll av leketøy viser
at flere produkter inneholder for høye mengder
metaller, spesielt bly i
overflatebehandling.
Krav til innhold
av stoffer basert
på metaller og
andre uønskede
forbindelser.
I tillegg er det i satt krav til at pigmenter som benyttes til innfarging av plast/ plastdelene og
gummi skal være godkjent i henhold til EUs retningslinjer for materialer som skal komme i
kontakt med mat (Regulation (EC) No. 1935/2004)/ eller pigmenter som er godkjent i
henhold til Food and Drug Administration (FDA)/ eller BfRs (Bundesinstitut für Risikobewertung). Utgangspunktet for forskriften er at man ikke ønsker migrasjon av stoffer til
mat, og derfor vil det være relevant å stille de samme krav til materialene som direkte
kommer i kontakt med slimhinnene i munnen. Myndighetskravene til materialer som
kommer i kontakt med mat, omfatter derfor kun noen leketøy som f.eks. kjøkkenservise og
annet kjøkkenutstyr i plast. Alle Svanemerkede leketøy må være godkjent i henhold til
retningslinjene for materialer som skal komme i kontakt med mat, uansett type leketøy.
Områder det ikke er stilt krav til
Produksjon av plastmaterialer kan være energikrevende, men dette avhenger av type plast
som fremstilles. Det er vanskelig å få tilstrekkelig data vedrørende energiforbruk ved
plastproduksjon, og det er derfor ikke bli stilt krav til råvareproduksjon.
Plast kan også produseres fra fornybare råvarer, men kunnskapen og styrbarheten til å stille
krav til denne typen råstoff er for liten per i dag til å stille krav.
4.4
Tekstiler, skinn og lær
Tekstilfiber, skinn og lær inngår i mange ulike leketøy og er hovedmaterialet (i overflate) i
myke leketøy som kosedyr. Kosedyr kommer i tett kontakt med barnets hud og kan i noen
tilfeller være i nærheten av barnet også på natten. For tekstiler, skinn og lær er det derfor
viktig å stille krav selv om materialet vektmessig ikke utgjør så stor del av leketøyet.
Tekstilfiber har liten egenvekt.
24
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
RPS-vurdering av tekstiler, skinn og lær:
Krav
Relevans
Potensial
Styrbarhet
K14
Vegetabilske
naturfibre
Stort forbruk av skadelige
bekjempningsmiddel, eutrofiering fra
kunstgjødsel og stort vannforbuk.
(+) Rester av pestisider kan forekomme og
leketøy vaskes sjelden.
Vanlig med kromgarving. Skadelig stoff –
risiko for allergi og ev. kreft.
Rester kan forekomme. Allergirisiko. Lær utgjør som regel kun en liten del av et leketøy.
Stor belastning på avløp og problemer med
overgjødning.
Øko-tex
(K15) kan
dog sikre
lave nivåer.
Krav til økologsik
produksjon.
K15 Skinn og
lær, krom III,
krom VI og
COD
Øko-tex (K15) kan
sikre lave nivåer.
Krav til
avløpsvann. Minst
85% reduksjon av
COD-innhold.
Kravene K11-K19 omfatter tekstiler, skinn og lær. Tekstiler (både naturfiber og kunstfiber),
skinn og lær kan brukes i Svanemerkede leketøy dersom de er Svanemerket eller merket
med EU Ecolabel og oppfyller krav til formaldehyd i K11. Hvis tekstilet ikke er
miljømerket, må relevante krav oppfylles.
Formaldehyd (K11)
Emisjonen av formaldehyd fra tekstiler skal være mindre enn 20 ppm. Alternativt må
avdampingen ikke overstige 0,005 mg/m3 målt i klimakammertest.
Flammehemmere og overflatebehandling (K12)
Tekstilet, skinnet eller læret skal ikke inneholde halogenerte flammehemmere eller være
overflatebehandlet med kjemiske produkter som inneholder halogenerte forbindelser.
Overflatebehandlingen skal oppfylle krav K4 til nanopartikler.
Farger, pigmenter og hjelpekjemi (K13)
Farger, pigmenter eller hjelpekjemi som er klassifisert i henhold til tabell 13a i
kriteriedokumentet skal ikke benyttes.
Alkylfenoletoxylater (APEO), lineære alkylbensensulfonater (LAS), dimetylbis
(hydrogenerad talgalkyl) ammoniumklorid (DHTDMAC), distearyldimetylammoniumklorid
(DSDMAC), ditalgalkyldimetylammoniumklorid (DTDMAC), etylendiamintetraacetat
(EDTA) og dietylentriaminpentaacetat (DTPA) skal ikke brukes og skal ikke inngå i noen
av de kjemiske produktene som anvendes.
Vegetabilske naturfiber (K14)
For vegetabilske naturfiber (bomull, lin, hamp osv) som benyttes i tekstiler som inngår i
leketøyet, er derimot kravet til at fiberen må være økologisk dyrket eller dyrket i en
omleggingsfase til økologisk produksjon, ikke endret. Dette er en skjerping av kravene.
Dette skyldes at ikke-økologisk dyrking av denne type fiber, medfører stor miljøbelastning
på det ytre miljø, og utsetter arbeiderne for helseskadelige stoffer. Det medfører at for
tekstiler laget av vegetabilske naturfiber er det både krav til dyrking, og et krav om at
sluttproduktet (før trykking) oppfylle krav til fargeherdighet.
Kravene til vegetabilse naturfiber og skinn og lær er hentet fra den EU Ecolabels kriterier
for tekstiler 28 og "Svanemærkning af Tekstil, skind og læder", Versjon 3"
Skinn og lær (krom III, VI og COD) (K15)
Avløpsvann fra garveriet skal etter behandling inneholde mindre enn 1 mg krom(III) pr.
liter.
28
Commission Decision 2009/567/EC of 9 July 2009
25
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Middelkonsentrasjonen av krom (VI) i ferdigbehandlet skinn og lær skal være mindre enn
eller lik 3 ppm.
Avløpsvann fra garveriet skal behandles, enten på eget eller på kommunalt renseanlegg, slik
at det oppnås en reduksjon av COD-innhold på minst 85 %.
Garving av lær kan medføre stor helse- og miljøbelastning.
Øko-Tex 100
Öko-Tex 100 standarden, nivå 1 oppfylles. Det kreves ikke lenger at det ferdige tekstilet
skal oppfylle kravene i Öko-tex standarden. Kravet er erstattet med krav fra kriteriene for
tekstil.
Polyester(K16)
Mengden antimon i polyesterfiber får ikke overstige 260 ppm. Dette skal erklæres eller
dokumenteres ved en ananlyserapport som viser forekomsten av antimon.
Avløpsvann fra våtprosesser (K17)
A. Det kjemiske oksygenforbruket i avløpsvannet fra våt prosesser (med unntak av anlegg
der ubehandlet ull avfettes og anlegg for bløtlegging av lin) som slippes ut i naturen etter
rensingen (uansett om det skjer internt eller utenfor anlegget) skal være mindre enn 20 g
COD/kg tekstil, primært som et årlig gjennomsnitt. Se beregningseksempel i vedlegg 7a.
B. Om spillvannet renses internt og slippes ut direkte i naturen skal det også ha en pH-verdi
på 6 - 9 (om ikke pH-verdien i resipienten er høyere eller lavere) og en temperatur under
40C (om ikke temperaturen i resipienten er høyere).
Fargeherdighet (K18)
Fargeherdighet ved vask skal være minst nivå 3-4 for fargeforandring og minst nivå
3-4 for misfarging.
Trykking (K19)
For trykte tekstiler er det krav om at trykkpastaen maksimalt kan inneholde 5 vekt%
organiske løsningsmidler. Det er også krav til maksimalt innhold av urenheter i pigmenter
(arsen, barium, kadmium, krom, kvikksølv, bly, selen, antimon og zink).
Plastisolbsert trykking er ikke tillatt.
For mer bakgrunn vedrørende organiske løsningsmidler og urenheter i pigmenter, se
kapittel 4.2 – tilsetninger og forbudte stoffer.
4.5
Stoppmaterialer
Stoppmaterialer inngår i mange ulike leketøy og nesten alltid i kombinasjon med tekstiler.
Stoppmaterialer vil ikke komme i direkte kontakt med barn, men barn vil likevel kunne
utsettes for stoffer som kan migrere fra stoppmaterialene.
26
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
RPS-analyse av stoppematerialer:
Krav
Relevans
K20
Formaldehyd
Vanlig og skadelig emne, risiko for
eksponering av ansatte (allergi).
Risiko for skadelig (allergi) eksponering.
Fluorkarboner (HFC) er persistente og
uønskede. Metylenklorid er miljø- og
helse-skadelig.
K21 Blåsemiddel (CFC,
HCFC, HFC)
K22
Fargestoffer
K23 Polyester
Potensial
Farger kan bidra til spredning av
tungmetaller.
Behov i fyllning er tvilsom.
Vanlig som rest. Uønsket spredning ved
forbrenning. Sb2O3 har Canc cat 3
Styrbarhet
Kravet er skjerpet fra
30ppm til 20ppm.
Ozon-nedbrytbare
emner får ikke benyttes
som blåsemiddel.
Krav til innhold av
antimon.
Alle kravene til stoppmaterialer i høringsdokumentet (med unntak av krav til luktstoffer) er
hentet fra den EU Ecolabels kriterier for madrasser. Bakgrunnen er beskrevet i ” LCA and
criteria proposals final report for the EC Report number: R3535924.W05/EJD”. Krav til
polyester kommer fra EU Ecolabels tekstilkriterier.
I kriteriene fokuseres det på krav til innehold av formaldehyd (K20), antimon i polyester
(K23) og eventuelt tilsatte fargestoffer (K22) og luktstoffer. Disse kravene må oppfylles
selv om stoppmaterialet kun utgjør en liten del av leketøyet. Dette begrunnes utfra at disse
kjemikaliene vil være tilstede i leketøyet og vil i noen tilfeller kunne migrere. For mer
informasjon om formaldehyd, se kapittel 4.2 Tilsetninger og forbudte stoffer.
I tillegg er det krav til blåsemiddel (K21) ved produksjon av stoppmaterialer. Tradisjonelt
har blitt benyttet ozonskadelige stoffer som blåsemiddel.
Fargestoffer får ikke benyttes i stoppmaterialer (K22).
4.6
Materialer av tre, pil og bambus
Heltre og/eller trebaserte materialer kan inngå i leketøy i ulike mengder. Det finnes
tradisjonelle treleker, ubehandlet eller overflatebehandlet, der tre er det eneste materialet
som inngår. Trebaserte materialer kan også forekomme i sammensatte leketøy.
Kravene K24-K26 omfatter heltre, mens kravene K27-K34 omfatter trebaserte materialer.
For heltre og trebaserte materialer som utgjør mer enn 1 vekt% av leketøyet og som er
overflatebehandlet skal kraveneK35 – K37 også oppfylles.
Kravene er utarbeidet med bakgrunn i “Svanemerking av holdbart/bestandig trevirke”,
“Svanemerking av møbler og innredninger”, “Svanemerking av Utemøbler og lekeredskap”,
EUs direktiv for leketøy samt informasjon hentet inn fra allianser. Det anses som en fordel
å samkjøre kravene med krav til tilsvarende materialer i andre kriteriesett. På denne måten
kan erfaring fra allerede godkjente/sertifiserte produkter benyttes i forbindelse med
miljømerking av leker.
Kravene er gjort strengere når materialene inngår med en prosent på mer enn 10 % av
produktets totalvekt. 10 % grensen er satt etter modell fra kriteriesettet for møbler og
innredninger. Dette er gjort ut i fra et ønske om å ha fokus på de materialene som utgjør
størst andel av produktet.
Sertifisert trevirke - heltre (K26 og K29)
Kravet til andel sertifisert trevirke er endret. Skogsbruk medfører en belastning på miljøet.
For å redusere denne miljøbelastningen er det stilt krav om at produkter som er basert på
27
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
råvare fra rundvirke skal inneholde minst 70 % trevirke som er sertifisert i henhold til en
standard for bærekraftig skogbruk. Grensen på 70 % harmoniserer med etablerte
sertifieringssystem (bl.a. FSC).
Nordisk Miljömärkning kräver att fiberråvara inte får komma från skyddsvärd skog. Detta
krav tillämpas praktiskt genom att reagera på signaler från t.ex. miljöorganisationer om att
träråvaror kan misstänkas komma från skogsbruk som ödelägger skyddsvärd skog. Genom
att hålla sig informerad om skogbruk på en global nivå får Nordisk Miljömärkning
information om hur skogsbruk bedrivs i olika regioner i världen. Det bör dock påpekas att
Nordisk Miljömärkning själv inte finns globalt och övervakar skogsbruk, utan är beroende
av information från oberoende organisationer, miljöorganisationer och NGOs.
Nordisk Miljömärkning vill bidra till ett hållbart skogsbruk (ekologiskt, ekonomiskt och
socialt). Ur ett livscykelperspektiv är skogsbruket är en viktig del av träprodukters
miljöpåverkan. Träråvaror förekommer i flera av de produkter som miljömärks idag och det
är viktigt att den förnyelsebara råvaran odlas/brukas på ett hållbart sätt. Tyvärr är
skogsbruket inte hållbart idag vilket får konsekvenser som t.ex. en minskad
mångfald/artrikedom, markerosion, undanträngning av ursprungsbefolkning m.m.
Problemen är aktuella både i boreala skogar i norr, och regnskogar i söder. Idag avverkas
världens tropiska skogar i snabb takt. Redan för nästa generation kan de tropiska skogarna
vara borta för gott och de kan aldrig återskapas genom plantering.
Därför ställs det krav på att träråvaran i miljömärkta produkter ska komma från ett
certifierat hållbart skogsbruk.
Certifiering av skogsbruk enligt en standard är ett sätt att miljöanpassa skogsbruket.
Nordisk Miljömärkning har inte utvecklat egna krav på skogsbruk utan har valt att ställa
krav på befintliga standarder och certifiering för hållbart skogsbruk.
I de seneste årene har det i alle Nordisk Miljømerkings kriterier for produkter der trevirke
inngår, blitt stilt krav til at deler av trevirket som benyttes skal være sertifisert. Krav til
sertifisert trevirke kan bidra til å øke etterspørselen etter slike materialer. Dette kan igjen
være med på å sikre stadig flere skogområder med tanke på bærekraftig skogdrift.
Noen av dagens sertifiseringsordninger (FSC/ og PEFC/ ) garanterer at 70 % av alt
sertifisert trevirke stammer fra sertifisert skog. På bakgrunn av dette har en 70 % grense
tidligere blitt brukt av Miljømerking i forbindelse med bl.a. utvikling av kriterier for Møbler
og innredninger. Erfaringer med krav til høyere prosentandel sertifisert trevirke har vist seg
problematisk da dette vanskelig lar seg dokumentere.
Sporbarhet – heltre (K24 og K27)
Krav til opplysninger om tresorter, opprinnelsesland og erklæring på at trevirket ikke
stammer fra skogmiljøer med høye biologiske og/eller sosiale verneverdier supplerer
sertifiseringskravet. Bakgrunnen for dette er å sikre at de 30% trevirke som sertifiseringskravet ikke kan garantere for også kontrolleres.
Behandling/modifisering av trevirke
Bruk av biocider kan medføre resistens hos mikroorganismer. På bakgrunn av dette, ønsker
Miljømerking å begrense bruken av pesticider. Internasjonale avtaler har allerede forbud
mot en rekke av disse kjemikaliene.
28
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Kravet satt til kjemikalier som benyttes innen behandling/modifisering av leketøy harmonerer med kravene til kriteriesettet for “Svanemerking av holdbart/bestandig trevirke". De
er strengere enn kravene til “Svanemerking av utemøbler og lekeredskap” da det i dag
finnes produsenter som oppfyller kravene holdbart/bestandig trevirke. Samtidig kan leketøy
flyttes innendørs, noe som er med på å redusere nødvendigheten av behandling av trevirket.
RPS-analyse av heltre og kjemikalier til behandling/modifisering av trevirke:
Krav
Relevans
Potensial
Styrbarhet
K24 Sporbarhet
K25 Biocider
K26 Sertifisert skogbruk
K32 – K34 Kjemikalier
Eksponering av disse stoffene kan
medføre helse- og miljørisiko for ansatte.
K34 Forbudte stoffer
Biocider (K25)
Det stilles krav til at trevirke (trestokker etter avvirkning) ikke skal være behandlet med
bekjempningsmiddel som er klassifisert av WHO som type 1A og type 1B 29 . K
Bekjempningsmiddel som er forbudt i internasjonale avtaler omfatter midler som er forbudt
i land gjennom gjensidige avtaler med andre land. Idag utelukkes de fleste av disse midlene
gjennom de øvrige kravene som gjelder for heltre. Om et bekjempningsmiddel klarer de
øvrige kravene men er forbudt i internasjonale avtaler, kan de ikke benyttes hvis treråvare
skal brukes i svanemerkede produkter. I tillegg skal bekjempningsmiddel være godkjent for
bruk i det land der de benyttes.
Trebaserte bygningsmaterialer
Miljømerking har tidligere utviklet kriterier for bygningsplater og for møbler og
innredninger. Kravene til trebaserte materialer i kriteriet for leketøy er harmonisert med
disse. Krav til energi og utslipp til vann fra kriteriet for bygningsplater er innført fordi vi
også ønsker å stille krav til deler av produksjonsprosessen.
Fokusområder for trebaserte materialer er:




sertifisert trevirke/sporbarhet
innhold av formaldehyd i det trebaserte materialet
energiforbruk og utslipp til vann
inngående helse- og miljøskadelige stoffer i kjemiske produkter
Opprinnelse, sporbarhet og sertifisert skogbruk (K27 og K29)
Trebaserte plater kan inneholde sag/kuttflis og/eller avfallsvirke fra sagbruk og/eller
ubehandlet rivningsvirke og/eller returfiber i tillegg til jomfruelig råmateriale. Miljømerking
ønsker å oppfordre til bruk av trefiber som ellers ville gått til forbrenning eller på deponi.
Kravet til andel sertifisert trevirke bestemmes ut fra følgende formel:
Krav til sertifisert trevirke (%) = - 0,6X + 30
der X = andel sag/kuttflis og/eller avfallsvirke fra sagbruk og/eller ubehandlet
rivningsvirke og/eller returfiber.
29
WHOs hjemmeside: www.who.int/pcs
29
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Dette medfører at kravet til sertifisert trevirke bortfaller hvis X ≥ 50. Hvis produktet er
produsert av kun jomfruelig materiale, vil kravet til sertifisert trevirke være på 30 %.
De resterende 70 % fanges opp av kravet om sporbarhet på samme måte som i kravene for
trevirke.
Formaldehyd (K28)
Trebaserte materialer kan inneholde til dels store mengder formaldehyd. Det finnes i dag
flere klassifiseringssystemer for merking av plater etter formaldehydinnhold. Blant disse er
dansk eller norsk inneklimamerking, det finske klassifiseringssystemet “Emission
Classification of Building Materials”, Dansk Pladekontrol klasse E1 og den svenske Pmärkningen. Kravet som stilles til innholdet av formaldehyd i trebaserte plater harmoniserer
med alle disse klassifiseringssystemene og vil derfor lett kunne la seg dokumentere.
Energiforbruk (K30)
Energi inngår i alle stadiene i livsløpet og forbruk av energi er direkte knyttet opp mot
klimautslipp. Det er relevant å skille mellom energiforbruk knyttet til produksjon av råvarer,
energiforbruk knyttet til selve fremstillingen av produktet, og energiforbruk knyttet til
transport, både av råvarer og distribusjon av det ferdige produktet. Primær produksjon av
metaller og plastmaterialer, og produksjon av råvarer til visse typer lim er spesielt
energikrevende prosesser.
Kravet er hentet fra møbel-kriteriene. I og med at det er første gang det stilles krav til
energi i leker, er kravnivået satt relativt lavt for å gi produsentene tid til å omstille seg til den
nye situasjonen og på grunn av mangelfullt datagrunnlag.
Kravet består av to deler:
I den ene delen kreves det at energiforbruket ( både elektrisitets- og brenselforbruket) er
mindre enn eller lik oppgitte grenseverdier. Grenseverdiene står i vedlegg 10b i
kriteriedokumentet. I den andre delen består kravet av formel der det skal oppnås en viss
poengsum. Formelen omfatter ulike miljøparametre som divideres med en faktor for hver
parameter, og summeres til en poengsum. For å oppfylle kravet må poengsummen for det
trebaserte materialet minst være lik en oppgitt grenseverdi.
Kravet premierer lavt energiforbruk og anvendelse av fornybare brensler. Et fokus på
lavt energiforbruk er viktig i forhold til de klimautfordringene verden står overfor. Det
er en sterkt sammenheng mellom energiforbruk og menneskeskapte klimaendringer,
fordi en svært stor andel av verdens energiforbruk dekkes i dag av fossile energikilder
som olje, gass og kull. Reduserte energiforbruk er derfor et viktig anliggende for
Nordisk Miljømerking.
Krav til kjemikalier (K32 – K34)
Halogenerte organiske bindemidler, halogenerte organiske flammehemmere, polyklorerte
bifenyler, alkylfenoler, ftalater, azidirin og polyazidiriner samt pigmenter om
tilsetningsstoffer basert på bly, tinn, kromVI og kvikksølv og deres forbindelser, er sjelden å
spore i trebaserte bygningsmaterialer, men et oppfangingskrav på disse uønskede
kjemikaliene sikrer at disse stoffene ikke inngår i Svanemerkede leketøy.
For mer bakgrunn for kravene til helse og miljøskadelige stoffer i kjemiske produkter se
kapittel 4.2 – tilsetninger og forbudte stoffer.
30
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Krav
Relevans
Potensial
Styrbarhet
K27 Opprinnelse og
sporbarhet
Sikrer bærekraftig
råvareproduksjon.
Stiller krav basert på
skoggruppens vurdering.
K28 Formaldehyd
Risiko for skadelig (allergi)
eksponering
Krav til innhold og
emisjon av formaldehyd.
K29 Sertifisert
skogbruk
Sikrer bærekraftig
råvareproduksjon.
K30 Energiforbruk
Overflatebehandling av tre og trebaserte materialer
Mange treleker er overflatebehandlet med maling eller lakk (eller begge deler). Kravene
K35-K37 omfatter krav til kjemikalier som benyttes til overflatebehandling av heltre og
trebaserte produkter.
For lakkering av leketøy benyttes det i hovedsak tre metoder, vannbasert lakk, syreherdende
lakk og polyuretanlakk (PU-lakk) . UV-lakk egner seg ikke til leketøy da det er vanskelig å
herde lakken på ujevne overflater/ .
Et krav til at kun vannbasert lakk skal benyttes, er ikke forenlig med krav til kvalitet av
leketøyet. Noen leketøysprodusenter har gjennom bruk av vannbasert lakk erfart at deler av
lakken flasser og kan føre til at små barn putter lakkrester i munnen.
Både syreherdende lakker og PU-lakk inneholder store mengder løsningsmidler, deriblant
aromatiske løsningsmidler. Dette er problematisk både med tanke på arbeiderne som
gjennomfører lakkeringen, men også for barn som kan utsettes for avdunsting av disse
stoffene fra nye leketøy.
Forbudte stoffer og tilsetninger i heltre og trebaserte materialer (K37)
Kjemiske stoffer som inngår i produkter (inkludert folie) som brukes til overflatebehandling
får ikke tilsettes følgende:
• pigmenter og tilsetningsstoffer basert på bly, tinn, kadmium, krom VI og kikksølv og
deres forbindelser.
• halogenerte organiske forbindelser generelt (inkluderer klorerte polymerer, PVC,
klorparafiner, fluorforbindelser, flammehemmere og organiske blekekjemikalier).
• polyklorerte bifenyler
• ftalater
• asidirin og polyasidiriner
• alkylfenoler, alkylfenoletoksylater eller andre alkylfenolderivater
• isothiazoliner
• kreftfremkallende-, mutagene- og reproduksjonskadelige forbindelser (kategori 1 og 2).
Innholdet av aromatiske løsningsmiderl skal være mindre enn eller lik 5 vekt%.
Et alternativ til kravet vil være å gjennomføre en kammertest (48 timer) med etterfølgende
analyse på GC-MS for å måle innehold av TVOC. Hvis det kan vises til at TVOC er under
den gitte grensen på 1200µg/m2 luft, er kravet oppfylt.
For mer begrunnelse for kravene, se kapittel 4.2 – tilsetninger og forbudte stoffer.
31
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
4.7
Papp, kartong og papir og trykksaker
Det finnes ulike leketøy der papp, kartong og papir inngår som en del av produktet, men
også leketøy der papp, kartong og papir utgjør hele produktet (som f.eks. puslespill og
andre brettspill).
Kravene til papir og trykksaker er oppfylt dersom papiret eller trykksaken er Svanemerket
eller merket med EU.
For papir, papp, kartong og trykksaker som ikke er Svanemerket eller merket med EU
Ecolabel, gjelder følgende krav.
Materiale
Vekt%
Krav
Papir
> 20
K38, K39, K40 og K41
5 < 20
K38, K39 og K40
Papp og kartong
> 10
K38, K39 og K40
Trykksaker (unntatt brukermanualer)
>5
K39, K40, K41 og K42
Brukermanualer
> 30
K38, K39, K40, K41 og K42
eller være tilgjengelig på internett.
Dersom papiret utgjør mindre enn 20 vekt% av leketøyet, så må det oppfylle krav til
fiberråvare (K38), bleking av papirmasse (K39) og COD-utslipp fra produksjonen (K40) og
klassifisering av produksjonskjemikalier (K41).
Trykksaker, papp og papir er områder som alltid har vært prioritert for Nordisk
Miljømerking. Det finnes i dag mange trykkerier, både i Norden og i andre europeiske land,
som er lisensiert til å produsere svanemerkede trykksaker. For mer bakgrunn vedrørende
papir og trykksaker, henvises til respektive bakgrunnsdokument som er tilgjengelig på våre
web-sider.
Fiberråvare i papp og kartong (K39)
For bakgrunn til kravene til papp og papir, se ”Ny basismodul og kjemikaliemodul for papir
er på høring våren 2011”. Se tidligere kapittel (Heltre) om begrunnelse for å stille krav til
fiberråvaren. For papp og kartong: Nordisk Miljömärkning ställer krav på att 20 % av
fiberråvaran ska komma från certifierat hållbart skogsbruk. Alternativt ska 75 % av fibern
vara returfiber, kutterspån eller sågspån. Det går även att kombinera kravet, d.v.s. en del
träfiber från certifierad skog och en del returfiber.
Krav på blekning (K40)
Klorgas används för blekning av pappersmassa. I dag har klorgasblekning nästan försvunnit
från Europa, men det finns fortfarande massafabriker som använder sig av klorgas för att
bleka pappersmassan. Klorgasen är mycket miljöfarlig. Klorgasen ger upphov till att
klororganiska föreningar bildas och dessa påverkar djur och växter. Dioxin kan också bildas
vid klorgasblekning av pappersmassa. Dioxiner är ett samlingsnamn för organiska
klorföreningar som är giftiga och stabila, vilket innebär att de inte bryts ned lätt i naturen.
COD-utslipp fra produksjon av papir, papp og kartong (K41)
Ved produksjon av papp og kartong, er utslipp av COD en av de store miljøbelastningene.
Utslipp av COD vil være mest relevant for fabrikker som benytter nyfiber i sin produksjon
av papp og kartong, og kravet omfatter derfor kun produkter laget av nyfiber. Kravnivået er
satt utfra den seneste rapporten fra IPPC (Integrated pollution prevention and control),
som oppgir BAT-verdier (Best Available Techniques) for europeiske fabrikker. Kravet kan
32
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
oppfylles enten gjennom et nivå på 3 kg COD/tonn papp/kartong eller gjennom at
fabrikken har et renseanlegg som reduserer COD i utlippene med 80 %.
Klassifisering av produksjonskjemikalier (K42)
Organiske produksjonskjemikalier som anvendes i masse- og papirproduksjonen får ikke
være klassifisert iht angitte fareklasser i tabellen nedenfor.
Klassifisering
EU's stoffdirektiv 67/548/EC
CLP-forordning 1271/2008
Miljøfarlig
N med R50, R50/53 eller
R51/53 eller R59.
Akutt 1: H400
Kronisk 1, 2: H410, H411
Ozon: EUH 059
Meget giftig
T+ med R26, R27, R28
og/eller R39.
Akutt 1, 2: H330, H310, H300
STOT SE 1: H370
Kreftfremkallende
Xn med R68
T med R45 og/eller R49
Kar 2: H351
Kar 1A, 1B: H350i og/eller H351
Mutagen
T med R46
Xn med R68
Muta 1B: H340
Muta 2: H341
Reproduksjonsskadelig
T med R60 og/eller R61
Xn med R62 og/eller R63
Rep 1 A-B: H360
Rep 2: H361
Kjemikalier og materiale (K43)
Kravene som stilles til kjemikalier og materiale er hentet fra trykkerikriteriene, bilag. 1 –
Kjemikalier og materiale.
Allmänna krav för kemikalier
Gäller för följande kemikalier:* tryckfärg, strålningshärdande färg eller lack (t ex UV-färg
eller lack), lack, lim, vaskmedel, toluenbaserad tryckfärg för djuptryck, kascheringsfolie,
toner, bläck, fuktvattentillsats, algborttagningsmedel, metallfolie samt toluenbaserat
vaskmedel för djuptryck.
*Kemikalielistan är tagen från Tryckerikriterierna, Bilaga 1 och bör kollas av NPA för
Tryckerier så att listan är relevant.
Miljöfarlighet
Kemikalierna får inte vara klassificerade som miljöfarliga med riskfraserna R50, R53,
R50/53, R52/53, R51/53 eller R59 enligt gällande regler i Danmark, Finland, Island, Norge
och Sverige eller EU:s direktiv 1999/45/EG med senare ändringar och anpassningar.
Undantagna från kravet är strålningshärdande färger som t.ex. UV-färger och -lacker samt
algborttagningsmedel där krav ställs på att brukslösningen inte får vara klassificerad med
nämnda R-fraser.
Särskilt hälsovådliga produkter
Kemikalierna får inte vara klassificerade med riskfraserna:
 cancerframkallande R40, R45 eller R49
 reproduktionstoxiska med R60, R61, R62 eller R63
 mutagena med R46 eller R68
 giftigamedR23,R24,R25ellerR48
 mycketgiftigamedR26,R27,R28ellerR39
eller en kombination av de här i enlighet med gällande regler i Danmark, Finland, Island,
Norge och Sverige eller EU:s direktiv 1999/45/EG med senare ändringar och
anpassningar. Undantagna från kraven är toluenbaserade vaskmedel och tryckfärger för
djuptryck.
33
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Särskilt problematiska innehållsämnen
Kemikalier får inte ha tillsatser av EDTA och dess salt, NTA och dess salt, LAS, natriumeller kalciumhypoklorit, PFOS-relaterade ämnen, alkylfenol eller derivat av dessa eller
hormonstörande ftalater.
PFOS-relaterade ämnen är här synonymt med ämnen i perfluoroktansulfonatfamiljen (POSF).
Hormonstörande ftalater är de som framgår av officiella listor i något nordiskt land eller EU. EUs rapport om hormonstörande
ämnen finns att läsa i sin helhet på:
http://europa.eu.int/comm/environment/docum/01262_en.htm
Observera att EUs lista över hormonstörande ämnen har klass 3C, där utvärderingen lyder: ”Ingen vetenskaplig grund för
inklusion på listan. Data finns, men utgör ingen vetenskaplig grund för inklu- sion på listan.” Dessa ämnen anses inte vara
hormonstörande.
Tungmetaller
Innehåll av tungmetallerna bly, kadmium, kvicksilver och krom med oxidationsgrad 6 får
sammantaget inte överstiga 100 ppm i tryckfärger, toner, bläck samt metall- och
lamineringsfolie.
Rester av aromatiska aminer
Innehåll av primära osulfonerade aromatiska aminer upplösliga i 1M saltsyra och uttryckt
som anilin får inte överstiga 500 ppm och det får inte finnas mer än 10 ppm benzidin, ßnaftylamin och 4-aminobifenyl i tryckfärger, toner eller bläck.
Testmetod i enlighet med Europarådets resolution AP (89) 1.
4.8
Metall
Det finnes leketøy på markedet som kun består av metall, men i de fleste produkter utgjør
metall kun en liten del. Det er stort sett aluminium og stål som benyttes.
For metaller vil det være viktig å fokusere på belegging og overflatebehandlingen av
metalldeler som vil komme i direkte kontakt med barnet. Kravet K44 omfatter belegging av
metall og kravene K45-K46 omfatter overflatebehandling av metall.
Metaller skal ikke være belagt med kadmium, krom, nikkel, zink og deres forbindelser.
Unntaksvis kan overflatebehandling av metalloverflater med nikkel eller zink aksepteres for
små deler (for eksempel skruer, bolter, mekanismer) der dette er nødvendig på grunn av
stor fysisk slitasje.
I kriteriene for leketøy er det ikke stilt krav om at en viss endel av metallet skal være
gjenvunnet metall, da den forventede dokumentasjonsbyrden er for stor i forhold til
miljøgevinsten som kan oppnås.
For å fremme muligheten for gjenvinning av metall er det i andre dokumenter fokusert på
at metall skal kunne skilles fra andre materialer i produktet uten å benytte spesialverktøy.
Dette vil ikke være et relevant krav for leketøy ettersom sikkerhet er viktig og det vil kunne
utgjøre en fare for barnet hvis metalldeler lett kunne separeres fra øvrige materialer i
leketøyet.
34
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
RPS-analyse av metall
Krav
Relevans
Metall generelt
Utvinning av metaller er
energikrevende.
Potensial
Styrbarhet
I fremtidige krav bør vi
vurdere flere krav til
metaller, bl.a utvinning
av metaller.
K43 Belegging av
metall
Belegging med kadmium, krom
og nikkel er som regel miljøskadelige prosesser. Halogenerte
organiske forbindeler kan være
skadelige for miljøet.
Forbud mot kadmium,
krom og nikkel.
Zink
Formud mot halogenerte
organiske fordindelser.
K44 og K465
Klassifisering og forbudte stoffer i kjemikalier til overflatebehandling av metall
Skadelige metaller kan spres ved
forbrenning.
Barn kan eksponeres for stoffene
ved lek.
Aromatiske løsningsmiddel kan gi
alvorlige helseeffekter.
Krav til klassifsering og
tilsetningsstoffer og
organisek
løsningsmidler.
Belegging av metalldeler (K43)
Det stilles krav til belegging av metalldeler som er synlige, inkludert skruer.
Kravet har som formål å utelukke bruken av de mest helse- og miljøskadelige stoffer, og
kravet vil i utgangspunktet utelukke bruken av metaller som er belagt med krom, nikkel,
zink og/eller kadmium.
Kravet er skjerpet i forhold til tidligere revisjon ved at det ikke gjøres unntak for metalldeler
som kan utsettes for stor fysisk slitasje.
Overflatebehandling (K44 og K45)
Smådeler som skruer og hengsler er omfattet av kravet til overflatebehandling så lenge de er
synlige deler.
Kravet til overflatebehandling har til formål å utelukke bruken av de mest helse- og
miljøskadelige stoffer. Det er derfor satt krav til de anvendte kjemiske produkters
klassifisering.
4.9
Elektriske leketøy
Elektriske leketøy blir mer og mer vanlig, og utvalget er økende for aldersgruppen 0-3 år.
For aldersgruppen 0-3 år markedsføres leketøy som lager lys og lyd som stimulerende leker
(stimulerer små barns sanser). Disse lekene består ofte av materialene plast, tekstil og
stoppmaterialer.
I tillegg er det mange tradisjonelle elektriske leketøy på markedet som er mer tilpasset barn
over 3 år. Eksempler på slike leker er elektriske biler og tog.
Generelt kan alle type materialer inngå i elektriske leketøy. Elektriske leketøy vil derfor
måtte oppfylle alle relevante materialkrav (gitt i K46-K54) i tillegg til genrelle krav i K1 og
K2.
Kvikksølv i skjermer (K46)
Det skal ikke inngå kvikksølv i bakgrunnsbelysningen i skjermer (alle typer) som utgjør en
del av et Svanemerket leketøy
35
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Tungmetaller (K47)
Materialer (plast og metall), inkludert fluxmiddel får ikke tilsettes bly, kvikksølv, kadmium
og krom (VI) i henhold til EU-direktiv 2002/95/EG (RoHS, restriction of fuse of certain
hazardous substances). Miljømerking vil ikke gå utover RoHS-direktivet. RoHS-direktivet
er ikke implementert i alle land, deriblant Kina, men for produkter som skal omsettes på det
europeiske markedet må kravene følges.
Kretskort, mikroprosessorer og maskiner (K48 – K54)
Kjemikalier som inneholder stoffer, regulert av Montreal-protokollen, får ikke brukes ved
sluttproduksjon av maskiner eller produksjon av kretskort. Disse stoffene er CFC, HCFC,
1.1.1-trikoloretan eller karbontetraklorid. Stoffene benyttes til avfetting av kretskort slik at
loddetinnet sitter. Det er utviklet vann/såpebaserte vaskeprosesser for kretskort.
Halogenerte flammehemmere skal ikke tilsettes i kretskort, mikroprosessorer og maksiner
eller inngå i lakk som benyttes til overflatebehandling av disse. Utredninger viser at
bromerte flammehemmere i elektriske og elektroniske produkter står for om lag to tredeler
av det totale forbruket30 . (kartlegging som SFT har gjennomført i perioden juli til desember
2002). Denne type halogenerte forbindelser kan, som tidligere nevnt, ha negative helse- og
miljøeffekter.
Kretskort lakkeres for å forhindre kortslutning. Lakken som benyttes kan (i tillegg til
halogenerte flammehemmere) inneholde andre helse- og miljøskadelige stoffer som ulike
løsningsmiddel og bisfenol–A. Men det vil være for omfattende å stille øvrige krav til lakken
i denne versjonen av kriteriene. Miljømerking har vurdert at det vil være for omtattende å
stille krav.
Lyskilder (K51)
Elektriske leketøy kan inneholde lyskilder. Det er ulike lyskilder som benyttes.
Vanlige glødelamper kan benyttes. Det er ikke stilt krav til denne type lyskilder.
Wolframfilamentet vurderes som ikke helse og miljøskadelig. Halogenpærer kan også
benyttes. Disse pærene inneholder wolfram-metall og bromdamp. Bromdampen har ingen
miljømessig betydning ettersom den reagerer og danner inerte salter, men kan teoretisk
være skadelig ved direkte kontakt. Faren for dette vurderes åvære så liten at det ikke vil bli
stilt krav til forbud mot halogenpærer.
Light Emitting Diodes (LED) er den siste av lyskildene som i hovedsak benyttes i leketøy.
LED bruker lite strøm, har lang levetid og blir ikke så varme som andre alternative lyskilder.
Disse består av halvledere som i praksis bygges av silisiumoksyd ”dopet” med diverse
materialer. I tabellen under er de mest vanlige materialer listet opp:
Tabell 4: Liste over materialer som benyttes til ”doping” av silisiumoksid
Navn
Farge på lys
Miljø/helse
Gallium arsenid
Rød/IR (TV
fjernkontroller)
Testikulær toksisitet, redusert motilitet
og konsentrasjon av sædceller
Gallium fosfid
Grønn
Ingen beskrevet
Gallium indium fosfid
Orange, rød, gul, grønn
Karsinogen i dyreforsøk
Gallium arsenid fosfid
Rød, orange, gul
Ingen beskrevet, me antakelig som for
gallium arsenid
Gallium nitrid
Grønn, blå
Ingen beskrevet
30
SFT rapport TA-1924/2002: Kartlegging av bromerte flammehemmere og klorerte parafiner.
36
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Silisium karbid (silicon carbide)
Blå
Ingen
Silisium (ikke ferdig utviklet)
Blå
Ingen
Safir (Al2O3)
Blå
Ingen
Sink selenid
Blå
Terratogen
Diamant
UV
Ingen
Aluminium nitrid
Blå/UV
Ingen
For å unngå bruk av de verste forbindelsene vil det være forbud mot å benytte kjemiske
produkter, til produksjon av LED, som er klassifisert som kreftfremkallende (R45, R49,
R40), reproduksjonsskadelig (R46, R40), arvestoffskadelig (R60, R61 R62, R63), giftig (R23R28) i henhold til forskrifter om klassifisering og merking av farlige kjemikalier i noe
nordisk land og/eller EUs klassifiseringssystem 1999/45/EG (med tilpasninger og
endringer).
Det utvikles organiske doping-kjemikalier for LEDer nå, men så langt vi kjenner til er ingen
kommet på markedet ennå.
Trykk/vippebrytere (K52)
Trykk og vippebrytere kan tradisjonelt være basert på bruk av en dråpe kvikksølv i et rør.
Slike trykk og vippebrytere er ikke tillatt i svanemerkede leketøy.
I den senere tid er aktiveringsmekanismen utviklet til en liten spiralfjær montert inne i en
sylinder. Ved bevegelse kommer fjæra borti sylinderen, en elektrisk krets sluttes og
elektronikken settes i gang.
Batterier (K53)
Noen elektriske leketøy inneholder engangsbatterier som ikke kan skiftes ut. Disse
leketøyene kan ikke svanemerkes, da levetiden til produktet er sterkt begrenset.
Nordisk Miljømerking har i en årrekke arbeidet med miljøkrav til batterier og det er mange
internasjonale batteriprodusenter som har svanemerket på sine batterier. Det vil derfor
stilles krav til at batterier som allerede finnes i produktet ved salg, skal være svanemerkede
batterier (eller det skal dokumenteres at miljøkravene til batterier oppfylles). Bakgrunnen for
kravene er gitt i " Bakgrundsdokument Uppladdningsbara versjon 4".
Kravet til at engangsbatterier skal kunne byttes ut er endret med tilleggsteksten: "men kun
ved bruk av verktøy eller håndgrep med to ulike samtidige bevegelser". Dette for å hindre at
små barn kan ta ut batteriet fra leketøyet.
Støy (K54)
Mange leker, deriblant elektroniske leker, er ikke omfattet av støykravene i leketøysdirektivet og tilhørende EN 71-1 standard.
Gjeldende støykrav i følge det nye leketøysdirektivet og tilhørende standard EN 71-1 er:



Leketøy som avgir impulsstøy skal verken overstige 95 dBA (”fast”) eller 135 dBA
(”peak”) målt på 50 cm avstand fra lydkilden.
Leketøy som avgir vedvarende støy skal ikke overstige 90 dBA (”fast”) målt på 50
cm avstand fra lydkilden.
Støy fra leketøy som er beregnet for eller innbyr til å holdes inntil øret skal ikke
overstige 90 dBA (”fast”) målt på 2,5 cm avstand fra lydkilden.
37
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
I den forrige versjonen av leketøyskriteriene var det satt et strengere støykrav i forhold til
daværende forskrifter. Støykravet var satt slik at leker med impulslyd (som f.eks. smell), som
krevde ”Advarsel” merking iht forskriftene, ikke ville klare Svanemerket. Støykravet til elektroniske leker var satt på samme nivå som støykravet til leker beregnet til å holde inntil øret
(f.eks. leketelefon), dvs 67 db målt 50 cm fra lydkilden (eller 80 dB målt på 2,5 cm avstand).
Miljømerking har valgt å stille følgende støykrav til leker:


Impulsstøy og vedvarende støy skal ikke overstige 80 dBA (”fast”) målt 50 cm fra
lydkilden.
Støy fra leketøy som er beregnet for eller innbyr til å holdes inntil øret, skal ikke
overstige 80 dBA (”fast”) målt 2,5 cm fra lydkilden.
Ved søknad om svanemerking, skal det dokumenteres at leken overholder disse kravene i
tillegg til øvrige støykrav (myndighetskrav).
4.10 Lim
Lim inngår som en del av ulike leketøy. Det kan være lim som benyttes for å lime ulike
materialer sammen, eller lim som benyttes ved produksjon av et material (f.eks.
bygningsplater). Kravene til lim er hentet fra Nordisk Miljømerkings kriteriedokument for
lim, og omfatter kun lim som benyttes for å lime ulike materialer/deler av leketøyet
sammen. Det stilles ingen krav til klistermerker eller limet som sitter på baksiden av
klistremerkene, da klistremerker ikke benyttes til å lime ulike materialer sammen.
Klistremerker utgjør en svært liten del av leketøyet og er utelukkende pynt på produktet.
Kravene K55-K56 omfatter lim, med unntak av lim som benyttes i trebaserte materialer
som er omfattet av krav K32-K34.
Limprodukter påvirkar miljet under hela livssyklusen. Utslipp til luft, vann og jord skjer når
råvarene fremstilles, når produktene produseres, anvendes og til slutt bliver
avfall.Limprodukter består ofte av mange stoffer osm i ulik gra har effekter på helse og
miljø. Det kan finnes kjemiske stoffer i lim som er miljøskadelige, giftige, kreftfremkallende,
allergifremkallende og/eller reproduksjonstoksiske.
Lim som inngår i Svanemerkede leketøy skal ikke være klassifisert Miljøfarlig, meget giftig,
giftig, CMR eller allergifremkallende. Det er også strenge krav til inngående stoffer i lim,
både med hensyn til klassifisering og hvilke stoffer som kan inngå.
4.11 Emballasje og informasjon til kunde
Kravene K58-K61 omfatter emballasje og informasjon til kunde.
Leketøy er ofte innpakket i mye emballasje, både papp og plast. Delvis gjøres dette for at
produktene skal tåle transport, men emballasjen er også laget for å friste kundene.
I flere av Nordisk Miljømerkings kriterier er det forbud mot dobbel og trippelemballasje.
For leketøy er det ikke satt krav til mengde emballasje, men dette er et område vi ønsker å
fokusere på i fremtiden, da leketøy ofte medfører store mengder emballasje.
Det vil derimot være et forbud mot bruk av PVC i emballasjen (se bakgrunn for PVC i kap
4.2.1).
38
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
For elektriske leketøy vil det også være et krav om at kundene skal informeres om hvordan
brukte batterier bør håndteres, garantivarighet og retursystem for elektriske leketøy. I tillegg
skal svanemerkede batterier anbefales. Denne informasjonen kan stå på emballasjen eller
vedlegges som informasjonsmateriell.
5
Kvalitets- og myndighetskrav
Kravene K62-K71 er generelle krav som inngår i alle kriterier innen Nordisk Miljømerking.
K62 er spesielt tilpasset leketøysproduksjon.
Arbeidsforhold (K62)
Etiske spørsmål knyttet til leketøysproduksjon er mange og vanskelige. De omhandler alt fra
arbeidsforhold i produksjonslokalene til leketøyets pedagogiske effekt på barnet. For leketøy
har etiske krav dreiet seg om produksjonsarbeidernes rettigheter og arbeidsforhold. Andre
forhold som f eks lokalbefolkningens rettigheter og testing på dyr omfattes ikke.
En trend i leketøysbransjen er at leveringstidene for produktene stadig forkortes. Innkjøper
ønsker ikke å holde en fordyrende stor lagerholdning. Dette øker presset på produsentene
for å få levert varene. I tillegg ser vi at prisene for leketøy stagnerer og i enkelte tilfeller også
faller. Samtidig med dette øker prisene på råvarer som plast, stål og bomull. Dette øker
presset ytterligere på produsentene, og det er en evig kamp om å finne de billigste
områdene for produksjon. En forutsetning for billig produksjon er ofte billig arbeidskraft.
Når vi vet at leverandørene ikke ønsker å heve prisene ut mot sluttbruker, er det
produsentene som blir skadelidende.
Standarder (ICTI og SA8000)
Undersøkelser har avdekket en rekke forhold ved arbeidsforholdene ved produksjonsbedrifter, først og fremst i ikke-vestlige land, som strider mot vestlige oppfatninger av hva
som kan aksepteres. Endel av forholdene er så graverende at til og med elementære
menneskerettigheter trues.
På bakgrunn av dette er det etablert flere standarder for "Social Responsibility".
2 standarder dominerer for leketøysbransjen:
1) ICTI Code of Buiness Practices (ICTI CARE)/5, Industriens egen standard (omfatter
kun Kina pr i dag).
2) Social Accountability 8000 (SA8000)/ . Verdensomfattende ordning.
Standardenes utbredelse
Det er pr september 2011, 2 785 SA8000 sertifiserte produksjonssteder i 62 forskjellige
land og 65 forskjellige industrier. Det er 15 SA8000 sertifiserte leketøysprodusenter i Kina.
Det Norske Veritas har sertifisert disse.
100 fabrikker har pr dags dato fått ICTI CARE Seal of Compliance. Kun en tredjedel av de
godkjente firmaene ønsker å få sine navn publisert på ICTI CAREs hjemmesider men ICTI
jobber med å øke dette antallet.
Standardens nivåer:
SA8000: SA 8000-sertifisering kan skje på 2 forskjellige nivåer: SA8000-sertifisering eller
SA8000 Corporate Involvement Program (CIP). SA8000-sertifisering kan oppnås av
39
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
fabrikker som driver produksjon, mens firmaer som selger varer eller kombinerer salg og
produksjon kan delta i CIP-programmet.
CIP har 2 nivåer:


SA8000 Explorer (CIP nivå 1): Firmaet evaluerer SA8000 som et verktøy for å finne
leverandører som oppfyller etiske krav via pilot-kontroller.
SA8000 Signatory (CIP nivå 2): Firmaet skal over tid implementeres i hele eller
deler av produksjonskjeden. Firmaet skal rapportere implementeringsprosessen til
alle interesserte parter via SAI-verifisert offentliggjørelse.
ICTI Care Prosess: ICTI Care Prosess har to nivåer. Det ene er vanlig sertifisering (ICTI
CARE Seal of Compliance). Det andre nivået er "Date Certain"-programmet. Firmaer som
er med i dette programmet forplikter seg til å:


angi dato for når de formelt skal begynne å involvere deres leverandører i CAREprosessen.
angi dato for når de kun vil bestille eller akseptere produkt produsert i fabrikker
sertifisert iht CARE.
Date Certain synes å være sammenlignbart med CIP-programmet til SA8000.
Standardenes innhold
Standardene inneholder alle krav som bedriftene skal klare samt en beskrivelse av verifiseringskrav. Verifisering skal gjøres av nøytrale tredjeparts sertifiseringsorganer. Sertifiseringsorganene må oppfylle en rekke krav og godkjennes av ICTI/SA 8000 sentralt.
SA8000 standardene inneholder krav til:









Forbud mot barnearbeid
Forbud mot tvangsarbeid og fengselsarbeidskraft
Helse- og sikkerhetskrav.
Frihet til organisering og kollektive forhandlinger.
Diskriminering.
Disiplineringspraksis (avstrafning).
Arbeidstid.
Lønn.
Ledelsessystemer.
ICTI’s Code of Business Practices sine prinsipper og krav og dekker sosiale områder, miljø
og økonomiske områder. Generelt krever ICTI at lokale lover skal følges men i noen
tilfeller settes absolutte krav, som f eks en minimumsalder på 14 år. Noen av områdene
ICTI vektlegger er:







Safety at work (ILO 184)
Forbud mot tvangsarbeid og avskaffelse av tvangsarbeid (ILO 29 & 105)
Forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid (ILO
182)
Forbud mot barnearbeid (minstealder for adgang til sysselsetting) (ILO 138)
Forbud mot diskriminering (lik lønn for arbeidere for likt arbeid av lik verdi) (ILO 100)
Organisasjonsfrihet (foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten) (ILO 87)
Forbud mot diskriminering i sysselsetting og yrke (ILO 111)
40
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
SA 8000 har et krav på maksimalt 48 timers arbeidsuke og 12 timer overtid pr uke. ICTI
spesifiserer bare at lokale lover skal følges og hvor slike lover ikke finnes skal krav settes slik
at det muliggjør humane, trygge og produktive arbeidsforhold.
SA 8000 krever at arbeiderne mottar som et minimum lovpålagt minstelønn eller bransjens
minstelønn, men i tillegg skal lønnen for en normal arbeidsuke være tilstrekkelig til å møte
basisbehovene og i tillegg et lite overskudd.
SA 8000 spesifiserer at arbeiderne har rett til å danne fagforeninger og forhandle kollektivt.
I tillegg spesifiseres det at bedriften, i land hvor disse rettighetene er begrenset, skal legge til
rette for alternative måter for arbeiderne å fritt og uavhengig organisere seg og forhandle.
Krav til arbeidsforhold
Krav til arbeidsforhold skal sikre at produksjonen av leketøyet (sluttprodukt) følger en standard basert på ILOs konvensjoner (International Labour Organisation, som er underlagt
FN) for barnearbeid, tvangsarbeid, helse og sikkerhet, organisasjonsfrihet og rett til
kollektiv forhandling, diskriminering, disiplin, arbeidstid og lønn. ILO har åtte kjernekonvensjoner, eller menneskerettighetskonvensjoner, som setter minimumsstandarder for
arbeidslivet. En av kjernekonvensjonene, ILO 98, omhandler retten til å organisere seg til å
føre kollektive forhandlinger. Dette innebærer bl.a. vern av arbeidstakere som utøver retten
til å organisere seg, ikke innblanding mellom arbeidstakeres og arbeidsgiveres organisasjoner, fremme av frivillige kollektive forhandlinger. I enkelte land, bl.a. Kina, er dette en
begrenset rettighet i forhold til myndighetskrav, selv om ICTI gir arbeiderne rett til å
organisere seg iht. lokale lover. I Kina finnes det f.eks. kun 1 fagorganisasjon.
ICTI baseres seg på 7 av de 8 kjernekonvensjonene, i tillegg til en del andre rettigheter.
Miljømerking mener retten til å organisere seg er grunnleggende, men stiller til tross for
dette ikke krav om at ILO 98 skal følges, da vi ikke ser noen mulighet til å kontrollere dette.
Krav til arbeidsforhold er uansett et område vi ønsker å stille strengere krav til i fremtiden,
f.eks. ved at vi stiller krav om at det tilrettelegges alternative måter for arbeiderne å fritt og
uavhengig organisere seg og forhandle.
Nordisk Miljømerking ønsker ikke å sette kvalitative krav og kravnivåer til arbeidsforhold,
men vil basere seg på dokumentasjon gjennom produsentens sertifisering i henhold til
eksisterende standarder. Kravet til arbeidsforhold vil derfor kunne dokumenteres ved én av
følgende alternativer:



Gjennom SA8000 sertifisering der gyldig sertifikat skal sendes inn, eller
Code of Business Practice i henhold til ICTIs CARE Process (gyldig Seal of
Compliance som er offentliggjort på ICTIs hjemmeside), eller
Annen dokumentasjon som viser at kravene er oppfylt
For ikke å utelukke produsenter som er i en prosess for å bli SA8000 sertifisert eller for å få
Seal of Compliance, kan det, i noen tilfeller, gis lisens under gitte forutsetninger. For å gi en
slik forutsetning, vil siste rapport fra sertifiseringsorgan bli vurdert utfra hvor mye arbeid
som gjenstår før en lisens kan gis, samt hvilke områder som avviker fra standarden. I tillegg
kreves det at konkrete handlingsplaner med gitte tidsfrister sendes inn.
Lisensen vil kunne inndras hvis lisensinnehaver ikke lengre oppfyller kravene til SA8000,
Seal of Compliance eller ikke følger de angitte tidsfrister i eventuelle handlingsplaner.
41
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Miljømerking kan etter avtale godkjenne at kravet dokumenteres ved at produksjonsbedriften offentliggjør f.eks. på sin hjemmeside hvordan kravene i ILOs konvensjon
etterleves og kontrolleres av 3. part.
6
Endringer i forhold til forrige revisjon
Et av hovedmålene ved revisjonen er å lage et mer funksjonelt kriteriedokument ved å
tydeliggjøre krav, rydde opp i vedlegg og motivere kravene i bakgrunnsdokumentet. Noen
krav er tydeliggjort, andre oppdatert i forhold til ny lovgivning. Noen helt nye krav er også
innført. Disse er markert i de grå feltene.
Generelle krav
Krav
versjon 2
Krav
versjon 1
Samme
K1
K1
x
K2
K2
K3
K3
Endring
Fjernet /
endret
Nytt
Kommentar
Beskrivelse av leketøyet
x
Oppdatering i forhold til nytt direktiv
2009/48/EEC.
Parfym / luktstoffer
x
x
K4
Nanomaterialer
Helse- og miljøkrav
Samme
Endring
Fjernet /
endret
Nytt
Kommentar
Krav
versjon 2
Krav
versjon 1
K5
K4
x
Kravet er tydeliggjort slik at teksten i
tilhørende vedlegg er i
overenstemmelse med kravteksten.
Polykarbonatplast begerenses.
K6
K5
x
Innføring CLP
K7
K5
x
Kravet er skjerpet.
K8
K6
K9
K7
x
Kravet er skjerpet og tydeliggjort.
K10
K8
x
Kravet er tydeliggjort.
Nitrosaminer i gummi
x
K9
x
x
K11
K12
K13
K13
Krav om at tekstil som er miljømerket
oppfyller alle krav står ikke lenger som
et eget krav, men i innledende tekst.
x
Krav til formaldehyd
< 20 ppm
x
Flammehemmere og
overflatebehandling
x
Farger, pigmenter og hjelpekjemi
x
K14
K10
x
K15
K11, K12
+ nytt
x
Kravet til Økotex er fjernet og erstattet
av nye krav.
Vegetabilske naturfibre
x
Kravenen til COD og krom III for skinn
og lær er slått sammen i ett krav. Nytt
krav til krom VI.
K16
x
Polypropylen
K17
x
Avløpsvann fra våtprosesser
K18
x
Fargeherdighet
K19
K14
K20 – K23
K15 – K18
x
x
Kravet til formaldehyd skjerpet fra 30
ppm til 20 ppm
42
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
Krav til heltre og trebaserte materialer
Krav
versjon 2
Krav
versjon 1
K24
K19
Samme
Endring
Fjernet /
endret
X
K21
K23
K28
K24
K29
K25
Nytt biocidkrav.
Sertifisering heltre. Kravet er skjerpet
fra 40% til 70% sertifisert trevirke.
K20
K27
Kommentar
Kravtekst oppdatert ift skoggruppen.
x
K25
K26
Nytt
x
Kravet er fjernet og erstattet med nye
krav.
Kravtekst oppdatert ift skoggruppen.
x
Formaldehyd
x
Kravet er skjerpet.
x
K30
x
Energiforbruk
K31
x
Utslipp til vann
K32
K26, K28
x
Innføring av CLP og krav skjerpet.
Innført R59 og R39.
K33
K27
x
Kravet er skjerpet fra 0,3 vekt% til 0,2
vekt%
K34
K29
x
Kravet er skjerpet.
K35
K30, K33
x
Innføring av CLP.
K36
K31
K37
K32
x
Kravet er skjerpet.
K35
K33
K38
K34
x
K39
K35
x
K40
K36
x
K41
K37
x
K38
K38
x
x
Unntak for papir < 20 vekt%
Kravet er blitt enklere. Unntak for
brukermanualer < 30 vekt%
K42
K43
x
Klassifisering av produksjonskjemikalier
masse- og papirproduksjon
x
Kjemikalier i produksjon av trykksaker.
K44
K39
x
K45
K40
x
Innføring av CLP.
K46
K41, K42
x
Kravet er skjerpet
K47-K54
K43-K46
K46
K47
x
Innføring av CLP.
K47-K49
K48-K50
x
Bakgrunnen for K51 er tydeliggjort i
bakgrunnsdokumentet.
K55 – K57
K51, K52,
K53, K54
x
Innføring av CLP. Skjerpelse for lim og
inngående stoffer i lim.
x
K58
K59
K55
x
Krav til emballasje
x
Papir, kartong eller pappemballasje
x
K60
K61
K56
x
Innføring av krav om informasjonstekst
vedr kildesortering.
K62
K57
x
Tydeliggjøring av krav og endring av
dokumentasjonskrav.
K63-K71
K58-K66
x
Kvalitet og levetid
Miljømerking ønsker å stille krav til både kvalitet og levetid, men finner det noen ganger
vanskelig å stille målbare kvalitetskrav som kan dokumenteres tilstrekkelig. Det har under
kriterieutvikling vært diskutert muligheten for å stille kvalitetskrav utover de kravene som
myndighetene stiller. Det er vanskelig å stille dokumenterbare krav til kvalitet eller levetid,
men miljømerking vil likevel fokusere på dette i fremtidige kriterier. Som i alle
kriteriedokumenten til Miljømerking er det også i kriteriene for leketøy krav om at
43
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
lisensinnehaveren skal garantere at kvaliteten i produksjonen av det Svanemerkede leketøyet
ikke forringes under lisensens gyldighetstid (K62).
En annen diskusjonen har gått på om vi ønsker at alle type leketøy, også de som vi som
forbrukere kjøper ubevisst (inngår i blader, boksen med frokostblanding, som en del av en
meny på en restaurant) skal kunne svanemerkes. Prosjektgruppen ønsket at produktgruppeavgrensningen skulle formuleres slik at kun leketøy som selges direkte til kunden, der
kunden har et valg, skal kunne svanemerkes. Det medfører at leketøy som legges ved blader
og frokostblandinger ikke kan svanemerkes, men at leketøy som legges ved når kunder
velger en bestemt meny, kan svanemerkes. Et forslag til formulering av krav var som følger:
Leketøy som følger vederlagsfritt med andre produkter (f.eks. blader, matvarer osv), kan
ikke svanemerkes.
Men etter ytterlige diskusjoner er konklusjonen at vi ikke kan stille krav som utelukker visse
type leketøy. Hvis leketøyet er svanemerket, kan ikke vi kontrollere hva som skjer med
leketøyet etter produksjon. Hvis de ønsker å legge ved det svanemerkede leketøyet til
tegneserieblad eller matvarer, kan vi ikke kontrollere dette.
7
Nye kriterier
Miljømerkingskravene til leketøy vil være gyldig i ca fire år. I løpet av gyldighetstiden vil det
foregå en revisjon av kriteriene og en ny versjon vil foreligge et år før de eksisterende
kriteriene utgår.
I revisjonsprosessen vil kravnivåene i versjon 2 vurderes og det vil bli vurdert å stille krav til
nye områder. Noen av punktene som vil vurderes i en revisjon er:

Krav til råvareproduksjon (plast, metall osv)
44
Nordisk Miljømerking
Svanemerking av leketøy – bakgrunn versjon 2.2
17. mars 2015
8
Referanser
www.klif.no (Klima- og forurensningsdirektoretet – tidligere SFT)
www.dantoy.dk
3 www.brio.se
4 www.grom.no
5 EUs direktiv nr. 2009/48/EC, Leketøysforkriften, er implementert i alle nordiske land.
6 Noen eksempler: Miljøjournalen Nr 12, 2005, Tænk Mars 2006, VG torsdag 6. juli 2006,
http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1399966
7 http://www.sft.no/arbeidsomr/produkter/norge/dbafile7539.html
8 www.tietoy.org - Toy Industries of Europe - Handelsorganisasjon for den europeiske leketøysbransjen
9 http://www.toy-icti.org
10 RAPEX (Rapid Exchange of Information) http://ec.europa.eu/consumers/dyna/rapex/rapex_archives_en.cfm
11 http://europalov.no/rettsakt/leketoysdirektivet-sikkerhetskrav-til-leketoy/id-871
12 http://www.calidadcomprobada.com/
13 http://www.wwf.no
14 EU Ecolabel: http://ec.europa.eu/environment/ecolabel/index_en.htm Økotex:
http://www.oekotex.com/en/start/start.htmlBra Miljøval: http://www.snf.se
15 http://en.wikipedia.org/wiki/Life_cycle_assessment
16 Miljøministeriet, Kortlægning af parfymestoffer i legetøj og småbørnsartikler, Nr 68 2006, Dorte Glensvik
COWI A/S, Jane Pors Eurofins Danmark A/S
17 Europa-Parlamentets og Rådets Direktiv 2009/48/EF af 18. juni 2009, om sikkerhed til legetøj.
18 Farage MA., Bjerke DL, Mahony C., Blackburn KL:, Gerberick FG. (2003): Contact Dermatis 2003: 49:
140-147 Quantitative risk assessment for the induction of allergic dermatitis: uncertainty factors for mucosal
exposures.
19 Nordisk Miljömärkning (2002a): Tværgående projekt om parfume, Nordisk Miljømærkning, 2002
20 http://www.miljostatus.no
21 http://klif.no /Sporsmal-og-svar/Kjemikalier/PFOS-og-andre-PFCs/
22 Obs-listen
23 EFSA: European Food Safety Authority. http://www.efsa.europa.eu/en/ceftopics/topic/bisphenol.htm
24 http://www.foedevarestyrelsen.dk/nyheder/nyheder/2010
/forbud_mod_bisphenol_a_til_0_til_3_aarige.htm
25 Kommisjonsvedtak 2009/251/EC
27 Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/Aromaticity)
28 Commission Decision 2009/567/EC of 9 July 2009
29 WHOs hjemmeside: www.who.int/pcs
30 SFT rapport TA-1924/2002: Kartlegging av bromerte flammehemmere og klorerte parafiner.
2
45
Nordisk miljømerking
Bakgrunn til Leketøy 095/ versjon 2
17. mars 2015
Vedlegg 1
Følgende produkter kan ikke svanemerkes og omfattes ikke av kriteriene for
leker:
(Tilsvarende vedlegg 1 i EUs direktiv nr. 2009/48/EEC):


















pyntegjenstander til fester og høytideligheter
produkter til samelere, som f.eks. naturtro skalamodeller, detaljerte skalamodeller
i samlesett, dukker i folkedrakter og pyntedukker
sportsutstyr, inkludert rulleskøyter, inline-rulleskøyter og skateboards
sykler med maksimal setehøyde på over 435 mm
løpehjul og andre transportmidler til sportsbruk eller ferdsel på offentlig vei eller
på offentlige stier
elektrisk drevne kjøretøy til ferdsel på offentlig vei, stier eller på fortau langs
offentlige veier og stier
vannsportsutstyr til bruk på dypt vann og utstyr til barn som f.eks. svømmeringer
og andre svømmehjelpemidler
puslespill med mer enn 500
geværer og pistoler med komprimert gass som drivmiddel (ikke vanngevær og
vannpistoler), samt buer over 120 cm lange til bueskyting
produkter og spill som anvendes spisst kasteskyts, f.eks. dartpiler med
metallspisser
funksjonelle undervisningsprodukter, f.eks. elektriske ovner, strykejern eller andre
funksjonelle produkter med spenning høyere enn 24 volt, utelukkende til bruk i
pedagogisk sammenheng under oppsyn av en voksen
produkter, som er beregnet til bruk i pedagogisk sammenheng på skoler og i
andre pedagogiske sammenhenger under oppsyn av en voksen lærer, f.eks.
vitenskapelig utstyr
elektrisk utstyr, f.eks. personlige computere og spillkonsoller
interaktivt software, beregnet til fritid og underholdninge, f.eks. computerspill og
lagringsmedier som cd´er.
narresmokker
belysningsarmaturer, som virker tiltrekkende på barn
elektriske transformatorer til leketøy
modelltilbehør til barn, som ikke er beregnet til anvendelse i forbindelse med lek
1
Nordisk miljømerking
Bakgrunn til Leketøy 095/ versjon 2
17. mars 2015
Vedlegg 2
Eksempel på utfylling av skjema for materialoversikt og produksjon (K1)
Produsent:
Kontaktperson:
LekeKing AS
Totalvekt i kg:
Lekeklosser: 100 g
Biteleke: 60g
Produkt: Aktivitets- og biteleker for babyer
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Ola Normann
Gi en kort beskrivelse av type leketøy og til hvilken aldersgruppe leketøyet er egnet. Beskriv de
ulike materialene og smådelene (skruer, knotter etc.).Finn vekten av leketøyet og emballasjen.
Finn vekten av leketøyet.
Del opp leketøyet i ulike materialer og smådeler (skruer, knotter etc.).
Finn vekten av de enkelte materialer (eksklusiv emballasje).
Gi en oversikt over leverandørene av de ulike materialene. Smådeler unntas. (Vedlegg 3 kan
benyttes).
De samlede mengder for hvert materiale krysses av i skjemaet nedenfor (Tabell K1) for å gi en
oversikt over hvilke krav som er relevante.
Lag et flowskjema for å illustrere produksjonen, inkludert de ulike leverandører og eventuelt
produsenter av ulike deler som inngår i leketøyet (Vedlegg 3 i kriteriedokumentet kan benyttes).
1
Nordisk miljømerking
Bakgrunn til Leketøy 095/ versjon 2
17. mars 2015
Materialer og vekt% i leketøyet
Krav til sikkerhet
Hele leketøyet
K2
Parfyme /
Luktstoffer
Hele leketøyet
K3
5
Ja  Nei 
Nanomaterialer
Hele leketøyet
K4
5
Ja  Nei 
Plast og gummi
Plast, inkl resirkulert
plast
Gummi
>1%
PVC i ledninger
Tekstil (natur og Tekstil, skinn og lær
kunstfiber), skinn Tekstil (naturfiber)
og lær
Skinn og lær
>1%
K5-K7 + K9- 6a-c
K10
Ja  Nei 
>1%
K11 - K13
Ja  Nei 
Ja  Nei 
>10%
K14, K17,
K18
K15
K16, K18
Ja  Nei 
12,5 g
12,5%
7a
Ja  Nei 
Ja  Nei 
K19
7b
Ja  Nei 
K20-K23
8
Ja  Nei 
K24
K35 - K37
9
11
Ja  Nei 
9
11
11
Ja  Nei 
>1%
K25, K26
K35 - K37
K35 - K37
>10%
K27 – K37
>20%
10 a, 10b Ja  Nei 
10c, 11
Ja  Nei 
9
Ja  Nei 
Ja  Nei 
>1%
Heltre
>1%
Papir
50 g
50 %
>1%
>10%
Papir
Ja 
Ja  Nei 
Trykking av tekstil (alle
tekstiler)
Stoppmaterialer
Trebaserte materialer
Krav
K5-K7 + K9- 6a-c
K10
K5-K10
6a-c
Polypropylen (kunstfiber)
Tre
Mengde
Vedlegg Relevant
Materiale
12,5 g
12,5%
25 g
25%
<20%
K38 eller
K39 – K43
K39 - K41
Papp og kartong
>10%
K39 - K41
Trykksaker (unntatt
brukermanualer)
Brukermanualer
>1%
K38
K39
K38
K39
K44
>30%
Belegging, alle
metalldeler
Overflate-behanding, alle
metalldeler
Elektriske leketøy Elektriske leketøy,
spesialkrav
Metall
eller
– K43
eller
– K43
Emballasje
2
Ja  Nei 
12
Ja  Nei 
12
13a
Ja  Nei 
K45-K46
13b
Ja  Nei 
K47-K54
14a-e
Ja  Nei 
15
Ja  Nei 
16
Ja  Nei 
Se data- K55-K57
blad
K58-K61
Lim
Ja  Nei 