1. No category

Fredrikstad kommune
VIRKSOMHETSPLAN
2015
REKUSTAD SKOLE
1
Kjerneoppgaver

Skolens hovedoppgave er ordinær grunnskoleopplæring av elever fra 1.-7.trinn inkludert
spesialundervisning, grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring for minoritetsspråklige
elever. Skolen legger til rette for stor grad av tilpasset opplæring for å ivareta elevenes
individuelle behov.

Skolen har skolefritidsordning for elever på 1.-4.trinn, og ved behov for elever på 5.-7.trinn.

Fysisk aktivitet for elevene på 5.-7.trinn.

Leksehjelp for elevene på 3.- 7. trinn.

Opprettholde et godt samarbeid med FAU og alle foresatte.

Utleie av lokaler til Rolvsøy Skolekorps.
Organisering
Virksomheten har 29,31 årsverk fordelt på 10 assistenter og 21 lærere i tillegg til rektor, inspektør,
SFO leder og merkantil.
Lærere og assistenter utfører det daglige arbeidet i møtet med elevene.
For skoleåret 2014/2015 har skolen følgende funksjoner: sosiallærer, IKT-kontakt, to norskansvarlige /
LUS instruktører, minoritetsspråklig ansvarlig, matematikkansvarlig, naturfagsansvarlig, gymansvarlig,
teknikkansvarlig, kulturkontakt og bibliotekansvarlig. I tillegg har skolen samlingsstyrer i kunst og
håndverk. Funksjonen som spesialpedagogisk koordinator er ikke lagt ut, men ansvaret er lagt til
inspektør. For neste skoleår er målet å rekruttere inn en med spesialpedagogikk som kan inneha
funksjonen.
Skolen har ca.275 elever fordelt på 15 basisgrupper / klasser. Elevene er delt inn i grupper etter
tradisjonell klassedelingsmodell. I noen timer og fag fungerer trinnet sammen som gruppe. Etter
elevenes faglige og sosiale behov kan skolen organisere elevene i mindre eller større grupper innen
trinnet og på tvers av trinn i undervisningstiden. Størstedelen av undervisningstiden er elevene
organisert i klasser. I spesialundervisningen er elever i noen grad gruppert på tvers av alder.
Skoledagen varer fra kl.08.30 - kl.14.00 med 6 undervisningstimer; først en lang-økt på 1t 20 minutter,
deretter 45 minutters timer. Friminuttene er fra 10 til 25 minutter
SFO er i første rekke et tilbud til elevene på 1.-4.trinn og fra 70 til 80 barn benytter tilbudet; med flest
barn ved skolestart i august. Åpningstiden er 06.45 – 08.30 og 13.00 – 16.30, torsdager fra 12.10 til
16.30 siden 1.klasse avslutter undervisningen da. I skolens ferier har SFO et heldagstilbud for alle
barn i tiden 6.45-16.30.
SFO har egen virksomhetsplan og satsningsområdene er lek, sosial læring og kompetanse, fysisk
aktivitet, sunt kosthold og kulturelle aktiviteter. Månedsplan deles ut til foresatte med barn på SFO
hver måned. SFO avvikler ett til to foreldremøter pr. år og har en egen representant i FAU.
Skolen har et kontinuerlig og godt samarbeid med faginstansene PPT, Barnevernet og Helsesøster.
Det avholdes faste møter månedlig. Skolen samarbeider også med BUPP, men BUPP deltar ikke fast
på møter.
Elevenes og foresattes brukermedvirkning ivaretas gjennom ulike rådsorgan; elevrådet, FAU,
Samarbeidsutvalget (SU) og Skolemiljøutvalget.
Elevenes ukeplaner er skriftlige, og finnes elektronisk på læringsplattformen Fronter.
Det avholdes foreldremøter minimum en gang pr. skoleår. Foreldresamtaler / konferansetimer
avholdes minimum to ganger pr. skoleår. Kontaktlærer gjennomfører elevsamtaler med alle elever.
3 ganger pr. halvår gir skolen ut Rekustad-nytt; en skriftlig informasjonskilde fra skolen til hjemmene.
2
Endrede styringssignaler/rammebetingelser

Større forventning til bruk av IKT i undervisning og eksamen.
Dagens virkelighet - Utviklingstrekk
Rekustad skole har et stabilt befolkningsgrunnlag. Dette gir et forutsigbart og stabilt elevtall. Nye
boenheter og et nytt boligfelt er under planlegging i nærheten av skolen. I følge prognoser er det
forventet en liten elevtallsøkning; dette medfører ikke utfordringer siden Rekustad skole har ledig
elevkapasitet. Etter tredeling av 5.trinn er alle skoens rom i bruk. Befolkningsgrunnlaget har endret seg
noe de siste åra og andelen fremmedspråklige elever er ca. 20 %. De fleste elevene som begynner i
første klasse har gått i barnehage.
Skolen hadde for inneværende skoleår en liten nedgang i behov for spesialpedagogiske ressurser. I
2015 øker både behovet og omfanget av spesialpedagogiske timer. Vedtak fattes i tråd med sakkyndige
vurderinger og anbefalinger; skolen får derved mindre handlefrihet mht. å drive tilpasset opplæring slik vi
ønsker; det blir færre timer til styrking og tidlig innsats. Dette kan generere at flere elever henvises til
PPT siden de ikke får den tilpassede undervisningen som kunne hjulpet dem.
Det er også økt kompleksitet av ulike spesialpedagogiske behov. Skolen opplever at det både fra
foresatte og hjelpeinstanser uttrykkes forventninger om at skolen skal besitte spesifikk kompetanse på
mange ulike spesialpedagogiske områder. Dersom dette skal imøtekommes har Rekustad skole et stort
kompetansebehov, og det er ikke enkelt å finne kurstilbydere og instanser som kan bidra med denne
kompetansehevingen.
Skolen opplever en utvikling i bruk av sosiale medier som medfører utfordringer skolen må ta tak i, selv
om elevaktiviteten skjer utenom skoletid. Til tross for aldersgrenser på ulike sosiale steder, som f.eks. Kik
med 17 års grense, vet vi at elevene er deltakere der. Ask, snapchat, instagram, facebook osv. brukes
aktivt. Selv om dette skjer utenom skoletid følger det med elevene på skolen. Lærere og ledelse bruker
mye tid på å oppklare og nøste opp i hendelser; de sosiale mediene brukes ofte på utrivelige måter.
Dette har vært og er tema på foreldremøter. Skolen må ofte være svært tydelig i budskapet mht. å
oppfordre foreldre til å være deltakere i barnas liv når det gjelder sosiale medier. Innimellom oppleves det
som at skolen er en motkultur.
Individualisering er en samfunnstrend vi merker også på Rekustad. Vi mottar stadig flere henvendelser
som dreier seg om ønsker for enkeltbarn; da må vi begrunne ut fra klassefellesskapet og skolens helhet.
Antall henvendelser av denne typen er så mange at det er krevende å håndtere; Rekustad skole er en
liten organisasjon og vi har ikke kapasitet til å besvare denne typen henvendelser innen formelle frister.
Prioriterte oppgaver
Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige
målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i kommende
planperiode.
Felles satsingsområder (Seksjonen)





Tidlig innsats
Språk
Overganger
Foreldresamarbeid
Ledelse
3
Skolens hovedsatsing er på følgende områder:

lesing

regning/realfag

klasseledelse

vurdering for læring
I tillegg er det sterkt fokus på kvalitet gjennom:

Aktiv innsats mot mobbing

Rekruttere og videreutdanne ledere og lærere slik at disse kan bidra til at flere ungdommer kan
gjennomføre videregående opplæring

Kompetanseheving for øvrig personell
4
Målekart
Fokusområde
Kritisk
suksessfaktor
Indikator
B. 1.1 Elevundersøkelsen (2014)
Klasseledelse
Vurdering for læring
Som mobbes 7. trinn
Som mobbes 10. trinn
B.1 Tilpassede
tjenester til
brukerens behov
Mål
2014
4,28
4
4,88
4,5
4
4,8
2015
4,5
4,2
4,9
B. 1.2. Eksamen (2014)
Norsk (hovedmål)
Matematikk
B. 1.3. Kartleggingsprøver 2. trinn
Rapporterer under
bekymringsgrense (Vår 2014)
Leseferdighet
Regneferdighet
Brukere/
kvalitet
Status
siste
måling
B. 1.4. Nasjonale prøver
Barnetrinn 5. trinn (2014)
Lesing (nivå 1)
Regning (nivå 1)
Ungdomstrinn 8. trinn
Lesing (nivå 1+2)
Regning (nivå 1+2)
1-5
1-6
18,9
16,67
8
6
10
10
44
31
20
15
20
15
%
%
%
Ungdomstrinn 9 trinn
Lesing (nivå 1+2)
Regning (nivå 1+2)
Medarbeidere
MåleSkala
%
Godt arbeidsmiljø
Medarbeidertilfredshet
4,5
4,5
4,6
1-5
Høy tilstedeværelse
Nærvær i % (pr nov 2014)
Medarbeidernes opplevelse av hjelp og
støtte
89,2
4,5
95
4,5
95
4,6
%
1-5
Læring og utvikling
Medarbeidernes opplevelse av læring
og utvikling gjennom utfordrende
oppgaver
4,6
4,5
4,7
Medarbeiderne vet
hva som forventes
av dem
Medarbeidernes opplevelse av hva
som forventes av dem
4,6
4,7
4,7
Trivsel
Hvordan trives du alt i alt på jobben
5
4,5
4,5
4,6
1-5
1-5
1-5
Mål og tiltak
Skolens egne mål og satsingsområder
 Lesing: Skolen er på nivå mellom gult og grønt i hht. nivåbeskrivelsene: Vi bruker leseplanen
aktivt, vi har et godt bibliotek som brukes flittig og noen trinn bruker biblioteket i byen en del.
Vi er ikke flinke nok på framovermeldinger og tiltak. Målet er å komme opp på grønt nivå.
Tiltak:
- Systematisk kartlegging av leseferdighetene gjennom «lusing» tre ganger pr. år.
Bedre oppfølging av resultatene fra kartleggingsprøver og lusing; fokus på evt. tiltak
som må iverksettes. Ledelsen følger opp resultatene etter lusing; trinnvis / plenum.
Det er oppmerksomhet rundt hvilke tiltak lærerne vil bruke i forhold til elever på kritisk
grense (gul og rødt nivå)
- Synliggjøre ulike strategier og metoder for elever og lærere.
- Bevisstgjøre lærerne ved kollegaveiledning og deling av gode ideer. Team- og
fellestid.
- Drøfte bruk av styrkingstimer på team for å utnytte disse godt; hvilke elever kan følge
ulike tiltak på tevers av klasser og trinn.
- Arbeide aktivt med LUS: Sette av tid til lesing på ukeplanen, veileda lesing, bruke
Leseplanen aktivt og bevisst.
- Ha lesing fast på dagsorden i utviklingstid / teamtid.

Regning/realfag: Skolen er på gult nivå. Regneplanen er ikke ferdigstilt og regning er ikke
tilstrekkelig inkludert i andre fag. Lærerne lykkes i en viss grad å finne fram til gode strategier
og anvendelsesområder innenfor flere fag. For noen av lærerne er læreboka styrende.
Kartleggingsresultater følges ikke godt nok opp på alle nivå i organisasjonen.
Tiltak:
- Ferdigstille regneplanen, implementere den og ta den i bruk.
- Bevisstgjøre på regning som grunnleggende ferdighet og i alle fag
- Kartlegge regneferdighetene systematisk. Følge opp kartleggingsresultater på trinn,
team og felles; vurdere egen undervisning, metoder og drøfte tiltak.
- Resultatene tas opp i foreldresamtaler.
- Ledelsen følger opp resultater og drøfter tiltak med trinnlærere.
- Erfaringsutveksling
- Ha regning fast på dagsorden i utviklingstid /teamtid.
- Bruke flere konkretiseringsverktøy.
- Drøfte bruk av styrkingstimer på team for å utnytte disse godt; hvilke elever kan følge
ulike tiltak på tevers av klasser og trinn.
- Faglig påfyll om matematikkvansker og progresjon.

Klasseledelse: Skolen er på grønt nivå, men ikke alt er godt nok. Elevenes arbeidsmiljø er
godt (jf. Elevundersøkelsen), og læreren bryr seg om elevene. Som mål setter vi oss at
skolens voksne skal bli mer enhetlig; alle skal fremstå som tydelige ledere og voksenmodeller,
og ha felles regelhåndhevelse.
Tiltak:
- «Friske opp» definisjonen på «Den gode timen»; er vi presise til timen, forberedte og
strukturerte. Er vi tydelig til stede? Er vi gode rollemodeller? Er vi i forkant?
- Bevisstgjøring rundt egen rolle som profesjonsutøver ved å sette temaet på
dagsorden.
- Sette av tid til å diskutere og dele kunnskap.
- Dele erfaringer med bruk av konkrete verktøy i arbeidet med holdningsskapende
arbeid, som «Steg for steg», «Det er mitt valg» osv.
- Oppdatere regler og konsekvenser ved regelbrudd.
- Vurdere å lage sosial plan for skolen, evt. deltakelse i PALS.

Vurdering for læring: Dette må vi bli mye flinkere og tryggere på når det gjelder å beskrive mål
og kriterier, gi tilbakemeldinger, elevinvolvering og sette VFL i system.
Tiltak:
- Arbeide med målformuleringer; sette «kunne-mål» som lar seg vurdere.
6
-
Arbeide med å utvikle gode vurderingskriterier.
Trekke elevene mer inn i prosessen ved at de får være med å foreslå hva som skal
vektlegges ved vurderingen.(Jfr. elevundersøkelsen pkt. medvirkning)
Erfaringsutveksling; utvikle kultur for å «dele og stjele» i personalet: «Dette prøvde jeg
med hell»
Delta i pulje 6 (i regi av direktoratet) sammen med 5 andre skoler. Forpliktende og
kompetansebyggende.
Mål og satsingsområder
Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår
Strategi:
 Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn.
 Forsterke foreldresamarbeid.
 Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge.
 Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer.
Tiltak:
- Kontaktlærere informerer ledelsen umiddelbart når bekymring oppstår. Ved behov tas
saken opp i lokal samarbeidsgruppe eller i kontaktmøter med PPT til drøfting og
avklaring av videre tiltak.
- Involvere foresatte umiddelbart ved bekymring for en elev. Invitere foresatte til å delta
på møter med tverrfaglig team.
Informere om rutiner, organisering, praktiske opplysninger og SFO på foreldremøtet
som sammenfaller med innskriving.
- Bruke første foreldremøte på høsten til informasjon, gjennomgang av rutiner, gjensidig
forventningsavklaring og planlegging av felles aktiviteter for å knytte elever og foreldre
sammen.
- Følge opp det etablerte, gode, tverrfaglig samarbeidet med faste møter en gang pr.
måned.
- Involvere og få BUPP på banen der utredning er gjort og de kan bidra med god faglig
støtte.
- I det daglige: Bruke Helsesøster som ressurs.
- Videreføre og utvikle samarbeidet mellom virksomheten og FAU, frivillige lag og
organisasjoner. Se dem som lagspillere i skole- og lokalsamfunnet.
- Følge opp skolens handlingsplan mot mobbing slik at den er et levende verktøy
Det faglige nivået i skole er hevet
Strategi:
 Bedret struktur i arbeid med språkutvikling.
 Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge.
 Bedrede resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satsing i skolene på klasseledelse og
vurdering for læring jfr. kompetansenivåer i Kommunepuls.
Tiltak:
- Følge opp leseplanens tiltaksbeskrivelser for å øke lesekompetansen og øke
begrepsforståelsen.
- Minoritetsspråklige elever følges jevnlig opp med kartlegging og får opplæring ut fra
nivået.
- Stimulere til leselyst og leseglede.
- De voksne fortsetter å drive godt holdningsskapende arbeid.
- Oppfordre til bruk av konkret verktøy i arbeidet med holdningsskapende arbeid, f.eks.
Steg for steg.
- Arrangere «mattedag» og «norskdag» der fokuset er variasjon og mestring for å øke
motivasjonen for fagene.
- Ferdigstille og implementere forpliktende regneplan i samarbeid med de øvrige
skolene i nettverket våren 2015.
- Ta i bruk undervisningsopplegget om «Dammen» ved skolen; følge livet i «Dammen»
gjennom året.
- Følge opp kartleggingsresultater og iverksette tiltak.
- Ha et godt utstyrt, tilgjengelig bibliotek på skolen som motiverer til lesing
7
-
Diskutere rollen som lærer; hva er en god profesjonsutøver?
Vurdering for læring: Delta i pulje 6 (i regi av direktoratet) sammen med 5 andre
skoler. Forpliktende og kompetansebyggende.
Definere kriterier for hvordan læringsutbyttet kan vurderes.
Barn og unge motiveres til kunnskap
Strategi:
 Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet.
 Barn og unge skal motivers til læring og forskertrang.
 Godt og konstruktivt samarbeid ved overganger er etablert.
Tiltak:
- Vedlikeholde allerede etablert kontakt mellom barnehagene og skolen.
- Utvikle samarbeidet videre slik at det er hensiktsmessig og nyttig for begge parter.
- Bruke «Dammen» ved skolen ved å følge livet i den gjennom året, og utvikle
undervisningsopplegg til bruk ved «Dammen»
- Benytte metoder og læringsarenaer som aktiviserer og motiverer elevenes
forskertrang.
Folkehelse og levekår er kraftig forbedret – knyttet til barn og unge
Strategi:
 Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt.
 God psykisk helse blant barn og unge.
 Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge.
Tiltak:
- Bruke marka og nærområdet i kroppsøving og på utedager.
- Arrangere idretts- og aktivitetsdager; aldersblandet og på tvers av trinn.
- Sunt kosthold i SFO og i mat & helse.
- Oppfordre foresatte til å la barna gå til skolen.
- Fange opp elever som sliter, bruke tverrfaglige samarbeidspartnere der skolens
kompetanse ikke strekker til.
- Arrangere foreldremøter med tema om nettvett, ansvarlig- og bevisstgjøre.
Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud
Strategi:
 Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og
lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene.
 Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø.
Tiltak:
- Samarbeide med lokale lag og foreninger.
- Videreføre allerede etablert samarbeid med Rolvsøy skolekorps, Rolvsøy idrettslag og
Sarpsborg karateklubb.
- Bruke elevenes kreative uttrykkstrang, bl.a. gjennom ulike arrangementer gjennom
skoleåret.
- Bruke tilbudene som det legges til rette for gjennom den kulturelle skolesekken, «Ord i
grenseland» o.l.
Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer
Strategi:
 Den enkelte/gruppe har økt fokus på bedre miljø.
 Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.
Tiltak:
- Arbeide med å utvikle helhetlig forståelse om miljø, fra det nære til det fjerne, gjennom
«Den naturlige skolesekken».
8
Økonomi
Tjenester/
avdelinger
Justert budsjett 2014
Regnskap 2014
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Budsjett 2015
Netto
Utgift
2020
2027
2037
2024
2022
17712
2670
134
7
3
1208
1756
47
1
0
16503
914
87
6
3
17038
242
16796
2568
1603
965
95
0
95
0
0
0
0
0
Sum
20526
3012
17514
19701
1845
Inntekt
Netto
157
1792
0
17360
2669
110
0
0
0
0
17203
877
110
0
0
17856
20139
1949
18190
Kommentar til økonomi
Våren 2014 brukte grunnskolen mer enn budsjettert og holdt derfor 0,7 lærerstilling vakant høsten
2014 for å unngå underskudd. Svært høyt sykefravær hele høsthalvåret 2014 gjorde at regnskapet
gikk i pluss.
Elevtallet innebærer at det er naturlig å organisere elevene i to klasser på hvert trinn. Dette har flere
fordeler; det gir bl.a. gode muligheter for å drive tilpasset opplæring og det er enklere å ha oversikt
over hver elev. Å slå sammen små klasser på samme trinn vil gi en klassestørrelse på rundt 30; dette
anses ikke som gunstig for læringsmiljøet. Samtidig medfører vår organisering at trinn med rundt 30
elever binder opp ressursene vi har; det blir dermed færre timer til å organisere elevene i grupper etter
behov. Det må derfor vurderes kontinuerlig hvordan skolen skal organiseres på den mest
hensiktsmessige måten.
Skolen har ett stort trinn med 59 elever. Fra januar 2015 er trinnet delt i tre klasser.
Skolen har flere elever med til dels store behov som krever store ressurser, dette tallet er økende og
medfører at det er færre timer til delings- og styrkingstimer.
Budsjettet tilsier fortsatt nøktern drift og bruk av ressursene.
Interne oppgaver
Ledelsesoppgaver
Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi
 Medarbeidere opplever at de utvikler seg og får brukt egen kompetanse i arbeidet, og at de
har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene.
 Beholde arbeidstakere og øke avgangsalder ved å være i dialog med de som nærmer seg
avgangsalder: «Hva skal til for at du står litt til i jobben din?»
 Medarbeidere i kommunen opplever å ha ledere som er tydelige, inkluderende og gode
rollemodeller.
 Medarbeidere motiveres til å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål og verdier, og er
bevisste om sin rolle som omdømmeambassadør.
Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til
Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter
 Gi enkel, tidlig og tydelig informasjon og lytte til innbyggerne.
 Utvikle en sterk servicekultur og en positiv og samlende organisasjonskultur.
God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø
 Sørge for trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser.
 Fokus på å tilrettelegge for åpne og trygge dialoger.
 Kvalitetssystemet brukes i hele organisasjonen.
9
Personaloppfølging /medarbeidersamtaler





Det gjennomføres medarbeidersamtaler med alle ansatte minimum en gang pr år.
Nyutdannede og nytilsatte følges ekstra opp. Det gjennomføres samtaler ved skoleårets start
og før jul.
Sykemeldte følges opp i henhold til gjeldende rutiner.
Gravide følges opp raskt og i samarbeid med jordmor.
Ledelsen er aktiv mht. nærværsarbeid og er opptatt av mulige tilrettelegginger når en ansatt
opplever at det «butter litt i mot»
Samarbeid med tillitsvalgte


Rektor har faste drøftingsmøter i hht. Hovedavtalen med tillitsvalgte fra Fagforbundet og
Utdanningsforbundet.
HMS gruppa har satt av møter to ganger pr. halvår, men gjennomfører møter når det er behov
utenom dette.
Samarbeid med rådsorgan




FAU består av foreldrerepresentanter fra alle trinn. FAU har møte en gang pr. måned. Rektor
deltar på første halvdel av møtet.
Elevrådet består av to elever fra hver klasse fra 4.trinn, og har møte annenhver uke.
Samarbeidsutvalget (SU) består av 2 representanter fra elevrådet (leder og nestleder), 2 fra
FAU, 2 fra undervisningspersonalet, 1 fra andre ansatte, 1 politisk valgt representant samt
rektor. SU har møter 4 ganger / år dersom det er saker å ta opp.
Skolemiljøutvalget består av 2 representanter fra elevrådet, 2 fra FAU, 2 fra
undervisningspersonalet, 1 fra andre ansatte, 1 politisk valgt representant samt rektor.
Elevene og foreldrene skal ha flertall i skolemiljøutvalget.
Skolemiljøutvalget har møter 4 ganger /år dersom det er saker å ta opp.
Vedlegg
1. Bemanningsplan
2. HMS-kalender
3. Møteplan
4. Fellesaktiviteter 2014/2015
10
Vedlegg 1 virksomhetsplan 2015 Rekustad skole
BEMANNINGSPLAN 2015
Stillingsbeskrivelse
2013/2014
Antall
Stilling
2014/2014
Antall
Stilling
2015/2016
Antall
Stilling
Merkantil
1
0,75
1
0,75
1
0,75
23,84
23
23,7
22
22,75
Ped.personale/ledelse 23
Assistenter i skole
8
8
SFO leder
1
0,6
1
0,49
0,6
Assistenter i SFO
8
4,38
9
3,52
11
8
2,36
1
0,6
9
4,41
Vedlegg 2:
HMS KALENDER REKUSTAD SKOLE
Handlings - plan,
oppdatere
samarbeid med
b.h.t.
HMS
gruppa
HMS
gruppa
HMS, hos oss
Pers. møter SFO
SFO leder
1X/uke
Rektor/
Inspektør
2 X / år
HMS- kalender
HMS- tiltaksplan
HMS- årsrapport
Idé- myldring
Medarbeidersamtaler
OLI- undersøkelse
og oppfølging
Felleslunsj
v/skolestart
Julelunsj
Vakt-mester
HMS
gruppa
HMS
gruppa
Rektor
Vakt-mester
Alle
Rektor
ansvarlig
Vaktmester
Vaktmester
(ved behov)
HMS gruppa
Rektor/
SFO leder
Rektor
5 ganger
pr år
Jan.
Mars
Mai
SeptD
es
Ledelsen
Desember
2015
Mars 2015
Januar
2015
x
Høst 2015
Februar –
april 2015
Høst 2015
Jan.2015
Ledige
hender
August
2015
Ledige
hender
Siste
skoledag
12
x
Må
beramme
s med
dato på
møteplan
en
X
Ledelsen
Merknader
Mars 2015
HMS- gruppe møter
Pers.møter skole
Utført
Planlagt
Samarbeid
med
FOREBYGGENDE
HMS-AKTIVITETER
Utføres av
Gjelder for tidsrommet: 2015
Inngår i
ordinær
årsrapport
VI skole
Bruke
HMS avd.
?
Påskelunsj
Julebord
Markering av runde
dager med kake og
blomst
Ledelsen
Ledige
hender
Festkomite
Rektor,
inspektør
SFO leder
Komite +
alle
13
Siste
fredag før
påske
Des./
Januar
Når dagen
Er der.
Vedlegg 3 til virksomhetsplan 2015 Rekustad skole
MØTEPLAN 2015
Type møte
Morgenmøter
Dag
Mandag
og torsdag
Tid
8.15 -8.30
Hyppighet
Ukentlig
Deltakere
Undervisningspersonalet,
assistent, merkantil, ledelse
«Hva skjer’a?»
Vi definerer uka.
Mandag
8.30 – 9.00
Ukentlig
Inspektør, merkantil, rektor
Plantid:
Tirsdag
13.15-15.30
Ukentlig
Undervisningspersonalet,
ledelse
Lærerne:
1.-3., 4.og 5.,
6. og 7.klasse
Undervisningspersonalet,
skoleassistenter, ledelse
Trinn- og timelærere
Storteam med faste tema,
ledes av teamlederne
En gang
pr.mnd
Personalmøte
Tirsdag
14.15-15.30
En gang pr.
halvår
Ukentlig
Trinntid
Varierer
Etter
undervisning
Annen samarbeidstid rundt
enkeltelever med vedtak
Plangruppemøte
Varierer
Varierer
Ukentlig
Mandag
14.15 -15.15
En gang pr.
mnd
Personalmøte SFO
Ledermøte
Tirsdag
Torsdag
12 - 13
10.10 -11.10
Ukentlig
Ukentlig
Medbestemmelsesmøter
Fagforbundet
Utdanningsforbundet
HMS møter
Mandag
Tirsdag
Torsdag
9-10
12.15- 13.10
12.15- 13.15
Kontaktforum PPT
Torsdag
13.15-15.15
Lokal samarbeidsgruppe
Fredag
13.15-14.45
Hver 4. uke
Hver 3. uke
2 ganger pr.
halvår
En gang pr.
måned
En gang pr.
måned
Elevrådet
Onsdag
11.30 – 12.10
Samarbeidsutvalget/
Skolemiljøutvalget
Varierer
16.30- 17.30
17.30-18.30
FAU
Mandag
18-20.00
Lærere, spesialpedagog,
assistenter
Teamlederne og ledelsen.
Lus instruktører/
matteansvarlig/IKT kontakt
møter ved behov.
SFO ansatte og -leder
Inspektør, SFO leder, rektor
TV, rektor
Annenhver
uke
To ganger
pr. halvår
Første
mandag i
måneden
14
TV, VO, SFO leder, rektor,
evt. vaktmester
PPT, Spu-koordinator/
inspektør, rektor
Spu-koordinator,
sosiallærer, rektor,
helsesøster, PPT, barnevern
Elevrådslærer + elevråd
Foresatte, elever, politisk
repr., repr. for lærere, repr.
for andre ansatte, rektor.
FAU, rektor på første del av
møtet
Vedlegg 4: Fellesaktiviteter 2014/2015
FELLESAKTIVITETER REKUSTAD SKOLE 2014/2015
AKTIVITET
Aksjonsuke mot mobbing
Idrettsdag med Hauge
Idrettsdag med Hauge
TRINN
Alle
1.-3.trinn
4.-7.trinn
Brannøvelse
En forestilling om
ensomhet
Faust for kids
Alle
1.-4-trinn
Sinna mann
5. + 6a
Sinna mann
6b. + 7.
E. Munch og tante Karen
E. Munch og tante Karen
Internasjonal dag
Østfolk
2.trinn
2.trinn
Alle
1.-7.
Natur- og realfagsdag
Det magiske huset
Lucia
Juleverksted
4.trinn
Alle
Alle
Gang rundt juletreet
Kirkebesøk
Inspiria
Innebandyturnering
Alle
Alle uten fritak
2., 4. og 6.trinn
4.-7.trinn
Laget i verden
1.-4.trinn
Vinteraktivitetsdag
Alle
Per Formans Delight
1.- 7.trinn
Kirkebesøk
Talentiaden
Alle uten fritak
Alle
Norskdag
Norskdag
Rusken-aksjonen
Tinestafett
Opplevelsesdag
Gamlebyen
Opplevelsesdag
Gamlebyen
Øve 17.mai
Levende streker
Levende streker
1.og 2.trinn
Skoleavslutning felles
ANSVAR
TIDSPUNKT
Brit T, Tone, Marit P
Ellen, Linda,
Therese, Hans C
Rektor
Tone og
kulturvertene
Kulturell skolesekk:
på Værste
Tone og
kulturvertene
Tone og
kulturvertene
Kulturell skolesekk
Kulturell skolesekk
Britt S
Tone og
kulturvertene
Lene, Liv
Kulturell skolesekk
5.trinn
Bodil, Christina,
Reidun
Inspektør
Brit H
Kontaktlærere
Therese, Lene,
Linda
Tone og
kulturvertene
Alle
Onsdag 10.9.
Onsdag 10.9.
Tirsdag 3.3.
5.-7.trinn
1.-4.trinn
Alle
6. og 7. trinn
5.trinn
Tone og
kulturvertene
Brit H
Bjørn G, Liv,
Therese, Hans C
Therese og Ellen
Therese og Ellen
Alle
Lærere 6. og 7.trinn
Kulturell skolesekk
5.trinn
Kulturell skolesekk
12.5.
4. og 7.trinn
3.og 4.trinn
Rektor
Tone og
kulturvertene
Tone og
kulturvertene
Bjørn G
Onsdag 13.5.
Onsdag 27.5.
5.-7.trinn
1. - 7.trinn
15
Tirsdag 9.9.
Onsdag 17.9.
Torsdag 16.10.
Mandag 27.10.
Tirsdag 28.10.
Tirsdag 28.10.
Onsdag 29.10.
Torsdag 06.11
Ny dato: 5.12.
Fredag 21.11.
Fredag 12.12.
Tirsdag 16.12.
Fredag 19.12.
Mandag 22.12.
Mandag 12.1.
Torsdag 29.1.
Mandag 9.2.
Februar /Mars
Fredag 27.3.
Fredag 27.3.
Torsdag 23.4.
Fredag 24.4.
Uke 19
Tirsdag 12.5
12.5.
Torsdag 28.5.
Torsdag 14.6.
Trinnene tar selv ansvar for at aktiviteter som trinnet er ansvarlig for blir planlagt og
gjennomført.
De ansvarlige planlegger aktivitetene som står oppført.
Vinteraktivitetsdagen planlegges på forhånd slik at den kan avvikles raskt når vær og føre
tillater det.
Det dannes komiteer som har ansvaret for skolens fellesaktiviteter
16