FORPROSJEKTRAPPORT PROSJEKT I STYRESYSTEMER GRUPPE 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2015 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 Sammendrag Nivået i to forskjellige tanker skal reguleres ved hjelp av hver sin PLS (Mitsubishi FX1N). De to slavene styres av en master PLS (Mitsubishi Q). Fra et operatørpanel (Beijer iX TA 100) skal man kunne skrive diverse driftsparameter til PLS, samt lese diverse driftsinformasjon og alarmer. Man skal også ha muligheten til å kontrollere systemet ved hjelp av et SCADA system (InTouch) på en pc. Her skal man kunne begrense rettighetene til forskjellige brukere ut i fra hvilket nivå man befinner seg på. Dette gjelder både lese- og skrive-rettigheter. For å lykkes med dette er man avhengig av å sette opp flere typer nettverk mellom de forskjellige nodene. Det skal benyttes PROFIBUS og ETHERNET. Her vil mye av arbeidet gå med til å løse oppdukkende problemer. Prosjektet skal presenteres på egen hjemmeside, prosjektrapport, samt gruppevis muntlig fremføring. Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 Forord Dette er forprosjektrapporten for prosjektet vi skal gjennomføre i faget styresystemer. Prosjektet markerer starten på spesialiseringen som automasjonsingeniør og ser ut til å bli en meget lærerik opplevelse. Vi har blitt satt sammen i en gruppe bestående av 5 meget trivelige karer, og er nå klar til å dykke ned i arbeidet. Forprosjektrapporten beskriver oppgaven i sin helhet med problemstilling, og løsninger vi har tenkt ut. Vi vil på forhånd takke alle foreleserne ved automasjonsteknikk for god undervisning, og spesielt Pål Gisvold som skal være vår veileder i tiden framover. Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning .................................................................................................................................... 1 1.1 Bakgrunn ....................................................................................................................................... 1 1.2 Definisjoner ................................................................................................................................... 1 1.2.1 Forkortelser ............................................................................................................................ 1 1.2.2 Definisjoner ............................................................................................................................ 2 1.2.3 Utstyr ...................................................................................................................................... 2 2.0 Teknisk del ................................................................................................................................... 3 2.1 Problemstilling ............................................................................................................................... 3 2.2 Prosessbeskrivelse ......................................................................................................................... 3 2.2.1 Flytskjema............................................................................................................................... 3 2.2.2 Bilder av systemet .................................................................................................................. 4 2.3 Prosjektmål .................................................................................................................................... 6 2.4 Prosjektbeskrivelse ........................................................................................................................ 7 2.4.1 Forprosjekt ............................................................................................................................. 7 2.4.2 Miniprosjekt ........................................................................................................................... 7 2.4.3 Arbeidsnotat – Simulink ......................................................................................................... 8 2.4.4 Antialiasing filter..................................................................................................................... 8 2.4.5 Entank ..................................................................................................................................... 9 2.4.6 Totank ................................................................................................................................... 14 2.4.7 Tidsskriftartikkel ................................................................................................................... 15 2.4.8 Hjemmeside.......................................................................................................................... 15 2.4.9 Bonus oppgave ..................................................................................................................... 15 3.0 Prosjektgjennomføring .............................................................................................................. 16 3.1 Prosjektdeltakere ........................................................................................................................ 16 3.1.1 Prosjektgruppe ..................................................................................................................... 16 3.1.2 Veileder ................................................................................................................................ 17 3.2 Arbeidspakkeoversikt .................................................................................................................. 18 3.3 GANTT diagram ........................................................................................................................... 19 3.5 Tidsfrister..................................................................................................................................... 20 3.5 Rapportering................................................................................................................................ 21 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.0 Vedlegg ........................................................................................................................................ 1 4.1 Personlig målsetning ..................................................................................................................... 1 4.1.1 Øyvind Eklo ............................................................................................................................. 1 4.1.2 Torbjørn Morken .................................................................................................................... 2 4.1.3 Anders Aabakken .................................................................................................................... 3 4.1.4 Magnus Bergsbakk ................................................................................................................. 4 4.1.5 Eyvind E. Bjørsland ................................................................................................................. 5 4.2 Arbeidspakker................................................................................................................................ 6 4.2.1 Arbeidspakke 01 ..................................................................................................................... 6 4.2.2 Arbeidspakke 02 ..................................................................................................................... 7 4.2.3 Arbeidspakke 03 ..................................................................................................................... 8 4.2.4 Arbeidspakke 04 ..................................................................................................................... 9 4.2.5 Arbeidspakke 05 ................................................................................................................... 10 4.2.6 Arbeidspakke 06 ................................................................................................................... 11 4.2.7 Arbeidspakke 07 ................................................................................................................... 12 4.2.8 Arbeidspakke 08 ................................................................................................................... 13 4.2.9 Arbeidspakke 09 ................................................................................................................... 14 4.2.10 Arbeidspakke 10 ................................................................................................................. 15 4.2.11 Arbeidspakke 11 ................................................................................................................. 16 4.2.12 Arbeidspakke 12 ................................................................................................................. 17 4.2.13 Arbeidspakke 13 ................................................................................................................. 18 4.2.14 Arbeidspakke 14 ................................................................................................................. 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Det har blitt en tradisjon at studenter i 4. semester ved Elektro- og datateknikk, med valgt spesialisering automatisering, kjører et prosjekt i faget Styresystemer og reguleringsteknikk. I dette prosjektet skal vi prøve ut teorien vi har lært tidligere i semesteret i praksis. Prosjektet omhandler alle de tre hoveddelene i faget, reguleringsteknikk, sanntids datateknikk og PLS-/HMI-programmering. Prosjektet teller 40% av karakteren i faget Styresystemer og reguleringsteknikk. Klassen er delt inn i seks prosjektgrupper, som igjen består av fem eller seks studenter. 1.2 Definisjoner 1.2.1 Forkortelser HiST OPC PC PLS HMI PID AD DA mA V Kp Ti Td HTML Høgskolen i Sør-Trøndelag Object Linking and Embedding for Process Control. Personal computer Programmerbar logisk styring Human-Machine-Interface Proporsjonal-, Integral- og Derivat-regulator Analog til digital Digital til analog Milliampere Volt Forsterkning Integrasjonstid Derivasjonstid HyperText Markup Language Side 1 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 1.2.2 Definisjoner HMI BUS It’s Learning Intouch MatLab IEC HTML PID-regulator Brukergrensesnitt for skriving og lesing til prosessen Kommunikasjonssystem for overføring av data Nettportal som brukes av HiST hvor studenter og lærere kan dele informasjon. Verktøy for programmering av HMI Matematisk verktøy for PC International standards and conformity Programmeringsspråk som kan brukes for å designe hjemmesider P-regulator: Sørger for å endre pådraget proposjonalt med avviket. PI-regulator: I-delen (integratordelen) har i oppgave å gjøre det stasjonære avviket lik null. PD-Regulator: D-delen (derivatdelen) har i oppgave å redusere det dynamiske avviket. Den gir ingen bidrag til stasjonært avvik. Stasjonært avvik Dynamisk avvik Innsvingningsforløp Forskjellen mellom referanse og måling ved stabilt system. Det største avviket fra referansen i et innsvingningsforløp Karakteristikk på prosessverdiens forløp før systemet er stabilt. Vi opererer hovedsakelig med tre typer innsvingningsforløp: Minimum forstyrrelse, minimum areal eller minimum amplitude Referanse Satt verdi av operatør på regulator som vi ønsker prosessverdien skal følge Reguleringsstrategi for å motvirke forstyrrelser i prosessregulering Foroverkobling 1.2.3 Utstyr Mitsubishi FX1N_PLS MELSEC Q00 PLS Ethernet (TCP/IP) Profibus DP Beijer iX Panel TA100 Side 2 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.0 Teknisk del 2.1 Problemstilling Effektiv og brukervennlig nivåregulering av tank. Utgangspunktet vårt er et ferdigkoblet system som mangler Software-innstillinger. Vi må komme fram til innstillingene ved å gjøre forsøk på systemet. Sluttresultatet må være både funksjonelt og brukervennlig. Det funksjonelle sikres ved å gjøre grundige forsøk på systemet selv og simulerte modeller. Brukervennligheten fremmes først og fremst ved å ha en god HMI. Den er nødt til å gjenspeile prosessen slik at operatøren fort kan lære seg styresystemet. 2.2 Prosessbeskrivelse 2.2.1 Flytskjema Side 3 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.2.2 Bilder av systemet PLS-rigg Side 4 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 Tankrigg Tankrigg bakside Side 5 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.3 Prosjektmål Besvare hele oppgaven innenfor de frister som er gitt. Få satt den teoretiske kunnskapen vi har tilegnet oss ut i praksis. Hver enkelt prosjektdeltaker får mulighet til å oppnå personlige mål som er satt. Side 6 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.4 Prosjektbeskrivelse Utgangspunktet vårt er et ferdigkoblet system som mangler Software-innstillinger. Vi må komme fram til innstillingene ved å gjøre forsøk på systemet. Sluttresultatet må være både funksjonelt og brukervennlig. Det funksjonelle sikres ved å gjøre grundige forsøk på systemet selv og simulerte modeller. Brukervennligheten fremmes først og fremst ved å ha en god HMI. Den er nødt til å gjenspeile prosessen slik at operatøren fort kan lære seg styresystemet. 2.4.1 Forprosjekt Forprosjektet er en oversikt over selve oppgaven og hvordan vi skal gå fram for å løse denne. Ved å gjøre dette får en strukturert og mer effektiv løsning av hovedprosjektet. I løpet av forprosjektet har vi fordelt jobbene på alle gruppemedlemmene, fordelt ansvar og satt tidsfrister. Forprosjektrapporten inneholder den informasjonen vi trenger for å kunne gjennomføre hovedprosjektet. 2.4.2 Miniprosjekt Sette opp, og demonstrere at nettverkene er satt opp riktig mellom PC, panel og PLS`ene. Vi skal bruke Profibus mellom Mitsubishi FX1 PLS `ene og Mitsubishi Q PLS `en. Mellom Q PLS`en, operatørpanelet og PC `en vil det gå Ethernet. Her vil Q PLS`en fungere som ett grensesnitt mellom Profibus nettet og Ethernet. Den har ellers ingen funksjon i prosessen. Her vil den største utfordringen være å få alle komponentene på nettet til å kommunisere. Demonstrasjonen skal bestå av en sekvens der man problemfritt sender data mellom de aktuelle nodene, samt fremvisning av programmer. Her lager vi en liten programbit som består av ett skjermbilde på PC, ett bilde på Operatørpanelet, ett program i Q PLS som ruter signalene til/fra de to PLS `ene. Her planlegger vi å lage en knapp på operatørpanelet og PC for å sende ett digitalt signal ut på den ene PLS, og lese signalet på den andre PLS. En indikator på operatørpanel og PC vil dokumentere funksjonen. På samme måte planlegger vi å sende ett analogt signal fra en PLS, og lese signalet på den andre PLS`en. Dette vil vi vise på operatørpanel og PC. Alt dette vil utføres uten at «styreracket» er koblet til tankriggen. Miniprosjektet skal dokumenteres i egen rapport der vi presenterer de utfordringer og løsninger vi har funnet underveis. Side 7 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.4.3 Arbeidsnotat – Simulink Det skal lages en enkel matematisk modell av nivåregulering av tanken med både serieregulering og foroverregulering. Denne modellen skal simuleres og analyseres i MatLab. Dette skal resultere i et forslag til regulatorinnstillinger. Modellering og simulering skal dokumenteres i et arbeidsnotat. Dataverktøyet vi tar i bruk heter Simulink, utviklet av MathWorks. Hovedansvarlig for oppgaven er Torbjørn Morken Målet med simuleringen er å komme fram til en god modell som kan gi virkelighetstro informasjon om systemet slik at regulatorparametere kan finnes. Innhentingen av data i forkant av simuleringen blir gjort ved å ta sprangresponser fra riggen. Tanken i seg selv kan lett modelleres ved å ta mål. Det beste og enkleste vil være å ta en felles sprangrespons for hele prosessen da det vil være vanskelig å komme fra til sprangresponsene til de enkelte målerne og ventilene. 2.4.4 Antialiasing filter For å filtrere vekk støy på målesignalene fra nivå- og flowmålerne, skal det lages et antialiasing filter til hver inngang. Siden begge målerne gir ut 4-20 mA på utgangen, må vi konvertere signalet til et spenningssignal på 1-5 V. Dette gjøres ved å koble en 250 Ω motstand i parallell med inngangen til filteret. Vi ønsker ideelt en helt vertikal asymptote ved knekkfrekvensen, og siden dette ikke er realiserbart, bruker vi et 2. orden filter vil få en dempning på -40 dB per dekade etter knekkfrekvensen. Selve filteret skal designes og konstrueres helt fra bunn av. Vi må derfor beregne korrekt knekkfrekvens og verdier på de passive komponentene. Vi skal bruke OP-AMPer som aktive komponenter. Vi benytter brikken LM358, som inneholder 2 stk. OP-AMPer. Denne brikken drives av en DC tilførselsspenning som ligger mellom 9 og 12 Volt. Koblingsskjema og bodediagram som viser frekvensgangen vedlegges bestilling av komponenter. Denne leveres til veileder, Pål Gisvold, så tidlig som mulig, slik at vi får komponentene i tide. For å finne verdier på støyen må vi enten måle på selve riggen, eller beregne oss frem til de frekvensen vi skal benytte og filtrere ut alle andre. Programmer som kan være nyttige er MultiSim og MatLab. Filtrene må være ferdige i god tid før vi skal begynne testing av entank-riggen. Side 8 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.4.5 Entank To slave-PLSer av typen Mitsubishi FX1N skal brukes til regulering av tanken. Hver av de to PLSene regulerer hver sin tank. Slave-PLSene, herav PLS 1 og PLS 2, kommuniserer med en master-PLS av tyen Q-PLS over Profibus-nettverk. Master-PLSen kommuniserer videre med HMI i PC og et touchpanel av typen Beijer IX TA100 via Ethernet. Denne er berøringsfølsom og skal betjenes på flere nivå med forskjellige rettigheter og grensesnitt. 2.4.5.1 PLS – programmering I første omgang skal det skrives et program for regulering av entank-system i programmet GX Works 2. Denne delen av prosjektet er også avhengig av samarbeid med ansvarlige for programmering av HMI, da Slave-PLSen skal få instruksjoner (regulatorparametere) fra operatørpanelet. Grunnlaget for kommunikasjon mellom enhetene legges i miniprosjektet, hvor gruppa skal sette opp og teste kommunikasjonen mellom alle enhetene. PLS-programmet skal fungere som er PI-regulator med PD-foroverkobling på inkrementell form. PLSprogrammet skal programmeres til å kunne slå av og på pumpa til tanken, og stoppe pumpa automatisk ved kritisk høy alarm. Det er også viktig at programmet automatisk sørger for at nivået i tanken reguleres rett etter strøminnkobling ved strømbrudd. Krav til regulator og styresystem: Regulatoren skal justeres inn slik at vi får ett innsvingningsforløp av typen minimum areal. Dette skal testes etter at nivået har stabilisert seg på 60 %, og vi lager ett sprang i utløpet fra 3 åpne ventiler til 1 åpen ventil. Vi skal også ha raskest mulig innsvingningstid til nivået ligger innenfor 2% av måleområdet. Det dynamiske avviket skal være minst mulig. Programmet skal kunne fungere både som P og PI regulator med rykkfri overgang ved skifte av regulatortype. Det skal ha både direkte og reversert modus. Regulatoren skal også ha muligheten for å kjøres i manuell drift. Regulatoren skal inneholde mulighet for foroverkobling av P, D eller PD type. Følgende parameter skal det være mulig å endre fra operatørsystemet: Proporsjonalforsterkning, integrasjonstid, nominelt pådrag, referanse, og samplingstid. I manuell modus skal pådraget settes. I foroverkoblingsdelen skal det være mulig å stille inn KpFF, TdFF og NFF. Programmet skal utformes slik at pumpe skal kunne startes og stoppes fra operatørsystemet. Dersom nivået når kritisk høy-alarm (90%) skal pumpen stanse automatisk. Side 9 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 Alarmhåndtering: Kriterier for alarm som varer mindre enn 5 sekunder skal ikke generere alarm. Dersom nivået avviker med mer enn 25% av totalt måleområde skal det gå alarm. Kritisk alarm aktiveres dersom nivået overstiger 90%, eller faller under 10%. Ved vanlig alarm skal ei varsellampe blinke med sekvens 0,5 sek. på, 0,5 sek. av. Ved kritisk alarm skal frekvensen økes til 0,2 sek. på, og 0,2 sek. av. Dersom alarmer kvitteres fra operatørpanel eller InTouch, men kriterier for alarm fremdeles er oppfylt, skal lampen lyse fast. Lampen skal bli mørk dersom feil kvitteres, og kriterier for alarm er borte. Dersom kriterier for alarm blir borte før feil er kvittert, skal lampa fortsette å blinke til alarm er kvittert. 2.4.5.2 HMI – programmering Nivået i to forskjellige tanker på en tankrigg skal reguleres av hver sin PLS. De to PLS’ene skal betjenes av et operatørpanel montert i et skap i “produksjonen”. På lab’en er PLS’ene og operatørpanelet plassert i tre forskjellige skap i en “PLS-rigg”. I tillegg skal PLS’ene kunne betjenes fra en PC med et egenutviklet brukergrensesnitt. PC’en, PLS’ene og operatørpanelet er koblet sammen ved hjelp av to datanett. Mellom PC, operatørpanel og en QPLS går det et Ethernet. Dette nettet er koplet sammen med skolens Ethernet via en trådløs ruter. Panelet er direkte koblet til Ethernet. For å få verdiene fra operatørpanelet over i PLS’ene må dataene gå via Ethernet til QPLS’en hvor de legges i de PPS-adressene som er definert i operatørpanelet. Fra dette bufferet sendes verdiene ut på PROFIBUS-nettet før de kommer fram til PROFIBUS-modulen i FX1N-PLS’ene. Operatørpanelet som skal benyttes er av typen iX Panel TA100med fargeskjerm som også funker som berøringsfølsom skjerm. Panelet skal brukes til å lese og skrive verdier til de to PLS-ene og kvittere ut alarmer. Operatørpanelet programmeres via et program på PC kalt iX Developer. Operatørpanelet har veldig mange muligheter. I første omgang er høyeste prioritet selvfølgelig å få panelet til å fungere optimalt opp mot prosessen. Dette innebærer å lage et brukervennlig og oversiktlig brukergrensesnitt. I tillegg må alle adresser føres i en liste som utarbeides i samsvar med PLS’ene sine adresser. Dette vil spare både programmerer av HMI og PLS for mye arbeid og verdifull tid. Dette vil også gjøre arbeidet mye lettere om forbindelsen ikke fungerer og man må feilsøke anlegget. Side 10 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 HMI på PC skal programmeres ved hjelp av programmeringsverktøyet Wonderware Intouch. For at operatørgrensesnittet skal bli oversiktlig lager vi flere vindu for forskjellige formål i prosessen: I dette prosjektet skal det lages ett eller flere skjermbilder for å kunne styre og overvåke tanken. Et av skjermbildene skal inneholde et prosessbilde der det blant annet skal fremkomme informasjon om pumpens tilstand, nivå i tanken, pådrag og alarmtilstander. Det skal lages et vindu for lesing/logging av alarmer, kvittering av alarmer mot PLS skal legges til PC'en og operatørpanelet. Det skal lages et/flere vindu for å vise sanntidstrender i prosessen over den siste tiden. I tillegg skal det lages et/flere vindu for å vise historiske trender. I InTouch er det muligheter til å begrense tilgangen til endel variable for operatører alt etter hvilket nivå de er innlogget på. Det skal lages et vindu der operatøren må logge seg inn med eget passord. Vi skal benytte tre brukere OPERATØR1, OPERATØR2 og OPERATØR3 der operatør3 har alle rettigheter mens de to andre operatørene har begrensede rettigheter som vist i tabellen over. Passordene som skal brukes er henholdsvis Op1, Op2 og Op3. I tillegg skal vi sette opp operatørpanelet som WEB-server for informasjon og fjernstyring av tankriggen via internett. Side 11 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.4.5.2.1 ØNSKEDE SKRIVE- OG LESERETTIGHETER I INTOUCH Variabel Operatør 1 Leses Operatør 2 Operatør 3 Referanse til tank 1 og tank 2 X X X Nivå I tank 1 og tank 2 Kp til regulator tank 1 og tank 2 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Ti til regulator tank 1 og tank 2 U0 til regulator tank 1 og tank 2 Valg mellom P- og PI-regulator tank 1 og tank 2 KpFF til regulator tank 1 TdFF til regulator tank 1 NFF til regulator tank 1 Valg av forroverkoblingstype tank 1. Ingen, P, D, eller PD Magnetventiler utløp Utstrømming fra gjennomstrømningsmåler Start/stopp tilstand til pumpe, tank 1 og tank 2 Auto/manuell tilstand tank 1 og tank 2 Pådrag for tank 1 og tank 2 Melding om alarmer fra tank 1 og tank 2 Kvittering av alarmer for tank 1 og tank 2 Samplingstid tank 1 og tank 2 Operatør 1 Skrives Operatør 2 Operatør 3 X X X X Side 12 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.4.5.2.2 ØNSKEDE SKRIVE- OG LESERETTIGHETER FOR OPERATØRPANELET Variabel Skrives Leses Referanse til tank 1 X X Referanse til tank 2 X X Manuelt pådrag til tank 1 X X Manuelt pådrag til tank 2 X X Omstilling fra manuelt pådrag til automatisk nivåregulering tank 1 X X Omstilling fra manuelt pådrag til automatisk nivåregulering tank 2 X X Pådrag for tank 1 X Pådrag for tank 2 X Nivå i tank 1 X Nivå i tank 2 X Melding om alarmer fra tank 1 X Melding om alarmer fra tank 2 X Kvittering alarm tank 1 X Kvittering alarm tank 2 X Start/stopp pumpe X X Side 13 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.4.6 Totank 2.4.6.1 PLS – programmering I siste del av prosjektet skal det skrives et tilleggsprogram for den andre slave-PLSen og tank nr. 2. Her skal det reguleres et totanksystem. Kravene for regulering av tank nr. 2 er de samme som kravene for tank nr. 1. Her skal PLS 2 brukes som regulator. Totankprosjektet er et felles prosjekt i samarbeid med gruppe 2. 2.4.6.2 HMI – programmering Når Entank-prosjektet er ferdig og alle kravene er tilfredsstilt skal programkoden utvides. Anlegget skal nå regulere nivået i to tanker og vi må derfor gjøre noen justeringer i grensesnittene og programkoden. Operatørpanelet må kunne lese og skrive, samt kvittere ut alarmer, til begge tankene. Liste med adresser mellom grensesnitt og PLS må også utvides tilstrekkelig. Prosessbildet må utvides slit at nivået i begge tankene vises, samt pådrag og alarmtilstander for den nye tanken. Man må kunne kvitere for alarmer fra tank nummer 2 i alarmvinduet. I tillegg må sanntidstrender og historiske trender nå vise data fra begge tankene Side 14 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 2.4.7 Tidsskriftartikkel Mot slutten av prosjektet skal det publiseres en tidsskriftsartikkel på to sider. Denne artikkelen skal være utformet slik at den kunne stått på trykk i et fagblad, som for eksempel Teknisk Ukeblad. Denne artikkelen skal prøve å popularisere prosjektet og skal gjøre at leseren forhåpentligvis lærer noe nytt. Vi skal prøve å trekke frem punkter ved prosjektet vi mener er verdt å lese, slik at leseren ikke bare ville bladd forbi. Artikkelen skal være ferdig til Mandag 11.05.15 2.4.8 Hjemmeside Prosjektet i styresystemer skal presenteres ved hjelp av en hjemmeside, som er kodet av prosjektgruppen. Her vil vi presentere selve prosjektoppgaven, prosjektgruppas medlemmer og alle våre rapporter som publiseres. Hjemmesiden vil bli lastet opp til skolens server hekta.org. Første utkast av hjemmesiden skal være ferdig Tirsdag 24.03.15, samtidig som rapporten av miniprosjektet skal være ferdig. Den endelige utgaven av siden skal være ferdig Mandag 11.04.15. Hjemmesiden til prosjektet finner du på http://www.hekta.org/ ~p2ea1 Programmet Notepad++ benyttes til å skrive koden. 2.4.9 Bonus oppgave Bonusoppgaven er en digresjon fra hovedoppgaven som gruppen iverksetter dersom veileder anser gruppen skikket for oppgaven. Det bli tatt en avgjørelse rundt dette 22/4. Eksempler på oppgaver kan være å nivåregulere tanken ved frekvensstyring av pumpen. Side 15 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 3.0 Prosjektgjennomføring 3.1 Prosjektdeltakere 3.1.1 Prosjektgruppe Prosjektgruppen består av følgende medlemmer Eyvind E. Bjørsland Allmenn 90915799 [email protected] Anders Aabakken Elektriker 95992849 [email protected] Magnus K. Bergsbakk Fagbrev sveiser Øyvind Eklo Automatiker 99026094 [email protected] 92894293 [email protected] Torbjørn Morken Prosesstekniker 45272224 [email protected] Side 16 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 3.1.2 Veileder Pål Gisvold er veileder for prosjektgruppen Han jobber som Høgskolelektor ved avdeling for teknologi ved HiST, ved program for elektro- og datateknikk. Mail: [email protected] Side 17 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 3.2 Arbeidspakkeoversikt AA – Anders Aabakken ØE – Øyvind Eklo EB – Eyvind Bjørsland MB – Magnus Bergsbakk TM – Torbjørn Morken PG – Pål Gisvold (veileder) Arbeidspakkenr 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. Aktivitet Ansvarlig Forprosjekt Hjemmeside Arbeidsnotat Simulink Antialiasing filtre Miniprosjekt – Profibus komm. HMI - Entank Programmering PLS - Entank Rapport - Entank HMI – Totank ALLE ØE TM ØE Oppstarts dato 25.02 04.03 04.03 ØE AA TM MB, EB, ØE 04.03 04.03 15.03 24.03 MB EB AA, EB AA, MB 04.03 04.03 20.04 20.04 Programmering PLS - Totank Rapport Totank Bonus oppgave Artikkel Presentasjon EB ALLE MB Ressurser AA, EB, TM, ØE AA, MB, TM, ØE ALLE ØE ALLE ALLE 15.04 28.04 Milepel dato 24.03 20.04 28.04 28.04 22.04 28.04 28.04 Ferdig dato 04.03 11.05 20.04 28.04 02.05 02.05 02.05 07.05 10.05 11.05 12.05 Side 18 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 3.3 GANTT diagram Side 19 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 3.5 Tidsfrister Onsdag 25/2: Oppgaveteksten utleveres Onsdag 4/3: Forprosjekt innleveres. NB! Forprosjekktrapporten skal også inneholde arbeidspakkeskjemaer som vedlegg. Tirsdag 24/3: Siste frist for enkel demo og godkjenning av miniprosjektet. Rapport for miniprosjektet leveres inn. Her skal også en foreløpig utgave av prosjektets hjemmeside presenteres. Mandag 20/4: Simuleringsnotat innleveres. Arbeidnotatet skal inneholde matematisk modellering, simulering i MatLab, reguleringsstrategi og regulatorinnstillinger. Tirsdag 28/4: Demonstrasjon og godkjenning av den praktiske delen i entank. (Det anbefales å bli ferdig før fristen!) Rapport for entankprosjektet leveres inn. Simuleringsnotatet skal med som vedlegg. NB! Regulatorinnstillingene fra simuleringsnotatet skal testes ut og dokumenteres i entankrapporten. Torsdag 7/5: Demonstrasjon og godkjenning av den praktiske delen i totank/ekstraoppgave. Rapport for totankprosjektet leveres inn. Mandag 11/5: Innlevering av en to-siders tidsskriftartikkel. Prosjektets hjemmeside skal være helt oppdatert. Tirsdag 12/5: Presentasjonen av prosjektet. Klasserom/auditorium oppgis senere. Side 20 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 3.5 Rapportering Arbeidsnotat: Arbeidnotatet skal inneholde matematisk modellering, simulering i MatLab, reguleringsstrategi og forslag til regulatorinnstillinger. Et arbeidsnotat er en enklere form for rapportering. Her er det ikke like store formalistiske krav, men det skal likevel gå klart fram hva som er gjort og resultatene som man har kommet fram til. Et arbeidsnotat skal ha en forside med navn på forfatterne, og det skal ha nummererte overskrifter og nummererte sider. Et kort arbeidsnotat på mindre enn 10 sider trenger ikke innholdsliste eller eget sammendrag. Her kan teksten i notatet starte allerede på forsida Et større arbeidsnotat skal ha et kort innramma sammendrag og innholdsliste (ikke innramma) plassert på baksida av forsida. Arbeidsnotatet skal ikke ha forord på egen side. Tellinga for sidenummereringa for korte notater starter gjerne fra forsida, mens første sidetall som vises er side 2. For større notat starter gjerne sidenummereringa med side 1 på sida etter innholdslista. Dere skal skrive et større arbeidsnotat på minimum 20 og maksimum 30 sider. Brødteksten skal ha en fontstørrelse på minimum 12 og maksimum 14 punkt. Rapporter: 1. Forprosjektrapport: Denne skal skrives sånn at den framgår som et sjølstendig dokument. Det skal ikke være nødvendig å lese oppgaveteksten samtidig for å forstå forprosjektrapporten. I forprosjektrapporten må det dermed komme mange gjentakelser av det som står i oppgaveteksten. Husk at gode figurer og bilder ofte er veldig viktige for at leseren skal forstå hva det hele går ut på. NB! Forprosjektrapporten skal også inneholde personlige mål og arbeidspakkeskjemaer som vedlegg. Minimum 20 og maksimum 30 sider på sjølve rapportdelen. Forside, sammendrag, forord, innholdsliste og figurliste kommer ikke med i sidenummereringa og sidetellinga. Det gjør heller ikke litteraturlista og andre vedlegg. 2. Miniprosjektrapport: Skal inneholde en grundig beskrivelse av miniprosjektet. Minimum 35 og maksimum 50 sider på sjølve rapportdelen. 3. Entankprosjektrapport: Skal inneholde en grundig beskrivelse av entankprosjektet, men her er det ikke nødvendig å gjenta alt det grunnleggende som står i miniprosjektrapporten. Det er greit å refere tilbake til miniprosjektrapporten. F eks: For nærmere beskrivelse se miniprosjektrapporten side 12. Arbeidsnotatet skal inngå som et vedlegg i entankrapporten. En vurdering av de simulerte resultatene og innstillingene fra arbeidsnotatet opp mot tilsvarende målte resultater på den virkelige prosessen skal med i entankrapporten. Minimum 60 og maksimum 80 sider på sjølve rapportdelen. Side 21 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4. Totankprosjektet: Hver dobbeltgruppe lager en felles totankprosjektrapport. Også her er det greit å referere tilbake til miniprosjekt eller entankprosjektrapportene. I totankrapporten skal det også være med en vurdering av prosjektstyring, gruppesamarbeid, veiledning osv. fram til innleveringa av totankrapporten. NB! Vurderinga av prosjektstyringa skal gjelde hele prosjektet fra starten med utlevering av oppgaveteksten 27/2 til innleveringa av totankrapporten. Minimum 40 og maksimum 60 sider på sjølve rapportdelen. Rapportene 2, 3 og 4 over skal legges opp sånn at en ingeniør som ikke har automatiseringsbakgrunn, men noe kjennskap til elektro og PLS (f.eks. maskiningeniør eller elkraftingeniør) og ikke kjenner prosjektet på forhånd skal skjønne hva prosjektet har gått ut på, hvilke vanskeligheter som ble løst på veien, hvilke løsninger som ble valgt og hvorfor akkurat disse løsningene ble valgt. Vedlegg 5 viser oppbygging av en hovedprosjektrapport. Studer den når dere planlegger rapporten. Husk at rapportene i tillegg skal fylle to formål: 1 Rapporten skal kunne gi nødvendig info dersom det skal gjøres et annet, men liknende prosjekt i bedriften i framtida. F eks valg av utstyr, programmeringsverktøy, metoder, design lure triks osv. 2 Rapporten skal gi en dokumentasjon av dette prosjektet for drift, vedlikehold, feilsøking, framtidige forbedringer og utvidelser. Formål 1 bør oppfylles i sjølve rapportdelen, mens formål 2 bør oppfylles gjennom vedlegg. Arbeidsnotatet kan ha samme målgruppe som rapportene 2, 3 og 4. Artikkel: Tidsskriftartikkelen skal være en to-siders artikkel som kunne/kan stå i f.eks. Teknisk Ukeblad, Automatisering, Elektro eller liknende. Gå på biblioteket og se hvordan denne type fagtidsskrift former artiklene med overskrifter, bilder og tekst. Dere skal velge ut et tidsskrift og lage en artikkel for samme målgruppe og med samme form. Dere må dermed prøve å popularisere prosjektet samtidig som dere prøver å trekke fram noe spesielt som dere mener målgruppa for tidsskriftet ikke bare vil bla forbi, men sette av fem minutter for å lese. Dersom leseren faktisk lærer noe nytt er det veldig bra. For å lette en rettferdig evaluering skal det i rapporten framgå hvem som har skrevet de forskjellige kapitlene i rapporten. Det skal også framgå hvem som har skrevet hele eller forskjellige deler av arbeidsnotatet og tidsskriftartikkelen Side 22 av 22 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.0 Vedlegg 4.1 Personlig målsetning 4.1.1 Øyvind Eklo Jeg har som målsetting å oppnå følgende karakter: A, på prosjektet i styresystemer. Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende i løpet av prosjektet: Delta aktivt under hele prosjektet. Jobbe strukturert og målrettet igjennom hele prosjektet. Bidra med praktisk erfaring fra tidligere prosjektarbeid og yrkesliv. Bidra med akademisk kunnskap fra studiet. Være med på å levere et helhetlig prosjekt til slutt. Legge ned den tidsbruken som kreves for å fullføre alle oppgavene innen de gitte tidsrammene. Vedlegg 1 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.1.2 Torbjørn Morken Jeg har som målsetting å få minst B. I løpet av prosjektet vil jeg tilegne meg mye ny kunnskap, som jeg håper jeg får bruk for senere. Som gruppemedlem skal jeg være punktlig og åpen for innspill fra de andre gruppemedlemmene. Jeg skal utøve en sterk vilje til å løse min arbeidsoppgaver og bistå om det skulle være behov for det. Godt samarbeid, effektivitet og grundighet er suksessfaktorer som jeg skal fremme. Vedlegg 2 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.1.3 Anders Aabakken Jeg har som målsetning å oppnå karakter: B på prosjektet i styresystemer. Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende i løpet av prosjektet: Arbeide jevnt Bidra med konstruktive innspill Gi saklige tilbakemeldinger til gruppemedlemmene Gjøre de arbeidsoppgaver som er forventet av meg Ta tak i saker/oppgaver som er uklare Sette meg godt inn i de tema og oppgaver som jeg får tildelt av gruppa Sette meg godt inn i alle prosjektets faser og gjøremål Være aktiv i diskusjoner og ved prosjektmøter Spørre der noe er uklart Dele av min kunnskap til de andre gruppemedlemmene Lytte til veileders råd og kommentarer Bidra til at gruppen oppnår de målene som er ønsket Bidra til at hver enkelt får oppfylt sine personlige mål Vedlegg 3 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.1.4 Magnus Bergsbakk Jeg har som målsetting å oppnå følgende karakter: A på prosjektet i styresystemer. Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende: Fordype meg i oppgaven og tilegne meg mest mulig kunnskap i løpet av prosjektperioden. Jobbe effektivt og strukturert. Assistere mine lagkompiser på best mulig måte. Fremme god lagånd og team spirit. Sørge for at arbeidet er grundig gjennomtenkt og gjennomført. Vedlegg 4 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.1.5 Eyvind E. Bjørsland Jeg har som målsetting å oppnå karakteren A på prosjektet i styresystemer. Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende i løpet av prosjektet: - Ta ansvar og sørge for at de delene av prosjektet jeg er ansvarlig for, blir gjort. Jobbe strukturert med arbeidsoppgave som er satt opp. Aktivt dele informasjon og fremgang om mine arbeidsoppgaver med de øvrige gruppemedlemmene. Aktivt tilegne meg kunnskap om de forskjellige oppgavedelene av prosjektet. Begrensende faktorer: Ved siden av skole har jeg to jobber og er pappa. Dette medfører store krav til at jeg er strukturert og effektiv for å løse problemstillingene innenfor gitte tidsfrister. Vedlegg 5 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2 Arbeidspakker 4.2.1 Arbeidspakke 01 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Dato: 01.03.15 Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Forprosjekt Aktivitet nr: 1 Startdato: 25.02.15 Sluttdato: 04.03.15 Avhengighet: Foregående aktiviteter: Etterfølgende 04 - Filter aktiviteter: 05 - Miniprosjekt Mål: Lage en forprosjektrapport som beskriver oppgaven. Arbeidsbeskrivelse: Få oversikt over prosjektet Lage arbeidspakker Estimere tidsforbruk Beskrive de forskjellige oppgavene Lage forprosjektrapport Timeverk: 100 timer Fordeling: Anders Aabakken Magnus Bergsbakk Eyvind Bjørsland Torbjørn Morken Øyvind Eklo 20 timer 20 timer 20 timer 20 timer 20timer Kostnader: Ressurser: Prosjektgruppen Risiko: Kort tid til gjennomgang. Misforståelse av en eller flere oppgaver. Faglig ansvarlig: Prosjektgruppen Prosjektmedarbeidere: Torbjørn Morken Øyvind Eklo Magnus Bergsbakk Eyvind Bjørsland Anders Aabakken Vedlegg 6 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.2 Arbeidspakke 02 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Hjemmeside Startdato: 04.03.15 Avhengighet: Dato: 27.02.15 Aktivitet nr: 02 Sluttdato: 24.03.15/11.05.15 Foregående aktiviteter: 01 Forprosjekt 05 Miniprosjekt Etterfølgende aktiviteter: 14 Presentasjon av prosjektet Mål: Sette opp hjemmeside for prosjektet, og holde denne oppdatert. Foreløpig hjemmeside skal være klar til 24.03, samtidig som miniprosjektet. Arbeidsbeskrivelse: Programmere og laste opp hjemmeside for prosjektet til hekta.org. (Username: p2ea1 Password: p2ea15(må byttes). Hjemmesiden skal inneholde: Prosjektets omfang/oppgave Prosjektdeltakere Prosjektrapporter Presentasjon av prosjektet ved slutt Tidsskriftartikkel Timeverk: 10 timer Fordeling: Øyvind Eklo 10 timer Kostnader: Ressurser: Øyvind Eklo Risiko: Trøbbel med server og programvare for å laste opp siden. Koding av siden kan dra ut i tid ved uforutsette problemer. Faglig ansvarlig: Øyvind Eklo Prosjektmedarbeidere: Torbjørn Morken Anders Aabakken Magnus Bergsbakk Eyvind Bjørsland Vedlegg 7 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.3 Arbeidspakke 03 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Arbeidsnotat - Simulink Startdato: 04.03.15 Sluttdato: 20.04.15 Avhengighet: Foregående aktiviteter: 01 Forprosjekt Etterfølgende aktiviteter: Dato: 27.02.15 Aktivitet nr: 03 08 Rapport Entank Mål: Lage modell av systemet i Simulink samt matematisk modell, og finne regulatorstrategi og – parametere. Arbeidsbeskrivelse: Sprangresponser på systemet for å finne overføringsfunksjoner for alle komponentene: o Reguleringsventil o Tankene o Pumpe o Flow-måler o Nivå-måler Modell av: o Antialiasing filter o AD omformer o DA omformer o Digital regulator Sette opp matematisk modell av nivåregulering med både serieregulering og foroverregulering. Simulere modellen i Simulink Finne forslag til regulatorparametre. Teste ut regulatorparametrene på entank systemet. Utarbeide arbeidsnotat Timeverk: 100 timer Fordeling: Øyvind Eklo 30 timer Torbjørn Morken 70 timer Kostnader: Ressurser: Øyvind Eklo, Torbjørn Morken Risiko: Feil i avlesning i sprangresponser. Problemer med å gi systemet sprang. Matematiske feil i modellen. Feil i digitalisering av signaler og komponenter. Faglig ansvarlig: Torbjørn Morken Prosjektmedarbeidere: Øyvind Eklo Anders Aabakken Magnus Bergsbakk Eyvind Bjørsland Vedlegg 8 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.4 Arbeidspakke 04 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Antialiasing filter konstruksjon Startdato: 04.03.15 Avhengighet: Dato: 27.02.15 Aktivitet nr: 04 Sluttdato: 15.03.15 Foregående aktiviteter: 01 Forprosjekt Etterfølgende aktiviteter: 07 Programmering PLS - Entank Mål: Konstruere to 2.ordens antialiasing filter tilpasset AD inngangen på PLS Arbeidsbeskrivelse: Designe og konstruere to 2.ordens antialiasing filter: Tegne koblingsskjema. Finne knekkfrekvenser til filtrene. Beregne kondensator- og resistansverdier til filtrene. 250 ohm resistans på inngangen til filteret for å konvertere 4-20 mA til 1-5 V Bestille komponenter. Montere og lodde sammen filteret. Teste filtrene i miniprosjektet (se arbeidspakke 05) Timeverk: 20 timer Fordeling: Øyvind Eklo 17 timer Torbjørn Morken 3 timer Kostnader: Ressurser: Øyvind Eklo, Torbjørn Morken Risiko: Utfordring å finne frekvens og amplitude på støyen i systemet. Feil valgt knekkfrekvens gir feil beregninger av komponentverdier. Feil i bestilling gir ekstra ventetid på nye deler. Ødelagte komponenter ifm. montering gir ventetid på nye deler. Tidsestimat baserer seg ikke på tidligere erfaring med lignende arbeid, så kan generer ekstra timer utover oppsatt tid. Faglig ansvarlig: Øyvind Eklo Prosjektmedarbeidere: Torbjørn Morken Anders Aabakken Magnus Bergsbakk Eyvind Bjørsland Vedlegg 9 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.5 Arbeidspakke 05 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Arbeidsnotat – Miniprosjekt kommunikasjon Startdato: 04.03.15 Sluttdato: 24.03.15 Avhengighet: Foregående aktiviteter: 01 Forprosjekt Etterfølgende aktiviteter: Dato: 01.03.15 Aktivitet nr: 5 06 - HMI - Entank 07- Programmering PLS - Entank Mål: Lage demo som fungerer ihht spec. Arbeidsbeskrivelse: Etablere kommunikasjon mellom FX1N PLS`ene og Q PLS (Profibus) Etablere kommunikasjon mellom iX operatørpanel, InTouch på PC og Q PLS (Ethernet) Lage program som brukes for å dokumenter forbindelsen Lage skjermbilder på PC og OP-panel for å dokumentere forbindelsen Utarbeide rapport for miniprosjektet Timeverk: 100 timer Fordeling: Anders Aabakken 50 timer Magnus Bergsbakk 25 timer Eyvind Bjørsland 25 timer Kostnader: Ressurser: Øyvind Eklo, Magnus Bergsbakk, Eyvind Bjørsland Risiko: Kommer for sent i gang med uttestingen. Lykkes ikke med å få forbindelse mellom to eller flere av nodene. Faglig ansvarlig: Anders Aabakken Prosjektmedarbeidere: Torbjørn Morken Øyvind Eklo Magnus Bergsbakk Eyvind Bjørsland Vedlegg 10 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.6 Arbeidspakke 06 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystember og reguleringsteknikk Aktivitet: HMI - ENTANK Startdato: 04.03.15 Avhengighet: Foregående aktiviteter: Dato: 26.02.15 Aktivitet nr: 06 Sluttdato: 20.04.15 01. Forprosjekt 05. Miniprosjekt – Profibus Etterfølgende aktiviteter: Mål: 08. Rapport - Entank Oppnå perfekt kommunikasjonen mellom operatør og Q-PLS Arbeidsbeskrivelse: Programmering av operatørgrensesnittet for PC i programmet Intouch, for å sørge for en brukervennlig kommunikasjon mellom PC og prosess, og at krav til ønskede skrive- og leserettigheter for de forskjellige innloggingsnivåene blir oppfyllt. Programmering av operatørpanelet iX Panel TA100 i programmet iX Developer. Sette opp fjernstyring av panelet via internett. Lage liste over inn/utganger i felleskap med programmerer av pls’ene. Timeverk: 160 timer Fordeling: Magnus Bergsbakk: 100 Eyvind Bjørsland: 20 Anders Aabakken: 40 Kostnader: Ressurser: Risiko: Må jobbe tett opp mot programmering av PLS’ene for å sikre at alle adresser stemmer overens både i brukergrensesnittet og i PLS’ene. Dette vil forhindre unødvendig tidsbruk når alt skal kobles sammen. Faglig ansvarlig: Magnus Bergsbakk tlf:99026094 Prosjektmedarbeidere: Eyvind Bjørsland Anders Aabakken Vedlegg 11 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.7 Arbeidspakke 07 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Programmering av PLS entank Startdato: 24.03.15 Avhengighet: Aktivitet nr: 07 Sluttdato: 20.04.15 Foregående aktiviteter: Miniprosjekt 05 Etterfølgende aktiviteter: Mål: Dato: 01.03.15 Entankrapport 08 Pogrammere PI-regulator for entank Arbeidsbeskrivelse: Timeverk: 60 timer Lage liste over inn/utganger i samarbeid med de ansvarlige for HMI/kommunikasjon Programmere styring av tankrigg Programmere en PI-regulator for entank i GX Works 2. Fordeling: Eyvind Bjørsland 50 timer Magnus Bergsbakk 5 timer Anders Aabakken 5 timer Kostnader: Ingen Ressurser: Eyvind Bjørsland, Magnus Bergsbakk, Anders Aabakken Risiko: - Programmeringen av SLAVE-PLS må stemme med oppsettet av iXpanelet og programmeringen i HMI. Uten god kommunikasjon mellom de ansvarlige i programmeringen vil kunne resultere i at reguleringen ikke fungerer. Faglig ansvarlig: Eyvind Bjørsland tlf: 909 15 799 epost: [email protected] Prosjektmedarbeidere: Anders Aabakken Magnus Bergsbakk Øyvind Eklo Torbjørn Morken Vedlegg 12 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.8 Arbeidspakke 08 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Skrive rapport entank Startdato: 20.04.15 Avhengighet: Etterfølgende aktiviteter: Mål: Aktivitet nr: 08 Sluttdato: Foregående aktiviteter: Dato: 01.03.15 - 28.04.15 Programmering PLS entank 07 HMI – entank 06 Programmering PLS totank 10 HMI totank 09 Ferdigstille rapport for entankprosjektet Arbeidsbeskrivelse: Timeverk: 30 Lage grundig beskrivelse av entankprosjektet Lage detaljerte, forståelige modeller av rigg, kommunikasjonssystem, regulator Skrive resultater og konklusjon Laste opp og printe rapport Fordeling: Alle 30 timer Kostnader: Ingen Ressurser: Eyvind Bjørsland, Magnus Bergsbakk, Anders Aabakken, Øyvind Eklo, Torbjørn Morken Risiko: - Tid: Det er mye som skal settes sammen og presenteres på en god og oversiktlig måte. Det er ikke mye tid til rådighet, så det er en risiko for ikke å bli ferdig. Faglig ansvarlig: Alle Prosjektmedarbeidere: Anders Aabakken Magnus Bergsbakk Øyvind Eklo Torbjørn Morken Vedlegg 13 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.9 Arbeidspakke 09 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystember og reguleringsteknikk Aktivitet: HMI - TOTANK Startdato: 28.04.15 Avhengighet: Mål: Dato: 26.02.15 Aktivitet nr: 09 Sluttdato: 05.05.15 Foregående aktiviteter: 08. Rapport - Entank Etterfølgende aktiviteter: 11. Rapport - Totank Oppnå perfekt kommunikasjonen mellom operatør og Q-PLS Arbeidsbeskrivelse: Utvide programkoden fra prosjektet Entank, slik at operatøren skal kunne skrive til- og lese fra begge tankene på riggen. Denne oppgaven skal gjennomføres sammen med gruppe 2 som vi deler rigg med. Timeverk: 40 timer Fordeling: Magnus Bergsbakk: 20 Eivind Bjørsland: 10 Anders Aabakken: 4 Torbjørn Morken: 4 Øyvind Eklo: 2 Kostnader: Ressurser: Risiko: Liten tid kan i verste fall føre til utsettelser i forhold til testing av operatørgrensesnittene opp mot tankriggen. Tiden på lab må derfor planlegges godt. Faglig ansvarlig: Magnus Bergsbakk tlf:99026094 Prosjektmedarbeidere: Eivind Bjørsland Anders Aabakken Torbjørn Morken Øyvind Eklo Vedlegg 14 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.10 Arbeidspakke 10 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Programmering av PLS totank Startdato: 29.04.15 Avhengighet: Aktivitet nr: 10 Sluttdato: 05.05.15 Foregående aktiviteter: Entankrapport 08, HMI entank 09 Etterfølgende aktiviteter: Mål: Dato: 01.03.15 Totankrapport 11 Pogrammere PI-regulator for totank-system Arbeidsbeskrivelse: Timeverk: 40 timer Lage liste over inn/utganger i samarbeid med de ansvarlige for HMI/kommunikasjon Programmere PLS mot tankrigg Utvide programkode for regulering av tank 2. Fordeling: Eyvind Bjørsland 25 timer Magnus Bergsbakk 10 timer Anders Aabakken 5 timer + Gruppe 2 Kostnader: Ingen Ressurser: Eyvind Bjørsland, Magnus Bergsbakk, Anders Aabakken Risiko: - To grupper skal samarbeide om totankprosjektet. Her blir det liten tid og mange som skal samarbeide, noe som kan føre til problemer. Gruppene må bli enige om hvordan problemet skal løses. Dette kan utløse konflikter. Faglig ansvarlig: Eyvind Bjørsland tlf: 909 15 799 epost: [email protected] Prosjektmedarbeidere: Anders Aabakken Magnus Bergsbakk Øyvind Eklo Torbjørn Morken + Gruppe 2 Vedlegg 15 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.11 Arbeidspakke 11 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystember og reguleringsteknikk Aktivitet: Rapport - Totank Startdato: 28.04.15 Avhengighet: Mål: Dato: 01.03.15 Aktivitet nr: 11 Sluttdato: 07.05.15 Foregående aktiviteter: 10. Programmering PLS - Totank Etterfølgende aktiviteter: 14. Presentasjon Lage felles rapport med gruppe 2 Arbeidsbeskrivelse: Skrive en felles rapport med gruppe 2 som deler riggen. Skal inneholde: Valg av utsyr, programmeringsverktøy, metoder, design. Rapporten skal dokumentere prosjektet for drift, vedlikehold, feilsøking og framtidige forbedreinger og utvidelser Timeverk: 30 timer Fordeling: Magnus Bergsbakk Øyvind Eklo Eyvind Bjørsland Anders Aabakken Kostnader: Ressurser: Risiko: Det blir mange personer som skal jobbe sammen siden gruppene skal slåes sammen for totankprosjektet. Kan være en utfordring å samle bidrag fra alle medlemmene å slå det sammen til en rapport. Faglig ansvarlig: Alle Vedlegg 16 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.12 Arbeidspakke 12 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Arbeidsnotat – Bonusoppgave Startdato: 22.04.15 Avhengighet: Dato: 02.03.15 Aktivitet nr:12 Sluttdato: 10.05.15 Foregående aktiviteter: 08 Entank Etterfølgende aktiviteter: 14 Presentasjon Mål: Løse bonusoppgave Arbeidsbeskrivelse: Velge bonusoppgave Løse denne etter beste evne Timeverk: Flex Fordeling: Alle Kostnader: Ressurser: Øyvind Eklo, Anders Aabakken Risiko: Få for dårlig tid. Møte på uventede snags. Faglig ansvarlig: Anders Aabakken Prosjektmedarbeidere: Torbjørn Morken Øyvind Eklo Magnus Bergsbakk Eyvind Bjørsland Vedlegg 17 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.13 Arbeidspakke 13 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk Aktivitet: Tidsskriftartikkel Startdato: Avhengighet: Aktivitet nr: 13 Sluttdato: Foregående aktiviteter: Dato: 27.02.15 11.05.15 01 Forprosjekt 03 Arbeidsnotat 05 Miniprosjekt 08 Rapport Entank 11 Rapport Totank 12 Bonus Oppgave Etterfølgende aktiviteter: 14 Presentasjon Mål: Skrive en to-siders artikkel som kan stå på trykk i f.eks Teknisk Ukeblad Arbeidsbeskrivelse: Skrive en to-siders artikkel om prosjektet. Skal ha form og språk som i fagartikler i tidsskrifter for fagretningen. Bilder tatt under prosjektet bør inkluderes om mulig. Leseren bør lære noe nytt og den bør være noe man ikke bare blar forbi. Timeverk: 15 timer Fordeling: Øyvind Eklo 11 timer Anders Aabakken 1 time Eyvind Bjørsland 1 time Magnus Bergsbakk 1 time Torbjørn Morken 1 time Kostnader: Ressurser: Øyvind Eklo, Torbjørn Morken, Anders Aabakken, Eyvind Bjørsland, Magnus Bergsbakk Risiko: Skrivesperre, vanskelig å finne interessant vinkling. Usikkerhet rundt tidsestimat. Faglig ansvarlig: Øyvind Eklo Prosjektmedarbeidere: Torbjørn Morken Anders Aabakken Magnus Bergsbakk Eyvind Bjørsland Vedlegg 18 av 19 Prosjekt i styresystemer 2015 Gruppe 1 4.2.14 Arbeidspakke 14 Fag: TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk Prosjekt: Prosjektoppgave Styresystember og reguleringsteknikk Aktivitet: Presentasjon Startdato: 28.04.15 Avhengighet: Foregående aktiviteter: Dato: Aktivitet nr: 04 Sluttdato: 12.05.15 05 Miniprosjekt – Simulink 08 Rapport Entank 11 Rapport Totank 12 Bonus oppgave 13 Artikkel Etterfølgende aktiviteter: Mål: Presentasjon av hele prosjektet Arbeidsbeskrivelse: Lage PowerPoint presentasjon for hver del av prosjektet Gjennomgå hele presentasjonen slik at alle i gruppa kan presentere hver del Laste opp alle filer og rapporter til itslearning. Levere liste over hvem som har skrevet hva til PG dagen før. Timeverk: 120 timer Fordeling: Øyvind Eklo 30 timer Torbjørn Morken Anders Aabakken Magnus Bergsbakk Eyvind Bjørsland 30 timer 20 timer 20 timer 20 timer Kostnader: Ressurser: Alle Risiko: Omfanget av presentasjon. Tidsbruken. Faglig ansvarlig: Alle Prosjektmedarbeidere: Øyvind Eklo Magnus Bergsbakk Anders Aabakken Torbjørn Morken Eyvind Bjørsland Vedlegg 19 av 19
© Copyright 2024