1. No category

FORPROSJEKTRAPPORT
PROSJEKT I STYRESYSTEMER
GRUPPE 1
Høgskolen i Sør-Trøndelag
2015
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
Sammendrag
Nivået i to forskjellige tanker skal reguleres ved hjelp av hver sin PLS (Mitsubishi FX1N). De to
slavene styres av en master PLS (Mitsubishi Q). Fra et operatørpanel (Beijer iX TA 100) skal
man kunne skrive diverse driftsparameter til PLS, samt lese diverse driftsinformasjon og
alarmer.
Man skal også ha muligheten til å kontrollere systemet ved hjelp av et SCADA system
(InTouch) på en pc. Her skal man kunne begrense rettighetene til forskjellige brukere ut i fra
hvilket nivå man befinner seg på. Dette gjelder både lese- og skrive-rettigheter.
For å lykkes med dette er man avhengig av å sette opp flere typer nettverk mellom de
forskjellige nodene. Det skal benyttes PROFIBUS og ETHERNET. Her vil mye av arbeidet gå
med til å løse oppdukkende problemer.
Prosjektet skal presenteres på egen hjemmeside, prosjektrapport, samt gruppevis muntlig
fremføring.
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
Forord
Dette er forprosjektrapporten for prosjektet vi skal gjennomføre i faget styresystemer. Prosjektet
markerer starten på spesialiseringen som automasjonsingeniør og ser ut til å bli en meget lærerik
opplevelse.
Vi har blitt satt sammen i en gruppe bestående av 5 meget trivelige karer, og er nå klar til å dykke
ned i arbeidet. Forprosjektrapporten beskriver oppgaven i sin helhet med problemstilling, og
løsninger vi har tenkt ut.
Vi vil på forhånd takke alle foreleserne ved automasjonsteknikk for god undervisning, og spesielt Pål
Gisvold som skal være vår veileder i tiden framover.
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
Innholdsfortegnelse
1.0
Innledning .................................................................................................................................... 1
1.1 Bakgrunn ....................................................................................................................................... 1
1.2 Definisjoner ................................................................................................................................... 1
1.2.1 Forkortelser ............................................................................................................................ 1
1.2.2 Definisjoner ............................................................................................................................ 2
1.2.3 Utstyr ...................................................................................................................................... 2
2.0
Teknisk del ................................................................................................................................... 3
2.1 Problemstilling ............................................................................................................................... 3
2.2 Prosessbeskrivelse ......................................................................................................................... 3
2.2.1 Flytskjema............................................................................................................................... 3
2.2.2 Bilder av systemet .................................................................................................................. 4
2.3 Prosjektmål .................................................................................................................................... 6
2.4 Prosjektbeskrivelse ........................................................................................................................ 7
2.4.1 Forprosjekt ............................................................................................................................. 7
2.4.2 Miniprosjekt ........................................................................................................................... 7
2.4.3 Arbeidsnotat – Simulink ......................................................................................................... 8
2.4.4 Antialiasing filter..................................................................................................................... 8
2.4.5 Entank ..................................................................................................................................... 9
2.4.6 Totank ................................................................................................................................... 14
2.4.7 Tidsskriftartikkel ................................................................................................................... 15
2.4.8 Hjemmeside.......................................................................................................................... 15
2.4.9 Bonus oppgave ..................................................................................................................... 15
3.0
Prosjektgjennomføring .............................................................................................................. 16
3.1 Prosjektdeltakere ........................................................................................................................ 16
3.1.1 Prosjektgruppe ..................................................................................................................... 16
3.1.2 Veileder ................................................................................................................................ 17
3.2 Arbeidspakkeoversikt .................................................................................................................. 18
3.3 GANTT diagram ........................................................................................................................... 19
3.5 Tidsfrister..................................................................................................................................... 20
3.5 Rapportering................................................................................................................................ 21
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.0
Vedlegg ........................................................................................................................................ 1
4.1 Personlig målsetning ..................................................................................................................... 1
4.1.1 Øyvind Eklo ............................................................................................................................. 1
4.1.2 Torbjørn Morken .................................................................................................................... 2
4.1.3 Anders Aabakken .................................................................................................................... 3
4.1.4 Magnus Bergsbakk ................................................................................................................. 4
4.1.5 Eyvind E. Bjørsland ................................................................................................................. 5
4.2 Arbeidspakker................................................................................................................................ 6
4.2.1 Arbeidspakke 01 ..................................................................................................................... 6
4.2.2 Arbeidspakke 02 ..................................................................................................................... 7
4.2.3 Arbeidspakke 03 ..................................................................................................................... 8
4.2.4 Arbeidspakke 04 ..................................................................................................................... 9
4.2.5 Arbeidspakke 05 ................................................................................................................... 10
4.2.6 Arbeidspakke 06 ................................................................................................................... 11
4.2.7 Arbeidspakke 07 ................................................................................................................... 12
4.2.8 Arbeidspakke 08 ................................................................................................................... 13
4.2.9 Arbeidspakke 09 ................................................................................................................... 14
4.2.10 Arbeidspakke 10 ................................................................................................................. 15
4.2.11 Arbeidspakke 11 ................................................................................................................. 16
4.2.12 Arbeidspakke 12 ................................................................................................................. 17
4.2.13 Arbeidspakke 13 ................................................................................................................. 18
4.2.14 Arbeidspakke 14 ................................................................................................................. 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
1.0 Innledning
1.1 Bakgrunn
Det har blitt en tradisjon at studenter i 4. semester ved Elektro- og datateknikk, med valgt
spesialisering automatisering, kjører et prosjekt i faget Styresystemer og reguleringsteknikk. I dette
prosjektet skal vi prøve ut teorien vi har lært tidligere i semesteret i praksis.
Prosjektet omhandler alle de tre hoveddelene i faget, reguleringsteknikk, sanntids datateknikk og
PLS-/HMI-programmering.
Prosjektet teller 40% av karakteren i faget Styresystemer og reguleringsteknikk.
Klassen er delt inn i seks prosjektgrupper, som igjen består av fem eller seks studenter.
1.2 Definisjoner
1.2.1 Forkortelser
HiST
OPC
PC
PLS
HMI
PID
AD
DA
mA
V
Kp
Ti
Td
HTML
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Object Linking and Embedding for Process Control.
Personal computer
Programmerbar logisk styring
Human-Machine-Interface
Proporsjonal-, Integral- og Derivat-regulator
Analog til digital
Digital til analog
Milliampere
Volt
Forsterkning
Integrasjonstid
Derivasjonstid
HyperText Markup Language
Side 1 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
1.2.2 Definisjoner
HMI
BUS
It’s Learning
Intouch
MatLab
IEC
HTML
PID-regulator
Brukergrensesnitt for skriving og lesing til prosessen
Kommunikasjonssystem for overføring av data
Nettportal som brukes av HiST hvor studenter og lærere kan dele
informasjon.
Verktøy for programmering av HMI
Matematisk verktøy for PC
International standards and conformity
Programmeringsspråk som kan brukes for å designe hjemmesider
 P-regulator: Sørger for å endre pådraget proposjonalt med
avviket.
 PI-regulator: I-delen (integratordelen) har i oppgave å gjøre det
stasjonære avviket lik null.
 PD-Regulator: D-delen (derivatdelen) har i oppgave å redusere
det dynamiske avviket. Den gir ingen bidrag til stasjonært avvik.
Stasjonært avvik
Dynamisk avvik
Innsvingningsforløp
Forskjellen mellom referanse og måling ved stabilt system.
Det største avviket fra referansen i et innsvingningsforløp
Karakteristikk på prosessverdiens forløp før systemet er stabilt. Vi
opererer hovedsakelig med tre typer innsvingningsforløp: Minimum
forstyrrelse, minimum areal eller minimum amplitude
Referanse
Satt verdi av operatør på regulator som vi ønsker prosessverdien skal
følge
Reguleringsstrategi for å motvirke forstyrrelser i prosessregulering
Foroverkobling
1.2.3 Utstyr
Mitsubishi FX1N_PLS
MELSEC Q00 PLS
Ethernet (TCP/IP)
Profibus DP
Beijer iX Panel TA100
Side 2 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.0 Teknisk del
2.1 Problemstilling
Effektiv og brukervennlig nivåregulering av tank.
Utgangspunktet vårt er et ferdigkoblet system som mangler Software-innstillinger.
Vi må komme fram til innstillingene ved å gjøre forsøk på systemet. Sluttresultatet må være både
funksjonelt og brukervennlig.
Det funksjonelle sikres ved å gjøre grundige forsøk på systemet selv og simulerte modeller.
Brukervennligheten fremmes først og fremst ved å ha en god HMI. Den er nødt til å gjenspeile
prosessen slik at operatøren fort kan lære seg styresystemet.
2.2 Prosessbeskrivelse
2.2.1 Flytskjema
Side 3 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.2.2 Bilder av systemet
PLS-rigg
Side 4 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
Tankrigg
Tankrigg bakside
Side 5 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.3 Prosjektmål
Besvare hele oppgaven innenfor de frister som er gitt.
Få satt den teoretiske kunnskapen vi har tilegnet oss ut i praksis.
Hver enkelt prosjektdeltaker får mulighet til å oppnå personlige mål som er satt.
Side 6 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.4 Prosjektbeskrivelse
Utgangspunktet vårt er et ferdigkoblet system som mangler Software-innstillinger.
Vi må komme fram til innstillingene ved å gjøre forsøk på systemet. Sluttresultatet må være både
funksjonelt og brukervennlig.
Det funksjonelle sikres ved å gjøre grundige forsøk på systemet selv og simulerte modeller.
Brukervennligheten fremmes først og fremst ved å ha en god HMI. Den er nødt til å gjenspeile
prosessen slik at operatøren fort kan lære seg styresystemet.
2.4.1 Forprosjekt
Forprosjektet er en oversikt over selve oppgaven og hvordan vi skal gå fram for å løse denne. Ved å
gjøre dette får en strukturert og mer effektiv løsning av hovedprosjektet.
I løpet av forprosjektet har vi fordelt jobbene på alle gruppemedlemmene, fordelt ansvar og satt
tidsfrister.
Forprosjektrapporten inneholder den informasjonen vi trenger for å kunne gjennomføre
hovedprosjektet.
2.4.2 Miniprosjekt
Sette opp, og demonstrere at nettverkene er satt opp riktig mellom PC, panel og PLS`ene. Vi skal
bruke Profibus mellom Mitsubishi FX1 PLS `ene og Mitsubishi Q PLS `en. Mellom Q PLS`en,
operatørpanelet og PC `en vil det gå Ethernet. Her vil Q PLS`en fungere som ett grensesnitt mellom
Profibus nettet og Ethernet. Den har ellers ingen funksjon i prosessen. Her vil den største
utfordringen være å få alle komponentene på nettet til å kommunisere.
Demonstrasjonen skal bestå av en sekvens der man problemfritt sender data mellom de aktuelle
nodene, samt fremvisning av programmer. Her lager vi en liten programbit som består av ett
skjermbilde på PC, ett bilde på Operatørpanelet, ett program i Q PLS som ruter signalene til/fra de to
PLS `ene.
Her planlegger vi å lage en knapp på operatørpanelet og PC for å sende ett digitalt signal ut på den
ene PLS, og lese signalet på den andre PLS. En indikator på operatørpanel og PC vil dokumentere
funksjonen.
På samme måte planlegger vi å sende ett analogt signal fra en PLS, og lese signalet på den andre
PLS`en. Dette vil vi vise på operatørpanel og PC.
Alt dette vil utføres uten at «styreracket» er koblet til tankriggen.
Miniprosjektet skal dokumenteres i egen rapport der vi presenterer de utfordringer og løsninger vi
har funnet underveis.
Side 7 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.4.3 Arbeidsnotat – Simulink
Det skal lages en enkel matematisk modell av nivåregulering av tanken med både serieregulering og
foroverregulering. Denne modellen skal simuleres og analyseres i MatLab. Dette skal resultere i et
forslag til regulatorinnstillinger. Modellering og simulering skal dokumenteres i et arbeidsnotat.
Dataverktøyet vi tar i bruk heter Simulink, utviklet av MathWorks. Hovedansvarlig for oppgaven er
Torbjørn Morken
Målet med simuleringen er å komme fram til en god modell som kan gi virkelighetstro informasjon
om systemet slik at regulatorparametere kan finnes.
Innhentingen av data i forkant av simuleringen blir gjort ved å ta sprangresponser fra riggen. Tanken i
seg selv kan lett modelleres ved å ta mål. Det beste og enkleste vil være å ta en felles sprangrespons
for hele prosessen da det vil være vanskelig å komme fra til sprangresponsene til de enkelte målerne
og ventilene.
2.4.4 Antialiasing filter
For å filtrere vekk støy på målesignalene fra nivå- og flowmålerne, skal det lages et antialiasing filter
til hver inngang. Siden begge målerne gir ut 4-20 mA på utgangen, må vi konvertere signalet til et
spenningssignal på 1-5 V. Dette gjøres ved å koble en 250 Ω motstand i parallell med inngangen til
filteret.
Vi ønsker ideelt en helt vertikal asymptote ved knekkfrekvensen, og siden dette ikke er realiserbart,
bruker vi et 2. orden filter vil få en dempning på -40 dB per dekade etter knekkfrekvensen.
Selve filteret skal designes og konstrueres helt fra bunn av. Vi må derfor beregne korrekt
knekkfrekvens og verdier på de passive komponentene. Vi skal bruke OP-AMPer som aktive
komponenter. Vi benytter brikken LM358, som inneholder 2 stk. OP-AMPer. Denne brikken drives av
en DC tilførselsspenning som ligger mellom 9 og 12 Volt.
Koblingsskjema og bodediagram som viser frekvensgangen vedlegges bestilling av komponenter.
Denne leveres til veileder, Pål Gisvold, så tidlig som mulig, slik at vi får komponentene i tide.
For å finne verdier på støyen må vi enten måle på selve riggen, eller beregne oss frem til de
frekvensen vi skal benytte og filtrere ut alle andre.
Programmer som kan være nyttige er MultiSim og MatLab.
Filtrene må være ferdige i god tid før vi skal begynne testing av entank-riggen.
Side 8 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.4.5 Entank
To slave-PLSer av typen Mitsubishi FX1N skal brukes til regulering av tanken. Hver av de to PLSene
regulerer hver sin tank. Slave-PLSene, herav PLS 1 og PLS 2, kommuniserer med en master-PLS av
tyen Q-PLS over Profibus-nettverk. Master-PLSen kommuniserer videre med HMI i PC og et
touchpanel av typen Beijer IX TA100 via Ethernet. Denne er berøringsfølsom og skal betjenes på flere
nivå med forskjellige rettigheter og grensesnitt.
2.4.5.1 PLS – programmering
I første omgang skal det skrives et program for regulering av entank-system i programmet GX Works
2. Denne delen av prosjektet er også avhengig av samarbeid med ansvarlige for programmering av
HMI, da Slave-PLSen skal få instruksjoner (regulatorparametere) fra operatørpanelet. Grunnlaget for
kommunikasjon mellom enhetene legges i miniprosjektet, hvor gruppa skal sette opp og teste
kommunikasjonen mellom alle enhetene.
PLS-programmet skal fungere som er PI-regulator med PD-foroverkobling på inkrementell form. PLSprogrammet skal programmeres til å kunne slå av og på pumpa til tanken, og stoppe pumpa
automatisk ved kritisk høy alarm. Det er også viktig at programmet automatisk sørger for at nivået i
tanken reguleres rett etter strøminnkobling ved strømbrudd.
Krav til regulator og styresystem:
Regulatoren skal justeres inn slik at vi får ett innsvingningsforløp av typen minimum areal. Dette skal
testes etter at nivået har stabilisert seg på 60 %, og vi lager ett sprang i utløpet fra 3 åpne ventiler til
1 åpen ventil. Vi skal også ha raskest mulig innsvingningstid til nivået ligger innenfor 2% av
måleområdet. Det dynamiske avviket skal være minst mulig.
Programmet skal kunne fungere både som P og PI regulator med rykkfri overgang ved skifte av
regulatortype. Det skal ha både direkte og reversert modus. Regulatoren skal også ha muligheten for
å kjøres i manuell drift. Regulatoren skal inneholde mulighet for foroverkobling av P, D eller PD type.
Følgende parameter skal det være mulig å endre fra operatørsystemet: Proporsjonalforsterkning,
integrasjonstid, nominelt pådrag, referanse, og samplingstid. I manuell modus skal pådraget settes. I
foroverkoblingsdelen skal det være mulig å stille inn KpFF, TdFF og NFF.
Programmet skal utformes slik at pumpe skal kunne startes og stoppes fra operatørsystemet.
Dersom nivået når kritisk høy-alarm (90%) skal pumpen stanse automatisk.
Side 9 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
Alarmhåndtering:
Kriterier for alarm som varer mindre enn 5 sekunder skal ikke generere alarm.
Dersom nivået avviker med mer enn 25% av totalt måleområde skal det gå alarm. Kritisk alarm
aktiveres dersom nivået overstiger 90%, eller faller under 10%. Ved vanlig alarm skal ei varsellampe
blinke med sekvens 0,5 sek. på, 0,5 sek. av. Ved kritisk alarm skal frekvensen økes til 0,2 sek. på, og
0,2 sek. av.
Dersom alarmer kvitteres fra operatørpanel eller InTouch, men kriterier for alarm fremdeles er
oppfylt, skal lampen lyse fast.
Lampen skal bli mørk dersom feil kvitteres, og kriterier for alarm er borte. Dersom kriterier for alarm
blir borte før feil er kvittert, skal lampa fortsette å blinke til alarm er kvittert.
2.4.5.2 HMI – programmering
Nivået i to forskjellige tanker på en tankrigg skal reguleres av hver sin PLS. De to PLS’ene skal
betjenes av et operatørpanel montert i et skap i “produksjonen”. På lab’en er PLS’ene og
operatørpanelet plassert i tre forskjellige skap i en “PLS-rigg”. I tillegg skal PLS’ene kunne betjenes fra
en PC med et egenutviklet brukergrensesnitt. PC’en, PLS’ene og operatørpanelet er koblet sammen
ved hjelp av to datanett. Mellom PC, operatørpanel og en QPLS går det et Ethernet. Dette nettet er
koplet sammen med skolens Ethernet via en trådløs ruter.
Panelet er direkte koblet til Ethernet. For å få verdiene fra operatørpanelet over i PLS’ene må
dataene gå via Ethernet til QPLS’en hvor de legges i de PPS-adressene som er definert i
operatørpanelet. Fra dette bufferet sendes verdiene ut på PROFIBUS-nettet før de kommer fram til
PROFIBUS-modulen i FX1N-PLS’ene.
Operatørpanelet som skal benyttes er av typen iX Panel TA100med fargeskjerm som også funker som
berøringsfølsom skjerm. Panelet skal brukes til å lese og skrive verdier til de to PLS-ene og kvittere ut
alarmer. Operatørpanelet programmeres via et program på PC kalt iX Developer.
Operatørpanelet har veldig mange muligheter. I første omgang er høyeste prioritet selvfølgelig å få
panelet til å fungere optimalt opp mot prosessen. Dette innebærer å lage et brukervennlig og
oversiktlig brukergrensesnitt. I tillegg må alle adresser føres i en liste som utarbeides i samsvar med
PLS’ene sine adresser. Dette vil spare både programmerer av HMI og PLS for mye arbeid og verdifull
tid. Dette vil også gjøre arbeidet mye lettere om forbindelsen ikke fungerer og man må feilsøke
anlegget.
Side 10 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
HMI på PC skal programmeres ved hjelp av programmeringsverktøyet Wonderware Intouch. For at
operatørgrensesnittet skal bli oversiktlig lager vi flere vindu for forskjellige formål i prosessen:
I dette prosjektet skal det lages ett eller flere skjermbilder for å kunne styre og overvåke tanken. Et
av skjermbildene skal inneholde et prosessbilde der det blant annet skal fremkomme informasjon om
pumpens tilstand, nivå i tanken, pådrag og alarmtilstander.
Det skal lages et vindu for lesing/logging av alarmer, kvittering av alarmer mot PLS skal legges til
PC'en og operatørpanelet. Det skal lages et/flere vindu for å vise sanntidstrender i prosessen over
den siste tiden. I tillegg skal det lages et/flere vindu for å vise historiske trender.
I InTouch er det muligheter til å begrense tilgangen til endel variable for operatører alt etter hvilket
nivå de er innlogget på. Det skal lages et vindu der operatøren må logge seg inn med eget passord. Vi
skal benytte tre brukere OPERATØR1, OPERATØR2 og OPERATØR3 der operatør3 har alle rettigheter
mens de to andre operatørene har begrensede rettigheter som vist i tabellen over. Passordene som
skal brukes er henholdsvis Op1, Op2 og Op3.
I tillegg skal vi sette opp operatørpanelet som WEB-server for informasjon og fjernstyring av
tankriggen via internett.
Side 11 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.4.5.2.1 ØNSKEDE SKRIVE- OG LESERETTIGHETER I INTOUCH
Variabel
Operatør
1
Leses
Operatør
2
Operatør
3
Referanse til tank 1 og tank 2
X
X
X
Nivå I tank 1 og tank 2
Kp til regulator tank 1 og tank 2
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Ti til regulator tank 1 og tank 2
U0 til regulator tank 1 og tank 2
Valg mellom P- og PI-regulator
tank 1 og tank 2
KpFF til regulator tank 1
TdFF til regulator tank 1
NFF til regulator tank 1
Valg av forroverkoblingstype
tank 1. Ingen, P, D, eller PD
Magnetventiler utløp
Utstrømming fra
gjennomstrømningsmåler
Start/stopp tilstand til pumpe,
tank 1 og tank 2
Auto/manuell tilstand tank 1 og
tank 2
Pådrag for tank 1 og tank 2
Melding om alarmer fra tank 1
og tank 2
Kvittering av alarmer for tank 1
og tank 2
Samplingstid tank 1 og tank 2
Operatør
1
Skrives
Operatør
2
Operatør
3
X
X
X
X
Side 12 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.4.5.2.2 ØNSKEDE SKRIVE- OG LESERETTIGHETER FOR OPERATØRPANELET
Variabel
Skrives
Leses
Referanse til tank 1
X
X
Referanse til tank 2
X
X
Manuelt pådrag til tank 1
X
X
Manuelt pådrag til tank 2
X
X
Omstilling fra manuelt pådrag til automatisk
nivåregulering tank 1
X
X
Omstilling fra manuelt pådrag til automatisk
nivåregulering tank 2
X
X
Pådrag for tank 1
X
Pådrag for tank 2
X
Nivå i tank 1
X
Nivå i tank 2
X
Melding om alarmer fra tank 1
X
Melding om alarmer fra tank 2
X
Kvittering alarm tank 1
X
Kvittering alarm tank 2
X
Start/stopp pumpe
X
X
Side 13 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.4.6 Totank
2.4.6.1 PLS – programmering
I siste del av prosjektet skal det skrives et tilleggsprogram for den andre slave-PLSen og tank nr. 2.
Her skal det reguleres et totanksystem. Kravene for regulering av tank nr. 2 er de samme som
kravene for tank nr. 1. Her skal PLS 2 brukes som regulator.
Totankprosjektet er et felles prosjekt i samarbeid med gruppe 2.
2.4.6.2 HMI – programmering
Når Entank-prosjektet er ferdig og alle kravene er tilfredsstilt skal programkoden utvides. Anlegget
skal nå regulere nivået i to tanker og vi må derfor gjøre noen justeringer i grensesnittene og
programkoden.
Operatørpanelet må kunne lese og skrive, samt kvittere ut alarmer, til begge tankene. Liste med
adresser mellom grensesnitt og PLS må også utvides tilstrekkelig.



Prosessbildet må utvides slit at nivået i begge tankene vises, samt pådrag og alarmtilstander
for den nye tanken.
Man må kunne kvitere for alarmer fra tank nummer 2 i alarmvinduet.
I tillegg må sanntidstrender og historiske trender nå vise data fra begge tankene
Side 14 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
2.4.7 Tidsskriftartikkel
Mot slutten av prosjektet skal det publiseres en tidsskriftsartikkel på to sider. Denne artikkelen skal
være utformet slik at den kunne stått på trykk i et fagblad, som for eksempel Teknisk Ukeblad.
Denne artikkelen skal prøve å popularisere prosjektet og skal gjøre at leseren forhåpentligvis lærer
noe nytt. Vi skal prøve å trekke frem punkter ved prosjektet vi mener er verdt å lese, slik at leseren
ikke bare ville bladd forbi.
Artikkelen skal være ferdig til Mandag 11.05.15
2.4.8 Hjemmeside
Prosjektet i styresystemer skal presenteres ved hjelp av en hjemmeside, som er kodet av
prosjektgruppen. Her vil vi presentere selve prosjektoppgaven, prosjektgruppas medlemmer og alle
våre rapporter som publiseres.
Hjemmesiden vil bli lastet opp til skolens server hekta.org.
Første utkast av hjemmesiden skal være ferdig Tirsdag 24.03.15, samtidig som rapporten av
miniprosjektet skal være ferdig.
Den endelige utgaven av siden skal være ferdig Mandag 11.04.15.
Hjemmesiden til prosjektet finner du på http://www.hekta.org/ ~p2ea1
Programmet Notepad++ benyttes til å skrive koden.
2.4.9 Bonus oppgave
Bonusoppgaven er en digresjon fra hovedoppgaven som gruppen iverksetter dersom veileder anser
gruppen skikket for oppgaven. Det bli tatt en avgjørelse rundt dette 22/4.
Eksempler på oppgaver kan være å nivåregulere tanken ved frekvensstyring av pumpen.
Side 15 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
3.0 Prosjektgjennomføring
3.1 Prosjektdeltakere
3.1.1 Prosjektgruppe
Prosjektgruppen består av følgende medlemmer
Eyvind E. Bjørsland
Allmenn
90915799
[email protected]
Anders Aabakken
Elektriker
95992849
[email protected]
Magnus K. Bergsbakk
Fagbrev sveiser
Øyvind Eklo
Automatiker
99026094
[email protected]
92894293
[email protected]
Torbjørn Morken
Prosesstekniker
45272224
[email protected]
Side 16 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
3.1.2 Veileder
Pål Gisvold er veileder for prosjektgruppen
Han jobber som Høgskolelektor ved avdeling for teknologi ved HiST, ved
program for elektro- og datateknikk.
Mail: [email protected]
Side 17 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
3.2 Arbeidspakkeoversikt
AA – Anders Aabakken
ØE – Øyvind Eklo
EB – Eyvind Bjørsland
MB – Magnus Bergsbakk
TM – Torbjørn Morken
PG – Pål Gisvold (veileder)
Arbeidspakkenr
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
Aktivitet
Ansvarlig
Forprosjekt
Hjemmeside
Arbeidsnotat Simulink
Antialiasing filtre
Miniprosjekt –
Profibus komm.
HMI - Entank
Programmering
PLS - Entank
Rapport - Entank
HMI – Totank
ALLE
ØE
TM
ØE
Oppstarts
dato
25.02
04.03
04.03
ØE
AA
TM
MB, EB, ØE
04.03
04.03
15.03
24.03
MB
EB
AA, EB
AA, MB
04.03
04.03
20.04
20.04
Programmering
PLS - Totank
Rapport Totank
Bonus oppgave
Artikkel
Presentasjon
EB
ALLE
MB
Ressurser
AA, EB, TM,
ØE
AA, MB,
TM, ØE
ALLE
ØE
ALLE
ALLE
15.04
28.04
Milepel
dato
24.03
20.04
28.04
28.04
22.04
28.04
28.04
Ferdig dato
04.03
11.05
20.04
28.04
02.05
02.05
02.05
07.05
10.05
11.05
12.05
Side 18 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
3.3 GANTT diagram
Side 19 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
3.5 Tidsfrister
Onsdag 25/2: Oppgaveteksten utleveres
Onsdag 4/3: Forprosjekt innleveres. NB! Forprosjekktrapporten skal også inneholde
arbeidspakkeskjemaer som vedlegg.
Tirsdag 24/3: Siste frist for enkel demo og godkjenning av miniprosjektet. Rapport for miniprosjektet
leveres inn. Her skal også en foreløpig utgave av prosjektets hjemmeside presenteres. Mandag 20/4:
Simuleringsnotat innleveres. Arbeidnotatet skal inneholde matematisk modellering, simulering i
MatLab, reguleringsstrategi og regulatorinnstillinger.
Tirsdag 28/4: Demonstrasjon og godkjenning av den praktiske delen i entank. (Det anbefales å bli
ferdig før fristen!) Rapport for entankprosjektet leveres inn. Simuleringsnotatet skal med som
vedlegg. NB! Regulatorinnstillingene fra simuleringsnotatet skal testes ut og dokumenteres i
entankrapporten.
Torsdag 7/5: Demonstrasjon og godkjenning av den praktiske delen i totank/ekstraoppgave. Rapport
for totankprosjektet leveres inn.
Mandag 11/5: Innlevering av en to-siders tidsskriftartikkel. Prosjektets hjemmeside skal være helt
oppdatert.
Tirsdag 12/5: Presentasjonen av prosjektet. Klasserom/auditorium oppgis senere.
Side 20 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
3.5 Rapportering
Arbeidsnotat: Arbeidnotatet skal inneholde matematisk modellering, simulering i MatLab,
reguleringsstrategi og forslag til regulatorinnstillinger. Et arbeidsnotat er en enklere form for
rapportering. Her er det ikke like store formalistiske krav, men det skal likevel gå klart fram hva som
er gjort og resultatene som man har kommet fram til. Et arbeidsnotat skal ha en forside med navn på
forfatterne, og det skal ha nummererte overskrifter og nummererte sider. Et kort arbeidsnotat på
mindre enn 10 sider trenger ikke innholdsliste eller eget sammendrag. Her kan teksten i notatet
starte allerede på forsida Et større arbeidsnotat skal ha et kort innramma sammendrag og
innholdsliste (ikke innramma) plassert på baksida av forsida. Arbeidsnotatet skal ikke ha forord på
egen side. Tellinga for sidenummereringa for korte notater starter gjerne fra forsida, mens første
sidetall som vises er side 2. For større notat starter gjerne sidenummereringa med side 1 på sida
etter innholdslista. Dere skal skrive et større arbeidsnotat på minimum 20 og maksimum 30 sider.
Brødteksten skal ha en fontstørrelse på minimum 12 og maksimum 14 punkt.
Rapporter:
1. Forprosjektrapport: Denne skal skrives sånn at den framgår som et sjølstendig dokument. Det skal
ikke være nødvendig å lese oppgaveteksten samtidig for å forstå forprosjektrapporten. I
forprosjektrapporten må det dermed komme mange gjentakelser av det som står i oppgaveteksten.
Husk at gode figurer og bilder ofte er veldig viktige for at leseren skal forstå hva det hele går ut på.
NB! Forprosjektrapporten skal også inneholde personlige mål og arbeidspakkeskjemaer som vedlegg.
Minimum 20 og maksimum 30 sider på sjølve rapportdelen. Forside, sammendrag, forord,
innholdsliste og figurliste kommer ikke med i sidenummereringa og sidetellinga. Det gjør heller ikke
litteraturlista og andre vedlegg.
2. Miniprosjektrapport: Skal inneholde en grundig beskrivelse av miniprosjektet. Minimum 35 og
maksimum 50 sider på sjølve rapportdelen.
3. Entankprosjektrapport: Skal inneholde en grundig beskrivelse av entankprosjektet, men her er det
ikke nødvendig å gjenta alt det grunnleggende som står i miniprosjektrapporten. Det er greit å refere
tilbake til miniprosjektrapporten. F eks: For nærmere beskrivelse se miniprosjektrapporten side 12.
Arbeidsnotatet skal inngå som et vedlegg i entankrapporten. En vurdering av de simulerte
resultatene og innstillingene fra arbeidsnotatet opp mot tilsvarende målte resultater på den virkelige
prosessen skal med i entankrapporten. Minimum 60 og maksimum 80 sider på sjølve rapportdelen.
Side 21 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4. Totankprosjektet: Hver dobbeltgruppe lager en felles totankprosjektrapport. Også her er det greit
å referere tilbake til miniprosjekt eller entankprosjektrapportene. I totankrapporten skal det også
være med en vurdering av prosjektstyring, gruppesamarbeid, veiledning osv. fram til innleveringa av
totankrapporten. NB! Vurderinga av prosjektstyringa skal gjelde hele prosjektet fra starten med
utlevering av oppgaveteksten 27/2 til innleveringa av totankrapporten. Minimum 40 og maksimum
60 sider på sjølve rapportdelen.
Rapportene 2, 3 og 4 over skal legges opp sånn at en ingeniør som ikke har automatiseringsbakgrunn,
men noe kjennskap til elektro og PLS (f.eks. maskiningeniør eller elkraftingeniør) og ikke kjenner
prosjektet på forhånd skal skjønne hva prosjektet har gått ut på, hvilke vanskeligheter som ble løst på
veien, hvilke løsninger som ble valgt og hvorfor akkurat disse løsningene ble valgt. Vedlegg 5 viser
oppbygging av en hovedprosjektrapport. Studer den når dere planlegger rapporten. Husk at
rapportene i tillegg skal fylle to formål: 1 Rapporten skal kunne gi nødvendig info dersom det skal
gjøres et annet, men liknende prosjekt i bedriften i framtida. F eks valg av utstyr,
programmeringsverktøy, metoder, design lure triks osv. 2 Rapporten skal gi en dokumentasjon av
dette prosjektet for drift, vedlikehold, feilsøking, framtidige forbedringer og utvidelser. Formål 1 bør
oppfylles i sjølve rapportdelen, mens formål 2 bør oppfylles gjennom vedlegg. Arbeidsnotatet kan ha
samme målgruppe som rapportene 2, 3 og 4. Artikkel: Tidsskriftartikkelen skal være en to-siders
artikkel som kunne/kan stå i f.eks. Teknisk Ukeblad, Automatisering, Elektro eller liknende. Gå på
biblioteket og se hvordan denne type fagtidsskrift former artiklene med overskrifter, bilder og tekst.
Dere skal velge ut et tidsskrift og lage en artikkel for samme målgruppe og med samme form. Dere
må dermed prøve å popularisere prosjektet samtidig som dere prøver å trekke fram noe spesielt som
dere mener målgruppa for tidsskriftet ikke bare vil bla forbi, men sette av fem minutter for å lese.
Dersom leseren faktisk lærer noe nytt er det veldig bra. For å lette en rettferdig evaluering skal det i
rapporten framgå hvem som har skrevet de forskjellige kapitlene i rapporten. Det skal også framgå
hvem som har skrevet hele eller forskjellige deler av arbeidsnotatet og tidsskriftartikkelen
Side 22 av 22
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.0 Vedlegg
4.1 Personlig målsetning
4.1.1 Øyvind Eklo
Jeg har som målsetting å oppnå følgende karakter: A, på prosjektet i styresystemer.
Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende i løpet av prosjektet:






Delta aktivt under hele prosjektet.
Jobbe strukturert og målrettet igjennom hele prosjektet.
Bidra med praktisk erfaring fra tidligere prosjektarbeid og yrkesliv.
Bidra med akademisk kunnskap fra studiet.
Være med på å levere et helhetlig prosjekt til slutt.
Legge ned den tidsbruken som kreves for å fullføre alle oppgavene innen de gitte
tidsrammene.
Vedlegg 1 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.1.2 Torbjørn Morken
Jeg har som målsetting å få minst B. I løpet av prosjektet vil jeg tilegne meg mye ny kunnskap, som
jeg håper jeg får bruk for senere.
Som gruppemedlem skal jeg være punktlig og åpen for innspill fra de andre gruppemedlemmene.
Jeg skal utøve en sterk vilje til å løse min arbeidsoppgaver og bistå om det skulle være behov for det.
Godt samarbeid, effektivitet og grundighet er suksessfaktorer som jeg skal fremme.
Vedlegg 2 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.1.3 Anders Aabakken
Jeg har som målsetning å oppnå karakter: B på prosjektet i styresystemer.
Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende i løpet av prosjektet:













Arbeide jevnt
Bidra med konstruktive innspill
Gi saklige tilbakemeldinger til gruppemedlemmene
Gjøre de arbeidsoppgaver som er forventet av meg
Ta tak i saker/oppgaver som er uklare
Sette meg godt inn i de tema og oppgaver som jeg får tildelt av gruppa
Sette meg godt inn i alle prosjektets faser og gjøremål
Være aktiv i diskusjoner og ved prosjektmøter
Spørre der noe er uklart
Dele av min kunnskap til de andre gruppemedlemmene
Lytte til veileders råd og kommentarer
Bidra til at gruppen oppnår de målene som er ønsket
Bidra til at hver enkelt får oppfylt sine personlige mål
Vedlegg 3 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.1.4 Magnus Bergsbakk
Jeg har som målsetting å oppnå følgende karakter: A på prosjektet i styresystemer.
Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende:





Fordype meg i oppgaven og tilegne meg mest mulig kunnskap i løpet av prosjektperioden.
Jobbe effektivt og strukturert.
Assistere mine lagkompiser på best mulig måte.
Fremme god lagånd og team spirit.
Sørge for at arbeidet er grundig gjennomtenkt og gjennomført.
Vedlegg 4 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.1.5 Eyvind E. Bjørsland
Jeg har som målsetting å oppnå karakteren A på prosjektet i styresystemer.
Jeg kommer til å fortjene denne karakteren fordi jeg vil gjøre følgende i løpet av prosjektet:
-
Ta ansvar og sørge for at de delene av prosjektet jeg er ansvarlig for, blir gjort.
Jobbe strukturert med arbeidsoppgave som er satt opp.
Aktivt dele informasjon og fremgang om mine arbeidsoppgaver med de øvrige
gruppemedlemmene.
Aktivt tilegne meg kunnskap om de forskjellige oppgavedelene av prosjektet.
Begrensende faktorer:
Ved siden av skole har jeg to jobber og er pappa. Dette medfører store krav til at jeg er strukturert og
effektiv for å løse problemstillingene innenfor gitte tidsfrister.
Vedlegg 5 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2 Arbeidspakker
4.2.1 Arbeidspakke 01
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og
reguleringsteknikk
Dato: 01.03.15
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Forprosjekt
Aktivitet nr: 1
Startdato:
25.02.15
Sluttdato:
04.03.15
Avhengighet: Foregående
aktiviteter:
Etterfølgende
04 - Filter
aktiviteter:
05 - Miniprosjekt
Mål: Lage en forprosjektrapport som beskriver oppgaven.
Arbeidsbeskrivelse:
 Få oversikt over prosjektet
 Lage arbeidspakker
 Estimere tidsforbruk
 Beskrive de forskjellige oppgavene
 Lage forprosjektrapport
Timeverk: 100 timer
Fordeling:
Anders Aabakken
Magnus Bergsbakk
Eyvind Bjørsland
Torbjørn Morken
Øyvind Eklo
20 timer
20 timer
20 timer
20 timer
20timer
Kostnader:
Ressurser: Prosjektgruppen
Risiko: Kort tid til gjennomgang. Misforståelse av en eller flere oppgaver.
Faglig ansvarlig:
Prosjektgruppen
Prosjektmedarbeidere:
Torbjørn Morken
Øyvind Eklo
Magnus Bergsbakk
Eyvind Bjørsland
Anders Aabakken
Vedlegg 6 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.2 Arbeidspakke 02
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Hjemmeside
Startdato:
04.03.15
Avhengighet:
Dato: 27.02.15
Aktivitet nr: 02
Sluttdato:
24.03.15/11.05.15
Foregående aktiviteter:
01 Forprosjekt
05 Miniprosjekt
Etterfølgende aktiviteter:
14 Presentasjon av prosjektet
Mål: Sette opp hjemmeside for prosjektet, og holde denne oppdatert.
Foreløpig hjemmeside skal være klar til 24.03, samtidig som miniprosjektet.
Arbeidsbeskrivelse: Programmere og laste opp hjemmeside for prosjektet til hekta.org.
(Username: p2ea1 Password: p2ea15(må byttes).
Hjemmesiden skal inneholde:





Prosjektets omfang/oppgave
Prosjektdeltakere
Prosjektrapporter
Presentasjon av prosjektet ved slutt
Tidsskriftartikkel
Timeverk: 10 timer
Fordeling:
Øyvind Eklo 10 timer
Kostnader:
Ressurser: Øyvind Eklo
Risiko: Trøbbel med server og programvare for å laste opp siden. Koding av siden kan dra ut i tid
ved uforutsette problemer.
Faglig ansvarlig:
Øyvind Eklo
Prosjektmedarbeidere:
Torbjørn Morken
Anders Aabakken
Magnus Bergsbakk
Eyvind Bjørsland
Vedlegg 7 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.3 Arbeidspakke 03
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Arbeidsnotat - Simulink
Startdato:
04.03.15
Sluttdato:
20.04.15
Avhengighet: Foregående aktiviteter:
01 Forprosjekt
Etterfølgende aktiviteter:
Dato: 27.02.15
Aktivitet nr: 03
08 Rapport Entank
Mål: Lage modell av systemet i Simulink samt matematisk modell, og finne regulatorstrategi og –
parametere.
Arbeidsbeskrivelse:
 Sprangresponser på systemet for å finne overføringsfunksjoner for alle komponentene:
o Reguleringsventil
o Tankene
o Pumpe
o Flow-måler
o Nivå-måler
 Modell av:
o Antialiasing filter
o AD omformer
o DA omformer
o Digital regulator
 Sette opp matematisk modell av nivåregulering med både serieregulering og
foroverregulering.
 Simulere modellen i Simulink
 Finne forslag til regulatorparametre.
 Teste ut regulatorparametrene på entank systemet.
 Utarbeide arbeidsnotat
Timeverk: 100 timer
Fordeling:
Øyvind Eklo
30 timer
Torbjørn Morken 70 timer
Kostnader:
Ressurser: Øyvind Eklo, Torbjørn Morken
Risiko: Feil i avlesning i sprangresponser. Problemer med å gi systemet sprang. Matematiske feil i
modellen. Feil i digitalisering av signaler og komponenter.
Faglig ansvarlig:
Torbjørn Morken
Prosjektmedarbeidere:
Øyvind Eklo
Anders Aabakken
Magnus Bergsbakk
Eyvind Bjørsland
Vedlegg 8 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.4 Arbeidspakke 04
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Antialiasing filter konstruksjon
Startdato:
04.03.15
Avhengighet:
Dato: 27.02.15
Aktivitet nr: 04
Sluttdato:
15.03.15
Foregående aktiviteter:
01 Forprosjekt
Etterfølgende aktiviteter:
07 Programmering PLS - Entank
Mål: Konstruere to 2.ordens antialiasing filter tilpasset AD inngangen på PLS
Arbeidsbeskrivelse: Designe og konstruere to 2.ordens antialiasing filter:







Tegne koblingsskjema.
Finne knekkfrekvenser til filtrene.
Beregne kondensator- og resistansverdier til filtrene.
250 ohm resistans på inngangen til filteret for å konvertere 4-20 mA til 1-5 V
Bestille komponenter.
Montere og lodde sammen filteret.
Teste filtrene i miniprosjektet (se arbeidspakke 05)
Timeverk: 20 timer
Fordeling:
Øyvind Eklo
17 timer
Torbjørn Morken 3 timer
Kostnader:
Ressurser: Øyvind Eklo, Torbjørn Morken
Risiko: Utfordring å finne frekvens og amplitude på støyen i systemet. Feil valgt knekkfrekvens gir
feil beregninger av komponentverdier. Feil i bestilling gir ekstra ventetid på nye deler. Ødelagte
komponenter ifm. montering gir ventetid på nye deler. Tidsestimat baserer seg ikke på tidligere
erfaring med lignende arbeid, så kan generer ekstra timer utover oppsatt tid.
Faglig ansvarlig:
Øyvind Eklo
Prosjektmedarbeidere:
Torbjørn Morken
Anders Aabakken
Magnus Bergsbakk
Eyvind Bjørsland
Vedlegg 9 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.5 Arbeidspakke 05
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Arbeidsnotat – Miniprosjekt kommunikasjon
Startdato:
04.03.15
Sluttdato:
24.03.15
Avhengighet: Foregående aktiviteter:
01 Forprosjekt
Etterfølgende aktiviteter:
Dato: 01.03.15
Aktivitet nr: 5
06 - HMI - Entank
07- Programmering PLS - Entank
Mål: Lage demo som fungerer ihht spec.
Arbeidsbeskrivelse:
 Etablere kommunikasjon mellom FX1N PLS`ene og Q PLS (Profibus)
 Etablere kommunikasjon mellom iX operatørpanel, InTouch på PC og Q PLS (Ethernet)
 Lage program som brukes for å dokumenter forbindelsen
 Lage skjermbilder på PC og OP-panel for å dokumentere forbindelsen
 Utarbeide rapport for miniprosjektet
Timeverk: 100 timer
Fordeling:
Anders Aabakken
50 timer
Magnus Bergsbakk 25 timer
Eyvind Bjørsland
25 timer
Kostnader:
Ressurser: Øyvind Eklo, Magnus Bergsbakk, Eyvind Bjørsland
Risiko: Kommer for sent i gang med uttestingen. Lykkes ikke med å få forbindelse mellom to eller
flere av nodene.
Faglig ansvarlig:
Anders Aabakken
Prosjektmedarbeidere:
Torbjørn Morken
Øyvind Eklo
Magnus Bergsbakk
Eyvind Bjørsland
Vedlegg 10 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.6 Arbeidspakke 06
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystember og reguleringsteknikk
Aktivitet:
HMI - ENTANK
Startdato:
04.03.15
Avhengighet:
Foregående aktiviteter:
Dato: 26.02.15
Aktivitet nr: 06
Sluttdato:
20.04.15
01. Forprosjekt
05. Miniprosjekt – Profibus
Etterfølgende aktiviteter:
Mål:
08. Rapport - Entank
Oppnå perfekt kommunikasjonen mellom operatør og Q-PLS
Arbeidsbeskrivelse: Programmering av operatørgrensesnittet for PC i programmet Intouch, for å
sørge for en brukervennlig kommunikasjon mellom PC og prosess, og at krav til ønskede skrive- og
leserettigheter for de forskjellige innloggingsnivåene blir oppfyllt. Programmering av
operatørpanelet iX Panel TA100 i programmet iX Developer. Sette opp fjernstyring av panelet via
internett. Lage liste over inn/utganger i felleskap med programmerer av pls’ene.
Timeverk: 160 timer
Fordeling:
Magnus Bergsbakk: 100
Eyvind Bjørsland:
20
Anders Aabakken:
40
Kostnader:
Ressurser:
Risiko: Må jobbe tett opp mot programmering av PLS’ene for å sikre at alle adresser stemmer
overens både i brukergrensesnittet og i PLS’ene. Dette vil forhindre unødvendig tidsbruk når alt skal
kobles sammen.
Faglig ansvarlig:
Magnus Bergsbakk tlf:99026094
Prosjektmedarbeidere:
Eyvind Bjørsland
Anders Aabakken
Vedlegg 11 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.7 Arbeidspakke 07
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Programmering av PLS entank
Startdato:
24.03.15
Avhengighet:
Aktivitet nr: 07
Sluttdato:
20.04.15
Foregående aktiviteter:
Miniprosjekt 05
Etterfølgende aktiviteter:
Mål:
Dato: 01.03.15
Entankrapport 08
Pogrammere PI-regulator for entank
Arbeidsbeskrivelse:
Timeverk: 60 timer
Lage liste over inn/utganger i samarbeid med de ansvarlige for
HMI/kommunikasjon
Programmere styring av tankrigg
Programmere en PI-regulator for entank i GX Works 2.
Fordeling:
Eyvind Bjørsland 50 timer
Magnus Bergsbakk 5 timer
Anders Aabakken 5 timer
Kostnader: Ingen
Ressurser: Eyvind Bjørsland, Magnus Bergsbakk, Anders Aabakken
Risiko:
-
Programmeringen av SLAVE-PLS må stemme med oppsettet av iXpanelet og programmeringen i HMI. Uten god kommunikasjon mellom
de ansvarlige i programmeringen vil kunne resultere i at reguleringen
ikke fungerer.
Faglig ansvarlig:
Eyvind Bjørsland tlf: 909 15 799 epost: [email protected]
Prosjektmedarbeidere:
Anders Aabakken
Magnus Bergsbakk
Øyvind Eklo
Torbjørn Morken
Vedlegg 12 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.8 Arbeidspakke 08
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Skrive rapport entank
Startdato:
20.04.15
Avhengighet:
Etterfølgende aktiviteter:
Mål:
Aktivitet nr: 08
Sluttdato:
Foregående aktiviteter:
Dato: 01.03.15
-
28.04.15
Programmering PLS entank 07
HMI – entank 06
Programmering PLS totank 10
HMI totank 09
Ferdigstille rapport for entankprosjektet
Arbeidsbeskrivelse:
Timeverk: 30
Lage grundig beskrivelse av entankprosjektet
Lage detaljerte, forståelige modeller av rigg, kommunikasjonssystem,
regulator
Skrive resultater og konklusjon
Laste opp og printe rapport
Fordeling:
Alle 30 timer
Kostnader: Ingen
Ressurser: Eyvind Bjørsland, Magnus Bergsbakk, Anders Aabakken, Øyvind Eklo, Torbjørn Morken
Risiko:
-
Tid: Det er mye som skal settes sammen og presenteres på en god og
oversiktlig måte. Det er ikke mye tid til rådighet, så det er en risiko for
ikke å bli ferdig.
Faglig ansvarlig:
Alle
Prosjektmedarbeidere:
Anders Aabakken
Magnus Bergsbakk
Øyvind Eklo
Torbjørn Morken
Vedlegg 13 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.9 Arbeidspakke 09
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystember og reguleringsteknikk
Aktivitet:
HMI - TOTANK
Startdato:
28.04.15
Avhengighet:
Mål:
Dato: 26.02.15
Aktivitet nr: 09
Sluttdato:
05.05.15
Foregående aktiviteter:
08. Rapport - Entank
Etterfølgende aktiviteter:
11. Rapport - Totank
Oppnå perfekt kommunikasjonen mellom operatør og Q-PLS
Arbeidsbeskrivelse: Utvide programkoden fra prosjektet Entank, slik at operatøren skal kunne
skrive til- og lese fra begge tankene på riggen. Denne oppgaven skal gjennomføres sammen med
gruppe 2 som vi deler rigg med.
Timeverk: 40 timer
Fordeling:
Magnus Bergsbakk: 20
Eivind Bjørsland:
10
Anders Aabakken:
4
Torbjørn Morken:
4
Øyvind Eklo:
2
Kostnader:
Ressurser:
Risiko: Liten tid kan i verste fall føre til utsettelser i forhold til testing av operatørgrensesnittene
opp mot tankriggen. Tiden på lab må derfor planlegges godt.
Faglig ansvarlig:
Magnus Bergsbakk tlf:99026094
Prosjektmedarbeidere:
Eivind Bjørsland
Anders Aabakken
Torbjørn Morken
Øyvind Eklo
Vedlegg 14 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.10 Arbeidspakke 10
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Programmering av PLS totank
Startdato:
29.04.15
Avhengighet:
Aktivitet nr: 10
Sluttdato:
05.05.15
Foregående aktiviteter:
Entankrapport 08, HMI entank
09
Etterfølgende aktiviteter:
Mål:
Dato: 01.03.15
Totankrapport 11
Pogrammere PI-regulator for totank-system
Arbeidsbeskrivelse:
Timeverk: 40 timer
Lage liste over inn/utganger i samarbeid med de ansvarlige for
HMI/kommunikasjon
Programmere PLS mot tankrigg
Utvide programkode for regulering av tank 2.
Fordeling:
Eyvind Bjørsland 25 timer
Magnus Bergsbakk 10 timer
Anders Aabakken 5 timer
+ Gruppe 2
Kostnader: Ingen
Ressurser: Eyvind Bjørsland, Magnus Bergsbakk, Anders Aabakken
Risiko:
-
To grupper skal samarbeide om totankprosjektet. Her blir det liten tid
og mange som skal samarbeide, noe som kan føre til problemer.
Gruppene må bli enige om hvordan problemet skal løses. Dette kan
utløse konflikter.
Faglig ansvarlig:
Eyvind Bjørsland tlf: 909 15 799 epost: [email protected]
Prosjektmedarbeidere:
Anders Aabakken
Magnus Bergsbakk
Øyvind Eklo
Torbjørn Morken
+ Gruppe 2
Vedlegg 15 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.11 Arbeidspakke 11
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystember og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Rapport - Totank
Startdato:
28.04.15
Avhengighet:
Mål:
Dato: 01.03.15
Aktivitet nr: 11
Sluttdato:
07.05.15
Foregående aktiviteter:
10. Programmering PLS - Totank
Etterfølgende aktiviteter:
14. Presentasjon
Lage felles rapport med gruppe 2
Arbeidsbeskrivelse: Skrive en felles rapport med gruppe 2 som deler riggen. Skal inneholde: Valg
av utsyr, programmeringsverktøy, metoder, design.
Rapporten skal dokumentere prosjektet for drift, vedlikehold, feilsøking og framtidige
forbedreinger og utvidelser
Timeverk: 30 timer
Fordeling:
Magnus Bergsbakk
Øyvind Eklo
Eyvind Bjørsland
Anders Aabakken
Kostnader:
Ressurser:
Risiko: Det blir mange personer som skal jobbe sammen siden gruppene skal slåes sammen for
totankprosjektet. Kan være en utfordring å samle bidrag fra alle medlemmene å slå det sammen til
en rapport.
Faglig ansvarlig:
Alle
Vedlegg 16 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.12 Arbeidspakke 12
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Arbeidsnotat – Bonusoppgave
Startdato:
22.04.15
Avhengighet:
Dato: 02.03.15
Aktivitet nr:12
Sluttdato:
10.05.15
Foregående aktiviteter:
08 Entank
Etterfølgende aktiviteter:
14 Presentasjon
Mål: Løse bonusoppgave
Arbeidsbeskrivelse:


Velge bonusoppgave
Løse denne etter beste evne
Timeverk: Flex
Fordeling:
Alle
Kostnader:
Ressurser: Øyvind Eklo, Anders Aabakken
Risiko:


Få for dårlig tid.
Møte på uventede snags.
Faglig ansvarlig:
Anders Aabakken
Prosjektmedarbeidere:
Torbjørn Morken
Øyvind Eklo
Magnus Bergsbakk
Eyvind Bjørsland
Vedlegg 17 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.13 Arbeidspakke 13
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystemer og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Tidsskriftartikkel
Startdato:
Avhengighet:
Aktivitet nr: 13
Sluttdato:
Foregående aktiviteter:
Dato: 27.02.15
11.05.15
01 Forprosjekt
03 Arbeidsnotat
05 Miniprosjekt
08 Rapport Entank
11 Rapport Totank
12 Bonus Oppgave
Etterfølgende aktiviteter:
14 Presentasjon
Mål: Skrive en to-siders artikkel som kan stå på trykk i f.eks Teknisk Ukeblad
Arbeidsbeskrivelse: Skrive en to-siders artikkel om prosjektet.
Skal ha form og språk som i fagartikler i tidsskrifter for fagretningen.
Bilder tatt under prosjektet bør inkluderes om mulig.
Leseren bør lære noe nytt og den bør være noe man ikke bare blar forbi.
Timeverk: 15 timer
Fordeling:
Øyvind Eklo
11 timer
Anders Aabakken
1 time
Eyvind Bjørsland
1 time
Magnus Bergsbakk 1 time
Torbjørn Morken
1 time
Kostnader:
Ressurser: Øyvind Eklo, Torbjørn Morken, Anders Aabakken, Eyvind Bjørsland, Magnus Bergsbakk
Risiko: Skrivesperre, vanskelig å finne interessant vinkling. Usikkerhet rundt tidsestimat.
Faglig ansvarlig:
Øyvind Eklo
Prosjektmedarbeidere:
Torbjørn Morken
Anders Aabakken
Magnus Bergsbakk
Eyvind Bjørsland
Vedlegg 18 av 19
Prosjekt i styresystemer 2015
Gruppe 1
4.2.14 Arbeidspakke 14
Fag:
TELE2008-A 15V Styresystemer og reguleringsteknikk
Prosjekt:
Prosjektoppgave Styresystember og reguleringsteknikk
Aktivitet:
Presentasjon
Startdato:
28.04.15
Avhengighet:
Foregående aktiviteter:
Dato:
Aktivitet nr: 04
Sluttdato:
12.05.15
05 Miniprosjekt – Simulink
08 Rapport Entank
11 Rapport Totank
12 Bonus oppgave
13 Artikkel
Etterfølgende aktiviteter:
Mål:
Presentasjon av hele prosjektet
Arbeidsbeskrivelse:
 Lage PowerPoint presentasjon for hver del av prosjektet
 Gjennomgå hele presentasjonen slik at alle i gruppa kan presentere hver del
 Laste opp alle filer og rapporter til itslearning.
 Levere liste over hvem som har skrevet hva til PG dagen før.
Timeverk: 120 timer
Fordeling:
Øyvind Eklo
30 timer
Torbjørn Morken
Anders Aabakken
Magnus Bergsbakk
Eyvind Bjørsland
30 timer
20 timer
20 timer
20 timer
Kostnader:
Ressurser: Alle
Risiko: Omfanget av presentasjon. Tidsbruken.
Faglig ansvarlig:
Alle
Prosjektmedarbeidere:
Øyvind Eklo
Magnus Bergsbakk
Anders Aabakken
Torbjørn Morken
Eyvind Bjørsland
Vedlegg 19 av 19