1. No category

Forsvarsbygg
Postboks 405 Sentrum
0103 OSLO
Deres ref.:
[Deres ref.]
Oslo, 12.05.2015
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2013/4376
Saksbehandler:
Gunnhild Preus-Olsen
Forsvaret – Varsel om pålegg om videre undersøkelser og
tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn
Tidligere undersøkelser har påvist forurensning og spredning av PFOS ved
Luftforsvarets brannøvingsfelt ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes,
Banak og Høybuktmoen. I henhold til forvaltningsloven § 16 varsler Miljødirektoratet at
vi vurderer å pålegge Forsvaret, med hjemmel i forurensningsloven § 51, å
gjennomføre videre undersøkelser av PFAS-forurenset grunn, vann og biota samt
utrede og vurdere mulige tiltak for å redusere utlekking fra brannøvingsfeltene. Vi
vurderer også å pålegge Forsvaret å kartlegge alle drikkevannsforekomster som kan
tenkes å være påvirket av PFAS-avrenning fra deres flyplasser, samt å prøveta disse
vannforekomstene dersom risikovurdering tilsier at det er nødvendig.
Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen fire
uker.
Miljødirektoratet viser til resultatene fra fase I og II av kartleggingen av perfluorerte forbindelser
(PFAS) som Forsvarsbygg har gjort ved brannøvingsfeltene, presentert i rapportene «PFAS ved
luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes og
Bardufoss» av 8. februar 2013 og «PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra
undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen i 2013»
av 6. juni 2014, samt «Tiltaksplan for forurenset grunn (Ørland kampflybase)» av 3. november 2014
og Avinors rapport «Undersøkelser av PFAS i jord, vann og biota med risikovurdering. Harstad/Narvik
lufthavn, Evenes» av 30. januar 2015. Vi viser også til møte mellom Forsvarsbygg og
Miljødirektoratet den 23. april 2014 samt til øvrig kommunikasjon og dokumenter i saken.
Bakgrunn
Flere forbindelser i gruppen for per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) anses å være alvorlig helseog miljøskadelig og er oppført på den norske verstinglista (prioritetsliste), som er en liste over stoff
og stoffgrupper der målet er å kontinuerlig redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo|
1
alvorlig trussel mot helse og miljø, med intensjon om å stanse utslippene innen 2020. Den
forbindelsen som er best kjent blant de perfluorerte alkylstoffene er perfluoroktylsulfonat (PFOS),
som er giftig for mennesker og dyr, oppkonsentreres i næringskjeden og ikke brytes ned i naturen.
En viktig bruk av PFOS har vært i brannskum til slukking av oljebranner og til brannøving ved
lufthavner. I 2007 ble PFOS i brannskum forbudt og ble da erstattet av andre PFASer, særlig
fluortelomer-forbindelsen 6:2 FTS. Den utbredte bruken av stoffene på brannøvingsfelt (BØF) har
ført til høye nivåer av PFOS, 6:2 FTS og til dels andre PFASer i grunnen, grunnvannet og i levende
organismer (biota) rundt flere lufthavner i Norge.
Forsvaret benyttet PFOS-holdig brannskum fram til 2007, og skum basert på 6:2 FTS etter dette. I
2013 inngikk Forsvaret en avtale om levering av nytt brannskum uten PFASer, og alle brannbiler var
ventet å være klare for å bruke det nye skummet i løpet av 2014.
Normverdi og grenseverdier for PFOS i jord, vann og biota
Normverdien for PFOS i jord er i Norge satt lik 100 µg/kg ts. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser
for PFOS i jord. Normverdien angir grensen for konsentrasjoner av et stoff i jord som ansees å ikke
utgjøre en fare for mennesker eller jordmiljøet. Normverdien tar ikke hensyn til spredning til
vassdrag og eventuelle effekter i vassdrag. Det er foreløpig ikke utarbeidet normverdier i jord for
andre PFAS-forbindelser enn PFOS.
Vanndirektivet krever at det skal være et mål å oppnå god økologisk og kjemisk miljøtilstand i alle
vannforekomster innen bestemte frister. Norge har implementert vanndirektivet gjennom
vannforskriften. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal miljøkvalitetsstandarer, såkalte EQS
verdier (Environmental Quality Standards), for prioriterte miljøgifter ikke overskrides i vann og
biota. Hvis et vassdrag ikke oppnår god miljøtilstand skal det vurderes avbøtende tiltak.
EQS verdiene for PFOS og PFOA blir trolig implementert i vannforskriften om kort tid ettersom de
allerede er vedtatt i EU. EQS-verdiene fastsetter miljøkvalitetskrav for henholdsvis årlig
gjennomsnittskonsentrasjon (AA-EQS) og maksimalkonsentrasjon (MAC-EQS) i vannforekomstene,
samt EQS i biota (fisk). PFOS er lite akutt toksisk, men har en høy kronisk toksisitet, brytes ikke ned
og er bioakkumulerende. Foreslått AA-EQS for PFOS er satt svært lavt (0,13 ng/l for sjøvann og 0,65
ng/L for ferskvann), da det tas utgangspunkt i risiko for forgiftning av organismer høyere opp i
næringskjeden ved inntak av PFOS-kontaminert føde. AA-EQS kan overskrides i korte perioder i
resipienten. Foreslått MAC-EQS, som angir grensen for akutte toksiske effekter, er betydelig høyere
(7,2 µg/l for sjøvann og 36 µg/l for ferskvann). Disse konsentrasjonene skal ikke overskrides i
vassdrag.
Grenseverdien for biota (EQSbiota) i EUs vannrammedirektiv tar hensyn til toksisitet for fisk,
forgiftning av toppredatorer og human risiko. Den laveste verdien av disse tre blir vedtatt som
EQSbiota. På denne måten skal hele miljøet bli beskyttet. For PFOS er EQSbiota på 9,1 µg/kg, målt i
fisk.
2
Resultater fra Forsvarets flyplasser
Forsvaret, ved Forsvarsbygg, gjennomførte i 2012 og 2013 undersøkelser av mulig PFAS forurensning
og spredning rundt sine flyplasser og brannøvingsfelt. Det er her hentet prøver av toppjord rundt
brannøvingsfeltet samt av grunnvann, sigevann, bekker og biota. Det er også analysert prøver av
olje- og vannfraksjoner fra oljeutskillere som tar imot drensvann fra aktive brannøvingsfelt. Vann
fra oljeutskillerne ved de ulike flyplassene ledes enten direkte ut i nærmeste fjord eller til
kommunalt nett. Forsvarsbygg har ikke redegjort for om kommunale renseanlegg som mottar vann
fra disse oljeutskillerne har kapasitet til å hindre utslipp av PFOS og andre PFASer.
I det følgende er hovedfunnene ved de åtte flyplassene kort oppsummert:
Rygge flystasjon
Brannøvingsfeltet ved Rygge flystasjon ble etablert i 2000/2001, og er fortsatt i aktiv drift. Feltet er
av Forsvarsbygg regnet for å være det mest forurensede av alle Forsvarets brannøvingsfelt med
hensyn på PFOS. Viktigste spredningsvei fra brannøvingsfeltet er antatt å være avrenning fra
grunnvann via Svartbekken til Vansjø, og dernest vann fra oljeutskilleren som sendes til kommunalt
nett.
Anlegg for å rense grunnvann fra området under og rundt øvingsfeltet ble bygget høsten 2012 og
satt i gang i januar 2013. Opprinnelig målsetning (ifølge rapporten fra fase I-undersøkelsene) var å
redusere konsentrasjonen av PFOS i Svartbekken ved utløpet til Vansjø til 50 ng/L samt å redusere
utlekkingen av PFOS fra grunnvannet i området med mer enn 95 %. Imidlertid medførte et høyt
innhold av jern, mangan og organisk materiale i grunnvannet samt bakterievekst til tetting av
filtrene i renseanlegget. Bytte av filtertype, samt installasjon av lufteanlegg for økt utfelling av
jern- og manganforbindelsene før vannet når filtrene, har bedret effekten ved renseanlegget noe.
Forsvarsbygg har imidlertid ikke klart å øke renseeffekten til mer enn 70 %, og gjennomsnittlig
renseeffekt ved anlegget var i 2013 50-60 %. Forsvarsbygg anslår årlig utlekking av PFOS å være
totalt 177 g, fordelt på 122 g fra grunnvann via Svartbekken til Vansjø, 54 g via vann fra oljeutskiller
som går til kommunalt nett samt 1,4 g via olje fra oljeutskilleren. 950 g 6:2 FTS er antatt å lekke ut
fra området årlig via Svartbekken og oljeutskilleren. Beregningene av årlig utlekking har tatt
utgangspunkt i at alt grunnvann enten går via oljeutskilleren eller Svartbekken før det når Vansjø.
Det er målt opptil 50 ganger normverdien av PFOS i overflatejord nær øvingsplattformen. Videre er
det påvist høye konsentrasjoner av PFOS både i grunnvann, Svartbekken og Vansjø. Det ble også
funnet høye konsentrasjoner av PFOS i fisk fra fem ulike lokaliteter i Vansjø, inkludert to
referansestasjoner langt unna flyplassen. 6:2 FTS forekommer i høyere konsentrasjoner enn PFOS i
grunnvann og Svartbekken, men er ikke funnet over deteksjonsgrensen i fisk, hvor PFOS utgjorde 9194 % av total mengde PFAS detektert. Konsentrasjon av PFOS i vann fra Vansjø er målt til å
overstige AA-EQS med en faktor på seks. I fisk fra Vansjø oversteg 33 av 41 samleprøver EQSbiota med
hensyn på PFOS – snittkonsentrasjonen av samtlige blandprøver oversteg EQS-verdien med en faktor
på to. Klart høyeste konsentrasjoner av PFOS ble funnet i fisk fra Fredskjærkilen (44 µg/kg i
gjennomsnitt), omtrent 1,5 km nordvest for Svartbekkens utløp. Det ble også funnet høye nivå av
både PFOS og 6:2 FTS i rødkløver som vokste nær brannøvingsfeltet (Tabell 1).
Forsvarsbygg har ikke anbefalt ytterligere prøvetaking eller tiltak ved Rygge.
3
Tabell 1: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Rygge flystasjon. Særlig høye verdier
er uthevet.
Jord
Vann
Oljeutskiller
Grunn- og sigevann
Overflatevann
7 400 –
21 800 ng/L
(n=3).
Grunn-/sigevann:
1 100 – 27 000 ng/L (n=6)
i tre grunnvannsbrønner
på området.
4 490 – 5 890 ng/L (n=2) i
drenskum ved
Svartbekken.
Svartbekken
(2012):
512 – 1 240 ng/L
(n=3)
Biota
PFOS
Jord:
195 – 5 000
µg/kg (n=4, nær
øvingsplattforme
n), <2,2 – 30
µg/kg (n=4, 50130 m unna
plattformen).
Grunn- og overflatevann
inn i renseanlegg:
9 058 ng/L
(gjennomsnitt, n=11)
Sedimenter:
Svartbekken:
60,9 µg/kg.
Dam i
Svartbekken: 205
µg/kg.
Storefjorden og
Vanemfjorden
(Vestre Vansjø):
1-3,6 µg/kg
Vann ut av renseanlegg
(til Svartbekken):
3 768 ng/L
(gjennomsnitt, n=13)
Svartbekken
(juni 2012desember
20131):
485 ng/L
(gjennomsnitt,
n=15)
Vansjø (20 m
dybde,
Grimstadbukta):
3,8-4,0 ng/L
(analyser fra
Movar)
Fisk i Vansjø:
Gjedde, gjørs og
abbor: 18,4
(5,2-73) µg/kg
(totalt 112
individ, fordelt
på 41
samleprøver, fra
5 lokaliteter).
Abbor og gjedde
(2006): 2557 µg/kg (n=3).
Mort (2006): 7,5
µg/kg (n=1).
Planter:
Rødkløver: 211
µg/kg.
Andre PFAS-forbindelser
Jord:
6:2 FTS: <22-134
µg/kg
Sedimenter:
6:2 FTS: 6,5-74,2
µg/kg
6:2 FTS:
11 500 –
318 000
ng/L (n=3)
Grunnvannsbrønner:
PFOA: 88 – 1 700 ng/L
(n=3).
(6:2 FTS ikke analysert)
Drenskum ved
Svartbekken):
6:2 FTS: 14 200 – 21 200
ng/L (n=2),
PFOA: 508-824 ng/L
(n=2).
Svartbekken
(2012):
6:2 FTS: 729 –
2 110 ng/L
(n=4).
PFOA: 46-102
ng/L (n=4).
Fisk i Vansjø:
8:2 FTS: 0,74
(0,1-4,8) µg/kg
(funnet i 27 av
41 prøver).
PFDA: 0,25
(0,10-0,49)
µg/kg.
Planter:
Rødkløver: 394
µg 6:2 FTS /kg.
Renseanlegg (2013):
6:2 FTS: 27 867 ng/L
(inn), 9 838 ng/L (ut).
PFOA: 766 ng/L (inn), 330
ng/L (ut).
1
I denne måleperioden ble renseanlegget tatt i bruk. Gjennomsnittet er beregnet på vannprøver fra Svartbekken både før og
etter renseanlegget ble satt i drift.
4
Ørland Hovedflystasjon
Brannøvingsfeltet på Ørland ble etablert i 1992, og er fremdeles i aktiv bruk (2-3 øvelser per uke).
Viktigste spredningsveier for PFOS fra BØF er antatt å være vann fra oljeutskiller, som ledes til
kommunalt nett (via renseanlegg og videre ut i Størnfjorden), samt avrenning med grunnvannssig,
grøfter og bekker ned mot fjorden. Det er målt forholdsvis høye konsentrasjoner av PFOS i
Leirbekken, Djupdalsbekken og Meldalsbekken, som alle har utløp i Grandefjæra.I Leirbekken er det
målt enda høyere konsentrasjoner av 6:2 FTS (6:2 FTS er ikke målt i de andre to bekkene). Både
PFOS og 6:2 FTS er påvist i albuesnegl, blåskjell og fåbørstemark i Grandefjæra, hvorav
fåbørstemarkene hadde høyest konsentrasjon av begge forbindelser. PFOS var dominerende PFASforbindelse i albuesnegl og blåskjell, mens 6:2 FTS dominerte i fåbørstemark. PFOS og 6:2 FTS ble
også påvist i bygg fra en åker tett opptil brannøvingsfeltet (Tabell 2).
Tabell 2: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Ørland Hovedflystasjon. Særlig høye
verdier er uthevet.
Vann
Jord
Overflatevann
Biota
Leirbekken:
<10,0 – 660
ng/L (n=8).
Djupdalsbekken: 110320 ng/L
(n=2).
Meldalsbekken: 61,1607 ng/L
(n=4).
Albuesnegl, Grandefjæra:
1,15 µg/kg (blandprøve av 10-15 individer)
1,03-3,5 µg/kg (seks blandprøver, hver av 20-25 individer)
Oljeutskiller
PFOS
2,82 770
µg/kg
(n=20)
180 ng/L
(n=1).
(1 047 000
ng/L i
oljefasen)
Blåskjell, Grandefjæra:
1,14-2,67 µg/kg (to blandprøver, hver av 20-25 individer)
Fåbørstemark, Grandefjæra:
4,3 µg/kg (blandprøve av 3 individer)
Planter:
Bygg (nær BØF): 0,1-1,07 µg/kg (n=7).
Andre PFAS-forbindelser
6:2 FTS:
<2,712,3
µg/kg
(n=10)
6:2 FTS:
1 000 000
ng/L
Leirbekken
(n=6) og
Meldalsbekken (n=2):
6:2 FTS: <15 1 910 ng/L.
Sum PFAS: 81 –
2 794 ng/L.
Albuesnegl, Grandefjæra:
Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 FTS>8:2 FTS): 1,62-4,94 µg/kg.
Blåskjell, Grandefjæra:
0,48-1,05 µg PFBA/kg. Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 og 8:2
FTS): 2,03 -4,73 µg/kg.
Fåbørstemark, Grandefjæra:
9,95 µg 6:2 FTS/kg. Sum PFAS (PFOS>6:2 FTS>PFPeA>8:2
FTS>PFHxS>PFOA>PFBA>PFHpA>PFDA): 16,7 µg/kg.
Planter (bygg):
6:2 FTS: <0,045-30 µg/kg.
5
Deler av det forurensede området på Ørland berøres av ombygningen for kampflybasen. Disse
områdene vil bli sanert for PFAS og behandles av Miljødirektoratet som en separat sak.
Bodø flystasjon
Brannøvingsfeltet ved Bodø flystasjon ble etablert i 1997, og er i aktiv bruk (1-2 ganger per uke).
Det er laget en voll rundt øvingsplattformen som fanger opp en del av brannskummet. Området
mellom øvingsplattformen og vollen ble asfaltert i 2010. Vann fra oljeutskiller antas å være den
viktigste spredningsveien for PFAS-forbindelsene, og slippes ut i Saltfjorden (ved 10 m dybde). All
avrenning og vannsig som ikke fanges opp av membran under øvingsplattformen, siger mot sjøen og
renner ut i strandsonen (Tabell 3).
Tabell 3: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Bodø flystasjon. Særlig høye verdier
er uthevet.
Jord
Vann
Oljeutskiller
Grunnvann og sigevann
4 500 ng/L
(n=1), utslipp
til
Saltfjorden
(10 m
dybde).
Sig sørover mot Saltfjorden:
2000 ng/L (n=1).
Biota
PFOS
Jord:
14,6-3 810 µg/kg
(n=10).
Sediment (bukt som
mottar avrenning):
39,5 µg/kg (n=1).
Sig vestover (fra tidligere lekk
oljeutskiller):
2 570 – 17 300 ng/L (n=3).
Albuesnegl:
0,2 – 24,7 µg/kg (8
samleprøver, hver med
20-25 individ, samlet
langs 1,5 km av
strandkanten nedenfor
BØF).
Andre PFAS-forbindelser
Jord:
6:2 FTS: <3,4-5 600
µg/kg.
Sediment:
6:2 FTS: 53,4 µg/kg.
6:2 FTS:
218 000 ng/L
Sig sør- og vestover:
6:2 FTS: 54 300 – 90 600 ng/L
PFHxA: 2 500 – 14 200 ng/L
PFHpA: 1 500 – 4 320 ng/L
PFHxS: 300 – 4200 ng/L
PFOA: 900 – 2 870 ng/L
PF-3,7-DMOA: <100 - 3 440 ng/L
Sum PFAS (inkl. PFOS): 61 500 –
144 000 ng/L
Albuesnegl:
6:2 FTS: <0,08-88,8
µg/kg (sju blandprøver)
8:2 FTS. <0,06-6,7 µg/kg
(sju blandprøver).
Sum PFAS (inkl. PFOS):
0,3-123,0 µg/kg
I overflatejord innenfor vollen er 6:2 FTS dominerende PFAS-forbindelse, utenfor dominerer PFOS.
Totalt overskred fire av ti jordprøver normverdien med hensyn på PFOS. Oljeutskilleren på
brannøvingsfeltet gikk lekk og ble fjernet i mai/juni 2012, og de høyeste konsentrasjonene av PFOS i
jord og vannsig er funnet i grøfta der denne var plassert. Ny oljeutskiller ble installert i desember
2012. Det er funnet høye konsentrasjoner av 6:2 FTS og flere andre PFAS-forbindelser i vannsig ned
mot fjorden. Sum PFAS var mellom 8 og 24 ganger høyere enn PFOS-konsentrasjonen alene i disse
vannprøvene. I fjæra nedenfor BØF er det målt PFOS i albuesnegl langs en 1,5 km lang strekning, og
det er påvist konsentrasjoner opp til tre ganger EQSbiota nærmest brannøvingsfeltet. Det er også
påvist høye konsentrasjoner av andre PFAS-forbindelser, særlig 6:2 og 8:2 FTS, i albuesnegl. PFOS er
den dominerende PFAS-forbindelsen i albuesnegl i de fleste blandprøvene, utenom prøvene
nærmest brannøvingsfeltet, hvor 6:2 FTS er kvantitativt viktigst.
6
Forsvarsbygg anbefaler selv å legge et drensrør utenfor asfaltdekket for å lede PFAS-holdig vann til
vanntanken ved oljeutskilleren og pumpe dette til fjorden – for slik å redusere eksponeringen for
organismer i strandsonen. Eventuelt foreslår Forsvarsbygg at et slikt drensrør kan dekkes av
granulert aktivt kull for å redusere spredningen til Saltfjorden.
Andøya flystasjon, Andenes
Brannøvingsfeltet ved Andenes ble åpnet i 1996, og er fortsatt i aktiv drift. Overskuddsvann fra
oljeutskilleren på stedet pumpes direkte til sjøen, og dette er antatt å være den viktigste
spredningsveien for PFAS-forbindelser fra brannøvingsfeltet. Dernest kommer grunnvannsig mot
sjøen. Området består av sandige masser slik at PFAS spres lett i grunnen. I tillegg til BØF har
Forsvaret to flyhangarer med skumanlegg på Andenes som testes årlig. Dette medfører utslipp til av
brannskum utenfor hangarene som er ventet å renne ned mot sjøen, noe nord for BØF. Målte
konsentrasjoner av PFAS-forbindelser er gjengitt i Tabell 4.
Tabell 4: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Andøya flystasjon, Andenes. Særlig
høye verdier er uthevet.
Vann
Jord
Fra
oljeutskiller
Grunn- og sigevann
Overflatevann
103 300
ng/L
(n=1).
To grunnvannsbrønner
nedstrøms BØF: 2 800 –
50 000 ng/L.
Bekkeutløp nord
for BØF: <5,0
ng/L (n=1).
Bekk nedenfor
BØF: 16,8-32,9
ng/L (n=2).
Kulvert sør for
BØF: <10,0 ng/L
(n=1).
Bekk ved hangar
med
skumanlegg:
38,4 ng/L (n=1).
Albuesnegl (ved alle
tre bekke/kulvertutløp):
1,22-1,53 µg/kg (tre
blandprøver, antall
individ ikke oppgitt).
Bekk nedenfor
BØF:
Sum PFAS (inkl.
PFOS): 16,8-43,1
ng/L
Albuesnegl:
PFBA: 0,17-0,32 µg/kg
(to blandprøver).
6:2 FTS: <0,068-0,096
ng/kg (to
blandprøver).
Biota
PFOS
Ved BØF:
5,7 – 2 990 µg/kg
(n=10).
Ved hangar med
skumanlegg: <2,4
µg/kg (n=2)
Blåskjell (ved utløp
av kulvert sør for
BØF):0,098 µg/kg
(blandprøve, antall
individ ikke oppgitt).
Andre PFAS-forbindelser
Ved BØF:
6:2 FTS: <2,7-421
µg/kg
Ved hangar med
skumanlegg:
6:2 FTS: 13,248,3 µg/kg
6:2 FTS:
94 300
ng/L
Grunnvannsbrønner:
PFHxS: 1 860 – 26 000
ng/L.
6:2 FTS: 3 090 – 18 400
ng/L.
PFHxA: 993 – 8 780 ng/L.
PFOA: 673 – 7 940 ng/L.
PFBS: 152 - 6 800 ng/L.
PFHpA: 276 – 3 190 ng/L.
Sum PFAS (inkl. PFOS):
11 300 – 122 000 ng/L.
Bekk ved hangar
med
skumanlegg:
Sum PFAS (inkl.
PFOS): 91,5 ng/L
Blåskjell:
PFBA: 0,39 µg/kg.
6:2 FTS: <0,039
µg/kg.
7
De høyeste konsentrasjonene av PFAS-forbindelser er så langt funnet rundt BØF. Det er påvist opp
mot 30 ganger normverdi av PFOS i overflatejord inntil 200 m unna øvingsplattformen, hvor fem av
ti prøver var over normverdi. Videre er det målt høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFASforbindelser i vann fra oljeutskilleren samt i grunnvann nedstrøms BØF. PFOS dominerte så vidt over
6:2 FTS i vann fra oljeutskilleren ved prøvetakingstidspunktet. PFOS er også dominerende PFASforbindelse i grunnvann. Sum PFAS i grunnvann er imidlertid 2-4 ganger høyere enn konsentrasjonen
av PFOS alene, som følge av høye konsentrasjoner av både 6:2 FTS, PFHxS og andre PFASforbindelser. I fjæra nedenfor BØF er det funnet forhøyede konsentrasjoner av PFOS i albuesnegl
langs en strekning på hele 1,5 km. Videre utstrekning er ikke avgrenset. Blåskjellene som ble
prøvetatt her var små av størrelse (2-3 cm), og hadde betydelig lavere konsentrasjon av PFOS enn
albuesnegl. PFAS-forbindelsen PFBA ble imidlertid funnet i fire ganger så høy konsentrasjon som
PFOS i disse blåskjellene.
Forsvarsbygg anbefaler selv å vurdere praksisen rundt testing og vedlikehold av skumanleggene på
Andenes nærmere, men foreslår ingen videre undersøkelser eller tiltak rundt brannøvingsfeltet.
Bardufoss flystasjon
To brannøvingsfelt Bardufoss flystasjon er prøvetatt i fase I og II-undersøkelsene (Tabell 5). Det
eldste øvingsfeltet på Svarthaugen er nedlagt og ble miljøsanert og dekket til i perioden 1995-97.
Det nye brannøvingsfeltet er fremdeles i aktiv drift.
Til tross for at det gamle, nedlagte brannøvingsfeltet på Svarthaugener tidligere er miljøsanert,
måles det fortsatt høye konsentrasjoner av PFOS. I overflatejord er det målt opptil 247 ganger
normverdi. Det er også påvist høy konsentrasjon av PFOS i grunnvann og i et bekkesig ned fra
brannøvingsfeltet. Det er foreløpig uavklart hvor grunnvann- og bekkesig havner, men det er antatt
å renne ut i et myrområde nord for flystripa og muligens videre østover til Svarthaugmyra.
Forsvarsbygg oppgir at tilsig i grunnvannsbrønnen var dårlig – og at dette tyder på at massene i
området er relativt tette.
Ved det nye brannøvingsfeltet antas de viktigste spredningsveiene fra BØF å være vann fra
oljeavskilleren samt via ei drensgrøft og grunnvannssig mot Barduelva. Vann fra oljeavskilleren
ledes i hovedsak til kommunalt nett, og videre til Anslimoen renseanlegg, mens nødoverløpet går
ned mot Barduelva. Forsvarsbygg angir at årlig spredning via den nevnte drensgrøfta er beregnet å
være omtrent 100 g PFOS.
Forsvarsbygg lister også opp et tredje brannøvingsfelt ved Bardufoss, en lokalitet kalt «Bardufoss
Holding Area», i oversikten over alle Forsvarets aktive og nedlagte brannøvingsfelt. Feltet ble
nedlagt tidlig på 1980-tallet og opplyses å være miljøsanert. Det er imidlertid usikkert hva
saneringen har omfattet, og det er ikke hentet eller vist til prøver herfra.
Forsvarsbygg anbefaler selv at det tas flere vannprøver for å undersøke spredning fra det det
nedlagte brannøvingsfeltet på Svarthaugen, samt fra grunnvannsbrønner og en bekk nedstrøms det
nye brannøvingsfeltet.
8
Tabell 5: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Bardufoss flystasjon. Særlig høye
verdier er uthevet.
Jord
Vann
Oljeutskiller
Grunn- og sigevann
Overflatevann
PFOS
Gammelt BØF (Svarthaugen):
Overflatejord nedenfor BØF: 385 –
24 700 µg/kg (n=4).
Referanseprøve øst for BØF: 3,4
µg/kg.
Prøve av rene fyllmasser: 42,6 µg/kg.
Nytt BØF:
<2,1-765 µg/kg (n=7)
98 200 ng/L
(n=1)
Grunnvannsbrønn:
287 000 ng/L (n=1)
Kulvert/bekkesig:
12 500 ng/L (n=1)
Sig mot Barduelva:
20 400 ng/L (n=1)
Barduelva (opp- og
nedstrøms BØF):
<10,0 ng/L
Grunnvannsbrønn:
PFHxS: 24 900 ng/L
Sum PFAS (inkl. PFOS):
345 000 ng/L
Kulvert/bekkesig:
Sum PFAS (inkl.
PFOS): 17 500 ng/L
Andre PFAS-forbindelser
Gammelt BØF (Svarthaugen, ikke
referanseprøve eller prøve av rene
fyllmasser):
6:2 FTS: <3,4-15,7 µg/kg (n=2).
Sum PFAS (inkl. PFOS): 400 – 27 600
µg/kg (n=4)
Nytt BØF:
6:2 FTS: <3,1 – 6 740 µg/kg.
Sum PFAS (inkl. PFOS): 73,2 – 7 920
µg/kg (n=3).
6:2 FTS:
113 000 ng/L
Sig mot Barduelva:
6:2 FTS: 19 200 ng/L
PFHxS: 9 910 ng/L
Sum PFAS (inkl. PFOS):
62 000 ng/L
Evenes flystasjon
Grunn og vann rundt Evenes er vist å være forurenset av PFAS-forbindelser som følge av aktivitet
ved Avinors to brannøvingsfelt, lokalisert ved midtre og nordlige ende av flystripa. Forsvarsbygg
nevner ingen etablerte brannøvingsfelt på den militære delen av flyplassen, som ligger i sørlig ende
av flystripa. Tidligere prøvetaking i bekker og sig har imidlertid vist at det lekker PFAS også fra
dette området. Det antas at dette kommer fra skumanlegg i hangarer og øving med brannskum på
åpne flater på flere ulike deler av det militære området.
Forsvarsbygg har kun hentet inn vannprøver fra Evenes, jord- og biotaprøver mangler. Det militære
området av flyplassen har avrenning til Kjerkvatnet, Svanevatnet og Langvatnet. Både Kjerkvatnet,
Svanevatnet samt sørlig del av Langvatnet inngår i spesielt sårbare naturvernområder, henholdsvis
Kjerkvatnet og Nautåa naturreservat. Begge disse verneområdene er såkalte Ramsar-områder,
ansett for å være av spesielt viktige våtmarksområder i internasjonal sammenheng. I vann fra 18
prøvepunkter i bekker, grøfter og sig er det påvist <5–284 ng PFOS/L (samt PFHxS (<7,5-73,2 ng/L),
PFHxA (<5-65,8 ng/L), PFHpA (<5-23,2 ng/L) og 6:2 FTS (<7,5-15,8 ng/L)). Dette er videre brukt til å
estimere årlig spredning av PFOS fra det militære området. Basert på analysene fra de 18
prøvepunktene og en årlig middelvannføring som er tre ganger større enn det som ble målt i mai
måned, antar Forsvarsbygg at omtrent 100-210 g PFOS/år renner ut fra det militære området via de
undersøkte bekkene, grøftene og sigene. Størsteparten (>80 %) synes å spres via en kulvert sørvest
9
for flystripa, som renner ut i Kjerkvatnet, og det antas derfor at de viktigste kildene til PFOS
befinner seg på den sørlige delen av området. Det er imidlertid ikke kjent hvor avløp fra
verkstedbygninger og hangarer føres samt hvor overvanns- og drenssystemet på området går. I bekk
ut fra Svanevatnet, øst for militært område, er det målt 13,5 ng PFOS/L. Det er ventet at fisk i
Svanevatnet kan inneholde høye konsentrasjoner av PFOS, men dette synes ikke å ha blitt
undersøkt.
Det er ikke påvist 6:2 FTS i konsentrasjoner av betydning i avrenningen fra det militære området
ved Evenes. Forsvarsbygg antyder derfor at kildene til PFAS-forbindelsene som er rapportert,
stammer fra aktiviteter før forbudet mot PFOS-holdig brannskum inntraff i 2007.
I tillegg til avrenning fra Forsvarets anlegg, kan også Avinors aktiviteter på Evenes ha bidratt til
PFAS-forurensningen av Kjerkvatnet. Miljødirektoratet fikk tidligere i år tilsendt en foreløpig
rapport av Avinors undersøkelser av PFAS i jord, vann og biota på Evenes, datert 30. januar 2015.
Her vises det til undersøkelser i fisk ved både Kjerkvatnet, Langvatn, Lavangsvatn og Tårsdadelva – i
tillegg til to referansestasjoner (Skoddebergvatnet og Strandvatnet). Marin fisk og strandbiota der
vann fra Kjerkvatnet og Lavangsvatnet renner ut i Ofotfjorden (Tårstad- og Stunesosen) er også
prøvetatt. I Kjerkvatnet ble det av PFOS i snitt påvist 42 µg/kg (12- 81 µg/kg, n=11) i ørret og 34
µg/kg (30-43 µg/kg, n= 4) i skrubbe – begge deler målt i filet av fiskene. Resultatene fra Avinors
rapport kan også tyde på at spredningen av PFOS/PFAS-forbindelser fra blant annet Kjerkvatnet
også er detekterbar i marin biota i Stunesosen.
Forsvarsbygg anbefaler selv undersøkelser for å finne ut hvilke områder som drenerer til kulverten
med avrenning til Kjerkvatnet, som er antatt viktigste spredningsvei fra Forsvarets område.
Forsvarsbygg anbefaler også en kartlegging av overvanns- og drenssystemet på området samt
skumanlegg i hangarer og verkstedbygninger.
Lakselv lufthavn, Banak
Det er registrert tre brannøvingsfelt i tilknytning til Lakselv lufthavn. To av feltene er nedlagt og
har vært drevet av Forsvaret (BØF 1 og 2) mens det tredje fremdeles er aktivt og driftes av Avinor.
BØF 1 var et forholdsvis lite felt brukt i perioden 1968-1978, BØF 2 noe større og brukt fra 1978 til
2007.
Det er kun hentet jordprøver fra området ved Lakselv lufthavn, vann- og biotaprøver mangler. I
overflatejord (0-10 cm) er det så langt påvist relativt lave konsentrasjoner av PFOS (9 prøver fra
området rundt BØF 1 og 7 prøver ved BØF 2 var alle under normverdi). Det er ikke påvist andre
PFAS-forbindelser enn PFOS i jordprøvene. Det rapporteres imidlertid om sandige masser med lavt
innhold av finstoff, og det forventes derfor at det har foregått en forholdsvis hurtig transport til
dypere jordlag. Den mest naturlige spredningsveien for PFAS-forbindelser er antatt å være via
grunnvann, da nærmeste registrerte åpne vannveier er et våtmarksområde 300 m vest for BØF 1
samt Lakselva som renner 500 m vest for BØF 2. Verken grunnvann eller dypere jordlag er imidlertid
prøvetatt.
Forsvarsbygg anbefaler selv ingen videre undersøkelser på Lakselv lufthavn, Banak.
10
Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen
Det er registrert tre brannøvingsfelter ved Kirkenes lufthavn på Høybuktmoen. Ett av feltene er
fremdeles aktivt. Dette ligger sør for flystripa og driftes av Avinor. På nordsiden av flystripa, i
retning Korsfjorden, ligger to nedlagte brannøvingsfelt (BØF 1 og 2) som tidligere var drevet av
Forsvaret. Aktiviteten ved BØF 2 ble avsluttet på 90-tallet. Masser på dette feltet er antatt å være
skiftet ut, men dette er ikke verifisert i rapporten (fase II-undersøkelsene). BØF 1 ligger like ved og
var i drift fra 90-tallet og fram til 2006.
Viktigste spredningsvei fra BØF 1 og 2 er antatt å være grunnvannsig. Det er kun tatt vannprøver
herfra, jord- og biotaprøver mangler. Grunnvann fra BØF 1 og 2 drenerer gjennom et gammelt,
nedlagt avfallsdeponi og muligens videre ut i Korsfjorden (600 m nordvest for BØF 1 og 2).
Vannprøver viser at grunnvann, sigevann og en bekk nedstrøms brannøvingsfeltene er moderat
forurenset av PFOS og andre PFAS-forbindelser. I grunnvann fra miljøbrønner nedstrøms deponiet er
det målt 140 – 3 390 ng PFAS/L (konsentrasjon av PFOS alene er ikke oppgitt). I en drikkevannsbrønn
på stedet er det påvist 50,9 ng PFOS/L. Drikkevannsproblematikken oppgis nå å være løst.
Vannprøver fra prøvegroper gravd under feltarbeider, samt fra et myrsig nedstrøms
brannøvingsfeltene og deponiet, viste konsentrasjoner av PFOS fra 69 til 4 310 ng/L (samt PFNA
(19,6 – 1 550 ng/L) og sum PFAS inkl. PFOS (340 – 6 820 ng/L)). I en bekk som renner nedenfor disse
prøvepunktene, 200 m fra Korsfjorden, ble det påvist 347 ng PFOS/L (samt PFHxS (869 ng/L) og sum
PFAS inkl. PFOS (1 880 ng/L)). PFOS og andre PFAS-forbindelser fra grunnvannsig, myrsig og bekken
antas å spres videre ned til Korsfjorden.
Forsvarsbygg anbefaler selv å prøveta biota i Korsfjorden for å avklare situasjonen. Dersom
spredningen vurderes som uakseptabel «i forhold til historiske utslipp», anbefaler Forsvarsbygg
ytterligere avklaringer for å kartlegge kilder og tiltak. Herunder tilråder Forsvarsbygg nærmere
undersøkelser av Forsvarets deponi som mulig kilde til PFAS-forbindelser.
Generelt for Forsvarets brannøvingsfelt
Forsvarsbygg anslår at det finnes mellom 2 og 7 kg PFOS igjen i grunnen ved hvert av øvingsfeltene i
dag, basert på målte konsentrasjoner i jordprøve samt antatt mektighet og tetthet av massene. Det
antas videre at mengden gjenværende PFOS er størst ved Rygge, og minst ved Ørland og Bardufoss. I
tillegg til PFOS er det funnet stedvis svært høye konsentrasjoner av andre PFASer, hovedsakelig
fluortelomeren 6:2 FTS, i prøver av vann og biota.
I oljeutskillere ved aktive brannøvingsfelt er det i gjennomsnitt funnet 35 000 ng/L (180 – 103 300
ng/L) PFOS i vann og 229 000 ng/L (4 300 – 1 047 000 ng/L) i oljefraksjonen. Forsvarsbygg oppgir at
noe av den store variasjonen kan skyldes blant annet at vann og olje er prøvetatt ved ulik tid etter
siste gjennomførte brannøving, variasjon i nedbør, at oljeutskillerne har ulik evne til å skille vann
og olje og at varierende forhold mellom olje og vann i prøvene kan påvirke analysebetingelsene.
Vann fra oljeutskillerne pumpes i hovedsak enten ut i nærmeste fjord eller går til kommunalt nett. I
de analyserte prøvene utgjorde PFOS 20-40 % av totale PFAS-forbindelser detektert. 6:2 FTS
utgjorde den største andelen av PFAS-forbindelsene som ble detektert, med i gjennomsnitt 115 000
ng/L (11 500 – 318 000 ng/L) i vann og 314 000 ng/L (2 900 – 1 000 000 ng/L) i olje.
11
Miljødirektoratets vurdering
Undersøkelsene som Forsvarsbygg har gjennomført til nå gir et godt grunnlag for videre arbeid, og
Miljødirektoratet mener det er positivt at det er samlet og analysert mange biotaprøver. Det har
vist seg vanskelig å karakterisere utbredelse av PFOS og andre PFAS-forbindelser i grunnen, og
biotamålinger er per i dag vårt beste redskap for å vurdere spredning og miljøpåvirkning fra PFASforurenset grunn og vann ved brannøvingsfeltene. Undersøkelsene gir imidlertid ingen tilstrekkelig
oversikt over gjenværende forurensning, spredningssituasjonen og miljørisiko. Vi vil i det følgende
gå nærmere inn på prøvetakingen som er gjort til nå og hva resultatene antyder.
Generell tilbakemelding på prøvetakingen som er gjort
Jord
Forsvarsbygg sitt estimat over gjenværende mengde PFOS i grunnen ved hvert brannøvingsfelt er
svært grovt. Estimatene er basert på antakelser med stor grad av usikkerhet og Forsvarsbygg har
ikke oppgitt hvordan mengden PFOS er beregnet. Det er ikke tatt et tilstrekkelig antall prøver til å
begrense forurensningens utbredelse i grunnen, verken horisontalt eller vertikalt. Jordprøvene det
refereres til i fase I-rapporten er kun hentet fra overflatejord, og – med enkelte unntak –
hovedsakelig fra de øvre 20 cm av løsmassene. Da det nå er mange år siden PFOS ble brukt på
områdene, og både PFOS og andre PFASer har vist seg å spres raskt med vann gjennom løsmasser,
mener vi at forurensningens utbredelse ikke kan avgrenses på bakgrunn av målinger i overflatejord
alene. Konsentrasjonene av både PFOS og andre PFAS-forbindelser Forsvarsbygg har påvist i jord
synes lave sett i forhold til de høye konsentrasjonene som er målt i grunnvann, overflatevann og
biota. Vi tror derfor at Forsvarsbygg ikke har lyktes i å avdekke alle kildene til PFOS i grunnen ved
brannøvingsfeltene.
Med få unntak er PFOS dominerende PFAS-forbindelse i jordprøvene, og 6:2 FTS er til sammenlikning
påvist i betydelig lavere konsentrasjoner ved de fleste lokalitetene.
Grunnvann, sigevann og annet overflatevann
PFOS har vist å kunne forekomme i høye konsentrasjoner i grunnvann til tross for at det måles
relativt lave konsentrasjoner i jord – både i undersøkelsene Forsvarsbygg har gjort, men også ved
undersøkelser av andre PFOS-forurensede lokaliteter. Spredningsfare kan derfor ikke avskrives
basert på lave konsentrasjoner målt i grunnen alene. Prøvetaking av grunnvann, sigevann, og annet
overflatevann er av særlig interesse ved brannøvingsfeltene, og gir nyttig informasjon om
forurensingsnivået samt potensiale for og grad av spredning. Slike målinger er fåtallige eller
mangler helt ved enkelte av brannøvingsfeltene som til nå er undersøkt. Grunnvannsig vil i mange
tilfeller også kunne utgjøre en viktig spredningsvei, i tillegg til bekkesig og kulverter der disse
finnes. Dette synes ikke å være tatt med i beregningene Forsvarsbygg har gjort over årlige
totalutslipp av PFOS fra flyplassene. Vi tror derfor at Forsvarsbygg har underestimert total årlig
utlekking der dette har blitt beregnet.
Det er ved flere av Forsvarets brannøvingsfelt også målt høye konsentrasjoner av andre PFASforbindelser enn PFOS i grunnvann, sigevann og overflateavrenning. I særlig grad gjelder dette 6:2
FTS, som var tilsatt i brannskum brukt i perioden 2007 -2014/2015.
12
Oljeutskillere
Vi har observert at PFOS fortsatt utgjør en stor andel av total mengde PFAS i vann fra oljeutskillerne
ved Forsvarets aktive brannøvingsfelter – også ved Bodø flystasjon, der nåværende oljeutskiller kun
har vært i drift i ett år. Dette til tross for at alle brannøvelser her er blitt gjennomført med
brannskum uten innhold av PFOS de siste 7 årene. Målingene fra disse oljeutskillerne kan tyde på at
PFOS adsorbert til for eksempel løsmassepartikler, membraner og/eller rørsystemer fortsatt utgjør
en viktig og kontinuerlig kilde til utslipp fra øvingsfeltene. Ikke uventet er også andre PFASer påvist
i vann fra oljeutskillerne. 6:2 FTS er den kvantitativt viktigste PFAS-forbindelsen og overstiger
konsentrasjonen av PFOS i nesten alle målinger.
Biota
Biotaprøvene Forsvarsbygg har hentet inn til nå, gir et godt innblikk i spredningen av PFOS samt
hvilken risiko dette utgjør for levende organismer i nærheten av brannøvingsfeltene – både i
terrestrisk og akvatisk miljø. Det er funnet høye konsentrasjoner av PFOS i ferskvannsfisk ved
Rygge, som tydelig viser at Vansjø har fått forringet miljøtilstand som følge av spredning fra
Forsvarets brannøvingsfelt. Analysene Avinor har gjort av PFOS i fisk fra Kjerkvatnet på Evenes, som
er en betydelig mindre resipient enn Vansjø, viser enda høyere konsentrasjoner av PFOS. Disse
funnene viser tydelig at også Kjerkvatnet har fått forringet miljøtilstand som følge av PFOSforurensning. Vi kan imidlertid ikke se at det er gjennomført fiskeundersøkelser i Svanevatnet, som
er det andre av to ferskvannsresipienter som mottar avrenning fra den militære delen av flyplassen
på Evenes. Albuesnegl er prøvetatt i fjæresonen ved tre av flyplassene, og resultatene herfra gir et
godt sammenlikningsgrunnlag mellom brannøvingsfeltene som drenerer ut i sjø. Forhøyede nivå av
PFAS-forbindelser i albuesnegl samlet langs opptil 1,5 km av strandsonen viser at PFASer kan spres
langt og påvirke biota over store områder. Flere PFAS-forbindelser er også detektert i planter
(rødkløver og bygg), hvorav PFOS i stor grad kan antas å være tatt opp i plantene fra jorda. Særlig
oppsiktsvekkende er funnet av hele 211 µg PFOS/kg i rødkløver ved Rygge.
Nivåene som er målt i albuesnegl overstiger ikke EQSbiota, med unntak av en prøve hentet ved Bodø
hovedflystasjon. Denne grenseverdien er imidlertid fastsatt for fisk, og målte konsentrasjoner i
snegl kan ikke direkte sammenlignes med EQSbiota verdier. Som følge av egenskapene PFOS har til å
oppkonsentreres i næringskjeden, kan konsentrasjoner lavere enn EQSbiota være problematisk når
dette måles i arter lengre nede i næringskjeden. EQSbiota kan som følge av dette heller ikke direkte
sammenliknes med konsentrasjonene som er påvist i plantemateriale samt vurderingen av risiko for
planteetende dyr og arter lengre opp i den terrestriske næringskjeden. Ved bruk av biotamålinger
til overvåkning av spredning kan gode referanseprøver for å etablere bakgrunnsnivå i de ulike artene
og regionene være nyttig for videre tolkning av måledataene. Vi noterer oss at Forsvarsbygg anser
analyseresultater fra albuesnegl hentet 900 m øst for brannøvingsfeltet ved Bodø flystasjon som
«antatt bakgrunnsnivå for PFAS» i disse organismene. Vi vil her kommentere at det er viktig å velge
referansestasjoner som ikke kan ventes å være påvirket av utslipp og spredning fra
brannøvingsfeltene dersom en skal finne naturlig bakgrunn for PFAS-forbindelser. Det må tas hensyn
til at PFASer spres raskt og langt, samt at Forsvaret enda ikke har fullstendig oversikt over kilder og
spredningsveier for PFASer fra sine felt.
Foreløpig har Forsvarsbygg kun samlet inn biotaprøver fra fire av åtte flyplasser. Der ulike klasser av
organismer – slik som albuesnegl, blåskjell og fåbørstemark – er prøvetatt ved samme lokalitet, viser
resultatene forskjeller både med hensyn på totalt opptak og kvantitativ fordeling av ulike PFASforbindelser. Påvist forekomst og kvantitativ fordeling av de ulike PFAS-forbindelsene i biota er
heller ikke lik det som måles i grunnvann og avrenning fra samme lokalitet. Konsentrasjonen av
PFOS i biota har i de fleste tilfeller så langt vist å være den mest sensitive måleparameteren. Vi
mener derfor at biotamålinger, gjerne sammen med målinger i vann og grunnvann, bør ligge til
grunn for å vurdere miljørisiko og spredning av PFOS, og at Forsvaret – som et minimum – burde
13
kunne vise til biotaprøver fra samtlige av sine brannøvingsfelt. Forsvaret kunne med fordel også
prøvetatt flere typer organismer ved hvert enkelt brannøvingsfelt, samt gjort flere undersøkelser av
opptak og spredning i terrestrisk biota. Ved enkelte andre lokaliteter med kjent PFOS-forurensning
har undersøkelser av marine organismer i fjæresonen vist høyere konsentrasjon av PFOS i bunnfauna
som lever i tett kontakt med sedimentene – slik som børstemark, strandkrabbe, flyndrefisk
(fortrinnsvis skrubbe) og knurr – enn i muslinger (kuskjell, kamskjell, østers). Det er også ved ett
annet tilfelle påvist høye konsentrasjoner av PFOS i lever hos skogmus fanget i områder med PFOSforurenset grunn. For at miljøet skal ivaretas i sin helhet, må risikovurdering gjøres med
utgangspunkt i det mest sårbare leddet. Dette kan være de organismene som akkumulerer høyest
nivå av PFASer eller synes mest sensitive overfor disse, men også organismer og systemer som
allerede er sårbare som følge av andre påvirkninger eller på annen måte krever spesielt vern.
Flere ulike PFASer er funnet i biotaprøvene, hvorav særlig 6:2 FTS er påvist i til dels høye
konsentrasjoner i enkelte av prøvene. Konsentrasjonen av 6:2 FTS dominerte over PFOS i
fåbørstemark ved Ørland og i små blåskjell ved Andenes, mens PFOS var den dominerende PFASforbindelsen i albuesnegl. De toksikologiske effektene av 6:2 FTS er per i dag mindre kjent enn for
PFOS, og det er foreløpig ikke utarbeidet normverdier, grenseverdier eller vannkvalitetsstandarder
for denne forbindelsen. Det har tidligere vært antatt at 6:2 FTS ikke bioakkumulerer på samme
måte som PFOS, og det er derfor svært interessant at Forsvarsbygg har påvist høy akkumulering av
6:2 FTS i fåbørstemark. Flere av de mange PFAS-forbindelsene er imidlertid ventet å kunne gi
liknende effekter som til nå er vist for PFOS, selv om giftighet og potensial for opptak og
oppkonsentrering i biota og i næringskjeden kan variere. Ved såpass høye nivåer av 6:2 FTS og andre
PFAS-forbindelser som er funnet ved Forsvarets anlegg, i tillegg til PFOS, bør også den samlede
belastningen som total mengde PFAS-forbindelser utgjør for miljøet og organismene her tas med i
en risikovurdering.
Generell oppsummering av vår vurdering av Forsvarets flyplasser






Det er påvist til dels høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved
Forsvarets brannøvingsfelt – også i jord, men særlig i vann og biota.
Vi mener resultatene antyder at det ligger mer PFOS igjen i grunnen ved
brannøvingsfeltene, og at det lekker ut større mengder PFOS og andre PFAS-forbindelser
herfra, enn det Forsvarsbygg estimerer. Nedlagte og tidligere miljøsanerte øvingsfelt kan
fortsatt utgjøre viktige kilder til utslipp av PFOS og andre PFASer.
De viktigste spredningsveiene for PFOS, 6:2 FTS og andre PFAS-forbindelser synes å være
utslipp via vann fra oljeutskillere tilknyttet øvingsplattformene samt via grunnvann og
sigevann. I tillegg er PFAS-forbindelser også funnet å spres fra grunnen via drensledninger,
bekker og annet overflatevann.
Undersøkelsene viser at PFAS-forbindelser som spres fra brannøvingsfeltene tas opp og
akkumulerer i levende organismer i resipienten, i målbare og til dels høye konsentrasjoner.
Dette til tross for at konsentrasjonen av PFOS og andre PFASer ikke nødvendigvis er
detekterbar i selve vannresipienten med analysemetodene som er brukt.
Utenom PFOS er særlig 6:2 FTS påvist i til dels høye konsentrasjoner. Dette gjelder spesielt
i vannprøver fra de aktive brannøvingsfeltene (Rygge, Ørland, Bodø, Andenes og Bardufoss),
hvor 6:2 FTS utgjør en stor andel av de totale PFAS-konsentrasjonene som måles, men også i
enkelte biota-grupper. Både 6:2 FTS og enkelte andre PFAS-forbindelser synes å kunne
oppkonsentreres i biota nær brannøvingsfeltene i tillegg til PFOS.
Høye konsentrasjoner av PFOS funnet i rødkløver og bygg ved brannøvingsfeltene tyder på at
PFOS og andre PFAS-forbindelser har potensiale til å tas opp i planter fra jord. Dette
14


antyder videre at også den terrestriske næringskjeden kan eksponeres for PFASer fra
forurenset grunn, og dermed at brannøvingsfeltene kan utgjøre en trussel for spredning av
PFASer i miljøet og til biota også i fravær av nærliggende vannresipienter.
Det er ikke gjort tilstrekkelig undersøkelser til å kunne si noe om spredning eller miljørisiko
ved alle brannøvingsfeltene.
Undersøkelsene som er gjort ved Forsvarets lokaliteter til nå antyder at spredningen av
PFAS-forbindelser som i dag forekommer ved brannøvingsfeltene er eller kan være
uakseptabel. Funnene viser dessuten at det er nødvendig å rette undersøkelser og tiltak
ikke bare mot PFOS, men også andre PFASer.
Rygge flystasjon
Forsvarsbygg anslår at øvingsfeltet på Rygge flystasjon er den av Forsvarets lokaliteter hvor det
ligger mest PFOS igjen i grunnen. Som følge av at de mest utfyllende undersøkelsene er gjennomført
her, samt at Forsvarsbygg er i gang med tiltak for å rense grunnvannet, ser vi behov for å
kommentere resultatene herfra spesielt.
Vann fra brannøvingsfeltet på Rygge drenerer ut til en stor ferskvannsresipient – Vansjø.
Konsentrasjonene av PFOS som er målt i gjedde, gjørs og abbor her, viser tydelig at spredningen av
PFOS fra Rygge er høy. Disse biotaprøvene viser også at utslippene fra Rygge har ført til en
forringelse av vannkvaliteten i Vansjø, samt at Vansjø ikke oppnår god miljøtilstand i henhold til
vannforskriften. Dette er i konflikt med viktige brukerinteresser som yrkes- og fritidsfiske, i tillegg
til at den delen av Vansjø som mottar avrenning fra brannøvingsfeltet ved Rygge ligger nært opptil
et våtmarksområde vernet som naturreservat (Moskjæra naturreservat) og som blant annet er et
viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Vansjø er også drikkevannskilde for Moss. Anlegget som renser
råvannet herfra, før det sendes videre ut som drikkevann, synes imidlertid å fungere godt med
hensyn på å fjerne PFOS og andre PFASer.
De klart høyeste konsentrasjonene av PFOS er ikke funnet i fisk fra bukta der brannøvingsfeltet er
ventet å drenere ut (Svartbekkens utløp og Grimstadbukta innenfor), men i fisk fanget i
Fredskjærkilen nordvest for det antatte avrenningsområdet. Dette tyder på at det finnes flere
spredningsveier og muligens også flere kilder enn det Forsvarsbygg har redegjort for til nå. Vi mener
derfor at det er behov for å undersøke mulige forekomster av PFOS i grunnen mellom
brannøvingsfeltet og Fredskjærkilen samt overvanns- og drenssystemet under flystasjonen og
Fredskjærbekken.
Vi mener også at Forsvaret, ved Forsvarsbygg, bør vurdere om det eldre brannøvingsfeltet – omtalt i
forsvarets tiltaksplan2 og tiltaksrapport3 av 2010 – kan være kilde for spredning til Vansjø. Dette
gamle brannøvingsfeltet var i drift i perioden 1980-2000, og ble miljøsanert til 500 µg/kg i
overflatejord (0-50 cm). Underliggende masser, der prøvetaking viste konsentrasjoner opp til 1 490
µg/kg, ble den gang liggende igjen på stedet.
Forurensningen synes ikke å være avgrenset godt nok i nordlig retning samt i dybden. Basert på
erfaringene som er gjort ved norske flyplasser og brannøvingsfelt de siste årene, herunder at det er
målt høye konsentrasjoner av PFOS i grunnvann og betydelig spredning trass forholdsvis lave
2
3
Bioforsk (2010), Akseptkriterier og tiltaksplan for nedlagt brannøvingsfelt ved Rygge
Bioforsk (2010), Tiltaksrapport – Fjerning av masser forurenset med PFOS ved nedlagt brannøvingsfelt, Rygge Flystasjon
15
konsentrasjoner detektert i jordprøver, mener vi det er behov for å undersøke forekomst og
spredning av PFOS også fra det gamle, sanerte brannøvingsfeltet på Rygge. Ut fra opplysninger om
historisk bruk av brannslokningsmidler, er det også grunn til å mistenke at det kan finnes andre
PFAS-forurensede lokaliteter i tillegg til brannøvingsfeltene. Vi ser derfor behov for en bedre
kartlegging av kildeområder for PFAS-forurensning på Rygge.
Vi mener det er positivt at Forsvaret har kommet i gang med tiltak på den antatt mest forurensede
lokaliteten, Rygge. Drift og utvikling av vannrenseanlegget på Rygge har gitt viktige erfaringer i
arbeidet med å finne metoder for å begrense spredning av PFOS og andre PFAS-forbindelser fra
forurenset grunn. Grunnforholdene på Rygge har ikke vært et enkelt utgangspunkt, med høyt
innhold av organisk stoff, jern og mangan som tetter filtrene. Samtidig kan erfaringene gjort ved
Rygge også være spesielt nyttig med tanke på at grunnvann fra brannøvingsfelt generelt sett kan
ventes å ha høye THC-verdier fra oljerester og liknende. Renseanlegget ved Rygge har imidlertid
ikke oppnådd ønsket renseeffekt, og fortsatt slippes høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFASforbindelser ut i Svartbekken og Vansjø herfra. En stor andel av grunn- og drensvannet fra det PFASforurensede området samles i anlegget, og vann herfra utgjør dermed en betydelig enkeltkilde til
utslipp til Vansjø. Et godt fungerende renseanlegg vil være et viktig tiltak for å bedre
vannkvaliteten i Vansjø, og vi mener derfor at det bør arbeides videre med å forbedre
renseeffekten ved anlegget.
Planlagt fremdrift ved Forsvarets øvrige lokaliteter
Hva gjelder de øvrige flyplassene og brannøvingsfeltene, synes Forsvarsbygg å se liten grunn til å
sette i gang ytterligere kostnadskrevende tiltak så lenge tilstanden i resipientene er akseptable,
samt at resipientene ikke er viktige i en helse- og miljøsammenheng. Forsvarsbygg har imidlertid
ikke spesifisert hvordan de definerer «akseptabel tilstand» i en resipient. Forsvarsbygg synes også å
anse utslipp av PFOS og andre PFAS-forbindelser fra oljeutskillere på dypere vann i større
resipienter, hvor utslippene i større grad fortynnes, som akseptabelt. Forsvarsbygg viser til at det i
dag ikke finnes godt utviklede tiltaksmetoder for PFAS-forbindelser, og ønsker i stedet å overvåke
utlekkingen fra lokalitetene. Videre argumenterer Forsvarsbygg med at det kun er en liten del av
det totale forbruket av PFOS i brannskum som i dag ligger igjen ved øvingsfeltene.
Vi mener imidlertid at det per i dag er for lite grunnlag til å anslå hvor mye PFOS og andre PFASforbindelser som er igjen ved de ulike brannøvingsfeltene. Ofte har situasjonen ved PFASforurensede lokaliteter vist seg å være verre enn først antatt idet nye og grundigere undersøkelser
gjøres. Dette har vi også sett for Ørland, der grundigere undersøkelser av jord og vann i forbindelse
med utarbeidelse av tiltaksplan for området viste langt høyere konsentrasjoner enn det som kom
frem i Forsvarsbygg sine innledende undersøkelser. Videre tilsier målingene Forsvarsbygg har gjort
ved de ulike lokalitetene at det i dag foregår en betydelig spredning av PFOS og andre PFASforbindelser fra flere av Forsvarets brannøvingsfelt. Prøver av grunnvann, sigevann,
overflatevannforekomster og biota har ved flere lokaliteter vist høye konsentrasjoner av PFOS og
andre PFAS-forbindelser. Det er nødvendig å gjennomføre tilstrekkelig grundige miljøundersøkelser
til å kunne vurdere utlekkingen fra samtlige av Forsvarets brannøvingsfelt og skumanlegg.
Overvåkning av utlekking alene gir imidlertid ingen miljøgevinst. PFOS – og i varierende grad også
andre PFAS-forbindelser – brytes ikke ned i naturen, og dagens utslipp vil slik kunne medføre
16
miljørisiko i lang tid framover. Det lange tidsperspektivet for konsekvensene av dagens PFAS-utslipp
bør vektes tungt ved en vurdering av mulige tiltak. Vi har fortsatt begrenset forståelse for hvordan
PFOS og andre PFAS-forbindelser spres i miljøet, samt hvilke konsekvenser dette vil føre til i det
lange løp. Jf. naturmangfoldloven § 9 skal imidlertid ikke mangel på kunnskap «brukes som
begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak» når det foreligger en risiko for at
utslippene kan medføre alvorlig eller irreversibel skade på miljøet. Den raske spredningen som er
observert for PFAS-forbindelser tilsier dessuten at Forsvaret ikke bør vente for lenge med å sette i
gang tiltak.
Vi mener det er viktig å utvikle egnede tiltaksmetoder for å håndtere forurensning av PFOS og andre
PFAS-forbindelser. Mangel på eksisterende metoder kan ikke brukes som argument for å unnlate å
utrede og sette i gang tiltak, som fra et miljømessig perspektiv er nødvendig. Forsvarsbygg har
allerede opparbeidet seg mye nyttig erfaring fra renseanlegget på Rygge. Videre vil vi påpeke at det
ikke bare er tilstanden i mottagende resipient, målt i vann og biota, som alene vil være avgjørende
for om det må gjennomføres tiltak ved lokalitetene. Også totalutslipp av PFOS og andre PFASforbindelser fra Forsvarets brannøvingsfelt vil være av betydning. Norge er, gjennom
implementeringen av EUs vanndirektiv (vannforskriften) og Stockholmkonvensjonen, forpliktet til å
redusere utslipp av PFOS. Dette er også en nasjonal målsetning, da PFOS står oppført på
prioritetslista («verstinglista»).
Behov for videre undersøkelser og vurdering av tiltak
Miljødirektoratet mener at det kan være aktuelt å gjøre tiltak ved flere av Forsvarets
brannøvingsfelt – enten for å redusere eventuell uakseptabel risiko for miljøet, eller for å begrense
total spredning av PFOS fra Forsvarets anlegg.
Vi mener det er behov for å undersøke i tilstrekkelig grad om det foregår uakseptabel spredning av
PFAS-forbindelser fra samtlige av Forsvarets brannøvingsfelt, ved bruk av vann- og biotaprøver. Selv
om jordprøver kan være egnet til å avgrense forurensningskilden, kan ikke en vurdering av
forurensningsomfang, miljørisiko og spredning av PFASer baseres på jordprøver alene.
Forsvarets mange brannøvingsfelt og skumanlegg er en viktig kilde til utslipp av PFOS og andre PFASforbindelser i Norge. Forsvaret må derfor vurdere hva som kan gjøres for å redusere de totale
utslippene av disse forbindelsene fra sine anlegg og eiendommer. Forsvaret har i dag kjennskap til
flere av de viktigste kildene og spredningsveiene for PFAS, slik som drensrør, kulverter og vann fra
oljeutskillere, hvor det er målt høye konsentrasjoner av PFAS. Disse kildene er forholdsvis lett
tilgjengelig og spredning herfra lar seg relativt enkelt hindres eller reduseres, sammenliknet med
PFAS-forbindelser i jord, grunnvann og annet overflatevann. Vi mener det vil kunne være enklere og
langt mer effektivt å sette i gang rensetiltak for disse utslippene mens de enda er lett tilgjengelige,
framfor å måtte gjennomføre mer omfattende tiltak for å rydde opp etter at forurensningen har fått
tid til å spre seg ytterligere samt etter at utslippene har redusert miljøtilstanden i større vassdrag.
Ved brannøvingsfelt som fortsatt er i aktiv drift og hvor mekanisk opprydning vanskelig lar seg
gjennomføre, vil dessuten rensing av vann fra oljeutskillere kunne være et praktisk
tiltaksalternativ. De steder hvor det påvises høye konsentrasjoner av PFOS (og andre PFASforbindelser) i grunnvann bør også tiltak som «pump-and-treat» vurderes. Vurdering av miljørisiko
og behov for tiltak bør baseres både på PFOS og andre PFAS-forekomster.
17
De enkelte lokalitetene
Vår vurdering av de ulike lokalitetene er nærmere beskrevet i Tabell 6 nedenfor.
Tabell 6: Miljødirektoratets vurdering av de enkelte lokalitetene – behov for ytterligere undersøkelser og
tiltak.
Lokalitet
Rygge
Evenes
Bodø,
Andøya,
Bardufoss
og
Kirkenes
Nødvendige undersøkelser og vurdering av tiltak
Det er nødvendig å vurdere tiltak på grunn av høy miljørisiko:
Vi tror at Forsvarsbygg ikke har klart å avdekke alle viktige kildeområder og
spredningsveier, og at det derfor kan lekke ut større mengder PFAS fra Rygge enn
beregningene antyder. Prøvene som foreligger viser at EQS-verdiene klart
overstiges – både i ferskvannsresipient (Vansjø) og biota – og antyder dermed at
PFAS-forurensningen kan utgjøre en uakseptabel risiko for miljøet. Natur- og
bruksverdien av Vansjø tilsier også at særlige hensyn bør tas. Vi mener det er behov
for ytterligere prøvetakning for å kartlegge alle kildeområder og spredningsveier,
samt en tiltaksvurdering med hensyn på å fjerne forurensing og/eller redusere
videre spredning.
Det er nødvendig å vurdere tiltak på grunn av høy miljørisiko:
Vi tror at det kan lekke ut større mengder PFAS fra Forsvarets anlegg enn det
beregningene tilsier. Prøvene som foreligger viser at EQS-verdiene klart overstiges –
både i ferskvannsresipienter og biota – og antyder dermed at PFAS-forurensningen
kan utgjøre en uakseptabel miljørisiko. Særlige hensyn er nødvendig ved Evenes på
grunn av den samlede belastningen PFAS-forurensningen fra både Forsvarets og
Avinors aktiviteter medfører for området, samt på grunn av resipientenes høye
økologiske verdi som Ramsar-områder. Avinor har allerede fått pålegg om å
utarbeide tiltaksplan for sine områder ved lufthavnen. Vi mener det er behov for
ytterligere prøvetakning for å kartlegge alle kildeområder og spredningsveier fra
Forsvarets område på Evenes, samt gjøre en tiltaksvurdering med hensyn på å
fjerne forurensing og/eller redusere videre spredning.
Tiltak kan bli aktuelt, etter at flere undersøkelser er gjennomført for å avklare
miljørisiko, og etter en helhetlig vurdering av Forsvarets totale PFAS-utslipp:
Enkelte prøver tilsier at det kan finnes og spres høye konsentrasjoner av PFASforbindelser ved disse lokalitetene, men resultatene lar seg ikke like enkelt
sammenlikne med miljøkvalitetsstandardene (EQS-verdier). Vi mener det er behov
for ytterligere undersøkelser for å kunne
a) gjøre en tilstrekkelig risikovurdering av hver lokalitet. Dette krever
tilstrekkelig prøvetaking ved alle lokaliteter (minimum inkludert
biotaprøver, helst også vann)
b) evaluere om, hvor og hvordan eventuelle tiltak bør eller kan gjennomføres.
Dette krever tilstrekkelig prøvetaking av grunn, grunnvann og/eller biota til
å avdekke kildeområder, spredningsveier og til å estimere årlig utlekking
fra de enkelte lokalitetene.
Tiltaksvurderinger skal både gjøres på grunnlag av miljørisiko, og ut fra muligheten
til å redusere total utlekking av PFAS fra Forsvarets lokaliteter på en
kostnadseffektiv måte (f.eks. med hensyn på hvor store utslipp en lokalitet har
totalt, hvor mye PFAS-forurensning som kan fanges opp i et eventuelt tiltak, hvor
lett tilgjengelig forurensningen ligger for å fanges opp i et eventuelt tiltak).
18
Lakselv
Ørland
Miljø- og spredningsrisiko kan ennå ikke avskrives:
Prøvene som er tatt ved lokaliteten til nå viser ikke høye PFAS-verdier. Vi mener
imidlertid at det ikke foreligger tilstrekkelig prøvetaking til å kunne avdekke en
eventuell grunnforurensning og/eller miljørisiko. Vi ser derfor behov for ytterligere
prøvetaking for å kunne gjøre en tilstrekkelig sprednings- og risikovurdering av
lokaliteten. Slik prøvetaking må som et minimum inkludere biotaprøver og/eller
grunnvannsprøver.
Ny redegjørelse nødvendig:
Som følge av ombygningen for kampflybase på Ørland er ytterligere grunnprøver,
ved utarbeidelse av tiltaksplaner, hentet ut og analysert for PFAS-forurensning.
Situasjonen ved Ørland fremstår nå som betydelig mer alvorlig enn slik den ble
beskrevet i Forsvarsbygg sine to samlerapporter om PFAS ved luftforsvarets
brannøvingsfelt av 2012 og 2013. Miljødirektoratet har tidligere blitt opplyst om at
all PFAS forurensing ved Ørland flyplass skal håndteres i forbindelse med
utbyggingen. I møte med Forsvarsbygg – avdeling Ørland kampflybase – har det nå
kommet frem at det bare er områdene som direkte berøres av utbyggingen som vil
bli sanert i dette prosjektet. Da det nå også kommer fram at PFAS-forurensingen
strekker seg videre utover de områdene som berøres av ombyggingen, må Forsvaret
komme med en tilbakemelding på hvordan forurensningen utenfor tiltaksområdet
skal håndteres.
I det følgende gir vi en nærmere redegjørelse for hva vi legger i tiltakene som er oppført i Tabell 6.
Vurdering av miljørisiko
For at Forsvaret skal kunne gjøre en vurdering av miljørisiko basert på prøvetakingen som er og vil
bli gjort, må Forsvaret også angi tydelige miljømål for forsvarets lokaliteter og omkringliggende
resipienter. Miljømålene kan ikke baseres på sammenlikning med historiske utslipp, og heller ikke
på hvorvidt Mattilsynet vurderer kostholdsråd for inntak av matfisk fra forurensede resipienter som
nødvendig eller ikke. PFAS-forbindelser synes generelt å utgjøre et problem for miljøet som helhet,
og risiko kan ikke baseres på risiko for menneskers helse alene. De eneste grenseverdiene for
konsentrasjoner i miljøet som foreligger i dag, er EQS-verdiene for PFOS (og PFOA). Miljømålene for
Forsvarets lokaliteter og omkringliggende resipienter bør imidlertid ta hensyn både til PFOS som
enkeltforbindelse og PFAS-forbindelser som gruppe. En slik definisjon må kunne brukes til å vurdere
om det, ved en gitt lokalitet, foreligger risiko for skade eller ulempe på miljø.
Biotaprøver og overvåkning
Arter eller klasser av organismer til prøvetakning skal velges ut fra hvor det kan forventes at høye
nivåer av PFOS eller andre PFAS-forbindelser kan forekomme. Dette kan både være akvatiske
organismer fra fjorder, innsjøer eller bekker, og terrestriske organismer, som for eksempel planter,
meitemark og mus. Biotaprøver bør også velges ut fra hvilke deler av miljøet som er særlig sårbart
og/eller verdifullt.
Andre indikatorarter til bruk i risikovurdering og/eller overvåkning enn fisk kan gjerne velges ut fra
tilgjengelighet ved Forsvarets lokaliteter, slik som for eksempel albuesnegl. Ved bruk av slike data i
en risikovurdering, bør det imidlertid vurderes om en ekstra sikkerhetsfaktor skal tas med i
beregningen for å ta hensyn til organismer høyere opp i næringskjeden og/eller organismer som
akkumulerer høyere nivåer enn indikatorarten.
19
Ved bruk av biotaprøver til å vurdere spredning, bør også representative referanseprøver eller
annen dokumentasjon på naturlig bakgrunn for de spesifikke artene hentes inn. Dette for å kunne
fastslå om en biotamåling viser forhøyede konsentrasjoner eller kan sies å være upåvirket av
eventuell spredning fra lokaliteten.
Overvåkning av biota over tid vil, i tillegg til å gi et mer nøyaktig bilde av spredning og miljørisiko,
også være av fremtidig nytte for å vurdere effektene av tiltak som igangsettes på
brannøvingsfeltene samt vise eventuell naturlig nedgang i PFAS-konsentrasjoner over tid. Der vi
vurderer å pålegge Forsvaret overvåkning, er det ønskelig at et slikt overvåkningsprogram som et
minimum inkluderer overvåkning av biota.
Oljeutskillere og aktive BØFer
Fortsatt bruk av brannøvingsfelter, hvor det tidligere er brukt PFOS- og annet PFAS-holdig
brannskum, bidrar til økt utlekking av PFAS-forurensning fra disse lokalitetene. Forsvarsbygg angir
vann fra oljeutskillere her som en av de viktigste spredningsveiene. Forsvaret bør vurdere tiltak for
å hindre eller begrense utslipp av PFASer fra disse brannøvingsfeltene, herunder muligheten for å
rense vann fra oljeutskillerne, før dette slippes ut i sjø eller til kommunalt nett uten kapasitet til å
rense avløpsvannet for PFAS-forbindelser.
Det er kjent at en høy grad av vanninfiltrasjon i forurensede masser gir økt utlekking av
forurensningen. Store mengder vann tilføres grunnen ved de aktive brannøvinsfeltene ved hver
eneste brannøving som gjennomføres. Dersom rensing av vann fra oljeutskillere ved disse feltene
ikke lar seg gjøre, bør Forsvaret vurdere om det er hensiktsmessig å fortsette å bruke de PFASforurensede lokalitetene til nye brannøvelser.
Utnyttelse av grunn- og overflatevann
Miljødirektoratet har til nå ikke sett noen oversikt over hvilke drikkevannskilder som kan være
berørt av PFAS-utslippene fra Forsvarets brannøvingsfelt. PFAS-forbindelser har vist seg å kunne
spres langt fra forurensningskilden, samt å kunne forekomme i høye konsentrasjoner i grunnvann og
overflatevann ved Forsvarets flyplasser. Vi mener derfor at det er behov for å gjennomføre en
kartlegging av om grunn- eller overflatevann brukes til drikkevann eller vanningsformål i nærheten
av Forsvaret sine brannøvingsfelt og/eller skumanlegg.
Vurdering av ansvarlig
Det følger av forurensningsloven § 51 at plikten til å undersøke omfanget og virkningen av en
forurensning samt klarlegge hvordan forurensningen kan motvirkes kan ilegges den som har, gjør
eller setter i verk noe som fører til eller som det er grunn til å tro at fører til forurensning.
Forsvaret har drevet forurensende virksomhet ved de nevnte lokalitetene og har således gjort eller
satt i verk noe som har forårsaket forurensning på eiendommene. Miljødirektoratet anser derfor
Forsvaret som ansvarlig for å gjennomføre og bekoste undersøkelser og tiltaksvurderinger for
eiendommene.
Vi påpeker at et eventuelt pålegg ikke er til hinder for at kostnadene kan kreves dekket av andre
eventuelle ansvarlige på privatrettslig grunnlag.
20
Varsel
I henhold til forvaltningsloven § 16 varsler Miljødirektoratet at vi vurderer å pålegge Forsvaret, med
hjemmel i forurensningsloven § 51:
Ved Rygge flyplass, å:
 Fastsette miljømål for området
 Gjennomføre ytterligere undersøkelser av grunn og/eller grunn- og sigevann – eventuelt
også biota – for å kartlegge alle kildeområder og spredningsveier av betydning. Herunder må
Forsvaret undersøke om det tidligere miljøsanerte brannøvingsfeltet fortsatt kan bidra til
utlekking av PFAS-forbindelser, samt om det finnes spredningsveier fra flyplassområdet og
ned mot Fredskjærkilen som kan forklare de høye PFOS-nivåene påvist i fisk herfra.
 Kartlegge alle drikkevannskilder og uttak av grunn- og overflatevann til vanningsformål.
 Basert på tidligere og nye undersøkelser: Gjøre en tiltaksvurdering med hensyn på å fjerne
forurensning og/eller redusere videre spredning fra Forsvarets eiendom på Rygge.
 Fortsette arbeidet med å optimalisere renseanlegget for grunnvann.
 Utarbeide et overvåkningsprogram for Vansjø.
Frist for rapportering settes trolig til 8. januar 2016.
Ved militært område på Evenes lufthavn, å:
 Fastsette miljømål for området. Disse må sees i sammenheng med miljømålene Avinor har
satt for Evenes.
 Kartlegge skumanlegg og historisk bruk av brannskum på Forsvarets eiendom. Gjennomføre
ytterligere undersøkelser av grunnen, ved prøvetaking av jord, grunnvann, sigevann og eller
overflatevann, for å kartlegge alle kildeområder og spredningsveier av betydning.
 Basert på tidligere og nye undersøkelser: Gjøre en tiltaksvurdering med hensyn på å fjerne
forurensning og/eller redusere videre spredning fra Forsvarets eiendom på Evenes. Hva
gjelder spredning til Kjerkvatnet spesielt, synes både Forsvarets og Avinors aktiviteter på
Evenes å kunne ha bidratt til PFAS-forurensningen her. Forsvaret og Avinor kan derfor med
fordel samarbeide om undersøkelser og tiltaksvurderinger i dette området av Evenes.
 Utarbeide et overvåkningsprogram. Programmet bør inneholde biota-prøvetaking.
Programmet kan gjerne utarbeides og gjennomføres i samarbeid med Avinor, som overvåker
resipientene påvirket av avrenning fra deres område av flyplassen.
Frist for rapportering settes trolig til 8. januar 2016.
Ved Bodø, Andøya, Bardufoss og Kirkenes lufthavn, å:
 Fastsette miljømål for områdene
 Gjennomføre ytterligere undersøkelser, slik at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om
forekomst, spredning og spredningsveier for PFAS-forbindelser ved hver enkelt lokalitet.
 Kartlegge alle drikkevannskilder og uttak av grunn- og overflatevann til vanningsformål.
 Basert på tidligere og nye undersøkelser samt ut fra fastsatte miljømål: Vurdere om det kan
foreligge en uakseptabel risiko som følge av PFAS-forurensningen.
 Gjøre en tiltaksvurdering for hver enkelt lokalitet. Tiltaksvurderingen skal, i tillegg til
miljørisiko, også baseres på innsats og effekt av å fjerne forurensningen i grunnen –
herunder muligheten for å redusere Forsvarets totale utslipp av PFAS-forbindelser fra sine
eiendommer på en etter forholdene kostnadseffektiv måte.
Frist for rapportering settes trolig til 1. august 2016.
Ved Lakselv lufthavn, å:
 Fastsette miljømål for området
21

Gjennomføre undersøkelser av grunnvann, dypereliggende masser og/eller biota.
Undersøkelsene må som et minimum inkludere prøver enten av grunnvann, eller eventuelt
biota, dersom passende organismer til dette formålet kan finnes på lokaliteten.
 Kartlegge alle drikkevannskilder og uttak av grunn- og overflatevann til vanningsformål.
 Basert på nye undersøkelser samt ut fra fastsatte miljømål: Vurdere om det kan foreligge en
uakseptabel risiko som følge av PFAS-forurensningen.
Frist for rapportering settes trolig til 1. august 2016.
Rapportering
Resultater fra nye undersøkelser som gjøres skal sammenstilles med tidligere resultater fra
lokalitetene. Gode kartfigurer over lokalitetene og omkringliggende resipienter, med markerte
prøvepunkter samt målestokk, bør inkluderes. Rapportene med resultater fra undersøkelser og
risikovurderinger, samt vurdering av og forslag til tiltak, skal oversendes Miljødirektoratet.
Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen fire uker etter at
dette brevet er mottatt.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Thomas Hartnik
seksjonsleder
Kopi til:
Forsvaret
Gunnhild Preus-Olsen
rådgiver
Postboks 800
Postmottak
Fylkesmannen i Østfold
Postboks 325
Fylkesmannen i Nordland
Moloveien 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen
Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni
Postboks 6105
Fylkesmannen i Finnmark / Finnmárkku Fylkkamánni Statens hus
Rygge kommune
Larkollveien 9
Evenes kommune
Postboks 43
Ørland kommune
Boks 401
Bodø kommune
Boks 319
Andøy kommune
Postboks 187
Målselv kommune
Kommunehuset
Porsanger kommune
Rådhuset
Sør-Varanger kommune
Postboks 406
2617 Lillehammer
1502
8002
7468
9291
9815
1570
8539
7129
8001
8483
9321
9712
9915
Moss
Bodø
Trondheim
Tromsø
Vadsø
Dilling
Bogen i Ofoten
Brekstad
Bodø
Andenes
Moen
Lakselv
Kirkenes
22