VÅRE UTSENDINGER

Foto: "Archers" av Mark Fisher @ flickr
F
VÅRE UTSENDINGER
1. januar 2015
PERU
NLM startet sitt arbeid i det sørlige Peru
i 1978, og som et resultat ble Iglesia
Evangélica Luterana - Peru (IEL-P)
dannet i 1995. Kirken har i dag omlag 50
etablerte
menigheter.
Hovedadministrasjon til kirken, og det
teologiske seminaret SETELA ligger i
Arequipa, mens bibelskolen CLET ligger
i Juliaca. Kirken eier og driver også 4
barneskoler og noen barnehager.
Peru er et av landene i Sør-Amerika med
lavest innslag av evangelisk kristne.
Katolsk folkereligiøsitet blandet med
elementer fra hedenskapet har et sterkt
grep på folk. Videre brer både
materialisme og nye religiøse bevegelser
om seg.
Misjonen har drevet forskjellig arbeid i
Peru. Menighetsbygging, bibelskole,
litteratur- og radioarbeid har lenge vært
hovedsatsningen , men bistandsarbeid
med helse og jordbruk har også vært
viktige elementer. I strategien videre
ønsker
man
å
fokusere
på
lederopplæring og bibelundervisning ved
CLET og SETELA. Samtidig vil NLM være
med å støtte nybrottsarbeid og ellers
hjelpe til i kirkens arbeid, spesielt knyttet
til ungdomsarbeid og disippelgjøring.
Gudstjenester holdes ikke bare i
kirkebygget men også under åpen himmel
f.eks
på
fotballbanen
eller
på
badestranden, og i hjemmene i forbindelse
med spesielle feiringer.
«Det er ellers viktig å være en
hverdagskristen og dele Guds ord når en
får sjanse til det i ulike samtaler med folk»
skriver Alice i et brev til regionen.
Kirken har et sterkt ønske om å se
ungdomsarbeidet vokse. Det er samlinger
i kirken hver lørdagskveld i tillegg til ulike
arrangement for å skape kontakt.
FAMILIEN
KROGSÆTERARAGON
I byen Tacna i søre delen av Peru bor Alice
og Wilber med barna Elena Victoria og
Israel Anders. Der trives de godt, og står i
et voksende kirkearbeid. Alice er ansatt
som misjonær, og Wilber hjelper til som
frivillig ved siden av studier og arbeid.
Fra starten av har det vært viktig å få
kontakter ved hjelp av ulike aktiviteter.
Kirken arrangerer vennskapscaféer, som
er uformelle samlinger med lek prat og
budskap fra Bibelen. Disse kan tjene som
en inngangsport til å delta i gudstjenesten.
http://aliceogwilber.blogspot.com/
På langtidsplanen er også et ønske om å
besøke sykehus og aldershjem; vitne,
synge og be for dem som er der. Der skal
også folk fra menigheten kunne delta.
ŸTakk for muligheten til å arbeide her
i Peru,og slik få bruke våre evner og
nådegaver.
ŸTakk for vår lille Elena Victoria
ŸTakk for at vi dette første året har
fått mange kontakter i kirken.
ŸBe for pastorparet Ricardo og Maria
ŸBe for ungdomssamlingene.
ŸBe om at de som kommer må få
vokse i tro og kjennskap til Jesus.
ŸBe for besøkene vi skal ha på
sykehus og aldershjem.
ŸTakk for at vi får være her!
ELFENBEINSKYSTEN
-
: 20.2 millionar (FN '11)
: Abidjan
: 322,462 km2 (ca. som Norge)
: Fransk, dioula, lokale.
: Islam, kristendom, trad.rel.
: 55 år (menn), 58 år
(kvinner) (FN)
: Kakao, kaffi, tropiske
treslag, olje, bomull, bananar, ananas,
palmeolje, fisk
: US $1,100
I Elfenbeinskysten er det om lag 60
forskjellige folkegrupper. Då NLM starta
sitt arbeid i 1984 var det særleg med tanke
på dei muslimske gruppene. Ein valde difor
å slå seg ned blant Mahoufolket, i den
nordvestlege delen av landet. Mahouane
høyrer til malinkéfolkegruppa som ein også
finn i Mali og Guinea. Dei har ein lang og
stolt muslimsk tradisjon, men blandar også
inn den gamle folketrua. Ofringar til dei
døde t.d. er framleis i hevd. Dei siste 10-15
åra har landet vore prega indre konfliktar,
til tider borgarkrig. Sidan 2011 har
utviklinga vore positiv. Tilstrøyminga til
byane er stor. I storbyen Abidjan bur det ei
stor gruppe mahouar.
FAMILIEN
GJERDE
Bur og arbeider i byen Abidjan i
Elfenbenskysten. Kom januar 2012,
reiser heim mai 2015.
har
vore
heime
i
mammapermisjon fram til årsskifte.
Fram til våren skal ho være med å
styrke søndagsskulearbeidet i kirkene.
Kvar søndag kjem veldig mange born til
kirkene. Ein treng bra opplegg for dei!
Borna i mahouland må vinnast for
Jesus! I tillegg skal ein del
litteraturmateriale distribuerast både i
Abidjan og i nordvest av landet. Dette er
bøker og hefter på mahou og fransk
med bibelhistorier og kristne tema. Nye
songbøker vart laga forrige år, men er
enno ikkje tatt i bruk i kirkene. Det
gjenstår også innspeling av melodiane
til songane, slik at folk lettare kan lære
seg dei.
Linda er i tillegg sjukepleiar for
misjonærar og borna deira på feltet og
ansvarleg for gjestehuset.
er leiar for eit radioteam
på fire som lagar og produserer
radioprogram
på
mahouspråket.
Teamet
består
av
to
reportarar/teknikarar, ein radiopastor
og ein oversettar. Programma er delte
i to med ein kulturell del og ein åndeleg
del. Første delen inneheld reportasjar
frå ulike mahoumiljø , hendingar,
radioteater, NLM-prosjektsatsingar og
intervju med ulike enkeltpersonar. Vi
har
også
hatt
nokre
helseopplysningsprogram om aktuelle
tema. Den åndelege delen serverer
lyttarane radioserien «Rettferdas veg»
som presenterer Bibelen i kronologisk
rekkefølge og er spesielt laga for
lyttarar med muslimsk bakgrunn.
Programma blir sende på ein
radiostasjon i Abidjan og ein i nordvest.
Våren 2015 vil han spesielt arbeide med
organisering
av
teamet
og
nasjonalisering av arbeidet hans, då der
ikkje er andre som vil tiltre i hans
stilling etter heimreise.
Leif Thomas har også spesielt ansvar
for informasjon frå feltet til Norge og
produksjon av informasjonsfilmar frå
feltet.
(5 år) går på CP1
(tilsvarande 1.klasse) på ein kristen,
ivoriansk skule 4 dagar i veka. Her
høyrer og snakkar han fransk. Kvar
ettermiddag sit han med lekser før han
leiker med lego, playmo, spelar på
ipaden, teiknar, spelar fotball i hagen,
badar i bassenget eller leiker med Indy
som er hunden hans. Bestevennen hans
heiter Filip, og går i same klasse.
(1år) har til no vore heime
med mamma, men skal våren 2015
være heime med barnepassar når Linda
skal jobbe.
Mai 2015 avsluttar familien perioda i
vest-Afrika, det er førebels uvisst kvar
i Norge dei blir buande.
Ÿ Be at vi må få ein god
avslutning på perioden og at
Gud må åpne dører for oss
desse månadane.
Ÿ Be om trivsel og Guds
beskyttelse for Leon Daniel og Arwen
Elise.
Ÿ Be for radioteamet. Om at Gud på
styrke og leie radiopastoren og at ei
god organisering av arbeidet vil legge
seg til rette.
Ÿ Be om at evangeliet treff hjarter og
forandrar liv til lyttarane av
«Rettferdas veg».
Ÿ Be om vekst i kirkene våre.
Ÿ Be for søndagsskuleborna som kjem
kvar søndag og lytter, at dei må lære
å kjenne Jesus!
Ÿ Be for omstilling til ny kvardag i
Norge, om at arbeid, hus, skule og
barnehageplass må legge seg til
rette.
ETIOPIA
I Etiopia er det 90 etniske grupper med 85 ulike
store og mange mindre språk. Landet har vore
lite utvikla, men opplever no ein stor økonomisk
vekst med ein BNP - vekst på 11 % dei siste 5
åra (2010). Det vert satsa sterkt på utviklinga
av vegar og kommunikasjon og på å betre
landbruksproduksjonen.
NLM starta arbeid i landet i 1948. Dei første
åra arbeidde misjonen med evangelisering og
kyrkjeplanting og med mange ulike og store
diakonale prosjekt. Særleg innan helse- og
skulesektoren har misjonen vore aktiv. For
NLM har Etiopia vore eit av dei største
misjonslanda i tal misjonærar dei siste åra.
Misjonærane har fått stå i eit rikt arbeid med
store vekkingar, og dei diakonale prosjekta har
hatt store ringverknadar i samfunnet.
I januar 1959 var NLM med på å danne ei
nasjonal kyrkje saman med lutherske misjonar
frå Sverige, Tyskland, Finland og USA. Kyrkja
fekk namnet Den etiopiske evangeliske kyrkja
Mekane Yesus (EECMY). I 1972 tok den
nasjonale kyrkja over ansvaret for all
administrasjon og arbeid, og misjonærane vart
kalla og tilsette i denne kyrkja. Berre nokre av
sjukehusa vart haldne utanfor. I dag er EECMY
ei stor kyrkje. Frå eit medlemstal på ca 25000
i 1959 passerte medlemstalet 6 millionar i 2012.
EECMY er den raskast veksande lutherske
kyrkjene i verda.
Misjonærane er i dag engasjerte i evangelisk
arbeid, teologisk utdanning, i bibelomsetting,
helseprosjekt og i nokre sosiale prosjekt.
Framleis finst mange stammer og område i
Etiopia som er uberørte av evangeliet. I ei raskt
veksande kyrkje er det nødvendig å styrkje
bibelopplæring og teologisk utdanning. Så er
det òg viktig å styrkje helseteneste og sosiale
prosjekt i landet.
DAGRUNN
DYRHOL
Dagrunn reiste ut som misjonær i 2001
og har etter kvart fått god kjennskap til
Etiopia, ho har mesteparten av tida vore
knytt til Den Norske skulen. (DNS)
Frå i haust av er misjonærtenesta
henne endra litt og er no knytt til ulike
oppgåver innan skule og undervisning,
også for born av NLM- tilsette på DNS.
Dette er nye og spennande oppgåver
som Dagrunn no er kalla til, og som ho
treng forbøn for.
Når det gjeld DNS er elevtalet ikkje så
høgt dette året, men det er ein fin flokk
av born og lærarar/eittåringar. I eit lite
miljø er det likevel utfordringar både
faglig og sosialt. Dette er ei utfording
for DNS. Det er viktig at elevane kan sjå
tilbake på åra ved skulen i Etiopia med
glede og takksemd og at dei må vekse
og bevarast i trua på Jesus.
Eit anna bøneemne er rekruttering av
lærarar og eittåringar for neste skuleår.
Frå brevet til Dagrunn les vi:
«Ellers er jeg takknemlig for tjenesten,
for helse og trivsel. Og jeg ber Gud om
arbeidsglede og pågangsmot, samt
ledelse i de daglige små og litt større
oppgaver. Takk for hilsen fra Region
Nordvest. Kjekt å høre om arbeidet
både med leir, kor og forsamlinger. Må
Gud velsigne dere rikt i tjenesten».
«Takk også for arbeidet dere gjør for å
binde hjemme og ute sammen.
Godt å vite at vi står sammen om
misjonsoppdraget».
FAMILIEN
Ÿ Be for nye oppgåver som
ho er kalla til i undervisning.
Ÿ Be om trivsel og godt miljø
for elevane, lærarar og
eittåringar ved DNS.
Ÿ Be om fortsatt god helse,
arbeidsglede
og
pågangsmot.
Ÿ Be om trivsel for jentene våre.
Ÿ Be om visdom i arbeidet og at vi
kan bli brukt på best mulig måte.
Ÿ Be om beskyttelse på reiser (lange
bilturar til og frå Hawassa og/eller
Addis)
Ÿ Be om Guds nåde slik at vi får vere
lys og salt der vi bur.
SHIBRU
Ragnhild og Temesgen bur saman med
borna sine Ruth (7) og Marie (5) i Filtu i
sør-aust Etiopia. Ragnhild er frå Ålesund,
men godt kjend med Etiopia frå tidlegare
misjonærteneste. Temesgen er frå Etiopia.
Dei reiste ut til denne perioden i 2013 og tek
sikte på å vere ute i 3 år.
Temesgen er koordinator for et utdannings/opplæringsprosjekt, medan Ragnhild er
prosjektrådgivar i Filtu Water & Sanitation
Project. Dei har akkurat flytta til Filtu, så dei
har ikkje kome skikkelig i gang med
arbeidet enno. Ruth går i første klasse på
den desentraliserte norske skulen og har
eigen lærer som underviser henne. Marie
er heime og leikar i og rundt huset.
Familien Shibru skriver: «Takk for hilsen
og for forbønn. Dere i region Nordvest
er også i våre bønner! Gud er god, og
han kan gjøre store ting med lite. Det
er slik vi føler det vi også!! Hils masse
til misjonsfolket og til de ansatte!»
KENYA
TANZANIA
Delar av Aust-Afrika er eit av verdas
vanskelegaste område å leve i. Krig og
uro i generasjonar har hemma
utviklinga, og behova for hjelp er
umettelege. NLM vil hjelpe med å auke
kapasiteten på så mange område som
mulig. Førebels er vi involvert i helse-,
leseog
skriveopplæring
og
vassprosjekt. Gjennom bistands- og
utviklingsarbeid ønskjer vi å vere til
stades der behova er størst. Kenya har
42 etniske folkegrupper med kvar sitt
språk. Tanzania har over 120.
NLM starta arbeid i Mbulu (Dongobesh)
i 1951 og i Mara i 1972. I 1977 inngjekk
NLM også samarbeid med den
lutherske kyrkja i Kenya.
Frå
sommaren 2013 har Region Nordvest
ein utsending fast i Aust-Afrika, i
bistandsarbeid på kysten i Kenya.
BRITT JORUN
DALSETH
Britt Jorun bor på kysten i Øst-Afrika og
jobber
med
et
leseog
skriveopplæringsprosjekt for voksne.
De fleste som kommer tilhører en
muslimsk folkegruppe. Noen av dem
som kommer kan verken lese eller
skrive og må begynne helt fra
begynnelsen – med å forme bokstaver.
Her er noen ord Britt Jorun skriver mot
slutten av 2014:
Vi hadde stengt fra mai til september
pga. manglende oppmøte. Sikkerhetssituasjonen langs kysten og ellers i
landet har nok mye av skylden.
i høst har vi også tilbudt opplæring på
deres eget morsmål. Det er veldig viktig
for de som ikke kan swahili. To dager i
uken har vi også dataundervisning.
Vi planlegger også å starte opp med
sy-trening. Flere uttrykker ønske om å
lære seg å sy. En fin måte å bli mer
selvstendig på. På sikt kan de starte
opp en liten "business" med f.eks å sy
klær og slik få litt inntekt.
Siden de fleste bodde et godt stykke
unna undervisningslokalet, var mange
redde for å gå langt i frykt for å bli
stoppet og plaget av politiet.
I sommer var vi heldig og fikk tak i et
stort hus her i området. Et bolighus som
ingen har bodd i på noen år, så det var
behov for oppussing... Men det ligger
fint til, med en god uteplass og god
plass til undervisning.
I begynnelsen av september kunne vi
starte opp igjen, og studentene har blitt
flere og flere. Før start inviterte vi den
øverste lederen i området for å vise han
stedet. Han er en tidligere student, så
han kjenner arbeidet vårt. Ofte nekter
mennene kvinnene å komme til
undervisning. Det var en av grunnene
til at vi ville møte han, at han som leder
kan reklamere får prosjektet vårt. En
leder har stor makt og innflytelse i
samfunnet her.
Vi har nå over 30 registrerte, ca. 20 av
disse kommer regelmessig. Det er
veldig oppmuntrende å se at de
kommer, og at de trives. Som før tilbyr
vi undervisning i grunnleggende leseog skriveopplæring, språk og matte. Fra
Vi har nå to nye lærere, og vi har fått en
person til med i prosjektet vårt. (I høst
giftet jeg meg med Joseph, han har
tidligere
jobbet
blant
samme
folkegruppe et annet sted i landet). Han
skal prøve å få i gang et "kjøkkenhage"prosjekt: Hvordan dyrke grønnsaker
hjemme, uten å trenge en stor hage.
De fleste studentene er kvinner mellom
18-30, men vi har også noen som er
nærmere 50 år.
Mange har ingen eller veldig lite
skolegang.
De
uttrykker
stor
takknemlighet over denne muligheten
til å lære seg noe nytt. Vi har
undervisning fra mandag til og med
torsdag, 0900-1245 og 1400-1600. Det
er utrolig kjekt at så mange kommer,
og at det hver uke kommer nye.
Ÿ Be for Joseph og meg, og for vår
nye hverdag som ektepar.
Ÿ Takk for trivsel i arbeidet og at
vi føler oss trygge, tross
uroligheter i området. Be om
fortsatt beskyttelse.
Ÿ Be om at vi kan være gode vitner,
og at Gud må lede oss i møte med
folket her.
MONGOLIA
LARS PETTER
ØDEGÅRD
Eg reiste ut i August 2013 for ei
eittårsperiode og skulle egentlig vore
ferdig med mitt opphald, men fann det
hensiktsmessig å forlenge denne
kontrakta då eg sto midt oppi fleire ting
eg ikkje var klar til å reise frå. Det gjaldt
både jobb, men ikkje minst venar og
oppfølgjing av nokon som er nysgjerrig
på Jesus. So no er planen at eg blir
verande i Ulaanbaatar fram til midten
av Juni 2015 istaden.
Noko av det eg har funne vanskeleg
med misjonærtilverelsen, er at etter at
alt det spanande har lagt seg, kjem du
fort inn i ein slags kvardagssituasjon,
med frukost, kontor, middag og svevn
og ein ser kanskje at ein skulle hatt litt
meir energi til å gjere noko meir etter
jobb enn det ein allereie gjer, for å sitte
bak ein pult og svare på mail er ikkje det
eg fyrst og framst forbind med ein
misjonærtilverelse.
Samtidig er det særs oppmuntrande for
arbeidet me er med på at me har fått
med 2 nye av våre ikkje-kristne
medarbeidarar på den daglege
andaktsstunda etter lunsj på kontoret,
begge
med
monge
gode
og
reflekterande spørsmål og som visar
stor interresse for det dei les i Bibelen.
Ÿ Be for Zulaa som akkurat har
byrja
å
verte
med
på
andaktsstundar.
Ÿ Be for Byamba, medarbeidar
som har vore med på andaktar i
over ein månad.
Ÿ Be for Ninjin, ei venninne som
nærmar seg kyrkja.
Ÿ Be om eit godt misjonærfellesskap
Ÿ Be om at vi ikkje må verte
utbrende på kontoret, men óg ha
energi til å vere gode vitne på
ettermiddagstid.
internatskular, mellom anna gjennom
kursing av tilsette. Når eg i 2015
etterkvart skal inn i dette arbeidet, står
nok endå fleire nye utfordringar for
døra.
LINDA HELEN
SLYNGSTAD
I januar 2014 sette eg meg på flyet mot
Mongolia. Sidan planen er å vere her
nokre år, er første året forbeholdt
språkstudium. I Ulaanbaatar har eg hatt
mongolsktimar med lærar kvar dag. I
september flytta eg vestover til den
mykje mindre byen Khovd. Eg er fortsatt
fulltids språkstudent, men har no i
større grad sjølvstudium. Eg er blant dei
heldige som syns det er veldig kjekt å
studere språk, til trass for komplisert
grammatikk!
Å sjå framgang i kommunikasjonen
med mine mongolske vennar er
inspirerande, samtidig som det er
frustrerande å ikkje forstå djupare tema
og samtalar i grupper.
Sidan eg er sosionom, skal eg etterkvart
begynne å jobbe i Strengthening
Children’s Rights Project. Dette er eit
prosjekt retta mot å betre forholda for
nomadebarna
som
bur
på
Ÿ At eg held meg nær til Gud
Ÿ Godt fellesskap mellom både
oss utsendingane og med
nasjonale kollegaer
Ÿ Mulegheiter til å dele trua med
andre
Ÿ Stadig framgang i språk
Ÿ At eg får nære vennar der eg til ei
kvar tid bur.
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
: 15.65.500km2
: 2,8 millioner
: Ulaanbaatar
: Under kommuniststyret
(1924-1991)
var
det
totalt
religionsforbud i Mongolia. I dag er
94% lamabuddhister, og det finnes
flere kristne menigheter i landet.
Tallene er usikre, men man antar at
antall kristne i Mongolia er 60.000
NLM startet arbeidet i Mongolia i 1994
og jobber nå med prosjekter innen
evangelisering og bistand.
Siden 1994 har NLM i samarbeid med
lokale myndigheter i Mongolia
finansiert bistandsprosjekter innen
helse, jordbruk og sosialt arbeid.
Mange har fått bedre helse- og
levevilkår. Gjennom opplæring i ullforedlingsprosjekt og ullbutikken
«Tsagaan Alt» får mennesker arbeid og
kan forsørge sine familier.
FAMILIEN
HAUG
I august 2014 satte vi fem i
familien Haug kursen frå Fiskarstranda
mot Mongolia og hovudstaden
Ulaanbaatar. Sjølv om vi hadde erfart
korleis det er å skulle tilpasse seg ein
ny kultur fra vårt opphald i Kina var det
spennande å skulle møte ein ny kvardag
på steppene på Asias tak i verdas
kaldaste
hovudstad.
Eit
godt
misjonærmiljø var avgjerande for at vi
raskt fann oss godt tilrette.
går på
”International School of Ulaanbaatar”
med 350 elevar frå 27 nasjonar. Sjølv
om dei er dei einaste frå Norden ligg alt
tilrette for eit godt læremiljø.
studerer
Mongolsk,
underviser lokalt NLM-M ansatte i
engelsk og legg tilrette for nettbasert
norsk skule for ongane dette første
halve året. Frå 2015 vil ho gradvis ta
større del i NLM-M sitt prosjektarbeid.
er ”Branch Leader” på
NLM Mongolia sitt kontor i Ulaanbaatar
og har soleis det administrative
ansvaret for dei ansatte her. Han bistår
i budsjettarbeidet for administrasjon og
prosjekter.
Dei ansatte i NLM-M kjem frå ulike
typar bakgrunn og dei fleste hadde ikkje
eit forhold til den kristne trua før dei
byrja i NLM-M. Vi held derfor ei
andaksstund kvar dag på jobb ifm
lunsjen. Dette er ei velsining både for
oss som kjem frå Norge og for dei av
våre lokalt ansatte som deltek. Vi vert
stadig fleire på desse samlingane.
Sjølv om det er store språklege
utfordringar ser vi det som viktig å vere
ein del av den lokale samarbeidskykja
”Bayariin Medee” som i august i år
overtok vårt gjestehus og kontorer i
Ulaanbaatar. Kontorbygninga er no
delvis ombygd og i november vart dei to
første døypte i det nye kyrkjerommet.
Vi er ein aktiv familie som likar
godt å vere ute i naturen og å halde på
med ulike sportsaktivitetar. Musikk er
ôg viktig for oss og det arbeidet vi likar
å vere ein del av.
Ÿ Be for Gud si rike velsigning
over prosjekt- og kyrkjearbeid
som NLM driv i Mongolia.
Ÿ Be om at vår famile får vere med
å gjere ein forskjell der vi er.
Ÿ Be om gode vener og trivsel for
ongane.
Ÿ Be om at dører skal åpne seg slik
at vi får brukt vår kompetanse på
best mogleg måte.
Ÿ Be om at NLM-M skal ha den
nausynte økonomien for arbeidet
vi er satt til.
KAREN COLBAN
HOEL
Et av to bistandsprosjekt som pågår nå,
har som mål å styrke barns rettigheter
ved å arbeide for at de får bedre
muligheter og oppvekstvilkår i tiden
som kommer. Prosjektet er lokalisert i
Ulaanbaatar by og Khovd fylke, og
målgruppen er barn, barnas familier og
samfunnet de lever i.
Det andre prosjektet, et helseprosjekt,
har sitt arbeid vest i Mongolia. Målet for
prosjektet er å styrke primærhelsetjenesten og dermed bidra til
bedring av helsetilstanden,med særlig
fokus på barns helse.
Også det evangeliske arbeidet har gitt
frukter. Bibelgrupper som ble startet
av de første utsendingene i Ulaanbaatar
og Darhan har utviklet seg til
selvstendige forsamlinger kalt Bayariin
Medee (BM). I Khovd og på flere
utkantsteder finnes det forsamlinger
som et resultat av mongolernes eget
evangeliserende arbeid. Alle forsamlingene har mongolske ledere, med
pastor Purevdorj som hovedleder.
Jeg er 30 år og kommer fra Molde. Jeg
er utdannet sosionom, og har
arbeidserfaring hovedsakelig fra det
kommunale barnevernet. Jeg reiste til
Mongolia november 2014 og skal bo i
Ulaanbaatar for å studere språk i ca et
år. Videre skal jeg flytte til VestMongolia og jobbe som konsulent i et
prosjekt som omhandler å styrke
utsatte barns rettigheter. Jeg ser veldig
frem til både å lære språk og kultur, og
ikke minst til å starte i prosjektarbeidet.
I oppveksten var jeg jevnlig på leir og
kretskorhelger i region Nordvest, og er
i dag takknemlig for alt jeg der lærte
om Jesus og om lengselen etter en
verden for Kristus. Takk til alle dere
som har vært leder på leir, sendt barna
deres på leir og bedt for arbeidet.
Ÿ Be om at navnet Jesus skal bli
viden kjent og bekjent i Mongolia
Ÿ Be om at jeg holder meg tett til
Jesus
Ÿ Be om at min styrke er i Gud
Ÿ Be om at Gud fyller meg med sin
kjærlighet til
menneskene i
Mongolia
Ÿ Be for familie og
venner i Norge.
JAPAN
Inger prioriterer også personlig bibelstudie
med enkeltpersoner: «Personleg kontakt og
vennskaps-evangelisering ser eg som ein
viktig del av arbeidet.» skriver hun
Inger bor i nærheten av Shimane universitet,
og hver fredag finner mange studenter veien
til Bible Club, som hun har hjemme hos seg.
Kvelden starter med middag, og deretter
bibelstudie og samtale. Klubben har en
spennende blanding av japanere og folk fra
andre land. Flertallet av deltakerne er
fremdeles ikke-kristne, men de gir uttrykk
for at de får mye å tenke på. Flere er også
blitt med på gudstjenesten.
INGER
VALBØ
I 2010 reiste Inger Valbø til sin fjerde periode
i Japan. Hun har base i byen Matsue, og
derfra reiser hun rundt og hjelper til i kirker
i området.
Den primære oppgaven til Inger er å hjelpe
kirkene til å nå nye mennesker gjennom
forkynnelse, evangeliserende bibelgrupper,
sang og musikk. Flere prosjekt samler ikkekristne, bl.a. et felleskor for alle kirkene i
byen og den månedlige internasjonale kveldsgudstjenesten, som både er på engelsk og
japansk. Til denne gudstjenesten kommer
flere kristne utenlandsstudenter som har
behov for å høre forkynnelse og delta i
lovsang på engelsk. Med bruk av engelsk og
nyere lovsanger er det lettere også å samle
japanske ungdommer.
Også den årlige julekonserten er en mulighet
til å nå kirkefremmede. Inger er med og leder
felleskoret for kirkene i byen
Den kristne studenbevegelsen KGK
arrangerer leirer, som Inger prøver å få med
studenter til. Som medlem av VJELKs
evangeliserings- og ungdomskomité, deltar
hun i planlegging og gjennomføring av leirer
som f.eks. Snow Fun Camp og International
Youth Fellowship.
ŸBe om at eg får ha glede og inspirasjon
i arbeidet, og at eg kan få frå Gud det
som eg skal gi vidare.
ŸBe for dei eg les Bibelen ilag med, at
dei kjenner kallet frå Jesus og tek imot
Han.
ŸBe om at eg får nye kontakter, og får
nye idear om korleis vi kan nå fleire
ŸBe for Bible Club, for gruppeleiarane
og om gode samtalar under
bibelstudiet. Be om at Guds ord må
skape tru i hjarta til dei unge
ŸBe om at fleire ungdommar finn vegen
til kyrkja, og at dei kan få oppleve en
dåp i løpet av våren.
http://ingervalbo.blogspot.com
ulike fester der storfamilien samles. Barna
inviteres også til kirkens søndagsskole.
«Akkurat nå gleder vi oss over at fem
«Aobaen-barn» kommer så og si hver
uke», skriver hun.
INGEBJØRG
HILDRE
Arbeidet ved NLMs kontor i Kobe, tar
mesteparten av arbeidstiden, og det kan
fort bli mange lange dager. I tillegg til
regnskapsføringen, er en viktig del av
arbeidet å ordne med visum, bolig, flytting
m.m. for misjonærene, men det er kjekt å
kunne stå til teneste for dem som trenger
det.
NLM driver barnehagen Aobaen, med
plass for opp til 45 barn i alderen 2 til 6 år.
Utad sies det tydelig fra om at dette er en
kristen barnehage, der barna hører fra
Bibelen og lærer å be!
Gode lærere og assistenter står for det
pedagogiske opplegget. Plassene blir stort
sett fyllt opp hvert år. Dette viser at det er
behov for Aobaen, som ikke setter krav
verken til barna sitt utviklingnivå eller til
foreldrenes grad av vellykket oppdragelse,
men som tar imot de som vil begynne,
etterhvert som de melder seg.
Som deltidsstyrer får Ingebjørg anledning
til å dele evangeliet med barna gjennom
de daglige samlingsstundene, og med
familiene på månedlige foreldremøter og
Ingebjørg har kontakt med to kvinner som
har behov for en medvandrar. Hun skriver:
« Den eine møtte eg for snart 30 år sidan.
Ho er psykisk sjuk og har ikkje fått lov av
foreldra å gå i kyrkje og bli døypt, men ho
har fått halde fast på Jesus. Den andre er
ei filippinsk kvinne, som er gift med ein
japanar og har en dotter på 9år. Det ho
som barn lærte av katolske slektninger sit
i henne og ho vil gjerne gå i kyrkja. Ho
ynskjer også at dottra skal lære om
kristen tru og livsførsel. Når eg ikkje kan
få gjort noko særleg for dei, er det godt å
tenkje på at Jesus kan halde dei nær til
seg.»
Ÿ Be om at eg kan vere så effektiv som
mulig med kontorjobben
Ÿ Be om at mange born i mange
år framover måtte få lære å
kjenne Jesus gjennom Aobaen.
Ÿ Be om at evangeliet må nå inn til
både barn og foreldre, at Gud får
virke gjennom alt vi gjer og at det
må merkast at Jesus er er ein
viktig del av kvardagen i Aobaen.
ŸTakk for dei fem borna som kjem
til sundagsskulen, men be også om at
fleire born må finne vegen dit, og at det
kan vere med å bevare dei i trua
ŸTakk og be for dei kristne
lærarane/assistentane (4 stk.) , og for
dei som ikkje er kristne (2stk.)
Be for dei to kvinnene eg skriv litt om
Familien Krogsæter-Aragon: Alice,
Wilber og barna: Elena Victora og Israel
Anders.
Familien Gjerde: Linda, Leif Thomas og
barna: Leon Daniel og Arwen Elise
Dagrunn Dyrhol
Familien Shibru: Temesgen, Ragnhild
og barna: Ruth og Marie
Britt Jorun Dalseth og Joseph
Familien Haug: Kjersti, Frank Olav, og
barna: Johan, August og Josefine
Karen Hoel
Linda Helen Slyngstad
Lars Petter Ødegård
Ingebjørg Hildre
Inger Valbø
JAPAN
NLM kom til Japan i
1949. I 1962 ble Vest- Matsue
Japan
evangelisklutherske kirke (VJELK)
organisert, men NLMs
oppgave var ikke slutt med det.
Tokyo
Kobe
«I vår menighet har vi nå fast kontakt med
50 som ikke er døpt», fortalte en misjonær,
og han er ikke alene. Misjonærene er ofte
et kontaktpunkt for nye mennesker, og får
slik være med å nå nye med evangeliet i
Japan. Det er derfor NLM fortsatt er i
Japan, mer enn 60 år etter at de første
misjonærene kom.
Antall misjonærer er blitt kraftig redusert
de siste årene, men utfordringene er ikke
blitt mindre. Kostnadene i Japan er store,
men NLMs samarbeidskirke ønsker å nå
til stadig nye mennesker.
«Hvordan kan vi nå ut til de mange
millioner som fortsatt ikke har fått høre
det kristne budskapet?» Det er den stadige
byrde kirke og misjon opplever, og prøver
å finne veier og muligheter i. Sammen ber
misjonen og kirken om vekkelse, også over
Japan. Mange av dagens japanere tror at
det er et stort intet etter døden. Vi har godt
nytt å fortelle dem.
Post: Postboks 7503 Spjelkavik, 6022 Ålesund • [email protected]
Besøk: Myrabakken Næringssenter, Spjelkavikvn 132, 6010 Ålesund
Gavekonto: 8220.02.90131 • www.nlm.no/nordvest