1. No category

 Årgang
22 nr. 1 2015
Støttestenen
Organ for loge nr. 67 Castrum
Innhold:
s2: OM har ordet, s3: Støttestenen gratulerer, logemøtet 25.02., s5: Vennelogetreff, Carpe Diem. s6: Odd Fellow Ordenens forandring gjennom tidene. s8: Til beste for Ordenen, s9: Etisk hjørne, s10: Tolv traner.
Et av de fantastiske kirkebyggene i Italia, dette er hovedinngangspartiet på Duomen i Siena.
Legg merke til den utrolige detaljerte utsmykningen.
Foto: Kjell Bakken
Alt hva I vil at andre skal gjøre mot Eder , det gjøre og I mot dem
1
selv er også en opplevelse med buffet om bord på båten og
sosialt samvær mellom brødrene.
Vi har mer å glede oss til utover våren, den 13. mai blir det
tildeling av både 25 og 40 års veteranjuveler og nå i vår er det
flere som blir tildelt disse, så jeg håper det blir mange brødre
som deltar på denne festaftenen.
Overmester
har ordet
Vennelogearbeidet har fungert meget godt, og det var
også bra oppslutning om den siste vennelogefesten vi
hadde i slutten av mars. I pinsen arrangerer vi som kjent
vennelogetreff her på Kongsvinger, og vi skal som alltid være
gode verter for våre venner fra Sibbo og Stockholm.
Det hele starter med Festloge den 23 mai, med eget rituale
skrevet av bror organist, og det forsetter med Gallamiddag på
Vinger hotell og Nordisk aften dagen etterpå på Persmoen.
Jeg håper på god deltakelse fra våre egne brødre med
ledsagere.
Under festlogen er det eget opplegg for våre ledsagere.
Kjære brødre!
Våren har kommet for alvor, dagene har blitt lengre med lyse
kvelder. Snøen har forsvunnet og trekkfuglene veder tilbake
etter overvintring i varmere strøk. Hestehov og hvitveis
titter frem under løv og kratt, en ny sesong for planter og
dyreliv står for døren.
I påsken i år var vel de fleste fornøyde med været med mye
sol. Selv var jeg i høyfjellet med strålende sol og mye snø.
Forunderlig er det da å kjøre ned fra fjellet og i løpet av et
kvarter komme ned til barmark og hestehov i veikanten.
Vår
Det blinker i luften av sommerfuglvinger,
det kryper og kravler med tusen små ben,
sneen har ynkelig grått seg til døde,
og blomstene våkner, en etter en.
Blåveis og hvitveis og sneklokker åpner
de blanke små øynene, smiler og ler,
myser mot solen og morgenrøden,
og tror ikke alt det rare de ser.
Før i tiden ble det sagt at føret varte til påske, men jeg synes
ikke det er slik lenger. Bonden verker nå etter å komme ut
på jordene til våronn, for å så markens grøde. Ja, det er en
fin tid foran oss nå, i en liten vent på sommeren. Den skarpe
grønnfargen på våren og forsommeren er flott å se på.
Og seljen den står der med grenene fulle
av svulmende rakler med silkehårde ligner små lubne kattepuser
som soler seg i den deilige vår.
I et lite tilbakeblikk på fjoråret, ser vi at vi fikk et meget godt
driftsresultat i forhold til økonomi, og vi må si oss fornøyde
med det. Min bestefar sa alltid at det er «gøtt å ha litt i
bakhand» og det har loge Castrum.
Jeg ønsker alle brødre en fin vår og forsommer.
Jeg synes det er gledelig at broderforeningen nå har to
søkere til logen, og at vi selv også har en. Dette borger bra
for fremtiden. Broderforeningen har også arbeidet meget
aktivt med å skaffe seg et egnet sted å være på Årnes, og
de er godt i gang. Det å ha et eget sted å være, tror er en av
de faktorer som må til for at utviklingen skal fortsette, så jeg
ønsker broderforeningen lykke til med det viktige arbeidet.
Med broderlig hilsen i Vennskap, kjærlighet og sannhet.
Oddvar Høgberg
OM
Innvielse av nye brødre vil bli foretatt den 22. april.
I vår har vi igjen nominasjon og valg av embedsmenn. Vi
skal velge Storrepresentant for 4 år, og vi skal velge de andre
embedsmennene til kollegiet for 2 år.
Nytt ved valg av embedskollegium er at valgembedet som
Kasserer utgår, og at Ceremonimester blir nytt valgembede.
Nytt av året er også at vi skal nominere og velge valgte nevnder
samtidig som det nomineres og velges embedsmenn.
Det er i alt 5 valgte nevnder.
Også i vår blir det tur til Danmark for å foreta et uoffisielt
besøk hos våre venner i logenr 39 St.Kjeld i Viborg. Der blir
vi alltid godt mottatt av hyggelige og blide dansker. Turen i
2
Støttestenen gratulerer!
På ettermøtet ble det servert helstekt indrefilét med
fløtegratinerte poteter, et måltid som ble svært godt
mottatt, og som alle lovpriste. Br. Tom Strandberg
mottok da også lovord og applaus for kokkeleringen
mot slutten av taffelet.
Den Høye Sannhets Grad
25.02.15
Tor Erik Hagen
Br. Overmester, Oddvar Høgberg, ble introdusert som
første taler, og han begynte med å gratulere vår nye
tredjegradsbror med forfremmelsen. Han sa at dette
var en fin og høytidelig dag hvor resipienden tok det
siste steget i vandringen i logen, og heretter hadde
alle rettigheter som logebror. Br. OM fortsatte med
å si at det er viktig at man fortsetter å engasjere seg i
logearbeidet, for logens framtid står og faller på at vi
stadig har en tilvekst av brødre.
OM håpet at kveldens resipiend hadde hatt en
fin vandring gjennom de ulike logegradene, og at
kjennskapen om logearbeidet og bekjentskapene han
hadde fått i logen ville inspirere han til å være aktiv i
logen.
Den Edle Kjærlighets Grad
25.03.15
Knut Andreassen
Det Gode Vennskaps Grad
08.04.15
Den nye tredjegradsbror, Tor Erik Hagen, fikk deretter
ordet. Han tok utgangspunkt i ordene Vennskap,
Kjærlighet og Sannhet. Han sa litt om de tre
ordene, og siterte hva ”større tenkere” hadde sagt
om dem. Br. Hagen takket for fine ord fra br. OM.
Deretter fortalte han litt om sitt inntrykk av lokalene
som Broderforeningen i Nes/Odal har skaffet seg i
Solberggården på Årnes. Han syntes det hadde vært
fint å komme dit og få inntrykk av at det der kan bli et
bra tilholdssted for en ny loge. Han så fram til å være
med og jobbe for å skape noe der. Han ønsket alle
brødrene i loge Castrum velkommen, også når det
blir ferdig. Dere er gode brødre med mye kunnskap,
og kan sikkert komme med gode forslag og inspirere
oss der, avsluttet br. Hagen.
Jon Åge Aarhus
Logemøtet onsdag den 25. februar 2015
Storrepr. Ragnar Bjertnes var siste taler, og som
representant for Leir nr. 25 Glomma hilste han den
nye 3. gradsbror med gratulasjon. Han sa at ved å ha
et fortsatt jevnt og godt frammøte i logen, og derved
fortsatt å vise interesse, så kan du bli kallet til Leiren
om ca. 3 år. Der er det også tre grader, men dette
Onsdag 25.februar var det igjen tid for å forfremme er vesens forskjellig fra logen. Han overrakte så br.
en av Loge nr. 67 Castrums brødre til logens høyeste Hagen heftet; Leirens hilsen til den nye 3. gradsbror.
grad. Denne gang var det br. Tor Erik Hagen som var
Måltidet ble som vanlig avrundet med Castrumsangen,
kveldens hedersbror.
Seremonien ble gjennomført med stor verdighet og på og samtaler og diskusjoner fortsatte enda en stund i
en meget god måte av alle involverte embedsmenn. lobbyen.
52 brødre hadde funnet vegen til logehuset denne
kvelden.
Arnt Kr. Haug
3
VI TAKKER ALLE VÅRE STØTTEANNONSØRER!
Vi støtter Odd Fellow
Håper medlemmene støtter oss!
Logeantrekket finner du hos
Kongsvinger Farvehandel AS
Tlf. 628 14 200
VC Kongsvinger
Tlf. 628 14 669
HOLSÆTHER CATERING
Velkommen til prøvekjøring
av 2015 modellene
epost: [email protected] - www.h-catering.no
G. Løkken
Høgspentvegen 5
2208 Kongsvinger
Tlf. 62 81 96 99
Mob. 909 62 471
Tlf. 628 88 060
4
Vennelogetreff Pinsen 2015
Carpe Diem
Så er Påsken vel overstått, og Pinsen nærmer seg med
raske skritt.
Som dere vet er det i år 67 Castrum som er ansvarlig
for det tradisjonelle Vennelogetreffet i Pinsen. En
lang tradisjon som denne Vennelogekomitéen, i snart
2 år, har arbeidet med for at alt skal bli så vellykket
som mulig. Mye skal på plass og organiseres, både for
Logebrødre, ledsagere og enker. Til sammen håper jeg
at vi har greid å sette sammen en program som vil falle
i smak for de aller fleste, og som kan bli til et minnerikt
treff som vil styrke våre bånd logene i mellom.
Vennelogekomitéen har de siste 2 år bestått av
undertegnede (leder), Per Steinar Glader, Odd Steinar
Nes, Magne Salberg, Yngvar Mykkestue, Kjetil Lein, Per
Gunnar Aarnes, Geir Vestli og Fred Håvarsthun. I denne
periode har det blitt arranger 2 høstfester m/lutefisk, 2
vårfester m/ indrefilet og en sommerfest m/spekemat.
I tillegg har vi hatt et lotteri gående i perioden.
Tilsammen har dette innbrakt ca. kr 65.000 som vi nå
kan støtte årets Vennelogearrangement med. Noe som
også medfører at årets arrangement, kostnadsmessig,
kan ligge på omtrent samme nivå som for 6 år siden.
Dette gjør seg ikke selv, og det er både rett og rimelig å
benytte anledningen til å rette en stor takk til komitéens
medlemmer for en vel utført jobb, samt til deres koner/
samboere for pliktoppfyllende levering av kaker til
enhver anledning. En kan jo ikke ha fest uten mat, og vi
har vært i den unike situasjon at vår OM (Oddvar) har
stilt opp hver gang og levert mat av ypperste klasse. En
stor takk til deg Oddvar for den støtte og det arbeidet
du har gjort.
For denne Vennelogekomitéen er jobben snart fullført.
Men, før vi sier takk for oss skal Vennelogetreffet i
Pinsen gjennomføres. Jeg håper at mange av dere vil
støtte opp om arrangementet, og med det være med
på å videreføre en viktig tradisjon for vår Loge.
Neste Venneloge komite fortjener også litt drahjelp, så
møt opp til høsten på neste Vennelogefest.
Med Hilsen i
V, K & S
Vidar Borge (UM)
Dette innlegg er sakset fra Dansk Odd Fellow Blad nr. 1
2006. Innlegget er forfattet av vår leverandør av regalier,
Raymond Lyhne, han har skrevet flere innlegg som jeg vil
komme tilbake til i senere utgaver av Støttestenen. Innlegget
er oversatt etter beste evne av Redaktøren.
Den lettere nekrofile tittel på en av – etter min mening – de
mest innholdsrike sommerfilmer i Dansk TV ”Døde poeters
klub”, rommer en sentens ”CARPE DIEM”, et latinsk utsagn
som på dansk oversettes som ”GRIP DAGEN”. Et utsagn
som i all sin enkelhet sier så meget, men også overlater til
betrakteren – i dette tilfelle – dette innleggs opphavsmann,
til å gå bak begrepet og tolke dets betydning for meg. Jeg
vil bruke jeg’et som begrep, da det er mine helt personlige
småfilosofiske iaktagelser jeg vil referere til.
Umiddelbart er ”GRIP DAGEN” kanskje en litt aggressiv
måte hvis du tenker ANGRIP DAGEN, men jeg leser egentlig
også utsagnet som Grip dagen riktig an.
Uansett hvilken tolkning jeg velger, er det min forståelse,
at utsagnet oppfordrer meg til å ta hver dag som er gitt
meg som en utfordring, og at dagen overlater til min
bestemmelse og håndtering for å få det beste ut av den.
Å leve – dagen i dag – som en enestående, i dobbeltbetydning,
mulighet for å nyte nuet eller øyeblikket, er min suverene
avgjørelse til å få dette I DAG til å gå opp i en høyere enhet
til glede for meg selv og mine omgivelser.
Dagen i dag kommer aldri igjen.
Når jeg går til ro i kveld kan jeg, forhåpentlig, gjøre det
i trygg forvisning om at jeg overfor meg selv og mine
medmennesker har utgjort en forskjell, på en positiv måte.
Det er min ambisjon, mitt håp.
En riktig god bekjent av meg har beskrevet Dagen i dag som
Nuets fasinasjon. En utrolig fin beskrivelse jeg gleder meg
over daglig. Især da min dag består av en nærmest uendelig
rekke av øyeblikk. Av nu’er.
Dagen i dag inneholder alle de løfter som er essensielle i
forståelse av, at jeg ikke må la mitt liv være en selvfølge.
Jeg vil ta/motta hver eneste dag som en gave. Hvordan jeg
behandler denne gave, denne dag, ser jeg som en forlengelse
av når vi Odd Fellows i forbindelse med innvielser forklarer
til resipienden den hvite farves dypere symbolikk, og lar
det være opp til vedkommendes egen bestemmelse, egen
følelse å forfatte sin historie.
Nuets fasinasjon ble plutselig meget til stede, dette
innlegget som jeg har hatt i tankene lenge skrives 7. Juli
2005, dagen hvor London og dermed vår siviliserte verden,
ble mål for et terrorangrep. En hendelse av den karakter
som i høy grad setter fokus på en positiv livsoppfattelse.
Vi vet og har visst lenge, at vi eksisterer, men vår plikt til å
leve i pakt med våre idealer, får ved den slags aktivitet et
nytt innhold.
I går er historie – I morgen er fremtid. Men dagen i dag, ER.
Carpe Diem – Grip dagen – den kommer aldri igjen.
5
Odd Fellow Ordenens forandring gjennom tidene
ikke helt forsvunnet.
Av meget avgjørende betydning for den kommende
utvikling var at tidligere medlemmer av frimureriet
sammen med åndelig interesserte dannet foreninger
som sluttet seg til frimureriet, slik at en ideell filosofiskhumanitær utvikling preget dette logearbeid.
En lignende utvikling hadde ikke Odd Fellow. Det som holdt
Odd Fellow sammen, var datidens nød, arbeidsgiverenes
hensynsløshet og manglene ved den daværende sosiale
forsorg, som var særlig trykkende. I midtpunktet for
broderskapet sto altså den finansielle understøttelse av
nødlidende medlemmer i form av en sosialforsikring og i
denne ånd arbeider fremdeles den engelske gren av Odd
Fellow Ordenen. Også de amerikanske loger nøyet seg med
dette mål. En videre hemning for en utvikling i retning av
høyere etiske bestrebelser, var splittelsen, særlig i USA. Til
langt inn i det 19. Århundre satte omveltningene ifølge den
franske revolusjon gemyttene inn i en beskyttelsesstilling
likeoverfor de nye ideer. Man måtte passe på at læren
om menneskenes broderskap ikke ble misforstått og
brakt i motsetning til Jakobinernes devise: Frihet, likhet
og broderskap. Enhver offentlig framtreden ble derfor
holdt tilbake, og hemmende virket også mistroen til
englenderne og til alt som kom fra England. Uviljen like
overfor moderlandet siden Uavhengighetskrigen 1776 –
1783 satte etter sjøkrigen i 1813 igjen gemyttene i kok og
var så sent som i 1814 ennå ikke overvunnet.
Slike tilstander var det da Thomas Wildey kom til Boston.
Man kan tenke seg hvilke vansker han hadde, idet kna
ikke kunne skjule sin herkomst og avstamning, han var jo
engelsk. Kort tid etter hans ankomst truet den gule feber
i Baltimore. Nøden og den stor elendighet foranlediget
ham til å grunnlegge en sammenslutning som ofret seg for
å hjelpe de ubemidlede syke og deres etterlevende. Det
var en modig beslutning, men en urokkelig tro på at det
godes seier vant over alle hindringer, og Ordenstanken
som lå bak fikk fotfeste.
På utallige reiser, som han foretok på egen bekostning,
til mange av Unionens stater, lykkedes det ham å stifte
loger. Allerede i 1824 var det 4 Storloger /Maryland,
Massachusetts, New York og Pennsylvenia), som sluttet
seg sammen til Storloge for De Forende Stater.
Da han døde i 1861, hadde Ordenen 427 000 medlemmer,
som i dette tidsrom gjennom ukentlige bidrag hadde
samlet inn og brukt til veldedighet et beløp tilsvarende
ca. 200 mill. Norske kroner. Når man vet at giverne for
størstedelen var dårlig betalte arbeidere av lav sosial
stilling, så viser dette en enestående hjelpevirksomhet.
Det praktiske hjelpearbeid var stadig Thomas Wildeys
hovedmål, men han gjennomførte dette på nytt grunnlag
med erkjennelse av at Gud er far og menneskene søsken.
Dette skal være grunnlaget for all vær velgjørende
virksomhet og ikke bare den materielle nød fjernes ved
forsikringstekniske forholdsregler. Det er også den dypere
betydning av Ordenens devise: Vennskap, Kjærlighet og
Sannhet.
Gjennom denne høye målsetting ga han vår Orden en
bærende livskraft og gjennom dette ble det først mulig for
Fra Norsk Odd Fellow Blad nr 8 1960 har vi sakset dette
innlegget. NOFB har i sin tur sakset dette fra Helvetia nr. 9
1959. Innlegget er skrevet av br. Robert Steiner og oversatt
av br. Håkon Ruud. Redaktøren er av den oppfatning at
dette er like aktuelt i dag.
Gjennom lengere tid har det vært tegn til en
fornyelesebevegelse blant medlemmene
av vår
Orden. Den direkte anlednng til denne bevegelse er vel
virkningene av de forskjellige verveaksjoner, det en mange
steder ikke var tilfreds med resultatet av vervingen.
Man spurte seg:
Har egentlig vår Orden nå til dags den nødvendige
slagkraft til å kunne øke medlemstallet og til å
sikre dens framtid?
Er ikke mange former foreldet og trenger de ikke
revisjon?
I loger og foreninger ble slike spørsmål hyppig drøftet og
førte til forslag og impulser på de forskjellige områder
innen vårt ordensliv.
Man trodde straks å inne oppdage mangler og
utilstrekkeligheter som:
a) Medlemmenes passivitet.
b) Logearbeidets gjennomføring i forhold til
utviklingen.
c) Valg av foredrag.
d) Manglende fordypelse i de rituelle handlinger.
e) Den organisatoriske ordnings manglende fasthet.
Ja, man snakket også om endringer i ritualet, færre
grader, symboler og tegn; men ved bare få av de velmente
”legemidler” traff man saken kjerne. En ting er imidlertid
sikkert:
Enhver åndelig bevegelse som er grunnlagt på
evighetsverdier, må søke å forstå den herskende tidsånd,
ikke bare for å tilpasse seg denne, men en må følge med
for å ta stilling til dens åndelige og verdensanskuelige
innhold, og om det kan oppnåes noe ved å tilpasse seg
den. Dette gjelder også Odd Fellow Ordenen og har alltid
vært gjeldende, og Ordenen er således ikke blitt spart for
endringer i sitt vesen og i sin form.
Da Thomas Wildey kom til Baltimore som enkel
vognfjærsmed, var det allerede Odd Fellow loger der
som var utgått fra London Manchester Unity. Om disse
logers opprinnelse har vi bare tre knappe henvisninger,
hvorav fremgår at de var selskaper for understøttelse av
nødlidende brr. og at de pleiet selskapelig omgang. Selv
om disse såkalte Odd Fellows og Frimurere, begge er
utgått fra håndverkere, så var det stor forskjell på dem.
En gang kom frimurerne fra bygningshåndverket og
lå på et høyere trinn enn Odd Fellows, som kom fra de
alminnelige hjelpearbeidere. Når man dertil har for øye
den klasseforskjell og rang, standog rikdom som den
gang hersket spesielt i England, så skjønner man at disse
foreninger av folk med lave inntekter og uten formue ikke
sto særlig høyt i kurs. Denne forskjell er i dag mindre, men
6
ham å kunne utvide det verdensomfattende arbeid. For
dette ærer vi ham som vår Ordens grunnlegger.
Det kunne ikke unngås at en slik utvikling førte til
uoverenstemmelser og strid i forholdet til Manchester
Unity, idet ritualer og tegn og så å si det hele ordensverk
ble endret og grep inn i avtalene. I 1842 oppløste De
Forente Staters Storloge sin forbindelse med den og
erklærte seg som selvstendig overhode for Ordenen med
tittelen IOOF (Independent Order of Odd Fellows). Etter
mange års oppofrende pionérarbeid og aktivisering for
Odd Fellows ideer, etter motløse tilbakeslag og forfølgning
av frimurere, som skadet Odd Fellow, hadde han sikret sin
Orden.
Hvori besto hemmeligheten ved dette gode resultat?
Forst og fremst Thomas Wildeys fremragende
organisasjonstalent og energi til å følge opp målsettingen,
og kanskje ennå mer hans personlighet, overbevisende
evne og uforstyrrelige tro på Ordenens oppgave som
tilførte ham nye krefter og impulser. Når en ser tilbaek,
forekommer det oss ufattelig at han maktet å forlike de
motstridende interesser og meninger til et stort hele. Dette
var imidlertid ingen avslutning på arbeidet, det måtte
åpnes nye veier til berikelse og fordypning i Ordenens
ideer, og direkte i dette ligger hans store betydning og
testamente, at det videre arbeid forplikter.
I tillegg til De Forente Staters Storloges
uavhengighetserklæring fulgte allerede etter to
år gjennomgripende endring av ritualene. Denne
forandringen besto vesentlig av en sammensmeltning
av de for hånden værende ritualer. Omformingen,
institueringen av Storlogen i 1846, vakte diskusjon. Over
100, ofte motstridende, forslag kom inn til Storlogen. Et
reformparti ville løsrive seg og samme sin egen orden.
Uenigheten nådde en slik styrke at det bare ved mye strev
lykkedes å hindre skille. Kritikken ble rettet særlig mot
Leiren. Grand Sire Connway kritiserte at Leiren gjennom
en dobbelt kontingent bevilget understøttelser av egne
midler, og den ble derved fornedret til en melkeku
istedenfor å ofre seg for etisk-sosiale spørsmål. Senere
vakte også de så kalte Patriarch Militant stor forargelse.
Det var leirmedlemmer som hadde militærlignende
uniformer og som viste seg ved årlige parader som var
godkjent av Storlogen. De enkelte sammenslutninger
kaltes kantoner. Også i Tyskland ble opprettelsen av Leire
sterkt angrepet. På Storlogemøtet i Tysland i 1916 opptok
dette spørsmål det meste av tiden. Et sterkt mindretall
betegnet Leiren som en overflødig kopi av logearbeidet.
Forslag om Leirens opphevelse ble avvist og spørsmålet
om forenkling av dens bruk og bortryddelse av enkelte
særegenskaper ved den brakte en strøm av harme inn i
debatten. Skjebnesvanger for Ordenen var også den indre
krig og de krigerske tildragelser. I Thomas Wildeys dødsår
1861 brøt borgerkrigen ut. Denne delte Unionen – Norden
og Syden – i to fiendtlige leire, og dette virket også på Odd
Fellow broderskapet. Medlemstallet gikk sterkt tilbake og
mange loger ble oppløst, ja Ordenens eksistens var truet
og man forutså et kommende sammenbrudd. Det var
John Stokes fra Pennsylvania som innpisket medlemmene
mot og tro. Han viste til tidligere vansker for Ordenen og
sendte ut følgende budskap: ”De nåværende tilstander er
ikke en følge av gale ordensgrunnsetninger og gale lover!
Derfor, vend blikket mot Bjerget hvorfra vår hjelp skal
komme”
Etter krigens slutt forkynte Stor Sire Isaak Veitsch
i et opprop: ”Det står nå ingen hindring i veien for
gjenopptakelse av Ordensarbeidet”
På Storlogemøtet i 1865 møtte det fram representanter fra
alle loger, så fra dagen dette møte var Odd Fellow Ordenen
i Amerika igjen en sluttet enhet. Dette indre samhold ble
ytterligere styrket ved avsløringen av minnesmerket over
Thomas Wildey i Baltimore og fastsettelsen av 26. April
til felles erindringsdag for Ordenens grunnlegger. Videre
at den tidligere Storloge for De Forende Stater ble endret
til Den Suverene Storloge av IOOF som overhode for vårt
broderskap i hele verden, og endelig nyreguleringen av
gradene og nyformuleringen av ritualet i 1880.
Men ennå en gang truet begivenhetene på verdenscenen
med å rive i stykker de broderlige bånd. Det var begge
verdenskrigene, og den største belastning var forholdene
i Tyskland.
Den Suverene Storloge sto fullstendig uinteressert overfor
de tyske brr.s lidelser, særlig i årene1914 – 18. Ja, man var
til og med på høyeste hold tilsynelatende tilbakeholdne
likeoverfor det hat som Tyskland var gjenstand for og
godkjente uforbeholdent de hårde forholdsregler og
fredsbetingelser som ble pålagt den beseirede. Alt dette
irriterte naturligvis og forbitret det tyske broderskap. Den
”Løs fra Amerika” bevegelse som allerede i 1881 flammet
opp på grunn av innføringen av de nye ritualer, fikk ny
næring innen alle broderkretser. De ledende organer
innen Odd Fellow trengte all den kraft, aktpågivenhet og ro
som var mulig for igjen å knytte sammen det istykkerevne
broderskap og der er kjent hvilket beundringsverdig arbeid
br. Stor Sire Fritz Knuchel, Schweitz, har utført etter den
2nen verdenskrig for å gjenopprette Ordenen i Tyskland.
Når vi ser på hele utviklingen, så erfarer vi at de foretatte
fornyelser hovedsakelig ang
År omdannelsen av bruken, organisasjonsmessige
forholdsregler, endringer og forenklinger av de ytre
former. En geistlig-filosofisk fordypelse i ordensarbeidet
kom egentlig først etter at Ordenen var innført i Europa.
De vitenskapelige framskritt på alle områder og den fra
en cyklopistene utgående oppklaringsbevegelse hadde
rokket ved eneveldet og de kirkelige dogmer. Rousseaus
skrifter virket oppdragende med nye impulser og ideer.
Begeistringen for verdensborgeren – broderskapet over
alle grenser – grep om seg også blant de intellektuelle.
Fra 1760 til 1790 ble Rousseaunismen direkte en
herskende mote. De betydeligste vitenskapsmenn og
kunstnere forherliget i sine verker den altomfattende
broderkjærlighet og framholdt en ideellere oppfattelse
av livets mening. Lessing i særdeleshet stilte i sine skrifter
fordring til ubetinget toleranse. Strevet etter Sannhet,
etter indre fred, ekte menneskelighet og selverkjennelsens
dype tålmodighet står også i midtpunktet for Odd Fellow
Ordenens arbeid og målsetting.
7
Til beste for Ordenen
Det må imidlertid ikke forlede oss til hovmod når vi
foretar et historisk sammenliknende tilbakeblikk. Som
enhver åndsretning som er gammel, så har heller ikke
vår fullstendig unngått faren for forflatning. Blir ikke i vår
praksis meget gjort overfladisk ved tankeløshet, blir ikke
ofte rituelle handlinger fornedret til alminnelig rutine,
blir ikke mer og mer den hele symbolikk avkledd sin dype
mening på grunn av åndelig treghet eller manglende
kunnskap, er ikke mange steder den vel gjennomtenkte
oppdragelseslære til gradene i årtier ved forakt for dens
betydning blitt redusert til en blott og bar tildeling av en
ny krave, viser ikke hyppige grunnløse misstemninger og
uoverenstemmelser mellom brødre at for dem er våre
ledestjerner Vennskap, Kjærlighet og Sannhet blitt til
blotte talemåter?
Det vi trenger er derfor ikke forandringer av ritualene og
bruken av disse, ikke redusering eller endog avskaffelse av
sinnbilder, symboler og tegn, ikke nyuttnekte tilpasninger
til tidsånden, som jo fremforalt utmerker seg ved
mangelen på ånd, men fordypelse i det sanne innhold i
våre grunnsetninger, modig bekjennelse til Ordenen og
dens mål, uforferdet og kampinnstillet holdning, der det
gjelder å gå inn for menneskehetens høye mål.
Nettopp de minnehøytideligheter som er blitt feiret i
alle loger i løpet av den siste måned til ære for Thomas
Wildey, må stadig mane oss til å huske det idéinnhold som
hel hans virke er utgått fra, og minne oss om det førermot
med hvilket han bar Odd Fellow-bevegelsens fakkel. Vi må
ikke la skinnet av denne fakkel bli til en mildt varmende
ovnsild for oss, men stadig på ny og på ny la det flamme
opp ltil en fortærende lue i den ånd som er kommet til
uttrykk i følgende ord av Nietzsche:
Sakset fra Dansk Odd Fellow blad nr. 2, februar 2013
Å være medlem av en Orden vil si å være sammen med
likesinnede i et interessefellesskap!
Når man sier ordet Orden, uttrykker man et begrep som
først får faste bestanddeler og liv når det blir befolket med
levende materiale.
Dette levende materialet – det er oss – det er deg, og deg
og deg og meg.
I Norge består dette levende materialet av ca. 22500
andre likesinnede personer.
Alle disse individuelle personligheter danne det levende
fellesskap, som vi kaller Odd Fellow logene under Den
Uavhængige Norske Storloge av Odd Fellow Ordenen
I.O.O.F.
Vil vi så noe med dette helt unike fellesskapet? Eller er det
bare hygge og selskapelighet?
Det kan den enkelte selv best svare på.
Vi deltar selvfølgelig alle, hver især med våre egne
individuelle egenskaper, og av forskjellige grunner, men vi
skal ha øye for at fra det øyeblikk vi ble innviet i Ordenen,
sa vi JA til dette interessefellesskap.
Vi sa ja til sammen med andre likesinnede å ville gjøre hva
vi kunne for å etterleve Ordenens budord og Ordenens
etiske formål.
Vi kan vanskelig alene og uten påvirkning og inspirasjon
fra andre og uten inspirasjon fra Ordenens fortellinger til
oss, leve opp til den etiske utfordring som blir oss stilt ved
vår innvielse.
Dette blir først mulig hvis vi holder sammen og er flittig
møtende i vår loge, og deltar aktivt i hverdagen, fordi det
er jo der samholdet grunnlegges.
Vi skal derfor inngå i et tett fellesskap. Vi skal skape et
fastspikret sammenhold, hvor alle trekker i samme
retning, og hvor vi husker å bruke en god omgangstone,
det vil si, å snakke ordentlig til og om hverandre.
Vi skal sørge for å fastholde retningslinjer og omgangstoner
som gir et godt og positivt samvær både i logesalen og
under det selskapelige samvær på ettermøtet.
Dette burde være en selvfølge, det er det ikke alltid.
Vi får kun styrket vår loges samhold – hvis vi lar være med
å selektere!
Hva mener så jeg med det. Vi skal for eksempel la være
med å si til oss selv.
”Huff, i dag har jeg slett ikke lyst til å gå på logemøte, fordi
det virker som det ikke har noe interessant innhold for
meg.”
Hvordan i all verden kan man i forveien vite om det ikke
akkurat den kvelden vil skje noe som man kan lære av og
bli klokere av?
Hvis det bare er en liten enkelt ting som jeg kan føye til
det store og hele, her inne i meg selv, så er jo kvelden slett
ikke så håpløs likevel, eller hva?
”Ja, jeg vet hvorfra jeg stammer!
Umettet som flammen
Gløder og fortærer jeg meg!
Lys blir alt jeg griper.
Kull alt som jeg lar ligge.
Flamme er jeg sikkerlig”
Dette var det første vi kunne gjøre for vår loge og vårt
samhold.
8
Etisk hjørne
Det neste er vår personlige aktivitet.
La vær med å si nei takk når et eller annet arbeide i og for
logen blir tilbudt deg.
Det er jo her man lærer Ordenens og logens sjel å kjenne
– sammen med andre likesinnede.
La vær med å tenke at det kan de andre gjøre, det behøver
ikke jeg, det så mange andre.
Hvilke andre? Du og jeg er jo selv en del av DE ANDRE.
Alle kan ikke gjøre alt, men ALLE kan gjøre noe.
Ikke noe arbeid er for vanskelig, for srtort eller for lite til å
si nei til – HUSK DET.
Tenk på at vi er dypt avhengig av hverandre.
Hvordan skulle en Overmester klare seg, hvis det ikke var
en stab av villige trofaste medarbeidere til hejlp.
Hvordan skulle en Undermester klare seg hvis det ikke var
en stab av villige hjelpere rundt ham?
Hvordan tror man at en logeaften blir stablet på bena? Det
kommer ikke av seg selv, det er lagt ideer, tanker og arbeid
i hver møte, for at du og jeg kan sitte og nyte av gode og
vel tilrettelagte logemøter og tankevekkende innlegg.
Hvordan skulle våre nevnder/utvalg fungere hvis alle bare
tenkte på seg selv, og ikke mente at nettopp de behøvde å
delta eller gjøre noe.
Dette får meg til å lure på og til å spørre om, hvorfor det er
så vanskelig å få ”Flammen” til å gå videre? Prøv å motta
oppfordringen til å holde dette lille innlegg på maksimum
tre til fem minutter i logesalen. Det vil i høy grad berike
deg selv. Men har man ingen visjoner og har man ingen
glede, så har man ingen lyst. Så er det da i orden å sette
seg ned og bare lytte, bare man kommer og deltar. Så kan
det jo være at man kan få lysten og gleden, sånn litt etter
hvert, og så er det jo ikke så dårlig likevel.
Alle kan forsømme en gang eller to, men det kan raskt bli
en uvane, som det ikke er så lett å rette opp igjen. Tenk
også på at der skal være plass til alle uansett, selv om vi
ikke alltid er enige i alt. Det kan vi ikke være, og det skal vi
da heller ikke være, men vi skal respektere hverandre på
tross av eventuell uenighet.
Ta dette som en liten oppfrisker rett før vi skal bytte
embedsmenn og ha nye medlemmer i nevndene/
utvalgene, og før vi skal begynne en helt ny embedsperiode
til høsten.
Så mine brødre.
Vær med å verne om samholdet i logen, så vi kan få sterke
loger med trivsel og godt samarbeide.
Vi kan meget godt være hverandre behjelpelige med
å holde fast på begeistringen og lysten på logelivet og
logearbeidet til glede for oss selv og til styrkelse av vår
Orden.
Et av Odd Fellow Ordenens viktigste grunnsetninger og
ikke minst leveregler har jeg funnet i noen fortegnelser og
beskrivelser om våre etiske oppførsels mønster.
Denne er forfattet på rim så jeg har lyst til å dele den med
brødrene. Les dette nøye og gjerne flere ganger, i ro og mak,
slik at ordene setter seg, og synker inn.
VÆR MOT ANDRE SOM DU VIL AT ANDRE SKAL VÆRE MOT
DEG.
Vær varsom med din tanke – om stor og små.
Forstå å sette skranke – for det du tenker på.
Vær varsom med å lytte – til verdens kalde røst.
For om du blir dens bytte – hvor finner du så trøst.
Vær varsom i din tale – ord står så titt for fall.
Som aftensol i dal – den vennlig være skal.
Vær varsom i din glede – den muntre følgesvenn.
At du ikke skal gråte – og sørge over den.
Vær varsom med å såre – din venn i ord og blikk.
Titt leges av åre – de minste nålestikk.
Vær varsom med din klage – den gjør kun utilfreds,
Og vender tom tilbake – og gagner ingensteds.
Vær varsom med din lykke – for den du slet og stred
Titt er dens vekst kun sparsom – men lett den rives ned.
Vær varsom med ord - som kan volde fortred
Har munnen dem sluppet – de flyver lett av sted.
Og intet der gavner – og det er for sent
Å si at ordene slett ikke var ment
Vær varsom med løfter – som ikke blir holdt
Hva urett er ikke i verden forvoldt
Av lokkende toner – som intet betød
Og fulgtes av sorg og fortvilendes nød.
Vær varsom med dette: Å kaste en sten,
vi bor jo i glasshus hver eneste en.
Et menneske er i seg noe stort,
men ingen går skyldfri til himmelens port.
Det varme håndtrykk du glemte – de muntre små tjenesters
elv
Som ikke fikk strømme – for du hadde nok med deg selv
9
TOLV TRANER
av Hans Børli
Tolv traner
i låg flyt over toppene.
Tolv vide vengepar
i rekke .. rekke .. rekke …
Ei vinget line av vårsangen
som Gud dikter
bak fjella i sør.
Jeg står i suset av vengslaga
ei stutt, pulsheit stund. Det er snø på myrene ennå, tenker jeg,
- og is på vatna.
Selv Gud dikter forgjeves
i dette tause landet,
dette krokrygg-landet
hvor menneskene ser opp
bare hver gang de spår uvær
snø på myrene,
is på vatna.
Ansvarlig redaktør: Overmester Oddvar Høgberg
Redaksjonsnevnd: Kjell Bakken, Arnt Kristian Haug, Tom Strandberg, Bent Roar Ekse, Lars Erik Bratli.
Redaksjonsnevnden ønsker stoff til ”Støttestenen”, helst på e-mailadresse:
[email protected]
Redaksjonen avsluttet: 10.04.15
10