til utenlandsoppdrag

NOFs landsmøte 2014
side 8
Konflikt. Krig. Fred.
side 21
Alpeperler
side 46
Befalsbladet – Norges Offisersforbund  www.nof.no  Nr. 4 - 2014
Fra
grunnstøting
til utenlandsoppdrag
– KV Andenes
side 26
Tematittel
Kajka 55-100 L
Avansert vandreryggsekk som hylles av både brukere og fagpresse verden
over. Det velkonstruerte bæresystemet kan justeres for perfekt passform og
gir utmerket avlastning. Stor kapasitet og smarte funksjoner gjør den til et
opplagt valg på lange vandreturer eller på reiser.
030
S
320
TE OF TH
TA
ArT
E
246
referenzprodukt
Früh
j a h r 2013
Abisko 55-75 L
For den som vil bære litt lettere oppakning
har vi skapt en lett og smidig vandreryggsekk
med høy bærekomfort. Smal silhuett som
passer like godt til vandring og skiturer som
på reiser.
567
Abisko 3 seasons
Teknisk syntetisk sovepose som passer for
opptil tre årstider. Formen er optimalisert
for å spare vekt og samtidig gi plass til
søvnens ubevisste bevegelser. Fyllet
Supreme Microloft holder varmen også når
det er fuktig.
525
550
660
525
660
Akka View 2
Lett og selvbærende med mye god ventilasjon
– Akka View ble fort en favoritt da vi lanserte
det sommeren 2013. Panoramakonstruksjon
der du kan rulle opp begge sider for å nyte
utsikten og morgenbrisen, samtidig som
insekter holdes på utsiden.
525
660
Akka Endurance 2 /3/4
Tunneltelt utviklet for høy sikkerhet året
rundt i utsatte miljøer der vindtetthet
og slitestyrke er like viktig som god
ventilasjon og gjennomtenkte detaljer.
Polyesterveven Triple Rip har ekstremt høy
rivestyrke og tåler harde tak i tøft terreng.
2 l NOF 4/2014
Utstyrseksperten
i over 50 år har Fjällräven gjort
det lettere å bære utstyr og sove
godt ute i naturen. På 1960- og
70-tallet lanserte vi produkter
som Gyro Backpack, Thermo
Tent og soveposen hap (High
Henrik Andersson,
ansvarig R&D
Alpine Polar), som bidro til å
revolusjonere friluftslivet. Siden den gang har vi
opprettholdt vår stolte tradisjon med å utvikle
innovative friluftsprodukter.
I dag er ryggsekken Kajka og teltet Akka to
eksempler på det beste friluftsutstyret som finnes
på markedet.
Besøk webområdet vårt for å få vite mer om
hvordan du kan kombinere våre telt, ryggsekker
og soveposer til ulike former for friluftsliv,
avhengig av hvor og hvordan du skal tilbringe
tiden ute i naturen. Du står fritt til å mikse
og matche produkter for å finne den optimale
kombinasjonen for dine behov.
Vi ses der ute!
Tematittel
Dynamic Edition – ekte
kjøreglede på hver tur
Medlemstilbud på Volvo V70 Dynamic Edition. I tillegg til V70s
velkjente romslighet, sikkerhet og komfort, får du med Dynamic
Edition et unikt sportslig design med bl.a. tøffe svartlakkerte
detaljer, R-Designelementer og massevis av utstyr.
Volvo V70
Dynamic Edition
• Skinninteriør m/Dynamic
kontrastsøm
• Navigasjon
• High Performance stereo og
7" skjerm
• Aktive Dual-Xenon hovedlys
• DAB+ radio
• Ryggesensor
• Svart High Gloss designdetaljer
• Alarm
• Digitalt kombiinstrumentpanel
• Alu. felg 18"
• Ekstra interiørbelysning
• City Safety
– autobremssystem
• El. innfellbare sidespeil
• Dynamic luftinntak
Medlemstilbud V70 D2 Dynamic Edition 115 hk, man.
• LED kjørelys
Fra kr
377 025,-*
Total medlemsrabatt og utstyrsverdi kr 62 000,- er inkludert.
MEDLEMSTILBUD TIL MEDLEMMER AV NORGES OFFISERFORBUND
* Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny 2015-modell ut 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,2–10,2 l/100 km, CO 2-utslipp 109–237 g/km
(V70 D2 man – V70 T6 ADW aut). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.
4/2014 NOF l 3
Innhold
Brutal virkelighet: Terroren har sjeldent vært mer brutal enn nå, med islamsk stat (IS) på fremmarsj. På nyåret sender Norge 120 soldater til Irak.
Les artikkelen på side 21. Foto: Osama Al-dulaimi/ Reuters/ NTB scanpix
05 LEderen har ordet
18 Politisk vold
40 min region
05 Kontakt oss
21 MIdtøsten
44 FYFO-forum
26 Fra grunnstøting
46 alpeperler
32 forsvarsbudsjetter
48 Stæsj
36 Krim
50 NOFs forsikringer
Hvem gjør hva i NOF.
06 NOF Akademiet
Kursoversikt og utdanningstilbud.
08 NOFs landsmøte 2014
En økende utfordring.
Konflikt. Krig. Fred.
– til oppdrag i Middelhavet.
Hva skjer i din teig.
Vinterløping.
Forslag til skiferie.
14 Velkommen til NOF
NATO-landenes utvikling.
15 Badesaken
Atskillig mer enn Krimkrigen.
Nå enda bedre.
Når lederskapet svikter.
38 Høstkonferansen
54 Vervepremier
16 Reforhandling av ATF
NOF tar opp vervede som medlemmer.
Kadett- og elevutvalgenes nye styrer.
High-end lyd og bilde.
55 Medlemsfordeler
Ansvarlig redaktør: Egil Andrè Aas. Redaktør: Markus Källvik. Redaksjonskomité: Markus Källvik, Kennet Bergland, Torbjørn Liestøl, Torbjørn Bongo, Eigil Jespersen og
Christer Lindseth. Redaksjonen Avsluttet: 3. desember 2014. Annonsehenvendelser: [email protected]. Redaksjonell/teknisk produksjon: LO Media, Storgt. 33, 0179 Oslo,
post @lomedia.no, Thomas Løland – design/layout. Trykk: BK Grafiske, Sandefjord. ISSN 0332-9097. Befalsbladet er trykket i Svane-merket trykkeri. Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen regning og uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Forsidefoto: R. Frekhaug.
4 l NOF 4/2014
Leder
Skjerpet beredskap!
Landsmøtet har gitt sin marsjordre for en ny
fireårsperiode. Mye tyder på at vi – igjen – går
inn i ei travel tid, både vår nye medlemsgruppe,
de vervede, befal og forbund. Og en mer usikker tid stiller høyere krav til Forsvaret. Nye
utfordringer hilser vi med glede. De gir oss nye
muligheter.
Desto viktigere er det at NOF har en solid
utgangsposisjon for å fremme medlemmenes
interesser. Vi har kraft som det ledende forbund
i Forsvaret – og vi har krefter i ryggen gjennom
å være tilsluttet LO. Begge deler kommer godt
med. Det er fortsatt flere slag som skal kjempes,
både for medlemmenes rettigheter og Forsvarets framtid. Noen ganger har arbeidstaker
og arbeidsgiver felles mål: Et sterkere militært
forsvar må være ett slikt mål – et hovedmål!
Derfor skal Norges Offisersforbund opprettholde høy beredskap. Det må vi også, som
«Din makker – hver dag»! Det forplikter, og det
løftet skal vi leve opp til. Hver dag, året rundt.
Politikerne vil også høyne beredskapen –
skjerpe reaksjonsevnen. Det forutsetter NATO,
og det fordrer samfunnssituasjonen. Hvilket
forplikter Forsvaret. Som verken har tilstrekkelig reaksjonsevne eller utholdenhet. Som må
rustes opp for å forbli det trygge og tillitsvek-
Utgiver: Norges Offisersforbund, Møllergata 10,
0179 Oslo, Sentralbord tlf.: 982 83 310,
Faks: 22 33 62 02, Militær linje: 510-5300,
Internett: www.nof.no, E-post: [email protected]
Sekretariatet
kende tyngdepunktet i totalberedskapen vi
trenger for å møte et sammensatt og krevende
trusselbilde. Som vi må sørge for har solid
folkelig forankring – og bred politisk forståelse.
Sterkere beredskap krever en større struktur
– en bemannet struktur! Forsvarsbudsjettet
samsvarer ikke med de politiske ambisjonene,
de økonomiske rammene strekker ikke til for
å skape nødvendig forsvarsevne. Realitetene
rimer ikke med retorikken i statsrådens føringer
til Forsvarssjefens fagmilitære råd. Vi hører hva
planleggerne på Festningen sier, men vi ser
også hva som ligger rundt svingen; i avdelingene, på basene – i strukturen. Vi ser foruroligende hull, og ikke minst hører vi hva de sier,
de som har støvlene på, og ikke bare lave sko.
Vi ser at her må det ikke bare militærfaglig
dyktighet til. Forsvarets framtid fordrer også
politisk mot. Som forbund skal vi ta aktivt del i
prosessen fram til en ny langtidsplan. Både på
de militære kanaler og de politiske arenaer. Vi
skal bidra til å sette forsvarspolitikken inn i en
bred samfunnssammenheng, slik vi dette året
har gjort gjennom Forsvarslinjer. Dét må til for
å vinne forståelse for hvor viktig militærmakten
er – i samspill med sivile tryggingsmekanismer.
Vi må styrke Forsvaret, og det må gjøres på
mange måter. Som fagforbund er vi opptatt av
arbeidsplasser i Forsvaret; som LO-forbund er
vi opptatt av sysselsetting i hele samfunnet vi
er del av. Forsvars- og sikkerhetsindustrien er
en del av plattformen Forsvaret hviler på – og
som vi ikke har råd til å svekke. Tvert imot er
det mange grunner til å styrke denne delen av
industrien. Ikke bare fordi den gir arbeidsplasser.
Enda mer fordi den skaper kompetanse – og
samfunnsverdier i bred forstand.
Inklusive forsvarsevne. Vi leker ikke
forsvar. Da skal vi heller ikke leke
med tanken om ytterligere privatisering av vital, samfunnskritisk
industri.
Kompetansen i Forsvaret og
rundt Forsvaret henger sammen.
Utvikling av kompetanse innenfor
Forsvaret styrkes i samspill med
andre samfunnsaktører – som
industrien. Vi skal investere i
Forsvaret; det må også være en investering i kritisk norsk kompetanse.
Militær og sivil. I samvirke.
Forhandler Tariff:
Staale I. Reiten
Tlf. 928 40 453
E-post: [email protected]
Kompetanseansvarlig:
Kjell-Oddvar Mathisen
Tlf: 979 92 208
E-post: [email protected]
Forhandler Tariff:
Bente Langenes Henriksen
Tlf. 474 75 922
E-post: [email protected]
Kontorsekretær/sentralbord:
Elisabeth Lange
Tlf. 934 64 952
E-post: [email protected]
Forhandler forsikring og personell:
Chris Lindseth
Tlf. 982 11 714
E-post: [email protected]
Forbundsleder:
Egil André Aas
Tlf. 928 40 455
E-post: [email protected]
Stabssjef:
Odd-Einar Eilertsen
Tlf. 982 11 713
E-post: [email protected]
Nestleder:
Torbjørn Bongo
Tlf. 928 40 451
E-post: [email protected]
Økonomiansvarlig:
Vigdis Berntsberg Lundahl
Tlf: 934 64 951
E-post: [email protected]
Leder forhandlingsavd:
Eigil Jespersen
Tlf. 928 40 452
E-post: [email protected]
Informasjonsansvarlig:
Markus Källvik
Tlf. 918 52 709
E-post: [email protected]
Forhandler Tariff :
Harald Johansen
Tlf. 928 40 454
E-post: [email protected]
Rekrutteringsansvarlig:
Kenneth Askjem
Tlf. 979 92 210
E-post: [email protected]
Regionale tillitsvalgte
Troms og Finnmark
Pål B. Nygaard
Mobil: 909 70 250
E-post: [email protected]
Jan Helge Andersen
Tlf. 928 40 461
E-post: [email protected]
Nordland
Bjørn Tore Woll
Tlf. 928 40 462
E-post: [email protected]
Vestlandet
Thor Manum
Tlf. 928 40 460
E-post: [email protected]
Espen Lockert
Tlf. 979 92 211
E-post: [email protected]
Midt-Norge
Kristian Espenes
Tlf. 928 40 456
E-post: [email protected]
Østlandet
Torbjørn Liestøl,
Mobil: 928 40 458
E-post: [email protected]
Tor Egil Vangstad
Tlf. 982 11 712
E-post: [email protected]
Farhad V. Fard
Tlf. 928 40 459
E-post: [email protected]
OMTV/HTV FLO
Kennet Bergland
Tlf. 982 11 711
E-post: [email protected]
NEON
Aslak Fjeld Skorpen
Tlf: 97967290
E-post: [email protected]
NOFKA
Magnus Babsvik
Tlf: 91918585
E-post: [email protected]
Pensjonistutvalg (PU)
E-post: [email protected]
4/2014 NOF l 5
Tematittel
NOF AKADEMIET
VÅREN 2015
DIN
MAKKER
–
HVER
DAG
6 l NOF 4/2014
ATM/ATF
AOF KURS:
Kursdato:
Søk.frist:
18.01 - 30.01.15
12.04 - 24.04.15
24.11.14*
01.02.15
- Modul Arbeidsliv
Fagansvarlig Per Helge Mork - [email protected]
03.03 - 06.03 + 21.04 - 24.04 + 26.05 - 29.05.15
06.01.15
- Modul Læring
Fagansvarlig Anne Devik - [email protected]
24.02 - 27.02 + 24.03 - 27.03.15
10.12.14*
- Modul Solidaritet
Fagansvarlig Arthur Danielsen
[email protected]
26.01 - 06.02.15
01.12.14*
Arbeidsrettens rettskilder (startmodul)
11.01 - 16.01.15
16.11.14*
Individuell arbeidsrett
09.02 - 13.02.15
30.11.14*
Medbestemmelse/bedriftsdemokrati
23.03 - 27.03.15
25.01.15
13.01 - 15.01.15
14.11.14*
16.04 - 19.04 + 28.05 - 17.06.15
10.01.15
16.03 - 20.03.15
18.01.15
08.03 - 13.03.15
04.01.15
Kursdato:
Søk.frist:
Personalpolitikk
19.01 - 23.01
21.11.14
Organisasjonskunnskap
02.02 - 06.02
05.12.14
Lover og avtaler i Spekter
02.02 - 06.02
05.12.14
Skift og turnus i staten
02.03 - 05.03
09.01.15
Skift og turnus i Spekter
02.03 - 05.03
09.01.15
Fagbevegelsen og samfunnet
28.04 - 02.05
27.02.15
12.- 14.januar i Bergen, 2.-4.mars og 20.-22.april ved
Sørmarka. Innlevering av hjemmeeksamen 29.mai.
21.11.14
Arbeidsmiljøskolen
Fagansvarlig Liv Signe Wikestad - [email protected]
Trinn 1
LO-skolen
Arbeidsrett
Fagansvarlig Per Helge Mork - [email protected]
European Works Councils
Fagansvarlig Josephine Bakke - [email protected]
Genèveskolen
Fagansvarlig Arthur Danielsen - [email protected]
Historie
Den politiske arbeiderbevegelsen
Fagansvarlig Arthur Danielsen - [email protected]
Arbeidsmiljø i endring
Arbeidsmiljø i endring - forkurs
Fagansvarlig Liv Signe Wikestad - [email protected]
* - kurs i 2015 med søknadsfrist i 2014
LO STAT KURS:
Grunnkurs/temakurs
Toppskolering (UiB)
AORG 602 – Organisering, Læring og Endring (OLE) 15 studiepoeng.
Påmelding: www.nof.no/akademiet
4/2014 NOF l 7
NOFs landsmøte
Gjenvalgt: Forbundsleder, Egil André Aas ble gjenvalgt for
fire nye år. ”Vi skal ha fokus på forutsigbarhet for personellet
– både hva gjelder ansettelsesforhold og økonomi.
Dette skal vi jobbe beinhardt med!”
8 l NOF 4/2014
NOFs landsmøte
Fire nye år!
Stående applaus og fantastisk stemning. Dette beskriver valggjennomføringen på Rica Olrud
Hotel, Hamar. Egil André Aas ble gjenvalgt som forbundsleder i Norges Offisersforbund.
Dette innebærer en ny periode for den særdeles godt likte nordlendingen.
Markus Källvik (tekst)
Egil André Aas har lang fartstid i forbundet.
Siden 1993 har han jobbet i sekretariatet
som både sekretariatsleder og forbundssekretær i flere år. Siden 2006 har han vært
nestleder – fram til han ble valgt som leder
i 2010. Nå tar han fatt på fire nye år – med
en fortsatt stødig kurs.
- Norges Offisersforbund har en grunnmur som er bunnsolid. Kursen videre er
staket ut gjennom føringer og prioriteringer
fra dette landsmøtet. Det er nå jobben
starter med å effektuere det som nå er
bestemt. Et stykke arbeid som innebærer god styring og harde prioriteringer
– samt ydmykhet, uttalte forbundslederen.
Rett i etterkant av landsmøtet ønsket han
å gi honnør til samtlige bidragsytere. Spesielt trekker han fram ungdommen: ”De går
på talerstolen og uttrykker seg sterkt og
klart. Det varmer om hjertet – og lover
meget godt for framtiden.”
Første landsstyremøte: Landsstyret var samlet for første gang etter landsmøtet 25.–28. november. Diskusjonene var lange og gode – og i fokus stod budsjett og virksomhetsplan for 2015. Foto: Kristian
Espenes, NOF.
Følgende personer ble valgt inn i de ulike
vervene for den kommende fireårsperioden:
Tone Kyllingstad, Eirik Stenberg, Bjørn
Håkon Kristensen.
Landsstyret:
Hæren: Egil André Aas, Pål Brede
Nygaard, Tonje Andreassen, Jon Vie,
Tone Andersen.
Vara: Trond Viggo Opdal, Tor-Espen
Jolma, Petter F. Borch, Mads Zimmermann, Raymond Hansen.
Forbundsstyret:
Egil André Aas, Pål Brede Nygaard, Torbjørn
Bongo, David Robert Coyle, Laila Bråten,
Carl W. Wilhelmsen.
Sjø: Torbjørn Bongo, David Robert Coyle,
Vegard Oksnes, Patricia Flagstad, Sergei
Moore.
Vara: Hans Petter Waage, Henning Opskar, Terje Mauritzen, Stein-Erik Paulsen,
Christin Pedersen.
Luft: Laila Bråten, Carl W. Wilhelmsen,
Espen Finne, Vidar Dypvik, Jan Bendheim.
Vara: Stein-Håkon Eilertsen, Terje Sæterøy,
Sekretariatet:
Egil André Aas, Torbjørn Bongo, Eigil Jespersen, Staale I. Reiten, Christer Lindseth, Bente
Henriksen, Odd-Einar Eilertsen, Markus Källvik, Kenneth Askjem, Kjell-Oddvar Mathisen.
Kontrollkomiteen:
Jan Inge Hansen, Johan Berg, Hilde Nystad.
Vara: Lars Erik Hustad, Heidi Krøke, Jens
Petter Beranek Holm.
På de neste sidene følger syv uttalelser gjort
av redaksjonskomiteen under landsmøtet.
4/2014 NOF l 9
NOFs landsmøte
Uttalelse 1
Forsvaret trenger kompetansen – gi personellet livslang tilsetting
På Landsmøtets første dag, under forsvarsdebatten, slapp
Forsvarets øverste ledelse gladnyheten:
- Livslang tilsetting blir hovedregelen, når ny personellordning/befalsordning skal implementeres etter at Stortinget
vedtar dette våren 2015. Dette er gode nyheter ift. høringsutkastet som ble sendt ut i sommer, der man skulle samle mesteparten av vervede og befal i den beskrevne T-35 boksen – altså
avgang fra fylte 35 år.
Uttalelse 2
Flere av foredragsholderne tilkjennegav at den største utfordringen i dag og fremover blir å beholde personellet. Forsvaret
trenger både kontinuiteten og kompetansen. Venter Forsvaret
til etter sommeren 2015 med å gi forutsigbarhet gjennom
livslang tilsetting, vil vi fortsette å miste verdifull kompetanse.
Landsmøtet i Norges Offisersforbund krever derfor at personell som Forsvaret står i fare for å miste gjennom 35-års
grensen, gis livslang tilsetting nå!
Uttalelse 3
Ny langtidsplan
Totalberedskap
Landsmøtet i Norges Offisersforbund viser til Forsvarsministerens oppdrag til Forsvarssjefen om å starte opp
planarbeidet for en ny langtidsplan (LP) for Forsvaret som
skal gjelde for perioden 2017–2020.
En av våre hovedinnsigelser mot Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) 2011 var manglende involvering av fagforeningene og deres tilgang til datagrunnlag og vurderinger. Dette har bidratt til flere tilfeller, der forutsetningene
som er lagt til grunn for inneværende LP svikter i betydelig grad.
Landsmøtets viktigste krav til ny prosess med FMR
2015 er full involvering og tilgang til saksgrunnlag for alle
de berørte nivåene, samt lokale og sentrale tillitsvalgte.
Landsmøtet i Norges Offisersforbund viser til pågående
debatt i regi av Forsvarslinjer hvor det er belyst utfordringer knyttet til det norske samfunns totale beredskap mot
et samlet sett med trusler.
Truslene er belyst til å gå fra jevnlige hendelser som
ekstremvær, ras og flom, via mer direkte hendelser som
cyberangrep og terror, og i ytterste konsekvens militært
press og angrep mot norske interesser, nasjonalt og internasjonalt. Det er slått fast at Forsvaret er en av innsatskapasitetene på alle trusselnivå, og en av etatene med
størst kapasitet og utholdenhet.
Debatten har videre påpekt det klare faktum at koordineringene og samvirket mellom de ulike innsatskapasitetene som Politi, Forsvar, sivile organisasjoner og andre
offentlige instanser som kommuner og fylker, enten er
fraværende eller mangelfull. Videre at det ikke foreligger
en overordnet, samlet og fullstendig trusselvurdering, og
at ledelsen av den samlede totalberedskapen fremstår
som mangelfull.
Landsmøtet krever derfor at Regjeringen tar initiativ til
at det utarbeides en stortingsmelding om samfunnets
totalberedskap, i den hensikt å fremme tiltak for en styrket koordinering, samarbeid og samvirke mellom de ulike
samfunns- og tryggingsaktørene.
Landsmøtet mener det også bør gjøres en vurdering
av om verneplikten kan fremstå som en rekrutteringsbrønn
for andre beredskapsetater og aktører, utover Forsvaret.
Landsmøtet har videre følgende forventninger til FMR 2015:
• Regjeringen må sikre Forsvaret en økonomisk tildeling
som tar hensyn til den særskilte fordyrelsen ved anskaffelse og drift av nytt militært materiell. På sikt må tildelingen til Forsvaret økes mot NATO-målet om 2 prosent
av BNP.
• At dagens oppgaver for Forsvaret må videreføres, og at
det i tråd med mandatet må vurderes at for enkelte deler
av Forsvaret må andre samfunnsoppgaver også være
av dimensjonerende karakter. Videre krever landsmøtet
at Regjeringen iverksetter en større utredning av den
samlede totalberedskapen for samfunnet.
• At bemanningssituasjonen i Forsvaret styrkes, i den hensikt å sikre både bedre reaksjonsevne og utholdenhet i
de ulike delene av Forsvaret. Landsmøtet forventer at
både Forsvarsminister og Forsvarssjef følger opp sine
nyttårstaler, og fremmer konkrete tiltak på dette området.
• Landsmøtet er generelt skeptisk til forslag om outsourcing av ulike deler av Forsvarets driftsoppgaver, og mener
det er flere åpenbare fordeler med at Forsvaret beholder
disse oppgavene i egen organisasjon.
At vi bevarer et balansert nasjonalt forsvar, som er klar
for strategiske utfordringer med kapasiteter som evner
strategisk innsamling av informasjon.
10 l NOF 4/2014
NOFs landsmøte
Uttalelse 4
Forsvar arbeidsmiljøloven
Landsmøtet viser til Regjeringens forslag om flere endringer
og betydelige svekkelser i arbeidsmiljøloven.
De foreslåtte endringene vil blant annet medføre:
• Bevisst angrep på opparbeidede rettigheter og betydelig
svekkelse av arbeidstakerorganisasjonenes muligheter til
å ivareta medlemmenes interesser.
• Mulighet for arbeidsgiver å pålegge arbeidstakere lengre
arbeidsdager, uten å måtte betale overtid for dette arbeidet.
• Svekket kompensasjon i de tilfeller arbeidstaker pålegges
å være tilgjengelig utenfor ordinær arbeidstid.
• Økt byråkratisering og uansvarliggjøring av partene i
•
•
arbeidslivet, ved overføring av avgjørelsene fra partene til
arbeidstilsynet.
Økt belastning for den enkelte arbeidstaker gjennom utvidet anledning for overtid og helgearbeid.
Svekket rett til fast ansettelse.
Landsmøtet går imot disse forslagene til endring, og mener
gjeldende arbeidsmiljølov gir tilstrekkelig fleksibilitet for partene til å avtale nødvendige tilpasninger til lovens hovedbestemmelser.
Landsmøtet krever at Regjeringen avstår fra å fremme
forslag om svekkelse av dagens arbeidsmiljølov.
Et sterkere Forsvar: Forbundsleder Egil-André Aas var klar i sin tale da han hilste delegater og gjester velkommen under åpningen av Landsmøtet. Han
pekte på utviklingen siden siste Landsmøte, både på den hjemlige og internasjonale arena, og konkluderte med at Norge trenger et sterkere forsvar. Og hvor styrken ikke bare måles i personell og materiell, men også i folkelig forankring og politisk vilje. Foto: Siri Hardeland, LO Media.
4/2014 NOF l 11
NOFs landsmøte
Uttalelse 5
Forsvarets musikk må styrkes
Forsvarets musikk (FMUS) er den største og viktigste kulturinstitusjonen i Forsvaret. Sammenlignbare kulturinstitusjoner
har en forutsigbarhet på 2 til 3 år når det gjelder opptredener
og konsertproduksjoner. For i det hele tatt å være konkurransedyktige, er det nødvendig at korpsene har en tilsvarende
forutsigbarhet. Hvis ikke, vil korpsene tape i konkurransen og
på sikt miste sin relevans gjennom en gradvis svekkelse av
kvalitet. Gjennom årets budsjettforslag foreslår dagens regjering et nedtrekk i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon
(FAKT) på 8 millioner kroner, der musikken må ta sin del.
Etter at Forsvarets musikk ble lagt inn under denne avdelingen, har de økonomiske rammevilkårene blitt både dårligere
og mindre forutsigbare. Forsvarets musikk disponerer nå mindre enn 10 prosent av sitt totale budsjett som produksjonsmidler, noe som er under halvparten av hva sammenlignbare
sivile institusjoner har til rådighet.
I St.meld. nr. 33 (2008–2009) om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020, ga Regjeringen positive signaler om
styrking av Forsvarets musikk, med flere administrative stillinger og flere musikerstillinger. Økning av frie driftsmidler vil
for Forsvarets musikk være en avgjørende suksessfaktor i
etterlevelsen av St.meld. nr. 33. Dette er på ingen måte blitt
fulgt opp, og det synes som om de faglige vurderingene som
blir gjort i musikkinspektørens stab og i korpsene blir neglisjert.
Usikkerheten om fremtidige rammebetingelser forsterker
denne situasjonen, og gjør det vanskelig å planlegge aktiviteter 2–3 år frem i tid, slik som konserterende musikkinstitusjoner bør gjøre.
Landsmøtet i Norges Offisersforbund krever at Regjeringen
følger opp St. meld nr. 33, trekker det foreslåtte budsjettkuttet, øker de frie produksjonsmidlene og gir forutsigbare økonomiske rammebetingelser med en horisont på 2–3 år. Den
sentrale ledelsen i FMUS må gis tilstrekkelige fullmakter og
handlekraft til å utnytte og utvikle alle arenaer for militær
kulturformidling på en best mulig måte.
Uttalelse 6
Landsmøtet ønsker vervede velkommen som medlemmer
Landsmøtet i Norges Offisersforbund gjorde en historisk
avstemning, med overveldende flertall. Vervede grenaderer
og matroser ble vedtatt tatt opp som medlemmer.
Med endringen tar forbundet inn over seg at befal og vervede
har en tilnærmet lik seleksjon og jobber side om side for å nå
Forsvarets mål. Mange starter sin yrkeskarriere i Forsvaret
som vervet, for så å ta videre utdanning som befal, og en livslang karriere i uniform. At en i tillegg er omfattet av det samme
avtaleverket er med på å understreke det en har til felles.
Med ny befalsordning integreres vervede tettere sammen
med sersjantene i OR-søylen, og vil danne fundamentet i spesialistprofesjonen. Vi ser allerede at opptak og seleksjon for
vervede blir stadig likere befalskoleopptaket, både når det
gjelder fysiske krav og personlige egenskaper.
Befal og vervede er kollegaer som sammen utgjør den militære yrkesprofesjon. Vi står sammen i oppdrag og operasjoner,
enten det er på patrulje, eller et fartøy. Vi har mye til felles, og
noe som skiller oss. Vi er ikke like, men yter likeverdige innsats,
risikerer like mye og har de samme grunnleggende behov.
Det midlertidige vedtaket fra i vår om å ta opp vervede som
medlemmer, er med Landsmøtets vedtak gjort fast. Nå har
alle grenaderer og matroser mulighetene til å bli medlem i en
100 prosent militær fagforening. Dette vil bidra til å spleise oss
enda tettere sammen og styrke den militære profesjonen
ytterligere. Vi gleder oss til å ta fatt på oppgaven.
Uttalelse 7
Norges Offisersforbund imøteser BFOs invitasjon til å danne et nytt
profesjonsforbund.
NOF beklager at BFO fremsendte invitasjonen for sent til at
en realitetsbehandling lot seg gjennomføre på landsmøtet.
Det er allikevel NOFs intensjon å videreføre det gode samar-
beidet med samtlige profesjonsforbund i Forsvaret, og bygge
videre på innspillene og vedtakene fra forutgående diskusjon
om et felles profesjonsforbund.
For komplett handlingsprogram – se www.nof.no.
12 l NOF 4/2014
u
d
r
e
n
s
o
s
s
o
h
e
n
n
fi
e
k
r
e
e
t
s
D
e
m
be
www.equipnorshop.no
medlemsinfo
Norges Offisersforbund
ønsker de vervede velkommen
torbjørn liestøl (tekst)
Norges Offisersforbund har i over 150 år
kjempet for befalets rettigheter. Vårt
utgangspunkt var som underoffisersforening, og vi utviklet oss videre til å bli forbundet for alt befal. I dag er vi den eneste
militære fagforening for alt befal og alle
vervede. Så først og fremst: Velkommen
kjære kollegaer! Historien har lært oss at
samhold gir kraft og gjennomslag.
NOF- akademiet. Selv om det meste av
lover og regler er likt for befal og vervede,
er det allikevel noen forskjeller. Et satsingsområde hos oss er kompetansebygging,
både når det gjelder det særegne og, ikke
minst, det som er likt. Vi har laget NOFakademiet som ivaretar alt fra korte samlinger, som skattemøter, til ukeskurs og
studiepakker på deltid. Spesielt er det viktig at du deltar på basiskursene som kjøres
i din region. Der får man en god startpakke.
NOF-nettverket. Som medlem har du
mange ressurser å spille på. Vi er flere hun-
dre tillitsvalgte i Forsvaret; noen har til og
med dette som sin fulltidsjobb. Et tips til
alle nye medlemmer er å finne ut hvem som
er din lokale NOF-tillitsvalgt. Dette kalles
ofte arbeidsplasstillitsvalgt (ATV). Han eller
hun kan hjelpe deg med mye, og ikke minst
lede deg videre. I regionene finnes det også
helprofesjonelle NOF-tillitsvalgte. Oversikten finner du foran i NOF-bladet. Greit å
merke seg hvem som er din kontaktperson.
NOF-saker. Vi i NOF jobber med en rekke
saker for våre medlemmer og Forsvaret.
Mange av disse har gyldighet for alle medlemmer. Eksempler på dette er blant annet
ATF-saken hvor vi brøt forhandlingene, og
feriesaken, hvor vi inngikk forlik med regjeringsadvokaten om kompensasjon. Så har
vi noen spesifikke saker for vervede.
Det første er ansettelsesforholdet, som
nærmest er en relikvie fra den kalde krigen.
Det virker som Forsvaret omsider har erkjent
at vi må tilby skikkelig kontrakter. I forbindelse med ny personellordning legges det
opp til kontrakter til 35 eller 60 år. Så blir
det åpenbart en kamp om lønnsutvikling,
bonusordninger og utdanningssystem. Det
ligger i midlertid an til en stor forbedring i
fra dagens husmannskontrakter.
En annen, og kanskje litt mer konkret
sak, er stipendordningen som vervede har
hatt. Nå gikk GIH ut for en tid tilbake og sørget for at Hærens grenaderer fikk beholde
stipendet, men det samme gjelder ikke
nødvendigvis i andre avdelinger. Dette er
en sak vi følger opp, og ønsker at dere gir
oss feedback på.
Hvilke andre saker NOF skal jobbe med,
spesifikke eller generelle, skal dere selvfølgelig være med på å bestemme. Det er
derfor det er viktig at dere engasjerer dere
i NOF; still til valg som tillitsvalgt, i lokalforeningen eller kast dere utpå i debattene
som går. Vær kritiske, still krav og vær med
å gjøre NOF til en enda bedre fagforening.
Igjen, velkommen til oss!
Foto: Peder Torp Mathisen, FMS.
Gir alt!:De vervede besitter en unik spisskompetanse. Nå kan de endelig bli ivaretatt av Norges største og beste fagforening.
14 l NOF 4/2014
Badesaken
Når lederskapet svikter
Hvilket rettsvern skal vi offiserer ha?
torbjørn liestøl (tekst)
Har Forsvarets ledelse lest saken?.
Mot et bakteppe av flere versjoner av hvordan hygieneleksjonen skjedde, hva som ble
Foto: Illustrasjonsbilde. Arne Flaaten, FMS.
To dager etter en leksjon i felthygiene, blir
øvingslederen anmeldt. Etter to måneder
velger den fornærmede å stå frem i media.
Forsvarets øverste ledelse, politisk som
militær, kommer raskt på banen og fordømmer både handlingen og offiseren. Den
fornærmede får fritt spillerom i media, og
sitter ikke lenge etterpå hos forsvarsministeren, midt i en massiv pressedekning.
Ingen tvil om at løytnanten skal tas: Han
fjernes fra jobben og fratas oppgaver, samtidig som han lojalt forholder seg til taushetsplikten.
Forsvaret og alle andre skal ta en slik
hendelse på største alvor. Påstander om
maktmisbruk og seksuell trakassering er
sterke, og som leder er man nødt til å vise
handlekraft. Situasjonen kan sammenlignes
med å stå i et minefelt; uansett hvilke
beslutninger som tas, vil man få kritikk.
Men det som er mest skuffende av alt i
denne saken, er at våre fremste ledere tilsynelatende ikke klarer å forholde seg til at
man har to parter. Det finnes faktisk to
versjoner av hva som har skjedd. Den fornærmede skal naturligvis ivaretas, men like
selvfølgelig har også løytnanten krav på et
rettsvern. Krav på å få komme med sin forklaring. Krav på å bli hørt. Det er ikke noe
motsetningsforhold i dette. Det er tvert om
helt naturlig at man som leder har flere forhold å vurdere.
Og det er nettopp her det har gått galt.
Enhver form for seksuell trakassering, krenking av integritet og maktmisbruk er uakseptabelt og er uønsket i Forsvaret, som
ellers i samfunnet. Vi har alle et felles
ansvar; offiserer og vernepliktige, politikere
og borgere. Som leder har man uten tvil et
spesielt ansvar, og samtidig har ledere en
plikt til å lede. Og det er her Forsvarets øverste ledelse, forsvarssjefen og forsvarsministeren, har sviktet fundamentalt.
sagt og måten det ble sagt på, velger Forsvaret følgende handlemåte: De tar parti
med fornærmede, og fordømmer løytnanten. Etter klagenemdas historiske opphevelse av refsen, blir Forsvaret naturlig nok
bedt om å uttale seg igjen. Forsvarets
talspersoner toer nok en gang sine hender
og forklarer for åpen mikrofon at selv om
klagenemda opphever refsen, er det som
skjedde likevel feil.
To åpenbare paradoks som Forsvaret
ikke adresserer er: De som har gått igjennom
alle kjente opplysninger, nemlig klagenemda,
blir på bakgrunn av frifinnelsen av løytnanten avsatt av statsråden på strak arm.
Samtidig fortsetter Forsvarets ledere og
talspersoner å avsi sin dom i media uten
øyensynlig å ha lest saken spesielt grundig.
Betyr det at forsvarsjefen og statsråden
ikke respekterer klagenemda som organ,
eller er det kun tilfellet i denne avgjørelsen?
I et demokrati er dette uansett oppsiktsvekkende, og vanskelig å forstå. Som løytnantens tillitsvalgte kan vi ikke kommentere
detaljer i personalsaken av respekt for alle
involverte personer. Det er ikke alt som bør
omtales i offentligheten. Ikke fordi man
skal feie alvorlige hendelser under teppet,
men av hensyn til den enkeltes integritet.
Lojalitet går begge veier. Det er ikke
første gangen våre sjefer går ut og fordømmer offiserer på lavt nivå i offentligheten.
Mange vil nok huske «Til Valhall»-ropene og
bruken av symboler fra Punisher-tegneserien i Afghanistan. Der møtte soldatene
sterk kritikk fra forsvarsledelsen i media.
Vi har også vært vitne til saker der yngre
offiserer utaler seg kritisk til vår operative
evne, for deretter å bli offentlig avskiltet.
Forsvaret har en rett til å imøtegå kritikk,
men måten våre ledere opptrer i media på
avslører et stort sprik i virkelighetsforståelse mellom topp og bunn. Selv om det kan
være krevende å sette seg inn i komplekse
situasjoner som foregår i operasjoner, på
øvelser og trening, fritar det ikke ledelsen
fra sitt ansvar for å ta vare på sine ansatte.
Det endimensjonale lederskapet som er
vist i håndteringen av denne saken skader
Forsvarets omdømme både i samfunnet
generelt og ikke minst internt. Det er rett
og slett lite klokt.
Forhåpentligvis lærer vi noe av denne
saken. Faren er nemlig at måten Forsvarets
ledelse systematisk forhåndsdømmer sine
ansatte på i offentligheten, i verste fall kan
føre til at våre ledere ikke tør ta beslutninger
i krevende situasjoner. Godt lederskap er
selve bærebjelken i Forsvaret, men hvis
frykten for å ta politisk ukorrekte avgjørelser fører til man går på akkord med operative krav, da har vi virkelig tapt. Da får vi
ledere som ikke tør å lede.
4/2014 NOF l 15
ATF
ATF må gi økt kompensasjon, bedre vern og større fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker. Foto: Torgeir Haugaard
Reforhandling ATF – hva nå?
ATF-en har vært virksom i snart to år. Den er sagt opp av organisasjonene, og skal reforhandles i løpet av vinteren. Hva bør
endres i denne avtalen?
Torbjørn Bongo & Markus Källvik (tekst)
Arbeidstidsavtale for Forsvaret (ATF).
ATF-en ble inngått første gang vinteren
2012/2013, og erstattet ATM (Arbeidstidsavtale for militære arbeidstakere) som
hadde eksistert siden starten av 1980-tallet. Forhandlingene om ny ATF startet opp
allerede på midten av 2000-tallet, og hadde
16 l NOF 4/2014
blitt satt på vent flere ganger siden. I begynnelsen av 2012 startet forarbeidet og forhandlingene til ny avtale, og disse ble
avsluttet i desember 2012. Hvor noen av
organisasjonene godtok tilbudet, mens
andre gikk til brudd.
avtalen som vi mente ikke var bra nok. For
å gi en kort oppsummering, kan vi si tilbudet ga for dårlig vern, for dårlig økonomi og
for liten fleksibilitet. Bruddet/tvisten ble
bragt inn for en særskilt nemnd som avga
sin kjennelse i juni 2013. NOF og NTL Forsvaret fikk medhold i noen viktige forhold,
mens på andre områder ble vi dømt inn i
avtalen, blant annet med begrunnelse om
at noen av de andre organisasjonene hadde
godtatt dette og at nemnda da ikke vil gå
for en annen konklusjon.
ATF-bruddet. NOF og NTL Forsvaret gikk
til brudd, med basis i flere ulike forhold ved
Erfaringene med ATF. Mange av de forhold som vi advarte mot og som vi hadde
ATF
NOFs handlingsprogram
om tariffpolitikken:
Tariffpolitikken skal bidra til å gi en rettferdig kompensasjon for merbelastning,
risiko og ulemper, samt ivareta krav til vern.
Norges Offisersforbund skal arbeide for at:
zz
zz
zz
zz
zz
zz
zz
zz
zz
med i bruddgrunnlaget har i ettertid vist
seg å bli en realitet. Flere, spesielt i
Hæren og Luftforsvaret, har opplevd en
redusert inntekt pga. ATF, noe som også
bekreftes av arbeidsgivers egne tall om
innsparinger med basis i ATF. Fleksibiliteten er ikke god nok, spesielt knyttet til
Tidbanken. På andre områder er ikke
vernet tilstrekkelig ivaretatt og den
enkelte ilegges arbeidsplaner og belastninger som ikke er i samsvar med intensjonene.
ATF – hva nå?. ATF-en er sagt opp til
reforhandling av blant annet NOF. For-
ATF skal gi økt kompensasjon, bedre
vern og større fleksibilitet for den
enkelte arbeidstaker.
Bruk av øvelse i ATF skal programmeres kollektivt og med utgangspunkt i
døgn. Timebaserte øvelser skal brukes
på selvstendige øvelser, og begrenses
til aml’s unntaksmuligheter.
Kompensasjon ved øvelse, vakt og fartøytjeneste i større grad reflekterer den
reelle belastningen ved slik tjeneste.
Kurs i utland likestilles med kurs
innenlands.
Pålagt fravær fra hjemmeavdeling/base, uten døgnkontinuerlig kompensasjon, utløser en særskilt godtgjøring.
Fast militærtillegg for befal innføres
med utgangspunkt i befalets gripbarhet og disponeringsplikt.
Prinsippet om bibehold av lønn under
sykdom, jf. HTA § 11, praktiseres fullt ut
i alle forsvarsgrener.
Planlagt avspasering (iht. arbeidsplan) gis samme vern som ferie ved
sykdom.
Risikotillegg gjenspeiler kvantiteten i
den risiko som personellet utsettes for.
bundet er i ferd med å få innspill fra lokalavdelingene i forbundet, i tillegg til andre
tillitsvalgte og medlemmer. NOF skal med
basis i disse innspillene og oppdragene
gitt av Landsmøtet gjennom Handlingsprogrammet, utarbeide de krav som skal
være NOFs utgangspunkt i disse forhandlingene. Mange av de tidligere bruddpunktene er fremdeles relevante. Videre vil
det bli fokus på bruken av øvelsesbegrepet og da spesielt øvelser time-for-time,
sett opp mot ordinær aktivitet. Naturlig
nok også den økonomiske kompensasjonen for disse aktivitetene.
Taper stort: Leder av NOF avd. Sør-Varanger
forteller at medlemmene har tapt stort på innføring av ATF.
– Taper 50 000–
70 000 på ATF
Norges Offisersforbund gikk til brudd
på ATF blant annet fordi det økonomiske tilbudet var for dårlig. Leder
for forbundets lokalavdeling på GSV,
Kay-Arna Storvold, forteller i dette intervjuet at han selv taper 50 000–70
000 pr. år på ATF i forhold til ATM.
Hva har den nye ATF-en medført av
konsekvenser for medlemmene ved GSV?
– Vi taper penger. Jeg selv opplever en inntektsnedgang på 50 000–70 000 pr. år. For
enkelte av medlemmene som har mye vakttjeneste ved grensen, kan tapet komme opp
i 100 000 pr. år. I tillegg oppleves den nye
ATF-en mye mindre fleksibel enn ATM-en var,
særlig er dette knyttet opp mot Tidbanken.
Hvorfor er det slik at dere taper penger?
– Betalingen for hvert øvings- og vaktdøgn
er mye dårligere enn tidligere. Da blir summen til slutt lavere enn hva vi fikk med ATM.
Hvilke konsekvenser gir dette?
– Det er aldri hyggelig å gå ned i inntekt, og
enkelte har sett seg nødt til å jobbe ekstra for
å beholde inntekten slik at forpliktelser kan
ivaretas. At tidbanken er så lite fleksibel, gjør
også at mange må være borte fra jobb. Dette
fører igjen til økt belastning på de som er igjen.
Hva bør gjøres med ATF-en?
– Den må i alle fall blir bedre. Det blir feil at
man skal tape så mye penger. Den må også
bli mer fleksibel, og tillate en fornuftig drift
ved avdelingene.
4/2014 NOF l 17
Forsvarslinjer
ADVARER: Geir Lippestad advarer mot problemene med å avdekke politisk vold.
18 l NOF 4/2014
Forsvarslinjer
Politisk
vold
en økende utfordring
- Politisk vold er en større utfordring nå enn for bare ti år siden.
Skole, nærmiljø, idrettslag og foreldre må settes i stand til å forstå hva den nye
trusselen innebærer, sier advokat Geir Lippestad.
ØYSTEIN BRÅTHEN, LO MEDIA (tekst)
KRISTIAN BRUSTAD (foto)
- De høyre-ekstreme miljøene i Norge har
endret seg. Nå sitter de hver for seg og ser
helt alminnelige ut. For 10–15 år siden var
gruppene synlige, sa Lippestad da han holdt
foredrag på LO Stats landskonferanse.
– Høyre-ekstreme var dårlig ansett den
gang. Nå sitter partier med samme holdninger i flere nasjonalforsamlinger, og i EUparlamentet, sier Lippestad, som mener
utfordringen med politisk vold er større enn
for få år siden.
– Vi har hatt to tilfeller av politisk motiverte drap i Norge disse årene. På Holmlia
drepte nynazister en ung, farget gutt. Disse
gruppene var få, de var skinheads med
skinnjakker og boots. Politiet visste hvor de
bodde, var klar over hvor de møttes og kjente
til at de reiste til Danmark og Sverige for å
møte likesinnede, sier Lippestad. På Holmlia møtte de motstandere for å slåss, gjengene var nærmest som to fotball lag. Dette
utviklet seg, og radikaliserte drapsmannen.
Alene. Mannen som sto bak 22. juli-terroren i Norge gikk alminnelig kledd og så helt
vanlig ut. Hvordan fange opp personer som
sitter alene, aldri gjør noe galt, betaler regningene sine og ikke har vært i slåsskamp?
Det er ikke mulig uten at vedkommende
avslører seg, eller gjennom overvåking.
– Svaret på utfordringen er selvfølgelig
et sterkt politi og overvåking, men skole,
nærmiljø, idrettslag og foreldre må settes
i stand til å forstå hva den nye trusselen
innebærer. På Holmlia kunne det settes inn
forebyggende tiltak. Nå er det vanskelig å
finne og fange opp en ny Breivik. Han befant
seg ikke i et slikt miljø. Likevel var han
sammen med hundrevis, for ikke å si tusenvis, over hele verden. Verdensbildet kunne
utvikle seg uten at skole eller politi kunne
gjøre noe.
Kompetanse. Hakekors og uniformering
er godt synlig. Nå må skolen bruke mer tid
på den voldsomme flommen av informasjon
som møter ungdom.
– Vi må skjønne nettet, sier Lippestad,
som mener det er viktig å snakke om de
utfordringene som innvandring fører med
seg. Målet må være å forebygge alt av
ekstremisme.
– Men bak politisk vold står oftest forbrytere. Isil er ikke en ekstrem muslimsk
gruppe, de er forbrytere som bruker den
hatten, mener advokat Geir Lippestad.
«Nye forsvarslinjer». NOF og Norsk
Tjenestemannslag i Forsvaret har som kjent
dratt i gang debatten «Nye forsvarslinjer»
som skal gå fram til 8. mai 2015. Målet er
å bidra til en ny politisk plattform. Forbundsleder Egil André Aas i Norges Offisersforbund peker på at trygghetsbegrepet
endrer seg.
– Trygghet omfatter alt – fra matsikkerhet til Forsvaret. Det betyr gode offentlige
tjenester mot kriminalitet og naturkatastrofer. Når alt dette er i orden, kan vi
begynne å føle oss trygge, sier Aas.
Tradisjonelt har særlig Forsvaret tenkt
sikkerhetspolitikk i spørsmålet, men truslene er mange og sammensatte. Klimaendringene gjør at Norge invaderes av nye arter,
multiresistente bakterier er en risiko for
folkehelsen.
– Noen er kjent, andre kommer overraskende. Har vi egentlig oversikten? Farene
er mer enn våpenmakt. Trygghet er fundamentet for fellesskapet, og det viktigste vi
har som individer og samfunn. Fagbevegelsen må være med og forme denne politikken. Trygghet og frihet er hva vi har kjempet
for i over 100 år, sier forbundslederen.
Hensynet til samfunnet vil kunne
begrense den enkeltes frihet, men retten
til privatliv må ivaretas.
– Vi klarer aldri å ta høyde for alt vi kan
bli utsatt for. Noe må vi tolerere, likevel går
det en grense for hvor langt vi skal slippe til
institusjonene som vil overvåke og avlytte.
Begrensningene som Datatilsynet har gitt
PST er fornuftige, mener Egil André Aas.
Samarbeid. «Nye forsvarslinjer» skal bli
et nytt begrep, og gå tvers igjennom samfunnet med utspring i statlige og andre
offentlige aktører.
– Innsatsen i Lime-saken viser noe av
trusselbildet vi står overfor. Den er et
eksempel på samordnet innsats der flere
etater har satt i verk en større fellesaksjon
mot arbeidslivskriminalitet, sa Aas.
Han er kritisk til at debatten om det planlagte beredskapssenteret dreier seg om
lokalisering.
– Uenigheten er om hvor helikopterplattformen skal stå. En bredere debatt kunne
gjort mye ut av dette. Må du være politiutdannet for å fly? Kan ikke Forsvaret stille
med flygere og stå for vedlikeholdet? Hva
med utdanning innen førstehjelp, det har
alle behov for. Dette er viktig når vi vurderer
totalberedskapen, sier Egil André Aas.
4/2014 NOF l 19
ANNONSE
INFORMASJON FRA NOF OM LOFAVØR
Fra 1. januar 2015 blir innboforsikringen
din enda bedre!
Noen av forbedringene er:
■
■
■
Forsikringen blir utvidet til å også
dekke id-tyveri
Student - og lærlingmedlemmer
slipper å betale egenandel ved
skader
Økning av erstatningsbeløp
Les mer om den gode nyheten
i appen vår.
Strømregningen du ikke trenger
å frykte!
Årets kaldeste sesong er i vente, og kjølige dager gjør sin anmarsj.
Strømprisene øker og forbruket vårt blir større.
Da er det betryggende å ha vår medlemsfordel på strøm:
TOPP 5-GARANTI.
Medlemsfordelen garanterer at din strøm alltid er blant de fem
aller rimeligste målt mot en representativ liste over konkurrentene.
Det gir trygghet selv når prisene svinger opp og ned i løpet av
vinteren.
I tillegg får medlemmer som bestiller innen 01.desember 250 kr
i rabatt på første faktura!
Les mer og bestill på lofavør.no, eller i LOfavør appen.
Ring Medlemsservice
815 32 600 - tast 3 så 2
20 l NOF 4/2014
LOfavør
Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo
lofavør.no
www.nof.no
@
[email protected]
facebook.com/lofavor.no
Midtøsten:
Midtøsten er en av verdens mest strategiske
regioner. Følgelig er det et område med
utbredt konflikt og krig. Til tross for
utstrakt internasjonalt diplomati
– og militær innsats, hvor også
Norge har vært tungt inne,
både politisk og militært.
Dag Leraand (tekst)
Norge har et tydelig fotavtrykk i Midtøsten – og
Midtøsten har satt spor etter seg hos mange
tusen norske soldater. På ny sender vi personell
i en militær operasjon i Irak; mot jihadister som
også truer norsk trygghet – i én av mange kriger
i regionen. Samtidig drar det seg til i Palestinakonflikten, med frykt for en ny intifada. Norge har
bidratt både politisk og militært for fred i Midtøsten.
Fortsatt er det krig. Se mini-tema Midtøsten på de
neste sidene!
4/2014 NOF l 21
Midtøsten
Midtøsten. Norge. Terror.
Midtøsten har preget inter­nasjonal politikk – og inter­nasjonal militær innsats –
i flere generasjoner. I norsk politikk har Midtøsten vært mer framtredende enn de fleste andre
regioner. Og den vil trolig fortsatt sette sitt preg på debatten – og på d
­ eltakelsen i intops.
Dag Leraand (tekst)
MIDTØSTEN. I 2015 er det 70 år siden FN
ble etablert. Norge var blant grunnleggerne;
nordmannen Trygve Lie var den første generalsekretæren i FN. I 1947–1948 fikk FN sin
første alvorlige – og vedvarende – internasjonale krise i fanget: Delingen av Palestina,
og opprettelsen av staten Israel.
Dermed fulgte den første av en serie
arabisk-israelske kriger, og med dem den
første av FNs observatørgrupper (UNTSO,
1948) og de første fredsstyrker (UNEF, 1956).
Midtøsten har avlet mange kriger – og er
arnestedet for moderne fredsbevaring. Men
Palestina-konflikten fortsetter. Og UNTSO
er fortsatt operativ.
Etter mange års geriljakrig og terrortaktikk fikk palestinerne – som følge av Osloavtalene – i 1994 selvstyre på Gazastripen
og Vestbredden. Men konflikten har fortsatt.
Palestinerne slåss for reell selvstendighet
og mot jødisk bosetting på Vestbredden og
i Øst-Jerusalem. Israelerne påberoper seg
retten til sikkerhet – og forsvar mot terror.
NORGE. Midtøsten har vært et sentralt
spørsmål også i norsk politikk – med sterke
følelser. Deler av kristen-Norge har stått
opp til forsvar for Israel. Fagbevegelsen har
gitt sin støtte til palestinerne. Etter hvert.
For lenge, og gjennom flere kriger, var det
bred støtte til den unge israelske staten i
og fra Norge, også fra fagbevegelsen.
Da Israel invaderte Libanon på ny i 1982,
endret bildet seg i Norge. Med den norske
UNIFIL-styrkene på plass i Libanon fra 1978
kom regionen oss enda nærmere – og de
politiske nyansene ble tydeligere. Den militære tilstedeværelsen i Libanon førte til
Usikker framtid: Terroren har sjelden vært mer brutal enn nå, med Den islamske stat (IS) på frammarsj.
22 l NOF 4/2014
Foto Osama Al-dulaimiReutersNTB scanpix
direkte kontakt med PLO og Yasser Arafat
– og åpnet øynene på mange.
Deltakelsen i UNIFIL bidro til Oslo-prosessen, selve gull-epoken for norsk fredsdiplomati. Oslo-avtalen førte ikke til fred,
men til palestinsk selvstyre. Med mordet
på Israels statsminister Yitzhak Rabin i 1995
gikk også Oslo-avtalen i praksis i graven.
Det samme gjorde de langt framskredne
fredsforhandlingene med Syria.
TERROR. Terrorisme er for lengst blitt et
militært virkemiddel i et Midtøsten hvor asymetrisk krigføring har erstattet de klassiske
arabisk-israelske krigene fra 1948, 1956, 1967
og 1973. Dét var tilfellet i Libanon; dét ble
virkeligheten i Gaza; dét er blitt realiteten i
Irak og Syria – overalt med et utall av aktører.
Kristne kjempet mot muslimer under
korstogene for snart tusen år siden. Religion
har forblitt en faktor i konfliktene i Midtøsten;
religiøs fanatisme er en del av forklaringen
på de senere års islamske terrorisme, med
utstrakt bruk av selvmordsbombere og overgrep mot sivile – sivile med en annen tro.
Terroren har sjelden vært mer brutal enn
nå, med Den islamske stat (IS) på frammarsj,
hvilket har bragt amerikanske og allierte
styrker tilbake til Irak, etter at USA i 2003
angrep landet og avsatte Saddam Hussein.
Og dermed trigget en motstandskamp som
fødte terrorgruppen som nå bekjempes.
Sommeren 2014 gikk terroralarmen i
Norge. Jihadister fra IS skal ha vært på vei
til Norge for å drepe vilkårlige sivile – og
utløste alarmen. Samtidig som over femti
norske ungdommer har dratt til Syria og
Irak for å slutte seg til den hellige krigen:
jihad. Krig i Midtøsten avler terror også i
Europa. Og utrygghet.
Midtøsten
Afghanistan: Norske og Afghanske styrker gjennomfører operasjon Cashme Naw, Afghanistan. Foto: Lars Kroken PRT
Midtøsten. Konflikter. Intops.
Veteranen. Forbundslederen.
Syria er en stor krigssone. Krig har igjen hjemsøkt Irak. Et nytt opprør er i emning i Palestina – og terror
truer Israel. Norge har avstått fra krigen mot jihadistene i Syria, men har meldt seg på i Irak, med
erfaring fra Afghanistan. Og har en slags historisk forpliktelse til å stille i Palestina, hvis aktuelt.
Dag Leraand (tekst)
Midtøsten har i flere tiår vært en del av virkeligheten for mange norske soldater. Så
vel som for fagbevegelsen – og for Norges
Offisersforbund. Som framfor alt skal ivareta sine medlemmer som deltar i internasjonale operasjoner – inklusive i Midtøsten.
Midtøstens mosaikk. «What you see is
what you get», heter det. Gjelder WYSIWYG
også i Midtøsten? Not. Hva du mener du
ser der, er med stor sannsynligvis noe helt
annet. Og det er ikke i bare i salgsbodene
en kan bli lurt opp i stry. Også på slagfeltet.
Midtøsten er en mosaikk av kulturer, et
lappeteppe av konflikter. Å tro at Midtøsten
er Midtøsten, eller at Irak er Irak, er like naivt
som å stole på at et minefelt er klarert –
uten å sjekke. For i minefeltet Midtøsten er
det lett å tråkke feil. Spør amerikanerne, i
den grad de nå har skjønt det.
Eller spør Morten i Etterretningsbataljonen. Ikke fordi han har som oppdrag å følge
med på utviklingen i regionen, for det har
han ikke. Men han har tjenestegjort i Irak
– for ti år siden. Situasjonen var kaotisk den
gangen. Den er ikke mye klarere i dag.
– Utfordringen, fastslår Morten, – er ikke
minst at det er svært vanskelig å danne seg
et komplett og korrekt bilde av situasjonen
på bakken, av konfliktlinjene og aktørene.
Én ting er hva som måtte være hovedkonflikten og de åpenbare aktørene. Noe
helt annet er de lokale motsetningene, mellom religioner og regioner, stammer og klaner. Som en utenforstående – som knapt
kjenner historien, neppe forstår kulturen og
sjelden snakker språket – vanskelig kan
sette seg inn i. Med fare for å trå feil, og dét
med potensielt dramatiske konsekvenser.
– Det er særdeles utfordrende å danne
seg et korrekt situasjonsbilde, fortsetter
Morten, etterretningsoffiser med felterfaring
både fra Irak i 2004 og Afghanistan i 2012. I
Irak var han ved J2-seksjonen i den britiskledede multinasjonale brigaden. I Afghanistan ledet han flere MOT-lag som hadde informasjonsinnhenting som sin hovedoppgave.
Dårlig situasjonsforståelse er et dårlig
utgangspunkt. Enda verre kan det går når
en setter i gang bevegelser en ikke overskuer konsekvensene av, og langt mindre
har kontroll over. Og knapt kunne drømt om
– i sine verste mareritt.
4/2014 NOF l 23
Midtøsten
Intervensjonens ironi. Norge har meldt
inn et styrkebidrag på 120 personer til den
koalisjonen som kjemper mot Den islamske
stat (IS, også kjent som ISIL) i Irak. Denne,
ledet av USA og derfra døpt til Operation
Inherent Resolve, angriper jihadistene både
i Irak og Syria. Norge vil kun delta i Irak,
etter anmodning fra irakiske myndigheter.
USA – og Norge, og mange andre land – har
altså tidligere felterfaring fra Irak. Til dels
dårlige sådanne. Norge deltok ikke i invasjonen som styrtet Saddam Hussein i 2003,
men i den påfølgende stabiliseringen, 2004–
2005. USA ble stående til 2011. Nå er amerikanerne tilbake, men president Barack
Obama bedyrer at det ikke vil være snakk
om bakkestyrker. Kritikerne advarer: Rådgivere er bare begynnelsen. Kampen mot terroristene vil – som i Afghanistan – ta mange
år. Seieren er ikke gitt. Ny kvikksand truer.
For en vet ikke hva en begir seg inn i, hva
en setter i sving. Det kan være verdt å nøste
trådene tilbake fra dagens motstander,
islamistene som har fått fotfeste i Irak og
Syria: Hvor kommer de fra, hva skapte dem?
IS/ISIL har utspring i al-Qaidas avdeling
i Irak. Hva bragte så al-Qaida til Irak? Ikke
Saddam, som George Bush ønsketenkte.
Tvert imot: Det var USAs egen invasjon i
2003 som åpnet en ny front for al-Qaida.
Og hva skapte egentlig al-Qaida? Var det
Taliban-regimet i Afghanistan? Nei, i realiteten USA og Saudi-Arabia, godt hjulpet av
Pakistan – opprinnelig som mujahedin, geriljaen som kjempet mot Sovjetunionens
okkupasjon av Afghanistan på 1980-tallet.
Tilbake i den kalde krigen, altså. Snakk om
å få boomerangen tilbake i trynet, både i
Washington og Riyadh.
Taliban grep makten i Afghanistan, og
lot al-Qaida etablere baser. Derfra ble USA
angrepet, nine-eleven 2001 – og krigen mot
terror tok til. Også den med norsk bidrag,
fra årsskiftet 2001/2002. Taliban ble nedkjempet, al-Qaida drevet ut av Afghanistan.
Alt vel – til Taliban kom tilbake, og stabiliseringsoperasjonen helt endret karakter.
Som i Irak da stabiliseringsfasen og statsbyggingen tok til. – Det ble markant verre i
2004/2005, forteller Morten, som var i Irak
nettopp da det dro seg til, og de internasjonale styrkene ble et angrepsmål.
Palestinsk puslespill. Norge har en
lang militær – og politisk-diplomatisk – historie i Afghanistan. Nå er det oppnevnt et
utvalg, ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal, for å vurdere
24 l NOF 4/2014
den samlede norske innsatsen der. En enda
lengre historie har vi fra Midtøsten – og fra
Palestina – også der både militært og politisk.
Norge har ført et meget aktivt diplomati
i Palestina-spørsmålet i over to tiår, og det
norske engasjementet stikker dypt, ikke
minst i fagbevegelsen – og i kirkelige kretser. LO har en internasjonal avdeling og nære
forbindelser med palestinsk fagbevegelse.
NOF har ikke et offisielt syn på Midtøstens
mange aktører og konflikter, men i høst fikk
forbundslederen, Egil André Aas, i det minste et førstehånds inntrykk av hva som rører
seg blant palestinere og israelere, kort tid
etter en ny, dramatisk krig på Gazastripen.
– Det gjør selvsagt sterkt inntrykk å se
hvordan mange palestinere lever i skyggen
av den israelske sikkerhetsmuren. Med
begrenset bevegelsesfrihet og for mange;
fratatt slektas jord og eget livsgrunnlag. Samtidig må vi forsøke å forstå hvorfor Israel er
Flyfoto av området rundt Basra. så utrolig opptatt av sikkerhet. Og som offiser er det kanskje lettere å se hvor sårbart et
lite land som Israel, i et mildt sagt fiendtlig
innstilt nabolag, er. Så får vi heller være uenige
om midlene, og hvorvidt de helliger målet!
For å få en føling med konflikten, og se
mulighetene for en løsning, må en rimeligvis ha med seg et eget inntrykk av forholdene på bakken, sier Aas. Se saken fra
begge sider, men også se gjennom noe av
den til dels ensidige propagandaen, fra
begge hold. For igjen: Det en blir fortalt – og
det en tror man har skjønt – trenger ikke
alltid å være i tråd med virkeligheten. Midtøstens mosaikk framtrer også i palestinsk
puslespill – som fortsatt legges uten et klart
bilde å forholde seg til.
Verken på palestinsk eller israelsk side
er det langt fra enighet om sentrale spørsmål, enten det gjelder tostatsløsning eller
voldsbruk. – Det fikk vi eksempelvis erfare
ved å bli briefet av israelsk fagbevegelse,
Histadrut, som i hovedsak forfekter landets
offisielle syn, og deretter av en gruppe veteraner fra det israelske forsvaret, Breaking
the Silence. De stiller seg langt mer kritiske
til maktbruken, og har en til dels ganske
annen historie å fortelle fra Israels konfrontasjoner med palestinerne, forteller Egil
André Aas. En flik av virkeligheten fikk den
norske delegasjonen også fra de sivile
observatørene i Hebron, TIPH – hvor det
også er norske offiserer.
Forsvarets fortrinn. NOF har mange
medlemmer med erfaring fra internasjonale
Foto Torbjørn Kjosvold
Midtøsten
operasjoner, ikke minst fra Midtøsten og
Afghanistan. Forsvaret har høstet mye
institusjonell erfaring fra innsats i de
samme områdene. Hva kan Forsvaret så
bidra med av erfaring når norske offiserer
nå igjen skal sendes til Irak?
Veteran Morten mener det er relevant
erfaring både fra Irak og Afghanistan. Begge
operasjoner har vært avhengige av kulturforståelse og situasjonsfortolkning; begge
steder har involvert opprørsbekjemping, i
begge tilfeller har Norge bidratt med opplæring av lokale styrker. Alt dette er høyst
relevant i Irak i 2014/2015. – I tillegg har vi
en styrke i måten vi takler utfordringene og
løser oppdraget på, mener Morten. – Våre
soldater har en etikk, og en holdning til aktørene som søker å finne løsninger heller enn
å skape konflikter. Det samme kan ikke
alltid sies om alle andre nasjoner.
Forbundsleder Egil André Aas framholder
at Forsvaret har, og må evne, å utnytte særlig de mange erfaringene som er høstet i
Afghanistan de senere årene når vi nå skal
tilbake til Irak. Det gjelder både opplæring av
lokale sikkerhetsstyrker gjennom OMLT og
MOT, og erfaringen fra terrorbekjempelse
som ble en dyd av nødvendighet. – Selv om
norske offiserer selv ikke skal i kampoperasjoner i Irak, er det evne til å føre strid, nedkjempe terrorister, de skal lære opp sine
kurdiske og irakiske kolleger i.
Midtøsten. Norge. Intops.
Midtøsten har preget norsk deltakelse i fredsbevarende operasjoner.
Dette var intops-referansen for to generasjoner norske FN-soldater,
fra UNEF til UNIFIL. Ca. 35.000 norske soldater har deltatt i hele 20
internasjonale operasjoner i denne regionen – også i krig.
Midtøsten.
Operasjoner.
Norge.
Norge har deltatt i 20 operasjoner
i Midtøsten:
Dag Leraand (tekst)
Langt de fleste av nyere tids norske
intops-veteraner tjenestegjorde i UNIFIL
i Libanon; rundt 22.000. Om lag halvparten så mange deltok i UNEF – en del begge
steder. Dette var to klassiske fredsbevarende operasjoner, med bevæpning
kun for selvforsvar. Ikke desto mindre
var det stridshandlinger også i UNIFIL,
hvor man også fikk de første felt-erfaringer med terrorangrep og selvmordsbombere.
Under Golfkrigen i 1990–1991 deltok
Norge i en koalisjonsstyrke som angrep
Irak for å frigjøre Kuwait, men styrkebidraget var ikke definert som krigførende
– selv om sanitetskompaniet i SaudiArabia måtte gå i dekning for Scud-missiler skutt over leiren. Norge besluttet
ikke å gå med i angrepskrigen på Irak i
2003, men å delta i stabiliseringen deretter. Denne hadde FN-mandat, i motsetning til angrepet.
Da Norge i 2014 gikk med i den nye
koalisjonen i Irak, for å bekjempe islamistiske terrorister, var det faktisk den femte
operasjonen i dette landet; eller den sjuende om en regner med de to under Golfkrigen. En offensiv operasjon hvor det
Og mens Norge trapper ned i Afghanistan
og rykker inn i Irak ved årsskiftet, er det
fortsatt norske offiserer i tjeneste i UNTSO
og MFO, knyttet til konflikten som startet
med opprettelsen av Israel i 1948.
Palestina-konflikten som sådan har ikke
avfødt noen fredsoperasjon, selv om UNTSO
så på en slik mulighet for noen få år siden.
Signaler fra Israel tyder på at landet ikke
lenger er like negativt til en eventuell FNstyrke som før. Midtøsten er ikke lett å forutse. Kanskje blir det igjen, snart femti år
etter forrige gang, aktuelt med norske soldater til Gaza – samtidig med at vi på ny
deltar i Irak?
ÅR
Tidligere sjef for UNTSO, Robert Mood på GoFoto: Torbjørn Kjosvold
lanhøyden.
imidlertid er forutsatt at norske soldater
ikke skal delta i stridshandlinger. I motsetning til angrepet mot Gaddafi-regimet i
Libya i 2011.
Rundt 35.000 norske soldater har tjenestegjort i Midtøsten. Forsvaret har
høstet mye erfaring; mange ledere har
fått prøvd seg i felt. Norge har ved elleve
anledninger hatt styrkesjef i regionen,
hvorav fire i MFO i Sinai. To generaler har
begge ledet to FN-operasjoner i regionen:
Odd Bull var styrkesjef for UNOGIL og
UNTSO; Robert Mood for UNTSO og
UNSMIS.
OPERASJON
LAND
1956–
UNTSO
Egypt, Jordan,
Israel, Libanon, Syria
1956–67
UNEF I
Egypt
1958
UNOGIL
Libanon
1963–64
UNYOM
Jemen
1978–98*
UNIFIL
Libanon
1982–
MFO
Egypt
1988–91
UNIIMOG
Irak, Iran
1990–91
Operation Desert
Shield
Saudi-Arabia,
Golfen
1990–91
Operation Anchor
Guard
Tyrkia
1991
Operation Desert
Storm
Saudi-Arabia,
Golfen
1991–94
UNIKOM
Irak, Kuwait
1992
Operation Agile
Genie
Libya
2003–05
MNF–I
Irak
2003
Operation Display
Deterrence
Tyrkia
2004–05
NTM–I
Irak
2011
Operation Odyssey
Dawn
Libya
2011
Operation Unified
Protector
Libya
2012
UNSMIS
Syria
2013–14
OPCW–UN
Syria
2014–
Operation Inherent
Resolve
Irak
* Norge deltok også i 2006–07 og 2008–09.
4/2014 NOF l 25
Fra
grun
Nærko
til oppdrag i
– og tilbake til Barentshavet!
Om det skulle være et tegn på hva som var i vente, eller om værgudene rett og slett ble
for mektige, vet vi ikke, men begynnelsen på det som var planlagt å være et regulært
kystvakttokt, ble alt annet enn det noen kunne forutse. Kystvakten er vant til at været
setter sitt preg på arbeidsdagen. Men det tilhører det unormale at vinden er så kraftig at
fartøyene ikke klarer å legge fra kai. Så var altså tilfelle forut for den dramatiske hendelsen som kunne blitt KV Andenes sin skjebne.
Besetning KV Andenes (tekst)
R. Frekhaug, K. Mula og L.C. Halvorsen (foto)
26 l NOF 4/2014
nstøting
ntakt
Middelhavet
4/2014 NOF l 27
KV Andenes
stadig øving: Søke og renselaget øver på avdekking av kjemikalier.
På tross av forberedelser og sjøklargjøring,
ble det et brutalt møte med det åpne havet
da KV Andenes stevnet ut Andfjorden med
kurs i ytre led mot Tromsø. Ekstremværet
IVAR gav oss grov sjø og en skikkelig
omgang juling på utsiden av Senja; fastmontert utstyr ble revet løs, og inventar
og løsøre måtte sikres. Besetningen gjorde
en halsbrekkende jobb med å stemple, stable og sikre fastmontert utstyr som kom
«flyvende». Selv de enkleste arbeidsoppgaver ble både risikofylte og farlige. Det
handlet om å holde seg fast.
Timene i høy sjø gikk sakte, og det var
nok mange som lekte med tanken om en
jobb bak en kontorpult, trygt og stabilt på
land, langt borte fra bølger, rulling og sjøsyke. Lettelsen var derfor merkbar da kursen ble endret inn Malangen rett vest av
Tromsø. Med havet og bølgene inn aktenfra, roet bevegelsene i fartøyet seg betydelig, og mannskapet kunne senke skuldrene noe.
Smellet – bevegelsene og de umiddelbare
reaksjonene til besetningsmedlemmene
28 l NOF 4/2014
som ante fred og ingen fare, kommer aldri
til å bli glemt av dem som var om bord. Klokken 18:23 tirsdag 3.desember 2013 var ulykken et faktum. KV Andenes går på grunn
ved Rødbergodden!! 20 dramatiske minutter blir avgjørende for fartøyets endelikt.
Meget fornøyde: Både skipssjef Vidar Henriksen og NOF-tillitsvalgt i kystvakten, Vegard Oksnes, er meget fornøyde med at fartøy og besetning
ble klar til OP RECSYR på rekordtid. Dette takket
være meget god hjelp og støtte fra kystvaktstaben, FLO, CYFOR og Sjøforsvarets skoler (SKSK og
KNM Tordenskiold).
Heldigvis forteller historien i ettertid at både
skip og besetning fortsatt er i full tjeneste,
uten varige mén og med viktige erfaringer
som vi tar med oss videre.
Om verdien av hyppig havariundervisning
og den konstante trening av mannskapet
om bord skal kunne måles, ble grunnstøtingen en eksamenstest. Havariorganisasjonen om bord var mønstret og etablert
på rekordtid. 100 prosent personellkontroll
i løpet av få minutter, og ikke en eneste
personskade som følge av det kraftige bråstoppet i fjæresteinene. Skadekontroll og
havaribekjempelse ble startet umiddelbart.
Det ble straks avdekket begrensede vanninntrenginger, som omgående ble stemplet
og holdt under oppsikt. Mange av de menige
trodde på dette tidspunkt at dette var nok
en øvelse, om enn noe mer realistisk enn
de ellers var vant til. For de av besetningen
som hadde oversikten over hva utfallet
kunne bli, var nok pulsen litt høyere og lettelsen desto større da det endelig lyktes å
få bakket fartøyet av skarpe skjær og fjæresteiner, for egen maskin.
KV Andenes
solid: De begrensede konsekvensene av skadeomfanget, kan tilskrives to faktorer: Nordkapp-klassen er konstruert for å tåle mer enn en vinternatt i fjæra, og den
hurtige og korrekte opptreden av alle involverte i havariorganisasjonen.
Trygt fortøyd ved kai, begynte spekulasjonene om hva grunnstøtingen og skadene
ville bety for fremtiden. Ryktene verserte
fra mange hold. Men det var ikke før fartøyet
lå tørt i dokken på verft i Svolvær, at man
kunne konstatere at skadene ikke var så
omfattende som først antatt. Reparasjoner og kostnader ville bli betydelig mindre
enn det som var fryktet. Bestemmelsen
ble tatt, fartøyet skulle repareres. KV Andenes skulle tilbake i tjeneste i Barentshavet.
Kystvakten mottar oppdraget. Mens
fartøyet ennå ligger til reparasjoner i dokk,
mottar vi i midten av februar forvarsel om
at Kystvakten skal klargjøre for å overta
etter fregatten KNM Helge Ingstad i operasjon RECSYR Middelhavet;(RECSYR= Removal Of Chemical Agents from Syria).
Det ble raskt besluttet at det best egnede
fartøyet for et slikt oppdrag var KV Andenes.
Siden fartøyet de siste årene ikke har vært
prioritert med helikopter om bord, ville et
slikt oppdrag ikke medføre svekket helikopterberedskap i hjemlige farvann.
KTS: KV Andenes sine artillerister er på vakt døgnet rundt.
Klargjøring av fartøyet. Etter grunnstøtingen ble befalsbesetningen, med
unntak av vaktpersonell i forbindelse med
verkstedoppholdet, omdisponert til andre
fartøy i Kystvakten. Omplasseringen ble
gjort i utmerket samarbeid med personellavdelingen i kystvaktstaben.
Da ordren kom fra Kystvaktens ledelse
om at fartøyet skulle gjøres klar til å seile
mot Middelhavet, medførte dette mye
arbeid og tilpasninger for besetningen. Det
var blant annet en ikke ubetydelig personellkabal som skulle gå opp. Hvilket personell og hvor mange var nødvendig? Hvor
skulle disse hentes fra? Hvilke kurs og hvilken opplæring var påkrevet? Hvordan rekke
å få sjekket alle gjennom medisinske helsekontroller? Alt måtte på plass, tidsfristene var knappe. Sanitetspersonell ble sendt
på CBRNM-kurs på Ullevål sykehus, fartøyets artillerister og befal ble sendt på våpenog skytekurs på Haakonsvern.
I tillegg kom kontroll og dobbeltsjekk av
alt teknisk maskineri og utrustning som
måtte fungere i de ekstreme temperaturomgivelser som kunne forventes. Reservedeler og forbruksmateriell for et lengre
opphold utenfor hjemlandet måtte vurderes
og bestilles. (Hvor mye toalettpapir går det
for eksempel med på en slik tur…. Ikke lite…!
Et enormt arbeid på nærmest urealistisk
kort tid ble gjennomført i alle ledd av Kystvaktens organisasjon. De nødvendige grep
ble tatt for at fartøyet skulle være klart til
deployering.
Det ble tidlig klart at fartøyets sam4/2014 NOF l 29
KV Andenes
På skuddhold: KV Andenes sine artillerister øver på å bekjempe hurtig innkommende fartøy.
bandsutrustning måtte oppdateres. I løpet
av de siste ukene før avgang ble det utført
en formidabel jobb av FLO og Cyberforsvaret: nye graderte IKT-systemer, inkludert
Link-11, nye brukerposisjoner i operasjonsrom samt nye og oppgraderte kommunikasjons- og satellittforbindelser, ble installert.
Det ble også bestemt at fartøyet måtte
ha en utvidet våpenutrusting; nye våpenstasjoner for 12.7mm og MG-3 ble montert
opp av FLO.
Det var ingen selvfølge at KV Andenes
ville bli klar innen gitte tidsfrister.
Mye uforutsett skjer ifm et langt verkstedopphold, nye feil oppdages og må utbedres eller endringer som er blitt bestemt tar
noe lengre tid enn antatt etc. Skarvik mekaniske verft gjorde en flott jobb sammen
med FLO/MARKAP. Skroget ble tett og
fartøyet sjøsatt i Svolvær 9. april, i god tid
før opprinnelig ferdigstillelsesdato.
Oppøvingen starter. Etter umiddelbar
avgang fra Svolvær, gikk besetningen over
30 l NOF 4/2014
i en intensiv og krevende oppøving. Personellet hadde som nevnt vært spredt over
lengre tid på de øvrige KV-fartøyene, og
trengte samkjøring og øvelser for å komme
opp på det nivået som krevdes for å være
«klar» igjen. Fartøyet hadde i løpet av verkstedperioden blant annet fått gjennomført
de siste installasjoner og godkjenninger for
bruk av elektroniske kart (ECDIS). Instruktører fra Sjøforsvarets Navigasjonskompetansesenter ble hentet inn for å forestå
nødvendig opplæring av fartøyets navigatører. Det vrimlet av eksternt personell om
bord: sambandsteknikere, instruktører i
brann/havari og CBRNM, sambandsinstruktører, våpeninstruktører, utstyrsleverandører og helsepersonell fra SANSJØ. Alle
om bord for å hjelpe oss med de siste forberedelsene før avreisen mot Middelhavet.
Ved ankomst Bergen 16. april, etter å ha
gjort en utmerket jobb med installering av
nytt utstyr, forlot de fleste installatører/
teknikere fra FLO fartøyet. Personell som
hadde oppgaver ifm utdanning/trening, i
hovedsak fra KNM Tordenskiold, ble med
fartøyet videre, og gikk først i land ved
ankomst Kypros.
Seilasen mot Middelhavet. Turen fra
Bergen til Kypros forløp med et utall av
øvelser: Havari/brann/mann over bord/
vanninntrenging etc., ble øvd og terpet på.
Artilleridetaljen fikk også et massivt
øvingsprogram. Alle ledd i fartøysorganisasjonen skulle løftes til høyeste nivå.
Det ble lange dager og mye øvelser, men
ingen sure miner: topp motivasjon og full
innsats når ting skjedde. Viljen til å lære var
stor; en nødvendighet, da vi ikke visste hva
som kunne oppstå under oppdraget
Ankomst Limassol. Ved ankomst Limassol-Kypros 28. april, embarkerte personell
fra Marinens jegervåpen og øvrig støttepersonell. Disse ble også en viktig ressurs
for skipssjefen under hele oppdraget.
Det ble gjennomført overlevering og
«hand-over» med fregatten KNM Helge
Ingstad.
Fregattbesetningen hadde forberedt og
KV Andenes
laget en meget god plan for overlevering av
oppdraget til oss: Personell fra KV Andenes
fikk en grundig og god gjennomgang av
operasjonen og status på samarbeidet med
både danske, engelske, russiske og kinesiske fartøy. Hovedsakelig ble vårt samarbeid med det danske og engelske styrkebidraget.
Klar til innsats. 30. april kl. 07.00 overtok KV Andenes oppdraget etter KNM Helge
Ingstad: Fartøyet gikk fra kai i Limassol og
ut i operasjonsområdet og meldte «KV
Andenes klar til innsats» for den danske
styrkesjefen.
Det som hadde fortonet seg som en
tidsmessig umulig oppgave å løse, fra rykter om oppdrag i februar til varslingsordre
i mars, fra nærmest ubemannet og tørr
under kjølen 8. april til kampklar og operativ
i Middelhavet bare 21 dager senere, var blitt
en realitet.
Operasjonen. Store deler av tiden gikk
med på å overvåke og klarere fartøystrafikken rundt det 262 m lange RORO-skipet
MS TAIKO og det danske fartøyet MS ARK
FUTURA, mens vi ventet på at de siste
kontainerne med kjemisk substans skulle
hentes ut fra den syriske havnebyen Latakia. Tiden ble benyttet til hyppig oppdragsspesifikk trening og øving av organisasjonen. Dette ble tilpasset slik at vaktpostene
til enhver tid var bemannet med fullt fokus
på styrkebeskyttelse. Det var tidvis mye
sivil og militær trafikk i operasjonsområdet;
et tett og godt samarbeid med de øvrige
enhetene i styrken i kombinasjon med god
årvåkenhet og kontinuerlig skjerpet vakthold var derfor essensielt for å løse oppdraget.
Samarbeidet med den militære og sivile
besetningen om bord på TAIKO, samt underlagt avdeling fra Marinens Jegervåpen, var
en svært positiv og nyttig lærdom for oss
– ikke minst innenfor våpentaktikk og stridsteknikk. I det store og hele føler vi oss veldig heldige som fikk mulighet til å delta i
operasjonen og til å samarbeide med så
profesjonelle avdelinger som Forsvaret har
hatt deltagende i OP RECSYR.
Besetningsskifte og hjemreise. Allerede i planleggingsfasen ble det tatt høyde
for at OP RECSYR kunne trekke ut i tid. Med
erfaring fra kystvaktens to-besetningsmodell ble det derfor bestemt å oppøve to
besetninger. Med tentativt bytte av beset-
syria: KV Andenes befinner seg rett utenfor den Syriske havnen Latakia hvor kjemikaliene som skal skipes ut befinner seg.
17. mai: Middelhavet er garantert en uvanlig plass
å gjennomføre en slik feiring på.
ning medio juni, var det gitt en viktig forutsigbarhet både for det enkelte besetningsmedlem og ikke minst for familiene som
ventet hjemme.
Besetningsbytte ble gjennomført 16.–17.
juni. Nye krefter var på plass, og første
besetning kunne sette kursen hjem til
Norge. I slutten av juni ble endelig de siste
kontainerne hentet ut fra Latakia. Oppdraget nærmet seg fullført og KV Andenes
skulle snart sette kursen tilbake til hjemlige
farvann. 17. juli kunne fortøyningene settes
fast i kaia ved Ramsund Orlogsstasjon. Nok
et viktig kapittel for fartøyet var sluttført.
Tilbake til hverdagen. Leave og permisjonsdager er gjennomført. Sommerferie tilbakelagt. Vi skriver 3. november 2014
og straks er et helt år lagt bak oss etter den
dramatiske hendelsen på kysten ved Malan-
gen. KV Andenes stamper seg imot et nytt
uvær som herjer på kysten av Finnmark.
Vernemasker og skuddsikre vester er byttet ut med for oss mer kjente redskaper
som nordkappdrakt, fiskeriregel-samling
og inspektørkofferter. Havarialarmen plinger uavbrutt på calling- anlegget om bord.
Enda en ny havariøvelse, atter trening og
terping på havaribekjempelse. Scenario vi
ikke ønsker å oppleve igjen, men til enhver
tid står beredt til å bekjempe. KV Andenes
er tilbake der vi er mest vant til å være. Til
beredskap og sikkerhet for de som har sin
arbeidsplass på havet. I oppgaven om suverenitetshevdelse og kontroll med ressursforvaltning. Alltid klar – alltid til stede.
Merittlisten for KV Andenes er både innholdsrik og lang. Etter to tokt i Antarktis
(-84/-89) deltagelse i Gulfkrigen (-91) og nå
sist i OP RECSYR, er det bevist at Kystvaktens personell og kapasiteter både er gripbar, fleksibel og allsidig. Etter over 32 år i
tjeneste på havet er det nå bestemt at KV
Andenes skal levetidsforlenges sammen
med de to søsterskipene KV Nordkapp og
KV Senja. Tilpasninger for mottak av de nye
helikopter NH-90, og nødvendige oppgraderinger for flere års tjeneste står straks
for døren. Siste kapittel er nok ikke skrevet
– Kystvaktens stolte dame og hennes besetning vil være klar for nye oppdrag, både
hjemme og kanskje i fremmede farvann og
hav.
4/2014 NOF l 31
Miltek
NATO-landenes
forsvarsbudsjetter i en urolig tid
Etter Berlin-murens fall og oppløsningen av Sovjetunionen,
forsvant trusselbildet fra den kalde krigen. Mange av NATO-landene la om sin forsvarstruktur
og benyttet muligheten til å spare penger ved å redusere forsvarsbudsjettene.
I dag, 25 år etter Berlin-murens fall, er trusselbildet i Europa igjen i endring.
MilitærTeknikk (tekst)
Russland er i ferd med å gjennomføre en
betydelig oppgradering av sine militære
styrker, samtidig som de russiske lederne
har vist vilje til å bruke militær makt mot
land som anses å ligge i Russlands interessesfære.
I tillegg opplever også NATO et nytt trusselbilde rundt Middelhavet. Den såkalte
«arabiske våren» har med få unntak endt
opp i et kaos, som raskt kan spre seg også
ut over de arabiske statene. Den såkalte
«Islamske Staten», eller «IS» har ekspandert
kraftig og fører kamphandlinger helt opp til
grensen til NATO-landet Tyrkia. Men også
i flere andre arabiske land har kaos gitt grobunn for ekstreme islamistiske grupper som
utfordrer sittende regimer.
Kaoset i Irak og fremveksten av IS etter
at USA trakk ut sine styrker, har også gjort
at NATOs planlagte tilbaketrekning fra Afghanistan nå er kommet i et litt annet lys.
Faren er at en for tidlig uttrekning fra Afghanistan kan medføre samme kaos som i
Irak, og at et islamistisk terrorregime overtar hele eller deler av landet.
Det tredje store, viktige utviklingstrekket
i den sikkerhetspolitiske situasjonen er Kina.
Kina er i dag det landet med desidert sterkest vekst i forsvarsbudsjettet, og i likhet
med Russland, har også kinesiske myndigheter vist vilje til å bruke militær makt for å
ivareta landets interesser.
Fra de europeiske NATO-landenes synspunkt kan Kinas militære ekspansjon virke
noe fjern. Men for USA, NATOs desidert
viktigste partner, er den økede trusselen i
Sør-Kina-havet og det østlige Stillehavet i
høyeste grad på den militære og politiske
dagsordenen. USA har i dag militære samarbeidsavtaler med flere land i området,
32 l NOF 4/2014
bl.a. Japan, Filippinene, Taiwan, Sør-Korea
og Thailand. Det økte spenningsnivået i
området innebærer at USA i større grad må
avse militære ressurser til Stillehavet, noe
som med reduserte amerikanske budsjetLand
ter nødvendigvis vil få følger for ressursbruken i den nordlige Atlanterhavsregionen.
For å opprettholde den militære styrken
innen NATO har derfor USA flere ganger
signalisert at de øvrige NATO-landene må
1990
1995
2000
2005
2009
2010
2011
2012
Albania
-
-
-
-
183
186
197
183
2013
182
Belgia
4564
4449
3191
4229
5623
5245
5500
5169
5257
Bulgaria
-
-
-
667
905
832
758
722
749
Canada
11547
9077
8292
13204
19095
18690
20826
20292
18428
Kroatia
-
-
-
-
1014
920
996
865
848
Tsjekkia
-
-
1148
2211
3129
2660
2437
2185
2148
Danmark
2650
3118
2393
3468
4337
4504
4518
4423
4547
Estland
-
-
-
204
353
332
389
437
479
Frankrike
42589
47768
33815
52909
54442
51971
53441
50245
52250
Tyskland
42319
41160
28150
38054
47469
46255
48140
46470
48718
Hellas
3863
5056
5522
6752
10156
7902
6858
5633
5669
Ungarn
-
-
804
1596
1476
1351
1472
1322
1210
23376
19375
22411
33527
30486
28656
30223
26468
25173
Italia
Latvia
-
-
-
204
316
251
289
248
291
Litauen
-
-
-
305
402
326
345
329
354
Luxemburg
97
142
128
244
202
248
232
214
248
Nederland
7421
8012
5972
9567
12131
11220
11339
10356
10313
Norge
3395
3508
2922
4885
6196
6499
7232
7143
7398
Polen
-
-
3087
5536
7475
8493
9106
8710
9077
Portugal
1875
2679
2204
3143
3740
3540
3652
3040
3316
Romania
-
-
-
1976
2225
2086
2380
2100
2602
997
Slovakia
-
-
-
823
1350
1138
1065
1020
Slovenia
-
-
-
514
799
722
666
543
518
9053
8651
7001
13054
16943
14743
13984
13912
12746
Spania
Tyrkia
5315
6606
9994
10301
12647
14134
13616
13895
14365
UK
39590
33836
35608
55894
58240
60329
62852
58016
60283
USA
306170
278856
301697
503353
754466
789513
739218
735574
735154
NATO-landenes forsvarsbudsjetter i millioner USD. (Beregnet fra prisnivå og kurs i 2013)
For de fleste landene er det fall i forsvarbudsjettene etter 1990 (den kalde krigens slutt) men så øker det noe
fram mot finanskrisen, som slår til for fullt etter 2009. Som det framgår har mange land fortsatt å redusere
sine forsvarsbudsjetter også etter 2012, og tidligere generalsekretær i NATO, Anders Fogh Rasmussen,
uttalte i november 2013 at: «Samlet brukte alliansen i 2013 over 56 milliarder USD mindre på forsvar sammenlignet med 2009.» (kilde: NATO)
Miltek
ta en større del av det felles sikkerhetspolitiske ansvaret. I klartekst betyr det at når
USA reduserer både sine budsjetter og flytter mer forsvarsressurser til Stillehavsregionen, så må de europeiske natolandene
øke sine forsvarsbudsjetter og forsvarsressurser for å kompensere frafallet av amerikanske styrker.
Utviklingen i NATO-landenes forsvarsbudsjetter. Samtidig med at
store deler av verden, med Kina og Russland
i spissen, øker sine forsvarsbudsjetter kraftig, har det i NATO-landene vært en kraftig
reduksjon i forsvarsutgiftene de siste ti
årene.
Dette, sammen med den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, medførte at NATO-landene i 2012 vedtok (etter
betydelig intern drakamp) en målsetning
om at medlemmenes forsvarsbudsjetter
burde utgjøre minimum 2 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt. Vedtaket
kom etter at de fleste landene har gjennomført kraftige kutt i sine forsvarsbudsjett. Særlig etter finanskrisen i 2008 har
kuttene vært betydelige.
NATO har som målsetning at alle medlemsland skal bruke minimum 2 prosent av
landets bruttonasjonalprodukt på forsvar.
Per i dag er det bare USA, Storbritannia, Hellas og Estland som klarer denne målsetningen. Det vil si at de aller fleste land bruker
mindre enn 2 prosent, og mange land ligger
betydelig under denne målsetningen. I tillegg
har også mange land fortsatt å redusere
sine forsvarsbudsjetter, også etter vedtaket
om 2-prosentsmålsetningen i 2012.
Men selv om trenden samlet sett er klart
nedover, er det verd å merke seg enkelte
land i Øst-Europa (Polen og Estland) øker
andelen til forsvar. Dette tiltross for at de
økonomiske forholdene fortsatt er vanskelig for store befolkningsgrupper i disse landene.
Det kan kanskje virke merkverdig at et
land som Hellas, som virkelig har vært og
er rammet av finanskrisen og har gjennomført kraftige reduksjoner i offentlige budsjetter, er et av de fire landene som oppfyller 2-prosentsmålsetningen. Fram til 2009
brukte Hellas en meget høy andel på forsvar
i forhold til bruttonasjonalproduktet; i 2009
var andelen hele 3,2 prosent. Etter denne
tid har Hellas nesten halvert forsvarsbudsjettet sitt, men siden landes bruttonasjonalprodukt også er kraftig redusert (fra
Land
1990
1995
2000
2005
2009
2010
2011
2012
Albania
-
-
-
-
48
52
52
50
2013
47
Belgia
651
478
467
404
431
411
401
399
383
Bulgaria
-
-
-
86
81
76
65
66
64
Kroatia
-
-
-
-
173
162
168
157
148
Tsjekkia
-
-
202
216
219
189
162
158
153
Danmark
765
712
679
640
645
684
635
652
644
Estland
-
-
-
151
184
181
196
230
236
Frankrike
956
883
828
840
699
689
663
661
653
Tyskland
865
489
488
461
499
506
495
509
505
Hellas
637
600
784
608
711
572
469
420
419
Ungarn
-
-
153
158
125
116
119
116
103
Italia
725
638
699
578
387
371
359
335
299
Latvia
-
-
-
91
89
76
80
73
82
Litauen
-
-
-
92
93
79
77
79
81
365
382
445
525
337
398
332
315
336
Luxemburg
Nederland
744
610
590
586
611
582
551
533
505
Norge
1115
1011
1012
1057
1068
1043
1035
1025
1026
Polen
Portugal
-
-
123
145
168
179
183
188
189
332
342
338
298
291
287
281
255
268
Romania
-
-
-
91
72
67
70
67
77
Slovakia
-
-
-
153
165
145
128
130
121
-
-
-
257
306
312
253
222
203
Spania
Slovenia
326
290
289
301
300
272
246
265
234
Tyrkia
197
201
231
150
143
145
141
143
146
UK
1114
841
812
928
990
997
970
883
907
NATO Europa
715
567
515
466
440
432
417
406
401
Canada
546
434
375
409
495
421
432
414
380
USA
1846
1363
1243
1701
2245
2264
2062
2000
1946
Nord Amerika
1719
1271
1158
1574
2072
2081
1900
1842
1790
NATO total
1136
861
769
886
1061
1061
984
957
934
Forsvarsbudsjett per innbygger i NATO-landene (Kilde: NATO)
tilsvarende ca. 340 mrd USD i 2010 til ca.
240 mrd UDS i 2013) har landet likevel klart
å opprettholde en forholdsvis høy prosentandel til forsvaret (2,3 prosent i 2013).
For Norge er situasjonen på mange måter
tilnærmet motsatt. Norge har ligget klart i
toppsjiktet når det gjelder bruttonasjonalprodukt per innbygger blant NATO-landene
(bare Luxemburg ligger høyere). Og vårt
bruttonasjonalprodukt har vokst kraftig de
senere år. Norge har stort sett opprettholdt
bevilgingene til Forsvaret de siste ti årene,
men siden vi har hatt en kraftig vekst i bruttonasjonalproduktet, er prosentandelen til
forsvar gått noe ned, og ligger i dag på ca.
1,4 prosent.
Selv om Norge skårer relativt lavt i oversikten over forsvarsbudsjettet i prosent av
bruttonasjonalproduktet i forhold til mange
av våre NATO-allierte, ligger Norge nesten
på topp når det gjelder bruk av penger på
forsvar fordelt på antall innbyggere. Her ligger Norge på 1026 USD per innbygger, bare
slått av USA (USA ca. 1790 USD). Storbritan-
nia på tredje plass ligger på ca. 907 USD.
Tabellen viser også at flere av landene
ligger betydelig lavere enn Norge. Imidlertid
er det viktig å være klar over at også disse
tallene ikke gir et helt riktig bilde. Norge har
et høyt kostnadsnivå og ikke minst lønnsnivået ligger vesentlig over mange andre
NATO-land. Dette innebærer at i mange land
vil innbyggerne få «mer forsvar» for hver
USD som brukes på det militære.
Utviklingen i Norges forsvarsbudsjett. Forsvarsbudsjettet har, målt i faste
kroner, hatt en relativt stabil utvikling fra
1990 og fram til i dag. Forsvarsbudsjettet
falt fra 1990 og frem til 2000 med ca. 0,6
prosent i året i gjennomsnitt, mens det fra
2000 og fram til i dag har vært en gjennomsnittlig årlig økning på 1,3 prosent. I
motsetning til de fleste andre europeiske
land, har Norge i etterkant av finanskrisen
i 2008 hatt et stabilt og forutsigbart forsvarsbudsjett.
Men selv om Norges forsvarsbudsjett
4/2014 NOF l 33
Miltek
42 mrd
40 mrd
38 mrd
36 mrd
34 mrd
32 mrd
30 mrd
28 mrd
Utviklingen av forsvarsbudsjettene i Norge 1990-2012.
Foto: FMS
har vært noenlunde stabilt fra 1990 og fram
til i dag er Forsvaret blitt dramatisk redusert. Hærens volum er redusert med 90
prosent og antall fartøyer i Sjøforsvaret er
halvert. I hele Forsvaret er antall årsverk
redusert med ca. en tredjedel.
Årsaken til dette er særlig et ønske om
å prioritere kvalitet framfor kvantitet, noe
som innebærer at dagens hær er bedre trent
og bedre utstyrt enn tidligere. I tillegg har
kostnadene til både anskaffelser og drift av
nytt moderne materiell gått kraftig opp. Sett
i forhold til våre NATO-allierte er selvsagt
kurven som viser det norske forsvarsbudsjettets utvikling et stort tankekors. Norge
har klart å opprettholde sine forsvarsbudsjetter, men har likevel måtte redusere Forsvaret kraftig. Det er da lett å tenke seg hva
situasjonen er i de landene som har redusert
sine forsvarsbudsjetter kraftig siden 1990.
Samtidig som NATO-landene bruker
mindre på forsvar, har kostnadene til både
anskaffelse og drift av moderne militært
materiell økt kraftig de senere år.
Et eksempel som ofte brukes er 80-tallets Mercedes feltvogn sammenlignet med dagens IVECO
LMV-kjøretøy. Prisen for en Mercedes er ca. 1/3 av
prisen for en LMV, og drifts-/vedlikeholdskostnadene for en LMV er nesten det dobbelte av kostnadene for Mercedesen. Men selv om begge kan
sies å være feltvogner, så er selvsagt LMVen mye
mer avansert, og ikke mins: - LMVen gir soldatene
en langt bedre beskyttelse.
Nytt materiell gir ikke nødvendigvis økt militær styrke
Investeringer i nytt og kostbart materiell gir ikke nødvendigvis en økning i
et lands militære slagkraft. For å
illustrere dette som kan virke som et
paradoks, kan anskaffelsen av Norges
nye jagerfly utstyrt med det nye Joint
Strike Missile fra Kongsberg Gruppen
brukes som eksempel.
F-35-jagerflyet, utstyrt med Joint
Strike Missil, representerer selvsagt
en betydelig kapasitetsøkning mot
bakkemål sammenlignet med dagens
F-16-fly utrustet med Penguin-missiler. Men selv om F-35 og Joint Strike
Missile blir vesentlig dyrere en F-16 og
Penguin-missiler, innebærer ikke dette
automatisk en vesentlig økning Norges
34 l NOF 4/2014
militære styrke. I beste fall vil en slik
investering innebære en kortsiktig
styrking av Forsvaret, men på litt sikt
vil Forsvarets kapasitet bare opprettholdes. Årsaken er selvsagt at på
samme måte som Norge oppgraderer
og fornyer sitt materiell, vil også en
potensiell fiende gjennomføre prosjekter for å oppgradere sin militære styrke,
og styrkeforholdet mellom landene vil
dermed i stor grad opprettholdes.
Dette gjelder ikke minst i dag, da verden
omkring NATO-landene øker sine forsvarsinvesteringer kraftig.
Velger et land derimot ikke å fornye materiellet, vil landet med
dagens hastighet i den teknologiske
F-35 og Joint Strike Missile. utviklingen, ganske raskt sakke
akterut og få en vesentlig svekket
forsvarsevne i forhold til omgivel-
Ill. Kongsberg
sene. Dette er ganske sikkert vært
utviklingen i flere av NATO-landene
de siste ti årene.
Miltek
Lettvekts Carl Gustaf
Panservåpenet Carl Gustaf er en gammel
kjenning for mange infanterister, og noen
har sikkert dårlige minner om lange marsjer med det nesten 14 kg tunge våpenet
på ryggen. I høst kom imidlertid siste
versjonen av Carl Gustaf, kalt M4. Våpenet
Carl-Gustaf versjon
Introdusert år
Tre generasjoner Carl Gustav, nærmest M4, dernest
Foto: MilitærTeknikk
M3 og lengst unna M2. Vekt
Lengde
er det samme, og kan bruke samme
ammunisjon som tidligere versjoner, men
vekten er under 7 kg. Det vil si at siden
de første versjonene av Carl Gustaf kom,
er vekten mer enn halvert.
M2
M3
M4
1964
1991
2014
14,2 kg
10 kg
6,6 kg
1130mm
1065mm
Mindre enn 1000mm
Utviklingen
av CarlGustaf
Vinterkamuflasje for den
amerikanske hæren
I vinter skal den amerikanske hæren teste
ut en rekke ulike typer vinterutstyr. Testene vil foregå i Alaska og skal bl.a.
omfatte sovesystemer, hansker, skibindinger, vintertelt og ovn for lagstelt.
Utgangspunktet er å teste ut utstyr
tilgjengelig på det sivile marked, slik at
det amerikanske forsvaret ikke trenger å
utvikle nytt utstyr fra grunnen av.
Talsmann for utprøvingsprosjektet oppfordrer aktuelle sivile leverandører til å melde
sin interesse. For, som det heter videre i
uttalelsen, det er på høy tid at den amerikanske hæren fornyer sitt vinterutstyr, - dagens
utstyr begynner å bli meget gammelt.
Den
amerikanske
hæren arbeider fortsatt med ny vinterkamuflasjedrakt for soldatene, og forventer
stor interesse for Eksempel på et vinterkamuflasjemønster
prosjektet blant aktu- som den amerikanske
elle leverandører og hæren vurderer.
mønsterutviklere.
Hæren vil ha et kamuflasjemønster som
kan bidra til å skjule soldatene mellom is,
snø, stein og fjellknauser vinterstid. Mønsteret må enkelt kunne overføres og trykkes
på aktuelle stofftyper, inkludert syntetiske
materialer, som eksempelvis polyester.
Parallelt med testingen av vinterutstyr i
Alaska, løper også et tilsvarende prosjekt
på Hawaii for testing av utstyr under tropiske forhold.
foto: US Army
Amerikanske soldater trenger bedre vinterutstyr.
Prøveskyting med lettvekts NASAMS
I september prøveskjøt Forsvaret NASAMS High
Mobility Launcher (HML) i Vidsel skytefelt i NordSverige. Launcheren, eller utskytningsrampen,
med AMRAAM-missilene var montert på en
HUMMER (HUMVEE) feltvogn.
NASAMS HML bruker samme AMRAAM-missilene som dagens NASAMS og har den samme
rekkevidde og ytelse, men launcheren er mye
lettere og opereres fra en feltvogn. Systemet
kan gjøres klar til skyting i løpet av få minutter,
og både launcher og kjøretøy kan fraktes i et
Hercules C-130J transportfly.
Luftforsvaret inngikk en kontrakt om kjøp av
NASAMS HML i sommeren 2013 og systemet
leveres av Kongsberg og amerikansk Raytheon.
Prøveskyting med NASAMS HML. Foto: FMS
4/2014 NOF l 35
foto: US Army
US Army skal teste vinterutstyr
Historie
Krim
Atskillig mer enn Krimkrigen
Vår viten om Krim har vært knyttet til Krimkrigen (1853–1856). Alfred Lord Tennyson gjorde
angrepet til den lette kavaleribrigaden ved Balaklava udødelig gjennom sitt samtidige dikt.
Knut Werner-Hagen (tekst)
«Forward, the Light Brigade!»
Was there a man dismay'd?
Not tho' the soldier knew
Someone had blunder'd:
Theirs not to make reply,
Theirs not to reason why,
Theirs but to do and die:
Into the valley of Death
Rode
the six hundred.
Alfred Lord Tennyson
The Charge of the Light Brigade, 1854
Eller var det Florence Nightingale, «The Lady
With The Lamp», og hennes arbeid som
sykepleier under samme krig, som er årsaken til at vi kan knytte noe til Krim?
Antakeligvis ikke nå lenger! Det siste
årets hendelser i Ukraina har satt Krimhalvøya i verdens fokus!
Arven etter Djengis Khan. Etter mer
enn to årtusener med nære bånd mot Middelhavsregionen, ble Krimhalvøya sommeren
1238 invadert av mongolene under ledelse
av Djengis Khans barnebarn, Batu Khan. I
mer enn 500 år kom mongolske herskere til
å dominere Krimhalvøya, først som en del
av riket «Den Gylne Horde» (navnet på de
mongolske hærstyrker). I 1441 etablerte
krimtartarene et selvstendig Khanat. Den
første lederen, Hacı I Giray, var også en etterkommer av Djengis Khan. Krimtartarene kom
til å styre halvøya helt frem til Russlands
overtakelse av området i 1783. Som etnisk
gruppe har krimtartarene sannsynligvis også
røtter til de folkeslag som bodde på Krim før
mongolene kom på 1200-tallet. Krimkrigen
(1853–56), den strenge lovgivning som ble
innført overfor tartarene på 1860-tallet og
krigen med det ottomanske riket (1877–78)
førte til masseutvandring av krimtartarer. I
36 l NOF 4/2014
dag lever store grupper i eksil i Tyrkia, Romania og Bulgaria.
En del av Russland. Det russiske riket
ekspanderte utover 1700-tallet. Områdene
på nordsiden av Svartehavet fikk ikke minst
merke dette. Et forhold var at tsaren ønsket
å sette en stopper for tartarenes utstrakte
slavehandel. Årlige raids innover i Ukraina
og Russland var en plage for lokalbefolkningen. Et annet forhold var tilgangen til
Svartehavet og muligheten for å skaffe
den russiske flåten nye baser. Isfri tilgang
til havet har alltid vært en viktig sak for
Russland. Krimhalvøya ble annektert i 1783,
etter at det ottomanske riket hadde tapt
en seks år lang krig med Russland i 1774.
Utover 1800-tallet foregikk en økende tilflytting av russere, ukrainere og endog en
del tyskere. Som tidligere nevnt gikk mye
av dette på tartarenes bekostning.
Revolusjonen i 1917 ble en forbigående
krise for Krim. Kontrollen over området skiftet flere ganger mellom de røde og de hvite
i den påfølgende borgerkrigen. Fra 1921 var
Krim offisielt en del av Sovjetunionen.
Med 2. verdenskrig fulgte også det tyske
angrepet østover. Våren 1942 kom noen av
krigens hardeste kamper til å stå på Krim.
I operasjon «Trappenjagd» nedkjempet tyskerne tre sovjetiske armeer med totalt 21
divisjoner. Hele 170 000 soldater og sivile,
var tapene på sovjetisk side. I måneden som
fulgte ble forsvarerne av Sevastopol nedkjempet. Byen falt til tross for heroisk forsvar den 4. juli 1942. Forsvarerne hadde da
vært avskåret fra kontakt med egne styrker
siden oktober 1941. I krig får hat og hevntanker lett fritt spillerom. Deler av tartarbefolkningen på Krim samarbeidet med de
tyske okkupasjonsstyrkene fra 1942 til 1944.
Som en del av SS ble det organisert tre
såkalte tartarlegioner. Avdelingene bestod
av samlet rundt 10 000 tartarer.
Tartarene deporteres. Våren 1944 var
Den røde armé igjen på plass på Krim. Den
18. mai iverksatte NKVDs tropper, på Stalins
ordre, deportasjonen av hele tartarbefolkningen. Dette må sees som en kollektiv
straff for samarbeidet med tyskerne. Mer
enn 238 000 personer ble på to døgn samlet sammen og deportert til Sentral-Asia.
Samtidig ble alle krimtartarer som kjempet
i Den røde armé tatt ut av sine avdelinger
og sendt til arbeidsleirer i Sibir og Ural. Ifølge
NKVD-data var nærmere 30 prosent av de
deporterte døde før høsten 1945. Enkelte
kilder antyder at så mye som halvparten
av den deporterte tartarbefolkningen var
døde av sult og sykdom innen utgangen av
1947. Selv om de kollektive beskyldningene
mot krimtartarene ble opphevet i 1967, så
fikk de deporterte ikke lov til å vende tilbake
til Krim før på slutten av 1980-tallet.
Krustsjovs gave. Etter Stalins død i
1953 oppstod en intens maktkamp innad
i kommunistpartiet. Lavrentij Beria, Georgij Malenkov og Nikita Krustsjov var sentrale personer i denne maktkampen. Vin-
Historie
teren 1954 hadde Krustsjov styrket sin
posisjon betraktelig. Den 19. februar greide
han å få kommunistpartiet til å vedta at
Krim ble gitt som gave fra Russland til
Ukraina. Kommunistpartiet ga følgende
begrunnelse for gaven: den skulle minne
300-årsjubileet for foreningen mellom
Russland og Ukraina, og det var naturlig ut
fra økonomiske og kulturelle bånd mellom
Krim og Ukraina.
Det har lenge vært spekulert i den egentlige bakgrunnen for denne noe uvanlige
gaven. Forskere har i de senere år kommet
frem til at det sannsynligvis skyldes flere,
og langt mer kompliserte forhold enn den
offisielle begrunnelsen fra 1954. For det
første medførte gaven et sterkere russisk
grep på Ukraina. Hele 860 000 russere ble
med gaven ukrainske innbyggere. Dette
forsterket den allerede betydelige russiske
minoritet i Ukraina. For det andre siktet
Krustsjov etter å befeste sin makt i forhold
til Malenkov, som var Sovjetunionens statsminister. En av de aktuelle støttespillerne
i denne maktkampen var 1. sekretær i Ukrainas kommunistparti. Det var altså beleilig
med en gave til Ukraina.
Da kommunistpartiet avsluttet sitt
Fakta:
møte den 19. februar 1954 uttalte Sovjetunionens president Kliment Voroshilov
at Russlands fiender ved en rekke anledninger hadde forsøkt å bruke Krim som
utgangspunkt for angrep og plyndring av
russisk territorium. Av den grunn priset
han det fellesskap som det ukrainske og
russiske folk nå utviste mot sine fiender.
Det hele synes ganske ironisk i dag, sett i
lys av hvordan Russland har utnyttet
situasjonen på Krim for å ramme Ukraina.
Det er en skjebnens ironi at de tiltak det
sovjetiske kommunistpartiet iverksatte
for 60 år siden, for å styrke kontrollen over
Ukraina, i dag vender tilbake som et spøkelse fra fortiden.
Ca. 600 f. Kr.: Greske bysamfunn opprettes
langs kysten av Krim.
Ca. 100 f. Kr.: Krim blir en del av det romerske
rike.
Ca. 400–900: Utsatt for en rekke invasjoner av
ulike folkegrupper (gotere, hunere, bulgarere).
Ca. 950: Halvøya deles mellom fyrsten av Kiev
og det bysantinske rike.
Ca. 1200: Mongolsk invasjon. Navnet Krim kommer fra det tyrkiske Qirim.
1441–1783: Krimtartarene oppretter et selvstendig khanat under ledelse av Djengis Khans
etterkommere.
1783–1917: Krim en del av Russland.
1853–1856: Krimkrigen: England og Frankrike
i krig med Russland.
1917–1921: Den russiske borgerkrig fører til en
rekke skiftende regimer.
1921–1991: Krim en del av Sovjetunionen (USSR).
1941–1944: Tysk okkupasjon av Krim.
1944 (mai): Stalin deporterer krimtartarene til
Sibir.
1954: Krim blir gitt som gave fra Russland til
det ukrainske SSR.
1991: Sovjetunionen oppløses – Krim forblir en
del av Ukraina.
2014: Krim innlemmes på ny i Russland.
4/2014 NOF l 37
NOFKA/NEON
NyE styreR
Elev- og kadettkonferansen 2014 ble arrangert helgen 31. oktober – 2. november.
Her hadde 69 befalselever og kadetter samlet seg for å velge nytt styre både i NEON og
NOFKA, samt utarbeide nye handlingsplaner for begge utvalg.
Markus Källvik (tekst og foto)
Det hele foregikk på båten DFDS, hvor en
tydelig motivert og engasjert gjeng hadde
møtt. Å skape gode diskusjoner og selv
engasjere vår egen forbundsleder i et gjennomgående tema, ny befalsordning, var
tydeligvis av interesse. I tillegg hadde kommandør Aulie en god presentajon av den
nye ordningen. Som et lite avbrekk hadde
vi med oss Erik Thorstvedt, og han hadde
både humoristiske innslag og et arbeidsrelatert innhold.
Vi i Norges Offisersforbund må takke
alle fremmøtte for en lærerik og motiverende helg. Samtidig gratulerer vi våre
utvalg NEON og NOFKA med et godt gjennomført valg, og ikke minst ønsker vi dem
lykke til i kommende periode.
Vår nyvalgte NEON-leder Aslak Fjeld
Skorpen og NOFKA-leder Magnus Babsvik,
er godt fornøyde med den nye handlingsplanen som hvert av utvalgene har laget.
Det var enighet om at deltakerne har vært
med å sette gode og utfordrende mål for
de nye styrene.
De nyvalgte lederne har følgende oppfordring til sine medelever og -kadetter:
«Ikke nøl med å kontakte ditt styre hvis
du trenger hjelp!».
NEON
Aslak Fjeld Skorpen
Verv: Leder Skole/AVD.: MP Bodø
Mail: [email protected] Mobil: 97967290
Anders Danielsen
Torolf Kamrud
Elias Berdal
Joakim Bergersen
Markus Maaseide
Øyvind Schothorst
Renathe Kvamsø
Gaute Korsnes
Skole/AVD.: HBS
Mail: [email protected]
Mobil: 48064150
Skole/AVD.: UBHH
Mail: [email protected]
Mobil: 97548841
Skole/AVD.: HBS
Mail: [email protected]
Mobil: 45253115
Skole/AVD.: LBSK
Mail: [email protected]
Mobil: 94190788
38 l NOF 4/2014
Skole/AVD.: LBSK
Mail: [email protected]
Mobil: 99328714
Skole/AVD.: HBS KP C
Mail: [email protected]
Mobil: 91710062
Skole/AVD.: HVBS
Mail: [email protected]
Mobil: 48257381
Skole/AVD.: HBS KP A
Mail: [email protected]
Mobil: 41108141
NOFKA/NEON
NOFKA
Magnus Babsvik
Verv: Leder
Skole/avd.: KS
Mail: [email protected]
Mobil: 91918585
Anniken Minde
Skole/avd.: FIH
Mail: [email protected]
Mobil: 99355375
Bjørgolfur Bjørgolfson
Skole/avd.: KS GJG
Mail: [email protected]
Mobil: 95725933
Henrik Sandve Aase
Skole/avd.: FIH
Mail: [email protected]
Mobil: 99167093
Håvard Rosvold
Skole/avd.: LKSK
Mail: [email protected]
Mobil: 45255244
Jens Petter Karlberg
Skole/avd.: LKSK
Mail: [email protected]
Mobil: 99267653
Johannes Haug Steinholt
Skole/avd.: SKSK
Mail: [email protected]
Mobil: 92046575
Juni Nordrum
Skole/avd.: KS
Mail: [email protected]
Mobil: 91664339
Tore Våset Weel
Skole/avd.: KS
Mail: [email protected]
Mobil: 47823792
Espen Dragset
Skole/avd.: SKSK 1. avd.
Mail: [email protected]
Mobil: 970 27 271
Ingrid Støwer
Skole/avd.: LKSK
Mail: [email protected]
Mobil: 91862914
4/2014 NOF l 39
Min region
Fra Troms og Finnmark
Jan Helge Andersen
Tlf. 928 40 461
E-post: [email protected]
Pål B. Nygaard
Mobil: 909 70 250
E-post: [email protected]
Hæren inviterer avdelingsbefal uten
bachelor til livslang karriere – grip
sjansen!
Endelig kommer den oppmykningen av selvpålagte restriksjoner for
yrkestilsetting som avdelingsbefalet
fortjener. Fra innføringen av avdelingsbefalsordningen 1.1.2005 har
NOF slåss for at militærkompetanse
bygget opp gjennom intern skolering,
kursing, tjenesteerfaring hjemme og
ute må vektlegges og gis verdi ift. at
befal kan yrkestilsettes i langt større
grad enn det som har vært tilfelle i
denne 10-årsperioden. I mindre grad
har befal uten bachelor eller høyere
fått ekstraordinær yrkestilsetting,
mengder av verdifull kompetanse
har gått tapt ut av Hæren/Forsvaret.
Erkjennelsen av at realkompetanse
bygget opp i den militære profesjon
sammenfalt med motivasjon (si fra
seg opptjent bonus) for å ha dette
som livslang karriere, er viktig å ta
vare på. NOF er godt fornøyd med at
forsvarsledelsen og Hæren endrer
policy, og nå går aktivt ut spesielt
mot befal som nærmer seg 35- eller
38-årsgrensen, i den hensikt å få
yrkestilsatt kritisk kompetanse.
Vervede er ikke omtalt i det Hæren
har kommunisert innad i egen orga-
nisasjon. NOF mener at samme kompetansebevaring må rettes mot
denne gruppen, og spesielt de som
nærmer seg slutten på sin siste kontraktsperiode.
Livet. I den siste tiden har vi hatt
tøffe tider knyttet til livet. Helge R.
Thomassen og Alf Evald Larsen har
gått bort. Mine tanker går til de etterlatte. I tillegg har vi hatt flere tilfeller
av alvorlig sykdom. Det er nå jul og det
går mot et nytt år. Det kan være en
god anledning til å reflektere og ta vare
på seg selv og sine nærmeste. Det er
ingen som vet hva morgendagen bringer, og det eneste som er sikkert er
at vi må gjøre det beste ut av hver dag
– også på jobb. Vi i NOF håper at vi kan
være der for deg når du har behov.
Uten sammenligning, så begynner
også omstillingen å sette spor etter
seg. NAOC i Bodø er etablert med
utspring fra J3 luft. Allerede fra sommeren er 332-skvadronen i Bodø
borte og delt opp. Dette begynner nå
å merkes, hva skjer med familien, hva
skal de gjøre, er alt klart til å ta imot
de nye på Ørlandet, hvordan blir den
nye hverdagen? Det er mange spørsmål som dukker opp. Den viktigste
tingen i omstilling er medbestemmelse. De berørte må ikke bare få si
sin mening, men de må få gjennom-
slag – reell medbestemmelse. Dette
tror jeg blir svært viktig for å lykkes.
Region utland. Jeg har fått ansvaret i NOF for de som er i utlandet.
Jeg opplever mye støy knyttet til
planlegging av arbeid og kompensasjon. Jeg ønsker å utfordre arbeidsgiver på intensjonen i AML – gjelder
den i utlandet? Nei, AML gjelder ikke,
men vi er snart i 2015 og da bør vi
kunne forvente at intensjonen følges
… Det ønsker jeg meg i julegave!
God jul og godt nytt år
Forsvaret har nå startet utbetalingene
i «feriesaken», og har i skrivende
stund fått saksbehandlet om lag halvparten av søknadene. Sitter du på
gjerdet med en erstatningssak fordi
du er usikker på hvordan du skal få til
en riktig søknad, så er NOF behjelpelig med dette om du tar kontakt.
Det er en spennende tid nå, der vi
er inne i forhandlinger på blant annet
to store, viktige avtaler. Kompensasjonsavtalen har et bredt innslagspunkt blant Forsvarets ansatte, og
ikke minst så jobbes det knallhardt
med å få til forbedringer i ATFen. For
NOFs vedkommende så har vi gjennom nemndsprosessen i fjor jobbet
gjennom flere vesentlige punkter for
forbedring. Ikke overraskende så har
det vi ikke fikk gjennomslag for i
nemnden og de bekymringene vi
hadde angående disse punktene, ikke
vært ubegrunnet. Vi vil selvfølgelig
forsøke å gå flere runder med mange
av disse forholdene, i tillegg til å ta
inn forslagene til forbedringer vi har
fått inn fra dere.
I løpet av høsten har vi også støtt
på utfordringer når det gjelder boligog kvartersituasjonen på Ørland, hvor
forholdene til spesielt pliktsersjantene har vært uholdbare. Vi har på
kort tid greid å løse de fleste sakene,
og vi følger med på den videre utviklingen. Det kommer også meldinger
fra flere av de «omstilte» om at lokalitetene på Ørland ikke er på plass,
og konsekvensen er at de føler at de
kun får levert et 50 prosent-produkt
ut igjen. Dette føles ugreit. For at
omstillingen i minst mulig grad skal
påvirke personellet i negativ retning,
mener NOF at det er et minimum at
den ansatte kommer til, om ikke dekket bord, men at bordet faktisk er der.
Nordland
Bjørn Tore Woll
Tlf. 928 40 462
E-post: [email protected]
Midt-Norge
Kristian Espenes
Tlf. 928 40 456
E-post: [email protected]
40 l NOF 4/2014
Min region
Vestlandet
Året 2014 har vært særdeles innholdsrikt her i vestlandsregionen.
Marinen har bla. levert tilstedeværelse i RECSYR (uttransportering av
kjemiske stridsmidler fra Syria) og
på RIMPAC (verdens største maritime øvelse utenfor Hawaii). Begge
oppdragene har vært løst med besetningsbytte under operasjonene ved
bruk av ett skrog, altså en tilnærmet
to-besetningsløsning. Det har allikevel vært utfordringer innenfor enkelte
fagområder hvor de samme personene har gått fra den ene besetningen til den andre. Marinen har levert,
men det har gått på bekostning av
familiene. Marinen har også utfordringer på vedlikeholdssiden, både
ift. at dagens vedlikehold koster mer,
og mangel på personell til å følge opp
vedlikeholdet. Dessverre har dette
gått utover aktivitetsnivået i hele
Sjøforsvaret. Her har alle avdelinger
måtte bidra til godt vedlikehold i den
spisse ende. Men, til tross for dette,
vil vi i vest gi en BZ til alle som har
stått på for Sjøforsvaret i 2014.
I den senere tid har lokale lønnsforhandlinger tatt mye av tiden vår. En
erfaring er at enkeltkravene må bli mer
konkrete og personlige, samt ha nok
informasjon som kan understøtte kra-
vet. Så også at momenter fra tjenesteuttalelsene må vektlegges i kravet.
Når det er sagt så kan HTV Sjøforsvaret si seg rimelig godt fornøyd med
fordelingen til NOF-medlemmene.
Landsmøtet 2014 på Hamar ligger
også bak oss. Regionen Vest var godt
representert, slik at regionens saker
ble godt ivaretatt. En av de største
endringene etter Landsmøtet er at
nå kan dere matroser og grenaderer
bli fullverdige medlemmer i forbundet. Espen og Thor ønsker dere velkommen inn til vestlandsvarmen og
ser frem til å bli bedre kjent med dere
som NOFere.
Boligsituasjonen på Østlandet er ennå ikke tilfredsstillende. Det gjelder
både kvantitet og kvalitet.
Veksten av boliger henger
Farhad V. Fard
fortsatt etter veksten av
Tlf. 928 40 459
E-post: [email protected]
personell i Forsvaret. Vi i
NOF har den siste tiden
fått mange tilbakemeldinger fra
ansatte som reagerer på kapasiteten
ved de ulike områdene, og også på
kvaliteten på det som finnes av boenheter. Vi ser et par klare årsaker til
at situasjonen ikke er tilfredsstillende. Den ene årsaken er at det tar
for lang tid å iverksette bygging. Når
Forsvaret har bestemt at det skal
bygges nye brakker grunnet dårlig
kapasitet, tar det ca. fem år før dette
står ferdig. Med dette tidsperspektivet vil man hele tiden henge etter
utviklingen på personellsiden. Man
får kun løst «gamle» utfordringer.
Den andre utfordringen er standard og vedlikehold på boligene. Det
er tydelig å se at boligene på Østlandet i stor grad holder et minimumsnivå hva gjelder standard. De vedlikeholdes sjelden, og da nærmest kun
for å tilstrebe en forsvarlig stand.
Dessverre har vi den siste tiden
fått mange saker på boliger som ikke
holder forsvarlig stand. I de fleste av
sakene er det snakk om sopp- og
muggdannelser innvendig i boligen.
Det meldes også om dårlig behandling
og forståelse fra både Forsvarsbygg
og boligkontorene når dette oppstår.
Det synes vi er meget beklagelig og
bekymringsverdig når Forsvarsbygg
selv uttaler at over 60 prosent av
boligene har dårlig standard. Vi i NOF
vil følge dette videre og ønsker tilbakemeldinger fra medlemmer som har
slike opplevelser.
dels at bakgrunnen, arbeidsgivers
intensjon og gevinst for omorganiseringen, for mange av partene fremstod som uklar, dels i at de ansattes
innspill og meninger ikke ble ivaretatt
på en ryddig måte.
Nøkkelen til løsning ligger i partsforholdet som prinsipp. Likeverd. Man
kan ikke ensidig forholde seg til kun
arbeidsgivers intensjoner og inngangsverdier i en forhandlingssituasjon. Det kreves at prosessen tar inn
over seg også de ansattes perspektiv, intensjoner og målsetninger. Uten
dette kommer man ikke i havn – uten
dette er ikke medvirkning ivaretatt.
Det er tid for å berømme arbeidsgiver som omsider korrigerte sin kurs,
og samtidig rette en oppfordring til
ansatte, med eller uten lederansvar:
Dersom du mener at rammefaktorer
for din arbeidsplass bør endres – krev
en forhandling, via din tillitsvalgte.
Medvirkning er ikke kun å reagere
riktig nok på innspill fra arbeidsgiver
– det kan og bør også dreie seg om
å ta ansvar for egen arbeidsplass.
Det har du rett til.
Thor Manum
Tlf. 928 40 460
E-post: [email protected]
Espen Lockert
Tlf: 979 92 211
Epost: [email protected]
Østlandet
Torbjørn Liestøl,
Mobil: 928 40 458
E-post: [email protected]
Tor Egil Vangstad
Tlf. 982 11 712
E-post: [email protected]
OMTV/HTV FLO
Kennet Bergland
Tlf. 982 11 711
E-post: [email protected]
Hvordan påvirke din arbeidsplass og
organisasjonsmessige plassering.
Nylig ble partene i FLO ferdige med
forhandling om omorganisering av
avdelingen Informasjonsforvaltning
(IF) i FLO Felleskapasiteter. Dette var
en prosess som hadde dratt altfor
langt ut i tid og som mange hadde
følt som belastende i økende grad.
Læringsmoment underveis har
interesse, også for deg, ved at den
belyser hvilke krav som skal stilles
til en omorganisering og hvilke verktøy som kan brukes. Utfordringen var
4/2014 NOF l 41
pensjonistutvalget
Egenbetaling på sykehjem
Hvor mye kan kommunen kreve betalt av en beboer på sykehjem?
Er det noen grunn til å kvitte seg med formuen? Hvordan påvirkes økonomien til en hjemmeboende ektefelle? Dette er spørsmål som både opptar og bekymrer mange pensjonister,
men er det noen grunn til bekymring? Det skal jeg prøve å gi noen svar på.
Tor melvold (tekst)
Først er det viktig å slå fast at kommunen
ikke tar noe av formuen, men at det må
betales et vederlag for oppholdet på sykehjem. Dette vederlaget er beregnet etter
regler fastsatt i en forskrift. Reglene kan
virke kompliserte, men jeg skal her forsøke
å redegjøre for hovedpunktene. Det kan
ikke tas betalt for de reelle oppholdsutgiftene på sykehjemmet. Hvor mye kommunen
kan ta betalt, er beregnet ut ifra den enkeltes økonomiske situasjon. Oppholdsbetalingen beregnes ut fra pensjon fra folketrygden, andre trygdeytelser, arbeidsinntekt, rente- og kapitalinntekter, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter.
Beregningen av oppholdsbetalingen beregnes ut fra folketrygdens grunnbeløp. Av
inntekter inntil grunnbeløpet fratrukket et
fribeløp på kroner 7250 pr. år, kan det kreves
betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover
folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85
prosent. Betalingen skal begrenses slik at
enhver har i behold til eget bruk minst 25
prosent av grunnbeløpet i tillegg til fordelen
av fribeløpet. Beboer som, uten selv å ønske
det, legges på dobbeltrom, skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner 35 000 pr. år.
Dersom den som oppholder seg på sykehjem har hjemmeboende ektefelle eller
mindreårige barn, skal det gjøres fradrag i
beregningsgrunnlaget. Fradraget skal minst
tilsvare den brutto pensjonsytelsen ektefellen ville fått fra folketrygden dersom den
som bor på sykehjem hadde vært død. I
tillegg gjøres det fradrag med et beløp som
tilsvarer 50 prosent av sykehjemsbeboerens brutto offentlige pensjon. Det betyr
at den hjemmeboende ektefellen får
beholde 50 prosent av pensjonen fra Statens Pensjonskasse. Den ektefellen som
fortsatt bor hjemme skal altså ikke komme
dårligere ut økonomisk enn om vedkommende hadde vært enke eller enkemann.
Utfyllende opplysninger finnes på Helseog omsorgsdepartementets hjemmesider.
Foto: Erwin Wodicka
Sykehjem: Illustrasjonsbilde.
42 l NOF 4/2014
Få opptil 40% rabatt
på dine forsikringer!
10-20%
3 forsikringer
4 forsikringer
5 forsikringer + eKunde
10%
FP rabatt
- 10%
- 15%
- 20%
5% FP
Kontobonus
5% SpareBank 1
bankkunde
Kristin og Bettina
ønsker alle medlemmer en riktig
god jul og et godt nyttår.
Ta kontakt med oss på mail:
[email protected] eller tlf: 21 07 57 20
Forsvarets Personellservice
www.fp.no
4/2014 NOF l 43
nof_190x267_utkast4.indd 1
28.10.2014 22:30:49
Fyfo-forum
Vinterløping
Løper du utendørs, eller trekker du inn til tredemølla når gradestokken
kryper ned i de blå? Lange løpeturer ute om vinteren kan være helt magiske;
her er noen tips til bekledning, fottøy og trening.
Harald rishovd (tekst)
Minus 5 grader, tørr snø, skyfri himmel,
nybrøyta skogsbilvei – løping blir ikke
bedre enn det. Er du av dem som bare
løper inne om vinteren, så går du glipp
av mange fantastiske naturopplevelser.
pel Craft Brilliance – dette er stort sett
nok selv om det er noen kuldegrader.
Er dette for kaldt, så trekker du på deg
en tynn fleecetrøye eller ulltrøye som
isolerende mellomlag.
Tredemølle. Det er ikke tvil om at en
god tredemølle er et godt hjelpemiddel
for løpere som vil kjøre harde intervalløkter vinterstid. Null fare for isflekker
og glatte partier, med påfølgende kink i
ryggen. Men løpeopplevelsen blir vel ikke
helt den samme som å løpe på en snøkledd skogsbilvei en vakker vinterdag?
Fryser på føttene? Ta på deg lua!
En lue hindrer unødig varmetap fra
hodet. En tynn lue i ull fungerer topp.
På føttene bruker du ullsokker, men
husk at det er luften i plaggene som
isolerer og hjelper deg å holde varmen
– presser du for tykke sokker ned i skoa,
så har de lett for å bli kalde. Kjøper du
et sett egne vinterløpesko, kan du gå
opp 1/2 nummer i størrelse, slik at du
har plass til to par ganske tynne ullsokker; dette blir mye varmere enn ett par.
Bruk vanter på hendene og gjerne en
løs hals – stikkordet er ikke å kle seg
for varmt, men samtidig å unngå unødige kuldepunkter.
Ute. Det er mange muligheter selv om
bygatene er isete og lite fristende å
løpe på. Bruk fantasien! Hva med motbakkeløping i slalåmbakken? Eller legge
i vei innover på skogsbilveiene i marka?
Eller kanskje det er hardpakka snøscooterløyper i nabolaget? Og for ikke å
snakke om våren med hardfrosset
skare over hele vidda.
Kle deg for kalde løpeturer. Riktig bekledning er viktig, hvis ikke så kan
vinterløping lett bli ufyselig og trivelig.
Kle deg omtrent som for langrenn, kanskje litt lettere på grunn av mindre
fartsvind og dermed mindre nedkjøling.
Innerst bruker du et sett syntetisk
sportsundertøy eller tynt ullundertøy.
Utenpå trekker du en litt tykkere løpetights og en løpejakke som for eksem-
44 l NOF 4/2014
Sko deg godt. Dedikerte vinterløpere kjøper egne vinterløpesko.
Sko som f.eks. Asics Gel-Fujisetsu har metallpigger i sålen,
noe som er gull på is. Er det ikke
is der du løper, så gir de fleste
løpesko godt grep på tørr, kald
snø. Er det litt snøslaps, eller
noen centimeter med løssnø, er
en vanntett ankelhøy løpesko som
Hoka Tor Speed Mid et veldig godt valg.
Ikke tren hardt i streng kulde.
Knallhard trening i streng kulde kan føre
til luftveisproblemer. Derfor bør du helst
ikke trene hardt når det er kaldere enn
ca. 15 minusgrader. Du kan godt løpe
lange rolige turer i minus 20, men dropp
hardtreningen på så kalde dager. Vil du
gjerne kjøre all løpingen ute, så kan en
kuldemaske som Airtrim hjelpe deg gjennom de kaldeste dagene. Selges av
oppegående sportsbutikker.
Tørt skift. Hvis du må kjøre bil eller
annen transport til området der du skal
løpe, så er det viktig å pakke med et tørt
skift til å trekke på seg med en gang
løpeturen er avsluttet. Huske tørre sokker og lue også. En termos med varm
kakao, grønn te eller liknende er også
smart – både for å fylle opp kroppens
næringslager og for å unngå å bli forkjøla.
Fo
to
:a
sics
Fyfo-forum
Foto: asics
Foto: craft/hoka og asics
Forslag til treningsprogram
For de fleste løpere er vinteren
den delen av treningsåret da
man bygger «motor» for vårens
og sommerens løp. Hvis målet
er Birkebeinerløpet i juni, så kan
du med fordel løpe en del relativt lange og ganske rolige turer
om vinteren. Nyere forskning
viser vel at å løpe veldig lange
og rolige løpeturer ikke gir så
stort treningsutbytte, og at
treningen i større grad bør gjennomføres i form av intervaller
og kortere høyintense økter.
Men trivsel er også en viktig del
av treningen, og hva slår en rolig
langtur i greit pratetempo med
ektefelle eller gode treningskompiser?
Tirsdag: 20 minutter god opp­
varming. Deretter 4x4 minutters intervaller med 3 minutters pause på tredemølle eller på en skogsbilvei med tørr,
fin snø. Avslutt med 10 minutters
rolig jogg.
Torsdag: 20 minutters grundig oppvarming, deretter 30 minutter fartslek/naturlig intervall der du gir gass i alle motbakkene. Avslutt med 10 minutters rolig jogg.
Lørdag: 1–2 t rolig løpetur. Legg gjerne
inn noen drag av ca. 15 sekunders varighet, men du skal ikke være sliten når
denne turen er ferdig.
Søndag: 1–2 t rolig løpetur. Nyt naturen,
prat med makkeren og kos deg!
Tren styrke i tillegg!
Løping er «alle kondisjonsidretters mor», men
du bør også trene noe styrke. I sin enkleste
form kan du legge inn et sett av hver av
spensthopp, pushups og pullups etter treningene tirsdag og torsdag. Vil du litt mer, så leser
du artikkelen om trening for høstjakta i forrige
nummer av Befalsbladet en gang til, kjøper
deg en passe tung kettlebell og legger øvelsene tohåndssving og Halo inn i programmet.
4/2014 NOF l 45
Alpeperler
Har du planer om en alpe-
rå skimuligheter, morsom Artikkel laget av Harald Rishovd.
Verdenscupen i alpint har i mange år hatt sesongåpning på
breen i Sölden. Dette skjer på natursnø på Rettenbachbreen i
slutten av oktober. Men tettstedet nest innerst i Ötztal har
mye mer å by på. På breen er det tørr og fin snø til langt ut på
våren, og sesongen starter ofte allerede i oktober.
Hvor: Sölden ligger i Tirol, nærmere bestemt i dalen Ötztal,
ca. 90 km fra Innsbruck.
Historikk: Fjellturismen startet allerede tidlig på 1800-tallet. Stedet utviklet seg jevnt og trutt framover, men det var
ikke før etter store innvesteringer med blant annet utviklingen
av skianlegget ved Giggijoch, kabinbanen til Gaislachkogel og
heis over til breområdet at alpinturismen virkelig skjøt fart.
Spesialitet: Sölden er et av de få skistedene i alpene som
driver ganske stort med snowboard carving på smale alpinbrett. Har du lyst til å teste ut hva det å kjøre på skjær virkelig kan være, så anbefales en tur til SportRiml for å leie et
smalt carvingbrett med platebindinger og stive plaststøvler.
Beste afterski: På vei ned mot byen passerer man Panorama Alm – et av de beste stedene for afterski i området.
Koker fra rundt kl. 16.00 til nærmere 19.00, musikken er bra,
drikken er god og eieren er kjapt ute med å spandere en runde
på følget ditt hvis dere finner tonen.
Reise: Fly til München og lei bil, avstanden er ca. 250 km. Ta
høyde for kø, sjekk med lokalbefolkningen når de anbefaler å
reise tilbake – er utreisedagen på lørdag, kan det være lange
køer inn mot München. Et enklere alternativ er Innsbruck, der
det både går busser og er mulighet for å leie minibuss med
sjåfør som henter på flyplassen og kjører dere til hotellet.
Bo: Hvis du har lyst til å fikse turen selv, så er frokosthotellet
Garni Bellaria et av mange gode valg. Enkle, rene rom, godt
frokostbord og akkurat såpass langt fra sentrum at det er
ganske stille om natten.
Sjekk: www.soelden.com
46 l NOF 4/2014
Ischgl
Foto: TVB Paznaun
Foto: Florian Wagner
Sölden
Den kompakte bykjernen kan til tider være preget av rike
russere, alle priser er f.eks både i euro og rubler. Men det er
helt greit, russerne kjører stort sett i de lettere løypene. De
bratte pudderhengene kan være urørte i flere dager etter et
snøfall – ikke kjørt opp i løpet av et par timer som i f.eks St.
Anton.
Hvor: Ischgl ligger i regionen Tirol, ca. 100 km fra Innsbruck.
Historikk: Som så mange andre små alpelandsbyer, hadde
også Ischgl tidlig en god trafikk med velstående og ofte adelige engelske klatrere. Turismen tok imidlertid ikke helt av før
på 1960-tallet. Den 15. desember 1963 ble nemlig kabinbanen
fra byen og opp i Silvretta-massivet åpnet, og ga næring til
en kommende alpinturisme.
Spesialitet: De lokale sportsbutikkene holder høy klasse.
Hos Intersport Bründl jobber det to godt voksne karer som er
spesialister på støveltilpasning. Å se dem betjene en kunde
med et par Strolz alpinstøvler med skummet innerstøvel er
en opplevelse – sliter du med å finne alpinstøvler som passer
perfekt til føttene dine, så er det bare å stikke innom.
Beste afterski: Er du i Ischgl, så er et besøk hos Alex på
Kitzloch en selvfølge. Stemningen er til tider enorm, alt fra
dans på bordet til lange tog rundt i hele lokalet.
Reise: Avstanden fra München er 305 km. Som med alle
andre destinasjoner i alpene, så er det viktig å være klar over
at det fort blir lange køer på motorveiene; beregn ekstra tid
tilbake til flyplassen. Et alternativ er å fly til Innsbruck og ta
minibuss derfra, eller benytte seg av offentlig transport.
Bo: Alle alpelandsbyer har mange frokosthotell der familien
nesten alltid bor i en del av bygningen mens gjestene bor i
den andre. Ett eksempel er Monte Vista ca. 4 km fra sentrum.
Gratis skibuss hele dagen.
Sjekk: www.ischgl.com
ferie i vinter? Her er et lite knippe skisteder som byr på
afterski, flotte restauranter og ikke minst fantastiske fjell.
Skibumsens drømmeby. Ekstremsportsutøvernes hovedstad.
Sagnomsuste Chamonix ligger ved foten av Mont Blanc, og
er kanskje det mest kjente skistedet i verden. Den lille byen
i den trange dalen syder av aktivitet og liv hele året. Vinterstid er det naturlig nok alpinturistene som dominerer, men det
er også mengder med kitere, paraglidere, klatrere og andre.
Hvor: Chamonix ligger i de franske alpene bare 15 km fra
grensen mot Sveits.
Historikk: Da engelske William Windham og Richard Pocock
besøkte Chamonix i 1741, ante de nok ikke at dette skulle bli
selve alpedestinasjonen for hele Europa. En tur i bykjernen
vitner om en gammel by med mye historie. Det første vinterOL noensinne ble arrangert i byen i 1924.
Val Gardena
Foto: Harald Rishovd
Foto: Eric Berger
Chamonix
Kjører du over Brennerpasset og videre nedover i Italia, kommer du snart til avkjøringa opp mot Val Gardena. Dalen er
lang, og er et av de best utbygde skidestinasjonene i hele
verden. Vi velger oss Selva, den innerste av tre landsbyer i
dalen. Gjør deg klar for Dolomittene!
Hvor: Selva ligger i Val Gardena i Syd-Tirol.
Historikk: Val Gardena spilte en viktig rolle under første
verdenskrig. Fjellene i dalen ble nesten gjennomhullet av
store mengder skyttergraver, og altfor mange unge mennesker døde i slagene i dalen. Det lokale språket heter ladin,
og snakkes av de aller fleste. I tillegg er tysk og selvfølgelig
italiensk utbredt.
Spesialitet: Alt som er bratt! Lei deg en guide og bli med
på kanskje verdens flotteste off-piste-kjøring. Husker du
monoski? Chamonix er et av få steder som man fremdeles
kjører pudder med begge alpinstøvlene på en bred ski. Sjekk
www.snowgunz.com – kanskje leie monoski en dag?
Spesialitet: Selva og resten av Val Gardena er veldig familievennlig, et perfekt sted for å la barna oppdage hva skiferie
er. Det er et relativt rolig uteliv på kveldene, spennende spisesteder er vanligere enn livlige afterskisteder. Innbyggerne
er veldig stolte av området sitt, og forteller gjerne til den som
er interessert.
Beste afterski: Her er det nesten umulig å velge. Hele
bykjernen er en stor afterski der du treffer mennesker fra
hele verden. Men vi kommer ikke unna Chambre Neuf – vannhullet for alle ekstremsporterne.
Beste afterski: Det florerer som nevnt ikke av morsom
afterski i Selva. Luislkeller er kanskje det mest typiske, i hvert
fall for den yngre garde. Stikkord: Veldig høy musikk og 3-litere
med øl.
Reise: Chamonix ligger 100 km fra Genève i Sveits, den
enkleste løsningen er buss, tog eller minibuss med sjåfør,
men det er selvsagt også mulig å leie bil.
Reise: Nærmeste flyplasser er Bolzano (50 km) og Innsbruck
(130 km). Beregn godt med kjøretid hjem til flyplassen etter
ferien, det tetter seg raskt i bakkene opp mot Brennerpasset.
Bo: Hvis du ikke har noe imot en liten busstur hver morgen
og ettermiddag, så er Hotel Aguille du Midi en liten perle. Fra
balkongen er det utkikk rett opp på Aguille du Midi, og maten
er av høy klasse.
Bo: Vil du fikse turen selv? Da er Garni Crepaz en liten perle.
Innehaver Raffaela Crepaz er en av de mest serviceinnstilte
hotelldrivere som finnes, og en nesten uttømmelig kilde av
kunnskap om lokal historie.
Sjekk: www.chamonix.com
Sjekk: www.val-gardena.com
4/2014 NOF l 47
Artikkel laget av Harald Rishovd.
Trenger du noen innspill på hva din
kjære kan gi deg til jul? Eller kanskje
du vil spandere noe gromt på deg
selv? Her er noen tips med nyheter
og spennende produkter innen lyd
og bilde.
ikk
Nikon D750
Speilløse systemkameraer
puster for alvor speilrefleksene i nakken. Allikevel er
det noe magisk med et
kamera der du hører lukkeren. Nikon D750 er høstens
store nyhet fra den japanske kameragiganten. Det
plasserer seg mellom det nye proffkameraet D810 og entusiastkameraet D610, og er beregnet på yrkesfotografer og ivrige entusiaster som ser verdien av å bruke noen kroner på kamera og
optikk. D750 er bygget rundt en 24,3 megapikslers bildebrikke i
fullformat og har samme gode værbeskyttelse som de andre
proffkameraene til Nikon. Videre er det utstyrt med Wi-fi for rask
trådløs overføring til smarttelefon og nettbrett/pc, og har mulighet til å ta opp film i full HD (1080p med bildefrekvenser på 50p/60p)
eller raske serieopptak med 6,5 bilder i sekundet med full oppløsning. Kombinert med en lysfølsomhet opp til ISO 12 800, så er
resultatet et kamera som i det ene øyeblikket lar deg fange syk
action i puddersnøen og i det andre øyeblikket lar deg lage en
morsom feriefilm med barna.
www.nikon.no
,00
2
4
Suunto Ambit3 Sport (HR)
Ambit3 Sport (HR) er oppfølgeren til suksessen Ambit2 S. Klokka byr på avanserte
GPS-funksjoner, og er en drømmeklokke
for multisportutøvere, har alle nødvendige funksjoner for løping, sykling,
svømming og multisport. Smart Mobile
Connection (foreløpig kun iPhone/iPad)
lar deg gjenoppleve og dele opplevelsene dine med treningskompisene.
Aktivitetsmåling hele døgnet, god batterikapasitet, pulsbelte, vanntett til 50m.
(HR) kommer med pulsbelte.
www.suunto.com
GoPro Hero4 Black
Årets julegave for aktive offiserer? GoPros
kompakte og utrolig brukervennlige Herokameraer har revolusjonert en hel filmverden.
Fjerde generasjon er i butikkene nå, og for en
nyhet! Hero4 Black filmer helt opp i 40K30
oppløsning med høy bildefrekvens i 1080p120.
Kameraet kan også fotografere med inntil 30
stillbilder i sekundet med 12 mp oppløsning.
Det kommuniserer via Wi-fi til andre enheter,
og er vanntett til 40 meter.
www.gopro.com
48 l NOF 4/2014
par
0,12 95
18 990,-
pr .
U ten opt
Fysikkens lover gjelder fremdeles;
ønsker du tordnende bass så må
du ha store høyttalere! Men for
mange av oss er det mer fornuftig
med kompakte, stuevennlige
høyttalere som enten får plass i
bokhylla eller som kan stå litt diskret plassert på egne stativer.
Tyske Elac har i mange år vært
populære hos HiFi-skribentene.
De kjennetegnes av et oppløst,
realistisk og detaljert lydbilde der
musikerne er lette å plassere. De gir overraskende tyngde nedover
på tross av kompakt størrelse, og passer veldig bra med forsterkere
som Peachtree Nova 65 SE. Kanskje ikke den råeste kombinasjonen
hvis metal og hardrock er hovedingrediensen på spillelista, men hvis
du liker blues, jazz, akustisk popmusikk og liknende, så vil denne
kombinasjonen gi deg mulighet for fantastiske musikkopplevelser.
www.bachshifi.no
99
,-
Lyd og bilde
Elac Line 260
34
PRODUKTNY TT
Suunto Smart Sensor pulsbelte
Like du best å svømme uten en stor klokke på armen? Suunto
Smart Sensor er foreløpig det mest kompakte Bluetooth
Smart-kompatible pulsbeltet på markedet. Du kan lese data
fra beltet på din Suunto Ambit3 klokke eller via appen Suunto
Movescount på telefon og nettbrett. Sensoren er selvfølgelig vanntett, kan også brukes i svømmeøkter og til kajakkpadling. Den lagrer data og registrerer det
du gjør selv om du ikke har klokka på
deg, og overfører til klokke eller
telefon etter endt økt.
www.suunto.com
,650
Foto: colourbox
Peachtree Nova 65 SE
Er du lei av dårlig lyd fra billige surroundanlegg? Ta deg en tur til en bra lydsjappe og hør
hva som bor i et enkelt, tokanals stereoanlegg.
Amerikanske Peachtree har høstet mange
lovord for sine velspillende rørforsterkere og
DAC-er de siste årene. Felles for produktene
er et varmt og oppløst lydbilde som bringer
fram det beste i musikken. Nova 65 SE yter
65 Watt (8Ohm) og bruker små trioder (rør)
som gir lyden det silkemyke preget. Forsterkeren har fått skribenter i mange av HiFi-
tidsskriftene til å ta fram de store bokstavene. Forsterkeren har egen 24/192-inngang for USB (PC som lydkilde), har en
veldig god hodetelefonutgang og både
optiske og Coax-innganger. Matcher du
denne med et par lettdrevne høyttalere
og en god signalkilde, så er det bare å
helle noe godt i glasset og lene seg tilbake i godstolen for å nyte musikken.
Forhandles av flere norske audiobutikker.
www.peachtreeaudio.com
53
99
99
,-
90,
Canon Powershot G7 X
Synes du systemkameraene blir for store og tunge? Vil du ha et kamera du
alltid kan ha med i lomma? Powershot G7X er en av høstens mest spennende
nykommere innen kompaktkameraer. Kanskje ikke av de aller minste å ha i
lomma, men til gjengjeld såpass stort at det er komfortabelt å bruke. Med en
CMOS bildebrikke på 20,2 megapiksler, et lyssterkt og skarpt F 1,8-2,8 objektiv, DIGIC 6 prosessor og gode videomuligheter, kan du dekke det meste
av feriebehovene når det gjelder film
og bilder. Zoomobjektivet dekker en
brennvidde tilsvarende 24-100 mm,
kanskje ikke det råeste på motiver
langt vekk, men supert til bymiljøer
og andre nære situasjoner.
www.canon.no
49
99
,-
Musical Fidelity
M1 HPA
Har du brukt de øreproppene som
følger med mobiltelefonen og stor
sett hørt på sterkt komprimerte Mp3filer? Da vil en god hodetelefon, en matchende hodetelefonforsterker og en
velspillende signalkilde revolusjonere lydopplevelsen din! M1 HPA lar deg utnytte
potensialet i bra hodetelefoner. Den spiller klokkerent og er nøytral og ufarget i
klangen. Effekten er høy nok til å drive det meste av hodetelefoner, og i og med
at den har variabel lydutgang kan den også brukes som forforsterker i et tradisjonelt stereoanlegg. USB-inngangen har egen DAC (digital-to-analog-converter) som løfter lydkvaliteten fra PC-en mange hakk. Gjør deg klar for gåsehud og
ståpels! Forhandles blant annet av entusiastbutikken Bachs Hi-Fi i Larvik.
www.audiocompaniet.no
pr
19 . måned
9, -
Sennheiser T51P
Wimp Hi-Fi
Har du først lyttet til musikk gjennom
et par gode hodetelefoner, så er det
lett å bli hekta. T51P er lukkede
hodetelefoner (omslutter ørene)
som benytter seg av Teslateknologi, er relativt lette å
drive, sitter komfortabelt på
hodet og kan klappes sammen
for enkel transport. Fungerer
helt topp med iPhone, og da
spesielt om du bruker den
sammen med en liten batteridreven hodetelefonforsterker som Fiio E07K (995,- kr
hos Soundgarden.no). Bruker du
T51P sammen med Hegel Super og
f.eks en bærbar Mac, så er resultatet
så bra at du nesten må klype deg i
armen for å tro det du hører. Kommer
med oppbevaringspose og en volumkontroll som passer iPhone og andre Appleprodukter samt en overgang fra 3,5 mm
mini-jack til 6,35 mm, som brukes på de
fleste stasjonære forsterkere.
www.njal.no
Streaming av musikk er tidenes oppfinnelse for
musikkglade. Jo da, det er kanskje enda mer kos å
dra i gang vinylriggen og spille store 180 grams vinylplater,
men du og du så enkelt det er å ha tilgang på enorme mengder musikk via telefon, nettbrett eller pc! Det finnes flere
alternativer der Spotify nok er størst, men hvis du er opptatt av maksimal lydopplevelse
så er Wimp HiFi er veldig bra alternativ. Utvalget av musikk er veldig bra, utvalget av
spesielt vellydende innspillinger er stort, og både spillelister og artistpresentasjoner
inneholder ofte gode og informative artikler skrevet av oppegående musikkjournalister. Nyhetsbrevene er nesten som digitale musikktidsskrifter å regne, med spennende
nyheter, bra artikler om artister, forslag til spillelister og mye mer.
www.wimp.no
Hegel Super USB-DAC
1 995,-
0, 2 50
Det enkleste er ofte det beste, sier du? Da bør du sjekke
lydopplevelsen du får med Hegel Super. Dette er en kombinert
DAC (digital-to-analog-converter) og hodetelefonforsterker som du
enkelt kobler til en USB på PC-en din. Resultatet er nesten sjokkerende bra,
spesielt om du lar den drive et par bra hodetelefoner som f.eks Beyerdynamics T51P
mens du spiller musikk via Wimp HiFi på PC-en din. Du vil oppleve en forbedret
dynamisk kontrast som gir et helt annet liv til musikken. Har DAC på USB-inngangen,
gir 24-bit/96 kHz lyd, passer med 3,5 mm mini-jack med både analog og optisk
digital utgang. Gjør deg klar for mange, mange, mange timer med musikk!
www.hegel.com
4/2014 NOF l 49
NOFs forsikringer
NOFs kollektive forsikringer
nå enda bedre
NOFs medlemmer skal til enhver tid være trygge
på at de har gode forsikringer inkludert i sitt
medlemskap. Samtidig jobber forbundet kontinuerlig for å videreutvikle de kollektive forsikringene og sikre medlemmene bedre dekning.
Fra 2015 vil det komme en del forbedringer i
forsikringene som vi synes det er viktig at alle
er klar over.
Kollektiv hjemforsikring
NOFs innboforsikring Kollektiv hjem er et LOfavør-produkt som alle LO-forbund har for sine
medlemmer. LO-forbundene har lang tradisjon
for å være markedsledende på sin innboforsikring. Selv om det heldigvis er relativt sjelden
våre medlemmer opplever et såkalt ID-tyveri
som får økonomiske konsekvenser, ser vi at vårt
elektroniske samfunn bidrar til å gjøre risikoen
større. Blant annet gjennom økt bruk av kort og
internett for å handle.
Fra 2015 vil Kollektiv hjem-forsikringen din
derfor inneholde en egen dekning for ID-tyveri.
Denne inkluderer rådgivning og hjelp om uhellet
skulle være ute. I tillegg dekkes juridisk bistand
for inntil 1 million kroner dersom du skulle havne
i en tvist pga tyveriet.
I tillegg vil en del dekninger øke fra kr 25 000,til 30 000,-, eksempelvis tyveri av sykkel, tilhenger og tyveri fra egen boligs uteareal.
Reiseforsikring
Alle våre medlemmer har i dag en reiseforsikring
med toppdekning, som dermed betyr at man er
50 l NOF 4/2014
dekket på både fritidsreiser og tjenestereiser,
og dekningen gjelder fra det øyeblikk man forlater egen bolig eller arbeidsplass.
Dekningen på reiser vil fra 2015 økes fra 45
dager og opp til 60 dager. I tabellen under ser du
en kort oversikt over noen av endringene som
kommer.
Grunnforsikring
Alle NOF-medlemmer som er 27 år eller eldre
har LOfavør Grunnforsikring i sin portefølje.
Hittil har det vært forskjell på dekning mellom
medlemmer med samboer/ektefelle og enslige
medlemmer / skilte medlemmer. Disse likestilles nå i forhold til dekning ved dødsfall, slik at
utbetalingen er lik.
Dekning for barns død har også vært beskjeden, med kr 17 755 i 2014. Fra 2015 vil denne økes
til 50 prosent av fastsatt G-beløp. For 2015 vil
denne dermed økes til kr 44 185.
Dette er bare et lite utdrag av de endringene
som kommer. Fullstendig oversikt over vilkårsendringer finner man på lofavor.no, og det vil bli
sendt ut ytterligere informasjon fra LOfavør til
alle medlemmer nærmere nyttår. I tillegg er NOF
i ferd med å revidere sin populære forsikringsbrosjyre, som også blir tilgjengelig for alle medlemmer.
Når det gjelder premien for alle de kollektive
forsikringene, så får denne en beskjeden økning
på 3 kroner, fra kr 200 per måned i dag til kr 203
per måned i 2015.
VILKÅR
DEKNING 2014
DEKNING 2015
Varighet
45 dager
60 dager
Reisegods
Kr 30 000 en reisende
Kr 60 000 flere reisende
150 000 uansett antall reisende
Forsinket reisegods (Inntil 4 timer)
Kr 3000
Inntil kr 5000 per person
Avbestilling
Kr 50 000 en reisende
Kr 100 000 flere reisende
Inntil kr 160 000
Dekning egenandel på
leiebil - feriereiser
Ikke dekket
Inntil kr 8000
MOFs forsikringer
Foto: Fotolia
Reise: Dersom du er på reisefot og
bagasjen blir over fire timer forsinket – så
øker kompensasjonen fra 3000,- til
5000,- Du slipper altså å sprade rundt i
bare singleten dersom det er alt du har.
Se flere forbedringer i artikkelen.
Foto: Fotolia
Kollektiv hjem: Dersom sykkelen din blir stjålet
blir du nå dekket med inntil 30 000,- I tillegg vil det
nå være egen dekning for ID-tyveri.
4/2014 NOF l 51
Underholdning
52 l NOF 4/2014
Underholdning
NOF-quiz
1. hvilken by er du hvis du står på Zocalo, som er den sen-
9. Det er fem stadier nå man vurderer vin, hva bør man gjøre først?
10.Hva heter hovedstaden i Bangladesh?
11. Hvilken statsminister ble kalt «den norske parlamentaris-
trale plassen i byen?
2. Hvilke to land ble utsatt for ødeleggende jordskjelv i løpet
av de to første månedene i 2010?
mens far»?
3. Hvem regnes som forfatterne av de fire evangeliene?
4. Hvilken kampsport var den første til å bli involvert i de
12.Hvilken by i Vestfold malte Edvard Munch sitt berømte
maleri «Pikene på broen»?
olympiske leker?
13.Hva heter stredet som forbinder Persiabukta med Oman-
5. Rundt hvilket hav ligger serien av vulkaner som gjerne
bukta?
omtales som Ildringen?
6. Hvilken svensk by – utenom hovedstaden – har blitt et
stort og viktig senter for filminnspillinger?
7. Hva kaller man et ord som staves likt både forlengs og
baklengs?
8. Hvilke kvantepartikler har fått navn fra Finnegans Wake
av James Joyce?
Svar:
14.I hvilket år ble Maastricht-traktaten underskrevet?
15.Hvilken norrøn gud tilsvarer den germanske guden Wotan?
16.Hva heter den fjerde største planeten i solsystemet?
17. Hva bidrar en «Foley artist» med på en filmproduksjon?
18.På hvilken elvs østbredd ble Roma grunnlgt?
19.Hvilket naturlig sukker finnes i melk?
20.H vor var Oddvar Brå da Brå brakk staven?
1. Mexico City. 2. Haiti og Chile. 3. Johannes, Lukas, Markus og Matteus. 4. Judo (1964). 5. Stillehavet. 6. Trollhättan. 7. Et palindrom.
8. Kvarker. 9. Vurdere vinens farge. 10. Dhaka. 11. Johan Sverdrup. 12. Åsgårdstrand. 13. Hormuzstredet. 14. 1992. 15. Odin. 16. Neptun.
17. De legger på bakgrunnslydeffekter. 18. Tiberen. 19. Laktose. 20. VM i Oslo, 1982
✁
Tegningsblankett forsikringer
Etternavn
Fornavn
Fødselsnummer (6 siffer)
Adresse
Postnummer
E-postadresse
Mobilnummer
Poststed
NOF Gruppeforsikringer

Jeg ønsker NOF SINGEL

Jeg ønsker NOF FAMILIE
Sted/dato:
Signatur:
Mer informasjon på www.nof.no eller forsikringsbrosjyren.
Helseforsikring med 20 dagers behandlingsgaranti

Jeg ønsker å tegne Vertikal Helseforsikring
Sted/dato:
Signatur:
Mer informasjon på www.nof.no eller forsikringsbrosjyren.
Spesialforsikringer, utland


Conteinerforsikring utenfor Norden Fra dato:
Til dato:
Innboforsikring utenfor Norden
Forsikringssum (sett kryss)  600 000  1,2 mill kr  2,0 mill
Sted/dato:
Mer informasjon på www.nof.no eller forsikringsbrosjyren.
Signatur:
Ferdig utfylt innmeldingsblankett sendes til: Norges
Offisersforbund, Møllergata
10, 0179 Oslo, eller skannes og
sendes på mail til [email protected]
eller fakses på 22 33 62 02.
dESEMbEr 2014
Jeg ønsker å tegne:
4/2014 NOF l 53
Vervepremier
Vervekampanje SPAR & PLUKK
Vervekampanje
Gavekort på 1000,- hos Equipnor.*
Landeveissykkel
NYhet
Richmond SLRG
Fullkarbon
20 v
erv
!
Verv 1
Verv 2
Verv 3
*Kampanjen er gyldig fram til 1.april 2015. Ønsker du noe
annet enn gavekort kan du velge blant produktene på nof.
no/vervepremier. For å få registrert vervinger må du gjøre
følgende: Benytt en innmeldingsblankett, verv en venn og
skriv navnet ditt under «Ververs navn». Den du verver må
være i aktiv tjeneste og motta lønn fra Forsvaret. Send mail
til [email protected] for uttak av vervepremie eller andre spørsmål.
EL-sykkel
Terrengsykkel
EcoRide Summit
Kjørelengde 40-60 km
Richmond SL 27,5"
For flere vervepremier se
www.nof.no/
Produktene
er levert av:
Januar 2013
Innmeldingsblankett
Personopplysninger
Etternavn
Fornavn
Fødselsnummer (11 siffer)
Kontaktadresse (Der du ønsker tilsendt viktig informasjon fra NOF)
Postnummer
E-postadresse
Poststed
Mobilnummer
Jobbopplysninger
Yrkesbefal
H
S
L
Avdelingsbefal/spesialist
Grad
Engasjert befal til mnd/år:
Tjenestested
Vervet til mnd/år:
Avdeling/Skole
Grenader/matros til mnd/år:
BS/UB/GBK til mnd/år:
NOF Personforsikring med reservasjonsrett
 Jeg ønsker ikke NOF SINGEL
 Jeg ønsker ikke NOF FAMILIE
(Krysser du ikke av får du automatisk NOF SINGEL)
Jeg er tidligere medlem av
BFO
NTL
PEFO
og ønsker at NOF ordner med utmeldelse snarest.
Annet:
Sted:
Underskrift:
Dato:
Jeg bekrefter at opplysningene er riktige og samtykker at de registreres i NOFs medlemssystem. Jeg samtykker at medlemskontingent og forsikringspremier skal
trekkes av min lønn gjennom Forsvarets lønnssystem. Forsikringsordningene trer i kraft ifra innmeldingen er levert til NOF, såfremt kontingent og forsikringspremie er innbetalt til NOF.
Ververs Navn:
54 l NOF 4/2014
Ferdig utfylt innmeldingsblankett sendes til: Norges
Offisersforbund, Møllergata
10, 0179 Oslo, eller skannes og
sendes på mail til [email protected]
eller fakses på 22 33 62 02.
DESEMBEr 2014
Tidligere medlemskap og signatur
Medlemsfordeler
Medlemsfordeler 2014
Hvem Hva
Hvor mye
Tenk trygghet på sjøen, bli totalmedlem av RS!
Fordelen gjelder totalmedlemskap i redningsselskapet.
Ordinær pris 845,- NOFpris 654,Alle NOF-medemmer får medlemspris i RS sin Webshop,
også de som ikke er medlem i RS.
23 %
Fordelen gjelder på veiledende priser ved
fremvisning av NOF-medlemskortet i en av
de 27 butikkene.
Fordelen gjelder alle produkter på
www.fjellrevenshop.no
Fordelen gjelder alle produkter
på www.tierrashop.no
Fordelen gjelder alle veiledende priser i
butikk og på nett.
Fordelen gjelder alle veiledende priser
på vpg.no
Gjelder kjøp av nybil.
Gjelder veiledende priser. Her finner du
vesker, kofferter og andre skinnprodukter.
25 %
20 %
20 %
20 %
20 %
7-9%
35%
Norges største fordelsprogram - Feriereiser, strøm, bilutleie, hotell,
mobilt bredbånd, kredittkort og mye mer! www.lofavor.no.
For fullstendig oversikt se www.nof.no/medlemsfordeler
4/2014 NOF l 55
Aktørnr: 3896560
Dialecta
Returadresse:
NOF
Møllergata 10
0179 Oslo
www.brandstad.no