1. No category

Hellfire NHSDS
Innledning:
Fra kystartilleri til hellfire. Når ny teknologi tvang det norske forsvaret til å tenke helt nytt.
Hvordan det store og statiske kystartilleriet ble til en av forsvarets mest mobile og gripbare
avdelinger. Og om våpensystemet som muliggjorde det hele, gjennom norsk nyvinning og
bruk av eksiterende teknologi.
Video (trykk på bilde fremside)
Mål:
Kadettene skal kjenne til litt om historien om hvorfor det norskeforsvaret har hellfire.
Kjenne til systemets hovedkomponenter
Kjenne til veldig grovt hvordan systemet virker
Historie:
Bruk av raketter til forsvar av den norske kysten er ikke noe nytt konsept (LMB). Allerede på
70 tallet ble dette testet av det norske kystartilleriet. Men dette var raketter og systemer som
var tunge, lite mobile og lite presise.
Men utviklingen fortsatte utover på 80tallet, også hellfire missilet så sine første avfyringer på
80tallet. Men den teknologiske utviklingen gjorde også kystartilleriet utdatert med ”bunker
buster” bomber o.l som kunne trenge gjennom fortene og kanonstillingene. Dette sammen
med at den kalde krigen tok slutt, tvang det norke forsvaret til å tenke helt nytt.
Dette førte til at LMB og lett infanteri konseptet ble testet ut under Trondenes Øvingsavdelig.
Sammen med kongsberg og lockhead martin ble NHSDS systemet utviklet og det ble dette
systemet som det ble satset på. Høy mobilitet og slagkraft ble vektlagt. Dette resulterte i
innkjøp av SB90, og noen måtte jo sette opp og avfyre missilene.
Så på ca 15 år gjorde det som engang var en av de største og mest statiske forsvarsgrener
helomvending og ble til KJK. Noe som var en direkte årsak og ble mulig gjennom bruk av
nye våpensystemer og teknologi, og eksisterende på andre måter en tidligere.
Hellfire:
Video (trykk på overskrift)
Hellfire missilet kan festet på nesten alle typer plattformer og er laster styrt. Men ble i utgangs
punktet utviklet som et luft til bakke missil for det amerikanske forsvaret, og har vært en
”game changer” på slagmarken siden den ble introdusert.
Det finner utallige typer og modeller av missilet. Alt etter hva som er behovet. Missilet som
forsvaret har blir N-HSDS missil og er i utgangs punktet et rent sjømålsmissil.
NHSDS:
Så etter mange år med testing nåde prosjektet sin topp da systemet ble plassert på SB90 på en
fjernstyrt og gyrostabilisert plattform. Dette var et samarbeid mellom forsvaret og KDA. Og
er det eneste systemet av sin type som noen gang er laget så vidt meg bekjent.
VIDEO (trykk på øverste bilde)
Prosjektet ble skrinlagt pga kostnader og andre prioriteringer. Men dette skapte ett grunnlaget
som KDA videreutviklet til det vi i dag kjenner som SEA PROTEKTOR.
Systemet består i all hovedsak av 7 hoveddeler:
1.Missil
2.Lavett
3.LCB
4.Batteri
5.Transportkasse
6.Utstyrssekk
7.Belyser
Lavett og S/A:
Detter er selve launcheren og hjernen som programmerer missilet.
LCB:
Dette er kontrollpanelet man leser av tester, setter in skyte moder og div innstillinger man vil
missilet skal ha.
Belyser:
Består fult oppsatt av en trefot, følgehode, monteringsplate, termiskkamera og da selve
belyseren med optikk. Dette er en klasse 4 laser som kan lede både J-DAMS, Helllfire og alle
andre laser styre Missiler og bomber.
Missil:
Består av 5 hoveddeler
1.Målsøker med elektronikk og anslagskontakt
2.Krigshode med stridsdel og brannrør
3.Styreseksjon med strømforsyning
4.Drivmotorseksjon med vinger
5.Kontrollseksjon med ror og servoer
Målsøker:
Gyrostabilisert, fanger opp reflektert radar og går etter den sterkeste kilden.
Stridshode:
Beregnet for sjømål, 0,33ms forsinkelse i brannrøret. To avsettings metoder , brannrør og
direkte tenning hvis anslag. 2,4kg sprengstoff i stål bøssing for mest mulig trykk og splint
virkning.
Video (viser beskytning på landmål).
Drivmotor:
Kruttdrevet motor som brenner i 2-3 sek og gir max hastighet på 1,3 mach.
Avgjørende for rekkevidden, avsikring av brannrør og gjennomslags kraft.
Styring og kontroll:
Styringen Mottar målfølgekommandoer fra målsøker, avgir stabiliserings og
styrekommandoer til kontrollseksjonen som gir ror bevegelser.
Kontrollenheten mottar styrekommandoer fra AP, og stiller inn rorene individuelt for
krengningsstabilisering og styring av tipp- og rollbevegelser. Dvs fordeler gasstrykk til
rorene.
Virkemåte:
System, laser refleksjon, skytemoder, baneprofiler, fordeler og ulemper.
Video (siste)
SPØRSMÅL
Kilder:
MJV-T, KJK
YOUTUBE