0 Høringsbrev Vedlagt følger forslag til revidert utgave av Norsk
Høringsbrev Vedlagt følger forslag til revidert utgave av Norsk Betongforeningsutgave Publikasjon 25 «Veiledning for prosjektering og utførelse av konstruksjoner utstøpt med glideforskaling». Revisjonsarbeidet bygger på 1999-utgaven, men er omredigert og oppdatert innen seneste teknologi og produksjonsteknikk. Fokus er også HMS og de spesielle arbeidsforhold som en glidestøp innebærer. Kommentar og endringsforslag til utkastet bes sendt til: [email protected]. Høringsfrist: 30.april 2015 Med hilsen Norsk betongforening 0 FORORD Fagkomiteen i Norsk Betongforening besluttet 8. september 2011 å sette i gang revisjon av NB 25 ”Veiledning for prosjektering og utførelse av konstruksjoner utstøpt med glideforskaling”. I den reviderte publikasjonen er nye standarder innarbeidet. Seneste teknologiutvikling og produksjonsteknikk er medtatt. Fokus er også innen HMS og de spesielle arbeidsforhold som en glidestøp innebærer. Det er lagt vekt på at publikasjonen skal være lettlest og ha en høy praktisk nytteverdi. Arbeidsgruppen har bestått av: Kjell Tore Fosså Ivar Måge Svein Perlestenbakken Liv Grande Urhamar Eirik Haram Siegfried Krampl Olav Lahus Stein Fergestad Kværner Concrete Solutions AS, leder Veidekke Entreprenør AS Interform AS Skanska Norge AS Skanska Norge AS Bygg Sikkert Produksjon AS Statens Vegvesen Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Arbeidsgruppens arbeidsgivere har støttet prosjektet økonomisk. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD ............................................................................................................................. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE ............................................................................................. 2 SPESIFIKASJON ................................................................................................................ 4 1 INNLEDNING ............................................................................................................. 5 2 GLIDESTØP SOM METODE .................................................................................... 6 3 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET ............................................................................. 8 4 KOMPETANSE ......................................................................................................... 11 4.1 Kompetanse byggherre ........................................................................................ 11 4.2 Kompetanse prosjektering ................................................................................... 11 4.3 Kompetanse utførende......................................................................................... 11 5 PROSJEKTERING AV KONSTRUKSJONER FOR GLIDESTØP ........................ 13 5.1 Typiske konstruksjoner ....................................................................................... 13 5.2 Glidestøp og bestandighet ................................................................................... 16 5.3 Geometrisk utforming ......................................................................................... 19 5.4 Armering ............................................................................................................. 19 5.5 Spennarmering .................................................................................................... 22 5.6 Krav til betong ..................................................................................................... 24 5.7 Utsparinger og innstøpningsgods ........................................................................ 24 6 GLIDEFORMEN ....................................................................................................... 26 6.1 Glideformens oppbygning ................................................................................... 26 6.2 Slipp .................................................................................................................... 27 6.3 Belastninger og dimensjonering .......................................................................... 27 6.4 Glideformens stivhet ........................................................................................... 28 6.5 Åkets konstruksjon og stivhet ............................................................................. 29 6.6 Løfteutstyr ........................................................................................................... 29 6.7 Formhud .............................................................................................................. 30 6.8 Arbeidsplattformer .............................................................................................. 30 6.9 Hengende stillas .................................................................................................. 31 6.10 Nivå og skjevhetskontroll ................................................................................ 31 6.11 Montering av glideformen ............................................................................... 31 6.12 Endring av veggtykkelse med kassetter........................................................... 32 6.13 Konisk Glideform ............................................................................................ 33 7 BETONG ................................................................................................................... 36 7.1 Prekvalifisering av betong ................................................................................... 36 7.2 Forberedelse ........................................................................................................ 36 7.3 Oppstart og gjennomføring – utstøping .............................................................. 37 7.4 Sammensetning ................................................................................................... 37 7.5 Siktekurve............................................................................................................ 38 7.6 Fersk egenskap / støpelighet ............................................................................... 38 7.7 Styring av avbindingstidspunkt i betongen ......................................................... 38 8 PLANLEGGING AV GLIDESTØP .......................................................................... 40 8.1 Grunnlag for planlegging .................................................................................... 40 8.2 Glidehastighet...................................................................................................... 41 8.3 Glidediagram ....................................................................................................... 41 8.4 Organisering av glideoperasjon ........................................................................... 43 8.5 Riggplan .............................................................................................................. 44 8.6 Glidelister og hjelpetegninger. ............................................................................ 45 8.7 Kollisjonskontroll ................................................................................................ 45 2 8.8 Monteringsarbeider etter oppstart ....................................................................... 45 9 GJENNOMFØRING AV GLIDESTØP .................................................................... 46 9.1 Oppstart av glidestøp ........................................................................................... 46 9.2 Beskyttelse mot vær og vind ............................................................................... 47 9.3 Løfting av glideform ........................................................................................... 49 9.4 Kontroll av nivå og skjevhet . ............................................................................. 50 9.5 Utstøping ............................................................................................................. 52 9.6 Armeringsarbeider ............................................................................................... 53 9.7 Montering av utsparinger og innstøpningsgods .................................................. 53 9.8 Herdetiltak ........................................................................................................... 55 9.9 Rengjøring av groing ........................................................................................... 56 9.10 Løfteriss og utglidning..................................................................................... 57 9.11 Filsing, flikk og utbedringer ............................................................................ 58 9.12 Kontroll / sjekkliste ......................................................................................... 59 10 MIDLERTIDIG STOPP OG AVSLUTNING AV GLIDESTØP ............................. 60 10.1 Kortvarig stopp ................................................................................................ 60 10.2 Midlertidig støpestopp ..................................................................................... 60 10.3 Avslutning av glidestøp uten frikjøring ........................................................... 61 10.4 Avslutning av glidestøp med frikjøring ........................................................... 61 10.5 Demontering av glideformen ........................................................................... 62 10.6 Etterarbeider .................................................................................................... 62 Oppsummering av sentrale utfordringer for en større komplisert glidestøp ...................... 63 ORDLISTE ........................................................................................................................ 64 VEDLEGG ............................................................................................................................ i Kontroll/sjekkpunkter (10)................................................................................................ i Definere kontraktens krav ............................................................................................. i Prosjektering/planlegging av form ................................................................................ i Forberedende arbeider på anlegget ............................................................................... i Bygging av former og montering .................................................................................. i Betong .......................................................................................................................... ii Før oppstart .................................................................................................................. ii Oppstart ........................................................................................................................ ii Kjøring av glid ............................................................................................................. ii Avslutning ................................................................................................................... iii Demontering ............................................................................................................... iii Nødprosedyre .............................................................................................................. iii Eksempel glideliste ......................................................................................................... iv Eksempel kjøreskjema for justering av forskaling ved konisk glid ................................. v Eksempel organisasjonskart offshore-prosjekt ............................................................... vi Eksempel organisasjonskart bygg/anleggs prosjekt....................................................... vii 3 SPESIFIKASJON Anbefalt kompetanse innen glidestøp: Kompetansekravet til glidestøp stilles fordi glidestøp som konstruksjonsmetode skiller seg ut i forhold til klatreforskaling og andre tradisjonelle produksjonsmetoder med hensyn på vanskelighetsgrad, risiko og konsekvens. Dette er spesielt viktig på krevende glideoperasjoner med tungt armerte konstruksjoner og komplisert geometri. Krav til glidestøp er omtalt i pkt 8.4.5 i NS-EN 13670 – «Utførelse av betongkonstruksjoner». Det forutsettes at utførende entreprenør har erfaring i glidestøp fra tilsvarende konstruksjoner, eller knytter til seg slik kompetanse. Kompetansekrav til prosjekterende: Prosjektering av glidestøpte konstruksjoner skal utføres av prosjekterende med erfaring fra slike konstruksjoner. Ved mangel på erfaring skal prosjektering skje i nært samarbeid med nødvendig ekstern ekspertise for å sikre god byggbarhet. Kompetansekrav til utførende: Minstekrav er at ansvarlig/skiftleder har relevant erfaring innen gjennomføring og ledelse av glidestøp med tilsvarende geometri og vanskelighetsgrad. I tillegg kreves det en erfaren person fra glidestøp innen hver disiplin (betong, armering, forskaling) for å sikre gjennomføringen. Dokumentasjon vurderes basert på erfaring i CV med referanse til konkrete byggeprosjekt og funksjon i prosjektet. Andre anbefalte krav: Betong: Vanlig betong som beskrevet i kapittel 7 kan vanligvis benyttes i glidestøp. Ved bruk av høyfast betong med lavt masseforhold må det i hvert tilfelle vurderes om ytterligere prøving som fullskalatest skal gjennomføres. Varm og fersk sement bør unngås i betongproduksjon for glidestøp. Glideforskaling: Overflate skal være av glatt stål. I spesielle tilfeller kan annen overflate være aktuelt. Minimum slipp bør være 2 mm over høyden av glidepanelet. Glidehastighet: Anbefalt minimum glidehastighet er 2 meter pr døgn. Lavere glidehastighet medfører økt risiko for overflateskader med tilhørende redusert kvalitet og økte kostnader. 4 1 INNLEDNING Glidestøp benyttes som en effektiv utførelsesmetode for vertikale betongkonstruksjoner som brutårn, siloer, tårn, industripiper, og trappe-/heissjakter i høybygg. Byggemetoden har vært dominerende i forbindelse med bygging av betongplattformer offshore for oljeog gassindustrien både i Norge og i andre land. De mange betongplattformene i Nordsjøen har bidratt til en utvikling av glidestøpteknologien. Glidestøp krever kunnskap og erfaring ut over det som er nødvendig for å benytte tradisjonelle støpemetoder. Målet med Publikasjonen er å belyse utfordringer og muligheter ved bruk av glidestøp som utførelsesmetode. Publikasjonen kan benyttes av byggherre, prosjekterende og utførende entreprenør. Innholdet i Publikasjonen er revidert i forhold til tidligere utgave. Temaene HMS, kompetanse og betong er løftet frem i egne kapitler. Publikasjonen er også utvidet med mer informasjon om konisk glidestøp. I forbindelse med revisjonen av Publikasjonen er det også laget en spesifikasjonsdel. Kapittel 2 gir en kort innføring i glidestøp som metode. De øvrige kapitlene i Publikasjonen er plassert i forhold til fasene i et prosjekt med glidestøp. Kapitler som omhandler planlegging og prosjektering kommer først, deretter kommer et kapittel om gjennomføring og til slutt stopp og avslutning av glidestøp. Eksempler på skjema og sjekklister er plassert bakerst som vedlegg. 5 2 GLIDESTØP SOM METODE Glidestøp kjennetegnes av en bevegelig forskaling med liten høyde som med en vertikal bevegelse og en døgnkontinuerlig støpeprosess former betongkonstruksjonens geometri. Glideformen løftes eller jekkes opp trinnvis i trinnlengder med tidsintervaller tilpasset betongens avbindingstid og arbeidsomfang i forbindelse med armering, støping, plassering av innstøpingsgods og så videre. Under glideoperasjonen bæres glideformen av klatrestålet som er stålstenger eller stålrør innstøpt i tverrsnittet, se Figur 1. Glideformen styres av klatrestålet og den støtten formen får av den utstøpte betongen. En mer detaljert beskrivelse er gitt i kapittel 6. Glideformen har normalt 1 -1,2 m høye formsider, som er holdt sammen av en åkkonstruksjon av stål, se Figur 1. Ved glideformens overkant monteres arbeidsplattinger for utstøping, armering og montering utsparinger etc. Under arbeidsplattformen monteres hengende stillas for kontroll av den glidestøpte betongveggen. Fra det hengende stillaset gjennomføres også nødvendig etterarbeid og herdetiltak som for eksempel påføring av herdemembran. Det kan også monteres ytterligere plattformer og hengende stillas avhengig av størrelse og kompleksitet på gliden. Figur 1. Glideform. Gjennomføring av glidestøp krever nøye planlegging i forhold til utførelse, mannskapsbehov og logistikk. Når glideoperasjonen først har startet skal den fullføres i en døgnkontinuerlig operasjon som kan gå over flere uker. Alt nødvendig utstyr og materiell må være på plass. Det kreves flere arbeidsskift slik at det kan arbeides uavbrutt både dag og natt. Mye av arbeidet utføres i et avgrenset område mellom arbeidsplattformen og løfteåkene. Dette området har en høyde på inntil 0,9 m. Her monteres armeringen, innstøpningsgods 6 og forskalingen for utsparingene slik at de ikke kolliderer med løfteåkene når formen løftes oppover. Betong støpes ut lagvis etter hvert som formen løftes oppover. Lagtykkelse er normalt mellom 10 og 25 cm. Betongen må binde av slik at den får fasthet og kan bære seg selv før den forlater formen. Glidehastigheten og betongens avbinding må derfor tilpasses arbeidet som skal gjøres. Glideformen heves typisk 15 - 25 mm pr løft, og antall løft per time reguleres etter hvilken glidehastighet man kjører med. De viktigste elementene i en vellykket glidestøper gode arbeidsforberedelser, synkronisering av løftehastighet og oversikt over betongens egenskaper, jevne og forutsigbare leveranser av alle komponenter og en organisasjon som er tilstrekkelig kompetent og informert. Glidestøper en verdikjede som består av mange ledd som må fungere sammen for et godt resultat. Arbeidet utføres i toppen av formen fra etablerte dekk hvor det er grei adkomst for materialer og mannskap. Utfordringer på glidestøp kan være tett armering, forspenning, innstøpningsgods og utsparinger som kan redusere løftehastigheten. Også uegnet kvalitet på eller ujevne leveranser av betong eller svikt i logistikken for materialer og ressurser kan være en utfordring i tillegg til ekstrem vær- og klimaforhold. Byggemetoden har stor fleksibilitet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5, der blant annet endring av veggtykkelse med kassetter og konisk glideform er omtalt. 7 3 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Nødvendige verne- og sikkerhetstiltak må vurderes spesielt fra prosjekt til prosjekt. Kapitlet tar ikke mål av seg å gi en komplett oversikt over alle faremomenter eller relevante lover og forskrifter, men i stedet trekkes det frem noen forhold som er spesielt relevante for glidestøp. Glidestøpsteknikken benyttes som regel på relativt høye konstruksjoner. Det er derfor utfordringer tilknyttet arbeid i høyden som spesielt skiller seg ut. Arbeid i høyden medfører utfordringer med fallende gjenstander, tilkomst og evakuering ved eventuelle skader og ulykker. Å gjennomføre glidestøper medfører et stort mannskapsbehov. Mange mennesker arbeider innenfor et lite område. Det er kontinuerlig døgndrift med flere skift som avløser hverandre. Ofte settes det sammen en stor arbeidsstyrke som ikke har jobbet sammen før. Flere har kanskje heller ikke erfaring fra glidestøper. For å belyse faremomenter og fordele ansvar er systematisk opplæring av disse mannskapene viktig. Oppstartsmøter, Sikker Jobb Analyser og HMS (Toolbox) møter er viktige verktøy i dette arbeidet. HMS – tiltak må være i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter, samt spesielle krav knyttet til byggeplassen. Her nevnes noen forhold som spesielt er relevante for glidestøp. Arbeidsplattformer, hengestillas og rekkverk skal være i henhold til stillasforskriften (1). Det som på en glid omtales som et ”hengestillas” defineres i stillasforskriften som et ”hengende stillas”. Stillasforskriften gir regler for bruken av denne typen stillas. Når det gjennomføres en glidestøp vil det være fare for fallende gjenstander fra arbeidsplattformen og hengestillaset. Området ved foten av glidestøpen bør sperres av slik at personer ikke arbeider eller ferdes i området hvor det er fare for fallende gjenstander. Nedfallsområdet blir større desto høyere gliden blir. Ved å bygge rekkverk av tette plater reduseres faren for fallende gjenstander fra glideplattformen. Tilsvarende tiltak kan gjøres på hengestillaset, ved å pakke hengestillaset inn med presenning, duk eller finmasket nett. Persontransporten til og fra arbeidsplattformen må planlegges. Skal det brukes personheis, trappetårn eller begge deler. Valget vil i stor grad være avhengig av høyden på gliden. Evakuering av skadde personer ved en eventuell ulykke må også tas med i vurderingen. Siden arbeidsplattformen er i kontinuerlig bevegelse når glideoperasjonen gjennomføres må det rettes spesiell oppmerksomhet mot å få til en sikker løsning i overgangen mellom trappetårn og arbeidsplattform. Figur 2 viser et eksempel på hvordan dette kan løses på en god måte. 8 Figur 2. Sikker løsning for overgang mellom arbeidsplattform og trappetårn. Tilkomsten til hengende stillas er gjennom luker i arbeidsplattformene slik som vist på Figur 3. Ved å lage lukene slik at de ligger utenfor arbeidsplattformen slik som vist på Figur 4, reduseres faren for at personer kan falle ned gjennom lukene. Når lukene plasseres inne på arbeidsplattformen, skal lukene lages slik at de ikke kan stå åpne, men lukker seg selv dersom ingen holder dem åpne. Figur 3. Utvendig hengestillas under glideform. Figur 4. Utvendig tilkomst. Siden en glidestøp gjennomføres som en døgnkontinuerlig prosess, vil det være behov for tilstrekkelig arbeidslys både på arbeidsplattform, hengestillas og riggområdet for øvrig. Orden og ryddighet på arbeidsplattformen er en forutsetning for sikkerheten. Det skal etableres gode rutiner for å holde arbeidsplattformer og hengestillaser ryddige til en hver tid. Armeringskapp, skrapbetong og annet avfall samles i egnede beholdere på arbeidsplattformen. Beholderne tømmes etter behov. 9 Krav om verneutstyr, førstehjelpsutstyr og brannslukningsutstyr vil være som for annet betongarbeid. Flere entreprenører og byggherrer har interne sikkerhetskrav med spesielle sikkerhetskrav. Disse reglene må det også tas hensyn til når arbeidet planlegges. HMS utfordringene som er belyst i dette kapitlet vil være til stede uavhengig av byggemetode på høye konstruksjoner. Når en glidestøp gjennomføres, arbeides det hele tiden på etablerte arbeidsplattformer. Dette gjør glidestøpsteknikken til en sikker metode med hensyn på arbeid i høyden. Skiftene returnerer hele tiden til en gjenkjennelig arbeidssituasjon med repeterbare aktiviteter og kjente omgivelser. Gjennomføringen av glidestøp krever likevel nøye planlegging og fokus på sikkerhet. 10 4 KOMPETANSE Glidestøpte konstruksjoner krever god planlegging og tilpasning til metoden allerede på prosjekteringsstadiet. Utførelsen av metoden krever også kunnskap og kompetanse ut over det som er nødvendig for å gjennomføre tradisjonelt betongarbeid. Tilstrekkelig kompetanse hos byggherre, prosjekterende og utførende er en avgjørende faktor for å oppnå et vellykket resultat. Dette kapitelet belyser hvilke kompetanse som bør være til stede hos de forskjellige aktørene. 4.1 Kompetanse byggherre Byggherren bør ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere risikoen ved å benytte glidestøp. Risikoen relateres til: Konkurranseforhold HMS Bestandighetsegenskaper Betongoverflatens visuelle sluttresultat Byggherren må ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om risikobildet endrer seg i løpet av de ulike prosjektfasene, og iverksette korrigerende tiltak om nødvendig. Om nødvendig må byggherren kjøpe kompetanse i markedet for å ivareta sine interesser. 4.2 Kompetanse prosjektering Glidestøpte konstruksjoner tilpasses byggemetoden allerede på prosjekteringsstadiet for å eliminere grunnleggende feilkilder. Samarbeid om byggbarhet mellom utførende byggeekspertise og prosjekterende er påkrevd, spesielt på krevende glideoperasjoner med tungt armerte og eventuelt spennarmerte konstruksjoner. De som prosjekterer konstruksjoner som normalt kan egne seg for glidestøp, bør også ha tilstrekkelig kunnskap om metoden til at de kan velge detaljer som passer sammen med glidestøp. Dersom denne kunnskapen mangler, må de tilrettelegge prosjekteringen slik at utførende entreprenør får være med å bestemme detaljutførelse tidlig i byggefasen. 4.3 Kompetanse utførende Det er ikke satt noen formelle krav til kompetanse for glidestøp ut over hva som er generelle krav i forhold til betongarbeid i Norsk Standard. Glidestøp krever likevel kunnskap og erfaring ut over det som er nødvendig for å benytte tradisjonelle støpemetoder. En byggherre står fritt til å kreve tilstrekkelig kompetanse og erfaring hos utførende entreprenør i byggekontrakten. Kravene bør være tilpasset hvor komplisert den aktuelle konstruksjonen er å utføre med glideforskaling. Krav til kompetanse kan stilles i form av referanseprosjekter og erfaring hos nøkkelpersonell hos utførende entreprenør. 11 Eksempler på krav til kompetanse kan være at produksjonsleder skal ha erfaring innen gjennomføring og ledelse av glidestøp med tilsvarende geometri og vanskelighetsgrad. Minst en person innen hver disiplin (betong, armering, forskaling) skal ha deltatt i glidestøp tidligere. I praksis vil utførende entreprenør inngå et samarbeid med et spesialisert glidefirma når de skal utføre glidestøper. Disse spesialfirmaene leverer forskalingsutstyr og stiller med personell som utfører løftingen av glideformen under glideoperasjonen. Dette samarbeidet organiseres normalt på en av to måter. Spesialfirmaet kan enten påta seg hele betongjobben og utføre alt av forskaling, armering og betongarbeid, eller de kan kun levere forskalingsutstyr og glidekjørere. Den siste modellen er vanlig på større og kompliserte konstruksjoner. Hovedentreprenøren stiller da med egne eller innleid arbeidere, koordinerer arbeidet og er ansvarlig for det ferdige produktet. Glidefirmaet bidrar normalt med betydelig kompetanse om glidestøp. Det er likevel viktig at ansvarsforholdet mellom hovedentreprenør og glidefirmaet er tydelig definert slik at totalansvar og roller i henhold til NS-EN 13670 + NA (2) blir etablert. Uavhengig av samarbeidsform mellom hovedentreprenør og glidefirmaet må det påsees at utførende part samlet besitter tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre glidestøpen på en sikker måte og med riktig kvalitet på ferdig konstruksjon. 12 5 PROSJEKTERING AV KONSTRUKSJONER FOR GLIDESTØP Dette kapitlet tar for seg både fordeler og utfordringer ved bruk av glidestøp som byggemetode. Da prosjekterende ingeniører ofte er de som først får anledning til å vurdere hvorvidt hele eller deler av en aktuell konstruksjon kan glidestøpes, fokuseres det blant annet på hvilke parametere og tiltak som skal vurderes i den forbindelse. Kapitlet vektlegger også viktigheten av å tilpasse prosjekteringen til glidestøp tidlig og samarbeid om byggbarhet mellom prosjekterende og utførende. Videre omtales både muligheter og begrensninger med hensyn til geometrisk utforming, utforming av armering, krav til forhåndsplanlegging og tilretteleggelse ved bruk av spennarmering, samt krav til betongsammensetning, utsparinger og innstøpningsgods. 5.1 Typiske konstruksjoner De siste årene har det vært glidestøpt mange typer vertikale konstruksjoner fra heissjakter, trappetårn til større siloer/tanker. Glidestøp som byggemetode har vanligvis vist seg å gi riktig kvalitet og betydelig kortere byggetid samtidig som det er en konkurransedyktig produksjonsmetode. Bestandigheten til glidestøpte konstruksjoner i Nordsjøen har vist seg å være generelt god (3) (4), noe som betyr at god kvalitet i de glidestøpte betongkonstruksjonene kan oppnås ved god planlegging og gjennomføring. Metoden har begrensninger med hensyn på størrelse, men dette er avhengig av mannskap og logistikk på materialer. Hovedgliden på Gullfaks C med 24 celler og en diameter på 28meter hadde en total formlengde på ca 2400meter. Betongmengdene på denne glidestøpen var ca.2700 m3/døgn og armeringsmengden var nær 210 kg/m3. På andre prosjekt har armeringsmengdene vært opptil 700 kg/m3. Høy armeringsmengde medfører ofte til en lav glidehastighet som kan gi utfordringer med groing på glidepanelet og tilhørende overflateskader. Skråglid er også gjennomført. Skråtårnet på Hinna er glidestøpt med en vinkel på 16 grader. I Quebec er 4 trykksjakter i en kraftstasjon glidestøpt med ensidig glideform og en helning på 50 grader. Det finnes også teknikker for å glidestøpe med varierende diameter og veggtykkelse. Byggemetoden har stor fleksibilitet Glidestøpte konstruksjoner har ingen horisontale støpeskjøter. Støpeskjøtene oppstår kun ved tilsiktet eller utilsiktet avbrudd av glideoperasjonen. Byggemetoden medfører også at konstruksjonene utføres uten gjennomgående stag eller armeringsstoler i overdekningssjiktet. Temperatur initiert opprissing på grunn av ytre fastholding kan være et problem på grove konstruksjoner. Siden glidestøpte konstruksjoner er uten støpeskjøter reduseres problemet med denne typen opprissing. Begrensninger på glidestøp som metode kan blant annet være betydelig geometriendring og krevende værforhold. Både geometri, utfordringer rundt utsparinger, 13 armeringsmengder og krevende værforhold kan imidlertid overkommes ved detaljert planlegging samt tilrettelagt gjennomføring. Ved utfordrende geometri eller krevende værforhold på byggeplass, er en måte å løse dette for prosjekterende å involvere en erfaren glidentreprenør for å vurdere gode løsninger og alternativer. Den prosjekterende har ofte mulighet til å tilpasse aktuelle betongkonstruksjoner for glidestøp. Erfaringsmessig har det vist seg hensiktsmessig å starte tidlig med dette før geometri, armeringssystemer, innstøpningsgods og lignende er helt fastsatt. En prosjekterende bør etablere et samarbeid med glidespesialister på et tidlig tidspunkt i en byggeprosess, dersom den prosjekterende har liten eller ingen erfaring med glidestøp. Figur 5 - Figur 9 viser eksempler på hva som er mulig å få til med glidestøpsteknikken. Figur 5. Troll A under tauing ut til Trollfeltet. 14 Figur 6. Brutårn utført som glidestøp på Askøybrua. Figur 7. Tank utført som glidestøp (Etanetank INEOS Rafsnes) 15 Figur 8. Vindmølle utført som konisk glidestøp i Danmark. Figur 9. Skisse av konisk glidestøp. 5.2 Glidestøp og bestandighet Overdekningens størrelse og bestandighetsegenskaper er avgjørende for den ferdige konstruksjonens evne til å motstå miljøpåkjenninger over tid. Overdekningens størrelse kan utilsiktet bli redusert som følge av at betong som er brent fast til glideforskalingen gir vertikale striper. Overdekningens bestandighetsegenskaper kan bli redusert som følge av løfteriss og porøs betong som følge av mangelfull komprimering eller mangelfulle herdetiltak når betongen kommer ut under glideforskalingen. Konsekvensene av reduksjon av betongoverdekningens størrelse og bestandighetsegenskaper øker med økende miljøbelastning. Eksempelvis vil «vertikale striper» på veggflatene på en konstruksjon eksponert for et marint miljø medføre at klorider får kortere avstand inn til armeringen. For konstruksjoner i innlandsklima vil det ikke være klorider forutsatt at konstruksjonen ikke inngår i en konstruksjon eksponert for tinesalter i forbindelse med vintervedlikehold. Sannsynligheten for mindre betongoverdekning og redusert bestandighetsegenskaper øker med økende geometrisk vanskelighetsgrad og «krevende» betonger. Eksempelvis vil en betongresept med lavt v/b-forhold være mer klebrig og forårsake økende tendens til groing på formen som i sin tur kan gi «vertikale» striper. Erfaringsmessig er det et skille i glidegenskapene til betong ved masseforhold 0,40. Eksempelvis kan betongkvalitetene B45 eller høyere og M40/MF40 ofte oppleves som klebrig og mer tiksotrop. 16 Risikoen for at den ferdige konstruksjonen får en skade som følge av redusert betongoverdekning og/eller bestandighetsegenskaper kan forenklet vurderes på basis av: 1. miljøpåkjenningene 2. geometrisk vanskelighetsgrad 3. betongens vanskelighetsgrad Konsekvensene av redusert betongoverdekning og/eller redusert bestandighetsegenskaper til betongoverdekningen vil være forskjellig avhengig av miljøpåkjenningene: A. Værhardt, marint klima B. Skjermede, indre kyststrøk C. Innenlandsklima og innedørs Klassifisering av geometrisk vanskelighetsgrad: I. II. III. Søyler o g v e g g e r med massivt, konstant tverrsnitt og med godt avrundede hjørner (R 0,3 m) Hule søyler og rom med god lufting vertikalt, konstant tverrsnitt eller gradvis innsnevring på innsiden. Godt avrundede hjørner og lite variasjon i betongtykkelse over tverrsnittet Hule søyler o g r o m med to eller flere justeringer av tverrsnitt/beliggenhet samtidig. Kun avfasede hjørner, sterkt variabel betongtykkelse (særlig tverrsnittsreduksjoner), to eller flere vertikale konstruksjonselementer med varierende avstand over høyden, skrå glid Med de betongegenskapene som erfaringsmessig er å forvente med masseforhold 0,40, kan følgende skaderisiko legges til grunn ved glidestøp som utførelsesmetode, se Tabell 1. 17 Tabell 1. Risiko, ikke dokumentert produksjonssted Miljøpåkjenning I Geometrisk vanskelighetsgrad II III Værhardt, marint klima Skjermede, indre kyststrøk Innlandsklima og innendørs Normal skaderisiko Økt skaderisiko Dersom man på det aktuelle produksjonsstedet har erfaringer både med betongegenskaper og utførelsesmannskap som dokumenterer 1) at betongen ikke har vesentlig større seighet, klebrighet til armeringen, arbeidsredskap og forskaling i nevneverdig grad, og 2) at mannskapet behersker så vel planlegging, tilrigging, utførelse og kontroll på betryggende måte og fungerer som et enhetlig team, bør man kunne flytte grensene for når glidestøp bør kunne aksepteres som angitt i Tabell 2. Tabell 2. Risiko, dokumentert produksjonssted Miljøpåkjenning Geometrisk vanskelighetsgrad I II III Værhardt, marint klima Skjermede, indre kyststrøk Innlandsklima Normal skaderisiko Økt skaderisiko Betydningen valget av utførelsesmåte for søyler, rom og tårn har for det endelige produktets kvalitet, er usikker og basert mer på subjektivt skjønn enn på dokumentasjon. Byggherren bør derfor velge utførelsesmåte i hvert tilfelle (eventuelt valgfrihet for entreprenøren), og angi sitt valg klart og entydig i anbudsbeskrivelsen. Det forutsettes at spesifikke tiltak iverksettes ved økt skaderisiko med sikte på å få denne så lav som praktisk mulig. Mulige tiltak kan være: Økt betongoverdekning Forenkling av geometri og detaljer Økt krav til teoretisk bakgrunn og praktisk erfaring hos den utførende Prøvestøp Grundige forberedelser Flytting av produksjonssted 18 5.3 Geometrisk utforming Konstruksjoner som spesielt peker seg ut for glidestøp er høye konstruksjonsdeler som har konstant tverrsnitt over en viss høyde, cellekonstruksjoner og konstruksjoner som skal være vanntette, dvs. konstruksjoner med krav om homogen betong og hvor støpe-skjøter er uønsket. Å gli med konstant tverrsnitt er det vanligste, men byggemetoden har stor fleksibilitet i forhold til geometriendringer. Det finnes teknikker for å gli skrått, variere diameter og veggtykkelse. Ved å benytte en spesiell type glideform kan diameteren på konstruksjonen endres under glideoperasjonen slik at det er mulig å støpe koniske konstruksjoner. Ved å sette inn kassetter i glideformen oppnås avtrappede tverrsnitt og reduksjon i veggtykkelsene. Det finnes også teknikker for å la vegger stoppe eller starte på ulike høyder om dette er ønskelig. Dette gjøres ved at det monteres forskalingssteng med utsparinger i formen som slippes der veggen starter eller der den stopper. Formen kan også bygges med pilastere eller knaster som kan tas inn og ut ved å sette inn stenger i formen. Fast endeforskaling på veggskiver kan utføres som skrå flater. Det er mulig å få til en helning opp mot 34 – 40 grader ved å forskyve fast endeforskaling under glideoperasjonen. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6.12 og 6.13. Hjørner på en glidestøpt konstruksjon må avfases minimum 15 – 20 mm. Hjørnene kan også enkelt utføres avrundet. Godt avrundede hjørner har bedre motstand mot nedbrytingsmekanismer som kloridinntrenging og karbonatisering enn spisse hjørner. Begrensninger i konstruksjonens geometriske utforming forekommer hovedsakelig der friksjonen mellom glideformsidene og betongveggen blir stor i forhold til betongens vekt. Av slike geometriske utforminger kan nevnes: - For liten veggtykkelse. Anbefalt minste veggtykkelse for normalvektsbetong er 150 mm. Anbefalt minste veggtykkelse for betong med redusert densitet er 250300 mm. For mindre veggtykkelser og/eller ved komplisert geometri bør dokumentasjon fremskaffes ved f.eks. fullskala forsøk, såkalt prøveglid. - Smale pilastre og søyler, utvendige skarpe hjørner, dvs. geometri som gir stor friksjonsflate i forhold til utstøpt betongmengde. Det er også begrensninger i selve geometrien der vegger endrer posisjon på veien oppover og der tverrsnittet endrer seg fra sirkulært til firkantet. 5.4 Armering Glideformen og arrangement rundt denne, legger begrensninger på armeringens utforming. Dette gjelder avstand mellom armeringsstenger, stanglengder samt utforming av vinkler og bøyler. Dimensjoner og utforming velges slik at arbeidet kan gjennomføres på enklest mulig måte. En av nøklene til suksess for å få god kvalitet og gjennomføring av 19 gliden består av god byggbarhetsplanlegging av armeringsarbeidet og logistikken i forkant. Introduksjon og bruk av T- hode stenger og skjøtejernskoblinger som erstatning for utstikkende vinkler og bøyler har gjort at byggbarheten er blitt enklere. I tett armerte konstruksjoner har det ofte vist seg at byggbarheten blir betydelig bedre når T-hode stenger blir benyttet. Figur 10- Figur 13 viser skjøtekoblinger og T-hodestenger. Armeringen må ikke plasseres med mindre avstand enn at betong kan fylles og vibreres i formen fra den ene siden av armeringsnettet. Det må tas hensyn til økende tetthet ved omskjøt og til konsentrasjon av armering ved løfteåk og utsparinger. Bunting av armeringsjern bør benyttes ved større armeringsmengder. Figur 10. Skjøtekoblinger. Figur 11. T- hoder. For vertikalarmering bør det benyttes samme senteravstand eller en multippel av denne i hele konstruksjonens høyde. Lengden på vertikalarmeringen bør ikke overskride 4- 6 meter. Ved bruk av bøyler og føringer for vertikalarmeringen, må det kontrolleres at armeringen lar seg plassere som forutsatt. Velges enkle skjærbøyler mellom armeringslagene, utformes disse slik at de kan monteres etter at horisontalarmeringen er plassert. Det bør velges en armeringsdimensjon som gjør det mulig å justere vinkelen på stedet hvis nødvendig for å oppnå ønsket overdekning ved spesielle behov. Lukkede bøyler benyttes normalt ikke. Det kan også velges bøyler bestående av to sammensatte U-bøyler hvis geometrien eller byggbarheten krever det. Løfteåkenes utforming og arbeidsplattformens utstrekning, samt konstruksjonens geometri/utstrekning begrenser lengden på de horisontale armeringsjernene. Bruk av skråmonterte jern bør unngås. Brukes denne type jern, må det påses at kollisjon med løfteåk ikke oppstår. Uten spesiell planlegging og tilretteleggelse tillater ikke glidestøp utstikkende skjøtejern. Skjøtejern kan utføres i etterkant, ved utbøying av jern som er montert i slisser (kun mindre dimensjoner som Ø10 og Ø12 ) eller forlengelse ved hjelp av prefabrikerte gjengede jern med skjøtehylser eller spesialutformede skjøtemuffer, eventuelt ved bruk av fast planlagt endeforskaling som gir plass til skjøtejern. Se Figur 12. Velges utbøying av jern, må dimensjonen velges ut fra hensyn til overdekningen, bøybarhet og tillatt dordiameter. 20 Riktig plassering av vertikalarmeringen sikres ved at det bygges en armeringsføring ca. 23 m over overkant form, se Figur 16. Føringen må ha en solid utforming, kunne lukkes, samt gi regulerbar styring for armeringen. Føringen er alltid en viktig del av totalkvaliteten, da denne blir montert litt ut av lodd med ”overpress” mot avviserne for å sikre et riktig tverrsnitt. Videre er det viktig at planlagte skjærbøyler passer godt rundt horisontalarmeringen med en god og kontrollert overdekning som resultat. Horisontalarmeringen sikres tilstrekkelig overdekning ved at det på øvre formkant monteres avvisere av stål ved hvert åk, se Figur 13 og Figur 14. For at det skal være mulig å armere en glidestøpt konstruksjon er det en forutsetning at horisontalarmering plasseres ut mot formsiden. Figur 12. Skjøtekoblinger i bruk i midlertidig utsparing. 21 Figur 13. Armeringsavviser delvis skjult av betong. Figur 14. Glideform med armeringsavvisere som sikrer tilstrekkelig overdekning. Koniske konstruksjoners vertikalgeometri kan begrenses på grunn av armeringen. Blir krumningsradien i vertikalplanet for liten og armeringen består av grove dimensjoner (ø25,ø32), er det vanskelig å justere armeringen med det normale føringssystem. Resultatet kan bli at formen "kiler seg" når formen går inn, og motsatt, at overdekningen blir for stor når formen går ut. Radius for overgangskurve i vertikalplanet ved bruk av grove dimensjoner må vurderes nøye og diskuteres med erfarent glidepersonell og prosjekterende hva som er mulig Generelt ønsker entreprenøren færrest mulig posisjonsnummer, og minst mulig av varierende bøyler. Dette gjøres for å forenkle logistikk. 5.5 Spennarmering Montering av spennkabler, evt. kabelkanal og forankringer, gjennomføres samtidig med de øvrige arbeider, og det stiller derfor strenge krav til forhåndsplanlegging og tilretteleggelse før utførelsen. For spennarmering benyttes normalt ett av to ulike systemer. Dette er injiserte og uinjiserte spennsystem. 22 Injisert spennsystem består av kabelkanal og forankringer som monteres og støpes inn sammen med den øvrige armering. Spennarmeringen (oftest en gruppe av spenntau) blir så tredd inn eller trukket inn i kabelrørene etter at støpearbeidet er avsluttet. Når betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet spennes spenntauene opp. Etter oppspenning injiseres kabelkanalen for å beskytte spennarmeringen og slik at det oppnås samvirke mellom spennarmering og den omliggende betongen. Uinjiserte spennsystem består av spenntau satt inn med fett i en beskyttende strømpe. Spenntauene kan leveres i store kveiler og kan prefabrikkeres i ferdige lengder påsatt forankringer. Dette gjelder både enkelttau og bunter av flere spenntau. Disse monteres sammen med den øvrige armering og støpes inn. Oppspenningen utføres på samme måte som ovenfor, men uten noen form for etter-injisering. Spennarmeringen har i dette tilfellet ikke kontinuerlig samvirke med betongen, og spennkreftene må da regnes som ytre laster. Under planlegging og utførelse av spennarmeringen, må det tas hensyn til klatrestålets plassering. Forankringer kan plasseres både innen- og utenfor veggflaten. Utenforliggende forankringer slik som er vist i Figur 15 og Figur 7 kan være en fordel, da de er enklest i utførelse. Plassering av forankring inne i konstruksjonen, medfører normalt tilleggsarbeider i form av ekstra utsparinger. Figur 15. Spennarmeringsanker plassert utenfor vegglivet i pilaster. Under prosjektering, må den samlede armeringsmengde i forankringsområdet kontrolleres. Det må i den forbindelse tas hensyn til de begrensninger åk og utsparinger gir. 23 5.6 Krav til betong De grunnleggende krav til betongsammensetning er de samme ved bruk av glideforskaling som ved annen støp. Dette er krav som den prosjekterende må ta stilling til og spesifisere i hvert enkelt prosjekt: a) krav til samsvar med NS-EN 206-1 (6) b) trykkfasthetsklasse c) bestandighetsklasse d) største nominelle kornstørrelse i tilslaget e) kloridinnholdklasse I tillegg, for lettbetong og tungbetong: f) densitetsklasse eller tilsiktet densitet Tilleggskrav som ofte er aktuelle: g) luftinnhold h) krav til temperatur/temperaturdifferanser i herdnende betong i) motstand mot vanninntrenging I noen prosjekter kan det være andre og mer spesifikke krav som blir gjort gjeldende. En ryddig og god betongbeskrivelse må tilstrebes. Bestandighetsklasse iht NS-EN 206 bør benyttes og eventuelle tilleggskrav som ekstra silikastøv og lignende må vurderes nøye før en eventuell beslutning. Dette fordi høyt finstoffinnhold i betongen reduserer robustheten i betongens glideegenskaper. Dette er nærmere omtalt i kapitel 7. Ved glidestøp vil det være spesiell fokus på avbindingstid og fersk betongs egenskaper. Dette omtales nærmere i Styring av avbindingstidspunkt i betongen kapitel 7.7 5.7 Utsparinger og innstøpningsgods Når glidestøp skal benyttes som utførelsesmetode må utsparinger og innstøpingsgods tilpasses glidestøpmetoden. Plassering og utførelse av utsparinger og innstøpningsgods bør bestemmes tidlig på grunn av planlegging og produksjon av glideforskalingen. Her bør det være tett dialog mellom prosjekterende og glideentreprenør. Forskalingsmetoden tillater normalt ikke at innstøpingsgods stikker ut av vegglivet på veggen som støpes. Det finnes forskjellige teknikker som muliggjør bruk av denne type innstøpningsgods. Dette er å lage utsparinger og støpe inn innstøpningsgodset etter at glideformen har passert. Glideformen kan også være utstyrt med en pilaster eller knaster med et stenge som tas inn og ut. Paneler på glideformen kan også fjernes og erstattes med forskaling som tilpasses innstøpingsgodset. En annen metode er å fylle sand isteden for 24 betong på utvalgte plasser i glideformen. Sanden kan enkelt fjernes etter at glideformen har passert. Varianter av innstøpingsgods og utsparinger bør begrenses mest mulig. Dette reduserer faren for utførelsesfeil i tillegg til å forenkle logistikk og lagring. Figur 35 viser utsparinger på veg ned i glideformen. 25 6 GLIDEFORMEN Kapittelet omhandler parametere som må tas hensyn til ved prosjektering av glideformen med tilhørende åk, hengende stillas med mer. Videre beskrives de ulike komponentene som inngår i en glideforskaling mer inngående i forhold til hvilken funksjon de har, hvilke hensyn som bør vurderes ved dimensjoneringen og årsaken til dette. Årsaker til uønskede resultat grunnet feil i planlegging og utførelse, samt tiltak for å hindre dette blir også omtalt her. 6.1 Glideformens oppbygning Glideformen er bygd opp rundt løfteåkene. Det er her jekkene som klatrer på klatrestålet er festet. Forskalingen og arbeidsplattformen er forbundet med løfteåkene. Under arbeidsplattformen henger hengende stillas for inspeksjon og etterarbeid. Vertikalarmeringen holdes på plass ved hjelp av armeringsføringer over arbeidsplattformen. Løftingen av jekkene styres fra en sentral hydraulikkenhet. Figur 16. Glideformen Glideformen prosjekteres vanligvis av glideentreprenøren. Ved utforming av glideformen må spesiell oppmerksomhet rettes mot åkplasseringen for å unngå kollisjoner med utsparinger, innstøpningsgods og utstikkende/oppstikkende gjenstander. Åkenes plassering og stivhet må tilpasses belastningene for den aktuelle glideformen. Jekkenes løftekapasitet må være tilpasset de vertikale belastningene, slik at tilnærmet jevn løftebevegelse av åkene oppnås. 26 6.2 Slipp For at glideformen skal påvirke de nystøpte betongveggen minst mulig under løftebevegelsene, monteres alle glideformer med «slipp». Slipp vil si at forskalingen monteres noe skråstilt slik at det er 2-3 mm større åpning i bunnen av formen enn i toppen, slik som vist på Figur 17. Når betong fylles i formen bidrar støpetrykket til å forsterke denne forskjellen. Negativ slipp må ikke forekomme siden dette vil forårsake løfteriss. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot konstruksjonshjørner for å unngå lokal klemming på betongen når forskalingen løftes. Blir slippen for stor kan dette føre til valker og utglidning på betongoverflaten. Figur 17. Slipp ved montering av glideform. 6.3 Belastninger og dimensjonering Dimensjonering av en glideform med åk, formhud, strekkfisker, arbeidsplattformer, horisontalavstivninger, hengende stillas, rekkverk, adkomst etc. baseres på gjeldende norske standarder og forskrifter. Spesielt dokumenteres krefter og effekter som har innvirkning på slippen. 27 Figur 18. Støpetrykk (7). De statiske beregningene omfatter normalt: Dimensjonerende ensidig formtrykk 6 kN. (7) Dimensjonerende laster på åk, arbeidsplattformer og hengende stillas, som bestemmes for hver enkelt glidestøp. Åk, glideform etc. som benyttes for innfesting av hengende stillas, dimensjoneres i henhold til Arbeidstilsynets forskrifter. Vindkrefter på glideformen. Vindkrefter på betongkonstruksjonen som må overføres via glideformen til andre deler av betongkonstruksjonen. Eventuelle laster fra sikring av konstruksjonen i byggefasen. 6.4 Glideformens stivhet De enkelte cellene i en glideform avstives horisontalt for å opprettholde sin geometriske form under glidestøpen. Normalt avstives glideformen i horisontalplanet bare ved øvre strekkfisk/bueskive slik som vist på Figur 19. 28 Figur 19. Snitt av typisk glideform med stålplater festet til treform og strekkfisker/bueskiver. Glideformens vertikale stivhet tilpasses avstanden mellom åkene og de belastninger, deformasjoner, vridninger etc. som oppstår ved sentriske og eksentriske laster. 6.5 Åkets konstruksjon og stivhet Åkenes funksjon er å holde sidene i en glideform i posisjon i forhold til hverandre under 1øfte- og støpeprosessen, ta opp betongtrykket ved støping i glideformen, overføre horisontalkrefter i forbindelse med glideformens totale stabilitet etc., samt være innfestingspunkt for løftejekkene og således overføre alle vertikale belastninger til jekkene. Avstanden mellom åkene tilpasses belastningen den får fra den aktuelle plassering i konstruksjonen. 6.6 Løfteutstyr Løftejekker finnes av forskjellige typer og størrelser. Løftejekkene klatrer normalt på runde stenger eller rør (klatrestål). Klatrestålet kan støpes inn eller trekkes opp etter avsluttet glid. Dersom klatrestålet skal gjenvinnes, lages en utsparing i betongen rundt klatrestålet ved hjelp av et sleperør. Hullet etter sleperøret må i etterhånd sikres tilstrekkelig drenering eller hullene må injiseres på grunn av fare for frostsprenging. I utvendige konstruksjoner som ikke er beskyttet eller innkledd anbefales innstøping av massivt klatrestål for å unngå mulig frostsprenging. Jekkenes løftehøyde pr. slag er normalt 15-30 mm. Når jekkene løfter vil de minst belastede jekkene løfte først og tyngst belastede jekkene løfte til slutt. 29 Løftingen er vanligvis basert på oljetrykk og styrt fra en sentral enhet. Det er gunstig å styre intervallene mellom hvert løft samt pumpeaggregatets start og stopp med hjelp av et tidsur. Dette øker jekkekjørerens mulighet for kontroll. Ujevn løfting av jekkene kan videre resultere i en overbelastning av klatrestålet med utbøyning av klatrestålet som resultat. For å redusere risikoen for utbøyning av klatrestålet kontrolleres belastningen av glidformen. Pumpeaggregatet skal være utstyrt med manometer for avlesing av løftetrykket. Jekkeutstyr som tillater justering av løftehøyden under glideprosessen er gunstig. Jekkenes effektive løftekapasitet er begrenset av klatrestålets bæreevne. 6.7 Formhud En har god erfaring med formhud bestående av glatte stålplater festet til treform eller kassetter av stål. Formhud av tre/finer anbefales generelt ikke, men kan benyttes ved lave konstruksjoner hvor det er begrenset fare for groing, og hvor slitasjen er begrenset. Benyttes formhud av tre må treverket vannes for å unngå uttørking av betongen. Formhud av tre som er kledd med 1 mm stålplater har bedre isoleringsevne enn stålkassetter og anbefales der det er behov for isolering mot kulde og varme. Formhud av plast har blitt benyttet i andre land, men med varierende erfaring. 6.8 Arbeidsplattformer Glideformens arbeidsplattformer dimensjoneres for ugunstigste kombinasjon av dynamiske og statiske laster. Glideformens arbeidsplattformer danner, sammen med en eventuell tilleggsavstivning ved øvre strekkfisk, en avstivning i horisontalplanet som skal sikre betongkonstruksjonens geometriske form under glidestøpen. Glideformens arbeidsplattform bygges slik at vanntilsig til glideformen unngås, ved for eksempel fall bort fra formen. Arbeidsplattformen bør dessuten bygges så tett at betongsø1 og lignende ikke kan falle ned på underliggende stillaser eller ned på bakken. Det anbefales videre å ha et tett rekkverk for beskyttelse mot fallende gjenstander. Arbeidsplattformen skal utføres i henhold Arbeidstilsynets forskrifter. Normalt utføres det statiske beregninger av arbeidsplattformen. 30 6.9 Hengende stillas Det bygges hengende stillas både ut- og innvendig på konstruksjonen slik som vist på Figur 16. Det hengende stillaset benyttes til inspeksjon av betongoverflaten, utførelse av herdetiltak, frilegging av innstøpningsgods samt eventuelt reparasjonsarbeid. Stillaset henger under glideformen og må derfor monteres etter at glideoperasjonen har kommet i gang. Stillasmonteringen må være forberedt slik at det raskt kan monteres når det er oppnådd tilstrekkelig høyde til dette, og mens stillaset fortsatt er tilgjengelig fra bakkeplan. Stillasene utføres i henhold til Arbeidstilsynets forskrifter. Stillasforskriften definerer denne typen stillas som et ”hengende stillas” (1). Det utvendige stillaset må spesielt sjekkes for vindkrefter som kan oppstå. Normalt blir glideformen beskyttet ved at det monteres presenning eller fiberduk fra hengestillas til topp rekkverk arbeidsplattform. 6.10 Nivå og skjevhetskontroll Høyder kontrolleres med målebånd. Avvik i horisontalplanet kontrolleres med vannvater eller tilsvarende. Avvik i vertikal retning kontrolleres med optisk lodd eller laser. Dette er nærmere omtalt i kapittel 9.4. 6.11 Montering av glideformen Under montering av formen, må det passes på at oppstikkende jern fra fundamentet får foreskrevet overdekning. Eventuelle avvik registreres og tiltak settes i verk slik at tilstrekkelig overdekning sikres. All armering innen glideformens høyde må være montert innen støpestart. Korrekt overdekning skal sikres ved å montere avvisere som henger på overkant av glideformen slik som vist på Figur 14. Glideform med armeringsavvisere som sikrer tilstrekkelig overdekning. Lengden på avviserne bør være slik at de har anlegg mot to horisontale jern. Avstanden mellom avviserne må tilpasses armeringsdimensjon og glideformens geometri, men bør ikke overstige 2 m. Avviserne skal ikke stikke så dypt ned i formen at de forårsaker spor i betongen. De må kunne demonteres under glideprosessen for rengjøring og montering av utsparinger, innstøpingsgods o.l. Montering av utsparinger og innstøpningsgods innen glideformens høyde, avviker ikke fra utførelsen ved andre støpearbeider. Glideformen med åk, arbeidsplattformer, hengende stillaser, horisontalavstivninger, 31 armeringsføringer, nivåkontroll etc. monteres i henhold til kontrollerte tegninger og beregninger. Glideformen monteres med foreskrevet slipp. Åk og jekker monteres i parallelt med veggens retning. Særlig oppmerksomhet rettes mot provisoriske understøttelser av glideformen, åkene, arbeidsplattformene, betonglommer og armeringslagre. Understøttelsene skal være dimensjonert og montert for ugunstigste kombinasjon av de belastninger som opptrer innen glidejekkene tar over belastningene. For å redusere friksjonen mellom formhuden og betongoverflaten påføres formhuden belegg som gjør at overflaten ikke fester seg til betongen før løftingen av formen har startet. Enkelte typer belegg kan misfarge betongoverflaten. 6.12 Endring av veggtykkelse med kassetter Avtrappede tverrsnitt og reduksjon i veggtykkelse er også mulig å få til med glidestøpsteknikken. Dette oppnås ved å sette inn eller ta ut kassetter slik som vist på Figur 20 og Figur 21. Å endre veggtykkelsen krever planlegging. Fribordene må økes for sette ned kassettene. Dette betyr at betongtilførselen opphører, men formen fortsatt løftes i takt med betongens avbinding slik at betongnivået havner lavere i forma. For å unngå kaldskjøt må det vurderes om det er nødvendig å øke betongens avbindingstid. 32 Figur 20. Glideform når veggtykkelsen blir større. Figur 21. Glideform når veggtykkelsen blir mindre. 6.13 Konisk Glideform Konisk glideform benyttes der konstruksjonens geometri endres gradvis over hele eller deler av konstruksjonens høyde. Både konstruksjonens veggtykkelse og radius kan endres. Eksempler på konstruksjoner som kan utføres med konisk glideform er skorsteiner, skaft på oljeplattformer, brutårn, vindmølletårn etc. Konisk glideform har samme funksjon som en tradisjonell form, men kan endre vegggeometrien både vertikalt og horisontalt ved hjelp av justering av formpaneler. Formen er bygget av stål og ved for eksempel endring av radius skrur man åket inn eller ut og formpanelene sklir over hverandre slik som vist på Figur 22. Justeringen gjøres enten manuelt eller hydraulisk. Figur 23 viser hvordan en konisk glideform kan være bygd opp. 33 Figur 22. Overlappende formpaneler. Figur 23. Prinsipp for konisk glideform. Før glideopperasjonen startes må det foreligge en klar plan for hvordan glideformen skal endres i forhold til elevasjonen. Til dette formålet utarbeides et kjøreskjema som angir når og hvor det skal justeres/skrues i forhold til antall løft. Eksempel på kjøreskjema er vist i vedlegg v. Geometrien kontrolleres mot merking på form samt innmåling. Normalt kan formen endres inntil ca. 50 % av startposisjon uten stopp, over dette må forma bygges om underveis. Når det gjelder helningsvinkel anbefales normalt inntil ca. 34 20o. Det er blitt utført opp mot 35o, men spesielle tiltak må da utføres. Krumning bør være maks 10 cm per meter, 5-8 cm per meter er anbefalt som en praktisk øvre grense. På en glideform for konisk glid flyttes åkene langs en overliggende bjelke slik som vist på Figur 23. Diameter ned mot 1,5 m bør unngås på grunn av at det vil være begrenset plass å flytte åkene. Ved spesielle tårn og høye skorsteiner benyttes det normalt en innvendig vinsj til transport av armering og betong slik som vist på Figur 24. Figur 24. Konisk glideform med vinsj 35 7 BETONG En velegnet betong er den viktigste forutsetningen for å kunne gjennomføre en vellykket glidestøp. Dette kapitlet omhandler anbefalinger for betongen som er planlagt brukt i glidestøp. Dette inkluderer krav og anbefaling til materialer og sammensetning. Videre er også styring av avbinding i betongen og viktigheten av dette for glidehastigheten for glidestøp beskrevet i kapitlet. 7.1 Prekvalifisering av betong Alle delmaterialer til betongen må tilfredsstille kravene i de relevante standarder. I tillegg må avbindingsegenskapene være tilpasset ønsket glidehastighet. Betongen må være stabil i ønsket konsistensklasse, noe som innebærer blant annet moderat eller høyere fillerinnholdet i betongen. En godt pumpbar betong har som regel tilfredsstillende stabilitet og finstoffinnhold. Prekvalifisering av betongen består av prøveblanding for å vurdere betongens støpelighets- og avbindingsegenskaper. Dette innebærer at konsistensen på betongen måles (synk og synkutbredelse) gjerne over 2 timer samt at avbindingstidspunktet registreres. Er det flere tilslagsmaterialer og/eller bindemidler så vurderes resultatene opp mot hverandre. I tillegg er trykkfastheter sentralt. Prøveblandinger som er utført på laboratoriet må verifiseres på byggeplass med bruk av planlagt blandeverk. 7.2 Forberedelse Før oppstart av en glidestøp skal det påsees at logistikken rundt materialer og betong er på plass. Logistikken må passe inn i alle andre parallelle aktiviteter som ellers foregår. Dette for hindre utilsiktet stopp eller variasjon i materialene under glidestøpoperasjonen. Dette henger direkte sammen med planlegging av betongleveranser, se kapittel 8. Ved store glidestøp-prosjekter, vanskelige geometriske utforminger eller ved spesielle krav til overflate (farge, struktur etc.), bør det vurderes å utføre en prøveglid under mest mulig identiske forhold (betongsammensetning, formhud, klima etc.) som for den konstruksjonen som skal støpes. Aktørene bør benytte prøvestøpen for å sjekke prosedyrer, logistikk, kommunikasjon og som opplæring av nøkkelpersonell. Formålet med en prøveglid kan være å prøve ut alternative betongsammensetninger, materialer og overflatebehandlinger og verifisere spesielle forhold mht. utførelsen, f.eks. avbindingstid o.l. Nødvendigheten av gjennomføring av en prøveglid må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 36 7.3 Oppstart og gjennomføring – utstøping Ved oppstart og oppfylling av form, støpes betongen ut lagvis i jevne lag i glideformen. Dersom avbindingstiden i betongen er tilpasset glidehastigheten, vil start løfting av glideformen kunne skje rett før formen er fylt opp med betong. 7.4 Sammensetning De grunnleggende krav til betongsammensetning er i prinsipp den samme ved bruk av glideforskaling som ved annen støp. Parametere som siktekurve og masseforhold kan imidlertid ha en effekt på betongens ”glidevennlighet”, og det anbefales at betongens egenskaper vurderes før bruk dersom masseforholdet er særdeles lavt (vb-tall < 0,35 avhengig av egenskapene) eller siktekurven for tilslag har f.eks. lite finstoffinnhold. I tidlig fase etter at betongen blir støpt ut, vil det dannes et glidesjikt mellom glidepanelet og betongen som består av betongens ”matriks” (finstoff, sement og væske). Det er ”matriksen” i dette glidesjiktet som kan påvirke betongens ”glidevennlighet”, spesielt i perioden før og under avbinding. Sementens egenskaper varierer med blant annet finhet og til dels alder. Høy finhet i sementen eller ved bruk av større dosering av silikastøv (>4%), gir vanligvis en mer klebrig betong hvor støpelighetsegenskapene må vurderes i hvert tilfelle, eventuell med videre utprøving/kvalifisering i prøvestøp. Det anbefales også å benytte sement som er minst 1 uke eller eldre i betongproduksjonen. Dette for å unngå høy temperatur i sementen. Betongsammensetningen skal tilfredsstille de spesifiserte krav for konstruksjonen. Normalt bør Dmax for tilslagsmaterialet være i området 16- 22 mm. Ved kraftig armerte konstruksjoner, ved første støpelag mot fundament og ved oppstart etter en stopp, kan en reduksjon i steinmengden være aktuelt. Dette for å unngå separasjon av betongen samt å etablere så god heft som mulig mellom gammel og ny betong. Ved utførelse av glidestøp er det viktig å unngå utilsiktede variasjoner i betongkvalitet, og det er spesielt viktig med nøyaktig og god styring av betongens avbindingstid. Tilslag < 8 mm bør fortrinnsvis være naturgrus. Benyttes blanding med knust tilslag i denne fraksjon, må støpeligheten kontrolleres og eventuelle konsekvenser vurderes på forhånd. Tilsetningsstoff kan benyttes for å endre egenskapene i fersk betong. Støpeligheten kan justeres ved hjelp av plastifiserende eller vannreduserende tilsetningsstoff (P, SP-stoff). Luftinnhold kan justeres ved bruk av luftinnførende tilsetningsstoff. Luftinnførende tilsetningsstoff tilsettes for å få økt frostbestandigheten i betongen. Det har også vist seg at betongens ”glide-egenskaper” kan bli forbedret ved bruk av luftinnførende tilsetningsstoff (8). Retarderende og akselererende tilsetningsstoffer kan benyttes for å justere avbindingstidspunktet i betongen. 37 7.5 Siktekurve Siktekurven som benyttes i betong for glidestøp bør være velgradert. Fillerinnholdet i tilslaget inngår som en del av matriksen i betongen, og det kan anbefales at matriksinnholdet er såpass stort at det gir et matriksoverskudd i betongen. Et matriksoverskudd vil i utgangspunktet bidra til en bedre støpbar betong samt at det dannes en glidesjikt i betongen mot glidepanelet. 7.6 Fersk egenskap / støpelighet Betongen må ha en god støpelighet som er tilpasset geometri og armeringsmengde for å sikre en tilfredsstillende utstøping og komprimering. Normalt bør betongens synkmål ved utstøping ikke være mindre enn 150mm. Slump på 200mm og høyere har i mange tilfeller vist seg å være gunstig ved tett armering. Betongen må ha en sammensetning slik at separasjon unngås. Generelt har det vist seg at god støpelighet i betongen gir et godt utgangspunkt for god kvalitet på utstøping og kvaliteten av den herdnede betongen. Ved høye glider med henholdsvis lavt betongforbruk og lang transportavstand kan slumptap kontra ønske om kort avbindingstid være et problem. Slumptap i tiden fra blanding frem til utstøping av siste betongen av et lass bør derfor undersøkes ved prøveblandinger og realistisk transport. Valg av type og dosering av tilsetningsstoff gjøres på grunnlag av dette. 7.7 Styring av avbindingstidspunkt i betongen Betongens avbindingsegenskaper i forbindelse med glidestøp er sentrale. Avbindingen til betongen må være i samsvar til ønsket glidehastighet. Avbindingstidspunktet kan justeres ved bruk at retarderende og akselererende tilsetningsstoff. Også betongtemperaturen kan benyttes til å justere betongens avbindingstidspunkt. Ved glid av konstruksjoner med enkle tverrsnitt, som f.eks. industriskorsteiner, brosøyler o.l. kan det være ønskelig med høy glidehastighet. Avbindingstiden i betongen kan her være en begrensning. På store og komplekse glider karakterisert med stor armeringsmengde, utsparinger, innstøpningsgods o.l. vil det være den totale arbeidsmengden som styrer glidehastigheten. Dette medfører at betongens avbindingstid må kunne reguleres innenfor relativt vide rammer. Se også kapittel 8.4 Løfting av glideformen. Ved bruk av retarderende eller akselererende tilsetningsstoff bestemmes betongsammensetningens avbindingstid som funksjon av doseringsmengde. Siden temperatur også påvirker avbindingstidspunktet bør prøving gjennomføres med realistisk temperatur i betongen, se Figur 26. Egnet tilsettingsstoff til betong benyttes for å justere avbindingstidspunktet i betongen. Avbindingsstidspunktet vil også variere med type sement og eventuelt tilsatte pozzolanmaterialer som flygeaske eller slaggsement. Ved høyt innhold av flygeaske eller slaggsement i betongen vil avbindingstidspunktet ofte forsinkes. Dette medfører lavere glidehastighet. 38 R-tilsetning ml/100 kg sement Avbindingstidspunkt i betong ved forskjellig R-tilsetning og temperatur 900 800 700 600 25 °C 500 20 °C 400 15 °C 300 200 100 0 0 5 10 15 20 25 Avbindingstidspunkt i timer Figur 25. Eksempel på målte avbindingstidspunkt i betong for glidestøp På basis av prøving skal det utarbeides plan for dosering av tilsetningsstoff ved oppstart og kjøring av gliden samt rutine for retardering av betongen ved planlagt nødvendig produksjonsstans og eventuelle avbrudd i glidestøpen. Ønsket variasjonsområde for betongens avbindingstid må avklares som en del av planleggingen av glidestøpoperasjonen (omtalt nærmere i kapittel 6). Avbindingstiden styres også ved endring av den ferske betongens temperatur ved utstøping. Dette krever at sammenhengen mellom betongtemperatur og avbindingstid for den aktuelle betongsammensetning og dosering av tilsetningsstoff er dokumentert på forhånd gjennom utførte forsøk. Ved bruk av glideforskaling vil utstøpte betonglag i formen bli oppvarmet av underliggende lag hvor herdningen av betongen har startet. Dette vil fremskynde den overliggende betongens avbinding og må tas hensyn til ved planlegging og vurdering av glidehastighet. Å ta vare på denne ”undervarmen” kan være viktig ut fra ønske om jevn glidehastighet, og jevn herdefront. Justering av glidehastighet ved hjelp av tilsetningsstoff under glidestøp må gjennomføres trinnvis. Spesielt viktig er dette når glidehastigheten skal økes. Større justeringer av retarderende tilsetningsstoff på en gang kan medføre at betongen binder av før tidligere utlagt betong. Noe som kan medføre at man mister kontroll over herdefronten i glideformen. 39 8 PLANLEGGING AV GLIDESTØP Hensikten med planleggingen er at glidestøpen skal kunne gjennomføres som en forutsigbar, sikker og økonomisk operasjon. Det ferdige byggverk skal oppfylle relevante tekniske krav gitt i produksjonsunderlaget. Dette kapitlet omhandler planleggingen av en glid, og tar hovedsakelig for seg viktige parametere og forutsetninger som må vurderes før glidestøpen kan starte. 8.1 Grunnlag for planlegging En stor del av planleggingen for en glidestøp går på å identifisere og redusere risiko. Grunnlaget for planleggingen må fastlegges så tidlig som mulig i prosessen. Momenter som legger grunnlaget for planleggingen er: Kontraktens krav. Omfang av arbeidet, spesielle krav, spesielle former, krav til overflater, toleranser, betongkvalitet eller spesielle forhold på byggeplassen. Valg av glideoperatør, slik at man tidlig kan starte et samarbeid om blant annet prosjekteringen. Prosjekteringen av form. Dette må ses i sammenheng med armering, innstøpingsgods, utsparinger og spennarmering. Kran, hva er gunstig og mulig med hensyn til krankapasitet. Backup løsninger må også vurderes. Glidehastighet, blir vurdert på grunnlag av tilført betongmengde, utstøpingsmetode, bemanning på forma, krankapasitet, tilrigging, glidens kompleksitet etc. Armeringsmengde og kompleksitet Betongtilførselen må planlegges med hensyn glidehastighet, transportmetode og mengde. Reserveløsninger i tilfelle svikt på blandeverk, transport av betongen eller strømtilførsel.. Tilkomst til glideformen. Lysbehov på og rundt glideformen, samt innvendig under arbeidsplattformen og lagerområder. Vanntilførsel, blant annet til glideformen og betongmottaket. Behov for eventuell kjøling og/eller isolering og varmetilførsel av glid. 40 Riggplan (gangveg, lagerområdet, leveranser av for eksempel betong og armering, hvilke materiell går det mest av og hvordan bør dette ligge i forhold til lett og rask tilgang for kran). Behov og tilgang på bemanning og nøkkelpersonell. Vaktliste (kranoperatør, elektriker, mv). Planlegging av kompliserte operasjoner under glideoperasjonen, som for eksempel etablering av ny vegg, fjerning av vegg ved å kappe form og lignende. 8.2 Glidehastighet En normal glidehastighet vil ligge mellom 2 til 4 meter/døgn. Det er mulig å gli raskere enn 4 meter /døgn. En lav glidehastighet gir lettere groing på forma, en høy glidehastighet gir lett uønskede konsekvenser ved selv små driftsforstyrrelser. Det vil alltid være en begrensende faktor som gir rammen for glidehastigheten. Dette kan f.eks.være betongtilførselen, inntransport og utstøpingskapasitet, innstøpingsgods, armeringsmengde etc. Innenfor en fornuftig glidehastighet optimaliserer en den begrensende faktor, og tilpasser den øvrige ressursinnsatsen til tilsiktet glidehastighet. Det mest gunstige er å holde jevn hastighet fra start til slutt. Må en variere hastigheten, må dette planlegges både med hensyn til betongsammensetning og mannskap. Eventuelle endringer i glidehastighet planlegges i god tid og kommuniseres til alle involverte parter. Glidediagram er et nyttig verktøy for å planlegge forholdet mellom glidehastighet og betongens avbindingstid. Dette er nærmere omtalt i avsnitt 8.3. 8.3 Glidediagram For å få til en vellykket oppstart av en glidestøp, og dersom glidehastigheten skal endres under veis i glideoperasjonen, er det en forutsetning å ha kontroll på forholdet mellom betongens glidehastighet og avbindingstid. Glidediagram er et godt planleggingsverktøy til dette formålet. I et glidediagram tegnes høyder av betydning inn i et koordinatsystem med tid langs xaksen og kotehøyde langs y-aksen. Høydene som plottes er ok. glideform, ok. betong, herdefront og uk. glideform. Figur 26 viser et glidediagram der oppstarten av en glideform er plottet. 41 Figur 26. Glidediagram for oppstart av glidestøp. Når formen fylles opp under oppstarten, må dette gjøres lagvis på samme måte som det gjøres når gliden er i gang, slik at herdefronten stiger gradvis oppover i stedet for at alle betonglagene herder samtidig. I glidediagrammet er det lagt opp til en glidehastighet på 3 m per døgn, dvs.12,5 cm/time. Som det framgår av glidediagrammet støpes det opp lagvis. Først støpes et 30 cm betonglag, videre fylles forma med fire lag på 20 cm. Siden det legges opp til en glidehastighet på 12,5 cm per time og det støpes 20 cm tykke lag skal det påbegynnes et nytt betonglag med et intervall på 1,6 timer. Avstanden parallelt med x–aksen, mellom gjennomsnittlig topp betong og herdefronten er betongens avbindingstid. Som det fremgår av glidediagrammet i figur 1 må betongen ha en avbindingstid på 6.5 timer for å oppnå en glidehastighet på 12,5 cm/t (3 m per døgn). For å redusere risikoen for at betongen fester seg til forskalingen er det vanlig å begynne å løfte litt før betongen har bundet av. I Glidediagrammet i figur 1 planlegges det å starte første løft etter 5,5 timer. Figur 27 viser et glidediagram der glidehastigheten reduseres på grunn av at veggtykkelsen skal endres. Spranget legges inn på kote 1260. Denne operasjonen innebærer at fribordet økes, slik at det kan settes inn kassetter i glideformen for å redusere veggtykkelsen. Fribordet er avstanden mellom betongoverflaten og toppen av glideformen. 42 Figur 27. Glidediagram for reduksjon av veggtykkelse. Betongens avbindingstid økes i tre trinn fra 6,5 timer til 9,5 timer. Tiltaket for å øke betongens avbindingstid settes i verk ca. 3,5 timer før overkant forskaling har kommet opp til kote 1260. Når betongen er støpt ut på kote 1260 opphører betong fyllingen i 5 timer slik at fribordet økes og innsettingskassettene monteres. Det oppnås et fribord på 40 cm før det støpes ut et nytt betonglag med en avbindingstid på 7,5 timer. Betongens avbindingstid reduseres gradvis tilbake til 6,5 timer. Etter dette fortsetter gliden som normalt ved at glidehastigheten økes og fribordet reduseres. Glidediagram skal også benyttes til å registrere høyder mens gliden går. Ved å plotte overkant glideform, gjennomsnitt topp betong samt herdefronten, kommer det tydelig frem glidehastighet samt hvilken avbindingstid betongen har til en hver tid. Bruk av glidediagram er en oversiktlig metode å kommunisere til neste skift hva som har skjedd foregående skift og hvilken avbindingstid som er planlagt for deres skift. Avbindingstiden som fremgår av glidediagrammene gjelder fra betongen er plassert i forma og fram til avbinding. Betongens virkelige avbindingstid måles fra betongen blir blandet. Transporttid og halve tømmetiden må derfor legges til slik at dette tas med i vurderingen. 8.4 Organisering av glideoperasjon En glidestøp innebærer normalt at arbeidsstyrken og arbeidsledelsen på plassen må økes i perioden glidestøpen gjennomføres. Arbeiderne ankommer kort tid før gliden starter, de kan være hentet inn fra flere forskjellig firmaer og mange av dem kan være ukjent med glidestøp. 43 For å unngå ulykker og sikre et godt resultat på arbeidet bør det være utarbeidet et informasjonsopplegg som orienter om rutiner og fordeler arbeidsoppgaver og ansvar. HMS tiltak vil være sentrale tema i dette informasjonsopplegget. Kapitel 3 som omhandler HMS, går nærmere inn på dette. Informasjonsopplegget bør bestå av en samling dokumenter som er av betydning for glideoperasjonen. Disse dokumentene må gjennomgås med alle involverte parter. Eksempler på denne typen dokumenter er: Prosedyre for glidestøp Organisasjonskart Bemanningsplan med skiftansvarlig Kontaktinformasjon for nøkkelpersonell og leverandører Eventuelle detaljprosedyrer og skisser 8.5 Riggplan En riggplan er et hjelpemiddel for å organisere byggeplassen i forhold til disponible arealer, produksjonsutstyr, trafikk og sikkerhetsutstyr. På en glidestøp skal det lages en detaljert riggplan for arbeidsplattformen som viser alt utstyr som er nødvendig under glidestøpen. Planen skal inneholde tilkomst til og fra arbeidsplattformen, tilkomst til hengestilas, strømtilførsel, uttak for vibratorer, vann, søppelkasser, brannslukkere, førstehjelpsutstyr og belysning. Kranplassering og krandekning samt lagerområder er vesentlig i forhold til planleggingen av en glidestøp. Disse elementene kan enten tas med på riggplanen for arbeidsplattformen eller tas med på en større områdeplan som viser hele byggeplassen. Figur 28. Vækerø, Glid Hydrogarasjen 2007 44 8.6 Glidelister og hjelpetegninger. For å få oversikt over innstøpingsgods og utsparinger bør det lages glidelister. Ved komplisert armeringsføring eller dersom innstøpingsgods er vanskelig å montere kan det være fornuftig å lage hjelpetegninger eller armeringsnøkler. Glidelister: Tabeller der alt av innstøpingsgods og utsparinger som skal inn i konstruksjonen er listet opp. Av tabellen framgår type, plassering horisontalt og vertikalt samt plass for signatur for utførelsen. Listen benyttes som et kvalitetssikringstiltak for å sikre et innstøpingsgods eller utsparingen blir korrekt montert. Vedlegg iv viser et eksempel på en glideliste. Armeringsnøkler: Skisse for legging av armeringen, utarbeidet for hvert nivå i oppriss, der en også tar med spennarmering og innstøpingsgods. Det er bare vanlig å lage armeringsnøkler til kompliserte konstruksjoner. Større / komplisert innstøpingsgods: Dersom innstøpingsgodset er vanskelig å montere på grunn av størrelse eller utforming kan det være nødvendig å lage egne skisser eller arbeidsbeskrivelser som viser hvordan dette arbeidet tenkes utført. 8.7 Kollisjonskontroll Under en glidestøp blir de enkelte elementene montert etter hvert som støpen beveger seg oppover. For å unngå at innstøpte elementer kommer i konflikt med hverandre når de monteres eller skaper komplikasjoner på andre måter, må plasseringen av utsparinger, innstøpningsgods og armering koordineres grundig. Åkenes plassering må også sees i sammenheng med dette. Ny teknologi som prosjektering med BIM forenkler prosessen med kollisjonskontroll. 8.8 Monteringsarbeider etter oppstart Ved oppstart av en glidestøp vil glideforskalingen normalt hvile på konstruksjonens fundamenter. Hengestillasene kan derfor ikke monteres før glideforskalingen er løftet ca. en meter. Arbeidet bør også ferdigstilles før glideforskalingen er løftet så høyt at hengestillasen ikke lenger er tilgjengelig fra bakkeplan. Det ekstra mannskapsbehovet dette arbeidet medfører må det tas høyde for i planleggingen. Ved kompliserte glidestøparbeider forekommer det at formen må bygges om eller kompletteres. Ombygging eller komplettering må planlegges i detalj og gjennomføres etter en på forhånd fastlagt prosedyre slik at tilsiktet kvalitet og planlagt hastighet oppnås. 45 9 GJENNOMFØRING AV GLIDESTØP Det krever en ledelse som har kompetanse, forstår og som kan sikre samspillet mellom de ulike aktørene og aktivitetene som inngår i prosessen. En forutsetning for et godt resultat er nøye og detaljert planlegging hvor alle involverte kjenner sine oppgaver og gjennomfører dem som forutsatt. Krav til kunnskap og kompetanse gjelder spesielt for utførende part, og kravene blir høyere desto mer kompleks en glidestøp er. Dette samt forhold som bør ivaretas under gjennomføringen av selve glidestøpen blir nærmere omtalt i dette kapitlet. 9.1 Oppstart av glidestøp Før glideoperasjonen starter bør det gjennomføres et oppstartsmøte der det gjennomgås hva som skal gjøres, spesielle utfordringer knyttet til glideoperasjonen og alle arbeidsoppgaver og ansvar fordeles. Dette sikrer at alle involverte parter vet hva som skal gjøres og hvilke oppgaver de har. Dette er grundigere omtalt i kapittel 3 og kapittel 8. Før fyllingen av formen starter skal støpeskjøten være fri for løse partikler, is og snø. I kalde perioder vil avkjøling av betongen i de første lagene være et problem siden et nedkjølt fundament trekker varmen ut av den ferske betongen og utsetter avbindingstidspunktet til betongen. Under slike forhold bør spesielle tiltak for å redusere varmetapet vurderes. Slike tiltak kan være oppvarming på innsiden av formen, eller å montere varmekabler inne i nederste del av veggene som skal støpes. Varmekablene vil da kompensere for temperaturtapet. Når formen fylles under oppstarten av en glidestøp må dette gjennomføres på samme måte som det gjøres mens gliden er i gang, ved at formen fylles lagvis med gitte tidsintervall. Fylles formen for raskt blir det lite å gjøre mens en venter på å begynne å løfte formen og veldig travelt når betongen binder av. Det er en god regel å fylle opp formen med den hastigheten du har tenkt å gli. Planlegges det med en glidehastighet på tre meter i døgnet må formen fylles i henhold til dette. 3m per døgn tilsvarer 12 cm/time. Støpes det ut 20 cm tykke betonglag må det påbegynnes et nytt betonglag med et intervall på 1,6 timer. Betongen skal støpes ut i jevne lag og vibreres. Første laget bør være 250-300 mm, øvrige lag ca 200 mm. Betongen må legges ut i komplette lag langs hele formen, slik at herdefronten blir lik over hele formen når betongen binder av. Det må bestilles nok betong slik at man kommer rundt hele tverrsnittet. En vanlig feil er at det tømmes for mye betong et sted. Oppnås ikke en jevn herdefront kan dette medføre problemer når løftingen starter. 46 Figur 29. Lagvis oppfylling av form. Oppstarten av en glidestøp må være nøye gjennomtenkt slik at fyllingsrutiner og avbindingstid er tilpasset planlagt glidehastighet. Glidediagram kan være til god hjelp for å planlegge av fyllingsrutiner. Glidediagram er nærmere omtalt i 8.3. Avstandspinnene fjernes når formen fylles med betong i oppstarten. Etter at betonglag 4 eller 5 er lagt ut og betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet kan løfteoperasjonen starte. 9.2 Beskyttelse mot vær og vind Betongens avbindingstid er strekt temperaturavhengig. Under glideopperasjonen må det derfor tilstrebes å holde temperaturen jevn over hele tverrsnittet slik at herdefronten holdes på et så jevnt nivå som mulig. Å ta vare på herdetemperaturen for å redusere betongens avbindingstid og øke glidehastigheten er også vanlig. Forhold som vind og nedbør kompliserer dette ved at det bidrar til nedkjøling av hele eller deler av konstruksjonen. I mange tilfeller må det derfor gjøres tiltak for å kompensere for dette. Slike tiltak kan være å kle inn hengestillasen med duk eller presenning. Tette igjen utsparinger og eventuell tilleggsoppvarming. Ved høye temperaturer kan det også være aktuelt med forskjellige kjøletiltak. De forhold som sterkest påvirker utførelsen er: Temperaturer ned mot og under 0 °C og + 30-40 C. 47 Forhold som gir ulike herdebetingelser for forskjellige deler av glideformen (sol og vind). Kraftig regn eller snøvær. Figur 30. Innkledning av hengestillas med presenning. Det er vanskelig å hindre vannansamling i formen. Armeringen som stikker opp av forma fanger mye vann som samles nede i forma. Når det regner må betongen støpes på en slik måte at vannet fortrenges fremfor at det støpes inn eller blandes med betongen. Ausekar eller småpumper bør være tilgjengelig slik at vannansamlinger effektivt kan fjernes. Ved vindstyrker over 18-20 m/s vil det være fare for driftsforstyrrelser, bl.a. på grunn av hindret bruk av kraner. Forventes ekstreme værforhold, må egne prosedyrer utarbeides. Ved vanlig fremdrift, eksponeres den utstøpte betongen mot det fri 6 - 8 timer etter utstøping og under de fleste forhold er det nødvendig å treffe særskilte tiltak for beskyttelse av betongen. Slike tiltak kan ha som formål å ha styring med følgende forhold: • Herdetemperatur • Temperaturgradienter. • Uttørking. • Frost. • Utvasking fra nedbør og evt. vanning. 48 Dersom flikk, reparasjoner eller annet etterarbeid skal utføres umiddelbart under glideformen, må en eventuell beskyttelse gi anledning til dette. Det er i prinsippet ingen forskjell mellom inn- og utvendig beskyttelse. I mange tilfeller kan tilfredsstillende innvendig beskyttelse oppnås ved tette arbeidsplattformer samt ved å hindre trekk gjennom gliden. For å hindre trekk kan gjennomgående utsparinger i veggene gjøres tette. I små lukkede celler kan temperaturen bli svært høy. Ekstra lufting eller andre kjøletiltak kan derfor være nødvendig for a unngå ujevn herdefront og problemer med groing på glidepanel. 9.3 Løfting av glideform Etter at 4. eller 5. betonglag er utstøpt og det første betonglaget begynner å binde av, kan løfteoperasjonen starte. For å redusere risikoen for fastbrenning er det vanlig å begynne å løfte litt før betongen har bundet av. De første løftene bør være korte, ca 10 – 15 mm slik at ikke høyden på den frilagte betongen blir for stor før betonglaget har rukket å binde av. Etter at første eller andre løftet er gjennomført er det mulig å inspisere den frilagte betongoverflata og vurdere om betongen har bundet av. Når oppstarten er gjennomført fortsetter glideoperasjonen i forutsatt hastighet. Løftehastigheten må tilpasses det arbeidet som skal gjøres og betongens avbindingstid. Løftes det for raskt slik at betongen ikke har fått tilstrekkelig fasthet, kan det oppstå utbulinger, eller at betongen raser ut under glideforskalingen. Løftes det for langsomt i forhold til avbindingstiden vil dette kunne forårsake groing på glideformen samt skader på betongoverflaten. Herdefronten skal normalt ligge 20-30 cm over underkant av glideformen. Herdefrontens plassering i forhold til underkant forskaling kontrolleres ved hjelp av en såkalt hyrdestav. Dette et 12 mm armeringsjern som er bøyd i den ene enden slik som en hyrdestav. Hyrdestaven stikkes ned i betongen for å konstatere hvor herdefronten ligger. Herdefronten befinner seg i formen der hvor staven møter så mye motstand at det ikke er mulig å stikke dypere. Dersom det er dårlig samsvar mellom betongens avbindingstid og glidehastighet, må det gjøres endringer i tilsetningstoff dosering eller betongtemperaturen slik at avbindingstiden til betongen tilpasses ønsket glidehastighet. For at herdefronten skal ligge så jevnt som mulig i formen er det viktig at det støpes ut i jevne lag. At hele laget støpes ut, og at det benyttes samme start og stopp sted i hvert lag. Er glidehastigheten spesielt lav bør lagtykkelsen reduseres til 5 – 10 cm. Formen skal til en hver tid være toppet, men ikke overfylt. Når betongen i glideformen herder vil det oppstå bindinger mellom glideformen og betongen. Glideformen må løftes flere ganger i timen for å bryte bindingene slik at ikke glideformen kleber seg til betongen. Ved lav glidehastighet er det en fordel å ha lav 49 løftehøyde på jekkene. Dette muliggjør en lavere glidehastighet enn ved større løftehøyde på jekkene, ettersom den totale løftehøyden blir mindre på samme antall løft. Ved normale glidehastigheter vil det ofte være ønskelig med stor løftehøyde på jekkene etter som dette reduserer antall løft. Jekkeutstyr som tillater justering av løftehøyden vil derfor være å foretrekke fremfor jekker med konstant løftehøyde. 9.4 Kontroll av nivå og skjevhet . For innjustering av glideformen etter oppstart kontrolleres spesielt: At pumpeaggregatets kontrolleres og etterjusteres om nødvendig At alle løftejekkenes virker som forutsatt. At betongveggen som kommer frem under glideformen sjekkes for eventuelle sår etc. For kontroll av betongkonstruksjonens vertikalitet benyttes normalt vertikal laser eller hengelodd. Kontrollen etableres så snart det er praktisk mulig og tilpasses betongkonstruksjonens toleransekrav og glideformens løftehastighet, se også kapittel 6.10. For konstruksjoner med strenge toleransekrav bør kontrollen gjøres mot den glidestøpte betongen direkte under formen. Hastigheten og retningen av en eventuell skjevgang bør måles mot betongoverflaten, fra underkant glideform og ned til underkant hengende stillas. Før korrigerende tiltak etter skjev løfting eller loddavvik settes inn må årsaken til avviket først klarlegges. Endring av slippen eller feillasting av arbeidsplattformen er normalt hovedårsaken til eventuell skjevgang av glideformen. Andre forhold som skjevt innstøpte utsparinger, skjeve steng, utbøying av klatrestål, vind fra en side, o.l., vil også kunne forårsake skjevgang. Ved bruk av tvangskjøring som korrigerende tiltak skal arbeidsprosedyre for slik utførelse utarbeides. Det påses at glideformens trykk mot den ferske betongen ikke gir så stor friksjon at løfteriss oppstår. Utført kontroll, registrering av avvik og eventuelle korrigeringer registreres i loggboken. 50 Figur 31. Kontroll av loddavvik 51 9.5 Utstøping Ved utstøping direkte fra tobb eller betongpumpe bør støpeslange benyttes for a sikre god styring av betongmengden og jevn fordeling i formen. Best styring med utstøpingen oppnås ved bruk av trillebår. Kapasiteten på betongdistribusjonen må være tilpasset glidehastigheten. Som ved all annen betongstøp er riktig og god vibrering av betongen avgjørende for resultatet, dvs. betongens fasthet, bestandighet og overflate. Generelt skal vibratorstaven, ved vibrering av det siste utlagte betonglaget, stikkes ned i det nærmest, underliggende betonglaget. Det må vises forsiktighet ved at vibratoren ikke stikkes lenger ned enn i dette nærmeste betonglaget. For dyp vibrering kan forårsake skade. Figur 32. Typisk vibrering av betongen. Forsiktig vibrering i betongoverdekningen kan utføres i tillegg til øvrig vibrering. Vibrering direkte på armeringen må unngås da dette kan påvirke betongen i en tidlig avbindingsfase og gi redusert heft mellom betong og armering. 52 Ved regnvær skal det påses at det ikke er vann i formen under oppfylling med betong eller under vibrering som kan føre til utvasking. Vann som måtte samle seg på overflaten av betongstøpen fjernes før neste lag med betong utstøpes, se kapittel 9.2. 9.6 Armeringsarbeider Armeringen monteres og bindes slik at ikke tvangskrefter oppstår mot formkanten. All armering skal bindes godt, slik at løsriving og forskyving unngås. Under gliden må det jevnlig kontrolleres at armeringsavviserne er fri for groing og at de er på riktig plass. Ved runde konstruksjoner eller nær hjørner i rektangulærere konstruksjoner, vil armeringen ha en tendens til å presse mot ytterformen. Dette må det tas hensyn til når armeringen bindes. Anvendes spennarmering, må vertikale trekkerør sikres med føringer over formen på tilsvarende måte som vertikalarmeringen. Horisontale trekkerør må festes omhyggelig, slik at de ikke flyter opp eller på annen måte kommer ut av posisjon under støping. Figur 33. Horisontalarmering som tres under åket. 9.7 Montering av utsparinger og innstøpningsgods Glideformen er montert med slipp. Avstanden mellom inner- og ytterforskalingen er derfor mindre enn veggtykkelsen i toppen av formen, og større enn veggtykkelsen i bunnen av formen. Alle gjennomgående utsparinger må derfor lages 10 – 15 mm mindre enn veggtykkelsen. 53 For å forenkle logistikk, prefabrikkeres utsparingene i flatpakker som raskt kan transporteres til arbeidsplattformen når de trengs. Utsparingene bør også lages slik at de enkelt kan rives. Utsparingskasser, innstøpningsgods o.l. må festes til armeringen, slik at de ikke synker ned, flyter opp eller trekkes opp sammen med glideformen. Slippen på glideformen medfører at sveiseplater ofte kommer litt innenfor vegglivet på sin ferd gjennom glideformen. Det blir derfor også nødvendig å fjerne betonglaget som legger seg over platene for at de igjen skal bli synlige når de kommer ut under glideformen. Figur 34. Innstøpt sveiseplate. Overkant av utsparinger eller innstøpningsgods må dimensjoneres for vekten av overliggende fersk betong. Korrekt høydereferanse må være tilgjengelig på arbeidsplattformene til enhver tid. For slisser som skal glis og som skal monteres under glidestøpen, bør justering av slippen i forbindelse med slissen være forberedt. Glideformens koniske form gjør det vanskelig å få til ønsket slipp for slissen med mindre det finnes justeringsmulighet. 54 Figur 35. Utsparinger på veg ned i glideformen. 9.8 Herdetiltak Som ved annet betongarbeid, må betongen tas vare på den første tiden etter utstøping. Avdampingen fra betongoverflaten må begrenses for å sikre tilstrekkelig fasthet og bestandighetsegenskaper i overflatesjiktet. Det vil også ofte være ønskelig å holde på eller tilføre varme for å bidra til økt glidehastighet. NS-EN 13670 (2) gir regler for varigheten av herdetiltakene og krever tiltak for å redusere avdampingen fra betongoverflaten. Mange av disse kan vanskelig benyttes på en glidestøp. Det er for eksempel ikke mulig å beholde forskalingen på plass. Det vil også være vanskelig å henge en presenning under glideformen siden det vil hindre inspeksjon og eventuell etterbehandling av betongoverflaten. Betongoverflaten kan holdes synlig fuktig ved for eksempel å montere en perforert vannslange under forskalingen. Dette vil bidra til å kjøle ned betongen, noe som i mange tilfeller vil være ugunstig. I perioder med kaldt vær kan det også være problematisk med rennende vann, på grunn av faren for isdannelse. Det enkleste herdetiltaket er å påføre en egnet herdemembran. Dette herdetiltaket har mindre effekt enn vanning og tildekking med plast, men er tillatt som et herdetiltak i NSEN 13670. 55 Når det velges herdemembran er det viktig å ta hensyn til eventuelle etterfølgende arbeider. Enkelte herdemembraner etterlater produktrester som reduserer heft og kan skape problemer for etterfølgende arbeider. Siden betongens avbindingstid er avhengig av temperatur er det vanlig å kle inn hengestillaset med duk eller presenning for å skjerme den unge betongen mot vind. Dette reduserer temperaturtapet fra den unge betongen, slik at varmen fra den herdende betongen i stede kan brukes til å varme opp eller redusere temperaturtapet fra den ferske betongen. Det kan også henges presenning under hengestillasdekket. Dette medfører at den unge betongen vil være beskyttet lenger, se kapittel 9.2. I konstruksjoner med mange utsparinger vil det også gi stor effekt på temperaturtapet dersom disse forsegles. Utstikkende vegger eller lignende på en tårnkonstruksjon vil ha større temperaturtap enn selve tårnkonstruksjonen. Betongen som plasseres i veggene vil dermed få lenger avbindingstid. Ved å isolere slike konstruksjonsdeler reduseres denne forskjellen. Dersom glidestøpen gjennomføres i kaldt vær med eventuell kombinasjon av kulde og vind kan oppvarming vurderes i kombinasjon med tildekking og isolasjon som beskrevet i kapittel 9.2. Fersk betongtemperatur har stor innvirkning på avbindingstid og herdeforløp. Betongtemperaturen kan brukes som et virkemiddel for å kontrollere betongens avbindingshastighet. I kalt vær må avkjølingen av betongen under transporten tas hensyn til og om mulig kompenseres for, se kapittel 7.7. 9.9 Rengjøring av groing På alle glideformer vil det forekomme groing på formhuden. Omfanget av groing vil være avhengig av formhudens beskaffenhet, løftehastighet, værforhold, betongresept, mengde og plassering av innstøpingsgods og utsparinger, eventuelle støpestopp, samt rengjøring av formhuden under oppløfting av gliden. Friksjonen vil øke etter hvert som groing tiltar. Ved spesielt høye glider og ved mange og store utsparinger bør forskalingshuden kunne skiftes ut under gliden eller at den kan rengjøres mellom hver utsparing. Paneler i en stålform kan byttes ut under glidestøp for å fjerne groing. Groing kan forekomme oftere når temperatur kommer opp mot + 20ºC og sterk sol. Områder hvor det monteres utsparinger og innstøpningsgods flere ganger ovenfor hverandre er spesielt utsatt for groing. Rengjøring må ved slike tilfelle vies spesiell oppmerksomhet. Rengjøring av groing på glideformens øvre del samt rengjøring av armerings-avviserne og sleperør/jekkefeste tilpasses forholdene ved den aktuelle glidestøpen. Det samme gjelder fjerning av størknet betong fra glideformens arbeidsplattformer, rundt åkene, hengende stillas o.l. 56 Ved planlegging av bemanning for en glidestøp må det tas hensyn til behov for rengjøring av glideformen. Rengjøring skal gjøres minst en gang per skift. Rester av størknet betong skal fjernes fra støpefrontens overflate. Størknet betong skal ikke under noen omstendighet støpes inn. Groing på glideformens øvre del reduseres ved at det holdes samme nivå på støpefronten og ved at formen hele tiden er tilnærmet full. Dette oppnås ved at det hele tiden støpes med tynne støpelag, 150-200 mm. Variasjoner på støpefrontens høyde medfører økt risiko for groing. Vanning av betong og glideform senker temperaturen i betongen og reduserer avdamping fra betongoverflaten. I perioder med høy lufttemperatur kan vanning eller simulering av regn være et effektivt virkemiddel for å redusere groing på glideformen. Utstøpningen må da gjennomføres på en slik måte at vann som ikke har fordampet fortrenges, fremfor at det støpes inn eller blandes med betongen. Planlegges en glideform brukt flere ganger, er det av avgjørende betydning for et kvalitetsmessig godt resultat at glideformen rengjøres skikkelig før den monteres opp på nytt. Glideformer som skal brukes flere ganger bør ha stålhud med tykkelse som er dimensjonert for forventet slitasje og håndtering. Høytrykksspyling anbefales for rengjøring av glideformen. Vanntrykk i størrelsesorden 700 bar er brukt med godt resultat. Sandblåsing frarådes, da dette gir en ru overflate. 9.10 Løfteriss og utglidning Løfteriss valker/utglidning og uregelmessig betongoverflate er forhold som unngås med korrekt utførelse og god planlegging. Løfteriss forårsakes av at glideforskalingen løftes for sjeldent slik at det oppstår bindinger mellom betongen og forskalingen. Blir friksjonen mellom forskalingen og betongen for stor oppstår riss i betongen når forskalingen løftes. Løfteriss kan også forårsakes av at glideformen overfører krefter på betongen når glideforskalingen løftes. Disse kreftene oppstår ved skjevløfting av glideformen eller dersom det av andre årsaker oppstår negativ slipp på glideformen. Problemet er størst i hjørnene på glideformen. Skjevløfting forårsakes ofte av tunge hiv i form av armering eller innstøpningsgods som plasseres ukritisk på arbeidsplattformen. Dette er nærmere omtalt i kapittel 9.4. Rissviddene på løfteriss er som regel små og rissene vil bli begrenset av armeringen. Rissene vil derfor vanligvis ikke gå dypere enn betongoverdekningen. Løfteriss er likevel uheldig på grunn av at de gir svake soner og skaper grobunn for nedbrytningsmekanismer som reduserer levetiden til betongkonstruksjoner dersom de ikke blir utbedret. 57 Løfteriss kan ikke oppstå når betongen er i plastisk fase. Problemet oppstår derfor hvis herdefronten ligger høyt i formen. For å unngå løfteriss bør derfor herdefronten ligge lavt i formen. I tillegg må skjevløfting unngås. Kriteriet for utbedring av løfteriss vil være avhengig av miljøet betongkonstruksjonens er plassert i. Valker og utglidning av betongoverflaten kan inntreffe som en følge av for stor åpning mellom formhud og den ferske betongen, hvor betongen kan gli ut sette seg i forhold til underliggende eldre betong. Dette oppstår ved skjevløfting eller dersom herdefronten havner for lavt i formen. Valker og utglidning unngås ved å holde jevn glidehastighet, å unngå skjevløfting og holde herdefronten jevnt plassert i formen. 9.11 Filsing, flikk og utbedringer Filsing kan benyttes for å fylle porer og for å gi betongoverflaten et pusset utseende. Når betongoverflaten filses, benyttes et pussebrett med skumgummi som fuktes med vann. Overflaten pusses med små sirkulære bevegelser slik at finstoff fra betongoverflata fyller porer i overflaten og det oppnås et pusset uttrykk. Metoden velges først og fremst av estetiske hensyn. Skal betongoverflaten filses forutsettes dette at arbeidsoperasjonen utføres så snart som mulig etter at betongen kommer fram under glideforma, og at herdefronten ligger lavt i glideforma slik at betongen er forholdsvis fersk når den kommer ut under forskalingen. Undersøkelser har vist at filsing av nyherdnet betongoverflater gir økt vanninntrenging i betongen. Betongens tetthet er den viktigste faktoren med tanke på betongens bestandighet (9). Dette må tas med i betraktning for konstruksjoner eksponert for aggressivt miljø. Dersom det oppstår sår eller skader på betongoverflaten må det umiddelbart undersøkes hva som forårsaker skaden, slik at gjentagende skader unngås. Reparasjonsarbeider gjøres med fordel fra hengestillaset mens gliden går. Reparasjoner av et slikt omfang at det vurderes å ikke være nok tid til å gjennomføre reparasjonen uten å redusere glidehastigheten vurderes utsatt til etter glideoperasjonen er avsluttet. Støpesårene meisles eller hugges ned til kompakt betong. Sårkantene skal være butte og danne en vinkel 45-90 med betongflaten. Etter at løse partikler er fjernet og såret rengjort, repareres såret med egnet reparasjonsmørtel. Mørtelen legges vått i vått, til et nivå som flukter med eksisterende overflate. Det er viktig at mørtelen pakkes og komprimeres godt slik at en oppnår full utstøpning av det skadede området. Når reparasjonsarbeidene gjøres fra hengestillaset, vil betongen ved normal fremdrift være relativt fersk når den kommer frem under forskalingen. Flikkarbeidene kan derfor utføres med den samme betongen som det støpes med. Grovt tilslag kan fjernes ved å sikte betongen gjennom et sold før bruk. 58 Dersom reparasjonsarbeidet utføres på et senere tidspunkt, eller det ikke er ønskelig å benytte betongen det støpes med til å reparere støpesår, benyttes i stedet egnet reparasjonsmørtel. Mange av reparasjonssystemene forutsetter også at det benyttes en heftbro som påføres vått i vått, for å sikre heft mellom betong og mørtel, og mellom mørtellagene. Dersom reparasjonsarbeidet ikke utføres fra hengestillaset mens gliden går, skal skadestedet forvannes slik at betongen er svakt sugende, men uten fritt vann før mørtelarbeidet kan iverksettes. Reparasjonsmørtelen bør ha like egenskaper som den eksisterende betongen. Lite egenspenninger er ønskelig for å unngå dårlig samvirke mellom ny masse og gammel betong. Maksimal lagtykkelse mørtelen kan påføres i, varierer fra produkt til produkt. Betongreparasjoner påføres i tynne lag og er derfor svært utsatt for uttørking. Herdetiltak må settes i verk for å motvirke plastisk svin og uttørkningssvinn som gir oppsprekking. Slike tiltak vil være å holde flata fuktig med vanning, tildekking med plast eller påføring av herdemembran. Dersom herdemembran benyttes må det tas hensyn til etterfølgende arbeider på betongoverflaten. Flere av herdemembranene legger igjen restprodukt som gir redusert heft dersom overflaten for eksempel skal males. 9.12 Kontroll / sjekkliste Utførelsestandarden for betongkonstruksjoner setter krav til kontroll og dokumentasjon av kontroll under utførelsen av betongkonstruksjoner. Omfanget av kontrollen vil være avhengig av beskrevet Utførelseklasse (2). Siden glidestøp er en kontinuerlig prosess har feil og avvik en tendens til å utvikles og forverres over tid. Det er derfor viktig at det etableres gode kontrollrutiner som avdekker feil og avvik raskt, slik at de ikke utvikles til omfattende følgeskader. I vedlegg i- iii foreslås kontrollpunkter som bør implementeres i prosedyrer og sjekklister når betongkonstruksjoner utføres som glidestøp. Kontroll av armering, innstøpningsgods og utførelse, vil være tilsvarende som for ordinært betongarbeid. 59 10 MIDLERTIDIG STOPP OG AVSLUTNING AV GLIDESTØP Midlertidig stopp og avslutning av glidestøp bør så langt som råd er gjennomføres på en planlagt og kontrollert måte. Glideflaten og betongkonstruksjonen vil da opprettholde sine iboende egenskaper også i avslutningsfasen av glidestøpen. 10.1 Kortvarig stopp Kortvarig stopp betyr ikke at glideformen stopper helt opp, men at forma løftes med minste løftehastighet. I praksis utføres et minimum løft hvert 15 minutt, og dette gir en løftehastighet på ca. 4 cm/time. Manglende betongleveranse på forma og strømbrudd som hindrer vibrering er eksempler på hendelser som innebærer at forma må løftes så lite som mulig. En stopp på inntil 24 timer er mulig med god planlegging. Betongen retarderes etter en oppsatt plan, der man i første rekke tar hensyn til temperaturen i betongen og på støpestedet. Kjølig betong gir en stor fordel ved at betongen blir ytterligere retardert. En stopp på inntil 2 timer krever normalt ingen spesielle forholdsregler. 10.2 Midlertidig støpestopp Ved en støpestopp skal betongveggenes overkant støpes opp til jevnest mulig nivå. Frikjøringen skal gjøres over så lang tid at glideformen ikke brenner seg fast til betongveggen. Under normale forhold er det mulig å avslutte frikjøringen i løpet av en oppløfting på 15-25 cm. Ut fra hensyn til det arbeid som må gjøres for å etablere en god støpeskjøt innen neste oppstart, bør betongoverflaten være så høyt oppe i glideformen som mulig. Frikjøring med betongoverflaten høyt oppe begrenser muligheten for en omfattende rengjøring av glideformen. Det må derfor foretas en avveining, hvilket behov som bør prioriteres. Ved frikjøring med betongoverflaten lavt i glideformen må eventuelt formens stabilitet kontrolleres. Prosedyre for frikjøring ved midlertidig støpestopp: - Jekkenes slaglengde reduseres til et minimum. - Nødvendig forankringsjern i støpeskjøten settes inn. - Tidsintervallet mellom hvert løft økes i den grad det er mulig uten at friksjonen blir så stor at løfteriss oppstår. - Selve løftingen følger samme prosedyrer som ved normalløfting. - Ettervibrering (stamping) av betong i overdekningssonen, som måtte følge med glideformen opp. 60 Innen ny oppstart av glidestøpen, skal det gjøres minst ett løft for å konstatere at glideformen er løs fra betongveggen. 10.3 Avslutning av glidestøp uten frikjøring Ved avslutning av en glidestøp uten frikjøring blir glideformen støpt fast i nivå med overkant av betongkonstruksjonen. Betongen inne i glideformen kan derfor ikke kontrolleres eller overflatebehandles før etter at glideformen er demontert. Utseendemessig vil den del av betongen som har kontakt med glideformen etter avsluttet glid, få en annen overflatestruktur enn de øvrige flatene. Glideformen løftes opp til sin slutthøyde og justeres der til korrekt nivå. Eventuelt reduseres løftehastigheten noe i de siste støpelagene, slik at høyden på det siste støpelaget blir mindre enn normalt. Innen støp av siste betonglag skal alle avvisere være demontert. Skal glideformen festes med bolter, bør disse monteres før siste del av støpen gjennomføres, slik at disse blir forsvarlig innstøpt. 10.4 Avslutning av glidestøp med frikjøring Ved frikjøring justeres løftehastigheten og eventuelt høydene på de siste støpelagene slik at øvre del av glideformen kan rengjøres for groing før avretting. Innen støping av det siste betonglaget demonteres avviserne. For å få en jevn høydeavslutning på betongveggen er det en fordel å justere inn glideformens overkant i riktig høyde og bruke overkanten av formen for avretting av det siste støpelaget. Dette kan oppnås ved at løftehastigheten og høyden på de siste støpelagene justeres slik at betongen i det siste støpelaget kan støpes ut mellom to løft, eventuelt ved noen få lave løft. Det skal ved frikjøringen følges samme løfte- og kontrollprosedyrer som ved normalløfting, men tiden mellom løfteintervallene er lenger. Løfteintervall på opp til 45 minutter er ikke uvanlig. I første del av frikjøringen bør det vurderes å ettervibrere betongsjiktet i overkant vegg. Siste ettervibrering gjøres etter at avviserne er demontert. Tidspunkt og omfang av ettervibreringen bestemmes ut fra betongens herdeutvikling og mengden av betong som fester seg på formsidene. Ved frikjøring må det spesielt påses at deler av det siste støpelag ikke trekkes med opp og at eventuelt medfølgende betong stampes ned. I tillegg til normale løfte- og kontrollprosedyrer bør det kontrolleres at det ikke oppstår løfteriss. Kontroll av en glidestøp avsluttes når frikjøringen er avsluttet, betongen har startet å herdne, samt at herdetiltak er iverksatt. 61 10.5 Demontering av glideformen Riving av en glideform bør planlegges i forbindelse med prosjekteringen av glideformen. Før oppstart utføres det en Sikker-Jobb-Analyse (SJA) der alle involverte parter bidrar. Normalt kappes glideformen i store deler som så løftes ned. Arbeidstilsynets forskrifter skal følges med hensyn til bruk av provisoriske stillaser og atkomster, sikkerhetsarrangement etter hvert som deler av glideformen kappes av og løsnes, avsperring av område rundt betongkonstruksjonen, samt nedfiringsarrangement, kraner o.l. Prosedyrer for rivingen av kritiske deler av glideformen utarbeides og en ansvarlig for gjennomføringen utpekes. I prosedyrene tas hensyn til de klimatiske forhold (vind, snø, is etc.) som kan forekomme ved demonteringen av glideformen. 10.6 Etterarbeider Oppspenning av spennkabler følger de normale prosedyrer for det valgte spennsystem. Det benyttes vanligvis massivt klatrestål. Klatrestålet støpes inn i konstruksjonen. 62 Oppsummering av sentrale utfordringer for en større komplisert glidestøp Betongen må være egnet til formålet og tilstrekkelig robust for de rådende forhold. Moderne betongkvaliteter med lave v/b tall og innhold av flyveaske og silika kan være krevende i en glidestøp. Lave glidehastigheter gir økt risiko for sår og skader i overflaten. Tiltak som økt krankapasitet, økt bemanning eller forenkling i design bør settes inn hvis mengden armering og utsparinger forvente å resultere i bekymringsfull lav glidehastighet. Alle må være innforstått med samspillet mellom glidehastighet, betongens egenskaper (størkning), dybden til herdefronten og betongens lagtykkelse og fribord. Kontinuerlig måling med hyrdestaven vil gi signaler om nødvendige justeringer Betongens størkningstid kan tilpasse endringer i løftehastighet, men ikke spontant. Brå og store endinger i planlagt løftehastighet kan skape uønskede effekter på andre aktiviteter Flere disipliner konkurrerer om adkomst og prioritet på glideformen. Målrettet ledelse og effektivt samspill er viktige for et godt resultat Høy temperatur vil påvirke størkningstid og groing på form og armering. Tiltak som kjøling av utvendig form og kontrollert oppfukting av betongen i form vil ha en positiv effekt. Systematisk rengjøring av form, armering og jekkestål reduserer faren for klumpdannelser og støpesår Arbeidsforberedelser og god informasjon til alle involverte øker yteevnen og prestasjoner Gliden stopper aldri før den er oppe i ferdig høyde. Back-up må være gjennomtenkt og tilgjengelig 63 ORDLISTE Armeringsføring Arrangement for støtte av vertikalarmering ca. 2-3m over glideformen. Armeringsavvisere Arrangement for sikring av horisontalarmeringens overdekning. Blindåk Et åk uten løftejekk. Brukes for å holde glideformsidene sammen i montert posisjon på steder hvor det ikke er behov for løftekraft. Forskalingssteng Endeforskaling. Kan være midlertidig eller permanent i en glideforskaling. Fribord Avstanden mellom betongoverflaten og toppen av glideformen Frikjøring Løfting av form ved midlertidig støpestopp eller ved avslutning av støp, slik at formen ikke brenner seg fast/fester seg til betongoverflaten. Glideliste Systematisk oppstilling av alle utsparinger, innstøpningsgods o.l. som skal monteres/støpes inn i konstruksjonen. Groing Betong som kleber seg fast på glideformhuden. Herdefront Nivået der betongen har bundet av. Måles fra topp form ved hjelp av hyrdestav. Hyrdestav Armeringsjern, normalt 12 mm, som brukes til å stikke ned i den utstøpte betongen, for derved å få en indikasjon på herdefrontens nivå. Klatrerør/klatrestål Stålrør/stang som løftejekkene klatrer på. Loggbok Bok for systematisk føring av observasjoner og registreringer under glidestøpen. Lusing Tetting mellom underkant av glideform og fundament for å hindre utsiging av betong ved fylling av glideformen. Løfteriss Riss eller sprekker i betongveggen. Løfterissene er vanligvis horisontale og normalt forårsaket av for stor friksjon mellom glideformhuden og den ferske betongen 64 eller at innstøpingsgods, utsparinger o.l. løftes med formen oppover. Monterte horisontalplan Det plan som glideformen er montert i og som ligger til grunn for innmåling og kontroll av glideformens slipp. Negativ slipp/Motslipp Formsiden på glideformen tar en skrå stilling med største åpning oppover. Nivåfeil Glideformen har blitt løftet skjevt, dvs. at alle punkter på formen ikke har samme høyde. Sleperør Rør som trekkes med glideformen og danner en spalte rundt klatrestålet. Klatrestålet kan da trekkes opp og ut av konstruksjonen. Slipp Glideformsidenes skråstilling. Steng Faste eller glidende avslutninger av deler av glideformen. Strekkfisk/bueskive Horisontale avstivinger av glideformen. Synkronisert løfting Samtidige bevegelser, vertikalt og horisontalt, ved løfting av glideformer for skrå eller koniske betongkonstruksjoner. Toolbox-møte Møte mellom enkeltpersoner involvert i en oppgave som skal utføres, med sikte på å gå gjennom oppgaven, definere deltakernes ansvar, utstyret som skal brukes, mannskapets kompetanse, farer, eventuell sikker jobbanalyse eller risikovurdering og/eller arbeidstillatelse på anlegget, andre oppgaver som utføres samtidig og som kan ha konsekvenser for oppgaven, og andre relevante emner. (synonym: Toolbox-talk, Toolboxgjennomgang) Tvangskjøring Oppretting av skjevhet i glideform ved hjelp av aktivt press mot formen. Utglidning Setning i den ferske betongen ut mot glideformen på grunn av redusert eller manglende støtte. Det skjer en utglidning i forhold til underliggende betonglag. Utsiging Den ferske betongens bevegelse ut mot glideformens sider, inntil den har oppnådd tilstrekkelig styrke til å kunne bære vekten av ovenforliggende betong. Valker Synlige avvik i betongoverflaten forårsaket av utglidning. 65 Vannvatersystem Arrangement for kontroll av avvik fra glideformens monterte horisontalplan under oppløftingen. Åk Konstruksjon for å holde sammen glideformens sider, innfesting av løftejekker o.l. Åkbjelker Horisontale deler av et åk. Åkben Vertikale deler av et åk. 66 REFERANSER 1. Best. nr. 500 Stilaser, stiger og arbeid på tak m.m., Forskrift til arbeidsmiljøloven. 2004. 2. NS-EN 13670:2009+NA:2010, Utførelse av betongkonstruksjoner. 3. Durability of Concrete Structures in the North Sea: State-Of-The-Art-Report. London : Féderation Internationale de la Précontrainte - FIP, 1996. 4. Maage M., Helland S., Aarstein R. In-field performance of North Sea offshore platforms with regard to chloride resistance. s.l. : International Congress on Durability of Concrete 2012, 2012. 5. R., Kompen. Bruk av glideforskaling til brusøyler og tårn. Oslo : Statens vegvesen Publikasjon nr. 77, 1995. 6. NS-EN 206-1:2000+NA:2007, Betong - Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar. 7. Dinescu, Tudor og Radulescu, Constantin. Slip Form Techniques. s.l. : Abacus Press, 1992. 8. K.T., Fosså Doctoral Thesis, Hardened concrete properties in slipformed structures. s.l. : NTNU Department of Structural Engineering, 1999. 9. J., Teigeland. Vanninntrengning målt på kjerner utboret fra glideflater i lettbetong. s.l. : Internt memo i Norwegian Contractors AS, 1991. 10. Helland S., Kampenes T. A., Meland O., Olsen A., Perlesteinbakken S., Aarstad. Glidehåndbok. s.l. : Forskalingsteknikk AS, 1993. 67 i VEDLEGG Kontroll/sjekkpunkter (10) Definere kontraktens krav Gjennomgang av systemløsning Omfang av arbeidet Forutsetninger i anbudet Spesielle krav Spesielle former Byggeforhold (vann/land, betongleveranser/transport/eget blandeverk, vinter/sommer) Toleranser Overdekning armering Betongkvalitet Overflater Prosjektering/planlegging av form Fremdriftsplan Beregninger/spesifikasjoner Valg av utstyr Form, hud stål/tre Arbeidstegninger Materialliste Forberedende arbeider på anlegget Fundamentering, underbygning Kontroller plassering av skjøtearmering Oppbygging av stillas Bygging av former og montering Kontrollmåling av ferdige formseksjoner under produksjon Sjekk mekanisk utstyr før det sendes til anlegget Sjekk utstyret ved ankomst til anlegget Kontroller alle mål på form etter montering Kontroller alle mål på form etter montering Kontroller mekanisk/hydraulisk utstyr etter montering Kontroller slipp ii Betong Gjennomgang av prosjektbeskrivelse vedrørende betongkvalitet Kontakt betongavdelingen Betongresepter Prøveblanding vedrørende avbinding Før oppstart Se også pkt. 3. Formbygging Stillingsinstruks for nøkkelpersonell, ansvarsforhold, hvem kan bestille betong, forandre resept. Liste til betongfabrikk. Nødvendige kapasiteter Glidelister innstøpingsgods/utsparinger Glidelister armering Lageropplegg for armering og innstøpingsgods etc. Eventuell vanning av form for å hindre uttørking av de første leveransene av betong Opplegg for fjerning av vann i form Tilførsel av betong Reserve opplegg Bemanningsplan Dispensasjon for natt og helge arbeider Akkord avtale Vernetiltak Oppstartsmøte med nøkkelpersonell Stiknings opplegg lodd/laser (geometrikontroll) Oppstart Kapasitet for fylling av form Lagtykkelse Sjekk lusing Kjøring av glid Forventet glidehastighet Plassering av armering på stillas som planlagt Kontroll av armering Kontroll av betongkvalitet Plassering av innstøpningsgods/utsparinger Kontroll av loddavik og dimensjoner Kontroll av herdefront Kontroll av overflate under form Gliderapport Betongresept, se pkt. 4 iii Avslutning Ettervibrering Rengjøring Frikjøring Demontering Festing av form Sjekking av utstyr Merking og pakking av utstyr Merking av defekt utstyr Nødprosedyre Kranhavari Betongleveransesvikt Tørk på betong Værhindringer Klikk på glideutstyr iv Eksempel glideliste v Eksempel kjøreskjema for justering av forskaling ved konisk glid vi Eksempel organisasjonskart offshore-prosjekt vii Eksempel organisasjonskart bygg/anleggs prosjekt Produksjonsleder HMS Leder Driftsleder Støtte Betongteknologi Formenn Bas 1 Bas 2 Stikning Verneombud
© Copyright 2024