Høyre på ville veier Arne Bruusgaard
debatt 10 meninger Torsdag 29. januar 2015 Røyken og Hurums Avis Alle leserbrev må signeres med navn og adresse. Skriv kort. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innleggene. Alle innlegg som skal på trykk skal som hovedregel underskrives med fullt navn. Adresse: Røyken og Hurums Avis, Åsveien 5, 3475 Sætre. E-post: [email protected]. Legg gjerne ved et bilde. Røyken Høyre på ville veier Kommentar Arne Bruusgaard Oslo Det pågår for tiden en heftig debatt om valg mellom bro og tunell over Oslofjorden. ATTRAKSJON: Lysfestivalen i Slemmestad er i ferd med å vokse seg stor, også internasjonalt.Arkivfoto En lysende framtid I dag er det tid for å ta av seg hatten. Rett og slett ta den av for all den kreativitet, skaperglede og det pågangsmot som er lagt for dagen i Slemmestad den siste tiden. Ett eksempel på all denne skaperkraften ble vi vitne til torsdag, da utstillingen «Lightbridge Slemmestad–Torun» ble åpnet i Sekkefabrikken kulturhus. Her blir vi blant annet presentert for en rekke flotte bilder fra fjorårets store lysfestival i Slemmestad. Bildene er tatt av fotograf Morten Flaten, og gir et storslagent innblikk i lysfestivalens effekter og omfang. Det har nemlig pågått et EØS-finansierte utvekslingsprogram mellom de to internasjonale lysfestivalene Bella Skyway Festival i Torun i Polen og Factory Light Festival i Slemmestad. Festivalen i Slemmestad startet i det små i 2012. I 2013 var det over 2 000 besøkende. I fjor ble lysfestivalen en begivenhet med over 6 000 besøkende, og ble nominert til fylkeskulturprisen i Buskerud. Oppi det hele kan vi nevne at Sekkefabrikken kulturhus også har positive tall å vise til. Sekkefabrikken er blitt en viktig kulturinstitusjon i kommunen, og har bare blitt mer og mer viktig med årene. I 2012 var det litt over 17 000 besøkende i kulturhuset i løpet av 129 arrangementer. I 2014 økte antall arrangementer til over det dobbelte, og antall besøkende i løpet av fjoråret er over 30 000 mennesker. Lysfestivalen kan komme til å bli en stor attraksjon, sett i landssammenheng. Arrangørenes mål er at festivalen skal bli en av de største lysfestivalene i Norden. Så langt ligger den godt an i løypa til å bli så stor. Festivalen kan bli et enormt trekkplaster for Slemmestad. Tirsdag fikk vi også bekreftet en gledelig nyhet, nemlig at det blir lysfestival i Slemmestad i år også. Det er et faktum som gleder oss og sammen med alle de andre planene som er på gang i Slemmestad sentrum, er vi sikker på at stedet, bokstavelig talt, har en lysende framtid. Svein Ove Isaksen Ansvarlig redaktør/daglig leder Det er nå presentert tall som viser at broalternativet både er dyrere, har høyere ulykkesfrekvens og er samfunnsmessig ulønnsomt. Det vil sannsynligvis ikke kunne realiseres før etter 2040-50. I tillegg vil det foreslåtte broalternativet over Håøya ødelegge et av de mest verneverdige og beskyttede friluftsområdene langs Oslofjorden. Røyken Høyre med ordfører i spissen anbefaler bro. Det er vanskelig å finne ut hvilke fakta Røyken Høyre baserer sine konklusjoner på. Det nærmeste jeg har kommet er Statens vegvesens konseptutredning som konkluderer med at en bro har en samfunnsøkonomisk positiv avkastning, mens en tunell ikke har det. Så er det noen som drømmer om en gang- og sykkelsti på den fremtidige broen. Om Røyken Høyre forstår hva en slik konseptutredning er og hva det ikke er - er jeg nå i tvil om. Jeg er til og med i tvil om ordfører og opinionsdannerne i Høyre faktisk har lest premissene for denne innstillingen. Statens vegvesens konseptutredning er et teknisk dokument som har mange korrekte vurderinger, men som ikke har tatt med konskekvenser av finansiering, valg av byggeløsninger eller tillegg som sykkelstier etc. Med andre ord et teoretisk fundament der det kommer andre vurderinger inn før man kan konkludere med om prosjektet er lønnsomt eller ikke. La meg ta et par eksempler som uten videre gjør broen samfunnsøkonomisk ulønnsom: Introduksjon av bompenger på for eksempel NOK 55-75 kroner, vil ifølge Statens vegvesens egne tall innebære en halvering av antall krysninger. Det alene vil gjøre prosjektet samfunnsøkonomisk ulønnsomt, mens en tunell vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selv da er det ytterligere momenter som vil svekke brokalkylene. Bør fritidsreisende som for eksempel skal til Sverige og handle inngå i et samfunnsøkonmisk grunnlag som gjør at man investerer NOK 18 milliarder? Tallene forteller at en god del av veksten i krysninger vil bestå av rene «fritidskjøringer». Uten disse vil tallene bli ytterligere svekket. Et annet forhold som er anført er sikkerhet. Ifølge statistikk fra TØI er det under halvparten så mange ulykker i tunell som på bro. For Oslofjordtunellen er statistikken ennå bedre. På den annen side vil et tunelløp nr. 2 kunne gi ikke bare en samfunnsøkonomisk positiv bidrag, men også et bedriftsøkonomisk resultat. Selv med bompenger og en redusert trafikkmengde, vil dette være tilfellet. Jeg møtte en sentral Oslopolitiker forleden. Han spurte om hvilke argumenter som i det hele tatt ble fremført av brotilhengerne som kunne rettferdiggjøre en sannsynlig investering på over NOK 18 milliarder (inklusive sykkel og gangsti) mot en investering på ca. NOK 4 milliarder for en tunell. En ekstra kostnad for staten på sannsynligvis godt over 14 milliarder kroner for en bro som sannsynligvis ikke vil bli fullført før etter 2040 - 2050 og som i tillegg ville ødelegge de vakreste og mest beskyttede friluftsområdene i indre Oslofjord mente vedkommende ville være et vanvittig misbruk av skattemidler. Alternativet er en toløpstunell som for alle praktiske formål er ferdig regulert og som kan påbegynnes ganske umiddelbart, avhengig av et ok fra politiske myndigheter, vil kunne stå ferdig innen 5 år. Vedkommende pekte også på at om man venter på hele reguleringsplanen vil prisen mest sannsynlig øke – og forbindelsen over Oslofjorden kan bli utsatt for konkurranse om investeringsmidler med andre forbindelser, for eksempel det betydelige prosjektet mellom Moss og Horten. Jeg peker avslutningsvis på mange andre vegprosjektene som ville kunne bygges for en sum som tilsvarer mérkostnaden for Staten på kr. 14 milliarder - prosjekter som garantert vil bli utsatt dersom man velger en ekstremt dyr løsning i troen på at Staten er en stor honningkrukke som aldri blir tom. I mellomtiden - frem til etter 2040 - 2050 - vil den enslige tunellen bli benyttet - for så å bli fyllt med vann - forstå det den som kan.....
© Copyright 2024