debatt
10
meninger
Torsdag 29. januar 2015
Røyken og Hurums Avis
Alle leserbrev må signeres med navn og adresse. Skriv kort. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innleggene.
Alle innlegg som skal på trykk skal som hovedregel underskrives med fullt navn.
Adresse: Røyken og Hurums Avis, Åsveien 5, 3475 Sætre. E-post: [email protected]. Legg gjerne ved et bilde.
Røyken Høyre på ville veier
Kommentar
Arne
Bruusgaard
Oslo
Det pågår for tiden en heftig
debatt om valg mellom bro og
tunell over Oslofjorden.
ATTRAKSJON: Lysfestivalen i Slemmestad er i ferd
med å vokse seg stor, også internasjonalt.Arkivfoto
En lysende
framtid
I dag er det tid for å ta av seg hatten. Rett og slett
ta den av for all den kreativitet, skaperglede og
det pågangsmot som er lagt for dagen i Slemmestad den siste tiden. Ett eksempel på all denne
skaperkraften ble vi vitne til torsdag, da utstillingen «Lightbridge Slemmestad–Torun» ble
åpnet i Sekkefabrikken kulturhus.
Her blir vi blant annet presentert for en rekke
flotte bilder fra fjorårets store lysfestival i
Slemmestad. Bildene er tatt av fotograf Morten
Flaten, og gir et storslagent innblikk i lysfestivalens effekter og omfang.
Det har nemlig pågått et EØS-finansierte
utvekslingsprogram mellom de to internasjonale lysfestivalene Bella Skyway Festival i
Torun i Polen og Factory Light Festival i Slemmestad. Festivalen i Slemmestad startet i det
små i 2012. I 2013 var det over 2 000 besøkende.
I fjor ble lysfestivalen en begivenhet med over
6 000 besøkende, og ble nominert til fylkeskulturprisen i Buskerud.
Oppi det hele kan vi nevne at Sekkefabrikken
kulturhus også har positive tall å vise til.
Sekkefabrikken er blitt en viktig kulturinstitusjon i kommunen, og har bare blitt mer og mer
viktig med årene. I 2012 var det litt over 17 000
besøkende i kulturhuset i løpet av 129 arrangementer. I 2014 økte antall arrangementer til
over det dobbelte, og antall besøkende i løpet
av fjoråret er over 30 000 mennesker.
Lysfestivalen kan komme til å bli en stor
attraksjon, sett i landssammenheng. Arrangørenes mål er at festivalen skal bli en av de største
lysfestivalene i Norden. Så langt ligger den godt
an i løypa til å bli så stor. Festivalen kan bli et
enormt trekkplaster for Slemmestad.
Tirsdag fikk vi også bekreftet en gledelig nyhet,
nemlig at det blir lysfestival i Slemmestad i år
også. Det er et faktum som gleder oss og
sammen med alle de andre planene som er på
gang i Slemmestad sentrum, er vi sikker på at
stedet, bokstavelig talt, har en lysende framtid.
Svein Ove Isaksen
Ansvarlig redaktør/daglig leder
Det er nå presentert tall som
viser at broalternativet både er
dyrere, har høyere ulykkesfrekvens og er samfunnsmessig
ulønnsomt. Det vil sannsynligvis ikke kunne realiseres før
etter 2040-50. I tillegg vil det
foreslåtte broalternativet over
Håøya ødelegge et av de mest
verneverdige og beskyttede
friluftsområdene langs Oslofjorden.
Røyken Høyre med ordfører i spissen anbefaler bro. Det
er vanskelig å finne ut hvilke
fakta Røyken Høyre baserer
sine konklusjoner på. Det
nærmeste jeg har kommet er
Statens vegvesens konseptutredning som konkluderer med
at en bro har en samfunnsøkonomisk positiv avkastning,
mens en tunell ikke har det.
Så er det noen som drømmer
om en gang- og sykkelsti på
den fremtidige broen.
Om Røyken Høyre forstår
hva en slik konseptutredning
er og hva det ikke er - er jeg nå i
tvil om. Jeg er til og med i tvil
om ordfører og opinionsdannerne i Høyre faktisk har lest
premissene for denne innstillingen.
Statens vegvesens
konseptutredning er et teknisk dokument som har mange korrekte vurderinger, men
som ikke har tatt med konskekvenser av finansiering, valg
av byggeløsninger eller tillegg
som sykkelstier etc. Med andre ord et teoretisk fundament
der det kommer andre vurderinger inn før man kan konkludere med om prosjektet er
lønnsomt eller ikke.
La meg ta et par eksempler
som uten videre gjør broen
samfunnsøkonomisk ulønnsom: Introduksjon av bompenger på for eksempel NOK
55-75 kroner, vil ifølge Statens
vegvesens egne tall innebære
en halvering av antall krysninger. Det alene vil gjøre prosjektet samfunnsøkonomisk
ulønnsomt, mens en tunell vil
bli samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selv da er det ytterligere
momenter som vil svekke brokalkylene. Bør fritidsreisende
som for eksempel skal til Sverige og handle inngå i et samfunnsøkonmisk grunnlag som
gjør at man investerer NOK 18
milliarder? Tallene forteller at
en god del av veksten i krysninger vil bestå av rene «fritidskjøringer». Uten disse vil
tallene bli ytterligere svekket.
Et annet forhold som er anført
er sikkerhet. Ifølge statistikk
fra TØI er det under halvparten så mange ulykker i tunell
som på bro. For Oslofjordtunellen er statistikken ennå
bedre. På den annen side vil
et tunelløp nr. 2 kunne gi ikke
bare en samfunnsøkonomisk
positiv bidrag, men også et bedriftsøkonomisk
resultat.
Selv med bompenger og en redusert trafikkmengde, vil dette være tilfellet.
Jeg møtte en sentral Oslopolitiker forleden. Han spurte
om hvilke argumenter som i
det hele tatt ble fremført av
brotilhengerne som kunne
rettferdiggjøre en sannsynlig
investering på over NOK 18
milliarder (inklusive sykkel og
gangsti) mot en investering på
ca. NOK 4 milliarder for en tunell. En ekstra kostnad for staten på sannsynligvis godt over
14 milliarder kroner for en bro
som sannsynligvis ikke vil bli
fullført før etter 2040 - 2050 og
som i tillegg ville ødelegge de
vakreste og mest beskyttede
friluftsområdene i indre Oslofjord mente vedkommende
ville være et vanvittig misbruk
av skattemidler. Alternativet
er en toløpstunell som for alle
praktiske formål er ferdig regulert og som kan påbegynnes
ganske umiddelbart, avhengig
av et ok fra politiske myndigheter, vil kunne stå ferdig
innen 5 år. Vedkommende
pekte også på at om man venter på hele reguleringsplanen
vil prisen mest sannsynlig øke
– og forbindelsen over Oslofjorden kan bli utsatt for konkurranse om investeringsmidler med andre forbindelser, for
eksempel det betydelige prosjektet mellom Moss og Horten.
Jeg peker avslutningsvis på
mange andre vegprosjektene
som ville kunne bygges for en
sum som tilsvarer mérkostnaden for Staten på kr. 14 milliarder - prosjekter som garantert
vil bli utsatt dersom man velger en ekstremt dyr løsning i
troen på at Staten er en stor
honningkrukke som aldri blir
tom.
I mellomtiden - frem til etter 2040 - 2050 - vil den enslige
tunellen bli benyttet - for så å
bli fyllt med vann - forstå det
den som kan.....