Stein Arne Nistad
SEKS DAGER
I APRIL
Et historisk drama om
kjærlighet, liv og død i slaget om Narvik
9.–14. april 1940.
Basert på en sann historie.
Copyright © 2015 SeñorC forlag
1. utgave, 1. opplag, Oslo 2015
ISBN 978-82-998754-5-5
ISBN 978-82-998754-4-8 (innbundet)
Design, illustrasjon og sats: Sara Engstrøm Nistad
Elektronisk tilrettelegging: Type-it AS
Bidragsytere:
Birgit Aas Holm, redaktør
Marianne Moe, litterær konsulent
Mariann Aalmo Fredin, litterær konsulent
Harald Isachsen, krigshistorisk konsulent
Ira Ronit Hebold Haraldsen, konsulent tysk kultur og
historie
Siri Moe, språkkonsulent
Kari Wille Rekdal, språkvask og korrektur
www.facebook.com/seksdageriapril
www.seksdageriapril.no
Twitter: @seksdageriapril #6DageriApril
SeñorC Forlag
www.senorc.no
e-post: [email protected]
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med
åndsverkloven.
But the thing that scared me most was when my enemy
came close
And I saw that his face looked just like mine.
Oh! Lord! Just like mine!
Fra “John Brown”, BOB DYLAN 1963
HÅPET
Ja, selv om jeg må vandre gjennom dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe ondt, for du er med meg.
Det var noe som brast da vanviddet overtok. Den
livredde mannen forsøkte å klatre opp av den lille
fjellsprekken han hadde søkt tilflukt i. Beksømstøvlene
gled mot de isete knausene før de fikk feste og løftet ham
opp og ut. Ansiktet var grått, og øynene var fulle av
angst. Han var på vei utover i fjorden, men hadde slengt
fra seg skiene og kastet seg ned da granatene plutselig
slo ned rundt ham. Nå ristet hendene slik at han ikke
greide å få skiene på seg igjen. Etter mye strev fikk de
skjelvende hendene festet grep, og mannen maktet med
en kraftanstrengelse å spenne fast beksømstøvlene med
stroppene på skibindingene. Han la seg så fremover på
stavene med full kraft, men de sank igjennom og ned i
snøen, slik at han mistet balansen og ble liggende og
kave. Omsider kom han seg igjen opp og flyktet vekk fra
marerittet, oppover i åsen.
Hvis han hadde kunnet høre, ville han ha registrert at de
tunge eksplosjonene hadde gitt seg. Han ville hørt
rauting fra skremte dyr. Han ville hørt skrik og fremmede
stemmer fra de mørke skikkelsene på stranda. Men han
hørte ikke, for hørselen var erstattet av en intens ringing
etter de kraftige eksplosjonene. Granatene hadde satt
flere bygninger i brann. Hvis han hadde gitt seg tid til å
kjenne etter, ville han kanskje merket at den skarpe
lukten av svovel i lufta nå langsomt ble erstattet av sur
røyk fra olje og tre som brant. Men han snudde seg ikke,
for det som lå bak ham, drev ham oppover i lia, mens
lungene hev etter pusten og hjertet var i ferd med å
sprenge seg ut av brystkassen. Øynene søkte ikke etter
varig trygghet, men etter en vei videre, for kreftene i
panikken drev ham oppover, fremover, bort og vekk.
Først da han kom opp på åskammen, snudde han seg og
kastet et blikk tilbake på vika og røyken som steg opp. Så
satte han utfor på den andre siden og skled nedover de
bratte bakkene og over de flatere snødekte jordene.
Vinden pisket i ansiktet, og den rene luften ryddet bort
den verste redselen.
Han siktet mot den lille elva som snodde seg nedover i
Elvedalen, og han fortsatte over den gamle steinbrua
som lå der. På den andre bredden sto to menn utenfor det
som lignet en stor snøhaug, en menneskeskapt utvekst i
bunnen av en bratt skråning. Skiløperen ga seg til å
fekte og rope til mennene, som for å advare dem mot
farene som truet og katastrofen som lå bak ham. Men det
virket ikke som de forsto. Så han ga opp og satte videre
utover i fjorden, bort og vekk fra røyksøylene som veltet
opp bak ham.
FØRSTE DAG
Stormen
9. APRIL 1940
Den 6. april 1940 legger en styrke på ti tyske skip med i
alt to tusen alpejegere om bord ut fra Bremerhaven i
Tyskland med kurs mot Narvik. Målet er å besette byen
og ta kontroll over den eneste isfrie utskipingshavna for
jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna. Jernmalmen
er viktig for både den engelske og den tyske
våpenindustrien og blir fraktet med tog fra Kiruna til
Narvik.
6. april legger også to engelske flotiljer på i alt seksten
skip ut fra England for å minelegge norske farvann og
hindre tysk intervensjon.
De tyske styrkene berger seg igjennom flere kraftige
stormer og kommer til Ofoten uten å bli oppdaget. Tidlig
på morgenen 9. april seiler den tyske flåten inn
Ofotfjorden mot Narvik i tett snødrev og vind. På veien
passerer de den lille gården Bakkan som ligger innerst i
Pundsvik. Tre av de tyske skipene setter i land styrker og
angriper Elvegårdsmoen militærforlegning nord for
Narvik og tar forlegningen uten kamp. Resten av flotiljen
angriper Narvik havn. Panserskipene Norge og Eidsvoll
blir brutalt senket på havna etter at kaptein Willoch
avslår tyskernes ultimatum om overgivelse. Over fire
hundre norske soldater dør. Tyske styrker besetter byen,
og kommandanten for de norske styrkene, nazisten
oberst Sundlo, overgir byen uten motstand. Samtidig
angriper tyske styrker over hele Norge, og både konge
og regjering må flykte.