1. No category

Hjelpekorps
FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS
Årgang 19 | Nummer 3 | Desember 2015
EIT HUMANITÆRT
KRAFTTAK
av utanriksminister Børge Brende
ASOR: DEI SOLIDE
AKSJONSLEIARANE
HEILE RØDE KORS
I INNSATS FOR
FLYKTNINGANE
VOLDA RKH:
EIT AKTIVT
VINTERKORPS
BEREDSKAPSAVTALER =
FORUTSIGBART
SAMARBEID
INNHOLD
HJELPEKORPS
Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps
AKTIVITET
Ungdommene som leder an................................24
Beredskapsavtaler =
forutsigbart samarbeid................................................8
ANSVARLIG REDAKTØR
Landsrådsleder Ole Gladsø
E-post: [email protected]
Telefon: 909 87 036
HJELPEKORPSET
REDAKTØR
Sara Myhren Kornberg
E-post: [email protected]
Telefon: 22 05 41 79
På leit i havgapet...........................................................30
GRAFISK FORMGIVNING
Involve Xpress Havas
FORSIDEBILDE
Marius Nyheim Kristoffersen. Fra samvirkeøvelse i
Nedre Eiker januar 2015.
OPPLAG
14 300
Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning
og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges
Røde Kors Hjelpekorps. Redaksjonen ble avsluttet
16. november 2015.
BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMERET
Børge Brende, utenriksminister
Beredskapsrådgiverne i sekretariatet
KURS OG KOMPETANSE
Dokumentasjon og oppbevaring av
pasientsensitive opplysningar..............................10
Bruk de blå mappene................................................11
Dei solide aksjonsleiarane.......................................14
LEDELSE
Trygghet der du bor......................................................7
Et humanitært krafttak..............................................28
Hele Røde Kors i innsats for flyktningene......29
Mot felles mål: Hjelpekorpsenes fire
fokusområder i 2016...................................................34
INFORMASJON FRA SEKRETARIATET
ID-kort og forsikringer...............................................38
Henning Hellebust, Sogn og Fjordane Røde Kors
Ina C. Sandberg, seniorrådgiver i sekretariatet
Ny leder for Nasjonal beredskap
og hjelpekorps...............................................................39
Jonas Stourup, ungdomsdelegat
To nye rådgivere i Hjelpekorpsseksjonen......39
Åsne Havnelid, generalsekretær
8
4
Norges beste hjelpere...............................................18
Hans Alvin Wahl, rådgiver i sekretariatet
Tormod Eldholm, korpsleder i Volda
Røde Kors Hjelpekorps
24
14
18
KONTAKTINFO
Hjelpekorpsseksjonen og – kontakter.............40
Landsråd.............................................................................41
D-råd og ressursgrupper..........................................42
PÅ DEN ANDRE SIDA
Alltid klar til innsats
2015 er snart historie. Jubileumsaktivitetar, første runde med Mot felles mål og nærmare tusen
oppdrag ligg bak oss.
Lokalforeiningane som har hatt den flyttbare møteplassen på besøk, har gjort ein formidabel innsats med å vise fram våre
aktivitetar og vår humanitære rolle. Gjennom planprosessen har
vi rusta oss for neste år og definert fire felles
fokusområde i handlingsplanen for 2016
(sjå side 34). Vi skal være best på søk og redning frå fjord til fjell, gjennom å identifisere
behov, styrke og tilpasse kapasiteten vår og
sikre internt samarbeid og felles forståing;
2
HJELPEKORPS | 3 | 2015
Volda Røde Kors Hjelpekorps:
Et aktivt vinterkorps.......................................................4
Elin Seim, leder for Ressursgruppe Førstehjelp
Marius Sunde Tvinnereim, Sør-Trøndelag
Røde Kors
LEDER´NE
les
Send inn r eller nyheter.
de
t e k s t, b i l
T:
ELLFRIS
I
R
E
T
A
M
ar 2016
25. janu
BEREDSKAP
sterkare – betre – saman.
Vi legg bak oss eit år kor Røde Kors har
mobilisert eit rekordhøgt tal med frivillige.
Forsvinningar, ulukker, ras, skred, flom og
flyktningsituasjonen har krevd meir respons
no enn tidlegare.
Selv om vi har opplevd sommeren og høsten som krevende, er ikke 2015 et år med
spesielt mange aksjoner, når
jeg tar en titt på statistikken.
Men flere har opplevd sam
tidige aksjoner og at aksjoner
har kommet på løpende bånd. Ved mange og hyppige
aksjoner, kan det naturlig nok
være utfordrende å stille med
nok mannskaper. En av grunnene kan være at arbeidsgiver ikke
alltid kan gi fri til frivillig innsats – noen ikke i det hele tatt. Derfor
var det ikke unaturlig at dette ble et tema under årets gjennomføringsmøte i planprosessen mot felles mål. Tiltak for å møte
denne utfordringen må settes på dagsorden på alle nivå i vår
organisasjon.
Foto: Sven Bruun.
UTGIVER
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo
Telefon: 22 05 40 00
E-post: [email protected]
LEDER
IL
B I D R A T R P S »?
KO
«HJELPE erinnlegg,
For det veit vi sikkert – at hjelpekorpset alltid
stiller opp. Uansett om det er for å ta imot
flyktningar, hjelpe folk ned frå fjellet, leite
etter sakna personar eller bistå ved ekstremvêr. Vi er ein viktig støtteaktør - og det må vi
også bli flinkare til å vise, mellom anna gjennom samarbeidsavtalar med kommunane
(sjå side 8).
Kva 2016 har å by på av hendingar, veit vi
ikkje sikkert. Men nokre ting veit vi. ForskarTusen takk for alt de har bidrege
ane seier tydeleg at klimaendringane vil gi
endå fleire ras og skred, meir flom og storm
med i 2015. Det er det mange
i Norge. Kamphandlingene i Syria vil halde
somtakkar dykk for. Inkludert meg.
fram. Det vil kome fleire flyktningar som skal
busettast i norske kommunar i åra som kjem. Beste helsing redaktøren
Sara Myhren Kornberg
Når flyktningane etter kvart blir busett i ein
[email protected]
kommune, skal vi vere der som frivillige
hjelparar og medmenneske.
Planprosessen har vært et viktig og godt verktøy for å synliggjøre
de områdene som skal få fokus i arbeidet med handlingsplaner
og tiltak – nå for 2016. Alle d-rådene har vært med i arbeidet, og
gjennom deres bidrag har vi fått et godt felles grunnlag for dette
arbeidet som du kan lese mer om på side 34.
Slikt arbeid må gjennomføres strukturert – og over tid i tråd med
og lojalt etter den metodikk som er besluttet. Her har vi alle som
er valgt til ledere et ansvar for å gjøre de riktige prioriteringene.
Utenriksminister, og tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors
Børge Brende, har i sin artikkel her i bladet vektlagt både samhandling, riktig prioritering og ikke minst tydelig og initiativvillig
ledelse.
Røde Kors som organisasjon og verdensomspennende bevegelse
har iverksatt omfattende tiltak i forbindelse med flyktningkrisen
som berører både Europa og Norge. Da det eskalerte, kunne det
oppleves som at det var en akutt tidsbegrenset hendelse, men
som jeg omtaler i en egen liten artikkel på side 29, vil dette påvirke oss i lang tid. Det er et løft vi alle må gjøre sammen. Mitt
juleønske til alle hjelpekorps er derfor at dere fortsetter det gode
arbeidet som gjøres for flyktningene som har kommet til Norge.
Avdelingen Nasjonal beredskap og hjelpekorps på hovedkontoret
har fått ny avdelingsleder. Jeg har invitert han til å dele lederspalten i dette bladet med meg. Med sin bakgrunn fra mange
beredskapsfunksjoner vil Rolf Søtorp være en viktig støttespiller
for oss frivillige. Allerede har vi opplevd hans evne til å sette fokus
på kjernen i alle oppgaver vi står overfor, og derfra finne en
konstruktiv løsning. Velkommen, Rolf!
Tusen takk for invitasjonen til
å skrive i Hjelpekorps. Benytter
også anledningen til å hilse
til alle jeg har møtt så langt og
fremholde at jeg gleder meg til fortsettelsen. Møtene med
frivilligheten gjennom NM
for hjelpekorps, landsrådet,
d-rådslederne, ressursgrup
pene og ASOR-utdanningen
nå sist på Merket, har gitt meg mye positivt påfyll
og satt i gang noen tankeprosesser. Også de daglige lederne
i distriktene har jeg hatt gleden av å møte og ikke minst har
flyktningsituasjonen preget min opplevelse av hvordan frivilligheten og de ansatte utfordres.
Foto: Sara Myhren Kornberg.
HJELPEKORPS
Sammen med ny leder for Røde Kors Ungdom og Røde Kors
Omsorg, har jeg nettopp vært på besøk i Østfold og blitt imponert over handlekraften og mulighetene som ligger i grensesnittet mellom de frivillige og sekretariatene. At NBH, RKU og RKO
fra sekretariatet ønsker å besøke alle distriktene sammen, markerer
at vi ønsker å bidra til å forsterke samvirket oss imellom på alle
nivå til beste for den utøvende frivillige innsatsen.
Flyktningsituasjonen viser oss svært tydelig at alle hendene i
organisasjonen må samvirke, uansett hvilken del av fagområdene
som utfordres og uavhengig av hvor man har sin tilhørighet.
Vi registrerer at trykket på offentlige myndigheter i forbindelse
med flyktningsituasjonen har vært så stort at deres håndteringsevne har vært overskredet. Det har resultert i at både frivillige og
ansatte har dekket opp for store mangler i det offentlige håndteringssystemet, langt utover det som normalt burde være vår
kontinuerlige humanitære innsats. Dette er gjennomført og
gjennomføres på en imponerende måte.
Jeg er også glad for alt arbeidet som har vært lagt ned i kartleggingen av prioriterte områder innenfor Mot felles mål. Det
systematiske arbeidet som mange har vært med på for å kartlegge
behov og nødvendig kapasitet, har gitt oss et tydelig oppdrag
konkretisert av landsrådet.
Jeg ønsker å være med å utgjøre en forskjell, gjennom å bidra
til helhetlig beredskap, styrke lokal operativ evne og dekke
humanitære behov lokalt, regionalt og nasjonalt.
Sammen med dere vil vi strekke oss langt for å gi trygghet i
hverdagen for alle.
Vennlig hilsen
Vennlig hilsen
Ole Gladsø
Landsrådsleder
Rolf Søtorp
Avdelingsleder Nasjonal beredskap og hjelpekorps
HJELPEKORPS | 3 | 2015
3
HJELPEKORPSET
Volda Røde Kors Hjelpekorps:
ET AKTIVT
VINTERKORPS
Hjelpekorpset i Volda holder til
mellom langstrakte fjorder og
de mektige Sunnmørsalpene.
Mange av aktivitetene dreier
seg derfor naturlig nok om
fjell, og ikke minst
vinterfjellet.
Fra en samvirkeøvelse med Avinor, politi, AMK og brannvesen på ØrstaVolda Lufthamn, Hovden i desember i fjor. Hjelpekorpset stilte med et
varmetelt som de brukte få minutter på å sette og varme opp.
V
olda RKH er i dag det hjelpe-
korpset med flest godkjente medlemmer mellom Bergen og Trondheim. Volda ligger
på Sunnmøre omkranset av
fjorder og Sunnmørsalpene. I kommunen
er det cirka 9000 innbyggere.
Totalt er det rundt 60 godkjente medlemmer i hjelpekorpset, som i disse dager
fyller 71 år. Allerede i oppstarten ble det
bruk for hjelpekorpset i forbindelse med
skader etter bombing under krigen. Fortsatt er det medlemmer fra den tiden, selv
om de ikke er aktive i dag.
Størst aktivitet om vinteren
Hjelpekorpset er inne i en aktiv fase, og
det er høy kompetanse på medlemmene.
Hvert år blir hjelpekorpset kalt ut på mellom 15-20 oppdrag, fordelt på søk og
henteoppdrag. Disse oppdragene er på
hele Sunnmøre. Selv om det er mange
hjelpekorps på Sunnmøre, kan det være
en utfordring å mobilisere nok folk i en
startfase under aksjoner. Det er derfor
vanlig å kalle ut flere korps også i en tidlig
fase. Gjennom vintersesongen har hjelpekorpset sanitetsvakter på Volda skisenter
og det er her medlemmene får praktisert
mest førstehjelp i løpet av året.
Mange som bor i området bruker naturen
mye og spesielt fjellene. Dette gjenspeiler
også aktiviteten til hjelpekorpset. Mange
av aktivitetene dreier seg om fjell, og ikke
minst vinterfjellet. Aktiviteten er størst om
vinteren og hjelpekorpset kan nok kalles et
vinterhjelpekorps. Mange har spesialisert
seg på snøskred. Vi har en felles skredgruppe med nabokorpset i Ørsta. Gruppen
har rundt 30 aktive medlemmer som hver
vinter er ute på skredaksjoner. Skredgruppen har til nå dekket området fra Sognefjorden til Trøndelag. Men nå er det også
andre skredgrupper som starter opp i
deler av dette området. I tillegg til skredaksjoner er det mye fokus på opplæring
og fagkurs skred blir jevnlig kjørt på
Sunnmøre med skredgruppen som
teknisk arrangør.
Aktive på rekruttering
Tekst: Tormod Eldholm
Foto: Olav S. Tangen
4
HJELPEKORPS | 3 | 2015
Aktiviteten i hjelpekorpsene går ofte i
bølgedaler, også i Volda. For noen år siden
var oppmøtet på korpskveldene dårlig,
kanskje var det bare to til fem som møtte.
Likevel ble det bestemt at møtene skulle
kjøres slik at de få som møtte fikk sin aktivitet. For å få med flere aktive, prøvde vi
HJELPEKORPS | 3 | 2015
5
LEDELSE
Korpsleder Tormod Eldholm som aksjonsleder
under samvirkeøvelsen.
med ulike tiltak, blant annet å starte opp
med beredskapsvakter. Dette har vi ikke
fått helt til ennå, slik intensjonen var.
Hovedgrunnen er kanskje at det ikke har
vært større langvarige aksjoner i Volda de
siste årene. Det mest positive med beredskapsvaktene, er nok at flere etter hvert
har blitt aktive i hjelpekorpset.
Det ble også en fast vervedag i sentrum
for å få med flere fastboende og for å
markedsføre hjelpekorpset. Dette ga
resultat. Vervedager på skolene ble også
arrangert. Verving på den videregående
skolen ga lite resultat, mens det på høgskolen i Volda ga gode resultat. Vi har også
hatt et godt samarbeid med lærere som
anbefaler hjelpekorpset til studentene. De
siste årene har det årlig vært omtrent 20
studenter innom hjelpekorpset. I høst
møtte det 35 nye på første korpsmøte.
De fleste kommer fra friluftslivstudier.
Dette er folk som er vant til å ferdes ute,
de kan kle seg, bruke kart og kompass og
så videre. Da er det bare for hjelpekorpset
å lære dem førstehjelp, samband og søk,
før de er klare for mer aktiv tjeneste.
Ulempen med studentene er at de forlater
oss etter 1-3 år, samtidig gir de mye tilbake
når de er med. Vi satser også på at en del
av disse blir hjelpekorpsere i mange år
andre steder i landet.
Godt utstyrt
Hjelpekorpset har de siste 6-7 årene oppdatert mye utstyr. I dag er Volda RKH svært
godt utstyrt for alt som skjer på land. Vi
har blant annet investert i bil, beredskapshenger, KO-henger, beredskapstelt, scootere, lys, oppvarmet garasje/depo og mye
annet. Dette er blitt mulig gjennom et
veldig godt samarbeid med bedrifter,
banker og stiftelser. Markedsføring av
TRYGGHET
hjelpekorpset i media og mot aktuelle
støttespillere er derfor en viktig del av
arbeidet som blir drevet. Når vi kjøper inn
utstyr, er vi bevisste på hva andre korps
og aktører innen redningstjenesten har av
utstyr i området. Det er ikke nødvendig at
alle har alt, eller har kompetanse på alle
områder. Bratt lende har Volda RKH
bevisst ikke satset på, utover helt enkel
sikring og klartring/rappellering som en
sosial aktivitet. Redning i bratt terreng
dekkes av den alpine redningsgruppa i
området. Istedenfor kan hjelpekorpserne
bli gode på andre felt.
I årene fremover vil det være fokus på å
bygge opp en enda større kjerne med
personer med lokal tilhørighet og god
alderspredning. Det er viktig å få med
mange personer som kan ta ansvar for
møter, kurs og aksjoner, slik at en ikke er
avhengig av noen få nøkkelpersoner.
Deltakelse på sentrale kurs og samlinger
er noe av det som blir brukt for å nå målet.
Dette arbeidet er godt i gang og vi ser at
kompetansen hos medlemmene øker fort.
Samtidig vet vi at det kreves mye arbeid
for å klare å holde aktiviteten og medlemsmassen på det nivået som hjelpekorpset har i dag.
Felles øvinger med andre korps er en viktig del av opplæringen. Her blir en hjulbåre testet på distriktsøving.
DER DU BOR
Ingen liv gikk tapt i den dramatiske
brannen i Gudvangatunnelen. Takket
være god beredskap.
Tekst: Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors
Det samme var tilfellet da flommen raste i Flåmsdalen og da storbrannen herjet en hel natt i Lærdal. God beredskap eller flaks?
Begge deler. Flaks at krisene rammet her, i kommuner hvor
beredskapen er god.
Røyken lå tett i den 11 km lange tunnelen. Stein og ledninger
ramlet fra taket. Heldigvis kom de 40 livredde menneskene seg ut
i tide. De ble umiddelbart tatt hånd om av Røde Kors som ga dem
helsesjekk, oksygentilførsel og trøst - før de ble sendt til sykehus. I
Flåm ble hus - i løpet av få sekunder - revet bort av vannmassene.
143 ble evakuert til Røde Kors-huset. Andre satt isolert, uten
strøm og vann. Situasjonen var kaotisk, særlig om natten.
Frivillige fra Røde Kors reddet folk fra vannmassene, men registrerte og ga også omsorg til alle de evakuerte. I Lærdal ble flere
hundre innbyggere vekket og evakuert ut i nattemørket. Frivillige
fra Røde Kors brøt opp dører, fikk unge og gamle ut, trampet ned
småbranner, deltok i heroisk brannslukking, sto vakt på sykehjemmet og trøstet redde beboere på vandring i gatene. Den sterke og
turbulente vinden førte til at gnister og glør regnet over hele
Lærdal allerede etter en halvtime. 42 hus ble totalskadet. Men
nok lokalt hjelpemannskap gjorde at alle menneskeliv ble spart.
Som innbyggere i et lokalsamfunn, tar vi for gitt at kommunen
tar ansvar når krisen inntreffer; sørger for å redde liv, gi beskyttelse, redusere skade og påse at viktige samfunnsfunksjoner
opprettholdes. Vi forventer husly og mat, men også omsorg og
informasjon. Vi forventer at telefonen virker og at veiene er fremkommelige – for å nå våre kjære og hjelpe dem rundt oss. Men
alt dette skjer ikke av seg selv. Det lokale beredskapsarbeidet må
planlegges, koordineres og avtalefestes. Og det må øves med alle
involverte parter, være seg nødetater og de frivillige beredskapsorganisasjonene – for å sikre at det finnes tilstrekkelig med lokale
ressurser og for å sikre at ressursene finner hverandre.
«Skjer ikke her»- holdning
Vår nye rapport «Felles beredskap – Felles ansvar II» dokumenterer
det vi har visst lenge: Mange kommuner har en utpreget «det
6
HJELPEKORPS | 3 | 2015
skjer ikke her holdning», til tross for at de har overordnet ansvar
for beredskap og sikkerheten til sine innbyggere. De prioriterer
ikke beredskap – blant annet grunnet lave budsjetter og fravær
av sanksjoner. De øver for lite. De har ikke samarbeidsavtaler eller
tett dialog med de frivillige beredskapsorganisasjonene.
Det betyr at flaks eller tilfeldigheter kan avgjøre den dagen krisen
rammer bygda. Og det må vi ta høyde for at kan skje. Ifølge
Meteorologisk institutt vil vi på grunn av klimaendringene og
mer ekstremvær få flere naturkatastrofer: hyppigere og kraftigere
nedbør, mer flom, sterkere vind, flere ras og skred. Samtidig
varsler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om at
store ulykker, terrorisme, sikkerhetspolitiske kriser, smittsomme
sykdommer, skogbranner, gassutslipp, tunnelbranner og skipsulykker kan ramme Norge.
Vi må styrke den lokale beredskapen, særlig i de minste og mest
avsidesliggende bygdene: For det første må prioriteringen i kommunene bli bedre. For det andre må samarbeidet med de frivillige
beredskapsorganisasjonene bli tettere. Vi oppfordrer alle kommuner til å tegne samarbeidsavtaler med sitt lokale Røde Kors
for å få oversikt over hva vi kan bidra med av personell og utstyr.
Vi kan mobilisere et stort frivillighetsapparat, ikke bare til søk,
redning, fysisk og psykososial førstehjelp, men også til oppgaver
innen logistikk, informasjon og forpleining. For det tredje må
det kjøres jevnlige felles øvelser og dette må prioriteres av
kommunene.
Da bussbrannen skapte panikk i Gudvangatunnelen, samarbeidet
nødetatene og Røde Kors om håndteringen. Røde Kors var til
stede i begge tunnelåpningene, og tok seg av de evakuerte. Da
flommen raste i Flåmsdalen i oktober 2014 og brannen herjet
i Lærdal i januar samme år, bidro samvirket mellom redningsetatene og de lokale Røde Kors-foreningene til å redde liv og
minimere skade. Kommunene i eksemplene over fulgte sine oppdaterte beredskapsplaner. Dette er kommuner som er gode på
beredskap. De har planer og de øver. Og de trekker veksler på
lokale Røde Kors-frivillige. Godt at krisene inntraff akkurat her.
HJELPEKORPS | 3 | 2015
7
BEREDSKAP
BEREDSKAPSAVTALER =
FORUTSIGBART
SAMARBEID
Kartleggingen har gitt Norges Røde Kors god oversikt.
Vi teller i dag 77 samarbeidsavtaler fordelt på
våre 382 lokalforeninger.
Fra høsten 2014 har det vært stort fokus i organisasjonen vår på
samarbeidsavtaler om beredskap. Det fokuset skal vi fortsette med.
Tekst: beredskapsrådgiverne i Norges Røde Kors
Foto: Olav A. Saltbones.
Støtteaktør for norske myndigheter
Så, hvorfor er samarbeidsavtaler så viktig for beredskapsorganisasjonen Norges Røde Kors? Gjennom to to kongelige resolusjoner er vi fastsatt som støtteaktør for norske myndigheter ved
fredstid og som frivillig hjelpeforening i tilfeller av krig. Helt
siden 1907 har vi vært til hjelp for den militære sanitet dersom
krig i Norge skulle oppstå. Fra 2009 har vi også vært støtteaktør
for norske myndigheter i tilfeller av krise, katastrofer og ulykker
– uønskede hendelser som vil kunne oppstå i fredstid. Norges
øverste myndigheter og Røde Kors’ landsmøte har altså vedtatt
forpliktelser ovenfor hverandre ved både krig, krise, katastrofe og
ved ulykker, men hva hjelper det – dersom verken regjering eller
landsmøtet er på plass, til stede i ditt lokalsamfunn, når bombene
faller, stormen herjer eller togene kolliderer? Lite.
Generalsekretær og president i Norges Røde Kors, Åsne Havnelid og Sven Mollekleiv, sammen med statsminister Erna Solberg under landsmøtet i 2014.
L
anseringen av rapporten «Felles beredskap – felles
ansvar» under Arendalsuka i august 2014, var på sett
og vis et kick off for Røde Kors’ målrettede innsats for
bedre samarbeid med norske kommuner. Kick offet
må imidlertid sies å ha nådd sitt toppunkt da statsminister Erna Solberg tok vår president Sven Mollekleiv i hånda
under landsmøtet i Trondheim og avga et løfte om å få samtlige
norske kommuner til å inngå samarbeidsavtaler med Røde Kors.
Våren 2015 vedtok landsstyret et «beredskapsløft» for Norges
Røde Kors. Med vedtaket fulgte midler som har gitt beredskapsseksjonen ved sekretariatet en egen ansatt til å arbeide på fulltid
8
HJELPEKORPS | 3 | 2015
med samarbeidsavtaler. Det er gjennomført en omfattende kartlegging av status vedrørende samarbeidsavtaler om beredskap i
samtlige av våre 19 distrikter. Kartleggingen har gitt Norges Røde
Kors god oversikt, og vi teller i dag 77 samarbeidsavtaler fordelt
på våre 382 lokalforeninger. Kartleggingen har også gitt oss
verdifull kunnskap som kan brukes til å vurdere kvaliteten på
innholdet i avtalene. Vi opplever også i dag at flere av de ansatte
kontaktene på beredskapsfeltet ved distriktskontorene har økt
fokus på, og kompetanse om, samarbeidsavtaler. Beredskapskontaktene er ansatt for å bistå frivilligapparatet med best
mulig service, slik at dere kan komme i mål med det lokale
beredskapsarbeidet.
Norske kommuner er etter lov om helsemessig og sosial beredskap forpliktet til å gi alle personer som oppholder seg innenfor
kommunegrensene, nødvendig helse og sosialhjelp. Også i tilfeller av krig, krise eller katastrofe. I denne forpliktelsen ligger
det også forventninger til kommunen om å stille opp med det
nødvendige antallet personer for å kunne utføre oppgavene som
ligger innunder helse og sosialhjelp. Opprettelse og drift av senter
for evakuerte i tilfelle flom, opprettelse og drift av mottak for
ankomne flyktninger eller tilbud om psykososial støtte til pårørende i tilfelle alvorlige ulykker, er eksempler på slike oppgaver.
Kommunen har altså en rekke plikter, men ikke nødvendigvis
ressursene som skal til for å ivareta disse oppgavene dersom omfanget og konsekvensene blir for store i en krisesituasjon. Noe vi
også har fått belyst ytterligere etter lansering av årets beredskapsrapport «Felles beredskap – felles ansvar II» under den beskrivende
tittelen «Det skjer ikke her».
En relevant beredskapsorganisasjon
Så, hvordan kan kommunene, som er forpliktet til å utføre en
rekke oppgaver i krisesituasjoner, sørge for å få tilgang på tilstrekkelig, kompetent innsatspersonell? Og hvordan kan lokalforeningen sørge for at kommunen ringer nettopp Røde Kors
og ber om hjelp? Jo, nettopp ved hjelp av samarbeidsavtaler om
beredskap. Avtalene gir kommunene oversikt over hvilke ressurser
Røde Kors kan stille opp med, og gir et godt utgangspunkt for
lokalforeningen til å diskutere med kommunen hvilke oppgaver
de frivillige egner seg til, og har kompetanse til å utføre.
Klimaendringene skaper flere ras, skred og kraftig nedbør. Flyktningsituasjonen krever rask respons flere steder i Norge. Dette
betyr at samarbeidsavtaler lokalt om beredskap, er et viktig og
forpliktende virkemiddel for å styrke beredskapen i Norge.
Regjeringen skal innen kort tid avlevere forslag til en annen
fordeling av overskuddet til Norsk Tipping. Disse midlene setter
oss i dag i stand til å bygge en nasjonal rigg, en grunnmur, for
kursing av frivillige, rekruttering og nødvendige støttefunksjoner.
Et kutt i disse faste og frie midlene vil ramme vår evne til å mobilisere. En betydelig andel av midlene overføres lokalt, eller utgjør
sentrale støttefunksjoner for det lokale arbeidet.
Vi må derfor – sammen – vise norske myndigheter at Røde Kors
er en av landets mest relevante beredskapsorganisasjoner. Dette
kan vi gjøre ved å inngå enda flere lokale samarbeidsavtaler om
beredskap med norske kommuner.
Beredskapsrådgiverne i sekretariatet
Camilla Fensbekk
[email protected]
22 05 40 99
Simen Bakke
[email protected]
22 05 42 05
Thor-Bjarne Iversen
[email protected]
22 05 42 99
HJELPEKORPS | 3 | 2015
9
KURS OG KOMPETANSE
KURS OG KOMPETANSE
Dokumentasjon og oppbevaring av
PASIENTSENSITIVE OPPLYSNINGAR
Ressursgruppe Førstehjelp (RGF) har gjennomført ei nasjonal kartlegging for å få
oversikt over dagens praksis rundt dokumentasjon av pasientopplysningar og
oppbevaring av desse.
E
D
K
BRU
Å
L
B
MA
!
E
N
PPE
t
ansat
Wahl, lig for
in
lv
A
r
Hans
ansva
Tekst: ariatet og smodulen
t
rp
i sekre hjelpeko
Tekst: Elin Seim, leiar for Ressursgruppe Førstehjelp
Foto: Marius N. Kristoffersen
Vi har registrert at flere bruker søkemotoren på Korsveien for å finne kursdokumentene de er på jakt etter. Ikke gjør det!
Bruk heller de blå mappene på kurssiden
i hjelpekorpsmodulen når du skal finne
dokumentene til et bestemt kurs.
dokumenter å lete i, noe som gjør det
vanskelig å finne fram til rett dokument.
Midlertidige arbeidsdokumenter som ikke
blir slettet, kommer også fram. Du kan
derfor risikere at du bruker et kursdokument som ikke lenger er «gyldig».
Når du bruker søkemotoren, får du fram
alle dokumenter som tilfredsstiller søkekriteriene – dokumenter produsert av
alle ledd i organisasjonen, både gamle
og nye. Dette fører til at det blir mange
Ved å klikke på de blå mappene kommer
du alltid til siste gjeldende dokument som
til enhver tid er revidert og oppdatert for
gjeldende kurs, og bare det.
Du finner «de blå mappene» ved å velge
Hjelpekorpsportalen i menyen til venstre
på forsiden av Korsveien. Velg deretter
linken Opplæring for RKH (nede på høyre
side under OPPLÆRING).
Da får du fram mange blå mapper som
inneholder mye spennende stoff innen
opplæring.
Utforsk de blå mappene!
Lykke til!
Biletet er frå ei øving som hjelpekorpset i Tjøme og Hvasser arrangerte.
Gjennom kartlegginga vart det klart at det er ulike rutinar for dette,
internt i distrikt og mellom distrikt. Me tolkar det som at det er
behov for å sjå på felles rutinar innad i eigen organisasjon, samt
tydeleggjøre kva lov- og forskriftskrav som gjeld.
I prosessen har me nemleg også vorte merksame på at fleire
hjelpekorps i dag har rutinar som strir mot fleire føreskrifter
og lover.
RGF har teke saka opp med landsrådet og delteke i møte med
Helsedirektoratet angåande dette. Etter samtalar med Norsk
Folkehjelp Sanitet, får me òg bekrefta at denne problemstillinga
10
HJELPEKORPS | 3 | 2015
på ingen måte er unik for Røde Kors Hjelpekorps.
RGF jobbar vidare med saka, og avventar endeleg svar frå
Helsedirektoratet og Datatilsynet. Spørsmåla me ynskjer å
få tydelege svar på er:
•
•
•
Kven har anledning til å/skal dokumentera?
Kva skal/bør dokumenterast?
Kva skal gjerast med journal eller anna papirmateriale
etter bruk og kven er ansvarleg for dette?
RGF vil kommunisera ut resultatet av arbeidet så snart det føreligg.
HJELPEKORPS | 3 | 2015
11
SIDEN SIST
PRESIDENTEN
MANGE
AKSJONER PÅ
BESØKTE ØSTFOLD
TROLLTUNGA
President i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv,
gjestet i oktober Østfold Røde Kors for å få et
overblikk over det enorme engasjementet i
forbindelse med flyktningkrisen.
I skrivende stund
(oktober 2015) har det
vært 22 aksjoner med
turgåere på vei til eller
fra Trolltunga for Røde
Kors Hjelpekorps.
Foto: Glenn Thomas Nilsen.
– Tilbakemeldingene fra blant annet politiet er at «hadde
det ikke vært for Østfold Røde Kors, så hadde vi ikke klart
det». Alt Østfold Røde Kors gjør er profesjonelt utført, solid,
de fyller en fantastisk rolle. De tar initiativ og er hyggelige.
Jeg er utrolig stolt over jobben de har gjort, sa Mollekleiv
i etterkant av besøket. På bildet holder han rundt hjelpekorpser og fungerende tolk, Adham Alhouary.
Hjelpekorpset har vært en sterk bidragsyter i flyktningene
sitt første møte med Norge, og sørget for et godt samspill
mellom lokalforeninger, d-råd og på tvers i organisasjonen.
Foto: Erlend Nondal.
Han besøkte blant annet Kurlandkirken i Sarpsborg for å se
hvordan frivillige den siste tiden har stått på dag og natt for
å hjelpe de mange flyktningene som kommer til grensen. I
tillegg var han innom Ørmen i Fredrikstad for å møte flyktninger, ledelsen ved mottaket og frivillige.
Andreas Lien (på bildet) fra Odda Røde
Kors Hjelpekorps var med på letingen
etter to amerikanere og en franskmann
ved Trolltunga i september. Det ble en
strabasiøs natt for hjelpekorpsene i
Kinsarvik, Tyssedal og Odda. De tre
ble til slutt funnet i en hytte ved
06:30-tiden.
13.–18. OKTOBER deltok representanter fra redningstjenesten i hele
verden på møte i IKAR (Den internasjonale fjellredningskommisjonen) i Killarney, Irland.
EKSTREMVÆRET
Foto: Gvarv Røde Kors.
I september høynet vi beredskapen på Sørog Østlandet for ekstremværet Petra. Bildet
er fra Gvarv i Telemark, som var et av stedene
hvor det kom enorme vannmasser.
12
Foto: Robert Kamben.
PETRA
Norges Røde kors stilte med til sammen 11 personer i kommisjonene for luft,
skred og bakkeredning. Tema for årets IKAR var menneskelige faktorer.
Bildene er fra praktisk arbeidsdag med forskjellige øvelser og demonstrasjoner i bakkeredning.
HJELPEKORPS | 3 | 2015
HJELPEKORPS | 3 | 2015
13
KURS OG KOMPETANSE
V
i er på Merket i Valdres. Ein
frivillig stab og 18 deltakarar
har teke ei veke fri frå jobben
og meldt seg på ASOR
kurset denne hausten,
for å øve på å redde andre. Ein av dei er
Jørgen Emerslund frå Oslo Røde Kors
Hjelpekorps.
– Grunnen til at du må øve, er at du aldri
blir god nok. Du må trene for å få rutinar
på kva du skal gjere, og halde styr på
arbeidsoppgåvene dine. Særleg på eit
kurs som dette, kor vi trenar på ei rolle
som har veldig høgt trykk når vi jobbar.
Mest mogleg realistisk
Dei siste dagane har deltakarane sete på
«skulebenken» og gått gjennom relevant
teori. Men no er det alvor. Fire lag blir
sendt ut for å leite. Fire kursdeltakarar
får den krevjande oppgåva med å vere
aksjonsleiarar og koordinere søkearbeidet.
Ein stor del av jobben er samhandling
med andre. Kontakten med politi og
andre naudetatar er viktig. Øvingsleiinga
Øvingsleiar Kenneth Gulbrandsøy gir deltakarane
dei siste instruksane før øvinga brakar laus.
sit i KO, og bytter på å spele roller som
politi, redningssentralar og pårørande.
Øvinga skal vere mest mogleg realistisk,
slik at deltakarane ved endt kurs er budde
på kva det dei møter i det verkelege liv.
Til saman har Røde Kors Hjelpekorps
rundt 1000 oppdrag i året. Det krev at vi
har mange frivillige som kan hjelpe til,
og som kan bruke litt av tida si på kurs og
øvingar. Som for eksempel Elisabeth
Soma frå Tromsø.
– Det var berre å hoppe i det. Eg har ofte
delteke på søk i slike scenario, og ser fram
til å kunne bidra som aksjonsleiar i KO når
høvet byr seg, seier ho.
Den sakna kjem til slutt til rette på hytta
han forsvann frå. Aksjonen blir avslutta.
Men like etterpå kjem meldinga om at ein
campingturist utan mobil har forsvunne
frå ein campingplass i nærleiken. Kursdeltakarane må omstille seg, hive seg i bilane
og starte på scratch. Totalt seks leiaroppgåver gjennom fire parallelle løp skal kvar
av kursdeltakarane gjennom i løpet av dei
Samvirke er viktig. Her viser aksjonsleiar Elisabeth Soma politiet kvar det
blir søkt etter sykkelhjulmodellen.
neste 33 timane. Men det veit dei
ikkje enno.
Hovudvekt på
sykkelhjulmodellen
Aksjonsleiing søk og redning (ASOR) er
det øvste kurset i hjelpekorpset på operativt nivå. Det passar for erfarne lagsleiarar
og medlemmar med interesse for operativ
leiing. I år består den avsluttande øvinga
av totalt åtte ulike øvingar på litt over eit
døgn (33 timar). Utan denne utdanninga,
ville hjelpekorpset vore i dårlegare stand
til å yte hjelp ved hendingar som 22. juli
og brannen i Lærdal i 2014.
– Den avsluttande øvinga har fokus på
mengdetrening, og består av fleire små
aksjonar med fokus på søk etter sakna og
henteoppdrag. Dette fordi deltakarane
skal få øve seg på å gå raskt frå ein setting
til den neste.
Det seier Kenneth Gulbrandsøy, som er
øvingsleiar på kurset. Han er ansvarleg
for at øvingsplanen gir deltakarane
Med sykkelhjulmodellen er det lettare å starte ein aksjon med lite informasjon
og søke i interessante område hurtig i ein tidleg fase, meiner deltakarane.
DEI SOLIDE
AKSJONSLEIARANE
Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg
Ein 30 år gamal autist er sakna frå familiehytta i Valdres. Han vart sist sett
på rommet sitt for to timar sidan, og meldt sakna ein halvtime seinare.
Hjelpekorpset blir kalt ut – denne gongen for å øve på å trå til når det
verkeleg gjeld.
14
HJELPEKORPS | 3 | 2015
HJELPEKORPS | 3 | 2015
15
Annonse
moglegheit til å trene på dei ferdigheitene
aksjonsleiarane må kunne.
blå vest, er Rolf Søtorp, ny avdelingsleiar
for Nasjonal beredskap og hjelpekors.
– Som øvingsleiar er det viktig å tenke at
dei ferdigheitene dei ferske aksjonsleiarane
sit igjen med i etterkant, er det organisasjonen treng av kompetanse. No treng vi
fleire aksjonsleiarar som er sjølvstendige
og viser ansvar både for mannskap, den
sakna og beredskapsarbeid generelt,
seier han.
– Det er flott å følgje deltakarane som
trenar i mange timar på oppdraga dei skal
gjere ute. Det gir også ein god følelse å sjå
korleis arrangørane jobbar for å få godt
kompetanseinnhald inn i kurset, dei tek
jobben sin seriøst og er profesjonelle, det
kjennest veldig trygt, smiler han.
ASOR-kurset har hovudvekt på «hurtigsøk
fase 1», også kjent som sykkelhjulmodellen. Kort fortalt går den ut på at ein får
ressursane hurtig ut i søk til dei stadane
det er størst sannsyn for funn.
– Det vil alltid vere utfordrande å ha oppgåva som aksjonsleiar, ein blir pressa på
tid, nøyaktigheit og sikkerheit, seier
Elisabeth.
– Difor er sykkelhjulmodellen eit godt
verktøy. Med sykkelhjulmodellen er det
lettare å starte ein aksjon med lite informasjon og søke i interessante område
hurtig i ein tidleg fase, meiner ho.
Klare når dei store
hendingane kjem
Det har blitt kveld. Aksjonsleiarane får
melding om ein skadd joggar i ukjent
posisjon. Igjen må dei ut og søke. Det er
viktig å øve på søk i mørket også. Fleire
observatørar følgjer kurset, og no hiv vi
oss i bilen og køyrer etter dei fire laga som
allereie er på veg ut i teig. Ein av dei med
– Omlegginga av kurset frå fjoråret av for
å effektivisere utdanninga er særs positiv.
Eg er glad og stolt over at Røde Kors er
blant dei fremste innanfor sitt felt på dette
området, og at andre kjem til oss for å
kurse seg. Det er noko vi kan vere stolte
av og bør verne om, samtidig som vi skal
sørgje for at den positive utviklinga held
fram.
– Når dei store hendingane kjem, er eg
viss på at vi har solide aksjonsleiarar å
støtte oss på.
Den sakna joggaren blir lokalisert av
det eine laget, som får hjelp av Luftambulansen til å hente han ut. Klokka er
rundt midnatt, og hjelpekorpsarane kan ta
ein velfortent pause. Men ingen av dei veit
heilt kor lenge.
– Samvirke kan ikkje vedtakast
– det må øvast på
Under siste del av den avsluttande øvinga,
gjestar Rigmor Aasrud (Ap) Merket. Då
har hjelpekorpsarane allereie vore i gong
sidan tidleg om morgonen, etter berre
fem timar kvile om natta. Ho let seg
imponere av det ho meiner er eit realistisk
og profesjonelt kurs med mykje samhandling med andre nødetatar.
– Samvirke kan ikkje vedtakast – det må
øvast på, seier ho og meiner kommunane
må bli flinkare til å inkludere frivillige i sitt
planverk.
– Vi er heilt avhengige av at det er eit
stort frivillig innslag i norsk beredskap, og
det er godt å vite at det er eit godt drilla
system som trår til når det trengst. Vi er
heldige som har så mange frivillige som
stiller opp i beredskapssamanheng.
Rigmor reiser heim, og øvinga er over.
Siste pasient er henta ut med helikopter,
og Elisabeth og resten av kursdeltakarane
kan puste ut.
– Den avsluttande øvinga var spanande
og utfordrande. Ein går på høggir heile
tida, i over 30 timar, og vi som deltakarar
veit ikkje kva som kjem til å skje – heller
ikkje kor mykje søvn vi kjem til å få, legg
ho til med eit smil, men blir brått alvorleg
igjen:
– Det gjeld å ta dei rette avgjerslene for å
finne den sakna. Difor er det bra at vi fekk
mange moglegheiter til å øve, feile og
lære i løpet av kurset.
Og følgande veit ho: Neste gong er det
ikkje ei øving. Neste gong ho skal vere
aksjonsleiarar, handlar det om liv og død.
Gi litt av deg selv til andre
- bli blodgiver
- Ingen dør av blodmangel i Norge, men blodbankene sliter med å få nok blodgivere,
særlig i forbindelse med ferier og høytider. Skulle det skje et terroranslag eller bryte
ut en pandemi, så er blodbankene alt for dårlig rustet. Derfor trenger vi flere givere,
sier Tor Ole Bergan som er daglig leder for Røde Kors Blodprogram.
I dag gir færre enn 2 prosent av befolkningen blod. Mange har nok lange avstander til
nærmeste blodbank, men potensialet for å
skaffe flere givere til de 72 stedene som tar
imot blod i Norge i dag, er stort. Siden blod
har begrenset holdbarhet er det et konstant
behov for nye forsyninger.
- I tillegg til blodbankene har vi også to blodbusser, som kjører rundt i Bergens- og
Oslo-området, forteller Bergan.
Hvordan blir jeg blodgiver?
Som blodgiver gjør du en viktig samfunnsinnsats, og det er enkelt å registrere seg som
blodgiver:
- På nettsiden GiBlod.no finner du masse
nyttig informasjon og alt du trenger å vite for
eksempel om hvem som kan bli blodgiver og
hvem som ikke egner seg. Der kan du også
enkelt melde deg som giver ved å fylle ut
registreringsskjemaet, sier Bergan.
Etter at skjemaet er fylt ut, vil du bli kontaktet
av blodbanken du meldte deg til, de kaller deg
inn til en registreringstime. Her fyller du ut et
skjema om din helse og blir intervjuet av en
bioingeniør, sykepleier eller lege. Er alt ok, tar
de en blodprøve som blir typet ut. Er alt fortsatt bra, blir du kalt inn til første blodgiving
etter et par uker.
Hvem kan bli giver?
De aller fleste mellom 18 og 65 år kan bli
blodgiver, men det er en del unntak, for
eksempel hvis du har vært lenge i spesielle
land, har spesielle sykdommer eller er gravid.
Generelt gjelder at giver skal være frisk ved
hver tapping. Det er også viktig at giver ikke
har sykdom eller har vært utsatt for risiko for
sykdom som kan overføres gjennom blodet.
Pasienten som skal motta blodet har kanskje
ikke immunforsvar og en liten infeksjon hos
blodgiveren kan bli fatal for pasienten.
En viktig oppgave
- Det er en liten oppgave å gi blod og man gir
blod bare fire ganger i året. Selve tappingen tar
bare 5 til 10 minutter, men man er på blodbanken i totalt cirka en halv time. Den
innsatsen kan bety hele verden for den som
mottar blodet. I motsetning til mange andre
livsviktige legemidler, kan blod verken kjøpes
eller fremstilles kunstig. Det må gis. Vi er
avhengig av at folk stiller opp frivillig og gir
blod for at andre skal få gjennomført en
operasjon eller kreftbehandling, derfor håper
vi at nettopp du vil bli blodgiver, avslutter
Bergan.
Tor Ole Bergan, Røde Kors Blodprogram.
EN HALV LITER
BLOD
Rolf Søtorp (avdelingsleiar for Nasjonal beredskap og hjelpekorps)
og Egil Torpe (Vara Region Sør) let seg imponere av kursdeltakarane.
16
HJELPEKORPS | 3 | 2015
Rigmor Aasrud (Ap) gjestar Merket under den avsluttande øvinga.
Her saman med fagleiar Kenneth Pettersen Kvanaas.
KAN REDDE TRE LIV
BLI BLODGIVER!
GiBlod.no
HJELPEKORPS | 3 | 2015
17
KURS OG KOMPETANSE
NORGES
BESTE
HJELPERE
Tekst: Marius Sunde Tvinnereim, Sør-Trøndelag Røde Kors
De frivillige i Norges Røde Kors Hjelpekorps bruker sin fritid på å redde andre,
men i 25 år har de brukt én helg i året til å konkurrere mot hverandre.
– Hjelp! Hjelp meg, jeg drukner!
Det er en solrik og tilsynelatende stille
lørdag helt øverst i Trondheimsfjorden,
nærmere bestemt i Levanger i NordTrøndelag. Tyve meter fra land ligger
en mann i vannet og roper for livet, på
samme måte som han har ropt for livet
flere ganger den dagen. Og flere skal
det bli.
– Hjelp, jeg drukner! repeterer mannen
i vannet.
– Jeg kommer! Hører du meg? Jeg
kommer! roper en hjelpekorpser fra
Sør-Trøndelag Røde Kors i det han løper
ned mot vannkanten, kaster ut en livline
til mannen i fjorden, og får dratt ham i
land. Andre hjelpekorpsere kommer til
for å bistå med et varmende pledd og
førstehjelp. Rundt mannen er det andre
markører som trenger hjelp, og lagleder
må også igangsette søk etter en savnet
person langs fjorden.
Vi befinner oss på årets Norgesmesterskap
for hjelpekorps i Levanger, og dette er
et typisk hjelpekorps-scenario, kan Terje
Aunøien, leder for NM-komiteen 2015,
fortelle.
1991
1996
2000
NM i Kristiansand.
Foto: Olav Etnedal/Norges Røde Kors.
Tidenes første NM bød på øvelser med mye industriskader og
pasienter med avrivninger. Deltakerne måtte ta på seg gassmasker
og oppholde seg i et telt med det som skulle forestille gass.
På bildet er laget fra Nord-Trøndelag, og mesterskapet ble
avholdt i Lierskogen.
Foto: Jon Eeg/Norges Røde Kors.
NM i Trondheim. På bildet er
Bergen Røde Kors Hjelpekorps.
Foto: Jan-Martin Vågen/Norges
Røde Kors.
1994
18
HJELPEKORPS | 3 | 2015
NM i Os.
Foto: Bjørn Erik Larsen.
NM i Inderøy.
Foto: Erik Burås/Norges Røde Kors.
1999
HJELPEKORPS | 3 | 2015
19
1991
veldig viktig rekrutteringsarena, hvor
hjelpekorpset får promotert sitt arbeid,
fortsetter han.
De første norgesmestrene
«Tidenes første Norgesmesterskap i førstehjelp går av stabelen på Lierskogen utenfor Drammen 17. og 18. august. Foreløpig
er ti lag fra hele landet påmeldt, og det
er Drammen Røde Kors Hjelpekorps som
er teknisk arrangør. Oppgavene spenner
vidt fra bilulykker til akutte sykdomstilfeller. Arrangementet er lagt til rette for at
publikum skal kunne følge mesteskapet
på nært hold», kunne Norsk Telegrambyrå
(NTB) melde i 1991.
Fra venstre: Siv Ringlund, Ragnhild Flunes, Henning Ringlund
og Alexander Flunes. Det hvite rundt halsen er fatler, som de
pleide å bære med seg på den måten.
Øker ferdighetene
– På alle postene er det grunnleggende
ferdigheter og kunnskap som skal drilles.
Med hjelpekorpsets grunnopplæring
skal hjelpekorpsere være kapable til å
gjennomføre postene på riktig måte, sier
Aunøien.
Ifølge NM-statuttene til Norges Røde Kors
Hjelpekorps har mesterskapet som mål å
«bidra til heving av ferdighets- og kunnskapsnivået innen hjelpekorpsdisipliner
inkludert førstehjelp». I løpet av en 6-årsperiode skal NM ha vært innom alle
landets regioner. Det er siste utgave av
førstehjelpsboken, samt opplæringsplanen, som til enhver tid er gjeldende
oppslagsverk.
Selv var Aunøien med på NM for første
gang i 2003. Da ble det avholdt på Gol i
regi av Buskerud Røde Kors og Region Øst.
– Det var artig å være med, og det var
godt at det ikke var så stor forskjell fra
distriktsmesterskapet. Da ble det litt
mindre farlig å delta, forteller Aunøien.
I 2003 representerte han og laget fra
Oppdal Røde Kors sitt distrikt, SørTrøndelag, etter at de hadde gått av
med seieren på distriktsmesterskapet i
Singsås samme år.
– NM er først og fremst en konkurranse,
men det er også noen av de beste
treningsdagene du får gjennom et helt år
som hjelpekorpser. Samtidig er det en
– Den gang het det NM i førstehjelp, ikke
for hjelpekorps, men dette ble endret året
etter. Jeg husker at ringløypen var nokså
lang, og at vi måtte kjøres med bil mellom
noen av postene, forteller Alexander
Flunes, lagleder for vinnerlaget i 1991,
over telefon i bilen på vei til hytta.
På det første norgesmesterskapet var det
13 lag med tilsammen 250 hjelpekorpsere
som deltok. Oslo Røde Kors Hjelpekorps
gikk av med seieren, og ble med det de
første norgesmesterne i førstehjelp. Troms
tok andreplassen, tett fulgt av Akershus
og Buskerud.
I baksetet sitter kona Ragnhild Flunes,
som også var på vinnerlaget fra 1991.
De er begge fortsatt aktive hjelpekorpsere
i Oslo, og husker den gode følelsen av å
vinne NM.
– Du får på en måte bekreftet det du har
lært i praksis. Den mestringsfølelsen du
– I tillegg til oss ble lagmedlemmene
Henning Ringlund og Siv Ringlund også
gift etter NM. Sistemann på laget var
Eivind Spiten og reserve var Per Frode
Bråthen. Det at akkurat vi vant skyldes nok
at vi var et sammensveiset lag som kjente
hverandre utenfor hjelpekorpset. Det er
viktig å stole på hverandre og vite hva alle
er gode på, forteller Flunes.
– Det var noen spesielle scener. Jeg
husker at vi på én post måtte ta på oss
gassmasker og oppholde oss i et telt med
det som skulle forestille gass, for deretter
å utføre hjerte- og lungeredning, forteller
han.
Må øve sammen
Under årets NM var det 12 distrikter som
stilte med lag. I løpet av NMs 25 år lange
fartstid har det aldri stilt lag fra alle Røde
Kors’ 19 distrikter. Landsrådsleder Ole
Gladsø sier en av utfordringene med NM
er å øke deltakelsen fra korpsene i Norge.
Dette er en utfordring de har for alle fellesøvelser. Landsrådet diskuterer derfor tiltak
som kan være med på å øke aktiviteten i
norgesmesterskapet.
– NM har forandret seg i takt med hjelpekorpset generelt. I dag utøver vi like mye
redningsfag som førstehjelp, og dette
er også gjenspeilet i NM. Alle offentlige
utredninger legger vekt på at felles
øvelser mellom samvirkeaktører er viktig
for den norske beredskapen. Dette gjelder
også for lokalforeningene og distriktene
innad i Røde Kors. Vi er nødt til å øve
sammen for å arbeide godt sammen, sier
Gladsø.
I fjor var det 15 lag som stilte fra hele
Norge. Under NM på Røros i 2010 stilte 18
lag, inkludert gjestelag fra Irland og Italia.
Det er bare under NM i Trondheim i 1994
at så mange som 18 norske lag stilte til
konkurransen. Da var det laget fra
Kristiansand som gikk av med seieren.
– Som øvingsarena er NM i en særklasse,
med stor variasjon i scenarier, og en
evaluering i etterkant. Både norgesmesterskap og distriktsmesterskap har
økt kompetanseheving som mål, forteller
Gladsø, men understreker at NM har en
solid bonus til vinneren:
– Blir du norgesmester får du også
muligheten til å konkurrere med de
beste førstehjelperne i europa.
Oslo-laget under NM i 2014, , hvor
de da ble norgesmestere for fjerde
året på rad.
Vannredning under NM
i Tromsø i 2009.
Foto: Sven Bruun.
2004
får etter å ha vunnet en slik konkurranse
er veldig stor, både for deg som individ
og dere som lag, sier den tidligere NMlaglederen. Han husker laget sitt som
jevnt over dyktige, og at de som unngikk
de store blunderne på postene.
2014
2009
NM i Åndalsnes.
Foto: Olav A. Saltbones.
«Drukningsulykker, barn som ble nedkjørt, blind vold mot sakesløse forbipasserende, motorsagsnauing av armer, behandling av hjerteattakk og leteaksjoner. Dette og mer til måtte lagene hanskes
med. Til tider gikk det skikkelig blodig for seg. Så realistisk var det at en forbipasserende amerikansk
lege løp til for å hjelpe en «skadet». Det skulle jo tyde på godt spill og utmerket sminke», skrev
Bergens Tidende i sin omtale av mesterskapet i august 1994.
NM for hjelpekorps 2013 ble
avholdt i Frognerparken i Oslo.
Foto: Martin Alex Nilsen.
2013
Årets NM i Levanger. Sør-Trøndelag Røde
Kors Hjelpekorps i aksjon, med Per Næsheim
(t.v) og Sigve Hoel fra Trondheim Røde Kors
Hjelpekorps. Foto: Marius S. Tvinnereim.
2015
20
HJELPEKORPS | 3 | 2015
HJELPEKORPS | 3 | 2015
21
RØDE KORS HJELPEKORPS
HAR FOKUS PÅ
KOMPETANSE
NAPP UT
OG HENG
OPP
Vi styrker og vedlikeholder kompetansen
gjennom kurs, øvelser og erfaringslæring
på aksjoner.
Ferdige kurs og kurs under arbeid og planlegging per 01.11.2015
VIDEREGÅENDE KURS OG SPESIELLE FAGKURS
OPERATIV LEDELSE
SØK OG REDNING
Lagledelse SOR
Kvalifisert SOR
Aksjonsledelse SOR
Fagleder SOR
Operativ veiledning
SAMBAND
VIKTIGE
DATOER
I 2016
TRANSPORT
FØRSTEHJELP
ANDRE KURS
Snøskuter klasse S
Kart-kompass-GPS
SOR i krevende lende
Kvalifisert ATV
Idrettsskadekurs
Kvalifisert vannredning
Kvalifisert snøskute
Ambulansepersonellkurs
PLANMØTER
Videregående SOR
Videregående snøskuter
Kvalifisert elv
Grunnleggende
sminke- og markørkurs
5.–7. februar
30. september–2. oktober
Videregående vann
FINSEKURSET
Videregående elv
Uke 10
Videregående samband
Videregående førstehjelp
Grunnleggende friluftsliv
HJELPEKORPSKONFERANSEN
GRUNNOPPLÆRING HJELPEKORPS
Dette er Røde Kors Hjelpekorps
Kvalifisert førstehjelp med DHLR
Grunnleggende samband
3.–5. juni
Grunnleggende søk og redning
FELLESSAMLING FOR
RESSURSGRUPPENE:
2.–4. september
INTRODUKSJON TIL RØDE KORS
Ferdige kurs
22
HJELPEKORPS | 3 | 2015
Kurs under arbeid
Kurs som planlegges, men ikke påbegynt
Se årshjul på Hjelpekorpsportalen
for detaljert oversikt over kurs
og samlinger.
Kurs under revidering
HJELPEKORPS | 3 | 2015
23
E
N
E
M
M
O
N
D
A
G
UN LEDER
M
O
S
AKTIVITET
s
g
n
i
n
d
e
ir
k
o
t
l
e
d
e
s
n
r
e
o
K
m
e
m
d
o
ø
R
gd
l
n
a
u
p
e
N
m
a
e
d
e fr
s
v
t
a
t
m
a
o
o
s
t
d
n
t
g
a
ø
n
u
00
.M
r
e
3
r
å
e
g
v
g
o
i
i
l
t
e
d
e
i
g
i
m
ill
et
v
m
g
i
a
r
g
f
r
e
t
0
b
e
0
,
v
l
5
n
1
rja
skje
a
d
h
r
a
o
j
M
a
i
t
d
a
arbeidet r Shrestha og Ar
a
Ramkum
r.
e
t
a
g
e
l
e
d
rup,
Stou
Jonas
Tekst:
rivat
Foto: p
amlet
Barn s
d
rs- ung
øde Ko
for le
at
sdeleg
gdom
re un
tidlige
m
a
iteter s
ktiv
ndre a
k og a
ed R
men m
ne.
omme
Lørdag 25. februar 2015: Ram har akkurat dratt i kirken
med familien sin. Det er en helt alminnelig lørdag for nepaleseren.
Plutselig begynner jorden å riste. Folk i kirken får panikk. Alle rives
ut av bønn og inn i en verden hvor folk griner, skriker og prøver at
finne ut hva som skjer. Ram kan se at hjembyen hans Dhading, er
dekket av en støvsky. Hans første tanke: Er hans familie og venner
ok?
700 sambygdinger mistet livet
Ram er 24 år gammel og frivillig i en av ungdomsgruppene til
nepalesisk Røde Kors. Det samme er hans venninne Arati (23).
De har flere års erfaring og har tidligere vært i Norge som en del
av ungdomsdelegatprogrammet til Røde Kors Ungdom. De bor
begge i distrikter av landet som ble hardt rammet av jordskjelvet
og de mange etterskjelvene, Arati 20 minutter fra hovedstaden i
Lalitpur, Ram fem timer unna i Dhading.
Arati må komme seg hjem gjennom en by i kaos. I hjembyen har
folk samlet seg i åpne områder. To kraftige etterskjelv følger i løpet
av en time. Det virker som om bakken ikke vil stoppe å riste. Dette
skal bli den første av mange netter hvor millioner av nepalesere
sover ute. Da solen stiger over Nepal dagen etter, vet ingen det
fulle omfanget av katastrofen. Men over 7000 mennesker er døde
og mer enn 14 000 er skadet. 350 000 hus er ødelagt eller alvorlig
skadd. Til sammen er nærmere 700 av sambygdingene til Arati og
Ram døde.
Psykososial førstehjelp viktig
Arati (til venstre) og to andre frivillige foran et sammenraset hus.
24
HJELPEKORPS | 3 | 2015
Dagen etter begynner Arati, hennes søster og de andre frivillige i
deres lokale Røde Kors å hjelpe til med førstehjelp hvor de kan. De
har ikke mye utstyr, men noen har trening og de improviserer seg
frem til løsninger. De viser folk hvordan de skal vaske hendene og
koke vann før de drikker det for å unngå sykdommer. De samler
I Hjelpekorps nummer 1/2015
skrev Jonas Stourup om hvordan
nepalesiske Røde Kors-ere øvde på
beredskap for krisen som kunne
ramme. I denne teksten kan du
lese om hvordan de jobbet, da det
verst tenkelige plutselig skjedde.
inn mat og andre nødvendigheter fra de som har og deler det ut
til de som trenger. Og viktigst av alt; de tar seg tid til å prate med
folk. Psykososial førstehjelp er like viktig etter en katastrofe som å
ta vare på de som har fysiske skader.
Samtidig henter Ram skadde ut i fra ruinene og bringer de i sikkerhet. Ikke helt ufarlig med mange kraftige etterskjelv. I ukene som
følger fortsetter han og Arati utrettelig med å hjelpe. Ram står
opp tidlig og kommer hjem sent. Dagene går med til å redde de
som kan reddes, lokalisere de som ikke kan og å gi førstehjelp
der det trengs. Hele tiden bekymrer han seg for sin egen familie.
Noen dager vil de ikke at han skal dra. Det er for farlig, synes de.
Men Ram ser at det trengs og at han kan gjøre en innsats sammen
med andre unge som bruker sin kunnskap til å redde liv.
Frykter for fremtiden
Dette blir hverdagen deres i ukene som følger. Sammen med
hundretusener av andre nepalesere gjør de den viktige førsteinnsatsen. Ungdommene går fremst mange steder. De handler
og de forsetter å handle.
Også når ting ikke går som planlagt. I uke etter uke arbeider de fra
før solen står opp til etter den går ned for å hjelpe de som er hardere
rammet enn dem selv. De sover tett sammen med familiene sine
for å holde varmen, ute under presenninger. Det blir fortsatt kaldt
ute om natten, og tiltakende regnbyer varsler at den årlige
monsunen bare er uker unna.
En dag hjelper Ram en liten jente med et brukket ben som skal
videre til sykehuset. Hun har mistet alt, foreldrene sine, huset,
hele livet som hun kjenner det borte. Hun spør han «hva skal jeg
gjøre når benet mitt er bra igjen?» Han merker på sin egen frykt
for fremtiden, hva gjør vi nå? Ram fortsetter med å hjelpe.
HJELPEKORPS | 3 | 2015
25
FAKTA OM
JORDSKJELVET
I NEPAL:
• Skjelvet hadde en styrke på 7,8 og er det
kraftigste i Nepal på 80 år.
• Flere kraftige etterskjelv fulgte.
Røde Kors-frivillige gir førstehjelp i Lalitpur.
Lokale krefter redder flest liv
Jordskjelvkatastrofen i Nepal er ofte en historie om folk i nød
som trenger hjelp. Og det trengs fortsatt hjelp. 40 prosent av
de midlene FN har bedt om til hjelpearbeidet er fortsatt ikke
kommet inn, og som i Norge blir det kaldt om vinteren i
Nepal. Mange har ikke hus enda.
Men det er også en historie om de som hjelper. Etter katastrofer
er det lokale krefter som redder flest liv. Og i Nepal, som mange
andre steder, er det ungdommene som leder an. De er nytenkende og mindre bundet av systemer og sosiale normer.
De prøver og feiler og prøver igjen - og igjen og igjen ...
De kjemper for å hjelpe fra et sted hvor mange skulle tro de
trengte hjelp bare for å klare seg selv. Men selv om de mangler
strøm, telefoner, tak over hodet og handler med risiko for eget liv,
fortsetter de å handle. Når dere i fremtiden tenker på mennesker
som blir rammet av katastrofer, så tenk på Arati og Ram – og alle
de andre som stiller opp. Vi som en del av Røde Kors er til stede i
189 land og frivillige over hele verden er de første som stiller opp
når flommen rammer, krigen bryter ut eller bakken
plutselig begynner å riste.
• 1500 frivillige og 300 ansatte fra Nepal Røde Kors
deltok umiddelbart i redningsarbeidet.
• Dagen etter beslutter Norges Røde Kors å sende
et feltsykehus og 35 hjelpearbeidere.
• Over 12 600 pasienter fikk behandling ved det
norske feltsykehuset.
• Røde Kors har samlet inn 39 millioner kroner
til nødhjelpsarbeidet.
• Du kan fremdeles støtte Nepal ved å for
eksempel sende SMS NEPAL til
2272 og gi 250 kr.
GI EN GAVE
SOM METTER
Bidra med mat til to barn i Syria i
en måned.
SEND MAT TIL 2272 (120 KR)
G
Et delvis kollapset hus i Lalitpurdistriktet hvor Arati kommer fra.
• Totalt omkom over 8500 personer i skjelvene,
titusenvis ble skadet og millioner rammet i
30 ulike distrikter i Nepal.
AT TIL
M
2
I
send
sms mat
Til 2272
(120 kr)
26
HJELPEKORPS | 3 | 2015
HJELPEKORPS | 3 | 2015
27
LEDELSE
LEDELSE
ET HUMANITÆRT
HELE RØDE KORS I INNSATS FOR
FLYKTNINGENE
KRAFTTAK
Av Ole Gladsø, landsrådsleder
Foto: Ådne Sinnes/Politforum.
Av utenriksminister Børge Brende
F
N og Røde Kors har i 2015 lansert sine største
humanitære appeller noen sinne. Konflikt og kriser
har økt behovene voldsomt. Den globale responsen
har ikke vært tilstrekkelig. I takt med dramatisk og
negativ utvikling i verdens konfliktområder er det
blitt enda viktigere at vi stiller opp med humanitær bistand.
Som utenriksminister møter jeg noen av de samme utfordringene
jeg hadde som generalsekretær i Røde Kors. Det handler om å
mobilisere ressurser og innsats for å hindre og lindre nød. Norge
bidrar mye, men vi må få andre til å gjøre det samme. Vår innsats
er ikke nok, vi må jobbe sammen med andre land, FN, organisasjoner, og sivilt samfunn.
Knapt noe har gjort større inntrykk på meg enn de enorme
lidelsene og ødeleggelsene etter jordskjelvet i Haiti. Der kunne
jeg med egne øyne se hvor komplekst og komplisert arbeidet
med nødhjelp og gjenoppbygging er. Det er ikke nok å skaffe
penger og folk til å bistå. Arbeid skal koordineres og prioriteres.
For å håndtere de mange og langvarige krisene må vi tenke
nytt omkring finansiering og hvordan vi bruker ressursene. Blant
annet må vi styrke samspillet mellom humanitær og langsiktig
utviklingsinnsats. Utviklingsaktører må dessuten tidligere inn i
kriser for å sikre utvikling, bærekraft og en fremtid for folk ut
over det livreddende arbeidet.
En kraftig styrking av innsatsen for utdanning i krise og konflikt
er viktig i så måte. Til tross for de store behovene, 58 millioner
barn mangler skolegang, har utdanning sakket akterut de siste
årene. For å snu denne trenden, har Norge påtatt seg en rolle som
pådriver. Derfor samlet vi ledere fra 25 land, næringslivet, og en
rekke internasjonale og norske organisasjoner i Oslo i sommer.
Med god hjelp fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon fikk vi satt
fokus på behovet for større satsing, og særlig for jenter og barn
med nedsatt funksjonsevne. Vi fikk vist at satsing på utdanning
ikke er en utgift, men en investering i fremtiden, i bedre økonomi
og bedre helse.
28
HJELPEKORPS | 3 | 2015
For å skape resultater, må vi jobbe sammen med andre. Hva vi
selv gjør må bidra til å bygge troverdighet og integritet. Når
Norge går foran, utvikler kunnskap og kompetanse og sørger for
innsats som gir konkrete resultater, blir vi også lyttet til av andre.
Gjennom nettverk og allianser får vi andre med oss mot felles mål.
Slik kan vi være gode ledere, enten vi er engasjert i Røde Kors eller
utenrikstjenesten.
Som utenriksminister møter
jeg noen av de samme
utfordringene jeg hadde som
generalsekretær i Røde Kors.
Det handler om å mobilisere
ressurser og innsats for å
hindre og lindre nød.
Petter Due fra Sarpsborg Røde Kors holder et av flyktningbarna som har kommet til Østfold. Her sammen med Tom Erik Guttulsrød fra politiet.
R
øde Kors sitt mandat er å hjelpe de mest sårbare.
Akkurat nå er flyktninger en slik sårbar gruppe.
Når Røde Kors i Norge, nasjonalt, på distriktsnivå og lokalt, iverksetter tiltak for å gjøre hverdagen lettere for denne gruppen, alene eller i samarbeid
med andre, betyr det at alle ledd i organisasjonen
bidrar.
Presidenten ga tidlig en marsjordre til hele Røde Kors i Norge.
Og mange tiltak ble iverksatt. Det vi trodde var en akutt tidsbegrenset hendelse da det eskalerte, vil påvirke oss i lang tid.
Oppgavene vil være der når flyktningene kommer til din kommune,
og det vil bety at alle må bidra. Både nåværende medlemmer og
nye frivillige må ledes.
Landsrådslederne i Ung, Omsorg og Hjelpekorps følger opp i
egne linjer med å presisere at også våre avdelinger er en del av
Røde Kors. Hjelpekorpsene må bidra med det vi har kompetanse
på: ledelse og logistikkstøtte, tiltak bygget på våre ordinære aktiviteter som førstehjelpsopplæring, RØFF-aktiviteter, psykososial
støtte og omsorg.
Røde Kors har hittil hatt «akutte» oppgaver, hvor vi har bidratt med
registrering og støtte ved akuttovernattingstiltak. Etter hvert som
flyktningene defineres som asylsøkere, og plasseres i asylmottak i
kommunene, vil våre oppgaver måtte tilpasses det behovet som
avdekkes lokalt. Men som den beredskapsorganisasjonen vi er,
med stor evne til å improvisere med kvalitet, er dette noe vi
hjelpekorpsere kan.
HJELPEKORPS | 3 | 2015
29
HJELPEKORPSET
PÅ LEIT I
HAVGAPET
Tre gutar er sakna etter ein båttur i øyane utanfor Florø.
Røde Kors Hjelpekorps dreg for å finne dei.
Arnt Hellevang og Kjetil Høidal leiar aksjonen frå sambandsrommet (KO).
Geir Thomas Øren gjer redningsbåten klar til sjøsetting.
Tekst og foto: Henning Hellebust, Sogn og Fjordane Røde Kors
Det er laurdag morgon klokka 09:09. Det
kvin i telefonen til alle hjelpekorpsarane
i Flora.
– Øving, øving, øving, seier stemma frå
Røde Kors sin varslingstelefon, og held fram:
kontakte andre. Eller så har dei fått problem med båten og blitt ført nordover av
den sørlige kulingen. Ei tredje hypotese er
at dei har reist til eit anna område enn det
dei avtalte, seier han.
– Det pågår leiteaksjon i Florø. Oppmøte
Røde Kors-huset. Tast «1» for «kommer».
Røde Kors sin 115 hesters rib skal ta lag 1
ut på eit hurtigsøk rundt Vassøya. Raskt få
oversikt i det området det er mest truleg at
dei sakna er. Snart legg også den utlånte
båten frå Florø Froskemannsklubb frå land
i retning Langøya, sju sjømil vestover, med
lag 2 og 3. Ved roret står sjefen sjølv, korpsleiar Espen Rysjedal. Han er ansvarleg for
øvinga, så her spelar han rolla som lokal
båteigar som «berre køyrer båt».
Alle veit kva dette betyr. Sjølv om det er ei
øving, gjer alle som har anledning seg klare
for innsats. Dei smører matpakke for å klare
seg sjølv i åtte timar i felt, sjekkar at alt som
skal vere med, ligg i beredskapssekken. Så
hastar dei til Røde Kors-huset for instruks.
12 frivillige på leit
Arnt Hellevang og Kjetil Høidal skal leie
aksjonen frå sambandsrommet til Røde
Kors. Dei er i gang med å registrere kven
som er på veg inn. Skjermar med kart,
mannskapslister og ordreskjema hjelper
dei å halde oversikt. Dei testar sambandet,
klargjer kva kanal dei skal snakke på.
Snart skal dei leie 12 frivillige ungdomar
ut på søk i eit 20 kvadratkilometer stort
område. Titals øyar, hundretals skjær og
holmar. Ein eller anna stad der ute mot
vest, skal dei finne ein åttefots, grå gummibåt og tre gutar på 14, 16 og 16 år som
var ute for å fridykke.
– Vi har tre hypoteser, seier operativ leiar
Høidal. Klokka er ti og han orienterer dei
frammøtte om kva som skal skje.
Flora Røde Kors øver på å finne sakna til sjøss.
30
HJELPEKORPS | 3 | 2015
Anten kan det ha skjedd noko slik at dei
har blitt sittande fast og ute av stand til å
Kartmapper og kompass følgjer med den
enkelte. Kikkert for å sjå under vatn, og
kikertar for å sjå over vatn, vert lessa om
bord i båtane. Lagleiarane får utdelt ein
sambandsradio til det nye nødnettet,
dessutan ein tracker som syner på eit kart
kvar dei til ei kvar tid er.
Timane går
Det har gått fire timar sidan gutane drog
ut for å dykke. Det er inga tid å miste.
Benedicte Svardal deler ut utstyr til sjøredning,
her ei kasteline.
Førebuing reddar liv
Leiarane samlar all tilgjengeleg informasjon og lagar ein søkeplan. To båtlag skal
gjere hurtigsøk i området Vassøya, Tjærøya,
Langesundet og eitt lag går i land og tek
strandsøk på Langøya. I denne bransjen er
gode førebuingar med å redde liv.
På kaia får alle utdelt redningsvest.
Dei som skal drive strandsøk, får tau og
sikringsutstyr mot fall i sjø og fjæresteinar.
– Lag 1 går rundt Vassøya, vi tek Tjærøya,
Langøya og Langesundet, ropar Synnøve
Giil Folkedal til Benedicte V. Svardal på lag
2. Dei ligg på dørken og prøver å diskutere
detaljane på søket sitt. Motoren brølar, sørausten kvin. Bølgjene ut Årebrotsfjorden
ristar båt og passasjerar. Dynkar dei
jamnleg med friskt saltvatn.
Lagleiar for strandsøkelaget, Kai Thomas
Frislid frå Eid røde Kors, peikar ut kvar dei
skal stige i land for å søke på Langøya. Inni
det trange Langesundet slepp naturelementa det verste taket. Skipper Rysjedal
siktar mot ein stein som stikk ut i bølgjene.
HJELPEKORPS | 3 | 2015
31
1
2
Her blir landgangen. Baggane med utstyr
vert løfta i land. Søkelag 3 gjer seg klar.
Også mentalt. På eit søk etter sakna kan
alt skje.
– 2.1, det er 9.1, over! Frislid får opprop på
radioen.
– 2.1 svarar, over!
– Oppgåva dykkar no vert å søke langs
stranda. Eg ber om at de søker sørenden
av øya først, seier aksjonsleiar Høidal på
radioen.
Hjelm og klatresele
3
4
Namir Al-Rubaie tek på seg spesialredningsvesten for strandsøk. Den er forma
slik at den skal komme minst mogeleg i
vegen uansett kva som skjer. Han får også
på seg hjelm, dessutan klatresele som
tausikringa skal festast i. Eigentryggleik
er kjernen i redningsarbeidet.
Magne Hunnes, som har tatt turen
frå Stryn, skal sikre Al-Rubaie. Medan
sistnemnde går i vasskanten for å leite
etter menneske eller gjenstandar, skal
Hunnes gå på trygt underlag ovanfor i
terrenget og halde lina passe stram.
Dersom den nedste dett, skal den
øvste sikre.
– Greitt, då er vi klare. Før vi søker langs
stranda sørover, vil eg at de raskt undersøker kva det gule er rett der oppe, seier
Frislid.
Medan Frislid og sambandsstøtte Malin
Tanita Kolseth frå Hafslo følgjer etter på
avstand, tek Hunnes og Al-Rubaie seg
ned mot den mistenkelege gjenstanden i
fjæresteinane. Kva kan det vere? Dei finn
ein gamal sko og ein industrihjelm.
Funn! Funn!
Så får alle inn ei melding frå Kommandosentralen, KO. Eit båtsøkelag har funne
gummibåten på ei strand på naboøya.
Strandsøkelaget vert kommandert dit for
å søke på øya. Då dei kjem dit, hoppar dei
i land og byrjar ved båten. Finn dei nokon
spor?
– Sjekk båten for innhald, seier Frislid.
– Eg finn ei dykkerbøye og ei maske med
snorkel, ropar Al-Rubaie.
Bukta dei skal søke i, er omkransa av høge
berg og lyngheier. Enkelte stader er det så
høgt og bratt at dei ikkje får sikt heilt ned i
strandkanten.
– 9.1, detter er 2.1 over. Lagleiar kallar
opp KO.
– Vi treng eit båtsøkelag til å hjelpe oss
med å søke under hamrane, seier han.
Det er seks timar sidan ungdomane vart
sakna. Søkelaga prøver å halde oppe
intensiteten. Dei veit dei har dårleg tid.
Dei krabbar opp og ned klipper og berg,
gjennom lyng og buskas. Ein sverm av
knott, mygg og klegg virrar ivrig rundt
kvar hjelm. Sveitten dryp.
Endeleg kjem meldinga
Båten som er kalla til for å hjelpe lag 3,
legg seg nokre meter frå land. Går i
krabbefart. Dei tre om bord konsentrerer
seg om å sjå langs berget og under vatn.
Undervasskikkerten, som liknar på ein
kjemperopert, blir brukt der vatnet er
djupt.
Dei finn ingen ting
Snart har dei kome til endes i bukta. Så
fresar det i radioen.
– Politiet melder at to av ungdomane
er funne i god behald. – Ein er framleis
sakna, melder Høidal frå KO. Sett straks i
verk nytt hurtigsøk i sjø ved Langeråa og
Risholmane.
Alt mannskap og utstyr vert raskt fyllt i dei
to båtane, farten aukar. Kvar hjelpekorpsar
får tildelt sin søkesektor, nokre med kikkert,
andre utan. Dei myser mot land, dei myser
i sjøen. Er det ein stein eller kva er det som
stikk opp? Er det ein stake? På leit etter
folk kan ingen ting ignorerast.
Etter sju timar kjem meldinga over radio.
Alle dei sakna er no komne til rette og er i
god behald.
Aksjonen, og øvinga, kan avblåsast.
6
5
1.Synnøve Giil Folkedal, Benedicte Svardal og
Geir Thomas Øren skaffar seg oversikt over
området.
2.Søkelag 3 går i land for å søke langs stranda der
dei sakna mest truleg kan vere.
3.Namir Al-Rubaie og Magne Hunnes treng hjelp
av båt til å få undersøkt strandsona skikkeleg.
4.Søk i sjøkanten.
5.Framleis er det ein sakna. Alle speidar utover
sjøen og langs øyene.
6.Jostein Lange Bergset, Geir Tomas Øren og
Maja Paulsen, alle frå Florø, utgjer Lag 1. Dei
går langs land og ser om dei finn noko i flomålet.
For å få kjapp oversikt aukar dei farten og går
lenger frå land, hurtigsøk.
32
HJELPEKORPS | 3 | 2015
HJELPEKORPS | 3 | 2015
33
LEDELSE
Mot felles mål:
Hjelpekorpsenes fire fokusområder i 2016
I oktober var landsrådet, distriktsrådene og ansatte samlet på Gardermoen for å bli
enige om hvordan vi skal nå målene i handlingsplanen for 2016. Hovedmålet er å styrke
den lokale operative evnen – hovedfokuset er det enkelte medlem og lokale korps.
Tekst: Ina C. Sandberg og Sara Myhren Kornberg
Foto: Sara Myhren Kornberg
Målene vi har satt oss, er en direkte konsekvens av tingenes
tilstand beskrevet gjennom distriktenes behov og kapasitet.
Vi ser at:
• Det fins for få instruktører i Røde Kors Hjelpekorps i dag. Vi må
sette inn tiltak for å øke instruktørantallet. Samtidig har vi mange
i hjelpekorpsene med nødvendig kompetanse, som ikke har
formell godkjenning.
• Avholdte kurs og utdannede mannskaper og instruktører innenfor
vannredning er ikke i tråd med målene våre. Vi har imidlertid god
oversikt over kompetanse og utstyr, og sterke fagmiljøer som vil
bidra til å bygge kompetanse over hele landet.
Mange gode forslag til tiltak
Alle regionene fikk komme med sine innspill på hvordan de skal
bidra til å nå målene som er satt for de fire fokusområdene. Det
var stort fokus på punkt én om instruktører, og det kom mange
gode forslag til tiltak, blant annet å headhunte instruktører for å
gi rollen litt mer status og dermed gjøre instruktør-poolen til en
eksklusiv gruppe man ønsker å være med i. Det kom også mange
gode innspill til punkt fire om friluftskompetanse – blant annet
under slagordet «Fra stol til stubbe» som går ut på å flytte alt fra
korpskvelder til kurs og samlinger nærmere naturen. Mange
ønsker også å styrke Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF).
• Kunnskaper og ferdigheter i det å være ute under ulike værforhold
er svakere enn for bare 15 år siden. Slike ferdigheter er meget
viktige for å være en troverdig redningsorganisasjon, og det
forventes at operative hjelpekorpsere har nødvendig friluftskompetanse. Mange ledd i organisasjonen kan bidra på ulike
måter for å øke den generelle friluftskompetansen.
Sammen med de vanlige driftsaktivitetene for hjelpekorpsene, utgjør disse fire fokusområdene grunnlaget for Handlingsplan 2016.
Samtidig markerte planmøtet startskuddet for prosessen som
gjennom 2016 skal ta oss frem til nye prioriteringer og fokusområder i 2017. Hovedmålet er fremdeles å styrke den lokale
operative evnen – hovedfokuset er det enkelte medlem og lokale
korps.
• Vi er en av de viktigste aktørene innen pasienttransport utenfor
vei, og utfører også mye suppleringskjøring for helseforetakene.
Kompetanse og prosedyrer rundt transporten mangler imidlertid
ofte. Det er behov for enhetlige, godkjente løsninger.
Slik skal vi lykkes med å oppfylle Hovedprogrammet vedtatt på
Landsmøtet, som slår fast at vi skal videreutvikle Røde Kors
Hjelpekorps ved å bygge kapasitet og kompetanse som sentral
aktør i redningstjenesten, beredskapsarbeidet og helsetjenesten.
Sven Bruun (nestleder) og Ole Gladsø (leder) i landsrådet foran det såkalte «sjefsbordet» med d-rådslederne. «Sjefsbordet» er innført fordi tiltakene man
velger for å møte behovene og nå målsetningene, skal være fundert i grundige vurderinger fra de som kjenner problemstillingene og kapasiteten best.
P
å planmøtet blir d-rådslederne plassert rundt
«sjefsbordet» - her er det de som har ansvar og
myndighet. I målstyringen er det nemlig helt sentralt
at tiltakene man velger for å møte behovene og nå
målsetningene, er fundert i grundige vurderinger fra
de som kjenner problemstillingene og kapasiteten best.
– Planprosessen kan oppleves som utfordrende i starten, men
en suksessfaktor er at det gjøres på en enkel måte. Tenk behov og
kapasitet, og bruk de verktøyene som finnes, sier landsrådsleder
Ole Gladsø.
– Det er også viktig å huske at dette er starten på en prosess som
skal pågå i mange år framover. Selv om noen lokalforeninger og
hjelpekorps har kommet lengre enn andre, så er vi godt i gang!
34
HJELPEKORPS | 3 | 2015
Region Øst diskuterer ulike tiltak rundt bordet.
Fire felles fokusområder
Landsråd Røde Kors Hjelpekorps vedtok allerede i 2014 å etablere
en planprosess fra og med 2015. Prosessen skulle organisere og
styre aktiviteter og prioriteringer i Røde Kors Hjelpekorps i tråd
med Mot felles mål.
Gjennom året har planprosessen tatt oss:
• fra de 19 distriktenes behov og kapasitet
• via de 6 regionenes prioriteringer basert på underlaget
fra distriktene
• via viktighetsvurderinger til deltakerne på
Hjelpekorpskonferansen
De overordnede målene for Røde Kors Hjelpekorps i Mot
felles mål er å forhindre tap av menneskeliv og å gi
trygghet for mennesker uten tilstrekkelig beskyttelse.
Vi skal være best på søk og redning fra fjord til fjell,
gjennom å identifisere behov, styrke og tilpasse
kapasiteten vår og sikre internt samarbeid og felles
forståelse; sterkere – bedre – sammen.
NB!
På Hjelpekorpsportalen finner du informasjon om
planprosessen og Mot felles mål, samt ulike verktøy
for å gjennomføre prosessen.
• til en sammenstilling av 4 felles fokusområder for Norges Røde
Kors Hjelpekorps
HJELPEKORPS | 3 | 2015
35
Endelig har det kommet en revidert utgave av boken «Førstehjelp»
på markedet. Dette er fagboken som brukes grunnlaget for
kvalifisert nivå for hjelpekorps. I boken, som er utgitt av Norsk
Førstehjelpsråd, finner du det du trenger å vite om førstehjelp
enten det oppstår en situasjon hjemme, på idrettsplassen, i
skogen, på fjellet, ved sjøen eller på reise.
NY
«FØRST
HJELP»E-
BLI UNGDOMS-
DELEGAT
Boka har gjennom lang tid satt standarden for god førstehjelp i
Norge. Denne fullstendig omarbeidede utgaven er basert på
medisinsk forskning og vurderinger fra fageksperter,
men også på tradisjoner og sunn fornuft.
Boka passer i alle utdanninger der man ønsker fordypning i
faget førstehjelp, for eksempel på høgskoler, i videregående
skole, i frivillige organisasjoner og i nødetater.
Bestill boken i Røde Kors-butikken.
• Ungdomsdelegatprogrammet er Røde Kors Ungdom
sitt internasjonale, gjensidige utviklingsprogram for
frivillige mellom 21 og 28 år.
• For å bli ungdomsdelegat må man ha jobbet frivillig i
Røde Kors i minst et år.
TA BEDRE
BESLUTNINGER MED
INTELLIGENTE KART!
/geodataAS /company/geodata-as
geodata.no
•
Frivillige fra Røde Kors Ungdom i Norge arbeider ni
måneder i en Røde Kors-forening i utlandet, mens
frivillige fra denne foreningen arbeider i like lang tid
i Norge.
• To og to frivillige drar sammen på utveksling.
•
Arbeidsoppgavene varierer fra land til land, basert på
de lokale behovene. Det varierer i alt fra hjelpekorpsaktiviteter, ungdomsaktiviteter, omsorgsaktiviteter,
informasjonsarbeid og rekruttering.
•
Felles for alle ungdomsdelegatene er at de jobber
med å styrke ungdomsstrukturen og kapasiteten
til ungdomsorganisasjonen, øke de frivilliges
deltakelse i beslutningsprosesser og å dele
kulturelle og mellommenneskelige erfaringer
om aktivitet.
• Søknadsfristen i 2016 er 1. mars.
36
HJELPEKORPS | 3 | 2015
HJELPEKORPS | 3 | 2015
37
INFORMASJON FRA SEKRETARIATET
Ny leder for
Nasjonal beredskap
og hjelpekorps
Antall godkjente medlemmer i hjelpekorpset:
bekymringsverdig statistikk
Forsikringer
Ifølge regelverket for hjelpekorpset, er man et godkjent
medlem først når følgende kriterier er oppfylt:
Yrkesskadeforsikring gjennom
Justisdepartementet
For det enkelte medlem: Et medlem i hjelpekorpset dekkes av en
veldig god forsikringsordning fra Justisdepartementet, i tillegg til
den interne forsikringen Røde Kors har for frivillige. Forsikringen
fra departementet sikrer medlemmet i langt større grad dersom
uhellet er ute. For å dekkes av denne forsikringsordningen, må
man være betalende medlem – det vil si at man har betalt kontingent. Derfor oppfordrer vi på det sterkeste at man betaler kontingent. (Les mer om forsikringer til høyre på siden.)
For organisasjonen: At medlemmer ikke er godkjente iht. regelverket, gjør at vi må bruke veldig lave medlemstall utad, siden
det er de tallene vi kan stå inne for og kan dokumentere. Vi har
mange flere aktive enn det disse tallene viser, men de er i praksis
ikke godkjent.
Dette kan føre til at samfunnet og redningstjenesten oppfatter
Røde Kors som en mindre beredskapsressurs enn det vi er, og
dermed kan bevilgninger og annen støtte reduseres.
Vi så et bra oppsving i bestilling av ID-kort i forbindelse med
fordeling av Nødnett-terminalene. Etter dette peker trenden
sterkt nedover da færre bestiller og kortene utløper. Det vil si at
mange ikke er godkjente. Når funksjonene for ID-kortbestilling
var nye, hadde vi en del utfordringer. Disse ble rettet opp for noen
år siden og systemet har lenge fungert som det skal.
Instruks for bestilling finnes på Hjelpekorpsportalen.
SPØRSMÅL?
Ta kontakt med Emilia Kongbäck i
Hjelpekorpsseksjonen,
se kontaktinfo på side 40.
Forsikringen gjennom Justisdepartementet omfatter mannskaper
som er registrert som medlem i en organisasjon. For medlemmer av
Røde Kors Hjelpekorps, vil dette si godkjente operative medlemmer som har betalt medlemskontingent og fått tildelt godkjente
ID-kort. Forsikringen gjelder når man er engasjert av HRS eller LRS
for å delta i en konkret redningsaksjon, når man deltar i øvelser i
regi av HRS eller LRS, eller når et registrert medlem deltar i øvelse
eller trening organisert av egen organisasjon relatert til redningstjeneste.
Utover dette har det kommet spørsmål rundt noen forhold som
vi altså ønsker at departementet (via SPK) presiserer. Når vi har
fått avklart våre spørsmål av SPK, vil vi komme tilbake med en
full oversikt over forsikringsordningene.
HJELPEKORPS | 3 | 2015
Rolf Søtorp er ansatt som avdelingsdirektør for Nasjonal beredskap og
hjelpekorps i Norges Røde Kors.
Rolf kommer fra stillingen som daglig
leder for Salten Brann IKS, hvor han har
vært leder siden 2006. Han har i tillegg
en bred og relevant bakgrunn fra
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, som rådmann i Flakstad
kommune, konsulent i næringslivet
og mange år som leder i Luftforsvaret.
– Den frivillige innsatsen er avgjørende
for å sikre en helhetlig nasjonal beredskap. Derfor er det viktig at vi hele tiden
utvikler og styrker vår beredskapsevne i
Røde Kors. Rolf vil ha en sentral rolle i den
strategiske tilretteleggingen for den
utviklingen og jeg ser fram til å jobbe
sammen med han, sier generalsekretær
i Røde Kors, Åsne Havnelid.
– Jeg er svært glad for at Rolf har takket
ja til stillingen. Han har med seg et bredt
nettverk innen politikk, beredskap og
næringsliv. På beredskapsområdet har
han jobbet tett opp mot det politiske
nivået og på nødetatsområdet har han
godt nettverk både på utøvende nivå
I tillegg til yrkesskadeforsikringen gjennom Justisdepartementet,
har Norges Røde Kors inngått en egen ulykkes- og ansvarsforsikring med forsikringsselskapet Protector. Dette er en kollektiv
frivillighetsforsikring som gjelder for alle aktive frivillige i regi
av Røde Kors. Denne finnes på Hjelpekorpsportalen under
Administrativt for hjelpekorps.
Protector har nå gått ut med melding om rutineendring for innmelding av skader. De ønsker at fremtidige skader skal meldes
via deres nettsider protectorforsikring.no og ikke per e-post
eller brev som tidligere. Skjemaet som skal benyttes heter
Fritidsulykke.
Rolf tar også med seg inn sin lange erfaring som leder og han har i sitt lederskap
stort fokus på gode og involverende
utviklingsprosesser og å bygge gode team.
– Jeg ser med stor glede frem til å arbeide
for Røde Kors. Det frivillige apparatet er
en umistelig ressurs i samfunnets grunnberedskap og jeg ser virkelig frem til å
kunne bidra til å bevare og utvikle den
utøvende virksomheten, sier han.
TO NYE RÅDGIVERE I HJELPEKORPSSEKSJONEN
Christian André Mortensen
begynte som rådgiver i mai. Han kommer fra stillingen som IT-konsulent
i Relacom, og skal blant annet jobbe opp mot Landsråd Hjelpekorps. Han vil også sitte som ansattrepresentant i Ressursgruppe Transport.
Christian har lang bakgrunn fra hjelpekorpset, og har vært medlem av Sarpsborg Røde Kors Hjelpekorps
i mange år. De siste årene har han også sittet som operativ leder i d-rådet i Østfold. Han vil fortsette som
aktiv frivillig i hjelpekorpset, blant annet som leder for aksjonsledergruppa i Østfold.
– Etter å ha vært aktiv i hjelpekorpset i mange år, er det utrolig spennende å få lov til å kunne jobbe
med dette på heltid. Sånn sett må det vel være drømmejobben, sier han.
Fra og med 1. november vil skader meldt via nettsidene
bli prioritert i skadebehandlingen.
Ved å bruke nettsidene får skademelder
•
•
•
•
og på departementsnivå, sier Havnelid.
Rolf begynte i Røde Kors 1. oktober.
Rutineendring for innmelding av skader
til Protector Forsikring
Ina C. Sandberg begynte som rådgiver i august. Hun kommer fra en seniorredaktørstilling i SINTEF
mulighet til å registrere skader hele døgnet – hele året
umiddelbar respons med skadenummer og evt. egenandel
skriftlig oppsummering av innmeldte opplysninger
mulighet for å hurtigere sette i gang utbedring/behandling
Når skademelder har sendt inn skademelding
via nettsidene
38
Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg
Foto: privat.
Disse dataene er mulige å trekke ut fra Ressurssystemet. Der kan
vi til enhver tid følge med på utviklingen. Vi ser dessverre en uheldig
utvikling der ID-kort går ut på dato og og veldig mange ikke
betalt kontingent. Dette er uheldig av flere grunner, både for
organisasjonen og for det enkelte medlem.
Norges Røde Kors ved sekretariatet og landsrådet har i møte med
Justisdepartementet tatt opp yrkesforsikringsordningen vi har
gjennom dem, da det er litt uklart hva denne faktisk dekker. Vi
har spilt inn flere aktuelle caser som vi ønsker en redegjørelse for.
Departementet har bedt om en avklaring fra Statens pensjonskasse (SPK), som er forvalter av ordningen.
akademisk forlag.
Foto: privat.
1. godkjent grunnopplæring
2. godkjent og gyldig hjelpekorpsprøve
3. medlemskontingenten er betalt
Ina har også bakgrunn fra hjelpekorps, blant annet som lokalrådsleder i Hurum, og kommer til å
fortsette som aktiv frivillig. Hun skal jobbe opp mot Landsråd Hjelpekorps og ha oppfølgingsansvar
for Ressursrguppe Ettersøkning og Ressursgruppe Vann.
• starter de skadebehandlingen umiddelbart
• kontakter de skademelder innen tre virkedager
Ina er opptatt av kunnskapsformidling, og ønsker å bidra til at all den kompetansen som fins rundt
om i hjelpekorps-Norge blir formidla på en god måte – både internt i organisasjonen og ut i resten
av samfunnet.
Spørsmål? Ta kontakt med Morten Grøtvedt i Hjelpekorpsseksjonen, se kontaktinfo på side 40.
– Jeg fryder meg over anledningen til å få bruke kompetansen og erfaringen min som et ledd i
arbeidet til Røde Kors, sier hun.
HJELPEKORPS | 3 | 2015
39
HJELPEKORPSKONTAKTAR
LANDSRÅD
(Endringar meldast inn til sekretariatet.)
E-postTelefon
Akershus Røde Kors – Håkon Willumsen
– Tor Øyvind Berthussen [email protected] [email protected] 64 84 58 84
908 24 771
Aust-Agder Røde Kors – Kjell Moan
[email protected]
402 47 010
Buskerud Røde Kors – Anikken Hjelde
[email protected]
32 21 80 57
Finnmark Røde Kors – Knut Esbensen
[email protected]
78 95 36 87
Hedmark Røde Kors – Finn Moberg
[email protected]
957 89 306
Hordaland Røde Kors – Einar Ananiassen
[email protected]
55 38 33 21
Møre og Romsdal Røde Kors – Ragnhild Vatne Bø
– Espen Ellefsen
[email protected]
[email protected]
70 16 08 06
414 62 314
Nordland Røde Kors – Svein Sjøbu
[email protected]
75 50 02 23
Nord-Trøndelag Røde Kors – Henry Skevik
[email protected]
74 15 08 84
Oppland Røde Kors – Jane Kristiansen
– Ole Johan Dyste
[email protected]
[email protected]
61 14 01 23
61 14 01 25
Oslo Røde Kors – Vickey Bonafede
– Anne Margrethe Røren
[email protected] [email protected]
22 99 69 41
45 08 97 21
Rogaland Røde Kors – Ragnhild Stadheim
[email protected]
51 66 80 28
Sogn og Fjordane Røde Kors – Britt Tjønneland
[email protected]
57 72 31 37
Sør-Trøndelag Røde Kors – Svein-Eric Bolland
[email protected]
905 39 524
Telemark Røde Kors – Ingrid Eriksrød
[email protected] 35 90 55 18
Troms Røde Kors – Hans Karolius
[email protected]
917 90 433
Vest-Agder Røde Kors – Torbjørn Nilsen
[email protected]
38 12 14 09
Vestfold Røde Kors – Morten Hagen
[email protected]
33 41 20 66
Østfold Røde Kors – Arnulf Hansen
[email protected]
957 43 332
HJELPEKORPSSEKSJONEN
E-postTelefon
Seksjonsleiar
Kai Roger Vatne
[email protected]
22 05 42 94
Fagkonsulent, sentrale kurs og samlingar
Heidi Vigerust
[email protected]
22 05 41 04
Fagkonsulent, informasjon
Sara Myhren Kornberg
[email protected]
22 05 41 79
Fagkonsulent, hjelpekorps
Emilia Irene Kongbäck [email protected]
22 05 42 57
Landsrådssekretær
Christian André Mortensen
[email protected]
22 05 44 72
Fagkonsulent, støtteordningar Morten Grøtvedt
[email protected]
22 05 41 68
Rådgivar, opplæring og kompetanse
Hans Alvin Wahl
[email protected]
22 05 41 26
Rådgivar, Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF)
Esben Eyde
[email protected]
22 05 41 34
Seniorrådgivar, hjelpekorps
Ina C. Sandberg
[email protected] 22 05 40 49
40
HJELPEKORPS | 3 | 2015
FOR RØDE KORS HJELPEKORPS | 2014-2017
E-POSTMOBIL
Leder
Ole Gladsø
[email protected]
909 87 036 Nestleder
Sven Bruun
[email protected]
908 95 021
Regionleder Nord, (Nordland, Troms, Finnmark)
Nan-Hege Leonhardsen
[email protected]
980 24 990
Vara Nord, (Nordland, Troms, Finnmark)
Trond Walter Svendsen
[email protected]
986 40 446
Regionleder Midt, (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal)
Kjersti Løvik [email protected]
906 55 522
Vara Midt
Cathrine Bang Hellum
[email protected]
905 34 963
Regionleder Vest, (Sogn og Fjordane, Hordaland)
Oddbjørn Bratthole
[email protected]
901 34 959
Vara Region Vest
Kåre Morten Strand
[email protected]
906 08 761
Regionleder Sør, (Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder)
Svein Petter Svendsen
[email protected]
907 80 002
Vara Region Sør
Egil Torpe
[email protected]
481 65 315
Regionleder Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)
Tommy Ødegård
[email protected]
917 06 213
Vara Region Øst
Cecilie E. Blakkestad
[email protected]
928 36 737
Regionleder Mjøs, (Oppland, Hedmark)
Lars Molstad
[email protected]
970 71 341
Vara Region Mjøs
Arve Vangen
[email protected]
918 37 351 HJELPEKORPS | 2 | 2014
41
D-RÅD
TEST DEG SELV
HJELPEKORPS | OPPDATERT JUNI 2015
(Endringer meldes inn til sekretariatet.)
E-POSTMOBIL
Akershus RKH - Thomas Johannesen
[email protected]
488 93 230
Aust-Agder RKH - Andre Hårde
[email protected]
450 00 677
Buskerud RKH - Trond Hundstad
[email protected]
470 99 033
Finnmark RKH - Kenneth Oinas
[email protected]
468 79 602
Hedmark RKH - Lars Sagmo
[email protected]
915 59 484
Hordaland RKH - Geir Helleve
[email protected]
934 43 350 / 992 288 55
Møre og Romsdal RKH - Trond Inge Larsgård
[email protected]
959 15 606
Nordland RKH - Jan Ove Edvardsen
jan-ove. [email protected]
915 17 092
Nord-Trøndelag RKH - Aina Haug
[email protected]
908 57 807
Oppland RKH - Rune Magnar Bjørkheim
[email protected]
970 98 351
Oslo RKH - Stig Andersen
[email protected]
Rogaland RKH - Heidi Havsø
[email protected]
988 05 219
Sogn og Fj. RKH - Stian Antonsen
[email protected]
977 87 988
915 89 866
Sør-Trøndelag RKH - Audun Orrestad
[email protected]
415 12 020
Telemark RKH - Anja Kristiansen (fungerende)
[email protected]
902 08 312
Troms RKH - Kjell-Roger Andersen
[email protected]
970 28 308
Vest-Agder RKH - Monica Hattrem-Berge
[email protected]
90 25 04 12
Vestfold RKH - Monika Rirud
[email protected]
915 52 035
Østfold RKH - Johnny Mortensen
[email protected]
971 94 893
1 Du finner en person som ligger på bakken og
er tilsynelatende livløs. Hva er det første du gjør?
6 Ved mistanke om hjerneslag, hvor lenge skal a)
b)
c)
Ringer 1-1-3
Legger vedkommende i sideleie
Gir frie luftveier og sjekker om
vedkommende puster normalt
a) 10 minutter, hvis symptomene ikke gir seg
b) 30 minutter, hvis symptomene ikke gir seg
c) Man skal ikke vente, man skal ringe umiddelbart
2 Hvordan gir man frie luftveier?
a)
b)
c)
Ved å bøye hodet forsiktig til siden
Ved å løfte på haka og bøye hodet
forsiktig bakover
Ved å bøye hodet forsiktig framover
3 Det viktigste å passe på hos en bevisstløs
person som puster normalt er
a) At vedkommende fortsetter å ha frie luftveier
b) At vedkommende ligger stille
c) At vedkommende ikke fryser
LEDERE I RESSURSGRUPPENE | 2015-2017
Ettersøkning - Kenneth Gulbrandsøy - [email protected]
Førstehjelp - Elin Seim • [email protected]
932 58 930
970 85 698
Krevende lende - Robert Kamben - [email protected]
458 54 899
Røde Kors Friluftsliv og førstehjelp (RØFF) - Tor-Egil Fredriksen - [email protected] 995 82 189
Samband - Ole Martin Pedersen - [email protected]
913 71 757
Skred - Jan Peder Hoggen - [email protected]
909 62 279
Transport - Ny leder under oppnevning
Vann - Thor B. Endrerud - [email protected]
4 Hvis du finner en person som er livløs,
og som ikke puster normalt, skal du
a) Begynne med hjerte- og lungeredning
b) Legge vedkommende i stabilt sideleie
c) Ringe politiet
928 13 866
5 Hjerte- og lungeredning består av
E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000
medlemmer som får e-post cirka en gang i uken. Holder mottakerne orientert på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på:
http://www.hjelpekorps.org/registrer.
Listen kalt [RKH] sender ut viktig informasjon fra landsrådet rundt driften av hjelpekorpsene samt det
månedlige infobrevet for hjelpekorps. Den er organisert per distrikt, og d-råd, korpsledere og andre i
ledelsen av alle landets hjelpekorps er medlemmer her. I tillegg er distriktsansatte med. Påmelding skjer
til: [email protected].
42
HJELPEKORPS | 3 | 2015
a)
b)
c)
Først 5 innblåsinger og så
10 hjertekompresjoner
Først 2 innblåsinger, så 15 hjertekompresjoner
Først 30 hjertekompresjoner, så 2 innblåsinger
man vente før man ringer 1-1-3?
7 En kollega har fått noe i halsen, men klarer
å hoste. Hva gjør du?
a) Ringer 1-1-3
b) Oppfordrer vedkommende til å fortsette å hoste
c) Gir 5 harde slag mellom skulderbladene
8 Dersom du tror at en person har brukket noe, skal du
a) Gi vedkommende masse kaldt vann å drikke
b) Prøve å rette ut bruddet
c) Støtte opp rundt skaden så godt som mulig
9 Ved store blødninger skal du
a)
b)
c)
Trykke hardt direkte ned i såret, om mulig løfte det blødende området og ringe 1-1-3
Kjøre vedkommende til legevakten
Legge på ren bandasje og kjøle ned skaden
10Det verste man kan gjøre som førstehjelper er å
a) Kjefte på pasienten
b) Ringe 1-1-3 hvis det ikke er helt nødvendig
c) Ikke gjøre noe
?
Fasit: 1 c), 2 b), 3 a), 4 a), 5 c), 6 c), 7 b), 8 c), 9 a) og 10 c)
E-POSTLISTER FOR HJELPEKORPS
HJELPEKORPS | 3 | 2015
43
RETURADRESSE:
Norges Røde Kors
Postboks 450
4896 Grimstad
Foto: Siren F. Haaland.