1. No category

DEL III
SERVICE OG VEDLIKEHOLDS MANUAL
BEVER AUTO DATA
INSTRUMENTERING OG KONTROLL SYSTEM
FOR TUNNELBORERIGGER
Gunnersbråtan 2
PO.Box 20, N-3421 Lierskogen, Norway
Telephone: +47 32858960 Telefax: +47 32858961
1
1. SYSTEM KOMPONENTER ....................................................................................................................... 3
1.1 UTSTYR PÅ BORERIGGEN................................................................................................................................. 3
1.2 PÅ DRIFTSKONTORET ........................................................................................................................................ 5
1.3 ARRANGEMENT PÅ BORERIGGEN ..................................................................................................................... 5
1.4 SENSORER ....................................................................................................................................................... 7
1.5 ELEKTROHYDRAULISKE KONTROLL VENTILER. ........ 15
1.7 ELEKTRONIKK ENHET ( ECU ). .................................................................................................................... 23
1.8 STRØMFORSYNINGS ENHET. .......................................................................................................................... 26
1.9 KABLER OG KOBLINGSBOKSER...................................................................................................................... 28
1.10 SYSTEM JORDING. ....................................................................................................................................... 33
2 FEILSØKING OG VEDLIKEHOLD ......................................................................................................... 34
2.1 FEILSØKINGS GUIDE....................................................................................................................................... 34
2.2 SENSOR PROBLEMER ..................................................................................................................................... 35
2.3 BRUK AV DATASKJERMEN. ............................................................................................................................ 36
2.4 SENSOR VERDIER. ......................................................................................................................................... 38
2.5 GEOMETRI MODELLER.................................................................................................................................... 46
2.6 DATAESKEN. ................................................................................................................................................. 48
2.7 ENDRING AV KLOKKE OG KALENDER. ........................................................................................................... 49
2.8 SYSTEM INFORMASJON.................................................................................................................................. 50
2.9 ENDRE SYSTEM DATA.................................................................................................................................... 50
2.10 KONTROLL AV VINKEL SENSORER.................................................................................................................. 51
2.11 KONTROLL AV LENGDEMÅLERE. .................................................................................................................... 52
2.12 KONTROLL AV INKLINOMETERET. .................................................................................................................. 53
2.13 KONTROLL AV BORDYBDE SENSORER. ........................................................................................................ 55
2.14 KONTROLL AV DE HYDRAULISKE TRYKKSENSORENE. ................................................................................ 57
2.16 KONTROLL AV ENDESTOPP BRYTEREN. ...................................................................................................... 57
2.17 KONTROLL AV FINN FJELL SENSOREN. ....................................................................................................... 58
2.18 KONTROLL AV STYREVENTILENE FOR BOMMENS BEVEGELSER. ................................................................. 59
2.19 KONTROLL AV SERVO AV/PÅ VENTILEN. ................................................................................................... 63
2.20 KONTROLL AV STYREVENTILENE FOR BOREMASKINEN. ............................................................................. 63
2.21 KONTROLL AV STRUPEVENTILEN. .............................................................................................................. 67
2.22 KONTROLL AV «FINN FJELL» VENTILEN..................................................................................................... 69
2.23 KONTROLL AV «DRENER» VENTILEN. ........................................................................................................ 69
2.24 KONTROLL AV DATASKJERMEN. ..................................................................................................................... 70
2.25 KONTROLL AV STRØMFORSYNINGSENHETEN.................................................................................................. 70
2.26 KONTROLL AV DATAESKEN OG LESE/SKRIVE ENHETEN. ................................................................................... 72
2.27 KONTROLL AV KLOKKE / KALENDER. ............................................................................................................. 72
2.28 KONTROLL AV DEN ELEKTRONISKE STYRINGSENHETEN (ECU)........................................................................ 73
2.29 LESE INN SYSTEM DATA FRA DATAESKEN................................................................................................. 76
3 KONTROLL AV GEOMETRI NØYAKTIGHET ................................................................................... 78
3.1 EN FØRSTE KONTROLL: ................................................................................................................................. 78
3.2 OPPMÅLINGS PROSEDYRER. ......................................................................................................................... 81
3.3 BRUK AV TOTALSTASJON FOR KONTROLLMÅLING........................................................................................ 85
4. JUSTERING AV SYSTEMET. ................................................................................................................. 86
4.1
4.2
OPPDATERING AV BOMGEOMETRI MODELLEN. ........................................................................................ 86
KALIBRERING AV BOM SENSORENE. ........................................................................................................ 91
2
DEL III
SERVICE OG VEDLIKEHOLDS MANUAL
BEVER AUTO DATA
INSTRUMENTERING OG KONTROLL SYSTEM
FOR TUNNELBORERIGGER
1. SYSTEM KOMPONENTER
Figur A System komponenter på boreriggen.
1.1 Utstyr på boreriggen
•
•
•
•
Grafisk dataskjerm med tastaturer for menyvalg og innskriving av tall.
Operatørpaneler med spaker for betjening av bommer og boremaskiner.
Data lese/skrivestasjon med dataeske for overføring av data til og fra riggen.
Elektronisk styringsenhet (ECU).
3
•
Strømforsyningsenhet med reservebatteri.
• Sensorer for måling av:
−
−
−
−
−
−
−
Bom sving vinkel.
Bom løft vinkel.
Bom teleskoplengde.
Mater løft vinkel.
Mater sving vinkel.
Mater teleskoplengde.
Helning om riggens lengdeakse.
• Kontroll ventiler for operasjon av bommene:
−
−
−
−
−
−
−
Bom sving vinkel.
Bom løft vinkel.
Bom teleskop.
Mater løft vinkel.
Mater sving vinkel.
Mater teleskop.
Servo AV/PÅ ventil.
• Kontroll ventiler for operasjon av boremaskinene:
−
−
−
−
−
−
Mate hastighet
Mate trykk
Rotasjonshastighet
Slagtrykk
Spylevann ventil
Spyleluft ventil
• Andre kontroll ventiler:
−
−
Strupe ventiler
Finn fjell ventiler
• Sensorer for operasjon og overvåking av boremaskinene:
•
−
−
−
−
−
−
−
−
Borsynk hastighet og bordybde.
Mate trykk
Rota trykk
Slag trykk
Vann trykk
Vann flow
Endestopp
Finn fjell
Kalibrerings laser, brukes som referanse for kalibrering og feilsøking.
•
Sikteplater for navigering og kalibrering.
•
Kabler og koblingsbokser.
Operatøren betjener systemet ved hjelp av dataskjermen og tastaturet sammen med
spaker og brytere på operatørpanelene.
4
1.2 På driftskontoret
•
Personal Computer
(IBM kompatibel PC) Minimum konfigurasjon: 286 AT,
640 K minne and Harddisk.
•
•
•
Printer
Plotter (Opsjon)
Data lese/skrive enhet og dataesker for overføring av data mellom kontor og rigg.
Alle data overføres mellom riggen og driftskontoret ved hjelp av dataesker og lese/skrive
stasjonene som er tilkoblet kontor PC’en og datasystemet på riggen.
1.3 Arrangement på boreriggen
Figur 1 viser hvordan utstyret er arrangert på riggen. Dataskjermen med sine tastaturer er
montert sentralt i operatørkabinen, sammen med operatørpanelene.
Lese/skrive stasjonen for dataesken, samt strømbrytere for system og kalibreringslaser har
også en praktisk plass, ut fra betjeningshensyn.
Dataelektronikken montert i eget kabinett, kraftforsyning og batterier er montert godt
beskyttet på venstre side av riggen.
Bomsensorene er montert i bomleddene som vist på figur 1. For detaljer, se beskrivelse av
de enkelte sensorer nedenfor.
Alle systemets komponenter kommuniserer gjennom kabler. Alle kabler i bom området er
trukket gjennom kraftige stålarmerte hydraulikkslanger for å gi god beskyttelse både
mekanisk og mot fuktighet. Slangene, sammen med koblingsbokser, sensorhus og fittings
danner et tett system. Figur 2 viser hvordan kablingen mellom komponentene er arrangert.
5
Figur B Kabelføring mellom komponentene i systemet..
6
1.4 Sensorer
1.4.1 Vinkelsensorer montert i bomleddene.
Vinkelsensorer er benyttet for å måle vinkelbevegelsen i hvert av følgende bomledd:
Bom sving
Bom løft
Mater løft
Mater sving
Mater rotasjon
7
Figur C Resolver med kretsskjema.
8
Figur D Vinkelsensor montert i et bomledd.
Figur 3 viser sensoren med kretsskjema. Sensoren fungerer som en roterende transformator,
ofte benevnt som resolver. Resolveren er en børsteløs komponent med bare magnetisk
kobling mellom de ulike viklingene. Den er en meget robust komponent. Resolveren er
arrangert med en mekanisk adapter for enkelt å kunne bytte sensoren. Adapteren har en
fleksibel belg for å tillate aksial og radial slark i bommens lager uten å redusere
målenøyaktigheten. De elektriske signalene er vekselspenninger, som overføres til via
kablene til elektronikkenheten (ECU).
Figur 4 viser det prinsippielle arrangement av vinkelsensoren i et bomledd.
O-ring pakninger hindrer at vann kommer inn i sensor huset også i neddykket tilstand.
Før en tar av sensorplaten, bør området rengjøres for å hindre skitt i å komme inn i
koblingshuset og på pakningene. O-ringene bør byttes om nødvendig.
Koblingsskjemaet for bomsensorene i Del IV av manualen viser i detalj hvordan
sensorene er koblet til systemet.
For mere detaljer om hvordan kontrollere sensorene, se kapittel 2.10.
Hvordan en kan kalibrere vinkel sensorene er beskrevet i kapittel 4.2.
9
1.4.2 Lengdemålings sensorer.
Lengdemålings sensorer benyttes for å måle posisjonen av:
• Bom teleskop bevegelsen.
• Mater teleskop bevegelsen.
De lineære sensorene benytter det samme resolverelementet som vinkelsensorene for å
omforme bevegelse til elektrisk signal. Et målehjul er koblet til vinkelsensoren via et gir
arrangement. Den lineære teleskopbevegelsen trekker måleviren ut fra målehjulet. Viren
holdes hele tiden stram av en liten hydraulisk motor, som tilføres et konstant trykk.
Figur 5 viser en tegning av lengdemåleren.
Figur E Lengdemåler.
Sensoren er festet til en brakett med fire skruer og beskyttet ev et ståldeksel.
For detaljer om hvordan lengdemåleren kontrolleres, se kapittel 2.11.
Hvordan lengdemåleren kalibreres er beskrevet i kapittel 4.2.
En detaljtegning av lengdemåleren er vist på neste side.
10
Figur F Lengdemåler, «Exploded view».
11
1.4.3 Inklinometer sensor.
Inklinometer sensoren benyttes for å måle rammens helning om riggens lengdeakse når
riggens oppstillingsposisjon måles inn foran stuffen. (Navigering).
Figur G Inklinometer sensor.
Inklinometeret er basert på det samme resolverprinsippet som beskrevet for
vinkelmålingene. Figur 7 viser arrangementet for sensoren. Et pendel lodd er festet til
resolverens aksel. Den roterende delen er montert i «Lav friksjons» lagre. Sensoren vil måle
helningen presist, selv om riggen står i kraftig stigning eller på fall.
Inklinometeret er montert på riggens ramme med den følsomme aksen parallell med riggens
lengdeakse (X-aksen).
For mere detaljer om hvordan inklinometeret kontrolleres, se kapittel 2.12.
Hvordan inklinometeret kan kalibreres er beskrevet i kapittel 4.2.
12
1.4.4 Borsynk/Bordybde sensor.
Bordybdesensoren brukes for å måle borhullsdybden og for å beregne
inntrengningshastigheten for borkronen. Den brukes også for å avbryte boringen og trekke
tilbake boret når den programmerte hulldybden er nådd.
Målingen av bordybde er basert på et volumetrisk flowmeter, som måler volumet av oljen
som trykkes inn i matersylinderen. Prinsippet for flowmeteret er en presis hydraulisk
girmotor. Magnetiske sensorer føler av at tennene i girhjulet passerer sensorene.
Det elektriske signalet fra flowmeteret er 2-fase pulser som blir telt opp av elektronikken i
ECU. Bordybdemåleren er vist på figur 8.
Figur H Bordybdemåler.
For flere detaljer om hvordan bordybdemåleren kan kontrolleres, se kapittel 2.13.
Hvordan bordybdemåleren kan kalibreres er beskrevet i kapittel 4.2.
13
1.4.5 Trykk sensorer
Trykksensorene brukes for å måle de hydrauliske trykkene som tilføres boremaskinene:
• Rotasjons trykk
• Mate trykk
• Slag trykk
• Vann trykk
Trykksensorene er membranbaserte 2-tråds trykktransmittere, som vist på figur 9.
Figur I Hydraulisk trykk sensor.
For mere detaljer om hvordan trykksensorene kan kontrolleres, se kapittel 2.14.
Hvordan en kan kalibrere trykksensorene er beskrevet i kapittel 4.2
1.4.6 Vann flow sensor
Vannflow sensoren brukes for å hindre boring hvis spylevann mengden gjennom borkrona
blir for liten. Sensoren har en normalt åpen bryter som blir lukket når vannstrømmen
overstiger en valgt grense. En lysdiode (30) i operatørpanelet vil lyse når bryteren er lukket.
1.4.7 Endestopp sensor
Endestopp sensoren brukes for å gi informasjon til styringssystemet om at boremaskinen har
nådd enden av mateskinna, slik at neste operasjon (spyling eller retur av boremaskinen kan
starte. Sensoren er en hydraulisk trykkoperert bryter som blir lukket når endestopp nåes.
En lysdiode (17) i operatørpanelet vil lyse når bryteren er lukket.
14
1.4.8 Finn fjell sensor
Finn fjell sensoren brukes for å avslutte den automatiske fram bevegelsen av mateskinna
mot stuffen når materskinna treffer fjellet.
Sensoren er en hydraulisk trykk operert bryter som blir lukket når endestopp nåes. En
lysdiode (17) i operatørpanelet lyser når bryteren er lukket.
1.5 Elektrohydrauliske kontroll ventiler.
De elektrohydrauliske kontroll ventilene brukes for:
• Kontroll av bomleddenes bevegelser.
• Kontroll av boremaskinene.
Andre kontroll ventiler.
1.5.1
Styring av bomleddenes bevegelser.
Bom sving
Bom løft
Mater løft
Mater sving
Mater rotasjon
Bom teleskop
Mater teleskop
Bolte aksen
Disse ventilene er servo kontroll ventiler som vist på figur 10.
15
Figur J Servo kontroll ventil.
Ventilene for hver bom er montert på en felles manifold med felles AV/PÅ ventil. Denne
av/på ventilen kontrollerer trykktilførselen til servoventilene. Når denne ventilen er operert
blir det normale systemtrykket tilført servoventilene, slik at bomleddene kan styres ved å
styre strømmen gjennom magnetspolen på servoventilene. Når denne ventilen er uoperert er
det tilførte trykket ca 15 bar, tilstrekkelig til å balansere servoventilens sleide, men for lite
til å åpne sikkerhetsventilene og bevege bommen.
Et forenklet hydraulisk skjema for kontroll av bombevegelsene er vist på figur 11.
16
Figur K Styring av bom bevegelsene. Forenklet hydraulisk skjema.
1.5.2 Styring av boremaskinene.
Ventilene som kontrollerer boremaskinene er:
• Rotasjon hastighets ventil
• Mate hastighets ventil
• Slag trykk ventil
Disse ventilene er Danfoss type proporsjonale styre ventiler.
• Mater trykk
styres av en proporsjonal trykk reguleringsventil.
Et forenklet hydraulisk skjema for styring av boremaskinen er vist på figur 12.
17
Figur L Styring av boremaskinen. Forenklet hydraulisk skjema.
1.5.3 Andre kontroll ventiler
• Strupeventil
3-stillings Av/På ventil, brukes for å begrense effektbelastningen på pumpemotoren
under boring ved å begrense oljetilførselen til bom bevegelses kretsen.
• Finn fjell ventil
2-stilling Av/På ventiler brukes for å operere Finn fjell sensor sylinderen.
• Drener ventil
2-stilling Av/På ventiler brukes for å operere Finn fjell sensor sylinderen.
• Vann ventil
Av/På ventil brukes for å kontrollere spylevannet til boremaskinen.
•
Luft ventil
Av/På ventil brukes for å styre luftspylingen av borehullet.
Et forenklet hydraulisk skjema for styringen av en bom er vist på figur 13.
18
Figur M Forenklet hydraulisk skjema for en bom.
19
1.6 Operatørens betjeningsutstyr.
Figur N Utstyret i operatørkabinen.
Følgende utstyr, vist på figur 14 er montert i operatørkabinen:
• Operatørpaneler med spaker for styring av bombevegelser, boremaskiner.
• Dataskjerm med tastaturer for menyvalg, innskriving av tall etc.
• Data lese/skrivestasjon med dataesker for overføring av data fra/til kontor PC.
• Brytere for å slå Av/På systemet, kalibreringslaser etc.
1.6.1 Operatør paneler
Operatørpanelene, vist på figur 15 er arrangert slik at de fleste funksjoner er individuelle
for hver bom. Spakene for operasjon av bom bevegelsene er felles for alle bommene, og
en bomvelger bryter blir brukt for å velge den bommen som skal beveges manuelt.
Følgende komponenter betjenes i panelet:
• To 3-akse proporsjonale spaker for kontroll av bombevegelsene.
• En-akse proporsjonal spak for kontroll av mater rotasjon.
• Fire-stillings spaker for operasjon av boremaskinene.
20
Når en spak blir operert, oppdateres alle signalene på skjermen.
Dersom et spaksignal ikke ser riktig ut, så kontroller spaken og kablingen fram til ECU.
Referer til koblingsskjemaet for operatørpanelet i Del IV .
Dersom ventilsignalene ser rette ut, men bommen ikke vil bevege seg, så kontroller om
«Servo Av/På» ventilen blir operert. (Se nedenfor).
Test at bommen kan opereres manuelt ved å bruke hendelen på toppen av styreventilen.
(Hold servo Av/På knappen inne).
Dersom den kan flyttes manuelt, men ikke elektrisk: Kontroller spenningen til styreventilen
ved å måle i C-boks. Referer til koblingsskjema for C-boks i Del IV.
Figur 48 og 49 viser prinsippene for bommenes styreventiler.
Figur VV Servo kontroll ventil.
Bom kontroll ventilen har en «Plate dyse type» servoforsterker som tvinger ventilsleiden til
å følge det elektriske styresignalet med høy presisjon, selv ved store variasjoner i trykk og
friksjonsforhold. Tilbakekoblings fjæren omformer sleideposisjonen til en kraft som
ballanserer kraften fra elektromagneten.
En hendel på toppen av ventilen muliggjør manuell overstyring.
En fjær festet til en justeringsskrue muliggjør null-justering av ventilen, slik at sleiden står i
midtstilling når strømmen er null.
Figur 49 illustrerer hvordan ventilen reagerer på en endring i styrestrømmen.
61
Figur WW Servo kontroll ventil, funksjons prinsipp.
Null-justering av styreventilen: Dersom en bom akse driver avsted når en trykker inn
«Servo På» knappen, er det nødvendig å justere ventilens nullpunkt. Skru av beskyttelses
hetten for justeringsskruen. Bruk en unbrakonøkkel for å justere mens du trykker inn «Servo
På» knappen:
1
Juster CW inntil den valgte aksen starter å bevege seg. Merk deg nøkkelens posisjon.
2
Juster CCW inntil aksen akkurat starter å bevege seg i motsatt retning. Noter
nøkkelens posisjon.
3
Juster inntil nøkkelen er midt mellom de to posisjoner.
4
Kontroller at aksen nå står stabilt mens «Servo På» knappen holdes inne.
5
Sett tilbake beskyttelses hetten.
62
2.19 Kontroll av servo Av/På ventilen.
Styreventilene for en bom er montert på en manifold, sammen med en felles Av/På ventil.
Denne Av/På ventilen kontrollerer trykket som tilføres servo ventilene. Når denne ventilen
er operert blir normalt systemtrykk tilført til servoventilene, slik at bom leddene kan
beveges ved å regulere strømmen til spolen på servoventilene. Når denne ventilen er Av, er
det tilførte trykket ca 15 bar, tilstrekkelig til å kontrollere servoventilens sleide, men for lavt
til å åpne sikkerhetsventilene og bevege bommen.
Et forenklet hydraulisk skjema for styring av bombevegelsene er vist i figur 46.
Når Av/På ventilen er operert, vil en lampe i ventilhetten lyse. Kontroller at den opererer
ved å velge bom på panelet og dra i en av bom styrespakene. Ventilen kan også aktiveres
ved å trykke på «Servo På» knappen som er montert i nærheten av sevoventilene. Denne
knappen er praktisk når en skal justere nullpunktet for servoventilene.
2.20 Kontroll av styreventilene for boremaskinen.
Bormaskinventilene er av proporsjonal type og kontrollerer:
•
•
•
•
Mater hastighet
Mater trykk
Rotasjons hastighet
Slag trykk
Flow kontroll type
Trykk begrensnings ventil
Flow kontroll type
Flow kontroll type
Referer til hydraulisk krets skjema på figur 12.
63
Figur XX Flow kontroll ventil.
Styresignal området for flow kontroll ventilene er 12V + 6V. Nivået 12V er å forstå som
50 % av 24 V strømtilførselen til ventilen (22 - 27 V).
64
Figur YY Transfer funksjon for flow kontroll ventilen.
Styresignal området for trykkbegrensningsventilen er 0-5V.
Standard utgangs signal fra Servo kortet er 0 + 10 V. Analoge tilpassningskort i C-boksen
utfører nivåskifte og tilpassning av signalene. Referer til koblingsskjema for C-boks i Del
IV.
Velg vinduet «Boremaskin kontrollere» fra service menyen.
65
Figur ZZ Skjermbilde for Visning av boremaskin kontroller funksjonene.
I skjermbildet «Boremaskin sensorer» fra service menyen kan de oppnådde trykkene
avleses.
Figur AAA Visning av boremaskin sensor signalene.
66
2.20.1 Kontroll av mater hastighets ventilen:
Beveg boremaskinen i Direkte modus ved hjelp av Boremaskin spaken (24) uten å aktivere
hammeren. Observer at boremaskinen flytter seg. Sett spaken i Ansett stilling og kontroller
at hastigheten kan reguleres kontinuerlig ved hjelp av Ansett hastighets knappen (33).
Dersom bevegelsen ikke ser korrekt ut, så kontroller styrespenningene til ventilen i Cboksen.
2.20.2 Kontroll av rotasjon hastighets ventilen:
Sett Bor spaken (24) i stilling STOPP. Kontroller at borstangen roterer i «Positiv retning»
(mot venstre) når spaken «Skru på» (35) holdes i retning «ROT.POS». Kontroller det
samme for negativ retning. Dersom bevegelsene ikke er korrekte så kontroller spenningene i
C-boksen.
2.20.3 Kontroll av slagtrykk ventilen:
Sett Borspaken (24) i STOP posisjon. Trykk på «Bare slag» knappen og observer at
hammeren starter å slå. Kontrollsignalet oppdateres på skjermen. Dersom reaksjonen ikke er
korrekt, så kontroller styrespenningene i C-boksen. I skjermvinduet «Boremaskin sensorer»
fra service menyen kan det resulterende slagtrykket avleses.
2.20.4 Kontroll av matertrykk ventilen:
Sett boremaskinen i service modus (Ingen knapper trykket). Kjør boremaskinen mot fremre
endestopp og observer trykket i «Boremaskin sensor» vinduet fra service menyen. Dersom
trykket ikke synes riktig, så kontroller styrespenningene i C-boksen. Kontroller spenningene
inn og ut av ventildriveren montert i kabelen mellom C-boksen og slagventilen.
Inngangsspenningen kan varieres fra 0 - 5 V. Kontroller trykksensoren ved å tilkoble en
ekstern trykkmåler.
2.21 Kontroll av strupeventilen.
Dersom strupeventilen ikke er operert blir det ikke tilført olje til ventilene som styrer
bommene. Formålet med denne ventilen er å beskytte pumpens elektromotor mot
overbelastning under boring. Dette skjer ved å begrense oljemengden som er tilgjengelig for
flytting av bommen mens borhammeren opereres. (Se diagram i figur 54). Normalt er hele
pumpekapasiteten tilgjengelig for bevegelse av bommene. Da er «Strup Av» (D9-1)
aktivert. Når borhammeren opereres er «Strup På» (D9-2) aktivert.
67
Figur BBB Strup ventil, hydraulisk skjema.
Ventilens operasjon kan observeres ved å montere det manuelle handtaket på ventilen.
Figur CCC Strup ventil.
dersom ventilen ikke opereres bør en kontrollere ventildriverne i C-boksen. Referer til
Koblingsskjema for C-boks og arrangementstegning for C-boks i Del IV. «Strup På» blir
operert av kanal 2 på ventildriverkort C. «Strup Av» er operert av kanal 3. Observer det
gule og røde lysdiode paret for hver kanal. Den gule dioden viser signalet fra datasystemet,
68
mens den røde viser spenningen over kabelen til ventilen. Normalt vil begge diodene lyse
samtidig. Dersom de ikke gjør det kan drivertransistoren/sikringen i sokkelen på kortet
være avbrent. Kontroller ventilkretsen med et ohm-meter før transistoren erstattes.
2.22 Kontroll av «Finn fjell» ventilen.
Se kapittel 2.17 Kontroll av «Finn fjell» sensor.
2.23 Kontroll av «Drener» ventilen.
Se kapittel 2.17 kontroll av «Finn fjell» sensor.
69
2.24 Kontroll av dataskjermen.
Denne enheten omfatter:
•
•
•
•
Grafisk visnings skjerm
Funksjons tastatur
Numerisk tastatur
Elektronisk skjerm kontroller.
Strøm forsyning 24 v. dc
Signal grensesnitt: RS-232.
Feil kan lede til:
•
•
•
•
Ikke noe bilde på skjermen (Gul markør vises i øvre venstre hjørne)
Ingen reaksjon på tastaturene.
Feil i det viste bildet.
Sort skjerm
Strømtilførselen bør først kontrolleres for å se om 24 VDC forsyningen til skjermen
fungerer. Forsyningsspenningen i ECU-skapet kontrolleres først. Hvis 24 V forsyningen
synes i orden, kontroller sikringene og erstatt om nødvendig. Kontroller så 24 V
forsyningen i skjermkontakten. Det skal være 24 V mellom pinne J og K i skjermkontakten.
Dersom denne spenningen er i orden, er feilen mest sannsynlig i selve skjermenheten. Bytt
til en reserve skjerm. Kontroller også om det kan være skade på kabelen til skjermen.
Ikke noe bilde på skjermen.
Dersom en gul rektangulær markør vises i øvre høyre hjørne er skjermen sannsynligvis i
orden. Forsøk å restarte systemet ved å slå av strømmen, vente 10 sekunder og slå på igjen.
Dersom det fortsatt ikke kommer bilde på skjermen, så kontroller kabelen til skjermen med
et ohm-meter. Kontroller også pluggene. Dersom kabelen er i orden er det trolig en feil på
hoved kontroller kortet, som bør byttes.
Tastaturet fungerer ikke.
Forsøk å restarte systemet. Dersom det normale bildet kommer opp på skjermen og det
fortsatt ikke er noen reaksjon fra tastaturet er det trolig en feil i tastatur kretsen i skjermen.
denne bør da byttes.
2.25 Kontroll av strømforsyningsenheten.
Systemet strømforsynes fra et 24 V batteri. Batteriet lades fra 230 VAC kretsen på riggen
når denne er koblet til nettet.
Et tidsrele begrenser den tiden systemet kan opereres fra batteriet uten tilgang på ekstern
lading. Dette er gjort for å unngå å tømme batteriet, hvilket kan forstyrre systemet.
Hvis batterispenningen blir for lav (< 22 V) mens systemet er på, vil batterilampen (3)
begynne å blinke og strømmen til styresystemet blir slått av. Dette gjøres for å beskytte
70
batteriet og datasystemets hukommelse fra å bli skadet. Batteriet bør lades eller byttes før en
slår på systemet igjen.
Spennings regulatorer i ECU-enheten regulerer spenningene til kretskortene: + 5 v , +15 v
og -15 v.
Figur 56 viser arrangementet i strømforsyningsskapet.
Sikringer montert i strømforsyningsskapet:
•
I 230 v ac kretsen.
•
I 24 v dc kretsen til ECU skapet.
•
I 24 v dc kretsen til C-boksen for hver bom.
•
I tillegg er det en 50 Amp sikring i batterikretsen, montert på høyre side innvendig i
skapet.
Figur DDD Arrangement i strømforsyningsskapet..
71
Koblingsskjema for ladeskapet finnes i Del IV, elektriske koblingsskjemaer.
I ECU-skapet er det sikringer for tilførselen til de forskjellige kretsene. Dersom en sikring
går vil en lysdiode lyse og indikere feilen.
De forskjellige spenningene kan kontrolleres med et universalinstrument i målepunkter
markert på panelet.
2.26 Kontroll av dataesken og lese/skrive enheten.
Lesing og skriving på dataesken overvåkes av datamaskinen. Dersom en feil oppdages blir
en feilmelding, som beskriver feiltypen skrevet på skjermen.
Dersom en feilmelding vises:
Kontroller at dataesken er satt inn rett vei i lesestasjonen. Den skal settes inn slik at Bever
Control merket viser utover/oppover.
Det er en bryter bak på dataesken. denne må stå i stilling Write Protect OFF hele tiden
Dersom det fortsatt er problemer, forsøk en annen dataeske.
2.27 Kontroll av klokke / kalender.
Systemets klokke / kalender er i lese/skrive stasjonen for dataesken. Den strømforsynes av
et lokalt batteri i kretsen, og vil fortsette å gå selv om kortet taes ut av skapet.
dersom det er behov for å justere klokken eller kalenderen, kan dette gjøres fra service
menyen.
Trykk F8:SETT TID, skriv inn passord og vinduet Endre tid vil bli vist på skjermen.
Skriv inn ny dato og tid og trykk Enter.
Kontroller at den nye tiden ble riktig. Når du trykker F12:AVSLUTT kommer du tilbake til
service menyen og klokken er igjen passordbeskyttet.
72
2.28 Kontroll av den elektroniske styringsenheten (ECU).
De viktigste komponentene i elektronikkenheten er vist på tegningen nedenfor.
Figur EEE Elektronisk styringsenhet ( ECU ).
ECU skapet bør bare åpnes av autorisert personell.
ECU skapet trenger normalt ikke åpnes unntatt hvis kontroller fra skjermen klart indikerer
at feilen kan være inne i skapet. Dette er for å hindre at kretskortene ødelegges ved uhell, og
for å holde skapet rent.
Før en løser noe kort fra hyllen må strømmen slås av for å hindre at kretskortene blir
ødelagt.
Kontroller at alle sikringer er i orden og at alle spenninger er korrekte før du bytter noe
kretskort.
Kontroller nøyaktig at alle kort blir satt i riktig posisjon. Det er ingen mekanisk hindring for
at kortene kan settes i gale posisjoner.
De viktigste komponentene i ECU-skapet er vist på figur 57.
73
Det er en Kontroll modul for hver bom, som omfatter:
•
Bom kontroller kort (BCB).
•
Servo kort
•
R/D-kort , alle plugget inn i et felles bak-kort.
De tre bom kontroller modulene kommuniserer med Hoved prosessor kortet.
Figur FFF Blokkdiagram for ECU .
2.28.1 Hoved prosessor kortet.
Hovedprosessorkortet er trolig i orden hvis skjermbildene og tastaturet på skjermen
fungerer. Dersom det ikke er noe bilde på skjermen, kan feilen være i skjermenheten eller
kabelen. (Se kapittel 2.1 for detaljer om skjermen. dersom en mener at skjerm og kabel er i
orden, forsøk å bytte hoved prosessor kortet med et reservekort.
Husk å slå AV strømmen før du løser noe kort !
Dersom skjermbildet nå kommer igang igjen er det trolig en feil på det originale kortet. Det
nye kortet må lastes opp med riktige SYSTEM DATA og BOR DATA fra system dataesken
for å gjenopprette normal funksjon av systemet.
74
Før boring kan starte igjen må følgende data lastes opp igjen:
System data.
Bor data.
Tunnel linje data.
Borplan data.
Laser data.
Pelnummer.
Se kapittel 2.29.
“
“
Se Del II Operatør manualen.
“
“
“
“
“
“
2.28.2 Bom kontroller kort.
Bom kontroller kortet kontrollerer bommens bevegelser og bormaskinoperasjonene i
Manipulator og Auto modus. Bom kontroller kortet kommuniserer med Servokortet og R/Dkortet via en paralellbus i bakkortet. Det kommuniserer med hovedprosessorkortet via en
serielink. Kortet har også inn og ut-ganger for noen knapper og lamper i operatørpanelet
som bare brukes i Manipulator og Auto modus. Dersom hovedprosessorkortet ikke får
respons fra Bom kontrolleren, vil en feilmelding vises på skjermen.
2.28.3 Servo kort.
Servokortet har følgende funksjoner:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Signalinnganger for Operatørspakene for flytting av bommer.
Signalinnganger for Bor-spaken.
Signal inn/utganger for alle knapper og lamper i operatørpanelet som brukes ved Direkte.
Signalinnganger for bordybde sensoren.
Signalinnganger for de hydrauliske trykksensorene.
Signalinnganger for Vann flow, Endestopp og Finn fjell sensorene.
Signalutganger for alle elektrohydrauliske styreventiler.
Programmer for operasjon av bom kontroll ventilene.
Programmer for operasjon av bormaskinen.
Programmer for antifastborings kontroll.
Det kommuniserer med Bom kontroller kortet via en paralellbus.
Borparametre blir lastet ned til dette kortet når strømmen blir slått på. Parametrene kan når
som helst endres fra operatørens dataskjerm.
Dersom det oppstår feil på hoved datasystemet, kan riggen fortsatt opereres i Direkte
modus. Data/Service venderen (4) bør da settes i Service stilling. Borparametrene vil da ha
«Standard-verdier».
Kontroll av funksjoner på Servokortet.
Servokortet kan kontrolleres som følger:
• Når hovedsystemet er i orden, kan alle inn og utganger på servokortet kontrolleres fra
dataskjermen ved å velge ulike vinduer fra service menyen. Når en styrespak opereres, kan
en avlese såvel signalet fra spaken som respons utgangssignalet. Dette er beskrevet i kapittel
2.18 i denne manualen.
• Dersom dataskjermen ikke er i orden forsøk følgende:
Når strømmen til systemet slås på, vil servokortet tenne den røde Direktelampen (11).
Dersom den ikke lyser, kontroller om Bor Av/På-lampen (25) vekselvis slås Av og På hver
75
gang knappen trykkes. Dersom den reagerer, forsøk å skifte pæren i Direkte-lampen.
Dersom den ikke reagerer, forsøk å restarte systemet ved å slå strømmen av og så på igjen
etter ca 10 sekunder. Dersom problemet fortsatt er der, så slå av systemet og bytt til et
reserve Servokort.
• Når den hydrauliske pumpen er startet, kan vi observere - i Direkte modus - at hver
enkelt akse responderer når de forskjellige spaker og knapper opereres.
Dersom bordybdemålingen ikke fungerer, kontroller om de to røde lysdiodene for
flowmeteret i C-boksen blinker når boremaskinen kjøres langsomt framover. Dersom de
ikke blinker på korrekt måte, kontroller flowsensoren og dens kabel, som beskrevet i
kapittel 2.13. Dersom diodene blinker korrekt, uten at måleverdien på skjermen endrer seg
tilsvarende, bør en kontrollere råsignalet fra sensoren i service vinduet. Dersom
råverdisignalet ikke endrer seg, er det muligens en feil på Servokortet. Dersom råverdien
endrer seg, uten at den kalibrerte verdien følger med, bør en kontrollere skalafaktoren for
sensoren. Bom sensorenes funksjon bør også kontrolleres. Forsøk å lese inn systemdata på
nytt.
2.28.4 R/D kort.
R/D kortet leser de analoge signalene fra bom sensorene og omformer disse til tilsvarende
tall, som datamaskinen kan behandle. R/D-kortet har også en 400 Hz spenningsgenerator,
som leverer matespenning til resolver sensorene. Det er ett kort for hver bom. Kortene er
like, og kan byttes mellom bommene for feilsøkingsformål. Husk å slå av strømmen når du
bytter kort!! Når feilsøkingen er avsluttet, bør kortene settes tilbake til sin opprinnelige
posisjon.
Dersom bare en bom sensor feiler, er feilen sannsynligvis i sensoren eller kabelen fra denne.
Feilsøking for denne situasjon er beskrevet i kapittel 1.10 og 2.2.
Dersom alle sensorene for en bom synes å feile, så kontroller 400 Hz matespenningen. dette
kan gjøres i Koblingsboks B for denne bommen. Spenningen skal være ca. 7 VAC. For lav
eller ingen spenning indikerer kabelfeil. Forsøk å isolere feilen ved å frakoble den gule
lederen som går til koblingsboks A fra pinne nr. 5 i B-boksen. Dersom spenningen nå er i
orden i B-boksen, er det en kortslutning i kabelen til A-boksen eller i en kabel lenger ut
langs bommen. Dersom feilen fortsatt er der med alle belastninger fjernet, så forsøk å bytte
om R/D-kortet med en nabo. dersom feilen forsvant etter bytte av kort, er det trolig feil på
det første kortet. dersom det fortsatt ikke er spenning i B-boksen, så kontroller kabelen
mellom B-boks og ECU.
2.29 Lese inn System data fra Dataesken.
Dersom hoved kontroller kortet er skiftet eller systemdata er blitt endret av andre grunner,
må korrekte versjoner av Systemdata og Bordata lastes inn i systemets hukommelse igjen
fra System-dataesken. Systemdata lastes inn ved å velge F11:SYSTEM fra service
menyen. Etter at passordet er skrevet inn, trykkes F8 for å kalle opp systemfilene på
dataesken. Den riktige filen må nå velges. Dette er normalt den nyeste system data filen.
Velg fil og trykk Enter og filen blir lest inn. Ved å trykke F12:AVSLUTT, kommer du
tilbake til service menyen og systemdata er igjen passordbeskyttet.
Velg så side 2 på servicemenyen ved å trykke F10. Trykk F8, og gi passord for å laste opp
nye Bordata. Velg fil og trykk Enter og filen blir lest inn. Ved å trykke F12:AVSLUTT,
76
kommer du tilbake til service menyen og Bordata er passordbeskyttet.
77
3 KONTROLL AV GEOMETRI NØYAKTIGHET
3.1 En første kontroll:
For å kontrollere systemets geometriske nøyaktighet kan en sammenligne borstangens
virkelige posisjon og retning med det som vises på skjermen.
Alle posisjoner måles relativt til riggens koordinat system. Origo for dette
koordinatsystemet er der hvor den røde kalibreringslaser strålen kommer ut av laservinduet.
• X-aksen faller sammen med kalibrerings laser strålen. Positiv retning er framover.
• Z-aksen er vinkelrett på x-aksen og vertikal oppover når x-aksen er horisontal og
riggens helning er null.
• Y-aksen er positiv mot venstre og vinkelrett på de to andre aksene.
Før en starter kontrollmålingen bør riggen justers til en horisontal stilling ved hjelp av
løftejekkene. (Helning er null og laseren parallell med gulvet, hvis det er noe plant gulv
tilgjengelig).
Noter verdiene for Standard stuff parametrene Fram, Venstre og Opp. Ved kontrollmålingen
må en ta hensyn til disse verdiene når en sammenligner målte og avleste posisjoner. En
finner disse parametrene på siden «Kontroll parametre Rigg» fra service menyen. Se figur
59.
Figur GGG Visning av Standard stuff parametre.
Under kontrollmålingene bør skjermen vise bommenes posisjoner i forhold til rigg: Fra
hovedmenyen Bekreft stuffdata trykkes F6 for å få opp navigasjonsbildet. Trykk
78
F5:RIGG for å få riggens koordinatsystem som referanse. F12:AVSLUTT bringer deg
tilbake til hovedmenyen. Ved å trykke F10:BORING får du fram borbildet som vist
nedenfor.
Velg F4:ZOOM for den bommen som skal kontrollmåles. Numeriske verdier for posisjon og
retning av borstangen relativ til riggkoordinater blir nå vist i vinduet. Se figur 60.
Figur HHH Borplan med zoom bilde.
Beveg bom og mater til en stilling som ønskes kontrollert. Juster retningen slik at den viste
stikningen er < 1 cm.
Skriv ned verdiene for Sideposisjon, Høydeposisjon og Avstand i skjemaet vist i figur 61.
Mål horisontal og vertikal avstanden mellom senter av borstangen og
kalibreringslaserstrålen. Dette bør gjøres både i fremre og bakre ende av borstangen, som
vist på figur 62. Noter verdiene i skjemaet. Regn ut avviket mellom skjermverdiene og de
målte verdiene og noter i de avsatte kolonnene i skjemaet. Flytt bom og mater til neste
posisjon som skal kontrolleres og gjenta prosedyren.
Figurne 62 - 65 viser typiske bom og mater posisjoner som bør kontrolleres for å eksponere
geometriske feil.
79
Figur III Skjema for kontrollmåling av bommene.
80
3.2 Oppmålings prosedyrer.
81
Figur JJJ Bommer i posisjon for oppmåling.
Figur KKK Posisjoner for kontrollmåling av geometrien.
Det kan være vanskelig å måle horisontal og vertikal avstand av stangen relativt til laser i
praksis. Dersom riggen står på et plant, horisontalt gulv, kan det være praktisk å bruke
gulvet som referanse og projisere laserstrålen og stangposisjonene ned på gulvet.
Dersom alle tre bommene stilles parallelt i samme høyde ifølge skjermen, kan en lett
observere relative feil ved å sikte på tvers av materene. Ved hjelp av måleband og et
laservater kan en enkelt måle relative avvik mellom bommene. Skjema i figur 80 kan
brukes ved relativ oppmåling av bommene.
82
Figur LLL Posisjoner for kontrollmåling av geometrien (fortsatt).
83
Figur MMM Posisjoner for kontrollmåling av geometrien (fortsatt).
84
3.3 Bruk av totalstasjon for kontrollmåling.
En totalstasjon kan brukes for å kontrollmåle borstangens posisjon relativt til riggens
koordinatsystem. Dette er en nøyaktig metode, men krever en trenet stikker for å operere
instrumentet.
Totalstasjonen kan settes opp foran riggen. Mål inn tre definerte punkter i riggens
koordinatsystem for å etablere referanse for de etterfølgende målingene.
1: Ved å holde en reflektor rett foran kaligreringslaseren (origo).
2: I en posisjon litt lenger framme i laserstrålen (X-aksen).
3: På toppen av svingkongen for bom 1 og 3. (Definerer retningen på Y-aksen).
Fest en reflektor i frontenden av borstyret for å markere senter av borstangen framme.
Fest en reflektor i hylsa på boremaskinen, for å markere senter av borstangen bak.
Beveg bom og mater til de posisjonene du vil kontrollere og juster materens stikning slik at
den er < 1 cm, vist på skjermen. Noter verdiene, som beskrevet ovenfor, i skjemaet.
Mål posisjonen av de to reflektorene og beregn posisjonene i riggens koordinatsystem.
Noter verdiene i det samme skjemaet, og beregn differansene.
85
4. JUSTERING AV SYSTEMET.
Justering av systemet bør bare gjøres av autorisert personell, som forstår
konsekvensene av de endringer de gjør.
Det kan være nødvendig å justere systemet dersom:
1
Bommens geometri er blitt endret på grunn av deformasjoner, overlast eller stor
slitasje.
2
En sensor i et bomledd er blitt skiftet eller demontert for kontroll eller reparasjon.
3
Viren på lengdemåleren for bom eller mater har vært av snellen.
I tilfelle 1 må bommens geometrimodell oppdateres. Dette er beskrevet i kapittel 4.1
I tilfelle 2 og 3 må sensoren kalibreres. Dette er beskrevet i kapittel 4.2.
Det er ikke noe behov for å kalibrere om en har byttet kabel. Dersom systemet var nøyaktig
justert før kabelen ble ødelagt, kan nøyaktigheten lett reduseres dersom bommen blir
omkalibrert i en fart.
4.1 Oppdatering av bomgeometri modellen.
Oppdatering av bomgeometri modellen omfatter følgende prosedyre:
1
Mål opp parametrene i modellen.
2
Skriv inn de nye parameterverdiene på skjermen.
3
Kalibrer sensorene i bom og mater.
4
Kontroller geometri nøyaktigheten.
5
Lagre reservekopi av systemdata på dataesken.
Alle parameterverdiene er målt inn på fabrikken. De fleste av dem trenger aldri endres under
normale forhold. På en standard bom er det tre parametre som det kan bli behov for å endre
på grunn av deformasjon eller ekstrem slitasje:
Parameter 13:
Roter høyre (x) i bomgeometri tabellen. Se figur 66.
dette er vridningsvinkelen for bommen mellom bom sving aksen og mater sving aksen.
Vridningen har positiv verdi når den vrir mot høyre, sett i retning mot stuffen.
Parameter 23:
Sving venstre (z) i bomgeometri tabellen. Se figur 67.
Dette er horisontalvinkelen mellom materbjelken og mater rotasjonsaksen, når
rotasjonsvinkelen er null (Borstangen over materen). Verdien er positiv når materen peker
mot venstre i forhold til rota-aksen.
Parameter 24:
Bikk framover (y) i bomgeometri tabellen. Se figur 67.
86
dette er vertikalvinkelen mellom borstangen og mater rotasjonsaksen. når rotasjonsvinkelen
er null (Borstangen over materen). Verdien er positiv når materen peker nedover i forhold til
rota-aksen.
En prosedyre for å måle opp de tre parametrene er beskrevet på etterfølgende sider.
Figur NNN Bom geometri parametere.
Figur OOO Bom geometri parametere ( fortsatt )
87
88
4.1.1 Vridningsvinkel mellom bom sving og mater sving akse.
Figur PPP Vridningsvinkel mellom bom sving og mater sving akse.
Tegning 68 viser de forskjellige bom og mater posisjonene som må måles opp. Riggen bør
stilles opp foran en vertikal vegg, eller en vertikal plate ca 2 m bred og 1 m høy. Fest en
laser til rotaelementet, pekende framover, som vist i pos 1 i figur 68. Bom teleskop bør
settes til den lengden hvor en ønsker maksimal nøyaktighet. (3/4 ute). Sett et merke der hvor
laseren treffer veggen eller plata. Kjør bom sving til posisjon 2, og sett et merke der laseren
treffer veggen. Kjør bom sving tilbake til det første punktet og kontroller at det ikke har
vært noen vertikal siging i bommen. Kjør mater sving aksen så strålen treffer i posisjon 3
(noenlunde rett over eller under posisjon 2, og sett et merke der laseren treffer veggen. Kjør
mater sving tilbake til det første punktet og kontroller at det ikke har vært noen vertikal
signing i bommen.
Dra en linje gjennom punktene 1 og 2, og en linje gjennom punktene 1 og 3. Mål og noter
horisontalavstanden L og vertikalavstanden H. Vridningsvinkelen er (H/L) x 57.3 grader.
Vinkelen er positiv når punkt 2 er over punkt 3, dvs vridningen er mot høyre, sett mot stuff.
Den beregnede vinkelen (i grader) kan nå skrives inn i parameter nr. 13 i bom geometri
tabellen.
89
4.1.2 «Sving venstre» vinkelen mellom materskinnen og mater rota aksen.
Figur 69 viser hvordan materen stilles opp. Mater rotasjon skal være 90 grader og mater
teleskop ¾ utkjørt. Plasser et vater parallelt med rotasjonsaksen, oppe på rota enheten, som
vist. Kjør mater løft aksen til vateret viser null. Flytt så vateret over på en posisjon midt på
materbjelken som vist. Mål og noter høyden H i den ene enden av vateret når vateret holder
i null-stilling. Dersom vaterets lengde er L blir vinkelen = (H/L) x 57.3 grader.
Dersom målesituasjonen er som vist på figurn med materen rotert mot klokkeretningen, er
vinkelen positiv. Dersom vateret må løftes i den andre enden, er vinkelen negativ. I figurn
nedenfor er materen rotert mot klokkeretningen. Dersom rotasjonen hadde vært med
klokkeretningen, ville vinkelen som vist vært negativ. Dersom det er mye slark bør en måle
vinkelen med rotasjon i begge retninger og bruke en middelverdi.
Den beregnede vinkelen (i grader) kan nå skrives inn i parameter nr. 23 i bom geometri
tabellen.
Figur QQQ Sving venstre-vinkel. Mater / Mater rotasjon.
4.1.3 «Bikk fram» vinkelen mellom materskinnen og mater rota aksen.
Oppmålings situasjonen er vist på figur 70.
Materen skal stå i null grader stillingen med mater teleskop ¾ ute, som vist. Plasser et vater
parallelt med rotasjonsaksen, oppe på rota enheten, som vist. Kjør mater løft aksen til
vateret viser null. Flytt så vateret over på en posisjon midt på materbjelken som vist. Mål
og noter høyden H i den ene enden av vateret når vateret holder i null-stilling. Dersom
vaterets lengde er L blir vinkelen = (H/L) x 57.3 grader.
Den beregnede vinkelen (i grader) kan nå skrives inn i parameter nr. 24 i bom geometri
tabellen.
90
Figur RRR Måling av Bikk Fram-vinkelen.
4.1.4 Endring av bom geometri parametrene fra dataskjermen.
Fra hovedmenyen hentes service menyen fram ved å trykke F12:SERVICE. Fra service
menyen hentes bildet for endring av bom geometrien ved å trykke F11:SYSTEM. Et
passord er nødvendig. Gå så til side 2 ved å trykke F10. Velg Bom geometri tabell ved å
trykke F6. Den ønskede bommen velges ved å trykke F1, F2 eller F3. Skjermbildet for bom
1 er vist på figur 66 og 67. Bildet går over mere enn en side. F7 og F8 brukes for å gå
mellom sidene. F10 og F11 brukes for å flytte markøren innenfor siden. Flytt markøren til
parameter nr. 13 og skriv inn den nye parameterverdien.
samme prosedyre utføres så for parameter 23 og 24. Kontroller til slutt at verdiene og
fortegnene er blitt riktige. Samme prosedyre gjennomføres for de andre bommene, om
nødvendig.
Ved å trykke F12:AVSLUTT kommer du tilbake til servicemenyen og de nye verdiene er
automatisk passordbeskyttede.
4.2 Kalibrering av bom sensorene.
•
•
•
•
•
•
Sett riggen i en stabil posisjon på løftejekkene.
Velg F1: Vis Sensorverdier fra service menyen.
Velg F1: Bom sensorer fra Vis sensor menyen.
Velg hvilken bom du ønsker å kalibrere (F1, F2 eller F3).
Velg F6:KALIBRERING. Skriv inn passord. Se figur 71.
Velg den sensoren du vil kalibrere ved å trykke F10:FORRIGE eller F11:NESTE.
91
Figur SSS Meny for kalibrering av bom sensorer.
Figur TTT Kalibrering av bom sensorer.
På den høyre siden av skjermen vises følgende informasjon om den valgte sensoren:
•
Hvordan sensoren kalibreres.
•
Rekkefølgen sensorene må kalibreres.
•
Se eksempler i figur 72 - 75.
92
Figur UUU Kalibrering av bom sensorer (fortsatt).
Bare sensorene for bom og mater teleskop kan kalibreres under det første passordet. Trykk
«Utvidet kalibrering» og skriv inn neste passord for å kalibrere de øvrige aksene. dette er
gjort slik for å unngå utilsiktet kalibrering av vinkelsensorene.
93
Figur VVV Kalibrering av bom sensorer (fortsatt).
94
Figur WWW Kalibrering av bom sensorer (fortsatt).
4.2.1
•
•
•
•
•
•
Bom teleskop eller mater teleskop posisjoner.
Se figur 72 og 75a.
Forutsetter kalibrert:
Ingen forutsetninger.
Kjør den aksen som skal kalibreres til dens bakre endestilling.
Velg sensor som skal kalibreres ved å trykke F10 eller F11.
Trykk F9: KALIBRER. Datamaskinen vil nå automatisk kalibrere denne sensoren.
Legg merke til at Sensor verdien i kolonne 1 blir lik Kalibreringsverdien i kolonne 2.
95
4.2.2 Mater rotasjon.
Figur XXX Kalibrering av sensoren for mater rotasjon.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Se Figur 74, 75b og 76.
Forutsetter kalibrert:
Riggens helningssensor.
Kjør bom sving og bom løft slik at bommen peker rett framover.
Kjør mater sving og løft slik at materen er parallell med bommen.
Kjør bom teleskop til ¾ av full lengde, eller der hvor en ønsker optimum
nøyaktighet.
Kjør mater teleskop til ¾ av full lengde, eller der hvor en ønsker optimum
nøyaktighet.
Kjør mater rotasjon til materskinna ar horisontal på tvers. Kontroller med et vater på
tvers av bjelken.
Åpne for utvidet kalibrering ved å trykke F6 og skrive inn passord to ganger.
Velg mater rota sensor ved å trykke F10 eller F11.
Trykk F9:KALIBRER. Datamaskinen vil nå automatisk kalibrere denne sensoren.
Legg merke til at Sensor verdien i kolonne 1 blir lik Kalibreringsverdien i kolonne 2.
96
4.2.3 Bom sving, bom løft, mater løft og mater sving:
Figur YYY Kalibrering av vinkelsensorene i bommen.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forutsetter kalibrert:
−
Bom teleskop
−
Mater teleskop
−
Mater rotasjon
Monter kalibrerings sikteplatene på materbjelken for den valgte bommen, som vist på
figur 77 for bom 1 og figur 78 for bom 3.
Kjør bom teleskop til ¾ av full lengde, eller der hvor en ønsker optimum nøyaktighet.
Kjør mater teleskop til ¾ av full lengde, eller der hvor en ønsker optimum
nøyaktighet.
Kjør mater rotasjon til horisontal stilling.
Kjør bommen slik at kalibrerings strålen treffer senter i de to sikteplatene montert på
materen, som vist på 75c, 77 og 78.
Velg den sensor du vil kalibrere ved å trykke på F10:FORRIGE eller F11:NESTE.
Trykk F9:KALIBRER. Datamaskinen vil nå automatisk kalibrere den valgte sensoren.
Legg merke til at Sensor verdien i kolonne 1 blir lik Kalibreringsverdien i kolonne 2.
Når alle ønskede sensorer er kalibrert, så Trykk F12:AVSLUTT for å avslutte
kalibreringsprosessen.
De endrede systemdata er nå lagret og passord beskyttet.
Om nødvendig kan prosessen repeteres for de andre bommene.
Når alle kalibreringer og justeringer ar avsluttet, bør de nye systemdataene kopieres
over på system dataesken som reservekopi.
97
Figur ZZZ Kalibrering av vinkelsensorene i bommen (fortsatt).
4.2.4 Kalibrering av riggens helnings sensor.
98
Figur AAAA Riggens helnings sensor.
99
Prosedyre:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Sett riggen i enn horisontal posisjon ved å justere løftejekkene.
Kontroller med et vater på referanse flaten (bak kalibreringslaseren) på riggens
konsoll ramme.
Velg F1: kalibrering av sensorer fra servicemenyen.
Velg F10: RIGG
Kontroller riggens helningsvinkel. Hvis denne viser null, er det ikke behov for
kalibrering.
Dersom kalibrering er nødvendig, er prosedyren som følger:
Trykk F6:KALIBRERING, og skriv inn passordet.
Kontroller at riggen står horisontalt.
Se figur 79.
Trykk F9:KALIBRER. Datamaskinen vil nå automatisk kalibrere den valgte
sensoren.
Legg merke til at Sensor verdien i kolonne 1 blir lik Kalibreringsverdien i kolonne 2.
trykk F12:AVSLUTT for å returnere til service menyen.
System data er nå lagret og passordbeskyttet.
4.2.5 Kalibrering av bordybde sensoren.
Kalibrering av 0-punktet for bordybde sensoren skjer automatisk hver gang boremaskinen
returnerer til bakre stilling. Normalt trenger skalafaktoren ikke endres, unntatt hvis
matersylinderen byttes med en med et annet stempelareal. Dersom hydraulikk slangen
mellom flowmeteret og matersylinderen er byttet, kan det være nødvendig å kjøre materen
fram og tilbake noen ganger for å få ut eventuell luft i hydraulikk systemet.
4.2.6 Kalibrering av trykk sensorene.
Trykk sensorene er 4 - 20 mA transmittere.
Kalibrering av disse sensorene skjer fra «Endre SYSTEMdata» menyen.
• Velg F11:SYSTEM fra service menyen.
• Skriv inn passordet.
• Trykk F1: Sensor meny.
• Trykk F4: Boremaskin sensorer.
• Trykk: F1, F2 or F3 avhengig av hvilken bom du vil kalibrere.
• Null punkt:
− Flytt markøren til 0-punkt kolonnen med F7:Neste kolonne.
− Flytt markøren til den valgte sensoren med F11:NESTE NED.
− Når pumpene er stoppet og trykket er lekket ut, er trykket 0 bar. Skriv inn
verdien Z vist i råverdikolonnen der hvor markøren står.
100
Figur O Operatør paneler
• To og tre stillings velgerbrytere.
• Dreiepotensiometer for regulering av ansetthastighet.
• Fem-stillings spaker for rotasjon av boret samt Av og På-skruing av stenger.
• Trykknapper med eller uten lamper.
21
• Lys dioder.
Alle kabler til og mellom panelene er plugget på panelene med multiplugger. Panelene
kan derfor lett demonteres for eventuelt vedlikehold.
Alle funksjoner på panelet er tydelig merket.
De detaljerte brukerfunksjoner for hver komponent er beskrevet i Del II Operatør manual.
Flere detaljer om hvordan funksjonen av operatørpanelene kan kontrolleres er beskrevet i
kapittel 2.
1.6.2 Dataskjerm med tastaturer.
Figur P Dataskjerm med tastaturer.
Figur 16 viser dataskjermen med operatørens normale bilde på skjermen.
Funksjonstastene brukes for å velge alternative bilder og funksjoner fra menyer på
skjermen. De numeriske tastene brukes for å skrive inn talldata.
Flere detaljer om hvordan skjermen kan bruker for feilsøking og kontroll av systemet og
dets parametre finnes under kapittel 2.3.
22
Hvordan en kan feilsøke selve skjermen er beskrevet i kapittel 2.1.
Hvordan skjermen brukes for å kontrollere systemets nøyaktighet er beskrevet i kapittel 3.
Hvordan skjermen brukes for justering av systemet er beskrevet i kapittel 4.
Hvordan skjermen brukes under normale boreoperasjoner er beskrevet i
Del II Operatørmanualen.
1.6.3 Data overføring, data lagring.
Lese/skrive stasjonene tilkoblet kontor PC og rigg systemet utgjør sammen med
datalagrings enheten (Dataeske) de viktigste delene av data overføringssystemet.
Dataeskene brukes for å overføre plandata og registrerte data mellom riggen og
driftskontoret.
Følgende filtyper blir lagret på dataesken:
•
•
•
•
•
Tunnel linje data.
Bor plan data.
Loggede data fra boringen med riggen.
Bor data, omfatter alle justerbare parametre for boremaskinene.
System data, omfatter alle andre justerbare parametre i systemet.
Dataesken er en elektronisk data lagringsenhet med et internt batteri med lang levetid.
Lagringskapasiteten er 128 Kbytes. Dataesker med større kapasitet er tilgjengelig.
Dataesken er en robust enhet, men den bør beskyttes mot vann og skitt.
Mere detaljer om hvordan data lagrings utstyret kan kontrolleres finnes i kapittel 2.26.
1.6.4 Bryterpanel for Strøm Av/På.
Strøm PÅ (2) slår system strømmen på, forutsatt at strømtilførselen til riggen er tilgjengelig
for lading av batteriet, og hovedbryteren (i trappa) er slått på. Lampen (6) til høyre for
bryteren vil lyse når strømmen er tilkoblet. Hvis hovedtilførselen fra nettet blir borte vil
systemet fortsette å fungere på strøm fra batteriet for en begrenset tid.
Hvis knappen (3) Batteri trykkes vil systemet være påslått for en begrenset tid, forutsatt at
strømbryteren slås PÅ. Varigheten bestemmes av et tidsrele montert i ladeskapet. (Normalt
satt til 5 minutter). Hvis strømbryteren slås av vil systemet slås av øyeblikkelig.
Hvis batterispenningen blir for lav (<22V) mens systemet er påslått, vil batterilampen (3)
begynne å blinke og strømmen til systemet blir slått av. Dette gjøres for å forhindre at
batteriet og datahukommelsen skal bli forstyrret.
Laser Av/På (5) kobler kalibreringslaseren Av og På.
Strømbryterene er plassert i operatørpanelet.
1.7 Elektronikk enhet ( ECU ).
23
Figur Q Elektronikk enhet ( ECU ).
Elektronikk enheten inneholder de elektroniske kretskortene montert i en hylle, som vist på
figur 17. Følgende komponenter er montert i det sprutsikkre skapet:
• Hoved prosessor kort (Kontroll modul).
• Bom Kontroll modul (En for hver bom) omfattende fire kort:
•
•
•
•
•
− Bom Kontroll kort.
− R/D kort, omformer signalee fra bom sensorene.
− Servo kort, omformer signalene fra operatørpanelet, boremaskin sensorene og alle
kontroll ventilene.
− Hylle bak kort, danner forbindelser mellom de tre kortene ovenfor og alle
eksterne kabler for en bom
Driver kort for Endestopp.
Spenningsregulatorer for +5 V og +15 V.
Sikrings og test panel.
Kabelplugger for alle eksterne kabler.
Ventilasjons vifter.
24
Et blokkdiagram over ECU skapet er
vist på figur 18. Hoved prosessor kortet
Les kapittel 2.28 grundig før du åpner eller
har egne IC-kretser for programkode og
gjør noe i ECU skapet !
for lagring av data som skal huskes når
strømmen slås av. Alle data huskes
selv om kortet blir tatt ut av hylla for feilsøkings formål.
Figur R Blokkdiagram over elektronikk enheten ( ECU).
Hovedprosessor kortet kommuniserer direkte med dataskjermen og datalagrings enheten via
RS-232 grensesnitt. Det kommuniserer også, via de påmonterte kommunikasjonsmodulene,
med Bom Kontroll kortene gjennom RS-232 grensesnitt.
Bom Kontroll kortet i Bom Kontroll Modulen kommuniserer med R/D kortet og Servo
kortet via en parallell buss.
R/D kortet og Servokortet kommuniserer med Operatørpanelet, Sensorene og Kontroll
ventilene via de eksterne kablene.
De eksterne kablene kommer inn i skapet gjennom PG-nippler i bunnen av skapet. Hele
ECU-hylla kan taes ut av skapet for vedlikehold, ved å plugge fra kablene i bunnen av
skapet og skru ut 8 monterings skruer.
Koblingsskjemaer finnes i Del IV av manualen.
Mere detaljer om hvordan kontrollere ECU enheten finnes i kapittel 2.28.
25
1.8 Strømforsynings enhet.
Systemet strømforsynes fra et 24VDC batteri. Batteriet lades fra 230 VAC nettet på riggen
via en isolasjonstransformator når riggen er tilkoblet hovedstrømtilførselen.
Et tidsrele begrenser tiden systemet kan kjøres fra batteriet uten tilførsel av strøm utenfra.
Dette er gjort for å hindre at batteriet tømmes, hvilket kan forstyrre systemet.
Hvis batterispenningen blir for lav (<22V) mens systemet er påslått, vil batterilampen (3)
begynne å blinke og strømmen til systemet blir slått av. Dette gjøres for å forhindre at
batteriet og datahukommelsen skal bli forstyrret.
Spenningsregulatorer i ECU-hylla regulerer tilførselsspenningene til kretskortene:
+ 5 v , +15 v og -15 v.
Figur S Arrangement i strømforsyningsskapet.
Figur 19 viser arrangementet i strømforsyningsskapet. Det er fem sikringer i dette skapet, en
i 230 VAC kretsen og fire i 24 VDC kretsene. I tillegg er der en 50 Amp sikring for
batterikretsen, montert på høyre vegg inne i skapet.
Kretsskjemaer kan finnes i Del IV Elektriske krets skjemaer.
26
Hovedbryteren vist i dette diagrammet vil isolere batteriets pluss pol både fra laderen og fra
elektronikk systemet.
Dersom batteriet av en eller annen
Før sveising på riggen må hovedbryteren slås
grunn må lades fra en ekstern lader,
av. Dette er for å hindre ødeleggelse av
må Hovedbryteren slås av. Dette er
systemet. Kontroller at sveisegeneratoren har
for å hindre ødeleggelse av systemets
god jordkontakt nær sveisestedet på riggen.
lader og av ECU-enheten.
Hovedbryteren må være AVSLÅTT før
det sveises på riggen.
Det er sikringer i ECU for å beskytte de forskjellige kretsene. Hvis en sikring går vil en rød
lysdiode lyse opp og indikere feilen.
De forskjellige spenningene kan kontrolleres med et multimeter i målepunkter montert på
panelet.
27
1.9 Kabler og koblingsbokser.
Figur 2 i kapittel 12 viser hvordan systemets forskjellige komponenter er forbundet via
kabler og koblingsbokser.
Elektriske kretsskjemaer for den aktuelle rigg er samlet i Del IV av manualen.
I skjemaene er alle ledere merket med fargekode eller ledernummer. Når en kabel skiftes, er
det viktig at en benytter samme type kabel og at en kobler lederfargene eller nummerene i
overensstemmelse med skjemaet, ellers vil etterfølgende feilsøking bli vanskeliggjort.
De fleste kablene er terminert med påkrympede flatstifter. Det er viktig å bruke flatstifter av
god kvalitet og krympe dem på med et spesielt verktøy som sikrer en god kvalitet på
forbindelsen.
1.9.1 Bom sensor kabler .
Det er to koblingsbokser som samler kablene fra alle bom sensorene.
Figur T Koblingsboks A.
Boks A er montert på siden av bommen, utenfor bom teleskop røret.
Figur 20 viser koblingsboks A og nummereringen av koblingsplintene.
Figur 21 viser koblingsboks B og hvordan pinnene er nummerert.
Alle kabler fra koblingsboks B og utover er ført i kraftige stålarmerte hydraulikk slanger for
mekanisk beskyttelse og for å sikre vanntett innføring i koblingsboksene.
28
Figur U Koblingsboks B.
Når vi beveger oss fra den ytre enden av bommen mot ECU skapet er kablingen bygget opp
som følger:
Alle mater sensorene er terminert i koblingsboks A:
•
•
•
•
Mater sving
Mater løft
Mater teleskop
Mater rotasjon
Hver sensor er koblet via en 6-leder kabel, ført i en ½’’ hydraulikk slange, mellom
sensorhuset og koblingsboks A.
Fra koblingsboks A går en multileder kabel, ført i en 3/4’’ hydraulikkslange til koblingsboks
B. I koblingsboks B er følgende sensorkabler terminert:
•
•
•
•
Bom sving
Bom løft
Bom teleskop
Rigg helningsmåler (Bare på bom 2).
Hver sensor er koblet via en 6-leder kabel, ført i en ½’’ hydraulikk slange, mellom
sensorhuset og koblingsboks B.
Alle signalkabler for en bom er terminert i koblingsboks B. Fra boks B går en skjermet
multikabel til ECU skapet og blir terminert i en Elco plugg i bunnen av skapet.
Figur 22 viser hvordan termineringsplintene i Elco pluggen er merket.
29
Figur V Elco plugger i ECU skapet.
Denne kretsutformingen gjør det enkelt å feilsøke på flere steder.
Bom sensor diagrammet i manualens Del IV gir et godt overblikk.
For mere detaljer om hvordan feilsøke sensor og kabelfeil se kapittel 2.
Et eksempel på feilsøking er beskrevet i kapittel 2.2.
1.9.2 Kabler til kontrollventiler og bormaskinsensorer.
Boremaskin sensorene er montert i nærheten av bormaskinventilene. Fra hver sensor og
kontrollventil går en egen kabel til koblingsboks C. (En for hver bom).
Kablingsarrangementet er vist i figur 23. Figur 24 viser arrangementet i C-boksen og
nummereringen av koblingspunktene. I C-boksen er det driverkort som tilpasser de standard
styresignalene fra ECU til de spennings og strømnivåer som er spesielle for de enkelte
ventilene. Kablene føres inn i C-boksen gjennom PG-nippler. Fra boks C går en felles
skjermet multikabel til ECU skapet. Fra kraftforsyningsskapet går en egen 24 VDC kabel til
hver C-boks og strømforsyner disse. Hver kabel har en egen sikring i
strømforsyningsskapet.
30
Figur W Ventiler og sensorer koblet til C-boks.
Et koblingsskjema som viser koblingene rundt C-boks finnes i manualens Del IV.
31
Figur X Arrangementet i C-boks.
32
1.9.3 Kabler fra operatørpanelene.
Fra operatørpanelene går det tre skjermede multileder kabler til ECU-skapet (En for hver
bom). Fra panelet går det også en 6-leder kabel til hver C-boks.
1.9.4 Andre kabler.
Separate kabler går mellom kraftforsyningsskapet og:
•
•
•
•
•
ECU-skapet
Hoved bryteren
24 V Batteriet
230 VAC tilførselen
Kalibrerings Laseren
1.10 System jording.
En borerigg med kraftige elektromotorer, en strømforsyning med varierende spenninger og
transienter forårsaket av start og stopp av store motorer, med lekasjestrømmer i sjassiset på
grunn av vann etc. er et vanskelig miljø for et høypresisjons data målesystem. Skjerming og
jording av systemet er derfor viktig for å oppnå en god stabilitet.
Hele det elektriske systemet er isolert fra riggens sjassis for å forhindre at lekasjestrømmer i
sjassiset flyter i systemets kabler. De utvendige kablene er skjermet. Skjermene er isolert fra
sjassiset og jordet i ECU-skapet.
Den negative siden av 24 V DC kretsen er 0.volt punktet i systemet. 0-volt linjen er koblet
til sjassiset med en leder i strømforsyningsskapet som vist på koblingsskjemaet (Se Del IV).
Denne forbindelsen kan åpnes for å kontrollere isolasjonen på kabelsystemet ved hjelp av et
ohm-meter. Hvis det er en jordfeil, kan denne finnes ved å frakoble den mistenkte kabelen i
ECU skapet, og observere når jordfeilen forsvinner.
33
2 FEILSØKING OG VEDLIKEHOLD
Hvis problemer oppstår kan systemets oppførsel ofte gi en god indikasjon på hvor feilen kan
finnes. Hvis ingenting fungerer, er det mest sannsynlige en strømforsynings feil.
Unøyaktigheter kan ofte være forårsaket av deformasjoner eller slark i bom eller mater.
Feilsøkingsguiden som følger nedenfor er ment å være til hjelp i lokalisering av feil og
feilkilder.
2.1 Feilsøkings guide.
Feilsøkings strategi.
Eliminasjonsmetoden er ofte nyttig ved feilsøking. Første trinn i isolering av feilenbestår i å
finne ut hvilke deler av systemet som fortsatt fungerer normalt. Hvis dataskjermen fortsatt
fungerer er denne ofte et godt hjelpemiddel for å isolere en feil. Straks en feil er isolert til en
sensor eller dennes kabel kan multimeteret brukes for endelig konfirmering av feilen.
Svart skjerm
Strømtilførselen bør først kontrolleres for å se om 24 VDC forsyningen til skjermen
fungerer. Forsyningsspenningen i ECU-skapet kontrolleres først. Hvis 24 V forsyningen
synes i orden, kontroller sikringene og erstatt om nødvendig. Kontroller så 24 V
forsyningen i skjermkontakten. Det skal være 24 V mellom pinne J og K i skjermkontakten.
Dersom denne spenningen er i orden, er feilen mest sannsynlig i selve skjermenheten. Bytt
til en reserve skjerm. Kontroller også om det kan være skade på kabelen til skjermen.
Ikke noe bilde på skjermen.
Dersom en gul rektangulær markør vises i øvre høyre hjørne på skjermen, er skjermenheten
sannsynligvis i orden. Forsøk å restarte systemet, ved å slå det av, vent 10 sekunder og slå
det så på igjen. Dersom systemet fortsatt ikke tegner på skjermen, så kontroller kabelen til
skjermen med et ohm-meter (Referer til skjemaet «Kabler i ECU» i Del IV). dersom
kabelen er i orden, så prøv å ta hoved kortet ut av sokkelen og sett det på plass igjen. ! NB!
slå av spenningen mens du løser kortet ! NB ! Dersom systemet fortsatt ikke tegner på
skjermen er det trolig en feil på hovedkortet. Dette bør da byttes.
Tastaturet virker ikke.
Forsøk å restarte systemet. Dersom det normale bildet kommer opp på skjermen og det
fortsatt ikke er noen reaksjon på å trykke på tastene, er det trolig en feil i tastaturkretsen i
skjermen. Denne bør da byttes.
Ingen oppdatering av bom posisjon eller verdier på skjermen.
Hovedkontrollkortet kan ha stoppet. Forsøk å restarte systemet. Dersom systemet fortsatt
stopper, forsøk å laste opp systemet på nytt. (Se opplasting av systemdata). dersom dette
ikke lykkes så forsøk å bytte hovedkontroller kortet.
Bom markøren beveger seg mens bommen står stille.
Sannsynligvis en kabel eller sensorfeil.
Bruk sensor service bildet for å lokalisere den sensoren som viser feil. Åpne koblingsboksen
nærmest til sensoren eller dekselet på sensorhuset. Bruk multimeteret for å kontrollere
34
matespenningen, som skal være ca 7 VAC, samt kabelen og sensoren. Dersom flere sensorer
viser feil samtidig er det trolig 400 Hz tilførselen som er feil. Både kortsluttet og åpen krets
bør undersøkes.
Ukontrollert markør bevegelse når en bom flyttes.
Dette skyldes trolig en skadet kabel. Dersom symptomet viser seg når en kabel beveges så
skift kabelen.
Slark mellom bombevegelse og markørbevegelse på skjermen.
Dette indikerer en løs mekanisk forbindelse mellom bom og sensor. Kontroller de
mekaniske delene i bomleddet og sensoren. Reparer eller bytt deler.
Geometrisk feil. Borstangens posisjon samsvarer ikke med skjermbildet.
Dette kan skyldes:
• Skadet sensorkabel. Se feilfinning kapittel 2.2.
• Sensor feil. Se Feilfinning, kapittel 2.4.
• Mekanisk deformasjon eller slitasje på bom eller mater. Se «Kontroller bomgeometri»
kapittel 3 og 4.
• Vann i koblingsboks eller sensorhus. Kan være forårsaket av skadet kabelslange, skadet
tettningsnippel eller løs dekselplate. Se «Kontroller sensorer» for lokalisering av feilen.
Åpne dekselplaten for inspeksjon, både sensor og koblingsboks.
• Feil kalibrering av sensoren. Kontroller at korrekte systemdata er opplastet. Kontroller
bom og mater forlenger sensorer i bakre stilling.
• Løs mekanisk forbindelse i en sensor kan også være årsaken.
2.2 Sensor problemer
Typisk feilfindings eksempel:
Problemer har oppstått med bom 1. Uregelmessigheter har vist seg i borplanbildet.
Markøren og bommens bevegelser stemmer ikke overens. Posisjon og retning for
borstangen vises feil. Skjermen synes å fungere normalt og vi bruker den til å hente fram
service menyen. Ved å trykke på F12:MENY i borplanbildet får vi menyen hvor F4:STUFF
bringer oss tilbake til hoved menyen (Bekreft Stuffdata). Trykk på F12:SERVICE og du
kommer til servicemenyen. Trykk F1 og du kommer i Bom Sensor menyen . Trykker du F1
igjen får du bomsensorverdiene for bom 1.
Beveg bommen slik at både bom og mater peker rett framover parallelt med riggens
lengdeakse. Mater rotasjon i normalstilling, med stangen over bjelken. Bom og mater
teleskop i bakre stilling. Alle sensorverdier burde nå vise ca. null dersom alt er i orden.
En innledende kontroll viser at mater sving sensoren er langt ute av stilling. Ved å bevege bom sving aksen
observerer vi at bom sving sensoren ikke følger bevegelsen på noen stødig måte. Dette leder til den
konklusjon at det er en feil enten i mater sving sensoren eller i kabelen som forbinder
sensoren med ECU. En skadet kabel er mest sannsynlig. Koblingsboks A må åpnes. Før vi
gjør dette må dekslet og området rundt boksen rengjøres.
35
Kabeldiagram for bomsensorer (Se manualens Del IV) bør brukes for å finne målepunktene.
Kontroller først matespenningen til sensoren. Denne skal være ca 7 VAC mellom pinnene
11 og 12.
Dersom denne er i orden er neste steg å kontrollere spenningen på de to signal kabel parene
fra sensoren. Par 1, pinne 7 og 8 viser 3.4 VAC. hvilket er som forventet. Par 2, pinne 9 og
10, viser 0.1 VAC. Dette indikerer en feil i denne delen av kretsen. Før vi går videre bør
spenningen til systemet slås av. Koble fra den gule ledningen fra sensoren, slik at
motstanden i sensorviklingen kan måles. Normalt skal denne være 300 - 500 ohm.
Målingene viser flere Megohm. Dette indikerer at enten kabelen mellom A-boksen og
sensoren eller viklingen på selve sensoren er defekt. Mater sving sensoren bør kontrolleres.
Rengjør området rundt sensoren. Fjern deksel platen og kontroller motstandsverdien på
lederene i kabelen: Kontroller først den gule lederen, pinne 9 i A-boks til pinne 2 på
sensoren. Denne viser 0.1 ohm, som er normalt. Kontroller så motstanden i den blå
ledningen, pinne 10 i A-boks til pinne 3 på sensoren. Målingen viser flere Megohm og
bekrefter at kabelen mellom A-boksen og mater sving sensoren er skadet og må skiftes. Den
beskyttende slangen bør normalt også skiftes, da den kan gi lekkasje for vann inn i systemet.
Før vi monterer den nye kabelen bør også selve sensoren kontroll måles. Måtstandsverdiene
skal være ca 100 ohm mellom pinne 1 og 6, og like motstandsverdier (300 - 500 ohm)
mellom pinne 2 og 3, og mellom pinne 4 og 5 respektive. Når den nye kabelen er montert,
kan strømmen på systemet slås på. Ta fram skjermbildet som viser sensorverdiene og kjør
bommen slik at alle sensorverdiene viser ca null. Dersom alt er i orden skulle både bom og
mater peke framover parallelt med riggens lengdeakse. Beveg bom sving og kontroller at
sensorverdiene følger materens bevegelser som forventet. Som en siste kontroll, ta fram det
normale borbildet og kontroller materens bevegelser mot bormønsteret.
Det er IKKE behov for å omkalibrere systemet når en kabel er skiftet.
2.3 Bruk av dataskjermen.
Dette kapitlet beskriver hvordan dataskjermen kan brukes for feilsøking og kontroll av
systemet og dets parametre. Ved å bruke skjermen og service menyen kan alle
systemparametrene kontrolleres. Dersom en ikke skriver inn noe passord vil ingen
parameterverdier bli endret.
Endring av systemparametre bør bare gjøres av autorisert personell, som forstår
konsekvensene av de endringer de gjør.
Når systemet er slått på kommer hovedmenyen opp på skjermen. Ved å velge F10:BORING
vises borerens normale bilde, vist nedenfor, på skjermen. Det store vinduet viser borkronas
posisjon og retning i forhold til tunnel linjen eller riggens akse, avhengig av om riggen er
navigert til tunnelen eller ikke. Ved å bevege materene og observere på skjermbildet kan en
unormal situasjon observeres direkte. Dersom du ønsker numeriske verdier kan disse
avleses direkte ved å velge zoom i det lille vinduet for hver bom. dette bildet viser også
stikningen i cm beregnet ved full hulldybde. Hulldybde og borsynk vises øverst i det store
vinduet. Dersom noe virker suspekt kan detaljerte data hentes fram ved å benytte service
menyen. En kommer til service menyen ved å trykke F12 i hovedmenyen.
Figurn nedenfor viser en oversikt over service menyen.
Service.
36
SERVICE MENY SIDE 1
F1: Sensor verdier
F1: Bom sensorer
F9: Kalibrer
F2: Bom bevegelser, Spaker,
Ventiler
F4: Boremaskin sensorer
F5: Boremaskin kontrollere
F7: Panel knapper
F10:Rigg sensorer, Inklinometer, 24V
F9: Kalibrer
F2: Boremaskin parametere
F9: Endre
F3: Auto Bor parametere
F9: Endre
F4: Antifastboring parametere
F9:Endre
F5: Logging/Navigasjon param - Bommer
F6: Logging/Navigasjon param - Rigg
F7: Katalog fra dataeske
F8: System info
F9: Simulering AV/PÅ
F10:SERVICE MENY SIDE 2
F11:SYSTEM
F12:AVSLUTT
SERVICE MENY SIDE 2
F1: Bom akser posisjons grenser
F2: Bom akser hastighets grenser
F3: Servo kontroll parametere
F4: Bane kontroll parametere
F5: Diverse Bom parametere
F6: Bom Geometri modell
F7: Katalog fra dataeske
F8: Les BOR data fra dataeske
F9: Lagre BOR data på dataeske
F10:SERVICE MENY SIDE 1
F12:AVSLUTT
Ved å benytte funksjons tastene kan alle sensorverdier og justerbare parametre kontrolleres.
Det er også mulig å endre systemparametrene ved å bruke skjermen som beskrevet
nedenfor. For å endre verdier må et passord skrives inn, dette forhindrer utilsiktede
endringer av systemparametrene.
37
2.4 Sensor verdier.
Figurn nedenfor viser menyen for visning av sensorverdier.
Figur Y Meny: Vis sensor verdier
2.4.1 Bom sensorer
Ved å velge F1 får vi vist bomsensor verdiene for bom 1, som vist på figurn nedenfor.
Sensorverdier for bom 2 og 3 får vi fram ved å trykke F2 eller F3 i dette bildet igjen.
38
Figur Z Posisjonssensor verdier for bom 1.
Beveger vi bommen slik at alle sensorverdiene viser null, skal bom og mater peke rett fram,
med mater rotert opp og teleskoper i bakre stilling. Trykk F6:Vis sensor signaler for å få
fram mere informasjon om sensorene.
Figur AA Visning av sensor parameter verdier.
39
Figur 27 viser hvordan Skalafaktor, Nullpunkt og Råsignaler vises i tillegg til kalibrerte
signalverdier. Skalafaktoren for vinkelsignaler er antall råverdienheter for 360 grader
dreining. Skalafaktoren for lengdemålere er antall råverdienheter pr. meter.
F9: Kalibrer
Kalibrering av sensorer er beskrevet i kapittel 4 i denne manualen. Når du er ferdig med å
se på dette bildet, vil et trykk på F12 bringe deg tilbake til Vis sensor menyen vist i figur
25.
2.4.2 Bor sensor parametre.
Fra menyen vis sensorverdier kan bor sensor parametrene hentes fram ved å trykke F4.
Skjermbildet er vist nedenfor. Boremaskinposisjonen er vist relativt til bakre endestopp.
Dersom du ønsker mere detaljer om sensorene, trykk F4:Vis sensor signaler. Skalafaktor,
Nullpunkt og råsignalverdier blir vist i tillegg til de kalibrerte verdiene. Skalafaktoren for
boremaskin posisjonssensoren er antall råverdienheter pr. meter. Nullpunktverdien blir
automatisk oppdatert hver gang boremaskinen stopper i bakre endestilling.
For trykksensorene er skalafaktoren antall råverdienheter pr 100 bar. Når du er ferdig med
å se på sensorverdiene, vil et trykk på F12:AVSLUTT bringe deg tilbake til Vis sensor
menyen.
Figur BB Visning av Bor sensor verdier.
2.4.3 Helnings sensor parametre.
Fra Vis sensor menyen kan helnings sensorens (Inklinometer) verdier hentes fram som
vist på figuren nedenfor. Når vinkelverdien = 0 skal referanseflaten (bak
40
kalibreringslaseren) være horisontal.
Kalibrering av helningsgiveren er beskrevet i kapittel 4.2.4 av denne manualen.
Figur CC Riggens helning. Batterispenningen vises også her.
2.4.4 Kontroll Parametere bom.
Skjermbildet for visning av Kontroll parametrene kan hentes fram fra Service menyen ved å
trykke F5. Valg av bom gjøres i dette bildet ved tastene F1, F2 og F3.
Definisjonen av de forskjellige parametrene er som følger:
41
Figur DD Visning av Bom kontroll parametere.
Logg: Sample intervall.
Borsynk verdier (og opsjonelt bormaskintrykk) blir registrert ved regulære intervaller langs
borehullet. Dette intervallet kalles Sample intervall Intervallet er vanligvis satt til 0.1 meter.
Se figur 30.
Logg: Krone pos./avslutning hull.
Når et hull er boret dypere enn den spesifiserte minimum hulldybde, blir hullet registrert i
loggen som ferdig når boret trekkes ut av hullet igjen.
Se figur 30 og 31.
Logg: Minimum hull dybde.
For at hull skal bli registrert i loggen som ferdig må hulldybden minimum være denne
verdien. Se figur 30 og 31.
Logg: Kronepos./lagring hull data.
Posisjon og retning av materbjelken i det borkrona passerer denne dybden blir registrert som
posisjon og retning av det loggede hullet. Se figur 30 og 31.
Logg: Krone pos./start borsynk registrering.
Logging av borsynk starter når krona passerer denne dybden. Se figur 30 og 31.
Parameteren brukes for å forhindre feilregistreringer under ansettfasen.
Midlere borsynk: Minimum og maksimum verdier.
Midlere borsynk som vises i loggen er beregnet av de samplede verdiene, hvor ekstremt
høye og lave verdier blir utelatt.
42
Normal hull dybde.
Denne verdien brukes for å beregne stikning distansen som vises på skjermen.
Figur EE Hull logg, parameter definisjoner.
Bormaskinposisjon når kroneposisjon = 0.
43
Når materen er i posisjon for ansett, med boremaskinen i bakre stilling, må borkrona
beveges et lite stykke framover før borkrona kommer i kontakt med fjellet. Dette er definert
som Kronepos = 0. denne parameteren er nødvendig for å sikre nøyaktighet i målingen av
hulldybde.
Reset posisjon for dybde måling.
Måling av hulldybde er basert på et presist volumetrisk flowmeter, som måler olje volumet
som trykkes inn i matersylinderen. For å hindre akkumulering av nulldrift på grunn av små
lekkasjer, blir bormaskinposisjonen automatisk resatt til null når maskinen stopper i bakre
stilling. Reset mekanismen har et hysterese kontrollpunkt for å sikre korrekt resetting.
Boremaskinen må bakom denne posisjonen for at reset skal skje. Den nullstilles da så lenge
maskinen fortsetter å gå bakover. Når den går framover igjen må den framom hysterese
reset punktet før ny resetting kan skje. Se figur 30 og 31.
Bormaskinposisjon for Hysterese resett.
Definerer hysterese posisjon for resett av flowmeteret som beskrevet ovenfor.
Figur FF Parameter definisjon for sikte platene.
Sikteplate, navigering venstre.
For å navigere riggen på stuff, blir to sikteplater festet på en av materbjelkene og materen
rettet inn slik at tunnellaseren treffer begge sikteplatene. Denne parameteren beskriver
horisontalavstanden mellom senter av målplaten og senter av borstangen. Avstanden er
positiv når sikteplaten er til venstre for borstangen når en ser fra operatørplass mot stuff.
Se figur 32.
Sikteplate, navigering opp.
Denne parameteren definerer den vertikale avstanden mellom sikteplata’s senter og
borstangas senter. den er definert som positiv når sikteplaten er over borstangen. Se figur
32.
Sikteplate, kalibrering venstre.
Når en bruker kalibreringslaseren for å kalibrere vinkelsensorene i bommen blir to
sikteplater festet på mateskinnen på den bommen som skal kalibreres. Horisontalavstanden
fra siktepunktet til borstangens senter er definert av denne parameteren. Den er definert som
44
positiv når siktepunktet er til venstre for borstangen når en ser fra operatørplass mot stuffen.
Se figur 32.
Sikteplate, kalibrering opp.
Denne parameteren definerer den vertikale avstanden mellom siktepunktet og borstangen
Den er definert som positiv nå siktepunktet ligger over borstangen. Se figur 32.
På noen rigger benyttes de samme sikteplatene både for kalibrering og navigering.
Tidskonstant for borsynk filter.
Borsynk hastigheten som vises på skjermen blir oppdatert flere ganger i sekundet. For å
hindre fluktuerende verdier som blir vanskelige å lese er det anvendt et filter for å glatte
verdiene. Denne parameteren bestemmer tidskonstanten for filteret.
For å se de samme parametrene for bom 2 og 3 kan en trykke F2 eller F3 tasten isteden for
F1. Da vil de tilsvarende parametre for disse bommer bli vist.
2.4.5 Kontroll parametere Rigg
Disse parametrene er felles for alle tre bommer. Ved å trykke F10 får en fram bildet som
vist nedenfor.
Figur GG Visning av Rigg kontroll parametere.
Definisjon av parametrene er som følger:
Salve lengde (for navigasjon).
denne parameteren er viktig for presis navigering i svært krumme tunneler. Aksen for
borplanen plasseres på tunnel linjen ved stuffens pelnummer. Aksens retningen blir definert
av et punkt på tunnellinjen en distanse framover som er definert av denne parameteren.
45
Standard stuff:
•
•
Fram
Venstre
•
Opp
Disse parametrene definerer hvor origo for «Standard stuffen» befinner seg relativt til
riggens lokale koordinat system. Når navigering til rigg er valgt, vises bommenes posisjon
relativt til dette standard koordinat systemet. Riggens koordinatsystem er definert som
følger:
Riggens origo er definert som der kalibrerings laserstrålen kommer ut av laservinduet.
• X-aksen faller sammen med kalibrerings laser strålen. Positiv retning er framover.
• Z-aksen er vinkelrett på x-aksen og vertikal oppover når x-aksen er horisontal og
riggens helning er null.
• Y-aksen er positiv mot venstre og vinkelrett på de to andre aksene.
Standard stuffens koordinater blir vanligvis valgt slik at de laveste hullene i borplanen
kommer like over gulvet og like foran materspissen når bom og materteleskop er i
midtstilling. Dette får skjermbildet til å se naturlig ut når en har valgt navigering til rigg, for
test formål etc.
Maskering av hull i borplanen.
Når et hull er boret dypere enn den definerte minimum hulldybde og borstangen er trukket
tilbake, blir hullets posisjon og retning vist på skjermen med et eget symbol som indikerer at
hullet er boret. For å unngå at skjermen blir full av symboler, definerer denne parameteren
en minimum akseptabel avstand til nærmeste planlagte hull. Det nærmeste plan hullet som
er nærmere enn denne distansen blir fjernet fra planen. dersom denne parameteren settes til
null, blir ingen planhull fjernet.
2.5 Geometri modeller.
Fra service menyen side 2 kan skjermbildet med geometrimodellene hentes fram ved å
trykke F6. Tabellen dekker to skjermsider for hver bom. Den aktuelle bommen velges ved å
trykke F1, F2 eller F3. For å skifte mellom de to skjermbildene for hver bom trykkes F7 og
F8. Skjermbildene er vist nedenfor.
46
Figur HH Bom geometri modell, side 1.
Figur II Bom geometri modell, side 2.
Disse modellene brukes for å beskrive posisjon og retning av borstangen relativt til riggens
koordinatsystem.
47
Origo for bom modellen er felles med origo for riggens koordinatsystem. Origo er der hvor
laserstrålen kommer ut av vinduet i laseren.
• X-aksen faller sammen med kalibrerings laser strålen. Positiv retning er framover.
• Z-aksen er vinkelrett på x-aksen og vertikal oppover når x-aksen er horisontal og
riggens helning er null.
• Y-aksen er positiv mot venstre og vinkelrett på de to andre aksene.
Parametrene i tabellen er vektor distanser og dreievinkler som er målt i lokalt definerte
koordinatsystemer for hvert bomledd.
Disse parametrene er justert fra fabrikken, og de fleste av dem vil ikke trenge å endres,
forutsatt at bommen ikke er blitt ødelagt eller demontert fra riggen på en slik måte at
geometrien er blitt endret.
Tre av parametrene, nr 13, 23 og 24 kan det bli behov for å justere på grunn av
deformasjoner i bom eller mater. Prosedyrene for dette er beskrevet i kapittel 4.1.
2.6 Dataesken.
Innholdet på dataesken kan vises ved å trykke F7 fra servicemenyen. Figurn nedenfor viser
et eksempel på en katalog fra en dataeske.
Figur JJ Liste over filer på en dataeske.
48
Merketeksten i øvre høyre hjørne viser «Navnet» på esken, når den ble formatert og hvor
mye ledig plass det er på esken.
Fil listen vil ofte fylle mere enn en side. F10:SIDE- og F11:SIDE+ brukes for å velge side.
For å returnere til service menyen, trykk F12:AVSLUTT.
2.6.1 Lagring av System data på dataesken.
Alle systemdata som kan vises på skjermen, unntatt borparametrene, kan lagres på en fil
med navnet SYSTEM på en dataeske. (For borparametre, se neste avsnitt). Trykk
F11:SYSTEM når du er i service menyen. Skriv inn passordet og trykk F9 for å lagre kopi
av systemdata. Katalogen fra esken vil vise tidspunktet da filen ble lagret sammen med en
tekst som identifiserer hvilket system den var lagret fra.
System data filen er en reserve kopi i fall parametrene i riggens hukommelse skulle bli
forstyrret av en eller annen grunn. Systemdata kan leses inn igjen på systemet som beskrevet
i kapittel 2.29 Innlesing av systemdata.
System data filer som er lagret på dataesken kan vises eller skrives ut som en lesbar tekst på
kontor PC’en. Se eksempel i appendix 1
2.6.2 Lagring av Bordata på dataesken.
Alle Bor parametre og Antifastboringsparametre som kan vises på skjermen kan lagres på
en BOR DATA fil på dataesken. Trykk F10 for å vise side 2 når du er i service menyen.
Skriv inn passordet og trykk F9 for å lagre Bor data. Katalogen fra esken vil vise
tidspunktet da filen ble lagret sammen med en tekst som identifiserer hvilket system den var
lagret fra.
Bor data filen er en reserve kopi i fall parametrene i riggens hukommelse skulle bli
forstyrret av en eller annen grunn. Bor data kan leses inn igjen på systemet som beskrevet i
kapittel 2.29 Innlesing av Bor data.
Bor data filer som er lagret på dataesken kan vises eller printes som en lesbar tekst på
kontor PC’en. Se eksempel i appendix 2.
2.7 Endring av klokke og kalender.
Systemets klokke og kalender kan justeres med funksjonen F8:Sett tid. For å gjøre dette
trenges passord.
49
2.8 System informasjon.
En kan vise litt informasjon om systemets identifikasjon og kapasitet ved å trykke F8 fra
service menyen. Figurn nedenfor viser eksempel på slik informasjon.
Figur KK System informasjon.
2.9 Endre system data.
Endring av system data bør bare utføres av autorisert personell.
Trykk tasten F11:SYSTEM når du er i service menyen, Etter å ha skrevet inn passord får du
fram en meny hvor system data kan endres. Skjermbildene for endring av systemdata er lik
de for visning av system data. Hovedforskjellen er at passordet har lagt til en markør i
bildet. Denne markøren står over den parameteren som kan endres. Markøren kan flyttes til
den parameteren vi vil endre ved hjelp av funksjonstaster definert i bildet. Den nye verdien
kan skrives inn fra det numeriske tastaturet. Når du trykker Enter tasten endres tallet under
markøren. Verdien kan korrigeres ved å skrive inn tallet på nytt. For mere detaljer, se
kapittel 4.
50
2.10 Kontroll av vinkel sensorer.
Dersom skjermbildet indikerer feil i en vinkel sensor i et bom ledd, er det mest sannsynlig
forårsaket av en kabelskade. Se eksempel i kapittel 2.2.
Dette kapittelet beskriver hvordan selve vinkel sensoren kan kontrolleres.
Figur LL Vinkel sensor og kretsskjema.
51
Figur 38 viser resolver sensoren og dens kretsskjema. Sensordelen er en transformator som
har en primærvinding og to sekundærvindinger. En kopplingstransformator overfører
matespenning til måletransformatorens primærvinding. Matespenningen er normalt 7 V AC
, 400 Hz. Spenningsamplituden fra sekundærviklingene er en funksjon av sensorens
dreievinkel som vist i diagrammet.
Sensor feil kan forårsakes av:
• Brudd i en vikling
• Kortsluttet vikling
• Feil i mekaniske deler.
Før vi begynner å undersøke sensoren bør system spenningen slås av. Primærviklingen på
koblingstransformatoren og de to sekundærviklingene på måletransformatoren kan
kontrolleres med et ohm-meter.
Normale motstandsverdier er:
Primær vikling
~ 100 ohm.
Sekundær vikling:
300 - 500 ohm, dette kan variere fra resolver til resolver, men de to
sekundærviklingene bør ha ganske like motstandsverdier.
De interne viklingene kan ikke kontrolleres med et vanlig ohm-meter. de kan enklest
kontrolleres med den vanlige matepenningen tilkoplet. dersom AC spenningen målt over en
av sekundærviklingene er mere enn 50 % av matespenningen, kan vi anta at de interne
viklingene er hele. Disse målingene bør gjøres uten belastning på sekundærviklingene. Vi
bør også kontrollere at det ikke er overledning mellom viklingene eller mellom noen av
viklingene og gods. Dersom det er brudd i noen av viklingene, må sensoren skiftes.
Dersom sensoren er skrudd løs eller erstattet, må den kalibreres som beskrevet i kapittel 4.
Matespenningens verdi er ikke kritisk. Det er forholdet mellom de to sekundærspenningene
som utgjør signalet til datamaskinen. Ved å gjøre det på denne måten blir kabelmotstander
lite kritiske.
Dersom det er avvik mellom bommens bevegelser og det som vises på skjermen, kan dette
skyldes løse låsekiler mellom bom og lagerbolt. For å rette opp dette må kilen låses
skikkelig og sensoren omkalibreres.
2.11 Kontroll av lengdemålere.
De lineære sensorene for å måle bom teleskop og mater teleskop bevegelsene er basert på
den samme resolver transformatoren som for vinkelmålingene. Et målehjul er forbundet
med den roterende transformatoren via et gir arrangement. den lineære bevegelsen trekker ut
måleviren fra målehjulet. Viren holdes hele tiden stram av en liten hydraulisk motor som
tilføres et konstant trykk (ca 35 bar).
Figur 39 viser en sammenstillings tegning av sensoren.
Sensor feil kan skyldes:
52
•
•
•
•
•
Sensor feil som beskrevet for vinkel sensoren.
Måleviren er kappet.
Måleviren har sporet av målehjulet.
Løs mekanisk kopling mellom målehjulet og resolveren.
Hydraulisk feil.
Figur MM Lineær sensor.
Sensoren kan kontrolleres på følgende måte:
Bruk skjermbildet for å se sensorverdiene mens bom teleskop og mater teleskop kjøres til
bakre stilling. Måleverdiene skal nå være null. Dersom avviket er for stort så kalibrer på
nytt, og kontroller verdiene i ytre stilling. Kjør så til bakre stilling og kontroller null
stillingen igjen. Dersom null stillingen er ustabil, kontroller funksjonen av målehjulet og det
hydrauliske systemet.
Dersom måleverdien synes å drive avsted, så kontroller den mekaniske koblingen
mellom målehjulet og resolveren.
dersom elektriske feil oppstår er feilsøkingen som beskrevet for vinkelsensorer.
En V-ring er montert på målehjuletfor å hindre skitt og vann i å trenge inn i rommet
innvendig i hjulet. Det er et inspeksjonshull i målehjulet som er dekket med et PG-16
deksel. Dersom åpning av dekslet viser at det er kommet inn skitt, bør målehjulet
demonteres, slik at en kan rengjøre og kontrollere at den mekaniske koblingen mot sensoren
fungerer rett. Slitte deler og tetninger bør skiftes dersom det er nødvendig. Rekalibrer om
nødvendig.
2.12 Kontroll av inklinometeret.
53
Helningsmåleren (inklinometeret) er nødvendig for å måle riggens helning om dens
lengdeakse. den er basert på den samme typen resolver som for vinkel sensorene.
Figur 40 viser en sammenstilling av sensoren. Et pendel lodd er festet til akselen på en
resolver som har lav lagerfriksjon. Pendelen beveger seg i et trangt kammer , fylt med en
olje for å gi en passe demping.
Figur NN Inklinometer.
Helningsmåleren er montert på riggens ramme med pendelens akse parallelt til riggens
lengdeakse.
Sensoren måler riktig selv om riggen står kraftig på stigning eller synk.
Sensor feil kan være:
• Brudd eller kortslutning i resolver viklinger eller tilførselskabelen.
• Lager feil eller andre mekaniske problemer.
Sensoren kan kontrolleres slik:
Løft riggen opp på løftejekkene. Plasser et vaterpass på referenseflaten (bak
kalibreringslaseren). Juster riggen til horisontal stilling ved hjelp av jekkene.
Hent fram sensorverdien på data skjermen. helningsverdien skal være +/- null.
54
Kontroll av om inklinometeret fungerer riktig kan gjøres på følgende måte:
Hell på riggen ved å løfte venstre side eller senke høyre side av riggen ved hjelp av jekkene.
Helnings verdien bør nå vise en positiv vinkel. For å kontrollere verdien kan en
sammenligne med et målevater. Dersom du ikke har dette kan du bruke et vanlig vater:
Legg en rettholt på referenseflaten, plasser vateret ovenpå og løft den ene enden til vateret
er horisontalt. Mål høyden H i den løftede enden. Dersom vaterets lengde er L, beregnes
helningsvinkelen av: Tangens (Vinkel) = H/L eller Vinkel = (H/L) x 57.3 grader for små
vinkler.
2.13 Kontroll av bordybde sensorer.
Måling av hulldybde og borsynk er basert på et volumetrisk flowmeter som måler
oljemengden som trykkes inn i matersylinderen. Prinsippet for flowmeteret er en presis
hydraulisk girmotor. Magnetiske sensorer avføler at girets tenner passerer sensorene.
Figur OO Bordybde sensor.
55
Det elektriske signalene fra flowmeteret er 2-fase pulser som blir telt opp av den
elektroniske kretsen i ECU. Bordybdemåleren er vist i figur 41.
Figur PP Flowsensor blokkdiagram.
Problemer med bordybdemåleren vil bli synlig i det vanlige borplan bildet. Mere detaljer
kan vises ved hjelp av service menyen.
Målefeil kan forårsakes av:
•
•
•
•
•
Lekkasje i slangen mellom flowmeteret og mater sylinderen.
Lekkasje innvendig i matersylinderen.
Feil på kabelen til flowmeteret.
Feil i flowmeteret.
Fuktighet i koblingsbokser.
Lekkasjer kan kontrolleres ved å kjøre matersylinderen mot fremre endestilling og la den stå
med trykket på. Dersom telleverdien øker er det en lekkasje. Lekkasjer i sylinderen kan skje
bare i visse stillinger dersom det for eksempel er skade på stempelstangem.
Kabelfeil vil vise seg ved for lav eller ingen borsynk.
Irregulære for lave tellinger indikerer feil i flowmeterets sensorer eller elektronikk.
Dersom signalene til skjermen forsvinner, så kontroller 24 V tilført fra C-boksen.
Det er to røde lysdioder for flowmeteret i hver C-boks. Begge lysdiodene skal blinke når
bormaskinen kjøres langsomt framover. Dersom bare en diode blinker indikerer dette dårlig
kontakt fra den ene pickupp’en eller dens elektronikk. Begge diodene må blinke for at det
skal bli endring av telletallet på skjermen.
For å finne feilen kan en åpne dekslet på flowmeter elektronikken og kontrollere følgende
spenninger:
Spenningen mellom pinne A og D skal være 24 V. Dersom det ikke er spenning her,
kontroller spenningen på klemmene i C-boksen, samt kabler og plugger.
Spenningen mellom pinne B og D, og mellom pinne C og D skal være enten 0-2 V eller
18-24 V. Når bommen beveges langsomt, vil spenningene variere som vist på figur 41. Når
boremaskinen beveges hurtig og det kommer pulser vil et vanlig universalinstrument vise
ca 10 - 12 V. dersom en ikke kan detektere pulser bør flowmeteret skiftes eller repareres.
56
2.14 Kontroll av de hydrauliske trykksensorene.
Trykksensorene som brukes for å måle de hydrauliske trykkene er membran baserte 2-tråds
transmittere, som vist på figuren nedenfor. De strømforsynes fra 24 VDC. Målesignalet er
4-20 mA for et trykkområde 0-250 bar. Vanntrykksensoren har område 0-40 bar. Minus
siden av sensoren er koblet til 0 volt via en motstand på 250 ohm. Spenningsfallet over
motstanden avleses av en A/D-omsetter på servokortet.
Trykksignalene kan kontrolleres fra «Vis sensor vinduet» i service menyen.
Figur QQ Hydraulisk trykk sensor.
2.15 Kontroll av vannflow bryteren.
Flow-bryteren skal forhindre boring dersom for lite vann strømmer gjennom borkrona.
Bryteren lukkes når flow er større enn denne grensen. Når bryteren er lukket vil den røde
lysdioden (30) på operatørpanelet lyse. Fra vinduet «Boremaskin kontrollere» i service
menyen kan vi kontrollere at datasystemet kan lese dette signalet. Dersom du ikke får signal
når vannstrømmen gjennom borkrona er stor nok, så forsøk å kortslutte de to lederene som
er tilkoblet flowbryteren. Dersom signalet nå kommer må flowbryteren repareres eller
byttes.
2.16 Kontroll av endestopp bryteren.
Endestoppbryteren skal utløse den automatiske funksjonen som returnerer boremaskinen når
den når enden av materskinna. Bryteren lukkes når trykket i den hydrauliske endestopp
sylinderen overstiger en innstilt grense. Når bryteren er lukket vil den røde lysdioden (32)
på operatørpanelet lyse. Fra vinduet «Boremaskin kontrollere» i service menyen kan vi
kontrollere at datasystemet kan lese dette signalet. Dersom du ikke får signal når sylinderen
er inntrykket, så forsøk å kortslutte de to lederene som er tilkoblet trykkbryteren. Dersom
signalet nå kommer må trykkbryteren repareres eller byttes. Et forenklet hydraulisk skjema
er vist i figur 44.
57
Figur RR Ende stopp sensor, forenklet hydraulisk skjema.
2.17 Kontroll av Finn fjell sensoren.
«Finn fjell» sensor skal avslutte det automatiske «Fram» trinnet som flytter materskinna
framover inntil skinna treffer fjell flaten. En trykkbryter vil lukkes når trykket i Finn fjell
sylinderen overstiger en valgt grense. Når bryteren er lukket, vil lysdioden (17) på
operatørpanelet lyse. Fra vinduet «Boremaskin kontroller» i service menyen kan vi
kontrollere om datasystemet kan lese dette signalet korrekt.
For å teste denne funksjonen settes Borspaken (24) først i stilling RETUR, og så i STOPP
stilling. Dersom ikke noe signal sees når materskinna presses mot fjellet, så forsøk å
kortslutte de to lederne som er koblet til trykk bryteren. dersom det nå kommer lys i dioden,
må den hydrauliske kretsen kontrolleres. Om nødvendig må trykkbryteren justeres eller
skiftes.
Et forenklet hydraulisk skjema for «Finn fjell» sensoren er vist nedenfor. De hydrauliske
ventilene «Finn fjell» (D6) og «Drener» (D7) blir operert avhengig av stillingen til
Borspaken (24) på operatørpanelet. Det normale trykket i «Finn fjell» sylinderen er indikert
nedenfor:
Borspak stilling
«
«
«
«
«
«
BOR :
ANSETT
STOPP
RETUR
Begge ventiler operert.
210 bar
Begge ventiler operert.
210 bar
Ingen ventiler operert.
ca.
20 bar
Finn fjell ventilen (D6) operert, ca. 0 bar
58
Figur SS Finn fjell sensor, forenklet hydraulisk skjema.
Når materen beveger seg framover for å treffe fjellet er borspaken i stopp posisjon. Når
materen møter motstand vil trykket i sylinderen stige. Trykkbryteren vil lukke kontakten når
trykket overstiger den valgte grensen. Sensorsystemet kan testes i manuell modus. Lamper i
ventilhettene vil lyse når ventilene (D6) og (D7) er operert. Dersom ventilene ikke blir
operert i henhold til tabellen over, vil neste skritt være å kontrollere ventildriverne i C-boks.
D6 opereres av kanal 2 på ventil driverkort B, og D7 opereres av kanal 3. Observer det gule
og røde lysdiodeparet for hver kanal. Den gule dioden viser signalet fra datasystemet, mens
den røde viser spenningen over kabelen til ventilen. Normalt vil begge diodene lyse
samtidig. Dersom de ikke gjør det kan drivertransistoren/sikringen i sokkelen på kortet
være avbrent. Kontroller ventilkretsen med et ohm-meter før transistoren erstattes.
2.18 Kontroll av styreventilene for bommens bevegelser.
Disse ventilene styrer bevegelsene av hvert ledd i bommen.
Et forenklet hydraulikk skjema for bombevegelsene er vist nedenfor.
Funksjons test:
Null test:
Forsøk å bevege det valgte leddet med spaken.
Beveg en annen akse med en annen spak og kontroller at den aksen du
vil teste ikke beveger seg.
Dersom aksen ikke oppfører seg korrekt, kontroller at de elektriske signalene som sendes til
ventilene er korrekte. Ta fram «Bom bevegelse» vinduet fra «Vis sensor verdier» vinduet
fra service menyen.
59
Figur TT Bom bevegelser, forenklet hydraulisk skjema.
Figur UU Visning av styresignalene for bombevegelsene.
I dette bildet kan en kontrollere følgende signaler:
•
•
•
Spaksignaler: Råsignal verdier fra styrespaken. Max. + 2048 råverdienheter.
Spak Pct: Kalibrert signal fra styrespaken.
Max. + 100 pct.
Ventil Pct: Styresignal sent til ventil D/A konverter. Max. + 100 pct.
60
•
•
Scala faktor:
− Flytt markøren til Skalafaktor kolonnen. Skalafaktoren er definert som antall
råverdienheter pr. 100 bar trykk.
− De hydrauliske trykk sensorene har full skala = 250 bar.
− Scala faktoren er SF= (Z-Zo)x5x100/ 250. Zo er råverdien når sensorkretsen er
åpen (I=0) (Normalt er Z0≅0).
Vanntrykk sensorene har full skala 40 bar. SF=(Z-Zo)x5x100/40.
Start pumpen og kontroller at de viste trykkene stemmer overens med
manometeravlesninger.
Når alle justeringer er utført:
• Husk å lagre SYSTEM DATA på System dataesken.
• Husk å lagre BOR DATA på System dataesken.
101
Figur 80 Skjema for relativ oppmåling av bommenes nøyaktighet.
102
103