ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE • NR 4 - 2015 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN LEDER Å BETY NOE ... Høsten er en fin tid, synes jeg. Naturen fargelegger omgivelsene med sine vakre høstfarger, og ro setter mer sitt preg på livet rundt oss, og i oss. Vi forbereder oss til både høytid og vinter. Den samme roen har jeg imidlertid ikke hatt denne høsten. I det daglige mediebildet i høst er vi blitt møtt med mennesker på flukt fra krig, ødelagte hjem og brutte håp. Voksne og barn, unge og gamle, syke og friske mennesker. De har risikert livet for å nå en tilværelse i et annet land og en annen kultur, der de kan finne fred og nytt håp. Der de kan skape en trygg framtid for seg og sine barn. Europa er blitt ett av disse målene. Det har vært hjerteskjærende scener med bilder av både barn og voksne som flykter over havet i små og usikre båter, eller på vandring i dager og uker til lands, bilder som setter seg på netthinnen og blir værende der. Millioner av mennesker på flukt. Noen av dem finner også veien til vårt land, med bønn om hjelp til å skape et nytt hjem, gi barna skolegang og arbeid, men også å få en tilhørighet i vårt samfunn som er så fremmed og byr på mange utfordringer. Men den gode viljen til å lære og å yte legges for dagen fra mange av våre nye landsmenns side. Mange frivillige organisasjoner i Norge utfordres i disse dager om å ta del i, og bidra til, at mennesker som har vært på flukt, kan få den nødvendige hjelp til å få en tilhørighet 2 ST. GEORG NR. 4 - 2015 i et lokalsamfunn og å skape seg en trygg framtid, der man også kan yte noe tilbake til fellesskapet. Jeg tror at St. Georgs Gildene i Norge har en viktig rolle å spille i forhold til den store samfunnsoppgaven vi nå står overfor. Og som jeg tror ikke vil bli mindre i tiden framover. Vi er en organisasjon som er rik på ressurser, ikke minst på mennesker med mye kunnskap og verdifull erfaring som kan komme våre nye landsmenn og kvinner til gode. Som organisasjon har På siste Landsgildeting ble det tatt til orde for at Landsgildeledelsen bør sette temaet «Våre nye landsmenn og kvinner» på dagsorden i kommende valgperiode. Det vil vi. I høst starter dette arbeidet opp. Saken har aktualisert seg mer enn noen kunne forestille seg i vår. Og det haster med å komme videre i prosessen. Men allerede nå vil jeg oppfordre det enkelte gilde til å sette dette temaet på sin dagsorden slik at vi kan ha god dialog mellom de ulike gildene og «Speiderlovens paragraf 10 er mer aktuell enn noen sinne: En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker. vi lang tradisjon for og en sterk vilje til å hjelpe mennesker i nød. Dette bør vi ta i bruk nå som et bidrag til å løse de mange og store utfordringene Norge står overfor med hensyn til flyktningestrømmen vi ser i dag. Sammen med speiderorganisasjonene er vi viktige samfunnsaktører som har noe vesentlig å tilby barn, unge og voksne som kommer ny til Norge. Vi bør med frimodighet stå fram med det vi har av ressurser, den kunnskap vi besitter og det program vår organisasjon har å tilby. Sammen med andre frivillige organisasjoner kan vi bidra til å skape håp om en bedre framtid for noen. Mange utfordringer vil vi møte, men de er til for å løses, ikke alene, men i fellesskap. Landsgildeledelsen. Der vi deler tanker og utfordringer, spørsmål og erfaringer. Der vi gir hverandre muligheter til å bety noe, både for hverandre som enkeltmennesker, men også som en organisasjon som er seg sitt samfunnsansvar bevisst. Lykke til med den gode samtalen rundt om i gildene. Linda Amundsen Landsgildestyremedlem ET NYTT MÅL? Tekst: Anne-Elisabeth Iuell Bergan Samfunnsengasjement … «St Georgs Gildene vil ta aktivt ansvar over for flyktninger til Norge med hjelp til inkludering og integrering i lokalsamfunnet». Millioner av mennesker er på flukt. Noen av dem kommer til Norge. SPRÅKTRENING / SAMTALEPARTER FAMILIEVENN / VENNEFAMILIE Våre nye landsmenn må lære norsk, og trenger å øve seg i bruk av språket, enten enkeltvis eller i gruppe. Flyktninger går på skole for å lære språket vårt, men har ingen å praktisere med. Kanskje er du så heldig at du har fått en ny nabofamilie i nærheten? Ta kontakt og inviter dem på besøk. Mange har aldri vært på besøk i et norsk hjem. Gjør det enkelt med en kopp kaffe eller te og noe å bite i. Er du arbeidsgiver? Kanskje du kan tilby språkpraksisplasser i din bedrift? Ta kontakt med skolen som gir opplæring i norsk språk. • Et gjensidig vennskap vil antakelig vokse og bli til glede og nytte. • Tilby barnevakt. Mange mindreårige flyktninger trenger hjelpeverger. De er i aldersgruppen fra 15-18 år. Det er mange oppgaver som skal løses og offentlige instanser som skal besøkes. Der kan kanskje du tilby din hjelp? Meld deg som hjelpeverge. Vi utfordres både som organisasjon og som enkeltmedlemmer i gildene rundt omkring. Engasjement i befolkningen er gull verdt. Flyktninger blir bosatt i alle kommuner. De skal få mulighet til å bli integrert, og bidra aktivt i samfunnet, som alle andre borgere. Flyktninger møter et nytt land, nytt språk som skal læres, ny og fremmed kultur, kaldt klima, men ønsker å treffe gode mennesker som er interessert å møte dem med respekt og varme. St. Georgs Gildene i Norge har mange ressurser. Vi er en organisasjon av mennesker som er beredt og kan og vil noe. Medlemmene er i stor grad tidligere speidere med valgspråket «Alltid beredt» i ryggraden. Nå har vi muligheten til å yte og vise at vi er beredt til å ta samfunnsansvar. Det er et stort behov for frivillige, som ønsker å engasjere seg til hjelp og støtte våre nye landsmenn. Hva kan vi bidra med som organisasjon, gruppe og enkeltmennesker? Flyktninger skal mer enn bare å bli bosatt. De skal få mulighet til å bli integrert og bidra aktivt i samfunnet. Der kan du og jeg gjøre en stor forskjell ved å invitere eller ta kontakt. Hvordan komme i kontakt med flyktninger i din hjemkommune eller nærmiljø? AKTIV FRITID Her er noen ideer: • Tilby deg som turvenn for å bli kjent i lokalsamfunnet, byen eller i skogen. • Flyktninger vet lite om norsk natur og lurer på om det er farlige dyr og kryp i nærheten. • Introduser familier med barn til en speidergruppe og enkelt turliv. • Liker du sport som mange er vant med, så kan det være en god mulighet til integrering. • Sang og musikk kan være en mulig til kontakt. • Strikkekafé. • Kvinne/mannsgrupper. • Språktreff Ta kontakt med skoler som driver norskopplæring eller NAV med sine konsulenter /flyktningkoordinatorer som har kjennskap til personer som vil ha nytte og glede av å treffe aktive gode mennesker. Kommunene er blitt oppfordres til å samarbeide med frivillige organisasjoner og lag for å stimulere til aktiviteter hvor flyktninger kan snakke norsk med andre. Utfordringen er gitt! Sett i gang, samarbeid gjerne med andre frivillige organisasjoner. Norges Røde Kors har tilbud til flyktninger i mange kommuner. Du vil oppdage at ditt engasjement vil gi mange nye muligheter og gleder. ST. GEORG NR. 4 - 2015 3 GILDEVENNER SAMMEN OM JULEBAKSTEN Tekst og foto: FINN SAUGESTAD Skal man først stjele, gjelder det å stjele med smak. Det gjorde 1. Moss St. Georgs Gilde da de på sitt valgmøte i november 2014 la arrangementet til skolekjøkkenet på Våk skole for å sikre årets julebakst. Skolekjøkkenet sto til gildets disposisjon ettersom gildemedlem Anne-Grethe Moe er skolens rektor, men det skal ikke stikkes under en stol at det er 1. Våler St. Georgs Gilde som har innført førjulsbaksten, og som egentlig er ideens opphav. Det ville være en løgn å hevde at gutta var de førende i baksten. Jentene hadde forberedt seg og medbrakt et utvalg av varierte deiger, og før møtet var slutt duftet det julebakst over hele skolen, og alle fikk med seg en boks med julekaker til juleforberedelsene hjemme. Minst sju slag ble bakt, det ene mer sprøtt og velsmakende enn det andre. Men gutta satt ikke med hendene i fanget. De produserte julepynt over en lav sko, og julekurver og julelenker satte selv de mest trehendte gildevenner på store prøver. De aller fleste kom imidlertid heldig fra det og besto prøven med glans. Mellom slagene ble det arrangert valgmøte, hvor Jørn Injar ble gjenvalgt som gildemester, og det samme gjaldt øvrige styremedlemmer på valg. Og mindre julestemning var det slett ikke på 1.gildets desembermøte, hvor sogneprest Bjørn Tore Pettersen i Jeløy menighet kåserte om juletradisjoner før og nå, og hvor samtlige etterpå nøt medbrakt koldtbord med et rikt utvalg av velsmakende, julepregede retter. Jan Erik Blomgren hadde stort hell med sine dekorative julekurver. Gudrun Marthinsen og Turid Simensen hadde stort hell med sine velsmakende krumkaker. Oddvar Günther sjekker steketiden. Bakekyndige gildemedlemmer, fra venstre Gudrun Marthinsen, Hilde Andreassen, Øyvind Andreassen, Trygve Andreassen, Jørn Injar, Liv Günther, Marit Sagen, Ole Martin Moe, Helge Sagen, Oddvar Günther, Anne-Grethe Moe, Inger Lise Eckholt, Svein Simensen, Ellen Sveli, Anders Strømme og Inger Lise Karlsen. Foran, Turid Simensen, Elisabeth Strømme, Jan Erik Blomgren, Magne Sveli og Roy Karlsen. 4 ST. GEORG NR. 4 - 2015 Marit og Helge Sagen har åpenbart vært ute en vinterdag før. «Må alle dele håpet, så gode ting kan skje» En julesang som følger meg hele advent er «Tenn lys» av Eyvind Skeie, det er den av adventsangene jeg liker aller best. Jeg er så heldig å høre den hele desember — hver dag ca. klokken 10.30 — da er det samling og en høytidsstund på avdelingen utenfor kontoret mitt. TENN LYS ! (Eyvind Skeie) Tenn lys ! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det. Tenn lys ! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. Tenn lys ! Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så. Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå. Lysene blir tent, uke for uke, og barna forbereder seg på jul i barnehagen med julegavehemmeligheter, NisseNils med sine Nissestreker og Nissegleder, julesanger og kos. De eldste barna har en klar forventing om at tradisjonene fra i fjor skal gjentas i år igjen. Jeg er utrolig heldig som får være med på denne forventingen i barnehagen hvor jeg jobber – og teksten i sangen som ble skrevet i 1988, er i år absolutt høyaktuell. Flyktningene som kommer inn til Europa i stort antall – flykter fra land de ikke lenger kunne leve i. Vet de egentlig hva som venter dem? De er nok både forventningsfulle og usikre, men jeg tror alle deler et håp om at gode ting kan skje. La oss alle sammen dele dette håpet med dem, og gjøre noe for at håpet skal gå i oppfyllelse. De fleste av oss har mulighet til å gjøre noe – alt fra å si «hei», når du møter noen på gaten, til å ta aktivt kontakt og hjelpe dem med praktiske ting. Det er ofte vanskelig å vite helt hva man kan gjøre, men derfor er det ekstra flott at vi har et utvalg som skal jobbe nettopp med dette i året som kommer. Mange gildevenner er beredt!! Jeg vil ønske alle dere en riktig fredfylt og god jul Inger Elisabeth Merli Landsgildemester ST. GEORG NR. 4 - 2015 5 SVALBARD ST. GEORGS GILDENE I NORGE PÅ TUR: Mary-Ann’s Polarrigg SVALBARD Tekst/foto: Trond Olsen Det griper enhver denne følelsen. Noen av oss har opplevd det før og har uten særlig hell forsøkt å forberede oss, andre er på vei for første gang og har bare fått følelsen beskrevet. Fenomenet er like underlig, enkelt og vanskelig å forklare som speiderånden. Vi ser de første blikk av land under oss og etter noen minutter takser flyet inn og stopper. Alle tar vi steget ut – de fleste fylles av undring og den siste bokstaven i alfabetet. Vi er i Longyearbyen – det er Svalbardfølelsen som har fanget oss. 6 ST. GEORG NR. 4 - 2015 Vi vet ikke enda hvor heldige vi skal bli i løpet av de dagene Mary Ann’s Polarrigg skal være vårt faste punkt i Longyearbyen. Vår kjære guide og initiativtaker Harald B. Pettersen har lenge planlagt turen til Norges ytterpunkt og med flere tidligere yrkesaktive år som sysselmannsbetjent har Harald B.P. en utmerket oversikt over øygruppen, livet på Svalbard og et utstrakt kontaktnett av mennesker. Vi blir invitert til flotte personligheter fra Haralds vennekrets som alle besitter en dyptgående kunnskap om Svalbard og som mer enn villig deler dette med oss. Hele selskapet på 45 gildespeidere tas med på en historisk kunnskapsvandring om Svalbard, menneskene der og livet før og nå. Verden er i utvikling og endring, – det er så visst også de arktiske områder. Gruvedrift og klima kan jo være stikkord vi alle kan grave videre på. Men i tillegg til denne kunnskapsvandring starter også en egenrefleksjon, en vandring innover i oss selv som nok klokelig er tilsiktet fra arrangørens side men som hver enkelt opplever forskjellig både i tid og dybde. Alt første kvelden tas vi med like inn i stua til Haralds venner på Arctic Bay, til et brennende godt foredrag om eldre gruvedrift, naturfokus og egenrefleksjon. Vi hadde akkurat kommet ned fra fjellet bak Gruve 7 og i kombinasjon med så flotte verter, en hel hundegård og god mat kan man med sådan mektig utsikt ikke unngå å gjøre seg tanker om hvor sårbar disse områdene egentlig er og hvor viktig det er at vi ivaretar nettopp dette. Arktis ble ikke til på en dag og det er nødvendig å ha fokus på dens videre utvikling. Hjemturen til fots var en nytelse da det hverken var mørkt eller for SVALBARD med oss den ufattelige munterhet og dedikerte entusiasme dette samfunnets har for utviklingen av Svalbard. Dette fasinerer og tiltaler oss besøkende og man kan igjen ane opphavet til det påfyll av livsentusiasme vår turarrangør har ønsket å gi oss en del av. Det tilbys oss vederlagsfritt og i det monn vi selv ønsker å ta med oss hjem. kaldt. Sammen med oss hjemover gikk – ja, Svalbardfølelsen side om side. Hvem kunne håpe på at vi hver dag skulle våkne opp til klarvær, tett på vindstille og et overdådig utvalg av fantastiske utsikter og opplevelser. Hver morgen var slik etter en stemningsfull frokost på et overnattingssted med sjel. May Anns Polarrigg er en egen artikkel verd. M/S Billefjord ble vår sightseeing båt hele to dager. Vi tøffet innover mange og lange fjorder som alle er forskjellige i det de forbløffet oss med sitt skjøre mangfold, enorme fjellformasjoner og sin tiltalende stillhet. Og når man innerst i en slik fjord kan stoppe båten tett på kanten av isbreen som går helt ned i vannet, beskue den spektakulære fargeforskjellen i isen og få dette forklart enten av selskapets egen medbrakte geolog eller båtens guide som også hadde lue på og var med oss på dekk hele dagen. Is er ikke hverken hvit eller blå, og hvorfor er den nå blå? Svaret kan hentes innerst i Billefjorden eller ved foten av Nordenskjøldbreen. Og så – DER !! – der kommer den hvite bamsen slentrende i vannkanten før han legger seg godt til rette i solen og studerer dette underlige og menneskeskapte som kalles båt. Isbjørnens ro viser oss at han ikke har noen fiender her oppe men at det er han som er økosystemets Konge på 78gr 41 min Nord. Igjen blir ord korte og består i hovedsak av alfabetets siste bokstav. Vi er nok ikke så nær som Harald kan fortelle om fra hans tid her oppe, men for oss var dette kronen av opplevelser som ikke lenger bare er fra naturfilmer men nå lagret på egen harddisk fra egen netthinne. Svalbard har jo en svært sammensatt befolkning fra alle verdens hjørner. Kafeen på Lompensenteret fanger imponerende mange språk og deler Besøkene til de russiske bosettinger i Pyramiden og Barentsburg gav oss store kontraster og næring til tanker og ettertanker. Det er spesielt å kunne håndhilse på en russisk «borgermester» i lang, sort frakk selvsagt med riflen over skulderen slik som alle har på Svalbard når man ferdes utenfor tettbebyggelsen. Pyramiden befolkes 8 måneder i året av kun 12 russere som driver et hotell og holder storpolitikkens tilstedeværelse i hevd. Hotellet i Pyramiden er nå den eneste virksomhet som bedrives her siden gruvedriften er lagt ned. Bosettingen er langt større i den aktive gruvebyen Barentsburg som vi besøkte mot slutten av turen, etter en fantastisk båttur ut Isfjorden med tilstøtende sidefjorder. ST. GEORG NR. 4 - 2015 7 SVALBARD En reise til Svalbard blir en reise i flere plan. Historie, politikk, enkeltmenneskers betydning for utviklingen av øygruppen – Svalbard gir oss masse om vi gjør oss klar for det. Per Kyrre Reymert gav oss innblikk i mye av dette gjennom en fantastisk byvandring. Det er mer ved Svalbard enn det man kan absorbere i et besøk. Sykehustrappa står så absolutt ikke der hvor sykehuset står, og hvorfor er den da så viktig? «Hengekøya» er så absolutt ikke til å sove i, men var svært viktig for Sysselmannen. Merkelig? Og hva gjorde den gang Kronprins Olav på Skjæringa i 1949, han som var den første fra det norske kongehuset som besøkte Svalbard? Siste formiddagen før avreise avrundet vi turen med et besøk i Svalbard kirke, verdens nordligste. En flott møte med kirkens stab hvor vi fikk oppsummert mye etter dager fulle av inntrykk. Kirkens egen duo gav oss flott sang da siste av trioen var syk. og det er ganske stille i cabinen da det siste syn av fast mark svinner unner oss. Og der nede – DER !! ser jeg en kjenning som andre vil stifte bekjentskap med. Men den er ikke like stor lenger for vi har alle med oss en bit hjem. Takk til alle for en fantastisk tur, mange takk til Harald B.P. Jeg vinker diskret på gjensyn til Svalbardfølelsen - og lar en tåre renne nedover kinnet. Vi sees igjen snart. Et besøk på Svalbard åpner oss for nye fordypninger. Det er store og viktige hendelser som ligger bak oss på denne øygruppen men det ligger også mange innflytelsesrike avgjørelser foran oss. Forskere fra hele verden er ivrig opptatt av dette og vi må alle bidra hver på vår måte. Men den fellesnevner som griper alle er fjellene. Jeg har sett ganske mange fjell men ingen griper meg som disse fjell. Flyet letter igjen fra Longyearbyen Harald B. Pettersen 8 ST. GEORG NR. 4 - 2015 NY SVALBARDEKSPEDISJON: Start 4. juli 2016 Foto: Arve Urlin Tekst: Harald B. Pettersen Interessen for å dra til Svalbard var meget stor i år. Så stor at mange ikke fikk delta av plasshensyn. Landsgildeledelsen har bestemt å gjennomføre nok en tur sommeren 2016. Denne turen vil ha et litt annet program, og deltakere må påregne noe vandring til fots uten at dette skal skremme noen fra å delta. Turen er bestemt til uke 27, 4. til 8. juli. Oppreise skjer mandag 4. juli og dette er bekreftet av SAS. Nedreise antakelig fredag 8. juli, men dette er ennå ikke bekreftet. Det er reservert plass på Mary-Ann`s polarrigg til 50 personer, og SAS har bekreftet det samme antall. Svalbards geologi v/ geolog og viselandsgildemester Knut Jorde. Vandring i gamle Longyearbyen v/ arkeolog og museumsbestyrer Per Kyrre Reymert. Grillaften på Svalbard Villmarksenter. Båttur til den nedlagt russiske gruvebyen Pyramiden. Fangstmannslunsj om bord. Innom isbreer, og kanskje vi kan oppleve det som vi fikk i sommer: Isbjørnen vandrende på jakt ved brefoten. Og selvsagt: Svalbard kirke. Avslutningsmiddag på Huset og Svalbard Museum. Pluss enda noe. Polarriggen er et spesielt hotell. Utmerket for oss. Av programmet denne uka kan nevnes: Svalbards blomsterflora v/ Berit Våtvik. Hun har 40 års erfaring fra Svalbard. I kostnadsoverslaget under er alle utgifter tatt med, altså reise T/R, hotellopphold m/ frokost, turer og middager der oppe. Det er ca. priser, så noen justeringer kan skje, men ikke mye. • Derfor opphold på Luxusriggen pr. person ca. kr 14 000.• Polarriggen enkeltrom pr. person ca.kr 13 000.• Polarriggen dobbeltrom pr. person ca.kr 12 000.De som meldte seg på turen til Svalbard i sommer, og som ikke ble trukket ut som deltakere, har førsteprioritet som deltakere i 2016. Deretter kommer medlemmer av St. Georgs Gildene i Norge, og deretter medlemmer av St. Georgs Gildene i Norden og medlemmer av Speiderforbundene. Ved overtegning vil Landsgildeledelsen stå for loddtrekning av deltakere og fordeling av romtype. Turleder vil også for 2016 være Harald B. Pettersen, også med mange års fartstid på Svalbard. Det er kostbart å dra til Svalbard. Interessen er stor, og dette påvirker selvsagt prisene. Mary-Ann’s Polarrigg som er vårt oppholdssted på Svalbard, er et spesielt sted. Det er enkeltrom og dobbeltrom med felles bad og toalett på gangen. Det består også av Luxusriggen som har egne bad og toalett knyttet til rommene. Det er begrenset kapasitet på Luxusriggen. I og med at vi har reservert 50 plasser på stedet, er dette fordelt på alle romtyper. Påmelding skjer til St. Georgs Gildene i Norge senest 31. desember 2015. I påmeldingen må det opplyses om ønsket romtype, evt. hvem sammen med. Deltakere vil få beskjed i løpet av januar 2016 om at det er trukket ut, og en del nærmere detaljer. Og er det noen som har andre spørsmål innen denne tid, vil turleder være tilgjengelig på mail: [email protected] tlf. 92022505. ST. GEORG NR. 4 - 2015 9 GROSSARLERE PÅ TUR! Tekst: Steinar G. Den 28. august møttes ni norske, fire svenske, tre finske og to nøytrale nordmenn i Grossarl på mimretur. I 2013 etter 45 år med Europa Forum i Grossarl, mente arrangementskomiteen at nok er nok. Så det som lå i bakhodet hos de fleste av oss, hva nå? Er Grossarl bare en av mange koselige Østeriske fjellandsbyer? Men nei, gjensynet med Grossarl ble så vist ingen nedtur, gildeånden og gildevennskapet strømmet mot oss fra alle kanter. og det varte heller ikke lenge før vandrefoten begynte å dirre, så allerede på lørdag 29. august entret vi Panoramabahn opp til startstedet for en rolig fottur til Kreuzkogel. Så var vi i gang, i strålende sommervær gikk det turer til Stockham, MaurachAlm og Lammwirt. På vei til Lammwirt gikk turen om Europatisch med bysten av Baden Powell. Europatisch med bysten av Baden Powell Etter fem herlige dager i Grossarl gikk ferden videre til Salzburg, hvor vi ble tatt hånd om av gildet i Salzburg. Etter den tradisjonelle rundturen til borgen ble vi tatt med til gildets vingård, som ligger innenfor borgens ytre murer. Over en koselig friluftslunsj ble gamle minner fornyet og vårt vennskap ytterlig forsterket. Dagen etter tok gildebrødrene oss med på en rundtur i gamlebyen med start fra «hestevaskeriet» til målet, som var gildelokalet beliggende i en del av den gamle bymuren. Her ble vi servert Robert Stöggls «Kaiserschmarrn mit Zwetschkenröster», som på norske kan betegnes hakket pannekake med noe godt i. Kreuzkogel Endelig oppe. Feiringen av 50år med Sound of Music fikk vi også med oss før turen endte på flyplassen i Salzburg. Krefter innen gildene i Østerrike jobber med å starte opp igjen Europa Forum i Grossarl, la oss håpe at de lykkes. 10 ST. GEORG NR. 4 - 2015 < Det vokser trær i Salzburg også, Steinar og Per Arne fant sitt. INSPIRASJONSSAMLING FOR SPEIDERLEDERE I KARMØY Tekst/foto: Eli Gullichsen Karmøy St. Georgsgilde ble stiftet i mai 2013. Vårt formål kan sies å være todelt • Vi ønsker å være en støttespiller for speiderarbeidet i kommunen. • Vi ønsker å ta vare på speidervennskapet og –fellesskapet vi har hatt gjennom mange år i speiding. Siste mandag i september inviterte Karmøy St. Georgs Gilde speiderledere i Karmøy til inspirasjonskveld på speiderhuset i Kopervik. Tema for kvelden var «speiding og friluftsliv – eller omvendt». Inspirator for kvelden var Kristi Enger Grønstøl, som selv har speiderbakgrunn fra KFUK og som leder i Royal Ranger. Over 30 ledere var til stede. Det ble en både nyttig og hyggelig kveld med praktiske tips og ideutveksling. Alle speidergruppene i kommunen var invitert, og det ble en fin møteplass for aktive ledere både fra Norges speiderforbund og Norges KFUKKFUM speidere. Gildet håper å kunne invitere til ny samling i 2016. Det gir oss en god anledning til å vise at vi setter pris på det arbeidet som lederne gjør på fritiden for å gi barn og unge sunne og gode interesser. ST. GEORG NR. 4 - 2015 11 St. Georgs Gildene i Norge, tur til Brownsea Island i 2016 HVORFOR HADDE BP LEIR HER? Tekst/foto: Arve Urlin Brownsea øya og Seymour moloen i sikte. Som nevnt i forrige nummer av St. Georg ble du invitert til å få tråkke i BPs fotspor på Brownsea Island. Mer opplysninger om selve turen kommer i neste nummer. Men hvordan havnet BPs leir på Brownsea øya? I 1907 var Baden-Powell 50 år og verdenskjent som helten fra Mafeking, men han hadde bare andres ord på at ideene hans for gutter i «speideralder» ville virke. Han hadde som sagt støtte for tankene sine blant mange, men selv hadde han ingen praktisk erfaring i å jobbe med unge mennesker. BP var derfor veldig usikker på om det ville føre fram. Han måtte prøve det ut selv. Under en fisketur i mai 1907 i Knocklofty, Irland, møtte BP Charles og Florence van Raalte. De kom godt overens og van Raalte inviterte BP hjem til seg i London eller til slottet sitt på Brownsea Island. BP kjente godt til Brownsea øya. Som gutt BP hadde seilt sammen med brødrene sine i Poole havnen. De hadde faktisk gjort ulovlige strandhugg på den private øya. Han ble overbevist om dette ville være det ideelle stedet for leiren, isolert, men ikke for langt vekk fra sivilisasjonen til å få forsyninger. Her kunne han teste ut planene sine. 12 ST. GEORG NR. 4 - 2015 Tilbake i London skrev han til van Raalte og ba om lov til å ha leiren der. Han fikk svar tilbake sammen med et lite hefte om Brownsea Island som van Raalte nettopp hadde utgitt. Klart han kunne komme. BP var særlig begeistret over beliggenheten. Han skrev siden at: Jeg var ivrige etter å komme bort fra utenforstående, presse, journalister og andre «skadedyr», der jeg kunne prøve ut eksperimentet uten avbrudd. Men noen pressefolk må ha fått nyss om dette for BP besvarte spørsmål fra The Daily Mirror på brevpapir med Brownsea Island Camp papiret, 4. august 1907 med: Dette er bare et lite eksperiment av en leir og har ikke på noen måte publikums interesse på dette stadiet. Det ble enighet om å holde leiren i august. Øya har en lang og broket historie. Første kjente innbygger var en eremitt munk og et lite kappell bygget av munker fra Cerne Abbey i 9. århundre. Jeg hopper fram til 1901 da Charles van Raalte kjøpte øya som feriested. Charles døde i Calcutta i 1907 og hans kone solgte øya i 1925. Ny eier ble Mary Bonham-Christie. En eneboer av natur, som sørget for utkastelse av øyas innbyggere. Det meste av øya ble forlatt og gradvis tilbakestilt til naturlig lyng, skog og ugjennomtrengelig rododendron. Under andre verdenskrig ble det satt opp lys på øya for å villede de tyske flyene vekk fra Poole. Landsbyen på øya, Maryland, ble da fullstendig ødelagt. I 1962 ble forvaltningen av øya overtatt av National Trust og med speiderne som en av medeierne. Øya ble åpnet for besøk i 1963 av Olave Lady Baden-Powell. Den 29. juli 1907, ventet Bill Harvey, en av de lokale ferjemennene, på Tollhustrappen i Poole for å ta BP, hans nevø, og noen av guttene fra London avsted til Brownsea. De gikk om bord i hans motorbåt Hyacinth og satt ut på det 3,2 km lange krysset til øya. Bill Harvey satte i land flokken på Seymour moloen på Brownsea og returnerte til Poole, mens BP og guttene dro avsted en 800 meter tur langs øyas Her ved tollhuset i Poole ventet Bill Harvey på BP og kyst til campingplassen. guttene. I dag er det en restaurant her. TANKER I TIDEN OKKUPERT! En statsminister fra de Grønne stanser all Norges olje og gass virksomhet med øyeblikkelig virkning. Det skaper problemer for de andre europeiske land, som inngår en avtale med Russland om at russerne skal okkupere Norge og sette i gang fossilindustrien igjen. For å spare liv vil ikke statsministeren at nordmenn skal gjøre motstand mot okkupantene. Dette er utgangspunktet for TV2s dramaserie Okkupert. Hva hvis den norske regjeringen hadde anbefalt det samme i 1940? Utenkelig! vil de fleste si. Men det var noen som hadde lignende holdninger den gangen. En av dem var speidersjef Hans Møller Gasmann. Møller Gasmann var drevet av sin – og Baden-Powells – store visjon om speiderbevegelsen som en apolitisk kraft for universell vennskap og fred. I sitt nyttårsbudskap i Speideren i 1940 minner han speiderne som har tatt parti for finnene i vinterkrigen, at «russene også er mennesker … Hver gang en russer blir drept er det et russerhjem som blir fylt av sorg». Speidere er jo kalt til å være «alles venn» «og skal etter krigen ha håp om å kunne løse den store oppgave som jeg tror speiderne har de beste utsiktene til å løse: den å knytte brorskapsbåndet sammen mellom folkene igjen, så må vi ikke under krigen stelle oss slik at vi vanskeliggjør eller umuliggjør denne oppgaven». Han minner om at Jesus sier «Elsk eders fiender». I sin bok Barneridderne oppsummerer Espen Schaanning dette slik: «Det betydde i klartekst at man skulle opptre vennlig overfor eventuelle fiender som erobret oss, slik at man etter krigen igjen kunne bli venner» (side 498-9). Møller Gasmanns egen avslutning er også en god oppsummering: «Vær beredt Tekst: Ivan Chetwynd til å la kjærligheten diktere all din ferd». 43. Halvparten av disse var jøder som ellers ville blitt sendt til dødsleirene. Men det oppstår jo situasjoner der det er svært vanskelig å finne ut av hva kjærligheten krever, og nesten umulig for et menneske eller en organisasjon – eller en nasjon – å være nøytral eller apolitisk. Slik var det da krigen feiet over Europa i 1939-40. Den danske samarbeidsavtale med tyskerne brøt sammen i 1943, noe som blant annet betød at tyskerne nå kunne rydde bort jødene også fra Danmark. Men samarbeidsavtalen reddet liv: De tyske okkupasjonsmyndighetene ville beholde det gode forholdet til danskene, og planene for arrestasjon av jødene ble lekket til danske politikere. Resultatet ble at velvillige dansker skjulte jødene og hjalp dem å flykte over sundet til Sverige. Før krigen hadde det vært mange flere jøder i Danmark enn i Norge, men under krigen ble bare 40 danske jøder drept i utryddelsesleirene, mot flere enn 700 norske jøder. En annen TV-serie viser dette: den fellesnordiske dokumentarserien Skandinavia i Hitlers jerngrep sendt på NRK1. Norges konge og regjering valgte motstand da tyskerne okkuperte landet. Danmarks konge og regjering valgte samarbeid med okkupantene. Sverige ga etter for tyske krav og klarte å beholde sin nøytralitet, til stor glede for motstandsfolk og jøder som kunne finne trygghet når de flyktet over grensen fra Norge. For eksempel reddet «Carl Fredriksens transport», med base i Syversens gartneri på Oslos østkant, flere enn 1000 mennesker, i løpet av vinteren 1942- Det hender (særlig når man blir eldre) at man ser tilbake på livet og spør: Hvor ville jeg ha vært nå, hvis jeg hadde valgt annerledes den gang …? Kanskje en gang da du visste at det var en viktig beslutning du skulle ta, eller kanskje en gang da du gjorde et bagatellmessig valg som viste seg i etterkant å være skjebnesvangert. Det er egentlig en ørkesløs øvelse å spekulere over hva som kunne ha hendt – i vårt eget liv, i en organisasjons liv eller i en nasjons liv. Og når man står og skal velge, kan man jo bare følge samvittigheten og forsøke å tenke på konsekvensene. Men konsekvensene vil nok aldri være svarte eller hvite, de vil alltid inneholde noen grå nyanser. ST. GEORG NR. 4 - 2015 13 ARBEIDET MED KLATRETÅRNET KAN STARTE! Takket være kjærkommen støtte fra Sparebankstiftelsen Halden med opptil kr 100 000,- kan arbeidet med klatretårnet endelig starte. Men leirstedet vårt trenger fortsatt støtte! HJERTE – KOPPUNDERLAG Tekst/foto: Vivi Du trenger: 2 forskjellige stoff, evt stoffrester og tynn vatt. Hjertemal. Det kan være lurt å lage en i papp (pizzaeske) Hvis du bruker stoffrester, må disse syes sammen til «et stoffstykke» • Legg stoffene rette mot rette, evt med vatten underst. Tegn rundt malen. • Sy på streken, men la det stå igjen en vrengeåpning. • Renklipp og klipp evt hakk i hjertespiss og buetopper/-splitt. • Vreng gjennom åpningen. Bruk et hjelpemiddel til å få sømmene helt ut. • Sy igjen åpningen og evt en stikning rundt. Lykke til. 14 ST. GEORG NR. 4 - 2015 ST. GEORGS GILDENE I BERGEN «TURER» PÅ ... Tekst: Jan Helge Støve Nok en utenlandstur er vel gjennomført med St. Georgs Gildene i Bergen. Denne gangen, 8. til 15. oktober, gikk turen til Budapest og Wien og 47 gildemedlemmer fra de tre gildene i Bergen var med på turen. Disse utenlandsturene startet med en tur til London og Brownsey Island i 2007, i forbindelse med speidernes 100 årsjubileum. Turen, som den gangen hadde 52 deltakere, ble en kjempesuksess, og vi har siden 2007 hatt et tilbud om utenlandstur for medlemmene i St. Georgs Gildene i Bergen. Noen ganger med typiske speider-/gildemål, f. eksempel speidersentrene i Sveits og Gildenes verdenskonferanse i Como, andre ganger bare som tur med gode historiske- og kulturelle opplevelser. Denne turen var typisk en tur med historie og kultur som ramme. Men vi fikk et nytt bakteppe, nemlig flyktningstrømmen fra Syria. Vi hadde, før vi reiste, sett mange innslag på TV hvor både Budapest og Wien var sentrale steder hvor flyktninger var samlet. For å ta dette først var det lite vi så av flyktninger på vårt opphold. Vi kjørte forbi sentralbanestasjonene både i Budapest og Wien, men det var svært rolig begge steder. Ved sentralbanestasjonen i Wien så vi et godt forberedt Røde Kors som hadde flere godt utstyrte sykevogner/ feltsykestue klar for eventuelle behov. Ved passering av grensen mellom Ungarn og Østerrike så vi en stor leir med plasthaller/ store telt, klar for å ta i mot mye grupper med asylsøkere. Noe mer føling med denne store utfordringen som strømmer inn over Europa fikk vi ikke. Programmet for denne uken bestod av besøk til kjente historiske bygninger og steder, vi besøkte en vingård, hvor aktiviteten var langt mer enn bare smaking. Vi fikk delta i prosessen fra innhøsting av druer til pressing av druene, nedlegging på fat og selvfølgelig en smakstår, for de som ønsket, til slutt. Her fikk vi også servert hjemmelaget pølse som ble grillet ute, nesten på speidervis. I løpet av denne uken fikk vi disponere nesten en hel dag på egen hånd. Noen av oss valgte å besøke St. Gellert, det vidkjente kurbadet i Budapest. En fantastisk opplevelse med ulike bassenger, inne og ute og med temperaturer fra 260C til 400C, fyllt med mineralrikt vann. Finere hud, myk og glatt, har jeg neppe hatt siden jeg var nyfødt.... Hva er vel Wien uten musikk? Vi hadde en herlig aften med Wiener Residenzorchester som spilte Mozart og Strauss. En flott opplevelse i den lille orkestersalen i Palais Auersberg. Dagen etter besøkte vi det enorme Schønbrunn Palasset. Helt overveldende. Ved siste middag ble reisekommiteen, Per Asbjørn Riisnes, Gunvor Riisnes og Erik Næsgaard behørig takket for nok en godt gjennomført tur. Så nå er vi spent, dette var den 9. turen i rekken og neste år får vi altså det vi kan kalle en jubileumstur. Hva finner reisekommiteen på? Reisefølge fotografert utenfor hotellet i Wien. (Foto: Claus Arne Wilhelmsen) ST. GEORG NR. 4 - 2015 15 MUSEET ÅRETS SPEIDERHISTORISK SKRIFT Wold gir en omfattende oversikt over emnet, mens Øystein Køhn skriver om «Norske speidere i kano» og Øystein Gonsholt forteller om friluftslivets plass i ledertrening. Ingunn Frette og Atle Aas tar opp det aktuelle spørsmålet: «Hvordan får man fulgt opp friluftslivstanken i dagens hektiske speiderkvardag?» «Speidergruppene, både i Norge og internasjonalt, var det første tiåret (1910-1920) preget av parader, uniformer, oppstillinger og utmarsjer. Hadde det semi-militært preget vært den eneste sentrale linje hadde neppe bevegelsen overlevd.» Og grunnen til at friluftslivet er «ingrediensen som får norsk speiding til å funke», forklarer Karen Johanne Strømstad i heftets innledning, er at det «får tusenvis av barn og unge til å kjenne mestring og mening bare ved noe så tilsynelatende enkelt som å kunne holde seg tørr, mett og varm midt i tjukke skauen, høyt til fjells eller til vanns for den saks skyld.» Friluftslivet fremme selvstendighet og samarbeid, de to viktige målene med speiderarbeid. I tillegg til at man skal ha det gøy. «Friluftslivet går som et solid tau gjennom speidingen. Rød som nordpila på kompasset. Gyldent som soloppgang og bålets glør. Som frodig skog, buktende elv eller blåne bak blåne.», skriver Karen Johanne Strømstad videre. SPEIDERHISTORISKE SKRIFTER Gis ut av Norsk speidermuseum. De sendes gratis hvert år til Speidermuseets venner, og kan ellers kjøpes enkeltvis til kr 50,-. De kan bestilles på www.speidermuseet.no/ speiderhistorisk-skrift. Hvordan du blir medlem av Speidermuseets venner kan du lese på www.speidermuseet.no/ side/speidermuseets-venner. Det skriver Dag Erik Wold i sitt bidrag til årets Speiderhistorisk skrift. Men det fantes en annen sentral linje i speiding. Det var SPEIDINGENS X-FAKTOR. «Fra starten av var friluftslivet en hovedaktivitet og markaturene med leirbål og overnatting i telt eller under åpen himmel blir etter hvert noe av det mest særpregede», skriver Wold videre. I år er jo Friluftslivets år, noe som er blitt nevnt flere ganger i bladet. Derfor er det naturlig at årets Speiderhistorisk skrift har tittelen Speidingen X-faktor. Friluftslivet i speidingen. Norsk Speidermuseum gjør speiderhistorien levende Besøk museet på www.speidermuseet.no eller kom til Storgata 3 (4. etasje) i Oslo. Museet er åpent tirsdag kl. 10-15 og ellers etter avtale. *Telefon 22 42 29 85 ([email protected]) 16 ST. GEORG NR. 4 - 2015 NATUR GAMLE ÅKERUGRAS Tekst/foto: Olav B. Kornblomst Ugras, kan det være et interessant tema? Vi sliter jo med å holde hagen og grønnsakåkeren fri for disse haikerne gjennom hele vekstsesongen, og så skal vi se nærmere på dem? Både ja og nei. De ugressene vi skal se på, er tilnærmet historie i Norge og var knyttet til kornåkrene. Disse er: Klinte (Agrostemma githago L.), kornvalmue (Papaver rhoeas L.), gullkrage (Glebionis segetum (L.) Fourr.) og kornblomst (Centaurea cyanus L.). Den moderne frørensingen har stort sett fjernet klinte og gullkrage, mens kornvalmue og kornblomst kan vi fremdeles finne i store mengder sør i Skandinavia. Alle er opprinnelig hjemmehørende i Middelhavsområdet og Eurasia, dvs. arter som tilhører steppe- og tørrmarksvegetasjon. Det er sannsynligvis dette som gjorde at de fant sin plass på kornåkrene. Frøene modnet på ettersommeren som kornet, og fulgte med grøden inn på kornlåven og kom tilbake til åkeren sammen med såkornet om våren. Klinten hører til nellikfamilien og er høy og skranglete som kornugras flest. Klinte var en ulempe for bonden, for klintefrøene er giftige og smaker bittert. I små mengder kunne derfor klinte drøye kornet, for mel med klinte var ikke godt. Når det i Bibelen skrives om «å skille klinten fra hveten», er det nok ikke «vår» klinte det tales om, men gresset svimling (Lolium temulentum L.) som ofte er infisert av meldrøye (Claviceps purpurea) som er giftig og kunne være et stort problem siden den kunne være vanskelig å skille ut. Klinten er i ferd med å ryddes ut i Norge, men noen (som meg) bruker den som prydplante i hagen. Gullkrage finnes hist og her i Vestfold og Østfold, hvor den ikke er uvanlig. I Skandinavia er det lite av den, og jeg har ikke bilde av den. Den hører til kurvblomstene, er gul, høy og skranglete, den og. Kornvalmue hører til valmuene, og de som reiser i områdene Skåne og Danmark, kan ikke unngå å legge merke til de røde «skyene» av valmuer i korn- og rapsåkrene. I Norge kan du finne kornvalmue på veikanter og «skrotemark» hist her over store deler av landet. Frøene overvintrer greit i jorden, og det er nok derfor den fremdeles er en plage i åkeren i sørligere strøk. Kornblomst er også en kurvplante som vi dag kan finne over det største av landet på forskjellige typer Klinte «restarealer». Årsaken til så stor utbredelse i Norge, kan være at den har blitt en populær prydplante og inngår i de «blå» frøpakkene. Og har du sådd kornblomst, kan den komme igjen i mange år etterpå. Den har faktisk blitt så populær at det har blitt utviklet typer med andre farger enn blått. Det at den overvintrer i jorden, gjør at den stedvis har blitt vanskelig å utrydde som åkerplante. Det kan du se i de samme områdene som for kornvalmue. Som sagt innledningsvis, har disse åkerugressene stort sett blitt utryddet fra kornåkrene i Norge. At vi fremdeles finner dem i andre land, betyr ikke at deres frørensing er dårligere enn vår, men at kornvalmue og kornblomst har frø som lett overvintrer. Gullkrage og klinte har liten overvintringsevne og går derfor lettere ut. Men alle fire er viktige kulturlandskapselementer som vi egentlig burde ta vare på, selv om vi gjør mye for å bli kvitt dem. Snakk om selvmotsigelse! Kornvalmue ST. GEORG NR. 4 - 2015 17 BERGENSGILDENES TURPROGRAM OM ST. GEORGS GILDENE Vi er en bevegelse for voksne både med og uten speiderbakgrunn. Sammen er vi en del av et internasjonalt Programmet finner du på nettsiden vår, sggn.no, under aktiviteter. Er du i Bergen når vi har våre arrangementer, ønsker vi deg velkommen til å delta. Kontakt da gjerne turlederen på forhånd. felleskap som bygger på de samme verdier som speiderbevegelsen. Vårt mål er å arbeide for speidersaken både lokalt, nasjonalt og Vil du se hvor fint vi har det kan du ta en titt på videoen som Marit Mo har laget om våre turer til Hordenesskogen og Kanadaskogen. Du finner den her https://vimeo.com/121534066 internasjonalt. Vi er også et tilbud til aktive speiderledere. For i tillegg til hyggelig samvær, får du støtten du trenger i din daglige ledergjerning hos oss. Sammen har vi lang erfaring fra det meste, og om du trenger hjelp til tiltak i din speidergruppe stiller vi opp. Betegnelsen «gilde» stammer fra middelalderen og ble brukt om sammenslutninger til gjensidig hjelp og beskyttelse, dannet av mennesker med felles interesse. Lokale Gildegrupper finnes NYE MEDLEMMER over hele landet. Ta kontakt 1. Nittedal med oss så hjelper vi deg med Reidar Kittilsen; Liv Tone Gaarder mer informasjon, samt hjelper 1. Wøyen deg med å finne din nærmeste Ellinor Kittilsen Gildegruppe. Besøk også nettsiden vår www.SGGN.no. 18 Erling Reite 1.Porsgrunn Lars-Petter Wettre 1. Sandefjord Gerd Ekeland 2. Moss Dotta Eskerud 1. Ås ST. GEORG NR. 4 - 2015 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN AKTIVITETER 2015 18. november Formiddagstreff for Oslogildene, Centralkirken kl. 12.00 23. november Fredslyssamling i Oslo 24. november Fredslysgudstjeneste i Hamardomen 4.-5. desember Landsgildeledelsen 2016 22. februar Tenkedagen 23. april St. Georgsdagen Dugnad på Kvernmoen 5. juni Kvernmoendagen 4.– 8. juli (uke 27) Tur til Svalbard, merk tidspunktet. 28. juli – 2. august SGGN tur til Brownsea Island 11.–15. september 9. Europakonferanse, Tours, Frankrike 29. – 30. september Gildemestermøte, Sanner hotell BROWNSEA ISLAND 2017 1. – 8. juli Blå på NSFs Landsleir, Bodø ST. GEORG NR. 4- 2015 (63. årgang) er medlemsbladet til ST. GEORGS GILDENE I NORGE Kontoret er åpent torsdager kl. 10.00–15.00 ellers etter avtale. Landsgildemester: Besøksadresse: SGGN, Norges speiderforbund, St. Olavs gate 25 i Oslo Inger E. Merli [email protected] • 419 04 653 22 20 16 95 • [email protected] Viselandsgildemester: Postadresse: Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Knut Jorde [email protected] • 995 23 562 Bankkonto 8200 06 04980 Kasserer: Bankkonto St. Georgsfondet 8200 06 04999 Bankkonto Kvernmoen 8200 06 05014 Astrid Heen Lillebostad [email protected]•482 49 627 Øvrige styremedlemmer: Vivi Heine-Hansen [email protected] • 959 13 838 Dag Espolin Johnson [email protected] • 901 56 997 Linda Amundsen [email protected] • 930 97 995 Speiderforbundenes representanter i styret: KFUK‑KFUM‑speiderne Bjarne Lohmann Madsen [email protected] • 483 52 512 Norges speiderforbund Line Gullerud Solvik [email protected] • 928 26 697 IBAN NO58 8200 0604 980 SWIFT DNBANOKK Sekretær Ivan Chetwynd, mobil 415 72 729 Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no. St. Georg Omslagsfoto Foto: Trond Olsen [email protected] Redaktør: Arve Urlin Ansvarlig redaktør: Inger E. Merli Redaksjonen: Finn Saugestad, Ivan Chetwynd, Karin R. Thompson Frister for innsending av stoff: Nr. 1— 28. januar Nettredaktør: Toril S. Nicolaysen [email protected] Sats: Brødteksten i Garamond. Overskrifter og støttetekster sitter i FF DIN (Open Type) Trykkeri: UnitedPress Trykkeri, Latvia Papir: Multiart Silk Opplag: 1200 Alle medlemmer av St. Georgs Gildene i Norge er også med i International Scout and Guide Fellowship. (ISGF) For mer informasjon, se www.isgf.org ST. GEORG NR. 4 - 2015 19 Returadresse: St. Georgs Gildene i Norge Postboks 6840 St. Olavs plass 0130 OSLO
© Copyright 2024