17.03.15 Et sosiologisk blikk …
Troskollektivet og
folkekirken
Refleksjoner 30 år etter studien av Tøyen småkirkemenighet
”I samme hus …” MF 17.03.15
Knut Lundby
Tøyen småkirkemenighet
Eilert Sundt
Bymisjonssenteret i
Tøyenkirken
1907–1984
30 år i dag!
Lise prest
M.Hertzberg
Arbeiderkollektivet
Min
studie
Tretti år
”omtrent på
denne tida”
¡  Sverre Lysgaard (1961)
¡  ”En studie i de underordnedes sosiologi”
¡  I en industribedrift i Østfold
¡ ”Vi” og ”de andre”
¡  Arbeidernes uformelle kollektiv
¡  Mot systemet de var avhengige av
Forsideill.: Tor Lindrupsen
1 17.03.15 Kjennetegn ved kollektivet
Folkekirke og lokalmiljø
¡  Problemtolkning
¡ Premiss i min studie:
Felles forståelse av ytre situasjon
¡  Samhanding
Sosial interaksjon ut fra nærhet
¡  Samfølelse
Identifikasjon ut fra likhet
¡ Når disse tre virker sammen utvikles kollektivet
¡ Folkekirke forutsetter lokalmiljø der kirken er aktivt med
¡ ”Folkekirken må være allmenn for å være folkekirke.”
¡ Lokal ”folkekirkekultur”.
¡ Her kom Tøyen småkirkemenighet til slutt i strekk
¡ Troskollektivet finner form i lokal folkekirkekultur.
Da Tøyenkirken var ny:
Vekkelsene i Tøyenkirken fra 1930-tallet:
I samme hus
I eget hus
¡ Presten Michael Hertzberg:
¡  ”Innenfor – utenfor”
¡ ”Se Guds bolig er blant
menneskene”
¡  Andre overtok i Tøyenkirken
¡ Problemtolkningen
¡  Problemtolkningen
¡ Samhandlingen
¡  Samhandlingen
¡ Samfølelsen
> INN I LOKALMILJØET
H.E. Wisløff
¡  Folk i strøket trakk seg vekk
¡  Samfølelsen
> INN I TROSKOLLEKTIVET
Foto: Wikipedia
Troskollektivets kjennetegn
¡  Problemtolkningen
Motsetning til lokalmiljøet
¡  Samhandlingen
Omgang med vakte, hente inn
¡  Samfølelsen
Møtepunkt: Gudstjenestemiljøet
¡  Beboerne i lokalmiljøet og
deltakerne i troskollektivet
møtes i ”gudstjenestemiljøet”.
¡  Den nye Tøyenkirken skapte
lokalt gudstjenestemiljø.
¡  Etter at troskollektivet kom til å
dominere gudstjenestemiljøet
var det beboere som ikke gikk i
kirken etter konfirmasjonen,
bortsett fra den årlige basaren.
Dele troserfaringer
Altertavla i Tøyenkirken
2 17.03.15 Tøyen 1975
som signal om Oslo 2015
Prestens rolle
¡  Formidler mellom den indre kjernen og det lokale miljøet.
¡  To prestemodeller:
Hertzberg:
Lokalt gudstjenestemiljø
Wisløff:
Levende
troskollektiv
¡  Alt var stabilt fram til 1974, i Tøyen-befolkningens
livssyn målt gjennom registreringer ved fødsel.
Året etter kom pluralismen, på to fronter samtidig:
¡  I den norske befolkningen ble det født flere barn
av foreldre som hadde meldt seg ut av kirken.
Som en del av dette fortsatte en tendens til at
medlemmer av Dnk lar være å døpe sine barn.
¡  Bosettingen av mennesker med en annen kultur
og religion – med langt større fruktbarhet enn
den sterkt synkende og aldrende norske befolkn.
Troskollektivet s. 209
Tøyen 1985
Tøyen 2015
I 1985 var
allerede det
spesielle
troskollektivet i
Tøyenkirken
oppløst.
Bymisjonen tok
over kirken.
De første
innvandrerne
hadde begynt
å sette preg
på Tøyen.
Bilder: www.jkklstudio.com (øverst) og wikipedia.
Bilder: Wikipedia (øverst) og toyenorkesteret.com
Folkekirkens oppløsning?
Folkekirkekulturen som
forutsetning og motsetning
¡ Arbeiderkollektivet forutsetter bedriften som system
¡ Tøyen og småkirkemenigheten der var spesiell
¡ Men skillet omvendte - uomvendte preget mange
¡ Mange i min generasjon og eldre trakk seg bort
¡ Kirken svekket innenfra, mot vekkelsens hensikt
¡ Drøyt å snakke om ”folkekirkens oppløsning i Norge”?
¡ Troskollektivet forutsetter folkekirkekulturen
¡ Kollektivet kommer i motsetning til sin forutsetning
¡ Troskollektivet kan bidra til å oppløse folkekirkekulturen
innenfra:
¡  Beboerne trekker seg vekk fra gudstjenestemiljøet
¡  Troskollektivet trekker seg vekk fra lokalmiljøet
¡ Men én av flere prosesser som svekker folkekirken
3 17.03.15 Mitt utgangspunkt:
2015 Oslo sentrum: 50,6 %
Grense for folkekirke?
¡  Halvparten av befolkningen er medlemmer.
¡  ”En ’folkekirke’ må omfatte en majoritet av innbyggerne. Hvor
stor del av befolkningen som må være medlemmer for at den
skal regnes som folkekirke, vil avhenge av styrken i
befolkningens engasjement i kirken.
¡  Når under halvparten av befolkningen opprettholder sitt
medlemskap, er det det definitivt ikke lenger noen folkekirke.
¡  Det avgjørende er imidlertid ikke prosentandelen medlemmer,
men at kirken er del av den allmenne kultur.”
¡  Domprostiet: 50,6%, (bispedømmet 57,4%).
¡  Bare 6 av 10 medlemmer døper barnet første år.
¡  I Oslo bispedømme blir knapt 1/3 av fødte døpt.
¡  1/3 av alle 15-åringer i Oslo kommune blir konfirmert
Folkekirkekultur på hell
¡  122 deltok i hver gudstjeneste i domprostiet i gj.sn
¡  Nattverdoppslutningen øker.
Troskollektiv i vekst?
Troskollektivet s. 17
Finnes troskollektivet i 2015?
¡ Knapt troskollektiv igjen i kirkesokn i Oslo?
¡ Når folkekirkekulturen forvitrer mister troskollektivet
”satsplanken”
Et nasjonalt ”troskollektiv”
med ny kirkeordning?
¡ Risiko hvis Dnk framstår ensidig som trossamfunn
¡ Ny vekst i troskollektiv?
¡ Kall til omvendelse forkynnes ikke aktivt lenger (?)
¡ Også ”ny kirkelig aktivitet” kan bli seg selv nok
¡ Egne menigheter i organisasjonsregi innenfor Dnk
– moderne troskollektiv
¡ Den norske kirke som folkekirke i dag må være både:
¡ Trossamfunn
¡ Medlemsorganisasjon
¡ Institusjon > her er koplingen til folkekirkekulturen
Er det fortsatt noe å hente her?
Meningsfullt å snakke om
folkekirkekultur i Oslo?
Typer folkekirkereligiøsitet
¡  Ja, i noen sogn og deler av Oslo bispedømme
¡  Nei, for allmennkulturen i Oslo er blitt flerkultur.
¡  Folkekirkekultur er oppfattet énkultur – som dominerer andre.
¡  Innvandring og forvitring i kirkelige handlinger endrer bildet.
¡  I andre deler av landet er situasjonen annerledes.
¡  Kan folkekirkekultur være en ikke-dominerende kvalitet?
¡  Der menighetsfellesskap også har andre kvaliteter?
Fra Troskollektivet
4 17.03.15 De store utbygginger som
den store utfordringen
Målet, slik jeg ser det:
Åpne menighetsfellesskap
¡  Problemtolkningen
Går inn i flerkulturen
¡  Samhandlingen
Omgang både i kirke og lokalmiljø
¡  Samfølelsen
Dele livserfaringer, dialog om tro
Ill: www.scyscrapercity.com
Folkekirkemenighet 2015
Lokalmiljø i Oslo 2015
¡  ”Gudstjenestemiljøet er alternativet til troskollektivet som
religiøst samhandlingsfellesskap.
¡  Ikke bundet strikt til soknet der du bor
¡  Et folkekirkelig gudstjenestemiljø må gi rom for mennesker
med allmenn folkekirketilhørighet.
¡  Mye bevegelse og flytting innenfor byen
¡  Lokal tilhørighet i store og små sirkler (Oslo, Tøyen…)
¡  Da må gudstjenestemiljøet være lokalt. …
¡  Kirker tett på hverandre
¡  Folkekirkens oppløsning er neppe en uunngåelig prosess.
¡  Ulike profiler på gudstjenestemiljøene innenfor større sokn
¡  Hvis deltakelse i folkekirkens gudstjeneste blir en del av det
alminnelige livet i lokalmiljøet …
¡  Kirkens Bymisjon gjør diakoni på oslokirkens vegne
¡  Hvis den lokale menigheten makter å gå inn i de sosiale
utfordringer i sitt miljø, med virkelighetsnær og realistisk diakoni.”
¡  Uansett: OBS på problemtolkning, samhandling, samfølelse
Troskollektivet s. 250
Over alterpartiet i Tøyenkirken:
”HAN GIR DEN TRETTE KRAFT”
Fra Bymisjonssenterets hjemmeside
5