Helserelatert atferd - Leif Edvard Aarø
Helserelatert åtferd: - Faktorar som verkar inn - Sosial ulikskap - Korleis påvirke Spesialistkurs i samfunnsmedisin Oslo 02. februar 2015 Leif Edvard Aarø Folkehelseinstituttet Divisjon for psykisk helse Helserelatert åtferd Bruk av tobakk Alkohol Andre rusmidlar Medisinmisbruk Fysisk (in)aktivitet Kosthold Seksualatferd Åtferd relatert til ulykkesrisiko Åtferd som reduserer konsekvensane av ulykker Hygiene (personlig, munn-) Soling Teorinivå Anekdoten Prinsippet Begrepet Begrepsmodellen Teorien Faktorar som verkar inn The Law of Effect (1905) Responsar som gir ein tilfredsstillande effekt i ein bestemt situasjon har ein høgare sannsynlighet for å opptre på nytt i same situasjon. Responsar som gir ein ubehageleg (discomforting) effekt vil ha redusert sannsynlighet for å opptre på nytt i same situasjon. Thorndike, E.L. (1927). The Law of Effect. The American Journal of Psychology, 39 (1), 212-222. Konsekvensar Åtferd vert styrt av sine konsekvensar Konsekvensar Åtferd vert styrt av sine konsekvensar - Fysiske, psykiske, sosiale Konsekvensar Åtferd vert styrt av sine konsekvensar - Fysiske, psykiske, sosiale - Reelle, opplevde Konsekvensar Åtferd vert styrt av sine konsekvensar - Fysiske, psykiske, sosiale - Reelle, opplevde - Kortsiktige, langsiktige Konsekvensar Åtferd vert styrt av sine konsekvensar - Fysiske, psykiske, sosiale - Reelle, opplevde - Kortsiktige, langsiktige - Det som er belønnande for ein er ikkje alltid det for andre KAP-modellen Helseopplysning Kunnskapar Holdningar Åtferd Helse/sjukdom KAP-modellen Helseopplysning Kunnskapar Knowledge Holdningar Attitudes Åtferd Practice Helse/sjukdom Den epidemiologiske feilslutninga Fordi atferd forklarer helse/sjukdom, trur ein at helse/sjukdom forklarer atferd It sounds like a logical framework … … new knowledge produces a change in attitudes which produces a change in behavior. Silversin, J.B. (1979). Strategies for improving your community's oral health. In Lazes, P.M. (Ed), The handbook of health education (pp. 77-91) Germantown, Maryland: Aspen Systems. It sounds like a logical framework … … new knowledge produces a change in attitudes which produces a change in behavior. The only problem is it does not work. Silversin, J.B. (1979). Strategies for improving your community's oral health. In Lazes, P.M. (Ed), The handbook of health education (pp. 77-91) Germantown, Maryland: Aspen Systems. Icek Ajzen Martin Fishbein (1936-2009) Professor of Psychology Professor of Communication University of Massachusetts University of Pennsylvania The reasoned action approach – conceptual model Intensjon Åtferd Fishbein, M. & Ajzen, I. (2010). Predicting and changing behavior- the reasoned action approach. New York: Psychology Press (Taylor & Francis). The reasoned action approach – conceptual model Intensjon Åtferd Faktisk kontroll Fishbein, M. & Ajzen, I. (2010). Predicting and changing behavior- the reasoned action approach. New York: Psychology Press (Taylor & Francis). The reasoned action approach – conceptual model Intensjon Opplevd åtferdskontroll Åtferd Faktisk kontroll Fishbein, M. & Ajzen, I. (2010). Predicting and changing behavior- the reasoned action approach. New York: Psychology Press (Taylor & Francis). The reasoned action approach – conceptual model Holdning Opplevd norm Opplevd åtferdskontroll Intensjon Åtferd Faktisk kontroll Fishbein, M. & Ajzen, I. (2010). Predicting and changing behavior- the reasoned action approach. New York: Psychology Press (Taylor & Francis). Holdningar til åtferda TO ASPEKT • Instrumentelle holdningar (positive eller negative antisiperte konsekvensar) • Erfaringsbaserte holdningar (positive eller negative erfaringar assosierte med å utføre åtferda) Fishbein, M. & Ajzen, I. (2010). Predicting and changing behavior- the reasoned action approach. New York: Psychology Press (Taylor & Francis). (page 84) Opplevde sosiale normer TO ASPEKT • Opplevde injunktive normer (kva vi trur signifikante andre synest vi skulle gjere) • Opplevde deskriptive normer (kva signifikante andre sjølve gjer) Fishbein, M. & Ajzen, I. (2010). Predicting and changing behavior- the reasoned action approach. New York: Psychology Press (Taylor & Francis). (page 151) Opplevd åtferdskontroll TO ASPEKT • Opplevd kapasitet (evna til å utføre ei åtferd – trua på at ein kan, er i stand til eller får til, å utføre åtferda – vurderingar av kor lett eller vanskeleg det er å utføre åtferda) • Opplevd autonomi (grad av kontroll over det å utføre åtferda – vurderingar som går ut på at ”det å utføre åtferda er opp til meg sjølv”) Fishbein, M. & Ajzen, I. (2010). Predicting and changing behavior- the reasoned action approach. New York: Psychology Press (Taylor & Francis). (page 165-166) The reasoned action approach – conceptual model Åtferdsoppfatningar Holdning Normative oppfatningar Opplevd norm Kontrolloppfatningar Opplevd åtferdskontroll Intensjon Åtferd Faktisk kontroll Fishbein, M. & Ajzen, I. (2010). Predicting and changing behavior- the reasoned action approach. New York: Psychology Press (Taylor & Francis). The reasoned action approach – conceptual model Bakgrunnsfaktorar --------------Individuelle Personlegdom Stemning, emosjonar Verdiar, stereotypiar Generelle holdningar Opplevd risiko Tidlegare åtferd Sosiale Utdanning Alder, kjønn Inntekt Religion Rase, etnisitet Kultur Informasjon Åtferdsoppfatningar Holdning Normative oppfatningar Opplevd norm Kontrolloppfatningar Opplevd åtferdskontroll Intensjon Åtferd Faktisk kontroll Kunnskapar Media Intervensjonar Fishbein, M. & Ajzen, I. (2010). Predicting and changing behavior- the reasoned action approach. New York: Psychology Press (Taylor & Francis). Kompatibilitet SAME NIVÅ AV SPESIFISITET Handling spise Mål frukt Kontekst heime, saman med familien Tid til frukost i morgon tidleg Sutton, S. (2004). Determinant of health-related behaviuors: Theoretical and methodological issues. In Sutton, S., Baum, A., 6 Johnston, M. (Eds.), The Sage handbook of health psychology (pp. 94126). London: Sage. Helseåtferd i kontekst Person Personfaktorar Åtferd Aarø, L.E. & Flisher, A.J. (2011). Health behaviour in context. Wold, B. & Samdal, O. (red.). An ecological perspective on health promotion: Systems, settings, and social processes (pp. 2451). Sharjah, UAE: Bentham Science Publishers. Helseåtferd i kontekst Mikronivå Sosial kontekst Fysisk og organisatorisk kontekst Person Personfaktorar Åtferd Aarø, L.E. & Flisher, A.J. (2011). Health behaviour in context. Wold, B. & Samdal, O. (red.). An ecological perspective on health promotion: Systems, settings, and social processes (pp. 2451). Sharjah, UAE: Bentham Science Publishers. Helseåtferd i kontekst Makronivå Mikronivå Kulturell kontekst Sosial kontekst Strukturell (samfunns-) kontekst Fysisk og organisatorisk kontekst Person Personfaktorar Åtferd Aarø, L.E. & Flisher, A.J. (2011). Health behaviour in context. Wold, B. & Samdal, O. (red.). An ecological perspective on health promotion: Systems, settings, and social processes (pp. 2451). Sharjah, UAE: Bentham Science Publishers. Sexually active between T1 and T2 (n=82) Estimator: MLR Predicting subsequent condom use Cleo Protogerou Chi square = 2.619; d.f. = 2; p=.27 CFI = .993 RMSEA = .061 Attitudes .36 .37 R2=.43 Subjective norms .31 Intentions at T1 .34 .37 .04 .31 Perceived behavioural control Standardized coefficients Indirect effects (Sobel’s test): From Attitudes via intentions to condom use at T2: Coefficient = .21; p < .001 Froms subjective norms via intentions to condom use at T2: Coefficient = .21; p< .001 Sexually active between T1 and T2 (n=82) Predicting subsequent condom use Condom use T1 Cleo Protogerou Chi square = 2.619; d.f. = 2; p=.27 CFI = .993 RMSEA = .061 -.03 .48 .14 .11 Estimator: MLR Attitudes .36 .25 .37 R2=.43 Subjective norms .31 Intentions at T1 .34 R2=.57 .60 Condom use at T2 .37 .04 .31 Perceived behavioural control Standardized coefficients Indirect effects (Sobel’s test): From Attitudes via intentions to condom use at T2: Coefficient = .21; p < .001 Froms subjective norms via intentions to condom use at T2: Coefficient = .21; p< .001 Sosial ulikskap Prosentdel som røykte dagleg eller av og til i aldersgruppa 16-24 år, 1973–2011 Helsedirektoratet, Avdeling tobakk Prosentdel som røykte dagleg eller av og til i aldersgruppa 16-24 år, 1973–2011 Helsedirektoratet, Avdeling tobakk Røykevaner etter sosioøkonomisk status Menn 40-49 år, Oslo 1972-73 Andel som røyker daglig 70 % 65,7 60 50,2 50 38 40 29,6 30 20 17,7 10 0 I II III IV V Sosiøkonomisk status - fra høy (I) til lav (V) Røykevaner etter sosioøkonomisk status Menn 40-49 år, Oslo 1972-73 Andel eksrøykere % 50 43,6 38,9 40 34,7 29,1 30 18,4 20 10 0 I II III IV V Sosiøkonomisk status - fra høy (I) til lav (V) Røykevaner etter utdannelse, 1998 Prosent som røyker daglig 70 60 50 Grunnskole 40 Videregående 30 Univ.høgskole 20 10 0 25-34 35-44 45-54 Alder 55-64 65-74 Barns livsstil og forhold til utdanning Risikoen for at barn/ungdom har en helsemessig ugunstig livsstil øker når … • De trives dårlig på skolen • De får dårlige skolekarakterer • De tar en yrkesrettet utdannelse Spreiing av innovasjonar Innovatørar Pionerar Tidleg majoritet Sein majoritet Etterslentrarar Tid Korleis påvirke Tiltak mot røyking i skolen BE smokeFREE An intervention programme developed by The Norwegian Cancer Society BE smokeFREE: experimental design (n= 1000 in each condition) Comparison O0 Optimal int. O0 x1 O1 x2 O2 x3 O3 Opt. – teach tr. O0 x1 O1 x2 O2 x3 O3 Opt. – parental inv. O0 x1 O1 x2 O2 x3 O3 O1 O2 O3 BE smokeFREE: Recruitment of smokers during 6 months Percentage points 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Contr Interv no teach no par Jøsendal,O., Aarø,L.E. & Bergh,I.H. (1998). Effects of a school-based smoking prevention programme among subgroups of adolescents. Health Education Research, 13(2), 215-224. % weekly smokers 35 30 25 Control Model int. 20 15 10 5 0 1994 (Baseline) 1995 1996 1997 Per cent weekly smokers by experimental condition and year Jøsendal, O., Aarø, L.E., Torsheim, T., & Rasbash, J. (2005). Evaluation of the school-based smoking prevention program “BE smokeFREE”. Scandinavian Journal of Psychology, 46, 189-199. Applying socialpsychological principles • • Short-term consequences Active involvement • • Mobilise social support (parents) Positive motivation (not only disease and death) • Use illustrative cases, not only statistics • • Avoid reactance Not bits and pieces ... Påvirke pasientar Lege-pasient-kommunikasjon Korleis auke kunnskapsoverføring til pasienten: - Forenkle Repetére - La pasienten repetére Kom med viktigaste informasjonen først - eller sist Supplér med skriftlig informasjon Vis pasienten kva som er viktig Fortel pasienten at du vil ta opp spørmålet seinare Gi spesifikke råd Ley, P. (1982). Giving information to patients. I Eiser, J.R. (red.), Social psychology and behavioral medicine (s. 339-373). Chichester: John Wiley. Lege-pasient-kommunikasjon Aukar verknadene på åtferd: - Be pasienten om å drøfte spørsmålet med andre i familien - Ver eit positivt eksempel Høyr etter kva pasienten seier Gi klare og sterke råd Ley, P. (1982). Giving information to patients. I Eiser, J.R. (red.), Social psychology and behavioral medicine (s. 339-373). Chichester: John Wiley. Klassisk studie: Russell, 1979 (n=2138, 73% etter 1 år, 28 GPs) Gruppe 1: Kontroll Gruppe 2: Fylte ut spørreskjema Gruppe 3: Fikk råd om å slutte å røyke Gruppe 4: Fikk råd om å slutte å røyke, + fikk ein informasjonsbrosjyre, + avtalte oppfølging på eit seinare tidspunkt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 (n=340) (n=430) (n=389) (n=408) -----------------------------------------------------------------------------------------------Slutta å røyke innan ein månad, framleis ikkjerøykarar etter 1 år: ------------------------------------------------------------------------------------------------ Russell, M.A.H., Wilson, C., Taylor, C., & Baker, C.D. (1979). Effect of general practitioners’ advice against smoking. British Medical Journal, 2, 231-235. Klassisk studie: Russell, 1979 Gruppe 1: Kontroll Gruppe 2: Fylte ut spørreskjema Gruppe 3: Fikk råd om å slutte å røyke Gruppe 4: Fikk råd om å slutte å røyke, + fikk ein informasjonsbrosjyre, + avtalte oppfølging på eit seinare tidspunkt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 (n=340) (n=430) (n=389) (n=408) -----------------------------------------------------------------------------------------------Slutta å røyke innan ein månad, framleis ikkjerøykarar etter 1 år: 0.3% ------------------------------------------------------------------------------------------------ Russell, M.A.H., Wilson, C., Taylor, C., & Baker, C.D. (1979). Effect of general practitioners’ advice against smoking. British Medical Journal, 2, 231-235. Klassisk studie: Russell, 1979 Gruppe 1: Kontroll Gruppe 2: Fylte ut spørreskjema Gruppe 3: Fikk råd om å slutte å røyke Gruppe 4: Fikk råd om å slutte å røyke, + fikk ein informasjonsbrosjyre, + avtalte oppfølging på eit seinare tidspunkt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 (n=340) (n=430) (n=389) (n=408) -----------------------------------------------------------------------------------------------Slutta å røyke innan ein månad, framleis ikkjerøykarar etter 1 år: 0.3% 1.6% ------------------------------------------------------------------------------------------------ Russell, M.A.H., Wilson, C., Taylor, C., & Baker, C.D. (1979). Effect of general practitioners’ advice against smoking. British Medical Journal, 2, 231-235. Klassisk studie: Russell, 1979 Gruppe 1: Kontroll Gruppe 2: Fylte ut spørreskjema Gruppe 3: Fikk råd om å slutte å røyke Gruppe 4: Fikk råd om å slutte å røyke, + fikk ein informasjonsbrosjyre, + avtalte oppfølging på eit seinare tidspunkt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 (n=340) (n=430) (n=389) (n=408) -----------------------------------------------------------------------------------------------Slutta å røyke innan ein månad, framleis ikkjerøykarar etter 1 år: 0.3% 1.6% 3.3% ------------------------------------------------------------------------------------------------ Russell, M.A.H., Wilson, C., Taylor, C., & Baker, C.D. (1979). Effect of general practitioners’ advice against smoking. British Medical Journal, 2, 231-235. Klassisk studie: Russell, 1979 Gruppe 1: Kontroll Gruppe 2: Fylte ut spørreskjema Gruppe 3: Fikk råd om å slutte å røyke Gruppe 4: Fikk råd om å slutte å røyke, + fikk ein informasjonsbrosjyre, + avtalte oppfølging på eit seinare tidspunkt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 (n=340) (n=430) (n=389) (n=408) -----------------------------------------------------------------------------------------------Slutta å røyke innan ein månad, framleis ikkjerøykarar etter 1 år: 0.3% 1.6% 3.3% 5.1% ------------------------------------------------------------------------------------------------ Russell, M.A.H., Wilson, C., Taylor, C., & Baker, C.D. (1979). Effect of general practitioners’ advice against smoking. British Medical Journal, 2, 231-235. Klassisk studie: Russell, 1979 The results suggest that any GP whio adopts this simple routine could expect about 25 long-term successes yearly. If all GPs in the UK participated the yield would exceed half a million exsmokers a year. This target could not be matched by increasing the present 50 or so special withdrawal clinics to 10 000. Russell, M.A.H., Wilson, C., Taylor, C., & Baker, C.D. (1979). Effect of general practitioners’ advice against smoking. British Medical Journal, 2, 231-235. To former for pasientopplysning Medisin-sentrert: Pasient-sentrert: Føyelighet Planlegge for pasienten Atferdsendring Autonomi Planlegge sammen med pasienten Selv å kunne ta beslutninger Aktiv pasient Uavhengighet Pasient-definerte behov Klient Passiv pasient Avhengighet Medisinsk definerte behov Pasient Tones, K., Tilford, S. & Robinson, Y. (1990): Health Education. Effectiveness and Efficiency. London: Chapman and Hall. Takk!
© Copyright 2024