Bibliotekaren 2015-05 - Bibliotekarforbundet
Bibliotekaren Konfliktfylt arbeidstid på Deichmanske bibliotek 2015 Tidsskrift for Bibliotekarforbundet 5 Bibliotekaren Innhold Lederen har ordet side 3 ISSN 0804-4147 / ISSN 1503-836X (online) Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer med 10 nummer i året. Konfliktfylt arbeidstid på Deichmanske bibliotek Ansvarlig redaktør 4 Hva slags arbeidstid har de ansatte på Deichman? I tre år har dette vært uavklart. Både Bibliotekarforbundet og Fagforbundet har forgjeves forsøkt å få til en avtale med Oslo kommune. En kveld i uka, en lørdag i måneden Fra Biblioteksskole til iSchool - bibliotekarkompetanse i endring: Den nye bibliotekaren Erling Bergan Redaksjonens adresse Runnen 4, 6812 FØRDE Telefon: 91 31 80 01 Epost:[email protected] Abonnement side 7 side 8 Når Arendal bibliotek ruster seg for framtida Kr. 290 pr. år betales til BFs konto 6039.05.64093. Merk innbetalingen Abonnement. Henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat: [email protected] eller tlf. 48 02 09 00. Annonsepriser: 1/8 side 1/4 side 1/2 side 1/1 side kr. kr. kr. kr. 1200 2000 3000 4500 Stillingsannonser: Det har skjedd noe i Arendal bibliotek. Nasjonalbibliotekaren kom ned fra Oslo for å kaste glans over nyåpningen. Kollegaer rundt i landet ser nysgjerrig på bilder de legger ut på facebook. Vi tok turen til byen som nå er kjent for helt andre ting enn rifla pommes frittes. 12 1/8 side 1/4 side kr. 1/2 side kr. 1/1 side kr. 800 1400 2000 3000 Mva. kommer i tillegg. Det kan gis rabatt ved samlet bestilling av flere annonser. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over) Utgivelsesplan 2015 Sentralt tillegg pr 1. mai og innfasing av nytt lønnssystem Vårens vakreste eventyr for undervisningsbibliotekarer side 16 side 18 Lovbestemt kompetanse Bibliotekloven slår fast at alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef. Hvorfor gjør den det? Hva er fagutdanning og hva bakgrunnen for §5 i Lov om folkebibliotek, og hvordan fungerer dagens lovgivning? Endringer i arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1. juli 2015 Jan-Egil Holter-Wilhelmsen: Ut fra støvet Oppgjøret i staten i havn Enighet i Oslo kommune-oppgjøret Lønnsoppgjøret i KS er ferdig Nytt fra NB: Vi deler kompetanse. Enighet i mellom-oppgjøret 2015 i Spekter Helse Likestillings- og diskrimineringsombudet: Tilstedeværelsesbonus - Fantastisk å få jobbe med YS’ bistand- og solidaritetsprosjekt! Redaktørens spalte: Ytringsfrihet på jobben? 2 Bibliotekaren 5/2015 20 side side side side side side side side side side Nr: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Deadline: 24. desember 28. januar 25. februar 8. april 6. mai 3. juni 2. september 30. september 28. oktober 25. november Hos medl.: 14. januar 11. februar 11. mars 22. april 20. mai 17. juni 16. september 14. oktober 11. november 9. desember Trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo 26 28 29 30 31 32 33 34 36 40 Forsidefoto: Erling Bergan Ansvar Usignerte artikler står for redaktørens regning. Bladet er Creative Commons-lisensiert. Lederen har ordet Bibliotekarer strekker seg ofte langt for å synliggjøre bibliotekene. Vi jobber seint og tidlig, hele uka igjennom for å kunne holde alle landets bibliotek åpne mest mulig og gi best mulig tilbud. Vi sier gladelig ja til å jobbe med arrangementer på kveldstid, være med på festivaler, ha nattåpent, søndagsåpent eller kunne bemanne skranken når kollegaen er syk. Søndagsåpent bibliotek er et blitt et populært tilbud i flere byer. Tidligere kunne en møte motstand mot å starte opp, men det virker som det har endret seg. En av våre tillitsvalgte fortalte på styrekurset for fylkeslag: - Å begynne med søndagsåpent er det smarteste vi har gjort! Det er kjempepopulært, vi får mye goodwill fra politikerne, og ikke minst blir vi synlige på en dag når ikke så mange andre tilbud konkurrerer om oppmerksomheten. Men selvsagt har vi på plass en arbeidstidsavtale for denne jobbinga, det gjør at alle synes det er helt greit å jobbe på søndag. en skal ha fri. Hvilken arbeidstid en har er forskjellig alt etter hvor en jobber. Arbeidsmiljøloven ligger i bunn for alle uansett hvor en jobber, i tillegg har vi tariffavtaler som regulerer arbeidstiden. Disse er forskjellige om en jobber i Stat, Spekter, Virke, Oslo kommune eller i en annen kommune. I tillegg til det de sentrale parter har bestemt, kan det også være en lokal avtale som sier noe om arbeidstiden. Som du vil se i dette nummeret kan arbeidstid være en kime til konflikt. Hva skal den ordinære arbeidstiden være og hvor mange dager skal en skal arbeide i en uke er stridstema ved Deichmanske bibliotek. Dette har vært en langvarig konflikt som vi førsøker å løse. BFs målprogram slår fast at BF skal forsvare normalarbeidsdagen. Men hva er den? For de aller fleste av oss vil det si 5 dagers arbeidsuke, med en arbeidstid på 37,5 time. Det er dette vi har som utgangspunkt når vi prøver å løse konflikten ved Deichmanske bibliotek. Regulert av avtaler For å få til søndagsåpent og jobbing ut over det normale har vi avtaler som regulerer både når en kan jobbe og når Vi svarer på dine spørsmål BF får ofte spørsmål om arbeidstid, ikke minst om våren når det er mange fridager. Hvilke dager har man krav på ” Det er viktig å holde på skillet mellom hva som er arbeidstid og hva som er fritid. Kanskje det er på tide å ta en debatt på din arbeidsplass? Hvilken kultur har dere for å jobbe på fritiden og alltid være klar til å jobbe? ” fri, kan arbeidsgiver si at biblioteket skal være åpent til kl 15 på pinseaften, skal en forskyve arbeidstiden for å jobbe på et kveldsarrangement eller kan en nekte å arbeide på søndag? Hva sier arbeidsmiljøloven og tariffavtalene om hva som er lov og hvordan godtgjøringa skal være? Spørsmålene er mange, og det at det er mange steder en må slå opp gjør at arbeidstid er komplisert. For å møte medlemmenes behov for gode forklaringer på arbeidstidsspørsmål, har vi på våre nettsider lagt ut mange svar på dette under Ofte stilte spørsmål. Arbeidstid og fritid Et av spørsmålene her er hvor mye fritid jeg har krav på? Skillet mellom jobb og fritid er blitt mindre tydelig. Jobbrelaterte e-poster og sms-er popper opp på telefonskjermen uansett om du er på jobb eller kino. Vi vil vise at vi er på hugget, er engasjert, og det er jo så kjapt å svare at du glemmer at du egentlig har fri. Det gjør ingenting å bare sende en liten e-post, tenker du kanskje. Men flere studier viser at de som klarer å løsrive seg fra jobben når de har fri er mer fornøyd, mindre stressa og mer klar til å ta fatt på arbeidsoppgavene når en først er på jobb. Det er derfor viktig å holde på skillet mellom hva som er arbeidstid og hva som er fritid. Kanskje det er på tide å ta en debatt på din arbeidsplass? Hvilken kultur har dere for å jobbe på fritiden og alltid være klar til å jobbe? Margunn Haugland Forbundsleder Bibliotekaren 5/2015 3 ARBEIDSTID • Arbeidstid har i lengre tid vært et stridstema mellom Oslo kommune og de ansatte på Deichman. • I flere år har de ansatte vært uten avtale om arbeidstid. • - Dette er svært uheldig, sier BFs tillitsvalgte. Konfliktfylt arbeidstid på Deichmanske bibliotek Hva slags arbeidstid har de ansatte på Deichman? I tre år har dette vært uavklart. Både Bibliotekarforbundet og Fagforbundet har forgjeves forsøkt å få til en avtale med Oslo kommune. Tekst: Erling Bergan - Dette er svært uheldig, sier Hege Bergravf Johnsen. Hun er hovedtillitsvalgt for Bibliotekarforbundets medlemmer på Deichman. - Prosessen har vært unødvendig lang. De ansatte på Deichman har nå en arbeidsgiverstyrt arbeidstid, en ordning som de selv ikke ønsker, utdyper hun. Sammen med BFs sekretariat, og i god samforstand med Fagforbundets tillitsvalgte, har hun i tre år prøvd å få en fornuftig avtale om arbeidstid for de ansatte. Fram til hovedoppgjøret 2012 hadde BF en egen særbestemmelse i Oslo kommunes hovedtariffavtale, den som går under betegnelsen ”Dokument 25”. Særbestemmelsen regulerte arbeidstiden for bibliotekarer ved Deichmanske bibliotek. I hovedoppgjøret 2012 ble 4 Bibliotekaren 5/2015 denne særbestemmelsen opphevet med virkning fra 1. januar 2013. Etter at særavtalen ble sagt opp skulle det utarbeides nye arbeidsplaner for de ansatte ved Deichmanske bibliotek. Den uenigheten som kom fram da, har vedvart siden. Partene ser ikke likt på hvilke prinsipper som skal ligge grunn for arbeidstid og arbeidsplaner. Nå er for så vidt Dokument 25 klar. I § 8.1.1 heter det: ”Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37 timer 30 minutter pr. uke.” Og videre heter det: ”Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom kl. 07:00 og 17:00 og fordeles på 5 dager per uke.” Men fordi de ansatte på Deichman jobber både etter klokka fem på ettermiddagen, på lørdager og for noen også på søndager, er ikke dette så greit likevel. Hvordan skal dette håndteres? Skal arbeidstid fordeles på seks ukedager når de har vakt på lørdag eller søndag? Eller skal de alltid ha to fridager i uka, altså femdagers uke? Dette er det springende punktet. Hva de hadde Bakgrunn for oppsigelsen av særavtalen var et ønske om en mer gunstig arbeidstidsordning og økt kompensasjon for kveldsjobbing. Oppsigelse av særavtalen var en sak BF-klubben i Oslo kommunes kulturetat hadde hatt på agendaen i mange år, men uten å nå fram. I 2012 fikk Bibliotekarforbundet og Fagforbundet gjennomslag for kravet. Dermed ble de bibliotekansattes arbeidstidsordning ikke lenger regulert av en egen avtale, men av fellesbestemmelsene i Dokument 25, på linje med andre ansatte i Oslo kommune. Særbestemmelsen som de forlot, hadde regulert arbeidstiden med gjennomsnittsberegning. Hva betyr det? Jo, at de hadde kortere arbeidstid tre måneder om sommeren, og noe lenger resten av året. Så man gjennomsnittet for et helt år, gikk dette ut på ett. I sommerperioden (junijuli-august) var arbeidstiden på 32 timer ARBEIDSTID per uke, mens resten av året var arbeidstiden gjennomsnittlig på 39 timer per uke. En av grunnene til at de ansatte ønsket å forlate denne særavtalen, var nettopp at perioden med kortere arbeidstid var lagt til sommeren. Det slo uheldig ut, i og med at sommeren er tida da det meste av ferien tas ut. Særbestemmelsen regulerte også kompensasjonen for kveldsjobbing. I 2012 var den på 25 kroner per time, som er et godt stykke unna tillegget på 40 %, som de fleste andre i kommunen fikk. Men fra 1. januar 2013 skulle bibliotekpersonalet altså følge de vanlige arbeidstidsbestemmelsene i overenskomsten for Oslo kommune, og få kompensert arbeid etter klokka fem med 40 % tillegg på timelønna. Nye arbeidsplaner skulle utarbeides i god tid før årsskiftet 2012-2013. De nye arbeidstidsordninger skulle ifølge overenskomsten fastsettes av administrasjonen, etter avtale med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte. Men dette forløpet gikk ikke på skinner. Fremdeles er partene uenige om arbeidstidsordningen. Og spørsmålet om reell femdagers uke er kjernen i striden. Lang prosess - Bibliotekarforbundet ble sammen med Fagforbundet innkalt til forhandlinger med administrasjonen i Kulturetaten om nye arbeidsplaner høsten 2012. Det ble avholdt flere møter, men partene kom ikke frem til en avtale, forteller Hege Bergravf Johnsen. Arbeidsgiver valgte å bryte forhandlingene. Og til tross for at partene ikke kom fram til noen avtale, valgte de å iverksette en midlertidig arbeidstidsordning og vaktplan for perioden januar-februar 2013. Denne ble så forlenget. Og fremdeles i dag jobbes det etter denne ordningen. Dette blir gjort til tross for at de tillitsvalgte ønsket å finne fram til en omforent løsning. - Bibliotekarforbundet mener at dette ikke er i samsvar med arbeidsmiljølovens § 10-3, ikke i samsvar med § 8.1.1 i Oslo-overenskomsten, og heller ikke i samsvar med forutsetningene lagt i Riksmeklerens møtebok da særavtalen ble oppsagt for tre år siden, sier BFs leder Margunn Haugland. Utover i 2013 møttes partene noen få ganger for å finne en løsning, uten å lykkes. Fagforeningene er uenige med arbeidsgiver i forståelsen av lov- og avtaleverk. I tillegg er det strid om de økonomiske konsekvensene. For i Riksmeklerens møtebok fra 2012-forhandlingene står det at ”De lokale parter forutsettes samtidig å kartlegge eventuelle økte Hege Bergravf Johnsen er hovedtillitsvalgt for Bibliotekarforbundets medlemmer på Deichman, og håndterer den vanskelige arbeidstidssituasjonen sammen med BFs sekretariat. (Foto: Embret Rognerød) Bibliotekaren 5/2015 5 ARBEIDSTID lønnskostnader som følge av disse. Disse kostnadene vil inngå i tariffoppgjøret 2013.” Et springende punkt er hvorvidt beregningsutvalget fikk det nødvendige tallmateriale å beregne eventuelle økte kostnader av. Som igjen henger sammen med at en ny arbeidstidsordning ikke var på plass. Det er altså uklart hvor mye reell femdagers uke for de bibliotekansatte vil koste. Uenighetsprotokoll I oktober 2013 hadde partene fremdeles ikke funnet noen løsning, og det ble derfor undertegnet en uenighetsprotokoll. Uenigheten gjelder som nevnt forståelsen av § 8.1.1, som sier at 5-dagers uke er hovedregelen. Arbeidsgivers forståelse er at ”5 dagers uke skal innføres i samsvar med 2. avsnitt dersom det er mulig. Mulighetsrommet er bl.a. begrenset av budsjettvedtak og politiske føringer om åpningstider og tjeneste- og servicenivået.” Denne tolkningen er naturlig nok både Bibliotekarforbundet og Fagforbundet uenig i. Sakens kjerne Selv om foreningene henviser til overenskomstens § 8.1.1, med 5 dagers uke og arbeidstid mellom 7 og 17, så er det klart at dette absolutt ikke dreier seg om å begrense bibliotekets åpningstider. - Saken gjelder ordnede arbeidsforhold for de ansatte. Det dreier seg om å ta overenskomstens påpekning av femdagers uke på alvor. Det er flott at bibliotek har åpent seks og sju dager i uka. Men da må partene forhandle seg fram til gode arbeidsplaner. Det greier de fleste arbeidsgivere å få til. Men det er altså dette Oslo kommune i flere år har vegret seg mot, sier forbundsleder Margunn Haugland. I tillegg til at arbeidstid utenfor normalarbeidstida skal regnes som – og betales som - ubekvem arbeidstid, er det også viktig for arbeidstakerne å få avtalefestet hvor mye ubekvem arbeidstid de skal ha. De vil også ha avklart hvor ofte de skal kunne belastes med arbeid på lørdag og søndag? Det er en utbredt oppfatning blant de bibliotekansatte at dette ikke bør være oftere enn hver fjerde uke. Det er også viktig å få avtalefestet antall kveldsvakter per uke. I tillegg er fleksitidsavtale heller ikke på plass. BFs tillitsvalgte på Deichman forteller at de ikke har tatt standpunkt i disse spørsmålene helt på egen hånd. - Bibliotekarforbundet har basert sin holdning på innspill fra de ansatte. Vi har sett til resultatene av en spørreundersøkelse blant våre medlemmer, om blant annet lørdagsarbeid. Vi har også samarbeidet med Fagforbundet om våre standpunkter, sier Hege Bergravf Johnsen. Ettersom saken fremdeles er uavklart, er det lite partene sier utad. Men det er tydelig at her står fagforeningene samlet mot arbeidsgiver. Det skal ikke være noen uenighet mellom Bibliotekarforbundet og Fagforbundet i arbeidstidssaken på Deichman. Veien videre - De ansatte ved Deichmanske bibliotek jobber i dag etter en midlertidig ordning, ensidig bestemt av arbeidsgiver. Konflikten om arbeidstid har vært urimelig langvarig, sier BFs tillitsvalgte Hege Bergravf Johnsen. - Ordningen de ansatte jobber etter vil sannsynligvis fortsette hvis ikke arbeidstakersiden gjør noe for å få avklart fortolkningen av § 8.1.1 i overenskomsten, sier BFs leder Margunn Haugland. Hun vil ikke utdype hvilke skritt som kan være aktuelle. Men etter det Bibliotekaren kjenner til, skjer fortolkning av tariffavtaler i siste instans i arbeidsretten. Det er der det kan avgjøres hvordan normalarbeidsdagen skal forstås for de bibliotekansatte i Oslo kommune. Men om Bibliotekarforbundet og Fagforbundet tar denne saken til arbeidsretten gjenstår å se. Saken ble drøftet på BFs forbundsstyremøte i april. Margunn Haugland forteller at de vurderer strategien fortløpende, i samråd med BF-tillitsvalgt på Deichman og med Fagforbundet. Arbeidstid på Deichman: • Særavtale om arbeidstid på Deichman ble oppsagt 2012. • Det ble innført en midlertidig arbeidstidsordning vinteren 2013, og denne brukes fremdeles. • Full enighet mellom BF og Fagforbundet om behovet for ny avtale. • Hovedkravet er reell 5-dagers uke. • Mange resultatløse møter med Oslo kommune som arbeidsgiver. • Ordinær avtale tilsier 5-dagers uke og normalarbeidsdag mellom kl 07 og kl 17. Hvis det, av hensyn til publikum skal arbeides utover normalarbeidstid, skal dette avtales med tillitsvalgte. • Uenigheten gjelder arbeidsbelastningen for den enkelte, ikke bibliotekets åpningstid. • Uten forhandlingsløsning kan saken ende i arbeidsretten. Lesesalen på Deichmanske hovedbibliotek. (Foto: Erling Bergan) 6 Bibliotekaren 5/2015 ARBEIDSTID En kveld i uka, en lørdag i måneden På Deichmanske bibliotek sliter de med å få en arbeidstidsavtale med kommunen. I Bærum har de en ordning som fungerer. Tekst: Erling Bergan Ved Bærum bibliotek følger de det kommunale avtaleverket som ligger i ”Hovedtariffavtalen for KS-sektoren”. Arbeidstid er regulert i § 4. Ordinær arbeidsuke skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr uke. I virksomheter der det er snakk om vaktordninger, er det regulert i § 4.3: ”Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3.” BFs hovedtillitsvalgte Stine Bye Aarnes forteller hvordan de har organisert dette på Bærum bibliotek: - De ansatte på biblioteket har én lørdagsvakt hver fjerde uke og én kveldsvakt i uka. Dette gjelder også noen i ledelsen. Lørdagsvaktene avspaseres time for time. Noen tar det ut på faste dager, andre har andre avtaler. I tillegg får vi lørdagstillegg og kveldstillegg. Det er kun pålagt overtid som gir overtidsbetaling ut over dette. Bærum bibliotek har fleksitidsordning på linje med resten av kommunen. Det innebærer kjernetid mellom klokka 9 og 15 i vinterhalvåret, og mellom klokka 9 og 14.30 i sommerhalvåret. De ansatte noterer selv plusstid og minustid på et skjema, som leveres leder for godkjenning hver måned. Avspasering må avklares med avdelingsleder. - Enn så lenge har vi sommerarbeidstid med én time kortere dag og bare 20 minutters spisepause. Kommunen skal se på den ordningen til neste år, forteller Aarnes. Arbeidstiden ved Bærum bibliotek er en ordning flere ansatte ved Deichmanske bibliotek i Oslo gir uttrykk for at ser på som interessant. Etter nærmere tre år uten enighet om arbeidstidsavtale på Deichman, er det mange som ser seg rundt etter modeller for en løsning. Selv om arbeidstidsordningen ved Bærum bibliotek er basert på KS-avtalen, og Deichman er underlagt den særegne hovedoverenskomsten for Oslo kommune, bør det ikke være noe i veien for å drøfte en tilsvarende avtale i hovedstaden. Stine Bye Aarnes er BF-tillitsvalgt ved Bærum bibliotek. Der har de en avklart ordning med arbeidstid, i tråd med KS-avtalen. (Arkivfoto av Stine under Verdens bokdag 2010.) Bibliotekaren 5/2015 7 BIBLIOTEKARUTDANNING Fra Biblioteksskole til iSchool - bibliotekarkompetanse i endring Den nye bibliotekaren Fra og med 1. mai 2015 gjelder det nye lønnssystemet i KS sektorens kapittel 4. Akkurat som minstelønnssystemet som har vært gjeldende til nå er det nye lønnssystem basert på ansiennitet og utdanning. Systemet sikrer lønnsøkning ved ansiennitetsopprykk, og skal motvirke at lokale tillegg spises opp av generelle tabelljusteringer. I Bibliotekaren nr 3-2015 sto en lengre artikkel om det nye systemet. I denne artikkelen er det særlig de sentrale tilleggene og innfasing av nytt system som belyses. Tekst: Liv Gjestrum Instituttleder ved ABI/HiOA De siste 25-30 årene er fokus i bibliotekarutdanningen flyttet fra praksis til teori. Formålet med utdanningen er ikke å lære studentene alle de praktiske håndgrepene en bibliotekar må kunne i sin yrkesutøvelse. Praktiske øvelser inngår mer som smakebiter og for å illustrere teorien. Konsekvensen av endret fokus er at oppøvelse i praktiske ferdigheter nå faller mer på praksisfeltet gjennom praksisperiodene etter at kandidatene er ferdig utdannet. Denne utviklingen er ikke særskilt for bibliotekarstudiet, men felles for de aller fleste profesjonsutdanninger på høgskolenivå. Tilbakeblikk: 75 år med ”Bibliotekskole” Våren 2015 er det 75 år siden de første studentene, «urkullet», startet på sin bibliotekarutdanning i Norge. Riktignok måtte studiene avbrytes for 8 Bibliotekaren 5/2015 en kort periode da tyskerne invaderte Norge i april 1940, men studentene kom tilbake på høsten og fikk fullført sine studier. Den gangen varte utdanningen i ni måneder, men alle «elevene» hadde lang praksis fra bibliotek. Det var de amerikanske bibliotekskolene som var et ideal og mønster for vår egen utdanning. Den amerikanske «bibliotekteknikken» hadde foreløpig størst gjennomslag i folkebibliotekene, og det var nok grunnen til at utdanningen ble sett på som en skole for folkebibliotekene. Økt behov for kompetanse i sektoren har medført at lengden på utdanningen gradvis har blitt utvidet. I 1972 ble utdanningen et 3-årig høgskolestudium. Det ble lagt vekt på at studietilbudet skulle være aktuelt for alle typer bibliotek og andre typer virksomheter som trengte bibliotekfaglig kompetanse. Fra 1970-tallet førte «bibliotekautomatiseringen» til helt nye kunnskapsbehov, og vi fikk en to-årig påbygning av høyere grad, i første omgang i regi av og i samarbeid med Norsk dokumentdata. Dagens tilbud I dag tilbyr høgskolen følgende studier i bibliotek- og informasjonsvitenskap: •Årsstudium (også fjernstudium) •3-årig bachelorstudium •Toårig mastergrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap med mulighet for spesialisering i tre forskjellige emnegrupper •Erfaringsbasert mastergrad i Bibliotek, styring og ledelse •Internasjonal master i Digital Library Learning i samarbeid med universitetene i Parma og Tallinn. •Doktorgradsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap. (Nytt fra 2012) Den komplette bibliotekar Å utdanne den «komplette bibliotekar» var lenge bibliotekskolens varemerke. Det betyr at kandidatene skulle beherske bredden i bibliotek- og informasjonsfaget, og at det skulle være få muligheter for valg og spesialisering i de første to studieårene. Her gjenspeiles dette fortsatt i emnesammensetningen som er samlet rundt tre store emnegrupper: •Kunnskapsorganisering og gjenfinning – om innsamling, beskrivelse, lagring og bruk av dokumenter •Bibliotek og samfunn – om organisering og forvalting av bibliotek- og informasjonsinstitusjoner •Litteratur og kulturformidling – om formidling av samlingenes faglige og kunstneriske innhold Mange utenlandske læresteder har spisset tilbudet, eller gått i en sterkere disiplinorientert retning. Vi har altså valgt å gi alle studentene et felles startgrunnlag med vekt på bredde og tverrfaglighet. Målet vårt har vært å utdanne profesjonsutøvere som kan aktivisere kunnskap fra disse ulike fagområdene i møte med brukernes informasjonsbehov. Vi har åpnet for spesialisering tredje studieår, men i hovedsak skjer spesialiseringen på master- og doktogradsnivå. Begrunnelsene for å utdanne «den komplette bibliotekar» er flere. For det første har vi den geografiske: Norge er et langstrakt land med spredt bosetting. Biblioteklovens intensjon er at alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef, og når mange bibliotek kun har én bibliotekar, har det vært viktig å gi kandidatene bred kompetanse. En annen begrunnelse for å utdanne BIBLIOTEKARUTDANNING Hva skjer? I dagens utdanning legger vi vekt på teori, oppøving av analytiske evner og evnen til kritisk refleksjon. Ferdighetstreningen er konsentrert rundt digital kompetanse og formidlingskompetanse. Vi er opptatt av at utdanningen skal være relevant for alle typer bibliotek og andre virksomheter som krever bibliotekfaglig kompetanse, og fokus er mer på bibliotekarisk kompetanse enn på detaljerte kunnskaper om institusjonen bibliotek. Digital kompetanse har minst to sider. For det første har den endret innholdet i mange studieemner, spesielt innenfor kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. For det andre er det viktig å gi studentene solide digitale ferdigheter for å beherske moderne bibliotekdrift. Mange snakker om at den digitale revolusjonen har tømt det fysiske biblioteket for innhold. Man bruker også betegnelsen «det hybride bibliotek» om bibliotek der samlingen består både Foto: Colourbox i bredden, er at fagvalg i utdanningen sjelden avgjør hva slags virksomhet kandidatene havner i. Vi har derfor sett det som vår oppgave å sette studentene i stand til å gå inn i ulike yrkesmessige kontekster. Dette trenger kanskje ikke være vår oppgave. Studentene har ofte selv en sterk formening om hvor de ønsker å arbeide, og da kan det være fint å gi dem muligheten til å velge retning tidlig i studieløpet. Endring i bibliotekstrukturen i senere år, med vekt på større bibliotek og nedleggelse av filialer, svekker begrunnelsen for å opprettholde en sammenholdt utdanning. Med framtidige kommunesammenslåinger og enda færre og større bibliotek, vil spesialistkompetanse nok bli vel så viktig som bredde. Den viktigste begrunnelsen for et sammenholdt studium har imidlertid vært vårt faglige perspektiv på bibliotek- og informasjonsfaget som et tverrvitenskapelig profesjonsfag der de enkelte emnene «trenger» og belyser hverandre (slik de for eksempel gjør i andre tverrfaglige studier som medisin og odontologi). Dette perspektivet er ikke endret, men det trenger heller ikke stå i motsetning til at vi åpner for at studentene kan spesialisere seg tidligere i studieløpet. Ved kommende studierevisjon er dette det sentrale spørsmålet. av fysiske dokumenter og elektroniske ressurser. Behovet for å beskrive, lagre og gjenfinne dokumenter er minst like stort selv om dokumentene er digitale, og derfor er det viktig at våre kandidater behersker teknologien. Formidling har alltid stått sentralt i litteratur- og kulturfagene, men i de senere år har vi også lagt vekt på formidling i tilknytning til andre emner. De fleste bibliotekarer, ikke bare de som arbeider i utdanningsbibliotek, må beherske undervisnings-, veilednings- og formidlingsoppgaver. Det er derfor viktig at studentene utsettes for og læres opp til å mestre slike oppgaver. Presentasjoner både for medstudenter og for eksterne er høyt prioritert. Pedagogiske emner har også en sentral plass. Dette er også i tråd med formålsparagrafen i den nye bibliotekloven, hvor bibliotekenes ansvar for aktiv formidling og møteplassfunksjon understrekes. På bakgrunn av sviktende søkning til sjefsstillinger og behovet for lederkompetanse som ble meldt i Bibliotekreform 2014, har vi vært opptatt av å bygge opp et studietilbud innen ledelse. Noe av denne opplæringen inngår i bachelorstudiet, men virkelig fordypning får man først på masternivå i det erfaringsbaserte studiet Bibliotek, styring og ledelse. Dette deltidsstudiet ble etablert i 2012. Studiet får gode Bibliotekaren 5/2015 9 BIBLIOTEKARUTDANNING tilbakemeldinger, men søkningen er lavere enn forventet. Kurs, etter- og videreutdanning Bibliotekutdanningen har i alle år vært opptatt av å tilby kurs og etter- og videreutdanning til bibliotekarer, både korte dagskurs og konferanser som er ment som faglig påfyll, og lengre, kompetansegivende kurs. Inntil innføringen av kvalitetsreformen og ny finansieringsmodell for høyere utdanning i 2002, fikk bibliotekutdanningen betydelig med midler fra departementet for å drive denne type virksomhet. Den nye finansieringsmodellen har redusert vår mulighet til å tilby kurs for feltet. Nå må alle kurs finansieres gjennom deltakeravgifter, og kompetansegivende kurs må gi inntekter i form av avlagte studiepoeng. Vi prøver fortsatt å ha minimum en konferanse hvert år innenfor hver av de tre emnegruppene vi er organisert rundt, og KORG-dagene er alltid fast innslag. Vårt viktigste bidrag til feltets etter- og videreutdanning skjer ved at vi – på en mest mulig fleksibel måte – tilbyr våre ordinære emner. Så langt det er mulig forsøker vi å organisere masterstudiene med undervisning i samlinger og med overføring på nett. Det er også mulig å ta inntil to moduler på masterstudiet uten å være masterstudent, og dette er det mange som benytter seg av. Integrering med arkivstudiet? På Høgskolen i Oslo og Akershus er bibliotekar- og arkivarutdanningen på samme institutt. Vi fikk en egen arkivutdanning først i 2003. Dette er ikke et tilfeldig samboerskap. Arkiv- og bibliotekstudiene har på flere emneområder felles teorigrunnlag og behandler de samme faglige problemstillingene. Studiene inneholder imidlertid også rent fagspesifikke emner og spørsmål. Begge profesjonene er i endring, blant annet som følge av den den digitale utviklingen, den økende informasjonsmengden og kravene til formidling og tilrettelegging som biblioteker og arkiver pålegges. Dette er faktorer som vil kunne endre arbeidsområdene både for bibliotekarer og arkivarer, og stille dem overfor mange av de samme arbeidsoppgavene og utfordringene. Vi mener derfor det er fornuftig å se de to fagområdene under ett i utviklingen av 10 Bibliotekaren 5/2015 den framtidige studieporteføljen. Da studieoppleggene innenfor bibliotek- og informasjonsfag ved europeiske utdanningsinstitusjoner ble kartlagt i 2004/2005, med det formål å komme fram til kjernekompetanser utdanningene burde inneholde, konkluderte rapporten blant annet med at utdanningen ikke bare bør begrenses til bibliotekarer, men utvikles videre med henblikk på tilgrensende fagområder. Arkivfaget er ett av disse tilgrensende fagområdene. Det er nå satt ned en arbeidsgruppe på instituttet som skal se på en tettere integrering mellom arkiv- og bibliotekstudiene. Et alternativ som skal utredes, er et felles første år, med ulike spesialiseringer som påbygning. Et annet alternativ er separate første år, men tettere integrering og mulighet for flere fellesfag i andre og tredje studieår. Arbeidsgruppen skal legge fram sin innstilling sommeren 2015, og fagfeltene vil bli konsultert under utredningen. Skulle resultatet bli at vi tilbyr et felles første studieår for de to utdanningene, vil det være en betydelig endring som krever grundig planlegging og som tidligst kan iverksettes høsten 2017. iSchool og ny faglig profil? En utdanning formes ikke bare av profesjonsfeltene den utdanner til og utdanningspolitiske rammer, den formes også av hva som skjer på feltet internasjonalt og hvilke institusjonelle omgivelser den befinner seg i. En internasjonal «trend» for bibliotekarutdanningene, er å bli iSchools. Dette var en «bevegelse» som oppsto i USA på slutten av 1980-tallet, hvor ledende utdanninger innen informasjonsfeltet (hovedsakelig fra bibliotek- og informasjonsvitenskap og da- tavitenskap) ønsket å utvikle et studium som konsentrerte seg om samspillet mellom informasjon, teknologi og mennesker. For bibliotek- og informasjonsfaget betød det en forflytning av fokus fra B (bibliotek) til I (informasjon). Fra å være en ren amerikansk organisasjon, har den nå blitt verdensomspennende. Å være iSchool er et kvalitetsstempel. Det stilles krav blant annet til størrelse på utdanningen, nivået på de tilsattes kompetanse og volumet og kvaliteten på forskningen. Oslo ble medlem i mars i år, og danner sammen med bibliotekutdanningen i København, Borås og Tampere, en uformell nordisk avdeling. De nordiske iSchools kommer jevnlig sammen bl.a for å diskutere faglig profil, samarbeid om utdanning (spesielt på master- og ph.d.-nivå) og forskning. Sammenlignet med bibliotekarutdanningene i verden for øvrig er de nordiske utdanningene svært opptatt av å bevare kulturdimensjonen i utdanningene, og de ønsker derfor å lage en strategi for hvordan kulturdimensjonen kan bli mer synlig iSchool-bevegelsen. Veien framover For 75 år siden var idealet for bibliotekarutdanningen «den komplette bibliotekar» som kunne dekke alle funksjoner i et bibliotek. Fremtidens bibliotekarer må fortsatt ha oversikt over et bredt felt, og ha kjennskap til forskjellige slags tekster, dokumentbeskrivelser, brukere og formidling. Ingen undervisningsopplegg er i stand til å vise alle håndgrepene som fremtidens bibliotekarer trenger. I arbeidet med ny studieplan har vi valgt å sette dette som et overordnet mål: Det viktigste er å gi de kommende bibliotekarene teorier, metoder og verktøy slik at de kan gå løs på morgendagens utfordringer. Artikkelen har også stått i Nasjonalbibliotekets skriftserie Bibliotheca Nova 1-2015. Med hjerte for drift Bibliofil er berømt for sin gode driftsstabilitet og høye oppetid. Æren for dette skal Bibliofil dele med et stabilt og godt konfigurert operativsystem, samt maskinvare med god kvalitet og kapasitet. 1. Uavbrutt strømforsyning samt redundante løsninger for disker og strømforsyning, gjør at tjenermaskinen ikke stopper ved strømbrudd, eller om noen av disse sentrale komponentene feiler. 2. Gode drifts- og overvåkningsverktøy for operativsystem (Linux) og maskinvare gir tidlige varsler og muligheter for rask feilretting. 3. Kontinuerlig utvikling av driftsrutiner, sikkerhet og overvåkningsverktøy er prioriterte oppgaver og et naturlig fokus for oss som har et ekstra hjerte for drift. Bibliotekaren 5/2015 11 Ansatte ved Arendal bibliotek samlet til lunsjpause, med innlagt fagprat: Hvilke løsninger kan de tenke seg for at den direkte formidlinga i skranken, av nettopp innleverte bøker? Enkel og tydelig innredning preger det nye designet i Arendal bibliotek. Når Arendal bibliotek ruster seg for framtida Det har skjedd noe i Arendal bibliotek. Nasjonalbibliotekaren kom ned fra Oslo for å kaste glans over nyåpningen. Kollegaer rundt i landet kaster nysgjerrige blikk på bilder de legger ut på facebook. Vi tok turen til byen som nå er kjent for helt andre ting enn rifla pommes frittes. Tekst & foto: Erling Bergan For noen år siden sa kommunalsjefen til biblioteksjefen i Arendal: Kommunens økonomi tilsier sterkt fokus på rasjonalisering og effektivisering. Ikke et kjapt kutt, men mer kostnadseffektiv drift på lang sikt. Biblioteksjefen skjønner at han ikke kan diskutere seg fram til mer penger. Han må gjøre virkningsfulle endringer for å få mer bibliotektilbud ut av hver krone. Det dreier seg om å ruste biblioteket for framtida. Biblioteksjefen i Arendal heter Ola Eiksund. Og svaret Ola fant på den kommunale utfordringen, var i hovedsak to 12 Bibliotekaren 5/2015 ting: automatisering og omorganisering. To år senere kan Arendal nyåpne sitt bibliotek på torget. Det ser ut som de har fått det til. - Vi må automatisere for å frigjøre ressurser til innhold og nye oppgaver. Og vi må omorganisere for å få bedre sammenheng mellom oppgaver og funksjoner. Selv om det var ganske enkelt å komme fram til disse to svarene, har gjennomføringen vært krevende. Og den har tatt tid, sier Ola Eiksund. Rom for automatisering Han viser oss rundt i et bibliotek som alltid har vært innbydende og sentralt plassert i byen. Men som mange andre bibliotek har mye areal, oppmerksomhet og personalressurser vært bundet opp i transaksjoner. Nå har de satt opp en stor oransje ”boks” like ved inngangen, med ”INNLEVERING - UTLÅN” malt Arendal bibliotek •Det største folkebiblioteket i Aust-Agder •Åpnet nye lokaler ved torget i 1998, samtidig med feiringen av byens 275-års jubileum. •Nyåpning etter en større omstillingsprosess 23. april i år •16 årsverk •Ingen filialer •Ola Eiksund er biblioteksjef •Kirsti Husby er BF-tillitsvalgt Det første man møter på vei inn i biblioteket er en solid, stor grå boks. Til utstillinger. Eller til å sitte på. Innredningen er fast, men fleksibel. med store bokstaver på yttersida. Brukerne går inn i boksen og ordner sine transaksjoner selv. Riktignok med mye personalhjelp tilgengelig i starten, for her vil mange brukere lure på hvordan de skal gjøre det riktig. Men så går det vel som med innsjekking på flyplasser, vi fikser det på egen hånd etter hvert. - De ansatte har ikke hatt noe problem med å forstå behovet for å effektivisere. Kommunen gikk på en økonomisk smell for noen år siden. Vi måtte kutte 60 % på mediebudsjettet, vi måtte kutte 60 % på arrangement. Lønnsbudsjettet gikk fra å utgjøre 80 % til 90 % av totalbudsjettet. Vi sto i fare for å overflødiggjøre oss selv. Så fokus vi satte på effektivisering har vært riktig. Teknologien for å automatisere finnes, så alt ligger til rette for å få til effektiviseringa vi ønsker. Dette ser personalet. Og med den forståelsen har vi et godt utgangspunkt, sier biblioteksjefen. Reine og funksjonelle løsninger Arendal bibliotek ligger på mange plan, med mange åpne siktlinjer bortover, oppover, nedover. Nå er innredningen tilpasset mulighetene bygget gir. Ingen dramatiske grep, men reine og funksjonelle løsninger. - Samarbeidet med arkitekten Mette Milling har vært utrolig givende. Men Ola Eiksund er biblioteksjef. Kirsti Husby er BF-tillitsvalgt. De bekrefter begge at samspillreglene som ble satt opp da prosjektet startet har vært viktige. det har også vært krevende. Vi har hatt tanker og ideer, hun har utfordret oss og omsatt dette i god design, sier Ola. Han viser oss store solide benker og kasser som står på gulvet flere steder. Til å sitte på. Eller til å lage utstilling på. Fleksibel innredning, uten å måtte trille hyller og møblement rundt omkring. Et eget rom er øremerket arrangement, og kalles simpelthen scenen. Ola peker og smiler. Dette skal bli bra. Her skal de kunne ha alt fra utstillinger til debatter, teater og konserter. Men hva med det andre elementet i ”Nye Arendal bibliotek”-prosjektet? Hva med omorganiseringen? - Den viktigste suksessfaktoren er å få med alle. Alle skal ha mulighet til å bli hørt i prosessene som leder fram til endringer. Dette gjelder både orga- nisatoriske endringene og de fysiske endringene. Ola viser meg et oppslag med ”Samspillregler/Arbeidsmiljø i prosjektet”, som han har slått opp på veggen på kontoret sitt. ”Det er lov å si hva en mener” står det. ”Ikke snakke i krokene” står det. ”Rom for forskjellighet (f.eks. frustrasjon)” står det også. ”Lojalitet til avgjørelser (også underveis)” er også ett av drøyt 20 punkter. Hvordan fungerte disse punktene da de gjorde om på organisasjonsstrukturen? - Vi hadde fokus på organisasjonsendringene høsten 2013. Vi hadde tradisjonell struktur med biblioteksjef og nestleder som utgjorde ledermiljøet, og leder av barneavdelingen, osv. Nå har vi gjort det annerledes, med tre avdelings- ” Fokus vi satte på effektivisering har vært riktig. Teknologien for å automatisere finnes, så alt ligger til rette for å få til effektiviseringa vi ønsker. Dette ser personalet. Og med den forståelsen har vi et godt utgangspunkt. ” Bibliotekaren 5/2015 13 BFs tillitsvalgte opplever at veiledningen til de som bruker barneavdelingen har blitt nedprioritert. Det er ikke noe fast personale på vakt i barneavdelingen lenger. ledere som sammen med biblioteksjefen utgjør lederteamet. Media, Publikum og Arrangement er navnene på de tre avdelingene som rundt 16 årsverk ved Arendal bibliotek er plassert i. Tredelingen skal gjenspeile hovedfunksjoner i virksomheten. Med endringer i bibliotekets virksomhet, ikke minst framskyndet av ny formålsparagraf i bibliotekloven, har arrangement blitt en mye viktigere del av hva de driver med. Nå har Avdeling Arrangement fire årsverk til rådighet, og de kan drive planmessig, forteller biblioteksjefen. Nedprioritert barneavdeling? Selv om barneavdelinga er synlig i biblioteket, er den altså ikke lenger synlig på organisasjonskartet. Er det uttrykk for en nedvurdering av denne virksomheten? Biblioteksjefen mener ikke det. Bibliotekarer på vakt skal betjene alle aldersgrupper. Og Avdeling Media foretar innkjøp til alle aldersgrupper. Vi tar likevel med oss dette spørsmålet når vi møter BFs tillitsvalgte ved Arendal bibliotek, Kirsti Husby. - Omorganiseringen har i hovedsak blitt møtt uten sterke reaksjoner. Men det har kommet noen innspill. Og det gjelder nok spesielt barneavdelingen. Formidlingen er i grunnen godt ivaretatt. Vi har blant annet flere arrangement 14 Bibliotekaren 5/2015 overfor barn nå enn før. Men veiledningen til de som bruker barneavdelingen opplever jeg som nedprioritert. For det er ikke noe fast personale på vakt i barneavdelingen lenger. Og brukerne – både barn og voksne – skjønner ikke nødvendigvis at de må rette spørsmålene sine til informasjonsdisken ved selvbetjeningsstasjonen. Det er i grunnen et tankekors at barneavdelinga er lagt under en større paraply, som skal ta seg av alle slags publikumstjenester, sier Kirsi Husby. Selv om Kirsti påpeker at personalet i hovedsak har møtt endringene i Arendal bibliotek på en positiv og konstruktiv måte, er det mørke skyer på himmelen for en tillitsvalgt i årene framover. Inne i den oransje boksen, som er lett synlig re leveringer, og hente reserverte bøker. - Arendal kommune må spare 80 millioner i årets budsjett. Da er det langt fra sikkert at den neste som slutter her på biblioteket vil bli erstattet, påpeker BFs tillitsvalgte. Sammen kan vi alt Det er lunsjtid, og nærmere ti ansatte åpner sine matpakker og prater seg i mellom. Etter hvert blir det en diskusjon om savnet av den direkte formidlinga i skranken, av nettopp innleverte bøker. Kan noe tilsvarende gjenoppstå? Ulike ideer og poeng kastes ut. Biblioteksjefen er der, ansatte fra flere avdelinger er med. For en utenforstående virker diskusjonsklimaet både raust og resultatorientert. ” Brukerne må se at selv om vi automatiserer, selv om de må gjøre mer selv, så skal de ikke se mindre til personalet. Tvert imot. Nettopp fordi de gjør noe av jobben selv, og selv om vi kutter en stilling, kan vi være mer tilstede, yte bedre service og gi mer innhold. ” vi bibliotek ett innenfor inngangsdøren, kan publikum selv ordne sine lån og inn- Det er i hvert fall slått opp på veggen til Ola: ”Positiv holdning – lytte til den andre/hverandre”. Og: ”Sammen kan vi alt”. Budsjettkuttene som kan forventes framover vil sette slike holdninger på prøve. Men biblioteksjefen vil ikke fravike samspillsreglene. Og han er klar på at publikum skal oppleve bedre tjenester. - Brukerne må se at selv om vi automatiserer – selv om de må gjøre mer selv – så skal de ikke se mindre til personalet. Tvert imot. Nettopp fordi de gjør noe av jobben selv, og selv om vi kutter en stilling, kan vi være mer tilstede, yte bedre service og gi mer innhold. Biblioteksjef Ola Eiksund ser seg fornøyd rundt i biblioteket. Det er en uke til offisiell nyåpning av Arendal bibliotek når vi er der. Personalet har vært gjennom to år med prosjektarbeid, ombygging og omstilling. Det virker rimelig å konkludere med at de har lykkes. Så langt. Nå gjenstår bare framtida. Les mer: •Arendal biblioteks nettsider: www.arendal.kommune.no/ Delportaler/Biblioteket/ •Arendal bibliotek er på facebook. Der finner du løpende nyheter, bilder fra arrangement, m.m. Bildene på facebook viser hvordan den nye innredninga brukes, til for eksempel ABBA-cabaret på scenen, Bjørn Hansen-foredrag i auditoriet, og Ottar Johansen-utstilling ved inngangen. Meld deg på årets største Tr*ffpunkt nå! - møt hyggelige kollegaer - få godt, faglig påfyll - lær mer om det som er viktigst - kos deg med god mat og drikke - bli inspirert og motivert til å møte en ny hverdag Vi ønsker deg hjertelig velkommen til Tromsø 5 - 6. november! 22 08 34 00 - www.bibits.no Bibliotekaren 5/2015 15 LØNN OG TARIFF 118 Hovedtariffavtalen Garantilønn og lønnstilleg t - pr. 1.5.2015 g for ansiennite - pr. 1.5.2015 for ansiennitet 16 år 10 år og lønnstillegg 8 år Garantilønn Ans.tillegg 6 år Ans.tillegg 4 år Ans.tillegg 2 år Ans.tillegg 0 år Ans.tillegg Ans.tillegg Garantilønn 16,85 % 2,95 % 1,09 % 1,02 % 2,00 % 274 700 46 300 8 100 3 000 800 2 5 500 Utregnet tillegg 340 400 294 100 for ansiennitet 286 000 283 000 280 200 Utregnet laveste årslønn 12,04 % 3,57 % 1,10 % ger/ 1,00 % Fagarbe iderstillin 2,01 % 319 000 38 400 11 400 tilsv. 3 500 ger 3 200 fagarbeiderstillin 6 400 Utregnet tillegg 381 900 343 500 for ansiennitet 100 332 328 600 325 400 Utregnet • Det generelle tillegget i KS-sektorens kapittel 4 ble avtalt som del av hovedoppgjøret i fjor. • Tillegget får virkning fra 1. mai 2015. • Tillegget bestemmes av ansiennitet og stillingsgruppe. • BFs forhandlingsleder Monica Deildok gir her eksempler på hvordan dette slår ut for den enkelte. Stillingsgrupper Stillinge r uten til særskilt krav utdanning laveste årslønn krav Stillinge r med om g høyskole utdannin krav Stillinge r med ad om mastergr Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Lærer 415 800 Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Adjunkt 8 400 Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Lektor gsutd) Lektor (m/tilleg Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn 388 700 2,00 % 424 200 446 200 Adjunkt (m tillegsutd.) 381 200 2,02 % 2,02 % 9 000 468 800 455 200 2,01 % 9 400 484 200 478 200 2,00 % 9 700 493 900 393 700 1,35 % 8 300 432 500 0,99 % 4 400 459 600 1,11 % 5 200 483 400 1,12 % 5 400 499 300 29 700 500 200 3,88 % 402 200 2,19 % 5 600 438 100 0,92 % 4 100 463 700 1,00 % 4 700 488 100 0,95 % 4 600 503 900 10,65 % 14 500 8 500 5 000 7 500 7 500 7,13 % 470 500 2,27 % 437 200 1,34 % 428 800 2,01 % 424 700 2,01 % 33 300 8 400 4 100 8 400 373 700 45 000 8,00 % 2,02 % 0,98 % 460 000 415 000 401 500 397 200 2,02 % 13 500 4 300 3 800 7 800 393 400 416 300 11,67 % 3,50 % 1,12 % 0,99 % 2,02 % 385 600 Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn 24 300 426 400 402 100 382 600 378 900 6,61 % 19 500 3 700 4 000 7 400 374 900 5,31 % 1,01 % 1,09 % 2,01 % 367 500 Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn krav Stillinge r med utd. med om høyskole ytterlige re spesialutdanning 416 700 1,47 % 6 100 9 100 447 200 453 300 2,20 % 9 800 473 500 1,02 % 4 800 492 900 1,55 % 7 500 511 400 3,50 % 15 600 489 100 5,46 % 25 600 518 500 4,89 % 23 700 535 100 39 800 456 500 8,10 % 33 700 487 000 8,09 % 36 100 525 200 10,30 % 48 300 566 800 11,79 % 57 100 592 200 20.10.2014 12:53 n_KS.indd 118 Hovedtariffavtale Hvordan treffer årets tariffoppgjør deg som er i kapittel 4 i KS-sektoren? Sentralt tillegg pr 1. mai og innfasing av nytt lønnssystem Fra og med 1. mai 2015 gjelder det nye lønnssystemet i KS sektorens kapittel 4. Akkurat som minstelønnssystemet som har vært gjeldende til nå er det nye lønnssystem basert på ansiennitet og utdanning. Systemet sikrer lønnsøkning ved ansiennitetsopprykk, og skal motvirke at lokale tillegg spises opp av generelle tabelljusteringer. I Bibliotekaren nr 3-2015 sto en lengre artikkel om det nye systemet. I denne artikkelen er det særlig de sentrale tilleggene og innfasing av nytt system som belyses. Sentralt tillegg pr 1. mai 2015 Det sentrale tillegget i KS sektorens kapittel 4 ble avtalt som en del av hovedoppgjøret i 2014. Tillegget får virkning fra 1. mai 2015, og det er fastsatt ansiennitet og stillingsgruppe som bestemmer størrelsen på tillegget for den enkelte. Det er viktig å huske på at det kun er Ansiennitet Årslønn Tekst: Monica Deildok Forhandlingsleder i BF 16 Bibliotekaren 5/2015 0 år 2 år 4 år bibliotekarer i de stillingskodene som er plassert inn i stillingsgruppene som vil få tilleggene. De som går i en av lederkodene i kapittel 4, f.eks. i stillingskode 7451, vil ikke få dette tillegget. Bibliotekarer i stillingskode 7026 gis følgende tillegg på årslønn: 6 år 8 år +3 000 kr +10 400 kr +9 400 kr +13 100 kr +16 100 kr 10 år +6 900 kr LØNN OG TARIFF Den enkelte får kronebeløpet i sitt ansiennitetsspenn som et tillegg på sin årslønn pr 30. april 2015. Tillegget på trinnet for 10 års ansiennitet gis til de som har mer enn 10 års ansiennitet. Eksempler Elias, Else og Elisabeth jobber alle sammen som bibliotekar i stillingskode 7026, slik slår det sentrale tillegget ut for dem: Elias tjener 386 000 kroner og har 7 års ansiennitet pr 30. april 2015. Han skal ha 13 100 kroner i tillegg pr 1. mai 2015. Ny årslønn pr 1. mai 2015 blir da 399 100 kroner. Else tjener 390 000 kroner og har 9 års ansiennitet pr 30. april 2015. Hun skal ha 16 100 kroner i tillegg pr 1. mai 2015. Ny årslønn for henne pr 1. mai 2015 blir 406 100 kroner. Elisabeth tjener 430 000 og har 17 års ansiennitet. Hun skal ha 6 900 kroner i tillegg pr 1. mai 2015. Ny årslønn pr 1. mai 2015 blir 436 900 kroner. Disse sentrale tilleggene blir lagt på minstelønnssatsene i det gamle lønnssystemet i KS-sektorens kapittel 4, og danner grunnlaget for garantilønnen og satsene for ”utregnet laveste årslønn” i det nye lønnssystemet som fases inn med virkning fra 1. mai 2015. Garantilønnen for ansatte i stillingskode 7026 Bibliotekar som er plassert i gruppen ”Stillinger med krav om høyskoleutdanning”, er 367 500 kroner ved 0 års ansiennitet. I garantilønn og ansiennitetstabellen er det videre angitt ansiennitetstilleggene og laveste utregnede årslønn for det enkelte ansiennitetstrinn: Ansiennitet 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år Ansiennitetstillegg i kroner 7 400 kr 4 000 kr 3 700 kr 19 500 kr 24 300 kr Utregnet laveste årslønn 374 900 378 900 382 600 402 100 426 400 Ansiennitetstilleggene etter denne tabellen gis kun til de som får ansiennitetsopprykk etter 1/5 2015. Bibliotekarer som før 1/5 2015 har 10 års ansiennitet eller mer får ikke ansiennitetsopprykk etter denne tabellen. Eksempler Vi bygger videre på eksemplene ovenfor, og legger inn et ansiennitetsopprykk på høsten 2015 for å illustrere virkningene av det nye garantilønn/ansiennitetssystemet: Elias tjener 386 000 kroner og har 7 års ansiennitet pr 30. april 2015. Han skal ha 13 100 kroner i tillegg pr 1. mai 2015. Ny årslønn pr 1. mai 2015 blir 399 100 kroner. 1. september rykker han opp til 8 års ansiennitet. Han skal da ha ansiennitetstillegget på 19 500 kroner. Ny lønn pr 1. september 2015 blir 418 600 kroner. Else tjener 390 000 kroner og har 9 års ansiennitet pr 30. april 2015. Hun skal ha 16 100 kroner i tillegg pr 1. mai 2015. Ny årslønn pr 1. mai 2015 blir 406 100 kroner. 1. september rykker hun opp til 10 års ansiennitet. Hun skal da ha ansiennitetstillegget på 24 300 kroner. Ny lønn pr 1. september 2015 blir 430 400 kroner. Elisabeth tjener 430 000 kroner og har 17 års ansiennitet. Hun skal ha 6 900 kroner i tillegg pr 1. mai 2015. Ny årslønn pr 1. mai 2015 blir 436 900 kroner. 1. september rykker hun opp til 18 års ansiennitet. Ansiennitetstabellen går kun til 10 år, og hun får ikke ansiennitetstillegg. Noen får ikke Ansatte i lederkodene i kapittel 4 er ikke inne på garantilønn/ansiennitetstabellen og får derfor ikke ansiennitetsopprykk. Det er i år ikke avsatt pott til lokale forhandlinger i kap 4. Ansatte i kapitlene 3 og 5 er ikke berørt av endringene i lønnssystemet, og det er heller ikke avtalt tillegg for dem. De forhandler lønn lokalt som vanlig. Les mer: •KS B-Rundskriv B/10-2014 beskriver innfasing av nytt system. •”Ny lønn og nytt lønnssystem i kommunal sektor (KS)” i Bibliotekaren nr 3-2015 Finne frem Tabellen med det sentrale tillegget pr 1. mai 2015 finner du i Hovedtariffavtalen for KS-sektoren 2014-2016, side 48. Lista over hvilke stillingskode som tilhører hvilke stillingsgrupper finner du i tabellen i Hovedtariffavtalen for KS-sektoren 2014-2016, side 62-66. Tabellen Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet pr 1/5 2015 finner du i Hovedtariffavtalen for KS-sektoren 2014-2016, side 49. Bibliotekaren 5/2015 17 UNDERVISNINGSBIBLIOTEK Librarians’ Information Literacy Annual Conference Vårens vakreste eventyr for undervisningsbibliotekarer Hvert år samles hundrevis av undervisningsbibliotekarer på konferansen “Librarians’ Information Literacy Annual Conference” (LILAC). Konferansen flyttes rundt omkring i England, og i år fant den sted i Newcastle-upon-Tyne i Nord-England. Tekst og foto: Karen Marie Øvern Universitetsbibliotekar Høgskolen i Gjøvik Konferansen har hvert år et hovedtema, og mange undertemaer, men de er alle knyttet til undervisning. Årets temaer var blant annet “Kreative tilnærminger til informasjonsferdigheter”, “Forskningsbaserte informasjonsferdigheter” og “Formidling og samarbeid”1. Praksis og teori i samspill Arrangørene hadde fokus på den praksisnære tilnærmingen og koblingen mellom teori og praksis. De fleste av innleggene var presentasjoner av konkrete prosjekter som var blitt gjennomført i løpet av de siste to årene. Jane Secker, nå leder av CILIP, ledet en diskusjon om hvilken påvirkning teoretiske rammeverk og modeller har på praktisk utøvelse av undervisningen vår. Hun 1 “Creative approaches to IL”, “IL for under 18s”, “IL and employability”, “Delivering IL through new technologies”, “Research based IL”, and “Outreach and collaboration” 18 Bibliotekaren 5/2015 hadde med seg et panel av bibliotekarer som på forskjellige vis hadde jobbet med teoretiske modeller. Et av spørsmålene som ble stilt var “Hva kom først - teoriene eller praksisen?”. De færreste i salen hadde formell pedagogisk utdannelse før de begynte å undervise, så for de fleste var det praksis som var utgangspunktet for undervisning. Det er også viktig å forsøke seg frem og prøve ut teorier i små doser i praksis. Som Merinda Kaye Hensley sa: “Det er viktig å ikke gape over for mye på en gang. Bestem deg heller for en liten ting som skal være i fokus i undervisningstimen din og så evaluerer du det etterpå, og neste gang kan du prøve noe annet eller videreutvikle ideen din. Det er slik man blir en reflektiv lærer”. Emma Coonan mente at det til syvende og sist er lærerne som bestemmer hva studentene skal bruke tid på og hvor fokuset skal være i undervisningen, så det er viktig at våre mål om informasjonsferdigheter er på linje med lærernes mål, noe Biggs (Biggs 1999) kalte “constructive alignment”. Threshold concepts Årets store trendtema var “Threshold concepts” (TC). To av de tre hovedforedragene (keynote speakers) hadde dette som hovedtema. Kort fortalt handler TC om hvordan vi bygger kunnskap. Tanken bak TC er at for å tilegne oss ny kunnskap må vi ut i det usikre; ut av komfortsonen. Noen ganger må vi til og med avlære gammel kunnskap før vi er klar for ny. Dette er en ubehagelig prosess, for vi må gjennom det som kalles “liminality”, forklart som en sone hvor vi ikke vet om det vi trodde vi kunne, fortsatt er gyldig. Det er en usikkerhet om vi har forstått det vi forsøker å lære oss, eller en fase hvor vi forsøker å binde sammen de tingene vi har lært. Det er i dette grenselandet hvor den mest spennende «kunnskapingen» skjer, sa Barbara Fister i årets siste keynote. Shulman (Shulman 2005) kalte det for “the pedagogy of uncertainty”. Kahneman (Kahneman, Lilleskjæret og Nyquist 2013) snakket om noe liknende da han skrev om nivå 1- og nivå 2-tenking. Nivå 1 er hvor vi gjør ting som vi har automatisert og innarbeidet. Det kjennes behagelig og trygt. Nivå 2 er når vi gjør nye, uvante ting eller forsøker å forstå nye konsepter. Det er slitsomt og ofte ubehagelig, inntil vi skjønner hvordan tingene henger sammen. “Threshold concepts” (TC) var en viktig del av diskusjonen da det nye rammeverket fra ARCL skulle lages. I sin keynote snakket Barbara Fister om hvordan vi kan legge til rette for at bibliotekene skal være “liminal spaces”, altså steder hvor studentene befinner seg i denne ubehagelige, men svært nødvendige, fasen der læring finner sted. I ACRLs rammeverk (Association of College & Research Libraries 2015) har de fokusert på seks “thresholds” (eller terskler2, på norsk). Det er nå fokus på at læringen ikke skjer lineært, men at det er en rotete, gjentakende og ofte frustrerende prosess med mange terskler, for eksempel “information as value” (at informasjon har verdi i seg selv) og “information creation as a process” (som handler om forskningsprosessen). “Threshold concepts” handler om endring i oppfatning, sa Ray Land i sin keynote. Det er på denne terskelen at det skjer. Men det er også ofte der studenter blir sittende fast. Vår jobb som lærere er å hjelpe dem til å ta skrittet opp på og over terskelen, sa Land. Å komme over terskelen oppfattes sjelden som “eureka2 Såvidt forfatteren vet er det ikke ennå etablert et godt begrep for “Threshold concepts” på norsk, men læringsterskler kan være et forslag. UNDERVISNINGSBIBLIOTEK øyeblikk”, mente Land. Som regel er forståelsen bare kommet sakte, men sikkert. Trender To temaer var tilbakevendende på “teachmeet” (en rask rekkefølge av 8 minutter lange presentasjoner av prosjekter som er blitt gjennomført); nemlig polling/ stemmegiving og bruken av undervisningsvideoer/MOOCs/læringsplattformer. Kim Coles snakket om bruken av Socrative i klasserommet eller forlesningen. Socrative er et gratis verktøy som lar deg stille spørsmål til studentene i klassen, og de avgir stemmer via mobiltelefon, nettbrett eller PC. Spørsmålene kan ha riktig/feil svaralternativer, kan være åpne spørsmål eller lages som konkurranser hvor studentene blir med på lag som konkurrerer mot hverandre. Anne Archer og Joanne Ghee snakket om et liknende verktøy, PollEverywhere, hvor deltakerne kan svare på web, via tekstmelding eller via twitter på spørsmål som læreren stiller i timen. Slike audience-response systems, som de gjerne kalles, er ikke et nytt fenomen, men det kan tyde på at flere bibliotekarer er i ferd med å ta dette i bruk. Tanken bak er at det skal være en måte å gi deltakere som ikke vanligvis ville ha deltatt muntlig i timen en tydeligere stemme, det skal være et måleverktøy for bibliotekarene som underviser (eks. for å få en pekepinn på hvilket nivå deltakerne er på eller om et konsept er forstått), det skal kunne føre til refleksjon hos deltakerne (om de f.eks. har svart annerledes enn mange andre kan det gi noen åpenbaringer), og det skal fungere som noe engasjerende som bidrar til naturlige avbrekk og underholdning for deltakerne. Andy Tattersall snakket om et verktøy som han bruker for å lage animerte videoer, kalt Adobe Voice (tilgjengelig for iOS). Tattersall viste hvordan man leser inn et kort script og deretter legger på animasjoner og eventuelt også musikk, og hvordan dette kan lastes direkte opp til YouTube etterpå. Fint å bruke til korte introduksjoner til temaer. Clare McCluskey fra York St.John University fortalte om sitt prosjekt “10 days of RefWorks”, et onlinekurs for off-campusstudenter (åpent for alle her: http://blog.yorksj.ac.uk/10daysrefworks/). Tanken var at disse off-campusstudentene skulle få små opplæringsbiter hver dag i 10 dager for å lære seg dette referansehåndteringssytemet. Hver dagsleksjon består av noen små tekstavsnitt og en 60 sekunders video som viser hvordan det gjøres i programmet. Dette tiltaket ble så populært at det nå er tatt i bruk i alle moduler på hele universitetet. Storytelling En av årets workshops var “Let me tell you a story”, en praktisk tilnærming til historiefortelling i klasserommet. Storytelling handler om at studenter lar seg engasjere av personlige historier, litt drama og empati. Bibliotekarene ved Cambridge University brukte faktiske historier fra sin hverdag og laget historier som “The story of the two browsers” og “Abigail and the Incomplete Reference” for å hjelpe studentene å forstå vanlige problemstillinger. Erfaringene tydet på at studentene husket undervisningen bedre og at de også skjønte bedre hva undervisningen handlet om. Deltakerne i workshopen ble delt inn i grupper og blant annet bedt om å tenke ut en aktuell situasjon som kunne gjøres om til en fortelling. Gruppen skulle også analysere noen historier som bibliotekarene allerede hadde laget, tagge disse historiene med hashtagger og se om vi kunne finne fellesnevnere. Det ble også lagt opp til en idemyldring i gruppen hvor vi skulle ta en hashtag, som f.eks. planleggingsfasen av en oppgave, og finne ut hvordan vi ville formidle våre tips om denne planleggingsfasen til studentene i en time. Gruppens medlemmer ble så engasjerte at det var vanskelig å komme seg videre til keynoten. Konklusjon Her har jeg bare kunnet omtale et lite utvalg av de mange interessante temaene som ble diskutert på årets konferanse. Overalt, både inne i møtene, i tepauser (det er jo England, tross alt!) og på de sosiale arrangementene kunne man overhøre engasjerte samtaler om alt fra de bredeste teorier til de minste prosjekter. Konferansen kan trygt anbefales alle som er interessert i bibliotek og undervisning. Konferansen skal arrangeres i Dublin neste år. Følg med på konferansens nettsider: lilacconference.com for å finne ut mer om neste års tid og sted. Flere opplevelser og temaer er beskrevet på forfatterens blogger: vademe.blogspot.com og blog. hig.no/kareno. Takk til Bibliotekarforbundet for stipendet. Litteraturliste Association of College & Research Libraries (2015). Framework for Information Literacy for Higher Education. [online] ACRL. URL: http://www.ala.org/ acrl/standards/ilframework. Biggs, J. (1999) What the student does: teaching for enhanced learning. I: Higher Education Research & Development, 18(1), s. 57-75. Kahneman, D., E. Lilleskjæret og G. Nyquist (2013) Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax. Shulman, L. S. (2005) Pedagogies. I: Liberal Education, 91(2), s. 18-25. Bibliotekaren 5/2015 19 KOMPETANSEKRAV I FOLKEBIBLIOTEK • Lov om folkebibliotek ble endret i 2013. • Forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek trådte i kraft 1. januar 2014 • Krav om fagutdannet biblioteksjef står fast. • Man hva er fagutdanning? • Og hvordan fungerer dagens lovgivning? • Tinnesand og Ljødal tar her en gjennomgang. Lovbestemt kompetanse Bibliotekloven slår fast at alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef. Hvorfor gjør den det? Hva er fagutdanning og hva bakgrunnen for §5 i Lov om folkebibliotek, og hvordan fungerer dagens lovgivning? Tekst: Stabsdirektør Svein Arne Tinnesand og seniorrådgiver Hilde Ljødal Nasjonalbiblioteket Det var ikke uten debatt at det i forbindelse med endringene i bibliotekloven i 2013 ble slått fast at alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef. Høringsutkastet1 viste til følgende utvikling i folkebibliotekene: “I 1985 var det 183 kommuner (43%) som hadde fagutdannet biblioteksjef. I dag har dette økt til 307 kommuner (74%). Det er grunn til å tro at lovbestemmelsen har vært medvirkende til økningen. Over 90% av befolkningen bor nå i kommuner med fagutdannet biblioteksjef. Men lovkravet 20 Bibliotekaren 5/2015 har ikke medført full dekning. Noe av grunnen til at dette ikke er oppnådd, er at det er vanskelig å få fagutdannete søkere til deltidsstillinger i små kommuner. Det er de små kommunene, med ett årsverk eller mindre i biblioteket, som har problemer med å oppfylle lovkravet. Kulturdepartementet mener likevel at det er riktig å holde på et kompetansekrav knyttet til biblioteksjefen ved folkebibliotekene. Dette begrunnes med at de fleste bibliotekene som i dag mangler denne kompetansen er små enheter med ett eller færre årsverk. Personalets kompetanse er dermed den viktigste faktoren for å kunne tilby en kvalitetsmessig, forsvarlig bibliotektjeneste. Bibliotekenes virksomhet knytter seg ikke bare til driften av en enkelt bibliotekinstitusjon i snever forstand. Den omfatter også utvidete og utadrettede oppgaver og funksjoner, blant annet overfor spesielle brukergrupper, overfor skoleverket, og som del av et nasjonalt nettverk. Til sammenlikning har både Danmark og Finland krav til kompetanse knyttet til folkebibliotekene”. På tross av at det i beskrivelsen ble pekt på en positiv utvikling og behovet for fagkompetanse foreslo Kulturdepartementet to alternative lovtekster om kompetanse når utkastet til ny lov ble sendt ut på høring. Den ene var at kommunene nå ble pålagt å ansette fagutdannet biblioteksjef og at det i motsetning til i gjeldende lov ikke lenger skulle være åpning for dispensasjon. Den andre varianten var at loven skulle definere hva et bibliotek skal være, gjennom et funksjonskrav. Kommunen skulle da kunne ansette en leder for denne funksjonen/virksomheten uten at det ble satt spesielle krav til type utdanning denne lederen skulle ha. I høringen2 argumenterte tunge aktører som KS, en rekke fylkeskommuner og kommuner for funksjonskrav, fordi dette ville sette kommunene i stand til å ansette den best egnede lederen for virksomheten. I bibliotekmiljøet var oppfatningen den at krav om fagutdanning ville gi best ledere, men selv ikke her var det enighet om et slikt standpunkt. På Norsk Bibliotekforenings årsmøte i KOMPETANSEKRAV I FOLKEBIBLIOTEK 2012 klarte ikke forsamlingen å enes om at de skulle kreve bibliotekfaglig kompetanse, DELTA/Kulturforbundet, som fagorganiserer en rekke bibliotekansatte, gikk på sin side også inn for å lovfeste funksjonskrav. Da lovproposisjonen3 ble fremmet for Stortinget gikk Regjeringen likevel inn for å opprettholde kravet til fagutdannet biblioteksjef, men åpnet for dispensasjon. I motsetning til den gamle formuleringen om toårig dispensasjon ble det denne gangen slått fast at dispensasjonen skulle være fast: “Kompetansekravet for biblioteksjefer videreføres, og det vil være anledning til å søke om fast dispensasjon fra kravet dersom det ikke melder seg fagutdannet søker til en utlyst stilling. Det vil fortsatt være mulig å dispensere fra kravet om fagutdannet biblioteksjef i kommuner med godt utbygd bibliotektjeneste og bred bibliotekfaglig kompetanse. Bestemmelser om kvalifikasjonskrav og dispensasjon fastsettes i forskrift.” Under behandlingen gikk et enstemmig Storting inn for dette, men i innstillingen fra familie- og kulturkomiteen ble ønsket om større fleksibilitet når det gjelder utdanningsbakgrunn understreket. Lovvedtaket fordret at både definisjonen av fagutdannet biblioteksjef og kriteriene for dispensasjon ble beskrevet i forskriftene til loven. I høringsforslaget til forskrifter, som ble lagt fram et halvt år etter at loven var behandlet i Stortinget, ble benevnelsen fagutdannet biblioteksjef definert på følgende måte: “Med fagutdannet biblioteksjef i kommunen og bibliotekfaglig kompetanse i fylkeskommunen forstås kandidat med bachelor- eller høyere grad, der minst 120 studiepoeng bibliotekspesifikke fag inngår, eller kandidat med bachelor- eller høyere grad med minst 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning, eller tilsvarende utdanning. Der en kandidats praktiske erfaring i bibliotek overstiger tre år, kan dette komme i stedet for den bibliotekspesifikke påbygningen.” I høringsrunden kom det inn over seksti svar fra organisasjoner, kommuner og departement. Svært mange av disse ønsket ikke at realkompetanse skulle kunne erstatte 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning, som Departementet hadde åpnet for i paragrafens siste ledd. Flertallet av høringsinstansene mente at bibliotekspesifikk kompetanse var noe vordende biblioteksjefer måtte tilegne seg gjennom teoretisk utdanning, ikke gjennom praktisk bibliotekerfaring. På denne bakgrunn la Departementet fram forskrifter4 der muligheten for å bytte teori mot erfaring for å bli fagutdannet biblioteksjef ble fjernet. Dermed ble fagutdannet biblioteksjef beskrevet på følgende måte. “Biblioteksjefen er den faglige og administrative leder for kommunens samlede folkebibliotekvirksomhet. Når stillingen som biblioteksjef i kommunen lyses ut skal det stilles krav om fagutdanning. Fagutdannet biblioteksjef i kommunen og bibliotekfaglig leder i fyl- Bibliotekaren 5/2015 21 KOMPETANSEKRAV I FOLKEBIBLIOTEK keskommunen skal ha en av følgende utdanninger: a) bachelor- eller høyere grad med minst 120 studiepoeng i bibliotekspesifikke fag. b) bachelor- eller høyere grad med minst 60 studiepoeng i bibliotekspesifikk påbygning c) tilsvarende utdanning.” Hvilken kompetanse har bibliotekene behov for? Selv om det i forbindelse med lovarbeidet har blitt lagt vekt på at bibliotekene har behov for variert kompetanse og at Stortinget understreket dette i sin behandling, så gir bibliotekloven og forskriftene til denne nokså trange grenser for hva bibliotekfaglig utdanning er. Langt på vei vil disse være definert av de utdanningsinstitusjonene som tilbyr bibliotekfaglig utdanning. I utredningen Bibliotekreform 2014 ble det framtidige behovet for kompetanse i de ulike bibliotekene vurdert. Her ble det trukket opp et skille mellom den kompetansen som skal ligge i førstelinjetjenesten i alle bibliotek (veiledning og formidling) og den kompetansen som skal samles på et høyere nivå (ledelse, utvikling og planlegging). Et godt folkebibliotek trenger kompetanse innenfor: planlegging, administrasjon og ledelse, kontakt med forvaltningen, økonomi, rapportering og avtaleverk, utviklingsarbeid, prosjektledelse og intern kompetanseutvikling, samlingsutvikling, pedagogikk, læringsarenafunksjoner og samarbeid med utdanningssektoren, kultur- og litteraturformidling rettet mot alle aldersgrupper, digitale tjenester og IKT, samt alliansebygging og profilering av bibliotektjenester. Det sier seg selv at spisskompetanse på alle disse områdene ikke kan ligge innenfor en og samme utdanning, eller en og samme person, for den del. Bibliotekreformens svar på utfordringen var å “konsolidere” bibliotekene til større enheter, slik at hvert av folkebibliotekene fikk breiere kompetansemiljøer. I bibliotekmeldingen5 står det at: For bibliotektilsette uansett fagleg bakgrunn kan det ofte vere nyttig å orientere seg mot etter- og vidareutdanningstilbod også på andre område enn dei reint bibliotekfaglege, til dømes innan leiing, marknadsføring eller IKT. Kompetanseutvikling skjer også i mindre organiserte og meir uformelle former på arbeidsplassen. Døme på dette er intern opplæring, arbeidsseminar, kunnskapsdeling, jobbrotasjon osv. I stor grad handlar det om å leggje til rette for læring og gode læringsarenaer på arbeidsplassen og å utvikle ein intern kultur for kunnskapsutvikling. Dels er dette eit leiaransvar, og dels er det eit ansvar for den enkelte. På bibliotekområdet ligg det også eit potensial for kompetanseutvikling i å delta i ulike digitale tenester på bibliotekfeltet. Læring på arbeidsplassen føreset bibliotekeiningar med eit minimum av arbeidskollegaer og ei grunnbemanning som frigjer tid til kompetanseutvikling. Dette er ikkje sjølvsagt i dagens bibliotek-Noreg.” Denne beskrivelsen ble fulgt opp av to forslag til tiltak og strategier: ”Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere kva for tiltak som er nødvendige for å styrkje og utvikle den samla kompetansen i biblioteksektoren. Eit samla kompetanseutviklingspro- ” Selv om det i forbindelse med lovarbeidet har blitt lagt vekt på at bibliotekene har behov for variert kompetanse og at Stortinget understreket dette i sin behandling, så gir bibliotekloven og forskriftene til denne nokså trange grenser for hva bibliotekfaglig utdanning er. 22 Bibliotekaren 5/2015 ” gram for heile biblioteksektoren vil verte vurdert. Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere behovet for å evaluere grunnutdanninga i bibliotekfag på ny.” Nasjonalbiblioteket påpekte i et notat6 til Kulturdepartementet i desember 2013 at: ”Ved gjennomgang av dagens opplæring er det naturlig å begynne med å se på grunnutdanningen for bibliotekarer. Er den tilpasset framtidens behov? I bibliotekmeldingen sies det: “Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere behovet for å evaluere grunnutdanninga i bibliotekfag på ny”. Kulturdepartementet bør følge dette opp ovenfor Kunnskaps og forskningsdepartementet med sikte på å få vurdert om grunnutdanningen ivaretar dagens krav. Dette må også gjøres for etter- og videreutdanningstilbudene. Behovet for differensiert kunnskap i bibliotekene vil gjøre det naturlig å se dette i sammenheng med ulik gradsstruktur og studiepoeng hentet også fra andre fagområder. Ledelsesutvikling er spesielt viktig. Det er viktig at slik utvikling skjer som en del av kommunenes eller lokalmiljøets utvikling, slik at ledelse av bibliotek blir vurdert som viktig på linje med andre institusjoners. Dette er også kommunens ansvar. En kan imidlertid vurdere om det kan settes av utviklingsmidler hvor en kan søke om støtte til å delta på utviklingsprogram for ledere. Nasjonalbibliotekets tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler er også et virkemiddel for å styrke kompetanseutviklingen i bibliotekene gjennom de læringsprosessene som skjer gjennom utviklingsarbeidet. Erfaringsoverføring fra utviklingsprosjekt er en del av bibliotekenes kompetanseutvikling. Slik overføring skjer både gjennom publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket og gjennom foredrag om prosjektene. I noen prosjekter har kompetanseutvikling innen innsatsområdet vært en del av prosjektet. Hvordan praktiseres § 5 og dispensasjonsbestemmelsene etter 2014 Kvalifisert kompetanse hos ansatte i folkebibliotekene er like nødvendig nå KOMPETANSEKRAV I FOLKEBIBLIOTEK Universitetet i Agder tilbyr studier i skolebibliotekkunnskap, også på bachelornivå. Norges arktiske universitet i Tromsø tilbyr medie- og dokumentasjonsvitenskap, på flere nivåer. Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr bibliotekarutdanning, fra årsstudium til ph.d. som før for å kunne møte brukernes behov og forventinger til en aktuell, allsidig bibliotektjeneste i følge den reviderte bibliotekloven7. § 5 i dagens biblioteklov er like tydelig som før når det gjelder kravet om at alle kommuner skal ha en biblioteksjef og at vedkommende skal være fagutdannet, men det er kommet til noen andre forutsetninger og kriterier enn i den gamle bibliotekloven. Dispensasjonsordningen ble etablert som følge av kravet i § 5 i Lov om folkebibliotek fra 19858 om at alle kommuner skulle ha fagutdannet biblioteksjef og tilhørende forskrift om personale i kommunale folkebibliotek fra 1987. Dette var ment å være en overgangsordning for å nå målet om fagutdannede biblioteksjefer i alle landets kommuner. Dispensasjonsordningen videreføres fortsatt etter snart tretti år, men i en i enklere versjon med grunnlag i en ny Forskrift9 om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotekene, fra 1. januar 2014. Målet om full dekning i alle landets kommuner av fagutdannede biblioteksjefer er fortsatt ambisiøst. 74 % av kommunene har tilsatt fagutdannet biblioteksjef10 og dekningsgraden går sakte opp. Dispensasjonsadgang vil fortsatt være et virkemiddel for å opprettholde funksjonen som biblioteksjef i de små kommunene som ofte kjennetegnes ved at de på grunn av størrelse og kommuneøkonomi ikke kan tilby heltidsstillinger. Det blir ofte gjennomtrekk i deltids biblioteksjefstillinger og flere av de mindre kommunene er gjengangere når det gjelder søknad om dispensasjon. Kravet om fagutdanning i § 5 skaper for så vidt et misforhold i og med at det samme kompetansekravet stilles til biblioteksjefstillinger i store, mellomstore og små kommuner. Det er fortsatt ingen differensiering når det gjelder kravet til kompetanse i stillingen for en biblioteksjef i Oslo med 634 463 innbyggere og en biblioteksjef i Rødøy med 1305 innbyggere. Spisskompetanse på for eksempel ledelse og organisasjonsutvikling behøves mer i de større kommunene enn i de mindre, mens generalister er å foretrekke i de mindre kommunene. I 2015 er det fortsatt de små kommunene med ett årsverk eller mindre som berøres av dispensasjonsordningen, og som må søke Nasjonalbiblioteket om dispensasjon fra kravet om fagutdannet biblioteksjef. Ca. en tredjedel av de små Bibliotekaren 5/2015 23 KOMPETANSEKRAV I FOLKEBIBLIOTEK kommunene er per i dag uten fagutdan- net biblioteksjef. Det vil si at 119 kommuner ikke har fagutdannet biblioteksjef, mens 309 har fagutdannet biblioteksjef (Folkebibliotekstatistikk, 2013). Til sammenlikning var det i 1985 257 som ikke hadde fagutdannet biblioteksjef, mens 187 hadde fagutdannet biblioteksjef av de daværende 454 kommuner. Trenden viser at det er de samme kommunene som har utfordringer med å beholde personale og som må ha flere omganger med utlysninger, søknadsprosesser og dispensasjoner. Men det er har skjedd noen endringer. Forskjell på gammel og ny dispensasjonsordning I dagens biblioteklov er det èn dispensasjonsordning, mot tidligere to ordninger; en midlertidig dispensasjon som var gjeldende for to år, og en såkalt fast dispensasjon. Den som var tilsatt på midlertidig dispensasjon var også tilsatt midlertidig, med den usikkerheten dette innebar for vedkommende. Etter to år skulle stillingen lyses ut på nytt, og dersom kommunen heller ikke da fikk fagutdannede søkere kunne den som hadde vært midlertidig ansatt tilsettes på en fast dispensasjon som varte til arbeidsforholdet for den tilsatte biblioteksjefen opphørte. En forutsetning for den midlertidige dispensasjon var at den som ble tilsatt gjennomgikk et innføringskurs i bibliotekkunnskap dekket av staten. Dersom en stilling etter endt midlertidig dispensasjonsperiode ble lyst ut uten at det meldte seg fagutdannet søker, kunne Nasjonalbiblioteket godkjenne at den som hadde hatt stillingen under betingelsen midlertidig dis- pensasjon kunne tilsettes fast, på vilkår av at vedkommende forpliktet seg til å gjennomgå et større utdanningsopplegg som Kulturdepartementet fastsatte for stillingen. Tidligere ABM-utvikling, og etter hvert Nasjonalbiblioteket forvaltet ordningen og hadde avtale med Høgskolen i Oslo og Akershus om utdanningsopplegget fram til 2014. Personalets kompetanse og kvalifiserte biblioteksjefer er i 2015 fortsatt den viktigste faktoren for å kunne tilby en kvalitetsmessig og aktuell bibliotektjeneste for publikum. Den største forskjellen på gammel og ny biblioteklov er at nå kan kommunene selv enklere gjøre en vurdering ut fra lov og forskrift hvorvidt de skal søke om dispensasjon fra kravet i § 5 eller ikke. I følge den nye bibliotekloven er det kun en dispensasjonsordning som gjelder for biblioteksjefer uten bibliotekfaglig utdanning så lenge som vedkommende er i arbeidsforholdet. Slutter vedkommende i stillingen har kommunen ikke dispensasjon og må søke på nytt om dispensasjon dersom det etter en ny stillingsutlysning ikke kommer fagutdannede søkere. En annen vesentlig endring er at det nå er kommunenes ansvar å sørge for opplæring og kompetanseutvikling for de dispenserte biblioteksjefene og ikke staten ved Nasjonalbiblioteket, slik det var tidligere. En tredje endring er at kommunen skal vise til eventuelle forsøk med interkommunalt samarbeid med nabokommunen når den søker om dispensasjon fra kravet om bibliotekfaglig utdanning. Det har skjedd en forflytting av ansvaret for å følge opp de dispenserte biblioteksje- ” Det kan se ut som det å flytte ansvaret for etterutdanning og kurs fra staten til kommunene fører til en sterkere forankring til kommunen og at arbeidsgiveransvaret får mer tyngde enn tidligere. Tidligere ble alle dispenserte biblioteksjefer tilbudt et likt kursopplegg uavhengig av deres tidligere kompetanse og erfaringsbakgrunn. ” 24 Bibliotekaren 5/2015 fene, fra statlig nivå til kommunalt nivå. Den nye dispensasjonsordningen har ikke vært i drift lenge nok til at NB har større erfaringer fra feltet om hvordan de dispenserte biblioteksjefene følges opp når det gjelder kompetanseoppfølging fra bibliotekeiernes side. Men i dispensasjonssøknader fra kommunene har det uoppfordret vært vist til konkrete planer for etterutdanning og kurs tilpasset den dispenserte biblioteksjefen. Kommunene har også i sine søknader vist til interkommunalt samarbeid mellom nabokommuner som både har vært mislykket og vellykket. Flere har også vist til nettverksamarbeid mellom kommuner som en viktig arena for å dele kunnskap og erfaring og som et bidrag til opplæring for dispenserte biblioteksjefer. Det kan se ut som det å fly t te ansvaret for etterutdanning og kurs fra staten til kommunene fører til en sterkere forankring til kommunen og at arbeidsgiveransvaret får mer tyngde enn tidligere. Tidligere ble alle dispenserte biblioteksjefer tilbudt et likt kursopplegg uavhengig av deres tidligere kompetanse og erfaringsbakgrunn. NB registrerte gjennom årenes løp hvordan motivasjonen blant en del kursdeltakere for å fullføre de lovpålagte kursene, syntes å være varierende, med det resultat at flere kursdeltakere enten brukte lang tid på å gjennomføre kursopplegget eller de fullførte ikke. Flere kursdeltakere ga tilbakemeldinger om at kursopplegget heller ikke var tilpasset det reelle kompetansebehovet som biblioteksjefene mente de trengte ute i bibliotekhverdagen. Ved dagens ordning har bibliotekeieren og biblioteksjefen i større grad mulighet til å tilpasse kurs og kompetanseutvikling etter bibliotekets behov og de lokale forutsetningene for bibliotekdrift, samt til å tilrettelegge utdanningsopplegget mer ut fra biblioteksjefens tidligere kompetanse og erfaringsbakgrunn. NB ser klart fordelene ved den nye ordningen. To ulike dispensasjonsordninger førte til ekstra byråkrati, uten at dette nødvendigvis førte til flere kvalifiserte biblioteksjefer eller bedre bibliotektjenester. Hvordan praktiseres dispensasjonsbestemmelsene? Nasjonalbiblioteket er satt til å forvalte Lov om folkebibliotek, og kommunene KOMPETANSEKRAV I FOLKEBIBLIOTEK kontakter NB når de har lyst ut biblioteksjefstillingen og ikke fått fagutdannete søkere. Kommunen gjør selv en vurdering når det gjelder bibliotekloven og om de må søke Nasjonalbiblioteket om dispensasjon fra kravet i § 5. Forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek er enklere å forholde seg til, når det gjelder beskjed om når det skal søkes om dispensasjon eller ikke. Søknaden vurderes opp mot forskriftens § 2, og hva som regnes som bibliotekfaglig utdanning. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om interkommunalt samarbeid med nabokommunen er vurdert og om kompetansekravet vil bli oppfylt gjennom en plan for etter- eller videreutdanning for vedkommende som er tilsatt i biblioteksjefstillingen. En søknad om dispensasjon skal inneholde: •Henvisning til hvor søknaden har vært offentlig utlyst •En kort begrunnelse hvorfor en har valgt å ansette aktuell kandidat til stillingen •Opplysning om interkommunalt samarbeid med nabokommunen er vurdert •Opplysning om kompetansekravet vil bli oppfylt gjennom etter- eller videreutdanning •Vedlagt utlysningstekst •Vedlagt utvidet søkerliste Dispensasjoner som ble innvilget ” Samfunnsutviklingen og teknologien stiller stadig nye krav til utdanning og kompetanse. Vi beveger oss i mange profesjoner vekk fra fastlagte studieløp og mer i retning av sammensetning av relevante fag og ulike grader. Profesjonsforbundene og utdanningsinstitusjonene har vesentlige roller i diskusjonen rundt dette. før den nye forskriften trådte i kraft 1.1.2014, gjelder fremdeles ut fra de betingelsene som ble gitt under den tidligere bibliotekloven. Kulturdepartementet utarbeidet ikke særskilte overgangsordninger. I 2014 behandlet og innvilget Nasjonalbiblioteket 11 dispensasjonssaker etter den nye bibliotekloven. Praktisering av dispensasjonsbestemmelsene har så langt ikke ført til større diskusjoner, slik det kunne tegne til å bli da den nye forskriften om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek var ute til høring i 2013. Hva regnes som “fagutdannet bibliotekar”? Dette spørsmålet stilles ofte til Nasjonalbiblioteket. NB er ikke en god- ” kjenningsinstans for høyere utdanning, men NB får ofte forespørsler om dette fra så vel enkeltpersoner som fra kommuner og fylkeskommuner, uten at de har en dispensasjonssak gående. Det er utdanningsinstitusjonene selv som står for tildeling av grader og vurderer utdanning. Definisjonene i den forrige forskriften om personale i kommunale folkebibliotek ble tidligere oppfattet som normative, nå er bildet mer sammensatt og det kan ikke forventes at NB skal fylle en funksjon som godkjenningsinstans for hva som kvalifiseres som profesjonsutdanning i sektoren. De utfordringene som profesjonen står overfor på dette området må ses mer uavhengig fra forvaltningen av § 5 i bibliotekloven. Samfunnsutviklingen og teknologien stiller stadig nye krav til utdanning og kompetanse. Vi beveger oss i mange profesjoner vekk fra fastlagte studieløp og mer i retning av sammensetning av relevante fag og ulike grader. Profesjonsforbundene og utdanningsinstitusjonene har vesentlige roller i diskusjonen rundt dette. Noter/referanser Denne artikkelen ligger også på BFs nettsider www.bibforb.no, under ”Del din kunnskap”. Ettersom notene til artikkelen er lange lenker, er de gjengitt kun i nettversjonen. Bibliotekarenes kompetansebehov har endret seg: Som mange andre profesjoner, beveger vi oss fra fastlagte studieløp og til grader sammensatt av relevante fag, hevder Tinnesand og Ljødal. Artikkelen har også stått i Nasjonalbibliotekets skriftserie Bibliotheca Nova 1-2015. Bibliotekaren 5/2015 25 ARBEIDSLIV • Fra 1. juli trer endringene i arbeidsmiljøloven i kraft. • Det åpnes nå for lengre vakter, på visse vilkår. • Midlertidig ansettelse på inntil 12 måneder blir nå tillatt. • Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven heves fra 70 til 72 år. Hva har vi i vente? Endringer i arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1. juli 2015 Stortinget har mot sterk opposisjon vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven. BFs forhandlingsleder forklarer her hva som er nytt. flesteparten av de foreslåtte endringene ble vedtatt i Stortinget tidlig i april. Nå er det klart at endringene vil tre i kraft fra 1. juli 2015. Her følger en kortfattet gjennomgang av de viktigste endringene. Tekst: Monica Deildok Forhandlingsleder i BF Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven (aml) ble i all hovedsak dårlig mottatt av norsk fagbevegelse. Den 28. januar avholdt YS, LO og Unio en totimers politisk streik mot store deler av endringsforslagene. Bibliotekarforbundet deltok også i streiken, og mange BF-ere marsjerte i gatene til forsvar for arbeidsmiljøloven denne dagen. Regjeringen har likevel flertall for sine forslag, og 26 Bibliotekaren 5/2015 Arbeidsmiljølovens kapittel 10 Arbeidstid Det har kommet inn flere endringer i lovens kapittel 10 om arbeidstid. Endringene innebærer en utvidelse av når og hvor mye arbeidstakere normalt kan jobbe. Blant annet har grenser for hva som er tillatt når det gjelder antall overtidstimer pr uke og pr måned blitt utvidet (§ 10-6). Det åpnes også for lengre vakter innenfor arbeidstidsordninger med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden (§ 10-5). Og det er utvidet adgang til å avtale å arbeide på søndager (§ 10-8). Arbeidsmiljølovens § 14.9 Midlertidig ansettelse Forslaget om utvidet adgang til midlertidig ansettelse var ett av de mest omdiskuterte endringsforslagene som regjeringen la fram. Dette forslaget er nå vedtatt. Det innebærer at det åpnes for midlertidig ansettelse for en periode på inntil 12 måneder, uten at det stil- les nærmere krav til stillingens innhold eller arbeidets art. Den nye adgangen til midlertidig ansettelse erstatter ikke tidligere vilkår for midlertidig ansettelse i § 14-9, men føres inn som en tilføyelse i den eksisterende lista over vilkårene i § 14-9 a)-e), slik at denne utvides med et nytt punkt f). Det nye punktet lyder: § 14-9. Midlertidig ansettelse (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: […] f) for en periode på inntil 12 måneder. […] Den nye adgangen til midlertidighet kobles opp mot både kvote- og karantenebestemmelser. På denne måten vil lovgiver hindre at midlertidige tilsettinger blir den nye regelen i arbeidslivet. Kvotebestemmelsen hjemles i § 14-9 f) andre punktum, og lyder: Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker. ARBEIDSLIV Etter sommeren kan det bli flere midlertidig ansatte på norske arbeidsplasser, når endringene i arbeidsmiljøloven trer i kraft. (Foto: Colourbox) Det er altså satt et tak på hvor mange av virksomhetens ansatte som til enhver tid kan arbeide i denne typen midlertidige tilsettinger. Karantenebestemmelsen skal sikre at arbeidsgiver ikke kan bruke § 14-9 f) til stadig nye 12 måneders-ansettelser i samme stilling. Dersom en arbeidstaker som er ansatt i 12 måneder etter bokstav f) ikke får videre ansettelse, starter en karanteneperiode på 12 måneder for arbeidsgiveren. I karanteneperioden kan arbeidsgiver ikke foreta nyansettelser med hjemmel i bokstav f) for arbeidsoppgaver av samme art innenfor virksomheten. Bestemmelsen blir nedfelt i et nytt syvende ledd i § 14-9: Reglene i dette ledd gjelder ansettelser etter første ledd bokstav f for arbeidsoppgaver av samme art innenfor virksomheten. Arbeidsgiver kan regne enheter med minst 50 ansatte som en egen virksomhet. Når en arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav f, ikke får videre ansettelse ved avtaleperiodens utløp, starter en karanteneperiode på tolv måneder for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan i karanteneperioden ikke foreta nye ansettelser som nevnt i første punktum. Det er viktig å være oppmerksom på at bestemmelsen ikke gjelder for arbeidstakere i statlig sektor. De følger Lov om statens tjenestemenn (tjenestemannsloven) på dette området. Arbeidsmiljølovens § 15-13 a Aldersgrense Grensen for når arbeidsforhold kan bringes til opphør grunnet alder, hjemlet i arbeidsmiljølovens § 15-13 a), økes fra 70 til 72 år. Bestemmelsen innebærer ingen plikt til å fratre for arbeidstaker, men den hjemler arbeidsgivers anledning til å si opp arbeidstaker uten annen saklig grunn enn alder. Det kommer også inn i § 15-13 a) et nytt tredje ledd som regulerer bedriftsinterne aldersgrenser. Her blir nedfelt at lavere bedriftsinterne aldersgrenser, men ikke under 70 år, er tillatt dersom dette praktiseres konsekvent, bekjentgjøres for alle og arbeidstakerne har rett til tilfredsstillende tjenestepensjonsordning. Slike bedriftsinterne aldersgrenser skal drøftes med tillitsvalgte. Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen ikke gjelder for ansatte i statlig sektor. Arbeidstakere i statlig sektor har i følge paragraf 2 i Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn, plikt til å fratre sin stilling etter fylte 70 år. Denne loven er ikke endret. Les mer: • Artikkel om de foreslåtte endringene arbeidsmiljøloven: ”Mot et mindre trygt arbeidsliv”, i Bibliotekaren 4-2015. • Nettstedet mittarbeidsliv.no, der YS, LO og Unio samarbeider om informasjon om konsekvensene av endringene i arbeidsmiljøloven. • Lovens forarbeider: Prop 48 L (2014-2015) og Prop 39 L (2014-2015) • Endringene trer i kraft fra og med 1. juli, men lovene ligger på lovdata.no allerede nå: • LOV-2015-04-24-20: Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven. •LOV-2015-04-24-21: Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Bibliotekaren 5/2015 27 LYRIKK OG POESISLAM Jan-Egil Jan-Egil Holter-Wilhelmsen er utdannet bibliotekar fra Høgskolen i Oslo i 2008. Han har i mange år jobbet ved Horten bibliotek. I Bibliotekaren reflekterer han over hendelser og fenomener på eget bibliotek, med blikket rettet også utover på de store spørsmålene. Ut fra støvet! Poesi og lyrikk. Jeg må innrømme at jeg ikke har all verdens forhold til slikt. Jeg vet vi måtte analysere dikt både på ungdomsskolen og på videregående. Ellers så er lyrikkhyllene våre et sted jeg har holdt meg unna. Ikke er jeg alene om det heller, det er ikke ofte jeg setter ut bøker som skal i den delen av boksamlingen. En del som samler mer støv enn de fleste andre. Det er jo veldig pussig egentlig, for vi starter jo tidlig med dikt, rim og regler. Alt fra barnehagen lekte og tøyset vi med rim og regler, og jeg hører mine barn også gjør det samme. Det var morsomt, og ikke minst lærerikt for ordforådet vårt! Likevel forsvant interessen jo eldre jeg ble, og til slutt var dikt noe jeg måtte kjempe meg gjennom av hensyn til en karakter i norsk. Det er noen dikt jeg holder nært, spesielt diktene til Andre Bjerke har alltid klart å borre seg inn i hjertet mitt. Likevel er det et fåtal. Og det er ikke fordi jeg ikke har giddet å prøve heller! Blir det levert inn noe som skal i lyrikkdelen så prøver jeg å lese litt i dem mens jeg setter dem ut. Jeg har også noen kolleger som er lyrikkfrelste, og som har gjort sitt beste for å dele sin lidenskap med meg. Uten hell egentlig. Så hvorfor er det slik at svært mange tenker at lyrikk er noe kun for de spesielt interesserte? At lyrikk er en sær greie som kun tar opp plass i innkjøpsordningen vår? Å gi en fasit er vel umulig, men jeg hørte en teori jeg har god tro på. Det var også den teorien som har fått meg til å sette større pris på lyrikken. I fjor hadde Horten sin første Poesislam. Veldig ambisiøst av oss, med tanke på at ingen av oss hadde en fjerneste anelse om hvordan man skulle gå frem for å holde noe slik. Gode tips fra Foreningen !les gjorde at jeg fikk tak i en konferansier som hadde god peil på det meste, Elling Borgersrud fra Gatas Parlament. I forkant av konkurransen så hadde jeg gjort litt YouTube-research om slampoesi og kjent at dette her var kult, dette her var noe annet. Kvelden ble en suksess, med 12 deltakere fra hele spekteret! Fra den nervøse punkjenta på 16 som aldri hadde fremført noe av det ho hadde skrevet, til den erfarne politikeren på noenogseksti. Vi hadde ikke like strenge regler som NM i Poesislam, men tillot tekster på engelsk også, noe som gjorde at vi fikk med noen av gutta som vi aldri ser ellers. Tekstene var sinte, såre, triste, muntre, vulgære, og alt i mellom. Fremføringene varierte også stort. Men iveren og energien var utrolig! Etter endt kveld satt jeg totalt utmatta sammen med Elling og venta på taxien hans, og 28 Bibliotekaren 5/2015 praten kom inn på dette med poesi. Jeg nevnte at det egentlig ikke var noe for meg, men at det jeg hadde opplevd i kveld var noe helt spesielt. Da svarer han at det er fordi jeg endelig har opplevd poesi slik den skal oppleves. Hans teori gikk utpå at altfor mange aldri hører dikt bli fremført, at de bare leser det selv, uten å få med den energien som ofte ligger bak. Ved å bare lese ordene på et ark mister de litt av sjelen sin. Jeg vet ikke om dette er sant, men det stemmer ihvertfall bra for meg. Så til høsten igjen skal vi igjen arrangere Poesislam i Horten, denne gangen med slampoet Fredrik Høyer i spissen. Denne gangen skal jeg tvinge med meg flere “som ikke liker poesi”, og så får vi se hvordan det vil gå. Uansett er det virkelig noe jeg er glad jeg har fått vært med på, og som jeg håper flere andre også vil prøve seg på. I fjor hadde Horten bibliotek sin første Poesislam, med Elling Borgersrud fra Gatas Parlament som konferansier. (Foto: Nina Aldin Thune) Tariff 2015: 47 410 500 410 20 48 417 000 416 70 49 423 800 423 50 50 430 500 430 20 TARIFFOPPGJØRET 51 437 400 437 10 52 444 700 444 40 53 452 400 452 10 54 459 700 459 40 DET KGL. KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT DET KGL. OG MODERNIS 55 KOMMUNAL467 700 467 40 DET KGL. OG MODERNISERINGSDEPARTEM DET KGL. KOMMUNALHovedlønnstabell forKOMMUNALarbeidstakere Hovedlønnstabell gjeldende for arbeidstakere fra 1.mai 20 i sM 56i staten 475 400 475OG 10 Hovedlønnstabell for arbeidstakere i staten gjeldende Hovedlønnstabell for arbei 1 2 57 48331700 4834240f 1 58 2492 300 13492 00 BruttoBrutto1) 1) 2) BruttoBrutto59 501 300 - OU 501 00 Lønnslønn LønnsBruttolønn lønn 1) 1) Lønnslønn -åO Lønnslønn 509 trinn Pr. år trinn Pr. Pr.Pr.mnd. år Bruttolønn Pr. Pr.da 60år 510 100 80 trinn Pr. år61 Pr. år 800 mnd. trinn Pr.519 år 50 19 286 900 286 19 600 23 286 883,30 900 Pr. 286 796,10 60 519 19 286 900 286 600 23 883,30 19 90050 20 290 400 29062 20 100 24 290 175,00 400 286529 290 805,80 10 529 800 20 400 100 175,00 20 290 40090 21 294 000 290293 21 700 290 24 294 475,00 000 24 293 815,80 70 63 540 200 539 21 294 000 293 700 24 475,00 21 00010 22 297 600 29764 22 300 24 297 775,00 600 294550 297 825,80 30 550 400 22 600 297 300 24 775,00 22 297 600 23 301 300 297301 23 000 25 301 083,30 300 301 836,10 00 65 560 700 560 40 23 301 300 301 000 25 083,30 23 30050 24 305 200 30466 24 900 25 305 408,30 200 301570 304 846,90 90 570 800 24 200 304 900 25 408,30 24 305 200 25 309 200 305308 25 900 25 309 741,70 200 308 858,10 90 67 581 400 581 10 25 309 200 308 900 25 741,70 25 20010 26 313 300 31368 26 000 26 313 083,30 300 309591 313 869,40 00 591 400 26 300 313 000 26 083,30 26 313 300 27 317 100 313316 27 800 26 317 400,00 100 316 880,00 80 69 602 800 602 50 27 317 100 316 800 26 400,00 27 10040 28 320 900 32070 28 600 26 320 716,70 900 317614 320 890,60 60 614 700 28 900 320 600 26 716,70 28 320 900 29 324 600 320324 29 300 27 324 025,00 600 324 900,80 30 71 629 400 629 10 29 324 600 324 300 27 025,00 29 60010 30 328 400 32830 100 27 328 341,70 400 324328 911,40 72 640 700 640 40 30 400 100 341,70 30 328 40070 31 332 000 328331 31 700 328 27 332 641,70 000 27 331 921,40 73 652 000 651 70 31 332 000 331 700 27 641,70 31 00060 32 335 900 33532 600 27 335 966,70 900 332335 932,20 74 664 000 663 70 32 900 600 966,70 32 335 90040 33 339 700 335339 33 400 335 28 339 283,30 700 27 339 942,80 75 676 800 676 50 33 339 700 339 400 28 283,30 33 70040 34 343 700 34334 400 28 343 616,70 700 339343 953,90 76 694 500 694 20 34 700 400 616,70 34 343 70040 35 347 700 343347 35 400 343 28 347 950,00 700 28 347 965,00 77 711 800 711 50 35 700 400 950,00 35 347 70060 36 351 900 347351 36 600 347 29 351 300,00 900 28 351 976,70 78 734 700 734 40 36 900 600 300,00 36 351 90010 37 356 400 351356 37 100 351 29 356 675,00 400 29 356 989,20 79 757 900 757 60 37 400 100 675,00 37 356 400 38 361 000 356360 38 700 356 30 361 058,30 000 29 1360 001,9 70 80 781 100 30 058,30 780 80 38 000 700 38 000 39 365 600 361365 39 300 360 30 365 441,70 600 3611365 014,7 30 81 803 900 803 60 39 600 300 441,70 39 365 600 40 370 500 365370 40 200 365 30 370 850,00 500 30 1370 028,3 20 82 826 000 70 40 500 200 850,00 40 370 500 41 375 400 370375 41 100 370 31 375 258,30 400 30 1825 375 041,9 10 83 847 900 847 60 41 400 100 258,30 41 375 400 42 381 000 375380 42 700 375 31 381 725,00 000 31 1380 057,5 70 84 870 000 70 42 000 700 725,00 42 381 000 43 386 400 381386 43 100 380 32 386 175,00 400 31 1869 386 072,5 10 85 897 600 897 30 43 400 100 175,00 43 386 400 44 392 300 386392 44 000 386 32 392 666,70 300 32 1392 088,9 00 86 925 000 70 44 300 000 666,70 44 392 300 45 398 100 392397 45 800 392 33 398 150,00 100 32 1924 397 105,0 80 87 952 700 952 40 45 100 800 150,00 45 398 100 46 404 100 398403 46 800 397 33 404 650,00 100 33 1403 121,7 80 88 974 500 20 46 100 800 650,00 46 404 100 47 410 500 404410 47 200 403 34 410 183,30 500 33 1974 410 139,4 20 89 996 600 996 30 47 500 200 183,30 47 410 500 48 417 000 410416 48 700 410 34 417 725,00 000 34 1416 157,5 70 90 148 018 600 34 11423 018 30 48 000 700 725,00 417 000 49 423 800 417423 49 500 416 35 423 291,70 800 176,4 50 91 1 040 800 1 040 50 49 800 500 291,70 49 423 800 50 430 500 423430 50 200 423 35 430 850,00 500 35 1430 195,0 20 92 150 062 700 35 11437 062 40 50 500 200 850,00 430 500 51 437 400 430437 51 100 430 36 437 425,00 400 214,2 10 51 400 100 425,00 437 400 93 151 084 700 36 11444 084 40 52 444 700 437444 52 400 437 37 444 033,30 700 234,4 40 52 700 400 033,30 444 700 53 452 400 444452 53 100 444 37 452 675,00 400 255,8 10 94 152 106 700 37 11452 106 40 53 400 100 675,00 452 400 54 459 700 452459 54 400 452 38 459 283,30 700 276,1 40 95 153 128 800 37 11459 128 50 54 700 459 400 38 283,30 54 459 700 55 467 700 459467 55 400 38 467 950,00 700 1 467 298,3 40 96 1 150 400 1 150 10 55 700 400 950,00 467 700 56 475 400 467475 56 100 467 39 475 591,70 400 319,7 10 97 155 171 900 38 11475 171 60 56 400 475 100 39 591,70 56 475 400 57 483 700 475483 57 400 40 483 283,30 700 1 483 342,8 40 98 1 193 600 1 193 30 57 700 400 283,30 483 700 58 492 300 483492 58 000 483 41 492 000,00 300 366,7 00 99 157 214 200 40 11492 213 90 58 300 492 000 41 000,00 58 492 300 59 501 300 492501 59 000 41 501 750,00 300 1 501 391,7 00 100 1 234 800 1 234 50 59 300 501 000 41 750,00 59 501 300 60 510 100 501509 60 800 42 510 483,30 100 416,1 80 101 1 255 500 11509 255 20 60 100 509 800 42 483,30 60 510 100 61 519 800 510 519 61 500 43 519 291,70 800 1 519 443,1 50 1) Bruttolønn inklusiv avgift på kr 300,- pr år til OU 61 800 500 291,70 61 519 800 62 529 800 519 529 62 500 519 44 529 125,00 800 43 1529 470,8 50 2) Bruttolønn eksklusiv avgift på kr 300,- pr år til O Bibliotekaren 5/2015 29 44 62 800 529 500 125,00 62 529 800 63 540 200 529 539 63 900 44 540 991,70 200 1 539 499,7 90 3) Folketrygdens grunnbeløp pr 1. mai 2015 fasts 63 200 900 991,70 63 540 200 64 550 400 540 550 64 100 539 45 550 841,70 400 44 1550 528,1 10 4) Jf fellesbestemmelsens § 2 nr 3 Oppgjøret i staten i havn - Vi er fornøyd med å ha kommet frem til en forhandlingsløsning som sikrer medlemmene økt kjøpekraft, sier Pål N. Arnesen, leder i YS Stat. Natt til torsdag 30. april ble partene i staten enige om en ramme på i overkant av 2,7 prosent. Tekst: Erling Bergan – Dette er et ansvarlig oppgjør, i tråd med rammen for frontfaget. Den økonomiske situasjonen tilsier at det måtte bli moderate tillegg i år, sier Arnesen. – Det er historisk at vi kom frem til en forhandlingsløsning nesten ett døgn før fristen går ut. Alle parter har vist forhandlingsvilje, sier lederen for YS Stat. Protokollen sier om det generelle tillegget: “Med virkning fra 1. mai gis det et generelt tillegg på 0,19 prosent på hovedlønnstabellen. Fra og med lønnstrinn 19 til og med lønnstrinn 39 er tillegget kr 700.” BFs forhandlingsleder Monica Deildok har vært Bibliotekarforbundets representant i YS-Stats forhandlingsutvalg. Den nye hovedlønnstabellen i staten som gjelder fra i 1. mai i år er gjengitt til høyre. Pål N. Arnesen er forhandlinsleder i YS Stat. Han karakteriserer årets mellomoppgjør i staten som et ansvarlig oppgjør, i tråd med rammen for frontfaget. (Foto: KMD) TARIFFOPPGJØRET Tariff 2015: 16 348 450 6 500 354 950 17 352 450 6 500 358 950 18 356 650 6 500 363 150 19 360 850 6 500 367 350 20 365 050 6 500 371 550 21 369 950 6 500 376 450 22 374 650 6 500 381 150 23 379 250 6 500 385 750 24 386 350 6 650 393 000 25 390 750 6 650 397 400 26 395 650 6 750 402 400 27 400 750 6 850 407 600 28 406 150 6 950 413 100 29 411 800 7 100 418 900 30 417 800 7 200 425 000 31 423 800 7 300 431 100 32 430 500 7 400 900 i på 1,7 % blir i praksis gjeldende fra lønnstrinn 23 og437 oppover 33 437 300 7 500 444 800et Oslo kommunes lønnstabell. Under lønnstrinn 23 er alle sikret 34 444 600 7 600 452 200 tillegg på 6 500 kroner. 35 452 100 7 700 459 800 Profilen på oppgjøret ser dermed ut til å være positiv for 36 459 800 7 900 467 Bibliotekarforbundets medlemmer, ettersom de aller 700 fleste 468lønnstrinn 600 476 bibliotekarer37ligger over 23. 8Ny000 lønnstabell er 600 gjen38 476 400 8 100 484 500 gitt under. 39 484 700 8 300 493 000 Ltr 40 01.05.2014 Tillegg 493 600 8 400 01.05.2015 502 000 Enighet i Oslo kommune-oppgjøret Torsdag 30. april ble partene i oppgjøret for ansatte i Oslo kommune enige om årets mellomoppgjør. Alle i dette tariffområdet får et generelt tillegg på 1,7 prosent, minimum 6 500 kroner. Tekst: Erling Bergan – Rammen for oppgjøret er på linje med det som ble gitt i frontfaget tidligere i vår, det vil si rundt 2,7 %, forteller BFs forhandler i Oslo-oppgjøret, Kari Lifjell. Lønnstilleggene gis med virkning fra 1. mai 2015. Tillegget Ltr 30 01.05.2014 1 293 2 296 3 299 4 303 5 306 6 310 7 314 8 318 9 321 10 325 11 328 12 332 13 336 14 340 15 344 16 348 17 352 18 356 19 360 20 365 21 369 22 374 23 379 24 386 25 390 26 395 27 400 28 406 29 411 30 417 31 423 32 430 33 437 34 444 35 452 36 459 37 468 38 476 39 484 40 493 41 501 42 511 43 5/2015 520 Bibliotekaren 44 529 45 539 250 550 950 450 950 550 250 050 850 350 950 450 150 250 250 450 450 650 850 050 950 650 250 350 750 650 750 150 800 800 800 500 300 600 100 800 600 400 700 600 900 200 700 400 700 Tillegg 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 8 8 9 9 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 650 650 750 850 950 100 200 300 400 500 600 700 900 000 100 300 400 600 700 900 000 200 01.05.2015 299 750 303 050 306 450 309 950 313 450 317 050 320 750 324 550 328 350 331 850 335 450 338 950 342 650 346 750 350 750 354 950 358 950 363 150 367 350 371 550 376 450 381 150 385 750 393 000 397 400 402 400 407 600 413 100 418 900 425 000 431 100 437 900 444 800 452 200 459 800 467 700 476 600 484 500 493 000 502 000 510 500 519 900 529 600 538 400 548 900 1 41 42 2 43 3 44 4 45 5 46 6 47 7 48 8 49 9 50 10 51 11 12 52 13 53 54 14 55 15 56 16 57 17 58 18 59 19 60 20 61 21 62 22 63 23 24 64 25 65 66 26 67 27 68 28 69 29 70 30 71 31 72 32 73 33 74 34 75 35 36 76 37 77 78 38 79 39 80 40 41 42 43 44 45 1 1 1 1 293 501 511 296 520 299 529 303 539 306 550 310 561 314 572 318 582 321 593 325 604 328 332 615 336 627 639 340 654 344 668 348 681 352 695 356 708 360 723 365 737 369 752 374 767 379 386 781 390 797 813 395 828 400 845 406 861 411 878 417 896 423 913 430 931 437 950 444 969 452 459 988 468 007 027 476 048 484 068 493 501 511 520 529 539 250 900 200 550 700 950 400 450 700 950 500 550 200 250 000 050 400 850 500 350 300 950 450 000 150 000 200 250 000 250 900 450 600 450 000 650 600 850 100 050 300 950 200 650 500 250 350 600 750 100 000 650 900 750 400 150 900 800 800 000 800 700 500 900 300 200 600 000 100 800 300 600 700 700 400 100 700 800 600 900 200 700 400 700 6 8 8 6 8 6 9 6 9 6 9 6 9 6 9 6 10 6 10 6 10 6 6 10 6 10 10 6 11 6 11 6 11 6 11 6 12 6 12 6 12 6 12 6 13 6 6 13 6 13 13 6 14 6 14 6 14 7 15 7 15 7 15 7 15 7 16 7 16 7 7 16 8 17 17 8 17 8 18 8 8 8 8 9 9 500 600 700 500 900 500 000 500 200 500 400 500 600 500 800 500 000 500 100 500 300 500 500 500 700 900 500 200 500 400 500 600 500 900 500 100 500 300 500 600 500 800 500 100 500 650 300 650 600 900 750 100 850 400 950 700 100 000 200 300 600 400 900 500 200 600 500 700 900 000 200 500 100 900 300 200 400 600 700 900 000 200 299 510 750 500 519 050 900 303 529 450 600 306 538 950 400 309 548 450 900 313 559 050 900 317 570 750 800 320 581 550 800 324 592 350 400 328 603 850 600 331 614 450 600 335 338 625 950 500 342 637 650 700 650 750 100 346 665 750 200 350 680 950 300 354 693 950 200 358 706 150 900 363 720 350 700 367 735 550 400 371 749 450 900 376 765 150 000 381 780 750 600 385 393 794 000 900 397 810 400 700 826 400 900 402 843 600 000 407 859 100 800 413 876 900 600 418 893 000 800 425 911 100 300 431 929 900 300 437 947 800 444 966 200 400 452 985 800 500 459 467 200 700 1 005 476 900 600 1 024 1 045 484 200 500 1 066 493 000 1 087 502 000 510 500 519 900 529 600 538 400 548 900 TARIFFOPPGJØRET Tariff 2015: Lønnsoppgjøret i KS er ferdig - Resultatet ble som forventet. Den økonomiske delen av årets oppgjør ble jo avtalt i fjor, som en del innføringen av et nytt garantilønnssystem. Med en total ramme på rundt 3 prosent er dette et oppgjør vi lever greit med, sier BF-leder Margunn Haugland. Tekst & foto: Erling Bergan YS Kommune og KS kom på formiddagen torsdag 30. april fram til en forhandlingsløsning i årets mellomoppgjør, kort tid etter at statsoppgjøret kom i mål. – YS-Kommune er fornøyd med forhandlingsløsningen for kommuneoppgjøret. Resultatet sikrer ansatte i kommunesektoren en lønnsvekst i tråd med frontfagsmodellen, sier YS K-leder Erik Kollerud. I fjorårets tariffoppgjør, som var et hovedtariffoppgjør, valgte partene å se 2014 og 2015 i sammenheng. I fjor ble det derfor forhandlet fram tillegg også for 2015. Partene er nå blitt enige om at disse tilleggene blir det endelige økonomiske resultatet for i år. I årets mellomoppgjør ble det ikke gitt noe generelt tillegg. Økonomien gikk i sin helhet med til det nye lønnssystemet. Resultatet av oppgjøret i kommunal sektor er noe bedre enn det som til nå er framforhandlet i andre tariffområder. – Det er et lite skritt i riktig retning. For kommunesektoren har utfordringer med å rekruttere folk med høyere utdanning. Det bygges opp forventninger til hovedoppgjøret i 2016, sier Bibliotekarforbundets leder Margunn Haugland. Fra 1. mai 2015 blir det innført et nytt lønnssystem som erstatter dagens minstelønnssystem. Det nye systemets grunnprinsipp er at arbeidstakerne skal være sikret lønnstillegg ved hvert ansiennitetsopprykk. Dette sikres ved at tillegget blir gitt uavkortet og uavhengig av om vedkommende har lokale tillegg eller ikke. Dette sentrale oppgjøret – og det nye garantilønnssystemet – gjelder kommunale stillinger i KS-avtalens kapittel 4. Det blir ingen lokale forhandlinger for dem i år. For stillinger i kapittel 3 og 5 blir det lønnsfastsettelse gjennom lokale forhandlinger som vanlig. Partene ble enige om å sette ned to utvalg: ett som skal arbeide med pensjon og ett som skal følge opp innføringen av det nye lønnssystemet. Pensjonsutvalget skal arbeide med å utrede ulike relevante pensjonsspørsmål, for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag når fremtidige pensjonsordninger skal avklares. Partene er enige om behovet for en god og felles offentlig tjenestepensjon. Partene er enige om at det partssammensatte utvalget som utredet og foreslo lønnssystemet som innføres 1. mai 2015 skal gjenoppta arbeidet. Formålet er i fellesskap å følge opp innføringen av det nye lønnssystemet og avklare problemstillinger og eventuelle utilsiktede virkninger som måtte dukke opp. Utvalget skal drøfte og vurdere forslag til justeringer i lønnssystemet foran hovedtariffoppgjøret i 2016 og avlegger rapport til partene innen 1. mars 2016. Forbundsleder Margunn Haugland er BFs forhandler i KS-sektoren. Her er hun midt i begivenhetene, da kravene ble overlevert 23. april i år. Bibliotekaren 5/2015 31 KOMPETANSEUTVIKLING NB Nasjonalbiblioteket er et kulturpolitisk redskap for langtidsbevaring av kulturarven, en viktig ressurs i infrastrukturen for norsk forskning, og det statlige utviklingsorganet for en nasjonal bibliotekpolitikk for folke- og fagbibliotek. Vi deler kompetanse ”Kunnskapen om folk som lånere og lesere må omdannes til kunnskap om folk som brukere av digitale tjenester, publikum på arrangement og deltagere i offentligheten. Det kan vi gjøre, det kan aldri Google eller Amazon få til” sier direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, i forordet til vårt nyeste hefte Kompetanseutvikling i bibliotekene. utfordringen? I dette heftet lar vi mange bidragsytere svare på hva slags kompetanse de ser at bibliotekarene trenger i tida som kommer. Høgskolen i Oslo og Akershus setter fokus på den nye bibliotekarrollen, der fokus er flyttet fra praksis til teori. Instituttleder ved HiOA, Liv Gjestrum sier at ingen undervisningsopplegg er i stand til å vise alle håndgrepene som fremtidens bibliotekarer trenger. Hun sier videre at det viktigste er å gi kommende bibliotekarer teorier, metoder og verktøy slik at de kan gå løs på morgendagens utfordringer. Tekst: Gunhild Aalstad Seniorrådgiver/redaktør Nasjonalbiblioteket Hva er kompetansebehovene for morgendagens bibliotekarer? Vi har noen kompetansekrav i Lov om folkebibliotek, i tillegg tar bibliotekene flere roller som stiller krav til ny kunnskap. Ny kompetanse etterspørres, men hvordan imøtekommer bibliotekene denne 32 Bibliotekaren 5/2015 Massive Open Online Course Digitale læringsformer inngår i tilbudene fra HiOA, og professor Nils Pharo beskriver hvordan nettkurset MOOC (Massive Open Online Course) har vært brukt i høyere utdanning de par siste årene. Denne utdanningsplattformen gir muligheten for stor fleksibilitet, og det er å håpe at det i framtida skal bli mulig å ta masterkurs og bachelorutdanning åpent tilgjengelig. Stabsdirektør Svein Arne Tinnesand og seniorrådgiver Hilde Ljødal ved Nasjonalbiblioteket fokuserer på den lovbestemte kompetansen. De belyser praktiseringen av §5 i bibliotekloven og dispensasjonsbestemmelsene etter 2014. Kompetanseutvikling med fylkesbibliotek Fylkesbibliotekene har en sentral rolle i kompetanseutviklingen for bibliotekansatte. Dette heftet viser bredden i tilbudene og viser hvordan fylkesbibliotekene bidrar med ulike tiltak for å imøtekomme nye kompetansebehov. Mange av artiklene beskriver resultater fra utviklingsmidler som er bevilget av Nasjonalbiblioteket til dette formålet. Ett eksempel er prosjektet Ta en bibliotekar og la henne vandre, igangsatt av Hedmark fylkesbibliotek. En av prosjektdeltakerne uttalte at vi har satt i gang en prosess og vippet biblioteket ut av «stillstanden». Men i dette heftet av Bibliotheca Nova blir vi overbevist om at det ikke er noen stillstand som råder i norske folkebibliotek. Her får vi eksempler på hvordan bibliotekene inntar nye roller i informasjonssamfunnet og at de skaffer seg den nødvendige kompetansen for å KOMPETANSEUTVIKLING gjøre dette mulig. Mange satser på å styrke kompetansen som litteraturformidlere, kursprodusenter og arrangører. Vi hører også hvordan fem fylkesbibliotek bygger opp egen kompetanse for å kunne framstå som kompetente regionbibliotek. Det blir et interessant møte med fylkesbiblioteksjefen i Telemark, Tove Fjerdingstad, som henter inspirasjon fra Danmark. Buskerud fylkesbibliotek har utarbeidet en kokebok og andre manualer som skal brukes i praktisk bibliotekarbeid. Dette er en metode for å spre kunnskap til andre som ønsker å gjøre noe tilsvarende. Vi får beskrevet hvordan en del storbybibliotek styrker kompetansen på digitale kunnskapskilder og utvikler egne program for kunnskapsdeling. Wikiverksted og kurs i slektsforskning Den statlige støtten til kompetanseutvikling har heller ikke vært ubetydelig. Statlige midler har vært øremerket til dette formålet i flere år og er i stor grad kanalisert gjennom fylkesbibliotekene. Flere tiltak er også iverksatt av Nasjonalbiblioteket som egne kurs, blant annet tilbys månedlige wikiverksteder. Andre verksteder som kan nevnes er kurs i slektsforskning, utvandring og lokalhistorie. Bibliotekansattes kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne tilby gode bibliotektjenester. Vi ser at bibliotekarene er seg dette ansvaret bevisst og at kunnskapsdeling er en viktig metode i bibliotekenes kompetanseutvikling. Enighet i mellomoppgjøret 2015 i Spekter Helse Spekter og YS Spekter Helse ble mandag 11. mai enige om lønnsreguleringene for helseforetakene og Lovisenberg Diakonale sykehus. Det er avtalt et generelt tillegg til alle og heving av minstelønnssatsene i A2-overenskomsten. - Oppgjøret har en moderat økonomisk ramme og er på nivå med det som er avtalt i norsk arbeidsliv for øvrig, sier forhandlingsleder for YS Spekter Helse Lizzie Ruud Thorkildsen. Tekst: Erling Bergan Vi hadde med oss et stort overheng inn i 2015-oppgjøret, noe årets forhandlinger bar preg av. Det ble forhandlet på en trang økonomisk ramme uten mye handlingsrom for partene. Resultatene gjenspeiler dette. Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger på B-delsnivået i 2015. Et generelt tillegg Det gis et generelt tillegg på 2 000 kroner i stillingsgruppe 1-4 med virkning 1. august 2015, samt et generelt på 4 000 kroner i stillingsgruppe 5 med virkning fra samme tidspunkt. Nye minstelønnsgarantier Nye minstelønnsgarantier med virkning 1. august 2015, jf. tabell nedenfor. Forhandlingene i tariffområdet Virke Virke/HUK-forhandlingene er i år satt opp til 2. og 3. juni. Bibliotekaren 5/2015 33 FRAVÆR OG GRAVIDITET LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. LDO er til for de som blir diskriminert, for de som trenger råd og veiledning, og for arbeidsgivere, tjenesteytere, tillitsvalgte og andre, som jobber for likestilling og mangfold og mot diskriminering. Tilstedeværelsesbonus SPØRSMÅL: Arbeidsgiver har innført en ny policy som begrunnes i et ønske om å få ned sykefraværet. Den nye ordningen innebærer at ansatte som ikke har hatt fravær i løpet av måneden får 1000 kr mer i lønn. Jeg er gravid og har hatt litt sykefravær knyttet til graviditeten den siste perioden. Det betyr at jeg får mindre utbetalt i lønn på grunn av dette fraværet. Det samme gjelder min kollega som er revmatiker og har som følge av denne diagnosen mer fravær enn andre kolleger. Er det greit med en slik bonusordning? SVAR: En tilstedeværelsesbonus som du mister på grunn av fravær knyttet til graviditeten, vil kunne være diskriminering i strid med likestillingsloven § 5. Bestemmelsen forbyr usaklig forskjellsbehandling av kvinner på grunn av graviditet, herunder fravær knyttet til graviditeten. En bonusordning som kun utløses ved at man har vært til stede på jobb, og ikke tar hensyn til at gravide kvinner har fravær knyttet til graviditeten, kan være problematisk for gravide kvinner som på grunn av slikt fravær ikke har mulighet til å opparbeide seg denne bonusen. En slik bonusavtale vil også kunne være diskriminerende overfor personer som på grunn av kroniske sykdommer, som eks. din kollega med revmatisme, har fravær knyttet til funksjonsnedsettelsen. Bonusavtalen vil i denne sammenheng kunne være i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5, som forbyr usaklig forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dersom du og eventuelt din kollega ønsker at ombudet skal ta stilling til om du/dere har blitt diskriminert i forbindelse med denne bonusavtalen, kan du/dere sende oss en skriftlig klage. Vi oppfordrer dere imidlertid til først å foreslå for arbeidsgiver å gjennomgå ordningen og eventuelt endre den. Arbeidsgiver bør forsøke å motivere de ansatte til tilstedeværelse på en annen måte enn det som har blitt gjort ved en slik tilstedeværelsesbonus. Du bør gjerne kontakte fagforeningen din for bistand i denne saken. Med vennlig hilsen Sunniva Ørstavik Likestillings- og diskrimineringsombud 34 Bibliotekaren 5/2015 Det Åpne Bibliotek Utvidelse av åpningstidene gir flere brukere og stigende utlånstall Løsningen ‘Det åpne bibliotek’ – smartbranch 100 fra Bibliotheca gir bibliotekene mulighet til å utnytte de eksisterende lokaler – og holde åpent utenfor alminnelig åpningstid uten personale. Suksesskriteriene er åpenbare: en utvidelse av åpningstidene gir flere brukere og dermed stigende utlånstall – målbare tall, som enhver kommune og bibliotek kan se verdien av. Det mer tilgjengelige biblioteket skal selvfølgelig ses på, som et supplement til bibliotekets eksisterende åpningstid, som er bemannet med bibliotekets faglige personale for å hjelpe lånerne. Virker med alle biblioteksystemer Vår Åpne Bibliotek løsning kan integreres med alle biblioteksystemer, og vi har levert mer enn 150 Åpne Biblioteker til biblioteker i Norge, Danmark, Sverige og Finland .. og flere er på vei! Tilgjengelighet Mulighet for egendefinert veiledning til brukere på display ved innlogging. Gi brukerne mulighet til å benytte alle bibliotekets tilbud på de tidspunktene som passer dem best - både innlevering, utlån, reservasjon utenfor ordinær åpningstid. Kontakt oss om du vil høre mere, vi kommer gjerne på besøk hos dere Axiell Danmark A/S - Ørestads Boulevard 69, 2. sal - 2300 København S - tlf. +45 3338 2525 - www.axiell.no SOLIDARITETSARBEID - Fantastisk å få jobbe med YS’ bistand- og solidaritetsprosjekt! Tidligere YS-leder Randi Bjørgen koordinerer et samarbeid med fagorganisasjoner i det sørlige Afrika. Mange YS-forbund har engasjert seg i prosjektet ”Basic right”, og Bjørgen påpeker at støtten fra Norad, YS og forbundene har stor betydning. Tekst og foto: Ellen Fjeldstad - Pengene rekker langt i Afrika, sa Bjørgen som takket forbundene som har gitt økonomisk bistand samt effekter og utstyr til konferanser og møter i mange år. Nylig bevilget et YS- forbund 100 000 til prosjektet, og Norad har gitt tilsagn om midler for en ny 2-årsperiode. Selv pendler Bjørgen mellom Norge og Afrika, og i bagasjen er det alltid en ekstra koffert med effekter fra forbundene. Nå ønsker hun seg penger blant annet til å innrede et kontor for den regionale sammenslutningen som nettopp har kommet på plass. Omfatter fagorganisasjoner i ni land YS har siden slutten av 90-tallet hatt et Norad-finansiert prosjektsamarbeid med fagorganisasjoner i det sørlige Afrika. Det startet med organisasjoner fra tre land, nå er hele 9 land med i «Basic right». Primært er det et samarbeid med organisasjoner i offentlig sektor, men mange oppgaver har blitt privatisert, og prosjektet omfatter ansatte både i private og offentlige virksomheter. Alle organisasjonene er partipolitisk uavhengige. - Etter seks år har vi fått på plass en regional sammenslutning, med valgt ledelse og et lokalt sekretariat. Vi har fått et kontor, og har en felles ” YS-leder Jorunn Berland og Prosjektleder i ”Basic Right” Randi Bjørgen. møteplass for utveksling av erfaringer, sa Bjørgen. har mot til å kritisere korrupsjon i det offentlige rom. Størst vekt på skolering Hovedmålet er å skolere organisasjonenes ledelse, tillitsvalgte og medlemmer i menneskerettigheter, demokratiske - og faglige rettigheter. Bjørgen deltar selv på seminarene, det holdes fire årlige seminarer i hvert av de ni landene. - Nå har vi fokus på korrupsjon, klima og miljø og likestilling, sa Bjørgen da hun orienterte forbundslederne om prosjektet. Hun var svært fornøyd med at et charter som binder alle organisasjonene til å vise nulltoleranse mot korrupsjon, er kommet på plass. Seminarene har også gitt deltagerne trygghet slik at de Kvinnekomiteer Bjørgen trakk fram arbeidet med likestilling som har gitt kvinner styrke til å kreve rettigheter i arbeidslivet, men som også har bedret manges private situasjon. Hun viste til at det er kvinner som gjennom prosjektet har fått posisjoner som gjør at de kan påvirke viktige samfunnsområder. Kvinnekomiteer er nå opprettet både i organisasjoner og i regionale ledd. Hovedprosjektet har også ført til at små bistandsprosjekter har kommet i gang. Bjørgen fortalte om tre yrkesforbund i Delta som er i gang med å bygge opp en barnehage, bore etter vann og starte et ernæringsprosjekt for mødre i Malawi. - Randi har et stort hjerte for prosjektet vårt i det sørlige Afrika, og resultatene av prosjektet så langt viser at vi har rett kvinne på rett plass, oppsummerte YSleder Jorunn Berland etter orienteringen på forbundsledermøtet. YS har siden slutten av 90-tallet hatt et Norad-finansiert prosjektsamarbeid med fagorganisasjoner i det sørlige Afrika. 36 Bibliotekaren 5/2015 ” o l av Liverpool 20.-25. mai Pris: 12990,- H a n s-W i l He l m s t e i n f e l d ragn MEDLEMSFORDELER ar Ho vla nd sylfe s t lo 400 k m H e im roner rabat Biblio t til m tekarf edlem orbun mer i det på a lle rei Litter sene. atur musik & k i Ne Isl 13.–21norske w YorAmerika Det . mars k 2.– and Pris f 7. aug rå ust o 20.–2 50,18.-29. Med R 18 9juli 5. aug g agnar ust P ris frå Hovla nd R 13 475 oma & 21500,Pris: M ,e d To Sy scana 11.–18 . april Pris f rå 13 9 75,- lfest L omhe im Mosk va & St. Pe tersb urg 5.–1 Stockholm, Tallinn SkIsland ottlan 2. se dSylfest Lomheim & NoMed r d-E 3.–10. ptember & & Riga oktob 29. ap ngland er Pris f ril– 6. 20.–25. august rå 26 mai Pris f 950,Med H rå 12 9 21.–29. juni 9513475,ans-W ,ilhelm Stein BerlPris: feld in Pris: 11995,29.ap New O ril – 4 . mai rle Pris f Memphis, Nashville & rå 10 Texas ans 990,8 N .–19. o orma& Smoky Mountains Moskva & ktobe Pris f r & Par ndie rå 21 8 is 00,20.–2 11.-20. september St. Petersburg New Y 7.mai o Pr Wash rk & 4 950 Med Hans-WilhelmMeidsSfryål 1Pris: ingto ,- 22995,n 9.–18. fest L oktob omhe er im Pris f Beatl Steinfeld r es-tNew å Orleans Texas ur 950 Med E 23& til Liv va Bra ,er p o o t 2 h l 0 olm .– 10.–17. juli 25. m 8.–19. oktober Nashv ai i Pris f Mem lle, rå 12 9 phis & 90,Pris: 26950,Pris: 21800,New Stoc kh Tallin olm, n Orl eans 30. ok to 8. nov ber – embe r Pris f rå Med O 23 975,lav St edje U & Rig 20.–2 a 8. jun i Pris f rå 11 9 95,- sy l f e s t lomH e i m s t e d je Færø ya TLF. 918 20 304 1.–5. j ne uli Pris f www.fotefartemareiser.no rå 14 990,- SA – Midtv esten 17.–28 .j Pris f uli rå 21 5 50,- T LF. 918 2 0 304 www.f otefar temar eiser.n o Stipend for BF-medlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre setter av midler til stipend for medlemmer av BF i 2015. Stipendet skal bidra til faglig utvikling for BFs medlemmer. Søknaden kan gjelde etter- og videreutdanning, kurs, aktiv deltakelse på arrangement, arbeid med større artikler for Bibliotekaren, studieturer, studieopphold, hospitering, prosjekt, m.m. Alle som er medlem av BF kan søke stipend. Medlemmer i statssektoren oppfordres spesielt til å søke. Det er ingen søknadsfrist, søknader kan sendes hele året. Stipendmidler tildeles fortløpende etter vurdering. Søknader skal inneholde oversikt over alle kostnader, egenandeler og andre bidrag. Etter at stipendet er brukt, skal søkeren sende BF en kortfattet rapport om hva som er gjort og hvordan midlene er brukt. Skriving av artikkel til Bibliotekaren kan være en del av gjenytelsen for tildelt stipend. Søknad sendes til [email protected] Bibliotekaren 5/2015 37 Stipend til studentmedlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre setter av midler til stipend for studentmedlemmer av BF ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og ved Universitetet i Tromsø i 2015. Stipendet skal brukes til deltakelse på konferanser og seminar innen bibliotekbransjen. Forbundsstyret skal ha kortfattet rapport om hvilket utbytte man hadde av deltakelsen. Søknad sendes: [email protected]. Det er ingen søknadsfrist, søknader kan sendes hele året. Nasjonalbibliotekets skriftserie Bibliotheca Nova Kompetanseutvikling i bibliotekene Hva er kompetansebehovene for bibliotekene i framtida? Ny kompetanse etterspørres, hvordan imøtekommer bibliotekene denne utfordringen? I dette heftet svarer blant annet Høgskolen i Oslo og Akershus, Nasjonalbiblioteket og fylkesbibliotekene på hva slags kompetanse bibliotekene trenger i tida som kommer. Bibliotheca Nova 1-2015 Kompetanseutvikling i bibliotekene Bibliotheca Nova sendes til bibliotek i hele landet. Heftene kan bestilles fra [email protected] Vi deler kompetanse! Har du spørsmål, ring BFs sekretariat: 48 02 09 00. BF-brosjyren er her Bestill nå! Til bruk i verving eller når BF skal presenteres. Kontakt BF-sekretariatet og få tilsendt en bunke. 38 Bibliotekaren 5/2015 Bibliotekarforbundet Sekretariatet Forbundsleder: Kontorleder: Forhandlingsleder: Rådgiver: Rådgiver: Redaktør: Margunn Haugland Petter Bruce Monica Deildok Kari Lifjell Embret Rognerød Erling Bergan Postadresse: Bibliotekarforbundet Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt 11, Oslo (øverst i Tollbugata) Telefon: 48 02 09 00 E-post: [email protected] Nettside: www.bibforb.no Facebook:/Bibliotekarene Twitter: @Bibliotekarene Forbundsstyret Styremedlemmer Monica Skybakmoen, Elverum bibliotek Randi Egge Svendsen, Moss bibliotek Monica Roos, Høgskolen i Bergen Anne Husøy, Molde bibliotek Kjell Erik Johnsen, Høgskolen i Østfold Varamedlemmer Linda Rasten, Ås bibliotek Irene Eikefjord, Universitet i Bergen Kari Angelsen, Bodin videregående skole, Bodø Jan Egil Holter-Wilhelmsen, Horten bibliotek Marthe Rislå Torkildsen, Kristiansand folkebibliotek Finnmark Jorunn Irene Johansen Loppa folkebibliotek Telefon: 91 59 65 70 E-post: [email protected] Hordaland Kasper Vejen Statped Vest Telefon: 41 93 16 04 E-post: [email protected] Hedmark og Oppland Vegard Gundersen Lillehammer bibliotek Telefon: 97 75 02 68 Epost: [email protected] Troms Susanne Baumgärtel Troms fylkesbibliotek Telefon: 99 43 64 97 Epost: [email protected] Rogaland Elin Bekkebråten Sjølie Hå folkebibliotek Telefon: 91 86 20 62 Epost: [email protected] Østfold Lise Haugen Larsen Moss bibliotek Telefon: 97 70 10 20 E-post: [email protected] Nordland Anne Woje Universitetsbiblioteket i Nordland Telefon: 91 67 59 79 E-post: [email protected] Agder Beate Bjørklund Søgne folkebibliotek Telefon: 97 59 44 05 E-post: [email protected] Akershus Helene Nyen Asker bibliotek Telefon: 99 01 15 32 E-post: [email protected] Trøndelag Morten Olsen Haugen Fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag Telefon: 41 51 76 33 Epost: [email protected] Telemark Kari Moldvær Porsgrunn bibliotek Telefon: 93 21 58 41 E-post: [email protected] Oslo/Akershus Siri Iversen Norsk lokalhistorisk Institutt Telefon: 93 43 11 05 E-post: [email protected] Møre og Romsdal Vidar Kursetgjerde Møre og Romsdal fylkesbibliotek Telefon: 93 44 65 92 E-post: [email protected] Vestfold Richard Madsen Holmestrand bibliotek Telefon: 41 85 46 59 E-post: [email protected] Sogn og Fjordane Sindre Hovland Søreide Fjaler bibliotek Telefon: 48 26 25 61 Epost: [email protected] Buskerud Bror Von Krogh Kongsberg videregående skole Telefon: 90 77 85 46 E-post: [email protected] Leder Margunn Haugland Mobil: 99 01 44 19 E-post: [email protected] Nestleder Veronicha Angell Bergli, Vadsø bibliotek Mobil: 97 61 68 88 Epost:[email protected] Fylkeslag Innmelding og endring av medlemsopplysninger : www.bibforb.no Du melder deg inn i Bibliotekarforbundet på våre nettsider www.bibforb.no. Ferdig utdannede bibliotekarer må sende dokumentasjon på bibliotekarutdanning som vedlegg. Trenger du hjelp? Ta kontakt med Petter Bruce i BFs sekretariat: tlf 48 02 09 00 eller [email protected]. Bibliotekaren 5/2015 39 Returadresse: Bibliotekarforbundet Postboks 431 Sentrum 0103 Oslo Ytringsfrihet på jobben? Det pågår heftige diskusjoner om ytringsfrihet i bibliotekmiljøet. Alle er tilhengere av ytringsfrihet. Men hvordan det skal praktiseres er det delte meninger om. Biblioteksjefen i Oslo, Kristin Danielsen, har stått i denne striden. Først ved å tillate utleie av Deichman-lokaler til det islam- og innvandringskritiske nettstedet Document.no, som lot den kontroversielle kunstkritikeren Lars Vilks holde foredrag om den enda mer kontroversielle kunstneren Dan Park. Etter dette arrangerte Deichman et debattmøte om bibliotekdebatter, med et helt annerledes panel. Kristin Danielsen viste med dette både mot og innsikt. Ytringsfrihet dreier seg om å tåle et spenn av meninger, å høre ting man misliker sterkt, å tåle ubehag. Det dreier seg om at fortellinger, sannheter og påstander brynes mot hverandre i åpent lende. Derfor gjorde biblioteksjefene i Kristiansand og Stavanger rett i å inkludere islam- og innvandringsfiendtlige stemmer i sine debattpanel. Og derfor gjorde biblioteksjef Kristin Danielsen rett i å la Lars Vilks komme til orde i Oslo. I Aftenposten begrunnet hun dette slik: ”En avisredaktør lar ikke være å trykke et leserinnlegg dersom hun er uenig i det som står der. På samme vis tar jeg en redaksjonell avgjørelse basert på lovverket som henviser til prinsippet om ytringsfrihet. Å avvise de ubehagelige stemmene er i strid med dette prinsippet. Da er vi ikke lenger et bibliotek for alle.” Men hvordan står ytringsfriheten i saker hvor Kristin Danielsen selv er involvert, med egne interesser som biblioteksjef? Et ferskt eksempel: Stillingen som sjef for det nye barnebiblioteket på Tøyen lyses ut med følgende utdanningskrav: ”Høyere utdanning innen kultur og ledelse eller annen relevant utdanning”. Altså: bibliotekarutdanning ikke nødvendig. Dette er kontroversielt. Blant annet fordi biblioteksjefen, dyktig som hun er, mangler bibliotekarutdanning og skulle få dette kompensert ved fagkunnskap i mellomledersjiktet. Men når utlysinger undergraver dette? Skal man kunne diskutere dette i åpent lende, eller bare i lukkede rom? På facebook kommer det kritiske merknader. Kristin Danielsen svarer blant annet: ”En åpen formulering på kvalifikasjon er inkluderende, viktig og riktig for å sikre et bredt tilfang av søkere til denne, faktisk, temmelig unike stillingen.” Etter flere andre innlegg, melder BF-tillitsvalgt Hege Bergravf Johnsen seg i tråden: ”Som tillitsvalgt og leder Av BFklubben på Deichman er jeg bekymret for det jeg opplever som en manglende anerkjennelse av bibliotekfaglig utdanning ved ansettelser generelt (både lederstillinger og bibliotekansatte). På Deichman er det dessverre ingen kultur for å involvere de ansatte i utlysningsprosessen, og tillitsvalgte blir som regel orientert etter at stillingen er lyst ut offentlig.” Dette svarer Kristin Danielsen slik på: ”Din påstand medfører ikke riktighet, Hege. Men denne diskusjonen hører ikke hjemme på Facebook. At du er bekymret er helt greit, men da bør du komme til meg i de definerte kanaler vi har slik at vi får diskutert dette på en ordentlig måte.” Pang! Der var tillitsvalgte satt på plass. Biblioteksjefen i Oslo debatterer selv på facebook, men vil avgrense de ansattes rett til å delta i den samme debatten. Oslo kommunes ledere, spesielt de som jobber i ytringsfrihetsbransjen, bør vise seg fra en annen side. Kristin Danielsen skal absolutt få drøfte bekymringer med de tillitsvalgte bak lukkede dører, når det er formålstjenlig. Men hun bør ikke signalisere at ansatte skal avstå fra offentlig debatt også, særlig ikke når hun selv deltar i den samme debatten. Lars Vilks skal slippe til på Deichman. Men det må da også de ansattes egen tillitsvalgte. Erling Bergan Redaktør Sitatet ”Jeg som innbygger er først fremst opptatt av tjenester jeg bruker. Jeg ønsker å ha legekontor nært. Jeg ønsker å ha et bibliotek nær der jeg bor. Skole og barnehage kan ikke være langt unna. Men andre tjenester trenger jeg ikke ha der jeg bor. En plan- og bygningsetat kan ligge på Fagernes, for eksempel, hvor ofte trenger jeg å levere en byggesøknad? Må vi ha seks landbrukskontor i Valdres?” Nils Indrehus fra Vang i artikkelen ”Om kommunereformen” i avisa Valdres 11. mai 2015.
© Copyright 2024