1. No category

Halden kommune
Arkivkode:
B49
Arkivsaksnr:
2013/6418-74
Journal dato:
13.04.2015
Saksbehandler:
Jane Short Aurlien
Utvalgssak
Utvalg
Hovedutvalg for undervisning og oppvekst
Utvalgssak
Møtedato
28.04.2015
Formannskapet
28.05.2015
Kommunestyret
11.06.2015
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Ny skolestruktur i Halden kommune
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Utredningen er skjedd ved at en tverrfaglig arbeidsgruppe har jobbet sammen over tid.
Gruppen har vært representert med kompetanse/ressurser fra;
 Overordnet plan
 Eiendom/bygg
 Økonomi
 Representanter fra de ulike skolenettverk
 Kommunalavdelingen
Representanter fra de ansattes organisasjoner har deltatt på noen av møtene i arbeidsgruppen, og
har på den måten fått medvirket i prosessen og kommet med innspill til noen av
problemstillingene.
Sammendrag av saken:
Norconsult la frem sin rapport om skolestruktur i Halden kommune i hovedutvalgets møte høsten
2013. Senere har saken/temaet vært behandlet i: PS 2013/36, PS 2013/51, PS 2014/27, RS
2014/34, RS 2014/44 og senest RS 2015/11.
Arbeidet med kommunens fremtidige skolestruktur er krevende. Det er mange hensyn og behov
som skal ivaretas, og det skal legges gode føringer for fremtiden.
Arbeidet med skolestruktur engasjerer mange mennesker og innebærer mange vurderinger av stor
betydning for fremtidig utvikling av Halden som bosted. Det er viktig for kommunen å markere
seg som en god skoleeier. Skolestrukturen skal være innrettet for fremtiden og være klar til å
møte morgendagens pedagogiske utfordringer. Samtidig må en ny skolestruktur være
kostnadseffektiv.
I arbeidet har følgende forhold vært viktig å ivareta i vurderingene;
 En skolestruktur som innrettes for å oppnå robuste og gode fagmiljøer
 En skolestruktur skal innrettes for å oppnå et godt læringsutbytte til det beste for elevene
 Kommunens boligbyggeprogram
 Utfordringer knyttet til infrastruktur og trafikkbilde
 Fremtidige pressområder i kommunen som vil påvirke skolestruktur og skolekapasitet
 Investeringer som er gjort på de ulike skolene i kommunen vår gjennom de ti siste år –
enten ved nybygg, påbygginger og rehabiliteringer
Skole er en viktig faktor i utviklingen Halden kommune. Rådmannen mener at en moderne
skolestruktur vil være positivt for kommunens omdømme og gjøre den mer attraktiv for ny
bosetting, noe som igjen vil bidra positivt til fremtidig rekruttering og næringsutvikling.
Kommunens skoler skal være kvalitative gode, funksjonelle, effektive og tilpasset dagens og
morgendagens pedagogiske krav.
Haldens fremtid skal være basert på kunnskap. Vi ønsker å være attraktive og
konkurransedyktige.
Flere av skolene i Halden har sprengt kapasitet, og flere bygg har betydelige vedlikeholdsbehov.
Både Hjortsberg skole og Strupe ungdomsskole har p.t sprengt kapasitet og behov for utvidelse.
På Hjortsberg skole utvides det og ombygges med et nytt klasserom som en forberedelse til neste
skoleår. Det gjør at Hjortsberg kan møte fremtidige utfordringer i flere år fremover. Elevtallet
ved Hjortsberg skole er på topp nå, og prognosene fremover viser at elevgrunnlaget vil synke.
Om behovet skulle endre seg og elevgrunnlaget allikevel skulle øke, må grensene mot Gimle
skole og Tistedal skole revideres. Både Gimle og Tistedal skoler har ledig kapasitet, som i så
måte bør utnyttes på en bedre og mer effektiv måte.
Når det gjelder Strupe ungdomsskole er det behov for utvidelse. Det er lagt ned betydelige
investeringer i dette skolebygget, og av den årsak mener rådmannen at det fremover bør satses på
Strupe ungdomsskole som en fremtidig ungdomsskole i kommunen. Det er utvidelsesmuligheter
rundt Strupe ungdomsskole og dette må vurderes og utredes nærmere. Elevtallet ved Strupe
ungdomsskole er økende.
Halden kommune bør i fremtiden satse på to robuste ungdomsskoler; Risum og Strupe.
Begge disse skolene har en funksjonell og god utforming til sitt formål.
Elevgrunnlaget tilsier ikke et behov for tre ungdomsskoler i kommunen i fremtiden. Rådmannen
vil derfor arbeide videre for en skolestruktur med to ungdomsskoler i kommunen.
Idd skole har betydelige vedlikeholdsbehov. Dette skolebygget blir i rapporten fra Norconsult
omtalt som «kondemnerbar». Rådmannen fastholder at tidligere vedtak om bygging av ny skole
på Idd bør følges opp, og at forprosjektet igangsettes snarest. Det er i tidligere vedtak pekt på
tomten ved Risum ungdomsskole som et alternativ. Dette er en tomt Halden kommune eier. I
forbindelse med forprosjektet bør alternativet Risum videregående skole vurderes på nytt. Ny
kontakt med Østfold fylkeskommune er etablert og det er avtalt befaring i dette skolebygget i
løpet av april måned. Etablering av den nye barneskolen på Idd på tomten ved Risum
ungdomsskole vil gjøre det mulig å tenke sambruk av spesialrom for disse skolene og hente ut
gevinster på denne måten, og Risum kan da «vokse» i takt med behovet i økende elevtall.
Når rådmannen innstiller på at kommunen i fremtiden skal ha to robuste ungdomsskoler må
opptaksområdet til Risum ungdomsskole utvides med at alle elever fra Tistedal skal over på
denne skolen. I dag deles elevene fra Tistedal mellom Risum og Rødsberg ungdomsskoler. Dette
ønsker vi en endring på i fremtiden.
Ny barneskole på Iddesiden skal inkludere dagens Idd skole og Folkvang. Det bør i løpet av
prosjektfasen vurderes på nytt hvorvidt Prestebakke skole skal innlemmes i planene. Dette må
sees opp i mot fremtidig elevgrunnlag ved denne skolen. Det er ikke hensiktsmessig, av faglige
eller sosiale hensyn, at en skole blir for liten. Det gjør skolen sårbar. Våren 2015 er det innmeldt
sju skolestartere ved Prestebakke skole for skoleåret 2015/16.
I sentrum må det satses på en god, stor og moderne sentrumsskole. En mulighetsstudie laget i
forbindelse med sentrumsplanen viser at tomten der dagens Os skole ligger kan romme et
fremtidig robust skolebygg. Rådmannen ønsker å arbeide videre med dette, og at et forprosjekt
igangsettes i løpet av økonomiplanperioden. I sentrum bør det satses på en ren barneskole.
Skolekretsgrensene til ny sentrumsskole bør utvides for å gjøre opptaksområdet og
elevgrunnlaget noe større. Rådmannen mener at skolens opptaksområde bør utvides med
Eskeviken/sydsiden og hele Refneområdet. Gjennom denne endringen av skolekretsgrenser vil
blant annet Låby skole bli avlastet.
I tilknytning til en eventuell ny sentrumsskole bør det planlegges for en ny stor barnehage i dette
området. Denne barnehagen kan komme som en erstatning for kommunens tre eldste
barnehagebygg, som har store vedlikeholdsbehov og er lite fleksible i sin utforming som igjen
vanskeliggjør en funksjonell drift.
Rådmannens innstilling:
1. Forprosjekt knyttet til ny Idd skole startes opp snarest. Dette prosjektet innbefatter
nåværende Idd skole og Folkvang skole. Det bør underveis i prosjektet vurderes om
Prestebakke skole skal innlemmes – dette tuftet på fremtidig elevgrunnlag i denne kretsen
2. Det innarbeides investeringsmidler til forprosjekt knyttet til ny sentrumsskole i
økonomiplanen 2016-2019. Skolekretsgrensene justeres slik at en ny sentrumsskole også
tar opp elever fra Eskeviken/sydsiden og hele Refneområdet
3. Det arbeides videre med forslaget om to ungdomsskoler for fremtiden i kommunen.
Utvidelsesmulighetene rundt Strupe ungdomsskole utredes nærmere, og det innarbeides
investeringsmidler til dette i økonomiplanen 2016-2019. Skolekretsgrensene justeres slik
at alle elever fra Tistedal skole overføres til Risum.
Saksutredning:
Bakgrunn
Arbeidet med kommunens fremtidige skolestruktur engasjerer mange mennesker og innebærer
mange vurderinger av stor betydning for fremtidig utvikling av Halden som bosted. Det er viktig
for kommunen å markere seg som en god skoleeier og legge til rette for gode oppvekstvilkår.
Skolestrukturen skal være innrettet for fremtiden og være klar til å møte morgendagens
pedagogiske utfordringer. Vi ønsker oss elever med gode grunnleggende ferdigheter i alle fag og
skoler med et godt læringsutbytte til elevenes beste.
Skole er viktig i utviklingen av Halden kommune. Kommunens skoler skal være kvalitative gode,
funksjonelle, effektive og tilpasset dagens pedagogiske krav.
Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning
Skolestørrelse og kvalitet:
Faglige og sosiale argumenter vektlegges i beslutningen for innretningen av ny skolestruktur.
Nyere skoleforskning, av blant annet professor Thomas Nordahl, understreker betydningen og
gevinstene av å ha skoler av en viss størrelse. En stor skole vil ha et større antall ansatte med god
og ulik kompetanse, og et større sosialt fellesskap med mulighet for flere til å knytte vennskap.
Erfaringer og praksis viser også at det er lettere å rekruttere god kompetanse til større miljøer.
Nordahl fastholder at om skolene er for små vil det kunne gå utover elevenes læringsmiljø og
deres læringsutbytte.
I analysen av nasjonale prøver er det et mønster at elevprestasjonene er bedre i store enn i små
skoler.
I utformingen av skolebygg – organisering av skolen og uteområdene er det viktig å planlegge
for trygghet og sosial tilhørighet.
Nærskoleprinsippet og skolekretsgrenser:
Elever i grunnskolen har rett til å gå på en nærskole. Dette følger opplæringslovens § 8-1. Loven
åpner for at den enkelte kommune gjennom kommunale forskrifter kan bestemme hvilke skoler
de ulike områdene i kommunen skal sokne til. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i
kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. Beslutningen vil bygge på kommunestyrets
økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer og skolekretsene må justeres deretter.
Barnets beste:
Barnekonvensjonens artikkel 3 nr 1 lyder:
«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private
velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal
barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Folkehelse:
Bedret folkehelse skal sees på i et tverrfaglig og tverrsektorielt perspektiv. Folkehelsearbeid
omfatter langt mer enn sykdom i tradisjonell forstand, det handler vel så mye om forebyggende
arbeid og utvikling av trygge sosiale arenaer. Folkehelseperspektivet har vært trukket med og må
også i fortsettelsen trekkes med i konkretiseringen gjennom å tenke trygg skolevei, «droppsoner»
mm.
Økonomi:
Når det planlegges og legges til rette for ny skolestruktur i Halden er kravet til effektivitet og
driftsmessig gevinst ufravikelig. Dette understrekes også av Fylkesmannen.
Gjennom de ti siste år er det investert betydelig i skolene i Halden. Dette handler om alt fra små
til større investeringer. Totalt snakker vi om investeringer på om lag 347 millioner kroner.
Skolene i Halden varierer mye i kostnad pr elev. Dette henger nært sammen med størrelsen på
skolene. Av vårt regnskap ser vi at kostnadene pr elev varierer fra 54.000 kroner (Hjortsberg) pr
elev til 148.000 kroner (Prestebakke) pr elev.
Enhver disposisjon knyttet til låneopptak vil måtte behandles av Fylkesmannen. Skole er en av
kommunens primærtjenester, men allikevel vil Fylkesmannen være ekstra påpasselig med sine
godkjenninger og det må vises til at effektene som hentes ut kan forsvare en investering og et
låneopptak.
I det videre arbeidet må det sees på hvilken omsetningsverdi de ledige bygg/tomtearealer har.
Dette vil da kunne gjelde; Rødsberg, Folkvang, tidligere Øberg og Iddevang skoler.
Antatt byggekostnad er om lag kroner 28.000 pr m2. Normtallet for skoleutbygging ligger ofte på
12 m2 pr elev brutto, ikke medregnet areal til gymsal/idrettshall.
En ny sentrumsskole for 1. til 7.trinn for ca 450 elever har med det ovennevnte lagt til grunn en
investeringskostnad på om lag 150 millioner kroner. En ny Idd skole for 1. til 7.trinn med ca 550
elever vil ha en investeringskostnad på om lag 185 millioner kroner.
Mulighetene for og kostnadene ved en eventuell utvidelse av Strupe må utredes.
Juridiske forhold:
Hensynet til nærskoleprinsippet og opplæringslovens krav er gjengitt over.
En endring i forskrift om nærskole og skolekretser må ut på høring.
I en så viktig sak som omhandler skolestruktur er det en selvfølge at råd for funksjonshemmede,
skolenes rådsorganer, kommunalt foreldreutvalg og barnas talsperson vil bli involvert og hørt.
Personal- og organisasjonsspørsmål:
En omlegging og endring av kommunens skolestruktur vil påvirke de ansatte. Arbeidsoppgaver
vil bli flyttet til andre steder, antallet ansatte vil bli redusert som en konsekvens av driftsmessige
gevinster og større grupper/klasser som igjen betyr flere elever pr lærer.
Betydning av kommunens næringsutvikling:
Rådmannen mener at en moderne skolestruktur vil være positivt for kommunens omdømme og
gjøre den attraktiv for ny bosetting, noe som bidrar positivt til fremtidig rekruttering og ny
næringsetablering.
Betydning for kommunens miljøvernengasjement:
En tidsriktig og moderne bygningsmasse som er godt isolert, og som har oppvarming fra
jordvarme, er mindre ressurskrevende og dermed gunstig for miljøet. At flere elever i noen grad
kan få økt avstand til nærskolen kan føre til noe økning i behovet for skoleskyss og vil virke i
motsatt retning. Den samlede miljøpåvirkning må kartlegges i de ulike forprosjekter som
rådmannen ber om å få starte opp.
Universell utforming:
Flere av dagens skoler innfrir ikke kravet om universell utforming og er dermed diskriminerende
i sin nåværende tilstand. Os og Rødsberg skole må bygges om dersom de skal opprettholdes.
Andre spørsmål på tvers av administrative grenser:
 Konsekvenser for barn og unge
En ny og moderne skolestruktur vil ha stor betydning for barn og unge. Gode og funksjonelle
skolebygg fylt med godt innhold vil påvirke de unges lærings- og skolemiljø.
 Konsekvenser for eldre
Ny skolestruktur vil ha liten betydning for de eldre.
 Konsekvenser for funksjonshemmede / universell utforming
Ny skolestruktur og tidsriktige skolebygg vil helt klart være positiv hendelse for denne gruppen,
som i dag sliter flere steder i våre skoler. Dette gjelder både Os, Rødsberg og til dels Idd skole
(tidligere Øberg skoles lokaler).
Betydning for kommunens næringsutvikling
Rådmannen mener at Halden kommune som god skoleeier har stor betydning for
næringsutviklingen. Skole spiller en stor rolle for bosetting, og dette kan igjen gi tilgang på
ønsket arbeidskraft.
Hensynet til kommunens boligbyggeprogram og fremtidige pressområder er ivaretatt gjennom
arbeidet. I første kommuneplanperiode (2011-2023) utnyttes i hovedsak utbyggingsområder for
bolig fra eksisterende arealreserve. Utbygging vil finne sted på Brekkerød, Remmen, sentrum
samt innfyllingsområder på nord- og sørsiden av Tistedalen, Sponvika og Leiren.
I andre kommuneplanperiode vil boligområdene på Strupe og Bærengen realiseres.
I tredje periode realiseres resten av de nye boligområdene.
Av hensyn til dette foreslår ikke rådmannen endringer knyttet til Berg skole.
Elevtallsprognoser:
Elevtallet i Halden har i flere år vært ganske stabilt. Det totale elevtallet i grunnskolen ligger på
om lag 3500 elever. Vi regner ca 350 elever pr klassetrinn. Inneværende skoleår er det 3572
elever i grunnskolen i Halden kommune.
Et fåtall av kommunens barn og unge går på privat skole.
Alternative løsninger
Skolestrukturen i Halden må være gjenstand for endring og tilpasning. Rådmannen mener at det
er få alternative løsninger.
Tomten til Rødsberg ungdomsskole er i sentrumsplanen foreslått omregulert til boligområde for å
få til ønsket bosetting og et aktivt sentrum.
Os skole trenger betydelige ombygginger og rehabilitering om det ikke bygges nytt. Den innfrir
ikke kravet til universell utforming, og fremstår i dag som diskriminerende.
Tilsvarende er det med Idd skole. Bygget er gammelt og dårlig vedlikeholdt gjennom mange år.
Alternativet til ny skole på Idd er store kostnader for å sette i stand dagens skolebygg, og det vil
da ikke være mulig å slå sammen skolene; Idd og Folkvang og om ønskelig Prestebakke til en
skoleenhet da tomten ikke har kapasitet til å romme et skolebygg dimensjonert for om lag 550
elever.
Vurdering av løsningsmulighetene
En sterkere og moderne sentrumsskole vil legge til rette for økt antall småbarnsfamilier i
sentrumsområde. Et sentrum med liv, aktivitet og nyetablering er en målsetting for kommunen.
To ungdomsskoler i fremtiden mot dagens tre vil kunne gi robuste fagmiljøer med et godt og
høyt læringsutbytte til elevenes beste. Det er mange fordeler knyttet til at Risum øker i elevtall,
dette vil skje ved at alle elevene fra Tistedal overføres til Risum ungdomsskole.
Et alternativ til ny skolestruktur vil være å stå med det bestående. I en periode hvor kommunen
har dårlig råd, og ikke har økonomi til så mye, vil stillstand fort kunne skje når kommunen må
prioritere strengt mellom sine primæroppgaver.
I forhold til flere av dagens skoler må noe gjøres både av kapasitetshensyn, påtrengende behov
for vedlikehold, kravet til universell utforming, bedre arbeidsforhold for de ansatte og gode
læringsmiljøer for eleven.
Konklusjon
En investering i ny skolestruktur vil medføre en betydelig økt driftsutgift for Halden kommune.
Det er derfor viktig å bygge skoler av en viss størrelse der man kan hente ut stordriftsfordeler, ha
optimale klassestørrelser og der ressurser kan benyttes fleksibelt.
Moderne bygg vil kunne gi reduserte energikostnader mot flere av dagens gamle skolebygg som
er svært energikrevende. Om det ikke bygges nytt må flere av skolene gjennom et betydelig
vedlikehold da dette har vært nedprioritert flere steder i påvente av noe nytt som skal komme.
Dette gjelder både Idd skole, Os skole og Rødsberg ungdomsskole.
De foreslåtte tiltak utløser i liten grad økt behov for skoleskyss.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Gudrun Haabeth Grindaker
Jane Short Aurlien