TORP SKOLE
Fredrikstad kommune VIRKSOMHETSPLAN 2015 TORP SKOLE 1 Kjerneoppgaver Grunnskoleopplæring Torp skole gir opplæring i henhold til Kunnskapsløftet. Elever med individuell opplæringsplan får opplæring etter målene i denne planen, og elever med minoritetsspråklig bakgrunn får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Elevene fra 5. – 7. trinn får økt fysisk aktivitet. Alle elevene ved skolen får et tilbud om leksehjelp. Tilbud om skolefritidsordning Torp skole gir et SFO tilbud der det er fokus på fysisk aktivitet og sunt kosthold. Organisering Skolen har 228 elever fordelt på 1.-7. trinn. På 5. og 6. trinn er det en basisgruppe, og på de øvrige trinnene er det 2 basisgrupper. Alle elevene er knyttet til en kontaktlærer. Trinnet blir sett under ett, og elevene blir gruppert alt etter aktivitet. I spesielle anledninger er elevene i aldersblandete grupper. Torp skole har et lederteam som består av rektor, undervisningsinspektør og SFO-leder. Lærerne er organisert i to team. Hvert team har en teamleder som sitter i plangruppa. Plangruppa leder skolens plan- og utviklingsarbeid. I tillegg til de to teamlederne består plangruppa av tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, SFO-leder, undervisningsinspektør og rektor. Torp skole jobber etter PALS-modellen. Skolen har også et PALS-team hvor teamene er representert. Leder for SFO sitter også i dette teamet. Det gjør også skolens ledelse og spes. ped. koordinator. ORGANISASJONSKART Personene som sitter i forskjellige roller har en avtale for skoleåret 2014-2015. Det vil være nye personer inn i en del roller fra august 2015. Ledelse: Rektor: Undervisningsinspektør: Daglig leder SFO: Brit Hellén Holt-Jensen Tor-Eivind Olsen Rita Holme Plangruppe: Leder: Underv. insp. Rektor Teamleder team I: Teamleder team II: Tillitsvalgt: Tor-Eivind Olsen Brit Hellén Holt-Jensen Annette Klevås Anne Sofie Berg Susann Halstensen HMS-gruppa: PALS-team: Verneombud: Tillitsvalgt: Tillitsvalgt: Underv. insp. Rektor: Vaktmester: Ole Johnny Høidahl Susann Halstensen Jeanette Karlsen Tor-Eivind Olsen Brit Hellén Holt-Jensen Øivind Fredriksen (i forbindelse med tekniske utfordringer) Leder: Rektor: Underv. insp.: Spes.ped.koord.: Team I: Team II: Brit Hellén Holt-Jensen Tor-Eivind Olsen Annie Burud Ann Chalott Jauert Simon Kristiansen Skolen følger skoleruten som er utarbeidet kommunalt. 2 Opplæringen er i samsvar med fag- og timefordeling beskrevet nasjonalt og kommunalt. Skoledagen er inndelt i 60-minutters enheter og er organisert som følger: Tid Mandag 0800 0815 0815 0830 0830 0900 0900 0930 1,5 t. 15min 1t 15min 30min 1,5t 15min 1t+15mi n 0930 1000 1000 1015 1015 1045 1045 1115 1115 1130 1130 1200 1200 1230 1230 1300 1300 1330 1330 1345 1345 1415 1415 1500 Morgen-møte Tirsdag Morgen-møte Onsdag Morgen-møte Torsdag Fredag Morgenmøte/PU-tid Morgen-møte PU-tid PU-tid Elevene begynner 0915 Friminutt Friminutt Friminutt Friminutt Friminutt Spisepause for elevene Spisepause for elevene Spisepause for elevene Spisepause for elevene Spisepause for elevene Friminutt Friminutt Friminutt Friminutt Friminutt Friminutt Friminutt Friminutt PU-tid Friminutt Friminutt PU-tid PU-tid Team1500 - 1600 Undervisningstid Personalet starter hver dag med et informasjonsmøte. PU-tid står for tid til pedagogisk utviklingsarbeid. Skolefritidsordning åpner kl. 07.00 og stenger kl. 16.30. Den holder stengt i det tidsrommet elevene er på skolen. SFO har åpent i skolens ferier med unntak av julimåned. SFO holder også stengt 5 planleggingsdager i året. Det samarbeides med elevenes foresatte på elevnivå, basisgruppenivå og skolenivå. Skolens foreldre er organisert i skolens foreldreråd ledet av foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Lærersamarbeid med brukerne: 3 a) elevsamtaler, minst to ganger årlig. b) foreldresamtaler, to ganger årlig c) foreldremøter, to ganger årlig Endrede styringssignaler/rammebetingelser Større forventning til bruk av IKT i undervisning og eksamen. Torp skole er godt utstyrt med både bærbare og stasjonære PC’er. De bærbare er nye. Alle klasserom har Smartboard eller lignende. Det drives et kontinuerlig utviklingsarbeid ved skolen for å bygge opp og videreutvikle kompetansen til personalet. En gruppe med fire lærere jobber spesielt med dette. Dagens virkelighet - Utviklingstrekk Befolkningsendring Elevtallet på Torp skole var synkende i flere år. Nå er det stigende igjen, og skolen har pr. dags dato 228 elever. Denne utviklingen ser ut til å fortsette. SFO på Torp skole har flere barn i år enn tidligere. Det er imidlertid få barn på Torp skoles SFO i forhold til andre skoler med omtrent like mange elever på skolen. Det er mange hjemmeværende foreldre på Torp. Egenbetalingen er høy, og inntektsnivået ligger forholdsvis lavt. Gjennom generasjoner har familier blitt boende på Torp skole. Nå er det en økende del innvandrere som slår seg ned på Torp. Etter at det i mange år har vært mange kurdere, ser vi nå en klar økning av antall nye elever fra Somalia og Øst-Europa. Det er ca. 30 % av skolens elever fra minoritetsspråklige hjem. Skolen får hvert år elever som ikke kan noe norsk og der foreldrene velger at barna skal gå på Torp skole og ikke i innføringsklasser. Levekårsutfordringer Levekårsutfordringene er store på Torp. Det finnes en del billige boliger som er med på å vedlikeholde lave levekår i lokalmiljøet. Utviklingen i ”brukertallene” på Torp skole de siste årene viser en prosentvis økning av barn med behov for ”spesialtjenester”. Undersøkelser viser at foreldre på Torp skole er den gruppen foreldre i Fredrikstad med lavest utdanningsnivå. Skolen legger vekt på at uansett hvilken bakgrunn elevene har, er det viktig at foreldrene følger opp egne barns hjemmearbeid, viser interesse og prioriterer skolen og skolearbeidet. Det er av stor betydning at elevene er gode lesere og mestrer regning for å kunne gjennomføre videre skolegang. Torp skole jobber med gode rutiner for å fange opp elever som trenger spesiell oppfølging. Dette skjer gjennom kollegaveiledning, skolens ressurs- og atferdsteam, spesielle møter mellom lærere og skolens ledelse og tverrfaglig samarbeid. Det blir fokusert på inkludering, deltakelse og læringsutbytte. Det er laget nye rutiner for overgang barnehage/skole. Det vil gi barna en enda bedre og mer tilpasset skolestart. Alle barn og unge skal lykkes og kjenne mestring i eget liv. De skal bli møtt med respekt og få styrket sin tro på seg selv. I følge PALS-modellen leter vi på Torp skole etter det positive hos alle elever. På den måten vil alle bli sett og belønnet for det. Det øves på alle regler, noe som gir alle elever uansett morsmål og modenhet, mulighet til å tilpasse seg skolens regler. Fokus på den gode beskjeden er også av stor betydning. Det drives også tilpasset opplæring slik at alle elever skal oppleve mestring. Samfunnsutfordringer som påvirker skolen Antall klasser på skolen vil i løpet av to - tre år stige fra 12 til 14. Alle klasserom er i dag i bruk. Skolen hadde en paviljong. Den ble fjernet våren 2014 på grunn av en naboklage. Da ble naturfagrommet gjort om til klasserom. Det ble da også tatt arealer fra sløydsalen og garderober for å få flere grupperom. 4 Musikkrommet ble en tid brukt til base for spesialundervisning. I august 2014 fikk skolen 41 førsteklassinger. Det var da ikke plass i basen som er sambruk med SFO. Musikkrommet ble tatt i bruk til klasserom for 1. klasse. Uansett er sambruk for SFO og 1. klasse uheldig da møblering av rom og innredning ikke lenger egner seg til undervisningsrom. Torp skole har et stort behov for å få ventilasjonsanlegg, rehabiliteres og bygges ut. Deler av skolen er fra 1974, mangler ventilasjon og har ikke blitt rehabilitert. Tiltak er satt opp i Skolebruksplanen i 2017. Allerede i august 2016 vil skolen mangle et klasserom. Det er også for få grupperom på skolen. Inventaret på personalrommet er utslitt. Uteområdet har nå minimalt med lekeapparater. Det er en huske, en vippe for en person, deler av et klatreapparat i tillegg til sandkasse, basketkurver og ballbinge. Ballbingen er det en nabo som jobber med å få fjernet. Trender Trender i samfunnet går på at skolen skal levere resultater, disse skal vurderes og følges opp. Det skal rapporteres. Det er forventet at skolene skal følge opp nasjonale og kommunale satsingsområder. Dette fører til stadig flere oppgaver for skoleledere. Tiden satt av til administrasjon og ledelse strekker ikke til. Prioriterte oppgaver Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i kommende planperiode. Felles satsingsområder (Seksjonen) Tidlig innsats Språk Overganger Foreldresamarbeid Ledelse Skolens hovedsatsing er på følgende områder: lesing regning/realfag klasseledelse vurdering for læring I tillegg er det sterkt fokus på kvalitet gjennom: Aktiv innsats mot mobbing Rekruttere og videreutdanne ledere og lærere slik at disse kan bidra til at flere ungdommer kan gjennomføre videregående opplæring Kompetanseheving for øvrig personell 5 Målekart Fokusområde Kritisk suksessfaktor B.1 Tilpassede tjenester til brukerens behov Brukere/ kvalitet Status siste måling 2014 B. 1.1 Elevundersøkelsen (2014) Klasseledelse Vurdering for læring Som mobbes 7. trinn 4,09 3,86 1,2 4,1 4,1 1,1 4,1 4,1 1,1 B. 1.3. Kartleggingsprøver 2. trinn Rapporterer under bekymringsgrense (Vår 2014) Leseferdighet Regneferdighet 12,5 15,6 15 15 12 12 B. 1.4. Nasjonale prøver Barnetrinn 5. trinn (2014) Lesing (nivå 1) Regning (nivå 1) 11,8 5,9 15 15 14 14 % B. 1.5. LUS-nivå 1 4. trinn 7. trinn 45 40,6 40 35 42 36 % 67 50 50 Antall 4,30 4,20 4,20 1-5 92,5 4,70 93 4,50 93 4,50 % 1-5 Indikator B.1.6. SWIS-rapporter 2 Alvorlig problematferd Medarbeidere Mål 2015 Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet Høy tilstedeværelse Nærvær i % (pr nor 2014) Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,50 4,35 4,35 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,70 4,65 4,65 Trivsel Hvordan trives du alt i alt på jobben 4,40 4,25 4,25 MåleSkala 1-5 % 1-5 1-5 1-5 Note: 1) 2) LUS-trinnene går fra 1-20. Målet etter 4. trinn er 15 og etter 7. trinn er 18a. Målekortet viser hvor mange prosent av elevene som har nådd måletallet allerede i september. Antall hendelsesrapporter på alvorlig problematferd pr. 100 elever pr. år. Mål og tiltak Skolens egne mål og satsingsområder (Strategiene er beskrevet i heftet «SKOLENES SATSINGSOMRÅDER 2014 – 2017) Lesing Tiltak: - Leseopplæringsplanen for Østre Fredrikstad er innført på Torp skole. Tiltakene i planen holdes varme og følges av alle til en hver tid. 6 - Resiprok lesing. Elevene på alle trinn øver på den resiproke lesemodellen. På de laveste trinnene bruker læreren denne modellen i veiledetlesingsgrupper. På mellomtrinnet skal etter hvert gruppene være selvgående. Spesielt må det øves på at elevene skal bli selvgående på mellomtrinnet. - Begrepstrening i alle fag og spesielt i grunnleggende norsk for minoritetsspråklige grupper. - Fokus på bibliotek og å veilede elevene til å velge rett bok. Regning/realfag Tiltak: - Fortsatt å følge plan for regning i alle fag og prioriterte emner i matematikk for Østre Fredrikstad. - Undervisnings- og læringsmateriell tilpasses den enkelte elevens nivå i matematikk. - Lærerne kurses i og samarbeider om å gi elevene varierte matematikkundervisning. - Hele matematikkdager og regnmakerdager i løpet av skoleåret. - Delta på faste opplegg på Inspiria for 2. 4. og 6. trinn - Delta i First Lego League. Klasseledelse Tiltak: - Bruke kollegaveiledning ved bekymring for elever som er ukonsentrerte. Dette foregår teamvis og gjennomføres av lærere med veiledningskompetanse. - Torp skole bruker PALS og holder det ved like gjennom regelmessige møter i PALSteamet og i plenum. - Lærerne observerer hverandre. - Nyansatte får opplæring i PALS. - Torp skole har klare forventninger til hva god klasseledelse er. - Dette følges opp ved skolevandring. Vurdering for læring Tiltak: - Felles gjennomgang av resultater. Informasjon til foresatte om resultatene. - Elevene skal utvikle seg faglig på bakgrunn av vurderingen de har fått etter resultatene på kartleggingsprøvene - Øke personalets kompetanse gjennom deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen «Vurdering for læring 2014 – 2017». - Fullføre gjennomgangen av heftet «Ti kjennetegn på god undervisning» av Grete Sevje og Trine Gustavson og gjennomføre pedagogiske diskusjoner etter hvert kapittel. IKT: Tiltak: - En gruppe på fire personer setter seg godt inn i og prøver ut forskjellige deler at IKT-planen for Fredrikstad skolen og viderefører dette til resten av personalet. Skriving Tiltak: - Personalet får opplæring i bruk av Utdanningsdirektoratets skriveprøver og veiledet lesing og tar dette ibruk. Mål og satsingsområder Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår Strategi: Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn. Tiltak: - Torp skole følger faste rutiner for å følge opp bekymringer rundt elever elever. - Torp skole sikrer at foresatte blir involvert umiddelbart ved bekymring for barn og unge. - Det skrives umiddelbart enkeltvedtak med tiltak for elever som føler seg krenket etter § 9a i opplæringsloven. - Det jobbes forebyggende på Torp skole med PALS, Mobbeforebyggende PALS, sosial ferdighetstrening og «Det er ditt valg». 7 Forsterke foreldresamarbeid. Tiltak: - Torp skole har to informasjons- og bli-kjent-møter (foreldrekvelder) halvåret før barna begynner i 1. klasse. De første møtene med foreldre brukes til informasjon, felles gjennomgang av rutiner og gjensidige forventninger. - Trygge de ansatte gjennom å støtte hverandre med at to og to går sammen om de vanskeligste møtene med foresatte. Rektor eller inspektør blir også med ved behov. - Torp skole ønsker å inkludere alle foresatte, slik at de sammen med skolen samvirker om elevenes utvikling. - Alle foreldre blir informert om hvordan foreldrenes interesse virker inn på elevenes resultater. - Lærerne på Torp skole er klare i tilbakemeldingene til foreldrene om elevenes utvikling. - Torp skole engasjerer foreldrene i skolemiljøutvalget og samarbeidsutvalget. - Planlegging sammen med foreldrene skjer i møter rundt den enkelte eleven. - I forbindelse med nærværsprosjekt, som ble gjennomført 23013-2014, ble det lagt føringer for hvordan ansatte er profesjonelle i møte med foreldre. Dette følges opp i hverdagen og videreutvikles i personalmøter. Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge. Tiltak: - Torp skole følger opp ”systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid”.. - Månedlige tverrfaglige samarbeidsmøter gjennomføres. Møtedeltakerne støtter og hjelper hverandre til å finne gode løsninger for skolens elever og deres foresatte. - I det tverrfaglige arbeidet jobbes det systematisk for å kunne bruke hverandres kompetanse og tid på en konstruktiv måte i møtene og i tiden mellom møtene. - Foreldre og barn opplever trygghet og forutsigbarhet i kontakt med hjelpeapparatet. Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer. Tiltak: - FAU gjennomfører faste aktiviteter for elevene hvert år. - Torp skole og Torp lokalsamfunn samarbeider om en trygg oppvekstarena på Torp. - Torp skole følger skolens plan mot mobbing. - I undervisningen er det stort fokus på ansvar, omsorg og respekt. Det faglige nivået i skole er hevet Strategi: Bedret struktur i arbeid med språkutvikling. Tiltak: - Gjennom tiltak i leseopplæringsplanen stimuleres elevene til leselyst og økt begrepsforståelse. - Bruk av LUS (LeseUtviklingsSkjema) med tiltak for å heve elevenes leseferdighet. - Gjennom grunnleggende norskopplæring styrkes språkutviklingen for minoritetsspråklige elever slik at de raskest mulig kan inkluderes i ordinær undervining. - Det har blitt satt i gang tiltak for å betre undervisningen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter i 2014. dette arbeidet videreføres i 2015. - Torp skole informerer foreldre om betydningen av å utvikle språket, at elevene lærer norsk og at foreldrene støtter barna i denne prosessen. Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge. Tiltak: - På Torp skole gis barna trening på sosiale ferdigheter både gjennom PALS, sosialferdighetsttrening, «Det er ditt valg» og i aktuelle situasjoner. - Etter- og videreutdanning baseres på kartlagt kompetansebehov - Smilepatrulje igangsetter lek i friminuttene. - Forskjellige tiltak med aldersblandede grupper. Bedrede resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satsing i skolene på klasseledelse og vurdering for læring jfr. kompetansenivåer i Kommunepuls. Tiltak: - Se over. Bedre eksamensresultater 8 Tiltak: - Fokus på kommunens satsningsområder. Se tiltak over. Samarbeid med ungdomsskolen i nettverk, om overgang barneskole/ungdomsskole. Barn og unge motiveres til kunnskap Strategi: Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet. Tiltak: - Rutiner for overgang barnehage/ skole følges. - Torp skole inviterer til en innskrivningskveld og førskoledager på våren før skolestart. - Elevene møter faddere allerede på førskoledagene. Fadderne følger opp 1. klassingene fra skolestart. - Trygge og gode PALS-rutiner øves inn. - Torp skole har rutiner for overgang barneskole/ungdomsskole som følges. Barn og unge skal motivers til læring og forskertrang. Tiltak: - Benytte læringsarenaer og metoder som i større grad motiverer og aktiviserer barn og unges forskertrang. - Torp skole er i faglig nettverk og ”workshops” for kompetansedeling og idéutveksling i forbindelse med de grunnleggende ferdighetene lesing og regning. - Torp skole er en Regnmakerskole og arrangerer vennergidag. - Elevene på Torp skole besøker regelmessig Inspiria. - 7. trinn skal delta i First Lego League. - Det er fokus på å videreutvikle IKT i undervisningen. Elevene motiveres og gis forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Tiltak: - Det jobbes bevisst med å motivere foreldre og elever til å fokusere på skolearbeidet, og se betydningen av å skaffe seg en utdannelse når dagens barneskolebarn skal ut i yrkeslivet. - Ros, anerkjennelse og gode framovermeldinger virker motiverende for elevene. Forpliktende samarbeid ved overgange er etablert. Tiltak: - Følge kommunens rutiner for overganger. Folkehelse og levekår er kraftig forbedret – knyttet til barn og unge Strategi: Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt. Tiltak: - Torp skole og SFO motiverer elever til sunt kosthold. - I mat og helse lages det en plan for 6. trinn som tar utgangspunkt i at mat er kultur. - SFO har ukentlig tur til skogen eller andre uteområder.. - 1.-7. trinn har regelmessig uteskole. Da brukes fysisk og praktisk aktivitet som en naturlig del av opplæringen. - 6. trinn har mat i friluft. - SFO har støtte fra elever på videregående skole til å legge til rette for forskjellige typer fysisk aktivitet. - Det jobbes med å motivere foreldre om å få barna til å gå til og fra skolen - Fysisk aktivitet på 5.-7. trinn gjennomføres.. Elever fra videregående skole introduserer elevene for nye aktiviteter. - Elevene har i løpet av skoledagen opp mot en time til lek i friminuttene. - Torp skole har smilepatrulje som setter i gang lek i storefri fire dager i uka. - Torp skoles ballbinge virker motiverende for elevene i forhold til fysisk aktivitet. - Det gjennomføres flere aktivitetsdager i løpet av skoleåret. - 5.-7. trinn har kanotur. - 6. trinn er på leirskole. Det motivere elevene til å drive med friluftsliv. - Deltakelse i allaktivitetsdagen i Østfoldhallen, Tinestafetten og turneringer med andre skoler. God psykisk helse blant barn og unge. 9 Tiltak: - Torp skole har en plan mot mobbing og som en del av planen læres elevene opp til hvordan de skal håndtere plaging. - Skolen jobber med det er ditt valg. - Det er fokus på det positive på Torp skole (PALS). - Det jobbes med grupper med sosialferdighetstrening. - Helsesøster har fått utvidet tid på skolen og jobber opp mot elevenes fysiske og psykiske helse. Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge. Tiltak: - Torp skole jobber med programmet «Det er ditt valg». - Drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom. Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud Strategi: Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene. Tiltak: - Torp skole bruker lokalsamfunnsutvalgene som samarbeidsarena.. - Torp skole deltar i ballturneringer med andre skoler i Østre Fredrikstad. - Lekeplassen og skøytebanen på Snørn og skogen og akebakken på Toppen og Husmann brukes aktivt av skole og SFO. - Torp lokalsamfunnsutvalg jobber med å få satt opp en lavvo i Husmannsskauen i 2015. Det vil bli et godt turmål for skolen. - Torpebanen brukes av skolen i spesielle anledninger. - Torp skole har ballbinge som brukes aktivt. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø. Tiltak: - Skape arenaer der barn/unge er aktører i ulike uttrykksformer. - Torp skole jobber med gode prosjekter i kunst og håndverk. Elevarbeider stilles ut. - Det jobbes med sang, musikk og drama i forbindelse med forskjellige aktiviteter for alle elevene i gymsalen i løpet av skoleåret. - Det arrangeres førjulsfester for alle trinn der alle elvene deltar på scenen. - Den kulturelle skolesekken gjennomfører forskjellige aktiviteter i løpet av skoleåret. Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer Strategi: Den enkelte/gruppe har økt fokus på bedre miljø. Tiltak: - Torp skole jobber for å bli miljøfyrtårnsertifiserte innen utgangen av 2015. - Aktiv kunnskapsformidling om miljøtemaer skjer. - SFO har deltatt i Telysjakten og vil gjøre det i 2015. Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. Tiltak: - Deltakelse i vårryddingsaksjon på Torp. - Rydding i skolegården. - Det drives med kildesortering. 10 Økonomi Tjenester/ avdelinger Utgift Skole 2020 SFO 2027 Leirskole 2037 Sum Justert budsjett 2014 Regnskap 2014 17.029 1.413 100 Inntekt 1.248 1.369 29 Netto 15.780 43 71 15.894 Utgift Inntekt Budsjett 2015 Netto Utgift 15.980 219 15.761 1.313 1.033 280 68 0 0 16.041 16.331 1.373 54 Inntekt 234 1.081 0 Netto 16.097 292 54 16.443 Kommentar til økonomi 2015 vil bli et nytt år med uforutsigbarhet i forhold til refusjoner. Det gjelder spesielt i forhold til salgselever. Overskuddet i 2014 var på SFO. Felleskostnader blir belastet skole, dermed er det naturlig at SFO må dekke opp underskudd på SFO. Møbler på personalrom er i svært dårlig forfatning. De nyeste ble kjøpt inn ved rehabilitering i 1998. De fleste er betraktelig eldre enn det. Torp skole stod i den forrige skolebruksplanen oppført i 2014 for rehabilitering, installasjon av ventilasjonsanlegg og eventuell utbygging. Dette er i den nye planen forskjøvet til 2017. Dermed vil det ikke være møbler igjen på personalrommet innen rehabilitering på skolen blir gjennomført. For noen stoler har det vært nødvendig å kassere i løpet av høsten 2014. Det har blitt supplert med stoler fra andre rom på skolen. Det er et sterkt ønske om å få beholde mindreforbruket fra 2014 for å kunne fornye møblementet på personalrommet. Lærebøkene i fagene samfunnsfag, naturfag og RLE har alle vært gamle og laget etter L-97. Det har gjennom flere år blitt fokusert på å fornye disse bøkene både på grunn av bøkenes tilstand og innhold som har endret seg. Det har blitt kjøpt inn samfunnsfagsbøker til 5. – 7. trinn og i 2014 ble det kjøpt klassesett av RLE-bøker. Nå er det naturfag som står for døren. Disse bøkene må fornyes i 2015. Interne oppgaver Ledelsesoppgaver Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi Medarbeidere opplever at de utvikler seg og får brukt egen kompetanse i arbeidet, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Ha fokus på at heltid skal være en rettighet for alle ansatte i kommunen. Beholde arbeidstakere og øke avgangsalder gjennom plan for livsfase- og seniorpolitikk. Medarbeidere i kommunen opplever å ha ledere som er tydelige, inkluderende og gode rollemodeller. Medarbeidere motiveres til å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål og verdier, og er bevisste om sin rolle som omdømmeambassadør. Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter Gi enkel, tidlig og tydelig informasjon, og lytte til innbyggerne. Skape realistiske forventninger til kommunens tjenester gjennom gode tjenestebeskrivelser. Bruke flere kanaler slik at innbyggerne er sikret lik tilgang. Utvikle en sterk servicekultur og en positiv og samlende organisasjonskultur. Fokus på samhandling, medvirkning og dialog med innbyggere og ulike aktører i Fredrikstadsamfunnet. 11 God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø Sørge for trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser. Fokus på å tilrettelegge for åpne og trygge dialoger. Kvalitetssystemet brukes i hele organisasjonen. Personaloppføling/medarbeidersamtaler - - Rektor gjennomfører medarbeidersamtale (60 minutter) med alle ansatte i løpet av året. SFO-leder gjennomfører kortere oppfølgingssamtale med assistentene. Rektor har 10 minutters speeddate med alle ansatte ved oppstart av skoleåret. Rektor gjennomfører en kortere samtale med lærerne om arbeidstidsavtalen. En lærer med veiledningskompetanse har en veiledningssamtale med assistentene. I forkant av medarbeidersamtalen har det foregått skolevandring som blir tema i samtalen. Undervisningsinspektør og rektor gjennomfører en trinnsamtale med det pedagogiske personalet. I den samtalen er det fokus på hvordan lærerne på de forskjellige trinnene følger opp det vi på vår skole har bestemt at vi skal gjøre, og hvordan elevene blir fulgt opp slik at de lærer mest mulig. Det gjennomføres BIA- og GIA-samtaler. Samarbeid med tillitsvalgte - - Det gjennomføres regelmessige møter med tillitsvalgt fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet sitter også i plangruppa. Begge tillitsvalgte sitter i HMS-gruppa og er med å vedlikeholde elementene i nærværsprosjektet. Andre forhold Eks. samarbeid med tverrfaglige instanser. - Det tverrfaglige arbeidet på Torp skole er meget godt, og det forventer vi at det også vil være i 2015. - Samarbeid med våre nettverksskoler. - Samarbeide med FAU. - Samarbeide med lokalsamfunnsutvalget. - Rutinene for overgang barnehage/skole og barneskole/ungdomsskole følges. Vedlegg HMS-kalender 12 HMS-kalender (settes opp for 12 mndr. og viser våre forebyggende HMS-aktiviteter) Alle medarbeidere skal vite om når de forebyggende HMS-oppgavene iverksettes på deres arbeidsplass! Gjelder for tidsrommet: 2015 Hyppig -het FOREBYGGENDE Når? HMS-aktivitet/rutine Sign.: ........... Utføres av (ansv.rolle A) Samarb.med (ansv.rolle M) Kontrollerer (ansv.rolle K) P U Årlig HMS-årsrapport Rektor Årlig HMS-kalender HMS- gruppa Insp. 1 Årlig HMS-tiltaksplan HMS-gr. HMS-gr Rektor Insp. 2 HMS- gruppa Insp. 2 Insp. 10 10 HMS- gruppa Insp. 2 2 HMS-gr. teamleder Insp. Årlig Hovedansvarsmatrisen (rullering) Årlig Idè-myldring Dato: ............ P = Planlagt U = Utført Husk: Dato/sign. i utført-rute!!!!! P U P U P U P U 1 HMS-gr. HMS- gruppa HMS-gr. 2.g. årlig HMS-runder Ukentlig HMS på dagsorden hver tirsdag på teammøte. 9 9 Insp. Insp. Månedl. Sykefravær. HMS-møter Merkantil Månedl. Skademeldinger Alle Årlig Medarbeidersamtaler Rektor HMSgr./klubbl eder 2 gr. år Feiing av oljefyr Vaktm./firma Vaktm. 6 2 gr. år Kontroll av oljefyr Vaktm./firma Årlig Kontr. av gymapparater Vaktmester Vaktm. 5 5 Ukentlig Kontroll av lekeapparater Vaktmester Årlig IK-runde Adm. HMS-gr. Insp. 3 5 9 9 Årlig Kontroll av pulverapparater Vaktm./firma Årlig Kontroll av brannslanger Vaktm. HMS-gr. Vaktm. 5 2 gr. år Brannøvelser Adm. 5 5 8 9 Hvert 3. år Kontroll av el. anlegg Vaktm./ firma Insp. Vaktm. Hver 6. måned Kontroll av el. anlegg Vaktmester Vaktm. Hvert år Vurdering om ekstern hjelp fra HMS- sentralt ønskes. HMS- gruppa Insp. 2 10 Ukentlig Kontroll av lekeapparater Vaktm. 1 2 3 4 12 2 Rektor Vaktmester 2 Kontroll av brannkolokker 13 5 6 7 8 9 10
© Copyright 2024