15.01.2015
15. JANUAR 2015
Barnehagenorsk:
Velkommen til 5. samling!
13. – 14. januar 2015
Elena Tkachenko
[email protected]
Benedikte Homme Fevolden
[email protected]
Hvordan har det gått siden sist?
– Hvordan har det gått siden sist?
– Hvilke oppgaver likte dere å jobbe med?
– Hvilke oppgaver trengte dere hjelp med?
– Hvilke strategier har dere for å lære mer norsk på jobben?
– Hjemmelekser: Lever til oss:
– Matoppskrift (Oppgave 3B) - hvis du ikke har publisert på bloggen
– Hva er bra mat i barnehagen (Oppgave 3C) - hvis du ikke har publisert på bloggen
– Grammatikkoppgavene (fra forrige gang!)
– Hva gjør du med tekstene dine og tilbakemeldingen?
– Sjekker du svar på dine kommentarer på bloggen?
– Har du system på hva du bør jobbe videre med?
– Snakker du med veilederen om tilbakemelding du får fra oss?
– Skriver du om tekstene?
– Visningsmappen for kurset – skal leveres på siste samling:
– Med 3 tekster skrevet i løpet av kurset (bearbeidet ut fra kommentarene du har fått og det du
har lært på kurset) + en tekst om hva du har lært på kurset og videre utvikling
PRESENTASJONE
NS TITTEL
15.01.2015
1
15.01.2015
Studiesamling i barnehagen
– Mellom 10. februar og 10. mars kommer vi til noen av deres
barnehager
– Grupper:
Gruppe 1:
Forcelynn, Magdalena, Spomenka, Liu
Gruppe 2:
Nisha, Andzelika, Agnieszka, Katarzyna K (Kate)
Gruppe 3:
Komathy, Zilha, Nora
Gruppe 4:
Mimount, Marcello, Elzbieta, Somera
Gruppe 5:
Domenica, Katarzyna, Emilia
Gruppe 6:
Valerie, Arcelie, Martyna, Patrycja
– Avtaler med barnehagene
– Oppgaven til studiesamling i barnehagen
15.01.2015
På denne samlingen skal vi jobbe med:
Tirsdag:
– Hjemmeoppgave 1A, 1B og 1C
– Ordstilling i helsetninger og leddsetninger
– Ord og uttrykk for begrunnelse
– Kapittel 14, 15, 16 og 17 i Tekstbok 1
Lunsj
– Diskusjon om sukkerfrie barnehager
– Gjennomgang av vanskelige ord i teksten Ernæring i barnehagen
– På datalab: Digital norsktest
Onsdag:
– Teksten Hvorfor bruke litteratur til språkstimulering? om å lese for barn i
barnehagen
– Gruppearbeid med bildebøker og formidling av bildebøker
15.01.2015
2
15.01.2015
Kommunikasjon ved måltidet (oppgave 1A)
– Hva snakkes det om ved måltidet?
– Hvilke verbformer brukes (gjerne med eksempler)?
– Hva er forskjellen på disse setningene, grammatisk og
høflighetsmessig?
– Send smøret!
– Sender du smøret?
– Sender du meg smøret?
– Sender du smøret til Sara?
– Kan du sende smøret?
– Kan du sende meg smøret?
– Kan du sende smøret, vær så snill?
– Jeg trenger smøret.
15.01.2015
1C Arbeidstekster om mat og hygiene
– Hva har dere observert?
– Hvilke verbformer var brukt i tekstene dere fant: Ble imperativformer brukt
for å oppfordre folk direkte, eller var oppfordringene/kommandoene
omformulert på andre måter?
– Eksempler på setninger fra slike tekster:
– Bestikk vaskes 2 ganger!
– Pass på ren og skitten sone.
– Skrubb former før de settes i maskinen.
– La kasseroller stå med vann til Alf.
– Barna skal dusjes/vaskes uten klær før bruk.
– Barna må bruke badedrakt.
– Den voksne skal aldri forlate rommet når barna er i vannet.
– Vi bruker såpedispenser.
– Barna skal lære å vente på tur ved håndvask.
– Barna skal være mest mulig selvhjulpne.
– Ved bleieskift skal det brukes hansker.
– Engangskluter brukes til vask av barna.
15.01.2015
3
15.01.2015
Gruppearbeid: Nye ord om mat, kjøkkenutstyr
og helse (1B)
Jobb i grupper på 3-4 sammen – fortell hverandre hvilke nye ord dere har lært. Velg ut 3 av
ordene som dere vil presentere for andre i klassen (1 ord fra hver kategori) – skriv en setning med
hvert av ordene.
NB: Lærerne går rundt og sjekker oppgaver i tekstbøkene – kap. 11, 12 og 13.
Jeg lager ofte pasta med skalldyr (reker, østers, blåskjell, kreps og andre)
I jula spiste jeg hummer.
På bursdagen til sønnen min laget jeg vårruller, stekt ris og glassnudler.
Jeg laget wok i forrige uke i barnehagen. Jeg har falt og ødelagt albuen/fikk skrubbsår.
Jeg liker å bruke spinat i salat.
Gutten min var syk, han hadde fått utslett og skarlagensfeber.
Vi bruker en øse til å øse opp suppe.
Vi setter en trakt oppi en flaske når vi heller/fyller olje i en flaske.
Rødspette er en flat fisk med prikker på.
Vi bruker en sil når pastaen er kokt./…når vi siler pasta.
Et målebeger bruker jeg for å måle opp forskjellige mengder, gram eller desiliter, av mat.
Jeg skal lage kyllingsatay med peanøttsaus.
Mat som kokes/blir kokt for lenge, taper (mister) næringsstoffer. (f.eks. vitaminer, mineraler, proteiner, osv.)
Influensa som ikke er behandlet kan føre til lungebetennelse.
Når jeg lager pepperkaker, bruker jeg et stort kjevle./ELLEr – en stor kjevle  - spesielt, to genus!
For å smake på sausen, puttet jeg fingertuppen oppi bollen.
Ta en klype/knivsodd salt… (litt salt)
Vi pleier å pynte appelsiner med nellik i juletiden.
Mange barn tåler ikke meieriprodukter. (f.eks. ost, melk, osv.) (Men man melker ikke kua på meieri!)
Øsen er ikke bare til å øse suppe fra gryta.
15.01.2015
Setningsledd
– Hva er setningsledd?
Gutten leker med hunden.
Den lille gutten leker med den store hunden.
Gutten som står der leker med hunden som er større enn han.
– Setningsledd kan bestå av ett eller flere ord.
– Viktige setningsledd:
–Subjekt – den som utfører handlingen (Hvem?/Hva?)
–Verbal – handlingen eller det som skjer (ett eller flere verb)
–Objekt – den handlingen retter seg imot
–Adverbial – uttrykker noe om f.eks. sted, tid, måte
–(I går var jeg på jobb.)
4
15.01.2015
Regel nr. 1
Alle norske setninger bør ha subjekt og verbal
Feil
• * Jeg student.
• * I Norge er kaldt.
• * Bøker fremmer språkutvikling,
fantasien og kreativiteten hos barn.
Og venner og selvbilde ikke minst.
• *Stimulerer barnas fantasi.
– Riktig
– Jeg er student.
– I Norge er det kaldt.
– Bøker fremmer språkutvikling,
fantasien og kreativiteten hos
barn. Bøker hjelper dem å finne
venner og styrke deres
selvbilde.
– Barnas lek stimulerer barnas
fantasi. /Bøker stimulerer barnas
fantasi.
Ordstilling: Typer setninger
– Helsetninger (hovedsetninger): kan stå alene og gir vanligvis full mening
– Eksempler: Jeg leser en bok. Han skriver. I dag har han eksamen.
– En viktig regel: V-2
– Spørresetninger: kan være med og uten spørreord
– Eksempler: Bor du i Oslo? Hvor bor du?
– En viktig regel: inversjon (verb foran subjektet)
– Leddsetninger: kan ikke stå alene og gi full mening, de må stå sammen
med en hovedsetning
– Eksempler:
[Jeg må ta på meg varme klær] (fordi det er kaldt).
(Hvis du vil), [kan jeg hjelpe deg].
(Da han kom), [var det allerede ganske seint].
[Mannen (som står der), er min bror.]
– Leddsetninger kan stå foran, midt i, eller på slutten av hovedsetninger.
5
15.01.2015
Ordstilling i hovedsetninger
–Subjekt – Verbal – Objekt - ....
Jeg leste en interessant bok i går.
Jeg kom forsinket på forelesningen på grunn av trafikken.
Jeg bodde på landet (da jeg var liten).
–Viktig regel: verbal står alltid på 2. plass
 Inversjon: X – Verbal – Subjekt - .......
I går
leste
jeg
en interessant bok.
På grunn av trafikken
kom
jeg forsinket på jobb.
(Da jeg var liten),
bodde
jeg på landet.
På grunn av trafikken har jeg kommet for sent på jobb.
– Konjunksjoner (og, men, for) påvirker ikke ordstillingen (regnes som nr.0 i hovedsetningen)
– Og/For/Men i går leste jeg en interessant bok.
Vi leser og finner leddsetninger
– Vi leser om samlingsstund på s.22
– Hvor mange leddsetninger finner dere i teksten?
– at det er på tide å rydde opp lekene og sette seg i en ring på
gulvet.
– Hvor mange setninger har noe annet enn subjekt på 1.plass?
– Hvor mange spørsmål med og uten spørreord er det i teksten?
– Hvordan begynner leddsetninger?
– NB: «og», «for», «men» – begynner en hovedsetning og disse
ordene regnes som nr.0 
PRESENTASJONE
NS
TITTEL
15.01.2015
6
15.01.2015
Ordstilling i leddsetninger
– Leddsetninger begynner med en subjunksjon (at, fordi,
siden, selv om, som, når, hvis,....)
– Subjunksjonene som og at kan ofte utelates
Hun sier (at) det er på tide å spise.
Hun forteller om boken (som) hun har lest.
– Leddsetninger kan også begynne med et spørreord
(hva, hvem, hvor, hvordan...)
– Subjunksjon/Spørreord – Subjekt – Verbal – Objekt - ...
Han sier (at han studerer matematikk).
(Hvis været er fint), skal vi gå en tur i skogen.
Jeg kom for sent (fordi t-bane var forsinket).
Jeg lurer på (hvordan dette problemet kan løses).
Direkte og indirekte tale:
Vi gjengir direkte tale som indirekte tale ved å lage leddsetninger med
subjunksjonene at, om eller spørreord:
– «Barna går på skolen». - Hun forteller (at barna går på skolen).
– «Er Anna hjemme?» - Hun spør (om Anna er hjemme).
– «Hvorfor er Anna hjemme?» - Jeg lurer på (hvorfor Anna er hjemme).
– «Hvorfor er ikke Anna på jobb?» - Hun lurer på (hvorfor Anna ikke er på jobb.)
– «Jeg tar trikken til jobb.» - Han forteller at han tar trikken til jobb.
– «Er du forkjølet?» - Hun spør om jeg/hun/han er forkjølet.
– «Jeg er litt trøtt i dag.» - Han sier at han er litt trøtt i dag.
– «Hva har hun sagt?» - Han lurer på hva hun har sagt.
– «Sønnen min kommer ikke til barnehagen i dag». Hun ringer og sier at
sønnen hennes ikke kommer til barnehagen i dag.
PRESENTASJONE
NS
TITTEL
15.01.2015
7
15.01.2015
Direkte og indirekte spørsmål
– Direkte spørsmål har inversjon:
– Indirekte spørsmål har samme
ordstilling som leddsetninger:
– Direkte spørsmål uten spørreord:
Har du sett den nye filmen?
Bor du i Norge?
– Indirekte spørsmål uten spørreord
Han spør (om du har sett den nye
filmen).
Jeg lurer på (om du bor i Norge)
– Direkte spørsmål med spørreord
(hva, hvem, hvor..)
Hvor bor du?
Hva har du spist til frokost?
– Indirekte spørsmål med spørreord:
Han spør (hvor du bor).
Jeg lurer på (hva du har spist til
frokost).
Husk:
– å spørre om:
– Han spør om det går bra på jobben.
– De spør om det går bra på skolen.
– MEN: De spør hvordan det går på jobben.
– å lure på om:
– Jeg lurer på om det går bra på jobben.
– De lurer på om det er spennende å jobbe i barnehagen.
– MEN: Jeg lurer på hvordan det går på jobben.
– å svare at:
– Hun svarer at det går bra på jobben.
– Han svarer at det går bra på skolen.
– å si at:
– Hun sier at det går bra på jobben.
– Han sier at det går bra på skolen.
PRESENTASJONE
NS
TITTEL
15.01.2015
8
15.01.2015
Oppgave: direkte og indirekte spørsmål
Skriv om til indirekte spørsmål:
1. «Hvor jobber du?» – Hun spør (om) hvor du/han/hun/jeg jobber.
2. «Hva liker dere å leke?» – De ansatte spør barna (om) hva de liker å leke
3. «Jobber du i barnehagen?» – Hun spør om du/han/hun/jeg jobber i barnehagen.
4. «Liker du å jobbe i barnehagen?» – Han spør om jeg liker å jobbe i barnehagen.
5. «Hvordan leker gutter og jenter sammen?» – Jeg vil undersøke hvordan gutter og jenter
leker sammen.
6. «Hvorfor vil ikke han spise maten sin?» – Vi må finne ut hvorfor han ikke vil spise maten
sin.
7. «Hva har dere lært?» – Kollegaene lurer på hva vi har lært.
8. «Hva gjør barna når de er ute?» - Vi observerer hva barna gjør når de er ute.
PRESENT
ASJONEN
S TITTEL
15.01.2015
Plassering av ”IKKE”
–I hovedsetninger
ETTER verbet
–I leddsetninger
FORAN verbet
Eksempler:
Per liker ikke sjokolade.
T-banen kom ikke.
Jeg har ikke lest denne boken.
«Jeg kommer ikke på jobb i dag.»
Per spiser aldri sjokolade.
Eksempler:
Anne sier (at Per ikke liker sjokolade).
Jeg kom for sent (fordi t-banen ikke kom).
Jeg innrømmer (at jeg ikke har lest denne
boken).
Hun ringte og sa at hun ikke kommer på
jobb i dag.
Anna sier at Per aldri spiser sjokolade.
Det samme gjelder andre ord som setningsadverbialer
(f.eks. dessverre, ofte, aldri, alltid, også, fremdeles, osv.)
9
15.01.2015
OPPGAVE:
Skriv ordene ikke var han i riktig rekkefølge inn i
setningene under:
Han røkte og drakk for mye. Derfor var han ikke frisk.
Han bestilte time hos legen fordi han ikke var frisk.
Han bestilte time hos legen, for han var ikke frisk.
Han ville ikke gå til legen selv om han ikke var frisk.
Han trente mye. Likevel var han ikke frisk.
PRESENTASJONE
NS
TITTEL
15.01.2015
Uttrykk for begrunnelse
Uttrykk
Setningstype
V-S
Eksempel
Hovedsetning
(ikke etter verbet)
Leddsetning
(ikke foran verbet)
Hovedsetning
(ikke etter verbet)
Leddsetning
(ikke foran verbet)
VS
SV
Jeg er syk. Derfor kommer jeg ikke i
dag
Jeg kommer ikke i dag fordi jeg er syk.
SV
Jeg kommer ikke i dag for jeg er syk.
SV
VS
Siden jeg er syk, kommer jeg ikke i
dag.
Jeg kommer ikke i dag siden jeg er syk.
På grunn av været kommer jeg ikke i
dag.
Jeg kommer ikke i dag på grunn av
været.
På grunn av at det regner, kommer jeg
ikke i dag.
Jeg kommer ikke i dag på grunn av at
det regner.
Han var syk. Av den grunnen kom han
ikke på jobb.
Defror
Grammatisk
klasse
Adverbial
Fordi
Subjunksjon
For
Konjunksjon
Siden
Subjunksjon
På grunn av
+ substantiv
Preposisjon
Hovedsetning
(ikke etter verbet)
På grunn av
at…
Subjunksjon
SV
Leddsetning
(ikke foran verbet)
Av den
grunnen…
Preposisjonsfrase Hovedsetning
Preposisjon
Årsaken til +
substantiv
Årsaken til at…. Subjunksjon
VS
Hovedsetning
SV
Årsaken til forsinkelser er dårlig vær.
Leddsetning
SV
Årsaken til at det er store forsinkelser
er dårlig vær.
PRESENTASJONE
NS
TITTEL
15.01.2015
10
15.01.2015
OPPGAVE
– Bind setningene sammen ved hjelp av følgende uttrykk:
1. De vant i lotto. De kjøpte leilighet.
–De vant i lotto, derfor kjøpte de leilighet.
–De kjøpte leilighet fordi (at) de vant i lotto.
–De kjøpte leilighet for de vant i lotto.
–Siden de vant i lotto, kjøpte de leilighet.
–På grunn av at de vant i lotto, kjøpte de leilighet. /På grunn
av lottogevinsten kjøpte de leilighet.
–Årsaken til at de kjøpte leilighet er at de vant i lotto.
15.01.2015
2. Han kommer ikke på jobb. Han er ikke frisk.
–
– Han er ikke frisk, derfor kommer han ikke på jobb.
– Han kommer ikke på jobb fordi han ikke er frisk.
– Han er ikke på jobb, for han er ikke frisk.
– Siden han ikke er frisk, kommer han ikke på jobb.
– På grunn av at han ikke er frisk, kommer han ikke på jobb
– /Han kommer ikke på jobb på grunn av at han ikke er frisk.
– /På grunn av sykdom kommer han ikke på jobb.
– Han kommer ikke på jobb. Årsaken til det er at han ikke er
frisk.
– /Årsaken til at han ikke kommer på jobb, er at han ikke er frisk.
– /Årsaken til at han ikke kommer på jobb, er sykdom.
15.01.2015
11
15.01.2015
Legg merke til ordstilling i tekstene
–Kapittel 14 Samspill
–Amina snakker med mora til Ida:
–Skriv referat av samtalen, f.eks.:
Amina spør mora til Ida om Ida var
syk i går. Mora til Ida bekrefter dette
og sier at….
–Kapittel 15
–Kapittel 16
–Kapittel 17
PRESENTASJONE
NS
TITTEL
15.01.2015
Arbeid med fagtekster: Vi diskuterer artikkelen
om sukkerfrie barnehager (2B)
Synspunkter i teksten:
– Hvorfor velger noen barnehager å forby noen typer mat, f.eks. syltetøy og yoghurt?
– Noen barnehager forbyr sukker fordi de tenker at sukker ikke er bra for helsen.
– Noen barnehager tenker at barna bruker for mye sukker hver dag/i hverdagen. Derfor
forbyr de sukker i barnehagen.
– Sukkerinnholdet varierer fra merke til merke. Derfor er det vanskelig å finne ut forskjeller i
sukkerinnholdet mellom f.eks. ulike typer syltetøy.
– Hvorfor mener noen ernæringseksperter at det ikke er bra?
– Ernæringseksperten/Han sier at sukker ikke er gift. Sukker er en viktig del av kostholdet,
men man må bruke den med moderasjon.
– Eksperten mener at å forby sukker helt er ekstremt.
Deres synspunkter:
– Argumenter for sukkerfrie barnehager:
– Argumenter mot sukkerfrie barnehager:
15.01.2015
12
15.01.2015
Datalab – test dine ferdigheter i norsk
– Vi vil at dere tester deres norskferdigheter
– Finn bloggen «barnehagenorsk»
– Gå under «ressurser» og finn lenken til norsktest online
– Registrer deg og begynn testen med A2 nivå.
PRESENTASJONE
NS TITTEL
15.01.2015
Oppsummering og bloggskriving
– Hva har du lært i dag?
– http://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/
– Hva likte du i dag?
– Hva kan vi gjøre annerledes i morgen?
PRESENTASJONE
NS TITTEL
15.01.2015
13
15.01.2015
Sangstund ved Emilia og Agnieszka: Så går vi
rundt om en enebærbusk
Http://www.julesanger.no/sa_gar_vi_rundt_om_en_enebarbusk.shtml
http://www.barnesanger.no/blomster-smaa.html
Blomster små
Gule, blå
Titter opp av marken nå.
Vinker til Ada-lill (navn på barn-lill),
For hun er så snill!
15.01.2015
Vi leser dikt!
15.01.2015
14
15.01.2015
Vi leser utdrag fra kap. 4 i Lær meg norsk før
skolestart! – om arbeid med litteratur i barnehagen
– Litteratur gir økt ordforråd/vokabular
– Litteratur gir stoff til leken, fantasien og fortellergleden
– Litteratur gir muligheter til identifikasjon
Nye ord og uttrykk:
– En sjanger – en type litteratur
– En til nærming – en arbeidsmetode (i dette tilfellet)
– Felles referanserammer – en plattform/base for felles forståelse
– Et sakskompleks – et tema/en sak
– Verbalspråk – språk bestående av ord
– Verdt å snakke om – vits i/hyggelig/interessant å snakke om
– Et innspill – et forslag
– Å bestå av – å inneholde/å være
– Å dreie seg om – å handle om
– Å romme – å inneholde
– Avgjørende – bestemmende
– Imidlertid – derimot/men
– Å inngå i – å være en del av
15.01.2015
Gruppearbeid: Formidling av bildebøker
15.01.2015
15
15.01.2015
Oppgaver mellom samlinger
1. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen:
1A Observasjon av en lesestund
– Observer noen lesestunder, når en annen voksen leser for barn. Hvordan foregår lesingen? Hva gjør den
voksne for å vekke barnas interesse og oppmerksomhet? Skriv ned spørsmål som den voksne stiller
barna underveis i lesingen, og skriv ned det barna sier og spør om underveis i lesingen. Dette kan du
publisere på bloggen, ta med til neste samling og/eller bruke i en praksisfortelling (se oppgaver 3B og
4A). Diskuter observasjonene dine med veilederen din eller noen av de andre kollegaene dine.
1B Nye bildebøker
– Finn minst 2 nyere bildebøker publisert de siste 10-årene som du synes kunne passe for barnegruppen
du jobber med (Du kan finne dem på biblioteket eller et annet sted). Les bildebøkene nøye. Noter ordene
som du synes er vanskelige (du kan spørre om disse ordene på bloggen – under ”4 Oppgaver –
Vanskelige ord fra Rammeplan og andre tekster”, eller veilederen din). Øv på å lese boken høyt alene
først, før du leser boken sammen med barna.
1C Presentasjon av en bildebok
– Presenter én av bøkene du fant i oppgave 1B for kollegaene dine. Du kan f.eks. be om å få 5 minutter på
et avdelingsmøte, eller bruke en annen anledning (f.eks. i lunsjpausen) til det. Fortell hva boken handler
om, hvem hovedpersonene er, hva som skjer i boka og hvorfor du valgte denne boka, kort hvordan du
leste den for barn (eller har tenkt å lese) og hvordan barna reagerte. Husk å bruke verb i fortid når du
presenterer og pass på ordstillingen.
– Til neste samling skal du også skrive en tekst om én av bøkene du har lest, se oppgave 3C.
15.01.2015
Oppgaver mellom samlinger
2. Lesing:
2A Tekster i tekstbøkene
– Les tekstene i lærebøkene, kap. 14, 15, 16 og 17 i ”Norskpluss arbeid – Barnehage”, og tekstene om
samlingsstund og prosjektarbeid, s.22-25 i boken ”Yrke bhg-assistent”. Legg merke til ordstillingen i
ulike typer setninger når du leser. På bloggen kan du finne flere oppgaver til tekstene.
2B Ordstilling i faglige tekster
– Les utdraget fra artikkelen til Marit Spurkland (1994). Hvorfor skal vi lese bøker for barn? og plasser
ordene i parentes i riktig rekkefølge.
2B Filmer på bloggen om litteraturarbeid i barnehager
– Gå inn på bloggen, under «Etter 5. samling» vil du finne en oppgave med filmer om litteratur- og
språkarbeid i barnehagen. Se på filmene og svar på spørsmålene til filmene på bloggen.
2C En artikkel om tospråklighet
– Les artikkelen om tospråklighet, «Mange er nødt til å være tospråklig», svar på spørsmålene til
artikkelen og skriv noen setninger som kommentar (si hva du mener om saken og gi en begrunnelse for
din mening – bruk leddsetninger). Publiser meningen din på bloggen (se under ”Mellom samlingene” –
”Etter femte samling”, evt. lever på eget ark til lærerne.
– Lenke til artikkelen: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Mange-er-nodt-til-a-vare-tospraklig7397798.html#.UutAR7RqNck
15.01.2015
16
15.01.2015
Oppgaver mellom samlinger
3. Skriving:
3A Skriftlige oppgaver i tekstbøkene
– Gjør alle skriftlige oppgaver i kapitler 14, 15, 16 og 17 i tekstboken ”Norskpluss arbeid – Barnehage”. Vis
oppgavene til veilederen din, eller skriv dem på eget ark og lever til lærerne. Husk å gå gjennom
grammatikkoppgavene fra siste samling for å repetere ordstilling,
3B Praksisfortelling om en lesestund
– Skriv en praksisfortelling om en lesestund som du har observert i oppgave 1A, eller fra en lesestund som du
hadde selv med barn. Se oppgaven på bloggen om det for å få tips til hvordan du skriver en praksisfortelling.
Publiser praksisfortellingen din på bloggen, under ”4 Oppgaver” – Oppgaver om boklesing, eller lever på eget
ark til lærerne.
3C Tekst om en bildebok
– Velg en av bøkene som du fant i oppgave 1B og skriv en tekst om boka der du forteller hva boken handler
om, hvordan illustrasjonene er og hvorfor du likte den. Publiser teksten på bloggen, under ”4 Oppgaver” –
Oppgaver om boklesing, eller lever på eget ark til lærerne.
3D Å gjøre om direkte tale til indirekte tale
– Skriv om dialogen mellom Amina og Karina på side 33 i Tekstbok 1 fra direkte tale til indirekte tale. Pass
særlig på ordrekkefølgen i leddsetningene du lager, og at pronomenene blir riktige. Oppgaven skal skrives på
eget ark og leveres til lærerne.
15.01.2015
Oppgaver mellom samlinger
4. Barnekultur:
4A Elementer fra bøker i barns lek
– Observer barnas lek: leker barna noe fra bøkene dere leser i barnehagen? Skriv ned noe interessant du
har observert i barnas lek der elementer fra barnelitteraturen kom til uttrykk i leken.
4B Sangstund
– To av dere (Ela og Valérie) skal forberede en sangstund til neste samling på høgskolen. Velg en sang
du liker godt, finn teksten til sangen og ha den med til undervisningen. Tenk gjennom hvordan du vil
organisere sangstunden og synge sangen (tror du alle kan denne sangen? hvordan skal alle sitte/stå?
Skal du synge først, så få alle til å synge? Skal du bruke bevegelser til sangen? Skal du bruke musikk
til sangen, eller bare synge?). Informer gjerne alle på bloggen hvilken sang du har valgt.
5. Bloggen på Internett (hvis du har mulighet)
– Du kan få alt materiale fra samlingene på bloggen vår: https://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/
– Passordet til sider som er beskyttet er: barnehage2.
– • Les i oppgavetekstene om hvor du skal publisere oppgavene dine på bloggen.
– • Gå under «Mellom samlingene» og velg lenken «Etter femte samling». Her kan du
– finne oppgaver å jobbe med på egen hånd hjemme og for å publisere hjemmeoppgavene.
15.01.2015
17