Notat Til Fra Dato : Justiskomiteen : Norsk Sykepleierforbund : : 02.03.15 Doknr. : 684269 (2015) Representantforslag 54 S (2014-2015) om tiltak for å bekjempe vold mot barn – innspill Norsk Sykepleierforbund. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har gjennom en rekke høringssvar de siste årene formidlet vårt syn på noen av de forslagene som fremmes i representantforslaget, og vil her kommentere disse nærmere. Barn under ett år er mest utsatt for vold og overgrep. I barnets første leveår er helsestasjonen den eneste offentlige instansen og helsesøster den fagpersonen som systematisk og regelmessig observerer barnets helse og utvikling, og har jevnlig kontakt med barnets omsorgspersoner. Dette gir både unike muligheter til og ansvar for å avdekke vold og omsorgssvikt mot de aller yngste barna. I rapporten Den vanskelige samhandlingen (Myrvold et al, 2011) sies: Jo større ressurser kommunen bruker på helsesøster/helsestasjon i forhold til antall barn i kommunen, desto mindre er det udekkede behovet for ulike typer barneverntiltak i hjemmet. Dette kan indikere at et godt forebyggende arbeid i kommunene, har betydning for bruken av disse tiltakene. Jordmødres rutine med å spørre alle kvinner om de har erfaring med vold og seksuelle overgrep kan være avgjørende også for om vi oppdager barn som er utsatt for omsorgssvikt og vold, og våre muligheter til å sette inn egnede tiltak tidlig nok. Barnesykepleiere har en viktig rolle i å avdekke vold og overgrep mot barn når de er innlagt i sykehus. Forpliktende og helhetlig opptrappingsplan Vi mener en helhetlig opptrappingsplan som vektlegger tverrfaglig innsats vil bidra til å forplikte de ulike aktørene i større grad enn dagens tiltaksplan. En slik plan må omhandle både primær- og spesialisthelsetjenestens rolle i å forebygge, avdekke og behandle. I forebyggingsøyemed vil vi særlig peke på at det må legges til rette for at flere helsestasjoner skal kunne tilby Foreldreveiledningsprogrammet (Sammen foreldre og barn, Helsestasjonsmateriellet) som er et allment forebyggende tiltak til alle småbarnsforeldre. Programmet Nurse Family Partnership er et målrettet/selektivt tilbud med tett oppfølging av sårbare førstegangsfødende. Dette programmet skal nå prøves ut i Norge i regi av Bufdir, der helsesøstre og jordmødre er tenkt å være de som i praksis tilbyr og administrerer tilbudet. Sikre incentiver for at flere kommuner kan opprette Familiens Hus NSF har i flere høringssvar pekt på Familiens Hus som en god organisatorisk samarbeidsmodell som bør videreutvikles og bygges ut. Evalueringen av forsøket med familiesenter (senere Familiens hus) viste at modellen er vellykket med tanke på tilgjengelighet, brukertilfredshet og blant annet førte til tidligere oppdaging og handtering av familievold enn det som ellers var vanlig. Sikre at førstelinjen i helsetjenesten får styrket sin sosialpediatriske kompetanse gjennom kursvirksomhet for ansatte NSF ønsker å bidra til å styrke kompetansen og utvikling av en plan som sikrer grunnleggende kompetanse om vold i nære relasjoner i alle deler av helsetjenesten - både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder ikke minst de som jobber mest direkte med barnefamilier; jordmødre, helsesøstre og barnesykepleiere. Gjennom våre utdanninger får vi kunnskap om 2 forebygging, avdekking og tiltak i forhold til voldsutsatte barn. Mange opplever seg allikevel usikre på hvordan de skal håndtere saker der det er spørsmål om vold, eller der man er sikker på at barn utsettes for vold og omsorgssvikt. Prosedyrer for mottak og ivaretakelse av barn og ungdom bør inneha en minimumsnorm for å sikre optimal og lik oppfølging av barnet eller ungdommen. Det er utarbeidet fagprosedyrer i regi av helsebiblioteket. For å ivareta rettsikkerheten og likest mulig behandling, bør disse bli gjeldende over hele landet, med lokale tilpasninger. Det bør arbeides med å gjøre fagprosedyrene kjent innen helseforetak, kommuner og hos utdanningsstedene. Tema vold og overgrep mot barn er vanskelig og krever mer enn et kryss på et skjema eller ett spørsmål for å avdekke og håndtere. Uansett fagbakgrunn er tilstedeværelse og mengdetrening viktig for å utvikle god kompetanse på og kontakt med barn og unge. Dette bekrefter unge selv i sine ønsker for skolehelsetjenesten i rapporten Helse på barns premisser (Barneombudet, 2013). God håndtering av voldssaker krever tid, oppdatert kunnskap og handlingskompetanse. Det forutsetter henvisningsmuligheter, lokal kunnskap og gode samarbeidsrutiner med andre faginstanser. Vi mener det er et poeng at barnevernet får styrket sin kompetanse på «normalgruppen» barn og unge. En form for gjensidig hospiteringsordning – og ikke minst Familiens Hus-modellen - vil kunne bidra til bredere kompetanse og bedre dialog mellom tjenestene. Vurdere å innføre en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten NSF ønsker en nasjonal minimumsnorm for bemanning i både helsestasjon og skolehelsetjenesten, slik også Barneombudet har tatt til orde for. Bemanningsnorm alene vil ikke løse ressurssituasjonen, men vil være et viktig grep for å sikre en likeverdig «grunnmur» i tjenesten. For å sikre en slik grunnmur, er det nødvendig å øremerke midler. Dette vil både kunne sikre den tilgjengeligheten barn og unge etterspør og bidra til kompetanseutvikling. Vi vil gjøre oppmerksom på at det i representantforslaget feilaktig sies at det i budsjettforliket ble øremerket midler til helsesøstertjenesten. Slik øremerking er ikke iverksatt. Utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved barnehusene. Vi støtter forslaget om at det bør utarbeides retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved barnehusene. Det må stilles minimumskrav til barnefaglig spesialkompetanse og erfaring hos sykepleiere, leger og tannleger som skal gjennomføre undersøkelsene. Retningslinjene bør beskrive rutiner for godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Utrede muligheten for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig og uventet død NSF har tidligere tatt til orde for obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse i regi av helsetjenesten. En slik undersøkelse er viktig av flere grunner; for å få visshet om dødsårsak for det enkelte barn, for å avkrefte mistanke om straffbare forhold, og for å få økt generell kunnskap om årsaksforholdene ved plutselig og uventet død hos små barn, noe som igjen vil kunne brukes i forebyggende øyemed. Vi vil påpeke det prinsipielt viktige ved at dette er en del av omsorgen for det døde barnet. Forslag til forskriftsendringer fra 2008 bør gis en ny vurdering. Retningslinjene for dødsstedsundersøkelse bør vurderes revidert, og inneholde kompetansekrav til teamet som gjennomfører undersøkelsen. Utrede en egen avvergebestemmelse om vold mot barn i straffeloven NSF mener dette bør utredes for å få et bedre grunnlag for å beslutte om en egen avvergebestemmelse om vold mot barn skal tas inn i straffeloven.