Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Småbrukersønnen Tor var 19 år gammel da krigen kom
til Norge. Alt høsten 1940 ble han trukket med i Nasjonal Samling. Tors medlemskap var ikke et resultat av
et politisk standpunkt. Det skjedde tilfeldig. Politikk
forSto aldri Tor seg på.
NS-medlemskapet
til
den
blonde, storvokste gutten tidliger vraket av BefalskoIen på
grunn av dårlige tenner - førte
han til Regiment Nordland i'
februar 1941. Da hadde nere i
Tors nærmeste familie gått inn i
NS. Tor ble en god soldat. Flere
ganger såret. Han rekreerte i
Wien. Her nøt han de søte sidene ved SS-soldatens liv, i følge
hans egne brev alt lIVa kjødet
begjærte av kvinner, vin og fest.
Av
Gudmund Moren
skutt på åpen gate av norske
motstandsfolk. Som represalie
ble 34 nordmenn henrettet.
Denne handlingen skapte frykt
hos mange STAPO-folk. Tor
drakk ganske mye og gikk alltid
bevæpnet. Leiligheten hans ble
et lite arsenal. Den nervøse
stemningen var årsak til at forhørene av norske fanger ble mer
brutale.
Ved frigjøringa ble Tor straks
arrestert. Han kom for retlen i
oktober 46, anklaget for grov
tortur (muligens med døden til
følge) og for medvirkning ved
henrettelser av nordmenn på
Akershus. Han ble kjent skyldig
og domt til døden. Etter et langt
mellomspill ble han henrettet i
februar 4R. Tor var en av de siste som ble henrettet etter krigen.
SN
O
Den dokumentariske historien
om Tor cr fortalt i Sigurd SenJcs
nye bod "Forræder skutt». Senjes framstilling aven norsk ungdoms skjebnesvangre forhold til
nazisme og vold reiser flere fundamentale spørsmåæ.
1. 04 234
Dokumentarisme
Tor er hentet fra virkeligheten. I
Hatsk
mangt kan hans utvikling og
Tors brev fra fronten avslører at livsløp sies å være typisk for
ble stadig mer· hatsk over unge menn som meldte seg til
.rapportene fra Norge om den NS i begynnelsen av krigen .
økende motstand mot nyord- Mange av dem dro til Østfronning og tyskerstyre. Bitterheten ten i 1941 og 42. Når de kom
nazi-standpunktene hjem, tok mange tjeneste i nOT>k
forsterket
som han tidliger så tilfeldig had- eller tysk poli ti. Mcn få av dem
de inntatt.
gikk så ekstremt fram mot sine
Omgangen med wienerkvin- landsmenn som Tor.
nene fikk følger. I mars 1943
Senjes bok er dokumentarisk,
kunne den nybakte SS-Unter- basert på rettsdokumenter og på
scharfUrer ønske sonnen Hans brev til og fra Tor. Senjes valg i
velkommen til en verden der dette materialet er naturligvis
den tyske seieren ikke var så betinget av det bildet han har
viss som før.· Ek tcskap med ru- ønsket il tegne av Tor.
lIlen5ke Wanda fulgte i kjølvan_. Min oppfatning er at Senje
net.
har framstilt Tor så velvillig
Farskapet gjorde Tor roligere, som bare en forsvarsadvokat
mer innstilt
på familieliv. kunne gjl"e det. Systematisk cr
Fronlljenesten fristet ikke leng- det bygd opp et bilde av Tor
~r. For å komme hjem måtte
som ufarliggjør han. Hans natte·
han love å melde seg til innsats sider blir bagatellisert, han
for det ty,ke politiet i Norge. framstår som en per;on uten
Han ga løftet, ble dimittert og individuelt ansvar for de ugjerkom høsten 1943 sammen mL'<I ninger som det synes å være dofamilien hjem til småbruket til kumentert at han har begått.
foreldrene.
Tor meldte >eg imidlertid ikke Tor - et offer?
til tysk poli ti tjen sete som avtalt. Tor valgte aldri
Han gled
men tok isteden arbeid som tolk inn i NS. Bevisstløst. Hans NSfor tyskejlle. Deres begeistring medlemskap, alder og fysikk
for den blonde nordmannen førte han til Ø"fronten. Kamemed de gode tyskkunskapene ratskapet ved fronten, sammen
var stor. Fellesskapet som Tor med isolasjonen i forhold til
og hans nærmeste hadde mistet nosk virkelighet -- geografisk
i bygda, gjenfant han hos tysk- på grunn av front tjenesten, po•
erne.
litisk
gjennom
NS-medlemStapo-tjeneste
skapet - herdet Tors politiske
Alt var likevel ikke så greitt. stahet.
Og,a Wandas gravidi tet og
Wanda trivdes ikke i de sn",
forholda i bygda. Hun ville til- det påfølgende ekteskapet var
bake til en storby. Ved å verve faktorer som drev Tor mot ka>eg til Statspolitiet kunne Tor tastrofen: For familiens 'skyld
imøtekomme dette ønsket. STA- valgte han en STAPO-jobb. At
PO skaffet en leilighet i Oslo. jobben foregikk i et terroristisk
Høsten 44 deltok Tor i et politi- klima, radde ikke Tor for.
Avslutningsvis stilles Ie,eren
kurs. Våren 45 tjente han som
akth'
STAPO-mann.
Blant overfor spørsmålet om Tor med
denne
bakgrunnen, i denne tida,
annet ledet han flere forhør.
Sigurd Senje forklarer at det med sjokkskader fra fronten og
lar vanskelig å være STAPO- tiltakende alkoholproblem, i det
nann denne si>!" krigsvåren. hele kan sies å værc ansvarlig
)en norske mObtandcn var for at han endte som torturi,r'
'pptrappet. Dette førte til at _.- Det er "anskclig il forstå SeniTAPO-sjefen, Marthinsen, ble je pa annen mate enn at han
rum
s,.,!.
~
"
r
"
I
1\
Qui,ling og Terbovcn hil,er cn tropp frontkjempere under ed,avleggelsen i Frognerparken 26. september
1942. Amanuen,is Gudmund Moren ved Oppland distriktshøgskole omtaler her en ny bok om en frontkjemper som ble ton urist - og som ble dødsdomt etter krige!!.
ønsker a invitere It.'~l'rcn til ~1
svare nCl pa dette spørsmalet.
Han har gJennom hele boka
framstilt Tor . . om ct offer, "el
barn av . . in til.J", cl mediulll.
som utenforliggende krefter \ irket gjennom.
Naturligvi . . cr . . o . . ialc faktorer
grunnleggende for el hvert menneske, utvikling. Derfor er uet
ikke unaturlig eller urimelig at
Leks. forsvarerene for ill&lcrningsmennene hak Hadelandsdrapene vil legge stor vekt pa
miljøfaktorer osv. nar de skei!
bygge opp silt for>var. Men en
forsvarers oppgave har langl pa
veg bare en dimcn~Jon, akh)f~
innkgg skal komplettere juryens
bilde av den anklagede.
Når Senje framstiller Tor pc,
en slik mate al denne frontkjemperen og torturisten mister
det individuelle ansvaret for sine
gjerninger. [jerner han noe vesentlig av det som kon~titu('fcr
han (og o:-.~ andre) som samfunnsmedlemmer: nemlig ansvaret for vare handlin/(l'f bade i
forhold til enkelidelene og helheten i kollektivc!.
ScnJe:-. endimcrr.'~jonak framav Tor apncr naturligvj!)
ogsa for en slutning om at alle
:-.om ((var harn aVl) krigMida må
fritas i forhold til del de gjorde i
lopel av disse van,kclige ara. Tida "ar utilregnelig. alle var utilregnelige. ingen kan være henfalne til straff.
~tilling
Dødsstraff
Hvorfor har da Se'1Je endl som
fo"varsadvokat for torturisten
Tor" En vesentlig grunn må ligge i at hokas hovedsiktemål bare dcJvi:-. syne~ a være il bc~krivc
Tors trag~die. Boka er og,a et
angrep på og oppgjør med dødsstraff og rettsoppgjør. Senje
mener at dOd'5traff er samfunnsme"ig hevn og at rettsoppg)"ret var ,ummari,k og lite
konsekvent. Straffene bk mildere etter hvert !>Om oppgjøret
skred fram. Dessuten var det
tendenser til at bakmennene, de
store guttaJikk slippe lettere
cnn de :-.må som hare var redskaper. Som Tor.
Sl'nJcs ammuni~Jon for Ji~sc
synspunktene _... som mange
sikkert kan dele med han
hentes fra Tors skjebne og dom.
Dette fører til en uheldig sammenblanding. I argumenta>,jonen for sine to hjertesaker fristes
nemlig Senje over evne. Det vil
jo lett fortone seg slik at jo mer
uskyldig Tor framstilles. jo mer'
bruial og feilaklig vil dødsstraf- :
fen og rettsoppgjøret virke, både .
i dette tilfellet og generelt. Fordi
Scnje ikke understreker - ellcr ,
forstår ~ To" individuelle ansvar. så skriver han en bok som
kan brukes til å avkriminalisere
alle forbryte"er som skjedde
under krigen.
Det at vi alle er offer eller re- '
sultat av samfunnsmessige pro- :
sesser gjør oss ikke skyld- eller,
ansvars frie i forhold til samfunnet. I dagens debatt om
rctlsoppgjøret
og
Nasjonal
Samling er det nødvendig å understreke dette. Nar det individuelle, personlige ansvaret er:
plassert og innrømmet, da kan
vi diskutere rettsoppgjør og
straffereakSjoner.
Sigurd Senje: Forræder skutt
Cappelen